1. No category

Vedlegg 10:
Grunnundersøkelser
530
Region midt
Ressursavdelingen
Berg- og geoteknikkseksjonen
2015-01-05
Geoteknikk
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
Geoteknisk vurderingsrapport, rev. 1
2014 012976 -007
Statens Vegvesen
Re ssu rs avd e lingen
531
Oppdragsrapport
Nr.
2014012976-007
Labsysnr.
4130141
Geoteknikk
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
Region midt
Ressursavdelingen
Berg- og geoteknikkseksjonen
Postadr.
Telefon
Fylkeshuset
6404 MOLDE
(+47 915) 02030
Geoteknisk vurderingsrapport, rev. 1
www.vegvesen.no
UTM-sone
Euref89 Ø-N
Oppdragsgiver:
Antall sider:
33
569010-7022245
Plan- og prosjekteringsseksjonen
17
Dato:
Antall vedlegg:
2015-01-05
7
Kommune nr.
Kommune
Utarbeidet av (navn, sign.)
Antall tegninger:
1662
Klæbu
Åsmund Elgvasslien
22
Oppdragsnummer
Seksjonsleder (navn, sign.)
Kontrollert
Ud543B
Per Olav Berg
Gunnar Djup
Sammendrag
Fra Sandmoen til Skjøla er det planlagt breddeutvidelse av eksisterende veg. Fra Skjøla til Tanem vil vegen gå vekselvis langs eksisterende veg og på ny veg med forbedret kurvatur. Ved Tanem er det planlagt ny kryssløsning med rundkjøring på Tanemsmyra.
Fra Tanem til Tulluan er ny veg planlagt i tunnel til Forset grusressurs, og videre planlagt langs vassfjellet til rundkjøring sør på Tullusmyra. Vegen går deretter videre inn på eksisterende veg rett nord for Moen. Det er boret for flere vegtraséer, som er dokumentert i datarapport Ud543Br01, men traséen langs vassfjellet er valgt og er den eneste som blir vurdert i denne rapporten.
Det er påvist sensitiv leire ved Tanem og kvikkleire på Tullusmyra. Stabilitetsvurderinger er utført for kvikkleireområdet ved Tullusmyra, det er også utført stabilitetsberegninger for høye fyllinger i dalene ved Hallan vest for Tanem. Vurdering av stabilitet i
kvikkleireområdene kontrolleres av uavhengig foretak, NGI.
Det er ellers utført generelle geotekniske vurderinger for reguleringsplan på hele strekningen.
Stabilitetsberegninger for kvikkleiresonen på Tullusmyra tilsier at det er behov for stabiliseringstiltak. Vi har foreslått avlastning av
skråningstopp og motfylling med heving av tullusbekken som gjeldende stabiliseringstiltak.
Stabilitetsberegninger er ikke utført for kvikkleiresone ved Tanem, da et evt. skred ikke vil kunne forplante seg inn mot prosjektområdet vårt.
Emneord
Kvikkleire, grusressurs, myr, stabiliseringstiltak, masseutskifting, fylling,
532
533
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
INNHOLDSFORTEGNELSE
INNHOLDSFORTEGNELSE ................................................................................................... 3 VEDLEGG ................................................................................................................................. 4 1 INNLEDNING/ORIENTERING ...................................................................................... 5 2 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER........................................................ 6 3 PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER ...................................................................... 7 3.1 Geoteknisk kategori og sikkerhetskrav.......................................................................... 7 3.2 Stabilitetsberegninger .................................................................................................... 7 4 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD ......................................................... 8 4.1 Veglinje 13000, profil 0-3750, Sandmoen-Skjøla ......................................................... 8 4.1.1 Grunnforhold .......................................................................................................... 8 4.1.2 Stabilitetsforhold .................................................................................................... 9 4.1.3 Setningsforhold ...................................................................................................... 9 4.2 Veglinje 13000, Profil 3830-4470 Hallan-Tanemsmyra ............................................... 9 4.2.1 Grunnforhold .......................................................................................................... 9 4.2.2 Valg av geotekniske parametere ............................................................................ 9 4.2.3 Stabilitetsforhold .................................................................................................. 10 4.2.4 Setningsforhold .................................................................................................... 10 4.3 Tanemsmyra: rundkjøring, park&ride, veglinje 15000/16900 profil 0-150 ................ 11 4.3.1 Grunnforhold ........................................................................................................ 11 4.3.2 Geoteknisk vurdering ........................................................................................... 11 4.4 Veglinje 16900, profil 1100-2900, Grusressurs langs vassfjellet ................................ 12 4.4.1 Grunnforhold ........................................................................................................ 12 4.4.2 Geoteknisk vurdering ........................................................................................... 12 4.5 Veglinje 16900, profil 2900-3600, Tullusmyra ........................................................... 12 4.5.1 Grunnforhold ........................................................................................................ 12 4.5.2 Valg av geotekniske parametere .......................................................................... 13 4.5.3 Stabilitetsforhold .................................................................................................. 13 4.5.4 Setningsforhold .................................................................................................... 14 4.5.5 Brofundamentering............................................................................................... 14 4.6 Veglinje 16600, profil 0-890, Tullusmyra-Moen ........................................................ 15 4.6.1 Grunnforhold ........................................................................................................ 15 4.6.2 Stabilitetsforhold .................................................................................................. 15 4.6.3 Setningsforhold .................................................................................................... 15 5 Vurdering av kvikkleiresoner og skredfare ..................................................................... 16 5.1 Tanem kvikkleiresone.................................................................................................. 16 5.2 Tullusmyra kvikkleiresone .......................................................................................... 16 5.3 Skred utenfra området ................................................................................................. 16 6 REFERANSER ............................................................................................................... 17 Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 3 av 17
534
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
VEDLEGG
Bilag 1A:
Bilag 2a:
Bilag 2b:
Bilag 2c:
Bilag 3:
Bilag 4:
Bilag 5:
Bilag 6:
Bilag 7:
Tegningsforklaring (for geotekniske kart og profiler)
Resultater og tolkning fra treaks plott, SVV
Resultater og tolkning fra treaks og ødometer plott, Multiconsult, rapport
415778-2, datert 18.09.2013
Resultater og tolkning fra treaks og ødometer plott, NTNU, datarapport
datert 09.09.2013
Tolkning av udrenert aktiv skjærstyrke og friksjonsvinkel fra CPTU
Kvalitetskontroll CPTU
Faregradevaluering sone Tanem og Tulluan
Kvartærgeologisk kart
Tolking av OCR basert på CPTU-sonderinger
Tegninger:
V01:
V02:
V03-V04:
V05-V08:
V09:
V10:
V78:
V79:
V80:
V81:
V82:
V83:
V84:
V85:
V86:
V87:
V88:
V89:
Oversiktskart
Oversiktskart m/rammer og linjealt.
Plankart veglinje 13900
Plankart veglinje 16900
Plankart veglinje 16900 og 16400
Plankart veglinje 16600
Stabilitetsberegning Profil 4030, Linje 13900
Stabilitetsberegning Profil 4150, Linje 13900
Stabilitetsberegning Profil 4230, Linje 13900
Stab. beregn. eks sit. Profil 3000, Linje 16900
Stab. beregn. ny sit. Profil 3000, Linje 16900
Stab. beregn. eks sit. Profil 3130, Linje 16900
Stab. beregn. ny sit. Profil 3130, Linje 16900
Stab. beregn. eks sit. Profil 3340, Linje 16900
Stab. beregn. ny sit. Profil 3340, Linje 16900
Plankart stabiliseringstiltak
Plankart Kvikkleiresone Tanemsmyra
Plankart Kvikkleiresone Tullusmyra
Målestokk
1:50 000
1:2000
1:1000
1:1000
1:1000
1:1000
1:200
1:200
1:200
1:200
1:200
1:200
1:200
1:200
1:200
1:200
1:1000
1:1000
Format
A4
A0
A0
A0
A0
A0
A0
A0
A0
A0
A0
A0
A0
A0
A0
A0
A0
A0
Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 4 av 17
535
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
1 INNLEDNING/ORIENTERING
Etter oppdrag fra Plan- og prosjekteringsseksjonen v/Astrid Hansen har berg- og
geoteknikkseksjonen i region midt utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske
vurderinger til reguleringsplan for fv. 704 Sandmoen-Tulluan med gang- og sykkelveg mellom
Sandmoen og Tanem.
Fra Sandmoen til Skjøla er det planlagt breddeutvidelse av eksisterende veg. Fra Skjøla til
Tanem vil vegen gå vekselvis langs eksisterende veg og på ny veg med forbedret kurvatur. Ved
Tanem er det planlagt ny kryssløsning med rundkjøring på Tanemsmyra.
Fra Tanem til Tulluan er ny veg planlagt i tunnel til Forset grusressurs, og videre planlagt langs
vassfjellet til rundkjøring sør på Tullusmyra. Vegen går deretter videre inn på eksisterende veg
rett nord for Moen. Det er boret for flere vegtraséer, som er dokumentert i datarapport
Ud543Br01, men traséen langs vassfjellet er valgt og er den eneste som blir vurdert i denne
rapporten.
Vurdert vegtrasé i denne rapporten er som følger:
Veglinje 13000: Sandmoen-Tanem.
Veglinje 16900: Tanem – rundkjøring Tulluan. Traseen går langs Vassfjellet.
Veglinje 16600: Rundkjøring Tullusmyra – Moen.
Tegning V01 viser et oversiktskart i målestokk 1:50.000 for området. Tegning V02 viser en
oversiktstegning over de alternative traseene.
Det er påvist sensitiv leire ved Tanem og kvikkleire på Tullusmyra. Stabilitetsvurderinger er
utført for kvikkleireområdet ved Tullusmyra, det er også utført stabilitetsberegninger for høye
fyllinger i dalene ved Hallan vest for Tanem. Vurdering av stabilitet i kvikkleireområdene
kontrolleres av uavhengig foretak, NGI.
Det er ellers utført generelle geotekniske vurderinger for reguleringsplan på hele strekningen.
Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 5 av 17
536
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
2 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER
Grunnundersøkelsene omfatter i alt 165 totalsonderinger, 13 trykksonderinger (CPTU) og
opptak av 4 representative og 13 uforstyrrede prøveserier. Det er utført poretrykksmålinger i 8
punkter. Undersøkelsene er utført i perioden juni 2013 til april 2014.
Av tidligere undersøkelser er 9 dreiesonderinger, 25 myrsonderinger og 5 uforstyrrede
prøveserier på Tanem medtatt i datarapporten. Medtatt er også 3 dreiesonderinger utført på
Tullusmyra. Det er utført ytterligere 3 dreiesonderinger og en prøveserie på tullusmyra, som
ikke er medtatt, men dokumentert i /5/.
Datarapport Ud543Br01, datert 31.03.2014, inneholder alle resultater fra grunnundersøkelsene.
Det er tidligere utført flere grunnundersøkelser i området. I den grad disse undersøkelsene har
betydning for våre nye vurderinger er de også tatt med i rapporten.
Prøvekvalitet er vurdert ut fra volumtøyning eller utpresset porevann i konsolideringsfasen på
treaksialforsøk. Forsøkene viser god kvalitet for hull nummer 106, 122, 128 og 233. Forsøk i
hull nummer 233, 236 har akseptabel kvalitet, mens forsøk i hull nummer 241 viser dårlig
kvalitet på prøvene. Treaksialforsøk i hull 410 viser både dårlig og god prøvekvalitet.
Resultater fra treaksialforsøk og ødometerforsøk med vurdering av fasthets- og
stivhetsparametere er dokumentert i Bilag 2a - 2c.
Når det gjelder trykksonderingene (CPTU) er disse tolket ved hjelp et eget regnearkprogram
der aktivt su er tolket ut fra NGI’s metoder og praksis (se vedleggsliste).
Det er benyttet følgende formler i våre tolkninger av skjærstyrker ut fra trykksonderingene:
q   v0
Aktiv skjærstyrke ut fra spisstrykket tolkes ut fra formel: s ua  t
N kt
Nkt=7.8+2.5logOCR+0.08Ip for St>15
=8.5+2.5logOCR for St<15
der Ip = plastisiteten og
St = sensitiviteten
Aktiv skjærstyrke ut fra poreovertrykk tolkes ut fra formel: s ua 
u2  u0
N u
der u2 = målt poretrykk og
u0 = insitu poretrykk
NU = 6.9 - 4.0logOCR+0.07Ip for St<15
= 9.8 - 4.5logOCR for St>15
Aktiv skjærstyrke ut fra poretrykksparameter, Bq tolkes ut fra formel: s ua 
qt  u 2
N ke
Nke = 11.5-9.0Bq for St<15
= 12.5-11.0Bq for St>15
der Bq = (u2 – u0)/ (qt-vo)
Tolkning av OCR gjøres helst ut fra spisstrykket etter formelene:
Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 6 av 17
537
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
OCR = (Qt/3)1.2 for St<=15
= (Qt/2)1.11 for St>15
der Qt =(qt-vo)/’v0 og ’v0= effektivspenning
Det kan også utføres tolkninger av OCR ut fra poreovertrykket, u samt poretrykksparameteren, Bq.
Resultatene fra disse tolkningene av skjærstyrkeverdier ut fra spissmotstand og poreovertrykk
er framlagt i bilag 3. Bilag 3 gir også tolkning av friksjonsvinkel fra CPTU. CPTUsonderingene er kvalitetskontrollert ut fra nullpunktvariasjoner. Kvalitetskontrollen av CPTU
er dokumentert i bilag 4.
3 PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER
3.1 Geoteknisk kategori og sikkerhetskrav
I henhold til NS-EN 1997-1:2004+NA:2008 ”Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1:
Allmenne regler” og NS-EN 1997-2:2008 ”Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2:
Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver” er konsekvens-/pålitelighetsklasse
(CC/RC) satt til klasse 2 og 3 i prosjektet. Dette medfører at det skal benyttes kategori 2 og 3
som geoteknisk kategori for dette prosjektet. Geoteknisk kategori 3 gjelder for områdene på
Tanem, veglinje 16900 profil 0-150, der det er påvist sensitiv leire, og på Tulluan, veglinje
16900 profil 3250-3620 og veglinje 16600 profil 0-350, der det er påvist kvikkleire.
Kontrollklasse er satt til U (Utvidet) kontroll for områdene med påvist sensitiv og kvikk leire,
og N (Normal) kontroll for resterende vegstrekninger. Det er nødvendig med uavhengig
kontroll på områdene med geoteknisk kategori 3.
Materialfaktoren γm er bestemt ut fra SVV håndbok 016 (SVV, 2010), figur 0.3 og NVE
veileder 7/2014 (NVE, 2014).
Ut fra prosjektklassen samt en vurdering av skadekonsekvensklasse (CC 1-3) og
bruddmekanisme (seigt, nøytralt eller sprøtt) er nødvendige materialfaktor, γm satt til 1,6 for
både totalspenningsanalyse (su) og for effektivspenningsanalyse (aφ) for områdene med påvist
sensitiv og kvikk leire (CC3 og sprøbrudd). Unntak gjøres for glidesirkler som ikke påvirker
vegbanen, der kravet for områdestabilitet er γm ≥ 1,4 ihht. (NVE, 2014)
For resterende områder uten sensitiv leire eller kvikkleire er γm satt til 1,4 for både
totalspenningsanalyse (su) og for effektivspenningsanalyse (aφ). (CC2 og nøytralt brudd)
3.2
Stabilitetsberegninger
I beregningene er det tatt hensyn til at leire er et anisotropt materiale, det vil si at skjærstyrken
varierer med glideflatens helning. I beregningene er følgende anisotrope forhold benyttet:
suD = 0,7 x suA (styrke for den plane delen av glideflaten)
suP = 0,4 x suA (passiv styrke der glideflaten har negativ helning i forhold til horisontalplanet)
Udrenert skjærstyrke blir i vanlig praksis redusert med 15 % i kvikkleire når skjærfastheten er
tolket fra blokkprøver. I prosjektet er designlinjen for skjærstyrke bestemt ut fra konus og 54
Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 7 av 17
538
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
mm prøver samt CPTU-korrelasjoner og det opplyses om at det ikke er utført blokkprøver.
Likevel er det valgt å være konservative og vi har redusert udrenert skjærstyrke med 15 % i
kvikkleirelagene. I tillegg er det valgt å redusere udrenert skjærstyrke med 10 % i sensitiv
leire.
Stabilitetsberegninger er utført for 6 forskjellige profiler langs traseen. 3 av profilene er utført
langs Tullusmyra, der ett av profilene er innenfor kvikkleireområdet. 3 av profilene er utført i
de dype dalene ved Hallan vest for Tanem.
Til stabilitetsvurderingene er dataprogrammet GeoSuite Stability versjon 5.0.7. brukt.
Resultatene fra stabilitetsberegningene presenteres i rapporten og tegning V78-V86.
Stabilitetsberegningene er utført for korttids udrenert su -analyse og langtids drenert aφanalyse. Tabellen viser bare kritiske γm i forskjellige profiler. Det er viktig å nevne her at
oppnådde kritiske glideflater i et profil før og etter tiltak ikke er de samme på grunn av
endringer i terrenget.
Trafikklaster på fremtidig veg er medtatt i stabilitetsberegningene med 10 kPa jevnt fordelt last
over vegbanen. Partialfaktor, γq = 1,3 er benyttet.
Aktuell bruddmekanisme er vurdert for hver enkelt beregningsprofil. Alle profiler er vurdert til
å ha sirkulær bruddmekanisme som gjeldende. Plane glideflater er kontrollberegnet, men ikke
dokumentert. Ingen plane glideflater gir lavere materialfaktor enn sirkulære glideflater.
4 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD
4.1 Veglinje 13000, profil 0-3750, Sandmoen-Skjøla
Oversiktskart:
Tverrprofil:
tegn. V03
tegn. V15 – V18
4.1.1 Grunnforhold
Av kvartærgeologisk kart (Reite, 1976) vil vegen ligge på en rygg med breelvavsetninger av
grus og sand.
Trondheim kommunes rapport R.1348 viser totalsonderinger fra profil 550-1500 som tilsier
sand og grusmasser. Boringene er avsluttet mellom 2-12 m.
Våre undersøkelser omfatter 5 totalsonderinger, hvorav 3 er utført langs veglinjen mellom
profil 1490-1720. Totalsonderingene viser løsmasser av sand og grus inntil 25 m i profil 1490
og 1600, og ca. 2 m i profil 1720.
De 2 siste boringene er utført i dalen ved Franzefoss pukk. Her er det registrert 12,7 og 13,7 m
fylling over antatt berg. Fyllingen består av 4-6 m fast masse, antagelig grus og stein, derunder
er det 3-5 m masse med mindre sonderingsmotstand, antagelig leirig, siltig sand/grus. Nederst
er det fastere masser av grus/stein.
Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 8 av 17
539
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
4.1.2 Stabilitetsforhold
Planlagt veg ligger på en grusrygg fra profil 0-1750, deretter på berg eller faste løsmasser med
liten dybde til berg. Unntaket er i profil 1980-2100 hvor vegen vil komme på fylling i dalen
ved Franzefoss pukk, der grunnen i hovedsak består av oppfylte masser.
Gang- og sykkelvegen og vegen ligger også på fylling i profil 1500-1800, 2180-2420 og 27303040, men ligger her på original grunn.
Fyllingene antas å ha god stabilitet.
4.1.3 Setningsforhold
Fyllingen ved Franzefoss pukk blir mellom 10-15 m høy, som medfører en betraktelig
tilleggslast på fyllmassene i dalen. Tilleggslasten vil medføre setninger. En forsiktig
setningsberegning med en bløtt lag av leire med m = 20, Mi = 33000 MPa (OCR = 1) fra 4-9 m,
ellers er det fast sand og grus med m = 200 og Mi = 40 MPa gir en setning på ca. 0,35 m.
Mye av denne setningen vil forekomme i byggetiden, da massene antas godt drenerende. Det
anbefales å ta opp prøver for å vurdere setningene nøyere i byggeplan.
I øvrige fyllinger kan noe setninger forekomme (maks 5-10 mm). Dette må vurderes nærmere i
byggefase.
4.2 Veglinje 13000, Profil 3830-4470 Hallan-Tanemsmyra
Oversiktskart:
Tverrprofil:
Stabilitetsberegn.
tegn. V04
tegn. V19-V28
tegn. V78-V80
4.2.1 Grunnforhold
Profil 3830-4010
I profil 3830-4010 er det utført 4 totalsonderinger, som viser faste løsmasser av grus/morene
med ca. 1-3 m mektighet.
Profil 4010-4300
Fra profil 4010-4300 skal ny veg gå gradvis over fra skjæring i berg til fylling over 3 daler.
Kvartærgeologisk kart tilsier at området består av marine havavsetninger. 8 gamle
dreiesonderinger, 5 nye totalsonderinger samt 3 prøveserier i og mellom dalene viser fast siltig
leire over mektige lag av fast sandig siltig leire og siltig sand. Sonderingene i dalene lengst øst
viser tegn til fastest grunnforhold.
Profil 4300-4470
Mellom profil 4300-4400 viser 3 totalsonderinger meget faste masser av antatt sandig grusig
materiale. Det antas samme gode masser frem til profil 4470, der ny veg vil ligge delvis på
eksisterende veg.
Grunnforholdene er nærmere dokumentert i datarapport Ud543Br01
4.2.2 Valg av geotekniske parametere
I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere:
Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 9 av 17
540
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
Lag
Densitet,

Vegfylling
Leire, siltig
kN/m3
19
20
Siltig Sand
Fast morene
19
19
Udrenert
skjærstyrke
su
kPa
40-70
Attraksjon,
a
kPa
10
10
Friksjonsvinkel,


42
30
5
0
33
42
Merknad
a-φ parametere bestemt fra
treaksialforsøk punkt 106. suparametere er valgt fra
rutineundersøkelser i pkt. 106.
Grunnvannstanden er antatt å ligge anslagsvis i terrengoverflaten nede i dalene og gradvis inn i
terreng i dalendene. Poretrykket antas hydrostatisk.
Valget av geotekniske parametere er gjort ut fra tilgjengelige data fra grunnundersøkelser,
anbefalte jordparametre i hb016, figur 2.9.5.1 samt godt faglig skjønn.
4.2.3 Stabilitetsforhold
Vegen skal gå på fylling over 3 daler mellom profil 4010-4300. Dagens veg ligger på ca. kote
+175, mens planlagt veg vil ligge på ca. kote +168. Kotehøyde i dalbunnene varierer mellom
kote +145 og +158.
Det er utført stabilitetsberegninger i 3 kritiske profiler ned mot bunnen av dalene, profil 4030,
4150 og 4230. Ved våre beregninger for profilene har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m:
Profil/Tegning
Analyse
Profil 4030 / V78
Udrenert/drenert
Materialfaktor,
m
1,55/1,67
Profil 4150 / V79
Udrenert/drenert
1,73/1,76
Profil 4230 / V80
Udrenert/drenert
1,93/1,97
Merknad
Sidefriksjonsfaktor 0,02 brukt, pga dalføre.
(ensidig sidefriksjon for 50 m lang fylling)
Sidefriksjonsfaktor 0,04 brukt, pga dalføre.
(tosidig sidefriksjon for 50 m lang fylling)
Sidefriksjonsfaktor 0,04 brukt, pga dalføre.
(tosidig sidefriksjon for 50 m lang fylling)
Alle stabilitetsberegningene viser tilfredsstillende stabilitet for både udrenert og drenert
tilstand, materialfaktor γm ≥ 1,4.
Stabilitetsberegningene forutsetter at fyllingene oppbygges av sprengstein.
Utlegging av fyllingene kan være krevende, med bratte dalsider og stor høydeforskjell. Det er
viktig at all vegetasjon og bløte topplag av silt og leire fjernes før oppbygging av fyllingen. I
foten av fyllingen må det legges opp et godt fundament før resterende fylling legges ut, jf.
N200, kap. 254
4.2.4 Setningsforhold
Oppbygging av vegfyllingen i dalene ved Hallan medfører spenningsendringer i grunnen.
Fyllingene blir mellom 5 og 15 m høy.
Ødometerforsøk for leiren i punkt 106 viser OCR = 4, M = 8 MPa, m = 16,6 og cv = 30-45
m2/år. Overslagsberegninger viser at man får setninger på 0,2-0,3 m, der setningene vil være
unnagjort i løpet av 6 måneder. Det anbefales at fyllingene legges ut tidlig i anleggsperioden
for å la fyllingene ligge opptil 6 måneder før ferdigstillelse.
Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 10 av 17
541
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
4.3 Tanemsmyra: rundkjøring, park&ride, veglinje 15000/16900 profil
0-150
Oversiktskart:
Lengdeprofil:
Tverrprofil:
tegn. V05
tegn. V29
tegn. V30-V32
4.3.1 Grunnforhold
Grunnundersøkelser viser myrdybder fra 2,5 - 7 m innenfor området. Rundkjøringen og
veglinje 16900 profil 0-150 har myrdybder på mellom 4 -5 m.
Totalsonderingene og prøvetakinger under myrlaget ved rundkjøringen og langs veglinje 16900
viser 4-13 m leire. Under leiren er sonderingene avsluttet i faste masser. Sonderinger for
avkjøring mot Tanem viser at leirelaget er mye dypere, da sonderingene er ført til 21,5 og 24 m
uten å påtreffe berg eller faste masser. Prøvetakingene i punkt 122 viser sensitiv leire i ett
punkt, mens prøvetaking i punkt 128 viser sensitiv leire fra 7 - 10,5 m.
Det er utført 3 sonderinger(punkt 130-132) og en prøvetaking mot dalen øst for Tanemsmyra,
se snitt C-C, tegn. V32. Sonderingene indikerer mektige lag av kvikkleire nede i dalen, men
ikke opp mot myra. Dybde til fast grunn er ca. 15 m i punkt 130 og 131 på toppen av dalen og
ca. 30 m i bunnen av dalen. I punkt 130 er det tatt opp forstyrrede prøver til 7 m dybde, som
viser fyllmasser av bløt sandig, leirig silt til 4 m dybde. Derunder er det siltig leire, som er noe
sensitiv.
Grunnforholdene er nærmere dokumentert i datarapport Ud543Br01
4.3.2 Geoteknisk vurdering
På Tanemsmyra er det planlagt rundkjøring i enden av veglinje 13900, med overgang til
veglinje 15000/16900. Det skal etableres park&ride med bussholdeplass i tilknytning til
avkjørsel mot Tanem.
Bygging av veg med rundkjøring og park & ride på Tanemsmyra forutsetter fjerning av torv
ned til original mineralsk grunn og oppbygging av stabil fylling av mineralske masser. Fra
mineralsk grunn må det bygges opp fylling på mellom 2,5-7 m tykkelse.
Ødometerforsøk for leiren i punkt 106 viser OCR = 4,4 , M = 7 MPa, m = 13,3 og cv = 10-20
m2/år. Overslagsberegninger viser at man får setninger på 0,2-0,35 m, der mesteparten av
setningene vil være unnagjort i løpet av 6 måneder. Det anbefales at fyllingene legges ut tidlig i
anleggsperioden for å la fyllingene ligge opptil 6 måneder før ferdigstillelse.
Det er påvist sensitiv leire ved rundkjøringen/park&ride og ved toppen av ravinedalen i øst.
Det er antydning til kvikkleire i bunnen av ravinedalen. På toppen av ravinedalen er det påvist
sensitiv leire ned til 7,5 m dybde, til kote +153, derunder er det ingen tegn til kvikk/sensitiv
leire. Et evt. kvikkleireskred med utløp i ravinen vil begrense seg ned til kote +153. Et
kvikkleireskred vil bre se bakover med en teoretisk helning 1:15 (NVE, 2014). Tanemsmyra
ligger på ca. kote +166, som tilsier at et evt. skred vil bre seg ca. 200 m bakover fra
ravinetoppen. Veganlegget ved Tanem blir liggende ca. 350 m fra ravinedalen, så et evt. skred
vil ikke ramme anlegget. Stabiliteten for området må derfor anses som tilfredsstillende.
Bæreevnen til fyllingen må vurderes nærmere i byggeplan. Det kan bli nødvendig med lette
fyllmasser for å oppnå tilfredsstillende bæreevne.
Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 11 av 17
542
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
4.4 Veglinje 16900, profil 1100-2900, Grusressurs langs vassfjellet
Oversiktskart:
Tverrprofil:
tegn. V07-V08
tegn. V34-V45
4.4.1 Grunnforhold
49 totalsonderinger er utført til antatt berg. Hovedbildet er et tynt topplag av torv/matjord over
grus og sand ned til berg. Mektigheten av gruslaget varierer mellom 2,3 – 15,5 m med en
gjennomsnittlig lagtykkelse på ca. 5-6 m. Det er i to punkter registrert berg i dagen.
Prøvetaking i punkt 16 viser siltig, sandig grus med vanninnhold på ca. 10%. Sonderingene for
profil 2750-2850 viser et topplag på 2 m med liten sonderingsmotstand, som kan tyde på
bløtere lag av evt. leire/silt eller torv.
Grunnforholdene er nærmere dokumentert i datarapport Ud543Br01.
4.4.2 Geoteknisk vurdering
Mellom profil 1250-2800 vil planlagt veg ligge i skjæring ca. 2-5 m under dagens terreng, og
fra profil 2800-2900 delvis på en 4- 7 m høy fylling. Grunnforholdene består av grus og sand,
og det er gode fundamenteringsforhold. Stabilitet av fyllingene blir ivaretatt dersom fyllingene
bygges opp av sprengstein med helning 1:1,5. Topplag av opptil 1 m torv, matjord og evt.
vegetasjonsmasser må fjernes.
4.5 Veglinje 16900, profil 2900-3600, Tullusmyra
Oversiktskart:
Tverrprofil:
Stabilitetsberegn.
tegn. V09
tegn. V46-V57
tegn. V81-V86
4.5.1 Grunnforhold
Profil 2900-3150
4 Totalsonderinger langs Tullusbekken mellom profil 2900-3150 (punkt 222, 224, 226 og 228)
viser faste masser av antagelig sand og grus ned til antatt berg mellom 6,3-12,3 m under
terreng. I pkt. 226 og 228 er det antydning til et lag av silt/leire med 2-3 m mektighet under et
fastere topplag på1-2 m.
3 totalsonderinger i veglinja mellom profil 3000-3150 (pkt. 223,225 og 227) viser 0-1 m torv
over et 1-2 m fastere lag av tørrskorpe eller sandig, grusig silt/leire. Under det faste laget er det
et leirelag på 15-18 m tykkelse. Sonderingene er avsluttet i et fast lag på 21-25 m dybde.
Profil 3150-3600
8 Totalsonderinger i Planlagt trasé viser et torvlag mellom 0,5-2 m i toppen. Derunder er det
sand i 2-4 m tykkelse over store mektigheter med leire. Enkelte sonderinger er avsluttet i et
fastere lag på 25-30 m dybde. Ingen sonderinger er avsluttet i antatt berg. Sonderingene viser
antydning til sensitiv/kvikk leire flere steder.
Det er utført 2 totalsonderinger langs Tullusbekken i profil 3400-3470. punkt 236 viser meget
liten sonderingsmotstand ned til et fastere lag fra 12 m dybde, mens punkt 239 viser fastere lag
av sand/grus ned til 7 m. Under dette laget er det leire med høy sonderingsmotstand.
Opptak av uforstyrrede prøver i punkt 233 (profil 3338) viser kvikkleire på 14 m dybde, og
sensitiv leire i et lag mellom 5-7 m.
Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 12 av 17
543
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
Det er også tatt opp prøver i punkt 236 (profil 3400), som viser sensitiv leire i toppen og
kvikkleire fra 4 m dybde.
Det er også tatt opp prøver i punkt 241 (profil 3578), som viser sandig, leirig silt under 5 m
sand/grus. Derunder er det påvist sensitiv leire på 9 m dybde.
Grunnforholdene er nærmere dokumentert i datarapport Ud543Br01
4.5.2 Valg av geotekniske parametere
I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere:
Lag
Densitet,

kN/m3
10
18
19 – 19,5
Myr
Sand
Leire
Sensitiv / Kvikkleire
Sandig silt
Morene
19,5
19
19
Udrenert
skjærstyrke
su
kPa
30-70
(se su-profil)
30-70
(se su-profil)
Attraksjon,
a
kPa
0
0
10
Friksjonsvinkel,


10
36
29
10
26,5
-
0
0
33
36
Merknad
Fast sand, overkonsolidert
Fast leire, overkonsolidert
Skjærstyrke redusert med
hhv. 10% og 15% for
sensitiv leire og kvikkleire
Drenerende lag mot berg
Drenerende lag mot berg
Poretrykksmålinger viser poretrykk under hydrostatisk i borpunkt 237. I beregningene er
poretrykket konservativt antatt med hydrostatisk fordeling med dybden. Grunnvannstanden er
antatt å ligge anslagsvis 1-2 meter under terrengoverflaten i skråningen ned mot Tullusdalen,
mens grunnvannstanden er antatt i terreng oppe på Tullusmyra og nede i Tullusdalen.
4.5.3 Stabilitetsforhold
Vegen skal gå på bru over Tullusdalen fra profil 2890-2990. Fra profil 2990 går vegen langs
skråningstoppen oppe på Tullusmyra. Plassering av vegen oppe på Tullusmyra medfører
masseutskifting av myrmassene med vegfylling. Vegfyllingen og vegtrafikk gir tilleggslast
oppe på skråningen og fører til forverring av stabiliteten.
Tullusmyra ligger på ca. kote +158, mens Tullusdalen ligger mellom kote +143 og +149.
Høydeforskjellen lengst nord i dalen, ved profil 3000, er ca. 15 m, mens høydeforskjellen
lengst sør i dalen, ved profil 3340, er ca. 9 m. Skråningen ned mot Tullusdalen har en helning
som varierer mellom 1:1,5 og 1:2.
Det er utført stabilitetsberegninger i 3 antatt kritiske profiler langs vegstrekningen, profil 3000,
3130 og 3340. Det er kun påvist kvikkleire i profil 3340.
Ved våre beregninger for profil 3000, 3130 og 3340 har vi oppnådd følgende materialfaktorer,
m:
Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 13 av 17
544
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
Profil / Tegning
3000 / V81
3000 / V82
3130 / V83
3130 / V84
3340 / V85
3340 / V86
Analyse
Udrenert / drenert
Udrenert / drenert
Udrenert / drenert
Udrenert / drenert
Udrenert / drenert
Udrenert / drenert
Udrenert / drenert
Materialfaktor,
m
1,16 / 0,94
1,53 / 1,59
1,14 / 0,99
1,38 / 1,46
0,86 / 0,92
1,72 / 1,25
1,58 / 1,87
Merknad
Eksisterende situasjon
Ny situasjon etter tiltak
Eksisterende situasjon
Ny situasjon etter tiltak
Eks. situasjon. Lokal stabilitet mot dalen
Eks. situasjon. Global stabilitet mot fv. 704
Ny situasjon etter tiltak
Beregningene viser at det er behov for stabiliserende tiltak langs hele Tullusdalen. Lengst nord
i dalen ved profil 3000 og 3130 er det ikke kvikkleire, men store høydeforskjeller og bratte
skråninger fører til at stabiliteten er utilstrekkelig. Høydeforskjellen ved profil 3340 er mindre,
men kvikkleire gir lav stabilitet.
Forslag til stabiliserende tiltak er som følger:
- Oppfylling av Tullusdalen med 1 m fylling
- Heving av Tullbekken 1 m. Bekken plastres med stein.
- Avlastning av skråningstopp ved å slake ut skråningshelning til 1:3
- Motfylling i bunnen av skråningen. Helning 1:3.
- Stabiliteten i profil 3340 er svært dårlig. Det er nødvendig med en 3-4 m høy motfylling
35 m ut fra skråningen i tillegg til ovennevnte punkter.
- Stabilitetsberegningene forutsetter at motfyllingene oppbygges av drenerende materiale,
eksempelvis grus/sand fra vegskjæringen langs vassfjellet.
Plankart med omriss av nødvendige tiltak er vedlagt i tegning V87.
Alle stabilitetsberegningene viser tilfredsstillende stabilitet for udrenert og drenert tilstand etter
innførte tiltak. Krav til nødvendig sikkerhetsfaktor er γm ≥ 1,4 for profil 3000 og 3130, mens
profil 3340 har krav til γm ≥ 1,6.
Det er ikke medtatt evt. reduksjon av skjærstyrke ved avlastning av skråningstopp, da
avlastningen er liten og det antas at motfyllingen gir kompensasjon for den evt. reduksjonen av
skjærstyrke avlastingen gir.
4.5.4 Setningsforhold
Ødometerforsøk for leiren i punkt 233 viser OCR = 2,3, M = 6000 MPa, m = 25 og cv = 15-20
m2/år. Overslagsberegninger viser at man får setninger på 0,1-0,15 m. Setningene vil bli jevnt
fordelt da grunnforholdene er forholdsvis like over hele området.
4.5.5 Brofundamentering
Grunnforholdene på nordsiden og nede i Tullusdalen består av sand og grus, som tilsier at
broen her kan direktefundamenteres på løsmassene. På sørsiden er det grunnforhold bestående
av leire til ca. 18 m med et fast lag ned til antatt berg. Det må her påregnes pelefundamentering
til fast grunn eller berg for broen. Peler må detaljprosjekteres i byggeplan.
Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 14 av 17
545
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
4.6 Veglinje 16600, profil 0-890, Tullusmyra-Moen
Oversiktskart:
Tverrprofil:
tegn. V10
tegn. V64-V65
4.6.1 Grunnforhold
Profil 0-490
Det er utført 9 totalsonderinger på denne strekningen (pkt. 244-252). Grunnforholdene er
preget av 1-2 m torv over et 2-3 m tykt lag av sand. Derunder er det antatt siltig, sandig leire.
Enkelte sonderinger viser også antydning til et 1-2 m fastere lag av antatt sand på ca. 7 m
dybde. Sonderingene er avsluttet på ca. 15 m dybde. Prøvetaking i punkt 247, profil 210, viser
at leirlagene er delvis sensitiv.
Profil 490-890
Det er foretatt 5 totalsonderinger på denne strekningen (253-256 og 417). Frem til ca. profil
600 er det antatt 3-5 m sand over siltig, sandig leire. Sonderinger er her avsluttet på 15 m
dybde. I profil 700 og 890 er det utført sonderinger til henholdsvis 25 m og 40 m.
Sonderingene viser antydning til sandlag ned til 25 m. sonderingen i profil 40 viser en
overgang til antatt leire ved ca. 25 m.
Prøver er tatt opp til 12 m i pkt. 255 i profil 890, Moenkrysset. Grunnen består her av grusig
sand i de øverste 2 m, derunder sand og siltig sand.
Grunnforholdene er nærmere dokumentert i datarapport Ud543Br01
4.6.2 Stabilitetsforhold
Det er registrert sensitiv leire ved profil 210, og totalsonderinger tyder på at det sensitive laget
går fra profil 110 frem mot ca. profil 400 der grunnforholdene går gradvis mer over til antatt
silt og sand. Det vil si at sensitiv leire og kvikkleire er avgrenset til å ha utløp mot Tullusdalen i
vest. Stabiliseringstiltakene av Tullusdalen ihht. kap. 4.5.3 vil da føre til stabilisering av hele
Tullusmyra.
Ved Moen er det registrert sand og siltig sand ned til 12 m. Totalsonderingen kan tyde på at det
er sandlag ned til 25 m med et leire-/siltlag fra 12-15 m. Under sandlagene er det antatt leire,
som kan være sensitiv/kvikk. Totalsondering 256 nede i dalen ved Litjelva viser at det er 1 m
til berg, slik at det sannsynligvis er lite erosjon nede i dalen. Det er ikke utført boringer midt i
skråningen for å vurdere om evt. kvikkleire finnes ut mot skråningsbunnen.
Skråningshelningen er 1:2,5. Stabiliteten av skråningen sør for Moen-rundkjøringen anses som
tilfredsstillende på grunn av det 25 m tykke sandlaget og relativt slak helning. Leirelaget på 1215 m dybde har antagelig lite negativ påvirkning på stabiliteten med mektige sandlag over og
under. Det anbefales å gjøre ytterligere grunnundersøkelser for byggeplan for å undersøke om
det er kvikkleire i nedre del av skråningen, og om det er behov for å plastre Litjelva for å
unngå erosjon i evt. kvikkleire.
4.6.3 Setningsforhold
Setningsberegninger for profil 0-490 er utført med samme parametere som på Tullusmyra.
Overslagsberegninger viser at man får setninger på 0,1-0,15 m. Setningene vil bli jevnt fordelt
da grunnforholdene er forholdsvis like over hele området.
Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 15 av 17
546
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
Grunnforholdene ved Moen, profil 490-890, består av sand og siltig sand, som anses som lite
setningsgivende.
5 Vurdering av kvikkleiresoner og skredfare
Det er tidligere ikke registrert kvikkleiresoner langs vegtraseen. Grunnundersøkelsene utført i
forbindelse med dette reguleringsplanarbeidet har påvist potensielle kvikkleiresoner ved Tanem
og på Tullusmyra.
5.1 Tanem kvikkleiresone
Det er registrert sensitiv leire ved planlagt veg på Tanemsmyra. Det ble utført
grunnundersøkelser ned mot dalen øst for Tanemsmyra. Det ble her påvist sensitiv leire på
toppen av skråningen, og en sondering i bunnen av dalen tyder på kvikkleire. Ut fra dette er det
foreslått en kvikkleiresone «Tanem». Sonen er kun vurdert ut fra utførte grunnundersøkelser,
og det kan være behov for ytterlige undersøkelser for å avgrense sonen helt korrekt.
En faregradsevaluering er utført i bilag 5. Faregradsevalueringen er utført ihht. rapport
20001008-2 (NGI 2008). Kvikkleiresonen havner i faregrad lav.
5.2 Tullusmyra kvikkleiresone
På Tullusmyra er det registrert sensitiv leire og kvikkleire. Grunnundersøkelsene gir godt
grunnlag for å avgrense en kvikkleiresone ned mot Tullusdalen på vestsiden av Tullusmyra.
Det er også påvist sensitiv leire og kvikkleire på østsiden Tullusmyra i retning Nidelva, men
boringene gir her lite informasjon om avgrensingen. Dette området ligger godt utenfor vårt
prosjekt da det er valgt å gå videre med vegtrase over Tullusmyra. Med bakgrunn i dette er det
i denne rapporten derfor kun gjort en vurdering av kvikkleiresone på vestsiden av Tullusmyra.
Faregradsevaluering av sonen på vestsiden av Tullusmyra er dokumentert i bilag 5.
Faregradsevalueringen er utført ihht. rapport 20001008-2 (NGI 2008). Kvikkleiresonen havner
i faregrad lav.
5.3 Skred utenfra området
NVEs veileder 7/2014 krever vurdering av muligheten for skred utenfra og inn i planområdet.
Det er få eller ingen potensielle områder langs vegstrekningen som kan bli truffet av skred
utenfra området. Sideterreng er enten flate områder eller skråninger av berg eller grove
løsmasser.
Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 16 av 17
547
Geoteknisk rapport nr. 2014012976-007 / Ud543Br02
6 REFERANSER
Tidligere utgitte rapporter (angi hvilke)
/1/ Ud278Ar01 Grunnundersøkelser Rv. 704 Tanemsflata, SVV 01.12.1978
/2/ Ud278Ar02 Grunnundersøkelser Rv. 704 Tanemsflata, SVV 03.10.1989
/3/ Ud543Ar01 Grunnundersøkelser Rv. 704 Gang- og sykkelveg ved Tanem SVV
30.01.89
/4/ R.1348 Grunnundersøkelser Torgård, Trondheim kommune 22.01.2007
/5/ 31598.01 Utbyggingsområde Tullusmyra, geotekniske undersøkelser 12.06.1989
Norsk Standard (2008): NS-EN 1997-1+NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering.
Del 1: Allmenne regler.
Norsk Standard (2008): NS-EN 1997-2+NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering.
Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver.
Statens vegvesen (1997): Laboratorieundersøkelser. Håndbok 014
Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Håndbok 015
Statens vegvesen (2010): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok 016
Statens vegvesen (2014): Vegbygging. Håndbok N200
Statens vegvesen (1992): Geoteknisk opptegning. Håndbok 154
Statens vegvesen (2008): Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Håndbok 274
NGI (2010): En kort oppsummering av NGI’s bruk av CPTU i praktisk prosjektering. CPTUseminar Vegdirektoratet 26. april 2010. Utarbeidet av Kjell Karlsrud.
Frimann Clausen, Carl J (1990): Beast. A Computer Program for Limit Equilibrium Analysis
by the Metod of Slices. Report 8302-2, revision 1, 24. April 1990.
Vianova GeoSuite AB (2010): Manualer for Novapoint GeoSuite beregningsprogrammer GS
Stability og GS Settlement
NVE (2014) Veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved
arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med
sprøbruddegenskaper.
NGI (2008) Program for økt sikkerhet mot leirskred: Metode for kartlegging og klassifisering
av faresoner, kvikkleire. Rapport 20001008-2, revisjon 3 datert 8.10.2008.
REITE, A. J. (1976) Kvartærgeologisk kart 1621 – M. 1:50.000. Norges geologiske
undersøkelse.
Region midt – Ressursavdelingen – Berg- og geoteknikkseksjonen
Side 17 av 17
548
= ( 'a - 'r)/2 [kPa]
max
vo'
ac'
Maks. skjærspenning,
rc'
4130141
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
0
10
20
30
wi
olglep
2014-02-13
549
50
60
70
Effektiv radiell spenning, 'r [kPa]
40
80
a = 10 kPa
tan phi = 0,6
90
100
110
= ( 'a - 'r)/2 [kPa]
max
vo'
ac'
Maks. skjærspenning,
rc'
4130141
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
0
10
20
30
40
wi
olglep
2014-01-22
550
60
70
80
90
Effektiv radiell spenning, 'r [kPa]
50
a=5
tan phi = 0,56
100
110
120
130
140
ac'
= ( 'a - 'r)/2 [kPa]
max
Maks. skjærspenning,
vo'
rc'
4130141
wi
olglep
2014-01-10
551
0
10
20
30
40
50
60
70
80
0
10
20
40
50
60
Effektiv radiell spenning, 'r [kPa]
30
a=0
tan phi = 0,61
70
80
90
p'c = 150
OCR = 2,3
M = 10 MPa
m = 25
552
a=10 kPa
tan phi=0,49
553
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan, hullnr. 106, dybde: 3.33 m
0
Prøvetakingsdato:
Forsøksdato:
Prøvetakingsutstyr:
Tøyningshastighet:
13.07.13
23.08.13
54 mm stålsylinder
1.5 %/time
0
300
100
200
400
500
w
ρ
= 32.0 %
3
= 1.97 g/cm
600
700
800
900
1000
1100
1200
1300
1400
1500
1400
1500
p'c = 250 kPa
OCR = 4
2
4
ε [%]
6
8
10
12
14
16
0
2
4
ub [kPa]
6
8
10
12
14
16
25
M = 8 kPa
m = 16,6
M [MPa]
20
15
10
5
0
80
70
2
cv [m /år]
60
50
40
30
20
10
0
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
σ` = σ - (2/3)ub [kPa]
1000
1100
1200
1300
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CRS
Hull nr.
Tegnet
106
Dybde
HAK
Dato
3.33m
Revidert
Godkjent
JJO
Oppdrags nr.
09.09.2013
Tegning nr.
2013-26
2
554
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CAUa
Tegnet
3.45m
Dato
09.09.2013
Godkjent
Oppdrags nr.
-6
-4
-2
0
2
4
6
8
3
2.5
2
1.5
1
0.5
0
10
0
0
=
=
=
=
w
ρ
ΔV
εv
5
20
10
ε [%]
30
Tid [min]
31.22 %
3
1.98 g/cm
2.64 cm3
1.2 %
Prøvetakingsdato:
Forsøksdato:
Prøvetakingsutstyr:
Tøyningshastighet:
40
15
50
20 0
60
10
20
30
40
Visuell observasjon :
________________
Siltig leire, mange sand- og siltlag.
Prøven er forstyrret.
13.07.13
23.08.13
54 mm stålsylinder
3.0 %/time
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CAUa, hull nr. 106
Dybde: 3.45 m
50
60
p` [kPa]
70
80
90
100
0
0
2
5
4
10
6
15
8
20
10
ε [%]
25
σ3` [kPa]
35
40
45
12
14
16
18
a=10 kPa
tan phi=0,58
30
0
20
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
50
0.5(σ -σ ) [kPa]
3
1
Dybde
HAK
ΔV [cm ]
3
u [kPa]
106
q [kPa]
Hull nr.
JJO
Revidert
Tegning nr.
2013-26
3
555
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan, hullnr. 122, dybde: 6.40 m
0
Prøvetakingsdato:
Forsøksdato:
Prøvetakingsutstyr:
Tøyningshastighet:
02.07.13
23.08.13
54 mm stålsylinder
1.5 %/time
0
300
100
200
400
2
= 35.3 %
3
= 1.92 g/cm
600
700
800
900
1000
1100
1200
1300
1400
1500
700
800
900
σ` = σ - (2/3)ub [kPa]
1000
1100
1200
1300
1400
1500
p'c = 280 kPa
OCR = 4,4
4
6
ε [%]
500
w
ρ
8
10
12
14
16
18
0
5
ub [kPa]
10
15
20
25
30
35
20
M = 7 kPa
m = 13,3
M [MPa]
16
12
8
4
0
25
15
2
cv [m /år]
20
10
5
0
0
100
200
300
400
500
600
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CRS
Hull nr.
Tegnet
122
Dybde
HAK
Dato
6.40m
Revidert
Godkjent
JJO
Oppdrags nr.
09.09.2013
Tegning nr.
2013-26
6
556
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan, hullnr. 122, dybde: 7.30 m
0
Prøvetakingsdato:
Forsøksdato:
Prøvetakingsutstyr:
Tøyningshastighet:
02.07.13
25.08.13
54 mm stålsylinder
1.5 %/time
0
300
100
200
400
500
w
ρ
= 41.4 %
3
= 1.88 g/cm
600
700
800
900
2
1100
1200
1300
1400
1500
1400
1500
p'c = 450 kPa
OCR = 6
4
6
8
ε [%]
1000
10
12
14
16
18
20
22
0
5
10
ub [kPa]
15
20
25
30
35
40
45
50
14
M = 8 MPa
m = 8,5
12
M [MPa]
10
8
6
4
2
0
80
70
2
cv [m /år]
60
50
40
30
20
10
0
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
σ` = σ - (2/3)ub [kPa]
1000
1100
1200
1300
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CRS
Hull nr.
Tegnet
122
Dybde
HAK
Dato
3.45m
Revidert
Godkjent
JJO
Oppdrags nr.
09.09.2013
Tegning nr.
2013-26
9
557
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CAUa
Tegnet
7.44m
Dato
09.09.2013
Godkjent
Oppdrags nr.
0
2
4
6
8
10
12
14
2.5
2
1.5
1
0.5
0
0
0
w
ρ
ΔV
εv
=
=
=
=
10
5
20
10
ε [%]
15
40
20 0
50
20
40
60
80
p` [kPa]
Visuell observasjon :
________________
Siltig leire, sprø.
Prøven er forstyrret, noen sprekker.
02.07.13
25.08.13
54 mm stålsylinder
3.0 %/time
30
Tid [min]
38.95 %
3
1.89 g/cm
2.47 cm3
1.1 %
Prøvetakingsdato:
Forsøksdato:
Prøvetakingsutstyr:
Tøyningshastighet:
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CAUa, hull nr. 122
Dybde: 7.44 m
100
120
140
0
0
2
10
4
6
20
8
50
60
10
ε [%]
12
14
16
18
a = 10 kPa
tan phi = 0,61
40
σ3` [kPa]
30
0
20
20
40
60
80
100
120
140
0
10
20
30
40
50
60
70
70
0.5(σ -σ ) [kPa]
3
1
Dybde
HAK
ΔV [cm ]
3
u [kPa]
122
q [kPa]
Hull nr.
JJO
Revidert
Tegning nr.
2013-26
10
558
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CAUa
Tegnet
7.55m
Dato
09.09.2013
Godkjent
Oppdrags nr.
0
5
10
15
20
3
2.5
2
1.5
1
0.5
0
0
0
w
ρ
ΔV
εv
=
=
=
=
10
5
20
10
ε [%]
15
40
20 0
50
20
40
60
80
p` [kPa]
Visuell observasjon :
________________
Siltig leire, sprø.
Prøven er forstyrret, noen sprekker.
02.07.13
25.08.13
54 mm stålsylinder
3.0 %/time
30
Tid [min]
40.81 %
3
1.87 g/cm
2.65 cm3
1.2 %
Prøvetakingsdato:
Forsøksdato:
Prøvetakingsutstyr:
Tøyningshastighet:
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CAUa, hull nr. 122
Dybde: 7.55 m
100
120
140
0
0
2
10
4
6
20
8
10
ε [%]
50
60
12
14
16
18
a = 10 kPa
tan phi = 0,58
40
σ3` [kPa]
30
0
20
20
40
60
80
100
120
140
0
10
20
30
40
50
60
70
70
0.5(σ -σ ) [kPa]
3
1
Dybde
HAK
ΔV [cm ]
3
u [kPa]
122
q [kPa]
Hull nr.
JJO
Revidert
Tegning nr.
2013-26
11
559
Samleplott, Treaks
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CAUa, hull nr. 122
100
7.44 m
7.55 m
90
a = 10 kPa
tan phi = 0,6
80
70
50
1
3
0.5(σ -σ ) [kPa]
60
40
30
20
10
0
-40
-30
-20
-10
0
10
σ3` [kPa]
20
30
40
50
60
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
Samleplott, CAUa
Hull nr.
Tegnet
106
Dybde
Dato
7.44, 7.55m
Revidert
Godkjent
HAK
JJO
Oppdrags nr.
09.09.2013
Tegning nr.
2013-26
12
560
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan, hullnr. 223, dybde: 3.44 m
0
Prøvetakingsdato:
Forsøksdato:
Prøvetakingsutstyr:
Tøyningshastighet:
27.06.13
12.08.13
54 mm stålsylinder
1.5 %/time
0
300
100
200
400
500
w
ρ
= 42.6 %
3
= 1.83 g/cm
600
800
900
1000
1100
1200
1300
1400
1500
1100
1200
1300
1400
1500
P'c=250 kPa
OCR= 5,5
4
8
ε [%]
700
12
16
20
24
0
ub [kPa]
10
20
30
40
50
20
M = 7 MPa
m = 13,3
M [MPa]
16
12
8
4
0
25
15
2
cv [m /år]
20
10
5
0
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
σ` = σ - (2/3)ub [kPa]
1000
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CRS
Hull nr.
Tegnet
223
Dybde
HAK
Dato
3.44m
Revidert
Godkjent
JJO
Oppdrags nr.
09.09.2013
Tegning nr.
2013-26
14
561
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CAUa
Tegnet
3.35m
Dato
09.09.2013
Godkjent
Oppdrags nr.
0
2
4
6
8
10
3
2.5
2
1.5
1
0.5
0
0
0
w
ρ
ΔV
εv
=
=
=
=
5
50
10
ε [%]
Tid [min]
38.36 %
3
1.87 g/cm
2.99 cm3
1.3 %
Prøvetakingsdato:
Forsøksdato:
Prøvetakingsutstyr:
Tøyningshastighet:
100
15
20 0
150
10
20
30
40
50
60
p` [kPa]
Visuell observasjon :
________________
Tørrskorpeleire, sprø, med sandlag.
Prøven er forstyrret.
27.06.13
12.08.13
54 mm stålsylinder
3.0 %/time
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CAUa, hull nr. 223
Dybde: 3.35 m
70
80
90
100
0
0
2
5
4
10
6
15
8
10
ε [%]
25
σ3` [kPa]
20
12
35
40
40
45
45
14
16
18
0
20
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
0
5
10
15
20
25
a = 10 kPa 35
tan phi = 0,7330
30
0.5(σ -σ ) [kPa]
3
1
Dybde
HAK
ΔV [cm ]
3
u [kPa]
223
q [kPa]
Hull nr.
JJO
Revidert
Tegning nr.
2013-26
15
562
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CAUa
Tegnet
3.57m
Dato
09.09.2013
Godkjent
Oppdrags nr.
0
2
4
6
8
10
12
14
3
2.5
2
1.5
1
0.5
20
0
0
=
=
=
=
w
ρ
ΔV
εv
5
40
10
ε [%]
60
Tid [min]
33.77 %
3
1.93 g/cm
2.76 cm3
1.2 %
Prøvetakingsdato:
Forsøksdato:
Prøvetakingsutstyr:
Tøyningshastighet:
80
15
100
20 0
120
10
20
30
40
50
60
70
p` [kPa]
Visuell observasjon :
________________
Tørrskorpeleire, sprø, med sandlag.
Prøven er forstyrret.
27.06.13
12.08.13
54 mm stålsylinder
3.0 %/time
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CAUa, hull nr. 223
Dybde: 3.57 m
80
90
100 110 120
0
0
2
5
10
4
15
6
20
8
25
10
ε [%]
30
35
40
45
50
55
12
14
16
18
a = 10 kPa
tan phi = 0,73
σ3` [kPa]
0
20
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
55
60
60
0.5(σ -σ ) [kPa]
3
1
Dybde
HAK
ΔV [cm ]
3
u [kPa]
223
q [kPa]
Hull nr.
JJO
Revidert
Tegning nr.
2013-26
16
563
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan, hullnr. 223, dybde: 6.51 m
0
Prøvetakingsdato:
Forsøksdato:
Prøvetakingsutstyr:
Tøyningshastighet:
27.06.13
29.08.13
54 mm stålsylinder
1.5 %/time
0
300
100
200
400
500
2
= 32.8 %
3
= 1.94 g/cm
600
700
800
900
1000
1100
1200
1300
1400
1500
700
800
900
σ` = σ - (2/3)ub [kPa]
1000
1100
1200
1300
1400
1500
p'c= 185 kPa
OCR = 2,5
4
6
ε [%]
w
ρ
8
10
12
14
16
18
0
ub [kPa]
4
8
12
16
20
28
M = 7 MPa
m = 20
24
M [MPa]
20
16
12
8
4
0
70
60
40
2
cv [m /år]
50
30
20
10
0
0
100
200
300
400
500
600
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CRS
Hull nr.
Tegnet
223
Dybde
HAK
Dato
6.51m
Revidert
Godkjent
JJO
Oppdrags nr.
09.09.2013
Tegning nr.
2013-26
18
564
Samleplott, Treaks
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
CAUa, hull nr. 223
100
3.35 m
3.57 m
90
a= 10 kPa
tan phi = 0,64
80
70
50
1
3
0.5(σ -σ ) [kPa]
60
40
30
20
10
0
-40
-30
-20
-10
0
10
σ3` [kPa]
20
30
40
50
60
Fv. 704 Sandmoen - Tulluan
Samleplott, CAUa
Hull nr.
Tegnet
223
Dybde
Dato
3.35, 3.57m
Revidert
Godkjent
HAK
JJO
Oppdrags nr.
09.09.2013
Tegning nr.
2013-26
20
565
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 1/25
Borhull 122: Udrenert aktiv skjærstyrke
su,A (kPa)
0
10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
N_kt
N_du
N_ke
5,0
Enaks
Konus
6,0
z (m)
Treaks
Design
7,0
p'_c
N_kt (Nkt=10)
8,0
N_du (Ndu=7,7)
9,0
10,0
11,0
12,0
13,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
566
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 2/25
Borhull 122: Friksjonsvinkel
Φ (°)
0
10
20
30
40
50
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
CPTU
z (m)
Treaks
7,0
8,0
9,0
10,0
11,0
12,0
13,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
567
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 3/25
Borhull 125: Udrenert aktiv skjærstyrke
su,A (kPa)
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
0,0
1,0
2,0
N_kt (Bq)
3,0
N_du (Bq)
N_ke
Enaks
4,0
Konus
z (m)
Treaks
Design
p'_c
5,0
N_kt (Nkt=10)
N_du (Ndu=7,7)
6,0
7,0
8,0
9,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
568
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 4/25
Borhull 125: Friksjonsvinkel
Φ (°)
0
10
20
30
40
50
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
CPTU
z (m)
Treaks
5,0
6,0
7,0
8,0
9,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
569
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 5/25
Borhull 126: Udrenert aktiv skjærstyrke
su,A (kPa)
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
N_kt (Nkt=12)
N_du (Ndu=7,7)
N_ke
8,0
Enaks
z (m)
Konus
9,0
10,0
Treaks
Design
p'_c
11,0
N_kt (Bq)
N_du (Bq)
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
570
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 6/25
Borhull 126: Friksjonsvinkel
0
10
Φ (°)
20
30
40
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
z (m)
CPTU
9,0
Treaks
10,0
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
571
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 7/25
Borhull 128: Udrenert aktiv skjærstyrke
su,A (kPa)
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
N_kt (Nkt=12)
7,0
N_du (Ndu=7)
8,0
N_ke
Enaks
9,0
z (m)
Konus
10,0
Treaks
Design
11,0
p'_c
12,0
N_kt (Bq)
N_du (Bq)
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
572
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 8/25
Borhull 128: Friksjonsvinkel
0
20
Φ (°)
40
60
80
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
9,0
z (m)
CPTU
10,0
Treaks
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
573
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 9/25
Borhull 223: Udrenert aktiv skjærstyrke
su,A (kPa)
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
N_kt (Nkt=10)
7,0
N_du (Ndu=7,7)
8,0
N_ke
9,0
Enaks
z (m)
Konus
10,0
Treaks
Design
11,0
p'_c
12,0
N_kt (Bq)
N_du (Bq)
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
574
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 10/25
Borhull 223: Friksjonsvinkel
Φ (°)
0
10
20
30
40
50
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
9,0
z (m)
CPTU
10,0
Treaks
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
575
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 11/25
Borhull 233: Udrenert aktiv skjærstyrke
0
10
20
30
40
su,A (kPa)
50
60
70
80
90
100
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
N_kt (Nkt=10)
9,0
N_du (Ndu=7,7)
z (m)
10,0
N_ke
11,0
Enaks
12,0
Konus
Treaks
13,0
Design
14,0
p'_c
15,0
N_kt (Bq)
16,0
N_du (Bq)
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
22,0
23,0
24,0
25,0
26,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
576
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 12/25
Borhull 233: Friksjonsvinkel
0
10
Φ (°)
20
30
40
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
9,0
10,0
11,0
z (m)
12,0
13,0
CPTU
Treaks
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
22,0
23,0
24,0
25,0
26,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
577
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 13/25
Borhull 236: Udrenert aktiv skjærstyrke
0
10
20
30
40
su,A (kPa)
50
60
70
80
90
100
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
N_kt (Nkt=10)
N_du (Ndu=9)
5,0
N_ke
Enaks
Konus
6,0
z (m)
Treaks
Design
7,0
p'_c
N_kt (Bq)
N_du (Bq)
8,0
9,0
10,0
11,0
12,0
13,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
578
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 14/25
Borhull 236: Friksjonsvinkel
Φ (°)
0
5
10
15
20
25
30
35
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
CPTU
z (m)
Treaks
7,0
8,0
9,0
10,0
11,0
12,0
13,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
579
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 15/25
Borhull 237: Udrenert aktiv skjærstyrke
0
10
20
30
40
su,A (kPa)
50
60
70
80
90
100
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
N_kt (Nkt=10)
9,0
N_du (Ndu=9)
z (m)
10,0
N_ke
11,0
Enaks
12,0
Konus
Treaks
13,0
Design
14,0
p'_c
15,0
N_kt (Bq)
16,0
N_du (Bq)
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
22,0
23,0
24,0
25,0
26,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
580
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 16/25
Borhull 237: Friksjonsvinkel
0
10
Φ (°)
20
30
40
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
9,0
10,0
z (m)
11,0
12,0
CPTU
Treaks
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
22,0
23,0
24,0
25,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
581
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 17/25
Borhull 241: Udrenert aktiv skjærstyrke
0
10
20
30
40
su,A (kPa)
50
60
70
80
90
100
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
N_kt (Nkt=10)
6,0
N_du (Ndu=9)
7,0
N_ke
8,0
Enaks
z (m)
Konus
9,0
Treaks
10,0
Design
p'_c
11,0
N_kt (Bq)
N_du (Bq)
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
582
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 18/25
Borhull 241: Friksjonsvinkel
0
5
10
Φ (°)
15
20
25
30
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
z (m)
CPTU
9,0
Treaks
10,0
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
583
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 19/25
Borhull 255: Friksjonsvinkel
Φ (°)
0
10
20
30
40
50
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
z (m)
9,0
10,0
CPTU
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
584
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 20/25
Borhull 408: Udrenert aktiv skjærstyrke
0
10
20
30
40
su,A(kPa)
50
60
70
80
90
100
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
N_kt (Nkt=10)
N_du (Ndu=7,7)
7,0
N_ke
Enaks
8,0
z (m)
Konus
9,0
Treaks
Design
10,0
p'_c
11,0
N_kt (Bq)
N_du (Bq)
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
585
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 21/25
Borhull 408: Friksjonsvinkel
Φ (°)
0
10
20
30
40
50
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
z (m)
CPTU
9,0
Treaks
10,0
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
586
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 22/25
Borhull 410: Udrenert aktiv skjærstyrke
0
10
20
30
40
s_u (kPa)
50
60
70
80
90
100
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
N_kt (Nkt=10)
N_du (Ndu=7,7)
8,0
9,0
N_ke
Enaks
z (m)
Konus
10,0
11,0
Treaks
Design
p'_c
12,0
N_kt (Bq)
13,0
N_du (Bq)
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
587
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 23/25
Borhull 410: Friksjonsvinkel
0
10
Φ (°)
20
30
40
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
9,0
z (m)
CPTU
10,0
Treaks
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
588
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 24/25
Borhull 415: Udrenert aktiv skjærstyrke
0
10
20
30
40
su,A (kPa)
50
60
70
80
90
100
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
N_kt (Nkt=12)
5,0
N_du (Ndu=7)
6,0
N_ke
Enaks
z (m)
7,0
Konus
Treaks
8,0
Design
p'_c
9,0
N_kt (Bq)
10,0
N_du (Bq)
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
589
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 3 side 25/25
Borhull 415: Friksjonsvinkel
Φ (°)
0
10
20
30
40
50
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
z (m)
7,0
8,0
CPTU
Treaks
9,0
10,0
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
590
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 4 side 1/13
KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: Type sonde: Kalibreringsdato: 4364 NOVA 21.12.2010 Prosjekt: Saksbehandler Sondering utført: Borhull/ID Lufttemperatur (°C):
Maks helning (°): Fv. 704 Sandmoen‐Tulluan Åsmund Elgvasslien 02.07.2013 122 6,0 7,1 KALIBRERINGSDATA Maksimal last (Mpa): Måleområde (Mpa): Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kPa): Oppløsning 18 bit (kPa): Arealforhold: Maks ubel. temp.eff. (kPa): Temperaturområde (°C): Spissmotstand
50 50 1267 0,00 0,6022 0,810 19,2704 0‐40 Sidefriksjon 0,5 0,5 3615 0,00 0,0106 0,000 0,3604 0‐40 Poretrykk 2,0 2,0 3798 0,00 0,0201 0,5427 0‐40 NULLPUNKTSKONTROLL Før sondering ‐ CLASSIC (kPa): Etter sondering ‐ CLASSIC (kPa): Avvik ‐ CLASSIC (kPa): Før sondering ‐ NOVA (kPa): Etter sondering ‐ NOVA (kPa): Avvik ‐ NOVA (kPa): NA (q) 0,0 0,0 0,0 NB (f) NC (u) 0,0 ‐0,3 ‐0,3 0,0 0,1 0,1 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kPa): 0,0 0,0 0,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Samlet nøyaktighet (kPa): Tillatt nøyaktighet A1 (kPa): Tillatt nøyaktighet A2 (kPa): Tillatt nøyaktighet A3 (kPa): Tillatt nøyaktighet A4 (kPa): ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Spissmotstand
0,6 35,0 100,0 200,0 500,0 1 Sidefriksjon 0,1 5,0 15,0 25,0 50,0 1 Poretrykk 0,3 10,0 25,0 50,0 1 Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
591
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 4 side 2/13
KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: Type sonde: Kalibreringsdato: 4364 NOVA 21.12.2010 Prosjekt: Saksbehandler Sondering utført: Borhull/ID Lufttemperatur (°C):
Maks helning (°): Fv. 704 Sandmoen‐Tulluan Åsmund Elgvasslien 01.07.2013 125 6,0 2,5 KALIBRERINGSDATA Maksimal last (Mpa): Måleområde (Mpa): Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kPa): Oppløsning 18 bit (kPa): Arealforhold: Maks ubel. temp.eff. (kPa): Temperaturområde (°C): Spissmotstand
50 50 1267 0,00 0,6022 0,810 19,2704 0‐40 Sidefriksjon 0,5 0,5 3615 0,00 0,0106 0,000 0,3604 0‐40 Poretrykk 2,0 2,0 3798 0,00 0,0201 0,5427 0‐40 NULLPUNKTSKONTROLL Før sondering ‐ CLASSIC (kPa): Etter sondering ‐ CLASSIC (kPa): Avvik ‐ CLASSIC (kPa): Før sondering ‐ NOVA (kPa): Etter sondering ‐ NOVA (kPa): Avvik ‐ NOVA (kPa): NA (q) 0,0 12,6 12,6 NB (f) NC (u) 0,0 ‐7,6 ‐7,6 0,0 ‐0,4 ‐0,4 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kPa): 0,0 0,0 0,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Samlet nøyaktighet (kPa): Tillatt nøyaktighet A1 (kPa): Tillatt nøyaktighet A2 (kPa): Tillatt nøyaktighet A3 (kPa): Tillatt nøyaktighet A4 (kPa): ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Spissmotstand
13,2 35,0 100,0 200,0 500,0 1 Sidefriksjon 0,4 5,0 15,0 25,0 50,0 1 Poretrykk 7,6 10,0 25,0 50,0 1 Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
592
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 4 side 3/13
KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: Type sonde: Kalibreringsdato: 4364 NOVA 07.11.2013 Prosjekt: Saksbehandler Sondering utført: Borhull/ID Lufttemperatur (°C):
Maks helning (°): Fv. 704 Sandmoen‐Tulluan Åsmund Elgvasslien 23.01.2014 126 6,0 2,5 KALIBRERINGSDATA Maksimal last (Mpa): Måleområde (Mpa): Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kPa): Oppløsning 18 bit (kPa): Arealforhold: Maks ubel. temp.eff. (kPa): Temperaturområde (°C): Spissmotstand
50 50 1277 0,00 0,5974 0,842 30,4674 0‐40 Sidefriksjon 0,5 0,5 3634 0,00 0,0105 0,000 0,7455 0‐40 Poretrykk 2,0 2,0 3788 0,00 0,0201 0,7035 0‐40 NULLPUNKTSKONTROLL Før sondering ‐ CLASSIC (kPa): Etter sondering ‐ CLASSIC (kPa): Avvik ‐ CLASSIC (kPa): Før sondering ‐ NOVA (kPa): Etter sondering ‐ NOVA (kPa): Avvik ‐ NOVA (kPa): NA (q) 0,0 0,1 0,1 NB (f) NC (u) 0,0 ‐16,0 ‐16,0 0,0 0,3 0,3 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kPa): 0,0 0,0 0,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Samlet nøyaktighet (kPa): Tillatt nøyaktighet A1 (kPa): Tillatt nøyaktighet A2 (kPa): Tillatt nøyaktighet A3 (kPa): Tillatt nøyaktighet A4 (kPa): ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Spissmotstand
0,6 35,0 100,0 200,0 500,0 1 Sidefriksjon 0,3 5,0 15,0 25,0 50,0 1 Poretrykk 16,0 10,0 25,0 50,0 2 Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
593
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 4 side 4/13
KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: Type sonde: Kalibreringsdato: 4364 NOVA 07.11.2013 Prosjekt: Saksbehandler Sondering utført: Borhull/ID Lufttemperatur (°C):
Maks helning (°): Fv. 704 Sandmoen‐Tulluan Åsmund Elgvasslien 24.01.2014 128 6,0 2,5 KALIBRERINGSDATA Maksimal last (Mpa): Måleområde (Mpa): Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kPa): Oppløsning 18 bit (kPa): Arealforhold: Maks ubel. temp.eff. (kPa): Temperaturområde (°C): Spissmotstand
50 50 1277 0,00 0,5974 0,842 30,4674 0‐40 Sidefriksjon 0,5 0,5 3634 0,00 0,0105 0,000 0,7455 0‐40 Poretrykk 2,0 2,0 3788 0,00 0,0201 0,7035 0‐40 NULLPUNKTSKONTROLL Før sondering ‐ CLASSIC (kPa): Etter sondering ‐ CLASSIC (kPa): Avvik ‐ CLASSIC (kPa): Før sondering ‐ NOVA (kPa): Etter sondering ‐ NOVA (kPa): Avvik ‐ NOVA (kPa): NA (q) 0,0 0,0 0,0 NB (f) NC (u) 0,0 ‐0,5 ‐0,5 0,0 ‐0,7 ‐0,7 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kPa): 0,0 0,0 0,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Samlet nøyaktighet (kPa): Tillatt nøyaktighet A1 (kPa): Tillatt nøyaktighet A2 (kPa): Tillatt nøyaktighet A3 (kPa): Tillatt nøyaktighet A4 (kPa): ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Spissmotstand
0,6 35,0 100,0 200,0 500,0 1 Sidefriksjon 0,7 5,0 15,0 25,0 50,0 1 Poretrykk 0,5 10,0 25,0 50,0 1 Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
594
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 4 side 5/13
KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: Type sonde: Kalibreringsdato: 4364 NOVA 21.12.2010 Prosjekt: Saksbehandler Sondering utført: Borhull/ID Lufttemperatur (°C):
Maks helning (°): Fv. 704 Sandmoen‐Tulluan Åsmund Elgvasslien 26.06.2013 223 6,0 3,5 KALIBRERINGSDATA Maksimal last (Mpa): Måleområde (Mpa): Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kPa): Oppløsning 18 bit (kPa): Arealforhold: Maks ubel. temp.eff. (kPa): Temperaturområde (°C): Spissmotstand
50 50 1267 0,00 0,6022 0,810 19,2704 0‐40 Sidefriksjon 0,5 0,5 3615 0,00 0,0106 0,000 0,3604 0‐40 Poretrykk 2,0 2,0 3798 0,00 0,0201 0,5427 0‐40 NULLPUNKTSKONTROLL Før sondering ‐ CLASSIC (kPa): Etter sondering ‐ CLASSIC (kPa): Avvik ‐ CLASSIC (kPa): Før sondering ‐ NOVA (kPa): Etter sondering ‐ NOVA (kPa): Avvik ‐ NOVA (kPa): NA (q) 0,0 14,5 14,5 NB (f) NC (u) 0,0 68,1 68,1 0,0 0,2 0,2 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kPa): 0,0 0,0 0,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Samlet nøyaktighet (kPa): Tillatt nøyaktighet A1 (kPa): Tillatt nøyaktighet A2 (kPa): Tillatt nøyaktighet A3 (kPa): Tillatt nøyaktighet A4 (kPa): ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Spissmotstand
15,1 35,0 100,0 200,0 500,0 1 Sidefriksjon 0,2 5,0 15,0 25,0 50,0 1 Poretrykk 68,1 10,0 25,0 50,0 4 Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
595
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 4 side 6/13
KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: Type sonde: Kalibreringsdato: 4364 NOVA 21.12.2010 Prosjekt: Saksbehandler Sondering utført: Borhull/ID Lufttemperatur (°C):
Maks helning (°): Fv. 704 Sandmoen‐Tulluan Åsmund Elgvasslien 22.10.2013 233 6,0 1,6 KALIBRERINGSDATA Maksimal last (Mpa): Måleområde (Mpa): Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kPa): Oppløsning 18 bit (kPa): Arealforhold: Maks ubel. temp.eff. (kPa): Temperaturområde (°C): Spissmotstand
50 50 1267 0,00 0,6022 0,810 19,2704 0‐40 Sidefriksjon 0,5 0,5 3615 0,00 0,0106 0,000 0,3604 0‐40 Poretrykk 2,0 2,0 3798 0,00 0,0201 0,5427 0‐40 NULLPUNKTSKONTROLL Før sondering ‐ CLASSIC (kPa): Etter sondering ‐ CLASSIC (kPa): Avvik ‐ CLASSIC (kPa): Før sondering ‐ NOVA (kPa): Etter sondering ‐ NOVA (kPa): Avvik ‐ NOVA (kPa): NA (q) 0,0 24,1 24,1 NB (f) NC (u) 0,0 ‐1,2 ‐1,2 0,0 0,4 0,4 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kPa): 0,0 0,0 0,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Samlet nøyaktighet (kPa): Tillatt nøyaktighet A1 (kPa): Tillatt nøyaktighet A2 (kPa): Tillatt nøyaktighet A3 (kPa): Tillatt nøyaktighet A4 (kPa): ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Spissmotstand
24,7 35,0 100,0 200,0 500,0 1 Sidefriksjon 0,4 5,0 15,0 25,0 50,0 1 Poretrykk 1,2 10,0 25,0 50,0 1 Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
596
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 4 side 7/13
KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: Type sonde: Kalibreringsdato: 4364 NOVA 07.11.2013 Prosjekt: Saksbehandler Sondering utført: Borhull/ID Lufttemperatur (°C):
Maks helning (°): Fv. 704 Sandmoen‐Tulluan Åsmund Elgvasslien 09.01.2014 236 6,0 1,8 KALIBRERINGSDATA Maksimal last (Mpa): Måleområde (Mpa): Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kPa): Oppløsning 18 bit (kPa): Arealforhold: Maks ubel. temp.eff. (kPa): Temperaturområde (°C): Spissmotstand
50 50 1277 0,00 0,5974 0,842 30,4674 0‐40 Sidefriksjon 0,5 0,5 3634 0,00 0,0105 0,000 0,7455 0‐40 Poretrykk 2,0 2,0 3788 0,00 0,0201 0,7035 0‐40 NULLPUNKTSKONTROLL Før sondering ‐ CLASSIC (kPa): Etter sondering ‐ CLASSIC (kPa): Avvik ‐ CLASSIC (kPa): Før sondering ‐ NOVA (kPa): Etter sondering ‐ NOVA (kPa): Avvik ‐ NOVA (kPa): NA (q) 0,0 0,0 0,0 NB (f) NC (u) 0,0 ‐0,2 ‐0,2 0,0 ‐0,5 ‐0,5 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kPa): 0,0 0,0 0,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Samlet nøyaktighet (kPa): Tillatt nøyaktighet A1 (kPa): Tillatt nøyaktighet A2 (kPa): Tillatt nøyaktighet A3 (kPa): Tillatt nøyaktighet A4 (kPa): ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Spissmotstand
0,6 35,0 100,0 200,0 500,0 1 Sidefriksjon 0,5 5,0 15,0 25,0 50,0 1 Poretrykk 0,2 10,0 25,0 50,0 1 Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
597
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 4 side 8/13
KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: Type sonde: Kalibreringsdato: 4364 NOVA 07.11.2013 Prosjekt: Saksbehandler Sondering utført: Borhull/ID Lufttemperatur (°C):
Maks helning (°): Fv. 704 Sandmoen‐Tulluan Åsmund Elgvasslien 08.01.2014 237 6,0 3,3 KALIBRERINGSDATA Maksimal last (Mpa): Måleområde (Mpa): Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kPa): Oppløsning 18 bit (kPa): Arealforhold: Maks ubel. temp.eff. (kPa): Temperaturområde (°C): Spissmotstand
50 50 1277 0,00 0,5974 0,842 30,4674 0‐40 Sidefriksjon 0,5 0,5 3634 0,00 0,0105 0,000 0,7455 0‐40 Poretrykk 2,0 2,0 3788 0,00 0,0201 0,7035 0‐40 NULLPUNKTSKONTROLL Før sondering ‐ CLASSIC (kPa): Etter sondering ‐ CLASSIC (kPa): Avvik ‐ CLASSIC (kPa): Før sondering ‐ NOVA (kPa): Etter sondering ‐ NOVA (kPa): Avvik ‐ NOVA (kPa): NA (q) 0,0 0,0 0,0 NB (f) NC (u) 0,0 ‐2,4 ‐2,4 0,0 0,0 0,0 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kPa): 0,0 0,0 0,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Samlet nøyaktighet (kPa): Tillatt nøyaktighet A1 (kPa): Tillatt nøyaktighet A2 (kPa): Tillatt nøyaktighet A3 (kPa): Tillatt nøyaktighet A4 (kPa): ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Spissmotstand
0,6 35,0 100,0 200,0 500,0 1 Sidefriksjon 0,0 5,0 15,0 25,0 50,0 1 Poretrykk 2,4 10,0 25,0 50,0 1 Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
598
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 4 side 9/13
KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: Type sonde: Kalibreringsdato: 4364 NOVA 07.11.2013 Prosjekt: Saksbehandler Sondering utført: Borhull/ID Lufttemperatur (°C):
Maks helning (°): Fv. 704 Sandmoen‐Tulluan Åsmund Elgvasslien 08.01.2014 241 6,0 1,4 KALIBRERINGSDATA Maksimal last (Mpa): Måleområde (Mpa): Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kPa): Oppløsning 18 bit (kPa): Arealforhold: Maks ubel. temp.eff. (kPa): Temperaturområde (°C): Spissmotstand
50 50 1277 0,00 0,5974 0,842 30,4674 0‐40 Sidefriksjon 0,5 0,5 3634 0,00 0,0105 0,000 0,7455 0‐40 Poretrykk 2,0 2,0 3788 0,00 0,0201 0,7035 0‐40 NULLPUNKTSKONTROLL Før sondering ‐ CLASSIC (kPa): Etter sondering ‐ CLASSIC (kPa): Avvik ‐ CLASSIC (kPa): Før sondering ‐ NOVA (kPa): Etter sondering ‐ NOVA (kPa): Avvik ‐ NOVA (kPa): NA (q) 0,0 0,0 0,0 NB (f) NC (u) 0,0 ‐0,6 ‐0,6 0,0 ‐0,4 ‐0,4 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kPa): 0,0 0,0 0,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Samlet nøyaktighet (kPa): Tillatt nøyaktighet A1 (kPa): Tillatt nøyaktighet A2 (kPa): Tillatt nøyaktighet A3 (kPa): Tillatt nøyaktighet A4 (kPa): ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Spissmotstand
0,6 35,0 100,0 200,0 500,0 1 Sidefriksjon 0,4 5,0 15,0 25,0 50,0 1 Poretrykk 0,6 10,0 25,0 50,0 1 Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
599
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 4 side 10/13
KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: Type sonde: Kalibreringsdato: 4364 NOVA 07.11.2013 Prosjekt: Saksbehandler Sondering utført: Borhull/ID Lufttemperatur (°C):
Maks helning (°): Fv. 704 Sandmoen‐Tulluan Åsmund Elgvasslien 06.01.2014 255 6,0 1,9 KALIBRERINGSDATA Maksimal last (Mpa): Måleområde (Mpa): Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kPa): Oppløsning 18 bit (kPa): Arealforhold: Maks ubel. temp.eff. (kPa): Temperaturområde (°C): Spissmotstand
50 50 1277 0,00 0,5974 0,842 30,4674 0‐40 Sidefriksjon 0,5 0,5 3634 0,00 0,0105 0,000 0,7455 0‐40 Poretrykk 2,0 2,0 3788 0,00 0,0201 0,7035 0‐40 NULLPUNKTSKONTROLL Før sondering ‐ CLASSIC (kPa): Etter sondering ‐ CLASSIC (kPa): Avvik ‐ CLASSIC (kPa): Før sondering ‐ NOVA (kPa): Etter sondering ‐ NOVA (kPa): Avvik ‐ NOVA (kPa): NA (q) 0,0 0,0 0,0 NB (f) NC (u) 0,0 ‐5,0 ‐5,0 0,0 ‐0,7 ‐0,7 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kPa): 0,0 0,0 0,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Samlet nøyaktighet (kPa): Tillatt nøyaktighet A1 (kPa): Tillatt nøyaktighet A2 (kPa): Tillatt nøyaktighet A3 (kPa): Tillatt nøyaktighet A4 (kPa): ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Spissmotstand
0,6 35,0 100,0 200,0 500,0 1 Sidefriksjon 0,7 5,0 15,0 25,0 50,0 1 Poretrykk 5,0 10,0 25,0 50,0 1 Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
600
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 4 side 11/13
KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: Type sonde: Kalibreringsdato: 4364 NOVA 21.12.2010 Prosjekt: Saksbehandler Sondering utført: Borhull/ID Lufttemperatur (°C):
Maks helning (°): Fv. 704 Sandmoen‐Tulluan Åsmund Elgvasslien 22.10.2013 408 6,0 1,8 KALIBRERINGSDATA Maksimal last (Mpa): Måleområde (Mpa): Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kPa): Oppløsning 18 bit (kPa): Arealforhold: Maks ubel. temp.eff. (kPa): Temperaturområde (°C): Spissmotstand
50 50 1267 0,00 0,6022 0,810 19,2704 0‐40 Sidefriksjon 0,5 0,5 3615 0,00 0,0106 0,000 0,3604 0‐40 Poretrykk 2,0 2,0 3798 0,00 0,0201 0,5427 0‐40 NULLPUNKTSKONTROLL Før sondering ‐ CLASSIC (kPa): Etter sondering ‐ CLASSIC (kPa): Avvik ‐ CLASSIC (kPa): Før sondering ‐ NOVA (kPa): Etter sondering ‐ NOVA (kPa): Avvik ‐ NOVA (kPa): NA (q) 0,0 11,5 11,5 NB (f) NC (u) 0,0 ‐0,6 ‐0,6 0,0 ‐0,4 ‐0,4 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kPa): 0,0 0,0 0,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Samlet nøyaktighet (kPa): Tillatt nøyaktighet A1 (kPa): Tillatt nøyaktighet A2 (kPa): Tillatt nøyaktighet A3 (kPa): Tillatt nøyaktighet A4 (kPa): ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Spissmotstand
12,1 35,0 100,0 200,0 500,0 1 Sidefriksjon 0,4 5,0 15,0 25,0 50,0 1 Poretrykk 0,6 10,0 25,0 50,0 1 Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
601
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 4 side 12/13
KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: Type sonde: Kalibreringsdato: 4364 NOVA 21.12.2010 Prosjekt: Saksbehandler Sondering utført: Borhull/ID Lufttemperatur (°C):
Maks helning (°): Fv. 704 Sandmoen‐Tulluan Åsmund Elgvasslien 22.10.2013 410 6,0 1,9 KALIBRERINGSDATA Maksimal last (Mpa): Måleområde (Mpa): Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kPa): Oppløsning 18 bit (kPa): Arealforhold: Maks ubel. temp.eff. (kPa): Temperaturområde (°C): Spissmotstand
50 50 1267 0,00 0,6022 0,810 19,2704 0‐40 Sidefriksjon 0,5 0,5 3615 0,00 0,0106 0,000 0,3604 0‐40 Poretrykk 2,0 2,0 3798 0,00 0,0201 0,5427 0‐40 NULLPUNKTSKONTROLL Før sondering ‐ CLASSIC (kPa): Etter sondering ‐ CLASSIC (kPa): Avvik ‐ CLASSIC (kPa): Før sondering ‐ NOVA (kPa): Etter sondering ‐ NOVA (kPa): Avvik ‐ NOVA (kPa): NA (q) 0,0 6,7 6,7 NB (f) NC (u) 0,0 ‐1,0 ‐1,0 0,0 ‐0,3 ‐0,3 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kPa): 0,0 0,0 0,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Samlet nøyaktighet (kPa): Tillatt nøyaktighet A1 (kPa): Tillatt nøyaktighet A2 (kPa): Tillatt nøyaktighet A3 (kPa): Tillatt nøyaktighet A4 (kPa): ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Spissmotstand
7,3 35,0 100,0 200,0 500,0 1 Sidefriksjon 0,3 5,0 15,0 25,0 50,0 1 Poretrykk 1,0 10,0 25,0 50,0 1 Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
602
Sveis 2014012976-007
Rv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 4 side 13/13
KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: Type sonde: Kalibreringsdato: 4364 NOVA 07.11.2013 Prosjekt: Saksbehandler Sondering utført: Borhull/ID Lufttemperatur (°C):
Maks helning (°): Fv. 704 Sandmoen‐Tulluan Åsmund Elgvasslien 09.01.2014 415 6,0 1,5 KALIBRERINGSDATA Maksimal last (Mpa): Måleområde (Mpa): Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kPa): Oppløsning 18 bit (kPa): Arealforhold: Maks ubel. temp.eff. (kPa): Temperaturområde (°C): Spissmotstand
50 50 1277 0,00 0,5974 0,842 30,4674 0‐40 Sidefriksjon 0,5 0,5 3634 0,00 0,0105 0,000 0,7455 0‐40 Poretrykk 2,0 2,0 3788 0,00 0,0201 0,7035 0‐40 NULLPUNKTSKONTROLL Før sondering ‐ CLASSIC (kPa): Etter sondering ‐ CLASSIC (kPa): Avvik ‐ CLASSIC (kPa): Før sondering ‐ NOVA (kPa): Etter sondering ‐ NOVA (kPa): Avvik ‐ NOVA (kPa): NA (q) 0,0 0,0 0,0 NB (f) NC (u) 0,0 ‐3,4 ‐3,4 0,0 ‐0,1 ‐0,1 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kPa): 0,0 0,0 0,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Samlet nøyaktighet (kPa): Tillatt nøyaktighet A1 (kPa): Tillatt nøyaktighet A2 (kPa): Tillatt nøyaktighet A3 (kPa): Tillatt nøyaktighet A4 (kPa): ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Spissmotstand
0,6 35,0 100,0 200,0 500,0 1 Sidefriksjon 0,1 5,0 15,0 25,0 50,0 1 Poretrykk 3,4 10,0 25,0 50,0 1 Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
603
Sveis 2014012976‐007
Fv. 704 Sandmoen‐Tulluan
BILAG 5 1/1
Faregradevaluering sone Tanem
Faktorer
Vekttall
Faregrad, score Kommentar
Tidligere skredaktivitet
1
1
Skråningshøyde
Tidligere/nåværende terrengnivå (OCR)
2
2
3
‐3
2
0
0
0
2
1
3
3
‐3
1
2
0
Poretrykk, overtrykk
Poretrykk, undertrykk
Kvikkleiremektighet
Sensitivitet
Erosjon
Inngrep, forverring
Inngrep, forbedring
Faregradsevaluering:
9
Ingen kjent skredaktivitet
ca. 25 m høyde ned i dal øst for Tanemsmyra
OCR>4
antatt hydrostatisk
antatt hydrostatisk
Sensitiv leire i tynt lag oppe på myra. Antydning til mektig kvikkleirelag i dalen.
Ingen vassdrag
Faregrad, score
3
2
1
0
Høy
Noe
Lav
Ingen
>30
1.0‐1.2
>+30
>‐50
20‐30
1.2‐1.5
10‐30
‐(20‐50)
15‐20
1.5‐2.0
0‐10
‐(0‐20)
<15
>2.0
Hydrostatisk
Hydrostatisk
>H/2
>100
Aktiv/glidn.
Stor
Stor
H/2 ‐ H/4
30‐100
Noe
Noe
Noe
<H/4 20‐30
Lite
Liten
Liten
Tynt lag
<20
Ingen
Ingen
Ingen
Lav faregrad
Faregradevaluering sone Tulluan
Faktorer
Tidligere skredaktivitet
Skråningshøyde
Tidligere/nåværende terrengnivå (OCR)
Poretrykk, overtrykk
Poretrykk, undertrykk
Kvikkleiremektighet
Sensitivitet
Erosjon
Inngrep, forverring
Inngrep, forbedring
Faregradsevaluering:
Faregrad, Vekttall
score Kommentar
1
2
2
3
‐3
2
0
1
0
0
2
1
3
3
‐3
3
3
1
16
Påvist skredaktivitet (overflateutglidning) ved befaring.
Høy
ca. 10 m skråningshøyde
>30
OCR er ca. 2 fra borpunkt 233
1.0‐1.2
antatt hydrostatisk
>+30
antatt hydrostatisk
>‐50
Kvikkleire ligger under dalbunn. Antatt 5‐10 m kvikkleire
>H/2
>100
Lite erosjon i vassdraget.
Aktiv/glidn.
Stor
Stor
Lav faregrad
Faregrad, score
3
2
1
0
Noe
20‐30
1.2‐1.5
10‐30
‐(20‐50)
Lav
15‐20
1.5‐2.0
0‐10
‐(0‐20)
Ingen
<15
>2.0
Hydrostatisk
Hydrostatisk
H/2 ‐ H/4
30‐100
Noe
Noe
Noe
<H/4 20‐30
Lite
Liten
Liten
Tynt lag
<20
Ingen
Ingen
Ingen
604
605
Sveis 2014012976-007
Fv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 7 side 1/13
Borhull 122: OCR
0
1
2
3
4
OCR
5
6
7
8
9
10
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
N_du
z (m)
N_kt
7,0
8,0
9,0
10,0
11,0
12,0
13,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
606
Sveis 2014012976-007
Fv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 7 side 2/13
Borhull 125: OCR
0
1
2
3
4
OCR
5
6
7
8
9
10
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
N_du
z (m)
N_kt
5,0
6,0
7,0
8,0
9,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
607
Sveis 2014012976-007
Fv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 7 side 3/13
Borhull 126: OCR
0
1
2
3
4
OCR
5
6
7
8
9
10
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
z (m)
N_du
9,0
N_kt
10,0
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
608
Sveis 2014012976-007
Fv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 7 side 4/13
Borhull 128: OCR
0
1
2
3
4
OCR
5
6
7
8
9
10
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
z (m)
9,0
10,0
N_du
N_kt
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
609
Sveis 2014012976-007
Fv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 7 side 5/13
Borhull 223: OCR
0
1
2
3
4
OCR
5
6
7
8
9
10
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
z (m)
9,0
10,0
N_du
N_kt
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
610
Sveis 2014012976-007
Fv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 7 side 6/13
Borhull 233: OCR
0
1
2
3
4
OCR
5
6
7
8
9
10
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
9,0
10,0
11,0
z (m)
12,0
13,0
N_du
N_kt
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
22,0
23,0
24,0
25,0
26,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
611
Sveis 2014012976-007
Fv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 7 side 7/13
Borhull 236: OCR
0
1
2
OCR
3
4
5
6
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
N_du
z (m)
N_kt
7,0
8,0
9,0
10,0
11,0
12,0
13,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
612
Sveis 2014012976-007
Fv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 7 side 8/13
Borhull 237: OCR
0
1
2
3
OCR
4
5
6
7
8
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
9,0
z (m)
10,0
11,0
N_du
12,0
N_kt
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
22,0
23,0
24,0
25,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
613
Sveis 2014012976-007
Fv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 7 side 9/13
Borhull 241: OCR
0
1
OCR
2
3
4
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
z (m)
N_du
9,0
N_kt
10,0
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
614
Sveis 2014012976-007
Fv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 7 side 10/13
Borhull 255: OCR
0
1
2
3
4
OCR
5
6
7
8
9
10
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
z (m)
9,0
10,0
N_du
N_kt
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
615
Sveis 2014012976-007
Fv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 7 side 11/13
Borhull 408: OCR
0
1
2
3
4
OCR
5
6
7
8
9
10
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
z (m)
N_du
9,0
N_kt
10,0
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
616
Sveis 2014012976-007
Fv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 7 side 12/13
Borhull 410: OCR
0
1
2
3
4
OCR
5
6
7
8
9
10
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
z (m)
9,0
10,0
N_du
N_kt
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
17,0
18,0
19,0
20,0
21,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
617
Sveis 2014012976-007
Fv. 704 Sandmoen-Tulluan
BILAG 7 side 13/13
Borhull 415: OCR
OCR
0
1
2
3
4
5
6
7
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
z (m)
7,0
8,0
N_du
N_kt
9,0
10,0
11,0
12,0
13,0
14,0
15,0
16,0
Region midt - Ressursavdelinga – Berg- og geoteknikkseksjonen
618
Statens vegvesen
Region midt
Ressursavdelingen
Fylkeshuset 6404 MOLDE
Tlf: (+47 915) 02030
[email protected]
vegvesen.no
Trygt619
fram sammen
Vedlegg 11:
Referat fra div. møter vedr. planarbeidet
620
Byplankontoret Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset N‐6404 MOLDE Tilbakemeldingsbrev etter oppstartmøte i plansak Vår saksbehandler Jon Sivert Granhaug Vår referanse 13/13026‐16 (298912/14) L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato 18.11.2014 Fv 704 Sandmoen ‐ Tulluan, detaljregulering, forespørsel om oppstart av arbeid med privat reguleringsplan Bakgrunn Det vises til innsendt dokumentasjon og til møte med kommunen 18.11.2014. Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Fv 704 Sandmoen – Tulluan. Sakkyndig forslagstiller er: Astrid Hanssen (Statens vegvesen), [email protected] Yohannes Tilahun Gulema (Statens vegvesen), [email protected] Tiltakshaver er Sør‐Trøndelag fylkeskommune, [email protected] Kontaktperson i Trondheim kommune – byplankontoret: Jon Sivert Granhaug, jon‐[email protected] Hensikten med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å oppgradere dagens Fv 704 mellom Sandmoen og Tulluan. Strekningen er om lag 9 km hvorav 3 km i Trondheim kommune og 6 km i Klæbu kommune. Sør‐Trøndelag fylkeskommune er vegeier, prosjekteier og prosjektet skal finansieres av fylkeskommunen. Det skal bygges en tofelt veg på hele strekningen, med parallell sykkelveg på vestsiden av hovedvegen. Råd om igangsetting av planarbeidet Planarbeidet anbefales satt i gang. Kommunen kan bistå etter behov og har følgende råd til planarbeidet: ‐ Det kan være aktuelt å plassere basseng for å bedre sikkerheten i vannforsyning i Torgårdområdet med ledninger på deler av strekningen langs vegen. Det er behov for å komme Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Byplankontoret 7004 TRONDHEIM 298912/14 Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: +47 72542500 Telefaks: +47 72542511 Organisasjonsnummer: NO 989 091 409 E‐postadresse: [email protected]
Internettadresse: www.trondheim.kommune.no/byplan/
621
Side 2 TRONDHEIM KOMMUNE Byplankontoret Vår referanse 13/13026 Vår dato 18.11.2014 nærmere tilbake til dette, og evt. behov for å koordinere anleggsutførelse. ‐ Overvann fra veg må håndteres mhp vannkvalitet og fordrøyning. Jessmokilden (grunnvann) – forurensningsfare må vurderes og evt. tiltak utføres. ‐ Det er positivt at dagens fjellskråning mot grustaket bevares for å unngå sår i landskapet. Forholdet til overordnet plan Planforslaget er i samsvar med hovedtrekk og rammer i overordnet plan, kommuneplanens arealdel 2012 ‐ 2014. Viktige tema som kan berøre planarbeidet er hensynet til kulturmiljøet på Torgård og eksisterende grustak. Reguleringsplaner i området som kan berøres Kvenild Nordre og Østre, 313/3,7 Planen regulerer inn et grøntdrag med turveg på østsiden av Fv og et parallelt fortau på vestsiden av Fv. Del av Kvenild Søndre og Østre, Torgaard Vestre Planen regulerer inn et grøntdrag med turveg på østsiden av Fv. Skjøla pukkverk, gnr 309 bnr 1 (igangsatt planarbeid) Igangsatt planarbeid omfatter utvidelse av Vassfjellet pukkverk. Planforslaget anses i hovedsak å være i tråd med berørte reguleringsplaner i området. Planprogram og konsekvensutredning Som grunnlag for arbeid med planen er det fastsatt planprogram for strekningen, jf. bygningsrådets vedtak datert 26.2.2014 i sak nr. 690/14. På bakgrunn av at de fleste vesentlige forholdene og utfordringene ligger i Klæbu kommune, oppsummeres/innarbeides konsekvenser inn i saksframlegget for detaljplanen som berører Trondheim kommune. 298912/14 622
Side 3 TRONDHEIM KOMMUNE Byplankontoret Vår referanse 13/13026 Vår dato 18.11.2014 Andre utredninger Det er enighet om at risiko‐ og sårbarhetsanalyse skal omfatte følgende tema iht. oversikt over temaer sendt pr. e‐post: ‐ Natur‐ og miljøforhold: Strekningen kan være utsatt for skred, dette gjelder nedfall fra skjæringer. Høye fjellskjæringer må sikres. ‐ Strategiske områder og funksjoner planen/tiltaket kan få konsekvenser for: Planen vil medføre både permanente og midlertidige stengninger av Fv 704. ‐ Forurensningskilder: området vil berøres av støy og støv fra vegtrafikk. ‐ Trafikksikkerhet: Planen medfører bedre trafikksikkerhet (gang‐ og sykkelveg, mindre avkjørsler). Planen skal videre grunngis med følgende utredninger:  Grunnforhold  Trafikk, inklusiv skoleveg  Støy/støv  Vann/avløp Samarbeid Kopi av varsel om igangsatt planarbeid med planomriss tegnet inn på kart skal sendes byplankontoret, jf veileder. Samarbeidet om planen mellom forslagstiller og byplankontoret avtales nærmere etter behov. Krav til planmaterialet Komplett planforslag skal utarbeides i samsvar med plan‐ og bygningsloven og fremstilles i samsvar med Trondheim kommunes veileder for utarbeidelse av plansaker. Avtale om behandlingsfrist Det skal avtales en egen behandlingsfrist når planforslaget er komplett. Gebyr Det skal ikke faktureres gebyr i saken. Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Hilde Bøkestad Jon Sivert Granhaug byplansjef saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift 298912/14 623
Hanssen Astrid
Fra:
Sendt:
Til:
Kopi:
Emne:
Vedlegg:
Hanssen Astrid
17. oktober 2014 09:40
'[email protected]'; Geir Magne Sund
([email protected]); Gulema Yohannes Tilahun; Holtrop
Egbert
Ruud Stine
Fv. 704 Sandmoen - Tanem, referat fra møte med fylkeskommunen ang.
vilkryssinger
Møtereferat Avbøtende tiltak Naturmiljø_3.12.2013.pdf;
Kommentar_møtereferat.pdf; Hallsvingen.pdf
Hei!
Her kommer referat!
Gjerne gi tilbakemeldinger om noe er uklart.
Sted/dato:
Staten hus/ 08.10-2014
Tilstede:
Tomas Lillehagen, STFK
Geir Magne Sund, Klæbu kommune
Egbert Holtrop, SVV (fagansvarlig naturmiljø)
Yohannes Gulema, SVV (fagansvarlig veg)
Astrid Hanssen, SVV (planprosjektleder)
Referat:
Bakgrunn for møtet:
Diskutere optimal plassering og utforming av viltkryssing ved Skjøla/Nideng.
1
624
SVV informerte kort om prosjektet og planlagt ny veg fra Sandmoen til Tanem. Videre ble det informert om
den utredningen som er gjort av Miljøfaglig utredning (konsekvensutredning på tema naturmangfold) og de
verdivurderingene de har gjort ang. trekkveger for vilt på strekningen.
SVV ønsker å kombinere viltkryssing ved Skjøla/Nideng med at bekken går åpen under samme bru. Gang- og
sykkelveg for de som bor på nordsiden av planlagt fv. 740 til Tanem (kobles sammen med planlagt gang- og
sykkelveg på sørsiden) er også planlagt under brua. SVV informerte om de terrengmessige utfordringene i
området og hvilke konsekvenser dette har for plassering av veg/ bru og tiltak som må gjøres i sideterrenget.
STFK og Klæbu kommune informerte om at korridoren fra Nidelva til Vassfjellet er viktig vedr. vilt. Videre
informerte STFK om viltpassasjene ved Skjøla og ved Røddevegen også var viktige trekkveger for vilt.
Når det gjelder viltkryssingen ved Skjøla/Nideng så ble det diskutert utforming, plassering og plassering. Bruk
av viltgjerder for å lede viltet til kryssingspunktet og hvilke konsekvenser dette kan ha for dagens trekkveger
ble også diskutert. STFK ønsker å gi en tilbakemelding på behovet for viltkryssing (om det er behov for bru
eller om viltet kan krysse i plan), evt. utforming av brua og plassering. STFK gir også en tilbakemelding om
kryssing i plan ved Skjøla og ved Røddevegen er tilfredsstillende løsninger.
STFK stilte spørsmål om lokal kunnskap (grunneiere eller lokalt jaktlag) har vært involvert i utredningen.
Klæbu kommune informerte om at Ingvar Stenberg har vært involvert i konsekvensutredningen har meget god
lokal kunnskap i området.
SVV sender over stillbilder fra 3D modellen i området (vedlegg). Videre sender de over oppdatert veg-geom.
Vi fant et referat fra et tidligere møte med Geir Gaarder (ansvarlig for konsekvensutredningen), i dette møtet
ble avbøtende tiltak diskutert. Referatet ble videre sendt til Ingvar Stenberg for uttalelse. Sender over dette
som supplement til det vi diskuterte i møtet.
Sender også over flere stillbilder fra 3D modellen til uka
Astrid Hanssen, 15.10-2014
2
625
Statens vegvesen
Referat
Dato:
03.12.2013
Tid:
Referent:
Ingrid Moe Dahl
Saksbehandler/innvalgsnr:
Vår dato:
09.12.2013
Vår referanse:
-
Avbøtende tiltak Naturmiljø, Fv704 Sandmoen-Tulluan
Møte nr:
-
Sted:
Statens Hus
Møteleder:
Til stede:
Statens Vegvesen (SVV): Stine Ruud, Yohannes Tilahun Gulema,
Ingrid Moe Dahl
Miljøfaglig utredning (MFU): Geir Gaarder
Norconsult (NO): John Stephen Skjøstad
Forfall:
Kopi til:
Alle deltakere + Astrid Hanssen, Ekatarina Lukina (SVV),
Ingvar Stenberg (MFU)
Ansvar / frist
Tema for møtet
Miljøfaglig utredning har på oppdrag fra Norconsult skrevet
konsekvensutredning på tema naturmangfold for fv704 SandmoenTulluan. I denne rapporten legges det frem flere forslag til avbøtende
tiltak for å ivareta naturmangfoldet langs strekningen. De avbøtende
tiltakene som involverer vilt og trekkveier innebærer at det må
planlegges større konstruksjoner som under- og eller overganger.
Hensikten med møtet var derfor å diskutere disse tiltakene og enes om
hvilke vi går videre med.
626
2
Ansvar / frist
Saker:
o
Torgårdsletta
I konsekvensutredning ble det foreslått et avbøtende tiltak i form av
viltovergang ved Torgårdsletta. På møtet vurderes Torgårdsletta som
et mindre aktuelt område for utforming av viltpassasjer.
I følge kommunedeplan skal området bygges ut i stor grad og det er
dermed grunn til å anta at viltet i fremtiden ikke vil komme til å
benytte/passere dette området i noen særlig grad.
o
Skjøla
I dette området er det planlagt at det skal komme busslommer,
parkeringsplass og tilrettelegging for turgåere. I dette området er
terrengutformingen slik at det er relativt god sikt. Det er viktig at vi
opprettholder noen strekninger med vegetasjon nær veg slik at viltet
kan finne skjul i tilknytning til vilttrekkene. Det er planlagt utfylling i
et bekkeleie i dette området, men dette vil trolig ikke ha noen
negativ påvirkning på naturmiljøet ettersom det er ikke gjort funn av
verdi her.
o
Hallbekken
Det er rimelig å anta at bekkedalen er naturlig samlende som
viltpassasje og at den benyttes som trekkvei for hjortevilt, og
eventuelt annet vilt. Vegen vil ligge høyt på denne strekningen og vil i
seg selv være et hinder for viltpassasje over veg, i tillegg til at det er
planlagt gjerde langs vegstrekningen. Det vil derfor være en gunstig
plassering for en faunaundergang. Dimensjoner som er angitt som
minimumskrav i konsekvensutredningen samt i Statens Vegvesens
rapport «Faunapassasjer og andre tiltak rettet mot hjortevilt langs
veg» er høyde/bredde minimum 4/12 meter. Det antas at motorisert
og menneskelig trafikk i denne passasjen vil være liten og at man
derfor kan lage en undergang tilpasset et samlet bruk. Det bør settes
opp viltgjerder som leder ned mot undergangen på begge sider. På
nordsiden bør nok grunnen/bakken jevnes ut både for å oppnå
tilfredsstillende høyde på undergang, samt unngå for bratt stigning
for viltet på vei inn i eller ut av undergangen. En bør vurdere og
revegetere/beholde mye vegetasjon ved begge innganger slik at viltet
kan holde seg skjult. En antar at den begrensede tidsperioden for
anleggsfasen ikke vil påvirke valg av trekkveier for viltet.
627
3
Ansvar / frist
o
Ravineområdet ved Nideng
Det kan se ut til at veien vil trekkes litt mer i sørlig retning i området
forbi ravineområdet på Nideng av hensyn til geotekniske faktorer.
Dette vil være positivt også med tanke på at det vil minske
inngrepene i nærheten av ravineområdet.
o
Tullsmyra
Kompenserende tiltak i form av restaurering av Tullusmyra er ikke
aktuelt grunnet utbyggingsplaner i kommunedelplan.
o
Regulering av spesialområder naturvern
Det foreslås i konsekvensutredningen at en regulering av
ravinesystemet på Nideng til spesialområde naturvern i stor grad kan
oppveie de negative konsekvensene av tiltaket. Dette må diskuteres
internt i prosjektgruppa hos Statens Vegvesen.
o
Tulluan
Det skal bygges en bru ved Tulluan. Denne vil trolig fungere som en
naturlig faunaundergang, da det også går en bekkedal under her. Det
vil være et godt, naturlig tiltak for vilttrekk i nærliggende områder.
o
Andre kommentarer
Strekningen fra Tanem mot Tulluan antas å ha en fremtidig ÅDT på
omtrent 2500. Trafikkbildet vil i all hovedsak bestå av
industritransport. Dette er gunstig for naturmiljøet ettersom det vil
være minst trafikk på de tidspunkt av døgnet hvor viltet er mest
aktivt.
Veien videre
Yohannes Gulema og Stine Ruud (Statens Vegvesen) vil lage tegninger for den
foreslåtte faunaundergangen ved Hallbekken.
Det antas at den endelige rapporten kan ferdigstilles av Miljøfaglig utredning i
god tid før feltsesongen sommeren 2014.
628
Avbøtende tiltak Naturmiljø, Fv 704 Sandmoen-Tulluan
Kommentar til møtereferat 03.12.2013 fra Ingvar Stenberg (utreder for tema vilt).
VILT
Som framgår av utkast til KU-rapporten krysses planlagt vei av flere vilttrekk. Noen strekker
seg over ganske store avstander, dels over kommunegrensene. Avbøtende tiltak i form av
viltpassasjer er foreslått to steder der veien avskjærer viktige trekkruter: Torgård og
Hallbekken. For en best mulig plasering/utforming av tiltaka er det ønskelig med mer detaljert
kunnskap, særlig når det gjelder trekket ved Torgård. Det er likevel klart at jeg betrakter
beskrevne viltpassasjer som viktige tiltak begge steder.
Jeg har følgende kommentarer til møtereferatet:
For Torgårdssletta sies det at "ifølge kommuneplan skal området bygges ut i stor grad og det
er dermed grunn til å anta at viltet i fremtiden ikke vil komme til å benytte/passere i dette
området i noen særlig grad." I KU er avbøtende tiltak for vilt vurdert som viktig å
gjennomføre her, i form av planfri overgang. Særlig pga pågående utbygging på
Torgardssletta har jeg skaffet utfyllende kommentar/informasjon fra Trondheim kommune om
dette området (vedlagt). Som framgår ligger inntegnet vilttrekk og påtenkt viltpassasje (KU)
innafor hensynssone for vilt i kommuneplanen (her kalt viltkorridor). Sona dekker en bredde
på ca 200m ved Torgårdssletta/fv704, så jeg ser ingen grunn til å anta at vilt ikke kan passere
her. Dette må framgå av referatet. Kommunen beskriver ny vei 704 som "en ny barriere i
denne viktige viltkorridoren", der en "skal søke å sikre og forsterke forholdene for vilt." (iflg
kommuneplanen). I tråd med dette fastholder jeg at foreslått viltpassasje er et tiltak det er
behov for, og noe en bør gå videre med (av kommunen omtalt som "nødvendig
forbedringstiltak"). Også dette må framgå av referatet. Hva som er mest hensiktsmessig
plasering må naturlig nok vurderes nøyere, ut fra konkrete utbyggingplaner og befaring for å
se på plaseringen.
Tross utbygging i området er det altså ingenting som tilsier at dette trekket er gått ut av bruk.
Merk at hjorteviltet krysser veien på nokså brei front, ca 200m bredde, ikke så avgresnset som
vist i KU-rapporten (jfr lokalitet 16, streket markerer omtrent sentral del av trekket).
Når det gjelder andre omtalte vilttrekk i referatet (Skjøla, Hallbekken og Tulluan) har jeg
ingen kommentarer til det. Det virker fornuftig å prioritere tiltak/viltpassasje ved Hallbekken
framfor ved Skjøla.
I KU-utkastet er det gjort følgende omfangsvurdering av de to foreslåtte viltpassasjene ved
bygging av ny vei:
Torgården: bedring fra liten negativ til middels positiv.
Hallbekken: bedring fra middels-stort negativ til middels positiv.
Ut fra dette kan det antydes at tiltaket ved Hallbekken prioriteres først av disse to. Det må
likevel understrekes at det er knyttet usikkerhet til denne vurderingen, først og fremst fordi det
er vanskelig å sammenligne betydning av de to rutene i regional sammenheng.
Ettersom målet med møtet var å bli enige om hvilke avbøtende tiltak en skal gå videre med,
vil jeg ut fra det som er nevnt overfor ikke tilrå at noen av de foreslåtte tiltak for viltpassasjer
nedprioriteres i planen.
Kvanne 10.12.2013-12-10 Ingvar Stenberg
629
Vilkryssing i
Hallsvingen er
planlagt her
630
Statens vegvesen, Region midt
Fylkeshuset
6404 MOLDE
Att:Astrid Hanssen
Vår referanse
201415797-3
Deres referanse
Dato
24.10.2014
FV 704 Sandmoen - Tanem, innspill for vurdering av vilthensyn
Viser til møte avholdt 08.10.2014 vedrørende diskusjoner om plasseringer av viltkryssinger.
Til grunn ligger konsekvensutredning på tema naturmangfold, samt tilsendte møtereferater i
epost av 17.10.2014. I epost fra SVV av 21.10.2014 kommer det fram forslag om bygging av
bru i stedet for kulvert ved viltkryssing Skjøla/Nideng.
Bakgrunn for saken
Statens Vegvesen (SVV) prosjekterer reguleringsplan for ny FV 704 i Klett kommune. I
forbindelse med dette ønsker SVV uttalelse fra STFK vedrørende vilthensyn.
Reguleringsplanen skal være klar og sendes ut på høring i løpet av vinteren 2014-2015.
SVV ønsker å kombinere viltkryssing ved Skjøla/Nideng med at bekken går åpen under
samme bru. Gang- og sykkelveg for de som bor på nordsiden av planlagt fv. 740 til Tanem
(kobles sammen med planlagt gang- og sykkelveg på sørsiden) er også planlagt under brua.
For viltkryssing ved Skjøla og Røddevegen er det planlagt at dette skal foregå som åpen
plankryssing uten viltgjerder.
Trafikkbildet – beregnet trafikkvekst på strekningen viser:
Skjøla-Nideng: 6000 ÅDT i dag, 10880 ÅDT i 2040
Torgarden: 7910 ÅDT i dag, 13350 ÅDT i 2040.
Tungtrafikkandelen er i dag på 13%.
Ref. datert 03.12.2013 sier følgende:
Skjøla: I dette området er det planlagt at det skal komme busslommer, parkeringsplass og
tilrettelegging for turgåere. I dette området er terrengutformingen slik at det er relativt god sikt. Det
er viktig at vi opprettholder noen strekninger med vegetasjon nær veg slik at viltet kan finne skjul i
tilknytning til vilttrekkene. Det er planlagt utfylling i et bekkeleie i dette området, men dette vil trolig
ikke ha noen negativ påvirkning på naturmiljøet ettersom det er ikke gjort funn av verdi her.
Hallbekken(Skjøla/Nideng): Det er rimelig å anta at bekkedalen er naturlig samlende som viltpassasje
og at den benyttes som trekkvei for hjortevilt, og eventuelt annet vilt. Vegen vil ligge høyt på denne
strekningen og vil i seg selv være et hinder for viltpassasje over veg, i tillegg til at det er planlagt
gjerde langs vegstrekningen. Det vil derfor være en gunstig plassering for en faunaundergang.
Dimensjoner som er angitt som minimumskrav i konsekvensutredningen samt i Statens Vegvesens
Saksbehandler: Tomas Lillehagen, [email protected],
Postadresse:
Postboks 2350
sluppen
7004 TRONDHEIM
Besøksadresse:
Fylkeshuset
Erling Skakkesgt.14
7004 TRONDHEIM
Telefon:
Bankkonto:
Org.nr.:
+47 73 86 60 00
8601.27.27277
938 634 556
E-postadresse:
[email protected]
Internett:
www.stfk.no
631
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
Regional Utvikling - Areal og Miljø
rapport «Faunapassasjer og andre tiltak rettet mot hjortevilt langs veg» er høyde/bredde minimum
4/12 meter. Det antas at motorisert og menneskelig trafikk i denne passasjen vil være liten og at man
derfor kan lage en undergang tilpasset et samlet bruk. Det bør settes opp viltgjerder som leder ned
mot undergangen på begge sider. På nordsiden bør nok grunnen/bakken jevnes ut både for å oppnå
tilfredsstillende høyde på undergang, samt unngå for bratt stigning for viltet på vei inn i eller ut av
undergangen. En bør vurdere og revegetere/beholde mye vegetasjon ved begge innganger slik at
viltet kan holde seg skjult. En antar at den begrensede tidsperioden for anleggsfasen ikke vil påvirke
valg av trekkveier for viltet.
Fylkesrådmannens vurdering
Av hensyn til hjorteviltet tilstrebes det i viltforvaltningen å ivareta vandringsmuligheter mellom
områdene Nidelva – Vassfjellet – Bymarka. Etablering av gode løsninger for viltkrysninger for
hjortevilt i forbindelse med ny FV 704 Sandmoen – Tanem er spesielt viktig for å ivareta
vandringsmuligheter mellom områdene Nidelva og Vassfjellet.
Vurdering av viltkryssing Skjøla/Nideng (Hallsvingen/Hallbekken):
Lokaliteten byr på terrengmessige utfordringer for å gjennomføre optimale tiltak. På sørsiden
av vegen er det diskutert senkning av terrenget for å få viltkrysning under bruk til å fungere
ved bygging av kulvert. I epost og telefon fra SVV av 21.10.14 er det tegnet forslag om
bygging av bru i stedet for kulvert. Av tegningen går det fram at åpning for vilt og
sidevei/gangvei under brua vil ha en bredde på 50 m, mot maks bredde i kulvert på 12 meter.
Bygging av bru i stedet for kulvert vil være positivt med tanke på virkningsgrad for hjortevilt.
For vurdering av kombinasjonsbruk med viltkryssing og vei for vandring/sykkel er det i
utredningen skrevet at «menneskelig trafikk i passasjen vil være liten». Det er her ikke
tallfestet noe estimat for framtidig utvikling, noe som svekker denne vurderingen. Avstand fra
Sandmoen – Tanemsmoen er ca. 5 km, noe som er overkommelig sykkelavstand fra
boligområder som for eksempel Heimdal, Tiller og Sjetnmarka (sykkelpendling, friluftsliv).
En «ny» gang og sykkelveg vil også virke stimulerende for den etablerte befolkningen
(Sagmyra, Klæbu sentrum) noe som vil kunne gi økt menneskelig ferdsel ved den planlagte
viltkryssingen.
Ut fra en generell vurdering og tatt i betraktning at passasjen med bruk av kulvert er
prosjektert med minstekrav i bredde og høyde, så vil menneskelig aktivitet i tilknytning til
kryssingen være uheldig og virkningsgraden for hjortevilt vil trolig bli svært lav. Ved bygging
av bru med en passasje med bredde 50 m vil dette bedre situasjonen, men likevel vil det
være stor usikkerhet knyttet til virkningsgraden for hjorteviltet. Revegetering med ROS-arter
og furu vil være svært viktig for å lokke hjortevilt til bruk av kryssingen. For annet småvilt vil
menneskelig trafikk være av mindre betydning.
Prosjekteringen av vegen tar utgangspunkt i dagens planlagte arealbruk. Dersom det for
framtiden er aktuelt å bruke større deler av arealet på sørsiden (Kloppåsen) til boligformål
etc. (ref. uttalelse fra Klæbu kommune i møte 08.10.2014) vil dette i kombinasjon med
planlagt gang- og sykkeveg undergrave viltkryssingens funksjon for hjortevilt. Dette
spørsmålet bør drøftes med kommunen før en fatter endelig vedtak/plan om etablering av
viltkryssing. Dersom sannsynlig framtidig arealbruk svekker grunnlaget for viltkryssingen ved
Hallsvingen, bør en vurdere å styrke øvrige viltkryssinger for strekningen med tanke på
hjortevilt.
632
Dokumentnr.: 201415797-3
side 2 av 3
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
Regional Utvikling - Areal og Miljø
Det vil være liten hensikt å etablere en viltkryssing for hjortevilt som vil fungere på kort sikt,
men som mister sin funksjon over tid som følge av framtidig arealbruk. Hjorteviltets adferd og
naturlige trekkmønstre er vanskelig å påvirke på kort sikt.
Viltkryssing ved Skjøla og Røddevegen er tenkt å foregå i åpen planløsning. Spørsmålet er
om dette er gode nok løsninger med tanke på framtidig forventet trafikkøkning og hensynet til
viltpåkjørsler og vandringshinder for hjortevilt? Veiens infrastruktur og framtidig
trafikkmengde vil etter hvert bli et sterkt vandringshinder i seg selv. Dersom også
viltkryssingen ved Hallsvingen får redusert eller ingen framtidig funksjon for hjortevilt vil elg,
hjort og rådyr i større grad forsøke å benytte viltkryssing ved Skjøla. Nødvendig bruk av
viltgjerder vil også forsterke viltets krysning ved Skjøla.
Bruk av viltgjerder – for å minimere antall viltpåkjørsler anbefaler fylkesrådmannen at det i
størst mulig grad benyttes viltgjerder på begge sider av ny Fv. 704. Bruk av viltgjerder vil
bidra til å kanalisere viltet til kontrollerte viltkryssinger, for eksempel ved bruk av åpne
planløsninger. Slike viltkryssinger bør etableres med varsling til trafikanter, god sikt, lys osv.
Oppsummert anbefaler fylkesrådmannen at framtidig ikke planlagt arealbruk drøftes/avklares
nærmere med kommunen (boligformål Kloppåsen) og at det utredes bedre alternativer for
viltkryssingen ved Skjøla, evt. også for Røddevegen.
Med hilsen
Tomas Lillehagen
Rådgiver
Dokumentet er sendt elektronisk og har derfor ingen signatur.
633
Dokumentnr.: 201415797-3
side 3 av 3
Hanssen Astrid
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Gynnild, Merete <[email protected]>
11. september 2014 10:47
Hanssen Astrid
SV: Fv. 704 Sandmoen - Tulluan, referat fra møte med fylkesmannen ang.
miljøvern
Hei,
Takk for møtet,
Vi har diskutert saken med våre fagfolk på naturmiljø som ikke har merknader til traseen slik den nå er
lagt frem. Dersom fyllinga og inngrepene i ravinelandskapet minimeres og vannhusholdet i området ikke
endres vurderer vi at konsekvensene for naturmiljø kan aksepteres. Dersom dere i den videre
planleggingen støter på problemstillinger som berører vårt fagområde vil vi gjerne bidra med råd og
innspill.
Med vennlig hilsen
Merete Gynnild
Rådgiver
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Telefon: 73 19 92 08
[email protected]
www.fylkesmannen.no\st

Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten
Fra: Hanssen Astrid [mailto:[email protected]]
Sendt: 4. september 2014 14:36
Til: Gynnild, Merete; Høydal, Harald; Gulema Yohannes Tilahun; Holtrop Egbert; Ruud Stine
Emne: Fv. 704 Sandmoen - Tulluan, referat fra møte med fylkesmannen ang. miljøvern
Hei!
Sender et enkelt og kort referat – om dere ønsker endringer av referatet så gi tilbakemelding:
Sted/dato:
Staten hus/ 26.08-2014
Tilstede:
Merete Gynnild, FMST
Harald Høydal, FMST
Egbert Holtrop, SVV (fagansvarlig naturmiljø)
Yohannes Gulema, SVV (fagansvarlig veg)
Stine Ruud, SVV (fagansvarlig LARK)
Astrid Hanssen, SVV (planprosjektleder)
Referat:
Bakgrunn for møtet:
[Side #]
634
Bakgrunnen for møte var vise vegplanen fra Sandmoen til Tanem, og de utfordringene vi har vedr.
naturmangfold og viltkryssinger i området.
Veg-geomtri ble gjennomgått og SVV informerte om løsningsvalg og bakgrunnen for løsningsvalgene.
Fylkesmannen synes linjeføring fram til Skjøla er uproblematisk mht. linjeføring og naturmiljø.
Fylkesmannen anbefalte å vurdere en løsning der en går kraftigere inn i skjæring ved Vassfjellet pukkverk.
Hvordan vilt-trekket ved Nideng skal tas inn i planarbeidet diskuteres med Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Fylkesmannen gir også en tilbakemelding på planlagt inngrepet ved Nideng (iht. veggeom vist i møtet).
Det må komme klart fram av planbeskrivelsen hvilke konsekvenser fyllingene ved Nideng får for
ravinedalene og avbøtende tiltak diskuteres videre med fylkesmannen.
Astrid, 04.09-2014
Med hilsen
Astrid Hanssen
Seksjon: Plan- og prosjekteringsseksjonen
Postadresse: Statens vegvesen Region midt, Fylkeshuset, 6404 MOLDE
Besøksadresse: Prinsensgate 1, TRONDHEIM
Telefon: +47 93691008 Mobil: +47 93691008 e-post/Lync: [email protected]
www.vegvesen.no e-post: [email protected]
Tenk miljø - spar papir. Trenger du å skrive ut denne e-posten?
[Side #]
635
Hanssen Astrid
Fra:
Sendt:
Til:
Kopi:
Emne:
Hanssen Astrid
10. juni 2015 14:10
'Geir Magne Sund ([email protected])'; Kyllo, Nils Olaf;
'Halsan, Margrethe'; Ruud Stine
Gulema Yohannes Tilahun; '[email protected]'
Fv. 704 Sandmoen - Tanem reguleringsplan, referat fra befaring ved
Nideng
Hei og takk for sist!
Her kommer et kort referat/oppsummering fra befaringa på Tanem/Nideng i dag.
Margrethe – fint om du kan se på den fristen jeg har satt (utvidet frist for innspill til varsel om
planoppstart) og finne ut om denne er overkommelig.
Om andre har kommentarer til referatet så gi tilbakemelding.
Dato: 10.06.2015 kl. 0900
Sted: Tanem
Til stede: Geir Magne Sund (Klæbu kommune), Nils Olaf Kyllo (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag), Margrethe
Halsan (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag), Stine Ruud (SVV) og Astrid Hanssen (SVV)
Referat:
Hensikten med befaringa var å diskutere mulige løsninger for driftsadkomst ved Nideng. Det var på
forhånd send over et forslag til løsning til alle møtedeltakerne.
Grunneier i området har vært i kontakt med fylkesmannen og ser for seg også en annen løsning. Denne er
stipulert i tegningen under. Grunneiere er også opptatt av å få en lunneplass. Han har ikke en «lunneplass»
ved sin driftsadkomst i dag.
[Side #]
636
SVV tegner ut også den alternative løsningen og sender over til møtedeltakerne så snart som mulig. Det
vurderer også muligheter for å tegne inn en snuhammer. Vegen dimensjoneres etter «Normaler for
landbruksveger» (http://www.skogkurs.no/vegnormaler/index.html) og gis vegklasse 7 – traktorveg.
Fylkeskommunen gir tilbakemelding om hvordan de stiller seg til de to alternative løsningene.
Endring av driftsadkomsten medfører sannsynligvis at en må varsle om planoppstart på nytt igjen til
grunneiere og sektormyndigheter (i dette tilfellet FMST og STFK). Dette blir en begrenset varsling med
maks 3 ukes frist for innspill. Fylkesmannen i ST ansees som varslet når de får oversendt begge
traseforslagene og gir tilbakemelding om disse.
SVV varslet om planoppstart den 21.05-2015 med høringsfrist den 11.06-2015, dette også på grunn av
utvidet planavgrensing. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag får utvidet frist til 23.06-15 for å komme med sin
uttalelse til varsel om oppstart.
Med hilsen
Astrid Hanssen
Seksjon: Plan- og prosjekteringsseksjonen
Postadresse: Statens vegvesen Region midt, Postboks 2525, 6404 MOLDE
Besøksadresse: Prinsensgate 1, TRONDHEIM
Telefon: +47 93691008 Mobil: +47 93691008 e-post/Lync: [email protected]
www.vegvesen.no e-post: [email protected]
Tenk miljø - spar papir. Trenger du å skrive ut denne e-posten?
[Side #]
637
Vedlegg 12:
Div. avklaringer rundt grusbanen på Tanem
638
Klæbu kommune
Plan, eiendom og kommunalteknikk
Møtereferat
Tidspunkt:
Sted:
9. juni 2015, kl. 15.00-16.00
Klæbu rådhus, møterom 241
Til stede:
Per Ivar Moe – Klæbu idrettsråd
Terje Lillemo – Klæbu Idrettslag
Aud J. Hovdar – barnerepresentant, Klæbu kommune
Kjersti Utne, Thor Eivik, Geir Magne Sund – Klæbu kommune
Møtedeltakerne
Astrid Hansen – Statens vegvesen
Kopi til:
Referent:
Saks- og dok.nr.
11/39-108
Geir Magne Sund
Arkivkode
140
Dato
15.06.2015
Regulering av Fv 704 - grusbanen på Tanem
Bakgrunnen for møtet var det pågående arbeidet med reguleringsplan for Fv 704 fra
Sandmoen til Tanem, som bl.a. innebærer ny rundkjøring på Tanem. Rundkjøringen foreslås
plassert på den nordlige delen av fotballbanen i området.
Reguleringsplanen utarbeides av Statens vegvesen på vegne av vegeier, Sør-Trøndelag
fylkeskommune, og vil bl.a. avklare hvilke tiltak som skal gjennomføres i forbindelse med
eller som følge av vegprosjektet. Erverv av grunn og økonomisk erstatning avklares etter at
reguleringsplanen er vedtatt. Statens vegvesen har ansvaret også for denne prosessen.
Hensikten med møtet var først og fremst å drøfte behovet for baneanlegg i området, og
behovet for erstatning for dagens grusbane. Synspunktene fra møtet formidles til Statens
vegvesen som grunnlag for arbeidet med sluttføringen av reguleringsforslaget.
Et viktig utgangspunkt er “Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i
planleggingen”. Retningslinjene legger strenge føringer med hensyn til erstatning ved
omdisponering av areal som brukes til eller er egnet for lek og aktivitet.
Grusbanen har begrenset bruk nå. Fra idrettslagets side ble det lagt fram en orientering om
banekapasitet og behov – se vedlegg. Av orienteringen framgår bl.a. at banekapasiteten på
Sørborgen er sprengt, og deres eneste alternativ er å ta i bruk grusbanen på Tanem for å gi et
så godt treningstilbud som mulig. Det kan være aktuelt å flytte gammelt kunstgress til Tanem i
forbindelse med utskifting på Sørborgen.
I møtet kom det fra idrettslagets side klart fram at det er behov for flere flater for trening, og at
man vil ha erstatning for det arealet som går tapt som følge av ny Fv 704. Det er også et
moment at folketallet vokser på Tanem, og at ny fylkesveg kan komme til å forsterke dette.
639
Det kom i denne omgang ikke fram entydige signaler om hvor stort erstatningsareal det er
behov for.
Idrettsrådets representant pekte på at anlegg bør bygges i umiddelbar nærhet til skolen, og at
Trondheim kommune har vedtatt dette som et prinsipp. Styret i Klæbu Idrettslag vil i møte 11.
juni bli utfordret til å komme med forslag til plassering. Tilbakemelding vil bli gitt etter dette.
I gjennomgangen kom det også fram at det for idrettens del vil være viktigst å få erstatning i
form av et areal som er tilrettelagt for utbygging av bane, dvs. at grunnlaget må være i orden.
Steinmasse fra vegprosjektet bør kunne benyttes som underlag for bane.
Geir Magne Sund
plansjef
640
641
Klæbu kommune
Plan, eiendom og kommunalteknikk
Statens vegvesen
Region Midt
Fylkeshuset
6404 MOLDE
Vår ref.
Saksbehandler/enhet
15/680-1-L12
GSU/EIEN/KOM
Deres ref.
Dato
08.09.2015
Reguleringsplan for FV 704 - Røddekrysset-Tanem - alternative erstatningsareal for
fotballbane
Vi viser til det pågående arbeidet med reguleringsplan, og til kontakt med Statens vegvesens
prosjektleder, Astrid Hanssen, bl.a. ved telefonsamtale og e-post 07.09.2015. Vegprosjektet
medfører at eksisterende fotballbane på Tanem blir nedlagt. Som grunnlag for
planbeskrivelsen og den videre behandling av planen følger nedenfor en vurdering av mulige
erstatningsareal.
Klæbu kommune gjennomførte 09.06.2015 et møte om saken med Klæbu Idrettslag. Referat
er tidligere oversendt prosjektleder. Av dette framgår bl.a. at idrettslaget ser stort behov for
flere flater for trening, og at de vil ha erstatning for arealet som går tapt. Det ble også pekt på
at folketallet vokser på Tanem, og at ny fylkesveg kan forsterke behovet. Laget henstiller om
at det tas høyde for at behovet er en stor bane, helst med plass til løpebaner rundt.
Idrettslaget har pekt på to alternativer:
1. Platået ovenfor Tanem skole (i tilknytning til nye Tanemshallen)
2. Området sør for grusbanen på Tanem
Kommunen har ikke tatt endelig stilling til spørsmålet om erstatningsareal og eventuell
plassering. Idrettslagets forslag er imidlertid godt egnet og de mest realistiske alternativene.
Det fins også andre egnede og ubebygde areal nord for skolen, men disse er regulert til
bebyggelse og er lite aktuelle. Vedlagt følger utsnitt av gjeldende kommuneplan, der de to
alternative områdene er avmerket.
Alternativ 1, platået ovenfor skolen/oppvekstsenteret, ligger i et område som er regulert til
offentlig bebyggelse. Det er fullt mulig å anlegge en fotballbane her, men arealet er noe smalt
for en stor bane. Eventuell sikring av areal til dette formålet må vurderes opp mot andre
behov i tilknytning til oppvekstsenteret.
Alternativ 2, ved dagens grusbane, inngår i et større område som er avsatt til bebyggelse og
anlegg i gjeldende kommuneplans arealdel. Av retningslinjene som følger planen framgår at
området skal benyttes til forretninger, service, kollektivknutepunkt, idrettsanlegg og boliger.
De areal som ikke går med til veganlegg og kollektivknutepunkt i reguleringsplanen for Fv
704, utgjør 40-45 dekar. En eventuell bane vil omfatte en mindre del av dette arealet.
Størrelse og arealdisponering må avklares i en egen reguleringsplan, bl.a. ut fra
Postadresse:
Postboks 200
7541 KLÆBU
Besøksadresse:
Vikingvegen 8
7540 Klæbu
Telefon:
72 83 35 00
Telefaks:
72 83 35 01
E-post:
[email protected]
642
grunnforholdene i området og andre hensyn. Utbygging av området forutsetter bl.a. at en del
myr må fjernes og delvis erstattes med andre masser.
Med hilsen
Geir Magne Sund
plansjef
Vedlegg:
Kart med alternative areal, datert 08.09.2015
643