MATERIELL TIL KARTLEGGING
AV FLERSPRÅKLIGE ELEVER
Hva blir brukt for å kartlegge?
Hva måler de enkelte prøvene?
Carlsten
lesetest
Nasjonale
prøver/
Kartleggingsprøver i lesing
SPRÅK 6-16
Problematisk fordi:
• Flerspråklige elever måles i henhold til en norm som er basert på
norskspråklige elever – tar ikke hensyn til eksponering/erfaring/
stimulering på andrespråket; diagnose: språkvansker???
• Feilkilder: sen lesing skyldes f. eks. manglende ordforståelse;
svake resultater i ordspenn/setningsminne kan henge sammen
med manglende ordforståelse
NyaSit
språklig impressiv
test for barn
Britt Hellquist 1989
Nya Sit
•
•
•
•
•
•
•
•
måler det passive språket/språkforståelsen
for barn fra 3 – 7år
svensk test som er lett overførbar til norsk
normert test (med 57 «normalspråklige» barn fra 3-9
år)
en bok med 46 bildeserier i farge + notat/resultathefte
gjennomføring tar ca. 10 minutter
koster ca. 2000 NOK
Problematisk: «enspråklig» norm – ikke tilpasset
flerspråklige barn
preposisjoner
22. «En mann står bak en gutt."
verb i perfekt
33. «Mormor har laget saft il barna. Lisa har drukket opp sin saft.»
flere variabler (3 komponenter)
36. «Når barna ser ut av vinduet, ser de en høy jente med fletter som bærer på en eske.»
oversiktsdel
• enkel og kjapp gjennomførbar test
• tydelige illustrasjoner
• Kan brukes for å få innsyn i barnets
språkforståelse spesielt i overgang
barnehage- skole
• gir informasjon om språkkategoriene
som er mest vanskelig å forstå og som
kan jobbes videre med
TOSP – TOSPRÅKLIG PRØVE
• Spesielt laget for flerspråklige elever (1.5.trinn; 6.-10.trinn)
• Finnes på norsk og 20 forskjellige språk
• Kan brukes med forskjellige formål:
• Vurdering av
morsmålskompetanse
• Kartlegge elevens dominante
språk
• Vurdere norskkunnskaper (i
stand til å følge den vanlige
opplæringen?)
• Sammenlikning norsk –
morsmålet
• Bestilles direkte hos Sunil Loona (NAFO)
• Revidert i 2004
• Delvis normert (3./5./7.trinn)
• Ca. 2500 NOK for en test på to språk
TOSP – TESTDELER
INFORMASJON:
30 spørsmål om
allmenn- og faglig
kunnskap
(ut fra
kunnskapsløftet)
ORD- OG
BEGREPSRIKDOM
Skrive det riktige
ordet til bilder +
finne det
tilsvarende
overbegrepet
ORDGJENKJENNING
Sette kryss på
det bildet som
passer (4
alternativ) etter
det som ble lest
opp.
LESEFERDIGHET
Lese en tekst i 10
min. og velge ord som
passer (ut fra 3
alternativ)
TING SOM HØRER
SAMMEN
Sette strek mellom
to ting som hører
sammen og skrive
en begrunnelse,
finne kategorien
hvorfor de hører
sammen
TOSP – TOSPRÅKLIG PRØVE
• tidkrevende/
omfattende
• For vanskelig før 3./4.
trinn
• Normering bare for
3./5./7. trinn
• Fokuserer på
ordkunnskap (ikke
kommunikative
ferdigheter)
• Tar hensyn til elevens
begge språk
• Kan gi et hint på elevens
dominante språk mht.
tilrettelegging
(TFO/MMO/SNO)
• Kan bidra til å vurdere om
elevens faglige vansker
skyldes et generelt svak
utviklet begrepsapparat
eller et mangelfullt
ordforråd på norsk
KARTLEGGINGSPRØVE FOR FLERSPRÅKLIGE
ELEVER/TRONDHEIM KOMMUNE
Utgitt av Ila, Kattem og
Saupstad skole i
Trondheim, 2013
Prøve for
• Skolestartere (bare
muntlige oppgaver)
• 3.-4. trinn (muntlig og
skriftlig)
• 5.-7.trinn (muntlig og
skriftlig
Trondheim Kommune
http://www.trondheim.kommune.no/skole/
KARTLEGGINGSPRØVE FOR FLERSPRÅKLIGE
ELEVER/TRONDHEIM KOMMUNE
• Skolestartere:
er tenkt som en veileder for å avgjøre om
eleven har behov for SNO (mottaksklasse/skole eller bostedsskole?)
• bl. a. mange oppgaver til aktivt og passivt
ordforråd;
• 3./4. trinn; 5. -7. trinn:
er utarbeidet for å kartlegge elevens
læringsutbytte i mottaksgruppe (overgang i
ordinær klasse)
• bl. a. mange oppgaver til aktivt og passivt
ordforråd, lesing/leseforståelse,
diktatskriving, skriftlige oppgaver til
begrepsforståelse og grammatiske
ferdigheter
KARTLEGGINGSPRØVE FOR FLERSPRÅKLIGE
ELEVER/TRONDHEIM KOMMUNE
• tidkrevende/ omfattende
• Ingen normering –
vurderes ved hjelp av
kommentarer og poeng
(men hva er forventet?)
• Fokuserer på
ordkunnskap – benevne
bilder (ikke
kommunikative
ferdigheter)
• Er laget til overføring
mottakstilbud bostedsskole
• Er et verktøy som er
spesielt laget for
flerspråklige elever
• Er tilgjengelig på nettet
og gratis
• Kan bidra til å vurdere om
en elev har nok
basiskunnskaper for å
kunne overføres til
bostedsskolen
MIGRANORSK
• Interaktivt og nettbasert program
(fagbokforlaget)
• Kursene er tilpasset voksne
• Innplasseringstester (Språktestene bygger på
nivåbeskrivelsene i det Europeiske
rammeverket)
• Tester etter nivå A1, A2, B1 og B1+ (digitale
tester)
• Følgende områder testes:
• Lese
• Lytte
• Grammatikk
• Skriving
• Muntlig
• Alle delemner må være bestått (80-85%)
for at testen kan godkjennes
KARTLEGGING AV LESEFERDIGHET PÅ 15
FORSKJELLIGE MORSMÅL
NAFO har utviklet prøver som kartlegger
leseferdighet på 15 forskjellige morsmål. (2./3.trinn;
4.-5. trinn)
• skal dekke tidlige trinn i leseutviklingen til en elev
– nivå1 og 2 etter læreplan i morsmål for
språklige minoriteter
• er utarbeidet etter samme modell som Nasjonalt
senter for leseopplæring og leseforskning har
brukt for sine prøver på norsk: Kartlegging av
leseferdighet.
• kan brukes sammen med eller istedenfor
Lesesenterets prøver. Det siste er særlig aktuelt
når eleven er kommet kort i norsk.
• Kontaktperson i NAFO: Liv Bøyesen
FLORO
FLERSPRÅKLIG ORDMINNE;
RAN (rask automatisert benevning)
ORDREPETISJON
• På 14 forskjellige språk
• Utarbeidet for PP-rådgivere, spesialpedagoger,
tospråklige lærere
• skal si noe om minoritetsspråklige elevers
språklige ferdigheter og mulige behov for hjelp ut
fra retten til spesialundervisning
• Måler ferdigheter knyttet til lesing/lesevansker
(fonologiske ferdigheter, minnefunksjoner,
prosesseringsferdigheter)
• Krever kurs og kursbevis
• Kontaktperson i NAFO: Liv Bøyesen
Liste over kartleggingsmateriell
KARTLEGGINGSMATERIELLET
SPRÅKKOMPETANSE I GRUNNLEGGENDE NORSK
HVORDAN BRUKER VI DET I KLASSEROMMET?
HVILKET MATERIELL KAN DET BRUKES FOR Å
KUNNE SETTE KRYSS?
laget for
flerspråklige
elever
flere
språklige
dimensjoner
Se utvikling
over tid
Kunnskapsdepartementets
anbefaling
hjelp til å
tilpasse
undervisning
Øke
kompetansen:
andrespråkslæring
Er eleven klar
til å gå over til
ordinær
undervisning?
Grunnlag for å
fatte
enkeltvedtak
LGN
Læreplan i
grunnleggende norsk
for språklige
minoriteter
2007
Kartleggingsmateriell
Språkkompetanse i
grunnleggende norsk
2007
-
LM
Læreplan i
morsmål
for språklige
minoriteter
2007
Veiledning
Språkkompetanse i
grunnleggende norsk
2009
Min
Språkbiografi
Kartleggingsverktøy
SpråkMappe
Elevens
Profil
OPPBYGGING
Elevens språklige ferdigheter skal
vurderes underveis
 for å øke læringsutbytte.
 for å planlegge videre opplæring.
Fatte enkeltvedtak
 Kan danne grunnlag for å fatte
enkeltvedtak etter § 2.8.
Sluttvurdering
 grunnlag for skolen når eleven kan gå
over til læreplan i norsk
Informasjon til foresatte
Aktiv elev
UNDERVEIS
VURDERING
Utfordringer:
• ikke et presist
måleverktøy
• tidkrevende/
omfattende
• skjønn/subjektive
vurderinger – avhengig
av kompetansen
• Mange mål men tross
alt ikke konkrete nok
Fordeler:
•
•
•
•
•
•
•
Palm, K., Ryen, E.: Vurdering av
anderspråksinnlærere – en utfordring i skolen
setter fokus på det eleven
mestrer/ motivasjon
aktivere eleven i
vurderingsprosessen –
ansvarliggjør eleven
kan føre til konkrete tiltak
i undervisningen
kan bidra til å øke
kompetansen om
andrespråkslæring – se
flere språklige aspekter
mer systematisk
vurdering
Overføring av informasjon
(VOKAL)
Prøver å ta hensyn/ se
betydningen av elevens
førstespråk (språkbiografi
språklæring)
KARTLEGGINGS
VERKTØY
Verktøyet, som er den mest
omfattende delen av
kartleggingsmaterialet,
omfatter:
a. Nivåbeskrivelser
i henhold til kompetansemålene i
Læreplan i grunnleggende norsk
lytte
tale
lese
skrive
språklæring
språk
kultur
b. ”Eleven kan” – utsagn
konkretiserer målene på nivå 1, 2, 3
skjema for avkryssing etter måloppnåelse
KART
LEGGINGS
VERKTØY
Utarbeidet i tråd med det
felles europeiske rammeverket
for språklæring
A
basisnivå
A1
Gjennombrudd
A2
underveis
NIVÅ
1
NIVÅ
2
B
selvstendig
nivå
C
avansert nivå
B1
terskel
C1
effektiv
språkbruk
B2
oversikt
C2
full
mestring
NIVÅ 3
NIVÅBASERT
Kartleggingsmateriellet
ALDERSUAVHENGIG
Utfordring:
På hvilket nivå befinner
eleven seg?
kognitiv enkel
Nivå 1
kontekstavhengig
kontekstuavhengig
Nivå 2
Nivå 3
NIVÅBASERT
kognitiv kompleks
TALE
Eleven kan svare på
spørsmål…
Eleven kan stille enkle
spørsmål….
Eleven kan fortelle litt
om noe som har skjedd,
om ting eleven gjør
ofte…
kontekstavhengig
kognitiv enkel
Eleven kan gi
beskrivelser, formidle,
samtale, foreslå,
gjengi….
Eleven kan samtale
om innhold i film, litt.
tekster, noe som skjer
på skolen…
kognitiv kompleks
kontekstuavhengig
Eleven kan uttrykke, gi
respons, be om, kan forklare,
kan bidra til å holde en
samtale i gang….
Eleven kan fortelle om planer,
fremtidsdrømmer,
Eleven kan kommentere
andres meninger, gi uttrykk
for sin mening…
TALE
TALE
NIVÅ 1
NIVÅ 2
NIVÅ 3
Enkeltord
enkle fraser
Enkle setninger
Enkle setninger
På en grei og lett forståelig
måte: fortelle om
erfaringer…
Stille/svare på konkrete
spørsmål
På en enkel måte: fortelle
om erfaringer, hendelser,
planer
Kan begrunne synspunkter,
Kan snakke
sammenhengende
Uttalen er svært påvirket av
morsmålet
Uttalen er god nok til at man
forstår;
Med tydelig påvirkning av
morsmålet
Uttalen av språklydene og
trykkfordelingen er god nok
Kan bruke grunnleggende
strukturer – ordbøyning,
setningsoppbygging, men
fortsatt feil!
Har grep på grunnleggende
strukturer (ordbøyning og
setningsmønster)
Tale med nøling og mange
pauser
Litt nøling og leting etter ord,
men klarer å opprettholde
samtalen
NIVÅ 1
Ikke mat, dør ikke fin,
vanskelig, ikke bra leve, hun
klær, kjole, dame gammel,
gutt kanskje ti år.
NIVÅ 2
NIVÅ 3
De er fattige. De har lite mat.
Hun har på blå kjole og
bukser under, gata er skitten,
mye søppel, De har vanskelig
fordi de er fattig. Kanskje hun
selger noe. Døren er stygg og
gammel, ikke som før
Jeg tror dette bildet er fra
India fordi menneskene ser
indisk ut. De er ganske
fattige. Husene og gatene er
skitne. Malingen er borte fra
døra: Jeg tror de har strøm
fordi de har strømledninger
Kan svare på spørsmål som f.
eks.:
Hvorfor oppholder de seg i
gaten? Hvorfor holder gutten
seg tett inntil veggen?
Lydopptak:
1.
2.
3.
Diskuter med naboen din:
Hvilket nivå er eleven på? Hvorfor?
Lydopptak,
jente, 4. klasse
Lydopptak,
jente, 3. klasse
Lydopptak,
jente, 7. klasse
SKRIVE
NIVÅ 1
NIVÅ 2
NIVÅ 3
Enkeltord/vanlige ord
enkle fraser
Enkle setninger
Enkle setninger; mange
vanlige ord og fraser; er
forståelig
Flere detaljer; relativt utbygd
ordforråd
Ingen krav til
tekstoppbygging
Tema, kronologi, bindeord
(og, eller, fordi) skaper en
viss sammenheng
En sammenhengende tekst;
ulike bindeledd (eller, men,
at, som)
Noen enkelte vanlige ord er
gjennkjennelige;
Ingen krav til tegnsetting
Mange vanlige ord skrives
riktig; skrivemåten
gjenspeiler ofte uttalen;
Punktum og stor bokstav i
setningene
Godt grep om rettskriving
selv om det kan være
skrivefeil; Punktum og stor
bokstav;
Grammatikk: enkle fraser
Grunnleggende
grammatiske strukturer
(verb-/ substantivbøyning,
SVO), men også mange feil
Har grep på grunnleggende
strukturer med avvik; noe
variasjon i setningstyper,
mer bruk av komplekse
setninger
SKRIVE
kognitiv enkel
Eleven kan skrive kort
om noe som er lært slik
at andre forstår det….
kontekstavhengig
Eleven kan skrive
en enkel
fagtekst…
Eleven kan bruke
hovedregler for
tegnsetting…
kontekstuavhengig
Eleven kan skrive en kort,
sammenhengende fagtekst
om et kjent emne…
Eleven kan bruke et variert
ordforråd…
Eleven har få ortografiske feil
og kan følge hovedregler for
bøyning av ord og for
oppbygging av setninger….
kognitiv kompleks
SKRIVE
En elevtekst som utgangspunkt
for å vurdere:
skrive
språklæring
Elevtekst:
• Fortelling/ friskriving
• Morsmålet: russisk
• Har bodd i nesten 3 år i Norge,
3. klasse
Mellomspråksanalyse
Elevtekst
Vurdering
Vurdering
Se på forskjellige ting i teksten:
• Setningsoppbygging/Inversjonsregel
«Jeg spiser et eplet. Nå spiser jeg et eplet.»
S V
O
V
S O
• Verbene som ble brukt i fortid
• Ordforråd – verb
• Ordforråd – substantiv
• Ordforråd – adjektiv
• Bestemt-ubestemt form av substantiv
oppgave
SETNINGSOPPBYGGING/INVERSJONSREGEL
Ser dere variasjon i setningskonstruksj onene?
Ja (varierer; spør smålssetninger, direkte tale, leddsetninger, of te «Så...(5) )
Bruk av inver sjonsregel:
(«Jeg gikk på kino i går. I går gikk jeg på kino.»)
Riktig: Men så kom en tyv...
Så komm mamma til hun sit rom...
Er hun ødelagt!
Også gråte hun.
Skal vi se kor tyven hiv din fiolin. (?)
Så kom de se kor jenta sin fiolin er ødelagt.
Så har de sett at fiolin var ødelagt.
Feil: Men en gang hun har lekt ute med fiolin.
Så hun komte hjem.
VERB I FORTID
RIKTIG:
FEIL:
preteritum
• var
• kom
• kastet
• sa
preteritum
• komte/komm
• skjet (skjedde)
• spør (spurte)
• gråte (gråt)
• hiv (hev)
• like (likte)
perfekt
• har fått
• har lekt
• har sett
Skrive, nivå 3:
• Styrke eleven i å bruke inversjonsregel:
Hvordan må du forandre setningen når
du setter et ledd i begynnelsen? I går….,
Etter det…, Senere….
• Jobbe med varierte setningsstartere og
synonymer for «så»: (deretter, etterpå,
senere, etter det,….)
• Verbet «å komme»:
Vurdering
Vurdering
ORDFORRÅD SUBSTANTIV





jente: II
fiolin: IIIIIIIIIII
tyv: II
mamma: III
rom: I
ORDFORRÅD ADJEKTIV




lei seg: I
fin: III
ødelagt: IIIII
best: I
ORDFORRÅD VERB










få
like
leke
komme: IIIII
kaste, hive
spørre
skje
gråte: II
si: IIII
se: II
• «fiolin»: Kunne det finnes andre ord som omskriver
fiolin? Evt. kunne det jobbes videre med ordforrådet
rundt musikkinstrumenter.
• «fin, ødelagt, lei seg»: finne synonymer og utvide
ordforråd
• «komme, si»: synonymer som kan brukes
• Ser i tekstene framover, om eleven kan bruke noen av
synonymene.
Vurdering
musikkinstrumenter
blåseinstrumenter
strengeinstrumenter
perkusjon
Elektroniske i.
strykeinstrumenter
fiolin
har gått i
stykker
fele
Strenger
ryker/har
røket
knust
riper
På hvilken måte
kan fiolinen
være ødelagt?
stygge
merker
BESTEMT/UBESTEMT FORM AV SUBSTANTIV
Riktig:
•
•
•
•
•
•
en jente
sin fiolin
en tyv
min fiolin
…kor tyven hiv din fiolin
jenta sin fiolin
Feil:
•
•
•
•
•
•
•
•
har fått …. fiolin
veldig fine fiolin
..lekt ute med fiolin…
…kastet fin fiolin
hun sit rom
den fiolinen var ødelagt
Den fiolinen var veldig fin.
….at fiolin var ødelagt
NORSK
• er et SVO språk:
«Ala har en katt.»
RUSSISK
• Setningsstrukturen er
generelt OVS
(ordstillingen er friere)
«En katt har Ala.»
• Subjekttvang:
«Det er kjekt.»
• Subjekt er ikke
nødvendig i noen
setninger:
«(Han) er grei.» «(Det) er
kjekt.»
• Negasjon (postverbal)
«Jeg spiser ikke
grønnsaker.»
• Refleksive
pronomen:
«jeg vasker meg»
«du vasker deg»
• Negasjon (preverbal)
«Jeg ikke spiser
grønnsaker.»
• Det finnes bare en
refleksiv pronomen:
«seb’a» betyr «seg,
meg ,deg, oss …»
Kontrastiv
sammenligning
NORSK
• Ubestemt/bestemt
artikkel
«en kjole»
«kjolen»
«den fine kjolen»
• Norsk har korte og
lange vokaler:
«piller» – «piler»
RUSSISK
• Ordklassen artikkel
eksisterer ikke,
har ikke
bestemthetsgrad:
(går frem av
sammenhengen)
• Russisk har bare
korte vokaler
vokallengde kan
skape problemer
• Lyder /y/, /u/, /ø/
er ukjent
Kontrastiv
sammenligning
Vurdering
• «En fiolin – fiolinen? En tyv – tyven?» : Jobbe
sammen med en tospråklig lærer for å forklare
forskjellen med bestemt/ubestemt form av
substantiv. Hvordan blir dette løst på morsmålet?
• «Den fine fiolinen»: Hvordan sette inn adjektiv?
Hvordan blir dette løst på morsmålet?
• Vurdering må skje i samarbeid med den
tospråklige læreren.
Samarbeid med
tospråklig lærer