1. No category

»
..,
INGEN OVERINGEN VED SIDEN?
Cl.
::r;
V\
er andre del i FAFOs rapportserie om nærings- og
nytelsesmiddelindustrien i Norge. Rapporten
drøfter konkurransemulighetene for en av
Norges viktigste industribransjer. Rapporten tar
opp følgende spørsmål:
I"'t
ro
ro
:J
-
Hvilke endringer skjer i det norske matvaremarkedet?
Z
C\
m
Z
O
<
m
:a
Hvordan utvikler norsk matvareeksport seg?
Hvordan vurdere nærings- og nytelsesmidd elindustriens konkurranseevne?
-C\Z
Hvordan er de norske bransjenes kostnadsstruktur og verdiskaping i forhold til tilsvarende
bransjer i utvalgte EF-land?
m
Z
<
m
Hvilke oppfatninger har bedriftene og klubb ene
i nærings- og nytelsesmiddelindustrien om
dagens markedssituasjon og framtidens
konkurranseutfordringer?
C
'"C-m
Z
.~
."1
~~
o
FAFO-rapport nr. 126
~~,
ISBN 82-7422-072-2
'l :
Fagbevegelsens senter for forskning ,
utredning og dokumentasjon
Fossveien 19, 0551 OS LO
Tlf. (02) 71 6000
ti,
I
~I
1;
5"
FAFO
Arild H. Steen
INGEN OVER
- INGEN VED SIDEN
Konkurransemuligheter for
norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri
FAFO-rapport nr. 126
© Fagbevegelsens senter for forskning,
utredning og dokumentasjon 1991
ISBN 82-7422-072-2
2, opplag 1992
Omslag og trykk: c'Fa/ch Hurtigtrykk, Oslo
'.
,
.
Innhold
Figurlisle . . . . . . . . ... . . . ... . . . . . . .... . .. . ... . . . . .. . . . .... .
FOford . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
SaIIlmendrag . ............... .... ........ ...... ......... ..
1 Innledning .................... . . . .. . . . . . . . . . . . . . . .... . .
1.1 Rapportserien . ........... . . ...... . . .... . .. . . . .. . . . ..
1.2 Hovedkonklusjoner fra Nye vilkår. . . . ...... .. .......... . ..
1.3 Problemstillinger . . . . . . ....... . . . . . . .. . . . .. . . . . . . . . . .
1.4 Rapportens videre innhold . ...... . .. ................. ...
1.5 Statistikk alene gir ikke svar ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1.6 Usikkerhet og stabilitet . .. . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . .
1.7 Hva er NN-industrien? ....... . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . .
6
7
10
13
13
14
16
18
19
20
2 2
2 Konkurranseevne og produktivitet . .. .. . . . . . . . . . . . .. . . . .. . . .. ..
2.1 Konkurranseevne . . . . . .... . . . . . .. . . ... . . . ... . . . . . . . . .
2.2 Måling av konkurranseevne ..... .... ..... .. ..... ... .....
2.3 Fra en teoretisk forståelse til en praktisk tilnærming . . ..... .. . ..
2.4 Arbeidskraftskostnader ............ . .. . . ... . ... . ... . . . .
2.5 Verdiskaping til faktorpriser ....... . . . . . . . . . . .. .. ........
2.6 Innsatsfaktorsammensetning . .. .... ..... . ... ... . . . . . .. . ..
2.7 Hva sier disse målene? ....... . ... . .. . ..... . .. . . . .. . . . .
2.8 Produktivitet i NN-industrien . . . .. . . . .... . .......... .....
2.9 NN-industriens markedsandeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2 4
24
26
29
31
33
35
36
37
41
3 Det norske matvaremarkedet ... . ...... . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . .
3.1 Attraktivt for utenlandske aktører? .. . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . .
3.2 Geografi .............. . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.3 Norske forbrukere . ...... ... . . . . ...... . . ... ..... . .....
3.4 Merkevarer . . . .... . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.5 Endringer i daglivareomsetningen . . ..... . .... . . . . . . .. . . . . ,
3.6 Oppsummering . . .. .. . . . . . ... . . . . . .. .. . . .. .. .. . .. .. ..
43
43
44
46
49
5 2
55
4 Eksport ................... . .. . . . .. . . . . ... . . .... . ...... 5 7
4.1 Norsk matvareeksport .... . . . . . . . . .... . ... . .. . . . . . . . . ..
5 7
4.2 Norsk NN-eksport finnes ikke .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 2
4.3 "Ren Mat" ..... .................. .... .. .. ..... .. ... 6 3
5
Om bransjeanalysene ... .
' ' . .. .. . . .. .. . . . .. . . .... .... . ... . ..
5.1 Referanseland og penode .. . .. .. ..... .. . ................
5.2
5.3
5.4
5.5
65
65
Intern spredning ..... . . . . . ... . .. ... . . .. .. . . . . . ... . ... 66
Endring . ......... .... .. . . . . . . . . ........ ........... 6 7
Særtrekk ved NN-industrien. ...... ... . .... .............. 68
5.4.1 Kostnadsbildet ..... .. ... . . .. . ... .. .......... . . .. 68
5.4.2 Vareinnsatsen. . . .. . . . .... .. .. ...... .......... . .. 6 9
5.4.3 Resultatmåling i andelslag ... .. .. ..... ...... ... ..... 70
7 1
Umulig med internasjonal sammenligning? . ... . . . . . . . . . . . . . .
3
6 Slakt og produksjon av kjøttvarer . . . . . . . . .... . . .. ..... .. ... . . .
6.1 Aktører i det norske markedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6.2 Kapasitet . .. . . . . . .. . ... . ........... . . . . . .... . . . .. ..
6.3 Priser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6.4 Importvernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . .. . . . . . . .
6.5 Slakt o g produksjon a v kjøttvarer - internasjonal sammenligning . . .
6.5.1 Arbeidskraftskostnader . . . ,........................
6.5.2 Produktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6.5.3 Råvarepriser og overføringer . . ... . . . . .. . .. . . . ... . . . .
6.6 Struktur . .... . . ..... ... . . . .. . .. .... .. . . . . . . . . . . .. ..
6.7 Konkurransemuligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7 2
7 2
7 4
75
76
76
77
79
82
84
86
7 Meieriindustri . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . 89
7.1 Aktører .......................................... . 89
7.2 Priser ............................................ 9 0
7.3 Struktur og kapas itet . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . .. . 9 1
7.4 Produksjonsmål og sysselsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 9 3
7.5 Meieriindustrien - internasjonal sammenligning .............. . 9 4
7.5 . 1 Arbeidskraftsinnsats ............................. . 9 4
7.5.2 Kos tnadsforhold ................................ . 96
7.6 Ko nkurranseutfordringen .............................. . 1 0 2
8 Konservesindustrien .................................... . .
8.1 Aktører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . • . . .
8.2 Handelshindringer ................................... .
8.3 Internasjonal sammenligning - konserves ................... .
1 05
10 5
106
10 8
9 Produ ksjon av fiskevarer .................................. .
9.1 Aktører ....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9.2 Foretaks- og bedriftsstruktur ............................
9.3 Prisdannelsen ...................................... .
9.4 Internasjonale markedsforhold ...........................
9.5 Internasjonal sammenligning ........................... .
9.5.1 Arbeidskraftskostnader ........................... .
9.5.2 Markedsandeler og verdiskaping ..................... .
9.6 Konkurransemuligheter ................................
9.7 Hvor er de store aktørene? ............................. .
9.8 Oppsummering ..................................... .
1 12
112
114
11 6
120
123
1 23
126
129
13 1
13 3
1 0 Olje og fettindustrien .................................... .
10.1 Aktører og markedsforhold ............................
1 0.2 Importvernet ...................................... .
1 0.3 Industrien i EF . . . . . . . . . .. . ... . ..... . ........... . .. .
10.4 Internasjonal sammenligning ...........................
10.4.1 Størrelsen på foretakene ......................... .
10.4.2 Arbeidskraftskostnader . . . . . . . . . • . . . . . . . . . . . . . . . . .
10.4 . 3 Verdiskaping pr.sysselsatt ........................ .
10.5 Ko nkurranseposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . .
13 5
13 5
136
137
138
138
1 39
14 0
14 1
11 Produksjon av kornvarer ................................ . .
11.1 Aktører og markedsforhold ........................... .
11.2 Importregulering og monopolets framtid .................. .
11.3 Internasjonal sammenligning og ko nkrranseutfordringer ........ .
14 3
14 3
143
145
4
12 Produksjon av bakervarer . .. .. ... ... . . . . . . . .. . . . ......... . .
12.1 Aktører o g marked forhold . . . . . . ... . . ... . . .. .. . . . . .. . .
12.2 Utenlandsk konkurranse. . ... ... . . .. .... ... .. .. .. . .... .
12.3 Internasjonal sammenligning . . .. . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . .
12.4 Konkurranseutfordringen . . . . . . . . . .. . . . .. . . . . . . . . . . . . . .
149
149
150
15 1
15 4
13 Produksjon av sjokolade og sukkervarer . . . . . . . . . ... . ..... . .. . ..
13.1 Aktører og markedsforhold . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13.2 Import og handelshindringer ..... ... .... .. ..... . .... . ...
13.3 Sjokolade og sukkervareindustrien - internasjonal sammenligning..
15 7
15 7
15 9
16 1
14 Drikkevare- og tobakksindustri ....... ... .... .... .... ..... . . .
1 4.1 Sektorens sammensetning ... ........... ... .. . .. .. . . . . ..
1 4.2 Tobakksindustrien ... ....... .. .. .. .. .... . .. .. .. .. ....
1 4.3 Det norske drikkevaremarkedet .... . . . . ... . . . . . . . . . . . . . . .
1 4.4 Aktørene i drikkevaremarkedet ... ..... .. .... .... . . . .. ...
1 4.5 Importvern og handelshindringer . .... ... .. ...... ... ......
1 4.6 Endringer i offentlig regulering . .. .. . .. .. . . . . . . . . . . . . . . .
1 4.7 Internasjonal sammenligning - drikkevare/tobakk . ... .. . . . . . ..
1 4.7.1 Priser .. . . . . . . .. . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . .
14.7.2 Avkastningen til produksjonsfaktorene ... . . . .. . . . . . . . .
1 4.7.3 Arbeidskraftskostnader . . . . . .. . .. . . . . . . . . . . . . . . . . .
1 4.7.4 Verdiskaping . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1 4.8 Konkurranseutfordringen ... . . . . . . . .... . . ... . . . . .. . . . . .
16 9
16 9
170
17 1
17 2
176
17 7
18 2
18 2
18 3
186
18 9
190
15 Oppsummering og NN-industriens egen oppfatning . . . . . . . . . .. . .. . .
15.1 Bransjeanalysene sammenfattet ....... . .. . . . . .. . . . . . . . . ..
15.2 NN-industriens egne vurderinger av konkurransenen . . . . . ... . . .
15.3 Avslutning ... . .. . . . .... . . . . . . . . . . . . . .. . . . ... . . . . . .
19 3
19 3
195
199
Vedlegg Egenskaper ved datamaterialet
Litteratur
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
. . .. .
.
.
.
.
.
.
.
... .
.
.
.
.
.
.
..
.
.
.
.
.. . .. . . .
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
. 20 2
.
206
5
Figurliste
Figur].2 Sammenhengen mellom rapportene i serien . ........ . . ..... 14
Figur 1.2 Analyseskjema ........... . . . . . . ..... .............. 1 7
33
Figur 2.1 Definisjon av verdiskaping ........ . . ..................
Figur 2.2 Produktivitetsutviklingen i norsk industri 19 80- 8 7 ...... . ..... 40
Figur 3.1 Kjedenes markedsandeler i detaljomsetningen 19 89 . .. .. ..... . 5 3
Figur 4.1 Malva rerelatert ekspo rt - 19 89-kroner . ..... . ............ . . 59
Figur 4.2 Fiskerieksport .... . ............. .... ............... 59
Figur 4.3 Eksport av meierivarer og oljer ..... .................. . . 60
Figur 4.4 Eksport av kjøtt, bakervarer og sjokolade/sukkervare .......... 61
Figur 4.5 Eksport av drikkevarer og gene relle næringsmidler ........... 61
Figur 6.1 Arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt - kjøttindustrien. ....... . . 7 8
Figur 6.2 ArbeidsJcraftskostnadsandel - kjøttindustrien. .............. . . 79
Figur 6.3 Verdiskapingpr.sysselsau - kjøttindustrien ................. .
80
Figur 6.4: Sysselsettingsutvikling - kjøttindustrien ........... . . ...... 8 2
Figur 6.5 Sysselsatte pr.foretak - kjØttindustrien. 19 80=100 ........... . 8 5
Figur 7.1. Arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt - meieri ........ ....... 9 7
Figur 8.1 Arbeidskraftskostnader pr. syssel�att - kon erves ... ........ . . 108
Figur 8.2 Arbeidsk raftskostnadsandel - konserves .......... ......... 109
Figur 8.3 Verdis apin � pr.sysselsau - konserves ......... . . .. . ..... . 110
.
Pi,gur 8.4 Innsatsfaktoravkastrung - konserves ...... .......... . ..... III
Figur 9.1 Foretaksstruk"tur fiskeindustri ......... ...... . . . ......... ll 5
Figur 9.2 Arbeidskraftskostnader pr.sysselsatt - fiskeindustri . ......... . 1 24
Figur 9.3 ArbeidskraftskostnadsandeJ - fiskeindustri. Prosent ... . ...... . 1 2 5
Figur 9.4 BruuoproduksjonsveTdi i fiskeindustri.en. NOK .............. 1 26
Figur 9.5 Vareinnsatsens andel av bruttoproduksjonsverdien
- fiskeindustri . Prosent .. . .......... . ........................ 12 7
Figur 9 .6 Verdiskaping pr. sysselsatt - ftskeindustri. NOK ............ . 1 29
Figu r 10.1 Arbeidskraftskostnader pr. sysselsattolje og fettindustrien ... . ............... .............. . .. .. . 1 39
F!gur 10. 2 Arbe�dSkr�kostnadsandel - olje- og fet�ndusn:ten ...... . .. . 140
Figur 10.3 Verdlskapmg pr.sysselsatt - olJe- og fettllldustnen . ........ . 14 1
Figur 1 1.1 Arbeidskraftskostnader pr.sysselsatt - kornvare ....... ..... . 14 5
Figur 11.2 Arbeidskraftskostnadsandelen - kornvare ............ ..... . 146
Figur 11.3 Verdiskaping pr.sysselsatt .. . . . ... . . . . ........ . ...... 14 7
Figur 1 2.1 Arbeidskraftskostnader pr.sysselsatt - bakervarer .... . . .... . 1 5 1
Figur 12.2 Arbeidskraftskostnadsandel - bakervarer ................. . 1 5 2
F!gur 1 2.3 Verdiskaping pr. sysselsatt - b�ervarer . .... . ........... . 1 5 3
Figur 1 2.4 Innsatsfaktors truktur 19 87 - bakervarer .... . ............. . 1 54
Figur 1 3.1 Arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt - sjokolade/sukkervare ... . 16 2
Figur 1 3.2 Arbeidskraftskoslnadsandelen - sjokolade/sukke rvare ...... . .. 16 3
FiguT 1 3.3 Verdiskaping pr.sysselsatl ............ ......... ..... . 164
Figur 1 3.
4 Innsatsfakto.rslruktur - jOkolade/sukkervare . ............. . 16 5
Figur 14.1 Sysselsettingsfordeling mellom bransjer 19 87 ............. . 1 70
Figur 14.2 Innsatsfakloravkastning - drikkevare/tobakk 198 7. .... . ... . . . 1 84
Figur 14.3 Avgift på øl pr. Uter ...... .. . ................ . ...... 1 8 5
Figur 14.4 Arbeidskr.tftskostnadeT pr.sysselsatt ..... . .... . ...... . . . . 186
Figur 14.5 Sys elsetting • drikkevare/tobakk L9 80=100 ..... . ....... . . 187
Figur 14.6 Arbeidskraftskostnadsandel - d rikkevare/tObakk ...... ....... 188
Figur 14.7 Verdi kaping til faktorpriser pr. sysselsatt ........ . .. . .. .. . 189
�
6
Forord
Etter henvendelse fra Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderfor­
bund (NNN) i 1988 startet FAFO opp sitt arbeid med nærings- og
nytelsesmiddelindustrien (NN-industrien). Formålet med prosjektet
var å belyse sentrale utviklingstrekk i den norske NN-industrien og
hvilke utfordringer norsk fagbevegelse vil stå overfor i den sammen­
heng.
I dette arbeidet ble det tidlig klart at vi måtte undersøke nærmere
den norske NN-industriens egenskaper i sammenheng med andre
lands NN-industri. Både NNN og FAFO så mulighetene for store
endringer i sektorens konkurransebetingelser i nær framtid. Allerede
i 1988 var det klart at EFs indre marked, EØS og Uruguay-runden
i GATT kunne få virkninger for den norske NN-industrien.
Denne problemstillingen er minst like viktig for arbeidsgiverne
i NN-industrien, og enkelte arbeidsgiverorganisasjoner meldte derfor
sin interesse for prosjektet. Arbeidsgiverorganisasjonene, NNN og
FAFO ble enige om å skille ut et eget prosjekt som skulle belyse
den norske NN-industriens muligheter i et åpnere europeisk marked.
I dette samarbeidsprosjektet er følgende organisasjoner med:
*
Næringsmiddelindustriens Landsforening (NIL)
*
Landbrukets Arbeidsgiverforening
*
Hermetikkindustriens Arbeidsgiverforening (nå medlem i NIL)
Fiskeindustriens Arbeidsgiverforening (fra 1.1.91 inngått i
*
Fiskerinæringens Landsforening)
*
Kjøttindustriens Arbeidsgiverforening (nå Kjøttindustriens Felles­
*
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN)
forening)
7
Ingen over ingen ved siden? er nummer 2 i en serie om NN­
industrien i Norge. Den kan leses som en selvstendig rapport, men
leseren vil ha nytte av å lese de to andre rapportene for å få en
helhetlig analyse av NN-industrien i Norge. Især er den første
rapporten
Nye vilkår, som behandler endringer i de generelle
konkurransbetingelsene, nyttig bakgrunnsmateriale for den bransje­
spesifikke drøftingen i denne rapporten. Rapport l og 3 er skrevet
på oppdrag fra NNN alene. Analysen er derfor i disse mer innrettet
mot fagbevegelsens problemstillinger enn i denne rapporten.
Jeg har gjennomgående forsøkt å bruke et enkelt språk. Rapporten
skal være tilgjengelig for lesere uten forhåndskunnskaper i økonomi
eller samfunnsvitenskap. Allikevel kommer jeg ikke utenom en del
økonomiske nøkkelbegreper og enkelte kompliserte resonnementer.
Særlig er jeg klar over at kapittel 2 og 5, samt vedlegget
kan
innebære problemer. Vedlegget behøver bare leses av de som er
spesielt interessert i hvordan jeg har foretatt bransjeanalysene. Jeg
anbefaler at lesere setter seg inn i nøkkelbegrepene (i kap. 2) som er
nødvendige for å forstå bransjeanalysene i første omgang. Enkelte
definisjoner gjentar jeg flere steder i rapporten fordi dette gjør det
,.
lettere å huske hva begrepene betyr.
Jeg har mange takke for at dette prosjektet har latt seg gjøre.
Først og fremst oppdragsgiverne nevnt ovenfor. Dernest referanse­
gruppa som har bestått av:
Ulf Bjerkhaug, Landbrukets Arbeidsgiverforening
Torbjørn Dahl, NNN
Rolf Frøysland, NNN
Leif I. Hansen, NIL
Steinar Jenssen, Fiskerindustrlens Arbeidsgiverforening
Arild Oliversen, NNN
Referansegruppa har vært tålmodige medspillere, og mange konstruktive innspill og kommentarer har de bidratt med. Referansegruppa for
8
det tilgrensende prosjektet Utviklingstrekk i NN-industrien har også
lest
og kommentert
kapittelutkastene.
Foruten ovenfornevnte
deltakere fra NNN, har denne andre referansegruppa bestått av:
Hildbjørg Bjørkaas, redaktør Næringsmiddelarbeideren
Eystein Gaare, hovedtillitsvalgt Nora AS
Bente Løvaas, hovedtillitsvalgt Freia Marabou AS
Gunnar Ovell, hovedtillitsvalgt Forma AS
I tillegg skal bedriftsledere og tillitsvalgte som velvillig stilte opp i
FAFOs bedriftsundersøkelse innenfor NN-industrien, ha en stor takk .
Reidar Jensen i Statistisk Sentralbyrå og Mrs. Bento i EFs
statistiske byrå, Eurostat, har bidratt i datainnsamlingen.
På FAFO har Torunn Olsen, Espen Paus og Dag Stokland bidratt
med konstruktive kommentarer. Takk skal dere ha.
Petter Holm, Norges Fiskerihøgskole, har bidratt med verdifulle
kommentarer angående fiskeindustrien.
Undertegnede står imidlertid ansvarlig for produktet som helhet.
Oppdragsgivere og referansegruppe deler ikke nødvendigvis konklu­
sjonene i rapporten.
Grunerløkka, september 1991
Arild H. Steen
9
Sammendrag
Temaet for denne rapporten er NN-industriens konkurranseposisjon
vis-a-vis utenlandske produsenter.
Det norske matvaremarkedet er attraktivt for utenlandske
produsenter. Særlig Østlandsområdet betraktet som en del av et
nordisk marked stiller mindre krav til distribusjonsapparat og er
derfor attraktivt. Samtidig er forbrukernes livssituasjon og preferan­
ser i endring. Særlig betydning har tidsknappheten og internasjonali­
sering av matvaner for etterspørselen etter NN-industriens produkter.
Kjededannelser i detajlistleddet gjør det viktigere å kunne dekke et
bredt produktspekter landsdekkende. Samtidig som kjedene vil ha
bedre ressurser til å handle fra utenlandske produsenter. Samlet er
dette faktorer som gjør det norske matvaremarkedet mer konkurran­
seutsatt uavhengig av endringer i det internasjonale handelsregimet.
En økt eksport kan i en viss grad kompensere for tapte markeds­
andeler hjemme. Norsk NN-eksport er fiskeeksport. øvrig eksport er
ubetydelig. Kimen til eksportvekst ligger i fisk. "Ren mat"-konseptet
kan være en strategi for nisje-eksport, men er kanskje viktigere som
forsvar av hjemmemarkedet.
Konkurranseevne består av flere målbare og ikke-målbare
komponenter. Fokusering på relative lønnskostnader er ikke til­
strekkelig. Ved hjelp av et knippe indikatorer kan vi belyse brans­
jenes konkurranseposisjon, men ikke si noe entydig om konkurranse­
evne. Konkurranseevnen avgjøres vel så mye av produktenes kva­
litet, merkestyrke og markedsføringen. Men dette betyr ikke at
produktivitet, verdiskaping og arbeidskraftskostnader er uvesentlig.
Det har vært en svært beskjeden produktivitetsutvikling i norsk NN­
industri på 80-tallet.
Vi sammenligner bransjenes konkurranseposisjon med tilsvarende
bransjer i Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Vi sam­
menligner innsatsfaktorstruktur, arbeidskraftskostnader og verdi10
skaping. For enkelte bransjer diskuterer vi også råvarepriser,
'detaljpriser og industristruktur.
KjØttindustrien har en svak konkurranseposisjon først og fremst
pga. råvareprisene. Uavhengig av råvareprisene er det flere indikasjo­
ner på at norsk kjØttindustri vil få problemer i konkurransen med
importert kjØtt.
Meierienes arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt er på om lag
samme nivå som flere av referanselandene. Allikevel ser det ut til at
kostnadsnivået i norsk meieribruk er høye. Dette har sammenheng
med en svak kapitalproduktivitet i norske meierier. Meieribrukets
konkurransemuligheter avgjøres først og fremst av politiske vedtak.
Sterke merkevarer, naturlig skjerming og tradisjon for produktutvik­
ling taler til norsk meieribruks fordel.
Konservesindustrien har høye råvarepriser på det innenlandske
skjermede markedet, men klarer å oppnå tilstrekkelige priser for å
dekke dette. Arbeidskraftskostnadsnivået er noenlunde konkurranse­
dyktig. Spørsmålet er om bransjen med relativt små produksjons­
linjer vil klare omstillingen dersom råvarepriser og salgspriser
synker.
Produksjon av fiskervarer. Bransjen dereguleres. Fiskeindustrien
har tapt markedsandeler i forhold til referanselandene. Arbeidskrafts­
kostnadsnivået er konkurransedyktig i Norge, de utgjør også en lav
og synkende andel av verdiskapingen. Råvarekostnadene har til
sammenligning steget sterkest i Norge. På tross av vanskelighetene
i norsk fiskeindustri, ser konkurransemulighetene ut til å være gode.
Olje og lettindustrien har en hØY verdiskaping. I hvilken grad
dette skyldes effektivitet eller et høyt norsk prisnivå innenfor den
skjermede delen - margarinindustrien - er uklart. Ved et bortfall av
skjermingen vil margarinindustrien få problemer.
Kornvareindustrien er underlagt offentlig regulering. Allike­
vel/derfor ser vi ut til å ha en effektiv og svært konsentrert mølle­
struktur. Utfordringen for bransjen blir særlig produktutvikling og
økende konkurranse på melsiden og frokostcerealier.
11
Bakeribransjen er i stor grad konkurranseutsatt. Importen øker på
tross av et lavt innenlandsk prisnivå. Den norske industriens
konkurranseposisjon ser relativt gunstig ut på tross av en svak
egenkapitalsituasjon. Utfordringen ser ut til å ligge på produkt­
utvikling, kvalitet og forhandlingsstyrke.
Sjokolade og sukkervare er en hjemmekonkurrerende bransje.
Importen er økende, noe som tyder på en trengt konkurranseposisjon.
Men bransjen viser at den er i stand til å takle et internasjonalt
konkurranseklima. Bransjen har relativt høye arbeidskraftskostnader
i forhold til verdiskapingen, men ikke så hØyt nivå målt pr. syssel­
satt. Avgiftene i Norge gir et høyt nasjonalt prisnivå. En eventuell
reduksjon av avgiftsnivået i Norge kan også komme produsentene til
gode og dermed styrke verdiskapingen.
Næringsmidler ellers. Samlebransje som det er vanskelig å si noe
meningsfylt om ettersom bransjen dekker forskjellige markeder i
landene.
Drikke- og tobakksvarer. Arbeidskraftsnivået pr. sysselsatt er
konkurransedyktig i Norge, men det er indikasjoner på at den norske
bransjen har en mer arbeidskraftintensiv produksjon. Kostnadsnivået
i Norge synes hØyt, men romslige marginer i bransjen tyder på at
den har noe å gå på i en konkurranseutsatt posisjon. Forhold i
tilknytning til emballasje og distribusjon er avgjørende for konkur­
ranseforholdene.
Samlet sett gir dette ikke noe entydig bilde av bransjenes konkur­
ranseposisjon, og det er farlig å trekke slutninger fra bransjenivå til
bedrift. Bransjen selv opplever konkurransetrusselen som reell og er
innstilt på mer konkurranse. Ledelse og tillitsvalgte har begrenset
tillit til importvernets robusthet. Ledelsene mener selv egen bedrift
har muligheter til å klare en utenlandsk konkurranse selv om de ikke
har klare strategier for hva de skal foreta seg.
12
[]
Innledning
1.1 Rapportserien
Denne rapporten er nummer 2 i en rapportserie om NN-industrien.
I den første rapporten,
Nye vilkår (Steen, 1991) drøftet vi hvordan
endringer i nasjonale og internasjonale handlings betingelser ville få
betydning for NN-industrien og NNN.
I
denne rapporten vil vi med
bakgrunn i disse endringer i handlingsbetingelsene vurdere den
norske N N-industrien og de norske bransjenes konkurransemessige
posisjon vis-a-vis tilsvarende bransjer i 4 EF-land;
Danmark,
I rapport 3 Bedrijtstrategier i
næringsmiddelindustrien og utfordringer for NNN (Olsen 1991)
Tyskland, Frankrike og Storbritannia.
studerer vi bedriftenes atferd og strategier i Norge for å vurdere
disse i forhold til pågående endringer i handlingsbetingelsene
(rapport l) og konkurransemulighetene (rapport 2). Sammenhengen
i rapportserien er illustrert i følgende figur:
Rapportserien er et resultat av to nært sammenhengende prosjek­
ter. Det ene et felles prosjekt mellom arbeidsgiver- og arbeidstaker­
organisasjoner, det andre et prosjekt kun for NNN . Dette reflekteres
i rapporteringen. Denne rapporten er skrevet for fellesprosjektet,
mens rapport l og 3 er skrevet for NNN. Rapportene kan leses som
enkeltbidrag, men vi anbefaler at de leses i sammenheng.
13
Figur 1 .2 Sammenhengen mellom rapportene i serien
RAPPORT1
Endringer i NN-industriens
handlingsbetingelser
Nasjonalt
T
Internasjonalt
Betydning for NNN
MAKRO
RAPPORT 2
Norsk NN-industris
kunkurranseposisjon
vis-a-vis utlandet
BRANSJE
RAPPORT 3
Bedriftenes strategier
for å møte endringene
beskrevet i Rapport 1
-markedsstrategier
-bedriftsinterne strategier
BEDRIFT
1.2 Hovedkonklusjoner fra Nye vilktlr
NN-industrien utgjør en del av grunnfjellet i norsk industri. Det er
særlig viktig å opprettholde et tilstrekkelig produksjonsapparat av
beredskapsmessige og utenriksøkonomiske grunner. Sysselsettingen
i NN-industrien var stabil helt fram til 1987, de siste tallene
indikerer nå et brudd i denne stabiliteten. Sysselsettingen synker, og
nedgangen ved inngangen til 90-tallet er større enn svingningene på
SO-tallet.
Ved hjelp av målinger fant vi at NN-industrien var blitt mer
konsentrert både når vi så på foretak og bedrifter. Særlig sterk har
konsentrasjonen vært i olje og fett-, drikkevare-, sjokolade- og
14
kornvareindustrien. Konsentrasjonsutviklingen viser at færre foretak
har større markedsandeler i markedene. Bedriftskonsentrasjonen var
også tiltakende, men i et svakere tempo enn foretakskonsentrasjonen.
Rapporten argumenter for at konkurransen fra utlandet i det
norske NN-markedet vil bli sterkere. Den norske skjermingen av
landbruket som også har sørget for en skjerming av foredlingsleddet,
står under press og foredlingsindustrien må innstille seg på mer
konkurranse.
Årsaken til den økende konkurransen springer ut av endringer i
internasjonal økonomi og
politikk og indre
forhold i Norge.
Rapporten drØfter hvilke virkninger EFs indre marked og en norsk
tilpassing kan få for NN-industrien. Særlig ser vi på bortfall av
handelshindre, fri bevegelse av kapital og arbeidet som foregår når
det gjelder standardisering på næringsmiddelområdet i EF. GATI­
forhandlingene er en annen viktig faktor som er med på å skape nye
betingelser for norsk jordbruk - og dermed også foredlingsindustrien.
Norges tilbud i GATI vil få store konsekvenser for sysselsettingen
i meieriene.
Som et resultat av internasjonal utvikling og interne nasjonale
behov foregår det markerte omlegginger både i norsk landbruks- og
fiskeripolitikk. Retningen i disse endringene er for landbrukets
vedkommende en større vekt på tiltak som ikke er produksjons­
drivende og en nedprioritering av kornproduksjonen. Samtidig vil det
legges større vekt på å oppnå markedsbalanse og en større aksept for
utfyllende import. Ønske om konkurranse på
foredlingsleddet
signaliseres eksplisitt av Alstadheimutvalget.
Fiskeripolitikken legges om for å få næringen mindre detaljregu­
lert og mer følsom for markedets signaler. Fangstleddets domineren­
de posisjon svekkes. Kvotepolitikken legges om i retning av større
vekt på lønnsomhet i fangstleddet. Eksporten liberaliseres.
Samlet finner vi at disse endringer i internasjonale og nasjonale
handlingsbetingelser vil føre til at NNNs medlemmer i langt mindre
15
grad vil arbeide innenfor skjennet sektor. Dette får betydning for
NNNs strategi fordi de i større grad må ta hensyn til bedriftenes
internasjonale konkurranseevne. Igjen kan dette gi grunnlag for
strengere krav til lederskap og eierskap i norsk NN-industri. Behovet
for kompetanseheving av lokale tillitsvalgte som kan engasjere seg
mer aktivt og kritisk overfor bedrifts- og konsernledelser blir særlig
aktuelt.
NNNs forhold til bøndene og Landbrukssamvirket kommer også
i nytt lys dersom importvernet svekkes. NNN blir i større grad
avhengig av at samvirkebedriftene følger industrielle motiver og ikke
råvaremottakers motiver. Dette stiller ledelsen i Landbrukssamvirket
i et dilemma mellom industri- og leverandørhensyn.
1.3 Problemstillinger
Fonnålet med denne rapporten er å beskrive konkurransemulighetene
for norsk NN-industri. I Nye vilkår redegjorde vi for hvordan
konkurranseforholdene for NN-industrien vil endre seg. Gitt slike
endringer; hvilke muligheter har norsk NN-industri? Vi tar altså ikke
stilling til hvorvidt endringer i konkurransebetingelsene er ønskelige
eller fornuftige. Vi sier heller ikke noe om tempoet i forandringene.
Vårt utgangspunkt er: Det vil bli mer konkurranse. Vi vet ikke
når, hvordan og i hvilken grad, men konkurransekravene til bedrifte­
ne vil skjerpes.
Norsk NN-industris konkurransemuligheter avgjøres av en rekke
forhold som kan illustreres slik:
16
Figur 1 .2 Analyseskjema
Internasjonalt bestemte
Nasjonalt bestemte
faktorer
faktorer
Endringer i
dagligvare­
handelen
NN-industriens
egne evner til:
- produktutvikling
- innovasjon
- effektivitet
NORSK
NN-INDUSTRIS
KONKURRANSE
MULIGHETER
Norsk
kostnadsnivå
Norsk økonomisk
politikk.
- etterspørsel
- rentenivå
- næringsoverføringer
Utvikling i
internasjonal
økonomi og
politikk
Med utgangspunkt i figuren har vi fonnulert følgende spørsmål:
*
Hvilke tendenser kan man registrere i det norske matvare­
markedet?
- attraktivt for utenlandske produsenter
- forbrukernes preferanser
- konsentrasjon i detaljistleddet
17
*
Hva kjennetegner norsk matvareeksport?
- hvilke bransjer dominerer eksporten?
- eksportutviklingen på 80-tallet
- muligheter for norsk eksport
*
Hvordan er kostnads strukturen i norsk NN-industri sammenlignet
med utlandet?
- er det store forskjeller mellom norske og utenlandske bransjer?
- har de norske skjermede bransjene en parallell eller en forskjellig utvikling i forhold til de utenlandske?
- hvilken rolle spiller arbeidskraftskostnadene
- har arbeidskraftkostnadsnivået steget raskere i Norge?
- hvilken rolle spiller kostnadene til vareinnsatsen?
- hvordan er verdiskapingen pr. sysselsatt i de norske bransjene?
*
Hva er det mulig å si om bransjenes konkurransemuligheter i for­
hold til utlandet?
- ut fra svarene under punkt 3, hvilke slutninger er det mulig å
trekke for de forskjellige bransjene?
*
Hvordan oppfatter NN-industrien selv konkurranseforholdene?
- hvordan vurderer bedriftsledelsene i NN-industrien konkurranse­
trusselen?
- hvordan vurderer de tillitsvalgte konkurransetrusselen?
- hvilke muligheter ser bedriftsledelsene i NN-industrien for at
deres egen bedrift vil klare seg under nye konkurranseforhold?
1.4 Rapportens videre innhold
De ovenfornevnte spørsmålene indikerer gangen i denne rapporten.
Ettersom konkurranse er stikkordet drøfter vi i kapittel 2 begrepet
konkurranseevne, hvordan det kan måles og hvilke begrensinger
begreper inneholder. Videre i kapittel 2 redegjør vi for hvordan vi
har valgt å beskrive de norske bransjenes konkurranseevne vis-a-vis
18
respektive bransjer i andre land. Avslutningsvis redegjør vi for
produktivitetsutviklingen i norsk NN-industri.
Kapittel 3 beskriver endringstrekk i det norske matvaremarkedet
og dets attraktivitet. 14. kapittel viser vi hvordan sammensetningen
av norsk NN-eksport er og utviklingen i eksporttallene. Kapittel 5
viser hvordan bransjeanalysene er gjennomført og drøfter viktige
momenter for å kunne tolke bransjeanalysene. I kapitlene 6 til og
med 14 drøfter vi bransjene i samme rekkefølge som i Statistisk
Sentralbyrås næringskoder (kfr. vedlegg).
Siste kapittel oppsummerer bransjeanalysene og presenterer NN­
industriens egen oppfatning av konkurranseforhold og framtids­
utsikter.
1.5 Statistikk alene gir ikke svar
Flere steder i rapporten gjentar vi nødvendigheten av et dynamisk
aktørperspektiv. Det be tyr at forhold ikke må betraktes som statiske.
Rammebetingelser er ikke gitte, men foranderlige. Identifikasjon av
en rammebetingelse er forskjellig fra vurdering av den. Hva som er
godt eller dårlig er avhengig av hvordan aktørene tilpasser seg nye
betingelser.
Et eksempel er liberaliseringen av kredittmarkedene på 8D-tallet.
Bankene vurderte endringene som positive. Nå i ettertid vil mange
si at det beste for bankene hadde vært at reguleringssystemet hadde
blitt forandret på en annen måte og i et annet tempo. Ettersom
bankene ikke var i stand til å løse oppgavene som liberaliseringen
førte med seg, har "gunstigere rammebetingelser" blitt bankenes
svØpe og kimen til tap i milliardklassen. Hva som er godt og dårlig
må altså vurderes i et langtidsperspektiv når en ser hvordan aktørene
selv evner å tilpasse seg nye betingelser. Etterpåklokskap? Javel,
men det er bedre enn uklokskap.
19
Vi legger vekt på dette perspektivet for å understreke at vi ikke
ønsker å stå som garantist for et drømmebilde eller en elendighets­
beskrivelse. Vårt utgangspunkt er at endringer i ytre betingelser må
møtes med endrede interne strategier. Vi vil heller si "allways
change a winning team" enn "never"l. Ettersom NN-industrien over
en lengre periode har hatt stabile omgivelser, vil de pågående
endringene kreve interne forandringer. I dette ligger det store
utfordringer for bedriftenes beslutningstakere.
1.6 Usikkerhet og stabilitet
NN-industrien i Norge står overfor en uviss framtid. Uvissheten
knytter seg både til hvilke rammebetingelser industrien må forholde
seg til og ikke minst, hvilke evner industrien selv har til å tilpasse
seg endringer i omgivelsene. En slik usikkerhet gjør det ekstra
påkrevd å kjenne sin egen stilling - sine egne styrker og svakheter.
Hva som er styrker og svakheter avhenger av egenskaper hos
eksisterende og potensielle konkurrenter. Det betyr at en også må
kjenne disse. Kunnskaper om potensielle utenlandske konkurrenter
er begrenset i norsk NN-industri. Dette er lite overraskende. Inntil
slutten av 8D-tallet var det få som vurderte utlandet som potensielle
konkurrenter, med unntak for enkelte konkurranseutsatte deler av
industrien. Påpekningen av manglende kunnskap fra vår side er
derfor ikke noen moralsk anklage om at lederne ikke har skjøttet sin
jobb. Tvertimot, etter vår oppfatning har det vært rasjonelt å ikke
bruke tid og penger på å kjenne utenlandsk NN-industri siden de
ikke har vært konkurrenter. Nå er imidlertid terrenget i rask
forandring (kfr. rapport l). Det innbærer nødvendigheten av nye kart,
ny geografisk oppmåling og oppfrisking (eller kanskje tilegning) av
1 "foreta alltid endringer i et vinnende lag"
2D
orienteringskunnskaper. Denne publikasjonen er utarbeidet som et
bidrag til dette.
Ett av funnene i En næring i nytelse? (Steen 1989) var stabilitee.
Sammenlignet med andre industrisektorer viste tall fra den norske
NN-industrien mindre svingninger i såvel sysselsetting, totalrentabi­
litet som investeringer. Denne relative stabiliteten har sammenheng
med at omgivelsene har vært stabile og forutsigelige.
Mens andre bransjer gjennomgående må planlegge under
usikkerhet, har NN-industrien hatt langt sikrere holdepunkter for
framtiden. Mens norsk metallindustri og databransjen må planlegge
utfra at det inntreffer store endringer i priser eller produkter, har
planleggingen i NN-industrien stort sett måttet ta hensyn til margi­
nale endringer i priser, volum og etterspørselstendenser. Dette gjør
det vanskeligere for industrien å tilpasse seg brå skift. Det mangler
en kultur for planlegging under endring. Naturlig nok - det ligger
innsikt i uttrykket "man kan ikke lære å svØmme i Sahara". Riktig­
nok har det på visse områder skjedd store endringer og enkelte
bransjer har hatt turbulente omgivelser. Men betraktet i forhold til
annen norsk industri, er stabiliteten NN-industrien og dens nære
omgivelser et slående trekk.
I stabile omgivelser er det rasjonelt og fornuftig å planlegge ut
fra at dagens tendens fortsetter i en eller annen takt. Dette kalles ofte
framskrlvninger. De bygger på at faktorene som ligger til grunn for
endring er konstante. Utsagnet "gitt at alle aktører handler som de
gjør i dag, så.... " er karakteristiske for denne typen spådommer.
Analogien er styrmannen som navigerer etter kjølvannet, dette går
bra så lenge det ikke dukker opp grunner i farvannet. Men i det
øyeblikket vi står overfor skjær i sjøen (i dobbelt forstand) er denne
styringsmetoden utilstrekkelig. Den bærer i seg tradisjonen fra det
2 En næring i nytelse ? beskriver NN-industriens utvikling i Norge på SO-tallet og
diskuterer sentrale endringstrekk og utfordringer for NNN .
21
dobbelte bokholderi - et 500 år gammelt instrument velegnet for
kontroll, men ikke for styring under skiftende omgivelser. Det
dobbelte bokholderi bygger på tilbakeskuen og ikke vurdering av
situasjonen i dag og oppgavene framfor en. Forståelsen av framtid
ligger i forståelsen av
endring. Faktorer som ligger til grunn for
endring er det vitale.
1.7 Hva er NN-industrien?
Prosjektet har hele tiden stått overfor et analytisk problem når det
gjelder selve begrepet "NN-industrien". Den både finnes og finnes
ikke. Forsøker man å konstruere "gjennomsnittsbedriften" i denne
sektoren, blir den en underlig industribedrift som produserer en
blanding av kjøtt, øl og pålegg, har en blanding av prosess- og
samlebåndsteknologi og er både monopolistisk og konkurranseutsatt.
Bransjen er svært heterogen, dvs. den er sammensatt langs flere
dimensjoner;
-størrelse
-konkurranseforhold
-teknologi
-reguleringsforhold
-eierskap
-produkter
Begrepet NN-bedriften som sådan er derfor et lite anvendelig
analysebegrep. Gjennomsnittsbedriften gir svært sjelden noe mening
annet enn som en teoretisk konstruksjon. Samtidig er det også
grunnleggende fellestrekk;
22
-
-
NN-industrien lager noe mennesker (og dyr) kan putte i munnen.
Produktene er livsviktige.
Etterspørselen er begrenset.
Alle kjøper produktene.
Detaljhandelen er hoveddistributøren.
Den henter sine råvarer fra naturen og er avhengig av at vi
ordner samfunnet slik at naturen får muligheter til å frambringe
de råstoffer vi trenger.
Råvareprodusentene er i primærnæringene, koblingen mellom
primærprodusent og industrien er nært.
Det er vanskelig å tenke seg noen annen kategorisering av NN­
industrien enn den vi h�. Det er heller ikke tilfeldig at sektordefi­
nisjonene nesten er identiske i EF og Norge på tross av forskjellig
standard for næringsgruppering4•
Vi behandler bransjene i stor grad separat - især når det gjelder
kvantitativ informasjon. For leseren som er opptatt av bakeri­
industrien i Norge, har det liten verdi å lese om bakeriindustrien slått
sammen med all annen næringsmiddelproduksjon. Innenfor bransjene
vil det selvsagt også være store variasjoner skalamessig - fra den
lille håndverkerbedriften til de store produksjonsanleggene - og
produktmessig. Noen vil derfor kanskje ønske at vi var enda mer
detaljert enn hva vi har vært. Men vi måtte gjøre valg og foreta
kompromisser mellom detaljeringsgrad, dybde og bredde. Datamessig
ligger også begrensingen på at det verken publiseres eller offentlig­
gjøres mer detaljerte tall for alle næringsundergrupper i en bransje.
3 I rapport
og vedlegg.
1 gir vi en beskrivelse av bransjene i NN-industrien. Kfr. kapittel 2
4 Kfr. vedlegg - Kodekonvertering NACE til ISIC.
23
Konkurranseevne og
produktivitet
I
dette kapitlet skal vi drøfte konkurranseevnebegrepet og redegjøre
for hvordan og i hvilken utstrekning konkurranseevne kan måles.
Deretter viser vi hvordan produktivitet og markedsandeler har
utviklet seg i den norske NN-industrien.
2.1 Konkurranseevne
"Et lands konkurranseevne uttrykker evnen til samtidig å
sørge for en effektiv ressursutnyttelse og tilfredsstillende
balanse i utenriksøkonomien. For å kunne oppnå dette må
konkurranseutsatte næringer være i stand til å hevde seg i
konkurransen med
utenlandske bedrifter på eksport- og
hjemmemarkedet. Samtidig må de også klare å tiltrekke seg
nok arbeidskraft, kapital og råvarer i konkurranse med både
utenlandske bedrifter og skjermede næringer innenlands.
Konkurranseevnen vil følgelig avhenge av en rekke faktorer
som produktivitet, produktspekter, og -utvikling, omstillings­
evne, markedsføring, valutakurser og priser på ulike innsats­
faktorer." (SSB
0A 1/1991:43)
Denne generelle definisjonen dekker vår forståelse av konkurranse­
evne.
24
Etter hvert har det utviklet seg flere innfallsvinkler for å forstå
ulikheter i konkurranseevne. Porte� ( 1990a:4) nevner følgende:
*
konkurranseevne som et makroØkonomisk fenomen forklart av
valutakurser, rentenivå og offentlige budsjetter
*
konkurranseevne som en funksjon av tilgang og pris på arbeids­
kraft
*
konkurranseevne som en funksjon av tilgangen på naturressurser
*
konkurranseevne bestemmes av myndighetenes nasjonale politikk
*
konkurranseevne bestemmes av forskjellige former for bedriftsle­
delse
Porter hevder at alle disse forståelsene har en viss verdi, men ingen
er tilstrekkelig i seg selv. Han konfronterer de ulike forståelsene med
konkrete eksempler og konkluderer at konkurranseevne avgjøres av
et sett med gjensidig avhengige forhold. Ingen land kan være best i
alt, samtidig, i evig tid.
Begrepet konkurranseevne blir brukt om ulike nivåer (land,
regioner, bransjer, bedrifter) samtidig som det beskriver forholdet
mellom aktører. Forutsetningen for fokuseringen på konkurranseevne
er selvsagt at man har markeder med aktører som konkurrerer. Vi er
opptatt av Norges konkurranseevne vis-a-vis våre handelspartnere.
Vårt spørsmål er hvilken evne norsk NN-industri har til å konkurre ­
re. Ettersom Norge konkurrerer med andre, er konkurranseevnen
også avhengig av utviklingen i andre land. Norsk konkurranseevne
5 Michael E. Porter, amerikansk økonom, ledet et større forskningsprosjekt som tok
mål av å fInne ut hvorfor noen land og industrier har større konkurranseevne enn
andre. Undersøkelsen sammenlignet produksjonsforholdene i 10 land blant annet
Sverige og Danmark.
25
avgjøres bl.a. i Tyskland. Alle kan ikke samtidig styrke sin konkur­
ranseevne.
Konkurranseevne er ikke det samme som en gunstig økonomisk
og sosial utvikling. Her dukker igjen det klassiske skillet mellom
bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. (Johansen,
1977) Hvis en nærings sterke konkurranseevne skyldes en utnytting
av kun den høyproduktive arbeidskraften mens den øvrige går ledig,
betyr dette en ef fektiv utnytting av en del av ressursene og en
sløsing med en annen. Næringers sterke konkurranseevne kan altså
kombineres med en mangelfull utnytting av arbeidskraften. Skal en
snakke om et lands konkurranseevne, bør en også legge inn visse
forutsetninger om den innenlanske ressursutnyttelsen (Cappelen og
Johansen, 1984). Dvs. at en må stille krav blant annet til utnyttelse
av arbeidskraften, en stor arbeidsløshet må på en eller annen måte
finansieres og dette får virkninger for det nasjonale kostnadsnivået.
Arbeidsløshet er ikke gratis.
2.2 Måling av konkurranseevne
Når det gjelder måling av konkurranseevne kan vi identifisere tre
ulike tradisjoner:
Markedsandeler
Konkurranseevne kan måles i ettertid ved markedsandeler. Økende
eksport og økende andel av innenlandsk konsum dekket av innen­
landsk produksjon er den beste indikatoren for en styrket konkurran­
seevne. Markedet er den absolutte dommer. Når Norges Eksportråd
hevder at den tradisjonelle vareeksporten er i sterk framgang og
antyder en vekst på 8-9% i 1991 (Aftenposten, 17. 12.90) er det
26
uttrykk: for en styrket konkurranseevne6• Ulempen er at dette målet
gir liten forståelse for hva som er årsaken til endringer i markeds­
andelene. Når konkurranseevne blir synonymt med suksess i
markedet, kommer vi ikke videre i forståelsen av hva som gjør at
noen har bedre konkurranseevne enn andre.
Lønnskostnadsindikatorer
Her ser man på utviklingen i lønnskostnader målt i felles valuta i
forhold til produksjonen målt i kroner eller volum. Dette kalles også
arbeidsproduktivitet. Man måler forholdet mellom arbeidsinnsats og
produksjon. Denne måletradisjonen vil være for snever for Porter (og
andre, kfr. Holmøy ( 1986) og Sørensen (1990)) ettersom den kun tar
hensyn til arbeidskraftens produktivitet og ikke tar med alle
innsatsfaktorenes produktivitet.
Industriell utvikling er en historie om hvordan arbeid blir erstattet
med maskiner, dvs. kapital, dette gjør at arbeidsproduktiviteten stadig
blir "bedre". Bedre i gåsetegn fordi det ikke er ensbetydende med
mer lønnsom produksjon. Dersom kostnadene til arbeidskraften er
mindre enn hva maskinene koster pr.produsert enhet, er erstatning av
arbeid med kapital ulønnsom (på kort sikt) selv om arbeidsprodukti­
viteten er Økende. En økende arbeidsproduktivitet er altså en
nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for mer lønnsom
produksjon. Allikevel er lønnskostnader ofte brukt som en indikator
på utviklingen i konkurranseevnen. Spesielt har "Det tekniske
beregningsutvalg for inntektsoppgjørene,,7 brukt lønnskostnadene
som en viktig indikator i sitt arbeid som premissleverandør for
inntektsoppgjørene (NOU 1986: 14). I 1986-utgaven foretar de en
lengre diskusjon av konkurranseevne spørsmålet og argumenterer for
6 Forutsatt at veksten i totalmarkedet er mindre.
7 Dette er et partssammensatt utvalg ledet av en representant fra Statistisk
Sentralbyrå oppnevnt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet �om beregner
endringer i lønn og konkurranseevne som grunnlag for inntektsoppgjørene.
27
bruken av lønnskostnader som indikator. Argumentasjonen er dels
prinsipiell og dels pragmatisk:
*
lønnskostnadsnivået er viktig både som innsatsfaktor og som
kostnadselement i vareinnsatsen
*
*
lønnskostnadene er en faktor vi kan påvirke på kort sikt
vi har god internasjonal sammenlignbar statistikk på lønnskostna­
dene
Det er verdt å merke seg at utvalget ser på Norges konkurranseevne
og ikke en nærings konkurranseevne, sistnevnte avhenger også av
næringens evne til å hevde seg på det innenlandske produkt-,
arbeids- og kapitalmarkedet.
Lønnsomhetsindikatorer
En annen målemetode er lønnsomhetsmål. Fordelen ved denne
målemetoden er at en får et uttrykk for resultatene av den totale
faktorinnsatsen. Cappelen/Johansen ( 1 984) viser at ved bruk av
driftsresultat som andel av fast realkapital i stedet for lønnskostnads­
indikatoren, kommer en fram til ganske andre og mer positive
resultater for Norges konkurranseevne. Dette skyldes tre forhold:
*
lønnskostnadenes beskjedne direkte og indirekte andel av de
variable kostnadene
*
prisutviklingen på norske industrivarer, hjemmemarkedet især
*
gunstigere kapitalproduktivitet i Norge
8
"Konklusjonen er altså at RLPE ikke har vært noen god
indikator for relativ eller absolutt lønnsomhetsutvikling og at
8 RLPE= Relative lønnskostnader pr produsert enhet.
28
det heller ikke er grunn til å vente at dette skulle være
tilfellet. " (Op.cit:9)
Problemet med lønnsomhetsmål er fraværet av internasjonal sam­
menlignbar statistikk på et tilstrekkelig detaljert nivå for vårt
formål9 •
2.3 Fra en teoretisk forståelse
til en praktisk tilnærming
I utgangspunktet vil land som har gunstigst betingelser også ha best
muligheter for å klare seg i konkurransen. Med betingelser forstår vi:
*
*
*
*
faktorforhold
markedsforhold
industristruktur
samfunnets infrastruktur
Med faktorforhold tenker vi her på tilgjengelighet, kvalitet og priser
på de innsatsfaktorene som trengs i produksjonen; råstoff, arbeids­
kraft, produksjonsanlegg. I de neste kapitlene som tar for seg
bransjene, skal vi se på faktorforholdene. Disse er viktige, men ikke
avgjørende for en nasjons konkurranseevne. 10
OECD National Accounts 1990 som kun har tall for driftsresultatets andel
av nettorealkapital for hele industrisektoren basert på landenes nasjonalregnskapstall.
9 Kfr.
10 "I henhold til vanlig økonomisk teori, vil produksjonsfaktorene - arbeidskraft,
jord, naturressurser, kapital, infrastruktur - bestemme handelsstrømmene. Et land vil
eksportere de varene som legger mest beslag på faktorene en har best tilgang til.
Denne doktrinen, hvis opprinnelse stammer fra Adam Smith og David Ricardo og
som har lagt grunnlaget for den klassiske økonomien, er i beste fall utilstrekkelig og
i verste forstand ukorrekt." (Oversatt etter: Porter, M.E. Harward Business Review
March-April 1 990)
29
I norsk debatt fokuseres det svært mye på konkurranseevne.
Koblingen mellom lØnnsnivå og konkurranseevne dominerer. Som
f.eks. "lønnskostnadsnivået i norsk bakeriindustri er så hØyt at vi
ikke vil ha noen muligheter til å konkurrere på markedet for
lagringssterke bakerivarer". Den slags profetier har vi liten sans for.
De tar ikke hensyn til variasjonen blant bedriftene, om norsk
bakeriindustri generelt ikke kan konkurrere så kan det hende at
enkelte bedrifter evner å tilpasse seg lønnskostnadsnivået og har
konkurranseevne på
tross av eller endog på grunn av dette. Paradok­
set er at ugunstige betingelser på et område også kan gi grunnlag for
komparative fortrinn. Lønnskostnadsnivået i bakeriindustrien kan
(sammen med andre faktorer) tvinge bedriftene til å investere i
produksjonsutstyr
som
reduserer
arbeidskraftforbruket.
Ifølge
bransjens egne representanter ligger norsk bakeriindustri helt i
forkant av den teknologiske utvikling i Europallfordi bransjen tidlig
har måttet tilpasse seg høye lønnskostnader. En ulempe kan bli til et
komparativt fortrinn. Evnen til å tilpasse seg forholdene bedre enn
konkurrentene er nøkkelen til suksess. Vi tenker på forhold som:
*
*
egenskaper ved produktmarkedet
nasjonal merkelojalitet
*
naturlig skjerming
*
produktenes kvalitet
*
markedsføring
Verken en bedrifts eller en bransjes framtidige konkurranseevne kan
alene utledes fra økonomiske stØrrelser. Evnen til å utnytte fordeler
og minimalisere ulemper vil i det lange lØp avgjøre hvem som står
igjen som vinnere og hvem som må kaste kortene. Men denne
erkjennelsen hindrer oss ikke fra å beskrive bransjene fyldigst mulig
for å gi indikasjoner på konkurranseevne.
11 For ordens skyld; vi har ikke undersøkt holdbarheten i dette utsagnet.
30
I kapitlene 6-16 beskriver vi bransjene med følgende felles
variable:
*
*
*
arbeidskraftskostnader pr.sysselsatt
arbeidskraftskostnadsandel
verdiskaping pr. sysselsatt
For flere bransjer presenterer vi også en oversikt over:
*
sammensetningen av innsatsfaktorene i 1987.
For øvrig varierer framstillingen noe fra bransje til bransje alt etter
hvilke problemstillinger som er mest relevante, hvilke data som er
tilgjengelige og bransjens størrelse i NN-sammenheng. Ettersom det
ikke er mulig ved entydige mål å karakterisere konkurranseevnen,
må vi finne fram til indikatorer som kan beskrive konkurranseevnen
best mulig. Ideelt hadde det vært best med sammenlignende mål
både på markedsandelutvikling, lØnnskostnader og lønnsomhet på
bransjenivå. Av årsaker som er nærmere beskrevet i vedlegg er data
om dette ikke tilgjengelig. Vi har derfor valgt å hente fram mest
mulig relevante data som kan illustrere forholdene i de norske
bransjene sammenlignet med bransjene i sentrale EF-land. Vi skal
først definere variablene for deretter å begrunne hvorfor vi valgte
disse.
2.4 Arbeidskraftskostnader
Arbeidskraftskostnadsvariabelen rommer alle personalkostnader
inkludert sosiale utgifter. På grunnlag av denne får vi fram arbeids­
kraftskostnadene pr. sysselsatt. Det uttrykker lønnsnivået og hvilke
skatter og personalavhengige kostnader som knytter seg til bruken av
arbeidskraft i de ulike land. Et problem er at vi har sysselsetting
31
målt i antall sysselsatte og ikke i årsverk. Tallene vil derfor påvirkes
av andel deltidsansatte. Sammenligning mellom bransjer påvirkes
især av dette. På den annen side så kan vi gå ut fra at over et så lite
tidsrom fmner det sted relativt små endringer i deltidsandelen
innenfor en hel bransje i et land.
Arbeidskraftskostnadenes
andel
av
verdiskapingen
kalles
arbeidskraftskostnadssandelen. Den brukes også som en indikator på
konkurranseevne. Endringer i arbeidskraftskostnadsandelen sier både
noe om endringer i innsatsfaktorstrukturen og arbeidskraftskostnads­
nivået. Det kan både være positivt og negativt for bedriften at
arbeidskraftskostnadsandelen øker. Historisk skjer det en kontinuerlig
forbedring av arbeidskraftskostnadsandelen ettersom arbeidskraft
erstattes med kapital. Det ligger stadig mindre arbeidskraftskostnader
bak verdiskapingen. En synkende arbeidskraftskostnadsandel sier
derfor ikke så mye om en mer effektiv utnyttelse av arbeidskraf­
tenl2• Det er et element i arbeidskraftskostnadsandelen, men ikke
merl3• Faren ved å bruke variabelen arbeidskraftskostnadsandel er
at man tror man måler noe som man egentlig ikke måler14•
Nivåsammenligninger mellom land sier både noe om innsatsfak­
torstruktur og effektivitet. I et land med hØyt lønnsnivå vil det være
fornuftig å bruke mer kapital enn i et land med lavt lønnsnivå. Det
bør derfor være en sammenheng mellom landenes arbeidskraftskost­
nader pr. sysselsatt og arbeidskraftskostnadsandelen. Spesielt er
endringstakten i de to variablene viktig. Hvis arbeidskraftskostnads-
12 Arbeidskraftskostnadsandel er det inverse av arbeidsproduktivitet og endringer
i arbeidskraftskostnadsandel uttrykker like lite eller mye som endringer i arbeids­
kraftsproduktivitet.
13 Endringer i arbeidsproduktiviteten kan dekomponeres i en endret faktorinnsats
pr. sysselsatt og en "teknisk endring" dvs. økt utbytte ved samme ressursinnsats.
(Holmøy, 1986)
14 Eksempel på dette er i Rusten (1989) hvor arbeidsproduktivitetsbegrepet brukes
uten nærmere substansiell diskusjon.
32
.
�'"
andelen stiger sterkere enn arbeidskraftskostnadene, er det uttrykk for
et sviktende driftsresultat.
2.5 Verdiskaping til faktorpriser
Variabelen forteller hvilken verdiskaping som har vært i bransjene,
dvs. hvilken verdi som er tilført råvarene. Faktorpriser betyr at
summen er korrigert for offentlige subsidier og særavgifter.
Hvis vi holder offentlige inngrep utenfor, framkommer verdi­
skapingen slik:
Figur 2 .1 Definisjon av verdiskaping
Bruttoproduksjons­
verdi
Vareinnsats
Verdiskaping
Finanskostnader
A kr v nger
�=
V
=
S=
i· =
rn
=
· ===�
Avkastning til
egenkapital
.
_
Kapital
avkastning
L-------J
Totale
arbeidskraft
kostnader
33
Verdiskaping kan betraktes som avlønning til produksjonsfaktorene
arbeidskraft og kapital. Avkastningen til disse produksjonsfaktorene
avgjøres av to forhold:
.' .
*
evnen til å utnytte faktorene effektivt i forhold til de priser det er
mulig å oppnå
*
sammensetningen av produksjonsfaktorene
En hØY (eller lav) verdiskaping kan altså bero på ett av forholdene
eller begge. En stigende verdiskaping sier verken mer eller mindre
enn at verdiskapingen i bransjen øker. Dette kan skyldes økte priser,
økt volum, høyere bearbeidingsgrad, høyere lØnnsutgifter, større
kapitalinnsats og/eller bedre driftsresultat. Ettersom flere faktorer kan
bidra til endringer i verdiskapingen, er det ikke meningsfullt å
karakterisere endringer i verdiskaping alene som g�mstige eller
ugunstige.
Verdiskapingen er ikke et resultatbegrep fordi det inneholder både
et resultatelement (avkastning til egenkapitalen) og faste og variable
kostnader (avskrivninger + finanskostnader og arbeidskraftskost­
nader).
Ettersom verdiskaping ikke er egnet som resultatmåler, er det
behov for å se på utviklingen i verdiskapingen i forhold til endringer
i andre variable. Et eksempel; en bransje med stigende verdiskaping
pr.sysselsatt og synkende produksjon kan være en bransje som er i
ferd med å prise seg ut av markedet. En bransje med stigende
verdiskaping pr. sysselsatt og økende aktivitet, kan være en bransje
som er i stand til å både øke markedsandeler og ta ut høyere priser altså en gunstig situasjon sett fra bransjens side. Tolkningsmulig­
hetene er altså vide. Det er nødvendig å se flere variable i sammen­
heng, og øvrig kunnskap om bransjene er avgjørende for å nå fram
til kvalifiserte vurderinger.
34
2.6 Innsatsfaktorsammensetning
Vi har tilstrekkelig data til å dekomponere bruttoproduksjonsverdien
til markedspriser15 - dvs. hvilke økonomiske størrelser som denne
verdien er bygd opp av:
*
variable kostnader (arbeidskraftskostnader og vareinnsats)
*
offentlige avgifter/subsidier16
*
kapitalavkastning/driftsresultat residualbestemt17
Vi har tidligere gjort rede for hvordan verdien kan spaltes opp, jf.
figur 2. 1 . Nå ønsker vi å gå nærmere inn på hvordan "restleddet"
kan tolkes.
Ved å korrigere for endringer i totale arbeidskraftskostnader kan
vi
residualbestemme
driftsresultatet
eller
kapitalavkastningen.
Driftsresultatet består av avskrivninger, fmanskostnadene, utbyttet til
egenkapitalen og eventuell personlig eierinntekt. Finanskostnader og
avskrivninger er på kort sikt å betrakte som faste kostnader, mens
utbyttet til egenkapitalen på kort sikt er et resultatbegrep. På lang
sikt er frihetsgradene til å suverent fastsette utbyttet begrenset.
Dersom utbyttet over tid ligger lavere enn alternative avkastninger,
vil investorene heller plassere pengene i prosjekter med bedre
avkastning.
Fortegnet foran driftsresultatet er viktig. Så lenge det er positivt,
vil foretakene på kort sikt opprettholde produksjonen fordi de får
15 Markedspriser er salgspriser eksklusiv merverdiavgift.
16 Defmert som forskjellen mellom verdiskapning til markedspriser og til
faktorpriser.
17 Residualbestemt betyr at størrelsen framkommer som et resultat fordi andre
størrelser er kjente - et restledd.
35
dekket sine variable kostnader. Driftsresultatet kan tolkes som
forskjellen mellom prisen oppnådd i markedet og foretakenes
variable enhetskostnader. Dersom driftsresultatet i en bransje er
negativ, er det på kort sikt ikke grunnlag for videre drift for den
dominerende del av bransjen. Men et positivt driftsresultat er på
ingen måte en garanti for videre drift. På lengre sikt må foretakene
også få dekket de faste kostnadene og en akseptabel avkastning på
egenkapitalen.
Dersom driftsresultatet synker, er dette et tegn på at lønnsomhe­
ten i bransjen er synkende såfremt ikke innsatsfaktorforholdet endres
til mer arbeidsintensivitet. (Noe som i de fleste tilfeller er lite
sannsynlig.)
Vi presenterer kakediagrammer som viser hvilken andel hver
faktor har av bruttoproduksjonsverdien i de ulike bransjene i landene.
Kakediagrammene gir grunnlag for å forstå bransjenes kostnadsbetin­
gelser i de ulike landene. Det sier ikke eksplisitt hva som er godt
eller dårlig, men det ligger interessante tolkningsmuligheter for de
som kjenner bransjene i de ulike landene. S ammenligninger mellom
dette makronivået og enkelte foretak, bør ha verdi for foretakene.
2.7 Hva sier disse målene?
Samlet gir disse variablene en indikasjon på aspekter ved konkurran­
seevnen i bransjene. For det første måler vi lønnskostnadsnivået, og
det på en måte som styrker sammenligningsgrunnlaget ved å
inkludere indirekte personalkostnader. For det andre måler vi
arbeidskraftskostnadene både i forhold til innsatsen av arbeidskraft
og i forhold til verdiskapingen. For det tredje får vi et uttrykk for
arbeidskraftsproduktiviteten ved å sette verdiskapingen i forhold til
arbeidskraftsinnsatsen. For det fjerde får vi et uttrykk for avkastnin­
gen på kapitalen i forhold til andre kostnadskomponenter. For det
36
femte får vi en indikasjon på det relative kostnadsnivået på vareinn­
satsen. Samlet gir disse variablene muligheter til å bli kjent med de
utenlandske bransjenes kostnadsbetingelser sammenlignet med
respektive norske bransjer.
Årsaken til at vi valgte disse målene er hovedsakelig pragmatisk.
Disse målene var det nærmeste vi kunne komme en indikasjon på
konkurranseevne. Vi har selv argumentert for at lønnskostnader alene
er et utilstrekkelig mål på konkurranse- evne. Samtidig fant vi ut at
det var umulig å framskaffe tall som måler lønnsomhet på bransje­
nivå. Vi var derfor nødt til å bruke andre tall som sammen kunne gi
indikasjoner på lønnsomhet i bransjene. Selv om det er lett å
kritisere dataene sine mangler, er de nye, interessante og menings­
bærende for å beskrive norske NN-bransjer i forhold til andre.
Dermed er dataene verdifulle i en analyse av bransjenes konkurra­
nsemuligheter.
Vår ambisjon er å beskrive NN-bransjenes konkurransemulig­
heter. Først vil vi finne ut hvordan produktivitet og markedsandeler
for den norske NN-industri har utviklet seg på SO-tallet. Selv om en
fellesbeskrivelse av hele NN-bransjen har begrenset verdi for den
enkelte bransje, er det allikevel av betydning å vite hvordan den
norske NN-industrien har klart seg i forhold til andre bransjer.
2.8 Produktivitet i NN-industrien
I flere publikasjoner18 vises det til en stor nedgang i produksjonen
(opptil 30%) og produktiviteten i NN-industrien på SO-tallet. NN­
industrien blir pekt ut som den industribransjen med svakest
18 "Produktivitetsutvikling i utvalgte industribransjer" Rusten, D. "Landbruksbasert
industri - Utviklingsbehov og forskningens rolle" , Onsager, K. og
industris strategiske utgangspunkt for
Svendsen,
E. Veie "Norsk
å møte fremtidens konkurranseutfordringer",
B.
37
produksjon og produktivitetsutvikling. Samtidig ser vi fra resultatene
i "En Næring i Nytelse" at de økonomiske resultatene i perioden var
noenlunde stabile. Vi føler derfor behov for å avklare dette spørsmå­
let: Har produksjon og produktivitet i NN-industrien sunket på 80tallet?
Et stort fall i produksjonen uten fall i lønnsomheten, må bety at
produsentprisene til sektoren har steget tilsvarende. Produsentpris­
indeksenl9 viser at det innenfor NN-sektoren har vært en sterkere
prisstigning enn i industrien totalt i perioden 1 9 8 1 -1 987. (SSB
Statistisk Årbok, 1 984, 1 988) Men denne prisutviklingen kan vel så
gjeme ha sitt opphav i reduserte subsidier på inngangen av 80-tallet.
Subsidiene til næringsmiddelproduksjon ble redusert med om lag
50% i faste prisero mellom 1 980 og 86. (SSB Nasjonalregnskap
1 976-86) Det er nærliggende at denne subsidiereduksjonen må ha
fått konsekvenser for prisutviklingen i sektoren.
Det er nødvendig å gå nærmere inn på hvordan man skal måle
produksjonsutvikling og produktivitet i NN-industrien. Den tradisjo­
nelle beregningsmåten tar utgangspunkt i bruttoproduktee1 i
sektoren. Dette er et verdirnål og ikke noe mengdernål som det ofte
gis inntrykk av22• Det er problematisk å bruke dette målet på NN­
industrien fordi bruttoproduktet påvirkes av administreringen av
priser på råvarer og sluttprodukter. Når ikke subsidieringen er
konstant, har det liten mening å bruke bruttoproduktet som indikator
på produksjonsutviklingen i NN-sektoren. Når vi ser på bruttoprodu-
19 Prisindeks som viser prisutviklingen ved salg fra produsent innenfor indus­
tri/bergverk.
20 Deflatert etter konsumprisindeksen.
21 Bruttoprodukt, bearbeidingsverdi og verdiskapning er synonyme begreper.
Begrepet innebærer verdien av produksjonen til markedspriser fratrukket kostnadene
til vareinnsatsen.
22 Kfr. Stokholm,
38
1990:37, Rusten, 1989:3, Veie og Onsager, 1990:12.
ktet målt i faktorpriser, dvs. korrigert for subsidier får vi følgende
utvikling:
Tabell 2 .1 Verdiskaping til faktorpriser (VS) i 79-kroner for 31sektoren.
ÅR
80
81
82
83
84
85
86
87
88
VS
(milliarder)
4,6
4,5
4,6
4,6
4,4
4,7
5,1
5,2
5,0
VS/sysselsatt
i 1000 kr
124
127
124
1 26
127
128
1 34
134
133
Kilde: Beregninger foretatt utfra spesialutkjøringer fra SSBs regnskapsstatistikk
Dataene er hentet fra regnskapsstatistikken, dvs. kun virksomheter
med over 50 ansatte. Disse virksomhetene utgjør imidlertid innpå
70% av NN-sektoren23 og skulle dermed være dekkende for de
fleste bransjene. Tabellen viser at både verdiskaping og arbeidspro­
duktivitet har vært noenlunde stabil på 80-tallet, endog kan vi
registrere en svak vekst i begge målene. Etter vår oppfatning fInnes
det intet grunnlag for å snakke om store fall i produksjonsvolum
eller arbeidsproduktivitet i NN-industrien generelt. For enkelte
bransjer kan bildet imidlertid være noe annerledes.
Våre funn understøttes også av en analyse av produktivitetsutvik­
lingen i meierisektoren utført ved Statistisk Sentralbyrå. (Brathaug,
A. og Harlidstad, A., 1 990). I denne analysen har man analysert de
ulike innsatsfaktorenes bidrag til produktivitetsutviklingen i meieri­
industrien fra 1 972-1987. Resultatene viser at arbeidskraftsprodukti­
viteten har økt til 137 (1972=100), vareinnsatsproduktiviteten har
vært stabil (98), mens kapitalproduktiviteten har sunket (85). I sum
23 Kfr. "En næring i nytelse?" s.64.
39
gir dette en stabil totalproduktivitet (100,5). Sammenligningen med
andre industrisektorer er interessant:
Figur 2.2 Produktivitetsutviklingen i norsk industri 1980-87
Relativ produktivitetsutvikling 1972= '00
--------------------------'
1 20 �--�--
1 15 - -
1 10 -
1 05
,.
,,
-
-
1 00
-
-
' "
.
-
-
_
. • • • . • . • . .
.
. ... . .. . . . . .. . ......
-' /
_ • .... . .- • .-
. . . . . . . . .
. . . . ....
. .
95
.
,; '
. - . _ ._.- ..
•
. . . ......
, ...... _
.....�
.-�----�;".... -I
"
-
_.
....
'
,, '"
..
.
.. .
..... .
I '.. I'J " · · '' ',�'''',. . ,• • '.' :.•"
.
Meierisektor
....
.. . . .Skjermet
.. . . . . ..
Hjemme-
... . . . ..
konkurrerende
Utekonkurrende
90
Industri i alt
---� '--85 �1 980
1 98 1
1 982
1 983
1 9 84
1 98 5
1 9 86
1 987
Kilde: Produktivitetsutviklingen i meierisektoren. SSB-Rapporter 90/ 12
Av figuren går det fram at det ikke har vært produktivitetsutvikling
i skjermet industri. Skjermet industri består hovedsakelig av NN­
industri, men innbefatter også grafisk industri. Nå er det en mulighet
for at utviklingen i grafisk industri har vært svært sterk og oppveid
for produktivitetsnedgangen i NN-industrien. Dette er imidlertid lite
sannsynlig ettersom grafisk industri er en mindre sektor enn NN­
industrien og ettersom vi allerede har funnet at produktiviteten i
meieriene - som utgjør en betydelig andel av NN-industrien - ikke
har falt.
Ved disse resultatene mener vi at påstanden om et dramatisk
produktivitetsfall i NN-industrien er avvist. Når det er sagt, innebæ40
rer det
ikke at mangelen på produktivitetsutvikling i NN-industrien
er uproblematisk.
2.9 NN-industriens markedsandeler
Det er også av interesse å studere NN-industriens markedsandelut­
vikling. Som vi så steg verdiskapingen til faktorpriser svakt på 80tallet. Spørsmålet er om norske produkter holdt sine markedsandeler
på hjemmemarkedet.
Tabell 2.2 Markedsandeler for importkonkurrerende varer
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
Næringsmidler
94
93
92
92
92
91
90
90
Nytelsesmidler
81
81
79
78
80
81
80
79
Alle varer
61
58
56
54
55
55
56
54
Kilde:
SSB Økonomiske Analyser 1/91
Tabellen viser at næringsmidler tapte markedsandeler mens nytelses­
midler holdt markedsandelene. Ettersom det ikke har skjedd særlige
endringer i importvernet i perioden, er de tapte markedsandelene
uttrykk for en svakere konkurranseevne for næringsmidler totalt.
Å rsaken til denne utviklingen vet vi lite om. Det kan være kostnads­
forhold i Norge, det kan være at utenlandske produsenter introduse­
rer nye produkter som norsk NN-industri ikke har vært framsynte
nok til å introdusere, det kan være endringer i forbruksmønsteret i
retning av etterspørsel etter produkter som tradisjonelt er importva­
rer. Forklaringene kan være mange. Foreløpig nøyer vi oss med å
fastslå hvordan utviklingen på 80-tallet har vært.
41
Utviklingen i NN-industriens markedsandeler understøtter vår
konklusjon under pkt. 2.8 at det ikke har skjedd noe dramatisk fall
i produksjon og produktivitet i NN-industrien på 80-tallet. Endringe­
ne i markedsandeler er moderate og rimer ikke med noe dramatisk
fall i produksjon siden totalmarkedet har vært noenlunde stabilt.
Som det gikk fram av figur 1 .2 avhenger NN-industriens
muligheter både av bransjenes konkurranseevne og av endringer i
markedet. Vi skal kort drøfte enkelte endringstrekk i det norske
markedet som har betydning for NN-industriens framtid og deretter
norsk mateksport før vi går over på analyser av den enkelte NN­
bransje.
42
Det norske matvaremarkedet
I dette kapitlet drøfter vi enkelte utviklingstrekk i det norske
matvaremarkedet. I siste instans er det markedet som bestemmer
aktivitetsnivået i NN-industrien, og for en hovedsakelig hjemme­
markedsorientert næring er endringer i det norske markedet og den
private etterspørselen avgjørende. Kunnskap om endringer i markedet
er viktig for bedriftenes tilpassinger både når det gjelder produkter,
kvalitet, priser og volum.
3.1 Attraktivt for utenlandske aktører?
Et aspekt i drøftingen er i hvilken grad det norske markedet er
attraktivt for utenlandske aktører. Følgende forhold tyder på en slik
interesse:
For det første er utenlandske aktører allerede inne på det norske
markedet. Det drives en utstrakt import av ferdigprodukter på
områder hvor import er tillatt.
For det andre; vi fant i En næring i nytelse? at kapitalavkastnin­
gen i norsk NN-industri var høyere enn gjennomsnittet i norsk
industri. Dette viser at det er mulig å oppnå høye priser i markedet.
Vi vet også at prisnivået på matvarer er hØyt i Norge (Andersen
1989). Dette tyder på at fortjenestemulighetene er gode, og det skulle
derfor også være attraktivt for utenlandske produsenter å selge på det
norske markedet.
For det tredje; i et stagnerende europeisk marked er det lite rom
for markedsekspansjon. Norges, Sveriges og Finlands regulerte og
beskyttede markeder kan være en av de få muligheter for markeds43
vekst for NN-industrien i Europa. Selv om dette kun representerer
drøye 15 millioner forbrukere, er det 15 millioner kjøpekraftige
forbrukere. Når vi ser på Norge som en del av Norden og ser at
åpningen av det norske markedet ikke er et særnorsk fenomen,
framstår det nordiske markedet som en langt mer interessant enhet
enn hva Norge isolert sett er.
3.2 Geografi
For Norge som et land i randsonen av Europa, har beliggenheten
bidratt til å skjerme det norske markedet. Transportkostnader og
distribusjonsforhold er barrierer som utvilsomt har hatt sin virkning.
I tillegg er det norske markedet lite, en ulempe for norske pro­
dusenter, men en fordel når det gjelder attraktiviteten overfor
utlandet.
Er det sannsynlig at den geografiske barrieren vil bli mer eller
mindre effektiv?
Geografien forandrer seg selvsagt ikke, men teknologien og
kostnader for å overkomme geografisk avstand forandrer seg.
Kostnader forbundet med transport av varer består av de direkte
transportkostnadene, lagerkostnader, kapitalkostnader for varer under
transport og kostnader til transportemballasje. Samlet benevnes dette
som materialadministrative kostnader (MA-kostnader) (NOU 1 988:
27a). Hvorvidt disse kostnadene historisk sett øker eller minker, er
usikkert. Vi har ikke data som viser MA-kostnadenes relative andel
av næringsmiddelvarenes verdi, men det er grunn til å anta at denne
synker. Argumentet er først og fremst den økende handelen (og
dermed transporten) av matvarer. Dette er i seg selv et argument for
at varene "tåler" MA-kostnadene. Det utvikles også stadig bedre
transportopplegg og konserveringsformer. Videre vil liberaliseringen
44
av grensekontroll og transport24 innenfor EF effektivisere transpor­
tene og i sin tur gjøre fordelene for nasjonal industri med nærhet til
markedene mindre. Også innenfor et eventuelt EØS vil dette få
betydning. Dette er faktorer som taler for at geografi som barriere,
vil spille mindre rolle. Senere i kapitlet skal vi også behandle
strukturendringer i den norske dagligvarehandelen med betydning for
distribusjonskostnadene i Norge.
Varens mulighet til å bære MA-kostnader er avhengig av varens
verdi. Desto større verdi, desto større mulighet til å bære MA­
kostnaders. Dette betyr at importvarer med stor verdi i forhold til
volum og vekt vil ha større muligheter til å konkurrere med innen­
landske varer. Det er derfor grunn til å forvente at en eventuell
økende importkonkurranse vil komme på produkter med høy be­
arbeidingsgrad.
Det antas at norsk eksportrettet næringsliv har høyere MA­
kostnader enn våre konkurrentland (Op.cit.:48). For eksportnæringer
(som fiskeindustrien) representerer dette en konkurransemessig
ulempe, for hjemmekonkurrerende industri kan dette imidlertid være
en fordel fordi hjemmeproduserte varer får en relativ fordel vis-a-vis
utenlandske produsenter.
Østlandet
Distribusjonssystemet i Norge vil være avgjørende for utenlandske
eksportører som vil selge på det norske markedet. I forhold til resten
av Europa er Norge et komplisert land å distribuere varer i. Spredt
bosetting, dårlig samferdselsmessig infrastruktur og lange avstander
gjør det vanskelig. Østlandsområdet vil derfor være det mest
24 I juni 1988 ble man i EF enige om en avtale som skal fjerne alle kvote­
restriksjoner på varetransport innen 1 993 (International Business Intellegenee 1989).
25 Påstanden krever noe mer nyansering, kapitalkostnadene for varer under transport
øker proporsjonalt med varens verdi. RentenivMorskjeller i Norge kontra utlandet vil
ha betydning for evnen norske kontra importvarer har til å bære kapitalkostnader.
45
interessante markedet for utenlandske eksportører. Her er befolk­
ningskonsentrasjonen størst og avstanden til kundene og utlandet
minst. Produsenter på Østlandet vil derfor være mer konkurranseut­
satt enn i resten av landet.
Allianser
Distribusjonsproblemene gjør det attraktivt for utlendinger å benytte
seg av aktører som allerede har et distribusjonsopplegg, det være seg
grossister eller norske produsenter. Norsk NN-industri distribuerer
allerede i dag utenlandske varer (eks. Freia). På den måten tjener
norsk NN-industri penger på importen, skaper økt konkurranse (fØrst
og fremst for sine konkurrenter) og sørger for å ha kontroll med sine
potensielle konkurrenter ved selv å distribuere og kanskje ha
innflytelse over vareutvalget.
3.3 Norske forbrukere
Vi skal kort nevne enkelte endringstrekk som har betydning for
bedriftenes produktutvikling. Det meste av det som skrives her vil
være kjent for industrien. Av hensyn til helheten i rapporten er det
imidlertid viktig å få momentene med.
Demografi
Den norske befolkning endrer seg sakte. Følgende demografiske
tendenser vil ha betydning for NN-industrien:
*
*
Flere enslige - flere små husholdninger
Økende gjennomsnittsalder;
- eldrebølgen kommer etter århundreskiftet
- det blir flere "gamle" eldre
- ungdoms segmentet mindre, middelaldersegmentet større
*
46
Yrkesaktive kvinner jobber mer heltid - også småbarnsmødre
*
*
*
En høyere arbeidsledighet
Flere innvandrere
Ingen "baby-boom26"
Ved siden av disse endringer i befolkningens struktur, sivilstand og
yrkesaktivitet, registrerer vi endringer som har betydning for
forbrukernes nonner og dagligliv:
*
*
*
*
*
*
*
*
bedre utdannede og mer informerte forbrukere
endringer i kjønnsrollemønsteret
færre felles måltid i familien
tidsknapphet
miljØbevissthet
mer internasjonal orientering
økende ønske om variasjon
en økende gruppe med svak økonomi ("2/3-samfunnet")
Disse endringstrekkene innebærer endringer som har betydning for
konkurransesituasjonen for norsk NN-industri.
Forbrukerpreferanser
Norsk NN-industri må derfor utvikle produkter som legger større
vekt på:
*
*
*
*
trygge produkter
magre produkter
sunne produkter
- ferske produkter
- billige produkter
- at flere måltider spises "ute"
at forbrukerne "bryr seg" mer om hva de spiser
.
26 Mange snakker om at vi er inne i en ny baby-boom med henvisning
til de
økende fødselstallene. Ifølge Turid Noack (1990) er de økende fødselstallene ikke
uttrykk for økende fruktbarhet hos kvinnene, men resultat av antall kvinner i fruktbar
alder.
47
*
*
*
*
at produkt og emballasje er mer miljøvennlig
at tiden til matlaging i dagliglivet er knappere
at norske forbrukere etterspør utenlandske måltider
at produktene er mer fleksible mht. porsjoner og tilberednings­
teknikker - at både krav til pris og kvalitet skjerpes
Det finnes mange gode eksempler på at norsk NN-industri har
oppfattet disse signalene; utvikling av "lett-produkter", ferdigretter,
mikrobølgemat etc. Men det finnes også mangler som:
*
*
*
*
kjedelige, smakløse produkter
altfor sent ute med nye produkter
for dyre produkter
mangel på produkter utviklet fra tradisjonell "norsk" mat
Vi hevder ikke at det i framtiden ikke vil være marked for tradisjo­
nelle innarbeidede produkter enten det nå er tomatsuppe i pose eller
fiskeboller. Disse vil ganske sikkert bestå, poenget er at variasjons­
bredden i forbrukernes ønsker kommer til å øke. Forbrukerne ønsker
både fiskeboller og laksefiskeboller i hvitløkssaus.
En utredning fra Agderforskning (Sæther og Helland-Olsen 1 99 1 )
spår et økt vareutvalg i norske forretninger som følge av en
tilpassing til EFs indre marked. Dersom økningen av tilbudet ikke
kun skal bestå av importvarer, må norske produsenter øke varespek­
teref7• Ifølge samme utredning vil også prisnivået presses nedover.
Selv om kvalitetshensyn blir viktigere, vil pris fortsatt være et
avgjørende element for svært mange produkter. Spesielt vil det være
betydningsfullt for NN-industrien at de klarer å redusere prisforskjel­
len mellom ferske råvarer og industrielt bearbeidede produkter. Dette
kan Øke markedsvolumet for NN-industrien.
27 Noe som er kostnadsdrivende og reduserer muligheter for utnytting av
skalafordeler.
48
I et konkurranseperspektiv betyr disse endringstrekkene store
utfordringer for norsk NN-industri både når det gjelder kreativitet,
markedskontakt og produktutvikling. Utenlandske stor-konsern vil i
de fleste tilfeller ha større tilgjengelige ressurser når det gjelder
produktutvikling, i mange tilfeller vil de også ha større forutsetning
for å lage "internasjonale" produkter. Dette kan styrke utenlandske
selskapers konkurranse-situasjon.
På den annen side har norske produsenter fordeler ved at de
bedre kjenner nordmenns smakssæregenheter og letter kan "time"
produktlanseringer. De bør også ha bedre forutsetninger for å
vurdere hva forbrukerne vil være villig til å betale for produktene og
utvikle produkter basert på norsk tradisjon. Videre skulle forutsetnin­
gene være gode for å lage sunne og ernæringsriktige produkter
ettersom norske produkters "image" i utgangspunktet er bra.
Det er ingen mening i å forsøke og vurdere hvorvidt dette i sum
kan bli overveiende positivt eller negativt. Alt avhenger av hvor
dyktige norske produsenter er. At enkelte faktorer kan utvikles til
fordeler er uansett et gunstig utgangspunkt.
3.4 Merkevarer
Oppmerksomheten rundt begrepet merkevarer har økt innenfor norsk
NN-industri. Merkenavnet skal identifisere produktet og atskille det
fra konkurrerende produkter. Bokstavlig kan merkevarer defmeres
som varer med et merke (Kotler
198 8),
men etter hvert har begrepet
fått et utvidet innhold. Vi forstår begrepet som en beskrivelse av en
markedsposisjon hvor en pga. gjenkjennelse kan ta ut en høyere pris
i markedet.
I tillegg til produktets bruksverdi, er forbrukeren villig
til å betale ekstra for å få akkurat dette merket. Villigheten kan både
stamme fra en tro om at dette produktet er bedre, eller det kan gi en
ønsket symbolverdi for konsumenten. Et klassisk eksempel på
49
merkevarer innenfor NN-industrien er vin. Mange er villige til å
betale ekstra for å få en flaske av rett merke og årgang. Konsumen­
ten opplever noe ekstra ved å drikke akkurat dette eksklusive merket,
en symboliserer et eller annet til sine omgivelser ved å drikke
den28•
Bakgrunnen for satsingen på merkevarer er en tro på at merket
i seg selv i en viss grad beskytter varen fra konkurranse, og at det
dermed blir lettere å oppnå lønnsomhet. Følgende beskrivelse kan
illustrere forskjellen mellom merkevaren og produktet:
PRODUKTET
MERKET
Laget i fabrikker
KjØpt av kunder
Lett å kopiere
Unike
Blir fort umoderne
Tidløse
Prises som standardvarer
Ekstra verdi
Enkel
Kompleks
(Nauckhoff 1989)
Er merkevare det samme som lureri? Poenget med merkevarer er at
de må skapes ut fra en eller annen ide om produktet. Produktet må
skille seg ut ved spesielle egenskaper; nytte, opplevelse, symboli­
sering etc. Markedsføringen må stå i forhold til hva en Ønsker å
framstille som det unike ved produktet. Dersom produktet skal selges
på at det er miljøvennlig, må selvsagt dette være tilfelle. Men det er
Merkevarer er ofte posisjonelle goder (eller omvendt). Posisjonelle goder er
goder som i kraft av sin knapphet blir attraktive. Få kan se forskjell på en ekte og
en falsk Rembrandt, den ekte har sin verdi i kraft av at det er få av dem. Posisjo­
nelle goder gir imidlertid sjelden noe salgsvolum. I bilbransjen er det riktignok mulig
å leve av å produsere Rolls Royce, i NN-industrien er det mulig å oppnå stor
fortjeneste på eksklusive produkter som russisk kaviar og årgangsviner. Kunsten er
å gjøre produktene tilstrekkelig knappe og samtidig oppnå et volum. Et godt
eksempel er merket "Norwegian Salmon".
28
50
ikke tilstrekkelig, en må også overbevise forbrukerne om at produk­
tet er miljøvennlig.
Merker har også andre fordeler som markeds segmentering (Norsk
Iskrem kan selge Diplom-Is som hverdagsis og Møvenpick som en
eksklusiv variant). Merker kan styrke foretakets image og denned
også styrke andre produkter (noe f.eks. Levi 's har benyttet seg av
når det gjelder andre klesplagg enn bukser). Merker kan også gi
produsenten lojale kunder og bedre beskyttelse mot kopiering.
Merkevarer er ofte internasjonale
Internasjonale merkevarer er en alvorlig utfordring for NN-industri­
en. Internasjonal markedsføring spesielt gjennom TV-reklame gjør
det vanskeligere
å være
(liten) norsk produsent.
Kostnadene
forbundet med TV-reklame er så store at bare de færreste norske
produsenter vil ha muligheter til å benytte dette medium. I dette
perspektivet er det liten tvil om at det er en fordel med store norske
enheter som har ressurser til den markedsføringsinnsats som er
nødvendig for å skape/forsvare norske merkevarer. Men en skal ikke
se bort fra muligheten som ligger i å forsvare og lage
regionale
merkevarer. (Kavringer fra Bud Bakeri kan også være merkevarer ... )
Merkevarer og markedsledere
Merkevarer er ofte markedsledere. Enten ved sin størrelse eller ved
at de faktisk skaper sine egne avgrensede markeder. Undersøkelser
innenfor NN-markedet i Europa og USA tyder på sammenheng
mellom markedslederskap og lønnsomhet (Group MAC 1988).
Samlet sett taler mye for at "merkevare-konseptet" kan styrke
importvarenes posisjon. En fristende konklusjonen kan være at
norske produsenter derfor ikke bør bidra til en slik utvikling ved å
henge seg på dette konseptet. Problemet er imidlertid at norsk NN­
industri ikke definerer spilleregler i internasjonal konkurranse. Når
en dominerende tendens i internasjonal markedsføring er merkevare-
51
orientert, hjelper det lite at nordmenn sitter på gjerdet og markerer
sin avstand. Svaret fra norsk NN-industri må være å styrke og
utvikle norske merkevarer både nasjonalt og internasjonalt.
3.5 Endringer i daglivareomsetningen
Dagligvareomsetningen i Norge har endret seg betydelig siste tiår.
Først og fremst er det veksten i kjedenes markedsandeler som har
påkalt interesse. Kjedene har forskjellige former. Vi finner både
kooperasjonen som har lang tradisjon i kjededrift, heleide kjeder,
franchise-kjeder og innkjøpskjeder bestående av uavhengige
kjøpmenn. Det er imidlertid vanskelig å få skikkelige data om
endringer i markedsandeler i dagligvaremarkedet. Figur 3 . 1 viser
kjedenes markedsandeler i 1989. Siden den tid har forholdene
forandret seg mye, både Hagen- og Reitan-gruppen har vokst
betydelig siden 1989.
Parallelt med veksten i kjedenes markedsandeler har vi også en
sentralisering av handelen i kjøpesentra. Disse to endringene i
omsetningsformen behandles ofte som en tendens, men de er ikke
nødvendigvis uttrykk for det samme. Flere kjeder overtar for
lokalkjøpmannen og driver virksomheten videre med et annet
driftsopplegg. Selv uten bygging av kjøpesentra, er det sannsynlig at
vi ville fått vekst i kjedenes andel av omsetningen. Årsaken ligger
i at kjedene har tilført dagligvareomsetningen en ny butikkform som
muliggjør billigere varer.
Endringen i omsetningsformene reiser to spørsmål:
*
Hvordan påvirker dette strukturen og konkurranseforholdene i
norsk NN-industri?
*
Vil kjedekonsentrasjonen gjøre det lettere for utenlandske aktører
å selge på det norske markedet?
52
Figur 3.1 Kjedenes markedsandeler i detaljomsetningen 1989
Reitan-gruppen
Kjøbmannskjeden
Norgeskjeden
FM Norge
Hagen-gruppen
S-Iagene
Andre
Kilde: Wholesalers, 1989
I denne sammenheng har det liten verdi å presentere argumenter om
kjedenes negative virkninger. Vi fastslår at kundene ser ut til å
verdsette denne omsetningsformen. Ingenting tyder på at kjedene
skulle miste sitt fotfeste i dagligvarehandelen. Tendensen går heller
i motsatt retning samtidig som driftsoppleggene til kjedene varieres
mer. I begynnelsen var billigbutikkene ganske enerådende, nå ser vi
at kjedene også utvikler mer service-pregede driftsopplegg. Ikke til
erstatning for billigbutikkene, men som supplement.
53
Til spørsmål 1:
E n konsentrasjon p å kjøpersiden kan presse marginene i industrien.
Kjedene vil lettere oppnå betydelige rabatter9 som svekker lØnn­
somheten i bedriftene, Lokale kjøpmenn føler dette som svært
urettferdig. Kanskje ikke så urimelig, men allikevel underlig - det de
kritiserer er hvordan markedsmekanismen virker til å differensiere
mellom store og små. Kjedenes konsentrerte innkjØp kan også bidra
til
en konsentrasjon på industrisiden.
En konsenstrasjon som
industrileddet ikke kan benytte til å ta ut hØyere priser pga, kjøper­
konsentrasjon3o•
Prisdannelsen
i
markedet
skjer
snarere
utfra
forhandlingsstyrke enn tilbud og etterspørsel. Konsentrasjonen på
"
produsentsiden behøver altså ikke medføre økt markedsmakt i og
med at den motsvares av konsentrasjon på kjøpersiden.
I bedriftsundersøkelsen FAFO gjennomførte våren
1990 fikk vi
mange reaksjoner både fra bedriftsledelse og tillitsvalgte når det
gjaldt kjedenes økende innflytelse til å diktere både priser og
leveringsbetingelser. Tillitsvalgte var spesielt opptatt av endrede og
skjerpede krav til leveringstidspunkter som påvirket bedriftens
driftstid og dermed arbeidstakernes arbeidstider. Endrede åpningsti­
der i detaljhandelen får dermed innvirkning også på bedriftenes
produksjonsplanlegging.
En annen faktor er at kjedenes konsentrerte kjØp stiller krav til
produsentenes
og
grossistenes
distribusjonsopplegg.
Krav
om
landsdekkende distribusjon vil favorisere store produsenter og
landsdekkende grossister.
En lokal kjøpmann uttaler til bladet Norges Kjøbmannsblad 6/91 at REMA
oppnår rabatter som gjør det mulig for kjeden å ha lavere utsalgspriser enn hva han
får som innkjøpspris på samme produkt "Det er skjulte rabatter som tar knekken på
oss. ... Industrien og grossistene har som sagt lagt seg på kne og overlau til de store
butikkgrupperingene A bestemme sine egne priser." En annen kjøpmann sier til
samme blad at han har brukt om lag 1 00 000 kroner forrige år på innkjØp hos RIMI
for videresalg i egen butikk.
29
30
54
Fenomenet benevnes som bilateral markedsmakt. (Veland 1 989)
Samlet sett fører kjedekonsentrasjon til konsentrasjon også på
produsentleddet, uten at det nødvendigvis styrker produsentleddets
markedsposisjon. For industrien kan dette være et problem, men for
forbrukerne kan denne konkurransen gi lavere priser og bedrifter
som må anstrenge seg enda mer for å klare konkurransen. På den
annen side bidrar kjedene også til økt fokus på pris som konkurra­
nsevirkemiddel, noe som kan dreie oppmerksomheten bort fra
kvalitetsaspektet.
Til spørsmål 2:
Kjedekonsentrasjon kan styrke utenlandske produsenters tilgjengelig­
het til det norske markedet på to måter: For det første er det lettere
å forholde seg til en stor aktør enn mange små. Markedet blir mer
oversiktlig og en produsent oppnår større volum med mindre
administrasjonskostnader. For det andre kan kjedene inngå samarbeid
med utenlandske kjeder (som f.eks. Hagen-gruppens samarbeid med
AMS
- Europas ledende dagligvarer-gruppering ifølge Norges
Kjøbmannsblad 5/9 1 ) . På denne måten oppnår de både gunstige
innkjøpsbetingelser og får nødvendig kunnskap og kontakter med
utenlandske produsenter. Dette er en utfordring for både NN­
industrien og grossistene.
På den andre siden kan kjedene ved sin aggressive innkjØps­
politikk bidra til å utvikle bedre og mer konkurransedyktige NN­
bedrifter som har større muligheter til å ta opp konkurransen fra
utlandet.
3.6 Oppsummering
Vi har argumentert for at utenlandske produsenter vil være interes­
sert i det norske markedet, 0stlandsmarkedet især. Selv om vi på
visse produktområder er naturlig skjermet, er det sannsynlig at denne
55
skjenningen gradvis får redusert betydning. Ved siden av reduserte
transportkostnader, er endringer i forbrukernes matvaner en faktor
som kan redusere det naturlige vernet mot import. Merkevarer kan
være en skjermingsstrategi for norske produsenter, men det er all
grunn til å anta at utenlandske produsenter vel så mye vil kunne dra
nytte av merkevareposisjonen. Kjedenes økende markedsandeler kan
ytterligere senke importterskelen. Kjedene har ressurser og kompe­
tanse til å importere direkte fra utlandet.
Ser vi de omtalte endringstrekkene i sammenheng, er det dekning
for å hevde at endringene i seg selv vil øke konkurranseutsattheten
for norsk NN-industri. Det er ikke bare endringer i reguleringen av
internasjonal handel (kfr. Nye vilkår) som virker i denne retning.
Også NN-bransjer som i dag er konkurranseutsatt, vil møte ytterlige­
re konkurranse som følge av endringer på etterspørselssiden.
56
[41
Eksport
Ved siden av endringer i det nasjonale markedet har eksportmarkedet
betydning for norsk NN-industris muligheter. Særlig interessant er
det om tapte markedsandeler på hjemmebane kan kompenseres ved
økt eksport.
I dette kapitlet skal vi behandle følgende spørsmål:
*
Hvordan har eksporten av NN-industriens produkter utviklet seg
*
Hvilke bransjer eksporterer?
*
"Ren Mat" - en mulig eksportstrategi?
på SO-tallet?
4.1 Norsk matvareeksport
Eksport innenfor NN-industrien dreier seg først og fremst om fisk.
Fiskens viktighet som eksportartikkel har vært sentral under E0S­
forhandlingene. Fisk og fiskeriprodukter utgjorde 5,7% av norsk
vareeksport i
1990. Trekker vi ut oljeeksporten, er fiskeandelen 1 1 %.
Fiskerinæringen er av de mest betydningsfulle eksportnæringer vi
har. Som svært mye annet av norsk eksport, dreier det seg om en
naturressursbasert eksport. Men denne ressursen er fornybar - i
motsetning til oljeeksporten - hvis vi forvalter den rett. Av fiskeri­
eksporten på
12, 1 milliarder kroner (1990) eksporterte vi for 6,76
milliarder kroner i fersk eller rundfryst fisk.
57
I det følgende skal vi fokusere på annen norsk matvareeksport
enn fisk. Fra flere hold har en offensiv eksportstrategi blitt lansert
som en mulighet norsk NN-industri (og landbruk) bør velge for å
kompensere for virkningene av den antatte økte importen som en
følge av redusert importvern. (Aukrust m.fl. 1 990)
En annen strategi kan være å satse på den eksporten vi allerede
har. Følge samme linje som før, men intensivere satsingen for å
oppnå større volum. Uansett hva en velger, er det nødvendig å vite
hva den norske NN-eksporten består av. La oss først se på hva vi
kan kalle matvarerelatert eksport3 1 •
Eksporten har svingt mellom 1 1,5 og 1 3,6 milliarder kroner. Ser
vi bort fra veksten i fra 89 til 90, har eksporten vært ganske stabil
i siste halvdel av 80-tallet. Men som det går fram av neste figur, er
kurven for totaleksporten og fiskeeksporten nesten identiske.
Fiskeeksporten utgjorde i 1 990 89% av matvareeksporten.
31 Vi har valgt ut følgende varenr. fra utenrikshandelsstatistikken som matvare­
relatert:
Fisk
02 + 16.01-03
03 + 16.04-05
Kjøtt
Meieri
04
An./veg. oljer
15
Sjokolade/sukker
17.04 + 1 8
Bakervarer
19
22
Drikkevarer
21
Næringsmidler
Her vil det også være produkter som kommer fra primærprodusent. Dette utvalget
omfatter over 90% av all jordbruk + NN-eksport. En utelatt eksportsektor som ikke
er med er dyrefOr og avfall fra NN-industrien, kfr. avgrensing av NN-industrien i
kap. 2 rapport l .
58
Figur 4 .1 Matvarerelatert eksport - 1989-krone,-32
MIllioner norske kroner
1 5000
14000
1 3000
12000
1 1 000
1 0000
9000
BOOO
1984
1 985
1986
1987
1 988
1 989
1 990
1987
1 988
1 989
1 990
Kilde: Utenrikshandel 1984-1990 SSB
Figur 4.2 Fiskerieksport
MllDoner norske kroner
1 5000
14000
1 3000
1 2000
1 1 000
1 0000
9000
BOOO
32
1984
1 985
1 9Ø8
Omregnet til 1989-kroner etter konsumprisindeksen.
59
Av den øvrige eksporten er det meieri og animalske og vegetabilske
oljer som er de største eksportområdene. Figuren viser at "olje­
eksporten" har blitt redusert til nærmere 1/3-del. Det er først og
fremst eksporten av fiskeoljer som har blitt redusert. Eksporten av
meieriprodukter dreier seg om ost, den etter hvert så omtalte
Jarlsbergosten. Det er noe ulike oppfatninger hvorvidt denne
eksporten subsidieres. Uansett er det verdt å merke seg at den største
eksportartikkel ved siden av fisk fra NN-industrien er et produkt som
produseres av en subsidiert næring.
Figur 4.3 Eksport av meierivarer og oljer
1 500
MllOoner norske kroner
••...
1 260
•
.
1 000
- Meieri
.
.
•
•
.
.
.
.
.
.
.
•
•.
An.fVag. oljer
•
.
.
.• .
. .
. .•
.
.•
750
.
.
" .
..
----.. . .. . . .. _ .. . . . .
500
..
.
..
.
.
.
..�� . .
.
.
.
.
. .
.
..
250
1 984
1 985
1986
1987
1 988
1 989
1 990
De neste eksportbransjene er sjokolade/sukkervare og bakeri.
Førstnevnte bransje viser en positiv tendens. Nå dreier det seg
imidlertid kun om tall mellom 100 og 150 millioner kroner.
KjØtteksporten, eksport av drikkevarer og generelle næringsmidler
ligger i omtrent samme størrelse.
60
Figur 4.4 Eksport av kjØtt, bakervarer og sjokolade/sukkervare
Millioner norske kroner
1 500
- Kjøtt
.....
1 250
Bakel1
........" SJokoladeIsukkervare
1 000
750
500
250
O �-.------r---r---.---�--�1 985
1 986
1 987
1990
1 989
1 984
1 988
Figur 4 .5 Eksport av drikkevarer og generelle næringsmidler
1 500
MIIRoner norske kroner
- Drikkevarer
. . . . . N.rtngsmldl. elle
1 250
1000
750
500
250
,
ce• • • • • • •• .. • • • • • •• • • • • •• • • • • • • • • • • • • • • • • • • .. · · · ··
O ��-----.----r---�--.1985
1988
1 990
1 988
1 989
1 984
1987
61
4.2 Norsk NN-eksport finnes ikke
Ser vi bort fra fiskeindustrien, er denne påstanden dekkende. Den
norske mat-eksporten står for 0,7% av nasjonens vareeksport. Og
dette tallet inkluderer også noe direkte landbrukseksport som delvis
ligger utenfor NN-sektoren og delvis er muliggjort gjennom norske
subsidier, direkte eller indirekte. Dette betyr at eksporten betyr lite
både sysselsettingsmessig og økonomisk.
Hva kan være årsaken til at vi har så liten eksport? La oss
framsette noen mulige forklaringer:
*
Norsk NN-industri har aldri betraktet eksport som noe realistisk
alternativ
*
Norske landbruksbaserte produkter har gjennomgående ikke­
konkurransedyktige råvarepriser
*
Vi lager for dårlige eller for lite attraktive produkter
*
Vi har lite effektiv produksjon
*
Vi har ikke tilstrekkelig markedsføringskompetanse
*
Matvaremarkedene i Europa har vært stengt for oss
En vil neppe finne en forklaring som er dekkende. Sannsynligvis har
flere av disse alternativene forklaringskraft hvor alternativene vil
variere i gyldighet fra bransje til bransje. Erfaringene som Freia har
gjort ved sin eksport av Daim-sjokolade viser at å introdusere norske
ferdigvarer på forbrukermarkedet i Europa krever både tålmodighet
og kapital. Ett produkt, et fåtall markeder, et femårs perspektiv og
20-30 millioner årlig i forbrukerreklame er Freias oppskrift (Eksport­
aktuelt 4/9 1). Men det viser også at det er mulig å lykkes når en har
konkurransedyktige råvarepriser og et godt produkt.
62
4.3 " Ren Mat"
Avslutningsvis vil vi presentere en eksportstrategi som har vært
lansert som en redningsmulighet for norsk matvareproduksjon - "Ren
Mat"-konseptet. Tanken er at vårt klima, lite forurensede natur,
teknologi, kompetanse, tradisjon og internasjonal image gir oss
særlige muligheter til å produsere produkter av en spesiell kvalitet
som
tilfredsstiller konsumentenes
ønsker
om ernæringsriktig,
uforurenset og etisk produsert mat. Ut fra erkjennelsen av at det vil
bli vanskelig for norsk produksjon å konkurrere på lav-pris marke­
det, ønsker man å utvikle norsk produksjon ut fra andre mulige
fortrinn. Det er særlig forskningsmiljøet tilknyttet Matforsk som har
vært en pådriver i utviklingen av denne eksportstrategien. "Ren Mat"
begrenser seg ikke til eksport, konseptet må også utvikles i forhold
til hjemmemarkedet, dels for å forsvare dette og dels for å bygge
opp et nødvendig tillitsforhold til forbrukerne på hjemmemarkedet
i første omgang.
Det legges særlig vekt på at "Ren Mat" -konseptet kan gi oss et
varig fortrinn i konkurransen og medfører en strategi for norsk
matproduksjon som er faglig meningsfull og samfunnsmessig
ønskelig. Byråkratiske ordninger, regelvelde og "inspektør-tyranni"
som ofte oppfattes som en unødig kostnad i Norge, kan utvikles til
å bli et fortrinn fordi dette kan dokumentere at produksjonen
tilfredsstiller gitte kdterier.
Konseptet innebærer store utfordringer for produsenter og
myndigheter. Første bud er at en utvikler kriterier for hva som er
"Ren Mat". Dernest må en produsere i henhold til dette. Og kanskje
det vanskeligste; en må overbevise markedet om at konseptet holder
det en lover og at det er verdt å betale noe ekstra i forhold til
lavprisvarianter.
Intuitivt virker dette opplegget fornuftig fordi det forener hva vi
har muligheter til å klare med et antatt voksende markedsegment og
63
en samfunnsmessig Ønsket utvikling. Om (deler av) norsk NN­
industri kan lykkes med dette konseptet avhenger først og fremst av
industrien selv. Industrien kan ikke vente at myndigheter, eksportråd
eller andre utvikler et markedsføringsopplegg for dem som de kan
putte sine produkter inn i. Industrien må selv sette standarder for
egen produksjon, inngå samarbeid med andre og langsiktig bygge
opp en tillit i markedet som produsent av "Ren Mat". Dette er en
lang og vanskelig prosess som lett kan ødelegges hvis enkeltaktører
bryter med opplegget. En forurensingsskandale hos en "Ren Mat"­
produsent kan ødelegge enormt for de andre.
Konseptet passer ikke for alle produkter og alle markedssegmen­
ter. Grenseoppgangen i forhold til de produsenter som ikke deltar, er
viktig for å få gjennomslag i næringen. Sannsynligvis er prosjektet
dØdsdømt dersom man medvirker til at disse oppfattes som "urene"
i markedet.
En del innvendinger har vært framsatt mot konseptet. Både
begrunnet ut fra det sistnevnte poenget og begrunnet ut fra tvil om
det kan få noen særlig betydning i forhold til importtrusselen.
Relevante innvendinger bØr imidlertid etterfølges med alternative
satsingsopplegg, for som vi viste tidligere, noe må gjøres for å skape
en norsk landbasert matvareeksport.
I dette kapitlet har vi ikke drøftet muligheten som ligger i
fiskerieksporten. Dette behandler vi i bransjeanalysen. Men det ligger
i eksporttallene vi presenterte innledningvis at muligheten for norsk
NN-eksport først og fremst ligger i fisk. Det er kanskje noe å tenke
på for den øvrige NN-industrien? "Ren Mat"-konseptet bØr også
være aktuelt for fiskeindustrien.
64
Om bransjeanalysene
[5J
I dette kapitlet redegjør vi kort for enkelte sider ved de bransjespesi­
fikke resultatene vi legger fram i etterfølgende kapitler. Vedlegg gir
en grundigere beskrivelse av bransjeavgrensing og hvordan dataene
er bearbeidet. Vi ønsker å belyse økonomiske og strukturelle
forskjeller mellom norsk og utenlandsk NN-industri som har
betydning for foretakenes muligheter i et mer konkurranseutsatt
marked. Vi understreker begrepet muligheter fordi fristelsen kan
være stor for at man utfra statistiske forskjeller avleder entydige
konklusjoner, jf. diskusjonen i kap. 2.
5.1 Referanseland og periode
Vi har valgt 4 referanseland:
*
*
*
*
Danmark
Tyskland33
Frankrike
Storbritannia
Alle disse landene inngår i Eurostats industristatistikk og har derfor
internt sammenlignbare data. Dette er også de landene som har best
statistikk innenfor EF. Vi skulle gjeme også hatt Sverige med som
referanseland fordi Sverige sammen med Danmark sannsynligvis vil
være den største konkurrenten til norsk NN-industri i et åpnere
33 Ettersom tallrekken slutter i 1987 er det den gamle forbundsrepublikken
tallene dekker.
65
marked. Bearbeidingen av svenske data viste seg imidlertid å være
så arbeidskrevende at det var utenfor dette prosjektets rekkevidde.
Våre data dekker perioden 1980 til 1987. 1987 var det siste året
bransjespesiftkke tall var tilgjengelige.
5.2 Intern spredning
Vårt nivå er nasjonale bransjeanalyser. Hver bransje består av en
rekke foretak - kanskje med store likheter, kanskje ikke. Vi har ikke
hatt anledning til å gå inn på den interne spredningen mellom foretak
innenfor bransjen. I en bransje som i helhet har svake økonomiske
resultater, kan det ftnnes et mindre knippe av internasjonalt svært
framgangsrike foretak som er bærere av en innovativ teknologi, nye
produkter, nye salgskonsepter eLI. Dette lille knippet av foretak
forsvinner i mengden. Kanskje er det nasjonalt sett bedre å ha 1 0
enere i ftskeindustrien o g 100 dårlige foretak enn at alle de 1 10 er
middelmådige? Dette gjør det vanskelig å avlede funn på bransjenivå
til foretaksnivå. Dersom en bransje har dårlige resultater langs
viktige økonomiske mål i gjennomsnitt, forhindrer ikke dette at
enkelt foretak kan ha suksess.
Sett fra fagbevegelsens side er det viktig at flest mulig foretak
klarer seg slik at arbeidsplassene sikres. På lengre sikt er det
imidlertid avgjØrende både for fagbevegelsen og norsk økonomi at
det ftnnes enkelte ener-foretak som kan være vinnere i konkurransen.
Disse foretakene kan også skjerpe det interne konkurranseklimaet
slik at andre foretak også forbedrer sin konkurranseposisjon.
66
.
-'.
5.3 Endring
Statiske analyser som avleder konsekvenser av endrede rammebetin­
gelser unnlater ofte å ta hensyn til at mennesker trengs både til å
utnytte muligheter, unngå ulemper og gjøre tabber. I denne analysen
avstår vi derfor fra entydige konklusjoner vedrørende bransjers
konkurranseevne. Vi legger fram viktige forskjeller i struktur,
kostnadsforhold og verdiskaping. Det er opp til aktørene i norsk NN­
industri å utnytte muligheter og unngå/omgå vanskeligheter.
Vi presenterer data om tre forhold;
*
*
*
arbeidskraftskostnader
verdiskaping
innsatsfaktorstruktur
Flertydighetene gjør at det kan være vel så avgjørende hvilke
endringer en bransje står overfor som den situasjon de faktisk er i.
En liten endring kan for en stabil bransje bli en katastrofe selv om
potensialet for tilpassing teoretisk skulle være stort. Og motsatt; en
bransje som er vant med turbulente og "fiendtlige omgivelser" har
kanskje større muligheter for å takle endring selv om utgangsposisjo­
nen allerede er vanskelig.
Derfor er vi mer opptatt av endring enn av nivå. Dette har også
sammenheng med usikkerhetene som ligger i internasjonale sammen­
lignende analyser. Vi kan være rimelig sikre på at metodene ligger
fast innenfor et land fra år til år, metodene tverrnasjonalt vil det
knytte seg større usikkerheter til på tross av Eurostats overnasjonale
instruksjonsmyndighet (jf. vedlegg l).
Når det gjelder variabelen arbeidskraftskostnader, er det viktig å
merke seg at den norske lønnsveksten har vært moderat sammenlig­
net med våre handelspartnere i årene etter 1 987. Mens lønnskostna-
67
dene pr. arbeidet time steg raskere i Norge enn våre handelspartnere
i hele perioden fra 1 979 til 1988, registreres nå:
"De siste to årene har det vært en svak tendens i retning av at
lønnskostnadene i norsk industri har nærmet seg nivået hos
Norges handelspartnere". (SSB 1991 :45)
Den bransjevise lønnsutviklingen gir grunnlag for å anta at lønnsut­
viklingen etter 1988 har vært om lag som industrigjennomsnittet.
Arbeidskraftskostnadsveksten etter 1 987 vil sannsynligvis være noe
svakere i Norge enn i referanselandene.
5.4 Særtrekk ved NN-industrien
..
.
Enkelte særpreg ved NN-industrien er det viktig å ha med seg når en
leser de etterfølgende figurene. Vi skal kort nevne enkelte viktige
særtrekk.
Avgrensingen av bransjene er beskrevet i vedlegg. "Næringsmid­
ler ellers" er en samlebransje for den generelle næringsmiddelprodu­
ksjonen som ikke faller inn i andre bransjer. Vi måtte for referansel­
andenes vedkommende konstruere en tilsvarende bransje basert på
sammenslåing av andre bransjer vi ikke finner i Norge. Bransjen ble
dermed så heterogen og forskjellig fra den norske at det ikke gav
mening i å sammenligne den norske "næringsmidler ellers" med den
europeiske konstruksjonen. Data om "næringsmidler ellers" presente­
res derfor ikke.
5 .4.1 Kostnadsbildet
I flere av bransjene utgjør vareinnsatsen en stor del av produksjons­
kostnadene, mens kostnadene til arbeidskraft utgjør en relativt liten
68
andel34• For foretakene betyr dette at en økning i arbeidskrafts­
kostnadene spiller en relativt liten rolle i foretakenes kostnadsbilde.
Samtidig er det også et faktum at konkurransen i flere av produkt­
markedene i flere land er svak. Dette gjør at økning i arbeidskrafts­
kostnadene kan kompenseres ved prisøkninger uten store utslag i
prisene. På den annen side vil det nasjonale lønnsnivået være av stor
betydning fordi
det også bestemmer prisen
på vareinnsatsen.
Ettersom vareinnsatsen i flere bransjer er svært høy og arbeidskrafts­
intensiv, vil det nasjonale lønnsnivået reflekteres i vareinnsatsen.
Grovt sagt kan en si at NN-industriens lønnskostnadsproblem ligger
i andre næringer - landbruket især.
5.4.2 Vareinnsatsen
Store deler av vareinnsatsen kommer fra landbruket. Denne vareinn­
satsen er i begrenset grad en internasjonal handelsvare med en gitt
markedspris. Prisfastsettelsen på vareinnsatsen skjer i stor grad
gjennom offentlig politikk som ledd i den nasjonale landbrukspolitik­
ken og ikke minst som ledd i EFs landbrukspolitikk (CAP)35. Målet
for CAP er bl.a. et enhetlig marked og en preferanse for EF-varer.
Dette betyr at EF har et importvern og en felles prisfastsettelse.
Felles prisfastsettelse betyr
ikke at prisen på innsatsfaktorene fra
landbruket er lik innenfor EF. I tillegg til CAP driver også nasjonal­
statene sine egne støttetiltak som man antar i sum er av samme
størrelsesorden som CAP. Prinsippet er at disse nasjonale støttetil­
takene ikke skal virke konkurransevridende. Det er vanskelig å tenke
seg at så er tilfelle.
I Norge praktiseres en ordning med råvareprisutjevning som skal
utligne forskjellene mellom norske og utenlandske råvarekostnader
på jordbruksvarer i de tilfeller hvor de konkurrerer. Hensikten med
34
Dette går fram av figurene over innsatsfaktorstruktur i bransjeanalysene.
35
For en nænnere redegjørelse om CAP, se kap. 4 rapport 1.
69
ordningen er at norsk NN-industri ikke skal måtte betale høyere
råvarepriser enn sine utenlandske som resultat av myndighetenes
politikk. Ordningen gjelder jordbruksråvarer med et nasjonalt regulert
prisnivå og innebærer avgifter på importerte næringsmidler, eksport­
støtte, tilskudd og intern utjevningsavgift.
EF praktiserer en lignende
ordning hvor eksportstøtte
og
importavgifter beregnes etter samme prinsipper som ligger til grunn
for prisfastsettelsen i CAP. Norge har i EØ S-forhandlingene åpnet
for en utvidelse av frihandelen på bearbeidede landbruksprodukter
basert på RÅK-systemet, spesielt sukker og tobakk.
5.4.3 Resultatmåling i andelslag
Meieriindustrien er et eksempel på hvor vanskelig det er å bruke
tradisjonelle bedriftsøkonomiske mål i foretak som ikke driver
tradisjonell profittmaksimering. Meieriene i Norge utbetaler en andel
av råvarekostnadene som et resultatavhengig etterskudd til bøndene.
Hvorvidt dette bør betraktes som utbytte til eierne eller vareinnsats,
er det umulig å bestemme ettersom vi ikke har noen referanse i en
markedspris på melk levert fra produsent i Norge.
Statistisk
Sentralbyrå anser dette etterskuddet som utbytte, mens i meierienes
regnskaper framkommer det
som driftskostnader.
Disse
ulike
betraktningsmåtene har betydning for størrelsen på verdiskapingen
i meieriindustrien. Når etterskuddet betraktes som råvarekostnad,
reduseres verdiskapingen betydelig i forhold til en utbyttebetraktning
av fenomenet. Hvordan praksis er i de ulike referanselandene, har vi
ikke oversikt over. Verdiskapingstall fra meieriindustrien har derfor
liten verdi som absolutte mål, her er tendens det interessante.
.
.
70
....
�,
5.5 Umulig med internasjonal sammenligning?
Av vedlegg l går det nærmere fram hvilke metodemessige vanske­
ligheter som våre bransjeanalyser inneholder. En mulig (og ofte
vanlig) slutning er at man finner internasjonal sammenligning så
vanskelig at man unnlater å forsøke. Vår oppfatning er at det på
tross av svakheter i datamaterialet er verdifullt å sammenligne. Det
er flere faktorer som gjør at vi ikke kan si at alle tall gjenspeiler
virkeligheten på samme måte i alle land. Forskning og utredning
innebærer kompromisser mellom det ønskelige og det mulige. I
vedlegget går det fram hvilke kompromisser og avvik fra det ideelle
vi har måttet foreta. Denne pragmatismen reduserer presisjonen i
datamaterialet. En bør derfor legge mindre vekt på små variasjoner
mellom land og heller legge vekt på endringstrekk i det enkelte land
over hele perioden. Om arbeidskraftskostnadsnivået i et land ligger
noen prosent høyere enn i et annet, bør ikke dette tillegges avgjøren­
de betydning. Det mest interessante er stigningstakten eller tendensen
i de enkelte landene. Det er god grunn til å gå ut fra at nasjonale
målemetoder (og dermed data) er konsistente fordi EF-landene er
pålagt felles statistiske standarder fra Eurostat.
71
Slakt og
produksjon av kjøttvarer36
6.1 Aktører i det norske markedet
Kjøttmarkedet er delt mellom Kjøttsamvirkee7 og den "private"
kjøttindustrien som er organisert i KjØttbransjens Landsforbund.
Kjøttsamvirket er den desidert største aktøren på markedet. De har
en markedsandel på 80% på slakteleddet, 50% på nedskjæring og
40% på foredlede varer. Norsk KjØtt forvalter jordbruksavtalen og
fastsetter bindende priser på slaktet i henhold til jordbruksavtalen.
Norsk KjØtt forestår også markedsreguleringen av kjøttmarkedet.
Kjøttsamvirkets produkter selges under ulike merkenavn (Gilde,
Frionor, FS og Goman). Gilde-merket har på 80-tallet stadig tatt
markedsandeler fra den private delen innenfor Gildes produktspekter
- i 1989 var andelen kommet opp i 40%. Vi ser også eksempler på
at andelsslakterier kjøper seg inn på eiersiden hos sine private
kunder og konkurrenters.
Kjøttsamvirket består av selvstendige andelslag som deler
markedet regionalt og som også har en intern arbeidsdeling. Den
øvrige kjØttindustrien - som gjerne omtales som "den private" -består
av frittstående produsenter som både er kunder og konkurrenter til
kjøttsamvirket. Den største "private" aktøren er Stabburet - et selskap
36 Leseren vil fInne defInisjoner av bransjene i vedlegg i Nye vilkår eller i Standard
for Næringsgruppering (SSB 1990).
37 Kjøttsamvirket består av selvstendjge regionale andelslag. Norsk KjØtt er en
paraplyorganisasjon for andelslagene. Norsk KjØtt har det sentrale forvaltnings-,
planleggings- og markedsfØringsansvaret.
38 Vestlandske Salgslag og Agro Fellesslakteri har kjøpt opp hhv.
45% og 40% av
1990)
aksjene i regionale privateide kjøtti ndustribedrifrer.(Landbrukssamvirket,
72
i Orkla-Borregaard konsernet. Avtaler mellom Norsk KjØtt og den
private kjØttindustrien regulerer vilkårene for omsetning av kjØtt.
Som foretaksform spiller andelslagene stor rolle i kjøttindustrien.
Selv om det er blitt færre av dem (redusert med l/3-del), represente­
rer de fortsatt i underkant av halvparten av sysselsettingen.
Aksjeselskapsformen har blitt mer utbredt på bekostning av personlig
eide og ansvarlige selskap som nå spiller en helt ubetydelig rolle.
Det er blitt flere AIS 'er i absolutt antall, og de er også mer
betydningsfulle. Aksjeselskapene representerer 49% av sysselsettin­
gen i 1988 - en økning fra 42% i 1980.
Ser vi på konsentrasjonen i kjøttindustrien, ser vi at Herfindahl­
indeksen39 målt på foretakenes salgsinntekter viser en liten stigning
på 80-tallet. Nivået var på 0,07 i 1980 og 0,075 i 1988. Hvis dette
var en bransje med uavhengige aktører, ville vi sagt at konsentrasjo­
nen tilsa muligheter for en utstrakt konkurranse på hjemmemarkedet.
Nå vet vi imidlertid at den reelle markedskonsentrasjonen er langt
større pga. samvirkeorganiseringen. Det er for øvrig verdt å merke
seg at endringen i indeksen på 80-tallet er liten. Endringene i
foretaksstruktur i kjØttindustrien har altså ikke skjedd ved fusjoner
mellom store foretak, men heller ved at store foretak har tatt opp i
seg mindre foretak med små markedsandeler.
Konsentrasjonen av markedsmakt i norsk kjøttindustri er resultat
av politiske beslutninger. Myndighetene har tillatt og ønsket en sterk
posisjon for kjøttsamvirket for å sikre primærprodusentenes inntek­
ter. På den annen side har man pålagt landbruksorganisasjonene et
forvaltningsansvar for markedsreguleringen og en politisk styring av
prisene. Markedsmakten til Norsk KjØtt er begrenset av politiske
rammer. Norsk Kjøtt kan derfor ikke utnytte sin dominerende
39 Herfmdahl-indeksen og konsentrasjonen i NN-industrien beskrives grundigere i
kap 2 i Nye vilkdr. Kort forklart uttrykker indeksen foretakenes andel av omsetnin­
gen i sektoren. Indeksverdi 1,0 betyr at 1 foretak har hele omsetningen. Markeder
med indeks over 0,1 omtales som oligopolistiske markeder (kfr. Nye vilkdr).
73
posisjon som prisfastsetter i det norske kjøttmarkedet. Kjøttindustrien
konkurrerer også om forbrukernes etterspørsel med andre substituer­
bare produkter. Især gjelder dette foredlede kjøttvarer som er
priselastiske.40 Omsetningen vil synke ved en marginal prisøkning.
6.2 Kapasitet
Overproduksjon og eksport skaper til tider store avisoverskrifter med
negativ omtale av bøndene, markedsreguleringen og landbrukspolitik­
ken. På SO-tallet har norske bønder produsert mer kjØtt enn markedet
etterspør41• Dette selges på det internasjonale marked42• Norsk
KjØtt som forvalter markedsreguleringen av kjøttmarkedet, har en
uttrykt målsetting om å redusere overproduksjonen. Det er en
vanskelig oppgave å forklare norske forbrukere hvorfor en subsidiert
råvareproduksjon skal eksporteres til priser under produksjonskostna­
dene. Overproduksjonen er kostbar for bøndene både i politisk og
økonomisk forstand. Sesongsvingninger i slakternottaket skaper
behov for overkapasitet i slakt og foredling. Sesongvariasjonene i
slakting og forbrukeretterspørsel faller heller ikke sammen, altså
kreves det også lagringskapasitet. På tross av dette behovet for
reguleringskapasitet, fastslår Homb og Veie
i en utredning om
40 Priselastisiteter for kjØtt: Priselastisitet defineres som den endring i etterspurt
kvantum en liten endring i prisene vil medføre. En priselastisitet > 1 betyr at
forbruksutgiften til vedkommende vare reduseres ved en marginal prisøkning.
Storfe: 0,83, Sau/lam: 0,32, Svin: 1 ,06, Foredlet kjøtt: 1 ,30. Kilde: Vale, P.H. et.al.
"Matforbrukets utvikling i Norge fram mot år 2000 . "
41 Overproduksjonen var i 1989 på om lag
virket, 1 990).
5000 tonn - dvs. ca. 3% (Landbrukssam­
42 6% av den innenlandske svinekjøttproduksjonen ble i 1987 eksportert til priser
langt under produksjonskostnadene (Brunstad,
R.J. m.fl., 1 990). Det internasjonale
marked kan i dag karakteriseres som et dumpingmarked hvor prisnivået ligger under
produksjonskostnadene. Norsk praksis er altså helt vanlig.
74
kapasiteten ved norske slakterier at slaktekapasiteten for svin og
storfe har vært for stor, særlig i sentrale strøk. (Homb og Veie,
1 990) Denne overkapasiteten gjør foredlingsprosessen mer kostbar
enn hva den kunne ha vært.
6.3 Priser
Prisene på helt slakt til bonden blir fastsatt av Norsk KjØtt slik at
jordbruksavtalens inntektsmålsettinger blir oppfylt. Innenfor denne
rammen kan prismekanismen brukes for å regulere mottaket av slakt
slik at markedsdekning regionalt og sesongmessig oppnås. Etter at
prisene på helt slakt er fastsatt av Norsk KjØtt, er det priskonkur­
ranse på mer bearbeidede produkter. Dette betyr at det er priskonkur­
ranse på industrlleddet. Men markedsmakten til kjøttsamvirket blir
naturligvis stor ettersom de også er den største aktøren på foredlede
produkter.
Prisforskjellene til forbruker er som følger:
Tabell 6. 1 Prisnivåindeks kjØtt og kjøttvarer. 1988.
Land
Norge
Sverige
Danmark
EF
Prosent
210
177
105
100
Kilde: Analyse av strukturelle prisnivåforskjeller SSB, 1989.43
"En prisnivåindeks gir uttrykk for hvor mye dyrere eller billigere en kurv av
varer eller tjenester i et land er jevnført med et annet land når begge lands prisnivåer
er regnet i ens valuta." (Analyse av strukturelle prisnivåforskjeller mellom Norge og
EF-landene, SSB 1989).
43
75
I slike markerte forskjeller i prisnivå ligger kimen til en omfattende
handel med kjØtt og kjøttvarer ved en liberalisering av importvernet.
Uansett hvor "gode forklaringer" som kan gis til forskjellene,
representerer disse "en minelegging" av den norske kjØttindustrien
- importvernet er utløsermekanismen.
6.4 Importvernet
Importvernet virker effektivt på kjøttmarkedet. Andelen av den
norske etterspørselen som dekkes av import fra EF er beregnet til
0,4%. (Golombek, 1 99 1 )44 Dette betyr at kun 4 promille av det
norske kjøttforbruket dekkes fra EF, den laveste importandelen man
har klart å beregne i industrisektorene. Til sammenligning er EFs
importandel 1 4,6%. Produkter med mindre enn 20% kjøtt rammes
ikke av importvernet.
6.5 Slakt og produksjon av kjøttvarer
- internasjonal sammenligning
Vi skal nå foreta sammenligninger mellom europeisk og norsk
kjøttindustri. Formålet er å kunne si noe om bransjens konkurranse­
muligheter gitt en åpning av handelen med kjøtt. For ordens skyld;
vi tar ikke stilling til sannsynligheten eller ønskeligheten av en
handelsliberalisering. Enkelt sagt; det vi er interessert i er hvor mye
det koster å produsere en pølse i Norge i forhold til tilsvarende
produksjon i andre land. Vi har stilt dette spørsmålet til Landbruks-
Importandelen (import penetration rates) er definert som:
Import fra EF
Bruttoprodukt + import - eksport
44
76
departementet, til Norsk Kjøtt, til de landbruksøkonomiske fors­
kningsmiljøene, men ingen har studert dette, ei heller kan de henvise
til noen undersøkelser. Alle instanser henviser til vanskeligheten ved
å foreta slike analyser pga. reguleringen av prisene, ulikheter i
produktene og de tilpassinger norsk kjøttindustri har måttet foreta.
Vi tenker f.eks. på at ulike prisnivåer på råvarene fører til
forskjellige
tilpassinger i
fabrikkene
mht.
valg
av
teknologi,
arbeidsprosedyrer etc. Det er nærliggende å anta at norsk kjøttindu­
stri må velge produksjonslØsninger som tar mer hensyn til svinn enn
hva utenlandske produsenter med billigere råvarer må. Hva som er
lønnsomt for utenlandske produsenter, behøver altså ikke være
lønnsomt for de norske pga. forskjeller i råvarepriser. Videre er det
også nærliggende
å tenke seg
at forvaltningsoppgavene
som
slakterisamvirket har betydning for effektiviseringsmuligheter og
kapasitetstilpassing. Slike forhold begrenser verdien av statiske
sammenligninger.
Fra landbrukshold har en nedlagt store ressurser på analyser av
hvordan et svekket importvern og EF-medlemskap vil ramme
bøndene, mens man ikke har tatt oppgaven med foredlingsindustrien.
Når slike analyser ikke allerede er foretatt, har det sannsynligvis
sammenheng med manglende interesse og behov for å vurdere
bransjen i en internasjonal målestokk.
En privat bedrift har selv foretatt analyser av kostnadsammenset­
ningen på sine produkter og sammenlignet disse med tilsvarende
produsenter i EF-land. Denne analysen har gitt bedriften viktige
informasjoner for å forstå sin egen konkurransekraft. Resultatene fra
denne analysen ønsker forståelig nok ikke bedriften å offentliggjøre.
6.5.1 Arbeidskraftskostnader
Figuren viser at de norske arbeidskraftskostnadene ligger på nivå
med de danske på hele 80-tallet. Det norske og det danske nivået
varierer 10-20% over Tyskland og Frankrike. Storbritannia har det
77
laveste nivået, her har også kostnadsveksten vært lavest. I forhold til
1980 har kostnadsøkningen vært sterkest i Norge og Danmark, mens
den i Tyskland og Frankrike har ligget på et noe lavere nivå.
Figur 6.1 Arbeidskraftskostnader pr. sysselsatf5 - kjØttindustrien.
'000 Norske kroner
2 5 0 �-------;
200
1 50
Norge
1 00
-
_
...
...
-
..
..
-
-
-
-
�
-
�
..
...
Frankrike
50
0
stor­
britannia
Vest­
Tyskland
....1-----'
1 980
1 98 1
1 98 2
1 9 83
1 984
1 985
1 986
Danmark
''' " I I I ' H I I
1 98 7
Arbeidskraftskostnadene i Norge utgjør omtrent like stor andel av
verdiskapingen som i Danmark. I dette målet er det også små
forskjeller i forhold til Tyskland og Frankrike. Pga. den lave veksten
i arbeidskraftskostnader ligger Storbritannia også lavt på denne
variabelen. Det er grunn til å legge merke til at arbeidskraftskost­
nadene i Norge utgjør en stadig større andel av verdiskapingen i
forhold til referanselandene - jf. figur 6.2
4S
78
For en nærmere definering av variablene se kapittel 5 og vedlegg 1 .
Figur 6.2 Arbeidskrajtskostnadsander6 - kjØttindustrien.
Prose n t
1 00 ....,-----,
90
80
70
60
50
11m Norge
40
lZ'.Zl Stor­
britannia
30
20
O Frankrike
10
Tyskland
m1 Vest­
o .-.L-___=..<.a._
1 9 80
JW
_-C
mL
U�
�
�
_
_
�
[1] Danmark
1 98 7
6.5.2 Produktivitet
Figur 6.2 er også et vanlig mål på arbeidsproduktivitet. Et annet mål
er verdiskaping pr. sysselsatt. Dette målet viser hvor mye verdi som
tilføres råvaren pr. enhet arbeidskraft.
Figuren viser at både Norge og Danmark i en viss grad "forsva­
rer" sitt arbeidskraftskostnadsnivå ved at hver ansatt tilfører varene
mer verdi enn i de øvrige landene47 • Veksttakten har vært noenlun­
de lik med unntak av Storbritannia som har en noe lavere veksttakt.
46 Arbeidskraftskostnadsandelen defineres som foretakenes totale kostnader
til
arbeidskraft i prosent av verdiskapingen (eller bearbeidingsverdien) til faktorpriser.
47 Dette kan ligne på et "høna-egget" -resonnement. Høye arbeidskraftskostnader gir
også høy verdiskaping dersom ikke høye arbeidskraftskostnader gjør at
reduserer andre kostnadskomponenter.
man
79
Figur 63 Verdiskapingpr.sysselsatt - kjøttindustrien
'000 Norske kroner
500 �------�
450 400
350
300
250
.,1"
'
Norge
-
200
Stor­
britannia
1 50
Frankrike
1 00
Vest­
Tyskland
50
. ______________________________--'
o ....L.__
1 980
1 98 1
1 982
1 983
1 984
1 98 5
1 986
Danmark
1 1 1 1 I lttl 1ft I
1 98 7
For å omgå prissettingsproblemet kan vi relatere arbeidskraftsinn­
satsen til produksjonen målt i volum. Dette er heller ikke uproblema­
tisk. Sammensetningen av produksjonen både i foredlingsgrad og
dyreslag "forstyrrer" sammenligningsgrunnlaget. Allikevel velger vi
å presentere antall produserte tonnpr.sysselsatt i kjØttindustrien fordi
utslagene er så markerte:
80
På tross av svakheter ved sammenligningsgrunnlaget, synes det
klart at det går med mer arbeidskraft pr. produsert mengde kjØtt i
norsk kjøttindustri. Forklaringene til dette kan være mange og
naturlige. Men uansett vil det representere et problem for norsk
kjØttindustri dersom den blir mer konkurranseutsatt.
Tabell 6.2 Produsert kjØttmengde i tonn48
Norge
Per sysselsatt
21
Danmark Tyskland Frankrike
59
101
Storbritannia
58
30
Kilde: EF-kommisjonen, 1990, Eurostat, Landbrukssamvirket og SSB.
Vi kan også se på endringene i sysselsettingen i denne bransjen. For
sammenligningens skyld har vi indeksert utviklingen.
Tyskland har et klart fall i sysselsetting, de andre landene har økt
sysselsettingen. Kjøttindustrien skiller seg ut fra de andre NN­
bransjene i EF-landene ved at de har hatt vekst i sysselsettingen på
SO-tallet. I Norge økte sysselsettingen lite i forhold til Danmark,
Storbritannia og Frankrike. Men samtidig har vi sett at arbeidskraft­
forbruket i Norge allerede lå på et høyt nivå i forhold til de andre
landene.
48 Total kjøttproduksjon (storfe, svin, sau og fjærkre) levert fra primærprodusent.
Produksjonstallene er fra 1 988, sysselsettingstallene fra 1987. Bedrifter > 20
sysselsatte.
81
Figur 6.4 Sysselsettingsutvikling - kjØttindustrien49
Relativ sysselset tin gsendr ing, prosent
�-------------------------1 2 5 �-----'
Norge
Stor­
britannia
Frankrike
Vest­
Tyskland
80
--"
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
-L
1 980
1981
1 982
1 983
1 984
1 98 5
1 9 86
Danmark
IIIIH.II'''1
1 98 7
6.5.3 Råvarepriser og overføringer
Prisnivået på råvarene til norsk kjØttindustri er svært høye. Undersø­
kelser tyder på 2-3 ganger så høye priser på farseprodukter i forhold
til prisnivået i Danmark og Tyskland50• OECD har beregnet størrel­
sen på subsidieringene innenfor landbruket, de såkalte PSE-beregnin­
gene. Disse beregningene har fått mye kritikk fra landbrukshold fordi
de bruker verdensmarkedspriser som referanse. Verdensmarkedet er
for mange produkter et dumpingmarked hvor prisene ligger under
49 Den norske sysselsettingskurven har et markert fall i 1985. Vi har ikke funnet
noen forklaring til dette fallet og velger derfor å tilskrive fallet i sysselsetting feil i
datamaterialet.
Opplysningene stammer fra bedrifter som selv har foretatt sammenligninger hos
enkelte konkurrenter og kan derfor ikke brukes som generelle karakteristikker av
råvareprisforskjeller.
50
82
produksjonskostnadene. Uavhengig av innvendingene kan vi se
nærmere på OECDs produsentprisberegninger. Prisene uttrykker hva
foredlingsindustrien må betale til leverandøren. Produsentprisene er
eksklusive overføringer. Dessverre har vi bare hatt tilgang til snittet
for hele EF. Men ettersom våre referanseland står for
55% av EFs
kjØttproduksjon51, kan vi forsvare å bruke EF-snittet, spesielt til å
s ammenligne
endringer i prisutvikling.
Tabell 6.3 Produsentpriser kjØtt kroner/tonn52
Norge
EF
1980
1989
19 026
1 1 774
27 681
15 339
% vekst
80-89
45,S
30,3
Kilde: Egne beregninger på grunnlag av OECDs tall over produsentpriser
Hvorvidt produsentprisene gir det korrekte uttrykk for forskjellene
i primærproduksjonskostnadene og årsaken til disse kostnadsforskjel­
lene skal vi la ligge her. For å unngå misforståelser så antyder vi
ikke at den norske bonden har stukket av med gevinsten som den
markerte forskjellen i prisutviklingen viser. Hva vi imidlertid ikke
kommer bort fra er at norsk foredlingsindustri må betale innpå det
dobbelte for råvarene som industrien i EF. Urovekkende er det også
at veksten i det norske råvareprisnivået er
50% større enn veksten i
EF. Råvareprisforskjellene har altså blitt betydelig større. Hvis norsk
foredlingsindustri skulle bli kastet ut i konkurransen, er utgangspunk­
tet verre i
1989 enn i 1980.
51 Beregnet ut fra tall publisert av EF-kommisjonen (1990)
52 Prisene er beregnet ut fra en vekting av hhv. storfe-, svin, fjørfe- og sauepro­
duksjonens andel av totalproduksjonen. EF-prisene er regnet om fra Arlig gjennom­
snittlig vekslingskurs oppgitt av Norges Bank.
83
I regnskapsstatistikken går det fram at den norske kjøttindustrien
mottar offentlige overføringer. Dette er for så vidt riktig, men disse
tilskuddene blir i neste omgang utbetalt til primærprodusentene. Selv
om tilskuddene går innom kjøttindustrien, er det altså ikke snakk om
noen direkte subsidiering av industrileddet.
Innenfor referanselandene viser vårt tallmateriale små forskjeller
i hhv. vareinnsatsen og driftsresultatets andel av bruttoproduksjons­
verdien. Andelene ligger på hhv. mellom
77-84% og 4-8%. Frankri­
ke har det høyeste driftsresultatet samtidig som fransk kjøttindustri
mottar netto positive offentlige tilskudd i motsetning til de andre
landene som betaler mer i avgifter enn de mottar i tilskudd.
6.6 Struktur
Danmarks kjøttindustri skiller seg ut ved at de har de største
foretakene. Antall sysselsatte pr. foretak var i
Tabell
1987 som følger:
6.4 Sysselsatt pr. foretak 1987 - kjøttindustrien
Antall
sysselsatte
Danmark
Tyskland Frankrike
500
215
1 50
Storbritannia
IDO
Kilde: Eurostat.
Siden de norske tallene er hentet fra foretak med mer enn
sysselsatte og ikke som i referanselandene mer enn
84
50
20 sysselsatte
(kfr. vedlegg) har det liten verdi å presentere de norske tallene. Vi
kan allikevel vise tall for endringen i antall sysselsatte pr. foretak53•
Figur 6.5 Sysselsatte pr. foretak - kjØttindustrien. 1980=100
Relativ endring i antall sys selsatte, prosent
�------------------1 6 0 .-------�--.
1 50
1 40
1 30
1 20
Norge
I l l .... .
1 10
" ...
" '. 1 " _ 1 1 1
• • • • • • I I • • • • • • • • • • •
,
.. ..
-=-' ""' .
90
Stor­
britannia
Frankrike
Vest­
Tyskland
80 -'
_
_
_
_
_
__
_
_
_
__
_
7 0 .-1-_____ ___
1 98 0
1 98 1
1 98 2
1 983
1 984
1 98 5
1 986
Danmark
I IU H I U I I J I
1 987
Figuren viser at Danmark har hatt den sterkeste foretakskonsentrasjo­
nen målt ved sysselsettingen etterfulgt av Norge. I de andre landene
har det ikke foregått noen særlig konsentrasjon i perioden. Dette kan
ha sammenheng med at de allerede på dette tidspunkt hadde
gjennomgått en konsentrasjon, men tabell 6.4 gjør en slik antakelse
lite sannsynlig. Vi må understreke at disse illustrasjonene ikke sier
noe om bedriftskonsentrasjonen. Foretak er en juridisk enhet, mens
bedrift er en geografisk avgrenset fysisk enhet. Det er lite overras­
kende at konsentrasjonsutviklingen i Darunark og Norge har vært så
"En næring i nytelse?":22 (Steen, 1 989) for en nænnere drøfting av
konsentrasjonsfonner.
S3 Kfr.
85
sterk
all den tid det er rimelig å anta at det er lettere å få til en
institusjonell konsentrasjon når andelsbevegelsen dominerer.
6.7 Konkurransemuligheter
Ut fra de mulighetene vi har til å sammenligne norsk kjøttindustri
med referanselandene, er det mye som taler for at konkurranseposis­
jonen er svak. Vi trekker denne konklusjonen ut fra vektlegging av
følgende faktorer:
*
*
*
*
svært høye og raskt stigende råvarepriser
en arbeidskraftsintensiv produksjon
produksjonsløsninger tilpasset høye råvarepriser
en høy arbeidskraftskostnadsandel
Det neste spørsmålet er om norsk kjØttindustri er konkurransedyktig
gitt samme prisnivå på råvarene? Svaret på dette spørsmålet er av
avgjørende betydning for kjøttproduksjonen i Norge. I våre data
finner vi ingen støtte for et positivt svar på spørsmålet. Arbeidskraft­
forbruk, anleggsstruktur og tilpassing etter høye råvarekostnader er
forhold som tilsier problemer med konkurranseevnen. Muligens har
tilpassingene vært rasjonelle ut fra kjøttindustriens eksisterende
rammebetingelser, men i et åpnere marked vil disse tilpassingene
være et handikapp. Derfor er det viktig at foredlingsindustrien og
primærproduksjonen får:
*
*
86
Klare signaler om hvilke rammebetingelser de må innrette seg
etter
Tid til omstilling
Dette er selvsagt viktig for alle bransjer, men det er spesielt
avgjørende for kjøttindustrien. S ammenhengen mellom landbruks-og
handelspolitikken er viktig. Dersom man vil bevare primærproduks­
jonen, må man ikke undenninere foredlingsindustrien. Det har liten
mening å bruke milliarder på bevaring av norsk landbruk, dersom
kunden dvs. foredlingsindustrien i mellomtiden avgår.
Selv om norsk kjØttindustri har problem med nivået på arbeids­
kraftskostnadene, er dette problemet av liten betydning i forhold til
råvareprisene. Homb og Veie beregner totale slaktekostnader til å
utgjøre
5,4% av engrosverdien. I slaktekostnadene ligger både drifts­
og kapitalkostnader. Råvareprisene henger sammen med hvilke
politiske veivalg vi gjør i landbrukspolitikken.
Dersom effekten av importvernet av kjøttmarkedet svekkes, må
bransjen få anledning til å kjøpe råvarer til likeverdige priser som
sine konkurrenter. Noe annet er ensbetydende med nedleggelse av
det meste av kjøttindustrien. Vi kan tenke oss import av råvarer, en
form for råvarepriskompensasjonsordning eller variable importav­
gifter. Råvareimport omtales av representanter for landbrukssamvir­
ket som lite realistisk ut fra den begrunnelsen at utenlandske
primærprodusenter vil være lite villige til å selge helt slakt til Norge.
Motargumentet er at dette først og fremst er et prisspørsmål. Dersom
norsk kjøttindustri kan betale konkurransedyktige priser, er det
vanskelig å se grunnene til at utenlandske primærprodusenter skulle
avstå fra de fortjenestemuligheter en slik handel kan gi. Råvare­
import vil imidlertid bety en kraftig beskjæring av kjøttindustrien.
Arbeidsplassene i slakteleddet vil gå tapt.
Homb og Veie har også sammenlignet kostnadene ved norsk
produksjon av storfe med import til verdensmarkedspriser. Beregnin­
gen viser at kostnadene ved import pr. storfe vil ligge på under
halvparten. Nå er ikke verdensmarkedsprisen et relevant s ammen­
ligningsgrunnlag ettersom denne ligger under produksjonskostnadene
i de aktuelle produsentland.
87
Vi drøftet i kapittel
7 rapport 1 hvordan endringer i GATT­
regimet har ført til en økt aksept i Norge for variable importavgifter.
Variable importavgifter vil kunne beskytte primærproduksjonen og
gi konkurranse på foredlingsleddet. Råvareprisforskjellene kan
utlignes. Hvis ikke kjøttindustrien under et slikt råvareprisnøytralt
regime er konkurransedyktig, vil primærprodusenten rammes hardt.
Derfor er det avgjørende for norske bØnder at norsk foredlings­
industri klarer seg i konkurransen, ellers forsvinner kunden.
88
Meieriindustri
7.1 Aktører
Meieriindustrien i Norge består av 1 8 andelslag som er organisert i
paraplyorganisasjonene Norske Meierier/Norske Melkeprodusenters
54
Landsforbund • Andelslagene driver sin produksjons- og omsetnin­
gsvirksomhet ved om lag
125 anlegg spredt over det ganske land.
Norske Meierier har innpå
1 00% markedsandel på de fleste melke­
produktene. Norske Meierier kan betraktes som en aktør i markedet
med stor makt til å fastsette produksjonsvolum og sortiment ved det
enkelte meieriselskap. Sentralorganisasjonen har også ansvar for
forsknings- og utviklingsarbeid og markedsføring. Norske Meierier
har det avgjørende ordet ved langsiktig tilpassing av produksjonska­
pasitet og investeringer i de enkelte meieriselskap. Virksomheten i
norsk meieriindustri karakteriseres til tider som et eksempel på
planøkonomisk styring i Norge.
Det enkelte meieriselskap eies
av primærprodusentene,
og
meieriet har mottaksplikt for den melk som blir produsert i regionen.
Norske Meierier forestår fordelingen av produksjonen mellom
selskapene.
Norske . Meierier har
også
forvaltningsoppgaver
i
forbindelse med gjennomføringen av jordbruksavtalen. De skal både
sørge for en tilfredsstillende markedsdekning og at primær-produsen­
tene oppnår den avtalte prisen på leveransene. Videre forvalter de
statstilskuddene som distribueres til leverandørene. Norske Meierier
har
også
en bedriftsøkonomisk målsetting knyttet til effektiv
produksjon og maksimalt salg. Utbyttet til eierne gis i form av et
54 Disse to organisasjonene har felles administrasjon og nesten identiske styrer. Vi
skiller ikke mellom dem og bruker for enkelhets skyld betegnelsen Norske Meierier.
89
etterskuddsoppgjør i forhold til levert kvantum. Oppgjøret kan både
betraktes som en råvarekostnad og som et utbytte.
Innslaget av kooperasjon i meieriene er ikke noe særnorsk
fenomen. I alle EF-landene foruten Italia har kooperasjonen mellom
50-100% av melkeforsyningen. Markedsandelen synker noe med
økende foredlingsgrad, men ikke mer enn at det er dekning for å si
at meieriindustrien i Europa først og fremst er en samvirkevirksom­
het. 55
7.2 Priser
. '
Oppbyggingen av den norske melkeprisen til forbruker og primær­
produsent er en komplisert affære som vi skal la ligge. Hovedpoen­
get er at den er et resultat av jordbruksforhandlinger, produktivitet
ved det enkelte meieriselskap og subsidier. Det finnes ingen fri
prisdannelse verken på råstoff eller slutt-produkter i meieriindustrien.
Dette gjør det vanskelig å vurdere kostnader og lØnnsomhet i
meieriindustrien56•
Melkeprisene i Norge er betydelig subsidiert, dels gjennom
forbrukersubsidier som fastsettes i Statsbudsjettet og ikke er en del
av jordbruksavtalen og dels gjennom direkte produsentrettede
tilskudd til bøndene. De siste forvaltes gjennom Norske Meierier,
men kan ikke betraktes som noen subsidiering av meieriindustrien.
Forbrukersubsidiene utgjør om lag hhv. 30 og 12% av produksjons­
inntektene for konsummelk og ost. Subsidieandelen har gått
betraktelig ned (Brathaug og Harildstad, 1990). Andre land subsidie­
rer ikke melkeprisen i samme utstrekning, men det er vanlig med en
SS
Kilde:"The dairy industry in the EC", Radobank 1989.
S6 For en nærmere analyse av prisdannelsen i meieriene, se Brathaug, A. og
Harildstad, A. (1990).
90
lavere moms-sats på melkeprodukter og garanterte minstepriser til
bøndene. Alt dette gjør det vanskelig å sammenligne melkepriser
korrigert for offentlig støtte. På tross av dette har det en viss
interesse å sammenligne prisnivået inklusive støtte. I vår tabell er
egg slått sammen med meieriprodukter:
Tabell 7.1 Prisnivåindeks melk, ost og egg. Prosent. 1988
EF-snitt
Norge
Danmark
VestTyskland
Frankrike
Stor
britannia
100
136
116
88
104
99
Kilde: SSB, 1990.
Tallene viser at til tross for utstrakt subsidiering, ligger det norske
prisnivået over EF-snittet. Allikevel er ikke prisforskjellene så store
som på kjøttprodukter. Nederland som har en betydelig meieriindus­
tri, ligger på det s amme lave prisnivået som Tyskland.
7.3 Struktur og kapasitet
Tabell 7.2 Antall innbyggere pr. meierianlegg
1000 innbyggere
per meieri
Norge
Danmark
VestTyskland
Frankrike
Storbritannia
32,8
56,7
124,7
42,4
88,6
Meieristrukturen i Norge har vært og er under sterk endring. I
var det
1945
550 meierier, i 1970 240 og i 1991 kun 1 25. Denne
91
strukturendringen fortsetter, og det foreligger planer for en ytterligere
nedlegging av
1 8 meierianlegi7•
Som kjøttproduksjonen er også melkeproduksjonen ridd av et
overproduksjonsproblem58• Hvor stort problemet er står det (som vi
senere skal se) strid om. Overproduksjon er et begrep som ligger
utenfor markedsøkonomiens premisser samtidig som det også er en
del av markedsøkonomien. I et fritt marked finnes det ingen
overproduksjon - prisen vil tilpasse seg tilbudet og etterspørselen og
produsentene
igjen
tilpasse
tilbudt kvantum.
Bakgrunnen
for
problemet ligger i at man har regulert et element - prisene - uten å
ha fullstendig kontroll over de andre leddene i produksjonsprosessen.
På den annen side er overproduksjonen også et resultat av markedet.
Paradokset er fullkomment;
*
overproduksjon i en verden med sult?
*
overproduksjon pga. en for effektiv produksjon samtidig som
*
effektivitet er et eksplisitt mål i/krav til landbruket
overproduksjon tyder på at det er for lønnsomt å produsere,
samtidig som mange melkeprodusenter må innstille59
57 Nationen, 1 .02.91 .
5 8 Brunstad m.fl. beregner overproduksjonen av smØr o g ost ti l å være o m lag 17%
av innenlandsk produksjon i 1987.(Brunstad et. al., 1990) Kostnadene ved dette
beregner han til 550 millioner kroner. (Aftenposten 25.02.91 ) Ovennevnte rapport
har funnet ut at vi kan løse problemet ved en overflytting av produksjonen til mindre
og mer arbeidskraftsintensive bruk uten reduksjon i jordbrukssysselsettingen samtidig
som vi vil spare en halv milliard kroner i statsstøtte.
59 Dette tilfellet ligner det velkjente Giffen-paradokset. EtterSpØrselen etter ris øker
når risprisen stiger fordi etterspørrerne da ikke lenger har råd til å kjøpe substitutter
for ris. I melkeproduksjonen kan bøndene bli tvunget til å produsere mer melk når
prisene på melk går ned fordi de ikke har fleksibilitet til å omstille produksjonen.
Man kompenserer inntektssvikten ved å øke produksjonen. Virkningen blir det
motsatte av hensikten.
92
Det er vanskelig å eksportere seg ut av problemet fordi andre land
er oppe i tilsvarende problematiske situasjon siden de også regulerer
landbruksproduksjonen. Trøsten er at vi deler problemet med andre
vestlige land.
7.4 Produksjonsmål og sysselsetting
Nåværende produksjonsmål for melk er
var produksjonen
1 800 millioner liter. I 1989
1 86 1 millioner liter (Landbrukssamvirket 1990).
Alstadheimutvalget antyder at vi har en overkapasitet på
200
millioner liter i forhold til beredskapsbehovet, mens Tennbakk
( 1988) beregner at vi kan oppnå full selvdekning ved en produksjon
på om lag
1400 millioner liter. Fra meierihold antydes det at et
1650 og 1700 millioner liter vil gi markeds­
produksjonsmål mellom
dekning. Hvilket produksjonsmål som er "riktig" avhenger av hvilke
politiske vurderinger man gjør og hvordan kravet til markedsdekning
defineres.
Argumenter om at det er nødvendig med en viss overproduksjon
for å kompensere for sesongvariasjoner avvises av Brunstad
(1990).
Han viser at størrelsen på sesongvariasjonene er blitt mer enn halvert
på de siste
30 årene samtidig som sesongtoppene har blitt flyttet.
Dette tyder på at sesongvariasjonene kan styres og at en viss
prisdiskriminering skulle være tilstrekkelig for å oppnå dette. Hoveid
hevder at sesongvariasjonene i stor grad er et spørsmål om sedvane
og ikke naturgitte forhold.60(Hoveid,
Produksjonsmålet
meieribruket. En
har
stor
1989:140)
betydning
for
sysselsettingen
i
17% reduksjon i produksjonen (Brunstads beregne­
de overproduksjon) betyr om lag
1000 sysselsatte hvis vi forutsetter
Hoveid bruker som eksempel at Vestlandsmeieriet og Sogn og Fjordane Meieri
har svært stor sesongvariasjon mens SØmna Meieri og Namdalsmeieriet har svært
liten variasjon.
60
93
en noenlunde proporsjonalitet mellom arbeidskraftsforbruk og
produksjon.
En redusert melkeproduksjon med 400 millioner liter tilsvarer en
reduksjon på om lag 22%. Forutsetningen vi gjorde om proporsjona­
litet mellom sysselsetting og produksjon er endog kanskje for
"optimistisk". Det er nærliggende å anta at de minste og mest
arbeidskraftsintensive produksjonsanleggene legges ned først. På sikt
kan vi derfor antyde at en 22% reduksjon i melkeproduksjonen vil
bety en ytterligere kraftig sanering av produksjonsanleggene (og da
vil det kanskje ikke monne å begrense nedleggingen til de minste
anleggene) og en sysselsettingsnedgang i størrelsesorden 1 300-1500
sysselsatte61 •
7.5 Meieriindustrien
- internasjonal sammenligning
Meieriindustrien er preget av lignende prissetting som kjøttindustrien
(jf. pkt. 6. 1 ). Dette gjør det vanskelig å fastslå reell lønnsomhet eller
kostnadseffektivitet i meieriindustrien. Selv ved undersøkelser på
mikronivå vil dette være vanskelig ettersom det ikke er mulig å
fastsette en pris på vareinnsatsen. I dette punktet skal vi legge fram
resultater som gir grunnlag for konklusjoner om norsk meieribruks
konkurranseposisjon.
7.5.1 Arbeidskraftsinnsats
På makronivå kan vi gå veien om nøkkeltall som kan illustrere
forholdet mellom ressursbruken i meieriindustrien og forbruket av
melkeprodukter. Vi har beregnet antall innbyggere pr. sysselsatt i
61 For ordens skyld, dette er eksempler for Il vise sammenhengen mellom
produksjonsmål og sysselsetting, ikke noen forutsigelse fra forfatterens side.
94
meieriindustrien justert for forskjeller i forbruk og selv forsynings­
grad62• Dermed får vi fram et uttrykk for hvor mye arbeidskraft
som brukes for å dekke landets konsum av melkeprodukter gitt
samme konsumert volum pr. innbygger.
Tabell 7.3 Antall innbyggere per meierisysselsatt. 1987
Antall
Norge
Danmark
VestTyskland
Frankrike
Storbritannia
1399
1302
1372
974
1217
Kilde: Eurostat, Landbrukssamvirket, Radobank og SSB
Tabellen viser at Norsk meierindustri er mindre arbeidskraftsintensiv
enn referanselandene. Dette er en grov indikator som ikke tar hensyn
til ulikheter i produksjonssortiment. I Norge og Storbritannia drikkes
det mye melk, mens det nedover på kontinentet spises mer ost og
smør. Men allikevel gir tallene en antydning om at meieriindustrien
i Norge ikke bruker spesielt mye arbeidskraft i forhold til referanse­
landene. Hoveid
( 1 989: 1 3 1) tar også opp forholdet mellom antall
sysselsatte og størrelsen på melkeproduksjonen i sin sammenligning
mellom Norge, Sverige, Danmark og Sveits. Norge har 2,8 sysselsat­
te pr. millioner kg melk, Sverige
2,6, Danmark 1 ,7 og Sveits 2,7. På
tross av store forskjeller mellom Danmark og Norge, finner Hoveid
kun grunnlag for en ' konklusjon om at den norske meieriproduks­
jonen er mer arbeidskraftsintensiv enn den svenske. Dette fordi den
,
svenske produksjonen har en mer kostnadskrevende sammensetning
enn den norske. Dette bør sees i sammenheng med hva vi fant i
62 Beregningen er gjort slik:
a
b
=
=
antall innbyggere
antall sysselsatte
nasjonalt forbruk som andel av EF-gjennomsnitt
y = selvforsyningsgrad i %
Antall innbyggere per meieriansatt = a/b * z * y/lOO
z
=
95
produktivitetsanalysen av meieriindustrien (kfr. pkt. 2.8). Arbeids­
kraftsproduktiviteten var markert stigende, mens kapitalproduktivit­
eten sank.
På den annen side registrerer vi at sysselsettingen i referanse­
landene sank med om lag 26.000 i perioden 80-87 - ca. 14%
reduksjon i forhold til 80-nivået. I samme periode var det nesten
ingen reduksjon i sysselsettingen i meieribruket i Norge.63 Syssel­
settingsreduksjonen har vært sterkest i Tyskland og Frankrike - om
lag 20% i perioden. Spørsmålet er om Tyskland og Frankrike ligger
foran eller bak i rasjonaliseringsutviklingen64• Tar de igjen de
andre landene eller henter de inn tidligere forsprang?
7.5.2 Kostnadsforhold
Figuren viser en noenlunde parallell utvikling i perioden i arbeids­
kraftskostnadene. Det norske arbeidskraftskostnadsnivået har i
mesteparten av perioden ligget høyest. Allikevel er det ikke mer enn
drøye 10% forskjell i nivå mellom Norge og Frankrike. Storbritannia
ligger imidlertid på et helt annet nivå.
Når vi ser på arbeidskraftskostnadenes andel av verdiskapingen
til faktorpriser ser vi at det norske nivået er relativt lavt i forhold til
Danmark, Tyskland og Frankrike. Dette har sammenheng med
hvordan SSB betrakter etterskuddsoppgjøret til leverandørene.
Ettersom dette regnes som utbytte og ikke vareinnsats, blir verdi­
skapingen hØY og dermed arbeidskraftskostnadsandelen lav. Den har
63 I samme periode har antallet utførte timeverk i meieriindustrien blitt redusert
med 7,5%. (Brathaug, A og Harildstad, A.) Årsaken til at meieriene har hatt en
reduksjon i antall timeverk uten en reduksjon i antall sysselsatte kan ligge i flere
faktorer; redusert arbeidstid, økt deltidssysselsetting, økt sykefravær.
64 Vi er klar over at spørsmålsstillingen er normativ i den forstand at den forutsetter
at sysselsettingen pr. produsert enhet "skal" synke. Ettersom vi her ikke har
anledning til å gå inn på en diskusjon av denne forutsetning, ber vi leseren "bære
over" med den inntil videre.
96
steget i Norge, omtrent s amme stigning som i Danmark og Storbri­
tannia. Stigningen tyder på en raskere økning i arbeidskraftkostna­
dene enn driftsresultatet65 og/eller en relativ svak økning av drifts­
resultat.
Figur 7.1 Arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt - meieri
'Ooo Norske kroner
250 ,------,
200
1 50
Norge
Stor­
britannia
1 00
Frankrike
Vest­
Tyskland
50
o
....L._________________---'
1 980
1 98 1
1 98 2
1 983
1 984
1 985
1 986
Danmark
""
"
111 ''''
1 987
Hoveid har beregnet lønnskostnadenes andel av meierlkostnadene66
og lønnskostnader pr. time (Tabell
7.4).
Danmark skiller seg her markert ut. Dette skyldes sannsynligvis
at dansk meieribruk har lave kostnader på andre områder. Det kan
skyldes kapitaleffektivitet og/eller lave transport- og emballerings-
65 Her vil begrepet driftsresultat inkludere etterskuddsopp-gjøret.
66 Meierikostnad definerer han som:
Verdien av variable innsatsfaktorer eksl. melk
+ Kapitalslit
+ Rentekrav på nødvendig produksjonskapital. (Hoveid, 1989:15).
97
kostnader. Ut fra sammenligningen synes det ikke som om Norge
har noe lønnskostnadsproblem vis-a-vis Sverige. LØnnsnivået i
svensk meieribruk: ligger over nasjonalt industrigjennomsnitt, mens
det motsatte er tilfelle i Norge.
Tabell 7.4 Totale lønnskostnader og lønnskostnadsandel. 1986
Norge
Danmark
Sverige
Lønnskostnadsandel av
meierikostnad
0,40
0,57
0,39
LØnnskostnader per time
97,92
92,56
104,43
Kilde: Hoveid, 1989
Når vi ser på verdiskapingen pr. sysselsatt så vil igjen vurderingen
av etterskuddsoppgjøret forkludre sammenligningen.
Av denne grunn skal vi ikke legge vekt på det hØye norske nivået.
Det sier egenlig lite. Veksttakten er mer interessant ettersom
målemetoden har ligget fast. Den viser at Norge også har en høy
veksttakt:
Tabell 7.5 Vekst i verdiskaping per sysselsatt - meieri
Norge
Danmark
VestTyskland
Frankrike
Storbritannia
Vekst 80-87
1000-kr
150
85
127
144
89
Vekst 80-87 %
86
52
82
107
55
Kilde: Eurostat og SSB
En undersøkelse (Radobank,
mellom landene innenfor
98
1990) av marginene pr. liter helmelk
EF viser til dels store forskjeller mellom
utsalgspriser og marginer. Marginer er her definert som forholdet
mellom prisen betalt til leverandøren og utsalgsprisen. Undersøkelsen
viser følgende marginer:
Tyskland:
Danmark:
Frankrike:
Storbritannia:
93%
1 32%
1 63%
1 57%
Det er Tyskland og Nederland som har de laveste marginene og de
laveste detaljistprisene i fellesskapet. Dette forklares utfra at de har
lave transportkostnader pga. konsentrert produksjon og stor befolk­
ningstetthet - det motsatte av Norge. Videre legges det vekt på
styrken til detaljistkjedene. De er sterke i Tyskland/Nederland og
presser derfor marginene. Marginene er et vanlig effektivitetsmål i
meieriene. Når det gjelder produksjonskostnader, er forskjellene
svært små på de produksjonsprosessene som er undersøkt. I land
som svarer for
80% av EF-produksjonen, varierer prosesskostnadene
for smØr fra
24,3 til 25,6 ECU pr. 1 00 kg. Denne forskjellen
tilsvarer mindre enn l Øre pr. liter medgått melk. Prosesskostnadene
er høyere i land med små foretak og store sesongvariasjoner.
Undersøkelsen påviser markerte skalafordeler både for konsummelk,
smØr og ost.
De nederlandske meieriene drar størst nytte av
skalafordelene fordi de har de overlegent største anleggene67•
Dessverre er undersøkelsen noe upresis pA strukturspørsmålet så det er vanskelig
å få tak i om de behandler foretak eller produksjonsanlegg.
67
99
Vi har ikke hatt anledning til å sjekke hvordan Radobanks
beregning er foretatt, av den grunn vet vi ikke om det er mulig å
foreta en sammenlignbar beregning i Norge. Hoveid har imidlertid
i sin analyse beregnet meierikostnad og meierimargin for Norge,
Sverige og Danmark. Han kommer fram til følgende:
Tabell 7.6 Meierikostnad og meierimargin. NOK/kg 1986
Meierimargin
Meierikostnad
Norge
Danmark
Sverige
1 ,24
1,29
0,44
0,51
1 ,09
1,12
Kilde: Hoveid, 1989
Her ser vi at Danmark skiller seg ut med lavere kostnader. Sverige
ligger også lavere enn Norge, men forskjellen er liten. Nå skal en
være forsiktig med å sammenligne Hoveids beregninger med
Radobanks, men fristelsen er uimotståelig. Konklusjonen blir i så fall
at både Norge og Sverige har dramatisk høye marginer i forhold til
Tyskland og Nederland. Selv i forhold til Storbritannia og Frankrike
ligger de norsk-svenske marginene høyt. Med bakgrunn i disse
undersøkelsene må konklusjonen bli at kostnadseffektiviteten i det
norske meieribruket ser ut til å være dårlig.
Nå må vi igjen gjøre oppmerksom på forholdet med de adminis­
trerte råvareprisene som ikke reflekterer produksjonskostnader under
en fri markedstilpassing. Men dette gjelder for så vidt også innenfor
EF, her settes det "referansepriser" som fungerer som minstepriser.
I tillegg beskyttes EF-landene av en ytre tollmur og det gis også
subsidier på visse produkter. Detaljistprisene administreres imidlertid
ikke i samme utstrekning som i Norge (med unntak av Italia). De to
siste årene har reguleringen innenfor EF vært så sterk at de velkjente
smørbergene er blitt avlØst av knapphet og prisstigning på melkepro­
dukter i EF.
l OO
Hoveid forsøker så i neste omgang å besvare spørsmålet hvorfor
produksjonen i Norge er så mye mer kostnadskrevende. Når det
gjelder anleggsstrukturen finner han ikke at den er særskilt ineffek­
tiv, både ut fra en sammenligning med Danmark med en desentrali­
sert anleggsstruktur og ut fra strukturendringene i norsk meieribruk
som ifølge Hoveid ikke har gitt noen påviselige effektivitetsbidrag.
Hoveid velger å legge mer vekt på driften ved det enkelte anlegg og
en lite effektiv utnytting av kapital. Dette stemmer godt med hva vi
skrev om produktivitetsutviklingen i pkt.
4.6. En anleggsrasjonalise­
ring gir ikke automatisk en bedre kapitaleffektivitet, det er norsk
meieribruk et godt eksempel på.
At kapitaleffektiviteten i meieriene er et så svakt punkt etter en
omfattende anleggssanering, er et urovekkende tegn. Dette kan tyde
på at anleggs strategien til meieribruket lider av mangler. En får en
mistanke om at strategien prioriterer teknisk effektivitet framfor
økonomisk effektivitet. Man sanerer gamle nedskrevne ineffektive
anlegg og bygger nye effektive, men kapitalkrevende anlegg.
Hensynet til teknisk effektivitet har veid tyngre enn den økonomiske
effektiviteten. I juni vedtok styret i Norske Meierier å stoppe en
allerede påbegynt utbygging av et ostemeieri i Østerdalen samt å
sette kroken på døra for enhver meieriutbygging i overskuelig
framtid. Adm. dir. Per Hatling i Norske Meierier signaliserer
strengere krav til produktivitetsforbedring. (Dagens Nærlingsliv ,
2 8.06.90) Dette vil nødvendigvis bety at overkapasiteten må bort.
Men hvor stor overkapasiteten er og hvilke anlegg som skal legges
ned, blir en hard kamp innad i Norske Meierier. Leverandør-,
ansatte- og foredlingsinteresser kommer i konflikt.
Vi skal også huske på at anleggssaneringen har ført til mange
tapte arbeidsplasser og økt pendling for store grupper ansatte. I så
måte må det være bittert hvis dette har vært til liten nytte. På den
annen side vil det være nærliggende å hevde at meieribruket uansett
må(tte) gjennom en sanering og at denne faktisk har gått saktere i
101
Norge enn i våre naboland, jf. figur
6.2.7 (Hoveid 1989:91). Nå skal
en ikke se bort fra at det ligger urealiserte potensialer i anleggs­
rasjonaliseringen. Meieribruket har vært forholdsvis "humane" ved
at de ikke har gått til oppsigelser i denne prosessen, men har tatt og
tar arbeidskraftsreduksjonen over tid gjennom naturlig avgang.
Derfor tar det tid før kostnadsbesparelsen realiseres.
7.6 Konkurranseutfordringen
Ost genererer mest handel innenfor EF. Tyskland er den store
importøren, Nederland den store eksportøren. Danmark er en stor
eksportør av ost til land utenfor EF. Innenfor EF er det også en stor
handel med råvarer, Italia har underdekning og blir forsynt av
Tyskland og Frankrike. Storbritannia importerer vesentlig fra Irland.
EF-kommisjonen har fått gjennomført en studie for å identifisere
bransjenes sårbarhet overfor endringene som det indre markedet vil
innebære68• Meieriindustrien er i denne sammenheng karakterisert
av få tekniske handelshindringer, hØY grad av intern EF-handel,
moderate variasjoner i prisnivå og produktivitet. Meieriindustrien
grupperes s ammen med bransjer hvor man antar at det indre
markedet vil få liten betydning (ETUI
1988). Bransjen er allerede
åpen for intern EF-konkurranse. Den er også kjennetegnet med
5 sett indikatorer brukes for å identifisere sårbare bransjer:
l) Utbredelsen av "non-tariff barriers", dvs. tekniske han delshindringer.
2) Graden av intra-EF handel
3) Variasjon i nasjonale priser
4) Variasjon i produktivitet
5) Graden av konsentrasjon/fragmentering
Resonnementet er at høy 1 , 3 og 4 og lav score på 2 og 5 øker sannsynligheten for
at bransjen vil bli sterkt påvirket av det indre markedet. Noe som igjen vil lede til
omfattende restruktureringer i bransjen når markedsintegrasjonen fungerer.
68
1 02
produksjon for hjemmemarkedet (eller regionale/lokale markeder)
med forholdsvis enkel teknologisk produksjon.
Man venter seg altså små endringer i EF for meieriindustrien.
Spørsmålet er om det er grunnlag for å trekke den samme konklusjo­
nen for Norges vedkommende. Ut fra hva vi vet oktober 9 1 omfattes
ikke meieriprodukter av EØS-forhandlingene, derfor vil ikke
meieriindustrien69 berøres direkte av det indre markedet ved en
eventuell avtale. På sikt er imidlertid trusselen om et redusert
importvern på lagringssterke produkter relevant, og da kan norsk
meieriindustri bli konkurranseutsatt. Et aktuelt alternativ er en
overgang fra dagens kvantitative importvern til et tollbasert vern. Det
hevdes at et slikt importvern er mer "GATI-konformt", dvs. lettere
å akseptere for GATI. En slik endring kan også gi viktige konkur­
ransestimuli for den norske produksjonen. Norges forhandlingsutspill
(kfr. kap 7 Nye vilkår) i GATI-forhandlingene innebærer imidlertid
et fortsatt kvantitativt importvern for melkeprodukter.
I
henhold til argumentasjonen fra ovennevnte rapport, er det
grunn til å forvente et økt press mot alle skjermingsordninger.
Trusselen vil først og fremst komme på mindre lagrings- og
transportfølsomme produkter som smØr og ost. Potensielle konkur­
renter vil i første omgang være Nederland og Danmark. Disse
landene har fra før av den mest eksportorienterte meieriindustrien.
Store meierikonserner (MD i Danmark og Coberco, DMV -Campina,
Noord-Nederland og Melkunie i Nederland) har kompetanse og
salgsorganisasjoner som kan bli alvorlige trusler mot Norske
Meieriers markedsdominans. Forutsetningen for at den norske
meieriproduksjonen skal kunne møte en slik utfordring ligger i en
konkurransedyktig produktivitet på kapital og arbeidskraft og
69 Enkelte juiceprodukter som inngår i Norske Meieriers sortiment kan imidlertid
bli mer konkurranseutsatt ettersom EF har lagt fram krav om økt markedsadgang for
appelsin-, sitrus- og druejuice.
103
råvarepriser på noenlunde samme nivå som i andre land. Det siste er
først og fremst et landbrukspolitisk spørsmål.
Under forutsetning av at råvareprisspørsmålet løses tilfredsstillen­
de er det også faktorer som taler for at norsk meieriindustri har
muligheter til å klare konkurransen. Vi nevner stikkordsmessig
forhold som:
*
relativt konsentrert produksjonsstruktur på aktuelle produkter
*
konsernstruktur med muligheter for å treffe "nasjonale" beslutnin­
ger
*
sterke innenlandske merker
*
tradisjon og kompetanse for produktutvikling
*
konkurransedyktige arbeidskraftskostnader
*
etablert distribusjonsapparat
På den annen side har vi brukt stor plass på å beskrive kostnadsfor­
skjeller og svak kapitalproduktivitet i meieribruket. Dette tyder på at
utgangspunktet ikke er det beste. Av mer grunnleggende spørsmål
som må løses for å styrke meieribruket, er spørsmålet om endringer
i forhandlingssystemet som gjør at man oppnår en bedre markedstil­
passing og får en rasjonalitet i meieribruket som samsvarer bedre
med samfunnsmessige mål. Dette fordrer på den annen side at
samfunnet definerer klarere mål og at disse er mer konsistente og
inneholder færre målkonflikter.
.
.
104
•
••
�*
. .
Konservesindustrien
8.1 Aktører
Konserves er av de mindre bransjene i næringsmiddelindustrien.
Bransjen dekker konservering av frukt, bær og grønnsaker samt
produksjon av syltetøy og saft.
De største aktørene i det norske markedet er Gartnerhallen som
eier Grimstad Konservesfabrikk og delvis RØra Fabrikker sammen
med NKL og et lokalt andelslag, Stabburet (Orkla/Borregaard),
Frionor (også her har Gartnerhallen eierinteresser), Findus (Nestle)
og Lerum. Sistnevnte er stor på syltetøy og saft. Totalt har altså
landbrukssamvirket en betydelig posisjon i konservesindustrien, men
ikke på den direkte måten som i kjøtt og meierisektoren.
Prisene på de norskproduserte råvarene blir regulert gjennom
samarbeid mellom Norges Bondelag og Konservesfabrikkenes
Landsforening. Konkurranse på råvareleddet synes å være fraværen­
de. Mellom aktørene er det også råvareleveranser som kan virke
begrensende på konkurransen. En aktør kan både være konkurrent og
leverandør for en annen. Derfor kan en ha begrenset interesse i å
utkonkurrere konkurrenten/kunden.
For ikke norskproduserte råvarer har norsk konservesindustri i
noen tilfeller fordeler fordi de kan foreta innkjøp til verdensmarkeds­
priser.
Struktur
Selv om det er få aktører i den norske industrien, er bedriftene
gjennomgående små. 2 1 bedrifter med en gjennomsnittlig sysselset­
ting på under 50. Fra bransjehold opplyses det at i europeisk
1 05
konservesindustri regner en med et behov på rundt 50 000 tonn pr.
produksjonslinje, mens en stor norsk produsent totalt produserer
7 000 tonn.
Bransjen er blant de mest konsentrerte, dvs. at det er få aktører
som har en betydelig markedsandel. Herfindahlindeksen70 målt ut
fra foretakenes salgsinntekter viser store variasjoner utover 80-tallet.
Turbulensen skyldes dels eierskiftene av Stabburets konservesvirk­
somheter og at enkelte små aktører prøvde seg, men forsvant raskt.
Indeksen var i 1980 på 0,373 mens den i 1 9 88 var sunket til 0, 196.
I realiteten en sterk nedgang, men det er få aktører involvert.
Dersom det skjer interne endringer ved at en mindre aktør ta
markedsandeler fra en større, slår ' dette sterkt ut på indeksen.
Herfindahlindeksen målt med bedrifter som enhet viser en mer stabil
utvikling; fra 0,080 i 1980 til 0, 100 i 1 988. Fluktuasjonen på
foretaksindeksen kan derfor snarere tilskrives endringer i produks­
jonsanleggenes foretakstilknytning enn endringer i bedriftenes
markedsandeler.
8.2 Handelshindringer
Bransjen bearbeider hovedsakelig norske råvarer og er beskyttet
gjennom RÅK-ordningen71 som gir importvern for norsk-produserte
råvarer. Golombek har beregnet importen fra EF som andel av den
innenlandske anvendelsen til 8,7% innenfor sektoren, en importandel
som må karakteriseres som lav (Golombek, 199 1). Videre karakteri-
70 Herfmdahlindeksen er nænnere drøftet i kap 2 i Nye vi/Mr.
71 RÅK-ordningen er en offentlig råvarepriskompensasjonsordning som skal utligne
råvareprisforskjeller på utvalgte landbruksvarer. Ordningen administreres av Statkom.
1 06
serer han handelshindringene i bransjen mellom EF og Norge som
"medium"n.
Ettersom landbruk i prinsippet ikke behandles i EØS-forhandlin­
gene, skulle ikke bransjen bli nevneverdig berørt av en eventuell
avtale. Men enkelte av råvarene som bransjen benytter finnes på
listen over jordbruksprodukter fra "sydlige" land hvor importen skal
liberaliseres. Fra bransjehold sies det at listen ikke er så omfattende
at det får avgjørende betydning for den norske industrien.
På lengre sikt vil imidlertid en endring av landbrukspolitikken
som resultat av GA TI-forhandlingene få virkninger. Norske frukt-og
grønnsaksprodusenter vil få vanskeligere rammebetingelser kombi­
nert med en mer liberal handelspolitikk vil gjøre det vanskelig for
deler
av
bransjen
å konkurrere.
Dersom konservesindustriens
leverandører forsvinner, blir det vanskeligere for foredlingsleddet
dersom ikke råstoffimport mot bransjens egen formodning skulle bli
et aktuelt alternativ.
På den annen side foredler også bransjen produkter som i utsalg
fra detaljist har relativt lave priser, dette gjelder spesielt frukt og
bær. Interne undersøkelser ved en enkelt bedrift fastslår at de har
produksjonskostnader i syltetøy som fullt ut er konkurransedyktige
med utenlandske produsenter. Kostnadsnivået er så gunstig at de
vurderer eksport. Kvalitetsmessig har også bransjen muligheter ved
at enkelte av råstoffene har unik kvalitet som også bør kunne
utnyttes industrielt. Vi kan derfor få en vridning av aktiviteten i
bransjen fra tradisjonell grønnsakskonservering til produksjon på
basis av norsk frukt og norske bær.
72 På en skala fra 1-10 hvor 1 betyr ingen handelshindringer, mens 10 betyr
hindringer som begrenser all handel gir verdier fra 1-3 karakteristikken "low tariff
barriers" (lave handelshindringer", 4-7 "medium" handelshindringer og 8-10 "high"
handelshindringer (Golombek, 1991 :27).
107
8.3 Internasjonal sammenligning - konserves
Figuren viser at det norske arbeidskraftskostnadsnivået pr. sysselsatt
ligger på omtrent samme nivå som Frankrike og Danmark. På midten
av 80-tallet var det en registrerbar forskjell mellom Norge og de to
landene, nå er nivået likt med Frankrike og litt høyere enn Danmark.
I forhold til Tyskland ligger vi omtrent 20% over. Storbritannia har
et arbeidskraftskostnadsnivå på halvparten av det norske.
Ser vi på arbeidskraftskostnadenes andel av verdiskapingen til
faktorpriser, ser vi at Norge og Danmark ligger høyest i 1987.
Figur 8.1 Arbeidskrajtskostnader pr. sysselsatt73 - konserves
1)00 Norske kroner
250 �------,
200
Norge
stor­
britannia
Frankrike
50
Vest­
Tyskland
__
... ____________________________
__
-'
o ...1.__
1 980
1 98 1
1 982
1 983
1 984
1 985
1 986
Danmark
1""11111 ••1
1 98 7
73 I denne bransjen er det i Norge utstrakt bruk av deltid, sesongansettelser etc. Et
bedre mål på arbeidskraftsinnsatsen hadde derfor vært årsverk eller timeverk. Dette
målet er dessverre ikke tilgjengelig for alle landene. Vi har heller ingen opplysninger
om omfanget av deltid i de andre landene.
108
·. 0
·· .
Forskjellen til Tyskland og Storbritannia er imidlertid lavere enn når
det gjelder kostnadsnivået pr. sysselsatt. Vi ser også at Frankrike
ikke har en høy arbeidskraftskostnadsandel til tross for et relativt
høyt kostnadsnivå pr. sysselsatt. Arbeidskraftskostnadenes andel av
verdiskapingen har sunket i samtlige land. Fallet i Danmark må ha
s ammenheng med spesielle omstendigheter i 1 980. For øvrig faller
andelen relativt minst i Norge.
Figur 8.2 Arbeidskraftskostnadsandel - konserves
Prosent
1 00 .------,
90
80
70
60
50
EHB Norge
40
lZl Stor­
britannia
30
20
O Frankrike
10
Tyskland
æ Vest­
o -L-______=�_
1 980
�--�����----�
r:l Danmark
1 98 7
Verdiskapingen pr. sysselsatt viser Frankrikes "sterke" posisjon.
Norge følger godt med, men har tapt relativt til Frankrike mens
avstanden til Tyskland og Danmark er omtrent den samme i
perioden. Storbritannia lå på et lavt nivå, og avstanden til de andre
landene har faktisk økt.
Vi har også regnet på vareinnsatsens andel av den totale verdien
av alt som blir produsert i bransjen (bruttoproduktet). Tallene fra
1 987 viser at de norske og tyske foretakene har den største vare1 09
innsatsandelen, ca 80%. De andre landene ligger på 70%. I Danmark
er endog bransjen belastet med betydelige offentlige avgifter som det
går fram av figur 8.4.
Vi ser at:
*
råvarene er dyre i Norge
*
forholdet mellom avkastningen til kapitalen (drifts-resultatet) og
avkastningen til arbeidstakerne er omtrent lik i Norge, Danmark,
Tyskland og Frankrike
Figur 8.3 Verdiskaping pr. sysselsatt - konserves
'000 Norske kroner
500 ,..-----,
45 0
400
350
300
200
1 50
1 00
; ,.
::.• • • •
'
250
.
-:
..
. . ., . .. . . .
.:. ,:: . ;.: :.:: - -
,...... , / 1 1':'.
:,:
:::.:;:.:; ��':.:.: .
• :,�"".'.';.... . ..;J::-:.'
.
-
. .
. .
_ . _"
.
..
...... . ....
••
.
..
�
• •
. • . ....
- -
.
...
.
.
Norge
stor.
.
brrtannla
Frankrike
_. . ._. .,
• .
��
Tyskland
.........
50
0
.
Danmark
--1..-----' . . . . . . . . . . . . .
1 980
1 98 1
1 98 2
1 983
Når både vareinnsatsandelen,
1 984
1 985
1 986
1 98 7
arbeidskraftskostnadsandelen og
verdiskapingen er hØY, tyder det på at bransjen klarer å ta ut høye
priser i markedet til å dekke kostnadene. Dersom konkurransen
åpnes, kan det bety at denne muligheten reduseres. Prisene vil bli
presset og bransjen kan få problemer, især på de tradisjonelle
grønnsaksproduktene. Vi ser imidlertid også en viss endring fra
1 10
midten av 80-tallet, både norske arbeidskraftskostnader og verdiska­
ping pr. sysselsatt nærmer seg referanselandenes nivå. Av figur 8.4
med data fra 1987 ser vi også at kapitalavkastningen i Norge heller
ikke er høyere enn andre land. Høye kapitalkostnader eller utbytte
ser altså ikke ut til å tynge foretakenes regnskaper.
Figur 8.4 Innsatsfaktoravkastning - konserves
Frankrike
CZZJ
Vareinnsats
_
Offentlige avgifter
�
Lønnskostnader
lZ:l
Driftsresultat
111
Produksjon av fiskevarer
121
I dette kapitlet skal vi drøfte fiskeindustriens situasjon og legge fram
data som viser utviklingen i norsk fiskeindustri sammenlignet med
konkurrentland som Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia.
For en gjennomgang av endringer i norsk fiskeripolitikk, henviser vi
til
Nye vilkår. Bransjen er den eneste eksportorienterte i NN­
industrien. Den står derfor i en helt annen situasjon og overfor andre
utfordringer enn den øvrige NN-industrien. Vi behandler fiskeindus­
trien, dvs. bearbeidingsleddet. Når det snakkes om norsk fiskerinæ­
ring, betyr det både fangst- og bearbeidingsleddet, i de senere år er
oppdrettsnæringen blitt et eget ledd som vi i denne analysen
plasserer sammen med fangstleddet. Både oppdrettsvirksomheten og
fiskerne framskaffer råstoff som enten selges fersk eller bearbeides
i en eller annen form.
9.1 Aktører
Organiseringen av fiskerinæringen er komplisert og kan vanskelig
beskrives uten en grundigere gjennomgang av næringens historie.74
Hovedpoenget er
at fiskerinæringen er
gjennomorganisert
og
detaljregulert hvor fiskernes organisasjoner gjennom omsetningssys­
temet er sikret sterk innflytelse over prisdannelsen. Norsk fiskerinæ­
ring har tradisjonelt vært fangstrettet. Bearbeidingen var primært noe
man gjorde for å konservere varen slik at den kunne nå markedet.
Jfr. Hallenstvedt, A. (1982) "Med lov og organisasjon" og Hernes, G. og
Trondsen, T. (1986) "Fast i fisken"
74
112
Industrien kjøper råstoffet der det er å få og selger det videre til den
pris en oppnår i markedet.
I dag har vi en svært gjeldstynget fiskerinæring med for lite
fiskeressurser. Vi har verken klart å forvalte fiskebestandene, ei
heller tilpasse fangst- og bearbeidingskapasitet. Dette på tross av
(eller på grunn av?) omfattende offentlig regulering gjennom
decennier.
Det gjøres mange forsøk på å forklare årsakene til den situasjon
fiskerinæringen er kommet opp i. Vi skal kort gjengi enkelte
momenter som har vært framme i debatten:
Ottar Brox, forskningsleder ved Norsk Institutt for By og
Regionforskning hevder at overfisket i vesentlig grad skyldes den
statlige prioriteringen av foredling framfor høsting og foredlings­
leddets forsøk på å stabilisere råstofftilgangen (Brox, 1989: 101- 103)
Abraham Hallenstvedt, professor ved Norges Fiskerihøgskole gir
selve organisasjonssystemet i næringen en del av skylden for
overfisket. (VG, 1 8 . 1 9.89).
Seksjonsleder Erik Rakoczy, Norges Råfisklag, hevder at
satsingen på industri og stordrift er ødeleggende for næringen,
framtiden ligger i de små enheter med større fleksibilitet og
tilpassingsevne. (Dagens Næringsliv, 24.01 .90) Hans utspill kom på
bakgrunn av et intervju med direktøren i Nestle-Norge A.S, Pierre
Goetschie som mener valget står mellom en eksportrettet fiskeindu­
stri med ferdigprodukter eller sjarken.
"Det nytter ikke å arbeide som om næringen var tilbake i 50årene med fiske og sjarken som eneste og siste ledd." (Dagens
Næringsliv, 1 5.01 .90)
Vi har kun trukket fram enkelte personers utsagn uten at vi vil påstå
at disse er dekkende for deres helhetlige analyse av årsaken til
problemene i fiskerinæringen. Med bakgrunn i forskningsrapporter,
1 13
avisdebatter og bøker har vi ikke klart å øyne noen felles oppfatning
om hvorfor situasjonen er som den er og hvilke tiltak som er
nødvendige. Forskjeller i syn representerer til dels ulike ideologiske
utgangspunkt, men også åpenbart ulike næringsinteresser. I motset­
ning til landbruket, har ikke fiskerinæringen klart å framstå som en
samlet aktør. Noe av årsaken til dette kan være at bearbeidingsleddet
ikke er eid av leverandørene som i landbruket.
9.2
Foretaks- og bedriftsstruktur
I dag består norsk fiskeindustri av enkelte større sammenslutninger
med fiskerisamvirkets Frionor (nå omdannet til AlS), Nestle Norge
A.S,
enkelte
større vestlandske konsern,
hermetikkindustrien
(Norway Foods) og en rekke mindre tilvirkere. Fiskerinæringen er
stor i norsk sammenheng. 355 bedrifter (> 5 sysselsatte) med en
gjennomsnittlig sysselsetting på 30. Kun 23% av de sysselsatte
jobber i bedrifter med mer enn 100 sysselsatte. På 1 0 år er sysselset­
tingen redusert med 1/3-del.
Det er blitt færre foretak i fiskeindustrien, men ettersom syssel­
settingsreduksjonen har vært sterkere er det i 1988 færre sysselsatte
pr. foretak enn i 1980. (2 1 , 1 sysselsatte i 1988 mot 23,3 i 1 980)
Foretaksformen har endret seg i løpet av 80-tallet (Figur 9.1). Av
figuren går det fram at aksjeselskapsformen har fått et stadig sterkere
innpass først og fremst på bekostning av det personlig eide foretak,
men også antall ansvarlige selskaper har blitt mer uvanlig. Andels­
lagsformen ser vi utgjør en liten andel. Skjeler vi til sysselsettingen
er NS'er enda mer vanlige. 80% av de sysselsatte har sin arbeids­
plass innenfor et aksjeselskap. Denne andelen har økt fra 64% i
1 980. Tendensen i fiskeindustrien er den samme som tendensen i
1 14
hele NN-industrien, men enda mer markert, jf. drøfting i Bedrifts­
strategier i NN-industrien (Olsen, 1991).
Figur 9.1 Foretaksstruktur fiskeindustri
Prosent
1 00 -.----90
80
70
60
50
40
Annet
30
� Ansvarlig
20
Personlig
eiet
10
Andelslag
Aksje..L..._���....L/:"""":.::.I..-��<A----I..<".--""''-LL''-''--_--'
O .. � selskap
1 980
1 98 2
1 984
1 986
1 988
Hva er denne endring i foretaksstruktur uttrykk for? Aksjesels­
kapsformen innebærer mange fordeler for den som ønsker å redusere
personlig risiko. Spesielt i en utsatt bransje som fiskeindustrien er
risikoreduksjon viktig. Aksjeselskapsformen er også mer utbredt i
fiskeindustrien enn i NN-industrien generelt. En vanlig oppfatning
er at endring i foretaksform må forstås som en modnings- eller
vekstprosess. Etter hvert som foretakene vokser, vil flere velge å
endre form fra personlig eid/ansvarlig selskap til aksjeselskap. Ofte
skjer det ved generasjonskifter hvor flere arvinger erstatter en
eneeier. Vårt materiale kan ikke si noe om hvorfor endringer i
foretaksform skjer. Men dataene gir en viss støtte for en antakelse
om at personlig eide og ansvarlige selskap "vokser" seg over i
1 15
NS 'er fordi økningen i AIS 'er først og fremst utgjøres av små
selskaper.
Denne tendensen gir ingen støtte til en generell påstand om
konsentrasjon i fiskeindustrien. (Selv om mange påpeker at det
nettopp er det fiskeindustrien trenger - større enheter) Gjennomsnitts­
tall gir for spinkelt grunnlag for påstander om konsentrasjon. Et
konsentrasjonsmål basert på foretakenes salgsinntekter, Herfindahl­
indeksen75 , viser at bransjen er lite konsentrert, men med en
moderat stigning i foretakskonsentrasjonen fra 1 980-88.
Vi har også beregnet Herfindahl-indeksen for bedriftsnivået. Den
viser en svært spredt bedriftsstruktur. Faktisk den minst konsentrerte
bransjen i NN-industrien. Riktignok øker bedriftskonsentrasjonen
relativt sterkt, men utgangspunktet var en svært lite konsentrert
bransje og den karakteristikken er fortsatt dekkende. Dette har
sammenheng med bosettingsmønster og fangst- og leveringstradisjon.
Særlig den lave foretakskonsentrasjonen kan være et problem
ettersom foretakene skal selge på internasjonale markeder hvor det
kreves både en viss størrelse, forhandlingsstyrke og kompetanse for
å selge. Den spredte bedriftskonsentrasjonen gjør det vanskeligere å
utnytte skalafordeler og investere i mer fleksible produksjonsanlegg
som bedre kan tilpasses råstoffutvalget og sesongsvingninger.
9.3 Prisdannelsen
Fiskesalgslagene har formelt kontroll over hele førstehåndsutbudet.
Salgslagene kan fastsette en minstepris og hvis etterspørselen er
liten, blir denne gjeldende. På denne måten kan leverandørene over­
føre evt. inntektssvikt til foredlingsleddet (Osland, 1989). I perioder
75 Indeksen defineres som summen av foretakenes kvadrerte markedsandeler. Vi
henviser til kap. 2 i rapport 1 for en nænnere tolkning av indeksen. Her er også
konsentrasjonsutviklingen illustrert grafisk for hver bransje.
1 16
med sterk etterspørsel beholder de derimot gevinsten. Salgslagene må
skjele til utviklingen i det internasjonale markedet ved prisfastset­
telsen både når det gjelder prisnivå og kvalitetsvurdering. Men
spørsmålet er om/når signalene fra markedet når salgslagene.
"Fortjenesten til tilvirkere og eksportører er avhengig av at
salgslagene foretar en riktig vurdering av eksportmarkedene,
et marked de selv i liten grad deltar aktivt i." (Op.cit:30)
Fiskesalgslagene kan altså ikke ensidig fastsette råvareprisene, de må
ta hensyn til markedspriser, bedriftenes betalingsevne og etterspørse­
len. Til en viss grad selges også råvarene gjennom et auksjonssys­
tem, især i Sør-Norge. Hovedpoenget er at prisdannelsen ikke skjer
som et resultat av forhandlinger mellom likeverdige aktører, det er
en asymmetri i maktforholdet hvor den ene parten er forfordelt.
Historisk har denne ordningen blitt forsvart ut fra et ønske om å
bryte det tradisjonelle nessekongeveldet hvor oppkjøperne som lokale
monopolister i mottaket ofte utnyttet fiskerne som måtte få avsetning
for fangsten der og da. (Hallenstvedt, A. 1982) Man kan imidlertid
spØrre om ikke denne ordningen har bidratt til overinvesteringer i
fangstleddet, med konsekvenser for ressursforvaltningen. Hvis denne
påstanden er riktig, er det et klassisk eksempel på hvordan gode
intensjoner for å sikre en gruppe, blir negative i det lange løp fordi
aktørene tilpasser seg reguleringsformen som dermed får andre
virkninger enn hensikten.76
I dag er markedsforholdene annerledes enn i nessekongeveldets
tid, fiskernes avmakt som atomistiske aktører i markedet synes ikke
å være problemet. Spørsmålet er om en opphevelse av reguleringene
76 Denne erkjennelsen er også til stede i den politiske ledelse i Fiskeridepartemen­
tet. I den nye fiskerieksportloven som trer i kraft fra 1 .7.91 legges det opp til en
utstrakt deregulering. Antall forskrifter reduseres fra 93 til 3, adgangen til å fastsette
minstepris faller bort og eksportmulighetene forenkles. (Aftenposten, 2.4.91)
1 17
som sikrer fangsleddets interesser i prisfastsettelsen vil føre fiskerne
tilbake i et avmaktsforhold vis-a-vis oppkjøperne. Vi har ikke hatt
anledning til å gå nærmere inn på den problematikken. Men vi
registrerer ønsket om endringer i råfiskloven vedrørende fiskernes
eksklusive rettigheter i prisfastsettelsen, er uttrykt både fra
NNN og
fiskeindustriens organisasjoner.77 Fra Fiskeridepartementet opplyses
det at det høsten 1 991 vil komme en stortingsproposisjon som bl.a.
inneholder endringer av råfiskloven. Proposisjonen kommer som en
oppfØlging av "Moxnes-utvalgets" innstilling
(NOU 1990:24). I
skrivende stund har ikke departementet avgjort hva proposisjonen vil
inneholde. Det er ikke særlig kontroversielt å antyde at det vil
komme endringer vedrørende fiskesalgslagenes innflytelse over
prisdannelsen på førstehåndsutbudet av fisk.
Den svake koblingen mellom de ulike leddene i næringen har
vært påpekt i en rekke utredninger og analyser. Fravær av vertikal
integrasjon som det kalles, fører til at det enkelte ledd kun føler
ansvar for eget ledd. Mens alle kollektivt, fra fangst til detaljist, er
avhengig av markedets etterspørsel. Ettersom man har regulert
enkelte av relasjonene mellom leddene, blir ikke disse leddene
fleksible og lydhøre for markedets behov. Vertikal integrasjon
oppfattes av mange som at foredlingsindustrien må få større kontroll
over fangstleddet. Brox argumenterer sterkt mot dette. Sluttleddet må
ikke styre "høstingen". Tvertimot argumenterer han for at fiskerne
må få mer direkte interesser i foredlingsindustrien. Dette er også en
form for vertikal integrasjon - et begrep han for øvrig ikke bruker
77 Dette kommer bl.a. til uttrykk i innstillingen om fiskeindustriens organisering og
rammevilkår (NOU 1990:24). Utvalgsmedlemmene fra fiskeindustrien - både
arbeidstaker- og arbeidsgiversiden - mener at prisfastsettelsen må skje gjennom
forhandlinger mellom likeverdige parter og foreslår opprettelsen av en meklings­
"Det virker urimelig at den ene parten skal ha
en monopolstilling vis-tl-vis den andre." (Op.cit. :36) Fangstleddets representanter i
instans dersom partene ikke blir enig.
utvalget mener på sin side at nåværende system fungerer tilfredsstillende. Hallens­
tvedt støtter i vedlegget til innstillingen industriens synspunkt ang. prinsipper for
prisfastsettelsen. (Op.cit. : 1 1 2)
1 18
om denne løsningen. Broxs bekymring er ikke først og fremst
lydhørheten overfor markedets behov, men lydhørheten overfor
naturens signaler. Vi ser at det flnnes to ulike perspektiver på
mangelfulle koblinger; ett i forhold til markedet og ett i forhold til
ressursene. Begge perspektivene har dessverre mye rett - fraværet av
integrasjon gjelder hele veien fra havet til forbruker. Fiskerinæringen
mangler incentivsystemer som både tar hensyn til forvaltningen av
havet og markedet.
Når det gjelder prisnivået på fisk til forbruker i Norge s ammen­
lignet med EF-landene, viser undersøkelser forskjeller.
Tabell 9.1 Prisnivdindekser78 fisk og fiskevarer. EF=1 00. 1988
Norge
Danmark
Vest-
Frankrike
Tyskland
Prosent
129
105
94
Storbritannia
1 10
Kilde: SSB Analyse av strukturelle prisnivåforskjeller Norge - EF,
78
1 989
Prisene i Norge er hovedsakelig innhentet i Oslo-området. Dette gjør
at prisene ligger høyere enn et landsgjennomsnitt. Allikevel viser
tallene at forbrukere som ikke kan gå på kaia for å kjøpe fisk, må
betale relativt mer for flsk og fiskevarer i Norge enn referanselan­
dene. Dette kan ikke tolkes på noen annen måte enn at omsetnings­
/foredlingsleddene er mer kostnadskrevende i Norge eller at det
drives en utstrakt prisdiskriminering til norske forbrukeres disfavør
ettersom råstoffprisen er internasjonal.
78 "En prisnivåindeks gir uttrykk for hvor mye dyrere eller billigere en kurv varer
og tjenester i et land jevnført med et annet land når begge lands pris ni våer er regnet
i en ens valuta" (SSB Analyse av struklUrelle prisnivåforskjeller Norge - EF,
1989:2).
1 19
9.4 Internasjonale markedsforhold
I internasjonal sammenheng er Norge en betydelig fiskerinasjon. Vi
eksporterte i 1990 for 1 3,5 milliarder kroner. Av dette gikk 60% til
EF-markedet, 12% til EFTA, 10% til USA og 8% til Japan. EF har
en betydelig underdekning på fiskemarkedet. 40% av konsumet må
importeres. Norge står for om lag 30% av EFs totale fiskeimport.
Norge er dermed en betydelig tilbyder, vi er sårbare i forhold til EF,
men EF er også avhengig av norske leveranser79• På tross av
tollbeskyttelsen har EF-markedet fått stadig større betydning.
I 1978
mottok EF 42% av den norske eksporten. Veksten har sin bakgrunn
i den stadig økende lakseeksporten hvor EF markedet mottar over
70% av eksporten. Men det er også et tegn på at fiskerinæringen har
maktet å tilpasse seg de rammebetingelser som gjelder. De viktigste
eksportlandene i EF er Danmark, Tyskland,
Storbritannia og
Frankrike.
Tollbelastningene norsk fiskeimport møter, har vært et viktig
tema under EØS-forhandlingene. Eksportutvalget for ferskfisk anslår
at kostnadene ved denne tollbelastningen beløper seg til 250
millioner kroner i året.
(Dagens Næringsliv, 27.07.90) Denne
beregningen tar imidlertid ikke hensyn til hva eksporten kunne ha
vært uten toll, sannsynligvis ville etterspørselen vært betydelig større
og dermed også kostnaden ved tollbelastningen langt større.
EFs tollregime varierer etter fiskeslag og bearbeidingsgrad.8o En
del av eksporten slipper allikevel tollfritt gjennom. Norge får
79 En god illustrasjon er al det eneste landet innenfor EF som eksporterte mer enn
de importerte var Danmark. Og dette landet er virkelig avhengig av norsk eksport.
Danmark eksporterte dobbelt så mye norsk laks til Italia som Norge. (Osland, O.,
1 989)
80 For en detaljert oversikt over tollbestemmelsene, se referat fra konferansen
"Norge, EF og Fiskeriene" , Norges Fiskerihøgskole, mai
120
1989.
gjennom avtalerS1 tollettelser, men disse er delvis uforutsigelige og
gir EF stor påvirkningsmulighet når det gjelder fastsetting av
kvantum for import. Våre konkurrenter for leveranser til EF­
markedet - først og fremst Island, Færøyene og Grønland - har stort
sett bedre tollbetingelser enn Norge. Disse land er begunstiget ut fra
den relative betydningen fiskeeksporten har i respektive lands
økonomi.
Den norske tilpassingen til tollregimet har bidratt til å vedlikehol­
de råvarekarakteren ved norsk fiskerieksport. Mange tusen personer
jobber innenfor EF med bearbeiding av norsk råstoff. Et nærliggende
spørsmål er hvorfor ikke norsk fiskeindustri i større grad har etablert
seg ute for å omgå tollbarrierene. Enkelte uteetableringer har vi
registrert82, men dette er mer unntak enn regelen. Osland ( 1989:54)
hevder at dette har sanunenheng med strukturen i den norske
fiskeindustrien. Enhetene er små, de større eksportørene er trading­
selskaper uten produksjonskompetanse.
Sett fra arbeidstakernes synspunkt er det selvsagt urovekkende
hvis norsk industri rØmmer landet for å produsere innenfor EF­
muren. Men denne problemstillingen har hittil vist seg lite relevant,
faktum er at norsk fiskeindustri ikke makter å tjene pengene selv
innefor EF. De overlater potensialet i verdiskapingen av norsk råstoff
til andre.
Prinsipielt er det mulig å tenke seg to typer tilpassinger for å
omgå en tollmur av EFs type:
*
Vri eksporten mot lav-toll produkter.
*
Etablere foredling innenfor tollmuren.
81 "Preferanseavtalen" og avtalen om såkalte "autonome suspensjoner", kfr. Osi and,
0. 1 989.
82 Frionor i Frankrike, Nordie Group i Tyskland, Norway Foods i Skottland.
121
Fiskeindustrien har hovedsakelig valgt den første tilpassingen83 • Vi
kan tenke oss flere mulige forklaringer til dette:
"
*
små bedrifter med svakt kapitalgrunnlag og manglende kompetan­
se for utenlandsetablering
*
relativt gode priser på råstoffeksport
*
"ikke tid til å tjene penger", den finansielle situasjonen er slik at
gevinster må realiseres raskt. En kan ikke utsette en potensiell
gevinst.
*
utenlandsetablering vurderes ikke som realistisk alternativ
*
ditto erfaringer med de større virksomhetenes utenlandsetablerin­
ger; "når ikke Frionor klarer det, går det sikkert ikke bedre med
oss... "
Kanskje man rett og slett er fornØyd med å drive råstoffeksport?
Tradisjon og kultur tilsier at en bør bli ved sin lest og ikke utfordre
nye markeder. Dette kan være en indikasjon på at det er flere
faktorer enn EFs tollregime som bør være med når en skal forklare
fiskeindustriens lave foredlingsgrad. En nærliggende slutning er at
en eventuell opphevelse av tollmuren i EØS eller ved EF­
medlemskap ikke automatisk medfører økt foredling i Norge.
Sysselsettingen i Norge har som nevnt blitt kraftig redusert, mens
sysselsettingen i et viktig mottakerland som Danmark har økt. I
Storbritannia, Tyskland og Frankrike har sysselsettingen riktignok
83 En annen tilpasning som norsk fiskeindustri også har benyttet seg av er å
konkurrere på tross av tollbelastningen. Men ettersom denne tilpasningen ikke er en
strategi for å omgå tollmuren, har vi ikke nevnt den i denne sammenheng, Men det
er en høyst relevant og benyttet strategi, Vilkåret for at den skal lykkes er imidlertid
at norsk fiskeindustri er relativt bedre enn konkurrentene slik at en kan tåle
tollulempene.
122
også gått ned, men ikke i samme omfang som i Norge. Tollregimet
beskytter altså både EFs fiskerier og fiskeindustrien.
9.5 Internasjonal sammenligning
Gitt de kritiske forholdene knyttet til organisering, manglende
kobling mellom produskjon og marked, kompetanse og tollmurer,
reiser det seg flere spørsmål:
*
Kan vi overskride disse problemene?
*
Har vi så betydningsfulle komparative fortrinn at vi kan konkur­
rere også på foredlede produkter?
*
Hvordan er kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet i norsk fiske­
industri i forhold til våre konkurrenter?
Resten av dette kapitlet skal belyse disse spørsmålene.
9.5.1 Arbeidskraftskostnader
Ansatte i norsk fiskeindustri faller inn under lavtlønnsordningen. Til
tider har også fiskeindustrien hatt store rekrutteringsproblemer. Et
stort arbeidskraftspotensiale på Kola kan i framtiden bli en konkur­
ransefaktor for nord-norsk arbeidskraft. Dette vil i så fall bidra til å
holde lønnsnivået nede. Arbeidet er hardt, ustabilt og har lav status.
I de
senere årene har man satset på fagutdanning i fiskeindustrien for
å heve den generelle kompetansen, styrke rekrutteringen og forbedre
trivsel og status. Pr. sommeren 1 991 er det utdannet 1 20-1 30
personer med fagbrev og registrert hele 600 kandidater.
Vi skal se nærmere på nivå og tendens i arbeidskraftskostnader
innenfor fiskeindustrien (Figur 9.2).
1 23
Figur 9.2 Arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt - fiskeindustri
Kroner
250 �------,
200
1 50
Norge
Stor­
britannia
1 00
Frankrike
50
Vest­
Tyskland
o ....L_________________-----J
1 9 80
1 98 1
1 9 82
1 983
1 984
1 98 5
1 9 86
Danmark
1111111 ''''''
1 987
Vi kan trekke følgende slutninger fra figur 9.2:
*
Arbeidskraftskostnadene
pr.
sysselsatt ligger
på
linje
med
Frankrike, Tyskland og Danmark.84
*
Arbeidskraftskostnadsnivået i Norge ser ut
til å ha steget mindre
enn i de nevnte tre landene.
*
Storbritannia ligger her som i de andre bransjene på et helt annet
nivå. Veksttakten er også lavere i Storbritannia.
Med bakgrunn i disse tallene synes ikke fiskeindustrien å ha noe
arbeidskraftskostnadsproblem i forhold til konkurrentlandene.
84
For fiskeindustrien er deltidsarbeid særlig utbredt. Vi har ikke data som sier noe
om deltid i Norge kontra referanselandene. Hvis Norge har markert mer deltid enn
de andre landene, bidrar det til en lavere arbeidskraftskostnad pr. sysselsatt.
124
Ser vi på et arbeidsproduktivitetsmål, arbeidskraftskostnadenes
andel av verdiskapingen, finner vi at det norske nivået ligger på linje
med Danmark og Tyskland i 1987.
Figur 9.3 Arbeidskraftskostnadsandel - fiskeindustri. Prosent
Prosent
1 00
90
80
70
60
50
!ml Norge
40
� Stor­
30
britannia
O Frankrike
20
m Vest­
Tyskland
10
Il:] Danmark
O
1 980
1 987
Arbeidskraftskostnadsandelen er avhengig av utviklingen av to
størrelser, arbeidskraftskostnader og verdiskapingen. Er verdiskapin­
gen lav, blir prosentandelen høy. En vanlig tendens i industri er at
kapital som innsatsfaktor erstatter arbeidskraft. Arbeidskraftskost­
nadsandelen går da ned. Dette har skjedd i Frankrike og Storbritanni­
a. Men i Storbritannia så vi også at arbeidskraftskostnadene pr.
sysselsatt var svært lave og heller ikke viste samme veksttakt som
i de øvrige landene. Isolert sett skulle dette styrke den britiske
fiskeindustriens konkurranseposisjon. Som vi imidlertid skal se
senere har britene allikevel tapt markedsandeler og de har også en
lavere veksttakt i verdiskapingen pr. sysselsatt. Den lave arbeids­
kraftskostnadsandelen i Storbritannia ser derfor ikke ut til å være et
1 25
.'
resultat av en teknologisk investeringsoffensiv som bringer fiskein­
dustrien framover i internasjonal målestokk. Men snarere et resultat
av et lønnsnivå som presses nedover.
Frankrike som vi så hadde et høyt nivå på arbeidkraftskostnadene
pr. sysselsatt, har en markert lavere arbeidskraftskostnadsandel enn
Norge. Frankrike må derfor ha en høyere verdiskaping pr. sysselsatt
enn de øvrige landene. Vi kommer tilbake til dette. Utviklingen fra
1980 til -87 viser at norsk fiskeindustri har den sterkeste stigningen
i arbeidskraftskostnadsandel. En urovekkende tendens som ikke
primært skyldes arbeidskraftskostnadene. Problemet ligger i svikten­
de verdiskaping.
9.5.2 Markedsandeler og verdiskaping
Figur 9.4 Bruttoproduksjonsverdi i fiskeindustrien. NOK
Millioner Norske kroner
1 4 , 000 -,-------,
1 2 ,000
1 0 , 000
8 , 000
6 , 000
4 , 000
2 , 000
fZl 1 980
o --'-_J.L.C..<
Danmark
�������u=�_�
Vest- Frankrike storbritannia
Tyskland
� 1 98 7
Norge
Det skrives mye om den lave verdiskapingen i norsk fiskeindustri.
Tallene på arbeidskraftskostnadsandel antydet at denne beskrivelsen
1 26
er korrekt. Vi skal nå se nænnere på dette, først verdien av alt som
blir produsert (Figur
9.4).
Bruttoproduksjonsverdi er verdien av alt som blir produsert i
bransjen i lØpet av ett år. Bruttoproduksjonsverdi er et begrep som
inkluderer vareinnsatsen, altså ikke synonymt ved verdiskapingen i
foredlingen. Bruttoproduksjonsverdien kan tolkes som et uttrykk for
markedsandel. Figuren er i løpende kroner.
produksjonen i alle
I forhold til den totale
5 landene har Norge holdt sin relative andel.
Storbritannia og Tyskland har tapt markedsandeler, mens Frankrike
o g Danmark især, har vunnet markedsandeler. Med bakgrunn i den
økende råstoffeksporten til Danmark, er det mye som tyder på at
Danmark har vunnet sine markedsandeler med norsk råstoff.
Figur 9.5 Vareinnsatsens andel av bruttoproduksjonsverdien fiskeindustri. Prosent
Prosent
1 00 �-------.
90
80
70
60
50
40
30
20
rza 1 980
10
o
__
....l.J.LL.
<>=
"'--�
Danmark
� 1 9 87
Vest- Frankrike Storbritannia
Tyskland
For å belegge hypotesen om en synkende verdiskaping i Norge kan
vi se hvilken andel kostnadene til vareinnsats utgjør av brutto-
1 27
produksjonsverdien. Hvis den er stigende, tyder dette på at mer av
verdien stammer fra vareinnsats og mindre fra foredling.
Figur 9.5 gir en betinget støtte til hypotesen. Vareinnsatsens andel
har steget fra
1980 til -87. Den er også høyest i Norge. Men
forskjellene er ikke så store. Vi registrerer for det første at andelen
har steget i alle landene. Dette er ikke uventet all den tid landene tar
opp mindre fisk målt i tonn, dermed stiger prisene. Ettersom råstoffet
i stor grad er en internasjonal handelsvare, stiger prisene i alle land.
Figuren gir uttrykk for at prisene på råstoff har steget raskere enn
prisene på de andre innsatsfaktorene - arbeid og kapital. Tyskland
har den minste andelen. Dette stemmer også med at Tyskland på
80-
tallet har tatt opp små fangster målt i tonn85• Danmark har hatt den
minste økningen i vareinnsatsandelen. Vi kan derfor si at Danmark
relativt har styrket sin posisjon som foredlingsnasjon. Forskjellene
i figuren er allikevel små, det er derfor grunn til å være forsiktig
med å tillegge dem for stor vekt. Av den grunn innledet vi avsnittet
med å si at figuren gav en betinget støtte til hypotesen.
Vi skal illustrere dette mer utførlig ved å vise tendensen i
verdiskaping pr. sysselsatt (Figur
9.6).
På tross av at Norge har hatt den sterkeste sysselsettingsreduks­
jonen ser vi at norsk fiskeindustri ikke lenger har den høyeste
verdiskaping pr. sysselsatt. Frankrike har den største økningen og det
høyeste nivået i verdiskaping pr. sysselsatt. Men både Danmark og
Tyskland har kommet opp på samme nivå som Norge. Selv om
utviklingen ikke har gått i Norges favør, er det grunn til å registrere
at Norges verdiskaping pr. sysselsatt fortsatt ligger på omtrent
samme nivå som de øvrige landene. Norsk fiskeindustri er ikke
håpløst akterutseilt - et inntrykk man lett kan få ved en rekke
elendighetsbeskrivelser i media.
85 Kilde: Eurostat Fisheries Yearly Statistics, 1990.
128
Figur 9.6 Verdiskaping pr. sysselsatt - fiskeindustri. NOK
'000 Norske kroner
500 ,-------�
450 400 350 300 Norge
250 -
...... . Stor­
200 1 50 -
" . -0 >
.
. ...
"
.. . ... ... ... � britannia
� - t'
,........ .
"' ... �t: _
.•
t tl.l t ... ' I.. . "" ... . ... . .. . .. ·�
�.j
- l, t _ tl'.�'4'�\II ', " ·"
- - - 1 OO - .�,�, ... ' ,... .r\',\ l f l t .. l.
- - - -
- -
_
..
..
Frankrike
-
-
_'''_'If
VestTyskland
_
50 O -'----'
1 980
198 1
1 98 2
1 983
1 984
1 98 5
1 986
Danmark
1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1
1 98 7
9.6 Konkurransemuligheter
I omtaler av norsk fiskerinæring har man for så vidt i liten grad stilt
spørsmål ved konkurranseevnen som sådan. Søkelyset har som
tidligere nevnt vært rettet mot:
*
*
*
*
*
*
ressurssvikt
organisering og regulering
markedskompetanse
tollbarrierer
kapitalsituasjonen
strukturen
De ovennevnte forholdene har selvsagt avgjørende betydning for
evnen til å tjene penger på foredling. Våre resultater viser at
1 29
arbeidskraftskostnadene ikke representerer noen ulempe i konkurran­
sesituasjonen. Verdiskapingen har riktignok utviklet seg svakere enn
i andre land, men nivået er på linje med referanselandene. Markeds­
andeler har vi holdt i forhold til England og Tyskland og tapt i for­
hold til Danmark og Frankrike. På tross av vanskeligheter har norsk
fiskeindustri ikke falt av lasset. Dette kan ha s ammenheng med at
referanselandene heller ikke har det helt uproblematisk. Ressursprob­
lemene er ikke bare forbeholdt norske fiskere. Selv om dansk
fiskeindustri har kjØpt råstoff i Norge, har dette vært dyrt. Det er
heller ikke sikkert at organiseringen av fiskerinæringen i andre land
er så mye mer effektiv enn i Norge. Dette har vi ikke undersøkt.
Norge er i den gunstige situasjonen at vi har noen av verdens
rikeste fiskeforekomster, vi har kort avstand til fiskefeltene, en
fangstkultur, en relativt moderne fangstflåte og en hØyt utviklet
fiskerifaglig kompetanse på feltet og i universitets-og høgskole­
systemet. Dette er forhold som kan utnyttes som komparative
fordeler i den internasjonale konkurransen. I tillegg sier markeds­
analytikere at konsumet av fisk i Europa vil øke. Videre ligger vi i
teten når det gjelder utbyggingen av oppdrettsnæringen og har
naturlige klimatiske fortrinn. Det er altså flere lyspunkter i horison­
ten for fiskeindustrien.
Nå pekes det riktignok på problemfeltene vi listet opp ovenfor.
Mye kritikk har bl.a. vært rettet mot ledelsen i norske foredlings­
bedrifter.
Manglende
innovasjonsevne,
markedskompetanse,
økonomisk styringsevne har vært påtalt. Man har gitt alternative
forklaringer til denne situasjonen;
*
*
myndighetenes reguleringsiver
fiskerorgansisasjonenes makt
*
manglende tradisjon og industrikultur
*
tollbarrierene
og selvsagt;
1 30
Vi tviler ikke på at mye av denne kritikken er dekkende. Vi
registrerer dessverre at det ikke eksisterer noen konsensus verken om
diagnosen eller medisinen når det gjelder organiseringen
og
myndighetenes rolle i næringen. Dette er for så vidt forståelig ut fra
det faktum at aktørene har særinteresser å kjempe for innenfor
systemet. Vi fastslår bare at dette problemet er noe vi selv kan og
må løse.
9.7 Hvor er de store aktørene?
Hvorfor har norske industrielle aktører vist så liten interesse for
fiskeindustrien? Gitt de mulighetene de naturlige fortrinnene gir oss,
hvorfor har ikke norske konserner vist mer interesse for å utvikle en
storindustri av fiskeindustrien?
Det ble forsøkt å lage en større industriell enhet gjennom Frionor.
Tanken var nettopp at fiskeindustrien hadde behov for større enheter.
Myndighetene var en aktiv pådriver for å realisere dette prosjektet.
På tross av gunstige betingelser fra det offentlige kan ikke Frionor­
prosjektet karakteriseres som noen suksess. Dette prosjektet var også
en strukturomlegging
innenfor den etablerte industrien. Det var de
opprinnelige aktørene som med myndighetenes pådriv, gikk sammen
for å lage et industrikonsern, ikke norske industrikonserner.
Norsk industri har ikke vært totalt fraværende, oppdrettsnæringen
86
har lokket flere konserner • Men flere har også bakket ut etter
noen år. Oljeselskapenes engasjement kan tilskrives good-will
virksomhet for å få konsesjoner i leting og produksjon. Opplysninger
fra bransjehold tyder på at vår beskrivelse av norske konserners
fravær i den tradisjonelle fiskeindustrien er dekkende. Verken Nora,
Stabburet, Freia, Rieber har gått inn i norsk fiskeindustri med en
86 Norsk Hydro, Tiedemann, Stabburet, Elf Aquitaine Norge, Bergesen-gruppen etc.
131
offensiv målsetting om å utvikle norske ressurser til en internasjonal
suksess. Norsk NN-industris eksport må ha fisk som hovedpilar,
denne erkjennelsen har ikke påvirket NN-konsernenes handlinger på
80-tallet.
Vi kan tenke oss flere forklaringer til denne situasjonen:
Manglende lønnsomhet
Norske konserner oppfatter lønnsomheten som for dårlig og risikoen
som for stor innenfor fiskeindustrien.
Politisk og institusjonell organisering
Norske konserner har blitt møtt med motvilje fra myndigheter og
aktører i næringen. Ideologien har vært at foredlingsindustrien skal
være på lokale hender. Man har fått inntrykk av så mange regulerin­
ger som begrenser frihetsgradene og reduserer mulighetene for
økonomisk suksess.
Kompetanse og tradisjon
Norske konserner oppfatter at fiskeindustri ligger utenfor deres
naturlige område. De føler ikke at de har tilstrekkelig kompetanse.
Manglende oppfinnsomhet
Norske konserner har ikke sett mulighetene i fiskeindustrien.
Hvilke av faktorene som har mest forklaringskraft kan vi ikke uttale
oss om. Men vi vil argumentere for at fravær av "tyngre" investorer
med langsiktig perspektiv er et strategisk problem for norsk
fiskeindustri. Dette fraværet kan løses ved at fiskeindustrien selv
utvikler seg til "store aktører", noe som imidlertid ikke har skjedd.
Alternativet er at norske industrikonserner på et forretningsmessig
grunnlag tar på seg denne oppgaven. Norske (industrl)konsemer kan
tilføre fiskeindustrien kompetanse angående bedriftsledelse, markeds-
1 32
føring og nettverksbygging. Kompetanse som fiskeindustrien mangler
ifølge en undersøkelse foretatt ved Nordlandsforskning. (Elvekrok,
I.
og Borch, O.J. , 1 990) Fiskeindustrien er en bransje med store
svingninger, en slik bransje har nettopp behov for store investorer
som kan tåle et varierende avkastningsnivå Verdien av produksjons­
anleggene i dag er svært lav. Mange anlegg eies av kreditorer (med
sterkt behov for å realisere kapitalen), og ved mange anlegg er
driften stoppet. Man skulle tro at tiden er inne for å handle.
Et slikt synspunkt står i en viss motsetning til oppfatningen om
at fiskerinæringen primært bør være en næring med tyngdepunktet
i Kyst-Norge. Videre kan en slik utvikling også bidra til økt
ombordforedling av fisken ettersom det fra flere hold påpekes at
ombordforedling gir langt større lønnsomhet. (Professor Rognvaldur
Hannesson til Dagens Næringsliv 26.09.90) Dette vil få store
konsekvenser for sysselsettingen på land og NNN. Hannesson
antyder en torskekvotefordeling SD/50 mellom kystflåten og
fabrikkskipene. En slik fordeling beregner han vil bety 4 000 færre
ansatte i industrien og enda færre fiskere. Han mener at det er
vanskelig å drive videreforedling i Norge utfra høye lønnskostnader.
Vi fant imidlertid at arbeidskraftskostnadene i Norge absolutt var
konkurransedyktige.
9.8 Oppsummering
Denne drøftingen har vist:
*
at konsentrasjonen er liten
*
at fiskeindustrien ikke har noe særskilt lønnskostnadsproblem i
forhold til referanselandene
133
*
*
at fiskeindustrien har tapt markedsandeler
at verdiskapingen er relativt synkende, men allikevel på nivå med
referanselandene
På bakgrunn av disse funnene og realistiske muligheter for en
forbedret markedsadgang, er perspektivene for fiskeindustrien gode.
Etter vår oppfatning vil utviklingen framover først og fremst
avgjøres av næringens egen dyktighet til å utnytte nye muligheter og
skaffe seg nye alliansepartnere. Dernest er fiskeindustrien avhengig
av at myndighetene fortsetter dereguleringen og at norske investorer
får øynene opp for de muligheter norsk fiskeindustri har. Det siste
poenget har selvsagt sammenheng med i hvilken grad næringen selv
ønsker å gjøre seg attraktiv.
1 34
1101
Olje og fettindustrien
10.1 Aktører og markedsforhold
Bransjen er i NN-sammenheng liten. Hovedaktiviteten i bransjen er
produksjon av margarin. Produksjon av fiskeoljer og fiskemel har
vært avtakende, men var relativt omfattende tidligere på 80-tallet. I
tallgrunnlaget for analysen inngår både den marine og vegetabilske
industrien, vi begrenser allikevel drøftingen til margarinindustrien
som sysselsetter om lag 900 personer i Norge.
På 80-tallet ble sysselsettingen i olje/fett-bransjen halvert. En
omfattende strukturrasjonalisering har foregått og en omlegging mot
stadig mer vegetabilske råstoffer.
I dag er A/S Forma den overlegent største aktøren på margarin­
markedet med om lag 80% markedsandel. Forma-selskapet er et
resultat av stadige sammenslåinger av margarinindustrien. Forma har
en avtale med Unilever som forplikter seg å ikke selge eller
produsere konkurrende varer i Norge. Unilever forplikter seg også
til å avstå fra å kjøpe mer av norsk margarinindustri utover de 50%
de har i NS Agra Industrier - en av aksjonærene i Forma (Prisdirek­
toratet 1 990). NKL er den andre produsenten på forbrukermarkedet.
For øvrig finnes det leverandører på storkjøkken- og bakermarkedet;
Pals og VEBA.
Av konsentrasjonsindeksen (Herfindahlindeksen) går det fram at
konsentrasjonen i bransjen er høy, både målt utfra foretak og bedrift.
135
H-indeksen målt ut fra foretak viser en jevn stigning fra 0,279 i
1980 til 0,458 i 1988. Dette er både en meget sterk stigning i
konsentrasjonen og en hØY konsentrasjonsgrad87•
H-indeksen målt utfra bedrifter er naturlig nok lavere, 0,105 i
1980. Den steg på slutten av 80-tallet til 0,1 53 i 1988. Dette er også
en sterk konsentrasjon, kun kornvare, sjokolade og tobakk har en
sterkere bedriftskonsentrasjon i norsk NN-industri. Nå skal vi
imidlertid huske at bransjen er liten og at det derfor lett oppnås en
hØY score på konsentrasjonsindeksen.
Indeksen og markedsandelen gir imidlertid ikke noe fullstendig
bilde av markedsforholdene ettersom margarin har smØr som et svært
nært substitutt. Markedsavgrensing i forhold til "det gule fettmarked"
er derfor i mange henseende mer relevant enn margarinmarkedet
isolert.
10.2 Importvernet
Margarinindustrien i Norge er strengt regulert gjennom margarin­
loven fra 1948. Hensikten med denne loven var å beskytte landbru­
kets smørproduksjon fra erstatningsproduktet margarin. Loven med
departements forskrifter regulerer svært detaljert hvordan og hvor
produksjonen skal foregå, merking av produktene og pakningsstørrel­
ser. Pakningsstørrelsene har fungert som et importvern av margarin­
industrien ved at utenlandske produsenter for å selge på det norske
markedet må lage særnorske forpakninger. Reguleringer som primært
skulle beskytte norsk landbruksproduksjon har virket skjermende for
margarinproduksjonen. Direktøren for NS Forma uttaler også til
87 En H-indeks på over 0,1 er indikasjon på oligopol, for en nærmere tolkning av
Herfindahlindeksen se kap. 2 i Nye vilkdr.
136
Dagens Næringsliv at "vi har ingen særlige fordeler av et åpnere
Europa - snarere tvertimot." (25.1 1 .89)
Det gule fettmarkedet er også beskyttet gjennom en tollsats på
25% på både sluttproduktene og råvarene. Forma AlS kjøper største
delen av sine råstoffer fra Denofa/Lilleborg. Dersom Forma ønsket
å kjøpe råstoffer fra utlandet, måtte de betale 25% toll på disse.
I skrivende stund ser det ut til at denne tollbeskyttelsen fortsatt
kan beholdes for de tradisjonelle margarinproduktene med mindre
enn 1 0% melkefett. Margarinprodukter med større andel melkefett
vil få en gradvis tollnedtrapping over en gitt periode. Det ser dermed
ut til at margarinindustrien vil bli relativt uberørt av en eventuell
EØS-avtale.
På lengre sikt er handelshindringene på margarinprodukter
sårbare. Et bortfall av handelshindringene vil ha stor betydning for
både norsk margarinindustri og meieriene. Margarinindustrien vil da
måtte konkurrere med store aktører som Unilever, General Foods og
Nestle. Konsern som har produksjonsanlegg av en helt annen skala
og døgnkontinuerlig drift. Om de norske virksomhetene skal klare en
slik konkurranse, er det rimelig å tenke seg at både industristrukturen
og produksjonskonseptene må endres. Dersom norsk margarinindustri
må senke sine priser, vil dette skape problemer for meierienes
konkurranseevne på det gule fettmarkedet og dermed også for
fettoverskuddet i norsk meieribruk.
10.3 Industrien i EF
EF-industrien som er omfattet i tallgrunnlaget er hovedsakelig
tilknyttet prosessering av oljefrø (soya og raps) og videreforedling
av fettet til margarin, majones etc. (Panorama of EC Industry 1989)
Margarinindustrien i EF sysselsetter om lag 25 000 personer og
står for 25% av verdensproduksjonen. Produksjonsvolumet og
1 37
konsum pr. innbygger har vært tilnærmet konstant på 80-tallet. I
flere EF-land diskrimineres margarin i forhold til smør. Belgia og
Frankrike har f.eks. over 10% høyere moms på margarin enn på
smØr og spesielle krav til markedsføring og distribusjon (Panorama
of EC Industry 1989). Margarinloven er altså ikke noe særnorsk
fenomen.
10.4 Internasjonal sammenligning
På bakgrunn av muligheten for redusert skjenning av olje- og
fettindustrien både i GATT- og EF-sammenheng, skal vi undersøke
nærmere hvilke karakteristika vårt tallmateriale viser når det gjelder
bransjen i Norge og referanselandene.
10.4.1 Størrelsen på foretakene
Tabell 10.1 Sysselsatte pr. foreta�8
Danmark
Vest-Tyskland
Frankrike
Storbritannia
Norge
1 980
1987
295
480
199
292
167
337
372
147
200
184
Kilde: Eurostat, SSB
Forskjellen mellom de norske foretakene og de utenlandske målt i
sysselsettingstørreIse har blitt mindre i perioden. I Tyskland,
88 For EF-landene har vi med foretak med mer enn 20 sysselsatte, mens i Norge
har vi med foretak med mer enn 50 sysselsatte. Forskjellen spiller liten rolle da det
er få foretak i Norge i bransjen med mindre enn 50 sysselsatte.
1 38
Frankrike og Storbritannia har det blitt færre sysselsatte pr. foretak.
Det tyder på at det ikke har foregått noen utstrakt fusjonsprosess i
bransjen og at sysselsettingen reduseres i foretakene. De norske
foretakenes muligheter til å realisere stordriftsfordeler hindres ikke
av foretaksstrukturen.
10.4.2 Arbeidskraftskostnader
Figur 10.1 Arbeidskraftskostnader pr. sysselsau olje og lettindustrien
'000 Norske kroner
250 �------�
200
1 50
Norge
Stor­
britannia
1 00
Frankrike
50
o
Vest­
Tyskland
-'------'
1 980
1 98 1
1 98 2
1 9 83
1 9 84
1 98 5
1 986
Danmark
'fiJI.HIIIII
1 98 7
Figuren viser at arbeidskraftskostnadsnivået i Norge ligger under
nivået i Tyskland, på linje med Frankrike, litt over Danmark og
betydelig over Storbritannia. Veksttakten i Norge har imidlertid vært
noe sterkere i Norge i perioden enn i de øvrige landene.
Ser vi på arbeidskraftskostnadenes andel av verdiskapingen ser vi
at Norge relativt sett har hatt en moderat arbeidskraftskostnadsandel.
1 39
Figur 10.2 Arbeidskraftskostnadsandel - olje- og lettindustrien
Prosent
1 00
90
80
70
60
50
!ml Norge
40
E2LI Stor­
britannia
30
D Frankrike
20
m Vest­
Tyskland
10
O
�--�����----�
1 980
O Danmark
1 98 7
Forklaringen til dette kan både være en effektiv industri og/eller den
sterke markedsmakten til en produsent som har muliggjort høye
priser pga. liten konkurranse. Utviklingen på 80-tallet viser at den
norske arbeidskraftsandelen relativt sett har sunket i forhold til andre
landene. Absolutt i prosent er andelen også lavere i 1987 enn i 1980.
En større andel går altså til kapitalavkastning. På bakgrunn av en
relativt beskjeden investeringsaktivitet i bransjen (kfr. "En næring i
nytelse?") kan dette tyde på en gunstig avkastning til eierne i
perioden.
10.4.3 Verdiskaping pr. sysselsatt
Tendensen i utviklingen i arbeidskraftskostnadsandelen finner vi
igjen når vi studerer verdiskapingen pr. sysselsatt ettersom verdi­
skapingen er nevneren i brøken arbeidskraftskostnadsandel.
1 40
Figur 10.3 Verdiskaping pr. sysselsatt - olje- og lettindustrien
'000 Norske kroner
500 -r------�
450
400
350
I
300
/
250
Norge
200
Stor­
britannia
1 50
Frankrike
1 00
Vest­
Tyskland
.........
50
--'
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
o --L-
1 98 0
1 98 1
1 98 2
1 983
1 984
1 98 5
1 98 6
D a n mark
.............
1 98 7
Figuren viser at verdiskapingen pr. sysselsatt har vært hØY i Norge,
især i slutten av perioden. Relativt sett tilfører altså hver norske
sysselsatte i bransjen varene svært mye verdi i produksjonsprosessen.
Som tidligere nevnt kan dette skyldes både effektivitet/dyktighet og
muligheter til å oppnå gode priser i markedet.
10.5 Konkurranseposisjon
På grunnlag av disse dataene ser det ikke ut til at norsk olje-og
fettindustri har arbeidskraftskostnadsproblemer i forhold til referanse­
landene. Nivået pr. sysselsatt synes konkurransedyktig, og i forhold
til verdiskapingen er det absolutt konkurransedyktig. Kapitalavkast­
ningen synes også tilfredsstillende, totalrentabiliteten på SO-tallet har
141
stort sett ligget over snittet i NN-industrien på 80-tallet (kfr. "En
næring i nytelse? ").
På den annen side er margarinindustrien skjermet. På tross av
meldeplikt overfor Prisdirektoratet kan det ikke utelukkes at de
relativt gode resultatene også har sin kilde i stor markedsmakt. Selv
om substituttprodukter eksisterer, er disse også underlagt prisregule­
ringer knyttet til jordbruksoppgjøret. Meieriene har også interesser
i et høyt prisnivå på margarin. Dersom tollbeskyttelsen og de
tekniske handelshindringene faller på sikt, er det både spørsmål om
margarinindustrien vil klare å omstille seg og hvor god tid de får til
denne omstillingen. Det vil ganske sikkert være et omstillingsbehov
knyttet til de reguleringer industrien er underlagt, f.eks. paknings­
form som nødvendiggjør spesielle pakkemaskiner.
En hypotese kan være at margarinindustrien har hatt begrensede
incitamenter til å øke sine markedsandeler i det gule fettmarkedet.
Dersom margarin tar store andeler fra smør, er det berettiget grunn
til å frykte at landbrukssiden ville presse hardt på for å legge nye
restriksjoner på margarin. Margarinindustrien hatt interesse av å
opprettholde status quo vis-a-vis smør. Dette har i sin tur påvirket
bedriftenes tilpassinger og fremmer ikke konkurransedyktige enheter.
Denne hypotesen koblet sammen med tollbeskyttelsen, størrelsen
på det norske markedet og lett substituerbare varer er argumenter for
at norsk margarinindustri vil komme i problemer uten omfattende
omstillinger gitt et bortfall av skjermingen.
142
.'.
"..
111
Produksjon av kornvarer
11.1 Aktører og markedsforhold
Hovedvirksomheten i denne bransjen er møllene. Markedet er delt
mellom NS Storrnøllen (statseid), Møllesentralen I/S (hovedsaklig
Nora) og Nordkronen (NKL). Møllevirksomheten er spesiell ved at
alt kom som males er eid av staten gjennom Statkom. Statkom lar
så møllene male kom til en pris som avtales mellom partene.
Møllene foredler komet i kommisjon for staten. Markedet mellom de
tre aktørene er delt geografisk, derfor er det ingen konkurranse
mellom møllene. Statkom importerer kom for å dekke differansen
mellom innenlandsk produksjon og konsum.
Aktørene har imidlertid også flankerende produkter; Storrnøllen kraftfOr, fiskefOr og pasta, Møllesentralen - frokostcerealier, kraftfOr
og Nordkronen - krydder. Bransjen er svært stabil med liten endring
i markedsandeler. Imidlertid foregår det en strukturendring i bransjen
ved fusjoner og oppkjøp.
For NS Storrnøllen er eiersituasjonen spesiell. Syse-regjeringen
hadde planer om salg av statens aksjer i daværende Vaksdal Mølle,
men dette er siden lagt på is.
1 1.2 Importregulering og monopolets framtid
Import av kom er sentralisert i det statlige importmonopolet.
Ordningen er begrunnet ut fra beredskapsmessige årsaker. Spørsmå­
let mange har stilt er om denne ordningen kan overleve innenfor et
143
eventuelt EØS, eventuelt i et EF-medlemskap og i en ny GAIT­
avtale. På bakgrunn av samtaler med Statkom synes følgende klart:
:
*
En EØS-avtale vil ikke berøre kornmonopolet fordi landbruket
ikke er innbefattet i EØS. Torstein Eckhoff kommer fram til
samme konklusjon i "Nei til EF" sin utredning om EØS-avtalen
(Eckhoff, 1991).
*
EF-medlemskap betyr at importmonopolet faller fordi regulerin­
gen av kornomsetningen er en del av EFs felles landbrukspoli­
tikk.
*
GAIT-avtalen vil få stor betydning for den norske kornomsetnin­
gen. Opplegget i Uruguay-runden89 går ut på en omlegging fra
et kvantitativt importvern til et tollbasert vern. Dette innebærer
at vi må heve våre (ubetydelige) tollsatser for å oppnå samme
skjenningseffekt som dagens importvern gir oss. De forpliktelser
Norge i dag har inngått mht.. tollbindinger gir oss ikke mulighet
til slike tollrevisjoner. I en ny GAIT-avtale vil vi imidlertid
kunne etablere et nytt tollregime som beskytter norsk kornprodu­
ksjon. På den annen side er det også et uttrykt formål med
GATI-avtalen å liberalisere handelen med landbruksvarer. Det er
derfor ikke sikkert at vi vil kunne oppnå akkurat den samme
skjermingseffekten som tidligere. Derfor er det sannsynlig at også
møllene i et nytt GAIT-regime vil bli noe konkurranseutsatt.
Hvor mye er det vanskelig å si, men sannsynligheten taler for at
vi kan få import av melprodukter som vi i dag ikke produserer i
Norge.
En annen effekt av en ny GATT-avtale kan bli høyere melpriser
ettersom tollbelastningen vil slå ut i forbrukerprisene. Norge har i
dag svært lave melpriser, noe som igjen skyldes stor og svært billig
import (40% av matkomet importeres). Prisene på kom til møllene
vil sannsynligvis stige når tollbelastningen legges på importen. Dette
89 Kfr.
144
kapittel 7 i rapport 1 .
kan igjen gi redusert etterspørsel og fare for sysselsettingen i
møllene og i bakerisektoren. På den annen side kan andre NN­
sektorer få glede av en relativt bedret konkurransesituasjon på
matvaremarkedet.
På bakgrunn av denne konkurranseutfordringen skal vi se på
arbeidskraftskostnader og verdiskaping i møllene i et internasjonalt
perspektiv.
11.3 Internasjonal sammenligning
og konkrranseutfordringer
Figur 1 1 .1 Arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt - kornvare
t>OO-kroner
2 5 0 �-------'
200
1 50
Norge
stor­
britannia
1 00
Frankrike
50
Vest­
Tyskland
o ....L-____________________________-.J
1 980
1 98 1
1 98 2
1 983
1 9 84
1 985
1 986
Danmark
UHU,,"UI
1 98 7
Norge har arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt på omtrent s amme
nivå som Tyskland og Frankrike. Danmark ligger litt under,
Storbritannia på nesten halve nivået. Veksttakten i Norge har vært
ganske lik de øvrige landene, med Storbritannia som unntak.
145
Figur 1 1 .2 Arbeidskrajtskostnadsandelen - kornvare
Prosent
1 00 �------�
90
80
70
60
50
I!!B Norge
40
lZ2I Stor­
30
britannia
O Frankrike
20
� Ve st­
Tyskland
10
O
.:L lLJI:L_____-I [1) Danmark
...L______II±W:La.��LL_.-II:I±IU:.�
1 9 80
1 98 7
Arbeidskraftskostnadene utgjør en relativt liten andel av verdiskapin­
gen i norske møller. Den har også endret seg lite mellom 1980 og
-
87. I Tyskland og Frankrike går større deler av verdiskapingen til
arbeidskraften og dermed mindre deler til kapitalavkastning.
Verdiskapingen pr. sysselsatt ligger også hØyt i Norge, høyest
sammen med Storbritannia. Vi ser også at vektskurven i Norge er
jevnere enn i de andre landene. Vi ser ikke bort fra at disse gunstige
verdiskapingstallene kan ha sammenheng med lave importpriser.
Lave råvarepriser muliggjør romsligere marginer i foredlingsprisene
som oppnås fra staten.
Tallene tegner et lyst bilde av norske møller. Det tyder på at den
utpregede planøkonomien i kornmarkedet faktisk er vellykket.
Utfordringen for framtiden blir sannsynligvis å møte konkurransen
på spesialprodukter fra utlandet og utvikle norske meisorter som kan
ta opp konkurransen med utenlandske virksomheter. Utenlandsk
konkurranse vil bety et økt produktspekter. Overfor en slik situasjon
1 46
'
. .
..
er det en fordel å ha et forsprang på utenlandske konkurrenter med
et utvidet produktsortiment. En økning av prisnivået på korn som
følge av større tollbelastning og lavere subsidier av norsk kornprodu­
ksjon vil stille bransjen overfor nye krav til produktutvikling og
markedsføring for at kom som matvare skal holde sine markeds­
andeler vis-a-vis andre matvarer. Utfordringen i første omgang er å
styrke konkurranseorienteringen i bransjen, spesielt når det gjelder
produktutvikling og markedsføring.
Figur 1 1 .3 Verdiskaping pr. sysselsatt
'000 Nors ke kroner
500 �-------,
450
400
350
300
Norge
250
200
Stor­
britannia
1 50
Frankrike
1 00
Vest­
Tyskland
50
Danmark
-1 . . " I l l " I " I
__
__
__
O ....1-____________________________
1 9 80
1 98 1
1 98 2
1 983
1 984
1 98 5
1 986
1 98 7
147
1121
Produksjon av bakervarer
12.1 Aktører og markedsforhold
Bransjen består av mange aktører som opererer i lokale og regionale
markeder. Det Nora/Orkla-eide Bakers er den største enkeltaktøren.
Bransjen har i flere år hatt presset lønnsomhet som har sammenheng
med hard konkurranse i markedet.
Kjedekonsentrasjonen på
detaljistleddet har skjerpet konkurransen. Kjedene har som store
kunder stor innflytelse over leveringsvilkårene. Brødprisene er et
viktig konkurransemiddel for kjedene, noe denne bransjen "lider"
under. Denne harde konkurransen har bidratt til at vi i europeisk
målestokk har en industrialisert bakeribransje. Parallelt med
oppbyggingen av større industribakerier har vi på 80-tallet også fått
en renessanse for butikk-bakeriene.
Konsentrasjonsindeksene for bakeribransjen viste synkende
konsentrasjon90 målt på foretaksnivå og stabilitet målt på bedriftsni­
vå. Våre konsentrasjonstall omfatter kun de store virksomhetene med
mer enn 50 sysselsatte91• Den synkende konsentrasjonen skyldes at
det er blitt flere store foretak i bransjen. I 1 982 var det 2 1 foretak (>
50 sysselsatte), i 1989 hadde dette steget til 32 foretak. I samme
periode ble det færre bedrifter i bransjen. Det som ut fra konsentras­
jonsindeksen i første omgang ser ut som en økt spredning, er altså
egentlig et økende antall store foretak på bekostning av de små
90 Kfr.
punkt 2.6-2.8 i rapport 2.
91 Dette utgjør kun 27% av bransjens sysselsatte. kfr. "En næring i nytelse?" s. 64.
Bakeriene er den bransjen med størst andel av sysselsettingen i virksomheter med
mindre enn 50 sysselsatte.
149
selvstendige aktørene. Faktum er altså at også bakeribransjen er blitt
mer konsentrert på 80-tallet.
Fra bransjehold uttrykkes det bekymring for overkapasitet i
bransjen. Selv om produsenter går konkurs, gjenoppstår virksomhe­
ten med nye eiere. Hvis dette er en riktig beskrivelse, er det uttrykk
for at det finnes investorer som er villig til å risikere kapital på
virksomheten. Dette kan oppfattes som et problem for andre aktører
i bransjen - både eiere og fagbevegelse.
12.2 Utenlandsk konkurranse
Bransjen har i økende grad blitt utsatt for utenlandsk konkurranse.
Det er ingen importrestriksjoner på bakervarer. Importen avkreves
importavgift i den grad råvareprisene ligger lavere i produsent­
landet92• Importen er moderat, men økende. Det er først og fremst
på mer "avanserte" bakervarer importen kommer. Fra 1 984 til 1 990
økte importen med 33% målt i fast verdi. Flere av importproduktene
har norske konkurrenter med konkurransedyktige priser. At import­
produktene allikevel finner fotfeste i det norske markedet må ha
sammenheng med kvalitet!produktvarianter og/eller salgsarbeid
overfor kjedene. Importen utgjorde i 1988 1 2,6% av den norske
bruttoproduksjonsverdien i bransjen. Eksporten viser ikke like sterk
økning. Mens importen var 3,7 ganger større enn eksporten i 1984,
var dette forholdstallet steget til 4,2 i 1990.
Samlet sett er det norske markedet for bakervarer preget av en
sterk konkurranse mellom norske foretak og med utenlandske som
utfordrere. Norske foretak mistet markedsandeler til utlandske
produsenter på 80-tallet. Det er derfor viktig å se hvordan norske
Melprisen er noe lavere i EF og noe høyere i andre EFfA-Iand opplyses det fra
Statkorn.
92
.'
1 50
kostnader og verdiskaping står i forhold til bakeribransjen i noen
sentrale EF-land.
12.3 Internasjonal sammenligning
Brødbakeriene står for den største delen av denne sektoren i EF­
landene. I brødfabrikkene i Storbritannia går sysselsettingen ned
mens den stiger i Tyskland og Frankrike. Det antas at brødkonsumet
øker og at spesielt etterspørselen etter "halv-ferdige" og frosne
produkter vil øke (Panorama of EC Industry 1989).
Figur 12.1 Arbeidskrajtskostnader pr. sysselsatt - bakervarer
'000 Norske kroner
2 5 0 ,------,
200
1 50
1 00
1 1 1 1 1 1 1 1 1 "" 1 . " , , \1 "
.. 1 . 1 • • 1 •
I . l ..
50
"
, ••
1"
"
,,1 "
• • 1 • • 1 • 1 , 1 '
••' 1 " 1 ' 1 1 1
"
.. I "
.. . .. I I .. .. I
I
·'
.. '
•
..
• • I • • • •
... - - - -- - -
.,.
....
. ....
-
.-
. . .. . . .. ..
. .. .. Norge
-
Storbritannia
-
Frankrike
Tyskland
o
-'
....1.-
__
__
__
__
__
__
_
__
__
__
__
__
__
_
__
__
1 980
1 98 1
1 9 82
1 983
1 984
1 98 5
1 986
Danmark
Il IltllIlIlJI
1 9 87
Arbeidskraftskostnadsnivået varierer mye fra land til land. Danmark,
Frankrike og Norge ligger på noenlunde samme nivå. Mens Tyskland
151
og Storbritannia har lave kostnader pr. sysselsatt93• Arbeidskrafts­
kostnadsnivået har steget noe raskere i Norge enn i Frankrike og
Danmark. I Tyskland og Storbritannia har veksttakten vært betydelig
lavere.
Når vi ser på arbeidskraftskostnadenes andel av verdiskapingen,
går det fram at arbeidskraftskostnadene i Norge gjennomgående
utgjør en høy andel av verdiskapingen. Mens andelen har sunket i
Storbritannia, Danmark og Frankrike, har den vært stabil i Norge og
steget i Tyskland.
Figur 12.2 Arbeidskrajtskostnadsandel - bakervarer
Prosent
1 00 �------'
90
80
70
60
50
øm Norge
40
1?21 Stor­
britannia
30
O Frankrike
20
flS!ll! Vest­
Tyskland
10
o
__
....&.1.
__
.
__
--'
....
__
.L__
-.l
Itttl:l.LL.J...
....
. .;
1 980
[li Danmark
1 98 7
93 Vi gjør igjen oppmerksom på at deler av forskjellen kan skyldes forskjellig
deltidssysselsetting. På den annen side er det virksomheter med mer enn 20
sysselsatte vi har med å gjøre, så "bakeriet på hjørnet" omfattes ikke av tallgrunn­
laget.
152
Figur 12.3 Verdiskaping pr. sysselsatt - bakervarer
1)00 Norske kroner
500 -r------,
450 400 350 300 250
-
,:11""
200 -
,If,:::
.",\,"01>'
..'
1 50 ,.. tr l - P ' .I
1 00
�H
_
-
.:.
•
.
.
,:.. .
"Ii'�
,
:=...
..... .,.:.:
• • • • • •
I I . I • • • I •
•
•
• •
,
. .
- - - - :,,: :; -
..
;.: . � . w . _
. . .. ,
1 "
• ,1
• •
"
_ - -
50
0
....1.-----'
1 9 80
1981
1 9 82
1 9 83
1 984
1 98 5
1 986
Norge
-
Storbritannia
Frankrike
_HI_..,
��:�Iand
Danmark
IIIIHI I ' OIi
1 98 7
Det er større forskjell i verdiskaping enn arbeidskraftskostnader.
Hver sysselsatt i den franske bransjen tilfører varene større verdi enn
hver sysselsatt i den norske. Dette kan ha sammenheng med mer
teknologiintensiv produksjon. Utsagn fra bransjehold er sprikende,
noen hevder at det norske produksjonsapparatet her er svært avansert
mens andre hevder det motsatte. Andre forklaringer kan være mer
effektiv produksjon i Frankrike og/eller mindre hard konkurranse
som gjør det mulig ' for franske produsenter å ta høyere priser i
markedet. Frankrike har også hatt den sterkeste veksten i verdiska­
ping pr. sysselsatt, mens Tyskland har den svakeste.
Avkastningen til produksjonsfaktorene fordeler seg i henhold til
figuren. Ved første øyesyn kan en legge merke til likheten mellom
94
landene. Det er svært liten forskjell i vareinnsatsens andel av
bruttoproduksjonsverdien i landene - rundt 60%. Driftsresultats94 Det antydes fra bransjehold at bransjen i EF subsidieres indirekte gjennom lave
smørpriser. Vi har ikke hatt anledning til å sjekke dette.
1 53
andelen ligger på 8-9% i Tyskland, Danmark og Norge, 1 1 % i
Frankrike og 14% i Storbritannia.
Figur 12.4 1nnsatsfaktorstruktur 1987
-
bakervarer
_ Offentlige avgifter
EZa Vare innsats
m Lønn skostnader
Cl] Driftsresultat
12.4 Konkurranseutfordringen
For norsk bakeriindustri vil først og fremst Danmark og Sverige
representere konkurranseutfordringen. Danmark er allerede sterkt
inne på det norske markedet med frosne produkter. Den danske
industrien har en noe høyere verdiskaping pr. sysselsatt enn den
norske. Forskjellen mellom Norge og Danmark i 1987 er noe større
enn hva den var i 1 980. Volumet på den danske industrien er
noenlunde konstant målt i antall sysselsatte. Ut fra tallgrunnlaget er
det ikke store forskjeller mellom Danmark og Norge. Den norske
industriens konkurranseposisjon ser derfor ut til å være relativt
gunstig. Allikevel registrerte vi at importen øker. En forklaring til
dette er at det er på visse produktvarianter den norske industrien har
1 54
problemer. Ettersom det er vanskelig å blinke ut særlige kostnadsu­
lemper for norsk industri, må forklaringer
til
tapte markedsandeler
søkes i bedriftenes egen evne til å utvikle spesielle produktvarianter
til konkurransedyktige priser. Her ligger det en særlig utfordring til
norsk bakeriindustri ettersom framtidens vekst i etterspørselen etter
bransjens produkter i stor grad blir å finne innenfor mer bearbeidede
og "avanserte" produkter.
i SS
Produksjon av sjokolade
og sukkervarer
13.1 Aktører og markedsforhold
Det er to små og to store produsenter i bransjen:
Freia AlS
Nidar Bergene
Brynhildsen AlS
Minde Sjokoladefabrikk
markedsandel
markedsandel
markedsandel
markedsandel
39%95
26%
5%
1%
De resterende andeler (29%) dekkes av importgrossister. Ettersom de
to store kontrollerer 2/3-deler av markedet, er dette et svært
konsentrert marked.
Herfindahl-indeksen målt på foretak og
salgsinntekter viser også en svært høy og stigende konsentrasjon på
80-tallet. Indeksen var stabil fra 80-85 på 0,42, steg så til 0,48 i
8796• Foruten tobakksindustrien, finner vi ingen bransje i NN­
industrien som er så konsentrert. Isolert sett kan det norske markedet
beskrives som et duopol, dvs. et marked dominert av to store
aktører7• Bedriftskonsentrasjonen er også svært markert, H9S Oppl ysnin ger om markedsandeler stammer fra en utredning om norsk sjokolade­
og sukker vareindustri av TorbjØrn Lorentzen ved Næringsøkonomiske Institutt
(Lorentzen ,
1 989).
96 Herfindahlindeksen m åler h vor stor konsentrasjon det er i de enkelte markeder.
For en n ærmere tolkning a v i ndeksen se kap. 2 Nye vilkilr.
97 Oddvar Hau gland (1 978) fremmer det poenget a t H-mdeksen kan unde rvurdere
konsentrasjonen j et m arked som er s ler kt konse ntrert om et par produsenter. Selv
om de t finnes flere produsenter som
bidrar ti l å tre kke H-inde kse n nedover, s pi ller
dette liten rolle for markedsforholdene dersom de små aktørene ikke er i stand til å
påvirke de store.Sjokolade- og sukker varemarkedet kan for det første betraktes som
(fortsettes ...)
1 57
indeksen målt på bedrifter viser en stigning i perioden fra 0,33 til
0,39. Vi understreker at verken foretaksindeksen eller bedriftsin­
deksen får med seg importandelen. Derfor kan ikke indeksen brukes
som en beskrivelse av markedsmakt.
Importen er ifølge Lorentzen ( 1 989) økende. En av årsakene til
den økende importen er ifølge forfatteren den svake konkurransen
innenlands. Freia og Nidar Bergene er prisledere og konkurrerer i
liten grad på pris. Ved sin markedsatferd har de selv skapt rom for
lønnsom import. For aktører som ønsker en andel av avkastningen
i bransjen, vil import være den enkleste muligheten. Ut fra et slikt
perspektiv kan vi si at det har vært gunstig å ha en viss sjokolade­
import for at Freia og Nidar Bergene ikke skal kunne hente (for
store)
ekstrafortjenester
ut
fra
sin markedsmakt.
Økonomiske
resultater i bransjen presentert av Lorentzen (1989) og Steen (1989)
gir et generelt inntrykk av at bransjen har hatt bedre økonomiske
resultater enn både industrien totalt og NN-industrien.
Freia og Nidar har hver på sin måte posisjonert seg for å møte
konkurransen. Freia har fusjonert med den svenske produsenten
Marabou som både er større og har en mer eksportrettet virksomhet
enn Freia. Et langvarig produksjonssamarbeid kulminerte i en fusjon
i 1990. Konseptet er å forsvare hjemmemarkedet, dvs. det nordiske
markedet gjennom samkjøring av produksjon, merkevarer, markeds­
føring og distribusjon. Freia hadde før fusjonen med Marabou kjøpt
en sjokoladefabrikk i Danmark og overført produksjonen til Norge.
En type tilpassing norske arbeidstakere frykter i internasjonaliserin­
gens ånd, men denne gangen gikk den altså i "norsk favør".
Nora (ved Nidar) har bygd opp en anglo-nordisk trekant for å
utnytte skalafordeler gjennom spesialisering. Trekanten er virkelig-
97 (.. .fortsatt)
to markeder, hvor sukkervaremarkedet er langt mer importdominert og mindre
konsentrert enn sjokolademarkedel. For det andre er det ikke urimelig å anta at Freia
og Nidar Bergene faktisk må forholde seg til prisnivået på importen.
1 58
gjort gjennom oppkjØp av en britisk sukkervareprodusent og en
dansk marsipanprodusent. Hensikten er å utnytte hver enhets styrke
i produksjon og marked for å la hele trekanten dra nytte av enkelten­
hetenes fortrinn. Produksjonsenhetene
skal utfylle hverandre.
Samtidig har Nidar fullført fusjonen med Bergene ved å nedlegge
anlegget i Oslo.
Begge aktørenes tilpassinger er eksempler på at man forholder
seg til en internasjonal konkurransesituasjon. Men disse tilpassingene
bør ikke knyttes direkte til utviklingen av EFs indre marked.
Sjokolade- og sukkervare har lenge vært en bransje med internasjo­
nal konkurranse. Begge aktørene har sett trusselen fra utenlandske
produsenter og tatt forholdsregler for å være i stand til å takle
konkurransen. Hvorvidt strategiene vil lykkes, er usikkert. Men
forutsetningene skulle ligge til rette: sterke merkevarer, konsentrert
produksjonsstruktur, kontroll med distribusjonsapparatet og sterke
konserner i ryggen. Man kan stille spørsmålet retorisk: Hvis ikke
Freia og Nidar klarer konkurransen, hvilket håp er det da for den
øvrige NN-industrien som ikke har posisjonert seg ut fra en sterkere
internasjonal konkurranse? En forutsetning for at de skal lykkes er
at de ikke har kostnader som ligger vesentlig over sine konkurrent­
land (dette kommer vi tilbake til i punkt 1 3.3) og at aktørenes
prispolitikk tar hensyn til importkonkurransen.
13.2 Import og handelshindringer
Sjokolade og sukkervarer er frihandelsvarer mellom Norge og EF.
Ut fra ovenstående drøfting av importens utvikling kan man også
lese at handelshindringene mellom Norge og utenverdenen er
begrensede. Nå er riktignok importen skjevt sammensatt, det er først
og fremst på sukkervarer importen er stor. Golombeks importandels-
1 59
tall98 viser at importandelen for sjokolade og sukkervare fra EF er
på 9,6% (Golombek, 1991). Altså en betydelig lavere andel enn
ovennevnte markedsandel. Bakgrunnen for forskjellen ligger i to
faktorer: For det første at norsk eksport er på om lag 5% av
totalforbruket. For det andre importerer Norge sjokolade og sukker­
varer i stor grad fra EFfA-Iand, først og fremst Sverige, men også
Finland og Sveits.
Golombek konkluderer med at bransjen er sensitiv overfor EFs
indre marked utfra bl.a. omfanget av handelshindre. Men ettersom
denne analysen først og fremst er en kvantitativ opptelling av
handelshindre og ikke noen kvalitativ analyse av betydningen av
hindrene, kan vi ikke slutte at et bortfall av handelshindre vil ha
betydelig påvirkning på konkurranseforholdene. Golombeks analyse
viser også at mens handelshindringene i bransjen karakteriseres som
"høye" internt i EF, så karakteriseres de som "medium" mellom
Norge og EF.
Lorentzen (1989) nevner 5 handelshindringer; kunstige fargestof­
fer, råvareprisutjevningen (RAK), restriksjoner på pakking og
merking, merverdiavgiften og sjokoladeavgiften99• En skal være
oppmerksom på at handelshindringer innenfor dette området ikke
bare gjelder Norge. Ifølge Lorentzen er det tegn som tyder på at EFs
RÅK-ordning virker diskriminerende overfor produsenter som vil
eksportere til EF. Samlet sett er norsk sjokoladeindustri i liten grad
skjermet fra utenlandsk konkurranse gjennom offentlige reguleringer.
98 Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Golombeks definisjon av importan­
deler stammer fra en undersøkelse foretatt på oppdrag fra EF-kommisjonen. Her
brukes begrepet "import penetration rate", dette begrepet skiller seg fra den intuitive
forståelsen av importandel ved at den ser på importen fra EF som andel av total
innenlandsk anvendelse og ikke innenlandsk produksjon, kfr. Golombek (1991a:S).
99 Når det gjelder drøftingen av spørmålet om harmonisering av særavgiftene,
henviser vi til kap. 14 om drikke- og tobakksvarer.
1 60
13.3 Sjokolade og sukkervareindustrien
- internasjonal sammenligning
Struktur og sysselsetting
I perioden 1 980-87 har sysselsettingen blitt redusert betydelig i de
store produsentlandene, Storbritannia, Frankrike og Tyskland.
Reduksjonene er i størrelsesorden hhv. 20 000, 1 0 000 og 5 000
syssesatte. I Danmark har det vært noe vekst, mens sysselsettingen
i Norge har vært stabi110o•
Norge er også det landet som har den største andelen (94%) av
de sysselsatte i foretak med mer enn 200 sysselsatte. De andre
landene ligger mellom 77% og 85%. Vi registrerer ikke noen endring
i denne andelen i noen av landene på 80-tallet. Når vi samtidig vet
at anleggskonsentrasjonen i Norge er stor (kfr. H-indeksen ut fra
bedrifter), kan vi konkludere med at den norske bransjen ikke er
beheftet med en fragmentert industristruktur i forhold til referanse­
landene. Hvorvidt de norske anleggene er store nok til å realisere
stordriftsfordeler kan vi imidlertid ikke si noe om.
Arbeidskraftskostnader
Figuren viser at Norge og Frankrike har de høyeste arbeidskrafts­
kostnadene pr. sysselsatt. Danmark og Tyskland ligger på 80-90% av
det norske nivået, mens Storbritannia ligger omtrent på 2/3 av det
norske kostnadsnivået. Storbritannia har også den laveste veksttakten
i arbeidskraftskostnader. Fra 1 986 har veksttakten i de øvrige
landene ligget over den norske. Med bakgrunn i den generelt
moderate veksten i norske kostnader og priser etter 1987 er det
grunn til å anta at det norske arbeidskraftskostnadsnivået ytterligere
har nærmet seg det danske og tyske nivået i årene etter 1 987.
100 I samme periode steg den norske produksjonen fra ca. 29 tonn til ca. 33 tonn.
Ergo økte produksjonen pr. sysselsatt.
16 1
Figur 13.1 Arbeidskrajtskostnader pr. sysselsatt
- sjokolade/sukkervare
1:>00 Norske kroner
250 �------�
200
1 50
Norge
Stor­
britanr1ia
1 00
Frankrike
50
Vest­
Tyskland
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
__
1 980
Danmark
-----l 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 "
o �
1 98 1
1 9 82
1 983
1 984
1 985
1 986
1 98 7
Ser vi på arbeidskraftskostnadenes andel av verdiskapingen til
faktorpriser, fInner vi små forskjeller mellom landene med unntak av
Storbritannia.
Andelen i Norge ligger gjennomgående noe over de andre
landene og er også svært stabil. Frankrike som hadde høye relative
arbeidskraftskostnader, "forsvarer" dette nivået ved en hØY verdiska­
ping. Dette illustrerer neste fIgur.
1 62
Figur 13.2 Arbeidskraftskostnadsandelen - sjokolade/sukkervare
Prosent
1 00 -,------,
90
80
70
60
50
ml Norge
40
lZ2l Stor­
britannia
30
O Frankrike
20
fll1il! Vest­
Tyskland
10
O �______�La��U-��UL��U_____�
1 980
[li Danmark
1 987
Verdiskaping
Verdiskapingen er eksklusive offentlige avgifter.
Som vi ser har Frankrike den høyeste verdiskapingen pr. syssel­
sattlOl. Norge fulgte etter, men vi er i de siste to årene blitt
forbigått av Danmark. I perioden har Norge akkurat doblet sin
verdiskaping pr. sysselsatt. Frankrike, Danmark og Storbritannia har
hatt en ubetydelig sterkere vekst, mens Tysklands vekst har vært
svakest.
101 Spesielt 87-tallene for Frankrike er bemerkelsesverdig. 86-tallene har ikke
Eurostat klart å skaffe fram. For ikke å få brudd på kurven har vi satt 86-tallene til
en midtverdi mellom 85- og 87-tallene. Det er nærliggende å mistenke 87-tallene for
å være feil ettersom det har vært problemer med 86-tallene. Ettersom verdiskapin­
gen inngår som nevner i arbeidskraftskostnadsandelen, figur 13.2, forstyrres også
Frankrikes kurve av disse svakhetene. Hvis vi ser bort fra 86- og 87-tallene, blir
konklusjonen allikevel at Frankrike gjennomgående har den høyeste verdiskapingen
pr. sysselsatt.
1 63
Figur 13.3 Verdiskaping pr. sysselsatt
noo Norske kroner
5 0 0 �------�
450
400
350
300
t"
;
.,'
t',.,
' lf'�'II'
250
.
'
��.,
Norge
_
200
Stor­
britannia
1 50
Frankrike
1 00
Vest­
Tyskland
50
O
__
__
__
__
__
_
-'__
__
__
_
__
__
__
__--1
__
__
__
1 980
1 98 1
1 982
1 983
1 9 84
1 98 5
1 986
Danmark
1 1 1 1 " 1 ' 1 11 1 1
1 98 7
Innsatsfaktorstruktur
Hvordan fordeler den totale verdien av produksjonen seg på de ulike
produksjonsfaktorene og det offentlige? Dette kan vi illustrere i
"kakediagrammer" hvor hele kaken er markedsverdien av alt som
produseres eksklusiv mva. Ettersom kakene tegner et bilde av det
relative forholdet mellom faktorene, påvirker disse hverandre internt.
Et land med høye offentlige avgifter må nødvendigvis få mindre
andel(er) på andre faktorer ettersom kaken skal være fullstendig. En
kan altså ikke s ammenligne andel mot andel for hvert land, men må
se på de øvrige andelene i kaken. Det er verdt å merke seg at
faktorene bestemmes ulikt, noen av faktorene er eksogene, mens
andre er mer endogene 102•
102 Eksogene faktorer er faktorer som bestemmes utenfor systemet de er i,
endogene faktorer bestemmes innenfor systemet. Offentlige avgifter er eksogene
(fortsettes...)
1 64
Figur 13.4 Innsatsfaktorstruktur - sjokolade/sukkervare
Danmark
Frankrike
_ Offentlige avgifter
tZ2l Vareinnsats
l§l8!1I Lønnskostnader
rn Driftsresultat
Kakene viser interessante forskjeller. For det første er det verdt å
merke seg at fransk industri faktisk mottar netto subsidier, riktignok
små. Dette klarer vi ikke å framstille i denne illustrasjonen. Ellers er
det først og fremst Norge som har betydelige avgifter
Danmark utgjør avgiftene
( 1 5%), i
5%, mens de i Storbritannia og Tyskland
er ubetydelige. Forskjellene i avgiftene får betydning for de andre
andelene.
I dette perspektivet legger vi merke til at det er i Danmark
og Norge arbeidskraftskostnadene utgjør den største andelen på
tross
av offentlige avgifter. Med bakgrunn i dette må nødvendigvis
vareinnsats- og driftsresultatandelen bli mindre i Norge og Danmark.
102 ( .. .fortsatt)
fordi det er myndighetene som bestemmer de. Vareinnsatskostnadene bestemmmes
også utenfor bransjen. Arbeidskraftskostnader er delvis eksogene og delvis endogene.
Sosiale utgifter og lønnsnivået generelt er eksogent gitt, mens i den grad lønnsnivået
i bransjen påvirkes av de økonomiske resultatene i bransjen har de også en endogen
komponent. Kapitalavkastningen er definitorisk endogen, men også her vil det være
en eksogen komponent i form av det generelle kapitalavkastningsnivået.
1 65
Driftsresultatandelen er også lav i Tyskland, mens den er høy i både
Frankrike og Storbritannia.
Ser vi isolert på forholdet mellom arbeidskraftskostnadene og
vareinnsatsen, så skiller både Danmark og Norge seg ut ved at
arbeidskraftskostnadene utgjør drøye
40% av vareinnsatsen, mens
andelen i de øvrige landene er mellom
24 og 29%. Forskjellene her
er større enn forskjellen i arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt. Hvis
vi forutsetter at vareinnsatsen ikke er noe billigere i Norge103 (og
Danmark), kan dette tyde på en svakere arbeidskraftproduktivitet i
Norge, noe som ikke nødvendigvis er noe problem dersom kapital­
produktiviteten er bedre. Det er imidlertid et problem dersom den
norske innsatsfaktorsammensetningen (forholdet mellom arbeidskraft
og kapital) er noenlunde likt som i de store referanselandene. Da vi
ikke har tilgang til beholdningstall som viser kapitalinnsatsen, kan
vi ikke si noe bestemt om dette.
Ser vi alt dette i sammenheng, finner vi at Frankrike skiller seg
ut ved å ha:
*
*
*
høye arbeidskraftskostnader pr. sysselsatt
men høy verdiskaping
og hØyt driftsresultat
Norsk sjokolade og sukkervareindustri kan karakteriseres ved:
*
høye arbeidskraftskostnader i forhold til verdiskapingen
*
høye avgifter
*
en verdiskaping som ikke fullt ut "forsvarer" arbeidskraftkost­
nadsnivået vurdert pr. sysselsatt
103 Det hevdes fra Statkorn at deler av norsk NN-industri har fordel av å handle
visse produkter (f.eks. sukker) til verdensmarkedspris til forskjell fra EF-produsenter
som må handle innenfor et regulert EF-marked.
1 66
*
et relativt lavt driftsresultat både i forhold til det totale brutto­
produktet og i forhold til vareinnsatsen
Nivået på de norske arbeidskraftskostnadene og driftsresultatet kan
tyde at på den norske industrien har en annen faktorsammensetning
enn de store landene. Dvs. at den norske industrien er mindre
kapitalkrevende og mer arbeidskraftsintensiv. Her kan også produkt­
sammensetningen spille en rolle. Dersom konsumet i Norge er
relativt større etter arbeidskraftintensive produkter enn i referanse­
landene kan forskjellene ha andre forklaringer enn svak produktivitet
i Norge.
Våre konklusjoner er derfor beheftet med forbehold vedr
innsatsfaktorsammensetningen i Norge i forhold til referanselandene.
De forskjellene vi har registrert i våre figurer er relativt små og kan
forklares ved dette forbeholdet. På den annen side viser den økende
markedsandelen for importerte produkter at utenlandske produsenter
er i stand til å konkurrere både på pris og kvalitet. Dette forholdet
er en indikasjon på at de norske produsentene har visse problemer
i konkurransen. Dette kan løses ved pris-, kvalitets- og/eller
markedsføringsvirkemidler. Men det vil koste. I dette perspektivet er
det gunstig at avkastningen i den norske industrien har vært relativt
bra. Noe som igjen tilsier at muligheten til å presse marginene skulle
være til stede.
1 67
.,
14.1
Drikkevare- og tobakksindustri
14.1 Sektorens sammensetning
Disse to nytelsessektorene har vi av datamessige årsaker slått
samm en. Drikkevareindustri innbefatter øl, mineralvann, vin og
brennevinsproduksjon. Fordelingen av nytelsesproduksjonen varierer
mellom land. Figur 14. 1 viser fordelingen regnet ut fra sysselsettin­
gen mellom bransjene i hvert land.
I Norge, Danmark og Tyskland er det bryggeriene som domine­
rer, i Storbritannia er også denne sektoren størst, men ikke like
dominerende.
I Frankrike er mineralvann størst, mens vin, brennevin
og øl følger hakk i hæl. Dette betyr at vi i en viss utstrekning
sammenligner likt og ulikt. Vi har valgt å konsentrere drøftingen om
bryggerivirksomheten. Totalt sett for alle landene står denne for 44%
av de drøyt 2S0-tusen sysselsatte i alle landene innenfor drikkevare­
og tobakksindustrien.
Vin- og brennevinsproduksjon og tobakksproduksjon spiller i
norsk sammenheng liten rolle. Tobakksindustrien kommenterer vi i
et enkelt punkt. For øvrig inngår tobakksproduksjonen i dataene for
den internasjonale sa.mmenligningsanalysen. Vin og brennvinspro­
duksjon drøfter vi ikke utover spørsmålet om Vinmonopolets
framtid.
Først knytter vi enkelte kommentarer til den norske tobakkspro­
duksjonen. Deretter vil vi beskrive det norske drikkevaremarkedet,
redegjøre for handelsmuligheter og sannsynlige endringer i avgifts­
og alkoholpolitikken for til slutt å sammenligne den norske drikke­
vare- og tobakksindustrien med den utenlandske.
169
Figur 14.1 Sysselsettingsjordeling mellom bransjer 1987104
Prosent
90
80
70
60
50
[1] Tobakk
40
mil Mineralvann
30
D Øl
20
!Za Brennevin
10
O �__��L-�__L-mttmø�Wttmn�Wtt�__�
Norge
Danmark
mil Vin
Ve st- Frankrike Storbritannia
Tyskland
14.2 Tobakksindustrien
Norsk tobakksindustri
domineres av det ansvarlige
selskapet
Tiedemanns Tobaksfabrikk med en markedsandel på 76% for
sigaretter og 84% for røyketobakk. Ved siden av Tiedemann foregår
det produksjon ved Asbjørnsens Tobakksfabrikk som har 10% av
røyketobakksmarkedet. De resterende andeler dekkes av importørene
Conrad Langaard NS og Gunnar Stenberg NS.
Offentlig innsats for å redusere tobakksforbruket har foreløpig
ikke ført til reduksjon i forbruket pr. innbygger. Reklameforbudet har
bidratt til å sementere og beskytte det norske markedet. Det er
vanskelig for nye merker å oppnå fotfeste, og det sparer produsente-
104 I Norge skiller ikke industristatistikken mellom vin- og brennevinsproduksjon.
Vi har derfor delt bransjen "produksjon av brennevin og vin" i to like deler.
1 70
ne for store reklamekostnaderlOs. Verken en EØS-avtale eller et
EF-medlemskap vil begrense mulighetene for å fortsette reklame­
forbudet.
Senere i kapitlet omtaler vi særavgiftene for alkohol. De generelle
trekk angående harmonisering av særavgifter vil også være gjeldende
for tobakksavgiftene. Men det norske avgiftsnivået på tobakk
atskiller seg ikke i like stor grad som alkoholavgiftene. Et annet og
viktigere poeng er at EFs avgiftssystem er verdiavhengig, mens det
norske er vektavhengig (røyketobakk) og knyttet til antall og lengde
(!) (sigaretter). Hvis det norske avgiftssystemet skal omlegges til
EFs, kan det bety at de to norske produsentene belastes med relativt
større avgifter pga. høyere produksjonskostnader i Norge106• EFs
avgiftssystem premierer effektivitet, norske arbeidsplasser i tobakks­
industrien kan dermed bli truet. Enten fordi det blir mer lØnnsomt å
produsere i utlandet, eller fordi Tiedemann blir tvunget til å
rasjonalisere produksjonen i en større utstrekning enn det som har
vært nødvendig. Hittil har tobakksproduksjonen i Norge vært svært
lønnsom, en eventuell avgiftsharmonisering vil kunne presse
marginene.
14.3 Det norske drikkevaremarkedet
Drikkevarebransjen skal forsyne befolkningen med væske i konkur­
ranse med andre kilder innenfor eller utenfor varemarkedet. I 1985
inntok gjennomsnittsnordmannen om lag 1 1 3 liter væske produsert
i denne bransjen, eller 1 5% av det totale væskeinntaket (Lorentzen,
105 Økonomisk Rapport kalkulerer Tiedemanns gevinst av reklameforbudet til
mellom 650 - 700 millioner 1 990-kroner. (Økonomisk Rapport 4/91)
106 Fra bransjehold opplyses det at vi i Norge har høyere produksjonskostnader pr.
produsert enhet.
171
1 989). Ettersom drikkevarene er substituerbare, vil priser, preferanse
og tradisjon være avgjørende for konsumentens valg. Alle disse
faktorene er det mulig å påvirke, noe drikkevareindustrien forsøker
å gjøre gjennom stor reklameinnsats.
Det norske markedet er et hjemmemarked med svært liten import.
Utenlanske aktører har imidlertid interesser i det norske markedet
gjennom lisensproduksjon. Innenfor mineralvann er Coca Cola svært
dominerende, Pepsi Cola, Seven Up og Schweppes bidrar til at
utenlandske merker har 70% av det norske markedet. På ølmarkedet
utgjør lisensproduksjonen omtrent 5% av totalforbruket. Utenlandske
ølmerker har vært i landet lenge uten å oppnå samme fotfeste som
de internasjonale leskedrikkmerkene.
14.4 Aktørene i drikkevaremarkedet
De store bryggeriene er også de store innenfor mineralvann. Struktur
og eierforhold i bryggeribransjen har vært en kontinuerlig føljetong
i avisenes næringslivsspalter siste tiår. Stikkord er oppkjøp, fusjoner
og konkurranseregulering. Vi forutsetter her at det meste av dette er
kjent stoff. Situa-sjonen i dag er at vi har en stor aktør innenfor
drikkevare; Nora. Selskapet var opprinnelig Oslo-dominert, men har
på 80-tallet ekspandert gjennom oppkjøp og fusjoner. I dag kontrol­
lerer Nora omtrent 70% av bryggerimarkedet og 60% av mineral­
v annmarkedet (Pristidende 1 3/90). Ved siden av Nora er det nå kun
to større landsdekkende aktører; Hansa eid av det svenske Procordia
og Mack. Sistnevnte er et familieeid aksjeselskap som primært
dekker Nord-Norge, men som har en økende andel av salget i SØr­
Norge og i Sverige. Etter at den konkurranseregulerende avtalen
mellom bryggeriene ble opphevet i 1987, har konkurransen mellom
ulike merker tiltatt. Men dette betyr ikke at konkurransen mellom
1 72
aktørene har økt. Foretakskonsentrasjonen har økt samtidig og
denned også markedsmakten til Nora.
Denne foretakskonsentrasjonen viser seg klart i Herfindahlindek­
sen107, målt på foretaksnivå, indeksen var i 1 980 på 0,079 og har
steget jevnt til 0, 1 39 i 1988. Målt på bedriftsnivå er stigningen
omtrent like markert, fra 0.054 i 1980 til 0.095 i 1988. Foretakskon­
sentrasjonen er på et nivå som karakteriseres som et oligopolistisk
marked. Uttalelser fra bransjehold utenom Nora tyder også på at man
opplever Nora som prissetteren i markedet. Argumentasjonen for å
forsvare en så svekket konkurranse i bryggerimarkedet er først og
fremst knyttet til endringer i den internasjonale markedssituasjonen.
Selv om Nora er stor i nasjonal målestokk, er konsernet å betrakte
som en internasjonal dverg. "For at Nora skal ha muligheter i
internasjonal konkurranse må de få muligheten til å dominere
hjemme ved å hente de skalafordelene som tross alt eksisterer i et
lite marked. Faren for monopol er liten all den tid det norske
drikkevaremarkedet vil bli eksponert for utenlandsk konkurranse."
Denne argumentasjonen (sammen med oppfattelsen av Tou som et
selskap som på sikt ikke kunne overleve alene) må ha hatt gjennom­
slag i Prisrådet all den tid de, på tross av Prisdirektoratets anbefa­
ling, godkjente fusjonen med TOU108• Nora har på sin side lovt å
selge øl i Tou-området til vanlige "Ringnes-vilkår". (Dagens
Næringsliv, 1 0.03.90) I tillegg har de lovt å opprettholde Tou som
merke og selge det parallelt med Ringnes ("tokanalsystemet").
Spørsmålet er om Nora allerede i dag utnytter sin markedsituas­
jon til å ta priser utover grensekostnaden (dvs. monopolprofitt). Hvis
så er tilfelle, vil også de andre aktørene i bransjen ha interesse av at
Nora "setter" prisnivået. Fra en undersøkelse av enkelte foretak:
107 H-indeksen omtales nænnere i kap. 2 i Nye vi/kdr.
108 For en nænnere beskrivelse av Prisdirektorates behandling av Nora-Tou
fusjonen, se Pristidende 13/90.
173
innenfor drikkevarer vet vi at lønnsomheten i de fleste av foretakene
er svært god (Golombek, 199 1). Golombek hevder at industrien kan
klare kraftige prisreduksjoner før bedriftene får problemer. Disse
resultatene gir næring til antakelsen om at det høstes fortjeneste i
drikkevareindustrien som skriver seg fra en svak konkurranse i
markedet.
Påstanden om at man må være stor på hjemmemarkedet for å
kunne klare seg i den kommende konkurransen med utlendingene,
er ikke uproblematisk. I henhold til Porters konkurranseperspektiv,
må en nettopp ha konkurranse på hjemmemarkedet for å være i stand
til å klare internasjonal konkurranse (Porter, 1990a). Uten konkurran­
se på hjemmemarkedet utvikler produsentene en forretningsatferd
som ikke er forenlig med suksess i internasjonal konkurranse. Nora­
sjefen, Leif Frode Onarheims egne uttalelser tyder ikke på at han
deler dette konkurranse-synet:
"Jeg er enig med Jens P. Heyerdahl d.y., som i et intervju i
Aftenposten nylig fremholdt at vi må slutte å konkurrere med
hverandre, men gjøre noe for å demme opp for inntrengere.
Gjør vi ikke noe selv, er det bare et tidsspørsmål når det er
"over og ut".
Om ti år er vi sannsynligvis bare 6-7 produksjonsbedrifter på
bryggerisiden i Norge, ytterligere endel år frem bare tre (Oslo,
Bergen og Tromsø)." Aftenposten, 22.09.89
Nora-strategien har også dype røtter i norsk industriell virksomhet.
Myndighetene har tradisjonelt stimulert (og endog initiert) oppbyg­
ging av "nasjonale lokmotiver" som skal ta opp kampen med
utlendingene på hjemme- eller utemarkedet selv om dette svekker
konkurransen på hjemmemarkedet. Det nye med Nora er at det skjer
på forbrukermarkedet. På dette markedet har vi kun hatt leverandør1 74
eide markedsdominanter hvor begrunnelsen ikke har gått på
utenlandsk konkurranse, men behovet for nasjonal regulering av
markedet av hensyn til leverandørene og matvaresikkerhet.
På den annen side er det stordriftsfordeler i Ølproduksjon. I
underlagsmaterialet for analysen av kostnadene tilknyttet handels­
hindringene i Europa refereres det til en analyse som har beregnet at
størrelsen på et bryggeri bør ligge over 2,5 millioner hl før kostnade­
ne pr. produsert enhet flater ut (Pratten 1988)109. Til sammenlig­
ning hadde Ringnes-Frydenlund en produksjonskapasitet på ca 1 , 1
millioner hl.
Hvorvidt man klarer å utnytte stordriftsfordelene avhenger
imidlertid av det eksisterende produksjonsapparatet. Foreløpig har
Nora lagt ned enkelte produksjonsanleggllO, men mulighetene er
foreløpig ikke uttømt. En hypotese kan være at Noras stra-tegi må
sees i sammenheng med byggingen av det planlagte anlegget i
Nittedal utenfor Oslo. Dette anlegget er primært tenkt å være en
erstatning for produksjonsanleggene i Oslo, men med fleksibilitet i
kapasiteten1l1 kan anlegget overta mer av produksjonskapasiteten
i Norge. Mye taler derfor for at Nora planlegger å realisere sine
stordriftsfordeler i anlegget på Nittedal og at anlegget på sikt skal
kunne dekke hele produksjonen på Sør- og Østlandet samt Midt­
Norge. Da vil i så fall Onarheims spådommer fra Aftenposten i 1989
være realisert.
109 Når kostnadene pr. produsert enhet ikke lenger er synkende, betyr det at
stordriftsfordelene er realisert. (Forutsatt en jevnt fallende enhetskostnadskurve.)
Beregningen inkluderer ikke transportkostnader.
110 Schous Bryggeri, Hamar Bryggeri, Lundetangen ...
111 Kapasitetsspørsmålet henger sammen med arbeidstidsordningene. Nittedals­
anlegget er planlagt med en utnyttelse som innebærer utstrakt skiftarbeid.
175
14.5 Importvern og handelshindringer
Vi har brukt importvern-betegnelsen som vanligvis assosieres med
landbruksprodukter for å få fram poenget at det reelle importvernet
ikke bare begrenser seg til landbruksprodukter. Kun 0,4% av øl­
konsumet er importert. Mens Sverige i 1986 importerte 337 000 hl
hl. 1 12
øl, var importen til Norge kun 28 000
I Norge kan vi si at drikkevaremarkedet er beskyttet av følgende
importvern
*
113:
Alkoholloven med bestemmelser om Vinmonopolets importene­
rett.
*
0110ven som inneholder bestemmelser om
- at importert øl må oppfylle renhetsloven
- alkoholstyrke (max. 7%)
- Med hjemmel i loven er det gitt bestemmelser om en helt
særegen flaskestørreise
-Videre bestemmelse om merking av skatteklasse.
-Forbudet mot alkoholreklame
-Engangsemballasjeavgift
Alle disse bestemmelsene bidrar til at det er vanskelig for utenland­
ske produsenter å eksportere øl til Norge. Avholdspolitiske argumen­
ter har bidratt til å beskytte norsk bryggeriindustri. Arbeidsplassene
har også blitt mindre konkurranseutsatt - til fordel for de ansatte. For
forbrukerne har dette heller ikke hatt så stor betydning. Staten tar så
mye i avgifter at eventuelle ineffektiviteter ved produksjon og en
112 Jfr. Lorentzen, T. 1989.
113 Denne opplistingen baserer seg på Lorentzen, 1 989.
176
.
"
.
.
eventuell høsting av monpolprofitt gir små utslag i prisen til forbruker.
14.6 Endringer i offentlig regulering
Det vil skje endringer i reguleringen av det norske alkoholmarkedet
både i forbindelse ved en EØS-avtale og et eventuelt EF­
medlemskap. En EØS-avtale innebærer at utenlandske produsenter
ikke skal diskrimineres fordi en ønsker å beskytte egen produksjon.
Dersom en har andre begrunnelser som er knyttet til helse, miljØ og
sikkerhet, åpner imidlertid avtalen for at man kan beholde nasjonale
reguleringer selv om det diskriminerer utenlandske produsenter. Når
det er uenighet i vurderingen av argumentasjonen, skal dette løses
gjennom EØS-domstolen.
Følgende synes klart dersom Norge skal ved en ny norsk formell
tilknytning til EF, EØS eller medlemskap:
Renhetsloven må endres
Denne loven er allerede for Tysklands og Hellas' vedkommende
erklært av EF-kommisjonen som en teknisk handelshindring som
skal bort. Dette innebærer at Norge også må tillate import av øl som
ikke er produsert i henhold til renhetsloven.
Vinmonopolets enerett til detaljsalg
av vin og brennevin opprettholdes
Handelsminister Eldrid NordbØ uttrykte i Stortingets spørretime
24.4.91 at de hadde god grunn til å tro at EF ikke ville utfordre
Vinmonopolets enerett til import og engrossalg av vin og brennvin.
Hun sa også at importmonopolet på øl ville bortfalle. Spørsmålet fra
Kåre Gjønnes (Kr.F.) refererte seg til EØS-forhandlingene. Nordbø
sa også at man i Sverige og Finland vil legge seg på samme linje
som Norge i tilpassingen av sine monopoler i vin og brennvins1 77
handelen. Handelsministerens uttalelse er både en politisk melding
som med en funksjon i den norske debatten og et norsk offisielt
signal med adresse Brussels. Hvordan Vinmonopolets framtid vil
"
fortone seg er først og fremst et politisk spørsmål som ikke kan
avgjøres ved å lese EF-juss. Vinmonopolets skjebne avgjøres av EFs
vilje til å få det bort og norsk vilje til å verne det vurdert i sammen­
heng med andre norske politiske mål i en forhandlingsprosess.
Handelsministerens uttalelse i spørretimen er noe mer positiv (for
Vinmonopolets del) enn de vurderinger som foretas i en utredning
'.
foretatt på oppdrag av Vinmonopolet (Gran og
Hovrerak, 1990). Denne rapporten reiser også problemet vedrørende
muligheten for å opprettholde to ulike distribusjonssystemer for
- ,
substituerbare varer som vin og øl. Det kan argumenteres for at dette
systemet favoriserer hjemmeprodusert øl på bekostning av importert
vin. Det kan stilles krav om at enten må ølet ut av daglivareforret­
ningene eller vin inn for å få samme distribusjonskjede. Dette
spørsmålet er ifølge handelsministeren ikke relevant i forbindelse
med EØS-avtalen. Problemstillingen kan imidlertid bli aktuell når vi
snakker om et eventuelt EF-medlemskap.
Emballasjespørsmålet
Både bestemmelsen om flaskestørreIse og emballasjeavgiften virker
som en teknisk handelshindring. Emballasjeavgiften kan forsvares ut
fra miljøpolitiske argumenter. Ettersom Danmark også innenfor EF
har fått gjennomslag for påbud om resirkulasjon, skulle mulighetene
være gode for å beholde en emballasjeordning som favoriserer
resirkulasjon. Dette vil gjøre det vanskeligere for utenlandske
eksportører som ikke har noe pantesystem i Norge.
Norsk drikkevareindustri har gjennom sin satsing på returflasker
av plast søkt å unngå resirkulering av boks-emballasje. Et resirkuler­
ingssystem av bokser vil gjøre det vanskelig å opprettholde embal­
lasjeavgiften på bokser. Resirkulering av bokser vil gjøre det langt
178
lettere for utenlandske produsenter å eksportere
ferdigtappede
produkter til Norge. Det vil også gjøre det lettere for mindre
produsenter å konkurrere med Nora på østlandsmarkedet. Hansa har
sammen med panteautomatprodusenten Tomra og Norsk Hydro ivret
sterkt for et norsk bokseretursystem. Prisdirektoratet v/Kristoffer
Lein uttrykker også at et retursystem for boks vil styrke den
innenlandske konkurransen på drikkevaremarkedet (Aftenposten
30.9.89). Hvorvidt man i Norge skal gå inn på et ekstra resirkule­
ringssystem ved siden av glass- og plastflasker, vil være et politisk
spørsmål. Slik saken står pr. sommeren 1991 har selskapet "Resirk"
innlevert en søknad til
Statens
forurensningstilsyn
(SFT)
om
godkjennelse av et resirkulasjonssystem for boks. Miljøverndeparte­
mentet er ankeinstansen, det er overveiende sannsynlig at saken vil
ende i departementet uansett SFTs konklusjon. Et "ja" til boks vil
innebære Økte muligheter for innen- og utenlandsk konkurranse både
på mineralvann og øl. Spesielt er det avgjørende hvordan Coca Cola
innretter seg i forhold til et boksesystem. Dagens lisensavtaler
gjelder flasker, ikke boks. Man kan tenke seg muligheten at Coca
Cola selv ønsker å dekke det nordiske markedet med egne anlegg,
kanskje endog anlegg utenfor Norden. 1 14 Emballasjespørsmålet har
hittil først og fremst blitt diskutert i et miljØpolitisk perspektiv,
spørsmålet om endringer i
konkurranseforholdene
og
dermed
betydningen for næringsstrukturen har vært lite framme.
Når det gjelder bestemmelsen om flaskestørreise, er det vanskelig
å se noen miljØ- eller helsemessig begrunnelse for denne. Vi må
derfor anta at denne bortfaller.
114 Coca Cola har to store anlegg i Nonnandie og SØr-England som ifølge
bransjeuttalelser også kan dekke det norske markedet.
179
Forbudet mot alkohol- og for så vidt også tobakksreklame
Flere EF-land har restriksjoner på reklame, spesielt når det gjelder
TV-reklame, og det skulle ikke være grunn til å tro at de norske
restriksjonene blir utfordret uansett E0S/EF-tilknytning, selv om de
norske bestemmelsene er mer restriktive.
Merkingskravet
Merkingskrav som ikke kan begrunnes ut fra helse, miljØ og
sikkerhet tillates ikke hvis det har en diskriminerende funksjon
overfor utlendinger som vil eksportere til det norske markedet. Dette
betyr at norske myndigheter ikke vil ha anledning til å påby
utlendinger et særegent krav om merking av skatteklasse. Alle må
derimot følge de generelle merkingsbestemmelsene i EF og eventuel­
le spesielle bestemmelser som gjelder øl.
Særavgiftene
I tillegg til disse offentlige reguleringene kommer spørsmålet om
særavgifter på alkohol, mineralvann, tobakk og sjokolade. Dette
behandlet vi generelt i kapittel
5 i rapport 1 . I denne sammenheng
vil vi kun referere hovedkonklusjonen for øl og mineralvannsom­
rådet: Norge vil på kort sikt innenfor en E0S-avtale ha anledning i
grove trekk til å videreføre sin særavgiftspolitikk. På lengre sikt vil
reduksjonen av grensekontroll gjøre det vanskeligere å opprettholde
store forskjeller i avgiftsnivået med våre naboland. Dansk avgiftsnivå
vil måtte
ta hensyn til det tyske nivået, Sverige vil måtte ta hensyn
til det danske, Norge vil igjen måtte ta hensyn til det svenske. Dette
kalles også for harmoniseringens "dominoteori" . Markedsmekanis­
men vil på sikt tvinge fram en større grad av harmonisering av
avgiftene. Dette betyr ikke at det norske nivået må bli likt det tyske,
men at norske myndigheter etter hvert vil finne ut hvor store
forskjeller det er mulig å ha i avgiftsnivå uten at grensehandelen tar
overhånd. Mye taler for at dagens forskjeller i avgiftsnivå vil
1 80
generere for stor grensehandel. Vi vil derfor i framtiden sannsynlig­
vis få noe mindre spillerom i særavgiftspolitikken.
Med en egenerklæring om at importen er til privat forbruk, kan
en danske nå laste inn 1 40 kasser Øl i Tyskland og ta med hjem.
Denne handelen vil legge et hardt press på det danske avgiftsnivået,
og vi kan vanskelig tenke oss annet enn at danskene må nærme seg
det tyske nivået for å redde sine egne arbeidsplasser i bryggeriene.
I en FAFO-rapport om skatteharmonisering antydes det en
reduksjon av alkoholavgiftene med opptil 60% forutsatt en fullsten­
dig tilpassing til EFs særavgiftsnivå (Paus, 1 99 1). En avgiftsreduk­
sjon av denne størrelsesorden vil få stor betydning for konsumet.
Reduksjon av illegal produksjon, bortfall av tax-free import og
reduserte priser vil trekke i retning av økt konsum av alkoholholdige
drikkevarer - sannsynligvis med bivirkninger for konsumet av
alkoholfrie drikkevarer. Det er vanskelig å tallfeste mulige syssel­
settingseffekter av en særavgiftstilpassing fordi det vil være ulike
tendenser som virker i forskjellig retning. Mens importliberalisering
kan true deler av norsk produksjon, kan den ovennevnte særavgifts­
harmonisering
på lengre sikt gi grunnlag for økt norsk produksjon
innenfor øl og vin/brennvinsproduksjon. Noe som igjen kan slå ut på
etterspørselen etter mineralvann, juice og melk med negative
sysselsettingseffekter for denne produksjonen.
Oppsummering - handelshindringer
Ut fra de opplysninger som foreligger sommeren 1 99 1 , er det mye
som tyder på at det norske drikkevaremarkedet vil bli mer konkur­
ranseutsatt. Konkurranseutsatt i den forstand at utenlandske aktørers
muligheter til å komme inn på det norske markedet vil bli større.
Enten strategien er eksport av ferdigtappede produkter, bulkeksport
eller finansielle opera-sjoner. Om de vil benytte seg av mulighetene
er derimot uvisst. Videre kan vi fastslå at Vinmonopolets stilling
som detaljistdistributør av vin og brennvin sannsynligvis er trygg.
181
Vinmonopolet som produksjonsbedrift må imidlertid i framtiden
kunne begrunne sin eksistens utfra egen produktivitet. Vi skal nå se
nærmere på den norske drikkevare- og tobakksindustrien i forhold til
respektive sektorer i Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia.
14.7 Internasjonal sammenligning
- drikkevare/tobakk
Med bakgrunn i ovenstående drøfting av nasjonale konkurransefor­
hold og motstandskraften i norske reguleringssystemer skal vi se
nærmere på den norske industrien i forhold til industriene i Dan­
mark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Vi vil i de internasjonale
sammenligningene legge hovedvekten på ølproduksjonen, men vi
gjør oppmerksom på at tallene refererer seg til hele sektoren tobakk
og drikkevarer.
14.7.1 Priser
Som for de andre produksjonssektorene presenter vi også for
drikkevarer forskjeller i prisnivå mellom landene. Prisene er
inklusive offentlige avgifter.
Tabellen viser at det er store forskjeller i prisnivå, også på ikke­
alkoholholdige produkter. I utgangspunktet vil vi anta at prisforskjel­
lene i hovedsak skyldes forskjeller i særavgiftsnivå. Men som omtalt
tidligere kan prisnivåforskjeller av denne størrelse generere utstrakt
grensehandel ved en liberalisering.
1 82
Tabell 14.1 Prisnivåindeks for drikkevarer. EF=100
Land
Norge
Danmark
Tyskland
Frankrike
Storbritannia
Sverige
Drikkevarer
med alkohol
339
174
91
102
137
263
Drikkevarer
uten alkohol
200
156
104
111
105
195
Kilde: Analyse av strukturelle prisnivåforskjeller Norge - EF. SSB 1989.
14.7.2 Avkastningen til produksjonsfaktorene
Vi skal se på hvordan verdien av produksjonen innenfor drikkeva­
re/tobakk fordeler seg på de ulike produksjonsfaktorene inklusive
avgiftene til det offentlige:
Figuren viser hvordan verdien av produksjonen (bruttoproduk­
sjonsverdien) fordeler seg på ulike produksjonsfaktorer pluss de
offentlige avgiftene (ekskl. mva.) Av figuren går det fram at Norge,
Danmark og Storbritannia har et noenlunde likt relativt avgiftsnivå.
Om lag halvparten av verdien går tilbake til statskassen i form av
avgifter. I Tyskland er nivået 36%, mens det i Frankrike kun er på
5%. Noe overraskende er det at det norske avgiftsnivået utgjør
s amme andel av produksjonsverdien som i Danmark og Storbritannia
når vi vet at de norske alkoholavgiftene er betydelig større pr. liter.
Følgende figur viser de norske avgiftene på øl sammenlignet med
referanselandene:
1 83
Figur 14.2 Innsatsfaktoravkastning - drikkevare/tobakk 1 987.115
Frankrike
Storbritannia
_ Offentlige avgifter
EZl Vareinnsats
æ Lønnskostnader
!Il Driftsresultat
Vi ser at de norske avgiftene er innpå dobbelt så hØyt som det
danske, dobbelt så hØyt som det britiske og 20 ganger så høyt som
det tyske. Dette mønsteret finner vi igjen også på vin og brennevins­
avgiftene. Tyskland og Frankrike nærmer seg litt de andre landene
når det gjelder avgift på sprit. Til gjengjeld har de nesten ikke
avgifter på vin. Hva kan forklare en relativ lik offentlig andel
(Norge-Danmark-Storbritannia) sett i sammenheng med så store
forskjeller i avgiftsnivå? Det må bety at summen av kostnadene til
de andre produksjonsfaktorene også er relativt høyere i Norge. Med
andre ord; det er ikke bare avgiftene til det offentlige som er høye
i Norge. De står faktisk i et "rimelig" forhold til produksjonsfaktor-
115 Vi har av plasshensyn kun presentert 87-tallene, dataene fra tidsperioden 80-87
viser små forskjeller. Kapitalavkastningen har økt sin andel i Danmark, redusert noe
i Storbritannia, ellers ganske stabil. Arbeidskraftskostnadsandelen har blitt redusert
i Danmark og Norge. Avgiftsandelen har blitt redusert i Frankrike og til dels
Danmark, gått opp i Storbritannia og Norge.
1 84
ene. Ergo må kostnadene dvs. summen av arbeidskraft, kapital og
vareinnsats også ligge hØyt i Norge.
Figur 14.3 Avgift på øl pr. liter
ECU per liter
1 . 40 -r------,
1 . 20
1 . 00
0 . 80
0 . 60
0 . 40
0 . 20
Vi ser av figur 1 4.2 at vareinnsatsen utgjør omtrent relativt
samme andel i de tre landene - rundt 30%. Lønnskostnadene utgjør
13% i Norge, 1 1 % i Danmark og 8 % i Storbritannia. Mens kapital­
avkastningen fordeler seg "motsatt" vei (alt skal jo summere seg til
1 00%). Norge 5%, Danmark 9 % og Storbritannia 15%. I Storbritan­
nia og Danmark tilfaller altså mer av verdien til kapitalen og mindre
til arbeidskraften enn i Norge.
1 85
14.7.3 Arbeidskraftskostnader
La oss se nærmere på arbeidskraftskostnadene:
Figur 14.4 Arbeidskrajtskostnader pr. sysselsatt
"OOO-kroner
250 -.-------,
200
1 50
-
1 00
,
...
-
-
-
-
-­
...
...
...
...
Norge
Storbrit.
Frankrike
50
Tyskland
o
-'------'
1 980
1 98 1
1 98 2
1 983
1 984
1 985
1 9 86
Danmark
'1I1111HIlII
1 987
Vi ser at det norske arbeidskraftskostnadsnivået pr. sysselsatt ligger
i underkant av Frankrikes og Tysklands og i overkant av Danmarks
mot slutten av perioden. Ut fra faktorandelen drøftet tidligere kunne
det være grunn til å "frykte" at det norske nivået lå langt høyere enn
de andre landene. Det synes altså ikke å være tilfelle. Men figur 14.3
viser kostnadene pr. sysselsatt og beskriver ikke det totale arbeids­
kraftskostnadsnivået. Selv om vi vet at ansatte i både bryggerier og
på Vinmonopolet tjener godt over gjennomsnittet i NN-industrien,
ser det altså ikke ut til at dette slår ut på sammenligningen med
andre land med unntak for Storbritannia. Kanskje de samme
gruppene også tjener bedre enn gjennomsnittet i referanselandene?
I et konkurranseperspektiv representerer i så fall ikke det noe
problem for norske virksomheter i perioder med god tilgang på
1 86
arbeidskraft. Tolkningen av figur 1 4. 1 og 14.3 i sammenheng må bli
at volumet av arbeidskraftsinnsats i Norge er betydelig større enn i
Tyskland, Danmark og Frankrike.
Denne tolkingen får vi bekreftet når vi ser på sysselsettingsutvik­
lingen: (For sammenligningens skyld har vi indeksert figuren.)
Figur 14.5 Sysselsetting - drikkevare/tobakk 1 980=100
Relativ sysselsettingsendring, prosent
1 1 0 ,------,
90
80
70
Frankrike
....
60
.----'
5 0 .-1.
1 980
1 98 1
1 9 82
1 983
1 9 84
1 98 5
1 986
VestTyskland
Danmark
,.UOlllltli
1 987
Alle land unntatt Norge har hatt et markert fall i sysselsettingen på
80-tallet. Storbritannia har på 7 år redusert antall sysselsatte med
hele 40% av de sysselsatte.
1 87
Ser vi på arbeidskraftskostnadsandelen1l6, ser vi at Norge ligger
høyest sammen med Tyskland:
Figur 14.6 Arbeidskraftskostnadsandel - drikkevare/tobakk
Prosent
1 00
90
80
70
60
50
Hm Norge
40
lZZl Stor­
britannia
30
O Frankrike
20
� Vest­
Tyskland
10
LLL___...J [li Danmark
O
1 980
1 98 7
Alle disse figurene underbygger påstanden om at norsk drikkevare­
og tobakksindustri har et problem med arbeidskraftskostnadene i
forhold til andre land. Problemet knytter seg til kostnadene pr.
sysselsatt, men at vi bruker større mengde arbeidskraft i forhold til
produksjonen.
116 Denne figuren er en detaljering av figur x.1 , dvs. en illustrasjon av forholdet
mellom arbeidskraftskostnader og kapitalavkastning:
Arbeidskraftskostnadsandel
=
Arbeidskraftskostnader
Arb.kraftskostn. + Kapitalavkastning
Nevneren i brøken er det samme som verdiskapingen til faktorpriser. Faktorpriser
betyr at vi har korrigert for offentlige avgifter og subsidier.
1 88
14.7.4 Verdiskaping
Den totale verdiskapingen pr. sysselsatt til faktorpriser viser at Norge
i 1987 ligger lavest:
Figur 14.7 Verdiskaping til jaktorpriser pr. sysselsatt
n oo N orske kroner
500 ,-------�
450
400
350
300
250
200
1 50 -l..u.o_-
Frankrike
1 00
Vest­
Tyskland
50
O
--'-----'
1 980
1981
1 98 2
1 983
1 984
1 98 5
1 986
Danmark
111111111 1111
1 98 7
Frankrike og Tyskland ligger høyest, dette var også de landene med
det laveste avgiftsnivået. Hvorvidt det kan være noen årsakssammen­
heng mellom avgiftsnivå og verdiskaping, kan vi ikke si noe sikkert
om. En forklaring kan være at bedriftene tilpasser seg annerledes
under et hØyt avgiftsnivå. Produsenter i lavavgiftsland har romsligere
marginer fordi de unngår den disiplineringen et høyt avgiftsnivå kan
ha på produsentene. En annen forklaring kan være at konkurransefor­
holdene nasjonalt spiller stor rolle. Vi vet at både i Norge og
Danmark er det store dominerende aktører med stor nasjonal
markedsmakt. En tredje forklaring (for Norges vedkommende, men
neppe for Danmark og Storbritannia) kan være et begrenset nasjonalt
1 89
marked som hindrer utnyttelse av stordriftsfordeler i produksjon og
distribusjon.
I hvilken grad disse årsakene kan bidra til å forklare den lave
verdiskapingen og den store arbeidskraftsinnsatsen i Norge, er
usikkert. Uansett gir våre undersøkelser grunn til bekymring for den
norske sektoren, gitt åpnere konkurranseforhold.
14.8 Konkurranseutfordringen
Beregninger foretatt av Lorentzen (1 989) viser at importert øl på
flasker fra både Sverige og Danmark kan konkurrere på pris med
norske produkter. Dersom/når det blir anledning til å importere i
bulk, vil utfordringen for norske produsenter bli enda sterkere. Den
framtidige konkurransesituasjonen avhenger i betydelig grad av
hvordan emballasjespørsmålet løses. Sannsynligvis vil vi kunne
beholde en diskriminering basert på resirkulasjon, men effekten av
denne skjermingen kan bli langt mindre dersom det innføres
resirkulering av bokser. Uten boksresirkulering vil aktører med et
utbygd distribusjons- og tappesystem i Norge favoriseres. Hittil har
konkurransen fra utenlandske merker først og fremst
gått på
lisensproduksjon. I framtiden åpner sannsynligvis muligheten seg for
utenlandsk produsert øl enten i boks eller gjennom norsk tapping.
For å få til slike løsninger vil utlendinger sannsynligvis inngå
allianser med norske aktører. Alt avhenger derfor av hva Nora,
Hansa og Mack foretar seg.
Hansa er allerede svensk, forholdene ligger til rette eiermessig for
et produksjonssamarbeid med Procordia. Kanskje er det enklere for
Procordia å betjene østlandsmarkedet fra Sverige enn fra Bergen
dersom importvernet reduseres?
1 90
Noras strategiske valg de nærmeste årene vil ha avgjørende
betydning for det norske drikkevaremarkedet. Noras utgangspunkt er
at enhver utenlandsk import vil gå utover deres egne markedsandeler
og i så måte være lite attraktivt. På den andre siden: Hvis Nora er
overbevist om at utenlandske aktører vil forsØke seg på det norske
markedet, kan en allianse være mer fornuftig enn en krig. "Det er
bedre at vi har kontroll over tapping og/eller distribusjon enn at
andre har det. " Importen kommer uansett. Uansett er risikoen til
stede for at Nora ikke lenger kan velge. Det meste kan kjøpes - også
Nora. Selv ekteskapet med Orkla er intet sikkert vern. Framtidens
betingelser for utlendingers kjØp av norske bedrifter kommer ganske
sikkert til å bli mer liberale, jf. Bedrijtsstrategier i NN-industrien.
Betydningen av trusselen fra utlandet avgjøres av hvorvidt
utenlandske aktører betrakter Norge som et interessant marked. Vi
er få, vi drikker lite øl og vi har lange og kompliserte distribusjons­
veier. På den annen side drikker nordmenn mye mineralvann,
bryggeriindustrien i Norge tjener gode penger og det finnes opp­
kjøpsobjekter. Golombeks konklusjon ang. drikkevareindustriens
fortjenestenivå gjør det norske markedet mer attraktivt, men på den
annen side viser det også at norske bedrifter har en del å gå på.
Kanskje de kan kutte kostnader, akseptere mindre fortjeneste og
dermed klare en priskonkurranse.
Våre sammenlignende undersøkelser gir grunn til bekymring for
kostnadsnivået i den norske drikkevarindustrien. Denne bekymringen
hadde vært enda større dersom ikke fortjenestemarginene var
romslige. Mulighetene for at norsk drikkevare-industri skal klare seg
er følgelig til stede. I motsetning til f.eks. fiskeindustrien, har
drikkevareindustrien en helt annen helsetilstand både når det gjelder
egenkapitalsituasjon og industriell infrastruktur. Ansatte i drikkevare­
industrien vil ganske sikkert oppleve flere bedriftsnedleggelser og
økt press for utvidet driftstid på de gjenværende anleggene. Dersom
drikkevareindustrien opprettholder sin skjermede posisjon, vil
191
belastninger på ansatte og avkastning til eiere i mindre grad bli
utfordret. SpØrsmålet er om ansatte og ledelse tør å satse på et slikt
utfall eller om de må innrette seg etter at "det verste kan skje".
192
Oppsummering og
NN-industriens egen oppfatning
15.1 Bransjeanalysene sammenfattet
Innledningsvis i rapporten understreket vi nødvendigheten av en
bransjespesifikk tilnænning. Nå som den er gjennomført er tiden
inne til å oppsummere bransjeanalysene. Vi legger vekt på følgende
resultater:
*
Av de 9 bransjene vi har drøftet har 5 av dem hatt det høyeste
arbeidskraftskostnadsnivået pr. sysselsatt perioden sett under ett
i forhold til referanselandene. Avstanden til nærmeste referanse­
lands nivå i respektive bransje var sjelden over 5%. De øvrige 4
bransjene har et arbeidskraftskostnadsnivå over gjennomsnittet av
de 5 landene, men altså ikke på topp.
*
De norske bransjene med et hØyt arbeidskraftskostnadsnivå har
også en høy verdiskaping, med unntak for drikkevare/tobakk hvor
verdiskapingen ikke står i forhold til arbeidskraftskostnadsnivået.
*
De norske bransjene med høyest arbeidskraftskostnadsnivå pr.
sysselsatt er i 4 av 5 tilfeller skjermet fra utenlandsk konkurranse
(kjØtt, meieri,
konserves
og kornvare).
Allikevel begrenser
avstanden til nærmeste referanseland seg til rundt 5%. Det ser
ikke ut til at arbeidskraftskostnadene i Norge "har lØpt IØpskt"
pga. manglende utenlandsk konkurranse selv om det er de mest
skjermede næringene som har relativt høyest arbeidskraftskost­
nadsnivå. Storbritannia hadde gjennomgående lavest arbeids­
kraftskostnadsnivå. Storbritannia var det mest avvikende landet
når det gjaldt arbeidskraftskostnader.
*
Flere bransjer vil få store konkurranseproblemer ved en nedtrap­
ping av skjermingen. Det viktigste problemet er råvarekostna-
193
dene.
Den
landbruksbaserte
NN-industrien
kan
konkurrere uten noenlunde like råvarebetingelser.
*
vanskelig
Enkelte bransjer (drikkevare og meieri) bruker relativt mer
arbeidskraft enn de utenlandske. Pga. manglende data har vi ikke
hatt anledning til å undersøke dette nærmere i alle bransjer.
*
Vi har data om kapitalavkastningen i forhold til bruttoproduk­
sjonsverdien for 4 bransjer. Det norske nivået ligger på gjennom­
snittet eller noe under for disse bransjene (drikkevare, sjokolade,
bakeri og konserves).
*
Årsakene til forskjeller i kostnadsnivå og struktur har vi i liten
grad berørt.
I hvilken grad det er interne bransjespesiflkke forhold
eller generelle forskjeller i Økonomisk utvikling (valutakurser,
rentenivå etc.) er viktig ut fra et tiltaksperspektiv. Vår ambisjon
begrenser seg imidlertid til beskrivelser av forskjeller i nasjonale
produksjonsforhold.
Samlet sett gir dette grunnlag for følgende konklusjon:
Norsk NN-industri står overfor store konkurranseproblemer dersom
skjermede næringer kastes ut i åpen konkurranse med utlandet.
Hovedproblemet er råvarekostnadene. Norsk arbeidskraftskostnads­
nivå ligger i overkant av referanselandenes, men forskjellene er så
små at det ikke representerer store ulemper for norsk NN-industri.
Konkurranseutsatte bransjer med konkurransedyktige råvarepriser
(bakeri, sjokolade og fisk) ser allikevel ut til å tape markedsandeler.
Årsaken til dette bør søkes i bransjenes egen industrielle evne.
1 94
15.2 NN-industriens egne vurderinger
av konkurransenen
Med bakgrunn i bransjeanalysene er spørsmålet hvor godt rustet
norsk NN-industri er til å møte nye konkurranseutfordringer. Særlig
er det avgjørende om det foreligger forhold som gjør at de norske
bransjene er dårligere rustet for konkurransen enn utenlandske
(potensielle) konkurrenter. I FAFOs bedriftsundersøkelsell7 i NN­
industrien ønsket vi å finne ut hvordan ledelse og tillitsvalgte i NN­
industrien oppfattet dagens og framtidens konkurranseforhold og sine
egne sjanser til å lykkes i framtidens marked.
Bakgrunnen for å stille slike spørsmål ligger i antakelsen om at
defineringen av situasjonen er avgjørende for handlingsmønsteret. En
kan ikke forberede seg på en konkurransesituasjon en selv ikke tror
kommer. Først spurte vi ledelse og tillitsvalgte hvordan de oppfattet
dagens konkurransesituasjon: Hvor stor konkurranse er bedriften
utsatt for fra norske/utenlandske bedrifter?
Tabell 15.1 Bedriftens konkurranseforhold. Prosent. Led=ledelses­
svar (N=31). Till=tillitsvalgtsvar (N=32)
Ganske stor
Led Till
Ganske liten
Led Till
Norske
81
63
6
Utenlandske
13
19
32
Svært liten
Led Till
Ukjent
Led Till
12
6
22
7
3
9
48
66
7
6
Av tabellen går det fram at aktørene vurderer konkurransen innen­
lands som ganske stor. Mens konkurransen fra utlandet karakteriseres
117 Kfr. rapport 3 Bedriftsstrategier i NN-industrien vedlegg 1 for en nærmere
beskrivelse av bedriftsundersøkelsen.
1 95
som litenl18• Ledelsene vurderer nasjonale konkurranseforhold som
noe sterkere enn tillitsvalgte. Begge parter mener at egen bedrift i
liten grad er utsatt for utenlandsk konkurranse, men med ulik vekt
på om utenlandskonkurransen er ganske eller svært liten. Svarene
tyder på at de fleste føler at egen bedrift er i en konkurranseposisjon.
Vi registrerte kun 2 bedrifter hvor ledelsen oppfatter både nasjonal
og internasjonal konkurranse som ganske eller svært liten. Også
ledere i landbrukssamvirket karakteriserer nasjonal konkurranse som
ganske stor. Vi holder mulighetene åpne for at respondentene snarere
overdriver konkurransen enn undervurderer den ettersom vi antar at
det er større sosial verdi tilknyttet ledelse av en bedrift i en utsatt
konkurranseposisjon framfor en bedrift utenfor "konkurransens
knallharde krav".
For å få et bilde av hvordan aktørene i norsk NN-industri
vurderer robustheten av den norske skjermingen av NN-industrien,
stilte vi følgende spørsmål: Anser dere det som sannsynlig at
importvernet på landbruksprodukter, eller andre relevante handels­
hindringer vil bli opprettholdt?119 Svarene fordelte seg som vist i
tabell 1 5.2.
Svarene viser at bedriftsledelsene hadde mindre tiltro til import­
vernet enn tillitsvalgte. Dette var svar vi også forventet å få. Det er
naturlig at bedriftsledelsen er mer opptatt og engstelig for bedriftens
handlingsbetingelser enn tillitsvalgte. Vi spurte derfor også de
tillitsvalgte om hvilke oppfatning de hadde om ledelsens vurdering
av konkurranseforholdene. 13% svarte at de mente bedriftsledelsene
118 SSBs Arbeidstaker og Bedriftsundersøkelse stilte også et lignende spørsmål til
daglig leder i bedrifter. Vi tok ut bedrifter innenfor NN-industrien. 28 NN-bedrifter
besvarte spørsmålet. Av disse sa 36% at konkurransen fra utlandet var stor eller
svært stor, 32% sa ganske eller svært liten mens 32% sa det ikke var aktuelt. Den
siste kategorien er det rimelig å tolke innunder svært liten konkurranse. ABU­
resultatene faller inn i samme mønster som våre funn, selv om ABU-utvalget ser ut
til å være noe mer konkurranseutsatt enn FAFO-undersøkelsens utvalg.
119 Undersøkelsen ble foretatt våren 1990.
1 96
overvurderte konkurransetrusselen mens hele 60% syntes ledelsene
hadde en realistisk vurdering. 6% mente ledelsen undervurderte
konkurransetrusselen mens 22% av klubbene ikke hadde noen
oppfatning. Sammenholder vi disse svarene med våre konklusjoner
fra Nye
vilkår, registrerer vi et samsvar mellom våre konklusjoner og
ledelsenes vurderinger. hnportvernet er verken robust eller trygt,
aktørene må forberede seg på en åpnere konkurranse.
Tabell 15.2 Opprettholdelse av imporvernet. Prosent. Led=ledelse
(N=31). Till=tillitsvalgte (N=32)
Ledelse
Tillitsvalgte
Sannsynlig
Lite
sannsynlig
Ingen
oppfatning
7
47
81
50
12
3
Samsvaret er ikke like fullstendig når det gjelder tillitsvalgtes
vurderinger. Det er ikke overraskende at tillitsvalgte har noe sterkere
tillit til skjermingen. For det første er det urimelig å forvente at
tillitsvalgte skal være like godt orientert om mulige endringer i NN­
industriens handelspolitiske betingelser som ledelsen. De har ikke
denne oppgaven som en del av sitt arbeid og heller ikke like
muligheter til å innhente informasjon. For det andre er det også
mulig at ønske om et fortsatt importvern gjør at en har større tillit til
dets holdbarhet.
Et slikt politisk standpunkt gjør allikevel ikke skjermingen mer
robust. For fagbevegelsen er det derfor fortsatt viktig å drøfte skillet
mellom det ønskelige og det mulige. Argumentasjonen i
Nye vilkår
viser hvor sårbart det norske importvernet er uavhengig av gode
begrunnelser for dets opprettholdelse.
En skepsis til importvernets robusthet utelukker ikke en taktikk
for utsetting eller begrensing av liberaliseringen. På spørsmål om
næringens organisasjoner (arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisas-
1 97
joner) bør arbeide for å skjerme norsk NN-industri mot endringer i
det internasjonale handelssystemet fordelte svarene seg slik:
Tabell 15.3 Om næringsorganisasjonene bør arbeide /or skjerming.
Prosent
Ledelse
Tillitsvalgte
'.
Ja
Nei
Ingen
oppfatning
42
88
55
3
3
9
Mens ledelsene delte seg på midten, er signalene fra tillitsvalgte
klare om at organisasjonene må arbeide for mest mulig skjerming.
Bedriftsledelsene har et positivt syn på bortfall av handelshindringer
generelt. 8 1 % svarte at de vurderte det som en fordel for Norge at
handelshindringer i Europa reduseres. Selv blant ledere i samvirke­
bedrifter var denne vurderingen dominerende.
Ut fra dette kan vi slutte at lederne i vårt utvalg er generelt
positive til handelsliberalisering selv om noen av dem også helgarde­
rer og ønsker at næringsorganisasjonen skal arbeide for skjerming av
NN-industrien.
Tabell 15.4 Om egen bedrift vil klare seg bedre eller verre enn
konkurrentene, prosent (N=3l)
Ledelse
Ja, bedre
Nei, verre
Ingen
oppfatning
Ukjent
52
19
7
23
Fra de mer generelle vurderinger bad vi om ledelsens oppfatninger
om virkninger for egen bedrift. Spørsmålstillingen var: Tror dere at
deres bedrift vil kunne klare seg bedre enn deres innenlandske
konkurrenter/kolleger dersom handelshindringene reduseres?
198
Ikke uventet mente halvparten av bedriftsledelsene at deres
bedrift ville klare seg bedre enn sine innenlandske konkurrenter.
Gjennom neste spørsmål til ledelsene ønsket vi dels å få en vurde­
ring av bedriftens sjanser og dels om bedriftsledelsene planla tiltak
for å møte konkurransetrusselen. Spørsmålstillingen var: Hvordan
vurderer dere bedriftens framtid ved en sterk nedtrapping av det
norske importvernet?
Tabell 15.5 Muligheter for egen bedrift, prosent (N=3l)
Begrenset virkning for bedriften
Små muligheter til å konkurrere
Mulig å konkurrere
Mulig å konkurrere dersom omstilling
Sum
26
6
23
45
100
For det første kan vi slå fast at bedriftsledelsene mener at det vil
være mulig å konkurrere med et nedtrappet importvern. Også ledere
i landbruksbaserte virksomheter mente dette. 8 bedrifter hevdet at et
nedtrappet importvern ville få liten virkning, de fleste av disse
bedriftene er konkurranseutsatte allerede i dag. Det er bemerkelses­
verdig at et par av bedriftene som i dag er skjermet, trodde at et
nedtrappet importvern ville ha liten betydning for bedriften. Det
generelle bildet i utvalget er at ledelsene mener deres bedrift har
muligheter i en ny konkurransesituasjon. Ytterligere produksjons­
rasjonalisering og samarbeidsavtaler med andre produsenter ble nevnt
som tiltak som var aktuelle for å klare en skjerpet konkurranse.
15.3 Avslutning
Samlet gir spørsmålene fra bedriftsundersøkelsen inntrykk av at
bedriftsledelsene ser optimistisk på mulighetene for å klare seg også
1 99
med redusert skjenning. På den annen side gav ikke ledelsene (på
dette tidspunkt) signaler om at det var særlige tiltak eller strategier
som de overveide dersom utenlandskonkurransen tiltok. Bedrifts­
ledelsene gav også svært positive vurderinger av egen bedrift i
forhold til konkurrentene når det gjaldt kvalitet. Det virket derfor
ikke som de hadde i tankene ekstraordinære kvalitetslØft for å møte
konkurransen.
Det er positivt at bedriftene er optimistiske og har tiltro til egne
evner. Optimismen bør imidlertid ha et fundament i visse planer for
å gjøre ting bedre;
enten på kostnadssiden, produktutvikling,
distribusjon eller markedsføring. En "det åmær sæ"-optimisme uten
basis i konkrete handlingsplaner er i beste fall utilstrekkelig, i verste
fall ødeleggende fordi det oppmuntrer til en selvtilfredshet som våre
undersøkelser viser at det ikke er grunnlag for. Selv om det fInnes
mye bra produkter og kompetanse i norsk NN-industri, er det
generelle bildet for det første at brorparten ikke har vært utsatt for
utenlandsk konkurranse og for det andre at de konkurranseutsatte
bransjene taper markedsandeler. Her ligger utfordringen for norsk
NN-industri. Særlig må bedriftsledelsene erkjenne at dersom kvali­
teten på virksomheten i dag ikke er god nok, må ledelsen bli bedre.
Vi har i de to første rapportene i denne serien om NN-industrien
avstått fra konkrete anbefalinger om hva bedrifter og tillitsvalgte bør
gjøre for å møte en økt konkurranse. Målsettingen har vært å
redegjøre for hvorfor og hvordan konkurransen kommer (Nye
vilkår)
og vurdere bransjenes muligheter. Dette skulle gi et grunnlag for
både tillitsvalgte og ledelse til å diskutere sin egen bedrifts situasjon;
hvilke konkurransemessige utfordringer den står overfor og hvilke
tiltak den kan iverksette.
Avslutningsvis i Nye
vilkår argumenterte vi for at tillitsvalgte må
ta ansvar for bedriftenes konkurranseevne ved å stille krav til
lederskapet i norsk NN-industri. For at dette skal fungere konstruk­
tivt må ledelsene i bedriftene aktivt invitere tillitsvalgte og ansatte
200
til en dialog. Ledelsene kan ikke kreve ansvarlighet uten å tilby
tillitsvalgte og ansatte deltakelse i en bedriftsutviklingsprosess. På
samme måte kan heller ikke tillitsvalgte og ansatte stille krav uten
selv også å ta ansvar. Bedriftsdemokratiske tradisjoner i Norge skulle
gi et godt grunnlag for en slik prosess. På dette området har Norge
et forsprang vis-a-vis andre land - et forsprang som kan utvikles til
et komparativt fortrinn i kampen om markedsandelene.
I den tredje rapporten Bedriftsstrategier i NN-industrien (Olsen
1 99 1 ) drøftes aktuelle strategier bedriftene kan benytte/benytter i et
mer konkurranseutsatt marked og hvilke virkninger dette kan gi for
fagbevegelsen. Ambisjonen i rapporten er å drøfte aktuelle strategier
for at fagbevegelsen skal være forberedt på hva som kan komme og
hvorfor. Avslutningsvis i rapporten foretar vi også enkelte tallbereg­
ninger av hvordan sysselsettingsutviklingen i NN-industrien kan bli
utover 90-ta1let. God lesing videre ...
201
Vedlegg
Egenskaper ved datamaterialet
1. Internasjonal sammenligning
nasjonal statistisk praksis og ulike ambisjoner begrenser mulighetene for
sammenlignende analyser. Hva som i første omgang kan se trivielt ut, viser seg etter
hvert å by på mange problemer når en trenger ned i statistiske metoder og
defInisjoner. Det var et framskritt at EF-kommisjonen i direktivsform gav Eurostat
Ulik
instruksjonsmyndighet overfor de nasjonale statistiske byråene angående innsamlin­
gen av industristatistikk. Eurostat kan derfor produsere industristatistikk på
bransjenivå (4-siffer nivå) noe som ikke har vært mulig å skaffe fram verken fra
OECD eller FN. Norsk statistikk følger imidlertid ikke den samme praksis som EFs.
Det er forskjeller i næringskoder, enheter og variabeldefInisjoner (Eurostat, 1978).
Forskjellene er allikevel ikke større enn at det lar seg gjøre å tilpasse den norske
regnskapsstatistikken til Eurostats industristatistikk for NN-industriens vedkommen­
de. Vi skal i fortsettelsen redegjøre for en del av de vanskelighet�r vi har møtt i
denne analyseprosessen og hvordan vi har søkt å løse dem. Som en parentes vil vi
gjøre leseren oppmerksom på at en tilsvarende analyse aldri har vært foretatt før på
et slikt detaljeringsnivå i denne næringen.
2. Avgrensing av sektoren
Vi har benyttet SSBs næringskoder; ISIC-koder (Kfr. vedlegg Nye vilkår). Disse
avviker noe fra Eurostats NACE-koder. Følgende konvertering er gjort for å få
NACE-koder over på ISIC:
NACE
ISIC
41 1
412
413
414
3115
3111
3112
3113
415
416
417
420
3 1 14
3 1 16
3121
3 121
202
Stivelse
Sukkerproduksjon
Olje- og fettindustri
Slakt og kjøttproduksjon
Meieriproduksjon
Konservering av frukt og grønnsa­
ker
Produksjon av fiskevarer
Kornvareindustri
Næringsmidler ellers
Næringsmidler ellers
NACE
ISIC
423 Næringsmidler ellers
419
421
422
424 Brennevin produksjon
425 Vin produksjon
427 Bryggeriindustri
428 Mineralvannindustri
427 Bryggeriindustri
429
41/42 3 1
3 121
3 1 17
3 1 19
3122
313
313
313
313
313
314
Næringsmidler ellers
Bakeriindustri
Sjokolade og sukkervare
Produksjon av dyrefOr
Drikkevareindustri
Drikkevareindustri
Drikkevareindustri
Drikkevareindustri
Drikkevareindustri
Tobakksproduksjon
Nærings- og nytelsesmiddelindustri
3. Foretak og bedrift
Våre europeiske data er hovedsakelig hentet frajoretak med mer enn 20 ansatte og
dels fra bedrifter med mer enn 20 ansatte.
Foretak er definert som den minste selvstendige juridiske enheten med egne
regnskaper. Foretakene er defmert etter næring etter den aktivitet som utgjør den
største delen av foretakets virksomhet. Andre virksomheter utenfor næringsmiddelin­
dustri vil altså også ligge i tallmaterialet. Dette kan være egne avdelinger i foretaket
som driver annen produksjonsvirksomhet eller f.eks. en gros virksomhet i foretaket.
Dette betyr også at vi mister foretak som har næringsmiddelproduksjon, men hvor
det ikke utgjør hovedaktiviteten i foretaket. Årsaken til at vi analyserer på fore­
taksnivå er at kvaliteten på de europeiske dataene på bedriftsnivå er utilstrekkeli­
gel20•
Foretak er også enheten for den norske regnskapsstatistikken. Regnskapsstatistik­
ken baserer seg på regnskapsopplysninger fra norske foretak med mer enn 50 ansatte.
Ettersom det ikke er mulig for Eurostat å skaffe data fra foretak med mer enn 50
ansatte, får vi et annet utvalg fra de europeiske landene enn fra Norge. Grensen på
50 ansatte gjør at vi mister en vesentlig del av virksomhetene i bransje 3 1 17
produksjon av bakerivarer kfr. oversikt over dekningsprosent i En næring i nytelse?
-
s. 64.
Løsningen kunne vært å hente data fra bedriftsnivå. Bedrifter er i SSB
sammenheng defmert som "en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsake­
lig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe."(SSB, 1989)
120 Gamle data, ufullstendige tidsserier, begrensinger i variable (Eurostat, 1978).
203
Eurostat kaller tilsvarende enhet "kind of activity unit" (KAV)12l. Eurostat har
imidlertid kun data fra Danmark og delvis Frankrike på de variable som vi er
interessert i.
Vi står altså overfor to analyseenheter som hver på sin måte har begrensinger.
Bedriftsdataene er utilstrekkelige fordi de bare dekker Danmark og Frankrike. Når
det gjelder foretaksdataene, vet vi ikke i hvilken grad forskjellen i foretaksstørrelse
vil påvirke analysen. For å besvare dette spørsmålet går vi veien om bedriftsnivået
ettersom vi fra Danmark og Frankrike har homogene enheter og variable. Vi
sammenligner altså forskjellene mellom en bedriftsanalyse og en foretaksanalyse.
Ved hjelp av dette grepet får vi en indikasjon på hvilken effekt forskjellen i
foretaksstørrelse har på foretaksdataene. Resonnementet er som følger: Dersom
forskjellene i dataene fra bedriftsanalysen er gjennomgående større enn forskjellene
vi fmner i foretaksanalysene, kan vi gå utfra at forskjellene i foretaksstørrelse
reduserer forskjellene i dataene. Resonnementet kan selvsagt også snus.
Vi har undersøkt spesifIkt for hver variabel ettersom vi ikke kan gå ut fra at
foretaksstørrelse påvirker alle variable (like mye). Resultatet var at vi fant
ubetydelige avvik mellom bransjevise bedrifts- og foretaksdata i Danmark og
Frankrike for alle variablene. Dette indikerer at forskjellene i foretaksstørrelse har
mindre betydning og at det er forsvarlig å sammenligne norske foretak >50
sysselsatte med referanselandenes foretak >20 sysselsatte. Vi er klar over svakheten
i en slik slutning, vi kan bli lurt av mellomliggende og motvirkende variable. Men
gitt de begrensinger dataene har og vår sjekk på betydningen av foretaksstørrelse,
mener vi denne metoden er forsvarlig.
4. Strømningstall
En svakhet ved Eurostats data er at de kun inneholder strømningstall. Dvs. tall hentet
fra foretakenes driftsregnskaper. Vi har ikke oppgaver over kapitalen som er skutt
inn i foretaket. Dermed er det ikke mulig å beregne lønnsomheten - avkastningen på
kapitalen som er vanlig konkurranseevne mål (Cappelen, 1984). Selv om vi har tall
for den årlige avkastning til produksjonsfaktorene - verdiskapingen eller bearbei­
dingsverdien - så mangler vi kapita1referansen som verdiskapingen kan måles i
forhold til.
121 KAV er defmert som: "those enterprises or parts thereof (wether spatially
separated or not) that carry on a single activity which is characterized by the nature
of the goods or services produced or by the essential identity of the production
process employed, this activity defmed in tenns of a standard cIassiftcation og
economic activities. "
204
5. Offentlige inngrep
Knapt noen annen industrisektor er så påvirket av myndigheters styrings ambisjoner
som NN-industrien. Målsettinger innenfor forbruker-, finans- og ikke minst
landbrukspolitikken påvirker NN-industrien direkte og indirekte gjennom prisene på
råvarene, avgifter og proteksjonisme. Analyser av verdiskapingen i bransjene bør
derfor skje til faktorpriser, dvs. et verditali korrigert for offentlige avgifter og
subsidier. Avgiftene dreier seg om indirekte avgifter knyttet til produktene unntatt
merverdiavgift og investeringsavgift
I forhold til verdiskapingen til markedspriser
eksklusiv mva. blir det lagt til direkte subsidier og fratrukket produktavgiftene.
Denne korreksjonsposten vil etter all sannsynlighet ikke korrigere for effekten av alle
nasjonale tiltak overfor næringen. Dette kan vurderes som en svakhet i analysen,
men samtidig er det også rimelig å betrakte de nasjonale indirekte støttetiltakene
(f.eks. distriktsstøtteordninger) som mer overlevbare enn de direkte støttetiltakene.
Derfor vil det være riktigere å si at disse indirekte tiltakene er noe foretakene må
tilpasse seg etter - fordi det er sannsynlig at et åpnere marked ikke vil utlikne alle
slike forskjeller. Smutthull vil fortsatt eksistere og bli skapt. På bakgrunn av denne
usikkerheten og vanskeligheten med å tallfeste verdien av ymse indirekte støttetiltak,
er det beste å bruke verdiskapingstall korrigert for direkte produktavgifter og
driftssubsidier, dvs. til faktorpriser.
6. Valutakurser
Alle Eurostat-dataene er i utgangspunktet oppgitt i ECU.lll Vi har regnet om
tallene til norske kroner på basis av Norges Banks årlige gjennomsnittskurser på
ECU målt i norske kroner. En del av svingningene i verditallene skyldes altså
valutasvingninger. En kan hevde at sammenligningen derfor kan være "urettferdig"
fordi forskjeller skyldes faktorer som ligger utenfor NN-industriens påvirknings­
muligheter. Etter vår oppfatning har en slik innvending ingen verdi. Vi avdekker
økonomiske forhold for å kunne vurdere konkurransemuligheter, ikke som del av en
edel kappestrid. Valutakursene er uttrykk for økonomiske realiteter som en framtidig
konkurranseutsatt industri må forholde seg til. NN-industriens konkurransedyktighet
hviler ikke kun på egen dyktighet, men også på verdien av den norske krone. Den
slags vurderinger blir viktigere i framtidens handelsregime.
I indekstallene har vi ba­
sert oss på utviklingen i hhv. ECU for de europeiske dataene og NOK for de norske.
122 European Currency Unit. En konstruert valutaenhet basert på et veiet
gjennomsnitt av alle 10 EF-valutaer. En valutas vekt avgjøres av landets økonomiske
styrke. (Tyske mark 30,1%, franske franc 19%, engelske pund 13%, lire 10,15,
gylden 9,4 osv. (Nationen, 07.10.90» . ECU er defmert i forhold til hver nasjonale
valuta (Hitris, 1988).
205
Litteratur
Andersen, Tage
1989
Analyse av strukturelle prisnivdforskjeller mellom Norge og EF-landene.
Prosjektrapport. Oslo: Statistisk Sentralbyrå
Aukrust, Lars, Anton Skulberg og Knud Søyland
1990
Ren Mat - en mulighet for norske matvareprodusenter. Tema fra Matforsk 3-90.
Matforsk
Brathaug Ann-Lisbeth og Anders Harlildstad
1990
Produktivitetsutviklingen i meierisektoren. Oslo: SSB Rapport 90/12
Brox, Ottar
1988
Kan bygdenæringene bli lønnsomme? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Brunstad Rolf J. et al
1990
Uruguay-runden i GA1T: Mulige konsekvenser for norsk jordbruk og teko­
industri. Bergen: Senter for anvendt forskning. Rapport nr 18/90
Cappelen, Ådne og Per R. Johansen
1984
Konkurranseevne og lønnsomhet. Oslo: Sosialøkonomen 1/84
EF-Kommisjonen
1988
Panorama of EC lndustry 1989. Brussels
EF-Kommisjonen
1988
Panorama of EC lndustry 1989. Brussels
EF-Kommisjonen
1990
The Agricultural Situation in the Community 1989. Report.
Brussels Luxembourg
Eksport-aktuelt
4/91
Freia spiser seg inn p d EF-markedet
Elvekrok, Ingunn og Borch
1990
Norske fiskeeksportører og EF. Bodø: Nordlandsforskning 1990:7005
206
ETUI
1988
The Social Dimension of the Internal Market. Info 25. Bruxelles
Eurostat
1978
Slructure and activity of industry - methods and definitions. Luxembourg
Eurostat
1988
Cronos Data bank for macroeconomic time series. Luxembourg
Eurostat
1989
Structure and activity of industry. Main Results 1985/86. Luxembourg
Eurostat
1990
Fisheries Yearly Statisties 1990. Luxembourg
Golombek, Rolf
1991
The impact of1992 on Norwegian manufacturing industries. Oslo: SNF-rapport
1/91
Gran, Inger og Øyvind Horverak
1990
Mulige konsekvenser for AlS Vinmonopolet av en tilnærming til EF
Group Mac
1988
"The Costs of Non-Europe" i
The Foodstuffs 1ndustry Vol. 12 part B . Luxem­
bourg: EF-Kommisjonen.
Hallenstvedt, Abraham
1982
Med lov og organisasjon. Organisering av interesser og markeder i norsk
fiskerinæring. Oslo: Universitetsforlaget
Haugland, Oddvar
1978
Konsentrasjon som mdl for markedsmakt. Oslo: NOU 1978:33
Hernes, Gudmund og Torbjørn Trondsen
Fast i fisken? - Fiskerinæringens markedsmuligheter, styringsproblemer og
innovasjonsevne. Oslo: FAFO-rapport nr 59
Hitris T.
1988
European Community Economics. London: Harvester Wheatsheaf
HolmØY, Erling
1986
Om produktivitetsmdling. Økonomiske Analyser nr 8/86. Oslo: SSB.
207
Homb, Ole og Jon Olav Veie
1990
Kartlegging av effektiviteten i landbrukets omsetnings- og foredlingsledd Kapasiteten i norske slakterier. Steinkjer: Nord Trøndelagforskning 1990:1
Hoveid, Øyvind
1989
Kostnadskompensasjon og kostnader i meieribruket. Oslo: Norsk institutt for
landbruksøkonomisk forskning
International Business Intellegenee
1 989
1992 - Planning for the Food Jndustry. London: Eurofi Butterworths
Johansen, Leif
1977
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Industriøkonomisk institutt. Rapport
opplag. Oslo: Tanum-Norli 1 982
nr.
1 , 2.
Kotler, Philip
1988
Marketing Management. Prentice-Hall Inc. New Jersey
Landbruksamvirket
1 988, 1989 og 1990
Årbok for landbrukets økonomiske organisasjoner
Lorentzen, TorbjØrn
1989
Virkninger for norsk øl- og mineralvannsbransje av en tilpasning til EFs indre
marked. Bergen: NØl-rapport nr. 1 18
Lorentzen, Torbjørn
1989
Virkninger for norsk sjokolade- og sukkervarebransje av en tilpasning til EFs
indre marked. Bergen: NØl Rapport nr. 1 17
Nauckhoff, Fredrik
1989
The trends to lnternationalization of European Food and Drink Consumer
Habits. Seminarinnlegg p� "internationalization of the European Food and
Agroindustry". Carlsberg Research Center. KØbenhavn
Noack Turid
1990
"Myter og realiteter om befolkningsendringer" i Sarrifunnspeilet 3/90 Oslo: SSB
Norges Kjøbmannsblad
6/1991
Norges offentlige utredninger
1986
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene. NOU 1986:14
208
Norges offentlige utredninger 1988
Transport og konkurranseevne. NOU 1988 :27a
Norges offentlige uteredninger 1990
Fiskeindustriens organisering og rammevilkdr. NOU 1 990:24
OECD 1 990
National Accounts 1 990 Paris
Olsen, Torunn 1991
Bedriftsstrategier i NN-industrien. Oslo: FAFO-rapport nr . 127
Onsager, Knut og Ellen Veie 1990
Landbruksbasert industri - Utviklingsbehov og forskningens rolle. Gruppen for
Ressursstudier. Oslo
Osland, Ove 1989
Virkninger for fiskerinæringen av en tilpasning til EFs indre marked. Bergen:
NØl
Paus, Espen 1 991
HØyt skattet? Oslo: FAFO-rapport nr. 1 14
Porter, Michael E 1 990a
The Competitive Advantages of Nations. London: MacMillan Press Ltd
Porter, Michael E 1 990b
"The Competitive Advantages of Nations" i Harward Business Review. March­
April 1990
Pratten, Cliff 1988
"A Survey of the Economies of Scale" i Research
on the "Costs of non-Europe"
Vol. 2 Luxembourg
Prisdirektoratet 1 990
Registeret over konkurransereguleringer og storbedrifter. omtaler av registrerte
forhold pr. 1 . april 1990. Oslo
Radobank 1 989
The dairy industry in the EC. Radobank Nederland Economic Research
Department. Amsterdam
209
Rusten, Dag 1989
Produktivitetsutvikling i utvalgte industribransjer. Oslo: Norges teknisk­
naturvitenskapelige forskningsråd
Statistisk Sentralbyrå
Statistisk Årbok. 1984-1990. Oslo
Statistisk Sentralbyrå 1986
Nasjonalregnskap. 1 976-1986. Oslo
Statistisk Sentralbyrå 1 990
Standard for næringsgruppering. Standarder for norsk statistikk. Oslo
Statistisk Sentralbyrå 1991
Økonomisk utsyn over dret 1990. Økonomiske Analyser m. 1/9 1 . Oslo
Statistisk Sentralbyrå
Utenrikshandel 1984 - 1990. Oslo
Steen, Arild H. 1989
En næring i nytelse? Oslo: FAFO-rapport nr. 94
Steen, Arild H. 1991
Nye vi/Mr. Oslo: FAFO-rapport nr. 1 25
Stokholm, Finn Børre 1 990
Forskningsfokus pd næringsmiddelindustrien. Oslo: NLVF-utredning
nr.
1 54
Svendsen, Bjørn (red) 1986
Norsk industris strategiske utgangspunktfor å møtefremtidens konkurranseutfor­
dringer. Rapport nr. 75 Del l . IØI. Bergen
Sæther, Arild og Robert Helland-Olsen
EFs indre marked: Varehandelens store utfordring. Kristiansand: Høyskolefor­
laget
SØrensen, Knut Ø. 1990
Datamuligheter for regionale kostnads- og produktivitetsmodeller. Interne
notater. Oslo: SSB.
210
Tl�nnbakk, Berit
1988
En analyse av produksjonsmilietjormelk. Arbeidsnotat 1 1/88 SSEF. Universi�"
tet i Bergen
Vale, Per R et
al
1989
Mr.ztforbrukets utvikling i Norge fram mot dr 2000. Oslo:
NLVF.
Veland, Geir 1 988
Konsentrasjon. konkurransereguleringer og lønnsomhet j nærings- og nytelses­
middelindustrien. Senter for anvendt forskning Rapport
nr.
8/88. Bergen
21 1
»
..,
INGEN OVERINGEN VED SIDEN?
Cl.
::r;
V\
er andre del i FAFOs rapportserie om nærings- og
nytelsesmiddelindustrien i Norge. Rapporten
drøfter konkurransemulighetene for en av
Norges viktigste industribransjer. Rapporten tar
opp følgende spørsmål:
I"'t
ro
ro
:J
-
Hvilke endringer skjer i det norske matvaremarkedet?
Z
C\
m
Z
O
<
m
:a
Hvordan utvikler norsk matvareeksport seg?
Hvordan vurdere nærings- og nytelsesmidd elindustriens konkurranseevne?
-C\Z
Hvordan er de norske bransjenes kostnadsstruktur og verdiskaping i forhold til tilsvarende
bransjer i utvalgte EF-land?
m
Z
<
m
Hvilke oppfatninger har bedriftene og klubb ene
i nærings- og nytelsesmiddelindustrien om
dagens markedssituasjon og framtidens
konkurranseutfordringer?
C
'"C-m
Z
.~
."1
~~
o
FAFO-rapport nr. 126
~~,
ISBN 82-7422-072-2
'l :
Fagbevegelsens senter for forskning ,
utredning og dokumentasjon
Fossveien 19, 0551 OS LO
Tlf. (02) 71 6000
ti,
I
~I
1;
5"
FAFO