Innspillsliste - Buskeruds viktigste kulturmiljøer og viktige temaer for
Innspillsliste - Buskeruds viktigste kulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet - medvirkningsmøter 2014 Nr. Kommune Navn / område Beskrivelse 1 Drammen Strømsø Gamlebyen i Drammen – 16-1700-tallsbebyggelse 2 Drammen Strømsø torg Bymiljø med stor tidsdybde, inkludert viktige avtrykk Kulturmiljøet har høy kunnskaps- og av flere epokers byvekst gjennom samferdsel, opplevelsesverdi, og de finnes få byrom av denne handel og ikonisk etterkrigsmodernisme. typen i Buskerud. Biedermeier-kvartalet - Øvre Storgate/Øvre Sund 3 Drammen Begrunnelse/verdivurdering Unikt trehusmiljø – noen av Norges eldste trebygninger i by. Tema /kulturminnetype Bybebyggelse kystkultur handel NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Ved siden av å være en god representant for Særpreget bymiljø oppført rett etter 1840. Sentret i Biedermeierepoken i våre trehusbyer, er området kjøpstaden Bragernes lå mellom Øvre Sund og interessant også fordi det representerer et område dagens Gamle Kirkeplass. Den øvre delen av formet ut fra en bytradisjon som ikke er påvirket av sentrum brant i 1838, men da mange betydelige byggebestemmelser. Den første bygningslov for hele Bosetting by kjøpmenn hadde tilhold her ble området raskt landet kom først i 1845. At den nedre delen av bygget opp igjen, og husene langs Øvre Storgate fikk Bragernes sentrum brant i 1866 gjør også dette en enhetlig utforming preget av sen-empirens området, som ikke ble rammet i brannen, til et viktig stiluttrykk. bevaringsområde. I norsk sammenheng finnes det få helhetlige områder fra denne perioden. 4 Drammen 5 Drammen Bragernes torg med Kirkegata Byområde /sentrumsområde etablert etter bybrannen i 1866. Av asken reiste det seg en ny by som var regulert etter gjeldende Plan- og bygningslov, som ble innført i 1845, for så å bli revidert noe i 1860. Loven var gjeldende for kjøpsteder og ladesteder, og hadde blant annet til hensikt å regulere brannsikre, trygge og sunne byområder. Det faktum at bybrannen i 1866 la størstedelen av Bragernes i ruiner førte til at man fikk mulighet til å regulere hele området som en helhet NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Bydelen som ble reist på Bragernes etter bybrannen i 1866 fikk en spesiell enhetlig stil, med en svært klar planform og viktige by-arkitektoniske monumenter som også er bevart i dag. Planen er en kvadratur Byplan og bybebyggelse symmetrisk dannet rundt en sentralakse som binder / handel de to bydelene på hver side av elven sammen. Utformingen av byens brann-akser har gitt Bragernes monumentale trekk som er av nasjonal interesse. I området finnes flere gode eksempler på Drammenshuset. Hans Hansens vei, funkisboliger Boligområde med helhetlig modernistisk utførelse.Hans Hansens vei og Rebbansbakken har en rekke villaer bygget i perioden 1932 – 1940. De danner et nesten sammenhengende område i gateløp. Disse villaene er gode representanter for funksjonalismens villabebyggelse, med kjennetegn som er typiske for perioden, både i detaljering og bygningskroppens volumer. NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Delområdet består av godt bevart villabebyggelse særegen for funksjonalismen på 1930-1940-tallet. Som helhetlig bymiljø er området av nasjonal interesse. Modernistisk arkitektur / boligbebyggelse 6 Drammen 7 Drammen Bragernes kolonihager NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Kolonihagene er ikke representert i mange byer i landet, men ble forbeholdt de største byene. I dag Bragernes kolonihager dekker ca. 30 mål med 40 er det ikke mange kolonihager igjen, de fleste parseller på 250 – 450 m2, og har hytter på 15 til 35 eksempler finnes i Oslo. Bragernes kolonihager er m2 i funkisstil. At hyttene er i funkisstil er særegent blant de få kolonihagene som finnes i de øvrige, for Bragernes. De fleste hyttene har liggende panel, større byene. Denne skiller seg ut fra de andre svakt skrånende tak, og husmorvinduer eller enkelt kolonihagene fordi den ikke ble bygget i inndelte vinduer. Hyttene har store vinder i front, kolonihagenes storhetstid rett etter 1900, men så vendt sørover, mens de har små eller ingen vindu på sent som på 1930-tallet. I løpet av denne tiden baksiden. Fargebruken varierer blant hyttene. En del hadde tankene omkring byplanlegging endret seg, av hyttene har bygd ut veranda eller andre påbygg. og hovedstrømningen innen arkitektur var utviklet Området fremstår som svært enhetlig, samtidig som fra klassiske- til modernistiske idealer. Bragernes hver hytte har sine særegne detaljer kolonihage er oppført i folkefunkis, og fremstår fremdeles som et enhetlig eksempel på denne byggeskikken. Dette gjør Bragernes til et byområde av nasjonal interesse. Modernistisk arkitektur / kolonihage Seebergløkken Boligene i Amtmand Bangs gate ble reist over en 30 års periode, og består derfor av forskjellige stilarter, fra sveitserstil til 1920 årenes klassisisme og behersket funkis. Etter forslag fra arkitekt Bjarne Thinn Syvertsen ble Capjons gate i 1929 omregulert og bebygget med hans engelskinspirerte hustype, med trekk fra både klassisisme og funkis. Uttrykket er det vi forbinder med ”hageby”. Seebergløkken inneholder en rekke velformede og tidstypiske boliger. bosetting by NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Seebergløkken inneholder en rekke tidstypiske boliger fra 1920- og 1930-tallet. ”Det engelske kvarter” må fremheves som et av de mest vellykkede og særpregede boligområder i byen. Fortsatt er mange av husene i relativt opprinnelig tilstand. 8 Drammen Tollbugata 9 Drammen Holmenberget 10 Drammen Grev Wedelsplass 11 Drammen Sundhaugen På Strømsø ligger store deler av den gamle bystrukturen fremdeles intakt. I Tollbugata ligger de store bolig- og handelshusene, varierende i alder fra slutten av 1600-tallet til første halvdel av 1800tallet. Varierende grad av opprinnelige fasader til tross gir området et godt bilde av handelsborgernes storstilte byggerier. I sidegater og bakgater er bevart deler av småkårsbebyggelsen fra samme tidsrom. NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: På Strømsø ligger store deler av den gamle bystrukturen fremdeles intakt. I Tollbugata ligger de store bolig- og handelshusene, varierende i alder fra bosetting - by / slutten av 1600-tallet til første halvdel av 1800kystkultur tallet. Varierende grad av opprinnelige fasader til tross gir området et godt bilde av handelsborgernes storstilte byggerier. I sidegater og bakgater er bevart deler av småkårsbebyggelsen fra samme tidsrom. Kulturmiljø med sammensatte stilarter, blant annet Løkkebergveien 41(arkitekt Arbo) Grev Wedels plass med omkringliggende bebyggelse, inkludert Astreagården. Smithestrøm - henger sammen med Øvre Sunds viktige knutepunktsfunksjon Bosetting by Bosetting by Bosetting by / ferdsel 13 Drammen 14 Drammen Sundland jernbaneverkstedet Tollboden Fredet tollstasjon Andorsrud bygdeborg 15 Drammen Gulskogen gård 16 Drammen Konnerudgruvene 17 Drammen Marienlyst og Drammens museum 18 Drammen Skoger gamle kirke med jordbrukslandskapet rundt Middelalderkirke i jordbrukslandskap En av fylkets middelalderkirker som ligger i et godt bevart jordbrukslandskap 19 Drammen Aaass bryggeri Bryggeri. Viktigste kilde til vår gamle bryggerihistorie i Norge. Intet bryggeri er fredet i Norge, og de fleste er borte. Aass bryggeri har nasjonal verdi. 12 Drammen samferdsel / teknisk industrielt by / kystkultur Forsvarshistorie Helhetlig og godt bevart anlegg. Typisk for lystgårdene som tidligere var vanlige å disponere for Lystgård / parkanlegg handelsstanden. Gruveanlegg med opprinnelse tilbake på 1600-tallet. Teknisk industrielt Drives i dag av lokale entusiaster. kulturminne / gruvedrift Helhetlig og godt bevart anlegg. Typisk for Lystgård oppført ca 1800 i særpreget parkanlegg. lystgårdene som tidligere var vanlige å disponere for Lystgård / museum / Drammens museum er bygd på eiendommen rundt handelsstanden i Drammen. Nyklassisistisk parkanlegg 1920. museumsbygg. Fredet lystgård oppført ca 1800 i særpreget parkanlegg. Middelalderkirke i mur / jordbrukslandskap 20 Drammen Tangen 21 Drammen Drammenslinjen 22 Drammen Skogerveien og Åskollen 23 Drammen Hyttene i Drammensmarka 24 Flesberg Smeltehytter ved Foss 25 Flesberg Dåset-tunet 26 Flesberg Lyngdalsvassdraget Tangen har historie tilbake til bronsealder. Bydelen utviklet seg som en viktig utskipningshavn på 1600tallet og bydelen har hatt stor betydning for Drammen by. Forsvarsbatteri ved Spiralen. En del av forsvarslinjen mot Sverige i 1905. To lokaliteter med helleristninger i Drammen. Skogerveien med flere figuren der hvalen er mest Nasjonal verdi kjent. Åskollen inneholder også flere figurer, men elgen er mest kjent. Fritidshytter i Drammensmarka 29 Flesberg Werenskioldhytta Ble brukt av Milorg under 2. verdenskrig. 30 Flesberg Flesberg kirke, prestegård og jordbrukslandskap rundt. Stavkirke / middelalderkirke i tre i jordbrukslandskap Numedalsbanen Som en del av den helhetlige jernbanetraséen. Flesberg og Konsberg 32 Flå Sønsteby-gårdene i Sørbygda Bergkunst og Inskripsjonen Rekreasjon og fritid Gammel Flesberg-gård med flere gamle bygninger og nå bygdetun. Dåset er en av de eldste gårdene i bygda. Kverner og møller. Fløtning. Lyngdalsvassdraget med Kvernan. 28 Flesberg 31 Forsvarslinje Industri Lyngdal kirke med kulturlandskap Middelalderbygninger 27 Flesberg bosetting - by / kystkultur Indsusti Forsvars- og krigshistoriske kulturminner En av fylkets middelalderkirker som ligger i et godt bevart jordbrukslandskap Stavkirke / middelalderkirke i tre / jordbrukslandskap Med i "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" Kulturlandskap / jordbrukslandskap 33 Flå 34 Flå 35 Flå 36 Flå 37 Flå og Krødsherad Broen og rasteplassen Er oppført på landsverneplanen til Statens ved Gulsvik vegvesen. Myljosetra Jernvinnelandskap og tuft fra jernalder\middelalder. Nasjonal verdi Gulsvikfjellet Gulsvik stasjon Kirke, skole, kommunehus i sentrum Skysstasjoner i forbindelse med gammel ferdsel og båttrafikk på Krøderen Førindustriell produksjon Ferdsel og kommunikasjon Fellesskapets og demokratiets kulturminner Stasjonsbygning og miljø. Fra andre halvdel av 1800-talet. 38 Gol Musehaugbråten i Tuppeskogen Stuetuft, 6 steinbuer, vannkilde, liten åker, steinsatt sti Et lite tun med mange steinbygninger, et eksempel på utkantbebyggelse (tufter) 1850-1920. Vinteroppholdssted for tatere 1920-1950? (Gol bygdebok) Kulturlandskap / Sosialhistorie / Minoriteter 39 Gol Hagaskogenen Grunnmurer og en skytterstilling fra 2. verdenskrig De siste rester etter en stor brakkeleir fra 2. verdenskrig. Forsvars- og krigshistoriske kulturminner 40 Gol Stavkirketomta Nasjonal verdi Kirketuft - middelalder 41 Gol Ørterstølen-Oset 42 Hemsedal Hydalen, Seterdal 43 Hemsedal Stavkyrkjetufta 44 Hemsedal Gamle kongeveg 45 Hemsedal Kvartsittbrudd 46 Hemsedal Jordheimsmyran Gol stavkirketomt – skal skiltes og tilrettelegges med deler av Golreppen. Seterlandskap - fritidsbebyggelse. Nasjonal verdi Kulturlandskap / jordbrukslandskap / setre Kirketuft - middelalder Regional verdi Ferdsel Landskapsvernområde. Med i "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" Skodvinar kirke i Hemsedal. Gammel vegtrase. Vurderes i sammenheng med Klokkarsteinen og Bjøberg skysstasjon. Vegtrasèen over mot Lærdal. Ved Stongenuten og rundt Halsatjørne. Kvartsittforekomster utnyttet i steinalder. Viktig lokal råstoffressurs. Kulturlandskap Nasjonal verdi Verdifullt kulturlandskap med løer. bosetting 47 Hol Gudbrandsgard, Veslegard og Dokken To freda gårdstun i Sudndalen og Dokken Rikt kulturmiljø inn mot fjellet. Jernvinner, kullgroper, fangstgroper, seterruiner, gravfunn, steinalderlokaliteter, gammel bosetting, steinlæger, landskap, gamle veifar/sleper. Gravfelt ra vikingtid med jernvinner og kullgroper i området rundt. Nordmannsslepa går også gjennom området. To fredete gårdstun og et tun med høuy verneverdi Gårdstun, med mange bygninger med høy alder og høy grad av kulturlandskap, autentisitet, representerer typiske gårdsanlegg for jordbrukslandskap nordfylket. Jordbrukslandskapet godt bevart Nasjonal verdi – delvis i nasjonalpark – sårbart – urørt. tidlig industri, setring, ferdsel Nasjonal verdi – spesielt kulturmiljø gravfelt og ferdsel 48 Hol Seterdalen 49 Hol Fetjo gravfelt og området rundt 50 Hol Rester etter tamreindrift i Hivjudalen – en gammel trøe. Samiske tufter i Byrkjedalen En gammel reintrøe etter første tamreinslag – 1780? Rester etter mulig samisk bosetting på 1200-tallet? Regional verdi – rester etter en forsvunnet næring (Sør-samisk). To forskjellige ting. Kulturminner i utmark / tamreindrift / samiske kulturminner 51 Hol Gamle Skurdalsveg Den gamle postvegen? Veg til Skurdal frå Geilo. Regional verdi 52 Hol Haugastøl stasjon og Rallarvegen Høyfjellsstasjon Hardangervidda og anleggsvegen til rallerene som bygde banen Stasjonsanlegg med høy verdi. Anleggsvei som i dag er godt ivaretatt og med stor historiefortellende kraft. Ferdsel Samferdsel / Jernbanestasjon / arbeiderhistorie / anleggsvei Nonstølen Seter- og jernvinnelandskap i Sudndalslia m tilknytning til Gudbrandsgard. Ses i sammenheng med Evenstadovnen nede ved Sudndalsfjorden. Setertufter og blestertufter, kullgroper fra tidlig middelalder. Godt dokumentert landskap – tufter etter setring og jernutvinning – spennende å formidle Dagali kirke Dagali kirke er en trekirke, ombygd og utvidet i 1913 og 1936. I 1973 ble den restaurert og tilbakeført til empirestil. Kirken er interessant i seg selv i kraft av sin alder, og som den eneste empirekirken i Tunsberg bispedømme. Kirken er listeført. Kirken bør sees i sammenheng med Leggstad’n og utbyggingen av kraftverket. 53 Hol 54 Hol Kulturlandskap med røtter i middelalderen, sosialhistorie, utmarksressurser kirke / religion 55 Hol Dagali kraftverk 56 Hol Dagali - Gjermunds grav 57 Hol Dagali - Leggstad'n 58 Hol Stolsvassdammen 59 Hol Hol I 60 Hol Sleper, vegfar, bispevei og stier 61 Hol Massefangstanlegg Krækkja og Ørteren 62 Hol Krækkja Turisthytte 63 Hol Lordehytter 64 Hole Halvdanshaugen 65 Hole Helleristning, Sundvollen Kraftverket er et av de første kraftverkene i kommunen. Det ble bygd på dugnad. Kraftverket var i drift fram til 1955. Store deler av bygningene og inntaksdammen er bevart. Gjermunds grav er knyttet til sagnet om fredløse Gjermund. Det er gjort undersøkelser på stedet som tyder på at sagnet er sant. Leggstad’n er et sjeldent kulturminne som forteller om bygdas kirke- og gravferdshistorie. Den forteller også om feiringa av hundreårsjubileet for 1814 og historia til Gunnar Stensen. Damanlegg Nasjonal verdi Verneklasse 2 i NVEs temaplan Kulturminner i norsk Kraftanlegg kraftproduksjon. Hardangervidda, Nordre Nordmannslepa, slepe fra Kaupang (Kvisla). Gamle Skurdalsveg? Den gamle bispevien over fjellet fra Eidfjord. Massefangst av rein. Gamle ruiner etter steinbuer ved Krækkja og Ørteren. Eldste fase - Eldre Nasjonal verdi jernalder. Første i turisthytte på Hardangervidda (DNT). Totalt ombygd i dag, men den gamle hytta er bygd inn i dei Regional verdi nye bygga. Flere kjente i Hallingskarvet. Gravhaug, kanskje den mest omtalte gravhaugen i Den er en del av Norges-historien. Halvdan Svarte Norrøn litteratur. Den ligger på jordet tilhørende regnes som far til Harald Hårfagre, født ca. 810 – Stein gård. død ca. 860. Helleristningene på Sundvollen hører til hovedgruppen som blir kalt "jordbruksristninger". De antas å være laget i bronsealderen (1800 - 500 f. Kr.) i et samfunn der jordbruk var en viktig del av næringsgrunnlaget. Helleristningene er hugget inn i en blokk av sandstein, og ble oppdaget av lærer Johannes Berg i 1889. Sjelden innlandshelleristning. Ferdsel og kommunikasjon Jakt, fangst og fiske Rekreasjon og fritid 66 Hole 67 Hole 68 Hole 69 Hole 70 Hole 71 Hole 72 Hole Jørgen Moe -samling Jørgen Moe-samlingen holder til i eget rom i Hole bibliotek. Samlingen inneholder, i kopi eller original, eventyr, folkeviser, dikt, brev, prekener, taler, avisinnlegg, minneord, dagbokopptegnelser, reiseberetninger, bokomtaler, nekrologer og alle 10 utgaver av barneboka «I brønnen og i tjernet», alt skrevet av Jørgen Moe. I tillegg inneholder samlingen artikler, brev, bøker, avisinnlegg, dikt osv. skrevet til eller om Jørgen Moe. Retthella Retthella representerer en seter i Hole kommune. Hole historielag har for perioder av 15 år overtatt rettighetene til seterhuset på Retthella og har også Seterhuset (størhuset)er det eneste seterhuset som bygget en ystebu ved siden av størhuset. Siste står igjen på Krokskogen. lørdag i juni arrangerer Hole historielag Retthelladag på setra. Røysehuset Røysehuset representerer bondens hus i Hole kommune for ca 200 år siden. Hole historielag fikk Huset er typisk for bondegårder i Hole fra sent huset på 90 kvadratmeter i 2002 mot å flytte det. På 1700-tallet og 1800-tallet. dugnader i løpet av 11 år ble huset satt ferdig oppsatt på kommunens eiendom Sundvollstranda Bønsnes kirke med gårdstun og jordbrukslandskap rundt Kongeveien over Krokskogen med Kleivstua og Krokkleiva Stein, gårdstun med kirkeruin og park, samt innmark, med Halvdanshaugen. Storøya, gårdstun Jørgen Moe er kjent som norsk eventyrsamler sammen med Peter Christen Asbjørnsen. Moe er også kjent som lyriker og barnebokforfatter og var en kulturpersonlighet på 1800-tallet. Komiteen i Hole historielag, som står bak Moe-samlingen, tar sikte på at Jørgen Moe- samlingen i Hole skal være et nasjonalt senter for kunnskap om Jørgen Moe. Middelalderkirke i mur med omgivelser Med i "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" Middelalderkirke / kulturlandskap / jordbrukslandskap Del av den bergenske kongevei som åpnet 1805 Deler av strekningen er fredet Ferdsel Gårdstun med høy verneverdi og arkeologiske kulturminner av nasjonal verdi i et godt bevart jordbrukslandskap Hovedbygning freda. Del av Steinssletta kulturlandskap Særpreget gårdstun med stor tidsdybde og bevarte middelalderkjellere Flere freda bygninger, kjellere fra middelalderen Storgård / middelalder kirkeruin i stein / kulturlandskap / jordbrukslandskap Gårdstun / middelalderkjeller 73 Hole Steinssletta 74 Hole 76 Hole Helgelandsmoen Frøyshov gravelt med Syrhaugen. Kroksund bru 77 Hole m.fl. Krokskogen 78 Hole mfl. Setermiljøer i Marka i Ringerike, Hole, Jevnaker og Oslo og Akershus. 75 Hole Hole, Modum, 79 ØvreEiker, drammen 80 Hurum Utvalgt kulturlandsskap. Bør sees i sammenheng med tilhørende kulturmiljøinnspill og kulturminner. foreslått av Fylkesmannen i Buskerud Militærleir Gravfelt og gravhaug. Med i fylkeskommunens egen skiltplan. Veibru Krokskogen er viktig for kultur-Hole, med pilegrimsleden, gamle setre, gamle sagn og eventyr. Her finnes minnesmerker, Finneinnvandringen, kullbrenningsanlegg etter jernverket/ Bærums verk, Krokkleiva og cellene fra andre verdenskrig. ferdsel / teknisk setring pilegrimsleder Pilgrimsleder: Pilgrimsleden fra Hole i Lommedalen til Bønsnes kirke, fra Norderhov kirke til Haug kirke og videre til Granavollen, og fra Skoger kirke til Hellas hytta på Konnerud og til Øvre Sundsted i Drammen. Hov/Klokkarstua Stedsnavnet Hov/Hoff forteller om kultsted allerede i førkristen tid, og middelalderkirken med omgivende kirkegård viser tydelig at kultfunksjonen har fortsatt like til i dag. Kirke og kirkegård er automatisk fredet etter kulturminneloven og byr på Hurum kommune anser dette som et viktig store opplevelsesverdier, så vel arkitektur- og kulturmiljø, da kirken er en av få middelalderkirker i stilhistorisk som lokalhistorisk. Klokkarstua har gitt Buskerud og har i tillegg en historie som valgkirke. navn til dette sentret for Hurums kultur- og administrasjonshistorie. Sammen med det som tidligere var kommunehus gir Klokkarstua ytterligere opplevelses- og identitetsverdier til området. religion Holmsbu, fra Holm til Støa Kulturmiljøet er usedvanlig rikt med det tidligere ladestedets idylliske og varierte og representative bebyggelse med store alders- og opplevelsesverdier. Her er dessuten fremstående enkeltminner som storgården Holm, kirken fra 1887 med unik kunstnerisk utsmykning og billedgalleriet der den arkitektoniske verdien er spesielt høy og den Kulturmiljøet bør løftes frem i regional plan fordi det verdifulle kunstsamlingen dessuten har lokal er et rikt og variert kystmiljø. forankring. Gjestgiveri og badehotell vitner om solide tradisjoner for både reisende og badegjester. Området omfatter hele det gamle tettstedet med mer glissent bebygde randsoner. I syd danner Støa og det fredete området rundt Holmsbu Billedgalleri grensen. 82 Hurum Holtnes Kulturmiljø Holtnes ligger høyt over Drammensfjorden i et åkerlandskap for det meste avgrenset av edelløvskog. Landskapsrommet er åpent mot vest med utsikt mot fjorden. Fredelige gårdsveier med lite trafikk gjør dette kulturmiljøet godt tilgjengelig for turgåing og rekreasjon. Kulturmiljøet representerer gårdshistorie yngre steinalder. Deler av bygningsmassen har høy autentisitet, og er representative for forholdsvis store gårder i Hurum. 83 Hurum Kulturmiljøet ligger i et kystlandskap langs Drammensfjorden, og representerer stor tidsdybde i nord ved Røysene. Gravminnene har nær sammenheng med fjorden, og tidligere småbruks og kystnærrelatert bebyggelse iblandet sommerhus Vitenskapelig verdi er knyttet til forhistorisk Fra Røysene til Nebba preger området. Bygningsmiljøet i sør er variert med sosialhistorie og ferdselshistorie. sommerhus- og hyttebebyggelse av til dels høy arkitektonisk kvalitet. Miljøet gir uttrykk for variasjon i gravminner fra yngre steinalder (18003800 f. Kr.) og bronsealder/jernalder (1800 – 1000 e.Kr.) i kystlandskapet på Hurum. 81 Hurum Opplevelsesmessig er det en fattbar sammenheng mellom beliggenheten av jernalderens gravminner, dagens gårdstun og den gamle gårdsveien. Lesbarheten i det forhistoriske landskapet er godt ivaretatt i området. 84 Hurum 85 Hurum 86 Hurum 87 Hurum Megalittgraven på Rødtangen I kulturmiljøet ligger den eldste av i alt to megalittgraver fra yngre steinalder i Norge. Gravens beliggenhet ved innløpet av Drammensfjorden indikerer at det her allerede for ca. 4500 år siden lå et sosialt og religiøst sentrum. Kulturmiljøets avgrensning og ekstra høy verdi er knyttet til dette unike gravminne og den sentrale betydning det har i Norgeshistorien som minne om religionsutøvelse hos de første jordbrukerne i yngre steinalder. Haraldstangen Haraldstangen stikker ut i fjorden i overgangen mellom Oslofjorden i øst-syd og Drammensfjorden i syd-nordvest. På det nord-sydgående høydedraget ligger det minst 10 gravrøyser fra bronsealder/jernalder (1800 f. Kr – 500 e.Kr.), høyt og fritt med utsikt over fjorden. Gravfeltet ligger i en syd-vest helling ned mot fjorden i en gammel furuskog med spredt hyttebebyggelse. Opplevelsesverdien er knyttet til den visuelle og fattbare sammenhengen mellom beliggenheten av gravminnene og ferdsel på fjorden med innseilingsleden. Kulturmiljøet er lett tilgjengelig som del av kyststien og bør løftes frem som et kystnært kulturmiljø i Buskerud. Værby, Tronstad, Ranvik og Ertsvika Kulturmiljøet ligger i et variert landskap med ferdselsårer som det bindende element. I nord preges miljøet av gradsstrukturer med åpent åkerlandskap og skogkledde vegger. Lenger sør er Kulturmiljøet representerer bebyggelse fra flere vegetasjonen tettere, og åpner seg igjen ved fjorden sosiale lag med få inngrep i nyere tid. og Ertsvika. Kulturmiljøet har stor tidsdybde med de største konsentrasjonene av gravminner fra jernalderen på Ranvik og Tronstad, og det herregårdsliknenede anlegget. Filtvet Området fremstår som et harmonisk og forholdsvis enhetlig boligmiljø med velstelte hager. Bebyggelsen er imidlertid meget variert i både utforming og historie, og enkelte hus rommer angivelig kjerner av betydelig alder. Filtvet ligger strategisk til ved fjorden, og har vært tollsted og hjemsted for skipsfart, både utenriks og innenriks. Her var også et kommunikasjonssentrum i dampskipenes tid med mange faste anløp. Forholdet til fjorden er landskapsmessig både sterkt og nært, og forklarer områdets tidlige popularitet som feriested. Sentrale og identitetsskapende elementer er både fyret og hotellet som ligger midt i området. For øvrig preges stedet mest av representativ byggeskikk fra forskjellige perioder. Grønsand Dette er det eneste området på Hurum hvor vi kjenner til at åkrene med rydningsrøysene, i tillegg I dette kulturmiljøet kan det være bevart to, kanskje til gravfeltene og ferdselsårene fra jernalderen, (500 tre gårdsanlegg fra jernalderen med ferdselsporene f.Kr.–1050 e.Kr.) er bevart. Her kan det være bevart mellom gårdene i form av en hulvei bevart. inntil tre gårdsanlegg fra jernalderen. 89 Hurum Verpentjernet Den største konsentrasjonen med kystbundne steinalderboplasser på Hurum finnes ved Verpetjernet. Kulturmiljøet gir kunnskap om kystboplassene i eldre steinalder (ca. 8000-6500 f.Kr.), som lå i en lun vik omtrent 55 meter over nåværende vannstand. Opplevelsesmessig er det en nær sammenheng mellom beliggenheten av boplassene og fjorden. 90 Hurum Kongsdelene og Engene Området er forholdsvis stort og omfatter det kulturhistorisk viktige industriområdet til Dyno Industrier der det er produsert sprengstoff siden 1876. Representativitet og stor grad av autentisitet preger store deler av miljøet. Her er også mye boligbebyggelse av høy arkitektonisk kvalitet. Sætre sentrum Miljøet omfatter den gamle og til dels tradisjonsrike og arkitektonisk verdifulle bebyggelsen i Sætre sentrum. Bygningene i dette miljøet utmerker seg dessuten med forholdsvis høy grad av autentisitet. Kommunen ønsker å understreke området fra Sætre gård og ned til sjøen som særlig viktig. 92 Hurum Flyulykken i Hurum 20. november i 1949 styrtet et fly med 27 jødiske barn i Hurummarka. Til sammen 34 personer omkom i ulykken. Den eneste som overlevde ulykken var den ti år gamle gutten Isac Allal. Flyulykken gjorde et dypt inntrykk på det norske folk. 12 år etter ulykken, i 1961, ble det innviet en minnelund på ulykkesstedet. Det ble da plantet 34 israelske pinjer, en for hver av dem som omkom. Det er også blitt reist en bauta på Freyborg til minne om ulykken. 93 Hurum Holmsbu Båtbyggeri i Bogen m/tilhør. omgivelser Stedet for byggingen av Holmsbuprammen, inkl. pramskjulet 94 Hurum Molybdengruvene Krigsindustriminne - Selvikhagen? 95 Hurum Sandstien Ferdsel - vegfar til verket. 88 Hurum 91 Hurum Forsvar- og krigshistoriske kulturminner Ferdsel og kommunikasjon 96 Hurum 97 Hurum Nesset Lasteberget i Sætre Ytre forsvarsanlegg til Oscarsborg ble forskriftsfredet i 2014. Fredningen omfatter jetéen (undersjøisk steinfylling), oppsynsmannsbolig. Brygge, bestrykningsbatteri og kommandoplass. Forsvaret anla et militært etablissement på begge sider av Oslofjorden på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Av navnet et sted som passet godt til og ble benyttet til lasting av seilskuter o.a. 101 Hurum Tofte cellulose med arbeiderboliger Bakkeløkka \ Verket Steinringer ved Holtvedt Ferie \ rekreasjon 102 Hurum Folkets hus - Tofte Temainnspill. 103 Kongsberg Løkkelandskap ved Stalsbergtjenn og Stalsbergbygningen, Kongsberg Løkkelandskap på Gamlegrendåsen fra sølvverkstida som også inneholder flere og eldre arkeologiske lag. Dette gravfeltet (minst 6 graver) ligger rett sør for gamle jorder/enger. Gravene er røyser, de største ovale, ca. 8x4 m. Skiller seg klart ut fra de mange rydningsrøysene i løkkelandskapet. Det finnes flere sannsynlige gravfelt i området. Trolig jernaldergravfelt. Steinfundament til bygning som er atypisk for løer. Grunnflate ca 60 kvm., ser ut som det er romlig oppdelt. Står ikke på eldre kart over løkkene. Eldre fjøs?? 104 Kongsberg Laagdalsmuseet Lågdalsmuseet, men spesiell hovedvekt på gamle Glitre gård med rester etter park/ hage og omliggende løkkeområdet. 98 Hurum 99 Hurum 100 Hurum Forsvar- og krigshistoriske kulturminner Miljø etter papirindustri. Industri Industri Glassverk Steinringer fra jernalder (eldre). Vurderes nærmere. Fritidsboliger, bad, badesteder. Eldre hyttefelt. Rekreasjon og fritid Fellesskapets og demokratiets kulturminner Løkkelandskapene rundt byen er unike, og bevaringsverdige. Hva med eldre kulturminner som befinner seg i samme område? Vi befinner oss i et landskap med funn fra bronsealder til vår egen tid. Eldre funn har ikke blitt prioritert. 105 Kongsberg Labromuseet Labromuseet med bygningene fra tresliperiet, Labro kraftstasjon, Skolenborg dam rørgata, tømmerrenna og øvrige fløtningsminner. 106 Kongsberg De gamle bygningsmiljøene på Vestsida, Nymoen (Stiksrudgata og Treatrumsgate) og Eikermoen. 107 Kongsberg Løkkelandskapet på Kongsberg 108 Kongsberg Fløtningsminnene i Numedalslågen Løkkelandskapet på Kongsberg med løkker, steingjerder, fegater, rydningsrøyser, låver / løer m.m. Setervollene i Sandsvær/ under Skrimfjellene. Ref. Fylkeskommunens egen Løkkerapport. Fløtningsminnene i Numedalslågen, spesielt Liahengslet nord for byen og fløtningskarene i Kongsberg sentrum. NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Vestsiden inneholder fremdeles den regulære rutenettsbyen bestående av 3 langgater og 7 tverrgater, som ble skissert av kong Christian IV selv i1624 etter klassisismens idealer. På Vestsiden lå sølvverket og Den Kongelige Mynt (fra 1686 av). Kirketorget var på tidlig 1600-tall trolig større enn dagens, idet det synes å ha strukket seg inn over kirkegården i øst, og var delvis bebygget. Her ligger kirken som er en av landets største, innviet i 1761. 109 Kongsberg Vestsida 110 Kongsberg Sølvgruvene 111 Kongsberg Raje / Haugplasseter Kongsberg sølvgruver med løkkelandskapet mellom gruveåsen og Kongsberg by. Skogsetre med stort biologisk mangfold. Kulturminner Gamlegrendåsen Hva gjelder det skisserte området, grovt sett et rektangel, som inneholder en lang rekke røyser, også sikre gravrøyser og gamle skjerp/gruver, vil jeg påpeke enkelte atypiske kulturminner, hvorav flere med rimelig grad av sikkerhet er fornminner av høy alder. (Innspillet er forkortet) 112 Kongsberg Delområdet formidler viktige trekk ved gruvebyen Kongsberg. Her lå sentrum av gruvebyen, med blant annet Kirke, kontorbygninger, boliger for bergarbeiderne og myntverk. Som samlet bymiljø forteller området historien om Kongsberg som gruveby, og er derfor av nasjonal interesse. Nasjonal verdi kirke barokk / bybebyggelse Teknisk industrielt kulturminne / gruvedrift Kulturlandskap / setre Foruten Sølvverket har området også flere andre fredede enkeltminner fra denne perioden; Kirken fra 1761, Det Norske Myntverks (tidl. Den Kongelige Mynt) bygninger, Grane-gården i Hyttegata, og Arkeologiske Bergseminaret fra 1786 kulturminner 113 Kongsberg Skrågata 114 Kongsberg 115 116 117 118 119 120 121 122 NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Delområdet ligger øst for Numedalslågen. Området inkluderer bebyggelse på begge sider av Nymoens skrågate, som er et kort gatestrekke mellom Dronningens gate og Christian Augusts gate. Bebyggelse langs Skrågata har spor fra tidlig 1600tall og framover; gaten antas å være del av en ferdselsåre fra før byens grunnlegging, som er blitt liggende som en diagonal gjennom et kvartal etter at Nymoen på 1640-50-tallet fikk et rute-gatenett tilsvarende det på Vestsida. Boligområdet i Vinjes gate/Spennings gate har spor av bebyggelse fra 1600- og opp til 1800-tallet, med tydelige rester etter store og veldyrkede løkkeområder mot øst, ned mot Hasbergtjerndalen, samt tverrforbindelse mellom byen og gruveåsen. Tilsvarende område langsmed søndre del av Mauritz Hansens gate og norde del av Sandsværveien, med løkkeområder mot vest. Boligområdet ble bygget ut som følge av gruvedriften og befolkningsveksten som fulgte denne. Det ligger flere boliger fra utbyggingen mellom 1600- og 1800-tallet innenfor delområdet. Som dokumentasjon av gruvebyens boligbebyggelse er dette området av nasjonal interesse. bosetting by Jernbaneanlegg. Fredet anlegg bosetting by Kongsberg Vinjes gate Lokstallen og banegården Kongsberg Kongsbergs skihistorie Ruudhytta, hannibalbakken m.fl. Kongsberg Meskesteder, merkesteiner Gamle grensesteiner? Ferdsel og kommunikasjon Kongsberg Bensinstasjoner Bilisme Ferdsel og kommunikasjon Kongsberg Kongsberg våpenfabrikk Historikk og sammenheng. Industri Kongsberg Numedalsbanen med stasjon og banegård? Sammenhengende strekning. Ferdsel og kommunikasjon Kongsberg Helleristninger ved Hvittingfoss Helleristninger fra Steinalder. Efterløt Sammenheng mellom gravfelt og kirkested. Vinoren og Grøssli Gruveområde Kongsberg Kongsberg og 123 Flesberg Nasjonal verdi Bergkunst og Inskripsjonen 124 Kongsberg og Øvre Eiker 125 Krødsherad 126 Krødsherad 127 Krødsherad Kongeveien mellom Hokksund og Kongsberg Ringnes, gårdstun med jordbrukslandskap rundt Villa Fridheim og Bjørøya Olberg kirke – forhistoriske gravminner Norges eldste kjørevei Feriebolig i monumental historisme / sveitserstil. Med den gamle mester og gravhaugar. Unikt anlegg godt bevart i opprinnelige omgivelser. Fredet. Feriebolig / sveitserhus Olberg kirke, prestegård, Den gamle mester og gravhauger Historisk landskap - tidsdybde, høy symbolverdi Gravminner Krøderbanen, hele strekningen fra Vikersund til Krøderen Museumsbane med fredete bygninger og anlegg og høy opplevelsesverdi 129 Krødsherad OL-1952 Spor etter det første OL arrangert i Norge? 130 Krødsherad Veikåker (under Ringnes?). Gårdanlegg mm. Lier bygdetun Lier Bygdetun er som navnet sier et bygdetun. Området ligger langs Paradisbakkene og omfatter et landbrukslandskap på ca 140 mål, som i tillegg til å ha kornproduksjon også omfatter en sortshistorisk frukthage og en tilsvarende staudehage, samt grønnsakåkrer og prydhage. En gravhaug og et skålgropsfelt er registrert på eiendommen. På bygdetunet er det oppført flere autentiske og spennende hus, fagmessig flyttet fra andre steder i Lier. Bygdetunet har helårsaktivitet, og med skiftende utstillinger i sommerhalvåret. Gommerud steinalderbuplass. 128 Krødsherad / Modum 131 Lier Storgård / kulturlandskap / jordbrukslandskap Storgårdsanlegg med høy verneverdi Krøderbanen bidrar til å ivareta norsk immateriell kulturarv ved at banen driver systematisk opplæring Teknisk industrielt i og videreformidling av (de truede) kulturminne / jernbane / håndverksfagene lokomotivpusser, kjelpasser, ferdsel damplokomotivfyrbøter og damplokomotivfører. Fellesskapets og demokratiets kulturminner Bygdetunet i Lier er et unikt miljø der bygninger og anlegg ligger naturlig i et kulturlandskap. Bygdetunet er Buskeruds eneste flatbygdmuseum, og fortjener en oppmerksomhet og verdsetting langt utover egne kommunegrenser. 132 Lier Huseby Området Huseby i Lier omfatter i dag to store gravhauger og St. Hallvards brønn. De tre automatisk fredede kulturminnene ligger fint til i et aktivt landbrukslandsskap med gårdstun på begge sider. St. Hallvard, Buskeruds eneste/største helgen og Oslo bys skytshelgen, ble født og gravlagt her (1020-43). Husebygårdene i Norge hadde lenge spesielle samfunnsfunksjoner som høvdingseter og storgårder, slik også for Husebygården her. En gårdskirke skal ha stått på gården i middelalderen. Området er opprustet og skiltet i samsvar med faglige retningslinjer. 133 Lier Frogner kirke og prestegård og Eik. Kirke og prestegård i godt bevart kulturlandskap med gravhaugar? 134 Lier Gjellebekk skanse m.m. Militærhistorisk anlegg / ruin etter skanse fra 1700tallet. Marmorbrudd og rester etter kongevei. Landskapsvernområde (?) Kirke / prestegård / kirkegård / kulturlandskap Skanse / militærhistorisk Sårbart kulturmiljø med mange spor etter aktiviteter anlegg / marmorbrudd / fra 1700-tallet – både krig, industri og ferdsel. obelisk / ferdsel 135 Lier Lier sjukehus Viktig anlegg fra 1920-årene som forteller om den psykiatrihistoriske utviklingen i Norge. 10 bygninger i nyklassisisme og et særpreget parkanlegg Tre bygg i verneklasse 1 i landsverneplan for helse og omsorg. Tre bygg i verneklasse 2. Sårbart – deler av anlegget omsøkt revet 136 Lier Frydenlund 137 Lier Eik, Frogner, Val Røykeri og gravhaugar med gard. Kulturmiljø 4 fra kom. d. plan.. jmf. Kommunedelplan, kulturmiljø 7. 138 Lier Lier stasjon Jernbanestasjon 139 Lier 140 Lier 141 Lier Brastadåsen Foss og Fosskollen Hennummarka 142 Lier Egge gravfelt Kulturmiljø 13 i kommunedelplan for kulturminner Kulturmiljø 12 - bygdeborg og gård - Lier asyl. Gravfelt og vegfar (kulturmiljø 14) Fire hauger. Kulturmiljø 18 i kommunedelplan for kulturminner. 143 Lier Hørthe bro Slagsted og gravsted. Fra borgerkrigene i middelalder (Birkebeinere og baglere). Området omfatter fine kulturminner og er et godt og helhetlig kulturmiljø med mye og sentral Buskerudhistorie. Potensialet for å utvikle området videre som et opplevelsessenter og kompetansested for vikingetid og kristningstid er stort, siden det bl.a. allerede er bygd inn en potetkjeller i søndre gravhaug som det hadde vært spektakulært å kunne ta i bruk og gi en funksjon i forhold til formidling. Godt bevart fredet anlegg. Kirke i mur 1700-tall, prestegård og hageanlegg fra samme periode? Helse og omsorg / psykiatri / / parkanlegg Ferdsel og kommunikasjon Forsvars- og krigshristoriske kulturminner 144 Lier Lierelgen Helleristning av elger. Største i Norge. 145 Lier Lierskogen Tetthet med fornminner, gravminner, fossile jordbruksspor - kulturmiljø 17. 146 Modum Helleristningsfelt ved Katfoss, med eventuell dyregrav (Post 1 og 2 i Furumoløypene) 147 Modum 148 Modum 149 Modum 150 Modum 151 Modum 152 Modum 153 Modum Jernvinne, kullgrop og kullmile på Furumo. (Post 5, 4 og 6 i Furumoløypene.) Heggen kirke med prestegård og kirkegård Blaafarveverket med fabrikkområde(a), Vurderes sammen med Skuterudflata. gruver(b) og skysstasjon(C) Modum bad, sentrale bygningskompleks Krøderbanen Korketrekkeren Vike kirkeruin Gammel kirkeruin - skiltet Nasjonal verdi Bergkunst og Inskripsjonen Nasjonal verdi Kirkeruin - middelalder 154 Modum M/B Greven og damskipsbrygga i Vikersund M/B Greven var den siste tømmersleperen på Tyrifjorden. Båten ble bygget for Drammensvassdragets Fellesfløterforening i 1953 og dro tømmer på Tyrifjorden fram til fløtingen tok slutt i 1968/1969. Greven er et av de siste synlige bevisene på papirindustrien i Drammensvassdraget. Byggeår for dampbåtbrygge er ukjent, men Norsk forening for fartøyvern peker på at den er verneverdig grunnet byggemåte og dens historiske betydning i forbindelse med tømmersleperne på Tyrifjorden. 155 Modum 156 Modum Bygdeborger Biskopsrud Tre registrerte bygdeborger i Modum. Buskerud gård 157 Modum Gravminner sør for Kulturmiljø 3 i fagrapport utført ifm. Vikersund og ned mot kommunedelplan for kulturminner. Kattfoss - Vikerøya. 158 Modum Fiskeinnretning frå vikingtid Jøra? Oppover mot Krøderen. 159 Nedre Eiker Temte gård og bygdesamling Bevart/gjenskapt to bygg fra Eiker som har en meget spesiell byggemåte Korshorgen fra 1784 og Lillebråten fra 1737. 160 Nedre Eiker Solberg Spinderi Viser forøvrig til kulturminneregistrering i forbindelse med kommunedelplan for kulturminner. Omfattar og industriminner i vassdraget. 161 Nedre Eiker Portåsen Viser forøvrig til kulturminneregistrering i forbindelse med kommunedelplan for kulturminner. 162 Nedre Eiker Ryghsetra, småbruk Småbruk og jordbrukslandskap med verdifull slåtteng Jakt, fangst og fiske Med i "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" Småbruk / jordbrukslandskap / kulturlandskap 163 Nedre Eiker Geithol Batteriet Forsvarlinje mot Sverige, 1905. 164 Nedre Eiker Varder Solbergvarden o.l. Vurderes under tema 165 Nedre Eiker Mjøndalen stasjon Stasjonen åpnet i 1866. 166 Nedre Eiker Møllenhof 167 Nedre Eiker Knutsensmia 168 Nedre Eiker Krokstad spikerfabrikk\ kulturminner knyttet til industri. 169 Nes Tyskerbrakka i Nesbyen sentrum Brakke bygd av tyskerne, fortsatt stående, få endringer 170 Nes Garnåsgrenda med Postveien Kulturlandskap med verneverdige gårdstun, postveien fra Nes til Ål (tilrettelagt), ulvestue, fangstgroper, gårdsnære jernvinneanlegg og fossilt Høytliggende gårdsmiljø ved viktig ferdselsåre med åkerlandskap fra jernalder. I følge tradisjonen (Wiel) stor tidsdybde og stor variasjon i kulturminner skal kong Hadding ha hatt sitt sete her. Kullmile med steinbygd luftemekanisme for produksjon av knott under 2. verdenskrig. 171 Nes Møllevegen frå Alfarvegen til Hallingdal museum Gamle Nes – historisk administrativt sentrum for Hallingdal 172 Nes Falkenhorst brucke 173 Nes Stavkirketuften 174 Nes Gamle Nes Ferdsel og kommunikasjon Ferdsel og kommunikasjon Foreslått som kulturmiljø i kommundelplan for kulturminner. Fløtingshistorie Industri Industri Rester etter brukar bygd av tyskerne i siste verdenskrig. Motstandsbevegelens sprengte den ved Svenkerud. Kirketuft i Nesbyen Hele trekantnten, Alfarvegen, Møllevegen og Rukkedalsvegen. Gartnerlykkja er et stort jorde utenfor sorenskrivergården som bør med i kulturmiljøet det samme gjelder jordet utenfor stavkirkekirkegården, der menighetshuset av 1927 står i dag. Et av de få stående minnene etter tyskernes brakkeleire i Hallingdal Viktig del av Hallingdals historie – godt bevarte bygninger i et helhetlig miljø bestående av bygninger fra flere tidsepoker Regional verdi Nasjonal verdi Både bygningsmasse og landskap er viktig for å gi en helhetlig forståelse av embetsmannsstedet Nesbyen. Forsvars- og krigshistorisk kulturminne Ferdsel / lokalitet med tradisjon / forhistorisk kulturlandskap / utmarksminner / krigsminne Tettsted / kommuneadministrasjon Forsvars- og krigshistorisk kulturminne Kirketuft - middelalder 175 Nes Nesbyen stasjon Fredet jernbanestasjon. Stasjonen åpnet i forbindelse med Bergensbaneni 1907, og er tegnet av Paul Arbin Due. 176 Nes Flystyrt - Lancasterfly ved Saupeset Krigsminne - var med i toktet som bombet Tirpiz, men var ute av kurs og fikk motortrøbbel. 177 Nes Jernvinnelandskap, Natten. Jernvinnelandskap. Nesbyen alpinsenter. 178 Nes m.fl. Museene i Hallingdal Hallingdal Museum, Nesbyen, Gol BygdamuseumÅl Bygdamuseum, Hol Bygdamuseum inkludert Dokken i Sudndalen, Hemsedal Bygdatun, Dagali Museum 179 Nore og Uvdal Numedalsbanen og Nore 1 kraftstasjon Numedalsbanen er av nasjonal betydning og fredet mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon. Nore 1 er avsatt til verneklasse 2 (vern etter PBL i NVEs verneplan) Kulturmiljøet er verneverdig fordi man har så mange forskjellige kulturminner og kulturmiljøer i et område. Området er allerede vurdert til et av Buskeruds verdifulle kulturlandskap i «Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud». Området ble da vurdert til å ha nasjonal verdi i kulturlandskapssammenheng av fylkesmannen i Buskerud som hadde hovedansvaret for rapporten. 180 Nore og Uvdal Uvdal kirkebygd 181 Nore og Uvdal Borgegrammin seterområde med flere kulturminnetyper - mange bygg med høy verneverdi i kommunens kulturminneplan. Det er fortsatt seterdrift i området 183 Nore og Uvdal Tunet i Haugejorden gnr 34 bnr 1 Tunet i Åsen og i Åsjordet gnr 86 bnr 2 Førindustriell produksjon Kulturmiljøet består av større og mindre stasjonsbygg og stasjonsmiljøer. Kjøreveien med skinnegang, fyllinger, skjæringer, tunneler og krysningspunkter. Anlegget er fra begynnelsen på 1920-tallet og etablert på grunn av kraftutbyggingen Området ligger øverst i Numedal inn mot Hardangervidda. Og er et jordbruksområde som strekker seg i dalsiden den flate elvesletten og opp i den bratte dalsiden. Området er rikt på kulturminner og biologisk verdifulle kulturmiljøer. Gjennom å registrere kulturlandskapet også som et kulturmiljø (eller deler av det) i en regional plan vil man forsterke mulighetene til å opprettholde verdiene som er vurdert i dette området. 182 Nore og Uvdal Forsvars- og krigshistoriske kultuminner Tunene i Åsen-Åsjordet tilhører samme eiendom. Teknisk industrielt kulturminne 184 Nore og Uvdal 185 Nore og Uvdal 186 Nore og Uvdal 187 Nore og Uvdal Tunet i Gravningsgard gnr 151 bnr 1 Tunet i Kverndalen gnr 164 bnr 1 Lia på Rødberg omfattende funksjonærboligene Område foreslås båndlagt i framt. Kommunedelplan og Driftslederboligen lia 2 – 28. Område på Kravik i rundt middelalder bygninger og Norges eldst Nore og Uvdal bebodde hus kommune 188 Nore og Uvdal Uvdal stavkirke og bygdetun Stavkirke / middelalderkirke i tre, kulturlandskap av høy verdi. Stor tidsdybde og god bevaringstilstand Nasjonal verdi – fredet kulturminne 189 Nore og Uvdal Nore stavkirke Stavkirke / middelalderkirke i tre, Nasjonal verdi – fredet kulturminne 190 Nore og Uvdal Frygne gravfelt 191 Nore og Uvdal 192 Nore og Uvdal 193 Nore og Uvdal Gammelt gravfelt bestående av gravrøyser. Fint skjøttet og tilrettelagt med skilt. Øktodden gammelt sentrum i Nore Fløtningsanlegg langs Smådøla, kvenhus og rester Smådøldalen - Fausko etter sag og brukar og stort jervinneanlegg ved Fausko. Fangstanlegg ved Rester etter gammel reinfangst i fangstgroper. Like Vasstulan ved Fv. 40. Et av de største og best bevarte Dyregravshalle. fangstanleggene i Buskerud Nore og Uvdal Dagali-Seterdalen innerst Sammenhengende miljø sammen med innspill nr. 33 Nore og Uvdal Solheimstulen \ Krukeseter Sees i sammenheng med Dyregravshalle, Kruketjern, fangst, sleper osb. Større miljø - tilsvarende Seterdalen. 194 195 Stavkirke / middelalderkirke i tre / jordbrukslandskap / kulturlandskap Stavkirke / middelalderkirke i tre Nasjonal verdi Gravminner Regional og nasjonal verdi Trelastindustri og fløtning, tidlig industri langs vannveier Nasjonal verdi Kulturminner i utmark. Fangstminner Jakt, fangst og fiske og før-industriell utmarskbruk 196 I samanheng med nærliggende kulturminner på Hardangervidda. Nore og Uvdal Nordmannslepene Nore og Uvdal Middelalderbygninger Nore og Uvdal, Hol og Kongsberg mfl. 199 Ringerike Kraftsatsjon Hol 1, Dammene Stolsvatn, Tunhovddammen og Pålsbufjord og kraftlinjer Hol-Oslo, Nore-Oslo og Hakavik-Asker. Skollenborg dam og tresliperi/kraftstasjon Labro Hen stasjon 200 Ringerike Svenskerud 201 Ringerike Hvalsmoen militærleir Hol 1 er valgt ut i NVEs temaplan KINK. Kulturminner som viser sammenhengende produksjonslinjer i kraftanlegg. Dammene inngår som deler av helheten sammen med kraftlinjene Jernbanemiljø Småindustri fra 1770-1895. En av Norges eneste bevarte tjyruovn på opprinnelig plass, pluss teglverk med leirmølle og brennovner. Bygdetunet inneholder 7 bygninger + hestevandring. Et av fire militære områder som er vernet i Forsvarets landsverneplan. 202 Ringerike Kjerraten i Åsa tømmerfløtningsanlegg Ferdsel og kommunikasjon 197 198 foreslått av NVE Vurdert som verneverdig av Buskerud fylkeskommune i to rapporter av Jørn Jensen. Flere bygninger er freda. Bevart som del av museum teknisk/industrielle samferdsel Industri Militærhistorie / forsvarshistorisk anlegg Teknisk industrielt kulturminne / Tømmerfløting / 203 Ringerike 204 Ringerike 205 Ringerike Løkka, Hønefoss, Stabelsgate mm, Hønefoss Follumåsen, Hønefoss Løkka er et villaområde fra mellomkrigstida. De fleste bygningene i området er preget av jugendstilen og 1920-tallets klassisisme, med mange av stilartenes kjennetegn. Et stort mangfold i uttrykket tyder på at de fleste husene er arkitekttegnet. Her er også et fåtall sveitserstilshus fra slutten av denne stilperioden. NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Området er et helhetlig villaområde, fullstendig uten nyere boliger eller andre bygningstyper. Mange bygninger har en høy grad av autentisitet. De fleste bygningsmessige endringer består i utskifting av bygningsdeler, delvis til kopier. Tilbygg og påbygg fra seinere tid er det svært få eksempler på. Den store andelen av arkitekttegna boliger er interessant og øker vurderingen av området som nasjonal interesse. boligbebyggelse Jugendgårdene ligger rett sør for Hønefoss bru. Innenfor området liger deler av Arnemannsveien, Stabells gate og Flattumsgate. NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Området Stabells gate - Søndre torg er en sentral del av Hønefoss sentrum med høy verneverdi. Historien strekker seg tilbake til byens første år. Gateløpet viser tydelig at det har kommet til før den regulerte byen ble anlagt, mens bebyggelsen i bosetting - bygårder hovedsak er nyere. Her er flere store bygårder i jugendstil med en høy grad av autentisitet og høy arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Bygningene viser variasjon innenfor stilperioden. De nybarokke jugend gavlene på utvidelsen av Hønefoss Brugs sliperi er blitt et symbol for Hønefoss. Området består av boliger som opprinnelig tilhørte Follum fabrikker NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Follumåsen er eksempel på byggefelt med etterkrigs byggmesterfunkis, utbyggingsperioden var fra 1947 til 1952. Området har i dag et helhetlig preg og stor bosetting - boliger grad av autentisitet i eksteriørene. Som bymiljø er området på Follumåsen en viktig dokumentasjon av boligbyggingen som fulgte med industriutviklingen i Hønefoss rett etter andre verdenskrig. 206 Ringerike 207 Ringerike Norderhov kirke og prestegård med jordbrukslandskapet omkring Riddergården, Hønefoss Kulturlandskap med mange verdifulle gårdstun med Hesselberg, Tandberg, Hverven med flere. Bygårdsanlegg Teknisk industrielt kulturminne / gruve Ringerike Nikkelverk Gruveanlegg 209 Ringerike Sperillen Bosettingsspor og aktivitetsflater fra steinalder. 210 Ringerike Kongsstrømmen Kanal ved Sperillen. 211 Ringerike Veien Gravfelt - langhus 212 Ringerike Oppenåsen bygdeborg Bygdeborg 213 Ringerike Steinring ved Fjøsvika Steinringer fra jernalder (eldre). Vurderes nærmere. 214 Ringerike Hemsmoen og Eggemomen 215 Ringerike Statens kartverks bygg ved Hønefoss 216 Ringerike/Hole MILORG- celler på Krokskogen Kjemhus, Veggli Middelalderkirke i stein / prestegård / storgård / kulturlandskap / jordbrukslandskap Bygård med høy grad av autentisitet – den eldste delen av Hønefoss 208 Ringerike 217 Rollag Middelalderkirkested og prestegård i et storgårdsmiljø med stor tidsdybde. Ferdsel og kommunikasjon Nasjonal verdi Forsvars og krigshistoriske kulturminner Forsvars- og krigshistoriske kulturminner Krigsminner? Foreslått i verneklasse 1 i landsverneplan for miljøvernsektoren. Sees i sammenheng med utmarkkulturminner? Seks celler bygget på Krokskogen av Milorg D14.2: Baklia, Etcetera, Hoho, HQ, Nyhus og Rolighet. Tre står på opprinnelig plass, to er revet, men markert med skilt, en er flyttet på museum. Bygninger, gravrøyser, nordmannsslepa, steinbru, kulturlandskap, kirkeområde Verneverdig krigsminne. (seks skjemaer, ett for hver celle, er slått sammen til ett kulturmiljø) Varierende kulturminner og kulturlandskap. På Haukjemrunden er det flere gårder som er godt bevart, gjerder, landskap. Området er et godt område å oppleve og kan vekke nysgjerrighet og interesse for å vite mer forstå om fortiden og tidligere generasjoner. 218 Rollag 219 Rollag Bergangrenda Rollag prestegård 220 Rollag Vrågåvarden 221 Rollag Landsverk Grend opp mot fjellet. Ligger på veg til trillemarka i Rollag kommune. Noe bevarte bygninger, men først og fremst kulturlandskap og steingjerder ivaretatt. Rollag prestegård med flere fredede bygninger, stavkirka, stein med sagn tilknyttet, jernbanen, ikke langt unna ble også Tråenskatten funnet og det er en hengebru over Lågen, nærhet til trillemarka og vei over til Sigdal. 222 Rollag Stavkirke / middelalderkirke i tre, kulturlandskap av høy verdi med prestegård og husmannsplasser. Stor tidsdybde og god bevaringstilstand 223 Rollag Numedalsbanen Jernbanetrasé gjennom Numedal. 224 Røyken Graffstranda i Nærsnesbukta 225 Røyken Kistebryggene i Åros Strandlinje av ballaststein/grus fra nære og fjerne himmelstrøk Stedstypisk byggeskikk for småbåtbrygger på leirgrunn 226 Røyken 227 Røyken Se regionale viktige kulturmiljø for området ovenfor. Det er også et område med flere fredede bygninger og forteller historie over et stort tidsperspektiv. Rollags egen samling av bygninger de har ønsket å ta vare på ligger også her. Gammel varde av kløyvd furutømmer. Brukt i et varslingssystem. Vurderes i en større sammenheng Regional verdi – ikke fredet sammen med andre verder og merkepunkt, fastpunkt, oppmåling. Ødegard med dyrkningsflater og ryddingsrøyser. Noen kan være gravrøyser i henhold til beskrivelsen. Nasjonal verdi – automatisk fredet Id 79721. Rollag stavkirke og prestegård Sliskeslippen (trallebåtslippen) i Nærsnesbukta m/tilhør. omgivelser Sølvnibben mellom Grundvig og Slemmestad Ikke utfylt Restaurert av Nærsnes kystlag med støtte fra RA, Buskerud Fylkeskommune og Røyken kommune tidl. steinbrudd og naust Nasjonal verdi – fredet kulturminne Krig - leidang Ødegård Stavkirke / middelalderkirke i tre / prestegård / husmannsplasser / jordbrukslandskap / kulturlandskap Ferdsel og kommunikasjon 228 Røyken 229 Røyken 230 Røyken 231 Røyken Slemmestad, sementfabrikk og arbeiderboliger Oldtidsveien deler av strekningen Huseby og Villingstad Villingstadåsen bygdeborg Industrianlegg og boligområde fra slutten av 1800tallet og tidlig 1900-tall. Godt bevart helhetlig miljø. Viktig representant for industrihistorien i Buskerud Teknisk industrielt kulturminne / sementfabrikk / arbeiderboliger Gammelt veifar – del av pilegrimsled Fredet Ferdsel / pilegrimsled Tidligere skiltet gravfelt. Forsvars- og krigshistoriske kulturminner Bygdeborg. 233 Røyken Røyken middelalderkirke med Grini, Kjekstad. landkapet rundt Gravfelt på Syltingli Gravfelt 234 Røyken Høvikvollen Isdammer og hytter. 235 Røyken Ramton Isdammer, isproduksjon, campingplass. 1800-1950 isproduksjon. 236 Røyken Lahellholmen Steinbrudd, gravrøys, kaianlegg. Badeplass. 237 Røyken m.fl Kystkulturlandskapet med seilemerker og navn. 238 Sigdal Haglebu, Eggedal Grav fra 700-tall, Stor jernutvinning i jernaldermiddelalder, Setring belagt fra 1300-tallet, Norges første tilrettelagte hyttefelt fra 1950-tallet, Et av Buskeruds viktigste jernvinneområder. Mange blestertufter. Spesielt med gravfunn i tilknytning til jernutvinning Intakt verneverdig seter, Kultursti. Seterlandskap / jernvinnelandskap 239 Sigdal Bauta ved Haglebu Fjellkirke Bauta reist etter 2. verdenskrig over falne Bautaen er reist over de siste motstandsmenn som ble skutt i Buskerud bare noen dager før freden i 1945 Forsvars- og krigshistoriske kulturminner 240 Sigdal Buin setergrend Kvernsteinbrudd fra middelalder. Avfall og rester av kvernsteiner i en spektakulær kløft med varmekjær vegetasjon i kontrast til furuog mosevegtasjonen utenfor bruddet. Stor opplevelsesverdi Industri 232 Røyken 241 Sigdal Skartum, Prestfoss Rekreasjon og fritid, Industri Rekreasjon og fritid, Industri Rekreasjon og fritid, Industri 242 Sigdal Holmen gamle kirkegård og prestegård 243 Sigdal Eggedal kirkebygd med Hagan 244 Sigdal 245 Sigdal Fløytningsminner i Trillemarka Lauvlia 246 Øvre Eiker Fosshaugen 247 Øvre Eiker 248 Øvre Eiker bygdeborgene Hokksund stasjon 249 Øvre Eiker Gamle Hokksund og Dynge Kirkegård med stavkirketuft og prestegård Gått ut av bruk på 1800-tallet – en rekke gamle gravsteiner og jernkors. kirke og stavkirketuft Særpreget kulturlandskap og unikt kunstnerhjem Med i "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" Kunstnerhjem / jordbrukslandskap / kulturlandskap Damanlegg, og fløtningsinstalasjoner. Industri T. Kittelsen sitt hjem i Sigdal. Boligområde i Vestfossen med bebyggelse vesentlig fra slutten av 1800-og begynnelsen av 1900-tallet, men også enkelt eldre bygninger. Innenfor området ligger det også gammel industri, forretninger og skole. Vestfossen skole. Området grenser til den fredede Fossesholm Herregård og har en historie som er nært knyttet til denne og til industriutviklingen i Vestfossen. Flertallet av husene er satt opp etter storbrannen i 1880, men flere av dem er påbygd og ombygd siden, slik at området består av ulike hustyper som er typiske for et industritettsted som Vestfossen mellom 1880 og 1950. Området er beskrevet av Eli Sofie Thorne i heftet "Fosshaugen - en landsby å bli glad i " (1999) og er regulert til bevaring av Øvre Eiker kommune. foreslått av ROM eiendom Fredet etter kulturminneloven Haugsund var stedet der veitrafikken mellom Drammen og Kongsberg krysset Drammenselva, Tettbebyggelse fra 17-og 1800-tallet, men også med først med ferje og seinere på bru. Mye av den gamle innslag av nyere bygninger. Dette var det gamle bebyggelsen er bevart og gir et inntrykk av sundstedet Haugsund, som var et viktig variasjonen fra store forretningsgårder og samferdselsknutepunkt, samt administrasjonsbygninger til små hus som var administrasjonssentrum i Eiker kommune. bebodd av fiskere, tømmerfløtere og håndverkere. Tre av bygningene i området er fredet. Området er regulert til bevaring av Øvre Eiker kommune. teknisk/industrielt 250 Øvre Eiker 251 Øvre Eiker Jungercellene Skarragruvene Etter at området ble oppgitt av Kongsberg Sølvverk på slutten av 1700-tallet har det blitt gjort få forsøk på å gjenoppta driften, og det er derfor bevart Gruveområde som ble drevet av Kongsberg Sølvverk mange spor etter bergverksdriften slik den foregikk i perioden 1769-1798. Foruten skjerp og gruver er på slutten av 1700-tallet. I perioder arbeidet det det tydelige spor etter bygninger og tekniske opptil 100 mann i disse gruvene, som dermed fikk innretninger som pukkverk med vannrenne og stor betydning for bosetningen i dette området. hestevandringer, samt et solur med inskripsjoner. Driften er godt dokumentert gjennom kart og skriftlige kilder i Sølvverkets arkiv, slik at det er mulig å gjøre rede for hvilke fysiske installasjoner de ulike sporene er rester av. 252 Øvre Eiker Fredfoss med VesleSverige 253 Øvre Eiker Hakavik kraftstasjon 254 Øvre Eiker Fossesholm 255 Øvre Eiker Nøstetangen Fiskum middelalderkirke 256 Øvre Eiker Milorg anla flere slike leirer mot slutten av andre verdenskrig, men svært få er antakelig bevart. Hyttene er i stor grad bevart med sitt opprinnelige inventar og gir dermed et godt inntrykk av hvordan "gutta på skauen" levde de siste månedene av okkupasjonstida. Celleleir med tre hytter og badstue, brukt av milorg vinteren/våren 1945 som skjulested og treningsleir for hjemmestyrkene i Eiker. Dette skal være en av de få, og kanskje den best bevarte, leiren i sitt slag på landsbasis. Tidligere tekstilfabrikk (Fredfoss Uldvarefabrikk, anlagt 1895) med omliggende tettbebyggelse, som dels består av arbeiderboliger eid av bedriften og dels av private hus som blant annet tilhørte funksjonærene ved fabrikken. Fabrikkbygningene er i dag et kurs- og konferansesenter, der det under restaureringen er lagt vekt på å bevare historien som industrianlegg. I området rundt fabrikken er det bevart mye av den villabebyggelsen som oppsto mellom 1915 og 1920, samt flere arbeiderboliger fra samme periode. Selv om en del av den gamle bebyggelsen er fjernet eller ombygd og en del nye hus er oppført i området, er det likevel nok igjen til å gi et inntrykk av denne gamle tettbebyggelsen, som lå like utenfor industritettstedet Vestfossen. teknisk /industrielt / kraftproduksjon Herregård med tilknytning til de store industri gründerne og handelshusene i drammensregionen Vurderes under tema glassvert? Fredet anlegg Herregård Industri 257 Øvre Eiker Varden på slettefjell 258 Øvre Eiker Hassel jernverk Landsvernplan ofr miljøvernsektoren Sundhaugen 259 Øvre Eiker 260 Øvre Eiker Immateriell kulturarv 261 Flere kommuner -handlingsbåren kunnskap 262 Ål Leveld, Ferdsel og kommunikasjon Eiker kapellangård og Duvelgården. fritid og rekresasjon Tidlig vegkro. Husflid; Immatriell kulturarv. Ønsker mer fokus på kunnskapsvern i planen, ikke bare sted og bygningsvern. Eksempelvis er Buskerud et sauefylke, ullfylke. Den største og beste ullsorteringen i landet ligger i Hol. Dette er en viktig kultur i fylket som vi burde sørge for å ta vare på. De rike bunadstradisjonene er og viktige i fylket og bør bevares. grend med mange gårdstun og verdifullt Med i "Nasjonal registrering av verdifulle jordbrukslandskap kulturlandskap" 264 Ål 265 Ål Torpo stavkirke og kirke og hulvei ved Lya med rester etter gammel bru Trettestølane Ål stavkyrkjetufta 266 Ål Stampehølen Tidlig industriell utnytting av Votna. Toving av ull – sak. Skiltet og tilrettelagt. Brukt til stamping av ull. 267 Ål Ulshagen - Baklid Fangstanlegg med fangstgrop for elg og skytterstilling (bogastele). Skiltet i 2010. 263 Ål jordbrukslandskap / kulturlandskap Stavkirke / middelalderkirke i tre, og listeført kirke (?)Gamle spor etter vei – middelalder. Nasjonal verdi – fredet kulttiurminne Stavkirke / middelalderkirke i tre / ferdsel Gammelt stølslag? Gammel kirketomt Regional verdi Nasjonal verdi Støling kirketuft - middelalder Regional verdi Industri Jakt, fangst og fiske
© Copyright 2024