pdf-fil, rapport vedr maler for samarbeidsavtaler

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM
GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON
Rapport 3, Samarbeidsmaler
Gry Lillevestre og Ingrid Gauslaa
Anders Vatn (tv.) og Jostein Kjølstad (th.) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av
grovfor. Dette gir Vatn mulighet til kornproduksjon på egen gård. Her med rådgiver Ingrid
Gauslaa.
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 1
Innhold
Samarbeidsavtaler i økosamarbeid prosjekt .............................................................................................. 3
Nødvendigheten av avtaler ........................................................................................................................ 3
Maler for samarbeid................................................................................................................................... 5
Forberedelse før samarbeidsavtaler ...................................................................................................... 5
Ting å tenke over før du går inn i samarbeid ..................................................................................... 5
Samarbeidets formål og omfang ........................................................................................................ 5
Maskinarbeid ...................................................................................................................................... 7
Øvrige muligheter for samarbeid ....................................................................................................... 7
Kjenn din holdning til samarbeid........................................................................................................ 8
Samarbeid i praksis............................................................................................................................... 10
Generell Samarbeidsavtale .................................................................................................................. 11
Avtale om overføring/kjøp av husdyrgjødsel ....................................................................................... 12
Standardbestemmelser for avtale om overføring av husdyrgjødsel ................................................ 13
Avtale om kjøp av grovfor/korn og evt. avtale om leie av arbeid ........................................................ 14
Avtale om leie av jord med bruksavtale ............................................................................................... 17
Utforming av avtale – veiledning ..................................................................................................... 21
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 2
Samarbeidsavtaler i økosamarbeid prosjekt
Økosamarbeid prosjektet hadde som mål å øke avlingen på økologisk kornareal, øke det økologiske
kornarealet og antall økologiske kornprodusenter. I tilegg var det et mål at det skulle være minst 20 %
gras på økologisk kornbruk. Tanken var at dette skal en kunne oppnå gjennom samarbeid mellom
gårder med ulike produksjon. Gårder med kornproduksjon kan samarbeid med gårder med husdyr, slik
at en gjennom samarbeid får et bedre vekstskifte, mer og bedre kornavlinger og dermed bedre
økonomi. Prosjektet hadde 3 fokusområder, informasjon og organisering, kompetanse og pilotprosjekt.
Innenfor alle tre fokusområdene ble det jobbet med avtalemaler. Tanken er at når gårdbrukerne har
tenkt tanken at samarbeid er lurt skal det være verktøy klart slik at det blir lettere å gå fra tanke til
handling.
Det har blitt utviklet et regneverktøy basert på ulike dekningsbidrag, slik at en kan regne på om et
samarbeid er lønnsomt.
I tilegg er det utarbeidet maler for ulike typer samarbeid. Dermed kan gårdbrukeren ta tak i et forslag
til samarbeidsavtale og tilpasse det til eget bruk. Dette kan de gjøre på egen hånd eller helst i
samarbeid med en rådgiver.
Prosjektmedarbeider Gry Lillevestre fra Steinkjer har hatt hovedansvaret for å lage samarbeidsmaler. I
arbeidet med samarbeidsavtaler kom vi over et dansk prosjekt som het Samba, som også omhandlet
samarbeid mellom økologiske bruk. De hadde utarbeidet maler for ulike samarbeid som har vært brukt
som utgangspunkt for dette prosjektet. De hadde også et opplegg for møter og spørsmål som bør tas
opp i forkant av et samarbeid.
I utgangspunktet mente vi det ville være mest aktuelt med en form for jordbytte, men det enkleste ser
ut til å være kjøp og salgsavtaler for gras og/eller husdyrgjødsel. Noen praktiserer likevel en form for
jordbytte slik at det er laget et avtaleutkast som er tilpasset disse. Jordbytte er en form for jordleie, så
det er utformet et utkast til jordleieavtale der en kan avtale drift av arealene. Dermed kan en få til et
vekstskifte og de fordelene med vekstskifte som en ønsker.
Avtalene som presenteres er kvalitetssikret av Fylkesmannens Landbruksavdeling i Nord Trøndelag, slik
at de ikke strider mot reglene i Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket.
Nødvendigheten av avtaler
Ved salg av gjødsel eller gras trenger en nødvendigvis ikke avtaler. Dette kan en kjøpe og selge på det
frie markedet fra år til år.
Kornprodusenter som legger om til økologisk korn anbefales å ha gras i vekstskiftet. Dette vil ofte være
en ny vekst, og det vil ikke være avsetning for graset på egen gård. For mange vil usikkerheten med
avseting av gras og rundball være en utfordring både ved omlegging, og ved økologisk kornproduksjon.
Gjennom en flerårig avtale med en husdyrprodusent som ønsker å kjøpe graset vil kornprodusenten
være sikret avsetning av graset som blir produsert. Dette vil for mange lette overgangen til økologisk
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 3
kornproduksjon. Gjennom en avtale vil en også kunne bli ening om en pris på produktet som tar
hensyn til at dette skal være lønnsomt for begge parter.
En husdyrprodusent som har for lite fôr kan kjøpe det på det frie markedet, kanskje til en rimeligere
pris en fôr kjøpt gjennom en avtale. Derimot vil prisen og tilgangen variere mellom år, og en kan
risikere at det ikke er fôr på markedet enkelte år. En flerårig avtale vil sikre årlig fôrtilgang til en avtalt
pris. I tilegg vil en ofte har mer kontroll på hva slags fôr og hva slags kvalitet en får på fôret en kjøper.
Gjennom en avtale kan kjøper påvirke slåttetid, grasblanding og anna behandling av graset. I en del
tilfeller vil det også være kjøper som leies inn til de praktiske oppgavene som slått og pressing,
Ved en flerårig avtale kan husdyrprodusenten også tilpasse sin landbruksdrift i forhold til denne. Kjøper
kan utvide sin produksjon i forhold til økt fôrtilgang, eller omdisponere jorda i forhold til en kjøpsavtale
på fôr. Husdyrprodusenter som kan erstatte grasareal med kornareal, vil stort sett tjene på det. I tilegg
kan husdyrprodusent kanskje erstatte noe innkjøpt kraftfôr med egenprodusert korn, som vil gi
ytterligere fortjeneste.
En avtale vil være viktigere jo mer avtalepartene tilpasser drifta si etter avtalen. En husdyrprodusent
som øker produksjonen sin basert på innkjøpt fôr bør ha en mer langvarig avtale enn en som har
fôrgrunnlag nok selv.
Det har vært en del fokus på ulovlig driftsfellesskap mellom gårder i Nord Trøndelag. Det er ikke alltid
lett å si når et samarbeid går over i et driftsfellesskap. Skriftlig avtaler vil vise hvem som administrerer
driften av arealene og hvem som utfører hvilket arbeid til hvilken pris, og dermed sannsynliggjøre at
det er et samarbeid ikke et driftsfellesskap.
En god avtale er bra, men det er hva som blir gjort som teller. Det nytter ikke med en avtale dersom
den ikke følges opp i praksis.
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 4
Maler for samarbeid
Forberedelse før samarbeidsavtaler
Ting å tenke over før du går inn i samarbeid
Før en går inn i et samarbeid, er det viktig at en har tenkt litt gjennom hva det krever.
Har du og de andre samme måte å arbeide på, syns dere de samme tingene er viktige osv.
Samarbeidets formål og omfang
Under punkt 1 kan du med noen få linjer skrive hva ditt eget formål er med å gå inn i et samarbeid.
Dessuten er det plass til å angi det felles mål du og dine samarbeidspartnere kommer frem til.
De etterfølgende spørsmål under punkt 2 er ment som en hjelp slik at du og dine kommende
samarbeidspartnere kan avklare hva samarbeidet skal omfatte. Besvar dem i fellesskap, så får dere
mulighet for å lære litt om hverandres gårder og hvilke vekster som passer best på de forskjellige
skiftene.
Det er viktigst å få snakket om muligheten for utveksling av grovfor, korn og husdyrgjødsel, da det er
det som det i første omgang skal arbeides videre med.
1a. Ditt formål med samarbeidet
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
1b. Samarbeidets felles formål
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 5
2. Samarbeidets omfang
Fôr og husdyrgjødsel
Følgende skifter kan nyttes til grovfôrproduksjon:
__________________________________
__________________________________
Følgende skifter kan nyttes til beite:
__________________________________
__________________________________
Følgende skifter kan nyttes til korn:
__________________________________
__________________________________
Angi skifter med problemugras:
__________________________________
__________________________________
Følgende skifter kan det ikke brukes
husdyrgjødsel på:
Kan husdyrprodusenten dele husdyrgjødsel med
planteavleren?
Skal husdyrprodusentens dyr beite arealer hos
planteavleren?
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
__________________________________
Hvilket grovfôr foretrekker husdyrprodusenten?
__________________________________
__________________________________
Hvilket grovfôr kan dyrkes hos planteavleren?
__________________________________
__________________________________
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 6
Maskinarbeid
Ja
Nei
Maskinparkens stand og kapasitet er
gjennomgått:
Bemerkning
__________________
__________________
Følgende maskiner kan nyttes i fellesskap
(angi maskin og eier)
Angi maskiner og eier:
_____________________________________
_____________________________________
_____________________________________
_____________________________________
Følgende maskiner kan selges ved
maskinsamarbeid
(angi maskin og eier):
_____________________________________
_____________________________________
_____________________________________
_____________________________________
Følgende maskiner bør kjøpes inn ved
maskinsamarbeid
(angi maskin og eier):
_____________________________________
_____________________________________
_____________________________________
_____________________________________
Øvrige muligheter for samarbeid
Beskriv: ____________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
__________________________________________________________________________
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 7
Kjenn din holdning til samarbeid
På den neste siden er det skrevet en rekke utsagn som kan hjelpe deg med å klarlegge dine
holdninger til samarbeid. Prøv å vurdere de forskjellige utsagn: Er du enig eller uenig?
Vær ærlig overfor deg selv og din/dine kommende samarbeidspartnere når du fyller ut skjemaet. Det
er ikke meningen at dere skal svare likt, men det er viktig at dere alle kan se hvilke holdninger dere
har til det å samarbeide. Kun på den måten kan dere lage et samarbeid som er tilpasset de
holdninger/forventninger dere har.
Hvis du svarer helt enig eller nesten helt enig (1 eller 2) på et utsagn, vil du nok være motivert for å
inngå i et forpliktende samarbeid. Er du uenig betyr ikke det at du skal la være å inngå i et
samarbeid. Merk deg på hvilke områder du er uenig, og ikke forplikt deg til noe som strider mot
dine holdninger på nettopp disse punktene. Det vil være de punkter hvor dere er uenige som
bestemmer hvor omfattende og forpliktende samarbeid dere kan gå inn i.
Hvis dine holdninger er forskjellige fra din samarbeidspartneres på en lang rekke områder, vil det
ofte være fornuftig å starte med et begrenset samarbeid.
Spørreskjemaet fylles ut alene, men besvarelsene drøftes senere i fellesskap
Vurdering
An
net
Økonomi
Arbeide
Selvstendighet
Mål
Utsagn
Enig
1
2
3
4
5
Uenig
6
1. Jeg har en klar målsetting for fremtiden på min bedrift
2. Produksjonen på bedriften skal ta størst mulig hensyn til
miljøet, også selv om økonomien derved blir forverret
3. Jeg vil gjerne prøve utradisjonelle driftsformer/produksjoner
4. Jeg vil gjerne prøve utradisjonelle vekster
5. Jeg legger vekt på å være selvstendig i egen bedrift
6. Jeg legger stor vekt på at jeg ikke skal arbeide alene
7. Jeg diskuterer alle vesentlige beslutninger med en jeg har tillit
til før jeg bestemmer meg
8. Jeg legger vekt på å kjenne alle detaljer ved min bedrift
9. Jeg kan godt akseptere at andre mennesker forkaster mine – i
egne øyne – fortreffelige idéer
10. Jeg har for mye arbeid
11. I vår familie tar vi den ferie vi har bruk for
12. Det er vesentlig for meg at et samarbeid reduserer min
arbeidstid
13. Jeg ønsker å spesialisere meg innenfor en eller få
produksjonsgrener i bedriften
14. Jeg vil gjerne ha en lønn som minst er like god som andre
yrker
15. Jeg vil ha en stabil inntjening uten store svingninger fra år til
år
16. Det er vesentlig for meg at samarbeidet gir en bedre inntjening
17. Jeg kan akseptere at alle ikke får nøyaktig like store fordeler
av samarbeidet
18. Jeg er innstilt på at andre vil få innsikt i min produksjon og
mine økonomiske forhold
19. Det er viktig for meg at samarbeidet gir meg viten om nye
måter å drive landbruk på
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 8
20. Det er viktig at vi kan hjelpe og støtte hverandre som naboer
21. Vi har alle et ansvar for at landbruket får et bedre image i
resten av befolkningen
22. Jeg vil være med å sikre at landbruket fortsatt spiller en viktig
rolle i samfunnet
Dine sterke og svake sider
På de følgende sider skal du svare på spørsmålene i skjemaene, det kan være overlapping til det
foregående skjema, men svar allikevel.
Skriv 3 ting på din gård som du er
best til
Skriv de 3 ting på din gård som du er
dårligst til
Skriv de 3 ting på din gård som interesserer deg
mest
Skriv de 3 ting på din gård som interesserer deg
minst
Hvis oppgavene i samarbeidet skulle deles mellom dere, hva vil du helst ha ansvar for?
(1= helst, 5= helst ikke)
Jord
Maskiner
Økonomi
Ledelse
Hvilke egenskaper legger du vekt på hos din samarbeidspartner?
Hva kunne få deg til å stoppe samarbeidet øyeblikkelig?
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 9
Samarbeid i praksis
Når først samarbeidet er en realitet er det viktig at alle er tilfredse med den måten samarbeidet
fungerer på. Den beste måten å sikre det på er at dere snakker åpent om tingene.
Alt avhengig av samarbeidets størrelse er det viktig dere møtes jevnlig og drøfter situasjonen, samt
hører om alle er tilfredse. Møtet kan ha mer eller mindre formell karakter, det viktigste er at dere
møtes og snakker om samarbeidet.
Dette eksemplet på møtedagsorden sikrer at tiden ikke løper fra dere og at alle emner blir drøftet.
Eksempel på dagsorden til møtene
Fungerer det som ble avtalt ved siste møte tilfredsstillende (bruk referatet).
Hva er godt nok.
Hva skal gjøres annerledes.
Aktuelle oppgaver, hvem har ansvaret.
Det avtales hvordan de forskjellige arbeidsoppgavene skal fordeles. For eksempel skal
husdyrbrukeren finne ut hvilke sorter han ønsker planteavleren skal bruke til grovfor, men
det er planteavlerens ansvar å kjøpe og så vekstene.
Avtal priser eller modeller for prisberegning på ting som skal kjøpes mellom dere som
samarbeider. For eksempel kan en utenforstående bestemme et prisnivå ut fra mengde,
kvalitet, alternativ anvendelse av arealet og alternativ til innkjøp av for.
Avtal hvor og når det neste møtet skal holdes.
Eventuelt.
Der bør kanskje være et eller to møter hvert år hvor det hentes inn utenforstående konsulenter.
Konsulentene kan utover den faglige rådgivning bidra med synspunkter på om samarbeidet kan
utvides eller innskrenkes.
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 10
Generell Samarbeidsavtale
Mellom ……………………………………… som eier av
g nr…….… b nr……….
og ………………………………………… som bruker på
er inngått slik avtale:
g nr…….… b nr……….
Samarbeidet omfatter følgende:
grovfôr
Korn
husdyrgjødsel
beite
maskiner
jordleie……………………………………………daa
Samarbeidet starter ved underskriving av avtalen med en varighet på ……år, og fortsetter
tidsuavgrenset inntil en av partene sier den opp. Avtalen kan av hver av partene sies opp
med ett års skriftlig uten nærmere begrunnelse.
Dersom noen av avtalepartene dør eller avhender/selger eiendommen, trer den nye eieren
inn i avtalen med de samme retter og plikter som den tidligere avtalepart.
Vesentlig misligholdelse av avtalens gir partene rett til heving av avtalen med 3 måneders
skriftlig varsel. Som vesentlig mislighold regnes blant annet at jorda vanskjøttes, det foretas
bruksendringer i strid med grunneiers samtykke, eller at økonomiskoppgjør uteblir i strid med
hva som er avtalt.
Eventuelle justeringer av avtalen drøftes minst en gang i året.
Samarbeidet forutsetter at vi fortsatt driver hvert vårt økologiske sertifiserte foretak i henhold
til økologiforskriften. Samarbeidet mellom foretakene reguleres av reglene i Forskrift om
produkjsonstilskudd i jordbruket . Vi skal alltid gi den annen part beskjed hurtigst mulig om
endrede forutsetninger for avtalen
Tvist eller tvil om denne avtales forståelse avgjøres av en voldgiftsnemnd som består av tre
personer. Hver av partene skal oppnevne en representant, og disse to oppnevner den tredje
representanten som leder av nemnda. Dersom medlemmene ikke blir enig om
sammensetningen gjelder voldgiftslovens bestemmelser i § 13, jamfør LOV-2004-05-14-25.
Kostnadene med voldgiften fordeles av nemnda.
___________ den.____________________
______________________________
______________________________
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 11
Avtale om overføring/kjøp av husdyrgjødsel
I tilknytning til vår samarbeidsavtale datert …………….. inngår ____________________
(navn1) hermed avtale med ___________________ (navn 2) om kjøp av husdyrgjødsel
1. Type gjødsel, mengde og pris
Gjødseltype
Gylle
Husdyrart
M³ / tonn
Betaling kr./t
Forventet
spredningstidspunkt
Bløtgjødsel
Fastgjødsel
Talle
Strøblandet
gjødsel
2. Spredning
Det er avtalt at ………………. ……………………..besørger spredning av husdyrgjødselen
Annen avtale:……………………………………………………………..
……………………………………………………………………………….
……………………………………………………………………………….
……………………………………………………………………………….
3. Avtaleperiode
Avtalen gjelder i perioden:
Fra (dato):……………………………………………………………
Til (dato):…………………………………………………………….
4. Betalingstermin
Mottager betaler for de leverte mengder……………………….
(dato)
Ved forsinket betaling gjelder lov om renter ved forsinket betaling.
___________ d.____________________
_________________________________
Mottakers underskrift
______________________________
Leverandørs underskrift
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 12
Standardbestemmelser for avtale om overføring av husdyrgjødsel
Såfremt annet ikke skriftlig er avtalt gjelder følgende:
1. Hvis reglene om spredning av husdyrgjødsel endres
I tilfelle reglene for spredning av husdyrgjødsel endres slik at det kan spres gjødsel fra et
mindre antall gjødseldyrenheter pr. da, er det avgjørende i denne avtale, det antall daa
mottakeren skal stille til rådighet ifølge de på avtaletidspunktet gjeldende regler. Mottakeren
kan således ikke ut fra denne avtale forpliktes til å stille et større antall da til rådighet enn det
som står i avtalen. Ønsker partene i stedet at antallet gjødseldyrenheter skal være
avgjørende ved endringer, skal dette anføres i avtalen.
2. Gjødselsregnskap
Begge parter forplikter seg til å regne inn de mottatte/leverte kg N i gjødselregnskapet ut fra
mengde samt innhold av næringsstoffer.
Partene må forholde seg til tillatt brukte mengder ut fra gjeldende økologiforskrift, og
offentlige krav.
3. Årlig oppgjør for overført mengde husdyrgjødsel og næringsstoffer
Det endelige oppgjør for den overførte mengde husdyrgjødsel lages av partene i fellesskap
ut fra antallet lass og mengden pr. lass.
Verdi av tilførte næringsstoffer beregnes ut fra normtall, eller ut fra en kjemisk analyse av
gjødsla.
4. Leverandøren opplyser
• At den leverte husdyrgjødsel så vidt han vet ikke er forurenset med frø fra floghavre.
• At den leverte husdyrgjødsel ikke er pålagt restriksjoner for fri omsetning på grunn av
husdyrsykdommer.
• At det i besetningen ikke er konstatert husdyrsykdommer som kan overføres med gjødsel
Ved en senere konstatering av smittsomme husdyrsykdommer i besetningen skal dette
straks opplyses overfor mottakeren. Mottageren kan da si opp avtalen skriftlig med
øyeblikkelig virkning såframt husdyrsykdommene kan overføres med gjødselen. Oppsigelse
kan dog kun skje hvis det er et husdyrhold på mottakerens eiendom som kan bli smittet.
Uenighet om berettigelsen av oppsigelsen avgjøres etter avsnittet om voldgift i
samarbeidsavtalen.
5. Begrensninger for salg
Det kan ikke kjøpes eller selges gjødsel som er i strid med gjeldende lover, forskrifter eller
restriksjoner pålagt av for eksempel mattilsynet.
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 13
Avtale om kjøp av grovfor/korn og evt. avtale om leie av arbeid
I tilknytning til vår samarbeidsavtale datert …………….. inngår ____________________
(navn1) hermed avtale med ___________________ (navn 2) om
1. Omfang
årlig kjøp av grovfor/korn fra følgende arealer
____ da eng
____ da grønnfôr
da ev kg korn
____ da ______________ (andre vekster)
Vekstene skal dyrkes slik at de får best mulig kvalitet.
2. Drift av arealene / Utførelse av arbeid (se tabell)
_____________ (navn 1) forestår driften av de involverte arealer samt alt arbeid.
Det er ellers avtalt at ______________ (navn 2) gjør:
Arbeidsoppgaver /
Avling
Eng
(da)
Grønnfôr
(da)
Korn
(da)
Annet
(da)
Avtalt vederlag
Ugrasbekjempelse
Bekjempelse av
floghavre som
ellers er
planteavlers ansvar
etter loven
Skårlegging,
finsnitting, høsting
Hjemtransport av
grovforet
Legging av silo
Spreing av
husdyrgjødsel
Innleid arbeid skal faktureres på vanlig vis
Avtale om ønsket slåttetid, ensileringsmidler el::
3. Levering og mengder
De avtalte mengder avling leveres slik:
Rundball: ____________________________
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 14
Silo:______________________________________
korn: ____________________________
De leverte mengder grovfôr betales etter følgende prinsipp:
Vi forestår i fellesskap oppmåling og kvalitetsvurdering av grovfôret, senest 1 uke
etter høsting.
eller
Konsulent _________________________ forestår oppmåling og kvaliteten
bestemmes på bakgrunn av grovfôranalyse.
Annet:______________________________________________________________
NB. I forhold til forskriftene skal grovfôr for salg være lagringsdyktig vare, solgt fra selgers
lager
De leverte mengder korn betales etter følgende prinsipp:
Vi forestår i fellesskap oppmåling og kvalitetsvurdering (ts, hygienisk kvalitet) etc av
kornet, ved levering.
eller
Konsulent _________________________ forestår oppmåling og kvaliteten
bestemmes på bakgrunn av analyse.
Annet:______________________________________________________________
4. Pris
Betaling av grovfôr skjer etter levert mengde ut fra følgende prinsipp:
Prisen er avtalt til kr………… pr. Fe
Hvis varen avviker fra en standardvare skal den reguleres i positiv eller negativ retning ut fra
varens kvalitet.
Kjøpers arbeid motregnes, hvis ikke annet er avtalt.
Betaling av kornet skjer etter levert mengde ut fra følgende prinsipp:
Prisen er avtalt til kr.____ pr. kg korn med 15% vann
Hvis varen avviker fra en standardvare skal den reguleres i positiv eller negativ retning ut fra
varens kvalitet.
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 15
Kjøpers arbeid motregnes, hvis ikke annet er avtalt.
Annet:
_____________________________________________________________________
5. Betalingsterminer
_______________ betaler et akontobeløp på ________ kr. pr. da senest 20. juni.
Restbeløpet, beregnet for de enkelte avlinger, forfaller til betaling senest 14 dager etter
oppmåling og kvalitetsvurderingen er avgjort.
Ved forsinket betaling gjelder lov om renter ved forsinket betaling.
_________
sted
______________
dato
_________________________ (selger ) ________________________(kjøper )
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 16
Avtale om leie av jord med bruksavtale
__________________________________________________________________________
Mellom ……………………………………… som eier av g nr…….… b nr……….
og ………………………………………… som bruker på g nr…….… b nr……….
1. Formål
Formålet med avtalen er å få til et bedre økologisk vekstskifte på eiendommene som omfattes av
avtalen. Der bruken og driften av arealene er regulert i avtalen. Samarbeidspartene leier i
utgangspunktet like stort areal av hverandre.
2. Omfang
………………………………………………..(heretter kalt eier) bytter areal av like størrelse
med……………………………….……………….(heretter kalt leier).
Arealet som leies bort, omfatter skifter i følge årlig oppdaterte kart (format 1:5000), bilag 1. på
eiendommen ”…………………………………………” g nr…….… b nr……….
i ……………………….. kommune.
Årlig vekstskifteplan for de utleide arealer er som i følge vedlegg 2.
Arealstørrelse:
Fulldyrka jord
da
Overflatedyrka jord
da
Innmarksbeite
da
Anna areal
da
SUM
da
Annet som avtalen omfatter:
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 17
3. Varighet
Avtalens varighet er …10….. år regnet fra ………… 20 …. .
Standard for varighet på leieavtale er 10 år, kortere leietid må godkjennes.
Begrunnelse for eventuelle leieavtale mindre enn 10år:
Dersom avtalen utløper mellom 1. mai og 1. oktober, har brukeren rett til å drive arealene fram til 1.
oktober mot en forholdsmessig kompensasjon. Dette gjelder
allikevel ikke dersom oppsigelse skjer etter pkt 9.
Leietaker kan med 1 års skriftlig varsel si opp avtalen før leietida. Ved evt mislighold av avtalen fra
noen av avtalepartene vises til pkt 10.
Avtalens innhold, areal som leies bort, vekstskifteplan samt drift av arealet drøftes minst en gang i
året ved flerårig avtale. Oppdaterte vedlegg utarbeides (kart, vekstskifteplan).
Andre forhold vedrørende oppsigelse og fornyelse av avtalen:
4. Tilstand
Leier overtar jord, gjerder og veier i den stand som de er når avtalen trer i kraft. Når
avtalen opphører, skal arealene med veier og gjerder tilbakeleveres til eieren i like god stand som
ved tiltredelsen.
Det kan settes opp tilstandsrapport av partene i fellesskap eller det kan avholdes skjønn av
representanter som partene velger.
Tilstandsrapport er vedlagt
5. Bruk
Avtalen forutsetter, at arealene drives i henhold til reglene for økologisk drift. En skal alltid gi den
annen part beskjed hurtigst mulig om endrede forutsetninger for avtalen.
For å drive de arealer som avtalen omfatter har leier rett til å nytte eksisterende drifts- og
transportveier. Slitasje og skade som brukeren påfører veiene må han/hun utbedre.
Annen avtale:
Eier skal levere arealet i følgende tilstand:
Eks
Skifte 1:
Andre års eng, ev areal ferdig tilsådd med grasfrø året før, med et normalt vellykket gjenlegg.
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 18
Skifte 2:
I kornstubb
Bruker forplikter seg til å gjøre følgende arbeid på arealene:
Eks
Grasareal:
Bekjemping av dylle og tistel gjennom minimum 2 slåtter
Gjødsling med husdyrgjødsel
Kornareal:
Pløying om våren
Mekanisk bekjemping av kveke
Alle offentlige tilskott som følger med bruk og drift av arealene, tilfaller leier.
6. Investeringer
For å kunne gjennomføre investeringer på arealet som f eks kanalisering eller nydyrking, må leier
innhente tillatelse fra eieren. Det må inngås en egen avtale om tiltaket som bla skal avklare
kostnadsfordeling mellom partene. Som utgangspunkt for avtalen må det
utarbeides en plan for tiltaket med beskrivelse, kart og kostnadsoverslag.
Fornying/opprensking av eksisterende grøfter og kanaler regnes som vedlikehold og omfattes derfor
ikke av bestemmelsene i dette punkt.
7. Leieavgift
Leieavgiften er kr ………… pr år. Den forfaller til betaling første gang den ……… 20…..
og i de påfølgende år til samme dato. Etter krav fra en av partene kan leien reguleres hvert
5. år etter konsumprisindeksen. Eieren kan ikke kreve leien forhøyet på grunn av
forbedringer som er utført eller bekostet av leieren.
8. Framleie
Framleie er ikke tillatt uten samtykke fra eieren.
9. Eier/brukerskifte
Dersom eieren dør eller selger eiendommen, trer den nye eieren inn i avtalen med de samme retter
og plikter som den tidligere eier.
Ved brukerskifte på leiers eiendom skal den nye brukeren ha rett til å tre inn i denne avtalen på
samme vilkår.
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 19
10. Mislighold
Vesentlig misligholdelse av denne avtalens bestemmelser gir partene rett til å kreve leieforholdet
hevet. Som vesentlig mislighold regnes blant annet f eks bruksendringer uten eiers samtykke, at
jorda vannhevdes eller at forfalt jordleie ikke betales..
11. Tvist
Tvist eller tvil om denne avtales forståelse avgjøres av en voldgiftsnemnd som består av tre
personer. Hver av partene skal oppnevne en representant, og disse to oppnevner den tredje
representanten som leder av nemnda. Dersom medlemmene ikke blir enig om sammensetningen
gjelder voldgiftslovens bestemmelser i § 13, jamfør LOV-2004-05-14-25. Kostnadene med voldgiften
fordeles av nemnda.
12. Annet
Partene oppbevarer hvert sitt eksemplar av denne avtale. Et tredje eksemplar, eventuelt en
kopi, oppbevares av kommunen. Avtalen kan tinglyses. Tinglysingskostnader bæres av bruker.
_____________________ , den _____20__
__________________________________
eier
_____________________, den______ 20__
_______________________________
bruker
____________________________________
ektefelle/medeier
Vi bekrefter herved at ovennevnte personer egenhendig har undertegnet denne avtale og at
samtlige er over 18 år.
________________________ , den 20
1. ___________________________
Navn
_____________________________
Adresse
2.__________________________
Navn
___________________________
Adresse
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 20
Utforming av avtale – veiledning
Det er i dag ingen offentlige krav til hvorledes en avtale skal utformes utenom avtalelovens
bestemmelser. Det er derfor opp til eier og leier å utforme en avtale som begge parter kan være
fornøyde med. Denne avtales må betraktes som et utkast, og det er viktig at den gjennomleses nøye
før utfyllingen starter. Forhold som man vil ha med i avtalen som ikke står i formularet, må tilføyes.
Dersom det er formuleringer som ikke passer, kan disse strykes.
Punkt 2.
Navn og betegnelser må føres opp tydelig (best med blokkbokstaver). Dersom det er usikkerhet om
størrelsen på arealet, har vanligvis kommunen oppgave over dette. Særlig dersom det er flere
brukere til samme eiendom, er det greit å tegne inn det aktuelle leieareal på kartverk med mål
1:5000, og legge dette ved avtalen.
Punkt 3.
I tillegg til å fastsette avtalens varighet i antall år, kan det være aktuelt å bestemme hvorledes
avtalen skal sies opp (skriftlig?) og eventuell rett til fornying. Det er mange som f eks avtaler at
dersom avtalen ikke sies opp skriftlig, skal den fornyes automatisk med 1 år om gangen.
Ved flerårig avtaler bør det avtales årlig møter for å diskutere, hvilke arealer som skal inn i avtalen,
og ev vekstskifte på de aktuelle arealene
Varighet ut over 10 år vil kreve konsesjonsbehandling.
Punkt 4.
Ved flerårig avtaler kan det være aktuelt å gi en mer detaljert beskrivelse av arealene og gjerdenes
tilstand. Det beste er å sette opp ene gen tilstandsrapport. Dette er en beskrivelse av hvert skift som
partene setter opp i fellesskap. Eget formular kan skaffes.
Punkt 5.
Dersom partene ønsker en mer detaljerte formuleringer på hvordan jorda skal tilrettelegges eller
hvorledes jorda skal drives, bør dette tilføyes.
Punkt 6.
Dersom det skal gjennomføres investeringer, vil det være fornuftig å gjøre en egen avtale om dette
hvor en bl a avklarer økonomisk kompensasjon. Vær oppmerksom på at kanalisering og nydyrking
krever tillatelse fra kommunen.
Det er viktig at partene har en felles oppfatning av hva som er investering og hva som er vedlikehold.
Punkt 9.
Formuleringen forutsetter at kontrakten vil løpe sjøl om eieren dør eller selger eiendommen. Dersom
dette ikke er aktuelt, må dette avsnittet endres, slik at det kommer frem hva som skal skje i en slik
situasjon. Dette kan også komme inn som et moment under punkt 2, varighet.
Underskrifter.
Dersom eiendommen eies av flere må samtlige eiere underskrive avtalen. Den bør også undertegnes
av ektefelle, men dette er ikke et krav.
Rapport 3, samarbeidsmaler, økosamarbeid
Side 21