KAN PLANLOVEN FORBEDRES?
PRESENTASJON AV EVAPLAN2008
TIRSDAG 3. FEBRUAR 2015, TROMSØSEMINARET
VI STILLER SPØRSMÅLET:
• Hvorvidt, og eventuelt i hvilken utstrekning,
plandelen fungerer etter intensjonene og fører til økt
lokal og regional bærekraft, gjennom helhetlig
samfunns – og arealplanlegging?
• Finner vi spenninger mellom lovintensjonene og
praksis?
• Prosjektet skal vurdere loven, og dagens praksis, ut
fra et internasjonalt komparativt perspektiv og
identifisere forbedringspunkter.
TVERRFAGLIGHET
• Dette kan ikke planleggeren, statsviteren, arkitekten
eller juristen besvare alene
• En tverrfaglige tilnærming:
• Juridiske studier kan finne frem til og forklare lovgivers
intensjon, samt gjøre rede for hvordan lovbestemmelsene
skal forstås
• Samfunnsvitere, planleggere og arkitekter: Gjøre rede for
hvordan lovbestemmelsene forstås, håndheves i praksis –
og hvilke implikasjoner dette får for resultat – og legitimitet
• Prosjektet har som mål å bringe frem innsikter
sammen, som det er vanskelig å få gjennom
enkeltstudier
ET TVERRFAGLIG TEAM
• Norsk institutt for by- og regionforskning:
• Gro Sandkjær Hanssen, Hege Hofstad, Marte Winsvold (PhD,
statsvitenskap)
• Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, NMBU:
•
•
•
•
•
Nikolai K. Winge, Fredrik Holth (PhD, jus)
Elin Børrud (PhD, arkitektur)
Berit Nordahl (Dr.ing)
Kristina Grange (tekn.Dr. arkitektur).
Marius Grønning (PhD, urbanisme)
• TØI: Arvid Strand (Dr.ing).
• Universitetet i Tromsø (UiT)
• Nils Aarsæther (Dr. philos.)
• Toril Nyseth (Dr.Polit)
• NORUT:
• Torill Ringholm, Jan Åge Riseth og Arild Buanes (alle forsker I, Dr.
polit/scient).
INTERNASJONAL PROSJEKTGRUPPE
•
•
•
•
•
Helle Tegner Anker, professor i juss, Københavns Universitet,
Daniel Galland, adjunkt i planlegging, Aalborg Universitet,
Thomas Kalbro, professor i planlegging, KTH, Stockholm,
Camilla Sandström, dosent i statsvitenskap, Umeå Universitet
Christian-W. Otto, professor i juss, Technische Universität Berlin
BRUKERPANEL
• Skal gjennom årlige møter med prosjektgruppen
fungere som kritiske kommentatorer:
OBOS, Daniel Siraj
ROM eiendom, Anne Siiri Ørseter
Rambøll, Andreas Westergaard
Oslo kommune, PBE, Ellen de Vibe
KS, sjef for plan Lasse Jalling
Østfold fylkeskommune, folkehelseansvarlig Knut Johan
Rognlien
• Fylkesmannen i Hordaland, Svein Kornerud
• Vellenes Fellesorganisasjon, Eivind Bødker
• Norges Naturvernforbund, generalsekretær Maren Esmark
•
•
•
•
•
•
• BOBY
STRUKTUR
Beskrivelse av metode
Kartlegginger
1. Survey til leder i planutvalg (el
tilsvarende) i kommunestyret
Utvalg
Modul
Tidsrom
Ansvarlig
Alle kommuner
1
H 2017
NIBR
2. Survey til planansvarlige
Alle kommuner
1
H 2017
NIBR
3. Survey til fylkespolitikere og
adm ledelse
Innsigelsesdata
Alle fylker
1
V 2014 + NIBR
H 2017
NIBR
4. Gjennomgang av 2.gen.
regional planstrategi, og utvalg av
kommunale planstrategier
Kvalitative studier
5. Regionale fokusgruppeintervjuer: Østlandet, Sør/
Vestlandet, Trøndelag, NordNorge
Alle fylker
1,2
V-H2017 UiT
6. Juridisk studie av forholdet
mellom PBL og sektorlover
7. Dybdestudier av 8 kommuner (2
per temaområde); studie av
overordnede planer (reg+kom),
planprosesser, planresultat,
gjennomføring
8. Evaluering av planprodukter
9. Litteraturstudie av tidl.forskning
a) Kommuneaktører 1,2,3,4
(+FK)
b) næringsaktører
c) Sivilsamfunn
d) regional stat
Hvilke sektorlover er 2
mest aktuelle?
8 dybdestudier
1,2,3,4
,5
H-2015H2017
a) NIBR: 3, NORUT/UiT: 1
V2015H2017
V2015H2017
NMBU
Tilfeldig/repr.utvalg
1
Sammenfatning av
forskning 1990-2014
5
V2015
H2017
V2015H2015
NMBU
Komplan,
arealplan
b) NMBU: 4
c) NIBR: 3, NORUT/UiT 1
d) NIBR: 2, NMBU/NORUT: 2
NORUT: Reg og lok
utvikling/vern (2)
NIBR(NORUT):Folkehelse
NMBU: Byutvikling (2)
TØI: infrastruktur (2)
NMBU
NIBR, UiT, NORUT
HVORDAN EVALUERE EN LOV SOM SKAL IVARETA
SÅ MANGE (MOTSTRIDENDE) HENSYN?
• Justisdep. veileder om lovevaluering:
• «Evaluering av lov- og forskriftsreguleringer innebærer å
undersøke om reguleringen faktisk har effekter, og om den
bidrar til måloppnåelse som forutsatt, både for det
offentlige og for privat sektor.»
• Plan- og bygningslovens mål - § 1-1:
• «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den
enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.»
• «Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige,
regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for
vedtak om bruk og vern av ressurser.»
• Er dette evaluerbare målsetninger?
HVORDAN EVALUERE EN LOV SOM SKAL
IVARETA SÅ MANGE (MOTSTRIDENDE) HENSYN?
• Formålet med plandelen - § 3-1:
• § 3-1 første ledd nevner en rekke hensyn som skal
ivaretas.
• Sikre jordressursene, samiske interesser, næringsutvikling,
folkehelse, klimahensyn mv.
• Til dels konkurrerende interesser.
• § 3-1 annet ledd:
• «Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer,
oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng
gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning
mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og
kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner,
og allmennheten.»
HVORDAN EVALUERE EN LOV SOM SKAL
IVARETA SÅ MANGE (MOTSTRIDENDE) HENSYN?
• Målene skal oppnås gjennom gode rutiner for
saksbehandling.
• Ingen bestemmelser i plandelen som determinerer
løsningen ved arealkonflikter
• Utfallet av planprosesser er politikk, jf. Rt. 2007 s. 281 – Barka:
• «Både valg av reguleringsformål og hvilke områder som
omfattes av reguleringen, faller inn under forvaltningens frie
skjønn, og er således i utgangspunktet ikke gjenstand for
domstolsprøving.»
• Plandelen gir omfattende prosessregler
• Høring, medvirknings, samordning, KU mv.
• Prosessmål lar seg evaluere.
• Men evalueringen må også se på resultatet.
FREMGANGSMÅTE
Byutvikling
Samordnet areal- og transport
Regional og lokal utvikling - vern
Folkehelse
MODUL 1. BRUK
• I hvilken grad og på hvilken måte tas de nye
planredskapene i bruk av kommunene, fylkene og av
staten?
• Bidrar planredskapene til å sikre overordnet folkevalgt
styring?
• Bidrar planredskapene til å innrette
samfunnsutviklingen mot større bærekraft?
HVILKE PLANREDSKAPER?
• Nasjonalt: Nasjonale forventninger, statlige
planretningslinjer, statlige planbestemmelser, statlig
arealplan
• Regionalt: regional planstrategi, regional plan,
regional planbestemmelse, interkommunalt
plansamarbeid, plansamarbeid mellom regioner og
kommuner
• Kommunalt: Kommunal planstrategi, arealformål,
hensynssoner, områderegulering, ROS-analyse
ANALYSE OG VURDERING I
• Hvordan tas planredskapene i bruk og vurderes?
• Fungerer planredskapene som politisk
styringsredskap?
• I hvilken grad er det konsistens på tvers av nivåer i
planhierarkiet?
• Hvor styrende er bærekraftperspektivet for analyser,
mål og prioriteringer?
ANALYSE OG VURDERING II
• Hvordan utøves og fungerer krav til
kunnskapsinnhenting og systematisering i:
Planprogram?
Planbeskrivelse?
Konsekvensutredninger?
ROS-analyse?
MODUL 2. SAMORDNING
• Hvordan fungerer planleggingen i praksis mht.
samordning, samhandling mellom sektorer og
nivåer, og effektivitet og forutsigbarhet?
• Lovgivers intensjon:
• Planlegging skal være den felles arena for avveining og
avklaring mellom sektorinteresser, mellom statlige, regionale
og lokale hensyn og mellom offentlige og private hensyn.
• Gjennom samordning skal alle arealinteresser ivaretas på en
likeverdig og balansert måte.
• Samordning er et prosessmål, ikke et resultatmål.
• Tre relevante perspektiver:
• Samordning mellom plannivåer
• Samordning mellom sektorer og planmyndigheter
• Samordning mellom sektorer
MODUL 3. MEDVIRKNING
• RQ: Hvordan sikres åpenhet, medvirkning og
demokrati i planprosessene?
• Hvordan involveres sivilsamfunnet (tredjepartsaktører) i
planleggingen – for eksempel i utarbeidingen av private
planforslag?
• Forsinker eller tilskynder medvirkning plangjennomføringen?
• Hva er betingelsene for at medvirkning bidrar til effektive
planprosesser?
• Hvordan opplever berørte parter og sivilsamfunnet at deres
interesser blir hørt – og ivaretatt?
MODUL 4. GJENNOMFØRING
Forskningsspørsmål:
I hvilken grad skaper loven
forutsigbare rammer for private
aktører i byutvikling?
er de områderettede
redskapene som PBL2008
innførte egnet til å bidra til
realisering av ønsket utvikling?
I hvilken grad blir vedtatte planer
gjennomført?
Hvor ligger “flaskehalsene” i
plansystemet?
hva er vilkårene for å bedre
planprosessene slik at de i større
grad fører til ønsket
måloppnåelse (jf tidl.pkt) og økt
gjennomføring?
- mer detaljert:
1) Er de redskap som PBL2008 åpner for med hensyn til
gjennomføring tatt i bruk, virksomme og tilstrekkelige for å
sikre gjennomføring i kompliserte transformasjonsområder?
2) Kan man identifisere regelendringsbehov gjennom
sammenlikning med lovanvendelse i Sverige og Tyskland?
3) Er skillet mellom områdeplan og detaljregulering, slik det
praktiseres i dag, hensiktsmessig?
MODUL 5. FORBEDRING
• Å sammenstille tidligere forskning og prosjektets
resultater – og gjennom en tverrfaglig analyse peke
på forbedringspotensial
• Hvor ligger “flaskehalsene” i plansystemet?
• Hva er vilkårene for at planredskapene:
• Fremmer helhetlig og bærekraftig samfunns- og arealutvikling?
• Sikrer effektive og fleksible prosesser?
• Vurdere loven, og dagens praksis, ut fra et
internasjonalt komparativt perspektiv
• Hva må gjøres for at planprosessene i større grad
fører til ønsket måloppnåelse (jf tidl.pkt) og økt
gjennomføring?
SPØRSMÅL OG KOMMENTARER?
Oppstartsfase: operasjonalisering, planlegging av
studiene og oppsummering av tidligere forskning
• http://www.nibr.no/no/prosjektsider/EVAPLAN2008.
aspx