Ut på tur – aldri sur! - Østre Fredrikstad kirke
NR. 1 - VÅREN 2013. ÅRGANG 58 Ut på tur – aldri sur! INNHOLD: Den nye kirketjeneren, s. 10 På presteveien, s. 12 Tween Time! s. 14 Les mer på s. 4-6 Menighetens ansatte: Daglig leder: Linda Gjemsø KRÅKERØY MENIGHET – domkirkens prosti i Borg bispedømme Tlf. 69 38 28 28 E-post: [email protected] Sogneprest: Steinar Ekvik Kråkerøy Menighetsblad: utgis av Kråkerøy Menighet 4 ganger i året. Redaktør: Vigdis N. Hauglum Mobil: 99 56 52 62 E-post: [email protected] Tlf. 69 38 28 24 E-post: [email protected] Kapellan: Ole A. Hauglum Tlf. 69 38 28 22 E-post: [email protected] Kateket: Christopher Peattie Menighetsinformasjon: Menighetskontoret: Post- og besøksadresse: Kråkerøyveien 148, 1675 Kråkerøy Telefon: 69 38 28 28 Fax: 69 38 28 20 Givertjeneste til Kråkerøy Menighet – konto: 1040 61 01377 I redaksjonen: Steinar Ekvik, Magne Henriksen Tlf. 40 21 34 80 E-post: [email protected] Kontortid: Tirsdag - torsdag 10-13. Fredag 10-12. Adresse: Kråkerøyveien 148, 1675 Kråkerøy Kantor: Unn Birgitte Van der Hagen Gravlundskontoret: Telefon: Sentralbord: 69 38 28 28 Faks: 69 38 28 20 Kontonr: 0530.26.62500 Tlf. 69 38 28 21 E-post: [email protected] Post- og besøksadresse: Kråkerøyveien 148, 1675 Kråkerøy Telefon: 69 38 28 26 Fax: 69 38 28 29 Mobil: 95 91 47 53 Gravlundsformann: Kjell Brevik Tlf. arbeid: 95 91 47 53 Menighetssenteret: På nett: kirkendin.no E-post: [email protected] Opplag: 4130 Grafisk formgivning: Sidsel Kristiansen Trykk: Møklegaard Trykkeri AS Menighetspedagog: Kari Jenseg Tlf. 69 38 28 27 E-post: [email protected] Kirketjener: Geir Tvete Tlf. ??? E-post: ???? [email protected] Du kan bidra til å fullføre senteret ved å støtte Givertjenesten: konto nr. 1638.06.14638 Kråkerøy Menighet. Ønsker du å leie senteret til jubileum, dåpsfest, minnesamvær osv, ta kontakt med menighetskontoret på telefon 69 38 28 28. Gave til Menighetsbladet: Ønsker du å bidra til en gave til Kråkerøy Menighetsblad, kan dette gjøres til konto: 0530.26.62500 Kråkerøy Menighet på nett: Menighetens egne sider: www.kirkendin.no 2 Redaktørens hjørne Vigdis N. Hauglum Redaktør Velkommen til årets første utgave av menighetsbladet vårt! Det er VÅR! Det er rart med det…… i forrige utgave så gledet jeg meg over adventstiden, ventetiden, mørket med stearinlys og peiskos, mens nå bare nyter jeg hvert minutt av dagen som blir lengre og hver solstråle som varmer og ikke minst alle fargene som spret- ter opp og ut! Og humøret stiger med disse opplevelsene, man blir jo bare rett og slett glad!! Jeg håper du som leser av menighetsbladet også blir litt glad når du får dette i posten og kan lese om hva som rører seg i vår menighet! Det spirer og gror også i vår menighet, og det er en glede å lese om speiderene som er i full sving igjen. Men selv om det gror og vokser i vår menighet så er det fremdeles noen av våre aktiviteter som tåler flere aktører, så som Kirkekoret og Kid Sing! Det er en sann glede å se barna i Kid Sing i full utfoldelse, så har dere sangglade barn i heimen, la de få en mulighet i Kid Sing! Kanskje Kråkerøy menighet kan oppleve en våryr sangglede, det hadde vært gøy om sanggleden kunne få spire å gro, som så mye annet nå om våren! Med våren kommer også påsken, og påsken er kilden til sangglede og liv! Jeg ønsker dere gode vårdager med sol som begynner å varme, naturen som springer ut i all sin prakt, og glade våryre dager med mennesker dere er glad i! GOD PÅSKE OG VELKOMMEN TIL KRÅKERØY KIRKE! Andakt Anne Brun Andersen Påske Jeg minnes mine barndoms langfredager. Hele Kongsten hageby lå stille og folketom; ingen barnelek i gatene. Og det var vel knapt et barn i hele hagebyen som ikke visste hvorfor det var sånn. Det var jo den dagen Jesus hang på korset, den dagen han sonet all verdens synd. Spør du folk i vår tid hvorfor vi feirer påske, er det ikke sikkert du får så klare svar. Nå er det nok heller hvite vidder og appelsiner, krim eller båtpuss og bål i fjæra som dukker opp i folks bevissthet. Og synd , hva er det? I alle fall ikke noe som vi driver med. Nei, begrepet synd er kanskje i ferd med å bli borte for folk. Men ondskap, det ser vi vel nok av? Det er vanskelig å åpne en avis eller se eller lytte til en nyhetssending uten å bli presentert for ondskap; krig der sivile, ofte kvinner og barn, blir ofre, hjem som blir ødelagt, terrorisme som går utover uskyldige mennesker, vold i familie og nærmiljø. Barn som hindres i å bli vaksinert og dør av sykdom og underernæring. Jo, ondskap, det vet vi hva er. vinne den av gjørende seieren mot ondskapen. Tilsynelatende var det ondskapen og synden som seiret. Jesu gode virke på jorda var tilsynelatende slutt da han døde. Men, og dette var også synlig i samtiden og er nedtegnet nøye for ettertiden; døden kunne ikke holde på Jesus. Han kom tilbake fra den. Gjennom å dø beseiret han nettopp døden. Jeg hadde nær sagt: Forstå det den som kan. Men jeg sier heller: Prøv det den som vil. Tro på det! Det virker, det er virkelig! Bibelen lærer oss at synd og ondskap er samme sak. Vi har en forunderlig Gud. Han elsker skaperverket sitt, alle mennesker inkludert, men må se på at det blir ødelagt av ondskapen. Synlig for samtiden og nedtegnet for kommende slekter reiser han et kors og dør selv på det. For den menneskelige forstand er det vanskelig å forstå hva som hendte. Det nytter ikke å anvende menneskelig logikk eller matematikk på dette. Det er slik Gud valgte å Jesus tilbyr oss sitt fellesskap. Han rår fortsatt over krefter som kan beseire synd og ondskap. Han blir vår viktigste allierte i kampen mot det onde. Vi kaller det kjærlighet. Synd og ondskap ødelegger det gode liv. I fellesskapet med Jesus kan vi bruke de kjærlighetens motkrefter som han rår over, her i verden, men siden også i det fullkomne Gudsriket som vi venter på. God påske! 3 TEKST: MAGNE HENRIKSEN. Speiderne på Lunde er ALLTID BE Lunde speidergruppe har blitt vekket til live etter mange år i dvale. Nå er speiderguttene og jentene igjen beredt. På 70- og 80-tallet var det mange av ungdommene på søndre Kråkerøy som gikk gradene i speiderkorpset som holdt til inne blant trærne ut mot Strålsund, på Speiderhuset. Den gang var det speiderleder Arne Viggo Høidal som delte av sin visdom om knoper og stikk og samlet speidere og rovere rundt leirbålet. Da ungdommene som var med den gang, ble større og dro utenbys for å studere, sluknet speiderånden der ute mellom trærne. Vekket til live I 2009 ble noen tidligere aktive speidere i Lunde kontaktet av forbundskontoret i KFUK-KFUM Speiderne. En konsulent fra forbundet reiste rundt i et forsøk på å blåse liv i sovende speiderlag. Hun besøkte Lunde, og foreldrene som deltok på møtet fikk klar beskjed om at her kom ingen lederressurser fra forbundet, men at laget måtte drives med foreldrenes hjelp. Foreldrene fikk imidlertid råd og veiledning fra forbundet til oppstarten. Jørn Christen Johnsen og Kjell Reidar Mydske var to av foreldrene som tok på seg ansvaret med å få speidergruppen på beina igjen. Begge to har selv drevet med speiding tidligere og har nå egne barn som de ønsker å overføre speidingens gleder til. Jørn Johnsen forteller: - Allerede det første året opplevde vi en enorm interesse blant både gutter og jenter på Kråkerøy. Da jeg selv drev med speiding på Lunde var gruppa en del av KFUM, nå tilhører vi KFUKKFUM slik at tilbudet er for både gutter og jenter. Vi tror det er noe av grunnen til suksessen vi opplever. KFUM var før kjent for å ha de tøffere tingene mens KFUK fokuserte mer på mat og leirbålsaktiviteter. Nå er det en miks av dette som barna lærer seg mer om, forteller Johnsen. 4 Foreldredrift Lunde Speidergruppe er avhengige av at foreldre engasjerer seg for å kunne ta imot nye medlemmer. Fram til nå har flere foreldre vært innom. Mange deltar på leirer og aktiviteter, men det er fire som i dag utgjør ledergruppen. Foruten Kjell Reidar Mydske og Jørn Christen Johnsen er Jon Harald Gundersen og Randi Sæter med. REDT! Mange speidergrupper baserer seg på at de voksne også har speiding som hobby, mens de hos Lunde-speiderne har et mer klart lederansvar. - Vi har en jevn tilstrømming av speidere og nå er det kun tilgangen på foreldre som ledere som stopper medlemsveksten, medgir Mydske og Johnsen. Akkurat nå er det 24 barn i troppen og på speidertreffene som foregår annenhver torsdag på Speiderhuset, møter mellom 15 og 20 barn opp. Barna er fra 2. klasse til 7. klasse og lederne sørger for at de ulike aldersgruppene for forskjellige aktiviteter å bryne seg på. - Vi ønsker oss flere foreldre med som ledere, slik at vi kan dele opp gruppen i mindre enheter. Vi er klare 5 for å vokse, sier Johnsen. Siden speidertreffene ikke er oftere enn annenhver uke så konkurrere ikke denne aktiviteten med andre fritidsaktiviteter som barna er med på. Det er fullt mulig å kombinere speiding med fotball, håndball, kampsport eller andre ting. Forts. neste side FAKTARAMME: • Lunde KFUK KFUM har en egen, lukket gruppe på Facebook. • Mer om speiding finner du på www.speiding.no • Speiderbevegelsen er en av verdens største barne- og ungdomsbevegelser og har ca. 40 millioner medlemmer i nesten alle land. Bevegelsen ble startet av den britiske generalen Robert Baden-Powell i 1907. Stiftelsesdagen er 1. august, dagen da den første speiderleiren startet på Brownsea Island utenfor byen Poole i England. • Idéen bak speiderbevegelsen er å utvikle barn og ungdom fysisk, mentalt og spirituelt slik at de blir ansvarsbevisste mennesker som kan spille konstruktive roller i samfunnet. Denne fostringen skjer gjennom speider-metoden, det vil si gjennom aktiviteter utendørs, samarbeid, leiropphold, turgåing, og ved å lære om naturen, sikkerhet og førstehjelp. Det å kunne reise på overnattingstur i skog og mark uten voksne, og klare seg med få hjelpemidler, styrker karakteren. • Ett av speidernes idealer er ridderen Sankt Georg. Speiderne feirer St.Georgsdagen hvert år den 23. april. • Et annet kjennetegn for speiderbevegelsen er speiderdrakten, som er inspirert av militære sommeruniformer. Den innbefatter speiderskjorte, -skjerf og gjerne en lue eller en hatt. Drakten varierer fra forbund til forbund, og luer og den klassiske speiderhatten med brei brem og høy pull er et sjeldnere syn enn før. (kilde: Wikipedia) Bildene viser noen av de mange aktivitetene som Lunde-speiderne driver med gjennom året. De er på leirer og overnattingsturer, aketurer om vinteren og har gått både til toppen av Norges høyeste fjell og langs Besseggen. Alle foto: Kjell Reidar Mydske og Lundespeiderne Turer gir samhold Speidergruppa drar på flere utflukter gjennom året. I vinter har de arrangert skidag og andre temadager, men det er overnattingsturene som gir barna den aller beste speiderfølelsen. - Vi reiser hvert år på overnattingsturer og annenhvert år deltar vi på landsleir. Det er nok noe av det mest spennende som barna er med på, forteller Johnsen. I fjor var hele gjengen på Maurvangen og de gikk tur både til toppen av Galdhøpiggen og de gikk Besseggen. På kveldene var det samling rundt leirbålet og barna tok fram de hjemmesydde leirkappene. Ser du på bildene, så kjenner du igjen Lunde-speiderne med sorte kapper med skrift på. - De kappene brukte vi to møter på å sy, og de kommer til god nytte når sola forsvinner utover kvelden og barna kan sitte varme og gode i sin leirkappe. 6 Jørn Christen Johnsen er selv Rover fra Lunde og hvert år samles 20-25 av forrige generasjons Rovere til sosialt treff. - Da er det flere av gutta som er nysgjerrige på hvordan den kommende generasjon Lunde-speidere klarer seg og om rekrutteringen er god. Og det kan jeg jo bekrefte, sier Johnsen med et smil. Kråkerøy Lions til for lokal, nasjonal og internasjonal samfunnstjeneste. Lions Kråkerøy har i 40 år vært til tjeneste for samfunnet på Kråkerøy. 20 april runder klubben 40 år fortsatt med 2 av stifterne med som aktive medlemmer. Ragnar Gretland og Tommy Syversen er de to siste aktive medlemmene, som har vært med siden starten. Mang en organisasjon og lag har mottatt støtte til sin virksomhet. Jeg vil nevne et par sentrale personer som mange på øya kanskje husker godt. Arne Erlandsen som i sin medlemstid ikke hadde fravær fra et eneste medlemsmøte helt frem til han forlot oss. Det samme med Øyvind Gulliksen. Begge har vært drivende personligheter som har bidratt på Kråkerøy. Jeg nevner stor engasjement for vakthold på hyttene langs Kråkerøy-landet. Opparbeiding og vedlikehold av stier, arbeid i idrett, korps. Opparbeiding av sansehagen på Soliheimen sammen med tidligere herredsgartner Sødal. Kråkerøy Lions er en klubb som har medlemmer med forankringer og tilknytninger til Kråkerøy. Klubben er i et generasjonsskifte og medlems- antallet har vært synkende de siste årene. Fra over 30 medlemmer er vi i dag 22 medlemmer. Vi ønsker flere venner på Kråkerøy velkommen tjeneste til det engasjement. Vårt engasjement er rettet mot ungdom og oppvekstvilkår for barn og unge. Forebyggende aktiviteter mot stoffproblemer. Aktuelt nå er at vi har sammen med andre Lions klubber i Fredrikstad bidratt til at GatemagaZinet har kunnet komme på gata igjen. Vi har også hatt et stort engasjement for Chiwi Foundation i Chiviprovinsen i Zimbabwe – et prosjekt ledet og utviklet av Grethe Rohde Moe. Her har vi bistått med økonomi til skolebygging, vannprosjekt og kornmølle. Vi opplever at tjenestene til Lions er til nytte og at vår organisasjon har et godt renommé. Når vi nå skriver i menighetsbladet, så gjør vi det for å fortelle at vi i forbindelse med vårt 40-års jubileum vil bidra til at noen organisasjoner etter søknad kan få støtte til sin virksomhet. Noen lag og foreninger er vi blitt presentert for, men fortsatt kan det være 7 organisasjoner som vi ikke har nådd ut til og som har et samfunnsmessig engasjement på en eller annen måte. Derfor vil vi gjerne ta i mot søknader. Søknadene sendes til: Kråkerøy Lions Post boks 955 1671 Kråkerøy Skulle du ha lyst til å ta del i vårt arbeid inviteres du til å være med på et av våre medlemsmøter. Medlemsmøtene våre har vi på Båthuset i Nøkledypet den 2. tirsdagen i måneden. Vi ønsker deg velkommen og du kan forvente å få en oppgave som medlem av Kråkerøy Lions. Lions medlem er venner som hjelper andre venner. Vi håper også du vil bli et medlem og en venn. Nils Petter Hauge President Kråkerøy Lions TIL ALLE MED-LEMMER: «Har du en ledig hånd?» «I en luthersk kirke gir dåpen del i det allmenne prestedømme. Man blir del av menighetens fellesskap, som et lem på en kropp. Menigheten har et hellig ansvar for alle døpte. «Med-lemmene» utøver dette ansvaret på ulikt vis. Frivillige medarbeidere er ikke de ansattes medhjelpere, eller noen utenfra som hjelper til, de er en del av selve menigheten.[…] Menighetens medlemmer kan bidra på ulike måter ut fra sin kompetanse, nådegaver og interesse. […] Både barn, unge og voksne kan ha oppgaver og ansvar. […] Det er en naturlig del av å leve ut troen.» Fra «Plan for Trosopplæring GUD GIR – VI DELER.» Jeg liker det bildet som tegnes her. Se for dere en stor kropp, med ikke bare to armer og to bein, men tre, fire, tjue, femti, hundre-og tretti! En kropp som kan mestre alle tenkelige oppgaver, en kropp som har arbeidskraft og vilje, engasjement og pågangsmot, idéer og omsorg nok til å dekke alle behovene til én menighet. Mange med-lemmer som danner et stort fellesskap. La meg understreke at jeg syns vi er heldige her i Kråkerøy. Vi er heldige som har en stor gjeng ungdomsledere som bruker av fritiden sin til å bidra i tiltak som Lys Våken, Tårnagent og Helt Førsteklasses. De yngre barna ser opp til dem, og de er vår viktigste ressurs når det gjelder å spre informasjon om konfirmasjonstida. Vi er heldige som har engasjerte godt voksne som serverer, baker, vasker, går med menighetsblad, stapper konvolutter, stiller som kirkeverter og klokkere og mye, mye mer! De uttrykker et brennende engasjement for kirka og for dugnadsånden. Har vi behov for noen i siste liten, kan du være helt sikker på at det er en av menighetens eldste som er raskest på pletten. Vi er svært heldige som har noen ildsjeler også. De som aldri sier nei, som stiller som nattevakter på konfirmantleir, sykepleier og kjøkkensjef på Lys Våken. De som nesten jobber fast her, men aldri får lønn. Hvordan skulle vi klart oss uten disse med-lemmene? Vi er heldige som til og med har de som er midt livet. De som ikke har allverdens tid, som kjører barna og barnas venner hit og dit, fra mandag morgen til søndag kveld, som må på dugnad på kvelden og på stevne i helgen. Også de prøver å stille opp. De uttrykker glede og takknemlighet for at det skjer noe for barn og unge i kirka. Vi møter dem på de store breddetiltakene. De baker gjerne boller og smører kveldsmat, de stiller opp for å være med i miljøet. «Men det blir mest når det er mitt eget barn det gjelder da,» som en mamma så ærlig sa. Vi er heldige, ja. Likevel trenger vi flere. Det er så mye vi vil få til. Nesten ukentlig får jeg innspill som: «Åh, så flott dette var, det hadde vært så fint med noe mer!» Og det mangler ikke på gode forslag: kor for de eldre 8 barna, søndagsskole, teatergruppe for barn og voksne, ungdomsband, familiemiddag, faste familiegudstjenester, foredragskvelder, barnegrupper, voksengrupper, temakvelder. «Jippi!» sier jeg. «Ja!» sier jeg. Men hvem skal organisere det? Hvem skal gjennomføre det? Og, ikke minst, hvem skal sørge for at folk kommer? Vi trenger flere med-lemmer som kan binde seg til en oppgave over en litt lengre periode. Flere som vil bruke sin kompetanse, sine nådegaver og interesser. Det er ikke sånn at hvis du tilbyr en ledig hånd, skal vi ta hele armen din. Men det er fint om vi kan få bruke den hånden et helt semester, for eksempel. Det er ressurskrevende å styre denne store kroppen når man stadig må bytte ut armer og bein. Høsten 2011 ble jeg ansatt her som menighetspedagog og trosopplærer. Nå kan jeg smykke meg nok en lang stillingstittel. Jeg har nemlig blitt fri- syns dere har en hånd, et hjerte, et hode eller i det minste en liten finger å bidra med, fylle ut skjema med navn, kontaktinformasjon, hvilke typer oppgaver dere kan tenke dere, og hvilken tidskapasitet dere har til å bidra. Skjemaet er ingen bindende påmelding, men et tips til oss om at Hvis du ikke planlegger et besøk innom kirka i nærmeste fremtid, er det også fult mulig å gå inn på nettsidene våre, kirkendin.no. I venstre meny finner dere en link til siden «Frivillig medarbeider.» Der står det en grei oversikt over noe av det vi trenger hjelp til, og et kort og greit elektronisk skjema som du kan fylle ut, klikke på send, og så er dagens gode gjerning gjort. Det er også mulig å like vår Facebook-side, Kråkerøy menighet. Da får du korte og greie oppdateringer på hva som skjer og hva vi kan trenge hjelp til. Ja, og hva trenger vi egentlig hjelp til? Her har dere en liten smørbrødliste: klokkere, tekstlesere, kirkeverter, kollektører, teknisk hjelp til styring av lyd og bilde, forsangere, oppdatering av kirkesekkene, hjelp med kirkekaffen, kjøkkentjeneste på mange forskjellige arrangementer for barn og voksne, kontorhjelp, riggehjelp, organiseringshjelp med konfirmantkapper, fotografering, filming, artikkelskriving, voksenpersoner i miljøet på trosopplæringstiltak, ledere på kreative eller fysiske aktiviteter, kordirigent, brannvakt, førstehjelpsansvarlig, ledere for kontinuerlige tiltak som f.eks. søndagsskole, m.m. villighetskoordinator! Fram til sommeren blir 30% av stillingen min brukt til dette. Og hva gjør så en frivillihetskoordinator? Jo, det blir jeg som skal prøve å styre denne store kroppen med med-lemmer. Jeg skal lage skjemaer og oversikter for hvilke medlemmer som gjør hva av frivillig arbeid og dermed finne ut hvor vi trenger ekstra drahjelp. Og hvilken kompetanse og interesse har folk der ute? Det skal jeg også finne ut av. Derfor vil dere i tiden fremover finne (eller forhåpentligivs allerede ha funnet, innen dette bladet går i trykken) et skjema om frivillighet i kirka, på foreningsmøter, på breddetiltakene og på oppslagstavler. Her kan dere som du er en vi kan ringe når vi har behov. Nå kan det jo også tenkes at nettopp du som sitter der og leser denne artikkelen har noe spesifikt du kunne tenke deg å bidra med. Kanskje er det en gruppe du brenner for, men er usikker på om du orker å dra hele lasset selv? Ta kontakt! Hvis det er flere som har samme interesse, kobler vi dere sammen og så får dere drahjelp til å starte noe nytt. Ikke glem at her på huset har vi en mengde ressurser og materiell det går an å benytte seg av og. Tenk så givende det kan bli! Kanskje kan nettopp det du starter, inspirere andre til å prøve, og så er vi i gang med en dominoeffekt. Kom igjen, med-lemmer!! 9 Kanskje sitter du der og leser med verdens beste samvittighet, fordi du er en av de vi er så heldige å allerede ha. Du kan fortsatt hjelpe! Vi har nemlig en vervekampanje nå. Hvis du kjenner noen som du tenker har noe å bidra med, kan du verve dem og være med i trekningen av et kinogavekort!! Send fullt navn og kontaktinformasjon til deg selv og den du verver til [email protected], eller lever det på en lapp når du er innom kirka en dag. Vervekampanjen varer t.o.m. 31.05. Så, har du eller noen du kjenner en ledig hånd (eller hode eller hjerte?) Vi trenger deg. Kari Jenseg Ny kirketjener på Kråkerøy Geir Tvete, merk dere navnet. Staben i Kråkerøy menighet er blitt forsterket med en 46 år gammel trivelig kar som bor i Langøyveien her på øya vår. Siden februar har han vært vår nye kirketjener. Ofte er undertegnede den som først låser opp døren til menighetssenteret. Det kan det være slutt på nå. På Geirs første arbeidsdag var det annerledes. Da jeg kom lyste det allerede i gangene, døren var åpen og kaffen var klar på trakteren. Denne karen er vant med å stå tidlig opp om morgenen og trives godt med å komme tidlig i gang. Motivasjonen er stor. Det var lett å merke. Etter at han ble tilbudt jobben og takket ja har han frivillig møtt opp både på gudstjenester og i andre sammenhenger for å lære av de som har vært vikarer siden forrige kirketjener sluttet. Geir har svennebrev i Trevare og Møbelsnekkerfaget, han er dyktig med data og har arbeidet som servicesjef og produksjonssjef ved Slevik Trevarefabrikk. Da menighetssenteret vårt ble bygget var det hans firma som leverte og satte inn vinduene i bygget. 10 Lite ante han da at dette stedet om noen år skulle bli hans nye arbeidsplass. I 2010 utførte han sammen med sine kollegaer en større restaureringsjobb på vinduene i Onsøy kirke. Når vi selv nå står foran en større restaurering i vår egen kirke så skader det ikke å ha en kirketjener med denne kompetansen og erfaring i bagasjen. De siste fire årene har Geir arbeidet hos Tradisjon og Håndverk i Sarpsborg. Nå forteller Geir at han var kommet til et sted i livet da han kjente det var fint å ha litt flere bein å stå på. En kirketjenerstilling i 65% passet fint. Det gir også mulighet til å fortsette noe med det han har arbeidet med tidligere. Han er fortsatt medeier i Slevik Trevarefabrikk og har tilgang til snek- kerverkstedet. På fritiden er han glad i å fiske og er også en habil hobbykokk. Vi ønsker Geir hjertelig velkommen og håper han kommer til å trives hos oss. Det vi har opplevd til nå tyder på at vi har fått en trivelig kar i staben med godt humør, en positiv innstilling og som er dyktig og som ikke er redd for å ta i et tak. Vi gleder oss til fortsettelsen! Påskens symboler TEKST: STEINAR EKVIK Vi omgir oss med mange symboler. Vi pynter med dem, bruker dem som smykker og tar dem frem ved spesielle anledninger. Det gjelder også i påsken. Et symbol er en gjenstand eller noe annet som har en dypere mening. Noen vet mye om hva disse symbolene egentlig vil si oss noe om. Andre har et mer bevisstløst forhold til det, men bruker symbolene fordi det er en tradisjon de er vokst opp med, eller de bruker dem fordi de synes de er pene eller de forbinder dem med hygge og trivsel og synes det er en hyggelig skikk. La oss se litt på de mest vanlige symbolene som knytter seg til påsken. Korset er et symbol som svært mange bruker gjennom hele året, men som har sin bakgrunn i det som skjedde med Jesus da han ble korsfestet på Langfredag. Jeg har ikke noe statistikk å vise til, men det vil ikke forundre meg om korset er det smykket som blir mest brukt rundt om på kloden. Korset står i dag som symbol for kjærlighet, håp, liv, velsignelse, tilgivelse og glede. Det er det helt motsatte av hva korset ble forbundet med på Jesu tid. Blant alle henrettelsesmetoder var det å bli korsfestet blant det mest grusomme og smertefulle. Det var også den mest fornedrende måten å bli straffet på. Et kors ble kalt for forbannelsens tre.Det var et sted hvor verstingene endte sitt liv. Korset var altså opprinnelig noe en forbant med død, sorg, straff, hat og et sted der alle håp ble knust. 1.påskedag, som feires til minne om Jesu oppstandelse, snudde dette på hodet. I dag symboliserer korset det aller sterkeste som kan forbindes med kjærlighet, for ingen har større kjærlighet enn den som er villig til å gi sitt liv for at andre skal bli berget. et symbol for liv, skapelse og Jesu oppstandelse. Graven kunne ikke holde på Jesus slik som eggeskallet heller ikke makter å holde tilbake det nye livet som bryter seg vei og sprenger alle hindringer og stengsler. Påskekyllinger er det mange av og de symboliserer nytt liv. Det er mest her oppe i Norden at vi bruker påskekyllinger. Lenger sør i Europa og i USA er det påskeharen og kaninen som dominerer. Påskeegget har også en sterk plass her hos oss som i mange andre land. Det møter oss i store mengder og i alle størrelser i enhver i de fleste butikker. Barna forbinder påskeegget med søtsaker og godteri og vil derfor naturlig nok ha det i så store størrelser som mulig. I kristen sammenheng er egget I mange land er det også tradisjon å dekorere egg. Det eldste dekorerte egg som er funnet kom man over i en grav som er fra ca år 300 e.kr. Røde egg symboliserer Jesus blod og egg som pyntes med blå prikker skal symbolisere Marias tårer da Jesus ble hengt på korset. Skjeve minnesmerker i vårløsningen. Hvert år går jeg rundt kirkegården i vårløsningen og ser at minnesmerkene legger seg over på siden. Dette medfører at fester får et asnvar med å rette opp gravminnene. Ved enkle grep kan fester rette opp støtten før den faller over ende. Støtten skal være sikret med en eller to bolter. Jeg har hver vår gått og dratt de støttene på plass som er ekstremt utsatt. Ved enkle håndgrep drar jeg støtten fram eller bakover slik at den passer på bolten. Dette resulterer i at sokkelen følger med og retter seg opp. På den måten hindrer jeg at monumentet faller over ende. Jeg vil minne om at det er festers ansvar å sørge for dette. Det må også utvises 11 forsiktighet ved dette. Hver enkelt får gjøre en vurdering. Noen støtter er jo store. Den våte høsten vi hadde i fjor har gjort det spesielt vanskjelig nå. Jeg ser at monumentene begynner å legge seg over. Følg med nå utover våren. Det er viktig at vi unngår ulykker ved at støttene faller over noen. Hvis vi skal rette opp støttene, gjør vi gjerne det, men kirkevergen har faste takster for det. Ta gjerne kontakt med meg på dagtid, tlf. 95914753 hvis det er noe dere lurer på. Med vennlig hilsen Kjell Brevik, Gravlundsformann. TEKST: TONE C. AAS På presteveien Det sies at det aldri er for sent å lære. Likevel er det ikke så mange som begynner å utdanne seg til prest når man nærmer seg 50. Hvertfall ikke når man har vokst opp i en «raddis-familie». 4-barns mor Kristin Winlund (47) har tatt dette skrittet. Med utsikt til det gamle menighetshuset med søndagsskolen på Smertu sitter Kristin Winlund i sin stue dypt konsentrert om teologistudiene. Målet hennes er å jobbe som prest. Men hun vil være passert 50 år når hun er ferdigutdannet og kan få drømmejobben. «Raddisfamilie» Det lå ikke akkurat i kortene at det var teologi som ville bli den veien Kristin skulle gå. - Jeg vokste opp i en skikkelig «raddis-familie» på 70-tallet. Her var det ikke snakk om å gå på søndagsskole eller å få inn en tradisjonell kristen barnetro. Men Kristin har alltid vært en søkende person og det har aldri vært snakk om å gjøre noe ureflektert. Derfor valgte hun også å la være å komfirmere seg da den tiden kom. - Jeg ville ikke komfirmere meg bare for gavene sin del. Jeg ville vite mer om hva jeg sa ja til før jeg kunne gå til det skrittet å konfirmere meg, sier hun bestemt. Så Kristin valgte å fortsette sin søken. Denne førte henne blant annet til et lengre opphold i Israel. Kristin så etter hvert at det var områdene rundt filosofi, mystikk og religion som lokket. Derfor valgte hun å starte på filosofistudiet. Men gjennom de kristne filosofene som Kierkegaard og Luther dreiet fokuset gradvis mer over på det religiøse og kristendommen. Hun og mannen Anders valgte også å gå et år i lære hos en katolsk prest for å lære mer og se om dette var noe for dem. Etter dette året konkluderte de med at dette ikke var riktig for dem. - Det blir ofte slik at du søker rundt en periode og så ender du opp med å gjenoppdage det du egentlig har hatt nærmest. Det er som om du får et klarere overblikk når du får det litt på avstand, forklarer hun. Så da hun bestemte seg for å starte på teologistudiet kom dette ikke som noen overraskelse på de nærmeste. - At du ikke har startet med dette før, du som egentlig alltid har vært så interessert i dette, var morens reaksjon, forteller Kristin. Luksusliv å studere Kristin Winlund beskriver det som en luksustilværelse å kunne være student i voksen alder. - Det å kunne få mulighet til en så grundig og akademisk gjennomgang av noe man syns er så interessant er ren 12 luksus. I tillegg få jeg den praktiske tilnærmingen som igjen kan munne ut i verdens mest spennende jobb. Det går vel ikke an å ha det bedre enn det, smiler Kristin Winlund. Men det er ikke bare enkelt å få hjernevinningene til å arbeide på høygir når man ikke bare har passert 30 men 40 også. - Derfor blir det ekstra utfordrende når vi nå skal lære både gresk og hebraisk. Drømmejobben - Jeg skulle ønske jeg kunne jobbe en periode som sjømannsprest, innrømmer Kristin Winlund overfor menighetsbladet. - Derfor har jeg søkt sommerjobb i sjømannskirkene, men selvfølgelig vet jeg ikke om jeg får jobb, røper hun. - Jeg vil så gjerne bli kjent med denne type jobb. Det høres så spennende ut, men foreløpig bare gjetter jeg. Derfor ville jeg gjerne få prøvd det ut først, sier hun. Og selv om hun er firebarnsmor så ser hun ikke på dette som noen hindring. To av jentene har nå flyttet ut for å gå på skole mens de to minstejentene vil være ferdig med MEDITASJON Fra Wikipedia, den frie encyklopedi ungdomsskolen når mor er ferdigutdannet. Det er den gode samtalen Kristin er mest opptatt av. Denne delen av presterollen fasinerer henne veldig mye. - Jeg tror også at jeg kan ha noe å gi her, sier hun. Ny giv i eget liv Kristin Winlunds føler at hun nå får knyttet alle interesseområdene sine sammen. De kristne filosofene engasjerte henne da hun studerte filosofi, og de( som mester Eckhart og Luther) knytter også mystikken og meditasjon til kristendommen. - Mystikken har lange tradisjoner innen kristendommen. Gjennom meditasjon kan du få tak i den indre følelsen, religiøsiteten. Du kan sette deg i en tilstand der du kan løsrive deg og oppnå en jomfruelig sjel som kan ta i mot Gud, motta nådegaven. - Du er ikke redd for at enkelte kristne er redde for de tankene du her kommer med og se på dette som trend fra østen som ikke hører hjemme i vår kristne tradisjon? - Jeg opplever at det er aksept for denne tankegangen nå, i hvert fall fra mange. Det er mer akseptert at man kan finne sitt eget uttrykk for sin type kristendom. For meg så er den indre, den meditative viktig. - Mener du at folk skal kunne «shoppe» og plukke ut akkurat det som passer dem? - Jeg mener det er en felles kjerne innen den kristne tro. Denne kjernen er mer eller mindre fast, men så er det også flere tilbud og kvaliteter du kan velge i. Jeg mener at troen må jobbes med, men også at tro ikke betyr det samme for alle, sier Kristin engasjert. - Og statskirken er helt klart i en veldig spennende utvikling nå, en utvikling jeg gleder meg til å være en del av. Meditasjon er samlebetegnelse for systematisk anvendte psykiske og kroppslige øvelser, som har til hensikt å øve opp og senere vedlikeholde evnen til å raskt oppnå (og holde på) en bestemt sinnstilstand. Nøyaktig hvilken sinnstilstand det siktes mot varierer litt mellom de forskjellige typene meditasjon, men typiske mål er en eller flere av følgende: avslappning (både fysisk og psykisk), løsrivelse fra ukontrollert tankevirksomhet og dermed økt konsentrasjonsevne, større innsikt og forståelse av verden, en tankemessig og/ eller følelsesmessig pause fra hverdagen. Selve øvelsene som brukes for å oppnå dette, varierer også mellom meditasjonstypene, men kan blant annet omfatte: lydintonasjoner (mantra), sanseøvelser (som visualisering), fantasireiser, affirmasjoner, MESTER ECKHART Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Mester Eckhart, egentlig Eckhart von Hochheim, (ca. 1260 – ca. 1327) var tysk dominikanermunk og kristen mystiker. Hans tanker om en indre forening med Kristus ble avvist som kjetterske etter hans død. I nyere tid har tankene funnet tilhengere både innenfor og utenfor kristendommen. Eckhart von Hochheim ble født ca. 1260 i Tambach (syd for Gotha) eller i Hochheim (nordøst for Gotha), og døde antagelig i 1327, enten i Köln eller i Avignon. Eckhart ble tidlig dominikanermunk, senere prior, og omkring 1300 lærer ved universitetet i Paris. Tittelen Mester skyldes nettopp hans akademiske tittel fra Paris. I 1303 ble han utnevnt til dominikansk provincial for Sachsen og generalvikar for Bøhmen. Det var i denne perioden, hvor han reiste mye og holdt mange prekener, at han ble kjent som mystiker. I 1326 ble det innlevert en anklage mot ham for kjetteri, og en prosess ble innledet mot ham. 27. mars 1329 utsendte pave Johannes XII en bulle, hvor 17 av Eckharts læresetninger ble fordømt som kjetterske. Eckhart var på det tidspunkt allerede død, men bullen er antagelig hovedårsak til at Eckharts tanker gikk mer eller mindre i glemmeboken. Men det fantes enkelte kristne mystikere i middelalderen som førte tankene hans videre, som Henrik Suso og Johannes Tauler. Han ble gjenoppdaget på 1800-tallet, og ble svært populær hos tyske romantiske filosofer. I det 20. århundre er interessen for Eckhart fornyet, ikke minst blant zenbuddhistiske mestre som D.T. Suzuki, som anser Eckharts tanker for å ligge svært tett opp til zen-buddhisme. LÆRE Eckhart skjelner mellom guddom (Gottheit) og Gud (Gott) – selv om han noen steder omtaler guddommen som Gud. Guddommen står for den absolutte Væren. Den kan ikke beskrives med ord, men er ikke ingenting. Guddommen manifesterer seg som den skapende Gud, som er iden- 13 åndedrettsfokus, konsentrasjon, kontemplasjon, fri assosiasjon og avspenning. Meditasjon blir ofte forbundet med østlige tradisjoner som buddhisme og hinduisme, men også i kristendommen har meditasjon en lang historie. Selve ordet kommer av det latinske «meditatio» som betyr «å dvele over», «å reflektere», «å kretse rundt» VIRKNINGER Mange som praktiserer meditasjon sier at de opplever bedre helse, større selvtillit, ro og/eller økt styrke i kroppen eller større konsentrasjon og tilstedeværelse. Noen hevder å oppleve helt endrede sinnstilstander som transcendentale opplevelser og tilstander som minner om bevissthet påvirket av entogener eller hallusinogener. Enkelte undersøkelser tyder på at meditasjon midlertidig endrer kroppen og hjernens kjemiske produksjon, og at det kan ha visse positive helseeffekter.[1] tisk med Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, den kristne treenighet. Guddommen skaper ikke treenigheten. Det er Faderen, som av vesen er identisk med guddommen, som skaper seg selv samt Sønnen og Den hellige ånd. Sønnens vesen er identisk med Faderens, bortsett fra at han ikke selv skaper. Den hellige ånd utgår fra Faderen og Sønnens kjærlighet for hverandre. Denne skapelse foregår hele tiden, i et konstant nå. Gud skaper også verden konstant nå. Ifølge Eckhart har alle ting del i Guds evige væren. De skapte ting er likevel også forskjellige fra hverandre, og de karakteristika, som gjør dem forskjellige fra hverandre, er etter Eckharts oppfattelse negative og gir tingene et element av ikke-væren. Sjelen tar særlig del i Guds vesen, fordi Gud der er til stede i subjektiv form med hukommelse, fornuft og vilje. I den øvrige skapte verden er Gud kun til stede i objektiv form. Mennesket har altså mulighet for gjennom sin sjel å erfare guddommen. Men det skjer som regel ikke, for mennesker retter heller deres fri vilje mot den skapte verden, i stedet for å rette den innover mot sjelen. Heller ikke fromme mennesker møter nødvendigvis Gud. Mennesker, som prøver å nærme seg Gud gjennom svermeri, høytidelig andakt eller teologisk spekulasjon finner, sier Eckhart, like så lite Gud som den mann, som steller sin hage. Ifølge Eckhart er det kun en måte å erfare guddommen på, nemlig ved å tømme seg selv for tanker og vilje, slik at man slett intet ønsker. Denne tilstand kaller Eckhart for fattigdom. Her finner man den ’sjelegnist’, som er sjelens dypeste grunn og den tilstand, hvor man er ett med guddommen. Denne tilstand kaller Eckhart for ens ufødthet (Ungeborenheit) og er den tilstanden man var i før man ble skapt som et bestemt menneske. Denne tilstand ligger også bak Gud. Gud ble skapt samtidig med det skapte menneske og den skapte verden, og Gud ser verden gjennom mine øyne – Guds øyne og mine øyne er ett. Gud kommer derfor ifølge Eckhart til erkjennelse av seg selv gjennom mennesket. Nå er det tid for Tween Time! Hva er en TWEEN for noe? Jo det er de som er «in between» barndom og ungdomstid. Ja sånn omtrentelig 10-13 år. Det er de som fortsatt syns det er gøy å leke og som gjerne kan være barnslige innimellom, men som også syns det er spennende å diskutere vanskelige spørsmål og som kommer med kloke betraktninger om liv og tro. De står og vipper mellom bekymringsløs barndom og en spennende ungdomstid full av valg. Og de er en aldersgruppe det er kjempespennende og svært givende å jobbe med! Vi har allerede fått gleden av å møte flere kull i denne aldersgruppen til Lys Våken, opplegget der 11-åringene feirer starten på det nye kirkeåret med overnatting i kirka. Dette tiltaket har vært svært populært, og hver gang er det flere som spør om det ikke fins noe flere tilbud til dem. Hittil har vi måttet svare, «Nei, dessverre, ikke foreløpig, men det kommer mer og mer etter hvert.» NÅ har det kommet noe! Nå har vi begynt med Tween Time! Dette er rett og slett en klubb for 5.-7. klassinger, og vi har klubbkvelder én fredag i måneden. Dette er et tiltak som ikke er skissert i trosopplæringsplanen vår, og det hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten hjelp fra frivillige. Men her på Kråkerøy er vi så heldige at vi har foreldre som gjerne vil være med å få til ting! Så da Anne Holum og Marte Nordrum kontaktet meg med ønske om å få til noe for nettopp denne aldersgruppen, så vi at her lå det muligheter. Og resultatet ble Tween Time! Første klubbkveld var fredag 8. februar, og det ble en knallfin opplevelse! Det kom 18 spente og forventningsfulle tweens, og en håndfull hjelpevillige, selvdrevne foreldre. Takk til dere! De disket opp med nydelig pizza, mens tweensene brukte tid på å bli bedre kjent gjennom lek og konkurranser. Etter måltidet åpnet «Sukkerbua», og så hadde vi gruppesamling med «spørsmålskasse» og «forundringsbønnepose». Her kom tweensene med kloke betraktninger blant mye latter og godismumsing. I disse gruppesamlingene kommer vi til å ta opp forskjellige spørsmål for hver gang – ting som tweensen lurer på – alt fra trosspørsmål til miljø og vennskap. Noe av målet for denne aldersgruppen er også at de skal bli bedre kjent med bønn. Hva er bønn? Hvordan kan jeg be? Når kan jeg be? Hvilke bønner bruker vi i kirka? Vi bruker litt tid hver gang til å jobbe med forskjellig type bønner. Klubbkveldene er én gang i måneden, og vi knytter dem gjerne opp mot det som skjer i kirkeåret. Så 8.februar var temaet fastelavn og fasten, og vi hadde storproduksjon av fastelavnsris. Disse ble brukt til å pynte kirka på menighetssenteret på søndagen. Fargerikt og flott! 14 Kvelden ble rundet av med en skumringsstund i kirka. Vi tente lys, sang noen sanger og hørte en andakt. Det ble en rolig og stemningsfull avslutning, og da jeg ønsket velkommen til neste gang og sa at jeg håpet mange ville komme, var den spontane og håpefulle responsen fra en av dem: «Er det neste fredag?» Det var det jo dessverre ikke. Vi møtes altså én kveld i måneden, og datoene for vårsemesteret er: fredag 8. mars, fredag 12. april og onsdag 8. mai. Klubben er åpen for alle 5.-7. klassinger, og man melder seg på via nettsidene våre. Har du spørsmål til opplegget, eller kanskje du har lyst til å bidra på et eller annet vis, ta kontakt med meg på [email protected]. Velkommen til Tween Time! Kari Jenseg Til inspirasjon og glede Sjelen og sånt… Jeg vil gjerne dele en liten fortelling med dere – en fortelling som kommer fra en mamma i menigheten vår. Hun skulle nemlig prøve å si noe klokt om døden til barnet sitt. Det hadde vært dødsfall i familien og barnet lurte, naturlig nok, på hva som skjedde med den som døde. Mammaen prøvde å forklare at sjelen kom til himmelen, men det var ikke så lett for barnet å forstå hva denne sjelen var. «Nei,» sier mammaen, «det er liksom alt det som gjør deg akkurat den du er, alle tankene dine og alt det du har i hodet ditt.» Jaha. Barnet spurte ikke mer, og mammaen slo seg til ro med det. Tre år senere, på sengekanten: «Du, mamma, hvem skal kappe av hodet mitt når jeg dør?» «Hva?!!» utbryter mammaen forferdet. «Ingen skal da kappe av deg hodet ditt selv om du dør.» «Men du sa jo at tankene mine og det som er inni hodet mitt skal opp til himmelen. Hvordan skal det komme dit da?» Eksklusiv kick-off Vi fikk oss en god latter, for det er sannelig ikke lett å forklare tro til barn. Det er mye vi voksne ikke forstår, kan, eller husker selv. Hvordan møter vi de vanskelige spørsmålene vi får fra barna? Og hvordan gir vi rom i hverdagen for å ha disse samtalene? Fortellingen kom som en spontan respons på foredraget «Hvordan snakke med barn om tro» som Ragnhild Ljøkjel Knotten, søndagsskolekonsulent i Oslo/ Akershus, holdt i kirka 6.februar i år. Dette var kick-off ’en til vår nye foredragsserie «Barn og tro.» Vi var en eksklusiv, liten gruppe som møtte opp på dette arrangementet, og vi fikk en viktig påminnelse om å gi barnet tid. Skape tid og rom slik at de gode samtalene kan oppstå. Dessuten kom Ragnhild med en del praktiske tips til materialer og nettsider som kan være nyttig til trosopplæring i hjemmet. Hjemmehjelp For vi vil jo selvfølgelig at dere hjemme også skal drive trosopplæring. Vi i kirka vil gi barna og de unge så mye påfyll og svar og kunnskap og gode opplevelser som mulig, men vi ser dem noen få ganger i året. Dere som er hjemme ser barna hver dag, og nyter en helt annen tillit enn det vi gjør. Men som fortellingen over illustrerer er det ikke alltid så lett. «Barn og tro»-foredragsserien er ment som inspirasjon til alle dere som har barn, jobber med barn, liker å prate med barn, er nysgjerrige på barns tro. Alle dere som er foreldre, faddere, onkler, bestemødre, lærere, dere som jobbber i barnehage og som leder fritidsaktiviteter. Vi vil gi dere inspirasjon til å oppfylle løftene som foreldre, faddere og menigheten gir når barna blir døpt: å be for barnet, lære det å be og oppdra det i den kristen tro. Det er en stor og viktig oppgave, og det kan være godt med litt påfyll og hjelp på veien. De minste barna og bønn Foredragsserien består av fire foredrag i året, to på våren og to på høsten. Den neste foredragskvelden er torsdag 2.mai, kl.19 med foredragsholder 15 Magne Torbjørnsen, høyskolelektor ved Diakonova, som har tema «De minste barna og bønn.» Her får vi bl.a. innblikk i en praktisk øvelse, dagens tilbakeblikk, som vi kan gjøre sammen med barna. Fordraget er gratis, og det varer i en knapp time. Fadder Jakob, hvor er du? I forbindelse med denne foredragsserien vil vi spesielt utfordre faddere til å komme. Derfor har vi i forlengelse av foredraget startet opp med fadderkurs. Vi samles i grupper og utveksler erfaringer, får praktise tips og råd for hvordan vi kan fylle fadderrollen på en best mulig og meningsfull måte. Fadderkurset innledes altså med foredraget og avsluttes med denne samlingen – til sammen holder vi på i to timer. Kurset holdes fire ganger i året, og alle som har blitt faddere siden sist, får invitasjon til kurset på e-post eller sms. Men vi understreker at alle som trenger litt påfyll i fadderrollen er velkomne til å bli med på en kurskveld. For mer informasjon og påmeldingsskjema, se kirkendin.no. Kari Jenseg Slekters gang 1/13 DØPTE 09.12.12 Daniel Røgenes Eriksen Martin Søland I et tidligere menighetsblad informerte vi om at det skal gjøres en innvendig rehabilitering av Kråkerøy kirke. Bakgrunnen for dette er både et generelt behov for vedlikehold, en økt og endret bruk av kirken og andre driftsforhold. Naturlig nok vil dette medføre at kirken blir stengt for alle aktiviteter og kirkelige handlinger i rehabiliteringsperioden. Vi håpet på gjennomføring i 2013. En befaring viser nå at dette blir et langt mer omfattende prosjekt enn først planlagt. Det kom også fram at det ikke var ønskelig å dele rehabiliteringen i to omganger, slik det først var tenkt. En omgang med overflatebehandling for å friske opp slitt maling og så ta oppvarmingssystemet senere. Vi ønsker å kombinere en grundigere og mer holdbar rehabilitering, vurdere oppvarmingsanlegg og hensynta andre driftsforhold. Derfor tar det både prosjektering og gjennomføring lenger tid. 13.01.13 Karin Wennersberg Jennie Vendela Bjerke Finckenhagen 27.01.13 Theo Alexander Børseth Ellinor Birgitta Andreassen 17.02.13 Zakarias Westly Lindberg Siden kirken er registrert hos Riksantikvaren må alle oppussinger behandles der før vi starter opp. Dette er vanligvis ikke kontroversielt når det gjelder generelt vedlikehold. Men siden både våre ønsker, driftsforhold og befaringen viser at det kan bli mer omfattende arbeider, vil dette medføre en lengre behandlingstid. 17.03.13 Henrik Solvang Danielsen Lydia Nygren DØDE Olav Martin Hansen Trygve Hammestad Arne Edvard Larsen Anne Synnøve Syversen Else Mari Nygaard Ingrid Thorbjørnsen Ruth Martinsen Nils Arve Gunerius Syversen Ragnhild Lund Morten Andresen Jan Kolbjørn Pettersen Ragnar Danielsen Reidun Elise Bingen Rolf Bjørlykke Gro Røsto Birgit Solveig Gregersen Per Runar Kristiansen Leif Einar Martinsen Liv Astrid Edvardsen Per Johansen Ingebjørg Helene Arntzen Ann-Helen Skinstad Agnar Magnus Langøy REHABILITERING AV KRÅKERØY KIRKE 1941 1945 1924 1926 1946 1929 1940 1934 1934 1952 1928 1928 1926 1923 1943 1925 1961 1940 1950 1938 1925 1959 1938 Det blir også en annen økonomisk utfordring som krever at det jobbes videre med å skaffe betydelig mer midler enn det vi har til rådighet i dag. Dette vil gjøres gjennom kirkelig fellesråd og kommunen via investeringsbudsjett. Konsekvensen av dette blir en endret tidsramme. Prosjektplan og befaringer sammen med fagpersoner er igangsatt og en ser for seg at det kan bli oppstart på arbeidene tidligst i januar 2014. Dette medfører videre at kirken ikke blir stengt for vielser i 2013, slik vi på kirkekontoret har sagt til de som har ønsket vielse i 2013. SÅ OBS OBS TIL ALLE SOM HADDE TENKT Å GIFTE SEG I 2013 OG HAR VALGT DET BORT ELLER VALGT EN ANNEN KIRKE. NÅ ER DET MULIG Å GIFTE SEG I KRÅKERØY KIRKE I 2013. Ta kontakt med menighetskontoret på telefon 69 38 28 28 eller e-post til [email protected] Her og nå informerer vi også om at det sommeren 2014 KAN være stengt kirke her i Kråkerøy. Alle andre kirker i prostiet kan benyttes uten at det koster ekstra. 16 Velkommen til Kråkerøy kirke! Gudstjenester i tiden framover - Alle begynner kl. 11:00, hvis intet annet står - 17.03.13 Maria budskapsdag Ekvik Dåp 24.03.13 Palmesøndag Hauglum Dåp 28.03.13 kl 18.00 Skjærtorsdag Ekvik Nattverd 29.03.13 Langfredag Pasjonsgudstjeneste Ekvik 31.03.13 Påskedag Ekvik Nattverd Dåp 01.04.13 kl 18.00 2. påskedag Familiegudstjeneste Kid Sing Middag kl 17.00 07.04.13 2. søndag i påsketiden Hauglum Dåp 14.04.13 3. søndag i påsketiden Ekvik Nattverd 21.04.13 4. søndag i påsketiden Hauglum Dåp 28.04.13 5. søndag i påsketiden Ekvik 05.05.13 6. søndag i påsketiden Hauglum Dåp 09.05.13 kl 12.00 Kristi himmelfartsdag Hauglum RANDHOLMEN 12.05.13 Søndag før pinse Hauglum Nattverd 19.05.13 Pinsedag Ekvik Dåp og nattverd 20.05.13 2. pinsedag Ingen gudstjeneste 26.05.13 Treenighetssøndag Hauglum 02.06.13 2. søndag i treenighetstiden SKAPERVERKETS DAG 09.06.13 3. søndag i treenighetstiden Ekvik Dåp 16.06.13 4. søndag i treenighetstiden Hauglum 23.06.13 5. søndag i treenighetstiden Ekvik Dåp 30.06.13 Aposteldagen Ekvik 17 Kveldsmat Nattverd Nattverd Nattverd Dåp og nattverd Småstoff MØT VÅREN HOS FRESCA! LEIE AV MENIGHETSSENTERET Vi fører merkene: Pret, Skimra, Carla du Nord, Mac Scott, Elinette, Jensen, Lindon, Sofie Rasmussen, Mesterdesign, Dehn Design, Linnea, samt at vi har egen avdeling med stormotemerkene Ciso og Handberg. Nye og flotte lokaler i menighetssenteret leies ut til konfirmasjoner, barnedåp, minnesamvær, bryllup, bursdagsfester m.m. Plass til 120 personer i stor sal, med tilhørende moderne og velutstyrt kjøkken. Ikke alkoholservering. Liten sal i underetg. med plass til ca. 25 personer – passer til barneselskap, mindre samvær m.m. VELKOMMEN INN TIL EN HYGGELIG HANDEL! Nygaardsgt. 32, Fredrikstad Tlf. 69 30 39 85 Mail: [email protected] Stor sal: kr. 2000,- (+ kr. 500,- ved pynting/rydding dagen før/etter) Liten sal: kr. 500,Ta kontakt med menighetskontoret for nærmere informasjon Ønsker du å annonsere i Kråkerøy Menighetsblad? For mer info, ta kontakt med redaksjonen på tlf. 99 56 52 62. Eller send mail til: [email protected] 18 19
© Copyright 2024