Utdanning 17 2015

Min favorittlærer | 22 Hun lærte oss å stille spørsmål
Fotoreportasje | 30 Fårikø
Reportasje | 24 Hjelp til selvhjelp i Gambia Frisonen | 35 Blogger om barnehage
17
16. OKTOBER 2015
utdanningsnytt.no
Læringsteknologi
Jakten på
framtidseleven
Redaksjonen
17
16. OKTOBER 2015
utdanningsnytt.no
Innhold
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
[email protected]
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
[email protected]
12
Paal Svendsen
Nettredaktør
[email protected]
Ylva Törngren
Deskjournalist
[email protected]
Hovedsaken:
FRA LÆREBØKER
TIL DIGITALT
LÆRINGSMARKED
Sonja Holterman
Journalist
[email protected]
Jørgen Jelstad
Journalist
[email protected]
Flere titalls norske edtechselskaper konkurrerer på
det norske og det globale
utdanningsmarkedet.
Noe norske rektorer og
lærere tar med ganske
stor ro.
Kirsten Ropeid
Journalist
[email protected]
Marianne Ruud
Journalist
[email protected]
Kari Oliv Vedvik
Journalist
[email protected]
Inger Stenvoll
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Tore Magne Gundersen
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Ståle Johnsen
Bokansvarlig/korrekturleser
[email protected]
Synnøve Maaø
Markedssjef
[email protected]
Randi Skaugrud
Markedskonsulent
[email protected]
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
[email protected]
Anita Ruud
Markedskonsulent
[email protected]
Henriette Myklebust Øye
Markedskonsulent
[email protected]
2 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Frisonen
35
– Det fine med et blogginnlegg er at du
kan uttrykke i noen få avsnitt det en
lærebok ville bruke 100 sider til, sier
Lene Chatrin Hansen om sin blogg
Barnehagske betraktninger.
Innhold
Aktuelt
4
Aktuelt navn
10
Hovedsaken
12
Kort og godt
20
Ut i verden
21
Min favorittlærer 22
Reportasje
24
Glimt
27
Intervju
28
Fotoreportasje 30
Friminutt
34
Frisonen
35
Aktuelle bøker 36
Innspill
38
Debatt
44
Kronikk
48
Stilling/kurs
52
Jubileum
54
Lov og rett
55
Fra forbundet 56
22
Min favorittlærer
– Ho viste oss at nynorsk ikkje treng å vere av det gamaldagse slaget, seier
Kirsti Slotsvik om favorittlæraren sin, Anne Grethe Lauritzen.
Utdanning på nettet
Leder
I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no
30
UTDANNING
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
[email protected]
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2014: 150.241
issn: 1502-9778
Design
Itera Gazette
xx
Fotoreportasje
Bæ bæ store lam, snart så blir du spist. En deilig,
gressfylt sommer er over for sauene i Sirdal i
Vest-Agder. Noen av dem skal til slakteriet.
Dette produktet er trykket etter svært
strenge miljøkrav. Det er svanemerket
og 100 % resirkulerbart.
Trykk:
Sörmlands Grafiska
www.sormlandsgrafiska.se
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Medlem av
Fagpressen
Utdanning redigeres etter
Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.
Den som likevel føler seg urettmessig
rammet, oppfordres til å ta kontakt
med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
24
Forsidebildet
Her flyr Kine Tunge Sande i 9C
på Harestad skole gjennom
menneskehjernen med hjelp av
briller for virtuell virkelighet.
Læringsteknologien er på full fart
inn i skolen. Blir elevene
klokere av det?
Foto: Jørgen Jelstad
Snart 30 år med utdanningshjelp
På Rex Nursery School i Gambia får rundt 800
elever utdanning, finansiert av fadderorganisasjonen Venner av Life. Annfinn Thuv fra Oslo
startet skolen i 1986.
Knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
Skattelette til liten nytte
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 er blitt møtt
med mye kritikk, til tross for at det er et ekspansivt budsjett. Aldri før er det satt av så mye penger på et statsbudsjett her i landet. Det blir mer til det meste, og alle vil få en
større eller mindre skattereduksjon Da burde vel alt være
greit? Dessverre er det ikke det, og kritikken som kommer,
er berettiget. Enten den kommer fra miljøbevegelsen, den
politiske opposisjonen eller fagbevegelsen. Utdanningsforbundet peker på at en av konsekvensene av budsjettet i
verste fall kan bli at flere lærere ikke kan fortsette i skolen.
En regjering som gjerne vil være på lag med lærerne, bør
lytte nøye til denne kritikken.
I kommentarene fra Utdanningsforbundet blir det vist til
at de nye kompetansekravene for lærerne er blitt gitt tilbakevirkende kraft. Det innebærer at mange lærere må få
tilbud om etter- og videreutdanning de kommende årene,
men det er det ikke satt av nok penger til.
– De nye og strengere kompetansekravene vil kreve
betydelig større midler enn det som ligger i regjeringens
forslag. Vi er redd for at dette i praksis kan føre til en avskilting av mange lærere. Det har ikke skolen råd til. Derfor
etterlyser vi en klarere plan og avsetting av nok økonomiske ressurser til å sikre lærere mulighet til kompetanseheving, sier nestleder Steffen Handal.
Et annet viktig område i budsjettet, som det også kom en
lekkasje om, er penger til vedlikehold og rehabilitering av
skoler og omsorgsbygg. Behovet er skrikende mange steder
i landet, og kommunene har ikke nok penger til å gjøre alt
som trengs. På statsbudsjettet er det satt av 500 millioner
kroner ekstra til formålet, men det er milevis unna det faktiske behovet. Rådgivende ingeniørers forening (RIF) har
regnet ut at vedlikeholdsetterslepet er på minst 140 milliarder kroner for kommunale bygg. Mye av dette er skoler
og barnehager. – Vi har anbefalt investeringer på 200 kroner
per kvadratmeter for å komme opp på et akseptabelt nivå.
500 millioner kroner ekstra innebærer bare en økning på
15 kroner per kvadratmeter for skoler og omsorgsbygg, sier
administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i RIF til
Utdanning. En dråpe i havet, med andre ord.
Det regjeringen vil bruke flere milliarder kroner på, er
skattelette. I motsetning til det som kom i fjor høst hvor det
ble gitt skattelette til de aller rikeste, legges det denne gangen opp til skattelette for de fleste. Men nok en gang er det
de som tjener mest som får den største reduksjonen. I gjennomsnitt handler det om rundt 1000 kroner per arbeidstaker per år. Hva kan vi ikke få til hvis disse milliardene i
skattelette heller brukes på områder hvor de virkelig trengs,
enten det gjelder barnehage, skole, helse eller miljøtiltak.
Leder Ragnhild Lied
1. nestleder Terje Skyvulstad
2. nestleder Steffen Handal
Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad
3 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Aktuelt
Forskerforbundet roser regjeringen for «et godt kunnskapsbudsjett
FORSKNING: Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskning og utvikling med 2,1 milliarder
kroner i 2016. - Dette er et godt kunnskapsbudsjett, sier Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet,
til Utdanning. Han advarer likevel mot mindre forutsigbarhet som en følge av at mer av finansieringen er
knyttet til tidsavgrensede prosjekter.
Forslag til statsbudsjett 2016
Utdanningsforbundet:
– Legger opp til avskilting av
Forslaget til statsbudsjett
innebærer at lærere ikke gis
mulighet til å oppfylle de nye
kompetansekravene, advarer
Steffen Handal, nestleder i
Utdanningsforbundet.
I år ble kompetansekravene i norsk, matematikk
og engelsk i grunnskolen skjerpet. Grunnskolelærere må ha minst 30 studiepoeng i sitt basisfag, mens ungdomsskolelærere må ha minst 60
studiepoeng.
– Økes ikke satsingen på videreutdanning, er
det uansvarlig å stå fast på de nye kompetansekravene. Dette betyr en avskilting av lærere. Vi er ikke
imot kompetansekravene, men rekkefølgen her er
uansvarlig, sier Handal til Utdanning.
Han tviler også på om masterutdanningen for
lærere er klar som planlagt i 2017.
– Dessuten er 62 millioner kroner til stipendiatstillinger og praktisk-pedagogisk utdanning for
lite, sier Handal.
Kunnskapsdepartementet framhever i en pressemelding at regjeringen vil bruke 440 millioner
kroner til å styrke kvaliteten i barnehagene, 160
Rådgivende ingeniørers forening:
– 500 millioner er altfor lite til skolebygg
Det årlige vedlikeholdsbehovet til skolebygg er
på rundt 14 milliarder kroner, ifølge beregninger fra Rådgivende ingeniørers forening.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen et tilskudd
på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg.
Rådgivende ingeniørers forening (RIF) er en
bransjeforening for bedrifter som driver rådgivning, planlegging og prosjektledelse i bygg- og
anleggsnæringen. I vår kom deres rapport «State
of the Nation» hvor de beregnet et vedlikeholdsetterslep for kommunale bygg på 140 milliarder
kroner over ti år.
– Det betyr 14 milliarder kroner årlig. En enkeltbevilgning på 500 millioner kroner monner derfor ikke så veldig, selv om alt hjelper, sier Liv Kari
Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.
Hun etterlyser tiltak for å få bukt med vedlikeholdsetterslepet. Hun viser til at en tiltakspakke i
2009 førte til at vedlikeholds-investeringene økte
fra 85 til 120 kroner per kvadratmeter. I 2013 var de
imidlertid falt tilbake til 90 kroner per kvadratmeter.
– Vi har anbefalt investeringer på 200 kroner per
kvadratmeter som et akseptabelt nivå. 500 millioner kroner betyr kun en økning på rundt 15 kroner
per kvadratmeter for skole- og omsorgsbygg, sier
Hansteen.
4 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
– Er kommunene i stand til å prioritere nødvendig vedlikehold i egne budsjetter, uten ekstra midler?
– Det tror jeg er veldig krevende grunnet for
mange år med for lite vedlikehold. Mange kommuner er klar over at behovet er stort, men de har
ikke økonomi til å følge det opp, sier Hansteen.
Hun viser også til at det ikke bare kommer an
på pengene.
– Kommunene må se om de kan kvitte seg med
uhensiktsmessige arealer, blant annet gjennom
Ap: - Barnehagene kommer dårlig ut i budsjettet
Unio: – Det vert framleis trongt
UREALISTISK: – Lave ambisjoner fra regjeringens side gjør at barnehagene
kommer dårlig ut i dette budsjettet. Sammen med lange køer gjør dårlig kommuneøkonomi regjeringens mål om fleksible barnehageopptak urealistisk,
sier stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) til Utdanning.
KOMMUNEØKONOMI: Regjeringa legg opp til ein vekst på 7,3 milliardar kroner
i kommunane sine inntekter, med 4,7 milliardar som frie inntekter. – Dette gjev
ikkje rom for ei naudsynt heving av kvaliteten i barnehagar og skular. Det vert
framleis trongt i mange kommunar, seier Unio-leiar Anders Folkestad.
Forslaga til løyvingar
i statsbudsjettet 2016
som gjeld utdanning
– Økes ikke
satsingen på
videreutdanning,
er det uansvarlig å
stå fast på de nye
kompetansekravene, sier Steffen
Handal.
lærere
millioner mer enn i fjor. Handal mener likevel
regjeringen fortsetter å satse mest på kvantitet,
som antall plasser og opptak, framfor kvalitet.
– Pengene skulle vært brukt til mer kompetansehevende tiltak. Norske barnehagene har den laveste
pedagogdekningen i OECD, og alle sier kvalitet er
så viktig. Da blir regjeringens forslag litt stusslig.
Han mener regjeringens budsjettforslag stort
sett er som ventet.
FOTO TOM-EGIL JENSEN
Over 100 millionar kroner til ein ekstra time i
naturfag på barnetrinnet og til å styrke
opplæringstiltak i realfag.
148 millionar til 5050 plassar til vidareutdanning
for lærarar og til vidareføring av stipend- og
vikarordninga.
200 millionar til helsestasjon- og
skolehelsetenesta.
500 millionar til vedlikehald og rehabilitering av
skolar og omsorgsbygg.
– Regjeringen skal dessuten roses for videreføringen av Kristelig Folkepartis satsing på økt
lærertetthet i 1.–4. klasse, sier Handal.
175 millionar til samanslåingar mellom universitet
og høgskolar.
104 millionar til 288 nye rekrutterings-stillingar i
sektoren.
> Les mer om
statsbudsjettet på
utdanningsnytt.no:
– Vi har anbefalt
investeringer på 200
kroner per kvadratmeter som et akseptabelt
nivå. 500 millioner kroner betyr kun en økning
på rundt 15 kroner per
kvadratmeter for skoleog omsorgsbygg, sier
Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende
direktør i RIF.
Arbeiderpartiet: – Skoleeierne får få muligheter til å satse på skolen
LO mener bruken av oljepengene er risikabel
KS mener flyktningkrisen krever mye mer
Pedagogstudentene:
– Satsinger må følges opp med kvalitetstiltak
ARKIVFOTO FRED HARALD NILSSEN
Forskerforbundet roser regjeringen for
«et godt kunnskapsbudsjett»
Høyre: – Budsjettet er riktig medisin
Venstre: Budsjettet er «et godt utgangspunkt
for forhandlinger»
Kristelig Folkeparti: – Statsbudsjettet er
ingen offensiv for tidlig innsats i skolen
93 millionar auke til satsinga på yrkesfag, mellom
anna til å auke tilskotet verksemder får for å ha
lærlingar og til fagleg påfyll til yrkesfaglærarar.
50 millionar av dette er auke til lærlingtilskotet,
eller om lag 2500 kroner per lærling.
20 millionar av dette går til å styrkje yrkesfaglærarane sin kompetanse og stimulere til auka
rekruttering av fagarbeidarar til læraryrket.
Regjeringa aukar løyvingane til forsking og
utvikling (FoU) med 2,1 milliardar kroner i 2016.
300 millionar til studentbustader, eller om lag
2200 nye studentbustader
Auke eigenbetalinga til studentar ved heimreiser
med 500 kroner.
440 millionar for å styrke kvaliteten i barnehagane ved å gi fleire barnehageassistentar høve
til å ta fagbrev eller barnehagelærarutdanning,
og til tiltak for å heve kompetansen til alle
barnehagetilsette.
180 millionar til å auke tilskotet til private barnehagar frå 98 til 100 prosent av det dei kommunale
barnehagane får.
400 millionar til meir fleksibelt barnehageopptak.
mer arealeffektive bygg og mer flerbruk. De må
også etterspørre løsninger med lave livsløpskostnader når de bygger nytt og rehabiliterer, slik at de
faktisk kan redusere sine drifts- og vedlikeholdsutgifter på sikt, sier Hansteen.
TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]
Kirsten Ropeid | [email protected]
Marianne Ruud | [email protected]
Paal Svendsen | [email protected]
Harald F. Wollebæk | [email protected]
> Les meir på
utdanningsnytt.no/budsjettforslaget
5 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Aktuelt
Flere dropper skolemelken
FALLER: Andelen skolebarn som er med på skolemelkordningen, har falt fra 54,1 prosent til
46,8 prosent de siste sju årene, ifølge NTB. Ordningen er mest populær i Sogn og Fjordane og minst
populær i Aust-Agder, og guttene fortsetter å drikke skolemelk lenger enn jentene.
Prognoser over lærermangel
– Tolk tallene forsiktig
Beregning av
lærerbehov
SSB benytter framskrivningsmodellene MOSART og
LÆRERMOD.
MOSART baseres
på beregninger av
skolegang, arbeid og
trygd. Modellen ligger
til grunn for tallet på
38.000 fra 2014.
LÆRERMOD baseres
utelukkende på tilbud
og etterspørsel etter
fem typer pedagoger;
barnehagelærere,
grunnskolelærere,
faglærere og praktiskpedagogisk utdanning
for allmennlærere
PPU-a og yrkesfaglærere PPU-y.
Trude Gunnes sa at fertilitetsrate
og nettoinnvandring kan påvirke
etterspørselen etter lærere.
Behovet for lærere i grunnskolen er nedjustert. Tallene må tolkes med forsiktighet,
oppfordrer Statistisk sentralbyrå.
Rapporten i 2012
basert på LÆRERMOD
viste at Norge vil mangle 13.700 grunnskolelærere i 2035. Nå er
altså tallet nedjustert
med 10.000 årsverk.
TEKST OG FOTO Marianne Ruud | [email protected]
Hvor mange pedagoger vil Norge trenge i 2040?
Det var tema under et seminar i Kunnskapsdepartementet 6. oktober med grunnlag i ferske tall fra
Statistisk sentralbyrå (SSB).
Dagens tall avviker sterkt fra tidligere beregninger av SSB.
– Framskrivningene er ingen fasit, men de gir
oss viktige styringssignaler, sa statssekretær Bjørn
Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet.
Han la til at nedjusteringen SSB nå har foretatt,
gjør det mulig for politisk ledelse å senke skuldrene.
Ulike svar
SSB la fram tall som viser at Norge vil mangle 3600
grunnskolelærere i 2035, mens det i 2040 vil være
et lite overskudd av grunnskolelære i Norge.
For ett år siden, i oktober 2014, rapporterte SSB
at Norge vil trenge 38.000 lærere om ti år.
I 2012 rapporterte SSB at Norge vil mangle
13.700 grunnskolelærere i 2035. Seminardelta-
6 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
kerne etterlyste derfor en forklaring:
– Det at den framtidige lærermangelen nå er
betydelig nedjustert, skyldes både ulikt datagrunnlag og bruk av ulike beregningsmodeller,
forklarte forsker Trude Gunnes i SSB.
Lavere fruktbarhet
På spørsmål om hvorfor tallet er blitt så kraftig
nedjustert, sier Gunnes:
– I grove trekk har lærertilbudet økt siden forrige rapport. Etterspørselen har gått ned fordi
barne- og elevtallet er lavere grunnet lavere ventet
fruktbarhet, samt mindre nettoinnvandring.
– I forrige rapport la vi til grunn en fertilitetsrate
på 1,9 barn per kvinne, i denne rapporten har vi
lagt 1,8 til grunn. Det gir forholdsvis store utslag,
forklarer Gunnes.
På spørsmål om hvilke tall politikerne bør legge til
grunn når de skal utforme sin politikk, sa Gunnes:
– I modellen LÆRERMOD ser man kun på
arbeidsmarkedet for pedagoger. Derfor har denne
modellen de best oppdaterte dataene. Vi har også
brukt tall fra Utdanningsdirektoratet, sa hun.
Gunnes la vekt på at små justeringer av datagrunnlaget kan gi store utslag på beregningene.
Derfor advarte hun mot å bruke framskrivningene
som absolutte tall.
Flere usikkerhetsfaktorer
Stipendiat i SSB Hege Marie Gjefsen har sett på
beregninger av arbeidstilbudet for fem utdanningsgrupper, basert på modellen MOSART.
Hun sa at ved å legge den laveste fødselsraten
til grunn, vil det være 65.000 færre barn mellom
0 og 17 år i 2040. Færre barn trenger færre lærere.
– Men legger vi for eksempel høyere innvandring
til grunn, vil behovet for lærere øke, påpekte hun.
Andre usikkerhetsfaktorer er nye krav til studentopptak, endret antall studenter som fullfører
og endret politikk.
Universiteter kan ikke være grensekontrollører
Utlysning av stipend
REAGERER: Forskerforbundet reagerer på regjeringens nye lovforslag om
at universiteter og høyskoler skal luke ut studenter uten oppholdstillatelse i
Norge, ifølge NTB. – Grensekontroll er utlendingsmyndighetenes oppgave og
kompetanse, sier forbundsleder Petter Aaslestad.
LITTERATUR: Fra Kari Skjønsbergs minnefond utlyses Norsk barnebokinstitutt-stipendet 2016, som er på kr 50.000 til forskning og forskningsformidling innen barne- og ungdomslitteratur. Søknadsfrist er 15. januar
2016, ifølge en pressemelding fra instituttet.
Organisasjonen
Steffen Handal er
innstilt som ny leder i
Utdanningsforbundet
etter Ragnhild Lied.
ARKIVFOTO HANS HOVLAND LØVLIEN
Valgkomiteens
innstillinger
Valgkomiteen har
levert to innstillinger
til landsmøtet.
I begge foreslås
Steffen Handal som
leder og Terje
Skyvulstad som
nestleder.
Hvis landsmøtet vedtar
to nestledere, er Hege
Valås foreslått som
andre nestleder.
Utdanningsforbundets
landsmøte
2015
Steffen Handal
innstilt som ny leder
Valgkomiteen går inn for
Steffen Handal som
Utdanningsforbundets
nye leder.
av styret. Vi har gode tradisjoner for demokratiske
prosesser i Utdanningsforbundet, sier Handal.
Dagens forbundsleder Ragnhild Lied har takket
ja til å stille til valg som leder av hovedorganisasjonen Unio.
Ny kandidat til ledertrioen
TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected],
Marianne Ruud | [email protected] og
Harald F. Wollebæk | [email protected]
Steffen Handal (46) har vært 2. nestleder i forbundet siden januar 2013, og i sentralstyret siden 2010.
– Jeg er veldig glad i og stolt av forbundet vårt. Jeg
er både ydmyk og glad for å bli innstilt. Nå gjenstår
det å se om jeg får støtte av landsmøtet, sier Handal.
– Er det noe spesielt du vil satse på hvis du blir valgt
som leder?
– Da vil jeg stake ut kursen sammen med resten
Hvis landsmøtet vedtar at forbundet skal ha
to nestledere, blir Hege Valås en del av den nye
ledertrioen som 2. nestleder, dersom valgkomiteens innstilling vedtas. Da blir hun den tredje
barnehagelæreren i toppledelsen i forbundets historie, etter Gjertrud Eggen og Mimi Bjerkestrand.
– Jeg er veldig glad for å bli spurt og brukte ikke
lang tid på å svare ja, sier Valås til Utdanning.
– Tror du din bakgrunn fra barnehage var viktig da
valgkomiteen spurte deg?
– Jeg regner med at det var en av grunnene til at
jeg ble spurt. I tillegg har jeg lang erfaring som til-
Finner sted 2.–5.
november på
Thon Hotel Arena,
Lillestrøm.
180 delegater møter.
Perioden mellom
møtene er utvidet til
fire år. Neste landsmøte blir i 2019.
litsvalgt, først lokalt og så sentralt, sier Valås.
– Hvor lenge har du vært tillitsvalgt?
– Jeg har engasjert meg i fagforeningsarbeid
nesten helt siden jeg ble ferdig utdannet barnehagelærer på slutten av 1980-tallet. Først som plasstillitsvalgt, så lokallagstillitsvalgt i Trondheim og
tillitsvalgt i Sør-Trøndelag. I sentralstyret kom jeg
inn som varamedlem. Dette er min andre periode
som fast sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, sier Valås.
– Når ble du spurt om å stille som nestlederkandidat?
– Da det ble klart at Ragnhild Lied takket ja til å
bli ny leder i Unio.
– Trenger de to herrene en dame i ledelsen?
– Dersom landsmøtet velger to nestledere,
mener jeg den ene bør være en dame. Tre menn i
ledelsen er uaktuelt. Vi har veldig mange kompetente damer i forbundet, sier Valås, som håper hun
får landsmøtets tillit til å gå inn i ledelsen.
7 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Aktuelt
Høgskolen i Nord-Trøndelag fusjonerer med Universitetet i Nordland
TRIO: Styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har vedtatt å slå seg sammen med Universitetet i
Nordland og Høgskolen i Nesna. Forslaget ble vedtatt med åtte mot tre stemmer 30. september,
ifølge Trønder-Avisa. Fusjonen gjelder fra 1. januar 2016, melder NTB.
Lederskifte i Unio
– Hvordan Lied
håndterte konflikten,
ble lagt merke til
Ragnhild Lied ble aktuell som ny Unio-leder
blant annet for hvordan hun håndterte konflikten i fjor vår og for hvordan hun frontet
streiken, ifølge valgkomiteens leder.
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
– Det blir rikelig å ta tak i, sier Anders Folkestad om sin etterfølger, som trolig blir Ragnhild Lied.
FOTO MARTE CHRISTENSEN / NTB SCANPIX
Folkestad:
– Lied må ta av
seg lærerhabitten
– Hvis Ragnhild Lied blir ny leder for Unio, skal hun representere
alle grupper i organisasjonen.
TEKST Paal Svendsen | [email protected]
Det sier Anders Folkestad, som leder Unio i dag.
28. september ble det klart at Ragnhild Lied ikke
stiller til gjenvalg som leder for Utdanningsforbundet ved landsmøtet i november. Hun har
nemlig sagt ja til å stille som lederkandidat for
hovedorganisasjonen Unio etter Anders Folkestad.
– Hva blir Lieds største utfordring som eventuell Unioleder?
– En leder representerer alle forbund og medlemsgrupper. Hun vil måtte kle av seg lærerhabitten og ta breddejobben det er å lede en
hovedorganisasjon. Unios agenda handler om
saker som arbeidsliv, økonomisk politikk og
8 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
samfunnspolitikk, sier Folkestad.
– Andre oppgaver venter imidlertid i nær
framtid. Arbeidslivet endrer seg. Flere ansatte
vil få midlertidige stillinger og dermed også
løsere tilknytning til arbeidslivet. Vi får økende
arbeidsinnvandring og stadig mer privatisering og
konkurranseutsetting. Dette vil Lied merke sterkere i Unio enn i Utdanningsforbundet, sier han.
– Pensjon blir evaluert i 2017, og offentlig tjenestepensjon diskuteres i departementet. Det blir
rikelig å ta tak i, sier Folkestad.
For øvrig mener han Lied har gode forutsetninger: – Valgkomiteen har funnet Lied, som er interessert og med lang og solid erfaring. Jeg ønsker
henne og organisasjonen lykke til.
Unio er Norges nest
største arbeidsgiverorganisasjon med over
330.000 medlemmer.
– Ragnhild Lied støttes av alle forbundene
og er foreslått av en
enstemmig valgkomité. Men valget skjer
Ragnhild Lied.
i desember, så noen
FOTO TOM-EGIL JENSEN
garanti vil ikke bli
utstedt, sier lederen for
Unios valgkomité, Kolbjørg Ødegaard.
– Hva har gjort at Unios forbund peker på
Ragnhild Lied som ny Unio-leder?
– Noe av det viktigste er måten hun håndterte konflikten på i fjor vår, måten hun frontet
streiken på og ny forhandlingsrunde. Lied
viste at hun taklet å stå i stormen. Det ble lagt
merke til, sier Ødegaard.
– Spennende og krevende
– Hva tenker du om lederrollen i Unio? spør
Utdanning Lied.
– Unio er aktiv i arbeidslivspolitikken og har
et bredt samfunnsengasjement. Et lederverv
er både spennende og krevende, sier hun.
– Anders Folkestad sier til Utdanning at du
nå må kle av deg lærerhabitten.
– Skal jeg kle av meg? Det gjør jeg ikke, sier
en lattermild Lied, før hun fortsetter: – Jeg
forstår godt hva han mener. Unios 12 ulike forbund representerer et mangfold av yrker innen
utdanning, helse, sikkerhet, sjøfart og mye mer.
– Har konflikten våren 2015 ført til at du nå
ønsker deg et annet verv?
– På ingen måte. Før jeg svarte ja til valgkomiteen, måtte jeg vite at jeg har støtte internt
i forbundet, at fylkeslagene støtter mitt kandidatur til ledervervet. Hadde jeg manglet støtte
internt, ville jeg ikke takket ja til å stille som
lederkandidat i Unio, understreker Lied.
Universitetet i Oslo (UiO) tar initiativ til dugnad for flyktninger
Tromsø dropper parlamentarisme
KURSING: UiO vil gå ut med informasjon om hvordan flyktninger og asylsøkere med høyere utdanning kan bruke eller gjøre ferdig sin utdanning i
Norge. Dette kan gjøres gjennom dagsarrangementer med informasjon, ifølge
en pressemelding frå UiO.
ENDRING: Tromsø har i årene 2011 til 2015 hatt samme styringsmodell som
Oslo og Bergen med et byråd som utgår av kommunestyret. De rødgrønne
valgvinnerne i Tromsø har vedtatt å skrote styringsmodellen, ifølge NTB.
Organisasjonen
Landsmøtesammensetningen:
– Et problem
for deltakerdemokratiet
På Utdanningsforbundets landsmøte vil 92 prosent av
delegatene være fra fylkesstyrene eller sentralstyret.
– Det er et problem for deltakerdemokratiet, sier et
medlem av sentralstyret.
TEKST Paal Svendsen | [email protected]
I et innspill i Utdanning (se side 38) skriver Asle Jahren at «på tross av at ledelsen
viste manglende evne til å fange opp grasrotmedlemmenes meninger i forbindelse
med forrige hovedoppgjør, ser det ut til
at toppledelsen sitter trygt i fire nye år».
Jahren er hovedtillitsvalgt i Ullensaker og
stiller som utfordrer, både til toppledelsen
og som medlem eller varamedlem i sentralstyret.
– Handler ikke om
maktposisjonering
At 92 prosent av delegatene til landsmøtet på Lillestrøm 2.–5. november er fra
sentralstyret eller fylkesstyrenivå, er problematisk, mener han, og skriver: – De to
nivåene som ble sterkest kritisert av grasrota i forbindelse med tariff 2014 før streiken, skal velge den nye ledelsen.
– Er disse 92 prosentene et problem for deltakerdemokratiet, Nina Beate Jensen?
– Ja, men landsmøtedelegatene velges av
fylkesårsmøtene, det vil si av folk fra lokalnivået og arbeidsplasser. Dette handler ikke
om maktposisjonering, men om kultur og
tradisjoner, sier hun.
Hun er medlem av sentralstyret og har
ledet organisasjonsutvalget i forbundet
denne landsmøteperioden.
– Hvorfor har det blitt sånn?
– Det er nok viktig for delegater og
nyvalgte i fylkesstyrene å være på landsmøtet når politikken bestemmes, sier hun.
– Attraktivt å være
på landsmøtet
Nina Beate Jensen sier at det ikke er noe
i veien for å få flere fra grasrota inn som
delegater.
– Ingen regler hindrer det. Vi hadde
et mål om å få med flere fra lokalnivå og
arbeidsplassnivå, men slik ble det ikke. Det
er nok for attraktivt for delegatene å være
på landsmøtet.
– Vil man ikke gi fra seg plasser?
– I fylkene tenker de nok at fylkesstyret
må på landsmøtet, sier Jensen.
Jahren peker i innlegget sitt på at forbundets nominasjons- og valgordning er
et representasjonsdemokrati, noe «som
gjør de organisasjonstillitsvalgte svært
sterke i organisasjonen, og de som er
øverst i hierarkiet aller sterkest og minst
sårbare for opprør fra grasrota». – Dette
har klare fordeler ved at organisasjonen
kan stå for ei linje over tid, og at politikken
ikke forandres av kortvarige vindkast (…)
Ulempen fikk vi se i 2014, skriver han.
– Det kan også være mulig for ledelsen å
«glemme» dem de skal representere, fordi
deres maktbase er andre organisasjonstillitsvalgte høyt oppe i forbundet, skriver han
også.
Nina Beate Jensen minner om at til landsmøtet i år kommer om lag 80 delegater som
ikke har vært på et landsmøte før: – Det vitner ikke om et pampevelde, sier hun.
Et overveldende flertall
av landsmøtedelegatene
er tillitsvalgte på nasjonalt
nivå eller på fylkesplan.
ILL.FOTO TOM-EGIL JENSEN
– Går gradene
Avstanden mellom de ulike leddene i forbundet har også vært kritisert.
– Bør fylkene jobbe for å gjøre denne veien
enklere?
– Det må vi generelt jobbe for. En sak til
landsmøtet er organisasjonsutviklinga, der
det foreslås en satsing i kommende periode. Vi må involvere hele organisasjonen
for å bedre deltakerdemokratiet.
Jahren mener det hadde vært sunt for
forbundet på det kommende landsmøtet
å skifte ut hele eller deler av toppledelsen,
«og sørge for at det i sentralstyret kommer noen representanter som ikke har
vært organisasjonstillitsvalgte de siste 4–8
årene».
– Er det mulig, Nina Beate Jensen?
– Det skulle være mulig, svarer Jensen.
Nina Beate Jensen.
FOTO TOM-EGIL JENSEN
9 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Aktuelt
Solhjell går av som SV-nestleder
NOVEMBER: Bård Vegar Solhjell har informert landsstyret i SV om at han ønsker å trekke seg som
nestleder i partiet på neste landsstyremøte i november. – Jeg har over tid slitt med motivasjonen.
Tiden er inne for å fornye ledelsen, sier Solhjell i en pressemelding ifølge NTB.
Privatskoler
Omstridt firma vil starte
privatskoler innen toppidrett
Utdanningsdirektoratet har mottatt ti søknader om å starte private profilskoler.
To av søknadene er fra det omstridte firmaet Metis Education AS.
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
Eierne av Metis eide tidligere en tredjedel av Akademiet Norge. I 2014 avdekket Stavanger Aftenblad
at tre av eierne bak Akademiet-kjeden hadde tjent
40 millioner kroner på to år. Hele 85 prosent av
inntektene kom fra staten.
Etter tilsyn krevde Utdanningsdirektoratet
tilbakebetaling av 12,6 millioner kroner fra sju
videregående Akademiet-skoler, blant annet fordi
skolene etter direktoratets syn hadde betalt overpris på varer og tjenester fra nærliggende selskaper.
Eierne bestrider alle kravene fra direktoratet og har
saksøkt staten. To av Metis’ tre skoler i Bergen ble
alene pålagt å tilbakebetale 8 millioner kroner.
Metis Ungdomsskole Bergen AS og Metis ungdomsskole Rogaland AS har nå søkt om å få starte
to nye private ungdomsskoler med særlig vekt på
toppidrett, én i Sandnes og én i Bergen.
Karakterpress
I 2014 gikk lærerne ved Akademiet skole i Sandnes
hardt ut mot skolens ledelse i Stavanger Aftenblad.
Der fortalte lærerne om det de opplevde som press
fra ledelsen om å sette gode karakterer.
Harald Dyngen gikk av i november i fjor etter
å ha vært både rektor og daglig leder ved Akademiet skole i Sandnes i åtte år. Han har nå startet
en ny privatistskole i Sandnes, skriver Stavanger
Aftenblad.
Daglig leder i Metis Education AS, Trond Botnen, sier til avisen at Dyngen vil få en sentral rolle
dersom de to nye ungdomsskolene i toppidrett
godkjennes av direktoratet. Botnen er ikke redd
for at forhistorien til Akademiet og Dyngen skal
ødelegge for de nye profilskolene til Metis Education AS. Til avisen sier Botnen at det bare er media
som er opptatt av dette: «Vi får aldri spørsmål om
denne saken fra foreldre eller elever som jo er
strålende fornøyde med våre skoler».
10 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Metis ungdomsskole Bergen AS og Metis ungdomsskole Rogaland AS har søkt om å få starte to private ungdomsskoler med særlig vekt på toppidrett.
FOTO MATTEO CANESSA FREEIMAGES.COM
Vurderer søkernes seriøsitet
Utdanning har spurt direktoratet hvilken betydning forhistorien har for søknaden.
– Metis AS og de andre eierne av Akademiet-skolene
har etter tilsyn blitt pålagt å tilbakebetale penger grunnet omfattende lovbrudd. Virker dette inn på søknadsbehandlingen?
– Søknadene fra Metis ungdomsskole Rogaland
AS og Metis ungdomsskole Bergen AS er fortsatt
under behandling. I alle søknadene vi behandler,
ser vi på om søkerne dokumenterer at alle minstekravene i friskoleloven er oppfylt. Vi vurderer
også søkernes seriøsitet og om opprettelsen av
en ny friskole vil ha negative konsekvenser for
det offentlige skoletilbudet, sier rådgiver Peter
Tryggestad i Utdanningsdirektoratet.
Flest toppidrettsskoler
Bakgrunnen for de nye søknadene om å få starte
profilskoler og yrkesfagskoler er den nye friskoleloven vedtatt i Stortinget 11. juni.
Rådgiver Peter Tryggestad i Utdanningsdirektoratet sier til Utdanning at det er kommet inn
søknad om å få opprette 12 skoler. Ti av skolene
er profilskoler, to er yrkesfaglige skoler. Søkerne
får svar innen 1. april 2016.
Aktuelt navn
Håper på pengeregn
til regnskogen
Lars Løvold ønsker seg mange bøssebærere i søndagens TV-aksjon
for verdens regnskoger.
TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected]
FOTO Regnskogfondet
Lars Løvold
(64)
Hvem
Leder av Regnskogfondet siden 1990.
Utdannet
sosialantropolog.
Har også vært leder av
Rainforest Foundation
International i USA.
Ble i 2012 utnevnt til
ridder av 1. klasse av
St. Olavs Orden for sin
innsats for regnskogen
og urfolks rettigheter.
Aktuell
Inntektene fra årets
TV-aksjon søndag
18. oktober går til
Regnskogfondet.
Hvor mye penger håper du det norske folk gir
under årets TV-aksjon?
Målet er å få full bøssebærerdekning. Det har bare
skjedd en gang før. Vi trenger 100.000 bøssebærere.
Klarer vi å banke på alle dører i det ganske land, vil
vi få inn alt folk er villige til å gi.
Hvordan kan vi være sikre på at pengene som
samles inn, kommer frem?
Etter 25 års drift har vi solide retningslinjer og
samarbeidspartnere. Vi er ekstremt nøye når det
gjelder hvem vi velger å samarbeide med og har
ekstern revisjon både i de landene vi opererer i og
her i Norge.
Du får holde en undervisningstime for den
norske befolkning. Hva handler timen om?
Naturlig nok regnskogen. Hvorfor den er så viktig
for dem som bor der, for verden og for det norske
folk.
Hva liker du best med deg selv?
Engasjementet mitt og at jeg er ekstremt tålmodig.
Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon?
Tar meg en fest eller går en tur i skogen.
Teller den norske skogen i klimaregnskapet?
All skog teller, men den tropiske regnskogen gir
størst klimaeffekt. Vi vil i stadig større grad merke
det også her i Norge hvis enda større deler av regnskogen forsvinner.
Hvem er din favorittpolitiker?
Nelson Mandela. Han var fokusert og utrettelig, og
samtidig en mild og pragmatisk leder som etter å
ha vunnet fram, klarte å skape forsoning på tvers
av en dyp historisk urett.
Lærte du om regnskogen da du gikk på skolen?
Ikke ett ord. I dag er regnskogen satt på pensum,
både i grunnskolen og i videregående skole. I forbindelse med TV-aksjonen ser vi at mange skoler
laster ned og bruker det utmerkede gratis undervisningsopplegget de kan finne på salaby.no. Det er vi
veldig fornøyd med.
Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?
«Den tropiske regnskogen gir størst
klimaeffekt.»
regnskogen i landet sitt. For eksempel statsministeren i Malaysia, Najib Razak, som ikke ser at han har
et ansvar for kommende generasjoner.
Det finnes flere, men må jeg velge én, blir det filosofen Henrik Syse. Han ville ha beriket min skolegang.
Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden?
Min kamp for å sikre at regnskogen fortsatt skal
finnes i framtiden.
Hva har du lagt ut på sosiale medier denne uka?
Jeg bruker sosiale medier lite, men nå rett før
TV-aksjonen legger jeg ut mye. Alt som har med
aksjonen å gjøre: film, tekster og bilder.
Hvilke tvangstanker har du?
Jeg klarer ikke å legge bort korrekturbrillene og
spotter hver en minste feil.
Hvem ville du gitt straffelekse?
Statsledere som ikke vil innse at de må ta vare på
11 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Hovedsaken
LÆRINGSTEKNOLOGI
Læringsnæ
Kine (13) bruker skoletimen til å bygge
klagemuren i et av verdens mest solgte dataspill.
Vil det gjøre neste generasjon smartere enn oss?
12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
æringen
Kine Tunge Sande (firkantfiguren i forgrunnen)
i 9C på Harestad skole betrakter klagemuren gruppa
hennes har bygget i den spesialtilpassede skoleversjonen av spillet Minecraft. Gründeren bak Minecraft
Education, finnen Santeri Koivisto, mener det er
uklokt om skolene ikke benytter seg av slike spill i
undervisningen.
13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Hovedsaken
LÆRINGSTEKNOLOGI
Det var stinn brakke da norske selskaper viste seg fram på edtech-dag i regi av IKT-Norge for
ett år siden. 14. oktober er selskapene igjen klare for å selge inn teknologien til skolefolk og
politikere.
DiggiLoo
DiggiLey
Norske og internasjonale
gründere vil erobre
verden med læringsteknologi. Målet er å få
millioner av elever til å
bruke deres app, deres
spill, deres nettverk.
TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad| [email protected]
Anders Baumberger i selskapet Kikora forteller at de nå prøver å slå gjennom i USA.
«Jag har visioner
för miljoner.»
Diggi-Loo Diggi-Ley (Herreys)
14. oktober 2014 står en engasjert Heidi Arnesen
Austlid fra IKT-Norge på scenen i det rustikke
lokalet til Norsk design og arkitektursenter DogA i
Oslo. «Verden ser til Norge,» sier hun foran en stor
samling mennesker sittende på oppsatte plaststoler. Kaffen skvulper i pappkrusene.
Rundt dem er det fargerike stands og oppslåtte
laptoper. «…vokser i en eksplosiv fart …,» sier
Austlid. De gamle fabrikkveggene med slitt mur
kan minne om enkelte klasserom med oppgraderingsbehov. Denne dagen handler det imidlertidig
om digitale oppgraderinger. Det er edtech-dag på
Oslo Innovation Week. Education Technology,
eller læringsteknologi.
«Dagens hashtag er edtechnorge!» avslutter
Austlid.
Fra udigitale bannere rundt om i lokalet kan
man se iFinger Software, Microsoft Skole, Kikora,
Kahoot og TV2 Skole. På to store skjermer over
scenen lyser «The Norwegian Classroom. Nåtidens og fremtidens teknologi innen læring».
IKT-Norge er en interesseorganisasjon for norske
IKT-bedrifter og jobber for mer bruk av informasjonsteknologi i Norge. Det er de som står bak The
Norwegian Classroom.
De siste årene har flere titalls norske edtechselskaper vokst fram. Målet er å kapre andeler i
det globale utdanningsmarkedet. Ifølge en rapport
fra analyseselskapet IBIS Capital er det beregnet å
være på over førti tusen milliarder kroner i 2015.
The Norwegian Classroom flyr verden rundt.
Erobring
I januar 2015 ble The Norwegian Classroom flyttet
til London, hvor Oslos daværende næringsbyråd
14 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Hallstein Bjercke holdt tale om temaet «Edtechnæringen kan erobre verden». Samtidig meldte
IKT-Norge at 40 millioner bruker norsk edtech.
Deretter bar det norske klasserommet videre til
verdens viktigste messe for teknologifantaster,
South By Southwest i Austin i USA. Fra The Oslo
Lounge fortalte de norske delegatene at «det skandinaviske utdanningssystemet er blitt truffet av
edtech-bølgen».
I mai meldte IKT-Norge om 60 millioner brukere av norsk edtech. En måned senere kunngjorde næringsminister Monica Mæland at
Oslo EdTech Cluster blir en ny næringsklynge
for edtech-bedrifter under Arenaprogrammet.
Samme dag skrev den ferske næringsklyngen
på sine nettsider: «Markedet for Edtech ventes å
eksplodere de neste årene og kjemper som Google,
Microsoft, Samsung, ja til og med LEGO hiver seg
på bølgen».
Norske selskaper prater i store bokstaver på
nettsider og i intervjuer. «We’ve just seen the
beginning of the EdTech revolution», sies det i et
intervju på nettsidene til Oslo EdTech Cluster. Ett
selskap vil lage «the most engaging learning plattform in the world». Et annet snakker om å lede an
på reisen i det «som kommer til å bli en av de største og viktigste vekstnæringene internasjonalt».
Alt dette skal de.
I september melder IKT-Norge om 80 millioner
brukere av norsk edtech.
Steinhugging
– Ja, ja, de ringer konstant. En representant for
iFinger har forsøkt å få fatt i meg i dagevis nå, sier
Odin Nøsen.
Han er lærer ved Harestad skole i Randaberg
utenfor Stavanger og har lang erfaring med å
bruke digitale hjelpemidler i undervisningen. For
øyeblikket jobber Nøsen kun noen få timer i uka
som lærer. Hovedjobben hans er på skolekontoret
i Randaberg kommune, hvor han blant annet har
Lærer og ansvarlig for IKT-satsingen i skolene i Randaberg kommune, Odin
Nøsen, opplever stadig at selgere tar kontakt for å selge inn edtech-produkter.
ansvaret for en felles satsing på IKT i skolene. Han
får mange telefoner fra edtech-bedriftene.
– Hva sier selgerne?
– At de har veldig gode løsninger, og at de er
billige, sier Nøsen og ler.
– Men det største innsalget skjer gjennom at
lærere er på kurs og får presentert et digitalt verktøy. Så kommer de tilbake til skolen og er frelst på
akkurat det verktøyet. En del kommuner velger
nok produkter ut fra hvilken selger de var utsatt
for sist, sier Nøsen.
Han plukker opp litt ekstra datautstyr hos IKTansvarlig på skolen og bærer det inn i klasserommet til 9C. Snart beveger elev Kine Tunge Sande
fingrene drevent over tastaturet. På skjermen hakker firkantfiguren Kine løs på noen steinblokker.
– Vi bygger klagemuren, sier hun og konfererer med sidemann Benjamin Solberg-Hansen om
neste skritt.
Elevene på 9. trinn har time i kristendom, religion, livssyn og etikk, og lærer Nøsen har satt dem
i gang med MinecraftEdu for å lære. Minecraft er
et av verdens mest solgte dataspill noensinne og
handler i enkle trekk om å lage byggverk. For
rundt fire år siden ble det laget en egen versjon
for skolebruk, Minecraft Education, forkortet
MinecraftEdu. Ifølge deres egne nettsider bruker
nå over fem tusen lærere i over 40 land spillet i
undervisningen. Spillet er blant annet gjort tilgjengelig for alle ungdomsskolene i Nord-Irland.
I 9C har elevene fått i oppgave å bygge kjente
byggverk fra forskjellige religioner og fylle byggene med informasjon om religionen. De har søkt
opp informasjon om religionen på internett og
funnet bilder av klagemuren før de satte i gang
byggingen. Mens Benjamin mener han lærer mye
på denne måten, er Kine noe mer skeptisk.
– Min personlige mening er at jeg lærer bedre
når jeg leser og skriver, sier Kine.
Lærer Odin Nøsen har også tatt med seg VRbriller til timen, briller for virtual reality. Dermed
I klasse 9C finpusser elevene Marita Ørestrand, Ida Skjældal og Serina Knutson Haugland på
religiøse byggverk de har laget i spillet MinecraftEdu.
«En del
kommuner
velger nok
produkter ut
fra hvilken
selger de var
utsatt for
sist.»
kan enkelte av elevene få en tredimensjonal reise
inn i en menneskelig hjernemodell.
– Vi kan snakke om edtech så mye vi vil, men
vi må ha tech å gjøre ed på. VR-brillene har ingen
verdi for de elevene som ikke har dem på, sier
Nøsen.
Han er opptatt av at teknologien må være på
plass før lærerne kan utnytte mulighetene som
finnes. Selv om han er entusiastisk på vegne av
de nye mulighetene den digitale hverdagen gir, er
han også klar over fallgruvene.
– Digitale verktøy må brukes til å lage pedagogiske opplegg du ikke hadde mulighet til å lage
uten det nye verktøyet. Vi må unngå det jeg kaller å sette strøm i blyanten, at man bare overfører
gamle undervisningsmetoder til skjermen, sier
Nøsen.
– Er det en edtech-bølge i norsk skole?
– Ja, i den forstand at det kommer mye nytt på
markedet nå. Men noe av det vil ende opp som
jippoer. Det er vanskelig å si hva som blir værende
av de forskjellige produktene. Det som er helt sikkert, er at vi får mer digitalisering av skolen, sier
Nøsen.
Odin Nøsen, lærer
og ansvarlig for IKTsatsing i skolene i
Randaberg
Bølgeskvulp
Ett år etter at hun sto på scenen under Oslo Innovation Week, er administrerende direktør i IKTNorge, Heidi Arnesen Austlid, fortsatt like positiv.
14. oktober er det igjen klart for samme runde
med The Norwegian Classroom på Oslo Innovation
Week. Denne gangen skal teknologien selges inn
for skolefolk og politikere blant bøkene på Deichmanske bibliotek.
– Hvis vi ser på investeringene i edtech globalt,
peker pilene bare oppover og oppover og oppover,
sier Austlid til Utdanning.
– Dere snakker om at 80 millioner bruker norsk
edtech. Hvor kommer det tallet fra?
– Det er brukstall hentet fra våre medlemsbedrifter. Noen selskaper drar tallet godt opp. Kahoot
>
15 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Hovedsaken
LÆRINGSTEKNOLOGI
«Dette
har blitt
en moden
bransje som
er tuftet
like mye på
pedagogikk som på
teknologi.»
Heidi Arnesen
Austlid i IKT-Norge
står for godt over halvparten av de 80 millionene,
sier Austlid.
Hun sier det har vært en eksplosiv vekst de siste
årene.
– Og Norge har markert seg. Vi var tidlig ute
og har noen rockestjerner blant selskapene, sier
Austlid.
Hvis man lytter til aktørene i næringen, høres
det ut som en edtech-bølge er i ferd med å skylle
inn over norske skoler.
Ifølge en rapport fra analyseselskapet CB
Insights tidligere i år har det vært en kraftig vekst
i investeringene i edtech de siste årene. Rapporten
viste at det i 2014 ble spyttet inn nærmere to milliarder dollar i risikokapital i edtech-selskaper, en
vekst på 55 prosent sammenlignet med 2013. Men
med et utdanningsmarked vurdert av IBIS Capital
til å være på over fem tusen milliarder dollar, er
foreløpig edtech-bølgen skvulp i havet.
– Jeg har forsket innenfor læring og teknologifeltet siden 1999, og revolusjon har vi hørt om
hele veien. Det er viktig å framheve at det skjer
en gradvis utvikling, men ikke slik mange av
edtech-selskapene reklamerer for, sier professor
ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i
Oslo, Sten Ludvigsen.
Han mener produktutviklingen i edtech-bransjen burde vært mye tettere koblet til forskning
og utprøving enn tilfellet er i dag, hvis ønsket er å
bidra til skolens utvikling.
– Det er for mye kortsiktige løsninger preget av
«hype».
#smartlæring
Universitetslektor Magnus H. Sandberg ved Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
i Trondheim ler litt når han får høre Ludvigsens
utspill om overhypede edtech-løsninger. Han sier
det ikke er uvanlig at selskapene bruker undersøkelser de selv har bestilt som bevis for at produktene fungerer.
– Skikkelig forskning er veldig tidkrevende,
mens denne verdenen farer framover i et vanvittig tempo. Mange edtech-utviklere tenker ikke så
veldig pedagogisk, men mer på hva som er klikkbart og kjapt, sier Sandberg.
Han kurser lærere i digital bruk gjennom
NTNU-prosjektet #smartlæring. Før dette har han
jobbet mange år som lærer ved Stovner videregående skole.
– Hvordan ser du på at store teknologiaktører som
Google, Apple og Minecraft vil inn i skolene?
– Vi skal huske på at det også er fire-fem forlag
16 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
som har hatt skolen som markedsplass i mange
generasjoner, og det er solgt millioner av blyanter
til norsk skole, sier Sandberg.
– Men det er vel en viss forskjell på å selge bøker og
blyanter og å selge programmer som samler informasjon
om elevene og får dem hekta på sine programmer?
– Selvfølgelig, samtidig er en del av det disse
aktørene tilbyr veldig bra. Google Docs og Google
Disk med alle sine verktøy er noe av det mest produktive man kan bruke i skolen. Man skal selvsagt
ikke gå ukritisk inn i noe av det, men det skal man
heller ikke når man signerer store avtaler med for
eksempel læringsplattformer som Itslearning og
Fronter, sier Sandberg.
Pionérene
For det er utviklerne av læringsplattformer, digitale administrasjonssystemer for skolene, som var
pionérene på edtech-feltet i Norge. Det begynte
med Fronter, som ble stiftet i 1998, mens Itslearning ble stiftet året etter. Fronter ble solgt til det
internasjonale gigantselskapet Pearson i 2008. På
det tidspunktet hadde selskapet driftsinntekter
på over hundre millioner kroner i året. Itslearning
hadde i 2014 driftsinntekter på rundt 227 millioner
kroner.
Edtech-næringen har allerede produsert mangemillionærer. Det er langt fram dit for de fleste
av dagens edtech-selskaper. Til sammenligning
hadde Kahoot, med sine flere titalls millioner
brukere, kun driftsinntekter på rundt 2,4 millioner kroner i 2013.
– Fra å være en håndfull selskaper i Norge er
det nå en egen edtech-næring med mellom 60 og
80 selskaper. Fronter og Itslearning skal takkes for
innsatsen de gjorde for 15–20 år siden med å plassere Norge på kartet, sier Heidi Arnesen Austlid i
IKT-Norge.
Hun er ikke enig i Ludvigsens utsagn om at mye
av bransjen er kortsiktig og hausset opp.
– Dette har blitt en moden bransje som er tuftet
like mye på pedagogikk som på teknologi. Vi ser
også at de store forlagene og mediebransjen satser
digitalt inn mot skolene. Men alle aktørene vil ikke
overleve, sier Austlid.
– Ser du noen problematiske sider ved at de store
teknologiaktørene vil inn i skolene?
– Forlagsbransjen har hatt et tilnærmet monopol fram til nå. Dette handler bare om et nytt sett
aktører som leverer læring. Vi kan ikke velge bort
teknologi. Det viktige er at læreren har den pedagogiske og digitale tryggheten til å velge verktøy,
sier Austlid.
Hannah Kristoffersen gjør en
reise inn i menneskehjernen
gjennom virtual reality-brillene.
I forgrunnen sitter Heran Segen
Tewelde Aregan og Benjamin
Solberg-Hansen og fullfører en
klagemur i MinecraftEdu.
Gullgraverne
Professor Sten Ludvigsen sier edtech-bransjen i
liten grad kan dokumentere det de sier om produktene sine.
– Men forskningen på digitale verktøy i skolen er etter hvert godt dokumentert. For å ha en
læringseffekt må verktøyene være laget med god
pedagogisk, faglig og innholdsmessig design, sier
Ludvigsen.
– Hva med læringsspill?
– Hvis ikke læreren og elevene greier å bruke
slike verktøy riktig, kan det lett bli mye spill og
lite læring. Det er krevende for læreren å bruke
digitale spill i pedagogisk sammenheng. Spillprinsipper er ikke utviklet med for eksempel begrepslæring i fag som formål. Spill og simuleringer
kommer nok til å komme mer inn i skolen, men
det vil ta tid og må testes faglig og pedagogisk, sier
Ludvigsen.
Han mener endringene på dette feltet bør komme
fra forskningen, ikke fra kommersiell sektor.
– Man må ha en sunn kritisk sans til utviklingen
og produktene som lages. Selskapene lover gjerne
gull og grønne skoger, mens det empiriske grunnlaget bak produktene de tilbyr, ofte er dårlig. Men
det finnes selvsagt unntak, sier han.
– Kan du nevne noen unntak?
– Viten.no har et solid forskningsgrunnlag,
GeoGebra er spennende, og Kikora har utviklet
et opplegg i matematikk som ser lovende ut, sier
Ludvigsen, som understreker at han ikke har
oversikt over alle produkter på markedet.
På tide å ta en prat med en av de lovende.
Framtidskaffe
Kikora er et program for oppgaveløsning i matematikk, hvor elevene får fortløpende tilbakemeldinger underveis. Redaktør i Kikora, Anders
Baumberger, sier det er hyggelig å bli nevnt i positive ordelag av Ludvigsen.
– Halvparten av alle skoler i Norge har tilgang
til Kikora. Vi har nettopp etablert oss i Sverige og
Danmark, og vi piloterer i USA, sier Baumberger.
To norske gründere startet selskapet i 2005. De
trakk inn Baumberger fordi han hadde lærerbakgrunn.
– Vi har jobbet tett med Oslo-skolen i utviklingen av programmet, og vi har hatt både lærere og
elever som referansegrupper under utviklingsprosessen, sier han.
Kikora hadde driftsinntekter på drøyt ni millioner kroner i 2014, og Baumberger sier de klarer
å tjene penger på produktet.
– Men ikke nok til å ha en offensiv satsing i
utlandet. Vi tjener penger på lisenssalg, i tillegg
til at vi får inn penger fra noen offentlige støtteordninger.
– Hvor er Kikora om fem år?
– Om fem år er vi i en tid hvor det meste skjer
digitalt, sier Baumberger. Han flyter videre i snakk
om innovasjon drevet fram av lærerne. Om internasjonal satsing. Så stopper han opp litt. Ler kort i
andre enden av telefonlinjen.
>
17 | UTDANNING nr.17/16. oktober 2015
Hovedsaken
LÆRINGSTEKNOLOGI
– Vi vil ha en bred utbredelse av edtech rundt om i skolene, sa Høyre-politiker Kent Gudmundsen under edtech-dagen
på Oslo Innovation Week i oktober i fjor. Arbeiderpartiets Marianne Aasen var også edtech-entusiast.
– Man skal ha femårsperspektivet i bakhodet,
men den som klarer å se for seg verden om fem år
i vår bransje, tar jeg gjerne en kaffe med.
Googlerne
– Du trenger ikke å bygge det høyere nå!
I klasserommet på Harestad skole sitter Serina
Haugland og Ida Skjældal og finpusser på et hinduistisk byggverk i Minecraft.
– Før vi begynte, leste vi om hinduismen og
laget tankekart. Etter vi var ferdig, presenterte vi
prosjektet for klassen og gikk gjennom rom for
rom i bygget, sier Serina.
De forteller at det er stor forskjell fra lærer til
lærer om de bruker digitale verktøy i undervisningen.
– Det er greit med lærebøker, men det er også ok
at vi av og til gjør noe på en annen måte, sier Ida.
Lærer Odin Nøsen mener vi må og skal ha IKT
inn i skolen, også i undervisningen.
– Men vi må finne svaret på hvordan vi kan
gjøre det på en god måte. Det må være et verktøy
for læreren til å lage egne pedagogiske opplegg,
ikke ferdigtygde læringsløsninger. Om elevene
blir flinkere, kommer an på om læreren klarer å
utnytte verktøyene, sier han.
– Store teknologiaktører som Google, Apple og Minecraft vil inn i skolen. Bør vi være skeptiske til det?
– Jeg er ikke bekymret, men jeg hører om en del
tankeløshet ute på skoler. Enkelte selskaper samler
inn informasjon om elevene som gjør at de vet mer
enn læreren om hvor god en elev er i et fag. Da må
man spørre hva de skal bruke den informasjonen
til, sier Nøsen.
På Harestad skole har alle elevene en Googlekonto gjennom en avtale skolen har med selskapet. Avtalen innebærer at dataene ikke skal brukes
til analyse og reklame, og at informasjonen skal
slettes når elevkontoene slettes.
– Men Google har selvsagt et ønske om at barna
skal bli gode Google-brukere som voksne. Slik er
det med alle de store selskapene, sier Nøsen.
I klasse 9C løper firkantfigurer med elevenes
navn rundt på skjermene. De hakker og bygger og
skriver. Ideen om å ta Minecraft inn i skolen kom
faktisk ikke fra selskapet som lagde spillet. Det
kom fra en finsk lærer.
Gruvegründeren
Santeri Koivisto sitter lett henslengt nede i venstre billedkant av skjermen. Den finske læreren
og gründeren som startet MinecraftEdu har bedt
om å ta intervjuet via Skype, og nå viser han fram
kontoret. Et klasserom med en hengekøye i det
ene hjørnet og en tavle dekket av oransje, gule og
grønne post-it-lapper.
Tidlig i 2011 testet han Minecraft i en klasse og
tenkte at det fungerte som ei kule. Ikke lenge etter
var han på en teknologimesse og fikk fatt i direktøren i selskapet Mojang, som står bak spillet. Han
fikk tillatelse til å utvikle en versjon til skolebruk.
Deretter opprettet han et samarbeid med den
amerikanske læreren Joel Levin, som også brukte
Minecraft i undervisningen. Derfra gikk det i et
rasende tempo.
– I desember 2011 tok de første skolene kontakt
med oss og spurte om de kunne kjøpe dette, sier
Koivisto.
Han sier at de nå har en vekst i brukere på rundt
hundre prosent hvert år. Helt uten markedsføring.
Koivisto ser på Minecraft-verdenen som et klasserom nummer to hvor elevene kan gjøre ting de
ikke kan gjøre i det fysiske klasserommet.
– Det er mange som spør om det er forsket på
om dette fungerer, og vi vet ennå ikke noe om
langtidseffektene på læring. Men for å få til noe på
dette feltet må man først utvikle produktet, deretter se om skoler ønsker å bruke det og om de synes
det fungerer. Så kan forskerne komme inn når det
er nok brukere til å gjøre en studie, sier Koivisto.
Han er tilhenger av at det forskes, men ettersom
det er så tidkrevende, mener han at det er vanskelig å drive edtech-utvikling hvor produktet skal
være gjennom forskning først.
– Først må man finne ut om det er mulig å tjene
penger på det, sier Koivisto.
– Noen vil mene at Minecraft gjør dette bare for å kapre
flere kunder til spillet?
– Alle barn er allerede kunder av Minecraft. Vi
bruker bare et verktøy de allerede bruker hjemme.
Jeg mener det er uklokt om skolene bare skal
holde seg unna dette, sier Koivisto.
– Hvordan tjener selskapet penger på MinecraftEdu?
– Vi har tjent penger helt siden oppstarten.
Skolene kjøper lisenser, og vårt selskap betaler
royalty av våre inntekter til eierne av Minecraft,
sier Koivisto.
Magikerne
Tilbake i fortiden, til Oslo Innovation Week i oktober 2014. I The Norwegian Classroom kaster de en
badeballglobus rundt omkring i lokalet. De som får
ballen, får stille et spørsmål om det norskutviklede
edtechverktøyet Kahoot. De har nettopp holdt en
presentasjon om #globalclassroom direkte via
Google med en lærer fra Sør-Afrika. Seansen
avsluttes med en fargesprakende reklamefilm for
Kahoot med oppfordringen «Join in!».
Ap-politiker Marianne Aasen og Høyre-politiker
Kent Gudmundsen inntar scenen for debatt ledet
av IKT-Norge.
– Edtech-miljøet i Norge er verdensledende. De
skal få vilkår så de kan fortsette å utvikle seg, sier
Gudmundsen.
«Enkelte selskaper samler inn informasjon om elevene som gjør at de vet mer enn læreren
om hvor god en elev er i et fag. Da må man spørre hva de skal bruke den informasjonen til.»
Lærer Odin Nøsen
18 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
– IKT er svært viktig, sier Aasen.
Flere av publikummerne titter ned i smarttelefonene sine.
– Vi må ha et system som gjør at bedriftene her
i dag får enkel tilgang til skolesystemet. Vi vil ha
en bred utbredelse av edtech rundt om i skolene,
sier Gudmundsen.
Så forteller politikerne at de har vært på studietur i Danmark. Der har myndighetene spyttet inn
500 millioner kroner i en fondsordning. Hvis skoleeier kjøper inn digitale læremidler, får de femti
prosent av utgiftene refundert fra fondet. «Magien
i Danmark» lyder det fra IKT-Norge som spør om
politikerne kan love noe lignende i Norge.
– Vi er imponerte over Danmark, og vi skal ha
det på plass i Norge i løpet av kort tid, sier Høyres
Gudmundsen.
– Ja, sier Aps Marianne Aasen.
– Kjempebra! sier IKT-Norge.
> Onsdag 14. oktober er årets edtech-dag på Oslo Innovation Week på Deichmanske hovedbibliotek.
19 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Kort og godt
«Den mosjon, herre, vi har av en natts dans, er så sunn,
som å få et helt apotek i maven.»
Ludvig Holberg, norsk-dansk forfatter (1684-1754)
Forskning
Menneskerettigheter
Formidlingspris til forsker
Elever spiller seg til bedre læring
Jurist og forsker Anine Kierulf ved Norsk senter
for menneskerettigheter er tildelt Forskningsrådets formidlingspris. Hun får prisen for sin
evne til å forklare komplekse problemer på en
forenklet, men poengtert og tydelig måte og for
å være en viktig og troverdig stemme i offentligheten i spørsmål som angår menneskerettigheter
og ytringsfrihet, opplyser Forskningsrådet i en
pressemelding.
Prisen er på 250.000 kroner. Målet med prisen
er å belønne og stimulere til formidling av egen
forskning til et bredt publikum. ©NTB
To klasser på 6. og 7. trinn fikk i oppdrag å lage spill som del av sin egen
læring og ble slik historieformidlere
selv, i stedet for lærebøkene, skriver
nettstedet Gemini.no.
Dette oppmuntrer doktorgradskandidaten som forsker på temaet.
– Engasjementet og gleden ved
dataspill smitter over til klasserommet, sier Kristine Øygardslia, stipendiat ved Pedagogisk institutt, Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
I forsøket laget elevene spill basert
på renessansen, middelalderen,
vikingtiden og oppdagelsesreisene.
De måtte søke informasjon for å gjenskape historiske hendelser, viktige
personer og deres egenskaper. Ikke
minst måtte de bruke et digitalt verktøy for å skape spillene. Øygardslia
ser på hva som skjer når elever lærer
å designe egne spill og hvordan dette
Arbeidsmiljø
Osterøy-rektor fekk pris
påvirker læringen. Hun ser for seg en
felles ressursdatabase på nettet som
gir lærerne verktøyene de trenger.
Med en slik base tror hun det blir et
gjennombrudd for dette som et godt
tillegg til tradisjonell undervisning.
De aller fleste barn
spiller digitale spill.
I et forsøk i historiefaget fikk de også lov
til å skape slike spill.
ILL.FOTO YLVA TÖRNGREN
Lesing
Mer penger til arabiskspråklig litteratur i bibliotekene
Nasjonalbiblioteket har bevilget 100.000 kroner
til innkjøp av bøker på arabisk for at norske
folkebibliotek skal kunne møte de syriske
flyktningene med et tilbud på morsmålet.
Norske bibliotek får flere bøker på arabisk.
ILL.FOTO TOM-EGIL JENSEN
20 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Økningen i antallet flyktninger fra Syria har ført til
en akutt mangel på arabiskspråklig litteratur i Det
flerspråklige bibliotek, ifølge en pressemelding fra
Nasjonalbiblioteket.
– For mange flyktninger er biblioteket det første
offentlige rom de blir kjent med i Norge. Tryggheten i å finne litteratur på sitt eget språk gir en
mulighet til hvile og restitusjon. Samtidig kan man
møte nye naboer, prate sammen og få kjennskap til
lokalsamfunnet. Støtten til arabiskspråklige bøker
gjør bibliotekene bedre rustet til å hjelpe flyktninger inn i en ny hverdag, sier avdelingssjef Siri Tidemann-Andersen ved Det flerspråklige bibliotek.
Det flerspråklige bibliotek er en nasjonal bibliotektjeneste som sikrer at norske folkebibliotek
kan tilby litteratur til innvandrere og flyktninger.
Dei tilsette på Osterøy vidaregåande skule i Hordaland omtalar rektor Magne Espelid som sprudlande,
medmenneskeleg, inkluderande, humoristisk og med
smittande entusiasme.
– Dette er veldig kjekt. Eg føler meg veldig takknemleg, ganske rørt og audmjuk for at vi nådde heilt
opp i konkurranse med mange gode kandidatar, seier
Espelid til Bygdanytt.
17. september fekk han overrekt Arbeidsmiljøprisen 2015 under den fylkeskommunale arbeidsmiljødagen i Hordaland. 14 andre var nominerte.
Espelid vert hylla for korleis han leiar skulen sin.
Av personalet vert han omtalt som «ein lagspelar av
dei sjeldne».
I nominasjonen frå dei tilsette ved skulen vert det
mellom anna nemnt at Osterøy vidaregåande skule i
2014 hadde det lågaste sjukefråveret i fylket.
Nettnytt
Lanserer «Nordic Journal
of Literacy Research»
Nylig ble «Nordic Journal of Literacy Research»
lansert, et nytt Open Access-tidsskrift om nordisk forskning innen lesing, skriving og lese- og
skrivekyndighet. Tidsskriftet gis ut av Cappelen
Damm Akademisk forlag. Portalen med redaksjonelle artikler ble publisert 23. september på
nordicliteracy.net, ifølge en pressemelding fra
Universitetet i Stavanger. Fra januar 2016 vil de
første fagfellevurderte artikler fra nordiske forskere på lese- og skrivekyndighet bli publisert.
Ut i verda
Bestill undervisningsmateriell helt GRATIS!
KNYTTET TIL KOMPETANSEMÅL / LÆRERVEILEDNINGER
/ UTDANNINSVALG / ELEVOPPGAVER / ULIKE KILDER
USA
STOPP MOBBING OG
ANDRE HØYAKTUELLE
EMNER
Hillary Clinton ligg førebels best an til å verte Demokratane sin presidentkandidat
neste år. Her er ho på eit valmøte i gymsalen på Moulton Elementary School i byen Des
Moines i Iowa. ARKIVFOTO BRIAN FRANK/REUTERS/NTB SCANPIX
Lærarorganisasjonar
støttar Clinton
NÅ O
VER
80
MAT
Leiinga i den største lærarorganisasjonen i USA, National Education
Association (NEA), gjev si støtte til Hillary Clinton som Demokratane sin
kandidat til presidentvalet neste år.
ERIE
LL
Som senator har Clinton mellom anna gått imot prestasjonsløn for lærarar
og styrka ordningar med førskule og skulefritidsordning. Ho har dessutan
lagt opp til ein venskapleg tone andsynes lærarorganisasjonane ved å seie
at «folk tek heilt feil når dei gjer lærarane til syndebukkar for alle problema
i samfunnet», skriv The Washington Post. Allereie i juli gjekk den mindre
lærarorganisasjonen American Federation of Teachers også inn for Clinton
sitt kandidatur.
Men støtta til Clinton er ikkje unison. NEA si avdeling i delstaten Vermont
har til dømes allereie gjeve si støtte til den meir venstreorienterte kandidaten
Bernie Sanders, som kjem frå denne staten.
Ifølgje The Washington Post har fleire sider ved Obama-administrasjonen
sin skulepolitikk også møtt skepsis frå mange lærarar, som til dømes framvoksteren av «charter schools», der organisasjonane står svakt.
Australia
Korkje føremon eller ulempe å vere tospråkleg
Å snakke eit anna språk enn engelsk heime verkar korkje positivt eller negativt
på korleis barn meistrar skulen. Slik konkluderer forskarar ved to australske universitet, ifølgje avisa The Sydney Morning Herald. Forskarane har samanlikna einspråklege og tospråklege born mellom fire og ni år, og dei fann ingen skilnad på
desse gruppene når det gjeld lesing, rekning og det å vere skulemogen. Dei fleste
tospråklege barna snakka mandarin, italiensk eller arabisk i tillegg til engelsk.
kostnadsfrie undervisningsmateriell
21 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Min favorittlærer
FOTO JOHN ROALD PETTERSEN
Eleven
Kirsti Lovise Slotsvik
(52)
Kystdirektør i Kystverket. Landskapsarkitekt
frå Norges Landbrukshøgskole 1988, fleire
leiarstillingar i Statens
vegvesen 1991-2007,
kystdirektør i Kystverket frå 2007.
Elev ved Grimstad
barne- og ungdomsskule i Ålesund
1976-1979.
Kystdirektør
Kirsti Slotsvik slik ho såg
ut ved skulefotograferinga
i 7. klasse.
FOTO PRIVAT
– Gav oss
lyst til å vere
på skulen
– Anne Grethe Lauritzen lærte oss at ein kunne stille
spørsmål ved sanningar, og at jenter kunne bli til
noko, seier kystdirektøren.
TEKST John Roald Pettersen
Året er 1975. Den nyutdanna og nygifte læraren frå
Risør kjem til Ålesund og får jobb ved Grimstad
barne- og ungdomsskule. Skulen ligg på Ellingsøy,
med fergesamband til byen, og skulen har ordna
med bustad på øya. Etter eit år med ein nokså
utfordrande klasse blir Anne Grethe Lauritzen
klassestyrar for ein sjuandeklasse som ho følgjer
i tre år. Ein av elevane er Kirsti Lovise Slotsvik.
– Vi var nok ein relativt snill og grei klasse, men
jammen var læraren også grei. Anne Grethe vart
ein viktig person for oss, og ho var ein lærar som
gav oss lyst til vere på skulen, seier Slotsvik.
– Anne Grethe var litt annleis. Ho gjekk med
lilla sjal på hovudet og flagrande klede. Vi hadde
ikkje sett ein slik lærar på Ellingsøy før! Ho var
grei, ho var humoristisk, og ho hadde mykje å lære
oss. Det viktigaste ho lærte oss, var at vi kunne
stille spørsmål, også ved etablerte sanningar, og
ho let oss forstå at vi kunne bli til noko. Også vi
som var jenter.
skap mot akutt forureining, og sit i ei stilling som
ingen på Ellingsøya i 1976 drøymte om at ei kvinne
kunne ha.
– Var det ei einaste kvinne på Ellingsøya som hadde ei
leiande stilling på den tida?
– Nei. Ingen. Ikkje utanom i kvinneforeninga,
ler Slotsvik.
– Skulle ei jente ta utdanning, var det helst
snakk om anten sjukepleieskulen i Ålesund eller
lærarskulen i Volda. Eg hadde andre interesser, og
Anne Grethe fekk oss til å skjøne at jenter kunne
bli kva som helst.
– Ho fekk oss til å forstå at feminisme kan vere
så mangt, og sjølv om eg ikkje kom til å stå på barrikadane seinare, har eg alltid forsvart dei som tør
å markere seg. Anten dei vart kalla «raudstrømper» eller anna, har eg forsvart dei som tør å stå
for noko og vere litt annleis. Det er mykje takka
vere Anne Grethe.
Vart toppsjef
«Anne Grethe fekk oss til
å skjøne at jenter kunne bli
kva som helst.»
I dag er Kirsti Slotsvik sjef for 1200 tilsette i Kystverket, 90 prosent av dei menn. Ho har det øvste
ansvaret for kystforvalting, sjøsikkerheit og bered-
22 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Klasse 7 B ved Grimstad barne- og ungdomsskule i 1976, fotografert av Sunnmørsposten etter at dei vant konkurransen om å få lage ei heilside i avisa. Kirsti Slotsvik nr. to frå venstre i 1. rad, lærar Anne Grethe Lauritzen ytst til høgre
i 2. rad.
FOTO ROGER ENGVIK, SUNNMØRSPOSTEN
– Du vart landskapsarkitekt og jobba i mange år i
Statens vegvesen. Men mykje handla om fisk og kyst og
sjøliv då du vaks opp?
– Ja visst. Far min var rett nok snikkar, men
vi tente pengar på å stable klippfisk frå vi var ti
år. Og vi fekk lov til å bruke robåt når vi hadde
lært å symje. Eg lærte det då eg var seks år. Ingen
brukte redningsvest, fortel sjefen for sikkerheit
langs kysten.
vel ikkje at dette skapte noko form for vanskar i
den utkanten av Ålesund som Ellingsøy var då. Vi
vart tatt godt i mot.
– Det eg hugsar som ei viss utfordring, var at
Grimstad barne- og ungdomsskule var nynorskskule. Eg hadde bokmålsbakgrunn. Eg måtte
skjerpe meg når eg skulle skrive på tavla, hugsar
eg. Men klassen vart svært god i sidemål!
Skreiv godt
– Ei positiv drivkraft
Anne Grethe Lauritzen hugsar både klassen og
Kirsti godt.
– Kirsti var ein veldig flink og vaken elev. Eg
hugsar ho som ei positiv drivkraft i klassen, kunnskapshungrig, arbeidssam og samlande. Ho var
allsidig, eg hugsar at ho spelte gitar og at dei laga
songar. Kirsti hadde ein styrke og ei indre drivkraft. Eg er ikkje det minste overraska over at ho
har klart seg godt og har gjort karriere, seier Anne
Grethe.
– At Kirsti hugsar meg som ein «annleis» lærar,
mellom anna på grunn av klesdrakt, er morosamt.
Vi var nokre lærarar som var ein del av eit radikalt
miljø i Ålesund, typiske SV-arar. Eg opplevde like-
At klasse 7 B kunne skrive godt, fekk dei eit synleg
bevis på hausten 1976. Då vann dei ein konkurranse om å lage den beste avissida i Sunnmørsposten. Det vart ei fin oppmuntring både for elevar
og ein fersk lærar. Anne Grethe har tatt vare på
utklippa frå avisa.
– Noko av det eg er glad for at Anne Grethe
gjorde, var at ho nytta sideformene i nynorsk.
Ho viste oss at nynorsk ikkje trong å vere av det
gamaldagse slaget, og det har eg hatt stor nytte av
seinare. Ho gav oss også lyst til å lese bøker, noko
eg har hatt glede av gjennom heile livet, seier Kirsti Slotsvik.
Læraren
Anne Grethe Lauritzen (66).
Lektor ved Hellerud videregående skole i Oslo.
Opprinneleg frå Risør. Utdanna lærar ved Sagene
lærerskole 1972, studerte seinare norsk, historie,
engelsk og kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.
Lærar ved Grimstad barne- og ungdomsskule i
Ålesund 1975–1979.
FOTO PRIVAT
23 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Reportasje
Avgangsstudentene feiret bestått eksamen med
studentluer i amerikansk stil da Utdanning besøkte
Rex Nursery School i Fajikunda, Gambia.
Klare for yrkeslivet i Gam
Disse glade ungdommene er
akkurat ferdig med yrkesskolen
i slummen utenfor Banjul i
Gambia. Flere av dem hadde
knapt sittet på en skolebenk før
de begynte på den norskdrevne
skolen i Fajikunda.
TEKST OG FOTO Wenche Schjønberg
Elevene fra yrkesskolen skal få sitt diplom. Jentene poserer og flere av guttene blir med og spiller
opp. Her skal det tas bilder før seremonien hvor
familie og venner feirer at eksamen er bestått.
Elevene fra sy- og husstellinja har allerede sydd
sin egen skoleuniform. Mange har også solgt flere
plagg på det lokale markedet. Nå venter læretid
hos skredder.
Resten har gått datalinja, et yrkesvalg de håper
kan gi dem jobb.
54 ungdommer
Til sammen har 54 ungdommer fullført yrkesskolen de to siste årene. Dermed står de bedre rustet
i kampen om jobbene i Gambia, hvor en tredel av
24 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
befolkningen ifølge FN lever under FNs absolutte
fattigdomsgrense på 1,25 dollar per dag, altså drøyt
ti kroner dagen.
Skolen er drevet av Venner av Life, der Life
står for Literate Instruction For Everyone. Life er
en fadderorganisasjon der inntektene fra fadderbidragene i hovedsak går til driften av skolen.
Norske Annfinn Thuv fra Oslo startet skolen i
1986, etter reiser i Gambia hvor han hadde sett
behovet for gode skoleplasser med et varmt måltid
hver dag til ungene.
– For å få fremgang i verden er det nødvendig
å kunne lese og skrive, svarer Thuv til Utdanning
på spørsmål om hva som motiverte ham til skoleprosjektet.
Gambia
Lærerne Lamin Balisa og Elisabeth Tarjou mener det varme
måltidet er avgjørende for å holde barna motivert for læring.
Foran lærerne, fra v.: Fireåringene Fatoumata Samatel, Saunabor Sonjang, Nfamara Bojoang og Mariano Mundy.
Stor feiring 27 år etter at skolen fikk navnet Rex Nursery School. Både en lokal
imam og flere fra det gambiske lokalsamfunnet var til stede.
ble slått av fattigdommen som møtte oss utenfor
turisttråkket. Året etter ble vi med i styret og ble
veldig engasjerte. Livet vårt ble rett og slett forandret etter det besøket. Vi minner hverandre ofte på
hvor godt vi har det i Norge og hvor heldige vi er
som bor i Norge, sier hun.
Opprinnelig ble skolen startet som bare førskole
der barn i alderen fire til seks år i hvert fall får gratis førskole og skoleuniform, samt ett varmt måltid
hver dag.
Mat og leksehjelp
Oddvar og Venche Lindmo har deltatt i driften av skolen
i Fajikunda i snart 30 år. De siste årene har de bodd deler
av vinteren i Gambia. Oddvar fungerer som vaktmester og
altmuligmann ved skolen.
mbia
Førskole og yrkesskole
Ganske raskt så Thuv at han ikke greide å finansiere driften alene. Foreningen Venner av Life ble
stiftet. Skolen fikk etter hvert navnet Rex Nursery
School. Nå, nesten 30 år senere, er i skolen både
førskole og yrkesskole som gir tilbud til rundt 800
elever.
I alt 24 gambiere er ansatt ved skolen: én rektor, femten lærere, fire kokker, to nattevakter, en
sykepleier og en vaktmester.
Venche Lindmo er styremedlem i organisasjonen. Sammen med mannen Oddvar har hun i flere
år tilbrakt mye av vinteren i Gambia, der begge har
deltatt i driften av skolen.
– Vi reiste ned for å besøke fadderbarnet vårt. Vi
I prinsippet er barne- og ungdomsskolen obligatorisk og skal være gratis i Gambia. Men tall fra
Unesco viser at så sent som i 2011 begynte bare 70
prosent av alle sjuåringene i Gambia på barneskole.
– Mange greier ikke skolepengene som kreves
flere steder, eller utgiftene til skoleuniform. Vi følger derfor våre barn over i barneskolen. Vi støtter
undervisningen ved en katolsk skole økonomisk,
betaler skoleuniformen og gir barna leksehjelp de
fire første skoleårene, sier Lindmo.
Blant lærerne ved skolen underviser Lamin
Balisa seksåringene og Elisabeth Tarjou fireåringene. Begge er utdannet lærere fra byen Basse i
Gambia.
– Dette er et viktig tilbud til barna, sier Lamin
Balisa til Utdanning.
Han påpeker hvor vesentlig det er at barna får
gode kunnskaper i engelsk før de begynner på
barneskolen.
– Mange av dem kan ikke noe engelsk hjemmefra. De er vant til forskjellige stammespråk. Her
underviser vi både i engelsk, skriving, regning og
lesing, sier han.
Mye lek
Elisabeth Tarjou, som underviser de mindre barna,
sier at mye av dagen legges opp som lek.
– Det er viktig når de er så små. Men vi starter
også med undervisning i engelsk og litt skriving
og regning allerede når de er fire år, for å forbe-
Det minste landet
på det afrikanske
kontinentet.
Ifølge FN lever en
tredel av befolkningen
under FNs absolutte
fattigdomsgrense på
1,25 dollar per dag,
altså drøyt ti kroner
dagen.
Obligatorisk,
gratis barne- og
ungdomsskole.
Tall fra Unesco viser
imidlertid at så sent
som i 2011 begynte
bare 70 prosent av alle
sjuåringene i Gambia i
barneskolen.
rede dem på videre skolegang, sier hun.
– Er ikke fire år gamle barn altfor små til å lære
skriving og regning og engelsk?
– Nei, vi mener det er avgjørende at de blir forberedt på barneskolen. Veldig mange barn slutter
på den offentlige barneskolen etter kort tid fordi
skolegangen blir for vanskelig. Det kan være at
barna ikke forstår engelsk, eller at familiene ikke
har penger til å sende med skolemat eller betale
for eksempel for skoleuniformer.
– Derfor er tilbudet de får her på Rex så viktig.
Først førskole hvor de læres opp til å begynne på
vanlig skole. Deretter at de tre første årene i vanlig barneskole betales av fadderbidrag og sponsormidler, sier Elisabeth Tarjou.
Begge lærerne nevner det gratis varme måltidet
alle barna får, som en svært viktig del av skoledagen.
– Her er det rent og hyggelig. Vi serverer ris og
fisk, eller ris og kjøtt, noen dager er det pannekaker, andre dager grøt, ramser de opp.
Barna får også frukt og grønnsaker fra skolens
egen hage, sier Lamin Balisa.
Innsamlingskontrollen
Venner av Life har ikke registrert seg hos Innsamlingskontrollen for godkjenning.
– Vi er registrert i Brønnøysundregisteret og
mener det holder. Av vårt budsjett på ca 500.000
kroner går nesten alt til driften, lønn til ansatte,
skolelunsj, skolemateriell og uniformer. Vi bruker
ikke penger på administrasjon, bortsett fra fadderposten som sendes ut to ganger i året. Styremedlemmene betaler alle reiser til skolen av egen
lomme, sier Lindmo.
Lauritz Olavi Vadvik Raustøl i Innsamlingskontrollen opplyser til Utdanning at det stemmer at
Venner av Life ikke har søkt godkjenning, men
han opplyser samtidig at de heller ikke står på
OBS-listen over organiasjoner det er knyttet negative opplysninger til.
25 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Historie
GLIMT
Her deler
vi med våre
lesere fotografiske
tilbakeblikk
fra skole og
barnehage.
Kaffeslabberas
Jenter med moteriktig sløyfe i pannehåret holder kaffeslabberas for seg selv og
dukkebarn sent høsten 1941. I hjørnet vanner den eneste gutten i selskapet potteplanten, men ser man nøye etter, har han kontakt med to barn utenfor vinduet.
Bildet er tatt for Adresseavisen i Ila barnehave, Trondheim.
Barnehagen fylte 175 år i 2015.
FOTO SCHRØDERARKIVET/SVERRESBORG
26 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Aktuelt
Lærer kan bli
«Norges smarteste»
Øystein Grøndahl er nå i finalen i
TV-serien «Norges smarteste».
Til daglig underviser han i
matematikk og fysikk på
ingeniørutdanningen ved
Høgskolen Stord/Haugesund.
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
2. oktober ble det klart at høyskolelærer Øystein
Grøndahl (29) går til finalen i NRK-serien «Norges
smarteste». I første episode av NRK-programmet
stilte Grøndahl i Pedagogstudentenes T-skjorte
med «Superlærer-logo» på brystet. Utdanning er
nysgjerrig på klesvalget, som også ble kommentert
av programleder Nadia Hasnaoui.
– Jeg er jo lærer og stolt av yrket mitt. Dessuten
synes jeg T-skjorta er kul, sier Grøndahl til Utdanning.
I tillegg til ingeniørutdanning har han studert
romfysikk ved Universitetet i Bergen. Han har også
studert japansk.
Grøndahl tok ingeniørutdanning ved Høgskolen Stord/Haugesund. Etter studiene begynte han
å undervise. Det likte han så godt at han bestemte
seg for å bli lærer. Mens han studerte pedagogikk,
var han aktiv i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS). Under Pedagogstudentenes siste
landsmøte var han å finne i landsmøtesalen, der
han ble valgt til å sitte i valgkomiteen til PS.
Blant de utvalgte
– Hvorfor meldte du deg på konkurransen?
– Jeg så annonsen på NRKs nettsider og syntes
det virket spennende. Plutselig var jeg med i en
krevende utvelgelsesprosess der alle deltakerne
ble intervjuet, sier Grøndahl.
Han endte til slutt blant de 25 deltakerne. Alle
Øystein Grøndahl (29) er lærer og kommet til semifinalen i «Norges smarteste». Her sammen med programleder Nadia
Hasnaoui.
FOTO NRK
åtte episodene er nå innspilt, men Grøndahl nekter å røpe hvordan det gikk til slutt.
– Følg med på serien, er hans oppfordring.
Finalen sendes på NRK 16. oktober.
Fortsatt tillitsvalgt
– Du var tidligere tillitsvalgt i Pedagogstudentene. Nå er
du tillitsvalgt i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
(Nito). Hva betyr arbeidet som tillitsvalgt for deg?
– Jeg bruker mye tid på det og synes det er veldig gøy. Jeg har blitt kjent med masse flotte folk
både i Pedagogstudentene og i Nito. Nå er jeg tillitsvalgt for Nito på fylkesplan i Rogaland. Dessuten er jeg valgt inn i Nito-studentenes valgkomité.
– Hvordan har responsen vært på deltakelsen din i
programmet?
– Jeg har fått masse støtte fra familie, studenter, lærerkolleger, venner og kjente. Det hagler inn
med meldinger, blant annet på Facebook. Det er
bare gøy. Til å begynne med syntes jeg det var litt
skummelt å risikere å dumme meg ut for alle som
ser programserien. Men da vi først kom i gang med
innspillingen, gikk det greit. De jeg konkurrerte
med var utrolig dyktige, sier han.
– Hvordan takler du din nye kjendisstatus?
– Med stor ro. Når serien er over, blir jeg nok fort
glemt igjen, tror Grøndahl.
«Til å begynne med syntes jeg det var litt skummelt
å risikere å dumme meg ut for alle som ser programserien.»
27 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Intervju
– Giske frir til
Kristin Clemet synes det er lett å forstå at Trond Giskes debattbok «La læreren være lærer» blir
godt mottatt blant mange lærere. Hun mener forfatteren frir til yrkesgruppen.
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
– Da jeg leste boka, tenkte jeg at den like gjerne
kunne vært skrevet av Utdanningsforbundet.
Giske har lagt seg tett opp til det forbundet mener
i veldig mange saker, sier Kristin Clemet, som var
utdanningsminister i Bondevik-regjeringen 20012005.
Hun synes det er bra at Trond Giske har skrevet en debattbok om utdanning, men har flere
innvendinger: – Det er blitt sagt at dette ikke er
en partipolitisk bok, og at den er ganske nøytral.
Det er den ikke. Giske er, tvert om, ganske snedig,
både i sin historiefortelling og i sin politiske analyse, sier Clemet.
– Giske foreslår et lønnsløft for lærerne. Hva mener du
om det?
– Det er ett av de klareste eksemplene på at han
frir til lærerne. Jeg er ikke sikker på om det er en
ny skolepakke lærerne etterspør.
– Han foreslår også å trappe opp satsingen på skole
og utdanning med ti milliarder kroner de neste ti årene.
– Det er selvsagt populært, men det virker ikke
kunnskapsbasert, slik han påstår det er.
Angrer ikke
– Giske foreslår å tilbakeføre forhandlingsansvaret for
lærerne til staten. Du fikk forhandlingsansvaret overført
til kommuneansattes arbeidsgiver KS. Angrer du?
– Nei. Lærerne, som alle andre arbeidstakere,
bør forhandle lønns- og arbeidsvilkår med sin
egen arbeidsgiver. Alternativet er derfor å overføre arbeidsgiveransvaret til staten, men det tror
jeg ingen vil foreslå.
Clemet sier hun visste at beslutningen var kontroversiell. Derfor hadde hun forankret den i stortingspartiene på forhånd.
– I ettertid har vi sett at kommuner og fylkeskommuner kanskje ikke var så forberedt som de
burde ha vært. De er gradvis blitt mer ansvarliggjort for skolen. Vi har også fått en mye mer kva-
28 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
lifisert debatt om skolen lokalt. Det mener jeg er
bra, sier Clemet.
Hun mener raseriet fra lærerne og lærerorganisasjonene over dette ble hausset litt opp i media.
– I løpet av kort tid var dialogen med Utdanningsforbundet normalisert. Jeg ble overraskende
hyggelig mottatt under Utdanningsforbundets
landsmøte i 2003.
– Problematisk mistillit
Clemet sier hun opplevde stor støtte i Skole-Norge.
Ikke minst gjaldt det stortingsmeldingen om Kultur for læring.
– Konflikten mellom lærerne og KS tyder på en
tillitskrise i skolesektoren, og Giske ser behov for en
tillitsreform. Ser du det behovet?
– Det er et problem i offentlig sektor at toleransen for avvik og feil er liten, og at det ropes
på stadig mer kontroll og rapportering. Hensikten
er god: Man ønsker at oppgavene skal løses best
mulig, og at vi skal vite hva som skjer. Det at for
eksempel elever dropper ut av skolen, utsettes for
mobbing, gjør at foreldre og samfunnet vil at det
skal settes inn tiltak.
– Men dersom arbeidstakerne opplever tiltakene som mistillit, og at det jaktes på dem, er det
problematisk, sier Clemet.
– Det er også problematisk hvis det går utover
muligheten til å gjøre den egentlige jobben. Jan
Tore Sanner (H), som har ansvaret for forvaltningspolitikken, arbeider med dette, blant annet
«Da jeg leste boka, tenkte
jeg at den like gjerne
kunne vært skrevet av
Utdanningsforbundet.»
som en oppfølging av Gjørv-kommisjonen.
– Han burde kanskje gå løs på skolesektoren
sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen, foreslår Clemet.
Går imot Giskes historieskriving
– I omtalen av seksårsreformen skriver Giske at Arbeiderpartiet ville utvide skolen til å bli tiårig, men at «Clemet
ville gi elevene ett skoleår mindre». Stemmer det?
– Denne typen historieskriving finnes det
mange eksempler på i boka. Her unnlater Giske å
si noe om innholdet i Høyres forslag, sier Clemet.
Høyre ønsket seks års skolestart med lese- og
skriveopplæring fra første klasse. Partiet ønsket å
beholde niårig skole, men ville samtidig øke timetallet i småskolen så mye at elevene samlet sett
ville fått like mye undervisning som med en tiårig
skole, ifølge Clemet.
– I tillegg skulle kommunene få plikt til å tilby
et tiende år til elever som ikke fortsatte i videregående, noe rundt 95 prosent av elevene da gjorde.
Jeg mener fortsatt at dette kanskje hadde vært en
bedre modell enn dagens.
Giske skriver at Kunnskapsløftet begynte med
at Stoltenberg II-regjeringen nedsatte Søgnenutvalget.
Clemet synses det er frimodig av Giske å late
som han hadde planer om å gjennomføre Kunnskapsløftet.
– For meg er det helt merkelig å lese dette. Giske
gikk av som utdanningsminister i 2001, og utvalget ble nedsatt etter at han tapte valget, med en
annen sammensetning og et annet mandat enn det
senere fikk. Ingen hadde på dette tidspunkt planer
om en reform.
– Jeg tror ikke vi bestemte oss for å kalle det en
reform før i 2003. Da så vi hvor omfattende endringer det var behov for.
Arbeidet med Kunnskapsløftet var usedvanlig
lærerne
intenst, og det skjedde i omfattende dialog med
Skole-Norge frem til stortingsmeldingen ble lagt
frem i 2004, ifølge Clemet.
– Vi fremmet da i liten grad de samme forslagene som Kvalitetsutvalget la frem, men utvalgets
og regjeringens forslag gikk absolutt i samme retning. Så Kunnskapsløftet ble til under Bondevik
II-regjeringen, sier Clemet.
Gode lærere viktigere enn mange lærere
Clemet mener andre tiltak er viktigere for å bedre
resultatene i skolen enn en norm for lærertetthet.
– Jeg mener blant annet at godt kvalifiserte
lærere er viktigere, og derfor synes jeg regjeringens
satsing på etter- og videreutdanning er en riktig
prioritering. Jeg var for å fjerne klassedelingstallet.
Når det er sagt, mener også jeg at det går en grense
et sted. Lærerne må ha tilstrekkelig tid til å følge
opp elevene. For øvrig sier ikke Giske noe om hva
lærernormen skal være, sier hun.
Clemet har ingen sans for forslaget om å legge
ned Utdanningsdirektoratet og de nasjonale sentrene. For å hjelpe de svakeste elevene mener hun
skolen bør ta i bruk differensiering i større grad
enn i dag. Hun mener vi må tørre å peke ut de
elevene som har behov for ekstra undervisning
– Jeg er ikke sikker på at det er en ny skolepakke
lærerne etterspør, sier tidligere utdanningsminister
Kristin Clemet.
FOTO ILJA HENDEL, SAMFOTO
eller leksehjelp og sette inn målrettede tiltak mot
dem.
– Det bør ikke være slik at alle elever alltid skal
gjøre det samme.
> Les hele intervjuet på utdanningsnytt.no/clemet
29 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Fotoreportasjen
Fårete blikk
20.000 sauer gjør seg fete i Sirdalsheiene. De er
godt merket for at bøndene skal finne sine. Bønder
kommer fra Sandnes, Jæren, Gjesdal og sørfra for
å hente «smalen» sin.
30 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Sirdalsheiene
Første helga i september er ferien slutt for sauene i Sirdal. Da lokkes, huies
og gjetes de ned fra de herlige gresskledte Sirdalsheiene i Vest-Agder.
På Kvæven samles de mellom tregjerder og venter på bonden sin.
I 180 år har sauer fra Sørvestlandet feriert her.
FÅRiKØ
Det er fårefest i Sirdal når sauene kommer ned
etter en lang sommer på heia.
TEKST OG FOTO Sonja Holterman | [email protected]
31 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Fotoreportasjen
Fårefest
Bygde- og hyttefolket feirer sauens hjemkomst med konsert, markedssalg, leker og saueklipping
fra scenen. Glenn Torland (19) barberer ulla av sauen på to-tre minutter.
– Er man rask, tjener man jo mer, men det viktigste er å unngå sår, sier han.
Bortkomne får
Enkelte sauer har tatt seg noen dager ekstra på fjellet. Bonde Sven Asheim og datteren Tonje fra
Sandnes har gjetere på heia som leter etter de 45 sauene som fortsatt beiter der oppe.
– Det er jo fint vær og masse gress. Jeg skjønner godt at de ikke vil ned, sier Sven.
32 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Klippe kort
Sauen finner seg lydig
i å bli frisert.
Glenn Torland er vokst
opp på en sauegård på
Klepp på Jæren.
Nå drar han fra gård
til gård på
Sørvestlandet og
klipper sau.
Siste reis
Inn i lastebilen, ned til gården for å bli klippet, og
deretter venter slakteriet, for en del av dem.
33 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Friminutt
Tilbakeblikk
For 50 år siden
Paragraf 30, pkt. 4
i Lov om Folkeskolen
Petit
Ludofusk med mening
«Jeg spilte ikke
så godt jeg kunne.»
I vår tid kan ingen
utdanningsinstitusjon
gi folk opplæring for
levetida.
Flere ganger i løpet
av et menneskes
arbeidsperiode må
kunnskapene fornyes
og suppleres. Man
må stadig tilbake til
skolebenken.
De mest framsynte
innenfor det private
næringsliv har innsett
dette og har tatt konsekvensen av det.
Også i statens ulike
tjenestegreiner er
det i ferd med å bli en
fast regel med kurs
for tjenestemennene.
Skolen er ikke og bør
ikke være noe unntak i
denne utvikling.
Norsk Skoleblad
nr. 42/1965
ILLUSTRASJON I STOCKPHOTO
Stein Gjulem
pensjonist og
frilansskribent
Ludo kan være et hjerterått spill. Men siden barneombudet foreløpig ikke har anbefalt spillebrettet henlagt grunnet potensielle skader på sarte
barnesinn, var bestefar og barnebarn klar for en
runde. Dog etter å ha sjekket:
– Tåler du å tape, lille venn?
– Jeg tåler det, bestefar, kom svaret litt overbærende.
Det gjenstår å se, tenkte jeg, litt i tvil om jeg
skulle spille «så godt jeg kan». For det pleier han
å spørre om:
– Spiller du så godt du kan, bestefar?
Uansett, det var klart for valg av terning. En
diplomatisk prosess om valg av terning. For i vår
familie spiller vi nemlig med hver vår. Terninger
med «mange 6-ere» eller de med «nesten bare
1-ere». Fordelingen gikk greit. Den gjør gjerne det
når de minste får velge først.
Deretter ble det en ny diplomatisk runde om
hvem som skulle kaste terningen først, for å se
hvem som skulle kaste terningen først, når spillet
34 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
skulle begynne på ord'ntlig. Og seksåringen visste råd:
– Vi kaster på likt, bestefar.
Det gjorde vi, og bestefar vant.
– Ja, du er jo gamlest, forklarte 6-åringen, med
en snev av forståelse for utfallet.
Dermed var terningen kastet. «Ut-sekseren»
kom etter hvert til oss begge. Vi smøg oss rundt
hjørnene, og begge holdt pusten når den gule brikken havnet på rødt startfelt. Heldigvis ingen sekser
i neste kast. Jeg spilte ikke så godt jeg kunne. Tvert
imot. Når anledningen bød seg, fusket jeg så godt
jeg kunne, for ikke å vinne. Men når min unge
motspiller hadde telt opp fire ruter fra min brikke
til hans, og terningen deretter viste fire prikker, da
var det ikke mulig å jukse seg unna fire flytt. Han
tok det som en mann!
Deretter gikk det noen runder igjen. Da jeg henimot slutten stod med tre i høyden, like før trygg
målgang, og 6-åringen som stod to bak, fikk, ja,
nettopp, to, da var det at empatien hos den lille
slo til:
– Jeg kan slå deg inn, bestefar, men jeg vil ikke.
– Ja, men, jeg tåler å tape, forsikret jeg.
– Er du sikker på det …?
Han slo meg ikke inn.
Ja, onger er rare, som han skrev, han Alf.
For 25 år siden
Gladmelding til
alle landets lærere
Dere røyker mye mindre
enn alle andre!
Lærerne både i grunnskole og v.g.skole røyker svært mye mindre
enn resten av den norske befolkning.
Mens 48 prosent av
mennene i hele befolkningen røykte daglig i
1977 og 43 prosent 10
år senere, var de tilsvarende tallene for mannlige lærere 24 prosent i
1977 og 18 prosent 10
år senere – i 1987.
Den kvinnelige befolkningen røykte mer i
1987 enn i 1977, tallet
økte fra 33 prosent i
1977 til 37 prosent i
1987.
De kvinnelige lærerne
hadde bare 15 prosent
daglige røykere i sine
rekker i 1977. 10 år
etter var dette tallet
sunket til 14.
Skoleforum
nr. 19/1990
Frisonen
I denne spalten forteller
våre lesere om hva de trives
med å gjøre i fritiden.
Lene Chatrin Hansen
har arbeidet til og fra i
barnehage fra før hun
fylte 18. I fjor ga hun ut
boken «Sårbare barn i barnehagen - den lille boken
om de store svikene» på
Kommuneforlaget.
FOTO ERIK M. SUNDT / FØRSTE STEGS ARKIV
Leses av snart 6000
Arbeidet i barnehagen og det å skrive
blogg er to sider av samme sak for
Lene Chatrin Hansen,
TEKST OG FOTO Arne Solli |
[email protected]
– Else Foss ved Høgskolen i Vestfold
skrev i sin tid artikkelen «Vår arbeidsmåte er vår væremåte». Det slutter jeg
meg til. Førskolelærer er jeg hele tiden,
på jobben og i fritiden, sier Lene Chatrin.
Hun arbeider som styrerassistent ved
barnehagen Eilert Sundt på Blindern i
Oslo, som drives av studentsamskipnaden i Oslo.
Denne livsstilen har blant annet
ført til tidvis stor innsats gjennom
den ikke-kommersielle bloggen
Barnehagske betraktninger,
medium.com/@barnehagske/.
Bloggen ble riktignok etablert av en
venn og kollega, men Lene Chatrin kom
med på et tidlig tidspunkt, og hun og kollegaen har i en årrekke delt sine faglige
og personlige erfaringer med trofaste
følgere. Bloggen leses nå av snart 6000
på Facebook.
– Temaene for bloggen er fag, politikk
og hverdagsliv. Det begynte med formidling av små historier fra hverdagen i
barnehagen, forteller hun.
– Etter hvert ble de positive tilbakemeldingene mange. Folk ga beskjed
om at dette var noe de kunne bruke i
sitt daglige arbeid i barnehagen, og i
undervisningsøyemed.
Balansegang
– I hvilken grad preges bloggen av din
interesse for overgrepsproblematikken?
– Det å skrive og drive en blogg som
denne er mer av en balansegang enn man
skulle tro. Bloggen skal presentere stoff
som leserne kan relatere til og kjenne seg
igjen i. Balanse og variasjon i tekstene er
å etterstrebe. For eksempel er det slik at
Utdanning møter Lene Chatrin Hansen på jobben, men hun lar seg overtale til å posere foran PC-en med egen bloggside framme.
selv om vold og overgrepsproblematikk
er noe som opptar meg sterkt både faglig
og personlig, så bør den tematikken ikke
være enerådende, selv om dette angår
flere enn vi ønsker å tro.
Sine egne erfaringer i så måte har Lene
Chatrin blant annet berørt i boken «Sårbare barn i barnehagen - den lille boken
om de store svikene» som hun utga på
Kommuneforlaget i fjor.
– Profesjonalitet innebærer uansett å
styre unna det mest private. Når jeg går
inn i barnehagen om morgenen, legger
jeg mine personlige problemer og utfordringer til side. Da er det jobben med sine
faglige utfordringer som gjelder. Slik er
det med bloggskriving også, sier hun.
– Hvis det jeg skriver ikke kan knyttes
til teori og fag, har det ikke noe i bloggen å gjøre. Det man uttaler i en blogg er
offentlig.
– Det faglige er overordnet
– Hva er bloggens styrke, faglig sett?
– Det fine med et blogginnlegg er at
du kan uttrykke i noen få avsnitt det en
lærebok ville bruke 100 sider til. Slik
sett kan et blogginnlegg fungere som en
god introduksjon til et tyngre fagstoff.
Nettopp det er svært viktig for meg, for
alt jeg gjør, springer ut av meg selv som
fagmenneske. I alle fall er det min ambisjon, sier Lene Chatrin.
– Både i hode og hjerte ønsker jeg å
holde faget høyt i hevd. Bloggen kan muligens sees både som en del av min faglige
ekspansjon og min glede ved å formidle.
– Din faglige interesse fyller både
arbeidstid og fritid. Er du redd for å møte
veggen?
– Møter jeg veggen, blir det både faglig
og personlig. Det vil være en eksistensiell
livskrise!
Lene Chatrin
Hansen (45)
Hvem
Styrerassistent ved SiO
Barnehage Eilert Sundt
på Blindern i Oslo, i tillegg
foredragsholder, kursholder og blogger.
Hva
Skriver bloggen
medium.com/@
barnehagske/
Dette trenger du:
Viljen til å gjøre deg selv
som fagmenneske til en
livsstil.
35 | UTDANNING nr.17/16. oktober 2015
På tavla
Bøker
Aktuell bok MELD AV Kirsten Flaten, dosent ved Høgskulen i Sogn og Fjordane
Overkommeleg bok om systematisk undervisningsplanlegging
«Lesson study» er ein japanskinspirert metode for
systematisk planlegging og evaluering av undervisninga.
Denne boka gir forslag til korleis ein kan innføre og nytte
prinsippa i den norske skulen.
Omgrepet «Lesson study» vert på norsk gjerne oversett med
«forskingstime». Det japanske omgrepet «kenkyuu jugyou»
betyr forskingstime, men viser meir til den prosessen som ligg
i denne undervisingspraksisen. Omgrep som i stor grad handlar
om det same og er meir innarbeidde i Norge, er aksjonslæring
eller innovasjonsarbeid. Sjølve fasane i forskingstime har mykje
overlapping med refleksjonssyklus. Så for mange lærarar vil
innhaldet i forskingstime vere kjent frå før.
Lesson study i
utdanning og praksis
Av Elaine Munthe,
Nina Helgevold og
Raymond Bjuland
Cappelen Damm
Akademisk 2015
99 sider
Boka byggjer på japanske utdanningstradisjonar og viser til at
japansk undervisning legg vekt på at elevane skal vere aktivt
deltakande. Eksempel frå matematikk viser at ein i tysk og
amerikansk undervisingstradisjon er meir opptatt av at reglar
og prosedyrar vert følgde, medan det i dei japanske eksempla er
lagt meir vekt på å få fram elevane si førforståing, engasjement,
og at oppgåvene gir utfordring. I Japan kan gjerne lærarar frå
andre skular verte invitert inn i klasserommet for å observere og
vere med i vurdering av undervisninga. Det vert òg understreka
at undervisninga ikkje er den einskilde læraren sitt individuelle
ansvar, det er samarbeidsgruppa sitt felles ansvar.
Forskingstime er ein undervisingspraksis der ei gruppe lærarar vert samde om kva som skal vere hovudinnhaldet i den
undervisninga dei planlegg. Kva er det elevane skal lære i denne
timen, og kva vert konsekvensen av lærar sin måte og leggje opp
undervisninga. Førebuing er ei stor del av arbeidet. Her stiller
lærar spørsmål ved eigne val, og gruppa drøfter saman korleis
undervisninga skal gjennomførast. Her kan gjerne lærarar frå
fleire trinn samarbeide. Sjølve undervisninga vert gjennomført
av ein lærar, medan andre lærarar observerer, og så byter ein
på rollene innimellom. Det vert lagt vekt på at forskingstime
ikkje er ei lettvint løysing, og at skal endringar vere gode må dei
gjennomførast på ein kvalitetsmessig god måte. Forskingstime
kan vere tidkrevjande, som alt nytt som skal lærast. I boka blir
det vist til at skulen treng ikkje gjennomføre forskingstimeprosessen i alt som skal arbeidast med. Det kan vere nok å starte
opp med ein syklus per semester. Det gjev kollegiet ein smak på
om dette er ein arbeidsmåte som fungerer for dei. I boka blir det
minna om at halvhjarta tiltak kan opplevast som sløsing med
tid: eit godt moment å tenke gjennom før ein implementerer
forskingstime.
36 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Eksempla i boka om forskingstime er spreke og viser at
symjeopplæring eller elevane sitt engasjement i timane kan
trenge forbetring, og at forskingstime kan vere ein måte
å arbeide med dette på, skriv bokmeldaren.
ILL.FOTO ERIK M. SUNDT
Observasjon er ein del av førebuingane, og det vert lagt vekt
på at observasjon og undervisning må gjennomførast av to personar. Det vert påpeika at observasjon og tolking er to ulike ting.
Sjølv om ein lærar vil observere mykje medan denne underviser, vil ein grundig observatør som berre skal observere få med
seg mykje meir informasjon om kva som skjer i elevgruppa.
Kanskje ikkje alle elevar skal ha like mykje fokus under obser-
vasjon? Her kan ein velje ut ei gruppe elevar og sjå
korleis dei reagerer på undervisninga. Er det noko
som fenger meir enn anna, er det elevsamarbeid
som verkar fruktbart, eller melder eleven seg tidleg ut? Og i så fall, kva kan fange eleven si merksemd slik at konsentrasjon og læring vert betre?
Boka er grundig og konkret i kva som bør drøftast når gruppa planlegg undervisning. Kva er det
lærargruppa vil finne ut av? Kva er gapet eller distansen mellom det skulen eller klassen ynskjer å
få til og slik det fungerer no? Praktiske eksempel
viser kva heile skulen eller einskilde klassar kan
oppleve som utfordring. For nokre skular er det
den faglege utfordringa, for andre kan det vere
sosiale utfordringar der elevane ikkje opplever så
god tilhøyrsle til skulen som ynskjeleg. Eksempla
er spreke og viser at symjeopplæring eller elevane
sitt engasjement i timane kan trenge forbetring,
og at forskingstime kan vere ein måte å arbeide
med dette på.
For travle lærarar er dette ei overkommeleg bok
å lese seg gjennom, berre 99 sider. I tillegg gjer det
meining å velje seg ut eit kapittel og lese det, alt
etter kva ein har nytte av i augeblinken. Det kan
òg vere tips og plukke opp, sjølv om ein ikkje går i
gang med heile forskingstime-prosedyren.
«Sjølv om ein lærar vil
observere mykje medan
denne underviser, vil ein
grundig observatør som
berre skal observere få med
seg mykje meir informasjon
om kva som skjer
i elevgruppa.»
For alle eleverȩI alle fag
Lese- og skrivestøtte for alle
elever med Textpilot Skole
Textpilot er en intelligent støttespiller
som hjelper elevene med rettskriving,
ordvalg og opplesing i de viktigste
programmene hvor de arbeider med
tekst i Windows.
Jobb enklere
www.lingit.no | [email protected]
37 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Innspill
Ikke rart at ledelsen sitter trygt
Asle Jahren
hovedtillitsvalgt
i Ullensaker, kandidat til
sentralstyret og nestledervervet i Utdanningsforbundet
FOTO PRIVAT
De to nivåene som ble sterkest kritisert av grasrota i forbindelse med
tariff 2014 før streiken, skal velge
den nye ledelsen.
På tross av at ledelsen viste manglende evne til å
fange opp grasrotmedlemmenes meninger i forbindelse med forrige hovedoppgjør, ser det ut til
at toppledelsen sitter trygt i fire nye år.
En av de årsakene blir presentert i landsmøtepapirene, nemlig hvordan valgordningen vår
resulterer i en topptung landsmøtedelegasjonssammensetning. 92 prosent av delegatene er fra
sentralstyre- eller fylkesstyrenivå.
De to nivåene som ble sterkest kritisert av grasrota i forbindelse med tariff 2014 før streiken, skal
velge den nye ledelsen.
Fra «Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15»
Vår nominasjons- og valgordning er et representasjonsdemokrati som gjør de organisasjonstillitsvalgte svært sterke i organisasjonen, og de som
er øverst i hierarkiet aller sterkest og minst sårbare
for opprør fra grasrota. Dette har klare fordeler ved
at organisasjonen kan stå for ei linje over tid, og at
politikken ikke forandres av kortvarige vindkast i
en eller annen retning. Ulempen fikk vi se i 2014.
Uten en svært bevisst holdning kan ledelsen miste
nødvendig kontakt med medlemmene nederst i
organisasjonen. Det kan også være mulig for ledelsen å «glemme» dem de skal representere, fordi
deres maktbase er andre organisasjonstillitsvalgte
høyt oppe i Utdanningsforbundet.
Det er et faresignal når Fafo i sin rapport om
Utdanningsforbundet: «Se og bli sett» oppsummerer med blant annet: «Én av tre opplever at det
ikke en noe poeng å delta i debatter fordi noen få
på toppen bestemmer uansett. Dette et viktig sig-
38 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
nal fra medlemmene om at medlemsdemokratiet
ikke fungerer optimalt.»
Dette funnet gjør det helt nødvendig at det
blir satt i gang et arbeid med å se på medlemsdemokratiet i Utdanningsforbundet. Denne
gjennomgangen må innebære en vurdering av
nominasjons- og valgordningen vår.
For meg er det ulogisk at de som feilet så fatalt
før 1. mai 2014, skal lede arbeidet med å gjøre
medlemsdemokratiet og den vertikale kommunikasjonen i Utdanningsforbundet bedre. Det ligger
likevel foreløpig an til at det er slik det blir. De får
sterke signaler fra sentralstyre- og fylkesstyrenivå
om å fortsette, og det vil neppe komme opp motkandidater, med 92 prosent av landsmøtedelegatene fra disse nivåene i organisasjonen.
En av grunnene til dette ser vi i Akershus. Da
fylkesårsmøtet skulle foreslå kandidater til toppledelse i Utdanningsforbundet, nektet årsmøtet å
foreslå Ragnhild Lied og Terje Skyvulstad på tross
av at flere styremedlemmer ønsket det. Da fylkesstyret skulle nominere sine kandidater i høst,
nominerte likevel fylkesstyret i Akershus dagens
ledertroika, enstemmig. Det var de selvfølgelig i
sin fulle rett til i vårt representasjonsdemokrati,
men om det er riktig overfor dem de representerer,
er et annet spørsmål.
Min mening er at det hadde vært sunt for
Utdanningsforbundet allerede på landsmøtet i
2015 å skifte ut hele eller deler av toppledelsen,
og sørget for at det i sentralstyret kommer noen
representanter som ikke har vært organisasjonstillitsvalgte de siste fire til åtte årene. Så kan arbeidet
med å se på medlemsdemokrati og vertikal kommunikasjon få hjelp av øyne som ikke er for mye
farget av dagens strukturer eller hendelsene i 2014.
Jeg tror det ville vært mer i tråd med det vanlige
medlemmets ønske, enn å gjenvelge sittende
ledelse. Det er imidlertid nesten mot fysiske lover
at det kan skje med årets delegatsammensetning
på landsmøtet.
«92 prosent av delegatene
er fra sentralstyre- eller
fylkesstyrenivå.»
Byråkratikrøll fra Giske
Trond Egil Toft
kommunikasjonsrådgiver
Lesesenteret,
Universitetet i Stavanger
Åse Kari Hansen
Wagner
senterleder
Lesesenteret,
Universitetet i Stavanger
BEGGE FOTO LESESENTERET,
UNIVERSITETET I STAVANGER
«Vi tar gjerne
imot Giske,
og setter ham
litt bedre inn
i de nasjonale
sentrenes
arbeid.»
Trond Giske vil slanke skolebyråkratiet. De nasjonale sentrene er
ikke byråkrati. De er forskningsog faglige ressurssentre.
I Aftenposten søndag 16. august promoterer
Trond Giske sin nye bok «La læreren være lærer
– veien til en skole der alle barn kan lykkes». I
VG dagen etter utdyper han sin skolepolitiske
visjon i en kronikk. Giske tar til orde for å legge
ned Utdanningsdirektoratet, og han setter samtidig
spørsmålstegn ved opprettelsen av de nasjonale
sentrene som får oppdrag fra samme direktorat.
Giske mener kompetansen som disse sentrene
sitter på, i altfor liten grad kommer skolene og
elevene til gode. – Lærerne trenger enkle og tilgjengelige ressurser, sier Trond Giske.
Det er nettopp slike ressurser de nasjonale sentrene gir til skolene. Den enkelte lærer har ikke
interesse av, eller behov for, å ha oversikt over
skolebyråkratiet, uavhengig av om det er stort
eller lite. De nasjonale sentrene lager gratis, og
ofte nettbaserte ressurser for skolene. Disse kan
være undervisningsopplegg, forskningsbaserte
fagartikler, konferanser, kurs, forelesninger, prøvemateriell eller omtale av kvalitetssikrede ressurser som er tilgjengelig hos andre. Alt basert på
ledende forskning innen hvert enkelt fagområde.
Hvis Giske hadde tatt en prat med lærere om
hvordan de finner enkle og tilgjengelige ressurser,
er det nok få som ville svart at de først prøver å få
oversikt over det statlige skolebyråkratiet. Det er
mer målrettet enn som så. Og han hadde nok fått
til svar at de ofte finner disse ressursene nettopp
hos de nasjonale sentrene.
Utdanningsdirektoratet har annethvert år en
undersøkelse der blant annet skolenes bruk av
de nasjonale sentrene er tema. Disse undersøkelsene viser at en stor del av norske skoler bruker
de nasjonale sentrene, både for å få svar på faglige
spørsmål og i forbindelse med samarbeidsprosjekt
og etter- og videreutdanning.
De nasjonale sentrene Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret er knyttet til Universitetet i Stavanger. Her drives det utstrakt forskning på de
fagområdene sentrene har ansvar for. Sentrenes
rolle som forskningssentre ved et universitet kombinert med ansvaret som nasjonalt senter under
Utdanningsdirektoratet gir en veldig kort vei fra
ledende forskning på et fagområde til produksjon
av ressurser og implementering av forskningen i
praksisfeltet.
Flere av forskningsprosjektene gjøres i samarbeid med skoler eller barnehager, noe som fører
til kompetanseheving allerede mens forskningsprosjektene gjennomføres.
Den korte veien fra forskning til praksis, og
evnen til raskt å implementere forskningsresultater i tilgjengelige ressurser, er én av grunnene
til at departementet ofte har benyttet seg av de
nasjonale sentrene. Hadde Giskes 18 måneder
som kunnskapsminister funnet sted i en tid der
det fantes nasjonale sentre, hadde han visst dette.
Ved sine besøk i Stavanger har han gitt uttrykk for
å være imponert over sentrenes arbeid. Har Giske
glemt dette?
I sin kronikk i VG 17. august om samme sak legger Giske fram en liste over mange og gode forslag
til hva som kan gjøres for å gjøre skolen enda bedre.
Ett av punktene er:
Bygge ut et permanent etter- og videreutdanningstilbud, og gode systemer for at lærerne kan
lære mer av hverandre og utveksle pedagogiske
metoder og opplegg som virker.
De nasjonale sentrene bidrar allerede i dag
i storstilte etter- og videreutdanningstilbud til
lærere. Dette må videreutvikles og hele tiden gjøres oppdatert etter gjeldende forskning. Men enda
viktigere er det nok at lærerne blir gitt anledning
til å benytte seg av det.
I artikkelen i Aftenposten foreslår Giske «å
delegere mer nedover til kommunene». Det høres
lite effektivt ut at hver kommune skal sitte og lage
forskningsbaserte og kvalitetssikrede ressurser til
skolene. Selv med NHOs kommunemodell med 77
kommuner i Norge er dette dyrt og urealistisk. Og
de aller fleste lærere i skolen ser nok at dette vil
bli en av de første salderingspostene i en allerede
presset kommunal skoleøkonomi.
Trond Giske ønsker å krympe det han kaller
skolebyråkratiet. Fagkompetansen i de nasjonale
sentrene, som han feilaktig inkluderer i dette byråkratiet, produserer store mengder av slike ressurser
som han ønsker skal være tilgjengelig for lærerne.
Og ressursene brukes.
En lang liste over nasjonale sentre med lange
navn er godt egnet til å slå billige poeng i en debatt,
slik Trond Giske gjorde under Arendalsuka. Vi tar
gjerne imot Giske, og setter ham litt bedre inn i de
nasjonale sentrenes arbeid. Imens fortsetter vi å
lage gode, tilgjengelige og forskningsbaserte ressurser til lærerne.
39 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Innspill
Hva skal vi med andregradslikninger, lærer?
Odd Vaule
matematikklærer
Holviga skole i Grimstad
FOTO FOVEA
Noe er galt når 42 prosent av årets
10.-klassinger fikk karakteren 1
eller 2 til eksamen i matematikk.
Hva som er galt, er det ulike meninger om. Norsklærere og andre peker på at formuleringene i oppgavene er så vanskelige at svært mange elever ikke
forstår hva det spørres etter. Man skal være en
svært god leser for å kunne løse disse oppgavene.
Jeg jobber selv som matematikklærer ved en ungdomsskole, og er bekymret for hva vi tilbyr ungdomsskoleelever som sliter med matematikk. Jeg vil
nedenfor komme med noen betraktninger omkring
hva jeg mener er hovedutfordringene for denne
elevgruppen, og hva som kan være en løsning.
Matematikkutfordringer
for elever i grunnskolen
Kunnskapsløftet legger opp til at alle elever skal
jobbe mot de samme kompetansemålene i matematikkfaget. Vi får stadig spørsmål fra elever:
«Hva skal vi med dette, lærer?», eller «Hvorfor må vi lære dette?» Jeg må innrømme at det
er vanskelig å svare troverdig på dette når vi vet
at eleven som spør, ikke har planer om å bruke
matematikken i sin videre skolegang. At alle
elever må lære kvadratsetninger, likninger med
to ukjente, andregradslikninger med mer, fører
utvilsomt til at mange mister motet og føler seg
dumme. Vi vet at det betyr mye for læring at man
ser nytten av det man skal lære og samtidig opplever mestring. Jeg vil påstå at dagens system genererer mange «mattehatere» som vi blant annet
finner igjen blant elevene med karakterene 1 og 2.
Overgangen til videregående skole
«Vi bør etter mitt
syn åpne opp for
at elevene på
ungdomstrinnet
kan velge
et praktisk
matematikkurs.»
40 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
For meg virker innholdet/målene i Kunnskapsløftet fornuftige når det gjelder elever som har
tenkt å gå videre med studieforberedende kurs
(=allmennfag). Særlig gjelder dette elever som
velger 1T-kurset (det vanskeligste og mest teoretiske kurset) i 1. klasse i videregående skole. For
de elevene som ønsker å gå en yrkesfaglig retning
eller ta 1P (et mer praktisk mattekurs) på studieforberedende utdanningsprogram, er det svært
lite samsvar mellom matematikken på ungdomstrinnet og det de møter i videregående. Vi har i
vår hatt flere møter med en matematikklærer på
«vår» videregående skole, der vi har sammenlignet fagplaner og eksamensprøver. Vi er enige om
at 10.-klassematematikken er mye mer avansert
og teoretisk sammenlignet med det elevene vil
møte i P-matematikken/yrkesfaglig matematikk
i videregående skole. Elevene som sliter, vil oppleve at det kun er til en eventuell eksamen at de
vil få bruk for den mest teoretiske og vanskelige
matematikken som det legges opp til at de skal
lære på ungdomstrinnet.
Eksamen og Kunnskapsløftet gjør
at undervisningsinnholdet blir feil
For oss lærere, med 20–30 elever i klassene, blir
det en svært vanskelig oppgave å legge opp en
undervisning som passer for alle elevene: Skal
hele klassen få undervisning i det mest abstrakte
og teoretiske i matematikken? Vi vet at nesten
halvparten av elevene har minimalt utbytte av
disse timene. I stedet blir de time etter time minnet om hvor «udugelige» de er. Elevene ser ikke
verdien eller nytten av matematikken og gir mer
eller mindre opp. Samtidig må vi være forberedt
på at foresatte og elever vil kunne klage dersom vi
har utelatt deler av pensumet til fordel for å jobbe
mer med den praktiske hverdagsmatematikken.
Hva kan og bør gjøres?
Vi bør etter mitt syn åpne opp for at elevene på
ungdomstrinnet kan velge et praktisk matematikkurs. Jeg kjenner til at dette gjøres blant annet
i Tyskland. Et slikt kurs bør inneholde mye praktisk hverdagsmatematikk; regning, for å tette igjen
huller i grunnmuren og samtidig gi elevene økt
motivasjon og mestringsfølelse. Vi opplever i dag
at det jobbes med tema som tilhører toppetasjen
samtidig som det er store huller i grunnmuren.
Dette kurset må få en ny læreplan som samsvarer med hva elevene bør ha lært før oppstart i
yrkesfaglig studieretning i videregående skole /
1P-matematikk. Ved å gjøre dette kurset mye mer
praktisk rettet vil vi også ha større muligheter til å
gjøre faget meningsfullt, og at elevene får oppleve
mestring i faget. Disse elevene må selvsagt få en
eksamen tilpasset det faglige innholdet. I stedet
for at en elev i dag går ut 10. trinn med en 2-er til
matematikkeksamen og føler seg dum og mislykket, ville kanskje den samme eleven kunne fått en
4-er i et praktisk matematikk-kurs der han/hun
til og med hadde opplevd mestring!
Min matematikklærerdrøm er: Om noen år har
vi en ungdomsskole der elevene velger mellom to
ulike matematikkurs. Vi vil da oppnå at de som
velger det mest teoretiske kurset er en motivert
gruppe som vil kunne få fine utfordringer og stort
læringsutbytte. De elevene som velger et praktisk
kurs vil lære grunnleggende regning, oppleve
glede og mestring med dette, og se nytte i det de
lærer!
Hva tenker skolepolitikere, eller andre som
er opptatt av at alle i skolen skal få størst mulig
utbytte av undervisningen? Jeg tror også dette
ville være et godt tiltak for å minske frafallet i den
videregående skolen.
Nye prosjekter ved NTNU
Berit Kjeldstad
prorektor for utdanning
og læringskvalitet, NTNU
FOTO ÅGE HOJEM, NTNU
I satsingen NTNU Toppundervisning blir det denne høsten
startet en rekke prosjekter for å
forbedre undervisningen og øke
studentenes læringsutbytte.
«Vi utdanner
kandidater til
et arbeidsliv
i endring.
Dette krever at
vi gir våre
kandidater
kompetanse
i å møte det
uventede.»
Hvordan tilrettelegger vi for best mulig læring?
Finnes det metoder eller teknologier som kan gi
mer variasjon, egenaktivitet og relevans i studiene? I satsingen NTNU Toppundervisning blir
det denne høsten startet en rekke prosjekter for
å forbedre undervisningen og øke studentenes
læringsutbytte. Fagmiljøer fra hele Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) har meldt
fra om at de ønsker å jakte på de beste læringsformene.
Simulering
Flere av de nye prosjektene ønsker å bruke
simulering som metode. I et prosjekt vil det for
eksempel innføres en simuleringsmodul i et emne
i prosjektledelse. Der får studentene trene på å
gjennomføre en prosjektprosess i samarbeid med
medstudenter. I to andre prosjekter (TverrSim og
VirSam) vil det brukes simulering av virkelighetsnære kliniske situasjoner for å trene studenter fra
medisin- og helseutdanninger i å samarbeide på
tvers av yrkesgrupper. Målet er å gi faglig læring
samtidig som studenten utvikler sine samhandlings- og kommunikasjonsferdigheter.
Your Skin» vil et eksisterende online øvingsspill
tilpasses NTNUs medisinstudium og innføres som
øvingsaktivitet som gir mer tilpasset forberedelse
til eksamen. I et annet prosjekt vil det bli brukt
digitale plattformer til nettverkslæring i historiske
studier. Her er målet å kombinere bruk av digitale
ressurser, dialog og gruppearbeid for å gi studenten
trening i historieforskning. Geografistudenter kan
på sin side se fram til nye spennende muligheter
til utvidet læring og bedre eksamensforberedelse
gjennom å lage spillbaserte multimedia-narrativer
som kombinerer digitale kart, bilder, film, tekst og
diagrammer.
«Blended learning»
Flere av de nye prosjektene vil prøve ut en metodikk, «blended learning», der undervisningstiden
brukes til diskusjon, refleksjon og veiledet studentaktivitet, mens individuell studietid utnyttes bedre ved bruk av nettbaserte studietilbud. På
Program for lærerutdanning vil de for eksempel
sette denne metodikken i system på tvers av grunnemnene og utvikle de ansattes kompetanse på
dette området.
Slutt på skippertak til eksamen
Kreativitet og læring
Studenter er målrettede og bruker eksamen som
rettesnor for sitt studiearbeid. Derfor er det viktig med god sammenheng mellom læringsmål og
vurderingsform. Eksamen og vurdering underveis har ikke bare til hensikt å måle studentens
kompetanse, de skal bidra til læring. Det er svært
gledelig å se at læringsmål, undervisning og vurdering er helhetlig behandlet i de nye prosjektene. I et prosjekt i fysikkfaget vil det innføres
nettbaserte tester som vil gi studenten innblikk i
egen læring underveis og motivasjon til å jobbe
jevnt gjennom semesteret. Et annet prosjekt går
ut på at fagfeller vurderer eksamensoppgaver for
medisinstudenter for å sikre at oppgavene er faglig
oppdaterte og relevante for yrkeslivet som venter kandidatene våre. Å få studentene i aktivitet
underveis i semesteret er ekstra krevende i store
studentklasser på flere hundre. I et kjemiemne vil
man i et prosjekt prøve ut bruk av tester og oppgaver som kan gjennomføres i store grupper for å gi
studentene relevant trening til eksamen.
Vi utdanner kandidater til et arbeidsliv i endring.
Dette krever at vi gir våre kandidater kompetanse i å møte det uventede. Prosjektet TRANSark
MiTLab vil etablere et laboratorium som inviterer
arkitektstudenter til eksperimentering og kreative
arbeidsprosesser. Prosjektet har overføringsverdi
til flere fagdisipliner. For studier i klimatisering
av bygninger begynner også et prosjekt som vil
etablere et kreativt klasserom og/eller læringslaboratorium som vil gi mer aktivitetsbasert
læring. Helst skulle jeg listet opp alle de nye og
spennende prosjektene som sparkes i gang i disse
dager, men oppfordrer heller til å sjekke dem ut
her: ntnu.no/toppundervisning/utdanningsprosjekter-2015-2016
Takk til alle faglærere som bidrar i jakten på
bedre læringsformer! Jeg gleder meg til å følge prosjektene deres videre. Snart vil dere trolig kunne
bruke disse prosjektene som grunnlag i søknader
om opprykk. NTNU bidrar aktivt i det nasjonale
arbeidet for å heve statusen til pedagogisk kompetanse i høyere utdanning (se ntnu.no/toppundervisning/pedagogisk-meritteringssystem)
Som i mange av våre naboland, vil innsats innen
utdanning gi formell uttelling i karrièrestigen, også
i Norge.
Spill og teknologi
Ny teknologi gir ubegrensede muligheter til å
tenke nytt rundt læring, og det er krevende å
sortere i mengden av apper og programvare. Heldigvis kan vi hente og dele erfaringer med andre
universiteter rundt i verden: I prosjektet «Save
41 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Innspill
Norsk skole og problemfagene
matematikk og naturfag
Bjørn Olsen
pensjonert adjunkt
FOTO PRIVAT
«For å heve
nivået på realfagslærere og
gjøre yrket mer
attraktivt må
lønna heves så
det monner.»
42 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
I vår fikk 42 prosent av 10.-klassingene karakterene 1 eller 2 til
eksamen. Dette skaper bekymring hos lærere og politikere, særlig
hos kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Derfor kjører regjeringen en ny realfagsstrategi
for perioden 2015–2019. I Utdanning nr. 14, side
7, slås realfagsatsingen i grunnskolen opp i artikkelen «Norske elever på rett vei».
I realfagene er matematikk et symbolspråk på
linje med notelære. Når man knekker kodene med
matematikksymbolene, vil faget være morsomt
og spennende. På samme måte som at ikke alle
behersker notelære, er det ikke alle som begriper
symbolene i matematikk og vil da ikke beherske
matematikken.
Nå har det seg slik at vi de siste 50 år har uteksaminert realister som etter hvert har blitt leger
ingeniører, veterinærer, økonomer og realfagslærere. Vi har til og med fått de første norske nobelprisvinnere i medisin, ekteparet Moser, hvilket
borger for at noe bra har blitt resultatet av realfagsundervisningen.
Realfagslærere som del av et samlet lærerkorps,
har imidlertid de siste 50 år sakket akterut hva
lønn angår sammenlignet med andre realfagsyrker. For å heve nivået på realfagslærere og gjøre
yrket mer attraktivt må lønna heves så det monner: en årslønnsheving i hundretusenkronersklassen. Da vil ungdom med de beste karakterene
i realfag og andre fag søke lærerutdanning, fordi
lærerlønna har kommet på nivå med andre yrker
som krever realfagskompetanse i bunnen.
For at skolen skal komme videre og frambringe
høyere resultater i elevtesten PISA og andre tester, må skolepolitikerne holde fingrene borte fra
skolen. Skolepolitikere skal sette rammer for og
bevilge penger til skolen, men detaljstyringen skal
og må bli foretatt av skolens personale. Lærerne
kan skole, og de må få bruke sine kunnskaper til
å drive og utvikle skolen uten stadig å måtte forholde seg til innspill fra politikere.
Trond Giske (Ap) har et bra innspill med sin bok
«La læreren være lærer». Giske er imidlertid ikke
pragmatisk nok, han trekker ikke konklusjoner
over hele linja,
Når Røe Isaksen mener at innføringen av allmennlæreren for 50 år siden er årsak til mange av
problemene i norsk skole i dag, er jeg himla uenig.
Allmennlærere med bredest mulig fagspekter er jo
den ultimate lærertype i grunnskolen, for dagens
og framtidas skole. Røe Isaksen vil gjenreise fag-
læreren. Gjerne det, men bare for videregående
skole og videre oppover, etter min mening.
Skal man forstå sammenhenger og samspill i
samfunn og natur, må man kunne noe om flest
mulig fagfelter og knytte disse fagfelter sammen.
Som kjent henger alt sammen med alt, og allmennlærere er de som er best skikket til å formidle bredspektret kunnskap. Spesialistene med
dyp kunnskap i smale sektorer sitter på quiz-viten
på høyt nivå, men anvendelsen av kunnskaper blir
større jo bredere spekter kunnskapene dekker. Det
er fint å forstå forbrenning av fossilt brensel. Kan
man vurdere det i historisk og samfunnsmessig sammenheng, har man et solid grunnlag for å
mene noe om oljeutvinning, forurensing med mer.
Ved å la barn leke ute i naturen og oppleve
blomster, trær, bær, sopp, fugl, fisk, dyr, meteorologi med mer, skaper man naturlig interesse for
naturfagene. I disse opplevelser vil også matematikk være et element som barna slik kan tilegne
seg tidlig. Likevel er det ingen selvfølge at mange
barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå
i realfagene slik «Tett på realfag», nasjonal strategi
i realfag for barnehage og grunnopplæring, har som
et hovedmål.
Framtidas mennesker vil få økende behov for
lange kjeder av kunnskaper for å forstå hva som
skjer og ikke minst hvorfor det skjer.
Skal vi ha håp om å snu uønskete utviklingsveier
i samfunnet, er det en forutsetning med solide
integrerte kunnskaper hos aktørene i politikk,
bedriftsledelse og samfunnsliv.
Slik jeg ser det, vil framtida fortone seg lysere
med et utdanningsløp som har bred integrert
kunnskapsformidling. Videre mener jeg skoletiden
ikke skal vare hele dagen, fordi det finnes mange
gode lærearenaer. Variasjon i antall arenaer styrker
innlæringen for den oppvoksende slekt.
Problemer i og med skolen er til for å løses, og
realfagene er en del av skolens utfordring.
Kunnskapsministerens nye realfagsstrategi har
fire gode hovedmål. Jeg vil likevel advare mot at
elevene generelt skal drives til realfagsprestering
på høyt og avansert nivå. Jeg er med på at elevene
løftes nært sitt optimale realfagsnivå, og like viktig er det at realfagene inngår i en integrert kunnskapspakke.
Meldte overgang fra Pedagogstudentene
Tonje Rimol Eggan ble i høst ferdig på lærerutdanningen
på Høgskolen i Sør-Trøndelag, og hun var medlem av
Pedagogstudentene mens hun studerte. Utdanningsforbundet,
i samarbeid med Pedagogstudentene, bestemte seg for at
de ville gi en ekstra påskjønnelse til et medlem som meldte
overgang tidlig i sommer.
Dette gjorde Tonje da hun ble ansatt
ved Gjølme skole i Orkdal kommune. Hun ble trukket ut som den
heldige vinneren, og dermed kunne
hun innkassere et gavekort på 6000
kroner og en sekk fra Utdanningsforbundet. Overrekkelsen skjedde
på den første planleggingsdagen før
skolestart til en smilende Tonje, som
nettopp hadde kjøpt seg ny leilighet.
Derfor kom pengene ekstra godt
med.
På Gjølme skole er vi opptatt av å
ta vare på dem som er nyutdannede,
gjennom å gi dem veiledning og sette
av tid til en veileder som har lang
fartstid i skolen. Det har skolen gjort
helt siden det ble et krav til veiledning av nyutdannede lærere.
I år er det Tonjes tur til å få veiledning. Hun har, sammen med kollega
Gerd Bjørseth, satt av en skoletime
ukentlig til veiledning. Denne tiden
bruker de hvis Tonje har behov for å
diskutere noe spesielt som tar lengre
tid. Samtidig deler de også kontaktlæreransvar for 4. trinn ved skolen,
og de jobber tett sammen, med og
om elevene. De sitter også ved siden
av hverandre på teamrommet, noe
som gjør at muligheten for samarbeid blir enda bedre. Dette gjør at
Tonje kan stille spørsmål til Gerd når
hun har behov for dette. Denne organiseringen av veiledningen fungerer
veldig godt for begge to.
Det er kanskje ikke noen hemmelighet at de fleste lærere opplever
starten på karrièren som et sjokk.
Veiledningen, sammen med reduksjonen i undervisning som kom i den
nye arbeidstidsavtalen, håper vi kan
bidra til at praksissjokket reduseres
noe. Tonje sier at hun hadde forberedt seg på at den første tiden i yrket
er tøff. Opplevelsen av å starte var
derimot ikke så slitsom som hun
hadde sett for seg i utgangspunktet.
Det er på grunn av at hun har støtte i
Gerd, mener hun helt bestemt.
Tonje Rimol Eggan vant premie for sin
overgang til Utdanningsforbundet.
FOTO TORE ERLING LØVSTRAND
Tonje har allerede vist seg som en
utmerket lærer. Hun fremstår som
engasjert, reflektert og tydelig. Hun
er godt fornøyd med å få veiledning
av Gerd, og de jobber godt sammen
Tore Erling
Løvstrand
Utdanningsforbundets
klubbleder ved Gjølme
skole i Orkdal
FOTO PRIVAT
om klassen. Hun påpeker at organiseringen av tiden er veldig viktig
og at det tette samarbeidet blir gjort
mulig på grunn av organiseringen,
plassering på teamrom, avsatt tid og
tett samarbeid.
Til slutt en liten hilsning: På vegne
av klubben på Gjølme skole vil jeg
gratulere deg, Tonje, med premien og
ønsker deg mange gode år i læreryrket.
&/8%(1*/$1'
$.7,9(2*/5(5,.(./$66(785(5
5$%$7735(/(9
3HUIHNWVRPVWDUWHOOHUVOXWWSnNODVVH*UDWLVOHGHUSODVVHU
9 U UDVNW XWH KYLV NODVVHQ YLO UHLVH L MXQL HOOHU RP K¡VWHQ
6FDUERURXJKPHG<RUN
%ULJKWRQPHG/RQGRQ
6SHQQHQGHEDGHE\IORWWH
VWUHQGHURJIRUQ¡\HOVHVSDUN
6SUnNNXUVHYWOLJDNDPS<RUN
PHG9LNLQJ&HQWUH.RPELQpU
PHG/RQGRQHOOHU6NRWWODQG
(QJODQGVPHVWEHU¡PWH
IHULHE\Q U/RQGRQVRPYL
EHV¡NHUSnGDJVWXU)DQWDVWLVN
UHLVHPnOKYRUGHUHWUHIIHU
XQJGRPPHUIUDKHOHYHUGHQ
ZZZFOXEHQJODQGQHW
LQIR#FOXEHQJODQGQHW
7KHOHDGLQJFODVVWRXUWR(QJODQGIRUDOPRVW\HDUV
43 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Debatt
Sykefravær
Statistikk med store mangler
Unio er kritisk til at man ikke lenger har sammenlignbare tall for
sykefraværet.
17. september kom Statistisk
sentralbyrå (SSB) med tall for sykefraværet. Fordi SSB bruker et annet
datagrunnlag, er det umulig å sammenligne med tidligere statistikk, og
tallene blir derfor i praksis ubrukelige. Dette er svært beklagelig.
De publiserte tallene viser at i 2.
kvartal 2015 var 140 101 arbeidstakere borte fra arbeidet på grunn av
legemeldt sykefravær. Det tilsvarer
5,8 prosent av alle arbeidstakere,
mot 5,0 prosent i 2. kvartal i fjor.
Det høyere nivåtallet skyldes i all
hovedsak nytt datagrunnlag og ikke
en reell endring.
Hvis dette er en konsekvens av
regjeringens forenklings- og fornyingsprosjekt, så ser vi samtidig risikoen for at kvaliteten blir redusert.
Det er blitt umulig å sammenligne
nåværende med tidligere statistikk over
sykefraværet, påpeker Unios leder.
ILL.FOTO ERIK M. SUNDT
Oppfordring fra Nordisk
Folkehøgskoleråd
44 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Anders Folkestad | leder i Unio
Utdanningsforbundet
Flyktningkrisen
Nordisk Folkehøgskoleråd ber alle
politikere og aktører i Norden om
å vise medansvar og lederskap.
Flyktningsituasjonen utfordrer
Europa til humanitær innsats. Nordisk Folkehøgskoleråd ber derfor
alle politikere og aktører i Norden
om å vise medansvar og lederskap.
I overensstemmelse med folkehøgskolenes tradisjon oppfordrer vi alle
folkehøgskolene i Norden til å vise
Statistikken vi nå har fått, er svært
mangelfull. På grunn av brudd i tidsserien er det ikke mulig å publisere
oversikt over sykefraværsprosenten. Sykefraværsprosenten er den
mest brukte indikatoren for å si noe
om utviklingen i sykefraværet. Det
er også sykefraværsprosenten man
har brukt som mål når man i avtalen
om inkluderende arbeidsliv satte
som mål at sykefraværet skulle ned
med 20 prosent.
Grunnen til at SSB ikke kan
produsere sykefraværstall, er at
Aa-registeret før som ble brukt til å
innhente sykefraværstall, er lagt ned
og erstattet med a-ordningen.
SSB burde hentet inn tall via det
gamle registeret også. Hvis man
hadde valgt å opprettholde dette
registeret i en periode, ville en ikke
fått et slikt brudd i statistikken.
Opprettelsen av a-ordningen og
mangel på overlapp fører også til
problemer med å få gode tall for
lønnsveksten i 2015.
storsinn ved å handle og ta initiativer
til forbedring av flyktningenes vilkår.
Det er behov for en innsats her og
nå, men også behov for å tenke langsiktig. Folkehøgskolene i Norden kan
bidra med både dannelse, utdannelse
og medmenneskelighet.
Nordisk Folkehøgskolerådsmøte |
Visby, 9. september 2015
Partipolitikk
Eg har vore pensjonist i vel eit år no. Forsikringane eg har gjennom Utdanningsforbundet for både meg og kona er no einaste grunnen til at eg framleis er
medlem i forbundet. Har elles vore inne på å melda overgang til Norsk Lektorlag gong på gong. Deira ideologi i utdanningsdebatten stemmer så å seia alltid
betre med mine synspunkt. Spesielt irriterande er det at Utdanningsforbundet
nyttar eitkvart høve til å ta ope standpunkt for venstresida i norsk politikk.
Reidar O. Meling | Bømlo
Les mer debatt på utdanningsnytt.no
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held
du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for
å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd
på mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]
Pedagogikk
Tanker om en ny undervisningsform
for våre nye landsmenn
Undertegnede er pensjonert adjunkt i faget media
og kommunikasjon (tidligere grafiske fag) og lærebokforfatter. Statens yrkespedagogiske høgskole.
Tidligere hentet inn ved Sogn, Skedsmo, Oppegård
og Horten videregående skoler. Lærer i 30 år.
En venn av meg som er lærer i bilfag (yrkesfag)
ved Sogn videregående fortalte at i hans klasse
var det 30 elever med 8 forskjellige språk.
En fullstendig umulig undervisningssituasjon,
men jeg mener at den kan løses på en enkel og forståelig måte og at tilliten mellom lærer og elev er
til stede allerede fra dag én. Første skoledag mot-
tar elevene, på sitt eget språk, følgende melding:
Første skoledag: Velkommen til xxxx videregående skole. (Gjelder alle yrkesfag.)
Du har nå mottatt et hefte med blanke ark og du
skal med egne ord skrive ned alt læreren gjør på
ditt eget språk. Elever med samme språk samles i
en gruppe og renskriver læreboken. Oppgaven er
at gruppen utarbeider i fellesskap en lærebok på
sitt språk. Tolker kobles inn og renskriver denne.
Til slutt trykkes manuskriptene til et hefte/bok
som benyttes av nye elever året etter.
Annet skoleår: Det samme skjer i annen klasse.
Boken trykkes opp og flettes inn i bok 1.
Tredje skole år: Det samme skjer i tredje klasse
og boken er komplett for nye elever.
Dukker det opp elever med nytt språk, flettes
dette inn i hovedboka.
Elevene kommer i ny positiv situasjon og vil orientere venner og kjente. Undervisningsmetoden
vil sette elevene inn i en ny tenkning og positivt
bidra til hjelp også for svake elever. Denne metoden kan med fordel benyttes i alle yrkesfag.
Per Edvard Ekrem
Utdanningsløpet
Kan gode barnehager forebygge frafall i videregående?
Ikke fullført videregående skole er et stort samfunnsproblem fordi det reduserer muligheten til
jobb og øker risikoen for et liv utenfor arbeidslivet. Frafall fra videregående skole gir større fare
for dårligere levekår og helse gjennom livet. Forebygging av frafall starter i barnehagen.
Gode barnehager gir varige virkninger for den
enkelte. Det finnes tre viktige faktorer for at
barnehagen skal ha en positiv og langvarig innflytelse på barns læring og utvikling: Gode relasjoner
mellom barn og ansatte, gode relasjoner mellom
barna og en bevisst og målrettet pedagogikk
som gir plass til det enkelte barns initiativ og
engasjement.
Barnehagen er barnas første trinn i utdanningsløpet. Utdanningsløpet er langt, og læringsgnisten
skal holde seg varm helt til videregående skole
og enda lenger. Barnehagen er en pedagogisk
virksomhet som utfordrer barna på områder der
de har interesser, kunnskap og ferdigheter. Her
spiller barnehagelæreren en avgjørende rolle. Barnehagelæreren har kunnskap om barns utvikling
og hvordan barn lærer i samspill med andre gjennom lek.
Tidlig innsats er viktig. Skal en redusere frafall i
videregående opplæring, må en betydelig innsats
settes inn tidlig i utdanningsløpet. Barnehageplass i seg selv er ikke nok, det er kvaliteten
på tilbudet som er avgjørende. Betydningen av
kompetanse hos de ansatte i barnehagen er helt
sentral for å kunne gi alle barn et godt grunnlag for
Gode barnehager er
viktig blant annet for å
redusere frafallet i videregående skole, påpeker
innsenderen.
ILL.FOTO NED ALLEY
utvikling og videre læring. Gode fagarbeidere og
barnehagelærere i barnehagene spiller en vesentlig rolle. Et kompetent personale gir omsorg og
legger til rette for et tilpasset miljø som fremmer
lek, læring og danning.
Å sørge for at barn som går i barnehage får
muligheten til å leke, lære og utvikle seg i trygge
omgivelser med omsorgsfulle voksne, har en
positiv effekt for barnas psykiske helse. Barn som
er trygge på seg selv, er bedre rustet til å møte
utfordringer senere i livet, både i skolehverdagen
og på fritiden.
Kompetanse og kvalitet koster, men det er god
økonomi for et samfunn å investere i god kvalitet
i barnas første utdanning. Barnehager med kompetent personale og nok barnehagelærere er en av
flere faktorer som er med på å forebygge frafall i
videregående skole.
Kunnskap kommer ikke av seg selv!
Marthe Kragebøl Norvalls | Utdanningsforbundet
Akershus
45 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Debatt
Utdanningsforbundet
Et viktig og spennende landsmøte
Landsmøtet 2015 nærmer seg med stormskritt.
Som medlemmer av det sentrale pensjoniststyret
har vi fått landsmøtepapirene. Der er mye interessant lesning og mye å engasjere seg i og ta stilling til.
Pensjonistene har tre delegater med tale- og forslagsrett. Det er pensjonistene godt fornøyd med.
Arbeidet med å sette seg inn i landsmøtesakene
er i gang i styret. Vi har valgt å fordele sakene på
alle styremedlemmer, også på dem som ikke er
delegater, og vi skal bli enige om hva som er viktig
for oss som pensjonister i en arbeidstakerorganisasjon å si noe om på landsmøtet. Det er viktig for
å ha innsikt i hva organisasjonen vår er opptatt av
og har av utfordringer.
Jeg mener det er av stor betydning at pensjonistenes tillitsmenn/-kvinner er oppdaterte og engasjerer seg i saker som angår hele organisasjonen.
Særlig viktig er det på et landsmøte der framtida
skal stakes ut for de neste fire årene. Pensjonistenes røst må høres på landsmøtet, både i saker som
direkte berører pensjonistgruppa, og i de som har
betydning for organisasjonen og andre medlemmer.
Vi vil ha innflytelse og bli tatt på alvor. Derfor
må vi være bevisst hvordan vi søker innflytelse og
være villige til å se på oss som en del av Utdanningsforbundet, selv uten stemmerett. Det har
vært mye støy rundt temaet stemmerett i egne
saker tidligere, og mitt håp er at det ikke skal bli
en ny kamp om dette på LM2015.
LM2009 gjorde vedtak som førte til at begrepet «egne saker» forsvant. Etter det skal, enkelt
sagt, alle tillitsvalgte på alle nivå jobbe for alle
medlemmer. Så er det saker vi som pensjonister
selvsagt kan stå på ekstra for, for å styrke vår
posisjon i organisasjonen. Det vil i praksis bety at
pensjonister må velge, mer enn i dag, å engasjere
seg, forplikte seg og ta et tak for fellesskapet.
Mitt inntrykk er at etter et langt yrkesliv ønsker
de fleste pensjonister å ikke forplikte seg for mye,
det må være helt greit og er lett å forstå.
Det er lokallagsstyret som skal være pådriver
og tilrettelegge for å få i gang pensjonistarbeid.
Oslo-budsjettet
Reelle kutt for barnehage og skole
Byrådet i Oslo sier det vil satse på barnehage og skole og har flotte festtaler
om tidlig innsats og tilpasset opplæring. Realiteten i budsjettet er at
bydelene får mindre penger, noe som
vil ramme barnehagetilbudet hardt.
Samtidig ser vi at elevtallsveksten i
Osloskolen er langt større enn hva det
blir kompensert for i budsjettet.
Byrådet foreslår å redusere rammene til bydelene med 84,7 millioner.
Bydelene har gjennom flere år
hatt trange budsjetter. De foreslåtte
kuttene forverrer situasjonen ytterligere. Vi ser at ledelsesressursen i
barnehagene reduseres og fagsentrene, som skal veilede barnehagene
for å hjelpe barn med særlige behov,
er blitt nedbemannet. Budsjettet
legger ikke opp til at denne situasjonen blir bedret. Det er riktig å si at
siden barnehageforliket i 2002 har
driftsrammene ikke vært lavere.
Vi håper at det nye byrådet vil lage
46 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
en ny økonomiplan for kommunen. Vi
trenger en plan for økte bevilgninger
for å bevare og utvikle tjenestetilbudet. Den gjeldende økonomiplanen
legger opp til systematiske kutt i
bydelsbudsjettene fram til 2019.
I 2016 vil det bli nærmere 2000
flere elever i Osloskolen, dette tilsvarer omtrent 4 skoler. I budsjettforslaget er det ikke lagt opp til full
kompensasjon for denne veksten.
Vi har beregnet at den manglende
kompensasjonen tilsvarer 50 lærerstillinger. Dette er i realiteten ett
omfattende kutt, fra et byråd som
påstår at skolen er budsjettvinner.
Aina Skjefstad Andersen | leder i
Utdanningsforbundet Oslo
Til tross for befolkningsvekst innebærer
byrådets budsjettforslag kutt for barnehager og skoler. ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT
Men det er ikke mulig å få til uten at pensjonistene
bretter opp ermene og melder seg til innsats og
medvirkning i egne lokallag.
Vi er over 30.000 pensjonistmedlemmer og
er en viktig gruppe for Utdanningsforbundet. Vi
ønsker å bli sett, hørt og tatt på alvor på linje med
alle andre medlemsgrupper. Det innebærer et
positivt engasjement fra oss som pensjonister, på
det nivå den enkelte ønsker å bidra.
LM2012 gjorde vedtak som har ført til økt
fokus på pensjonistene. Arbeidsgruppa som ble
nedsatt, gjorde en god jobb som får betydning
for pensjonistarbeidet framover. Så er det opp
til pensjonistene og deres tillitsmenn lokalt, på
fylkesplan og sentralt å være med og skape gode
samarbeidsarenaer sammen med de tillitsvalgte.
Med ønske om et godt og givende landsmøte
med fruktbare diskusjoner og gode vedtak.
Anne-Margrete Benæs | medlem av det sentrale
pensjoniststyret i Utdanningsforbundet
Rett
på sak
Om landsmøtets sammensetning på Utdanningsnytt.no
For stor avstand
Det er for langt fra oss menige medlemmer til toppen. Det var jo helt tydelig at ledelsen ikke hadde
tatt signalene fra grasrota i det hele tatt da de
valgte å ikke gå til streik i mai 2014. Det var en
vantro medlemsmasse som selv måtte mobilisere,
og også argumentere mot egen ledelse i mange
fylker, for at vi skulle få et dårlig resultat i august.
Det er rigide regler for hvem som kan bli delegater til landsmøtet. Det er mange grupper som
skal være representert, i tillegg til at man skal ta
hensyn til kjønn og geografisk tilhørighet. Jeg syns
også det er riktig at medlemmer av fylkesstyrene
er delegater. Det er tross alt de som skal være
bindeleddet mellom sentralstyret og lokallagene i
den neste perioden.
Kan man for eksempel lage et system der
hvert fylke har med medlemmer fra grasrota med
talerett, men ikke stemmerett? Da kan man få et
bedre organisasjonsdemokrati der man i det minste kan bli hørt i viktige saker.
Mona Tøpfer
Krim-halvøya
Undertrykkelse
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i
Europa hevder i en rapport at menneskerettighetene på Krim er «radikalt dårligere» etter
Russlands anneksjon. Dette gjelder fundamentale
rettigheter som forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet.
Både ukrainere og tartarer som mener Krim tilhører Ukraina, nekter å motta russisk statsborgerskap
eller ikke støtter de nye «myndighetene», er spesielt i faresonen.
Etter den russiske maktovertakelsen på Krim
antas det at mellom 10.000 og 15.000 tartarer
har forlatt Krim. Tartarenes TV-stasjon er stengt,
og deres selvstyreorgan er også forbudt. Ingen
tartarer fra Krim fikk heller reise til tartarenes
verdenskongress i Ankara. «Tartarenes rettigheter
skal respekteres», sa president Putin straks etter
anneksjonen. Rimelig langt mellom liv og lære,
spør du meg.
(Kilde: Daily star – Beirut, 17/9-2015).
Nils Tore Gjerde
Undervisningsevaluering
Selvsagt skal læreren
bli vurdert!
Kristoffer Hansen
leder i Elevorganisasjonen
FOTO ELEVORGANISASJONEN
Det nytter ikke å være godt
utdannet hvis ikke elevene
dine lærer noe av deg.
Da jeg var fem år, var jeg i min bestefars
50-årsdag. Det var dekket til stort sjømatbord, og festens gjester skrøt voldsomt av
den gode maten og den dyktige kokken. Fem
år gamle meg kunne ikke begripe hvordan
denne kokken kunne få så mye skryt. Han
hadde jo bare laget to ting jeg likte: loff og
ris. Selv om kokken var godt utdannet, er
det ingen selvfølge at alle liker maten. Og
selv om du som lærer har undervist i norsk
i 30 år, er det ikke gitt at neste års elevkull
lærer godt av dine metoder. Derfor trenger
vi undervisningsevaluering.
Når du lager en terminplan, vet du hva
som passer for deg. Du har kanskje lest i
Utdanning om en eller annen ny trend, men
vet kanskje at det ikke vil passe for deg. Du
har skoene på og er ekspert i å være lærer.
Slik vet elevene også best hvilken undervisning som fungerer for dem. Du kan være
godt utdannet og svært erfaren, men treffer du ikke med undervisningen, nytter det
ikke. Ja, selv om alle kolleger skryter av deg,
kan det hende at noen av klassene dine ikke
lærer så mye av hvordan du underviser.
Medlemmene i Utdanningsforbundet har
gjentatte ganger gitt ettertrykkelig beskjed
om at lærerne må være med i utviklingen
av skolen. Reformer må ikke være «ovenfra og ned». Den enkelte lærer vet selv best
hva som fungerer for den enkelte klasse. Alt
baserer seg på en tanke om at de med skoene på, er ekspertene.
Derfor er det en selvfølge at lærerne skal
bli vurdert av elevene! Ikke med karakter 1-6, men med gode, utviklingsrettede
fremovermeldinger, i tråd med god underveisvurderingspraksis. For når det kommer til undervisning, er det elevene som er
ekspertene. Det er vi som vet om en time
er god eller dårlig, og det er vi som vet hvor
skoen trykker.
Det er viktig for skolen at elevene får gitt
sin tilbakemelding på en systematisert måte.
Det gir et godt forhold mellom læreren og
elevene om man i fellesskap kan diskutere
og stille spørsmål ved læringsmetodene. Det
som fungerte for klassen læreren hadde i
fjor, fungerer ikke nødvendigvis i år. For å
kunne gi tilpasset opplæring trengs det et
system som ivaretar elevens meninger.
Undervisningsevaluering er et tiltak for å
få et best mulig resultat ut av tiden elevene
og lærerne tilbringer sammen. Om elevene
og lærerne er enige om fremgangsmåten, vil
læringslysten være større og resultatet bedre.
Det gjør at læreren føler at han/hun får til
sin oppgave å lære bort, og elevene mottar
relevant undervisning.
Å vurdere lærere er noe vi er eksperter i.
Det er få ting vi har mer erfaring med enn
å være i klasserommet. Det gjør at lærere
burde være pålagt å lytte til våre tilbakemeldinger. Når vurdering er gitt, må man følge
opp med samtaler, og forhåpentlig komme
frem til løsninger som tilfredsstiller alles
behov. Ofte handler det om enkle ting. Det
burde vært en smal sak for kokken i bestefars selskap å tilpasse seg min gane. Og en
god lærer klarer også å tilpasse undervisningen til forskjellige klasser.
47 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Kronikk
Ny realfagssatsing:
Mye å glede seg over, noe å uroe seg for
Odd Valdermo
professor emeritus,
realfagsdidaktikk
Universitetet i Tromsø/
Norges arktiske
universitet
Kunnskapsdepartementet (KD)
lanserte i slutten av august i år
«Tett på realfag», en ny tre-fireårig
«realfagsstrategi».
ILLUSTRASJON Tone Lileng | [email protected]
ARKIVFOTO WILLIAM GUNNESDAL
Som grunnlag for denne satsingen oppnevnte KD
ei ekspertgruppe av universitetsansatte i 2014 for
å analysere realfagenes situasjon i grunnutdanningen. Hva gruppa er ekspert i, ble ikke oppgitt.
Analysen skulle bygge på norsk og internasjonal
forskning. Rapporten fikk tittelen «Realfag: relevante – engasjerende – attraktive – lærerike»
(se lenke til slutt). Tittelen passer godt for mange
elever, en del faller utafor.
Her setter jeg primært søkelyset på denne utredningen, men kommenterer KDs satsing fra 2016.
Kort om rapporten
Ekspertgruppa er usikker på behovet for ny realfagssatsing utenom lærerutdanning (side 50). Det
avgjørende er kanskje om søkelyset er på realfag
eller elevene. Likevel legger den fram forslag til ni
satsingsområder, med over 30 tiltak. Tiltakene og
deres begrunnelser utgjør hoveddelen av rapporten, en grei og meget leseverdig oversikt over hva
gruppa tenker seg. Mye av dette er kjent og prøvd
tidligere, men ofte kan noe forbedres.
I tillegg til tiltakene gir rapporten en interessant beskrivelse av realfagenes situasjon i grunnutdanningen, der prestasjoner i matematikk på
ungdomstrinn og i videregående skole (vgs.) gir
klar grunn for handling. I ett kapittel drøftes bedre
undervisning basert på forskningsresultater, noe
som kommenteres nedenfor. Det gledet meg spesielt at rapporten bruker ordet labb for laboratorium
og ikke forkortelsen lab (lang a).
Kommentar til noen av tiltakene
«Uten oppfølging
har testingen
liten verdi.»
48 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Tiltakene i mål 1, å «styrke og videreutvikle realfagsundervisningen i grunnopplæringen», har det
vært jobbet med over lang, lang tid, ikke minst
etter at fagdidaktikk ble forskningsfelt i Norge
rundt 1980. Nasjonale sentre for matematikk og
naturfag er for lengst etablert. Det er uklart hva
nytt gruppa legger i «langsiktige nasjonale pro-
gram», eller i kvalitetssikring av etterutdanning.
Kanskje er den største utfordringen at nye og
spennende opplegg i lære- og hjelpemidler fra sentre, forlag eller andre, har vært lite brukt i skolen?
Kan det i så fall skyldes en hektisk lærerhverdag,
og/eller overfylte og oppstykkede læreplaner som
gir liten frihet for lærerne, også på ungdomstrinnet? Gruppa ser de siste problemene for vgs. (side
40), men følger ikke opp, til tross for at evaluering
av læreplaner inngår i mandatet.
I mål 2 vil gruppa «heve realfaglæreres faglige
og fagdidaktiske kompetanse» gjennom 10 tiltak,
der mye er kjent tenkning. Her følger noen spørsmål: Hvilken forskning kan gruppa vise til der
masterutdanning for lærer, generelt og for 1.–7.
trinn spesielt, gir bedre læringsresultater for elevene? Spørsmålet er viktig fordi masterutdanning
vil endre prioriteringen av ressurser i lærerutdanning og på sikt øke kostnader til lærerlønn. En
mastergrad ventes å holde høyt, faglig nivå. Hva
mener gruppa med at opptakskrav til praksisrettet
master «helst bør» være 60 studiepoeng i fag pluss
fagdidaktikk? 60 studiepoeng i realfag for grunnskolelærere ligger i seg selv på et lavt nivå. Hvorfor
vurderer ikke gruppa eventuelle uheldige konsekvenser av obligatorisk matematikk i utdanning
av lærere for 1.–7. trinn? Kan det generelt være en
idé å evaluere pågående og avsluttede tiltak før nye
iverksettes?
I mål 4 vil ekspertgruppa «bedre vilkårene for
differensiert og tilpasset opplæring og styrke vurderingspraksis». Enkeltvis foreslås gode tiltak, som
å sikre mest mulig lik vurderingspraksis. Ett viktig
spørsmål som gruppa tar opp, er at gutter og jenter får ulike standpunktkarakterer, mens de skårer
likt i realfagstesten Timss (Trends in International
Mathematics and Science Study) og PISA-testen.
Gruppa gjør PISA/Timss til fasit. Karakterstøttende
prøver kan være til hjelp for noen lærere, ikke
minst yngre. Kanskje kan enkelte tester begrenses
til noen av elevene ut fra lærers behov.
Men den foreslåtte og omfattende testingen kan
ende i testhysteri (sammenlign med Oslo-tester).
For sterk styring kan frata lærerne faglig og pedagogisk frirom. I sum kan forslagene føre til ensretting av undervisningen. Uten oppfølging har
testingen liten verdi.
Merkelig nok vil ekspertgruppa bruke PISAtesten som indikator for måloppnåelser. I natur- >
49 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Kronikk
fag tester PISA logisk tenkning basert på teksten i
oppgavene, og i mindre grad læreplanmål. I Timss
testes læreplanmål. I snitt kommer en PISA/Timssrapport cirka hvert halvannet år, noe som i seg selv
legger grunn for testhysteri. Så langt har resultater
fra PISA og Timss vært lite fulgt opp konkret og
systematisk i norsk skole?
Som mål 7 vil gruppa «redusere regionale forskjeller i læringsutbyttet i realfag», også det en god
tanke. Offentliggjøring av test- og eksamensresultater har vist betydelig variasjon mellom «by og
land» (s 21). Skal utjevning lykkes, må man kjenne
årsaker. Ekspertgruppa satser på «lærende nettverk» innen realfag. Det kan hjelpe om problemet
er lærerutdanning i realfag, særlig for små skoler,
men i mindre grad om årsakene ligger i lokale skolekulturer, i elev-og/eller foreldreholdninger eller
i andre skole- og/eller samfunnsforhold. Som alle
vet, har skolen gjennom generasjoner bidratt til at
skoleflink ungdom, ikke minst i realfag, har forlatt distrikter og flyttet til mer sentrale strøk, både
regionalt og sentralt, ikke minst Oslo-området, for
videre utdanning og jobb. Deler av skolens innhold kan også gi mindre mening og motivasjon
for elever i distrikter om de ikke ønsker å forlate
heimbygda. Noen har til nå kunnet få godt lønnet
jobb i nærmiljøet etter grunnskole. Alt ovenstående og sikkert mer kan gjøre jobben med utjevning vanskelig, der deler av dagens grunnlag for å
sammenligne kan være mindre relevant for noen
elever i noen distrikter.
Ekspertgruppa vil gjennom mål 8 «bidra til å øke
gjennomføringsgraden i yrkesfaglig videregående
opplæring». Slik det framgår av Aftenposten 16.
august 2015, har det vært jobbet mye med dette i
lang tid og under mange ministre, ikke minst etter
teoretisering av studieretningen i Reform 94. Det er
gledelig at ekspertgruppa her tar fatt i læreplaner
og vil endre disse. Men som observatør i matematikk-klasser i vgs./yrkesfag i 20 år, ser jeg bare én
løsning: kutt matematikk helt ut som eget fag. Det
«Vi tvinger altså ungdommer
til å ta et fag i vgs. som de
verken har interesse av eller
grunnlag for.»
50 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
kan bidra til å redusere frafall. Hjelp heller yrkesfaglærer med å trekke inn regning og matematikk
der det passer og ønskes. Som ekspertgruppa er
inne på, har såkalt yrkesretting gjennom 20 år
mislyktes.
Det store frafallet fra Fysikk 1 til Fysikk 2 er viet
overraskende liten plass i rapporten ut fra gruppas sammensetning. Dette kan være viktig realfagsatsing.
Ekspertgruppas anbefalinger og
henvisninger til skoleforskning
Norsk skoleforskning koster årlig en milliard
kroner inkludert forsknings- og utviklingsdelen
(FoU) i stillinger ved lærerutdanningene. Likevel
vil gruppa i mål 9 «styrke forskning på undervisning og læring i matematikk, naturfag, ...» Hvilken forskning på norsk skoleforskning gir støtte
for dette? Ekspertgruppa skriver et viktig kapittel om å forbedre undervisning og læring i realfag. Noen av forskningsresultatene gruppa viser
til, blir imidlertid presentert som fakta, som om
de gjelder for alle lærer- og elevkategorier. I egen
FoU i vgs. med åpenbok-vurdering og omorganisering av skoledagen (studieøkter) var det de
skoleflinke elevene og noen lærere som opplevde
størst utbytte. Slik er det ofte, noe som kan øke
forskjeller. I rapporten og ellers er det mange ganger vanskelig å forstå hva forskning egentlig har
vist, uttrykt i vage formuleringer av typen «bedre
læring», «fremme evne til …». At skoleutvikling
krever mye tid, har for øvrig vært kjent i Norge
lenge før årtusenskiftet.
Resultater fra FoU-prosjekter har hatt en tendens til «å komme og gå». Det behøver ikke skyldes forskningen; problemet kan ligge i oppfølging
av resultatene. Ofte er det slik at når skoleforskning blir grundig nok lest, holder den ikke mål
eller er uferdig. Hjerneforsker og nobelprisvinner Edvard Moser sier i et intervju i Morgenbladet
i mars i år at han bruker altfor mye tid til å lese
uferdig forskning og ser det som en konsekvens
av høyt publiseringspress. Dette er neppe bedre
for pedagogiske fag. Et eksempel: ekspertgruppa
foreslår blant annet mer «læringstrykk», basert på
Timss-forskningen. Da må man lure på om rapportene er lest. Timss-forskningen på læringstrykk er
meget uferdig. Jeg tror også på læringstrykk, mitt
læringstrykk. Men verken i PISA- eller Timss-
forskningen er det så langt funnet et brukbart
begrep for læringstrykket. Gruppas henvisninger til
Timss-læringstrykket bidrar til å gjøre tvilsomme
forskningsresultater til fakta, og skaper såkalte
akademiske vandrehistorier (svensk: faktoider).
Dette er utdypet fra side 46 i Utdanning 9/2014:
http://www.utdanningsnytt.no/Global/PDF%20
av%20Utdanning/Utdanning_09_14_lav.pdf
Rapporten har viktige fokus på dybdelæring. I
KDs «Tett på realfag» vil dette følges opp. Ekspertgruppa setter også fokus på læreplaner med tanke
på dybdelæring. Men framstillingen er noe historieløs. Dybdelæring er ikke noe Ludvigsen-utvalget
eller andre har utviklet på 2000-tallet. «Blooms»
taksonomi er for eksempel over 60 år. Med bistand
fra OECD fikk spørsmål om kompetanse en sentral plass i forarbeidene til Reform -94, og sist på
1990-tallet ble det jobbet mye i regi av Læringssenteret (nå del av Utdanningsdirektoratet) med å
minske omfang av reproduksjon i eksamensoppgaver i realfag. Forsøk med åpenbok-vurdering på
videregående trinn 1 (vg1) på den tiden var også en
del av strategien for mer dybdelæring. Faktakunnskaper er også viktige i åpenbok-vurdering. Noen
eksamener i realfag har i dag innslag av åpenbokvurdering, men undervisningen har ikke vært fulgt
opp for å utnytte potensialer i vurderingsformen.
For øvrig var læreplanene i gymnaset for en generasjon siden mer egnet for dybdelæring grunnet
tilvalgsstoff. Det ga større frihet, men fører ikke av
seg selv til mer dybdelæring.
Man fristes etter dette til å spørre om rapportens
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland
[email protected].
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en
bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant
annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært
beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste
og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i
wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.
«Når et utvalg blir snevert
sammensatt, kan tenkningen lett forbli i «sterile sirkler» med liten påvirkning
fra andre miljøer.»
henvisninger til annen forskning, for eksempel
lærende nettverk, vurdering for læring og svensk
oppgavebank er til å stole på når det gjelder lærere
og elever flest, spesielt banken der samme person
synes å ha utviklet og evaluert prosjektet, eller
der dokumentasjon synes å bygge på ei forelesning. Om oppgavebank: Problemet er kanskje
ikke mangel på gode oppgaver, men organisering
og bruk av dem som finnes.
Matematikkfagets plass
i utdanning og danning
«Alle kan lære matematikk» var tittel på ett av
Matematikk-sentrets lærerkurs. Men alle elever
kan ikke lære all matematikken som ventes i
læreplaner slik de er utformet. Derfor er tittelen
misvisende. Da det rundt 1920 skulle avgjøres om
elever på nyspråklig linje (les jenter) skulle lære
matematikk, var ett av argumentene for dette at
de gjennom matematikkens uendelighetsbetraktning kom nærmere Gud. Matematikk er et rasjonelt fag med stram indre logikk. Da er det rimelig
at fagets plass i all utdanning blir vurdert ut fra
rasjonelle analyser med elevers forutsetninger og
mål som utgangspunkt, og uten makt (mis) bruk.
Ekspertgruppa ser problemer som matematikk skaper i skolen, men tar bare yrkesfag på
alvor. Mange elever har fått nok av faget lenge
før grunnskolen er fullført. I studieforberedende
program i vgs. ble faget gjennom Kunnskapsløftet utvidet med obligatorisk kurs for alle elevene
også på vg2. Promotørene hevdet da at nå skulle
elever som var lei av matematikk, få lære hvor
nyttig faget er. Det var kanskje godt ment, men på
feil tidspunkt. Karaktertabellen (s 37) gir grunn til
å stoppe opp. Mange elever har svakt utbytte av
matematikk også i studieforberedende program i
vgs., noe som gjelder mange flere enn de som stryker, de som ekspertgruppa er mest bekymret for.
Det er enkelt å påvise at elever med karakteren
2 og noen med 3 har lite utbytte av faget, utover
det å lære å løse noen oppgavetype til prøver og
eksamen. Følgelig ligger det store utfordringer for
halvparten av elevene på flere kurs på vg1 og vg2,
og en årsak til frafall fra vgs. (s 37). Vi tvinger altså
ungdommer til å ta et fag i vgs. som de verken har
interesse av eller grunnlag for. Men ekspertgruppa
foreslår ikke tiltak for å vurdere saken, som det å
analysere reelt, faglig utbytte i forhold til karakter.
Uten matematikk i studieforberedende program
på vg1 og vg2, vil skolen bli mer meningsfull for en
del elever. Noen trenger ikke grunnkurs i matematikk til sine studier, om de studerer. Men de som før
3. trinn ser at de trenger det, må få matematikk på
3. trinn. Noen vil hevde at elever uten matematikk
på vg1 og vg2 vil glemme det de har lært i grunnskolen når de kommer til vg3. Men hva gjør da det?
Og kan man glemme noe man ikke kan?
Som realist med matematikk, fysikk og kjemi og
som lærer gjennom 30 år er jeg ikke mot matematikk og/eller realfag i skolen. Jeg vil bare at man i
fagene skal forvalte deres store potensial med vett
og forstand, og samtidig stille krav til alle elever
etter forutsetninger. Betydelige endringer av læreplaner blir da nødvendig, noe man i «Tett på realfag» ser ut til å ville vurdere.
Ekspertgrupper
Først et eksempel fra hukommelsen: I 1975 leverte
et utvalg på 20 medlemmer sin rapport om Norge
skulle bygge ut kjerneenergi. 17 av medlemmene
(fagekspertene) gikk inn for utbygging. De tre
øvrige (helsesøster, husmor og filosof), mente
sannsynligheten for at noe skulle gå galt, var liten,
men konsekvensene var så alvorlige at risikoen ble
for stor. De stemte nei, og fikk etter hvert full tilslutning fra politikerne og folk flest. Når et utvalg
blir snevert sammensatt, kan tenkingen lett forbli
i «sterile sirkler» med liten påvirkning fra andre
miljøer.
Ekspertgruppa bak rapporten for realfagssatsing
har høy kompetanse i fagdidaktikk i matematikk
og fysikk. De er eksperter på fag, ikke dokumenterte eksperter på barn og ungdom, så vidt jeg kan
se. Gruppa må gjerne gi innspill om barnehage,
men da presisere at den ikke har ekspertkompetanse når det gjelder dette (mål 5). Det skriver
jeg til tross for at jeg tror det kan være barnehagesatsingen som er årsaken til at norske 4.-klas-
ser gjorde det så godt på siste Timss-test. Min uro
nå er at barnehage skal bli for mye skole, noe som
kan slå kontra. Forskningsgrunnlaget for sammenhenger mellom prestasjoner i barnehage og senere
skolegang er svakt og kan være feil oppfattet, for
eksempel av KD. Men barn som trenger spesiell
hjelp med sin utvikling, må få den tidligst mulig.
Det understreker gruppa fint, og advarer mot «vent
og se».
Grupper av fagpersoner kan ha mer fokus på fag
enn på barn. Ei gruppe der alle har vært skoleflinke, har større problem med å se skolesliternes
situasjon, også i studieforberedende. I rapporten
synes det som om man er mer opptatt av å nå læreplanmål, uansett om de passer til elevforutsetninger. Man aner at elevtestene PISA og Timss ligger
bak. Kanskje burde læreplangrupper i alle fag, og
ikke minst i realfag, bestå av både fagpersoner og
personer med annen fagbakgrunn der aktuelle fag
er valgt bort. Da kan hensyn til alle elevene bli mer
rettferdig ivaretatt.
«Tett på realfag»
Kanskje er det bevisst oppfølging som skiller den
meget dyktige lærer og leder fra den dyktige. I
KDs satsing er det et gledelig fokus på oppfølging.
Tiltakene er så langt bare tilgjengelig for 2016,
men det ser ut som fornying av fag og læreplaner
får større plass enn i utredningen. Det gleder i så
fall også. Lek er imidlertid bare lek når den er fri.
Derfor håper jeg satsingen på barnehager har vært
på høring hos alle berørte parter. Uansett bør det
gjøres en metastudie på forskningsresultatene som
brukes av KD.
I «Tett på realfag» vil det induseres spennende
forskningsoppgaver for evaluering der og da, og
senere. Å se hva som er igjen fire-fem år etter
avsluttet prosjekt, er mest spennende.
www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/
vedlegg/rapporter/rapport_fra_ekspertgruppa_
for_realfagene.pdf
«Ei gruppe der alle har
vært skoleflinke, har større
problem med å se skolesliternes situasjon, også i
studieforberedende.»
51 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Annonser Stilling/Kurs
Tysvær kommune er ein spennande kommune
der mykje skjer og mulighetene er store. Her
er det GODT Å LEVE, MYKJE Å OPPLEVE og
KJEKT Å JOBBE!
Resultatområde Skule omfattar åtte grunnskular med omlag 1650 elevar og eit opplæringssenter med ansvar for vaksenopplæringa. Vi søkjer:
Skulesjef
Fullstendig utlysingstekst finn du på:
www.tysver.kommune.no/stillingar
Søknadsfrist:
22. oktober 2015
52 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Annonser Kurs
ETTER- OG VIDAREUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN
ALLTID OPPDATERT KUNNSKAP
Universitetet i Bergen tilbyr fleksibel, nettbasert
vidareutdanning på deltid for deg som vil styrke
undervisningskompetansen din og få fleire moglegheiter i yrkeslivet. Våren 2016 tilbyr vi mellom anna
desse kursa:
PRISMESTUDIET/NORSK SOM ANDRESPRÅK:
Andrespråkslæring og -undervisning
FJERNORD
Nordisk: Språkhistorie og talemål
KINESISK
Kinesisk 2
NETTSPANSK
Spansk begynnarkurs
Latinamerikansk historie
Latinamerikansk litteratur
Fordjuping i spansk språk
Søknadsfrist:
15.12.2015
Les meir og søk plass
uib.no/evu
Kontakt:
Kontor for etter- og
vidareutdanning
55 58 20 40
[email protected]
53 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Jubileum
Førskulelærarstudentar 1972–1975
40-årsjubileum
11.-13. september fann eit lenge etterlengta gjensynsmøte stad. 15 av dei aller fyrste førskulelærarstudentane
som gjekk ut frå Stord Lærarskule våren 1975, møttest.
Åsa Rygg skreiv i sitt innlegg i bladet Sunnhordland før
treffet, at me var pionerar i dette studiet, noko me fekk
erfare på mange måtar både gjennom utdanning og praksis.
Før 1971 var det berre fire skular i landet som utdanna barnehagelærarar: Barnevernsakademiet i Oslo, Barnevernskolen i
Bergen, Barnevernsinstituttet Dronning Mauds Minne i Trondheim og Sørlandets Barnehagelærerskole i Kristiansand.
Dei fleste småbarnsmødrer var heimeverande, og dei færraste
førskuleborn gjekk i barnehage. Etter kvart som unge mødrer
ynskte utdanning og arbeid utanfor heimen, auka behovet for
barnehagar. Barnehagane poppa opp rundt omkring i heile landet, og behovet for fleire førskulelærarar vart skrikande. I 1971
fekk fem-seks av lærarskulane i landet førskulelærarliner. I
1972 var det Stord og resten av lærarskulane sin tur.
Me vart på mange måtar «forsøkskaninar». Utdanningsinstitusjonane visste ikkje heilt kva dei gjekk til, og det gjorde ikkje
me heller, men det var utruleg kor mykje me lærte. Lærarane
våre med Randi Sande i spissen var unike, og dei tok i mot oss
med respekt. Dei fordjupa seg i utviklingspsykologi og underviste oss på ein dyktig måte i teori og praktisk-estetiske fag.
På «Ormaberget», der me fekk klasserom, stortreivst me. Her
hadde me besøk av mange flotte og populære personar. Då
Anne Cath Vestly var på Stord og hadde «barnetime for dei
store» i aulaen, var det ei stor ære at ho fyrst kom til oss for å
helsa på kvar og ein. Barnepsykolog Åse Gruda Skard var det òg
stort å få høyra på saman med allmennlærarstudentane.
Men då lærarskulane ikkje hadde kapasitet til å ta i mot oss
meir enn eitt år i fyrste omgang, måtte me ut i eit praksismellomår. På folkemunne vart det sagt at me gjekk i «kriseklassar».
Nokon av øvingslærarane var skeptiske til oss. Dei var redde
for at me kom til å avslutta og få jobb i barnehagane som «halvutdanna» førskulelærarar etter dette året i praksis. Men der
tok dei feil. Nesten 100 prosent kom attende til Stord hausten
1974 og avslutta med glans som fullverdige førskulelærarar
våren 1975.
Då me no treftest att på Stord etter 40 år, vart det full klaff!
Humøret var på topp, og me storkoste oss. I eit fantastisk
haustvêr fekk me oppleve Stordøya på sitt beste. Stemninga
var god frå fyrste stund då me møttest i lavvoen på Lundstre
gard, der Åsa serverte verdas beste viltkjøtsuppe og vennekake, og dotter hennar, Åshild Rygg Tonning, gav oss eit innblikk
i aktivitetane ho driv med. Me vart som barn att då me vart delt
54 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
inn i tre grupper som konkurrerte i eit kjekt ballspel. Og skravla
gjekk til langt på kveld så me nesten fekk gnagsår i øyro av
kvarandre.
Laurdag fekk me omvising på Høgskulen Stord Haugesund.
Ernst Wilhelmsen gav oss eit historisk tilbakeblikk og fortalde
om dagens ulike studieretningar. Arne Trageton stilte villig opp
etter oppfordring frå sine gamle elevar. Han gav oss ei repetisjon i verkstadpedagogikk. Etter ein betre middag på Stord
Hotell laurdag kveld synte han oss videoar frå hyttebygging, og
bokstavinnlæring på datamaskin.
Me skulle så gjerne hatt med oss fleire av dei dyktige lærarane
våre og dei koselege medstudentane, men 40 år er lenge, og
mykje har skjedd i mellomtida. Me sender ei helsing til dei alle
med håp om at dei kjem på neste treff!
Diverre vart det ikkje tid til å ta ein tur i Eventyrskogen, eit
fantastisk kunstverk som alle som har med born å gjera, vert
oppmoda til å vitja. Dette hadde vore midt i blinken for gamle
førskulelærarar, slik nokon av oss hadde håpa på, men det får
me ha til gode til neste gong.
På vegner av førskulelærargjengen 1972–75
Marta Bergstø
Ståande frå v.: Halldis
Roth, Kristi Alsaker,
Sigrun Vattøy Orvik, Marit
Svahn Byberg, Annlaug
(Mortveit) Sævareid, Helga
Oddny Tofte, Anne Birgit
(Lystad) Lunde, Lillian
Hermansen, Marta (Davidhaug) Bergstø, Svanhild
(Bjåland) Engen, May Torill
Kristoffersen.
Sitjande frå v.: Åsa Rygg,
Annikken Jaatun, Inger
(Strømsnes) Schjølberg og
Marit Strandheim Rotter.
Juss
Mona Mjøen McKiernan |
advokatfullmektig
hos Advokatfirmaet Raugland AS
FOTO INGER STENVOLL
Lov
og
rett
Forbigåelse ved offentlige tilsettinger
Ved ansettelser i det offentlige står ikke arbeidsgiver helt
fritt i sin vurdering av hvem som skal velges til en stilling.
I det følgende vil jeg se på hvilke rettigheter du har som
arbeidssøker og hvilke krav som stilles til det offentlige. Jeg
behandler ikke hvilke rettigheter man har dersom man opplever
seg diskriminert i en tilsettingsprosess.
Det offentlige er forpliktet til å følge kvalifikasjonsprinsippet
ved tilsettinger, som går ut på at den som er best kvalifisert
for stillingen, skal velges. Dette skal først og fremst sikre at
tilsettingen skjer på grunnlag av saklige kriterier. Formålet er
at offentlige stillinger blir besatt av best mulig kvalifiserte
personer. Valget mellom søkere må gjøres på bakgrunn av en
helhetsvurdering av hvem som fremstår som best kvalifisert
ut fra stillingens art og arbeidsområde. Det skal herunder tas
utgangspunkt i kravene til faglige og personlige kvalifikasjoner
og skal tas med i utlysningen. Avhengig av stillingens art kan
valget mellom søkere være nærmere regulert i lov eller forskrift. For læreres del er dette regulert i opplæringslovens kap.
10.
Avgjørelser om tilsettinger er enkeltvedtak, da disse berører
rettigheter og plikter for en bestemt person, jf. forvaltningsloven paragraf 2 bokstav a jf. b. Ansettelser i det offentlige
må kunne begrunnes saklig i henhold til kvalifikasjonsprinsippet. Forvaltningsloven paragraf 3 unntar kravet til samtidig
og skriftlig begrunnelse, men tilsettingene må likevel kunne
begrunnes saklig. Det er ikke klagerett etter forvaltningslovens
bestemmelser, men vedtak kan selvsagt påklages likevel og
uansett prøves av både sivilombudsmannen og rettsapparatet.
De øvrige reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven gjelder,
som blant annet stiller krav til saksutredningen og underretning
om vedtaket.
Det er et grunnleggende ulovfestet krav til all offentlig
forvaltning at avgjørelser skal være saklig begrunnet og at
saksbehandlingen skal være forsvarlig. Det uttales i en sak fra
Sivilombudsmannen (årsmelding 2008 side 96) at for å ivareta
55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011
dette kravet må det være mulig å kontrollere i ettertid at tilsettingsprosessen har vært forsvarlig. Sivilombudsmannen uttaler
at hovedpunktene i tilsettingsprosessen bør nedtegnes skriftlig, og at tilsettingsorganet må innrette sin virksomhet slik at
det er mulig å føre kontroll med forvaltningens avgjørelser.
Det er noen begrensninger i hva arbeidssøker kan få innsyn i av
dokumenter fra søkeprosessen, jf. forskrift til forvaltningsloven
kapittel 5. Søkeren har rett til å gjøre seg kjent med faktiske
opplysninger og opplysninger om de andre søkerne, herunder
samtlige søkeres navn, alder og fullstendige opplysninger om
utdanning og praksis. Videre har arbeidssøker krav på å bli gjort
kjent med hvem som har blitt innstilt til jobben. Dersom det er
avholdt intervju, har søkeren krav på referat om hva som ble
sagt, hvis dette er laget.
«Dersom man
opplever seg
forbigått i en
offentlig
tilsettingsprosess, kan
man henvende
seg til
tilsettingsmyndigheten.»
Dersom man opplever seg forbigått i en offentlig tilsettingsprosess, kan man henvende seg til tilsettingsmyndigheten og be om
en begrunnelse for avslaget. Som grunnlag for dette kan man
vise til behovet for å etterprøve om kvalifikasjonsprinsippet er
fulgt.
Det er mulig å bringe saken inn for Sivilombudsmannen, som kan
gi kritikk og eventuelt konstatere at avgjørelsen eller prosessen har vært urettmessig. Sivilombudsmannen kan også stille
krav om at arbeidsgiver setter i verk tiltak for å bedre sine
rutiner for fremtiden. Sivilombudsmannen kan imidlertid ikke
bestemme at vedtaket er ugyldig eller tilkjenne erstatning.
Det er viktig å presisere at selv om saksbehandlingen har vært
kritikkverdig, eller det foreligger brudd på kvalifikasjonsprinsippet, fører det sjelden til at man får den aktuelle stillingen.
Dersom en annen er lovlig tilsatt og har tiltrådt i stillingen, har
vedkommende et stillingsvern. Ved å påklage en tilsetting dersom man opplever seg forbigått, vil man imidlertid kunne bidra
til mer forsvarlige prosesser i fremtiden.
55 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Terje Skyvulstad | 1. nestleder
FOTO STIG BRUSEGARD
Uro i Finland
Forestill deg at regjeringen innkaller til pressekonferanse og
informerer om en ny lov som skal bidra til at nasjonen bedre kan
håndtere økonomiske nedgangstider. Der forteller de at lovutkastet inneholder disse elementene: innføring av én karensdag
og deretter 20 prosent kutt i sykelønna, bortfall av åtte feriedager, bortfall av to bevegelige helligdager, 25 prosent kutt i
helgetillegg og 50 prosent kutt i overtidstillegg.
Dette skjedde i Finland for én måned siden. Reaksjonene lot
ikke vente på seg. Fredag 18. september samlet 30.000 fagorganiserte seg på Jernbanetorget i Helsingfors, under den felles
parolen #STOP. Kampen mot lovforslaget pågår nå for fullt.
For to uker siden deltok Utdanningsforbundet på et fellesmøte
for de nordiske lærerorganisasjonene. Der ble kampen mot den
finske regjeringens lovforslag en av hovedsakene. Møtet ga full
støtte til en samlet finsk fagbevegelse.
Den finske regjeringens forslag vil ramme mange arbeidstakere
hardt. Det i seg selv gir fagbevegelsen all grunn til å bruke hele
sin kapasitet i arbeidet med å hindre at lovforslaget går gjennom. Likevel er de finske fagforeningene helt klare på at det
mest provoserende med dette lovforslaget ikke er enkeltelementene. Selv om de, både samlet og hver for seg, er ganske
så uspiselige. Den største trusselen ligger i den fremgangsmåten regjeringen har valgt.
Det som nå skjer i Finland, er et angrep på hele trepartssamarbeidet. Den bærende ideen i trepartssamarbeidet er å bruke
forhandlingsinstituttet for å finne frem til best mulige løsninger
i arbeidslivet. Slik har modellen også fungert. Løsningene er
blitt bedre og konfliktene færre som en følge av at fagbevegelsen er trukket aktivt inn. Modellen har lang tradisjon i Finland,
hos oss og i våre øvrige naboland. Det er ikke uten grunn at den
56 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
omtales som den nordiske modellen. Det er bred enighet blant
samfunnsforskere om den viktige rollen dette samarbeidet har
spilt i utviklingen av de nordiske demokratier og velferdssamfunn. Derfor er det også mye som står på spill når selve samarbeidsmodellen er under angrep.
Her i landet har vi hatt gode og relativt stabile forhold i økonomien i svært lang tid. Da kan lett en form for falsk trygghet
etablere seg. Man tar så å si de opparbeidede rettigheter og
forhandlingssystemer for gitt. Man tror at de har solid og vedvarende oppslutning i alle leire. Så viser det seg, når de økonomiske pilene peker nedover, at dette ikke lenger er situasjonen.
Det er dette vi nå ser i Finland. Det er dette vi så da de danske
lærerne for to år siden ble overkjørt av sin egen regjering. Innsparing var også da hovedmotivet.
Fagorganiserte i mange europeiske land har lenge stått i en
situasjon der opparbeidede rettigheter nærmest ved et pennestrøk blir fratatt dem. Nå ser vi det i naboland. Når det strammer seg til i økonomien, er myndigheter og kapitaleiere mer
opptatt av å sende regningen til arbeidstakerne enn av å etterleve inngåtte forhandlingsavtaler.
Det eneste som kan hindre denne utviklingen, er en sterk fagbevegelse – i hele arbeidslivet. Da er organisasjonsgraden viktig.
I mange europeiske land har den sunket til faretruende lave
nivåer. Her i landet er samlet organisasjonsgrad fortsatt over
femti prosent. Men ikke så mye. Bevisst innsats for å styrke
organisasjonsgraden er av strategisk betydning. Derfor skal vi
gjøre to ting som respons på det som nå skjer i Finland: gi våre
finske kolleger full støtte og samtidig jobbe for å verve medlemmer og opprettholde en sterk fagbevegelse.
«Det som nå
skjer i Finland,
er et angrep
på hele
trepartssamarbeidet.»
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Nyheter
Redaksjonen: Heidi Thaulow Harto, Stian Skaar
WWW.UDF.NO
Utdanningsforbundet
Tittel
Xxxx
Nå kommer
utdanningsbarnehagene
Xxxx
Tittel
Xxxx
Les mer
www.udf.no
Utdanningsforbundet
Etter modell fra universitetsXxxx
sykehus og -skoler, lanseres nå
www.nettside.no
utdanningsbarnehager
i Oslo.
Xxxx
Xxxx
I et samarbeid mellom Oslo kommune og Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) opprettes det til
neste år to utdanningsbarnehager i hovedstaden.
Gjennom de to pilotprosjektene ønsker man å
styrke samarbeidet mellom barnehagelærerutdanningen, forskningen og barnehagene, og på sikt
øke rekrutteringen til Oslo-barnehagene.
– Et tettere samarbeid mellom institusjonene
vil gi økt kunnskap og kompetanse om barnehagene til akademia, og mer forskningsbasert
praksis i barnehagene. I tillegg vet vi at vi kommer
til å trenge mange nye, dyktige barnehagelærere i
årene fremover, og vi håper dette kan øke interessen for Oslo-barnehagene, sier Kristin Vinje, konstituert byråd for kunnskap og utdanning (H).
Krever likeverdig samarbeid
F.v: Utdanningsforbundets Steffen Handal, rektor ved HiOA, Curt Rice, konstituert byråd, Kristin Vinje og prorekor
ved HiOA, Nina Waaler, er alle veldig fornøyd med at Oslo til neste år vil få sine første utdanningsbarnehager.
Utdanningsforbundets nestleder, Steffen Handal,
ønsker tiltaket velkommen.
– Vi synes dette er en strålende idé. Det er
en vanvittig kraft i triangelet mellom forskning,
lærerutdanning og praksis. Hvis dette gjøres på
riktig måte, er dette noe alle parter vil tjene på
– både kommunen som barnehageeier, forskningsinstitusjonene, barnehagelærerne og ikke minst
barna.
Handal understreker at det for å lykkes er viktig
at det blir et likeverdig samarbeid mellom partene.
– Det er avgjørende at kunnskap og innspill
fra praksisfeltet blir tatt seriøst av akademia og
omvendt, sier han.
at de lenge har ønsket å få i gang et lignende tiltak.
– Vi synes dette er fantastisk – det kom som
bestilt at også byråden ønsket å få implementert
dette. Dette vil gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag
og dermed også en bedre utdanning, sier han.
Også prorektor ved HiOA, Nina Waaler, er positiv, og sier tiltak som dette har vært etterspurt
av studentene lenge. Hun ser for seg at modellen etter hvert kan spre seg til andre fagfelt og
profesjoner.
Har jobbet for dette lenge
Ønsker følgeforskning
Rektor ved HiOA, Curt Rice, er enig. Han er svært
fornøyd med planene som foreligger og forteller
Handal trekker også frem at det blir viktig å forske på selve prosjektet. Han etterspør en følge-
FOTO HEIDI THAULOW HARTO
forskningsgruppe som kan se nærmere på hvordan
prosjektet oppleves av de ulike partene, og hva
som skal til for en vellykket implementering. Vinje
og Rice støtter Handals innspill.
– Det er i høyeste grad aktuelt og en naturlig
oppfølging av tiltaket, sier Rice.
Vil spre ideen
Vinje håper at et vellykket pilotprosjekt fra Oslobarnehagene kan gjøre det lettere å utvide tiltaket, men også å spre ideen til andre kommuner.
– Jeg ser ingen negative sider ved dette. Jeg er
overbevist om at dette er fremtiden, sier hun.
57 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Feil å øve til kartle
Kjersti Lundetræ ved
Lesesenteret i Stavanger.
FOTO ELISABETH TØNNESSEN
Dersom elevene øver til kartleggingsprøver, risikerer man at elevene
som trenger ekstra hjelp, ikke blir
oppdaget.
bekymringsgrensen, og hvis de ikke blir oppdaget, kan eleven
falle enda lenger bak, sier Lundetræ.
Også Utdanningsdirektoratet er veldig tydelig på at øving på
forhånd blir feil: – Hvis man øver til kartleggingsprøver, så ødelegger man muligheten til å finne elever som trenger hjelp, sier
avdelingsdirektør Kirsti Aandstad Hettasch.
– Man ødelegger det verktøyet som kartleggingsprøvene er. De
vil ikke fungere hvis elevene har øvd på prøven på forhånd, sier
førsteamanuensis Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger til Klassekampen. Det er Lesesenteret
som utvikler de nasjonale kartleggingsprøvene.
Utdanningsforbundets medlemmer bekrefter at det øves til
prøvene. I en undersøkelse fra 2014 svarte 41 prosent av de
tillitsvalgte at man øvde på denne typen prøver på forhånd på
deres skole.
Skoler med nullvisjon
Risikerer at de som trenger ekstra hjelp, ikke får det
Kartleggingsprøver er laget slik at de 20 prosentene med
svakest ferdigheter blir identifisert. Betydelig færre elever vil
havne under bekymringsgrensen når de tar testen for andre
gang, forteller Lundetræ til Klassekampen. Tall fra Utdanningsetaten i Oslo viser også at prøveresultatene synker betydelig
når det innføres nye prøvesett, mens de stiger igjen de påfølgende årene.
– Derfor er det veldig alvorlig hvis de øver på prøven på forhånd. Det kan føre til at elever ikke får den hjelpen de har krav
på. Skolen skal iverksette tiltak når elever får resultat under
Selv om kartleggingsprøvene er lagt opp slik at omtrent 20
prosent av barna i Norge får et resultat under bekymringsgrensen, har flere skoler som målsetting at ingen av deres elever
skal havne under bekymringsgrensen. Det er totalt urealistisk,
mener Lundetræ.
– Det er positivt at skoler ønsker å gi så god undervisning at
ingen elever kommer under bekymringsgrensen. Likevel er det
problematisk å tallfeste slike mål, fordi det er så individavhengig og vil variere fra år til år. Målene kan da føre til at leseopplæringa bevisst eller ubevisst innsnevres og innrettes mot
kartleggingsprøvene.
Hun legger til at man før prøvene kan gjøre elevene kjent med
prøvesituasjonen – hvorfor vi kartlegger og hvordan det foregår.
Man kan også la elevene jobbe med tilsvarende oppgaver. - Men
det er ikke greit å la dem øve på innholdet i prøvene, forklarer
Lundetræ.
De som lager kartleggingsprøvene, er klare i sin tale:
Om skolene øver til prøvene, vil de ikke fungere slik de er
ment å fungere. ILL. FOTO OLE WALTER JACOBSEN
Rekordlav boliglånsrente til våre medlemmer
Etter rentemøtet i Norges bank i september, har Swedbank
igjen satt ned boliglånsrenten for våre medlemmer. Gjennom
Utdanningsforbundets boliglånsavtale får du nå en nominell
rente fra 2,15 prosent. Dette kan bety flere tusen kroner spart
for medlemmer som benytter seg av boliglånavtalen. Etter at
Statens Pensjonskasse ikke lenger tilbyr en like konkurransedyktig rente for offentlige ansatte, kan Utdanningsforbundets
avtale med Swedbank være et godt alternativ. Den lave renten
har ført til at flere medlemmer har fått øynene opp for boliglånsavtalen. Du finner mer informasjon om vår boliglånsavtale
på udf.no/medlemstilbud.
58 | UTDANNING nr 17/16. oktober 2015
ggingsprøvene
Kurs og konferanser
På spor etter lek. Nye perspektiver på lek
i det moderne samfunn
12. november ønsker vi velkommen til konferanse
i Trondheim, sammen med Dronning Mauds Minne
Høgskole for barnehagelærerutdanning. Det siste
tiåret har det i Norden vært mindre fokus på barns
lek. Temaer som hvordan mestre framtida, nasjonale
læreplaner, tester, språkvurdering, konkurranseevne
og lederskap har i større grad stått på dagsorden. På
dette seminaret vil vi løfte fram nye perspektiver på
lek i det moderne samfunn. Møt Torben Hangaard Rasmussen, Kristin Danielsen Wolf, Einar Sundsdal, Merete
Lund Fasting, Ellen Beate Sandseter, Maria Øksnes,
Eva Stai Brønstad og Hilde Merete Amundsen.
Nye veier til læringsengasjement i klassen
18. november inviterer vi til kurs i Lærernes hus om
læringsengasjement i klassen. Her vil du få innblikk
til hva positiv psykologi, systemisk tenkning og
styrkebasert aksjonsforskning kan gi av alternativer
til dagens tro på individfokusert «læringstrykk». Vi
øver på bruk av konkrete verktøy for å utløse gode
samspill og øke kapasiteten og lysten til å lære.
Kursholdere er Bjørn Hauger og Ellen Sjong.
OneNote for lærere –
verktøyet som holder orden
19. november blir det kurs om OneNote i Lærernes
hus. OneNote er et enestående program for lærere
som ønsker å få bedre oversikt over sine notater,
filer, elevers fravær, karaktersetting og faglige
ressurser. Kurset er praktisk og spesielt tilpasset
læreres behov. Kursholdere er Wilhelm Egeland og
Erik Svendsen.
Les mer på www.udf.no/kurs
59 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015
Les
digitalt
Gå inn på utdanningsnytt.no/eblad
Husk at du selv kan velge mellom papirutgaven
og ebladet på udf.no/minside
God lesing!