1. No category

Pol1002, vår 2014 – Sensorveiledning
1. Generelt
Oppgavesettet består av to deler, som hver teller 50 prosent for samlet karakter. Studentene på
dette emnet har i de fleste tilfeller begrenset studieerfaring. Dette må det tas hensyn til. På de mest
krevende delene av eksamen bør det gis plusspoeng for gode poenger framfor trekk ved knappe svar
(se nedenfor). Det må legges særlig vekt på argumentasjon og struktur i oppgavene, og samtidig tas
hensyn til at det er knapp tid til å løse oppgaven – slik at det ikke er noen spesielle formkrav utover
de nevnte. Det er ikke nødvendig å stå på begge delene vurdert isolert for å få ståkarakter samlet.
Kvalitetskrav i en bestått del vil nødvendigvis øke, dersom det skulle bli strykkarakter i den andre.
2. Del 1 (50 prosent)
Redegjør kort for hva som menes med makroøkonomisk politikk (også kalt stabiliseringspolitikk). Hvilke
deler består politikkfeltet av? Hvilke hensyn har det særlig blitt lagt vekt på i utformingen av denne typen
politikk i Norge? Drøft innvirkningen av makroøkonomisk politikk på inntektsfordeling, og diskuter hvilke
typer mål myndighetene kan få innfridd gjennom virkemidler innen politikkfeltet. Har oljeinntektene hatt
noen innvirkning på innretningen av politikken i Norge? Begrunn svarene. Illustrer gjerne med eksempler.
Pensumdekning:
Økonomi og politikk, Del 2 – Innledningen, s. 129-139, og kapitlene 4 Finanspolitikk, 5 Pengepolitikk
og 6 Inntektspolitikk, på s. 140-236. Temaene har også vært behandlet i tre forelesninger.
Oppgaven i del 1 er nokså omfattende og arbeidskrevende, og samtidig nokså vid. Dette betyr at den
kan løses på flere ulike måter. Det må legges vekt på helheten i besvarelsene og innrømmes noe
«feilmargin» ift. forståelse av spesialiserte faguttrykk. Hensikten er å måle forståelse av hva
myndighetene kan bruke makroøkonomisk politikk til, vurdert samlet, og av hvordan vi har innrettet
oss på dette feltet i Norge – i lys av blant annet verdinormer og naturgitte hensyn (bl. a. oljerikdom).
Redegjør kort for hva som menes med makroøkonomisk politikk (også kalt stabiliseringspolitikk).
Inngangen til oppgaven er gjort enkel, med utgangspunkt i et sentralt begrep som forventes å være
kjent og forstått. Det er derfor greit om dette spørsmålet besvares nokså kort. Hovedpoenget er
interesse for samlet aktivitetsnivå/produksjon (og som et speilbilde av dette, arbeidsledighet), særlig
i tider med krise og svak samlet etterspørsel. Virkemidler kan innrettes med sikte på stabilisering.
Hvilke deler består politikkfeltet av?
Feltet makroøkonomisk politikk består av finanspolitikk, pengepolitikk og inntektspolitikk. (I mange
land spiller inntektspolitikken en nokså liten rolle. Også hos oss har den vært viktigere tidligere.) Det
vil være greit, men er ikke krav om, at det angis kort hva som er hovedpoenget med de ulike delene.
Nedenfor angis momenter som anses sentrale - men som på langt nær kan forventes å finnes i alle
gode besvarelser. Det skal gå an å få god karakter (A eller B) selv om få av de nevnte momentene er
med, dersom det ellers er gjennomført en god diskusjon.
Hvilke hensyn har det særlig blitt lagt vekt på i utformingen av denne typen politikk i Norge?
Her etterspørres implisitt sammenlikning med andre land (som ikke behøver å gjøres eksplisitt).
Dette forventes å være mer krevende. I finanspolitikken spiller bruk av oljepenger over
statsbudsjettet – jf. handlingsregelen – en viktig rolle for innretningen. Finanspolitikken er på
bakgrunn av dette «generøs»; oljerikdom overføres i stor grad som tjenester til innbyggerne. (NB!
Betydningen av oljeinntekter spørres det om senere i oppgaven og det må ventes at mange vil samle
denne diskusjonen på et sted i sin besvarelse). Et annet hensyn er motvilje mot arbeidsledighet, som
synes sterkere i Norge enn i en del andre land. Mer tilgjengelige midler og betydelige ambisjoner kan
medvirke til en ekspansiv finanspolitikk, med større pengebruk over offentlige budsjetter enn
sammenliknet med en tenkt norm for et gjennomsnittsland. Også pengepolitikken kan påvirkes av
sterk motvilje mot arbeidsledighet, i form av tendenser til lav rente – ekspansiv pengepolitikk – men
målet for pengepolitikken, inflasjonsmålet, begrenser mulig omfang av dette). De beste kandidatene
vil kanskje ha med at innretningen innebærer en kombinasjon av en relativt ekspansiv, eller slakk,
finanspolitikk (dvs. relativt omfattende offentlig pengebruk) og en relativt kontraktiv, eller stram,
pengepolitikk (dvs. relativt sett høy rente). Motvilje mot arbeidsledighet har også innvirket gjennom
inntektspolitikken, og trolig medvirket til økt og mer stabil sysselsetting gjennom avtaler mellom
lønnsmoderasjon myndigheter og arbeidslivsorganisasjoner. Deloppgaven kan løses på flere vis.
Drøft innvirkningen av makroøkonomisk politikk på inntektsfordeling, og diskuter hvilke typer mål
myndighetene kan få innfridd gjennom virkemidler innen politikkfeltet.
Dette forventes å være vanskelig. Her er det derfor viktig å være oppmerksom på at de fleste
studentene i emnet har studert i kort tid. Det blir derfor særlig viktig her å premiere gode poenger,
samtidig som det ikke må trekkes for mye for knapphet eller annen ufullstendighet.
Vedrørende innvirkning på inntektsfordeling: Her er fokus på ulikhet i inntekt (fortrinnsvis for
personer/grupper - som over tid også kan slå ut i ulik formue). Finanspolitikk: Omfattende offentlige
tjenester direkte til innbyggerne vil trolig virke utjevnende, i det vanlige folk har størst muligheter for
å gjøre seg nytte av disse tjenestene (eksempel: barnehage, skole, eldreomsorg). Rike personer kan
være mer kresne i forhold til tjenestekvalitet – og dermed etterspørre mindre – eller tjenestene kan
være behovsprøvd eller kvantumsregulert, slik at vanlige folk etterspør mer i forhold til samlet
forbruk. Det er begrenset hvor mye offentlige tjenester en person eller familie kan konsumere. Et
stort offentlig tilbud er derfor utjevnende. (Skattesystemet og pensjonssystemet virker også
utjevnende – men det er det ikke nødvendig å ha med.) Pengepolitikk: En relativt høy rente (pga.
ekspansiv finanspolitikk) vil virke gunstig for de som eier kapital, og slik medvirke til større forskjeller.
En relativt høy rente kan også gi en sterk kronekurs, som forbedrer konsumentenes kjøpekraft –
siden mye importeres – og svekker sysselsetting, særlig i industrien: Noen rammes og andre vinner.
På den annen side er renten lav i forhold til i tidligere tider. Dette favoriserer grupper som har store
lån – for eksempel til bolig – og rentenivået kan derfor virke utjevnende i forhold til tidligere.
Inntektspolitikk: Samordnede lønnsoppgjør begrenser inntektsveksten for noen grupper, men bidrar
til samlet økt sysselsetting, og virker slik sett trolig utjevnende via arbeidsmarkedet.
.. diskuter hvilke typer mål myndighetene kan få innfridd gjennom virkemidler innen politikkfeltet.
Med «politikkfeltet» menes makroøkonomisk politikk samlet. Siden spørsmålet kommer rett etter et
spørsmål om inntektsfordeling er det en fare for at noen kun vektlegger inntektsfordeling. I så fall må
de ikke trekkes vesentlig. Annet: Regulering av samlet etterspørsel og sysselsetting gjennom
rentenivå og (avvik fra) handlingsregelen, samt stabilisering av inflasjon gjennom renten. Det er
nokså begrenset hvilke mål som kan oppnås gjennom makroøkonomisk politikk, og for ambisiøs
politikk ift. opprettholdelse av sysselsetting kan iblant medføre problemer med høy/økt inflasjon.
Samtidig er det viktig å belyse rommet for politikk som tross alt finnes på dette feltet. Politikken kan
ha en rekke indirekte virkninger, som oftest ikke står i fokus ved utformingen av den.
Noen vil strukturere sin løsning annerledes enn oppgavetekstens rekkefølge. Det er naturligvis greit.
Det må regnes med og tolereres ulik detaljeringsgrad i svarene på de ulike spørsmålene, og som
nevnt ovenfor er det mulig å lage en god besvarelse på mange måter. Sensor må være åpen for det.
Del 2
Sensorveiledning
Oppgave 1:
Statskorporatisme: Pensum: Østerud (kap. 7). Statskorporatismen betegner den autoritære
varianten som knyttes til fascismen i Italia og Tyskland i mellomkrigstiden, der målet var et
styringssystem ovenfra og ned, og de korporative institusjonenes viktigste oppgave var å
disiplinere medlemsmassene, særlig innen fagbevegelsen og arbeidslivets organisasjoner.
Poenget i denne formen for korporatisme er at staten skal være en stram korporasjon, der det
sentrale er enhet, disiplin og samarbeid.
Politiske konjunktursykluser: Pensum: Østerud (kap. 9). Ulike teorier som kort og godt sier at
når det nærmer seg valg vil en regjering gjøre det den kan for å føre en politikk som er
populær blant velgerne – dvs. bruke offentlige midler – for å bli gjenvalgt, og så redusere
pengebruken etter at den er valgt. Derfor vil en valgperiode starte med innstrammingstiltak og
ende i økonomisk løssluppenhet. Dette bygger på en antagelse om at både velgere og
politikere reagerer kortsiktig, og at det som kanskje er økonomisk mest gunstig på lang sikt
ofres til fordel for stemmefiske og potensiell regjeringsmakt.
Generiske strategier: Pensum: Jacobsen & Thorsvik (kap. 2). Generiske strategier er knyttet
til hvordan en organisasjon posisjonerer seg i forhold til sine konkurrenter. De 3 klassiske
eksemplene er: kostnadsledelse (å produsere og distribuere produkter og/eller tjenester til en
lavest mulig pris, i alle fall lavere enn sine konkurrenter), differensiering (lage noe som
fremstår som unikt i hele bransjen) og fokusering (konsentrere hele sin virksomhet om en
liten del av markedet, ofte kalt et segment).
Sentralforvaltningen: Pensum: Christensen m.fl. (kap. 3). Sentralforvaltningen omfatter
departementene og forvaltningsorganer utenfor departementene som har hele landet som
virkefelt; dvs. direktorater, tilsyn eller forvaltningsbedrifter. De har følgende til felles: de er
underlagt en statsråds direkte instruksjonsmyndighet, de inngår i statsbudsjettet og er en del
av statens lønns- og personalsystem, og virksomheten omfattes av forvaltningslover og
offentlighetsloven.
Tekniske omgivelser: Pensum: Jacobsen & Thorsvik (kap. 6). Tekniske omgivelser viser til
alle forhold som direkte påvirker hvordan organisasjonen løser oppgavene for å realisere sine
mål (f.eks. leverandører, konkurrenter, kunder). Tekniske omgivelser kan grupperes i tre
kategorier: forhold som har direkte betydning for organisasjonens ressurstilgang, forhold som
har direkte betydning for organisasjonens produksjon og forhold som har direkte betydning
for organisasjonens resultater.
Europakommisjonen/EU-kommisjonen: Pensum: Christensen m.fl. (kap. 10). Kommisjonen er
det nærmeste vi kommer et regjeringsapparat i EU, med sine hovedfunksjoner knyttet til det
vi forbinder med den utøvende makt: forberede og legge fram saker, spesielt lov- (direktiv-)
og budsjettforslag, for de lovgivende organene, og iverksette eller overvåke iverksettingen av
vedtakene fra disse organer.
Oppgave 2 a): Redegjør for de viktigste forskjellene mellom formannskapsmodellen og den
parlamentariske modellen. Drøft fordeler og ulemper med de to organiseringsformene.
Pensum her er Hagen og Sørensen (kap. 6-8), dessuten Christensen m.fl. (kap. 8-9).
Kandidatene må redegjøre for det grunnleggende kjennetegnet ved formannskapsmodellen,
som er at valgene til formannskapet, og til andre styrer og utvalg, skjer ved forholdstallsvalg,
dvs. ved at partiene representeres i formannskapet ut i fra antallet plasser i kommunestyret.
Videre bør de også si noe om intensjonen bak modellen: makt- og ansvarsdeling mellom de
politiske partiene, og å skape gode muligheter for å nå fram til politisk enighet, dvs.
konsensusbaserte beslutninger. De bør også kort redegjøre for de sentrale organene i
formannskapsmodellen: kommunestyret, formannskapet, ordføreren og
administrasjonssjefen/rådmannen. De grunnleggende kjennetegnene ved den parlamentariske
modellen er for det første at valget av kommuneråd skjer ved flertallsvalg, dvs. at det eller de
politiske partiene som utgjør flertallet i kommunestyret danner kommuneråd, og for det andre
at kommunerådet må ha kommunestyrets tillit for å bli sittende. I drøftingen er det naturlig at
man tar utgangspunkt i det som var argumentene bak innføringen av parlamentariske
modeller: bedre overordnet styring, klarere politiske skillelinjer og å styrke politikernes
innflytelse over en sterkt voksende administrasjon. Her kan man gjerne også trekke inn
erfaringene med parlamentarismen som er diskutert i pensum.
Oppgave 2b): Redegjør for tesen om politikkens allmengjøring og den nypluralistiske
parlamentarismen. Diskuter hvordan denne tesen kan forstås som en motsetning til tesen om
den segmenterte stat.
Pensum her er boka til Rommetvedt. Tesen om politikkens allmengjøring og den
nypluralistiske parlamentarismen er basert på en antagelse om at allmengjøring av politiske
interesser og alliansebygging er noen av de viktigste nøklene til å forstå maktforhold og
politiske prosesser. Dette bygger på at vi har hatt en samfunnsutvikling som har vært
kjennetegnet av to forhold, som det bør være et minimum at kandidatene kan redegjøre for:
økende grad av pluralisme, dvs. at interessemangfoldet har blitt større (nedbygging av
utvalgssystemet, økt innvandring og religiøst mangfold, spredning av både privat og offentlig
makt, osv.), og forbedring av kommunikasjonene, noe som har gitt større åpenhet, kontakt og
behov for samordning. Videre bør kandidatene kunne klargjøre hva som ligger i de to sentrale
begrepene allmengjøring og alliansebygging. Med allmengjøring mener vi veldig enkelt at det
har vært en bevegelse i politikken fra en vektlegging av snevre sektorinteresser til fokus på
allmenne hensyn. Behovet for alliansebygging har å gjøre med hvilke typer saker det skal
forhandles og besluttes om: det har tradisjonelt vært innenfor det økonomiske området at vi
finner de fleste korporative arrangementene, der kontroversene dreier seg om fordeling av
penger, mens spørsmål om absolutte verdier (moralske, etiske og religiøse spørsmål osv.) gjør
det vanskeligere å komme fram til kompromisser der partene møtes et eller annet sted på
halvveien – noe som gjør at det blir stadig viktigere å bygge allianser for å komme fram til
pakkeløsninger der hver av partene får gjennomslag for sine forskjelligartede hjertesaker.
Andre utviklingstrekk som har bidratt til å svekke de korporative mekanismene, og som
gjerne kan nevnes, er at vi har fått et mer mangfoldig, aktivt og uforutsigbart Storting, noe
som bl.a. henger sammen med økt partifragmentering, oppløsningen av to-blokksystemet,
osv., samt de ulike organisasjonsendringer i Stortinget og forvaltningen for å bryte opp
sektortenkningen, og som kan ses som en respons på det økte behovet for samordning som
pluralisering og kommunikasjonsteknologien har medført.
Begrepsdelen (oppgave 1) og drøftingsdelen (oppgave 2) teller 50% hver.