Vedrørende norske anklager lDot Hellas
i 61 99 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLKOGLAND LØSSALG 1 KRONE LØRDAG 28. OKTOBER 1967 NR. 21 - 16. ÅRGANG SIEGFRIED: ÅPENT BREV TIL A ASE L ION Æ S : Vedrørende norske anklager lDot Hellas Hans prektighet broder Einar Som likevcllot dødsdommer eksekvere med god samvittighet FRA HARRY LINDSTRØM _.:r-..----- it ". Rolf Gerhardsen: Einar Gerbardsell som en bror ser halll, Aschehollg, ,,.,-.,,.~-----'#..,.., Det offisrielle Norge trodde og h.åpet vel at' den tid· ligere byråsjef i Industridepartementet Harry Lind· strøm skulle være fullstendig tilintetgjort og mål~ bundeu efter domfellelsen. Men der har de nok blitt sørgelig skuffet. For Rocambole var ikke død! ! Bortsett fra den lange rekke av injuriesøksmål han 1)1 fremdeles har gående mot aviser som deltok i hetsen 1 mot ham og preparerte folkemeningen, har han sendt en lang skrivelse til riksadvokaten med styrke ankla\ ger og har rettet flere henvendelser til ombudsmannen. I et brev til stortingsrepresentant og Hellasfarer A~se L i o n æ s av 30. september sistl. skriver Lind- t strøm bl. a.: «Dette brever skrevet på norsk, tysk, engelsk og fransIe Det er videre oversatt til gresk. Det vil bli sendt til Europarådets medlemmer og dessuten til andre menn og kvinner i dette og fremmede land, som er interessert i en faktisk frem5tilling av forhold som 'er søkt holdt skjult gjennom lange tider. Det er lIar hll11 noe cl svare? Jeg har med stigende und- slike «hemmelighete,.,) får sanne.)ig lete lenge, Men det var vel kanskje nødvendig å niffe o~'" boken litt "'å forhånd for sannelig var det lite stoff av offentlig interesse i den! Det som slo oss med en gang var dette at både redak,sentlige del av denne boks tør Rolf i ARBEIDERBLAmateriale hentes fra hemmelighetsstemplede regje- DET og «bror min» tydeligvis vil ha både i pose og sekk, 'ringsprotokoller som idag er På den ene side er de de i Gerhardsens eie», Innsen· trauste 0.'( klassebevisste ar· deren heftet seg ved dette at hemm~lighetssiemnlede of- beide'rgutter fra Oslo, men på den annen side får vi både fentlige dokumenter kunne , b'ld t l t 't t d i være i privat folks besiddel,e lnærm'2S " ~rtog VI et a·e·t Hc .' rnao e),s 1a vær ag det l' val' dett'lnaturlIgVIS all l y kk est'lf l e,))e d e tt e a t d e var 'IU 19 grunn l " \Slike arbeidergutter siden avImidlertid fOreligger ..bo;cen stamningen var helt, anner- SN O t Som våre lesere kanskje vil erindre omtalte en mnsender i vårt blad for noen tid siden en forhånds pressemelding som var sendt ut om den bok Rolf Gerhardsen hadde skrevet om sin bror Einar, Det het i den forhåndsmeldiprt at «den ve- nå og dell !:;om vil le'!/' cftL'r (Forlr. f/tl,' .?) ring i tie politikere aks.ioner som fulgt særligrn.l'd norske nå på tide at de rettsløse i dette land får den hjelp sammen med kolleger rra de slml ha som mennesker - av nettopp Europaandre skandinaviske land har I<ommisjonen for I salt i gang mot den nåværen- t Da dette blads redaktør både har mottatt gjenpart de regjering i Hellas, H~r i av Lindstrøms brev og dessuten ' - i likhet med så vårt land har så å si en samlet det prese i aksjonene,~ I mange av bladets lesere - også tilhører den store og hardeltatt vært nesten umu- 1 Jig for den alminnelige mann gruppe av rettsløse i forbindelse med det såkalte og kvinne å få vite hva som Ilandssvikoppgjør, finner vi det rimelig at FOLK OG egentlig foregikk i Hellas i LAND medvirker til å gjøre Lindstrøms synspunkter tiden forut for 21. april 1967, l kjent i størst mulig omfang. En annen grunn er at vi d samt i tiden hv"omkring som fO'regår ennei dag,!~ dag, \II - som før skrevet - er av den oppfatning at hele Man er i dag vitne til hvor· Lindstrømsaken ha~ fått en skandaløs behandling både ledes norske politikere ypper av påtalemyndighet og av rettsinstanser og at det påny \ til strid i internasjonal måleer dokumentert at det iallfall ikke hersker likhet for stokk, Måletenn' kan åneppe værei noe annet fil. satt loven i dette land efter at lov og rett ble trådt under III~ menneskerettigheter.?)~ t t t t i gang borgerkrig i He~las, Det fot i årene fra 194'5 og utover. l ~ er langt slik borte \ fra tilstrekkelig kongeriket Norge, at Vi offentliggjør derfor - efter å ha fått hans tilansvarsfølelsen ikke blir så lateise - Harry Lindstrøms brev til Aase Lionæs ille berørt. i sin helhet - bortsett da fra bilagene som er for For meg har så vel norske omfattende til at vi kan gå løs på dem. Mellomtitpolitikere som det nO'rske folk lene er satt av oss. Da b~evet er meget langt får vi til stadighet gittsjelden uttrykkforef o r t en feighet som ild<e plass til det i ett nummer av FOLK OG LAND, ~ kommer hos andre folk Nepmen her kommer iallfall første del: pe i noe annet land er mobvesenet så utbredt som hos ---.-..---~-~-~~-~------------------------oss og kvegdannelsen blant l utstreknmg ' mennesker så smertefritt bruke~ represer;- va't bemerkelsesverdig, En gjennomført. !anter for dette VIse folk tIl borger av det 'landet ved navn , 'l løse verdensproblemene, Abram Fiseher var tiltalt for Vi nordmenn ha'l' en for- Det ~l' bare når 6-8 sigøyne- 15 forbrytelser efter det lan· underlig tendens til å blan- re kommer til Norge at rase- dets lover, 9 av forbrytelsene de oss opp i andre folks in- problemet er umulig å løse, gjaldt statens sikikerhet, Den terne forhold, Vi er så fnimisyd-afrikanske borger ble frå demokratiske, Vi har sliHvorfor denne fOrSkjell? Idømt till.i v s var i g fen g. ke patentløsninger på alle For en tid siden opplevet sel, ' problemer at det eir rent sør- vi en norsk deltagelse i an Nå våknet den norske opi· Rolf Gerhardsen og «bror min», som så riktig from ,geHg at man i,kke i større straffesak i Syd-Afdka, som (Forts, side 6) 111 Jom gli!, Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Vedrørende norske anklager (For/I. fra side 1.) nion. I dagspressen kunne man lese opprop undertegnet av universitetsprofessorer, 'Og den første unde>rtegner var sogar vårt lands høyesterettsjustitiarius Terje Wold. På Universitetsplassen kunne man være vitne til en masseopptreden for å få samlet underskrifter til ])To test mot den dom som var avsagt av Syd-Afrikas høyere domstoler. Omtrent på samme tid hendte det noe i Ghana, et land som ikke ligger så lan,gt borte fra Norge ',som SydAfrika. En tysk jou<rnalist ved navn Lotz Herold var kommet til Ghana fra Nigeria. Han hadde gyldig pass og visum. Han bragte imidlertid med seg: har mer enn nok å ta seg til uten å måtte reise til Hellas. Jeg skulle forøvrig gjerne vi .. te svaret på disse spørsmåL 1. Hva kostet tilsammen den reise som de norske paorlamentarikere foretok til Hellas, og hvor De også deltok? 2. Hvem har' betalt di,st' "tgifter? Litt efter litt har det gått opp for meg at de norske og også de skandinaviske parlamentarikeres interesse for andre lands parlamentarikere må ha en spesiell grunn. Det er forbausende at disse parQamentarikere ikke interesserer seg synderlig for andre mennesker som måtte være ulovlig fengslet. Det er parlamentarikerne som har inte'!'esse. Det er likesom ordsproget lyder: Parlamentarikere i alle land foren eder. Ligger det økonomiske årsaker bak? Det gjelder å berge levebrødet for parlamen~ tarikerne i Hellas, og dersom det skulle lykkes å få ryddet OpD i parlamentarikerveldet i dette landet, kunne man risikere at andre land fulgte eksemplet. La oss derfor se litt på hvorledes disse parlamenb11'ikere er lønnet: greske parlament kostet det ~;eske folk ca. kr. 600 000 000 - seks hund'!'e millioner kroner pr. år. Videre opplyser «Der Spiegeh i samme nummer om det greske parlament: a. I dette parlament satt det 165 jurister. b. Til t'ross for at den overveiende del av befolkningen lever av landbruket, satt det i deL greske parlament ikke en eneste bonde, men 11 ,godseiere. c. Det satt heller ingen arbeidere i det greske parlament. Fru Lionæs: De som skal representere arbeiderne i vårt land, har De noen gang fortalt dem at i det parlament i Athen som De så gjerne vil gjenopplive, var det ikke en eneste bonde og ikke en eneste arbeider? Har De fortalt Deres a!rbeidere at parlamentarikerne i Athen hadde som største inntekt de provisjoner de fikk når de «fikset» en konsesjon, og at særfug bensinstasjoner og bilservicev'erksteder va!r yndede objekter for parlamentarikerne i Athen? Har De noen gang fortalt Deres arbeidere dette? .. , Ha'!' De undersøkt, fru Lionæs, hva George Papandreaou gjorde da han fikk makten i landet. Han øket lønnen for parlamentsmedlemmene 100 pst. . Er forklaringen på Deres og andre parlamentarikeores store interesse for det tidligere system i Hellas og parlamentet i Athen, at De og Deres ko][eger vil holde sammen under mottoet «Parlamentariker aller Vinder vereinigt euch», eller «Parlamentarikere i alle land foreh eder.»? Systemet, levebrødet og lo'sjen skal bevares, koste hva det koste vil. Denne gang var det opprydning i parlamentet i Athen. En annen gang blir det opporydning et annet sted. Man kan aldri vite. Det vil være åpenbart for alle og enhver at de godtgjøreIser, som er fastsatt for norske parlamentarike>re og var fastsatt for greske parlamentsmedlemmer, var godtgjørelser som lå vesentlig ove'!' de lønninger som eners ydes i disse land. Om en s,"k kunne såvel de norske parlamentarikere som de greske enes, nemlig fastsettelse av egen godtgjørelse. Det var sjelden eller aldri debatt om det. menneskerettighetskonvensjonen av 4. november 1950, vil jeg gjerne trekke frem noen få spesifikke forhold som har betydning for er totalvurderiJ., - av vårt forhold til Hellas. Det første forhold er vår handelsforbindelse med Hel.. ~as. Så vidt jeg skjønner et nokså stort flertall av vcrt Storting .og de påstand"" som er fremført og de krav som Den tyske journalist hadde dermed forbrutt seg mot det ghaniske demokratis lover og han ble stillet for retten. Anklageren la ned påstand om 7 5 års fen g sel. Den tyske journalist ble dømt til 40 års fengsel. Det bemerkelsesverdige er at ingen norsk høyesterettsjustitiarius skrev under noen protest. Ingen professor i rettsvitenskap protesterte. Den tyske journalist ble ikke nevnt med et ord i den norske presse og ingen protestanter opptrådte i den anledning. Hva er nå forklaringen på, fru Lionæs, at De ikke protesterte? Her var det rikelig anledning til å fortelle et av de nye demokratier hva rett var og hvorledes menneskerettighetene skulle aktes. Men De forble også taus. Er forklaringen den ene at vår harme og kritiske sans sammen med vår vilje og evne til å protestere - er proporsjonal med femtepotens av avstanden i meter fra det sted hvor uretten skjer? Dersom det er rIktig, kan jeg godt skjønne aksjonen mot Hellas, idet dette land ligger oss nærmere i avstand enn Ghana, men da stemmer ikke det med vår aksjon mot SydAfrika. Man hadde ikke gjort terrorveldet i Ghana noen urett, om man også hadde fortalt vår unge verden hva som hadde foregått i det landet i demokratiets og folkets navn. En stt;>rtingsrepresentant Norge er lønnet sIlik: år. 1. Fast lønn kr. 49 000 pr. 2. Dertil komme'!': Dietgodtgjørelse: Kr'. 60 pr. dag for de som har bopel utenfor Oslo. Kr. 30 pr. dag for de som har bopel i Oslo. Godtgjørelse for Stortinb. gets presidenter og medlemmer av komiteer som møtes mellom sesjonene. Kr. 75 pr. dag for de som har bopel utenfor Oslo. Kr. 60 pr. dag for de som ha'!' bopel i Oslo. Medlemmer av stortingsc. komiteer som foretar reiser mellom sesjonene tilkommer under komitesamværet: p'I'. Arbeids<1odt<1;ørelse dag kr. 50. Kost- og reise"odtgjørelse efter regning. a. I I I Hellas er forholdet at representantene har: a. Fast å'rlig godtgjørelse ca. kr. 72 000. b. Dietgodtgjørelse. c. Provisioner når de «fikser" en konsesjon. d. Fri telegram-, porto og telefonutdifter. liva kostet det? Et år var "iennomsnittsDet har også forundret meg forsendelsen av brev 15337 hva norske parlamentarikere pr. representant i lønet av .kan interessere seg for. Vi et år. har så mange uløste oppgaver i vårt eget land at hver enes«Der SnieCTeh har i sitt nr. te politiker, og særlig de som 21 for 1967 opplyst at det .er fastlønnet på Stortinget, Ar .0 • I 1966 1965 1964 1963 1962 1961 1960 1959 1958 1957 Import fra Norge Ek.rpor, ,il Norge Importover.rklldd Mill. kroner Il ri/!. kroner OfJer/or Norge 217,817 93,824 48,132 41,616 38,234 53,390 22,841 20,811 36,056 24,697 17,545 12,376 12,672 11,104 15,080 24,364 7,423 13,018 14,662 13,692 597,418 141,936 Av dette vil fremgå at: a. Hellas kjøpte varer fra Norge i tiårsperioden 1957 til 1967 for ca. kr. 600 000 000 - seks hundre millioner kroner. b. Hellas solgte varer til Norge i samme tidsrom for ca. kr. 140000000 - ethundrefirti millioner kroner. c. Hellas kjøote således varer il'0'I' ca. kr. 460 000 000 firehundreseksti millioner kroner mer fra Norge enn Norge kjøpte av Hellas. d Dersom handelsforbindel. sene mellom Norge og Hellas avbrytes, må man 'regne med et valutatap og en innskrenkning i vår samhandel med andre på ca. en halv milliard kroner pr. 10 år. Har De, fru Lionæs, noen gang forta'lt Deres tilhørere dette? Har De fortalt arbeidere som hører på Dem, hva dette kan bety, og vet De hvilke industrier som ville bli rammet? Dessuten melder det seg her et annet spørsmål eller annet problem. Når man ikke liker det politiske st yresett i Hellas og heller ikke styresettE't i Portugal, Spanien, USA, Vest-Tyskland, Frankrike, Rhodesia, SydAfrika og mange andre steder, skal man da avb'ryte handelsforbindelsen med disse land også? Dersom så er tilfelle, har De noen gang tenkt over hva det ville bety for vår blotte eksistens? Diplomati er kunsten å tale .med fremmede stater uten krIg, .enten man liker dem elleor Ikke. Det er en besynåerlig tanke> at vi bare skulle Var handelsforbmdelse med ha forbindelse med folk som Hellas vi stemmer overens med, elFør jeg komm?r inn på d.e Iler folk som st.vrer slik vi norske anklager l henhold til mener de burde styres. I er fremsatt, så har det vært et ønske å få brutt vår handelslorbindelse med Hellas. J eg har ennå ikke seH eller hørt en anklager, en taler eller en skribent forteNe norske handelsfolk og arbeider" hva dette ville bety. Faktum burde man kunne fremstille. Kommentarene kan så enhver avgi senere. Vår ]-.3ndels!orbindelse med HellCls ser slik ut for de siste 10 år: TABELL: SN O Ghaniske ;lO 15 = kr. 300, sam t et brev fra en ghanisk Doli Liker til dennes sønn. LØRDAG 28. OKTOBER 1967 FOLK OG LAND SIDE , + 200,272 + 81,448 + 35,460 + 30,512 + 23,154 + 29,026 + 15,418 + 7,793 -\- 21,394 + 11,005 + 455,482 Eftersom vi nå skal bryte fO'rbind21sen med Hellas fordi man i dette land nå har en regjering som angivelig skal ha kastet folk i fengsel uten lov og dom, hvorfor, fru Lionæs, har De ikke protestert mot f. eks. SovjetSamveldet, hvor millioner av mennesker generasjoner har sittet i fengc-;cI og Llllge- leire uLen noen form [or lov eller dom og i strid med de mest elementære menneskerettighetsregler? Hva med den lovpriste solidaritet? Det hete>r så ofte at arbeiderklassen må ofre noe. Den må være solidarisk med andre arbeiderklasser. Jeg kan forsikre Dem om at den norske arbeiderklasse ikke er solidarisk med noe annet enn sin egen lønningspose. Den solidaritet arbeiderklassen viser og har vist, har sjelden hatt noen betydning. Trten den tyske arbeiderklasse og de tyske arbeideres stemmesedle>r ville Adolf Hitler aldri ha kommet til makten i Tyskland. Fiksjonen om støtte fra industrien og de pengesterke er intet annet enn historisk vrøvl og en illusjon som det passet å servere. Var det solidaritet :ned soldater og konsentras]onsfanger som ~Ikk 300-:-40? OO? ,:;o'1'ske arbeldere til fl'lvllhg a ta arbeIde på tyske festningsanlegg under okkupasjonen? Jeg har ofte hørt den usannhet fremført, at de nor5ke arbeidere som frivillig arbeidet på tyske festning5anlegg, saboteTte arbeidet. Jeg er en av dem som under krigen hadde den meget tvilsomme fornøyelse å forsøke å komme giennom noen av disse festningsanleCTd, og jeg kan forsikre Dem og alle I '4" ':iV" "I n"sjon"lc hjcJpeal'beide i ' ""'i;' '::\'., '·'1' d elll' ( "ln ,t li .l 1111 IOner ~"ng Røde Kors--~,tre kvemennesker SOIll sulter. .:' amerikans 19 'andre Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Ifølge en annen offiSiell '~'lds sykepleiersl",r kom til. oppgave var de s~ltende: I Men da hadde Quisling og Volgadlstnktet 20 ~ 25 mllh- hans lille stab lenge kjempet on er, 1 Kuban, Knm og hl-I på den ukrainske kirkegård støtende. strøk ved Svarte- om levende og døde. have~ 3 a 4 n:nlhoner, 1 UkralFra Jon Sørensens verk: na 7 a 8 mIlllOner me~nesker. Fridtjof Nansens saga henter Nansen opplyser. 1943 jeg følgende: flyktnmger m~d et tog fra «Innenfor Nansen-misjonl):asan ved VOlg~ hl Polen~ ens hjelpearbeide inntar det grense tok tre mane der for a som kaptein Vidkun Quisling komme frem. 649 mennesker ledet i Ukraina en fremtrekom leve.nde frem, l 299 ble dende plass. Nansen hadde tilbake pa veIen. I?e døde ble særlig avtale med regjeringen kastet ut underveIS. . i Ukraina. Hungerområdet i . Et annet eksempel. Et tog Ukraina var den sydlige del bl Buz:,l~k kom aldn frem. av landet, ca. 190000 kvadratTogbe~]emngen og d,; fleste kilometer. Av befolkningen passa~]erer sultet Ihjel un- her 16 millioner var 2 5 mildeorvels. . lio~e'r uten mat, dvs: uten I Sar~tov var ba~nedødehg- brød eller annen normal føheten pa et barnehjem 30-40 de. 2,5 millioner levde av pr. pd?g.. . •. " surrogater, 3 millioner had" a mm reIse sa Jeg pa et de noe men ikke tilstrekkehospit~l et dødt og et levende lig mat. Det vil si at minst barn hgge I sa:nme seng, og 5 millioner ville omkomme spurte sykepleiersken hvor- hvis hjelp ikke kom. Det for Ikke det døde _b~n-h± virk:et overraskende at det ført bryrt:_ ..~_~,~~te hun, skulle væTe hungersnød i detd:t.skal I1gge 1 fIre tlm~r fø; te så frodige land. I Moskva ':1 tar d,:t bort. De er bhtt sa hadde de ikke mere kjennhkegyldige overfor døden at skap til forholdene nede i Ukraina enn at de meddelte andre om at dersom den nors- Quisling da han i januar 1922 ke arbeider bygger like godt var på reise dit ned, at en fO'!' sine kamerater som han halv million sultet i Ukraina. gjorde for tyskerne, kommer I virkeligheten var det allehans kamerater til å bo godt rede seks ganger så mange. i årene fremover. /Quisling dro ut på en ti da(Forl!. i neste n:.) ge'l'S befaring. Det var, sier I SN O I e: sydlige Ukraina. Hertil kan 'l<'olke1Ul'bullds-m"ktcllcS siføyes Krim, hvor også Nan- de kunne ha st-',set hungers,sen-misjonen arbeidet, men nøden i star ikke gjennom Quisling. Men som hall sa engang, Quisling var gjennom flere «politikernes hjerter el' ofte års opphold i Russland for- harde og grusomme.» Virkt'l'olig med russiske forhold ningen av den slags hjerter og russisk språk. I løpet av fikk Quisling se nok av. Fra kort tid orienterte han seg 12. februar til 17. mai, sto ved reiser og konferanser. Alt han med tomme hender. De dagen efter at han var kom- politiske forhalingskunster i met til Kharov, begynner 1921 gav vinteren tid til å hans teleg'l'ammer å strømme stenge vannveiene også i Uut til Moskva, Berlin og Genf, kraina. Da hjelp endelig kom Hl Nansen. Hans telegrammer lå hele landsbver døde og og rapporter er tallspekkede øde.» nødrop. Man kan sitte i timeDette e'l' ikke skrevet i Nanvis og bla dem igjennom, vi seoo bok nå, for anledningen, får beskjed om distrikt efter men uvilkårlig tenker man distrikt, tall' og tall og tall. på Quisling nettopp nå i vår Hvor mange innbyg<1e're, hvor hjemliO'e farlige situasjon mange i sult og nød det er når en leser det. ofte mer enn halvpart~n, oppNansen ga ofte uttrykk for til 80 prosent av befolknin- sin beundring og takknemliggen, hvor mange dødsfaJ1l av het overfor Quislings dyktiO'sult, av kolera, av flekktyfus, het i adminLsrtrasjonen av kopper malaria fra måned Nansen-misionens arbeide i til må~ed, antah av hester, Ukraina. «Jeg skulle ønske», kuer, sauer, griser i 1914, i skriver Nansen enn'ang, «at 1921 og i 1922 osv.». vi kunne vise vår påskiønnelMan ser den enestående se av Deres arbeide, men generalstabsoffiSJel' i arbeide. dessverre, som De vet, er det Han leder krigen mot hunge- pengemidler det står Då, .. ren og døden, mot vanvidd jeg vet ennu ikke hvordan og kanibalisme. Rolig og nøk- det stiller seg med det.» Det tern og intenst som en ladet var i april 1922 Nansen skrev dynamo. dette, midt i strevet for å di«Et eksempel på hunge'l's- rigere forændelsene til Quisnødens ta1lkurver i hans dis- ling. «Vi giør hva vi kan», trikt: de begynner langsomt skrev han, <<for å skaffe o"så voksende, stiger fortere og noe til Ukraina, hvor det i fortere ' inntil nær toppen, da hø" grad er påkrevet.» langsommere og langsomme«Ved alle hjelpeO'!'ganisa- 'i I "Tansen har ikke fått noen le i Norge. - Quisling heller ikke. Kanskje har rottene også ødelagt de tusen statuetter som ble modellert av kunstnere, hvis liv Nansen og Quisling reddet - men jeg trO'!' det ikke. For Sentralkomiteen for den russiske regjering vedtok offisielt følgende: "Befollmingen i hungrende egne i Ukraina vil aldri glemme at den første appell om hjelp og den s'annferdige fremstilling om vvrkeligheten her hos oss kom først fra Nansens representant, hans venn og landsmann kaptein Quisling." Dette er et avsnitt aven vaI1mhjertig og ærlig hyldestadresse til Quisling fra den ukrainske regjering - beste ånde av bolsjevike'l'. Man kan finne den i revolusjonsmuseet i Moskva --hvor den henger like ved Churchi1ls orde om å skjerpe blokaden mot ;tussland.» • Idag lager altsa russerne og nordmennene ~n flln; om Nan~en og hans. mnsat~ 1 hungerdlstnktene - uten a nevne Guisling! I ' '0·' 0·' 0·' 0.·.•.....0·. . •.....0·....0·''0·''''...0·...•....-..-.0-...0..·0..·0..·0"·."·."--"', Ær~il'~f H U 15 TAD Baerum.vn. ~ - ø. Ullern Telefon ~~ 6129 - 0,10 ......"" •...·.--...·.·.·.-0·.·.·.·.--.·.·.·0·
© Copyright 2024