NR. 4 - JULEN 2014. ÅRGANG 59 INNHOLD:
NR. 4 - JULEN 2014. ÅRGANG 59 INNHOLD: Juleforberedelser! s. 6-8 Tett på den nye kirkevergen, s.10-11 Krøllekveld, s. 11 En vakker billedvev i gave, s.14 Menighetens ansatte: Daglig leder: Linda Gjemsø KRÅKERØY MENIGHET – domkirkens prosti i Borg bispedømme Kråkerøy Menighetsblad: utgis av Kråkerøy Menighet 4 ganger i året. Redaktør: Tormod Torp Mobil: 91 68 13 95 E-post: [email protected] I redaksjonen: Steinar Ekvik, Magne Henriksen Tone Aas Knut Edvardsen Adresse: Kråkerøyveien 148, 1675 Kråkerøy Telefon: Sentralbord: 69 38 28 28 Faks: 69 38 28 20 Kontonr: 0530.26.62500 Tlf. 69 38 28 28 E-post: [email protected] Sogneprest: Steinar Ekvik Tlf. 69 38 28 24 E-post: [email protected] Kapellan: Ole A. Hauglum Tlf. 69 38 28 22 E-post: [email protected] Kateket: Christopher Peattie Tlf. 40 21 34 80 E-post: [email protected] Kantor: Unn Birgitte Van der Hagen Tlf. 69 38 28 21 E-post: [email protected] Gravlundsformann: Kjell Brevik Tlf. arbeid: 95 91 47 53 På nett: kirkendin.no Menighetspedagog: Kari Jenseg Forsidefoto: David Zells Kirketjener: Geir Tvete E-post: [email protected] Opplag: 4130 Grafisk formgivning: Sidsel Kristiansen Trykk: Møklegaard Trykkeri AS Menighetsinformasjon: Menighetskontoret: Post- og besøksadresse: Kråkerøyveien 148, 1675 Kråkerøy Telefon: 69 38 28 28 Fax: 69 38 28 20 Givertjeneste til Kråkerøy Menighet – konto: 1040 61 01377 Kontortid: Tirsdag - torsdag 10-13. Fredag 10-12. Gravlundskontoret: Post- og besøksadresse: Kråkerøyveien 148, 1675 Kråkerøy Telefon: 69 38 28 26 Fax: 69 38 28 29 Mobil: 95 91 47 53 Menighetssenteret: Tlf. 69 38 28 27 E-post: [email protected] Tlf. 69 38 28 28 / 94 20 10 10 E-post: [email protected] Du kan bidra til å fullføre senteret ved å støtte Givertjenesten: konto nr. 1638.06.14638 Kråkerøy Menighet. Ønsker du å leie senteret til jubileum, dåpsfest, minnesamvær osv, ta kontakt med menighetskontoret på telefon 69 38 28 28. Gave til Menighetsbladet: Ønsker du å bidra til en gave til Kråkerøy Menighetsblad, kan dette gjøres til konto: 0530.26.62500 Menigheten på nett: www. fredrikstad.kirken.no/kråkerøy 2 Redaktørens hjørne Tormod Torp, redaktør Med ønske om en god advents- og Julehøytid! Med nr. 4, som du nå har i hendene, er vi inne i årets mest tradisjonsrike tid, advents- og julehøytiden. Hver og en av oss har med oss i vår erindring en rekke minner og opplevelser som er med på å skape den atmosfære og stemning som vi kjenner i desember, og som vi har fått overlevert fra foreldre, familie, venner og mennesker ellers rundt oss. Deres ord, måter og vaner er avleiret i våre sinn og blir tradisjoner som vi har glede av å ta vare på. Nettopp i årets mørkeste måned tennes for eksempel lys i vinduer og på bord i hjemmene, lys som oppmuntrer , varmer og gleder oss selv og hverandre, og som for mange av oss er et symbol på at vi venter det Sanne Lys, som mørket ikke kan slukke. Hvert eneste menneske er en tradisjonsbærer, som overbringer sine nærmeste de verdier som hun og han i praksis lever på i livet, og spørsmålet er hvilke verdier vi ønsker å bringe videre til neste generasjon, slik at de kan få et best mulig utgangspunkt for sine liv. I Lukasevangeliets 2. kapittel leser vi om en som hadde gjort et klart valg, og som ikke nølte med å gi uttrykk for det. Det var Simeon, den gamle mannen, som kom til templet da Maria og Josef kom dit med Jesus. Han løftet barnet i sine hender og bekreftet med sine ord at nå kunne han fare herfra fordi han hadde fått se Israels håp om frelse oppfylt, som Gud hadde lovet gjennom profetene. Slik har det glade budskap blitt overlevert og spredt fra person til person, fra slekt til slekt gjennom tidene. Vi fikk det også i skriftlig form, først i brev skrevet til menighetene som vokste opp, og etter hvert også i evangeliene. Det er vi glade for. Men like fullt skjer overleveringen fra menneske til menneske, i møter mellom levende personer som selv er blitt tent av det Sanne Lys, Jesus Kristus. Hver ny generasjon møter budskapet og må selv velge om de vil ta imot det og sende det videre til nye slekter. På den måten er Julen også en mulighet til å bekrefte vår tro, slik Simeon gjorde den gang, og som utallige mennesker har gjort helt til vår tid. La oss føre de gode tradisjoner videre til våre barn og barnebarn. Å være en slik tradisjonsbærer, er et av hovedmotivene også for Kråkerøy Menighetsblad. Men vi har også annet stoff som forteller om liv og aktivitet i vår menighet og på øya hvor vi bor. Derfor vil vi gjerne sende en utfordring til menighetsbladets lesere om å sende oss tips og forslag til aktuelt stoff og bilder som kan være av interesse for vår leserkrets. Da er det viktig med teamarbeid på bred basis i Kråkerøy Menighet. Velkommen til samarbeid! Vi ønsker alle våre lesere en velsignet Julehøytid og et riktig godt, nytt år i 2015! Historien bak forsidebildet Tormod Torp, redaktør TeksT/foTo: Magne Henriksen Forsidebildet denne gang fant vi i hjemmet til Marit og Tormod Torp, som broderte motivet da de var ganske unge og nygifte. Nå som det stunder mot juletider, vil budskapet om Jesu fødsel bli fremtredende og ikke minst vil bildet av Jesus og Maria sitte fast i folks opplevelse av jul. - For oss gir motivet utrykk for både den fantastiske morskjærlighet som alltid kommer til syne gjennom ethvert morshjerte som aldri vil svikte sitt barn, samtidig som Jesubarnets komme som verdens Frelser også blir et uttrykk for Guds uendelig kjærlighet til oss. Altså kjærlighet i dobbel forstand, sier Marit. - Kjærlighet og trofasthet er verdier vi gjerne vil formidle til andre. Og så var det så vakre farger i bildet som ligner på et glassmaleri, sier hun. Ekteparet Torp fordelte oppgaven slik at Marit broderte alle de vakre fargene, og Tormod sydde alt det svarte. - Det syntes jeg var en fin fordeling, for det svarte var litt mer kjedelig å fylle ut, men helt greit for ham! Det kaller vi godt samarbeid. 3 Bildet har nå hengt i vårt hjem i snart 40 år, til glede for oss selv og andre, avslutter hun med et smil. Andakt atle sommerfeldt Biskop Mer himmel på jord. I vår del av verden feirer vi jul på den mørkeste og kaldeste tiden av året. Mange vil derfor kalle vår julefeiring en lysfest fordi svært mye av våre dekorasjoner er knyttet nettopp til lys og derav følgende glede. Lyset får først mening når det mørkt og kaldt. Stearinlys i sommersol har i grunnen aldri vært noen stor suksess! Da vi feiret jul i Botswana var dette en stor utfordring – det ble ikke skikkelig jul fordi julen i Botswana faller på den varmeste tiden av året! Heldigvis var det ikke lenger sør enn at kveldene var mørke. og skaperverk utsettes og trues. Det er naturlig å tro at den hellige Gud ikke vil bekymre seg om et lite menneskes hverdagsslit. Det er heller ikke umulig å tenke seg at dette lille menneskebarnets hovedoppgave burde være å streve etter å komme opp til himmelens herlighet der livets opphav finnes. Julens budskap er helt annerledes. Det er budskapet om at evighetens lys kommer til oss og blir en del av vår hverdag. Gud gjorde hvert menneske og hele skaperverkets kamp mot mørke og ødeleggelse til sin egen kamp. Guds virkelighet ble synlig og forståelig for oss. Og Gud fikk sannelig ganske raskt merke at våre liv ikke er en dans på roser. Kong Herodes – slik som så mange herskere etter ham, - ble truet av sannheten om at himmelens tilste- «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden», skriver Johannes når han beskriver hva som skjedde julenatten i Betlehem. I et opphøyet språk tolker han det budskapet som ble formidlet til gjeterne gjennom englenes himmelske lovsang og som vismennene fra den andre siden av Jordanelven med annen tro og annen nasjonalitet fortalte Josef og Maria. Lyset avdekker Guds kjærlige involvering i menneskene og verdens liv. Det var ikke tilstrekkelig for Gud at skapelsens lys gjorde alt liv mulig. Gud hørte ropene fra alle dem som både den gangen og i vår tid opplever at mørkets krefter og virkelighet hele tiden truer med å overskygge livets og kjærlighetens lys. I vår tid blir vi hver eneste dag konfrontert med hvordan mennesker 4 deværelse på jord fantes i en alminnelig familie i en liten landsby og med fattigfolk ved krybben som det første lovsangskoret. For å være på den sikre siden, massakrerte han alle guttebarna, men klarte ikke å hindre den hellige familie å flykte til Egypt – etter én tradisjon til dagens Gaza. Bildet av Maria og barnet på eselet minner oss om at Gud var flyktning. Dette gir oss en særlig forpliktelse til å legge forholdene godt til rette for flyktninger som kommer til oss og blir våre naboer. Måtte vi bidra til at julens lys bli et lys for alle dem som i vår tid flykter fra mørket, enten det er makthaveres undertrykkelse, uutholdelige familieforhold eller mørket innerst i sjelen - og slik være Guds medhjelpere i å la mer av himmelen bli en del av livet på jorda. Betlehemstjerna – ingen myte TeksT: knuT edvardsen Fortellingen om Betlehemstjerna er ingen myte! Stjerna over stallen i Betlehem var et svært sjeldent himmelfenomen som – ifølge vitenskapsmenn – kan forekomme med ca. 850 års mellomrom. Observasjoner og beregninger viser at det inntraff i år 7 f.Kr., og dette tidspunktet stemmer godt med andre utregninger for når Jesus ble født. Som kjent angir ikke vår tidsregning nøyaktig Jesu fødselsår. Vismennene og deres ledestjerne kommer plutselig inn i juleevangeliet, og like plutselig er de borte igjen. ”Bare en myte,” sier noen. ”Nei,” sier blant andre vitenskapsmannen Konradin Ferrari D’Occhieppo som på 80-tallet utga sin bok om Betlehemstjerna på Universitetsforlaget. I mer enn tjue år hadde han da studert gamle kilder, og han peker på at fortellingen i Matteusevangeliet inneholder astronomiske faguttrykk som vitner om at Betlehemstjerna verken kan ha vært en nova eller en komet, men en spesielt sjelden sammenstilling av planeter på himmelen. Vi forestiller oss lett Betlehemstjerna som en ekstra lyssterk stjerne som ledet vismennene skritt for skritt. Selv her på Kråkerøy sier vi ofte ”Betlehemstjerna” og peker mot den mest lyssterke stjernen på nattehimmelen en klar desembernatt. Men Bibelen forteller oss at både kong Herodes og folket i Jerusalem var helt ukjente med en slik stjerne da vismennene kom dit. ”Stjerna” var ikke slik at alle la merke til den. Det måtte fagfolk til! Disse fagfolkene var antagelig s.k. magerprester fra Babylon. De hadde studert astronomi i tusener av år, og hadde foretatt planmessige observasjoner av himmelen siden år 800 f.Kr. Det magerprestene regnet ut, var at Jupiter og Saturn over en tremåneders periode i år 7 f.Kr. hadde felles aftenoppgang i Fiskens tegn. Dette er meget sjeldent, men det kan bekreftes og beregnes også i dag. Ut fra sin religion tolket magerprestene det slik at en stor konge skulle bli født i Israel. Men vismennene fant ikke Jesus i Jerusalem slik de hadde trodd. De måtte videre til Betlehem, og på veien dit gikk stjerna foran dem inntil den ble stående over der barnet var, forteller Bibelen.Sett fra Jerusalem sto 5 Jupiter og Saturn, i det aktuelle tidsrommet, tett sammen i retning Betlehem, som ikke lå langt unna. - At stjerna ble ”stående”, henspeiler på at et annet kosmisk fenomen som også er bekreftet, nemlig Dyrekretslyset, sier D’Occhieppo. Dette er et svakt lysskjær som skyldes reflektert sollys fra meteoritter og kosmisk støv. Beregninger viser at dette lysskjæret – sett fra Jerusalem – har sett ut som en lyskjegle utgått fra Jupiter og Saturn. Kjeglen ”rettet seg opp” utover kvelden og fulgte dermed stjerna, men pekte fortsatt ned på samme punkt på jorda – over Betlehem. Det er altså ingenting som hindrer en i å tro at fortellingen om Betlehemstjerna er sann, og ved en blanding av vitenskap og overtro ble vismennene de første representanter fra ikke-jødiske folkeslag som fikk se Frelseren. Velkommen til advent og julefeiring! TeksT: sTeinar ekvik foto: Magne Henriksen Staben i Kråkerøy menighet har allerede i lang tid vært i gang med forberedelser til advent og juletiden i Kråkerøy kirke. Nå gleder vi oss til å slå dørene opp på vid vegg både til kirkerommet og til menighetssenteret og ønske barn, unge og voksne hjertelig velkommen til årets feiring av den store høytiden. I løpet av adventstiden fylles kirken av mange av de minste på øya vår når barnehager kommer i flokk og følge for å ha sine samlinger. Så er det barneskolene som inntar plassene, før ungdomsskolen har sin tradisjonsrike samling som de på en flott og beundringsverdig måte har full regi på selv. Denne samlingen oppleves så fin av de unge at mange også kommer fra videregående skole for å være med på den samlingen som de selv stod i bresjen for noen år tidligere. Det er ikke så lite som skal til av praktiske forberedelser. Når dette menighetsbladet kommer i postkassene er allerede den store julekrybben montert opp fremme til venstre i kirken. Den er i full størrelse og det er ikke få barn som i løpet av denne tiden er fremme 6 for å få en nærmere titt på Josef og Maria og krybben og Jesusbarnet og alt det andre som er i stallen. Kirketjener Geir har for lengst funnet frem adventskransen, fått på friskt granbar og funnet nye lys som tennes gjennom adventstiden. Det blir feiet og vasket, tekstiler byttes og et stort juletre skal monteres trygt og sikkert oppe i koret. Dette treet er større enn det vi får plass til i de fleste hjem, så her et det spesiallaget tjuletrefot slik at det står stødig og trygt. Mye av det barna har laget som de har med til sine samlinger blir hengt opp og preger kirken i denne tiden. På orgel- krakken sitter Unn Birgitte med noter, salmer og sanger i alle varianter. Her er det alt fra det som brukes til de minste og til de eldste. Hun vandrer mellom det store orgelet og det lille vi har nede i kirken. Det er godt med fleksible kantorer som kan spille det meste. I tillegg synger hun jo også så vakkert! Adventskonsert forberedes til 2.s.i advent i kirken kl. 17.00 Prestene forbereder sine gudstjenester. Menighetspedagog Kari har hovedansvar for samlingene for barnehagene og noen samlinger er flere i staben sammen om. Siste søndag i advent skal vi synge julen inn kl. 18.00 (se egen artikkel). Kommer det snø, så står Kjell som arbeider på gravlunden klar for å holde veien åpen. Julaften er det to gudstjenster som vanlig og vi håper at mange har mulighet til å komme å feire høytidsgudstjenesten på 1. juledag. Kirkekoret er med. Gudstjenesten er lagt til kl. 12.00 slik at det skal Her har kirketjener geir vært på rekvisitalageret og funnet frem julekrybben som skal på plass i den store stallen fremme i kirken. foto: steinar ekvik. være mulig å sove litt lenge og ha en fredelig frokost før man finner veien til kirken. 2. juledag er det gudstjeneste på Solliheimen for de som bor der. Selv om det er gjort utallige forberedelser av oss som er ansatte her, så er det ikke bare vi som lager advent og 7 jul i kirke og menighetssenter. Julefeiringen skapes og preges først og fremst av alle som kommer og som deltar. Derfor håper vi å se mange av dere i løpet av advent og jul. Dørene er åpne. Ingen jul uten Brorsons julesalme TeksT: Magne Henriksen. foTo: sTeinar ekvik KANTOR UNN BIRGITTE VAN DER HAGEN GÅR MED GLEDE INN I SIN ATTENDE JOBBEJUL PÅ RAD. Juleforberedelsene for kantor Unn Birgitte van der Hagen begynte allerede i september, mens mange av oss andre fortsatt nøt sommervarme kvelder og badetemperatur i sjøen. Lenge før julemarsipanen dukket opp i varehyllene hadde hun lagt løpet for den tradisjonsrike julemusikken som skal sette både deg og meg i den rette stemningen også denne julen. Julejobbing -Jeg er vant til å jobbe i julen og har gjort det de siste 17 julene. Jeg tror faktisk jeg ville savnet å ikke spille dersom jeg virkelig måtte ta fri fra jobben i jula, sier Unn Birgitte van der Hagen. Hun har vært kantor i Kråkerøy kirke siden 2007 og har fått god kunnskap om menighetens krav til julemusikk. -Det blir gjerne det tradisjonelle og man kommer ikke utenom de faste salmene som betyr mye for kirkegjengerne, sier hun. Selv har hun sin egen favoritt i Hans Adolph Brorsons ”Mitt hjerte alltid vanker” skrevet i 1732. MusikkLar: kantor unn-Birgitte van der Hagen ser fram imot nok en julefeiring på orgelkrakken i kråkerøy kirke. -Ellers tok jeg med meg nordnorsk julesalme fra den tiden jeg jobbet nordpå i Vardø, der passer den veldig bra. Den heter ”Velsigna du dag over fjordan” og er skrevet av Trygve Hoff. Den rører en streng i meg. Grønnsåpe og guttekor For selv å komme i den rette stemningen til jul må det lukte grønnsåpeskurt treverk i hjemmet, gjerne akkompagnert av guttekoret fra Kings College Cathedral som synger ”Ding dong marrily on high” i arrangement av C. H. Perry. -I fjor engasjerte vi Kid Sing på julaftengudstjenesten klokken 14 og det gjør vi i år også. Det syntes mange var stemningsskapende og fint. Det er trivelig å treffes i kirken for å ønske hverandre ”god jul”. Så kan julen ringes inn. Første juledag er en viktig dag også i Kråkerøy kirke og da engasjerer de ofte kirkekoret og ekstra musikere for å løfte den musikalske opplevelsen ytterligere. «Vi synger julen inn» 21. desember - 4.s. i advent - kl.18.00 Det er så mange flotte julesanger! Mange har vært der fra før vi var født og nye kommer stadig til. Når prest og kantor har satt opp alle salmer som skal synges på julaften og 1. juledag så er det fortsatt mange perler som er ubrukte og som etterlyses og savnes. Det løser vi på følgende måte: Det blir ingen tradisjonell gudstjeneste denne søndagen kl.11. I stedet møtes vi kl. 18.00 i kirken, vi legger liturgien til side og bruker det meste av tiden til å synge gjennom mye av den skatten vi har av salmer til jul. Midtveis vil jeg bruke noen minutter til å si noe om dagens tekst, mens vi hviler stemmebåndene, men denne søndag ettermiddag skal vi først og fremst bruke tid på å synge 8 sammen. Hvordan været blir denne søndagen vet ingen, men det blir garantert mørkt ute. Da kan det være en fin og god opplevelse å oppleve sammen det lys og det håp som er å hente fra sanger og salmer som skildrer julens budskap for oss. steinar ekvik Neppe kirkeoppussing i 2015 TeksT: Magne Henriksen De planlagte arbeidene i Kråkerøy kirke lar vente på seg. Trolig blir mye av det neste året brukt til planlegging og å få på plass økonomi god nok til å sette i gang. Oppussingsprosjektet har blitt betydelig forsinket - hva er årsaken til det bygningssjef hos kirkevergen i Fredrikstad, Heine Langsholt? -Arbeidet med avklaringer i forhold til blant andre antikvariske myndigheter tar en del tid. Samtidig har fellesrådet som er byggherre hos kirkevergen, større kirkerehabiliteringsprosjekter gående som også krever mye oppmerksomhet og oppfølging. -Arbeidet med rehabilitering av Kråkerøy kirke, som er listeført hos Riksantikvaren, er et viktig prosjekt og må håndteres riktig slik at kvaliteten av rehabiliteringen blir god og holder i mange år. Menighetsbladet har tidligere skrevet at Kråkerøy kirke har et betydelig behov for oppgradering både av gulv, vegger og teknisk anlegg. Det er blant annet funnet en del råteskader i kirkebygget. -Når vil arbeidene kunne starte? -Det vi må fokusere på nå er å få videreført planlegging og avklaringer, samt økonomi, og mye av 2015 vil gå med til dette. Kråkerøy kirke kan drifte som normalt inntil alt dette er avklart, og deretter vil vi i samarbeid med Kråkerøy menighet lage en plan på hva som er mulig å få til, samt se på hvilken periode kirken kan stenges, svarer Langsholt. MÅ sTenges: Men ikke med det aller første. oppussingen av kråkerøy kirke er under planlegging, men kommer ikke i gang på en stund. Kirkevalg 2015 - viktig informasjon og datoer! Valgarbeidet er godt i gang! Alle prostier unntatt ett har valgt sine medlemmer til nominasjonskomiteen. Alle ansatte og tillitsvalgte i kirken oppfordres til å bidra til at medlemmer i Den norske kirke blir bevisste på at de kan stille til valg dersom de ønsker det. Det er menighetsråd, ungdomsråd og nominasjonskomiteens medlemmer som kan foreslå kandidater, forslag fra andre må altså sendes via ett av disse organene. Innsending av kandidatforslag på leke medlemmer til bispedømmerådet kan gjøres både på epost og på nett: http://kirken.no/nb-NO/bispedommer/borg-bispedomme/for-ansatte/kirkevalg-2015/ KIRKEVALGET FOREGÅR 13. OG 14. SEPTEMBER 2015 • Reglene for valget er vedtatt av KM 2014 og er tilgjengelig på www.kirken.no. Der ligger også de viktigste tidsfristene for Menighetsrådsvalget. • Målinger etter valget skal vise at Den norske kirkes medlemmer opplevde at: – de kunne stille til valg om de ønsket det – de kunne stemme hvis de ønsket det – de visste hvem de stemte på • Det er fremdeles et resultatmål å øke valgdeltagelsen fra tidligere år. • Reglene og ansvarsfordelingen er i hovedsak som ved forrige valg, men noen viktige endringer er det, bl.a.: – Flere frister er forskjøvet fram i tid, se oversikt datoer i høyre spalte.. – Mulig med tilleggsnominasjon ved Menighetsråd (MR)-valget – Bispedømmmeråds (BDR)valget: mulighet for flere lister. – Ved BDR- valget stemmer man ved å levere en seddel, må ikke å krysse av. • Borg BDR har vedtatt direkte valg til bispedømmerådet/kirkemøtet. Det blir altså ikke valg i menighetsrådene av medlemmer til leke kandidater til BDR. Menighetsrådene har innflytelse gjennom valg av nominasjonskomitè og å legge inn forslag på kandidater. 9 VIKTIGE DATOER I VALGET AV NYTT BISPEDØMMERÅD • 15.desember 2014: Nominasjonskomiteene skal være valgt. • 15. januar 2015: - frist til å foreslå kandidater til bispedømmerådet. • 1. mars: Kunngjøring av foreløpige kandidatlister fra nominasjonskomite ene. • 1. mai: Frist for alternative kandidatlister ved valg av leke medlemmer • 1.mai: Frist for tilleggsnominasjon ved valget av prest og lek kirkelig tilsatt • 4. juni: Ev. frist for tilleggsnominasjon til valget av leke medlemmer • 8. juni: Siste frist for å kunngjøre kandidatlistene (gjelder også menighetsrådsvalget) Vil ha mer katedral enn ”kaffedral” TeksT/foTo: Magne Henriksen GISLE KAVLI ER NY KIRKEVERGE I FREDRIKSTAD PÅ PLass: kirkeverge gisle kavli (55) sitter gjerne bak skrivebordet, men aller helst bak et orgel. nå gleder han seg til å ta fatt på oppgavene som venter i fredrikstad. Gisle Kavli (55) mener at kirken er et viktig lim i lokalsamfunnet og som kirkeverge i Fredrikstad vil han bidra til at limet blir sterkere. Kavli etterfølger Odd A. Andersen på Kirkevergekontoret i Fredrikstad og kommer hit etter 22 år i Røde Kors. I Røde Kors jobbet han sist som spesialrådgiver med ansvar for ivaretagelsen av organisasjonens verdigrunnlag og dannet basis for hjelpeinnsatsen. Det var nåværende utenriksminister Børge Brende som trakk Kavli inn i generalsekretærens stab i Oslo. Orgelmusikk Nå blir det pendling ”mot strømmen” fra Moss til Fredrikstad for 55-åringen som har et hjerte for orgelmusikk. Når Kråkerøy menighetsblad treffer ham på Kirkevergekontoret har han lagt bak seg en helgetur til Nidarosdomen i sin kjære hjemby Trondheim hvor han var blant annet for å ta det nye orgelet i øyensyn. -I Røde Kors ble jeg etter hvert den som spilte til sangene som ble sunget 10 og vi fikk etter hvert god dreis på musikken. Her på kontoret er de fleste glade i å synge og jeg spiller gjerne, sier Kavli. Menighetsbygging Kirkevergen i Fredrikstad har en stab på 72 og ansvaret for 19 kirkebygg og 13 kirkegårder pluss en rekke presteboliger og annen bygningsmasse. -Selv om prestene sorterer i en annen linje tror jeg stikkordet her blir ”samstyring”. Jeg mener at soknet er det viktigste elementet og det skal fungere godt. Jeg vil jobbe mye for menighets- rådene og de som jobber lokalt i den enkelte menighet, sier Kavli. Han ønsker å bygge menighetene sterke ved siden av å holde menighetsbygningene solide. -Jeg ser ikke for meg å gjøre store forandringer på kort tid for her har det vært drevet godt lenge. Det er jeg satt til å videreføre, sier han med skryt til stab og tidligere kirkeverge Andersen. Kirken er limet Den nye kirkevergen har begynt en rundreise i kommunen for å skape kontakt med menighetene. Han mener at kirken er et viktig lim i lokalsamfunnet og ikke bare ved dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd. -Kirken skal være der menneskene lever livene sine. Det betyr at trosopplæring, diakoni og ungdomsarbeid Krøllekveld også er sentrale deler i menighetsbyggingen. Vi kan lære av de som lykkes i å bygge menigheter, sier han. ”Kaffedral” -Selv ønsker jeg et sterkere preg av katedral enn av det jeg spøkefullt kaller ”kaffedral”. Ikke misforstå, jeg har selv drukket mange liter kaffe på korøvelser og i hyggelige samlinger i kirken. Men jeg mener at kirken skal ha rom for helligdom og for undring, sier Kavli. Til kirken vil han invitere til konserter, utstillinger og andre kulturarrangement, men også gi rom for stillhet og ettertanke. -Kirken har en kommunikasjonsutfordring og vi må sammen gjøre porten enda videre enn den er i dag. gisle kavli er en engasjert og travel mann. da er telefonen god å ha - både til samtaler og til å holde orden på møtevirksomhet. TeksT: kari jenseg – POPULÆRT TILBUD FORTSETTER TIL VÅREN! Krøllekveld er et nytt tilbud for 1-3 åringene (2011, 2012 og 2013-kullene) i menighetene. Det er beregnet på de barna som har blitt for store for babysang, men som er for små til å bli med i Kid Sing. På Krøllekveld spiser vi litt sammen, synger noen kjente og noen nye sanger, hører/ ser/ leker en bibelfortelling, sier regler, tegner og spiller instrumenter. Vi avslutter Krøllekvelden med å legge kosedyrene våre, dempe lyset og synge litt for dem. Helt til slutt tenner vi lys og synger en velsignelse. Opplegget er for barn og voksne sammen. I skrivende stund har vi hatt to godt besøkte og veldig hyggelige Krøllekvelder. Første samling hadde vi «Sauen som ble borte» som tema og andre samling var det «Den barmhjertige samaritan.» Til sammen har vi vært ca. 40 barn og voksne hver gang. Fordi vi starter allerede 16.15, har vi enkel matservering. Det er pølseservering det første kvarteret. Så har vi en hel time til fortelling, lek og sang. Underveis har vi en liten fruktpause. Samlingen ledes av menighetspedagog Kari Jenseg. Alle samlingene er i Storesalen i andre etasje på menighetshuset kl.16.15-17.30. Du har fortsatt mulighet til å få med deg en samling før jul: Fredag 12. desember. (Husk påmelding og kosedyr!) Er du allerede i gang med planer for våren, kan vi røpe at det blir 11 Krøllekveld 13. februar, 20. mars og 24.a pril i 2015. Fordi det er matservering, har vi påmelding til Krøllekveld. Vi setter pris på at påmeldinger skjer senest onsdagen før fredagssamlingen. Det gir oss tid til å handle inn og forberede for det antallet som er påmeldt. Du finner link til påmeldingsskjema på nettsiden: www.fredrikstad.kirken.no/kråkerøy Dompapens Jul TeksT: TorMod TorP foTo: wiggo Henriksen E n ung og livsglad dompap-hann med bryst så rødt som det går an var blitt så stor og ville nå på frierføtter til de grå. Så fløy den en desemberdag da snøen lå i tykke lag fra redet sitt blant skogens trær helt fram til den syrinen her. Der traff han flere rød og grå små dompaper som ventet på en hjertenskjær de skulle få. Ja, alle sang med nebbet sitt og tittet både hit og dit i håp om snart å bli et par som siden hen ble mor og far. Det var jo ganske modig gjort å flytte hjemmefra så fort, men når man har et godt motiv og planer om et eget liv hvor rødt og grått blir tett forent forglemmer man seg saktens rent! Men tenk, mens hannen så seg om var det en hunndompap som kom, og hannens rosenrøde bryst gikk bølgegang, og han ble tyst. Hun sa: jeg vet et deilig sted dit kan vi fly hvis du blir med. En stor og deilig bondegård hvor havreneket ferdig står der har vi maten for oss selv fra morgengry og helt til kveld! Da kan vi få det veldig gøy sa dompapen, og bort de fløy. Han visste ei vår lille fugl at menneskene feirer Jul. I denne mørketid hvert år skjer noe rart i sjelen vår. Vi blir så travelt opptatt med de mange ting som da skal skje med lys i vindu og på bord og hjertets trang til fred på jord det skaper i oss et motiv som stiler mot det gode liv hvor og vår neste regnes med da blir vår jord et bedre sted. Vi blir så snille alle mann 12 og gjør så mye godt vi kan for fugler, dyr og dem vi ser ja, ofte og for enda fler´ da settes juleneket opp og katten fløte får i kopp, mens hesten strigles ekstra pent, i fjøset blir gjort stuerent. Det er en helt utrolig tid, hver enkelt bruker all sin flid på det å finne på no`godt som takk for alt vi selv har fått! Det er jo Jesu fødselsdag et kjempemessig bursdagslag! Vi feirer at Han kom til jord ble menneske, Guds eget Ord. Og når jeg slipper Ordet inn til kjernen i mitt eget sinn, da får jeg lysten til å gi så alle rundt meg glad kan bli. Slik fikk vårt dompap-par sitt nek hvor begge i forelsket lek fikk feire Julen på sitt vis i snø og kald desemberis. 13 Vakker billedvev i gave TeksT/foTo: sTeinar ekvik I løpet av høsten fikk Kråkerøy kirkeforening og menighetsrådet en hyggelig henvendelse fra Gerd Synnøve Dehli. Hun hadde kommet over en vakker billedvev som hun godt kunne tenke seg å gi i gave, hvis de som avgjør dette syntes det kunne passe inn et egnet sted på menighetssenteret. ker og materialer i arbeidene sine gjennom 45 år. Hun er nå pensjonist og billedkunstner på heltid. Bildet heter «Guds lys» som strømmer ovenfra og velsigner verden. Nå har billed- Vi fikk først oversendt et bilde og senere også selve teppet for å ta det nærmere i øyesyn. Både i stab og menighetsråd var det enstemmig tilslutning til at dette var en billevev som var så vakker og som hadde en så høy kvalitet at vi med glede takket ja til gaven. Teppet er vevet av kunstneren Reidun Rosvold. Hun har laget tepper i billedvev og brukt forskjellige teknik14 veven funnet sin plass i storsalen og vil være til glede for alle som kommer innom menghetssenteret. Vi takker Gerd for en vakker og raus gave! Kvinneweekend på Tjellholmen 2014 TeksT: anne-Marie LiLjeBjeLke Ennå en gang har vi hatt en årlig samling på Tjellholmen med voksne kvinner siste helgen i august. Denne gangen var vi 39 deltakere som møtte på Sydengen og ble fraktet over med båt i to puljer. Ennå en gang har vi hatt en årlig samling på Tjellholmen med voksne kvinner siste helgen i august. Denne gangen var vi 39 deltakere som møtte på Sydengen og ble fraktet over med båt i to puljer. Vi gledet oss til en fin helg, fra fredag til søndag i et godt fellesskap, og været bidro til at helgen ble den beste. Birgit og hennes hjelpere på kjøkkenet ordnet med rikelig bevertning, og suppen vi fikk ved ankomst, fikk oss til å roe ned og føle oss velkommen. Vi sover godt i hyttene, møter opplagt på morgenen, og rekker både morgenbad og trening før Tjellholmen leirsted en vakker dag i august. flaggheising og frokost kl. 09.00. De fleste tar årets siste bad den helgen. Prost Kari Mangrud Alvsvåg fra Sarpsborg ga oss et engasjert foredrag om "Kirkens rolle i et flerkulturelt samfunn" på lørdag formiddag. Årets tur stod i jubileumsfeiringens tegn, 200 år fra 1814-2014. Vi hadde kledd oss i rødt,hvitt og blått, og kveldsfesten fulgte feiringen med sanger og borddekorasjoner. En tre retters middag var som vanlig et høydepunkt. Det ble en verdig fest til jubiléet. Vi hadde forskjellige aktiviteter for å styrke samholdet, og vi bidrar alltid med tilskudd til inntekter for leirstedet. Gerd Helene Røsok fra Halden solgte egenproduserte smykker til inntekt for Tjellholmen, utlod- anne-Marie Liljebjelke overrekker det ferdige teppet unn-Birgitte van der Hagen. 15 ning av teppe innbrakte en del penger og sammen med kollekt på søndagens gudstjeneste, fikk Tjellholmen nærmere 9000 kr. Komitéen hadde kjøpt inn ullgarn som ble strikket til 48 ruter av deltakerne, til et teppe for utlodning. Teppet ble vunnet av kantoren i Kråkerøy Kirke, Unn Birgitte van der Hagen, som bistod oss med musikk på samlingen. Prest Lisbeth Gregersen sørget for at vi fikk vår åndelige føde. Denne helgen er et fint tilbud for kvinner til å gjøre ting sammen og være sammen med både gamle og nye venner. Dette har blitt et av sommerens beste minner. Neste år er det mulighet til å melde seg på igjen, ta med noen du kjenner ! Komitéen dette året bestod av Marit Torp, Ragnhild Holte, Arna Holme og Anne-Marie Liljebjelke. Slekters gang 4/14 JUL PÅ BLOMSTERØYA DØPTE Mandag 22. desember er det igjen duket for Julekonsert i Kråkerøy kirke! 14.09.14 Lauritz Tjentland Aksel Bjørge Strand Aksel Bodahl-Johansen Like før julen ringes inn, vil Alexander Hermansen og Cathrine Iversen fylle vår vakre steinkirke med julestemning. Som i fjor vil det bli fremført tradisjonsrike norske og svenske julesanger, i tillegg til noen nyere sangskatter og noen musikalske overraskelser. Med seg har de to dyktige musikere: Dagfinn Klaussen (tangenter/orgel) og Stian Rekvin (saxofon). I fjor gikk overskuddet til en hyggekveld for beboerne på Solliheimen sykehjem- med konsert og bevertning. Denne tradisjonen opprettholdes også i år. Velkommen! 05.10.14 Marinius Tangen Moen 12.10.14 Sigrid Langvik Olsen Nicoline Linea Andreassen Kaja Marie Stenberg Håkon Eikeland 02.11.14 Henrik Olsen Smith Max Jordal Iversen 09.11.14 Julian Buvik Eilertsen 16.11.14 Olivia Klund-Hansen Ada Gonstad Ileby Ulrik Gonstad Ileby Vilma Einarsen Furuheim Jonas Engebretsen Nicoline Ebbesvik Rønning VIGDE 16.11.14 Sandra Linnea Hansen og Anders Klund Kristiansen DØDE Anne Grethe Kristiansen Ivar Thorleif Gulland Agnes Johanne Johansen Bengt Bengtson Karen Elise Stafseng Eric Roger Westberg Frank Ivar Mikkelsen Vigdis Nordhaug Hauglum 1940 1928 1929 1948 1923 1946 1954 1960 16 Velkommen til Kråkerøy kirke! Gudstjenester i tiden framover - Alle begynner kl. 11:00, hvis intet annet står - 07.12.14 2. søndag i advent Ekvik Dåp og nattverd 07.12.14 kl 17.00 2. søndag i advent ADVENTSKONSERT 14.12.14 3. søndag i advent Mentzen Dåp og nattverd 21.12.14 kl 18.00 4. søndag i advent Ekvik VI SYNGER JULEN INN 24.12.14 kl 14.00 Julaften Mentzen KidSing deltar 24.12.14 kl 16.00 Julaften Mentzen 25.12.14 kl 12.00 1. juledag Ekvik Nattverd 26.12.14 Nattverd Solliheimen 2. juledag 2015 01.01.15 kl 12.00 Nyttårsdag Fellesgudstjeneste Domkirken 04.01.15 Kristi åpenbaringsdag Dåp 11.01.15 2. søndag i åpenbaringstiden Ekvik Nattverd 18.01.15 3. søndag i åpenbaringstiden Dåp Kirkekaffe 25.01.15 4. søndag i åpenbaringstiden Ekvik Dåp og nattverd 01.02.15 Såmannssøndag Peattie Presentasjonsgudstjeneste 08.02.15 Kristi forklarelsesdag Ekvik Dåp 15.02.15 Fastelavenssøndag Jenseg Karnevalsgudstjeneste Kirkekaffe 22.02.15 1. søndag i fastetiden Dåp og nattverd 17 Småstoff LEIE AV MENIGHETSSENTERET Nye og flotte lokaler i menighetssenteret leies ut til konfirmasjoner, barnedåp, minnesamvær, bryllup, bursdagsfester m.m. Plass til 120 personer i stor sal, med tilhørende moderne og velutstyrt kjøkken. Ikke alkoholservering. Liten sal i underetg. med plass til ca. 25 personer – passer til barneselskap, mindre samvær m.m. Stor sal: kr. 2000,- (+ kr. 500,- ved pynting/rydding dagen før/etter) Liten sal: kr. 500,Ta kontakt med menighetskontoret for nærmere informasjon VI HAR JULEANTREKKET! Vi fører merkene: Pret, Mac Scott, Carla du Nord, Elinette, by Sofie Rasmussen, KA-design, Jensen, Dehn Design, Mesterdesign, Divino/Linnea, L’Evolution, Ciso, Pardon, Choice, Point Neuf. VELKOMMEN INN TIL EN HYGGELIG JULEHANDEL! Nygaardsgt. 32, Fredrikstad Tlf. 69 30 39 85 Mail: [email protected] Ønsker du å annonsere i Kråkerøy Menighetsblad? 18 For mer info, ta kontakt med redaksjonen på tlf. 99 56 52 62. Tannlege Unni Døhlen Opsahl Storgaten 4, inng. Nygaardsplassen, 1607 Fredrikstad www.leveringavsmil.no Tlf: 69 300 800 VELKOMMEN! 19
© Copyright 2024