SN
O
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SN
O
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
fa det
Stiftelsen norsk
2014
"1:::1Okkupasjonshistorie,
OSS
o '..le J',c;Latt
rl'l'l' ""'''1
-_,,_)\GJ
S:,.
Grl'l"l'
:r , . i ,
Qui;~)ling
lukket
SN
O
øynene.
Sa satte jeg
vitaminsprøyten
i lår'et hans"
OH Slsn: OILDET
I dunkelt lys og med
lusekofte poserer Quisling
pa sin celle dager for
henrettelsen. Na skal den
samme cellen bli museum.
- De har pusset den opp alt
lor lint. Det var ikke slik det
sa ut, sier Grini.
De! var fl{)J..; av delll :-,om nok mente at Vidkun Quisling burde hall
noen galls!-.e annel i kroppen en
helh/ctknde sprc,ytcspisser - og dc
skulle og,,) snart få sin vilje,
h1en i snaut tfe måneder var
Åge Trondsen og Mary Kristine
Grini p:Uagt omsorgsfullt å s(lege
for hclsa lil Quisling og hans tyske
gestapist ve/lIler.
Begge oppleHk (kl fohornrne i
den situasjonen.
- Jeg var redd for 1\ bli stell/plel
som en silkefro!ller. Del var
maJlge SOIll ikke kunne forstå
hvorfor dCI var noell vits å bidra til
il forbedre Quislings situasjon,
I' j 4
POPULÆ.R
KVINNE
19 år gamle
Mary
Kristine
Grini
fotografert
sammen
med
kollegaer på
Akerhus.
Den eneste
jenta I
fengselet
var nok et
populært
følge ...
Men som sykepleier Var Cl slikt
syn hel! uakseptabelt for meg, Jeg
hadde et etisk ansvar, sier Mary,
- En dag korn et norsk tortl/roffcr på bes"k til festningen, Han
ville treffe igjen personene som
hadde knust beina hans, Da han
gikk, sa han til meg: "Hva dere
enn gjør, ikke la dem sulre eller
lide", Det var stort sagl, sier Åge
Trondsen,
Noen nød led aldri Quisling,
men han gikk ned i vekl så dramatisk at buksene ikke lenger satt på
ham, Fengselskosten var noe ganske annet enn den han hadde unnet
seg selv på siu gods i Asker.
- Nå sies det at han ikke fikk
noen særbehandling, men det tror
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
/(f~rlIU{A /vVl-'f'd, S'
v:t4k&vv1 {(~
UNIK
DAGBOK
Age Trondsen
førte dagbok
under hele
krigen.Quisling
ba om å få
skrive en hilsen
til sin fortrolige
sykepleier. Det
ble et dikt:
geislrel for Russland. Jeg var lyrisk fusserverlnlig. noe store Q
fant opprørende. Han fOI1alte meg
om SlIle turer sammen med Fndtjul Na",en i Nord-Ru"land. Han
hadde seil lik henge i hver eneste
Iykleslolpe i !lere mil, sa han. Der
har du dinc venner, sa han.
I IIlcnncskclivct er flod
og ebbc
Nyttcr du hoivannct
IIlcns dct er der, bærcr
det deg frcm til lykken
Lar du 71!livanllct gå
fra dcg
Forspilles ditt livs reise
1'å grundt ~'alll/ ),[lf/I/ og i
elcndighct.
:11 11,111 skulle l](lld,' p.t slik. k~ III
Vidkun Quisling skulle selv få se
bedriftene lil sine venner. I seplember 1945 blir han føn liI Trandum-skogen. Der må han bivåne
avdekkingen av massegraver med
norske motsIandsfolk.
Del er en ny mann som relUrnerer lil cella på Akershus.
- Den opplevelsen forandreI
ham. Han viSle sjelden følelser,
men delle knUSle ham. Han var
Jlleget bedrøvet. Kunne ikke tro at
hans ulvalgle hadde gjorl lIoe slikt,
mcn hadde i1~ppe noe annet valg.
IJJevelen selv, han som Slod bak
1lL'llfl'ttd.\Clll', sal! ju i n:lho(ella,
I)~)d Illl'g ;)
\Il'! T[Olllbl'll.
Massegravene knuste
ham
Pa motsatt side har
Trondsen selv notert: Skutt
24. september klokken 05.00.
h.\L'\"Il"l,
hil h~1J1\
()~~ lkl
hIL' Jq'
LI\!L'
hl.\
,lill
(I,kll Lll
Hatets 3renZl
..
lk[ \111,.. : AI-CJ.\hu;-, !L';-,[Jlllll!
Cf Il;l!l'(\ ~lJel1;1 I ukcne Ol.!. fJl;)(lC~
dene elter h.ngcll. I ler ilcr.\'--kcr VII1JlCIIlC, dl' tUitulL'rtc. Iler :-,ittcJ taperne, tortUJ i.\tcllc.
Men Mary og Åge er Ingen krigcn~. De ef sivile blant uniforml'ne. Og siden de leger kroppss~r,
blir de og,,1 fOlIrolige sjelesprgere.
Fortrolige, men ikke naive:
- De åpnet seg for oss, ug vi
hadde tid og ingen mOIvilje IllOt il
\;t dem snakke, .\icr Trondsen.
Særlig må den friske unge
kvinnen ha vært el hyggelig bekjentskap i de dystre korridorene:
.- Jeg lror jeg horte livshistorien
lil samllige lyske re Ile re ganger.
De var bekymrl't for seg selv, sille
familier. Quisling lå aldri på del
nivået. Han var opptatt av al vi
kom fra gårder som lå nær hverandre i Grenland, og at han kjente
mine opphav. Ellers ble han aldri
personlig overfor meg, sier Mary.
Men den noe eldre og politisk
bevisste Trondsen hadde en verdig opponent.
- Vi diskuterte og kranglel '
Ganske ofte også. Han fortalte
meg om sine besøk i Tyskland,
om hvordan Hitler hadde innlemmet ham i sine nordiske planer.
Han fortaile med stor glød om det
antatte engelske angrepet på Norge i 1940 og om hvordan Hitler
hadde planlagt å kaste engelskmennene på sjl,en ved å marsjere
gjennom Sverige og Danmark.
Quisling var overbevislom at han
på bakgrunn av disse informasjonene hadde spart oss for et blod·
bad på norsk jord, sier Trondsen
som regnet seg selv som politisk
radikal.
- Jeg var som mange andre behll.\l.)
SJOKKET
Vidkun Quisling
i Trandumskogen høsten
1945.
Landssvikeren
ble tvunget til
å se massegravene med
norske
motstandsmenn.
Synet skal ha
rystet ham.
- Han kom hjem
i sjokk, var
deprimert i
mange dager.
Han bedyret
hele tiden at
henrettelsene
var helt ukjente
for ham, sier
Age Trondsen.
Jeg h.unne sr: ell tlih. av glHJhl'(
i alk jeg pk-H.'[ i 10-
og 111CllIll'skc
pel av syv lll;.'inedcL Selv tortuli . . -
lell Krughanh sum var ekspert pj
benklemming på VilOria Terrasse
ulslrålle lill menneskelighet. Men
Oscar lIans - jeg fant ingenting
sympatisk ved ham. Overhodet
ingeming. Han var en slygg faen.
Jeg hadde dødd av redsel om jeg
hadde jeg møtt ham alene utenfor
fengselet, sier Trondsen.
Tyskeren Hans fikk unngjelde
lenge før han ble henrettet. Da
byllene under anmen skulle skjæres vekk, ble Trondsens forslag
om bedøvelse bryskt avfeid av legen. "!kke faell. på denne manncn
.Ik,,! det ikke brukes anestesi", sa
legen og kjørte kniven i armhulen
på lyskeren.
Enkelte vakter drev det lenger:
- Dessverre må vi innrømme at
del fantes sadister på vår side
også. Enkelte vakter moret seg
med å tvinge Hans til å stå oppreist helt til hans svimte av, og stadig med maskinpistolen og en
schæfer i ryggen. Jeg likte det
ikke, mente vi burde holde oss for
god til det. Men man blandet seg
ikke borti slikt. Hver mann passet
sin jobb, det var det klokeste, sier
Trondsen, og Grini samstemmer.
Vidkun Quisling er ved dårlig
mol, men ved god helse idet dødsdommen faller.
Mary Kristine Grini og Age
Trondsen har gjort sin jobb.
Eksekusjonpeletongen
kan
overta.
•
SN
O
:r1;rJ~ ~~~:::-:-:::;r::y;~~~~
I )jcvl'il'll val SS-H:U1PISIUrJllIllIlIn Oscar Halb.
••
jeg ikke noe på, sier Mary og for·
klarer:
- Jeg så ofte, neslen hver dag,
Maria Quisling komme ned lil
kjøkkenvakla med en matkurv, og
den samme kurven kunne jeg se
igjen i cella hans seinere på dagen.
Han fikk nok noe ekstra, hevder
Mary Kristine Grini.
Frykt for selvmord
Men pleien tok hun seg av. For·
uten sprøytene med B-vitaminer,
ga hun Quisling lindrende drikke
mol haisbelenneIse og en sovetablett hver kveld.
Men bare en.
- Vi var veldig nøye på de!. Jeg
forlot ikke cella før jeg hadde for·
sikret meg om at han hadde spisl
tabletten. Han skulle ikke få noen
mulighet til å samle dem opp og .så
sovne inn for godl når han hadde
mange nok. Han skjønle selvsagt
hvorfor jeg aldri gikk med en gang
og smille lill av meg. "Sållll, 1111 er
den borte, frøken, nil kan De gå",
sa han ofle.
Frykten for selvmord medf.il1e
også at Quisling ikke fikk mulig·
het til å kvesse blyantene sine med
kniv.
- Ved en tilfeldighel oppdaget
jeg at han brukte neglene sine, sier
Åge Trondsen.
- Kanskje var jeg for bl,lIhjertet, men jeg syntes del var for gall
NESTE UKE:
HENRE II ElSEN