Innspillsliste - Buskeruds viktigste kulturmiljøer og viktige temaer for

Innspillsliste - Buskeruds viktigste kulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet - medvirkningsmøter 2014
Nr. Kommune
Navn / område
Beskrivelse
1 Drammen
Strømsø
Gamlebyen i Drammen – 16-1700-tallsbebyggelse
2 Drammen
Strømsø torg
Bymiljø med stor tidsdybde, inkludert viktige avtrykk Kulturmiljøet har høy kunnskaps- og
av flere epokers byvekst gjennom samferdsel,
opplevelsesverdi, og de finnes få byrom av denne
handel og ikonisk etterkrigsmodernisme.
typen i Buskerud.
Biedermeier-kvartalet
- Øvre Storgate/Øvre
Sund
3 Drammen
Begrunnelse/verdivurdering
Unikt trehusmiljø – noen av Norges eldste
trebygninger i by.
Tema /kulturminnetype
Bybebyggelse kystkultur
handel
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer:
Ved siden av å være en god representant for
Særpreget bymiljø oppført rett etter 1840. Sentret i
Biedermeierepoken i våre trehusbyer, er området
kjøpstaden Bragernes lå mellom Øvre Sund og
interessant også fordi det representerer et område
dagens Gamle Kirkeplass. Den øvre delen av
formet ut fra en bytradisjon som ikke er påvirket av
sentrum brant i 1838, men da mange betydelige
byggebestemmelser. Den første bygningslov for hele Bosetting by
kjøpmenn hadde tilhold her ble området raskt
landet kom først i 1845. At den nedre delen av
bygget opp igjen, og husene langs Øvre Storgate fikk
Bragernes sentrum brant i 1866 gjør også dette
en enhetlig utforming preget av sen-empirens
området, som ikke ble rammet i brannen, til et viktig
stiluttrykk.
bevaringsområde. I norsk sammenheng finnes det få
helhetlige områder fra denne perioden.
4 Drammen
5 Drammen
Bragernes torg med
Kirkegata
Byområde /sentrumsområde etablert etter
bybrannen i 1866. Av asken reiste det seg en ny by
som var regulert etter gjeldende Plan- og
bygningslov, som ble innført i 1845, for så å bli
revidert noe i 1860. Loven var gjeldende for
kjøpsteder og ladesteder, og hadde blant annet til
hensikt å regulere brannsikre, trygge og sunne
byområder. Det faktum at bybrannen i 1866 la
størstedelen av Bragernes i ruiner førte til at man
fikk mulighet til å regulere hele området som en
helhet
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer:
Bydelen som ble reist på Bragernes etter bybrannen
i 1866 fikk en spesiell enhetlig stil, med en svært klar
planform og viktige by-arkitektoniske monumenter
som også er bevart i dag. Planen er en kvadratur
Byplan og bybebyggelse
symmetrisk dannet rundt en sentralakse som binder
/ handel
de to bydelene på hver side av elven sammen.
Utformingen av byens brann-akser har gitt
Bragernes monumentale trekk som er av nasjonal
interesse. I området finnes flere gode eksempler på
Drammenshuset.
Hans Hansens vei,
funkisboliger
Boligområde med helhetlig modernistisk
utførelse.Hans Hansens vei og Rebbansbakken har
en rekke villaer bygget i perioden 1932 – 1940. De
danner et nesten sammenhengende område i
gateløp. Disse villaene er gode representanter for
funksjonalismens villabebyggelse, med kjennetegn
som er typiske for perioden, både i detaljering og
bygningskroppens volumer.
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer:
Delområdet består av godt bevart villabebyggelse
særegen for funksjonalismen på 1930-1940-tallet.
Som helhetlig bymiljø er området av nasjonal
interesse.
Modernistisk arkitektur /
boligbebyggelse
6 Drammen
7 Drammen
Bragernes
kolonihager
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer:
Kolonihagene er ikke representert i mange byer i
landet, men ble forbeholdt de største byene. I dag
Bragernes kolonihager dekker ca. 30 mål med 40
er det ikke mange kolonihager igjen, de fleste
parseller på 250 – 450 m2, og har hytter på 15 til 35 eksempler finnes i Oslo. Bragernes kolonihager er
m2 i funkisstil. At hyttene er i funkisstil er særegent blant de få kolonihagene som finnes i de øvrige,
for Bragernes. De fleste hyttene har liggende panel, større byene. Denne skiller seg ut fra de andre
svakt skrånende tak, og husmorvinduer eller enkelt kolonihagene fordi den ikke ble bygget i
inndelte vinduer. Hyttene har store vinder i front,
kolonihagenes storhetstid rett etter 1900, men så
vendt sørover, mens de har små eller ingen vindu på sent som på 1930-tallet. I løpet av denne tiden
baksiden. Fargebruken varierer blant hyttene. En del hadde tankene omkring byplanlegging endret seg,
av hyttene har bygd ut veranda eller andre påbygg. og hovedstrømningen innen arkitektur var utviklet
Området fremstår som svært enhetlig, samtidig som fra klassiske- til modernistiske idealer. Bragernes
hver hytte har sine særegne detaljer
kolonihage er oppført i folkefunkis, og fremstår
fremdeles som et enhetlig eksempel på denne
byggeskikken. Dette gjør Bragernes til et byområde
av nasjonal interesse.
Modernistisk arkitektur /
kolonihage
Seebergløkken
Boligene i Amtmand Bangs gate ble reist over en 30
års periode, og består derfor av forskjellige stilarter,
fra sveitserstil til 1920 årenes klassisisme og
behersket funkis. Etter forslag fra arkitekt Bjarne
Thinn Syvertsen ble Capjons gate i 1929 omregulert
og bebygget med hans engelskinspirerte hustype,
med trekk fra både klassisisme og funkis. Uttrykket
er det vi forbinder med ”hageby”. Seebergløkken
inneholder en rekke velformede og tidstypiske
boliger.
bosetting by
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer:
Seebergløkken inneholder en rekke tidstypiske
boliger fra 1920- og 1930-tallet. ”Det engelske
kvarter” må fremheves som et av de mest
vellykkede og særpregede boligområder i byen.
Fortsatt er mange av husene i relativt opprinnelig
tilstand.
8 Drammen
Tollbugata
9 Drammen
Holmenberget
10 Drammen
Grev Wedelsplass
11 Drammen
Sundhaugen
På Strømsø ligger store deler av den gamle
bystrukturen fremdeles intakt. I Tollbugata ligger de
store bolig- og handelshusene, varierende i alder fra
slutten av 1600-tallet til første halvdel av 1800tallet. Varierende grad av opprinnelige fasader til
tross gir området et godt bilde av handelsborgernes
storstilte byggerier. I sidegater og bakgater er bevart
deler av småkårsbebyggelsen fra samme tidsrom.
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer:
På Strømsø ligger store deler av den gamle
bystrukturen fremdeles intakt. I Tollbugata ligger de
store bolig- og handelshusene, varierende i alder fra
bosetting - by /
slutten av 1600-tallet til første halvdel av 1800kystkultur
tallet. Varierende grad av opprinnelige fasader til
tross gir området et godt bilde av handelsborgernes
storstilte byggerier. I sidegater og bakgater er bevart
deler av småkårsbebyggelsen fra samme tidsrom.
Kulturmiljø med sammensatte stilarter, blant annet
Løkkebergveien 41(arkitekt Arbo)
Grev Wedels plass med omkringliggende
bebyggelse, inkludert Astreagården.
Smithestrøm - henger sammen med Øvre Sunds
viktige knutepunktsfunksjon
Bosetting by
Bosetting by
Bosetting by / ferdsel
13 Drammen
14 Drammen
Sundland jernbaneverkstedet
Tollboden
Fredet tollstasjon
Andorsrud bygdeborg
15 Drammen
Gulskogen gård
16 Drammen
Konnerudgruvene
17 Drammen
Marienlyst og
Drammens museum
18 Drammen
Skoger gamle kirke
med jordbrukslandskapet rundt
Middelalderkirke i jordbrukslandskap
En av fylkets middelalderkirker som ligger i et godt
bevart jordbrukslandskap
19 Drammen
Aaass bryggeri
Bryggeri.
Viktigste kilde til vår gamle bryggerihistorie i Norge.
Intet bryggeri er fredet i Norge, og de fleste er
borte. Aass bryggeri har nasjonal verdi.
12 Drammen
samferdsel / teknisk
industrielt
by / kystkultur
Forsvarshistorie
Helhetlig og godt bevart anlegg. Typisk for
lystgårdene som tidligere var vanlige å disponere for Lystgård / parkanlegg
handelsstanden.
Gruveanlegg med opprinnelse tilbake på 1600-tallet.
Teknisk industrielt
Drives i dag av lokale entusiaster.
kulturminne / gruvedrift
Helhetlig og godt bevart anlegg. Typisk for
Lystgård oppført ca 1800 i særpreget parkanlegg.
lystgårdene som tidligere var vanlige å disponere for Lystgård / museum /
Drammens museum er bygd på eiendommen rundt
handelsstanden i Drammen. Nyklassisistisk
parkanlegg
1920.
museumsbygg.
Fredet lystgård oppført ca 1800 i særpreget
parkanlegg.
Middelalderkirke i mur /
jordbrukslandskap
20 Drammen
Tangen
21 Drammen
Drammenslinjen
22 Drammen
Skogerveien og
Åskollen
23 Drammen
Hyttene i
Drammensmarka
24 Flesberg
Smeltehytter ved Foss
25 Flesberg
Dåset-tunet
26 Flesberg
Lyngdalsvassdraget
Tangen har historie tilbake til bronsealder. Bydelen
utviklet seg som en viktig utskipningshavn på 1600tallet og bydelen har hatt stor betydning for
Drammen by.
Forsvarsbatteri ved Spiralen. En del av forsvarslinjen
mot Sverige i 1905.
To lokaliteter med helleristninger i Drammen.
Skogerveien med flere figuren der hvalen er mest
Nasjonal verdi
kjent. Åskollen inneholder også flere figurer, men
elgen er mest kjent.
Fritidshytter i Drammensmarka
29 Flesberg
Werenskioldhytta
Ble brukt av Milorg under 2. verdenskrig.
30 Flesberg
Flesberg kirke,
prestegård og
jordbrukslandskap
rundt.
Stavkirke / middelalderkirke i tre i
jordbrukslandskap
Numedalsbanen
Som en del av den helhetlige jernbanetraséen.
Flesberg og
Konsberg
32 Flå
Sønsteby-gårdene i
Sørbygda
Bergkunst og
Inskripsjonen
Rekreasjon og fritid
Gammel Flesberg-gård med flere gamle bygninger
og nå bygdetun. Dåset er en av de eldste gårdene i
bygda.
Kverner og møller. Fløtning. Lyngdalsvassdraget
med Kvernan.
28 Flesberg
31
Forsvarslinje
Industri
Lyngdal kirke med
kulturlandskap
Middelalderbygninger
27 Flesberg
bosetting - by /
kystkultur
Indsusti
Forsvars- og
krigshistoriske
kulturminner
En av fylkets middelalderkirker som ligger i et godt
bevart jordbrukslandskap
Stavkirke /
middelalderkirke i tre /
jordbrukslandskap
Med i "Nasjonal registrering av verdifulle
kulturlandskap"
Kulturlandskap /
jordbrukslandskap
33 Flå
34 Flå
35 Flå
36 Flå
37
Flå og
Krødsherad
Broen og rasteplassen Er oppført på landsverneplanen til Statens
ved Gulsvik
vegvesen.
Myljosetra Jernvinnelandskap og tuft fra jernalder\middelalder. Nasjonal verdi
Gulsvikfjellet
Gulsvik stasjon
Kirke, skole,
kommunehus i
sentrum
Skysstasjoner i
forbindelse med
gammel ferdsel og
båttrafikk på
Krøderen
Førindustriell produksjon
Ferdsel og
kommunikasjon
Fellesskapets og
demokratiets
kulturminner
Stasjonsbygning og miljø.
Fra andre halvdel av 1800-talet.
38 Gol
Musehaugbråten i
Tuppeskogen
Stuetuft, 6 steinbuer, vannkilde, liten åker, steinsatt
sti
Et lite tun med mange steinbygninger, et eksempel
på utkantbebyggelse (tufter) 1850-1920.
Vinteroppholdssted for tatere 1920-1950? (Gol
bygdebok)
Kulturlandskap /
Sosialhistorie /
Minoriteter
39 Gol
Hagaskogenen
Grunnmurer og en skytterstilling fra 2. verdenskrig
De siste rester etter en stor brakkeleir fra 2.
verdenskrig.
Forsvars- og
krigshistoriske
kulturminner
40 Gol
Stavkirketomta
Nasjonal verdi
Kirketuft - middelalder
41 Gol
Ørterstølen-Oset
42 Hemsedal
Hydalen, Seterdal
43 Hemsedal
Stavkyrkjetufta
44 Hemsedal
Gamle kongeveg
45 Hemsedal
Kvartsittbrudd
46 Hemsedal
Jordheimsmyran
Gol stavkirketomt – skal skiltes og tilrettelegges med deler av Golreppen.
Seterlandskap - fritidsbebyggelse.
Nasjonal verdi
Kulturlandskap /
jordbrukslandskap /
setre
Kirketuft - middelalder
Regional verdi
Ferdsel
Landskapsvernområde. Med i "Nasjonal registrering
av verdifulle kulturlandskap"
Skodvinar kirke i Hemsedal.
Gammel vegtrase. Vurderes i sammenheng med
Klokkarsteinen og Bjøberg skysstasjon. Vegtrasèen
over mot Lærdal.
Ved Stongenuten og rundt Halsatjørne.
Kvartsittforekomster utnyttet i steinalder. Viktig
lokal råstoffressurs.
Kulturlandskap
Nasjonal verdi
Verdifullt kulturlandskap med løer.
bosetting
47 Hol
Gudbrandsgard,
Veslegard og Dokken
To freda gårdstun i Sudndalen og Dokken
Rikt kulturmiljø inn mot fjellet. Jernvinner,
kullgroper, fangstgroper, seterruiner, gravfunn,
steinalderlokaliteter, gammel bosetting, steinlæger,
landskap, gamle veifar/sleper.
Gravfelt ra vikingtid med jernvinner og kullgroper i
området rundt. Nordmannsslepa går også gjennom
området.
To fredete gårdstun og et tun med høuy verneverdi
Gårdstun,
med mange bygninger med høy alder og høy grad av
kulturlandskap,
autentisitet, representerer typiske gårdsanlegg for
jordbrukslandskap
nordfylket. Jordbrukslandskapet godt bevart
Nasjonal verdi – delvis i nasjonalpark – sårbart –
urørt.
tidlig industri, setring,
ferdsel
Nasjonal verdi – spesielt kulturmiljø
gravfelt og ferdsel
48 Hol
Seterdalen
49 Hol
Fetjo gravfelt og
området rundt
50 Hol
Rester etter
tamreindrift i
Hivjudalen – en
gammel trøe.
Samiske tufter i
Byrkjedalen
En gammel reintrøe etter første tamreinslag – 1780?
Rester etter mulig samisk bosetting på 1200-tallet? Regional verdi – rester etter en forsvunnet næring
(Sør-samisk). To forskjellige ting.
Kulturminner i utmark /
tamreindrift / samiske
kulturminner
51 Hol
Gamle Skurdalsveg
Den gamle postvegen? Veg til Skurdal frå Geilo.
Regional verdi
52 Hol
Haugastøl stasjon og
Rallarvegen
Høyfjellsstasjon Hardangervidda og anleggsvegen til
rallerene som bygde banen
Stasjonsanlegg med høy verdi. Anleggsvei som i dag
er godt ivaretatt og med stor historiefortellende
kraft.
Ferdsel
Samferdsel /
Jernbanestasjon /
arbeiderhistorie /
anleggsvei
Nonstølen
Seter- og jernvinnelandskap i Sudndalslia m
tilknytning til Gudbrandsgard. Ses i sammenheng
med Evenstadovnen nede ved Sudndalsfjorden.
Setertufter og blestertufter, kullgroper fra tidlig
middelalder. Godt dokumentert landskap – tufter
etter setring og jernutvinning – spennende å
formidle
Dagali kirke
Dagali kirke er en trekirke, ombygd og utvidet i 1913
og 1936. I 1973 ble den restaurert og tilbakeført til
empirestil. Kirken er interessant i seg selv i kraft av
sin alder, og som den eneste empirekirken i
Tunsberg bispedømme. Kirken er listeført. Kirken
bør sees i sammenheng med Leggstad’n og
utbyggingen av kraftverket.
53 Hol
54 Hol
Kulturlandskap med
røtter i middelalderen,
sosialhistorie,
utmarksressurser
kirke / religion
55 Hol
Dagali kraftverk
56 Hol
Dagali - Gjermunds
grav
57 Hol
Dagali - Leggstad'n
58 Hol
Stolsvassdammen
59 Hol
Hol I
60 Hol
Sleper, vegfar,
bispevei og stier
61 Hol
Massefangstanlegg Krækkja og Ørteren
62 Hol
Krækkja Turisthytte
63 Hol
Lordehytter
64 Hole
Halvdanshaugen
65 Hole
Helleristning,
Sundvollen
Kraftverket er et av de første kraftverkene i
kommunen. Det ble bygd på dugnad. Kraftverket var
i drift fram til 1955. Store deler av bygningene og
inntaksdammen er bevart.
Gjermunds grav er knyttet til sagnet om fredløse
Gjermund. Det er gjort undersøkelser på stedet som
tyder på at sagnet er sant.
Leggstad’n er et sjeldent kulturminne som forteller
om bygdas kirke- og gravferdshistorie. Den forteller
også om feiringa av hundreårsjubileet for 1814 og
historia til Gunnar Stensen.
Damanlegg
Nasjonal verdi
Verneklasse 2 i NVEs temaplan Kulturminner i norsk
Kraftanlegg
kraftproduksjon.
Hardangervidda, Nordre Nordmannslepa, slepe fra
Kaupang (Kvisla). Gamle Skurdalsveg? Den gamle
bispevien over fjellet fra Eidfjord.
Massefangst av rein. Gamle ruiner etter steinbuer
ved Krækkja og Ørteren. Eldste fase - Eldre
Nasjonal verdi
jernalder.
Første i turisthytte på Hardangervidda (DNT). Totalt
ombygd i dag, men den gamle hytta er bygd inn i dei Regional verdi
nye bygga.
Flere kjente i Hallingskarvet.
Gravhaug, kanskje den mest omtalte gravhaugen i
Den er en del av Norges-historien. Halvdan Svarte
Norrøn litteratur. Den ligger på jordet tilhørende
regnes som far til Harald Hårfagre, født ca. 810 –
Stein gård.
død ca. 860.
Helleristningene på Sundvollen hører til
hovedgruppen som blir kalt "jordbruksristninger".
De antas å være laget i bronsealderen (1800 - 500 f.
Kr.) i et samfunn der jordbruk var en viktig del av
næringsgrunnlaget. Helleristningene er hugget inn i
en blokk av sandstein, og ble oppdaget av lærer
Johannes Berg i 1889.
Sjelden innlandshelleristning.
Ferdsel og
kommunikasjon
Jakt, fangst og fiske
Rekreasjon og fritid
66 Hole
67 Hole
68 Hole
69 Hole
70 Hole
71 Hole
72 Hole
Jørgen Moe -samling
Jørgen Moe-samlingen holder til i eget rom i Hole
bibliotek. Samlingen inneholder, i kopi eller original,
eventyr, folkeviser, dikt, brev, prekener, taler,
avisinnlegg, minneord, dagbokopptegnelser,
reiseberetninger, bokomtaler, nekrologer og alle 10
utgaver av barneboka «I brønnen og i tjernet», alt
skrevet av Jørgen Moe. I tillegg inneholder
samlingen artikler, brev, bøker, avisinnlegg, dikt osv.
skrevet til eller om Jørgen Moe.
Retthella
Retthella representerer en seter i Hole kommune.
Hole historielag har for perioder av 15 år overtatt
rettighetene til seterhuset på Retthella og har også Seterhuset (størhuset)er det eneste seterhuset som
bygget en ystebu ved siden av størhuset. Siste
står igjen på Krokskogen.
lørdag i juni arrangerer Hole historielag Retthelladag
på setra.
Røysehuset
Røysehuset representerer bondens hus i Hole
kommune for ca 200 år siden. Hole historielag fikk
Huset er typisk for bondegårder i Hole fra sent
huset på 90 kvadratmeter i 2002 mot å flytte det. På
1700-tallet og 1800-tallet.
dugnader i løpet av 11 år ble huset satt ferdig
oppsatt på kommunens eiendom Sundvollstranda
Bønsnes kirke med
gårdstun og
jordbrukslandskap
rundt
Kongeveien over
Krokskogen med
Kleivstua og
Krokkleiva
Stein, gårdstun med
kirkeruin og park,
samt innmark, med
Halvdanshaugen.
Storøya, gårdstun
Jørgen Moe er kjent som norsk eventyrsamler
sammen med Peter Christen Asbjørnsen. Moe er
også kjent som lyriker og barnebokforfatter og var
en kulturpersonlighet på 1800-tallet. Komiteen i
Hole historielag, som står bak Moe-samlingen, tar
sikte på at Jørgen Moe- samlingen i Hole skal være
et nasjonalt senter for kunnskap om Jørgen Moe.
Middelalderkirke i mur med omgivelser
Med i "Nasjonal registrering av verdifulle
kulturlandskap"
Middelalderkirke /
kulturlandskap /
jordbrukslandskap
Del av den bergenske kongevei som åpnet 1805
Deler av strekningen er fredet
Ferdsel
Gårdstun med høy verneverdi og arkeologiske
kulturminner av nasjonal verdi i et godt bevart
jordbrukslandskap
Hovedbygning freda. Del av Steinssletta
kulturlandskap
Særpreget gårdstun med stor tidsdybde og bevarte
middelalderkjellere
Flere freda bygninger, kjellere fra middelalderen
Storgård / middelalder
kirkeruin i stein /
kulturlandskap /
jordbrukslandskap
Gårdstun /
middelalderkjeller
73 Hole
Steinssletta
74 Hole
76 Hole
Helgelandsmoen
Frøyshov gravelt med
Syrhaugen.
Kroksund bru
77 Hole m.fl.
Krokskogen
78 Hole mfl.
Setermiljøer i Marka i
Ringerike, Hole,
Jevnaker og Oslo og
Akershus.
75 Hole
Hole, Modum,
79 ØvreEiker,
drammen
80 Hurum
Utvalgt kulturlandsskap. Bør sees i sammenheng
med tilhørende kulturmiljøinnspill og kulturminner.
foreslått av Fylkesmannen i Buskerud
Militærleir
Gravfelt og gravhaug. Med i fylkeskommunens egen
skiltplan.
Veibru
Krokskogen er viktig for kultur-Hole, med
pilegrimsleden, gamle setre, gamle sagn og eventyr.
Her finnes minnesmerker, Finneinnvandringen,
kullbrenningsanlegg etter jernverket/ Bærums verk,
Krokkleiva og cellene fra andre verdenskrig.
ferdsel / teknisk
setring
pilegrimsleder
Pilgrimsleder: Pilgrimsleden fra Hole i Lommedalen
til Bønsnes kirke, fra Norderhov kirke til Haug kirke
og videre til Granavollen, og fra Skoger kirke til
Hellas hytta på Konnerud og til Øvre Sundsted i
Drammen.
Hov/Klokkarstua
Stedsnavnet Hov/Hoff forteller om kultsted allerede
i førkristen tid, og middelalderkirken med
omgivende kirkegård viser tydelig at kultfunksjonen
har fortsatt like til i dag. Kirke og kirkegård er
automatisk fredet etter kulturminneloven og byr på Hurum kommune anser dette som et viktig
store opplevelsesverdier, så vel arkitektur- og
kulturmiljø, da kirken er en av få middelalderkirker i
stilhistorisk som lokalhistorisk. Klokkarstua har gitt
Buskerud og har i tillegg en historie som valgkirke.
navn til dette sentret for Hurums kultur- og
administrasjonshistorie. Sammen med det som
tidligere var kommunehus gir Klokkarstua ytterligere
opplevelses- og identitetsverdier til området.
religion
Holmsbu, fra Holm til
Støa
Kulturmiljøet er usedvanlig rikt med det tidligere
ladestedets idylliske og varierte og representative
bebyggelse med store alders- og opplevelsesverdier.
Her er dessuten fremstående enkeltminner som
storgården Holm, kirken fra 1887 med unik
kunstnerisk utsmykning og billedgalleriet der den
arkitektoniske verdien er spesielt høy og den
Kulturmiljøet bør løftes frem i regional plan fordi det
verdifulle kunstsamlingen dessuten har lokal
er et rikt og variert kystmiljø.
forankring. Gjestgiveri og badehotell vitner om
solide tradisjoner for både reisende og badegjester.
Området omfatter hele det gamle tettstedet med
mer glissent bebygde randsoner. I syd danner Støa
og det fredete området rundt Holmsbu Billedgalleri
grensen.
82 Hurum
Holtnes
Kulturmiljø Holtnes ligger høyt over
Drammensfjorden i et åkerlandskap for det meste
avgrenset av edelløvskog. Landskapsrommet er
åpent mot vest med utsikt mot fjorden. Fredelige
gårdsveier med lite trafikk gjør dette kulturmiljøet
godt tilgjengelig for turgåing og rekreasjon.
Kulturmiljøet representerer gårdshistorie yngre
steinalder. Deler av bygningsmassen har høy
autentisitet, og er representative for forholdsvis
store gårder i Hurum.
83 Hurum
Kulturmiljøet ligger i et kystlandskap langs
Drammensfjorden, og representerer stor tidsdybde i
nord ved Røysene. Gravminnene har nær
sammenheng med fjorden, og tidligere småbruks og
kystnærrelatert bebyggelse iblandet sommerhus
Vitenskapelig verdi er knyttet til forhistorisk
Fra Røysene til Nebba preger området. Bygningsmiljøet i sør er variert med
sosialhistorie og ferdselshistorie.
sommerhus- og hyttebebyggelse av til dels høy
arkitektonisk kvalitet. Miljøet gir uttrykk for
variasjon i gravminner fra yngre steinalder (18003800 f. Kr.) og bronsealder/jernalder (1800 – 1000
e.Kr.) i kystlandskapet på Hurum.
81 Hurum
Opplevelsesmessig er det en fattbar sammenheng
mellom beliggenheten av jernalderens gravminner,
dagens gårdstun og den gamle gårdsveien.
Lesbarheten i det forhistoriske landskapet er godt
ivaretatt i området.
84 Hurum
85 Hurum
86 Hurum
87 Hurum
Megalittgraven på
Rødtangen
I kulturmiljøet ligger den eldste av i alt to
megalittgraver fra yngre steinalder i Norge. Gravens
beliggenhet ved innløpet av Drammensfjorden
indikerer at det her allerede for ca. 4500 år siden lå
et sosialt og religiøst sentrum.
Kulturmiljøets avgrensning og ekstra høy verdi er
knyttet til dette unike gravminne og den sentrale
betydning det har i Norgeshistorien som minne om
religionsutøvelse hos de første jordbrukerne i yngre
steinalder.
Haraldstangen
Haraldstangen stikker ut i fjorden i overgangen
mellom Oslofjorden i øst-syd og Drammensfjorden i
syd-nordvest. På det nord-sydgående høydedraget
ligger det minst 10 gravrøyser fra
bronsealder/jernalder (1800 f. Kr – 500 e.Kr.), høyt
og fritt med utsikt over fjorden. Gravfeltet ligger i en
syd-vest helling ned mot fjorden i en gammel
furuskog med spredt hyttebebyggelse.
Opplevelsesverdien er knyttet til den visuelle og
fattbare sammenhengen mellom beliggenheten av
gravminnene og ferdsel på fjorden med
innseilingsleden. Kulturmiljøet er lett tilgjengelig
som del av kyststien og bør løftes frem som et
kystnært kulturmiljø i Buskerud.
Værby, Tronstad,
Ranvik og Ertsvika
Kulturmiljøet ligger i et variert landskap med
ferdselsårer som det bindende element. I nord
preges miljøet av gradsstrukturer med åpent
åkerlandskap og skogkledde vegger. Lenger sør er
Kulturmiljøet representerer bebyggelse fra flere
vegetasjonen tettere, og åpner seg igjen ved fjorden
sosiale lag med få inngrep i nyere tid.
og Ertsvika. Kulturmiljøet har stor tidsdybde med de
største konsentrasjonene av gravminner fra
jernalderen på Ranvik og Tronstad, og det
herregårdsliknenede anlegget.
Filtvet
Området fremstår som et harmonisk og forholdsvis
enhetlig boligmiljø med velstelte hager.
Bebyggelsen er imidlertid meget variert i både
utforming og historie, og enkelte hus rommer
angivelig kjerner av betydelig alder. Filtvet ligger
strategisk til ved fjorden, og har vært tollsted og
hjemsted for skipsfart, både utenriks og innenriks.
Her var også et kommunikasjonssentrum i
dampskipenes tid med mange faste anløp.
Forholdet til fjorden er landskapsmessig både sterkt
og nært, og forklarer områdets tidlige popularitet
som feriested. Sentrale og identitetsskapende
elementer er både fyret og hotellet som ligger midt i
området. For øvrig preges stedet mest av
representativ byggeskikk fra forskjellige perioder.
Grønsand
Dette er det eneste området på Hurum hvor vi
kjenner til at åkrene med rydningsrøysene, i tillegg
I dette kulturmiljøet kan det være bevart to, kanskje
til gravfeltene og ferdselsårene fra jernalderen, (500 tre gårdsanlegg fra jernalderen med ferdselsporene
f.Kr.–1050 e.Kr.) er bevart. Her kan det være bevart mellom gårdene i form av en hulvei bevart.
inntil tre gårdsanlegg fra jernalderen.
89 Hurum
Verpentjernet
Den største konsentrasjonen med kystbundne
steinalderboplasser på Hurum finnes ved
Verpetjernet. Kulturmiljøet gir kunnskap om
kystboplassene i eldre steinalder (ca. 8000-6500
f.Kr.), som lå i en lun vik omtrent 55 meter over
nåværende vannstand.
Opplevelsesmessig er det en nær sammenheng
mellom beliggenheten av boplassene og fjorden.
90 Hurum
Kongsdelene og
Engene
Området er forholdsvis stort og omfatter det
kulturhistorisk viktige industriområdet til Dyno
Industrier der det er produsert sprengstoff siden
1876.
Representativitet og stor grad av autentisitet preger
store deler av miljøet. Her er også mye
boligbebyggelse av høy arkitektonisk kvalitet.
Sætre sentrum
Miljøet omfatter den gamle og til dels tradisjonsrike
og arkitektonisk verdifulle bebyggelsen i Sætre
sentrum.
Bygningene i dette miljøet utmerker seg dessuten
med forholdsvis høy grad av autentisitet.
Kommunen ønsker å understreke området fra Sætre
gård og ned til sjøen som særlig viktig.
92 Hurum
Flyulykken i Hurum
20. november i 1949 styrtet et fly med 27 jødiske
barn i Hurummarka. Til sammen 34 personer
omkom i ulykken. Den eneste som overlevde
ulykken var den ti år gamle gutten Isac Allal.
Flyulykken gjorde et dypt inntrykk på det norske
folk. 12 år etter ulykken, i 1961, ble det innviet en
minnelund på ulykkesstedet. Det ble da plantet 34
israelske pinjer, en for hver av dem som omkom.
Det er også blitt reist en bauta på Freyborg til minne
om ulykken.
93 Hurum
Holmsbu Båtbyggeri i
Bogen m/tilhør.
omgivelser
Stedet for byggingen av Holmsbuprammen, inkl.
pramskjulet
94 Hurum
Molybdengruvene
Krigsindustriminne - Selvikhagen?
95 Hurum
Sandstien
Ferdsel - vegfar til verket.
88 Hurum
91 Hurum
Forsvar- og
krigshistoriske
kulturminner
Ferdsel og
kommunikasjon
96 Hurum
97 Hurum
Nesset
Lasteberget i Sætre
Ytre forsvarsanlegg til Oscarsborg ble
forskriftsfredet i 2014. Fredningen omfatter jetéen
(undersjøisk steinfylling), oppsynsmannsbolig.
Brygge, bestrykningsbatteri og kommandoplass.
Forsvaret anla et militært etablissement på begge
sider av Oslofjorden på slutten av 1800-tallet og
begynnelsen av 1900-tallet.
Av navnet et sted som passet godt til og ble
benyttet til lasting av seilskuter o.a.
101 Hurum
Tofte cellulose med
arbeiderboliger
Bakkeløkka \ Verket
Steinringer ved
Holtvedt
Ferie \ rekreasjon
102 Hurum
Folkets hus - Tofte
Temainnspill.
103 Kongsberg
Løkkelandskap ved
Stalsbergtjenn og
Stalsbergbygningen,
Kongsberg
Løkkelandskap på Gamlegrendåsen fra sølvverkstida
som også inneholder flere og eldre arkeologiske lag.
Dette gravfeltet (minst 6 graver) ligger rett sør for
gamle jorder/enger. Gravene er røyser, de største
ovale, ca. 8x4 m. Skiller seg klart ut fra de mange
rydningsrøysene i løkkelandskapet. Det finnes flere
sannsynlige gravfelt i området. Trolig
jernaldergravfelt. Steinfundament til bygning som er
atypisk for løer. Grunnflate ca 60 kvm., ser ut som
det er romlig oppdelt. Står ikke på eldre kart over
løkkene. Eldre fjøs??
104 Kongsberg
Laagdalsmuseet
Lågdalsmuseet, men spesiell hovedvekt på gamle
Glitre gård med rester etter park/ hage og
omliggende løkkeområdet.
98 Hurum
99 Hurum
100 Hurum
Forsvar- og
krigshistoriske
kulturminner
Miljø etter papirindustri.
Industri
Industri
Glassverk
Steinringer fra jernalder (eldre). Vurderes nærmere.
Fritidsboliger, bad, badesteder. Eldre hyttefelt.
Rekreasjon og fritid
Fellesskapets og
demokratiets
kulturminner
Løkkelandskapene rundt byen er unike, og
bevaringsverdige. Hva med eldre kulturminner som
befinner seg i samme område? Vi befinner oss i et
landskap med funn fra bronsealder til vår egen tid.
Eldre funn har ikke blitt prioritert.
105 Kongsberg
Labromuseet
Labromuseet med bygningene fra tresliperiet, Labro
kraftstasjon, Skolenborg dam rørgata, tømmerrenna
og øvrige fløtningsminner.
106 Kongsberg
De gamle
bygningsmiljøene på
Vestsida, Nymoen
(Stiksrudgata og Treatrumsgate) og Eikermoen.
107 Kongsberg
Løkkelandskapet på
Kongsberg
108 Kongsberg
Fløtningsminnene i
Numedalslågen
Løkkelandskapet på Kongsberg med løkker,
steingjerder, fegater, rydningsrøyser, låver / løer
m.m. Setervollene i Sandsvær/ under Skrimfjellene.
Ref. Fylkeskommunens egen Løkkerapport.
Fløtningsminnene i Numedalslågen, spesielt
Liahengslet nord for byen og fløtningskarene i
Kongsberg sentrum.
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer:
Vestsiden inneholder fremdeles den regulære
rutenettsbyen bestående av 3 langgater og 7
tverrgater, som ble skissert av kong Christian IV selv
i1624 etter klassisismens idealer. På Vestsiden lå
sølvverket og Den Kongelige Mynt (fra 1686 av).
Kirketorget var på tidlig 1600-tall trolig større enn
dagens, idet det synes å ha strukket seg inn over
kirkegården i øst, og var delvis bebygget. Her ligger
kirken som er en av landets største, innviet i 1761.
109 Kongsberg
Vestsida
110 Kongsberg
Sølvgruvene
111 Kongsberg
Raje / Haugplasseter
Kongsberg sølvgruver med løkkelandskapet mellom
gruveåsen og Kongsberg by.
Skogsetre med stort biologisk mangfold.
Kulturminner
Gamlegrendåsen
Hva gjelder det skisserte området, grovt sett et
rektangel, som inneholder en lang rekke røyser,
også sikre gravrøyser og gamle skjerp/gruver, vil jeg
påpeke enkelte atypiske kulturminner, hvorav
flere med rimelig grad av sikkerhet er fornminner av
høy alder. (Innspillet er forkortet)
112
Kongsberg
Delområdet formidler viktige trekk ved gruvebyen
Kongsberg. Her lå sentrum av gruvebyen, med blant
annet Kirke, kontorbygninger, boliger for
bergarbeiderne og myntverk. Som samlet bymiljø
forteller området historien om Kongsberg som
gruveby, og er derfor av nasjonal interesse.
Nasjonal verdi
kirke barokk /
bybebyggelse
Teknisk industrielt
kulturminne / gruvedrift
Kulturlandskap / setre
Foruten Sølvverket har området også flere andre
fredede enkeltminner fra denne perioden; Kirken fra
1761, Det Norske Myntverks (tidl. Den Kongelige
Mynt) bygninger, Grane-gården i Hyttegata, og
Arkeologiske
Bergseminaret fra 1786
kulturminner
113
Kongsberg
Skrågata
114
Kongsberg
115
116
117
118
119
120
121
122
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer:
Delområdet ligger øst for Numedalslågen. Området
inkluderer bebyggelse på begge sider av Nymoens
skrågate, som er et kort gatestrekke mellom
Dronningens gate og Christian Augusts gate.
Bebyggelse langs Skrågata har spor fra tidlig 1600tall og framover; gaten antas å være del av en
ferdselsåre fra før byens grunnlegging, som er blitt
liggende som en diagonal gjennom et kvartal etter
at Nymoen på 1640-50-tallet fikk et rute-gatenett
tilsvarende det på Vestsida.
Boligområdet i Vinjes gate/Spennings gate har spor
av bebyggelse fra 1600- og opp til 1800-tallet, med
tydelige rester etter store og veldyrkede
løkkeområder mot øst, ned mot Hasbergtjerndalen,
samt tverrforbindelse mellom byen og gruveåsen.
Tilsvarende område langsmed søndre del av Mauritz
Hansens gate og norde del av Sandsværveien, med
løkkeområder mot vest.
Boligområdet ble bygget ut som følge av
gruvedriften og befolkningsveksten som fulgte
denne. Det ligger flere boliger fra utbyggingen
mellom 1600- og 1800-tallet innenfor delområdet.
Som dokumentasjon av gruvebyens boligbebyggelse
er dette området av nasjonal interesse.
bosetting by
Jernbaneanlegg.
Fredet anlegg
bosetting by
Kongsberg
Vinjes gate
Lokstallen og
banegården
Kongsberg
Kongsbergs
skihistorie
Ruudhytta, hannibalbakken m.fl.
Kongsberg
Meskesteder,
merkesteiner
Gamle grensesteiner?
Ferdsel og
kommunikasjon
Kongsberg
Bensinstasjoner
Bilisme
Ferdsel og
kommunikasjon
Kongsberg
Kongsberg
våpenfabrikk
Historikk og sammenheng.
Industri
Kongsberg
Numedalsbanen med
stasjon og banegård?
Sammenhengende strekning.
Ferdsel og
kommunikasjon
Kongsberg
Helleristninger ved
Hvittingfoss
Helleristninger fra Steinalder.
Efterløt
Sammenheng mellom gravfelt og kirkested.
Vinoren og Grøssli
Gruveområde
Kongsberg
Kongsberg og
123
Flesberg
Nasjonal verdi
Bergkunst og
Inskripsjonen
124
Kongsberg og
Øvre Eiker
125 Krødsherad
126 Krødsherad
127 Krødsherad
Kongeveien mellom
Hokksund og
Kongsberg
Ringnes, gårdstun
med
jordbrukslandskap
rundt
Villa Fridheim og
Bjørøya
Olberg kirke –
forhistoriske
gravminner
Norges eldste kjørevei
Feriebolig i monumental historisme / sveitserstil.
Med den gamle mester og gravhaugar.
Unikt anlegg godt bevart i opprinnelige omgivelser.
Fredet.
Feriebolig / sveitserhus
Olberg kirke, prestegård, Den gamle mester og
gravhauger
Historisk landskap - tidsdybde, høy symbolverdi
Gravminner
Krøderbanen, hele
strekningen fra
Vikersund til
Krøderen
Museumsbane med fredete bygninger og anlegg og
høy opplevelsesverdi
129 Krødsherad
OL-1952
Spor etter det første OL arrangert i Norge?
130 Krødsherad
Veikåker (under
Ringnes?).
Gårdanlegg mm.
Lier bygdetun
Lier Bygdetun er som navnet sier et bygdetun.
Området ligger langs Paradisbakkene og omfatter et
landbrukslandskap på ca 140 mål, som i tillegg til å
ha kornproduksjon også omfatter en sortshistorisk
frukthage og en tilsvarende staudehage, samt
grønnsakåkrer og prydhage. En gravhaug og et
skålgropsfelt er registrert på eiendommen. På
bygdetunet er det oppført flere autentiske og
spennende hus, fagmessig flyttet fra andre steder i
Lier. Bygdetunet har helårsaktivitet, og med
skiftende utstillinger i sommerhalvåret. Gommerud steinalderbuplass.
128
Krødsherad /
Modum
131 Lier
Storgård /
kulturlandskap /
jordbrukslandskap
Storgårdsanlegg med høy verneverdi
Krøderbanen bidrar til å ivareta norsk immateriell
kulturarv ved at banen driver systematisk opplæring Teknisk industrielt
i og videreformidling av (de truede)
kulturminne / jernbane /
håndverksfagene lokomotivpusser, kjelpasser,
ferdsel
damplokomotivfyrbøter og damplokomotivfører.
Fellesskapets og
demokratiets
kulturminner
Bygdetunet i Lier er et unikt miljø der bygninger og
anlegg ligger naturlig i et kulturlandskap.
Bygdetunet er Buskeruds eneste flatbygdmuseum,
og fortjener en oppmerksomhet og verdsetting
langt utover egne kommunegrenser.
132 Lier
Huseby
Området Huseby i Lier omfatter i dag to store
gravhauger og St. Hallvards brønn. De tre
automatisk fredede kulturminnene ligger fint til i et
aktivt landbrukslandsskap med gårdstun på begge
sider. St. Hallvard, Buskeruds eneste/største helgen
og Oslo bys skytshelgen, ble født og gravlagt her
(1020-43). Husebygårdene i Norge hadde lenge
spesielle samfunnsfunksjoner som høvdingseter og
storgårder, slik også for Husebygården her. En
gårdskirke skal ha stått på gården i middelalderen.
Området er opprustet og skiltet i samsvar med
faglige retningslinjer.
133 Lier
Frogner kirke og
prestegård og Eik.
Kirke og prestegård i godt bevart kulturlandskap
med gravhaugar?
134 Lier
Gjellebekk skanse
m.m.
Militærhistorisk anlegg / ruin etter skanse fra 1700tallet. Marmorbrudd og rester etter kongevei.
Landskapsvernområde (?)
Kirke / prestegård /
kirkegård /
kulturlandskap
Skanse / militærhistorisk
Sårbart kulturmiljø med mange spor etter aktiviteter
anlegg / marmorbrudd /
fra 1700-tallet – både krig, industri og ferdsel.
obelisk / ferdsel
135 Lier
Lier sjukehus
Viktig anlegg fra 1920-årene som forteller om den
psykiatrihistoriske utviklingen i Norge. 10 bygninger
i nyklassisisme og et særpreget parkanlegg
Tre bygg i verneklasse 1 i landsverneplan for helse
og omsorg. Tre bygg i verneklasse 2. Sårbart – deler
av anlegget omsøkt revet
136 Lier
Frydenlund
137 Lier
Eik, Frogner, Val
Røykeri og gravhaugar med gard. Kulturmiljø 4 fra
kom. d. plan..
jmf. Kommunedelplan, kulturmiljø 7.
138 Lier
Lier stasjon
Jernbanestasjon
139 Lier
140 Lier
141 Lier
Brastadåsen
Foss og Fosskollen
Hennummarka
142 Lier
Egge gravfelt
Kulturmiljø 13 i kommunedelplan for kulturminner
Kulturmiljø 12 - bygdeborg og gård - Lier asyl.
Gravfelt og vegfar (kulturmiljø 14)
Fire hauger. Kulturmiljø 18 i kommunedelplan for
kulturminner.
143 Lier
Hørthe bro
Slagsted og gravsted. Fra borgerkrigene i
middelalder (Birkebeinere og baglere).
Området omfatter fine kulturminner og er et godt
og helhetlig kulturmiljø med mye og sentral
Buskerudhistorie. Potensialet for å utvikle området
videre som et opplevelsessenter og kompetansested
for vikingetid og kristningstid er stort, siden det bl.a.
allerede er bygd inn en potetkjeller i søndre
gravhaug som det hadde vært spektakulært å kunne
ta i bruk og gi en funksjon i forhold til formidling.
Godt bevart fredet anlegg. Kirke i mur 1700-tall,
prestegård og hageanlegg fra samme periode?
Helse og omsorg /
psykiatri / / parkanlegg
Ferdsel og
kommunikasjon
Forsvars- og
krigshristoriske
kulturminner
144 Lier
Lierelgen
Helleristning av elger. Største i Norge.
145 Lier
Lierskogen
Tetthet med fornminner, gravminner, fossile
jordbruksspor - kulturmiljø 17.
146 Modum
Helleristningsfelt ved
Katfoss, med
eventuell dyregrav
(Post 1 og 2 i
Furumoløypene)
147 Modum
148 Modum
149 Modum
150 Modum
151 Modum
152 Modum
153 Modum
Jernvinne, kullgrop og
kullmile på Furumo.
(Post 5, 4 og 6 i
Furumoløypene.)
Heggen kirke med
prestegård og
kirkegård
Blaafarveverket med
fabrikkområde(a),
Vurderes sammen med Skuterudflata.
gruver(b) og
skysstasjon(C)
Modum bad, sentrale
bygningskompleks
Krøderbanen
Korketrekkeren
Vike kirkeruin
Gammel kirkeruin - skiltet
Nasjonal verdi
Bergkunst og
Inskripsjonen
Nasjonal verdi
Kirkeruin - middelalder
154 Modum
M/B Greven og
damskipsbrygga i
Vikersund
M/B Greven var den siste tømmersleperen på
Tyrifjorden. Båten ble bygget for
Drammensvassdragets Fellesfløterforening i 1953 og
dro tømmer på Tyrifjorden fram til fløtingen tok
slutt i 1968/1969. Greven er et av de siste synlige
bevisene på papirindustrien i Drammensvassdraget.
Byggeår for dampbåtbrygge er ukjent, men Norsk
forening for fartøyvern peker på at den er
verneverdig grunnet byggemåte og dens historiske
betydning i forbindelse med tømmersleperne på
Tyrifjorden.
155 Modum
156 Modum
Bygdeborger
Biskopsrud
Tre registrerte bygdeborger i Modum.
Buskerud gård
157 Modum
Gravminner sør for
Kulturmiljø 3 i fagrapport utført ifm.
Vikersund og ned mot
kommunedelplan for kulturminner.
Kattfoss - Vikerøya.
158 Modum
Fiskeinnretning frå
vikingtid
Jøra? Oppover mot Krøderen.
159 Nedre Eiker
Temte gård og
bygdesamling
Bevart/gjenskapt to bygg fra Eiker som har en meget
spesiell byggemåte Korshorgen fra 1784 og
Lillebråten fra 1737.
160 Nedre Eiker
Solberg Spinderi
Viser forøvrig til kulturminneregistrering i
forbindelse med kommunedelplan for kulturminner.
Omfattar og industriminner i vassdraget.
161 Nedre Eiker
Portåsen
Viser forøvrig til kulturminneregistrering i
forbindelse med kommunedelplan for kulturminner.
162 Nedre Eiker
Ryghsetra, småbruk
Småbruk og jordbrukslandskap
med verdifull slåtteng
Jakt, fangst og fiske
Med i "Nasjonal registrering av verdifulle
kulturlandskap"
Småbruk /
jordbrukslandskap /
kulturlandskap
163 Nedre Eiker
Geithol Batteriet
Forsvarlinje mot Sverige, 1905.
164 Nedre Eiker
Varder
Solbergvarden o.l. Vurderes under tema
165 Nedre Eiker
Mjøndalen stasjon
Stasjonen åpnet i 1866.
166 Nedre Eiker
Møllenhof
167 Nedre Eiker
Knutsensmia
168 Nedre Eiker
Krokstad
spikerfabrikk\
kulturminner knyttet
til industri.
169 Nes
Tyskerbrakka i
Nesbyen sentrum
Brakke bygd av tyskerne, fortsatt stående, få
endringer
170 Nes
Garnåsgrenda med
Postveien
Kulturlandskap med verneverdige gårdstun,
postveien fra Nes til Ål (tilrettelagt), ulvestue,
fangstgroper, gårdsnære jernvinneanlegg og fossilt
Høytliggende gårdsmiljø ved viktig ferdselsåre med
åkerlandskap fra jernalder. I følge tradisjonen (Wiel)
stor tidsdybde og stor variasjon i kulturminner
skal kong Hadding ha hatt sitt sete her. Kullmile med
steinbygd luftemekanisme for produksjon av knott
under 2. verdenskrig.
171 Nes
Møllevegen frå
Alfarvegen til
Hallingdal museum
Gamle Nes – historisk administrativt sentrum for
Hallingdal
172 Nes
Falkenhorst brucke
173 Nes
Stavkirketuften
174 Nes
Gamle Nes
Ferdsel og
kommunikasjon
Ferdsel og
kommunikasjon
Foreslått som kulturmiljø i kommundelplan for
kulturminner.
Fløtingshistorie
Industri
Industri
Rester etter brukar bygd av tyskerne i siste
verdenskrig. Motstandsbevegelens sprengte den
ved Svenkerud.
Kirketuft i Nesbyen
Hele trekantnten, Alfarvegen, Møllevegen og
Rukkedalsvegen. Gartnerlykkja er et stort jorde
utenfor sorenskrivergården som bør med i
kulturmiljøet det samme gjelder jordet utenfor
stavkirkekirkegården, der menighetshuset av 1927
står i dag.
Et av de få stående minnene etter tyskernes
brakkeleire i Hallingdal
Viktig del av Hallingdals historie – godt bevarte
bygninger i et helhetlig miljø bestående av
bygninger fra flere tidsepoker
Regional verdi
Nasjonal verdi
Både bygningsmasse og landskap er viktig for å gi en
helhetlig forståelse av embetsmannsstedet
Nesbyen.
Forsvars- og
krigshistorisk
kulturminne
Ferdsel / lokalitet med
tradisjon / forhistorisk
kulturlandskap /
utmarksminner /
krigsminne
Tettsted /
kommuneadministrasjon
Forsvars- og
krigshistorisk
kulturminne
Kirketuft - middelalder
175 Nes
Nesbyen stasjon
Fredet jernbanestasjon. Stasjonen åpnet i
forbindelse med Bergensbaneni 1907, og er tegnet
av Paul Arbin Due.
176 Nes
Flystyrt - Lancasterfly
ved Saupeset
Krigsminne - var med i toktet som bombet Tirpiz,
men var ute av kurs og fikk motortrøbbel.
177 Nes
Jernvinnelandskap,
Natten.
Jernvinnelandskap. Nesbyen alpinsenter.
178 Nes m.fl.
Museene i Hallingdal
Hallingdal Museum, Nesbyen, Gol BygdamuseumÅl
Bygdamuseum, Hol Bygdamuseum inkludert Dokken
i Sudndalen, Hemsedal Bygdatun, Dagali Museum
179
Nore og Uvdal
Numedalsbanen og
Nore 1 kraftstasjon
Numedalsbanen er av nasjonal betydning og fredet
mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon. Nore 1
er avsatt til verneklasse 2 (vern etter PBL i NVEs
verneplan)
Kulturmiljøet er verneverdig fordi man har så mange
forskjellige kulturminner og kulturmiljøer i et
område. Området er allerede vurdert til et av
Buskeruds verdifulle kulturlandskap i «Nasjonal
registrering av verdifulle kulturlandskap i
Buskerud». Området ble da vurdert til å ha nasjonal
verdi i kulturlandskapssammenheng av
fylkesmannen i Buskerud som hadde hovedansvaret
for rapporten.
180 Nore og Uvdal
Uvdal kirkebygd
181 Nore og Uvdal
Borgegrammin
seterområde med flere kulturminnetyper - mange
bygg med høy verneverdi i kommunens
kulturminneplan. Det er fortsatt seterdrift i området
183 Nore og Uvdal
Tunet i Haugejorden
gnr 34 bnr 1
Tunet i Åsen og i
Åsjordet gnr 86 bnr 2
Førindustriell produksjon
Kulturmiljøet består av større og mindre
stasjonsbygg og stasjonsmiljøer. Kjøreveien med
skinnegang, fyllinger, skjæringer, tunneler og
krysningspunkter. Anlegget er fra begynnelsen på
1920-tallet og etablert på grunn av kraftutbyggingen
Området ligger øverst i Numedal inn mot
Hardangervidda. Og er et jordbruksområde som
strekker seg i dalsiden den flate elvesletten og opp i
den bratte dalsiden. Området er rikt på
kulturminner og biologisk verdifulle kulturmiljøer.
Gjennom å registrere kulturlandskapet også som et
kulturmiljø (eller deler av det) i en regional plan vil
man forsterke mulighetene til å opprettholde
verdiene som er vurdert i dette området.
182 Nore og Uvdal
Forsvars- og
krigshistoriske
kultuminner
Tunene i Åsen-Åsjordet tilhører samme eiendom.
Teknisk industrielt
kulturminne
184 Nore og Uvdal
185 Nore og Uvdal
186 Nore og Uvdal
187 Nore og Uvdal
Tunet i Gravningsgard
gnr 151 bnr 1
Tunet i Kverndalen
gnr 164 bnr 1
Lia på Rødberg
omfattende
funksjonærboligene
Område foreslås båndlagt i framt. Kommunedelplan
og Driftslederboligen
lia 2 – 28.
Område på Kravik i
rundt middelalder bygninger og Norges eldst
Nore og Uvdal
bebodde hus
kommune
188 Nore og Uvdal
Uvdal stavkirke og
bygdetun
Stavkirke / middelalderkirke i tre, kulturlandskap av
høy verdi. Stor tidsdybde og god bevaringstilstand
Nasjonal verdi – fredet kulturminne
189 Nore og Uvdal
Nore stavkirke
Stavkirke / middelalderkirke i tre,
Nasjonal verdi – fredet kulturminne
190 Nore og Uvdal
Frygne gravfelt
191 Nore og Uvdal
192 Nore og Uvdal
193 Nore og Uvdal
Gammelt gravfelt bestående av gravrøyser. Fint
skjøttet og tilrettelagt med skilt.
Øktodden
gammelt sentrum i Nore
Fløtningsanlegg langs Smådøla, kvenhus og rester
Smådøldalen - Fausko etter sag og brukar og stort jervinneanlegg ved
Fausko.
Fangstanlegg ved
Rester etter gammel reinfangst i fangstgroper. Like
Vasstulan
ved Fv. 40. Et av de største og best bevarte
Dyregravshalle.
fangstanleggene i Buskerud
Nore og Uvdal
Dagali-Seterdalen innerst
Sammenhengende miljø sammen med innspill nr. 33
Nore og Uvdal
Solheimstulen \
Krukeseter
Sees i sammenheng med Dyregravshalle, Kruketjern,
fangst, sleper osb. Større miljø - tilsvarende
Seterdalen.
194
195
Stavkirke /
middelalderkirke i tre /
jordbrukslandskap /
kulturlandskap
Stavkirke /
middelalderkirke i tre
Nasjonal verdi
Gravminner
Regional og nasjonal verdi
Trelastindustri og
fløtning, tidlig industri
langs vannveier
Nasjonal verdi
Kulturminner i utmark.
Fangstminner
Jakt, fangst og fiske og
før-industriell
utmarskbruk
196
I samanheng med nærliggende kulturminner på
Hardangervidda.
Nore og Uvdal
Nordmannslepene
Nore og Uvdal
Middelalderbygninger
Nore og Uvdal,
Hol og
Kongsberg mfl.
199 Ringerike
Kraftsatsjon Hol 1,
Dammene Stolsvatn,
Tunhovddammen og
Pålsbufjord og
kraftlinjer Hol-Oslo,
Nore-Oslo og
Hakavik-Asker.
Skollenborg dam og
tresliperi/kraftstasjon
Labro
Hen stasjon
200 Ringerike
Svenskerud
201 Ringerike
Hvalsmoen
militærleir
Hol 1 er valgt ut i NVEs temaplan KINK. Kulturminner
som viser sammenhengende produksjonslinjer i
kraftanlegg. Dammene inngår som deler av helheten
sammen med kraftlinjene
Jernbanemiljø
Småindustri fra 1770-1895. En av Norges eneste
bevarte tjyruovn på opprinnelig plass, pluss teglverk
med leirmølle og brennovner. Bygdetunet
inneholder 7 bygninger + hestevandring.
Et av fire militære områder som er vernet i
Forsvarets landsverneplan.
202 Ringerike
Kjerraten i Åsa
tømmerfløtningsanlegg
Ferdsel og
kommunikasjon
197
198
foreslått av NVE
Vurdert som verneverdig av Buskerud
fylkeskommune i to rapporter av Jørn Jensen.
Flere bygninger er freda.
Bevart som del av museum
teknisk/industrielle
samferdsel
Industri
Militærhistorie /
forsvarshistorisk anlegg
Teknisk industrielt
kulturminne /
Tømmerfløting /
203 Ringerike
204 Ringerike
205 Ringerike
Løkka, Hønefoss,
Stabelsgate mm,
Hønefoss
Follumåsen, Hønefoss
Løkka er et villaområde fra mellomkrigstida. De
fleste bygningene i området er preget av
jugendstilen og 1920-tallets klassisisme, med mange
av stilartenes kjennetegn. Et stort mangfold i
uttrykket tyder på at de fleste husene er
arkitekttegnet. Her er også et fåtall sveitserstilshus
fra slutten av denne stilperioden.
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer:
Området er et helhetlig villaområde, fullstendig
uten nyere boliger eller andre bygningstyper.
Mange bygninger har en høy grad av autentisitet.
De fleste bygningsmessige endringer består i
utskifting av bygningsdeler, delvis til kopier. Tilbygg
og påbygg fra seinere tid er det svært få eksempler
på. Den store andelen av arkitekttegna boliger er
interessant og øker vurderingen av området som
nasjonal interesse.
boligbebyggelse
Jugendgårdene ligger rett sør for Hønefoss bru.
Innenfor området liger deler av Arnemannsveien,
Stabells gate og Flattumsgate.
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer:
Området Stabells gate - Søndre torg er en sentral
del av Hønefoss sentrum med høy verneverdi.
Historien strekker seg tilbake til byens første år.
Gateløpet viser tydelig at det har kommet til før den
regulerte byen ble anlagt, mens bebyggelsen i
bosetting - bygårder
hovedsak er nyere. Her er flere store bygårder i
jugendstil med en høy grad av autentisitet og høy
arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Bygningene viser
variasjon innenfor stilperioden. De nybarokke
jugend gavlene på utvidelsen av Hønefoss Brugs
sliperi er blitt et symbol for Hønefoss.
Området består av boliger som opprinnelig tilhørte
Follum fabrikker
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer:
Follumåsen er eksempel på byggefelt med etterkrigs
byggmesterfunkis, utbyggingsperioden var fra 1947
til 1952. Området har i dag et helhetlig preg og stor
bosetting - boliger
grad av autentisitet i eksteriørene. Som bymiljø er
området på Follumåsen en viktig dokumentasjon av
boligbyggingen som fulgte med industriutviklingen i
Hønefoss rett etter andre verdenskrig.
206 Ringerike
207 Ringerike
Norderhov kirke og
prestegård med
jordbrukslandskapet
omkring
Riddergården,
Hønefoss
Kulturlandskap med mange verdifulle gårdstun med Hesselberg, Tandberg, Hverven med flere.
Bygårdsanlegg
Teknisk industrielt
kulturminne / gruve
Ringerike Nikkelverk
Gruveanlegg
209 Ringerike
Sperillen
Bosettingsspor og aktivitetsflater fra steinalder.
210 Ringerike
Kongsstrømmen
Kanal ved Sperillen.
211 Ringerike
Veien
Gravfelt - langhus
212 Ringerike
Oppenåsen
bygdeborg
Bygdeborg
213 Ringerike
Steinring ved Fjøsvika Steinringer fra jernalder (eldre). Vurderes nærmere.
214 Ringerike
Hemsmoen og
Eggemomen
215 Ringerike
Statens kartverks
bygg ved Hønefoss
216 Ringerike/Hole
MILORG- celler på
Krokskogen
Kjemhus, Veggli
Middelalderkirke i stein /
prestegård / storgård /
kulturlandskap /
jordbrukslandskap
Bygård med høy grad av autentisitet – den eldste
delen av Hønefoss
208 Ringerike
217 Rollag
Middelalderkirkested og prestegård i et
storgårdsmiljø med stor tidsdybde.
Ferdsel og
kommunikasjon
Nasjonal verdi
Forsvars og
krigshistoriske
kulturminner
Forsvars- og
krigshistoriske
kulturminner
Krigsminner?
Foreslått i verneklasse 1 i landsverneplan for
miljøvernsektoren. Sees i sammenheng med
utmarkkulturminner?
Seks celler bygget på Krokskogen av Milorg D14.2:
Baklia, Etcetera, Hoho, HQ, Nyhus og Rolighet. Tre
står på opprinnelig plass, to er revet, men markert
med skilt, en er flyttet på museum.
Bygninger, gravrøyser, nordmannsslepa, steinbru,
kulturlandskap, kirkeområde
Verneverdig krigsminne. (seks skjemaer, ett for hver
celle, er slått sammen til ett kulturmiljø)
Varierende kulturminner og kulturlandskap. På
Haukjemrunden er det flere gårder som er godt
bevart, gjerder, landskap. Området er et godt
område å oppleve og kan vekke nysgjerrighet og
interesse for å vite mer forstå om fortiden og
tidligere generasjoner.
218 Rollag
219 Rollag
Bergangrenda
Rollag prestegård
220 Rollag
Vrågåvarden
221 Rollag
Landsverk
Grend opp mot fjellet. Ligger på veg til trillemarka i
Rollag kommune. Noe bevarte bygninger, men først
og fremst kulturlandskap og steingjerder ivaretatt.
Rollag prestegård med flere fredede bygninger,
stavkirka, stein med sagn tilknyttet, jernbanen, ikke
langt unna ble også Tråenskatten funnet og det er
en hengebru over Lågen, nærhet til trillemarka og
vei over til Sigdal.
222 Rollag
Stavkirke / middelalderkirke i tre, kulturlandskap av
høy verdi med prestegård og husmannsplasser. Stor
tidsdybde og god bevaringstilstand
223 Rollag
Numedalsbanen
Jernbanetrasé gjennom Numedal.
224 Røyken
Graffstranda i
Nærsnesbukta
225 Røyken
Kistebryggene i Åros
Strandlinje av ballaststein/grus fra nære og fjerne
himmelstrøk
Stedstypisk byggeskikk for småbåtbrygger på
leirgrunn
226 Røyken
227 Røyken
Se regionale viktige kulturmiljø for området ovenfor.
Det er også et område med flere fredede bygninger
og forteller historie over et stort tidsperspektiv.
Rollags egen samling av bygninger de har ønsket å
ta vare på ligger også her.
Gammel varde av kløyvd furutømmer. Brukt i et
varslingssystem. Vurderes i en større sammenheng
Regional verdi – ikke fredet
sammen med andre verder og merkepunkt,
fastpunkt, oppmåling.
Ødegard med dyrkningsflater og ryddingsrøyser.
Noen kan være gravrøyser i henhold til beskrivelsen. Nasjonal verdi – automatisk fredet
Id 79721.
Rollag stavkirke og
prestegård
Sliskeslippen
(trallebåtslippen) i
Nærsnesbukta
m/tilhør. omgivelser
Sølvnibben mellom
Grundvig og
Slemmestad
Ikke utfylt
Restaurert av Nærsnes kystlag med støtte fra RA,
Buskerud Fylkeskommune og Røyken kommune
tidl. steinbrudd og naust
Nasjonal verdi – fredet kulturminne
Krig - leidang
Ødegård
Stavkirke /
middelalderkirke i tre /
prestegård /
husmannsplasser /
jordbrukslandskap /
kulturlandskap
Ferdsel og
kommunikasjon
228 Røyken
229 Røyken
230 Røyken
231 Røyken
Slemmestad,
sementfabrikk og
arbeiderboliger
Oldtidsveien deler av
strekningen
Huseby og Villingstad
Villingstadåsen
bygdeborg
Industrianlegg og boligområde fra slutten av 1800tallet og tidlig 1900-tall.
Godt bevart helhetlig miljø. Viktig representant for
industrihistorien i Buskerud
Teknisk industrielt
kulturminne /
sementfabrikk /
arbeiderboliger
Gammelt veifar – del av pilegrimsled
Fredet
Ferdsel / pilegrimsled
Tidligere skiltet gravfelt.
Forsvars- og
krigshistoriske
kulturminner
Bygdeborg.
233 Røyken
Røyken
middelalderkirke med Grini, Kjekstad.
landkapet rundt
Gravfelt på Syltingli
Gravfelt
234 Røyken
Høvikvollen
Isdammer og hytter.
235 Røyken
Ramton
Isdammer, isproduksjon, campingplass. 1800-1950
isproduksjon.
236 Røyken
Lahellholmen
Steinbrudd, gravrøys, kaianlegg. Badeplass.
237 Røyken m.fl
Kystkulturlandskapet
med seilemerker og
navn.
238 Sigdal
Haglebu, Eggedal
Grav fra 700-tall, Stor jernutvinning i jernaldermiddelalder, Setring belagt fra 1300-tallet, Norges
første tilrettelagte hyttefelt fra 1950-tallet,
Et av Buskeruds viktigste jernvinneområder. Mange
blestertufter. Spesielt med gravfunn i tilknytning til
jernutvinning Intakt verneverdig seter, Kultursti.
Seterlandskap /
jernvinnelandskap
239 Sigdal
Bauta ved Haglebu
Fjellkirke
Bauta reist etter 2. verdenskrig over falne
Bautaen er reist over de siste motstandsmenn som
ble skutt i Buskerud bare noen dager før freden i
1945
Forsvars- og
krigshistoriske
kulturminner
240 Sigdal
Buin setergrend
Kvernsteinbrudd fra middelalder.
Avfall og rester av kvernsteiner i en spektakulær
kløft med varmekjær vegetasjon i kontrast til furuog mosevegtasjonen utenfor bruddet. Stor
opplevelsesverdi
Industri
232 Røyken
241 Sigdal
Skartum, Prestfoss
Rekreasjon og fritid,
Industri
Rekreasjon og fritid,
Industri
Rekreasjon og fritid,
Industri
242 Sigdal
Holmen gamle
kirkegård og
prestegård
243 Sigdal
Eggedal kirkebygd
med Hagan
244 Sigdal
245 Sigdal
Fløytningsminner i
Trillemarka
Lauvlia
246 Øvre Eiker
Fosshaugen
247 Øvre Eiker
248 Øvre Eiker
bygdeborgene
Hokksund stasjon
249 Øvre Eiker
Gamle Hokksund og
Dynge
Kirkegård med stavkirketuft og prestegård
Gått ut av bruk på 1800-tallet – en rekke gamle
gravsteiner og jernkors.
kirke og stavkirketuft
Særpreget kulturlandskap og unikt kunstnerhjem
Med i "Nasjonal registrering av verdifulle
kulturlandskap"
Kunstnerhjem /
jordbrukslandskap /
kulturlandskap
Damanlegg, og fløtningsinstalasjoner.
Industri
T. Kittelsen sitt hjem i Sigdal.
Boligområde i Vestfossen med bebyggelse vesentlig
fra slutten av 1800-og begynnelsen av 1900-tallet,
men også enkelt eldre bygninger. Innenfor området
ligger det også gammel industri, forretninger og
skole. Vestfossen skole.
Området grenser til den fredede Fossesholm
Herregård og har en historie som er nært knyttet til
denne og til industriutviklingen i Vestfossen.
Flertallet av husene er satt opp etter storbrannen i
1880, men flere av dem er påbygd og ombygd siden,
slik at området består av ulike hustyper som er
typiske for et industritettsted som Vestfossen
mellom 1880 og 1950. Området er beskrevet av Eli
Sofie Thorne i heftet "Fosshaugen - en landsby å bli
glad i " (1999) og er regulert til bevaring av Øvre
Eiker kommune.
foreslått av ROM eiendom
Fredet etter kulturminneloven
Haugsund var stedet der veitrafikken mellom
Drammen og Kongsberg krysset Drammenselva,
Tettbebyggelse fra 17-og 1800-tallet, men også med først med ferje og seinere på bru. Mye av den gamle
innslag av nyere bygninger. Dette var det gamle
bebyggelsen er bevart og gir et inntrykk av
sundstedet Haugsund, som var et viktig
variasjonen fra store forretningsgårder og
samferdselsknutepunkt, samt
administrasjonsbygninger til små hus som var
administrasjonssentrum i Eiker kommune.
bebodd av fiskere, tømmerfløtere og håndverkere.
Tre av bygningene i området er fredet. Området er
regulert til bevaring av Øvre Eiker kommune.
teknisk/industrielt
250 Øvre Eiker
251 Øvre Eiker
Jungercellene
Skarragruvene
Etter at området ble oppgitt av Kongsberg Sølvverk
på slutten av 1700-tallet har det blitt gjort få forsøk
på å gjenoppta driften, og det er derfor bevart
Gruveområde som ble drevet av Kongsberg Sølvverk mange spor etter bergverksdriften slik den foregikk
i perioden 1769-1798. Foruten skjerp og gruver er
på slutten av 1700-tallet. I perioder arbeidet det
det tydelige spor etter bygninger og tekniske
opptil 100 mann i disse gruvene, som dermed fikk
innretninger som pukkverk med vannrenne og
stor betydning for bosetningen i dette området.
hestevandringer, samt et solur med inskripsjoner.
Driften er godt dokumentert gjennom kart og
skriftlige kilder i Sølvverkets arkiv, slik at det er
mulig å gjøre rede for hvilke fysiske installasjoner de
ulike sporene er rester av.
252 Øvre Eiker
Fredfoss med VesleSverige
253 Øvre Eiker
Hakavik kraftstasjon
254 Øvre Eiker
Fossesholm
255 Øvre Eiker
Nøstetangen
Fiskum
middelalderkirke
256 Øvre Eiker
Milorg anla flere slike leirer mot slutten av andre
verdenskrig, men svært få er antakelig bevart.
Hyttene er i stor grad bevart med sitt opprinnelige
inventar og gir dermed et godt inntrykk av hvordan
"gutta på skauen" levde de siste månedene av
okkupasjonstida.
Celleleir med tre hytter og badstue, brukt av milorg
vinteren/våren 1945 som skjulested og treningsleir
for hjemmestyrkene i Eiker. Dette skal være en av
de få, og kanskje den best bevarte, leiren i sitt slag
på landsbasis.
Tidligere tekstilfabrikk (Fredfoss Uldvarefabrikk,
anlagt 1895) med omliggende tettbebyggelse, som
dels består av arbeiderboliger eid av bedriften og
dels av private hus som blant annet tilhørte
funksjonærene ved fabrikken.
Fabrikkbygningene er i dag et kurs- og
konferansesenter, der det under restaureringen er
lagt vekt på å bevare historien som industrianlegg. I
området rundt fabrikken er det bevart mye av den
villabebyggelsen som oppsto mellom 1915 og 1920,
samt flere arbeiderboliger fra samme periode. Selv
om en del av den gamle bebyggelsen er fjernet eller
ombygd og en del nye hus er oppført i området, er
det likevel nok igjen til å gi et inntrykk av denne
gamle tettbebyggelsen, som lå like utenfor
industritettstedet Vestfossen.
teknisk /industrielt /
kraftproduksjon
Herregård med tilknytning til de store industri
gründerne og handelshusene i drammensregionen
Vurderes under tema glassvert?
Fredet anlegg
Herregård
Industri
257 Øvre Eiker
Varden på slettefjell
258 Øvre Eiker
Hassel jernverk
Landsvernplan ofr
miljøvernsektoren
Sundhaugen
259 Øvre Eiker
260 Øvre Eiker
Immateriell kulturarv
261 Flere kommuner -handlingsbåren
kunnskap
262 Ål
Leveld,
Ferdsel og
kommunikasjon
Eiker kapellangård og Duvelgården.
fritid og rekresasjon
Tidlig vegkro.
Husflid; Immatriell kulturarv. Ønsker mer fokus på
kunnskapsvern i planen, ikke bare sted og
bygningsvern. Eksempelvis er Buskerud et sauefylke,
ullfylke. Den største og beste ullsorteringen i landet
ligger i Hol. Dette er en viktig kultur i fylket som vi
burde sørge for å ta vare på. De rike
bunadstradisjonene er og viktige i fylket og bør
bevares.
grend med mange gårdstun og verdifullt
Med i "Nasjonal registrering av verdifulle
jordbrukslandskap
kulturlandskap"
264 Ål
265 Ål
Torpo stavkirke og
kirke og hulvei ved
Lya med rester etter
gammel bru
Trettestølane
Ål stavkyrkjetufta
266 Ål
Stampehølen
Tidlig industriell utnytting av Votna. Toving av ull –
sak. Skiltet og tilrettelagt. Brukt til stamping av ull.
267 Ål
Ulshagen - Baklid
Fangstanlegg med fangstgrop for elg og
skytterstilling (bogastele). Skiltet i 2010.
263 Ål
jordbrukslandskap /
kulturlandskap
Stavkirke / middelalderkirke i tre, og listeført kirke
(?)Gamle spor etter vei – middelalder.
Nasjonal verdi – fredet kulttiurminne
Stavkirke /
middelalderkirke i tre /
ferdsel
Gammelt stølslag?
Gammel kirketomt
Regional verdi
Nasjonal verdi
Støling
kirketuft - middelalder
Regional verdi
Industri
Jakt, fangst og fiske