Utdanning 3 2015
Min favorittlærer | 20 Da kreativiteten åpenbarte seg Reportasje | 26 – Her er det lett å drepe Fotoreportasje | 30 Skogen som skole Frisonen | 35 Trivst best nær brunstig hjort 3 6. FEBRUAR 2015 utdanningsnytt.no Barnehagelærere 1 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 vil ikke dikteres Redaksjonen Innhold 3 6. FEBRUAR 2015 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør [email protected] Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout [email protected] Paal M. Svendsen Nettredaktør [email protected] Ylva Törngren Deskjournalist [email protected] Sonja Holterman Journalist [email protected] Jørgen Jelstad Journalist [email protected] Kirsten Ropeid Journalist [email protected] Marianne Ruud Journalist [email protected] Kari Oliv Vedvik Journalist [email protected] Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist [email protected] Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist [email protected] Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser [email protected] 12 Hovedsaken: NY LOV TIL BESVÆR Regjeringens forslag til ny barnehagelov provoserer blant andre pedagogisk leder Kristin Brattli. Her ser vi henne bistå Daniel Bang Husby i å prøve sklia. Frisonen Å ta bryllaupsbilde og slikt interesserer ikkje Vidar Lunde. Store hjortedyr, fisk og insekt er kva han vil ha i objektivet. Synnøve Maaø Markedssjef [email protected] Randi Skaugrud Markedskonsulent [email protected] Hilde Aalborg Markedskonsulent [email protected] Carina Dyreng Markedskonsulent [email protected] Sara Bjølverud Markedskonsulent [email protected] 2 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Frisonen 35 På tavla 36 Innspill 40 Debatt Kronikk Stilling ledig/ kurs Minneord Lov og rett Fra forbundet 44 50 54 62 63 64 20 Min favorittlærer Av sin favorittlærer Sidsel Hovland lærte artisten Tuva Livsdatter Syvertsen å brenne for yrket. Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no 30 UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse [email protected] Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: 150.241 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette xx Fotoreportasje Alle skolene i Oslo kan melde seg på friluftstilbudet Marka-skolen. 26 Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: [email protected] Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet Skal barna i barnehagen kunne kartlegges uten foreldrenes samtykke? Det er ett av flere hete tema i diskusjonen om den nye barnehageloven. Foto: Ned Alley Iguala-massakren engasjerer hele Mexico Abel García Hernández (21) og 42 andre studenter ble drept i en massakre. Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Flertall for større lærertetthet I flere år var SV relativt alene om å gå inn for høyere lærertetthet i norsk skole, og det tok også lang tid før partiet fikk gjennomslag i den rødgrønne regjeringen om en forsiktig start på opptrappingen. Arbeiderpartiet ønsket ingen norm for lærertetthet, men nå har de kommet på andre tanker. Det samme har Kristelig Folkeparti, og de andre mellompartiene støtter også et slikt forslag, i alle fall i prinsippet. De siste månedene er det Kristelig Folkeparti som har arbeidet mest for en økning i lærertettheten, og partiet fikk også gjennomslag for dette i budsjettprosessen før jul. Men da gjaldt det bare for de fire laveste trinnene. Nå vil de ha flere lærere i hele grunnskolen. Hvis KrF får gjennomslag for sitt nye forslag, skal det ikke være mer enn 16 elever per lærer på de laveste trinnene, og ikke mer enn 24 elever per lærer på de andre trinnene. Vi synes det er flott at flere partier nå nærmest kappes om å fronte dette spørsmålet, og aller størst betydning har det nok at Arbeiderpartiet endelig har snudd i denne saken. Partiets kunnskapsutvalg har reist rundt i landet og lyttet til lærerne, og utvalgets leder fortalte om snuoperasjonen i Politisk kvarter på NRK i slutten av januar. – I politikken er det alltid lurt å lytte. Og så er det slik at det er lurt å slutte med noe som er dumt og begynne med noe som er lurt, sa Arbeiderpartiets Jette Christensen – trolig preget av litt etterpåklokskap. Representantene fra Kristelig Folkeparti sier det noe mer utdypende i sitt forslag i Stortinget: De tar til orde for at det innføres en nasjonal bestemmelse om lærertetthet i småskolen for å øke oppmerksomheten omkring tidlig innsats, utjevne ulikheter skoler og kommuner imellom, og sikre flere elever et godt læringsutbytte av ordinær undervisning. For å hindre at en slik bestemmelse fører til overflytting av lærere fra høyere trinn med påfølgende økte gruppestørrelser der, vil de også ha en øvre, gjennomsnittlig gruppestørrelse på 24 elever fra 5. til 10. klasse. Dette lyder som musikk i lærernes ører. Høyre, som igjen sitter med kunnskapsministeren, har en dårlig historikk på dette området. Det var Høyre som ivret for å oppheve klassedelingstallene sist de satt med makten, og de nekter igjen å se at det er noen sammenheng mellom lærertetthet og kvalitet i skolen. Svaret er hele tiden: mer etterutdanning og videreutdanning. Det sistnevnte er vi også veldig for, men det må ikke bli det eneste svaret på alle problemene i skolen. Vi er overbevist om at de to regjeringspartiene snart må innse at de kommer i mindretall her. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Aktuelt Fem bøker klare for Upris-finale NOMINASJONER: 750 ungdommer har nominert følgende bøker til årets ungdomsbok: «1957» av Jon Ewo, «Soledad» av Tor Arve Røssland, «De som ikke finnes» av Simon Stranger, «I morgen er alt mørkt» av Sigbjørn Mostue og «Blodspor i Klondike» av Johan B. Mjønes. Vinneren kåres i slutten mai. Høyere utdanning Droppet Narvik Da rektor ved NTNU leverte sin innstilling til styret, var ikke Narvik lenger med. Rektor ved Høgskolen i Narvik (HiN), Arne Erik Holdø, er skuffet. NTNU er i dag nest størst med om lag 22.000 studenter, Universitetet i Oslo er størst med om lag 27.000 studenter, ifølge Statistisk sentralbyrås tall fra 2013. FOTO MENTZ INDERGAARD/NTNU INFO Kan bli Norges største universitet NTNUs styre stemte for fusjon med tre av landets høyskoler. Godkjenner politikerne planene, blir antall studenter 38.000. TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har bedt alle landets høgskoler og universiteter om å tenke nytt rundt hva de skal være i 2020. Det innebærer også sammenslåinger til større enheter Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim er ett av universitetene som mange ønsker å slå seg sammen med. 28. januar vedtok NTNU-styret at de ønsker å slå seg sammen med høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik. Splittet styre De fem ansatt-representantene i styret sa alle nei til fusjon. De to studentrepresentantene og de fire eksterne representantene sa ja. – Jeg skulle selvsagt helst hatt et samlet styre. Samti- 4 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 dig har jeg respekt for at dette er en komplisert sak med ulike syn. Nå skal vi gjøre som best vi kan i arbeidet videre, sa NTNUs rektor Gunnar Bovim til Universitetsavisa etter avstemmingen. Bovim sa til Utdanning før styremøtet at han måtte ha støtte internt. Utdanning spurte hva han ville legge vekt på før han la frem sin innstilling for styret. – Jeg har sett på de faglige mulighetene ved en fusjon med én eller flere høgskoler. I et nasjonalt perspektiv vil en slik fusjon gi gevinst for de aktuelle høgskolene. NTNU har også fordeler ved en slik løsning, gjennom sterkere relasjoner til viktige industriklynger og et bredere utdanningstilbud. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er fornøyd med at styret ved NTNU i Trondheim ønsker å fusjonere, ifølge NTB. Stortingsmeldingen om ny struktur i universitets- og høyskolesektoren er ventet før påske. Høgskolene i Ålesund, Gjøvik, Sør-Trøndelag og Narvik var alle med i fusjonsdiskusjonen. Da rektor ved NTNU leverte sin innstilling til styret, var Narvik utelatt. – Det er trist at det nordnorske perspektivet ikke tas med. Når det er sagt, er det flott at Norge får en stor institusjon som kan hevde seg både nasjonalt og internasjonalt, sier Holdø til Utdanning. Styret ved HiN vedtok i desember at NTNU var førstevalget, deretter kom Universitetet i Tromsø og på tredjeplass Universitetet i Nordland. Styret ble innkalt til et ekstraordinært møte for å vurdere om vedtaket fortsatt er gyldig. – Siden den gang har vi fått en del innspill som styret nå må vurdere før vi bestemmer hvem vi søker samarbeid med, sier Holdø. – Vi har fått tydelige signaler om at det de enkelte institusjonene selv ønsker, skal etterkommes så langt det lar seg gjøre. – Når NTNU nå blir så stort, hvordan skal dere små gjøre dere synlige? – Vi må fortsette å jobbe for å styrke forskning og studentvekst. Vi har blant annet økt studentmassen med 50 prosent de siste tre årene og publiserer stadig mer. Håpet er at det skal være plass til både liten og stor, sier Holdø. Planer Hvordan kartet innen høyere utdanning vil se ut, er uvisst, men noen har allerede knyttet tettere bånd: – Høgskolen i Telemark har startet arbeidet med å slå seg sammen med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. – Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Stord/Haugesund vil fusjonere. – Høyskolene i Nesna og Harstad blir en del av Universitetet i Nordland eller Tromsø. SØK VIDEREUTDANNING I 2015 har du større mulighet til å ta videreutdanning enn noen gang tidligere. Kompetanse for kvalitet – videreutdanning for lærere er et tilbud til lærere i grunnopplæringen, og satsingen er nå større enn noen gang. Over 5000 lærere får mulighet til å delta, på mer enn 170 studietilbud spredt over hele landet. Grip sjansen og søk videreutdanning i perioden 1. februar til 15 . mars. Les mer på våre nettsider www.udir.no/videreutdanning Aktuelt Mære Landbruksskole vinner grønn innovasjonspris GRØNN ENERGI: Innovasjonsprisen «Grønn innovasjon fra gårdens ressurser» tildeles Mære Landbruksskole i Steinkjer for deres satsing på grønn energi, ifølge en pressemelding fra Norsk Landbrukssamvirke. Skolen vinner prisen for deres satsing på grønn energi i egen drift, i utdanningen, i forsknings- og utviklingssamarbeid og med lokalt næringsliv. Streik Trass i regn møtte rundt 1000 streikende opp i Fredrikstad, ifølge Fredriksstad Blad. Utdanningsforbundet Fredrikstad var godt fornøyd med oppslutningen om streiken. Lederen for LO i byen, Aril Johannessen, tok i en appell et kraftig oppgjør med endringsforslagene. FOTO TOM-EGIL JENSEN Foreslåtte lovendringer Streik med regn og is Det var demonstrasjoner på nesten 200 steder landet rundt da LO, Unio og YS gikk sammen om to timers politisk streik onsdag 28. januar. Streiken var en protest mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Anne Borgersen og Marit Danielsen fra Utdanningsforbundet Akershus var blant de 10.000-15.000 i Oslo som lyttet til appeller fra lederne i LO, YS og Unio og fra alle partiene på Stortinget. FOTO JØRGEN JELSTAD 6 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 > Generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i inntil ett år. > Grensene for overtid utvides fra 10 til 12 timer per uke og fra 25 til 30 timer per måned. > Utvidet adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstid. > Økt adgang for søndagsarbeid. > Øvre aldersgrense heves fra 70 til 72 år. > Fjerne fagforeningenes rett til kollektiv søksmålsrett mot arbeidsgivere ved mistanke om ulovlig innleie av arbeidskraft. I Trondheim demonstrerte nærmere 15.000, ifølge Adresseavisen. Dagen etter vedtok bystyret at Trondheim kommune som arbeidsgiver fortsatt vil følge dagens praksis for FOTO HANS BJØRSTAD midlertidig ansatte, uavhengig av lovendringer. Tre av fire vet ikke hvem som er kunnskapsminister Norge lanserer utdanningsfond UKJENT: Bare 26 prosent vet at Torbjørn Røe Isaksen er kunnskapsminister i Norge, viser en undersøkelse som Sentio har utført for Norsk studentorganisasjon (NSO) og nettavisen Khrono. PILOTPROSJEKT: Norge spytter i 60 millioner kroner og går sammen med Verdensbanken om et fond for å styrke utdanning i fattige land. – Det skal være resultatbasert finansiering av utdanning, sier statsminister Erna Solberg til NTB om pilotprosjektet. Endringer i arbeidsmiljøloven Venstre sikrer flertall Politisk streik til tross, arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) kan regne med Venstres støtte i slaget om arbeidsmiljøloven. Da blir forslaget vedtatt. Endringer i arbeidsmiljøloven Arbeids- og sosialkomiteen avgir innstilling om saken innen 17. mars. Stortinget skal etter planen behandle saken 24. mars. TEKST Mats Rønning, NTB – Det er mye i regjeringens forslag som vi er enige i, sier Venstres Sveinung Rotevatn til NTB. Venstre holder fast ved støtten til forslaget om generell adgang til midlertidige ansettelser. – Vi må sikre gode og like regler i alle sektorer – også i staten, der omfanget av midlertidige ansettelser er for høy, sier Rotevatn. Venstre vil også sikre flertall for nye regler for overtids- og søndagsarbeid samt økte aldersgrenser i arbeidslivet. – Det handler om fleksibilitet som sikrer mer overtid i perioder, for så å avspasere senere, sier Rotevatn. Rotevatn sier regjeringens forslag likevel kan bli endret, for eksempel når det gjelder de foreslåtte begrensningene overfor bedrifter som vil benytte midlertidig arbeidskraft. – Vi må se på om disse begrensningene er praktiske og fornuftige for bedriftene samt gode nok for å håndtere misbruk, sier han. Strengere straffer for brudd på arbeidsmiljøloven er et annet forslag Rotevatn sår tvil om. KrF skeptisk Regjeringens andre støtteparti KrF er motstander av en generell adgang til midlertidige ansettelser: – Vi vil i stedet at reglene som man har i staten og høyskolesektoren også blir gjort gjeldende i privat og kommunal sektor, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad til NTB. Han understreker at partiet går langt i å flagge støtte til forslaget som gjør det mulig å jobbe mer i enkelte perioder for så å ta ut fri. – Det rimer med hva vi tenker om et familie- 28. januar arrangerte Unio, LO og YS politisk streik i to timer mot den nye arbeidsmiljøloven. Støttepartiet Venstre sikrer imidlertid at lovendringene vil bli vedtatt. FOTO JØRGEN JELSTAD vennlig arbeidsliv. Hyppigere søndagsarbeid er vi mer usikre på, sier han. Støre lover å reversere lovendringer Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre lover å reversere liberaliseringen av arbeidsmiljøloven neste gang partiet kommer i regjering. Oppslutningen om den politiske streiken er et klart budskap til regjeringen og Stortinget, mener Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre. – Dette er et rungende nei til svekkelse av arbeidsmiljøloven. Nei til mer midlertidighet, svekket innflytelse og mer utrygghet, sa Støre til de tusenvis av demonstranter som hadde samlet seg utenfor Stortinget 28. januar, ifølge NTB. Støre avviste at endringene blir et gode for folk som sliter med å komme inn i arbeidsmarkedet og for å sørge for bedre lokale løsninger. – Det hadde vært ærligere om regjeringen sa at dette gjør de for å styrke arbeidsgiversiden, sa han. Støre gjorde det klart at endringene regjeringen legger opp til ved å gi adgang til ett års midlertidig ansettelse, vil bli reversert så snart Ap kommer i regjering igjen. Til regjeringens argumenter om at økt fleksibilitet i lovverket må til for å møte omstillingene i dagens arbeidsliv, sa han at endringene vil gi økt usikkerhet for familier og et dårligere klima i arbeidslivet. – Vi bør møte omstillinger med arbeidsmiljøloven, ikke mot den, sa han. KS vil åpne for flere midlertidige ansatte Før jul vedtok hovedstyret i KS å støtte regjeringens forslag om å endre arbeidsmiljøloven slik at det blir lettere å tilsette midlertidig. 7 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Aktuelt Økte eksamensgebyrer PRIVATISTER: I år øker eksamensgebyret for privatister som vil ta eksamensfag og kandidater som vil ta fag- og svenneprøver. Privatister som melder seg opp til eksamen etter 1. januar 2015 og ikke har tatt faget før, må betale 1000 kroner. Dersom privatisten har tatt faget før og vil forbedre karakteren, er eksamensgebyret 2000 kroner. Barnehage Støtter metodefrihet Utdanningsdirektoratet vil ikke la barnehageeier velge kartleggingsverktøy i barnehagen. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] Det kommer fram i direktoratets høringssvar til forslag om endringer i barnehageloven. Direktoratet trekker fram at regelverket om hvem som skal foreta metodevalg i barnehage, bør sees i sammenheng med tilsvarende regelverk i skolen. Kunnskapsdepartementet har foreslått at bar- nehageeier skal ha rett til å velge hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder barnehagene skal bruke. Å velge verktøy og system skal altså ikke være et valg den enkelte barnehagelærer skal gjøre. Argumentet fra departementet er blant annet at eier har det overordnete juridiske ansvaret for barnehagen. Direktoratet bemerker at det har vært reaksjoner i sektoren mot forslaget. Utdanningsdirektoratet argumenterer mot ordninga ved å vise til at det ikke er krav om at barnehageeier har pedagogisk utdanning. «Eier kan derfor mangle kompetansen til å foreta gode metodevalg», heter det i svaret fra direktoratet. Videre påpeiker direktoratet at eier kan være langt fra daglig drift i barnehagen, og at mulighet til lokal tilpassing derfor svekkes. «Det er pedagogisk ansatte som arbeider med barnegruppen og de enkelte barn i hverdagen», påpekes det. Til sist trekker direktoratet fram at regelverket om hvem som skal foreta metodevalg i barnehage, bør sees i sammenheng med tilsvarende regelverk i skolen. Der har den enkelte lærer stor grad av metodefrihet. Det er hjemlet i læreplanverket. > Se også s. 12–17 Organisasjonen Ny utmerkelse til Lærernes hus i Oslo Konferansesenteret til Utdanningsforbundet fikk 20. januar Houens Fonds diplom, den høyeste utmerkelsen innen arkitektur i Norge. TEKST Knut Hovland | [email protected] «Smykkeskrinet» har fasade mot Osterhaus gate i Oslo og har hittil fått seks utmerkelser for god arkitektur. ARKIVFOTO JON-ERIK ASCANIO 8 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 I tillegg til Lærernes hus ble Grieghallen i Bergen, Ishavskatedralen i Tromsø, Nasjonalteateret stasjon i Oslo (inngang vest), Militært treningsanlegg på Haakonsvern ved Bergen og Trollstigen 2012 premiert med utmerkelsen. Houens fonds diplom er oppkalt etter forretningsmannen Anton Christian Houen (1823-1894), som opprettet et legat og fond innen kultur og forskning. Avkastningen av fondet skal brukes til arkitekturformål. Et arbeid kan tildeles pris tidligst to år etter at det står ferdig. Prisen deles ut av Kulturdepartementet etter innstilling fra Norske arkitekters landsforbund. Det følger ingen penger med prisen, men det aktuelle byggverket blir prydet med en bronseplakett, skriver Aftenposten. Lærernes hus, også kalt «Smykkeskrinet», sto ferdig i 2009 og er tegnet av Element arkitekter. Bygget har fått flere priser, og det er også blitt nominert til den nasjonale Byggeskikkprisen. Det er mye i bruk til kurs og konferanser som Utdanningsforbundet arrangerer for medlemmer og tillitsvalgte fra hele landet. Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, er både stolt og glad over utmerkelsene som «Smykkeskrinet» har fått (seks hittil), og hun retter en takk til alle som har gjort den flotte jobben for at konferansesenteret skulle bli det byggverket det er blitt. Færre elever sier de blir mobbet Mållaget seier nei til endring av privatskulelova ARBEIDSRO: Det har blitt bedre arbeidsro i norske klasserom, og færre elever føler seg mobbet, viser de første resultatene fra Elevundersøkelsen 2014. 3,9 prosent av elevene, omtrent én av 25 elever, svarer at de mobbes to til tre ganger i måneden eller mer. I 2013 var tallet 4,2 prosent, melder NTB. ELEVTALSGRENSE: Kunnskapsdepartementet vil endra dagens privatskulelov og innføra ei elevtalsgrense på 30 elevar. Om skulen får mindre enn 30 elevar tre år på rad, må privatskulen leggja ned drifta. I dag er grensa 15 elevar. Noregs Mållag vil rå frå ei slik endring, melder dei i ei pressemelding. Brukerpåvirkning Politikk Utvalg i Arbeiderpartiet foreslår bemanningsnorm Bemanningsnorm, kritisk tenkning som grunnleggende ferdighet fra barneskolen og praktisk læring fra 1. klasse er blant forslagene til ny utdanningspolitikk i Ap. Innstillingen skal behandles på partiets landsmøte 16.19. april i år. I den rødgrønne regjeringen ønsket SV en slik norm, mens Ap gjennom åtte år var motstander. – I politikken er det alltid lurt å lytte. Dessuten er det lurt å slutte med noe som er dumt og begynne med noe som er lurt, sa Jette Christensen, Ap-politikeren som har ledet kunnskapsutvalget, til Politisk kvarter i NRK P2. Til Dagsavisen sier Christensen at et annet forslag er å innføre kritisk tenkning som en grunnleggende ferdighet allerede fra barneskolen. At alle foreldre i Norge skal bli hørt i barnehagepolitikken, sørger Foreldreutvalget for barnehager (FUB) for. Snart får utvalget nye medlemmer. ARKIVFOTO YLVA TÖRNGREN Nytt foreldreutvalg for barnehager Nytt foreldreutvalg for barnehager (FUB) skulle vært klart etter nyttår. Nå varsler departementet at de vil presentere de nye medlemmene i løpet av kort tid. Undervisning for bærekraftig utvikling! Nå kan dere søke støtte fra Den naturlige skolesekken for skoleåret 2015/2016. TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] Foreldreutvalget for barnehager (FUB) er et nasjonalt utvalg som skal sørge for at foreldrene blir hørt i barnehagepolitikken. I tillegg veileder og informerer de om foreldres rettigheter i barnehagehverdagen. Utvalget har seks medlemmer som sitter i fire år, og fireårsperioden for det sittende utvalget gikk ut ved nyttår. Allerede i juni i fjor inviterte Kunnskapsdepartementet folk til å sende inn kandidater til nye medlemmer for perioden fram til 2018. Men fortsatt er ikke det nye utvalget på plass. Departementet skriver til Utdanning at det ikke er noen spesiell grunn til utsettelsen. – Arbeidet har tatt litt lengre tid enn vi ønsket, men det har vært viktig å få en god sammensetning av kandidater til det nye utvalget som skal oppnevnes for de neste fire årene, skriver seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet Åsmund Eide, til Utdanning. Det har kommet inn forslag til 31 kandidater. Ifølge Eide vil et nytt utvalg trolig bli oppnevnt innen utgangen av januar. Støtten kan søkes av grunnskoler og videregående skoler (Vg1) og aktører som samarbeider med skoler. Les mer om skoleprosjekter og utlysningen på natursekken.no. Søknadsfrist 15. mars 2015 9 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Aktuelt navn Presidenten som løfter frustrasjonene Når Dalai Lama kommer til studentfestival i Trondheim, bør Marius Jones ha fått utløp for alle frustrasjoner. Hvis ikke, kan det ende med Lama-løft. TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] FOTO Privat Marius Jones (25) Hvem President for Internasjonal Studentfestival i Trondheim (ISFiT). Studerer til daglig master i samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Aktuell Internasjonal Studentfestival i Trondheim arrangeres 5.-15. februar. Hva er ISFiT? Det står for Internasjonal Studentfestival i Trondheim, som arrangeres annethvert år. Festivalen samler studenter fra hele verden til debatter om viktige politiske og sosiale temaer. I år er temaet korrupsjon, og det kommer deltakere fra 120 land. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Hvorfor antagelser er roten til alt ondt. Antagelser om hva andre tenker, er det som fører til mest misforståelser og konflikt. Mens antagelser om hvordan ting kommer til å bli, fører til mest skuffelser. Hvordan ble du president for festivalen? Hva liker du best med deg selv? Det foregår på samme måte som vi velger leder for Uka, gjennom et storsalsmøte på Studentersamfundet. Man går til valg med et tema man ønsker ISFiT skal handle om, og alle i salen kan stille spørsmål. Til slutt stemmer alle på kandidaten de ønsker. Nysgjerrigheten. Hvordan fikk dere Dalai Lama på plass i programmet? Han var på ISFiT også i 1994, så det hjelper at han vet hva det er. I 1994 var det mer strabasiøst. Da reiste arrangørene til India for å finne han. De campet utenfor der han bodde i et par ukers tid, og han sa ja til å komme. Da Dalai Lama var i Norge i mai i fjor, møtte han blant annet Venstre-leder Trine Skei Grande. Hun er en ISFiT-venn, og det var gjennom henne det ble avtalt at han kommer til årets festival. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? «The Corrections» av Jonathan Frantzen. Jeg leste hans «Freedom», og den var helt fantastisk. Den boka fikk meg til å begynne å lese skjønnlitteratur igjen. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Jeg løfter ting, helst på et treningssenter. Hvis det ikke er et treningssenter i nærheten, finner jeg noe annet å løfte. Mennesker for eksempel. Mulla-løfting? Han kan jo snart befinne seg i Trøndelags-regionen. Hvem er din favorittpolitiker? Og han får komme inn hovedinngangen? Han skal holde innlegget på Clarion på Piren, og han får selvsagt bruke hovedinngangen. Erik Solheim. Jeg møtte han under forrige ISFiT, og han fremsto på en god måte. Politikere er ofte flinke til å si lite med mange ord, men jeg synes han var flink til å si mye med veldig få ord. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? «Antagelser om hva andre tenker, er det som fører til mest misforståelser og konflikt.» 10 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Bill Gates. Han er bevisst på at den enorme formuen hans skal gå til en god sak. Og så har jeg hørt at han en uke innimellom trekker seg helt tilbake og bare leser og lærer nye ting. Det er en kul ting å gjøre. Hvilke tvangshandlinger har du? Jeg lager hele tiden kjip pulverkaffe til meg selv, selv om jeg ikke liker resultatet. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Hvem ville du gitt straffelekse? Fox News. Den TV-kanalen har ikke bidratt til noe som helst positivt. Måten de dekker saker på, skaper fordommer og fremmedfrykt. Nå er det å lage ISFiT. Vi jobber også med å få antikorrupsjon inn på timeplanen ved norske universiteter. Fra 1. februar har du som ansatt eller leder i PP-tjenesten mulighet til å søke om etterutdanning, videreutdanning og lederutdanning. Les mer om studietilbudene på udir.no/sevu-ppt SØKNADSFRISTEN ER 15. MARS Studiene starter høsten 2015 DESIGN TANK ILLUSTRASJON BENDIK KALTENBORN Jobber du i PP-tjenesten? Søk våre videreutdanningstilbud! Hovedsaken BARNEHAGELOVEN – Mistilliten som fikk lærerne ut i streik i sommer, rettes nå mot oss, sier barnehagelærer Kristin Brattli. Forslaget til ny barnehagelov provoserer. Barnehagelærere: – Vi møtes med 12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Kristin Brattli, pedagogisk leder i Smidalen barnehage i Trondheim, vil sjøl bestemme system og metode for arbeidet sitt. Her sammen med (fra venstre) Daniel Bang Husby, Emma Marie Davidsen, Kasper Bruun Skjeldam og Terry Collins Adjei. mistillit 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken BARNEHAGELOVEN De går ulike veier inn i språket, barna som flokker seg om Kristin Brattli. Men alle har mye å fortelle. TEKST Kirsten Ropeid og Wenche Schjønberg | [email protected] FOTO Ned Alley Barnehagelærere slåss for ulikhet Dette er saken: O«Barnehageeier har det overordnete juridiske ansvar, og har dermed rett til å velge hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen skal benytte.» ODette er ett av punktene i regjeringens forslag til endringer i barnehageloven. Punktet står i den delen av endringsforslaget som omhandler barnehagens adgang til å arbeide med dokumentasjon og vurdering. OI et annet punkt i forslaget foreslår regjeringen også å gi fylkesmannen mulighet til å føre tilsyn med barnehagene og kommunenes bruk av økonomiske reaksjonsmidler. Dessuten foreslås å endre «førskolelærer» til «barnehagelærer» i lovteksten. OHøringsfristen var 19. januar. En gutt klapper Kristin på hånda når han mener det er hans tur til å fortelle, og spiller opp et stort repertoar av bevegelser og mimikk. Hans foreldre bruker tegnspråk. En annen spisser munnen og forsøker seg på det ene ordet etter det andre. På gulvet i Smidalen barnehage i Trondheim fordyper et par smågutter og pedagogisk leder Kristin Brattli seg i en lang, konsentrert samtale med både humor og alvor. At toåringene har ulik strategi for å uttrykke seg, ser ikke ut til å legge noen demper på samværet. Samtalen holder fram, helt til guttene begynner å gni seg i øynene og det er tid for middagslur. – Vi i barnehagene står overfor en mistillit lik den som fi kk lærerne ut i streik i sommer, sier Kristin Brattli når guttene er i seng og Utdanning får henne på tomannshånd. – Vi er kvalifisert gjennom høyskoleutdanning til å ta vare på barn. Da fortjener vi tillit til at vi kan det, sier hun. Velge verktøy Eldar Talic observerer seg sjøl. 14 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Hun refererer til regjeringens forslag om at barnehageeier skal få rett til å avgjøre hvilke kartleggingsverktøy barnehagene skal bruke for kartlegging av barn.«Barnehageeier har det overordnende juridiske ansvaret, og har dermed rett til å velge hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen skal benytte», heter det i lovforslaget. Regjeringen vil løfte påbudet om at det pedagogiske arbeidet skal dokumenteres fra Rammeplanen, der det står i dag, og inn i selve barnehageloven. Hensikten er å sikre tidlig innsats og et tilrettelagt systematisk tilbud til barnegruppa og til det enkelte barn, ifølge lovforslaget. – Hvordan skal jeg kunne bruke ett og samme materiale for å vurdere språket til ulike barn, sier Brattli, og viser til stunden nettopp og guttenes ulike veier inn i språket. – Det er så mye som kan være normal utvikling for barn. De utvikler seg i forskjellig takt og etter svært forskjellige måter, men kan likevel være godt innenfor det som må kalles normalt, understreker Kristin Brattli. – Jeg kan være urolig for et barn. Dersom barnehageeier da skal bestemme hvilket verktøy jeg skal observere med, er det ingen garanti for at observasjonene blir av det jeg meiner er viktig for akkurat dette barnet. Blir jeg pålagt å arbeide på måter jeg ikke ser er til beste for barna, veit jeg ikke om jeg gidder. Hvordan skal jeg få lyst til å jobbe, hvis jeg må fylle ut skjema til barnehageeier i stedet for å følge opp ungene slik jeg ser at de trenger, spør Kristin Brattli. Ned på gulvet – Hvordan vet du hva ungene trenger? – Samtalen med guttene nå nettopp ga meg god mulighet til både språkobservasjon og språkstimulering. Observasjonene kan jeg skrive ned, for eksempel i det vi kaller praksisfortellinger. – Vi har system for det, fortsetter Brattli. – Vi har også system for å diskutere observasjonene med kolleger. Det samme gjelder for observasjoner av motorisk utvikling og sosiale ferdigheter. – Så må vi bruke det vi ser til å hjelpe barna så hensiktsmessig som mulig, med språkstøtte og sosialstøtte og det de trenger. Forutsetningen for både observasjon og stimulering er at vi har tid. Tida må vi bruke mest mulig nede på gulvet, tett på barna. – Er dokumentasjon viktig i foreldresamarbeidet? – Det kommer an på dokumentasjonen. Foreldresamarbeidet blir ikke bedre av at noen som ikke kjenner barnet og barnegruppa, bestemmer hva og hvordan vi skal dokumentere. – Bør kvaliteten på dokumentasjon og vurdering i barnehagene utvikles for å styrke kvaliteten i barnehagene? – Den utvikles hele tida. Vi har vært med i et prosjekt nettopp med siktemål å øke kvaliteten på dokumentasjonen, med særlig vekt på skriftliggjøring. Det var svært nyttig, sier Kristin Brattli, før hun avbryter seg sjøl: – Kanskje de tar fra oss det systemet også, hvis dette går igjennom. Kristin Brattli, Eldar Talic og Kasper Bruun Skjeldam (til høyre) er engasjert i en lang samtale. Den hindres ikke av forskjellene i guttenes strategi for å uttrykke seg. «Blir jeg pålagt å arbeide på måter jeg ikke ser er til beste for barna, veit jeg ikke om jeg gidder.» Pedagogisk leder Kristin Brattli Få krav i Trondheim – Ikke mange barnehager i Trondheim tester alle barn med et kartleggingsverktøy, sier Hege Sletvold Slørdal, hovedtillitsvalgt for barnehagene i Utdanningsforbundet Trondheim. Trondheim kommune har få spesifikke krav om bruk av kartleggingsverktøy i barnehagene. Noen barnehager i byen har likevel valgt å kartlegge alle barn. – Men de fleste har sluttet med det. Hvis og når de bruker verktøy, er det ut fra hva barnehagelærerne ser av spesifikke behov hos barn eller barnegruppa, sier Hege Sletvold Slørdal. – Det som bekymrer oss, er hva utspillet fra regjeringen varsler. Blir det enda mer detaljstyring? Flere endringer i barnehageloven vil komme, og vi forstår ikke hvorfor endringsforslagene ikke presenteres samlet. Derfor frykter vi hvordan helheten til slutt vil se ut, sier Hege Sletvold Slørdahl. Mens Oslo og Bergen pålegger barnehagelærerne å bruke spesielle kartleggingsverktøy, lar altså den tredje storbyen barnehagelærerne bestemme sjøl. Betyr det at man i Trondheim kommune ikke ser behov for regjeringens for- slag? Utdanning ringer seniorrådgiver Ragnhild Granskogen i Trondheim kommune. Endrer ikke praksis – Etter rådmannens vurdering er forslaget en presisering og styrking av dagens praksis og lovkrav. Det endrer ikke nødvendigvis dagens praksis, sier hun. Siden dette er mulig også innafor dagens lovverk, har ikke rådmannen i sin innstilling til politisk behandling funnet grunn til å gå imot forslaget, ifølge Granskogen. – Utdanningsdirektoratets veileder for språkarbeid i barnehagen sier at hvis barnehagelæreren velger å bruke kartleggingsverktøy, må valget av egnet verktøy bestemmes fra sak til sak. Blir det ikke tullete hvis rådmannen skal ta den avgjørelsen? – Barnehageeier må vurdere dette i samarbeid med barnehagene. Regjeringens forslag sier at barnehageeier har rett til å bestemme kartleggingsverktøy, men ikke at han nødvendigvis skal. Diskusjoner og refleksjoner om kartleggingsverktøy og dokumentasjonsmetoder som tjener formålet, skal vi fortsatt ha, både med barnehagene og med forskningsmiljøene. – Diskusjonen har gått om det å bli pålagt bruk av kartleggingsverktøy harmonerer med barnehagelærernes metodefrihet, som er sikret gjennom rammeplan for barnehagen. Hva er din kommentar? – Som sagt, diskusjoner skal vi ha, det bidrar til utvikling. – I Oslo og Bergen har barnehagelærerne fått detaljerte pålegg om dokumentasjon. Trondheim har ikke fulgt de to andre storbyene. Hvorfor? – Kommunens styringsfilosofi er «Fasthet på mål, frihet i tilnærming og tillit til ressursbruk». Vi har i dag ingen politiske føringer om omfattende kartlegginger i barnehagene, men er inne i et utviklingsarbeid der blant annet alle barnehager skal kartlegge språket til femåringer fra flerkulturelle familier før skolestart. – Høringsnotatet fra departementet kan gi inntrykk av at kvaliteten på dokumentasjonen i barnehagen er et problem for det pedagogiske utbyttet i barnehagene. Er dere enige? – Vi må utvikle både barnehageeiers og barnehagenes arbeid med vurdering og dokumentasjon. Som støtte for utviklingen til det enkelte barn bør barnehager bli bedre til å vurdere og dokumentere > 15 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Hovedsaken BARNEHAGELOVEN – Vær mest mulig nede på gulvet! Det er en viktig del av Kristin Brattlis strategi for observasjon. Her med Kasper Bruun Skjeldam. «Barnehagelærerne blir vingeklippet hvis de mister retten til å vurdere bruk av kartleggingsverktøy.» Førsteamanuensis Gerd Sylvi Steinnes barns utvikling, sier Ragnhild Granskogen i Trondheim kommune. Vingeklippet Hva sier en spesialist på yrket barnehagelærer om hvem som bør bestemme? – Pedagogen, svarer Gerd Sylvi Steinnes, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda. Hun har nettopp forsvart sin doktoravhandling om barnehagelærere. Oppgaven heter «Profesjonalitet under press?». – Barnehagelærerne blir vingeklippet hvis de mister retten til å vurdere bruk av kartleggingsverktøy. Profesjonens status hviler på tillit til at de kan ta slike avgjørelser og har kontroll over arbeidsoppgavene og sine egne verktøy. De skal ikke kunne pålegges metoder utenfra, sier hun. – Men barnehagelærere i Oslo, Bergen og flere andre kommuner får slike pålegg? – Det er svært beklagelig. Dagens lovverk er for åpent og flisete formulert. Derfor gir det rom for slikt. Lovverket burde strammes inn, heller enn å svekkes ytterligere. – Er det viktig for barnehagekvaliteten å bedre arbeidet med dokumentasjon og vurdering? – Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at pedagogiske prosesser blir godt dokumentert. Likevel er det et stort forbedringspotensial. Men dokumentasjon gjennom standarder og oppskrifter dirigert utenfra vil ikke føre til noen forbedring, sier Gerd Sylvi Steinnes. Datatilsynet sier nei I lovforslaget vil regjeringen ta bort kravet om at foreldrene skal gi informert samtykke til at barn kartlegges. Datatilsynet er sterkt uenig. – Forslaget innebærer en radikal utvidelse og omdefinering av barnehagens arbeid med dokumentasjon og vurdering, oppsummerer fungerende direktør i Datatilsynet, Ove Skåra, og seniorrådgiver Eirin Oda Lauvset overfor Utdanning. I regjeringsforslaget står det at å støtte barns utvikling av språk er blant barnehagens kjerneoppgaver. Derfor vil forsvarlige metoder, som nødvendig kartlegging, være innenfor grensene for hva som er lovlig behandling av personopplysninger uten innhenting av samtykke. 16 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 «Krav til samtykke vil kunne være til hinder for at barnehagen kan gjennomføre sitt pedagogiske arbeid», heter det. – Samtykke ved bruk av kartleggingsverktøy bør alltid være hovedregelen, med mindre man har svært gode grunner for å ikke basere seg på foreldrene rett til å bestemme. Å innhente samtykke vil dessuten sikre en reell dialog og involvering fra de foresatte, mener Ove Skåra. Videre bemerker tilsynet at om departementet vil innføre måling av ferdigheter i barnehagen, må de være åpne om dette og sørge for en åpen debatt. Tilsynet mener også at forslaget innebærer en fare for at praksisen med å kartlegge alle barn uten at det er gjort en konkret vurdering av behov, vil bre om seg. – Å kartlegge alle er ikke noe mål – Det er ikke vår hensikt at alle barn skal kartlegges, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om de foreslåtte endringene i barnehageloven. – Senest i fjor høst sammenlignet du i Stortingets spørretime det å kartlegge alle barn med å skyte på mål med hagle. Hva er annerledes nå? – Jeg mener fortsatt det jeg sa da. Å gjennomføre en nasjonal kartlegging eller å innføre nasjonale kartleggingsverktøy for alle barnehager er ikke aktuelt. Men kommunene og private barnehageeiere må ha mulighet til å gjennomføre kartlegginger. Så vet vi at det velges litt forskjellige løsninger. Bergen har for eksempel valgt at alle skal kartlegges. Mens Oslo ikke har valgt kartlegging av alle, men sagt at dette er noe kommunen vil satse på. Oslos løsning mener jeg er en fornuftig innfallsvinkel, sier kunnskapsministeren. – Departementet vil gi barnehageeier rett til å bestemme hva slags verktøy som skal brukes. Vet ikke – Vi trenger enighet om hvordan vi skal behandle barn som trenger noe ekstra, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. pedagogen, som sitter nærmest barnet, best hva som trengs av kartlegging? – Barnehageeier har overordnet ansvar for å oppnå kvalitet i barnehagen. Vi må ha en adresse for problemet med at for mange barn faller utenfor altfor tidlig. Når barnehagen har observert at barn har bruk for noe ekstra, trenger vi rutiner, verktøy og enighet om hvordan disse barna skal behandles og følges opp. I dagens barnehagesystem er dette for uklart, sier statsråden. FOTO BO MATHISEN Ansvarliggjøre Røe Isaksen understreker at han er opptatt av å ansvarliggjøre barnehageeier. – En eier som i detalj regulerer og bestemmer hva som skal skje i barnehagen, mener jeg er en ganske dårlig barnehageeier. Men det tar ikke vekk det faktum at det er naturlig å plassere det overordnete ansvaret hos eier. – Du sier at det ikke er din hensikt at alle barn skal kartlegges. Men hvis eier vil kartlegge alle, da mener du at det er greit? – Ja, og det er jo som det er i dag. Jeg har ikke noen holdepunkter for å mene at det Bergen gjør, er ulovlig etter dagens regelverk, svarer Røe Isaksen. – Hva vil du si til en forelder som nekter kartlegging av barnet sitt? Som sier at eventuell testing skal vente til barnet begynner på skolen? – Det er en veldig interessant problemstilling. Skolen er obligatorisk, mens barnehagen er noe du velger. Men skal barnehagen utføre sitt samfunnsoppdrag, må de kunne bruke virkemidlene som er tilgjengelige på en ordentlig måte. Det blir merkelig hvis foreldre som har valgt barnehage for barna sine, skal kunne si nei til det. Men innspillene fra Datatilsynet skal vi vurdere nøye. Vi må se på dette en gang til før loven sendes til Stortinget, svarer Røe Isaksen. Han viser til at Datatilsynet i høringsrunden har sagt at de mener at barnehagebarn ikke kan kartlegges uten samtykke fra foreldre. – Barnehagenes Sandefjord-sak – Dette er barnehagenes Sandefjord-sak, bare på nasjonalt nivå, sier Hege Valås. Barnehagelæreren og representanten i Utdanningsforbundets sentralstyre viser til de to lærerne i Sandefjord som i fjor nektet å følge kommunenes krav til vurdering av elever. De har nå fått Zolaprisen for å ha vist «sivilt mot», som det står i grunngivelsen. – Det er vi, som er sammen med barna hver dag, som skal vurdere hva de trenger og hvordan de skal følges opp. Mener vi det er nødvendig å bruke verktøy, skal vi bestemme verktøyet, sier Hege Valås. – Er det positivt at lovforslaget tydeliggjør barnehageeiers ansvar? – Å løfte fram eiers overordnete ansvar er viktig. Men ansvaret må begrenses til lovverket. Eier kan ikke ha rett til å velge verktøy for barnehagelærerne. – Likevel skjer dette også med dagens lovverk. Hvorfor det? – Vi har prøvd å få en oversikt, og det kan virke som om langt flere kommuner enn vi først trodde Departementes opptreden er paradoksal, sier Hege Valås. FOTO KIRSTEN ROPEID krever å bestemme verktøy, og at kommunene er mye mer aktive enn de private. Vi meiner dette er lovbrudd, ut fra metodefriheten barnehagens rammeplan gir. Vi håpet fylkesmennene skulle påtale dette, men har ikke lyktes. – Departementets opptreden nå er paradoksal, fortsetter Hege Valås. – Seinest i Stortingets spørretime 19. november i fjor sa kunnskapsministeren at å kartlegge alle barn med kartleggingsverktøy var som å skyte på mål med hagle. Lignende signal er kommet under kontakt vi har hatt med departementet. Så hvorfor dette forslaget kommer nå, det forstår jeg ikke, sier hun. «Eier kan ikke ha rett til å velge verktøy for barnehagelærerne.» Hege Valås Private eiere vil bestemme Private Barnehagers Landsforbund støtter forslaget om å gi eierne myndighet til å velge kartleggingsmetoder. Eier bør ha rett til å velge systemer, verktøy og metoder i barnehagen. Det skriver Private Barnehagers Landsforbund i sitt høringssvar til endringsforslaget for barnehageloven. «PBL mener forslaget anerkjenner barnehagen som en pedagogisk institusjon og vil bidra til økt profesjonalisering», heter det i svaret fra PBL. 17 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Kort og godt «Jo mer studentene kjeder seg, jo mer blir ansiktet og kroppen min fremmede objekter som granskes kritisk. Jeg vet dette fordi jeg har vært student selv.» Lydia Davis, amerikansk forfatter (1947-), fra boken «Flyktig hendelse med kort a, lang a og diftong» (på norsk i 2014). Kulturtilbud Veslefrikk Elever inviteres til komponistkonkurranse Våren på japansk vis TEKST OG FOTO Tori Skrede Hanami-feiring i Mitsuzawaparken i Yokohama. ARKIVFOTO KOUNOSU, WIKIMEDIA COMMONS Stiftelsen Veslefrikk inviterer til musikkens svar på Nysgjerrigper. Til Veslefrikkprisen 2015 kan alle barn i grunnskolealder sende inn egenkomponert musikk sammen med en komponistrapport. Juryen består av både komponister, musikere og pedagoger. – Send inn musikken innen 20. februar, oppfordrer initiativtaker Eldar Skjørten, som har lang fartstid som musikklærer ved Eiksmarka skole i Bærum i Akershus. Vinneren får ta med seg hele klassen til Oslo og spille musikken sammen med Kringkastingsorkesteret fredag 20. mars. I Veslefrikk er arbeidsprosessen minst like viktig som det ferdige produktet. Veslefrikkmetoden gir elever og lærere tips til hvordan de kan lage musikk. En sekstrinns modell ligger på musikkfaget.no sammen med mye annet gratis læringsmateriell. Den japanske vårfesten Hanami, som tyder «sjå på blomar», finn stad under bløminga til plommeeller kirsebærtre. Søndag 15. februar kl. 13.00 blir Hanami feira i Historisk museum i Oslo. Barn under 18 år kjem gratis inn. For meir informasjon, sjå khm.uio.no. Kryssordløsning Ungdommens bioteknologiråd Musikklærer Eldar Skjørten oppfordrer elever til å prøve seg som komponister i konkurransen Veslefrikkprisen 2015. «Hvor skal dette ende?» Musikk Vinnerne av julekryssordet er: Svein Jortveit, Kvinesdal og Tor Helgesen, Drøbak, som vil motta boksjekk på kr. 500,-. Vi gratulerer. 18 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Bioteknologirådet har invitert videregående skoler i hele landet til å diskutere etiske sider ved fremtidens bioteknologi. Oppgavene er problemstillinger knyttet til bioteknologibruk, og hver klasse skal diskutere seg fram til en uttalelse som publiseres på rådets nettsider. Prosjektet «Ungdommens bioteknologiråd» er laget i forbindelse med den pågående evalueringen av bioteknologiloven. I tillegg til ungdommenes innspill ønsker rådet å gi dem en sjanse til å fremme meningene til politikerne. En gruppe elever får sjansen til å overlevere sine viktigste synspunkter til politikerne. Prosjektet er gratis og basert på læreplanmål. For mer informasjon, se bioteknologiradet. no/2014/11/ungdommens-bioteknologirad/ Samisk myte blir opera En operalibretto på samisk er under utforming av kunstneren Rawdna Carita Eira inne på Finnmarksvidda, skriver Ságat.no. – Dette er helt ny mark for meg og en kjempeutfordring, sier den tidligere læreren, reineieren og dramatikeren fra Beaivváš Sámi Nášunálateáhter. Det canadiske produksjonsselskapet Soundstream har invitert Eira til å skrive librettoen, det vil si teksten, til en opera. Eira vil bruke en samisk myte om en kvinne som giftet seg med en bjørn og fødte bjørnesønner. Hun skriver tekst for to solister, samt koret på 12 eller 16 personer. I tillegg skal tre dansere delta. Operaen skal framføres på samisk. Eksklusivt tilbud til våre lesere Fra februar 2015 lukker vi den digitale utgaven av Utdanning med passord. Kun medlemmer og abonnenter vi da ha tilgang til ebladet. Disse vil få tilsendt passord til innlogging per e-post. I mars 2015 vil vi sende ut en SMS med forespørsel om man vil si fra seg papirutgaven av Utdanning. Abonnementet vil da fortsatt gjelde for Utdannings eblad. Vi ønsker alle en fortsatt god leseropplevelse på pc, mobil, nettbrett eller papir. Min favorittlærer Da kreativiteten åpenbarte seg Eleven Tuva Livdatter Syvertsen (31) Sanger, musiker, komponist og tekstforfatter. Er frontfigur i bandet Valkyrien Allstars og spiller også med andre. Deltok i Stjernekamp og fikk annenplass. Læreren Sidsel Hovland (66) Lærerutdanner på Steinerhøgskolen. Faglærer i kunst og håndverk. Har blant annet utdanning fra Kunst- og håndverksskolen. Er interiørarkitekt og driver eget firma. 20 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Sidsel Hovland elsker å undervise i kunst og håndverk. Det smittet over på musiker og komponist Tuva Livsdatter Syvertsen. Kommer krølltoppen på en idé, kan det hende hun tegner den. TEKST OG FOTO Marianne Ruud | [email protected] En februardag fylles Kulturkirken Jakob i Oslo av elever fra flere videregående skoler i hovedstaden. De skal høre Valkyrien Allstars, kjent for sine tolkninger av norsk folkemusikk og med frontfigur Tuva Livsdatter Syvertsen. Utdanning følger med bandet backstage. Hva har inspirert Tuva til å satse på musikken. Har hun en favorittlærer? Norsk design- og arkitektursenter DogA i Oslo. Det blir et hjertelig møte. – Første gang jeg opplevde Tuva på konsert, var på Prammen i Sandvika. Hun sang rå blues og var en slags Billie Holiday, sier Hovland og fortsetter: – Jeg sto ved siden av moren til Tuva og følte meg stolt. Tuva var beskjeden, men samtidig ultraseriøs. Stemmen hennes skilte seg ut. Et hjertelig møte – Sidsel elsket å undervise – Skal jeg velge én, må det bli Sidsel Hovland. Tuvas karrière begynte på Steinerskolen. Her var det stort rom for kreative fag. Tuva og bandmedlem Erik lærte å spille fiolin på Steinerskolen. De har spilt, komponert og skrevet tekster sammen siden. Også Tuvas fire yngre brødre lærte å spille forskjellige instrumenter på Steinerskolen. De fem vokste opp på Brønnøya og hadde en kort båttur til skolen. – Minstebroren min var minst interessert i musikk. Han fikk i bursdagsgave å slippe å spille piano, minnes Tuva. I dag er han snekker. Tuva spiller blant annet hardingfele, flatfele, oktavfele, mandolin og torader i tillegg til å synge. Hovland blir glad for å være Tuvas favorittlærer. Utdanning bringer dem sammen på kafeen til – Hva gjorde Sidsel til en god lærer? – Ikke bare likte hun å undervise. Hun elsket det. Og det smittet. Sidsel var læreren som vekket lidenskapen i oss, sier Tuva og fortsetter: – Jeg var glad i å gå på skolen og ville gjerne være best. I Sidsels timer jobbet jeg ekstra hardt for å imponere henne. Timene til Sidsel var alltid morsomme. – De første årene lærte vi tegning og maling, vi lagde ting. På ungdomstrinnet hadde vi kunsthistorie. – Har du glede av det du lærte i kunst- og håndverk i dag? – Så absolutt. Du får mer utbytte av å se en utstilling når du vet noe om ulike kunstretninger. Dessuten kan jeg ofte bruke tegning for å ordne opp i hodet, sier Tuva. Valkyrien Allstars under en turnékonsert for elever i Oslo. Fra v.: Erik Sollid, Martin Langlie, Tuva Livsdatter Syvertsen og Magnus Larsen. Underviser både studenter og elever Tuva Livsdatter Syvertsen og Sidsel Hovland vil ha mer plass til kreative fag i skolen. «Sidsel var læreren som vekket lidenskapen i oss.» Tuva Livdatter Syvertsen Hovland bekrefter at hun elsker jobben på Steinerskolen. Hun er også utøvende kunstner men har ikke hatt tid til å praktisere som det de siste årene. – Som faglærer syntes jeg det var fantastisk å få holde på med det jeg har aller mest lyst til. I dag er jeg lærerutdanner ved Steinerhøgskolen og trives der. Samtidig vil jeg gjerne holde kontakt med elevene. Derfor underviser jeg ved Steinerskolen én dag i uka. Hovland driver også eget firma sammen med ektemannen, som er sivilarkitekt. Sammen står de for utforming og fargesetting av en lang rekke skoler og barnehager. Både lærer og elev mener de kreative fagene får for lite plass i skolen. Tuva har kvinnelig samboer og tre bonusbarn. Hun er bekymret for leksepress og testmas. – Hadde jeg gått i vanlig skole i dag, ville jeg sikkert brukt masse tid på å gjøre det bra på tester. På Steinerskolen kunne en lekse være å ta med fem kastanjer. Da kom vi oss i alle fall ut, sier Tuva. Hun kan noter, men forteller at bandmusikken skapes i samspill og på konserter. I sangteknikk er hun selvlært. Hun bruker også mye tid på jamsessions rundt i byen. – Jeg kunne aldri vært soloartist, sier hun. – Etter Steinerskolen tok jeg musikk, dans og drama ved Rud videregående skole i Bærum. Deretter jobbet jeg ett i år i barnehagen der moren min er styrer. Det var ikke min greie. Jeg brukte stadig mer tid i Bærum spellemannslag og spilte i brylluper og på Folkemuseet på Bygdøy. I dag kan jeg leve av musikken, avslutter Tuva. Utrolige India Fargerike Rajasthan, blendende Taj Mahal og spirituelle Varanasi – med Albatros reiseleder, 10 dager Avreise 8 oktober 2015 kr Reis med Utdanning og Albatros Travel 12 998,– www.albatros-travel.no/ut Vennligst opplys reisekode LR-UTD Ring på tlf: 800 58 106 21 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Reportasje Kompetansefallet Færre enn ein tredel av lærarane under 30 år som underviser i kunst og handverk, har formell utdanning i faget. TEKST OG FOTO Turid Rogne og Gunnbjørg Hage I skuggen av politikarane si satsing på matematikk og norsk har det skjedd ei stille nedbygging av kunst og handverksfaget i grunnskulen. Ei samanlikning av Statistisk sentralbyrå sine kartleggingar av lærarkompetansen i grunnskulen i 1999, 2005 og 2014 viser at kunst- og handverksfaget kan vere på veg inn i ei kompetansekrise: I 2014 hadde nær 70 prosent av lærarane under 30 år som underviser i kunst og handverk i grunnskulen, ingen studiepoeng i faget. Det er ei tydeleg forverring frå om lag 50 prosent i 2005. I 1999 var det 40 prosent av kunst og handverks-lærarane under 34 år som ikkje hadde vekttal. Såleis er nivået snudd på hovudet i løpet av 15 år: På slutten av 1990-talet hadde fleirtalet av dei yngste lærarane som Under halvparten av lærarane som underviser i kunst og handverk, har formell utdanning innan faget. Blant dei yngste er det endå færre. 22 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Å byggje ein modell av Bryggen i Bergen gir blant anna kunnskap i arkitektur, som vart eit eige fagområde i kunst og handverk med Kunnskapsløftet i 2006. underviste i kunst og handverk formell utdanning i det. – Eit tullefag Sjølv for dei som kjenner faget godt, er tala oppsiktsvekkande: – Det faglege fallet er dramatisk. Kunst og handverk blir av vonde tunger omtala som eit tullefag. Eg er redd for at dei får rett. Når 70 prosent av dei nye lærarane manglar kompetanse, blir det eit tullefag, seier Cathrine Hansen, professor ved grunnskule- og faglærarutdanningane i kunst og handverk ved Høgskulen i Oslo og Akershus. Ho meiner det er eit stort gap mellom læraranes utdanningsnivå og krava som læreplanane set: – Planane byggjer på at lærarane skal ha inngåande fagkunnskap. Til dømes skal dei undervise i avanserte emne som fargelære og komposisjon. Utan ein fagutdanna lærar vil ikkje elevane få lære det dei skal. Av alle dei obligatoriske faga i grunnskulen er det ingen fag der dei unge lærarane har så lite formell utdanning som i kunst og handverk. Nærast er musikk, der 58,7 prosent av lærarane under 30 år ikkje har studiepoeng. Blant lærarar i alle aldersgrupper som underviser i kunst og handverk, uavhengig av alder, hadde 44 prosent ingen studiepoeng i dette i 2014. – Kompetansesvikten er absurd, seier Karen Brænne, førsteamanuensis ved faglærarutdanninga for kunst og handverk ved Høgskulen i Volda. – Mi frykt er at når kompetansen blir så lav, vil ein ikkje klare å gjere faget meiningsfylt for elevane. Om nokre år kan nokon kome til å tenke at kunst og handverk ikkje er nyttig for barna våre å lære. I skuggen av norsk og realfag Årsaka til kompetansefallet kan ein blant anna finne i tiltaka for å heve nivået i norsk, matematikk og naturfag. Særleg Kvalitetsreforma i 2003 har fått konsekvensar: Før måtte lærarstudentane ta minst 30 studiepoeng i praktisk-estetiske fag, og kunst og handverk var eitt av alternativa. I kvalitetsreforma vart dei fjerna som obligatoriske fag i lærarutdanninga til fordel for meir norsk og matematikk. Professor Cathrine Hansen er djupt uroa: – Dei fleste lærarstudentane i dag har ikkje hatt faget sidan 10. klasse. Det betyr at dei nye lærarane utan studiepoeng i kunst og handverk underviser på grunnlag av det dei lærte før dei var 16 år. Det er det ingen som snakkar om. – Tyder dette at faget er i krise? – Både ja og nei, seier Hansen. – Det blir utdanna mange dyktige faglærarar i kunst og handverk, men dei har vanskar med å få jobb. Sidan dei er reindyrka faglærarar og spesialistar, passar dei ikkje så godt inn i rektors reknestykke. Dei kan ikkje alltid undervise i så mange andre skulefag, og ein rektor som ikkje har særlege ambisjonar for kunst og handverk, vil heller prioritere å tilsetje ein lærar som kan få ein større del av undervi- singskabalen til å gå opp. Det finst altså mange topp faglærarar som ikkje får jobb. Det er både ein individuell katastrofe og ein katastrofe for samfunnet, meiner Hansen. Ved barneskulen Aurdalslia i Bergen har rektor Paal Nysæther eit sterkt engasjement for kunst og handverk, men skildrar likevel ein kvardag der det er vanskeleg å prioritere rekruttering av lærarar med spesialkompetanse i dette faget: – Vi skal ha god kvalitet på undervisinga i alle fag, men det er uunngåeleg at satsingsfaga står > øvst på prioriteringslista. Det er vanskeleg å satse på alt samtidig. Det er nettopp difor det heiter satsing, seier rektor Paal Nysæther. DET NORSKE VIDENSKAPS-AKADEMI THE NORWEGIAN ACADEMY OF SCIENCE AND LETTERS Det Norske Videnskaps-Akademis Lærerpris 2015 Invitasjon til nominering – Det er vanskeleg å satse på alt samtidig, seier rektor Paal Nysæther ved Aurdalslia skule i Bergen. Det Norske Videnskaps-Akademis Lærerpris er en pris til minne om lærer Daniel Føllesdal (1869 – 1923), kona Bertha (1871 – 1937) og deres seks barn som også var lærere. Prisen er på kr 50 000, og et diplom, delt ut annethvert år på akademiets årsmøte i mai. Det Norske Videnskaps-Akademi inviterer rektorer, lærere, elever og foreldre til å nominere kandidater til prisen. Prisen skal gis til en lærer som gjør en uvanlig god innsats i den norske skolen, fra grunnskolen til og med videregående skole. I valget av prisvinner vil det bli lagt vekt på lærerens evne til å vekke interesse for, og fremme deres evne og vilje til å arbeide videre med faget etter endt skolegang. Forslag må være priskomitéen i hende innen 10. mars 2015. (Priskomitéen er oppnevnt av akademiet og består av Svein Sjøberg, Frøydis Hertzberg, Inger Moen og Ragnhild Lied. Sistnevnte representerer Utdanningsforbundet.) Forslag sendes leder av priskomitéen: Svein Sjøberg på epostadresse: [email protected] Forslaget skal være 2-3 sider langt og sendes som PDF-vedlegg. Tidligere vinnere: 2009 – Jostein Walle, lektor ved Knarvik videregående skole 2011 – Atle Oanes, lektor ved Vågsbygd videregående skole 2013 – Annette Iversen Aarflot, lærer ved Eiksmarka barneskole 23 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Reportasje Kunst og handverk vert nedprioritert i Lærarløftet Kunnskapsdepartementet prioriterer matematikk, norsk og engelsk i den nye satsinga på kompetanseheving for lærarar. I haust lanserte regjeringa Lærarløftet, der dei på ny vil auke kompetansen til lærarane i teorifaga. – No vil staten ta ein del av rekninga for vidareutdanning av lærarar, og det er innanfor dei teoretiske basisfaga, særleg matematikk, vi har størst utfordringar, seier statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet. Jordahl peikar på at ungdom som droppar ut av vidaregåande skule, ofte har låge karakterar i matematikk. Ho meiner difor dei må få eit betre grunnlag i faget frå grunnskulen. Statistisk sentralbyrås kompetansekartleggingar blant lærarane i grunnskulen viser at både norsk «Vi vil satse på dei grunnleggjande ferdigheitsfaga som norsk, matematikk, naturfag og engelsk.» Birgitte Jordahl (H) statssekretær i Kunnskapsdepartementet og matematikk har hatt positiv utvikling dei siste 15 åra: Heilt sidan 1999 har utdanningsnivået auka jamt, og i 2014 hadde til dømes over 80 prosent av alle matematikklærarane studiepoeng i faget. Det er liten tvil om at det siste tiårets merksemd på matematikk har hatt effekt. Blant dei under 30 år som underviser i matematikk, er det no 90 prosent som har studiepoeng i faget, samanlikna med om lag 30 prosent i kunst og handverk. Unge kunst- og handverkslærarar utan fagkompetanse 1999: 40 prosent 2005: 50 prosent 2014: 70 prosent Kjelde: Statistisk sentralbyrå dei vil berre gi det til enkelte faggrupper. Det vil skape eit statushierarki og føre til uro i lærarkorpset. Dei som ikkje blir prioriterte, vil føle seg mindre verdsette. Eit slikt system bryt med det forskinga har vist at gir gode resultat i skulen. Skular som har god kollektiv kultur, der lærarane gjensidig verdset kvarandre, dei oppnår betre resultat, seier han. Eit medvite val – Meiner regjeringa at matematikk og norsk er viktigare enn kunst og handverk? – Det er allmenn semje om at matematikk og norsk påverkar læringa i mange andre fag på ein god måte, og vi må prioritere. Difor vil vi satse på dei grunnleggjande ferdigheitsfaga som norsk, matematikk, naturfag og engelsk. Likevel vil eg understreke at alle fag skal ha kompetente lærarar, men staten må gjere eit val, seier Jordahl. Førsteamanuensis Karen Brænne er skuffa. – Lærarløftet fortel meg at politikarane framleis ikkje har forstått at det står så dårleg til i kunst og handverk. Dei held fram med å prioritere dei teoretiske faga. Eg synest mykje ser svart ut for vår del. Professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug, trur også at kunst og handverksfagets status vil bli svekka med Lærarløftet: – Regjeringa vil gi lærarane fleire karrierevegar i skulen, men Førsteamanuensis Karen Brænne ved Høgskulen i Volda meiner politikarane ikkje har forstått korleis nivået i kunst og handverk har falle som følgje av satsinga på norsk og matematikk. FOTO HÅVARD GRÅBAK Meiner faget må verte meir praktisk retta – Det er heilt nødvendig at kunst og handverk går tilbake til opphavet som eit praktisk fag, seier Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda. Brotet med det praktiske skjedde ifølgje Haug med den nye læreplanen i Reform 97 (L97). - Ambisjonar om teoretisk og kunstfagleg tyngde har skada dei praktisk-estetiske faga i skulen, meiner Haug. Det er ikkje Cathrine Hansen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, samd i: – I gamle dagar skulle ein til dømes lære å strikke, men eg kan ikkje hugse at norsk strikke- 24 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 historie vart nemnt i undervisinga, seier Hansen, som sjølv er fødd i 1949. – Med L 97 kom det ein større himmel over faget. Teknikkane vart sette inn i ein meiningsfull samanheng. Karen Brænne stadfestar likevel at fagets historie er ridd av ein indre konflikt: – Forenkla kan ein seie at faget vårt er delt i to leirar: Dei som først og fremst er opptekne av kunstnarisk utvikling og dei som fokuserer på handverksferdigheiter. Tidleg på 1900-talet stod handverket og fagets nyttefunksjon for samfunnet i fokus. Barnets indre utvikling var ikkje så vesentleg. Denne framandgjeringa av barnet skapte eit fagleg opprør, som var på sin plass, men seinare meiner eg at kunstleirens dyrking av barnets prosess for å finne seg sjølv har fått for stor rolle, på kostnad av handverket. Ho opplever at faget framleis er splitta: – Konflikten kjem til overflata med ein gong nokon vil diskutere samfunnsnytte. Mange ser det som eit trugsmål mot den frie kunsten. Vi har øydelagt mykje for oss sjølve med denne interne spliden. Når spørsmålet om samfunnsnytte har kome i bakgrunnen, har ikkje politikarane blitt tvinga til å følgje opp faget på same måten som teorifaga, seier ho. Heldagskurs i matematikk ASCHEHOUG har gleden av å invitere matematikklærere på videregående til heldagskurs. Vi byr på faglig innhold som oppdaterer deg på ny eksamensordning i programfagene og pedagogisk bruk av GeoGebra. I tillegg vil vi vise fram våre nye læreverk til R1 og S1. Gled deg til en matematikkdag med faglig påfyll og kollegialt samvær! Program 09.30 - 09.45 Registrering, kaffe og velkomst 09.45 - 10.30 Matematikk R1 og S1 2015 – hva er nytt? 10.30 - 10.45 Pause 10.45 - 11.30 Eksamen 2015 – nye oppgavetyper og krav til føring 11.30 - 12.30 Lunsj 12.30 - 13.15 Mer om GeoGebra i skriftlig matematikk 13.15 - 13.30 Pause 13.30 - 14.15 Pedagogisk bruk av GeoGebra i R1 og S1 14.15 - 14.30 Avslutning Dato og kurssted Onsdag 15. april Torsdag 23. april Clarion Hotel & Congress, Trondheim Royal Christiania Hotel, Oslo Frist for påmelding 17.03. John Engeseth, lektor og forfatter Odd Heir, lektor og forfatter Arnt Frode Stava, medlem av eksamensnemnda Påmelding på aschehoug.no Ta kontakt med Line Holst på [email protected] for mer informasjon. 25 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Reportasje – Her er det enkelt å Under banneret «Ayotzinapa lever», på skolegården til lærerhøyskolen Escuela Normal Rural de Ayotzinapa, står tomme stoler oppstilt. Én for hver av de 43 studentene som ble bortført av politi natt til 27. september. 46 lærerstudenter er drept og savnet etter en massakre i Mexico. Angel de la Cruz mener det er altfor enkelt å drepe og bortføre mennesker i Mexico fordi myndighetene samarbeider med narkokartellene. TEKST Lisbet Jære FOTO Alfredo Durante 26 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Miguel Angel Zacarias, Marco Antonio Molina og Jorge Alvarez Nava er tre av 43 navn skrevet på ark under portretter av alvorlige unge menn. Arkene er festet til ryggen på tomme stoler som står oppstilt på gårdsplassen på lærerhøyskolen Escuela Normal Rural de Ayotzinapa i den mexicanske provinsen Guerrero. Over henger det et banner: «Ayotzinapa vive» (Ayotzinapa lever). De tomme stolene vitner om fraværet av de 43 lærerstudentene som ble bortført av politi natt til den 27. september i fjor i Iguala i Guerrero. Midt blant stolene står Angel de la Cruz. Den 19 år gamle lærerstudenten overlevde massakren hvor tre ble drept, og de 43 bortført. – Her i Guerrero er det enkelt å bortføre og drepe mennesker. Altfor enkelt. Det er fordi politi og politikere samarbeider med «el narco», sier Angel. Myndighetene involvert Til tross for omfanget tok det en stund før drapene på lærerstudentene i Mexico fanget norske nyheters interesse. Benedicte Bull, leder for Norwegian Latin Lærerstudenten Angel de la Cruz (19) overlevde masAmerican Research sakren der tre ble drept, Network (LatinNor- 43 bortført, og 25 såret, av LARNet) ved Senter politiet. for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo, ser en tendens til at nyheter fra Latin-Amerika ikke prioriteres i Norge. – Mens politidrapet på en 18 år gammel gutt i drepe med narkokartellet Guerreros Unidos, og ordføreren skal ha sendt politiet mot studentene. 60 personer er så langt fengslet, blant dem ordføreren og kona, politi, statlige funksjonærer og medlemmer av narkokartellet Guerreros Unidos, ifølge den mexicanske avisen La Jornada. Enorm korrupsjon forklarer vold – For å forstå volden i Mexico må en først forstå den altomfattende politiske korrupsjonen, volden er som dattera til korrupsjonen. I Mexico blir den organiserte kriminalitetens aktiviteter organisert av myndighetene, sier Edgardo Buscaglia, seniorforsker ved Columbia University i New York og ekspert på organisert kriminalitet. – Denne saken har fått oppmerksomhet fordi studentene ved Ayotzinapa er godt organiserte og utdannede, men siden 2006 er 22.000 mennesker forsvunnet i Mexico. Det er offisielle tall, sannsynligvis er det langt flere. Ingen snakker om dem, det finnes tusenvis av Ayotzinapas i Mexico, sier Buscaglia. Det finnes også tusenvis av Abarcas (navnet på ordføreren i Iguala), bemerker han. – 63 prosent av kommunene har en pakt med den organiserte kriminaliteten. Denne formen for samarbeid gjør også at straffefriheten i Mexico ligger på 98 prosent. Politikerne er forkledde businessmenn som jobber ut ifra egeninteresse, sier Buscaglia. Han er svært kritisk til myndighetenes etterforskning av massakren. Ifølge den internasjonale organisasjonen Human Rights Watch skal 65 prosent av fengslene være kontrollert av den organiserte kriminaliteten. Skulle markere studentmassakre fra 1968 Ferguson i USA i august fikk bred medieomtale, med kontinuerlige oppdateringer på NRK og norske korrespondenter på stedet, var det stille rundt de 46 drepte og savnede lærerstudentene på den andre siden av grensa de første ukene, sier Bull. Uroen bare vokser Men etter hvert som protestene har økt i Mexico med daglige demonstrasjoner, har saken fått mer internasjonal oppmerksomhet. Etter Ayotzinapa kjøper ikke verden lenger historien om at det er narkokartellene som alene har skylden for drap, forsvinninger og tortur i Mexico. Massakren skjedde i Iguala, som ligger vel én times kjøretur fra Ayotzinapa. Igualas ordfører, José Luis Abarca, med kone, samt byens politisjef, flyktet to dager etter massakren. De er mistenkt for å samarbeide Under hele intervjuet med Utdanning står Angel oppstilt ved stolene i skolegården. De gaper tomt, som om de venter på at noen skal sette seg. Når mørket kommer, tennes det lys foran hver og en av stolene. Paradoksalt nok har massakren i september en klar forbindelse med en massakre i 1968, da hundrevis av studenter ble drept av paramilitære og hæren i Mexico City. – Hvert år pleier studentene fra lærerskolene å samles i forkant av demonstrasjonen som holdes for å minnes massakren 2. oktober 1968. I år var Ayotzinapa-skolen felles samlingspunkt. Vi kaprer busser for å reise til Mexico City fordi vi ikke har penger. Det var dette vi skulle gjøre den 26. september, sier Angel. «Levende tok de dem, levende vil vi ha dem tilbake», ropes det under demonstrasjoner i Mexico City. Likevel har svært få noe håp om at de 43 studentene er i live. praksisen er stort sett akseptert blant befolkningen, som har sympati med fattige studenter. Politi og myndigheter har også sett gjennom fingrene med praksisen. Men denne gangen kom politiet, og de skjøt på studentene i bussene. Angel forteller at synet av bussen full av blod og skuddhull var som en skrekkfilm. 25 ble såret under skytingen, tre ble drept. Så tok politiet med seg 43 av studentene. Politiet drepte tre studenter og såret 25 At studenter tar over busser, er ikke uvanlig i Mexico. Bussene blir returnert i etterkant, og Sekker med mat og klær donert til skolen, foran et bord hvor de forsvunnede studentene hylles. > 27 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Reportasje Angel tror det var rundt femten studenter som kom seg helskinnet fra massakren. – Dagen etter gikk vi til politistasjonen fordi vi trodde de var arresterte, men politiet sa at de ikke visste noe, sier Angel. Kritisk til etterforskningen Ingen vet nøyaktig hva som skjedde etter at politiet tok med seg de 43. Den offisielle versjonen er at politiet overga studentene til den kriminelle organisasjonen Guerreros Unidos, som drepte dem. I begynnelsen av desember ble levningene etter én av studentene, Alexander Mora, funnet i et avfallsdeponi. – Det har vært vanskelige og smertefulle dager for familiemedlemmene til de savnede studentene. Men det har ikke gått én dag uten at myndighetene har gjort det de kan for å finne de forsvunne, uttalte Jesús Murillo Karamu under en pressekonferanse i Mexico City den 7. desember i forbindelse med funnet av Mora. Karam er sjef for La Procuraduria General de la Republica, som etterforsker kriminalitet begått av staten og leder etterforskningen etter Ayotzinapamassakren. – Dette er en av de mest komplekse operasjonene vi har gjort i Mexico i den senere tid, alt i alt har vi satt 10.000 personer på oppgaven med å finne de unge, sa Karam. I mellomtiden har det dukket opp flere massegraver i Guerrero, noe som vitner om at forsvinninger og drap er blitt en del av hverdagen. – Tiltak for å styrke rettsstaten – Massakren mot studentene har fått oss til å våkne opp og innse at den offentlige sikkerheten og rettsapparatet må forbedres mange steder i landet. I kjølvannet av hendelsene kom president Peña Nieto den 27. november med ti nye tiltak for å styrke rettsstaten og oppnå fred og utvikling, skriver Luis Javier Campuzano. Han er Mexicos ambassadør i Norge og svarer på spørsmål fra Utdanning i en e-post. I dette huset møtes de politisk aktive og medlemmer i studentenes fagforening, slik som Angel de la Cruz. Målet for lærerskolene, kalt «normales rurales» og opprettet på 1920-tallet, har vært og er å nå fattige landområder, særlig den marginaliserte urbefolkningen. Det første av de ti tiltakene er en lov mot infiltrering av organisert kriminalitet i kommunene, den føderale regjeringen skal øke kontrollen over kommunene. Politiet skal profesjonaliseres og omorganiseres, og det skal opprettes et eget nødnummer som kan ringes for å få hjelp på stedet. Andre tiltak går på å forbedre rettssystemet og bekjempe korrupsjon, forteller han. – Hendelsen i Iguala viser også at bak volden og korrupsjonen er det en sosial og økonomisk dimensjon. Vi ønsker ikke bare rettferdighet gjennom rettsapparatet, vi ønsker å gå lenger og redusere fattigdom og ulikheter i delstatene sør i landet, først og fremst i Guerrero, Oaxaca og Chiapas, skriver Campuzano. Et barn av revolusjonen Foreldrene til de forsvunne og drepte lærerstudentene har ingen tillit til etterforskningen, og sier de selv vil lete etter barna sine. Til venstre demonstrerer Ursula Zacarias, moren til den forsvunne studenten Miguel Angel Zacarias, i Mexico City. 28 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Lærerhøyskolen Escuela Normal Rural de Ayotzinapa ligger landlig til på en skogkledt ås tjue minutter fra Chilpancingo, hovedstaden i delstaten Guerrero. Skolen er spartansk utrustet, den gule malingen flasser av veggene. All undervisning har vært avlyst siden den 27. september. Klasserommene fungerer som camping for andre som kommer for å vise solidaritet, mange ligger og sover på madrasser gitt av Leger uten grenser, som også har en lege på skolen. I ett av rommene er foreldrene til noen av de savnende studentene samlet for å snakke om hva de skal gjøre for å finne barna. De har ikke tillit til myndighetene og vil starte egen leteaksjon. – Måten myndighetene har håndtert dette på, er uverdig. Dersom de har drept sønnen min, kan de i det minste si hvor han er, sier Ursula Zacarias, moren til den savnede Miguel Angel Zacarias. Angel viser rundt og hilser på andre elever han møter, men uten smil. I tillegg til sorg og savn, grusomme, ufordøyelige minner fra massakren, og redselen for represalier fordi han står fram i media, forteller han at han plages med skyldfølelse: – Jeg er politisk aktiv i studentenes fagforening som organiserte dette. Som annenklassing føler jeg et spesielt ansvar for de yngre førsteklassingene som jeg oppfordret til å bli med å kapre bussene den kvelden. Store veggmalerier av den argentinske revolusjonshelten Che Guevara, og av Subcomandante Marcos, en av hjernene i zapatist-bevegelsen som skal ha besøkt skolen, vitner om en ideologi til venstre på det politiske kartet. Men så er også lærerskolen et barn av den mexicanske revolusjonen (1910-1928). Lærerskolene «normales rurales» ble startet opp på landsbygda på 1920-tallet med mål om at utdanningen skulle nå fattige, rurale områder, først og fremst den marginaliserte urbefolkningen. I dag finnes det 17 slike skoler i landet som tilbyr et fireårig undervisningsopplegg. Utdanning kan endre Mexico – Filosofien til skolen er å utdanne lærere som skal undervise på landsbygda. I tillegg til vanlig undervisning forberedes de på å stille opp for lokalsamfunnet, sier læreren som kaller seg Profe Mateo. Han vil være anonym. For øvrig har det ikke vært mulig for Utdanning å få lærerne i tale og spørre om hva de synes om at undervisningen er lagt ned, eller når den vil bli gjenopptatt. Lærerne holder en svært lav profil, Profe Mateo vil for eksempel ikke gi fra seg telefonnummeret sitt. Det er likevel mer tillit til internasjonal presse enn nasjonal, som ikke slipper inn på skolen. Det er i det hele tatt få lærere å se. Flere av dem På dette banneret står det: «Jeg tenker og deretter bortfører de meg». Etter Ayotzinapa kjøper ikke verden lenger historien om at narkokartellene alene har skylden for drap, forsvinninger og tortur i Mexico, det er klare bevis for at myndighetene er involvert. demonstrerer i en teltleir foran rådhuset i provinshovedstaden Chilpancingo. Profe Mateo er innom med mat som noen har donert til skolen. Han ser sliten ut, drar capsen langt ned i ansiktet, setter seg på en stol utenfor en av bygningene og skreller en appelsin mens han snakker lavmælt. – Utdanning er eneste vei for å få til et bedre samfunn og mer likhet i Mexico. Studentene som går her, føler et stort ansvar fordi de selv kommer fra fattige bondefamilier. Elevene fra Ayotzinapa arrangerer innsamlingsaksjoner for å få penger til skoledriften. – Vi er i konstant konflikt med regjeringen og systemet fordi skolen blir sett på som arnested for venstreorienterte sosiale bevegelser, og sliter med få ressurser, sier Mateo. – De ønsker lærere som følger makta Mange er enige med forskerne Guillermo Trejo og Sandra Ley ved University of Notre Dame, som i en artikkel i El Pais gir uttrykk for at drapet på studentene var et forsøk på å kneble sosial protest og skape frykt. – De ønsker å ha underdanige lærere, som følger pengene og makta. Ikke selvstendige tenkende mennesker som lærer elevene å bli hele mennesker slik de utdanner oss til å bli her, sier lærerstudenten Angel. Grunnutdanningen i Mexico skal være gratis. Ifølge organisasjonen Latin-Amerikagruppene i Norge forsvinner imidlertid pengene i omfattende korrupsjon, og derfor mangler skoler strøm, internett og grunnleggende ressurser til undervisningen. Protesterer mot utdanningsreform Angel forteller at både lærere og elever på sko- len har vært spesielt engasjert og deltatt i mange demonstrasjoner i de to siste årene etter president Peña Nietos forslag til en utdanningsreform. Det protesteres blant annet mot en nasjonal prøve som skal fastsette barnets nivå fra tidlig alder, og lærerne risikerer å miste jobben på bakgrunn av resultatene. Prøven skal gis på spansk, men i sør er det mange urfolksgrupper og mange av barna lærer spansk først når de kommer på skolen. Disse vil ligge spesielt dårlig an under en slik prøve. Benedicte Bull i NorLARNet, et nettverk for norske eksperter på Latin-Amerika, mener utviklingen i Mexico er svært bekymringsfull. Staten er i de siste tre, fire årene blitt mer autoritær, og det slås hardere ned på sosiale bevegelser. Politikerne beskyttes av mange smutthull i lovverket. – I noen land i Latin-Amerika, som for eksempel Brasil, har de tatt tak i korrupsjon på høyt politisk nivå. I Mexico ser vi ikke dette. De bør endre på lover som beskytter politikerne, som at de ikke trenger å oppgi eiendom og inntekter. Første skritt mot en bedre framtid kan være å skape større åpenhet, sier hun. De vil holde på turistene «Jeg tenker og deretter bortfører de meg», står det på et banner i Mexico City, hvor det nesten daglig er demonstrasjoner. Mange krever president Peña Nietos avgang. De samme bildene av de forsvunnede studentene som er festet til stolene på skolen i Ayotziana, holdes høyt i været: «Levende tok de dem, levende vil vi ha dem tilbake», ropes det. De 43 savnede studentene som skulle bli lærere på fattige skoler på landsbygda, er blitt symbolet på at Mexico trenger en radikal forandring. Ifølge seniorforsker Buscaglia er det satt i gang et gigantisk propagandaapparat under Peña Nieto. For å tiltrekke seg internasjonal kapital og turisme har man forsøkt å skape et inntrykk av at sikkerhetsproblemene ikke lenger er så store i Mexico. Men etter hendelsene ved Ayotzinapa-skolen har den falske fasaden regjeringen forsøker å vise utad, falt i grus, mener forskeren. Lærerstudenten Angel de la Cruz mener utdanning er veien til et bedre Mexico: – Så lenge det fortsatt er fattigdom i Mexico, har Ayotzinapa livets rett, sier han. – Trodde studenter var rivaler Rett før Utdanning ble trykket, uttalte riksadvokat Jesús Murillo Karam at de 43 studentene ble bortført, drept og brent av narkokartellet Guerreros Unidos som trodde de var fra en rivaliserende bande. Levningene ble så kastet i en elv. Bare ett av de forkullede likene er identifisert, og Karam sier at identifisering av flere neppe er mulig. Ifølge riksadvokatens kontor har et medlem av narkokartellet tilstått at han fikk ordre fra en av sine sjefer om å likvidere de 43 studentene, melder NTB. Myndighetene mener borgermesteren i Iguala ville forhindre at studentene forstyrret et politisk møte der hans kone deltok, men de finner ikke bevis for at borgermesteren ønsket studentene drept. «Straffefriheten i Mexico ligger på 98 prosent.» Edgardo Buscaglia, seniorforsker ved Columbia University og ekspert på organisert kriminalitet 29 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Fotoreportasjen Værobservasjoner Gjenkjenning En økt med måling av temperatur, nedbør, vindstyrke og observasjon av skydekket står på agendaen for klassen. Oliwia stikker hodet inn i bildet. På turen til leirplassen deles elevene inn i grupper som skal kjenne igjen naturelementer og legge bildene i riktig rekkefølge. I dag er en fjerdeklasse fra Lysejordet skole med, litt større barn får kart og kompass. Etter påske tilbakelegges turene på sykkel. I et eget opplegg brukes kanoer. Naturfag, matematikk og gymnastikk er blant fagene som flettes inn i en «markadag». Skogen som skole På denne skolen må lærerne hver dag ruste seg for å undervise en ny klasse utendørs. Den dagen Utdanning møtte opp på Markaskolen i Oslo, viste termometeret 14 gnistrende kuldegrader. TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] FOTO Erik M. Sundt Pagodebål Ved å stable passe opphoggete trebiter som en pagode får man et bål til å sette kokekar på. 30 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Vinterland Kong Vinter bød opp, og ivrige unger klatret, lekte og gikk tålmodig i flere timer i kulde og snø. Marka-skolen er gratis, og alle skolene i Oslo kan melde seg på. Er man heldig, får klassen en tur i Sørkedalen nord i Oslo med pedagogisk opplegg av lærerne ved Marka-skolen. Fabian kommer først, mens Sigurd har fått ansiktet fullt av snø. Emilia og Oliwia rett bak greina, deretter Lucy og Inger. 31 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Fotoreportasjen Naturlig rutsjebane Stålis med løssnø utfordrer balansen til 4.-trinnselevene. Theo i gul bukse tar armene til hjelp, mens Emely, Edgar og Lucy følger etter. Oliwia har måttet legge seg ned i bakgrunnen. Lærer Johan Mosvold Larsen har teknikken inne. Han gjør dette daglig i vinterhalvåret. Elementer Elevene lærer hva som må til for å gjøre opp ild. I tillegg til brennbart materiale og en varmekilde er rikelig med oksygen viktig. Ane puster fart på bålet. 32 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Bekken etter vann Vannhenting er for barskinger. Alexander og Celine fyller flaskene som skal bli til varmet saft over selvlaget bål. Edgar står bak og varmer fingrene i munnen. Lærer Johan Mosvold Larsen bistår, forklarer og følger med. Tunga rett i munnen Vedkløyving krever presisjon. Olav kløyver kubben. Sigurd står klar med kniven for å spikke opptenningsfliser til bålet. 33 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Friminutt Tilbakeblikk For 50 år siden Skolekringkastinga Petit Drømmen om pigerne Røyne Kyllingstad pensjonert professor ballade» med refrenget «De kølsvarte sydlandske netter / er falie for non og enhver! / Med elskov og med kastanjetter, / ja, vogt dig for pigerne der!». ARKIVFOTO ANDERS KLØVSTAD Da søster mi ble russ, tre år etter meg, hadde vi fått oss nytt hus med diger stue. Årets kull fra Ringerikes Høiere Skole fikk plass der, og stedet fungerte som et fast punkt for feiringen. Siden jeg bodde i samme hus, fulgte jeg litt med. Gutta som kunne synge og klimpre gitar attåt, hadde også jenteflaks. Sjøl var jeg en «oldis» på 21 og hadde ennå ikke hatt noen kjærest… Enn om jeg lærte meg å synge? Jeg var for lengst stemplet som håpløst umusikalsk. Oppgitt av såvel lærere som familie. Men drømmen om kvinnfolk er en sterk motivasjonsfaktor! Da jeg litt senere tok på meg å sette opp ei koie innpå Krokskogen, stakk jeg i all hemmelighet ei visebok i sekken. Og ei blokkfløyte som jeg rett nok ikke kunne spille på. Jeg hadde bare lært å «stave noter». Vel inne på skauen, etter dagens dont, på en stein og i røyken av et bål for å dempe myggen, tok jeg ei kveldsøkt. Jeg slo opp viseboka på «Spansk GLIMT «Læringa gikk langsomt.» 34 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Trygg på at ingen hørte meg, «spilte» jeg et par toner og forsøkte å etterlikne dem med stemmebånda. Jeg brukte mine lungers fulle kraft, men læringa gikk langsomt, den gjorde det. Bare drømmen om pigerne udi Spanien, og de der nede i bygda, holdt liv i prosjektet. En slik kveld hører jeg plutselig kvister som knekker. Åtte-ti hester kommer luntende. De bråstopper, glaner. Jeg glaner tilbake. Bare en svak bris i trea bryter stillheten. Men så var det mine egne forsetter: Jeg åpner på ny kjeften og gauler i veg om kølsvarte sydlandske … Gud bedre som hesta skvetter! Rett opp på bakbeina med ville vrinsk samtidig som de kaster seg 180 grader rundt og forsvinner i vill galopp. Godt det ikke var folk som kom med så sterk kritikk. Da hadde jeg mistet motet. Nå fortsatte jeg i munter trass. Og lærte meg visa også, etter mange kvelders iherdig strev. Noen umiddelbar jenteflaks medførte dette dog ikke. Gitar lærte jeg aldri å spille, men jeg fikk meg likevel ei gasta kjerring. Åssen nå det kan ha seg. Senere ble jeg faktisk mannskorsanger også. Det gir meg mye glede. Gleder jeg stadig forbinder med bålrøyk og hestevrinsk, og en vakker sommerkveld på Krokskogen. Laurdag 6.2. kl. 9.00: Veivokter Vang. (1–3). Det er sikkert ikkje mange lærarar som kan fortelje interessant og fengslande om eit emne som vegvaktar-yrket, men i dette høyrespelet har det lykkast å blåse liv i eit stoff som kan sjå tørt og uinteressant ut. Sendinga er sett opp for klasse 1–3, sikkert med tanke på heimstadlæra. Programmet er ved Axel Holland. Norsk Skoleblad nr. 4/1965 For 25 år siden En ny likestillingspolitikk Selv om jentene er mer skoleflinke og oppnår bedre resultater enn guttene gjennom det meste av grunnskoletiden, vil de tape på lengre sikt. De får ikke så mye respons på sine kunnskaper som guttene, og dette fører til svekket tiltro til egne evner. Særlig alvorlig er denne forskjellsbehandlingen i fag der jentene stiller svakere enn guttene i utgangspunktet, som f.eks. i realfagene og kroppsøving. Skoleforum nr. 3/1990 En liten huleboer I februar 1945 ble 500 gjenværende nordmenn på Sørøya i Finnmark evakuert av britisk/alliert marine. «Huleboerne» hadde levd under harde forhold etter at tyskerne brente og ødela alt før de trakk seg tilbake. I Ytre Reppa bodde beboere i en jordhytte i tre måneder. FOTO OLE FRIELE BACKER, NTB SCANPIX Frisona I denne spalta fortel leserane våre om kva dei trivst med å gjere i fritida. Mine tips Trivst best nær brunstig hjort Når Vidar Lunde er i frisona, kan han sitje pal på same plassen i tolv timar. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] FOTO Vidar Lunde – Eg har ei li der hjorten er svært aktiv, særleg i brunsttida. Der kan eg fotografere stor dramatikk; durabelege slåstkampar og paring. Ingenting er som å vere nær ein brølande bukk som ikkje er klar over at eg er der, seier han, og held fram: – Difor må eg vere på plass før det blir lyst. Tolvtimarsposten kallar eg den staden. Om han flytter seg rundt i lia etter at sola er komen opp, forsvinn dyra, ifølgje han. – Eg må vere der når sola renn, og bli til ho går ned. Heldigvis fell brunsttida oftast saman med haustferien i skolen, seier han. Hjort, fisk og insekt – Er du av dei som ikkje blir invitert på fest utan samstundes å bli oppmoda til å ta med kamera? – Eg seier alltid nei. Å ta bryllaupsbilde og slikt interesserer meg ikkje. Store hjortedyr, fisk og insekt, det er dei eg vil ha i objektivet, seier Lunde. På nettsidene til Sauda fotoklubb presenterer han likevel bilde av fleire dyreartar, mellom dei utrulege bilde av store rovfuglar. – Er det eit bilde du er spesielt stolt av? – Eg er stolt av at eg sist haust vart innstilt til årets bilde i «Gullkroken», som deler ut heidersprisar knytt til sportsfiske her i landet. Der har eg fotografert ein aure i det han snappar ei flue. Eg tok i alt femten bilde i den serien. Kvart bilde tok meg om lag to timar i førebuing. Alt i alt var mykje av sist sommar dedikert til fiskevak, seier han. Sjå bilde på http://fotojakta.files.wordpress.com. Lunde kom dessutan på tredjeplass i NM i naturfoto 2014. Likar best kortreist fotografi – Er draumen fotosafari i Afrika, eller å reise på organisert bjørnefotografering i Finland? – Nei. Eg er for kortreist fotografi. Det er tusentals bilde av elefantar, eller av finske myrar med bjørn på. Eg er svært lite interessert i alt slikt. – Natur er best i praksis, seier Vidar Lunde, som fangar naturen med objektivet. – Vil ikkje geografilæraren ut og reise? – Eg treng ikkje reise langt for å sjå korleis elvar og is har forma dalføre. Og eg forstår ikkje dei som kallar seg naturfotografar, men som reiser verda rundt utan omsyn til belastninga det er for naturen. – Naturen er best i praksis – Er det ein samanheng mellom jobb og fritid for deg? – Interessa for naturen var avgjerande for dei faga eg valde å studere, og naturinteressa er uløyseleg knytt til fotointeressa. Men eg synest det er svært leit at det er så få sjansar til å vere ute i naturen med elevane. I naturfag har vi berre ein einaste dag til ekskursjon i året. Eg likar natur best i praksis, ikkje som teori. Om korleis naturinteressa vart kopla til foto, seier han: – Da eg gjekk på ungdomsskolen, var foto ein del av formingsfaget. Vi fekk ta bilde, og vi sto på mørkerommet og framkalla og kopierte. Læraren var med i Sauda Fotoklubb, seier Vidar Lunde. Vidar Lunde (56) Kven Lektor ved Sauda vidaregåande skule, avdeling Sand. Underviser i biologi, naturfag og geografi. Kva Naturfotografi. Leiar av Sauda Fotoklubb saudafotoklubb.no Dette treng du Fotoapparat. Tolmod. 35 | UTDANNING nr. 3/6 februar 2015 På tavla Kultur Aktuelt teater ANMELDT AV Kirsten Ropeid | [email protected] Pressekritikk på etterskudd Komplottet Regi: Kim Sørensen Skuespillere: Kåre Conradi, Ulrikke Døvigen og Tov Sletta Scenograf og kostymedesigner: Tuva Hølmebakk Manusoversetter: Teodor Janson Lyddesigner: Lars Årdal Lysdesigner: Gyril Høgberg Produsent: Wenche Viktorsdatter Paulsen Produsent: Michael Stave Riksteatret vil gi oss pressekritikk med forestillingen «Komplottet» av Joe Penhall. Vi hadde fortjent bedre. Med bedre meiner jeg skarpere, hardere og mer relevant kritikk. To journalister setter opp ei felle for en stor fjernsynskjendis. Deretter går de i gang med å presse ham til å fortelle, «snakke ut» om sitt privatliv, slik at de kan avsløre rusmisbruk, ekteskapsproblemer, sjukdom, for bare å nevne noe. Underveis faller paragrafene i Vær varsomplakaten, pressas etiske regelverk, som kjeglene på en bowlingbane. – Drit i PFU, sier den ene journalisten, og meiner Pressens faglige utvalg, som dømmer i konflikter om brudd på Vær varsom-plakatens regler. Naturligvis er det viktig at alle mennesker behandles ordentlig. Men, trass i det store volumet av kjendisjournalistikk, er ikke kjendisjournalistikk med ensidig oppmerksomhet rettet mot skandaler i kjendisens privatliv sentralt i norsk presse. Problemstillinga i stykket blir derfor ganske snever. Hvis stykket i stedet hadde sett på hvordan pressa kan gå fram for å granske måten individer forvalter, ikke bare ekteskapelig troskap, men for eksempel politisk eller økonomisk makt, ville konflikten blitt 36 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Kåre Conradis rollefigur tvinges av journalister (Ulrikke Døvigen og Tov Sletta) til å «stå fram» med et problematisk privatliv. FOTO FREDRIK ARFF/RIKSTEATRET farligere. Å være kritisk til makt er, ifølge Værvarsom-plakaten, blant pressas kjerneområder. Hvordan skal man da balansere det menneskelige hensynet? Når kan vi si at hensikten helliger middelet? Britiske Joe Penhalls tekst er fra 2004. Siden da er blant annet metodene avisa News of the World brukte for å få kjendiser på kroken, avslørt. Her hjemme opplevde vi avsløringene om hvordan Se og Hør regisserte Sven O. Høiby, kronprinsesse Mette Marits far. Vi skal ikke ta for gitt at alt er blitt substansielt bedre. Noe er i alle fall blitt annerledes. Derfor virker den 11 år gamle teksten utdatert. I en «etter News of the World»-tid slår den inn åpne dører. Men hvorfor bry seg, når man får Kåre Conradi, i godt samspill med Ulrikke Døvigen og Tuv Sletta, til å framvise glitrende skuespillerkunst? Det er en glede i seg sjøl. Likevel blir det for mye av det gode, fordi mange scener godt kunne vært kutta ned. Vi skjønner hva som skal skje og trenger ikke sitte og vente på at det går slik. Etter forestillinga inviterer teatret publikum til «baksnakk» for å diskutere med representanter for lokal presse. Dette er én av to forestillinger som Riksteatret tilbyr pedagogisk materiale til denne sesongen. Den har turnépremière i Melhus 27. januar. Turneen avsluttes på Lillehammer 25. mars. Reis med Utdanning og Albatros Travel Helpensjon KUN KR. 16 998,– Usbekistan og Silkeveien Langs Silkeveien gjennom ørken, fjellandskap og karavanebyer – med Albatros-reiseleder, 9 dager Reis langs den myteomspunne Silkeveien i Usbekistan, landet der Orienten møter Russland! Vi følger karavanerutene der silke, krydder og gull ble fraktet fra Bukhara til Samarkand, byen som med sine asurblå kupler og sin nesten tretusenårige historie er en av verdens best bevarte hemmeligheter, og stifter bekjentskap med hovedstaden Tasjkent. På tross av at Usbekistan er en uutforsket perle for mange er det et av Sentral-Asias mest gjestfrie og sikreste reiseland. Bli med til Samarkand! KASAKHSTAN USBEKISTAN Bukhara TASJKENT Samarkand Shakhrisabz DAGSPROGRAM Dag 1 Oslo – Tasjkent Dag 2 Ankomst til Tasjkent. Byrundtur og marked Dag 3 Fly Tasjkent – Bukhara. Byrundtur til bl.a. Dødens Minaret og Ark-fortet Dag 4 Bukhara. Emirens sommerpalass og tid på egen hånd Dag 5 Bukhara – Timur Lenks fødeby, Shakhrisabz – Samarkand Dag 6 Samarkand. Registan-torget, Shah-i-Zinda-nekropolen og emirens gravkammer Dag 7 Samarkand. Ulugh Begs observatorium, utflukt til profeten Daniels mausoleum og kveldstog til Tasjkent Dag 8 Tasjkent. Usbekistan Museum, Abdul Kassim-madrasaen, avskjedsmiddag og hjemreise Dag 9 Ankomst til Oslo Avreise 7 september 2015 kr 16 998,– Tillegg for enkeltrom kr 2 298,– Alt dette får du: Norsk/svensk reiseleder, fly Oslo – Tasjkent t/r, utflukter ifølge program, innkvartering på hotell i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom), helpensjon, skatter og avgifter. Medl. Rejsegarantifonden Danmark. Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger. Les mer på www.albatros-travel.no/UT [email protected]. Vennligst opplys reisekode LR-UTD Åpent man–fre 08:30–17:00 og lør–søn 10–15. Ring på tlf.: 800 58 106 37 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Innspill Skulen på ville vegar Per Nistad pensjonert adjunkt FOTO MARIANNE RUUD Skulereformen Kunnskapsløftet (K 06) har blitt skulda for å dreie undervisninga i meir teoretisk retning, med større vekt på fakta og testing. Dersom ei slik dreiing er korrekt, noko mangt tyder på, bør vi ikkje skulde på læreplanen åleine. Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet innrømmer no at dei ikkje har greidd å kommunisere intensjonane med K 06 godt nok til lærarar og skulebyråkratar på lokalplanet. lønnsnivå, eller å overlate dem til maskinell drift. Det er i alle fall en bedre løsning enn å benytte SMARTe mål som reduserer ledere og medarbeidere til forhåndsprogrammerte maskiner.» Ei viktig feiltolking av læreplanen er etter mitt syn at i den grad planen blir lesen, er det dei modale hjelpeverba «skal kunne» som vert lagt merke til, medan hovudverba, som i stor grad er praktiske, vert nedtona. Når læreboka er viktigaste kjelda til kunnskap, vert praksis redusert til at eleven skal kunne det som står i boka. (Meir har ein ikkje tid til). Kompetansemåla er altfor komplekse og vage, seier mange lærarar, og så brukar dei massevis av planleggingstid til å bryte måla ned i så små bitar at både dei og elevane misser det eigentlege målet av syne. Mange er kritiske til bruken av nasjonale prøver og elevtesten PISA. Kanskje ikkje så mykje prøvene i seg sjølv, men den ukritiske bruken av resultat av media og politikarar. Då er det litt av eit paradoks at lærarar meir eller mindre frivillig brukar ulike kartleggingsprøver heilt ukritisk på alle elevane. Eller er det latskap som gjer at såkalla test- og øvingspakkar som ifølgje reklamen genererer automatisk tilpassa opplæringsplanar for elevane, har blitt så populære? Dette er prøver som testar langt snevrare ferdigheiter enn dei nasjonale prøvene. Jon Magne Vestøl, førsteamanuensis i religionsog etikkdidaktikk ved Universitetet i Oslo, undersøkte korleis skular braut ned kompetansemål i kristendom, religion og livssyn (KRL): www.religion.no/wp-content/uploads/tidsskrift/108.doc «Man ser tydelig hvordan læreplanens kompetanseverb som signaliserer kompetanse i refleksjon, dialog/debatt og formidling, her trer delvis tilbake til fordel for et kunnskapsfokus. Dette kan til dels forklares med behovet for differensiering, siden det å forklare og drøfte kan forstås som relativt avanserte kompetanser. Likevel synes fokuset på ren kunnskapstilegning her å bli ganske dominerende, og sammenhengen mellom kunnskapstilegning og de øvrige kompetanseområdene trer bare delvis fram.» «At lærarane må leggje sitt profesjonelle skjøn til sides og følgje vedteken prosedyre, ser ut til å bli godteke.» 38 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Sjølv om New Public Management ikkje står høgt i norsk skule, ser det ut til at lærarar likevel nyttar NPM i arbeidet med kompetansemåla i K 06. Slik målnedbryting samsvarar godt med SMARTe mål. Det er ein hovudtanke i målstyringsideologien at mål skal vere Spesifikke, Målbare, Akseptable, Realistiske og Tidsbestemte (=SMART) . Professor Baard Kuvaas ved Handelshøgskolen BI kritiserte i ein artikkel i Dagens Næringsliv 07.12.2010 bruken av SMARTe mål. Han avslutta slik: «De oppgavene som derimot ikke forutsetter at ledere og medarbeidere gjør skjønnsmessige vurderinger og tar et helhetlig ansvar, kan godt løses ved hjelp av forhåndsprogrammerte SMARTe mål. Spørsmålet er imidlertid om det ikke er smartere å outsource slike oppgaver til land med betraktelig lavere Professor emeritus Svein Sjøberg skriv i Utdanning nr. 10/2014 om det amerikanske selskapet Pearson Inc, som også eig læringsplattforma Fronter. Selskapet har fått ansvaret for viktige delar av PISA i 2015. No utviklar dei i samarbeid med OECD «PISA-testar» som kan kjøpast av skular. Dei sel óg undervisningsopplegg som er tilpassa PISA-testane. Sjøberg seier det slik: «Pearson, godt hjulpet av OECD, skaper sykdommen, stiller diagnosen og selger medisinen – og tjener på hele produksjonslinjen.» Fragmenterte kompetansemål, redsle for dårlege PISA-resultat og meir drill skaper trong for fleire testar av kva fakta elevane har absorbert. Difor har mange skular innført fredagstestar. Mange elevar som ikkje greier alt, gruar seg til kvar fredag. Skal læraren få tid til både å lage prøvene og å gje tilbakemelding, må spørsmåla vere enkle. Det blir lite rom for å måle forståing og refleksjon. Det ville truleg føre til meir læring for fleire om fredagsprøvene vart erstatta av fredagsquiz eller ordbingo der elevane fekk samarbeide i grupper. Då ville også dei som aldri når opp i kampen om poenga, kunne kjenne meistring, og ein ville arbeide med ein av PISA sine nøkkelkompetansar: Samarbeid i heterogene grupper. Kunnskapsløftet 06 innførte omgrepet grunnleggande ferdigheiter. Dette har til dels vorte sett på som basisferdigheiter som elevane skulle tileigne seg dei første åra i barneskulen. Forsking har vist at skulane ikkje har teke arbeidet med grunnleggande ferdigheiter på alvor. Difor har Kunn- skapsdepartementet sett seg nøydde til å presisere overfor skulane: «De grunnleggende ferdighetene er basis for læring og utvikling i alle fag, ikke bare som ferdigheter på et grunnleggende nivå, men på ulike nivåer på trinnene.» Eit anna fenomen som også kan vere med på å styre mot denne øve/teste-skulen, er dei ulike programma for disiplinering av elevane. Det er mange som er skeptiske til at åtferdsprogram som eigentleg er utvikla for elevar med store åtferdsvanskar, skal brukast på alle. Sidan 80 prosent av personalet må vere samde i innføringa av positiv atferd, støttende læringsmiljøer og samhandling (PALS), tyder det på at lærarane sjølve tek initiativ til å ta programmet i bruk. Programmet passar godt inn i NPM-tankegangen, der ekspertar avgjer kva som er god oppseding, og lærarane blir lydige funksjonærar for gjennomføring. At lærarane må leggje sitt profesjonelle skjøn til sides og følgje vedteken prosedyre, ser ut til å bli godteke. Mykje tyder likevel på at motstand mot innføring av programma vert knebla, og at både elevar, foreldre og lærarar vert manipulerte. Når ein først er inne, må alle vere lojale. Lærarar som er skeptiske, må anten teie eller finne seg ein annan jobb. Levi Hansen skriv i si masteroppgåve i statsvitskap 2009 om fleire døme på at PALS blir innført ovanfrå og ned, og at foreldre ikkje er informerte på førehand. http://munin.uit.no/bitstream/ handle/10037/1888/thesis.pdf?sequence=3 Professor emeritus ved Universitetet i Oslo (UiO), Lars Løvlie, har vist til det tette sambandet mellom staten, Atferdssenteret og kommunane. Atferdssenteret er eit dotterselskap av UniRand AS, som er eigd av UiO. Løvlie seier vidare i «Pedagogikk og deprofesjonalisering av skolen», 28.09.2012: http://uv-blog.uio.no/wpmu/humanped/2012/09/ «Samarbeidet mellom stat og marked bryter for det første med lærerens oppdragelsesmandat slik Som skoleleder tar du hånd om våre viktigste investeringer for fremtiden. Har du kompetansen du trenger? det finnes i opplæringslovens formålsparagraf. Det tar for det andre vekk lærerens ansvar for sin egen og elevens humanitet eller menneskelighet. Det undergraver for det tredje lærerens autoritet som representant for en demokratisk oppdragelseskultur. Norsk utdanningspolitikk tror seg å gjøre skolen konkurransedyktig gjennom kartleggingsregimer. Slik tar den profesjonen fra lærerne. Mens finnene avviser slike regimer og baserer skolen på en høyt utdannet lærerprofesjon. Forstå det den som kan!» Både ved å bruke meir og meir tid til testing og kartlegging, og gjennom frivillig deltaking i PALS og andre tilsvarande program, er lærarane med på å undergrave sin eigen profesjon. Godtek dei først at elevane skal belønnast for normal åtferd, er ikkje vegen så lang til å godta individuell avlønning i skulen. Det er alt delvis innført, i alle høve på leiarnivå, og det er dei lydige som får lønsopprykk. Søknadsfrist 15. mars Bli en enda bedre leder – søk rektorutdanningen Den nasjonale rektorutdanningen bidrar til at du og din skole øker kvaliteten på elevenes læring. Tidligere deltakere sier at rektorutdanningen gir dem både trygghet og klarhet i lederrollen, og at det er en verdifull møteplass for støtte og erfaringsutveksling. Utdanningen er et gratis deltidsstudium over halvannet år. Studiet gir 30 studiepoeng og er lagt til rette for å kunne kombineres med en krevende jobb. Ta rektorutdanningen! udir.no/rektorutdanning 39 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Innspill Lærerprofesjonens samfunnsoppdrag er i end Øyvind Sørreime medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet og leder av Utdanningspolitisk utvalg ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN Samfunnets oppdrag til lærerprofesjonen er satt under lupen. Ludvigsen-utvalget har fått et misunnelsesverdig stort oppdrag av regjeringen. Utvalget skal vurdere om fagene i dagens grunnopplæring dekker de antatte kravene til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Å ta pulsen på dagens utdanningssystem og vurdere det mot forventninger om hva barn, unge, voksne og eldre trenger av utdannede mennesker i framtiden, er virkelig å gå inn i kjernebegrunnelsen for å ha et nasjonalt utdanningssystem. Resultatet etter at Ludvigsen-utvalget har levert sin hovedinnstilling i juni 2015, tegner til å bli en ny skolereform og ny læreplan. Utdanningsforbundet er en viktig referanseaktør i utvalgets arbeid. Det vil vi også være etter at utvalget har levert sin hovedinnstilling. Oppdraget har riktignok i seg noen begrensninger. Grunnopplæringens fag betyr at fagene i hele grunnskolen og alle fellesfag i videregående opplæring skal vurderes. Derimot har ikke utvalget fått i oppdrag å vurdere dagens innhold i barnehagen og de spesifikke yrkesfagene mot framtidige kompetansebehov. Det skal andre ta seg av. Utvalget kommer heller ikke til å vurdere forholdet mellom skolenes rammer og gjennomføringsmuligheter i framtiden. Det må komme i forbindelse med regjeringens oppfølging av Ludvigsen-utvalgets hovedinnstilling. Lærerrollen og skolelederrollen ble i liten grad behandlet i delinnstillingen som kom i september 2014. Det kommer utvalget høyst sannsynlig til å «Det mest spennende framover knyttes til om, og eventuelt hvordan, utvalgets hovedinnstilling kommer til å brukes etterpå.» 40 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 kommentere grundigere i hovedinnstillingen, ikke minst fordi delinnstillingen selv forutsetter hvilke forventninger som legges til lærere, skoleledere og skoleeiere i en framtidig skole. I delinnstillingen fastslås det at «En undervisning som stimulerer til dybdelæring og progresjon, hvor både lærere og elever er orientert mot formålet med læringsarbeidet, og hvor formativ vurdering er en integrert del av læringsarbeidet, er sentralt for læring. Gode praksiser på disse områdene stiller store krav til læreres faglige og pedagogiske kompetanse, og til hvordan lærerkollegiet, skoleledelsen og skoleeier støtter lærernes arbeid». En viktig premiss for arbeidet har utvalget fått, nemlig at formålsparagrafen i opplæringsloven ikke skal røres. I hovedinnstillingen skal utvalget tvert imot vurdere om innholdet i formålsparagrafen for grunnopplæringen i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens faglige innhold. Det er svært betryggende, ikke minst fordi innhold og form i dagens generelle del av læreplanen skal vurderes etter at Ludvigsen-utvalget har levert sin hovedinnstilling. Regjeringen har dermed sterkt signalisert at grunnopplæringen fortsatt skal ha et solid verdigrunnlag. I hovedinnstillingen skal utvalget også komme med en vurdering av i hvilken grad nåværende læreplans faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Videre skal utvalget vurdere hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen, og om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter. Det mest spennende framover knyttes til om, og eventuelt hvordan, utvalgets hovedinnstilling kommer til å brukes etterpå. Mye tyder på at hovedinnstillingen blir et faglig grunnlag for utvikling av en ny skolereform. Og skolereformer er politiske; til nå ikke ubetydelig partipolitiske. Faren er derfor opplagt til stede for at nåværende regjering vil sette en blåblå politisk signatur på kommende skolereform, mer eller mindre fristilt fra Ludvigsen-utvalgets innstilling. Men muligheten er også til stede for at en kommende skolereform legger betydelig vekt på Ludvigsen-utvalgets faglige arbeid, og at reformen i liten grad blir påvirket av partipolitikk og politiske kompromisser. Utdanningsforbundets utdanningspolitiske utfordringer under og etter Ludvigsen-utvalgets arbeid er mange. En av de store utfordringene er å bidra til at styrkeforholdet mellom de nasjonale ambisjonene, styringssignalene, i en antatt ny skolereform, og skoleeiernes evne og vilje til å følge opp ambisjonene med tilstrekkelige rammevilkår og støttende nettverk, harmonerer. Stikkord i dette arbeidet er minstenorm for lærertetthet, økt lærerrekruttering, fleksibel arbeidstid, etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere, langsiktig samarbeid mellom lærerne, skolelederne og skoleeierne om utviklingsmål, skolenettverk og tillitsbygging. Den nye arbeidstidsavtalen understreker at «god samhandling på alle nivåer og systematisk samarbeid mellom lærerne er viktig for å kunne utvikle skolen». Ludvigsen-utvalget har tatt høyde for det og forutsetter i delinnstillingen at «lærerkollegiet, skoleledelsen og skoleeier støtter lærernes arbeid». Harmonisering av styrkeforholdet mellom nasjonale ambisjoner og skoleeiernes evne og vilje til å følge opp, er derfor avgjørende også for tillitsbyggingen. Generell del i læreplanen og formålsparagrafen er i dag den vesentligste sikringen for at opplæringen har en bred tilnærming. Det er derfor en betydelig utdanningspolitisk utfordring å sikre at formålsparagrafen i opplæringsloven «i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens faglige innhold», slik Ludvigsen-utvalget beskriver noe av oppdraget sitt i delinnstillingen. Ludvigsen-utvalget må eksempelvis vurdere om verdier som respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd, solidaritet, demokrati, likestilling, vitenskapelig tenkemåte, engasjement, skaperglede, utforskertrang, medansvar, medvirkning, tillit, krav, utfordringer, lærelyst, etisk handlesett og miljøbevissthet tydelig reflekteres i læreplanene for fag. Det er vårt, Utdanningsforbundets, medansvar å sørge for at de blir det. Dessuten er det vårt utdanningspolitiske ansvar å sikre at en eventuell ny generell del i læreplanen ytterligere bidrar til å sette opplæringen i fag i nær sammenheng med verdigrunnlaget. De uløste klimautfordringene, det etniske mangfoldet vi lever i, og arbeidet mot mobbing er områder som med fordel kan løftes fram som eksempler på kopling mellom opplæring i fag og verdigrunnlaget. Ludvigsen-utvalgets delinnstilling satte i gang gode diskusjoner og debatter om utdanning og dring læring. Ett av områdene som i liten grad satte i gang debatter var utvalgets konklusjon om at opplæringen også i framtiden må bygge på et bredt kompetansebegrep. Utvalget definerer selv hva som menes med et bredt kompetansebegrep. «Et bredt kompetansebegrep handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger, og inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring.» Det brede kompetansebegrepet har flere perspektiver i seg. Formålsparagrafens verdier får plass i fagopplæringen gjennom det brede kompetansebegrepet, og det rommer mye av hva nasjonal og internasjonal forskning peker på som en avgjørende faktor for læring, nemlig læringsmiljøet. Nifu, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, definerer i sin sluttrapport «Jakten på kvalitetsindikatorene» (2014) et godt læringsmiljø som «et miljø som er inkluderende, støttende, trivelig, punktlig og faglig fokusert». Varig læring skjer best i slike sosiale sammen- henger, og det brede kompetansebegrepet legger til rette for det. To åpenbare trusler ligger likevel på lur for læring i sosial sammenheng. Den ene trusselen er skoleeiers massive bruk av tester og målinger av elever til ikke-pedagogiske formål. Slik bruk av tester og målinger bidrar til å gjøre kompetansebegrepet smalere. Den andre trusselen er fristelsen til å presse vurderingsformer inn i alle områder innen det brede kompetansebegrepet. Formativ vurdering, det vil si en umiddelbar og konkret tilbakemelding til elevene om prosess og utført arbeid, trekkes fram i Ludvigsens-utvalgets delinnstilling som en foretrukket vurderingsform, en vurderingsform som fremmer læring. I tillegg vektlegger utvalget elevens evne til å vurdere sin egen framgang. Utvalget framhever at elevens «innsikt i egne lære- og tankeprosesser og ferdigheter i å styre dem (metakognisjon, selvregulert læring) har mange positive effekter på læring, blant annet ved å bidra til utholdenhet og planmessighet i læringsarbeidet». På noen områder innen det brede kompetansebegrepet er egenvurdering å foretrekke framfor andre vurderingsformer. Egenvurdering er en ferdighet som må utvikles, og utvalgets vektlegging av den enkelte elevs egen innsats må derfor også ses i den sammenheng. Ludvigsen-utvalget har grunnleggende lagt vekt på kravene til kompetanser i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Det var deres mandat. Samtidig har de pekt på noen viktige avklaringer for å lykkes med læringen, eksempelvis avklaringer på kompetansebegrepet, læringssyn, fagstruktur, grunnleggende ferdigheter, vurderingsformer og målstyring. Og i disse avklaringene ligger åpningen for endring av lærerprofesjonens samfunnsoppdrag. En ny skolereform er unnfanget, det utdanningspolitiske landskapet omformes, og vi er på vei inn i det landskapet. For alle eleverȩI alle fag Lese- og skrivestøtte for alle elever med Textpilot Skole Textpilot er en intelligent støttespiller som hjelper elevene med rettskriving, ordvalg og opplesing i de viktigste programmene hvor de arbeider med tekst i Windows. Jobb enklere www.lingit.no | [email protected] 41 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Innspill Lærerløftet som glemmer eleven Kari Beate Remmen utvikler Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret) FOTO PRIVAT Merethe Frøyland forsker Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret) FOTO NATURFAGSENTERET Hvordan kan vi som videreutdanner lærere vite at det vi underviser, fører til bedre undervisning for elevene? Vi mangler forskning på om innholdet i videreutdanningen er godt nok til å løfte elevene. Det er ikke gitt at elevene lærer mer og bedre etter at læreren har tatt videreutdanning. Altfor lite forskning har undersøkt om innholdet i lærernes videreutdanning faktisk gir elevene bedre undervisning. Derfor er det betenkelig at regjeringen bevilger 300 millioner kroner til «lærerløft» gjennom videreutdanning, uten å stille krav til forskning på hvordan tiltaket bidrar til undervisning og gode læringsprosesser. Det er kunnskap om sammenhengen mellom videreutdanning, og lærere og elevers praksis i klasserommet som avgjør om «lærerløftet» faktisk blir et elevløft. Hvorfor vil ikke videreutdanning av lærere alltid gi fremragende elevresultater? Lærerne selv vil skylde på at elevene har forsømt søvn og lekser. Eller at de har for liten tid til undervisningsplanlegging, føler seg utrygge i lærerrollen og mangler utstyr. Skolekritikerne vil mene at det er læreren som gjør feil. Hun har for lite kunnskap til å gi elevene faglige utfordringer. Men kan det være noe feil med videreutdanningen som tilbys ved høgskoler og universiteter? Vi som videreutdanner lærere, kan ikke bevise at det vi underviser, faktisk gir elevene bedre undervisning. Gapet mellom lærers videreutdanning og elevenes læringsprosess «Nå legger vi vekt på hvordan en kan lage oppgaver som skaper gode lærings- og refleksjonsprosesser hos elevene. Det er uvant tenkning for mange vi møter.» 42 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 At videreutdanning ikke garanterer gode læringsmuligheter for elevene, skal vi begrunne med vår dybdestudie1 av lektorer og deres elever i videregående skole. Lektorene deltok i videreutdanning i regi av Naturfagsenteret2 og Universitetet i Oslo. Videreutdanningen, som var basert på internasjonal forskning, var lagt opp slik: Lektorene deltok på fire kurssamlinger hvor de ble undervist i fag og hvordan faget skal undervises, også kalt fagdidaktikk. Mellom kurssamlingene skulle lektorene anvende det de hadde lært under videreutdanningen til å undervise elever. Til slutt leverte lektorene skriftlig hjemmeeksamen og ble belønnet med 15 studiepoeng. Året etter videreutdanningen filmet vi lektorenes undervisning i klasserommet over flere uker. Samtidig ble elevenes læringsprosess filmet ved at noen elever hadde på seg et hodekamera mens de jobbet med oppgaver. Resultatene kan illustreres med to eksempler fra forskjellige skoler. Den ene lektoren var drømmelæreren. Han hadde mange års erfaring, var trygg i lærerrollen og i faget, hadde solid fagkunnskap, underviste med glød og humor og var populær blant elevene. Læreren fikk beste karakter (A) på videreutdanningens eksamen. Men videofilmene avdekket at elevene ikke lærte så mye. Selv om de fikk små forelesninger av læreren, jobbet med teoretiske og praktiske oppgaver, svarte på spørsmål, stilte egne spørsmål, oppsummerte kunnskapen og hadde muntlig fremføring, oppnådde ikke elevene mer enn å memorere definisjoner, kopiere fakta fra lærebok og internett, og gjette hvilket svar læreren var ute etter. For å undersøke mistanken vår om lavt læringsutbytte testet vi elevene ett år etter undervisningen. Vi filmet dem i en konkret situasjon hvor de måtte anvende faglige prinsipper og begrunne løsningen. Elevene fikk store problemer. De husket faguttrykk og definisjoner, men kunne ikke anvende dem til å løse oppgaven. Det endte med at de ble flaue og frustrerte, de hadde jo fått 6-er på faktaprøven et år tidligere. Den andre læreren var ganske nyutdannet, usikker i lærerrollen og i faget, kunne sjeldent svare på faglige spørsmål og overlot mye av ansvaret til elevene. Hun oppnådde karakteren B på videreutdanningens eksamen. Vi hadde lave forventninger til elevenes prestasjoner i denne klassen, fordi ansvar for egen læring anses som svært ineffektivt. Men videoene viste noe annet. Elevene var selvgående, hadde engasjerte diskusjoner på et høyere faglig nivå, prøvde å forstå fagstoffet og utviklet eierskap til oppgaven. En sannsynlig forklaring på elevenes respons er at læreren ga oppgaver som var interessante og åpne samtidig som det krevde at elevene brukte faktakunnskap til å tenke selv og argumentere for sin løsning. I stedet for memorering av definisjoner la læreren vekt på elevenes kompetanse til å identifisere og begrunne mulige svar. Dette er kompetanse som utdanningsmyndigheter og forskere ønsker at elevene skal utvikle.3 De to eksemplene viser at det ikke er en sikker sammenheng mellom lærers solide fagkunnskap og engasjement, og kvaliteten på elevenes læring. «Drømmelæreren» ga elevene sine oppgaver som kunne løses ved å memorere fakta, uten å reflektere over kunnskapen. Den usikre læreren ga elevene problemstillinger som krevde at de anvendte fakta til å argumentere for løsninger. Faglig tyngde og erfaring er altså ikke tilstrekkelig. Læreren må også kunne designe oppgaver som løfter elevenes kompetanse. Denne konklusjonen har hjulpet oss til å innse at kvaliteten på videreutdanningen ikke var god nok. Lærernes behov er ikke nødvendigvis er det samme som elevenes behov for læringsmuligheter. Men dette hadde vi ikke visst uten å følge opp videreutdanningen med observasjon av lærerne og elevene i klasserommet. Videreutdanningen må kvalitetssikres gjennom klasseromstudier Forskningen på elevene var et bevis på at fagdidaktikken som vi hadde undervist lektorene ikke var god nok. Derfor endret vi det fagdidaktiske innholdet til neste videreutdanningskurs. Nå legger vi vekt på hvordan en kan lage oppgaver som skaper gode lærings- og refleksjonsprosesser hos elevene. Det er uvant tenkning for mange vi møter. Lektorene har fagkunnskap og en fornemmelse av fagdidaktikk, men ikke den fagdidaktikken som stimulerer elevene til å resonnere og argumentere. At videreutdanningen mangler effektiv fagdidaktikk er også kjent fra spørreundersøkelsene blant lærere initiert av Utdanningsdirektoratet4. Svakheten ved slike kartleggingsundersøkelser er at de ikke avdekker forholdet mellom videreutdanningen, hvordan lærerne overfører det til sin undervisning, og om det er nok til å løfte elevene. Så lenge vi ikke kjenner disse sammenhengene, er det vanskelig for oss å hjelpe lærerne med fagdidaktikk som styrker elevenes kompetanse. Å vurdere konsekvensene av videreutdanningen fra elevenes perspektiv ga oss som videreutdannere et løft, fordi vi fikk bedre forståelse av hva som må til for å løfte elevenes læring. Vi savner derfor flere grundige observasjonsstudier av sammenhengen mellom myndighetenes initiativ, innholdet i videreutdanning som gis ved ulike studiesteder, og konsekvensene for undervisning og elevenes læringsprosess. Det er avgjørende for at vi som videreutdanner lærere, kan kvalitetssikre tilbudet. Uten slike studier vet vi ikke om de 300 millionene bevilget av regjeringen bare er effektivt for å sysselsette lærere og lærerutdannere, eller et godt tiltak som løfter lærerutdannerne, lærerne og elevene. Fotnoter: 1) Remmen, K.B. (2014): Reconsidering Recommendations for Educational Fieldwork in Earth Science: Exploring Students’ Learning Processes during Preparation, in the Field and Follow-Up Work. Universitetet i Oslo. 2) Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen. www.naturfagsenteret.no 3) NOU 2014: 7 Elevens læring i fremtidens skole – et kunnskapsgrunnlag. http://blogg.regjeringen. no/fremtidensskole/ 4) Deltakerundersøkelsen 2013. http:// www.udir.no/Upload/Forskning/2013/ Deltakerunders%C3%B8kelsen%202013.pdf? epslanguage=no I barnehagen legges grunnlaget for livslang læring. Som leder er du en viktig drivkraft for engasjement og stadig utvikling. Søknadsfrist 15. mars Vil du videreutvikle lederferdighetene dine? Søk styrerutdanningen! Både styrere og assisterende styrere i barnehager kan søke studieplass ved den nasjonale styrerutdanningen. Studiet er praksisnært og gir deg muligheten til å utvikle deg som leder i felleskap med medstudenter, samtidig som du arbeider med utviklingsprosesser i egen barnehage. Studiet gir deg 30 studiepoeng på masternivå. Styrerutdanningen er et deltidsstudium som går over tre semestre og kombineres med jobb. Bli en enda bedre styrer – søk styrerutdanningen udir.no/styrerutdanning 43 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Debatt Organisasjonen Hva skal Utdanningsforbundet jobbe med i neste periode? Utdanningsforbundet etterspør medlemmenes synspunkter på hva organisasjonen bør jobbe med i neste periode. Mitt svar er å sette arbeidsmiljø reelt på dagsorden. Vi trenger skolerte tillitsvalgte med kunnskap, mot og vilje. Jeg ønsker et forbund Jeg ønsker tillitsvalgte som har mot til å handle, skriver innsenderen. ILL. FOTO FREEIMAGES.COM som tar ansvar for sine medlemmers velferd og helse på arbeidsplassen. Jeg ønsker tillitsvalgte som har mot til å handle også når de må møte tidligere ledere som har en utilbørlig sosial adferd. Kjemp mot trakassering på arbeidsplassen! Tillitsvalgte må være trygge nok til å søke hjelp, eventuelt overføre saker til andre lenger opp i Utdanningsforbundets system. Da vil jeg slippe å ha behov for å skrive tilsvarende innlegg som det som sto i Adresseavisen for en tid tilbake: «Oppskrift på hvordan Utdanningsforbundet kan knuse en medarbeider. Bland manglende kunnskap om lovverk med en stor porsjon feighet og egen frykt. Kok opp innholdet i en «jeg-vet-best-gryte». Server dette med dumt-å-bry-seg-grønnsaker på en bare-glem-det-tallerken. Pynt bordet med likegyldighets-kvister da det er for kaldt til at de vare små forglemmegei-blomstene vil spire.» Dette gir et helsefarlig måltid. De kunnskapsrike overlever, kanskje, fordi de finner løsningene selv med kunnskapens styrke som verktøy, men de djupe sårene får varige arr. Skal vi møte mobbing blant elevene med nulltoleranse, må vi også møte mobbing av kollegaer med nulltoleranse. Gudrun Lid Sæther Uttalelse Pensjonistenes plass i Utdanningsforbundet – utvikling av en seniorpolitisk plattform Styret i pensjonistlaget viser til at pensjonistenes plass og rolle i samfunnet, i arbeidslivet og i organisasjonen, er under endring og debatt. Det vises blant annet til forslag om endringer i pensjonsalder, tidspunkt for pensjonering, fleksibel overgang fra yrkesaktiv til pensjon, muligheter for pensjonister til å delta i arbeidslivet i kombinasjon med pensjonsutbetaling og den pågående debatten om pensjonistenes plass, innflytelse og deltakelse i Utdanningsforbundet. Slik utviklingen i samfunns- og arbeidsliv avtegner seg, mener styret i Pensjonistlaget at det er vesentlig at Utdanningsforbundet i løpet av neste landsmøteperiode utvikler en seniorpolitikk som kan danne utgangspunkt for forbundets arbeid og satsing på områder som er av interesse for en stadig voksende 44 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 del av forbundets medlemsmasse. Uten en slik satsing er styret bekymret for en større avskalling til andre organisasjoner som på en tydeligere måte fronter de utfordringer som knytter seg til et nytt og annerledes arbeidsliv på seniornivå og overgangen til pensjonisttilværelsen. I utviklingen av et slikt politikkområde anbefales det sterkt at Utdanningsforbundet drar nytte av den kompetansen og de erfaringer som er til stede blant forbundets pensjonister. Styret i Pensjonistlaget i Vestfold viser videre til rapporten om pensjonistenes plass i Utdanningsforbundet. Styret kan i all hovedsak slutte seg til de konklusjoner som fremkommer i rapporten og kan vise til at pensjonistarbeidet i Vestfold i stor utstrekning over en periode har vært drevet i samsvar med disse konklusjonene og har høstet gode erfaringer med det. Forutsetninger og utfordringer varierer fra fylke til fylke. Det er derfor viktig at den fleksibiliteten og det handlingsrommet arbeidsgruppen legger opp til i sin rapport, videreføres i det kommende arbeidet. Styret vil også påpeke at det på sikt bør bli slik at pensjonistene som gruppe reelt oppnår den samme organisatoriske innflytelse som andre medlemmer. Ut fra ovenstående anbefaler styret i Pensjonistlaget i Vestfold at det på nåværende tidspunkt og inntil videre arbeides mot en samarbeidsavtale med ett eller flere av de eksisterende frittstående pensjonistforbund fremfor en kollektiv innmeldelse. Styret anmoder Utdanningsforbundet Vestfold og det «Sentrale pensjoniststyret i Utdanningsforbundet» om å arbeide videre med pensjonistenes rettigheter i og utenfor Utdanningsforbundet ut fra ovenstående prinsipper. Styret i Pensjonistlaget i Vestfold deltar gjerne i den videre utviklingen av en total seniorpolitisk satsing i Utdanningsforbundet. Denne uttalelsen sendes Utdanningsforbundet Vestfold til videre organisatorisk behandling med kopi til Utdanningsforbundet sentralt, det Sentrale pensjoniststyret i Utdanningsforbundet og medlemsbladet Utdanning. Turid Skorge | leder i pensjoniststyret i Utdanningsforbundet Vestfold Arbeid med ord www.arbeidmedord.no Jeg vil lære å lese 1- 4, 1.trinn Bokstaver og lyder. Revidert 2013 BM og NYN. Kr 50,- pr. bok. Store eller små bokstaver. Til «Rektor tør å være mer sjef» på utdanningsnytt.no/2115 Jeg vil lære å lese 5-8, 2. trinn «Sjef» eller leder? Leseforståelse. Jeg vil lære å lese Jeg vil lære å lese Jeg vil lære å lese Hest Elg Rev Innføringen av en nasjonal rektorutdanning har gjort rektorene bedre til å lede og tryggere på at de faktisk skal lede, skriver utdanningsnytt.no og viser til en NTB-melding. Kilden er en fersk evaluering av nasjonalt program for rektorutdanning, et utdanningstilbud som startet i 2009. Jeg lurer på om det kan være en misforståelse i bruken av begrepene «sjef» og «leder» her? Å tørre å være sjef har aldri vært et stort tema. Å få handlingsrom som pedagogisk ledere og aksept til å ta pedagogiske veivalg og retning på vegne av et personale med dyktige og autonome pedagoger har nok vært en større utfordring. Det er her ledelse i skolen kan være mer utfordrende enn annen type ledelse. Kjerneverdiene ligger i ordene respekt og tillit. For lærere har og skal ha store krav og forventninger til en rektor. Mange tenker nok også at minstekravet for å bli en dyktig rektor er at de bør i det minste være spesielt dyktige lærere, uten at det må være en sammenheng her. Dyktige skoleledere ansetter dyktige og engasjerte lærere og vet å gi dem tillit og handlingsrom til å utøve yrket sitt slik de vurderer det best for elevene de underviser og har ansvar for. Dyktige og trygge skoleledere tør å lytte til sine lærere og tar dem med på faglige og pedagogiske refleksjoner før de tar sine veivalg. Dyktige og smarte skoleledere er visjonære og tydelige når det gjelder forventninger, samtidig som de er kloke nok til å verdsette det kreative aspektet ved læreryrket og lærerens autonomi. Dyktige og trygge skoleledere tør å ikke være sjef, men en leder i ordets rette forstand! Men det var sikkert dette som var ment fra journalistens side. Mariann Christensen Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Hefte nr. 5 Bokmål ISBN: 978-82-93008-55-2 Arbeid med ord Læremidler A/S Ivar Topstad Hefte nr. 6 Bokmål ISBN:978-82-93008-56-9 Hefte nr. 7 Jeg vil lære å lese Frosk ISBN:978-82-93008-57-6 Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Ivar Topstad Hefte nr. 8 ISBN:978-82-93008-58-3 Ivar Topstad Arbeid med ord Læremidler A/S Ivar Topstad BM og NYN. Kr 50,- pr. bok. Små bokstaver. Repetert lesing virker Øyer ungdomsskole, 9. trinn: Tekstheftene Artikler 1-6 i serien Oppgavemiks har vært et vidunderredskap for å forbedre leseferdigheten til elever på 9. trinn (Sundby / Andresen). Vi har følgende serier: Oppgavemiks Artikler 1-6 7.-10. trinn, vgs. og voksenopplæringen 72 artikler for repetert lesing Repetert lesing A,B,C,D og E 1. og 2. trinn Repetert lesing 1,2,3 3. og 4. trinn Repetert lesing 4,5,6,7 5.–7. trinn Pris kr 450,- + mva. pr. hefte (inkl. papir- og digital utgave) BM og NYN. Kopieringsoriginaler Helhetslesing A-F NYHET! Passer for 5.–10. trinn, vgs og voksenopplæring Dyktige og trygge skoleledere tør å ikke være sjef, men en leder i ordets rette forstand, skriver innsenderen. ILL. FOTO FREEIMAGES.COM Delta i debatten på utdanningsnytt.no Opplegget er utarbeidet for elever med store lese - og skrivevansker på en videregående skole. Det er to nivå i opplegget. Helhetslesing ABC inneholder de enkleste oppgavene. Kun BM. Kopiering er tillatt. ABC ferdige i løpet av februar. DEF er klare for salg. Heftene ABC (kun dig. utgivelse) Se våre kr 300,- + mva. pr. stk. Heftene DEF (papir og dig. utgivelse) nettsider: kr 380,- + mva. pr. stk. www.arbeidmedord.no Arbeid med ord Læremidler AS Tlf.: 38033002 - E-post: [email protected] UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Debatt Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected] Barnehage Ni timers åpningstid Barnehagens mandat er ifølge loven «(…)å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Barnehagen skal med andre ord være et pedagogisk tilbud til barn. Hele dagen. Mange barnehager har i dag åpningstider som går til dels langt ut over de ni timene som barnehagene tradisjonelt har holdt åpent. Med mer eller mindre full barnehagedekning blir åpningstid et virkemiddel barnehageeiere kan bruke for å konkurrere om ungene. Samtidig ser vi et økt fokus på foreldrene som kunder og forbrukere av en tjeneste. Presset om økt åpningstid kommer fra flere kanter. Jeg mener at pedagogene er de som må presse imot. Utvidet åpningstid fører ikke til økt tilskudd til den enkelte barnehage fra kommunene. Det betyr at man må dekke et utvidet tilbud innenfor de samme økonomiske rammene. I praksis vil det i de fleste tilfeller innebære dårligere bemanning i de barnehagene som har de lengste åpningstidene, altså at den samme voksenressursen spres ut over flere timer. Når bemanningen tynnes ut, vil det kunne gå ut over den ansattes mulighet til å kunne se og følge opp hvert enkelt barn, og dermed til å oppfylle barnehagens mandat i henhold til lov og rammeplan. En dårlig bemanningssituasjon vil sannsynligvis også føre til økt slitasje og sykefravær blant de ansatte, og til større sårbarhet ved korttidsfravær. Og får vi så mange pedagoger inn i barnehagene som vi ønsker, blir det enda viktigere å sikre en god bemanning, med tanke på at pedagogene har færre timer til stede på avdeling. Skal barnehagen hele tiden tilpasse seg akselererende tempo ellers i samfunnet, eller skal barns behov settes først? Når skolen skiller mellom hva som er et pedagogisk tilbud og det som ikke er det (skolefritidsordningen), hvorfor skal ikke barnehagen Mindre stabilitet for både lærere og elever blir konsekvensen av regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, advarer innsenderen. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT gjøre det? Og kan vi ut ifra vår profesjonsetiske plattform stå inne for konsekvensene av utvidete og lange åpningstider? Utdanningsforbundets holdning til nå ser ut til å ha vært denne: ingen utvidet åpningstid uten økte personalressurser. Når vi ser at det i praksis ikke blir tilført ekstra ressurser, mener jeg vi må justere vår politikk til det som er virkeligheten. Utdanningsforbundet bør derfor gå inn for en lovre- gulert norm på ni timers åpningstid i barnehagene. De midlene som i dag går til barnehage, er i dag myntet på å gi barn et pedagogisk tilbud. Dersom kommunene utover dette ønsker å tilby barnepass, mener jeg vår holdning bør være at det skal finansieres på andre måter. Odd Arild Viste | tillitsvalgt og pedagogisk leder i Jekteviken barnehage i Bergen Kristendommen Ulike tilnærminger i synet på religion Et tilsvar til Kai Bråten. Etter flere konfronterende innlegg om kristendommen bør oppgulpene du så mange ganger har fått på trykk, kommenteres. Det er ingen ukjent type religionskritikk du fremmer. Fra ny-ateistisk hold hører man stadig om religion som et overgrep, som et ødeleggende virus som fortærer hjernen. Og at kristne har fått en parasitt i kroppen som heter Jesus! Richard Dawkins har forfektet dette synet i en årrekke. Er du er tilhenger? Jeg er for så vidt tilhenger av Dawkins` grunnsyn, men hans krasse og fiendtlige innstilling mener jeg er et feilskjær. Du og dine meningsfeller tar ikke feil, dere gjør bare altfor mye ut av poengene deres. Det er interessant å se hvordan dine synspunkter fremlegges. I hvert eneste lille innlegg du har sittet og skrevet, har kristendomsforakten din spredd seg utover papiret. I hver eneste overskrift 46 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 har avskyen og sarkasmen du besitter, blitt uthevet med fet typeskrift. Du har gjennomgående servert eder og galle om en utvalgt verdensreligion som du tilsynelatende ikke bare synes er ufordragelig, men som du også åpenbart bærer et hat mot. Som humanist synes jeg dette er problematisk. Jeg er tilhenger av et felles verdigrunnlag, som alle mennesker kan bli enige om, uavhengig av religiøse overbevisninger. Religion som fenomen vil ikke forsvinne. Derfor blir det nytteløst å være så til de grader fiendtlig innstilt. Jeg har langt mer tro på å jobbe for toleranse og inkludering, fremfor den skarpe religionskritikken som du forfekter. Den forblir like ubrukelig som den virker frastøtende. Vi trenger et fag i skolen som kan bidra til både kunnskap og brobygging. Dette faget burde være et fag med en tydelig filosofisk forankring, med fokus på den filosofiske samtalen og Sokrates, og med en plass til verdensreligionene i lys av dette. Med dine grunnholdninger ville ikke engang et «dialogfag» hatt livets rett, uten at kristendommen skulle spres utover elevene som illeluktende grisemøkk! Kristendommen har mange svin på skogen, men mange av disse kapitlene er for lengst tilbakelagt. Bør vi glemme dem? Nei! De må snakkes om. Ikke på din måte, men på en måte som gjør at dagens generasjoner kan forstå opphavet og bakgrunnen for hendelsene både ut fra historiske og kulturelle perspektiver. Petter Hagen Til «SSB: 100.000 flere skoleelever i 2034» på utdanningsnytt.no/121214 Hvor mange lærere vil disse elevene trenge? I oktober 2014 var det 618.996 elever ved landets 2.886 grunnskoler. Dersom prognosene står til, øker tallet med 100.000 elever de neste 20 årene, skriver utdanningsnytt.no og viser til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Hvor mange lærere vil 720. 000 grunnskoleelever trenge i 2034? Hvor mange nye lærere må utdannes hvert år for å nå dette målet? Hvem har ansvar for at det er nok lærere i 2034? Hva blir gjort for at dette målet skal innfris? Hva slags type kompetanse vil elever som går i grunnskolen i 2034 ha behov for? Hva slags type kompetanse må lærerne ha for å innfri de nye læreplanene? Lærerutdannerne må ut i klasserommene og delta sammen med lærerne i den praktiske hverdagen i skolen. Det er det eneste farbare for å få til en skikkelig endring av skolesystemet. Kai Bråthen Videregående skole Privatisteksamen til overpris En følge av statsbudsjettet 2015 var at prisen for å ta en privatisteksamen økte med 142 prosent. Nå koster det 1000 kroner å ta eksamen i et nytt fag, og 2000 kroner for å forbedre en karakter. Dette er trist og usolidarisk. Det fører til at de med god råd fortsatt kan ta sine eksamener, mens de med dårligere råd ikke har mulighet. Begrunnelsen for prisøkningen er blant annet at rundt 25 prosent av privatistene ikke møter opp til eksamen. Reaksjonen er altså å straffe de 75 prosent som faktisk møter opp med en prisøkning hinsides det akseptable. Flere elever har vært innom rådgiverkontoret og vært rimelig fortvilet. Privatisteksamen har vært en mulighet for en del elever til å bestå fag de har strøket i, ta nye fag, og ikke minst kunne få mulighet til å heve karaktersnittet for å komme inn på ønsket studie. Jeg er skuffet over det selvutnevnte skole- og kunnskapspartiet Høyre. Dette var ikke nødvendig. Vi skryter av et likeverdig skole- og opplæringstilbud i dette landet, uavhengig av lommeboka. Det har vi ikke. Denne prisøkninga er ett eksempel blant flere. Geir Lauvdal | rådgiver ved Mandal videregående skole 47 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Debatt Spesialundervisning Omvendt integrering/inkludering? Den påviste auken i søknader til spesialskolane er ikkje uventa, slik det norske skolesystemet i dag er innretta. Det som kjenneteiknar systemet, er tronge økonomiske rammevilkår, høgt elevtal i klassen, lite interesse for lærarrekrutteringa og einsidig fokus på dugleikstrening som gjeld grunnleggjande lese- og rekneteknisk dugleik. Det sistnemnde er sjølvsagt svært viktig uavhengig av PISA. I Dagsavisen 14. januar 2014 påpeika nestleiar i Utdanningsforbundet Steffen Handal ein del faktorar som har hatt store konsekvensar for det norske skolesystemet dei siste 10 åra, mellom anna auken av elevar som går i store klassar og store grupper det siste tiåret. Dessutan påpeikar han manglande føringar i det nasjonale regelverket i høve til klassestorleik. Ein konsekvens er sjølvsagt eit skolesystem som kan utvikla seg svært ulikt frå kommune til kommune, og frå fylke til fylke. Dette vil truleg forsterka seg endå meir med den kommande kommunereforma, og det etablerte økonomisk administrative paradigmet som no er innført i offentleg sektor ved New Public Management-tankegangen. Denne problemstillinga knytt til auke i søknaden til spesialskolane, spesielt i Oslo, tyder kanskje på at den profesjonelle spesialundervisninga ikkje er så uvesentleg som Søgnen-utvalet i 2003 la opp til i stortingsmeldinga med tittelen «I første rekke». Denne integreringstankegangen som har utvikla seg gradvis frå 1960-talet til i dag, har vore gjennom mange fasar, som til dømes lovgjevingsfasen på 1970-talet, integreringsfasen i 1980-åra, der integreringsideologien vart praktisert. På 1990-talet voks inkluderingsideologien fram nedfelt i St.meld. nr. 35 (1989-90) og med tilleggsendringar frå Arbeidarpartiet da dei tok over. Tida 2000–2006 skildrar M. Dalen som tida da individualiseringsperioden vart styrka. Frå 2006 og fram til i dag har kompetanseideologien vorte styrka. (Dalen. M. 2013) Etter at dette individretta diagnosesystemet har utvikla seg i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som i hovudsak er basert på eit «normativt» grunnlag, har dette på sikt ført til auke i utarbeiding av individuelle opplæringsplanar (IOP). Dette er vel først og fremst eit administrativt dokument og kontrakt mellom foreldre og skoleeigar. Men sjølve profesjonsutviklinga har vel neppe vore så vekta, med auka bruk av assistentar etter kvart som dei etablerte systema og profesjonelle spesiallærarar har vorte pensjonerte. Motivasjonen for lærarane er vel primært at dei har sagt frå om elevar som skårar «under kritisk grense», som det heiter. Da har dei gjort si plikt. Fenomenet omvendt integrering har vore lite framme i debatten i Norge, derimot har Brandenburg i Tyskland gjort endringar der spesialskolar har fått tilført elevar frå «normalklassen» til dømes Regine Hildebrandt Gesamtschule i Birkenwerder. Sidan denne statistiske auken i søknader til spesialskolane i Oslo viser seg, kunne ein kanskje sjå på omvendt integrering til spesialskolane som eit alternativ? Eller skal denne segregeringstendensen få vedvarande status? ILL. FOTO FREEIMAGES.COM Kjelder: Dalen, Monica. Spesialundervisning til elevens beste? «Det kommer så an på» Gyldendal Akademiske, Oslo 2013. Handal, Steffen. En selektiv bruk av tallene. Dagsavisen 14.01.15 J.M. Rinde Skoleledelse Åremålstilsetting til samfunnets viktigste lederjobb? Rektorstillingen beskrives som samfunnets viktigste lederjobb. Derfor bygger Utdanningsforbundet opp en politikk for utdanningsledelse som forutsetter et nært samarbeid mellom ledelse og lærerne på skolen. Et samkjørt forhold mellom skoleledelse og personalet er en av de avgjørende faktorene for å skape, vedlikeholde og utvikle et godt læringsmiljø på skolen. Et godt læringsmiljø er en kritisk faktor for barns og unges læring og danning. Læringsmiljøet bygges på ledernes og lærernes gjensidige forventninger og ambisjoner til elevene og seg selv, og det bygges på deres faglige integri- 48 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 tet og handlekraft – også når det gjelder forebygging, avdekking og oppfølging av mobbing. Opplæringslovens §9a sier blant annet at «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn». Åremålstilsetting til samfunnets viktigste lederjobb har både fordeler og ulemper ved seg, men tilsettingsformen er en lite opplagt løsning på forhold der rektor ikke følger opp sitt lederansvar. Det er skoleeiers oppgave å finne gode løsninger på det, uavhengig av tilsettingsform. Alle andre rektorer og ledere på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående opplæring fortjener stor anerkjennelse fra samfunnet for det arbeidet som de i samarbeid med personalet legger ned i arbeidet med elevenes vekst og utvikling. Øyvind Sørreime | sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og rektor Rett på sak Spesialundervisning Spesialskoleorganisering i Oslo og «Jonas» På 1970-tallet hadde man på ungdomstrinnet i grunnskolen nivådeling i læreplanene 1, 2 og 3. Dette forlot man med det mål at alle elever skulle integreres i samme klasse og gruppe, elevene skulle ikke deles ut fra ulike teoretiske nivå. Så får man kjennskap til at Osloskolen har 828 barn og unge på spesialskole og/eller i spesialgrupper, en elevmasse som utgjør nærmere 30 klasser. Er man slem, kan man tenke at Oslo har valgt denne løsningen blant annet for å score høyt på PISA-prøvene. Det er for enkelt, man har vel hatt andre motiver. Ifølge avdelingsdirektør Margaret Westgaard i Utdanningsetaten i Oslo ønsker elever og foreldre/foresatte denne organiseringen. Kan så være, avhengig av hvilke alternativer man blir forespeilet, foretas et valg. Det man ikke vet etter valget, er hvilke konsekvenser dette har for de 828 elevene og deres framtid. Professor i psykologi Terje Ogden stiller seg kritisk til organiseringen med at fler og fler forsvinner fra «normalklassen». Det motsatte av inkludering er ekskludering, om ikke alle så kan det se ut som en del av de 828 elevene er ekskludert fra «normalklassen». Ogden mener disse elevene kobles fra sitt nærmiljø og sine klassekamerater, de mister sitt sosiale nettverk og kan utvikle et syn på seg selv som annenrangs individer. Jeg synes å huske ei bok jeg leste om dette, boka var «Jonas» av Jens Bjørneboe fra 1955 om Idioten. Det er 60 år siden «Jonas», kanskje en del ledere ved Utdanningsetaten i Oslo skulle lese «Jonas» med åpent sinn? Bjørn Olsen Utdanningsforbundet Aktive seniorer og pensjonister Bjørn L. Vaaland varamedlem i styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet FOTO PRIVAT Det kan være et mål for en organisasjon som inkluderer en stor medlemsressurs, nemlig seniormedlemmene og en voksende pensjonistgruppe, å få aktive seniorer og pensjonister. Vi er pedagoger. Profesjonen sitter i ryggmargen Er det slik at seniormedlemmer lett opplever seg «parkert» når de nærmer seg pensjonsalder? Eller blir erfaring og kompetanse verdsatt? Ofte er det slik at eldre lærere selv trekker seg tilbake. Men det er ikke uvanlig at seniorer blir spurt om når de skal pensjonere seg, og underforstått i dette ligger det at nye lærere må få komme på banen. Det er gjerne sjeldnere at seniorer blir oppfordret til å fortsette fordi deres lange fartstid, erfaring og kompetanse blir ansett som en styrke for kollegiet. Så når blir et seniormedlem pensjonistmedlem? Sløses det med kompetansen den store pensjonistgruppa sitter på? Fra pensjonistens ståsted oppleves det som at en blir uinteressant, også for organisasjonen, ikke bare på arbeidsplassen en har vært. Hvis et medlem har vært engasjert i fagforeningspolitikk som yrkesaktiv, er sannsynligheten stor for at interessen er der som pensjonist også. Saker pensjonistmedlemmene kan gi verdifulle bidrag til, er for eksempel: Gode argumentene for å stå lenger i arbeid? Nå når skolen havner i uføre med flere titalls tusen i mangel på utdannete lærere. Hva skal til for at spreke pensjonister kommer på banen? Hva må forhandles fram av løsninger for ansettelse? Hvordan fungerer seniorpolitikk i kommunen og hva bør UDF prioritere i drøftinger med kommunen? På hvilke måter kan pensjonister bidra med sin erfaring og kompetanse? Vikarordninger med fleksible rammer. Veiledningsordninger. Bør det forhandles fram fleksible ordninger for de over 67 som ikke går på bekostning av pensjon? Skal det være egne avsatte hjemler til pensjonist er til veiledningsordninger? Hvordan kan kommunen og ledelsen gi opplevelsen av at seniorene er ønsket, slik at de utsetter pensjoneringstidspunktet? Seniorperspektiv inn i ledelsestenkningen? Kompetanseplan for seniorer? Pensjonssystemet i dag må justeres til å gi fordeler som stimulerer seniorlærere til å fortsette. Dagens ordning motiverer ikke. Hva med pensjonistlønn for pensjonister? Er den bra nok? Gir arbeidsmiljøloven begrensninger for deltid og fleksibel arbeidstid som begrenser? Når profesjonsetikk skal debatteres, og behandles: Burde ikke da nylig pensjonerte medlemmer få ta del med sine erfaringer, gode og uheldige? 49 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Kronikk Barnehagepolitikk i utakt Berit Bae professor emeritus Høgskolen i Oslo og Akershus ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT Det er grunn til å spørre om de endringene regjeringen foreslår til paragraf 2 i barnehageloven, er i utakt med både barnehagens samfunnsmandat og Grunnlovens paragraf 104, som inkluderer barns rettigheter, mener Berit Bae. ILLUSTRASJON Lars Aurtande | [email protected] Det kan rettes mange kritiske kommentarer til det fremlagte endringsforslaget til paragraf 2 i barnehageloven, blant annet at det formidler mistillit til profesjonen og barnehagelærernes evne til å foreta faglig begrunnet skjønn ut fra prinsipper i rammeplanen. Forslaget respekterer heller ikke foreldrenes medvirkning i barnehagens innhold, ettersom eier skal ha suveren myndighet til å velge dokumentasjonsmetoder og formidle resultater til andre instanser, uten plikt til å innhente samtykke fra foreldrene. Andre har behandlet disse kritiske punktene, så jeg vil ikke gå inn på dem. Jeg vil konsentrere meg om hvordan lovendringen peker i en retning som ikke er i tråd med barnehagens samfunnsmandat og gjeldende lover og rammer. Endringer nødvendig Barnehagesektoren har de siste 10–20 årene gjennomgått store endringer både i antall plasser og utforming/organisering, og barnehagene spiller i dag en mye større rolle i barn og familiers liv enn tidligere. En stor forandring er at det i dag er veldig mange yngre barn (mellom ett og tre år) som går i norske barnehager. Barnehageloven har imidlertid ikke blitt tilsvarende oppdatert for å stå bedre når det gjelder dens rolle i dagens samfunn og i forholdet til barn og foreldre. I januar 2012 fikk Kunnskapsdepartementet (KD) overlevert NOU 1/2012 «Til barnas beste – ny lovgivning for barnehagen» (fra barnehagelovutvalget), som var en grundig gjennomgang og drøfting av ulike sider ved barnehagevirksomheten. Utvalget var meget bredt sammensatt, og det var stor enighet i utvalget om ulike kvalitetsbestemmelser. NOUen (NOU står for Norges offentlige utredninger, red. anm.) inneholdt også et fullstendig utkast til ny barnehagelov med begrunnelser og merknader til de ulike paragrafene. Høringsuttalelsene viste også at den ble meget positivt mottatt. I ca. to år har denne innstillingen/arbeidet ligget hos KD (i skuffen), og mange i feltet har ventet spent på regjeringens oppfølging av de nødvendige endringene. 50 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Det er derfor meget overraskende, og skuffende, å se at når regjeringen i november/desember 2014 legger fram et forslag til endring av barnehageloven, er det bare ett av de grundig diskuterte endringsforslagene i lovutvalgets innstilling de har tatt utgangspunkt i, nemlig overføring av tilsyn til Fylkesmannen. I tillegg legger regjeringen altså fram et endringsforslag i paragrafen om barnehagens innhold (paragraf 2 i barnehageloven). Dette er et punkt som ikke lå innenfor barnehagelovutvalgets mandat og dermed ikke ble utredet i den omtalte NOU-en. Endringer i paragraf 2 har heller ikke vært drøftet i Stortinget siden denne paragrafen ble revidert i forbindelse med innarbeiding av ny formålsparagraf i 2010. Den ble heller ikke i diskutert i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmelding nr. 24, (2013–2014) «Om fremtidens barnehage» våren 2013. Det er verdt å merke seg at det den gang var stor partipolitisk enighet om at barnehagens formål og innhold skulle være å bidra til barns lek, trivsel, utvikling og læring, altså i tråd med de grunnleggende verdiene som er framhevet i gjeldende formåls- og innholdsparagraf (paragrafene 1 og 2). Når regjeringen nå velger å foreslå en endring av paragraf 2 ved å føre inn et lovkrav om dokumentasjon, med rett for barnehageeier til å bestemme dokumentasjonsredskap/-system, er dette et forslag som ikke er grundig drøftet hverken i Stortinget eller i fagfeltet. Det bekymringsfulle er at forslaget signaliserer en annen retning i barnehagens innhold enn det både fagfolk og offentlighet har vært opptatt av. Kritiske kommentarer i lys av Grunnloven Da Grunnloven ble endret gjennom vedtak i Stortinget mai/juni 2014, ble menneskerettighetstenkningen sterkere representert, herunder også menneskerettigheter som gjelder barn. Her er paragraf 104 særlig relevant. Det er verdt å merke seg at grunnlovsbestemmelsene har betydning for utformingen av andre lover, i den forstand at når andre lover skal lages/endres, må det vurderes hvordan de står i forhold til, og ikke går på tvers av, prinsipper nedfelt i Grunnloven. I praksis betyr dette at når det foreslås endringer i barnehageloven, er det nødvendig å vurdere disse i forhold til barns rettigheter nedfelt i paragraf 104 i Grunnloven. I første ledd i paragraf 104 står det: «Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.» Andre ledd lyder: «Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» > 51 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Kronikk Og i tredje ledd heter det blant annet: «Barn har rett til vern om sin personlige integritet.» De foreslåtte endringene i paragraf 2 i barnehageloven er desidert handlinger og avgjørelser som vil berøre barn. Et vesentlig spørsmål blir da: Er dette kravet om dokumentasjon på individ- og gruppenivå til barns beste? Eventuelt: Hvordan må slik dokumentasjon foregå for å være til barns beste? Tar det vare på den rett barn har til å bli hørt i saker som gjelder dem selv? Og angående tredje ledd i paragraf 104: Vil slik dokumentasjon ta vare på den rett barn har til vern om sin personlige integritet? I det forslaget som er sendt ut på høring i desember 2014, er slike spørsmål ikke drøftet. Det kan sees som en alvorlig mangel. Og hvorfor er de ikke drøftet? Kan det være at det ikke er tilstrekkelig kunnskap i regjeringen om barns rettigheter ifølge Grunnloven? Mange av de forslagene til endringer som barnehagelovutvalget (NOU: 1 2012) la fram, er helt i tråd med de nye grunnlovsbestemmelsene. Hvis regjeringen virkelig ønsker å styrke kvaliteten i barnehagens innhold på en måte som tydelig viser at man er opptatt av å vise respekt for barns beste, og dermed på linje med prinsipper i Grunnloven, har de mange relevante forslag liggende i skuffen! Bort fra en helhetlig forståelse av læring Ingen i barnehagefeltet er imot at barn som har behov for det, skal få den oppfølging de trenger når det gjelder læring og utvikling. Dette må imidlertid skje på barnehagefaglige og små barns premisser, med vekt på en helhetlig forståelse av læring som inkluderer både omsorg og lek. Dersom individuell dokumentasjon av barns læring og utvikling, fra de er ett til de er fem år gamle, kommer inn som et lovkrav, innebærer det i praksis at den norske barnehagen beveger seg i mer skolefaglig retning, hvor kartlegging, testing og vurdering av individuelle ferdigheter og læring blir mer framtredende. Dette er ikke i tråd med barnehagens samfunnsmandat. Ved en sterkere vekt på dokumentasjon av individuell utvikling/læring vil barnehagen bevege seg i retning en anglosaksisk (engelsk og amerikansk) barnehagemodell, hvor barnehagetilbudene er mer orientert mot skolebaserte fag. At den norske barnehagen beveger seg i denne retningen, er særlig bekymringsfullt tatt i betraktning at mellom 35 og 40 prosent av de barna som går i norske barnehager, er mellom ett og tre år. Når utenlandske forskere vurderer norsk og nordisk barnehagepedagogikk, fremhever de at noe av «Kan det være at det ikke er tilstrekkelig kunnskap i regjeringen om barns rettigheter ifølge Grunnloven?» 52 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 styrken ved vår modell er at vi legger vekt på barns og barndommens egenverdi, setter lek i sentrum og tilpasser pedagogikken til lokale forhold. Dette står i motsetning til å vurdere enkeltindivider og institusjoner opp mot standardiserte måleinstrumenter som ikke fanger inn hverken individuell variasjon eller metoder og innhold tilpasset lokalmiljø og profesjonelle vurderinger. I en OECD-vurdering av den norske rammeplanen fra 2013 framhevet forskerne blant annet vektleggingen av lek og det å la barn få delta/medvirke ut fra egne forutsetninger, som positive prinsipper ved læringsmiljøet, og som noe andre land kunne ha noe å lære av fra oss. Dette er særtrekk ved norske (og nordiske) barnehagemiljøer som svekkes når barnehagene blir pålagt individuelle dokumentasjonskrav gjennom redskaper/systemer bestemt av eiere. Ny norsk forskning viser også at deltagelse i kvalitativt gode barnehagemiljøer er positivt for barns språkutvikling. Og i en oppsummering av forskning rundt barnehagen som språkmiljø, fremheves det at barn lærer språk gjennom lek og dagligdags samhandling med barn og voksne. Relevante kilder for å underbygge dette er tilgjengelige på nettsiden udir.no under forskningsrapporter. Denne nærliggende kunnskapen synes ikke å ha vært lagt vekt på i KDs begrunnelser for å innføre dokumentasjonskrav i loven. Hva slags kvalitetssikring? Barnehageloven gjelder for barn fra ett år og oppover. Hvis vi forsøker å utvikle innhold og kvalitet slik at det kommer både individuelle barn og gruppen til gode, må man være uhyre forsiktig så man ikke innfører nye lovkrav som i praksis fører til dårligere utviklings- og læringsmiljø for barn i barnehager. Da risikerer regjeringen å etablere en barnehagepolitikk som snarere hemmer enn fremmer det enkelte barns utvikling. Det er nødvendig å ha respekt for at små barns utvikling på ulike områder foregår i forskjellig tempo og med store individuelle variasjoner. Ved å lovfeste individuell dokumentasjon for alle barnehagebarn, det vil si fra ettårsalderen av, risikerer man å begynne å diagnostisere og sortere barn langs dimensjoner som enda er i utvikling, på områder hvor barna er uhyre sårbare. Hvordan samsvarer dette med å vise respekt for barns menneskeverd og ta hensyn til deres beste? Kan dette forsvares i lys av Grunnlovens krav om at barn har rett til vern om sin integritet (paragraf 104). Et fremtredende aspekt ved barnehagens pedagogikk er at det arbeides med individer i gruppesammenheng. En forutsetning for optimal læring og utvikling er det enkelte barns tilhørighet og trygghet. Det legges vekt på vennskap mellom barn, samtidig som det er barnehagelærers ansvar at barn som trenger noe spesielt, blir fulgt opp. Dette er i tråd med målformuleringer i formålsog innholdsparagrafene (paragrafene 1 og 2 i barnehageloven) og prinsipper i rammeplanen, som alle understreker at barnehager skal legge vekt på å skape et læringsmiljø hvor alle barn blir inkludert og føler seg verdsatt ut fra sine forutsetninger. Lovkrav og systemer som tvinger fram fokus på kartlegging og vurdering av individuelle forskjeller, slik det foreslåtte endringsforslaget vil føre til, undergraver formålsparagrafens verdier om at barnehagen skal fremme inkludering, solidaritet og likeverd. I dette lyset kan en si at høringsforslaget bygger på en snever fortolkning av hva som er barnehagers grunnleggende oppgaver. Sagt på en annen måte vil forslaget om endring av paragraf 2 i praksis kunne føre til at barnehagelærere må jobbe på tvers av mål og prinsipper formulert i formålsparagraf og i rammeplan for barnehager. Dette kan tyde på at endringsforslaget ikke er utformet med nok kunnskap om hverken de lover og retningslinjer som gjelder for barnehager, eller om fagkunnskap om hvordan små barns læring og utvikling foregår. Vi vet fra forskning at kvaliteten ved norske barnehager varierer, og at det trengs flere kvalitetssikrende bestemmelser i lovverket for å være sikret at alle barn får sjansen til å oppleve kvalitativt gode lærings- og utviklingsmiljøer i barnehagen. Barnehagelovutvalgets innstilling (NOU: 1 2012) var spesielt rettet mot å foreslå nye kvalitetssikrende bestemmelser for å utjevne forskjeller mellom barnehager og sikre alle barn et godt barnehagetilbud. Forskningsoversikter angående kvalitet i norske barnehager viser også at mange barnehager bruker lokalt tilpassede dokumentasjonsmetoder både på individ- og gruppenivå. For å styrke kvaliteten i innholdet kan barnehager utfordres til å videreutvikle disse, i tråd med rammeplanen og ut fra lokale forutsetninger og profesjonelt skjønn. Manglende tilpasning En annen sak er at mange av de kartleggingsverktøyene og dokumentasjonsmetodene som foreligger på barnehagefeltet, er høyst mangelfulle og dårlig tilpasset barnehagebarn. En ekspertgruppe (nedsatt av KD i 2011) gjennomgikk de vanligste kartleggingsverktøyene når det gjaldt språk. Gruppen påpekte mangler ved de fleste verktøyene og sa at ingen var særlig velegnet som støtte til hjelp med innvandrerbarn, som man antar er de som vil ha størst nytte av språklige kartleggingsverktøy. Det ble også pekt på at mange av verktøyene var utviklet og tenkt praktisert på andre premisser enn det synet på barn som er nedfelt i barnehagelov og rammeplan. Mange av de tilgjengelige dokumentasjonsred- Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland [email protected]. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. skapene samsvarer altså dårlig med tenkningen om barns rett til medvirkning som er klart formulert både i barnehageloven og i paragraf 104 i Grunnloven. Mer tidstyveri – og et dårligere læringsmiljø? Et lovkrav om individuell dokumentasjon er også problematisk når det gjelder den virkningen det har på voksnes tilstedeværelse i barns lærings- og utviklingsprosesser i hverdagen. Vi vet at mange barnehagemiljøer per i dag mangler tilstrekkelig pedagogisk kompetanse i form av utdannet personale. Det å bli pålagt dokumentasjonsmetoder på individ- og gruppenivå krever faglig kompetanse i gjennomføring hvis det skal kunne gjøres på etisk forsvarlige måter. I praksis betyr dette at barnehagelæreren, eller noen andre i personalet, må på kurs og i etterkant bruke tid på gjennomføring og rapportering, Dette betyr igjen at ressurser tas vekk fra det daglige samspillet med barna. Ifølge nyere forskningsoversikter ligger det viktige lærings- og utviklingsmuligheter, særlig når det gjelder språk, i både lek og dagligdags samspill (jf. veileder og rapporter på Utdanningsdirektoratets hjemmeside). I personalgrupper som allerede har lite faglig kompetanse, vil lovpålagt bruk av standardiserte metoder/ redskaper bestemt av eier kunne ta ressurser og oppmerksomhet bort fra barnehagelærerens daglige samspill med barna, og dermed også svekke barnehagen som læringsmiljø. «Forslaget om endring av paragraf 2 vil i praksis kunne føre til at barnehagelærere må jobbe på tvers av mål og prinsipper formulert i formålsparagraf og i rammeplan for barnehager.» bakgrunn, og dermed ligger det en fare i at tilsynet og tenkningen omkring dokumentasjon blir mer tilpasset skolens arbeidsmåter og eldre barn. I gal retning Mitt hovedpoeng er at den foreslåtte endringen i paragraf 2 i barnehageloven er et skritt i gal retning. Det er et skritt som svekker barns rett til å bli møtt med den respekt de har krav på ifølge Grunnloven og barnehageloven. Samtidig vil det kunne forringe barnehagen som læringsmiljø både for språk og andre kvaliteter som er framhevet både i formåls- og innholdsparagraf, og i rammeplan for barnehager. Se også reportasje på side 12-17 '(%(67(./$66(785(1(,c5 &/8%(1*/$1' /5=><+ 1<+>3= 6/./<:6+==/< @/. ,/=>366381 388/8 7+<= :/<0/5> 09< 56+==/ y .+1/< y 0<+ # Økt byråkratisering og sviktende kompetanse Hvis den foreslåtte endringen av paragraf 2 kommer inn i barnehageloven, betyr det at myndigheter på fylkes- og kommunenivå må føre tilsyn med hvorvidt den enkelte barnehage gjennomfører individuell dokumentasjon av barns utvikling og læring. Dette er en komplisert oppgave, og gjennomføringen kan bli særlig problematisk når en fra evalueringer og rapporter vet at den barnehagefaglige kompetansen på ulike myndighetsnivå er svak. Her kan det reises spørsmål om man har tenkt å ansette flere byråkrater? Et spørsmål i forlengelsen av dette blir hvor har man tenkt å ta den barnehagefaglige kompetansen fra – som kan være i stand til å føre etisk forsvarlig tilsyn både ut fra fylkes- og kommunenivå? Mange av dem som i dag har ansvar for barnehagesektoren på fylkes- og kommunenivå, har skolefaglig 6 9 8 . 9 8 , < 3 1 2 > 9 8 = - + < , 9 < 9 ? 1 2 C 9 < 5 ,9?<8/79?>2 63@/<:996 7+8-2/=>/< /.38,?<12 ZZZFOXEHQJODQGQHW LQIR#FOXEHQJODQGQHW 53 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Annonser Øst-Norge Bare en times tur fra Oslo ligger Fredrikstad med en levende, urban bykjerne og 78.000 innbyggere.Vi tilbyr et variert næringsliv og gode bolig- og tjenestetilbud til befolkningen. Vårt rike kulturliv og vidstrakte skjærgård gjør sitt til at Fredrikstad er blitt en av 1orges mest attraktive byer å Àytte til. !"# $$%& #% '($$%' Undervisningsstillinger #!% )% &'($)%' * & * )UDYLOGHWEOLOHGLJHWXVSHVL¿VHUWDQWDOOIDVWHO UHU VWLOOLQJHUnUVYLNDULDWHULJUXQQVNROHUKHUDYXQJGRPVVNROHU EDUQHRJXQJGRPVVNROHURJEDUQHVNROHU6DWVLQJVRPUnGHU L)UHGULNVWDGVNROHQHUOHVLQJUHJQLQJUHDOIDJNODVVHOHGHOVH RJYXUGHULQJIRUO ULQJ + ,,, - ! Vi ønsker lærere som: HURSSWDWWDYEDUQRJXQJHVO ULQJRJXWYLNOLQJ YLOELGUDWLOHWJRGWO ULQJVPLOM¡PHGJRGHUHODVMRQHUPHOORP O UHURJHOHY KDUIRNXVSnNODVVHOHGHOVHRJHUJRGHSnNRPPXQLNDVMRQ EUXNHU,.7VRPHWQDWXUOLJYHUNW¡\LDUEHLGHWPHGIDJHQH HUW\GHOLJHYRNVQHHUO¡VQLQJVIRNXVHUWHRJXWYLNOLQJVRULHQWHUWH HUÀHNVLEOHRJKDUJRGHVDPDUEHLGVHYQHU IRNXVHUHUSnHOHYHURJIRUHVDWWHVRPYHVHQWOLJH UHVVXUVHULVNROHPLOM¡HW Formelle krav: *RGNMHQWNRPSHWDQVHIRUWLOVHWWLQJLXQGHUYLVQLQJVVWLOOLQJHU LJUXQQVNROHQJMHUQHPHGIRUG\SQLQJLQQHQIRUUHDOIDJ JUXQQOHJJHQGHIHUGLJKHWHURJIUHPPHGVSUnN )RUG\SQLQJLQQHQIRU¡YULJHXQGHUYLVQLQJVIDJVSHVLDO VRVLDOSHGDJRJLNNRJNODVVHOHGHOVHYLOEOLYHNWODJWHWWHU VNROHQHVEHKRY 0HQQRSSIRUGUHVWLOnV¡NH%DUQHKDJHO UHUHXWHQYLGHUHXWGDQQLQJ RJK¡\VNROHJUXSSHUVRPEDUQHYHUQVSHGDJRJYHUQHSOHLHURJ OLJQHQGHYLOGHVVYHUUHLNNHNRPPHLEHWUDNWQLQJLGHQQHRPJDQJ Rygge kommune LEDIGE STILLINGER Rygge kommune er en sentralt beliggende kommune i Østfold, med noen av Oslofjordens vakreste kystlinjer. Attraktive boligområder med nærhet både til yrende bymiljø og frodig natur, gjør derfor Rygge perfekt for deg som ønsker å bo landlig, men likevel sentralt. Samtidig gjør den meget sentrale beliggenheten, med kort avstand til motorvei, jernbane og flyplass, Rygge til en ideell kommune å jobbe i. Rygge kommune har tre skoler med 1-7 trinn og to skoler med 1-10 trinn. Skolene vektlegger at lærerne er fleksible, utviklingsrettede og tar utgangspunkt i elevenes kompetanse og erfaringsbakgrunn. Rygge kommune har lønnsmessig rekrutteringstiltak for lærere. Fra skolestart 01.08.15. vil det bli ledig lærerstillinger i kommunen. Søknadsfrist 20.02.15. Full utlysningstekst på www.rygge.kommune.no Telefon: 69 26 43 00, E-post: [email protected] 54 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Fredrikstad kommune kan tilby: HOHYHUVRP¡QVNHUVHJJRGHO UHUH VNROHUVRPHUDNWLYHLQQHQIRUXWYLNOLQJVDUEHLGIRUHQNYDOLWDWLY RJJRGVNROH HWWHUXWGDQQLQJRJYHLOHGQLQJ EHJ\QQHUO¡QQRYHUWDULII PHJHWJRGHIXQNVMRQVWLOOHJJ YLGHUHXWGDQQLQJLQQHQIRUSULRULWHUWHRPUnGHU 5HNWRUHUNRQWDNWSHUVRQSnGHQHQNHOWHVNROHRJRSSO\VQLQJHURP KYHUVNROH¿QQHVSnZZZIUHGULNVWDGNRPPXQHQR Lønnsopplysninger: 6RPHWUHNUXWWHULQJVWLOWDNWLOVHWWHVDGMXQNWRJDGMXQNW PWLOOHJJVXWGDQQLQJPHGEHJ\QQHUO¡QQRYHUWDULII)RU¡YULJJMHOGHU WDULIÀ¡QQ$UEHLGVWDNHUHWLOVHWWHVL)UHGULNVWDGNRPPXQHHWWHU JMHOGHQGHORYHUUHJOHPHQWRJWDULIIDYWDOHKHUXQGHUSOLNWLJ PHGOHPVNDSLSHQVMRQVNDVVH3U¡YHWLGHQHUPnQHGHU9HG WLOVHWWLQJPnGHWOHYHUHVSROLWLDWWHVWLNNHHOGUHHQQPnQHGHU 7XEHUNXORVHDWWHVWLKHQKROGWLOIRUVNULIW Kontaktpersoner: $QMD+RXPESHUVRQDOUnGJLYHUWHOHIRQ HSRVWDQMKRX#IUHGULNVWDGNRPPXQHQR 0DULW-RKDQVHQNRQVXOHQWWHOHIRQ HSRVWMRPH#IUHGULNVWDGNRPPXQHQR Søknadsfrist: 2. mars 2015 For info se www.fredrikstad.kommune.no/stillinger Frogn kommune er sentralt plassert i Akershus, en halvtimes kjøring syd for Oslo. Kommunen ligger vakkert til ved Oslofjordens østside. Kommunen har drøyt 14.000 innbyggere. Kommuneorganisasjonen har om lag 800 årsverk. Frogn kommune er en IA-bedrift og ønsker mer mangfold. Vi oppfordrer alle kvalifiserte personer til å søke jobb hos oss uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming, etnisk eller nasjonal bakgrunn. To 100 % faste stillinger ledig som mellomleder/styrer i Frogn kommunes barnehager Vi har to faste ledige stillinger i 100% for engasjert og dyktig leder med barnehagefaglig bakgrunn og gjerne med ledelseserfaring. Du vil inngå i et lederteam med i alt 7 ledere og 2 barnehagekonsulenter samt leder for spesialpedagogisk team. Vi arbeider med kontinuerlig forbedring, tidlig innsats gjennom Kvello- modellen- utvikling og innovasjonsarbeid på området, samt satsing på språkmiljø og relasjonskompetanse. Vi har utviklet vår egen engasjerende metode for organisasjonsutvikling LORG, ledelse – orden – riktige prosesser og gjennomføringsglede. Annonser Øst-Norge Frogn kommune Arbeidssted: Enhet barnehager og spesialpedagogisk team Kvalifikasjonskrav: Barnehagelærerutdanning, annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse Lønnsplassering: I henhold til gjeldene tariff og avtaler Gyldig politiattest må fremvises før ansettelse Tiltredelsesdato: 01.08.2015 Kontaktperson: Hege Therese Skarbø Berle, tlf. 48169760, e-post: [email protected] For fullstendig utlysningstekst og søke på stillingen: www.frogn.no Søknadsfrist for begge stillingene: 13.02.2015 LARVIK KOMMUNE I Larvik kommune er det 43500 innbyggere og 4980 elever i grunnskolen. Kommunen har 19 grunnskoler. SIGDAL KOMMUNE Lærerstillinger Rektorstillinger i Larvik kommune Tiltredelse 1.8.2015 Søknadsfrist 27.2.2015 Lærerstillinger i Larvik kommune Tiltredelse 1.8.2015 Søknadsfrist 1.3.2015 I Sigdalskolen kan det for skoleåret 2015/2016 bli et antall ledige lærerstillinger, faste og vikariat, fra 1.8.2015. Det er ønskelig med bred kompetanse innen fag som undervises i grunnskolen, deriblant 100 % fast stilling med naturfag på ungdomstrinnet. Personlig egnethet vil bli vektlagt. Henvendelse om stillingene kan rettes direkte til skolene ved rektor: Nerstad skole: 32 71 14 58, Prestfoss skole: 32 71 19 90, Eggedal skole: 32 71 14 60, Sigdal ungdomsskole: 32 71 14 56 eller til skolekontoret på tlf. 32 71 14 00. Vi gjør oppmerksom på at det vil bli krevd politiattest ved tilsetting slik Opplæringslovens § 10-9 krever. Sigdal kommune kan være behjelpelig med å skaffe medarbeidere hus og barnehageplass. Vi ønsker deg velkommen som søker til Sigdalskolen – en skole i utvikling! For fullstendig utlysingstekst og elektronisk søknadsskjema, se www.larvik.kommune.no under Ledige stillinger. For informasjon om skolene i Larvik se http://www.larvik.kommune.no/Landingssider/ Barnehage-og-skole/ Søknad med CV og kopi av attester/vitnemål sendes: Rådmannen i Sigdal, 3350 Prestfoss, innen 25.2.2015. Attester/ vitnemål returneres ikke. 55 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Annonser Øst-Norge Rektor Ledelse – Pedagogisk utvikling – Økonomi St. Sunniva skole søker en tydelig leder som har lyst til å bli rektor på en katolsk skole. Rektor er skolens daglige leder og er ansvarlig for alle sider av skolens drift, pedagogisk og administrativt. En viktig del av rektors ansvar er å påse at skolen virker i samsvar med sitt verdigrunnlag. Vi søker en rektor som tilfredsstiller kompetansekravene etter privatskolelovens §4-2. Relevant ledererfaring med dokumentert gode lederegenskaper samt god administrativ og økonomisk forståelse er et krav. Vedkommende bør ha tilleggsutdanning innen økonomi og administrasjon. For mer informasjon om stillingen, se www.backerskeie.com eller kontakt Jannike Haneborg hos BackerSkeie AS på 97 11 11 90. Søknad sendes via www.backerskeie.com innen 22. februar 2015. 8>=?@74@1=45739,9(6;8<>;@ ?538>6@/?9<*>@8.@#@,7:;6:;=;96?@?='?<?> !@7=49.;=4?>+@!@ 838>+@!@:.?>13@74@!@(=9?<0@=<8:: 8=98<<?@1<4$->@;>68@&&"@*>9.?>60@>/?;5?<@.?5@,7:;6:;=;66?=? ;==?/>?>@1<>?5=;=4+@5;84=79<;9?>;=4@74@/?'8=5:;=4@;@27>'7:5@<;:@?< />?5<@9,?6<?>@8.@,>7/:?39<;::;=4?>@;@/8>=?@74@1=45739,9(6;8<>;+@74 =><@9838>/?;5@3?5@8=5>?@;=9<8=9?>0@?<@/:;>@8>/?;5?<@<?>8,?1<;96@1< 2>8@1:;6?@375?::?>@/*5?@;=5;.;51?:<@74@3?5@283;:;?>+@/*5?@3?5@67><<;59 74@:8=4<;59<?>8,;0@?<@?>@/798<<@8@#&@)))@/8>=@;@8:5?>?=@)@<;:@&@*>@; 7,,<86973>*5?<0 !7:;6:;=;66@(=9?<@'8>@8=9.8>@27>@67331=?=?@<7>:.58:+@?=58:?=+ :.58:+@(=9?<+@7::58:+@7:48+@9@74@=4?>58:0@ &))@@289<@9<;::;=40@?20=>0@%#%%"% 0 84=;@ 7:?+@<:20@%@#@"@%@#&@)@"&@ ?::?>@ 8==?@.?>*9+@<:20@%@"@"@))@@&@))@%#&0 Vi anbefaler aktuelle søkere å orientere seg om skolen på våre hjemmesider: www.stsunniva.no og om skolens egenart på hjemmesidene for den katolske kirke: www.katolsk.no/skoler *@;==@,*@.*>?@'$?33?9;5?>@09(6?'19?<;==:8=5?<0=7@27>@*@9-6?@9<;::;=4@74@27>@21::9<?=5;4 1<:(9=;=49<?69<0@-6?>?@68=@/?=(<<?@:?4?27>?=;=4?=9@9-6=85996$?38@27>@:?4?9<;::;=4?>+@:;=6@<;: 96$?38?<@:;44?>@;@?/>1;<?>0 73@'7.?5>?4?:@7,,2->?9@8::?@9-6?>?@,*@722?=<:;4@9-6?>:;9<?0@ -6?>?@973@8=375?>@73@*@/:;@1==<8<<@2>8@5?==?@/?9@/?4>1==?@5?<<?@;@9-6=85?=0@ ?>973@8=375=;=4?=@;66?@68=@<89@<;:@2-:4?@.;:@ 9-6?>@/:;@67=2?>?><@2->@9-6?>:;9<?=@722?=<:;44$->?90 7>@9<;::;=4?>@'.7>@5?<@?>@,*:84<@.?5@:7.@3?5@=7>96@ 81<7>;989$7=+@6>?.?9@2>?3:?44?:9?@8.@ 81<7>;989$7=957613?=<?>@2->@<;:<>?5?:9?0@ Søndre Land Kommune LEVENDE OG LANDLIG Søndre Land tilhører Gjøvikregionen og er en perle ved Randsfjorden med 30 minutter til Gjøvik, én time til snaufjell og halvannen time til Gardermoen og til hovedstaden. Vi kan tilby et rikt oppvekstmiljø med gode barnehager og skoler. Stillhet, frisk luft, aktivt kulturliv og flotte muligheter for friluftsliv står sentralt i Søndre Land. Hovedutlysning med tiltredelse august 2015 Grunnskole û$YGHOLQJVOHGHUUHNWRU9HVWVLGDRSSYHNVWVHQWHUIDVWVWLOOLQJ û'HWHUOHGLJHWDQWDOOXQGHUYLVQLQJVVWLOOLQJHUEODLQQHQNXQVWRJ K§QGYHUNPXVLNNVSDQVNXQGHUYLVQLQJDYIUHPPHGVSU§NOLJHHOHYHU RJVSHVLDOXQGHUYLVQLQJ Barnehage û)UDPDUVOHGLJIDVWVWLOOLQJVRPEDUQHKDJHO¨UHUL 6YLQJHQEDUQHKDJH û)UDPDUVHUGHWLWLOOHJJOHGLJWRVYDQJHUVNDSVYLNDULDWHUVRP SHGDJRJLVNOHGHUKHQKROGVYLVRJVWLOOLQJ û'HWHUOHGLJHWXVSHVLɴVHUWDQWDOOIDVWHVWLOOLQJHURJYLNDULDWHUVRP SHGDJRJLVNOHGHURJEDUQHKDJHO¨UHU 9LVºNHUHWWHUSHUVRQHUPHGJRGHVDPDUEHLGVHYQHURJIDJOLJ HQJDVMHPHQW For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad VHZZZO¨UHUMREEQRHOOHUNRPPXQHQVKMHPPHVLGH ZZZVRQGUHODQGNRPPXQHQR Tinn kommune har ca 6000 innbyggere og ligger øverst i Telemark ved Hardangervidda med tettstedet Rjukan som kommunesenter. Kommunen har et variert næringsliv, et godt utdanningstilbud og kan by på et allsidig tilbud innenfor kulturliv, idrett og friluftsliv. Reiselivet i kommunen er i sterk utvikling med en rekke enestående attraksjoner. Tinn kommune søker lærere til faste stillinger og vikariater for skoleåret 2015 – 2016 Vi kan tilby: • Utviklende og godt skolefaglig miljø • Moderne skoleanlegg • Positivt og godt arbeidsmiljø • Ekstra lønnstillegg for lærere med utdanning innen matematikk, norsk og engelsk • Hjelp til å skaffe bolig Satsingsområde: grunnleggende ferdigheter, klasseledelse og læringsmiljø. Innfører I-pad i undervisningen i 5. – 10. klasse Vi ønsker oss lærere som har: • Formell kompetanse - særlig innenfor fagene norsk, matematikk, engelsk og spesialpedagogikk • Stort engasjement og arbeidsglede • Vurderings- og relasjonskompetanse • Lyst og evne til å bidra i en lærende organisasjon • Tydelig klasseledelse • God kompetanse i bruk av IKT i undervisningen Søknadsfrist 1. mars 2015 Søknadsfrist 27.02.2015 Fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema er tilgjengelig på www.tinn.kommune.no 56 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 frantz.no (6?'19?<@==:8=5?<@ @/>16?>@?:?6<>7=;96@.?>6<-(@<;:@>?6>1<<?>;=4@?/>1;<?> 0 St. Sunniva skole er en katolsk barne- og ungdomsskole med ca. 540 elever og 80 lærere. Skolen drives med offentlig tilskudd i henhold til privatskoleloven. Skolens øverste organ er skolestyret, Oslo katolske bispedømme (OKB) oppnevner et flertall av medlemmene. Skolen er i dag en veldrevet skole som i 2015 feirer sitt 150-års jubileum. Tokke kommune ligg i Vest–Telemark og har om lag 2200 innbyggarar. Her er ein fantastisk vakker natur som vekslar frå lågland med fjord, elvar og innsjøar med marina, brygger og badeviker og til høgfjell med stille fjellvatn og viddelandskap. Her kan du bruke naturen både sumar og vinter. Spreidd busetnad med mange bygder og grender tek vare på kultur og tradisjonar. Samstundes har kommunen eit rikt og variert næringsliv som er med på å gjere kommunen til ein attraktiv arbeidsplass og ein flott stad å bu. Dalen som ligg ved enden av Bandakkanalen er kommunesenter. Her finn du også vidaregåande skule, idrettshall, idrettsanlegg, ei av mange ljosløyper i kommunen, nytt og moderne kulturhus med mellom anna kino, symjehall og eit særs moderne bibliotek. Rektor – Tokke skule ID 428 Tokke skule er ein 1-10 skule med om lag 180 elevar. Skulen ligg på Dalen, men det er også ei mindre avdeling i Åmdals verk med 9 elevar fordelt på 1.-4.trinn. Leiinga på skulen består av rektor og 3 inspektørar. Rektor har eit tett samarbeid med oppvekstsjefen og dei andre leiarane i oppvekstetaten. Stilling ledig frå 01.08.15. Sjå fullstendig kunngjeringstekst og elektronisk søknadsskjema på www.tokke.kommune.no Søknadsfrist: 22. februar 2015 Modum kommune Modum kommune er en god arbeidsplass der et godt og inkluderende arbeidsmiljø gir økt nærvær, motiverer til innsats og skaper resultater. Vi er samhandlende og romslige, nyskapende og modige. Det er rundt 1200 dyktige og engasjerte medarbeidere i Modum kommune. Og vi er stolte av både arbeidsplassen og kommunen vår. Dette i tråd med visjonen vår, «Vi strekker oss lenger». Modum kommune har følgende stillinger ledige: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Leder av PPT for Modum, Sigdal og Krødsherad Barnehageleder Rådgiver ved etatsadministrasjonen Rektor ved Nordre Modum ungdomsskole Undervisningsinspektør ved Buskerud skole Pedagoger til kommunale barnehager Lærere til grunnskolen Miljøarbeider ved Søndre Modum ungdomsskole For fullstendige utlysninger, se www.modum.kommune.no der du også finner enhetenes hjemmesider og elektronisk søknadsskjema. Søknadsfrist for alle stillingene er 25.02.15. Velkommen som søker! Nes kommune AKERSHUS FYLKE LEDIGE STILLINGER Oppvekst og utdanning Velkommen til Nes-skolen! Annonser Øst-Norge Tokke kommune Nes kommune i Akershus har en visjon om «det gode liv der elvene møtes». Innbyggerne settes i sentrum gjennom medarbeidere som viser god service, utviklingsvilje og stort engasjement. Kommunen har over 20 000 innbyggere og er i sterk vekst. Kommunen har gode lokalmiljøer, rike frilufts-, kultur- og fritidstilbud og et yrende fiske – og båtliv på Glomma og Vorma – elvene som møtes der kommunesenteret Årnes er lokalisert. Nes kommune satser på skolen. Barn og unges læring står i sentrum for vår virksomhet. Kontinuerlig utvikling og forbedring skal skape læring og glede i hverdagen. Vi har 8 barneskoler og 2 ungdomsskoler i kommunen. Fra skoleåret 2015/2016 vil vi ha behov for et uspesifisert antall lærere i faste og midlertidige stillinger! DYKTIG LÆRER? NES-SKOLEN TRENGER DEG! Vi kan tilby: • 4 års ansiennitet for nyutdannede lærere • Gode kontaktlærertillegg • Muligheter for relevant etter- og videreutdanning innenfor prioriterte områder • God tilrettelegging for bruk av IKT i undervisningen • God støtte og veiledning fra egen Pedagogisk tjeneste, både på system- og fagnivå Mer informasjon om den enkelte skole, fagbehov m.m på www.nes-ak.kommune.no. Søknad merkes med ref.nr. 2015/105 ID 1047. Ønsker du en spennende lederutfordring? Da har vi jobben til deg! ASSISTERENDE REKTOR VED NESKOLLEN SKOLE 100% stilling som assisterende rektor fra 01.05.15. Søknad merkes med ref.nr. 2015/ 118 og ID 1048. Kontaktperson: Virksomhetsleder/rektor Marit Dølgaard, tlf. 63 91 22 71. Ønsker du en spennende utfordring? Da har vi jobben til deg! SKOLEFAGLIG RÅDGIVER OPPVEKST OG UTDANNING 100% stilling som skolefaglig rådgiver Søknad merkes med ref.nr. 2015/151 og ID 1053. Kontaktperson: Kommunalsjef Ingar Døhlen, tlf. 63 91 11 01. FOR ALLE STILLINGER: Fullstendig utlysning på www.nes-ak.kommune.no Søkere oppfordres til å benytte elektronisk søknadsskjema som finnes på kommunens internettsider. Evt. papirsøknad med CV sendes Nes kommune, postboks 114, 2151 Årnes. Husk å merke søknaden med ref.nr. og ID.nr. Søknadsfrist: 23. februar 2015. Besøk oss på www.nes-ak.kommune.no eller facebook 57 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Annonser Øst-Norge Hol kommune STILLING LEDIG Hol kommune ligger øverst i Hallingdal og har ca 4500 innbyggere og et areal på 1889 km2. Hol er en av Norges største reiselivskommuner, med landets beste sti- og løypenett. Største tettsted er Geilo som ligger ved foten av Hallingskarvet og inngangen til Hardangervidda, som er Nord-Europas største høyfjellsvidde. Mulighetene for friluftsliv er unike gjennom hele året og vintersesongen er stabil og gir store variasjonsmuligheter. Her kan vi tilby et trygt og godt oppvekstmiljø med god barnehagedekning. Kommunen har et rikt kultur- og organisasjonsliv, regionalt kulturhus i nabokommunen Ål. Hol kommune ligger midt mellom Norges to største byer, ca. 240 km til Bergen og Oslo. Kommunikasjonene er gode med togforbindelse til de største byene. Rådgiver barnehage, 100 % fast Stilling ledig fra 01.05.15. For full utlysningstekst og mer info om Hol kommune, se www.hol.kommune.no/nb-NO/Ledige-stillinger/ For mer info, kontakt Kultur-og oppvekstsjef, Inger-Lise Blakstad, mob: 95 83 03 83 Søknad med oppdatert CV sendes: [email protected] eller pr post til Hol kommune, postmottak, Ålmannvegen 8, 3576 Hol. Søknadsfrist: 20.02.15. Ledige stillinger ved skolene i Andebu: Vil du være med å videreutvikle skolene i Andebu i et inkluderende og samarbeidende fellesskap? Da er rektorstillingen ved Andebu skole eller Kodal skole noe for deg. Rektor Andebu skole 100 % Det er ledig stilling som rektor ved Andebu skole fra og med 01.08.15. Rektor Kodal skole 100 % Det er ledig stilling som rektor ved Kodal skole fra og med 01.08.15. 31)#03" $7*)#1)-++3,# &0 ,140 $-0 4')2'%# 1+$3,,1-..%4#0 1-+ 4'"#0#%Į#,"# -..*ı0',%A 1+$#0"1#*A 2,,&#*1#2(#,#12#0A 0#%'-,* .*,*#%%',%A )3*230 -% )3*230+',,#4#0,@ 7*)#1)-++3,#, &0 mmkk ,122#A -% #0 #, .-*'2'1) 12702 -0%,'11(-, +#" $7*)#12',%#2 1-+ ū4#012# $-*)#4*%2# -0%,@ NUMEDAL VGS SPENNENDE LEDERSTILLING! lkk|$1212'**',%1-+',,# ı0#0$%*'%A.#"%-%'1) -%"+','1202'4*#"#*1#@34'*$Į.#01-,*,140 -% 3"1(#22,140 ' 2'**#%% 2'* Į & #, 4')2'% 0-**# ' 1)-*#,1 *#"#0%03..#@ .ū01+Į* 2'* 12'**',%#, ), 0#22#1 2'* 0#)2-0 '0' 74#021#, 2*$@ nmrootrkGtnmmoqsn@ ū),"#0 1#,"#1 #*#)20-,'1)B 555@ $)@,-G*#"'%#12'**',%#0 Pedagogstillinger Det vil bli ledig et antall lærerstillinger, faste og vikariater fra og med 1. august 2015. På ungdomstrinnet ønskes lærere med minst 60 stp. i matematikk og tysk. For rektorene vil det være aktuelt å delta på rektorutdanningen for de som tilsettes og ikke har tilsvarende kompetanse fra tidligere. Fra og med 1. januar 2017 vil Andebu, Stokke og Sandefjord kommuner være slått sammen til en ny kommune under forutsetning av vedtak i de tre kommunestyrene. Fullstendig annonsetekst og elektronisk søknadsskjema for stillingene finner du på www.andebu.kommune.no. Søknadsfrist: 22. februar 2015 Andebu kommune - i hjertet av Vestfold w 58 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 www.bfk.no Skaper resultater gjennom samhandling Mandal kommune PPT-Eigersund dekker Dalane-kommunene (Bjerkreim, Lund, Sokndal og Eigersund). Kontoret har 10 fagstillinger med både psykolog, pp-rådgivere og spesialpedagoger. Vi legger stor vekt på teamsamarbeid og god kontakt med de ulike skolene. Mandal kommune er Norges sydligste bykommune. Kommunen har vel 15000 innbyggere, et variert fritids- og kulturtilbud, gode bomiljøer og et allsidig næringsliv. Ledig 100% vikariat som psykolog/pp-rådgiver ved PPT, Eigersund kommune fra 01.03.2015 til 31.07.2016 Hovedarbeidsoppgaver for stillingen: - Utredning og sakkyndighetsarbeid - Rådgivning og veiledning til foresatte, lærere og andre samarbeidspartnere - Tverrfaglig/tverretatlig samarbeid på 1. og 2. linje nivå. Stillingen vil primært være knyttet til grunnskolen. Kvalifikasjoner for stillingen: Fortrinnsvis can.psykol. eller hovedfag/mastergrad i psykologi, spesialpedagogikk eller pedagogikk. Annen relevant utdanning med videreutdanning i spesialpedagogikk kan også være aktuelt. Erfaring fra tilsvarende arbeid er ønskelig. Samarbeidsevner og personlig egnethet blir vektlagt. STILLINGER I SKOLEN Grunnskolen i Mandal Fra 1.8.2015 vil det være ledige lærerstillinger, faste og vikariater ved flere av våre 6 grunnskoler og den kommunale kvalifiseringsenheten. Skolene i Mandal er teamorganiserte og har engasjerte og dyktige administrative og pedagogiske personaler. Det søkes etter lærere som har god faglig kompetanse, er initiativrike, resultatfokuserte og med god evne til samarbeid. Ved tilsetting vil det være fokus på grunnskolens basisfag. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Leder Willy Ulvang tlf: 413 14 146, e-post: [email protected] Mer informasjon og søknadsskjema finner du på: www.mandal.kommune.no Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finner du på www.lærerjobb.no eller www.eigersund.no/jobb Søknadsfrist 21. februar 2015 Annonser Vest-Norge/Sør-Norge/Utlandet Eigersund kommune SØKNADSFRIST: 13.02.15 Den norske skole Costa Blanca Den norske skole Costa Blanca er en privateid barne-, ungdoms - og videregående skole beliggende i den idylliske kommunen Alfaz del Pi i Alicanteregionen på Costa Blanca-kysten i Spania. Skolen er godkjent av norske og spanske myndigheter og følger norske læreplaner. Skolen er fulldelt, og har godkjenning for 204 elever i grunnskolen, og 105 i den videregående skolen. Den videregående skolen har programområdene studiespesialisering og helse- og oppvekstfag, med VG2 helsearbeiderfag. Den norske skolen (DNS) Den norske skolen (DNS) ved Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE) er en norsk nasjonal seksjon tilhørende SHAPE International School (SIS). SHAPE ligger ved byen Mons, i provinsen Hainaut, Wallonia, Belgia. Mons ligger ca. 60 km. sørvest for hovedstaden Brussel. Ledig lærerstilling(er) ved DNS SHAPE, BELGIA Ledige lærerstillinger ved Den norske skole Costa Blanca fra 1/8-2015 Neste skoleår vil DNS ha mellom 20 og 30 elever, fordelt på 1-10 klasse. Ut fra elevtall ønsker vi faglærere og kontaktlærere i både grunnskolen og den videregående skolen. Noen av stillingene kan bli en kombinasjon av undervisning på tvers av skoleslagene. Alle stillingene gjelder for ett år med mulighet for forlengelse til to år. Med forbehold om elevtall og styrets godkjenning, vil Den norske skolen i Shape ha behov for 1-2 nye lærere fra og med 01.08.2015. Aktuelle fag: norsk, samfunnsfag, kunst- og håndverk, mat og helse og musikk. Vi har også behov for spesialpedagog. Skolen har behov for en yrkesfaglærer med erfaring fra videregående skole innenfor helse- og oppvekstfag VG1, og VG2 helsearbeiderfag. En av lærerne må kunne undervise i realfag fra 5-10 klasse. I tillegg kan det bli behov for lærer med undervisningskompetanse i språkfag(engelsk, tysk, fransk). Denne utlysningen vil også dekke evt andre stillingsbehov som måtte oppstå. Faglærere med erfaring og utdannelse innenfor norsk, sosiologi og sosialantropologi, politikk og menneskerettigheter, samfunnsfag og kroppsøving på studiespesialisering. Det kan også være behov for noe spesialundervisning. Se hele utlysningen: http://www.costablancaskole.com Søknadsfrist: 20.2.15 Vi tilbyr konkurransedyktige vilkår, flyttegodtgjørelse, og hjelp til å skaffe bolig. Send i første omgang en kortfattet søknad til fungerende rektor: [email protected] Søknadsfrist: 01.03.15 59 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Annonser Utlandet/Kurs LÆRERE OG ASSISTENTER søkes til London Norsk kulturskoleråd, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Rikskonsertene arrangerer i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus konferansen KYKELIKY - kultur for de yngste. Invitasjonen går til ansatte i kulturskole, barnehage, grunnskolens 1. og 2. trinn, høgskole, universitet og andre som jobber med kunst og kultur for aldersgruppen 0 til 8 år. Vi tilbyr to hele dager spekket med spennende foredrag, nyttige verksteder, flotte kunstneriske innslag og torg for erfaringsdeling. Bidragsytere i år er bl.a. Lars Vik alias Fritjof Fomlesen, Johannes Joner, Annbjørg Lien og Kirsten Bråten Berg. STED OG TID: OSLO 21. – 22. APRIL 2015 Program, priser og påmelding: www.kulturskoleradet.no THE NORWEGIAN SCHOOL IN LONDON Søknadsfrist: 1. mars 2015 www.norwegianschool.org.uk Vil du bli lektor med mastergrad i språk? Vi tilbyr Masterstudium i fremmedspråk i skolen, med fordypning i engelsk, fransk eller tysk. Studiet er nettbasert, fleksibelt og praksisnært. Mer informasjon om denne utdanningen og andre studier på hiof.no/studier 60 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 SØKNADSFRIST 1.MARS Utgivelser 2015 Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen Veilederutdanning ved UiO: et bedre grunnlag for å bidra til profesjonell utvikling i skolen. Nr. Materiellfrist Utkommer Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO tilbyr et ekstra opptak til innføringsemnet Veiledning i skolen, 5 studiepoeng, 20. og 21. mars 2015 – søknadsfrist 25. februar 2015. 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 05. feb 19. feb 06. mars 19. mars 09. apr 23. apr 06. mai 21. mai 04. juni 06. aug 20. aug 03. sep 17. sep 01. okt 15. okt 29. okt 12. nov 26. nov 20. feb 06. mars 21. mars 10. apr 24. apr 08. mai 22. mai 05. juni 19. juni 21. aug 04. sep 18. sep 02.okt 16. okt 30. okt 13. nov 27. nov 11. des Studiet retter seg mot alle som ønsker å arbeide med veiledning for å fremme profesjonell utvikling i skolen. Sammen med påbyggingsemnet Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen på 10 studiepoeng blir man kvalisert til å ? veilede lærerstudenter i praksis ? arbeide som mentor for nyutdannede lærere ? legge til rette for ulike former for kollegaveiledning ? bidra aktivt i skoleutvikling Søknadsfrist: 25. februar 2015 Følg med på våre nettsider: www.uv.uio.no/ils Annonser Kurs UTDANNING Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Illustrasjonsfoto: Colourbox.no For annonser – kontakt: Stillings-/kursannonser: Sara Bjølverud - [email protected] Produktannonser og bilag: Randi Skaugrud - [email protected] Nettannonser: Carina Dyreng – [email protected] 61 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Annonser Kurs re! ranse for styre fe n o k e st ig t Årets vik KrisƟn sinje >eif >eǁin nders dyvand ϮϬ ͘april >ærernes hus Kslo WeƩer ^karheim Zagnhild >ied Wer ^Đhulnj :ørgensen htdanningspoliƟsk konferanse͗ Det norske utdanningssystemet ved en skillevei? Er vårt nasjonale utdanningssystem kun veiledende for kommuner og fylkeskommuner? Må utdanningssystemet i større grad enn i dag ses på som et regionalt prosjekt enn som et nasjonalt? Kan kommunale og fylkeskommunale beslutninger virke hemmende på profesjonsutøvelsen i barnehage og skole? Har lærerprofesjonen endelig nådd gjennom med sine begrunnelser om hva som tjener barns og unges læring og danning best? Hvem legger premissene for utviklingen av utdanningssektoren? htdanningsforbundet ønsker debaƩ om hvilken måte det norske utdanningssystemet skal styres på og har invitert sentrale aktører i den oīentlige debaƩen Ɵl htdanningspoliƟsk konferanse͗ WeƩer ^karheim͕ Kle riseid͕ KrisƟn sinje͕ nders dyvand͕ >eif >eǁin͕ Wer ^Đhultnj :ørgensen og Zagnhild >ied͘ Fra programmet: ͻ ^tyring og makƞorskyving i utdanningssektoren ͻ lternaƟv Ɵl dagens styringspraksis ͻ Kommunalisering av svensk skole͗ Hva gikk galt og hvorfor ͻ Hvordan sikre likeverdig kvalitet i det norske desentrale utdanningssystemet? ͻ arnet i systemets tjeneste Tid͗ ϮϬ͘ april ϮϬϭϱ Sted͗ >ærernes hus Konferansen er graƟs Påmeldingsfrist: Ϯϲ͘Ϭϯ͘ϭϱ Påmelding: ǁǁǁ͘udf͘no konferanseΛudf͘no Kontaktperson: rit dam͕ Ϯϰ ϭϰ ϮϬ ϳϵ sŝƚĂƌĨŽƌďĞŚŽůĚŽŵĞŶĚƌŝŶŐĞƌŝƉƌŽŐƌĂŵŵĞƚŽŐŶŽŬƉĊŵĞůĚƚĞ͘&ŽƚŽ͗^ƚŽƌƟŶŐĞƚͬdĞƌũĞ,ĞŝĞƐƚĂĚ;sŝŶũĞͿ͕hŶŝǀĞƌŝƐƚĞƚĞƚŝhƉƉƐĂůĂ;>ĞǁŝŶͿ͕ ^ƚŽƌƟŶŐĞƚͬdĞƌũĞ,ĞŝĞƐƚĂĚ;dLJǀĂŶĚͿ͕:ĂŶŶĞĐŬĞ^ĂŶŶĞ;^ŬĂƌŚĞŝŵͿ͕ƉƌŝǀĂƚ;^ĐŚƵůƚnj:ƆƌŐĞŶƐĞŶͿ͕dŽŵŐŝů:ĞŶƐĞŶ;>ŝĞĚͿ Norheim Heivoll Ravatn Opstad Zøe /saksen :ubileumsseminar͗ hngdommens kriƟkerpris ϭϬ år Målgruppe: Norsklærere i videregående skole og andre interesserte Foreningen !les og Utdanningsforbundet arrangerer seminar for norsklærere i forbindelse med 10 årsjubileet for Ungdommens kritikerpris (UKP). UKP er en av landets viktigste litterære priser for norsk samtidslitteratur. Vi får presentasjoner, opplesning og samtaler om samtidslitteratur sett fra kritikere, lærere og elevers synsvinkel og kritisk lesing som metode i norskfaget. Møt Agnes Ravatn, Steinar Opstad, aute Heivoll, Marta Norheim nger Johanne Revheim, Torbjørn Røe saksen med lere. Fra programmet Prolog, Gaute Heivoll Tendenser i samtidslitteraturen, Erik Engblad Roman: «Fiolinane» av Jan Roar Leikvoll, Marta Norheim og Inger Johanne Revheim Ungdommens bidrag til den litterære diskusjonen, Gro Jørstad Nilsen Møt Agnes Ravatn Hvordan vurdere kunst i klasserommet? Gro Jørstad Nilsen Hvorfor og hvordan få yrkesfagelever til å lese skjønnlitteratur? Sigurd Beck Andersen Lyrikk: «Å, høye dag» av Steinar Opstad, Merete Bratsberg Aae Hvorfor skal vi lese samtidslitteratur? Torbjørn Røe Isaksen sŝƚĂƌĨŽƌďĞŚŽůĚŽŵĞŶĚƌŝŶŐĞƌŝƉƌŽŐƌĂŵŵĞƚŽŐŶŽŬƉĊŵĞůĚƚĞ͘&ŽƚŽ͗dŽǀĞ<͘ƌĞŝƐƚĞŝŶ;EŽƌŚĞŝŵͿ͕ WĂĂůƵĚĞƐƚĂĚ;,ĞŝǀŽůůͿ͕ŐŶĞƚĞƌƵŶ;ZĂǀĂƚŶͿ͕ZŽůĨD͘ĂŐĂĂƌĚ;KƉƐƚĂĚͿDĂƌƚĞ'ĂƌŵĂŶŶ;ZƆĞ/ƐĂŬƐĞŶͿ 62 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 did͗ ϭϴ͘ mars ϮϬϭϱ kl͘ ϭϬ͘ϬϬʹϭϱ͘ϯϬ ^ted͗ >ærernes hus Wåmelding͗ ǁǁǁ͘udf͘no kursΛudf͘no Wåmeldingsfrist͗ ϭϳ͘ februar KursavgiŌ͗ ϭϬϬϬ͕- Juss Mari Mjøs | Advokat i Utdanningsforbundet FOTO INGER STENVOLL Lov og rett Tariffavtaler og yrkesskade Ved yrkesskade og/eller yrkessykdom kan arbeidstakere ha rettigheter både etter folketrygdloven, yrkesskadeforsikringsloven og hovedtariffavtalene. Hovedtariffavtalene har noe ulike regler, slik at det er viktig å sjekke hvilket tariffområde den skadelidte er omfattet av. Det er tariffavtalen som gjaldt på skadetidspunktet som skal legges til grunn ved skadeoppgjøret. Utvidet dekning i tariffavtalene De ulike hovedtariffavtalene knytter retten til erstatning opp mot hvorvidt Nav har godkjent yrkesskaden/yrkessykdommen etter folketrygdlovens regler. Dette gjelder imidlertid ikke hovedtariffavtalen i Staten. Etter folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven er hovedregelen at arbeidstakeren kun er yrkesskadedekket mens vedkommende er i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden. Arbeidstakeren er derfor som hovedregel ikke dekket på vei til arbeidet, og Nav vil da avslå et krav om godkjenning dersom arbeidstakeren ble skadet på vei til arbeid. Det finnes imidlertid visse unntak fra hovedregelen, som ikke behandles her. De ulike tariffavtalene gir en utvidet dekning ved ulykke på reise direkte mellom hjem og arbeidssted, samt på tjenestereise. Blir arbeidstakeren skadet ved en 63 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 ulykke på vei til jobb, vil vedkommende således har rett til erstatning uavhengig av om Nav kan godkjenne skaden. Ved tariffoppgjøret i 2014 ble det tilføyd en viktig bestemmelse som utvider yrkesskadedekningen til også å gjelde visse hendelser i fritiden. Hovedtariffavtalen KS-området paragraf 11.1 annet ledd lyder nå som følger: «Bestemmelsen skal også gjelde når en arbeidstaker blir skadet som følge av vold og/eller trusler fra klient/bruker/elev el. på fritiden og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall.» En tilsvarende regel finnes i hovedtariffavtalen mellom Private Barnehagers Landsforbund og Utdanningsforbundet samt i Oslo kommunes overenskomster med arbeidstakerorganisasjonene. Erstatningsutmåling I det følgende gjengis kun noen hovedtrekk når det gjelder erstatningsutmåling. Etter folketrygdloven har skadelidte rett på menerstatning dersom man er påført en varig medisinsk invaliditet. Menerstatning skal dekke ikke-økonomisk tap og utmåles ut ifra hvilken medisinsk invaliditetsgrad skadelidte er påført. En spesialist fastsetter den medisinske invaliditetsgraden ut ifra den såkalte Invaliditetstabellen. Når det gjelder inntektstap, har folketrygdloven kun regler som kan gi en gunstigere beregning av den ytelsen til livsopphold som skadelidte eventuelt mottar. Erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven er standardisert gjennom forskrift om standardisert erstatning ved yrkesskade. Erstatningen omfatter lidt tap, fremtidig inntektstap, fremtidig utgiftstap, menerstatning og dødsfallserstatning. Hovedtariffavtalene har noe ulike bestemmelser om utmåling av erstatning, slik at det er viktig å undersøke reglene i den hovedtariffavtalen som gjelder for skadelidte. Felles for avtalene er at skadelidte ved arbeidsuførhet har rett til en engangserstatning. Ved 100 prosent arbeidsuførhet utgjør engangserstatningen 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). 1 G utgjør nå kroner 88.370. Erstatningen reduseres forholdsmessig ved delvis uførhet. Det utbetales også en menerstatning samt erstatning til etterlatte. «Ved tariffoppgjøret i 2014 ble det tilføyd en viktig bestemmelse som utvider yrkesskadedekningen til også å gjelde visse hendelser i fritiden.» Dersom skadelidte har rett til erstatning både etter yrkesskadeforsikringsloven og etter hovedtariffavtalen, skal disse samordnes. Utbetalinger fra Nav i forbindelse med yrkesskade/yrkessykdom samordnes ikke med en eventuell erstatning fra forsikringsselskapet etter hovedtariffavtalen og/eller yrkesskadeforsikringsloven. Selv om forsikringsselskapet ikke utbetaler erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven, vil skadelidte få erstatning etter bestemmelsene i hovedtariffavtalen, dersom Nav har godkjent forholdet som yrkesskade/yrkessykdom. 63 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Fra forbundet Utdanningsforbundet Steffen Handal | 2. nestleder FOTO MARIANNE RUUD Metodefrihet er profesjonsansvar Lærere i barnehage og skole trenger handlingsrom for å gjøre en god jobb. Opplæringsloven forutsetter at læreren har rett til valg av metoder. Rammeplan for barnehagen presiserer at det pedagogiske ansvaret hviler på styrer og pedagogiske ledere, og at barnehagen har metodefrihet. Hvem som er barnehagen i denne sammenheng, er uklart. Vi trenger en klargjøring av hva metodefrihet betyr. Med frihet kommer ansvar. Skal vi forsvare metodefriheten, må vi vise at vi tar ansvaret. Til tross for opplæringslovens og rammeplan for barnehagens påpekning av det faglige handlingsrommet, viser praksis i skole og barnehage at vernet mot overstyring i det pedagogiske arbeidet ikke alltid fungerer. Vi ser at lokalpolitikere og administrasjon pålegger lærere å bruke standardiserte «vurderingsverktøy» eller «pedagogiske programmer» uten tanke på tilpasning til barnegruppe eller elevgruppe. En rundspørring i egen organisasjon avslørte at tillitsvalgte kunne identifisere et tjuetalls kommuner som hadde vedtatt at alle barn i barnehagen skal språkkartlegges med et bestemt verktøy. Bak slik kartlegging ligger ingen vurdering av om barnet har behov for dette – eller om verktøyet er riktig. Det aller vanligste verktøyet er av eksperter ansett som uegnet for å kartlegge tospråklige barns norskferdigheter. Metodefriheten er ikke omtalt i lov og planverk for å sikre læreres rett til å velge selv. Metodefrihet er et uttrykk for profesjonsansvaret lærere har for å velge didaktiske arbeidsmåter ut fra begrunnelser om hva som tjener barnehagebarn eller elever. Dette er et ansvar vi lærere må ta på største alvor, og vi må vise hva som ligger til grunn for våre avgjørelser. I fjor sto to lærere fra Sandefjord opp og tok et tydelig profesjonsansvar da kommunen ønsket å pålegge alle lærere å bruke et bestemt vurderingsskjema. Marius Andersen og Joakim Bjerkely Volden mente at ordningen med halvårige evalueringsskjemaer med 70 kryssalternativer virket nedbrytende på elever, lærere, foreldre og skolemiljøet – og de 64 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 nektet å ta dette i bruk. De ble truet med oppsigelse – men sto likevel rakrygget. Sandefjord-lærernes kamp for metodefrihet var ikke en kamp for å beskytte egne privilegier – det var en kamp for retten til å ta ansvar for elevenes beste. Vi skal huske at disse lærerne også bidro med faglige alternativer til en vurdering de ikke kunne gå god for. I lærerprofesjonens etiske plattform heter det blant annet: Vår metodefrihet og profesjonelle skjønnsutøvelse gir oss et særlig ansvar for å være åpne om de faglige og pedagogiske valgene vi gjør. Andersens og Bjerkely Voldens handlinger gir et eksempel på hva dette i ytterste konsekvens kan bety. De våget å stå fram med sine egne vurderinger og sitt eget begrunnete valg. «Vår metodefrihet og profesjonelle skjønnsutøvelse gir oss et særlig ansvar for å være åpne om de faglige og pedagogiske valgene vi gjør.» Lærerne fra Sandefjord ble hedret med Zola-prisen. Denne prisens formål er å inspirere enkeltpersoner til å vise sivilt mot. Vi trenger denne inspirasjonen, for flere av oss må vise at vi tar profesjonsansvar og at vi er villige til å kjempe for metodefriheten. Kunnskapsdepartementet har nylig gjennomført en høring om endringer av barnehageloven, hvor de foreslår at barnehageeier skal ha rett til å velge system, verktøy og metode i vurderingsarbeidet. De har møtt stor motstand – blant annet fra eget fagdirektorat. Vi som er lærere, må kjempe for metodefriheten. Og vi må vise at målet ikke er å beskytte våre egne rettigheter – men å ta ansvar for barnehagebarns og elevers rett til god utdanning. Som profesjonsutøvere har vi et ansvar for å vise frem hvordan vi sikrer god skjønnsutøvelse og driver det pedagogiske arbeidet framover. Det ansvaret har vi og tar vi – på godt og vondt. Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Nyheter Redaksjonen: Nina Ansteensen, Marius Vik og Stig Brusegard WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Tittel Xxxx – Testing er blitt en besettelse Xxxx Tittel Xxxx Les mer www.udf.no Utdanningsforbundet Xxxx Amerikanske Lily Eskelsen García er president for Xxxx verdens største lærerfagforening. Og skremt. www.nettside.no Xxxx – Testing er blitt en besettelse, innledet Lily Eskelsen García, presidenten for verdens største fagforening for lærere, National Education Association (NEA), da hun nylig gjestet Utdanningsforbundet for å holde en tale om det voldsomme testfokuset i amerikanske skoler. Konsekvensene er skremmende – noe hun poengterte med en rekke eksempler i sitt timelange foredrag: Trakasserte svake elever Bekymringsfullt er det når undervisningen og progresjonsplanene i amerikanske skoler blir så stramme at elever ikke får spørre om noe på side 62, fordi de etter klokka skal være på side 63, påpekte García. Langt verre blir eksemplet fra El Paso i Texas: Der ble – minst – 463 elever trakassert av skoleledelsen for å få opp skolens testresultater: De dårligste elevene ble plukket ut, hånet, plaget og både oppfordret og truet til å slutte for at skolen skulle få opp sine snittresultater. Manipulasjonen ble imidlertid avdekket – og hovedpersonen ble senere satt i fengsel for underslag og mishandling. - Han ødela barns liv, og misbruken av standardtester ble brukt som et våpen, påpekte García. Tilfellet er heller ikke enestående, mener fagforeningspresidenten. - Skoler kan stenges eller privatiseres hvis de ikke når målene, lærere og rektorer kan sparkes. Antakelsen er at hvis du er en god lærer, så får Lily Eskelsen García i National Education Association er bekymret over det voldsomme testfokuset i amerikansk og internasjonal skole. FOTO UDF/MARIUS G. VIK elevene dine gode testresultater, er du en dårlig, får de dårlige. - Jeg er for evaluering, men dette systemet skremmer meg. Det blir feil på så mange måter. Hele systemet forfaller, utdanningsinstitusjonen forfaller, lærerne forvitrer og elevene frarøves sin fremtid. Vi ser at måten å undervise på, måten å lære på, ødelegges, hevdet García. Refser media Bekymret er García også for at media ikke er kritiske til det voldsomme testfokuset, men i stedet omfavner det og utroper vinner- og taperskoler - ja, faktisk helt ned på lærernivå. At det også har kommet tunge, økonomiske aktører på banen i utdanningssektoren, er noe hun advarer mot, det samme minnet professor i realfagsundervisning, Svein Sjøberg, om i sitt oppfølgingsinnlegg: Pearson er et selskap som har slått seg stort opp i skolesektoren. 75 prosent av inntektene kommer fra testing og utdanningsprogram, og Pearson samarbeider tett med PISA. «Pearson selger deg testene for å stille diagnosene, Pearson skaper sykdom og panikk, Pearson selger deg medisinen og følger utviklingen din», påpekte Sjøberg i sitt foredrag. 65 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. En offensiv for barnehagen: Nå er vi i gang! Fylkeslagene har startet arbeidet med barnehageoffensiven. Målet er større anerkjennelse av barnehagen og flere barnehagelærere. – Vi har snakket om denne offensiven på mange kurs og møter, og det har vært noe langt der framme som vi har skrevet om og planlagt. Men nå – nå er vi skikkelig i gang, sa Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied da hun i midten av januar sparket i gang barnehageoffensiven. Et stort seminar for fylkesledere og andre fra fylkeslagene og sentralsty- ret markerte starten på den barnehagepolitiske offensiven. Nå tas arbeidet ut i organisasjonen. I tiden fremover har ledelsen i fylkes- og lokallagene samme ansvar for å løfte barnehagelærerne som den sentrale ledelsen har. rer at minst 50 prosent av de ansatte i barnehagene er barnehagelærere. I dag har bare hver tredje ansatte utdanning som barnehagelærer. – Dette handler om å styrke barnas rettigheter til en god start på utdanningsløpet. Den viktigste faktoren for å heve kvaliteten i barnehagen er barnehagelæreren, sier Lied. Hvis politikere og folk flest skal støtte Utdanningsforbundets mål, må de vite hvor viktig barnehagelærere er for barna. Å synliggjøre barnehagelærernes kunnskap og kompetanse blir derfor en viktig oppgave framover. 50 prosent barnehagelærere Det overordnede målet med offensiven er å få lovfestet en norm som sik- Pedagognorm og bemanningsnorm OUtdanningsforbundets mål om minimum 50 prosent barnehagelærere i barnehagene vil i praksis bety at en barnehagelærer skal kunne ha ansvar for maksimum 12 barn over tre år, eller seks barn under tre år. En slik pedagognorm ble også anbefalt av Øie-utvalget, som leverte sin utredning om en ny barnehagelov i 2012. OEn norm om minimum 50 prosent barnehagelærere er lite verdt om den totale bemanningen ikke er god. Utdanningsforbundets mål forutsetter derfor at vedtaket om en ny bemanningsnorm gjennomføres. Stortinget har vedtatt at en ny bemanningsnorm skal innføres innen 2020. Den nye normen er én ansatt per seks barn over tre år, og én ansatt per tre barn under tre år. En familie av lærere Noen ser fortsatt på barnehagen som et sted for pass og stell, og noen mener det holder med et trygt fang. De som har et slikt syn vil ha liten forståelse for at det er behov for flere ansatte med utdanning i barnehagen. – Vi må få opinionen til å se at barnas utdanning starter i barnehagen. Det er en gryende erkjennelse der ute, men ikke en allmenn oppfatning, sier nestleder Steffen Handal. I barnehagen består utdanningen blant annet av danning, læring, lek og omsorg. Utdanningsforbundet har hele tiden hatt en barnehagepolitikk som tar utgangspunkt i at barnehagen er utdanning, og Handal omtaler lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående som søsken. – Vi kan se de ulike lærergruppene som en familie. De er forskjellige, men likner hverandre, og har et felles opphav. Anerkjent som utdanning Barnehageoffensiven skal bidra til at barnehagen blir anerkjent og behandlet som utdanning – og at barnehagelærere blir anerkjent og behandlet som andre lærere. Kurs og konferanser Norsk på yrkesfag 10. mars blir det kurs for norsklærere som underviser i yrkesfag i videregående skole. Det blir gjennomgang av den nye eksamensforskriften, som trådte i kraft i 2014. Deretter blir det en «sensorøkt», der vi vurderer både muntlige og skriftlige eksamensbesvarelser og sammenlikner karakterer. Kursholder presenterer eksamenssett som bygger på prinsippene i den nye eksamensforskriften. Kursleder er Mette Haraldsen Jubileumsseminar: Ungdommens kritikerpris 10 år 18. mars inviterer Foreningen !les og Utdanningsforbundet til seminar for norsklærere i forbindelse med 10-års jubileet for Ungdommens kritikerpris (UKP). UKP er en av landets viktigste litterære priser for norsk samtidslitteratur. Vi får presentasjoner, opplesning og samtaler om samtidslitteratur sett fra kritikere, lærere og elevers synsvinkel og kritisk lesing som metode i norskfaget. Møt Agnes Ravatn, Steinar Opstad, Gaute Heivoll, Marta Norheim Inger Johanne Revheim, Torbjørn Røe Isaksen med flere. Hvordan bli en bedre leder? 11. mars 2015 arrangerer vi kurs for ledere, i Lærernes hus i Oslo. Dette kurset vil gi deg større innsikt og økt oppmerksomhet om hvordan du som leder påvirker dine omgivelser. Hva må du være oppmerksom på? Hvordan kan du bidra til å gjøre en forskjell og få fram det beste i dine medarbeidere? Kun 25 plasser. Kursleder er Hilde Widerøe Wibe. Les mer på www.udf.no/kurs 66 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 Historisk lav bankrente gjennom medlemstilbud Nå kan medlemmer få en nominell rente fra 2,65 prosent for boliglån over 2 millioner kroner gjennom vår avtale med Swedbank. Styringsrenten fra Norges Bank og de lave rentene i Europa har satt boligrenten til et historisk lavt nivå for privatbankene. Samtidig går boliglån i Statens Pensjonskasse i motsatt retning, noe som betyr en økt lånekostnad på tusenvis av kroner for mange offentlig ansatte. – Den samlede renteutviklingen betyr at medlemmene kan spare mye på å sjekke boligrenten og eventuelt bytte bank for å få en bedre rente, sier markedsrådgiver Petter Solvang i Utdanningsforbundet. Barnas utdanning starter i barnehagen, og barnehagelæreren er deres første lærer. Her går det unna i Keyserløkka barnehage i Oslo, der det arrangeres skiskole hver vinter. FOTO KRISTIAN HELGESEN / VG / NTB SCANPIX Kort oppsummert handler barnehageoffensiven om dette: Barnas utdanning starter i barnehagen. Derfor trengs det flere barnehagelærere. En prioritert oppgave Arbeidet med barnehageoffensiven vil bli prioritert høyt i hele 2015. Offensiven vil blant annet bli knyttet til kommunevalget i høst og arbeidet med ny rammeplan og revideringer av barnehageloven. Offensiven skal imidlertid ikke romme absolutt alt arbeidet som gjøres innenfor barnehagefeltet i Utdanningsforbundet. Den ekstra innsatsen skal konsentreres om 50-prosentmålet og behovet for økt anerkjennelse av profesjonens arbeid i barnehagen. Et eget hefte Utdanningsforbundet har laget et eget hefte til tillitsvalgte om offensiven. Den ligger under «Publikasjoner» under «Barnehage» på utdanningsforbundet. no Merverdi for medlemmene – Vi jobber kontinuerlig for å skape merverdi for medlemmene gjennom gode medlemstilbud. Ettersom ikke alle medlemmene våre har tilgang til Statens Pensjonskasse, forhandlet vi for noen år siden en avtale med Swedbank som sikrer god boligrente for samtlige medlemmer, fortsetter Solvang. Den siste renteendringen gir medlemmene en rente på historisk lavt nivå, som også er lavere enn den annonserte økningen hos Statens Pensjonskasse. Dette er da et godt alternativ for medlemmer som ikke har tilgang til, eller ikke ønsker, lån i Statens Pensjonskasse. Historisk lav medlemsrente Selv om navnet er ukjent for mange, er Swedbank en av de største bankene i nabolandet med røtter tilbake til den svenske sparebankbevegelsen. Swedbank etablerte seg i Norge i 1999, og inngikk i 2007 en samarbeidsavtale med Utdanningsforbundet. – Vi opplever at lærere og andre offentlige ansatte er misfornøyde med rentehoppet til Statens Pensjonskasse, og har hatt en kraftig økning henvendelser fra Utdanningsforbundets medlemmer den siste tiden, forteller Jørgen Wiborg, banksjef privatmarked i Swedbank. – Som en relativ liten bank i Norge med 13,000 privatkunder har vi nær kontakt med kundene og mulighet til å tilby sterk lånerente. Medlemsrenten for Utdanningsforbundet har vært en av markedets laveste de siste årene, og er nå også lavere enn Statens Pensjonskasse, sier han videre. Se mer på udf.no/medlemstilbud Fakta OStatens Pensjonskasse hever den nominelle renten på boliglån med 0,4 % til 2,9 % fra 1. mars 2015. OTil sammenligning tilbyr Swedbank en nominell rente på 2,65 % for lån over 2 millioner kroner og 2,75 % for lån over 1 million. OEffektiv rente vil avhenge av lånets størrelse, løpetid og gebyrer. OBasert på nominell rente hos Swedbank kan du spare 22.465 kroner på fem år, med et boliglån på tre millioner kroner og 2,9 % rente over 30 år. 7 ting du må vite om Swedbankavtalen OAlle medlemmene i Utdanningsforbundet har tilbud om boliglån med medlemsrente i Swedbank. O Medlemsrenten har vært en av markedets laveste de siste årene. OEffektiv rente for lån over kr. 2 millioner er 2,72 %. Nominell rente er på 2,65 %. OEffektiv rente for lån over kr. 1 millioner er 2,86 %. Nominell rente er på 2,75 %. OFor et vanlig nedbetalingslån må sikkerheten for lånet være innenfor 75 % av boligens verdi ODet er enkelt å bytte bank. For å søke om bytte til Swedbank trenger du selvangivelse for fjoråret, lønnslipp for de siste to månedene samt takst eller meglervurdering. OSom en relativt liten bank i Norge med 13,000 privatkunder får du personlig og nær oppfølging fra autoriserte rådgivere. Søknadsprosessen tar opp til en uke, og du har direktenummer til din personlige rådgiver. 67 | UTDANNING nr. 3/6. februar 2015 B-POSTABONNEMENT Returadresse: Utdanning Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo G r a t is ls e ! d e lt a k e ASCHEHOUG UNDERVISNING 1–7 sprer lærelyst med heldagskonferansene Tidlig innsats og Ta sats! Kunnskapsreisen er bratt og innholdsrik for elevene. Derfor ønsker vi å gi lærere på 1.–7. trinn en inspirasjonsdag som inneholder: faglig påfyll med Zeppelin, Matemagisk og Quest konkrete undervisningstips praktisk bruk av digitale ressurser presentasjon av nye læreverk re n a v M ø t vi n n e b o k p ri s e rn a ARKs B e A u d h il d 2 0 14 , A n n lb o S e rg Bj ør g G ill eb er g Lø kk en : hv or da n ly kk es m ed sk ri vi ng i al le fa g? TI DLIG I N NSATS 1. – 4 . TR I N N : TA SATS 5.–7. T RI N N : Torsdag 5. mars Hamar Tirsdag 14.april Kristiansand Tirsdag 10.mars Kristiansand Torsdag 16.april Stavanger Torsdag 12.mars Stavanger Tirsdag 21.april Bergen Tirsdag 17.mars Bergen Fredag Oslo 24.april Tirsdag 24.mars Trondheim Tirsdag 28.april Trondheim Torsdag 26.mars Oslo Torsdag 30.april Tromsø Gratis deltakelse. Konferansen varer fra klokken 8.30–15.15. Gratis deltakelse. Konferansen varer fra klokken 8.30–15.15. Påmelding: aschehoug.no Ta kontakt dersom du lurer på noe! [email protected] / 913 25 903
© Copyright 2024