Markedssvikt, velferd og økonomisk politikk

Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Markedssvikt, velferd og økonomisk politikk
Kurs: ECON1220
Forelesning: #3
Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 4
Dato: 2. september 2015
1 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Innledning
Fra forrige gang:
Under ideelle forhold gir fullkommen konkurranse en Pareto-e↵ektiv
allokering av ressuser
Denne forelesningen:
Når er disse forholdene ikke oppfylt; når kan økonomisk politikk
korrigere markedet og gi en bedre løsning?
1 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Sentrale spørsmål
Sp1: Når vil et fritt marked ikke gi en e↵ektiv utnyttelse av økonomiske
ressurser?
Sp2: Hvordan kan økonomisk politikk få markedene til å fungere bedre?
Sp3: Hvorfor vil det o↵entlige i noen tilfeller gripe inn i markedet selv om
løsningen er Pareto-e↵ektiv?
2 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Hovedgrunner til o↵entlig inngripen
(A) Rettsvesen
(B) Markedssvikt
1
2
3
4
5
6
Mangelfull/Imperfekt konkurranse
Kollektive goder
Eksternaliteter
Ufullstendige eller manglende markeder
Informasjonsproblemer
Makroøkonomisk ustabilitet
(C) Paternalisme
(D) Inntektsfordeling
3 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Rettsvesen
For at et marked skal fungere må det o↵entlige definere og sikre
eiendomsrettigheter og at handelskontrakter (transaksjoner) blir
gjennomført
Den fundamentale drivkraften i markedet er spesialisering og handel.
For at individer skal være villige til å investere i relasjonsspesifikk
kapital, tilpasse sin aktivitet til andre, og handle sammen må de ha
garantier for at kontraktene blir håndhevet.
Eksempel 1: En aktør låner penger til en annen aktør, og signerer en
kontrakt om tilbakebetaling. Det kan finnes uformelle ryktebaserte
mekanismer som gjør det i kreditors egeninteresse å betale tilbake
lånet. Men det er klart at dersom det finnes et rettsvesen som
håndhever slik kontrakter vil det gjøre det mindre risikabelt å gjøre
denne typen transaksjoner
Eksempel 2: En bedrift bruker mye ressurser på å utvikle en ny
teknologi, og får en patent. Dersom patentet ikke ble håndhevet
(kopiering stra↵et), ville bedrifter være lite villige til å bruke tid og
penger på å utvikle teknologien.
4 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Markedssvikt
Det er flere viktige grunner til at et marked ikke gir Pareto-e↵ektive
løsninger (i Stiglitz og Rosengard er 6 grunner nevnt):
1
2
3
4
5
6
Mangelfull/Imperfekt konkurranse
Kollektive goder
Eksternaliteter
Ufullstendige markeder
Informasjonsproblem
Makroøkonomisk ustabilitet
Disse forholdene fører til markedssvikt og da kan økonomisk politikk
legitimeres utfra e↵ektiviteshensyn
5 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Imperfekt konkurranse I
For at markedet skal resultere i Pareto-e↵ektive allokeringer må det
være fullkommen konkurranse der
Fullkommen konkurranse:
Kjøpere og selgere kan ikke påvirke produktprisene
Bedriftene kan ikke påvirke prisene på innsatsfaktorene
Fullkommen konkurranse krever et stort antall kjøpere og selgere.
Slik er det ikkje alltid, av og til er det få produsenter og då får dei
marknadsmakt: tar ikke prisen for gitt - ser at de må settte ned
prisen for å selge flere enheter.
Former for markedsmakt:
Monopol: En bedrift eneste tilbyder av et gode.
Oligiopol: Et lite antall bedrifter er eneste tilbyder av et gode.
Monopolistisk konkurranse: Mange bedrifter som tilbyr
di↵erensierte produkter.
6 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Imperfekt konkurranse II
Hvordan oppstår markedsmakt (hvorfor få selgere)?
1
Avtakende gjennomsnittskostnader
Gjennomsnittskostnaden synker når bedriften øker produksjonen.
En stor bedrift vil dermed ha en konkurransefordel over en liten
bedrift.
Dersom det er billigere for èn bedrift å produsere alt, enn at mindre
bedrifter produserer noe av kvantumet, har vi det vi kaller for et
naturlig monopol.
4
Høye transportkostnader
Imperfekt informasjon
Strategisk atferd
5
Nye oppfinnelser
2
3
Strategisk adferd for å avskrekke potensielle konkurrenter
Uten patenter: Monopol til noen andre har klart å kopiere varen.
Med patent: Monopol til patenten utløper.
7 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Imperfekt konkurranse III
Hvorfor gir markedsmakt en ine↵ektiv allokering av goder?
! må sammenligne med “referansepunktet”, som er fullkommen
konkurranse
Husk at fullkommen konkurranse karakteriseres ved
Alle bedriftene tar prisen for gitt, dvs. de kan ikke påvirke prisen ved
å øke eller redusere kvantum.
Bedriftene maksimerer profitten
Dette innebærer at de produserer frem til marginalkostnaden er lik
marginalinntekten: MC=MR.
Når prisen er gitt, så vil marginalinntekten være lik prisen: MR=P.
Dette innebærer at MR=P=MC
Prisen folk er villige til å betale for et gode reflekterer marginalnytten
(MU, MB) de har av godet
Dette betyr at ved fullkommen konkurranse så vil marginalkostnaden
være lik marginalnytten: MC=MB
8 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Fullkommen konkurranse (ingen markedsmakt)
Pris P
PFK=MC
Etterspørsel
QFK
MC
(=gjennomsnittskostnaden AC)
Kvantum Q
9 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Imperfekt konkurranse IV
En bedrift med markedsmakt påvirker prisen når den endrer kvantum
( høyere kvantum –¿ lavere pris) .
Når bedriften selger èn ekstra enhet har det 2 (motstridene) e↵ekter:
1
Positiv e↵ekt: Når bedriften selger èn ekstra enhet tjener de penger
for denne enheten, men samtid må de sette ned prisen for å få solgt
denne enheten (må redusere prisen på alle enheter)
P(Q)
Q
Q
Uttrykket vil være negativt ettersom prisen faller når kvantum øker
For en bedrift med markedsmakt er
MR = P + P(Q)
) MR < P
Q Q
En profittmaksimerende bedrift vil alltid produsere til
grenseinntekten er lik grensekostnad, MC = MR
men for en
bedrift med markedsmakt er grenseinntekten lavere enn prisen
) MC = MR < P
10 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Imperfekt konkurranse V
Ine↵ektivitet (velferdstap) ved imperfekt konkurranse: Lavere
kvantum (og høyere pris)
Pris P
PM>MC
PFK=MC
MR
QM
M
QFK
Etterspørsel
MC
(=gjennomsnittskostnaden AC)
Kvantum Q
11 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Naturlig monopol
Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i
hele produksjonen
Hvorfor ”naturlig”? En stor bedrift produserer billigere enn mange
små, og gir derfor et konkurransefortrinn.
Årsaker til fallende gjennomsnittskostnader og naturlig monopol:
Høye faste kostnader.
Konstant marginalkostnad MC
Eksempler:
Vann og avløp
Telefonnett
Strømnett
Jernbane
Kollektivtrafikk
Postvesen
Havner
Rørsystem for naturgass
12 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Naturlig monopol
For et naturlig monopol vil alltid gjennomsnittskostnaden (AC) ligge
høyere enn marginalkostnaden (MC)
Pris P
Etterspørsel
Gjennomsnittskostnaden AC
MC
MRM
Kvantum Q
13 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Naturlig monopol
Dersom privat produksjon ! MC=MR ! QM ! Ikke e↵ektivt!
Pris P
monopolprofitt
Etterspørsel
PM>MC
Gjennomsnittskostnaden AC
MC
MRM
QM
Kvantum Q
14 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Naturlig monopol
Hva er e↵ektivt? ! MB=MC ! Q0 ! MEN: Bedriften går i tap!
Pris P
Etterspørsel
PM>MC
Gjennomsnittskostnaden AC
MC
P0=MC
MRM
QM
Q0
Kvantum Q
15 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Naturlig monopol
Dersom bedriften skal gå i null ! MB=AC ! Q1 ! Ikke e↵ektivt
Pris P
Etterspørsel
PM>MC
Gjennomsnittskostnaden AC
MC
P1=AC
P0=MC
MRM
QM
Q1
Q0
Kvantum Q
16 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Naturlig monopol
Kan gi velferdsgevinster dersom myndighetene:
Regulerer markedet
Priskontroll eller kvantumskontroll + subsidie for å dekke underskudd
Produserer varen selv
Det er samf.øk. optimalt at noen o↵entlige selskaper går med
underskudd dersom årsaken er at pris er satt lik MC
OBS: Underskudd grunnet sløsing av ressurser/ine↵ektiv styring kan
ikke forsvares fra et samfunnsøkonomisk synspunkt.
Litt mer om naturlig monopol i forelesning #5 (kapittel 8 i Stiglitz
og Rosengard)
17 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Kollektive goder
Rene kollektive goder (eng: Public Goods) er karakterisert ved:
1
2
Ikke rivaliserende: Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker
ikke andres nytte av godet
Ikke ekskluderende: Ikke mulig å ekskludere noen fra å konsumere
godet.
Ekskluderbare
Rivaliserende
Private goder
(mat, klær, bil)
Ikke-ekskluderbare
Trengselsgoder
(fisk i havet, rushtrafikk)
Ikke-rivaliserende
Naturlige monopol
(musikk, betalingsTV)
Kollektive goder
(forsvar, gatelys, ren
luft, fyrtårn, fyrverkeri, klima)
18 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Kollektive goder II
Ine↵ektivitet ved kollektive goder:
Markedet vil vanligvis ikke tilby disse godene
Dersom de tilbys, vil kvantum som regel være for lavt.
Hovedårsaken: Gratispassasjerproblemet (eng: Free rider problem)
Mer om kollektive goder i forelesning #5 (kapittel 5 i Stiglitz og
Rosengard)
19 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Eksternaliteter
En eksternalitet (evt. en ekstern virkning) oppstår når økonomiske
aktører påvirker hverandre (positivt eller negativ) uten at det fanges
opp i et marked.
En eksternalitet kan defineres som “en ikke-kompensert og
ikke-tiltenkt e↵ekt av en handling på en tredjeparts velvære.”
Eksternaliteter medfører at privat nytte/kostnad ikke avspeiler sosial
nytte/kostnad
20 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Eksternaliteter II
Eksempler på eksternaliteter:
Bedrifter eller konsumenter påvirker produksjonsmulighetene til
andre bedrifter:
Negativ: Forurensning fra en fabrikk påvirker vannkvaliteten i en
innsjø, som igjen reduserer fangstvolumet til fiskere.
Positiv: En bedrift utvikler en ny teknologi som lett kan spres, og
som bidrar til å redusere kostnadene for andre bedrifter
Bedrifter eller konsumenter påvirker nytten til andre konsumenter:
Negativ: Røking i fellesareal
Positiv: Vaksine
21 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Eksternaliteter III
Ine↵ektivitet ved eksternaliteter:
Ved negativ eksternalitet: Markedet vil generere FOR MYE av denne
aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum
Ved positiv eksternalitet: Markedet vil generere FOR LITE av denne
aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum
Mer om eksternaliteter i forelesning #6 (kapittel 6 i Stiglitz og
Rosengard)
22 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Ufullstendige markeder
Når det private markedet ikke produserer goder og tjenester selv om
kostnaden ved å produsere dem hadde vært mindre enn det individer
er villige til å betale har vi ufullstendige markeder.
Komplett marked: Dersom betalingsvilligheten til individer >
kostnaden ved å tilby godet ! Godet vil bli tilbudt
Ufullstendig marked: Et gode blir ikke tilbudt selv om
betalingsvilligheten til individer > kostnaden ved å tilby godet.
Eksempler på (det mange økonomer mener er) ufullstendige
markeder:
Forsikringmarkedet
Lånemarkedet
23 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Ufullstendige markeder II
Forsikring
Det private markedet tilbyr ofte ikke forsiking for en del viktige
riskikoer som individer står ovenfor
Eksempler: Risikoen for å bli syk, risikoen for å bli arbeidsledig,
risikoen for at banken din går konkurs og sparepengene går tapt
Dette gir et rasjonale for det o↵entlige til å gripe inn og tilby
forsikring
Eksempler: Folketrygden, staten garanterer for bankinnskudd
Lån
Det private markedet tilbyr ofte ikke lån til enkelte grupper - til tross
for at betalingsvilligheten er høyere enn kostnadene ved å tilby lånet
Eksempler: Lån til studenter, lån til oppstartsbedrifter
Dette gir et rasjonale for det o↵entlige til å gripe inn og tilby lån
Eksempler: Lånekassen, Husbanken, lån for små oppstartsbedrifter
24 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Ufullstendige markeder III
Hvorfor tilbys ikke godene dersom betalingsvilligheten til individene
er høyere enn bedriftenes kostnader ved å tilby godet?
Mulige årsaker til ufullstendige (eller manglende) markeder:
1
2
3
4
Innovasjoner
Transaksjonskostnader
Komplementære markeder og koordineringsproblemer
Asymmetrisk informasjon
Asymmetrisk informasjon om hva noe(n) er (skjult informasjon).
) Uheldig utvalg (eng: Adverse selection)
Asymmetrisk informasjon om hva noen gjør (skjult handling)
) Moralsk hasard
25 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Ufullstendige markeder IV
Asymmetrisk informasjon og helseforsikring
Et forsikringsselskap har ofte mindre informasjon om risikoen for å
bli syk enn personen som kjøper forsikringen ! informasjonen er
asymmetrisk
Asymmetrisk informasjon om hvilken “type” du er i utgangspunktet
(skral helse, god helse)
Asymmetrisk informasjon om hvordan du vil oppføre etter at du har
fått helseforsikring (bli mer uforsiktig? Ikke endre oppførsel?)
Et individ kan ønske å kjøpe helseforsikring, men dersom
forsikringsselskapet ikke har god nok informasjon om risikoen for å
bli syk kan de fort overestimere denne.
Dette fører til at forsikringspremien ikke reflekterer den faktiske
risikoen, og prisen blir for høy til at individet ønsker å kjøpe
forsikringen
26 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Ufullstendige markeder V
Vanskelig å få til et (heldekkende) privat helseforsikringsmarked
pga.:
Uheldig utvalg: Forsikringen tiltrekker seg de som er mest utsatte for
å bli syke
Moralsk hasard: Forsikrede individer vil kanskje ikke ha like sterke
incentiver til forebyggende helsetiltak ! utsetter seg for mer risiko
enn de ville ha gjort uten forsikring
27 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Ufullstendige markeder VI
Asymmetrisk informasjon og studentlån
Utlånere kan være redde for å ikke få tilbakebetalt lånet.
Asymmetrisk informasjon om hvilken “type” du er (høyrisiko,
lavrisiko)
En løsning kan være å kreve pant for å låne ut penger
MEN: Studenter har ofte få eiendeler å ta pant i
Banken står dermed ovenfor følgende dilemma: Hvis banken øker
renten (“prisen for å låne penger”) slik at den reflekterer det faktum
at mange lån ikke blir tilbakebetalt, så kan det i seg selv føre til at
andelen som ikke tilbakebetaler øker.
Hvorfor?
28 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Ufullstendige markeder VII
Forklaring:
De som vet at de uansett vil tilbakebetale lånet (lavrisikogruppe) vil
ikke ønske å låne penger til den høye prisen.
De som mest sannsynlig ikke kommer til å tilbakebetale
(høyrisikogruppe) bryr seg ikke så mye om rentesatsen (fordi det er
liten sjanse for at de i det hele tatt kommer til å tilbakebetale lånet)
Dersom banken hever renten for mye vil de kun sitte igjen med de
“dårlige kundene” som har høy risiko for å ikke tilbakebetale
(Uheldig utvalg)
Mer om asymmetrisk informasjon i forelesning #9 og #10
29 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Informasjonsproblemer I
En av antagelsene som ligger til grunn for velferdsteoremene:
Perfekt informasjon
MEN: Konsumenter og bedrifter har som regel ikke full informasjon
om alle sider ved produksjon og fordeling
Det o↵entlige griper i mange tilfeller inn i markedet dersom de
mener konsumenter får mangefull informasjon
Eksempel: Forbrukerombudet, krav om merking av produkter
30 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Informasjonsproblemer II
Mulige ulemper ved å kreve full informasjon/o↵entlig regulering:
Unødvendig? (markedet vil gi de rette insentivene til bedrifter)
Irrellevant? (Konsumentene legger ikke merke til infoen)
Kostbart? (Admin.kostnader)
Hvorfor genereres det for lite informasjon/ hvorfor regulere
informasjonsflyten?
Informasjons et kollektivt gode ) markedet vil generere for lite info.
Gir et rasjonale for o↵entlige inngrep
Eksempel: Væremeldingen, forskning og utvikling
31 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Makroøkonomisk ustabilitet
For mange økonomer er høy arbeidslediget det fremste beviset på
markedssvikt
Makroøkonomisk ustabilitet som høy arbeidsledighet eller høy
inflasjon er ofte (men ikke alltid) et resultat av en eller flere type
markedssvikt
Komplisert tema - ikke en del av pensum for dette kurset (se
kapittel 28 i boka dersom dere er interessert i å lære mer)
32 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Andre grunner til o↵entlig inngripen
I tillegg til markedssvikt og behovet for et rettsvesen, er det også 2
andre grunner til o↵entlig inngrep i økonomien:
Formyndergoder (eng: Merit goods)
Inntektsfordeling
Mer uenighet blant økonomer (og folk flest) om det o↵entliges rolle
knyttet til disse to dimensjonene
33 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Formyndergoder
Hva er formyndergoder (eng: merit goods)?
Goder som myndighetene anser å være bra for folk, uavhengig av om
folk ønsker dem eller ikke.
Eksempler på formyndergoder (onder):
Bilbelte
Grunnskole
Narkotika
Kultur
Merk: Formyndergoder bryter med prinsippet om
konsumentsuverenitet1
1 Konsumentsuverenitet:
Hvert individ bestemmer selv sitt eget beste
34 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Formyndergoder og paternalisme
Synet om at myndighetene bør regulere markeder fordi de vet bedre
hva som er bra for individet enn individet selv kalles gjerne
paternalisme.
Paternalisme er det motsatte av konsumentsuverenitet - “pappa
(pater) vet best”
Eksempler på paternalisme2 :
Påbud om å bruke bilbelte
Obligatorisk grunnskole
Narkotikaforbud
Pålagt pensjonssparing
Pålagt kulturtilbud i skolen
Røykeforbud
2 OBS: Det kan også være andre tilleggsgrunner til at det o↵entlige griper inn,
f.eks. eksternaliteter
35 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Libertarianisme
I kontrast til paternalisme er synet om at myndighetene bør
respektere preferansene til konsumentene, og dermed ikke blande seg
inn i valgene til det enkelte individ. Dette synet refereres ofte til som
libertarianisme
OBS: Libertarianisme 6= liberalisme
Libertarianisme er en politisk retning, med røtter i klassisk
liberalisme, som radikalt fremhever individets frihet og rettigheter,
spesielt mht. eiendom.
36 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Libertarianisme II
2 svakheter/vanskelige områder ved libertarianisme
Barn: Noen må ta paternalistiske beslutninger på vegne av barn.
Mange argumenterer for at staten har et visst ansvar for å sørge for
at grunnleggende behov er dekket, slik som utdannelse og tilgang til
medisinsk hjelp
Folk som tar dårlige beslutninger: I enkelte situasjoner kan det være
vanskelig for staten å unngå å hjelpe individer. Dersom et individ
ikke sparer til pensjonsalder er det vanskelig å ikke gripe inn. Dette
er noe av grunnen til pålagt pensjonssparing.
37 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Inntektsfordeling
Viktig poeng: Pareto-e↵ektivitet sier ingenting om en fordeling er
“god” eller “rettferdig” ! Frikonkurranse kan føre til en veldig
ujevn innektsfordeling
En av de viktigste aktiviteten til myndighetene er dermed å
omfordele inntekt
Vanskelige spørsmål:
Hva er en ”rettferdig” fordeling?
Hvordan skal man vektlegge e↵ektivitet vs. fordeling
Fordelingshensyn vs. e↵ektivitet er tema for neste forelesning (kap 5
i Stiglitz)
38 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Styringssvikt
Ikke bare markedssvikt, men også styringssvikt? (eng:
governmental failure)
Ikke gitt at o↵entlig inngripen vil forbedre en situasjon selv om vi
har markedssvikt. Mulige årsaker til dette:
1
2
3
4
Begrenset informasjon
Begrenset kontroll over private markedsresponser
Begrenset kontroll over byråkratiet
Begrensninger gitt av politiske prosesser
(se side 9 i Stiglitz)
39 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
3 spørsmål
Velferdsøkonomi gir oss 3 spørsmål som kan stilles ved ethvert
o↵entlig inngrep:
1
Vil e↵ektiviteten øke?
2
Har inngrepet gunstige fordelingsmessige konsekvenser?
3
Står kostnadene i forhold til gevinsten?
40 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Normative vs. positive analyser
Å bruke rammeverket for markedssvikt som et argument for o↵enlig
inngripen er i stor grad en normativ tilnærming
Dersom vi identifiserer situasjoner hvor vi har markedsvikt sier vi at
det o↵entlige burde gripe inn
Enkelte mener at økonomer bør holde seg til positive analyser, dvs:
Beskrive hva myndighetene gjør, og e↵ektene av dette
Belyse hvordan den politiske beslutningsprosessen kan forklare hva
myndighetene gjør, og hvorfor de gjør det på en bestemt måte
OBS:
Mange o↵entlige inngrep begrunnes ut i fra et rammeverk for
markedssvikt. Samtidig vil man ofte finne at målsetningene ikke
alltid henger sammen med valg av virkmidler/design ! Ikke alltid at
uttalt målsetting reflekterer den viktigste motivasjonen for inngrepet
O↵entlige tiltak vil ofte ha flere (og noen ganger motstridende) mål
41 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Diskusjon - mulige årsaker til o↵entlig inngripen
Kan dere komme på ulike begrunnelser for følgende o↵entlige
tiltak/inngrep?
Pressestøtte
Subsidiert jordbruk
Subsidierte barnehager
“Tøyenløftet”
42 / 43
Innledning
Rettsvesen
Markedssvikt
Formyndergoder
Inntektsfordeling
Avslutning
Neste gang..
Neste forelesning skal vi se nærmere på fordelingshensyn og
inntektsulikhet
Et viktig tema i velferdsøkonomi - som også er heftig diskutert om
dagen (Thomas Piketty: Capital in the 21st century)
Viktige spørsmål:
Hvordan måler man (inntekts)ulikhet?
Hva er en “rettferdig” fordeling? Er målet alltid å eliminere all
ulikhet?
Hvordan veier samfunnet e↵ektivitet vs. likhet?
Hvordan måler vi konsekvensene av o↵entlige prosjekter i praksis?
HUSK: Første seminar neste uke!
43 / 43