Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Kornåker Fordeler Ulemper Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk mangfold, karbonbinding i jord, hindrer erosjon Erosjon, utvasking av nærings- Metanutslipp fra stoffer, bruk av planteverndrøvtyggere midler, karbontap fra jord Landbruktes miljødilemma – men vi må likevel si takk, begge deler Landbrukspolitiske mål Produksjonsmål: 20 % økning 2030 Korn Storfekjøtt Miljømål Bedre vannkvalitet Konflikt Biologisk mangfold Konflikt Karbonbinding i jord Konflikt Red. klimautslipp Konflikt Målkonflikter Karbonbalansen i jord Nedbryting til CO2 og CH4 Organisk gjødsel og jordforbedringsmidler Tilførsel av C Planterester på stedet Påvirker ikke den globale C-balansen Tap av C Erosjon og utvasking av organisk C Karbonbalansen i jord Nedbrytingen av organisk materiale øker ved økende C-innhold Jord med høyt C-innhold krever større C-tilførsel for å være i likevekt (En stort individ krever mer mat for å vedlikeholde vekta enn et lite individ) C-innhold Likevekt Tid Historisk utvikling av karboninnhold i jord Slutten av istiden: Ikke organisk karbon i jord Grasmark i dag:15-20 tonn karbon/dekar Tonn C/dekar Utvikling av C-innhold i jord Gjennomsnittlig årlig Cbinding: 2 kg C/dekar År Slutten av istiden I dag Kan det bindes karbon i dyrket jord i dag? Ja, ved omlegging fra åker grasmark Naturlig tilstand eller gras likevekt Åkerdyrking karbontap Grasdyrking karbonbinding Ny likevekt Potensial Ny likevekt Størst potensial når innholdet er lavt i utgangspunktet Langsiktig karbonbinding forutsetter permanent gras Hva skjer ved vekstskifte gras – åker? Naturlig tilstand likevekt Åkerdyrking karbontap Gras Åker Gras Vekselvis karbonbinding og -tap C/N-forhold i dyrket jord: 10 Ettervirkning av eng på 2 kg N innebærer et karbontap på 20 kg C og 73 kg CO2 Har vi jord med stort potensial for karbonbinding? Bakkeplanert jord Ca 450 000 dekar i korndyrkingsdistriktene på Østlandet og i Trøndelag • Antatt stort potensial for karbonbinding på grunn av: – Lavt C-innhold (5 tonn/dekar mindre enn uplanert jord) – Høyt leirinnhold – kan danne aggregater som beskytter organisk materiale mot biologisk nedbryting Effekter av omlegging fra åker til gras Positive effekter Negative effekter Redusert kornproduksjon C-binding i jord, men avtar over tid Redusert erosjon Landskap og biologisk mangfold Økte CH4 og N2O utslipp fra husdyrproduksjon Hva blir netto klimagevinst? Vil C-bindingen kunne kompensere for økte CH4 og N2O utslipp? Hva blir utslippene per produsert enhet mat? Sammenligne to alternative produksjoner Parametre •Mengde kjøtt produsert: •Fôrbehov til gris og storfe Kornproduksjon til svinefôr •Avling av korn og gras •Karbonbinding i jord •Klimagassutslipp: •CO2 - tap fra jord Grasproduksjon til ammeku •CH4 fra husdyr og -gjødsel •N2O fra gjødsel og jord •N2O fra avrenning Fôrbehov og avkasting ved kjøttproduksjon Fôrbehov svin: 4,9 FE/kg slaktevekt (inkl. avlspurke), 20 unger per år Kjøttproduksjonen av storfe: totalt fôrbehov og produksjon per livsløp for en ammeku med 6 påsett FE per dyr Kg slaktevekt Ameku 283 Oppal kvige 2600 Årlig vedlikehold 1600 Årlig produksjonsfôr 400 Slaktedyr (okse/kvige) fram til slakt 3200 325 Ammeku + 6 slaktedyr 33800 2232 Gjennomsnittlig fôrbehov: 15 FE/kg slaktevekt Avling og kjøttproduksjon Normavling FE/dekar FE/kg slaktevekt Kg slaktevekt per dekar Korn 3241) 4,9 67 Gras 600 15 40 1) 400 kg korn, 1,23 kg/FE Gras gir nesten dobbelt så mange FE per dekar, men vesentlig mindre kjøtt. Det skyldes: • Dårligere utnyttelse av fôret • Stor del av fôret går til vedlikeholdsfôr til ammekua Enkel klimagassbalanse Karbonbinding ved grasdyrking Ca 50-100 kg C/dekar, øker med avlingen Karbontap ved åkerdyrking 30 – 60 kg C/dekar, avtar med avlingen Utslipp av CO2 og lystgass fra produksjon av kunstgjødsel 4 kg CO2-ekvivalenter/kg N Lystgass fra husdyrgjødsel og kunstgjødsel i jord N2O=2 % av total N Lystgass fra avrenning Metan fra husdyr og husdyrgjødsel 3 kg N fra gras 4 kg N fra korn 2,5 % omd. til lystgass Standard koeffisienter Standard koeffisienter for CH4 fra husdyr Fordøyelse Gjødsel Ungdyr 0-12 mnd 54 5,6 Ungdyr 12-24 mnd 67 11,2 Voksen ammeku per år 122 7,2 Avlspurke per år 1,5 3,5 Slaktesvin (24 uker) 0,7 0,8 Klimagassutslipp Korn/ gris Gras/ ammeku Differanse Kg CO2-ekv. per dekar C-tap/binding i jord 110 -275 -385 CO2 og N2O fra gjødselproduksjon 30 50 20 N2O fra mineralgjødsel i jord 45 75 30 N2O fra avrenning 50 35 -15 CH4 og N2O fra husdyr 80 800 720 Sum 315 685 370 Kg kjøtt (slaktevekt/dekar) 66 40 Kg CO2-ekvivalenter/kg kjøtt 5 17 3-4 ganger så stort Til fordel for gras Små forskjeller Til fordel for korn Hvis grasproduksjonen er økologisk Noe lavere avling Noe mindre karbonbinding i jord Ingen utslipp fra gjødselproduksjon Ingen utslipp fra mineralgjødsel i jord Mindre avrenning per dekar N2O-utslipp fra biologisk N-fiksering 1,25 % av fiksert N Klimagassutslipp Korn/ gris FE/dekar 325 Gras/ ammeku 600 Gras/ku økologisk 500 Kg CO2-ekv. per dekar C-tap/binding i jord 110 -275 -230 CO2 og N2O fra gjødselproduksjon 30 50 0 Fordel konv. grasprod. Fordel øko. grasprod. N2O fra mineralgjødsel i jord Fordel konv. kornprod. Kg kjøtt (slaktevekt/dekar) 66 40 33 Kg CO2-ekvivalenter/kg kjøtt 5 45 17 3-4 75 ganger 15 0 3 ganger N2O fra avrenning 50 så stort så stort CH4 og N2O fra husdyr 80 800 660 N2O fra N-fiksering (12 kg N) 35 25 45 Erosjon Beregnet gjennomsnitt for kommuner på Romerike Erosjonsklasse 1 2 3 4 Prosent av arealet 18 45 23 14 Kg/dekar høstpløying 33 96 455 1127 Kg/dekar stubbåker 4 12 59 147 God beskyttelse Kg/dekar gras 1 3 14 34 I kombinasjon med grasdekte vannveier Gras akuelt Sammenhengende områder med erosjonsutsatt jord 1 Hvam Sammenhengende områder med erosjonsutsatt jord 2 Er det riktig å argumentere for korn og svineproduksjon i dagens marked? Svin er bare et eksempel – kraftfôr til melkeproduksjon eller fjørfe gir samme effekt Lavere utslipp av klimagasser fra korn enn gras Forbrukerne bør informeres bedre om matens klimaavtrykk Landbruket som næring er bare ansvarlig for klimagassutslippene av egen produksjon – ikke for forbrukernes valg Importen av kraftfôr til Norge øker Forbruk av kraftfôr (1000 tonn) 130 000 tonn importert soya males i Norge Konklusjon Hva er riktig? Korn eller gras - bacon eller biff? Gir minst klimagassutslipp < 50 % av jordbruksarealet kan bruks til korn Gras kan dyrkes over hele landet I Akershus: Bare på tungdrevet eller svært erosjonsutsatt jord