SN O Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SN O Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 fa det Stiftelsen norsk 2014 "1:::1Okkupasjonshistorie, OSS o '..le J',c;Latt rl'l'l' ""'''1 -_,,_)\GJ S:,. Grl'l"l' :r , . i , Qui;~)ling lukket SN O øynene. Sa satte jeg vitaminsprøyten i lår'et hans" OH Slsn: OILDET I dunkelt lys og med lusekofte poserer Quisling pa sin celle dager for henrettelsen. Na skal den samme cellen bli museum. - De har pusset den opp alt lor lint. Det var ikke slik det sa ut, sier Grini. De! var fl{)J..; av delll :-,om nok mente at Vidkun Quisling burde hall noen galls!-.e annel i kroppen en helh/ctknde sprc,ytcspisser - og dc skulle og,,) snart få sin vilje, h1en i snaut tfe måneder var Åge Trondsen og Mary Kristine Grini p:Uagt omsorgsfullt å s(lege for hclsa lil Quisling og hans tyske gestapist ve/lIler. Begge oppleHk (kl fohornrne i den situasjonen. - Jeg var redd for 1\ bli stell/plel som en silkefro!ller. Del var maJlge SOIll ikke kunne forstå hvorfor dCI var noell vits å bidra til il forbedre Quislings situasjon, I' j 4 POPULÆ.R KVINNE 19 år gamle Mary Kristine Grini fotografert sammen med kollegaer på Akerhus. Den eneste jenta I fengselet var nok et populært følge ... Men som sykepleier Var Cl slikt syn hel! uakseptabelt for meg, Jeg hadde et etisk ansvar, sier Mary, - En dag korn et norsk tortl/roffcr på bes"k til festningen, Han ville treffe igjen personene som hadde knust beina hans, Da han gikk, sa han til meg: "Hva dere enn gjør, ikke la dem sulre eller lide", Det var stort sagl, sier Åge Trondsen, Noen nød led aldri Quisling, men han gikk ned i vekl så dramatisk at buksene ikke lenger satt på ham, Fengselskosten var noe ganske annet enn den han hadde unnet seg selv på siu gods i Asker. - Nå sies det at han ikke fikk noen særbehandling, men det tror Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 /(f~rlIU{A /vVl-'f'd, S' v:t4k&vv1 {(~ UNIK DAGBOK Age Trondsen førte dagbok under hele krigen.Quisling ba om å få skrive en hilsen til sin fortrolige sykepleier. Det ble et dikt: geislrel for Russland. Jeg var lyrisk fusserverlnlig. noe store Q fant opprørende. Han fOI1alte meg om SlIle turer sammen med Fndtjul Na",en i Nord-Ru"land. Han hadde seil lik henge i hver eneste Iykleslolpe i !lere mil, sa han. Der har du dinc venner, sa han. I IIlcnncskclivct er flod og ebbc Nyttcr du hoivannct IIlcns dct er der, bærcr det deg frcm til lykken Lar du 71!livanllct gå fra dcg Forspilles ditt livs reise 1'å grundt ~'alll/ ),[lf/I/ og i elcndighct. :11 11,111 skulle l](lld,' p.t slik. k~ III Vidkun Quisling skulle selv få se bedriftene lil sine venner. I seplember 1945 blir han føn liI Trandum-skogen. Der må han bivåne avdekkingen av massegraver med norske motsIandsfolk. Del er en ny mann som relUrnerer lil cella på Akershus. - Den opplevelsen forandreI ham. Han viSle sjelden følelser, men delle knUSle ham. Han var Jlleget bedrøvet. Kunne ikke tro at hans ulvalgle hadde gjorl lIoe slikt, mcn hadde i1~ppe noe annet valg. IJJevelen selv, han som Slod bak 1lL'llfl'ttd.\Clll', sal! ju i n:lho(ella, I)~)d Illl'g ;) \Il'! T[Olllbl'll. Massegravene knuste ham Pa motsatt side har Trondsen selv notert: Skutt 24. september klokken 05.00. h.\L'\"Il"l, hil h~1J1\ ()~~ lkl hIL' Jq' LI\!L' hl.\ ,lill (I,kll Lll Hatets 3renZl .. lk[ \111,.. : AI-CJ.\hu;-, !L';-,[Jlllll! Cf Il;l!l'(\ ~lJel1;1 I ukcne Ol.!. fJl;)(lC~ dene elter h.ngcll. I ler ilcr.\'--kcr VII1JlCIIlC, dl' tUitulL'rtc. Iler :-,ittcJ taperne, tortUJ i.\tcllc. Men Mary og Åge er Ingen krigcn~. De ef sivile blant uniforml'ne. Og siden de leger kroppss~r, blir de og,,1 fOlIrolige sjelesprgere. Fortrolige, men ikke naive: - De åpnet seg for oss, ug vi hadde tid og ingen mOIvilje IllOt il \;t dem snakke, .\icr Trondsen. Særlig må den friske unge kvinnen ha vært el hyggelig bekjentskap i de dystre korridorene: .- Jeg lror jeg horte livshistorien lil samllige lyske re Ile re ganger. De var bekymrl't for seg selv, sille familier. Quisling lå aldri på del nivået. Han var opptatt av al vi kom fra gårder som lå nær hverandre i Grenland, og at han kjente mine opphav. Ellers ble han aldri personlig overfor meg, sier Mary. Men den noe eldre og politisk bevisste Trondsen hadde en verdig opponent. - Vi diskuterte og kranglel ' Ganske ofte også. Han fortalte meg om sine besøk i Tyskland, om hvordan Hitler hadde innlemmet ham i sine nordiske planer. Han fortaile med stor glød om det antatte engelske angrepet på Norge i 1940 og om hvordan Hitler hadde planlagt å kaste engelskmennene på sjl,en ved å marsjere gjennom Sverige og Danmark. Quisling var overbevislom at han på bakgrunn av disse informasjonene hadde spart oss for et blod· bad på norsk jord, sier Trondsen som regnet seg selv som politisk radikal. - Jeg var som mange andre behll.\l.) SJOKKET Vidkun Quisling i Trandumskogen høsten 1945. Landssvikeren ble tvunget til å se massegravene med norske motstandsmenn. Synet skal ha rystet ham. - Han kom hjem i sjokk, var deprimert i mange dager. Han bedyret hele tiden at henrettelsene var helt ukjente for ham, sier Age Trondsen. Jeg h.unne sr: ell tlih. av glHJhl'( i alk jeg pk-H.'[ i 10- og 111CllIll'skc pel av syv lll;.'inedcL Selv tortuli . . - lell Krughanh sum var ekspert pj benklemming på VilOria Terrasse ulslrålle lill menneskelighet. Men Oscar lIans - jeg fant ingenting sympatisk ved ham. Overhodet ingeming. Han var en slygg faen. Jeg hadde dødd av redsel om jeg hadde jeg møtt ham alene utenfor fengselet, sier Trondsen. Tyskeren Hans fikk unngjelde lenge før han ble henrettet. Da byllene under anmen skulle skjæres vekk, ble Trondsens forslag om bedøvelse bryskt avfeid av legen. "!kke faell. på denne manncn .Ik,,! det ikke brukes anestesi", sa legen og kjørte kniven i armhulen på lyskeren. Enkelte vakter drev det lenger: - Dessverre må vi innrømme at del fantes sadister på vår side også. Enkelte vakter moret seg med å tvinge Hans til å stå oppreist helt til hans svimte av, og stadig med maskinpistolen og en schæfer i ryggen. Jeg likte det ikke, mente vi burde holde oss for god til det. Men man blandet seg ikke borti slikt. Hver mann passet sin jobb, det var det klokeste, sier Trondsen, og Grini samstemmer. Vidkun Quisling er ved dårlig mol, men ved god helse idet dødsdommen faller. Mary Kristine Grini og Age Trondsen har gjort sin jobb. Eksekusjonpeletongen kan overta. • SN O :r1;rJ~ ~~~:::-:-:::;r::y;~~~~ I )jcvl'il'll val SS-H:U1PISIUrJllIllIlIn Oscar Halb. •• jeg ikke noe på, sier Mary og for· klarer: - Jeg så ofte, neslen hver dag, Maria Quisling komme ned lil kjøkkenvakla med en matkurv, og den samme kurven kunne jeg se igjen i cella hans seinere på dagen. Han fikk nok noe ekstra, hevder Mary Kristine Grini. Frykt for selvmord Men pleien tok hun seg av. For· uten sprøytene med B-vitaminer, ga hun Quisling lindrende drikke mol haisbelenneIse og en sovetablett hver kveld. Men bare en. - Vi var veldig nøye på de!. Jeg forlot ikke cella før jeg hadde for· sikret meg om at han hadde spisl tabletten. Han skulle ikke få noen mulighet til å samle dem opp og .så sovne inn for godl når han hadde mange nok. Han skjønle selvsagt hvorfor jeg aldri gikk med en gang og smille lill av meg. "Sållll, 1111 er den borte, frøken, nil kan De gå", sa han ofle. Frykten for selvmord medf.il1e også at Quisling ikke fikk mulig· het til å kvesse blyantene sine med kniv. - Ved en tilfeldighel oppdaget jeg at han brukte neglene sine, sier Åge Trondsen. - Kanskje var jeg for bl,lIhjertet, men jeg syntes del var for gall NESTE UKE: HENRE II ElSEN
© Copyright 2024