Innkalling til kommunestyrets møte tirsdag 17
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Bindal kommunestyre Kommunestyresalen, Bindal Rådhus, Terråk 17.11.2015 16:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 03 25 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Spørretimen. Orientering om rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan. Orientering om status vedr. Brukstomta Næringspark AS v/Svein Larsen. Høringsliste samt refereratsakene 135 og 136/15 legges ved som eget vedlegg. Det vil bli servert middag for de representantene som skal møte i kommunestyret på Terråk Gjestegård kl. 15:40. (Umiddelbart etter folkevalgtopplæringens slutt dag 1.) Dokumentene er utlagt til alminnelig gjennomsyn på dagligvarebutikkene i kommunen, på folkebiblioteket samt publisert på kommunens nett- og facebookside. Terråk, 9.11.2015 Britt Helstad ordfører Saksliste Utv.saksnr Innhold PS 108/15 Godkjenning av innkalling PS 109/15 Referatsaker RS 135/15 Videre arbeid med kommunereformen RS 136/15 Protokoll fra møte i Sør-Helgeland Regionråd 26.-27. okt 2015 RS 137/15 Skjenkebevilling i høstfest kommunalt ansatte 23.10.2015 på ungdomshuset, Solstad - NordVedstrand aktivitetslag RS 138/15 Skjenkebevilling 30.10.2015 i forbindelse med åpning av nyhallen ved Bindalseidet skole - Heilhornet Skytterlag RS 139/15 Servering av middag ved Bindalseidet Eldresenter RS 140/15 Søknad om tillatelse til bruk av ATV i forbindelse med kartlegging av PKD undersøkelse i Terråkvassdraget RS 141/15 Tilsagn om tilskudd fra Bindalspakken ved kjøp av helårsbolig - Erling Martinus Helstad og Ingrid Elvheim Fredriksen RS 142/15 Tilsagn om tilskudd fra Bindalspakken ved kjøp av helårsbolig - Christer Brevik og Elisabeth Moen RS 143/15 1811/16/3 Tilskudd til drenering av jordbruksjord Knut Arne Busch RS 144/15 1811/16/2, 4 og 7 Tilskudd til drenering av jordbruksjord - Knut Arne Busch RS 145/15 Vedr. søknad om tillatelse til oppføring av tilbygg på bolig - 1811/44/220 - Tiltakshaver: Ronny Fladaas. RS 146/15 1811/34/3, 23 Tilskudd drenering av jordbruksjord Miriam Ekremsæter Alsli RS 147/15 1811/57/2 Tilskudd profilering av jordbruksjord Terje Moe RS 148/15 1811/14/4 Tilskudd til drenering av jordbruksjord Knut Arne Busch PS 110/15 Valg av representant til kirkelig fellesråd PS 111/15 Valg av representant og vararepresentant til representantskapet i KomRev Trøndelag IKS PS 112/15 Valg av Bindal kommunes representant i styret for friskolen i kommunen for perioden 2015 - 2019 PS 113/15 Oppnevning av representant til Terråk skoles samarbeidsutvalg Unntatt off. PS 114/15 Valg til representantskapet i Namdal Rehabilitering IKS PS 115/15 Valg til representantskapet i Midtre Namdal Avfallsselskap IKS PS 116/15 Valg til representantskapet i Interkommunalt Arkiv i Nordland PS 117/15 Viltnemnd - valg for perioden 2016 - 2019 PS 118/15 Valg av sakkyndig nemnd for fastsettelse av takstverdi for eiendomsskatt PS 119/15 Valg av felles klagenemnd for klage på takstvedtak og utskrivingsvedtak PS 120/15 Bindal Kraftlag SA - valg av kommunens representant for 2 år PS 121/15 Kommunale kulturmidler - formannskapets myndighet PS 122/15 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Bindal kommune PS 123/15 Egenbetaling og vederlag for helse- og velferdstjenester gjeldende fra 1.1.2016 PS 124/15 Anmodning fra IMDi om bosetting av flyktninger, 2016 - 2019 PS 125/15 Husleiejustering kommunale boliger - 2016 PS 126/15 Klage på vedtak om tilknytning til Horsfjord vannverk - Birger Kjærstad PS 127/15 1811/13/3 - Konsesjon på erverv av tomt over 2,0 daa - Malin Holm Gangstø PS108/15Godkjenningavinnkalling PS109/15Referatsaker RS135/15Viderearbeidmedkommunereformen RS136/15ProtokollframçteiSçr-HelgelandRegionråd26.-27.okt2015 RS137/15Skjenkebevillingihçstfestkommunaltansatte23.10.2015på ungdomshuset,Solstad-Nord-Vedstrandaktivitetslag RS138/15Skjenkebevilling30.10.2015iforbindelsemedåpningavnyhallen vedBindalseidetskole-HeilhornetSkytterlag RS139/15ServeringavmiddagvedBindalseidetEldresenter RS140/15SçknadomtillatelsetilbrukavATViforbindelsemedkartlegging avPKDundersçkelseiTerråkvassdraget RS141/15TilsagnomtilskuddfraBindalspakkenvedkjçpavhelårsboligErlingMartinusHelstadogIngridElvheimFredriksen RS142/15TilsagnomtilskuddfraBindalspakkenvedkjçpavhelårsboligChristerBrevikogElisabethMoen RS143/151811/16/3Tilskuddtildreneringavjordbruksjord-KnutArne Busch RS144/151811/16/2,4og7Tilskuddtildreneringavjordbruksjord-Knut ArneBusch RS145/15Vedr.sçknadomtillatelsetiloppfçringavtilbyggpåbolig1811/44/220-Tiltakshaver:RonnyFladaas. RS146/151811/34/3,23Tilskudddreneringavjordbruksjord-Miriam EkremsæterAlsli RS147/151811/57/2Tilskuddprofileringavjordbruksjord-TerjeMoe RS148/151811/14/4Tilskuddtildreneringavjordbruksjord-KnutArne Busch BINDAL KOMMUNE Arkiv: 010 Arkivsaksnr: 2015/2813 - 13 Saksbehandler: Hallgeir Lian Saksfremlegg Utv.saksnr. 110/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Valg av representant til kirkelig fellesråd Saksopplysninger Kirkeloven § 12 omhandler sammensetningen av kirkelig fellesråd. En av representantene i kirkelig fellesråd skal være valgt av kommunen. Representantene velges sammen med et tilsvarende antall vararepresentanter for 4 år. Kommunenes medlem og varamedlem har tidligere vært valgt blant kommunestyrets medlemmer. Britt Helstad har vært medlem med Elin Vareide Lian som personlig varamedlem i perioden som nå har vært. Vurdering Kommunestyret velger 1 medlem med personlig varamedlem. Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling fra rådmannen. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 28.10.2015 Knut Toresen rådmann Hallgeir Lian kontor- og personalleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. BINDAL KOMMUNE Arkiv: 010 Arkivsaksnr: 2015/2813 - 14 Saksbehandler: Hallgeir Lian Saksfremlegg Utv.saksnr. 111/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Valg av representant og vararepresentant til representantskapet i KomRev Trøndelag IKS Saksopplysninger Bindal kommune er deleier i KomRev Trøndelag IKS, og skal oppnevne representant til representantskapet. § 4 i selskapsavtalen lyder slik: Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige deltakerkommuner og fylkeskommunen velger hver sin(e) representant(er) med personlig(e) vararepresentant(er). Deltakere som eier mer enn 5 % av selskapet får 2 representanter hver, og alle andre deltakere en representant hver i representantskapet. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Bindal kommune eier mindre enn 5 % av selskapet, og skal oppnevne 1 representant med personlig vararepresentant i representantskapet i KomRev Trøndelag IKS. I forrige valgperiode valgte kommunestyret å oppnevne 1 representant og 2 vararepresentanter. Oddvar Fossum ble valgt til representant og Petter Bjørnli og Britt Helstad ble valgt til henholdsvis første og andre vara. Senere i perioden ble Oddvar Fossum fritatt for vervet og Petter Bjørnli ble representant og Britt Helstad vararepresentant. Vurdering Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling fra rådmannen. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 28.10.2015 Knut Toresen rådmann Hallgeir Lian kontor- og personalleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. BINDAL KOMMUNE Arkiv: 010 Arkivsaksnr: 2015/2813 - 16 Saksbehandler: Hallgeir Lian Saksfremlegg Utv.saksnr. 112/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Valg av Bindal kommunes representant i styret for friskolen på Bindalseidet for perioden 2015 - 2019 Saksopplysninger I lov om frittståande skolar (friskolelova) § 5-1 om Styret lyder slik: Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir driven etter. Rett til å vere til stades på møte i styret, til å seie meininga si og få denne tilført protokollen, har: ein representant oppnemnd av vertskommunen når det gjeld ein grunnskole, ein a) representant oppnemnd av fylkeskommunen når det gjeld ein vidaregåande skole, b) ein representant for elevrådet ved skolar som har slikt råd, c) ein representant frå foreldrerådet ved skolar som har slikt råd, d) ein representant for undervisningspersonalet ved skolen, e) ein representant for andre tilsette ved skolen, f) dagleg leiar av skolen. Departementet kan i særskilde tilfelle og etter søknad gjere unntak frå andre ledd. Ved handsaming av saker der det gjeld teieplikt etter lov og forskrift, skal styret sørgje for at personar med møterett som er under aldersgrensa for å vere myndige, må forlate møtet. Martin Halle Eriksen og Pål Christensen har vært henholdsvis representant og vararepresentant til styret for friskolen på Bindalseidet siste valgperiode. Det skal velges en representant fra kommunen med vararepresentant som møter på friskolenes styremøter. Vurdering Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling fra rådmannen. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 29.10.2015 Knut Toresen rådmann Hallgeir Lian kontor- og personalleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Side 2 av 2 BINDAL KOMMUNE Arkiv: 010 Arkivsaksnr: 2015/2813 - 17 Saksbehandler: Hallgeir Lian Saksfremlegg Utv.saksnr. 113/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Oppnevning av representant og vararepresentant til Terråk skoles samarbeidsutvalg Saksopplysninger Opplæringsloven § 11-1, 1. ledd lyder bl.a. slik: Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal være rektor ved skolen. Kommunestyret oppnevnte i møte 15.12.2011, sak 106/11, Lena Fuglstad til representant og Simone Plahte som vararepresentant for perioden 2011 – 2015. Vurdering Ut fra ovennevnte skal kommunestyret velge 1 representant med vararepresentant til samarbeidsutvalget ved Terråk skole for kommende fire år. Saken legges fram til behandling uten innstilling fra rådmannen. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 31.10.2015 Knut Toresen rådmann Hallgeir Lian kontor- og personalleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. BINDAL KOMMUNE Arkiv: 010 Arkivsaksnr: 2015/2813 - 18 Saksbehandler: Hallgeir Lian Saksfremlegg Utv.saksnr. 114/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Valg til representantskapet i Namdal Rehabilitering IKS Saksopplysninger Bindal kommune har eierandel i Namdal Rehabilitering IKS, og vedtektenes § 8 omhandler representantskapet og lyder som følger: Det øverste organ for selskapet er representantskapet, der eierne oppnevner sine respektive representanter. Eierne velger sine representanter som følger: Hver eier velger en representant til representantskapet. Representantskapet kan ved egne vedtak beslutte delegasjon til styret og til daglig leder. Valget gjelder for 2 år. Representantskapet konstituerer seg selv og velger sin leder og nestleder. Ved votering i representantskapet skal representantenes stemme telle ulikt og i forhold til eiernes eierandel. Eierne har instruksmyndighet overfor sine representanter i representantskapet, mens representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. Vurdering Kommunestyret oppnevnte i møte 15.12.2011, sak 105/11, Petter Bjørnli som representant og Britt Helstad og Frode Næsvold som henholdsvis første og andre vararepresentant. Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling fra rådmannen. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 31.10.2015 Knut Toresen rådmann Hallgeir Lian kontor- og personalleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. BINDAL KOMMUNE Arkiv: 010 Arkivsaksnr: 2015/2813 - 19 Saksbehandler: Hallgeir Lian Saksfremlegg Utv.saksnr. 115/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Valg til representantskapet i Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Saksopplysninger I henhold til vedtektene for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS skal hver kommune velge en representant og vararepresentanter til representantskapet, som er selskapets høyeste organ. Det er i alt 100 stemmer fordelt på kommunene. 39 av stemmene fordeles med 3 stemmer for hver av de deltagende kommuner, 61 stemmer fordeles etter antall innbyggere pr. 01.01. hvert år det avholdes kommunevalg. I kommunestyrets møte 10.11.2011, sak 89/11 ble Petter Bjørnli oppnevnt som representant og Britt Helstad, Elin Vareide Lian og Tor-Arne Aune som varamedlemmer i rekkefølge. Vurdering Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling fra rådmannen. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 31.10.2015 Knut Toresen rådmann Hallgeir Lian kontor- og personalleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. BINDAL KOMMUNE Arkiv: 010 Arkivsaksnr: 2015/2813 - 20 Saksbehandler: Knut Toresen Saksfremlegg Utv.saksnr. 116/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Valg til representantskapet i Interkommunalt Arkiv i Nordland Rådmannens innstilling Som representant i representantskapet i Interkommunalt Arkiv i Nordland velges arkivleder May Lene Øren. Som varamedlem velges kontor- og personalleder Hallgeir Lian. Saksopplysninger Bindal kommune ble medlem av Interkommunalt Arkiv i Nordland (IKAN) i 2010. Interkommunalt Arkiv i Nordland er en interkommunal samarbeidsordning, organisert etter § 27 i kommuneloven. IKAN ledes av et styre, valgt av representantskapet der alle eierne kan delta. Kommuner og interkommunale selskap kan bli medlem. § 6.1 i vedtektene for IKAN lyder slik: Representantskapet er øverste organ i IKAN. Hvert medlem oppnevner en representant med varamann til representantskapet. Oppnevningen gjelder for den kommunale valgperioden. Vurdering Da Bindal kommune ble medlem i Arkiv i Nordland fikk vi opplyst at det er mest hensiktsmessig at rådmannen eller arkivleder i kommunen oppnevnes som representant. I valgsaker bruker ikke rådmannen vanligvis å legge fram innstilling, men med bakgrunn i at det er en fordel med kunnskap om hvordan det kommunale arkiv er oppbygd, vil rådmannen foreslå at arkivleder velges som medlem av representantskapet i Interkommunalt arkiv i Nordland. Det skal også velges et varamedlem, og her foreslås kontor- og personalleder Hallgeir Lian. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 02.11.2015 Knut Toresen rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. BINDAL KOMMUNE Arkiv: 010 Arkivsaksnr: 2015/2813 - 9 Saksbehandler: Hallgeir Lian Saksfremlegg Utv.saksnr. 117/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Viltnemnd - valg for perioden 2016 - 2019 Saksopplysninger Viltnemnda er en frivillig nemnd og den har bestått av 5 medlemmer med varamedlemmer i rekkefølge. Den har ansvar for kommunal viltforvaltning, og er bl.a. delegert ansvar for forvaltningen av kommunalt viltfond. Alternativet til å opprettholde viltnemnda som en selvstendig fagnemnd er å legge nemndas arbeidsoppgaver til formannskapet og delegere flere arbeidsoppgaver til administrasjonen. For perioden 2012 – 2015 har viltnemnda følgende sammensetning: Medlemmer: Varamedlemmer: Tor-Arne Aune, leder 1. Harald Danielsen Roald Busch, nestleder 2. Gaute Myrvang Nina Kristiansen 3. Torbjørn Fuglstad Terje Bøkestad 4. Elfrid Nilsen Eli Horsberg 5. Inger Louise Eide Vurdering Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling fra rådmannen. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 17.10.2015 Knut Toresen rådmann Hallgeir Lian kontor- og personalleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. BINDAL KOMMUNE Arkiv: 010 Arkivsaksnr: 2015/2813 - 10 Saksbehandler: Hallgeir Lian Saksfremlegg Utv.saksnr. 118/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Valg av sakkyndig nemnd for fastsettelse av takstverdi for eiendomsskatt Saksopplysninger I kommunestyrets møte 30.12.1979, sak 124/79, ble det vedtatt å oppnevne en takstnemnd på tre medlemmer med like mange varamedlemmer for fastsettelse av takstverdi for eiendomsskatt. Navnet på nemnda ble i kommunestyrets møte 08.11.2012, sak 106/12, endret til sakkyndig nemnd for fastsettelse av takstverdi for eiendomsskatt. Kommunen er part i saken. En kan derfor ikke oppnevne medlemmer av formannskapet til sakkyndig nemnd. Så vidt mulig bør en også unngå å oppnevne medlemmer av kommunestyret. Kommunestyret valgte i møte 10.11.2011, sak 90/11, følgende personer: Medlemmer: Tor-Arne Aune, Steinar Skarstad og Olaug Mikalsen. Varamedlemmer i rekkefølge: 1. Astrid Hagen, 2 Terje Moe, 3 Ola Helstad. I kommunestyremøte 01.10.2014, sak 88/14, ble Tor-Arne Aune valgt til leder og Steinar Skarstad til nestleder. Nemndas gjøremål framgår av eigedomsskattelova av 06.06.1979 nr. 29. Vurdering To av medlemmene og varamedlemmene velges for 2 år og det siste medlemmet og varamedlemmet velges for 4 år. Det skal være personlige varamedlemmer. Det skal velges leder og nestleder for 2 år. Saken legges fram til behandling uten innstilling fra rådmannen. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 17.10.2015 Knut Toresen rådmann Hallgeir Lian kontor- og personalleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Side 2 av 2 BINDAL KOMMUNE Arkiv: 010 Arkivsaksnr: 2015/2813 - 11 Saksbehandler: Hallgeir Lian Saksfremlegg Utv.saksnr. 119/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Valg av felles klagenemnd for klage på takstvedtak og utskrivingsvedtak Saksopplysninger I kommunestyrets møte 30.12.1979, sak 124/79, ble det vedtatt å oppnevne en overtakstnemnd for fastsettelse av takstverdi for eiendomsskatt på 6 medlemmer med like mange varamedlemmer. Verdsettelsen av eiendomsskattetaksten kan påklages til overtakstnemnda, som da fatter endelig avgjørelse i saken. Kommunen er part i saken. En kan derfor ikke oppnevne medlemmer av formannskapet til klagenemnda. Så vidt mulig bør en også unngå å oppnevne medlemmer av kommunestyret. Kommunestyret valgte i møte 10.11.2011, sak 91/11, følgende medlemmer og varamedlemmer for siste fireårsperiode: Bjørn Sørhøy, Knut Reppen, Grete Solvang, Paul Harald Valvik, Torny Myrvang og Aslaug Helstad. Varamedlemmer i rekkefølge: 1 Arild Aarsand, 2 Signar Berg-Hansen, 3 Finn Johansen, 4 Solbjørg Sagmo, 5 Elin Vareide Lian og 6 Gudmund Aune. I kommunestyremøte 26.02.2015, sak 11/15, ble Bjørn Sørhøy valgt til leder og Torny Myrvang til nestleder. Vurdering Kommunestyret må foreta valg av 3 medlemmer med funksjonstid i to år og 3 medlemmer med funksjonstid i fire år. Det skal også velges personlige varamedlemmer for samme tidsintervall. Leder og nestleder skal velges av kommunestyret for to år. Dette ut fra eiendomsskattelovens bestemmelser. Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling fra rådmannen. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 17.10.2015 Knut Toresen rådmann Hallgeir Lian kontor- og personalleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Side 2 av 2 BINDAL KOMMUNE Arkiv: 010 Arkivsaksnr: 2015/2813 - 8 Saksbehandler: Hallgeir Lian Saksfremlegg Utv.saksnr. 120/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Bindal Kraftlag SA - valg av kommunens representant for 2 år Rådmannens innstilling Som nytt medlem og varamedlem i Bindal Kraftlag SA for 2 nye år velges: Saksopplysninger § 7, 1. avsnitt lyder som følger i Bindal Kraftlag SA sine vedtekter: Kraftlaget ledes av et styre på fem medlemmer. Tre medlemmer med tre varamedlemmer i nummerrekke velges av årsmøtet. Ett medlem med personlig varamedlem velges av Bindal kommune og ett medlem med personlig vara velges blant og av de ansatte. Styremedlemmer med varamedlemmer valgt av Bindal kommune og av de ansatte har funksjonstid to år. Styremedlemmer valgt av årsmøtet har funksjonstid to år, mens varamedlemmer valgt av årsmøtet har funksjonstid ett år. Bindal kommunes representant med personlig vararepresentant er henholdsvis Bjørn Sørhøy og Terje Sevaldsen. De ble valgt av kommunestyret i møte 24.04.2014, sak 45/14. Vurdering I henhold til Bindal Kraftlags SA sine vedtekter skal Bindal kommune velge 1 representant med vararepresentant til styret i bedriften. Funksjonstiden er på 2 år, og rådmannen ber kommunestyret om å foreta nytt valg. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 17.10.2015 Knut Toresen rådmann Hallgeir Lian kontor- og personalleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. BINDAL KOMMUNE Arkiv: 233 Arkivsaksnr: 2015/2003 - 45 Saksbehandler: Jens Christian Berg Saksfremlegg Utv.saksnr. 121/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Kommunale kulturmidler - formannskapets myndighet Rådmannens innstilling 1. Kulturmidlene budsjetteres fortsatt som tre enkeltposter, slik: - Tilskudd til idrettsformål. - Tilskudd til barne- og ungdomsformål. - Tilskudd til andre kulturformål. 2. Formannskapet gjør fordelingen av kulturmidler med hjemmel i kommunestyrevedtak i sak 25/01 den 25. april 2001. Saksopplysninger Det gjøres årlig en fordeling av kulturmidlene og at de budsjetteres nå på tre ulike poster; Tilskudd til idrettsformål, til barne- og ungdomsformål og til andre kulturformål. Kommunestyret har delegert myndigheten til formannskapet. Dersom formannskapet ønsker å flytte midler mellom de tre budsjettpostene, må det reguleres om. Denne reguleringen er det kommunestyret som foretar. Formannskapet drøftet i møte i juni 2015 hvilken myndighet de skal ha til å gjøre endringer mellom budsjettpostene i den årlige fordelingen av kulturmidler. Kriteriene for kulturmidler ble vurdert av kommunestyret i sak 6/2010 den 17. februar 2010 etter at formannskapet året før ba om en revisjon. Kommunestyret vedtok i 2010 å ikke endre vilkårene. Formannskapet gjorde i sak 17/2013 den 29. april 2013 på nytt en vurdering av vilkårene for tildeling av kulturmidler, og innstilte på å beholde vilkårene som ble vedtatt av kommunestyret i 2010. Vurdering Rådmannen vil innstille på at vi beholder dagens ordning med tre budsjettposter. Alternativet er å budsjettere med en samlet pott, som så fordeles på årets søknader. Dette vil kunne gi større fleksibilitet og muligheter for å gi en større sum til et godt prosjekt. Man får her et handlingsrom for å drive mer målrettet kulturpolitikk. Ulempene er at det gir mindre forutsigbarhet for søkerne, og at færre søkere får støtte. De siste årenes praksis med summer nede i 2.000,- er ikke avgjørende for at de fleste lag skal overleve. Det ligger likevel en anerkjennelse av lagets aktivitet i støtten fra kommunen. Nå varierer antallet søknader, og hva det søkes om, noe fra år til år. Det har noen år forekommet at formannskapet har regulert budsjettet, og overført noe midler fra et av formålene til et annet. Selv om man fortsatt beholder tre ulike budsjettposter, ligger det en politisk prioritering i størrelsen på budsjettpostene. I 2015 var det kr 85.000 til idrettsformål, kr 50.000,- til barne- og ungdomsformål og kr 40.000,- til andre kulturformål. Dette oppfattes i utgangspunktet slik at det er kommunestyrets mening at de ulike formålene skal tilgodeses med akkurat disse summene. Rådmannen mener at formannskapet har nok handlingsrom innenfor dagens ordning med tre budsjettposter. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 2.11.2015 Knut Toresen rådmann Per-André Johansen oppvekst- og kultursjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Side 2 av 2 BINDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/2947 - 2 Saksbehandler: Gudrun Marie Fossem Saksfremlegg Utv.saksnr. 122/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer - Bindal kommune Vedlegg: 1 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer - Bindal kommune Rådmannens innstilling 1. Oversiktsdokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer – Bindal kommune» tas til orientering. 2. Oversikten legges til grunn for kommunens framtidige planarbeid, og danner grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet og de tiltak som iverksettes. Saksopplysninger Hjemmel for vedtaket er: Lov om folkehelsearbeid § 5. Kommuneplanens samfunnsdel for Bindal kommune: punkt 5a: Som grunnlag for folkehelsearbeidet skal kommunen utarbeide oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på tilgjengelige offentlige opplysninger, kunnskap fra helse- og omsorgstjenester, samt kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn. Folkehelsearbeidet har fått økt fokus gjennom folkehelseloven (LOV-2011-06-24-29). Loven er sektor- og etatsovergripende og gir statlige myndigheter, fylkeskommunen og kommunen ansvar for å ”fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelser, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen” (folkehelseloven § 1). Loven pålegger kommunene å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne i den enkelte kommune. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Bestemmelsene i folkehelseloven er tett koblet mot plan- og bygningsloven. Dette er fordi plan og bygningsloven legger føringer for forhold der menneskene lever og bor. Hovedtrekkene i helsetilstanden i Bindal kommune Opplysninger fra sentrale og lokale kilder har i prosessen med oversiktsdokumentet bidratt til å gi et samlet bilde av helsetilstand og påvirkningsfaktorer til befolkningen i Bindal. Befolkningen skiller seg positivt ut på enkelte områder, og har utfordringer på andre. Indikatorene brukt i oversikten gir en pekepinn på påvirkningsfaktorer og helsetilstand. Det er vesentlig i folkehelsearbeidet å se indikatorene i sammenheng og ikke isolert. Blant utfordringen for Bindal kommune er befolkningsnedgangen. Framskrivning viser en økning i antall eldre og færre personer i arbeidsfør alder. Med flere eldre vil behovet for pleie- og omsorgstjenester øke. Andelen barn med spesialundervisning i grunnskolen og frafallet i videregående skole er høyt i Bindal. Samtidig har avgangselevene i grunnskolene bedre grunnskolepoeng enn landet for øvrig. Ungdomsskoleelevene trives litt dårligere i skolen, men har mindre psykiske plager enn landsgjennomsnittet. Utdanningsnivået er lavt i kommunen. Arbeidsledigheten har ligget under landsgjennomsnittet foruten da Bindalsbruket gikk konkurs. Flere personer bor i husholdninger med lav inntekt jevnført med nabokommunene og landet som helhet. Vi har også høyest andel uføretrygdede i fylket. Bindal kommune består av mangfoldig og rik natur med god tilgang på friområder. Her er om lag 75 lag og foreninger. Ungdomsskoleelever er blant de minst aktive i organisasjoner, og tilbringer mest tid hjemme sammenlignet med de andre kommunene som også gjennomførte Ungdataundersøkelsen i 2013. Drikkevannskvaliteten er god. Her er høy valgdeltagelse sammenlignet med landet som helhet. Høsten 2013 røkte ingen ungdomsskoleelever, og svært få brukte snus. Andelen som røyker i svangerskapstart (gjennomsnitt 2004 – 2013) er høyere for Bindal enn landet som helhet, men har sunket raskere enn de andre vi har sammenlignet oss mot. Her er en liberal skjenkepolitikk. Færre ungdomsskoleelever har drukket seg betydelig beruset enn landet som helhet. Færre elever trener også ukentlig foruten i skoletid. Menn i Bindal har noe lavere forventet levealder enn landsgjennomsnittet. Det skrives ut totalt mindre legemidler, eks. antibiotika. Det er fokus på å unngå overbehandling. Også innen psykisk helse benyttes mindre legemidler enn landet som helhet. Statistikken viser at her er færre kvinner og flere menn har diabetes type II enn landsgjennomsnittet. Den viser også at her er færre innbyggere med hjerte- og karsykdommer og KOLS. Samtidig er her flere brukere med muskelog skjelettdiagnoser. Vurdering Med grunnlag i Folkehelseloven § 5 ble arbeidet startet i januar 2015. Arbeidsgruppa har bestått av helse- og velferdssjef, oppvekst- og kultursjef, plan- og utviklingssjef, lege og Side 2 av 3 folkehelsekoordinator. Det er hentet opplysninger fra offentlig statistikk (eks. kommunehelseprofil, statistisk sentralbyrå, kommunehelsa statistikkbank), årsmeldinger og gjennom samtaler med fagpersonell. I tillegg til de kommunale sektorene har også NAV, barnevernstjenesten, fylkeskommunen og politi bidratt. Det har vært en utfordring å prioritere og begrense kunnskapsgrunnlaget for at ikke oversikten skal bli for omfattende. For en liten kommune som Bindal kan datagrunnlaget bak noen av statistikkene være noe begrenset. Dette kan gi grunnlag for mulig mistolkning av resultatene og dermed av utfordringsbildet. Det har derfor vært nødvendig å gå nærmere inn på tallene og reflektere over om tallene gir et riktig bilde. For en del faktorer har det heller ikke vært mulig å framskaffe data på kommunenivå. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten må det tas høyde for at forskjeller kan skyldes tilfeldig variasjon. Oversiktsdokumentet skal rulleres hvert fjerde år. Samtidig skal det være et løpende oversiktsarbeid i denne perioden. Dette for å fange opp ny vesentlig informasjon om helsetilstand og faktorer som påvirker helsen. Dette vil være grunnlag for beslutninger og tiltak, og gi bedre forutsetning for å treffe med handlingen. Arbeidsgruppa er ansvarlig for at det løpende oversiktsarbeidet blir utført. Folkehelsekoordinator har ansvar for at rulleringsprosessen starter hvert 4. år. Oversiktsdokumentet er viktig som grunnlag for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Kommunen er gjennom en bred samfunnsmessig tilnærming forpliktet til å gjøre noe med alle de ulike påvirkningsfaktorene som er i samfunnet og som kan ha innvirkning på folkehelsen. Hensikten er ikke å sette i verk tiltak og reparere etter at sykdom eller skade har oppstått, men å redusere de negative og øke de positive påvirkningsfaktorene som fremmer folkehelse og som forebygger at sykdom eller skade oppstår. Folkehelseloven legger til grunn at folkehelsearbeidet skal være forsvarlig og at det skal være kunnskapsbasert. Forsvarlighet innebærer blant annet å legge helsefaglige vurderinger til grunn for arbeidet, samt å arbeide for best mulig helse innenfor de ressurser som er til rådighet. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 4.11.2015 Knut Toresen rådmann Gudrun Marie Fossem helse- og velferdssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Side 3 av 3 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Bindal kommune 2 Innhold 1.0 Bakgrunn og lovgrunnlag............................................................................................................. 4 2.0 Informasjon om oversikten ......................................................................................................... 4 3.0 Statistikk og oversikter ................................................................................................................ 6 3.1 Befolkningssammensetning .................................................................................................... 6 3.1.1 Befolkningsendring .......................................................................................................... 6 3.1.2 Befolkningsframskriving .................................................................................................. 7 3.1.3 Elevgrunnlag .................................................................................................................... 8 3.1.4 Framskrevet behov for kommunal institusjonsplass og omsorgsbolig ........................... 8 3.1.5 Etnisitet............................................................................................................................ 9 3.1.6 Personer som bor alene ................................................................................................ 10 3.1.7 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser ............................................................... 10 3.2 Oppvekst og levekårsforhold................................................................................................. 12 3.2.1 Barnehage...................................................................................................................... 12 3.2.2 Grunnskole .................................................................................................................... 12 3.2.3 Trivsel, mestring og mobbing ........................................................................................ 13 3.2.4 Frafall i videregående skole ........................................................................................... 13 3.2.5 Utdanning ...................................................................................................................... 14 3.2.6 Pendling ......................................................................................................................... 15 3.2.7 Næring og sysselsetning ................................................................................................ 15 3.2.8 Arbeidsledighet ............................................................................................................. 16 3.2.9 Barn av eneforsørgere ................................................................................................... 17 3.2.10 Lavinntekt husholdninger ............................................................................................. 17 3.2.11 Uføretrygdede ............................................................................................................... 18 3.2.12 Sosialhjelpsmottagere ................................................................................................... 19 3.2.13 Sykefravær .................................................................................................................... 19 3.2.14 Barnevern ...................................................................................................................... 20 3.2.15 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser ............................................................... 21 3 3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø .............................................................................. 23 3.3.1 Drikkevannskvalitet ....................................................................................................... 23 3.3.2 Radon og bruk av sprøytemidler ................................................................................... 23 3.3.3 Tilgang på friluftsområder ............................................................................................. 23 3.3.4 Aktive i fritidsorganisasjoner ......................................................................................... 23 3.3.5 Valgdeltagelse ............................................................................................................... 24 3.3.6 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser ............................................................... 25 3.4 Skader og ulykker .................................................................................................................. 26 3.4.1 Personskader ................................................................................................................. 26 3.4.2 Trafikkulykker ................................................................................................................ 26 3.4.3 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser ............................................................... 27 3.5 Helserelatert atferd ............................................................................................................... 28 3.5.1 Tobakk ........................................................................................................................... 28 3.5.2 Skjenking – alkohol ........................................................................................................ 29 3.5.3 Alkohol og narkotiske stoffer samt rusproblem ............................................................ 29 3.5.4 Overvekt ........................................................................................................................ 30 3.5.5 Fysisk aktivitet i fritiden................................................................................................. 30 3.5.6 Kosthold......................................................................................................................... 30 3.5.7 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser .............................................................. 31 3.6. Helsetilstand .......................................................................................................................... 32 3.6.1 Forventet levealder ....................................................................................................... 32 3.6.2 Vaksinasjonsdekning ..................................................................................................... 32 3.6.3 Tannhelse ...................................................................................................................... 32 3.6.4 Legemiddelbruk – smertestillende og antibiotika ......................................................... 33 3.6.5 Muskel- og skjelettlidelser............................................................................................. 34 3.6.6 Psykisk helse ................................................................................................................. 34 3.6.7 Diabetes ......................................................................................................................... 35 3.6.8 Hjerte- og karsykdommer.............................................................................................. 35 3.6.9 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma ........................................................ 36 3.6.10 Kreft .............................................................................................................................. 37 3.6.11 Individuell plan.............................................................................................................. 37 3.6.12 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser .................................................................... 37 4 1.0 Bakgrunn og lovgrunnlag På bakgrunn av Folkehelseloven § 5 skal Bindal kommune ha en nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig, identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Hovedhensikten med oversiktsdokumentet er å forankre folkehelsearbeidet politisk, på tvers av sektorer og som en langsiktig systematisk satsing. Oversiktsdokumentet skal utarbeides hvert fjerde år. Det skal også være et løpende oversiktsarbeid mellom disse fireårsperiodene. Dette er nødvendig for å fange opp ny vesentlig informasjon om helsetilstand og faktorer som påvirker helsen. Oversikten baseres seg på: Opplysninger fra statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen Kunnskap fra de kommunale tjenester Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Befolkningens helse påvirkes av en rekke ulike faktorer som for eksempel utdanning og inntekt. Dermed må oversikten ha et bredt spenn for å kunne gi et helhetsbilde av helsetilstanden i kommunen. Ved å definere utfordringer kan oversikten bidra til å nå folkehelselovens mål om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Hovedområdene som omtales i dokumentet er (Folkehelseloven §3): Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand 2.0 Informasjon om oversikten I denne oversikten er det valgt å sammenligne seg statistisk med gjennomsnittet for landet og Nordland fylke, samt nabokommunene Nærøy, Vikna, Brønnøy, Sømna og Vega. Dette er kommuner som vi samarbeider med. Da arbeidet med dette dokumentet startet var vi i samme kommunegruppe som Vega. Vi er nå flyttet til kommunegruppe 5 i Kostra. Oversiktsdokumentet inneholder informasjon som er hentet fra blant annet; Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, Ungdata undersøkelsen, Nordland Fylkeskommune og Bindal kommune. Kilder er angitt ved hver tabell/graf/informasjon. Det er innhentet informasjon og vurderinger fra de ulike tjenestene i kommunen. Ungdataundersøkelsen i Bindal ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 2013. Dette er 5 derfor «unge» ungdommer, og resultatet ville trolig blitt annerledes hvis undersøkelsen hadde vært utført på slutten av skoleåret (våren). Det er brukt statistikk og tabeller innen ulike områder ut fra hva en ser som relevant. Informasjonen er vurdert ut fra om det er en utfordring eller ressurs for kommunen, og hva dette kan føre til. Dette er kort oppsummert bakerst i hvert kapittel. Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes blant annet personvern og for lite befolknings/datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Derfor brukes ofte et glidende gjennomsnitt – en middelmåling over flere år. Ved sammenligning av data må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. 6 3.0 Statistikk og oversikter 3.1 Befolkningssammensetning 3.1.1 Befolkningsendring Folketallet i Bindal kommune har sunket gradvis fra 2373 personer i 1970 til 1482 i 2015 (1. januar i året). Antall levendefødte de siste 7 årene har variert fra 9 (2011) til 17 (2012). I Bindal er det er flere menn enn kvinner i aldersgruppa 20 – 39 år. Det er størst mobilitet i aldersgruppen 18 – 35 år. Det er flere som flytter ut, og dette er en av årsakene til negativ befolkningsvekst (2000 – 2013). I 2013 flyttet 79 personer fra kommunen mens 55 flyttet hit. Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold, blant annet kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Historisk befolkningsutvikling Bindal 2000 – 2015 (pr. 1. januar i året). Kilde: SSB/Panda 2000 1921 2001 1911 2002 1867 2003 1822 2004 1804 2005 1778 2006 1741 2007 1692 2008 1631 2009 1616 2010 1601 2011 1592 2012 1562 2013 1545 Kvinner per 100 menn, 20 -39 år, 2005 – 2014. Kilde: SSB/Panda 2006 2008 2010 2012 2014 Bindal 88 92 96 93 90 Det er kun Vega som har flere kvinner enn menn i 2014 i nabokommunene som vi har sammenlignet oss med. Flytting mellom kommuner i regionen og resten av landet i 2013. Kilde: SSB/Panda Vikna Nærøy Bindal Brønnøy Vega Resten av landet Flytting til: Flytting fra: Vikna 50 3 158 Nærøy 61 2 3 171 Bindal 2 6 13 58 Brønnøy 3 4 5 300 Vega 5 42 Resten av landet 160 163 46 299 40 Differansen mellom innflyttinger og utflyttinger (nettoflytting). Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bindal -2 -4 -2 -19 -18 -24 -16 2014 1503 2015 1482 7 Antall personer Utflytting Innflytting Nettoflytting 40 20 0 -20 -40 -60 -80 0 5 KILDE: Flytting etter alder i perioden 2000 til og med 2013, Bindal kommune. Kilde: SSB/Panda 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 Alder 3.1.2 Befolkningsframskriving Fram til 2040 kan man anta at det kommer en moderat nedgang i aldersgruppen 0 – 44 år. I samme periode er det en betydelig nedgang i aldersgruppa 45 – 64 år. Samtidig er det nesten en fordobling av aldersgruppen 80 +. Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig verktøy for planlegging i kommunene. Det kan for eksempel danne grunnlag for planlegging av framtidige behov i hver enkelt kommune med bakgrunn i framtidig befolkningsstørrelse. Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per 1.1.2014. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 2020 2025 2030 2040 1430 1378 1328 1237 Bindal Befolkningsframskriving Bindal: mot 2040 fordelt på ulike aldersgrupper. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank/ SSB. Befolkningsframskrivingen mot 2040 er basert på SSBs MMMM-alternativ. Denne baserer seg på middels vekst i fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring 8 3.1.3 Elevgrunnlag Det fødes få barn i Bindal pr. år og det er få barn på hvert klassetrinn. I framskrivingen er det heller ikke noen økning i barnefødsler. Fødselstall og framskriving er nyttig verktøy for å planlegging av tjenester i kommunen. Utvikling i elevtall i Bindal kommune. Kilde: Bindal kommune Skole 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 Bindalseidet 47 52 65 66 65 65 66 *Kjella skole 26 12 - - - - - Terråk skole 85 90 95 89 87 **91 **86 Sum 158 154 160 155 152 156 152 *= Kjella skole hadde 1.-10 trinn i 13/14, 1.-7. trinn 14/15 og midlertidig nedlagt fra15/16. **=Skolestartere fra tidl. Kjella skolekrets inkluderes i Terråk skole da de nå tilhører samme skolekrets. Framskrevet elevgrunnlag etter 2020 – se kapittel 3.1.2 3.1.4 Framskrevet behov for kommunal institusjonsplass og omsorgsbolig Behovet for pleie- og omsorgstjenester har gått ned de siste årene, og tjenestebehovet er redusert. Behovet for omsorgsbolig vil gradvis stige fra 2023 mens behovet for institusjonsplasser vil stige fram til 2030. Vi har 36 boenheter i trygde- og omsorgsboliger. Vi erfarer at innbyggerne nå har bedre boliger og vil bo lengre heime i egen bolig en tidligere. Pr. 1.11.15 er det flere ledige kommunale trygde- og omsorgsboliger. Befolkningsframskriving er et nyttig verktøy for planlegging av tjenestebehovet. Bindal – behov for kommunal institusjonsplass 2016 – 2040. Kilde: SSB/SINTEF/PANDA Framskrivingen forutsetter at det er samme behov for plass per aldersgruppe som i 2006. Framskrivingen er basert på MMMM. 9 Bindal - Behov kommunal omsorgsbolig 2014 – 2040. Kilde: SSB/SINTEF/Pand Framskrivingen forutsetter at det er samme behov for plass per aldersgruppe som i 2006. Framskrivning er basert på alternativ MMMM. 3.1.5 Etnisitet I Bindal er det få innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Her er færrest innvandrere sammenlignet med alle Nordlandskommunene. De som bor her er her hovedsakelig pga. jobb og familie. Det er flest innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Polen. Deretter følger Tyskland. Oversikt over etnisitet er et nyttig verktøy for planlegging av tjenester i kommunen. Antall innvandrere etter innvandringsbakgrunn i Bindal per 1.januar 2015. Kilde: SSB/IMDI Innvandrere etter Innvandringsbakgrunn: Innvandringsbakgrunn: innvandringsbakgrunn arbeid familie 34 17 17 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 2006-2014 per 1. januar i året. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 10 3.1.6 Personer som bor alene I Bindal bodde 19 som % av befolkningen i en-personshusholdninger ii 2014. Detteav er litt flere Andel personer bor i en-personshusholdninger prosent enn nabokommunene, og landet som helhet. I aldersgruppen 30 – 44 år er det 6 % befolkningen per 1.fylket januar. færre personer som bor i en-personshusholdning sammenlignet med nabokommunene. Andel personer som bor i èn-personshusholdninger i prosent av befolkningen per 1. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe - både økonomisk, helsemessig og januar. sosialt. Andel av befolkningen (alle aldre) registrert i en-personshusholdninger 2005 - 2014. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. 21,0 20,0 19,0 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Hele landet Vikna Nærøy Nordland Bindal Sømna Brønnøy Vega 3.1.7 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Tema og status Mulige årsaker Utflytting p.g.a. utdanning, Befolkningsendring: Synkende folketall. etablering av familie, Størst netto utflytting i mulighet for jobb for hele aldersgruppen som stifter familien, fagmiljø, behov for familie. større miljø, ønske om å være mindre synlig. Tilflytting p.g.a. lite samfunn som gir trygghet, tilknytning, mange lag og foreninger, natur, billige fritidsaktiviteter og billige hus. Lite tilflytting og få fødsler. Befolkningsframskriving: Moderat nedgang i aldergruppen 0 – 44 år, og betydelig nedgang i aldersgruppen 45 – 65 år. Nesten en fordobling av aldersgruppen 80+ 2014 Mulige konsekvenser Utfordring i forhold til arbeidskraft i kommunen. Små sosiale nettverk. Behovet for helse- og velferdstjenester vil øke. Bl.a. økt behov for personell og mer bruk av velferdsteknologi. Utfordrer planlegging av tjenester som barnehage, skole, helse- og tekniske tjenester. Pr. sept. 2015 er det ledig omsorgsboliger. Boligmassen 11 Elevgrunnlag skolekretser: Få elever i hvert kull og små skoler. Gradvis økt behov for omsorgsbolig fra 2022 og rask økning på behov for institusjonsplass fra 2030. Etnisitet: Få innvandrere. De som bor her er her hovedsakelig p.g.a. jobb og familie. Personer som bor alene: Mange personer som bor alene. Få fødsler og lite tilflytting. må rehabiliteres. Nesten en fordobling av aldersgruppen 80 +. Lite innvandring holder fødselstallet og befolkningsmengden lav. Enslige har større risiko for dårlig helse. Pr. november 2015 bosetter vi ikke flyktninger. Få arbeidsplasser. Lite variasjon i arbeidsmarkedet. 12 3.2 Oppvekst og levekårsforhold 3.2.1 Barnehage I Bindal har nesten alle barn mellom 3 – 5 år barnehageplass. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning lå på landsgjennomsnittet (2010 – 2014) foruten i 2013. I Bindal er det en barnehage, Bindal barnehage. Den er organisert med en avd. på Kjella, Bindalseidet og Terråk. Barnehagen hadde gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelsen 2013/2014 og ved regionalt utført tilsyn ved Kjella (2014) og Bindalseidet (2015). Bindal: Andel ansatte med barnehagelærerutdanning og andel barn ulike aldersgrupper. Kilde: SSB 2010 2011 2012 2013 2014 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning, % 34,6 34,6 32,3 27,6 35,7 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til 85,7 88,9 95,0 88,9 71,4 innbyggerne 1-2 år. Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til 97,7 94,9 100,0 102,4 97,5 innbyggere 3-5 år. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning har på landsbasis har ligget mellom 32 og 34,6 % de fem siste årene. 3.2.2 Grunnskole Gjennomsnittlig gruppestørrelse i skolene i Bindal er langt lavere enn landsgjennomsnittet. Nesten halvparten av barna i skolen kjører skolebuss. De siste årene har mellom 16,4 % og 32,8 % av barna i 1. – 4. klasse vært på SFO. Andelen barn som har spesialundervisning i Bindal er høy. Avgangselevene i grunnskolen i Bindal har bedre grunnskolepoeng enn fylket og landet som helhet. Fra høsten 2015 er det to skoler i Bindal: Terråk skole (kommunal) og Bindalseidet skole (privat). Begge skolene har elever fra 1. – til 10. trinn. Når vi ser på antall lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, ligger Bindal på nivå med sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet (Kilde: samfunnsplanen, Bindal kommune). Bindal: Andel som bruker skoleskyss og SFO pr. årstrinn. Kilde: SSB Andel elever i prosent i grunnskolen som får skoleskyss (både til privat og kommunal skole). Kilde: SSB Andel elever (1.-4. trinn) som har tilbud ved SFO. Kilde: SSB 2010 46,7 2011 47,4 2012 45,4 2013 50,6 2014 46,7 20,8 24,7 32,8 16,4 23,7 Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning (samlet for begge skolene). Kilde: SSB 2010 2011 2012 2013 2014 21,3 23,4 21,3 17,7 17,8 Bindal 10,5 11,1 10,8 10,2 10,1 Nordland 8,2 8,6 8,5 8,3 8,0 Norge 13 Grunnskolepoeng. Indikatoren baserer seg på elever i både kommunale og private grunnskoler. Kilde: SSB 2010 2011 2012 2013 2014 42,4 43,5 41,0 44,8 41,3 Bindal ------39,9 39,9 40,3 Nordland ------40,0 40,0 40,4 Norge Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. En legger sammen alle avsluttende karakterer i vitnemålet og deler på antall karakterer. Multipliserer deretter gjennomsnittet med 10. Elever som har færre en 8 karakterer regnes ikke med i statistikken. 3.2.3 Trivsel, mestring og mobbing Høsten 2013 sa 87 % av ungdommen i Bindal (Ungdata) at de trives godt/nokså godt på skolen. Dette er litt lavere enn ellers i landet (94 %). Elevundersøkelsen for 7. og 10 trinn viser også at vi samlet har noe mindre trivselsgrad enn landsgjennomsnittet. Jentene trives bedre enn guttene. Betydelig flere i Bindal (15 %) opplever å bli mobbet enn ellers i landet (7 %). Nettmobbing er en stor utfordring. Det er færre ungdom som rapporterer om psykiske plager enn landet for øvrig. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena, og trivsel på skolen er en av flere faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter. 76 % av ungdommene i Bindal kunne forestille seg å la sine barn vokse opp i det nærmiljøet de selv bor i. Kilde: Ungdata Bindal 2013. Trivsel: Andel elever som trives godt/svært godt på skolen i prosent av alle som svarte. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Skoleår 2006/07-2010/11 2007/08-2011/12 2008/09-2013/14 2009/10-2014/15 hele landet 83 83,6 84,5 85,1 Nordland 78,8 79,6 79,9 81,1 Bindal 80,9 83,6 81,5 81,8 3.2.4 Frafall i videregående skole Andel som ikke fullfører videregående skole i Bindal har ligget over landsgjennomsnittet og samtidig økt noe de siste årene. Glidende gjennomsnitt for 2011-2013 er: 30,2 % i Bindal mot 24,6 % i landet. Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. 14 Frafall videregående skole, 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 36 34 32 30 2008-2010 28 2009-2011 26 2010-2012 24 2011-2013 22 20 hele landet Vikna Nærøy Nordland Bindal Sømna Brønnøy Vega Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Siden 2014 kan avgangselevene i Bindal også søke videregående skoletilbud ved Ytre Namdal VGS og Olav Duun VGS. 3.2.5 Utdanning I Bindal er det prosentvis flere med fullført grunnskolenivå og færre med universitets- og høgskolenivå sammenlignet med landet og fylket. Statistikken viser at det har blitt prosentvis flere med kun fullført grunnskolenivå de siste årene. Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer 16 år og over, etter region og utdanningsnivå i prosent av befolkningen 1.10.2014 Kilde: SSB 50 40 30 Grunnskole-nivå 20 Videregående skole-nivå 10 Universitets- og høgskolenivå kort 0 Universitets- og høgskolenivå lang 15 Andel personer med et gitt utdanningsnivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå. Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 100 80 60 grunnskole 40 videregående eller høyere 20 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 3.2.6 Pendling Pendling innad i regionen og resten av landet i 2013. Kilde: SSB/Panda Vikna Nærøy Bindal Brønnøy Vega Resten av landet Pendling til: Pendling fra: 1750 Vikna 161 1 1 239 1751 Nærøy 526 14 3 317 1811 Bindal 16 35 29 105 1813 Brønnøy 2 1 5 6 655 1815 Vega 1 40 107 Resten av landet 118 84 15 490 16 3.2.7 Næring og sysselsetning Offentlig forvaltning er den største næringen i Bindal og genererer flest arbeidsplasser. Fra 2008 til 2014 har det blitt 144 færre sysselsatte i Bindal. De siste 12 årene har det vært meget få nyetablerte foretak. Få og lite varierte arbeidsplasser fører til at folk må pendle eller flytter ut av kommunen. Flere kan bli ufør. Næringsstruktur Bindal 2014 i %. Kilde: SSB/Panda Ikke offentlige næringer Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 0 10 20 30 40 50 60 16 Antall sysselsatte hovedgrupper næringer i Bindal 2008 og 2014. Kilde: SSB/Panda Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og akvakultur Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt næring SUM sysselsatte 2008 86 5 14 92 9 14 52 40 10 297 2 621 2014 55 6 15 12 8 30 51 31 6 260 3 477 Bindal kommune er i tidsrommet 2015 - 2020 omstillingskommune. Dette skal primært bidra til å nå målsetting om sysselsettingsvekst og økt verdiskaping. 24 millioner kroner skal i hovedsak benyttes til forprosjekt/studier, og unntaksvis til hovedprosjekt. Omsetningen i detaljhandel i Bindal (33 137 kr i 2014) er lav i forhold til nabokommunene, fylket og landet som helhet. Tallene for detaljhandel er eksklusiv omsetning av kjøretøyer og bensin, og eksklusive merverdiavgift. Kilde: SSB 3.2.8 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i kommunen har ligget lavt, men i 2013 kom en stor økning i forbindelse med konkursen av Bindalsbruket (2013 – 3,9 %). I 2014 var Bindal igjen på nivå med landsgjennomsnittet (Bindal 2,7 % og Norge 2,8 %). Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Registrerte helt arbeidsledige i prosent av befolkningen, 15-74 år, begge kjønn. Kilde: SSB 4 3,5 Norge Nordlang 3 Nærøy 2,5 Bindal Sømna 2 Brønnøy 1,5 Vega 1 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 17 3.2.9 Barn av eneforsørgere I Bindal er det litt færre barn som bor med bare mor eller bare far sammenlignet med landsgjennomsnittet og noen av nabokommunene. Å være aleneforsørger kan være en økonomisk belastning. Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Barn av eneforsørgere. Indikatoren viser antallet/andelen av barn i alderen 0-17 år med mor eller far som er eneforsørger. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. 3.2.10 Lavinntekt husholdninger I Bindal er det flere personer som bor i husholdninger med lav inntekt i forhold til de vi sammenligner oss med. Medianinntekt er også lavere i Bindal sammenlignet med de andre. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker 3.2 sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I Bindal er det lav medlemskontingent i idrettslag og foreninger jevnført med byer og større steder. 18 Lavinntekt husholdninger: Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala*. Årlige tall, alle aldre. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank * EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU skalaen. 3.2.11 Uføretrygdede Bindal kommune har den høyeste andelen uføretrygdede i Nordland (pr. 30.6.2015). Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. I 2013 og 2014 var det rundt 185 mottagere av uføretrygd i Bindal kommune. Pr. 31.6.2015 var dette redusert til 178 mottagere. Dette utgjør 20,7 % av befolkningen mellom 18 – 67 år i Bindal kommune. Dette er den den høyeste andelen uføremottagere i Nordland. Andel mottagere av uførestønad, 18 – 67 år pr 30.6.15 Bindal Nordland Sømna Brønnøy Vega 20,7 13,9 14,5 12,8 16,8 Nærøy 14,2 Vikna 12,2 19 3.2.12 Sosialhjelpsmottagere Det er forholdsvis lite utbetalinger av sosialhjelp, og mange får supplerende sosialhjelp i perioder gjennom året sammenlignet med andre kommuner. Over halvparten av utbetalingene er lavere enn 10 000,- kr. Antall søkere av sosialhjelp er relativt stabilt, men andelen som har ansvar for mindreårige barn har økt mye. I aldersgruppa 18 – 24 år er det flere mottagere i Bindal enn landsgjennomsnittet, mens det i aldersgruppen 25-66 år er færre sosialhjelpsmottagere. Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Forskning viser også at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Utbetaling av sosialhjelp, antall sosialhjelpstilfeller/husstander, utbetalinger mindre enn 10 000,- og saker der søker har omsorg for mindreårige barn. Kilde: Årsmelding Bindal kommune 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014 Utbetaling sosialhjelp Antall sosialhjelpstilfeller/husstander Antall som har mottatt mindre en 10 000,Antall saker der søker har omsorg for mindreårige barn 2010 2011 2012 2013 2014 360 000 240 000 339 000 420 000 360 000 31 28 30 «halvparten» "de fleste "de fleste sakene" sakene" - 14 10 29 24 16 15 17 25 3.2.13 Sykefravær I Bindal ligger det samlede legemeldte sykefraværet (4. kvartal) de siste fem årene mellom 5 og 7 %. Andelen av fravær er størst i aldersgruppen 60 – 69 år. Gradering av sykemeldinger anses som hensiktsmessig for å opprettholde kontakten med arbeidsplassen for igjen å hindre at man faller utenfor arbeidslivet. For den enkeltes helse antas det å være ugunstig med langvarige passive trygdeytelser. 20 Bindal: Legemeldt sykefravær 4. kvartal fordelt på alder og samlet, for begge kjønn. Tapte dagsverk i prosent. Kilde: NAV 20 18 16 14 2010 12 2011 10 2012 8 2013 6 2014 4 2 0 16 - 20 21 - 29 30 - 39 40-49 50 - 59 60 - 69 16 - 69 Bindal. Bruk av gradert sykemelding 4. kvartal samlet for begge kjønn. Antall tilfeller i %. Kilde: NAV 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 22,0 21,1 11,7 21,1 19,2 Kvinne 28,6 27,7 13,6 23,0 20,0 Mann 14,5 12,2 9,1 18,8 18,2 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Sykefravær pr. år hos ansatte i Bindal kommune, %. Kilde: Bindal kommune 7,76 6,86 9,15 7,99 7,87 9,30 7,70 7,49 9,44 8,95 7,73 9,31 6,07 7,28 7,98 3.2.14 Barnevern Det er for få innbyggere i Bindal kommune til at en kan se på Bindal særskilt. Bindal kommune har felles barnevernstjeneste med Brønnøy, Vega, Sømna og Vevelstad. På Sør-Helgeland er det økning i antall bekymringsmeldinger og en liten økning i barn med omsorgstiltak. Å leve under utrygge oppvekstvilkår kan skade barnets helse og utvikling. Nye bekymringsmeldinger og antall barn med ulike hjelpetiltak hos Barnevernstjenesten SørHelgeland (Brønnøy, Vega, Bindal, Sømna og Vevelstad kommune). Kilde: Årsmelding Barnevernstjenesten Sør-Helgeland 2014. 2012 2013 2014 Nye bekymringsmeldinger 133 148 173 Barn med hjelpetiltak pr. 31.12 125 138 122 Barn med omsorgstiltak 28 25 33 21 3.2.15 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Tema og status Barnehage: De fleste har barnehageplass. Andel med barnehagelærerutdanning på landsgjennomsnittet. Grunnskole: Få barn i hvert klassetrinn. Nesten halvparten av elevene kjører skolebuss. Høy andel spesialundervisning. Godt gjennomsnitt i grunnskolepoeng. Trivsel, mestring og mobbing: Ungdomsskoleelevene trives litt dårligere på skolen enn landsgjennomsnittet. Jenter trives bedre enn guttene. 15 % av elevene opplever å bli mobbet. Nettmobbing en utfordring. Færre ungdomsskoleelever rapporterer om psykiske plager enn landsgjennomsnittet. Frafall i videregående skole: Høyt (30 %). Andelen har økt. Utdanning: Færre med høyskole og universitetsutdannelse og flere med grunnskoleutdanning sammenlignet med andre. Pendling: Mange pendlere. Næring og sysselsetning: Offentlig forvaltning er den største arbeidsgiveren. Meget få nyetablerte foretak. Arbeidsledighet: Foruten i 2013 er ledigheten under landsgjennomsnittet. Barn av eneforsørgere: 14,2 % bor sammen med bare mor eller far. Mulig årsaker Full barnehagedekning. Lavt fødselstall og tilflytting. Elevene bor langt fra skolene. Tidlig innsats. Mulige konsekvenser Mistrivsel i skolen kan medføre frafall i videregående på sikt. Kan også knyttes mot livstilfredshet. Mennesker med kun grunnskoleutdanning eller de som ikke har fullført videregående skole er mer utsatt for levekårs- og helseproblem. Arbeidsledige er mer utsatt, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Barn av aleneforsørgere kan være utsatt, både økonomisk og sosialt. Forskning viser en sammenheng mellom skoleprestasjoner og foreldrenes utdanning og økonomi Relativt få arbeidsplasser med krav til høyskoleutdanning. Høy andel frafall i videregående skole. Det er blitt en større arbeidsmarkedsregion. Bruket konkurs i 2013. Bindal ble omstillingskommune i 2015. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. 22 Lavinntekt husholdninger: Flere bor i husholdninger med lav inntekt. Uføretrygdede: Størst andel uføretrygdede i Nordland fylke pr. juni 2015. Sosialhjelpsmottagere: Forholdsvis små utbetalinger. Stor økning i andel søkere med mindreårige barn. Sykefravær: Sykefraværet varierer mellom 5 – 7 % de siste fem årene. Barnevern: Barnevernstjenesten på Sør-Helgeland opplever flere bekymringsmeldinger og det er noen flere barn med omsorgstiltak. Utdanningsnivå, arbeidsmarkedet, stor andel uføretrygdede. Lite variert arbeidsmarked. Utdanningsnivå. Større fokus lokalt og sentralt på barnefattigdom. 23 3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.3.1 Drikkevannskvalitet 97 % av befolkninga i Bindal (2013) er tilknyttet rapportpliktige vannverk (forsyner minst 50 fastboende og/eller 20 husstander, både privat og kommunalt). Disse har tilfredsstillende kvalitet på vannet. Leveringsstabiliteten var 100 % (2013) hos vannverkene. Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll. Trygg vannforsyning er avhengig av en sikker desinfeksjon og gode beredskapsrutiner for å sikre kontinuerlig tilfredsstillende vann til forbrukeren. 3.3.2 Radon og bruk av sprøytemidler Bindal kommune har målt radon i offentlige bygg og kommunale utleieboliger (2014 og 2015). Det er ikke funnet urovekkende nivå ved disse målingene. Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø. Forhøyede radonverdier øker risikoen for lungekreft. Strålevernet anbefaler alle å måle radon i hjemmet sitt. Bruken av plantevernmidler er lav i Norge i forhold til i mange andre land. Bruken av plantevernmidler har imidlertid en del uønskede effekter, og kan føre til skadevirkninger på både helse og miljø (Regjeringen.no, 14.03.2011). Bruken av midler mot lakselus har økt mye de senere årene. Dette skyldes dels at man har tatt i bruk midler som er mindre potente (krever høyere konsentrasjoner) og dels at myndighetene pålegger oppdrettsanleggene å være tilnærmet frie for lakselus for å beskytte villaksen i den perioden ung laks (smolt) vandrer fra elvene og ut i havet. Myndighetenes overvåkingsprogrammer dokumenterer at det er trygt å spise oppdrettslaks (Regjeringen.no, 02.10.2013). 3.3.3 Tilgang på friluftsområder Det er god tilgang på friluftsområder i Bindal. Ny arealplan for Bindal kommune er under utarbeiding og friluftsliv er en viktig faktor i dette arbeidet. Det er også gjort en kartlegging av friluftsområdene. En del turområder er gjort lettere tilgjengelig gjennom tilrettelegging, rydding av stier og merking/skilting. Naturopplevelser og fysisk aktivitet har direkte effekt på folks trivsel og helse. 3.3.4 Aktive i fritidsorganisasjoner Bindal kommune har rundt 75 lag / organisasjoner / foreninger. Ungdomsskoleelevene er blant de minst aktive i organisasjoner, og tilbringer mest tid hjemme sammenlignet med andre kommuner som gjennomførte UNGdata i 2013. 24 Andel av ungdomsskoleelevene i Bindal som er med, eller har vært med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger (etter at de var ti år). Kilde: Ungdata Bindal 80 63 60 40 20 19 19 Nei, men har vært med tidligere Nei, jeg har aldri vært med 0 Ja, jeg er med nå Sammenlignet med de andre kommunene som deltok i Ungdata-undersøkelsen i 2013 er ungdommen i Bindal blant de som er minst aktiv i fritidsorganisasjoner og tilbringer mest tid hjemme. Ungdata-undersøkelsen i Bindal viste at de bruker mye tid på datamaskin. Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Skalaen går fra 0-10, der 10 er best. Bindal kommune fikk en score på 5,9 i 2014. Dette gav en 175. plass av 428 kommuner. 3.3.5 Valgdeltagelse Valgdeltagelsen var lavere enn landsgjennomsnitt i de første målingene. Bindal har hatt høyere valgdeltagelse enn landsgjennomsnittet i kommunestyrevalg siden 1975 og siden 1993 for stortingsvalg. Ved siste valg var valgdeltagelsen 79,2 % for kommunestyrevalg (2015) og 81 % for stortingsvalget (2013). Valgdeltagelse kan gjenspeile samfunnsengasjementet i kommunen og det er hensiktsmessig å ha en høy prosentandel. Bindal – Kommunestyrevalg, valgdeltagelse i prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå 85 75 65 55 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 Bindal 64,8 67,7 88,1 81,7 70,5 78,6 78,4 75,6 74,7 74,6 80,7 77,9 78,8 75,6 74,5 79,2 Norge 71,5 72,9 81 76,3 73 71,4 72,8 72,1 69,4 66 62,8 60,4 59 61,2 64,2 59,8 Bindal - Stortingsvalget, valgdeltagelse i prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå 90 85 80 75 70 65 60 1949 1953 1957 1961 1965 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 Bindal 66,5 62,2 68,3 68,1 79,8 76,4 77,3 78,4 82 81,7 81 76,6 79,9 78,6 80,6 78,6 80,9 Norge 82 79,3 78,3 79,1 85,4 83,8 80,2 82,9 82 84 83,2 75,8 78,3 75,5 77,4 76,4 78,2 25 3.3.6 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Tema og status Drikkevannskvalitet: 97 % er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Disse har tilfredsstillende vannkvalitet og har 100 % leveringsstabilitet. Radon og bruk av sprøytemidler: Ingen urovekkende målinger i offentlig bygg. Tilgang på friluftsområder: God tilgang på friluftsområder både for korte og lange turer. Aktive i fritidsorganisasjoner: Ungdomsskoleelever lite aktiv sammenlignet med andre. Ca. 75 lag/foreninger. Valgdeltagelse: Valgdeltagelsen er større enn landsgjennomsnittet. Mulige årsaker Mange kommunale vannverk spredt i hele kommunen. Mulige konsekvenser Risiko for smitte av for eksempel e.coli dersom det ikke er tilfredsstillende vannkvalitet Stor andel benytter seg av friluftsområdene. Lange avstander til aktivitet. Liten befolkning. Ildsjeler driver aktivitetene. Stor opplevelse av å påvirke demokratiet. 26 3.4 Skader og ulykker 3.4.1 Personskader Statistikken viser at Bindal ligger under landet og fylket i antall lårbensbrudd og i personskader. Dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet, men ulykkesskader er fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste skadene. Landbruket er en sektor som er belastet med mange ulykker. Det finnes (30.9.2014) ingen registrering av antall ulykker i norsk landbruk som gjør det mulig å si noe om verken ulykkesomfanget eller hvilke ulykker som daglig skjer i norsk landbruk (regjeringen.no). Antall pasienter innlagt med lårbensbrudd og personskade i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 2,5 2 1,5 1 0,5 0 hele landet Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) Nordland Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) Bindal Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) 13,5 13 12,5 12 11,5 hele landet Personskader (S00-T35) Nordland Personskader (S00-T35) 11 10,5 10 Bindal Personskader (S00-T35) 3.4.2 Trafikkulykker Statistikken viser at det det er flest skadde i trafikken i Bindal i aldersgruppen 15 – 24 år. Statistikken for Nordland fylke viser at aldersgruppen 18 – 24 år er involvert i færre ulykker enn eldre, men ulykkene her er mer alvorlige og fører oftere til dødsfall og alvorlige skader. De fleste ulykkene skjer i sommerferien og ved overgang Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er sommer/vinterføre. et betydelig potensial for forebygging av skader og ulykker. Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft i Norge målt i tapte leveår. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar relativt mange unge liv, og det er den største dødsårsaken for personer under 45 år. 27 Det er ingen drepte i dette tidsrommet. Kilde: Statens vegvesen 3.4.3 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Tema og status Skader: Færre innleggelser med personskader og hoftebrudd enn landsgjennomsnittet. Mange ulykker i norsk landbruk. Trafikkulykker: Flest alvorlig skadde i aldersgruppe 15 – 24 år. Flest ulykker i sommerferien og overgang høst-vinterføre. Mulige årsaker Indre faktorer som eks. medisinbruk, sykdommer, svekket gange, balanse og syn. Ytre faktorer som eks. dårlig lys, glatte veier, dårlig tilrettelagt hjem. Ruspåvirket tilstand. Vesentlig mer trafikk i sommerferien. Dårlig tilpasset kjøring i forhold til kjøreforhold i perioden for dekkskifte sommer/vinterdekk. Mulige konsekvenser Innleggelse i sykehus/rehabilitering, redusert funksjon, færre år med god helse. I tillegg kommer det store samfunnsøkonomiske konsekvenser. 28 3.5 Helserelatert atferd 3.5.1 Tobakk Ungdataundersøkelsen i Bindal høsten 2013 viste at ingen ungdom røykte, og svært få brukte snus. Blant kvinner i starten av svangerskapet er det 2 % flere (gjennomsnittet for 2004 – 2013) som oppgir at de røyker sammenlignet med landet som helhet (14 %). Andelen som oppgir at de røyker ved starten av svangerskapet har gått raskere nedover i Bindal sammenlignet med de andre vi jevnfører oss med. Røyking er den enkeltfaktoren som har sterkest negativ innvirkning på folkehelsen. Hvert år dør om lag 5100 personer i Norge av sykdommer forårsaket av dette, og i gjennomsnitt har hver av dem tapt 11 leveår. Røyking er en viktig årsak til sosiale helseforskjeller. Personer med kort utdanning begynner tidligere å røyke, er utsatt for mer passiv røyking og slutter i mindre grad enn de med lengre utdanning. Andelen røykere i befolkningen har gått ned de siste årene, mens andelen unge som bruker snus har økt kraftig. Dette er bekymringsfullt fordi også snus kan føre til alvorlige helseskader. Røyking gravide, 10 års glidende gjennomsnitt. Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Kilde: Folkehelsa statistikkbank Andel ungdomsskoleelever som røyker i Bindal. Kilde: Ungdata, Bindal 2013 Har røkt før, men har sluttet nå Har aldri røkt 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Ifølge ungdataundersøkelsen i Bindal høsten 2013 var andel ungdomsskoleelever som aldri hadde brukt snus 88 %. 6 % snuste daglig eller sjeldnere enn en gang i uka. Dette er færre enn landsgjennomsnittet og Helgelandskommunene som vi har sammenlignet oss med 29 3.5.2 Skjenking – alkohol Det er 3 salgsbevillninger og 4 serveringssteder med skjenkebevillning i Bindal. I 2014 ble det gitt 24 skjenkebevillninger til enkeltarrangement. Det ble ikke avdekket noen avvik ved skjenkekontroll i 2014. Oversikt over salg i butikk i Bindal kommune 2010 – 2014. Kilde: Bindal kommune 2010 2011 2012 2013 2014 Salg, liter 53 256 50 860 51 371 47 293 57 523 Oversikt over skjenking av alkoholholdig drikke i Bindal for perioden 2010 – 2014. Kilde: Bindal kommune Skjenking Gr. 1: 2,5 – 4,7 % Gr. 2: 4,7 – 22 % Gr. 3: 22 – 60 % 2010 2 082 liter 242,5 liter 164,5 liter 2011* 2012* 2013 2014 520 liter 668 liter 2 930 liter 3 348 liter 113 liter 219 liter 1 393 liter 1301 liter 37,5 liter 53 liter 205 liter 174 liter * Terråk gjestegård var ute av drift i deler av 2011 og 2012. 3.5.3 Alkohol og narkotiske stoffer samt rusproblem Ungdataundersøkelsen i Bindal høsten 2013 viste at færre en landsgjennomsnittet hadde drukket seg betydelig beruset. Blant de som har vært tydelig beruset er det 59 % av de som får lov til å drikke av foreldrene sine. Straffestatistikk viser også at det er voksne brukere av illegale rusmidler i kommunen. Ungdomstiden er en særlig sårbar periode for å utvikle rusproblemer, og en tidlig rusdebut er forbundet med økt risiko for negative konsekvenser, både på kort og på langt sikt. Forskning viser at det er foreldrene som har størst betydning når det gjelder barnas holdninger til alkohol, ikke idoler, venner, skole og lignende. I tillegg er det en stor sammenheng mellom tidlig debut og hvor mye man drikker senere i livet Ungdataundersøkelsen i Bindal viste at 96 % av ungdommen aldri hadde blitt tilbudt hasj/marihuana Alkohol – andel ungdom som i løpet av siste året har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset. Ungdata Bindal 2013. Andel i prosent som har vært tydelig beruset – etter om de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. Kilde: Ungdata Bindal 2013 100 59 50 28 16 0 Ja Nei Vet ikke Vega Svalbard Flakstad Hamarøy Sørfold Leirfjord Vestvågøy Sømna Hattfjelldal Moskenes Steigen Nord-Norge Fauske Grane Narvik Brønnøy Alstahaug Tysfjord Vadsø Balsfjord Storfjord Lyngen Hammerfest Norge Vefsn Rana Bindal 0 50 100 30 3.5.4 Overvekt Ved sesjon var det flere menn fra Bindal (29,7 %) med overvekt og fedme (KMI lik eller over 25 kg/m2) sammenlignet med landet som helhet (25,5%) (2003 – 2009, 7 års glidende gjennomsnitt). I 2010 ble det gjennomført en omlegging av sesjonsprosessen, og tallene er nå ikke direkte sammenlignbare. Ved første svangerskapskontroll var 35 % av kvinnene i landet (44 % i Nordland) overvektige ved første svangerskapskontroll (2011 – 2013, 3-årig glidende gjennomsnitt). Det er for lite befolkningsgrunnlag for slik statistikk for Bindal kommune. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klar KMIgrense for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. 3.5.5 Fysisk aktivitet i fritiden I Ungdataundersøkelsen høsten 2013 i Bindal svarte 71 % av ungdommen at de trener ukentlig (utenom skoletida), mot 79 % på landsgjennomsnittet. Fysisk inaktivitet er en av hovedfaktorene til overvekt og livsstilssykdommer, som er en av hovedutfordringene i samfunnet og fører til økt bruk av helsevesenet, mindre arbeidskapasitet og uføre. Andel ungdomsskoleelever som trener ukentlig. Kilde: Ungdata Bindal 2013 Norge 79 Bindal 71 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 3.5.6 Kosthold Skolene og barnehagene i kommunen jobber etter retningslinjer for helsefremmende skoler og barnehager. Retningslinjene følger de nasjonale retningslinjene for kost. I 2013 solgte Coop marked på Terråk mest frukt og grønt i landet (i forhold til den totale varemengden) i denne butikkjeden. 31 3.5.7 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Tema og status Tobakk: Høsten 2013 røykte ingen av ungdomsskoleelevene. Her er litt flere enn landsgjennomsnittet som røyker ved starten av svangerskapet. Skjenking alkohol: Liberal skjenkepolitikk. Ikke avdekket noen avvik ved kontroll i 2014. Skjenkebevilling gis på arrangement der ungdom under 18 år er til stede. Alkohol, narkotiske stoffer og rusproblem: Færre ungdomsskoleelever enn landsgjennomsnittet har drukket seg betydelig beruset. Blant de som drakk seg tydelig beruset hadde 59 % lov til dette hos foreldrene. Overvekt: Fysisk aktivitet i fritiden: Færre enn landsgjennomsnittet av ungdommen trener ukentlig utenom skoletiden. Kosthold: Skole og barnehage skal følge de nasjonale retningslinjene for kost. Mulige årsaker Program i skolen for å unngå tobakk. Mulige konsekvenser Røyking under graviditet kan blant annet føre til lav fødselsvekt. Større risiko for livsstilssykdommer ved røyking. Politisk enighet om skjenkepolitikken. Helseskade, vold, ulykker, psykiske konsekvenser. Det kan føre til arbeidsledighet og uførepensjon. Ungdataundersøkelse anbefales gjennomført på vinter/vår, da ungdomsskoleelevene er litt «eldre» og har opplevd mer. Ungdommen tilbringer mye tid foran en dataskjerm. Ikke alle passer inn i de aktivitetene som tilbys. Avstander mellom heim og der aktiviteten tilbys. Mindre hverdagsaktivitet. Stor tilgang på usunne matvarer. «Tidsklemma» går utover kosthold/matlaging. Matvarene er forholdsvis dyre. Dårligere motorikk, overvekt og utvikling av livsstilssykdommer over tid. 32 3.6. Helsetilstand 3.6.1 Forventet levealder Forventet levealder for kvinner i Bindal er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet. Menn har lavere forventet levealder enn landet som helhet. Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands- og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger. Forventet levealder, 1999 - 2013. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Bindal Norge Nordland Brønnøy Sømna Vega Vikna Nærøy Kvinner 81,7 82,6 82,5 82,7 82,3 81,4 82,3 82,8 Menn 75,5 77,9 77,6 77,7 77,1 76,5 77,4 76,4 Forventet levealder beregnes ut ifra dødelighetsrater de siste 15 årene. 3.6.2 Vaksinasjonsdekning Det finns ingen statistikk for Bindal som viser dekningsgraden av fullvaksinering (eks. meslinger, kusma og røde hunder) p.g.a. at tallene er så små at de er anonymisert. For hele landet ligger dekningsgraden på 93,5 % for 2-åringer og 94,7% for 9-åringer. Dekningsgraden i Nordland er litt lavere for 2-åringer (91,4%) og lik for 9-åringer. Også i 2014 var det nedgang i etterspørsel etter sesongvaksine mot influensa i Bindal i forhold til tidligere år. Det ble satt 125 reisevaksiner i 2014. Det er lusekampanjer i barnehager/ skoler vår og høst for å forbygge epidemier med hodelus. For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltaket man kjenner. Tall på vaksinasjonsdekning kan være til hjelp i vurdering av smittevernet i befolkningen samt vaksinasjonsprogrammets effektivitet. Ved et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det sirkulere lite smitte i befolkningen, og føre til at uvaksinerte indirekte blir beskyttet. Dette kalles flokkimmunitet. 3.6.3 Tannhelse Det har blitt flere med karies i tennene siste årene. Det er få barn i hvert årskull i Bindal, så utslagene blir store når en eller to har flere karies. Dette kan ha flere årsaker, og kan bl.a. ha sammenheng med ustabil tannlegedekning. 33 * Terråk tannlegekontor omfatter alle barn i Bindal. Kilde: Folketannrøkta. 3.6.4 Legemiddelbruk – smertestillende og antibiotika I Bindal skrives det ut færre legemidler totalt, mindre smertestillende og antibiotika sammenlignet med hele landet og Nordland. Bruk av legemidler til behandling kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Bruk av legemidler forskrevet på resept påvirkes av flere faktorer utenom sykdomsforekomst, blant annet tilgang til lege og forskrivningspraksis blant legene. Legemidler, smertestillende og antibiotika - utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 34 3.6.5 Muskel- og skjelettlidelser I Bindal kan vi med høy grad av sikkerhet si det er flere brukere med muskel- og skjelettdiagnoser sammenlignet med landet som helhet. Dette gjelder for alle aldersgrupper som det finnes statistikk på: 0 - 74, 0 - 44, 15 - 29 og 45 – 74. Bruk av primærhelsetjenesten kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom. Dette kan igjen si noe om bakenforliggende faktorer som miljø og levevaner i befolkningen. Muskel- og skjelettlidelser: Antall brukere (kjønn samlet) i primærhelsetjenesten i aldersgruppen 0 – 74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. 3 års glidende gjennomsnitt*. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 320 300 280 Norge 260 Bindal 240 2010-2012 2011-2013 * Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. 3.6.6 Psykisk helse Statistikken viser med høy grad av sikkerhet at det er mindre legemiddelbruk knyttet mot psykisk helse i Bindal sammenlignet med Norge og Nordland. Statistikken viser også at det er færre som har kontakt med lege i forbindelse med psykisk helse. Legemiddelbruk er ikke synonymt med sykdomsforekomst. 8 % av barn og unge har en psykisk lidelse. Angstlidelser er den vanligste psykiske lidelsen i befolkningen, fulgt av depresjon. Sykmeldinger, uførepensjon og økt dødelighet er noen av de viktigste følgene. Psykisk helse, primærhelsetjenesten - antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år*. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 150 140 130 2010-2012 120 2011-2013 110 0-74 år 15-29 år hele landet 0-74 år 15-29 år Nordland 0-74 år 15-29 år Bindal * Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. 35 Legemiddelbrukere, psykisk helse - Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år, kjønn samlet, pr. 1000, standardisert*. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 140 130 120 110 100 Norge Nordland Bindal * Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. 3.6.7 Diabetes Sammenlignet med lands- og fylkesgjennomsnittet er det flere menn og færre kvinner med type 2-diabetes i Bindal. Siden målingene startet (2007 – 2009) har det blitt flere menn med type 2-diabetes i Bindal, mens nivået kvinner er likt. Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret, andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Bindal, menn og kvinner: Antall brukere (per 1000 innbyggere, standardisert) av legemidler (ekskl. insulin) til behandling av type 2-diabetes (30-74 år). 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 55 45 35 menn 25 kvinner 15 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 3.6.8 Hjerte- og karsykdommer Statistikken viser at det er færre menn og kvinner med hjerte- og karlidelse i primærhelsetjenesten i Bindal sammenlignet med Nordland og hele landet. Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking, fysisk inaktivitet og et ugunstig kosthold tyder på at hjerte- og karsykdommer fortsatt vil ramme mange. 36 Antall brukere (kjønn samlet) i aldergruppen 45 -74 år med hjerte- og karsykdomsdiagnoser i primærhelsetjenesten. Per 1000, standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 290 270 250 230 210 190 170 150 2010-2012 2011-2013 menn kvinner Norge menn kvinner menn Nordland kvinner Bindal 3.6.9 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Statistikken viser at det har vært færre tilfeller av KOLS sammenlignet med Nordland og landet som helhet. Statistikken viser at det har vært kraftigere økning av antall personer med KOLS og astma i Bindal de siste årene sammenlignet med Nordland og Norge. Om lag 200 000 nordmenn har trolig KOLS, og av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om befolkningens røykevaner. Kjønn samlet, per 1000 KOLS og astma: Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 45-74 år. Kjønn samlet, 3 års glidende gjennomsnitt*. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 105 95 85 75 65 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 hele landet 93,3 94,7 96,8 98,7 100,5 Nordland 88,4 89,6 91,6 93,3 94,5 Bindal 70,7 72 75,8 82,4 84,8 *Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. 37 3.6.10 Kreft Det er færre nyoppdagede tilfeller av lungekreft og tykk- og endetarmskreft i Bindal sammenlignet med landet som helhet. Kreft er den hyppigste årsaken til tidlig død i Bindal. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å utvikle kreft. Statistikken viser at med noe usikkerhet kan vi si at det er færre nyoppdagede tilfeller av lungekreft og tykk- og endetarmskreft i Bindal i perioden 2003 – 2012 (kjønn samlet) sammenlignet med Nordland og landet som helhet. Kreft (uavhengig av type) er den hyppigste dødsårsaken i aldersgruppen 0 – 74 år i Bindal i perioden 2003 – 2012. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. 3.6.11 Individuell plan I Bindal var det 30 personer (alle aldre) som hadde individuell plan i 2014. En person med behov for langvarige og koordinerte tjenester kan ha behov for bistand på flere livsområder. Individuell plan skal sikre at bruker får et helhetlig, koordinert og tilpasset tjenestetilbud. Gjennom dette sikres brukers medvirkning, og samhandling mellom tjenesteyterne og brukeren styrkes. Koordinator skal sikre nødvendig oppfølging og samordning av tjenestetilbudet og framdrift i arbeidet med individuell plan. 3.6.12 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Tema og status Forventet levealder: Menn lavere forventet levealder enn landet som helhet. Vaksinasjonsdekning: Færre tar influensavaksine. Tannhelse: Flere barn med karies siste årene. Legemiddelbruk: Skriver ut totalt mindre legemidler (bl.a. smertestillende og antibiotika). Muskel og skjelettlidelser: Flere brukere med disse diagnosene enn landet som helhet. Mulige årsaker Mulige konsekvenser Helseplager. Sykemeldinger, uførepensjon og økt dødelighet. Ustabil tannlegedekning. Stort fokus på å finne rett diagnose og rett medisinering til rett tid. Fokus på å unngå overbehandling. Stort fokus på dette området. Tidligere død. 38 Psykisk helse: Mindre legemiddelbruk enn landet som helhet. Diabetes: Sammenlignet med landet og fylket; flere menn og færre kvinner med diabetes type II. Hjerte- og karsykdommer: Færre menn og kvinner med disse lidelsene. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma: Færre syke enn landet som helhet, men økt siste årene i Bindal. Kreft: Færre tilfeller av lungekreft og tykk- og endetarmskreft enn landet som helhet. Kreft hyppigste årsak til tidlig død. Individuell plan: 30 brukere i 2014. Bruker tid på støttesamtaler i flere tjenesteområder. Mye tverrfaglig jobbing. Overvekt. Røyking, overvekt og ugunstig kosthold. Røyking, arbeidsmiljø og arvelige egenskaper. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner har betydning for forekomsten. BINDAL KOMMUNE Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2015/2918 - 1 Saksbehandler: Gudrun Marie Fossem Saksfremlegg Utv.saksnr. 123/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Egenbetaling og vederlag for helse- og velferdstjenester gjeldende fra 1.1.2016 Rådmannens innstilling Generelt Egenbetaling og vederlag er fastsatt etter de til enhver tids gjeldende lover og forskrifter. Ved oppsigelse av praktisk bistand, opplæring og vaskeritjeneste løper egenbetalingen ut kalendermåneden. Tjenestemottakere som har praktisk bistand til vask av bolig må leie kommunalt vaskeutstyr. Tjenestemottakere som abonnerer på middag har tre dagers oppsigelsesfrist. Tjenestemottakere som abonnerer på full kost har sju dagers oppsigelsesfrist. Klage Vedtak om egenbetaling og vederlag kan påklages. Egenbetaling / vederlag 1 Praktisk bistand og opplæring, lov om sosiale tjenester § 4-2 Gruppe 1 Inntekt inntil 2G, maksimal egenbetaling blir fastsatt i egen forskrift i januar 2016. Gruppe 2 Inntekt mellom 2-3G Gruppe 3 Inntekt mellom 3-4G Gruppe 4 Inntekt over 4G Bruk av kommunalt vaskeutstyr Egenbetaling for praktisk hjelp og opplæring til funksjonshemmede barn skal følge kommunens betalingssatser for SFO Tjenestemottakere i gruppe 1 gis fritak for egenbetaling ved meldt fravær på over en kalendermåned. Tjenestemottakere i gruppe 2, 3, og 4 får halvert egenbetaling ved meldt fravær i 14 dager sammenhengende pr kalendermåned. G =grunnbeløpet i folketrygden, kr 90 068,-. Maksimal timesats, kr 257,-. kr 710,- pr mnd kr 1180,- pr mnd kr 2060,- pr mnd kr 35,- pr mnd 2 Opphold i institusjon Vederlag for opphold i institusjon, dag- og nattopphold, samt fribeløp for beregning av vederlag reguleres i forskrift fra helse- og omsorgsdepartementet i januar 2016. Maksimalt vederlag kr 2000,- pr døgn 3 Dagtilbud Transport til og fra dagtilbud Abonnement Tjenestemottakere gis fritak for egenbetaling ved meldt fravær på over en kalendermåned. kr 25,- pr dag kr 150,- pr mnd 4 Leie av trygde- eller omsorgsbolig Oppsigelse av trygde- eller omsorgsbolig er en måned fra den 1. i påfølgende måned. 5 Trygghetsalarmer Montering av trygghetsalarm Leie av kommunal alarm Tilknytning av privat eiet alarm kr 500,kr 150,- pr mnd kr 100,- pr mnd 6 Abonnement på mat Full kost Middag 1/1 porsjon kr 4 120,- pr mnd kr 74,- 7 Abonnement / salg av vaskeritjenester Vask av privat tøy for hjemmeboende Salg av vaskeritjenester til andre kr 324,- pr mnd +2% 8 Oppgaver hjemmesykepleien gjør i stedet for legekontoret Følger legekontoret sine takster. 9 Legekontoret Takst etter godkjent takstplakat. Saksopplysninger Egenbetaling og vederlag omfatter tjenester fra legekontoret, hjemmetjenesten og institusjonstjenesten. Egenbetalingen er regulert i en takstplakat for legetjenester og i en forskrift for helse- og omsorgstjenester. Denne forskriften blir ikke vedtatt før sist i desember, slik at vi må ta forbehold om endring av enkelte satser som gjelder opphold i institusjon og praktisk bistand og opplæring (hjemmehjelp) hvor det er utgiftstak for mottakere av tjenesten som har inntekt under 2G, folketrygdens grunnbeløp. Side 2 av 4 Åsen dagsenter er i 2015 flyttet til Bindalseidet eldresenter, nå kalt Senteret Bindalseidet. Dette er et tilbud hvor deltagerne har vedtak på tjenesten, og betaler for kaffe og lunsj. Tidligere «Arbeidsstua» ved Bindalseidet eldresenter drives i dag av frivillige sammen med kommunens ansatte og deltagerne betaler for servering og aktivitet. Frivillighetssentralen har dagtilbud ved Bindal sykehjem sammen med kommunen. Der deltar pasientene ved sykehjemmet, de som bor i trygdeboligene/bofellesskap og andre hjemmeboende. Her er det ingen egenbetaling. Dette bør det gjøres endringer på. Dagtilbud som gis i institusjon eller som alternativ til praktisk bistand og opplæring, med vedtak, kan vi ta egenandel på. For dagtilbud som gis som et «ikke lovpålagt tilbud» står kommunen fritt til å fastsette egenandelen. Vurdering Dagtilbud til hjemmeboende demente har vært drevet som et prosjekt med økonomisk tilskudd fra Helsedirektoratet. I prosjektperioden har det ikke vært egenbetaling på dette tilbudet. Dagtilbudet skal hjemles i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm, men dette vil ikke skje før det gjøres en lovendring, som regjeringen har utsatt til 2020. Det er signalisert at ordningen med tilskudd videreføres. Vi ønsker å videreføre tiltaket og vi vil søke om tilskudd for 2016. Dagtilbudene i kommunen har vært organisert sammen med frivillige og det samarbeidet vil vi videreføre, men det bør være likhet i blant annet egenbetaling. Kommunen vil sammen med de frivillige utarbeide felles rutiner og organisering av dagtilbudene og få likhet i egenbetalingen. Alle helse- og omsorgstjenester tildeles etter søknad, individuell vurdering og vedtak på tjenesten. Vedtaket beskriver omfanget og egenbetalingen av tjenesten. Det er klageadgang på alle tjenester. Kommunen gir tjenester som er lovpålagt og tjenester uten at de er hjemlet i lov. Egenbetaling og vederlag har fra 1.1.2016 disse endringer: Endringer i egenbetaling og vederlag som følger av endringer i forskriften som behandles i Stortinget like før jul. Dette gjelder punkt 1, gruppe 1 og punkt 2. Punkt 3 Dagtilbud. Tilbudet blir en abonnementsordning med egenbetaling som omfatter servering og aktivitet (f eks bingo) Punkt 7 Abonnement/salg av vaskeritjenester, satsene økes med 2 %. Rådmannen vil anmode om at kommunestyret vedtar satsene for egenbetaling og vederlag i 2016. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 30.10.2015 Knut Toresen rådmann Gudrun Marie Fossem helse- og velferdssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Side 3 av 4 Side 4 av 4 BINDAL KOMMUNE Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2015/2265 - 12 Saksbehandler: Gudrun Marie Fossem Saksfremlegg Utv.saksnr. 124/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Anmodning fra IMDi om bosetting av flyktninger, 2016 - 2019 Rådmannens innstilling 1. Bindal kommune imøtekommer anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, om bosetting av flyktninger for 2016 og planperioden 2017 – 2019. 2. Det bosettes 15 flyktninger i 2016. 3. Det fattes et rammevedtak for årene 2017- 2019 om mottak av inntil 35 flyktninger. Rådmannen får fullmakt til å disponere plassene innenfor rammen i samråd med IMDi. 4. Eventuelle flyktninger som kommer som følge av vedtak om familiegjenforening, kommer i tillegg. 5. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette de nødvendige tiltak for bosetting av flyktninger. Saksopplysninger Bindal kommune har fått henvendelse datert 20.7.2015 fra IMDi, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om bosetting flyktninger i perioden 2016 – 2019. Kommunene i Norge gjør en stadig bedre jobb med bosetting og kvalifisering av flyktninger. Samtidig øker bosettingsbehovet. I 2015 trenger over 13 000 flyktninger bosettingsplass, men med kommunevedtakene som foreligger er det realistisk å bosette 10 000. Stortinget har vedtatt at Norge skal ta i mot 8 000 syriske overføringsflyktninger i perioden 2016-2019. Det vises til at IMDi tidligere har anmodet Bindal kommune om bosetting av 10 flyktninger for 2014/2016 samt negativt vedtak i den forbindelse i Bindal kommunestyre den 20.2.2014. Det vises videre til Bindal kommunes svar av 4.5.2015 på brevet fra statsråd Solveig Horne sendt til alle norske kommuner 23.4.2015 hvor det opplyses at Bindal kommune ikke kan bosette flyktninger i 2015 og at eventuell bosetting i 2016 må avklares politisk i forbindelse med budsjettarbeidet for 2016. På bakgrunn av behovet om å bosette 64 000 flyktninger i planperioden 2016 - 2019, anmoder IMDi Bindal kommune om å fatte følgende vedtak: - Bosette minst 15 nyankomne flyktninger i 2016. - Bosette minst 15 nyankomne flyktninger i 2017. - Bosette minst 10 nyankomne flyktninger i 2018. - Bosette minst 10 nyankomne flyktninger i 2019. Kommunens vedtak om bosetting av et tallfestet antall flyktninger bør fattes uten forbehold. Anmodningen inkluderer ikke familiegjenforente. IMDi oppfatter at vedtaket basert på anmodningen er bindende for begge parter. Skulle det av spesielle grunner ikke la seg gjøre å realisere alle plassene, ber vi om at ubenyttede plasser overføres til neste års bosetting. IMDi ber om svar innen 30.november 2015. I Bindal kommunestyre sitt møte den 20.2.2014, sak 13/14, ble det fattet følgende vedtak: 1. Bindal kommune kan ikke imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin anmodning om å bosette 10 flyktninger hvert år i perioden 2014-2016. 2. Bindal kommune arbeider videre med å avklare eventuell bosetting av flyktninger i perioden 2015 eller 2016. Under arbeidet med budsjett og økonomiplan 2015 -2018 ble det ikke lagt inn mottak av flyktninger. Denne saksutredningen bygger videre på sak 13/14 fra kommunestyremøte den 20.2.2014. Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave kommunene kan påta seg, og kommunen selv vedtar hvor mange som skal bosettes. Det er en samfunnsoppgave som det er naturlig at kommunene sier ja til. Motivasjonen for bosetting er å øke innbyggertallet, skaffe arbeidskraft til næringslivet og imøtekomme IMDi sin henvendelse. Ved å gjøre vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg til å bosette flyktningene og de som kommer som følge av familiegjenforening, gi individuell oppfølging og opplæring i henhold til introduksjonsloven. Kommuner hvor ca. 8 % av befolkningen er innvandrere fra områder utenfor Europa har fødselsoverskudd. Hvis vi får samme effekt vil det påvirke kommunens rammetilskudd i statsbudsjettet positivt. Slik flyktningsituasjonen er i Europa i dag har Norge sagt at man skal bosette kvoteflyktninger fra Syria og i tillegg sitter det mange i asylmottak, som har innvilget oppholdstillatelse i Norge, som venter på bosettingskommune. Hvem er flyktningen? Bindal er anmodet om å ta i mot nyankomne flyktninger, dette er både enslige og familier. Erfaringer fra de siste årene med bosetting av flyktninger har vist at en betydelig andel av de som bosettes etter kort tid søker om familiegjenforening for sine familier. Behandlingstiden for familiegjenforening har blitt betraktelig kortere enn for noen år siden. Dette gjør at man i tillegg til flyktningene som bosettes vil måtte ta hensyn til at noen i løpet av kort tid vil søke om familiegjenforening. I en vurdering av hvilke flyktninger som skal til hvilken kommune er IMDi pålagt å prioritere flyktningene. I samtaler med Bindal kommune har IMDi sagt at de er interessert i at vi skal lykkes med mottak av flyktninger, og ønsker å bidra til dette. Det betyr at de som følge av at vi er ny bosettingskommune ønsker å legge til rette for en gruppe som erfaringsmessig gir minst utfordringer. Dette kan de gjøre ved å sette sammen grupper de første årene som kommer fra samme område, og som har samme kulturelle og språklige bakgrunn. Side 2 av 13 Familiegrupper er den type flyktninger de fleste kommuner etterspør. Det er med andre ord kamp om å bosette familier. Det er ikke sannsynlig at flyktninger til Bindal vil bestå av bare familier. Ved mottak av 15 flyktninger pr år vil vi måtte påregne en blanding av familier og enslige menn. IMDi ønsker å prioritere de flyktningene som har fått oppholdstillatelse i Norge og har sittet lengst i mottak. De kommer blant annet fra Eritrea, Afghanistan og Etiopia. I denne saken har vi arbeidet ut fra en hypotese om at Bindal kommune får følgende sammensetning av flyktninger for bosetting: 15 flyktninger fra 1.4. 2016. 10 voksne og 5 barn mellom 6-15 år. 15 flyktninger i 2017. 10 voksne og 5 barn mellom 6-15 år. 10 flyktninger i 2018. 6 voksne og 4 barn mellom 6-15 år. 10 flyktninger i 2019. 6 voksne og 4 barn mellom 6-15 år. Integreringstilskudd Kommuner som beslutter at de skal bosette flyktninger får tilskudd til oppgaven fra staten. Tilskuddet utgjør viktige økonomiske virkemidler for å oppnå målene i integrerings- og Inkluderingspolitikken. Sentrale mål er: Rask bosetting av flyktninger i kommunene. God opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Rask overgang til arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram. Høyere sysselsetting i innvandrerbefolkningen. Kjennskap til og oppslutning om norske lover og grunnleggende rettigheter og plikter. Enkelte av tilskuddsmidlene går til prosjekter og utviklingsarbeid, og sees i sammenheng med øvrige midler som IMDi disponerer til kunnskapsutvikling (FoU). Integreringstilskudd utgjør sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag i stor grad det økonomiske grunnlaget for kommunens bosettings- og integreringsarbeid. Integreringstilskudd 2015 År- 1 (2015) kr. 182 000 (voksen, barn, enslig mindreårig)* kr. 232 000 (enslig voksen) År- 2 kr. 210 000 År- 3 kr. 152 600 År- 4 kr. 82 200 År- 5 kr. 70 000 Barnehagetilskudd: kr. 24 400 (engangstilskudd pr. barn) Personer med kjente funksjonshemminger: Tilskudd 1: kr. 170 500 (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr. 852 900 i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år. Tabellen viser kommunens tilskudd ved å bosette flyktninger i tråd med IMDi sin anmodning. Antall 15 15 10 2016 2 730 2017 3 150 2 730 2018 2 280 3 150 1 820 2019 1 230 2 280 2 100 Side 3 av 13 10 Sum 50 2 730 Tall i tusen kroner 5 880 7 250 1 820 7 430 Målgruppen for integreringstilskudd Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Introduksjonsprogram Lov om Introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere er en lovfestet ordning for de som trenger grunnleggende kvalifisering. Målet med programmet er å komme raskest mulig ut i arbeid eller utdanning. Målgruppe: • Nyankomne flyktninger. • Flyktninger som er bosatt etter avtale med IMDi og Bindal kommune. Hvem har rett og plikt til å følge introduksjonsprogrammet? • Flyktninger som er mellom 18 og 55 år. • Flyktninger som har vært bosatt mindre enn 2 år i kommunen. • Flyktninger som har behov for ”grunnleggende kvalifisering”. Kort om introduksjonsprogrammet. Gjelder for nybosatte flyktninger, i inntil to år. Introduksjonsprogrammet er opplæring i norsk og samfunnskunnskap, til sammen 600 timer. Alle voksne skal ha en individuell kartlegging av eventuell utdanning fra hjemlandet og ferdighetene i norsk. Deler av dette må vi kjøpe fra ekstern aktør. Nærøy kommune driver all opplæring i egen regi. Sømna kommune kjøper opplæring i norsk og samfunnsfag av Brønnøy kommune. Bindal kommune bør drive opplæringen lokalt, da det er langt til Brønnøysund og dårlig bussforbindelse til Kolvereid. Alle skal ha en timeplan med aktivitet 37,5 timer pr uke. Programmet går over 5 dager pr uke i to år. Tre uker ferie skal også fylles med aktivitet. Utover undervisning i norsk og samfunnsfag skal resten av timeplanen fylles med arbeidspraksis, boveiledning og sosialisering i det norske samfunnet. Dette er oppgaver som flyktningkonsulenten har ansvar for. I denne delen av arbeidet må kommunen, private næringsdrivende, lag og foreninger samarbeide tett. Målet med opplæringen er å bistå flyktninger til arbeid eller utdanning, slik at de blir i stand til å forsørge seg selv. Introduksjonsstønad Deltakerne i introduksjonsprogrammet mottar introduksjonsstønad en gang hver måned. Hensikten med introduksjonsstønaden er at deltakerne skal ha samme betingelser som vanlige lønnsmottakere når det gjelder lønn, skatt, fravær o.l. Utbetalingene av stønaden skjer via Bindal kommunes lønnssystem, og alle deltakerne mottar lønnsslipp. • Det skal betales skatt av stønaden. • Deltakere over 25 år mottar 2G pr år (kr 180 136,- før skatt). • Deltakere mellom 18 og 25 år får 2/3 2G (kr 120 090,- før skatt). • En kan ha arbeidsinntekt ved siden av introduksjonsstønaden når arbeidet skjer utenom Side 4 av 13 programtiden. Fra bosetting og til de starter på introduksjonsprogrammet, må flyktningene leve av økonomisk sosialhjelp. Stønaden under opplæringen vil for mange ikke strekke til, slik at mange vil ha behov for supplerende sosialhjelp. Hva skal stønaden dekke? Stønaden skal dekke alle de utgiftene man har i hverdagen, som blant annet: Husleie, mat, strøm, telefon, klær, medisiner, legebesøk, transport og fritidsaktiviteter. Barnehagetilbud Minoritetsspråklige i barnehage I utgangspunktet fins det på barnehagenivå ingen ekstra ressurser for minoritetsspråklige barn i barnehage. Det ses da bort i fra tiltak etter Opplæringslovens § 5-7 – Spesialpedagogiske tiltak i barnehage. Kommunen får et engangstilskudd som for 2015 er 24 400 pr. barn. Et flyktningbarn har rett til plass på lik linje med norske barn. De fleste kommuner gir gratis barnehagetilbud når foreldrene gjennomfører opplæring. Dette vil gi tapte inntekter for kommunen (2 580 +250 kost= 2 830 kroner for en helplass i barnehage). Totalt for et barnehageår tilsvarer dette 31 130 x 5 barn =155 650 Pr. dags dato har ikke barnehagen plass til alle barn innenfor dagens bygningsmasse. Det betyr at det benyttes en grillhytte som supplerende lokale. Dette er et midlertidig tilbud. Påbygging av dagens lokaler er planlagt og det legges fram sak for kommunestyret desember 2015. Det forutsetter at de nye lokalene er ferdigstilt til oppstart av nytt barnehageår august 2016. Med påbygging av barnehagen på Terråk vil det også være rom for å ta i mot barn under skolepliktig alder. Grunnskole Uavhengig av skolealder har Terråk skole areal nok til å ta i mot flere elever. Terråk skole har skoleåret 2015/2016, 95 elever. Prognosen for de neste skoleårene er henholdsvis: 2016/2017: 89 2017/2018: 87 2018/2019: 86 Opplæring av barn i grunnskolealder Opplæringsloven § 2-8 og friskoleloven § 3 – 5 gir elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk, rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen skal kartlegge elevenes ferdigheter i norsk før kommunen fatter vedtak om særskilt språkopplæring og eventuelt opplæring i et innføringstilbud. Kartleggingen skal også gjennomføres underveis i opplæringen av elever som får særskilt språkopplæring, herunder elever i et innføringstilbud. Kartleggingen skal gjennomføres underveis for å vurdere om elever har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen. Særskilt tilskudd til norsk- og morsmålsopplæring i grunnskolen for elever fra språklige minoriteter som omfattes av integreringstilskuddsordningen (skoletilskudd) er avviklet fra 1. januar 2014. Utgiftene til denne opplæringen dekkes i 2015 av det ordinære integreringstilskuddet for barn som er 182 000 kroner første året. (Se tabell, integreringstilskudd) Side 5 av 13 I denne saken er det tatt utgangspunkt i at de barn som kommer er barn i skolepliktig alder, fra 6 til 15 år. Det er på det nåværende tidspunkt vanskelig å si noe sikkert om det ekstra ressursbehovet i skolen som en følge av stor usikkerhet omkring sammensetningen av flyktninggruppen. Det forutsettes at behovet for ekstra midler vil kunne dekkes ved ekstra rammetilskudd for personer i gruppen 6 – 15 år i tillegg til at integreringstilskuddet også er større enn det som er lagt til grunn for voksne. Minoritetsspråklige elever i grunnskole Det er hjemlet i Opplæringsloven § 2-12 om retten til særskilt norskopplæring. En elev som ikke kan norsk, eller som har svake norskferdigheter, skal ha et tilrettelagt tilbud om norskopplæring. Elever i grunnskolen og videregående opplæring kan ha rett til særskilt språkopplæring, uavhengig av om eleven får opplæring i et innføringstilbud eller ikke. Særskilt språkopplæring er en samlebetegnelse på særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring. Særskilt norskopplæring innebærer forsterket opplæring i norsk. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet. Retten til særskilt språkopplæring innvilges i form av et enkeltvedtak. Elever har rett til særskilt norskopplæring dersom de har et annet morsmål enn norsk eller samisk, og de ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær opplæring. Elevene har rett til særskilt norskopplæring frem til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen. Det er på det nåværende tidspunkt vanskelig å si noe sikkert om det ekstra ressursbehovet i skolen, dette som en følge av stor usikkerhet omkring sammensetningen av flyktninggruppen. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven består av et persontilskudd og et grunntilskudd. I 2015 gjelder tilskuddet for personer som har fått oppholdstillatelse som gir rett og plikt eller bare rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, fra og med 1. januar 2012. Når det gjelder størrelsen på tilskudd er dette tall for 2015. Norsk/Persontilskudd: I 2015 er målgruppen for utbetaling av tilskudd personer som omfattes av rett og plikt (16-55 år) eller bare rett (55-67 år) til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til § 17 i introduksjonsloven og som har fått oppholdstillatelse fra og med 1. januar 2013. Kommunen vil motta et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring som har fått oppholdstillatelse etter 1.januar 2013. Denne tabellen viser utelukkende satsene for 2015: Tilskuddsår Lav sats (3år) Høy sats (3 år) År 1 (2015) 12 800 31 900 År 2 (2014) 22 000 57 800 År 3 (2013) 12 900 35 900 Grunntilskudd: I statsbudsjettet for 2015 er det fastsatt en utbetaling i to satser: Sats Kroner Utbetales til kommuner med: Lav sats 180 000 kr 1-3 personer i målgruppen registrert i *NIR 15. januar 2015. Høy sats 560 000 kr 4-150 personer i målgruppen registrert i *NIR 15. jan. 2015. Side 6 av 13 *NIR=Nasjonalt introduksjonsregister. Når kommunene gjennomfører norskopplæringen og introduksjonsprogrammet, registrerer de opplysninger om deltakelsen i dette registeret. Kommunen vil få et årlig grunntilskudd avhengig av hvor mange personer som til enhver tid har rett til opplæring. Av statsbudsjettet for 2015 fremgår det at kommuner med mellom 1 og 3 personer med rett får et tilskudd på kr 180 000,-. Kommuner med mellom 4 og 150 personer får et tilskudd på kr 560 000,-. Bindal kommune vil med utgangspunkt i mottak av minst 15 flyktninger i 2016, deretter 15 i 2017, 10 i 2018 og 10 i 2019 få det høyeste tilskuddet. Kommunen trenger ikke å søke om grunntilskudd. Det vil bli tildelt alle kommuner som per 15. januar 2015 har mellom 4 og 150 personer i personkretsen registrert i NIR. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap: Bindal kommune vil for årene 2016- 2019 få følgende tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne flyktninger som deltar på introduksjonsprogrammet på full tid. Utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap: Der er vanskelig å ha klare tall på disse utgiftene. Dette skyldes både hvor mange det kommer og hvilke nivå elevene er på. Erfaringer fra andre kommuner er at de har en tredeling (høgskoleutdannede, grunnskoleutdanning og analfabeter) og at lærer også bør ta for seg programrådgivning. Med dette som utgangspunkt legges det opp til 1,5 lærere. Brutto lønn adjunkt m/tillegg topplønn inkl. sosiale utgifter 1.8.15 (kr 613 532) 2016 2017 2018 2019 Grupper 1-2 grupper 1-3 grupper 1-3 grupper 1-3 grupper Stillinger 1,0 1,5 1,5 1,5 Lærerutgifter 613 532 920 298 920 298 920 298 Tallene tar utgangspunkt i at elevene skal ha gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer (550 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap). Det vil bli fokus på intensiv opplæring i norsk og samfunnsfag i starten. Ut fra individuell framgang i norsk/samfunnsfag skal de ut i språkpraksis. Kartlegging og progresjon i undervisningen vil være avgjørende for om vi må ha en eller to klasser på hvert trinn. I tillegg kommer utgifter til bøker, læremidler og ekskursjoner. Før undervisningen begynner må alle kartlegges og få vurdert sine vitnemål og andre papirer som sier noe om kunnskap og ferdigheter de har med fra hjemlandet. Voksenopplæringen i Brønnøy har god kompetanse på dette, så der bør vi kjøpe denne kartleggingen. Erfaringer andre kommuner har gjort seg er at lærer også bør ta for seg programrådgivning. Det kan være andre viktige fag som lærere kan ivareta med kortere kurs innen personlig økonomi, helse, ernæring, svømming og gymnastikk. Hvis vi får færre flyktninger blir tilskuddet mindre og dekker mindre av undervisningen. Må vi ha flere klasser innen norsk og samfunnsfag dekker ikke tilskuddet all undervisning. Telledatoen for flyktningene er forskjellig på integreringstilskudd og grunntilskudd/ persontilskudd. Utgifter som kommer som en følge av bosetting av flyktninger Side 7 av 13 Planlegging og bosetting av flyktninger må ivaretas av en flyktningkonsulent. Kommunen må vurdere om vi skal produsere alle tjenestene i egen regi, eller om vi skal kjøpe tjenester fra andre. Dette gjelder spesielt introduksjonsprogrammet. Ved bosetting i Bindal må boligen være ferdig møblert med hvitevarer, gardiner, møbler og utstyr. Boligene og møblene må ha en slik kvalitet og standard som vi forventer av en permanent bolig. I forslag til budsjett er det satt av kr 50 000.- til hver boenhet. Dette beløpet inkluderer også nødvendige klær, sko og utstyr for vårt klima. Dette forutsetter at man kjøper brukt og/eller får møbler, hvitevarer, klær og utstyr. Her kan det være penger å spare hvis kommunen greier å samle inn brukte møbler og utstyr. Det vil i første omgang være nødvendig å tilsette en flyktningkonsulent i hel stilling. Stillingen bør besettes 3-4 måneder før flyktningene fysisk kommer til Bindal. Vedkommende skal ha ansvaret for å sette seg inn i alle forhold som er viktige å ha god informasjon om, for å kunne drive god integrering, utarbeide flyktningeplan og ha det praktiske ansvaret for oppfølging av flyktningene. Det er mye arbeid med å planlegge, skaffe boliger, møblere boligene, informasjonsarbeid og mye annet. Fra flyktningene kommer og til de begynner på introduksjonsprogrammet må kommunen dekke alle utgifter til husleie og livsopphold for alle. Det må ansattes en «boveileder» for å bistå i opplæring og integrering. Helsestasjonen må styrkes. Det er helsesøster som sammen med legene følger opp smittevern for både voksne og barn. Behov for boliger Bindal kommune har pt 2-3 boliger ledig, på Terråk. Kommunen må aktivt ut i markedet for å leie private boliger for videre utleie til flyktningene. Kontraktene med private utleiere må inneholde et punkt om at unormal slitasje må utbedres av kommunen når leieforholdet avsluttes. Flyktningene bør bosettes sentralt i kommunen. Andre kommuner har erfart at desentralisert bosetting ikke er gunstig. Årsaken til dette var at alt av aktiviteter, offentlige kontorer i tillegg til butikkene var plassert i sentrum. Flyktningene vil ha stort behov for å være i kontakt med alle offentlige institusjoner og tjenester. I Bindal kommune er kollektive transportmidler begrenset til skoleruter og noen ruter til/fra Grong og Brønnøysund. Politiet sin utlendingsenhet er flyttet til Steinkjer. Dit må flyktningene en eller flere ganger for å få godkjent sine papirer. De første flyktningene som skal bosettes bør få leie hus eller leiligheter som kommunen leier av private og leier ut til flyktningene. Arbeidet med boveiledning må starte med en gang. Boliger til flyktningene kan bygges nye og av ulik størrelse. Erfaring fra andre kommuner tilsier at vi bør begynne bosettingen med å leie på det private markedet. Nybygg kan gjøres når vi vet mer hvor store familier vi får bosatt eller som kommer ved familiegjenforening. IMDi signaliserer at flere kommuner har hatt suksess med etablering av bofellesskap, spesielt rettet mot gruppen enslige menn med samme språklige og kulturelle bakgrunn. En slik løsning kan være aktuell i en startfase før familiegjenforening blir aktuelt. En ordinær enebolig med tre soverom vil være godt egnet til bofellesskap til enslige voksne. Fordelene med bofellesskap er at utgiftene for den enkelte til husleie osv. blir lavere enn om vedkommende bor alene i en boenhet. Boligen bør forøvrig være av ulik størrelse for å kunne bosette familier. Ved familiegjenforening er erfaringen at det kommer mange barn, dette vet vi ikke noe om i dag. Side 8 av 13 Husbanken har fått bevilget ekstra midler som skal gå til å etablere boliger for flyktninger som bosettes i kommunene. Kommuner som søker om å få etablere boliger til formålet eller virksomheter som løser boligutfordringen for en kommune, kan få tilskudd fra Husbanken for å finansiere realiseringen av nye boliger. Boligsosial handlingsplan Rådmannen har utarbeidet mandat og oppnevnt medlemmer til en arbeidsgruppe som skal utarbeide en boligsosial handlingsplan. Gruppen har hatt ett møte og har begynt å kartlegge boligbehovet. Dette er et omfattende arbeid hvis vi skal ta høyde for unge med funksjonssvikt, økt andel eldre, 50 nye arbeidsplasser i Bindal, bosetting av flyktninger og kartlegging av standarden og vedlikeholdsbehov på kommunale boliger. I kommuneplanens samfunnsdel er det sagt at kommunen skal være en pådriver for å tilrettelegge og veilede ved privat og offentlig boligutbygging. En boligsosial plan vil i stor grad ha fokus på boliger til sårbare grupper som ikke er i stand til å kjøpe egen bolig. Helsetjenester For å kunne fungere godt i familie og samfunn må vi være friske. Helse- og levekår må derfor ha særskilt fokus. Flyktningene har ofte mange og vonde opplevelser med i «bagasjen». For å kunne fungere best mulig i det norske samfunnet er det viktig å kartlegge og følge opp behov for forebyggende og behandlende helsetjenester, både somatiske og psykiske. Helse er ett av de områdene der loven stiller krav til kommunenes arbeid. Loven krever systematisk oppfølging av flyktningene både i ankomstfasen og senere. Her er det viktig å bruke tolk. Flyktninger som kommer fra mottak har gjennomgått noen helseundersøkelser. Erfaringen er at mange kommer fra land hvor smittsomme sykdommer er ganske vanlige, f eks tuberkulose. Mange har tuberkulose og må følges opp av helsesøster og lege i mange år med behandling og kontroll. Den enkelte flyktning tilbys fastlege rett etter ankomst i kommunen. Både barn og voksne som bosettes må følges opp av helsestasjonen. Foreldrene må ha opplæring og veiledning i større grad enn normalbefolkningen. Erfaring fra andre kommuner er at flyktningene er storforbrukere av helsetjenestene. Bosettes det barn er det viktig at helsestasjonen har tilstrekkelig kapasitet og kunnskap, for å kunne veilede og følge opp barn og foreldre. Organisering av arbeidsoppgaver som følge av bosetting av flyktninger En flyktningkonsulent må etter administrasjonen sin oppfatning være organisert i oppvekst- og kultursektoren i en egen flyktningetjeneste, med kontorplass på rådhuset (« Tinekontoret»). Det må ansattes en «boveileder» som kan følge opp flyktningene i det daglige arbeide og veilede innen matlagning, vedfyring, elektriske apparater osv for å kunne fungere i egen bolig. Helsestasjonen må styrkes med ett årsverk. Psykiatrisk sykepleier bør styrkes. Det må finnes lokaler som kan brukes som felles møteplass for flyktningene. Det bør også være et større lager for mottak og oppbevaring av hvitevarer, møbler og annet husgeråd som kan selges for en billig penge til flyktningene utover grunnpakken hver får ved bosetting. Her kan Frivilligsentralen være en ressurs. Det kan også bli aktuelt å leie et større lokale fra private eller lag og foreninger. Tilgjengelige praksisplasser Av saksfremlegget fremgår det at flyktningene skal gjennomgå et obligatorisk introduksjonsprogram som skal inneholde opplæring i norsk i tillegg til arbeidspraksis med tilhørende språkopplæring i bedrifter. Det anbefales fra IMDi at kommunen på et så tidlig tidspunkt som mulig innleder en dialog med lokalt næringsliv, for å få avklart muligheten for å få plassert ut flyktningene i de periodene hvor de skal ha praksis. Kommunen må i stor grad finne praksisplasser i egen virksomhet, da det er begrenset hva næringslivet kan bidra med. Side 9 av 13 Introduksjonsprogrammet skal ha en varighet pr år tilsvarende et ordinært arbeidsår. Ferieperiodene må også fylles med aktivitet. Sosiale treffsteder Erfaringer fra andre kommuner er savnet etter et sosialt treffsted for flyktningene. For å sikre god integrering må treffstedene være de samme som for andre innbyggere. Lag og foreninger må utfordres til å informere og reklamere for sine aktiviteter og møteplasser. Flyktningene bør få en vertsfamilie/ fadder som kan introdusere dem i lag og foreninger, og være en støtte for å forstå og integreres i vårt samfunn. Frivilligsentralen vil være en stor ressurs for å etablere en møteplass og lage arrangement for hele befolkningen, for integrering. Arbeidsmuligheter Flyktningene har forskjellige utgangspunkt i forhold til utdanning og arbeidspraksis fra hjemlandet. Noen vil trenge to år med introduksjonsprogram og andre trenger kortere tid og kan gå ut i ordinært arbeid. Etter at introduksjonsprogrammet er ferdig er det NAV som må på banen for arbeidsformidling. Noen kommuner har sammen med Folkeuniversitetet eller en annen organisasjon drevet med opplæringskurs for å gi ytterligere opplæring. Noen vil gå videre på videregående skole for å skaffe seg fagbrev og/eller studiekompetanse. Disse vil ikke ha behov for arbeidspraksis, men ha rettigheter som andre i lånekassen. Arbeidsmarkedet i kommunen er lite variert. Det er sjelden det averteres ledige stillinger i Bindal. Det er få industriarbeidsplasser og det er krav til fagutdanning i nesten alle ledige stillinger. Kommunen selv har mange og varierte tjenester hvor det er mulig å få praksis, spesielt i tradisjonelle kvinneyrker. De private næringsdrivende i Bindal er små enheter med krav til fagutdanning. Landbruket har tradisjonelt hatt avløsere, men denne ordningen er nesten borte. For å lykkes i arbeidet må det viktigste målet være at alle kommer i fast arbeid, og da må arbeidet med opplæring og integrering ha stort fokus. Driftsbudsjett og økonomiplan 2016 - 2019 Det et utarbeidet forslag til budsjett over fire år. Det er mange usikkerhetsmomenter, ut fra hvordan flyktninggruppen er sammensatt og om alle deltar på introduksjonsprogrammet. De som ikke deltar i programmet vil bli avhengig av økonomisk sosialhjelp. De som ikke kommer i fast arbeid etter to år er avhengig av økonomisk sosialhjelp. Budsjett for 2016 - 2019 er laget ut fra bosetting av 15+15+10+10 flyktninger. Det er ikke tatt høyde for familiegjenforening. Det er lagt inn kjøp av tolketjeneste for alle som arbeider med oppfølging av flyktningene. Det er vanlig å kjøpe tolketjenester på telefon og prisen er ca. 800 til 900 kroner pr time. Det er mange faktorer vi ikke har kontroll på, slik at tallene er anslag og bygger på erfaringer fra andre kommuner. Ansvar 1300 Helse og velferd Det er forutsatt at alle voksne følger opplæringsprogrammet i 2 år og kommer i fast arbeid etterpå. Familiegjenforening kommer i tillegg. Funksjon 23201 Helsestasjon Lagt inn økt ressurs helsesøster fra 1.4.2016 med 50 % stilling, og fra 1.1.2017 til 75 %. Lagt inn kjøp av tolketjeneste. Side 10 av 13 Funksjon 24250 Flyktningkonsulent Lagt inn 100 % stilling som flyktningkonsulent fra 1.1.2016. Det er ikke lagt inn elektronisk fagprogram. Lagt inn kjøp av tolketjeneste. Funksjon 27550 Introduksjonsordningen Lagt inn stilling som boveileder fra 1.1.2016, 50 % stilling, økes til 100 % stilling fra 2017. Lagt inn kjøp av tolketjeneste. Her ligger alle driftsutgiftene med bosetting av flyktninger. Husleie, strøm, økonomisk sosialhjelp fra bosetting til oppstart av introduksjonsprogrammet. Det er lagt inn inventar, hvitevarer, klær og annet utstyr som en startpakke til alle flyktningene. Startpakken er beregnet til kr 50 000,- for voksne. Noe kan kjøpes brukt, men noe må kjøpes nytt. Her er det penger å spare hvis kan samle inn hvitevarer, møbler og utstyr. Kommunen bør opprette et lager for mottak. Alle voksne som deltar i introduksjonsprogrammet får introduksjonsstønad, den utgjør 2 G for en voksen, kr 180 136,- pr år. Programmet kan gå over to år. Voksne som av ulike årsaker ikke kan delta i introduksjonsprogrammet må leve av økonomisk sosialhjelp. Det er behov for elektronisk fagprogram for å ivareta all saksbehandling av tjenesten, men det er det ikke funnet rom for i budsjettet. Tanken er at flyktningene kan komme 1.4.2016 og begynner på introduksjonsprogrammet 1.5.2016. Flyktningene må den første måneden ha økonomisk sosialhjelp. Når opplæringen starter vil de få introduksjonsstønad som er på kr 15 011,- pr mnd. Den skal dekke alle utgifter til bolig, kost og annet forbruk. Funksjon 85950 Generelt statstilskudd vedr flyktninger Her er tilskuddet for alle flyktningene lagt inn, med helårseffekt. 2016: kr 2 730 000,2017: kr 5 880 000,2018: kr 7 250 000,2019: kr 7 430 000,Ansvar 1340 NAV Funksjon 28100 Økonomisk sosialhjelp Det er forventet at alle voksne flyktninger følger introduksjonsprogrammet i to år og så får seg fast arbeide og inntekt. Det er forventet at det tar en måned fra ankomst til de kan begynne på introduksjonsprogrammet, så det er lagt inn økonomisk sosialhjelp for alle i en måned. Det er lagt inn mer penger til økonomisk sosialhjelp i 2018 og 2019, da det er lite trolig at alle går over i fast inntektsbringende arbeid rett etter introduksjonsprogrammet. Det er ikke funnet rom for innkjøp av elektronisk fagprogram. Ansvar 1200 Funksjon 21300 Voksenopplæring Lønn til lærer og læremidler, bla PC/nettbrett til undervisningen. Utgifter til lærerkrefter ligger her. 1 stilling i 2016 og 1,5 stillinger fra 2017. Utgifter til læremidler, og blant annet PC/nettbrett til bruk i undervisningen. Tilskudd for 15 voksne, i tre år er under denne funksjonen. I tillegg ligger tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag for 10 voksne elever. Budsjett og økonomiplan 2016 – 2019 Sektor Oppvekst- og kultur (voksenopplæring) Helse- og velferd NAV Rammetilskudd 2016 2017 2018 2019 -384 000 -421 000 -800 000 -800 000 327 000 -888 000 -2 442 000 -3 603 000 200 000 200 000 1 020 000 1 920 000 -271 000 -542 000 -637 000 Side 11 av 13 Sum netto - er merinntekt. 143 000 -1 380 000 - 2 764 000 -3 120 000 Flyktningeplan Denne må utarbeides av flyktningkonsulenten i samarbeid med alle kommunale sektorer i månedene før bosetting. Vurdering En beslutning om bosetting av flyktninger er en stor og viktig beslutning som får stor betydning for hvilke oppgaver som skal og må prioriteres de nærmeste årene. Bosetting av flyktninger forutsetter planmessig arbeid over tid for å bidra til integrering i lokalsamfunnet. Det er IMDi som bestemmer hvilke flyktninger som kommer til Bindal. Vi kan ikke velge alder, kjønn, familie eller opprinnelsesland på de som kommer hit, men IMDi ønsker at vi skal lykkes i vårt arbeid. Nedgangen i folketallet i Bindal er dramatisk og får konsekvenser for kommunens inntekter og sammensetningen av befolkningen. Bosetting av flyktninger og familiegjenforening vil delvis kunne veie opp for de som flytter fra kommunen. Innbyggere som blir integrert i vårt samfunn vil bidra i arbeidsliv, kulturliv og i lag og foreninger. Befolkningen som helhet vil kunne bli mer tolerant, og få en mer åpen holdning til det som for oss er ukjent. Kommuner hvor ca. 8 % av befolkningen er innvandrere fra områder utenfor Europa har fødselsoverskudd. Hvis vi får samme effekt vil det påvirke kommunens rammetilskudd i statsbudsjettet positivt. Arbeidet med bosetting av flyktninger krever mye planlegging og praktisk arbeid. Det krever evne til systematisk veiledning og kreativitet, og pedagogiske evner for å utarbeide og gi innhold i individuelle introduksjonsprogram. Stillingen som flyktningkonsulent må besettes av en person med stor entusiasme og pågangsmot. Stillingen bør organisatorisk ligge under oppvekst- og kultursektoren. Bosetting av flyktninger er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave. Erfaringsvis er det greit å begynne med å leie boliger. Det kreves mye positivitet og begeistring for å få leieavtaler på leiligheter og bolighus til alle flyktningene. Hvilke typer boliger kommunen får leiekontrakter på vil avgjøre mye i forhold til hvilke flyktninger vi får tildelt. Bygging av nye kommunale boliger bør aktualiseres når flyktningene har vært her noen år og vi ser hvordan integreringen går. Ut fra familiegjenforening og familienes økonomi kan de selv gå ut på markedet og leie eller kjøpe en egnet bolig. Det er mange ferieboliger på Terråk som brukes lite og som det må være mulig å få leie eller kjøpe. Kommunens opplæring i norsk og samfunnsfag, 600 timer, dekker undervisningen, med forbehold om at den kan gjennomføres med en klasse første året og to klasser i de to neste årene. Vi må kjøpe tjenesten for å gjennomgå flyktningene sine vitnemål og dokumenter i forbindelse med utdanning i hjemlandet. Det må beregnes to til tre dagsverk pr voksen flyktning til kartlegging og dokumentgjennomgang. Undervisningsrom/samlingsplass. Det er ikke klart hvor kommunen skal gjennomføre undervisningen, ha samlingsplass og lager for møbler, utstyr og klær. Dette er ting som må inn i plan for bosetting av flyktninger. Det kan være aktuelt å leie lokaler. Dette er det ikke tatt høyde for i budsjettet. Side 12 av 13 Pr. dags dato har ikke barnehagen plass til alle barn innenfor dagens bygningsmasse. Det betyr at det benyttes en grillhytte som supplerende lokale. Dette er et midlertidig tilbud. Påbygging av dagens lokaler er planlagt og det legges fram sak for kommunestyret i desember 2015. Hvis skolen har ledige ressurser kan de gjennomføre kortere kurs i kosthold og økonomi, som er en del av den praktiske opplæring flyktningene bør få. Det letter boveileder sitt arbeid. Den store usikkerheten i forhold til å legge til rette med arbeids- og språkpraksis både i kommunal og privat regi, kan bli en utfordring. De fleste må nok i praksis i kommunal virksomhet. En stor del av introduksjonsprogrammet er arbeids- og språkpraksis. I løpet av år to vil flere av flyktningene ha behov for en ordinær praksisplass i regi av NAV. De må da konkurrere med alle de andre arbeidsledige og arbeidssøkere om praksisplassene og om faste stillinger, som er et knapphetsgode. Muligheten for å få og beholde fast arbeide vil være en nøkkelfaktor for om flyktningene velger å bosette seg her eller flytter videre når introduksjonsprogrammet er avsluttet etter maksimum to år. Den beregningen som kommunen har gjort viser at det er noe usikkerhet om tilskuddene vi får vil dekke utgiftene. Det er mange usikkerhetsmomenter i dag som for eksempel sammensetningen av flyktninggruppen og antall som kommer som følge av familiegjenforening. Fordeling av voksne og barn har også betydning. Skal flyktningregnskapet gå med overskudd er det en forutsetning at alle voksne får fast arbeid/inntekt i løpet av det andre året i kommunen. Tidlig i 2014 fikk kommunen en rapport fra Telemarksforsking, hvor det gis anbefalinger om hvordan kommunen skal tilpasse driften de stramme økonomiske forholdene som er vedtatt i budsjett og økonomiplan for perioden 2014 – 2017. Vedtatte driftstilpasninger får konsekvenser i alle avdelinger og vil påvirke alle ansatte. Økte innbyggertall vil kunne gi økte inntekter på sikt. Det å bosette flyktninger for første gang er en utfordring, det er mange ting som er usikkert og uavklart, men det er bare å begynne arbeidet og ta utfordringene som de kommer. Det er ingen som vet om noen får familiegjenforening og hvor mange det kan være. Arbeidsplasser til alle er det også knyttet stor usikkerhet til. For kommunen er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunen som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. I Nordland fylke er det bare en kommune i tillegg til Bindal som ikke har bosatt flyktninger. Rådmannen vil etter en totalvurdering anbefale kommunestyret at kommunen tar et samfunnsansvar og bosetter flyktninger i tråd med anmodningen fra IMDi. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 4.11.2015 Knut Toresen rådmann Gudrun Marie Fossem helse- og velferdssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Side 13 av 13 BINDAL KOMMUNE Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2015/2948 - 1 Saksbehandler: Else Restad Saksfremlegg Utv.saksnr. 125/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Husleiejustering kommunale boliger - 2016 Rådmannens innstilling Husleie for kommunale boliger, trygdeboliger og bofellesskap, endres fra 01.01.2016 med basis i endring i konsumprisindeksen i perioden september 2014 til september 2015, med avrunding til nærmeste hele 10-krone. Dette gir en økning i husleien fra 01.01.2016 på 2,1 %. Saksopplysninger Husleie for kommunale leiegårder, trygdeboliger og bofellesskap ble sist gang justert med virkning fra 01.01.2015. Husleie kan justeres 1 gang pr. år, og justering må forholde seg til konsumprisindeksen. Justering av leie må skje med 1 mnd. skriftlig varsel. Vi kan derfor foreta en husleiejustering for de aktuelle boligene med virkning fra 01.01.2016, med basis i endring i konsumprisindeksen for perioden fra siste justering. Hos Statistisk Sentralbyrå får vi opplyst poengtall for konsumprisindeks for september 2014 og september 2015 på henholdsvis 137,7 og 140,6, noe som tilsvarer en avrundet økning på 2,1 %. Vurdering Det er mulig for kommunen å foreta en justering av leie, ved inngåelse av nye leiekontrakter, dersom kommunen ser at utgiftsnivået knyttet til bolig endrer seg ute av takt med konsumprisindeks. Ved inngåelse av nye husleiekontrakter skal det innarbeides at husleien kan reguleres som følge av endring i kraftpris, kommunale avgifter og andre variable kostnader, uavhengig av konsumprisindeksen, jfr. vedtak i kommunestyret den 10.11.2011 sak 96/11. Med basis i konsumprisindeksen foretas en husleiejustering med 2,1 % med virkning fra 01.01.2016. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 02.11.2015 Knut Toresen rådmann Kjell Andersen plan- og utviklingssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Side 2 av 2 BINDAL KOMMUNE Arkiv: M12 Arkivsaksnr: 2015/2344 - 29 Saksbehandler: Stig Nygård Saksfremlegg Utv.saksnr. 126/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 Klage på vedtak om tilknytning til Horsfjord vannverk - Birger Kjærstad Vedlegg: 1 K-sak 81/14 2 Brev vedr. tilknytning 3 Kartutsnitt gnr. 1, bnr. 2 Rådmannens innstilling Etter kommunens skjønn vil det ikke medføre «uforholdsmessig stor kostnad» å legge vannledning fram til bolighuset på gnr. 1, bnr. 2 i Bindal. Det foreligger heller ikke «særlige hensyn» som er tilstrekkelig for å fravike bestemmelsen i plan- og bygningsloven § 27-1, andre avsnitt. Klagen fra Birger Kjærstad tas derfor ikke til følge. Ny frist for tilknytning settes til 1. juni 2016. Klagen oversendes Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Saksopplysninger Bindal kommunestyre vedtok i møte 19.06.14, sak 81/14 at Plan- og bygningslovens bestemmelser om tilknytningsplikt til kommunale vann- og avløpsledninger skal håndheves både for nye og eksisterende vann- og avløpsanlegg fra vedtakets dato. Det ble samtidig vedtatt at hvis de samlede anleggskostnadene for den enkelte eiendom overskrider tre ganger det kommunale engangsgebyret for tilknytning, skal det normalt ikke kreves tilkobling. Det gjelder både vann- og avløpsledninger. Maksimal avstand for krav om tilknytning ble samtidig satt til 500 meter mellom bygning og tilknytningspunkt på hovedledningen. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak ble det 22.06.15 sendt brev til bygningseiere som i følge kommunens vurdering har tilknytningsplikt til kommunal vannledning. Brevet orienterte om kommunestyrets vedtak, og det ble satt en frist til utgangen av desember måned 2015 for tilknytning. Det ble også opplyst om klageadgang. Fra Advokatfellesskapet Brønnøysund har vi ved brev av 30.09.15 mottatt slik klage: KLAGE PÅ VEDTAK AV 19.06.2014 – TILKNYTNING TIL HORSFJORD VANNVERK Klager: Birger Kjærstad, Sørkjærstad 11, 7982 Bindalseidet. Prosessfullmektig: Advokat Tore Walle-Jensen Birger Kjærstad mottok kommunestyrets vedtak i brev datert 22.06.2015. Det er i brevet gitt en klagefrist på tre uker. I brev av 29.06.2015 fikk Kjærstad utsatt klagefristen til 30.09.2015. Klagen anses rettidig. Klager ga sammen med en rekke andre grunneier i 1984 Bindal kommune rett til å benytte Kjærstadvannet som kommunens vannreservoar og anlegge vannverk. Mot å gi kommunen denne retten fikk klager en engangserstatning oppgitt til å være kr. 17.000. Dette beløpet benyttet klager til å ruste opp sin egen vannkilde på eiendommen gnr. 1 bnr 2. Eiendommen gnr. 1 og bnr 2 er en landbrukseiendom med blant annet en stor driftsbygning og et bolighus. Kommunestyrets vedtak er gjort med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27-1 annet ledd. Denne bestemmelsen pålegger eiendommer som ligger i nærheten av kommunal vannledning å knytte seg til ledningsnettet. Det kan imidlertid gjøres unntak dersom tilknytning vil medføre uforholdsmessig store kostnader, eller særlig hensyn tilsier det. Klager vil først presisere at denne bestemmelsen ikke gjelder driftsbygninger i landbruket, jf. pbl § 30-1 første ledd. Kommunen kan følgelig ikke pålegge Kjærstad å koble driftsbygningen til vannledningen. I forhold til bolighuset mener klager at det foreligger særlige hensyn som tilsier at kommunen bør gjøre unntak fra tilkoblingsplikten. Disse hensynene oppsummeres slik: Eiendommen har i dag en vannkilde som er godkjent av Mattilsynet. Denne vannkilden er sikker og går ikke tom selv ved lengre tørkeperioder. Klager vil nevne at i perioder med tørke har hans vannkilde forsynt nærliggende eiendommer med vann. Han nevner også at det ligger en brannhydrant på eiendommen, noe som understreker at denne kilden har rikelig med vann. Eiendommen ligger i et landbruksdistrikt. Det er ingen fare for at den private vannkilden skal forsvinne som en følge av utbygging eller fortetning av boliger. Den private vannkilden vil fortsatt kunne brukes i forbindelse med driftsbygningen. Det synes unødvendig å være nødt til å operere med to separate vannkilder inn til samme eiendommen. Tilknytningen til vannledningen vil bli svært kostnadskrevende for Kjærstad. For det første må ledningsgrøften rent faktisk graves gjennom to veier, samt dyrket mark. Det ligger også mye strømledninger i området som risikerer å bli skadet av gravingen. For det andre vil kostnaden med tilkobling og årlig vannavgift bli uforholdsmessig stor for en gård med allerede lav inntjening. Dette vil igjen gjøre det mindre attraktivt for Kjærstads sønn å overta gården når den tid kommer. Kommunen vil med sitt vedtak gi gården større utgifter og dermed minske mulighetene for fortsatt drift. Ledningsnettet er ifølge klager ikke bygd ut i hele kommunen. Dette medfører at det kun er enkelte innbyggere som må koble seg til en offentlig vannledning, mens andre får beholde private vannkilder. Dette føles urimelig. Klager vil også påpeke at han føler det urimelig at han som en av grunneierne til Kjærstadvannet, og i sin tid ga kommunen rett til å bygge vannverket, nå å måtte betale dyrt for tilkobling til samme vannverk. Klager ber om at overnevnte hensyn gjør seg gjeldende på en slik måte at det blir gjort unntak fra tilkoblingsplikten og at kommunen godtar fortsatt bruk av privat vannkilde, jf. pbl. § 27-1 annet ledd siste punktum. Klagen anses rettidig i henhold til forvaltningsloven §§ 28 og 29, jf. bygningsloven § 1-9. Klageren er i brev av 23.10.15 gitt midlertidig svar med opplysning om at det tas sikte på å behandle klagen i kommunestyrets møte 19. november 2015. Side 2 av 3 Vurdering Bestemmelsene om tilknytning gjelder ikke driftsbygninger i landbruket, jf. pbl. § 30-1, så det er kun bolighuset tilknytningsplikten gjelder. Tilknytningspunktet til kommunal vannledning blir i vannkum VH102, som ligger ca. 50 meter nedenfor bolighuset, så det vil helt klart være innenfor det som betegnes som «nærliggende areal». Vannledningen blir i sin helhet liggende på klagers eiendom uten å måtte krysse naboeiendom. Det er ikke anført i klagen at det er behov for fjellsprenging i ledningstraseen, så selv om gårdsveien og noen kabler må krysses, vil det etter kommunens skjønn ikke medføre «uforholdsmessig stor kostnad» å legge vannledning fram til bolighuset. Tilknytningsavgiften og årlige avgifter er heller ikke relevante å ta med i denne vurderingen. Dette støttes av juridisk teori, jf. Plan og bygningsrett, Pedersen m. fl. kap 24. Spørsmålet blir derfor om det foreligger «særlige hensyn» som kan gi grunnlag for dispensasjon. Hva som er «særlige hensyn» er bl.a. drøftet i en tolkningsuttalelse fra Kommunal- og regionaldepartementet (sak 2007/1544). Det uttales her at det må foreligge «en klar overvekt av hensyn som taler for å fravike tilknytningsplikten». Tilkoblingsplikten gjør at det offentliges interesser ofte vil gå foran den enkeltes ønske om å beholde privat vannforsyning. Det er gitt i forarbeidene til bestemmelsen at tiltakshavers plikt til å knytte seg til offentlig vannledning ikke kun er for å ivareta hensynet til folks og dyrs helse, men også for å sikre at den offentlige vannforsyningen blir bygd ut og drevet teknisk og driftsøkonomisk rasjonelt. Det er viktig for kommunen å oppnå en samlet og enhetlig løsning fremfor den enkeltes private ordninger. Det gir blant annet kommunen bedre mulighet for oversikt, kontroll og vedlikehold. Selv om klagers opplysning om at den private vannkilden er godkjent av Mattilsynet ikke er dokumentert, er det ikke grunnlag for å betvile dette. Likeså at kilden er sikker og ikke går tom selv ved lengre tørkeperioder. Det er momenter som kan tilsi at det foreligger «særlige hensyn», men disse momentene er ikke sterke nok til å fravike lovens hovedregel. Med bakgrunn i foranstående finner ikke rådmannen at det foreligger «særlige hensyn» i klagen som gir grunnlag for dispensasjon. Vedtaket om tilknytningsplikt for bolighuset på gnr. 1, bnr. 2 opprettholdes derfor. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 29.10.2015 Knut Toresen rådmann Kjell Andersen plan- og utviklingssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Side 3 av 3 BINDAL KOMMUNE Arkiv: 1811/13/1 Arkivsaksnr: 2015/2533 - 8 Saksbehandler: Else Restad Saksfremlegg Utv.saksnr. 127/15 Utvalg Bindal kommunestyre Møtedato 17.11.2015 1811/13/3 - Konsesjon på erverv av tomt over 2,0 daa - Malin Holm Gangstø Vedlegg: 1 1811/13/3 - Kart Rådmannens innstilling Malin Holm Gangstø gis konsesjon på erverv av gnr. 13 bnr. 3 i Bindal, jfr. konsesjonsloven § 4 pkt. 1. I medhold av Pbl. § 27-4 settes som vilkår at parsellen sikres tinglyst rett til atkomst. Parsellene gis ingen andre rettigheter. Tomta gis ingen rettigheter utover atkomst. Saksopplysninger Malin Holm Gangstø søker på skjema datert 30.10.2015 om konsesjon på erverv av ubebygd tomt gnr. 13 bnr. 3 i Bindal. Eier: Brit Synnøve Lilleheil, Åsaunveien 1, 7982 BINDALSEIDET Erverver: Malin Holm Gangstø, Hallveien 11, 7982 BINDALSEIDET Søker er 27 år. Hun er gift og har ett mindreårig barn. Hun har nettopp ervervet landbrukseiendommen Lilleheil gnr. 13 bnr. 1 i Bindal. Hun og familien skal bosette seg på eiendommen. De er allerede i full gang med renovering og påbygging av det eldre bolighuset. Formålet med ervervet av landbrukseiendommen er fysioterapi, opptrening av pasienter samt ridefysioterapi og aktivitet og omsorgsgård. Hun har treårig utdannelse på landbruksskole samt bachelor i fysioterapeut samt utdannet ridefysioterapeut. Viser til kommunestyresak 76/15. I kjøpet skulle hun også erverve 6 av 7 utlagte tomter på bruket. I forbindelse med ervervet overtok hun i lag med ektemann og sine foreldre 5 mindre tomter som ikke er konsesjonspliktig. Enkelttomter over 2,0 daa er konsesjonspliktig. Tomt gnr. 13 bnr. 3 er på 2,3 daa og ligger på Lilleheil ved Fv 17. Erverv av omsøkte tomt ses i sammenheng med ervervet av eiendommen Lilleheil gnr. 13 bnr. 1 og 2. Kjøper er ikke i slekt med overdrager. Område har status som LNF-sone 2, d.v.s. område hvor byggeaktivitet er tillatt på visse vilkår. Tomta gis ingen rettigheter utover atkomst. Vurdering Lovgrunnlag: Konsesjonsloven § 4 pkt. 1 - Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av: 1. ubebygde enkelttomter for bolig og fritidshus, dersom tomten ikke er større enn 2 daa og er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven og jordloven. Den omsøkte tomta er på 2,3 daa og er dermed konsesjonspliktig, når erverver ikke er i nær slekt med selgeren, eller odelsberettiget til eiendommen. Den fradelte tomta vil ikke være til ulempe for drift av landbruksarealet. Det er kommunestyret som behandler og fatter vedtak i alle konsesjonssaker med fylkesmannen som klageinstans. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 02.11.2015 Knut Toresen rådmann Kjell Andersen plan- og utviklingssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Side 2 av 2 Markslag (AR5) 13 klasser 0 20 40 60m Målestokk 1 : 2500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: 02.11.2015 GRUNNEIENDOM 1811-13/3 TEGNFORKLARING = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises AREALTALL (DEKAR) 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 1.8 0.0 0.5 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 2.3 bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal- 0.0 statistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. 2.3 Arealressursgrenser Eiendomsgrenser 0.0 0.0 2.3
© Copyright 2024