Rapport 126-15
Dato: 23.06.2015
Outdoor Environment Technology AS
Postboks 197, 8503 Narvik
Telefon: (+47) 92 46 34 30
E-mail: [email protected]
Foretaksregisteret
Organisasjonsnr.: NO 994 941 372 MVA
Tittel:
Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 21 i Bodø
Oppdragsgiver:
Oppdragsgivers ref.:
Norconsult AS
Konrad Klausens vei 8, 8003 Bodø
Jo Simen Aastorp
[email protected]
Klassifisering:
Begrenset til kunde
Oppdragskategori:
 Lokalklimavurdering ift utbyggingsforslag/regulering
 Analyse/vurdering av lokale vindforhold
 Forslag til klimaskjermende tiltak
Vår ref.:
Per-Arne Sundsbø
Antall sider (inklusiv eventuelle vedlegg):
15
Dato:
23.06.2015
Utført av/ansvarlig sign.:
Per-Arne Sundsbø, dr.ing.
Sammendrag
Det er utført en lokal vindanalyse i forhold til utbyggingsforslag for Kvartal 21 i Bodø, basert på de lokalt
dominerende vindretninger fra N, V, VSV og Ø. For å klargjøre eventuelle uheldige effekter som følge av
utbygging, er det utført vindsimuleringer med og uten, utbyggingsforslag for Kvartal 22.
Som forventet, vil de største vindhastighetene generelt oppstå rundt høybyggene, i de øvre randsoner
på tak og rundt bygningshjørner. Bygningstekniske tiltak mht store vindhastigheter i utsatte randsoner,
veggarealer og takflater vil være forskriftsmessig innfesting av beslag og lignende.
Utbyggingsforslag med høybygg i Kvartal 21, vil medføre noe økning av vindhastigheter i omkringliggende
utearealer og mot nabobebyggelse. Dette mest i form av dreining av vind mellom bygningsvolumene og
noe i form vindnedslag.
Tårnhuset bidrar i utgangspunktet ikke så mye i forhold til vindkanalisering opp Dronningens gate.
Generelt vil all utbygging i Kvartal 21, som er høyere enn eksisterende bebyggelse, medføre økning av
vindhastigheter i omkringliggende uteområder og mot nabobebyggelse.
Bygging av høyhus i Kvartal 21 uten utbygging av høyhus i kvartal 22, gir noe høyere vindbelastning i de
nærliggende uteområdene og på de nærmeste bygningene.
Rapporten gir forslag til vindskjermende tiltak.
Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 21 i Bodø
INNLEDNING
Outdoor Environment Technology AS (OET) er engasjert av Norconsult AS for å utføre en vurdering/analyse
av lokale vindforhold rundt utbyggingskonsept for Kvartal 21, i sentrum av Bodø. Kvartal 21 planlegges oppført
med en base på 4-5 etasjer og punktbygg i ytterligere 10 etasjer over basen. Bygning defineres som et høyhus,
da det er vesentlig høyere enn sine omgivelser.
Målsetting for vindklimatisk tilpasning i reguleringsarbeidet:
 Sikre at nybygging ikke medfører uheldige vindeffekter rundt/på utbyggingsprosjektet og for omliggende
bebyggelse med tilgrensende uteområder
Oppdragsbeskrivelse
 Vurdering av fremherskende vindforhold og oppbygging og tilrettelegging av 3D simuleringsmodell, terreng
& bygningsvolumer, ut fra digitale data fra oppdragsgiver.
 Numeriske simulering av vindfelt rundt aktuelle bygningsvolumer, som følge av 4 fremherskende
vindretninger. Resultatene fra simuleringene angir hovedtendenser i vindmønsteret.
 Analyse av resultater i forhold til planlagt/tilsiktet disponering av bygninger og omkringliggende utearealer.
Vurdering av utekomfort gjøres ut fra en overordnet analyse av vindhastighet og vindeffekter i aktuelle
uteområder.
 Forslag til eventuelle klimaskjermende tiltak/endringer.
 Rapportering i form av rapport med beskrivende illustrasjoner og analyse.
Vindanalysen dekker ikke effekter fra bygningsdetaljer, mindre strukturer, vegetasjon, variasjoner i
terrengruhet, frost, tine/smeltesykluser eller eventuelle fonner fra snørydding. Vindanalysen er utført uten
rekkverk på takterrassene. Høye vindhastigheter vil kunne oppstå fra andre retninger enn de som er angitt
som fremherskende.
Side 2 av 15
Analyseav lokale vindforhold rundt Kvartal21 i Bodø
VINDKLIMATISKEFORUTSETNI
NGER
Fremherskendevindforhold
Det foreligger ingen tilgjengelig vind- eller værobservasjonerved Kvartal 21 i Bodø og nærmeste
værobservasjonerer utført ved Bodø Lufthavn. Vinddatafra Bodø Lufthavner i stor grad representativefor
Kvartal21 og på årsbasiser landvind fra østlig sektor dominerende.
N
V
Ø
S
Vindroseårsbasis
Figur1. Lokaliseringav det aktuelle utbyggingsfeltet(rød ring) i sentrumav Bodøi forhold til BodøLufthavn,her markert
med årsmiddelsrose(Kartkilde:Kartverket).
Figur2. Vindroserfra meteorologiskstasjonpå BodøLufthavn,BODØVI 1961-1990 (kilde DNMI).
Side3 av 15
Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 21 i Bodø
Vind i vintersesongen
Vindrosene fra Bodø Lufthavn for månedene november til april indikerer et forholdsvis ensartet vindmønster,
se figur under. Vinteren er i stor grad dominert av landvind fra sektoren Ø-ØSØ, men det blåser også noe fra
sektor VSV. Fremherskende vindretning i vinterhalvåret for ytre deler av havneområdet vil være tilnærmet lik
den ved lufthavnen, selv om vinden pga terreng og bebyggelsesstruktur vil dreie svakt mot nord.
Fremherskende vintervindretning kommer mot det aktuelle utbyggingsområdet fra Stormyra i en sektor fra Ø
dreiende mot ØSØ. Denne dreiningen blir styrt av terrengformene mellom Hunstad og Rønvik, markert med
svart pil i figuren under.
nov (1.2oC)
des (-1.2oC)
jan (-2.2oC)
feb (-2.0oC)
mar (-0.6oC)
apr (2.5oC)
Figur 3. Vindroser og middeltemperaturer fra meteorologisk stasjon på Bodø Lufthavn, BODØ VI 1961-1990, for
vintermånedene november-april (kilde DNMI).
Vind i vår-, sommer- og høstsesongen
Figuren under viser vindroser fra Bodø Lufthavn for månedene som har gjennomsnittlige månedstemperaturer
over 3oC. Endring i vindmønsteret fra april til mai viser mindre landvind og økning i vind fra VSV til N. Dette er
en trend som forsetter ut over sommeren, mens landvind fra østlig sektor avtar. Vind fra sektoren VSV-V
bringer ofte nedbør i form av regn, mens vind fra VNV til N oppleves ofte som en kald sommervind.
Vind fra en sektor rundt VSV medfører høyere vindhastigheter enn fra V og VNV. Det er også en viss frekvens
med nordlig vind på sommeren, men denne vinden er i dette området normalt representert med lavere
vindhastigheter
mai (7.2oC)
jun (10.4oC)
jul (12.5oC)
aug (12.3oC)
sep (9.0oC)
okt (5.3oC)
Figur 4. Vindroser og middeltemperaturer fra meteorologisk stasjon på Bodø Lufthavn, BODØ VI 1961-1990, for månedene
mai-oktober (kilde DNMI).
Side 4 av 15
Analyseav lokale vindforhold rundt Kvartal21 i Bodø
Fremherskendevindretninger for det aktuelle utbyggingsområdet
MeteorologiskInstitutt’ s målestasjonpå Bodølufthavn er lokalisertrelativt vindeksponertute på Bodøhalvøya.
Det er grunn til å anta at vindhastigheteneved Bodølufthavn er noe høyereog vinden mindre styrt av lokale
terrengformasjoner,enn nede i sentrum av Bodø.
På bakgrunnav tilgjengeligmeteorologiskevindstatistikk,analyseav lokal topografi og tilbakemeldingerfra
lokalkjente,antasfølgendevindretningerfor å være fremherskendeift det aktuelleutbyggingsområdet:
Vind fra N
Vind fra V
Vind fra VSV
Vind fra Ø
Opplevesofte som kald vind i månedenemai-aug (relativt lave vindstyrker)
Ofte nedbøri form av regn/sludd
Ofte nedbøri form av regn/sludd(relativt høyevindstyrker)
Dominerendevindsektor,gir kald landvindi vintersesongen
Andre vindretningervil tidvis kunneoppståog føre til uheldigevindeffekter i det aktuelleutbyggingsområdet,
men fremherskendevindretningerantasher som viktigst.
Figur5. Lokaliseringav planområdet (rødt felt ) med angivelseav fremherskendehovedvindretninger.
Side5 av 15
Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 21 i Bodø
VIND OG VINDPÅVIRKNING
Vindeffekter omkring høyhus
Høyhus er i utgangspunktet mer vindeksponert enn nabobebyggelsen og vil kunne føre til nedfallsvinder med
vindrotorer og turbulens på bakkeplan, se figurene under. Nedfallsvind kan bli dreid ned foran, rundt og bak
bygningen. Styrke og omfang av nedfallsvind avhenger av vindretning, bygningens størrelse, design, topografi,
samt lokalisering og utforming nabobebyggelse.
Figur 6. Illustrasjon av typiske vindeffekter rundt høyhus og nedfallsvinder mot bakkeplan.
Reduksjon bredde eller avrunding av bygning mot innkommende vind, vil redusere muligheter for nedfallsvind.
Er høyhuset utformet med en basestruktur, vil denne kunne ta opp belastning fra nedfallsvind og dermed
redusere vindbelastningene i det omkringliggende bakkeplanet, se figur under.
Figur 7. Illustrasjon av vindfelt som treffer et høyhus med «base» mot innkommende vindretning.
Side 6 av 15
Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 21 i Bodø
Tilgrensende bebyggelse vil kunne øke effekter av nedfallsvinder. Lokalisering av en lavere bygning oppstrøms
høyhuset, vil for eksempel kunne føre til økt rotordannelse på losiden og økte vindhastigheter mot bakkenivå.
Fra denne rotordannelsen mellom bygningene, vil akselererte vindhastigheter oppstå på bakkeplan rundt
hjørnene og videre langs sidene av høyhuset, se figuren under.
Effekt av vindrotorer og turbulens på bygningens leside vil også avhenge av en rekke faktorer. For den aktuelle
relativt «slanke» bygningsformen, vil det i de øvre delene av bygningen oppstå betydelig med turbulens på
fasaden på lesiden.
Leside-rotor
Losiderotor
Figur 8. Illustrasjon av økt rotordannelse mellom bygninger og økte vindhastigheter mot bakkenivå, som følge av at en
lavere bygning er lokalisert oppstrøms høyhuset.
Korridoreffekt
Korridoreffekt kan oppstå når vinden presses sammen og får økt hastighet
gjennom et trangt parti, som for eksempel en gate med forholdsvis høye
bygninger som står tett på begge sider.
En «vindkanal» dannet av bygninger trenger ikke nødvendigvis øke
vindens hastighet mellom bygningene, men i fravær av en normal
blokkering av «kanalen» vil ofte medføre større vindstyrker enn i
omkringliggende områder.
Trakteffekt
Trakteeffekter kan oppstå når bygningsvolumer er lokalisert slik de danner
en traktform slik at vinden presses sammen og øker hastigheten.
Side 7 av 15
Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 21 i Bodø
Vurdering av vindbelastning og komfort ved uteopphold
En vurdering av komfort ved uteopphold er avhengig av en rekke parametere som aktivitetsnivå, sol, vind,
nedbør, temperatur ol. Her er effektiv temperatur en sentral parameter og vindavkjøling kan oppfattes svært
så forskjellig fra en person til en annen. Avklimatisering til lokale klimaforhold, er en ikke så uvesentlig faktor
for oppfattelsen av utekomfort. Avhengig av type uteaktivitet, er det grunn til å anta at lokalbefolkningen ofte
kan ha en noe høyere terskel i forhold til «skittvær» og har andre forventninger til været, enn vanlig er i
varmere og mindre vindutsatte deler av landet. Utekomfort i vind er generelt knyttet til temperatur og
vindavkjøling. Kald vind kan ødelegge en ellers solrik sommerdag, spesielt i Nord-Norge. For stillesittende
uteopphold kan selv eksponering for svak vind/trekk være tilstrekkelig til å skape ubehag og slike soner bør
skjermes spesielt.
En detaljert beregning av lokale komfortforhold ut fra tilgjengelige værobservasjoner, krever et svært
omfattende meteorologiske datagrunnlag, med samtidige observasjoner av vindretning, vindhastighet,
temperatur, nedbør, solforhold m.m., fordelt ned på timesbasis og målt over en representativ periode.
Datagrunnlaget må inkludere på «on-site» observasjoner, da det oftest ligger betydelige usikkerheter i
«overføring» av værdata fra de nærmeste meteorologiske målestasjoner til det aktuelle utbyggingsområdet.
Et slikt datagrunnlag er sjeldent tilgjengelig.
Det eksisterer ingen norske komfortkriterier. I Norge er det relativt store geografiske klimatiske forskjeller og
det vil lokalt over året, være ganske så store variasjoner både i temperatur og vindforhold. Vurdering av vind
og utekomfort er gjort ut fra en overordnet analyse av vindhastighet og vindeffekter i personhøyde, ca. 1.75m
over gjeldende terreng eller dekke.
Analysen søker også og identifisere uheldige vindeffekter som følge av turbulens (sporadiske støt og kast),
rotordannelser og nedslagseffekter. Det kan for eksempel, være spesielt ubehagelig for fotgjengere å komme
fra et skjermet område og rett inn i et sterkt vindfelt. Dette oppstår gjerne rundt inngangspartier og rundt
bygningshjørner, i overgang mellom vindutsatt sone og lesone på baksiden/forsiden av bygningen.
Side 8 av 15
Analyseav lokale vindforhold rundt Kvartal21 i Bodø
ANVENDTMETODE
Beregningsteknikk
Beregningav vindstrømningerutføres med CFD(ComputationalFluid Dynamics), som er et computerbasert
alternativ til vintunnelforsøk.Strømningsmodellener basert på en tredimensjonal,endeligdifferansemetode
som løsertidsavhengigeproblemerved hjelp av bevarelseslovene
for masseog impuls. Beregningsområdet
er
hensiktsmessigtilpasset rundt aktuelle geometriske former, der ligninger for luftens hastighet, trykk og
turbulensløsesi et stort antall punkter.
Bestemmelse av vindforholdene i et område CFD-modeller avhenger blant annet av; størrelsen på
beregningsområdet, oppløsningen av beregningsnettet (antall punkter) og beregningsområdets
randsonebetingelser
. Spesieltviktig er det å oppnå en realistisk fordeling av vindhastigheteri tilstrekkelig
avstand fra lokaliseringsom skal vurderes. Prinsipp for beregningsområderundt geometrisk modell med
randsonebetingelserer vist i figuren under. Innkommendevindfelt er basert på tidsmidledevindhastigheter
og friksjon/ruhet er valgt i forhold til lokale terrengforhold. I denne analysener det benyttet en RNGturbulensmodell.
Høyde
z
Innkommendevindprofil
- Referansevind10 meters høyde
- Lokal terrengruhet
g
in
n
m
ø
rt
st
U
Bygninger& t erreng
10 m
Figur9. Prinsippfor beregningsområderundt geometriskmodell.
Representasjonav arkitektur og terreng
Geometrisk3D modell av aktuelle bygninger,strukturer og terreng utformes med utgangspunkti å gi en
realistiskpåvirkningav vindfeltet, fra påvirkendeutvendigeflater. Bygningerog strukturer representeressom
enkle volumer, uten unødvendigedetaljer. Nødvendigdetaljeringsgradenavhengerav skala/omfang, hvilke
vindeffekter som skal undersøkes,tilgjengeligdatakraft, m.m. Omkringliggendebebyggelseinkluderesi den
grad den vil innvirke på vinden i den lokalisering som skal vurderes, og representeresmed avtagende
detaljeringsgradi avstand fra denne. Omfang av omliggendeterreng være tilstrekkelig til å gi den riktige
virkningpå vindfeltet.
Side9 av 15
Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 21 i Bodø
3D modell av arkitektur og terreng
3D modell av Kvartal 21 med omliggende bygninger og terreng, er utarbeidet av OET ut fra data fremskaffet
av oppdragsgiver, figurene under.
Figur 10. 3D modell av Kvartal 21 med omliggende bebyggelse og terreng. Lokalt fremherskende vindretninger er her
markert med blå piler.
Figur 11. 3D modell av Kvartal 21 med forslag til utbygging av Kvartal 22.
Side 10 av 15
Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 21 i Bodø
RESULTATER
Fremherskende vindeffekter rundt Kvartal 21
Figuren under viser vindbelastning og hovedtendenser i vindmønsteret rundt Kvartal 21, som følge av vind fra
N, V, VSV og Ø. Vindhastigheter nær terreng- og bygningsflater, er gitt i en overordnet skala fra små- til store
hastigheter. Pilene angir fremherskende vindstrømning og vindkorridorer på gatenivå, mellom bygningene.
Figur 12. Hovedtendenser i vindforhold rundt Kvartal 21, der venstre kolonne inkluderer utbyggingsforslag for Kv. 22.
Side 11 av 15
Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 21 i Bodø
Vurdering av vindforholdene rundt Kvartal 21
Figur 12 viser fremherskende vindstrømning og vindkorridorer på gatenivå, mellom bygningene rundt Kvartal
21. Venstre kolonne inkluderer her utbygging av Kvartal 22.
Vindkorridorene langs Dronningens gate, Storgata og Professor Schyttes gate er i stor grad gjeldende for
eksisterende situasjon, uten utbygging av høyhus i Kvartal 21. Det vil oppstå noe økning av vindhastigheter
som følge av utbygging av høyhus. Vind gjennom Sandgata er ikke like gjennomgående for alle vindretninger,
men det vil kunne komme inn vind fra tilgrensende passasjer mellom bygningsvolumene.
Vind fra nord og vest vil dreies rund Kvartal 21’s østlige hjørne, men avrundingen av hjørnet reduserer dannelse
av turbulens og vindhastigheter rundt hjørnet.
Avrunding av tårnstruktur og basen rundt tårnet, reduserer nedfallsvind fra Kvartal 21 og demper
vindbelastningen på gateplan og mot omliggende bebyggelse. Tårnhuset er i utgangspunktet gunstig lokalisert
i forhold til fremherskende vindretninger. Det vil imidlertid være noe nedfallsvind og vindrotor på gårdsplassen
mot nord, ved nordlig vind, se små piler figur 12. Dette medfører også noe vindøkning i vestlig passasje. En
etablering av basevindfang mot nord, ved å trekke tårnet noe inn på basen, vil redusere eventuell nedfallsvind
mot nordlig gårdsplass.
Tårnhuset bidrar i utgangspunktet ikke så mye i forhold til vindkanalisering opp Dronningens gate. Den lavere
delen av bygget er nok til at det her oppstår noe økte vindhastigheter. Generelt vil all utbygging i Kvartal 21,
som er høyere enn eksisterende bebyggelse, medføre økning av vindhastigheter i omkringliggende uteområder
og mot nabobebyggelse.
Inntrukne inngangspartier på Kvartal 21 er vindklimatisk fordelaktig.
Side 12 av 15
Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 21 i Bodø
Relativ vindhastighet i uteoppholdssoner
Figur 13 viser relativ vindhastighet 1,75m over terreng/gate rundt kvartal 21, som følge av vind fra N, V, VSV
og Ø. Venstre kolonne inkluderer her utbygging av Kvartal 22.
Relativ vindhastighet er her definert som forholdet mellom lokal hastighet i personhøyde (1.75m) og
hastigheten i tilsvarende høyde, i det innkommende og uforstyrrede vindfeltet:
Relativ vindhastighet=
௎ೞ೔೘ ሺଵǤ଻ହሻ
௎ೝ೐೑ ሺଵǤ଻ହሻ
Relativ vindhastighet angir dermed endring i hastighet, som følge av lokale bygninger, strukturer og topografi.
Relativ vindhastighet større enn 1.0, gir økning av vindhastighet i forhold til uforstyrret vind, mens verdier
mindre enn 1.0 gir reduksjon. Stor relativ vindhastighet, betyr nødvendigvis ikke at vinden er sterk i aktuell
sone, men at vindhastigheten øker tilsvarende i forhold til innkommende vind på terrengnivå. Lokal
innkommende vind avgjør dermed hvilke verdier som gir stor hastighet rundt bygningene, men erfaringsmessig
medfører relativ vindhastigheter større enn 1.5 ofte stor vindhastighet
De største vindhastighetene oppstår som regel rundt spisse hjørner og kanter av bygninger og tak, og der
bygningsvolumene danner innsnevringer eller passasjer, som presser vinden sammen. Identifisering av
maksimal vindforsterkning avhenger mye av analysens detaljeringsgrad. For vindsimuleringer med høy
detaljeringsgrad, er det rundt vindeksponert bygningsdetaljer ikke uvanlig med relative vindhastigheter mot
2.0 (dvs. en fordobling av referanse-vindhastigheten).
Det antas at vindhastighetene ved Bodø lufthavn er noe høyere enn nede i sentrum av Bodø. Vinden rundt
sentrum vil også være mer styrt av lokale terrengformasjoner, slik at vind fra samme sektorer, opptrer mer
samlet. Eksempelvis vil vind fra sektoren Ø-ØSØ være mer samlet rundt en retning. Frekvens av vindhastigheter
ved Bodø lufthavn er ikke direkte overførbare til Kvartal 21.
Vindskalaene under kan benyttes som alternativ til skala for relativ vindhastighet i figur 13. Disse representerer
vindhastigheter i personhøyde over terreng, som følge av innkommende vind med henholdsvis styrke, laber
bris og frisk bris. Eksempelvis er det funnet at frisk bris gir maksimale hastigheter i overkant av 10,5 m/s, på
personhøyde. Sammenlignet med tilsvarende utbygginger er dette som forventet. Vindhastighetene rundt
utbyggingsforslag til kvartal 21 er generelt lavere enn maksimale vindhastigheter rundt Kulturkvartalet/
sjøfronten.
Side 13 av 15
Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 21 i Bodø
Vindbelasting i personhøyde
Figuren under viser relativ vindhastighet 1,75m over terreng/gate rundt kvartal 21, som følge av vind fra N, V,
VSV og Ø.
Figur 13. Relativ vindhastighet i personhøyde rundt Kvartal 21, der venstre kolonne inkluderer utbygging av Kvartal 22.
Side 14 av 15
Analyse av lokale vindforhold rundt Kvartal 21 i Bodø
Forslag til skjermingstiltak
Av de to takarealene oppe på basen, er sonen mot Professor Schyttes gate minst vindbelastet. Rekkverk rundt
takterrassene kan utformes som vertikale vindskjermer og være effektiv i forhold til å redusere sidevind, se
figuren under. Minimumshøyde på vindskjermingen er her i utgangspunktet ca. 2m, men bestemmes nærmere
i prosjekteringen. Vertikale vindskjermer inne på takterrassen, vil med riktig plassering, kunne redusere
langsgående nedfallsvind fra tårnet.
På grunn av høy vindbelastning rundt tårnet, bør balkonger utformes lukket, med perforerte skyveseksjoner,
som kan åpnes når været tillater det.
Figur 14. Illustrasjon av 2m høy vindskjerm rundt takterrassen mot Professor Schyttes gate. Deler av skjermen kan
utformes som tett, med for eksempel glass, uten vesentlig tap av skjermingseffektivitet.
KONKLUSJON/SAMMENDRAG
Det er utført en lokal vindanalyse i forhold til utbyggingsforslag for Kvartal 21 i Bodø, basert på de lokalt
dominerende vindretninger fra VSV, V, N og Ø. For å klargjøre eventuelle uheldige effekter som følge av
utbygging, er det utført vindsimuleringer med og uten utbyggingsforslag for Kvartal 22. Som forventet, vil de
største vindhastighetene generelt oppstå rundt høybyggene, i de øvre randsoner på tak og rundt
bygningshjørner. Bygningstekniske tiltak mht store vindhastigheter i utsatte randsoner, veggarealer og
takflater vil være forskriftsmessig innfesting av beslag og lignende.
Utbyggingsforslag med høybygg i Kvartal 21 vil medføre noe økning av vindhastigheter i omkringliggende
utearealer og mot nabobebyggelse. Dette mest i form av dreining av vind mellom bygningsvolumene og noe i
form vindnedslag.
Bygging av høyhus i Kvartal 21 uten utbygging av høyhus i kvartal 22, gir noe høyere vindbelastning i de
nærliggende uteområdene og på de nærmeste bygningene.
Vindhastighetene rundt utbyggingsforslag til kvartal 21 er generelt lavere enn maksimale vindhastigheter
rundt Kulturkvartalet/sjøfronten.
Side 15 av 15