Velkommen til landsmøte 2015
Oslo, 17. april 2015 Velkommen til landsmøte 2015 Det er en stor glede å ønske alle velkommen til landsmøte 1. – 3. mai 2015. I år skal vi forberede oss på valgkampen, for første gang som regjeringsparti. Sammen skal vi utmeisle viktige saker vi skal kjempe for i tiden som kommer. Vi skal jobbe for å få tillitt til å gjennomføre vår politikk rundt om i det ganske land. Da er det Fremskrittspartiets hjertesaker som skal settes på dagsorden. Jeg gleder meg til å møte deg denne helgen. Det er godt å vite at når vi møtes på landsmøte er det Norges beste politikere fra hele landet som samles. Det er alltid en viktig arena for meg som partileder å møte alle gode FrPere for å utvikle politikk, og å møte gamle kjente og nye talenter. I partiets arbeid med å videreutvikle både egen organisasjon og å gjennomføre mest mulig FrP politikk, er involvering av hele organisasjonen viktig. Årets landsmøte er på mange måter starten på fremtiden. Vi legger nå grunnlaget for fire nye år i fylker og kommuner. Da skal vi fortsette å være positivt sultne, samtidig som vi er realistiske. Vi skal være en pådriver for å skape en enklere hverdag for folk flest. Da må vi se alle de gode sakene vi får gjennomslag for – og bygge videre på det grunnlaget med klare og tydelige valgkampsaker. Jeg gleder meg, og er stolt over å kunne ønske deg velkommen til årets landsmøte! Med vennlig hilsen Siv Jensen 1 1 av 79 Innholdsfortegnelse 01/15 Landsstyrets innstilling til landsmøtets dagsorden og timeplan 3 01/15 Landsstyrets innstilling til forretningsorden 8 01/15 Innstilling til mandat og sammensetning redaksjonskomité. 11 01/15 Mandat for og sammensetning av fullmaktskomiteen 13 01/15 Oversikt over påmeldte delegater og observatører pr. 17.4.15 14 03/15 Sentralstyrets årsberetning 23 04/15 Stortingsgruppens årsberetning 39 05/15 Revisjonskomiteens beretning 67 06/15 Innkomne forslag - ingen 07/15 Innstilling til endringer i partiets vedtekter 68 10/15 Valgkomiteens innstilling 69 11/15 Resolusjoner 70 1 2 av 79 Til: Fra: Sak: Landsmøtet Landsstyret LM SAK 01.02/15 – Landsstyrets innstilling til dagsorden og timeplan Fredag 1. mai 2015: SAK LM 01/15 1400 - 1430 Konstituering og åpning 01.1 Godkjenne innkalling 01.2 Godkjenne dagsorden og timeplan 01.3 Godkjenne forretningsorden 01.4 Valg av Landsmøtedirigenter Landsstyrets innstilling Eva Kristin Andersen Kenneth Svendsen Terje Halleland Vibeke Limi 01.5 Valg av Landsmøtereferenter Landsstyrets innstilling Generalsekretær 01.6 Valg av tellekorps Landsstyrets innstilling 2 tellekorps á 4 som sammensettes av observatører og ansatte HO. 1 3 av 79 01.7 Valg av tre personer til å undertegne landsmøteprotokollen Landsstyrets innstilling 01.8 Johan Aas Fylkesleder Hedmark Arild Birkenes Fylkesleder Vest-Agder Geir Are Winther Fylkesleder Troms Valg av redaksjonskomité Landsstyrets innstilling 01.9 Per Sandberg 1. nestleder Leder Kari Raustein Rogaland Medlem Ronny Berg Finnmark Medlem Silje Hjemdal Hordaland Medlem Hans Andreas Limi Akershus Medlem Harald Tom Nesvik Stortingsgruppen Medlem Atle Simonsen FpU-formann Medlem Innstilling fra fullmaktskomiteen v/fullmaktskomiteens leder 2 4 av 79 LM SAK 02/15 LM SAK 03/15 1430 - 1645 1. maimarkering 1445 Buss til Ullensaker sentrum 1530 1. maiappeller 1630 Buss til landsmøtehotellet 1700 - 1715 Sentralstyrets årsberetning 03.1 Presentasjon av årsberetningen v/partileder Siv Jensen 03.2 LM SAK 04/15 1715 - 1730 Landsmøtets debatt Stortingsgruppens årsberetning 04.1 Presentasjon av årsberetningen v/parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik 04.2 Landsmøtets debatt LM SAK 05/15 1730 - 1740 Revisjonskomiteens innberetning LM SAK 06/15 1740 - 1745 Innkomne forslag Ev. minnetaler LM SAK 07/15 1745 - 1830 Endringer i partiets vedtekter 1745 - 1800 07.1 Presentasjon av innstillingen 1800 - 1830 07.2 Landsmøtets debatt og votering 1930 – 2300 Kveldsbuffé i restauranten 3 5 av 79 Lørdag 2. mai 2015: LM SAK 8/15 1000 - 1045 Partilederens tale v/partileder Siv Jensen LM SAK 9/15 1045 – 1105 Pause 1105 – 1700 Politisk debatt 1105 – 1330 Generell debatt 1330 – 1430 Lunsj 1430 – 1700 FrP i kommunepolitikken 1430 – 1500 Innledning v/ leder av lokalpolitisk utvalg Terje Søviknes 1500 – 1700 Landsmøtets debatt 1530 – 1545 Kaffepause 1700 – 1715 Oppsummering v/partileder Siv Jensen Kl. 1715 Møteslutt Kl. 1900 Aperitiff i Cockpit bar & lounge Kl. 1930 Festmiddag i Multiarena 4 6 av 79 Søndag 3. mai 2014 SAK LM 10/15 1000 – 1115 Valg 11.1 Kontroll av stemmerett 11.2 Valgkomiteens innstilling 11.3 Ev. andre forslag refereres av dirigenten 11.4 Valg 11.41 1. og 2. nestleder 11.42 Tre medlemmer av Sentralstyret 11.43 Fire varamedlemmer i rekkefølge 11.44 Statsautorisert eller registrert revisor 11.45 Tre medlemmer og ett varamedlem til revisjonskomiteen 11.46 Valgkomité for innstilling til Landsmøtet 2016 LM SAK 11/15 1115 – 1500 Behandle og vedta resolusjoner 13.1 Redaksjonskomiteens innstilling v/redaksjonskomiteens leder 13.2 SAK LM 12/15 Landsmøtets behandling og vedtak 1230 - 1330 Lunsj og utsjekk 1500 – 1530 Avslutning av Landsmøtet v/partileder 5 7 av 79 Til: Fra: Sak: 1.0 Landsmøtet Landsstyret LM SAK 01.03/15 – Landsstyrets innstilling til forretningsorden Om debattens generelle avvikling: 1.1 Talerne retter sine innlegg til dirigenten. 1.2 Taletiden beregnes til tre minutter pr. innlegg bortsett fra oppsatte hovedinnledere og følgende: Partiets leder Første nestleder Andre nestleder Formann i FpU 1.3 Det tillates en replikk til hvert innlegg. Replikken skal være rettet til det foregående innlegg og munne ut i et spørsmål til taleren. Replikk og svarreplikk skal ikke vare mer enn ett minutt. Dirigenten gir replikk til den som ber om det først. 1.4 Dirigentene avgjør om begrenset taletid skal benyttes, og når strek skal settes. Dirigentene må sørge for at de oppstilte tidsrammer for debattene overholdes. Debattene avsluttes ihht vedtatt timeplan. Gjenstående talere får ikke ordet. Hovedinnleder gis anledning til et siste innlegg. Samlet lengde på dennes hoved- og oppsummeringsinnlegg er angitt i timeplanen. 2.0 1.5 Alle innlegg, bortsett fra dirigentens, foretas fra talerstolen. 1.6 Talerne regnes for kun å gi uttrykk for personlige oppfatninger såfremt det ikke klart fremkommer at de taler på vegne av et angitt organ, en komité eller én eller flere fylkesdelegasjoner. Om debattene: Tidsrammene for debatter i tråd med timeplan. Tid avsatt til innledere og oppsummering slås fast i timeplan. Partiets leder, første og annen nestleder, samt formann i FpU og FpS har anledning til å ta ordet i alle debatter, og da med en taletid inntil 5 minutter. Taleliste fra delegasjonene til de ulike debattene skal innleveres til sekretariatet på forhånd. Landsmøtes dirigenter fastesetter talerlisten. 1 8 av 79 3.0 4.0 Om forslag: 3.1 Alle forslag som fremsettes til votering skal være behandlet i Landsstyrets møte 6. og 7. mars 2015 eller innsendt innen de frister som Landsstyret har vedtatt. Mindre redaksjonelle endringsforslag, som fremsettes muntlig eller skriftlig ved avslutningen av et innlegg, skal sendes til Redaksjonskomiteen for vurdering og eventuell votering under eget punkt. Redaksjonskomiteen avgjør suverent hvilke forslag som skal fremmes til Landsmøtets behandling. 3.2 Muntlige forslag som f.eks. begrensning av taletiden eller setting av "strek" for talerlisten, kan settes under votering dersom dirigenten gir sin tilslutning til dette. 3.3 Sekretariatet besørger mangfoldiggjøring og utdeling av alle forslag. Om uttalelser, resolusjoner og partiprogram 4.1 Det er kun delegasjonene som har anledning til å fremme forslag til resolusjoner som skal behandles på Landsmøtet. Referat fra delegasjonsmøtet som vedtok å fremme resolusjonen vedlegges når resolusjonen oversendes eller overleveres sekretariatet. 4.2 Hensikten med uttalelser og resolusjoner er å fastlegge partiets holdning og politikk til konkrete saker, som ikke entydig dekkes i programmet. Hensikten med en resolusjon kan og være å endre partiprogrammet på områder der flertallet i Landsmøtet ønsker dette. Videre skal resolusjoner bidra til å sette aktuelle politiske saker, av allmenn interesse, på Landsmøtets dagsorden slik at dette kan avgi en meningsytring i saken. Resolusjoner som ikke oppfyller disse kriteriene skal avvises. En resolusjon skal munne ut i en anbefaling til Regjeringen, Stortingsgruppen, Sentralstyret eller til våre fylkestings- og kommunestyregrupper. 4.3 Forslag til resolusjoner skal være behandlet på landsstyrets møte 6. og 7. mars, og ha fått tilslutning av minst 1/3 av de stemmeberettigede der, slik at disse kan sendes til landsmøtedeltakerne på forhånd. 4.4 Landsmøtevalgt redaksjonskomitè kan vedta å ta til behandling forslag til uttalelser som er innlevert etter denne fristen, dersom forslaget er direkte relatert til hendelser som ikke var kjent pr. 1. april 2015. Se redaksjonskomiteens mandat for nærmere frister. Landsmøtevalgte redaksjonskomitè er suveren i å avgjøre om et resolusjonsforslag innlevert etter 1. april 2015 skal tas til behandling i komiteen eller ikke. Kun forslag som har vært behandlet i komiteen kan fremmes for Landsmøtet i plenum. 4.5 Sekretariatet besørger mangfoldiggjøring og utdeling av alle forslag til resolusjoner, samt redaksjonskomiteen innstilling til disse. 2 9 av 79 5.0 Om votering: 5.1 Dirigenten foreslår voteringsorden og Landsmøtet fastsetter denne før hver votering når det gjelder saker hvor ikke vedtektene fastsetter voteringsprosedyre. Endringsforslag skal settes opp mot landsstyrets eller redaksjonskomiteens innstilling og de som støtter endringsforslagene skal vise dette ved stemmetegn. Votering skal tidsmessig skje i tilknytning til behandlingen av den enkelte sak. 6.0 5.2 I saker som egner seg for det, kan det foretas prøvevotering. 5.3 Når flere alternative forslag foreligger, voteres det først over de mest ytterliggående, og til slutt alternativ votering mellom de siste to forslag, såfremt ingen forlanger separat votering. 5.4 Ved personvalg følges valgprosedyren iht. § 17 i partiets vedtekter. Om dirigentenes arbeid: 6.1 Dirigentene har til oppgave å styre debattene etter forretningsordenen og timeplanen. Dirigentene avgjør om begrenset taletid skal benyttes og når strek skal settes. Utover dette har dirigentene ingen selvstendig myndighet, men skal foreslå for Landsmøtet de ordninger de mener bør gjelde. Imidlertid må dirigentene sørge for at debattene gjennomføres innenfor de oppstilte rammer. 6.2 Alle forslag om endringer i dagsorden og kjøreplan må drøftes med sekretariatsledelsen og de berørte av en endring. Dirigentene foreslår prosedyre for egenpresentasjon og støttetalere før personvalg. 3 10 av 79 Til: Fra: Sak: 1.0 Landsmøtet Landsstyret LM SAK 01.08/15 – Landsstyrets innstilling til mandat for redaksjonskomite Sammensetning: Landsstyrets innstilling: Per Sandberg 1. nestleder Leder Kari Raustein Rogaland Medlem Ronny Berg Finnmark Medlem Silje Hjemdal Hordaland Medlem Hans Andreas Limi Akershus Medlem Harald Tom Nesvik Stortingsgruppen Medlem Atle Simonsen FpU/formann Medlem Landsstyret legger til grunn for sin innstilling at de foreslåtte kan gjøre forberedende arbeid frem til landsmøtets votering over redaksjonskomiteens sammensetning og mandat. Det må i denne sammenheng tas hensyn til at det er landsmøtets endelige valg av redaksjonskomité som gjør endelig innstilling. 2.0 Mandat: Hensikten med resolusjoner fra Landsmøtet er å klargjøre partiets politikk på områder som ikke entydig er dekket av partiprogrammet, eller å endre partiprogrammet på punkter der Landsmøtets flertall finner dette ønskelig. Videre skal resolusjoner bidra til å sette aktuelle politiske saker av allmenn interesse på Landsmøtets dagsorden, slik at dette kan avgi en meningsytring i saken. Resolusjoner som ikke oppfyller disse kriteriene skal avvises. Redaksjonskomiteen skal behandle og avgi uttalelse til alle forslag som foreligger til Landsmøtets behandling iht. retningslinjene og fristene i Landsmøtets forretningsorden. I samarbeid med forslagsstiller skal redaksjonskomiteen søke å koordinere, redigere og sy sammen alle forslag til resolusjoner som omhandler samme tema. Komiteen skal gjennomføre drøftelser med forslagsstilleren dersom slike drøftelser kan medføre en positiv anbefaling fra komiteen på det fremsatte forslag. 1 11 av 79 Fristen for innlevering av forslag til resolusjoner fremgår av landsmøtets forretningsorden. Komiteen kan vedta å ta til behandling forslag til uttalelser som er innlevert etter denne fristen og frem til klokken 18:00 fredag 1. mai, dersom forslaget er direkte relatert til hendelser som ikke var kjent pr. 1. april 2015, eller som er endringsforslag til allerede utsendte resolusjoner. Komiteen er suveren i å avgjøre om et resolusjonsforslag innlevert etter 1. april 2015 skal tas til behandling eller ikke. Redaksjonskomiteen fremlegger sin innstilling til: a) Hvilke forslag som bør vedtas. b) Hvilke forslag som bør forkastes. c) Hvilke forslag som bør oversendes til andre fora i partiet, uten realitetsbehandling i Landsmøtet. Komiteens innstilling til foreslåtte resolusjoner og uttalelser omdeles før møtestart 3. mai 2015. Innkomne forslag til uttalelser og resolusjoner omdeles til delegasjonene senest før møtestart på Landsmøtets andre dag. Komiteens innstilling leveres til Landsmøtets sekretariat v/sekretariatsleder, senest lørdag kl. 16.00. 2 12 av 79 Til: Fra: Sak: Landsmøtet Landsstyret LM SAK 01.09/15 – Mandat og sammensetning fullmaktskomiteen Mandat og sammensetning av fullmaktskomiteen Mandat: Fullmaktskomiteen skal kontrollere at delegater og observatører til FrPs landsmøte er lovlig valgt av kompetent organ i partiet. 1. Delegater og observatører fra fylkeslagene skal være valgt på fylkesårsmøtene. Faller noen av disse ut på grunn av lovlig forfall, skal de erstattes av varamenn i rekkefølge, valgt på fylkesårsmøtene, slik det fremgår av fylkesårsmøteprotokollene. 2. Dersom forfallene er så mange at fylkeslagene ikke har nok valgte personer til å fylle opp sine plasser, selv ikke med de valgte varamenn, kan fullmaktskomiteen godkjenne at fylkesstyrene supplerer de årsmøtevalgte delegater/ varadelegater. Det må da foreligge protokoll fra fylkesstyremøtet der valget ble foretatt. 3. Dersom et fylkeslag ikke har sendt inn, eller etter mottatt dispensasjon ikke har tatt med på Landsmøtet de nødvendige protokoller, vil vedkommende fylkeslag miste stemmerett for hele delegasjonen på Landsmøtet. Sammensetning: Kenneth Svendsen (leder) Morgan Langfeldt Hans Andreas Limi Kari Raustein (vara) 1 13 av 79 Deltakerliste landsmøte 2015 pr. 17. april 2015 Sentralstyret 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Stortingsrepresentanter 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 Regjeringsmedlemmer 26 37 Siv Jensen Per Sandberg Ketil Solvik-Olsen Anders Anunsen Robert Eriksson Tom Cato Karlsen Sylvi Listhaug Helge André Njåstad Terje Søviknes Harald Tom Nesvik Atle Simonsen Sivert Haugen Bjørnstad Jan Arild Ellingsen Jan Henrik Fredriksen Ingebjørg Amanda Godskesen Oskar Grimstad Gjermund Hagesæter Tom E.B. Holthe Morten Ørsal Johansen Tor Andre Johnsen Mazyar Keshvari Kari Kjønaas Kjos Ulf Isak Leirstein Åse Michaelsen Kristian Nordheim Jørund Henning Rytman Roy Steffensen Morten Stordalen Kenneth Svendsen Ib Thomsen Helge Thorheim Bente Thorsen Christian Tybring-Gjedde Erlend Wiborg Morten Wold Solveig Horne Tord Lien 14 av 79 FpU 38 39 40 41 42 43 Østfold 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 Akershus Oslo Bjørn-Kristian Svedsrud Petter Erik Kalland Mellsom Tristan Dupré Fredrik Juel Hagen Bjørn Siem Knudsen Sara Økland Leif Eriksen Hans Jørgen Fagereng Håvard Jensen Bjørnar Laabak Ole Johan Lakselv Hanne Therese Myhrer Heidi Liljan Næss Rowena von Ohle Michael Torp Anita Vik 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 Hans Andreas Limi Ole Jacob Johansen Liv Gustavsen Vibeke Limi Fredrik Johansen Torbjørn Espelien Trond Ellingsen Tom Staahle Ole Joveng Anette Elseth Ole Scheie Arne Hillestad Dag Bjerke Thomas Kristoffer Løkken Arne Körner Haugen Asle Hoel-Knai Jan-Erik Berg Helge William Bråthen 72 73 74 75 76 77 78 79 80 Camilla Wilhelmsen Endre Bodahl Tobias Brändström Henrik N. Gjerding Christel Gunderlach Carl I. Hagen Tone E. Ims Larssen Jan Arild Linja Lene Therese B. Linnemørken 15 av 79 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 Hedmark 92 93 94 95 96 97 98 99 Oppland 100 101 102 103 104 105 106 107 Buskerud 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 Vestfold 118 119 120 121 122 Peter N. Myhre Lisbeth Natland Egil Nerhovde Toril Charlotte Ulleberg Reynolds Kai-Morten Terning Lars Petter Solås Robert Wennerstrøm Andreas Svoor Ingvild Smines Tybring-Gjedde Siri Ulleberg Ombir Upadhyay Johan Aas Katrine Aurland Ida Marie Bredvold Per Roar Bredvold Frank A. Buen Kjell Arne Hanssen Hege Jensen Svetlana K. Johnsen Olaf Nils Diserud Wenche Kristin H. Almestrand Harald Eivind Bakke Geir Fauchald Mona Lillegård Arne Egil Marsteintredet Norodd Jemtland Moen Jøran Ødegaard Morgan Langfeldt Eilev Bekjorden Tone Heimdal Brataas Jon Engen-Helgheim Knut Gjerde Magnus Herstad Odd G. Mortensen Ole Hovengen Lavrans Kierulf Rikard Gaarder Knutsen Frode Gaasland Hestnes Vidar Andersen Knut Anvik Ingar Eikbråten Anette O. Røren Hem 16 av 79 123 124 125 Telemark 126 127 128 129 130 131 132 Aust-Agder 133 134 135 136 137 Vest-Agder 138 139 140 141 142 143 144 Rogaland 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 Ole Trygsland Hoelseth Per Manvik Marianne Nergård Gry-Anette Rekanes Amundsen Bård Hoksrud Svein Martin Bergene Andrei Skårdal Karianne Hansen Harald Kinck Mats Eirik Pettersen Anders Kylland Åshild Bruun-Gundersen Arne Gundersen Silje Haugli Torbjørn Nilsen Arild Birkenes Alf Erik Andersen Unni Nilsen Husøy Anju Chaudhary Manneråk Gisle Meininger Saudland Magne Hundsbedt Lars Tjelland Kari Raustein Susan Borg Stein Flom-Jacobsen Mats Danielsen Anita Egeli Tore Andreas Haaland Terje Halleland Svein Erik Indbjo Tore Bernhard Kallevig Torunn Austdal Rasmussen Kenneth Lodden Kristoffer Harald Nagell-Dahl Sissel Stenberg Nina Ve Sæbø Bertha Kristine Veggeberg 17 av 79 Hordaland 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 Sogn og Fjordane 177 178 179 180 181 Møre og Romsdal 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 Sør-Trøndelag 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 Gustav Bahus Torkil Åmland Sigbjørn Framnes Silje Hjemdal Renate Møgster Klepsvik Silje Nesheim Helena Halkidis Christoffer Thomsen Stig Abrahamsen Tor Woldseth Janne-Judith Sandnes Anita Garlid Johannessen Rune Teikari Rosalind Fosse Alf Terje Mortensen Eiler Macody Lund Magne Djuvik Lars Svein Drabløs Frank Willy Djuvik Marita Gunn Aarvik Rita Navarsete Kristine Lie Frank Sve Åge Austheim Cine Finstad Austnes Kåre Fjørtoft Margareth Hoff Berg Atle Istad Geir A. Stenseth Arne Hoem Anita Hjelvik Sætremyr Jan Steinar Engeli Johansen Roy Angelvik Jomar Aftret Maria Alseth Morten Ellefsen Mats Ulseth Ramo Kristian Dahlberg Hauge Roy Michelsen Lill Harriet Sandaune Gunnar Singsaas Tom Skare Marthe Helen Småvik 18 av 79 Nord-Trøndelag 203 204 205 206 207 208 Nordland 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 Troms 219 220 221 222 223 224 225 Finnmark 226 227 228 229 230 231 Partiets generalsekretær 250 Einar Almås Leif Arne Hafstad Tore Kristiansen Bjørn Emil Nesset Stein Arve Torgnesøy Kristoffer Vikan Jonny Gulbrandsen Kari Storstrand Kyrre Grotnes Frank Johannessen Bjørn Terje Nilssen Dagfinn Olsen Vidar Solheim Ronny Sortland Rudi Helmersen Magne Karstein Vik Geir Are Winther Per-Willy Amundsen Kristian Eilertsen Hanne CS Iversen Ole M. Johansen John Karlsen Line Miriam Sandberg Ronny Berg Odd Erling Mikalsen Arne R Myrseth Johnny Olaussen Odd Eilert Persen Bengt Rune Strifeldt Finn Egil Holm Sekretariatsleder i Stortingsgruppen 251 Per Kristian Solbakk Observatør Sametingsgruppen 252 253 Observatør FpU 254 Aud Helene Marthinsen Arthur Tørrfoss Andre Bråthen 19 av 79 Observatør FpS 255 256 257 Observatør Østfold 258 259 260 Observatør Hedmark 261 262 263 Observatør Oppland 264 Observatør Buskerud 265 266 Observatør Vestfold 267 268 Observatør Telemark 269 270 271 Observatør Aust-Agder 272 273 Observatør Vest-Agder 274 Observatør Rogaland 275 276 Observatør Hordaland 277 278 279 Hans Høegh Henrichsen Inger Marie Ytterhorn Arve Wiborg Kjersti Bakker Agnes Serine Antonsen Bossum Frederikke Stensrød Dag Martin Bakken Erling Behrens Per Trond Steen Svein Erik Sørensen Karsten Ekeren Christoffer Pederssen Solveig Bagås Øystein Lauritzen Jan Pieter Flølo Adrian Ness Løvsjø Mogens Iversen Edward Terjesen Mariann B. Slettene Theodor Helland Hayley Anita Henriksen Kristoffer Birkedal Ragnar Tyssebotn Linda Grundtvig Christian Emil Haugen 20 av 79 Observatør Sogn og Fjordane 280 Idar Kollsete Observatør Møre og Romsdal 281 Anbjørn Frislid Observatør Sør-Trøndelag 282 283 284 Bjørg Reitan Bjørgvik Jørgen Selliseth Grethe Enlid Observatør Nord-Trøndelag 285 286 287 Observatør Nordland 288 289 Observatør Troms 290 291 292 Observatør Torrevieja 293 Inviterte gjester Astrid Nordahl Stein Tore Wolff Tommy Skatland Janne Ellingsen Robert Sivertsen Bente Bjørnås Tom Erik Forså Ida Gårseth Hov Odd Furuseth Eivind Eckbo Margaret Th Eckbo Eli Engum Hagen Hans J Røsjorde Kirsten Røsjorde Hans Frode Kielland Ashmyr Per Ove Width Ansatte hovedorganisasjonen Øistein Lid Erland Vestli Børge Sandnes Marianne Nordli Helge Fossum Espen Teigen Farida Amin Øystein Andreassen Bjørn Inge Bergestuen Inge Bjørnebekk 21 av 79 Chim Kjølner Ellen Eriksen Anne Marie Fiksdal Jørn Kyle Finnesand Arne Rune Gjelsvik Anne Grethe Hauan Sten Erik Holljen Knut Gunnar Larsen Arild Lind Svein Alfred Nilsen Stian Storbukås Inger Ulvung Heidi Torseth Rolf Pinås Ansatte stortingsgruppen Espen Espeset André Melchior Larssen Ida Krag Kristian P. Larsson Erik Tørrissen Brage Baklien Thor Magne Bostad Hårek Hansen Lone Kjølsrud Per Christian Krogh Tone Iren Lijeroth Glenn Simon Nerdal Julia Brännström Nordtug Hans Morten Vardøy Kjell Tore Wirum Bente Dagslet Beate A Holland Statsekretærer og rådgivere i regjeringen Paal Bjørnestad Jon Georg Dale Jørgen Næsje Himanshu Gulati Cecilie Brein-Karlsen Vidar Brein-Karlsen Jøran A. Kallmyr Hanne Maren Blåfjelldal Petter Kvinge Tvedt Ulrikke Holmøy Ronny Røste André Kolve Elnar Remi Holmen Reynir Johanesson 22 av 79 Til: Fra: Sak: Landsmøtet Landsstyret LM SAK 03/15 – Sentralstyrets årsberetning Innledning og sammendrag Sentralstyrets årsberetning gjelder fra april 2014 til mars 2015. Sentralstyret vil understreke viktigheten av organisasjonens kontinuerlige arbeid for å påvirke norsk politikk. Sentralstyret ønsker å påpeke at partiets første år som regjeringsparti har medført mindre fokus på organisasjonsbygging enn tidligere. Sentralstyret er imidlertid fornøyd med å kunne rapportere om en positiv utvikling i rapporteringsperioden på flere områder. Det påpekes at bygging av organisasjonen vil være viktig på veien til det forestående fylkes- og kommunevalget. Hovedtrekkene i rapporten viser at det er et høyt aktivitetsnivå i Hovedorganisasjonen, innenfor tilgjengelige ressurser. Sentralstyret gleder seg over et stort engasjement i organisasjonen rundt viktige politiske vedtak, og at partiet for første gang sitter i regjering. Dette har satt partiet i førersetet av norsk politikk for å sikre viktige politiske saker partiet har kjempet for i over 40 år. For første gang har partiet gjennom en hel beretningsperiode vært del av en regjering. Sentralstyret vil slå fast at Fremskrittspartiet bidrar til en enklere hverdag for folk flest. Dette gir et godt utgangspunkt når partiet skal inn i valgkamp for å sikre ytterligere politiske gjennomslag i flere av landets kommuner og fylkeskommuner. Sentralstyret ønsker å minne om at til grunn for at partiet har kommet så langt ligger en strategi hvor det har vært et samlet Fremskrittspari som har vært involvert og arbeidet for å fremme partiets politikk. Arbeidet med å ruste organisasjonen for å synliggjøre partiets politikk og arbeid er av avgjørende betydning for å skape vekst for partiet i tiden som kommer. Partiet følges nøye av konkurrenter, organisasjoner, media og befolkningen. Det kritiske søkelys som rettes mot oss vil på ingen måte avta i årene fremover. Arbeidet med å sikre en seriøs, ansvarlig og grundig fremtoning, både i det offentlige og private rom, må derfor fortsette med uforminsket styrke. Det har vært stort fokus på å videreutvikle partiets kommunikasjon med medlemmer og velgere. Dette er ikke minst viktig i en tid der medlemsrekruttering er mer krevende. Mange ulike kommunikasjonsplattformer skaper utfordringer og muligheter. Vår evne til rask intern kommunikasjon blir stadig viktigere. I den anledning er den vedtatte strategien sentral for å bygge identitet og eierskap til partiets mål og posisjonering i det politiske landskapet. Sentralstyret vil takke medlemmer, tillitsvalgte, folkevalgte og ansatte for den gode innsatsen som er vist i hele partiet gjennom det siste året. 1 23 av 79 Innhold Innledning og sammendrag ........................................................................................................................ 1 Sentralstyret og sentrale organer ................................................................................................................ 3 Sentralstyrets sammensetning ................................................................................................................ 3 Sentrale organer ....................................................................................................................................... 5 Politisk status ................................................................................................................................................ 7 Fremskrittspartiet som regjeringsparti .................................................................................................. 7 Status og veien videre for Fremskrittspartiet ...................................................................................... 9 Organisasjonsstatus ................................................................................................................................... 10 Fremskrittspartiets ungdom (FpU).......................................................................................................... 11 Utvalg ........................................................................................................................................................... 14 Fremskrittspartiet Senior (FpS) ........................................................................................................... 14 Sentralstyrets redaksjonskomite .......................................................................................................... 14 Kunnskaps- og familieutvalget ............................................................................................................ 15 Lokalpolitisk utvalg ............................................................................................................................... 15 Organisasjonsutvalget ........................................................................................................................... 16 2 24 av 79 Sentralstyret og sentrale organer Sentralstyrets sammensetning Under landsmøtet på Clarion Hotel Airport Gardermoen i perioden 2. – 4. mai 2014 ble følgende valg foretatt til Sentralstyret. Leder Siv Jensen 2 år Sentralstyremedlem Tom Cato Karlsen 2 år Sentralstyremedlem Anders Anundsen 2 år Sentralstyremedlem Terje Søviknes 2 år 1. varamedlem Mazyar Keshvari 1 år 2. varamedlem Karianne Hansen 1 år 3. varamedlem Terje Halleland 1 år 4. varamedlem Erlend Wiborg 1 år Ved beretningsperiodens utløp hadde Sentralstyret slik sammensetning. Partileder Siv Jensen 1. nestleder Per Sandberg 2. nestleder Ketil Solvik-Olsen Sentralstyremedlem Sylvi Listhaug Sentralstyremedlem Robert Eriksson Sentralstyremedlem Helge A. Njåstad Sentralstyremedlem Tom Cato Karlsen Sentralstyremedlem Anders Anundsen Sentralstyremedlem Terje Søviknes Stortingsgruppens representant Harald Tom Nesvik FpU formann Atle Simonsen Observatør, FpS leder Hans Høegh Henrichsen 3 25 av 79 1. varamedlem Mazyar Keshvari 1 år 2. varamedlem Karianne Hansen 1 år 3. varamedlem Terje Halleland 1 år 4. varamedlem Erlend Wiborg 1 år Det er i beretningsperioden avholdt seks møter i Sentralstyret og samlet to møter i Landsstyret. Protokoller fra Sentralstyrets møter er sendt medlemmer av Landsstyret i tråd med partiets vedtekter. 4 26 av 79 Sentrale organer Arbeidsutvalget Sentralstyret valgte i sitt konstituerende møte 23. juni 2014 følgende arbeidsutvalg: Partileder Siv Jensen 1. nestleder Per Sandberg 2. nestleder Ketil Solvik-Olsen Medlem Tom Cato Karlsen Medlem Atle Simonsen 1. varamedlem Helge A. Njåstad 2. varamedlem Sylvi Listhaug Revisor Statsautorisert revisor: Erik Olsen, RSM Hasner Kjelstrup & Wiggen AS Revisjonskomité Leder Gunnar Bakke Medlem Leif Eriksen Medlem Kenneth Svendsen Varamedlem Camilla Wilhelmsen Komiteen avga sin innstilling i møte 8. april 2015. Det vises til komiteens innstilling, i det Sentralstyret for øvrig vil bemerke at det har vært god økonomistyring i perioden. Valgkomité Landsmøtet 2014 fattet slikt vedtak om valg av valgkomité ”Landsmøtets valgkomité 2015 skal bestå av fem medlemmer to varamedlemmer. Sentralstyret gis i oppdrag å oppnevne ett medlem som får i oppdrag å sammenkalle komiteen til konstituering. De øvrige fire medlemmer ved at hvert av de fire fylkene som oppnådde best prosentvis oppslutning ved Stortingsvalget 2013 oppnevner ett medlem hver. Videre oppnevnes to varamedlemmer av de fylkene som deretter oppnådde best prosentvis oppslutning ihht. ovennevnte. 5 27 av 79 Med bakgrunn i dette har valgkomiteen bestått av: Sentralstyret Tom Cato Karlsen Møre og Romsdal FrP Frank Sve Østfold FrP Leif Eriksen Troms FrP John Karlsen Vestfold FrP Frode G. Hestnes 1. vara Telemark FrP Gry-Anette Rekanes 2. vara Nordland FrP Kjell Børge Freiberg 6 28 av 79 Politisk status Sentralstyret er tilfreds med at Fremskrittspartiet er en sentral aktør i norsk politikk, og at partiet bidrar som regjeringsparti i styringen av landet. For Fremskrittspartiet er det sentralt å gjennomføre partiets politikk, og Sentralstyret er fornøyd med å kunne konstatere at Fremskrittspartiet skaper en enklere hverdag for folk flest. I anledning arrangementer hvor partiet har hatt egenregi, så som fylkesårsmøter, landsstyre, høstkonferanse, landsmøte samt regionale konferanser, har det vært et stadig fokus på systematisk arbeid for å synliggjøre politiske vedtak. Dette er viktig for å kunne sette en aktiv politisk dagsorden. Som videreføring av dette har det vært viktig for partiet å modernisere arbeidet. Dette har partiet gjort ved blant annet å sette ned kunnskaps- og familieutvalg og lokalpolitisk utvalg med klare mandater for videre utvikling og aktive innsalg av mediesaker for å sette dagsorden, samt skape debatt om viktige problemstillinger både innenfor skole- og utdanningspolitikk, familiepolitikk og lokalpolitiske utfordringer. Fremskrittspartiet som regjeringsparti Norsk politikk, med Arbeiderpartiet i spissen, har alt for lenge vært preget av reguleringer, gruppetenkning og formynderi. Siden starten av 1970-tallet har Fremskrittspartiet vært motvekten og utfordreren, og forsvart den vanlige mannen i gata. Fremskrittspartiet har våget å utfordre strukturer og vedtatte sannheter basert på elitens byråkratiske systemer. Etter en 40 år lang reise med kritikk og fordømmelse fra samfunnseliten, LO-pampene og systemforherligere er Fremskrittspartiet nå i regjering for å skape en enklere hverdag for folk flest. Fremskrittspartiet skal være med i regjering for å gjennomføre politikken velgerne har gitt sin tillitt til. Vi skal prioritere folk flest sin frihet og trygghet i deres egen hverdag. Sentralstyret vil slå fast at det i tiden som kommer vil være viktig å sikre ytterligere gjennomslag for Fremskrittspartiet i regjering. FrP skal være et utålmodig parti, som har et kontinuerlig fokus på å gjennomføre viktige samfunnsendringer som skaper en enklere hverdag for folk flest. Sentralstyret er tilfreds med at organisasjonen synes å sette dette i høysetet i det daglige arbeidet partiet gjør. Likevel er Sentralstyret glad for å kunne konstatere at partiet allerede etter kun om lag halvannet år i regjering har gjennomført og er i god gang med å følge opp paritets valgkampsaker fra 2013. Blant annet kan det nevnes: FRIHET Frihet er den mest grunnleggende verdien vi har. Frihet betyr at vi står opp for grunnleggende verdier som ytringsfrihet og eiendomsrett. Arbeiderpartiet har innført mange meningsløse forbud og 7 29 av 79 påbud. Vi mener du selv vet best hvordan du skal leve ditt eget liv. Derfor ønsker vi å fjerne særnorske forbud og påbud, og kutte unødvendig byråkrati. Slik har vi skapt en enklere hverdag: - Forenklet krav til nye leiligheter som kan redusere prisen med opp til kr 400 000. - Senket skatte- og avgiftstrykket for folk flest og bedrifter med 12,5 milliarder. - Fjernet arveavgiften. - Redusert bilavgiftene. - Satt i gang en reform for å fjerne unødvendig byråkrati, slik at penger kan brukes på de viktigste oppgavene. - Forenklet plan- og bygningsloven. - Fjernet forbud mot proffboksing og poker. - Fjernet en rekke unødvendige skjemaer. - Satt strenge krav til NAV om å sette brukerne i sentrum, fjernet skjemaer og redusert saksbehandlingstid. - Frikortgrensen er økt til 50.000 kr. TRYGGHET Alle har krav på en trygg hverdag. Arbeiderpartiet har ikke hatt nok fokus på å bekjempe hverdagskriminalitet. FrP i regjering prioriterer synlig politi, og sikrer en strengere og mer rettferdig asyl- og innvandringspolitikk. Slik har vi skapt en tryggere hverdag: - Lansert politireform for å øke nærheten til politiet og sikre mer synlig politi hvor folk flest bor. - 7 800 ulovlige innvandrere skal tvangsreturneres i 2015. - Det opprettes lukket mottak på Trandum for å returnere ulovlige innvandrere. - I 2014 var det nedgang i asyltilstrømningen til Norge som følge av streng asylpolitikk. - Styrket politiet med hundrevis av politistillinger. - Det opprettes over 300 soningsplasser for å få ned soningskøene. - Langt raskere behandlingstid av asylsøknader. Dette har frigitt 500 plasser på asylmottak og spart 70 millioner kroner. - Styrket påtalemyndigheten for å få ned behandlingstid av saker og sette kriminelle i fengsel. SKOLE Vi mener en god skole er en forutsetning for fremtiden. Da må vi i motsetning til Arbeiderpartiets gjennomsnittsskole sette eleven i sentrum, og sørge for at skolehverdagen gir læring. Skolen skal være et sted for å lære. Hver enkelt elev og deres foreldre skal ha valgfriheten til å velge den skolen som passer best. Slik har vi skapt en enklere skolehverdag: - Norske elever skal lære mer. Derfor har vi satt i gang et stort løft med etter- og videreutdanning for over 5 000 lærere. - 17 000 barn oppgir at de mobbes på skolen. Dette har vi nulltoleranse for, og prøveprosjekt med mobbeombud er i gang. - Satt i gang tiltak for kompetanseheving hos yrkesfaglærere. 8 30 av 79 - Økt lærlingtilskuddet med kr 7 500 per kontrakt og opprettet stimuleringstilskudd for at flere yrkesfagelever skal kunne fullføre utdanningen. Mer åpenhet i skolen ved å gjøre nasjonale prøver lett tilgjengelige for foreldre og elever. Satt i gang med å forskriftsfeste elevenes rett til å evaluere undervisningen. Sterk satsing på realfag. SAMFERDSEL God infrastruktur er noe av det viktigste i vårt samfunn, og FrP vil gjøre det til en konkurransefordel. Arbeiderpartiet har forsømt infrastrukturen og pådratt Norge et stort vedlikeholdsetterslep. Folk flest har rett på å kunne bevege seg raskt og trygt mellom bolig, arbeid og fritidsaktiviteter. Slik har vi skapt en enklere hverdag: - Økt fartsgrensen til 110 km/t på de tryggeste motorvegstrekningene. - Økt samferdselsbevilgningene med over 7 milliarder kroner. - For første gang på tiår reduseres vedlikeholdsetterslepet i samferdselssektoren. - Opprettet infrastrukturfondet med 70 milliarder kroner i kapital. - Sikret en tryggere trafikk ved å øke kontroller av tunge vogntog ved grenseovergangene. - Betydelig satsing på jernbane og intercity. Status og veien videre for Fremskrittspartiet Det vises til at partiet som følge av strategien lagt av organisasjonen oppnådde sitt 3. beste valgresultat noensinne med 16,3 prosent oppslutning. Videre hadde man samlet et resultat i kommunevalget 2011 på 11,4 prosent. I løpet av rapporteringsperioden har det vært en rekke ulike meningsmålinger som viser at partiet har en viktig oppgave i arbeidet med å stadfeste ønsket posisjon i det politiske landskapet. Etter at partiet kom inn i H/FrP-regjeringen i oktober 2013 har partiet hatt betydelige gjennomslag innenfor partiets hovedsaker. I stor grad har man ikke oppnådd optimal synliggjøring overfor velgerne av de viktige gjennomslagene som allerede er iverksatt, eller som er under utarbeidelse. Sentralstyre vil med dette bemerke at det partiet har et potensial i å synliggjøre partiets identitet gjennom arbeidet partiet gjør i regjering. Dette har i den siste delen av beretningsperioden vært i fokus for Sentralstyret. Høstkonferansen var en viktig møtearena for partiets medlemmer, tillits- og folkevalgte og hadde om lag 450 deltagere. Konferansen bar sterkt preg av entusiasme rundt partiets viktige arbeid, har i arbeidet med å forbedre partiets arbeid med synliggjøring og forankring vært en viktig milepel. Videre har det vært viktig for Sentralstyret å møte både medlemmer, tillits- og folkevalgte og velgere i større grad i tilknytning til sin virksomhet. Derfor har Sentralstyret avholdt vellykkede arrangementer i Stavanger og i Bodø, hvor også Landsstyret gjennomførte sitt møte 7. og 8. mars 2015. 9 31 av 79 I denne forbindelse vil også Sentralstyret uttrykke tilfredshet ved at så mange lokallag deltok i partiets felles standsdag 7. mars 2015. Dette engasjementet er et godt utgangspunkt for arbeidet som skal gjøres i forbindelse med den forestående fylkes- og kommunevalgkampen. Veien mot fylkes- og kommunevalgkampen 2015 Arbeidet frem mot fylkes- og kommunevalgkampen 2015 handler om å bygge videre på Fremskrittspartiets gode politikk. Det er viktig å skape troverdighet til partiets løsninger og kandidater. I en lokalvalgkamp er innsatsen i fylkes- og lokallag sin innsats av stor viktighet, samtidig som det er viktig at partiet bygger sitt arbeid på en felles profil og politisk grunnlag. Sentralstyrets arbeid med å legge til rette for en god valgkamp for Fremskrittspartiet baserer seg på en omfattende strategiprosess i forkant av stortingsvalget i 2013, samt som en oppfølging av evalueringen av denne. Basert på partiets hovedsaker og strategigrunnlag vil Sentralstyret legge til rette for en god valgkamp i 2015. Valgkampen 2015 vil være en krevende valgkamp, og Sentralstyret bemerker at denne vil være den første for partiet som regjeringsparti. Organisasjonsstatus Partiet har over mange år hatt stort fokus på organisasjonsbygging, samt implementering og opprettholdelse av en god organisasjonskultur. Dette gjør at organisasjonen i det alt vesentlige fungerer godt. Sentralstyret vil likevel peke på at partiets første år som regjeringsparti har medført et noe mindre fokus på organisasjonsbygging enn tidligere. Det er viktig at hele organisasjonen har fokus på det gode arbeidet med bygging av organisasjonen. Pr. 31. desember 2014 har partiet 16 342 betalende medlemmer, mot 18 894 pr. 2013. (tallene vil kan bli justert i tråd med tertialrapporten til landsstyrets møte 7. og 8. mars) Sentralstyret konstaterer at det har vært en negativ medlemsutvikling i perioden. Det er derfor sentralt for Sentralstyret å presisere viktigheten av en solid medlemsmasse som bidrar i organisasjons- og politikkutviklingen, herunder i den forestående fylkes- og kommunevalgkampen 2015. På tross av en negativ medlemsutvikling er det viktig å påpeke at man hadde tilsvarende medlemstall i inngangen til valg i 2005 og 2003 med svært gode valgresultat på hhv. 22,1 prosent og 17,9 prosent. Sentralstyret vil således bemerke at det er viktig at de ulike organisasjonsleddene følger opp arbeidet med god organisasjonsutvikling, uten at utviklingen bør oppleves for dramatisk. Aktivisering av medlemmer og videre medlemspleie er særdeles viktig i valgåret partiet er inne i. Særlig i tilknytning til nominasjonsprosessene som har vært gjennomført, hvor det er blitt nominert hundrevis av gode og aktive kandidater med tydelig engasjement for partiets saker. Det vil dermed være sentralt å arbeide for stabilisering og tilvekst av aktive medlemmer i 2015. Arbeidet med å engasjere og aktivisere partiets medlemmer blir derfor stadig viktigere i en tid hvor terskelen for å melde seg inn i politiske partier er høy. 10 32 av 79 Fremskrittspartiets ungdom (FpU) Sentralstyret har tidligere gitt honnør til ledelsen i FpU for det gode arbeidet som gjennom mange år har blitt lagt ned i organisasjonen. Sentralstyret konstaterer at det gode organisatoriske arbeidet i organisasjonen har fortsatt også i denne beregningsperioden. Sentralstyret er tilfreds med at ledelsen i FpU tar tak i arbeidet med videre skolering og organisasjonsbygging. FpU er, og skal være, en rekrutteringsorganisasjon for FrP. Med den utviklingen FpU har hatt de senere år, er det godt å konstatere at FpU fortsatt innfrir de mål som er fastlagt. FpU utvikler mange dyktige politikere til FrP – noe som har gitt seg utslag i en rekke kunnskapsrike unge politikere som representerer partiet i alt fra kommunestyrer til politisk ledelse i regjeringen. FpU er også en viktig rekrutteringsbase når ulike rådgiverstillinger skal besettes i folkevalgte grupper m.v. Sentralstyret vil takke FpUs medlemmer og tillitsvalgte for arbeidet som gjøres med å rekruttere nye medlemmer til bevegelsen. Sentralstyret Landsmøtet 2014 ble avholdt 29. - 30. mars 2014 på Clarion Hotel Royal Christiania. Her ble følgende sentralstyre valgt: Formann: 1. nestformann: 2. nestformann: Sentralstyremedlem: Sentralstyremedlem: Sentralstyremedlem: Sentralstyremedlem: Atle Simonsen Bjørn-Kristian Svendsrud Petter Erik Kaland Melsom Tristan Dupré Fredrik Juel Hagen Bjørn Siem Knudsen Sara Berge Økland 1. varamedlem: 2. varamedlem: Mats Danielsen Ida Gårseth Hov I inneværende periode har Robert Eriksson vært FrPs representant til FpUs sentralstyre. Sekretariatet Sekretariatet har i perioden bestått av: Espen Teigen Generalsekretær (1. juli 2011 – 31. oktober 2014) André Bråthen Organisasjonsrådgiver (13. januar 2014 – 31. oktober 2014) Generalsekretær (1. november 2014 – d.d.) Christoffer Pederssen Organisasjonsrådgiver (5. januar 2015 – d.d.) 11 33 av 79 Petter Erik Kaland Melsom Frikjøpt 2. nestformann med valgkampansvar (5. januar – d.d.) Rikard Gaarder Knutsen Regionssekretær (12. januar 2015 – d.d.) Organisatorisk status FpU har fylkeslag i alle 19 fylker, men funksjonsnivået varierer i de ulike fylkene. Organisasjonskulturen er i hovedsak sunn og god, og sentralstyret er bevisst på å skape forutsetninger for et godt miljø. For å skape konkurranse og motivasjon, har sentralstyret fortsatt med å kåre årets fylkeslag. Kåring av årets fylkeslag skjer på FpUs sommerleir i august. Vestfold FpU ble kåret på forrige sommerleir, for andre året på rad. Det har i perioden blitt foretatt en omfattende styrking av lokallag og fylkeslagene. Arbeidet med etablering av lokal- og regionslag videreføres. Kurs/møter/arrangementer Det har vært avholdt jevnlige sentralstyremøter i perioden. I tillegg har det vært avholdt AU-møter ved behov. Sentralstyret har primært avholdt møtene i tilknytning til sentrale arrangementer. Landsstyremøte har vært avholdt 6. august 2014 og 21. - 22. februar 2015, møtene har vært godt besøkt av deltagere fra fylkeslagene. Sentrale arrangementer har vært avholdt med jevne mellomrom. Sommerleiren 2014 ble en stor suksess med omtrent 150 deltagere. Tilbakemelding fra deltagerne var veldig gode, og man fikk en god balanse mellom program og det sosiale. Det ser ut til at sommerleiren forblir det arrangementet medlemmene liker best. I januar 2015 avholdt FpU sin årlige tillitsmannskonferanse, med over 100 deltagere, inkludert en egen konferanse for formenn med nesten 30 deltagere. Tillitsmannskonferansen er det nødvendige springbrettet for nye tillitsvalgte, og konferansen gir dem i stor grad den tyngden de trenger for å utfylle sine roller. Gjennom perioden har det også vært lansert en rekke store initiativer, deriblant en landsdekkende verveturné høsten 2014. Resultatet av turneen var 500 flere betalende medlemmer. Gjennom hele perioden har formann og resten av sentralstyret jobbet med å reise rundt og drive skoleturné, slik at man hjelper fylkes- og lokallag med å besøke skoler. På denne måten profilerer man FpU blant ungdom og får vervet mange medlemmer som kan være med å bidra. Medlemmer FpU hadde pr 31.12.2014 2.342 betalende medlemmer. Dette er en liten nedgang fra 31.12.2013 hvor FpU hadde 2.619 betalende medlemmer. FpU har i 2015 et mål om å nå 3000 betalende medlemmer ved årets utgang. 12 34 av 79 Valgkamp FpU har lagt en konkret valgkampstrategi for å oppnå et godt skolevalgresultat og nå flere unge velgere. Nettside og sosiale medier Hjemmesiden er den største ververen og blir hyppig besøkt. FpU er blant de største av ungdomspartiene på Facebook, og har lagt mye arbeid i å sikre hyppige oppdateringer i sosiale medier. Ved inngangen til det nye året fikk FpUs nettside en ansiktsløftning som har gjort siden mer moderne og brukervennlig. Videreutvikling av denne siden fortsetter frem mot valgkampen. Økonomi Det har vært gjennomgående solid økonomikontroll, og sekretariatet har hatt gode rutiner for økonomihåndtering. FpU er fornøyd med støtteordningen fra FrP, som inkluderer kontantoverføring, samt dekning av husleie og til en del fellesutgifter til drift av sekretariatet. Det er en god dialog mellom FpU og FrP vedrørende hensiktsmessig drift. 13 35 av 79 Utvalg Sentralstyret vil fremheve viktigheten av å drive løpende politikkproduksjon hvor hele organisasjonen involveres. I arbeidet med videreutvikling av politikk i tråd med samfunnsendringer, herunder i tråd med partiets gjennomslag i regjering mv., har Sentralstyret nedsatt to utvalg som skal bidra i dette arbeidet: Fremskrittspartiet Senior (FpS) Fremskrittspartiets Senior for hovedorganisasjonen hadde ved beretningsperiodens utløp slik styresammensetning: Leder Hans Høegh Henrichsen Nestleder Inger-Marie Ytterhorn Medlem Karen-Margrethe Mjelde Medlem Solfrid Nilsen Medlem Arve Wiborg I forbindelse med Sentralstyrets behandling av sak om organisasjonsåret 2014 er det vedtatt slikt mandat for FpS styret: FpS sentralstyre skal ha en tett oppfølging av seniorpolitiske spørsmål, herunder - Fremme innspill til programprosesser som høringsinstans i slike prosesser - Fremme innspill til politiske saker for sentralstyre og / eller stortingsgruppen relatert til seniorpolitiske saker - Fremme forslag for Sentralstyret om tiltak for å aktivisere seniorer i partiets arbeid Sentralstyrets redaksjonskomite Utvalgets sammensetning ved periodens utløp. Leder Medlem Medlem Medlem Per Sandberg Atle Simonsen Harald-Tom Nesvik Hans Høegh Henrichsen Sentralstyrets redaksjonskomiteens mandat er som følger: Sentralstyrets redaksjonskomite skal arbeide langsiktig med utvikling av partiets politikk. Utvalget fremmer forslag til resolusjoner som kan legges frem for andre organer eller for vedtak i Sentralstyret. Forslag til resolusjoner, uttalelser og saker legges frem for Sentralstyret for videre behandling. 14 36 av 79 Kunnskaps- og familieutvalget Utvalgets sammensetning ved periodens utløp. Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Sylvi Listhaug Bjørn-Kristian Svendsrud Julia Brännström Nortug Lone Kjølsrud Erlend Wiborg Kunnskaps- og familieutvalgets mandat er som følger: Bidra med markedsføring og utvikling av partiets politikk på områder som berører o Integreringspolitikk, kunnskapspolitikk og familiepolitikk, herunder et utvidet familiebegrep Utvalget legger frem forslag til drøfting for Sentralstyrets behandling, før videre behandling i øvrige partiorganer. Det legges også til grunn at utvalgets leder deltar i den offentlige debatt på aktuelle saksfelt. Lokalpolitisk utvalg Utvalgets sammensetning ved periodens utløp. Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Terje Søviknes Jon Helgheim Hanne C.S. Iversen Pål Morten Borgli Helge A. Njåstad Lokalpolitisk utvalgs mandat er som følger: Bidra til å samordne, styrke og synliggjøre FrPs arbeid i folkevalgte organer på kommunalog fylkeskommunalt nivå i tiden frem mot lokalvalget 2015. Bistå og gi råd til FrPs folkevalgte i deres arbeid for å iverksette FrPs politikk i kommunestyrer, fylkesting, råd og utvalg Aktivt bidra til oppfølging av partiets gjeldende politikk. Spesielt fokus på Fremskrittspartiets ordførerkommuner. Utarbeide forslag til felles prioriteringer, satsingsområder, verbalforslag, interpellasjoner og spørsmål for fremsettelse i aktuelle kommunestyrer og fylkesting. Fremskaffe bakgrunnsinformasjon for relevante kommunalpolitiske problemstillinger. Videre har Sentralstyret har også Sentralstyret videreført Organisasjonsutvalget. 15 37 av 79 Organisasjonsutvalget Utvalgets sammensetning ved periodens utløp Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Helge A. Njåstad Gustav Bahus Elin Marie Andreassen Dag Bjerke Kjell Børge Freiberg Karianne Hansen Karen Margrete Mjelde Petter Melsom Organisasjonsutvalgets mandat er som følger: Organisasjonsutvalget skal kontinuerlig overvåke den organisatoriske situasjonen i partiet med henblikk på god organisasjonskultur og vitalisering av grasrotengasjementet, herunder - Partiets organiseringsstruktur Nye grep for å vitalisere kommunikasjonen mellom medlemmer og organisasjonsledd, herunder bruk av sosiale medeier Organisering og tilgjengeliggjøring av skoleringstilbud Hvordan øke medlemsmassen Løpende oppfølging av partiets vedtekter 16 38 av 79 Innhold Årsberetning ..................................................................................................................... 2 1. 1.1 Gruppestyret ............................................................................................................... 2 1.2 Gruppens sammensetning og komiteansvar ............................................................ 3 1.3 Gruppesekretariatet ................................................................................................... 4 2.0 Fremtredende stortingsverv besatt av Fremskrittspartiet¨ ....................................... 5 3.0 Møtende vararepresentanter i perioden ..................................................................... 5 4.0 Gruppens representasjon i internasjonale organisasjoner........................................ 6 5.0 Det politiske arbeid ....................................................................................................... 7 5.1 Grunnlovsforslag ........................................................................................................ 7 5.2.1 Revidert Nasjonalbudsjett 2014 ................................................................................ 8 5.2.2 Statsbudsjettet 2015 ................................................................................................... 8 5.3 Komiteene ................................................................................................................. 11 5.3.1 Finans ................................................................................................................ 11 5.3.2 Utenriks- og forsvarskomitéen ........................................................................ 13 5.3.3 Helse- og omsorgskomiteen ............................................................................. 14 5.3.4 Arbeids- og sosialkomitéen .............................................................................. 15 5.3.5 Energi og Miljøkomiteen ................................................................................. 17 5.3.6 Næringskomitéen .............................................................................................. 18 5.3.7 Familie- og kulturkomitéen ............................................................................. 19 5.3.8 Kontroll- og konstitusjonskomitéen ............................................................... 20 5.3.9 Justiskomitéen .................................................................................................. 21 5.3.10 Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen .................................................. 23 5.3.11 Transport- og kommunikasjonskomitéen ...................................................... 24 5.3.12 Kommunal- og forvaltningskomitéen ............................................................. 26 5.4 Kommunikasjonsavdelingen ................................................................................... 27 5.5 Status ......................................................................................................................... 28 39 av 79 2 1. ÅRSBERETNING 1.1 Gruppestyret Parlamentarisk leder: Parlamentarisk 1. nestleder Parlamentarisk 2. nestleder Innpisker: Stortingets 2. visepresident: Medlem: Medlem: 1.varamedlem: 2.varamedlem: 3.varamedlem: 4.varamedlem: Harald Tom Nesvik Gjermund Hagesæter Ulf Leirstein Ib Thomsen Kenneth Svendsen Åse Michaelsen Hans Andreas Limi Bente Thorsen Christian Tybring-Gjedde Roy Steffensen Ingebjørg Godskesen Sentralstyrets representant 01.03.2014-05.12.2014 Sentralstyrets representant 05.12.2014-28.02.2015 Tom Cato Carlsen Atle Simonsen 40 av 79 3 1.2 Gruppens sammensetning og komiteansvar Fraksjonsledere Erlend Wiborg Oskar Grimstad Morten Stordalen Ulf Leirstein Bente Thorsen Øyvind Korsberg Komite Arbeid- og sosialkomiteen Energi- og miljøkomiteen Familie- og kulturkomiteen Justiskomiteen Kirke- utdanning- og Forskningskomiteen Kommunalkomiteen Kontroll- og konstitusjonskomiteen Næringskomiteen Åse Michaelsen Transportkomiteen Kari Kjønaas Kjos Helse- og omsorgskomiteen 3) Kristian Norheim Utenriks- og forsvarskomiteen Gjermund Hagesæter Finanskomiteen Helge André Njåstad Kenneth Svendsen 1) 2) 3) 4) - Medlemmer Tor André Johnsen Jan H. Fredriksen Ib Thomsen Jan A. Ellingsen Sivert Bjørnstad 1) Mazyar Keshvari 2) Helge Thorheim Morten Ø. Johansen Jørund Rytman Ingebjørg Godskesen Roy Steffensen Morten Wold Harald T. Nesvik Christian Tybring-Gjedde Per Sandberg Hans Andreas Limi 4) Tom E. B. Holthe Fast møtende vara for statsråd Siv Jensen Fast møtende vara for statsråd Solveig Horne Fast møtende vara for statssekretær Bård Hoksrud Fast møtende vara for statsråd Anders Anundsen Landsstyrets representanter i Stortingsgruppen Frank Willy Djuvik, Morgan Langfeldt, Arild Birkenes, Gunnar Bakke og Leif Eriksen. Fra mars 2015 er disse: Lars Svein Drabløs, Morgan Langfeldt, Arild Birkenes, Einar Almås og Leif Eriksen. Stortingsgruppens representanter i Landsstyret 1. Morten Stordalen 1.vara Jan Henrik Fredriksen 2. Bente Thorsen 2.vara Tor Andre Johnsen 3. Morten Wold 3.vara Ib Thomsen 4. Sivert Bjørnstad 4.vara Helge Thorheim 5. Jørund Rytman 5.vara Tom E. B. Holthe Valgkomiteens medlemmer: Ulf Leirstein (leder) Kari Kjønaas Kjos Bente Thorsen Sivert Bjørnstad Mazyar Keshvari 41 av 79 4 1.3 Gruppesekretariatet Stortingsgruppens sekretariat er støtteapparat for stortingsgruppen, og arbeider med politisk saksbehandling for denne. Oppgavene omfatter bl.a. faktainnhenting, utarbeidelse av saksnotater til gruppens ulike organer, sekretærarbeid i ulike utvalg, produksjon av artikler, komitemerknader, foredragsvirksomhet om gruppens arbeid m.v. Sekretariatsleder Sekretariatsnestleder Kommunikasjonssjef Informasjonsleder Kommunikasjonsrådgiver Kommunikasjonsrådgiver Spesialrådgiver Spesialrådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Spesialkonsulent Spesialkonsulent Seniorkonsulent Førstekonsulent Per Kristian Solbak Espen Espeset André M. Larssen Ida Krag Erik Tørrissen Kristian P. Larsson – fra 01.05.2014 Brage Baklien Tone Liljeroth Thor Magne Bostad Hårek Hansen Hans Morten Vardøy Kjell Tore Wirum Pål Arne Davidsen – til 22.09.2014 Anne Kristine L. Toje - i permisjon Per Christian Krogh Glenn S. Nerdal Toril C.U. Reynolds Julia Brännström – fra 01.08.2014 Tobias Brännström – fra 18.08.2014 Synøve Gram Brynildsen Bente Dagslet Beate Holland Karin Vistad – til 30.04.2014 42 av 79 5 2.0 FREMTREDENDE STORTINGSVERV BESATT AV FREMSKRITTSPARTIET Kenneth Svendsen Kari Kjønaas Kjos Helge André Njåstad Erlend Wiborg Øyvind Korsberg Kristian Norheim 3.0 2.visepresident Leder av Helse- og omsorgskomiteen Leder av Kommunal- og forvaltningskomiteen| 1.nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen 1.nestleder i Næringskomiteen 2.nestleder i Den utvidede utenriks- og forsvarskomite MØTENDE VARAREPRESENTANTER I PERIODEN Tone Heimdal Brataas Gry Anette Rekanes Amundsen Peter N. Myhre Kari Raustein Anette Elseth Lene Langemyr Kjell Ivar Larsen Dagfinn Henrik Olsen Lill Harriet Sandaune Kjell Håvard Jensen Ellen Eriksen Greta Johanne Solfall Hege Jensen Laila M. Reiertsen Lavrans Kierulf Tom Cato Karlsen Ronny Berg Harald Eivind Bakke Mette Hanekamhaug Aina Stenersen 43 av 79 6 4.0 GRUPPENS REPRESENTASJON I INTERNASJONALE ORGANISASJONER Medlemmer av Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Medlemmer: Sivert Haugen Bjørnstad, Ingebjørg A. Godskesen, Kristian Norheim, Varamedlemmer: Harald Tom Nesvik, Oskar J. Grimstad og Morten Wold. Medlemmer av Stortingets delegasjon i Europarådets parlamentariske forsamling Medlemmer: Morten Wold Varamedlem: Ingebjørg A. Godskesen Medlemmer av Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen Medlemmer: Jørund Rytman Varamedlemmer: Hans Andreas Limi, Harald Tom Nesvik Medlemmer av Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling Medlemmer: Christian Tybring-Gjedde Varamedlemmer: Jan Arild Ellingsen Medlemmer av Stortingets delegasjon for forbindelse med Europaparlamentet Medlemmer: Kristian Norheim (2.nestleder), Christian Tybring-Gjedde Varamedlemmer: Øyvind Korsberg Medlemmer av Stortingets delegasjon til Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSEs) parlamentariske forsamling Nestleder: Åse Michaelsen Varamedlem: Tor André Johnsen Medlemmer av Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU) Leder: Kenneth Svendsen Varamedlem: Medlemmer av Stortingets delegasjon til Arktisk parlamentarisk komite Medlemmer: Jan-Henrik Fredriksen Varamedlem: Tor André Johnsen Stortingets delegasjon til konferansen til konferansen for overvåking av EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk Fast medlem: Christian Tybring-Gjedde Varamedlem: Per Sandberg 44 av 79 7 5.0 DET POLITISKE ARBEID 5.1 Grunnlovsforslag I alt er det fremmet 42 grunnlovsforslag som er til behandling i denne perioden. Forslagene er tatt inn i Dokument 12 (2011-2012). Den forberedende behandling av grunnlovsforslagene skjer i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor Fremskrittspartiet har to medlemmer, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim. Fordi Grunnloven står i en særstilling i norsk rett gjelder det særlige regler for hvordan de vedtas. De mest fremtredende forskjellene i forhold til vanlige lover er at forslagene må hvile over et stortingsvalg for så å vedtas av det neste storting. I tillegg må Grunnlovsforslagene vedtas med 2/3 flertall. I forbindelse med 200-års jubileet for Grunnloven ble det behandlet to viktige grunnlovssaker i 2014. Dette var sakene som omhandlet språklig fornyelse av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk, og menneskerettighetene. De fleste har fått med seg at Grunnloven er skrevet på et gammelmodig språk, men de færreste vet at dette språket er et normert 1903 språk og ikke fra 1814. I 1903 ble det foretatt en språklig oppdatering av Grunnloven og siden 1903 er alle endringer og utvidelser av Grunnloven ført tilbake til språkdrakten fra denne tiden. Før Carl I Hagen forlot Stortinget fremmet han sammen med Finn Erik Vinje et forslag om språklig oppdatering av grunnloven til et mer tidsmessig bokmål. Forslaget fikk ikke det nødvendige 2/3 flertall, men et stort flertall gav uttrykk for at de kunne godta en språklig oppdatering dersom det kom en nynorsk versjon i tillegg. Kort oppsummert vedtok Stortinget en språklig fornyelse av Grunnloven til bokmål og nynorsk våren 2014, på Carl I Hagens 70-års dag. Samme dag ble også menneskerettighetene i Grunnloven vedtatt, i overensstemmelse med Carl I Hagens anbefalinger som medlem i menneskerettighetsutvalget. En oversikt over alle grunnlovsforslagene som er fremmet for behandling i denne perioden, hvor vi enten er forslagsstillere eller stiller oss bak, er opplistet i fjorårets beretning. 45 av 79 8 5.2.1 Revidert Nasjonalbudsjett 2014 Revidert nasjonalbudsjett er i hovedsak en oppdatering av statsbudsjettet for inneværende år, der budsjettposter endres som følge av nye anslag og lignende. I tillegg til rene tekniske justeringer fant imidlertid H/FrP-regjeringen plass til to viktige symbolsaker med klar FrPprofil i revidert nasjonalbudsjett 2014: 1. Avgiften på båtmotorer ble foreslått fjernet fra 1. juli 2014. Dette er en avgift som Arbeiderpartiet hadde innført i 1978, og som i 2014 utgjorde 161,50 kroner per hk for båtmotorer med minst 9 hestekrefter. I forhandlingene greide vi å skaffe flertall for forslaget med Kristelig Folkeparti og Venstre, blant annet fordi vi gikk med på noen økte miljøbevilgninger. Fjerningen gjorde det mulig for folk å kjøpe nye firetakts påhengsmotorer som hadde lavere støy og bensinforbruk enn gamle totaktsmotorene. Selv en liten båtmotor på 9,9HK ble 2000 kroner billigere, og man sparte over 20.000 kroner på en båtmotor med 100 hester. Forhandlere fikk refusjon for ubrukte båtmotorer som var på lager 1. juli 2014. 2. Fra 1. juli 2014 økte vi også taxfreekvoten med to flasker vin for de som ikke kjøpte tobakk, slik at alle kunne ta med 6 flasker vin over grensen hvis de dropper sprit og tobakk. H/FrP-regjeringen fikk støtte fra Venstre til å få endringen gjennom Stortinget, mens Kristelig Folkeparti stemte imot. For å få flertall for revidert nasjonalbudsjett ble vi enige med Venstre og Kristelig Folkeparti om 380 mill. kroner i økte bevilgninger, herunder 175 mill. kroner ekstra til barnehager (økt innbyggertilskudd til kommunene), 65 mill. kroner ekstra til belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområdene og 49 mill. kroner ekstra til grunnfinansiering av statlige universiteter og høyskoler. De 380 mill. kronene ble dekket inn gjennom redusert klimakvotekjøp og trekk i den såkalte ymse-posten. 5.2.2 Statsbudsjettet 2015 Statsbudsjettet for 2015 var det første rendyrkede H/FrP-budsjettet, fordi vårt statsbudsjett for 2014 tok utgangspunkt i et statsbudsjett utarbeidet av Ap/Sp/SV. H/FrP-regjeringen la i sitt forslag for 2015 opp til solide personskattelettelser, blant annet: Forslag om at 100.000 færre skulle betale formuesskatt. Satsen skulle reduseres fra 1 % til 0,75% og bunnfradraget økes fra 1,0 til 1,2 mill. kroner. Forslag om at 37.000 færre skulle være toppskattytere ved at innslagspunktet økes med 7500 kroner. Forslag om å øke frikortgrensen til 50.000 Forslag om å redusere trygdeavgiften med 0,1 % Forslag om å økt minstefradrag for lønn og pensjon. Regjeringen la også opp til betydelige avgiftslettelser, blant annet: Forslag om å øke 200-kronersgrensen for avgiftsfri import til 500 kroner inkl. frakt- og forsikringskostnader 46 av 79 9 Forslag om å kutte engangsavgiften for motorsykler og snøscootere med 30 %, tilsvarende en lettelse på 30.000 kroner for Norges mest solgte motorsykkel. Forslag om å kutte omregistreringsavgiften for brukte biler med 35 % Forslag om å kutte vektårsavgiften for tungtransporten med 50 % Forslag om å fjerne årsavgiften for campingvogner Forslag om ikke å prisjusterer drivstoffavgift på bensin og diesel Statsbudsjettet inneholdt imidlertid også oppfølgingen av uførereformen som ble vedtatt av Stortinget i 2011 under rødgrønt flertall med virkning fra 2015. Ordningen innebærer at uføretrygden blir skattlagt som lønnsinntekt, og ikke som pensjon. For å kompensere for den økte skatten er størrelsen på uføretrygden før skatt høyere. Satsen på trygdeavgiften for uføretrygd øker til samme nivå som for lønnsinntekt. I tillegg gikk regjeringen inn for å endre barnetillegget, slik at folk skulle få sterkere incentiver til å jobbe. Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre ble etter lange forhandlinger enige om et budsjettforlik med følgende rammer: Beskrivelse Utgiftsøkninger sosialt sikkerhetsnett og solidaritet Utgiftsøkninger ruste Norge for fremtiden Utgiftsøkninger klima og miljø Utgiftsøkninger annet Sum økte utgifter Påløpt endring Bokført endring 1 945 400 000 1 035 217 000 1 528 800 000 161 745 000 4 671 162 000 1 945 400 000 1 035 217 000 1 528 800 000 161 745 000 4 671 162 000 Sum utgiftsøkninger og skattelettelser 6 949 162 000 6 408 162 000 Sum utgiftsreduksjoner og skatteøkninger 7 208 162 000 6 408 162 000 Her er tabellen over «grønne avgiftslettelser» i forliket, der lettelsene for miljøbiler er uthevet: Beskrivelse Økte avskrivningssatsen for lastebil, vogntog og busser fra 20 til 22 pst. Lavere avgift på hybridbiler: bortfall av laveste oppnåelige engangsavgift (3713 kr) Øke fratrekket i vektkomponenten i engangsavgiften til 26 % for plug-in hybrider Økning i CO2-fradrag i engangsavgiften fra 0 gram/km til 105 gram/km, med 50 kroner Øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitrafikk til fra 3,5 til 5,5 pst. Halv veibruksavgift på bioetanol. Endringene gjelder fra 1.7.2015 Øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitrafikk til fra 3,5 til 5,5 pst. Fjerning veibruksavgift på biodiesel. Endringene gjelder fra 1.7.2015 Beholde avgiftsfritaket for spillolje m.m. Påløpt endring Bokført endring 220 000 000 45 000 000 10 000 000 9 000 000 340 000 000 312 000 000 50 000 000 45 000 000 30 000 000 25 000 000 275 000 000 70 000 000 230 000 000 62 000 000 995 000 000 728 000 000 47 av 79 10 Beskrivelse Påløpt endring Nytt bunnfradrag på 16.000 kroner i reisefradraget (opp fra 15.000) 110 000 000 Omdisponere regjeringens forslag til lettelse i vektårsavgiften for tyngre kjøretøy 200 000 000 Utvide veibruksavgift til også å omfatte naturgass og LPG, fra 1. juli 45 000 000 Økt el-avgift 1 øre 640 000 000 Økt CO2-avgift på 0,48 kroner per liter for innenriks kvotepliktig luftfart og 0,19 kroner for annen innenriks luftfart. 180 000 000 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) økes med 5% 20 000 000 Avgift på utslipp av NOx økes med 1,50 kroner per kg 3 000 000 Miljøavgift på plastposer, kr 1,50 pr pose 900 000 000 Miljøavgift på papirposer, kr 1,50 pr pose 100 000 000 2 198 000 000 Bokført endring 90 000 000 200 000 000 38 000 000 480 000 000 165 000 000 18 000 000 2 000 000 900 000 000 100 000 000 1 993 000 000 I tillegg ble det foretatt noen andre skatteendringer, blant annet: Øvre grense i minstefradraget justert opp til 89.050 kroner. Liten endring i formuesskatteopplegget: Satsen ble redusert 0,1 % mindre enn regjeringens forslag, og verdsettelsesrabatten for næringseiendom og alle sekundærboliger satt til 30 %. Ny grense for avgiftsfri import satt til 350 kroner inkludert frakt og forsikringskostnader, og ikke 500 kroner som i regjeringens forslag. Regjeringen fikk ikke gjennomslag for lettelse i trygdeavgift Toppskatt. Innslagspunktet justeres til 550 550 kroner Økt maksgrense for skattefradrag fra 20.000 til 100.000 i overgangsordningen fra gammel til ny uføretrygd, og innslagspunktet holdes på 6000 kroner. Når det gjaldt barnetillegget i uføretrygden ble partiene enige om at dagens ordning med behovsprøvd barnetillegg videreføres samtidig som det innføres et tak på 95 % kompensasjonsgrad brutto, det vil si maks 95 % av inntekt før uførhet (IFU). Ny ordning innføres fra 1. januar 2016 med tre års overgangsperiode. For å unngå like omfattende forhandlingen om 2016-budsjettet, ble partiene enige om at Kristelig Folkeparti og Venstre skulle inngå i arbeidsgruppen som skal gjennomgå bil- og drivstoffavgiftene, og at partiene i fellesskap skal legge frem en omforent avtale. Som en oppsummering av budsjettforliket for 2015 er det verdt å minne om at forhandlingene flyttet på 6,4 mrd. kroner i et statsbudsjett på 1200 mrd. kroner, tilsvarende 0,5 % av budsjettrammen. 48 av 79 11 5.3 Komiteene 5.3.1 Finans Finanskomiteen behandler i hovedsak saker om statsbudsjett og oljepengebruk, avgifter, skatt, bank, forsikring, børs, regnskap og revisjon. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde i perioden 1. mars 2014 til 28. februar 2015: Gjermund Hagesæter, fraksjonsleder Finanspolitisk talsmann. Hans Andreas Limi Skatte- og avgiftspolitisk talsmann Tom E. B. Holthe Talsmann for toll, gebyrer, oljefondet, regnskap og revisjon, børs og verdipapir. Brage Baklien Spesialrådgiver Viktige saker i perioden: Finansmarkedsmeldingen 2013, Meld. St. 21 (2013–2014), Innst. 214 S (2013–2014) Finansmarkedsmeldingen er en stortingsmelding der regjeringen gjennomgår det makroøkonomiske bildet, pengepolitikken, konkurransen i bankmarkedet og regelendringer. Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter var saksordfører og det ble avholdt høring om saken torsdag 15. mai 2014 der sentralbanksjef Øystein Olsen var særskilt invitert. I innstillingen fikk Fremskrittspartiet fikk blant annet flertall for å ta avstand fra ideen om innføring av en såkalt finansskatt som kunne ha rammet både norske bedrifter og norske husholdninger. Vi greide også å få flertall for formuleringer om å åpne for at Folketrygdfondet også kan investere direkte i blant annet eiendom, veier og jernbane i Norge. Endringer i finansieringsvirksomhetsloven og eiendomsmeglingsloven mv. (klagenemndbehandling, oppgjør av eiendomshandler mv.), Prop. 87 L (2013–2014), Innst. 265 L (2013–2014) Denne proposisjonen inneholdt forslag til endringer i børsloven og verdipapirhandelloven og ny lov om kredittvurderingsbyråer, og en rekke andre lover. Hovedbolken av realitetsendringer i proposisjonen kom som følge av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, samt et mål om å sikre likeverdige norske regler som legger til rette for at norske aktører fortsetter å ha adgang til EU-markedet. Tom E. B. Holthe var saksordfører, og en enstemmig komité sluttet seg til Fremskrittspartiets forslag til merknader. Fremskrittspartiet fikk flertall for særskilt omtale i innstillingen av to viktige forhold: Formuleringer om at forsikringsselskapene måtte gis tilstrekkelig med tid til å tilpasse seg nye regler for kjønnsnøytrale premier, og ytelser i livsforsikringskontrakter. Vi fikk også fullt gjennomslag for formuleringer om at regulering av utkontraktering må ta hensyn til effektivitet og konkurranseevne hos finansforetakene. Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013, Meld. St. 19 (2013–2014), Innst. 200 S (2013–2014) I denne meldingen la Finansdepartementet frem resultater og vurderinger av forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013. I Stortingets behandling ble det mye fokus på om Statens pensjonsfond skulle trekke seg ut av kullselskaper, men vi greide å bli enige med våre samarbeidspartier om å vente på anbefalingene fra ekspertgruppen som skulle inngå som en 49 av 79 12 del av grunnlaget for neste stortingsmelding om SPU våren 2015. Denne rapporten kom forøvrig i desember 2014, og rapporten slo fast at eierskapsutøvelse (og ikke eksklusjon) bør være Statens pensjonsfond utlands (SPU) viktigste redskap for å adressere klimaspørsmål. Ekspertgruppens konklusjon er i tråd med det Fremskrittspartiet har ment hele tiden. Lov om forvaltning av alternative investeringsfond, Prop. 77 L (2013–2014), Innst. 194 L (2013–2014) Dette lovforslaget fra regjeringen innebar lovregulering av forvaltere av en rekke kollektive investeringsstrukturer som tidligere ikke var underlagt særskilt regulering, herunder aktive eierfond (private equity) og ulike investeringsselskaper. Målet med lovforslaget var økt gjennomsiktighet og økt investorvern. Sosialistisk Venstreparti fremmet i denne saken meget problematiske forslag om forbud mot forskjellige typer fond, men vi lykkes fullt ut med å skaffe et bredt flertall for regjeringens forslag. Statsbudsjettet 2015 Det vises til eget kapittel om dette i årsberetningen. Revidert nasjonalbudsjett 2014 Det vises til eget kapittel om dette i årsberetningen. 50 av 79 13 5.3.2 Utenriks- og forsvarskomitéen Komiteen behandler saker fra Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde 1. mars 2014 til 28.februar 2015: Kristian Norheim, fraksjonsleder Utenriks generelt Christian Tybring-Gjedde Forsvar og utenlandsoperasjoner Per Sandberg Utvikling/bistand, Per Christian Krogh, politisk rådgiver Viktige saker i perioden: Nordisk samarbeid Regjeringen fikk støtte av et samlet Storting om å fortsette utviklingen av det nordiske samarbeidet, og å utvide dette til også å ha nære relasjoner med andre nasjoner det geografisk er interessant å ha kontakt med. Utdanning for utvikling Regjeringen legger opp til å satse på utdanning som en viktig del av utviklingsarbeidet. Dette gir mottakerlandene en bedre mulighet til utvikling. Opposisjonen mener regjeringen ikke gjør nok, selv om de selv i regjering nedprioriterte dette betydelig. Investeringer i Forsvaret Meldingen tar for seg behov for investeringer i Forsvaret, mye knyttet til nye kampfly. De viktigste investeringsbehovene er: Ørland – nytt skvadronsbygg F-35 Nye stasjoner til Grensevakta i Sør-Varanger Oppgradering av luftvernsystem til Fridtjof Nansen-klassen fregatter Endringer i statsbudsjettet 2014 under Forsvarsdepartementet (Gjennomføring av Joint Strike Missile utvikling trinn 3) Regjeringen fikk støtte fra samtlige partier unntatt SV for å videreføre finansieringen av utviklingen av JSM. 51 av 79 14 5.3.3 Helse- og omsorgskomiteen Helse- og omsorgskomiteen behandler saker som gjelder spesialisthelsetjenesten, helseforetakene, primærhelsetjenesten og omsorgstjenestene. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde 28. februar til d.d.: Kari Kjønaas Kjos, leder helseforetakene, spesialisthelsetjenesten, eldreomsorg, rehabilitering og rusomsorg Morten Wold, medlem psykisk helse, folkehelse, primærhelsetjenesten, tannhelsetjenesten Harald T. Nesvik, medlem parlamentarisk leder Julia Brännström, politisk rådgiver (fra 1. august 2014) Anne Kristine L. Toje, politisk rådgiver (permisjon fra august 2014) Viktige saker i perioden: Lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Prop. 86 L (2013-2014), Innst. 294 L (2013-2014) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som innebærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som BPA. Rettigheten skal gjelde for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Utvidede pasientrettigheter ved helsetjenester over landegrensene Prop. 135 S (2013-2014), Innst. 99 S (2014-2015) Innføring av pasientrettighetsdirektivet, hvor formålet er å fastsette bestemmelser som gjør det lettere å sikre helsetjenester av høy kvalitet over landegrensene og bidra til samarbeid mellom medlemslandene på helseområdet. Denne proposisjonen fjernet de rødgrønnes krav til forhåndsgodkjenning før pasienten reiser til utlandet. Flere åpningsdager for Vinmonopolet Prop. 127 L (2013-2014), Innst. 58 L (2014-2015) Regjeringen foreslo å åpne for at Vinmonopolet skal kunne ha åpent jul-, nyttårs-, påske-, og pinseaften, og for dagligvarebutikker på valgdager og dager for folkeavstemming. Vi fikk gjennomslag for alle dagene med unntak av julaften. Ny pasientjournallov og ny helseregisterlov Prop. 72 L (2013-2014), Innst. 295 L (20132014) Innført ny pasientjournallov og en ny helseregisterlov som erstattet daværende helseregisterlov. Formålet var å tilpasse reglene til dagens informasjonsbehov ved samhandling og koordinering av helsehjelp til den enkelte pasient. Kort fra gjennomslagene i statsbudsjettet for 2015: - Økt pasientbehandling: 2 mrd. kr. mer sammenlignet med saldert budsjett for 2014. - Økt kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten på 568 mill. kroner. - Forsøksprosjekt med statlig finansiering av eldreomsorgen - Utredning om lovfestet rett til sykehjemsplass. - 2500 heldøgns omsorgsplasser. - 1070 dagaktivitetsplasser for personer med demens. - Samlet styrking av overføringene til kommunene til forebyggende innsats på 470 mill. kroner (skolehelsetjenesten, helsestasjonstjenesten, flere psykologer i kommunene). 52 av 79 15 5.3.4 Arbeids- og sosialkomitéen Arbeids- og sosialkomiteen behandler saker som angår arbeidsmarkedet, folketrygdens pensjoner, Statens Pensjonskasse, arbeidsavklaring-, uføre- og sykdomsutgifter, grunn- og hjelpestønad samt utgifter til overgangsstønad og gravferdsstønad. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområder: Erlend Wiborg, fraksjonsleder Fraksjonen har delt ansvar for: Sykepenger, Tor Andre Johnsen, medlem funksjonshemmede, hjelpemidler, NAV, pensjoner, uføretrygd, arbeidsmarkedstiltak, dagpenger, arbeidsmarkedet, petroleums- og Arbeidstilsynet, ulike stønader Thor Magne Bostad, politisk rådgiver Viktige saker i perioden: Kompensasjon til nordsjødykkerne Saken om kompensasjon til pionerdykkerne har versert i mange år. Etter at det ble avsagt endelig dom i Strasbourg, hvor dykkerne tapte på 7 av 8 punkter men ble tilkjent en erstatning på €8000 hver, valgte regjeringen å gå i samtaler med dykkernes organisasjoner. Wiborg var saksordfører. Stortinget valgte å øke kompensasjonen ytterligere til 25G, og det ble vedtatt en beklagelse og en minneplakett. Endelig kan det settes strek under en trist sak. Trygdeeksport Wiborg fremmet interpellasjon om utfordringene med trygdeeksport. For å sikre bærekraften og legitimiteten til velferdsordningene er det viktig at vi hindrer misbruk av ordningene og at ytelsene går til dem som er ment å være mottakere. I regjeringsplattformen har Regjeringen sagt at den skal vurdere tiltak som begrenser eller stanser trygdeeksport innenfor det handlingsrommet som internasjonale avtaler gir oss. Utviklingshemmede med arbeidsevne Wiborg fremmet interpellasjon om hvordan man skal legge til rette for at flere utviklingshemmede får benytte sin arbeidsevne helt eller delvis i ordinært arbeid. FrP har vært klar på at det er et mål å hjelpe flere personer inn i arbeidslivet. Derfor har Regjeringen styrket virkemidler som hjelper flere inn, bl.a. gjennom å skape et mer fleksibelt arbeidsliv som har plass til flere. Uførereformen Uførereformen ble foreslått av regjeringen Stoltenberg og vedtatt av et enstemmig Storting i 2011. Målet med reformen er å gjøre terskelen for å utnytte eventuell restarbeidsevne lavere. Den gang var FrP det eneste parti som advarte mot uheldige konsekvenser og foreslo overgangsordninger. Reformen er nå gjennomført, med en overgangsordning som vår regjering foreslo. Allikevel har opinionen i stor grad gitt dagens regjeringspartier «skylden» for at enkelte kommer dårligere ut. I Stortinget har det blitt arbeidet aktivt med å informere om historikk i reformen, rydde av veien misforståelser, samt å oppdage utilsiktede konsekvenser og finne løsninger på dem. Representantforslag om lovfesting av nasjonal minstelønn Representanter fra Venstre fremmet forslaget, i tråd med hva de og FrP har argumentert for i 53 av 79 16 mange år. En nasjonal minstelønn vil sikre arbeidstakere i virksomheter uten tariffavtale, samt motvirke sosial dumping. En rekke europeiske land har slik nasjonal minstelønn. FrP og V stemte for forslaget. Arbeidsmiljøloven Regjeringen har foreslått en rekke endringer som er ment å gi et mer fleksibelt og velfungerende arbeidsliv. Mest strid har det vært om å åpne på generell basis for midlertidige ansettelser. I tillegg har forslaget om mer fleksibilitet rundt arbeidstidsberegninger møtt motstand, selv om rammene beholdes. I skrivende stund forhandles det med samarbeidspartiene i Stortinget om endringene. 54 av 79 17 5.3.5 Energi og Miljøkomiteen Komiteen behandler saker under Olje- og energidepartementet (OED), Klima- og miljødepartementet (KLD) samt regional planlegging under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde i perioden 1.mars 2014 – 28.februar 2015: Oskar Jarle Grimstad, fraksjonsleder Jan Henrik Fredriksen, medlem Generell energipolitikk, petroleum- og gassvirksomhet, energi, vassdrag, fornybar, klima Miljøvern, forurensnings- og utslippsproblematikk, regional planlegging, kulturminner, friluftsliv, villaks, rovdyr, biologisk mangfold, avfallshåndtering, Riksantikvarens virkeområde Pål Arne Davidsen, politisk rådgiver (t.o.m. 30.august 2014) Kjell Tore Wirum, politisk rådgiver (f.o.m 1.september 2014) Saker i perioden 1.mars 2014 – 28.februar 2015: Energi- og miljøkomiteen har i perioden behandlet 27 saker, hvorav 1 proposisjon, 6 lovsaker, 4 budsjettsaker, 0 meldinger og 16 representantforslag. Blant viktige saker kan nevnes: Prop. 61 L (2013-2014) Endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling kapittel 14 (bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annen lovgivning) Prop. 121 L (2013-2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger mv. i plandelen) Dokument 8:23 S (2013-2014) Representantforslag om tiltak for å oppfylle rovdyrforliket Dokument 8:55 S (2013-2014) Representantforslag om å tillate bruk av blyhagl utenfor våtmarksområder og skytebaner Dokument 8:87 S (2013-2014) Representantforslag om handlingsplan for en giftfri hverdag Dokument 8:104 S (2013-2014) Representantforslag om nasjonalt forbud mot miljøgifter Dokument 8:8 S (2014-2015) Representantforslag om tiltak for å skape ny grønn vekst i Norge og like konkurransevilkår med Norges naboland for etablering av grønne datasentre Dokument 8:10 S (2014-2015) Representantforslag om å følge opp anbefalinger for å nå Norges klimamål i 2020 55 av 79 18 5.3.6 Næringskomitéen Komiteen behandler saker under Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde perioden 1.mars 2014 til 28. februar 2015: Øyvind Korsberg, fraksjonsleder Generell næring, maritim (fiskeri, skipsfart), statlig eierskap, konkurransespørsmål, industri og reiseliv Jørund Rytman, medlem Bedrifts- og industripolitikk, romvirksomhet, forenkling og handelspolitikk. Morten Ørsal Johansen, medlem Landbruk, skogbruk, næringsmiddel og treforedlingsindustri. Tone Irén Liljeroth, politisk rådgiver Erik Tørrisen, kommunikasjonsrådgiver Viktige saker i perioden: Jordbruksoppgjøret 2014, Eierskapsmeldingen, St. prop. 106S (2013-2014) St.mld. 27 (2013-2014) 56 av 79 19 5.3.7 Familie- og kulturkomitéen Fraksjonen behandler saker fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde perioden 1. mars 2014 til 28. februar 2015 Morten Stordalen (fraksjonsleder) Familie, barnehage og forbruker Ib Thomsen Kultur, idrett, kunst og medier Toril Charlotte Ulleberg Reynolds (politisk rådgiver). Viktige saker i perioden: H, Ap og Krf er også representert i komiteen med henholdsvis tre, fire og ett medlem(mer). Komiteen har behandlet 24 saker i perioden 1.3.14 - 13.2.15, og det ligger fem saker til behandling i komiteen per 1.3.15. Endringer i folketrygdloven (reduksjon av mødrekvoten og fedrekvoten) Prop. 40 L (2013-2014), Innst. 180 L (2013-2014) Endringer i pengespilloven og lotteriloven (tippenøkkelen, private pokerlag) Prop. 6 L (2014-2015), Innst. 97 L (2014–2015) Oppheving av lov om forbud mot profesjonell boksing Prop. 2 L (2014-2015), Innst. 113 L (2014–2015) Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier Meld. St. 20 (2013-2014), Innst. 287 S (2013–2014) Saken omhandlet innføring av et øvre tak for produksjonsstøtte. Forslaget falt pga. et manglende flertall i Stortinget. Lengre komitereiser: Komiteen har vært på fem studieturer til utlandet, herunder til Danmark, Storbritannia, Finland, Filippinene og Sverige. Synlighet: Fraksjonen har til sammen hatt 1176 mediesaker i perioden, fordelt på representantene på henholdsvis 441 saker og 735 saker. Gruppas median er 733 saker. Komiteens median er 665 saker. 57 av 79 20 5.3.8 Kontroll- og konstitusjonskomitéen Arbeidsoppgavene til Kontroll- og konstitusjonskomiteen er nedfelt i Stortingets forretningsorden § 14 nr. 9. Oppgavene er nærmere beskrevet i håndbok for Kontroll- og konstitusjonskomiteen 2013-2017. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde: Kenneth Svendsen, fraksjonsleder, Helge Thorheim, medlem Hans Morten Vardøy, rådgiver Viktige saker i perioden: Komiteen har behandlet vel 30 lovpålagte saker i perioden 1. mars 2014 til 28. februar 2015, hvorav halvparten er Riksrevisjonssaker. Sakene fordeles jevnt utover året. Av andre saker som har vært til behandling er Statsbudsjettet, Melding fra EOS-utvalget, Melding fra Sivilombudsmannen, Ombudsmannen for forsvaret, Statsrådsprotokoller, Melding om anmodnings- og utredningsvedtak fra Stortinget mv. Kontrollfraksjonen har 42 grunnlovsforslag til behandling hvorav 16 grunnlovsforslag som gjelder språket og menneskerettighetene. Grunnlovsforslagene om språket og menneskerettighetene skulle opprinnelig ha vært ferdigbehandlet til grunnlovsjubileet 17. mai 2014, men fire paragrafer ble utsatt til behandling på høsten 2014. De øvrige forslagene vil bli fordelt utover i perioden. For en nærmere redegjørelse, se pkt. 5.1 grunnlovsforslag Kontrollkomiteen er den eneste komiteen på Stortinget som kan ta opp saker på eget initiativ. I perioden februar 2014 til februar 2015 har kontrollkomiteen avholdt 6 høringer. Dette er konsesjonsloven og praktiseringen av priskontrollen, trasevalget for E16 gjennom Lærdal, asylbarnsaken, Telenors håndtering i VimpelCom saken og nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Kontrollkomiteen har også Nigeriabåtsaken til behandling, men denne er utsatt i påvente av hva som kommer frem i straffesaken som pågår. Av øvrige saker som har vært og er til behandling i kontrollkomiteen kan nevnes; Særskilt melding til Stortinget fra EOS-utvalget om lagring av opplysninger om norske kilder i Etjenesten, Særskilt melding til Stortinget fra EOS-utvalget om påstander om ulovlig politisk overvåking i PST med bakgrunn i Høiby som kilde, Leiekontrakten om taxfree-ordningen på Gardermoen mellom Avinor og Travel Retail Norway, plassering av Høyskolen i Buskerud mv. Kontrollkomiteen har også anmodet Stortinget om å oppnevne en ny granskningskommisjon for å se på Scandinavian Star tragedien. 58 av 79 21 5.3.9 Justiskomitéen Justiskomiteen behandler saker som angår rettsvesen, kriminalomsorg, politiet, andre justisformål, sivil beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde 1. mars 2014 til 28.februar 2015: Ulf Leirstein, fraksjonsleder Fraksjonen har delt ansvar for: rettsvesen, Jan Arild Ellingsen, medlem kriminalomsorg, politiet, andre justisformål, sivil beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning. Glenn Simon Nerdal, politisk rådgiver Viktige saker i perioden: Skjerpe forvaringsordningen - Prop. 96 L (2013–2014) Minstetid for forvaringsdømte utvidet fra 10 til 20 år. Tidligere var det mulig å slippe ut tidligere ved forvaringsdom enn ved ordinær fengselsstraff. Dette er nå utbedret. Fjerne foreldelsesfristen for drap og grove seksuelle overgrep - Prop. 96 L (2013–2014) En sak FrP har kjempet lenge for. Drap og alvorlige overgrep vil ikke lenger foreldes. Lovendringen gjelder for alle tilfeller som ikke var blitt foreldet per juni 2014. Kommunale tiggeforbud - Prop. 83 L (2013–2014) Sammen med Senterpartiet sikret regjeringen kommunene en mulighet for å innføre tiggeforbud. Dessverre brøt Senterpartiet avtalen om å innføre nasjonalt tiggeforbud i vårsesjonen 2015, men regjeringen har allerede sikret gjennomslag for kommunale forbud. Midler til politiet Politiet vil innen utgangen av 2015 ha fått tilført over 700 ferske politistillinger. Dette er et viktig tiltak for å sikre politistudenter en jobb. 350 av disse stillingene er finansiert i budsjett for 2015. Det legges opp til frigjøring av politistillinger gjennom å ansette sivile. Spesielt prioriterte områder er arrestforvarere og psykiatriambulanser. PST er også styrket med 68 millioner kroner. Styrking av politijuristene Påtalemyndigheten har fått hele 69 nye stillinger i budsjett for 2015, og politijuristenes leder har omtalt dette som «tidenes satsing på påtalemyndigheten». Dette vil være ekstremt viktig for å unngå henleggelser på grunn av kapasitetsmangel. Styrking av kriminalomsorgen og strakstiltak for reduksjon av fengselskøene Å få kontroll på soningskapasiteten er en av hovedprioriteringene til H/FrP-regjeringen. Regjeringen har så langt frigjort over 120 fengselsplasser i Norge. Dette er gjort gjennom å bygge ut innenfor eksisterende murer, dublere celler og opprette behandlingsinstitusjoner for kriminelle med rusproblemer. I tillegg har regjeringen inngått en avtale med Nederland om leie av 242 fengselsplasser. Dette er et viktig og midlertidig tiltak frem til ett eller flere nye fengsler kan bygges i Norge. 59 av 79 22 Kraftig økning i tvangsreturer H/FrP-regjeringen vil ha uttransportert 18 000 kriminelle utlendinger og asylsøkere med endelig avslag innen utgangen av 2015. Politiet har uttrykt at de nå operer nær full kapasitet på dette området. Det er viktig å avdekke illegale innvandrere som har gått under jorden. Derfor har regjeringen styrket operativ utlendingsenhet i hovedstaden med 32 stillinger, slik at kriminelle utlendinger kan oppdages, pågripes og uttransportertes. Ny avtale på asylområdet Fremskrittspartiet har fått godt gjennomslag i asylavtalen mellom regjeringen og Krf/V. FrP har blant annet fått gjennomslag for ny mottaksstruktur, 24-års grense, flere DNA-tester og økt inntektskrav for familiegjenforening, bokravet for permanent oppholdstillatelse økes fra tre til fem år, samt en strengere linje ovenfor kriminelle utlendinger. V/Krf har fått gjennomslag for en engangsløsning for asylbarn og enkelte presiseringer for fremtidig behandling av asylbarnssaker. Det har vært noe kontrovers rundt praktiseringen av asylbarnavtalen. Justisminister Anders Anundsen har ikke brutt avtalen, og UDI har bekreftet at ingen asylbarn er sendt ut i strid med avtalen på innvandringsfeltet. Styrking av domstolene Domstolene har lenge måtte praktisere ansettelsesstopp. H/FrP-regjeringen har nå begynt å snu denne negative trenden gjennom å tilføre domstolene 10 ferske stillinger i budsjett for 2015. Lukkede asylmottak Kapasiteten på Trandum er økt med over 30 prosent i budsjett for 2015. I tillegg har det kommet et nytt, lukket mottak i transittområdet på Gardermoen. 500 plasser i sikkerhetsforsterket mottak utredes, og vil gjennomføres i henhold til samarbeidsavtalen. 60 av 79 23 5.3.10 Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen Fraksjonens arbeid er knyttet til saker som blir behandlet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Komiteen behandler først og fremst saker fra Kunnskapsdepartementet om utdanning og forskning, og Fornyings-, administrasjon og kirkedepartementet om kirke. I tillegg behandler komiteen forskningssaker fra LMD, NHD og FKD, samt saker fra Kulturdepartementet om trosspørsmål. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde perioden 1.mars til 28.februar 2015: Bente Thorsen, fraksjonsleder. Grunnskole, vgs. og fagskoler Sivert Bjørnstad, medlem. Høyere utdanning og forskning Hårek Hansen, rådgiver Tobias Brännström Til 1.aug. 2014, og fra og med. 16.feb. 2015 Fra 1.aug. 2014 frem til 16.feb. 2015 Viktige saker i perioden: Frp fikk gjennomslag for flere viktige saker i årets statsbudsjett. Her vil vi særlig trekke frem: Yrkesfagløft Lærlingtilskuddet økes med 4 000 kr pr. kontrakt. 43 mill. kroner til prosjektet som skal øke yrkesretting og relevans i fellesfagene. Lærerløft: Målrettet satsing på kompetanseutvikling for lærere. Videreutdanning for 5 050 lærere Kompetanseløft for ufaglært undervisningspersonell Styrking av småskoletrinnet 1. – 4. klasse med flere lærere, med en bevilgning på 200 mill. Forskningsløft: SkatteFUNN styrkes med 120 millioner. Langtidsplanen er en milepæl for norsk forskning og høyere utdanning. For første gang legges det frem en plan som gir næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøene forutsigbarhet og langsiktighet. Den totale FoU-veksten i budsjettet er på 4,2 prosent. Det er høyere enn gjennomsnittet under den forrige regjeringen. o 100 millioner kroner til en satsing på verdensledende fagmiljøer o 100 millioner kroner mer til forskningsinfrastruktur o 60 millioner kroner mer til fri prosjektstøtte o 115 millioner kroner mer for å stimulere til økt norsk deltakelse i Horisont 2020. o Bevilgningene til forskning øker fra 0,90 til 0,93 prosent av BNP Styrket UH-sektor 75 mill. kroner til oppgradering og rehabilitering av universitetsbygg. Strukturmeldingen med fokus på kvalitet og effektive institusjoner. 61 av 79 24 5.3.11 Transport- og kommunikasjonskomitéen Fraksjonen behandler saker om vei, jernbane, flytrafikk, skipstrafikk og IKT-infrastruktur. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde 1. mars 2014 til 28.februar 2015: Åse Michaelsen, fraksjonsleder Totalansvar, luftfart, nødnett, NTP og grensesamarbeid Roy Steffensen, medlem Vei og havn. Ingebjørg Godskesen, medlem Kollektivtransport, post og tele Espen Espeset, sekretariatsnestleder. Viktige saker i perioden: Viktige temaområder: Veiinvesteringer og vedlikehold Prop. 1 S (2014-2015), Innst. 13 S (2014-2015) Statsbudsjett 2015(transport) Bevilgningene til riksveiinvesteringer øker med 17,4 % til 13,7 mrd.kr. For første gang på flere 10 år reduseres vedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet. Bevilgningene til drift og vedlikehold økes med 12,3 % til 10,6 mrd.kr. Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreføres og investeringsrammen økes fra 2 til mrd.kr. Betydelig økning i planleggingsmidler slik at flere nye veiprosjekter kan planlegges. Jernbaneinvesteringer og vedlikehold Prop. 1 S (2014-2015), Innst. 13 S (2014-2015) Statsbudsjett 2015(transport) Bevilgningene til jernbaneinvesteringer øker betydelig med 13,8 % til 11,3 mrd.kr. Vedlikeholdsetterslepet reduseres nå for jernbanen etter å ha vært økende over flere år. Bevilgningen økes med 21,4 % til 6,9 mrd.kr. Planleggingsmidlene for nye strekninger øker med 740 mill.kr der mesteparten av dette går til forsert planlegging på InterCity-strekningene. Redusert bruk av bompenger I statsbudsjettet ble bompengebidraget for nye veiprosjekter redusert. På Nye E-18 i Vestfold er bompengetakstene redusert fra opprinnelig forslag fra forrige Regjering på 116 kr. Til 57.kr. Det arbeides med en bompengereform der færre bomselskaper skal gi lavere administrasjonsog finansieringskostnader som skal komme bilistene til gode gjennom lavere takster eller kortere nedbetalingstid. Infrastrukturfond Infrastrukturfondet har nå kommet opp i 70 milliarder kroner i kapital. Formålet er å etablere en ordning som bidrar til en varig og forutsigbar finansiering av infrastruktur. Midlene tilføres infrastrukturutvikling. Trafikksikkerhet Kontroller med tungbiler ved grenseovergangene er firedoblet sammenliknet med før regjeringsskifte. Det er innført krav om obligatorisk bombrikke for tungbiler i næringsdrift. Kravene til vinterdekk er skjerpet, og nå kreves det også vinterdekk på alle aksler for tungbil 62 av 79 25 og deres tilhengere. Videre er det tatt initiativ for å få på plass nye krav til yrkessjåføropplæring på europeisk nivå. Forslaget er at kjøring under vanskelige vær- og føreforhold skal inngå som en del av yrkessjåføropplæringen. Havn Prop. 65 L (2013-2014), Innst. 253 L (2013-2014), Losloven. Omorganiseringen av losordningen har som formål å styrke konkurranseevnen til nærskipsfartsflåten. Loven er en av flere endringer for å gi mer godstransport på sjø. 63 av 79 26 5.3.12 Kommunal- og forvaltningskomitéen Fraksjonens arbeidsområder er kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål, organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk med lønns- og pensjonsforhold samt partistøtte. Fraksjonens medlemmer i perioden 01.03.2014 – 28.02.2015 Helge André Njåstad, fraksjonsleder/komiteleder kommunalpolitisk, fornying og effektivisering og vann- og avløp, offentlig forvaltning, distriktspolitikk og regionalpolitikk, boligpolitikk Mazyar Keshvari, medlem innvandrings-, integrerings- og flyktningpolitikk, UDI og UNE, samt samer nasjonale minoriteter Kjell Tore Wirum, politisk rådgiver (frem til 08.09.2014) Hårek Hansen, politisk rådgiver (fra 08.09.2014 frem til 23.02.2015) Tobias Brännström, politisk rådgiver (fra 23.02.2015) Viktige saker i perioden: Prop. 34 L (2014-2015) Endringer i utlendingsloven m.m. (gjelder utvisning av særreaksjonsdømte utlendinger.) Lovendringer for å forenkle gjennomføringen av utvisningsvedtak som gjelder utlendinger som er dømt til tvungen omsorg eller tvungen psykisk helsevern. Prop. 37 L (2014-2015) Endringer i utlendingsloven (bortvisning på grunn av straff i utlandet) Endringen innebærer et lavere krav til strafferamme for å kunne bortvise en utlending som har vært straffet for alvorlige forhold i utlandet, uavhengig av hvor langt tilbake i tid forholdet ligger. Prop. 103 L (2013–2014) Endringer i utlendingsloven (politiattest ved ansettelse i mottak) Endringene innebærer en skjerpelse av kravene til politiattest for ansatte som har oppgaver knyttet til mindreårige i mottak. Prop. 99 L (2013-2014) Endringer i plan og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) Endringene gjør det enklere å bygge boliger, blant annet ved å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven. Eksempler på forenklinger er fritak for søknadsplikt for mindre frittliggende bygg som er i overensstemmelse med plan og regelverk for øvrig. Videre fjernes kravet om lokal godkjenning av foretak samtidig med at det er fremmet flere virkemidler for å fange opp useriøse foretak. Hovedhensikten med endringene er forenkling, raskere saksbehandling og at loven skal bli en «ja-lov». 64 av 79 27 5.4 Kommunikasjonsavdelingen Kommunikasjonsavdelingen på Stortinget består pr. mars 2015 av kommunikasjonssjef André M Larssen, informasjonsleder Ida Krag og kommunikasjonsrådgiverne Erik Tørrissen og Kristian Larsson. Avdelingen er redusert fra tidligere periode, men følger fortsatt alle fagfraksjoner i stortingsgruppen. Arbeidsområder Avdelingen jobber til daglig med alle oppgaver knyttet til stortingsgruppens mediedeltakelse. Det innebærer pressekontakt, rådgivning, medietrening, utsending av pressemeldinger og leserinnlegg med mer. Kommunikasjonsavdelingen har ansvaret for å forberede og evaluere partiets representanter som deltar i debatter i riksmedier. I tillegg gis det råd og hjelp til lokale representanter og FpU når disse deltar i debatter som strekker seg utover ren lokal interesse. Avdelingen jobber ikke lenger i skift for å dekke hele nyhetsdøgnet, men bemanner en vakttelefon for henvendelser fra journalister døgnet rundt. Kommunikasjonssjefen har ansvaret for koordinering av informasjonsflyten fra regjering via storting og ut i partiorganisasjonen. I tillegg følger han organisasjonsutvalget og håndterer alle saker som måtte komme fra dem. Arbeidet i beretningsperioden Kommunikasjonsavdelingen jobber kontinuerlig med de sakene gruppens representanter til enhver tid tar opp og fronter i media. I tillegg er det ekstra fokus på større hendelser som budsjettbehandling, revidert budsjett og landbruksoppgjøret. Budsjettbehandlingene ble preget av unødvendig mye støy som ikke har gavnet noen av partiene. I etterkant har de fire partiene kommet til enighet om å legge om prosessene slik at samarbeidspartiene fremstår mer samlet, og at fokuset ligger mer på hva man har vunnet. Kommunikasjonsavdelingen tilbyr alle representanter medietrening minst en gang pr sesjon. Representantene velger selv om de vil delta på dette og velger i stor grad tema selv. Sommeren 2014 hadde stortingsgruppen sommertraineer som under ledelse av kommunikasjonsavdelingen arbeidet med politikk og medier i sommerperioden. Traineene ble ledet av Erik Tørrissen og Kristian Larsson. Denne valgperioden er ansvaret for partiets/gruppens deltakelse i sosiale medier, og nettsiden www.frp.no, overført til partiorganisasjonen/Generalsekretæren. Kommunikasjonsavdelingen leverer daglig stortingsaktuelle saker til nettsiden. 65 av 79 28 5.5 Status Et politisk taktskifte for Norge – og for stortingsgruppen I fjorårets årsberetning for stortingsgruppen skrev vi: «Etter 40 år opposisjon for partiet har stortingsgruppen kommet i posisjon, med reelle muligheter til ikke bare å få synliggjort, men til å få gjennomført løsninger på de problemstillingene som alltid har stått sentralt for partiet. Den store endringen er at partiets politikk nå faktisk blir gjennomført, at gruppens innspill til Regjeringen tas på alvor, blir hørt og resulterer i konkrete forandringer til det bedre.» Stortingsgruppen har siden dette vært gjennom et drøyt «årshjul» i posisjon, og betydningen av foranstående sitat er ytterligere forsterket og synliggjort gjennom praktisk politikk. Gruppen har vært gjennom en full statsbudsjettprosess som posisjonsparti, med tilhørende oppgaver i Stortinget, for å få mindretallsregjeringen av Høyre og FrP sitt budsjettforslag gjennom. Også reformer og andre større saker har engasjert gruppen og gitt utfordrende oppgaver for å få gjennomført mest mulig av partiets politikk. Et utvalg av viktige saker er redegjort på de foranstående sidene, og viser til fulle at regjeringsprosjektet og grunnlaget i partiets stortingsgruppe bidrar til frihet, trygghet og ny politisk handlekraft for Norge. Det oppleves fortsatt forbedringspotensial i samhandlingen med politisk ledelse i departementene. Dette tas opp løpende. Prosesser og rutiner for samhandling og informasjon er i løpet av året videreutviklet, og fungerer etter gruppens syn meget godt når disse følges. Stortingsgruppen arbeider tett med partiorganisasjonen, gir tidlige innspill til politisk ledelse i departementene og bidrar aktivt til å lose regjeringens initiativer gjennom i Stortinget. 66 av 79 Til: Fra: Sak: Landsmøtet Landsstyret LM SAK 05/15 – Revisjonskomiteens innberetning Revisjonskomiteens innberetning Revisjonskomiteen har i sitt møte 8. april 2015 gjennomgått partiets driftsregnskap, balanse og noter pr. 31.desember.2014, samt revisors beretning datert 6. mars 2015. Revisjonskomiteen konstaterer at driftsregnskapet for FrP`s Hovedorganisasjon er gjort opp med et overskudd på kr. 8.218.666,- mot et budsjettert overskudd på kr. 7.297.452,- før avsetning til valgkampfond med kr 4.200.000,-. Ved regnskapsavslutning pr 31.12 var partiets egenkapital kr 22.238.786,- hvorav kr 15.655.399,- er plassert i disposisjonsfond, andre fond med selvpålagte restriksjoner og valgkampfond. Annen fri egenkapital er kr 6.583.387,-. Komiteen konkluderer med at budsjettdisiplinen har vært god og at det er ført en stram økonomioppfølging. Utestående fordringer er på kr. 2.851.510,-. Det foretas løpende vurderinger av denne posten. Komiteen konstaterer at det ikke foreligger merknader fra Landsmøtevalgt revisor som ikke er fulgt opp av administrasjonen. Nærværende beretning er basert på den vedtatte instruks for komiteens arbeid. 1 67 av 79 Til: Fra: Sak: Landsmøtet Landsstyret LM SAK 07/15 – Endringer i partiets vedtekter Endringer i partiets vedtekter Bakgrunn Det vises til vedtektenes bestemmelser i § 20 om vedtektsendringer: ”Vedtektsendringer besluttes av Landsmøtet etter innstilling fra Landsstyret. For gyldig beslutning kreves 2/3 flertall. Forslag om vedtektsendringer må være Sentralstyret i hende senest 31. desember. De endringer som Sentralstyret og Landsstyret slutter seg til, sendes ut sammen med innkallingen til første Landsmøte.” Etter vedtak i Sentralstyret om Organisasjonsutvalgets mandat skal utvalget blant annet drive med: «Løpende oppfølging av partiets vedtekter.» Her følger derfor oversikt over innkomne forslag til endringer i partiets vedtekter og organisasjonsutvalgets innstilling til disse. Sentralstyret har i sitt møte 6. mars 2014 behandlet forslag etter innstilling fra organisasjonsutvalget. Til grunn for denne behandlingen var blant annet ni ulike endringsforslag fra fylkes- og lokallag. Basert på dette behandlet landsstyret forslag til endringer i partiets vedtekter i sitt møte 7. – 8. mars, landsstyrets innstilling følger her for landsmøtets behandling i tråd med vedtektenes bestemmelser om vedtektsendringer. Forslag 1 § 13 D 10 c endres fra: « (…)Lokallagsstyrets studieleder. Lokallagsstyrets medlemsansvarlig» Til «(...) Lokallagets studie- og medlemsansvarlig. Det åpnes også for at de lag som ønsker det kan velge to personer til vervene: - studieleder - medlemsansvarlig» Forslag 2 Tilleggspunkt som § 11 G 11 Velge redaksjonskomité bestående av tre til fem medlemmer og ett varamedlem, i god tid før årsmøtet. 1 68 av 79 Til: Fra: Sak: Landsmøtet Landsstyret LM SAK 10/15 – Valgkomiteen innstilling Valgkomiteens innstilling Sentralstyret: 1. nestleder 2. nestleder Sentralstyremedlem Sentralstyremedlem Sentralstyremedlem: Per Sandberg Ketil Solvik-Olsen Sylvi Listhaug Helge A. Njåstad Robert Eriksson 1. varamedlem: Erlend Wiborg 2. varamedlem: Karianne Hansen 3. varamedlem: Terje Halleland 4. varamedlem: Hanne CS. Iversen * Erlend Wiberg er sittende 4. vara. Revisor: Sør-Trøndelag Rogaland Oslo Rogaland Nord-Trøndelag Gjenvalg Gjenvalg Gjenvalg Gjenvalg Gjenvalg Østfold Telemark Rogaland Troms Gjenvalg* Gjenvalg Gjenvalg Ny Revisjonsfirmaet Kjelstrup og Wiggen ANS Landsmøtets Revisjonskomité: Leder: Leif Eriksen Medlem: Gustav Bahus Medlem: Kenneth Svendsen Varamedlem: Camilla Wilhelmsen * Leif Eriksen er sittende medlem av komiteen Østfold Hordaland Nordland Oslo Gjenvalg Gjenvalg* Ny Gjenvalg Gjenvalg Valgkomité: «Landsmøtets valgkomité 2016 skal bestå av 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Sentralstyret gis i oppdrag å oppnevne ett medlem som får i oppdrag å sammenkalle komiteen til konstituering. De øvrige medlemmer oppnevnes ved at hvert av de fire fylkene som oppnådde best prosentvis oppslutning ved fylkestingsvalget 2015 oppnevner ett medlem hver. Videre oppnevnes 2 varamedlemmer av de fylkene som deretter oppnådde best prosentvis oppslutning ihht. ovennevnte.» Ovennevnte innstilling ble enstemmig vedtatt i komiteens møte 13. april 2014. Det opplyses om at Leif Eriksen fratrådte behandlingen av innstilling til landsmøtets revisjonskomite. 1 69 av 79 Til: Fra: Sak: Landsmøtet Landsstyret LM SAK 11/15 – Behandle og vedta resolusjoner Behandle og vedta resolusjoner Til grunn for behandling av resolusjoner ligger forretningsordens foreslåtte bestemmelser - 3.0 Om forslag - 4.0 Om uttalelser, resolusjoner og partiprogram Her fremkommer det blant annet følgende: 4.3 Forslag til resolusjoner skal være behandlet på landsstyrets møte 6. og 7. mars, og ha fått tilslutning av minst 1/3 av de stemmeberettigede der, slik at disse kan sendes til landsmøtedeltakerne på forhånd. Disse forslagene følger vedlagt. For øvrig har redaksjonskomiteen fått i mandat av landsstyret å fremme forslag om resolusjoner basert på landsstyrets behandling av følgende resolusjoner fra landsstyrets behandling: - Om kontantstøtten, fra Oslo FrP Om bypakker, fra landsstyrets behandling Om Lokalsykehus, fra Møre og Romsdal FrP Om barnevern, fra Vest-Agder FrP Slike forslag fremlegges i løpet av redaksjonskomiteens prosess under landsmøtet, og i tråd med de frister som fremgår av det foreslåtte mandat for redaksjonskomiteen. 1 70 av 79 Landsstyrets resolusjonsforslag nr. 1 La ungdom komme inn på boligmarkedet Scheel-utvalget la for noen måneder siden frem sine forslag til nytt skattesystem for Norge. Flere av utvalgets forslag går hardt utover ungdom. Utvalget foreslår blant annet å legge ned BSU-ordningen som er svært viktig for at unge mennesker skal kunne spare til egenkapital for å kjøpe seg bolig. Utvalget foreslår også å skattlegge leieinntekter med 20 %. Dette vil føre til økte leiepriser, og kan også føre til at færre boliger leies ut. Dette vil skape ytterligere press i markedet og sørge for enda høyere leiepriser. Dette går utover unge og andre som ikke er rike nok til å komme seg inn i boligmarkedet. Landsmøtet mener forslaget om å fjerne BSU og å skattlegge leieinntekter er dårlige ideer som rammer ungdom feil. Landsmøtet ønsker derfor med dette å ta avstand fra utvalgets nevnte forslag. Forslaget vil – dersom det gjennomføres – gjøre det dyrere å være utenfor boligmarkedet, samtidig som det blir enda vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet. Behandlet av landsstyret basert på forslag fra Hedmark FrP 2 71 av 79 Landsstyrets resolusjonsforslag nr. 2 Boligpolitikk for fremtiden Egen bolig er den største investeringen mange av oss foretar. Landsmøtet til Fremskrittspartiet er opptatt av at det føres en politikk som sikrer at flest mulig får muligheten til å eie sin egen bolig og at byggeprisene blir holdt så lave som mulig. Regjeringen godt i gang Landsmøtet er positiv til at H/FrP-regjeringen allerede er godt i gang med å etablere en slik boligpolitikk. Byggekravene i teknisk forskrift er forenklet på mange felt som medfører rimeligere byggekostnader, spesielt for de minste leilighetene. Det er viktig slik at unge får en sjanse til å komme seg inn på boligmarkedet. Det bygges flere studentboliger - de rødgrønne bygde i snitt 975 pr. år. Regjeringen har satt av midler til 2000 studentboliger pr. år. Regjeringen har allerede avklart at egenkapitalkravet skal praktiseres mer fleksibelt og ikke minst har fylkesmennene fått melding fra regjeringen om å vektlegge sterk lokal selvstyre i arealsaker slik at kommunene får regulert flere tomter. Plan- og bygningsloven er endret og forenklet slik at planleggingstiden går ned og 5 års holdbarhetsregelen for reguleringsplaner som forrige regjering foreslå er opphevet. FrP vil mer Landsmøtet ber H/FrP-regjeringen og stortingsgruppen fortsette arbeidet med å forenkle, fornye og forbedre lover og forskrifter som berører boligpolitikken. Mange opplever useriøse aktører innenfor håndverk i forbindelse med nybygg / oppussing. Landsmøtet ønsker at det etableres gode kontrollrutiner fra det offentlige som beskytte innbyggerne mot useriøse aktører. FrP sitt landsmøte er bekymret over utviklingen i landet med at stadig flere kommuner innfører eller øker eiendomsskatten. Landsmøtet understreker at derfor blir kommunestyrevalget 2015 viktig et et sterkest mulig FrP vil være det beste for å motvirke denne utviklingen og heller ha fokus på effektiv drift i kommunene. FrPs Landsmøte ber derfor H/FrP-regjeringen og stortingsgruppen; • Vurdere å øke standard møne- og gesimshøyde i plan- og bygningsloven. • Vurdere å fjerne riksantikvarens mulighet til å bruke utsyn og siktlinjer som innsigelsesgrunn mot utbygginger. • Fjerne all boplikt, både når det gjelder gårdsbruk og ordinære boliger. • Fjerne forbudet mot nordvendte leiligheter. • Ytterligere redusere fordyrende krav til tilgjengelighet av alle nye boliger. • Sikre at kommunene kartlegger fare for flom og ras som del av sin planlegging. Kommunen må også ha fokus på radonforebyggende tiltak. • Fjerne byggeforbudet i 100-meters beltet og la kommunen også planlegge disse areal til boog fritidsarena for folk flest. • Vurdere å endre finansiering av kartlegging av kulturminner fra utbygger til det offentlige. • Vurdere ytterligere forbedringer i boligspareordningen for ungdom. • Innføre konkurranse på oppmåling av tomter. 3 72 av 79 • Styrke ENOVA sine virkemidler for at folk flest kan gjennomføre smarte tiltak i egen bolig for å få en mer miljøvennlig bolig kombinert med lavere energikostnader. Prioritere de tiltak som gir størst effekt. Behandlet av landsstyret basert på forslag fra lokalpolitisk utvalg 4 73 av 79 Landsstyrets resolusjonsforslag nr. 3 FrP-kommunen – for en enklere hverdag Fremskrittspartiets idealkommune er en effektiv tjenesteprodusent, en aktiv lokalsamfunnsutvikler og en serviceorganisasjon overfor innbyggerne. Vi vil skape en enklere hverdag for folk flest. Fellesskapets midler skal brukes optimalt, slik at skattebetalerne får flest og best mulig tjenester igjen for ressursbruken. De viktigste primærtjenestene barnehage, skole, helse og eldreomsorg skal prioriteres foran alt annet. Vi skal skape resultat. Kommunen bør i samarbeid med næringsliv og frivillig sektor legge til rette for små og store prosjekt som kan utvikle lokalsamfunnet. Spleiselag og ulike former for Offentlig-Privat-Samarbeid gir merverdi for innbyggerne. Vi skal skape livskvalitet for alle. Innbyggerne skal involveres i driften av kommunen gjennom aktiv innbyggerdialog. Ombudsrollen, tjenester på nett, servicetorg, folkemøter, innbyggerdialog i sosiale medier, innbyggerinitiativ og folkeavstemninger står sentralt i FrP-kommunen. Vi skal lytte med respekt. For perioden 2015-19 vil Fremskrittspartiet prioritere; Barnehage og skole Barn og unge er vår fremtid. Fremskrittspartiet ønsker en oppvekstsektor med fokus på kvalitet og læringsutbytte. Et mangfold av private og offentlige barnehager og skoler gir rom for utvikling og sunn konkurranse. Statlig og kommunal kontantstøtte gir også foreldrene valgfrihet. Uansett er det enkelte barn og den enkelte elev som skal sees. Tilpasset opplæring og tidlig inngripen når noen har spesielle behov er god forebygging. Skolen skal være en effektiv læringsarena, og skoleeier må sammen med statlige myndigheter redusere byråkrati og rapportering i skolehverdagen. Lærerne må få være lærere, og få nødvendig etter- og videreutdanning gjennom karrieren. Skal læringsutbytte øke må skoleeier etterspørre resultater. Fremskrittspartiet ønsker derfor økt åpenhet om læringsresultater i grunnskolen. Helse og eldreomsorg Våre eldre fortjener en verdig alderdom. Varslede tiltak fra Regjeringen med lovfestede rettigheter til omsorgstjenester og forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen vil sikre dette. De fleste eldre ønsker å bo hjemme i egen bolig lengst mulig, og Fremskrittspartiet vil legger til rette for valgfrihet også i eldreomsorgen. Kommunen må derfor selv eller i samarbeid med private bygge ut et variert tilbud med hjemmebaserte tjenester, tilrettelagte seniorboliger, omsorgsboliger, dagsentertilbud og sykehjemsplasser. Ny omsorgsteknologi må tas i bruk der dette gjør hverdagen enklere og tryggere for våre eldre. 5 74 av 79 Fremskrittspartiet vil også prioritere egne aktivitetskoordinatorer i alle kommuner. Koordinatorene skal være et bindeledd mot frivillig sektor, og legge til rette for kulturelle og sosiale tiltak, samt økt fysisk aktivitet for våre eldre. Fremskrittspartiet vil på tilsvarende måte utvikle både bo- og omsorgstilbudet for psykisk utviklingshemmede, psykiatriske pasienter og rusavhengige. Valgfrihet og differensierte tjenestetilbud er viktig også overfor disse innbyggerne. I større kommuner vil det være rom for egne aktivitetskoordinatorer innen disse spesialiserte tjenestene. Innen helsearbeidet vil Fremskrittspartiet fortsette utbyggingen av helsestasjoner, helsehus, legevakttilbud og forebyggende helsetilbud innen kols, diabetes, overvekt o.l. Ja-kommuner Den private eiendomsretten står sterkt i Fremskrittspartiet. Dersom vi ikke har god grunn til å si nei, skal vi si ja i plan- og byggesaker. Regjeringens forenkling av Plan- og bygningsloven gir gradvis større handlingsrom for grunneier, og økt delegert myndighet til den enkelte kommune. Fremskrittspartiet vil redusere innsigelsesretten lagt til Fylkesmennene og de andre regionale statsetatene. Forenkling og avbyråkratisering Det er fortsatt stort rom for effektivisering og avbyråkratisering i kommunal sektor. Regjeringen arbeider med å forenkle og avbyråkratisere lovverk, forskrifter, retningslinjer og tilsyn. Fremskrittspartiets lokalpolitikere vil arbeide målrettet for å redusere byråkrati i egen organisasjon gjennom bruk av moderne teknologi, organisasjonsutvikling, maksimal delegasjon og forenkling. Redusert byråkrati gir mer ressurser til direkte tjenesteproduksjon overfor innbyggerne. Konkurranseutsetting og fritt brukervalg Valgfrihet har en egenverdi ved at hvert enkelt menneske blir myndiggjort, får innflytelse over eget liv og økt selvrespekt. Konkurranse på leverandørsiden inspirerer til nyskaping, modernisering, teknologisk utvikling, spesialisering, kostnadsreduksjon og effektivisering. Dette ser vi i alle deler av privat sektor der det er etablert forbrukermakt og et velfungerende marked. Varer og tjenester utvikles og leveres basert på etterspørselen fra den enkelte forbruker. Tilsvarende ordninger kan etableres i produksjon av alle offentlig finansierte velferdsgoder. Lovfestede rettigheter til velferdstjenester, kombinert med fri etableringsrett og stykkprisfinansiering direkte til den tjenesteprodusent forbruker velger, vil sikre en slik utvikling. Fremskrittspartiet vil derfor bruke konkurranseutsetting og fritt brukervalg som effektive virkemiddel i den kommunale tjenesteproduksjonen. Vi ønsker å få flest og best mulig tjenester for innbyggerne basert på de ressursene kommunen har til rådighet. Der det er naturlig bør kommunene selv kunne delta i anbudskonkurranser. Det viktigste er konkurranse mellom flere tilbydere, ikke om tilbyderen er offentlig eller privat. Nei til eiendomsskatt Fremskrittspartiet mener eiendomsskatt er en usosial dobbeltbeskatning. Fremskrittspartiet er derfor i mot kommunal eiendomsskatt, og vil jobbe for å fjerne denne i alle kommuner gjennom valgperioden. Ved gradvis nedtrapping skal økt bunnfradrag og redusert eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger prioriteres. 6 75 av 79 Selvkost på kommunale gebyr Kommunene har en rekke tjenester som leveres etter selvkostprinsippet. Fremskrittspartiet er opptatt av at også disse tjenestene skal leveres så effektivt og rimelig som mulig. Kommunene må derfor årlig legge frem regnskap som viser at selvkostprinsippet er overholdt for gebyr knytt til plan- og byggesakstjenester, renovasjon, vann, avløp og andre selvkostbaserte tjenester. Vedlikehold Kommunesektoren har et stort vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg, veier og annen infrastruktur. Dette er dårlig samfunnsøkonomi og forvaltning av skattebetalernes verdier. Fremskrittspartiet vil derfor øke bevilgningene til vedlikehold gjennom valgperioden. Etablering av øremerkede vedlikeholdsfond, samt egne vedlikeholdsteam med ulike fagarbeidere, vil effektivisere arbeidet i den enkelte kommune. Kommune- og demokratireform Fremskrittspartiet søker en effektiv og robust kommunesektor. Spesialiserte tjenester krever større fagmiljøer, og effektiv ressursutnytting krever en viss størrelse på organisasjonen. Siden sist kommunereform på 1960-tallet er mye endret i forhold til infrastruktur, mobilitet og teknologi. Vi støtter derfor det pågående arbeidet med en ny kommunestruktur, og FrPs lokalpolitikere vil arbeide konstruktivt for å etablere en moderne kommunestruktur for fremtiden. Fremskrittspartiet mener primært at forvaltningen i Norge bør organiseres i en 2-nivåmodell med staten og kommunene. Fylkeskommunen bør avvikles som eget forvaltningsnivå, og de fylkeskommunale oppgavene fordeles på kommunene og staten. Samtidig registrerer vi at det for tiden ikke er flertall på Stortinget for en slik modell. Fremskrittspartiet vil derfor i kommende valgperiode jobbe for at fylkeskommunen avvikles og erstattes av færrest mulig landsdelsregioner. Behandlet av landsstyret basert på forslag fra lokalpolitisk utvalg 7 76 av 79 Landsstyrets resolusjonsforslag nr. 4 En verdig alderdom Nye sykehjemsplasser Landsmøtet viser til at kommunene i 2014 for første gang benyttet rammen for statlige tilskudd til bygging av nye sykehjemsplasser og plasser med heldøgns omsorg fullt ut. I alt ble det gitt tilskudd til 2 500 plasser i 2014. Landsmøtet ser dette som et klart resultat av at FrP/H-regjeringen økte det statlige tilskuddsnivået fra 35 % til 50 % pr plass. Landsmøtet legger til grunn at tilskuddsnivået til investering i nye sykehjemsplasser blir videreført i perioden 2015-17, og ber samtidig om at Regjeringen vurdere et statlig driftstilskudd til oppretting av nye plasser fra 2016. For kommunene er det i dag driftskostnader på kr 800 000 – 1 000 000 pr plass som er den store utfordringen knytt til videre utbygging av eldreomsorgen. Regjeringens arbeid med å lovfeste retten til heldøgns omsorg vil aktualisere et slikt statlig driftstilskudd. Forsøk med statlig finansiering Landsmøtet ser frem H/FrP-regjeringens forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen. Statlig finansiering av eldreomsorgen vil gi alle eldre en trygg og verdig alderdom uavhengig av kommunegrensene. Det er avgjørende at innretningen og omfanget av forsøksordningen gir et tilstrekkelig grunnlag for å evaluere direkte statlig finansiering av eldreomsorgen. Mange nok kommuner må delta, herunder både små og store kommuner, og nivået på tilskuddene til de ulike omsorgstilbudene må samsvare med det reelle kostnadsnivået på tjenestene. Aktivitetskoordinatorer Landsmøtet ber også H/FrP-regjeringens vurdere et øremerket statlig tilskudd til etablering av egne aktivitetskoordinatorer for eldre i alle kommuner. Koordinatorene skal være et bindeledd mot frivillig sektor, og legge til rette for kulturelle og sosiale tiltak, samt økt fysisk aktivitet for våre eldre. Dette er forebyggende eldreomsorg. Frivillig sektor vil i fremtiden representere en stor ressurs i eldreomsorgen, og kommunene må ta ansvar for å organisere denne ressursen. Tiltaket bør prioriteres i statsbudsjettet for 2016. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er delvis reversert av H/FrP-regjeringen ved at kommunenes medfinansiering av sykehusbehandling er fjernet. Allikevel opplever vi ofte at spesielt eldre mennesker blir offer for et uverdig spill mellom sykehusene og kommunene. Trass i omfattende helse- og omsorgsbehov blir såkalte ferdigbehandlede pasienter for raskt sendt tilbake til kommunene, og må ofte sendes i retur til sykehusene etter kort tid. De blir kasteballer i systemet, og påkjenningen for pasient og pårørende blir uakseptabel. Hovedårsaken ligger i at finansieringen av helsetilbudet til den enkelte pasient er fordelt på to instanser, - helseforetakene og kommunene, alt etter hvor de til enhver tid oppholder seg. Enkelte kommuner har heller ikke bygget ut et godt nok helse- og omsorgstilbud til denne pasientgruppen. Dette er ikke velferdssamfunnet verdig, Fremskrittspartiet vil derfor be regjeringen vurdere finansieringsmodellen for denne pasientgruppen på nytt. 8 77 av 79 Pensjon I plattformen for H/FrP-regjeringen ligger det at avkortningen av pensjonen for gifte og samboende pensjonister skal reduseres fra 15 til 10 prosent. Dette har vært en viktig sak for Fremskrittspartiet, og landsmøtet ber om at tiltaket gjennomføres i Statsbudsjettet for 2016. FrPs Landsmøte ber derfor om at H/FrP-regjeringen; • • • • • Vurderer et statlig øremerket driftstilskudd til nye omsorgsplasser med heldøgns pleie. Sørger for at forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen får en innretning og et omfang som sikrer at ordningen kan evalueres på en god måte, med sikte på permanent innføring i alle landets kommuner. Vurderer et øremerket statlig tilskudd til etablering av egne aktivitetskoordinatorer for eldre i alle kommuner. Vurderer finansieringsmodellen for ferdigbehandlede pasienter ved sykehusene på nytt. Reduserer avkortningen av pensjonen for gifte og samboende pensjonister fra 15 til 10 prosent i statsbudsjettet for 2016. Behandlet av landsstyret basert på forslag fra lokalpolitisk utvalg 9 78 av 79 Landsstyrets resolusjonsforslag nr. 5 Det vises til pågående debatt vedrørende innvandrings- og integreringssaker. Det gis herved fullmakt til Landsmøtets redaksjonskomité å utarbeide en resolusjon som tar opp i seg utfordringer og tiltak tilknyttet innvandrings- og integreringspolitikk med bakteppe i pågående debatt vedrørende ytringsfrihet opp mot terrorisme og fremmedkrigere. Behandlet av landsstyret basert blant annet på resolusjon(er) behandlet av landsstyret fra Akershus FrP, Østfold FrP, Telemark FrP, Oppland FrP. 10 79 av 79
© Copyright 2024