1. No category

c o l l e c t i o n
t r a dit ion
grov en
vol 2
si g m u n d
sigmund groven
«I de rette hender kan det beskjedne munnspillet være et avansert instrument
av stor skjønnhet. Sigmund Groven, liksom Tommy Reilly og Larry Adler før ham,
utnytter til fulle munnspillets store spennvidde og klanglige muligheter.
Han er en strålende musiker, og framstår i dag uten tvil som en
av de fineste munnspillutøverne i verden»
– Sir George Martin, produsent for The Beatles
sigmund groven er født i Heddal i Telemark i en
musikalsk familie; komponisten og folkemusikkforskeren Eivind Groven var hans onkel. Tidlig
kom Sigmund i kontakt med den legendariske
munnspillpioneren Tommy Reilly som ble inspirasjonskilde, læremester og samarbeidspartner. I
1976 spilte de inn albumet «Music For Two Harmonicas» i London med musikk tilegnet de to
munnspillerne av bl.a. Robert Farnon, Gordon
Jacob, James Moody og Vilem Tausky.
Sigmund Groven har lang fartstid i norsk musikkliv: Sin første radiokonsert hadde han allerede i 1965, første TV-opptreden i 1966, første
Rikskonsertturné i 1971 og den første LP-en,
«Så spiller vi harmonica», kom i 1975.
Dermed kan han markere to jubileer i 2015. I den
anledning gir plateselskapet GRAPPA ut en serie
på tre CD-er, under tittelen «Sigmund Groven
Collection». Den første, «Harmonica Hits», kom
høsten 2014, og i jubileumsåret kommer nr.2. Den
har en folkemusikalsk profil, og inneholder både
høydepunkter fra hans lange karriere og i tillegg
noen nye og tidligere ikke utgitte innspillinger.
Konsertrepertoaret hans spenner vidt; fra folkemusikk til egne komposisjoner, fra Bach til moderne originalmusikk. Han er en allsidig musiker,
de yngre årsklasser kjenner ham for hans bidrag
til «Lonesome Traveller», singlesuksessen til hiphop-bandet «Paperboys», som toppet listene for
noen år siden.
3
«En fenomenal utøver på et sjeldent konsertinstrument»
– Gordon Wright, komponist og dirigent, USA
I tillegg til sine studier hos Tommy Reilly er Sigmund utdannet cand.mag. fra Universitetet i Oslo
med fagkretsen engelsk, historie og statsvitenskap,
og i en årrekke var han tilknyttet NRK som frilanser, med oppdrag som programleder og musikkprodusent, og som sendeleder («hallomann»)
i radioen. Han var også aktiv som plateprodusent
bl.a. for Arve Tellefsen, Lillebjørn Nilsen og Knut
Buen, og som studiomusiker. I 1970 laget han
sammen med Tommy Reilly TV-serien «Munnspillforum» for NRK.
Han har undervist ved Norsk Munnspillforums
årlige sommerseminarer siden starten i 1985. På
1980-tallet var han knyttet til Universitetet i
Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim
som timelærer. Gjennom årene har han vært dommer og hatt mesterklasser ved munnspillfestivaler
i Europa og Asia. Siden 1993 spiller han på et
norskbygd konsertmunnspill i sølv, «Polle Concert
Harmonica», laget av Georg Pollestad på Bryne.
Hans merittliste viser at han er en viktig musikalsk ambassadør for vårt land, og han er stadig
travelt opptatt med nye oppgaver. Solistoppdrag
med Trondheim Symfoniorkester og Kringkastingsorkestret står på planen for i år i tillegg til
konserter i utlandet.
I Europa har han vært på turné med det engelske
Academy of St.Martin in the Fields Chamber
Ensemble og Rotterdam Filharmoniske Orkester.
Ved 50-årsjubileet for Dartington Summer Music
Festival i England hadde han «master-class» for
studenter fra fire verdensdeler, og konsert med
det finske orkestret «Sinfonia Lahti». I juni 2002
uroppførte han Siegfried Steinkoglers Konsert for
munnspill og orkester sammen med Mozarteumorkestret i Salzburg – det var første gang munnspillet var å høre som soloinstrument i det prestisjetunge Mozarteum. Hans opptreden under
Festspillene i Budapest ble av en kritiker betegnet
som «den mest gripende konsert i Budapest-fest-
«Den urnorske kosmopolitt»
– Ketil Bjørnstad
spillenes 25-årige historie».Høsten 2013 var han
solist med Budapest Kammerorkester under en
ny Ungarn-turné. I Sverige har han vært solist
med Norrköping Symfoniorkester i en nordisk
TV-konsert, med Dala Sinfonietta og Stockholm
Kammerensemble i Nordens største utendørsarena, «Dalhalla» og med Göteborg Wind Orchestra. Han har spilt for UNESCO i Paris, og ved
EXPO i Sevilla, han har vært solist med radiosymfoniorkestrene i Berlin, München, Brüssel, Hilversum og BBC London. I 1990 holdt han egen konsert i New Yorks Carnegie Hall, og har senere
spilt i Smithsonian Institution i Washington, og
har vært solist med en rekke orkestre i Canada og
USA, bl.a. symfoniorkestret i Dallas der han ble
utnevnt til æresborger av Texas. I Asia har han
hatt turnéer i Japan med egne konserter i Casals
Hall i Tokyo og Kyoto Konserthus. Under et av
hans besøk i Sør-Korea laget den største TV-kanalen et lengre program om hans musikk, og flere
av platene hans har ligget inne på listene der. Ved
Asia Pacific Harmonica Festival 2004 var han solist med Hong Kong Kammerorkester. Høsten
2015 er han på turné i Sør-Korea for fjerde år på
rad. I det siste har turnéplanen dessuten omfattet
både Singapore, Saudi-Arabia og Taiwan.
Her hjemme har han medvirket ved en rekke
festivaler, bl.a. Festspillene i Bergen, Olavsfestdagene, og senest ved Den Norske Musikkfest 2014 i
Gamle Logen i Oslo.
Hans mange innspillinger har oppnådd stor
popularitet også i utlandet, ikke minst i Asia.
«HarmOrgan» innspilt sammen med organisten
Iver Kleive i Blu-ray Surround-lyd, ble i 2012 tildelt prisen for «Best Recording» ved Guangzhou
Music Awards i Kina.
Av komponister som har dedisert sine verker til
Groven, kan nevnes Terje Rypdal, John Surman,
Johan Kvandal, Øistein Sommerfeldt, Siegfried
5
«En sann gledesspreder og kunstnerisk nyskaper, folkelig og
musikalsk ytterst avansert på samme tid»
– Erik Bye
Steinkogler, Oddvar S.Kvam, Kenneth Sivertsen,
Kristian Lindeman, Iver Kleive, Ketil Bjørnstad
og Lars Tilling. Høsten 2012 uroppførte han
«Solhverv», Concertino for munnspill og orkester
av Henning Sommerro sammen med Kringkastingsorkestret, og et verk av den kinesiske komponisten Hui Cheung-Wai i Hong Kong Konserthus.
I år uroppfører han Prelude for munnspill og
orkester tilegnet ham av Egil Kapstad med
Kringkastingsorkestret.
Sigmund Groven er selv en særpreget komponist
med sterk melodisk evne. Han kan vise til en produksjon på mer enn 350 komposisjoner, som
spenner fra viser til tekster av Erik Bye («Så spiller
vi harmonica», «Blow Silver Wind», «Tilbake til
sangene») og Halvor J. Sandsdalen («Kom sol på
alle mine berg»), barneviser til tekster av Ove Røsbak, musikk til filmer og radio- og TV-programmer, deriblant familieserien «Vi på Langedrag»
og til en rekke plateproduksjoner («Motlys», «Musikken inni oss» med Arve Tellefsen, «Aria», «Nordisk Natt»), større verker som «Vinland Suite»,
«Legender« og «Sommaren som var» og populære
melodier som «Siesta» (for Ole Edvard Antonsens
CD «Tour de Force») og plystremelodien «Ut på
tur». To ganger er han tildelt prisen for «Årets
Verk» av komponistforeningen NOPA, og i 1994
«Kardemomme-stipendiet». I 1986 fikk han Heddal Sparebanks pris, i 1994 ble han utnevnt til
æresmedlem i Norsk Munnspillforum, i 1995 ble
han tildelt Telemark Fylkeskommunes Kulturpris
og i 1996 ærespris fra Fond for utøvende kunstnere.
Han har hatt flere verv i norsk musikkliv. I mange
år var han styremedlem i NOPA og TONO. Fra
1997 til 2006 var han ordfører i TONOs representantskap, i 2002 ble han utnevnt til æresmedlem
av NOPA, i 2004 fikk han Oslo Bys kulturstipend,
i 2006 «Storegut-prisen», i 2009 Klaus Egges Minnepris og i 2010 Statens stipend for eldre fortjente kunstnere, og altså i 2012 en kinesisk pris.
I jubileumsåret 2015 ble han utnevnt til ridder av
første klasse av den kongelige St.Olavs orden.
7
sigmund groven
«In the right hands the lowly mouth-organ can be an instrument of great beauty and
sophistication. Sigmund Groven, like Tommy Reilly and Larry Adler before him, makes
full use of the wide range and tonal expressions that the harmonica is capable of. His
musicianship is superb, and he now unquestionably reigns supreme as one of the finest
exponents of the harmonica in the world.»
– Sir George Martin, producer of «The Beatles»
For five decades Sigmund Groven has had an
international career as soloist, composer and
recording artist. He was born in Heddal, Telemark, Norway, into a musical family; his uncle,
Eivind Groven, was a composer and musicologist.
Sigmund’s interest in the harmonica was aroused
at the age of nine upon hearing a record of the
legendary harmonica pioneer, the late Tommy
Reilly, who became his source of inspiration as a
musician, his mentor, and close associate. They
appeared together in concert and on radio and
TV in Europe and North America, and in 1976
they recorded, in London, a duo album of original works written for them by such composers as
Robert Farnon, Gordon Jacob, James Moody, and
Vilem Tausky.
Sigmund Groven made his recital debut on
Norwegian radio in 1965, and his first LP was
released by Polydor in 1975. To celebrate his two
anniversaries GRAPPA Music Group proudly
presents the «Sigmund Groven Collection», a
series of three CDs featuring highlights from his
recording career as well as some newly recorded
and previously unpublished tracks. Vol.1,
«Harmonica Hits», was released in 2014. Vol.2,
«Tradition» has a folk-music profile, and vol.3
will focus on his classical repertoire.
In addition to his studies with Tommy Reilly
Sigmund graduated from the University of Oslo
as a B.A. (English, History, Political Science), and
before concentrating on his career as a full-time
musician and composer he worked for the
Norwegian Broadcasting Corporation as an
announcer, presenter, and music producer, and
also did free-lance work as a record producer.
For 30 years he has been teaching at the annual
summer courses organized by the Norwegian
Harmonica Association, he has also been
teaching at the Trondheim Conservatory of
Music and has given master-classes both in
Europe, North America, and several Asian countries. Sigmund plays a custom-made silver concert
harmonica («Polle Concert Harmonica») and his
repertoire ranges from popular and folk music
to his own compositions, from Bach to
contemporary music.
His career in Europe has included performances
with such orchestras as the Academy of St.Martinin-the-Fields, Rotterdam Philharmonic, the radio
orchestras of Berlin, Munich, Brussels, Stockholm, Oslo, Hilversum, and BBC London, concerts for EXPO Sevilla, UNESCO Paris, «Posidonia» in Athens, the 1994 Winter Olympics at
Lillehammer, the Edvard Grieg Sesquicentennial
Celebrations, as well as appearances at the
Dartington Summer Music, the Bergen International Festival and other prestigious festivals. In
2002 he became the first harmonica player to
appear as soloist with the Mozarteum Orchestra
in Salzburg, giving the world premiere of Siegfried Steinkogler’s Harmonica Concerto. His concert at the 25th Budapest Spring Festival, which
also featured such illustrious names as the Chicago Symphony, Daniel Barenboim, Pierre Boulez, Barbara Hendricks and The King’s Singers,
was described by a critic as «the most moving
performance in the history of the festival», and he
has since frequently been invited back to Hungary for more concerts. On many occasions he
has given Royal Command Performances for the
Kings and Queens of Norway and Sweden, and he
is regularly featured as headline performer on
cruise ships around the world. In 1990 Sigmund
made musical history, becoming one of the few
harmonica players ever to be featured at Carnegie
Hall with a classical recital of his own.
This marked the turning point in his American
career, and was followed by concerts at the Smith9
sonian Institution in Washington DC as well as
major concert halls, orchestras and festivals across
Canada and the US (Toronto, Guelph, Québèc,
Los Angeles, San Francisco, Seattle, Anchorage,
Fairbanks, Minneapolis, New Orleans, Houston,
and Dallas, where he was made honorary citizen
of Texas.)
His career in Asia has included concerts and TV
appearances in Japan in 1995 and ’99 (incl. Casals
Hall, Tokyo and Kyoto Concert Hall), Hong Kong
1998 (City Hall Concert Hall) and Seoul, Korea
2001, where his albums entered the pop charts.
In 2004 he returned to Hong Kong for a concert
with the City Chamber Orchestra of Hong Kong,
and in August 2006 he gave concerts and masterclasses at the Asia-Pacific Harmonica Festival in
Taiwan. In 2011 he played in Singapore, and 2012
included more concerts in Hong Kong and South
Korea. In 2013 he toured as soloist with the
Gothenburg Wind Orchestra in Sweden and
Budapest Strings in Hungary, and in 2015 he will
embark on another recital tour of South Korea,
for the fourth consecutive year.
His discography numbers more than 25 albums.
«Classical Harmonica» (2012) is a duo recording
with pianist Ivar Anton Waagaard, and in 2010
«HarmOrgan», the world’s first album featuring
harmonica and pipe organ, together with Iver
Kleive, was released in Blu-ray surround SACD
format on the premium brand label 2L. «Grieg
Album», featuring his interpretations of Edvard
Grieg’s music in collaboration with the Norwegian Radio Orchestra, Kåre Nordstoga and Ivar
Anton Waagaard, was issued in 2007 to
enthusiastic reviews.
Other landmarks in his recording career are two
CDs with the Norwegian Radio Orchestra: an
album of works for harmonica and orchestra by
Sir George Martin, as well as his arrangements
of Lennon/McCartney songs and other shorter
pieces, which was followed by «PhilHarmonica»,
an anthology of serious original works by Milhaud, Villa-Lobos and Scandinavian contemporary composers.
In 2012 he gave two world premieres of works
especially written for him: a Concertino by
Henning Sommerro with the Norwegian Radio
Orchestra, and a piece by Hong Kong composer
Hui Cheung Wai. Other composers who have
dedicated works to Sigmund Groven include
Oddvar S. Kvam, Johan Kvandal, James Moody,
Terje Rypdal, Øistein Sommerfeldt, Iver Kleive,
Kristian Lindeman, Siegfried Steinkogler, John
Surman, Lars Tilling, and Fried Walter.
2015 saw the first performance of «Prelude for
harmonica and orchestra» dedicated to him by
Egil Kapstad, with the Norwegian Radio
Orchestra.
As a composer in his own right Sigmund Groven
received a commission for the Sesquicentennial
of Norwegian emigration to America («Blow, Silver Wind» with words by Erik Bye), and a commission from the Norsemen’s Federation to commemorate Leiv Eiriksson’s discovery of America
(«Vinland Suite»). Both works have been performed widely, incl. Mormon Tabernacle, Salt Lake
City, and Carnegie Hall. His output totals more
than 350 works, including music for film, radio,
and TV, and a number of songs and instrumental
works. Twice he received the award ”Composi-
tion of the Year” from the Norwegian Association
of Composers of which he was also appointed
Honorary member. In 1997 he was elected President of TONO, the Norwegian Performing Rights
Society, in 2004 he was presented with an award
from the City of Oslo, in 2009 the Klaus Egge
Award, in 2010 he was awarded an annual lifetime honorary grant from the Norwegian State in
recognition of his artistic merits and achievements, and in 2012 the Guangzhou Music Award
in China.
In 2015 he was appointed Knight of the First
Class of the Royal Norwegian Order of St.Olav
by His Majesty King Harald V of Norway.
More information at:
www.sigmundgroven.com
11
lengt og legender
Mange vil nok forbinde munnspillmusikk med
skjøre toner over prærien i en cowboyfilm, med
en tiggers bønn om penger i en mørk trappeavsats ved undergrunnsbanen i en storby eller med
Bob Dylans protestviser, akkompagnert av gitar
og røft blues-spill.
Sigmund Grovens musikalske verden er annerledes. Når han setter an tonen på sitt instrument,
vet man øyeblikkelig at det er han som spiller og
ingen annen. Groven har utviklet sin egen spillestil og bygd opp sitt eget repertoar med røtter
både i kontinentale og hjemlige tradisjoner. Bladranken han har latt inngravere på sitt instrument
av ekte sølv, er på en gang norsk rosemaling og
internasjonal akantusranke.
Sigmund Groven vokste opp i en familie med
rike kulturtradisjoner. På mange måter har han
vært en stilistisk brobygger: Konsertrepertoaret
spenner vidt fra folketoner til filmmusikk, fra
salmer til bygdedanser, fra verker originalt skrevet
for munnspill til klassiske verk, gjerne tilrettelagt
av ham selv. Ved å utforske munnspillets muligheter har han demonstrert at det byr på et stort uttrykkspotensial og mange klangfarger, at det kan
brukes innen ulike genre.
Flere komponister er blitt inspirert til å skrive for
Sigmund Groven. Selv står han bak omkring 350
komposisjoner som omfatter alt fra viser til suiter,
fra fjernsynsmusikk til folkemusikalske inspirasjoner. Trekk fra anglo-amerikansk underholdningsmusikk eller norsk folkemusikk og latinamerikanske rytmer slipper gjerne til i
komposisjonene, uten at det personlige grepet
forsvinner. Groven går dertil inn i en århundrelang tradisjon hvor komponisten selv er en fremragende instrumentalist.
I Hedemarkens Amtstidende (gjengitt i Musikbladet
1913, nr. 39) ble det en gang advart mot «Harmenik» fordi det var «den mest smittetransporterende Svinedom som fins i Norges Land og Rike».
Derfor, erklærte en landhandler i Vinger, skulle
det ikke selges munnspill over hans disk!
Er det snakk om smitte fra Sigmund Grovens
munnspill, må det i så fall være i form av musikkglede. Groven har bidratt til å gi munnspillet et
helt nytt omdømme. Fra å være en simpel barneleke eller et ringeaktet «trutespel» er det blitt et
respektert konsertinstrument. Kompleksitet er
ofte ensbetydende med kvalitet innenfor klassisk
musikk. Da kan det dessverre føles utidsmessig å
ivareta det melodiøse, tonale og tilsynelatende
enkle, å skrive og spille «sanger» og «stykker»
med sår vemod, burlesk humor, spenstig virtuositet eller stille lengsel. Men det er kanskje nettopp
denne evnen som gjør den avanserte musikeren
Sigmund Groven til en folkekjær og kommuniserende kunstner.1
Anne Jorunn Kydland
1
Teksten er et lite, endret utsnitt fra en artikkel av samme
forfatter i Klassisk musikkmagasin, 2010:3.
13
longing a nd legends
For many people the sound of the harmonica
brings to mind fragile tones wafting over the prairie in a cowboy film, a beggar’s appeal for spare
change in a dark corner of the underground in a
big city, or Bob Dylan’s protest songs, accompanied by a guitar and the rugged sound of the
blues.
Sigmund Groven’s musical world is different.
When he starts playing his instrument the listener
knows immediately that it is Groven, and nobody
else, who is playing. He has forged his own distinctive style, and has built up his repertoire with
roots in both continental and Norwegian traditions. The leafy vines that he has had engraved on
his silver instrument exemplify Norwegian «rosemaling» and the international acanthus design at
one and the same time.
Sigmund Groven grew up in a family with rich
cultural traditions. In many respects he has been a
stylistic bridge-builder, with a concert repertoire
ranging from folk songs to film music, from
hymns to country dances, from works composed
originally for the harmonica to classical pieces
that he himself has often adapted for the harmonica. In investigating the possibilities inherent in
the harmonica he has demonstrated that the instrument offers great expressive potential and has
a wide variety of timbres, and that it can be used
in many different musical genres.
A number of composers have been inspired to
write music for Sigmund Groven. He himself is
responsible for around 350 compositions that
encompass everything from songs to suites, from
television music to folk-inspired works. He often
lets elements from Anglo-American light music,
Norwegian folk music or Latin American rhythms
feature in his compositions, without losing his
unique musical personality. Groven has thus
found his place within the centuries-old tradition
of composers who are also outstanding instrumentalists.
The now-defunct newspaper Hedemarkens Amtstidende (reproduced in the journal Musikbladet
1913, no. 39) issued a warning against the «Harmenik» (harmonica) because it was «the most
infectious Contamination that is found in the
Country and Realm of Norway». A village shopkeeper in Vinger therefore declared that there
would be no harmonicas sold over his counter!
write and play songs and pieces that evoke tender
wistfulness, burlesque humour, supple virtuosity
or quiet yearning. But it is perhaps precisely this
ability that has made Sigmund Groven, although
an advanced musician, into a beloved artist who
can communicate so well with his public.
Anne Jorunn Kydland
(translated by Shari Gerber Nilsen)
If Sigmund Groven’s harmonica is infectious, it
must be in the form of musical pleasure. He has
helped to give the harmonica a completely new
standing. Formerly a simple child’s toy or a disparaged «mouth harp», it has now gained the status
of a respected concert instrument. In the world of
classical music, complexity is often equated with
quality. Thus it may seem old-fashioned to cultivate melody, tonality and apparent simplicity, to
15
histor i a ne ba k musik k en
«nordisk natt» er ein hyllest til dei lyse sommarnettene her i nord. Lyd- og lysinntrykk skaper
ein draumaktig mystikk. Dette er originalversjonen frå 1990. Seinare har eg gjort ei innspeling
med Kringkastingsorkestret, og dette musikkstykket finst nå dessutan i utgåver for mange ulike
besetningar, frå solo gitar til brass band, korps og
kor.
På slutten av 1980-talet fekk eg i oppdrag å skrive
musikk til naturfilmen «Vatn – kjelde for alt liv»
for NRK-TV. Hovudtemaet bygde eg ut til
«undring», der Ole Edvard Antonsen har ei
viktig rolle med sitt flygelhorn. Musikken har eit
tydeleg norsk tonefall og er inspirert av det som
skjer i naturen når våren bryt fram og «nytt liv av
daude gror». Denne melodien finst nå også i arrangement for fiolin og symfoniorkester, og Iver
Kleive og eg laga ei utgåve for munnspel og orgel
på CD-en «HarmOrgan».
James Moody (1907-1995) var i mange år fast akkompagnatør for min læremeister, munnspelpioneren Tommy Reilly, og komponerte ei mengd
velskriven og virtuost anlagt originalmusikk for
munnspel, ofte i folkloristisk stil, og med glimt i
auga. Tommy døypte om «bulgarian
wedding dance» til «The Bulgarian Bloodbath» – her går det unna! Sjølv har eg hatt dette
nummeret på repertoaret i alle år, heilt frå min
fyrste radiokonsert med Johan Øian for 50 år sidan (!) Dette er ei «live»-innspeling frå ein konsert i Olavshallen i Trondheim hausten 1990, like
før Ivar Anton Waagaard, Kjetil Bjerkestrand og eg
la ut på USA-turné.
Naturfotografen Arne Nævra gav meg det spennande oppdraget å komponere musikken til familieserien «Vi på Langedrag», 27 episodar som gjekk
på NRK tidleg på 2000-talet, og seinare i reprise
fleire gonger. Eg hadde eit tett og gjevande samarbeid med Arne, og det resulterte i bortimot to timar med musikk, deriblant «fjellvandring».
På sine ferder rundt kring i landet på midten av
1800-talet var folketonesamlaren Ludvig Mathias
Lindeman også innom mi heimbygd, Heddal i
Telemark. Der skreiv han opp fleire vakre reli-
giøse folketonar, deriblant «i himmelen,
i himmelen». Eg har arrangert denne varianten
av melodien slik eg hugsar mor og bestefar
(«goffa») song han i min barndom.
Da Erik Bye (1926-2005) gav meg sin tekst «Så
spiller vi harmonica» rundt 1970, blei det starten
på eit nært vennskap og samarbeid som har hatt
mykje å seie for meg. «tilbake til sangene»
kan stå som eit motto for hans diktning, ein rik
tekst, metta med sterk biletbruk og poetisk innhald. «Tilbake til sangene» er og innskrifta på
gravsteinen til Erik på Asker kyrkjegard. Innspelinga gjorde vi det året Erik fylte 70 år.
Eg har alltid vori glad i irsk folkemusikk, både
friske reels, jigs og hornpipes, og dei vakre balladene, slik som denne, «the sally gardens»
her i eit lekkert arrangement av Englands store
komponist Benjamin Britten. På grunn av Sondre
Bratlands norske tekst «Gje meg handa di» er det
vel mange som trur at dette er ein norsk folketone, men så er det òg ein viss slektskap mellom
norsk og irsk tonekjensle.
Folketonen frå Hornindal som mange kjenner
med Arnulf Øverlands tekst «om kvelden» er
ei perle, her i det velkjende og originale arrangementet av Eivind Groven (1901-77), som var min
onkel – yngste bror av far. Eivind skapte sitt eige
særmerkte tonespråk der klangen av folkemusikken ligg i botnen.
«lengt» var opphavleg ein sats i ein suite for
trekkspel og fele som eg skreiv på bestilling av Jon
Faukstad og Per Sæmund Bjørkum, her i ei utgåve
for munnspel og orgel, saman med min gode
venn og medspelar gjennom 35 år, Iver Kleive.
«bruremarsj frå seljord» treng knapt
nærare presentasjon, den har vori eit kjærkome
ekstranummer for meg på konsertar gjennom
mange år.
Gjermund Haugen (1914-76) frå Notodden var
ein poet på hardingfela, og ein god venn av familien min frå eg var liten. Lydarslåtten «tjønneblomen» (dialektord for vannlilje, nøkkerose) er
den mest kjende komposisjonen hans.
Gjennom mange år hadde eg eit fint samarbeid
med diktaren Halvor J.Sandsdalen (1911-98) frå
Seljord. Han sende meg den eine gode teksten
etter den andre, både morosame, lyriske og alvorlege. Det blei ei heil plate av det, «Kom sol på alle
mine berg», med Geirr Lystrup som den perfekte
tolkaren av telemarksstemningane, slik som
«det veks ei lind».
17
«telemarkssommar» var opphavleg ei tonesetjing av Sandsdalens dikt «I Lavrantsgard», og
for plateprosjektet «Musikken inni oss» der eg
hadde den store ære og glede å samarbeide med
vår fiolinmeister Arve Tellefsen, laga eg denne
instrumentalversjonen.
I 1989 fekk eg i oppdrag å lage mine utgåver av to
hardingfeleslåttar til Landskappleiken i Trysil. I
«prestegangaren» har eg dikta vidare på ei
form etter Gjermund Haugen (sjå ovanfor).
Øistein Sommerfeldt (1919-94) var ein av dei
fremste komponistane i sin generasjon. Øistein
var friluftsmann - og ivrig amatørmunnspelar.
Han tok instrumentet alvorleg og fekk fleire undervisningstimar hos meg. Det førte til at han i
1978 skreiv ein av dei fyrste seriøse norske originalkomposisjonar for munnspel, «munnspillfantasi over en gammel stevtone».
Med si sterke interesse for og store kunnskapar
om folkemusikken vår tok han utgangspunkt i det
sentrale temaet frå «Draumkvedet» og laga ei rekkje fantasifulle og krevjande variasjonar over denne melodien.
På bestilling frå Osa-festivalen på Voss skreiv eg i
1999 «Legender for munnspel og strykarar», som
ein hyllest til storspelemannen Sigbjørn Bernhoft
Osa (1910-90). Den tredje satsen, «fjellsalme
og setesdalsvise», inneheld i tillegg til mitt
eige melodistoff også motiv frå den kjende visa
om Håvard Hedde.
Eg har hatt mange spennande samarbeidsprosjekt
med diktaren Ove Røsbak. Temaet i melodien
«til fjells» er henta frå ei av visene eg skreiv
til hans fine Barnetimeserie om «Nissen på Haugen» i 1994.
Aslaug Rikardsdotter Gøytil (1863-1946) (fødd
Berge på Rauland) var bestemor mi på farssida.
Ho song ein vakker folketone til Brorsonteksten
«i denne søte juletid», Eivind skreiv ned
tonen etter mor si og laga igjen eit spennande og
originalt arrangement.
Og her er meir tradisjon: i førjulstida bruka mor
mi, Gunhild (Golla) Groven, å syngje ein song
som er nesten gløymt i dag. «innunder jul»
med tekst av Jonas Lie og tone av ein dansk kom-
ponist lever sterkt i minnet mitt, og her syng
Anne Vada så vakkert som berre ho kan.
Tommy Reilly (1919-2000) var ein nyskapande
kunstnar. Han utvikla speleteknikken på munnspelet slik vi kan høre i hans «serenade» for
solo munnspel. Denne sjarmerande komposisjonen laga han som pliktstykke til ein internasjonal
munnspelkonkurranse på 1950-talet, og den viser
ulike akkordkombinasjonar og dessutan ein spesiell teknikk der utøvaren spelar sitt eige akkompagnement under melodilinja. Det krevst presis
tungeteknikk for å utføre dette.
«hava nagila» er ein velkjent tradisjonell jødisk-hasidisk melodi, som har stått på repertoaret
mitt ved eit utal av konsertar gjennom over 40 år.
Og etter at vi har vori innom musikk med røter i
andre land, rundar vi av denne samlinga med heilnorske tonar, kjenningsmelodien til den tidlegare
omtala fjernsynsserien «vi på langedrag».
Sigmund Groven
I 1976 foreslo Tommy at vi skulle spele inn ei LP
saman. Det var overveldande for meg å skulle spele
duettar med mitt store forbilde, ikkje minst fordi
repertoaret var nykomponert og krevjande. Tommy
bestilte originalmusikk av sine komponistvenner,
og vi fekk med oss nokre av dei fremste musikarane i London på den tida. Vilem Tausky (19102004) var ein tsjekkisk-fødd komponist og dirigent
som slo seg ned i England i 1940, og den fargerike
«bohemian carnival» ber tydeleg preg av
impulsar frå folkemusikken i heimlandet hans.
19
the stor ies
behind the music
Many of my own compositions reflect the serene
and sometimes dramatic scenic beauty of my native country. «nordic night» is an evocation
of the white summer nights of the North. This is
the original recording from 1990. Since then this
piece has been arranged for many different combinations, ranging from solo guitar to choir, brass
band, and full symphony orchestra.
«wondering» was part of the score I wrote for
a TV documentary called «Water – the Source of
Life», and is inspired by the glorious awakening of
nature in spring when new life emerges after a
long, dark and cold winter. Ole Edvard Antonsen’s
distinctive Flugelhorn sound is highlighted here.
I later recorded this also in a version for harmonica and organ.
James Moody (1907-95) was Tommy Reilly’s regular accompanist for more than 30 years, and also
an excellent pianist in his own right with more
than 4000 BBC broadcasts (!), in addition to his
skills as and arranger and composer. He taught
himself to play the chromatic harmonica in order
to compose for his musical partner, and his pieces
are among the most attractive and idiomatic ever
written for the instrument. «bulgarian wedding dance» (Tommy often referred to it as the
«Bulgarian Blood-bath»!) is a rousing affair, which
I have often used as an opener in my concerts. On
several occasions I had the pleasure of playing it
with the composer himself at the piano. This, however, is a recording of a live performance together with two of my close friends and musical associates, Ivar Anton Waagaard and Kjetil
Bjerkestrand.
In 2000 I was commissioned to write the score for
«Vi på Langedrag», a 27 episode TV documentary
series about a Norwegian wildlife park produced
by renowned photographer Arne Nævra, and
«mountain ramble» was one of the themes
featured in the series which has been shown in
many countries.
«in heaven» is one of the many traditional
hymns from Heddal in Telemark where I grew up.
Grieg used it in his «4 Psalms» (op.74). This is the
way my mother and my grandfather used to sing
it, and I always include this beautiful melody in
my church concerts together with my friend and
musical associate for more than 35 years, superb
organist Iver Kleive.
US-born Norwegian author, singer, TV and radio
journalist and celebrity Erik Bye (1926-2005) had
a unique position with the Norwegian public for
many decades. I was very fortunate to collaborate
with him on a number of projects both in Norway and the US. «tilbake til sangene»
(literal translation: «Back to the Songs») is his
«credo», a poem rich in imagery expressing the
true human values: wisdom, truth and dignity.
I have always been fond of Irish traditional
music; reels, jigs, and hornpipes as well as the
wistful ballads, such as «the sally gardens»,
here tastefully arranged by the great Benjamin
Britten.
My uncle Eivind Groven (1901-77) had his own
distinctive voice as a composer, with two symphonies, a piano concerto and major choral works to
his credit. A proficient performer on Norwegian
folk instruments (the Hardanger fiddle, the sallow-flute) he was also an ethnomusicologist and
researcher. «in the evening» is his most
famous folk-song arrangement.
Although «longing» is my own composition,
it has been said that it has the feel of a Norwegian
folk-song.
«wedding march from seljord» is normally played on the Hardanger-fiddle, and I have
often used my own adaption for harmonica solo
as an encore in my concerts.
The bulk of the Hardanger fiddle repertoire is
music for dancing, but there are also concert
pieces purely for listening, such as «the water
lily» composed by champion performer
Gjermund Haugen (1914-76) from Notodden.
I remember him as a very lyrical player – and on
a personal note, a friend of my family.
Another great friend was Telemark poet and
folklorist Halvor J.Sandsdalen (1911-98) from
Seljord. We wrote enough songs to fill a whole
album with singer/songwriter Geirr Lystrup, one
of them is «the linden tree».
21
«telemark summer» is an instrumental version of another Sandsdalen song, here featuring
the incomparable Arve Tellefsen, one of Norway’s
greatest and most beloved musicians.
I have fond memories of Gjermund Haugen’s interpretation of «the parson’s dance» from
my boyhood, and this is my version, commissioned for the 1989 Norwegian Folk Music Festival.
Øistein Sommerfeldt (1919-94),one of the leading
Norwegian composers of his generation, studied
with Nadia Boulanger in Paris. He was fascinated
by the potential of the chromatic harmonica, and
came to me for lessons. Norwegian folk-music was
a source of inspiration for many of his works, such
as the Fantasia for solo harmonica which he wrote
for me in 1978.
In 1999 I was commissioned to write a work for a
festival at Voss in Norway, commemorating one of
Norway’s most popular musicians, Sigbjørn Bernhoft Osa, one of the outstanding Hardanger fiddle
players. In my tribute to him I wanted to unite
elements from traditional folk-music with a more
classical idiom. «mountain hymn and
setesdal ballad» is the third movement
from the suite I wrote for harmonica and strings.
«mountain song» is just a happy, carefree
tune, originally a children’s song.
«in the sweet yuletide» is an old traditional Christmas hymn which my grandmother used
to sing. It was beautifully arranged by my uncle.
My mother would always sing «before
christmas» for me in the bleak December days
in my childhood when I was impatiently looking
forward to the magic of Christmas. The purity of
Anne Vada’s singing captures the atmosphere of
expectation.
Tommy Reilly (1919-2000) was indeed an innovator. As one critic stated «he set about discovering
the harmonica as no one had discovered it before». He laid the foundation of a classical technique on this neglected instrument. The «serenade» for unaccompanied harmonica which he
wrote as the test piece for one of the so-called
«World Harmonica Championships» in the 1950s
gives examples of the chordal possibilities of the
harmonica and also demonstrates how you can
play your own moving accompaniment underneath a melody line.
I was privileged to have Tommy as my mentor,
and will always be indebted to him for his advise
and generosity. After I had made my first solo album in 1975 he suggested that we make a duo
album which was indeed an honour – and a challenge! He asked some of his composer friends to
write new material for the album, and gathered
the cream of London musicians at that time to
join us for two studio sessions. The Armon String
Quartet consisted of the leader of the BBC Concert Orchestra, the leader of the Philharmonia
Orchestra, and two principals from the Academy
of St.Martin-in-the-Fields. In addition we had
Skaila Kanga, one of the world’s leading harpists!
Vilem Tausky (1910-2004) was a famous Czech
composer and conductor who escaped the Nazis
and settled in London from 1940. His exciting
«bohemian carnival» which he wrote for
us, has a strong ethnic flavour.
«hava nagila» is a popular Jewish folk-song
which I often use as the closing number in my
concerts.
And finally, on a happy note, back to Norway
with the opening theme from the soundtrack
of the TV series «vi på langedrag»
mentioned earlier.
Sigmund Groven
23
Tommy Reilly og
Sigmund Groven, 1967
Foto: David Reilly
Erik Bye og
Sigmund Groven, 1996
Foto: Arne Ove Bergo
25
sigmund groven collection
vol 2 - tr a dition
1. NORDISK NATT 4:44
4. FJELLVANDRING
Sigmund Groven
Sigmund Groven (harmonica) Lars Anders Tomter (viola)
Ivar Anton Waagaard (piano) Helge Iberg (synthesizer)
Bjørn Kjellemyr (bass) Svein Christiansen (percussion,
drums) Anne Karin Kaasa (vocal)
Sigmund Groven
Sigmund Groven (harmonica) Øyvind Bjorå (violin)
Steinar Larsen (guitar) Svenn Erik Kristoffersen (keyboards)
Tom-Erik Antonsen (electric bass-guitar)
Rune Arnesen (drums)
Nordic Night
2. UNDRING 3:32
Wondering
Sigmund Groven
Sigmund Groven (harmonica) Ole Edvard Antonsen
(Flugelhorn) Iver Kleive (piano) Helge Iberg (synthesizer)
Nils Petter Nyrén (guitar) Bjørn Kjellemyr (electric bassguitar) Pål Thowsen (drums, percussion)
Petter Brambani (flutes)
3. BULGARIAN WEDDING DANCE 2:10
James Moody
Sigmund Groven (harmonica) Ivar Anton Waagaard (piano)
Kjetil Bjerkestrand (synthesizer)
2:16
Mountain Ramble
5. I HIMMELEN 3:43
In Heaven
Norwegian trad./Sigmund Groven
Sigmund Groven (harmonica)
Iver Kleive (organ)
6. TILBAKE TIL SANGENE 2:59
Sigmund Groven/Erik Bye
Erik Bye (vocal) Sigmund Groven (harmonica)
Aage Kvalbein (cello) Steinar Larsen (guitar)
Ivar Anton Waagaard (piano) Terje Venaas (bass)
Kim Ofstad (drums)
n
7. THE SALLY GARDENS
Irish trad./arr. Benjamin Britten
Sigmund Groven (harmonica)
Ivar Anton Waagaard (piano)
12. DET VEKS EI LIND
2:43
2:37
The Linden Tree
Sigmund Groven/Halvor J.Sandsdalen
Geirr Lystrup (vocal) Sigmund Groven (harmonica)
Henrik Hannisdal (violin) Nils Petter Nyrén (guitar)
Svein Johann Ose (guitar) Henryk Lysiak (keyboard)
Bjørn Kjellemyr (bass)
8. OM KVELDEN 3:00
In the Evening
Norwegian trad./arr. Eivind Groven
Sigmund Groven (harmonica)
Ivar Anton Waagaard (piano)
Kjetil Bjerkestrand (synthesizer)
13. TELEMARKSSOMMAR
2:17
Telemark Summer
Sigmund Groven
Arve Tellefsen (violin)
Sigmund Groven (harmonica)
Iver Kleive (piano) Nils Petter Nyrén (guitar)
Freddy Lindquist (guitar) Terje Venaas (bass)
Audun Kleive (percussion)
9. LENGT 3:56
Longing
Sigmund Groven
Sigmund Groven (harmonica) Iver Kleive (organ)
14. PRESTEGANGAREN
10. BRUREMARSJ FRÅ SELJORD
4:35
The Parson’s Dance
Wedding March from Seljord
Sigmund Groven
Sigmund Groven (harmonica)
Ivar Anton Waagaard (piano)
Helge Iberg (synthesizer)
11. TJØNNEBLOMEN 4:23
15. MUNNSPILLFANTASI
OVER EN GAMMEL STEVTONE 6:15
Norwegian trad./arr.Sigmund Groven
Sigmund Groven (harmonica solo)
The Water Lily
Gjermund Haugen/arr.S.Groven
Sigmund Groven (harmonica)
Ivar Anton Waagaard (piano)
Kjetil Bjerkestrand (synthesizer)
1:54
Fantasia for Mouth-Organ on an
Old Norwegian Folk-Song , opus 52
Øistein Sommerfeldt
Sigmund Groven (harmonica solo)
27
16. LEGENDER:
FJELLSALME OG SETESDALSVISE 4:48
Legends: Mountain Hymn and
Setesdal Ballad for Harmonica and Strings,
3.sats/3rd movement:
Sigmund Groven
Sigmund Groven (harmonica)
Norwegian Radio Orchestra (leader: Atle Sponberg)
conducted by Christian Eggen
17. TIL FJELLS 2:50
Mountain Song
Sigmund Groven
Sigmund Groven (harmonica)
Per Sæmund Bjørkum (violin) Steinar Larsen (guitar)
Terje Venaas (bass) Pål Thowsen (drums)
Georg Reiss (clarinet)
18. I DENNE SØTE JULETID 2:47
In the Sweet Yuletide
Norwegian trad./arr. Eivind Groven
Sigmund Groven (harmonica)
Iver Kleive (organ)
19. INNUNDER JUL 4:44
Before Christmas
(Morten Eskesen/Jonas Lie/arr.S. Groven/I.Kleive)
Anne Vada (vocal) Sigmund Groven (harmonica)
Iver Kleive (organ)
20. SERENADE 2:25
Tommy Reilly
Sigmund Groven (harmonica solo)
21. BOHEMIAN CARNIVAL 3:38
Vilem Tausky
Tommy Reilly and Sigmund Groven (harmonicas)
Armon String Quartet: William Armon (1st violin)
Desmond Bradley (2nd violin) Stephen Shingles (viola)
Denis Vigay (cello) Skaila Kanga (harp)
22. HAVA NAGILA 2:27
Jewish trad./arr. Maurice Arnold/Sigmund Groven
Sigmund Groven (harmonica) Iver Kleive (piano)
23. VI PÅ LANGEDRAG 2:26
hovedtema fra TV-serien
Main theme from the TV series)
Sigmund Groven
Sigmund Groven (harmonica)
Steinar Ofsdal (flutes) Øyvind Bjorå (violin)
Jan Olav Martinsen (French horn)
Svenn Erik Kristoffersen (keyboards)
Steinar Larsen (guitar)
Tom-Erik Antonsen (electric bass-guitar)
Rune Arnesen (drums, percussion)
1, 14: Recorded at Rainbow Studio, Oslo, March 1990.
Engineer: Jan Erik Kongshaug. Produced by Sigmund
Groven. From «Nordisk natt», Sonet 1990
2: Recorded at Rainbow Studio, Oslo, May 1988. Engineer:
Jan Erik Kongshaug. Produced by Sigmund Groven.
From «Aria», Sonet 1988
3: Recorded live at Olavshallen, Trondheim, Norway,
25 September 1990. Previously unissued.
4, 23: Recorded at Musikkloftet, Oslo, SeptemberNovember 2000. Engineer: Vidar Lunden. Produced by
Sigmund Groven. From «Vi på Langedrag»,
Grappa 2001.
5, 9: Recorded at Uranienborg Church, Oslo, September
2010. Engineer and producer: Morten Lindberg. Assistant
engineer: Beatrice Johannessen. From «harmOrgan», 2L,
Lindberg Lyd 2010.
6: Recorded at Studio 20, NRK (Norwegian Broadcasting
Corporation), Oslo, January 1996. Engineer: Terje Hellem.
Produced by Willy Andresen and Sigmund Groven. From
«I godt lag», Sonet 1996, Grappa 1998.
7: Recorded at Rainbow Studio, Oslo, January 2012.
Engineer: Jan Erik Kongshaug. Produced by Arild Erikstad
and Sigmund Groven. From «Classical Harmonica»,
Grappa 2012.
8: Recorded at Rainbow Studio, Oslo, February 1993.
Engineer: Jan Erik Kongshaug. Produced by Sigmund
Groven. Previously unissued.
10: Recorded at Studio 19, NRK, Oslo, 24 January 1995.
Engineer: Jan Erik Tørmoen. Produced by Sigmund
Groven. From ”Til Telemark”, Sonet 1995,
Grappa 1998.
11, 17: Recorded at Studio 19, NRK, Oslo, 20 June 1994.
Engineers: Øystein Halvorsen Arne Dypvik, Jan Erik Tørmoen. Produced by Halldor Krogh and Sigmund Groven.
From «Til Telemark», Sonet 1995, Grappa 1998.
12: Recorded at Arne Bendiksen Studio, Oslo, September
1981. Engineer: Per Sveinson. Produced by Sigmund
Groven. From «Kom sol på alle mine berg», Sonet 1981,
Grappa 1998.
13: Recorded at Rosenborg Studio, Oslo, June 1981.
Engineer: Hans Petter Danielsen. Produced by Sigmund
Groven. From «Musikken inni oss», Polydor 1981.
15: Recorded at Notodden Church, Norway, 23 October
2004. Engineer: Bjørn Erik Pedersen. Produced by
Sigmund Groven. Previously unissued commercially.
16: Recorded at Studio 11, NRK, Oslo, 28 May 2003.
Engineers: Morten Hermansen, Terje Hellem. Produced by
Arne Peter Rognan. From «PhilHarmonica»,
Pro Musica 2004.
18, 19: Recorded at Bragernes Church, Drammen, Norway,
June 2000. Engineer: Alf Christian Hvidsteen. Produced by
Sigmund Groven. From «Innunder jul», Grappa 2000.
20: Recorded at Rainbow Studio, Oslo, 29 August 2013.
Engineer: Peer Espen Ursfjord. Previously unissued.
21: Recorded at CTS Studios, Wembley, London, 23
August 1976. Engineer: Dave Hunt. Produced by David
Reilly. From «Music For Two Harmonicas», Polydor 1976.
22: Recorded at Rainbow Studio, Oslo, 16 September 2002.
Engineer: Jan Erik Kongshaug. Produced by Sigmund
Groven. From «Over the Rainbow», Grappa 2003.
Mastering by Jan Erik Kongshaug, Rainbow Studio
29
discogr a ph y
1975: Så spiller vi harmonica
Polydor 2920 133 (LP)
1976: Music For Two Harmonicas (with Tommy Reilly)
Polydor 2922 008 (LP)
1977: Musikk for en lang natt (with Ketil Bjørnstad)
Polydor 2382 083 (LP)
Philips 522 293-2 (CD 1994)
1979: Motlys
Polydor 2922 039 (LP)
1981: Musikken inni oss (with Arve Tellefsen)
Polydor 2382 119 (LP)
Sonet SCD 15048 (CD 1992)
1981: Kom sol på alle mine berg (with Geirr Lystrup)
Sonet SLP 1471 (LP)
Grappa GRCD 4144 (CD 1998)
1981: Lævandes dikt (with Ove Røsbak, Iver Kleive)
Viton 70007 (LP)
1983: Songar utan ord (with Henning Sommerro)
Polydor 813 587-1 (LP)
1985: Colour Slides
NOPA 2904 (LP)
Grappa GRCD 4143 (CD 1998)
1986: Trollstenen (with Ove Røsbak)
NOPA 2908 (LP)
1988: Sigmund Groven
(compilation of Så spiller vi harmonica and Motlys)
Polydor 835 590-2 (CD)
1988: Aria
Sonet SCD 15012
1990: Nordisk natt
Sonet SCD 15021
1991: Nattønsker (compilation)
Sonet SCD 15034
1993: Siesta
Sonet SCD 15069
Grappa GRCD 4140 (1998)
1995: Til Telemark
Sonet SCD 15086
Grappa GRCD 4141 (1998)
1996: I godt lag (2-CD compilation)
Sonet SCD 15102
Grappa GRCD 4142 (1998)
1998: Harmonica Album
Grappa GRCD 4151
2000: Innunder Jul (with Iver Kleive, Anne Vada)
Grappa GRCD 4115
2001: Vi på Langedrag (TV soundtrack)
Grappa GRCD 4180
2003: Over the Rainbow
Grappa GRCD 4195
2004: Here,There and Everywhere
(with Norwegian Radio Orchestra/John Wilson)
Grappa GRCD 4197
2005: PhilHarmonica
(with Norwegian Radio Orchestra/Christian Eggen)
Pro Musica PPC 9050
2007: Grieg Album
(with Waagaard,Nordstoga, NRO/Peter Szilvay)
Grappa GRCD 4264
2010: HarmOrgan (with Iver Kleive)
2L-077-SABD
2012: Classical Harmonica (with Ivar Anton Waagaard)
Grappa GRCD 4393
2014: Sigmund Groven Collection
vol.1: Harmonica Hits
Grappa GRCD4454
2015: Sigmund Groven Collection
vol.2: Tradition
Grappa GRCD4502
Design: håkon ims
Foto: fredrik arff
2015 Grappa Musikkforlag as
© 2015 Grappa Musikkforlag as
GRCD4502
grappa.no sigmundgroven.com