Evakueringsplan
Brannsikre bygg – riktig prosjektering: Evakueringsplan – hensikt og utforming (14) •Bro mellom byggteknisk forskrift og driftsfasens forskrifter • Premisser for brannsikkerhet i drifts- og bruksfase • Grenseflater til sikkerhets- og fasilitetsstyring Kursdagene 2015 tirsdag 6. – onsdag 7. januar 2015 Scandic Lerkendal, Trondheim Atle William Heskestad NTNU Samfunnsforskning AS Agenda • Evakueringsplan som begrep Tips for spesielt interesserte: • Sikkerhetsmargin – sikkerhet ved brann • • Selvberging og universell utforming SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer: • 321.036 Rømning fra bygninger ved brann • 520.385 Nødvendig rømningstid ved brann • 520.387 Tilgjengelig rømningstid ved brann • Krav til evakueringsplaner • Restaurant eksempel • Sikkerhets- og fasilitetsstyring – Ambisjonsnivå – Oppfølging og evaluering ALLSAFE-metoden (COWI / Geir Jensen) SP Fire Research AS: • Rømning i brann – Funksjonen til ulike visuelle ledesystem Evakueringsplan i nedre enden av skalaen: Hvor mange feil og mangler kan dette handle om? Alvorlighetsgrad? Hvem er ansvarlig? Systemsvikt? (Vanskelig å si ettersom ingen har stilt det spørsmålet) Evakueringsplan på gresk / italiensk..? Aftenposten, tirs 30. des 2014: Skrekkdøgn i panikk og kaos Vitner forteller om håndgemeng på dekk og menn som brøytet seg frem for å bli reddet fra den brennende fergen «Norman Atlantic». Evakueringsplan – som begrep: Evakueringsplan • Presisering i TEK10 §11-12 ifm endringer av PBL i 2010 • Er en «forlengelse» av begrepet Sikkerhetsmargin • Bygger bro mellom brannteknisk prosjektering og driftsfase Andre begreper: • Rømningsplan (selvberging) – Generelle oppslag – Rom-spesifikke (hotell) • Brannplan / -tegning Hovedhensikt Samvirke mellom • Tekniske tiltak • Organisatoriske tiltak • Fokuserer på ytelser i driftssituasjonen • Grunnlag for øvelser • Kan øke risiko bevisstheten Escapesystem.no Sikkerhetsmargin • Tilgjengelig rømningstid bestemmes av brannutvikling og røykspredning • Nødvendig rømningstid bestemmes av – Oppdage brannen – Reagere – Forflytte • Evakueringsplanen skal dokumentere hvordan sikker rømning oppnås • Evakueringsplanen bør angi kritiske forutsetninger og sårbarheter 7 Sikkerhetsmargin = Sårbarhetsmargin? Evakueringsplaner TEK § 11-12: For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. VTEK En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. 8 VTEK om evakueringsplan: En evakueringsplan må blant annet omfatte: • Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering • Beskrive hvilke omstendigheter/situasjoner som krever evakuering • Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon (fortsetter neste side) 9 • Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. • Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for “Her står du”. (Dvs selvbergingsprinsippet) 10 Eksempel på rømningsplan (for selvberging) TEK og VTEK om funksjonsnedsettelse - Beskrevne ytelser for deteksjon og varsling vil ikke nødvendigvis imøtekomme et hvert behov for tilrettelegging for evakuering og rømning for personer med ulike type funksjonsnedsettelser. Det kan være behov for å supplere med ytterligere funksjoner for å sikre tidlig varsling og evakuering i disse tilfellene. (VTEK til § 11-12) Andre relevante føringer: • Uavhengig kontroll (HO1/2012): Ingen relevante føringer mht evakueringsplan • Tilsyn universell utforming (HO-1/2013): (Eget lysark) - Ved planlegging og utførelse av byggverk som skal ha universell utforming, må det tas hensyn til at personer med funksjonsnedsettelse kan ha reduserte muligheter for å mestre utfordringer som bruken av byggverket innebærer. Nedsatt fysisk kraft og bevegelse, nedsatt syn eller nedsatt hørsel påvirker evnen til å mestre utfordringer. (VTEK til §12-1) - Det er spesielt viktig å legge vekt på sikkerhet for utsatte grupper som barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Svaksynte og blinde er særlig utsatt for sammenstøt og fallskader. Eldre mennesker trenger mer lys enn yngre. En 80-åring trenger eksempelvis fem ganger så mye lys som en 20-åring for å se det samme. (VTEK til § 12-5) - I byggverk der det er krav om universell utforming må tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold vurderes i forhold til de behovene personer med funksjonsnedsettelse har, særlig med tanke på syn og hørsel. (VTEK til § 13-6) Tilsyn universell utforming (HO-1/2013) • Kapittel 11 Sikkerhet ved brann - I forbindelse med brannsikkerhet og rømning er det en rekke krav som inngår i universell utforming – “alle skal inn og alle skal ut”. • Brannsikkerhet har også betydning for universell utforming. Bruk av lys, vibrering og lyd gjør at de fleste blir varslet ved brann. Likestilt bruk tilsier lik mulighet for å rømme et byggverk. Siden det ikke er mulig å rømme ved bruk av heis, vil personer som ikke kan gå, være avhengig av assistert rømning. I bygninger der dette kan organiseres, krever det en evakueringsplan. For å påvirke rømningstid benyttes slokkeanlegg som kan slokke brannen der den oppstår. I bygning med boenhet er det ikke mulig å organisere rømning. Krav om varsling og slokkeanlegg er derfor også innført i boligbygning med heis. • Er varsling av brann ivaretatt? Er evakueringsplan planlagt utarbeidet? Er det prosjektert brannvarsling som gir informasjon til personer med ulike brukerforutsetninger? (fra en sjekkliste) Evakueringsplan for restaurant eksempel ”Evakueringsplaner” (Rune Berglund, Firesafe Consulting) (Midt - Norsk Forum for Brannsikkerhet 4/12-12) Kap. 1 Innledning 1.1 Hjemmelsgrunnlag 1.2 Formål Kap. 2 Opplysninger om bygget 2.1 Oversikt over branntekniske bygg data Kap. 3 Situasjoner og omstendigheter som krever evakuering 3.1. Oversikt situasjoner Kap. 4 Kommandolinjer 4.1 Intern brannvernoganisasjon 4.2 Operativ organisasjonsplan 4.3 Oppgavebeskrivelse for nøkkelpersonell 4.4 Instruks for brannvernleder 4.5 Instruks for rømningsansvarlig 4.6 Instruks for kjøkkenansvarlig 4.7 Instruks for baransvarlig 4.8 Instruks for ansvarlig for lyd- og lysanlegg 4.9 Instruks for dørvakter Kap. 5 Brannøvelser 5.1 Plan for brannøvelser 5.2 Brannvernopplæring nyansatte, ekstrahjelp, vikarer m.fl. 5.3 Kvitteringsskjema for brannvernopplæring Kap. 6 Rømningsplan Generell mal for evakueringsplan • Organisatoriske forhold • Nøkkelopplysninger om bygget (etasjer, plan, …) – Kommandolinjer – Brannteknisk oppdeling – Oppgaveinstrukser – Rømningsplaner • Aksjonsleder • Fluktstier • Evakueringsansvarlige • Rømningsruter – Selvberging • Når kreves evakuering? – Assistert rømning – Hel, delvis eller forsinket • Kompetanseforhold evakuering – Opplæring, instrukser – Evakueringsstrategier mht – Brannøvelser assistert rømning – Særskilte forhold mht • Egne prosedyrer akseptabel sikkerhetsmargin – Interessekonflikter mot å (sårbarhetsmarginen) prioritere selvberging Praktiske utfordringer grensesnitt / koordinering Evakueringsplan Tekniske forutsetninger som skal operasjonaliseres - Funksjonstesting av branntekniske løsninger? - Er det tydelig beslutningsgrunnlag for når evakuering skal igangsettes? - Hva er de sårbare scenariene? - Effektiv normalisering - Trenger vi ytelseskrav? FOBTOT Byggefase HMS DIM Bruks-/driftsfase Sikkerhets- og fasilitetsstyring Kilder til sårbarhet («restrisiko»): Styring og ledelse • Kalkulert risiko ved planlegging/prosjektering • Utførelsesavvik • Endrede bruksforutsetninger • Forventede etterlevelsesavvik • Brann er en av mange risikoer som skal håndteres i det daglige • Uaktsomhet • «Ukjent» sårbarhet / brudd på flere barrierer • Det er ikke krav om null restrisiko, men mange ønsker uten penger… • Risikostyring gjøres av – operativt personell med varierende kunnskaper – Byggets brukere – Andre? • Ambisjonsnivå avgjør faktisk restrisiko Sikkerhets- og fasilitetsstyring Ambisjonsnivå Unngå straffbar uaktsomhet • Ydmykhet og velvilje • Ansvarsfraskrivelse God brannsikkerhet • Forstå reglenes intensjoner • God etterlevelse av regler Robust brannsikkerhet • Fokus på sårbarheter • Læring av øvelser/treninger Oppfølging og evaluering 1. Følg opp «sikker tilstand» • Kjenn til forutsetninger i evakueringsplaner • Følg med på kritiske avvik (ombygging, arrangement, …) 2. God gjennomføring av øvelser • Kombiner safety / security 3. Tren på kritiske scenario • Mål prestasjoner (tid og kontroll) • Utfordre sårbarhetene Læring av øvelser (fra NTNU-presentasjon ved Anders Arnhus) «Refleksvest på» Kunder evakuert Majoriteten i bevegelse mot utgang Security OK Ansatte evakuert Fullt evakuert Oppsummering • Sikkerhetsmarginen styres av tekniske og organisatoriske tiltak. Evakueringsplanen viser hvordan. • Evakueringsplanen lager bro mellom («integrerer») bygningstekniske forutsetninger og driftsfasen (mht brannsikkerhet) • Evakueringsplanene bør omhandle forutsetninger knyttet til – «Selvberging» og universell utforming – Sårbarheter knyttet til hurtig brannutvikling og røykspredning – Prestasjoner (ytelser)?! • Sikkerhets- og fasilitetsstyring må fokusere på – Forutsetninger for «sikker tilstand», dvs forutsetninger for bygningsmessig brannvern – Læring av øvelser – Oppfølging av sårbarheter
© Copyright 2024