1. No category

DEBATT 2017
INNSPILL TIL ARBEIDET
MED LOs HANDLINGSPROGRAM 2017-2021
2
Laget av LO i mars 2015. Illustrasjoner: Maud Bugge Trykk: LO Media Antall: 20.000 Papir: 150 grams silk/80 grams matt
DEBATT 2017
Innhold
Det store bildet
Å skape
Å jobbe
Å organisere
Å dele
Å ta vare på
Å mobilisere
Innvandring og integrering
Miljø og klima
4
6
7
8
9
10
11
12
13
INNSPILL TIL PROGRAMKOMITEEN
LO har tradisjon for å tilrettelegge for en bred debatt foran LO-kongressen. Denne
tradisjonen følger vi nå opp. LOs forbund bes om å bidra med innspill til arbeidet med
LOs handlingsprogram 2017 – 2021.
Innspillene vil bli behandlet av en egen programkomite nedsatt av LOs sekretariat. På
bakgrunn av de innsendte innspillene vil programkomiteen utarbeide forslag til handlingsprogram for 2017 – 2021, for vanlig behandling i organisasjonen.
I valg av tema for debattheftet har vi bygget på det store nordiske forskningsprosjektet
NordMod2030, som ble utført i regi av norske Fafo og sluttført i november 2014. NordMod
har tatt temperaturen på den nordiske samfunnsmodellen, og pekt på viktige utfordringer
vi som samfunn står overfor framover. Les mer om NordMod2030 og temaene i dette
heftet på nordmod2030.org.
Innspillene sendes til LO.
Frist: 15. juni 2015.
3
DET STORE BILDET
Det er lett å bli oppslukt av de daglige nyhetssakene. Men det er det
store bildet som teller mest for hvordan hverdagen skal se ut i framtiden.
Vi i LO har mulighet til å påvirke det.
Hvorfor har det gått så godt i Norge gjennom flere tiår? Vi har nådd
stadig bedre resultater og ligger på topp i verden på nesten alle lister.
Vi klarer både å skape og dele. Selvsagt kan vi bli enda bedre, men den
norske samfunnsmodellen har gjort at vi er effektive, at vi utjevner inntekt og makt, at vi har lykkes bra med likestilling og at vi har et samfunn
preget av demokrati, rettssikkerhet og tillit.
Framtida skapes mye av kompetanse, men først og fremst må vi vinne
kampen om verdiene og hjertene. Våre verdier frihet, likhet og fellesskap står seg. De må vi stå opp for i hverdagen.
Verdiene må også følges opp i praktisk politikk. Viktigst er å ta vare
på den norske måten å styre samfunnet på: Den norske modellen. Den
norske modellen har tre grunnpilarer: at landet styres godt økonomisk, et
godt organisert og anstendig arbeidsliv med representative og koordinerende organisasjoner og god offentlig velferd. Faller en av de tre grunnpilarene, eller samarbeidet mellom partene og myndighetene, rakner fort
hele byggverket.
Et godt organisert arbeidsliv har betydning også for samfunnet i stort.
En viktig grunn til dette er at vi da, gjennom koordinerte lønnsoppgjør,
utjevner lønningene bedre enn i andre land. Det gir mer rettferdighet,
men i tillegg presser utjevningen bedriftene til å bli mer effektive og
motiverer samfunnet til å satse på kompetanse for alle.
Dessuten er det lokale partssamarbeidet på arbeidsplassene om blant
annet omstillinger og innovasjon en avgjørende grunn til at den norske
modellen også er produktiv.
Når tillitsvalgte og medlemmer i fagbevegelsen i det daglige jobber for
et godt organisert, anstendig og produktivt arbeidsliv, gjør de altså en
samfunnsinnsats.
De tre grunnpilarene økonomi, arbeidsliv og velferd henger sammen.
Når "alt henger sammen med alt" som Gro Harlem Brundtland sa, kan
samfunnet komme inn i gode sirkler. Både likhet og tillit kan være selvforsterkende.
4
Men det betyr også at gode sirkler kan snus til dårlige. Øker ulikhetene,
kan de lett øke enda mer. Tillit bygges opp over tid, men kan raskt rives
ned.
Den norske modellen kan være mer utsatt enn vi tror, med de utfordringene vi ser for offentlig velferd og organisert arbeidsliv allerede i dag.
Eksempler på spørsmål:
1. Er det virkelig slik at en eller flere av grunnpilarene i den norske
samfunnsmodellen kan være i ferd med å svikte?
2. Hva er de største truslene? Og hva er det viktigste vi kan gjøre med
dem?
3. Hvilke er de største mulighetene og reformene framover, i lys av
vårt rike samfunn, vår kompetanse og ny teknologi?
Stikkord til inspirasjon:
Den norske modellen, suksess, grunnpilarer, Norge 2030, globaliseringen, Europa, Norden, sosial dumping, eldrebølge, klima, terror, høyrepopulisme, finanskapital, politisk kamp, tillit, sosiale medier.
DE TRE GRUNNPILARENE FOR DEN NORSKE MODELLEN
MARKEDER
GOD
ØKONOMISK
STYRING
MARKEDER
SAMARBEID
GODT
ORGANISERT
ARBEIDSLIV
GOD
OFFENTLIG
VELFERD
5
Å SKAPE
HVA SIER NORDMOD2030?
- Kombinasjonen av overgang til en lavutslippsøkonomi,
store endringer i befolkningens sammensetting og utsikt til
lavere internasjonal vekst og hardere global konkurranse, vil
forsterke behovet for innovasjon og nyskaping i alle deler av
næringslivet.
Hvis samfunnet skal ha noe å dele, må vi først skape. Arbeiderbevegelsen har alltid vært på offensiven for å sikre og øke produksjonen. Det
gir både arbeidsplasser, inntekter og velstand, og vi tar landet i bruk.
Arbeidstakerne har fått kompetansetiltak, et bra arbeidsmiljø og sosial
sikkerhet i bytte.
Bedrifter som ikke har kunnet bære de norske lønningene, har måttet
omstille eller gått konkurs – og dermed skapt rom for nye og bedre
jobber.
Offentlig produksjon er – selvsagt – like viktig og verdifull som privat
produksjon. Utdanning og infrastruktur er nødvendig for bedriftene, og
sykehus og skoler trenger utstyr produsert i privat sektor.
Globaliseringen fortsetter. Både fordelene og ulempene er ujevnt fordelt.
Internasjonal fagbevegelse har ikke klart å finne gode strategier.
Mer enn noen gang må vi stadig forbedre produksjonen og tilbudene,
og øke kompetansen. Det gjelder hele arbeidslivet, og ikke minst privat
tjenesteyting. Ellers taper bedriftene i konkurransen med utenlandske,
næringslivet blir for preget av lavproduktive jobber og offentlig velferd
blir for dårlig med fare for privatisering. Samtidig må vi ha med oss at
vi i store deler av norsk arbeidsliv har klart det hittil. Vi har høykompetent arbeidskraft, og tar raskt i bruk ny teknologi.
Norge er integrert i det europeiske samarbeidet gjennom EØS-avtalen.
EØS gir politisk og økonomisk forutsigbarhet for norsk næringsliv,
eksport og arbeidsplasser, men også ulemper knyttet for eksempel til
nasjonalt handlingsrom.
Eksempler på spørsmål:
1. Vi har alltid måttet fornye og omstille næringslivet – dette pågår
hele tiden. Hva er nytt nå?
2. Hva blir det viktigste for LO i næringspolitikken framover?
3. Bør LO prioritere nye, brede utredninger og diskusjoner av alternativer til EØS-avtalen, eller vil det ta for mye praktiske og politiske
ressurser?
Stikkord til inspirasjon:
Velstand, jobber, konkurranseevne, EØS, EU, statsbudsjett, oljepenger,
valutakurs, innovasjon, digitalisering, veier, eierskap, kompetanse,
distriktspolitikk, storbypolitikk, samarbeid i virksomhetene.
6
Å JOBBE
Arbeid til alle er jobb nr. 1. Denne prioriteringen er en hovedårsak til at
det har gått såpass bra her i landet. I andre land er dette ingen selvfølge. God og ansvarlig styring av norsk økonomi og oljepengebruk er en
forutsetning. I tillegg peker Holden III-utvalget på lønnsdannelsen: «Det
inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene og høy grad av koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en
god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn
inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst».
HVA SIER NORDMOD2030?
- Høy sysselsetting og lav
ledighet er avgjørende for den
enkeltes valgmuligheter, for
samfunnets verdiskaping og for
finansieringen av velferden.
Antall jobber i samfunnet er ikke konstant. Jobber kan skapes – og
legges ned. Flere jobber gir flere personer muligheter, og øker samfunnskaka gjennom ringvirkninger og økt verdiskaping – som igjen skaper
nye jobber. Stadig flere eldre gjør det ekstra viktig at flest mulig er i jobb
framover.
Vi må prioritere HMS- og IA-arbeidet. Helsefremmende arbeidsforhold,
inkludering og likebehandling er viktig for å inkludere flere i arbeidslivet.
Arbeidstid, både hvor mye man jobber, når man jobber, og om den
er forutsigbar, betyr mye både for arbeid, fritid og familie. En ting er
fleksibilitet for arbeidsgiver, en annen ting fleksibilitet for arbeidstaker
Mange strever med tidsklemma, og velger deltid for å få hverdagen til å
gå opp.
Jobb og kompetanse er siamesiske tvillinger. Svært mange av jobbene
mot 2030 vil kreve nye erfaringer og ny kompetanse. Det vil være behov
for alle typer utdanning. Også i framtiden vil folk uten formell kompetanse få jobber. Men særlig vil det bli viktig å utdanne mange og dyktige
fagarbeidere.
Eksempler på spørsmål:
1. Hvordan skal vi bedre klare å få utsatte grupper i jobb?
2. Hvordan kan LO videreutvikle og sikre en solidarisk lønnspolitikk?
3. Bør vi som svar på fornuftig lønnsdannelse kreve mer sosiale investeringer og eierskap?
4. Hva må til for å minske lønnsgapet mellom kvinner og menn?
5. Hvilke initiativer kan tas for å styrke etter- og videreutdanningen?
Stikkord til inspirasjon:
Inntekt, trygghet, selvrespekt, likhet, lønnsoppgjør, frontfag, likelønn,
arbeidstid, omstillinger, realkompetanse, finansiering, arbeidsmarkedstiltak, aldersgrenser, IA, HMS.
7
Å ORGANISERE
HVA SIER NORDMOD2030?
- Synkende fagorganisering og svekkelse av avtalesystemet og det lokale partssamarbeidet kan føre til
større lønnsforskjeller, lavere produktivitet og redusert omstillingsevne.
Stadig flere forstår at et godt organisert og anstendig arbeidsliv ikke bare
er bra for den enkelte arbeidstaker, men en grunnpilar for den norske
modellen.
Den blå regjeringen liberaliserer arbeidsmiljøloven. Og de siste årene
har vi fått mye sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som følge av
økt arbeidsinnvandring og mer innleie og entrepriser. Vi står faktisk nå
i fare for å etablere en permanent underklasse i norsk arbeidsliv. Det vil
åpenbart øke forskjellene i Norge, og gå ut over alle.
Det organiserte arbeidslivet står under press. Organisasjonsgraden er
truet og for lav, særlig i privat tjenesteyting.
I dag verver vi årlig mange medlemmer, men mister også svært mange.
Høy turnover betyr både et stort potensiale for medlemsvekst – og stor
fallhøyde.
Nye eier- og organisasjonsformer utfordrer den tradisjonelle arbeidsplasskulturen med samarbeid og medvirkning på alle nivåer.
Eksempler på spørsmål:
1. Bør vi tenke nytt om balansen mellom å bruke hhv. lovverket og
avtaler med arbeidsgiverne for å sikre et organisert, anstendig og
produktivt arbeidsliv?
2. Kan kollektive avtaler være veien å gå for å sette grenser mellom
jobb og fritid ved bruk av teknologiske verktøy og systemer?
3. Hvordan kan vi støtte tillitsvalgtes innsats mot sosial dumping og
innleie?
4. Hva motiverer folk til å bli – og forbli - medlemmer? Mer verdier
og politikk?
5. Hvordan øke organisasjonsgraden i privat tjenesteyting?
Stikkord til inspirasjon:
Tillitsvalgte, samfunnsoppdrag, ideologi, arbeidsinnvandring, sosial
dumping, hvitvasking, arbeidende fattige, #fastjobbjatakk, arbeidsgiverholdninger, lov, avtale, konkurrerende organisasjoner, uorganiserte,
boliglån, LO Favør, fagforeningsfradrag, jobbskifte, AFP, HMS, tidsklemma, tilkallingsvikarer.
8
Å DELE
Likhet og like muligheter er grunnleggende verdier for fagbevegelsen.
Ulikhetene er større i andre land, men de har økt en del også her, og kan
komme til å øke enda mer. Som tidligere krever dette politisk og faglig
motmakt.
HVA SIER NORDMOD2030?
- Selv om de nordiske landene er blant de landene
i verden der forskjellene
mellom folk er minst, øker
ulikhetene også her. De
rikes kapitalinntekter er økt
og fattigdomsproblemene
har blitt mer markerte.
Ulikhet kan måles på mange måter. Det er heller ikke slik at all ulikhet
oppleves som urettferdig. Når ulikheten har økt også her, bør det ses i
lys av blant annet større innvandring og mer mangfold, men dessuten
økte kapitalinntekter.
Selv om vi er blitt et rikt land, er for stor ulikhet uheldig. De som har
minst, vil lett falle ut av mange fellesskap. Ulikhet i jobb-, helse- og
utdanningsmuligheter virker særlig urettferdig. Dessverre står det mye
igjen før vi når reell likestilling mellom kjønnene.
Stadig økende inntekter til de aller rikeste er uakseptabelt, også fordi de
kan bruke formuene til å skaffe seg politisk makt.
Kampen mot ulikhet må være gjennomgående. Den krever tiltak i
barnehagene, skolen, skattereglene, boligpolitikken, distriktspolitikken,
velferdsordningene, lønnsoppgjørene, grep mot sosial dumping og innsats mot arbeidsledighet.
Eksempler på spørsmål:
1. Er det økonomisk mulig og politisk ønskelig med økte skatter – for
å redusere ulikheter?
2. Bør skatten bli mer omfordelende – eller er den bra nå?
3. Idéer til nye virkemidler for å motvirke ulikhet? Hva med ulikhetene
i helse?
Stikkord til inspirasjon:
Hva slags samfunn ønsker vi, solidaritet, misunnelse, innsats, gratis
sykehus og skole, lavlønnsoppgjør, likestilling, jobb, heltid, pensjon,
trygd.
9
Å TA VARE PÅ
HVA SIER NORDMOD2030?
- Problemet er å videreutvikle velferdsstaten slik at den ivaretar befolkningens behov for tjenester og ytelser, samtidig
som bærekraften opprettholdes.
Velferdsstaten skal gi hele befolkningen trygghet for inntekt og velferd.
Derfor er det utviklet gode trygde- og pensjonsordninger, derfor har vi
offentlige sykehus, sykehjem og skoler. Dette drar også de med god råd
nytte av.
Det er høy oppslutning om den norske velferden. Oljepengene har gjort
det enklere å holde kvaliteten oppe. Det er likevel politiske uenigheter.
Høyresiden vil redusere en del trygder slik at det alltid skal lønne seg
godt nok å jobbe, mens venstresiden minst vil sikre dagens nivåer. Høyresiden vil åpne for flere private og kommersielle aktører i helse, sosiale
tjenester, omsorg og skole.
Ordningene justeres stadig. Spørsmålet er hvilken retning vi bør gå, og
om det er nye reformer fagbevegelsen bør prioritere.
Det er mulig både å være for beskjeden og for ambisiøs. Kuttes velferden mye, undergraves hele poenget med velferdsstaten. Men gjør vi den
for generøs, blir den for dyr og vil snart tvinge fram private løsninger
og alternativer hvor lommeboka bestemmer. Generelt øker vi rommet
for offentlig velferdsordninger hvis de stimulerer til arbeid og aktivitet
heller enn passivitet.
Internasjonalt engasjement og konkret solidaritetsarbeid har alltid vært
viktig for norsk arbeiderbevegelse. Noen steder har økonomisk utvikling forbedret situasjonen merkbart, men levekårene for store grupper
i store deler av verden er fortsatt uakseptable. I flere land som Colombia, Bahrain og Swaziland blir tillitsvalgte trakassert og fagbevegelsen
blir motarbeidet eller marginalisert. Finanskrisa har skapt og forsterket
fattigdom også i Europa, som forplanter seg til Norge blant annet i form
av tigging.
Eksempler på spørsmål:
1. Hvilke er de største urettferdighetene i samfunnet som krever nye
reformer?
2. Noen beskylder fagbevegelsen for å være seg selv nok. Hva svarer
vi?
3. Hvordan kan vi stadig forbedre kvaliteten i offentlig helse, sosiale
tjenester, omsorg og skole?
Stikkord til inspirasjon:
Likeverd, sosiale investeringer, barnefattigdom, fattigdomsfeller, uhell,
uforsiktighet, rettferdighet, viljestyrke, misbruk, tillit, kontroll, oppslutning, lommebok, inntektsnivå, tigging, medisinsk utvikling, utviklingsland.
10
Å MOBILISERE
Selv ikke mange medlemmer og høy organisasjonsgrad er nok. Vi må
også ha engasjement. LO og forbundene trenger aktive medlemmer og
tillitsvalgte.
Ofte er det på stell. Andre steder kan aktiviteten være laber. Kanskje er
noen fornøyd med egen situasjon her og nå, mens andre tror lite nytter.
For tillitsvalgte kan tida bli for knapp.
HVA SIER NORDMOD2030?
- Hvordan skal arbeiderbevegelsen klare å mobilisere grupper
som føler usikkerhet overfor
utviklingen eller opplever seg
som marginaliserte økonomisk,
sosialt og politisk?
Med en regjering som skrur klokka tilbake, krever situasjonen faglig og
politisk mobilisering. Kraften fra fagbevegelsen, og konkrete forslag for
å møte utfordringene, må i stor grad komme fra tillitsvalgte lokalt som
møter problemene til daglig.
Vi må tenke nytt om hva aktivitet betyr. Formene for engasjement forandres.
Dessuten er det ikke tilstrekkelig "bare" å engasjere våre egne. Vi må ut
i lokalmiljøet. Det er behov for nye samarbeid og allianser lokalt med
partier, frivillige organisasjoner og myndigheter. "Vi vet best" holder
ikke. Våre idéer blir bedre i diskusjon med andre.
Eksempler på spørsmål:
1. Kan vi finne nye grep for å styrke det faglige engasjementet på arbeidsplassene? Er involveringen i virksomhetens utvikling god nok?
2. Kan sosiale medier og internett gi nye idéer?
3. Hvordan skape gode allianser og samarbeid, lokalt og sentralt?
Stikkord til inspirasjon:
Aktivitet, medvirkning, medlemsmøter, nostalgi, facebook-grupper,
unge, bedriftsdemokrati, lokalmedier, rød-grønne partier, frivillige organisasjoner.
11
INNVANDRING
OG INTEGRERING
HVA SIER NORDMOD2030?
Det er lite eller ingenting som tyder på at etnisk mangfold i
seg selv er noen trussel mot den nordiske modellen. Derimot
kan det tenkes at økt ulikhet kan bli det.
Innvandring har både fordeler og ulemper, for den enkelte, lokalmiljøet
og samfunnet. Og både fordelene og ulempene treffer ulikt for ulike
sosiale grupper.
Virkningene er dessuten svært forskjellige avhengig av hvem som
kommer til Norge og hvordan vi lykkes i å integrere dem i det norske
arbeidslivet og samfunnet. Det kan være store forskjeller på flyktninger
og arbeidsinnvandrere, på personer fra Syria og Sverige – og på enkeltpersoner i hver gruppe.
Innvandring og integrering er et krevende og følsomt tema. Det er nødvendig å unngå stigmatisering, og en "oss og dem"-retorikk. Og det kan
være lett å blande sammen religion, etnisitet og nasjonalitet i diskusjonen.
Likevel bør vi ikke skyve dette temaet under teppet, heller ikke i fagbevegelsen. I motsatt fall legger vi veien åpen for mer høyrepopulisme. Vi
må tenke dialog og respekt, og både idealisme og praksis, og forsøke å
skaffe oss mer kunnskap om innvandringen og dens ulike virkninger.
Eksempler på spørsmål:
1. Er det riktig slik at økt mangfold i seg selv ikke er noen trussel mot
den norske modellen, men at økt ulikhet kan bli det?
2. Hvordan kan vi unngå at innvandring fører til økte ulikheter?
3. Hvordan har vi i Norge tidligere kjempet mot ulikhet?
Stikkord til inspirasjon:
Flyktninger og asylsøkere, ansvar, arbeidsinnvandrere, sosial dumping,
religion, etnisitet, nasjonalitet, nasjonalisme, segregering, høyrepopulisme, respekt, debattkultur.
12
MILJØ OG KLIMA
Dokumentasjonen på klima- og miljøproblemene er overveldende. For
å nå klimamålene, og samtidig møte framtidens arbeids- og næringsliv,
kreves store omstillinger både for samfunnet og for den enkelte.
HVA SIER NORDMOD2030?
Overgangen til en mer klimavennlig økonomi og samfunnsorganisering vil ikke bare kreve
omlegging av produksjon og
forbruk, men også endrede
levevaner, bo- og samferdselsmønstre.
Som stor energiprodusent og høyforbruksland har Norge et særlig
ansvar, selv om vi er et lite land i global målestokk. Vi må derfor styrke
det grønne perspektivet også i fagbevegelsen i årene som kommer.
I tillegg til enkeltsakene betyr det å inkludere miljøperspektivet bedre
i alt vi gjør.
Ikke minst handler dette om å drive fram en framtidsrettet og offensiv
nærings- og energipolitikk. Mer teknologi og mer rettferdig omstilling
er noen av stikkordene for framtidens arbeidsplasser.
Innsatsen for ansvarlig miljø- og klimapolitikk kan ikke ses uavhengig
av kampen for politisk styring i en markedspreget, globalisert verden.
Kort sagt må vi kombinere et klart rødt med et tydeligere grønt perspektiv.
Eksempler på spørsmål:
1. Hva bør være LOs krav til en god politikk for miljø og klima?
2. I tillegg til å spille inn til politiske myndigheter, hva bør vi selv
gjøre?
Stikkord til inspirasjon:
Global, lokal, grønn, forbruk, olje, enkeltpersoner, samfunn, ansvar,
styring, havene, rensing, produktkrav, gratispassasjerer, klimaavgifter,
karbonpris, rettferdig omstilling, makt.
13
14
15