Styremøte 15-7 - Høgskolen i Molde
MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: Sted: Arkivsak: Arkivkode: 22.09.2015 kl. 13:00 Møterom 1 A-194 14/01139 011 Mulige forfall meldes snarest til [email protected] SAKSKART Side Vedtakssaker 32/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 33/15 14/0113948 Godkjenning av protokoll fra møte i Høgskolestyret 7. og 8. mai 2015 34/15 14/0113949 Godkjenning av protokoll fra e-postmøte 22. mai 2015 35/15 14/0113950 Godkjenning av protokollen fra e-postmøte 27. mai 36/15 14/0113951 Årsplan og møtedatoer for høgskolestyret 37/15 15/00443-2 Etatsstyring 2015 38/15 14/01186-6 Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til styret for Studentsamskipnaden 39/15 14/0151611 Oppnevning av klagenemnd 40/15 15/0021911 Regnskapsoversikt pr. 31.8.15 41/15 14/01777-7 Budsjettrevisjon - supplerende tildeling i revidert nasjonalbudsjett 42/15 15/00713-1 Hovedregler for økonomiforvaltningen 1 43/15 Alliansesamarbeid 44/15 15/00698-1 Budsjettforslag 2017: Satsingsforslag utenfor rammen 45/15 Oppfølging av eierskap (49%) i Møreforsking Molde 46/15 Eventuelt Orienteringssaker 4/15 Orientering om virksomheten 15/4 2 32/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler Saksgang 1 Høgskolestyret Møtedato 22.09.2015 Saknr 32/15 Forslag til vedtak/innstilling: Innkalling og saksliste godkjennes. 33/15 Godkjenning av protokoll fra møte i Høgskolestyret 7. og 8. mai 2015 Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler 14/01139-48 011 Merete Ludviksen Saksgang 1 Høgskolestyret Møtedato 22.09.2015 Saknr 33/15 Forslag til vedtak/innstilling: Protokollen fra møtet i Høgskolestyret 7. og 8. mai 2015 godkjennes Vedlegg: Protokoll fra møte 14-4 Vedlegg til sak Protokoll Høgskolestyret 07.05 3 MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret Dato: Sted: Arkivsak: 07.05.2015 kl. 15:00-18:45 og 08.05 kl. 09:00-12:00 Angvik Gamle Handelssted 14/01139 Tilstede: Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Jeanette Varpen Unhjem, Grete Helen Notøy, Anna Mette Fuglseth, Toril Hovdenak, Terje Dyrseth, Odd Einar Folland, Simen Strøm Nordnes, Lisa Bratberg, Gerd Marit Langøy Møtende varamedlemmer: Lars Rønhovde Forfall: Svein Bråthen Til stede under sak 29/15: Elisabeth Finnøy Amdam, Harald Martin Hjelle, Solfrid Vatne, Elin Mordal, Mikkel Eine Furuset Protokollfører: Merete Ludviksen SAKSKART Side Vedtakssaker 21/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 2 2 22/15 14/0113941 Godkjenning av protokoll fra 13.03.2015 23/15 14/0192314 Forslag til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved 3 Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk 24/15 15/00336-1 Anskaffelsesstrategi for Høgskolen i Molde (20152019) 3 25/15 15/00342-1 Oppdatering og sammenslåing av 1) Reglement for intern organisering og styring og 2) Delegasjon av myndighet fra styret 3 1 26/15 14/01245-9 Tildeling av graden Philosophiae Doctor (PhD) - Dirk van Eikenhorst - Unntatt etter offentlighetsloven Offl §13 jfr Fvl §13.1 4 27/15 15/00339-1 Evaluering av styrets arbeid 5 28/15 Eventuelt 5 Diskutere videre strategi for Høgskolen i Molde 5 Orientering om virksomheten 15/3 6 29/15 14/0140730 Orienteringssaker 3/15 15/00144-3 21/15 Godkjenning av innkalling og sakliste Behandlet av Møtedato Saknr Styreleder Hallgeir Gammelsæter foreslo at sak 26/15 deles i to, der kreeringen blir sak 26/15 A, og diskusjonen rundt evt behov for regelendring blir sak 26/15 B. Vedtak Styret godtok innkalling og sakliste med den endringen styreleder foreslo. 22/15 Godkjenning av protokoll fra 13.03.2015 Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato 07.05.2015 Vedtak Protokoll fra møte i Høgskolestyret 13.03.2015 ble godkjent. 2 Saknr 22/15 23/15 Forslag til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logsitikk Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato 07.05.2015 Saknr 23/15 Studiesjef Sissel Waagbø orienterte styret om bakgrunnen for den nye forskriften, samtidig som hun pekte på noen endringer i forhold til den gamle. Vedtak Høgskolestyret fastsatte fremlagte forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk med ikrafttredelse fra 1.8.2015 24/15 Anskaffelsesstrategi for Høgskolen i Molde (2015-2019) Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato 07.05.2015 Saknr 24/15 Rådgiver Cecile Wold orienterte styret om arbeidet som har ført frem til forslaget til en anskaffelsesstrategi. Vedtak Styret vedtok vedlagte anskaffelsesstrategi som styrende for Høgskolen i Molde sitt arbeid på innkjøpsområdet i perioden 2015-2019. Styret ba om årlig tilbakemelding gjennom rapportering på mål, tiltak og måleparametere. 25/15 Oppdatering og sammenslåing av 1) Reglement for intern organisering og styring og 2) Delegasjon av myndighet fra styret Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato 07.05.2015 Saknr 25/15 Direktør Gerd Marit Langøy orienterte kort om bakgrunnen for sammenslåingen av de to dokumentene. Forslag til vedtak/innstilling Fremlagte dokument godkjennes. Møtebehandling Styret etterlyste en beskrivelse av rektors og direktørens ansvar og myndighet i det nye dokumentet. 3 23/15 Forslag til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logsitikk Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato 07.05.2015 Saknr 23/15 Studiesjef Sissel Waagbø orienterte styret om bakgrunnen for den nye forskriften, samtidig som hun pekte på noen endringer i forhold til den gamle. Vedtak Høgskolestyret fastsatte fremlagte forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk med ikrafttredelse fra 1.8.2015 24/15 Anskaffelsesstrategi for Høgskolen i Molde (2015-2019) Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato 07.05.2015 Saknr 24/15 Rådgiver Cecile Wold orienterte styret om arbeidet som har ført frem til forslaget til en anskaffelsesstrategi. Vedtak Styret vedtok vedlagte anskaffelsesstrategi som styrende for Høgskolen i Molde sitt arbeid på innkjøpsområdet i perioden 2015-2019. Styret ba om årlig tilbakemelding gjennom rapportering på mål, tiltak og måleparametere. 25/15 Oppdatering og sammenslåing av 1) Reglement for intern organisering og styring og 2) Delegasjon av myndighet fra styret Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato 07.05.2015 Saknr 25/15 Direktør Gerd Marit Langøy orienterte kort om bakgrunnen for sammenslåingen av de to dokumentene. Forslag til vedtak/innstilling Fremlagte dokument godkjennes. Møtebehandling Styret etterlyste en beskrivelse av rektors og direktørens ansvar og myndighet i det nye dokumentet. 3 Vedtak Styret vedtok dokumentet Ansvar, myndighet og organisering ved Høgskolen i Molde som innstilt. Styret ber om en snarlig ny revisjon av dokumentet, der det også tas med en beskrivelse av rektor og direktørs ansvar og myndighet. 26/15 Tildeling av graden Philosophiae Doctor (PhD) - Dirk van Eikenhorst Unntatt etter offentlighetsloven Offl §13 jfr Fvl §13.1 Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato 07.05.2015 Saknr 26/15 Saken ble som tidligere besluttet delt i del A og del B Kjetil Kåre Haugen stilte spørsmål ved sin habilitet da han har vært hovedveileder for kandidaten, og fratrådte møtet. Styret besluttet at Kjetil Haugen var inhabil til å behandle sakens del A. Forslag til vedtak/innstilling del A I samsvar med bedømmelseskomitéens innstilling kreeres Dirk van Eikenhorst til Philosophiae Doctor. Vedtak del A I samsvar med bedømmelseskomitéens innstilling ble Dirk van Eikenhorst kreert til Philosophiae Doctor. Forslag til vedtak/innstilling del B Styret ber om at doktorgradsutvalget vurderer behovet for regelendringer i tilfeller der komiteen avgir delt innstilling. Styret ber høgskoledirektøren videreformidle konklusjonen av doktorgradsutvalgets diskusjon på første styremøte høsten 2015, samt fremme en eventuell sak med regelendringer dersom doktorgradsutvalget mener det er ønskelig/nødvendig. Møtebehandling Høgskoledirektøren orienterte om at HiM sin «Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk» på dette punktet er lik mange av de andre ph.d-forskriftene som ligger på lovdata. Styret mente det ikke var grunnlag for å be doktorgradsutvalgene å vurdere behovet for regelendringer for deretter å ta saken opp i styret. Vedtak del B Forslaget til vedtak falt, enstemmig. 4 27/15 Evaluering av styrets arbeid Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato 07.05.2015 Saknr 27/15 Møtebehandling Høgskoledirektøren gikk gjennom svarene fra questback-undersøkelsen. I den etterfølgende diskusjonen fremkom bl.a. følgende synspunkter: Det kan til tider være mange saker som omhandler daglig drift, og litt mye interne detaljer som ikke nødvendigvis ligger innenfor styrets oppgaver. Styret jobber for lite med strategiske spørsmål, og må se sammenhengen mellom strategien, målene og taktikken. Styret bør i større grad selv sette agendaen, og gjerne etterlyse saker. Møteledelsen bør være sterkere. Nye styremedlemmer bør tilbys opplæring/kurs og en «velkomstmappe». Det bør lages en oppfølgingsliste ift vedtak gjort i styret, og det bør lages et årshjul for styrets arbeid. Vedtak Styret har evaluert sitt eget arbeid, og tar med seg innspillene inn i det videre styrearbeidet. Styret ba også høgskoledirektøren ta med seg innspill fra styret, og legge opp til en gjennomføring i tråd med signaler og ønsker gitt under evalueringen. 28/15 Eventuelt Behandlet av Møtedato Saknr Ingen saker meldt. 29/15 Diskutere videre strategi for Høgskolen i Molde Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato 07.05.2015 Saknr 29/15 Styret besluttet å gi de påtroppende styremedlemmene talerett. Møtebehandling Styrets leder informerte styret om møtet med Høgskolen i Lillehammer og Høgskulen i Volda, samt brevet som de tre rektorene har sendt til KUF-komiteen i forkant av behandlingen av strukturmeldingen (behandles i Stortinget 11.juni). Styret hadde en omfattende diskusjon om strategi og veivalg videre, og uttrykte behov for en strategidiskusjon blant de ansatte, der man har særlig fokus på hvordan man skal møte de 9 kvalitetsindikatorene som strukturmeldingen trekker frem 5 Vedtak Styret ber om at det legges frem en plan for en alliansemodell på neste styremøte. Planen må besvare hvordan alliansemodellen møter utfordringene som adresseres i Strukturmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet». Innspillene fra studentene skal tas med i neste gjennomgang av virksomhetsmålene. Orienteringssaker Saknr Arkivsak Tittel 3/15 15/00144-3 Orientering om virksomheten 15/3 Direktør Gerd Marit Langøy informerte om Stortingsmelding «Konsentrasjon for kvalitet», om hvor HiMolde er nevnt og hvilke kriterier vi skal måles på (9 kvalitetsindikatorer) Orienteringssakene ble tatt til etterretning. 6 34/15 Godkjenning av protokoll fra e-postmøte 22. mai 2015 Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler 14/01139-49 011 Merete Ludviksen Saksgang 1 Høgskolestyret Møtedato 22.09.2015 Forslag til vedtak/innstilling: Protokollen fra e-postmøtet 22. mai 2015 godkjennes. Vedlegg: Protokoll 14-5 Vedlegg til sak Protokoll Høgskolestyret 22.05 4 Saknr 34/15 MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret Dato: Sted: Arkivsak: 22.05.2015 kl. 0:00 epostmøte 14/01139 Deltatt: Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Terje Dyrseth, Toril Hovdenak, Anna Mette Fuglseth, Odd Einar Folland, Svein Bråthen, Jeanette Varpen Unhjem, Grete Notøy, Lisa Bratberg, Simen Strøm Nordnes, Gerd Marit Langøy Protokollfører: Merete Ludviksen SAKSKART Side Vedtakssaker 30/15 15/00219-5 Tertialrapport 1.tertial 2015 og regnskapsoversikt pr 30.04.15 Orienteringssaker 1 1 30/15 Tertialrapport 1.tertial 2015 og regnskapsoversikt pr 30.04.15 Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato 22.05.2015 Saknr 30/15 Forslag til vedtak/innstilling: Det fremlagte regnskapet m/noter fastsettes som HiMolde sitt regnskap for 1. tertial. Ledelseskommentarene og regnskapsoversikten pr avdeling tas til etterretning Vedtak Det fremlagte regnskapet m/noter fastsettes som HiMolde sitt regnskap for 1. tertial. Ledelseskommentarene og regnskapsoversikten pr avdeling tas til etterretning 2 35/15 Godkjenning av protokollen fra e-postmøte 27. mai Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler 14/01139-50 011 Merete Ludviksen Saksgang 1 Høgskolestyret Møtedato 22.09.2015 Forslag til vedtak/innstilling: Protokollen fra epostmøtet 27. mai godkjennes. Vedlegg: Protokoll 14-6 Vedlegg til sak Protokoll Høgskolestyret 27.05 5 Saknr 35/15 MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret Dato: Sted: Arkivsak: 27.05.2015 epostmøte 14/01139 Deltatt: Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Terje Dyrseth, Toril Hovdenak, Anna Mette Fuglseth, Odd Einar Folland, Svein Bråthen, Jeanette Varpen Unhjem, Grete Notøy, Lisa Bratberg, Simen Strøm Nordnes, Gerd Marit Langøy Protokollfører: Merete Ludviksen SAKSKART Side Vedtakssaker 31/15 14/0183520 Tildeling av graden Philosophiae Doctor (PhD) Unntatt etter offentlighetsloven Offl §13 jfr Fvl §13.1 Orienteringssaker 1 1 31/15 Tildeling av graden Philosophiae Doctor (PhD) Behandlet av 1 Høgskolestyret Møtedato 27.05.2015 Saknr 31/15 Forslag til vedtak/innstilling: I samsvar med bedømmelseskomitéens innstilling kreeres Ellen Karoline Norlund til Philosophiae Doctor. Vedtak I samsvar med bedømmelseskomitéens innstilling kreeres Ellen Karoline Norlund til Philosophiae Doctor. 2 36/15 Årsplan og møtedatoer for høgskolestyret Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler 14/01139-51 011 Gerd Marit Langøy Saksgang 1 Høgskolestyret Møtedato 22.09.2015 Saknr 36/15 Forslag til vedtak/innstilling: Fremlagte forslag til årsplan brukes som rettesnor for styrets videre arbeid. Flere møter og styresaker kan legges til ved behov. Møtedatoer bør i størst mulig grad holdes fast, men kan endres ved behov. Et av møtene bør utvides til et strategimøte. Saksutredning I følge «Styreinstruks for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk» (vedtatt i høgskolestyret 14.12.2011) skal det settes opp en årsplan for styrearbeidet. Den skal inneholde bl.a 6 faste styremøter i året. Høgskoledirektøren har laget et utkast til årsplan som er vedlagt denne saken. Listen er ikke uttømmende, og det vil være naturlig å legge til nye saker etter hvert. Det foreslås følgende møtedatoer: 22. september 2015 4. november 2015 16. desember 2015 12. februar 2016 20.april 2016 16.juni 2016 28.september 2016 2.november 2016 14.desember 2016 Høgskoledirektøren foreslår at et av møtene samkjøres med et strategimøte, men er noe usikker på riktig tidspunkt for et slikt møte. Det vil være avhengig både av den interne strategiprosessen og kva som skjer ift strukturprosessen i sektoren. Styret bes diskutere det på møtet. Vedlegg: Utkast til «HiMolde – styrets årsplan (høst 2015/vår-2016)» Vedlegg til sak Årsplan styret HiMolde H15 V16.pd 6 HiMolde - Styrets årsplan (høst-2015/vår-2016) MØTE SAKER til informasjon: Informasjonsmøte nytt styre (i forkant av det formelle styremøtet) (=gjennomført, =utsatt) til beslutning: 22.sept • Årsplan (høst-2015/vår-2016), samt møtedatoer for hele 2016 kl. 10.00 • Etatstyring – plan for videre oppfølging i Molde • Oppnevning styremedlemmer til SiMolde (for 2 år) og • Driftsrapport (ny) klagenemd (for 4 år) • Revidert nasjonalbudsjett • Budsjettrevisjon (ref. revidert nasjonalbudsjett) • Opptak høsten 2015 • Hovedregler for økonomiforvaltningen • Årsrapport fra studentrådgiver • Alliansesamarbeid • Rettsvitenskap i samarbeid med FU MN • Satsingsforslag utenfor rammen (budsjett 2017) • Oppfølging eierskap (49%) i Møreforsking Molde AS 4.november • Driftsrapport • Økonomi – tertialrapport pr. 2.tertial 2015 kl. 10.00 • Alliansesamarbeid • Delegasjon fra høgskolestyret (ref. sak juni)/Instruks ledelse i Molde • Info fra EUV • Studieprogrammet 2016/2017 (foreløpig) • Budsjett 2016 (foreløpig) • Revidering av intern retningslinjer for incentivmidler • Kompetanseplan fagansatte 16.desember • Driftsrapport • Årsrapport om studiekvalitet for studieåret 2014/2015 kl. 10.00 • Alliansesamarbeid • Rapport fra Læringsmiljøutvalget i Molde • Mulighetene i Erasmus+ • Studieprogrammet 2016/2017 (endelig) • Mulighetene i Horisont 2020 • Budsjett 2016 (endelig) • Info fra profileringsprosjektet • Revidering av intern retningslinjer for incentivmidler 12.februar • Driftsrapport • Årsregnskap 2015 kl. 10.00 • Info fra avd. Log • Første utkast til årsrapport 2015/2016 i Molde • Tildelingsbrev for 2016, og deltagelse på etatstyringsmøte 20.april • Driftsrapport • Evt. budsjettrevisjon kl. 10.00 • Info fra avd. HS • Evaluering «Den digitale studiehverdagen» 16.juni • Driftsrapport • Økonomi – tertialrapport pr. 1.tertial 2016 kl. 10.00 • Info fra avd. ØS • Evaluering «Profileringsprosjekt» I tillegg på hvert møte: godkjenning av innkalling, godkjenning av protokoll, tildeling av grader mm, samt andre «løpende» saker. Planlagte møtedatoer høsten 2016: 28.sept, 2.nov og 14.des. 37/15 Etatsstyring 2015 Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/00443-2 002 Gerd Marit Langøy Saksgang 1 Høgskolestyret Møtedato 22.09.2015 Saknr 37/15 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar «Etatstyring 2015 – Tilbakemelding til Høgskolen i Molde» til etterretning. Styret ber om at man følger opp i tråd med høgskoledirektørens forslag. Saksutredning Høgskolen i Molde har ikke hatt etatsstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet i 2015, men har på bakgrunn av Årsrapport 2014-2015 (tidligere kalt «Rapport og Planer» og/eller «Blå bok») mottatt skriftlig tilbakemelding. Det vises til vedlagte brev og rapport. Høgskoledirektøren har gjennomgått tilbakemeldingen. For å lette det videre arbeidet, og være best mulig forberedt til neste års etatstyringsmøte (våren 2016) har høgskoledirektøren plukket ut konkrete punkter og laget forslag til hvordan disse punktene skal følges opp videre. Disse punktene er sortert og nummerert i vedlagte tabell. Vedlegg: 1. Etatstyring 2015 – Tilbakemelding til Høgskolen i Molde – overendelsesbrev fra KD (1 side) 2. Etatstyring 2015 – Tilbakemelding til Høgskolen i Molde – rapport fra KD på sektormål (5 sider) 3. Etatstyring 2015 – Tilbakemelding fra KD til HiMolde – høgskoledirektørens oppsummering og forslag til videre oppfølging (3 sider) Vedlegg til sak HiM Etatsstyring 2015 - Tilbakemeldin 2015 - HiM Tilbakemelding.pdf Etatstyring 2015 -3 oppfølging.pdf 7 Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Postboks 2110 6402 MOLDE Deres ref Vår ref Dato 15/815- 22.06.2015 Etatsstyring 2015 - Tilbakemelding til Høgskolen i Molde Vi viser til tildelingsbrevet for 2015, kap. 5.3 om styringsdialogen. På bakgrunn av Årsrapport (2014-2015), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2015 og resultatrapporteringen til DBH, har departementet gjort en vurdering av høyskolen. Vedlagt følger tilbakemelding til Høgskolen i Molde fra departementet. Departementet forventer at høyskolen setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Departementet vil informere om hvilke institusjoner det skal være etatsstyringsmøte med i 2016 i tildelingsbrevet for 2016. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Zheng Ørvim Yuan seniorrådgiver Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo [email protected] Kontoradresse Kirkeg. 18 http://www.kd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90* Org no. 872 417 842 Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Zheng Ørvim Yuan Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Riksrevisjonen Riksrevisjonen Side 2 Etatsstyring 2015 – Tilbakemeldinger til Høgskolen i Molde (HiM) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Utdanning Høyskolens satsingsområder er logistikk, sport- og eventmanagement og helse- og sosialfag. Dette er en spesiell profil og høyskolen ble i etatsstyringsmøtet i 2014 spesielt utfordret til å vurdere hvordan det faglig sterke miljøet innen logistikk kan gi synergieffekter og kobles inn mot høyskolens andre fagområder. Departementet merker seg at høyskolen ser fagmiljøer på tvers ved å planlegge å gi studentene ved sykepleierutdanning kompetanse i logistikk, for å bedre deres kompetanse i organisering av helsetjenesten. Departementet forventer at dette skjer i god dialog med helsetjenesten, og at styret og høyskolens administrative ledelse bør ha ambisjoner om å bygge opp sterkere fagmiljø også utover området som kvalifiserer til vitenskapelig høyskole. Departementet viser til dialog om høyskolens samarbeid med Folkeuniversitetet Midt-Norge om bachelor i rettsvitenskap. Departementet forventer at høyskolen raskt etablerer en avtale med en institusjon som har de faglige forutsetningene, slik at studentene som er tatt opp ved bachelorstudiet i rettsvitenskap kan fullføre studiet. Departementet ber om tilbakemelding når en avtale foreligger. Riksrevisjonen har undersøkt studiegjennomføring i høyere utdanning. Rapporten ble lagt frem 21. mai 2015. Undersøkelsen viser at gjennomstrømmingen i høyere utdanning er for lav. Departementet merker seg at andelen studenter på bachelorutdanning ved HiM som gjennomførte på normert tid i 2014 ligger på samme nivå som i 2013, og at andelen fortsatt ligger betydelig under gjennomsnittet for høgskolesektoren. Når det gjelder masterutdanning, ligger høyskolen godt over gjennomsnittet for vitenskapelige høyskoler. Departementet understreker at det er den enkelte utdanningsinstitusjon selv som har ansvar for å legge til rette for at studentene gjennomfører på normert tid. Departementet forventer at styret sammen med høyskolens ledelse jobber videre med tiltak for å bedre gjennomstrømningen spesielt på bachelor-, men også på masterstudiene. Internasjonalt samarbeid, inkl. delstudier i utlandet, er en viktig del av norsk kunnskapspolitikk, bl.a. for å bidra til å heve kvaliteten i utdanningene. KD har forventninger til økt innsats også fra HiM på dette området. Høyskolen må se på mulighetene i Erasmus+. Departementet har ikke informasjon om at studenter fra andre institusjoner opplever søknadsprosedyren slik høyskolen skriver i årsrapporten. 1 FOU HiM arbeider for å øke FoU-produksjonen og kvaliteten. Organisering av FoU-arbeidet i forskergrupper, og ansettelse av en viserektor er viktige grep for å nå høyskolens målsettinger. Resultatene fra HiMs undersøkelse blant de ansatte om motivasjon, rammevilkår etc. bør brukes aktivt i arbeidet med å heve FoU-aktiviteten. Kontinuerlig oppmerksomhet og strategiske prioriteringer og tiltak gjennom alle ledelsesnivåer i institusjonen er nødvendig for at HiM skal nå målsettingen sin om å øke FoU-produksjonen og kvaliteten. Alle utdannings- og forskningsmiljøer i Norge skal holde høy kvalitet og flere norske forsknings- og utdanningsmiljøer skal hevde seg internasjonalt. Departementet savner en omtale av høyskolens nasjonale og internasjonale FoU-samarbeid. Samarbeid nasjonalt og internasjonalt, samt med arbeids- og næringsliv er viktige tiltak for å styrke forskningen ved høyskolen ytterligere. Departementet registrerer at høyskolen vektlegger forskningsbasert utdanning og at ansatte bruker egen forskning i undervisningen. Departementet understreker betydningen av at undervisningen også bygger på internasjonal god forskning. Samspillet mellom forskning og utdanning styrkes også gjennom studentaktiv forskning. Det har vært en liten økning i antall publiseringspoeng per faglige stilling, men HiM ligger et stykke unna sitt eget mål og lavere enn forventet med tanke på høyskolens doktorgradsprogram og høye faglig kompetanse. Høyskolen har en høy andel førstekompetente på avdeling for ØIS, mens nivået på avdeling for HS ligger betydelig lavere. Styret rapporterer at det skal prioritere å løfte andelen førstekompetente på avdeling for HS. Det synes å være et riktig tiltak for å øke FoU-aktiviteten ved avdelingen. Det er en liten nedgang i Forskningsrådsmidler og HiM hadde ingen regnskapsførte midler fra EU i 2014. Regjeringen har besluttet at Norge skal delta fullt ut i Horisont 2020 og forventer at institusjonene utvikler strategier for hvordan de best kan utnytte mulighetene som ligger i rammeprogrammet. Departementet er opptatt av at høyskolen skal nyttiggjøre seg de mulighetene som ligger i Horisont 2020 og Erasmus+ samt øke den samlede internasjonaliseringen på utdanningsområdet sitt. Departementet forutsetter at høyskolen ser på muligheter, i samarbeid med andre miljøer, for å søke ekstern finansiering både gjennom Forskningsrådet og i EU. Høyskolen har fått godkjent en ph.d.-utdanning innen helse- og sosialfag sammen med Høgskolen i Volda. Departementet forventer at det arbeides strategisk for å sikre tilstrekkelig antall studenter i ph.d.-programmet og sørge for at ph.d.-utdanningen er forankret i solide fagmiljø med aktiv forskning- og utviklingsproduksjon. Departementet registrerer at avlagte doktorgrader i doktorgradsprogrammet i logistikk har økt det siste året og går ut i fra at HiM fortsatt vil ha oppmerksomhet på kvalitet og gjennomstrømning i forskerutdanningen. Som høyskolen selv løfter frem, er det stort potensial i sterkere faglig samspill på tvers av fagområder, eksempelvis mellom logistikk og helse- og sosialfagene hvor høyskolen nå har doktorgradsprogram. 2 Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling DBH-data viser en nedgang i BOA-inntekter (BOA) per faglige stilling for HiM de siste årene og høyskolen må gjennomføre tiltak for å øke volumet. HiM har en viktig samfunnsrolle i kunnskapsbasert formidling til brukere og allmennheten. Høyskolen er partner i Arenaprogrammet iKuben og er representert i flere regionale forum og komiteer. Bistillinger bidrar til å styrke samspillet med arbeidslivet. Andelen bistillinger har sunket noe og ligger lavere enn snittet for vitenskapelige høyskoler og høyskolen bør se på mulighetene for å øke antallet ansatte med bistillinger. HiM har etablert en egen uavhengig nettavis Panorama som formidler høyskolens virksomhet, men bør samtidig arbeide for formidling av kompetanse og forskningsresultater gjennom et bredere sett av media og andre kanaler. Departementet savner omtale av høyskolens arbeid om økt verdiskaping gjennom innovasjon, entreprenørskap, kommersialisering og oppfølging av forretningsideer. Alle institusjoner med helseutdanning og lærerutdanninger er tildelt kandidatmåltall. HiM har ikke oppfylt kandidatmåltallene verken for sykepleie- eller vernepleierutdanningene. Departementet forventer at HiM utvikler målrettede tiltak slik at kandidatmåltallene fylles. Departementet har ellers merket seg at høyskolen hadde ledige studieplasser i sykepleierutdanningen høsten 2014, og at høyskolen har en ambisjon om å bedre arbeidet med studentrekruttering, og også ha et særlig oppmerksomhet på gjennomstrømning ved sykepleierutdanningen. Sektormål 3 God tilgang til utdanning Livslang læring er viktig for å legge til rette for fornying, tverrfaglighet og innovasjon i samfunns- og arbeidsliv. Utdanningstilbudet skal legge til rette for tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. Høyskolen hadde moderat vekst i tilbudet av fleksible utdanninger i 2014, men skårer fortsatt høyt blant statlige institusjoner. Departementet ønsker å oppmuntre høyskolen til å fortsette den aktive innsatsen. Departementet oppfordrer HiM til å bruke Råd for samarbeid med arbeidslivet og andre relevante arenaer til å diskutere muligheter innenfor fleksible utdanning. Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker institusjonenes ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Dette er en del av institusjonens arbeid med studiekvalitet. Alle universiteter og høyskoler må sikre at studenter med nedsatt funksjonsevne får kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt i studentenes reelle behov. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. 3 Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem I Meld. St. 18 (2014-2015) beskriver regjeringen ambisjoner for utvikling av universitets- og høyskolesektoren i Norge. For å nå målene, ser regjeringen behov for større og mer solide fagmiljøer. I stortingsmeldingen beskrives det mulige sammenslåinger slik at universitets- og høyskolesektoren får færre, men mer solide institusjoner. Slik kan styrene for institusjonene disponere de samlede ressursene og utvikle utdanning og forskning av høyere kvalitet. I stortingsmeldingen viser regjeringen til at basert på kvalitetskriteriene som beskrives, ser departementet særlige utfordringer i høyskolestrukturen på Vestlandet. Regjeringen viser i meldingen til at det vil arbeides for å finne hensiktsmessige løsninger som kan gi sterkere institusjoner i regionen. Departementet legger stor vekt på at det fortsatt skal være god dialog med institusjonene om strukturen på Vestlandet. Departementet vil komme tilbake til dette. Det er positivt at andelen kvinnelige professorer har økt det siste året. Andelen midlertidige stillinger har økt det siste året, selv om andelen ligger under snittet for statlig sektor. Økningen har vært spesielt høy i andelen midlertidige ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Høyskolen bør fortsatt rette oppmerksomhet mot å redusere nivået av midlertidighet. I departementets tilbakemelding til høyskolen i 2014 anbefales det at HiM bør vurdere rullerende langtidsbudsjetter. Ifølge HiM årsrapport 2014-2015 er høyskolens evne til å igangsette aktiviteter i tråd med høyskolens langsiktige strategier styrket på grunn av HiMs betydelig økte økonomiske handlingsrom som resultat av avsetningsnivået. Økt avsetning vil selvfølgelig gi større mulighet for satsinger, men det stilles også spørsmål om dette alene kan gi et klart og overordnet bilde av om avsetningen vil tilsvare høyskolens behov for strategiske utviklingsplaner innen utdanning- og forskningsaktiviteter, bemanningsplaner og større infrastrukturinvesteringsplaner osv. Departementet anbefaler fortsatt HiM å vurdere langsiktig budsjettprognoser som er koblet til høyskolens egen strategi og satsinger. Det er viktig at institusjonen arbeider med planer for god og effektiv bruk av eksisterende bygg og utstyr. Nye læringsformer, arbeidsformer og arbeidsredskaper ikke minst innenfor IKT, krever og legger til rette for nye måter å planlegge og sikre arealeffektivitet. Departementet vil oppfordre til å sørge for funksjons- og behovsanalyser som legger til rette for en fremtidsrettet og god utnyttelse av campus. Øvrige tilbakemeldinger Høyskolen har benyttet de gamle sektormålene for rapporteringen på punkt V Vurdering av fremtidsutsikter. Departementet gjør oppmerksom på at fra og med 2015 ble sektormålene for sektoren revidert (jf. tildelingsbrev for 2015 (vår ref. 14/5309) av 19. desember 2014). Departementet forutsetter at styringssystem for informasjonssikkerhet innføres. Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og regjeringens mål om økning av antall lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har i den forbindelse uttrykt en forventning om at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i 4 forhold til 2014 innen utgangen av 2016. Høgskolen i Molde hadde svært få lærlinger i forhold til sin størrelse pr. oktober 2014. Departementet forutsetter at høyskolen øker antall lærlinger innen oktober 2016 for å bidra til at sektoren samlet sett når målsettingen. Departementet viser til Stortingets Innst. 360 S (2014–2015) revidert nasjonalbudsjett 2015, om tilskuddsforvaltningen av Høgskolesenteret i Kristiansund. Tilskuddet til Høgskolesenteret vil nå inngå i Kunnskapsdepartementets tilskuddsordning, og ikke lenger over rammebevilgningen til høyskolen. 5 Etatstyring 2015 - Tilbakemelding fra KD til HiMolde Nedenfor er enkelte av kommentarer fra KD plukket ut av brevet og sortert. Hensikten er å lette arbeidet med prioritering og videre oppfølging, samt være godt forberedt til neste års rapportering og etatstyringsmøte (forventer å bli innkalt til etatstyringsmøte våren 2016). Nr. Oppfølgingspunkt (fra KD) Generelt: 1 Kommentar (fra dir) Hva gjør vi videre? (forslag dir) Ansvar Brevet behandles i høgskolestyret. Behandles i styret september-2015 (blant Høgskoledirektør annet med hjelp av denne tabellen). fremmer saken. Styret vedtar. Frist 22.sept 2015 Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning: 2 HiM bør ha ambisjoner om å bygge opp sterkere fagmiljø også utover området som kvalifiserer til vitenskapelig høgskole (logistikk). Vi gjør i dag: 1. Som hovedregel ansetter vi kun med førstekompetanse i faste stillinger. 2. Førstelektor-program på HS er prioritert område. (Tre nye ble innvilget høsten 2015). 3. Økt publisering gir mulighet for opprykk. Avd.ØS og HS lager 15.oktober 2015 Adelingene HS og ØS bør utarbeide kompetanseplaner i forkant av budsjettet planer. for 2016. Direktør lager styresak til Utg. av oktober 2015 okt/nov-møtet. Styret vedtar retning og rammer. 4.november 2015 3 Vedr. bachelor i rettsvitenskap (samarb. Med Folkeuniversitetet). Forventer at HiM raskt etablerer en avtale med en institusjon som har faglige forutsetninger, slik at studenter som er tatt opp kan fullføre studiet. Gjennomfører og avvikler, i tråd med Har søkt KD om disp fra egenkapitalforskriften, og inngått planen. Studiet er også en del av Nokut avtale med Høgskolen i Lillehammer sitt tilsyn (14.sept). om kvalitetssikring. Har fått innvilget omsøkt disp fra KD. Høgskoledirektøren, Nokut 14.sept. studiesjef og avdelingen kull vår 2017. (Nokut). Avdelingen (gjennomføring/ avvikling) 4 KD forventer at styret sammen med høyskolens ledelse jobber videre med tiltak for å bedre gjennomstrømmingen spesielt på bachelor-, men også på masterstudiene. Det jobbes med dette, men kanskje ikke målrettet nok og koordinert nok? Dette er også en av de 9 kvalitetsindikatorene fra KD. Studiesjef sørger for at Høsten 2015 i dette settes på utvalgene, ellers dagsorden i løpende studieutvalget. Høgskoledirektør sørger for at det settes på dagsorden i læringsmiljøutvalget, samt følger opp avtalen med SiMolde om økonomisk bidrag til miljøkoordinatoren. Ansvar ligger på dekaner, studieledere og de enkelte forelesere/lærerer. Både studieutvalget og læringsmiljøutvalget bør diskutere problemstillingene, utarbeide tiltak og følge opp. Et av tiltakene ledelsen vil prioritere er en "miljøkoordinator" i samarbeid med SiMolde. Denne skal også være med i læringsmiljøutvalget. Siste 5 KD savner en omtale av høgskolens nasjonale og internasjonale FOUsamarbeid. 6 KD forventer at HiM nyttiggjør seg mulighetene i Erasmus+ 7 KD forventer at HiM nyttiggjør seg mulighetene i Horisont 2020 Forbedres til neste gang. Høgskoledirektør påser at dette ivaretas i neste års rapportering. Må utrede nærmere hvordan vi skal få til Studiesjefen utreder. dette, og gi informasjon til styret. Infosak til styret høsten 2015. Her er en del på gang. Viserektor for Bør allikevel utredes nærmere, og gis Viserektor for forskning forskning jobber kontinuerlig med informasjon til styret. utreder. Infosak til styret saken, og ØP har vært på kurs for å høsten 2015. kunne gi god administrativ støtte. 1.mars 2016 Senest info på siste styremøte 2015 Senest info på siste styremøte 2015 Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling: 8 Øke antall bistillinger. Det henvises til at Her har vi gjort mye høsten 2015, bistillinger styrker samspillet med med ca. 10 nye bistillinger. arbeidslivet. 9 KD savner omtale av høyskolens arbeid om økt verdiskapning gjennom innovasjon, entreprenørskap, kommersialisering og oppfølging av forretningsideer. 10 HiM har ikke oppfylt kandidatmåltallene Søkningen til disse studiene virket for sykepleie og vernepleie. lovede for 2015. Har pt et tilfredsstillende nivå, men bør løpende vurdere om ikke flere burde kommet fra nær.liv/off.sektor (utenfor akademia), for å styrke samspillet med arb.livet. Forbedres til neste gang. Økte søkertall bør gi større kull høsten 2015, og studentene må få god oppfølging for å kunne fullføre. Ansees utført. Vurderes løpende. Høgskoledirektør påser at dette ivaretas i neste års rapportering. 1.mars 2016 Avdeling HS Løpende Sektormål 3 God tilgang på utdanning: 11 Vedr. livslang læring: Oppmuntres til videre innsats på fleksible studier, og bruke RSA (Råd for samarbeid med arbeidslivet) for å diskutere slike muligheter. Tilbys i hovedsak gjennom vår EUV- Jobbe videre med EUV. Diskutere med Rektor, direktør,EUVavdeling (Enhet for utadrettet Nokut på tilsynsmøtet 14.sept. Ta initiativ leder og studiesjef. virksomhet). Nokut sine krav kan til et RSA-møte i høst. være utfordrende for oss på dette området. RSA (felles i MR) har lugget litt "brakk" nå pga strukturprosessen. HiM har pt ansvaret. 14.sept (møte Nokut). RSA-møte innen utgangen av 2015. 12 Alle læresteder skal ha handlingsplaner Statsbygg har hatt gjennomgang av for universell utforming og individuell bygningsmassen og jobber med tilrettelegging for studenter som trenger tiltak for universell utforming. det. Studiekontoret ordenr individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. Vi har ikke en egen handlingsplan for HiM, men Statsbygg sin kartlegging og tiltaksplan (som vi har fått), samt studiekontorets rutiner (inkludert avtale med NAV) ansees å være tilfredsstillende på dette punktet. Ansees ivaretatt Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem 13 HiM bør vurdere rullerende langstidsbudsjett Direktør har tro på at det kan være Vil avvente til budsjettarbeidet for 2016 Direktør, med støtte fra nyttig, og et godt styringsverktøy. er ferdig. Ønsker i den forbindelse Personal- og kontakt med (og kanskje besøk hos) en Økonomidirektør enhet i sektoren som har praktisert dette en stund, for å høste av deres erfaringer. Vurdering ferdig, inkludert drøfting i styret, innen 30.06.2016. Øvrige tilbakemeldinger: 14 Sektormålene er revidert. De 4 sektormålene er omarbeidet/omformulert (de nye brukes i denne oversikten). 15 Forventning om flere lærlinger. Økes Vi har tidligere hatt 1 lærling på IT. Fra og med høsten 2014 økte vi til 2 (tar inn en ny hver høst). Vi har ikke lærlinger på andre fag. innen oktober 2016. Høgskoledirektør påser 1.mars 2016 at nye sektormål brukes i neste års rapportering. Vi har fortsatt få lærlinger, og bes altså Personal- og om å øke med 50% fra okt-2014 til oktøkonomidirektør. 2016. Dvs. minst en til for HiM. Det må vurderes om IT kan ta 3 lærlinger. Det bør også vurderes om andre felt kan ha lærlinger, f.eks inne kontorfag? Innen opptaket av lærlinger høsten 2016. 38/15 Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til styret for Studentsamskipnaden Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler 14/01186-6 56 Sissel Anne Waagbø Saksgang 1 Høgskolestyret Møtedato 22.09.2015 Saknr 38/15 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret oppnevner følgende personer til styret i Studentsamskipnaden i Molde for perioden 1.8.2015 – 31.7.2017: Styremedlem Rektor Hallgeir Gammelsæter Høgskoledirektør Gerd Marit Langøy Personlig vara Prorektor Solfrid Vatne Studiesjef Sissel A. Waagbø Saksutredning Høgskolestyret skal oppnevne to medlemmer og vara til disse, til styret for Studentsamskipnaden i Molde (SiMolde) for perioden 1.8.2015 – 31.7.2017. Det er ønskelig at ledelsen ved høgskolen sitter nær opp til SiMolde som er en svært viktig samarbeidspartner i og med at SiMolde "har til oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested" jf § 3, Lov om studentsamskipnader. Hva som inngår i studentvelferdstjenester er nærmere regulert i Forskrift om studentsamskipnader, jf § 8, og det samme gjelder ansvarsfordeling mellom samskipnaden og utdanningsinstitusjonen, jf § 14. HiMolde har et tydelig og overordnet ansvar for studentenes læringsmiljø ved at HiMolde sammen med SiMolde skal legge til rette for et godt studiemiljø og for å bedre det helhetlige læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonen, jf § 5 i nevnte lov. Rektor har sagt seg villig til å fortsette i vervet, med nyvalgt prorektor som vara. Høgskoledirektøren ønsker å fortsette i vervet, med studiesjefen som vara. 8 39/15 Oppnevning av klagenemnd Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler 14/01516-11 Sissel Anne Waagbø Saksgang 1 Høgskolestyret Møtedato 22.09.2015 Saknr 39/15 Forslag til vedtak/innstilling: Følgende oppnevnes som medlemmer og varamedlemmer i klagenemnda ved Høgskolen i Molde for perioden fram til 31.7.2019: Medlem: Personlig varamedlem: Tingrettsdommer Eli S. Brusdal Tingrettsdommer Oddne Hansen Førstelektor Ole David Brask Høgskolelektor Tone Hegdal Høgskolelektor Georg Inge Amanuensis Eddie Rekdal Iversen Panzer Saksutredning I følge UH-loven skal alle universiteter og høgskoler ha en klagenemnd som skal behandle klagesaker fra studenter samt saker som omhandler annullering eksamen og utestenging. Se også retningslinjer for klagenemnda. Klagenemnda skal etter loven ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere, og skal ikke være ansatte ved institusjonen. To av medlemmene skal være studenter, og oppnevnes av Studenttinget for en periode på ett år. De øvrige medlemmene oppnevnes av styret for en periode på fire år. Både nemndas medlemmer og varamedlemmer for perioden 2011-2015 har sagt seg villige til å bli gjenoppnevnt. Det foreslås at rektor får fullmakt til å oppnevne medlemmer i perioden frem til 31.7.2019. 9 40/15 Regnskapsoversikt pr. 31.8.15 Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/00219-11 131 Grete Rødal Saksgang 1 Høgskolestyret Møtedato 22.09.2015 Saknr 40/15 Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar oversikten med kommentarer til etteretning. Saksutredning Regnskapsoversikt pr. 31.8.15 (bevilgningsregnskap) Vedlagte budsjettoppfølgingsrapport pr. utgangen av august er en sammenstilling av de enkelte enheters vedtatte driftsbudsjett mot netto driftsutgifter. Det vil si at inntekter utover budsjetterte inntekter er inkludert for de enheter der dette er aktuelt. Kun avvik som vurderes som vesentlig blir kommentert. Pr. 31.8.15 viser rapporten et totalforbruk på 115 383' (2014: 112 103'). Dette utgjør 94% av periodisert budsjett (2014: 93%). Rapporten viser et totalt mindreforbruk i forhold til budsjett på 7 929' (2014: 8 340’). En del av dette er reelt mindreforbruk knyttet til sykefravær og ledighet i stillinger fordi tilsettingsprosesser har tatt lengre tid enn forutsatt, i tillegg til at lønnsoppgjøret ble billigere enn det som var avsatt i budsjettet. Mindreforbruk på lønn fordeler seg på flere enheter, men er av vesentlig størrelse for stipendiater HS (408'), stipendiater LOG (668’), avdeling HS (513') og avdeling LOG (831'). Det er satt av 3,5 mill kr til lønnsoppgjør for 2015, og dette er periodisert jevnt i budsjettet over perioden mai til desember, dvs ca 438' pr. mnd, mens reell kostnad etter et enkelt estimat er beregnet til ca 100' pr. mnd. Øvrig mindreforbruk er fordelt på flere enheter. Felles drift har totalt et mindreforbruk på 4.087', herav 2.248' på bygningers drift. Det er budsjettert med husleieøkning på 2.200' og 300' i økte brukeradministrative kostnader til Statsbygg knyttet til ombyggingsarbeider som skulle vært gjennomført i 2014. Da kun fase 1 av prosjektet ble gjennomført i 2014 ligger det an til at husleieøkning først vil inntre fra 2016. Det er aktuelt å betale inn et beløp tilsvarende den budsjetterte husleieøkningen i et investeringstilskudd som vil gi en lavere årlig husleie i kontraktsperioden. Mindreforbruk på totalt 2.500' vil da ikke være reelt. Øvrig mindreforbruk er knyttet til manglende periodisering av Kopinor-kostnad, ubrukte/ikke belastede midler på Digitaliseringsprosjektet, godskriving av indirekte kostnader fra BOA-prosjekt (ikke budsjettert) mm. Avdeling HS har et mindreforbruk knyttet til samarbeidsmidlene (totalt 473'), og det er forsinkelse i bruken av midlene, og dermed sannsynlig at midlene ikke vil være oppbrukt pr. nyttår. I den grad det er innvilget midler til spesifikke prosjekter vil det være aktuelt å sette av ubrukte midler pr. 31.12. til neste år. Rektorat har et mindreforbruk på 904'. Det er innvilget midler til førstelektorløp som ikke er belastet ennå, og en ansatt er ute i forskningstermin så det vil bli belastet kostnader i løpet av høsten, men det er sannsynlig at midlene ikke blir benyttet fullt ut. Et par enheter har imidlertid også et vesentlig merforbruk, Info-avdelingen (683') og avdeling ØS (337'). Merforbruk på Info er knyttet til messeleie, profil/studieannonsering og profileringsartikler, noe av dette vil jevne seg ut i løpet av høsten. Av merforbruket er også ca 100' knyttet til profileringsprosjektet, men dette skyldes at budsjettet i hovedsak er periodisert 10 utover høsten, mens noe av kostnaden allerede har påløpt. Det er også kostnadsført i overkant av 60' som skal aktiveres i balansen, noe som også vil redusere merforbruket. Merforbruket på Info forventes altså å jevne seg noe ut i løpet av høsten, men det er sannsynlig at det vil være et merforbruk pr. årsslutt. Merforbruk på avdeling ØS kan skyldes at dette er første budsjettår med gamle avdeling ØIS delt i to, og at fordelingen av budsjettet har blitt noe skjev. (LOG har til sammenligning mindreforbruk på 137'). Men det skyldes også økt klagesensur, økt innleie av timelærer samt økte kostnader til reiser i undervisningen pga flere bistillinger. En del av innleie timelærer skal belastes forskningstermin/rektors midler, og vil således redusere merforbruket noe. Status pr. 31.8.15: Mer/mindreinntekt Mer/mindrekostnad Mer/mindre investering Netto inndekning BOA Netto Budsjett hittil Regnskap hittil Avvik ‐123 116 320 123 249 661 4 496 667 142 000 4 772 008 ‐123 386 473 115 965 974 3 589 820 ‐357 105 ‐4 187 784 ‐270 153 ‐7 283 687 ‐906 847 ‐499 105 ‐8 959 792 Årsbudsjett ‐195 304 000 195 601 863 6 850 000 213 000 7 360 863 Mens budsjettoppfølgingsrapporten viser et mindreforbruk på 7.929' viser statusrapporten et resultat av drift på 4 188' (overskudd). Forskjellen på disse to beløpene består i differanse mellom budsjetterte og faktiske sentrale inntekter, differanse mellom budsjetterte og faktiske investeringer og netto inndekning BOA. At man har et mindreforbruk i forhold til budsjett på nærmere 8 mill, mens resultat av drift kun er på ca 4,2 mill skyldes at det i budsjettet er lagt opp til å bruke mer enn årets tildeling fra KD, altså bruke av oppsparte midler fra tidligere år. Basert på kommentarene til driftsutgiftene over forventes det at en del av mindreforbruket vil jevne seg ut i løpet av høsten, og at resultatet av driften dermed vil bli nærmere opp til budsjett enn slik det fremstår i dag. Mindreforbruk på lønn er hovedsakelig reelt, og reduseres ikke selv om stillingene senere blir besatt, og utgjør så vidt høye beløp at det likevel må forventes et vesentlig mindreforbruk i forhold til budsjett pr. 31.12. Vedlegg: Budsjettoppfølgingsrapport pr. 31.8.15 Vedlegg til sak Budsjettoppfølging srapport pr. 31.08.20 11 41/15 Budsjettrevisjon - supplerende tildeling i revidert nasjonalbudsjett Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler 14/01777-7 113 Kari Gagnat Saksgang 1 Høgskolestyret Møtedato 22.09.2015 Saknr 41/15 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolens ramme økes med kr 335.000,- som tilsvarer ekstra tildeling i revidert nasjonalbudsjett. Dette innebærer en budsjettrevisjon for 2015 slik: Revidert inntektsramme økes til 193.614’. Budsjetterte utgifter holdes uendret. Netto merforbruk i forhold til årets inntekter blir da kr 7.011’ som dekkes ved bruk av styrets avsetninger. Saksutredning I supplerende tildelingsbrev fra KD, datert 22.6.2015, tildeles Høgskolen i Molde kr 335.000,-. Midlene er knyttet til opprettelse av 10 nye studieplasser på vernepleie. Bakgrunnen for at vi får en ekstra tildeling knyttet til nettopp denne profesjonsutdanningen, er at vi over flere år har spilt inn ønske til KD om ekstra studieplasser innen vernepleie. En studieplass er definert som 60 studiepoeng. Det vil si at KD forventer en aktivitetsøkning tilsvarende en heltidsekvivalent pr tildelt studieplass, og det presiseres at midlene som er bevilget til nye studieplasser skal medføre at flere studenter får et tilbud om høyrere utdanning. KD tar med forbehold om Stortingets årlige vedtak om statsbudsjettet, sikte på å videreføre bevilgningen til disse studieplassene i framtidige budsjett. Denne tildelingen vil da ligge inne i den samlede rammen som høgskolen får og være en faktor som innebærer en økning av rammen de neste tre åra. Økt opptak av studenter på profesjonsutdanningene gir på litt sikt behov for større bemanning. Flere studenter innebærer blant annet meir veiledning og oppfølging knyttet til praksis. Lønnsbudsjettet til de enkelte budsjettenhetene blir fastsatt innenfor en vedtatt årsverkramme, som blir vurdert i den årlige budsjettprosessen. Høgskoledirektøren foreslår at den ekstra tildelingen på kr 350.000,- for 2015, blir satt til styrets disposisjon. 12 Vedlegg: Supplerende tildelingsbrev – revidert nasjonalbudsjett, kap 260 post 50 og 70 – nye studieplasser i 2015 Oversikt lønn og drift 2015 - forslag revisjon pr 22092015 Vedlegg til sak LØNN OG DRIFT 2015_revisjon_forsla 13 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/5309- 22.06.2015 Supplerende tildelingsbrev – revidert nasjonalbudsjett, kap. 260 post 50 og 70 – nye studieplasser i 2015 Det vises til Stortingets behandling av Innst. 360 S (2014-2015), jf. Prop. 119 S (2014-2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 der det ble vedtatt å øke bevilgningen for kap. 260 post 50 og 70 knyttet til opprettelsen av om lag 500 nye studieplasser ved universiteter og høyskoler. Regjeringen legger vekt på å bidra til å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Hovedvekten av studieplassene som tildeles, er innenfor sentrale fagområder som støtter opp under dette målet, nemlig helsefag, realfag og teknologi. En studieplass er definert som 60 studiepoeng, det vil si at Kunnskapsdepartementet forventer en aktivitetsøkning tilsvarende en heltidsekvivalent per tildelt studieplass. Det presiseres at midlene som er bevilget til nye studieplasser skal medføre at flere studenter får et tilbud om høyere utdanning. Dersom senere rapportering fra institusjonen og tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at forutsetningene for bevilgningene ikke er innfridd, vil bevilgning for senere år ikke kunne påregnes. Departementet vil følge opp at institusjonene dimensjonerer sitt totale studietilbud i tråd med bevilgninger til nye studieplasser, og at nye studieplasser kommer i tillegg til allerede eksisterende studieplasser. Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo [email protected] Kontoradresse Kirkeg. 18 http://www.kd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90* Org no. 872 417 842 Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Magnus K. Worren 22247758 UiT HiB HBV HiNT TOTAL SUM Side 2 20 10 UiN UiS HiHe HiL HiT HiÅ HiM UiB UiO HiG HiOA 15 NTNU 15 10 10 10 UiA 5 NMBU HSH 15 20 HiHa 15 20 10 40 20 30 20 15 20 15 10 24 10 5 15 5 10 10 10 30 5 20 Studieplasser per institusjon Strategiske studieplasser, kat. D, 4 år Rettsvitenskap, master, kat. E, 2 år Realfag og teknologi Internasjonal beredskap, kat. E, 3 år Brannsikkerhet, master, kat. C, 2 år år Strategiske studieplasser, kat D, 4 år 3 år 5-årig teknologisk utdanning, kat. D, 5 Ingeniør (undervannsteknologi), kat. E, Helsefag Informatikk, master, kat. C, 2 år Fiskehelse, master, kat. C, 5 år Vernepleie, kat. E, 3 år Tannpleie, kat. D, 3 år Sykepleie, kat. E, 3 år Klinisk ernæringsfysiologi, kat. D, 5 år Fysioterapi, kat. D, 3 år Bioingeniør, kat. D, 3 år Fordeling på institusjonsnivå, plasser Annet 10 50 40 60 20 15 45 25 10 54 20 5 15 5 10 10 10 45 20 20 HBet. 5 5 HDiak. 5 5 LDH 20 20 519 Rapportering Departementet viser til kravene om økonomirapportering i tildelingsbrev til statlige universiteter og høyskoler og tilskuddsbrev til private høyskoler for 2015, og ber for øvrig om at det rapporteres særskilt på bruken av midler knyttet til studieplasser i Årsrapport (20152016) innen 15. mars 2016. Fordeling av midler til nye studieplasser 2015 På bakgrunn av tabell med fordeling av nye studieplasser gjengitt over innenfor fagområdene helsefag, realfag og teknologi, og annet, samt de strategiske studieplassene som ikke er fagfordelt, blir fordelingen av midlene som følger: Kroner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Telemark Høgskolen i Ålesund Høgskolen Betanien Høyskolen Diakonova Lovisenberg diakonale høgskole Side 3 395 000 2 140 000 1 580 000 2 685 000 670 000 840 000 1 747 500 987 500 335 000 1 989 000 730 000 280 000 502 500 197 500 335 000 335 000 395 000 2 025 000 700 000 790 000 167 500 167 500 670 000 Med forbehold om Stortingets årlige vedtak om statsbudsjettet tar Kunnskapsdepartementet sikte på å videreføre bevilgningene til studieplasser i framtidige budsjetter. Med hilsen Hedda Huseby (e.f.) avdelingsdirektør Magnus K. Worren seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Riksrevisjonen Side 4 Adresseliste Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Telemark Høgskolen i Ålesund Høgskolen Betanien Høyskolen Diakonova Lovisenberg diakonale høgskole Side 5 Postboks 5003 1432 ÅS 7491 TRONDHEIM 4604 5020 8049 0316 4036 KRISTIANSAND S BERGEN BODØ OSLO STAVANGER 9019 TROMSØ Postboks 2110 6402 MOLDE Postboks 7030 5020 BERGEN Postboks 235 3603 KONGSBERG Postboks 191 Havnegt. 5 Postboks 400 Postboks 952 Postboks 2501 Postboks 4, St. Olavs plass Postboks 1064 Postboks 203 Serviceboks 17 Vestlundveien 19 Postboks 6716 St. Olavs plass 2802 9480 2418 2604 7729 0130 5407 3901 6025 5145 0130 GJØVIK HARSTAD ELVERUM LILLEHAMMER STEINKJER OSLO STORD PORSGRUNN ÅLESUND FYLLINGSDALEN OSLO Lovisenberggaten 15 B 0456 OSLO Serviceboks 422 Postboks 7800 Postboks 1490 Postboks 1072 Blindern Inntekter Budsjettildeling KD * Egne inntekter SUM inntekter Budsjett 2015 Rev bud 2015 197 655 193 614 3 000 2 040 200 655 195 654 Utgifter Driftsbudsjettet Avsatt til lønnsoppgjør Avsatt til investeringer SUM utgifter Budsjettunderskudd 193 455 3 500 3 700 200 655 192 315 3 500 6 850 202 665 ‐7 011 Avvik ‐4 041 (269' endring RBO mv og 4122' HIKsu, revidert nasjonalbudsjett +350') ‐960 ‐5 001 ‐ ‐ ‐1 140 ‐ 2,89 % 3 150 2 010 ‐7 011 LØNNSBUDSJETT 2015 SUM Arkiv SUM Informasjon SUM ØP SUM Sentraladministrasjonen SUM Ledelsen SUM Stipendiater SUM EUV SUM Renhold SUM Studiesjefens kontor SUM Biblioteket SUM IT SUM ADMINISTRASJONEN SUM Rektorat SUM Stipendiater SUM EUV SUM Strategiske midler (SUM administrative stillinger HS) SUM STILLINGER HS SUM HS (SUM administrative stillinger ØIS) SUM STILLINGER LOG (inkl ØS i 2014) SUM LOG SUM STILLINGER ØS SUM ØS SUM Budsjett 2012 Budsjett 2013 4 559 546 2 146 855 2 069 690 10 150 545 1 622 187 3 057 234 2 961 347 4 486 335 4 238 203 35 291 942 4 228 115 29 173 017 33 401 132 2 573 716 36 599 586 39 173 302 107 866 376 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Rev bud 2015 1 147 752 1 196 040 1 196 040 1 237 481 1 300 682 1 600 682 4 628 051 6 803 483 6 720 971 6 720 971 2 118 193 1 928 373 9 426 756 1 428 599 2 965 826 3 075 283 3 268 472 3 268 472 3 468 695 3 396 723 10 957 860 10 957 860 3 952 389 4 163 218 4 421 017 4 421 017 4 127 500 5 098 967 5 778 307 5 778 307 34 044 382 24 922 907 33 643 348 33 943 348 1 238 729 1 257 968 1 257 968 9 816 948 10 410 249 10 410 249 1 475 366 923 906 923 906 12 531 043 12 592 123 12 592 123 4 578 465 4 536 481 28 687 509 29 854 339 33 202 840 32 782 007 33 265 974 35 467 550 33 202 840 32 782 007 2 801 796 3 207 708 36 660 438 36 935 037 21 622 885 21 987 052 39 462 235 40 916 185 21 622 885 21 987 052 18 990 664 19 617 331 18 990 664 19 617 331 106 772 591 113 837 685 120 051 861 120 921 861 Årsverk rev 2,0 2,0 9,6 Ramme 2,0 2,0 økt med 300' profileringsprosjektet 10,0 6,5 18,2 7,0 10,0 55,3 1,0 17,6 1,2 19,8 6,5 18,0 7,0 10,0 55,5 1,0 18,0 1,2 20,2 44,8 44,8 43,9 økt med 0,2+0,3 bistillinger/539167 43,9 25,1 25,1 25,2 25,2 170,2 25,7 økt med 0,2+0,1 bistillinger/364167 25,7 24,5 økt med 0,2+0,4 bistillinger/626667 24,5 169,8 ENHETSBUDSJETT 2015 1000‐1002 Arkiv 1101‐1102 Informasjon 1131 Spesielle tiltak/ stimuleringsmidler 1212 Drift EUV 1211 ‐ 1235 Felleskostnader 1310 ‐ 1314 Studieforvaltning 1400 Bibliotek 1500 IT 3100‐3104 Rektorat 3240‐3252 Stipendiater 3302 Drift EUV 4110 ‐ 4160 HS 5110 ‐ 5117 LOG (tidl. ØIS) 5210‐5217 ØS SUM ENHETSBUDSJETT SUM DRIFT SUM LØNN SUM ENHETER Budsjett 2012 Budsjett 2013 3 650 000 1 620 000 107 000 33 912 955 1 864 000 2 438 000 4 150 000 3 500 000 1 745 000 100 000 34 346 000 2 149 000 2 638 000 4 515 000 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2015 +/‐ 50 000 40 000 40 000 ‐ 3 670 000 3 430 000 3 830 000 400 000 ‐ ‐ 39 187 000 40 058 000 37 446 000 ‐2 612 000 2 447 500 2 396 000 2 396 000 ‐ 2 896 000 2 946 000 2 946 000 ‐ 5 340 000 6 568 000 6 568 000 ‐ 2 406 000 2 230 000 2 230 000 ‐ 740 000 810 000 800 000 800 000 ‐ 100 000 100 000 100 000 ‐ 4 672 000 6 342 000 6 442 000 6 642 000 6 709 000 67 000 6 764 000 7 779 000 8 132 926 4 517 000 4 584 000 67 000 3 677 000 3 744 000 67 000 59 177 955 63 854 000 71 481 426 73 404 000 71 393 000 2 011 000 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2015 +/‐ 167 044 331 170 627 000 185 319 111 193 455 861 192 314 861 ‐1 141 000 107 866 376 106 773 000 113 837 685 120 051 861 120 921 861 870 000 59 177 955 63 854 000 71 481 426 73 404 000 71 393 000 ‐2 011 000 økt med 400' profileringsprosjektet økt med reisekostnader bistillinger økt med reisekostnader bistillinger økt med reisekostnader bistillinger 1 530 000 0,6 pluss 0,8 bistillinger ‐960 000 flytting av dekning stilling verneple 300 000 profileringsprosjektet 870 000 sum ending lønn LØNN OG DRIFT 2015_revisjon_forslag20150922.xlsx 215849_1_0.xlsx 42/15 Hovedregler for økonomiforvaltningen Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/00713-1 131 Grete Rødal Saksgang 1 Høgskolestyret Møtedato 22.09.2015 Saknr 42/15 Forslag til vedtak/innstilling: Styret vedtar forslaget til Hovedregler for økonomiforvaltningen ved HiMolde. Disse erstatter Hovedregler for økonomiforvaltningen ved HiMolde av 14.12.2005. Saksutredning Kunnskapsdepartementet fastsatte 10.7.2014 ny Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler. Instruksen er gjeldende fra 10.7.14 og erstatter tidligere instruks av 1.8.2005. Instruksen fastslår at styret er det øverste organet ved institusjonen og har ansvaret for at institusjonen drives i samsvar med gjeldende regler og rammeverk. Instruksen finnes her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Hovedinstruks-for-okonomiforvaltningenved-statlige-universiteter-og-hoyskoler/id765252/ Instruksens pkt. 2.1 sier at styret, innenfor lover og regler og de rammer og retningslinjer som er trukket opp av Kunnskapsdepartementet, skal fastsette hovedregler for økonomiforvaltningen ved institusjonen. På bakgrunn av dette har administrasjonen utarbeidet forslag til Hovedregler for økonomiforvaltningen ved HiMolde. Hovedreglene er utarbeidet med det mål å delegere styrets ansvar for den praktiske gjennomføringen av økonomiforvaltningen til direktør på de fleste områder. Vedlegg: Forslag til nye Hovedregler for økonomiforvaltningen ved HiMolde. Vedlegg til sak Hovedregler for økforvaltningen_201 14 Hovedregler for økonomiforvaltningen Fastsatt av høyskolestyret 22.09.2015. 1 Innledning .........................................................................................................................................................................................3 1. HOVEDREGLENES FORHOLD TIL ØKONOMIREGELVERKET ...............................................................................................3 2. HOVEDTREKK I MYNDIGHETS-, OPPGAVE- OG ANSVARS FORDELING .............................................................................3 2.1 Interne regler og retningslinjer ...............................................................................................................................................3 2.2 Økonomiforvaltningsansvar ...................................................................................................................................................4 3. DELEGERING AV BUDSJETTDISPONERINGSMYNDIGHET OG PLANLEGGING ..................................................................4 3.1 Budsjettdisponeringsmyndighet.............................................................................................................................................4 3.1.1 Generelle bestemmelser om intern disponering ............................................................................................................4 3.1.2 Gjennomføring og oppfølgning ......................................................................................................................................5 3.2 Langsiktig plan og budsjett ....................................................................................................................................................5 3.3 Årsplan ..................................................................................................................................................................................5 3.4 Disponeringsplan ...................................................................................................................................................................5 4. ØKONOMIFORVALTNING...........................................................................................................................................................6 4.1 Generelt om økonomiforvaltningen .......................................................................................................................................6 4.2 Regler for behandling av utgifter ...........................................................................................................................................6 4.2.1 Lønn og oppgavepliktige ytelser ....................................................................................................................................6 4.2.2 Kjøp av varer og tjenester .............................................................................................................................................6 4.3 Attestasjon og bekreftelse av utbetalinger.............................................................................................................................6 4.4 Betalingsformidling og regnskapsføring ................................................................................................................................7 4.4.1. Konsernkontoordningen ...............................................................................................................................................7 4.4.2 Regnskapsføring ...........................................................................................................................................................7 4.4.3 Betalingskort, sjekk og håndkasse ................................................................................................................................7 4.5 Inntekter .................................................................................................................................................................................7 5. REGNSKAPSFØRING OG RAPPORTERING .............................................................................................................................7 5.1 Regnskapsføring og økonomisystem ....................................................................................................................................7 5.1.1 Kontoplan ......................................................................................................................................................................8 5.2 Arkivering av regnskapsmateriell og regnskapsdokumentasjon ...........................................................................................8 5.3 Rapportering til statsregnskapet ............................................................................................................................................8 5.4 Virksomhetsregnskapet .........................................................................................................................................................8 5.5 Årsrapport og delårsrapporter (tertialrapporter).....................................................................................................................8 6. KONTROLL OG RESULTATOPPFØLGING ................................................................................................................................9 6.1 Resultatoppfølging og evaluering ..........................................................................................................................................9 6.2 Intern kontroll .........................................................................................................................................................................9 7. FORVALTNING AV VERDIPAPIRER OG ANDRE EIENDELER .................................................................................................9 7.1 Behandling av verdipost og verdipapirer ...............................................................................................................................9 7.2 Forvaltning av eiendeler ........................................................................................................................................................9 7.3 Forvaltning av eierinteresser m.v ..........................................................................................................................................9 7.3.1 Generelle bestemmelser om forvaltning av eierinteresser ............................................................................................9 7.3.2 Særskilte bestemmelser i selskaper der staten har dominerende innflytelse .............................................................10 7.4 Statlige fond .........................................................................................................................................................................10 7.5 Forvaltning av finansielle eiendeler og midler .....................................................................................................................10 8 EKSTERNT FINANSIERT AKTIVITET ........................................................................................................................................10 9 SAMARBEID MED STIFTELSER OG SELSKAP .......................................................................................................................10 10 ANDRE FORHOLD ...................................................................................................................................................................10 10.1 Erstatningsansvar ..............................................................................................................................................................10 10.2 Påtalebegjæring ................................................................................................................................................................10 2 Innledning (UHL §§ 9-1, 10-2, 10-3) Hovedregler for økonomiforvaltningen ved HiMolde er fastsatt av styret i henhold til punkt 2.1. i Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler av 10. juli 2014. Hovedinstruksen fra Kunnskapsdepartementet delegerer ansvar på mange områder innenfor økonomiforvaltningen til styret som er den øverste myndighet ved høyskolen. Hovedreglenes formål er blant annet å delegere de nødvendige fullmakter videre til direktøren, og dermed tydeliggjøre skillet mellom styrets overordnede ansvar og direktørens operative ansvar. Høyskolens hovedregler fastsetter den myndighet som styret med disse har delegert til direktør. Følgende lov og regelverk gjelder for økonomiforvaltningen ved HiMolde: Lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 (sist endret 1. august 2014). Lov om offentlige anskaffelser av 1. juli 2001 (sist endret 1. januar 2014) Reglement for økonomistyring i staten, fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 12. desember 2003 (sist endret 18. september 2013). Bestemmelser om økonomistyring i staten, fastsatt av Finansdepartementet 12. desember 2003 (sist endret 18. september 2013). Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høgskoler, fastsatt 10. juli 2014. Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (F-07-13) og tilhørende veileder datert 26. august 2013. Rundskriv, reglement og pålegg for øvrig fra Kunnskapsdepartementet, Direktoratet for økonomistyring, samt lover og regler fra øvrig forvaltningsmyndighet som gjelder økonomiforvaltningen. Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Molde gjelder all virksomhet ved høyskolen, uavhengig av finansieringskilde. 1. HOVEDREGLENES FORHOLD TIL ØKONOMIREGELVERKET (R § 3) (HI 1) Hovedreglene er et supplement til det overordnede økonomiregelverk i staten. Innholdet i dokumentene er ikke gjengitt, slik at ved bruk av hovedreglene må en også forholde seg til de punkter i det overordnede regelverket det er henvist til. I hovedreglene for økonomifunksjonen ved Høgskolen i Molde benyttes følgende begrep og forkortelser: UHL – Lov om universiteter og høgskoler R - Reglement for økonomistyring i staten B - Bestemmelser om økonomistyring i staten HI - Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler 2. HOVEDTREKK I MYNDIGHETS-, OPPGAVE- OG ANSVARS FORDELING 2.1 Interne regler og retningslinjer (R § 3) (B 2) (HI 2.1) Styrets ansvar og oppgaver er regulert i UHL §§ 9-1 og 9-2. Direktørens ansvar og oppgaver er regulert i UHL § 10-3. Styret er det øverste organ ved høyskolen og skal innenfor lover og regler og de rammer og retningslinjer som er trukket opp av Kunnskapsdepartementet, fastsette hovedregler for økonomiforvaltningen ved institusjonen. Direktøren er den øverste leder for den administrative virksomheten ved HiMolde og har ansvaret for at høyskolen drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder og de 3 rammer og mål som gis av overordnet myndighet. Direktøren har det operative ansvaret for de arbeidsområdene som omfattes av dette regelverket. Direktøren kan delegere myndighet i den utstrekning lov eller andre bestemmelser ikke er til hinder for det. Direktøren skal sørge for at styret er kjent med de økonomiske forpliktelser høyskolen har påtatt seg. 2.2 Økonomiforvaltningsansvar (UHL § 9-2, R §§ 4, 7, 8, 9, 12, 14, 15, 16, 17, 18) (B 1.2, 2, 4.5.1) (HI 2.2) Direktøren har ansvaret for at den samlede økonomi- og formuesforvaltningen er samordnet og utføres rasjonelt. Ansvaret innbefatter å: fastsette retningslinjer slik at de løpende økonomioppgavene utøves i henhold til gjeldende regelverk samordne budsjettarbeidet ved høyskolen og påse at det baseres på de rammer styret fastsetter og utføres etter gjeldende regler og retningslinjer fra Kunnskapsdepartementet samordne kommunikasjonen med Kunnskapsdepartementet og med Riksrevisjonen i saker som gjelder økonomiforvaltningen ved institusjonen sørge for hensiktsmessig oppgave- og arbeidsfordeling mellom nivåene i organisasjonen i saker som angår økonomiforvaltningen samordne arbeidet med resultat- og økonomikontroll internt ved høyskolen, herunder følge opp at mål og resultatkrav fastsatt i tildelingsbrev, andre vedtak og interne styringsdokumenter følges opp og gjennomføres innenfor rammen av tildelte midler fastsette interne kontrollrutiner innenfor alle systemene som benyttes i høyskolens økonomiforvaltning, og sørge for at det er etablert tilfredsstillende intern kontroll som er tilpasset risiko og vesentlighet og forhindrer styringssvikt, feil og mangler sørge for at økonomiregelverket med tilhørende interne regler og retningslinjer er lett tilgjengelig for ansatte ved høyskolen, og for at alle ansatte har kjennskap til og blir informert om de bestemmelser for økonomiforvaltning som gjelder for deres arbeid sørge for kontrollfunksjoner som dekker forvaltnings-, økonomi- og resultatkontroll påse at den eksternt finansierte virksomheten drives i samsvar med bestemmelser fastsatt av Kunnskapsdepartementet og lokale retningslinjer fastsatt av styret sørge for at rutiner er skriftlig dokumentert påse at økonomiregelverket følges ved avdelinger og administrative enheter sørge for nødvendig kompetanse i HiMoldes økonomiforvaltning 3. DELEGERING AV BUDSJETTDISPONERINGSMYNDIGHET OG PLANLEGGING 3.1 Budsjettdisponeringsmyndighet (B 2.5.2.1) (HI 3.1) 3.1.1 Generelle bestemmelser om intern disponering Styret har budsjettdisponeringsmyndighet og kan delegere denne helt eller delvis til ansatte ved høyskolen. Alle delegeringsvedtak og vedtak om disponeringer skal dokumenteres skriftlig. Styret delegerer budsjettdisponeringsmyndighet til rektor. Direktøren har generell budsjettdisponeringsmyndighet jf. universitets- og høyskolelovens § 10-3 (7) og kan delegere i den utstrekning lov eller andre bestemmelser ikke er til hinder for dette. Direktøren skal sørge for at det til enhver tid foreligger en oversikt over hvem som har budsjettdisponeringsmyndighet i den enkelte enhet/avdeling og disse tjenestemenns signaturprøver. Direktøren fastsetter retningslinjer for kontroll med hvordan budsjettdisponeringsmyndighet utøves. 4 3.1.2 Gjennomføring og oppfølgning (R § 9) (B2.3.2) (HI 3.1.2) Direktøren skal påse at mål og resultatkrav fastsatt i tildelingsbrev, andre beslutninger og interne styringsdokumenter følges opp og gjennomføres innenfor rammen av tildelte ressurser. Direktøren fastsetter høyskolens rutiner for rapportering og kontroll av resultater. 3.2 Langsiktig plan og budsjett (R § 9) (B 2.3) (HI 3.2) Styret fastlegger de overordnede målene i virksomhetens strategiske plan. Det skal utarbeides både ettårig og flerårig plan (strategisk plan) ved høyskolen. Planarbeidet ledes og samordnes av direktøren, som fastsetter den praktiske gjennomføringen av arbeidet. Høyskolens langsiktige plan skal bygge på innspill fra avdelingene. Direktøren fastsetter frister for innspill fra avdelingene i særskilt skriv eller i de praktiske retningslinjene for planarbeidet. Høyskolens strategiske plan skal legges frem til behandling i styret før planperioden tar til og innen den fristen direktøren fastsetter. 3.3 Årsplan (R § 9) (B 2.2, 2.3.1) (HI 3.3) Med utgangspunkt i styrets vedtak om disponering av inntektene fra Kunnskapsdepartementet og de budsjetterte inntektene fra eksternt finansiert virksomhet, skal høyskolen hvert år utarbeide en plan for virksomheten. Planarbeidet ledes og samordnes av direktøren, som fastsetter den praktiske gjennomføringen av arbeidet. Innenfor sine ansvarsområder bestemmer avdelinger og administrative enheter selv hvordan planarbeidet skal organiseres og gjennomføres. Høyskolens årsplan skal bygge på innspill fra avdelinger og administrative enheter. Direktøren fastsetter frister for innspill fra avdelinger og de administrative enheter i særskilt skriv eller i de praktiske retningslinjene for planarbeidet. Årsplanen skal identifisere hovedprioriteringer og områder der det er behov for særskilte tiltak. Årsplanene skal angi prioriterte tiltak og i tillegg angi: mål og resultater som skal nås i løpet av året i henhold til departementets tildelingsbrev og andre styringssignaler virkemidler som skal nyttes resultatansvar oppfølging, rapportering og kontroll av ressursbruk og resultater Høyskolens årsplan skal legges frem til behandling i styret innen den frist direktøren fastsetter i særskilt skriv eller i de praktiske retningslinjene for planarbeidet. 3.4 Disponeringsplan (R § 9) (B 2.3) (HI 3.4) Med utgangspunkt i årsplanen og tildelte ressurser skal administrasjonen utarbeide en disponeringsplan (budsjett) med månedlig periodisering for å kunne føre en løpende kontroll med utgifter og inntekter (løpende økonomistyring). 5 4. ØKONOMIFORVALTNING 4.1 Generelt om økonomiforvaltningen (HI 4.1) Direktøren skal gjennom rutiner, regelverk og rapportering legge til rette for at styret kan forvalte økonomiansvaret på en forsvarlig måte. Direktøren skal påse at avgjørelser i økonomisk-administrative saker er skriftlig dokumentert. Dersom det etter omstendighetene er nødvendig med en muntlig avgjørelse, skal avgjørelsen snarest mulig etterfølges av en skriftlig bekreftelse. Direktøren skal påse at høyskolens midler og øvrige eiendeler forvaltes i samsvar med de retningslinjer Kunnskapsdepartementet fastsetter. Direktøren skal vurdere behovet for å utarbeide praktiske retningslinjer, slik at de løpende økonomioppgavene utøves i henhold til gjeldende regelverk. 4.2 Regler for behandling av utgifter 4.2.1 Lønn og oppgavepliktige ytelser (R §§ 17 og 18) (B 2.5, 4.3, 5.2) (HI 4.2.1) Direktøren har det overordnede ansvar for at arbeidet med lønn og oppgavepliktige ytelser foregår rasjonelt og gjennomføres i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer. Direktør avgjør om HiMolde skal forestå alle deler av arbeidet på lønnsområdet selv eller om institusjonen skal nytte annen tjenesteyter godkjent av Finansdepartementet. Dersom deler av lønnsarbeidet skal utføres av en ekstern tjenesteyter, skal direktøren inngå skriftlig avtale med tjenesteyteren som presiserer hvilke funksjoner som skal utføres av institusjonen og hvilke som skal utføres av vedkommende tjenesteyter. Direktøren fastsetter hvordan lønnsarbeidet skal organiseres. Vesentlige endringer i arbeidsdeling mellom ekstern tjenesteyter og HiMolde skal forelegges styret. Direktøren har ansvar for at HiMolde har tilgang til elektroniske systemer med tilfredsstillende funksjonalitet for beregning, utbetaling, regnskapsføring og rapportering av lønns- og personalkostnader. Direktøren skal etablere retningslinjer og kontrollfunksjoner for lønnsarbeidet som sikrer løpende oversikt over hvem som har myndighet til å attestere lønnsberegningsbekreftelse korrekt lønnsberegning og lønnsutbetaling riktig rapportering av lønnsdata regelmessig avstemming av lønnsrelaterte konti i økonomisystemet mot tilsvarende i lønnssystemet at kontrolltiltak gjennomføres i henhold til vesentlighet og risiko. 4.2.2 Kjøp av varer og tjenester (B 5.3) (HI 4.2.2) Styret har ansvaret for at alle kjøp av varer og tjenester skal utføres i samsvar med gjeldende lov om offentlige anskaffelser. Styret skal også fastsette reglement og utforme strategidokument for innkjøpsvirksomheten. Direktøren har ansvar for tilgang til elektronisk anskaffelsessystem. Direktøren skal etablere retningslinjer og kontrollfunksjoner som sikrer effektiv og forsvarlig innkjøp av varer og tjenester. 4.3 Attestasjon og bekreftelse av utbetalinger (B 2.5, 4.3.1, 5.3.3, 5.3.5.2, 5.3.6) (HI 4.3) Direktøren skal fastsette retningslinjer som sikrer at alle utbetalinger fra institusjonen er attestert, godkjent og bokført i samsvar med reglene om dette og etablere rutiner som sikrer forsvarlig transaksjonskontroll. 6 4.4 Betalingsformidling og regnskapsføring (R § 17) (B 3.8, 4.4, 5.4.6) (HI 4.4) 4.4.1. Konsernkontoordningen (HI 4.4.1) Direktøren velger kontofører og anmoder Kunnskapsdepartementet om oppgjørskonti i Norges Bank i henhold til Finansdepartementets retningslinjer for konsernkontoordningen. Direktøren må fastsette skriftlig hvem som kan opprette arbeidskonti hos kontofører, og utarbeide retningslinjer for behandling og kontroll av avregningsretur og betalingsoppdrag, og for betalingsformidlingsaktivitetene forøvrig. Direktøren skal skriftlig fastsette hvem som har myndighet til å autorisere betalingsoppdrag og skal sørge for at det til enhver tid foreligger ajourført oversikt hos kontofører og ved institusjonen over hvem som har autorisasjonsmyndighet. 4.4.2 Regnskapsføring (HI 4.4.2) Direktøren har ansvaret for at regnskapsføringen er innrettet i samsvar med gjeldende regler og retningslinjer for virksomhetsregnskap. 4.4.3 Betalingskort, sjekk og håndkasse (B 3.8.3.5) (HI 4.4.3) Direktøren tar stilling til om institusjonen skal opprette håndkasse til dekning av mindre, tilfeldige utgifter. Direktøren skal i tilfelle fastsette retningslinjer for kontroll med rutiner for bruk av håndkasse, betalingskort og sjekk. 4.5 Inntekter (R § 14) (B 2.5, 5.4) (HI 4.5) Direktøren har ansvaret for at det er etablert innfordrings- og kontrollrutiner for inntekter som er i samsvar med gjeldende regler. Direktøren fastsetter nærmere retningslinjer og rutiner for behandling av inntekter og inntektskrav, herunder kontantsalg, herunder Oppfølging av krav som ikke er gjort opp og der innkrevingen stilles i bero og retningslinjer for behandling av saker som gjelder beslutning om å unnlate å avbryte foreldelsesfrist. Direktøren tar beslutningen i slike saker, og beslutningen skal være skriftlig dokumentert. Behandling av saker som gjelder ettergivelse av krav som krever stortingsvedtak eller samtykke fra departementet. 5. REGNSKAPSFØRING OG RAPPORTERING (R §§ 12, 17, 18) (B 3.2.1, 3.2.3) (HI 5) 5.1 Regnskapsføring og økonomisystem (R § 17) (B 3, 4) (HI 5.1) Direktøren har det overordnede ansvaret for at regnskapsarbeidet er rasjonelt og foregår på en betryggende måte og i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser om regnskapsføring fastsatt av Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Direktøren skal sørge for at HiMolde har tilgang til et økonomisystem med en funksjonalitet som ivaretar de oppgavene som institusjonen er pålagt i henhold til økonomiregelverket og andre lover og regler. Direktøren skal sørge for at økonomisystemet har funksjonalitet som sikrer forsvarlig økonomistyring og har et sikkerhetsnivå som er tilpasset risiko og vesentlighet. Direktøren bestemmer hvordan økonomioppgavene skal organiseres og fastsetter retningslinjer for institusjonens regnskapsarbeid. Direktør avgjør om høyskolen skal forestå alle deler av 7 regnskapsarbeidet, eller om deler av regnskapsarbeidet skal utøves av annen tjenesteyter godkjent av Finansdepartementet. Dersom deler av regnskapsarbeidet skal utføres av en ekstern tjenesteyter, skal direktøren inngå skriftlig avtale med tjenesteyteren som presiserer hvilke funksjoner som skal utføres av institusjonen og hvilke som skal utføres av vedkommende tjenesteyter. Direktøren bestemmer nærmere regler for høyskolens regnskapsarbeid og har ansvaret for at regnskapsføringen foregår på en betryggende måte og i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser om regnskapsføringen fastsatt av Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Når institusjonen planlegger å ta i bruk nye systemer eller gjøre vesentlige endringer i eksisterende systemer, skal direktøren på et tidlig stadium i planleggingen orientere Riksrevisjonen og konsultere Kunnskapsdepartementet. 5.1.1 Kontoplan (HI 5.1) Direktøren skal fastsette kontoplan for økonomisystemet i samsvar med Finansdepartementets retningslinjer. Direktøren skal fastsette retningslinjer for bruk av kontoplanen i virksomhetsregnskapet og utforme den slik at den ivaretar de krav til rapportering som Kunnskapsdepartementet fastsetter og slik at det kan lages rapporter som gir den informasjon som er nødvendig for styring og kontroll av virksomheten. 5.2 Arkivering av regnskapsmateriell og regnskapsdokumentasjon (B 4.4.9, 4.4.10) (HI 5.2) Direktøren skal sørge for at arkivering av regnskapsmateriell skjer på en betryggende måte i henhold til gjeldende regelverk. Direktøren fastsetter nærmere retningslinjer for oppbevaring og sikring av regnskapsmateriell slik at etterkontroller kan foretas. 5.3 Rapportering til statsregnskapet (B 3.5) (HI 5.3) Direktøren er ansvarlig for rapportering til statsregnskapet og skal fastsette retningslinjer som sikrer at det rapporteres korrekte regnskapsbeløp til Direktoratet for økonomistyring og Kunnskapsdepartementet i henhold til Finansdepartementets retningslinjer. Direktøren skal sørge for at rutinene for rapportering, avstemminger og kontroll er skriftlig dokumentert. 5.4 Virksomhetsregnskapet (R §§ 12, 17) (B 3.4.4) (HI 5.4) Direktøren skal sørge for at virksomhetsregnskapet føres etter periodiseringsprinsippet og i henhold til de anbefalte statlige regnskapsstandarder (SRS). Direktøren skal sende inn delårsregnskap i samsvar med Kunnskapsdepartementets krav til oppstilling og presentasjon innen de frister departementet fastsetter. Delårsregnskapene med tilhørende regnskapsmateriale skal være tilgjengelig for Riksrevisjonen. Direktøren skal avlegge årsregnskap med det innhold og i samsvar med krav til oppstilling og presentasjon og innen den frist Kunnskapsdepartementet fastsetter. Direktøren må påse at årsregnskapet er fullstendig, pålitelig og gir et rettvisende bilde av høyskolens økonomiske stilling. Årsregnskapet skal undertegnes av styrets medlemmer. Årsregnskapet og det tilhørende regnskapsmateriale skal legges frem for revisjon innen den frist Riksrevisjonen fastsetter. Direktøren skal holde styret orientert hvert tertial om virksomhetens stilling, samt informere styret om vesentlige avvik i forhold til tildelingsbrev eller planlagt forbruk straks slike avvik er kjent. 5.5 Årsrapport og delårsrapporter (tertialrapporter) (R § 9) (B 1.5.1) (HI 5.5) Direktøren skal sende inn årsrapport og delårsrapporter til den instans, med det innhold og innen de frister som Kunnskapsdepartementet fastsetter. Årsrapporten skal undertegnes av styrets medlemmer. 8 6. KONTROLL OG RESULTATOPPFØLGING 6.1 Resultatoppfølging og evaluering (R §§ 9, 16) (B 2.2, 2.6) (HI 6.1) Direktøren har ansvaret for at høyskolen oppfyller de mål og resultatkrav som er fastsatt i tildelingsbrevet. Direktøren skal informere departementet om vesentlige avvik i forhold til tildelingsbrevet eller planlagt forbruk straks direktøren får kjennskap til slike avvik. Direktøren skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om effektivitet, måloppnåelse og resultater ved institusjonen. Styret tar, etter forslag fra direktøren, stilling til frekvens og omfang ut fra risiko og vesentlighet. 6.2 Intern kontroll (R § 14) (B 1.2, 2.2, 2.4) (HI 6.2) Direktøren har ansvaret for at høyskolen har effektive og hensiktsmessige styrings- og kontrollsystemer slik at fastsatte mål og resultatkrav kan følges opp, ressursbruken er effektiv og at høyskolen drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Direktøren skal etablere intern kontroll og fastsette rutiner som sikrer at tilfredsstillende internkontroll er innebygd i hele høyskolens interne styring. Direktøren skal fastsette retningslinjer og rutiner som sikrer at enheter med budsjettdisponeringsmyndighet påser at forbruket på deres ansvarsområde er i samsvar med forutsetningene i disponeringsplan og at bestillinger og andre forpliktelser har dekning i midler enheten har til rådighet. 7. FORVALTNING AV VERDIPAPIRER OG ANDRE EIENDELER 7.1 Behandling av verdipost og verdipapirer (B 5.4.7, 5.4.8) (HI 7.1) Direktøren skal sørge for forsvarlig behandling av verdipost, sjekker og andre betalingsmidler, og fastsetter retningslinjer og rutiner for dette. 7.2 Forvaltning av eiendeler (R § 14) (B 5.3.7) (HI 7.2) Direktøren skal fastsette retningslinjer som sikrer tilfredsstillende oversikt over, og rutiner for forvaltning av høyskolens eiendeler. Direktøren skal sørge for forvaltningen av verdipapirer i form av aksjebrev, obligasjoner mv. er lagt opp i samsvar med regelverk om dette. 7.3 Forvaltning av eierinteresser m.v (R §10) (F-07-13 kap 4) (Instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004 § 5) (HI 7.3.) 7.3.1 Generelle bestemmelser om forvaltning av eierinteresser Kunnskapsdepartementet har gitt HiMolde fullmakt til å forvalte statens eierinteresser på vegne av departementet. Basert på departementets retningslinjer skal styret fastsette interne retningslinjer for eierforvaltning. Styring, oppfølging og kontroll skal tilpasses statens eierandel, selskapets egenart, risiko og vesentlighet. Statens eiermyndighet utøves gjennom generalforsamling. Styret delegerer generalforsamlingsfullmakten til rektor, som kan delegere denne videre. Rektor har fullmakt til å representere HiMolde på ordinær eller ekstraordinær generalforsamling i de selskap HiMolde har eierinteresser i. Styret vedtar opprettelse av, eller medvirkning i, egne rettssubjekter, herunder kapitalinnskudd samt salg av aksjer. Rektor eller den rektor har delegert fullmakten til gir forslag til styremedlemmer i de selskapene HiMolde har eierinteresser i. Styremedlemmer velges av generalforsamlingen. Direktøren skal sørge for at informasjonsplikten overfor departementet om sentrale spørsmål knyttet til selskapets virksomhet overholdes for å sikre at statens eierinteresser forvaltes på en forsvarlig måte. Direktøren informerer styret tilsvarende. Direktøren skal påse at rapportering til departementet blir foretatt i henhold til departementets retningslinjer. 9 7.3.2 Særskilte bestemmelser i selskaper der staten har dominerende innflytelse (HI 7.3.2) Direktøren skal sørge for at rapportering til departementet blir foretatt i henhold til departementets retningslinjer i selskap der staten eier så mange aksjer at de representerer 50 % eller mer av stemmene, eller hvor staten på grunn av eierposisjon eller ved kontroll av selskapsinteresser mv, har dominerende innflytelse. 7.4 Statlige fond (B 3.6) (HI 7.4) Direktøren skal sørge for at forvaltning og rapportering av statlige fond er innrettet i samsvar med gjeldende regelverk. 7.5 Forvaltning av finansielle eiendeler og midler (UHL § 9-2 nr 2) (B 3.7) (HI 7.5) Direktøren skal fastsette regler for forvaltning av finansielle eiendeler og midler i samsvar med bestemmelser Kunnskapsdepartementet fastsetter. 8 EKSTERNT FINANSIERT AKTIVITET (Rundskriv F-07-13) (HI 8) Styret skal fastsette retningslinjer for den eksternt finansierte aktiviteter ved høyskolen. Direktøren skal påse at alle direkte og indirekte kostnader i forbindelse med oppdragsaktivitet blir dekket av oppdragsgiver, og at den eksternt finansierte aktiviteten er organisert i samsvar med Kunnskapsdepartementets reglement om statlige universiteters og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Direktøren skal sørge for at eksternt finansiert virksomhet regnskapsføres i samsvar med Kunnskapsdepartementets retningslinjer. Direktøren fastsetter nærmere retningslinjer og kontrolltiltak for eksternt finansiert virksomhet. Retningslinjene skal dokumentere rutiner for saksbehandling og myndighetsforhold i forbindelse med godkjenning av oppdrag, inngåelse av kontrakter, beregning av dekningsbidrag, faglig og økonomisk oppfølgning av prosjekter, prosjektrapportering mm. 9 SAMARBEID MED STIFTELSER OG SELSKAP (Rundskriv F-07-13 kap 3) (HI 9) Direktøren skal påse at samarbeidet med stiftelser eller selskap er organisert i samsvar med de retningslinjer Kunnskapsdepartementet fastsetter. 10 ANDRE FORHOLD 10.1 Erstatningsansvar (HI 10.1) Styret kan inngå forlik eller innrømme erstatningsansvar og utbetale erstatning etter særskilt fullmakt fra Kunnskapsdepartementet. Fullmakten gjelder de saker der institusjonen selv skal dekke beløpet innenfor egne budsjettrammer. Styret delegerer denne fullmakten til rektor. I saker som gjelder erstatning over det angitte nivået skal saken forelegges Kunnskapsdepartementet til avgjørelse. 10.2 Påtalebegjæring (HI 10.2) Styret kan etter fullmakt fra Kunnskapsdepartementet begjære påtale i saker som gjelder økonomisk misligheter ved høyskolen. 10 43/15 Alliansesamarbeid Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler Saksgang Møtedato Saksdokument ikke ferdigstilt. Ettersendes til møtet 15 Saknr Arkivsak-dok. Saksbehandler 14/01407-32 Gerd Marit Langøy Arkivkode. Saksgang Høgskolestyret 61 Møtedato 22.09.2015 MULIG ALLIANSESAMARBEID I UH-SEKTOREN Forslag til vedtak/innstilling: Skriv inn forslag til vedtak (utformes på møtet) Saksutredning Sist gang høgskolestyret behandlet struktursaken var 7. mai, under en styresamling/strategisamling i Angvika. I saksnotatet var det den gangen gitt en kort oppsummering av struktursaken så langt. Av hensyn til at det er mange nye styremedlemmer tas denne oppsummeringen inn på nytt nedenfor. Struktursaken Saken har vært lang, omfattende og kompleks. En «kortversjon» av styrets behandling kan skisseres slik: Før vårt første svar (hoveddokumentet) ble gitt til Kunnskapsdepartementet 31.oktober 2014 var SAKS og kunnskapsministerens oppdrag til sektoren behandlet av høgskolestyret 12. juni 2014, 18. september 2014 og 30. oktober 2014, i tillegg til workshop 24.oktober 2014. Deler av høgskolestyret deltok også på dialogmøtet 17.september 2014. Det foreligger følgende dokumenter i prosessen (vedlagt i tidligere saker): • Fra KD (26.05.2014): «Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren» (der kvalitet ble vektlagt og man ble bedt om å «å se sin plass i et landskap med færre institusjoner»). • Første svar (kort) fra HiM 27.08.2014: «Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren» 1 • • Fra KD (08.10.2014): «Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning avklaringer og presiseringer i oppfølgingen av dialogmøtene» Fra HiM 31.10.2014: «Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk sitt innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren» Styrets vedtak i struktursaken var som følger (30.oktober): 1. Høgskolestyret ønsker at Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk (HiM) bør fortsette som selvstendig institusjon og bygge videre på valgt strategi, der man satser på høy akademisk kvalitet innenfor dagens vedtatte satsingsområder; logistikk, helse- og sosialfag og sport- og event management. I tillegg vil HiM aktivt jobbe videre med SAK (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon) og har som mål å etablere flere fellesgrader, etter modell av vår nylig akkrediterte PhD innen helse- og sosialfag. 2. Dersom myndighetene allikevel beslutter sammenslåing for HiM mener høgskolestyret at det naturlige er å se på en større vitenskapelig høgskole på Nordvestlandet, bestående av Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Ålesund, og eventuelt også Høgskulen i Sogn og Fjordane. 3. Høgskolestyret gir ledelsen fullmakt til å ferdigstille svarbrevet til Kunnskapsdepartementet. Deretter var rektor og direktør innkalt til møte i Kunnskapsdepartementet 18.desember, sammen med andre høgskoler på Vestlandet, og vi mottok epost fra prosjektleder 23. desember med blant annet: «……Utgangspunktet for departementet er at det blir krevende for høyskolene i Molde, Ålesund, Volda og Sogn og Fjordane å fortsette alene…….. mens Høyskolen i Molde simpelthen er av underkritisk størrelse, gitt porteføljen av studietilbud.» Vi ble gitt ny frist for tilbakemelding (27.januar), og hadde i den forbindelse ekstraordinært styremøte med følgende vedtak: Høgskolestyret viser til vedtak av 30.oktober 2014. Forutsatt at vi ikke får innfridd vårt alternativ 1 går styret for alternativ 2, dvs en regional modell. Høgskolen i Molde (HiM) anser det som viktig at også Høgskolen i Ålesund (HiÅ) deltar i en slik modell. Hvis HiÅ ikke blir med i en slik regional institusjon ber styret om en mulighet til å vurdere den nye situasjonen. Styret ber om at rektor og direktør i fellesskap utarbeider et kort svarbrev til Kunnskapsdepartementet (KD), og sender det ut til styret innen 23.januar, slik at styrets medlemmer gis mulighet for tilbakemelding før innsending til KD innen fristen 27.januar. Et kort brev Til KD ble sendt før fristen. Noen dager etter vedtok NTNU at de ønsket fusjon med bl.a Høgskolen i Ålesund, og HiMolde sitt «nummer2-valg» falt dermed bort. Ledelsen ved HiM hadde samtaler med Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Volda, og tankene rundt en «alliansemodell» (eks. SpareBank 1-alliansen) ble lansert som en mulighet man burde se nærmere på. 2 I styremøte 13.februar gjorde styret følgende vedtak: Styret ber ledelsen fortsette samtalene med Høgskulen i Volda, Høgskolen i Lillehammer og eventuelt Høgskulen i Sogn og Fjordane. Styret ber om å bli holdt løpende orientert. Et møte med ledelsen, inkludert dekanene, ble holdt på Lillehammer 23.mars. Etter den tid har det vært kontakt på rektornivå, og det ble avholdt et felles møte med rektorer og direktører 5.mai i Oslo. Rett før påske forelå KD sin strukturmelding «Konsentrasjon for kvalitet». Den er å finne her: https://www.regjeringen.no/contentassets/86d1e31e78b44de6a3a15e913b092bf4/no/ pdfs/stm201420150018000dddpdfs.pdf Styrevedtak 7.mai Høgskolestyret diskuterte saken inngående, og gjorde følgende vedtak: Styret ber om at det legges frem en plan for en alliansemodell på neste styremøte. Planen må besvare hvordan alliansemodellen møter utfordringene som adresseres i Strukturmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet». Alliansearbeidet etter siste styrevedtak Utgangspunktet for en alliansemodell er at vi gjennom den ønsker å kunne kombinere smådrift og stordrift. Områder der det er åpenbare stordriftsgevinster å hente legges til fellekontor(er) (som kan ligge ulike steder), mens institusjonene fortsetter med egne styrer og sterk lokal og regional tilknytning. Det vil være institusjonene som eier alliansen, ikke omvendt. Dette er viktig, for Kunnskapsdepartementet har vært klare på at de ikke vil ha et «lag» mellom seg og institusjonen. Det vil være viktig å synliggjøre faglige gevinster. Det er imidlertid ikke sannsynlig at samtlige fagmiljø vil kunne pares til et tilsvarende eller sterkere miljø ved en annen institusjon innenfor alliansen, iallfall ikke med det samme. Men det ligger naturligvis muligheter mellom institusjonene som bør utnyttes. Det må være alliansens mål at modellen gir like gode muligheter som en fusjon til å skape en felles faglig identitet. Arbeidet frem mot dette vil være krevende. De tre institusjonene hadde et felles møte i Volda 1. juni. Da ble det nedsatt 3 arbeidsgrupper, med deltagere fra alle tre institusjonene: • • • Studentrekruttering/markedsføring (ledet fra HVo) Forskningsadministrasjon (ledet fra HiM) Internasjonalisering (ledet fra HiL) 3 Frist for første rapportering ble satt til 1.september. Alle gruppene beskrev dagens arbeid innenfor sitt område, og skisserte samarbeidsområder. Imidlertid har man ikke kommet så langt på å avdekke områder for mer forpliktende samarbeid, altså ut over det som kan være nyttig samarbeid. Rektorene besluttet før sommeren å nedsette ytterligere en arbeidsgruppe. Denne skal se på SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon) i studieprogrammene på tvers av institusjonene. Prorektorene deltar i gruppen, og den ledes fra HiL. Gruppen har ikke startet skikkelig med denne jobben ennå. De tre rektorene har i fellesskap utformet et idenotat for alliansen: HØGSKOLEALLIANSEN KVALITET GJENNOM NÆRHET OG STYRKE HØGSKULEALLIANSEN KVALITET GJENNOM NÆRLEIK OG STYRKE Kvalitet i høyere utdanning, forskning og kunnskapsformidling skapes gjennom nærhet og styrke. Kvalitet i høgare utdanning, forsking og kunnskapsformidling vert skapt gjennom nærleik og styrke. Høgskoler er kunnskapsorganisasjoner som skaper og formidler akademisk og erfaringsbasert kunnskap. Høgskular er kunnskapsorganisasjonar som skaper og formidlar akademisk og erfaringsbasert kunnskap. Kunnskapsproduksjonen og – formidlingen er avhengig av personer som ønsker å lære og lære bort, og som har sterk påvirkning på sitt læringsmiljø. Kunnskapsproduksjonen og – formidlinga treng folk som ynskjer å lære og å lære vekk – og som er opptekne av å skape gode læringsmiljø. Derfor er nærhet viktig for både læreren og studenten. Nærleik er difor viktig både for lærar og student. Læring skjer gjennom det nære møtet med livets praktiske problemer og utfordringer, med studenter og representanter for næringsliv, offentlige og frivillige organisasjoner og lokalsamfunn. Læring skjer gjennom nære møte med praktiske problem og konkrete utfordringar, med studentar og representantar for næringsliv, offentlege og friviljuge organisasjonar og lokalsamfunn. Læring skjer også gjennom nettverk som konstitueres på tvers av institusjoner og gjennom nasjonale og internasjonale kollegabaserte kvalifiseringssystemer. Læring skjer også gjennom nettverk som vert konstituerte på tvers av institusjonar og gjennom nasjonale og internasjonale kollegabaserte kvalifiseringssystem. 4 For at det nære skal sette fjerne avtrykk og det fjerne styrke det nære, kreves felles innsats, felles styrke. For at det nære skal setje fjerne avtrykk, og det fjerne styrke det nære, trengst sams innsats, sams styrke. I Høgskolealliansen tror vi at sterke selvstendige enheter blir sterkere når de står sammen. I Høgskulealliansen trur vi at sterke sjølvstendige einingar vert sterkare når dei står saman. Det er viktig å understreke at modellen ikke er ment som en unnamanøver. Hensikten er å realisere noe nytt som faktisk bringer oss framover, men altså med lokal forankring. Det skal også være åpent for flere høgskoler å være med. En skisse til mulig struktur for alliansen Høgskoledirektøren vil skissere følgende tanker rundt den formelle organiseringen av et felles allianseselskap: Organisasjonsform – aksjeselskap Som nevnt kan alliansepartnerne (enten det blir 3 eller flere) danner et felles selskap. Det kan tenkes forskjellige selskapsformer: • Ansvarlig selskap (ANS). Reguleres av selskapsloven (Lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper). ANS kjennetegnes ved at eierne har ubegrenset ansvar (alle med 100%). Brukes mest innenfor liberale yrker (advokater, leger mm). Det er en ulempe i forhold til måten et ANS må tas inn i eiers regnskap på. • Delt ansvar (DA) er en art av ansvarlig selskap, men hver eier har begrenset ansvar opp til sin andel. Andelene må fremgå av selskapsavtalen. • Aksjeselskap (AS). Reguleres av aksjeloven. Må ha vedtekter. Ansvaret begrenses til innskutt aksjekapital. Det kreves en minimumsaksjekapital på kr. 30.000 (men selskap av noe størrelse har som regel mye mer). Selskapets øverste organ er generalforsamlingen. Der stemmer normalt hver eier etter sin eierandel, men enkelte endringer (f.eks vedtektsendringer) krever 2/3 flertall. Generalforsamlingen velger styret. Selskapet skal ha en daglig leder, utpekt/ ansatt av styret. Eierne kan inngå aksjonæravtale som regulerer f.eks retten til salg og kjøp (eks forkjøpsrett) av aksjene, inntreden av nye aksjonærer, styrerepresentasjon, enighet osv Høgskoledirektøren vil anbefale å bruke aksjeselskapsformen (AS). Fordelen med det er at det bl.a er enklere å administrere, har klare og velkjente lover/regler, begrenset risiko og det er lettere å slippe nye alliansepartnere inn i alliansen. Tilgang til, og behov for, aksjekapital Et aksjeselskap krever at man går inn med aksjekapital. For nettobudsjetterte virksomheter (som høgskoler er) kan man ikke benytte bevilgningen til dette formålet. Det er kun «opptjent virksomhetskapital» som kan anvendes til randsoneselskap. HiM har kun kr. 286.000 til dette formålet (ref. note 8 fra årsregnskapet). Dette anses 5 allikevel som tilstrekkelig. Det er imidlertid verdt å merke seg at både HVo og HiL har vesentlig mer tilgjengelig opptjent virksomhetskapital enn oss. Eierandeler I et allianseselskap bør trolig hver alliansepartner (eier/aksjonær) ha samme eierandel og like rettigheter, men dette må diskuteres i det videre arbeidet/forhandlinger. Eventuelt nye alliansepartnere kan slippes inn på like vilkår. I videre skisser brukes 3 alliansepartnere, med like store eierandeler, som eksempel. Styrerepresentasjon og generalforsamling Med tre partnere ansees det som naturlig at hver høgskole har to styremedlemmer hver, men med flere deltagere bør dette reduseres. Høgskolenes styreledere kan ikke sitte i styret, men vil representere institusjonen i generalforsamlingen (som blant annet velger styret). Det er trolig naturlig at direktørene sitter i styret for institusjoner med valgt rektor, og rektor for institusjoner med ansatt rektor. Evt. aksjonæravtale Ref. kommentarer ovenfor. Det ansees som naturlig at man inngår en aksjonæravtale som bl.a regulerer hvilke saker man må ha full enighet om. Evt nye alliansepartnere /aksjonærer i AS-et må tiltre aksjonæravtalen, eller den må reforhandles ved opptak av nye. Men viktigst – hva skal utføres i aksjeselskapet? Og av hvem? Dette vil selvfølgelig være noe avhengig av hvilke funksjoner og oppgaver selskapet skal ha. Høgskoledirektøren finner det naturlig at deler av de administrative oppgavene legges til selskapet. I første omgang vil felles markedsføring/studentrekruttering være naturlig, men etter hvert også forskningsadministrasjon, internasjonalisering og etter- og videreutdanning. I tillegg finnes andre administrative områder, slik som økonomi, lønn og IT, som kan være rasjonelle å «dele» i et felles selskap. Dette er imidlertid ikke utredet ennå. Høgskoledirektøren tenker seg ikke at vi nødvendigvis skal ha egne ansatte i selskapet, men at allianseselskapet kjøper arbeidskraft fra institusjonene og at allianseselskapet fakturerer institusjonene for utførte tjenester. På den måten vil vi unngå en del problemer tilknyttet virksomhetsoverdragelse, ansatterettigheter og pensjon, men også mva-problematikk. Dette kan skisseres slik: 6 Merk at modellen pt ikke er drøftet med de ansattes organisasjoner, og er således kun på «tankestadiet». Modell for faglig samarbeid: Et alliansefellesskap Allianseselskapet skissert ovenfor løser imidlertid hovedsakelig de mer administrative utfordringene i alliansen. Det vil være avgjørende viktig å kunne besvare hvordan man i alliansen skal kunne løfte faglige utfordringer på tvers av institusjonene. Til det trengs andre virkemidler og annen organisering, tettere på institusjonene og den faglige ledelsen. Høgskoledirektøren tenker seg at det kan løses best gjennom et «alliansefellesskap». Dette vil ikke være et eget selskap, men en samarbeidsavtale mellom institusjonene, der det er naturlig at rektorene sitter i styringsgruppen (alliansefellesskapets «representantskap»). Alliansefelleskapet må binde institusjonene sammen i en forpliktende samarbeidsavtale. Hvor forpliktende må man komme fram til gjennom forhandlinger, men en felles plattform må man ha. Underlagt alliansefellesskapet utnevnes diverse faglige råd som jobber med faglig utvikling og faglig samarbeid innenfor fagområdene, f.eks. helse og sosialfag, lærerutdanning osv. Fagrådene utpekes av alliansefellesskapet og får sitt mandat derfra. Fagrådene må være godt forankret i institusjonenes fagområder. Alliansefellesskapets avtale Allianseavtalen vil være viktig, og regulerer alliansefellesskapets plikter, ansvar, rettigheter og oppgaver. Allianseavtalen må være vedtatt i hvert enkelt høgskolestyre. Høgskolestyrene må også utnevne f.eks. 2 representanter til alliansefelleskapets styringsgruppe, men det virker fornuftig at rektor er en av dem. Selve innholdet i allianseavtalen må fremforhandles av partene. Hele strukturen kan skisseres som følger: Diskusjon/signaler fra høgskolestyret Arbeidet frem mot en allianse tar tid og trenger å modnes. Lederskifter ved både Høgskolen i Volda og Høgskolen i Lillehammer, og andre parallelle samtaler/prosesser i struktursaken gjør at vi ikke har kommet så langt som vi hadde regnet med. Andre høgskoler har også vist en viss interesse for våre tanker rundt allianse, og vi vil ikke begrense den til kun tre institusjoner. 7 I følge oppdraget fra styret 7. mai (Styret ber om at det legges frem en plan for en alliansemodell på neste styremøte. Planen må besvare hvordan alliansemodellen møter utfordringene som adresseres i Strukturmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet») anser høgskoledirektøren at «oppgaven» er delvis besvart ved at det er skissert en tenkt struktur for alliansen. Allianseselskapet (AS) er tenkt å møte de administrative målene, mens alliansefellesskapet (forpliktende samarbeidsavtale mellom selvstendige institusjoner) bør etableres med tanke på å møte de felles faglige utfordringene, herunder møte de ni kvalitetsindikatorene. Det er særlig de målene/indikatorene som krever større tyngde/stordrift som er naturlige å løse i fellesskap i alliansesamarbeidet. Imidlertid gjenstår mye arbeid og mange avklaringer. Høgskoledirektøren mener at det nye styret bør diskutere alliansesaken og gi føringer for det videre arbeidet. Høgskoledirektøren legger ikke frem et forslag til vedtak, men vil fremme et forslag på møtet ut fra styrets diskusjon/signaler. 8 44/15 Budsjettforslag 2017: Satsingsforslag utenfor rammen Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/00698-1 Gerd Marit Langøy Saksgang 1 Høgskolestyret Møtedato 22.09.2015 Saknr 44/15 Forslag til vedtak/innstilling: Styret ber om at høgskoledirektøren utformer og sende en begrunnet søknad om satsing utenfor rammen innen fristen 1.november, der følgende prioriteres: 1. Nye rekrutteringsstillinger, med hovedvekt på PhD i helse- og sosialfag 2. ………. 3. …. (vedtak utformes etter diskusjon i styret) Saksutredning I Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev av 19.12.2014 står følgende om søknad utenfor rammen (nye tiltak): «Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2017 er 1. november 2015. Forslagene sendes elektronisk til departementet ([email protected]). Se omtale og mal for tabeller i dokumentet Budsjettforslag for 2017, jf. nettadresse på slutten av brevet.» Omtalen/malen nevnt ovenfor er tatt inn som vedlegg til denne saken. Det samme er fjorårets brev. Dette er kun til informasjon, da høgskoledirektøren tenkte det kunne være greit for nye styremedlemmer å se en tidligere søknad. Vi har i flere år søkt om tilnærmet det samme, dvs. stipendiatstillinger og nye studieplasser. I revidert nasjonalbudsjett i 2015 fikk vi innvilget 10 nye plasser på vernepleie. Høgskoledirektøren synes det er helt naturlig å søke om nye stipediaterstillinger igjen, og mener at det må være de vitenskapelige høgskolenes tur denne gangen. Likeså forventes det at helse- og omsorgsområdet prioriteres. Forøvrig kan det være en god diskusjon for det nye høgskolestyret å omforenes om hvilke andre satsingsforslag som bør prioriteres i årets søknad. I forkant av styrets diskusjon vil vi også ha tilsvarende diskusjon i ledergruppen, og høgskoledirektøren vil videreformidle signaler derfra til styret under møtet. Vedlegg: 1. Omtale/mal – kun til info 2. Fjorårets søknad – kun til info 16 Vedlegg til sak Mal -statsing utenfor rammen.pdf Budsjettforslag 2016 - satsingsforsla 17 Direktør Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 dep. 0032 OSLO Deres ref : Vår ref: Saksbehandler Tlf: E-post Molde: 14/01778-2 Gerd Marit Langøy [email protected] 31.10.2014 Budsjettforslag 2016 - satsingsforslag utenfor rammen Det vises til departementets tildelingsbrev for 2014 datert 20.12.2013, med frist innen 1. november 2014 for å søke om satsing utenfor rammen i budsjettåret 2016. Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk (HiMolde) ønsker med dette å synliggjøre skolens satsing utenfor rammen og ber om departementets økonomiske støtte til den videre satsingen. HiMolde tar samfunnsansvaret alvorlig og øker satsingen innen både undervisning og forskning. Høgskolen tilbyr både master- og PhD-studier i logistikk som er attraktive i det nasjonale og internasjonale markedet. Høgskolen samarbeider med næringslivet om å utvikle nye studieprogram tilpasset det regionale behovet for arbeidskraft. Høsten 2014 startet vi opp MsC in Engineering Logistics, som et direkte svar på ønsker fra det regionale næringslivet. I løpet av dette året har vi, sammen med Høgskulen i Volda, fått akkreditert en ny PhD innen helseog sosialfag. Dette doktorgradsstudiet starter opp høsten 2015. Høgskolen tilbyr også studier innen sykepleie, vernepleie, samfunnsfag, sport, event, juss, IT og økonomi. Vi har følgende forslag til tiltak utenfor rammen for 2016 (jf styrevedtak 56/14): 1. Nye rekrutteringsstillinger – med hovedvekt på utvikling av PhD-program i helse 2. Nye studieplasser, Master i Engineering Logistics 3. Nye studieplasser, bachelor i vernepleie Nedenfor omtales kort våre forslag til tiltak. Effekter av tiltakene og knytningen til høgskolens profil kommenteres (ref malen). Til slutt er tiltakene tallfestet slik Kunnskapsdepartementet ber om. Tiltak 1 Nye rekrutteringsstillinger I sammenheng med at HiMolde i 2010 ble vitenskapelig høyskole så ser vi det som vesentlig å styrke fagmiljøene generelt. I tillegg må vi også satse på vårt nye doktorgradsprogram innenfor helse og sosialfag. Dette studiet tilbys i samarbeid med Høgskulen i Volda, og starter opp høsten 2015. En slik satsning krever bl.a. at flere av våre rekrutteringsstillinger dedikeres dette nye området. Samtidig har vi behov for fortsatt å bygge opp å utvikle vårt eksisterende doktorgradsprogram i logistikk. I vitenskapelige stillinger krever vi normalt doktorgrad for å tilby fast ansettelse. Innen helse- og sosialfag ønsker vi å rekruttere noen av disse via vårt eget nye doktorgradsprogram. Vi registrerer svært god søkning til vårt doktorgradsprogram i logistikk og økende interesse for å ta doktorgrad innenfor helse- og sosialfag. I statsbudsjettet for 2014 ble det tildelt 148 nye rekrutteringsstillinger, mens det i forslaget til Hjemmeside Besøksadresse Postadresse www.himolde.no Britvegen 2, MOLDE Postboks 2110, 6402 MOLDE Fakturaadresse Høgskolen i Molde, Fakturamottak, Postboks 371 Alnabru, 0614 Oslo Telefon 71 21 40 00 Telefaks Org.nr 71 21 41 00 00971 555 483 statsbudsjett for 2015 ligger inne 47 nye. Ingen av disse195 nye rekrutteringsstillingene er tildelt HiMolde. Vi er svært skuffet over dette, men registrerer samtidig at det samme også gjelder de andre vitenskapelige høgskolene. Vi har derfor tro på at det ved neste tildeling er de vitenskapelige høgskolers tur, og ber om 4 nye rekrutteringsstillinger i 2016. Årlig tilskudd pr. stipendiatstilling beregnes her til ca. kr. 950.000 pr. år. Vi la merke til at de som har fått i 2015-budsjettet fikk helårsvirkning fra første år, så vi har derfor ikke lagt inn halvårsvirkning i 2016 i anslaget. Effekten av tiltaket er en videre oppbygging av kompetansen på Helse- og sosialområdet, og er i tråd med HiMolde sin profil. Der er helse- og sosialfag valgt som en av høgskolens tre «spisser». Tiltak 2 Nye studieplasser, MSc in Engineering Logistics HiMolde har i lengre tid samarbeidet med næringslivet lokalt, bl.a. representert gjennom industrigruppen i Molde Næringsforum, om å få på plass en Mastergrad i logistikk som er spesielt tilpasset ingeniører. Dette betyr at personer med bachelorgrad i et ingeniørfag tilbys å ta en spesialtilpasset mastergrad i logistikk. Dette er etterspurt blant det lokale næringslivet. De første studentene startet på dette studiet høsten 2014. Det tilbys som et internasjonalt studium. Logistikk og prosjektledelse er svært viktige kompetanseområder for næringslivet. Logistikkoperasjonene er svært komplekse og kravet til kostnadskontroll er høyt. Samtidig er det fokus på god ressursutnyttelse og just-in-time leveranse. Dette krever høy kompetanse i logistikk. HiMolde svarer på denne utfordringen med å tilby et nytt internasjonalt 2-årig masterprogram spesielt rettet mot ingeniører. Programmet gjennomføres i nært samarbeid med deltakende bedrifter gjennom at bedriftene stiller opp med case-oppgaver, bidrar med gjesteforelesninger og tilbyr å være vertsbedrift for masterstudenter. På denne måten legges grunnlaget for at studentene kan rekrutteres inn i bedriftene etter endt utdanning. HiMolde startet så smått opp det nye studiet høsten 2014. Markedsføringen kom sent i gang. Vi valgte allikevel å starte opp med 13 studenter. Vi mener imidlertid at behovet er stort, og at studiet har potensiale til å tiltrekke seg langt flere studenter, samtidig som det dekker et viktig samfunnsmessig behov. Vi ber om tildeling av 20 nye studieplasser. Effekten av tiltaket er stor for både næringslivet og høgskolen, og tiltaket er svært tett knyttet opp til HiMolde sin profil som ledende institusjon innenfor fagfeltet logistikk. Videre er det helt i tråd med vår profil å samarbeide med næringslivet for å møte deres behov. Etter våre beregninger vil en tildeling på 20 nye studieplasser i kategori D gi følgende økte tilskudd til HiMolde i løpet av 3 år: Tiltak 3 Nye studieplasser bachelor i vernepleie Blant de eksisterende studiene på HiMolde mener vi det er et spesielt godt marked for å utvide antall studieplasser innenfor vernepleie. HiMolde har som eneste høgskole i fylket tilbud om denne bachelorutdanningen. I tillegg til fulltidsstudium etablerte høgskolen et deltidsstudium over 4 år i 2008. Andre kull ble tatt opp høsten 2012. Studiet er spesielt innrettet på å dekke kommuners behov for å skaffe seg høgskoleutdannet personale i sine helse- og sosialtjenester. Både studenter og fagansatte har evaluert utdanningen som svært positiv. Studietilbudet har stor betydning for kommunene, og det tiltrekker seg søkere som kan kombinere arbeid og utdanning, og som av ulike årsaker ikke kan ta heltidsutdanning. Vi har lykkes i å få til et samarbeid der kommunene hjelper til med praktisk tilrettelegging, f.eks. i forhold til praksisstudier. Deltidstudiet er kun studiepoengfinansiert. Vi ønsker å ta opp igjen et tredje kull fra høsten 2016. Det er registrert sto mangel på vernepleiere i hele fylket, både i kommunale og fylkeskommunale stillinger. Side 2 Oppstart av nytt deltidsstudium vil kreve minst 1,5 nye faglige stillinger, samt gi en del andre direkte og indirekte kostnader. Vi søker derfor om å få tildelt nye studieplasser til bachelor i vernepleie. Effekten av tiltaket er stor for arbeidslivet i vår region, og spesielt for kommunene som har behov for denne type arbeidskraft i forbindelse med Samhandlingsreformen. Tiltaket er godt knyttet opp til HiMolde sin profil som fylkets eneste leverandør av vernepleiere. Økonomisk effekt av de tre tiltakene I tråd med KDs mal tallfestes den økonomiske effekten av tiltakene: Tiltak 4 nye rekrutteringsstillinger - spesielt rettet inn mot helsefag 20 nye studieplasser(kat D) - MSc in Engineering Logistics 30 nye studieplasser (kat F) - Bachelor i vernepleie - deltid SUM 2016 2017 2018 3,8 mill 3,8 mill 3,8 mill 0,8 mill 2,4 mill 3,2 mill 0,5 mill 1,5 mill 1,9 mill 5,1 mill 7,7 mill 8,9 mill Dersom det er ønskelig med ytterligere utdypning i forhold til noen av våre omsøkte tiltak så står vi gjerne til disposisjon. Med hilsen Gerd Marit Langøy høgskoledirektør Side 3 45/15 Oppfølging av eierskap (49%) i Møreforsking Molde Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler Saksgang Møtedato Saksdokument ikke ferdigstilt. Ettersendes til møtet 18 Saknr 46/15 Eventuelt Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler Saksgang Møtedato Saknr Orienteringssaker Saknr 4/15 Arkivsak 15/00144-4 Tittel Orientering om virksomheten 15/4 Orientering om virksomheten 15/4 Styreoppnevning_H iM.pdf ÅRSRAPPORT FRA STUDENTRÅDGIVNIN Dispensasjon egenbetaling HiMol O-sak tilsyn NOKUT.pdf 212651_1 Utfordringsnotat strategi.docx 214075 Egenmeldt.doc 215832_1_0.doc Legemeldt.doc 215831_1_0.doc 19 1 av 1 Notat Direktør Vår dato Vår referanse 01.07.2015 15/00144-4 Vår saksbehandler Gerd Marit Langøy Orientering om virksomheten 15/4 Ny driftsrapport under utarbeidelse Høgskoledirektøren vil legge frem en ny driftsrapport (i powerpoint) på møtet 22.september. Dersom dette er i et format og en form som høgskolestyret ønsker å få «Orientering om virksomheten» kan denne videreutvikles og sendes ut til høgskolestyret i forkant av styremøtene heretter. Andre saker og vedlegg Følgende vedlegg er lagt ved til styrets informasjon: Oppnevning av eksterne medlemmer til høgskolestyret Vedlagt kopi av brev av 22.06.2015 ifm oppnevning av eksterne medlemmer. Årsrapport fra studentrådgiver Vedlagt årsrapport fra studentrådgiver. SiMolde og HiMolde deler på kostnadene til studentrådgiver, som gjør en svært viktig og god jobb. Hennes rapport gir mye informasjon om arbeidet med studentvelferd. Innvilgelse av dispensasjon til å ta egenbetaling Vedlagt brev fra Kunnskapsdepartementet av 18.08.2015, der de innvilger vår søknad av 20.03.2015. Vi har også inngått en avtale med Høgskolen i Lillehammer om kvalitetssikring av det faglige innholdet av studiet. Avtalen med Folkeuniversitetet er sagt opp, og det tas ikke inn nye studenter. Vi har arbeidet for at studentene som allerede er tatt opp ikke skal bli skadelidende, men kan fullføre sine påbegynte studier. Innkalling til møte med NOKUT Vedlagt innkalling til møte med NOKUT 14.september. Høgskoledirektøren vil informere fra det avholdte møtet. Utfordringsnotat – strategi for HiM 205-2020 Vedlagt rektors utfordringsnotat i forbindelse med strategiarbeidet som organisasjonen nå skal jobbe med. Fraværsstatistikk Vedlagt oversikter over sykefravær ved HiM, både egenmeldinger og sykemeldinger. Det er selvfølgelig alltid ønskelig at sykefraværet er så lavt som mulig. Sykefraværet vurderes å være lavt, og er under vårt måltall. ÅRSRAPPORT FRA STUDENTRÅDGIVNINGEN SiMolde/ HiMolde 2014/15 1 INNLEDNING Denne rapporten inneholder informasjon og statistikk fra studentrådgivningstjenesten ved Høgskolen i Molde. Tallene i rapporten sier noe om arbeidet studentrådgiveren utfører i løpet av året. Årsrapporten er studentrådgiveren sitt styringsverktøy i forhold til tidsbruk, videreutvikling av tjenesten og iverksettelse av ulike tiltak. I tillegg kan rapporten være en informasjonskilde til de som er interessert i studentvelferd. Årsrapporten leveres styret i Studentsamskipnaden i Molde (heretter SiMolde), og ledelsen ved Høgskolen i Molde. Skrevet av Eva-Merete Otterlei Børstad 25. juni 2015 2 HANDLINGSPLAN FOR STUDENTRÅDGIVNINGEN Mål for virksomheten: Studentrådgivningen skal være tilgjengelig for studentene ved Høgskolen i Molde. Gjennom kontakt med den enkelte student og grupper av studenter skal studentrådgiver bidra til å forebygge og løse mulige problemer i læringsmiljøet. Problemene kan være av sosial, psykologisk og/eller praktisk art. Målet er at studentene får realisert sine planlagte studier eller gjør nye valg i sine liv. Delmål: 1. Studentrådgiver er tilgjengelig for studenter med tid til samtaler og veiledning. 2. Studentrådgiver er kjent blant studenter, ansatte ved Høgskolen i Molde og aktuelle samarbeidspartnere. 3. Studentrådgiver gir bistand til å etablere kontakt med øvrig hjelpeapparat når det er aktuelt. 4. Studentrådgiver samarbeider med studenter og andre ansatte ved Høgskolen i Molde om å legge til rette for godt læringsmiljø i vid forstand. Studentrådgiver møter i LMU. 5. Studentrådgiver samarbeider med fagmiljøene om å holde fokus på studiemestring. 6. Studentrådgiver er prosjektleder for prosjekt Helsestasjon for studenter. Samarbeid mellom Molde kommune, Høgskolen i Molde og Studentsamskipnaden for Romsdal og Nordmøre. 7. Studentrådgiver kan være tilgjengelig på studentene sine arenaer etter avtale med studentrepresentanter. 8. Studentrådgiver har tilgjengelig informasjon om studentene sine sosiale rettigheter. 9. Studentrådgivningen har etablert administrative rutiner som synliggjør og legitimerer tjenesten. 3 Jeg vil i det følgende rapportere under hvert delmål. Mot slutten noen tanker om året generelt, «Juniseminar» og utfordringer fremover. DELMÅL 1. Studentrådgiver er tilgjengelig for studenter med tid til samtaler og veiledning. Studentrådgiver sin stilling har økt fra 50% til 80%, gjeldende fra 01.01.2015. Så etter nyttår, har kontoret vært åpent fire dager i uka. Åpningstiden er fortsatt fra 09.00 til klokka 15.00. Økning i stillingsprosent gjør at ingen studenter må vente mer enn en uke for å få en samtale. Tidligere var ventetiden opptil to uker. Vi merker et økt behov for samtaler og veiledning blant studenter. Studentenes helse og trivselsundersøkelse 2014 (SHOT 2014) dokumenterer dette. Denne undersøkelsen er en oppfølging av SHOT i 2010. Undersøkelsen i 2014 dekker i all hovedsak samme tema, men omfatter langt flere studenter. Nærmere 14 000 studenter fra 10 ulike samskipnader deltok. Målgruppen i SHOT er heltidsstudenter under 35 år med norsk statsborgerskap. SHOT sier noe om fysisk helse, psykisk helse, studiemiljø, studiemestring, studentøkonomi og rus. For mer informasjon se link nederst på siden. Jeg er glad for at vi i Studentsamskipnaden i Molde og Høgskolen i Molde kan imøtekomme studentenes behov med økt tilgjengelighet på studentrådgivertilbudet, og enda flere tiltak fra neste studieår. Plan for hver måned har blitt hengt opp på døra, på informasjonstavla til SiMolde og sendt elektronisk til Studentservice. Dette for at tilgjengeligheten skal være forutsigbar og tydelig. Jeg holder kontakt med studentene via mail, telefon, "åpen dør"/drop-in, "kantinerunder" og avtalte konsultasjoner. http://www.sib.no/no/helse/shot-2014/sammendrag-shot-2014 4 Totalt antall henvendelser. Studieår Henvendelser 2014/15 315 * 2013/2014 384 2012/2013 217 I tallet 315 ligger antall samtaler, E-poster og telefonsamtaler med veiledning/rådgivning som innhold. All korrespondanse for å gjøre avtaler og kortere info er ikke tatt med her. *Jeg tok i bruk PsykBase, et nytt digitalt journalprogram, 1. september 2014. Derfor er ikke treffpunktene fra august 2014 med i denne årsrapporten. Det er normalt rundt 40 henvendelser i august, så dersom vi legger til det tallet, blir summen for studieåret om lag 355. Tallene sier at det har vært en liten nedgang i henvendelser fra 2013/14 til 2014/15. Jeg tenker at det har noe med det nye journalsystemet og gjøre. Jeg har langt færre registrerte mail og telefoner i år, men flere samtaler. 179 samtaler i 2013/14, og 232 registrerte samtaler dette studieåret. Det er samtalene som tar tid, og det er mulig jeg har tatt telefoner og mail uten og notert det i PsykBase. Jeg må bli enda flinkere til å registrer alle henvendelser neste studieår. Fordeling av studenter registrert hos studentrådgiver dette studieår Avtaler 1-3 avtaler 4-8 avtaler 9 eller flere avtaler Studenter registrert 2014/2015 76 11 2 Denne tabellen sier noe om hvor mange avtaler de fleste studentene har. De aller fleste har to samtaler. I PsykBase har jeg registrert 120 studenter. 89 er «nye»/registrert fra 01.09.1419.06.15. Det betyr at 25 % av studentrådgiverressursen brukes til å følge opp studenter som ikke er nye. «Nye» betyr ikke 1. årsstudenter, men hos studentrådgiver for første gang. 5 Henvendelser i % fordelt på hvilket år i studiet. År i studiet år år år Master Andre Ingen 2012/13 67 % 11 % 8% 7% 7% - 2013/14 40 % 30 % 14 % 3% 13 % - 2014/15 46% 15% 13% 6% 12% 8% Vi ser at det er flest 1. årsstudenter som tar kontakt med studentrådgivningen. Men tallene viser at jeg har besøk fra alle studieårene. De nyeste studentene trenger mest hjelp, så blir de mer og mer «svømmedyktige». PsykBase, det nye journalprogrammet, skiller på «andre» og «ingen». I «andre» ligger emnestudenter og de som ikke følger et studieprogram. I «ingen» er det stort sett fremtidige studenter eller pårørende. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1. år 2. år 3. år 2012/13 Master 2013/14 6 2014/15 Annet Ingen Fordeling studieretning. Studieretning/avdeling Avdeling for helsefag Avdeling for logistikk Avdeling for samfunn og økonomi Ingen 2014/15 26% 15% 43% 2013/14 15% 2012/13 36% ØS: 78% ØS: 61% 16% 7% 3% Studentrådgivningen har besøk av studenter fra alle studieretningene. Tallene fra de to foregående årene har en annen inndeling, ØS er nå både logistikk og samfunn/økonomi. Vi ser at avdeling for samfunn og økonomi bruker 43% av studentrådgivertjenesten. Logistikkavdelingen har færrest studenter og benytter studentrådgiver minst. Helsefag har om lag like mange studenter som samfunn og økonomi, men bruker noe mindre/26%. «Ingen» studieretning er økende. Her ligger de som er bekymret for noen/pårørende, og de som ikke står på et studieprogram. Jeg tenker dette tallet ble litt høyt, mulig det er en feilkilde dersom jeg ikke registrerer hvilken avdeling studenten hører til. Mulig den da blir liggende i kategori «ingen». Dette skal jeg være oppmerksom på neste år. Kjønn Kvinne Mann Ingen 57% 41% 2% Høgskolen i Molde har 61% kvinnelige studenter og 39% menn. Jeg tenker at 41% mannlige studenter som tar kontakt, er forholdsvis høy andel menn. Ofte ser vi at det er kvinner som ønsker og dele sine tanker og utfordringer i lavterskeltilbud, men jeg synes det er positivt at også de mannlige studentene ønsker noen og tenke høyt sammen med. «Ingen» kjønn er pårørende, da registrerer jeg ikke hvilket kjønn den pårørende er. 7 Årsak til henvendelse Årsak Studierelatert (Progresjon, veien videre) Vurderer og avslutte studiet Tilrettelegging, dysleksi Psykiske utfordringer alle grader (Depresjon, suicidal) Fysiske utfordringer (Svangerskap, sykdom) Mobbing, trakassering Sosiale utfordringer (Ensomhet, praktisk/økonomisk) Fremtidig student? Ingen % 40% 10% 4% 13 % 3% 4% 6% 11% 9% Dette er en veiledende oversikt over årsak til henvendelse. Informasjonen i tabellen må ikke regnes om eller tolkes som absolutte tall. Den sier bare noe om innholdet i samtalene med studentene. Den gir et bilde av hva samtalene kan dreie seg om. Ofte er utfordringene til studentene sammensatte. Slik at problemstillinger som i utgangspunktet handler om å klare en oppgave/eksamen, kan forklares med psykiske utfordringer. Jeg har også studenter som kommer til meg med en fysisk plage, men som jeg etter kort tid forstår handler om noe helt annet. I kategorien «ingen» har jeg samlet de som det er få av. Av hensyn til taushetsplikten kan jeg ikke kommentere innholdet her nærmere. Studentene tar i all hovedsak kontakt selv. Noen pårørende, medstudenter eller ansatte kan melde om bekymring for en student. Da oppfordrer jeg de til å motivere studenten for selv og ta kontakt. Tilgjengelighet for studentene i Kristiansund. Jeg gjennomfører studievanekurset for de nye studentene i Kristiansund også. I tillegg har jeg en kontordag utpå høsten/oktober, en i februar og en i april ved høgskolesenteret i Kristiansund. De som studerer til sykepleie er ofte i Molde på forelesning. De kan da komme innom meg for en samtale, men jeg har også veiledet flere på telefon og mail. De ansatte i Kristiansund gir klart uttrykk for at de setter pris på at jeg er synlig også i studiemiljøet i Kristiansund. Jeg vil være en synlig og tilgjengelig studentrådgiver for ALLE studenter. 8 DELMÅL 2. Studentrådgiver er kjent blant studenter, ansatte ved Høgskolen i Molde og aktuelle samarbeidspartnere. Hver morgen om lag klokka 09.00 går jeg en "kantinerunde". Da går jeg passe sakte, ser ut som jeg har god tid og sier hei/smiler til de jeg treffer. Jeg tror det er viktig at studentene vet hvem jeg er, da blir det lettere å banke på kontordøra mi den dagen de trenger det. Jeg ser innom kontorene til Istudent og Karriereforum med jevne mellomrom. De studentrepresentanter som sitter i Læringsmiljøutvalget, Styret i SiMolde og andre komiteer knytter jeg nærmere bekjentskap med. Jeg poengterer for disse valgte studenten at de er mine gode hjelpere. Studentene kjenner miljøet og de ulike studentene bedre enn noen, derfor er det viktig at de vet hvem jeg er og eventuelt kan sende studenter som trenger det til meg. Jeg samarbeider med de ulike fagavdelingene etter studentenes behov. Andre veien er det viktig at de ansatte kjenner tilbudet om rådgivning, slik at de kan sende studenter til meg. Det har vært gjort ved flere anledninger dette studieåret. De studentene som har fått hjelp både faglig og samtaler med meg i vanskelige perioder, gir uttrykk for at det har god effekt. Jeg setter pris på det gode samarbeidet med mange av de fagansatte. Flere av de administrativt ansatte er også gode hjelpere og samarbeidspartnere. Ellers har vi ett møte i et arbeidsnettverk med NAV og fylkets høgskoler hvert semester. Jeg er fast medlem i Høgskolens beredskapsteam, sitter i nominasjonskomiteen til studiemiljøprisen og deltar i forberedelsene til åpningsuka. Jeg blir invitert til allmøtene på høgskolen, og dit går jeg så ofte jeg har anledning. Etter tre år i denne jobben, begynner jeg å få litt oversikt over organisasjonen. Jeg tror det er viktig å delta på så mange arenaer som mulig. Samarbeid er ofte nøkkelen til suksess. Jeg prøver også å spise lunsj på ulike steder med ulike avdelinger. Her kan jeg nok bli enda flinkere. Hensikten er at når vi kjenner hverandre, blir det lettere å vite hvem du skal spørre i de ulike sakene og jeg tror vi finner bedre løsninger sammen. 9 DELMÅL 3. Studentrådgiver gir bistand til å etablere kontakt med øvrig hjelpeapparat når det er aktuelt. Alle våre studenter er myndige og i utgangspunktet voksne. Men de trenger av og til hjelp for å finne riktig hjelp. «Hjelp til selvhjelp» er et viktig prinsipp for meg. Jeg forteller studentene hvem de kan kontakte, men de bør selv henvende seg til hjelpeinstansen. Noen ganger forstår jeg at det haster. Da ringer vi gjerne Akutt teamet fra mitt kontor, eller sender mail til de som eventuelt kan hjelpe studenten videre. Fastlege, helsestasjon, rask psykisk helsehjelp og legevakt/akutt team er nok de studentene trenger mest. Helsestasjonen har tilgang på både lege, jordmor og psykolog. For mer informasjon om Helsestasjon for ungdom og studenter, se delmål 6 i denne rapporten og kommunen sine hjemmesider. Når studenten er under oppfølging av andre instanser, pleier jeg å si at da tar vi en «samtalepause». Jeg tilbyr de ofte en prat i etterkant av behandlingen de har gjennomgått. Dette for å få studentene til å fokusere på behandlinga, og litt for å frigjøre tid til de studentene som ikke har noe annet tilbud. Til de studentene som venter på behandling, tilbyr jeg støttesamtaler. Prosjektet Go Campus startet opp i september 2013. Her samarbeider vi med Rådet for psykisk helse og Fannefjord videregående skole for å lette overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning for elever med en definert psykisk utfordring. Et viktig prosjekt som vi følger opp også til neste studieår. Som studentrådgiver er jeg opptatt av studentenes helse. En god studenthelse er viktig for at de skal fungere i sin studenthverdag. Men uten alle disse gode medspillerne, hadde vi ikke kommet så langt. 10 DELMÅL 4. Studentrådgiver samarbeider med studenter og andre ansatte ved Høgskolen i Molde om å legge til rette for godt læringsmiljø i vid forstand. Studentrådgiver møter i LMU/Læringsmiljøutvalget. Godt læringsmiljø er avgjørende for læringsutbyttet. Dersom studentene trives, vil de lære mer. Jeg oppfordrer alle studenter til å fortsette med sine interesser i tillegg til studiene. Flott om de engasjerer seg i en aktivitet eller idrett de brukte tid på i oppveksten. Aktive og engasjerte studenter i fysisk god form, har betydelig bedre sjanse for å produsere studiepoeng, enn en ensom, inaktiv student. Studentfjellturene er innarbeidet rutine høst og vår. Høsten 2014 gjentok vi suksessen med tur til Trollkirka i Fræna kommune. Vi var inne i marmorgrottene, spiste mat i vakre omgivelser og de aller tøffeste tok et bad i fjellvatnet. Sola skinte og studentene var fornøyde med en strålende tur. Vi var ikke like heldige med været på vårturen. Vind og regn gjorde nok at mange meldte avbud. Men vi som dro til Stemshesten på Farstad hadde en frisk og herlig tur. De tre sprekeste tok turen oppom Melen også. Maten måtte vi spise i hytta ved Skottenvatnet. Koselig det også. Blir ofte gode samtaler og nye bekjentskaper på tur. Bare glade studenter i bussen på vei hjem. Sist inn i bussen var en utvekslingsstudent fra Brasil. Han var kliss våt og kald, men med et stort smil om munnen: «Thank you, for the best hiking - ever!» (sagt til medstudent som tok han med oppom Melen) Jeg arrangerer disse studentfjellturene for å gi studentene en fellesopplevelse, og ikke minst vise frem den flotte naturen vi har i Romsdal. Mitt håp er at nye bekjentskaper kan knyttes, og felles interesser kan oppdages. Jeg tror på naturen som "rus". LMU (Læringsmiljøutvalget) Studentrådgiver er observatør i Læringsmiljøutvalget, to møter per semester. Dette studieåret har LMU fokusert på hvordan utvalget kan bidra til et bedre læringsmiljø. Vi har sett på hva som er fruktbart for å opprettholde studentengasjement, hvordan orientere om de ulike vervene og evt få til et årlig arrangement som har læringsmiljøperspektiv. «Prestasjon, mestring og psykisk helse» er en tittel vi har jobbet med. Vi håper å få en god foredragsholder hit til Høgskolen i Molde i løpet av høsten 2015. 11 DELMÅL 5. Studentrådgiver samarbeider med fagmiljøene om å holde fokus på studiemestring. Studentrådgiver har hatt møter med fagansatte i forhold til enkeltstudenter og grupper av studenter. Vi har gjennom dialog og åpne sinn, funnet brukbare løsninger for de ulike studentene. Temaene her har stort sett vært utenomfaglige forstyrrelser, og vi har brukt litt tid på å finne gode løsninger for faglig fokus og studiemestring. Kurs i eksamensmestring/stressmestring. Våren 2015 holdt jeg et lite kurs for de som går første året på sykepleiestudiet. Det var etter ønske fra de fagansatte. Dette var spesielt rettet mot de som hadde strøket en eller flere ganger. 25 studenter deltok på minikurset. Jeg liker og holde kurs, men det tar en del tid og forberede de. Men jeg gjør det veldig gjerne på oppfordring av de ansatte. Kursinnholdet kan skreddersys studentenes behov. Da jeg skrev rapporten i fjor, lurte jeg på om de ansatte visste hvem studentrådgiveren var/er. Jeg har ikke undersøkt dette direkte, men opplever at flere ansatte fra ulike avdelinger tar kontakt med meg. Så jeg jobber videre i god tro om at de vet jeg finnes. DELMÅL 6. Studentrådgiver er prosjektleder for prosjekt Helsestasjon for studenter. Prosjektet er et samarbeid mellom Molde Kommune, Høgskolen i Molde og Studentsamskipnaden i Molde som har vart siden 2007. Møre og Romsdal fylke har gitt økonomisk tilskudd etter søknad og rapport fra prosjektet. Målet er forebygging av uønskede svangerskap og abort – strategier for bedre seksuell helse 2010-2015. Siden dette prosjektet har vart siden 2007, er sjansen økende for at tjenesten går over til et såkalt "varig tilbud". Da vil den økonomiske støtten falle bort eller bli betydelig redusert. Da vil SiMolde og HiMolde finansiere tilbudet, mens Molde kommune stiller med lokaler og fagkompetanse. Helsestasjon for ungdom og studenter har flyttet adresse til Gotfred Lies Plass 4, fortsatt sentrumsnært og lett tilgjengelig for studenter/unge. 12 Det ble holdt et evalueringsmøte november 2014 hvor alle samarbeidende parter var til stede. Innholdet i tilbudet og sammensetningen av ulike faggrupper, medfører at studentene og vi som jobber med studentene er tilfredse. Enighet om å videreføre tilbudet og det gode samarbeidet mellom Molde Kommune, Høgskolen i Molde og Studentsamskipnaden i Molde. DELMÅL 7. Studentrådgiver kan være tilgjengelig på studentene sine arenaer etter avtale med studentrepresentanter. Ett av mine hovedmål er å være tilgjengelig. Studentrådgiver er disponibel for studentene alle dager, hele studieåret igjennom. Ønsker meg enda mer studentinitiativ! Dette var de første linjene på delmål 7 i fjorårets rapport. Jeg kjenner på et økt studentinitiativ Jeg har ikke registrert studentengasjementet, men jeg føler at det er bedre enn da jeg startet høsten 2012. Jeg har nok også blitt bedre kjent med de engasjerte studenten. I høst minglet jeg på ulike arenaer hvor studentene møttes. Jeg opplever at studentene synes det er fint at jeg er tilstede både i kantina og på stand-up på Kompaniet. Men jeg er bevisst på at jeg er «på jobb», ikke på fest med studentene. Jeg hadde dessverre ikke anledning til å delta på studentenes julebord i fjor -det må jeg få til i 2015. I vår har jeg deltatt på planlegging av åpningsuka. Jeg skal bidra i fadderopplæringa i forhold til alkohol og samhold. Dette er et tema som har fått ekstra mye oppmerksomhet i forbindelse med prosjektet "Lykkepromille" ved SIB og AKAN. "Lykkepromille"-prosjektet ønsker og hindre helseskader og ulykker som følge av høyt alkoholinntak. Akan har arrangert konferanse og spennende informasjon har blitt delt ut. Her ved Høgskolen i Molde har vi tatt i bruk "Lykkepromillekort". Disse skal hjelpe studentene til ikke å bli overstadig beruset. De som arrangerer åpningsuka gir uttrykk for at de synes det er greit jeg tar denne delen. Jeg prøver og være litt «tante Sofie»/moralens vokter, uten og bare heve pekefingeren. I god dialog med de som skal være faddere, prøver vi å fokusere på sikkerhet og trivsel. Åpningsukene i Molde, har stort sett gått fint for seg og politiet er fornøyde med samarbeidet med studentene. www.sib.no/no/raadgivning/lykkepromille 13 DELMÅL 8. Studentrådgiver har tilgjengelig informasjon om studentene sine sosiale rettigheter. Studentrådgiver gir studentene hjelp til å komme i kontakt med riktig instans når det er aktuelt. Jeg sitter i Helsefondet. Ellers er dette punktet vanskelig og rapportere under. De ulike tilfellene er så unike og forskjellige, at her er jeg redd for å komme i konflikt med taushetsplikten. Jeg bruker ikke mye av tiden min på dette delmålet. DELMÅL 9. Studentrådgiver har etablert administrative rutiner som synliggjør og legitimerer tjenesten. Dette studieåret har jeg tatt i bruk et nytt, digitalt journalprogram; PsykBase. Målet er at lagring av informasjon skal bli tryggere håndtert og lettere å rapportere fra. Men det gjør at tallene fra de to foregående årene ikke er direkte sammenlignbare med tallene fra PsykBase dette studieåret. PsykBase har gode strukturer for å registrere studentene. Jeg kan legge inn navn, kjønn, hva de studerer, hvilket årstrinn de er på, årsak til henvendelse og skrive journal. Disse studentopplysningene er trygt lagret, og gjør det enkelt og ta ut statistikk. Når jeg skal ta ut statistikk eller rapport som det kalles i PsykBase, har jeg flere valgmuligheter. Jeg kan avgrense med dato eller deler av innholdet. PsykBase har en god avtalebok-funksjon. Den blir satt som en kalender, og kan lett knyttes til pasientkort og hovedjournal. Med litt øvelse, skal jeg manøvrere meg greit igjennom programmet. Det viktigste er kanskje at de sensitive opplysningene er trygt lagret. Jeg begynte og bruke journalprogrammet 1. september 2014. Derfor er ikke august 2014 med i denne rapporten. Det tar litt tid og lære seg nye program, og ikke minst oppdage hvor mange 14 muligheter det ligger i det. Jeg har lært noe nytt hver måned, og jeg tror fortsatt jeg kan lære mer for å utnytte potensialet i programmet. Det er funksjoner jeg overhodet ikke har bruk for, mens andre deler er svært nyttige. Tjenesten vår er gratis, slik at det som dreier seg om regning og refusjon i PsykBase, er unødvendig for meg. Men jeg har stor nytte av de delene som er spesialtilpasset oss som jobber med studenter. I april var jeg på dagskurs i bruk av PsykBase. Ellers har jeg Ledig/Opptatt-skilt på kontordøra. Dette bruker jeg for at den studenten som er inne hos meg skal få full oppmerksomhet. De som eventuelt kommer til "opptatt dør", blir bedt om å skrive mail. Telefonen har også samme funksjon som døra. Mail kan jeg svare på når jeg har tid. Årsrapporten er også et viktig dokument for å «synliggjøre og legitimere tjenesten». Selv om jeg synes det er utfordrende og skrive en rapport basert på mye taushetsbelagt informasjon. Men statistikken er ikke taushetsbelagt. Året generelt. Studieåret 2014/15 er mitt tredje år som studentrådgiver. Jeg tror dette har vært et «vanlig» år. Uten de store hendelsene. Noen studenter har sluttet, noen har blitt gravide, noen har strøket, men de aller fleste har nådd sine mål i forhold til studieprogresjon. Juniseminar på HINT Levanger. Årets samling for studentrådgivere var på HINT Levanger. Det var spennende program, både faglig og sosialt. Faglig var vi innom SHOT 2014, Juliane Heess la frem sin Masteroppgave om kurs i regi av SiT Råd, Paula Haugan foreleste om Motiverende Intervju og studentrepresentant snakket om samarbeid mellom studentorganisasjoner, Samskipnad og Høgskole. Samarbeidet oss studentrådgivere imellom er preget av åpenhet, tillit og delekultur. Disse tre faktorene er ofte suksessfaktorer i fusjon og samarbeid. 15 Utfordringer fremover. Studentrådgiverfunksjonen er økt 80%. Det er nå lyst ut en stilling som 100% studiemiljøkoordinator, og vi planlegger og inngå en avtale med en psykolog i løpet av høsten 2015. Jeg tenker at dette må bli et spennende år. Den nyopprettede stillingen skal ta form, og vi må finne en god rytme på psykologtilbudet for studenter. Jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt studieår. Vi er heldige som får lov og jobbe med unge voksne – ta litt del og la de bli «svømmedyktige». Bilde tatt av stupende student ved Trollkirka 2014 16 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Postboks 2110 6402 MOLDE Deres ref Vår ref Dato 15/1750- 18.08.2015 Innvilgelse av dispensasjon til å ta egenbetaling Departementet viser til brev av 20. mars 2015 hvor Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk (HiM), søker om å få ta egenbetaling fra studenter som er opptatt ved bachelor i rettsvitenskap i samarbeid med Folkeuniversitetet Midt-Norge (FU-MN) med studiested Trondheim. Departementet innvilger dispensasjonen, jf. universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 7-1 første ledd annen setning, under følgende forutsetninger: Dispensasjonen gjelder egenbetaling på kr 49.000 per studieår for studenter som allerede er tatt opp ved studiet ved søknadstidspunktet 20. mars 2015. Dispensasjonen varer til og med vår 2017, og avbrytes dersom FU-MN får akkreditering fra NOKUT til å tilby samme studietilbud i denne perioden. Egenbetalingen skal ”komme studentene til gode”, jf. uhl. § 7-1. Høyskolen har ansvaret for at studiet tilfredsstiller de nødvendige kvalitetskravene stilt av NOKUT. Departementet forutsetter at høyskolen går i dialog med NOKUT om kvalitetssikring av det omtalte studiet. Dersom noen av de nevnte forutsetningene ikke oppfylles, opphører dispensasjonen med umiddelbar virkning. HiM har hatt et samarbeid med FU-MN som er i strid med egenbetalingsregelverket og som ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret av høyskolen. Dette ser departementet alvorlig på. Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo [email protected] Kontoradresse Kirkeg. 18 http://www.kd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90* Org no. 872 417 842 Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Øystein HolmedalHagen 45 39 70 05 Avviklingen av avtalen vil imidlertid sette studentene ved utdanningen i en vanskelig situasjon, og det er i hovedsak av hensyn til studentene som allerede er tatt opp på utdanningen at departementet gir høyskolen dispensasjon fra egenbetalingsregelverket. Departementet forutsetter at HiM forsikrer seg om at alle samarbeidsavtaler de har inngått er i overensstemmelse med gjeldende regler og at de er omfattet av HiMs arbeid med kvalitetssikring. Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) fung. ekspedisjonssjef Anne Grøholt avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Folkeuniversitetet Midt-Norge Side 2 Utfordringsnotat - strategi for HiM 2015-2020 Bakgrunn Bakteppet for at HiM bør gå inn i en ny strategisk prosess er knyttet til strukturendringene i sektoren, en antatt skjerping av hva vi blir målt på, og for så vidt også at det kan bli mer krevende å rekruttere studenter pga at ungdomskullene (av nye 20-åringer) som i en periode har økt, etterhvert flater ut. Strukturprosessen vi er inne i er selvfølgelig en viktig strategisk sak i seg selv. Vi vil nok fortsette å diskutere struktur framover, og strukturelle betingelser er ikke uvesentlig for strategiske valg og muligheter, men vi bør neppe vente til alt rundt struktur har lagt seg før vi diskuterer nærmere hvordan vi skal utvikle tilbudene HiM gir. Utgangspunktet nå er at vi vil ha autonomi til å bestemme dette også i overskuelig framtid. Da blir spørsmålet hvordan skal vi utvikle tilbudene våre framover for å sikre at vi skårer godt på de kriteriene som vi vil bli målt på. Problemstillinger I stortingsmelding 18 (2014-15), Konsentrasjon for kvalitet, har regjeringen skissert 9 kriterier for kvalitet som ventelig blir konkretisert dels gjennom budsjettildelingen og dels gjennom den bebudede stortingsmeldingen om kvalitet i 2016. Slike kriterier er ikke krystallklare, og forholdet mellom kriterier og kvalitet vil nok fremdeles bli gjenstand for diskusjoner. Men likevel må det være et utgangspunkt at vi kan skåre på det vi blir målt på. Derfor vil det nok bli en ramme framover at vi må komme godt ut av det når det gjelder: Regjeringens kriterier for kvalitet Årsverk i førstestilling Søkning Studentenes tidsbruk Studentenes gjennomføring Eksterne forskningsinntekter Publisering Størrelse på doktorgradsutdanningene Internasjonal orientering Samspill med samfunnet 1 Det betyr at våre strategiske diskusjoner og tiltak bør relatere seg direkte til denne listen. Vi må arbeide for fortsatt å være god på de punktene der vi er gode, og forbedre oss der vi ikke er det. Det er en rekke spørsmål vi må ta stilling til. A. Et av dem er fagtilbudet og hvilke studentmarkeder vi satser på. Begge disse kan være differensierte eller konsentrerte. Tabellen nedenfor antyder grovt noe om hvordan dette er i dag (her kan det sikkert være noen ulike meninger). Så da er spørsmålet om HiMs profil skal/kan endres, og eventuelt hvorfor og hvordan. Markeder Internasj. Nasjonalt Regionalt Øk/adm. Samf.fag Sport/event Helse/sosial Logistikk X MSc X MSc/PhD X MSc X M/PhD X MSc X B/M X B/M XB X B/M XB B=Bachelor, M=norsk master, MSc=engelsk master Skal vi fortsette spissingen HiM har stått for i mange år, eller skal vi satse på flere fag og større bredde. Spissingen har gitt oss en profil og rosende ord, men samtidig begrenset volum, noe som har vært en ulempe i struktursaken (vi er små). Dette kan til dels «løses» gjennom større satsing på et internasjonalt marked, men det har også noen konsekvenser og risikoer (jf. debatten om studieavgifter). Det samme gjelder spissing, fordi man kan bli for avhengig av få marked (jf. skjebnen til IT). Hvis vi skal gå for større bredde, hvilke fag og tilbud kan/bør vi da satse på? B. Satsing i høyden krever ressurser som kan gå ut over grunnutdanningene. Har vi en god balanse her? Hva kan vi eventuelt gjøre? C. Med digitaliseringen skapes nye muligheter for undervisning. Vi har nå mange erfaringer med HiMoldeX, men har langt fra utnyttet alle mulighetene til å bruke video i undervisningen. Hvilke muligheter har vi gjennom økt bruk av video, og hvordan kan vi utnytte disse? D. Vår programtankegang er i stor grad en «pyramidetenkning»: studentene kommer inn nederst og forventes å bevege seg oppover gjennom årsstudier, bachelor- og masterprogram. Er vi gode nok til å gi et godt tilbud til personer i arbeidslivet som vil kvalifisere seg videre, gjerne samtidig med jobb? Kan det tenkes at dette markedet blir 2 viktigere? Dekker EUV dette behovet godt nok? Kan vi utvikle mer smidige tilbud som fanger opp disse gruppene? E. Er vi gode nok på å organisere undervisningsprogrammene? Fungerer studieledermodellen godt nok? Bør vi i større grad se på dette som en egen kompetanse og rekruttere deretter? F. Hvordan kan vi skape et studiemiljø som utmerker seg positivt nasjonalt (og internasjonalt?)? Utnytter vi mulighetene våre til å se studentene godt nok? G. Hvordan hever vi omfanget og kvaliteten på forskningen og publiseringen? Er vi på rett vei? Har vi et ubrukt potensial? H. Hva kan vi gjøre for å stimulere til flere og større eksterne prosjekter? I. Er fagmiljøene våre internasjonale nok? Har miljøene internasjonale fagnettverk? Brukes disse i forskningen og undervisningen? Deltar vi nok på internasjonale konferanser og i internasjonale faglige organisasjoner? Benytter vi mulighetene til student- og lærerutveksling? Hva kan vi eventuelt gjøre for å stimulere slik aktivitet? J. Hva er våre styrker som fagmiljø/høgskole? Kan disse forsterkes? Kan styrkene våre også bli svakheter? K. Har vi en kultur hvor vi setter høye nok arbeidskrav til oss selv og kollegaer? Er vi innovative nok? Utfordrer vi hverandre tilstrekkelig? L. Hvordan kan vi bruke Høgskolealliansen til å styrke oss? M. Hvilke ambisjoner har din avdeling/ditt fagmiljø for de neste fem årene? N. Hvilke utfordringer medfører dette for avdelings- og høgskoleadministrasjonen? O. Annet? 3 Egenmeldinger ved Høgskolen i Molde - 2. kvartal 2015 Vi ser det beste kvartalssnittet og generelle forbedringspunkter. FA går dog opp ift foregående 2. kvartal, men ligger likevel bare hårfint over kvartalssnittet. En egenmelding har vart ut over tre dager. Utvikling av egenmeldt sykefravær – totalt for Høgskolen i Molde (HiMolde) (i prosent, antall tilfeller i parentes1) År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 0,32 (24) 2015 0,80 (39) 2014 0,70 (41) 0,40 (26) 0,50 (30) 0,62 (36) 2013 0,90 (48) 0,63 (34) 0,58 (28) 0,55 (27) 2012 0,39 (28) 0,24 (23) 0,35 (28) Utvikling av egenmeldt sykefravær – kvinner HiMolde (i prosent, antall tilfeller i parentes1) År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 0,47 (20) 2015 1,03 (32) 2014 1,23 (38) 0,56 (21) 0,65 (24) 2013 0,79 (42) 0,80 (26) 0,78 (23) 2012 0,62 (25) 0,47 (16) Utvikling av egenmeldt sykefravær – menn HiMolde (i prosent, antall tilfeller i parentes1) År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 0,10 (4) 2015 0,45 (7) 2014 0,20 (3) 0,15 (5) 0,51 (6) 2013 0,11 (6) 0,35 (8) 0,30 (5) 2012 0,09 (3) 0,32 (7) 4. kvartal 0,84 (31) 0,68 (22) 0,48 (22) 4. kvartal 0,33 (5) 0,36 (5) 0,18 (6) Fraværet (egenmeldt) fordeler seg slik på de ulike organisatoriske enhetene (i prosent, antall tilfeller i parentes) År 2015 2014 2013 2012 1 2 1. LOG ØS 0,09 0,00 (2) (0) 0,25 (4) 0,14 (3) Ikke data kvartal HS 0,70 (8) 0,75 (15) 0,78 (15) FA 1,79 (30) 1,35 (22) 1,94 (30) LOG 0,00 (0) 0,06 (1) 0,03 (1) 0,022 (1) 2. ØS 0,00 (0) kvartal HS 0,13 (4) 0,15 (4) 0,57 (10) 0,42² (13) FA 0,95 (21) 0,62 (21) 1,39 (23) 0,80² (18) LOG 0,00 (0) 0,15 (4) 0,00 (0) 3. ØS kvartal HS FA 0,30 (8) 0,57 (9) 0,57 (11) Egenmelding som var over tre dager regnes ikke som nytt tilfelle. Administrativt ansatte ved HS og ØIS er inkludert i FA. Definisjoner Avtalte/mulige/planlagte dagsverk = Dagsverk for antall tilsatte x antall driftsdager per kvartal og stillingsandel (før fravær). Faktiske dagsverk = Avtalte/mulige/planlagte dagsverk minus sykefravær. Sykefraværsprosent = Andel sykefraværsdager av avtalte/mulige/planlagte dagsverk. NAV-statistikk for annen virksomhet funnet hos // NAV // Om NAV // Tall og analyse // Jobb og helse // Sykefravær // Sykefraværsstatistikk 1,45 (25) 1,42 (17) 1,09 (12) LOG 0,00 (0) 0,02 (1) 0,05 (2) 4. ØS 0,00 (0) kvartal HS FA 0,34 (6) 0,40 (7) 0,67 (17) 1,66 (30) 1,71 (19) 0,40 (9) Sykefravær ved Høgskolen i Molde - 2. kvartal 20151 - Målprosenten for sykefraværet er på 5,6 for virksomheter tilsluttet avtale om inkluderende arbeidsliv (IA). Sykefraværet er fortsatt lavt, med 1,1 prosentpoeng innenfor målprosenten - FA ligger (nå tydelig) utenfor, øvrige avdelinger solid innenfor. Ift siste 10 andre kvartal, så er 2015 bedre enn gjennomsnittet (4,8). Fraværet for kvinner og menn er på hhv 5,6 og 3,1 %, hhv positivt og negativt ift respektive kvartalssnitt over 10 år (6,5 og 2,4). Ifm overgang til Aordningen er sentral statistikk foreløpig ikke tilgjengelig. Kvartalet fremstår samlet sett som positivt. Utvikling av legemeldt sykefravær – totalt for Høgskolen i Molde (HiMolde) År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 5,0 % 4,4 % 3,9 % 4,6 % 4,9 % 5,3 % 6,7 % 4,8 % 4,2 % 5,3 % 2011 5,9 % 5,0 % 3,3 % 5,5 % 2010 3,1 % 4,9 % 5,0 % 6,2 % 2009 5,1 % 4,3 % 3,1 % 4,5 % 2008 6,7 % 5,6 % 3,4 % 5,2 % 2007 5,5 % 5,4 % 6,4 % 6,2 % 2006 3,8 % 3,9 % 4,7 % 2,8 % 3. kvartal 4. kvartal 2015 3,8 % 4,5 % 2014 4,6 % 2013 4,5 % 2012 Utvikling av legemeldt sykefravær – kvinner HiMolde År 1. kvartal 2. kvartal 2015 4,0 % 5,6 % 2014 6,5 % 6,6 % 6,1 % 4,1 % 2013 5,3 % 6,1 % 7,2 % 6,6 % 2012 8,9 % 6,1 % 6,1 % 6,4 % 2011 8,3 % 6,7 % 4,1 % 8,3 % 2010 4,1 % 6,6 % 7,0 % 9,5 % 2009 8,0 % 7,2 % 5,1 % 5,7 % 2008 10,8 % 8,1 % 5,5 % 7,2 % 2007 8,1 % 8,2 % 8,5 % 9,7 % 2006 4,3 % 3,9 % 6,8 % 3,4 % 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Utvikling av legemeldt sykefravær – menn HiMolde År 1. kvartal 2015 3,6 % 3,1 % 2014 3,3 % 2,5 % 2,0 % 3,4 % 2013 2,8 % 2,5 % 1,7 % 3,6 % 2012 3,6 % 3,0 % 2,5 % 3,8 % 2011 2,5 % 2,6 % 2,3 % 1,7 % 2010 1,7 % 2,4 % 2,0 % 1,5 % 2009 0,9 % 0,2 % 0,4 % 2,9 % 2008 1,0 % 2,1 % 0,4 % 2,2 % 2007 2,5 % 2,1 % 3,4 % 0,5 % 2006 3,0 % 3,9 % 1,3 % 2,2 % Fraværet (legemeldt) fordeler seg slik på de ulike organisatoriske enhetene (tall i prosent) År 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 LOG 2,5 0,9 3,4 1,52 0,5 0,1 0,2 0,1 2,4 1,7 1. ØS 0,6 kvartal HS FA 4,3 6,1 7,0 7,0 3,7 6,6 9,8² 10,0² 7,2 10,5 6,2 3,8 11,5 5,0 13,8 8,5 3,7 8,7 2,4 7,1 LOG 3,9 1,0 3,5 0,2² 0,9 0,9 0,4 2,6 0,6 2,7 2. ØS 0,9 kvartal HS FA 4,4 7,1 8,2 4,9 5,5 5,3 7,0² 8,3² 5,3 9,1 6,9 7,7 9,5 4,2 9,7 5,7 7,6 7,9 1,8 6,8 LOG 2,1 1,1 1,0 1,4 0,8 0,0 0,7 3,5 0,6 3. ØS kvartal HS FA 7,4 7,4 7,3 4,3 6,6 6,7 7,1 7,1 3,5 4,4 8,5 7,7 4,6 7,9 3,6 3,5 8,2 9,5 LOG 2,5 2,6 2,6 1,3 1,4 1,4 3,1 1,5 0,3 1 4. ØS 0,6 kvartal HS FA 4,3 6,9 5,9 11,1 6,6 7,4 8,3 9,0 2,2 6,1 7,6 8,1 5,4 11,2 5,3 4,7 9,4 5,0 Tallene før 4. kvartal 2007 er hentet fra den sentrale sykefraværsstatistikken og tar utgangspunkt i 207 ansatte (timelønte inkludert). Fra og med 4. kvartal 2007 er tallene hentet fra lønns- og personalsystemet (SAP) og omfatter ca 160 ansatte (fast/månedslønte ansatte). Dette gjør at tallene fra de ulike epokene må sammenlignes med forsiktighet. 2 Administrativt ansatte ved HS og ØIS er inkludert i FA. Definisjoner Avtalte/mulige/planlagte dagsverk = Dagsverk for antall tilsatte x antall driftsdager per kvartal og stillingsandel (før fravær). Faktiske dagsverk = Avtalte/mulige/planlagte dagsverk minus sykefravær. Sykefraværsprosent = Andel sykefraværsdager av avtalte/mulige/planlagte dagsverk. NAV-statistikk for annen virksomhet nedlastet 20140911 på: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/Sykefravar+-+statistikk/Sykefravar Sykefravær (legemeldt) - Egen virksomhet sammenlignet med andre IA-bedrifter 3. kv. 13 4. kv. 13 1. kv. 14 2. kv. 14 3. kv. 14 4. kv. 14 1. kv. 15 2. kv. 15 Egen virksomhet Undervisning Statlig forvaltn. Hele landet 4,9 % 5,1 % 5,3 % 5,4 % 5,3 % 5,4 % 5,1 % 5,4 % 4,6 % 5,8 % 5,2 % 5,5 % 5,0 % 5,4 % 4,9 % 5,2 % 4,4 % 5,2 % 5,2 % 5,5 % 3,9 % 5,5 % 5,0 % 5,4 % 3,8 % ? ? ? 4,5 % Kilde, (øvrige sektorer): NAV (Tallene for «egen virksomhet» er fra HiMoldes lønnssystem (SAP) og er utelukkende legemeldte.) Det gjelder ca tre måneders etterslep/beregningstid for tallene fra NAV. Legemeldt sykefravær fordelt på varighet – Høgskolen i Molde 2015 Totalt Høgskolen i Molde ≤3 dager 4 – 16 dager 17 dager - 8 uker 8+ uker 1. kvartal 2. kvartal 3,8 % 0,0 % 0,1 % 1,3 % 2,5 % 4,5 % 0,1 % 0,2 % 0,9 % 3,4 % 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 4,6 % 0,0 % 0,4 % 0,5 % 3,6 % 5,0 % 0,1 % 0,3 % 1,0 % 3,6 % 4,4 % 0,0 % 0,4 % 1,4 % 2,6 % 3,9 % 0,0 % 0,1 % 1,2 % 2,5 % 2013 Totalt Høgskolen i Molde ≤3 dager 4 – 16 dager 17 dager - 8 uker 8+ uker 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 4,5 % 0,1 % 0,5 % 0,9 % 2,9 % 4,6 % 0,6 % 0,5 % 1,1 % 3,0 % 4,9 % 0% 0,6 % 1,4 % 3,5 % 5,3 % 0% 0,5 % 0,9 % 3,9 % 2012 Totalt Høgskolen i Molde ≤3 dager 4 – 16 dager 17 dager - 8 uker 8+ uker 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 6,7 % 0,1 % 0,4 % 0,9 % 5,4 % 4,8 % 0,0 % 0,5 % 0,5 % 3,7 % 4,2 % 0,0 % 0,9 % 2,9 % 0,4 % 5,3 % 0,0 % 0,5 % 1,8 % 3,0 % 2011 Totalt Høgskolen i Molde ≤3 dager 4 – 16 dager 17 dager - 8 uker 8+ uker 4. kvartal 2014 Totalt Høgskolen i Molde ≤3 dager 4 – 16 dager 17 dager - 8 uker 8+ uker 3. kvartal 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 5,9 % 0,1 % 0,4 % 0,7 % 4,7 % 5,0 % 0,1 % 0,6 % 0,7 % 3,6 % 3,3 % 0,0 % 0,5 % 2,8 % 1,4 % 5,5 % 0,0 % 0,3 % 1,4 % 3,8 % Definisjoner Avtalte/mulige/planlagte dagsverk = Dagsverk for antall tilsatte x antall driftsdager per kvartal og stillingsandel (før fravær). Faktiske dagsverk = Avtalte/mulige/planlagte dagsverk minus sykefravær. Sykefraværsprosent = Andel sykefraværsdager av avtalte/mulige/planlagte dagsverk. NAV-statistikk for annen virksomhet nedlastet 20140911 på: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/Sykefravar+-+statistikk/Sykefravar
© Copyright 2024