Hva kan bonden gjøre for å redusere
belastningene på klima
Muligheter og utfordringer med endret klima
Åsmund Langeland
Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag
17 november 2015
Klimatiltak på gårdsnivå
Landbrukets klimautslipp
Globalt oppvarmingspotensial
Karbondioksid CO2 =
1
Metan
CH4 = 21
Lystgass
N2O = 310
I sum 9 % av norske klimautslipp
30 % husdyr - fordøyelse
(CH4)
15 % husdyrgjødsel
5 % nitrogenavrenning
(CH4 + N2O) Politisk nivå (rammevilkår - biogass)
(N2O)
Gårdsnivå
7 % fossilt drivstoff
(CO2)
Gårdsnivå
10 % mineralgjødsel
(N2O)
Gårdsnivå
28 % dyrking av myr
(N2O)
Politisk nivå
Politisk nivå
2 % dyrking av mineraljord (N2O + CO2) Gårdsnivå
4 % restavlinger, slam, halmbrenning, N-fiks
Gårdsnivå
Kilde: Arne Grønlund og Odd Magne Harstad:
Klimagasser fra jordbruket.
Kunnskapsstatus om utslippskilder og tiltak for å redusere utslippene.
Bioforsk, 2014.
Gjødselforbruk og nitrogenavrenning
Gjødslingsplanlegging og tilpasning
•
Realistisk avlingsforventning
•
Tilpasse gjødslingen (delt)
•
Justere etter vær og vekst
• Differensiert tildeling
(N-sensor)
Nitrogengjødsel (lystgass)
•
Lystgassutslipp i produksjon av nitrogengjødsel
○ valg av gjødselprodusent
○ alternative nitrogenkilder
•
Lystgasstap fra denitrifikasjon av N i jord
○ grøfting, riktig gjødsling, jordpakking
•
Stor variasjon i mineralisering av nitrogen fra
jord og moldinnhold
○ riktig beregning av mineralisering
Dyrking av mineraljord (karbondioksid)
Organisk materiale = jordas CO2-lager
•
Intensivt åkerbruk reduserer
innholdet av organisk materiale
○ Engvekster i omløpet.
○ Tilbakeføring av organisk materiale
(halm, husdyrgjødsel, slam…)
○ Redusere jordarbeidingsintensiteten
Dyrking av mineraljord (lystgass)
•
Fravær av luft i jorda øker tap av nitrogen som
lystgass
○ Grøfting
○ Unngå jordpakking
○ Fokus på jordstruktur
•
Overskudd av nitrogen øker utslipp av lystgass
○ Riktig gjødslingsnivå
○ Delt gjødsling
○ Unngå å spre husdyrgjødsel på høsten
Olje og drivstofforbruk
•
Jordarbeidingsintensitet
○ Så lite som mulig, ikke mer en
nødvendig
Tromling; 0,37
Tresking; 1,78
Såing; 0,61
Stubbarbeiding; 0,97
•
Traktor tilpasset redskap
Sprøyting; 0,09
Slodding; 0,49
Potetsetting; 0,56
•
Innstilling av maskiner
• Arbeidsdybde
Pløying; 1,32
Møkkspreding - tørr;
0,61
Møkkspreding - blaut;
0,86
Drivstofforbruk på 8
gårder på Romerike
Harving; 0,54
Gjødsling; 0,13
Fresing; 2,04
0,00
0,50
1,00
1,50
Liter diesel pr daa
2,00
Drivstofforbruk
drivstoffsparing (%)
•
40,0
Drivstoffeffektiv traktorkjøring
○ Reduser turtall
○ Gir opp
35,0
30,0
25,0
20,0
15,0
•
Reduser lufttrykk i dekk ved
kjøring på jord
10,0
5,0
0,0
-5,0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Hva kan bonden gjøre?
Praktisere god agronomi
Kunnskap
Optimale vekstbetingelser
Optimal utnyttelse av ressurser
Reduserte klimautslipp
God jordkultur, unngå pakking og god grøfting sikrer mer
stabile og høyere avlinger.
Muligheter og begrensninger i et endret klima
Klima mot 2100: Varmere, våtere og villere
Nedbør
Temperatur
•
•
•
•
•
•
•
•
Våtere høst, vinter og vår
Tørrere sommer
Høyere nedbørintensitet
Kortere snøsesong
•
Varmere
Størst endring vinter og høst
Minst vår og sommer
Flere varme dager med temp over
20 grader
Lengre vekstsesong
Påvirker dyrkingsforutsetningene
Østlandet: 1-2 mnd. lengre i lavlandet
Muligheter og begrensninger med endret klima
Begrensninger
Muligheter
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Økt erosjonsfare
Økt fare for jordpakking
Kortere vindu for optimal
jordarbeiding
Nye sykdommer og skadedyr
Redusert avlinger (korn)
Midtsommertørke
•
Økte avlinger (gras)
Lengere vekstsesong
Bedre overvintring av høstsådde
vekster
Nye kulturer
○ Mais, åkerbønner, høstoljevekster
Bondens muligheter for tilpasning
Økt krav til planlegging og risikohåndtering
Resultat
Sikte mot optimal drift i alle ledd
•
Valg av kulturer
○ Høst og vårsådde vekster
Tid/mengde
○ Lang og kort veksttid
○ Evnen til å tåle å stå ute
Resultat
○ Tørkekrav
• Tilpasset jordarbeiding til jordtype og erosjonsfare
○ tradisjonell vs redusert
Tid
Tilpasninger til endret klima
Den klimasmarte bonden…
…ser fremover. Historien gir ikke svaret på fremtidens utfordringer!
…tilpasser seg forholdene
…sprer risiko
…er en enda bedre agronom
Takk for meg