1. No category

Kvalitet på nett 2015
Oktober 2015
Vilkår for bruk av dokumentet:
Uautorisert reproduksjon, redigering, publisering og salg av dette dokumentet er ikke tillatt. Dette dokumentet
kan ikke kopieres/og eller distribueres til andre enn internt ansatte i din organisasjon. Det kan heller ikke
reproduseres i noen form, uten skriftlig samtykke fra ACOS AS. Dokumentet må ikke under noen
omstendigheter publiseres offentlig på internett. Dokumentet kan kun distribueres videre elektronisk via lukket
intranett eller andre løsninger som sikrer at dokumentet kun er tilgjengelig for organisasjonens ansatte.
COPYRIGHT © ACOS AS
Difi brukerdokumentasjon
2
Innholdsfortegnelse
Kvalitet på nett
Difi sier selv om kvalitetsarbeidet
7
7
Felles kriteriesett for digitale tjenester og offentlige nettsteder
7
Brukerne skal også få slippe til
7
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
1.1 - Nettsted og tjenester er enkle å finne gjennom søk
8
8
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
9
Søk
9
Hvordan kan artikkelforfatter påvirke søkeresultatet
9
Tittel, 100 % likhet
10
Tittel, treff i deler av tittel
10
Emnetype
10
Nøkkelord, metadata, ingress, tekst, dato og annet
11
Bruk av Assosiasjonstype/Overskrift
11
Opprett en Assosiasjonstype/Overskrift
11
Legge til Assosiasjonstype/Overskrift i en artikkel
12
1.2 - Innhold er enkelt å identifisere
13
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
14
Beskrivende overskrift
14
Beskrivende sidetittel for nettsider og klassiske skjema
15
Beskrivende sidetittel på skjema - SkjemaDesigner
16
Beskrivende adresser
17
Oppsett av beskrivende adresser
Beskrivende adresser og redirects (omdirigeringer)
Oppsett av omdirigering (redirects), kun for systemansvarlig
Dyplenking i portalløsningen
2. Tjenesten er troverdig
2.1 - Identitet, formål og oppgaver kommer klart fram
17
18
18
19
21
21
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
21
Bunntekst i ACOS SkjemaDesigner
21
Bunntekst på klassiske skjema
22
2.2 - Tilpasset plikt- og rettighetsinformasjon er tilgjengelig
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
24
25
Legge til knapp til informasjonsside i SkjemaDesigner
25
Legge til knapp til informasjonsside i klassiske skjema
26
2.3 - Brukerne får informasjon om saksgang og krav til dokumentasjon
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
27
28
Beskrivelser på tjenestens informasjonsside
28
Lage pdf av skjema fra SkjemaDesigner
28
Laste opp pdf-filer av skjema i InfoLink
28
Lenke til pdf-versjon av skjema i SkjemaDesigner
29
Lenke til pdf-versjon av skjema i klassiske skjema
30
Endre kvitteringstekst i SkjemaDesigner
31
Endre kvitteringstekst i klassiske skjema
31
2.4 - Brukerne får bekreftelse på innsending av opplysninger
Difi brukerdokumentasjon
32
3
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Kvitteringstekst i SkjemaDesigner
SkjemaDesigner og taushetsbelagte opplysninger
33
33
34
Endre kvitteringstekst i klassiske skjema
34
2.5 - Brukerne har mulighet til å gi tilbakemelding
35
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Forslag til 3 ulike løsninger
Tilbakemelding
36
36
36
Lese mottatte tilbakemeldinger
37
Lese mottatte tilbakemeldinger på e-post
38
Webskjema
38
Kvittering
40
Webskjema i artikkel
41
Lage et skjema i SkjemaDesigner
2.6 - Nettstedet legger til rette for innsyn i postjournal
Løsningsforslag
2.7 - Nettstedet legger til rette for innsyn i saker og møter
42
43
44
45
Hvem gjelder dette for?
45
Løsningsforslag
46
Innsyn i saksdokument, med publisering av innkalling, saksdokument og referat/protokoll fra møter
46
Digitalt innsyn med lyd- eller videooverføring fra møter
48
Integrasjonsløsning med Aventia
2.8 - Nettstedet legger til rette for elektroniske høringer
Løsningsforslag
48
48
49
En forenklet løsning på elektronisk høring
49
Den automatiserte løsningen på elektronisk høring
49
3. Tjenesten er trygg å bruke
3.1 - Hensynet til personvern er ivaretatt
51
51
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
51
Personvernerklæring
52
Hvordan sette personvernerklæring som obligatorisk før utfylling av skjema kan starte
Informasjonskapsler
3.2 - Sensitiv informasjon er kryptert
52
53
54
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
55
Sjekk om utvidet validering er på plass
55
Nødvendige endringer i SSL-oppsett på kunders egne webservere
55
Hvilke servere må oppdateres
55
Verktøy
55
Innstillinger
55
Rollback
57
Referanser
57
4. Nettsted og tjeneste virker (fungerer godt)
4.1 - Nettsted og tjeneste er tilgjengelig over både IPv4 og IPv6
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
58
58
58
4.2 - Nettsted og tjeneste er optimalisert for god ytelse og rask nedlasting
59
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
59
Difi brukerdokumentasjon
4
4.3 - Nettsted og tjeneste er tilpasset mobile enheter
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
59
60
Responsivt design på nettsiden
60
ACOS InfoLink Mobil
62
Enkelt oppsett
62
ACOS SkjemaDesigner
62
Klassiske skjema
62
4.4 - Funksjonaliteten virker og innholdet er oppdatert
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
62
62
Hold innhold oppdatert
62
Vis forfatter og dato for publisering på informasjonsside
63
Sett på varsling om at skjema trenger en gjennomgang i SkjemaDesigner
64
4.5 - Alt innhold er korrekt kodet
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
4.6 - Tidsbegrensning blir varslet for alle brukere
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
4.7 - Nettstedeier har tilgjengeliggjort åpne data
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
5.1 - Det er enkelt å orientere seg
65
66
67
67
68
68
69
69
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
70
Menymarkering, klikkbar brødsmulesti og intern navigasjon på nettstedet
70
Stegoversikt og fremdriftsinformasjon i SkjemaDesigner og klassiske skjema
70
5.2 - Nettsted og tjeneste fremstår som logisk og ryddig
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
71
72
Portalløsningen
72
SkjemaDesigner og klassiske skjema
72
5.3 - Enkeltelementer er konvensjonelt utformet
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
73
73
SkjemaDesigner
74
Klassiske skjema
76
5.4 - Det viktigste er fremhevet
76
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
77
Fremhev informasjon på nettstedet
77
Bruk knapper til å fremheve viktige elementer i løsningen
78
Mine knapper
80
Del knapper med andre i organisasjonen
80
Farger på Neste og Send inn-knappene i SkjemaDesigner
81
Kontrast på elementer
81
5.5 - Innholdet er uttrykt i et godt språk
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
82
83
Skriv forståelig!
83
Bruk enkelt språk
83
Skriv klare hjelpetekster
84
Hjelp-knapp i SkjemaDesigner
84
Hjelp-knapp i klassiske skjema
85
Difi brukerdokumentasjon
5
5.6 - Innholdet presenteres på flere språk og målformer
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
87
87
Alternativ 1 for nettsiden: Lage menypunkt med artikler på andre språk
88
Alternativ 2 for nettsiden: Legg til flere språk på informasjonssidene
88
Legg til flere språk/målformer på skjema i SkjemaDesigner
90
Legg til flere språk i klassiske skjema
92
1. Endre generelle innstillinger for skjema
92
2. Endre Kvitteringssiden for skjema
93
3. Endre alle språkvariabler inne på skjema
93
5.7 - Teknologien brukes for å forenkle oppgaveløsningen
94
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Smart funksjonalitet som kan hjelpe utfyller av SkjemaDesigner-skjema
5.8 - Tjenesten har forhåndsutfylte felter
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Automatisk utfylte felt i SkjemaDesigner
95
95
96
96
96
Intern preutfylling
97
Integrasjon med andre fagsystemer gjennom webservice
97
URL-manipulering
97
Automatisk utfylte felt i klassiske skjema
98
5.9 - Brukeren mister ikke registrerte opplysninger
98
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
99
Slå på mellomlagring i SkjemaDesigner
99
Slå på mellomlagring i klassiske skjema
100
5.10 - All funksjonalitet er enkel å oppdage og å bruke
101
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
102
5.11 - All funksjonalitet kan betjenes via tastatur
102
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
103
5.12 - Nettsted og tjeneste har god kontrast
103
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
103
6. Det er lett å få hjelp
6.1 - Brukerne får hjelp til å unngå og rette opp feil
105
105
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
106
Styre om felt må fylles ut eller ikke
106
Validatorscript i SkjemaDesigner
106
6.2 - Brukerstøtte er lett tilgjengelig
107
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
107
Kontaktinformasjon på nettsiden
108
Legge til personkategori
108
Legg til person
109
Bruk kontaktinformasjon i artikkel
110
Bunntekst i ACOS SkjemaDesigner
111
Bunntekst på klassiske skjema
112
Difi brukerdokumentasjon
6
Kvalitet på nett
Kvalitet på nett
I arbeidet med å heve kvaliteten på offentlige nettsteder har Difi utviklet kriteriesett som ser på kvaliteten på nettstedet og
tjenestene som tilbys. Kriteriesettet danner grunnlaget for Difi sine årlige vurderinger, rangeringer og kåringer.
I dette dokumentet vil vi ta for oss kriteriesett for "Kvalitet på nett 2015", og vi vil komme med forslag til hvilke grep dere
kan gjøre for å oppnå en høy poengsum i kåringen. Dokumentasjonen er bygget opp som en gjennomgang av hvert enkelt
kravpunkt i kriteriesettet. Hvert punkt innledes med informasjon om kravet fra DIFI, før vi kommer med våre forslag til
løsning eller kommentarer til kravet.
Difi sier selv om kvalitetsarbeidet
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) arbeider med å forbedre, brukertilpasse og øke kvaliteten på offentlige digitale
tjenester og nettsteder. Difi har nå utviklet ett, felles kriteriesett for å gjennomføre kvalitetsvurderinger av offentlige
digitale tjenester og nettsteder.
Felles kriteriesett for digitale tjenester og offentlige nettsteder
Difi ønsker å fortsette arbeidet med bedre kvalitet på offentlige digitale tjenester. (For en kort gjennomgang av hva vi
legger i "digital tjeneste", se her.) Men samtidig er alle selvbetjeningsløsninger knyttet til et nettsted, hvor brukerne finner
viktig kontekstinformasjon om rettigheter, plikter og muligheter. I 2015 slår vi derfor sammen kriteriesettene for digitale
tjenester og for nettsteder. Dette betyr også en betydelig nedkorting av kriteriesettet. Vi beholder brukerfokuset, og legger
vekt på brukeren sitt møte med selvbetjeningsløsninger og tilhørende informasjon og kontekst.
I revisjonen har vi tatt utgangspunkt i kriteriesettet som ble utviklet for digitale tjenester i 2014. Det vil si at vi fortsatt ser
etter følgende egenskaper ved tjenestene og nettstedene:
l
Hvor enkle er de å finne?
l
Hvor troverdige er de?
l
Hvor trygge er de å bruke?
l
Hvor godt fungerer de?
l
Hvor enkle er de å bruke?
l
Hvor lett er det å få hjelp?
Kriteriene for å vurdere nettsteder har blitt bakt inn i disse punktene. Det betyr at vi nå sitter igjen med et sett på 31
kriterier (tidligere var det i overkant av 30 i hvert).
Brukerne skal også få slippe til
Vi vil også fortsette å la faktiske brukererfaringer påvirke vurderingsarbeidet. Derfor vil vi i kommende vurderingsperiode
(neste offentliggjøring av resultat blir våren 2016) gjennomføre flere brukertester. Dette gir oss for det første verdifull
innsikt i hva brukernes behov faktisk er. For det andre bruker vi erfaringene fra brukertestingen til å forberede
kriteriesettet.
Kriteriesettet er utviklet med utgangspunkt i anerkjente standarder og retningslinjer, beste praksis og politiske føringer på
området. Det vil fortsatt bli jevnlig revidert. Selv om kriteriesettet er utviklet med tanke på offentlig sektor, er det et fåtall
av kriteriene som er spesielt rettet mot disse tjenestene og nettstedene. Det betyr at også andre, for eksempel i privat
sektor, kan ta i bruk kriteriesettet og benytte det som del av en kravspesifikasjon til leverandør eller lignende.
Mer informasjon fra Difi finner dere på nettsiden deres.
Difi brukerdokumentasjon
7
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
1.1 - Nettsted og tjenester er enkle å finne gjennom søk
Nettsted og tjenester må være enkle å finne gjennom søk (eksterne søkemotorer). Ved søk på nettstedets navn, tjenestens
navn (eventuelt kortnavn) eller det nettstedet/tjenesten vanligvis kalles, skal brukeren få et relevant treff blant de 5 første
treffene på trefflista. For statlige tjenester gjelder dette uavhengig av om man søker på bokmålsnavn eller nynorsknavn.
For kommunale tjenester gjennomføres testsøket på det målføre som den aktuelle kommunen benytter.
For tjenester vil relevante treff enten være direkte til tjenesten, eller til tilknyttede informasjonssider på nettstedet.
Nettstedet skal også ha en søkefunksjon som gjør det mulig å søke internt på nettstedet, og denne skal være lett
tilgjengelig, konsekvent plassert og viser minst 20 synlige tegn.
Testpunkter
Poeng
(60)
Eksternsøk - Søk på nettstedets navn eller den benevnelsen som det er allment kjent under gir relevante
treff med beskrivende titler blant de 5 første på trefflista.
20
Eksternsøk, tjeneste – Søk på tjenestens navn eller den benevnelsen som den er allment kjent under gir
relevante treff med beskrivende titler blant de 5 første på trefflista.
20
Internsøk (forekomst) - Nettstedet har en søkefunksjon som er lett tilgjengelig, konsekvent plassert og
med et søkefelt som viser minst 20 synlige tegn.
5
Internsøk - Søk på relevant innhold, for eksempel navnet eller den benevnelsen som en digital tjeneste er
allment kjent under, gir relevante treff blant de 5 første på trefflista.
15
Internsøk, delvis - Internt søk på nettstedet gir ikke relevante treff, men søkefunksjonen på nettstedet har
hjelpeverktøy som gir en bedre resultatliste.
5
Framgangsmåte
Søk via ekstern søkemotor
Bruk Google og Bing. Søk på nettstedets og tjenestens navn (i to forskjellige omganger, ikke samtidig), eller den
benevnelsen som tjenesten eller nettstedet er allment kjent under. Sjekk at søket gir relevante treff blant de 5 første på
trefflista. For å oppfylle kravet til tjeneste skal du komme til informasjonssiden til tjenesten på forsiden, eller direkte til
tjenesten.
For statlige tjenester skal søket gjøres både på bokmål og nynorsk, dersom det er forskjeller mellom disse. For kommunale
tjenester gjennomføres søket på det målføret som den aktuelle kommunen benytter.
Søkehistorikken din vil kunne påvirke resultatet i denne testen, så det kan derfor være aktuelt å ta i bruk teknikker for
anonymisering. Hvilke søketermer som er brukt i de ulike søkemotorene skal oppgis i kommentarfeltet i vurderingen.
Søk via intern søkemotor
Sjekk forekomst av intern søkefunksjon på nettstedet. Vurder hvorvidt plassering av søkefelt gjør det lett tilgjengelig, om
det er konsekvent plassert på alle sider (med unntak av forsiden) og om det er plass til 20 tegn synlig i feltet.
Gjør ulike søk etter relevant innhold (finn relevant innhold på sidene i forkant, og se om dette er mulig å finne gjennom
søk). Dersom nettstedet også har digitale tjenester, sjekk om det er mulig å finne disse via søk (med søk på tjenestenavn
eller det den er allment kjent som). Sjekk om søket gir relevante treff blant de 5 første på trefflista. Dersom trefflista ikke er
optimal, sjekk hvorvidt søkefunksjonen har hjelpeverktøy for sortering eller gruppering etter tema eller emner og at bruk
av disse forenkler søkeprosessen og muliggjøre relevante treff. Bruk delvis-alternativet dersom sistnevnte stemmer.
Referanse
l
Peter Morville: «The User Experience Honeycomb», fasett 4 “Findable”
l
Userfocus: search usability guideline 3
l
Elmer 3.0 – 1.5 Tilgjengelighet
l
Overordnede IT-arkitekturprinsipper for offentlig sektor: Prinsipp om Tilgjengelighet
Difi brukerdokumentasjon
8
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
l
Mållova §8
Eksempel
Skatteetaten: Endre skattekortet eller forskuddsskatten
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Til dette kravpunktet må man først og fremst bygge opp sidene slik at det ikke er nødvendig å klikke seg gjennom mange
ledd for å nå tjenestene (skjemaene). En tommelfingerregel kan være at hver tjeneste (skjema) skal være mulig å nå fra
hovedsiden/menyen, med maks ett mellomledd (en informasjonsside).
I tillegg må relevante overskrifter og tekst inneholde de allment kjente benevnelsene på tjenestene, slik at de kan finnes
gjennom søkemotorer.
Søk
Søk kan utføres fra alle sider i portalen. Rekkefølgen treff vises i avviker fra det man er vant til fra f.eks. Google, og vi vil her
gi deg innsikt i hvorfor det er slik.
Når innbygger bruker søkefeltet, vil de se et lignende søkebilde. De kan sortere søkeresultatene etter relevans
(standardsinnstilling), publiseringsdato og alfabetisk. Ved endring av sortering, må man klikke på Søk eller bruke Entertasten for å oppdatere søket.
Hvordan kan artikkelforfatter påvirke søkeresultatet
Man kan påvirke hva som vises høyt oppe på en søkeresultatliste ved å kjenne til hvordan søkemotoren presenterer
resultatet hierarkisk. ACOS søkemotor vil vise resultater etter følgende treff:
1. Tittel, 100 % likhet med tittel
2. Tittel, treff i deler av tittel
3. Emnetype (emnetypen med høyest % vekting vises først)
4. Nøkkelord, metadata, ingress, tekst, dato og resten
Hvordan dette vises vil bli presentert med eksempler i teksten under.
Difi brukerdokumentasjon
9
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
Tittel, 100 % likhet
Hvis man søker etter en artikkel hvor man kjenner den eksakte tittel, kan man skrive denne tittel inn i søkefeltet, og øverste
treff vil være artikkel man søker.
Eksempel: I søkefeltet skriver man inn Vedtekter i Knatten barnehage. Nettsiden deres har en artikkel med
akkurat denne tittelen. Denne vil da vises først i søkeresultatlisten.
Dersom det mot formodning er flere artikler med samme tittel, så vil følgende rangering slå til:
1. 100 % likhet med tittel + emnetype + antall forekomster av søkeord i tekst
2. 100 % likhet med tittel + emnetype
3. 100 % likhet med tittel
Tittel, treff i deler av tittel
Ved søk på ord som finnes i tittel, uten at det søkes etter eksakt tittel. Dersom det er flere artikler som har ett eller flere av
søkeordene i tittel, så vil følgende rangering slå til:
1. Antall søkeord som er brukt i tittel + emnetype + antall forekomster av søkeord i tekst
2. Antall søkeord som er brukt i tittel + emnetype
3. Antall søkeord som er brukt i tittel
Eksempel: Søkeord "knatten barnepark". Det finnes en artikkel som heter "Vedtekter i Knatten barnehage",
og som bruker ordet barnepark i teksten i artikkel. Vi vil ikke få treff på 100 % likhet med tittel, men siden
knatten er brukt i tittel og barnepark i teksten vil artikkel vises høyt oppe på søkeresultatlisten.
Emnetype
Alle artikler man skriver kan tilknyttes emnetype fra artikkeleditor. Emnetype bruker vekting til å
rangere hva som skal vises høyest oppe i en søkeresultatliste. Når man skriver en artikkel, er Emnetype
en egen fane. Klikk på denne fanen for å legge til emnetype på artikkel.
Skriv inn deler av navnet, eller velg ønsket emnetype fra nedtrekkslisten. Dersom emnetypen du søker ikke finnes, kan du
opprette denne ved å velge Los, så Emnetype. På denne siden kan du legge til nye emnetyper eller endre på eksisterende.
Legg til emnetype
Trykk lenken Legg til emnetype. Skriv inn Tittel på emnetypen. I feltet Beskrivelse kan du legge inn informasjon om hva
slags emnetype dette er. Dette er til intern bruk. Med Overliggende emnetype kan det lages et hierarki av emnetyper. Hak
av for Søkbar om du vil at emnetypen skal være søkbar i søkemotoren.
Difi brukerdokumentasjon
10
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
Med Vekting av søk kan det angis i prosent rangering av emnetypen i søkemotoren. Den artikkel som har emnetypen med
høyest vekting vil rangeres høyest i et søkeresultat. Man kan ha flere emnetyper med samme prosentsats, men det er mer
hensiktsmessig om man bruker ulik prosentsats på hver emnetype, og tar stilling til hva som er viktigst.
Trykk så Lagre. Emnetypen vil nå kunne søkes opp i artikkeleditor.
Eksempel: Søkeord "knatten barnepark". Det finnes en artikkel som heter "Vedtekter i Knatten barnehage",
som bruker ordet barnepark i teksten i artikkel, og som det er lagt til emnetypen barnehage på. Vi vil ikke få
treff på 100 % likhet med tittel, men siden knatten er brukt i tittel og barnepark i teksten vil artikkel vises
høyt oppe på søkeresultatlisten. I tillegg vil rangeringen av emnetypen "Barnehage" bestemme om denne
artikkelen skal vises før eller etter andre med samme treff i tittel og tekst.
Dersom det er flere artikler som har ett eller flere av søkeordene i tittel, så vil følgende rangering slå til:
1. Emnetype + antall forekomster av søkeord i tekst
2. Emnetype
Nøkkelord, metadata, ingress, tekst, dato og annet
Søkeord som gir treff i nøkkelord, metadata, ingress, tekst, dato og annet rangeres likt. Antall treff blir vurdert opp mot
lengden på artikkel, og dette bestemmer artikkelens plassering i søketrefflisten.
Litt nyttig informasjon om nøkkelord og metadata
Alle artikler man skriver kan tilknyttes nøkkelord og metadata fra artikkeleditor. Når man skriver en artikkel, er Metadata
en egen fane. Klikk på denne fanen for å legge til nøkkelord og metabeskrivelse på artikkel.
Nøkkelord - ord som er brukt for å gi nyttige resultater ved søk. I dette feltet er det lurt å gjenta tittel på artikkel på f.eks.
nynorsk, slik at artikkel blir funnet om uansett om man bruker bokmål eller nynorsk ved søk. Videre bør man legge inn ord
har tilsvarende betydning, f.eks. barnepark og offentlig barnepass i artikler som handler om barnehage, da disse er trolige
søkeord.
Metabeskrivelse - det som skal skrives her er beskrivende informasjon som kan brukes på andre (eksterne) sider for å
bidra til å øke besøkstallet på nettsiden. Det man skriver i dette feltet vil på Google sine sider dukke opp i teksten under
selve tittelen – så det viktig å endre denne på landingssider og tjenestesider, men ikke like nødvendig på kortvarige
nyhetsartikler.
Når man skriver en artikkel, er Metadata en egen fane. Klikk på denne fanen for å legge til nøkkelord
og metabeskrivelse på artikkel.
Bruk av Assosiasjonstype/Overskrift
Assosiasjonstype er en overskrift som vises over lenker. Denne vises ofte til høyre for artikkel, men noen ganger under
artikkel, alt etter hvilken layout som er valgt.
Emnetyper vises på samme sted hos de av våre kunder som bruker Los, men da er det Los-stukturen som henter frem
lenkene.
Opprett en Assosiasjonstype/Overskrift
l
Klikk på Redigering helt øverst.
l
Velg menypunktet LOS eller Administrasjon.
l
Velg menyelementet Assosiasjonstype
Difi brukerdokumentasjon
11
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
Klikk på Legg til assosiasjonstype:
l
Skriv inn Tittel på assosiasjonstypen.
l
I feltet Beskrivelse kan du legge inn informasjon om hvilken assosiasjonstype dette er.
l
I feltet Vekting legger du inn et tall. Dette bestemmer hvilken plassering overskriften vil få i listen. Jo høyere tall, dess
høyere plassering på listen.
l
Default rolletekst fra angir rolletekst fra.
l
Default rolletekst til angir rolletekst til.
l
l
Lovlige koblinger er inaktive inntil vi har lagret, så trykk Lagre. Lovlige koblinger angir hvilke emnetyper den aktuelle
emnetypen skal være tillatt mellom. Når denne koblingen er satt vil en ved valg av assosiasjonstyper bare få opp de
lovlige emnetypene som tilhører assosiasjonstypen. En kan fritt legge til og fjerne lovlige koblinger.
Velg fra nedtrekkslisten ”Fra emnetype” den emnetypen det skal settes lovlig kobling fra, så fra nedtrekkslisten ”Til
emnetype” den emnetypen det skal settes lovlig kobling til.
Trykk Lagre. For å lukke bildet, klikk Avbryt/Lukk.
Ønsker man bare å lage en lenkeoverskrift fylles kun tittelfeltet ut, deretter trykker man lagre.
Legge til Assosiasjonstype/Overskrift i en artikkel
l
Åpne en artikkel i artikkeleditor.
l
Klikk på fanen Lenke, så på Ny lenke.
l
Let deg frem til den lenken du vil ha frem, i vårt eksempel en artikkel som heter "Brukerseminar".
Difi brukerdokumentasjon
12
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
l
l
Nederst i vinduet som åpnes ser du Overskrift og en nedtrekksliste. Man velger assosiasjonstype/overskrift fra denne
listen ved å skrive inn i boksen, eller klikke på pil ned og velge fra listen.
I vårt eksempel blir resultatet som følger:
1.2 - Innhold er enkelt å identifisere
Alle sider skal ha beskrivende overskrifter, en unik og beskrivende sidetittel og en beskrivende adresse (URL). Overskriftene
skal deklareres i heading-taggen (h) og sidetittelen i title-taggen.
Sidetittelen skal beskrive formålet med tjenesten eller innholdet på siden, og på nettsteder skal virksomhetens navn også
være med. Dersom det finnes flere som tilbyr samme type tjeneste (for eksempel søknad om barnehageplass som er noe
alle kommuner tilbyr) skal tjenesteeiers virksomhetsnavn også skal være med i tittelen. Virksomhetsnavnet bør komme til
slutt i tittelen, både i tjenesten og på nettstedet.
Språket som blir brukt i den beskrivende adressen (URLen) på informasjonssidene skal være det samme som hovedspråket
på nettstedet (det som er mest brukt).
Testpunkter
Difi brukerdokumentasjon
Poeng
(40)
13
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
Alle sider har beskrivende og korrekt kodede overskrifter.
15
Alle nettstedets sider, samt tjenestens eller tjenesteportalens startside har beskrivende sidetittel
(title-tag).
10
Alle nettstedets sider har beskrivende adresser (URL) på hovedspråket.
15
Framgangsmåte
Overskrifter
Sjekk at alle sider, både på nettstedet og i tjenesten, har beskrivende og korrekt kodede overskrifter i heading-tagen (h).
Rett bruk av overskriftsnivå sjekkes i indikator 4.5, mens mer utfyllende språk, herunder avsnitt og overskrifter, sjekkes i
5.5.
Sidetittel
Sjekk i kildekoden at sidetittelen ligger i title-taggen og at denne er unik og beskrivende både på informasjonssider på
nettstedet og på tjenestens eller tjenesteportalens startside. På nettstedet skal virksomhetens navn være med. I tjenesten
skal virksomhetsnavn være med dersom det er flere som tilbyr samme tjeneste (for eksempel søknad om barnehageplass,
som er noe alle kommuner tilbyr). Dersom testen gjelder en tjenesteeier med flere tjenester, skal hver tjeneste ha sitt unike
navn.
Beskrivende adresser (URL)
Sjekk om sidene på nettstedet har beskrivende URLer og at disse er på samme språk som hovedspråket på nettstedet
(norske URL-tekst på sider med innhold på norsk).
Referanse
l
WCAG 2.0 – 2.4.2
l
ELMER 3.0 – 1.5 Tilgjengelighet
Eksempel
Husbanken: bostøtte
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
ACOS Portalløsning legger til rette for at man kan oppnå maks poengsum på dette punktet, og den tekniske løsningen er
på plass. Vi går igjennom hvordan beskrivende overskrift, sidetittel og url kan oppnås.
Beskrivende overskrift
Pass på at du gir innholdssider og artikler gode titler. Gode titler på artikler er viktig fordi:
l
l
En unik tittel som beskriver artikkelens innhold gjør det lettere å søke opp artikkelen
En god tittel forteller hva artikkel handler om, slik at man umiddelbart forstår om dette er artikkel man er ute etter,
og det blir mindre klikking mellom artikler
l
Søkefunksjon i InfoLink er endret slik at om man søker etter eksakt tittel, så vil denne vises som første treff i søket
l
Tittel på artikkel blir en del av nettadressen
På en artikkelside er det overskriften på artikkelen som omtales som beskrivende overskrift:
Difi brukerdokumentasjon
14
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
Beskrivende sidetittel for nettsider og klassiske skjema
Sidetitler er i ACOS portalløsning bygget opp av 2 deler. Starten av sidetittel bestemmes av innholdet på siden. Dersom
hovedinnholdet ditt på siden er et dypdykk til en artikkelkategori, så vil sidetittelen ta navnet til kategorien, så gi derfor
kategorien et godt og beskrivende navn.
Dersom hovedinnholdet på nettsiden er en artikkel, så vil sidetittel være den teksten du har skrevet i feltet Sidetittel på
fanen Metadata i artikkeleditor. Dersom dette feltet står tomt vil den vise tittel på artikkel.
Siste del av sidetittel skal være virksomhetens navn. Dersom dine sidetitler ikke viser dette, så må kunder med nettsider
som nylig er blitt redesignet ta kontakt med ACOS for å avtale endring. Kunder som fremdeles bruker ACOS standardmaler
(ikke har fått redesignet sine nettsider nylig) endre dette ved å klikke på ACOS, så DESIGN front . Klikk på endre-ikonet til
design-malen du vil endre.
Difi brukerdokumentasjon
15
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
Velg Utenfor. I feltet Tittel/Head skriver du det som du vil at skal vise på slutten av sidetittel.
Beskrivende sidetittel på skjema - SkjemaDesigner
For å få navn på tjenesteeier inn på alle skjema som er laget i SkjemaDesigner, åpne SkjemaDesigner som administrator.
Under gruppen Administrasjon til venstre klikker du på Innstillinger og finner du gruppeoverskriften Skjematittel og
setter hake for Organisasjonsnavn påføres skjematittel.
Difi brukerdokumentasjon
16
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
Beskrivende adresser
Skjema trenger ikke beskrivende adresse (meningsbærende/lesbare URL), men informasjonssider skal ha beskrivende
adresse for å oppnå poeng, samt at de inneholde tekst som er beskrivende for tjenestens innhold. Dersom dere ikke har
tatt i bruk lesbare url ennå, ta kontakt med ACOS for hjelp til å sette opp dette. En meningsbærende URL ser slik ut:
https://xxx.kommune.no/tjenester/bolig-og-eiendom/eiendom/broyting/statlige-kommunale-og-private-veier.aspx, i
motsetning til f.eks-: https://www.xxx.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=17&AId=1656&eid=444. Av den første URL'en
kan vi lese oss frem til at dette handler om statlige, kommunale og private veier, mens den siste må vi klikke inn på for å
finne ut noe om innholdet. URL'er skal være på samme språk som hovedspråket på nettstedet.
Nettsiden som blir vurdert er den som inneholder den viktigste informasjonen om tjenesten.
Oppsett av beskrivende adresser
Lesbare URL'er setter man opp i menystrukturen i portalen. Gjør følgende for å komme til redigering av Meny:
l
Klikk på arkfanen Redigering.
l
Velg menypunktet Design, layout og meny/InfoLink struktur.
For å lage en ny portal eller kategori, velg Ny kategori. I vinduet som kommer opp, gi det nye elementet en tittel. Dersom
det nye elementet er en portal (og ikke f.eks. en lenke til en artikkel), la det være hake på for Delportal.
Dersom portalen skal ha sin egen nettadresse, f.eks at dette er en portal for Bakken skole, så skriver du adressen inn i
Hostname-feltet (www.bakken.skole.no). Merk! Man kan ikke ha innhold i både Hostname og Kategoristi.
Ved lagring vil nettstedsadresse automatisk velge innhold i tittel-feltet som en del av adressen. Dette kan du overstyre ved
å legge inn alternativ tekst til sti i feltet Kategoristi. For eksempel: Hvis man ønsker at menyen for
http://www.kommune.no/skolefritidsordning skal være http://www.kommune.no/sfo kan man styre dette med å skrive
sfo inn i Kategoristi. Merk! Man kan ikke ha innhold i både Hostname og Kategoristi.
Difi brukerdokumentasjon
17
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
Beskrivende adresser og redirects (omdirigeringer)
Man kan bruke dette til å sørge for at alle versjoner av nettadressen som brukere av portalen er troende til å skrive leder til
rett sted. Man kan også lage forenklede adresser som kan brukes i "markedsføringssammenheng", for å gjøre det lettere for
brukere å finne frem.
IT-personell har oversikt over hvilke nettadresser dere eier, f.eks. pilen.kommune.no, pilenbarneskole.no og skogogfjell.no.
For hvert av disse adressene må du legge inn omdirigeringer (redirects). Dette for at man skal komme til rett side uansett
om hvordan man skriver adressen. Se bilde for eksempel på omdirigeringer for adressen https://www.pilen.kommune.no:
Oppsett av omdirigering (redirects), kun for systemansvarlig
For å komme til side for å legge inn omdirigeringer, gjør følgende:
l
Klikk på arkfanen Redigering.
l
Velg menypunktet D.B.A.
l
Velg Lesbare Urler - Redirects
Her er en liste over nettadresser som blir omdirigert på deres portal. For å legge til nye adresser som skal omdirigeres, klikk
på Legg til (1). Da får man opp et sett med nye felt:
Difi brukerdokumentasjon
18
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
I feltet Fra url (2) legger du inn adressen som en kunde muligens vil skrive inn, eller som dere ønsker å lage fordi den er
enkel å huske, f.eks. "www.pilen.kommune.no/barnehage". I feltet Til url (3) skriver du adressen som portalen har i
virkeligheten, f.eks. https://www.pilen.kommune.no/om-pilen/organisasjonskart/oppvekst-og-utdanning/barnehager/.
En kunde som nå skriver www.pilen.kommune.no/barnehage i adressefeltet vil bli ledet til rett side i portalen, men uten å
måtte skrive en adresse som er betydelig lenger.
Det er viktig å huske og skrive http:// eller https:// i URL'er man legger inn under redirects, ellers vil det ikke
virke!
Dyplenking i portalløsningen
l
Klikk på Redigering øverst.
l
Velg menypunktet Redigering.
l
Velg menyelementet Artikkel
l
Klikk på en Artikkelkategori
Du kan nå linkvelgeren på ulike måter fra artikkel. Klikk på Ny artikkel i menylinjen, så på Endre-ikonet for en artikkel som
er laget:
1. Marker ett ord eller flere i teksten, og klikk på ikon for å legge til lenke.
2. I bildet som vises klikker du på fanen Lenker, så Ny lenke.
I vinduet som åpnes kan redaktøren legge til en ekstern lenke, lenke til en modul eller lenke til andre elementer via
funksjonaliteten dypdykk. Med dypdykk kan redaktør enkelt finne frem og lenke til for eksempel en fil, en artikkel eller et
skjema. Det er mulig å lenke til alle interne moduler som FAQ, Kursweb eller hendelseskalender. Søkeresultatet kommer
automatisk frem når redaktøren skriver i feltet.
Difi brukerdokumentasjon
19
1. Nettsted og tjeneste er enkel å finne
Linkvelgeren benyttes i hele portalen, uansett hvor man ønsker å lenke fra. I dette tilfellet er det en lenke fra en artikkel.
Lenken kan vises uthevet direkte i teksten, eller som en egen ressurs i eksempelvis høyre eller venstre sone på en
underside.
Difi brukerdokumentasjon
20
2. Tjenesten er troverdig
2. Tjenesten er troverdig
2.1 - Identitet, formål og oppgaver kommer klart fram
De offentlige nettstedene er en viktig kilde til informasjon om virksomhetenes oppgaver og ansvar. Det skal framgå tydelig
hvilken offentlig instans som er ansvarlig for nettstedet og for tilknyttede tjenester. Ved bruk av sammensatte tjenester, der
flere virksomheter er involvert, må brukeren være sikker på hvem som er ansvarlig for hva, for eksempel hvem som har
behandlingsansvaret for personopplysninger. Navnet(eventuell logo) på tjenesten og ansvarlig virksomhet må være synlig
på alle sider. ID-portens og Feides tjenesteeiere trenger ikke profileres da felles innloggingsløsninger er en del av en sømløs
prosess.
Testpunkter
Poeng (35)
Det er lett å identifisere hvem som er ansvarlig for nettstedet.
5
Nettstedet har informasjon som presenterer formål og oppgaver knyttet til de viktigste ansvarsområdene.
10
Det er lett å identifisere tjenesteeier.
20
Framgangsmåte
Testmetode: ekspertvurdering.
Sjekk om det er lett å identifisere hvem som har ansvar for nettstedet og tjenesten gjennom navn og eventuell logo.
Sjekk at nettstedet har innhold som beskriver virksomhetens formål og ansvarsområder. Når det gjelder oversikt over
tjenesteområdene kommunene har ansvaret for, er det tilstrekkelig at dette kommer fram indirekte gjennom
informasjonsarkitekturen. Det skal i tillegg være mulig å forstå hvordan kommunen styres (politisk og administrativt), og
hvem som har ansvaret for de viktigste oppgavene.
Referanse
Stanford University Guidelines for Web Credibility – guideline 2
Den statlige kommunikasjonspolitikken
Eksempel
Statens vegvesen: Om organisasjonen
NAV: NAV foreldrepenger
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Kontaktinformasjon må være lett tilgjengelig på informasjonssider, med navn på kontaktperson og kontaktdetaljer, se
side 108 for hvordan legge dette til. Videre bør samme kontaktinformasjon være synlig på hvert skjema, og dette kan dere
oppnå ved å ta i bruk bunntekst på skjema. Det er viktig at alle skjema har kommunens logo og navn synlig på alle sider.
For å oppnå full poengberegning må man ha informasjon som beskriver virksomhetens formål og ansvarsområder
tilgjengelig for bruker der man forventer å finne denne informasjonen. I noen tilfeller betyr det at denne informasjonen må
integreres i skjema som lages i SkjemaDesigner.
Bunntekst i ACOS SkjemaDesigner
Videre kan du nå i Skjemadesigner sette en unik bunntekst for alle skjema. I denne bunnteksten legger man inn
informasjon om tjenesteeier og kontaktinformasjon.
I oversikt over skjema klikker du på knappen Egenskaper for et skjema du vil legge til denne informasjonen. I bildet som
åpner seg velger du fanen Oppsett . Legg inn informasjon om tjenesteeier og kontaktinformasjon i feltet Bunntekst . For å
redigere i feltet klikker du på blyantikonet, og man klikker Ok for å lagre endringene.
Difi brukerdokumentasjon
21
2. Tjenesten er troverdig
På nettsiden vil denne informasjonen bli synlig i bunnen av skjema.
Bunntekst på klassiske skjema
Logg inn på ACOS Søknadssenter. Klikk på Administrer skjema i Logg inn-boksen.
Difi brukerdokumentasjon
22
2. Tjenesten er troverdig
Du kommer da inn i Skjemaredigeringsmodulen. Velg Skjemaredigering i menylinjen, og så Rediger for det skjema du skal
endre.
I bildet som vises klikker du på Innstillinger i menylinjen. Legg inn informasjon om tjenesteeier og kontaktinformasjon i
feltet Bunntekst .
Dette ser gjerne slik ut i klassiske skjema:
Difi brukerdokumentasjon
23
2. Tjenesten er troverdig
2.2 - Tilpasset plikt- og rettighetsinformasjon er tilgjengelig
Brukeren skal lett kunne sette seg inn i sine lov- eller forskriftsbestemte rettigheter og plikter i tilknytning til en tjeneste.
Tjenesteeier må derfor formulere og presentere en brukertilpasset plikt- og rettighetsinformasjon for den konkrete
tjenesten. Denne informasjonen må plasseres der den er mest aktuell for brukerens oppgaveløsning.
Det bør i tillegg henvises (lenkes) videre til mer detaljert informasjon i form av kildedokumenter og formelt regelverk
(hjemmel).
Noen rettigheter og plikter er spesifikke for tjenesten, mens andre gjelder for tjenester generelt. Et eksempel på det siste er
rettigheter knyttet til personvern, se indikator 3.1 for slike krav.
Testpunkter
Tilpasset plikt- og rettighetsinformasjon er lett tilgjengelig og blir presentert i tilknytning til brukerens
oppgaveløsning .
Lenker til relevante lover, forskrifter eller annen utdypende informasjon er tilgjengelig fra tjenesten
Poeng
(28)
20
8
Framgangsmåte
Sjekk at det finnes en tilrettelagt beskrivelse av plikter og rettigheter (tjenestens hjemmel). Sjekk at plikt- og
rettighetsinformasjon blir presentert der den er aktuell, f.eks som ledd i brukerens oppgaveløsning.
Sjekk deretter at lenker til utdypende informasjon er tilgjengelig for brukeren, for eksempel i form av lenker til forskrifter og
lover. Slike lenker kan enten ligge direkte i tjenesten eller være tilgjengelig via lenke til lenkesamling på nettstedets
informasjonssider om tjenesten. Både lenker i tekst og i lenkesamlinger vil kunne tilfredsstille kravet.
Referanse
Den statlige kommunikasjonspolitikken – 3.2
Elmer 3.0 – 1.3 Kort og enkel informasjon
Difi brukerdokumentasjon
24
2. Tjenesten er troverdig
Eksempel
Husbanken - søknad om bostøtte
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Difi krever at man legger inn henvisninger til lovverk som angår brukerens plikter og rettigheter knyttet til
tjenesten/skjemaet. Dette kan løses med en oppsummerende beskrivelse på informasjonsside eller i informasjonstekst,
samt lenking til kildedokumenter og relevante lover og forskrifter på lovdata.no. Det er viktig at informasjonen er lett å
finne, og at teksten er formulert slik at brukeren forstår den.
Dersom det bare er snakk om noen få linjer med informasjon er det naturlig å legge dette rett inn i skjema, ellers bør det
løses med en egen informasjonsside.
Vi fraråder at man prøver å løse dette punktet med å lenke til dokumenter i pdf, da pdf-dokumenter sjeldent er
universelt utformet, og dermed vanskelig for hjelpemiddelbrukere å lese.
For at man skal kunne nå en informasjonsside når man er startet på skjemautfylling må man legge til en nettadresse til
informasjonssiden i skjemaløsningen. I ACOS produkter løser vi dette ved at en knapp blir tilgjengelig i skjema som leder
deg til informasjonssiden du legger inn adresse til.
Legge til knapp til informasjonsside i SkjemaDesigner
Velg Egenskaper på det skjema du vil legge inn link til informasjonsside fra.
I vinduet som åpnes velger du fanen Oppsett . Her legger du inn navn som skal vises på knappen i feltet
Informasjonsknapp, og nettadresse til informasjonsside i feltet URL til informasjon.
Knappen blir plassert i oppe til høyre i skjema:
Difi brukerdokumentasjon
25
2. Tjenesten er troverdig
Legge til knapp til informasjonsside i klassiske skjema
Logg inn på ACOS Søknadssenter. Klikk på Administrer skjema i Logg inn-boksen.
Du kommer da inn i Skjemaredigeringsmodulen. Velg Skjemaredigering i menylinjen, og så Rediger for det skjema du skal
endre.
I bildet som vises klikker du på Innstillinger i menylinjen. Her legger du inn navn som skal vises på knappen i feltet
Informasjonsknapp, og nettadresse til informasjonsside i feltet URL til informasjon.
Dette ser gjerne slik ut i klassiske skjema:
Difi brukerdokumentasjon
26
2. Tjenesten er troverdig
2.3 - Brukerne får informasjon om saksgang og krav til dokumentasjon
Brukerne skal enkelt finne informasjon om saksgang og saksbehandling, inkludert forventet saksbehandlingstid.
I de sakene som behandles etter forvaltningslovens bestemmelser skal brukerne informeres om framgangsmåte og frist for
å fremme klage.
Det skal også informeres om hvilke opplysninger brukerne forventes å bidra med for å kunne gjennomføre en nettbasert
oppgaveløsning. Dette gjelder opplysninger som ikke er vanlig å huske. Brukerne skal også informeres om hvor (i hvilke
dokumenter) slike opplysninger kan finnes.
Det skal informeres om hvilke alternativer som finnes til bruk av den digitale tjenesten.
Testpunkter
Poeng
(35)
Brukerne får informasjon om hvilke opplysninger det er nødvendig å ha tilgjengelig for å kunne bruke
tjenesten.
10
Brukerne får informasjon om saksgangen.
10
Det finnes informasjon om framgangsmåten for å fremme klage.
10
Det finnes informasjon om eventuelle alternative løsninger til den digitale tjenesten.
5
Framgangsmåte
Sjekk at informasjonssidene eller tjenestens startside gir tilstrekkelig informasjon dersom brukerne på forhånd må ha
funnet fram bestemte opplysninger for å gjennomføre oppgaveløsningen. Vurderingen skal skjønnsmessig ta hensyn til
tjenestens kompleksitet og omfang. Innhold som det er vanlig å huske, som navn, adresse og fødelsdato, er det
unødvendig å informere om på forhånd.
Vurder hvorvidt innholdet på informasjonssider, i selve tjenesten eller i kvittering eller svarbrev gir brukerne tilstrekkelig
informasjon om saksgang/saksbehandling, sakbehandlingstid og mulighet for å fremme klage på vedtak.
Sjekk også om det finnes informasjon om eventuelle alternative løsninger til den digitale tjenesten, eller om dette er eneste
måte (f.eks papirskjema, oppmøte, etc).
Referanse
Den statlige kommunikasjonspolitikken
«På nett med innbyggerne» Del 5 – 5.6
Elmer 3.0 – 1.2 Veiledning, 1.3 Kort og enkel informasjon og 2.4 Bakgrunnsinformasjon
Eksempel
Skatteetaten - Endre skattekortet eller forskuddsskatten
Difi brukerdokumentasjon
27
2. Tjenesten er troverdig
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Beskrivelser på tjenestens informasjonsside
Dette punktet løses ved hjelp av beskrivelser på tjenestens informasjonsside. Her må man sørge for at:
1. Bruker får beskjed om eventuelle spesielle opplysninger som bør være for hånden før man starter utfylling av
skjemaet. Dette gjelder ikke innhold det er vanlig å huske, som navn, adresse og fødselsdato, men f.eks.
fødselsnummer til barn som man trenger å ha tilgjengelig ved søknad om barnehageplass.
2. Det finnes en beskrivelse av saksgang som forteller f.eks. når det er frist for søknad, hvor lang behandlingstid er det
osv.
3. Informasjon om klagemuligheter er tilgjengelig, f.eks. hvor og hvem skal du henvende deg til hvis søknaden din om
barnehageplass blir avslått. Du løser dette delvis ved at informasjonsside kan nås fra skjema, som vi snakker om i
punkt 2.2 Tilpasset plikt og rettighetsinformasjon er tilgjengelig på side 24. Videre må dere tilpasse kvittering for
skjema til å inneholde nødvendig informasjon, se lenger nede.
4. Det kommer klart frem om det finnes alternativer til bruk av den digitale tjenesten. f.eks. at det finnes skjema i
papirformat man kan skrive ut i stedet for å bruke det elektroniske skjemaet. Lenker til begge skjema må da være
enkelt tilgjengelig på informasjonssiden, med tydelig henvisning til om det er i papirformat eller elektronisk, og om
det er samme skjema.
De fire kravene blir vurdert på informasjonssider, i selve tjenesten og i kvittering/svarberev. I tillegg ønsker Difi at det skal
legges informasjon om videre saksgang/saksbehandling, samt framgangsmåte og frist for å fremme klage, inn i kvitteringen
som brukeren mottar etter at innsendingen er fullført.
Lage pdf av skjema fra SkjemaDesigner
I åpningsbildet til ACOS SkjemaDesigner klikker du på Egenskaper på det skjema du vil lage en pdf av.
I vinduet som åpnes velger klikker du på Last ned pdf nederst til venstre. Da får du lagret en pdf-versjon av skjema.
Laste opp pdf-filer av skjema i InfoLink
Gå til redigeringsgrensesnittet og velg Filarkiv, så Filer. Marker Filkategori som du vil ha skjema i, eller opprett en ny, og
klikk på Ny fil i menylinjen. I vinduet som vises legger du inn informasjon og velger fil fra disk. Klikk Lagre for å laste opp
fil og Avbryt/Lukk for å lukke vinduet.
Difi brukerdokumentasjon
28
2. Tjenesten er troverdig
Når du kommer tilbake til kategorien kan du klikke på pdf-ikonet for å få frem lenken til filen. Du anbefales å bruke denne
lenken i skjema, for dersom pdf blir byttet ut vil lenken forbli den samme.
Lenke til pdf-versjon av skjema i SkjemaDesigner
Se punktet over for å finne frem nettadresse til papirskjema ved lagring i InfoLink, eller plasser pdf-versjon av skjema på en
web-server og bruk den lenken.
I åpningsbildet til ACOS SkjemaDesigner klikker du på Egenskaper på det skjema du vil legge til pdf-versjon av. I vinduet
som åpnes klikker du på fanen Oppsett , og legger inn lenke til pdf-versjon av skjema i feltet Utskrift URL.
Difi brukerdokumentasjon
29
2. Tjenesten er troverdig
Papirskjema vil nå være tilgjengelig i skjema, klikk på utskriftsikonet for få det frem.
Lenke til pdf-versjon av skjema i klassiske skjema
Se Laste opp pdf-filer av skjema i InfoLink for å finne frem nettadresse til papirskjema ved lagring i InfoLink, eller plasser
pdf-versjon av skjema på en web-server og bruk den lenken.
På Innstillinger klikker du på Generelt , og legger inn lenke til pdf-versjon av skjema i feltet Utskrift URL.
Difi brukerdokumentasjon
30
2. Tjenesten er troverdig
Papirskjema vil nå være tilgjengelig i skjema, klikk på utskriftsikonet for få det frem.
Endre kvitteringstekst i SkjemaDesigner
Når man har klikket på Egenskaper, velger man Kvittering Web i vinduet som åpnes. Velg først Språk fra nedtrekkslisten,
man kan lage en kvittering for hvert språk skjema finnes på. Sett så en Overskrift for kvitteringsteksten, og legg resten av
informasjonsteksten i feltet Tekst . Dersom du vil at referansenummer for skjema skal være en del av kvitteringsteksten
setter du markør på riktig sted i feltet tekst, så dobbeltklikker du på Referansenummer under Variabler til høyre i bildet.
Klikk Ok for å lagre endringene.
Her kan man gjerne legge inn opplysninger om saksgang, saksbehandlingstid og klagemuligheter i kvitteringstekst.
Endre kvitteringstekst i klassiske skjema
Logg inn på ACOS Søknadssenter. Klikk på Administrer skjema i Logg inn-boksen.
Du kommer da inn i Skjemaredigeringsmodulen. Velg Skjemaredigering i menylinjen, og så Rediger for det skjema du skal
endre.
I bildet som vises klikker du på Innstillinger i menylinjen, så på Kvittering. Her kan du endre kvitteringsteksten som vises
på nettsiden etter innsending av skjema (Kvittering - Web) og kvittering som blir sendt på e-post til innsender (Kvittering Epost).
Difi brukerdokumentasjon
31
2. Tjenesten er troverdig
2.4 - Brukerne får bekreftelse på innsending av opplysninger
Etter å ha fullført en digital tjeneste skal brukeren få en umiddelbar bekreftelse på innsendingen. Bekreftelsen skal ha et
tidsstempel (tidspunkt for innsendelsen).
I tillegg skal det komme tydelig fram hvordan brukeren kan få tilgang til:
l
innsynsrett
l
saksgang
l
fullstendig dokumentasjon på hva som er meddelt gjennom tjenesten
l
informasjon om muligheter for å gjøre endringer
l
kontaktinformasjon
Dette, samt andre eventuelle opplysninger som er viktige for brukeren, kan enten gjøres tilgjengelig for brukeren gjennom
en kvittering (egen kvitteringsside, e-post eller lignende) eller gjennom en innloggingsløsning (f.eks. "Min side" eller
lignende). Dersom den umiddelbare bekreftelsen inneholder alle påkrevde opplysninger kan det være unødvendig å gi
separat tilgang til registrerte opplysninger etter innsending, samt informasjon om kontakt, innsyn og saksgang.
Vær oppmerksom på at det ikke må sendes taushetsbelagte opplysninger i kvitteringer over ikke-sikre kanaler (eks. ikkekryptert epost).
Testpunkter
Poeng
(30)
Ved innsending av opplysninger gis det umiddelbart en bekreftelse på skjerm.
15
Ikke relevant – Det er ikke relevant med umiddelbar bekreftelse på skjerm.
15
Brukeren får tilgang til meddelte opplysninger etter innsending, samt informasjon om kontakt, innsyn
og saksgang.
15
Ikke relevant – Det er ikke relevant å gi tilgang til meddelte opplysninger og annen informasjon.
15
Difi brukerdokumentasjon
32
2. Tjenesten er troverdig
Framgangsmåte
Fullfør tjenesten og registrer hvorvidt det gis en umiddelbar bekreftelse på skjerm og at kvittering eller annen likeverdig
respons med tilstrekkelig informasjon mottas (f.eks på den umiddelbare bekreftelsen, eller via e-post eller annet). Dersom
det sendes en kvittering enten i form av tilgang til en egen kvitteringsside eller på epost, skal brukerne få den rett etter
innsending. Sjekk at brukerne som et minimum får tilgang til:
l
Bekreftelse av innsendingen (med tidspunkt)
l
Kontaktinformasjon
l
Fullstendig dokumentasjon på hva som er meddelt gjennom skjema (innsendte opplysninger)
l
Informasjon om innsynsrett
l
Eventuelle andre opplysninger som er viktige for brukeren
Alternativt kan brukeren få tilgang til disse opplysningene gjennom en innloggingsside. Dersom bekreftelsen inneholder
alle påkrevde opplysninger kan det være unødvendig å gi separat tilgang til registrerte opplysninger etter innsending, samt
informasjon om kontakt, innsyn og saksgang.
Alternativet «ikke relevant» brukes for tjenester hvor umiddelbar respons/kvittering ikke gir noen merverdi for brukeren,
for eksempel innsynstjenester.
Referanse
Elmer 3.0 – 5.4 Kvittering og 5.5 Bekreftelse på skjerm
Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsforskriften)
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Både SkjemaDesigner og Søknadssenteret har innebygde kvitteringsfunksjoner som ivaretar dette kravpunktet, så her må
man bare huske å aktivere kvitteringsfunksjonen og sørge for at kvitteringsteksten inneholder de påkrevde opplysningene
som er viktige for brukeren:
l
bekreftelse på innsendingen
l
tidspunktet for innlevering (tidsstempel)
l
kontaktinformasjon
l
informasjon om innsynsrett og saksgang
l
eventuelle andre opplysninger som er viktige for brukeren
Kvitteringstekst i SkjemaDesigner
Når man har klikket på Egenskaper, velger man Kvittering Web i vinduet som åpnes. Velg først Språk fra nedtrekkslisten,
man kan lage en kvittering for hvert språk skjema finnes på. Sett så en Overskrift for kvitteringsteksten, og legg resten av
informasjonsteksten i feltet Tekst . Dersom du vil at referansenummer for skjema skal være en del av kvitteringsteksten
setter du markør på riktig sted i feltet tekst, så dobbeltklikker du på Referansenummer under Variabler til høyre i bildet.
Klikk Ok for å lagre endringene.
Difi brukerdokumentasjon
33
2. Tjenesten er troverdig
SkjemaDesigner og taushetsbelagte opplysninger
Ved egenutvikling av skjema i SkjemaDesigner, pass på at felt for taushetsbelagte opplysninger markeres som sensitiv
under Oppsummering. Da sikres det at ikke disse opplysningene inkluderes i e-postkvittering m.m.
Endre kvitteringstekst i klassiske skjema
Logg inn på ACOS Søknadssenter. Klikk på Administrer skjema i Logg inn-boksen.
Du kommer da inn i Skjemaredigeringsmodulen. Velg Skjemaredigering i menylinjen, og så Rediger for det skjema du skal
endre.
Difi brukerdokumentasjon
34
2. Tjenesten er troverdig
I bildet som vises klikker du på Innstillinger i menylinjen, så på Kvittering. Her kan du endre kvitteringsteksten som vises
på nettsiden etter innsending av skjema (Kvittering - Web) og kvittering som blir sendt på e-post til innsender (Kvittering Epost).
2.5 - Brukerne har mulighet til å gi tilbakemelding
I samsvar med åpenhets- og medvirkningsprinsippene i den statlige kommunikasjonspolitikken skal brukerne enkelt kunne
uttrykke sine erfaringer med nettsted og tjenester i form av kommentarer, rangeringer, kritikk og forbedringsforslag.
Brukeren skal frivillig kunne velge å være anonym når han eller hun gir tilbakemeldinger.
Tilbakemeldinger kan gis på flere ulike måter som innsendingsskjema, kommentarfelt, kommentarbokser ("fant du det du
lette etter?") eller liknende.
Virksomheten kan også tilrettelegg for dialog med brukerne via sosiale medier. Det er tilstrekkelig at virksomheten har en
generell sosial kanal, f.eks en Facebook-side, Twitter-konto, Flickr-konto eller liknende. Før aktivitet i sosiale media, må
virksomheten ha utviklet klare retningslinjer for hva som kan publiseres og det må alltid ta hensyn til personvernet. Se
også Difis veileder og oppfølgingsrapport om bruken av sosiale medier i offentlig forvaltning.
Testpunkter
Det er enkelt å gi tilbakemelding.
Det er mulig å gi tilbakemelding gjennom sosiale medier.
Poeng (25)
20
5
Framgangsmåte
Sjekk om det er enkelt å gi tilbakemelding på innholdet både på nettsted og på testet tjeneste. Vurder om aktivitet på
sosiale media (eksempelvis Facebook eller Twitter) er profilert på nettstedet (det trenger ikke være profilert i tjenesten) og
at innholdet er mulig å lese uten innlogging.
Referanse
Statens kommunikasjonspolitikk (åpenhets- og medvirkningsprinsippet)
«På nett med innbyggerne» Del 3
Difi brukerdokumentasjon
35
2. Tjenesten er troverdig
Veileder i bruk av sosiale medier i forvaltningen
Eksempel
Se Statens vegvesen som har en enkel tilbakemeldingsfunksjon i form av "Fikk du den hjelpen du trengte?"
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Dette kravpunktet ivaretas delvis gjennom tilbakemeldingsløsning i våre produkter, men Difi legger også spesielt vekt på at
tjenesteeier skal legge til rette for tilbakemelding gjennom sosiale media, eventuelt at man har vurdert det dit hen at
sosiale media ikke er relevant for tjenesteeier. Dersom tilbakemelding gjennom sosiale media vurderes som relevant kan
det være aktuelt å be ACOS om å bygge det inn i løsningen, eller lenke til relevante fora i sosiale media. ACOS anser det
ikke som hensiktsmessig å legge til rette for sosiale medier i vår løsning, og vil derfor ikke gjøre endringer i løsningen før
eventuelt en konkret oppfordring kommer fra våre kunder.
Forslag til 3 ulike løsninger
Tilbakemelding
Tilbakemelding aktiveres eller deaktiveres for hele portalen. For å sette hva som skal være standardinnstilling for hele
portalen velger du Administrasjon, så Tilbakemelding i redigeringsgrensesnittet til portalen. Klikk så på Endre oppsett .
Dette er globale innstillinger som gjelder for alle artikler på nettstedet.
Difi brukerdokumentasjon
36
2. Tjenesten er troverdig
Valgene man kan sette betyr som følger:
Tilbakemeldinger mottas for alle artikler: Dersom man haker av for dette valget, så er Tilbakemelding aktivert i portalen,
og vil være synlig i bunnen av alle artikler.
Ledetekst : Denne teksten blir stående over tilbakemeldingsknappene Ja og Nei under artikkel.
La brukeren skrive kommentar: Et kommentarfelt vil bli synlig etter bruker har klikket på Ja/Nei.
Ledetekst kommentar "Ja": Denne teksten vises inne i kommentarfeltet når bruker har klikket på Ja.
Ledetekst kommentar "Nei": Denne teksten vises inne i kommentarfeltet når bruker har klikket på Nei.
Tekst som vises etter innsending: Denne teksten vises etter at bruker har trykket på Send inn-knappen.
Send tilbakemelding på e-post: Hvis du ønsker at alle tilbakemeldinger som legges inn skal sendes på e-post setter du
hake her. E-postadresse det skal sendes til må legges inn i feltet under.
E-postadresser tilbakemeldingene skal sendes til: Skriv inn e-postadresse. Dersom flere mottakere, skill adressene med
komma.
Lese mottatte tilbakemeldinger
Tilbakemeldinger som mottas på nettsidene leses ved å gå til Administrasjon, så Tilbakemelding i redigeringsgrensesnittet
til portalen. Sidene som har mottatt tilbakemelding vises i denne tabellen. I kolonnen Side vises sidetittel og URL til siden.
Denne er klikkbar, slik at man kan navigere til den aktuelle siden.
Innsender har mulighet til å svare «ja» eller «nei» uten å skrive en kommentar. Under Les kommentarer kan du lese
kommentarer som er kommet inn for aktuell side ved å klikke på ikonet. Om du ønsker å hente ut kommentarene så er det
mulig å eksportere disse til Excel ved å klikke på knappen Åpne i Excel øverst på siden.
Hvilke tilbakemeldinger som vises i listen styres av valg som er satt i Periode.
Difi brukerdokumentasjon
37
2. Tjenesten er troverdig
Lese mottatte tilbakemeldinger på e-post
Har du haket av for Send tilbakemelding på e-post og skrevet inn en e-postadresse eller flere i adresselinjen for dem som
skal motta dette vil e-posten se slik ut:
Bruk semikolon (;) for å skille mellom flere adresser.
Webskjema
Webskjema er ingen webpart, så dette er en funksjon som må legges til i hver enkelt artikkel. Den er derfor mer
ressurskrevende å bruke enn Tilbakmelding, men gir deg på den annen side en mulighet til å tilpasse skjema til artikkelens
tema.
I redigeringsmodus for portalen klikker du på Redigering i menylinjen, så Webskjema . Klikk på valget Legg til
webskjema .
I vinduet som åpnes gir du skjema et navn og legger til felt i skjema ved å klikke Legg til felt . Navn på skjema er til internt
bruk, og vil ikke vise på nettsiden.
l
I feltet Ledetekst for felt legger du til navnet som vil vises for feltet.
l
Velg så hvilken Felttype dette skal være fra nedtrekkslisten.
l
Hjelpetekst for felt vil vises i skjema om du holder musepeker over ikonet for dette i skjema.
Difi brukerdokumentasjon
38
2. Tjenesten er troverdig
l
l
Hake i Sett feltet som obligatorisk vil vise en stjerne ved feltet i skjema, og skjema vil ikke bli sendt uten at feltet
er fylt ut.
Klikk Legg til.
For å legge til flere felt klikker du på valget Legg til felt . Fyll ut innstillinger for felt og klikk Legg til. Gjenta til du har laget
alle felt skjemaet ditt trenger.
Det finnes følgende felttyper:
Difi brukerdokumentasjon
39
2. Tjenesten er troverdig
1. Overskrift : Brukes for å lage en
overskrift som vises over skjema.
2. Tekstfelt: Felt som begrenser seg til 1
linje.
3. Tekstboks: Større tekstfelt som viser 2
linjer, men hvor man kan skrive flere
linjer med tekst.
4. Radioknapper: En radioknappp er et
element i et grafisk brukergrensesnitt
som lar brukeren velge kun ett av et
forhåndsdefinert sett av alternativer.
5. Avkrysningsboks: Velg
avkrysningsboksen for å gi brukerne et
individuelt valg, eller flere valg som ikke
er gjensidig utelukkende.
6. Nedtrekksliste: En nedtrekksliste er et
grafisk kontrollelement, som ligner på
en radioknapp i funksjonalitet, ved at
det bare tillater brukeren å velge en
verdi fra en liste. Når en nedtrekkslisten
er inaktiv, vises en enkelt verdi.
7. E-postadresse: Egendefinert felt som
sjekker at innhold ligner en epostadresse med @ og .
8. Telefonnummer: Egendefinert felt for
telefonnummer.
9. Dato: Felt som viser en datovelger
(kalender) når man klikker inn i feltet.
10. Tall: Felt som bare tillater tall ved
lagring.
11. Postnummer og sted:
Forhåndsdefinert gruppe hvor første
felt er tallfelt og andre felt er tekstfelt.
Kvittering
Til høyre i bildet kan du velge alternativer for kvittering.
Det du skriver i feltet Tekst som vises etter innsending kommer opp på skjermen etter bruker har fylt ut skjema og klikket
Lagre.
Dersom du vil at bruker skal få kvittering på e-post setter du hake for Send kvittering til innsender. 3 nye felt vises:
l
I E-postadresse kvittering skal sendes fra setter du inn adressen som skal stå som avsender på e-posten
l
I Emne på e-post skriver du inn tittel
Difi brukerdokumentasjon
40
2. Tjenesten er troverdig
l
I Tekst i e-post skriver du inn innholdsteksten
Du kan velge at det skal sendes en kopi av hvert skjema som blir sendt inn. Da setter du hake for Send webskjema på epost, og legger inn e-postadresse til den eller de som skal motta e-post i feltet E-postadresse til interne mottakere. Ved
flere mottakere bruker du komma mellom adressene.
Klikk på Lagre.
Du kommer nå tilbake til oversikten over alle skjema som er laget. Ønsker du å lage et nytt skjema basert på et eksisterende
klikker du på ikonet for kopier
. For å endre et eksisterende velger du ikonet
og for å slette velger du ikonet
.
Webskjema i artikkel
Webskjema er enkle å koble til artikkel. Fra artikkeleditor klikker du på ikonet for Legg til webskjema (se pil på bildet). I
vinduet som vises skriver du inn deler av navn på webskjema, eller bruker nedtrekkslisten til å velge fra listen over skjema.
Difi brukerdokumentasjon
41
2. Tjenesten er troverdig
Webskjema er nå lagt til i artikkel. Lagre endringer i artikkel og klikk forhåndsvis artikkel eller publiser artikkel for å se
resultatet.
Lage et skjema i SkjemaDesigner
Et siste alternativ er å bruke SkjemaDesigner til å lage et tilbakemeldingsskjema og publiser skjema. Gå så til Redigering ->
Skjema i InfoLink og legg til skjema i listen. Koble så dette skjema til artikkel gjennom å lage en lenketekst.
1. Marker ett ord eller flere i teksten, og klikk på ikon for å legge til lenke.
I vinduet som åpnes velger du dypdykk. Med dypdykk kan du enkelt finne frem og lenke til skjema du har laget i
SkjemaDesigner ved å velge skjema i andre søkeboks. Søk etter navn på skjema i søkefeltet, søkeresultatet kommer
automatisk frem ettersom du skriver.
Difi brukerdokumentasjon
42
2. Tjenesten er troverdig
Klikk Lagre.
2.6 - Nettstedet legger til rette for innsyn i postjournal
Offentlighetsloven med tilhørende forskrift lovfester innbyggerens rettighet til innsyn i offentlig virksomhet. Vi belønner
derfor virksomheter med nettsteder som tar i bruk webteknologien for å gjøre postjournalene lettere tilgjengelig og enklere
å bruke for innbyggeren. Dokumentbestilling betyr at brukeren via funksjonalitet på nettstedet kan kreve innsyn i
dokumentene direkte fra nettstedet eller fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) dersom virksomheten benytter denne
som publiseringsløsning. OEP har også støtte for å vise til fulltekstpubliserte dokument. Bestillingsfunksjonen bør være
enkel å bruke. Det skal for eksempel ikke være nødvendig å klippe og lime saksnummer, dokumenttittel eller lignende.
Dokumentbestilling via e-post er ikke poenggivende. Alternativet «ikke relevant» blir kun anvendt dersom nettstedet ikke
representerer en virksomhet, eller dersom virksomheten av ulike grunner ikke fører journal. Dersom virksomheter av
sikkerhetshensyn ikke kan fulltekstpublisere dokumenter, må dette dokumenteres i vurderingen for å få poengmessig full
uttelling.
Testpunkter
Poeng
(25)
Nettstedet har postjournal i HTML med fulltekstpublisering av alle inngående og utgående
dokumenter
20
Nettstedet har postjournal i HTML med dokumentbestilling i HTML-skjema
15
Nettstedet har enkel postjournal i HTML
10
Difi brukerdokumentasjon
43
2. Tjenesten er troverdig
Testpunkter
Poeng
(25)
Nettstedet har enkel postjournal i nedlastbare formater (som for eksemplel PDF, DOC eller liknende
formater)
5
Postjournalen har i tillegg gode søk- og sorteringsmuligheter
5
Ikke relevant - Nettstedet representerer ikke en virksomhet eller er eksplisitt unntatt gjennom forskrift
25
Fremgangsmåte
Kontroller om nettstedet publiserer virksomhetens postjournal og hvor omfattende funksjonalitet som er bygd inn i
løsningen. Sjekk hvorvidt fulltekstpublisering og dokumentbestilling inngår. Vi stiller krav om at bestillingsfunksjonen skal
være i html-skjema. Bestillingsfunksjon via e-post gir ikke poeng. Postjournalen skal inneholde alle inngående og utgående
dokumenter (som ikke er unntatt offentlighet). Postjournal som er publisert i PDF, DOC eller likende formater skal kun ha 5
poeng.
Ekstrapoeng gis der postjournalen har lett tilgjengelig søk- og/eller sorteringsmuligheter. Gode sorteringsmuligheter
innebærer mulighet til å sortere journalen etter minst tre av disse typene:
l
Inngående/utgående post
l
Saksnummer/navn
l
Avsender/mottaker
l
Dokumentdato
Alternativet «Ikke relevant» skal bare brukes dersom nettstedet ikke representerer en virksomhet og derfor ikke har egen
postjournal, for eksempel www.norge.no, som er en portal eid av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Se ellers de
virksomhetene som er listet opp i forskriften til Offentlighetsloven §1 og som er unntatt fra lovens virkeområde.
Referanse
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
Forskrift til offentleglova (offentlegforskrifta)
Eksempel
Postjournal, Bærum kommune
Finansdepartementet (Offentlig Elektronisk Postjournal)
Løsningsforslag
ACOS InfoLink CMS inneholder funksjonalitet som integrerer internettportalen med ACOS Innsyn (OEP mot kommune, se
Postjournal, Bærum kommune for ACOS løsning). ACOS Innsyn er et program som henter ut postjournal, møteplaner,
saksdokumenter og lignende fra saksbehandlingssystemet, ACOS WebSak. Med dette integrert i portalen vil dette punktet
være dekket.
ACOS Innsyn har nylig gått igjennom en stor oppgradering, og Nye ACOS Innsyn kan by på:
l
Enklere brukergrensesnitt og bedre brukeropplevelse
l
Responsivt design
l
Optimalisert for bruk på nettbrett
l
Universell utforming er ivaretatt
l
Bedre søkemuligheter
l
Skjulte ledetekster, slik at fokus er på dokument og ikke metadata
Difi brukerdokumentasjon
44
2. Tjenesten er troverdig
l
Bedre filtrering
l
Forbedret kalendervisning
l
Søk i vedtak (forutsetter nye ACOS Møte)
Ønsker du mer informasjon om ACOS Innsyn eller ACOS Websak kan du ta kontakt med Rose Marie Larsson.
2.7 - Nettstedet legger til rette for innsyn i saker og møter
I samsvar med offentleglova og bestemmelsene om møteoffentlighet i kommuneloven har brukerne en lovfestet rett til
innsyn i saker og møter. Indikatoren gir poeng til organisasjoner som tar i bruk webteknologien for å forenkle denne
prosessen, og som aktivt bruker nettet for å åpne opp organisasjonen. Innsyn i hva som skjer i organisasjonen, i form av
publisering av saksdokumenter, referater og/eller lyd/videooverføring fra møter, er med på å fremme demokrati, deltakelse
og åpenhet.
Hvem gjelder dette for?
Krav om innsyn i saker og møter og digitalt innsyn gjelder der virksomheter er pålagt å tilrettelegge for innsyn og/eller
møteoffentlighet gjennom:
l
lover
l
forskrifter
l
egne vedtekter
l
særlige styringsdokument
For innsyn i saker og møter brukes alternativet «Ikke relevant» kun dersom nettstedet ikke representerer en virksomhet
eller ikke er pålagt møteoffentlighet, for eksempel der hvor virksomheten er et rent forvaltningsorgan. Et eksempel på det
første er Matportalen.no, som er en portal med innhold fra flere ulike virksomheter. Et eksempel på det andre er
direktoratene. Det kan også være andre særskilte grunner som gjør at ulike former for innsyn ikke kan praktiseres.
Bakgrunnen for dette må i tilfelle forklares og begrunnes.
Dokumenter i denne forbindelse skal som hovedregel publiserast som HTML på nettstedet (altså direkte som
tekstinnhold).
Testpunkter
Innsyn i saksdokument – Nettstedet publiserer innkalling, saksdokument og/eller referat/protokoll fra
møter i HTML.
Innsyn i saksdokument, delvis – Nettstedet publiserer innkalling, saksdokument og/eller referat/protokoll fra
møter i nedlastbare formater (som for eksempel PDF, DOC eller lignende formater).
Poeng
(30)
15
5
Ikke relevant med innsyn i saksdokument.
15
Digitalt innsyn – Nettstedet publiserer lyd- eller videooverføringer fra møter.
15
Ikke relevant med digitalt innsyn.
15
Framgangsmåte
Se etter mulighet til innsyn i saker og møte på nettstedet. Innsyn i saksdokument innebærer muligheten til å se eller laste
ned saksdokumenter, innkallinger eller referater/protokoller fra møter. Sjekk at dokumentene publiseres i HTML. Dersom
dokumentene publiseres i PDF, DOC eller andre likende formater, gis det kun poeng for delvis - 5 poeng.
Digitalt innsyn krever mulighet til å se eller laste ned lyd- eller video-overføringer fra møter.
Difi brukerdokumentasjon
45
2. Tjenesten er troverdig
Alternativet «Ikke relevant» skal kun benyttes dersom nettstedet ikke representerer en virksomhet, ikke er pålagt
møteoffentlighet eller er unntatt offentleglova gjennom forskrift. Det kan også være andre særskilte grunner som gjør at
ulike former for innsyn ikke kan praktiseres. Bakgrunnen for dette må i tilfelle forklares og begrunnes.
Referanse
EU: eGovernment Benchmark framework 2012-2015 (Transparency indicators)
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
Forskrift til offentleglova (offentlegforskrifta)
Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
Eksempel
Bergen kommune - offentlig innsyn
Løsningsforslag
Innsyn i saksdokument, med publisering av innkalling, saksdokument og referat/protokoll
fra møter
ACOS tilbyr løsninger for krav om publisering av innkalling, saksdokument og referat/protokoll fra møter. For å oppfylle
disse kravene trenger du ACOS WebSak, Nye Innsyn og ACOS Møte eller saksprosess for WebSak. Innsyn kan du lese mer
om i punktet 2.6 - Nettstedet legger til rette for innsyn i postjournal.
ACOS Møte er en fleksibel løsning som har støtte for arbeidsprosessene i forbindelse med organisering av møter.
Eksempler på funksjonalitet i ACOS Møte er:
l
Administrering av politikere/medlemmer i utvalg/møte
l
Planlegging av møter og klargjøring av sakskart/agenda
l
Produksjon av innkalling
l
Registrering av behandling og vedtak på sakene
l
Produksjon av møteprotokoll/referat
l
Arkivering av aktuelle dokumenter i arkivet
Brukere av ACOS Møte er møtesekretærer og andre som har ansvar for prosessene rundt møtebehandling. Indirekte
brukere av ACOS Møte vil typisk være saksbehandlere og medlemmer/varamedlemmer, som har behov for funksjonalitet
for skriving, oppmelding, behandling og oppfølging av saker. Disse vil arbeide i fagapplikasjoner som for eksempel WebSak
Basis/Fokus og eventuelt ACOS Møteportal.
Difi brukerdokumentasjon
46
2. Tjenesten er troverdig
ACOS møte er en egen Windows-applikasjon. Oppstartsbildet viser møter for pålogget bruker sine utvalg, og har
menyer for enkel navigering mellom tilgjengelige bilder.
Under forberedelsesfanen kan møtesekretær velge blant saker på kølisten (venstre del av bildet), og sette disse opp på
sakskartet (høyre del av bildet). Rekkefølge på sakene kan endres, og saksnummer tildeles. Innkalling kan så genereres.
Når saker er meldt opp til møtet og saksliste er klar vil møtesekretær lage en saksliste som kan publiseres på Innsyn. Denne
sakslisten vil gi bruker tilgang til de dokumenter som er synlig for offentligheten. Gjennom møtet vil møtesekretær påføre
vedtak, slik at en protokoll kan lages og publiseres i Innsyn.
Difi brukerdokumentasjon
47
2. Tjenesten er troverdig
Suldal kommune er et eksempel på kunde som publiserer innkalling, saksdokument og protokoll fra møter.
Digitalt innsyn med lyd- eller videooverføring fra møter
ACOS har ingen modul for lyd- eller videooverføring av møter, men vi har laget integrasjoner med kunder som har dette
tilgjengelig i sin portalløsning. Se for eksempel Nesodden kommune for mulig løsning på dette, velg Politikk, så
Direktesending WEB-TVeller se eksempel på møte som er tilgjengelig på WEB-TV .
Integrasjonsløsning med Aventia
Aventia og ACOS har laget en løsning som gjør at utvalgssekretæren kan sette starttidspunkt for hver sak i møte fra
kamerakontrollen i KommuneTV. Oppgaven utføres i et grensesnitt som gjør det enkelt for utvalgssekretær å markere når
streamingen av de enkelte sakene starter og slutter.
Gjennom denne integrasjonen, kan sekretæren markere hvilken videosekvens som hører til den enkelte saken.
Modulen inneholder også et integrasjonsgrensesnitt som gjør at Aventia KommuneTV kan hente nødvendig informasjon
fra WebSak og gjør at de kan presentere utvalgsmøtet og sakene på møtet på Internett.
Dere kan lenke opp videoer via Facebook ved å kopiere direktelenker til aktuelle videostreamer. Dere kan også få løsninger
for direktesending av kommunestyremøter via denne løsningen.
Ta kontakt med markedsavdelingen i ACOS for mer informasjon om denne løsningen.
2.8 - Nettstedet legger til rette for elektroniske høringer
Elektroniske høringer er et svært nyttig verktøy for demokratisk dialog og deltakelse og bidrar til å gjøre formelle høringer
mer tilgjengelige for innspill. Indikatoren sjekker i hvilken grad offentlige nettsteder benytter nettet for å få slike innspill og
belønner de som legger til rette for dette. En fullverdig høringsløsning skal gi tilgang til aktuelle høringsdokument, ha
løsning for innsending av innspill og gi tilgang til andres innspill i saken.
Testpunkter
Poeng
(25)
Komplett høringsløsning – Nettstedet legger saker ut på høring med løsning for innsending av innspill og
med tilgang til andre innspill i saka.
25
Enkel høring med innsending eller publisering – Nettstedet legger saker ut på høring og har enten løsning for
innsending av innspill eller publiserer disse på nettstedet.
15
Ikke relevant – Type virksomhet gjør at nettstedet ikke kan ha saker på høring.
25
Enkel høring – Nettstedet legger saker ut på høring, men har ingen løsning for elektronisk innsending av
innspill og publiserer heller ikke slike innspill på nettstedet.
10
Framgangsmåte
Sjekk forekomst av løsning for elektroniske høringer på nettstedet og hvor omfattende funksjonalitet som er bygd inn i
løsningen.
Bruk alternativet «komplett høringsløsning» dersom virksomheten legger saker ut på høring, har egen løsning for
innsending av innspill og publiserer andre innspill i saka.
Bruk alternativet «enkel høring med innsending eller publisering» dersom virksomheten legger saker ut på høring og enten
har egen løsning for å sende inn innspill ELLER mangler tilgang til andre innspill i saka på nett.
Bruk alternativet «enkel høring» dersom virksomheten bare legger ut saksdokument, men mangler skjema for innsending
av innspill og ikke publiserer innkomne innspill på nett.
Bruk alternativet «ikke relevant» dersom type virksomhet ikke behandler formelle høringssaker. Avgjørelsen skal
begrunnes med merknad i kommentarfeltet.
Referanse
Regjeringen.no – Plikt til utredning og høring
Difi brukerdokumentasjon
48
2. Tjenesten er troverdig
Eksempel
Komplett høringsløsning for Sørum kommune
Regjeringen.no - høyringar
Løsningsforslag
ACOS har løsninger som kan dekke alle disse kravene. Elektroniske høringer er mye brukt til kommuneplaner, arealplaner
og bebyggelsesplaner. Dette er planer hvor saksbehandling er forbundet med svært høy kompleksitet og håndhevelse av
strenge krav i bl.a. plan og bygningsloven, samt et utall regionale og lokale retningslinjer og regler for hva som en har lov å
disponere arealer og eiendommer til. Konsekvensen av byråkratisk kompleksitet blir derfor at det tar fra lang tid å få fattet
planvedtak. I tillegg er selve prosessen for mange så komplisert at viktige demokratiske prinsipper blir vanskelig for
kommunen å ivareta på en forsvarlig måte.
En forenklet løsning på elektronisk høring
I den enklere løsningen bruker vi selvbetjeningsløsningen til å koble et skjema mot riktig arkivsak, slik at alle
høringsuttalelser går til denne arkivsak. Med Nye Innsyn kan du publisere ut alle innspill som kommer inn, og dermed
oppfylle kravet om publisering av innspill. Ved full integrering kan man fra saken i Innsyn komme med høringsinnspill ved
å klikke på en Send uttalelse-knapp som blir synlig i perioder innspill kan sendes inn.
Den automatiserte løsningen på elektronisk høring
Denne løsningen tar i bruk modulen Plandialog (eller Byggesaksdialog) og følgende produkter fra ACOS; ACOS WebSak,
ACOS Innsyn, ACOS Selvbetjening (SkjemaDesigner eller klassiske skjema) og ACOS InfoLink CMS.
PlanDialog øker tilgjengeligheten på informasjon og fakta i en sak til alle parter, for å styrke den samlede kvalitet og
dermed effektivisere prosessen i form av tidsbesparelser. Modulen sørger for på enklest mulig måte å visualisere det
komplette planverk. Dette gjøres ved at kart og eiendomsinformasjon visualiseres sammen med planens intensjoner, samt
behandlingsprosess og saksdokumenter i ett og samme grensesnitt. Det vil si at alle parter nå får et samlet grensesnitt å
forholde seg til for alle faser av en planprosess.
Innspill fra innbygger kan være aktuelt i flere faser, og kunder som bruker PlanDialog gir innbygger mulighet til å sende inn
innspill på planen elektronisk. Alle innspill som er kommer inn blir gjort tilgjengelig i planinformasjonsruten for alle
interesserte parter å inspisere elektronisk.
Rutinene er forskjellig mellom ulike plansaktyper, men forvaltningsloven bestemmer at innbyggere og andre som et
minimum skal kunne uttale seg i oppstartsfasen og når saken er til offentlig ettersyn, samt og klage kan fremmes på alle
vedtak som gjøres underveis iht. normal forvaltningspraksis. I de periodene som innbygger kan komme med uttalelser, så
vil det vises knappen Send uttalelse i planinformasjonsruten.
Difi brukerdokumentasjon
49
2. Tjenesten er troverdig
Difi brukerdokumentasjon
50
3. Tjenesten er trygg å bruke
3. Tjenesten er trygg å bruke
3.1 - Hensynet til personvern er ivaretatt
Brukeren skal informeres om nettstedets bruk av informasjonskapsler. Dette inkluderer hvilke informasjonskapsler som
brukes, hvilke opplysninger som blir brukt, formålet med bruken, samt hvem som bruker opplysningene. Lenken til slik
informasjon må utformes slik at framgår av lenkenavnet at landingssiden gir informasjon om informasjonskapsler/cookies.
Er informasjonsplikten oppfylt er det tilstrekkelig at brukeren har akseptert bruken av informasjonskapsler gjennom
innstillingen i nettleseren. Dette gjelder også der nettleseren allerede er forhåndsinnstilt for aksept (dvs at det ikke er
nødvendig med «pop-ups» o.l.) Se for øvrig http://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/cookies/
Alle tjenester skal ivareta hensynene til personvern og sporbarhet, og informere om hvordan personvern ivaretas, hvordan
personopplysninger behandles, samt hvilke rettigheter de har til innsyn, retting og sletting.
Personvernerklæringen skal minst inneholde følgende punkter:
l
formålet med innsamling av personopplysninger
l
hvem som er behandlingsansvarlig
l
om det skjer utlevering til tredjeparter
l
framgangsmåte for å få innsyn
l
kontaktinformasjon
Det skal i ettertid være mulig å hente fram kopi av inngitte data og alle lagrede personopplysninger.
Testpunkter
Poeng
(25)
Brukerne finner informasjon om hvordan informasjonskapsler blir benyttet.
10
Tjenesten har personvernerklæring som er tilgjengelig for brukerne både før og etter innlogging, og som
fyller de oppgitte innholdskravene.
15
Framgangsmåte
Informasjonskapsler/cookies
Sjekk på nettstedet og tjenestens startside hvorvidt lenkenavnet til informasjon om informasjonskapsler innholder ordene
"informasjonskapsler" eller "cookies". Sjekk om landingssidens innhold har tilstrekkelig informasjon om bruk av
informasjonskapsler, dette inkluderer hvilke informasjonskapsler som brukes, hvilke opplysninger som blir brukt, formålet
med bruken, samt hvem som bruker opplysningene.
Personvernerklæring
Sjekk om tjenesten har lenke til personvernerklæring. Lenken må være synlig både før og etter innlogging, for eksempel i
footer. Erklæringen må inneholder følgende punkter: formål, behandlingsansvarlig, utlevering til tredjeparter, innsyn og
kontaktinformasjon.
Referanse
ekomloven § 2-7.b om bruk av informasjonskapsler, og veileder til eForvaltningssforskriften
Datatilsynet – Personvernprinsippene og personvernerklæring
Overordnede IT-arkitekturprinsipper for offentlig sektor. Prinsipp om Sikkerhet
Eksempel
Statens vegvesen - personvernerklæring
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Difi brukerdokumentasjon
51
3. Tjenesten er trygg å bruke
Personvernerklæring
Personvernerklæring skal være tilgjengelig både før og etter innlogging ved bruk av digitale skjema. Pass på at den
inneholder kravene som er listet opp i dette punktet.
Både skjema laget i SkjemaDesigner og våre klassiske skjema har lenke til personvernærklering tilgjengelig ved utfylling i
bunn av skjema.
Hvordan sette personvernerklæring som obligatorisk før utfylling av skjema kan starte
Dersom du vil endre på innstillinger som er satt for personvernerklæring for et skjema finner du skjema i listen over skjema
i SkjemaDesigner, og velger Egenskaper for det skjema du vil endre. I vinduet som åpner seg setter du
personvernerklæring til Generell eller Sensitiv, og da vil denne alltid vise før brukere får startet på utfylling av skjema.
Ikke alle kunder har laget en egen personvernerklæring for Sensitiv. Dersom det er ønskelig med en slik erklæring setter
man det i skjemaoversikten ved å velge Innstilliger under Administrasjon, så fanen Personvernerklæring.
Difi brukerdokumentasjon
52
3. Tjenesten er trygg å bruke
Informasjonskapsler
ACOS portal og selvbetjeningsløsninger bruker informasjonskapsler, og informasjon om dette er godt synlig, og innbygger
kan klikke på melding for å få mer informasjon om hva informasjonskapslene brukes til. Standard for ACOS portaler er at
informasjon om dette vises i bunnen av nettleserbildet (for nettstedet og klassiske skjema):
I Skjemadesigner vises dette i en informasjonsboks på innloggingssiden:
Difi brukerdokumentasjon
53
3. Tjenesten er trygg å bruke
3.2 - Sensitiv informasjon er kryptert
All kommunikasjon som innebærer utveksling av taushetsbelagte opplysninger eller fødselsnummer mellom innbygger og
tjenesteeier, skal være kryptert. Tjenestene bør benytte SSL-sertifikater med utvidet validering (EV).
Testpunkter
Poeng (32)
Kommunikasjon av innhold med sensitive personopplysninger eller fødselsnummer er kryptert.
8
Tjenesten får karakteren B- eller høyere i Qualys SSL Server Test.
16
Tjenesten har SSL-sertifikat med utvidet validering (EV).
8
Ikke relevant – kryptering er ikke nødvendig.
32
Framgangsmåte
A. Sjekk adressefeltet på tjenestens sider: Kontroller at URL-en (sideadressen i adresselinjen) på siden der hvor
oppgaveløsningen starter for brukeren, begynner med httpS: altså bokstaven S like etter «http». Tjenester som inneholder
sensitive personopplysninger, men ikke er kryptert (kun http:// i adresselinjen) får ingen poeng.
B. Bruk av automatisert testverktøy og vurdering av resultat for tjenesten: Kopier URL fra tjenestens innloggings/innsendingssider og lim inn i feltet for domenenavn på nettstedet Qualys SSL Labs.
Resultat på B- og høyere godkjennes og gir poeng.
C. Sjekk hvorvidt tjenesten gir grønn farge i adressefeltet i nettleseren og sjekk deretter hvorvidt testresultatet under
«Authentification» i Qualys SSL Labs gir ja eller nei på utvidet validering (Extended validation).
Referanse
Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen(eForvaltningsforskriften)
Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSM) sikkerhetsblogg
Testverktøy (SSLlabs)
Overordnede IT-arkitekturprinsipper for offentlig sektor. Prinsipp om Sikkerhet
Hvilke typer sertifikater finnes og hvilket bør jeg velge?
Difi brukerdokumentasjon
54
3. Tjenesten er trygg å bruke
Eksempel
Statens vegvesen: Søk om førerkort.
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Sjekk om utvidet validering er på plass
Kontroller om sertifikatet som benyttes har utvidet validering (EV). Dette kan du kontrollere ved å gå til din tjeneste i
nettleseren og se om adressefeltet blir grønt (i Internet Explorer) eller får et felt med hengelås foran adressen (i Chrome og
Firefox).
Kunder som benytter hosting fra ACOS har allerede tilstrekkelig krypteringsoppsett på plass.
For å teste egne hostingløsninger, gå til Qualys SSL Labs sin nettside og bruk deres test (lim inn nettadresse i feltet
"Domain name"). Resultat B- eller bedre er tilstrekkelige. Det er også viktig at dere har gjort de nødvendige endringene i
SSL-oppsettet på egne servere.
Har dere ikke utvidet validering? Ta kontakt med ACOS for hjelp til å få dette på plass.
Nødvendige endringer i SSL-oppsett på kunders egne webservere
Nye retningslinjer fra Difi, og anbefalinger fra Microsoft og Google er årsaken til at ACOS gjorde endringer i SSL på ACOS
WebHotell den 01.06.2015. Hos kunder som drifter selv, eller har en annen tredjeparts driftsløsning, anbefaler ACOS at den
respektive IT-avdeling selv utfører disse endringene i webservere som kjører berørte programmer. Dette vil påvirke en rekke
programmer som kjører i nettleser. Denne ulempen er ikke til å unngå, og man må be besøkende om å oppgradere sin
nettleser.
Hvilke servere må oppdateres
Alle servere som yter tjenester mot Internett, f.eks. ACOS InfoLink, ACOS Søknadssenter o.l.
Interne servere (som ikke er tilgjengelig fra Internett) trenger ikke oppdateres, selv om det er å anbefale.
Verktøy
Last ned siste versjon av IIS Crypto GUI fra https://www.nartac.com/Products/IISCrypto/.
Innstillinger
1. Start IIS Crypto.
2. Påse at alle disse innstillingen er slått på. De som ikke er nevnt skal være avslått:
Difi brukerdokumentasjon
55
3. Tjenesten er trygg å bruke
3. Innstillinger IIS Crypto
a. Protocols Enabled
l
TLS 1.0
l
TLS 1.1
l
TLS 1.2
b. Ciphers Enabled
l
Triple DES 168/168
l
AES 128/128
l
AES 256/256
c. Hashes Enabled
l
SHA
l
SHA 256
l
SHA 384
l
SHA 512
d. Key Exchanges Enabled
l
Diffie-Hellman
l
PKCS
Difi brukerdokumentasjon
56
3. Tjenesten er trygg å bruke
l
ECDH
e. SSL Ciper Suite Order
l
Alt skal være valgt med unntak av de som ikke er valgt i bildet over.
4. Trykk «Apply» nede til høyre for å lagre innstillingene.
5. Ta en omstart på server.
Rollback
1. Åpne IISCrypto.
2. Klikk «Defaults».
3. Klikk «Apply».
4. Ta en omstart på server.
Referanser
http://googleonlinesecurity.blogspot.no/2014/10/this-poodle-bites-exploiting-ssl-30.html?m=1
http://blogs.msdn.com/b/ie/archive/2014/12/09/december-2014-internet-explorer-security-updates-amp-disablingssl-3-0-fallback.aspx
http://disablessl3.com
Difi brukerdokumentasjon
57
4. Nettsted og tjeneste virker (fungerer godt)
4. Nettsted og tjeneste virker (fungerer godt)
4.1 - Nettsted og tjeneste er tilgjengelig over både IPv4 og IPv6
IPv4 og IPv6 (forkortelse for Internet Protocol version 4/6) er grunnleggende protokoller for kommunikasjon på internett.
Alt utstyr som skal kobles opp mot internett trenger en protokoll-adresse for å kunne nåes, enten det er en PC, en printer
eller et kjøleskap.
Stadig flere enheter har behov for å knytte seg til nettet, og dette krever flere IP-adresser enn det IPv4 kan tilby. Mangelen
på IPv4-adresser er reell. Som sentral leverandør av viktige nettsteder og nettjenester kan offentlig sektor spille en viktig
rolle i overgangen fra IPv4 til IPv6, og en avventende holdning i det offentlige kan ha flere uheldige virkninger.
Referansekatalogen for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor anbefaler at alle offentlige nettsider og
elektroniske tjenester, samt IT-tjenester det offentlige kjøper, bør ha støtte for både IPv4 og IPv6 (dual stack). Dette ble
anbefalt av Standardiseringsrådet 14.juni 2011.
Difi har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse der konklusjonen er å gjøre støtte for både IPv4 og IPv6 obligatorisk:
http://standard.difi.no/filearchive/samf-ok-analyse-ipv6-v0-8.pdf.
I forbindelse med omleggingen har alle virksomheter et lovpålagt ansvar for å iverksette tiltak mot mulige
sikkerhetsutfordringer. I denne sammenheng gjelder det blant annet sikkerhetsutfordringer knyttet til utstyr som støtter
begge protokoller idag, og risikoen i arbeidet med overgang til dual stack og støtte for IPv6.
I de fleste etater vil det være de som er ansvarlige for forvaltning av infrastruktur og domene (drift) som er ansvarlige for å
iverksette omleggingen.
Testpunkter
Poeng (20)
Nettstedet er tilgjengelig over både IPv4 og IPv6.
10
Tjenesten er tilgjengelig over både IPv4 og IPv6.
10
Framgangsmåte
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet anbefaler følgende testsider:
l
http://ip6.nl/
l
https://en.internet.nl/
Vi vil publisere en mer detaljert testprosedyre når vi har fått erfaring med disse.
Referanse
l
Utredning om standardisering av IPv4 og IPv6: http://standard.difi.no/forslag-og-saker/saker/revisjon-bor-ipv4-ogipv6-dual-stack-vaere-obligatorisk-forvaltningsstandard
l
Om IP-adresser: https://www.ripe.net/internet-coordination/press-centre/understanding-ip-addressing
l
IPv4 and IPv6 Dual-Stack Issues: https://www.ietf.org/rfc/rfc4477.txt
Eksempel
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet: http://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/post-og-teletilsynets-hjemmesidep%C3%A5-ipv6
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Alle kunder må ha IPv6-støtte for å få poeng på dette punktet. Kunder som har sitt nettsted på ACOS WebHotell vil få hjelp
til å komme i havn med denne prosessen, mens kunder som drifter eget nettsted eller bruker ekstern driftspartner må ta
tak i dette selv.
ACOS har gjort endringer rundt ACOS WebHotell, slik at alt er klart fra vår side. Videre har vi sendt ut egen informasjon om
hvilke tilpasninger kunde selv må gjøre for å få IPv6-kompatiblitet.
Difi brukerdokumentasjon
58
4. Nettsted og tjeneste virker (fungerer godt)
4.2 - Nettsted og tjeneste er optimalisert for god ytelse og rask nedlasting
Nettsteder og tjenester skal bygges for god ytelse uansett plattform. Brukeren skal slippe å oppleve treg nedlastings- og
responstid og med stadig større utbredelse av teknologi som JavaScript, CSS, AJAX og teknologi på serversiden er ikke
størrelse alene det som avgjør nettopp dette.
For å fange opp dette bruker vi en kombinasjon av både størrelsesmåling og karaktersystemet i verktøyet YSlow, som
kjører en rekke tester på nettstedet og tjenesten. Sidestørrelsene på nettstedet bør ikke være over 400KB, og både nettsted
og tjeneste bør få karakteren A eller B.
Testpunkter
Poeng (30)
Nettstedets sidestørrelser er på mindre enn 400 KB
10
Nettstedets sidestørrelser er mellom 400 og 500 KB
5
Nettstedet får karakteren A eller B i YSlow
10
Tjenesten får karakteren A eller B i YSlow.
10
Framgangsmåte
Ved hjelp av verktøyet YSlow (http://yslow.org/) testes forsiden og to undersider på nettstedet for både størrelse (i kb) og
ytelse (karakter A eller B gir godkjent). I tjenesten testes startsiden i utfyllingsprosessen for ytelse (karakter A eller B gir
godkjent). Kriterisettet som skal brukes ved ytelsesmålingene er "YSlow v2" som følger med verktøyet ved installasjon.
Poenggivningen baseres på hvilket resultat som oppnås i de to testene. Sidestørrelser under 400kb gir full uttelling, men
størrelser mellom 400-500kb gir delvis uttelling. Karakterkravet til både nettsted og tjeneste er A eller B.
Referanse
På nett med innbyggerne» Del 2 og 5
ELMER 2.1 – 2.2.6
ELMER 3 – 1.9
Eksempel
Størrelse: Skatteetaten http://www.skatteetaten.no/nn/Person/
Lånekassen: https://www.lanekassen.no/
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Krav om at informasjonssidene til tjenesten er på mindre enn 400 KB vil noen kunder ha vanskelig for å oppfylle, da dette
bestemmes av hvilket design som er valgt på nettsiden. Det er også knyttet til at ACOS InfoLink CMS har mange javascript
som initialiseres, og som bruker mange KB. Ettersom vi er i prosess med å bygge opp hele strukturen for CMS-systemet på
nytt, så vil vi ikke endre dette i dagens portalløsning.
Kunder oppfordres til å redusere bildebruk på informasjonssidene i et forsøk på å komme innenfor Difi sine krav.
4.3 - Nettsted og tjeneste er tilpasset mobile enheter
Den økende bruken av smarttelefoner og nettbrett tilsier at offentlige digitale tjenester og nettsteder bør tilrettelegges for
bruk på mobile enheter. Målet er at nettsteder og tjenester skal kunne benyttes på mobile visningsenheter med forskjellige
skjermstørrelser. Det kan være ved hjelp av responsivt design (medietilpasset stilark, CSS) , eller en egen mobilversjon.
Difi brukerdokumentasjon
59
4. Nettsted og tjeneste virker (fungerer godt)
Løsningen skal kunne brukes på de visningsenhetene og plattformene som er aktuelle for målgruppen og oppgaven. Det er
derfor viktig at nødvendig funksjonalitet og informasjon er tilgjengelig også i mobiltilpassede versjoner, og at all
funksjonalitet kan brukes på berøringsskjermer.
Testpunkter
Poeng (45)
Mobilløsningen gir et godt helhetsinntrykk.
35
Delvis - Mobilløsningen er tilpasset, men oppleves ikke som optimal.
15
Nettstedets navigasjon og søk er lett å identifisere i alle skjermstørrelser.
5
Alt innhold på nettstedet er mulig å nå fra mobil visning.
5
Framgangsmåte
Helhetsinntrykk
Dette er en subjektiv helhetsvurdering av hvordan nettsted og tjeneste fungerer på forskjellige mobile enheter. Både
nettsted og tjeneste er testet på smarttelefon og nettbrett, og hvilke enheter som har blitt brukt vil bli oppgitt sammen
med resultatet. Hva som blir lagt vekt på vil variere noe, men følgende punkter vil ofte inngå vurderingen:
l
Både nettsted og tjenester gir et godt helhetsinntrykk. For nettsteder som blir vurdert sammen med en tjeneste, er det
en forutsetning for å få poeng at begge deler er mobiltilpasset.
l
Nettstedet prioriterer det viktigste innholdet
l
Oppgaveløsingen er enkel, inkludert at det er enkelt å fylle inn data
l
Funksjonalitet som innlogging og innsending fungerer
l
Innholdet i tjenesten er tilpasset visningen, inkludert at visningen tilpasser seg forskjellige enheter
l
l
Viktige berøringselementer i tjenesten, f.eks. menyknapper og neste- eller forrige-knapp, er enkle å bruke (dvs. at de ikke
er for små og at det er litt luft mellom dem)
Tekststørrelsen i tjenesten er tilstrekkelig stor
Delvis-alternativet vil brukes i de tilfellene der både nettsted og tjeneste er mobiltilpasset, men ikke oppleves som
optimale. Alternativet skal ikke brukes i tilfeller der for eksempel nettstedet er mobiltilpasset, men tjenesten ikke er det.
Navigasjon og søk
Navigasjonen bør være lett å identifisere i alle skjermstørrelser. På mindre skjermer bør horisontale menyer ofte unngås.
Søkefunksjonen bør ligge utenfor menyen.
Alt innhold er mulig å nå
Nettstedet får poeng dersom alt innhold fra desktop-versjonen av nettstedet også er tilgjengelig fra mobile enheter.
Eksempler på innhold en kan sjekke om er tilgjengelig begge steder, er alle menypunkter, og offentlig elektronisk
postjournal (der det er relevant). Dersom en begrenset mobilversjon har lenke til det fullstendige nettstedet, vil dette også
godkjennes – selv om det fullstendige nettstedet ikke er mobiltilpasset.
Referanse
Elmer 3.0, 1.8 Visningsenheter
W3C, Mobile Web Best Practices 1.0, 3.1 One Web
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Responsivt design på nettsiden
Hvis dere er usikker på om dere har responsivt design på nettsiden, åpne en nettleseren, og skriv adressen til
kommunenettsiden. Dra i et hjørne av vinduet, slik at du lager det mye mindre. Dersom elementene på siden endrer
plassering når du endrer størrelse, så kan du anta at du har responsivt design. Et eksempel er Bjugn kommune sin nettside
som er responsiv:
Difi brukerdokumentasjon
60
4. Nettsted og tjeneste virker (fungerer godt)
Ta kontakt med ACOS dersom du trenger en nærmere avklaring.
Difi brukerdokumentasjon
61
4. Nettsted og tjeneste virker (fungerer godt)
ACOS InfoLink Mobil
ACOS InfoLink Mobil er en løsning som enkelt lar deg publisere portalen til smarttelefoner. Redaktøren kan enkelt velge
hvilke tjenester og artikler som skal vises i den mobile versjonen og har full tilgang til å redigere designet. ACOS InfoLink
Mobil er integrert som en del av redigeringsgrensesnittet til ACOS InfoLink. Det er veldig enkelt å komme i gang med ACOS
InfoLink Mobil. Du kan velge blant allerede definert innhold i portalen eller produsere nytt innhold.
Enkelt oppsett
Redigeringsvinduet er enkelt å forholde seg til. Det er bare å følge veiledningen og laste opp bilder, skrive teksten du
ønsker i tekstboksene eller velge fra nedtrekksmeny. Nederst i redigeringsgrensesnittet får du en forhåndsvisning av den
mobile nettsiden etter hvert som du jobber med løsningen. Hele prosessen er gjort på noen minutter.
ACOS SkjemaDesigner
Nyere versjoner av SkjemaDesigner tilpasses automatisk mobile enheter, men kunden må teste løsningen sin og ta kontakt
om det ikke fungerer.
Klassiske skjema
Klassiske skjema er ikke responsive pr. oktober 2015. Eventuelle endringer dere ønsker på skjema kan meldes inn til
Tormod Dag Fikse.
4.4 - Funksjonaliteten virker og innholdet er oppdatert
Alt innhold skal være oppdatert og all funksjonalitet skal virke, også på ulike operativsystemer og plattformer. Det vil si at
lenker og knapper virker uten feil, og at all informasjon er relevant og datert. Frister o.l. skal være oppdatert og tydelig
markert, og dersom fristen er passert bør dette komme klart fram.
Testpunkter
Poeng (20)
All funksjonalitet virker uten feil.
10
Alt innhold på informasjonssidene er relevant og datert.
10
Framgangsmåte
Sjekk relevante sider både på nettsted og i tjenesten og undersøk hvorvidt funksjonalitet, altså lenker, knapper og
lignende, virker uten feil og i henhold til formål.
Sjekk relevante informasjonsider på nettstedet og vurder hvorvidt viktig informasjon, for eksempel innsendingsfrister, er
oppdatert. Alle slike informasjonssider skal være datert.
Referanse
Stanford University Guidelines for Web Credibility – guideline 8
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Hold innhold oppdatert
ACOS jobber hardt for at du skal oppnå poeng for "All funksjonalitet virker uten feil", mens ansvaret for at alt innhold er
oppdatert og relevant ligger hos kunden. Informasjonssiden må være datert, og innhold både i skjema og på
informasjonssiden må være oppdatert og aktuelt. Dersom du har flere lenker til skjema på nettsiden, f.eks. en lenke til
papirskjema og en til det digitale, så må dette komme tydelig fram på informasjonssiden.
Difi brukerdokumentasjon
62
4. Nettsted og tjeneste virker (fungerer godt)
Vi anbefaler at dere oppretter rutiner for jevnlig å sjekke:
l
informasjonsside
l
informasjonstekster i skjema
l
at alle knapper i skjema og på informasjonssiden virker som de skal
l
utfylling og innsending av et skjema til test
Det er svært viktig med gode rutiner for testing av skjema før de blir publisert, slik at det ikke oppstår feil som er vanskelige
og tidkrevende å fikse i ettertid. Ta kontakt med ACOS dersom dere er usikker på hvor omfattende testingen bør være, og
hvordan bygge det opp gode testrutiner.
Vis forfatter og dato for publisering på informasjonsside
Finn fram til artikkel for informasjonsside eller opprett en ny artikkel:
l
Klikk på Redigering øverst.
l
Velg menypunktet Redigering.
l
Velg menyelementet Artikkel, eller velg hurtigvalget Skriv nyhet .
I artikkelbildet velger du fanen Metadata .
Difi brukerdokumentasjon
63
4. Nettsted og tjeneste virker (fungerer godt)
Følgende felter kan fylles ut:
l
Forfatter - av artikkel.
l
Ansvarlig - for at artikkel blir oppdatert.
l
Plassering av forfatter og dato - hvor skal forfatter og dato vises i artikkel.
Sett på varsling om at skjema trenger en gjennomgang i SkjemaDesigner
Vi anbefaler alle å ta i bruk frist for oppfølging av skjema med varsel på e-post. I SkjemaDesigner velger man Egenskaper
for et skjema. Vinduet for innstillinger åpnes, Oppfølging og Send varsling til finner du på fanen Generelt . Velg dato for
varsling om at skjema må sjekkes, og hvem som skal få denne varslingen i de nevnte feltene.
Difi brukerdokumentasjon
64
4. Nettsted og tjeneste virker (fungerer godt)
4.5 - Alt innhold er korrekt kodet
Alt innhold må kodes korrekt og leveres i en form som sikrer at det kan presenteres i ulike brukeragenter uten at
informasjon og struktur går tapt. Nettsted og tjenester skal utformes slik at de følger vedtatte standarder. Dette innebærer
at valideringskravet følger den standarden som er deklarert. Er HTML 5 deklarert, må nettsidene altså validere i henhold til
HTML 5. Tjenesten må også fungere sammen med kompenserende teknologi og i ulike brukeragenter.
Nettstedets hovedspråk skal deklareres i HTML-taggen, se veiledning for deklarering av språk.
Testpunkter
Poeng (55)
CSS brukes for å skille mellom form og innhold
5
Semantisk HTML brukes for sikre samsvar mellom innhold og koding.
20
Delvis - Semantisk HTML-koding er tatt i bruk, men ikke på en tilstrekkelig systematisk måte.
10
Hovedspråket er deklarert i HTML-taggen.
5
HTML-koden på 90 prosent av undersøkte sider på nettstedet validerer uten syntaksfeil.
15
HTML-koden på 80 prosent av undersøkte sider på nettstedet har 10 eller færre syntaksfeil.
7
HTML-koden på alle undersøkte sider i tjenesten validerer uten syntaksfeil.
10
Framgangsmåte
Både nettsted og tjeneste testes for bruk av CSS, semantisk HTML, deklarering av språk og for validering av HTML-kode
(syntaks.). Bruk W3C Markup Validation Service for HTML-validering og sjekk den semantiske kodingen med støtte i
verktøy som Structure-funksjonen i Web Accessibility Toolbar eller Outline-funksjonen i Web Devloper Toolbar.
Bruk av CSS for å skille form og innhold
Sjekk at CSS brukes for å skille form og innhold, og om tabeller brukes til layout. Gjør følgende tester på både nettsted og
tjeneste:
1. Skru av CSS med QuickJava i Firefox. Kontroller at all formatering blir tilbakestilt.
2. Skru på tabellmarkering med Web Developer Toolbar (Outline – Outline Tables) eller Web Accessibility Toolbar (Tables Table borders). Eventuelle tabeller vil nå være innrammet. Kontroller og vurder bruken av tabeller. Dersom tabeller
aktivt er benyttet til layoutformål skal det ikke gis poeng for bruk av CSS.
Difi brukerdokumentasjon
65
4. Nettsted og tjeneste virker (fungerer godt)
Semantisk koding i tjenester
Testutvalget av skjemaelementer er avhengig av hvilke elementer som den aktuelle tjenesten har tatt i bruk. I og med at
skjemaelementene i HTML brukes til å identifisere alt fra et enkelt input-felt, for eksempel et søkefelt, til kompliserte
tjenester med flere og omfattende grupper med input-felt, gjør vi en skjønnsmessig vurdering av hvilke konkrete krav som
skal gjøres gjeldende for den aktuelle løsningen. Generelt vil krav om bruk av «label» gjelde for de fleste input-felt, mens
kravet om «fieldset» og «legend» gjelder for mer kompliserte nettskjema med grupper av input-felt med flere enn tre
elementer. Følgende krav er eksempler på hvilke elementer som vil bli testet for hva, dersom de inngår i tjenesten:
l
l
l
Skjema: HTML-elementene “label”, “fieldset” og “legend” er benyttet. Label-elementet brukes sammen med «for»attributtet og ved bruk sammen med skjema (form)-elementet skal disse kobles korrekt sammen ved at attributtet «for»
har samme verdi som skjema-elementets id-attributt. Dersom «legend» er tatt i bruk skal tekstinnholdet være
beskrivende.
Knapper (buttons): Funksjonelle knapper er kodet med korrekte attributter og verdi. Dette kan for eksempel se slik ut:
<input type=”submit” value=”Send inn”>.
Tekstelementer: Overskrifter er kodet riktig (h-tagg). Overskriftene skal, i tillegg til å være beskrivende, også ha rett bruk
av overskriftsnivå for å strukturere teksten. I tillegg blir lister og brødtekst også testet for korrekt semantisk kode. Gjelder
også informasjonssider tilknyttet tjenesten.
Semantisk koding på nettsteder
I likhet med testing av semantikk i digitale tjenester, vil vi også på nettsteder kunne teste de elementene som er mye brukt.
Men i hovedsak vil vi teste overskrifter, brødtekst og lister.
Firefox – WDTB – Outline – Outline Custom Elements (skru også på «Show Elements Name When Outlining» i samme
meny). Legg til disse 3 linjene (med eller uten teksten i parentes, det spiller ingen rolle, de bare forklarer hva de gjelder) i
dialogboksen som kommer opp og trykk OK):
l
Element 1: P,(tekstavsnitt)
l
Element 2: H1,H2,H3,H4,H5,H6,(overskrifter)
l
Element 3: OL,DL,UL,LI,DD,DT,(lister)
Test startsiden og tre sider på nivå 2. Kontroller at tekstavsnitt, overskrifter (se også at overskriftsnivåene er rett) og lister
blir rammet inn. Alternativt kan Structure-funksjonen i Web Accessibility Toolbar benyttes som testverktøy.
Alternativet for "delvis" når det gjelder semantisk korrekt koding omhandler testsituasjoner der vi ser at semantisk koding
er tatt i bruk, men at slik koding ikke i tilstrekkelig grad er systematisk gjennomført på alle testede elementer.
Språkdeklarering
IE – WAT – Doc Info – Show Lang Attributes. Kontroller at lang=”xx” ligg i HTML-taggen, for eksempel på denne måten
<html lang=”no”>. Det er også godkjent at xml:lang=”xx” ligger i tillegg til lang=”xx”, men xml:lang="" alene er ikke godt
nok. Det er hovedspråket på nettstedet som skal deklareres.
HTML-validering
Vi sjekker omtrent 100 tilfeldige sider per nettsted mot W3C sin validator. Det finnes ulike verktøy på markedet som kan
validere flere sider i en operasjon, eller du kan bruke W3C sin HTML-validator (en side om gangen).
Gi 15 poeng dersom minst 90% av de undersøkte sidene validerer. Gi 7 poeng dersom minst 80% av de undersøkte sidene
har 10 eller færre feil.
I tjenesten kan du bruke W3C sin HTML-validator dersom tjenesten er tilgjengelig for alle. Dersom det finnes
tilgangsbegrensninger (f.eks om tjenesten har innlogging), bør du bruke "Validate local HTML" i "Web developer toolbar"
eller kopiere kildekoden og bruke W3C sin "Validate by direct input". Alle sider i tjenesten skal validere for å få poeng.
Referanse
Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold - WCAG 2.0 - 1.3.1 og 1.4.1
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Dette er et punkt som er ACOS sitt ansvar. Våre løsninger dekker flere av testpunktene pr. i dag, og det jobbes for at alle er
dekket innen kåringen starter.
Difi brukerdokumentasjon
66
4. Nettsted og tjeneste virker (fungerer godt)
4.6 - Tidsbegrensning blir varslet for alle brukere
Brukeren skal gis nok tid til å både forstå innholdet og utføre oppgavene sine. Alle tidsbegrensninger skal informeres
om/varsles på en tydelig og forståelig måte, og det skal være mulig å enten:
l
Skru den helt av
l
Justere den (velge hvor lang den skal være)
l
Forlenge den (varsles før utløp og enkelt kunne forlenge den)
For tjenester som bruker forlengings-alternativet er det viktig å merke seg at brukeren aktivt skal varsles når fristen nærmer
seg, og at det skal være enkelt å forlenge den, for eksempel med å vise en dialogboks med informasjon og en egen
forlengingsknapp. Vi anbefaler ikke løsninger som endrer kontekst, altså der brukeren må gå til en annen side og så tilbake
igjen. Det vil heller ikke være tilfredsstillende å informere om tidsbegrensningen og forlengingsmuligheter i forkant av
utfyllingen (Vi skiller mellom «å informere» og «å varsle»).
Det gis unntak for kravet i disse tilfellene:
l
Unntak i sanntid: Tidsbegrensningen er en nødvendig del av en hendelse i sanntid (for eksempel en auksjon), og det
finnes ikke noe alternativ til tidsbegrensningen.
l
Nødvendig unntak: Tidsbegrensningen er nødvendig, og en forlengelse vil gjøre handlingen ugyldig.
l
20-timers unntak: Tidsbegrensningen varer lenger enn 20 timer
En mer detaljert forklaring av kravene og unntakene finnes i WCAG 2.2.1.
Testpunkter
Poeng (10)
Brukerne får varsel om og mulighet til å forlenge eller skru av tidsbegrensninger.
10
Ikke relevant - Tjenesten har ikke tidsbegrensninger
10
Framgangsmåte
Sjekk om tjenesten har tidsbegrensninger og om en av følgende mulighetene finnes:
l
Skru den helt av
l
Justere den (velge hvor lang den skal være)
l
Forlenge den (varsles før utløp og enkelt kunne forlenge den)
Sjekk at det gis et aktivt varsel og at det er enkelt å forlenge fristen.
Referanse
Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold - WCAG 2.0 - 2.2
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Det er nå lagt til en nedtellingsfunksjon som teller ned fra 20 minutt. Når det er 5 minutter igjen vises en melding som
advarer brukeren at sesjonen er i ferd med å løpe ut. Hvis det registerers noe aktivitet blir telleren nullstilt, og man har igjen
20 minutter før sesjonen utløper.
Hvis bruker ikke er aktiv i skjema i løpet av 20 minutter, så utløper sesjonen og det vises en melding øverst på nettsiden
som informerer brukeren om at sesjonen er utløpt.
Hvordan skjema oppfører seg etter utløpt sesjon varierer mellom de 2 skjematypene. I skjema laget i SkjemaDesigner så kan
ikke lenger bruker fylle inn tekst i feltene ved utløpt sesjon, mens man i klassiske skjema blir sendt tilbake til hovedsiden.
Difi brukerdokumentasjon
67
4. Nettsted og tjeneste virker (fungerer godt)
4.7 - Nettstedeier har tilgjengeliggjort åpne data
Gjennom Digitaliseringsrundskrivet (P-10/2012) har Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vedtatt at alle
statlige etater skal gjøre egnet informasjon tilgjengelig i maskinlesbare formater. Virksomheten skal følge Retningslinjer
ved tilgjengeliggjøring av offentlige data.
Tilgjengeliggjøring av offentlige data vil derfor være en aktivitet hvor det er et behov for ekstra innsats. Ved
tilgjengeliggjøring av data, skal følgende krav oppfylles:
l
Publisering i et åpent, maskinlesbart format (for eksempel CSV, XML eller JSON)
l
Eier skal opplyse om retningslinjer for bruk (lisens)
l
Datasettet skal registreres på data.norge.no.
Se data.norge.no for mer informasjon om åpne data.
Testpunkter
Poeng (25)
Datasett(ene) er registrert på data.norge.no i et åpent, maskinlesbart format med tilhørende lisens.
25
Ikke relevant – nettstedet representerer ikke ei virksomhet.
25
Framgangsmåte
Sjekk på data.norge.no om nettstedeier har registrert datasett fra virksomheten. For at datasett skal gi poeng, må det være
publisert i et åpent, maskinlesbart format (CSV, XML, JSON, etc.). I tillegg må det opplyses om vilkår for bruk (lisens).
Referanse
Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data: http://data.norge.no/retningslinjer-vedtilgjengeliggj%C3%B8ring-av-offentlige-data
Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlige data: http://data.norge.no/document/del-og-skap-verdier-veileder-itilgjengeliggj%C3%B8ring-av-offentlige-data
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
For å oppfylle disse kravene må dere registrere eventuelle åpne data på data.norge.no, og dokumentere hvordan
eventuelle åpne data kan utnyttes. Benytt Difi's veileder i tilgjengeliggjøring av offentlige data, og ta ev. kontakt med Difi
ved behov for bistand.
Kommuner har lagt ut skolerute, forslag budsjett og økonomiplan, driftsbudsjett, arealplan og kontaktinfomasjon som
tilgjengelige datasett.
Difi brukerdokumentasjon
68
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
5.1 - Det er enkelt å orientere seg
Det skal være enkelt for brukeren å orientere seg, både på nettstedet og i tjenesten.
Et nettsted kan ha en kompleks oppbygging med flere undernivåer, og det er derfor viktig at brukeren vet hvor han er i
strukturen og hvordan denne er bygd opp. Brødsmulesti og/eller menymarkering gir begge god orienteringsstøtte og er
likestilte poengmessig. Det er altså tilfredsstillende med bare én av disse. Brødsmulestien skal være klikkbar slik at det er
mulig å navigere i strukturen, mens menymarkering skal være tydelig (mer enn endring av bare for- eller bakgrunnsfarge
alene). Begge skal minimum dekke ned til nivå 3 i nettstedets struktur.
Det skal være enkelt å navigere seg fram til tjenester og annet relevant innhold på nettstedet. Det vil si at det er en inngang
til den aktuelle tjenesten fra alle relevante informasjonssider.
I tjenesten er det viktig at brukeren får oversikt over prosessen og hvor langt han er kommet i oppgaveløsningen. Tjenesten
skal derfor ha en enkel oversikt over stegene i utfyllingsprosessen og aller helst bør det være mulig å navigere mellom
stegene i denne. Alle stegene i prosessen skal være synlig fra begynnelsen, men det gis unntak for tjenester som har
sporvalg eller lignende der stegene varierer. Å kunne navigere fremover i stegene i tjenester med sporvalg vil heller ikke
være aktuelt. Tjenesten skal også ha fremdriftsinformasjon for å vise hvor langt brukeren har kommet og hvor mye som
gjenstår.
Stegoversikt og fremdriftsinformasjon skal være godt synlig og tilgjengelig i alle steg, samt være forklarende og konsistent
utformet. Stegoversikt og fremdriftsinformasjon kan gjerne være ett og samme element så lenge utformingen er forståelig
og ivaretar kravene til begge. Dersom tjenesten bruker en tallskala for å vise fremdriften (eks «Steg 2 av 5») skal siste steg
før innsending/bestilling være det høyeste tallet (altså «Steg 5 av 5», og ikke «Steg 4 av 5» der kvittering etter innsending
blir «Steg 5 av 5»).
Testpunkter
Poeng
(55)
Nettstedet har menymarkering og/eller klikkbar brødsmulesti.
10
Nettstedet har enkel intern navigasjon til tjenesten eller annet relevant innhold.
20
Delvis – Nettstedets interne navigasjon oppleves ikke som optimal.
5
Tjenesten har en enkel oversikt over stegene i utfyllingsprosessen.
15
Brukerne kan navigere i tjenestens stegoversikt.
5
Tjenesten har framdriftsinformasjon.
5
Ikke relevant – Stegoversikt og framdriftsinformasjon er ikke nødvendig siden tjenesten er uten flere
steg.
25
Framgangsmåte
Brødsmulesti og/eller menymarkering
Sjekk om nettstedet har tydelig menymarkering og/eller klikkbar brødsmulesti som gjør det mulig å avgjøre hvor man er i
strukturen, og at dette er tilgjengelig ned til minimum nivå 3. Det er nok å bare ha én av disse to løsningene.
Menymarkeringen skal være tydelig og det er ikke tilfredsstillende å bare endre for- eller bakgrunnsfarge alene. Sjekk at
funksjonaliteten fungerer fra ulike innganger, blant annet via meny og søk.
Intern navigasjon
Sjekk nettstedets menyer, snarveier og eventuell annen navigasjonsstøtte og vurder hvor enkelt det er å navigere seg fram
til en utvalgt tjeneste eller annet relevant innhold. Sider med informasjon som er relatert til en aktuell tjeneste, skal ha
inngang til tjenesten fra denne siden.
Stegoversikt og fremdriftsinformasjon
Sjekk om tjenesteen har en enkel oversikt over stegene i utfyllingsprosessen og om det er mulig å bruke denne til
navigasjon mellom stegene. Alle steg i prosessen skal være synlig fra begynnelsen, men mindre det er sporvalg eller
lignende løsninger. Kravet til navigasjon fremover i en tjeneste som har sporvalg eller lignende kan også fravikes.
Sjekk også om det finnes fremdriftsinformasjon som forteller hvor langt du er kommet i prosessen.
Difi brukerdokumentasjon
69
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Både stegoversikt og fremdriftsinformasjon skal være godt synlig og tilgjengelig i alle steg, samt være forklarende og
konsistent utformet. I enkelte tilfeller kan stegoversikt og fremdriftsinformasjon være ett og samme element. Dersom
tjenesten bruker en tallskala for å vise fremdriften (eks «Steg 2 av 5») skal siste steg før innsending/bestilling være det
høyeste tallet (altså «Steg 5 av 5», og ikke «Steg 4 av 5» der kvittering etter innsending blir «Steg 5 av 5»).
Referanse
Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold – WCAG 2.0 – 3.2.3 og 3.2.4
Frode E. Sandnes: Universell utforming av IKT-systemer – kap. 2.8 og 7.15. Universitetsforlaget 2011.
Peter Morville: «The user Experience Honeycomb», fasett 4 “Findable”
Eksempel
Skatteetaten: Endre skattekortet eller forskuddsskatten
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Menymarkering, klikkbar brødsmulesti og intern navigasjon på nettstedet
Menymarkering og klikkbar brødsmulesti bestemmes av mal som er brukt for å designe portalløsningen. Noen kunder har
begge mulighetene aktiv, mens andre bruker bare ett alternativ. Brødsmulesti må vise minimum 3 nivå, mens
menymarkering må være tydeligere enn endret for- eller bakgrunnsfarge. Dersom dette ikke er tilfredsstillende i din
portalløsning, ta kontakt med ACOS. Eksempel:
Alle sider med informasjon som er relatert til en aktuell tjeneste skal ha inngang til tjenesten. Eksempel:
Tjenesten SFO kan være omtalt mange steder, og lenke til tjenestesiden og søknadsskjema bør derfor være tilgjengelig på
de stedene tjenesten omtales, f.eks.:
l
Tjenesteside om skoler
l
Artikkel om overgang fra barnehage til skole
l
Artikkel om søknadsfrister i kommunen
l
Artikkel om kommunens tjenester knyttet til grunnskolen
Stegoversikt og fremdriftsinformasjon i SkjemaDesigner og klassiske skjema
For å oppnå full poengsum på dette steget er det nødvendig at tjenesten har navigasjonsmulighet og framdiftsinfo i
klikkbar stegoversikt. Dette er ivaretatt i våre løsninger.
Difi brukerdokumentasjon
70
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
For de kunder som har SkjemaDesigner er det viktig å tenke på at stegoversikten skal være entydig og forklarende, så bruk
kort og konsist språk når du navngir stegene.
5.2 - Nettsted og tjeneste fremstår som logisk og ryddig
Nettstedet og tjenesten skal være både logisk og ryddig. Grafiske og funksjonelle elementer skal brukes på en gjennomført
måte, altså at de uttrykkes likt overalt. Det skal være lett å skille mellom ulike tekstelementer som overskrift,
mellomoverskrift, spørsmålstekst, feilmeldinger og andre elementer. Tekstelementer skal ikke være utformet slik at de
fremstår som noe annet enn de er, for eksempel vil røde informasjonstekster kunne tolkes som feilmeldinger.
For at en tjeneste skal være enkel å bruke må spørsmålene som skal besvares og handlingene som skal utføres komme i en
logisk rekkefølge for brukeren. Ut fra hvilke opplysninger som trengs (opplysninger som etaten eller andre etater ikke
allerede har), er det noen opplsyninger det f.eks av utsilingshensyn er naturlig å spørre etter først. Tjenesten skal i tillegg
fremstå som ryddig og strukturert og uten elementer som kan forstyrre gjennomføringen. Brukeren skal loses gjennom
tjenesten steg for steg, en ting om gangen.
Relaterte elementer skal være plassert nær hverandre, og adskilt fra andre elementer, slik at det oppstår en naturlig
sammenheng mellom dem og det blir enklere å forstå hva som hører sammen. Grafikk og symboler for handling, som
knapper og lenker, er logisk plassert og brukes konsekvent. Elementer eller funksjonalitet skal ikke komme oppå
hverandre.
Testpunkter
Poeng
(51)
Det er lett å skille mellom ulike tekstelementer som overskrifter, mellomoverskrifter, spørsmålstekst,
feilmeldinger og andre elementer, både i tjenesten og på nettstedet.
5
Nettstedet og tjenesten framstår som ryddig.
10
Tjenestens grafiske og funksjonelle elementer er brukt på en gjennomført og logisk måte.
8
Elementer som hører sammen i tjenesten er plassert nær hverandre og adskilt fra andre.
10
Spørsmål og utfyllingsfelt i tjenesten er plassert logisk i tema og framdrift.
10
Nettstedets grafiske og funksjonelle elementer er brukt på en gjennomført og logisk måte.
8
Framgangsmåte
Sjekk at både nettsted og tjeneste fremstår som ryddig og strukturert uten forstyrrende elementer og at luft, grafikk eller
typografi blir brukt for å skape et oversiktlig grensesnitt. Sjekk at det er enkelt å skille mellom ulike tekstelementer og at
Difi brukerdokumentasjon
71
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
disse er konvensjonelt utformet.
Sjekk at både nettstedets og tjenestens grafiske og funksjonelle elementer er benyttet på en gjennomført og logisk måte,
altså at de er uttrykt likt gjennom hele nettstedet og hele tjenesten, men det aksepteres at både nettsted og tjenesten har
sin egenart. Sjekk også at elementer eller funksjonalitet i tjenesten ikke er plassert oppå hverandre.
Gå gjennom hele tjenesten og sjekk at relaterte elementer, som f.eks spørsmålstekst, utfyllingsfelt, hjelpetekst og
feilmeldinger, er plassert nær hverandre og adskilt fra andre slik at det er enkelt å forstå konteksten. Sjekk at spørsmål og
utfyllingsfelter i tjenesten er plassert i en logisk rekkefølge med tanke på tema og framdrift. Knapper eller lenker til neste
steg i prosessen bør være nederst til høyre.
Referanse
Frode E. Sandnes: Universell utforming av IKT-systemer – 3.5. Universitetsforlaget 2011.
ELMER 2.1 – 2.2.1, 2.2.3
ELMER 3.0 – 3.1 Plassering elementer og 4.1 Sporvalg
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Portalløsningen
I en portalløsning fra ACOS vil alle grafiske og funksjonelle elementer har et gjennomført uttrykk gjennom bruk av maler,
og de ulike tekstelementene er stylet for å ha ulikt uttrykk gjennom css. ACOS sørger for at de fleste av kravene tilknyttet
portalen er ivaretatt i portalløsningen, men elementer som er knyttet til innholdsproduksjon er kundens ansvar. Kunde må
passe på at portalen beholder sitt gjennomførte grensesnitt, i dette ligger at nye innholdselementer som publiseres passer
til det grafiske snittet. Størsteparten av innholdsproduksjonen er knyttet til artikler, og her må webredaktør passe på at
artikkeleditor blir brukt korrekt, da noen få muligheter for endring av stiler er innbygd i editoren:
l
l
Overskrifter: Tittel-feltet blir til overskrift 1. Har du flere overskrifter i artikkel, så må neste overskrift bli overskrift 2,
og påfølgende overskrift 3 om dette hører innunder overskrift 2. Man kan ikke hoppe over et overskriftsnivå for å
oppnå ønsket utseende, da dette blir feil semantisk. Endret utseende på overskrifter krever endring i stylesheet
(css), noe som må gjøres av ACOS.
Lenker i tekst: når man bruker innebygd funksjon for å lage lenker, så vil disse bli stylet av stylesheet. Vi fraråder
kunder å bruke tilgjengelig formatering i artikkeleditor til å endre utseende på lenker, da dette vil bryte det grafiske
uttrykket til portalen.
Videre må portalen jevnlig vurderes med tanke på innhold. Publiseres innhold på korrekt sted? Finner de som besøker
portalen frem til ting de søker etter? Burde man endre synligheten på visse elementer? Alle slike spørsmål hjelper deg å
jobbe mot en logisk og ryddig portal.
SkjemaDesigner og klassiske skjema
Det er lurt læres seg mest mulig om Elmer-standarden; som er felles retningslinjer for brukergrensesnitt i offentlige
skjemaer for næringslivet på Internett.
Elmer 2
Et helhetlig sett med prinsipper og spesifikasjoner for utforming av nettbaserte skjemaer. ELMER konsentrerer seg om å
møte de utfordringene ved utforming og pedagogikk på Internett som er særegne for skjemaer. Det finnes en rekke
standarder og anbefalinger av betydning for brukeropplevelsen ved nettbasert kommunikasjon generelt. ELMER har ikke
bakt inn for eksempel WCAG-krav (WAI) og W3C-konvensjoner, men skal ikke inneholde anbefalinger som er uforenlige
med disse. Heller ikke forvaltningens forpliktelser i forhold til språk og målformer behandles her, siden de gjelder skriftlig
framstilling generelt og dermed også for skjemaer.
Når du bygger et skjema, er det viktig at du spør på samme måte hver gang, at rekkefølgen er den samme og at du holder
skjema så kort som mulig. Bruk sporvalg aktivt for at informasjon søker blir bedt om holdes på et minimum.
Difi brukerdokumentasjon
72
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
1. Hva gjelder søknaden + vilkår/informasjon om hva som man må ha for hånden for å kunne fylle ut dette skjema
2. Hvem er søker
3. Selve søknadsdataene
4. «Annet», «Andre tiltak», «Andre opplysninger». OBS OBS! Reduser/begrens dette punktet til et minumum.
5. Vedlegg
5.3 - Enkeltelementer er konvensjonelt utformet
Konvensjoner sikrer at vi får en relativt lik utforming av elementer på tvers, uavhengig av hvor brukeren er eller hvem som
står bak. Dette gjør at brukeren kjenner igjen funksjonalitet både med tanke på utseende, plassering, hvordan det skal
brukes og ikke minst hvordan det skal oppføre seg. Dersom tjenesten følger konvensjonene ved utforming av de ulike
enkeltelementene vil dette være med på å forenkle arbeidet og øke brukskvaliteten, samtidig som behovet for skriftlige
forklaringer reduseres.
Vi ser i utgangspunktet på alle elementer som inngår i tjenesten, men vi har i tillegg valgt å spesifisere enkelte elementer
som er mye brukt i tjenester for å sikre at konvensjonene på disse områdene blir fulgt. Konvensjonene er beskrevet i
testpunktlisten i tabellen lenger nede.
For unngå at brukeren ikke gjør ubevisste valg skal nedtrekkslister ha et nøytralt valg som er utfylt som standard. Dette
kravet kan fravikes dersom det er hensiktsmessig og gir en bedre løsning.
Testpunkter
Poeng (48)
Spørsmålstekster står før eller over utfyllingsfeltet.
8
Benevninger, format og fortegn er plassert ved feltet.
8
Feltets størrelse er tilpasset antall tegn som skal fylles inn.
8
Avkryssingsbokser og radioknapper står foran tilhørende tekst.
8
Nedtrekkslister har et nøytralt valg (evt «Ikke relevant»).
8
Andre funksjonelle elementer som inngår i tjenesten er konsekvent og konvensjonelt utformet.
8
Framgangsmåte
Gå gjennom den akutelle digitale tjenesten, og sjekk samtlige testpunkter i listen over og gjør en vurdering for hvert enkelt.
Ved sjekk av feltstørrelse skal det gjøres en vurdering av i hvor stor grad eventuelle avvik påvirker brukskvaliteten.
Kravet til nøytralt valg i nedtrekkslister kan fravikes dersom dette er hensiktsmessig og gir brukeren en bedre løsning enn
ved at det finnes et nøytralt valg. Eventuelle avvik skal begrunnes, og i slike tilfeller skal det likevel gis poeng for
«Nedtrekkslister har et nøytralt valg».
Referanse
ELMER 2.1 – 2.3
Elmer 3.0 – 3.3 Utforming av spørsmål og 3.4 Valgfelt
Eksempel
Se ELMER 3.0 – 3.3 og 3.4 for gode eksempler på hvordan dette kan gjøres.
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Kunde er selv ansvarlig for å gå gjennom klassiske skjema og sjekke om skjema tilfredstiller kravene. Ta kontakt med
ACOS ved behov for endringer.
Difi brukerdokumentasjon
73
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
SkjemaDesigner
Konsekvent og konvensjonell utforming
Vi ønsker å minne våre SkjemaDesigner-kunder på viktigheten av konsekvent utforming av skjema, spesielt ved navigering.
Som Difi sier: "Navigering skal presenteres og fungere konsekvent på nettstedet. Forutsigbarhet er viktig for mange
brukere, og endringer i grensesnittet innenfor nettstedet vil være forstyrrende for alle brukere. Hovednavigering og andre
navigeringsmekanismer skal dermed være på samme sted på tvers av sidene, og valgene for navigering skal være de
samme for hele nettstedet."
Det er skrevet mange gode råd om utarbeidelse av skjema og vi vil gjerne trekke frem noen av dem (1):
l
Få noen andre til å fylle ut skjemaet, og hør hva de mener.
l
Lat som du er utfyller, og prøv å se for deg hva utfyller ville gjort, tenkt eller spurt seg selv om.
l
Tenk på hva utfylleren har behov for, ikke om hva du selv har behov for.
l
l
l
Velg entydige, presise ord og alternativer som utelukker hverandre. Vær konsekvent når du bruker begreper.
Definer gjerne nøkkelord tidlig i dokumentet.
Bruk med fordel grafikk til å forklare komplekse saksforhold.
Anta at utfyller har et lavt leseforståelsesnivå, for eksempel en ungdomsskoleelev, og hold fast ved denne
tankegangen når du utformer skjema.
l
Tekster som er rettet mot utfyller må være på et språk utfyller forstår.
l
Del opp sammensatte spørsmål.
(1) Sally McBeth: Presentasjonen The tools of our trade: a wholistic approach to assessing readability, PLAIN 2009, Sydney,
Australia.
Nedtrekkslister
Man kan lage et nøytralt valg ved å skrive inn i feltet Overskrift .
Ledetekst
I følge ELMER-standarden er ledetekst "selve spørsmålet som skal besvares eller den primære beskrivelsen av hva som skal
oppgis i et svarfelt". I noen tilfeller er et enkelt ord beskrivende nok til å forklare feltets innhold, som f.eks. ved fødselsdato
, mens i andre tilfeller må en lengre ledetekst skrives for
at det skal være dekkende for innholdet, f.eks.
Feltets størrelse
I SkjemaDesigner kan man endre størrelse på feltet på to måter:
Difi brukerdokumentasjon
74
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
l
endre til 50 % bredde om innhold er kort
l
øke rader feltet skal omfatte om det er mye som skal fylles inn
Videre kan man sette maks tegn på det som skal fylles inn
Feltstørrelsespoeng er avhengig av tolkning, men vi mener at mulighet for å endre bredde og høyde, i kombinasjon med
standardelementer som viser hvor mange tegn som skal fylles inn vil dekke dette kravet.
Benevninger, format og fortegn
Når man jobber med felt i skjema, kan man legge til verdier foran og bak feltet. Foran feltet løser man ved å sette verdi i
feltet Prefix, og etter feltet ved å sette verdi i Suffix.
Difi brukerdokumentasjon
75
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Avkrysningsbokser og radioknapper
I våre skjemaløsninger står alltid radioknapp eller avkrysningsbokser foran tilhørende tekst:
Klassiske skjema
Kunde er selv ansvarlig for å gå gjennom klassiske skjema og sjekke om skjema tilfredstiller kravene. Ta kontakt med
ACOS ved behov for endringer.
5.4 - Det viktigste er fremhevet
Det skal være enkelt å forstå hva som er viktig. Den viktigste informasjonen og funksjonaliteten skal være fremhevet og
skille seg ut fra annet innhold. Dermed vil det bli enklere for brukeren å forstå innholdet og få med seg det som er relevant
i den situasjonen han er i.
For å fremheve det viktigste kan effektive virkemidler blant annet være fargevalg/kontrast, fysisk plassering, størrelse og
bruk av luft.
Tjenester som har innsending av opplysninger (for eksempel søknadsskjema) skal ha en tydelig innsendings- eller
bestillingsknapp som fullfører prosessen (aller helst «Send» eller «Bestill», men også andre tydelige handlingsknapper kan
godkjennes).
Testpunkter
Poeng
(35)
Den viktigste informasjonen og funksjonaliteten skiller seg ut fra annet innhold og er enkel å forstå.
25
Delvis – Den viktigste informasjonen og funksjonaliteten skiller seg i noen tilfeller ut fra annet innhold, men
dette er ikke konsekvent gjennomført.
10
I tjenesten utløses innsending av opplysninger ved bruk av en tydelig innsendings- eller bestillingsknapp.
10
Framgangsmåte
Sjekk både nettsted og tjeneste og vurder hvorvidt viktig informasjon og funksjonalitet er tilstrekkelig fremhevet og skiller
Difi brukerdokumentasjon
76
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
seg tilfredsstillende ut fra annet, mindre relevant innhold. Fremhevingen skal gjøre det enkelt å forstå innholdet og hva
som er relevant i det aktuelle tilfellet. Virkemidler for for fremheving kan være fargevalg/kontrast, fysisk plassering,
størrelse eller bruk av luft. I de tilfellene der fremheving er benyttet, men ikke helt konskvent gjennomført kan de gis
poeng for delvis.
Sjekk også at tjenester der det sendes inn opplysninger har en tydelig innsendings- eller bestillingsknapp, aller helst
«Send» eller «Bestill», men også andre tydelige handlingsknapper godkjennes.
Referanse
Frode E. Sandnes: Universell utforming av IKT-systemer – kapittel 3. Universitetsforlaget 2011.
Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold – WCAG 2.0 – 1.4
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Et råd på veien mot gode nettsider: Få frem den viktigste informasjonen tidlig i hver artikkel!
Fremhev informasjon på nettstedet
Nettsteder bruker ulike metoder for å fremheve informasjon på sidene side. Noen bruker knapper, andre bruker banner,
bildekarusell eller ulike webparts. Rissa kommune er et eksempel på en nettside som går for få fokuselementer i form av
knapper og et stort søkefelt.
Dykker vi litt ned i portalen, kan vi se at elementer som fargevalg, fysisk plassering, størrelse og bruk av luft er med på å
fremheve de viktigste elementene i løsningen.
Difi brukerdokumentasjon
77
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Bruk knapper til å fremheve viktige elementer i løsningen
Med denne funksjonen kan du lage dine egne knapper i artikkel. Knappene kan kobles til en artikkel, en egendefinert
modul, eller til en eksisterende modul. Du kan lett tilpasse knappen ved å endre farge og størrelse, og ved lagring blir
knappen tilgjengelig for senere gjenbruk. Du kan også dele knapper med andre i organisasjonen.
Åpne en ny eller eksisterende artikkel, og sett markøren der hvor du vil ha knappen. Gå til menylinjen for artikkelredigering
og klikk på knapp-ikonet:
I bildet som åpner seg vises standardknapper som er tilgjengelig. Dette kan være knapper som finnes som standard i
ACOS InfoLink CMS, eller knapper som er delt internt i organisasjonen.
Difi brukerdokumentasjon
78
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Marker en av knappene, og i den nye visningen tilpasser du knappen.
Legg merke til at du i feltet Forhåndsvisning kan se hvordan knappen vil se ut etter hvert som du endrer på innstillinger.
l
Tekst på knappen - det du skriver i dette feltet vil stå på knappen i artikkelen.
l
Beskrivelse - teksten du skriver her vil vises når musepeker holdes over knappen.
l
Velg lenke (URL) - her legger man inn innstillinger for hvor knappen skal lede. Man legge til en ekstern eller en
intern link, eller via funksjonaliteten dypdykk finne frem og linke til for eksempel en fil eller en artikkel. Det er
mulig å linke til alle interne moduler som FAQ, Kursweb eller hendelseskalender. Søkeresultatet kommer
automatisk frem når du skriver i feltet.
l
Nytt vindu - hvis du sette hake her så vil resultatet for knappens handling vise i et nytt vindu.
l
For knapper med ikon finnes følgende valg:
l
Ikon på knapp - velg fra oversikten over tilgjengelig symboler.
l
Ikonplassering - bestem om ikonet skal være før eller etter teksten.
Difi brukerdokumentasjon
79
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
l
l
Ikonstørrelse - bestem størrelsen på ikonet i forhold til tekststørrelse.
l
Ikonfarge - farge på selve ikonet. Velg fra fargespekter eller skriv inn hexkode.
Flere valg - klikk her for å endre utseende på knappen:
l
l
l
l
Tekststørrelse - på skriften på knappen. Feltet har standardverdi i px, men man kan også bruke em.
Juster - velg om du vil at knappen skal vise til høyre eller venstre i artikkel. Velger du midtstill vil knappen
ha samme bredde som artikkel (midtstill). Ved høyre/venstre tilpasser den størrelsen etter teksten på
knappen.
Vis høyde og bredde - viser 2 felt hvor man kan overstyre den automatiske størrelsen på knappen. Dersom
man setter verdi her så definerer man eksakt størrelse på knappen, og knappen vil ikke lenger tilpasse seg
teksten på knappen. Feltene har standardverdi i px, men man kan også bruke em. Merk! Pass på at du ikke
lager knappen for liten for teksten!
Padding - definerer hvor mye luft det skal være mellom tekst og ramme. Feltene har standardverdi i px,
men man kan også bruke em.
l
Tekstfarge - farge på teksten på knappen. Velg fra fargespekter eller skriv inn hexkode.
l
Bakgrunnsfarge - på knappen. Velg fra fargespekter eller skriv inn hexkode.
l
l
l
Bredde på ramme - tallet som du setter inn her bestemmer hvor bred rammen på knappen skap være.
Settes den til 0 så vil knapp vise uten ramme. Feltet har standardverdi i px, men man kan også bruke em.
Farge på ramme - fargen på rammen rundt knappen. Velg fra fargespekter eller skriv inn hexkode.
Avrundete hjørner - jo høyere tall du skriver her jo rundere blir knappen i hjørnene. Feltet har
standardverdi i px, men man kan også bruke em.
l
Lagre - lagrer innstillingene som du har gjort på knappen.
l
Avbryt/lukk - lukker bildet uten å lagre endringer.
Tilbake i artikkel må du huske å lagre endringene i artikkel før du går vekk fra siden.
Mine knapper
Dersom du har endret på en eksisterende knapp vil du få opp en dialogboks hvor du må gi knappen et navn. Knapper som
er blitt lagret finner du igjen under fanen Mine knapper. Hvis du vil dele eller slette knappen så hold musepeker over den.
Da kommer valgene Slett og Gjør knappen tilgjengelig for alle/Gjør knappen kun tilgjengelig for meg fram.
Du kan bruke knapper du har lagret i Mine knapper ved senere anledninger i andre artikler. Åpne en artikkel eller opprett
en ny artikkel, klikk på knapp-ikonet i menylinjen og gå til fanen Mine knapper.
Velg den knappen som skal gjenbrukes i en ny artikkel, tilpass knappen og klikk så på lagre.
Del knapper med andre i organisasjonen
Når man står i en artikkel, gå til menylinjen for artikkelredigering klikk på knapp-ikonet:
I bildet som åpner seg vises Standard knapper. Klikk på Mine knapper. Beveg musepeker over knappen du vil dele og
klikk på Gjør knappen tilgjengelig for alle. Nå vil denne knappen vises som en standardknapp for andre brukere av
systemet.
Dersom knappen ikke lenger skal deles med andre bruker, klikk deg inn på Mine knapper på nytt, hold musepeker over
knappen og klikk på Gjør knappen kun tilgjengelig for meg. Knappen fjernes da fra standardknapper.
Difi brukerdokumentasjon
80
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Farger på Neste og Send inn-knappene i SkjemaDesigner
I SkjemaDesigner kan man gå inn i StyleDesigner og sette en egen farge på bunnknappene Neste og Send inn. Dersom
dere ikke har tilgang kan dere få det ved å kontakte ACOS. Her er det også mulig å redigere farger og font-innstillinger for
SkjemaDesigner-fronten.
Hvis man har tilgang finnes valget for StyleDesigner på skjemaoversikten for SkjemaDesigner-skjema. En indikator øverst på
siden viser om Styledesigner er aktiv. Dersom indikatoren ikke viser aktiv ved lagring av innstillingene, ta kontakt med
ACOS.
I Styledesigner kan man skrive inn farger i hex-kode (seks tegn uten # først), ev. bruke fargevelger ved å klikke på
fargeikonet til høyre. Endringer lagres med Lagre-knapp nederst på siden.
Endringsmulighetene er delt opp i følgende faner:
Skjema – angår steg, knapper og titler
Skjemainnhold – angår elementer i skjemaet
Front – angår rammen rundt skjema
Responsiv – angår det som kun gjelder visning for mobil/nettbrett
Kontrast på elementer
Tilstrekkelig kontrast er viktig for at dette punktet blir oppfylt. Difi har en nettside om kontrast som vi anbefaler for å lære
mer om emnet. Krav til kontrast er avhenger av størrelsen på objektene. WCAG 2.0 setter skille ut fra størrelse på teksten:
Difi brukerdokumentasjon
81
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
l
kontrastkravet for stor tekst er 3.0:1
l
kontrastkravet for liten tekst er 4.5:1
l
Ved normal teksttykkelse er stor tekst 18 punkt og større
l
Ved fet tekststil er stor tekst 14 punkt og større
Difi har laget en egen side hvor de anbefaler testverktøy man kan bruke for å sjekke universell utforming. Her finnes et
verktøy som man kan bruke for å sjekke kontrast mellom farger og simulere fargeblindhet kalt Colour Contrast Analyzer.
5.5 - Innholdet er uttrykt i et godt språk
Innholdet skal presenteres på en måte som er i tråd med prinsippene for klarspråk. Det vil si at alle tekster skal være
skrevet i et klart, brukerrettet og korrekt språk. Ifølge Språkrådet er et dokument skrevet i klarspråk dersom mottakerne (1)
finner det de trenger, (2) forstår det de finner, og (3) kan bruke det til det de skal gjøre.
Vi vil belønne tekst som benytter ord og uttrykk brukeren kjenner, og som forklarer fagord og vanskelige ord. I digitale
tjenester belønner vi også tekst med aktive, brukerorienterte setninger, der det går tydelig fram hvem som skal gjøre hva. Vi
ser også etter om teksten er strukturert på en måte som hjelper brukeren med å forstå innholdet. Det er da viktig å dele
teksten inn i passelige avsnitt, med relevante overskrifter som gir mening for brukeren. Kravet til godt språk gjelder i
utgangspunktet for all tekst på nettsteder og tjenester. Men vi vil legge spesiell vekt på følgende tekster:
l
Plikt-, rettighets- og formålsinformasjon
l
Personvernerklæring og informasjon om bruk av informasjonskapsler
l
Brukerveiledning
l
Spørsmålstekst
l
Hjelpetekster
l
Kvittering
l
Nettstedets framside
Testpunkter
Poeng
(45)
Ordbruken er konsekvent og gjenkjennelig for brukerne, og teksten er korrekt skrevet.
15
Setningskonstruksjonen er brukerrettet og poengtert.
15
Teksten er strukturert etter det som er viktigst for brukeren, delt opp i avsnitt og med relevante
overskrifter.
15
Framgangsmåte
Finn fram til de aktuelle tekstene på nettstedet og i tjenesten og gjør en vurdering av ordbruk, setningsoppbygning og
tekststruktur. For hver tekst, gå gjennom følgende punkter:
l
l
l
l
l
Er ordbruken gjenkjennelig for brukerne, eller er det mange vanskelige ord og faguttrykk? Er ukjente, vanskelige ord
eventuelt forklart i teksten eller med en pop-up?
Er ordbruken konsekvent eller brukes flere ord for å beskrive det samme?
Er det mange skrivefeil? Vi mener det viktigste er at teksten er klar og brukerrettet og vil godta noen skrivefeil,
tegnsettingsfeil eller lignende, så lenge dette ikke går ut over forståelsen av teksten.
Er setningene aktive og rettet mot brukeren, eller er det mange setninger med passivkonstruksjon?
Er teksten i tjenestene utformet for å ligne på en dialog med brukeren, eller er det mange passive og nøytrale
formuleringer?
Difi brukerdokumentasjon
82
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
l
l
l
l
Er setningene korte og poengterte, eller er de lange og kompliserte?
Er informasjonsteksten strukturert etter det som er viktigst for brukeren, eller er den ustrukturert og vanskelig å få
oversikt over?
Er teksten brutt opp i avsnitt, eller er det lange tekster uten avsnitt?
Er teksten brutt opp med relevante overskrifter som gir mening for brukerne, eller er det lange tekster uten overskrifter
og underoverskrifter?
For nettsteder som har tjenester, vil det være tilstrekkelig å teste språket i de punktene som er spesifisert i innledningen.
For nettsteder som ikke har tjenester må vi lage et utvalg på fem undersider hvor vi tester språket.
Referanse
Språkrådets nettsider om klarspråk: http://sprakradet.no/klarsprak/
Difis nettsider om klart språk og brukerretting: http://www.difi.no/veiledning/klart-sprak-og-brukerretting
Nettsak om språk i digitale tjenester fra Kvalitet på nett 2014: http://kvalitet.difi.no/nyhet/2014/12/sprak-i-digitaletenester
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Difi er opptatt av høy kvalitet, og her ser vi at mange fikk trekk i testkåringen. Her kan man hente inn 45 poeng om man
tenker nøye igjennom hvordan man skriver. Det er ikke først og fremst skrivefeil de ser på, men kvalitet på innhold!
På nettsidene er det viktige at tjenestesidene inneholder den informasjon søker forventer å finne om den tjenesten. På en
tjenesteside for barnehage forventer leser blant annet å finne informasjon om barnehager som finnes i kommunen,
lenke/knapp for å søke barnehageplass, søknadsfrist for plass og priser. Ved skjema må man passe på at overskrifter og
tekst hører sammen, for eksempel "Opplysninger om søker" til felt som "Fornavn, Etternavn, Adresse og Telefonnummer".
Skriv forståelig!
De som publiserer mye på nett, har ofte denne oppgaven som en tilleggsoppgave til sine ordinære arbeidsoppgaver.
Mange har derfor ikke fått opplæring hverken i formidling på nett eller informasjonsformidling generelt. Resultatet er at de
bruker det språket de er vant til å bruke internt i virksomheten, selv om dette ikke alltid er like forståelig for brukere som
ikke kjenner organisasjonens språkbruk.
Lange ord og mange faguttrykk er vanskelige å forstå for personer med lesevansker. Slike ord og uttrykk gjør det spesielt
vanskelig for brukere med opplesningsutstyr, fordi utstyret kan ha problemer med lese dem korrekt.
Lange setninger og indirekte språk er også med på å gjøre tekst vanskeligere å lese og å forstå. Personer med lese- og
forståelsesvansker får ekstra store vanskeligheter når setningene er kompliserte.
Få frem informasjon som er relevant for bruker av tjenesten, bruk gjerne eksempler der dette passer. Ved skjemautfylling er
det nyttig for søker å vite at:
l
søknader som sendes inn uten en spesiell type informasjon ikke vil bli behandlet
l
klage av denne typen vil bli avvist
Bruk enkelt språk
Unngå faguttrykk og fremmedord i tekster med alminnelig innhold. Slike termer kan være nødvendige på detaljnivå, men
på alle andre steder bør du unngå dem.
Husk at ca 40 prosent av den voksne befolkningen har en leseferdighet som ikke er bedre enn nivået på 6. skoletrinn. Skriv
derfor enkelt med korte, direkte og aktive setninger.
Et eksempel på dette er "søknad om ambulerende skjenkebevilling". De fleste vet ikke hva ambulerende betyr, og mange
vil ha problemer med bevilling. I slike tilfeller anbefaler vi at man skriver en tekst som hjelper til med å forklare innholdet.
En ambulerende skjenkebevilling er en tillatelse fra kommunestyret som gir f.eks. hotell eller restaurant rett til å servere
alkoholholdige drikkevarer på et midlertidig areal, f.eks. uteservering om sommeren, eller privatpersoner rett til å servere
eller selge alkohol på en lukket fest, f.eks. et bryllup holdt i et lokale uten vanlig skjenkeløyve.
Difi brukerdokumentasjon
83
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Skriv klare hjelpetekster
Hjelpeteksten må skrives i et enkelt og klart språk, og gi en tydelig veiledning ved utfylling av skjema. Det vil bli vurdert om
setningene er aktive, og om det er stort sett er brukt korte og presise ord. Man bør ikke bruke begreper som du og
klageren/søkeren om hverandre, da dette kan misforstås.
I informasjonsområdet (hjelpefelt) til høyre ved start av skjema, bør det opplyses om at man vil få opp en hjelpetekst når
man klikker inn i felt, alternativt at man kan klikke på spørsmålstegn som står i tilknytning til felt.
Merk! Husk å sette felt som utfyller må fylle ut som obligatoriske felt. På denne måten lager du et klart skille
mellom felt som er frivillige å fylle ut og dem som ikke er det.
Hjelp-knapp i SkjemaDesigner
I SkjemaDesigner har man tilgjengelig en Hjelp-knapp oppe til høyre i skjema, hvor man legger inn en hjelpetekst som
gjelder for skjema man jobber med.
I oversikt over skjema klikker du på knappen Egenskaper for det skjema du vil legge til tekst på hjelp-knappen. I bildet
som åpner seg velger du fanen Oppsett . Gå til feltet Hjelpetekst og klikk på blyantikonet for å redigere i feltet. Legg inn en
generell informasjonstekst som gjelder for hele skjema. Ta også med en tekst om hvordan man får hjelp til å fylle ut de
enkelte felt i skjema.
Difi brukerdokumentasjon
84
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Klikk Ok for å lagre endringene. I skjema vil et klikk på Hjelp-knappen vises slik:
Hjelp-knapp i klassiske skjema
I klassiske skjema har man tilgjengelig en Hjelp-knapp oppe til høyre i skjema, hvor man legger inn en hjelpetekst som
gjelder for skjema man jobber med. Hjelp-knappen har en fast hjelpetekst som er lik for alle skjema, og den individuelt
tilpassede hjelpeteksten legges til under de faste punktene.
Logg inn på ACOS Søknadssenter. Klikk på Administrer skjema i Logg inn-boksen.
Du kommer da inn i Skjemaredigeringsmodulen. Velg Skjemaredigering i menylinjen, og så Rediger for det skjema du skal
endre.
Difi brukerdokumentasjon
85
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
I bildet som vises klikker du på Innstillinger i menylinjen, så på Generelt . Legg inn en generell informasjonstekst som
gjelder for hele skjema. Ta også med en tekst om hvordan man får hjelp til å fylle ut de enkelte felt i skjema.
Klikk Lagre for å ta vare på endringene. Hjelpeteksten vil vise på lignende måte:
Difi brukerdokumentasjon
86
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
5.6 - Innholdet presenteres på flere språk og målformer
Mange innbyggere i Norge har et annet morsmål enn norsk. For å gjøre det enkelt for alle å bruke et nettsted eller en digital
tjeneste, er det viktig å kunne tilby informasjon og tjenester på flere språk.
Basert på kunnskap om målgruppen, er det opp til virksomhetene å avgjøre på hvilke språk informasjon tilbys. Ifølge
statens kommunikasjonspolitikk skal virksomhetene vurdere om det er tilstrekkelig å oversette informasjonen til engelsk,
eller om det i tillegg er behov for oversettelse til andre fremmedspråk. I tillegg sier kommuneloven at kommuner og
fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet, og at forholdene skal legges best mulig til rette for
offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning.
Det samme gjelder for tjenester . De overordnede IT-arkitekturprinsipper for offentlig sektor legger til grunn at tjenester bør
være tilgjengelig på målgruppens språk. Prinsippene gjelder for statlige organ, men er også anbefalt for kommunal sektor.
Skjema skal ifølge målloven også være tilgjengelige på både bokmål og nynorsk, og vi legger til grunn at dette også gjelder
digitale tjenester. Dette kravet i målloven gjelder ikke kommunal sektor.
Testpunkter
Poeng
(40)
Tjenesten finnes på et annet språk
17
Brukerne av tjenesten finner informasjon om tjenesten og alternativer til den digitale løsningen på et
annet språk
5
Nettstedet har informasjon om organisasjonens brukerrettede kjernevirksomhet på et annet språk
7
Nettstedet har enkel kontaktinformasjon på et annet språk
3
Tjenesten finnes på begge målformer
8
Ikke relevant – Virksomheten har ikke krav på seg om å ha tjenesten på begge målformer
8
Framgangsmåte
Alternative språk
Sjekk om tjenesten finnes på minst ett annet språk enn norsk. Der det finnes både informasjonstekst og tjeneste på annet
språk skal brukerens språkvalg følge med i overgangen mellom nettsted og tjeneste.
Sjekk også nettstedet om informasjon finnes på minst ett språk i tillegg til norsk. Se om følgende er tilgjengelig:
l
l
l
Informasjon om den aktuelle tjenesten og alternativer til den digitale løsningen skal være på nettstedet.
Informasjon om organisasjonens brukerrettede kjernevirksomhet skal være på nettstedet. Med brukerrettet
kjernevirksomhet mener vi virksomhetens formål og viktigste ansvarsområder, samt hvilke tjenester den tilbyr (se også
indikator 2.1).
Enkel kontaktinformasjon skal være på nettstedet. Med enkel kontaktinformasjon mener vi telefonnummer, epostadresse, post- og besøksadresse, samt kontakttider (se også indikator 6.2).
Målform
Sjekk til slutt om tjenesten er tilgjengelig på både bokmål og nynorsk. Dette kravet gjelder ifølge målloven bare statlige
organ. Men dette er ikke til hinder for at også kommunale virksomheter også bør oppfylle dette kravet. For kommuner, og
eventuelt andre tjenesteeiere som har unntak fra denne regelen, kan ikke relevant-alternativet benyttes.
Referanse
Statens kommunikasjonspolitikk – 3.4
Kommunelova § 4
Overordnede IT-arkitekturprinsipper for offentlig sektor. Prinsipp om Tilgjengelighet.
Mållova § 8
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Difi brukerdokumentasjon
87
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Alternativ 1 for nettsiden: Lage menypunkt med artikler på andre språk
Den enkleste måten å få en portal med den viktigste informasjonen på flere språk er å opprette egne menypunkt for andre
språk, f.eks. engelsk, tysk og polsk. Her må kommunen se an egne behov iht. innbyggere, innvandrere og turister.
Lag menypunkt for hvert språk, f.eks. Information in English, Informationen in deutscher Sprache og Informacje w języku
polskim. I hvert menypunkt lager man artikler med enkel informasjon om kjernevirksomheten som kommunen tilbyr. Det
forventes at minimum de mest relevante tjenestene er omtalt, som skole, helse, barnehage, og kultur.
Alternativ 2 for nettsiden: Legg til flere språk på informasjonssidene
Portalen er flerspråklig. Alt innhold som blir publisert kan publiseres på flere språk. Bildet under viser en norsk versjon,
men dere kan se at denne også har versjoner på engelsk, russisk og samisk. Brukerne kan enkelt skifte mellom de ulike
språkene på nettsiden.
Artikler som skal publiseres må skrives på de ulike språkene, og dette gjøres i artikkelredigeringsbildet .Når redaktør
skriver en artikkel, skrives samme artikkel på flere språk ved å velge de ulike språkalternativene oppe til høyre i
artikkelredigeringsbildet.
Difi brukerdokumentasjon
88
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Språkvelger legges til via InfoLink direkte i en valgt sone.
Språkinnstillinger må settes av administrator dersom nettsiden skal ha flere språk.
Difi brukerdokumentasjon
89
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Menyelementer og annet innhold må også skrives også på flere språk, og det må bygges en menystruktur for alle språk
som skal brukes.
Legg til flere språk/målformer på skjema i SkjemaDesigner
Det er mulig å oversette skjema til: Bokmål, Nynorsk og Engelsk per i dag.
Difi brukerdokumentasjon
90
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Står man i byggemodus, kan man klikke på Språk-knappen i menyen. Når man gjør det får man opp knappen Legg til
oversettelse. Klikker man på denne kan man velge mellom tre standardspråk. Kontakt ACOS ved behov for flere
språkalternativer. Når du først skal opprette en oversettelse, må du også opprette originalspråket som en oversettelse, slik
at dette blir et av valgene for språk.
I eksempelet under er det valgt bokmål, nynorsk og engelsk:
Ledetekstene kommer opp på venstre side, og den nye teksten kan man skrive inn på høyre side. Man kan også
dobbeltklikke for å kopiere over ledeteksten til tekstboksen. Merk at Informasjonsfelt og hjelpetekst inneholder HTML.
HTML-tag’ene må fylles inn manuelt i oversettelsen (alternativt dobbeltklikke for å beholde eksisterende tekst slik man vil
gjøre med originalspråket for skjema).
Når man har fylt inn oversettelsen lagres dette med å trykke på lagre eller lagre og lukk.
Dersom du oversetter et skjema til et annet språk bør du også oversette systemtekstene til dette språket. Systemtekster er
knapper, meldinger, hjelpetekster etc.
Difi brukerdokumentasjon
91
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Legg til flere språk i klassiske skjema
Logg inn på ACOS Søknadssenter. Klikk på Administrer skjema i Logg inn-boksen.
Du kommer da inn i Skjemaredigeringsmodulen. Velg Skjemaredigering i menylinjen, og så Rediger for det skjema du skal
endre språk på.
Her må dere innom 3 ulike steder for å oversette alle elementer ved skjemaet.
1. Endre generelle innstillinger for skjema
Velg Innstillinger, så Generelt i linjen under. Start med å velge språk du vil oversette til i nedtrekkslisten Velg språk. Endre
Difi brukerdokumentasjon
92
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
så alle tekstene i tekstfeltene til det valgte språket. Lagre endringene.
2. Endre Kvitteringssiden for skjema
Velg Innstillinger, så Kvittering i linjen under. I nedtrekkslisten Velg språk velger du språket du vil jobbe med. Endre så
alle tekstene i tekstfeltene til det valgte språket. Lagre endringene.
3. Endre alle språkvariabler inne på skjema
I bildet som vises klikker du på Layout / Språk i menylinjen, så valget Språk på linjen under. I nedtrekkslisten Velg språk
Difi brukerdokumentasjon
93
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
velger du språket du vil jobbe med.
Når du er ferdig med å oversette alle tekstfelt setter du hake for Aktiv, og skjema blir da gjort tilgjengelig på dette språket.
Lagre endringene.
Merk! Dersom dere ønsker mulighet for å oversette til andre språk enn de som er gjort tilgjengelig i
skjemaredigeringsmodulen, så må dette meldes til ACOS.
5.7 - Teknologien brukes for å forenkle oppgaveløsningen
En av fordelene ved digitalisering er at teknologien kan forenkle oppgaveløsningen og gi tjenester som er skreddersydd
brukerens situasjon. Intensjonen bak dette kriteriet er å belønne digitale tjenester som har smarte løsninger som gjør det
enklere for brukerne å løse oppgavene sine, «Do the hard work to make it simple», som det heter i de britiske designprinsippene.
Ett eksempel kan være komplekse tjenester som forenkles gjennom sporvalg, slik at utfyllingen er tilpasset brukeren og
han eller hun blir skjermet fra irrelevante felter. Et annet eksempel er tjenester som tar seg av utregninger for brukerne.
Disse skal da vises slik at brukeren kan kontrollere utregningene.
Testpunkter
Poeng (45)
Teknologien brukes smart for å forenkle oppgaveløsningen.
45
Delvis – Smart teknologi brukes for å forenkle deler av oppgaveløsingen.
30
Ikke relevant – Oppgaveløsingen er ukomplisert og kan ikke forenkles gjennom smart teknologi.
45
Framgangsmåte
Noe av utfordringen med dette kriteriet er at det er vanskelig å definere en smart teknologisk løsning på forhånd. Vi gjør en
vurdering av om teknologien er tatt i bruk for å forenkle oppgaveløsningen. Noen løsninger som vi aktivt vil se etter, er for
eksempel:
Difi brukerdokumentasjon
94
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
l
Tjenesten bruker sjekkmekanismer for å sile ut ikke-relevante brukere
l
Tjenesten bruker sporvalg for å tilpasse spørsmålene underveis basert på tidligere svar
l
Tjenesten gjør utregninger for brukerne, og viser utregningene slik at de kan kontrolleres av brukeren
l
Tjenesten tilbyr smarte inputmetoder, som å velge dato fra kalender
l
l
l
Tjenesten sjekker automatisk input, for eksempel ved å validere innholdet, og eventuelt automatisk rette formatfeil
eller foreslå alternativer
Tjenesten henter inn data fra andre registre og bruker dette for å forenkle oppgaveløsnengen for brukeren (ut over
forhåndsutfylte felt)
Internsøk på nettsted: det gis fortløpende forslag til søkefraser eller søketreff
Noen digitale tjenester er relativt enkle, og det er dermed ikke nødvendig eller mulig å bruke teknologiske løsninger for å
forenkle oppgaveløsingen ytterligere. I disse tilfellene bruker vi svaralternativet «ikke relevant». Selv om denne indikatoren
primært gjelder for digitale tjenester, vil også smarte teknologiske løsninger på nettsteder belønnes.
Referanse
Gov.uk design principles 4: Do the hard work to make it simple
Eksempel
Søknad om lån i Statens lånekasse er et eksempel der det er bygd inn sjekkmekanismer tidlig i inputprosessen slik at
brukeren raskt får vite om han eller hun tilfredsstiller kvalifikasjonskravene for å ta tjenesten i bruk. Også Skatteetatens
pendlerveiviser legger opp til en slik forenkling av oppgaveløsningen. Kompleksiteten i disse løsningene skjules ved hjelp
av smart programmering.
Se utdanning.no for fortløpende forslag til søketreff i internsøk.
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Smart funksjonalitet som kan hjelpe utfyller av SkjemaDesigner-skjema
Bruk script til validering av felt
I valideringsscript setter man opp kriterier for valgt felts verdi. Dette er en sjekk som kalles både når feltet har blitt editert
(fått endret verdi) og i oppsummeringssituasjoner. Med valideringsscript har man mulighet å programmere inn mer
komplekse, tilpassede krav i dette feltet, som f.eks. en sjekk på at søknadssum ikke er over kr 500.000,- Se kapittel 4.3.18
Script og validering på fanen Avansert i ACOS SkjemaDesigner brukerdokumentasjon.
Sporvalg
Sporvalg og svaravhengige spørsmål benyttes ofte når man bygger elektroniske skjema. Ved sporvalg stilles det spørsmål,
og basert på svaret får man opp felt som er knyttet til det konkrete svaralternativet. Se kapittel 4.3.16 Sporvalg i
ACOS SkjemaDesigner brukerdokumentasjon.
Forhåndsutfylling av navn og andre detaljer fra brukerprofil eller Folkeregisteret og andre lignende tjenester
Hvis ACOS SkjemaDesigner publiserer skjema i ACOS Søknadssenter, kan brukere som har brukerkonto i ACOS
Søknadssenter få forhåndsutfylt sine personopplysninger fra brukerkontoen i de elektroniske skjemaene. Det samme
gjelder ved pålogging i skjema som har oppkobling mot Folkeregisteret eller andre tjenester som ønskes benyttet i
organisasjonen. Felt som kan fylles ut er Fornavn, Etternavn, Adresse, E-post, Telefon og Mobil. Se kapittel 4.3.24
Forhåndsutfylling av personopplysninger i ACOS SkjemaDesigner brukerdokumentasjon.
Utregninger
Verdiformler benyttes hvis man f.eks. ønsker å gjøre utregninger i et skjema. Dette kan gjøres ved å benytte verdi-feltet i
Innstilling-sonen. Se kapittel 4.3.17 Verdiformler i ACOS SkjemaDesigner brukerdokumentasjon.
Automatisk kontroll av inntasting
Difi brukerdokumentasjon
95
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Noen faste elementer som ACOS har laget i SkjemaDesigner har automatisk kontroll av inntasting, f.eks. bokstaver lar seg
ikke taste inn i postnummer- og telefonnummerfelt. Se kapittel 4.3.15 Moduler i ACOS SkjemaDesigner
brukerdokumentasjon.
Kvitteringsside
Pass på at kvitteringsside er godt formatert, og gir en god oversikt over hva som sendes til saksbehandlere i kommunen.
5.8 - Tjenesten har forhåndsutfylte felter
Opplysninger som allerede er samlet inn av en offentlig virksomhet bør gjenbrukes. Slike opplysninger kan brukes til
tjenester med forhåndsutfylte felt for å få til reell forenkling for brukerne. For eksempel kan kommuner og andre
virksomheter i forvaltningen bruke ID-porten til innloggingstjenester med forhåndsutfylling av personnummer,
telefonnummer, e-postadresse fra ID-portens kontaktregister. Kommunene bør også kunne hente navn, adresse og
martikkelopplysninger fra egne registre.
Det skal være tydelig hvor slike data kommer fra, og eventuelt hva brukeren kan gjøre for å endre dem.
Jamfør Elmer 3.0, punkt 3.5, skal forhåndsutfylt informasjon som brukeren ikke kan endre vises som tekst uten
feltinnramming, mens informasjon som brukerne kan redigere, skal presenteres i vanlige utfyllingsfelt.
Dersom virksomheten ikke kan forventes å ha opplysninger som forenkler tjenesten, eller informasjonen som kan
gjenbrukes har liten relevans for tjenesten, vil innlogging ikke gi noen merverdi for brukeren. Dette er årsaken til at vi har
med et «ikke relevant»-alternativ.
Testpunkter
Relevante opplysninger som allerede er kjent for virksomheten blir automatisk utfylt i tjenesten.
Forhåndsutfylt informasjon blir presentert på korrekt måte.
Ikke relevant – Bruk av forhåndsutfylte opplysninger har liten eller ingen forenklings- eller
effektiviseringsverdi for brukeren.
Poeng
(25)
20
5
25
Fremgangsmåte
Sjekk i tjenesten at virksomheten ikke spør etter opplysninger som burde være kjent, og at opplysninger som er
forhåndsutfylt er korrekt presentert. Informasjon som ikke kan redigeres skal vises som tekst uten feltinnramming, mens
informasjon som kan redigeres, skal presenteres i vanlige utfyllingsfelt.
Dersom tjenesteeier ikke har forhåndsutfylte felter, men burde ha det, skal han ha 0 poeng på hele indikatoren. Dersom
tjenesteeier ikke kan forventes å ha opplysninger som forenkler tjenesten, eller informasjonen som kan gjenbrukes har
liten relevans for tjenesten, skal alternativet &laquo;Ikke relevant&raquo; brukes.
Referanse
Informasjonsforvaltning i offentlig sektor. Difi Rapport 2013:10
ELMER 2.1 – 4.1(forhåndsutfylling)
Elmer 3.0 – 3.5 Forhåndsutfylling
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Automatisk utfylte felt i SkjemaDesigner
ACOS kan tilby 3 måter å fylle ut felt automatisk i skjema, intern preutfylling, webservice og URL-manipulering.
Difi brukerdokumentasjon
96
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Intern preutfylling
Våre skjemaløsninger kan hente data fra brukerprofil, Folkeregister og andre tilsvarende tjenester. Se kapittel 4.3.24
Forhåndsutfylling av personopplysninger i ACOS SkjemaDesigner brukerdokumentasjon.
Vi tenker at å bruke datakilder og valgmuligheter i stedet for fritekst, som å velge fra liste i stedet for å fylle inn navn f.eks.
på barnehage eller skole er relevant for dette punktet. Det finnes flere oppslag som kan tas i bruk:
l
postnummer - integrert i skjemaløsningene
l
enhetsregister gjør oppslag på organisassjonsnummer. De som ikke har dette på plass kan bestille det hos ACOS.
l
oppslag i Difi sitt kontaktregister "folkeregister light". Ta kontakt med ACOS for å komme i gang med kontakt- og
reservasjonsregisteret.
Vi anbefaler at dere informerer om kilder og endringsmuligheter i skjema.
Se punkt 5.7 - Teknologien brukes for å forenkle oppgaveløsningen på side 94for flere muligheter rundt forhåndsutfylte
felt.
Integrasjon med andre fagsystemer gjennom webservice
Skjema laget i ACOS SkjemaDesigner kan integreres med andre fagsystemer. Dette er ikke nødvendigvis en stor jobb, og
løses ofte vha. en webservice , se kapittel 7 i brukerdokumentasjonen for SkjemaDesigner. Med en slik integrasjon på plass
kan data fra fagsystemet forhåndsutfylles i skjema. ACOS kan bistå for å få det på plass.
URL-manipulering
Noen ganger ønsker man å bruke samme skjema, men knytte dette mot ulike saker. Dette kan f.eks. være nyttig ved
stillingsannonser, hvor søknader til rektorstilling skal lagres i en annen arkivsak enn søknader til saksbehandlerstillingen.
I selve skjema lager man et felt som skal hente inn en verdi ved å skrive teksten = GET["Variabelnavn"] i Verdi-feltet.
Variabelnavn er noe du velger selv, og som du skal bruke videre i URL for skjema. Det er ikke selve variabelnavnet som blir
hentet inn, men verdien som er knyttet til det. I eksempelet vårt har vi brukt saksnummer som variabelnavn.
En vanlig URL til et skjema kan ligne denne: www.acos.no/SkjemaDesignerTestLab/skjema/PILEN114. For at skjema skal
knyttes til et bestemt saksnummer legger vi til en streng på slutten av
URL: www.acos.no/SkjemaDesignerTestLab/skjema/PILEN114?Saksnummer=15/123. Strengen vi legger til bygges opp av:
?variablnavnet="verdi du vil skal hentes inn i skjema".
Difi brukerdokumentasjon
97
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Dersom du vil hente inn verdier i flere felt kan du skille mellom flere variabelnavn med &
(www.acos.no/SkjemaDesignerTestLab/skjema/PILEN114?Saksnummer=15/123&Sakstittel=Søknad_på_rektorstilling).
Automatisk utfylte felt i klassiske skjema
I klassiske skjema er forhåndsutfylling av felt integrert i skjema. Kunde trenger derfor ikke tenke på å gjøre noen
tilpasninger.
5.9 - Brukeren mister ikke registrerte opplysninger
Løsningen skal bidra til å forhindre at brukeren mister registrerte data. Dette kan gjøres ved å automatisk lagre det
brukeren fyller inn og gi varsel dersom han gjør noe som fører til uønsket tap av data.
Det bør også være mulig å bruke tilbakeknappen i nettleseren for å gå tilbake forrige side/steg uten at man mister data
eller avbryter utfyllingsprosessen. Mange brukere bruker denne funksjonen aktivt og det bør derfor også være støtte for
det i tjenester.
Testpunkter
Poeng (25)
Brukerne får advarsel ved handlinger som kan føre til tap av data.
15
Data går ikke tapt dersom man bruker tilbakeknappen i nettleseren.
10
Framgangsmåte
Her sjekker vi bare tjenesten.
Advarsel ved tap av data
Fyll ut noen tilfeldige felter og naviger deg deretter til et annet steg/side i tjenesten før du går tilbake til dit du startet
utfyllingen (ved å bruke navigasjonen i tjenesten, ikke tilbakeknappen i nettleser - den bruker vi senere i testen). Sjekk at
de utfylte opplysningene ble lagret, eventuelt at det kommer et varsel dersom det forsvinner. Sjekk at det samme skjer
dersom du prøver å avbryte tjenesten.
Det skal være mulig å avbryte tjenesten uten å lagre dersom man ønsker det, men det må da altså varsles dersom dette
medfører tap av data. Slikt varsel er ikke nødvendig dersom det kommer tydelig frem av funksjonen i seg selv at
informasjon vil gå tapt, for eksempel en knapp merket "Tøm alle felter" og denne er plassert slik at det ikke er mulig å
trykke på ved en feiltagelse.
Difi brukerdokumentasjon
98
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Tilbakeknapp i nettleser
Fyll ut noen tilfeldige felter og bruk deretter tilbakeknappen i nettleser til å gå tilbake til forrige side/steg. Gå så tilbake til
der du startet utfyllingen og sjekk at de utfylte opplysningene ble lagret. Dersom hele prosessen avbrytes når
tilbakeknappen brukes regnes også dette som feil. Dersom den tradisjonelle tilbakeknappen ikke er tilgjengelig (for
eksempel at tjenesten åpnes i et nytt vindu uten knapper, adressefelt, etc), kan du sjekke dette ved å bruke alternative
innganger som "Backspace" (viskeknappen) på tastaturet, eller høyreklikke på siden og velge "Tilbake" derfra.
Referanse
Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold – WCAG 2.0 – 3.3.1
ELMER 2.1 – 5.2.9
ELMER 3.0 – 4.4 Tap av data og 4.6 Automatisk lagring
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Dersom man endrer noe i skjema uten å lagre, og bruker:
a. tilbake-knappen i nettleser
b. klikker på eksterne lenker
c. skriver inn i adresselinjen og klikker enter
så vil det komme opp et varsel som forteller deg at du er på vei vekk fra skjema, og at du har endringer som ikke er lagret.
ACOS skjema har innbygd funksjonalitet som gjør at bruker ikke mister utfylte data selv om bruker går frem og tilbake i
skjema, men dette er en funksjon som man aktivt må slå på for hvert skjema.
Slå på mellomlagring i SkjemaDesigner
Åpne SkjemaDesigner og klikk på Egenskaper på det skjema du vil slå på mellomlagring for. På fanen Generelt , sett hake
på for Tillatt lagring. Da vil alt lagres uten at du som bruker må klikke på en knapp for å lagre.
Difi brukerdokumentasjon
99
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Slå på mellomlagring i klassiske skjema
Logg inn på ACOS Søknadssenter. Klikk på Administrer skjema i Logg inn-boksen.
Du kommer da inn i Skjemaredigeringsmodulen. Klikk på Skjemaredigering i menylinjen, og velg Innstillinger. Hvis du
setter Mellomlagre skjema til Ja for skjema så vil alt lagres uten at du som bruker må klikke på en knapp for å lagre.
Difi brukerdokumentasjon
100
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
5.10 - All funksjonalitet er enkel å oppdage og å bruke
Det skal være enkelt å både oppdage og enkelt å bruke funksjonaliteten som er tilgjengelig, som for eksempel lenker og
knapper. Den skal være godt synlig, konvensjonelt utformet slik at den er enkel å forstå og klikkflatene skal være store nok
til at de kan brukes både på berøringsskjermer og av personer med nedsatt motorisk funksjonevne.
Tekstlenker skal skille seg ut fra annen (løpende) tekst på andre måter enn kun ved bruk av farge, for eksempel med
understreking. Dette hjelper blant annet fargeblinde, men kan også være en fordel ved krevende lysforhold.
Testpunkter
Poeng (25)
Tekstlenker og funksjonelle ikoner og knapper er konvensjonelt utformet og enkle å klikke på.
25
Framgangsmåte
Sjekk både nettsted og tjeneste. Se om det er enkelt å både oppdage og enkelt å bruke funksjonaliteten som er tilgjengelig
ved å sjekke om all funksjonalitet:
l
er godt synlig
l
er konvensjonelt utformet og enkelt og forstå bruken
l
har store nok klikkflater
Sjekk også at tekstlenker skiller seg fra annen (løpende) tekst, og mer avansert funksjonalitet som opplasting av filer (f.eks.
dra-og-slipp eller velge fil fra liste). Dette bør være godt forklart og enkelt for brukeren. Det bør eventuelt også være enkelt
å forstå hvordan man kan legge til flere vedlegg.
Referanse
WCAG 2.0 - 1.4.1
Webbriktlinjer för offentlig sektor. R34
Difi brukerdokumentasjon
101
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Lenker
Når man skriver artikler vil lenker i tekst automatisk få utseendet som er bestemt i stylesheet. Vi fraråder kunder å bruke
tilgjengelig formatering i artikkeleditor til å endre utseende på lenker, da dette vil bryte det grafiske uttrykket til portalen.
Dersom det er ønsker om endring på utseendet til lenker må dere ta kontakt med ACOS for endring i stylesheet. Difi sier om
lenker i UU-skolen: "Brukeren må kunne identifisere alle lenker uavhengig av situasjon, evner og innstillinger på utstyret
som benyttes. Dette betyr at lenker må være markert med mer enn bare farge. Det kan være for eksempel være
understreking av lenketekst, eller ikon knyttet til lenken, men gjerne i kombinasjon med farge."
I Søknadssenteret må dere sjekke at lenker vises med understreking og en farge som skiller seg fra resten av teksten.
Dersom dere har tilgang til stylesheet (.css-filen) for Søknadssenteret kan dere endre dette selv der, ellers må dere ta
kontakt med ACOS for å få dette endret.
Knapper og ikoner
Knapper og ikoner må være store nok til at brukere med store fingre eller dårlig koordinasjonsevne kan treffe knapper på
en berøringsskjerm. Dette er viktig å tenke på om man bruker egendesignede knapper på nettsiden. Difi omtaler dette i
en artikkel om klikkeflater på nettsidene sine.
Responsivt design
Responsivt design på en nettside betyr at den samme siden vil endre seg etter størrelsen på skjermen du bruker. Det er
kun noen få år siden det var fokus på å optimalisere nettsiden for skrivebord-skjermer. I dag er situasjonen en helt annen,
og besøkende på nettsiden bruker like gjerne mobil og nettbrett som PC. Et stadig økende antall enheter med forskjellige
skjermstørrelser legger føringer for opplevelse og mengde innhold som kan vises på den enkelte skjerm. Du har gjerne
opplevd selv ved bruk av smarttelefon at navigering rundt på et nettsted uten responsivt design krever mye zooming inn
og ut, og innholdet som vises er dårlig tilpasset skjermflaten som brukes. Med et responsivt design tilpasser innholdet seg
til skjermflaten som er til rådighet, og layouten endres for å skape en optimal brukeropplevelse. Dersom deres nettside ikke
har responsivt design, ta kontakt med Rose Marie Larson for en uforpliktende samtale.
Farger og kontrast
Man må være bevisst på bruk av farger og kontrast, slik at disse er innenfor kravene. Dette er nærmere omtalt i punkt 5.4 Det viktigste er fremhevet.
5.11 - All funksjonalitet kan betjenes via tastatur
Brukerne skal ha tilgang til all funksjonalitet som lenker, skjemafelt, hjelpetekster og innsendingsknapp med tastatur, og
ikke havne i tastaturfeller som gjør at de blir stående fast. Fokus skal markeres slik at det er mulig å se hvor på siden de er,
og rekkefølgen på elementene skal være logisk.
Testpunkter
Poeng (20)
Bruk av tab-tasten gir tilgang til alle relevante lenker og kontroller.
10
Fokus er tydelig visuelt markert.
5
Ved bruk av tab-tasten markeres fokus i en logisk rekkefølge.
5
Framgangsmåte
Bruk tab-tasten for å navigere rundt på nettstedet og tjenesten med tastaturet. Sjekk at du får tilgang til all relevant
funksjonalitet, og at det ikke er noen tastaturfeller som gjør det umulig å komme videre i løsningen. Sjekk også at fokus
markeres tydelig og i logisk rekkefølge. Rekkefølgevurderingen omfatter også om visuelt skjulte objekter får fokus. Vi
godkjenner at fokus markeres med nettleserens default-innstilling, men tester likevel om dette forsvinner eller svekkes på
grunn av designvalg av bakgrunnsfarger eller lignende.
Difi brukerdokumentasjon
102
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
Referanse
Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold – WCAG 2.0 – 2.1
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
ACOS har gjort forbedringer i SkjemaDesigner, klassiske skjema og på nettstedet for å fikse små feil som har gjort noen
elementer utilgjengelig for tastaturbrukere. Du er likevel ansvarlig for å sjekke om dette fungerer hos dere og gi beskjed til
ACOS dersom noe feiler, slik at vi kan få rettet opp i dette. Når du bruker tastaturet og ser over løsningene, legg også merke
til om visuell markering av lenker er like synlig gjennom hele testen.
5.12 - Nettsted og tjeneste har god kontrast
For å sikre god lesbarhet må all meningsbærende tekst og grafikk ha tilstrekkelig kontrast mot bakgrunnen. Dette er viktig
for alle brukere, særlig under krevende lysforhold. De som trenger dette mest er svaksynte, dyslektikere og fargeblinde.
Kontrast måles ut fra lysstyrke, der maksimal kontrast er 21:1 for svart mot hvit. Det spiller ingen rolle for kontrastmåling
hva som er forgrunnsfarge og hva som er bakgrunn, men brukeropplevelsen vil selvfølgelig være ulik.
Kravene til kontrast er:
l
Normal tekst (opp til 18pt): 4,5:1
l
Stor tekst (minst 18 pt): 3:1
Testpunkter
Kontrastverdiene er minst 4,5:1 på normal tekst (opp til 18pt) og minst 3:1 for stor tekst (minst 18pt).
Delvis – Hovedløsningen tilfredsstiller ikke kravene, men det er en egen høykontrastversjon som
tilfredsstiller kontrastkravene.
Poeng
(20)
20
5
Framgangsmåte
Det finnes ulike måter å regne ut kontrast på, algoritmen som blir brukt her måler kontrast i lysverdi. Farge spiller ingen
nøkkelrolle i algoritmen, slik at kontrastverdien er gyldig også for personer med nedsatt fargesyn.
Menyer, tekstinnhold og annet innhold rettet mot brukeren skal testes, både på nettstedet og i tjenesten. Logoer,
innholdsbilder eller andre elementer som kun er ment som pynt, har ikke bestemte krav til kontrast og skal derfor ikke
testes.
Bruk Contrast Analyser-verktøyet i WAT-verktøylinjen i Internet Explorer (se oversikt over verktøy).
Velg forgrunns- og bakgrunnsfarge på de ulike elementene med kontrastverktøyet (velg luminosity-algoritmen), kontroller
kontrastverdien og gi poeng basert på det svakeste resultatet.
For nettsteder med egen høykontrastversjon, skal en først vurdere hovedløsningen. Dersom hovedløsningen ikke
tilfredsstiller kravet om kontrastverdier høyere enn 4,5:1 og 3:1, skal en kontrollere at lenken til høykontrastversjonen er
lett synlig og har tilfredsstillende kontrast og at høykontrastversjonen tilfredsstiller kravet om kontrastverdier høyere enn
4,5:1 og 3:1. Dersom høykontrastversjonen tilfredsstiller kravene brukes alternativet «Delvis».
Referanse
Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold – WCAG 2.0 – 4.1.3
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Tilstrekkelig kontrast er viktig for at dette punktet blir oppfylt. Difi har en nettside om kontrast som vi anbefaler for å lære
mer om emnet. Krav til kontrast er avhenger av størrelsen på objektene. WCAG 2.0 setter skille ut fra størrelse på teksten:
Difi brukerdokumentasjon
103
5. Tjenesten er enkel å bruke for alle
l
kontrastkravet for stor tekst er 3.0:1
l
kontrastkravet for liten tekst er 4.5:1
l
Ved normal teksttykkelse er stor tekst 18 punkt og større
l
Ved fet tekststil er stor tekst 14 punkt og større
Difi har laget en egen side hvor de anbefaler testverktøy man kan bruke for å sjekke universell utforming. Her finnes et
verktøy som man kan bruke for å sjekke kontrast mellom farger og simulere fargeblindhet kalt Colour Contrast Analyzer.
Difi brukerdokumentasjon
104
6. Det er lett å få hjelp
6. Det er lett å få hjelp
6.1 - Brukerne får hjelp til å unngå og rette opp feil
Brukerne skal oppleve utfyllingen av informasjon i en digital tjeneste som så enkel som mulig. Dette betyr at tjenesten må
ha gode hjelpetekster ved felter som krever ekstra forklaring. Ved feil i besvarelser skal feilen oppdages automatisk og
varsles tydelig og så raskt som mulig, men ikke før feltet forlates. Den aktuelle feilen skal varsles med markering i eller ved
feltet, og feilmeldingen skal inneholde forslag til hvordan feilen kan løses. Feilmeldingen må presenteres på en slik måte at
brukeren kan rette opp feilene mens meldingen er synlig, og skal være tydelig med god kontrast mot bakgrunn. Brukeren
skal også ha adgang til å gå videre uten å rette feilen med en gang, der dette er mulig.
Testpunkter
Poeng
(38)
Alle relevante felter har hjelpetekster (språk og innhold sjekkes i 5.5).
5
Ved feil i besvarelser får brukerne feilmelding så raskt som mulig, men ikke før feltet forlates.
5
Den aktuelle feilen varsles med markering i eller nær feltet.
5
Feilmeldingen inneholder forslag til hvordan feilen kan løses, og er synlig mens feilen rettes.
10
Ved manglende utfylling av felt får brukerne varsel om dette.
5
Der det er mulig, skal brukerne ha adgang til å gå videre uten å rette feilen.
3
Tjenester som er lange eller med flere trinn har en liste over feil som gjenstår på slutten, med lenker
til aktuelle felt.
5
Ikke relevant med liste over feil – tjenesten har ikke flere trinn.
5
Framgangsmåte
Her sjekker vi bare selve tjenesten. Vurder følgende punkter:
l
l
l
l
l
l
Undersøk om alle relevante felt har hjelpetekster (felter som krever ekstra forklaring). Legg merke til at vi i dette
kriteriet tester tilstedeværelsen for hjelpetekster, mens vi i kriterium 5.5 ser på det språklige innholdet i
hjelpetekstene. Her ser vi derfor blant annet på plassering i forhold til utfyllingsfelt (tydelig inngang) og hvordan
hjelpetekstene er utformet.
Gjør bevisste feilutfyllinger i ulike felter. Vurder om feilen varsles på en tilfredsstillende måte. Feilmeldingen skal
komme uoppfordret så raskt som mulig (f.eks ikke først når man går videre til neste steg), men ikke før feltet
forlates. Sjekk om feilmarkeringen/-meldingen er plassert i eller nær feltet med feilen slik at det er enkelt å forstå
relasjonen til feltet, og om den har god nok kontrast.
Sjekk at feilmeldingen inneholder forslag til hvordan feilen kan løses, og at denne er synlig mens feilen rettes (det
er for eksempel ikke godkjent at feilmeldingen bare vises i en dialogboks som må lukkes før feilen kan rettes opp).
La ett eller flere obligatoriske felt stå tomme og sjekk om løsningen varsler om dette.
Sjekk om det er mulig å gå videre (både til neste utfyllingsfelt og til neste side/steg) uten å rette opp feil eller med
tomme felt, altså at det er fri utfyllingsrekkefølge i tjenesten.
Sjekk at lengre tjenester og tjenester med flere trinn har en liste over feil på slutten. La noen felter stå tomme eller
ha bevisste feilutfyllinger og gå til slutten av tjenesten. Sjekk også at det finnes lenke til de aktuelle feltene fra hver
feilmelding. Korte tjenester uten flere trinn kan bruke alternativet "ikke relevant".
Referanse
Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold – WCAG 2.0 – 3.3
ELMER 2.1 – 4.3.1
Elmer 3.0 – 4.3 Feil i besvarelse
Difi brukerdokumentasjon
105
6. Det er lett å få hjelp
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Det fleste av testpunktene er ACOS sitt ansvar, og er håndtert i løsningen. Noen testpunkter kan kunde påvirke, som
aktivering og utforming av hjelpetekster til felt i SkjemaDesigner. Videre må kunde sjekke at løsning fungerer
tilfredstillende iht. testpunktene.
Hjelpetekster kan det leses mer om i punkt 5.5. - Innholdet er uttrykt i et godt språk på side 82.
Styre om felt må fylles ut eller ikke
SkjemaDesigner: Det er kunden sitt ansvar å bruke mulighetene til å sette felter til obligatoriske ved utfylling. I
SkjemaDesigner kan man også ta i bruk valideringsscript der dette er aktuelt. Et validatorscript gir mulighet til
programmatisk å stoppe innsending og editering, og å gi feedback til brukeren i forhold til feil eller manglende innhold.
Klassiske skjema: Kunde er selv ansvarlig for å gå gjennom skjema og sjekke om de tilfredstiller kravene til obligatoriske felt
og hjelp ved feilutfylling. Ta kontakt med ACOS ved behov for endringer.
Validatorscript i SkjemaDesigner
Hver kontroll har et «validatorscript» under Avansert-tabben på høyre side i Skjemadesigneren. Validatorscriptet har fire
hovedmåter å gi beskjeder på:
l
return true; / return 1;
l
Gir beskjed om at alt er greit, og at brukeren kan fortsette. Et validatorscript bør alltid inneholde en eller
annen form for return true i en av kodestiene.
l
l
return false; / return 0;
l
l
Hindrer innsending, men gir ingen melding. Anbefales ikke.
return "Du må fylle ut riktig verdi! ";
l
l
I fremtiden skal validatorscriptene returnere true som default, og denne kommandoen blir
unødvendig. Dvs. at en må aktivt gjøre noe for å forårsake en feilmelding / advarsel.
Hindrer innsending, og gir en melding under boksen med problemer.
warning ("Verdien er høyere enn gjennomsnittet. Vennligst kontroller.");
l
Gir en melding, men meldingen hindrer ikke innsending, gir kun informasjon eller beskjeder til brukeren.
Ved hindring av innsending, fjernes «Send inn»-knappen fra siste side. Et eksempel på et validatorscript kan være:
=
if (tekstfelt2 >= 100)
{
return "Verdien må være mindre enn 100. "
};
return true;
Dette scriptet sjekker om tekstfelt2 (som her da er elementet validatorscriptet ligger under) er høyere eller lik 100. Hvis den
er det, sendes feilmeldingen «Verdien må være mindre enn 100.» til brukeren, og innsending stoppes.
Difi brukerdokumentasjon
106
6.2 - Brukerstøtte er lett tilgjengelig
Brukere som trenger hjelp må tilbys dette. Behovet for hjelp eller kontakt blir ofte utløst av noe som står på sidene og
kontaktinformasjon skal være lett tilgjengelig uansett hvor på nettstedet eller tjenesten du befinner deg. Den viktigste
kontaktinformasjonen, telefonnummer og e-postadresse (eventuelt kontaktskjema), skal derfor være godt synlig og
konsekvent plassert på alle sider. I tjenesten er det tilfredsstillende at dette ligger bak en tydelig hjelp-/kontaktfunksjon.
I tillegg skal startsiden eller en egen kontaktside på nettstedet ha utvidet kontaktinformasjon, som minst skal inneholde:
l
Telefonnummer
l
E-postadresse (eventuelt kontaktskjema eller chat)
l
Organisasjonsnummer
l
Kontakttider
l
Postadresse
l
Besøksadresse (dersom denne ikke er samme som postadressen)
Tjenesten skal også tilby mulighet til å kommunisere direkte med brukerstøtte for å få personlig veiledning til
gjennomføringen, for eksempel via telefon, chat eller lignende.
Testpunkter
Poeng
(25)
Utfyllende kontaktinformasjon er lett tilgjengelig direkte på startsiden eller på egen kontaktside på
nettstedet.
5
Den viktigste kontaktinformasjonen er synlig og konsekvent plassert på alle sider.
5
Utvidet brukerstøtte med personlig veiledning er lett tilgjengelig ved gjennomføring av en digital
tjeneste.
15
Framgangsmåte
Kontaktinformasjon:
Sjekk at den viktigste kontaktinformasjonen, telefonnummer og epostadresse (evt kontaktskjema) er synlig på alle sider på
nettstedet og i tjenesten. Den valgte fysiske plasseringen av kontaktinformasjonen har ingen betydning så lenge den er
godt synlig og konsekvent plassert på alle sider. Den trenger ikke være plassert på samme sted både på nettstedet og i
tjenesten, men den skal være plassert på samme sted på alle nettstedets sider og på samme sted på tjenestens sider. I
tjenesten er det tilfredsstillende om den viktigste kontaktinformasjonen ligger bak en tydelig hjelp-/kontaktfunksjon.
Sjekk om utfyllende kontaktinformasjon (se kravliste i bakgrunnsteksten) er tilgjengelig på nettstedets startside eller på en
egen kontaktside.
Utvidet brukerstøtte:
Sjekk om det er mulig å kommunisere direkte med brukerstøtte for å få personlig veiledning til gjennomføringen, for
eksempel via telefon, chat eller lignende. Der det er begrensede åpningstider, både for telefon og chat, skal dette opplyses
om.
Referanse
På nett med innbyggerne» Del 5 – 5.2
Eksempel
Statens vegvesen: Søk om førerkort. Her ligger kontaktinformasjonen i megafooter på alle sider/trinn i
selvbetjeningsløsningen.
Løsningsforslag med eksempler fra ACOS
Difi brukerdokumentasjon
107
Kontaktinformasjon må være lett tilgjengelig på informasjonssider, og bør minst inneholde følgende: telefonnummer, epostadresse, organisasjonsnummer, kontakttider, postadresse og besøksadresse.
Videre må man tilby utvidet brukerstøtte for brukerne, da i form av kontakttelefonnummer inne på nettskjema eller en
chat-tjeneste inne på kjernesiden. ACOS har ingen chat-tjeneste innebygd i sine produkter, så vi anbefaler dere å vurdere
brukerstøtte med veiledning.
Kontaktinformasjon kan gjøres synlig på hvert skjema ved å ta i bruk bunntekst på skjema.
Kontaktinformasjon på nettsiden
Det kan være ønskelig å ha ulik kontaktinformasjon på ulike steder på Internettsidene. I de fleste maler er
kontaktinformasjon fast i bunnen på nettsidene. Denne kan eventuelt redigeres gjennom modulen Egendefinert som du
finner under ACOS –> ADM Egendefinert .
Kontaktinformasjon kan også legges til godt synlig i hver artikkel som omhandler en tjeneste ved å skrive dette inn i
artikkel manuelt.
For de som bruker ACOS standardmal kan modulen Kontaktinformasjon benyttes. Kontaktinformasjon legges til under
InfoLinkstruktur –> Kontaktinformasjon. Når man har opprettet kontaktinformasjon legges den til under
InfoLinkstruktur –> InfoLink layout.
I InfoLink kan du legge til kontaktinformasjon for så mange personer/områder du vil, og hente disse frem på ulike måter.
Den enkleste måten er å inkludere kontaktdetaljer i artikkel, men du kan også ta i bruk modulen Personer og legge dette
til gjennom emnetyper i artikkeleditor.
l
Klikk på Redigering øverst.
l
Velg menypunktet Redigering.
l
Velg menyelementet Personer.
Legge til personkategori
Trykk lenken Ny kategori og skriv inn Tittel på kategori. I feltet Beskrivelse kan du legge inn informasjon om
personkategorien. Trykk Lagre.
Difi brukerdokumentasjon
108
For å lukke bildet, klikk Avbryt/Lukk.
Legg til person
Klikk på ønsket personkategori og legg til en person i kategorien ved å klikke på Ny person i menylinjen. Skriv inn Fornavn
og Etternavn på personen, og fyll ut de resterende feltene hvis du ønsker dette skal være tilgjengelig informasjon. Klikker
du på Velg bilde kan du velge hvilket bilde som skal vises sammen med person. Trykk Lagre.
Difi brukerdokumentasjon
109
Bruk kontaktinformasjon i artikkel
Du kan enkelt legge til kontaktinformasjon på en eller flere personer på artikler og undersider. Dette settes direkte i
artikkelen. Kontaktinformasjonen kan være på personnivå eller avdelingsnivå. Dette forutsetter at emnetype som er valgt i
artikkel har kontaktperson som et eget valg.
l
Klikk på Redigering øverst.
l
Velg menypunktet Redigering.
l
Velg menyelementet Artikkel, eller velg hurtigvalget Skriv nyhet .
Kontaktperson legges til under fanen emnetype i artikkel. Velg en emnetype som har kontaktperson som eget valg,
f.eks.Artikkel med kontaktperson, og en nedtrekksliste vises. Her kan du skrive inn deler av navnet, eller klikke deg
gjennom listen for å finne riktig person.
Difi brukerdokumentasjon
110
Bunntekst i ACOS SkjemaDesigner
Videre kan du nå i Skjemadesigner sette en unik bunntekst for alle skjema. I denne bunnteksten legger man inn
informasjon om tjenesteeier og kontaktinformasjon.
I oversikt over skjema klikker du på knappen Egenskaper for et skjema du vil legge til denne informasjonen. I bildet som
åpner seg velger du fanen Oppsett . Legg inn informasjon om tjenesteeier og kontaktinformasjon i feltet Bunntekst . For å
redigere i feltet klikker du på blyantikonet, og man klikker Ok for å lagre endringene.
Difi brukerdokumentasjon
111
På nettsiden vil denne informasjonen bli synlig i bunnen av skjema.
Bunntekst på klassiske skjema
Logg inn på ACOS Søknadssenter. Klikk på Administrer skjema i Logg inn-boksen.
Du kommer da inn i Skjemaredigeringsmodulen. Velg Skjemaredigering i menylinjen, og så Rediger for det skjema du skal
endre.
I bildet som vises klikker du på Innstillinger i menylinjen. Legg inn informasjon om tjenesteeier og kontaktinformasjon i
feltet Bunntekst .
Difi brukerdokumentasjon
112
Dette ser gjerne slik ut i klassiske skjema:
Difi brukerdokumentasjon
113