TEST // HIFI
Stello CDA 500
Stello CDA
500 er egentlig
alt man kan ønske seg av
en CD-spiller. Den ser fantastisk
ut, låter veldig bra og kan avspille
musikkfilene direkte fra datamaskinen din.
Seoul-music
Tekst og foto: Roy Ervin Solstad
S
tello er at av flere merker fra produsenten April Music. Aura og Eximus er de to andre merkenavnene
sørkoreanerne produserer. Det finnes også
en integrert forsterker i Stello-serien som
matcher CDA 500 perfekt.
Design
Det er tydelig at April Music ikke har noe
likegyldig forhold til hvordan produktene
deres ser ut. Blant annet hentet de inn
design-hjelp fra den verdenskjente britiske
designeren Kenneth Grange da de skulle
lage alt-i-ett-anlegget Aura Note.
Mens mye hifi-utstyr stort sett dreier seg
om hva man kan putte i en firkantet boks,
er CDA 500 og den matchende integrerte
forsterkeren Ai 500 noe helt annet.
Den runde, avlange designen i børstet
26
Hjemmekino 06/10
aluminium og de sorte litt tilbaketrukne
føttene gjør at komponentene virker
nærmest å sveve i løse lufta.
Den avrundede formen gjentas i displayvinduet, og navigasjonsknappene sitter
på en rund base som følger avrundingen
av frontplatas høyre side til perfeksjon.
Den runde basen er for øvrig nøyaktig like
stor som volumhjulet på den integrerte
forsterkeren. Det ville således være nesten
helligbrøde – i hvert fall designmessig - å
plassere CDA 500 sammen med noe annet
enn Ai 500-forsterkeren.
Under displayet sitter det kun tre knapper. En for å velge inngang, det vil si USB,
koaksial eller optisk digital inngang, en for å
velge 96 eller 192 kHz oppsampling, eventuelt å bypasse hele oppsamplingen, og den
siste for å velge hva slags tidsinformasjon
om CD-plata du vil se i displayet.
CDA 500 er for øvrig en visuell fest for
alle dem som har sett seg lei på skarpe blå
lys og lysende blå tall. Den lille lysdioden
ved siden av av- og påknappen lyser forsiktig hvitt, mens det er røde tall og bokstaver i
det lettleste displayet som for øvrig kan dimmes i fire trinn i tillegg til å skrus helt av.
Samtlige av disse funksjonene (og en
del flere) kan styres fra lytteposisjonen ved
hjelp av den lekre fjernkontrollen i den
samme buede designen som fronten på
spilleren.
Selv bakplata er i børstet aluminium, og
inneholder foruten den selvsagte nettbrønnen, de tre digitale inngangene, samt
analoge utganger for både balanserte xlr- og
ubalanserte rca-kabler.
Lyden
Det finnes ganske mange hifi-interesserte
som med selvpålagt pondus hevder at det
ikke finnes forskjell på kabler. Den erfarin-
Spesifikasjoner
• CD-mekanisme: top-loader
• Avspillingsformater: CD, CD-R
• Oppsampling: opp til 192 kHz
• Konverter: 24bit / 192 kHz
• Analoge utganger: ubalansert rca, balansert xlr
• Digitale innganger: koaksial, optisk og usb
• Digitale utganger: koaksial og optisk
• Størrelse: 46 x 8,6 x 40 cm (BxHxD)
• Vekt: 9,5 kilo
Utstyr benyttet
• Forsterker: Plinius Hiato og Stello Ai500
• Høyttalere: Montana XPS Signature og Totem Rainmaker
• Harddiskavspilling: Foobar2000 på HP bærbar pc.
• Signalkabler: Viablue NF-A7, Viablue NF-S1, Whistler
Coanda, Nordost SPM Reference og Transparent The
Link
• Høyttalerkabler: Stereovox Firebird, Black Magic Giant
og Transparent Musiclink Ultra.
• Nettkabler: LossLess DFPC Signature, Shunyata
Diamondback og LMC (Fat)
• Rack: Quadraspire
• Tweaks: Cable Towers og egen 16A-kurs med LMC
(FAT) direkte fra sikringsskapet.
Vi liker
• Oppløst og svært klar lyd.
• Lekkert utseende.
• Digital inngang.
Vi liker ikke
• Mister livet i musikken med ubalanserte kabler.
• Mangler litt dybde i lydbildet.
• Bør ikke matches med lystklingende utstyr.
gen har ikke jeg, og med Stello CDA 500 er
det i hvert fall ikke noe problem å høre at
lyden endrer seg når man bytter signalkabler. Siden spillerens klangsignatur er noe
lysere enn min egen Classé-spiller (som nok
ligger en tanke på den mørke siden), så var
jeg mer tilfreds med lyden fra spilleren når
jeg koblet på Transparent- eller Whistler-kabler enn med SPM Reference-kablene mine
fra Nordost. I andre anlegg og med andre
preferanser kan selvfølgelig vurderingene
bli annerledes.
Mesteparten av testen foregikk med
Whistler Coanda koblet mellom spilleren og
de to forsterkerne jeg har benyttet. Det var
en veldig god match hos meg.
Den noe lysere klangbalansen gjorde at
lyden faktisk fremstod som klarere og enda
mer transparent enn på min egen spiller
til nesten dobbel pris. Det er en helt utrolig
klarhet i gjengivelsen. Det får blant annet
stemmer til å framstå naturtro mellom høyttalerne. Kanskje er det en ørliten glatting av
mikrodetaljer i mellomtonen sammenlignet med den dyrere spilleren jeg bruker til
vanlig, men du skal være ganske så intensiv
med A-B-testingen for å henge deg opp i
det.
Denne klarheten går fra topp til bånn i
lyden. Det betyr at alt fra cymbaler til syntbasslinjer gjengis godt definert. Instrumenter og stemmer skilles lett fra hverandre,
slik at du for eksempel har mulighet til å
fokusere på fiolinstemmer i et symfoniorkester om det er ønskelig. Spilleren er
nemlig så langt fra å grøte til lyden som det
nesten er mulig å komme.
På Shirley Horns best of-plate But Beautiful har låta You Won’t Forget Me ustrakt
bruk av cymbaler både til høyre og venstre
i lydbildet, og CDA 500 gir dette opptaket
en nydelig luftighet. Du hører at cymbalene
henger i lufta akkurat der de skal. Samtidig
er detaljeringen slik at man hører at det er
tre som slår på metall. High Fidelity betyr
høy troverdighet, og her scorer Stello-spilleren til mer enn godkjent.
Samtidig er det ikke til å komme fra
at enkelte transienter og noen opptak av
kvinnestemmer kan få en anelse skarphet
hvis du er uheldig med matchingen. Særlig
gjelder det uttalen av bokstaven «s», men
med riktig matching med kabler og utstyr
for øvrig vil du neppe oppleve det som noe
problem. I mitt anlegg lå det heldigvis stort
sett på rett side av grensen.
Jeg har alltid vært opptatt av holografiske
egenskaper når det gjelder hifi-utstyr. Et
anlegg som ikke evner å plassere musikere
i dybde og bredde, klarer etter min mening
ikke å gi en troverdig gjengivelse av en
opptakssituasjon. På dette området er Stellospilleren meget god. Både presisjon og opptegning av bredden i lydbildet er strålende.
Lydbildet er nok en liten tanke flatere enn
på min egen spiller, men tar altså det igjen
på bredden. Alt i alt, svært imponerende av
CDA 500
Til tross for en anelse lys klangbalanse,
så føler jeg likevel ikke at det er noe som
mangler nedover. Mellomtonen er ikke
spesielt slank, og vokalister har pondus, om
enn ikke en overdreven sådan. Det er drama
og nerve nesten på nivå med min
egen spiller. Den er nok ørlite grann
06/10 Hjemmekino
27
Stello CDA 500
Link:
mindre volumiøs i nedre mellomtone øvre
bass, men det skyldes nok heller at Classéspilleren min har en tanke ekstra her.
I bassen er det mye den samme historien.
Godt med trøkk, samtidig med god definisjon og oppløsning. Bassen er relativt tørr,
men blir aldri anemisk og uten kropp.
Jeg har registrert at enkelte har bemerket
at spilleren kanskje ikke er noen dynamisk
bombe, men i forhold til min egen spiller,
er det fint lite å klage på. Det er attakk, liv
og smell der det skal. Jeg har lett med lys og
lykte etter den dynamiske svakheten, men
det tok lang tid før jeg fant den.
Ubalansert nedtur
Det kom imidlertid fram så fort jeg byttet
ut balanserte kabler med ubalanserte. Med
identiske xlr-kabler mellom forsterker og
cd-spillere, er Stello CDA 500 nesten på
høyde totalt sett med min egen spiller. Med
identiske ubalanserte rca-kabler er det en
helt annen historie.
Da mister den dynamisk kontrast. Lyden
blir rett og slett mye tammere, og nær sagt
nesten så rund i kantene som den ser ut.
Fremdeles er det bra med detaljer, og på
musikk uten store dynamiske svingninger,
så vil du trolig ikke merke så stort til det.
Klangbalansen endrer seg heller ikke, men
det er likevel helt klart at mens Stello CDA
500 er en strålende spiller som kan gjøre
livet svett for spillere til langt høyere pris,
28
Hjemmekino 06/10
03/10
så finnes det bedre alternativer om du må
benytte ubalanserte kabler.
! VI MENER:
Stello Ai500 er en av de mest spennende
forsterkerne på markedet på denne siden av
30.000 kroner.
www.andervikaudio.no
Oppsampling og harddisk
Som jeg skrev i innledningen så har jeg
også forsøkt meg fram med de ulike oppsamplingsvalgene spilleren kan by på. Det
er ikke snakk om natt-og-dag-forskjeller,
men jeg synes det ble litt mer trøkk på pop
og rock uten oppsampling, mens på akustisk musikk, samt jazz og klassisk foretrakk
jeg 192 kHz-oppsamplingen. Forskjellen
ned til 96 kHz var minimal i mine ører.
Som konverter for harddiskbasert musikk, så fungerer spilleren utmerket. Selv
lastet jeg ned en app til Ipoden min, slik at
jeg kunne fjernstyre avspillingen fra datamaskinen. Fremdeles er det med balanserte
kabler det låter best, men både med og uten
får lyden et lite hakk mer ro i gjengivelsen,
slik at mikrodetaljer kommer enda bedre
frem. Jeg synes også at den var ørlite mer
dynamisk som harddiskbasert konverter
enn som ren cd-spiller, men her var det
svært liten forskjell. Uansett fungerte konverteren med andre ord helt utmerket alene.
Konklusjon
Bruker du balanserte kabler kan du nesten
kjøpe denne spilleren uten å høre den først.
Gnistrende god lyd, fleksibel som få, og en
pris som er mildt sagt svært hyggelig.
STELLO CDA 500
PRIS: KR 24.000
IMPORTØR: Andervik Audio