1. No category

1
2
3
Det kalles herved inn til møte i Studentparlamentet, SP 04/15-16
4
Tid:
5
Sted: Integrerbar, Realfagsbygget, Allegaten 41
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
Mandag 23. november 2015 kl. 17.00
Det vil bli servert mat fra kl. 16:30. Møtet settes kl. 17:00
Foreløpig innkalling sendes ut senest to uker før møtets start.
Endelig innkalling sendes ut senest én uke før møtets start.
Studentparlamentet er sammensatt av de 19 representanter som oppnådde plass ved
Studentparlamentsvalget 2015-2016, samt én representant fra hvert av de forskjellige
fakultetene, til sammen seks. I alt er det 25 stemmeberettigede i Studentparlamentet.
Forfall meldes til organisasjonskonsulent Hege Andersen, [email protected] senest tre
dager før møtet. Dersom du ikke har anledning til å stille på møtet er du selv ansvarlig for å
skaffe vara.
Ved spørsmål, kontakt leder Johanne Vaagland. E-post: [email protected]
Mobil: 971 56 880
Parlamentsmøtet reguleres av de til enhver tid gjeldende og vedtatte statutter,
valgreglement og forretningsorden.
Orienteringssak – kun mulig å stille spørsmål.
Diskusjonssak – mulig å stille spørsmål og diskutere.
Vedtakssak – mulig å stille spørsmål, diskutere og fatte vedtak.
Forslag til møteplan for SP 2015/2016
SP 02/15-16 Mandag 31. august
SP 03/15-16 Mandag 28. september
SP 04/15-16 Mandag 23.november
SP 05/15-16 Mandag 25.januar
SP 06/15-16 Mandag 29.februar
SP 07/15-16 Mandag 18. april
SP 01/16-17 Mandag 30.mai
(prinsipprogram vedtas)
(arbeidsprogram legges frem)
(budsjett for 2016 vedtas)
(konstituerende møte SP 2016-2017)
1
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
Forslag til dagsorden
SP 45/15-16
Opprop, godkjenning av innkalling og dagsorden. Saker til eventuelt.
Vedtakssak
SP 46/15-16
Godkjenning av protokoll fra SP 03/15-16
Vedtakssak
SP 47/15-16
Orienteringer
Orienteringssak
SP 48/15-16
Orientering ved Prorektor, Anne Lise Fimreite, om UiBs strategi 2016-2022
Orienteringssak
SP 49/15-16
Discontinuation of the Quota Scheme
Diskusjonssak innmeldt av Arbeidsutvalget
SP 50/15-16
Endringer i «Forskrift om opptak, studier, vurderinger og grader ved
Universitetet i Bergen»
Diskusjonssak innmeldt av Arbeidsutvalget
SP 51/15-16
Ettergodkjenning av høringssvar om opptakskrav til høyere utdanning
Vedtakssak innmeldt av Arbeidsutvalget
SP 52/15-16
Ettergodkjenning av høringssvar om Norsk Studentorganisasjon sitt
prinsipprogram
Vedtakssak innmeldt av Arbeidsutvalget
SP 53/15-16
Studentparlamentets budsjett for 2016
Vedtakssak innmeldt av Arbeidsutvalget
SP 54/15-16
Endring av Studentparlamentets vedtekter
2
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
Vedtakssak innmeldt av Arbeidsutvalget, Det eneste reelle alternativ og Studentens
valgstyre
SP 55/15-16
Resolusjon: Et mer internasjonalt tilgjengelig campus
Vedtakssak innmeldt av Det eneste reelle alternativ v/ Eirik Reikerås
SP 56/15-16
Resolusjon: Bøter ved forsinkelser
Vedtakssak innmeldt av Sosialdemokratisk liste v/ Eivind Brandt og Eivind A. Valestrand
SP 57/15-16
Resolusjon: Åpenhet om UiBs samarbeid med andre aktører
Vedtakssak innmeldt av Sosialdemokratisk liste v/ Eivind A. Valestrand
SP 58/15-16
Resolusjon: Tiltak for en mer kjønnsbalansert studentrekruttering
Vedtakssak innmeldt av Sosialdemokratisk liste v/ Marius Prytz
SP 59/15-16
Resolution: Exams in English for all students who need and/or want them
Vedtakssak innsendt av Grønn liste v/ Camila Cimadamore
SP 60/15-16
Diskusjon om SP-UiB-fondet
Diskusjonssak innmeldt av SP-UiB-fondet, ved styreleder Magnus Brekke Nygaard
SP 61/15-16
Resolusjon: Differensiert treningsavgift
Vedtakssak innsendt av Det eneste reelle alternativ v/ Eirik Reikerås
SP 62/15-16
Eventuelt
Vedtaks-, orienterings-, eller diskusjonssak
SP 63/15-16
Møtekritikk
Diskusjonssak
Med hilsen
Johanne Vaagland
Leder, SP-UiB 2015-2016
Hege Andersen,
organisasjonskonsulent
3
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
SP 45/15-16
Opprop, godkjenning av innkalling og dagsorden. Saker til eventuelt.
Vedtakssak
Hensikt:
1. Få en oversikt over hvem som er til stede på møtet, og fastslå om Studentparlamentet er
vedtaksdyktig.
2. SP skal vedta hvilke saker som skal behandles på dagens møte.
Bakgrunn:
1. Opprop foretas av protokollfører på bakgrunn av innsendte valgprotokoller og
tilbakemeldinger fra representantene.
2. SP skal godkjenne innkalling og dagsorden. Innvendinger mot innkalling meldes her.
Dagsorden settes, og kan bare endres dersom SP vedtar med 2/3 flertall enten ta inn nye
saker, eller endre rekkefølgen.
FORSLAG til vedtak:
1.1. Studentparlamentet gjennomfører opprop.
1.2. Studentparlamentet godkjenner innkalling og dagsorden.
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas
SP 46/15-16
Godkjenning av protokoll fra SP 03/15-16
Vedtakssak
Hensikt: Godkjenne protokoll fra sist møte i parlamentet. Eventuelle merknader til
protokollene legges frem her.
Vedlegg:
- Forslag til protokoll SP 03/15-16
(Vedlegget blir ikke skrevet ut til møtet.)
Ved ferdigstillelse av resolusjonen «Tiltak for å bedre den sanitære situasjonen på Ulrikke
Pihls hus», fremmet av Det eneste reelle alternativ til SP03 15/16 har det oppstått noen
uklarheter.
Forslagene som ble fremmet på møtet, og som ble vedtatt er som følger:
STRYKNINGSORSLAG fremmet av Pål Halle Johnsen:
Stryk alle referanser som spesifikt går på U.phil.
UTFALL: Vedtatt
TILLEGSFORSLAG fremmet av Pål Halle Johnsen:
SP-UiB ønsker en gjennomgående god standard på sanitære forhold ved Universitetets bygg
og lokaler.
4
173
174
175
176
177
178
UTFALL: Vedatt
Ønsker derfor at SP stemmer over om de ønsker alternativ 1 eller alternativ 2 skissert under.
Alternativ 1
Resolusjon: Tiltak for å bedre den sanitære situasjonen ved universitetets bygg og lokaler
Det forventes at studentene skal være heltidsstudenter. Da må det også være mulig for
studentene å oppholde seg på lesesalene over lengre tid. For at dette skal oppnås, må det
legges til rette for akseptable sanitære forhold.
Studentparlamentet ved UiB mener at sanitære forhold skal holde en høy standard, også på
lesesaler. Ved en av universitetets største lesesaler er dopapiret av en så slett kvalitet at
man har opplevd gjentatte klager. Studenter forteller at de må gå hjem for å gå på do, eller
på andre lesesaler dersom de bor langt unna.
Studentparlamentet ved UiB ønsker en gjennomgående god standard på sanitære forhold
ved universitetets bygg og lokaler.
179
180
181
182
Alternativ 2
Resolusjon: Tiltak for å bedre den sanitære situasjonen ved universitetets bygg og lokaler
Det forventes at studentene skal være heltidsstudenter. Da må det også være mulig for
studentene å oppholde seg på lesesalene over lengre tid. For at dette skal oppnås, må det
legges til rette for akseptable sanitære forhold.
Studentparlamentet ved UiB mener at sanitære forhold skal holde en høy standard, også på
lesesaler.
Studentparlamentet ved UiB ønsker derfor at det bør gjøres noe med toalettpapirkvaliteten
5
ved endring i innkjøp av hygieneartikler.
Studentparlamentet ved UiB ønsker en gjennomgående god standard på sanitære forhold
ved universitetets bygg og lokaler.
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
FORSLAG til vedtak:
1.1 Studentparlamentet vedtar alternativ 1, eller alternativ 2 som endelig resolusjon om
«Tiltak for å bedre den sanitære situasjonen ved universitetets bygg og lokaler»
Arbeidsutvalgets innstilling:
1.2 Studentparlamentet godkjenner protokoll for SP 03/15-16 med eventuelle endringer som
fremkommer i møtet.
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas
SP 47/15-16
Orienteringer
Orienteringssak
Hensikt:
- Arbeidsutvalget orienterer SP om sitt arbeid siden sist møte.
- Studentrepresentantene i Universitetsstyret orienterer SP om sitt arbeid siden sist møte.
- Orienteringer til SP om hva som foregår i andre styrer, råd og utvalg.
Leder,- likestillings- og fakultetsansvarlig, Johanne Vaagland
Det er lenge siden forrige møte i Studentparlamentet, så det har skjedd mye, men jeg skal
holde meg til det viktigste.
Arbeidsprogrammet ble lagt frem på SP03, og etter det har vi fordelt punktene mellom oss
og lagt inn en kort beskrivelse av hvor og hvordan de ulike sakene kan løftets i løpet av året.
Vi så et behov for å omfordele noen arbeidsoppgaver, og vi ble enige om at jeg skulle ta
over fakultetsansvaret fra Ingrid.
Statsbudsjett 2016
7. oktober ble statsbudsjettet for 2016 lagt frem. Den viser at regjeringen fortsetter
satsingen på bygging av studentboliger, og at blir en økning i studiestøtten - dog en veldig
liten en. I tillegg vil regjeringen legge om dagens kvoteordning som gir studenter fra
utviklingsland muligheten til å ta en utdannelse i Norge. Vi sendte ut pressemelding og fikk
mange medieoppslag, blant annet i Dagens Næringsliv:
http://www.dn.no/talent/2015/10/07/1018/Utdannelse/skuffet-over-studiesttten
6
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
Strategi 2022
UiBs strategi for perioden 2016-2022 er endelig blitt vedtatt. Vår mening er at studentene
kan være fornøyde med målene som UiB setter seg for perioden. Fremover blir vår jobb å få
konkretisert hvordan man skal nå disse målene i andre handslingsplaner som handlingsplan
for læringsmiljø, likestilling og internasjonalisering. Les også her for utdyping av våre tanker
om strategien: http://pahoyden.no/debatt/2015/10/studentene-vinner-hvis-de-ansatte-ermed-pa-laget
Studiebarometeret
Den årslige studiekvalitetsundersøkelsen, studiebarometeret, har igjen blitt sendt ut. Vi har
forsøkt å få god svarprosent hovedsakelig ved mobilisere studentutvalgene for å nå ut til
flest mulig studenter. Svarprosenten til UiB nådde 43% i år, og det er en oppgang på 11% fra
2014! Her vil jeg i all hovedsak takke lederne av studentutvalgene for den gode innsatsen!
Resultatene fra undersøkelsen vil bli publisert i februar.
Om studiebarometeret: http://www.nokut.no/no/Om-Studiebarometeret/
Likestilling
Punkt 4.2 i arbeidsprogrammet sier at UiB skal sikre god individuell tilrettelegging i
undervisnings- og vurderingssituasjon for studenter med funksjonsnedsettelser. I
forbindelse med revidering av UiBs studie og gradsforskrift løftet jeg dette i forrige AUperiode, og nå blir dette foreslått presisert i forskriften. Tanken er at tilretteleggingen skal
bli mer individuell, og det skal bli noe lettere å få individuell tilrettelegging enn det er i dag. I
tillegg er dette løftet i Likestillingskomiteen, og vil bli tema på et av vårens møter i
komiteen.
Dette og de andre punktene på likestilling vil også bli foreslått inn i ny handlingsplan for
likestilling som skal revideres i løpet av perioden.
Fakultet
Siden jeg overtok fakultetsansvaret for Ingrid har jeg prøvd å dra rundt til studentutvalgene
og bakbenke på styremøter. Til nå har jeg vært hos PSU (psykologisk studentutvalg), RU
(realistutvalget) og MOSU (medisinsk-odontologisk studentutvalg), i tillegg til et møte med
leder av JSU (juridisk studentutvalg) om UiBs budsjett for 2016 sammen med
styrestudentene. Jeg har opplevd det som nyttig å reise rundt til studentutvalgene for å
følge med på hvilke saker det jobbes med der for tiden, og noen av sakene har jeg kunnet ta
med tilbake til AU for å jobbe mer med. Jeg tror og håper at det at jeg kommer for å delta på
deres møter fører til godt samarbeid mellom AU og SUene, og målet er å vise at AU er
interessert i og tilgjengelig for studentutvalgene hvis de ønsker eller har behov for det.
Dette er noe jeg ønsker å fortsette med i løpet av året, og målet er å få møtt alle en gang i
semesteret.
Studietur til Shanghai
AU har søkt om og fått innvilget 45 000 kroner fra NSOs fond for internasjonale
erfaringsmidler til å reise på studietur til Fudan University i Shanghai. I tillegg til midlene fra
NSO bruker vi 15 000 fra vårt eget reisebudsjett. Formålet med turen er å bli kjent med det
nordiske senteret i Fudan der UiB i år leder sekretariatet, vi har kontakt med konsulatet i
Shanghai, ANSA Kina og UiB-studenter som er på utveksling der, og vi ønsker å sette fokus
7
269
270
271
272
273
274
275
276
277
278
279
280
281
282
283
284
285
286
287
288
289
290
291
292
293
294
295
296
297
298
299
300
301
302
303
304
305
306
307
308
309
310
311
312
313
314
315
på verdien av utveksling generelt og Kina og Fudan som utvekslingssted spesielt. Vi vil spre
informasjon om og skrive blogginnlegg og nyhetssaker fra turen underveis, og i ettertid av
turen og i forkant av fristen for å søke utveksling (1. februar) vil vi delta aktivt i UiBs
internasjonale uke, og prøve å få flere UiB-studenter til å søke seg til utveksling. Hvis
medlemmene i Studentparlamentet ønsker det så kan de få se hele søknaden som vi sendte
til NSO. I søknaden ligger det en mer detaljert beskrivelse og plan for turen.
Økonomi
I tråd med punkt 4 i kontorreglementet vårt skal vi orientere Studentparlamentet om alle
enkeltsummer over 5000 kroner.








10 000 kroner til innkjøp av kondomer med SP-logo. Ble brukt bl.a på gjennomføring
av klamydiadagen på Studentsenteret.
7000 kroner til gjennomføring av kretsmesterskap i nuddelspising.
15 000 kroner på studietur til Shanghai i desember.
20 000 kroner på kampanje før jul med eksamenstips. Inkluderer bl.a utdeling av
mat/mandariner/pepperkaker til studenter, flyers og annonse i Studvest.
5400 kroner for å sende to stykker på bærekraftkonferanse i Oslo. Bare en fra AU
endte med å dra, og beløpet som faktisk er brukt er derfor mindre enn dette.
8000 på leie av terapihund i eksamenstiden. Informasjon om hvor og når studenter
kan møte hunden kommer snart.
20 000 på julebord. Dette er hovedsakelig til å dekke mat til de inviterte.
Sannsynligvis vil vi ende opp med å bruke en del mindre en budsjettert, da det alltid
er noen som ikke kan komme. Som dere vet vil julebordet bli utsatt til etter jul.
20 000 på informasjonsfilm om SP, bestilt av BSTV. Filmen kan brukes både for å
promotere valget og ellers gjennom året.
Andre møter i perioden
29.09 - rektorlunsj
01.10 - møte med listelederne i SP
03.10 - presenterte SP-UiB på Kulturstyrets kurs
05.10 - deltok på styremøte i Psykologisk Studentutvalg (PSU)
06.10 - deltok i møte med Juridisk studentutvalg (JSU) om UiBs budsjett sammen med
styrestudentene
07.10 - statsbudsjettet for 2016
07.10 - møte i likestillingskomiteen
13.-14-10 - U-nettverksmøte i Tromsø
15.10 - rektorlunsj
16.10 - Høstsamling ved UiB, tema: internasjonalisering
19.10 - møte om “åpen dag” ved UiB for vgs-elever
19.10 - dialogmøte med universitetsbiblioteket
20.10 - deltok på styremøte i Realistutvalget
23.-25.10 - NSOs høstkonferanse
26.10 - Deltok på dialogmøte med bl.a Kronprins Haakon i regi av Bergens Næringsråd.
26.10 - Styremøte i SAIH
28.10 - Seminar om etninsk mangolg i akademia i regi av Kif-komiteen (komite for
kjønnsbalanse og mangfold i forskning)
8
316
317
318
319
320
321
322
323
324
325
326
327
328
329
330
331
332
333
334
335
336
337
338
339
340
341
342
343
344
345
346
347
348
349
350
351
352
353
354
355
356
357
358
359
360
361
362
31.10 - Presenterte SAIH og Students at Risk-ordningen for styrestudentene ved
universitetene.
4.-5.11 - Deltok på konferanse i regi av NOKUT. Tema: utdanningskvalitet
05.11 - Bakbenket på SP-UiOs studentparlamentsmøte
06.11 - Sentralstyremøte i NSO
07.11 - Budsjettmøte i Velferdstinget
11.11 - Møte i likestillingskomiteen
12.11 - Møte i studentledereforum - for ledere av studentdemokratiene i Bergen
13.11 - Møte i utdanningsutvalget
16.11 - Dekanlunsj
16.11 - Deltok på styremøte i Medisin-odontologisk studentutvalg (MOSU)
Nestleder, internasjonalt- og miljøansvarlig, Tord Lauvland Bjørnevik
Siden det er relativt lenge siden sist møte vil jeg primært fokusere på det viktigste som har
skjedd siden sist.
Først av alt kan jeg nevne at jeg i oktober tok ut årets siste ferieuke. Av den grunn var jeg
ikke på kontoret fra 12. til 18. oktober.
Av arbeidsoppgaver som ikke faller inn under læringsmiljø eller internasjonal har jeg fungert
som gjesteprogramleder i Studentradioens morgenshow, deltatt i arbeidsgruppen for UiBs
nye digitaliseringsstrategi, vært til stede på Norsk Studentorganisasjons ledersamling, samt
deltatt i kretsmesterskap i nuddelspising.
Læringsmiljø
I semesterets første læringsmiljøutvalgmøte (LMU) ble det satt mye fokus på hvordan
semesterstarten, og da spesielt fadderuken hadde utspilt seg. Forutenom det ble det blant
selve strukturen i LMU diskutert, og det ble vedtatt å opprette en nestlederposisjon. Jeg vil
gjerne gi ros til de ferske studentmedlemmene i utvalget. Alle studentmedlemmer tok ordet
og bidro til diskusjonene som ble tatt opp.
Det har også vært to møter i en arbeidsgruppe som arbeider med studenters vern mot
gjengjeldelser ved varsling og håndtering av studentkonflikter. Arbeidet er så vidt i gang,
men det som synes klart så langt er at det er et komplisert arbeid som krever mye fra
utvalgets medlemmer. Jeg og Eivind Brandt representerer studentene i denne
arbeidsgruppen.
Det har også blitt innstilt på hvem som blir vinneren av årets læringsmiljøpris. Dette er en
pris på 50 000 kroner som går til en fagperson eller et fagmiljø som har gjort en spesiell
innsats for å fremme studentenes læring.
Internasjonalt
Det har vært mye aktivitet på den internasjonale delen av mitt arbeid. Internasjonal Komite
arrangerte sammen med Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond et
seminar med studentene som har kommet til UiB gjennom Students At Risk ordningen.
9
363
364
365
366
367
368
369
370
371
372
373
374
375
376
377
378
379
380
381
382
383
384
385
386
387
388
389
390
391
392
393
394
395
396
397
398
399
400
401
402
403
404
405
406
407
408
409
Møtet ble veldig vellykket, med gode foredrag, og veldig godt oppmøte.
Jeg har også deltatt på en konferanse i regi av Senter for Internasjonalisering av Utdanning
om internasjonale studenter er en ressurs for Norge. Meget interessant og oppløftene.
Konklusjon: Internasjonale studenter er en stor ressurs for Norge.
Vi har hatt møte i Scholars At Risk komiteen hvor det ble vedtatt å gi tilbud om
gjesteopphold til en akademiker som er hindret i å utøve arbeidet sitt i hjemlandet.
Jeg har også deltatt i debatten rundt en nytenking angående utveksling i Norge. To
forskjellige leserinnlegg ble publisert i Khrono og Studvest, og jeg var i tillegg i en debatt i
Studentradioen om samme tema
Fag- og forskningsansvarlig, Jin Sigve Mæland
Hei!
Nå er det lenge siden vi hadde møte forrige gang så det blir en litt lang orientering fra min
side. Jeg skal prøve å holde det så konsist som mulig, hvis det er noe dere vi ha utdypet så er
det bare å sende e mail eller spørre under møte.
Utdanningsutvalget(UU):
Siden sist SP-møte har det vært to møter i utdanningsutvalget og vi har fått muligheten til å
presentere arbeidsprogrammet til SP-UiB for utvalget. Vi har også tatt et par av punktene
med rektoratet for å se om vi kan få ballen i gang på flere av de. UU har i denne perioden
blant annet sendt videre opptaksrammene for 2016 til universitetsstyret. Tildelt «Program
for evaluering og kvalitetsutvikling» midler (PEK-milder) og bestemt hvem som får
«Ugleprisen». Ugleprisen går til noen som gjør fremragende arbeid med utdanning og
utdanningskvalitet.
UU har også vedtatt retningslinjer for sensorveiledning og sender saken videre til
universitetsstyret for endelig vedtak. De nye retningslinjene sier at man skal ha
sensorveiledning i for all vurdering. Videre står det at «Sensorveiledninger kan utformes for
hver eksamen/vurdering, eller på andre måter. Fakultetet velger hvilken form for
sensorveiledninger som skal brukes, og gir utfyllende retningslinjer.» Dette er et stort skritt
på veien til å få sensorveilendinger på alle eksamener. Det er viktig at etter dette er vedtatt i
universitetsstyret så må fagutvalg og studentutvalg pushe på for at dette blir inført på alle
fakultet og fag på en hensiktsmessig måte.
På forigje UU-møte ble det også vedtatt anbefalte endringer i forskrift om opptak, studier,
vurdering og grader ved Universitetet i Bergen. Det er meldt inn en egen diskusjon sak om
dette. I denne perioden har jeg også hatt mailutveksling med Oddrun rundt muligheten for å
opprette et emne for studenttillitsvalgte. Enn så lenge har vi etablert at det vil være et godt
søkergrunnlag for et slikt emne om det skulle oppstå.
Forskningsutvalget(FU):
I FU har det vært et møte denne perioden. De største sakene på dette møte var en
orientering om at UiB jobber med en «Biosfære-prosjektet», enn så lenge er det professor
10
410
411
412
413
414
415
416
417
418
419
420
421
422
423
424
425
426
427
428
429
430
431
432
433
434
435
436
437
438
439
440
441
442
443
444
445
446
447
448
449
450
451
452
453
454
455
emeritus Peter Emil Kaland som er driveren og de leiter etter noen som ta over styringen og
bidra videre fra UiB sinn side. «Biosfære-prosjektet» har sitt utgangspunkt i nordhordaland
og innebefatter alt liv innen for en avgrenset region. Her er det gode muligheter for
tverrfaglig forskning og samarbeid. Det ble også informert om statusen på
forskerutdanningen til UiB som har vært under utbedring, samt orientering om
kvoteprogrammet. Her hersker det mye uklarheter og man frykter at forskningsprosjekter
som er sotte i gang innenfor spessielt golbal helse vil bli kuttet og stoppet hvis midlene
uteblir.
Infrastrukturutvalget:
Man har begynt arbeidet med å kartlegge hvilken infrastruktur man har på UiB. I dette
arbeidet er det et tydelig fokus på utstyr som brukes i forskning. Dette gjenspeiles i brevet
som har gått ut til fakultetene og kriteriene som brukt rapporteringsskjema. Deler av
stridens kjerne for oss som studenter ligger rundt hva som skal taes med når man regner ut
hva som er «kjernefaseliteter» og hva som skal inngå i denne rapporten. Det er sotte en
nedre grense på at utstyret skal ha en verdi på over 500 000 kr. Med en slik grense vil det
meste av infrastrukturen som studenter trenger i sinn studiehverdag samt en del
undervisnings / utdanningsutstyr falle utenfor hvis man ikke samler opp sier at alle dataene
på SV er verdt mer en 500 000 til sammen. Selve rapporteringsskjema er etter en mal som
forskningsutvalget bruker og tar ikke med utdanningsutstyr. Dette har vi kjempet for at blir
tatt med og vi venter spent på resultatet. Fristen for å sende inn oversikt over utstyr er
30.11.15 og vil mest sannsynlig bli presenterte på neste møte i infrastrukturutvalget som blir
1.mars 2016. På dette møte skal det vedtas et program til et seminar/konferanse med
bakgrunn i funnene i undersøkelsen.
Dig-UiB:
Jeg har vært og fått et innblikk og litt opplæring i den nye læringsplattformen, den skal for
øvrig hete mitt-UiB(i en eller annen variant skrivemessig). Mye spennende muligheter i den
nye læringsplattformen og jeg jobber litt med utformingen av en kampanje som skal komme
på nyåret som skal ha som formål å gi mer varierte vurderings og undervisningsformer. I
perioden har det også vært en del spennende frokostmøter. Spesielt vil jeg trekke frem
møte med Arild Raheim og varierte vurderingsformer som veldig spennende. Her
presenterte han stoff fra boken «40 alternative vurderingsformer» som kommer om ikke så
lenge.
Det har også et møte i styringsgruppen denne perioden. Appen som det har vært jobbet
mye med for å få klar til våren 2015 ser det kanskje ut til at ikke kommer likevel. Dette fordi
produsenten ikke har hatt ting så klart som man har trodd og det jobbet nå også med
alternative løsninger. Det er også bestemt at Med.Ont. og Mat.Nat. er to av fakultetene som
skal ta i bruk den nye læringsplattformen fra våren 2015, det kan hende at også et fakultet
til får det da, men det er ikke helt avklart enda.
Praksisutvalget:
Det har vært et møte denne perioden. Arbeidet går gjevnt og trutt fremover. Utvalget har
dog fått utsettelse av levering av raport til medio mars og ikke til jul som var
utgangspunktet. Utsettelsen er veldig grei da den gir utvalget mer tid til å sette seg inn i
ulike problemstillinger knyttet til praksis. Det ser ut til at dette blir en rapport der man
11
456
457
458
459
460
461
462
463
464
465
466
467
468
469
470
471
472
473
474
475
476
477
478
479
480
481
482
483
484
485
486
487
488
489
490
491
492
493
494
495
496
497
498
499
500
501
502
trekker frem «noen fyrtårn» som kan være eksempel til etterfølge. Det er også bestemt at
man trekker et skille linje mellom profesjon og ikke profesjonsfag får å konkretisere mer.
NSOs hørstkonferanse:
23 -25 november deltok jeg og Johanne på NSOs høstkonferanse. Her var jobbet jeg med en
gruppe som skulle se på at all utdanning skal ha faglig relevans og mangfold. Dette var veldig
spennende arbeid og vi kom frem til noen punkter vi sendte videre til NSO sentralt. Et av
punktene vi jobbet mye med var hvor hvitt man skulle ha språklige opptakskrav på studier
eller om generell studiekompetanse var nok.
Høringssvar:
I perioden har jeg også hatt ansvar for to høringssvar. Begge disse skal etter godkjennes
seinere så jeg ber dere ta spørsmål knyttet til disse når de sakene kommer senere.
Nye verv:
I perioden har jeg blitt valgt inn i to nye verv. Jeg er blitt valgt inn som Kontrollkomite i
Studentparlamentet ved Høyskolen i Bergen, dette er et møte i måneden og er en
konsekvens av at Fredrik Bødtker sitter i KK hos oss. Jeg er også blitt valgt inn i
vedtektskomiteen til NSO. Det vil si at jeg sammen med Bjørn Dinesen (HiN) og Christine
Alveberg (UiA) har ansvaret for å innstille på alle vedtektsendringene som kommer inn til
NSOs landsmøte. I utgangspunktet blir det intensiv jobbing mellom 18. februar og 1. mars,
samt litt ekstra arbeid på selve landsmøte. Dette arbeidet sammenfaller blant annet med
punktet i arbeidsprogrammet som sier at vi skal involvere oss mer i NSO og nasjonale
prosesser.
Shanghai studietur:
Har brukt mye tid den siste måneden på å jobbe med studieturen SP-AU skal på i desember.
Her har jeg hatt ansvaret for planleggingen og fremleggingen av budsjett for turen, samt en
del praktisk som å bestille fly- og hotell billetter.
Velferdstinget i Bergen:
Som delegat i VT har jeg brukt mye tid på de to store prosessene som har foregått der de
siste månedene. Tiden har først og fremst gått med til å skrive og forklare endringer som
dukket opp i forbindelse med revidering av vedtektene i VT, samt samling og organisering av
UiB inn mot budsjettmøte. Jeg føler kanskje selv at jeg har brukt litt for mye tid på disse to
oppgavene i forhold til hvilke ansvarsområder jeg har, og er åpen for kommentarer over
hvorvidt dette arbeidet har vært nyttig og hvorvidt dette er noe en i AU skal ta på seg å
gjøre eller ikke.
Orienteringsslutt:
Jeg tror jeg stopper der, dere må gjerne spørre om det er noe jeg ikke har tatt med eller om
dere lurer på noe rundt fag eller forsknings arbeidet som jeg ikke har orientert om.
Koz Jin Sigve Mæland
12
503
504
505
506
507
508
509
510
511
512
513
514
515
516
517
518
519
520
521
522
523
524
525
526
527
528
529
530
531
532
533
534
535
536
537
538
539
540
541
542
543
544
545
546
547
548
549
Miljø-, fakultet- og forskningsansvarlig, Ingrid Fjellberg
Informasjon
Arrangementer og promotering
Siden sist gang har jeg som informasjonsansvarlig hatt hovedansvar for å arrangere to
vaffelmandager (på MatNat 5.10 og Studentsenteret 2.11) og ett kretsmesterskap i
nuddelspising. På kretsmesterskapet i nuddelspising hadde vi ca. 100 deltakere, og fikk en
del oppmerksomhet. Vi har også tatt initiativ til å spre idéen over hele Vestlandet med mål
om å avholde et felles VM (vestlandsmesterskap) til våren, og jeg har bistått arrangører i
Stavanger, Stord/Haugesund, Sogn og Fjordane og på HiB med bl.a. design av materiale og
råd og tips om gjennomføringen av konkurransen. Målet med nuddelkonkurransene er å
spre oppmerksomhet rundt Studentparlamentet og den dårlige studentøkonomien. Du kan
lese mer om nuddelkonkurransene her: i Studvest, Kontrast1 og på nrk.no.
Ellers har vi delt ut klistremerker på klamydiadagen, vi har kjøpt inn kondomer med logo
som kan deles ut rundt om kring, vi er i ferd med å få en informasjonsfilm laget av BSTV, og
andre bilag av do-avisen er på vei.
3. desember skal vi ha infomøte på Kvarteret om valget i mars. Da er det viktig at alle lister
som vet at de skal stille er til stede og presenterer seg. Facebookevent kommer snart.
Informasjon på nett
Jeg har vært i to møter med Redaksjonsrådet for studentinformasjon, og er i dialog med de
som styrer nettsiden til UiB om samarbeid rundt informasjon om studentdemokratiet og
evt. bruk av universitetets tilgjengelige formidlingsverktøy i forbindelse med studieturen til
Shanghai. Jeg har også oppdatert uib.no/studentvalg med informasjon på norsk og engelsk.
SP-UiB i media
Siden forrige SP-møte har vi pr. i dag (15.11.15) hatt 30 mediaoppslag. Disse har vært i
Studvest, Universitas, Dagens Næringsliv, På Høyden, Framtida, Kontrast1, Inside,
Studentradioen i Bergen, BSTV og Khrono.
På Facebook når vi ut til stadig flere. De to beste innleggene våre siden sist var Sindre,
Johanne og Eivind Brandts leserinnlegg til psykologisk fakultet (sett av 23 495) og saken om
at det blir billigere å reise hjem fra byen når nattaksten på bybanen fjernes (sett av 26 257).
Miljø
Sykkel
Jeg har begynt å arbeide med sykkelpunktene i arbeidsprogrammet vårt, og er i dialog med
Eiendomsavdelingen angående sykkelparkeringer på Juss og MatNat, garderobe i kjelleren
på Sydneshaugen skole, og muligheten for å etablere et lite sykkelverksted på høyden.
13
550
551
552
553
554
555
556
557
558
559
560
561
562
563
564
565
566
567
568
569
570
571
572
573
574
575
576
577
578
579
580
581
582
583
584
585
586
587
588
589
590
591
592
593
594
595
Avfall
Jeg har også hatt et møte med UiBs miljøkoordinator Lars Harald Aarø som er tilbake etter
lang permisjon. Der tok jeg bl.a. opp problemene med kildesortering på Psyk.fak, noe som
belyste at det kan være behov for en avfallskoordinator på universitetet.
Nordisk bærekraftkonferanse
12-13. november deltok jeg på Nordic Sustainable Campus Network sin
bærekraftkonferanse i Oslo.
Velferd
På velferdsfronten har jeg vel egentlig bare holdt på med Velferdsting-ting siden sist,
gjennom vervet mitt som medlem av VTs arbeidsutvalg. Det mest nevneverdige har vært at
jeg var ansvarlig for å holde stemningen oppe under budsjettmøtet ved hjelp av kaffe, mat
og sjokolade. Kanskje min aller mest krevende oppgave så langt som studentpolitiker.
Styrestudentene i Universitetsstyret, Thea Sofie Grastveit og Magnus Brekke Nygaard
I oktober har det vært et omfattende styremøte hvor vi blant annet har vært med å vedtatt
ny strategi for universitetet og budsjett for 2016. I tillegg har vi avholdt Kollegieforum i
Bergen. Nedenfor følger en orientering om de viktigste sakene.
Strategi 2022
Universitetsstyret har endelig landet den nye strategien for UiB som skal vare fram til 2022.
Strategien vil ha en midtveis evaluering i 2019. Generelt kan vi si at vi er godt fornøyd med
prosessen og det endelige resultatet. Utdanningsmessig er det mye bra som kan leses ut fra
strategien, og arbeidet med å konkretisere strategien blir viktig i tiden som følger. Innen
2022 skal blant annet minst 50 prosent av alle undervisere ha deltatt på etterutdanning i
universitetspedagogikk. For oss er det viktig at strategien ikke blir et papir som kun brukes
sentralt, men at strategien reflekteres igjen i styringsdokumenter ved fakultetene og
instituttene.
Strategien kan leses i sin helhet her: http://www.uib.no/strategi
Budsjett 2016
For neste år er UiB bevilget 2,97 mrd etter grunnbevilgning og resultatsbasert omfordeling
(RBO). I tillegg har universitetet ambisjoner om å hente hjem 865 millioner fra eksterne
aktører, herunder fra blant annet forskningsrådet og EUs forskningsprogram Horisont 2020.
Grunnbevilgningen har ikke økt betrakelig for 2016 og UiB har gjort det dårlig på RBO
seneste år. Dette slår negativt ut budsjettet 2016. I tillegg har regjeringen pålagt hele
offentlig sektor et effektiviseringskutt på 0,5% som gir seg utslag på bunnlinjen. 2016 er
dessuten et spesielt budsjettår, da dette budsjettet skal reflektere satsingene i UiBs strategi
2022. Helt konkret betyr det at 1% av budsjettet settes av til strategiformål. Av felles
strategiformål kan det nevnes at budsjettet til digitalisering av UiB økes med 25% i 2016.
14
596
597
598
599
600
601
602
603
604
605
606
607
608
609
610
611
612
613
614
615
616
617
618
619
620
621
622
623
624
625
626
627
628
629
630
631
632
633
634
635
636
637
638
639
640
641
642
Med strategiomfordeling, effektiviseringskutt og dårlige resultater på RBO kommer 2016 til
å bli et relativt utfordrenede år. HF-fakultetet er et av fakultetene det blir mest utfordrende
for, da de allerede tar med seg et tosifret millionunderskudd inn i 2016. Det er derfor særlig
viktig for studentrepresentanter på lavere nivå å se til at eventuelle økonomiske kutt lokalt
ikke skjer på bekostning av studiekvaliteten. Samtidig må det påpekes at det sentrale
handlingsrommet til UiB er lavt sammenlignet med andre institusjoner og virksomheter.
Dessuten kommer strategiomfordelingen til å komme fagmiljøene og studiekvaliten til gode
på lang sikt. Pengene forsvinner derfor ikke ut fra fagmiljøet, men vil bli omfordelt nedover i
systemet etter satsingene som kommer fram i strategien.
Det må også nevnes at 2016 er et særlig utfordrende år for universitetsbiblioteket (UB) da
de har fått betydelig økte kostnader på innkjøssiden som følge av svekket kronekurs siste år.
UB har derfor begynt å si opp tidsskriftabonnementer som er lite brukt.
Av positive nyheter må det nevnes at det i 2016 er vedtatt det største investerings- og
vedlikehodlsbudsjettet for bygg noen sinne, med 297 millioner kroner. Ny studentvilla til
studentorganisasjonene er blant annet planlagt med byggestart i 2017.
Utvidet sensurfrist på psykologisk fakultet
Universitetsstyret har, mot våre stemmer, godkjent en søknad om utvidet sensurfrist for
emnene
EXFAC03P, PSYK100, PSYK101 og PSYK102 på Psykologisk fakultet. Sensurfristen er utvidet
fra 3 til 6 uker for høsten 2015 og våren 2016. Utsettingen er for at fakultetet skal få
mulighet til å innføre sensorveiledning og nivåkontroll. Den utvidede sensurfristen vil
naturligvis gi seg utslag i at sensuren på emnene kommer senere enn vanlig, for klagesensur
kan fristen bli 14 uker på det lengste. I tillegg kan emene komme til å avholde eksamene noe
tidligere for at man skal rekke å vurdere alle eksamene før studieopptaket i juli.
Utredning av fusjon med Kunsthøyskolen(KHiB)
Styret har vedtatt å gå videre med en utvidet utredning av en mulig fusjon mellom KHiB og
Griegakademiet i nytt kunstfakultet ved universitetet. Fase to av utredningen vil bli
ferdigstilt i løpet av våren og en ny behandling av saken i universitetsstyret vil skje innen 1.
juni.
Kollegieforum i Bergen
30. oktober til 1. november arrangerte vi, sammen med studentene i styret på NHH,
kollegieforum i Bergen. I løpet av seminaret ble det holdt foredrag fra blant annet, professor
i økonomi, Alf Erling Risa og fra, professor i adminstrasjons- og organisasjonsvitenskap, Ivar
Bleiklie. Deltakerne fikk dessuten en omvisning på campus og i den nye universitetsaulaen.
Styringshilsen fra Magnus og Thea
Andre styrer, råd og utvalg
15
643
644
645
646
647
648
649
650
651
652
653
654
655
656
657
658
659
660
661
662
663
664
665
666
667
668
669
670
671
672
673
674
675
676
677
678
679
680
681
682
683
684
685
686
687
688
SP 48/15-16
Orientering ved Prorektor, Anne Lise Fimreite, om UiBs strategi 2016-2022
Orienteringssak
Vedlegg
UiBs strategi 2016-2022
(Vedlegget vil ikke bli skrevet ut til møtet)
SP 49/15-16
Discontinuation of the Quota Scheme
Diskusjonssak innmeldt av Arbeidsutvalget
Saksbehandler Tord Lauvland Bjørnevik
Background
The Student Parliament would like to invite students and student-representatives to a
discussion of the suggested discontinuation of the quota scheme (Kvoteprogrammet). As
there are many English speaking students who might be effected by the changes in the
program, and might also have opinions regarding its discontinuation, the discussion will be
in English.
The Norwegian state budget for 2016 includes information that the Quota Scheme will be
discontinued. The University in Bergen has already through their website informed that they
will not accept students through the Quota Scheme in 2016.
The Quota Scheme is a program in which students from lower income countries are allowed
to study and finish a degree at a Norwegian educational institution. A premise for
acceptance to the program is that the student has an intend to use the education in her
home country after the completion of the Norwegian Education. While studying the
students participating in the quota scheme are entitled to support from the Norwegian
State Educational Loan Fund (Lånekassen). When the students return to their home-country
and take permanent residence there, the student debt will be cancelled upon appliance.
Since the program was formalised in the 1990s close to 5000 students from low and middleincome countries has finished a degree at a Norwegian educational institution.
The argumentation for not continuing the quota scheme is based on an evaluation of the
program. The evaluation concludes that the program has a limited effect on the
internationalization of Norwegian higher education, and that the resources used the
program demands could be used more strategically. The information regarding the concrete
plans for the program and its replacement is unclear at this time. What seems clear is that a
replacement of the program will focus more of its resources to internationalization with
Brazil, India, China, South Africa, Russia and Japan. In addition, it seems as the
internationalization with underdeveloped countries in the future will focus more on
exchange programs and less on whole grade students.
16
689
690
691
692
693
694
695
696
697
698
699
700
701
702
703
704
705
706
707
708
709
710
711
712
713
714
715
716
717
718
719
720
721
722
723
724
725
726
727
728
729
730
731
732
733
734
In the later years different countries has taken different approaches to internationalization.
While the Scandinavian countries exemplified by Norway has taken an approach in which
access to education is a focus, and students are encouraged to return to their countries
after finishing their degree, other countries like the Netherlands has focused on giving
access to education for students who will provide a benefit to the economy and the work
force of the host countries. As a product of this the international students are encouraged
to stay, and participate in the work force after finishing their degree.
The Student Parliament would like to bring the following topics to discussion:
- Should the Quota Scheme be continued?
- If not, should the program be replaced, and if so in which way?
- Should internationalization have a focus on contributions to the Norwegian
economy and work force, or should international students continue to be
encouraged to return to their home country after finishing their degree?
Sources:
http://siu.no/Hoeyere-utdanning/Samarbeid-med-utviklingsland/Kvoteordningen
https://www.lanekassen.no/nb-NO/Languages/The-Quota-Scheme/about-thequota-scheme/
SP 50/15-16
Diskusjon: Endringer i «Forskrift om opptak, studier, vurderinger og grader
ved Universitetet i Bergen»
Diskusjonssak innmeldt av Arbeidsutvalget
Saksbehandler Jin Sigve Mæland
Bakgrunn
I vår hadde UiB en høringsrunde der man gikk igjennom «Forskrift om opptak, studier,
vurdering og grader ved Universitetet i Bergen», på bakgrunn av de tilbakemeldingene man
fikk fra fakultetene og parlamentet har UiB kommet frem til at man ikke kommer til å ha en
stor skale revidering av dokumentet men heller gjøre små endringer og presiseringer.
Endringene ble stemt igjennom Utdanningsutvalget 13.11.15 og skal nå behandles av
universitetsstyret før endringen blir endelig. Vi har mulighet til å komme med kommentarer
til endringene hvis vi ønsker dette. Arbeidsutvalget syntes også det er viktig å diskuter
endringene i parlamentet slik at universitetsstyre studentene vet hva vi mener om
endringene.
Under følger et utdrag av endringer hentet fra sakspapirene til Utdanningutvalgs-møte.
Endringene i sinn helhet ligger vedlagt. NB disse vil ikke bli skrevet ut.
17
735
736
737
738
739
740
741
742
743
744
745
746
747
748
749
750
751
752
753
754
755
756
757
758
759
760
761
762
763
764
765
766
767
768
769
770
771
772
773
774
775
776
777
778
779
780
Kort om noen hovedpunkter i forslaget
Foreldrepermisjon
Etter lovens § 4.5 har studenter som får barn underveis i utdanningen, rett til
foreldrepermisjon, og institusjonene skal legge til rette for at de kan gjenoppta studiene så
raskt som mulig etter at permisjonen er over. Foreldrepermisjon er i dag regulert i
forskriftens § 4.7 (4), der det heter at foreldrepermisjon «skal innvilges» etter reglene i
lovens § 4-5. Dette er en sterk rettighet, og slike permisjoner innvilges. Det som har vært
problemet, er reglene i § 4-4 (1) - (3), som fastslår som hovedregel at den som har
permisjon, heller ikke skal betale semesteravgift og bekrefte utdanningsplanen i
permisjonstiden. Dette er en naturlig løsning for en del permisjonstyper, for eksempel for
studenter som har arbeid i permisjonstiden, tar en pause i studiene av andre grunner, eller
studerer ved andre institusjoner. For foreldrepermisjon er det likevel for rigid. Vi har derfor
foreslått endringer i § 4.4, der studenter i foreldrepermisjon får anledning til å velge om de
vil være
semesterregistrert i permisjonstiden, og også – dersom de selv ønsker det – kan følge
undervisning og ta eksamen. Erfaringen tilsier at en del studenter ønsker å ta noen emner i
permisjonstiden. Det går også fram av forskriften til samskipnadsloven at studenter i
foreldrepermisjon kan velge å betale semesteravgift, og på den måten beholde sine
velferdsrettigheter. De foreslåtte endringene vil etter vårt skjønn bidra til å oppfylle våre
plikter etter lovens § 4-5 (2), om plikt til å legge til rette for at studiene kan gjenopptas
raskest mulig etter endt permisjon. For studenter som har 100% permisjon på grunn av
sykdom, er adgangen til å velge å betale semesteravgift tatt bort. Det skyldes at disse ikke
har samme rett til å velge å betale avgift som studenter som er i foreldrepermisjon (jf
samskipnadsforskriftens § 17).
Digital vurdering
Det er vedtatt at digital vurdering som hovedregel skal brukes. Dette får størst praktisk
virkning for det som normalt kalles skriftlig skoleeksamen, og som tradisjonelt har vært
gjennomført med penn og papir. Det er foreslått flere endringer som gjenspeiler dette. De
er teknisk sett enkle, men har vesentlig betydning. Vi viser til § 6.1. (6), der det fastslås at
UiB kan kreve at studentene har tilgang til egen bærbar datamaskin. Det er avgjørende for
at vi skal kunne klare overgangen til digital vurdering. Den materielle hovedregelen om
digital foreslås som en tilføyelse i § 6.2.2 (1).
Sensorveiledninger
Flere fakulteter har sterk tradisjon for å bruke sensorveiledninger, andre ikke. I § 7.3.1 (5)
foreslås at alle fakulteter som hovedregel skal bruke sensorveiledning, nivåkontroll eller
andre tiltak som skal sikre forsvarlig prøving. Denne er bevisst formulert nokså vidt, av
hensyn til at det er store forskjeller mellom fakultetene og utdanningene, og ikke minst med
tanke på at forskriften ikke skal stå i veien for nye vurderingsformer. Forslag om
retningslinjer for sensorveiledninger fremmes i egen sak.
Maksimalperiode for utdanningsplan
I utgangspunktet gjelder en utdanningsplan for den normerte studietiden. Det blir likevel
ofte gitt utvidelser, på grunn av sykdom, fødsel, permisjon, deltidsstudier eller annet. I
forslag til ny § 4.6 (8) foreslås at en utdanningsplan maksimalt kan være gyldig i det doble av
18
781
782
783
784
785
786
787
788
789
790
791
792
793
794
795
796
797
798
799
800
801
802
803
804
805
806
807
808
809
810
811
812
813
814
815
816
817
818
819
820
821
822
823
824
825
826
den normerte studietiden, i tillegg til rettighetsbaserte permisjoner. Dette antas å gi
tilstrekkelig fleksibilitet i de aller fleste tilfeller.
Fakultetet selv må vedta «Saker om emner»
I § 3.2 er det regler om oppretting, nedlegging og endring av både program, studieretninger
og emner. For program på mer enn 60 sp er det universitetsstyret som gjør vedtak, jf. §
3.2(1) a. For program på mindre enn 60 sp eller for studieretninger, er det «fakultetet selv»
som gjør vedtak, jf. b) og c). Ordet «selv» innebærer at myndigheten ikke kan delegeres til
et organer på et annet nivå, så som instituttene. Da forskriften ble vedtatt i 2012, var
hensikten å ha samme regler for «Saker om emner», jf. d). Ved en inkurie ble ordet «selv»
utelatt, og myndigheten ble lagt til «fakultetet». Siden saker om emner og program må ses i
sammenheng, er også dette en sak for «fakultetet selv», og vi foreslår en endring i tråd med
dette. Endringen betyr ikke at det er fakultetsstyret selv som må gjøre vedtak om oppretting
og endring av emner; det er tilstrekkelig at et annet organ på fakultetsnivå gjør det.
Adgangen til å levere bestått masteroppgave på nytt
Dette gjelder § 6.8.4, der det i dag tillates at en masteroppgave leveres på nytt én gang,
men det kreves at den skal være vesentlig bearbeidet. Det var i utgangspunktet ikke
foreslått endringer i den materielle regelen, bare en språklig endring i vilkåret om vesentlig
bearbeiding. Slik regelen står i dag, er det ikke noe skille mellom beståtte og ikke beståtte
masteroppgaver. Underveis i dialogen med fakultetene har Det matematisknaturvitenskapelige og Det juridiske fakultet vist til at de i sine utfyllende regler har forbud
mot ny levering av beståtte masteroppgaver, og begge disse fakultetene ønsker å kunne
beholde dette forbudet. De øvrige fakultetenes utfyllende regler er i samsvar med
forskriften.Vi har undersøkt hvordan dette er regulert på UiO, NTNU og UiT. De to
førstnevnte har i sine sentrale forskrifter et alminnelig forbud mot å levere masteroppgaver
på ny, mens UiT ikke har noen særskilt regel om det. Med henvisning til de to fakultetenes
innspill, og at i hvert fall to andre store universiteter har forbud mot ny levering av beståtte
masteroppgaver, ønsker vi å imøtekomme merknadene, og foreslår et tillegg om at
fakultetene kan vedta et slikt forbud.
Andre endringer
- Det foreslås en ny bestemmelse i § 4.1 (5), om at de som blir tatt opp til utdanninger der
det gjelder dokumentasjonskrav (utover det som kreves for å levere søknad), kan miste
studieretten om de ikke leverer i tide. I tilknytning til dette foreslås en regel i § 8.1.11, om at
man må levere slik dokumentasjon før man kan få vitnemål.
- Formålet med tilrettelegging av undervisning og eksamen er presisert i §§ 5.6 (1) og 6.13.1.
- Det foreslås forbud mot å levere på ny besvarelser som er levert tidligere, med mindre noe
annet er avtalt (§ 6.1 (1) d)). Dette er i samsvar med dagens praksis.
- Reglene om hva som er undervisningssted er utvidet til å omfatte også forskningsstasjoner,
-fartøy eller – institusjoner som UiB har avtale med (§5.2. (1). Dette er en ren oppdatering.
- Det innføres en særskilt hjemmel for toårig master i rettsvitenskap. Dette er ment å fange
opp søkere med bachelor i rettsvitenskap fra andre institusjoner. Det er en oppfølging av
KDs endring i gradsforskriften i 2014, samt universitetsstyrets vedtak 19.06.2014 om å
opprette toårig master i rettsvitenskap (§ 2.5 (2) b)).
19
827
828
829
830
831
832
833
834
835
836
837
838
839
840
841
842
843
- Det innføres adgang til å gi permisjon ved studierelaterte praksisopplegg (§ 4.7 (6), siste
setning). Dette omfatter blant annet studenter som har praktikantopphold ved norske
ambassader.
Vedlegg
Helhetlig dokument: Forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i
Bergen
SP 51/15-16
Ettergodkjenning av høringssvar om opptakskrav til høyere utdanning
Vedtakssak innmeldt av Arbeidsutvalget
Saksbehandler Jin Sigve Mæland
Høringssvar
Høringssvar fra Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen forslag til endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) takker for muligheten til å komme med en
høringsuttalelse i forbindelse med «forslag til endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning».
I vårt høringssvar kommer vi til å svare på de foreslåtte endringene i §4-2, §4-3, §7-7 og §7-13, vi vil
også legge til noen generelle kommentarer til å begynne med.
Generelle kommentarer:
SP-UiB er av den oppfatning at generell studiekompetanse skal danne grunnlaget for opptak til
norsk høyere utdanning. Man skal kunne stille særskilte krav der andre forkunnskaper er en
forutsetning for opptak, men man skal i utgangspunktet ikke avvike fra generell studiekompetanse
gjennom å innføre spesifikke karakterkrav. Vi er skeptisk til utviklingen som skjer i sektoren når det
kommer til dette punktet, og frykter at dette vil føre til et større karakterpress i videregående
opplæring. I den grad man skal innføre karakterkrav må dette kunne forsvares særdeles godt fra et
faglig perspektiv, ved at det faktisk er behov for de kunnskaper man setter forkrav til.
Heller enn å se på barrierer som stenger enkelte studenter ute, håper vi at departementet kan se på
alternative muligheter som plukker opp gode kandidater som ikke lar seg måle like godt av dagens
karakterer. I stedet for å sette et karakterkrav på 3 i norsk for sykepleierstudenter kunne man heller
ha hatt intervju, motivasjonsbrev etc. for å få de beste kandidatene.
§ 4-2. Spesielle opptakskrav til enkelte helse- og veterinærfag
Når det gjelder opptakskravene til bachelorstudiet i ernæring stiller vi oss bak UiBs uttalelser og har
ikke noe mer å legge til.
§ 4-3. Spesielle opptakskrav til informatikk, realfag, natur- og miljøfag
SP-UiB har forståelse for at man ønsker å innføre en prøveordning med matematikk-kravet R2 for de
studieretningene der man ser at frafallet er særskilt høyt grunnet dårlige forkunnskaper i
matematikk. Vi stiller oss derimot kritisk til en innføring av R2-kravet i alle realfagsstudier. En
20
innføring av R2-kravet i alle studier tror vi vil føre til et redusert søkertall til de realfagene som ikke
nødvendigvis krever den samme grad av matematikkunnskap.
På Universitetet i Bergen har vi to nivåer på introduksjonsemnene i matematikk, mat101 og mat111.
Noen har det mer krevende emnet (mat111) som obligatorisk emne i graden sin, mens det på andre
studieprogram holder med det mindre krevende emnet, mat101. Vi mener at R2 bør være et krav
for alle studieprogram som har Mat111 som obligatorisk emne, og ikke for de programmene der
mat101 er tilstrekkelig. Et av fagene der et krav om R2 matte vil være et overdrevet
forkunnskapskrav er i bachelor i biologi. En biologibachelor på UiB har ingen andre krav til
matematikk enn introduksjonsemnet (Mat101). Forkunnskapene man opparbeider seg fra R1/S2
eller lignende mener vi vil være tilstrekkelig.
Ved å sette et strengere mattekrav legges det harde føringer for elever i videregående opplæring
(VGO). En innføring av R2 kravet vil føre til at elevene må velge om de ønsker muligheten for å søke
opptak til realfagsstudier før de har møtt de andre spesifikke realfagene fysikk, kjemi og biologi. Hvis
man da har valgt S-matte og finner ut at biologi er kjekt og at dette er noe man ønsker å studere
videre vil man da måtte ta opp igjen matematikk for å imøtekomme kravet om R2-matte. Forøvrig et
krav som ditt fremtidige studie egentlig ikke har som forkunnskapskrav. Dette mener vi vil føre til et
unødvendig press i VGO der elever som burde tatt S-matte, presses til å ta R-matte og kommer til å
slite mer.
§ 7-7. Karakterforbedringer
SP-UiB ser ingen problemer med at elever som fullfører på to år kan ta opp igjen fag for så å søke
opptak på førstegangsvitnemålskvoten så lenge det er innenfor de tre årene man normalt sett
bruker på VGO. I dag kan man ta opp igjen og forbedre fag mens man fullfører VGO på tre år, da ser
ikke vi noen grunn til å ha andre regler for de som fullfører på to år. Dårligere rettigheter for de som
fullfører på to år vil føre til at denne løsningen vil bli mindre brukt.
§ 7-13. Rangering på grunnlag av særskilt vurdering
Under dette punktet er vi litt usikker på hva det er dere vil frem til, vi klarer ikke å se hvorvidt en
presisering av merknadsteksten vil gi økt forståelse av verken merknaden eller forskriften. Det er i
utgangspunktet forskriften som er problematisk og som åpner for tolkning.
Når det gjelder problemstillingen knyttet til hvorvidt dyseleksi danner grunnlag for opptak etter
særskilt vurdering så mener vi i SP-UiB at dagens forskrift og merknader åpner for dette. Vi mener at
man først og fremst kan finne hjemmel for dette gjennom forskriftsteksten «[…]eller andre spesielle
forhold». Videre mener vi at det er merknaden i rundskriv F-01-15, side 20 som danner grunnlaget
for hvorvidt søkeren skal kunne få rangering på grunnlag av særskilt vurdering. Merknaden
presiserer at en vurdering av hvorvidt man skal bli vurdert «etter andre spesielle forhold» må skje i
lys av hva opplæringsloven regulerer som tilrettelagt undervisning for de med dysleksi. I den grad
man finner tilfeller der tilretteleggingen ikke er tilfredsstillende skal man kunne få rangering på
grunnlag av særskilt vurdering.
Vi mener at i den grad elevene som søker til høyere utdanning føler seg hemmet gjennom dårlig
tilrettelegging fra VGO, skal elevene kunne søke om rangering på grunnlag av særskilt vurdering.
Enhver endring eller presisering av dette i enten merknaden eller forskriften må ha dette
perspektivet til grunn. Dette mener vi er essensielt for å kunne sikre lik rett til utdanning i Norge.
Mvh
På vegne av Studentparlamentet ved UiB
Jin Sigve Mæland, fag og forskningsansvarlig
21
844
845
846
847
848
849
850
851
852
853
854
855
856
857
858
859
860
861
862
863
864
865
866
867
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet ettergodkjenner høringssvaret om opptakskrav til høyere
utdanning.
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas
SP 52/15-16
Ettergodkjenning av høringssvar om Norsk Studentorganisasjon sitt
prinsipprogram
Vedtakssak innmeldt av Arbeidsutvalget
Saksbehandler Jin Sigve Mæland
Bakgrunn
Den 22.10.2015 Sendte vi inn et høringssvar til prinsipprogramkomiteen (PPK) til Norsk
studentorganisasjon (NSO). I høringssvaret har vi valgt å ikke besvare alle spørsmålene som
PPK stilte fordi vi ikke anså det som formålstjenlig å svare alle de rare spørsmålene.
Alle listeledere ble informert om muligheten til å komme med innspill og noen sendte inn
tilbakemeldinger. Noen av disse er tatt med i denne runden og de tingene som ikke er tatt
med enda kommer til å bli inkorporert i neste høringsrunde når det foreligger ut utkast til
prinsipprogram. Vi ønsker å få høringssvaret etter godkjent fra Studentparlamentet da det
ligger en del politikk også i dette første høringssvaret.
Høringssvar
Til:
Norsk studentorganisasjon
v. Prinsipprogramkomiteen
Fra:
Arbeidsutvalget v.
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen
Høringssvar
Prinsipprogrammet til Norsk studentorganisasjon
Først vil Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) takke for muligheten
til å komme med et høringssvar i forbindelse med revideringen av prinsipprogrammet
til Norsk studentorganisasjon (NSO).
Vi er veldig glade for at prinsipprogramkomiteen (PPK) har valgt å legge opp til en
åpen prosess der man har to høringer. Dog skulle vi ønske at den andre
høringsrunden hadde startet litt tidligere slik at vi kunne fått forberedt en grundig sak
for vårt studentparlament og dermed fått forankret vårt andre høringssvar i hele
organisasjonen. Med dagens ordning der førsteutkastet kommer den 15. januar har vi
kun helgen på oss til å forberede et saksfremlegg for vårt parlament da endelig
innkalling til møte skal ut den påfølgende mandagen (18. januar). Hvis det er mulig å
22
fremskynde 1. utkastet til prinsipprogram til enten 4.- eller 11. januar, hadde det vært
bra for oss.
I dette høringssvaret vil vi ta utgangspunkt i de spørsmålene PPK stiller, men vi
kommer ikke til å svare på alle da vi regner noen av spørsmålene som overflødige
eller lite relevant. Til slutt vil vi legge til noen generelle tanker vi har gjort oss når det
gjelder prinsipprogrammet og en del av tematikken dere skisserer.
Struktur og from
NSOs prinsipprogram skal være organisasjonens overordnede dokument og bør si
noe om hvilke overordnede prinsipper NSO har for norsk høyere utdanning.
Prinsipprogrammet skal omfatte universiteter, private og offentlige høyskoler, samt
andre utdanningsinstitusjoner knyttet til høyere utdanning. I NSOs prinsipprogram
skal man kunne finne definisjonen på hva NSO mener at en student er og skal være,
samt si noe om hvordan studenter skal behandles som gruppe. Organisasjonens
lange linjer skal forankres i prinsipprogrammet, samtidig skal prinsipprogrammet
suppleres av andre mer spesifikke plattformer som skal si noe om hvilke krav
organisasjon stiller for å oppnå sine prinsippielle mål. Et slikt eksempel er at norsk
høyere utdanning skal være gratis,vil stå i prinsipprogrammet, mens kravet om 1,5 G
i studiestøtte over 11 måneder vil stå nedfelt i velferdspolitisk plattform,
handlingsprogrammet eller lignende dokumenter. En slik tankegang og tilnærming
oppfatter vi at dagens prinsipprogram følger, og vi mener det kommende programmet
bør gjøre det samme.
Et komplisert språk gjør ikke noe mer enn nettopp det å komplisere ting.
Prinsipprogrammet bør ha en ordlyd som er forståelig for studenter samtidig som det
primært skal være et styringsdokument for NSOs styrende- og utøvende organer,
samt politikere. Dette betyr ikke at man ikke skal kunne bruke begreper som benyttes
i sektoren, men dokumentet bør ha enkle setninger, samt være fri for partipolitisk
sjargong og uttrykk. Begreper som “robust”, som må tolkes eller som er tvetydige bør
man også i så stor grad som mulig prøve å unngå.
Overordnede prinsipper
Først og fremst mener vi at norsk høyere utdanning skal bidra til å utvikle
menneskene i, og samfunnet Norge. Nøkkelord i denne sammenheng blir fort
økonomiske begrep som verdiskapning, arbeidskraft og samfunnsbehov. Samtidig
skal man ikke glemme ord som nysgjerrighet, utvikling og forståelse. Et velutdannet
land er et godt land å leve i.
I de overordnede prinsippene er det viktigste for oss at prinsippet om at norsk høyere
utdanning skal være gratis, er urokkelig. Dette gjelder uavhengig av om du er en
internasjonal eller en norsk student. Den norske tradisjonen for lik rett til utdanning
har sikret en stor grad av sosial mobilitet, som er vel verdt å ta vare på. Dessuten
kan man se at introduksjonen av internasjonale skolepenger har gått dramatisk
utover rekruttering i Sverige. En svekket rekruttering til høyere utdanning er hverken
utdanningssektoren eller det norske samfunnet som helhet tjent med.
Når det kommer til spørsmålene knyttet til akademisk frihet opp mot samfunnsnytten
23
så setter vi akademisk frihet høyest. Her skisserer man ett alternativ som ivaretar
begge retningene og ett alternativ som utelukkende retter seg inn mot én retning.
Gjennom akademisk frihet sikrer man studenter og forskere muligheten til selv å
velge hva de vil jobbe med, samfunnsnyttig eller ei. Historien er full av eksempler der
«unyttig» forskning og utdanning har ført til store gjennombrudd, hvorfor skal vi endre
en formel som fungerer i dag? (Ellers støtter vi oss til følgende uttalelser:
http://www.forskerforum.no/wip4/-la-naa-mannen-steke-i-eget-fett/d.epl?id=2152340)
Et annet viktig tema som diskuteres er utdanningskvalitet. Sentrale spørsmål som
kan være greit å ha i bakhodet når man utformer prinsipper her er: Hvordan kan
norsk høyere utdanning bli finkere på å knytte sammen forskning og utdanning? En
digitalisering av utdanningen innenfor norsk høyere utdanning er nødvendig, er det
samtidig noe som NSO bør ha noen prinsipper for hvordan det gjøres og hva som er
viktigst?
En annen viktig problemstilling i den sammenhengen er hvilket perspektiv man skal
se norsk høyere utdanning i. Per i dag sier prinsipprogrammet noe om norsk høyere
utdanning på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Ett nærliggende spørsmål i den
sammenhengen er om man bør ta regionale hensyn også? Bør alle
utdanningsinstitusjonene i Norge ha som mål å være i verdenstoppen eller holder det
at man uteksaminerer gode kandidater som bidrar til å styrke de ulike regionene i
Norge?
I det eksisterende prinsipprogrammet står det mye bra om viktige temaer knyttet til
høyere utdanning. Disse tankene er det viktig at man tar med seg videre når man
skal lage en visjon for hvordan norsk høyere utdanning skal dimensjoneres fremover.
Er det slik at mangfold og tilgjengelighet går på bekostning av kvalitet? Må sektoren
omdimensjoneres for å utdanne gode kandidater? I denne sammenhengen vil det
være betimelig å kunne ta et standpunkt på om man ønsker foreks. tre
utdanningsinstitusjoner i verdenstoppen eller om man skal ha utdanningsinsitusjoner
som tilbyr de samme fagene og skaper et mangfold i sektoren?
En annen lumsk tematikk går på hvordan finansieringen av norsk høyere utdanning
skal være. Er det formålstjenlig at NSO har politikk på dette området eller er dette
temaet så komplekst at NSO ikke klarer å ha en mening og samle seg bak den?
NSOs prinsipprogram skal også si noe om våre forventninger til sektoren. Da blir det
rotete om man blander inn visjoner for egen organisasjon. Slike tanker hører best
hjemme i et handlingsprogram og ikke i organisasjonens prinsipper.
Når det gjelder incentiver er det ikke til å stikke under en stol at det både benyttes og
at det fungerer slik som sektoren er lagt opp. Når man først bruker et slikt
belønningssystem er det viktig at man velger å gi incentiver til de rette prosjektene. Vi
skulle gjerne sett en mer offensiv bruk av incentiver for å fremme utdanning og
utdanningskvalitet. Slike tanker gjør seg igjen kanskje best i et
handlingsprogram/politiske plattformer, men prinsippet om å bruke incentiver som
virkemiddel har vi ikke noe i mot.
Spesifikke spørsmål
De spørsmålene som vi ikke har svart på i dette segmentet mener vi at vi har svart
24
på tidligere og da spesielt under delen som omhandler de overordnede prinsippene.
I spørsmål 17 spør dere om det bør legges føringer på hvordan undervisningen skal
legges opp. Når det kommer til føringer så bør det stilles krav, og gjerne også
strengere krav fra staten gjennom NOKUT når det kommer til program-, emne- og
læringsutbyttebeskrivelser. Man må sikre at norsk høyere utdanning holder høy
kvalitet ved å ha et godt kvalifikasjonsrammeverk. Når det gjelder undervisning så
skal det fortsatt være opp til institusjonen selv, og de faglige ansatte hvordan faget
gjennomføres og legges opp. Ved å stramme opp rammeverket rundt fagene vil man
også kunne ta tak i hvilke kvalifikasjoner man trenger for å kunne undervise. Sentrale
temaer her vil være digitalisering av undervisning og økt pedagogisk kompetanse for
å imøtekomme de nye kravene. Det er viktig at ansvaret for og gjennomføringen av
dette blir styrt av institusjonene selv for å sikre autonomien over hvordan egen
utdanning blir lagt opp
Hvis man har professorer og andre vitenskapelige ansatte som ikke følger
institusjonens krav til f.eks. pedagogisk kompetanse burde man ha muligheten til
ilegge de advarsler eller i verste fall løse dem fra stillingen, dette forutsetter dog et litt
mindre rigid stillingsvern. Dette er en prosess som må gjøres over tid og som ansatt
skal man blant annet ikke kunne bli sparket for offentlige uttalelser. Man må ha et
vern som sikrer akademikere arbeidsro samtidig som man myker det opp gradvis.
På noen studieprogram er jevn kjønnsbalanse en forutsetning for å kunne møte
samfunnets behov. Dette gjelder for eksempel ulike helsefagutdanninger, psykologi
og medisin. Jevnere kjønnsbalanse vil ikke bare føre til bedre kvalitet på utdanningen
ved at en får et større mangfold blant studentene, men det er også positivt for
studentmiljøet på institusjonen. Derfor bør en ikke bare etterstrebe kjønnsbalanse der
samfunnsbehovet krever det, men også på alle andre studieprogram. Tiltakene en
setter inn for å få bedre kjønnsbalanse kan derimot være ulike på bakgrunn av hva
årsakene til den skjeve kjønnsbalansen er. Derfor bør tiltakene som eventuelt skal
brukes for å bedre kjønnsbalansen vurderes individuelt.
Generell studiekompetanse skal være grunnlaget for det meste av opptak til høyere
utdanning. Man skal kunne ha muligheten til å åpne opp for alternative opptaksformer
slik at man også kan fange opp gode kandidater som ikke lar seg måle like godt av
den gjeldene karakterskalaen. I tilfeller der studiene krever spesiell kompetanse skal
det opplyses om dette ved søknad til opptak. Det skal ikke stilles krav til
forkunnskaper som ikke er nødvendig for studiene. Et eksempel på et slikt tilfelle er
mulig innføring av kravet om R2 matte for alle tekniske, matematiske og
naturvitenskaplige fag. Dette mener vi vil være feil, samtidig ser vi behovet for å
kunne sette et slikt krav for de fagene som har den tyngste matematikken. Eventuelle
forkunnskapskrav må være faglig begrunnet og det må være bevist at studenter som
ikke har disse forkunnskapene faller fra faget.
Vennlig hilsen
Jin Sigve Mæland
Fag- og forskningsansvarlig
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen
25
868
869
870
871
872
873
874
875
876
877
878
879
880
881
882
883
884
885
886
887
888
889
890
891
892
893
894
895
896
897
898
899
900
901
902
903
904
905
906
907
908
909
910
911
912
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet ettergodkjenner høringssvaret til NSOs
prinsipprogram.
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas
SP 53/15-16
Studentparlamentets budsjett for 2016
Vedtakssak innmeldt av Arbeidsutvalget
Saksbehandler Johanne Vaagland
Bakgrunn: Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen må ha et budsjett for 2016.
En del av postene i budsjettet er fastsatt av universitetet og SiB, og kan derfor ikke endres i
behandlingen av budsjettet. Derfor velger vi å legge frem de postene som
Studentparlamentet har muligheten til å endre på ved behandling av budsjettet. Postene
som er fastsatt er for eksempel honorar til AU, lønn til organisasjonskonsulent og det som
følger disse postene (arbeidsavgiveravgift m.m). Totalrammen for budsjettet i 2016 er på ca.
2 300 000kr.
I henhold til avtalen mellom universitetet og studentparlamentet justert for
konsumprisindeksen vil det være omtrent 484 000 til fordeling på postene som
Studentparlamentet har muligheten til å endre på i budsjettet for 2016.
Arbeidsutvalget legger med dette frem sitt forslag til budsjett for 2016 med kommentarer
(se vedlegg).
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet vedtar budsjett for 2016 med de endringer som
måtte komme frem i møtet.
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas
Vedlegg
Forslag til budsjett for Studentparlamentet 2016
Noter til budsjettforslaget
SP 54/15-16
Endring av Studentparlamentets vedtekter
Vedtakssak innmeldt av Arbeidsutvalget, Det eneste reelle alternativ og Studentens
valgstyre
Saksbehandler fra AU: Jin Sigve Mæland
a) Forslag til endring av SP-UiBs statutter § 13, fremmet av Arbeidsutvalget
Bakgrunn/hensikt
26
913
914
915
916
917
918
919
920
921
922
923
924
925
926
927
928
929
930
931
932
933
934
935
936
937
938
939
940
941
I forlengelsen av diskusjonssaken «Diskusjon om SP-UiBs statutter § 13- Møteplikt, møterett
og forfallsmelding» som ble holdt på SP 03-15/16 ønsker Arbeidsutvalget(AU) å fremme en
statuttendring i § 13. Da dette er en statutt som omfatter flere ledd av vår møtevirksomhet
vil det forekomme to endringer i denne statutten.
Den første endringen omhandler parlamentsrepresentanters møterett. I nåværende tekst
står det:
«Fravær uten meldt forfall sanksjoneres med tap av møterett etter uteblivelse fra tre møter
på rad.»
Dette ønsker AU å endre fra tre til to møter. Denne endringen gjøres i samsvar med
parlamentets ønsker fra SP03 15/16. Denne endringen en er innstramning av dagens
praksis.
Den andre endringen omhandler de valgte politiske listene som sitter i studentparlamentet
og deres rett til å disponere de plassene som velgerne har tildelt. Det har til nå vært litt ulik
praksis rundt hvorvidt en listes plass skal stå tom hvis man ikke kan fylle den plassen selv,
eller om den skal gå videre til en annen liste. Dette ønsker AU klare retningslinjer på. På
bakgrunn av diskusjon som ble gjennomført på SP 03-15/16 foreslår AU å legge til følgende
setning i statutten:
«I tilfeller der en liste ikke klarer å stille med fast- eller vararepresentant til et
parlamentsmøte, vil listens plass stå tom.»
I tillegg til de to meningsbærende endringene ønsker AU også å gjøre noen redaksjonelle
endringer i oppsette. AU ønsker å dele statutten opp i tre avsnitt i motsetning til dagens
form der alt står i et avsnitt. Dette gjør vi får at det skal være enklere å lese statutten.
Sak
Gammel
Møteplikt, møterett og forfallsmelding
§ 13. Arbeidsutvalgsmedlemmer, valgte
parlamentsrepresentanter, møteleder,
protokollfører og kontrollkomitémedlemmer
plikter å møte i parlamentsmøter. Forfall
meldes til arbeidsutvalget eller
organisasjonskonsulent i forkant av møtet.
Representanter melder i tillegg fra til sine
vararepresentanter. Fravær uten meldt
forfall sanksjoneres med tap av møterett
etter uteblivelse fra tre møter på rad.
Øverste vararepresentant på samme liste
rykker dermed opp som fast representant.
Ny
Møteplikt, møterett og forfallsmelding
§ 13. Arbeidsutvalgsmedlemmer, valgte
parlamentsrepresentanter, møteleder,
protokollfører og kontrollkomitémedlemmer
plikter å møte i parlamentsmøter.
Forfall meldes til arbeidsutvalget eller
organisasjonskonsulent i forkant av møtet.
Representanter melder i tillegg fra til sine
vararepresentanter. Fravær uten meldt
forfall sanksjoneres med tap av møterett
etter uteblivelse fra tre to møter på rad.
Øverste vararepresentant på samme liste
rykker dermed opp som fast representant.
I tilfeller der en liste ikke klarer å stille med
fast- eller vararepresentant til et
27
parlamentsmøte, vil listens plass stå tom.
942
943
944
945
946
947
948
949
950
951
952
953
954
955
956
957
958
959
960
961
962
963
964
965
966
967
968
969
970
971
972
973
974
975
976
977
978
979
980
981
982
983
984
985
986
987
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet vedtar endringene i «§13 møteplikt, møterett og
forfallsmelding»
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas
b) Forslag til endring av SP-UiBs statutter § 6 og SP-UiBs valgreglement § 8, fremmet av
Det eneste reelle alternativ
Bakgrunn
På nåværende tidspunkt sitter det 25 representanter i Studentparlamentet ved UiB, hvorav
19 representanter er valgt ved listevalg og 6 er fakultetsrepresentanter.
Det har lenge vært et behov å se på strukturen i parlamentet hva gjelder de forskjellige
valgordningene. Arbeidsutvalget har tidligere initiert drøftinger hvor valgform til
Velferdstinget og NSO sitt landsmøte har vært diskutert. Denne vedtektsendringen må ses
som en forlengelse av denne debatten, med ønske å styrke listevalget til
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen.
Hensikt
Hensikten med denne vedtektsendringen er å øke antallet representanter i
studentparlamentet for å styrke valget til organisasjonen. Vi ser flere potensielle gevinster
med utvidelse av antall listevalgte representanter i Studentparlamentet og mener dette ikke
vil gå negativt ut over Studentutvalgenes påvirkning i parlamentet. I all hovedsak vil den
potensielt svekkede stillingen til hver enkelt representant oversettes i mer aktivitet som
igjen er positivt for organisasjonen på lengre sikt.
Vi mener det er ønskelig med flere representanter i parlamentet av følgende grunner:
1. Det øker aktiviteten i parlamentet
- Flere representanter betyr flere meninger og dermed også flere kampsaker
som blir kjempet for.
2. Det øker informasjonsspredningen
- Ved at flere sitter i parlamentet vil flere være interesserte i hva som skjer,
samtidig som at det dermed også blir flere som kjenner noen som sitter i
parlamentet. Dersom for eksempel 32 kjenner 100 stk hver, når man ut til
700 flere bekjente enn dersom 25 stk kjenner 100 stk hver.
3. Det øker interessen for å stille til valg
- Det blir større sjanse for å bli valgt inn, samtidig som det blir mer sannsynlig å
få flere inn per liste.
4. Det gjør det enklere for mindre lister å arbeide for sine saker
- Det er svært vanskelig og krevende å sitte som eneste representant fordi alt
arbeidet dermed blir lagt på en enkelt person.
28
988
989
990
991
992
993
994
995
996
997
998
999
1000
1001
1002
1003
1004
1005
1006
1007
1008
1009
1010
1011
1012
1013
1014
1015
1016
1017
1018
1019
1020
1021
1022
1023
1024
1025
1026
1027
1028
1029
1030
1031
1032
1033
1034
5. Man får flere med seg i valgkampen
- Dersom det er større sjanse for å få inn flere, vil det også motivere flere til
faktisk å gjøre en innsats i valgkampen.
6. Det øker nærheten mellom studentdemokratiet og studentene
- Om man har flere representanter er det enklere for folk å finne en bekjent
som har tilknytning til studentdemokratiet. Slik at man enklere kan motta
informasjon og ta opp saker til parlamentet.
7. Den samlede kunnskapsbasen i parlamentet blir større.
- Flere hoder, og flere erfaringer, samt flere bekjente, vil føre til at man kan få
mer informative debatter og innspill.
En eventuell økning i representanter kan ha følgende negative aspekter ved seg:
1. Innkjøp av møtemat kan bli dyrere med flere deltakere.
2. Møtene kan dra ut i tid da flere representanter kan ønske å komme til ordet.
3. Det kan bli vanskeligere å finne egnede lokaler som er store nok til å huse en større
forsamling.
4. Hver enkelt representant vil ha mindre stemmegivende tyngde.
Sak
Endringen vil påvirke følgende paragrafer i de nåværende styringsdokumentene:
Valgreglementet § 8:
Det skal velges 19 listerepresentanter til studentparlamentet.
Statuttene § 6:
Studentparlamentets sammensetning
§ 6. Studentparlamentet består av 25 representanter valgt for ett år av gangen. Av disse skal
19 representanter velges med medlemsmassen som valgforsamling gjennom elektronisk
valg og/eller urnevalg. I tillegg velges en representant fra hvert fakultet, til sammen seks
representanter, med studentene ved fakultetet som valgkrets.
Foreslåtte endringer:
Alternativ 1
Valgreglementet § 8:
Det skal velges 27 listerepresentanter til studentparlamentet.
Statuttene § 6:
Studentparlamentets sammensetning
§ 6. Studentparlamentet består av 33 representanter valgt for ett år av gangen. Av disse skal
27 representanter velges med medlemsmassen som valgforsamling gjennom elektronisk
valg og/eller urnevalg. I tillegg velges en representant fra hvert fakultet, til sammen seks
representanter, med studentene ved fakultetet som valgkrets.
29
1035
1036
1037
1038
1039
1040
1041
1042
1043
1044
1045
1046
1047
1048
1049
1050
1051
1052
1053
1054
1055
1056
1057
1058
1059
1060
1061
1062
1063
1064
1065
1066
1067
1068
1069
1070
1071
1072
1073
1074
1075
1076
1077
1078
1079
1080
1081
Alternativ 2
Valgreglementet § 8:
Det skal velges 25 listerepresentanter til studentparlamentet.
Statuttene § 6:
Studentparlamentets sammensetning
§ 6. Studentparlamentet består av 31 representanter valgt for ett år av gangen. Av disse skal
25 representanter velges med medlemsmassen som valgforsamling gjennom elektronisk
valg og/eller urnevalg. I tillegg velges en representant fra hvert fakultet, til sammen seks
representanter, med studentene ved fakultetet som valgkrets.
Alternativ 3
Valgreglementet § 8:
Det skal velges 23 listerepresentanter til studentparlamentet.
Statuttene § 6:
Studentparlamentets sammensetning
§ 6. Studentparlamentet består av 29 representanter valgt for ett år av gangen. Av disse skal
23 representanter velges med medlemsmassen som valgforsamling gjennom elektronisk
valg og/eller urnevalg. I tillegg velges en representant fra hvert fakultet, til sammen seks
representanter, med studentene ved fakultetet som valgkrets.
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet vedtar alternativ 1 skissert over.
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas ikke
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet vedtar alternativ 2 skissert over.
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas ikke
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet vedtar alternativ 3 skissert over.
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas ikke
Dissens: Tord Lauvland Bjørnevik
c) Forslag til endring av SP-UiBs statutter § 8 og SP-UiBs valgreglement § 7, fremmet av
Studentens valgstyre
Ingrid Fjellberg har meldt seg inhabil i behandlingen av forslagene under punkt c), fremmet
av Studentenes valgstyre.
Bakgrunn/hensikt for endring i SP-UiBs statutter § 8:
Valgstyret har vedtatt å avholde neste studentvalg 9-17. mars 2016. I møteplanen, som ble
vedtatt på SP01 og justert på SP02, er det bestemt at det konstituerende møtet våren 2016
30
1082
1083
1084
1085
1086
1087
1088
1089
1090
1091
1092
1093
1094
1095
1096
1097
1098
1099
1100
1101
1102
1103
1104
1105
1106
1107
1108
1109
1110
1111
1112
1113
1114
1115
1116
1117
1118
1119
1120
1121
1122
1123
1124
1125
1126
1127
1128
skal avholdes 30. mai. I statuttene til Studentparlamentet, står det at konstituerende møte
skal avholdes senest 5 uker etter valget. Det betyr at det konstituerende møtet, i følge
statuttene, må avholdes senest 21. april. Litt av tanken bak å ha et så tidlig valg, er at de
nyvalgte representantene da vil få mulighet til å følge aprilmøtet og dermed stille bedre
forberedt når de selv tropper på i mai. Dette, i tillegg til det at nåværende Studentparlament
vil få ett mindre møte enn planlagt, gjør det lite ønskelig å flytte det konstituerende møtet
til april. Valgstyret foreslår derfor å endre statuttene ved å stryke ordene "innen fem uker"
fra § 8:
Gjeldende § 8:
Konstituerende møte skal avholdes innen fem uker etter gjennomført valg.
Studentrepresentanter til råd og utvalg ved UiB skal, om mulig, velges på dette møtet.
Studentparlamentet skal på konstitueringsmøtet vedta forretningsorden, samt en møteplan
for videre ordinære parlamentsmøter.
Det er holdt av en plass til Arbeidsutvalget i følgende organ:
- Universitetets læringsmiljøutvalg
- Universitetets utdanningsutvalg
- Universitetets forskningsutvalg
Representanter til disse organene blir oppnevnt av Arbeidsutvalget etter intern
konstituering og det blir opplyst om dette på påfølgende møte.
Forslag til ny § 8:
Konstituerende møte skal avholdes innen fem uker etter gjennomført valg, og innen 15.
juni. Studentrepresentanter til råd og utvalg ved UiB skal, om mulig, velges på dette møtet.
Studentparlamentet skal på konstitueringsmøtet vedta forretningsorden, samt en møteplan
for videre ordinære parlamentsmøter.
Det er holdt av en plass til Arbeidsutvalget i følgende organ:
- Universitetets læringsmiljøutvalg
- Universitetets utdanningsutvalg
- Universitetets forskningsutvalg
Representanter til disse organene blir oppnevnt av Arbeidsutvalget etter intern
konstituering og det blir opplyst om dette på påfølgende møte.
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet vedtar forslaget til ny § 8 i SP-UiBs statutter.
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas
Bakgrunn/hensikt for endring av valgreglementets § 7
Både forrige og nåværende valgstyre har i sine gjennomganger av valgreglementet kommet
fram til at det er uryddig å åpne for at studenter kan stille til Studentparlamentet både som
en del av en liste og som fakultetsrepresentant. Valgsyret foreslår derfor å foreta følgende
endringer:
31
1129
1130
1131
1132
1133
1134
1135
1136
1137
1138
1139
1140
1141
1142
1143
1144
1145
1146
1147
1148
1149
1150
1151
1152
1153
1154
1155
1156
1157
1158
1159
1160
1161
1162
1163
1164
1165
1166
1167
1168
1169
1170
1171
1172
1173
1174
1175
Gjeldende § 7:
Studentparlamentets sammensetning reguleres av Studentparlamentets statutter. En
person kan stille til valg både som listerepresentant og som representant for eget fakultet.
Denne personen kan på parlamentsmøter eller som representant i andre råd og utvalg kun
besitte et av vervene, og har til ethvert tidspunkt kun én stemmerett. En representant som
blir valgt både som listerepresentant og fakultetsrepresentant bør kun møte i ett av vervene
hele perioden.
Forslag til ny § 7:
Studentparlamentets sammensetning reguleres av Studentparlamentets statutter. En
person kan enten stille til valg som listerepresentant eller som representant for eget
fakultet. Denne personen kan på parlamentsmøter eller som representant i andre råd og
utvalg kun besitte et av vervene, og har til ethvert tidspunkt kun én stemmerett. En
representant som blir valgt både som listerepresentant og fakultetsrepresentant bør kun
møte i ett av vervene hele perioden.
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet vedtar forslaget til ny § 7 i SP-UiBs valgreglement.
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas ikke
Vedlegg:
Gjeldende statutter for SP-UiB
Gjeldende valgreglement for SP-UiB
SP 55/15-16
Resolusjon: Et mer internasjonalt tilgjengelig campus
Vedtakssak innmeldt av Det eneste reelle alternativ
Bakgrunn
På det nåværende tidspunkt er rundt 10% av alle UiBs studenter, utvekslingsstudenter fra
andre land, som stort sett ikke er så habile i det norske språk ved ankomst.
Skilt på universtitetsområdene står i all hovedsak skrevet på kun norsk. Dette skaper
unødvendige vanskligheter for internasjonale studenter, og kunne lett vært unngått. Vi hart
gjentatte ganger hatt dialog med flere forskjellige internasjonale studenter, og
organisasjoner som Erasmus Student Network og International Student Network, som
savner at Universitetets skilting også forekommer på engelsk.
Siden UiB i sin nye strategiplan for 2016-2022 har vedtatt å øke antall innreisende studenter
med 20 prosentpoeng blir det enda viktigere enn tidligere å inkludere disse på en god måte i
studie- og læringsmiljøet .
Hensikt
Å gjøre campus enklere tilgjengelig for internasjonale studenter, og å fremme inkluderingen
av de internasjonale studentene.
32
1176
1177
Resolusjon
Et mer internasjonalt tilgjengelig campus
Universitetet i Bergen (UiB) har et ansvar for å ta godt imot de internasjonale studentene
som ønsker å avlegge en grad eller tilbringe et innvekslingsopphold hos institusjonen. Hvis
UiB skal nå målet om økt tilfang av internasjonale studenter slik institusjonen har lagt opp
til i sin nye strategiplan må en etterstrebe en rekke konkrete tiltak for å gjøre campus mer
internasjonalt tilgjengelig. Et enkelt sted å begynne er ved å utforme tospråklige
informasjonstavler og skilt.
Studentparlamentet ønsker med dette at UiB gjennom sin eiendomsavdeling bidrar aktivt
for tverrspråkelighet når man utformer informasjonstavler og veibeskrivelser på
campusområdet.
Studentparlamentet ved UiB mener at all skilting og oppslag som kan være relevant for
internasjonale studenter også bør forekomme på engelsk.
1178
1179
1180
1181
1182
1183
1184
1185
1186
1187
1188
1189
1190
1191
1192
1193
1194
1195
1196
1197
1198
1199
1200
1201
1202
1203
1204
1205
1206
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet vedtar resolusjonen «Et mer internasjonalt
tilgjengelig campus».
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas
SP 56/15-16
Resolusjon: Bøter ved forsinket sensur
Vedtakssak innmeldt av Sosialdemokratisk liste v/ Eivind Brandt og Eivind A. Valestrand
Bakgrunn
Ifølge Universitets- og høyskoleloven skal sensur for eksamen foreligge senest tre uker etter
at eksamen ble levert. Det er uvisst i hvilken grad Universitetet i Bergen overholder denne
fristen, da det ikke foreligger noe slik statistikk. Kunnskapsdepartementet har tidligere uttalt
at unntak for den enkelte eksamen kan bare gis i enkeltstående, uforutsette
krisesituasjoner. Bestemmelsen gir ikke hjemmel til en permanent endring av sensurfristen
til 15 virkedager, som har vært ønsket av noen institusjoner.
Eksamen er forbundet med høyt stressnivå og påkjenning for studenter, og forsinket sensur
kan være en ekstra belastning. Det er viktig at UiB gjennomfører tiltak for å få ned antallet
brudd på sensurfristen.
Fra 2005 har NTNU sanksjonert fakultetene form av bøter på 1000 kroner per forsinket
sensur. På to år gikk antallet brudd på sensurfristen ved NTNU fra 18 prosent til 1,5 prosent.
Universitetet i Tromsø innførte bøter i 2009, og gikk da fra 2.463 til 1.406 forsinkede
sensurer. Tallene har holdt seg stabile siden. Ved NMBU i Ås praktiseres også bøter, og de
bøtela i perioden 2010-2014 med totalt 2,6 millioner kroner. Midlene går til
Læringsmiljøutvalget som fordeler videre til tiltak som fremmer studentenes læringsmiljø.
33
1207
1208
1209
1210
1211
1212
1213
1214
1215
1216
1217
1218
Bøter for forsinket sensur har vist seg å være et enkelt og effektivt virkemiddel for å få ned
antallet brudd på sensurfristen. Gjennom å la midlene gå til studenttiltak kan en gjøre
viktige tiltak for å sikre studentenes læringsmiljø. Det kan også oppleves rettferdig da det er
studentene som får belastningen ved forsinket sensur.
Referanser:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15
http://khrono.no/campus/2015/04/sensurfrist
http://www.smis.no/2010/11/12/over-halvparten-rammes-av-sensurforsinkelser/
Resolusjon
Bøter ved forsinket sensur
Universitetet i Bergen bryter sensurfristen for eksamen for ofte, og det er tid for å sette i
gang tiltak. På samme måte som studenter straffes for ikke å følge regelverket, må det få
konsekvenser når universitetet ikke evner å følge loven.
Eksamen er en påkjenning som gir høyt stressnivå for studenter, og forsinket sensur er en
ekstra, unødvendig belastning. Bøter for forsinket sensur er et enkelt virkemiddel som har
vist seg å ha god effekt ved andre utdanningsinstitusjoner. Midler samlet inn via bøter kan
benyttes til studenttiltak som sikrer læringsmiljøet ved universitetet, og slik kompensere
for belastningen ved forsinket sensur.
Studentparlamentet mener:
- Universitetet i Bergen må føre oversikt over brudd på sensurfristen
- Universitetet i Bergen skal innføre bøter ved forsinket sensur, når det foreligger
brudd på universitets- og høyskoleloven § 3-9 (4)
- Midler innhentet via bøter skal gå til Læringsmiljøutvalget som har ansvar for å
fordele dem videre til tiltak som fremmer studentenes læringsmiljø
1219
1220
1221
1222
1223
1224
1225
1226
1227
1228
1229
1230
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet vedtar resolusjonen «Bøter ved forsinket sensur».
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas
SP 57/15-16
Resolusjon: Åpenhet om UiBs samarbeid med andre aktører
Vedtakssak innmeldt av Sosialdemokratisk liste v/ Eivind A. Valestrand
Bakgrunn
I 2013 inngikk Universitetet i Bergen (UiB) Akademia-avtalen med Statoil, som ga
universitetet 55 millioner kroner å forske for. Avtalen fikk stor kritikk, blant annet grunnet
34
1231
1232
1233
1234
1235
1236
1237
1238
1239
1240
1241
1242
1243
1244
1245
1246
1247
1248
1249
1250
1251
1252
1253
1254
1255
1256
1257
1258
1259
1260
1261
1262
1263
liten diskusjon i forkant på en avtale der midlene skal benyttes blant annet til
petroleumsforskning. Innsyn i tilsvarende avtaler med andre universitet gir grunn til å tro at
avtalen kan inneholde føringer som kan diskuteres om begrenser den akademiske friheten et viktig grunnprinsipp ved universitetene.
Den nasjonale etiske komiteen for naturvitenskap og teknologi (NENT) kom i 2014 med en
overordnet uttalelse: “NENT mener det er forskningsetisk uforsvarlig om
petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer
omstillingsprosesser slik at FNs klimamål, som Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås.” Å
vurdere dette for Akademia-avtalen blir umulig når innholdet er hemmelig, slik som i dag.
UiB forvalter over 1 milliard kroner i forskjellige pengegaver, stiftelseskapital og fond. UiB
har tidligere fått kritikk for å informere for dårlig om fondsforvaltningen sin. Dette kan
universitetet med fordel tydeliggjøre bedre, slik at det er trygghet i hvordan midlene nyttes.
Studentparlamentet kan fremme viktige standpunkt om UiBs åpenhet om samarbeid med
andre aktører, og slik bidra til at UiB i fremtiden har bedre rutiner og er tydelig om sitt eget
virke.
Kilder:
http://pahoyden.no/2014/10/petroleum-og-etikk-hvor-gar-universitetene
http://pahoyden.no/debatt/2014/11/fire-sporsmal-til-uib-om-baerekraft-og-incentiver
http://pahoyden.no/debatt/2014/12/fire-svar-om-baerekraft-og-insentiver
http://pahoyden.no/2015/05/universitetene-har-ingen-oversikt
http://pahoyden.no/2015/06/uib-hemmeligholder-statoil-avtale
http://www.aftenbladet.no/energi/Studentoppror-mot-oljemakt-i-forskningen3660821.html
http://morgenbladet.no/ideer/2014/akademiaavtalen_etikkgranskes
http://www.uib.no/fa/74235/akademiaavtalen
http://pahoyden.no/2006/11/etisk-pengeyngling
Resolusjon
Åpenhet om UiBs samarbeid med andre aktører
Selv om samarbeid med andre aktører kan være positivt og nyttig for universitetet, viste
Akademia-avtalen mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Statoil et stort utviklingspotensial
for UiB til å være mer åpen om sine prosesser og samarbeid med andre aktører.
Studentparlamentet mener:
- Universitetet i Bergen skal være så åpen som mulig og rimelig i prosesser frem til
etablering og videreføring av samarbeid, med reell mulighet for studentene,
35
-
1264
1265
1266
1267
1268
1269
1270
1271
1272
1273
1274
1275
1276
1277
1278
1279
1280
1281
1282
1283
1284
1285
1286
1287
1288
1289
1290
1291
vitenskapelig og administrativt ansatte å komme med innspill. I denne sammenheng
pekes det på universitets plikt til å vurdere merinnsyn i samsvar med
offentlighetsloven § 11
samarbeid med andre aktører må ligge klart innenfor Universitetet i Bergens
kjerneoppgaver og formål. Etiske hensyn må ivaretas ved etablering av samarbeid,
herunder også hensyn til miljøet
Universitetet i Bergen må ha et samlet sted på nettsidene med informasjon om
formaliserte samarbeid, og hvilke føringer den aktuelle avtalen legger
Universitetet i Bergen må tydeliggjøre retningslinjene for fondsforvaltningen sin
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet vedtar resolusjonen «Åpenhet om UiBs samarbeid
med andre aktører».
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas
SP 58/15-16
Resolusjon: Tiltak for en mer kjønnsbalansert studentrekruttering
Vedtakssak innmeldt av Sosialdemokratisk liste v/ Marius Prytz
Bakgrunn:
De siste ti årene har kjønnsbalansen blant studenter i høyere utdanning blitt stadig mer
ubalansert. UiB er intet unntak, der kvinner i dag utgjør 60 prosent av studentene 1.
Kjønnsfordelingen slår imidlertid svært ulikt ut innenfor de forskjellige fagfeltene.
Realfagene har over 50 prosent mannlige studenter, mens profesjonsutdanninger som
medisin, odontologi og psykologi har over 70 prosent kvinnelige studenter. Ved juss- og
lektorutdanningene er kvinneandelen i overkant av 60 prosent 1.
I likestillingsarbeidet for studentene har man sett det som en utfordring å få studentene til å
velge utradisjonelt. I Handlingsplan for likestilling ved UiB 2012 – 20152 blir tiltak for å få til
en mer kjønnsbalansert studentrekruttering – særlig til profesjonsstudiene - etterlyst, med
målsetting om en kjønnsbalanse på mellom 40 og 60 % i alle fag. Dette har ikke lyktes 3. Når
Handlingsplan for likestilling nå skal revideres, bør Studentparlamentet være tydelig på
hvilke tiltak man ønsker seg.
Temaet har vært opp til drøfting i mange sammenhenger. Psykologisk studentutvalg har tatt
det opp i forbindelse med overgangen til Samordna opptak ved profesjonsstudiet i
1
http://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/2014-110.pdf
http://www.uib.no/filearchive/likestilling_2012-15_1.pdf
3
http://pahoyden.no/2015/03/skal-gutane-fa-eigne-poeng
2
36
1292
1293
1294
1295
1296
1297
1298
1299
1300
1301
1302
1303
1304
1305
1306
1307
1308
1309
1310
1311
1312
1313
1314
1315
1316
1317
1318
1319
1320
1321
1322
1323
1324
1325
1326
psykologi, og Medisinsk-odontologisk Studentutvalg arrangerte våren 2015 debatt om
kjønnsbalanse på studiene. Likestillingskomiteen satte i våres ned en intern arbeidsgruppe,
som blant annet har hatt saken oppe som drøftingssak i Utdanningsutvalget (11.03.15).
Arbeidsgruppen har diskutert mulige tilnærminger til problemstillingen. Blant disse
tilnærmingene er å stimulere til lokale diskusjoner og undersøke hvorvidt det finnes
strategier for en jevnere kjønnsbalanse på fakultetsnivå. Man ser for seg en kombinasjon av
ulike virkemidler som holdningskampanjer, miljøtiltak og kvotering.
Hensikt:
Det er på tide at Studentparlamentet er tydelige på hva slags tiltak man ønsker for en mer
kjønnsbalansert studentrekruttering ved UiB.
Norsk studentorganisasjon (NSO) har definert tre kategorier som beskriver hva som er en
jevn kjønnsbalanse og hva som er en kritisk lav andel4. Balanse forstås som 40 – 60 %
representasjon av begge kjønn. Ved moderat ubalanse utgjør ett av kjønnene mellom 25 og
40 %, mens det er kritisk ubalanse dersom det ene kjønn utgjør under 25 % av studentene.
Flere utdanninger ved UiB havner i denne kategorien. Videre mener NSO at dersom et
studium ligger på moderat ubalanse eller lavere i tre år, og havner minst ett år under kritisk
ubalanse, skal institusjonen lage en tiltaksplan for å rekruttere bredere. Tiltaksplanen kan
inkludere målrettede rekrutteringskampanjer, miljøtiltak, kjønnspoeng og andre
kvoteringstiltak. Dersom programmet kommer over kritisk ubalanse, og dette varer i over
tre år, skal avvikling av tiltakene vurderes.
Flere utdanninger ved UiB er innenfor den såkalte kritiske ubalansen 3. Dette tilsier at tiltak
bør iverksettes når andelen av ett kjønn er spesielt lav. I den anledning er det ønskelig at
Studentparlamentet gir et tydelig mandat om hva som er ubalanse og hvilke tilnærminger
man ønsker for å utjevne kjønnsbalansen utfra grad av ubalanse.
Foreslåtte tiltak er holdningskampanjer og miljøtiltak, med mål om å stimulere til at flere av
det underrepresenterte kjønnet velger seg til og blir ved disse utdanningene. Dersom slike
tiltak ikke viser resultater, bør UiB være åpen for å benytte kvotering og/eller poeng.
Kvotering fungerer på den måten at man eksempelvis sier at det underrepresenterte
kjønnet skal utgjøre minst 30 % av studentene på programmet. Ved kjønnspoeng tillegger
man 1 eller 2 poeng i snittet studenten søker seg til utdanningen med.
4
http://student.no/content/uploads/2014/05/Mangfalds-inkluderings-og-likestillingspolitiskplattform-vedtatt-2014.pdf
37
1327
1328
1329
1330
1331
1332
1333
1334
1335
1336
1337
1338
1339
1340
1341
Erfaringer fra NTNU viser at kjønnspoeng har gjort at flere kvinner velger seg til de typisk
mannsdominerte sivilingeniørstudiene og at andelen i yrkeslivet har økt5. I tillegg benytter
NTNU kvotering ved to utdanninger. Når andelen kvinner i yrkeslivet har nådd ønsket mål,
skal tiltak med kjønnspoeng avskaffes. Denne erfaringen understreker at kvotering og poeng
er midlertidige tiltak som har vist gode resultater. Denne modellen kan UiB lære av.
Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge er en likestillingspolitisk utfordring. Disse
forskjellene begynner gjerne i høyere utdanning - der et breddeuniversitet som UiB
utdanner viktige aktører i norsk arbeids- og samfunnsliv. En jevnere kjønnsbalanse vil
fremme reell likestilling og sikre at menn og kvinner kan ta valg uten hensyn til det som
måtte oppfattes som passende for kjønnet. På denne måten gagner det individet så vel som
samfunnets behov.
Resolusjon:
Tiltak for en mer kjønnsbalansert studentrekruttering
De siste ti årene har kjønnsbalansen blant studenter i høyere utdanning blitt stadig mer
ubalansert. UiB er intet unntak, der kvinner i dag utgjør 60 prosent av alle studentene.
Realfagene har over 50 prosent mannlige studenter, mens profesjonsutdanninger som
medisin, odontologi og psykologi har over 70 prosent kvinnelige studenter.
I Handlingsplan for likestilling 2012-2015 etterlyses en kjønnsbalanse på 40-60 prosent.
Norsk studentorganisasjon har definert tre kategorier som beskriver hva som er en jevn
kjønnsbalanse og hva som er en kritisk lav andel. Ved moderat ubalanse utgjør ett av
kjønnene mellom 25 og 40 %, mens det er kritisk ubalanse dersom det ene kjønnet utgjør
under 25 % av studentene. Flere utdanninger ved UiB havner innen moderat og kritisk
ubalanse. Dette tilsier at tiltak bør iverksettes.
Foreslåtte tiltak er holdningskampanjer og miljøtiltak. Dersom slike tiltak ikke viser
resultater, bør UiB være åpen for å benytte kvotering og/eller poeng. Ved NTNU har man
erfart at slike tiltak har gjort at flere kvinner har valgt seg til mannsdominerte studier,
samt at andelen kvinner i arbeidslivet har økt. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge er
en likestillingspolitisk utfordring og forskjellene begynner gjerne i høyere utdanning.
Studentparlamentet mener
5
http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/11.03.15web/S5.15%20Jentepoeng%20ved%20siving%20studiene.pdf
38
● Universitetet i Bergen skal alltid være bevisst på kjønnsbalansen ved
studentrekruttering.
● Holdningsskapende tiltak og/eller aktiv rekruttering for en mer kjønnsbalansert
studentrekruttering ved Universitetet i Bergen bør iverksettes når det er en
moderat ubalanse - i underkant av 40 prosent av det ene kjønnet - av studentene
ved et studieprogram.
● Tiltak for en mer kjønnsbalansert studentrekruttering ved Universitetet i Bergen
bør i første omgang omfatte holdningskampanjer og miljøtiltak.
● Dersom de overnevnte tiltakene ikke viser en økning av det underrepresenterte
kjønnet på studieprogrammet i løpet av tre år, og/eller ubalansen er skjevere enn
25/75, skal Universitetet i Bergen benytte kvotering og/eller poeng.
● Dersom andelen av det underrepresenterte kjønnet på studieprogrammet kommer
over kritisk ubalanse, og dette varer i over tre år, skal avvikling av tiltakene
vurderes.
1342
1343
1344
1345
1346
1347
1348
1349
1350
1351
1352
1353
1354
1355
1356
1357
1358
1359
1360
1361
1362
1363
1364
1365
1366
1367
1368
1369
1370
1371
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet vedtar resolusjonen «Tiltak for en mer
kjønnsbalansert studentrekruttering».
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas
SP 59/15-16
Resolution: Exams in English for all students who need and/or want them
Vedtakssak innsendt av Grønn liste v/ Camila Cimadamore
Background
In late 2009, it was claimed that “the University of Bergen is the most international
university in Norway” (1), and the new strategy for the period 2016-2022 states that UiB will
continue to develop its international activities and that its alumni shall provide researchbased knowledge and expertise worldwide (2).
It is current practice, at least in the Faculty of Mathematics and Natural Sciences, that
students can apply to the respective department in order to get an exam in English, but the
department is not obligated to provide examination questions in English for courses thought
in Norwegian (3). This is, each lecturer can choose whether they want to provide the exam
in English or not. This goes against the objectives of internationalisation of the UiB, and is
especially unfair when the literature and practice tasks are in English. Also, there are
students who are not able to attend to lectures for reasons such as disease, work, classschedule overlap, and etcetera.
Objective
The objective of this resolution is to give students more and better conditions in order to
perform well in the exams, and to be evaluated exclusively in their subject related
knowledge. Being able to obtain and/or respond the exams in English benefits both
Norwegian and international students, especially when the literature from which the
subjects are studied are in English.
39
1372
1373
1374
1375
1376
The changes should occur in the FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER, VURDERING OG GRADER
VED UNIVERSITETET I BERGEN (4) on paragraphs 6.4.1 and 6.4.2.
Resolution
Exams in English for all students who need and/or want them
We live in an increasingly globalised world and we are students in a university that has
internationalisation as one of it pillars. In late 2009, it was claimed that “the University of
Bergen is the most international university in Norway” (1), and the new strategy for the
period 2016-2022 states that UiB will continue to develop its international activities and
that its alumni shall provide research-based knowledge and expertise worldwide (2).
Students are thus key in this internationalisation process.
Students are evaluated through exams. These are instances in which we have to show the
subject-based knowledge we have obtained and developed during the semester. It is our
exam results that partially, and in some cases almost exclusively, determine our
possibilities in the future if we decide to continue in the world of academia (for example,
when we need to fulfil specific grade averages as entry requirements for master and PhD
positions).
As the Student Parliament, we strive to give students at the University of Bergen the best
possible conditions in order to perform optimally under the examinations. UiB is an
increasingly international institution, both with respect to international students coming
here and UiB students going abroad, as well as due to the fact that most of the subject
related literature is in English. We believe that it is important that all students who need or
want to obtain a copy of the exam in English must be given one. Students should also be
given the possibility to answer the exam questions in English. It is necessary for students to
be evaluated in their knowledge on the subject, independently of their knowledge of the
Norwegian languages. This is with the exception of the exams in courses where being able
to communicate in Norwegian is of crucial importance, or exams in which the knowledge to
be evaluated is that of a specific language. In most cases it shall still be possible to test
students on the understanding of Norwegian terminology, while still keeping the tasks of
the exam in English.
It is the opinion of the Student Parliament that:

all students who need and/or want to obtain a copy of the exam tasks in English can
apply for it and a copy of the exam in the mentioned language must thus be
provided upon examination.

all students who need and/or want to answer exam questions in English must be
allowed to.
1377
40
1378
1379
1380
1381
1382
1383
1384
1385
1386
1387
1388
1389
1390
1391
1392
1393
1394
1395
1396
1397
1398
1399
1400
1401
1402
1403
1404
1405
1406
1407
1408
1409
1410
1411
1412
1413
1414
1415
1416
1417
1418
References
(1) http://www.uib.no/en/education/49229/internationalisation-education
(2) http://www.uib.no/strategi/92668/vi-utdanner
(3) http://www.uib.no/matnat/56756/eksamen-ved-det-matematisknaturvitenskapelige-fakultet#eksamensoppgaver-p-engelsk
(4) https://regler.app.uib.no/regler/Del-2-Forskning-utdanning-og-formidling/2.2Utdanning/2.2.2.-Forskrift-om-opptak-studier-vurdering-og-grader-vedUniversitetet-i-Bergen/Forskrift-om-opptak-studier-vurdering-og-grader-vedUniversitetet-i-Bergen
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet vedtar resolusjonen «Exams in English for all
students who need and/or want them».
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas
SP 60/15-16
Diskusjon om SP-UiB-fondet
Diskusjonssak innmeldt av SP-UiB-fondet v/ styreleder Magnus Brekke Nygaard
Bakgrunn
SP-UIB-Fondet har som formål å fremme studentengasjement av politisk karakter blant
studenter ved Universitetet i Bergen. Dette gjør fondet ved å dele ut midler til prosjekter
som bidrar til formålet. Fondet har to årlige søknadsfrister, 15. februar og 15. september og
har behandlet innkommende demokratifremmende søknader siden 2012. Fondet har en
egenkapital på i overkant av en million kroner, plassert i en bankkonti hos Sparebanken vest,
med en renteavkastning på omlag 1,5% (per november 2015). 80 % av renteinntektene
hvert år kan tildeles til godkjente søknader, resten tilføres fondets egenkapital. I fjor beløpte
dette overskuddet seg til 30 156, i tillegg til at en hadde 3 614 i gjenstående midler fra 2014
til disposisjon.13 172 ble utdelt til godkjente søknader.
Hensikt
Med sikte på å gjøre eventuelle endringer i fondets formål og struktur til våren, ønsker
styret i fondet innspill fra Studentparlamentet på hvordan vi kan drive fondet best mulig i
framtiden.
Vi har satt opp følgende punkter til diskusjon:
- Bør fondets kapital investeres annerledes enn i dag?
- Skal fondet fortsatt ha to årlige søknadsfrister?
- Hvordan kan vi oppnå større synlighet og engasjement for fondet?
1419
41
1420
1421
1422
1423
1424
1425
1426
1427
1428
1429
1430
1431
1432
1433
1434
1435
1436
1437
1438
1439
1440
1441
1442
1443
1444
1445
1446
1447
1448
1449
1450
1451
1452
1453
1454
1455
1456
1457
1458
1459
1460
1461
1462
1463
1464
1465
SP 61/15-16
Resolusjon: Differensiert treningsavgift
Vedtakssak innsendt av Det eneste reelle alternativ v/ Eirik Reikerås
Bakgrunn
Det er viktig at alle institusjonene bidrar til samskipnaden, slik at den kan opprettholde et
best mulig tilbud for studentene. Til tross for at studentenes semesteravgift er like, er ikke
dette gjeldende for institusjonenes bidrag. Universitetet bidrar klart mest til samarbeidet,
noe som ikke nødvendigvis speiles i hva man får tilbake. Ifølge Studvest sine tall, ligger UiBs
bidragsandel på 75% av den økonomiske kapitalen, mens studentantallet er i underkant av
50%.
Det finnes flere metoder for å skape et incentiv til å få alle med i samarbeidet, som for
eksempel å spesifisere tilgang til enkelte lokaler eller tilbud. Dette er dog ikke hensikten
med denne resolusjonen, da det vil være mest hensiktsmessig at alle medlemmer av SiB har
tilgang til samme tilbud. Et alternativ er å innføre differensiert treningsavgift.
Differensiert treningsavgift er noe som allerede eksisterer ihvertfall i Oslo, og er fult mulig å
gjennomføre også i Bergen. På det nåværende tidspunkt betaler alle studentene i Bergen
det samme per semester for å få treningstilgang hos SiB trening, til tross for at
institusjonenes bidrag spriker med svært store summer. Ved differensiert treningsavgift,
endres dette til at studenter ved de institusjonene som betaler minst til samarbeidet, vil
måtte legge ut en litt større sum for å trene på SiB sine treningssentre enn andre.
Dersom institusjonene som rammes øker sin støtte, vil det ikke gå ut over studentene.
SiO opplyser om sine priser på denne måten:
“Vi får ulik økonomisk støtte fra de forskjellige studiestedene. Derfor kan prisen på
medlemskapene våre variere noe etter hvor du studerer.”
Eksempel på prisforskjeller er at det koster 264 kr pr måned for en på BI Oslo, mens det
koster 164 kr for en som studerer på UiO.
Hensikt
Hensikten er at alle institusjoner som er med i Samskipnaden i Bergen (SiB) skal ha jevnere
bidrag til samarbeidet. Det bør ikke være slik at noen institusjoner indirekte får sitt tilbud
sponset av andre institusjoners bidrag.
Institusjoner som har signifikant mindre bidrag til SiB-samarbeidet bør bidra i større grad, og
en av de mest aktuelle og enkleste måtene å gjøre dette på, er gjennom å differensiere
treningsavgiften.
Kapitalen man eventuelt vil tjene på dette, vil gjøre det mulig for SiB å tilby et bedre tilbud
til alle studentene i Bergen. Positive ringvirkninger kan også medføre at dette kan demme
opp for videre økning i semesterprisen på SiB sine treningssentre.
42
1466
Resolusjon
Differensiert treningsavgift
Institusjonenes bidrag til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) er svært viktig for at SiB skal
levere et best mulig tilbud til sine studenter. Det er derfor ønskelig at institusjonene som
bidrar minst, bør bidra med en større sum. Det bør innføres tiltak for å gi incentiver til
institusjonene det gjelder. Samtidig ønsker vi at alle studenter skal ha lik tilgang til alle
tilbud og lokaler.
Et tiltak som differensiert treningsavgift vil være et godt tiltak, både som incentiv til
institusjonene for å øke bidraget, samt som et direkte økonomisk bidrag til samarbeidet.
Dersom man tar utgangspunkt i Oslo-modellen, er det ikke urealistisk å få inn et ekstra
økonomisk beløp i millionklassen.
Studentparlamentet ved UiB mener derfor at SiB bør innføre differensiert treningsavgift på
sine treningssentre. Studentene fra de institusjonene som bidrar minst til SiB-samarbeidet
bør betale mer per semester enn de studentene som holder til på studiestedene som bidrar
mest.
1467
1468
1469
1470
1471
1472
1473
1474
1475
1476
1477
1478
1479
1480
1481
1482
1483
1484
1485
1486
1487
Kilder:
https://www.sio.no/trening/bli-medlem#!/
http://www.studvest.no/foreslar-ulik-treningsavgift/
FORSLAG til vedtak: Studentparlamentet vedtar resolusjonen «Differensiert treningsavgift».
Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas ikke
Dissens: Tord Lauvland Bjørnevik
SP 62/15-16
Eventuelt
Vedtaks-, orienterings-, eller diskusjonssak
SP 63/15-16
Møtekritikk
Diskusjonssak
43