Trender i arbeidsmarkedet
Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor betydning for størrelsen på arbeidsstyrken og veksten i økonomien Ingen mening i å snakke om behov for innvandrere på lang sikt • De fleste innvandrere vil tilby arbeid, men inntekter og aktivitet som skapes av dette, øker også etterspørselen • På lengre sikt har innvandring primært betydning for skalering av økonomien samt befolkningens sammensetning • Fordel med noe innvandring når fruktbarheten er under reproduksjonsnivå • Omstilling går lettere når økonomien vokser i motsetning til når den nedskaleres • Innvandrere med høy utdanning har høy yrkesdeltaking og bidrar positivt til offentlige finanser over livsløpet Arbeidsinnvandring kan avhjelpe mangel på bestemte typer arbeidskraft Registrert utdanning blant innvandrere. 1000 Uoppgitt Grunnskole Videregående - Studieforberedende Industri, bygg- og håndverksfag Transport og tjenesteyting Kort høyere utdanning - Ulike realfag Økonomisk og administrative fag Lang høyere utdanning - Ulike realfag Innvandrere i alt 2010 210,7 104,8 62,6 2011 105,4 137,5 111,3 29,9 8,4 4,7 39,4 29,2 17,1 44,5 80,7 8,3 4,5 18,7 11,6 21,2 43,6 6,8 17,5 443,8 478,5 Framskrivinger av arbeidsmarkedet • De siste befolkningsframskrivingene (kjønn og alder) • Tilbud – Framskrivinger av utdanningsvalg under forutsetning om gitte (konstante) utdanningstilbøyeligheter – Framskriving av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning – Avgang gjennom død (befolkning) eller pensjonering (arbeidsstyrke) • Etterspørsel – Makroøkonomisk modell med flere næringer – Etterspørsel etter arbeidskraft påvirket av næringsstrukturen – Arbeidskraften inndelt i 5 utdanningsgrupper etter nivå – Substitusjon, trender har betydning for sammensetningen – Videre oppsplitting i 28 utdanningsgrupper – trender i sammensetningen 5 5 Sysselsetting etter næring 1 600 1 400 1 200 1 000 Primary ind. Oil & Shipping Manufacturing Construction Priv.services Publ.services 800 600 400 200 0 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Sammenligning av tilbud og etterspørsel • Tilbud og etterspørsel fordelt på utdanning er framskrevet uavhengig av hverandre – Etterspørsel: Tidligere trender i sysselsettingens sammensetning fortsetter – Tilbud: Konstante utdanningstilbøyeligheter • Markedskreftene vil i realiteten motvirke eventuelle ubalanser – – – – Arbeidsgiverne vil sysselsette nærliggende typer arbeidskraft Ubalanser kan påvirke relative lønninger Ubalanser kan påvirke ungdoms utdanningsvalg Arbeidsinnvandring • Planleggingsmodell for å – Gi informasjon om hvordan utdanningskapasitet bør justeres – Gi råd i forbindelse med karriereveiledning 7 7 Obligatorisk utdanning + uoppgitt. 1000 personer • Slått sammen obligatorisk utdanning og uoppgitt da trolig mest relevant for flertallet av gjenstående innvandrere med uoppgitt utdanning • Fallende antall norskfødte med uoppgitt motsvart av fortsatt betydelig innvandring • Fallende etterspørsel tilsier at de med utdanning på dette nivået fortsatt vil møte de største problemene 8 Videregående utdanning. 1000 personer • Moderat vekst i tilbudet for de med videregående utdanning • Skyldes primært problemene med gjennomføringen av videregående fagutdanning • Til dels høy innvandring for noen av gruppene, er ikke i stand til å sikre nok vekst i tilbudet. • Veksten i tilbudet holder derfor ikke tritt med klar vekst i etterspørselen 9 Videregående fagutdanning i industri, håndverk, bygg og anlegg. 1000 personer • Problem med gjennomføringen i videregående fagutdanning • Innvandring har dekket noe av den økte etterspørselen 10 Kort høyere utdanning. 1000 personer • Sterk økning i tilbøyelighetene til å ta kort høyere utdanning det siste tiåret. • Fortsatt høye tilbøyeligheter gir klart større tilgang på nyutdannede i forhold til de som pensjonerer seg • Flere vil gå av med pensjon etter hvert og dempe veksten i tilbudet • Klar vekst i etterspørselen men tilbudet vokser sterkere • Usikkerhet om hvor stor andel som fortsetter med lang høyere utdanning 11 Lang høyere utdanning. 1000 personer • Klar utbygging av utdanningskapasiteten og tallet på de som fullfører lang høyere utdanning • Ikke mange som pensjonerer seg de nærmeste 20 årene så tilbudet øker betydelig og klart sterkere enn etterspørselen • Usikkerhet om andelen som fortsetter på lang høyere utdanning 12 Ingeniører og andre realfagsutdannede med høyere utdanning • La til grunn knapphet i 2010 • Tilbudet vokser på grunn av: – Tiltak for å få flere til å søke utdanningen – Bedre gjennomføring – Innvandring • Ikke sikkert etterspørselen vokser like sterkt på grunn av lavere aktivitet i oljevirksomheten 13 Økonomiske og administrative fag, kort og lang høyere utdanning. 1000 personer • Gruppen hvor utdanningskapasiteten og utdanningstilbøyelighetene har økt sterkest de siste ti årene • Også en del innvandring • Forholdsvis få som nærmer seg pensjonsalderen • Tilbudet vokser sterkere enn etterspørselen som også vokser klart 14 Samfunnsfag, kort og lang høyere utdanning. 1000 personer • Klar vekst i utdanningskapasiteten og utdanningstilbøyelighetene det siste tiåret • Også en relativt ung gruppe slik at få pensjonerer seg i forhold til tallet på nyutdannede • Også en del innvandring • Ser ut som om utdanningstilbøyelighetene for den øvrige befolkningen er noe redusert de siste årene 15 Humanistiske og estetiske fag, kort og lang høyere utdanning. 1000 personer • Også klar økning i utdanningstilbøyelighetene for denne gruppen. • Noe flere eldre enn nyutdannede sammenlignet med andre grupper innebærer litt svakere vekst i tilbudet • Noe innvandring, men ser ut som at utdanningstilbøyelighetene for norskfødte er noe nedjustert • Etterspørselen vokser heller ikke fullt så raskt som for en del andre grupper 16 Grunnskolelærere. • En god del lærere nærmer seg pensjonsalderen • Noe økning i studenttallet • Oppdaterte framskrivinger gir lavere vekst i etterspørselen på grunn av lavere fruktbarhet og ingen vekst i antall lærere per elev 17 Pleie- og omsorgsfag, kort høyere utdanning. 1000 personer • En god del av denne yrkesgruppen nærmer seg også pensjonsalderen. • Sterk vekst i etterspørselen på grunn av aldring i befolkningen, noe vekst i antall sykepleiere per klient, samt forutsetning om at sykepleiere delvis erstatter helsefagarbeidere på videregående nivå 18 Oppsummering • Høy innvandring de siste årene har spesielt motvirket knapphet på: – Arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet mot industri, bygg og anlegg og håndverk – Realfagsutdannede med høyere utdanning • Forventer økende mangel på arbeidskraft med videregående fagutdanning • Økende overskudd for personer med høyere utdanning i økonomi og administrasjon, samfunnsfag og i de nærmeste årene også realfag • Mangel på grunnskolelærere og økende mangel for sykepleiere avhjelpes i liten grad av innvandring • Utveksling av studenter internasjonalt er selvsagt positivt • En del av norsk bistandspolitikk å tilby utdanning til personer fra utviklingsland, men skal primært komme hjemlandet til gode 19
© Copyright 2024