1. No category

Bergvesenet
Posthoks
Bergyesenet
rapport nr
Rapportarkivet
3021, 7002 Trondheim
Intern Journal nr
Internt arkiv nrRapport
BV 1182
lokaliseringGradering
Trondheim
Kommer fra ..arkivEkstern
rapport nr
USBBA-rapport
Oversendt fra
Fortrolig pgaFortrolig
Apen
fra dato
1319
Tittel
Konnerud
Gruber
Forfatter
Bedrift
Dato
1913?j
A. Bugge
Kommune
Fylke
Drammen
Buskerud
Fagområde
Bergdistrikt
Østlandske
Dokument type
Geologi Historikk Drift
1: 50 000 kartblad
1: 250 000 kartblad
18143
Forekomster
Konnerud Gruber
(Jarlsberg Verk el.
Konnerudverket)
Råstofftype
Emneord
Malm/metall
Cu Zn Pb Ag
Sammendrag
Rapporten gir en historisk oversikt over driften i Konnerudgruvene fra starten i 1646 og fremover til 1913.
- 18 -
-,
KONNERUD
GRUBER•
.n:ppor'L
nr
/X9
Tidli ere bete net som Jarlsber verk eller Konnerudverket.
I " Norges Land og Folk" 1914 gir Amund Helland nedenstående beskrivelseav forekomsteneog ev verketshistorie:
Jarlsbergverk eller Konnerudverkethar gjentatteganger
vært i drift og er atter gjentatteganger nedlagt, siste gang i 1913.
"Det jarlsbergskesolvhold1gebly-og kobberverk"var dette bergverks
gamle navn. T1dligere utvantes av ertseneher selve metalleue,sdlv,
bly og kobber, ldet ertsene ble smeltet. I senere år er utvunnet
sölvholdigiblyglans,kobberkiaog desuten sinkblende,som ble utfdrt
etter å være oppberedeteller vakket. Verket har en lang og 1 dkonomi&
henseende ikke gledellg historie.
Jarlsberg verk hedde omtrent 80 gruber og skjerp,derav lå
på Konnerud 20 gruber og skjerp,på Gomperud 18, på Bikholt 13, noen
lå på Svarterudgård. Eovedgrubenvar ved Konnerud og het Wedels eie,
hvie dagåpningligger ca. 350 m.o.h. Gruben ligger således til et der
kan drives inn stoller til den og nabogrubene.Den dypeste stoll er
den såkalteKontaktstoll,som er 800 m. lang og kommer inn i gruben
Wedels eie 110 m under denne grubes dagåpning.Denne stoll er drevet
noen år fdr ver:et ble nealagt 1 1913. Der vEr 1 1913 drevet til et
1
dyp av 22 m under denne stoll, så at Wedels eies grubes dyp fra munning blir 132 m.
Kontaktstollengår först gjennom hornfels,kommer så inn 1
kalksten,går gjennom en forrykningog kommer så inn 1 kalkstenmed
jernglans,så gjennom en diabasgangog derpå inn i den ertsfdrende
kalksten med kalkspatårer,zinkbl€nde,blyglans og kobberkis.
Ertsforekomsteneved Jarlsber verk opptrer nwr grensen
- 19 -
mellom granitt og siluriskekalkstenerpå strekningenmellom Drammen
og Eikeren og mellom Dr&mmen og Sandedalen.De kalles derfor kontakteller grenseforekomster.
Der opptrer I ertsfeltetgrönstenganger,som
de gamle kalte blåstenganger,og de antok at ertsen fulgte disse. Der
opptrer i ertsfeltetforrykninger,som også kanskje står i forbindelse med ertsenes forekomst.
Antallet av gruber og skjerp som har vært drevet I gammel
tid angis, som berört til 80. Erland Thoresen nevner dem i sin beskribelse av verket ved navn. De fleste og störstegruber ligger omkring
Wedels eie, nord og synd for hovedgruben.Allerede berghalleneviser
at grubedriftenher har vært betydelig.I Gomperudhhgenlå Oran
grube, som også her vært drevet i.den senere tid.
ML1mbandenekan være fra et pt,rfot til 3t par favner
mektige og kan före malm 15 og 20 lekter (30-40m) etter ströket.
Forekomsteneav malm i Konnerudkollenunder gården Konnerud i Skoger ble först kjent i 1646, og malmen ble prövd og smeltet
emå ovner, ved hvilke der envendtesblåsebelgersom dreves for hånd.
Noe av malmen ble bragt til en byttepå Eiker. Men driften stanset
snart.
80 år senere, 1 1726, lot brödrene Cicignonmalm fra diese
gruber bringe til Eidsfoss jernverk,som ver satt i drift 1 1698.
De trodde at malmen innholdt jern, men disse bly- og sinkmalmerfentes
som rimeligken være, å forderve jernet.I 1727 oppeatte en tysk smelter ovLer for å pröve malmen.
L 1729, da J.F. Cicignonmutet grubeue, ble det besluttetå opp-
fUre pukkverk og hytte ved garden Selvik 1 Sande. Han mutet oesi, en
del nnvisningerji
aiker.
Cicignon fikk dsnnet et participentskapbeståenå.e
av
grev Fredrik Lnton 7edel Jarisberg,kapteinU.F. Ciciu,non,stiftamtmann 7:ithi Krisistsandog obertlb::tnent
F.F. hausmann og flere.
Yerket fikk privilegium15 juni 1731, os dette ble drevet på s31vholdig bly. Hytten ble anlagt på silxrden
C:vreSelvik i Sande.Den
fdrste smeltningble foretatt i 1734. Der oppstod uenighetmellom
particinentskepetos greven overtok da hele verkets drift i 1736.
Han innkaltearbeiderefra Tyskland og flyttetverket fra Selvik
til grden Eikholt i Skoger, som lå nærmere.
Grev F.A. Wedel Jarlsbergddde kort deretter (1738),men
sönnen grev Fred. DhristianOtto Wedel Jerlsbergenvendte store
elnmerpå driften uten at den ldnnet seE, og han nödtes til å
skille seg ved verket. Derforesloes salg til regjeringen,men det
mislykkedes,og greven overlot det i 1753 til et nytt participentskap for.70 000 rdlr. I den tid, da de to grever av Jarlsbergdrev
verket, fra 1736-1754,b1e der utbragt av 100 376 tdnnermalm,
sdlv 4 426 kg., i kobber 21 tonn og i bly 363 tonn, tilsammenav
verdi 216 678 rdlr. ( ca. 704 000 kr. i vår mynt)
Dette nye particantskep,hvori deltok feltmarskalkC.F. Hagemann z
samt kongen fikk 8. september1755 nye privilegier,men 1:132ikke
heldigere enn den forrige eier. Driften brag,teikke fordel, na,n
fikk stbrre og stdrre gjeld. Particantskepetbesluttet derfor'i
1766 å opparbeidede malmer som var utvunnet,pg så stenset driften i 1770. I denne tid var utbragt av 130 164 tdnner malm,
3 350 kg., i garkobber17 tonn, i bly 11 tonn, tilsammenav verdi
ca. 506 000 kr.
Grev Wedel som ikke hadde fått sitt tilgodehavende,måtte igjen overta verket.Han död kort:etter (1776)og verket med
grevskapettilfaltsdnnen grev Fredrik Anton Wedel Jerlsberg.Hen
ville ikke fortsetteverkets uviase drift. En suksjon ovor dets
- 21 -
eiendommerog anlegg ble forgjevesprbvd i 1777, også ble de enkelte eiendommersolgtp hvorved der I alt kun kom inn 19 192 rdlr.
Hermed staneetden eldre drift av disse bergverk.Sölvet som man
utvant ved Jarlsbergverk, solgtes på Kongsberg etter kg1. resl,
av 160 januar1738for 11 rdlr, marken. Det angis at verdien av det un.
der verkets drift fra 1746-70 leverte sblv var tilsammen:
325 224 rdlr,
60 sk.
Kobber a 70 rdlr. pr. skpd.
16 789 "
92 "
Bly
30 485 "
35 "
" 13
"
Tilsammen
372 499 rdlk.
91 sk.
Dette forutsetteren produksjonav 6 391 kg, sblv, 381 tonn
kobber og 693 tonn bly.
ChristenHichman i Drammen kjöpte vassdragetmed dets dammer tillikemedverkets grunn og ny bygdes kvernbruk, to spikerverker,
valsemblle, teglverk,stangjernshammerog endelig også masovn. I året
1787 erholdteset lån av den kort för opprettedekreditkassetil et
belöp av 40 000 rdlr. Hichmans vidlöftigeplener hadde bragt ham
stor gjeld, så han ikke kunne betale renter eller avdrag til nevnte
kasse, og denne ble
etter
dom
i 1789
gitt utlegg i eiendommen,og
etter Hichmans kort etter påfölgendedöd solgtesverket med tilbehör
i 1790 for 16 000 rdlr, til Claus Nicolai Scavenius.Men den egentlige bergverksdriftvar det forbi etter 1770.
Konnerud verk hadde en spiker-og en knipehammerennu omkring 1855. Senere var den ikke i drift.
Under den eldre drift kunne zinkblenden,som ved Konnerud
forekommersammen med blyglans,ikke tilgodegjöres.Kraft omtaler
1822 at der ver foretatt en pröve på å fremstillemessing av gul zinkblende med tilsetningav kobber, Dg at der i den anledningi senere
tid, det vil vel si omkring 1820, var oppfbrt et pukkverk og en rbsteog smelteovn.
- 22I 1864 opptoges driften i Konnerudgrubene,idet
malmen
På taugbaneförtea ned til Pukerud ved Drammens
elven,hvor malmen
ble vasket. Produksjonenfra 1866-74, elle
r i 9 år, utgjorde
ea.17 800 tonn eller omtrent 1 980 tonn om året
med samlet verdi
omkring 630 000 kr. eller 70 000 kr. om året. Ante
llet ev arbeidere
var meget forskjellig,i gjenno4snitt8o mann
. Driften gikk også
denne gang med et betydelig tap.
Konnerudgrubeneble i 1905 kjöpt av en belgier
og overtatt
ifdlge kgl. resl. av 25. mai 1905. De gikk derp
å over til et aktieselskap "Mines de Jarlsberg",som ved kg1. real
, av 26 mars 1907
fikk konsesjonpå overtagelsen,Ved Pukerud
ved Drammenselveni Buskerud amt ble bygget oppberedningsverk,hvor
hen malmen fra grubene
fdrtes ned på taugbane.Senere ble et oppberen
ingsverkeller vaskeri
bygget i hdyden nærmere stollen til grubene.
Der ble foretatt betydeligenyanlegg.Driften
ved selve
grubene ble utvidet. Det nye vaskeri ble bygg
et på nordre skråning
av aelve Konnerudkollenved mundingen av stol
len inn til Wedels eie.
Der ble pumpet vann opp fra Drammenselventil
en hbyde av 212 m Over
elven. Vannet ble pumpet opp av en eentrifu
galpumpepå 30 hestekrefter
ved elektrlskkraft fre Drammen.
Oppberedningverketeller veskerietvar beregnet
på 80 tonn
malm i ddgnet. Der utskiltesved vaskningenbl
yglans som ferdig aalgsprodukt. Zinkblendenmed kobberkisble behandle
tmed oljeprosessen,
den såkalte Elmoreprosess.
Denne nye drift med det store anlegg cv vask
eri innstiltes
ellerede i 1913 og har sikkert voldt store tap.
Irsaken til det dårlige utbytte av driften i
Konnerudgrabene er visstnok den at malmen i det hele er fatt
ig. Gjennomsnittsmalmen
som den kom fra gruben, holdt ved siste drif
t 1,9% bly og 4,2% zink,
dertil kom litt kobber,
- 23 -
Blyglansener forholdvisrik på sblv. I den ferdige,
vaskete blyglansmed 60% bly angie 5 kg. sblv pr. tonn, men det
synes å variere fra 4-7 kg.
Av V M
Gotdscbmidtsbeskrivelse
"Die Kontaktmetamorphoseim Kristlanlagebiet"hitsettes:
Ertsforekomstener dannet på lignendemåte som ved Glomsrudkollem,altså ved metasomatiskpneuatolyse.
Drammensgranitt(granititt)har trengt frem mellom lagene såledesat der ved Konnerudhar ligget over granittlakolitten
skifer og kalksten av de siluriskeWenlock og Ludlow etasjenesamt
sandsten fra etasje 10.
Etterat granittensstörkningvar begynt, sprakk den
störknendeskorpe samt de overliggendelag og ble gjennomskåret
av steiltståendenord syd rettede spalter.
Et ca, 500 bredt flak mellom spalteneved de eRentlige
Konnerud gruber 1 vest og Oran grube i öst sank ned.
Langs spaltene steg gassarteropp fra smeltemassensom
gjennom skorstener.
Ertsförendegassarteravsatte ertsmineraleri forkestningsspalteneog de reagertemed kalkstenenpå sidene og dannet her
en ertsimpregnasjonI bergartensamtidig som der dannedes forskjel11ge kalksilikater( skarmineraler).
Yngre diabasgangerfölger ofte forkastningsspaltene.
Det sunkne flak er kun sunket ned 1 den sydlige del, mens
der i den nordlige del ikke kan ventes noen forskyvning.
Lan s den bstli e s alte er Oran Frube den betydel1gste.
Der er drevet en ca, 100 m lang skjæringlangs forkestningsspalten.Ertsen finnes kun I selve spalten og i Ludlow kelken
på östsiden.I sandstenenfinnes ikke malm. Ertsen er sinkblende
og Kobberkis.Noe flusspat som gangmineral.Lite kontaktmineraler.
adt
- 24 -
Der er ved denne forekomstikke så meget malm som ved
grubene ved Konnerudkollenved den vestlige spalte.
Nordover langs spalten er flere skjerp hvorav Jenserud
er det betydeligste.Ved dette er sinkblendedet eneste ertsmineral.
La
e
estli e s alte
ligger de egentligeKonnerudgruberved Kontaktstonen Her sees
paralellspalterog tvergåendespalter.
Man finner ted disse gruber ertvanrikningi vertikalspaltene og som flattliggendeimpregnasjonerI kalkstenentil
begge sider.
Ertsen er sinkblende,blyglans og kobberkisofte ledsaget av flusspat„Skarnmineralerlandradittisering)er her almindelig.
I fölge J.H.L. Vogts oppgave i Norske ertsforekomster
Arkiv f. Mat. og Naturv. 9 1884 holder blyglansen0,03 - 0,3%
sUlv.
1736-1751ble der av Konnerudgrubeneutvunnet ce. 20 tonn
kobber, 340 tonn bly og 3,8 tonn sblv.
1751-1770 16 tonn kobber, 105 tonn bly og 3,1 tonn sblv.
Grubene skal ikke ha vært drevet med utbytte,
Av nærliggendegruber nevnes Ekholt og Aserud.
- 25 Fra den siste driftstid1905-1914gir bergmesterberetningene fölgende opplysninger:
rx.Konnerud eller gemle Wedelseiegruber er atter gjenopptatt.
Ved kg1. resl. av 25. mai 1905 tilstodesbelgisk undersått
Mr. Alfred Theis,'retttil å drive disse gruber og der begyntes
'aprilmåned et energisk arbeidehermed.
Med et belegg av opplmot 100, voksne og gutter tilsammen,
er fblgende arbeider utfört:
A. I grubene,
"EleonoreStoll", för inne ca, 40m, er fört 24 m lengere inn
retning mot "Nordskjerp".
Ny synk ca, 8 m syd for nevnte stolls munding. Neddrevet 10 m.
Fra Wedelseies drift i stollnivåeter drevet stoll mot syd til
gjennomslagmed "Gluckauf".
Ca. 45, inn i Wedels stoll er drevet en 44 m lang gjennomslagsort til "Ehrlich".
Tilsammenved disse arbeider utbrudt 412 m3.
I Oran grube er stollenfortsatt fra dagåpningnr.2 og
inndrevetca. 36 m. Derhos er drevet strossemot nord fra dagåpning
nr. 1. Omkring dagåpningeneav "Nordskjerp","ViedelseieTM,
"Ehrlich",
°g "Gluckauf° er avstrosset endel, tilsammenoa. 480 m3.
Gjennomsnittlighar vært anvendt ca. 30 mann minerere,
idertilhåndverkere,smeder, tdmmermennog snekkere samt 50 skeidegutter.
Av det omkring grubenesdagåpningerog i stollnivåetutbrutte samt av gamle haller er utskeidet ca, 2 000 tonn malm.
- 26 B. I d.:Ågen.
er ved grubene oppfbrt to nye smier, alle gamle bygningerer reparert og malt. Der er innlagt 3 000 löp. m. Decauville-jernbaner i dagen og ca. 500 m i stollene tilsammen3 500 meter, Den
vesentligstedel av disse jernbenerforbinnerskeideplassenmed
lastestesjonenfor den produsertevaskemalmstransportned til
Pukerud ved Drammenselven,hvor der er oppfört et prbve veskeri
12 w x 9 m, der dtives ved en 20 hestes gassmaskin.Vaskerieter
forsyntmed 1 stenbrekker,1 valse, tromler, 4 setsmaskinerog
2 diagonalbord„
Der er prövevakset80 tonn malm, som ge
23,3 tonn zinkmalm a 45% og
blymalm n 80%
2-5,7tonn.
Fra lastestasjonenved grubene föres malmen ned til
veskerietad en 1 500 m lang nybygget automatisktaug- eller
luftbane,
Det har under den stedfunnedrift vist seg at malmen
ingenlundeer i den grad knyttet til grönstengangene(blåbesten)
som tidligereantatt.Den disse ganger omsluttetesilur viser seg
åvrre ertsförendei stor avstand fra grbastenen,Av den grunn
har man begynt avstrossingrundt flere av dagåpningene.Herunder
her man også gjort den ganske interessanteoppdagelseet her
foruten zinkblendeogså forekommergalmei, vesentligsom zinksilikat.
Driften ble den 13 og 14 oktober inspisertav bergmester og Geschworner.
1906:
rx.Konnafuu zink- og Blygruber.
Med et innskrenkelbelegg; 30 a 40 mann er driften her
fortsettgjennom hele året.
- 27 I grubene er der inndrevet188 m ort og 22 m synk, utgjdrendetilsammenca, 743 m3.
Oranstollener fortsatt og inndrevetetter gangene strykende ce, 37 m. Den i 1905 påbegynte dypstoll,ansatt på Konnerudkollens östlige avhang og som vil innbringei Nordskjerp75 m under
Wedeleies-stollog 135 m under dagåpningene,er inndrevet108m.
Dens hele lengde vil bli ca. 300 m.
I vakserietved Pukerud er til prövevaskningoppsatt ca.
16 hesters lokomobil til drift av stenbrekker,en valse, detzmaskiner
samt et par vaskeborder.Der er behandlet ca, 354 tonn gods, som ga
58 tonn zinkmalm a ca. 40% Zn. og ca, 4 tonn blymalm.
ikke
m Prdven falt/gunstigat, så ny sådan med nye innretninger
vil bli anstillet.
VIII, Konnerud Zink og Blygruber.
Driften har her foregått året rundt om enn i mindre målestokk, Der er etter bestyrerensmeddelelseanvendt:
På Bergbrytning. . . 17 716 dagsverk eller 17 716
300 - 59,0 mann
I dagen
4 873
Tilsamnen
4 873
300
22 589
16,2
75,2 mann.
Der er utbrutt i grubene og i dagen:
'Ved synkdrift
tt strossedrift
ca. 172 m3
642 m3
"
470 "
Der er inndrevet49415 lap. meter ort, derav stoll:
Ved gamle Wedelseiegrube dagstoll
n
Gott mit uns
27,00 ldp. meter
45,00
ø
" Dale grube
70,00 "
" Oran
76,00 "
"
Rovedstollen
167 5
Tilsammen stoll
"
385,5 ldp. meter.
- 28 -
!
• !
Sistnevnte stoltKontaktstoLen"), som v11 innbringe
1 Konnerudstollensgrubekompleksi et dyp av 70 m under Wedeleies gamle stoll, er nu 862,40 meter inne, og der gjenstod ved
Arets utgang kun 27 m til at skram vil befinne seg loddrett under
Eleonore grube, 63 m under dennes fagåpningog 41 m under dens
gesenk.Man har, ettersomman nærmer seg grubene,stbtt på melm
med stollen.
Av bygningsarbeideri dagen kan nevnes:
Mytt skeidehus16 m langt og 10 m bredt ved Eleonores
stoll, såledesat stollbanener lagt igjennomhuset og malmtyul
kan tippes for sorter1ne til begge sider.
Vaskerietved Pukerud er betydeligutv1det og komplettert bl.a. med et Elmore-apparat.Men prdven med dette er heller
ikke her falt heldig ut, Det synes derfor, som denne prosees ikke
godt lar seg anvende på zinkmalm.
Verket er oftere 1 årets ldp besiktigetbåde av beremester og geschworner,
W:
JarlsbergVerk 1 Konnerud,
a. Grubedriften.
Ved grubene har vært et gjennomsnittsbelegg
av 29 mann
og 1 stigermed arbeidslönningerkr, 24 600,00 på 6 810 dagsverk
eller gjennomsnittligkr. 3,60.
Utfbrte arbeider:
1)
Tverslag fra "Erland" stoll mot vest er fortsatt i en
lengde av 6 m for å få farelds forbinnelsemed "Lille Wedels eie"
gjennom det såkalte"Hånd 3". Litt syd for "Lille Wedels eie"
(ca. 3 m) er der drevet en ort,til kibtparalellmed "Lille Wedels
eie", Her er utdrevet 36 m3 fjell, som ga ca. 100 tonn blyholdig
zinkblende.Orten mot vest - der drives perpendikulærtpå den såkalte "Storgane",til hvilken der nu kun er 3 m iejen - ga ingen
malm.
- 29 Arbeider i det såkalte "Gemle We(1.eleie"
s
har Eitt 75 m3 fjell,
scm har gitt ca, 200 tonn zinkblendemed blyglans.
Fra enden av den stoll, som ifirerfra "Wedels eie" til "flott
Mit uvs", er der drevot on tagstrossei en 3 m bred ertssone.DLflJ
str cssu:jezmoms1oc 1 "Glucksaur dagåpning.Utdrevet 72 m3 fjell
'somEa ca. 50 m3 fattig zinkmalm.
4„ I "Erland" stoll er utdrevet ca. 20 m3 fjell, som ga ca. 50
tonn skeidet melm,
5, I Erland-Eleoncrestoll - under derbruddenei "Eordskjerp"er der utdrevetca, 225 m3 fjell, som har Eitt ca. 300 tonn zinkmaim av god kvelitet.Dette arbeide er mot vest stdtt på en blåbeotgang og på dennes annon side mot vsst skal der senere undersbkes.
I "Skibakstollen"(ca. 30 m under de bverste dagåpningen),som
fbrer inn til "Wedels Eie"s dagåpning,er der utdrevet ca. 100
tonn god zink-og blymaim,
Grunnstollener hele tiden drevet og er I 1908 kommet 152,65m
inn, og dens totale lenede 1 jenuar 1909 var således 415,25m,
276 m inn i nevnte grunnstoll er enertssoneoverskåretpå 5 meter
bredde. På dette sted (ellerlitt til nord) er en tagsynk oppdrevst.
som 1 januer1909 var 28,20 m hby. Hensikten er å forbine denne
med "gamle Eleonore" synk for luftveksling,-til.grunnsto/lsant
en
for eventuellesenere fordringsrendeav malm fra de övred eler av
grubene.Denne tagsynk dimensjonerer 3,25.- 1,95 m og den et delt
i 3 avdelinger (for luft, fordringog faring).
388 m inn har man atter overskåreten zinksone som senere
skal undersökes.Ellers er stollen gått gjennom blåbest, granitt,
og kalkfjell.
For å avansere hurtiger.ier der innkjibpt
en boremaskin,
som vil være ferdiE til bruk i begynnelsenav 1909. Til dens drift
er ddc utenfor stollen installortet lokomobilog en dynamo innbygget 1 hus.
- 30 • Oppberedningen.
.
Det nye vaskeri var fc)rdigi 1907 og produserteda under
rövevaskningenendel zinkblendemed 41% Zn og endel sdlvholdig
lyglansmed 63% Pb. - I 1908 har vakkeriet kun vært igang de f5:rste
e måneder med et gjennomsnittsbeleggav 18 mann og 2 formenn. I areidspengerer utbetalt kr. 10 660,00 for et samlet antall ev
3 724 dagsverk,eller en gjennomsnittslönnev kr. 2,86. I de 8 måne4
er er der gått gjennom vaskeriet 2 350 tonn malm med et gjennomsnittsgehaltav 12% zink med endel bly, oF men har oppnådd ev handelsare ca. 350 tonn zinkmalmmed 40-42% Zn samt 15 tonn blymalm med
60-65% Pb og med 1 500 gr. sdlv pr. tonn. Det installerte"Elmore"apparathar også gitt godt resultat og her ved forsökeneprodusert ca.
50 tonn handelsveremed 40-48% Zn.
6. Jarlsberggruber i Konnerud.
Driften har i 1909 vesentligvært henlagt til den såkalte
kontaktstolleller grun stoll, ved hvilken de gamle gruber vil tömaleS.Stollen er drevet 1 rett linje 490 m inn, hvoretter den deler
seg i 2 retninger,idet den ene fremdelesgår i n-s oe her til hensikt
overskjæreöst-vestricndeganger - har således allerede overskåret
Wedels-E1egangen. Den annen gren av stollen rår i ijat-vest;
er inndrevetkun 15 m eg en herfra drevet taksynkhat til hoLs1kt å slå iflijennom
til ,Impedypet.
Fre kontaktstollener drevet 2 orter, den ene ort, 440 m inn 1
kallet nr. 2 ort, fölger en kalkspatgangmot Ust og holder
malm. Den annen, kallet nr. 4 ort, 400 m 1nn i stollen,er drevet
,etteren kelkspatgangmot vest.- Fra Eleonora taksynk skjedde gjennomslagmed Eleonora gruber i juli måned. Etter den tid har der vært
aaturligvent1lasjonog utmerket luft i grunnstollen.Derhos er betnt forberedendearbeider til drift på oven nevnte Wedels Eies malmeone,hvor malmen er meget rik og sölvholdig,men "mixedn.
-31 -
Der er utdrevet:
115,18 m
i kontaktstollen
" ort nr. 2
51 88"
"
do. "
3
15,5o "
"
do. " 4
36,87 "
på forskjelligesteder . .
.
25 00 "
tilsammen244,43 m eller
277,72 m3
9,35 m
I Eleonora taksynkutdrovet
23 28 m
" pumpedypet
tilsammen
32,63 m eller
223,00 m3.
Uttransortertgjennom stollenca. 5 000 vogner.
Gjennomsnittligantall arkeidere19. Til disse er utbetalt
kr. 21 760,00.
Gjennomsnittliglönn pr. dag kr. 3,98.
Av malm er utvunnet fra Eleonora taksynk ca. 40 tonn zinkmalm
"
Wedels Eie malmsone 100 "
sdlvholdig
blymalm.
på forskelI vaskerieter kun foretatt oppberedningspröver
lige malmer.
6.Jarlsberggruber i Konnerud.
Driften har i 1910 vesentligvært henlagt til den såkalte
kontaktstolleneller grunnstoll (i nivå 4t 70 m), der er fortsatt
79,51 m, samt i Nordskjerpetog Orangruben.
De fleste av de fra övre etasjer kjente malmsonerer i
nivå • 70 m gjenfunnetved grunnstollen.Den i nest foregåendeår
drevne ,aksynk fikk gjennomslagi januar 1910, hvorved ca. 40 000 m3
vann fikk avldp. Dette i forbinnelsemed grunnstollener visstnok
ti derved er:
idet
betydelissteog stUrste arbeide som er utfdrt ved Konnerud,
1, Malmens fortsettelsemot dypet bevist,
de gamle gruber tömt for itannog farbargjort
luftvekslingnopnådd
helt inn, og
praktisk centraldrifterholdt,da den hele drift nu centraliseres ved grunnstollensmunning.
r±".t
rlere ste-
De gamle gruber er oppfart og pen nalm
et. Koen drift er foretstt i Wedels Eies malmsone (nivå 8 70 m),
mlig:
2 orter tilsammen. . . . 29,48 m
og 1 tverslag
11 28 "
ä 163,04 m3
40,76 m
1 taksyhk
J
. . 11,16m x 8m2
89,28 "
233 463"
•og strossing
Tilsammen
485,783 m3,
vilket har gitt ca. 1 000 tonn skeidetmalm, holdende
zink og
sflvholdigbly.
En ort ble drevet i grunnstollen,litt utenforWede1s Eies
1msone,mot vest, Denne påtraff meget pen kobberkis.I sommermånede,earbeidedesi Nordskjerp.Den påbegynte taksynk fortsattes (fra
lvå 0 mot toppen), alt nedrast og utskutt fjell ble vognet ut, hvoros der foretokesendel strossearbeide,der hat gitt god malm.
Der ble uttransportertca.
drevet 1 ort - 40,41 m
strosser
tilsammen
om har gitt
ce,
500 m3 nedrast berg,
161,64 m3
. 406 403 "
568,043m2
644 tonn skeidetmalm.
Hovedstollen1 Oran grube her vmrt fortsatt,og der anstår
en blende.
-33 Feruten en ingenlörog en stiger hLr der gjennomsnittlig
srt beskjeftiget1. smed, 1 tömmermann,8 minerere,4 fordrereog
0 skeidegutter.Lönningenebelöp seg til kr. 29 205,17 og gjennomeittslonnenfor minere kr, 5,78, for fordrerekr. 3,17 og for ekeideutter kr. 1,89.
Til vaskerietved Pukerid ble neekairtpå vInterföre
re - april 800 tonr av Wedele Eies malm, som ga 40 tonn blende a 42%
ink og 14 tonn sdlvholdigblymalm a 72% bly. Nordskjerpetsmalm
44 tonn blende a 42% zink og 14 tonn blyma1m.
L5nningeneved vakserietutgjorde kr. 10 220,87.
Driften foregikkhovedsakeligi langstolleneller dagstoll II
og 1 hovedgruben.Langstollenvar ved utgangen av 1909 inndrevetkun.
94,10 m og ved 1910-åretsutgeng 317 m. Fremdrifteni siste år er således 222,9 m.
Desuten er der foretnttmindre unders;5kelser
med tverslagog
dagsynk.Siden jul1 måned drives langstollenmed elektriske1 hk. stötboremaskiner.Bergartenvar kalketen og sillkatfels.I hovedgrubener
skaktenbragt ned til 60,5 m.s. dyp. Malmen har her holdt seg hele
itrekningen,men står nu i siden. Desuten er i hovedgrubenforetatt
undersökelserved 36, 42 og 47 m såle. Undersbkelsermed diamantboremaskinerble forttatt,og der er drevet 5 borehull av tilsammen333,61
dybde, I alt er utf”rt 11 814,9 dagsverk og ble utbetalt kr. 45 907,60
1 lUnninger.
6. Jarlsberggruber 1 Konnerud,
Driften har her foregåttbåde under de gamle gruber fra
. grunnstollenav ( 1
70 m nivå) og i Oranfeltet.
Under de gamle Konuerudgruberhar man fortsetthovedstoll
nr. 1 mot sydvestog inndrevetden 14,35 m. Den har gått 1 "m1xte"
Malm os antes etter malmens utseendeå dUmme å være kommet iun undeb
den I gamle dager drevne 'Gottmit uns"grube.- Det er lykkedes å
- 34finne det sted hvor hovedstollonoverskj^_rer
den i gamle dager
drevne "Isdrift".Malmen var usynlig på dette sted på grunn av
en inntrengelseav en kvartsporfyr.Men ved en taksynk traff man
her malm 7 m hdyere oppe og fulgte den i 33,44 m, hvor der ble
Ejort gjennomslagmed et av de gamle arbeider på denne gang.
balmen er her "mixte".Her kan nu anses forberedttil drift.I den såkalte "hovedgang"ble i sydlig retning inndrevetialt
15,71 m. Gangen, som mot nord fdrte meget rik kobbermalm,ble
fattigere sydover,og de siste meter dreves uten mAlm. Da der
her intet vanntilsigvar og de stedet ligger i feltets centrum,
har man bestemt seg for her å bygge den fremtidiRe driftsyrk.
Av de forberedendearbeider i dette felt kan merkes:
Påbegynnelseav en synk i "Wedels Eie" malmsone. Synken, som
hele tiden gikk i peu "mixte"malm, måtte imidlertidinnstilles
ved 5,72 dyp på grunn ev for stort vanntilsig.For å få undersdkt det samme parti av feltet blår derfor i "hovedgansen"neddrevet en synk 35 m f:5rderfra ved en ort mot öst å komme under
"Wedels Eies" malmsone, under ovennevntepåbegynte synk, og så
ved en taksynkfå undersdktpartiet.
Der er utminert rum for plasering av driftsmaskiner
og pumpe i vest for "Hovedgangen"og herfra utbrutt og utkjdrt
107,682 m3 fjell.
I Oranfelteter foretatt en del jordskjæringer1 kvadretform for 4 konsteteremalmen i dnren. Herved er således borttatt 654,127m3 jord og sand, og malmen dernest fulgt ved en del
skjiåringeo
rg synker, en av disse siste er neddrevet22,58 m og
går helt i malm. Malmen opptrerher som greinsinkblendeimpregnert 1 kalksten,oe synes bunnet til denne. De forskjelligemalmleier er innbyrdesparalellemer'bergarteneslag. De overskjæres
av diabas- eller diorittgengerog ved overskjæringspunktene
synes
der være anrikningav malm. Der finnes også "mixte"mal
m ved Oran,
- 35 men i titen mengde. Der er konstntert7 malmleiermed en ssmlet
mektighet av ca. 14 meter.
Under arbeidenei 1911 er der utbrutt:
280 tonn "mixte" malm
200 "blende
110 "kobbermalm.
Oppberedningener venskelig.De to oppberedningsverk
mnn
för har hatt, har arbeidetmed for stort metaltap.Der skal derfor
nu opefhres et nytt, det tredhe.
Foruten en ingenibr,en stiger og en vaskerinester,har
man ialt hatt 10 mann. Det samledeant?11 degsverk har vært 2 02211,
hvorav 942,4 på akkord. Lönningeneherfor har vært kr. 11 049,52,
hvorav kr. 4 721,57 på akkorderbeidet,fortjenestenpr. deg har
akkordarbeideutgjort kr. 5,01 og i deesarbeidekr. 3,20.
•912:
6. Jarlsberg Gruber 1 Konnerud,
Etter resultetaneavde tidligereundersökelsesarbeider
i
de nederstepartier av Konnerudgeltetbestemtesyderligeredrift
og undershkelser.Der ble således begynt neddrift av en synk fre
grunnstollen (Kontakstollens)
nivå omtrent i grubenes centrum ved
"Grand filon".Der skulle herved påbegynnesen ny etasje på 30 m.
Etterst synken i begynneljenhadde gått i uholdig fjell, påtraff
man senere "grand filon"-gangen,scm tilsisthadde en mektighetav
2,0 m og fhrte mixte'nelmmed etter gjennomsnittsprhve1,74 shlvholdig bly og 11% sink samt kobber. På Grunn
atr
venntilsigmåtte
driften inntil videre inestilles,da den hadde nådd et dyp av vel
22 m, men skal gjenopptasnår trykkluftpumpeer innstellert.Kem'eunikasjonene
mellom stollenoc de gamle Gruber er forbedretolede
dödvendige sikringsarbeiderutfrt. Kart over denne del av gruben
er derved også muliggjortog opptatt. I "Isdriften"er fra 35 m
over kontektstollenapined til denne oepfertpen malm med 3% shlvholdig bly og 12% zink. Der er beregnet her å stå 6 750 tonn malm.
- 36
Stoll nr. 1 mot sydvest,hvor nalm ble funnet,er fortsatt oc melmen fulet i 40 m lengde.Ved et tverslag er melmens mektighet et. steds konstatert til 5 m. Arbeidet skal her fortsettes.En taksynk
på ca, 68 m til "Gott mit uns"-grubenaktes igangsatt.
I Oranfelteter en grunstoll i omtrent samme nivå som
kontaktstolleni Konnerudfeltetpåbegynt for derved å få overskåret
og
de I dagen oppfartemalmpartieri Oran- Gomperud-Lövåsfeltet
ved utgangen av året inndrevet70,7 m.
og Kontaktstol1en
Denne siste grunnstoll"Thefry"Sto11/
er forbunnet ved Jernbane i dagen. Ennvidere er der bygget vei fra
hovedveien forbi Theyt stoll til kontakstollen,samt skinnebene
fre det planlegtenye oppberedninrsverkved denne stoll og til den
gamle tauebane,hvis avgangsstesjonblir nedflyttet til dette nivå,
hvor driften nu sentraliseres.Kontakstollener utvidet og arrengert så at malmen ken uttransporteresi hele vogntog.
I löpet av 1912 har man vært beskjeftigetmed oppfdrelse
av nytt skeide-ogoppbereeningsverk,da de tidligerebrarte for
stort metaltap. De nye ligger foran Kontaktstollenog er beregnet
på 4 tonn pr. time av "mixte"malm. Tyet går fra grubene gjennom
Kontakstollendirekte i grovknuseren,hvorettermalmen grovskeides
hvor
på "bånd" som fbrer den direkte inn I oppberedningsverket,
blymalmen anrikes på bord-system"Dallemagne" og zinknalmenanrikes endel, hvoretter den går på Elmore-apparatet.De nye verker
er bygget således at alt går helt automatisk.De vil være ferdige
til drift Nrren 1913,
De samlede antall degsverk her utgjort 9 148,2 med
over det hele av kr. 4,35 pr. mann.
gjennomsnittsfortjeneste
rr
I.
Kartskisse
over
Kontakhrorekomster
Konnerini
ved
(1:11.700)
-Devonsonds
LEI Eta9e
,
konner114-
fen
9 (Las
io.akaik)
1:3
Etoge
(Wen/ocksklier
11.
Gronitit
0.5 Kyartspotfy
t
..Diabasganye
f22j Grana
tfets
,25)
SZinkblende
pr tynt?
Kaflen 0„„„,„
Profil
f
dron spr
esS.1.1tharl--
-r
I.
Stordammen
\ •
(Vio)
0
ateta
Ore.,Gr
I. (/ fetoe)
KonendkoNie
Protil
2.
(I;
10.000
0
1 1.
roo
fter VM
Goktschrnicit:
Unlani
Kontaktrnetarnorphose
Loe
1.0
o.
ra.
rn,
/177)(rAivtlea n/eyeAl'et
Sato
Oron-gr
Ektio/t
0
-
ki -syr
S dur
yr
- skjerp,
Nom-yerud
Ila
"S
Nikkeredd
Hen ckets
N
Aoserud.yr
-
It
(oo
oor
:
w‘i
tie rn
rry‘s
Deoon
.Dcr
,
Aosepuci
do.awsr.
St Or
o
etuen
4."
Nesbnyrbrenna
Åasermdområdet
3-1
Treholt
prn
fl
Granit;t
.Dale yr
(vedLeipjerniyeld
no_
?Gruber
Natrongranit)
og
Se7..9,>c,
ra07177en5ciale,
fl
boyberyorter.
slilerp.
kiinnerwelkoilen
rammen
"I?J
N
7••-•
et,
(.4
N
r0
;--
o