Bergvesenet Rapportarkivet
Bergvesenet Posthoks Bergyesenet rapport nr Rapportarkivet 3021, 7002 Trondheim Intern Journal nr Internt arkiv nrRapport BV 1182 lokaliseringGradering Trondheim Kommer fra ..arkivEkstern rapport nr USBBA-rapport Oversendt fra Fortrolig pgaFortrolig Apen fra dato 1319 Tittel Konnerud Gruber Forfatter Bedrift Dato 1913?j A. Bugge Kommune Fylke Drammen Buskerud Fagområde Bergdistrikt Østlandske Dokument type Geologi Historikk Drift 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad 18143 Forekomster Konnerud Gruber (Jarlsberg Verk el. Konnerudverket) Råstofftype Emneord Malm/metall Cu Zn Pb Ag Sammendrag Rapporten gir en historisk oversikt over driften i Konnerudgruvene fra starten i 1646 og fremover til 1913. - 18 - -, KONNERUD GRUBER• .n:ppor'L nr /X9 Tidli ere bete net som Jarlsber verk eller Konnerudverket. I " Norges Land og Folk" 1914 gir Amund Helland nedenstående beskrivelseav forekomsteneog ev verketshistorie: Jarlsbergverk eller Konnerudverkethar gjentatteganger vært i drift og er atter gjentatteganger nedlagt, siste gang i 1913. "Det jarlsbergskesolvhold1gebly-og kobberverk"var dette bergverks gamle navn. T1dligere utvantes av ertseneher selve metalleue,sdlv, bly og kobber, ldet ertsene ble smeltet. I senere år er utvunnet sölvholdigiblyglans,kobberkiaog desuten sinkblende,som ble utfdrt etter å være oppberedeteller vakket. Verket har en lang og 1 dkonomi& henseende ikke gledellg historie. Jarlsberg verk hedde omtrent 80 gruber og skjerp,derav lå på Konnerud 20 gruber og skjerp,på Gomperud 18, på Bikholt 13, noen lå på Svarterudgård. Eovedgrubenvar ved Konnerud og het Wedels eie, hvie dagåpningligger ca. 350 m.o.h. Gruben ligger således til et der kan drives inn stoller til den og nabogrubene.Den dypeste stoll er den såkalteKontaktstoll,som er 800 m. lang og kommer inn i gruben Wedels eie 110 m under denne grubes dagåpning.Denne stoll er drevet noen år fdr ver:et ble nealagt 1 1913. Der vEr 1 1913 drevet til et 1 dyp av 22 m under denne stoll, så at Wedels eies grubes dyp fra munning blir 132 m. Kontaktstollengår först gjennom hornfels,kommer så inn 1 kalksten,går gjennom en forrykningog kommer så inn 1 kalkstenmed jernglans,så gjennom en diabasgangog derpå inn i den ertsfdrende kalksten med kalkspatårer,zinkbl€nde,blyglans og kobberkis. Ertsforekomsteneved Jarlsber verk opptrer nwr grensen - 19 - mellom granitt og siluriskekalkstenerpå strekningenmellom Drammen og Eikeren og mellom Dr&mmen og Sandedalen.De kalles derfor kontakteller grenseforekomster. Der opptrer I ertsfeltetgrönstenganger,som de gamle kalte blåstenganger,og de antok at ertsen fulgte disse. Der opptrer i ertsfeltetforrykninger,som også kanskje står i forbindelse med ertsenes forekomst. Antallet av gruber og skjerp som har vært drevet I gammel tid angis, som berört til 80. Erland Thoresen nevner dem i sin beskribelse av verket ved navn. De fleste og störstegruber ligger omkring Wedels eie, nord og synd for hovedgruben.Allerede berghalleneviser at grubedriftenher har vært betydelig.I Gomperudhhgenlå Oran grube, som også her vært drevet i.den senere tid. ML1mbandenekan være fra et pt,rfot til 3t par favner mektige og kan före malm 15 og 20 lekter (30-40m) etter ströket. Forekomsteneav malm i Konnerudkollenunder gården Konnerud i Skoger ble först kjent i 1646, og malmen ble prövd og smeltet emå ovner, ved hvilke der envendtesblåsebelgersom dreves for hånd. Noe av malmen ble bragt til en byttepå Eiker. Men driften stanset snart. 80 år senere, 1 1726, lot brödrene Cicignonmalm fra diese gruber bringe til Eidsfoss jernverk,som ver satt i drift 1 1698. De trodde at malmen innholdt jern, men disse bly- og sinkmalmerfentes som rimeligken være, å forderve jernet.I 1727 oppeatte en tysk smelter ovLer for å pröve malmen. L 1729, da J.F. Cicignonmutet grubeue, ble det besluttetå opp- fUre pukkverk og hytte ved garden Selvik 1 Sande. Han mutet oesi, en del nnvisningerji aiker. Cicignon fikk dsnnet et participentskapbeståenå.e av grev Fredrik Lnton 7edel Jarisberg,kapteinU.F. Ciciu,non,stiftamtmann 7:ithi Krisistsandog obertlb::tnent F.F. hausmann og flere. Yerket fikk privilegium15 juni 1731, os dette ble drevet på s31vholdig bly. Hytten ble anlagt på silxrden C:vreSelvik i Sande.Den fdrste smeltningble foretatt i 1734. Der oppstod uenighetmellom particinentskepetos greven overtok da hele verkets drift i 1736. Han innkaltearbeiderefra Tyskland og flyttetverket fra Selvik til grden Eikholt i Skoger, som lå nærmere. Grev F.A. Wedel Jarlsbergddde kort deretter (1738),men sönnen grev Fred. DhristianOtto Wedel Jerlsbergenvendte store elnmerpå driften uten at den ldnnet seE, og han nödtes til å skille seg ved verket. Derforesloes salg til regjeringen,men det mislykkedes,og greven overlot det i 1753 til et nytt participentskap for.70 000 rdlr. I den tid, da de to grever av Jarlsbergdrev verket, fra 1736-1754,b1e der utbragt av 100 376 tdnnermalm, sdlv 4 426 kg., i kobber 21 tonn og i bly 363 tonn, tilsammenav verdi 216 678 rdlr. ( ca. 704 000 kr. i vår mynt) Dette nye particantskep,hvori deltok feltmarskalkC.F. Hagemann z samt kongen fikk 8. september1755 nye privilegier,men 1:132ikke heldigere enn den forrige eier. Driften brag,teikke fordel, na,n fikk stbrre og stdrre gjeld. Particantskepetbesluttet derfor'i 1766 å opparbeidede malmer som var utvunnet,pg så stenset driften i 1770. I denne tid var utbragt av 130 164 tdnner malm, 3 350 kg., i garkobber17 tonn, i bly 11 tonn, tilsammenav verdi ca. 506 000 kr. Grev Wedel som ikke hadde fått sitt tilgodehavende,måtte igjen overta verket.Han död kort:etter (1776)og verket med grevskapettilfaltsdnnen grev Fredrik Anton Wedel Jerlsberg.Hen ville ikke fortsetteverkets uviase drift. En suksjon ovor dets - 21 - eiendommerog anlegg ble forgjevesprbvd i 1777, også ble de enkelte eiendommersolgtp hvorved der I alt kun kom inn 19 192 rdlr. Hermed staneetden eldre drift av disse bergverk.Sölvet som man utvant ved Jarlsbergverk, solgtes på Kongsberg etter kg1. resl, av 160 januar1738for 11 rdlr, marken. Det angis at verdien av det un. der verkets drift fra 1746-70 leverte sblv var tilsammen: 325 224 rdlr, 60 sk. Kobber a 70 rdlr. pr. skpd. 16 789 " 92 " Bly 30 485 " 35 " " 13 " Tilsammen 372 499 rdlk. 91 sk. Dette forutsetteren produksjonav 6 391 kg, sblv, 381 tonn kobber og 693 tonn bly. ChristenHichman i Drammen kjöpte vassdragetmed dets dammer tillikemedverkets grunn og ny bygdes kvernbruk, to spikerverker, valsemblle, teglverk,stangjernshammerog endelig også masovn. I året 1787 erholdteset lån av den kort för opprettedekreditkassetil et belöp av 40 000 rdlr. Hichmans vidlöftigeplener hadde bragt ham stor gjeld, så han ikke kunne betale renter eller avdrag til nevnte kasse, og denne ble etter dom i 1789 gitt utlegg i eiendommen,og etter Hichmans kort etter påfölgendedöd solgtesverket med tilbehör i 1790 for 16 000 rdlr, til Claus Nicolai Scavenius.Men den egentlige bergverksdriftvar det forbi etter 1770. Konnerud verk hadde en spiker-og en knipehammerennu omkring 1855. Senere var den ikke i drift. Under den eldre drift kunne zinkblenden,som ved Konnerud forekommersammen med blyglans,ikke tilgodegjöres.Kraft omtaler 1822 at der ver foretatt en pröve på å fremstillemessing av gul zinkblende med tilsetningav kobber, Dg at der i den anledningi senere tid, det vil vel si omkring 1820, var oppfbrt et pukkverk og en rbsteog smelteovn. - 22I 1864 opptoges driften i Konnerudgrubene,idet malmen På taugbaneförtea ned til Pukerud ved Drammens elven,hvor malmen ble vasket. Produksjonenfra 1866-74, elle r i 9 år, utgjorde ea.17 800 tonn eller omtrent 1 980 tonn om året med samlet verdi omkring 630 000 kr. eller 70 000 kr. om året. Ante llet ev arbeidere var meget forskjellig,i gjenno4snitt8o mann . Driften gikk også denne gang med et betydelig tap. Konnerudgrubeneble i 1905 kjöpt av en belgier og overtatt ifdlge kgl. resl. av 25. mai 1905. De gikk derp å over til et aktieselskap "Mines de Jarlsberg",som ved kg1. real , av 26 mars 1907 fikk konsesjonpå overtagelsen,Ved Pukerud ved Drammenselveni Buskerud amt ble bygget oppberedningsverk,hvor hen malmen fra grubene fdrtes ned på taugbane.Senere ble et oppberen ingsverkeller vaskeri bygget i hdyden nærmere stollen til grubene. Der ble foretatt betydeligenyanlegg.Driften ved selve grubene ble utvidet. Det nye vaskeri ble bygg et på nordre skråning av aelve Konnerudkollenved mundingen av stol len inn til Wedels eie. Der ble pumpet vann opp fra Drammenselventil en hbyde av 212 m Over elven. Vannet ble pumpet opp av en eentrifu galpumpepå 30 hestekrefter ved elektrlskkraft fre Drammen. Oppberedningverketeller veskerietvar beregnet på 80 tonn malm i ddgnet. Der utskiltesved vaskningenbl yglans som ferdig aalgsprodukt. Zinkblendenmed kobberkisble behandle tmed oljeprosessen, den såkalte Elmoreprosess. Denne nye drift med det store anlegg cv vask eri innstiltes ellerede i 1913 og har sikkert voldt store tap. Irsaken til det dårlige utbytte av driften i Konnerudgrabene er visstnok den at malmen i det hele er fatt ig. Gjennomsnittsmalmen som den kom fra gruben, holdt ved siste drif t 1,9% bly og 4,2% zink, dertil kom litt kobber, - 23 - Blyglansener forholdvisrik på sblv. I den ferdige, vaskete blyglansmed 60% bly angie 5 kg. sblv pr. tonn, men det synes å variere fra 4-7 kg. Av V M Gotdscbmidtsbeskrivelse "Die Kontaktmetamorphoseim Kristlanlagebiet"hitsettes: Ertsforekomstener dannet på lignendemåte som ved Glomsrudkollem,altså ved metasomatiskpneuatolyse. Drammensgranitt(granititt)har trengt frem mellom lagene såledesat der ved Konnerudhar ligget over granittlakolitten skifer og kalksten av de siluriskeWenlock og Ludlow etasjenesamt sandsten fra etasje 10. Etterat granittensstörkningvar begynt, sprakk den störknendeskorpe samt de overliggendelag og ble gjennomskåret av steiltståendenord syd rettede spalter. Et ca, 500 bredt flak mellom spalteneved de eRentlige Konnerud gruber 1 vest og Oran grube i öst sank ned. Langs spaltene steg gassarteropp fra smeltemassensom gjennom skorstener. Ertsförendegassarteravsatte ertsmineraleri forkestningsspalteneog de reagertemed kalkstenenpå sidene og dannet her en ertsimpregnasjonI bergartensamtidig som der dannedes forskjel11ge kalksilikater( skarmineraler). Yngre diabasgangerfölger ofte forkastningsspaltene. Det sunkne flak er kun sunket ned 1 den sydlige del, mens der i den nordlige del ikke kan ventes noen forskyvning. Lan s den bstli e s alte er Oran Frube den betydel1gste. Der er drevet en ca, 100 m lang skjæringlangs forkestningsspalten.Ertsen finnes kun I selve spalten og i Ludlow kelken på östsiden.I sandstenenfinnes ikke malm. Ertsen er sinkblende og Kobberkis.Noe flusspat som gangmineral.Lite kontaktmineraler. adt - 24 - Der er ved denne forekomstikke så meget malm som ved grubene ved Konnerudkollenved den vestlige spalte. Nordover langs spalten er flere skjerp hvorav Jenserud er det betydeligste.Ved dette er sinkblendedet eneste ertsmineral. La e estli e s alte ligger de egentligeKonnerudgruberved Kontaktstonen Her sees paralellspalterog tvergåendespalter. Man finner ted disse gruber ertvanrikningi vertikalspaltene og som flattliggendeimpregnasjonerI kalkstenentil begge sider. Ertsen er sinkblende,blyglans og kobberkisofte ledsaget av flusspat„Skarnmineralerlandradittisering)er her almindelig. I fölge J.H.L. Vogts oppgave i Norske ertsforekomster Arkiv f. Mat. og Naturv. 9 1884 holder blyglansen0,03 - 0,3% sUlv. 1736-1751ble der av Konnerudgrubeneutvunnet ce. 20 tonn kobber, 340 tonn bly og 3,8 tonn sblv. 1751-1770 16 tonn kobber, 105 tonn bly og 3,1 tonn sblv. Grubene skal ikke ha vært drevet med utbytte, Av nærliggendegruber nevnes Ekholt og Aserud. - 25 Fra den siste driftstid1905-1914gir bergmesterberetningene fölgende opplysninger: rx.Konnerud eller gemle Wedelseiegruber er atter gjenopptatt. Ved kg1. resl. av 25. mai 1905 tilstodesbelgisk undersått Mr. Alfred Theis,'retttil å drive disse gruber og der begyntes 'aprilmåned et energisk arbeidehermed. Med et belegg av opplmot 100, voksne og gutter tilsammen, er fblgende arbeider utfört: A. I grubene, "EleonoreStoll", för inne ca, 40m, er fört 24 m lengere inn retning mot "Nordskjerp". Ny synk ca, 8 m syd for nevnte stolls munding. Neddrevet 10 m. Fra Wedelseies drift i stollnivåeter drevet stoll mot syd til gjennomslagmed "Gluckauf". Ca. 45, inn i Wedels stoll er drevet en 44 m lang gjennomslagsort til "Ehrlich". Tilsammenved disse arbeider utbrudt 412 m3. I Oran grube er stollenfortsatt fra dagåpningnr.2 og inndrevetca. 36 m. Derhos er drevet strossemot nord fra dagåpning nr. 1. Omkring dagåpningeneav "Nordskjerp","ViedelseieTM, "Ehrlich", °g "Gluckauf° er avstrosset endel, tilsammenoa. 480 m3. Gjennomsnittlighar vært anvendt ca. 30 mann minerere, idertilhåndverkere,smeder, tdmmermennog snekkere samt 50 skeidegutter. Av det omkring grubenesdagåpningerog i stollnivåetutbrutte samt av gamle haller er utskeidet ca, 2 000 tonn malm. - 26 B. I d.:Ågen. er ved grubene oppfbrt to nye smier, alle gamle bygningerer reparert og malt. Der er innlagt 3 000 löp. m. Decauville-jernbaner i dagen og ca. 500 m i stollene tilsammen3 500 meter, Den vesentligstedel av disse jernbenerforbinnerskeideplassenmed lastestesjonenfor den produsertevaskemalmstransportned til Pukerud ved Drammenselven,hvor der er oppfört et prbve veskeri 12 w x 9 m, der dtives ved en 20 hestes gassmaskin.Vaskerieter forsyntmed 1 stenbrekker,1 valse, tromler, 4 setsmaskinerog 2 diagonalbord„ Der er prövevakset80 tonn malm, som ge 23,3 tonn zinkmalm a 45% og blymalm n 80% 2-5,7tonn. Fra lastestasjonenved grubene föres malmen ned til veskerietad en 1 500 m lang nybygget automatisktaug- eller luftbane, Det har under den stedfunnedrift vist seg at malmen ingenlundeer i den grad knyttet til grönstengangene(blåbesten) som tidligereantatt.Den disse ganger omsluttetesilur viser seg åvrre ertsförendei stor avstand fra grbastenen,Av den grunn har man begynt avstrossingrundt flere av dagåpningene.Herunder her man også gjort den ganske interessanteoppdagelseet her foruten zinkblendeogså forekommergalmei, vesentligsom zinksilikat. Driften ble den 13 og 14 oktober inspisertav bergmester og Geschworner. 1906: rx.Konnafuu zink- og Blygruber. Med et innskrenkelbelegg; 30 a 40 mann er driften her fortsettgjennom hele året. - 27 I grubene er der inndrevet188 m ort og 22 m synk, utgjdrendetilsammenca, 743 m3. Oranstollener fortsatt og inndrevetetter gangene strykende ce, 37 m. Den i 1905 påbegynte dypstoll,ansatt på Konnerudkollens östlige avhang og som vil innbringei Nordskjerp75 m under Wedeleies-stollog 135 m under dagåpningene,er inndrevet108m. Dens hele lengde vil bli ca. 300 m. I vakserietved Pukerud er til prövevaskningoppsatt ca. 16 hesters lokomobil til drift av stenbrekker,en valse, detzmaskiner samt et par vaskeborder.Der er behandlet ca, 354 tonn gods, som ga 58 tonn zinkmalm a ca. 40% Zn. og ca, 4 tonn blymalm. ikke m Prdven falt/gunstigat, så ny sådan med nye innretninger vil bli anstillet. VIII, Konnerud Zink og Blygruber. Driften har her foregått året rundt om enn i mindre målestokk, Der er etter bestyrerensmeddelelseanvendt: På Bergbrytning. . . 17 716 dagsverk eller 17 716 300 - 59,0 mann I dagen 4 873 Tilsamnen 4 873 300 22 589 16,2 75,2 mann. Der er utbrutt i grubene og i dagen: 'Ved synkdrift tt strossedrift ca. 172 m3 642 m3 " 470 " Der er inndrevet49415 lap. meter ort, derav stoll: Ved gamle Wedelseiegrube dagstoll n Gott mit uns 27,00 ldp. meter 45,00 ø " Dale grube 70,00 " " Oran 76,00 " " Rovedstollen 167 5 Tilsammen stoll " 385,5 ldp. meter. - 28 - ! • ! Sistnevnte stoltKontaktstoLen"), som v11 innbringe 1 Konnerudstollensgrubekompleksi et dyp av 70 m under Wedeleies gamle stoll, er nu 862,40 meter inne, og der gjenstod ved Arets utgang kun 27 m til at skram vil befinne seg loddrett under Eleonore grube, 63 m under dennes fagåpningog 41 m under dens gesenk.Man har, ettersomman nærmer seg grubene,stbtt på melm med stollen. Av bygningsarbeideri dagen kan nevnes: Mytt skeidehus16 m langt og 10 m bredt ved Eleonores stoll, såledesat stollbanener lagt igjennomhuset og malmtyul kan tippes for sorter1ne til begge sider. Vaskerietved Pukerud er betydeligutv1det og komplettert bl.a. med et Elmore-apparat.Men prdven med dette er heller ikke her falt heldig ut, Det synes derfor, som denne prosees ikke godt lar seg anvende på zinkmalm. Verket er oftere 1 årets ldp besiktigetbåde av beremester og geschworner, W: JarlsbergVerk 1 Konnerud, a. Grubedriften. Ved grubene har vært et gjennomsnittsbelegg av 29 mann og 1 stigermed arbeidslönningerkr, 24 600,00 på 6 810 dagsverk eller gjennomsnittligkr. 3,60. Utfbrte arbeider: 1) Tverslag fra "Erland" stoll mot vest er fortsatt i en lengde av 6 m for å få farelds forbinnelsemed "Lille Wedels eie" gjennom det såkalte"Hånd 3". Litt syd for "Lille Wedels eie" (ca. 3 m) er der drevet en ort,til kibtparalellmed "Lille Wedels eie", Her er utdrevet 36 m3 fjell, som ga ca. 100 tonn blyholdig zinkblende.Orten mot vest - der drives perpendikulærtpå den såkalte "Storgane",til hvilken der nu kun er 3 m iejen - ga ingen malm. - 29 Arbeider i det såkalte "Gemle We(1.eleie" s har Eitt 75 m3 fjell, scm har gitt ca, 200 tonn zinkblendemed blyglans. Fra enden av den stoll, som ifirerfra "Wedels eie" til "flott Mit uvs", er der drevot on tagstrossei en 3 m bred ertssone.DLflJ str cssu:jezmoms1oc 1 "Glucksaur dagåpning.Utdrevet 72 m3 fjell 'somEa ca. 50 m3 fattig zinkmalm. 4„ I "Erland" stoll er utdrevet ca. 20 m3 fjell, som ga ca. 50 tonn skeidet melm, 5, I Erland-Eleoncrestoll - under derbruddenei "Eordskjerp"er der utdrevetca, 225 m3 fjell, som har Eitt ca. 300 tonn zinkmaim av god kvelitet.Dette arbeide er mot vest stdtt på en blåbeotgang og på dennes annon side mot vsst skal der senere undersbkes. I "Skibakstollen"(ca. 30 m under de bverste dagåpningen),som fbrer inn til "Wedels Eie"s dagåpning,er der utdrevet ca. 100 tonn god zink-og blymaim, Grunnstollener hele tiden drevet og er I 1908 kommet 152,65m inn, og dens totale lenede 1 jenuar 1909 var således 415,25m, 276 m inn i nevnte grunnstoll er enertssoneoverskåretpå 5 meter bredde. På dette sted (ellerlitt til nord) er en tagsynk oppdrevst. som 1 januer1909 var 28,20 m hby. Hensikten er å forbine denne med "gamle Eleonore" synk for luftveksling,-til.grunnsto/lsant en for eventuellesenere fordringsrendeav malm fra de övred eler av grubene.Denne tagsynk dimensjonerer 3,25.- 1,95 m og den et delt i 3 avdelinger (for luft, fordringog faring). 388 m inn har man atter overskåreten zinksone som senere skal undersökes.Ellers er stollen gått gjennom blåbest, granitt, og kalkfjell. For å avansere hurtiger.ier der innkjibpt en boremaskin, som vil være ferdiE til bruk i begynnelsenav 1909. Til dens drift er ddc utenfor stollen installortet lokomobilog en dynamo innbygget 1 hus. - 30 • Oppberedningen. . Det nye vaskeri var fc)rdigi 1907 og produserteda under rövevaskningenendel zinkblendemed 41% Zn og endel sdlvholdig lyglansmed 63% Pb. - I 1908 har vakkeriet kun vært igang de f5:rste e måneder med et gjennomsnittsbeleggav 18 mann og 2 formenn. I areidspengerer utbetalt kr. 10 660,00 for et samlet antall ev 3 724 dagsverk,eller en gjennomsnittslönnev kr. 2,86. I de 8 måne4 er er der gått gjennom vaskeriet 2 350 tonn malm med et gjennomsnittsgehaltav 12% zink med endel bly, oF men har oppnådd ev handelsare ca. 350 tonn zinkmalmmed 40-42% Zn samt 15 tonn blymalm med 60-65% Pb og med 1 500 gr. sdlv pr. tonn. Det installerte"Elmore"apparathar også gitt godt resultat og her ved forsökeneprodusert ca. 50 tonn handelsveremed 40-48% Zn. 6. Jarlsberggruber i Konnerud. Driften har i 1909 vesentligvært henlagt til den såkalte kontaktstolleller grun stoll, ved hvilken de gamle gruber vil tömaleS.Stollen er drevet 1 rett linje 490 m inn, hvoretter den deler seg i 2 retninger,idet den ene fremdelesgår i n-s oe her til hensikt overskjæreöst-vestricndeganger - har således allerede overskåret Wedels-E1egangen. Den annen gren av stollen rår i ijat-vest; er inndrevetkun 15 m eg en herfra drevet taksynkhat til hoLs1kt å slå iflijennom til ,Impedypet. Fre kontaktstollener drevet 2 orter, den ene ort, 440 m inn 1 kallet nr. 2 ort, fölger en kalkspatgangmot Ust og holder malm. Den annen, kallet nr. 4 ort, 400 m 1nn i stollen,er drevet ,etteren kelkspatgangmot vest.- Fra Eleonora taksynk skjedde gjennomslagmed Eleonora gruber i juli måned. Etter den tid har der vært aaturligvent1lasjonog utmerket luft i grunnstollen.Derhos er betnt forberedendearbeider til drift på oven nevnte Wedels Eies malmeone,hvor malmen er meget rik og sölvholdig,men "mixedn. -31 - Der er utdrevet: 115,18 m i kontaktstollen " ort nr. 2 51 88" " do. " 3 15,5o " " do. " 4 36,87 " på forskjelligesteder . . . 25 00 " tilsammen244,43 m eller 277,72 m3 9,35 m I Eleonora taksynkutdrovet 23 28 m " pumpedypet tilsammen 32,63 m eller 223,00 m3. Uttransortertgjennom stollenca. 5 000 vogner. Gjennomsnittligantall arkeidere19. Til disse er utbetalt kr. 21 760,00. Gjennomsnittliglönn pr. dag kr. 3,98. Av malm er utvunnet fra Eleonora taksynk ca. 40 tonn zinkmalm " Wedels Eie malmsone 100 " sdlvholdig blymalm. på forskelI vaskerieter kun foretatt oppberedningspröver lige malmer. 6.Jarlsberggruber i Konnerud. Driften har i 1910 vesentligvært henlagt til den såkalte kontaktstolleneller grunnstoll (i nivå 4t 70 m), der er fortsatt 79,51 m, samt i Nordskjerpetog Orangruben. De fleste av de fra övre etasjer kjente malmsonerer i nivå • 70 m gjenfunnetved grunnstollen.Den i nest foregåendeår drevne ,aksynk fikk gjennomslagi januar 1910, hvorved ca. 40 000 m3 vann fikk avldp. Dette i forbinnelsemed grunnstollener visstnok ti derved er: idet betydelissteog stUrste arbeide som er utfdrt ved Konnerud, 1, Malmens fortsettelsemot dypet bevist, de gamle gruber tömt for itannog farbargjort luftvekslingnopnådd helt inn, og praktisk centraldrifterholdt,da den hele drift nu centraliseres ved grunnstollensmunning. r±".t rlere ste- De gamle gruber er oppfart og pen nalm et. Koen drift er foretstt i Wedels Eies malmsone (nivå 8 70 m), mlig: 2 orter tilsammen. . . . 29,48 m og 1 tverslag 11 28 " ä 163,04 m3 40,76 m 1 taksyhk J . . 11,16m x 8m2 89,28 " 233 463" •og strossing Tilsammen 485,783 m3, vilket har gitt ca. 1 000 tonn skeidetmalm, holdende zink og sflvholdigbly. En ort ble drevet i grunnstollen,litt utenforWede1s Eies 1msone,mot vest, Denne påtraff meget pen kobberkis.I sommermånede,earbeidedesi Nordskjerp.Den påbegynte taksynk fortsattes (fra lvå 0 mot toppen), alt nedrast og utskutt fjell ble vognet ut, hvoros der foretokesendel strossearbeide,der hat gitt god malm. Der ble uttransportertca. drevet 1 ort - 40,41 m strosser tilsammen om har gitt ce, 500 m3 nedrast berg, 161,64 m3 . 406 403 " 568,043m2 644 tonn skeidetmalm. Hovedstollen1 Oran grube her vmrt fortsatt,og der anstår en blende. -33 Feruten en ingenlörog en stiger hLr der gjennomsnittlig srt beskjeftiget1. smed, 1 tömmermann,8 minerere,4 fordrereog 0 skeidegutter.Lönningenebelöp seg til kr. 29 205,17 og gjennomeittslonnenfor minere kr, 5,78, for fordrerekr. 3,17 og for ekeideutter kr. 1,89. Til vaskerietved Pukerid ble neekairtpå vInterföre re - april 800 tonr av Wedele Eies malm, som ga 40 tonn blende a 42% ink og 14 tonn sdlvholdigblymalm a 72% bly. Nordskjerpetsmalm 44 tonn blende a 42% zink og 14 tonn blyma1m. L5nningeneved vakserietutgjorde kr. 10 220,87. Driften foregikkhovedsakeligi langstolleneller dagstoll II og 1 hovedgruben.Langstollenvar ved utgangen av 1909 inndrevetkun. 94,10 m og ved 1910-åretsutgeng 317 m. Fremdrifteni siste år er således 222,9 m. Desuten er der foretnttmindre unders;5kelser med tverslagog dagsynk.Siden jul1 måned drives langstollenmed elektriske1 hk. stötboremaskiner.Bergartenvar kalketen og sillkatfels.I hovedgrubener skaktenbragt ned til 60,5 m.s. dyp. Malmen har her holdt seg hele itrekningen,men står nu i siden. Desuten er i hovedgrubenforetatt undersökelserved 36, 42 og 47 m såle. Undersbkelsermed diamantboremaskinerble forttatt,og der er drevet 5 borehull av tilsammen333,61 dybde, I alt er utf”rt 11 814,9 dagsverk og ble utbetalt kr. 45 907,60 1 lUnninger. 6. Jarlsberggruber 1 Konnerud, Driften har her foregåttbåde under de gamle gruber fra . grunnstollenav ( 1 70 m nivå) og i Oranfeltet. Under de gamle Konuerudgruberhar man fortsetthovedstoll nr. 1 mot sydvestog inndrevetden 14,35 m. Den har gått 1 "m1xte" Malm os antes etter malmens utseendeå dUmme å være kommet iun undeb den I gamle dager drevne 'Gottmit uns"grube.- Det er lykkedes å - 34finne det sted hvor hovedstollonoverskj^_rer den i gamle dager drevne "Isdrift".Malmen var usynlig på dette sted på grunn av en inntrengelseav en kvartsporfyr.Men ved en taksynk traff man her malm 7 m hdyere oppe og fulgte den i 33,44 m, hvor der ble Ejort gjennomslagmed et av de gamle arbeider på denne gang. balmen er her "mixte".Her kan nu anses forberedttil drift.I den såkalte "hovedgang"ble i sydlig retning inndrevetialt 15,71 m. Gangen, som mot nord fdrte meget rik kobbermalm,ble fattigere sydover,og de siste meter dreves uten mAlm. Da der her intet vanntilsigvar og de stedet ligger i feltets centrum, har man bestemt seg for her å bygge den fremtidiRe driftsyrk. Av de forberedendearbeider i dette felt kan merkes: Påbegynnelseav en synk i "Wedels Eie" malmsone. Synken, som hele tiden gikk i peu "mixte"malm, måtte imidlertidinnstilles ved 5,72 dyp på grunn ev for stort vanntilsig.For å få undersdkt det samme parti av feltet blår derfor i "hovedgansen"neddrevet en synk 35 m f:5rderfra ved en ort mot öst å komme under "Wedels Eies" malmsone, under ovennevntepåbegynte synk, og så ved en taksynkfå undersdktpartiet. Der er utminert rum for plasering av driftsmaskiner og pumpe i vest for "Hovedgangen"og herfra utbrutt og utkjdrt 107,682 m3 fjell. I Oranfelteter foretatt en del jordskjæringer1 kvadretform for 4 konsteteremalmen i dnren. Herved er således borttatt 654,127m3 jord og sand, og malmen dernest fulgt ved en del skjiåringeo rg synker, en av disse siste er neddrevet22,58 m og går helt i malm. Malmen opptrerher som greinsinkblendeimpregnert 1 kalksten,oe synes bunnet til denne. De forskjelligemalmleier er innbyrdesparalellemer'bergarteneslag. De overskjæres av diabas- eller diorittgengerog ved overskjæringspunktene synes der være anrikningav malm. Der finnes også "mixte"mal m ved Oran, - 35 men i titen mengde. Der er konstntert7 malmleiermed en ssmlet mektighet av ca. 14 meter. Under arbeidenei 1911 er der utbrutt: 280 tonn "mixte" malm 200 "blende 110 "kobbermalm. Oppberedningener venskelig.De to oppberedningsverk mnn för har hatt, har arbeidetmed for stort metaltap.Der skal derfor nu opefhres et nytt, det tredhe. Foruten en ingenibr,en stiger og en vaskerinester,har man ialt hatt 10 mann. Det samledeant?11 degsverk har vært 2 02211, hvorav 942,4 på akkord. Lönningeneherfor har vært kr. 11 049,52, hvorav kr. 4 721,57 på akkorderbeidet,fortjenestenpr. deg har akkordarbeideutgjort kr. 5,01 og i deesarbeidekr. 3,20. •912: 6. Jarlsberg Gruber 1 Konnerud, Etter resultetaneavde tidligereundersökelsesarbeider i de nederstepartier av Konnerudgeltetbestemtesyderligeredrift og undershkelser.Der ble således begynt neddrift av en synk fre grunnstollen (Kontakstollens) nivå omtrent i grubenes centrum ved "Grand filon".Der skulle herved påbegynnesen ny etasje på 30 m. Etterst synken i begynneljenhadde gått i uholdig fjell, påtraff man senere "grand filon"-gangen,scm tilsisthadde en mektighetav 2,0 m og fhrte mixte'nelmmed etter gjennomsnittsprhve1,74 shlvholdig bly og 11% sink samt kobber. På Grunn atr venntilsigmåtte driften inntil videre inestilles,da den hadde nådd et dyp av vel 22 m, men skal gjenopptasnår trykkluftpumpeer innstellert.Kem'eunikasjonene mellom stollenoc de gamle Gruber er forbedretolede dödvendige sikringsarbeiderutfrt. Kart over denne del av gruben er derved også muliggjortog opptatt. I "Isdriften"er fra 35 m over kontektstollenapined til denne oepfertpen malm med 3% shlvholdig bly og 12% zink. Der er beregnet her å stå 6 750 tonn malm. - 36 Stoll nr. 1 mot sydvest,hvor nalm ble funnet,er fortsatt oc melmen fulet i 40 m lengde.Ved et tverslag er melmens mektighet et. steds konstatert til 5 m. Arbeidet skal her fortsettes.En taksynk på ca, 68 m til "Gott mit uns"-grubenaktes igangsatt. I Oranfelteter en grunstoll i omtrent samme nivå som kontaktstolleni Konnerudfeltetpåbegynt for derved å få overskåret og de I dagen oppfartemalmpartieri Oran- Gomperud-Lövåsfeltet ved utgangen av året inndrevet70,7 m. og Kontaktstol1en Denne siste grunnstoll"Thefry"Sto11/ er forbunnet ved Jernbane i dagen. Ennvidere er der bygget vei fra hovedveien forbi Theyt stoll til kontakstollen,samt skinnebene fre det planlegtenye oppberedninrsverkved denne stoll og til den gamle tauebane,hvis avgangsstesjonblir nedflyttet til dette nivå, hvor driften nu sentraliseres.Kontakstollener utvidet og arrengert så at malmen ken uttransporteresi hele vogntog. I löpet av 1912 har man vært beskjeftigetmed oppfdrelse av nytt skeide-ogoppbereeningsverk,da de tidligerebrarte for stort metaltap. De nye ligger foran Kontaktstollenog er beregnet på 4 tonn pr. time av "mixte"malm. Tyet går fra grubene gjennom Kontakstollendirekte i grovknuseren,hvorettermalmen grovskeides hvor på "bånd" som fbrer den direkte inn I oppberedningsverket, blymalmen anrikes på bord-system"Dallemagne" og zinknalmenanrikes endel, hvoretter den går på Elmore-apparatet.De nye verker er bygget således at alt går helt automatisk.De vil være ferdige til drift Nrren 1913, De samlede antall degsverk her utgjort 9 148,2 med over det hele av kr. 4,35 pr. mann. gjennomsnittsfortjeneste rr I. Kartskisse over Kontakhrorekomster Konnerini ved (1:11.700) -Devonsonds LEI Eta9e , konner114- fen 9 (Las io.akaik) 1:3 Etoge (Wen/ocksklier 11. Gronitit 0.5 Kyartspotfy t ..Diabasganye f22j Grana tfets ,25) SZinkblende pr tynt? Kaflen 0„„„,„ Profil f dron spr esS.1.1tharl-- -r I. Stordammen \ • (Vio) 0 ateta Ore.,Gr I. (/ fetoe) KonendkoNie Protil 2. (I; 10.000 0 1 1. roo fter VM Goktschrnicit: Unlani Kontaktrnetarnorphose Loe 1.0 o. ra. rn, /177)(rAivtlea n/eyeAl'et Sato Oron-gr Ektio/t 0 - ki -syr S dur yr - skjerp, Nom-yerud Ila "S Nikkeredd Hen ckets N Aoserud.yr - It (oo oor : w‘i tie rn rry‘s Deoon .Dcr , Aosepuci do.awsr. St Or o etuen 4." Nesbnyrbrenna Åasermdområdet 3-1 Treholt prn fl Granit;t .Dale yr (vedLeipjerniyeld no_ ?Gruber Natrongranit) og Se7..9,>c, ra07177en5ciale, fl boyberyorter. slilerp. kiinnerwelkoilen rammen "I?J N 7••-• et, (.4 N r0 ;-- o
© Copyright 2024