Samlet oversikt over regelverk, dommerinstruks osv
Kåring av værlam 2015 Informasjon til dommerne, dataoperatørene og arrangørene Innhold 1. Oversikt over noen hovedkrav ved kåring, per rase 2. Dommerinstruksen 3. Kåringsreglene Krav til arrangør av kåringssjå, til utstiller og til den enkelte vær. Rasespesifikke krav for 4 Spælsau (kvit) 10 NKS 4. Regelverk for enkeltrasene 1 Dalasau 2 Rygja 3 Sjeviot 5 Steigar 6 Oxforddown 7 Suffolk 9 Svartfjes 11 Texel 12 Pelssau 15 Gammalnorsk sau (villsau) 16 Gammalnorsk spælsau 17 Grå trøndersau 18 Fuglestadbrogete 19 Blæset 20 Nor-X 21 Farga spælsau 22 Dorset 23 Charollais 25 Shropshire Lykke til med årets kåringer! Ås, 19. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Kåringsregler avhengig av lammets rase – generelle krav 2015 Rasekode / rase 1 Dala 2 Rygja 3 Sjeviot 4 Spælsau (kvit) 5 Steigar 6 Oxforddown 7 Suffolk 8 Merino 9 Svartfjes 10 NKS 11 Texel 12 Pelssau 13 Finsk landrase 14 Berrichon 15 Gmlnorsk sau (villsau) 16 Gmlnorsk spælsau 17 Grå trøndersau 18 Fuglestadbrogete 19 Blæset Kan kåres? Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Nei Nei Ja Ja Ja Ja Ja 20 Nor-X Ja 21 22 23 24 25 98 99 Farga spælsau Dorset Charollais Romney Shropshire Ukjent rase Krysning Ja Ja Ja Nei Ja Nei Nei Rase far og mor 1) 1 2 3 4, 21 5 6 7 Rasegodkj.? 2) Krav Raserenhet 3) Minst 7/8 Minst 3/4 Minst 7/8 Minst 3/4 Minst 3/4 Minst 7/8 Kåret far? 4) Disp Disp Krav Krav Disp Disp Disp 9 10, 1, 2, 5 11 12 Minst 7/8 Minst 3/4 Krav Disp Krav Disp Krav 15 16 17 18 19 20, 10, 11, 23 21, 4 22 23 Minst 7/8 Krav Minst 7/8 Minst 7/8 Minst 7/8 Disp Disp Disp Disp Disp Minst 3/4 Minst 3/4 Disp Disp Disp 25 Minst 3/4 Disp Disp Indekskrav? 80 / 70 110 110 115 105/100 100 / 90 1) Det er et ufravikelig krav at et lam som stilles til kåring skal ha kjent far og mor registrert i Sauekontrollen. Det er også innført krav om hvilken rase som far og mor skal ha for at lammet skal kunne kåres. Det er ikke anledning til å dispensere fra dette kravet. 2) Rasegodkjenning er innført i noen av de bevaringsverdige rasene for å sikre at individet har et godt rasepreg, uten vesentlig innkryssing av andre raser. Rasegodkjenningen foretas av en representant for raselaget. Når et dyr er rasegodkjent er det ikke lenger mulig for eieren selv å endre rasekoden i Sauekontrollen. Hvis far og mor til et lam er rasegodkjent, blir lammet automatisk rasegodkjent når lammingen registreres. 3) Noen av raselagene har satt minstekrav til raserenhet for å anse individet som raserent. Det beregnes ikke raseandeler i forbindelse med kåring, slik at dette er kun retningsgivende for kåringsdommeren. 4) Regelverkene har i utgangspunktet krav om at far til værlammet som stilles til kåring skal være kåra. I mange av rasene vil dette hindre oss i å komme i gang med kåring. Det er derfor åpnet for å kåre værlammet på dispensasjon hvis far ikke er kåret. 5) Lammet kan heller ikke være resultat av paring av nære slektninger. Hvis morfar er lik far eller farfar, eller hvis farmor er lik mor eller mormor, kan lammet ikke kåres, heller ikke på dispensasjon. Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Instruks for dommerne ved kåring av værlam 2015 Kåringsreglene NSG fastsetter hvert år «Reglar for kåring av vêrlam». Kåringsreglene for 2015 danner grunnlaget for kåringsdommerens arbeid. Dommerinstruksen er en utdyping av gjeldende kåringsregler. Oppdaterte opplysninger i Sauekontrollen Det er et grunnleggende krav at et dyr som stilles til kåring skal være registrert i Sauekontrollen. Vi oss fullt og helt på opplysningene som ligger i Sauekontrollen. Det er ikke mulig å endre disse opplysningene på kåringssjået. Vi får hver natt overført oppdaterte opplysninger fra Sauekontrollen om alle værlam. Disse opplysningene blir brukt på kåringsdagen. Lam som stilles til kåring må ha korrekte opplysninger i Sauekontrollen seinest dagen før. Det gjelder blant annet: - Lammets rase, kjønn og fødselsdato - Far og mor, begge med korrekt rase - Høstvekt og høstveiedato, for lammet og for resten av flokken Krav til O-indeks Det er noen raser som har krav til O-indeks for å bli kåra, deriblant NKS; kvit spæl, sjeviot og pelssau. I kåringssesongen beregner vi indekser hver uke. Data hentes fra Sauekontrollen natt til tirsdag, og så publiseres indeksen på torsdag eller fredag. Denne er da gjeldende til neste fredag der indeksen blir oppdatert med den nye beregningen. Alle merkede lam får beregnet indeks. Årets lammingsopplysninger må derfor være registrert seinest 2 uker før kåring for å være sikker på at lammet blir med i indeksberegningene. Vær klar over at lam som er en krysning mellom 2 rasegrupper, for eksempel NKS og spæl, eller NKS og sjeviot, ikke får beregnet noen indeks. Hva gjør vi hvis kåringskandidaten mangler eller har feil opplysninger? Vi må prøve å få til en mest mulig smidig håndtering av slike situasjoner. Min anbefaling er: 1. Vis ikke bort lammet, og lag ingen stor diskusjon rundt saken. Gi beskjed at det er siste gang vi gjør som beskrevet nedenfor. 2. Døm lammet og noter ned dommerpoengene. Bruk regelverket som passer til den rasen lammet har, ikke nødvendigvis den rasen som er oppgitt i Sauekontrollen hvis eier har tenkte å skifte rase på lammet. 3. Be utstilleren sørge for Sauekontrollen blir oppdatert med korrekte opplysninger, og sett en frist for at dette blir gjort (2-3 dager). 4. Kåringsmerket og kåringsbeviset Når opplysningene er på plass i sauekontrollen registreres kåringsopplysningene. Lammet tildeles kåringsnummer. Kåringsbeviset skrives ut. Kåringsmerket og kåringsbeviset sendes til saueholderen i posten. Egne kåringsregler per rase Hver enkelt rase har sitt eget kåringsregelverk med bestemmelser som er spesifikke for den enkelte rasen. Vi har nå laget kåringsregelverk for 21 av 25 rasene (rasekodene).i Sauekontrollen. Instruks for NSG sine dommere ved kåring av værlam 2015 Ås, 20.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 1 Det er lammets rase i Sauekontrollen som bestemmer hvilket kåringsregelverk som lammet skal dømmes etter. For rasene 10 NKS og 4 spæl (kvit) finnes de rasespesifikke kravene i paragraf 5 i Kåringsreglene. For alle de andre rasene er det laget egne regelverk som kommer istedenfor det rasespesifikke som står i paragraf 5 i Kåringsreglene. Vi mangler regelverk for rasene 8 Merino, 13 Finsk landrase, 14 Berrichon og 24 Romney. Av disse er det kun Merino som finnes som reinrasa i Norge så langt vi vet. Kommer det lam med en av disse 4 rasene til kåring, kan disse ikke kåres med dagens regelverk. Mener eieren av lammet at rasen er korrekt, så døm lammet og gi poeng for bein, kropp, ull og rasepreg. Send deretter alle opplysninger om lammet til oss sentralt, så får vi avgjøre hva som skal skje med lammet. Du må ikke sette i kåringsmerke. Det ettersendes hvis det blir aktuelt. Dyr som har rasekode 98 Ukjent rase og dyr som har rasekode 99 Krysning i Sauekontrollen kan heller ikke kåres. Reinrasa dyr Kåringsregelverket gjelder som hovedregel for reinrasa dyr. Synet på hva som skal kreves for å kunne kalle et lam for reinrasa, vil variere litt fra raselag til raselag. De fleste raselag vil akseptere et lam som har minst 7/8 raseandeler fra den aktuelle rasen som reinrasa. Vi har ikke lagt inn noen test på raseandeler i datasystemet vi bruker for registering av kårede dyr. Det skyldes at dyr kan være reinrasa selv om besteforeldre og oldeforeldre ikke er registrert i stamtreet (Eksempel: Et værlam med importert sæd som far). Ved registrering av et værlam i datasystemet som vi bruker for registering av kårede dyr, tester vi på at far og mor til lammet har samme rasekode som lammet selv. Hvis far og mors rase ikke er lik lammets rase kan lammet ikke kåres, heller ikke på dispensasjon. Det er 3 unntak fra regelen over: - NKS er en «åpen» rase, der vi aksepterer at far og mor har en av rasekodene 10 NKS, 1 Dala, 2 Rygja og 5 Steigar - Nor-X er en «åpen» rase, der vi aksepterer at far og mor har en av rasekodene 20 Nor-X, 10 NKS,11 Texel eller 23 Charollais. - Kvit spæl og Farga spæl er samme rase, der vi aksepterer at far og mor har en av rasekodene 4 Spæl (kvit) eller 21 Farga spæl. Dommeren må sjekke at kravet til rase på lam, far og mor er oppfylt. Gjøres ikke dette før lammet får satt i kåringsmerket kan det bli nødvendig å klippe ut noen kåringsmerker etter at lammet blir avvist ved registrering i datasystemet. Endring av rasekode i Sauekontrollen Saueholderen kan selv endre rase på et lam og på mora etter eget ønske. Hvis far er et ukåra lam, kan saueholderen endre rase også på far. Er far kåra er det kun NSGs avlsavdeling som kan endre rase etter kåring. Instruks for NSG sine dommere ved kåring av værlam 2015 Ås, 20.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 2 Formålet med kåring av værlam Kåring av værlam har som formål å kvalitetssikre værlammene som skal brukes i saueavlen. Dommerens oppgave er å vurdere værlammet som avlsdyr ut fra de egenskapene vi legger vekt på i saueavlen, og som 1. enten nedarves til neste generasjon 2. eller har betydning for værens funksjon i paringa Arv, ikke miljø I avlsarbeidet må egenskaper som nedarves alltid korrigeres for miljøfaktorer. Det beste eksemplet på slike miljøfaktorer er lammets egen alder ved kåring, burd og moras alder. Lammets høstvekt korrigeres for disse faktorene gjennom en ferdig utregnet korrigeringsfaktor fra Sauekontrollen. Vi har også laget korrigeringsfaktorer for ull-lengde som du finner nedenfor. Når det gjelder de andre egenskapene hvor det er relevant å korrigere for lammets alder, burd og mors alder, må korrigeringsfaktorene være ”innebygget” hos dommeren. Dermed blir det dommeren sin oppgave å sørge for at et lite og ikke så frodig seint født trilling lammelam får samme mulighet til å få 10 i kropp som en tidlig født enkling etter ei voksen søye! Bruk av poengskalaen I 2006 innførte vi en ny karakter på skalaen, 5, som skal brukes for dyr som skal vrakes for kropp, bein, ullkvalitet eller ullmengde. Karakteren 6 gis til dyr som så vidt holder mål. Karakteren 6 blir bare i liten grad brukt. Det kan se ut som om en del dommere foretrekker å bruke karakteren 5 framfor 6 for å være sikker på at væren ikke går videre i avl. Tanken med 6-eren er at dommeren markerer at denne væren ligger i nedre ende av det akseptable for den aktuelle egenskapen. Det skal være opp til væreringen og andre kjøpere å vurdere om de ønsker å bruke væren i avl. Gir du 6 for en av egenskapene, så skriv samtidig en merknad på kåringsskjemaet om hvorfor. Dette er en nyttig opplysning til dem som vurderer å bruke lammet. Vrakingsprosenten Vraker du mindre enn 10 % eller mer enn 25 % bør du sjekke om du er samstemt med resten av dommerne i landet. Poengsetting og vrakingsårsak for dyr som skal vrakes Når et dyr vrakes skal det oppgis en vrakingsårsak. I kåringsprogrammet er det bare mulig å oppgi én årsak. Er det flere årsaker til lammet vrakes, så velg den viktigste. Unngå å bruke vrakingsårsaken ”Helhetsinntrykk”, og velg noe mer spesifikt. Vi oppfordrer til å bedømme værlammet og sette poeng på alle egenskaper selv om det er opplagt at dyret vil bli vraket. Vi har forståelse for at dette virker som lite meningsfylt arbeid, men vi lærer mer om sammenhengene mellom egenskapene hvis vi får bedømt også de som vrakes. Horn Lam med tydelig faste horn skal vrakes (i rasene som ikke skal ha horn). I 2013 ble 2 % av bedømte dyr vraka pga horn. Hvis du som dommer vraker en betydelig større andel enn dette, må du være helt sikker på at din bedømmelse av hva som er faste horn er i samsvar med hva som er en korrekt bedømmelse. Instruks for NSG sine dommere ved kåring av værlam 2015 Ås, 20.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 3 Bittet Bittet må sjekkes. Overbitt eller underbitt er vrakingsårsak. Svampkne Svampkne i all hovedsak er bestemt av miljø, og den arvelige komponenten er liten eller fraværende. Vi mangler også et solid vitenskapelig fundament for å si at svampkne er en indikator for at mora har sidt jur. Svampkne skal derfor ikke være en vrakingsårsak dersom det ikke er så alvorlig at det plager dyret. Har værlammet tydelig svampkne kan det trekkes 1 poeng på bein for dette, og det må gjerne gis en merknad om svampkne på kåringsskjemaet. Dermed blir det opp til ringen og andre kjøpere om de vil bruke væren. Spener Vi ønsker at dommeren som en informasjon til kjøperne teller antall spener og noterer det på kåringsskjemaet. Har væren mer enn 2 spener skal det ikke trekkes poeng for dette, og det er ingen vrakingsårsak. Enkelte raser kan ha krav til værlammet har bare 2 spener for å bli kåret. Myostatinmutasjoner Avlsrådet har vedtatt at myostatinmutasjon i NKS skal fjernes fra den norske populasjonen, og det samme med myostatinmutasjonen i spæl. ”Slektsblokka” nederst på kåringsbeviset inneholder informasjon om slektas myostatintestresultater. Hvis far, farfar eller morfar har fått påvist mutasjonen, få lammet en anmerking om at det er ”under mistanke”. Væreringene er forpliktet til å teste et slikt lam og det må være bekreftet fri for mutasjonen før det settes inn som prøvevær. Værens størrelse og vektavvik Sauekontrollen beregner korrigeringsfaktor for alder på lammet, alder mor og burd. Lammet egen høstvekt blir først korrigert med den aktuelle korrigeringsfaktoren, og så blir den sammenlignet med besetningsmiddelet. Tidligere var det krav om værens korrigerte høstvekt måtte være minst på besetningsmiddelet. Fra og med 2012 er det ikke noe krav til værens vektavvik. Kåringsdommeren må ta stilling til om lammet vil være stort nok til bruk i årets paringssesong. Er lammet for lite, er dette vrakingsårsak. Er dommeren i tvil, kåres lammet, men det skrives en merknad om at det må fôres godt fram til paring. Beinlengde / høyde på dyret De fleste dommere vil la beinlengden / høyden på dyret være en del av bedømming av kroppen og påvirket kroppspoenget, mens noen få lar det påvirke beinpoenget. For å standardisere dømmingen presiserer vi at beinlengden / høyden på dyret skal påvirke kroppspoenget. Obligatorisk margprøve Som dommer er du forpliktet til å påse at det tas en margprøve av ulla for alle dyr med hvit ull. Lupa skal brukes og er eneste godkjente metode for å bedømme marg ved kåring. Det er ikke godt nok å basere seg på bare synet og/eller følelsen i fingrene. Lupe skal være tilgjengelig for alle dommere, og opplæring skal være gitt av NSGs avlskonsulent eller andre som NSG bruker til opplæring av kåringsdommerne. Instruks for NSG sine dommere ved kåring av værlam 2015 Ås, 20.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 4 Ullkvalitet Norsk Ullstandard ligger i bunnen for dømming av ullkvaliteten. Dyr som ikke holder kravet til C1/F1 gis 5 poeng på ullkvalitet og skal ikke kåres. Poenget 6 for ullkvalitet skal brukes på dyr som har dårlig C1-/F1-ull. Gis det 6 i poeng for ullkvalitet, bør det skrives en merknad om hvorfor det gis en sekser. Ved dømming av ull på kåring skal dommere konsentrere seg om delegenskapene lengde, finhet, filting, dødhår, marginnhold og pigment i fellen. I tillegg skal en på crossbred vurdere spenst/krusning. Bedømmelsen sammenfattes til et samlepoeng for ullkvalitet. Vi legger størst vekt på marg, dødhår og lengde, alvorlige kvalitetsfeil ved omsetting av ulla. Crossbred Lengden på ulla skal måles og oppgis på skjemaet (den målte lengden og ikke den korrigerte lengden). Kruset ull skal strekkes helt ut ved måling. Den målte lengden på ulla må korrigeres for lammets alder og burd før det vurderes om ulla er lang nok. Korriger med 0,5 cm per uke til 145 dager (legg til for yngre dyr, trekk fra for eldre). Det skal også korrigeres for burd om høsten. Trekk fra 1 cm på einstaka lam og legg til 1 cm på trillinger. Kjøttsau (Texel, Charollais og Nor-X) har kortere ull enn NKS; og da vil korrigeringsfaktoren 0,5 cm per uke være for mye. Crossbred Egenskap Korrigert lengde, cm Finhet, µ Delpoeng ullkvalitet 7 8 9 8 9 10 ≤ 36 ≤ 34 ≤ 32 6 7 ≤ 38 10 Over 10 ≤ 30 Filting Ubetydelig Ingen filting Spenst/krusning Dødhår, % Marginnhold, % Pigment Svak Middels Svært god 0,3 (’spor’) Ingen dødhår 1-3 Ingen marg Ikke farga hår i fellen for kvite raser Merknad Jevnhet er viktig Jevnhet er viktig Bedøm fellen, ikke buk og lår Faste hår i fellen Fra 2012 bedømmer dødhår i samsvar med Norsk Ullstandard ved O-kåring av crossbred. Dermed tillater vi inntil 0.3 % dødhår. Har du bedømt 1000 hår skal du altså akseptere 3 dødhår. I praksis betyr dette at har du sett 2 dødhår skal lammet vrakes. Vi tillater inntil 3 % marg. Sjekker du 100 hår og finner mer en 3 marghår, skal lammet vrakes. Filting er en egenskap som ikke bare styres av genene, men også påvirkes mye av miljøet. Kåringsommeren må derfor bruke skjønn når filting bedømmes. Tabellen over brukes hvis miljøet har vært «optimalt». Samlepoenget for ullkvalitet settes skjønnsmessig. Samlepoenget skal ikke automatisk settes lik laveste poeng for en delegenskap. Generelt gjelder regelen om at en sekser i et delpoeng kan gi maks 7 i samlepoeng for ullkvalitet. En sjuer i et delpoeng kan gi maks 8 i samlepoenget. Men vi er strengere når det gjelder marg og dødhår. Gis det 6 på marg og/eller dødhår (se tabellene over), skal poenget for ullkvalitet settes til 6. Instruks for NSG sine dommere ved kåring av værlam 2015 Ås, 20.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 5 Spælsau Spælsau Egenskap Korrigert lengde, cm - Botnull, minst - Dekkull, minst Finhet, µ Dekkull 6 Delpoeng ullkvalitet 7 8 9 4 15 4,5 17 5 19 5,5 21 6 Over 21 ≤ 60 ≤ 58 ≤ 56 ≤ 54 ≤ 52 Filting Ubetydelig Ingen filting Dødhår, % 0,3 (’spor’) Ingen dødhår 1-3 Ingen marg Marginnhold, % Pigment 10 Ikke farga hår i fellen for kvit spælsau Merknad Jevnhet er viktig Botnull maks 50 % av dekkull Jevnhet er viktig Botnull ≤ 25 Bedøm fellen, ikke buk og lår Faste hår i fellen Må av og til kåre på disp for å få nok avlsdyr Farga spæl skal kodes om til rasekode 21 Samlepoenget for ullkvalitet settes skjønnsmessig. Samlepoenget skal ikke automatisk settes lik laveste poeng for en delegenskap. Generelt gjelder regelen om at en sekser i et delpoeng kan gi maks 7 i samlepoeng for ullkvalitet. En sjuer i et delpoeng kan gi maks 8 i samlepoenget. Det er mer marg og dødhår hos spæl enn hos crossbred. Gis det 6 på marg og/eller dødhår (se tabellene over), skal poenget for ullkvalitet likevel settes til 6. Tilsier lammets ullkvalitet at det vil gå i F2 på ullstasjonen, skal det få 5 i poeng for ullkvaltietet. I enkelte områder av landet kan det være behov for å kåre lam på dispensasjon med 5 i ullkvalitet for å få nok lam til bruk i årets paringssesong. Samlepoenget for ullkvalitet settes skjønnsmessig. Samlepoenget skal ikke automatisk settes lik laveste poeng for en delegenskap. Generelt gjelder regelen om at en sekser i et delpoeng kan gi maks 7 i samlepoeng for ullkvalitet. En sjuer i et delpoeng kan gi maks 8 i samlepoenget. Men vi er strengere når det gjelder marg og dødhår. Gis det 6 på marg og/eller dødhår (se tabellene over), skal poenget for ullkvalitet settes til 6. Merking Kårede lam merkes med det lilla kåringsmerket i tillegg til de 2 individmerkene som dyret har fra opprinnelsesbesetningen. Merkene fra opprinnelsesbesetningen må ikke klippes ut. Hvitt merke skal ikke settes i før dyret skal slaktes. Se Merkeforskriftens paragraf 4 og 5. Instruks for NSG sine dommere ved kåring av værlam 2015 Ås, 20.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 6 Reglar for kåring av vêrlam 2015 Vedteke i Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit 16.-17. juni 2015 1 §1 Avlstiltaket ”kåring av vêrlam” Kåring av vêrlam har som formål å kvalitetssikre vêrlam for bruk i saueavlen. Norsk Sau og Geit (NSG) er ansvarleg for avlstiltaket. Reglar for kåring vert fastsett av Avlsrådet for sau i NSG. Reglane gjeld for alle utstillarar og for alle dyr som skal til kåring. Det skal vera tilbod for kåring av vêrlam i kvart fylke. Kåringssjå og/eller gardskåring vert halde etter avgjerd i avlsutvalet i fylkeslaget av NSG 2. Avlsutvalet i fylket nemner opp dommarar og styrar for kåringssjået/gardskåringa. Avlsutvalet i fylket gjer vedtak om kåringspengar. §2 Kåringssjå Offentlege krav Kåringssjå for vêrlam er berre tillate etter skriftleg løyve frå Mattilsynet. Avlsutvalet i fylket skal senda Mattilsynet melding om stad og tid for sjået så snart dette er fastsett. Lokal arrangør (lokallag/vêrering) skal i god tid leggje fram plan for praktisk gjennomføring av sjået for Mattilsynet i det distriktet sjået skal haldast. Styrar, dommarar og utstillarar må retta seg etter føresegner og påbod som er gjevne av Mattilsynet. Dyr frå buskapar som er bandlagte for smittsam sjukdom får ikkje møta på sjået. Småfenæringa sine eigne krav Kåringssjået må verte gjennomført på ein slik måte at det blir minst mogleg risiko for spreiing av sjukdom som smittar ved direkte kontakt mellom dyr, eller indirekte gjennom overføring med luft, avføring, jord/strø, innreiing, felles drivgang/binge, dommarar osb. Sjuke eller skadde dyr får ikkje møta på sjået. Sau frå buskapar med geit som ikkje er dokumentert fri frå CAE, paratuberkulose og byllesjuke, og sau frå flokkar der det blir nytta geitemjølk frå slike buskapar, får ikkje møta på sjået. Buskapane får tilbod om kåring utanom sjået. Vêrlamma kan berre kårast for eige bruk, ikkje for sal, og dette skal førast på kåringsbeviset. Buskapar som har importert levande småfe eller andre drøvtyggjarar kan møta på kåringssjå tidlegast 18 månadar etter at importen fann stad. Dette gjeld og buskapar som har importert sæd eller embryo frå 1 Ordlyden i regelverket er utforma av avls- og seminsjefen i NSG 17.09.2015 i samsvar med vedtaket. fylker utan avlsutval eller ein avlsansvarlig i fylkeslaget overtek regionutvalet ansvaret for kåring og oppgåvene som er lagt til avlsutvalet. 2I drøvtyggjarar i strid med KOORIMP sine krav. Buskapar som har dyr som stammar frå flokkar som nemnt ovanfor, får heller ikkje delta på kåringssjå før 18 månader etter at importen fann stad. Gjennomføring av sjået Dei innmelde dyra skal vera på utstillingsplassen til fastsett tid, og ingen må føra bort dyr før styraren av sjået gjev løyve til det. Utstillar må sjølv syta for stell og fôr til eigne dyr. Arrangøren tek ikkje noko ansvar for utstilte dyr, utstillar eller andre som møter på sjået. §3 Krav til utstillar av vêrlam til kåring Eigar av vêrlammet må vera hovedmedlem i Norsk Sau og Geit (NSG). Institusjoner/organisasjoner som eiger sau/geit (eks. NMBU, landbruksskoler) skal være hovedmedlem. Samdrifter og aksjeselskap som eiger sau: Minst ein av eigarane i selskapet skal vera hovedmedlem, eller så må selskapet vera hovedmedlem. Alle vêrlam til kåring skal ha øyremerker i samsvar med Merkeforskriften. Berre dyr som er med i Sauekontrollen kan stillast ut. Det er medlemmen i Sauekontrollen der lammet blei fødd som skal stille lammet til kåring. Vêrlammet må vera registrert i Sauekontrollen med rett øyrenummer, kjønn, rase, fødselsdato, far, mor, haustvegedato og haustvekt seinast dagen før lammet skal kårast. Manglar opplysningane i Sauekontrollen kan styrar av sjået nekte utstillar å stille dyret til kåring. Kåringsmerke skal i alle høve ikkje bli sett i før opplysningane er på plass og viser at dyret fortsatt held krava til kåring. Dyr som ein vil stilla, må meldast inn med naudsynt informasjon innan fastsett tidsfrist. Innmelding skjer til styrar av sjået eller andre som er sett til å ta imot innmeldingane. Utstillar garanterer at han ikkje kjenner til at dyret har arvelege defektar eller andre lyter som gjer at dyret ikkje bør nyttast i avl. Han må finne seg i at dyra vert synte og granska slik styrar og dommar krev det. Styrar kan visa bort alle som gjev urette oppgåver eller på anna vis freistar å villeia dommarane, eller som ikkje følgjer styraren sine påbod. Same dyret kan ikkje stillast ut meir enn ein gong. §4 Krav til vêrlam som skal kårast Vêrlammet skal ikkje vera etter samanparing av nære slektningar. Om morfar til lammet også er far eller farfar til lammet, eller om farmor til lammet også er mor eller mormor, skal lammet vrakast. Mora til vêrlammet skal ha godt eksteriør (kropp, jur og spenar), gode brukseigenskapar og gode morseigenskapar. Er ho nokon gong hormonbehandla for å koma i brunst, kan lammet ikkje kårast. Vêrlammet skal vera fødd normalt lett og ikkje ha trong til mykje hjelp rett etter fødsel og i tida mot utslepp. Kopplam skal i regelen ikkje kårast. Reglar for kåring av vêrlam 2015. Sist oppdatert 19.09.2015 Side 2 av 5 Berre vêrar med to normalt utvikla testiklar, med normalt bitt og som på andre måtar er funksjonelle dyr, kan kårast. Ved fastsetjing av poeng for kropp, skal det leggjast størst vekt på kjøtsetnad i rygg og lår og på bygnadsdrag som har å gjere med brukseigenskapane (lengde, høgde og ein bygnad som gjev lite lammingsvanskar). Beina skal vere turre og velstilte, med gode leddvinklar. Det er naudsynt å ta spesielt omsyn til lengde og vinkel på kodane. Klauver skal og verte vurderte her. Myostainmutasjonen i NKS og myostatinmutasjonen i spæl skal fjernast frå det norske saueholdet, og det gjeld alle rasar. Vêrar som får påvist ein av myostatinmutasjonane skal ikkje nyttast i avl. Eit vêrlam som ut frå slekta kan vera under mistanke for å vera berar av ein myostatinmutasjon kårast på ordinært vis, men får ein merknad på kåringsskjemaet. §5 O-kåring Rasar Denne paragrafen omhandlar O-kåring som nyttast ved kåring av rasane: - Norsk kvit sau (NKS) – rasekode 10 i Sauekontrollen - Spælsau (kvit) – rasekode 4 i Sauekontrollen Krav til rase på far og mor Eit vêrlam med rasekode 10 NKS skal ha ein kjend far og ei kjend mor av ein av rasane 1 Dala, 2 Rygja, 5 Steigar eller 10 NKS. Eit vêrlam med rasekode 4 Kvit spæl skal ha ein kjend far og ei kjend mor av ein av rasane 4 Kvit spæl eller 21 Farga spæl. Krav om kåra far Vêrlammet skal vera etter ein O-kåra far. NKS, kvit spæl og sjeviot skal vera kollet Lam med tydeleg faste horn skal vrakast. Dømming av vêrlam Grunnlaget for dømming av vêrlam er den utrekna O-indeksen for dyret sjølv, poeng for kropp, beinstilling, ullkvalitet og ullmengd. Poenga skal summerast til eit ”sum kåringspoeng”. Krava til dei einskilde eigenskapane og sum kåringspoeng går fram av tabellen nedanfor. Eigenskap O-indeks Kropp Beinstilling Ullkvalitet Ullmengd Sum kåringspoeng Poengskala – 5 – 10 5 – 10 5 – 10 5 – 10 – Minstekrav for å verte kåra NKS Kvit spæl 115 110 6 6 6 6 6 6 6 6 145 140 Krav til ull hjå Norsk kvit sau og kvit spælsau Ved fastsetjing av poeng for ullmengd og ullkvalitet må dommaren sjå på heile fellen. Ullkvaliteten skal dømmast som ved klassesetjing av ull etter «Norsk ullstandard». Dyr med ein fell som ikkje held kravet til klasse ein (C1 eller F1), skal ikkje kårast. Reglar for kåring av vêrlam 2015. Sist oppdatert 19.09.2015 Side 3 av 5 Norsk kvit sau og kvit spælsau skal ha kvit ullfell. Dyr med farga hår i ein kvit ullfell skal ikkje kårast etter dette regelverket. For crossbred ull må ein ta omsyn til fiberfinleik og jamn fibertjukkleik, jamn og god lengde på fibrane i stapelen, ein tett fell med god spenst og ei ull med minst mogleg marghår (maks 3 %). Dyr med meir enn 0,3 % daudhår (dyrehår) skal ikkje kårast. Lengda på ulla på krysset skal vere minst 7 cm. Ved dømming av lengde og ullmengd må det takast omsyn til alder på lammet, alder på mor og burd. Ull av spælsau skal ha god glans, dekkulla skal vera mjuk og ikkje for grov og den må ha ei viss lengd for å halda ved lag den særeigne spælulltypen. Det skal vere tydeleg forskjell på tòg (dekkull) og tel (botnull), og lengda på botnulla skal ikkje vera meir enn halvparten av lengda på dekkulla. Lengda på ulla på krysset skal vere minst 15 cm. Ulla skal vere mest mogleg fri for marghår og daudhår (dyrehår). Dispensasjon Dommaren kan i særskilde høve gje dispensasjon frå krava i denne paragrafen, men då skal dette verte skrive klårt under merknader på kåringssetelen. Grunnar til å gje dispensasjon kan vere at etterspurnaden etter kåringslam er stor i høve til tilbodet, at ein for stor del av dyra innan rasen vert vraka på ein enkelt eigenskap, eller at lammet etter ein totalvurdering har så mange positive eigenskapar at det bør kårast. §6 Kåringsreglar for andre rasar Andre rasar enn NKS, Kvit spæl og Sjeviot har eigne kåringsregler. Slike reglar skal fyrst vere godkjent av Avlsrådet for sau. Det generelle som står i dette regelverket gjeld for alle rasar, men rasen sine eige kåringsregler kjem i staden for § 5. Avlsrådet har godkjent kåringsreglar for: Dalasau (rasekode 1) Rygjasau (rasekode 2) Sjeviot (rasekode 3) Steigarsau (rasekode 5) Oxford down (rasekode 6) Suffolk (rasekode 7) Svartfjes (rasekode 9) Texel (rasekode 11) Pelssau (rasekode 12) Gammalnorsk sau – «Villsau» (rasekode 15) Gammalnorsk spælsau (rasekode 16) Grå trøndersau (rasekode 17) Fuglestadbrokete sau (rasekode 18) Blæset sau (rasekode 19) Nor-X (rasekode 20) Farga spælsau (rasekode 21) Dorset (rasekode 22) Charollais (rasekode 23) Shropshire (rasekode 25) Er det motstrid mellom dette regelverket og rasen sitt eige regelverk, skal rasen sitt regelverk då gå føre det som står i dette regelverket. Reglar for kåring av vêrlam 2015. Sist oppdatert 19.09.2015 Side 4 av 5 §7 Kåringsnummer Ved kåring får vêrlamma eit spesielt nummer som skal vere både offisielt identitets- og ættboknummer for dyret. Dommaren merker vêrlamma som er kåra med lilla kåringsmerke. Kvart fylke har fått ein nummerserie med årstal som vist i tabellen nedanfor. Dei 4 første sifra i kåringsnummeret er fødselsåret, og dei er her merka med xxxx. Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark xxxx10501 – xxxx11500 xxxx11501 - xxxx13000 xxxx13001 - xxxx20000 xxxx20001 - xxxx25000 xxxx25001 - xxxx30000 xxxx30001 - xxxx32500 xxxx32501 - xxxx35000 xxxx35001 - xxxx37500 xxxx37501 - xxxx40000 xxxx40001 - xxxx50000 xxxx50001 - xxxx55000 xxxx55001 - xxxx60000 xxxx60001 - xxxx65000 xxxx65001 - xxxx70000 xxxx70001 - xxxx75000 xxxx75001 - xxxx80000 xxxx80001 - xxxx85000 xxxx85001 - xxxx86000 NSG disponerer serien xxxx00001-xxxx09999 til dyr som treng eit offisielt avlsnummer, men som ikkje er kåra etter vanlege kåringsreglar. §8 Kvalitetsmønstring og gåvepremiar Kvalitetsmønstring og gåvepremiar er eit frivillig tiltak. Styraren skal informerast om dette før sjået tek til. §9 Utfyllande reglar Avlsrådet for sau kan i særlege høve gje dispensasjon frå desse reglane. Dispensasjonen skal då gå føre det som står i dette regelverket. Avlsrådet for sau kan utarbeida dommarinstruks. § 10 Klage Det er ikkje mogleg å klage på ei avgjerd teke av kåringsdommaren. Reglar for kåring av vêrlam 2015. Sist oppdatert 19.09.2015 Side 5 av 5 Regelverk for kåring av dalasau 2015 Værlam som skal kåres etter reglene for dalasau skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 1 dalasau Være rasegodkjent (egen kode i Sauekontrollen) Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 1 Det er Landslaget for reinrasa sau som avgjør om dyret kan rasegodkjennes som dalasau. Dyret skal være minst 7/8 dalasau for å kunne bli rasegodkjent. Kåring av dalasau følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis lammet er rasegodkjent og rasepreget er godt. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke avvik fra buskapsmiddelet Lammet skal ha beregnet O-indeks, men det settes ingen krav til O-indeksen Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 4 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av dalasau Egenskap Dommerpoeng: Kropp Beinstilling Ullkvalitet Ullmengde Rasepreg Sum kåringspoeng Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Med i sum kåringspoeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng Minst 7 Minst 7 Minst 7 Minst 7 Minst 7 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 X X X X X Minst 40 Minst 35 Rasestandard og dommerveiledning: Se neste side. Regelverket er utarbeidet av Landslaget for reinrasa sau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Rasestandard Opprinnelse I 1923 ble navnet "Dalasau" brukt for første gang på sauen som før det ble kalt "Vossasauen. Vossestranda ble regnet for opphavsstedet for dalasauen. Dalasauen er en krysning mellom sjeviot og leicester. Rasebeskrivelse Bryst Dala sauen skal være stor og rolig (spak). Svarte klauver og svarte nesebor/mule. Skal ha mye og god ull. Ullfargen skal være helt hvitt på ullfell og dekkhår. Ullfargen kan også være helt svart ullfell og dekkhår. Lang, myk, sterk og med god glans. Ulla skal gå godt framover til hodet. Helt hvit eller helt svart ull med lengde på ca. 8 cm. Ullfellen skal være fri for dødhår og marghår. Lang og kraftig hale. Lav skalle. Brei flat panne. Store øyne. Strak nese. Bred mule. Store slake øre. Stort, dypt og bredt bryst Føtter Rette føtter. Korte rette haser. Store runde lår. Rygg Strak og bred rygg. Langt flatt kryss. Vekt Værer: 120-150 kg. Søyer: 80-100 kg. Tegninger Farger Ull Hale Hode Dommerveiledning Rasepreg Se bilde med kommentarer på neste side. For å kunne få 10 poeng i rasepreg må værlammet oppfylle følgende krav: Heilt hvit eller svart ullfell, uten marg og dødhår (et absolutt krav) Rette føtter. Store runde lår Svarte klauver og nesebor/mule Bredt hode og mule. Lave ører Lang og kraftig hale Ved avvik i kravene over trekkes det minimum 0,5 poeng for hvert av dem. Eventuell avrunding opp eller ned til helt poeng avgjøres av dommeren ut fra en totalvurdering av rasepreget. Regelverket er utarbeidet av Landslaget for reinrasa sau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef | Regelverket er utarbeidet av Landslaget for reinrasa sau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverk for kåring av rygjasau 2015 Værlam som skal kåres etter reglene for rygjasau skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 2 Rygjasau Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 2 Avlsrådet forventer at lammet som skal kåres er rasereint (minst ¾). Kåring av Rygjasau følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis rasepreget er typisk. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke avvik fra buskapsmiddelet Lammet skal ha beregnet O-indeks. Krav til O-indeksen går fram av tabellen nedenfor. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 4 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Rygjasau Egenskap O-indeks Dommerpoeng: Kropp Beinstilling Ullkvalitet Ullmengde Rasepreg Sum kåringspoeng Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav 50 - 150 Minst 80 Minst 70 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 37 Minst 35 Sum kåringsp. X X X X X Rasestandard: Se neste side. Regelverket er utarbeidet av Raselaget for Rygjasau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Rygjasau av svært god type med godt preg Rygjasau Historikk Rygjasauen blei til i Rogaland. I 1924 ble navnet Rygjasau brukt for fyrste gang, i tida mellom 1908 og 1924 kalla dei han for stedegen sau eller lønnsomme blandingstyper. I 1908 i Rogaland, på Sand og Helleland var dei fyrste sauesjåa for ”Rygjasauen ” haldne då under navnet lønsomme blandingstyper. Fyrste stambok for Rygjasau utgjeve av Rogalands Landbruksselskap er fra 1926 og det er 329 stambokførde rygjaverer og 548 rygjasauer. Rygjasauen har sannsynligvis innslag av både merino, leichester, sutherland, dala og sjeviot. Rygjasauen er noe mindre enn dalasauen og ikkje så grovbygd, den har svart nese og klauver , blankt og glansfullt hårlag i hodet og på beina. Den kan ha svarte flekker i hårlaget i fjeset og på beina. Den har god kjøttfylde, ulla er kjent for å være myk og margfri. Dessutan er han sers fruktbar, har mykje tvillingar og trillingar, og har sers god mjølkeevne. Kåra Rygjalam med svært godt preg. Rygjasauen er nøysam og er god på fjellbeite. Rasebeskrivelse Hode: Lav skalle, brei flat panne, strak nase, store ører og brei svart mule. Rygg: Strak og brei. Bryst: Stort, dypt og breitt. Kryss: Langt, lett hellende. Lår: Fyldig og store. Hale: Lengden på halen skal nå hasene og være ullet. Bein: Middels grove med god aksjon i kodeledda. Vekt: Verer 100 – 130 kg Sauer 75 – 95 kg Ull : Lang tett og myk, sterk og med god glans. Ullfellen skal være fri for dødhår og marghår. Farge: Rein kvit på ullfell. Hode og bein: blankt og glansfullt hårlag kan og vere gul (hysjut). Kan ha svarte flekker på bein og hovud, dei vil særleg komme fram på øyrer. Regelverket er utarbeidet av Raselaget for Rygjasau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverk for kåring av sjeviot 2015 Værlam som skal kåres etter reglene for sjeviot skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 3 Sjeviot Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 3 Lammet som skal kåres skal være rasereint (minst 7/8). Kåring av sjeviot følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Lammet skal ha kvit ullfell. Lam med farga fell (svart/brun) skal vrakes. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke avvik fra buskapsmiddelet Lammet skal ha beregnet O-indeks. Krav til O-indeksen går fram av tabellen nedenfor. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 4 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av sjeviotsau Skala Ordinær kåring Krav 50 - 150 Minst 110 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Egenskap O-indeks Dommerpoeng: Kropp Beinstilling Ullkvalitet Ullmengde Rasepreg Sum kåringspoeng Dispensasjon Krav Sum kåringsp. X Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 X X X X Minst 140 Rasestandard: Se neste side. Regelverket er utarbeidet av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Rasestandard for sjeviotsau 200653510 Stewart Foto: Henrik Steinsund Mål: Sjeviot skal vere ein kombisau som ved hald i næring skal gje god produksjonsøkonomi for eigaren. Rasen skal spesielt hevde seg i områder med dårlegare beitekvalitet. Historie: Rasen kjem opprinneleg frå Cheviot Hills i Skotland. Den er skildra som eigen rase alt i 1372. Rasen var frå tidleg av kjent for å vere hardfør, nøysam, lette lammingar, sterkt morsintinkt og haldbare. Det er ein av få fjellrasar innan britisk sauehald. Sjeviot vert rekna som ein av dei eldste rasane i UK. Fyrste kjente innførsel av sjeviot (men likevel truleg ikkje den fyrste) til Noreg vart gjort av baron Rosenkrone til Rosendal i 1854. Frå 1860 og utover reiste statsagronom Lindequist til Skotland for å hente heim sjeviotdyr. Desse dyra vart plassert rundt på ”Stamsjæferi” (avlsgardar). Rasen klara seg godt, og vart kryssa inn i stort sett alt ein hadde av stadeigne rasar. Frå 1900- 1945 rekna dei at 50 % av all sau var sjeviot eller sjeviotblandingar. Sjeviot har spela ei viktig rolle i utviklinga av alle dei nasjonale crossbred-rasane våre. Stambok kan førast attende til 1947. Regelverket er utarbeidet av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Raseomtale: BREITT OG FYLDIG KRYSS RETT OG BREI RYGG BUA NASERYGG BREI OG SVART MULE STORE KJØTFULLE LÅR KORT OG KRAFTIG HALS DJUPT OG BREITT BRYST RETTE FØTTER. IKKJE GROVE SVARTE KLAUVER GODT REISTE ØYRE Foto: Ola Kvaal FINT AVRUNDA ØYRER ULL GODT FRAM TIL HOVUDET BREI OG SVART MULE Foto: Ola Kvaal Regelverket er utarbeidet av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Hovud: Høveleg stort med brei mule og litt bøygd naserygg, store livlege auge, godt reiste og fint avrunda øyrer, ikkje horn og nygler (horntappar), svart nase. Hals: Ikkje lang, men kraftig og med god reisning. Bryst: Djupt og breidt, og det skal gå godt fram. Rygg: Rak og brei, og sidebeina skal vere godt runda, og dei skal gå langt attover slik at kroppen blir godt slutta. Kryss: Breidt og fyldig. Lår: Djupe, runde og kjøtfulle. Bein: Berre medels grove, men rake og sterke. Ull: Småkrusa, mjuk og fin med god glans. Jamn og fint stapla. Ullfellen skal gå godt framover til hovudet og ned mot kne og hasar med full lengde. Det skal vere skarpt skilje mellom ull og dekkhårlag. Bryst og buk skal vere godt ullkledd. Ullfellen skal vere fri for daudhår og marghår. Farge: Rein kvit farge på ullfell og dekkhår. Små svarte prikkar på øyre og bein kan tolast, men dei skal vere skarpt avgrensa. Hale: Lang hale. Levandevekt: Verar i bra hausthald; 100 – 130 kg. Vaksne søyer; 75 – 85 kg. Regelverket er utarbeidet av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverk for kåring av steigarsau 2015 Værlam som skal kåres etter reglene for steigarsau skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 5 steigarsau Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 5 Avlsrådet forventer at lammet som skal kåres er rasereint (minst ¾). Kåring av steigarsau følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis rasepreget er typisk. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke avvik fra buskapsmiddelet. Lammet skal ha beregnet O-indeks, men det settes ingen krav til O-indeksen Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 4 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av steigarsau Egenskap Dommerpoeng: Kropp Beinstilling Ullkvalitet Ullmengde Rasepreg Sum kåringspoeng Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Sum kåringspoeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 X X X X X Minst 35 Minst 30 Rasestandard og dommerveiledning: Se neste side. Regelverket er utarbeidet av Raselaget for steigarsau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Opprinnelse Steigarsauen er en stabilisert krysningsrase basert på gammelnorsk spælsau og flere britiske raser, der sutherland (nordskotsk sjeviot) er den viktigste. Steigarrasen ble offisielt godkjent og stambokført i 1954. Den har vært mest utbredt fra Steigen i Salten og nordover. Rasebeskrivelse Steigarsauen er en middels stor sau, høgstilt med nette bein, produktiv og kjent for sin gode ullkvalitet. Den er svært rolig og ved riktig behandling utvikler den en tillitsfull adferd. Den har et svakt flokkinstinkt. Farger/ tegninger Kvit ullfell Ull Finfibret ullfell av crossbreedtype. Ulla kjennetegnes ved at den er myk, finkruset med god glans og god spenst. Ullfellen skal være tilnærmet fri for svarte hår, dyrehår og marghår. Passe tett fell. Middels lang ullkledd hale. Hale Hode Kroppsbygning Føtter Hårlaget i hodet er kvitt eller glinsende, med svart nese. Mørke flekker på hode og ører forekommer. Livlige ører. Relativt lite finskåret hode med lett buet neserygg. God muskelfylde i rygg og lend. Kraftige lår. Flatt og muskuløst skulderparti. God ribbeinskrumming og stram underlinje. Svakt hellende kryss. Funksjonell sau med godt jur og passe store spener. Høgstilt og nette med moderat hasevinkel, sterke koder og svarte klauver. Hårlaget er kvitt eller glinsende. Horn Både værer og søyer skal være kollete Vekt Værer: 100-120 kg Søyer: 70-90 kg Dommerveiledning Rasepreg For å kunne få 10 poeng i rasepreg må væren oppfylle følgende krav: Velstilte bein (se rasebeskrivelse) med velformede klauver (symmetriske) Høgstilt Hvit ullfell, uten uønskede hår Svart nese og klauver Buet neseryggen Ved avvik i kravene over trekkes det minimum 0,5 poeng for hvert av dem. Eventuell avrunding opp eller ned til helt poeng avgjøres av dommeren ut fra en totalvurdering av rasepreget. Ullkvalitet Ullkvaliteten bedømmes etter samme kriterier som ved kåring av NKS. Regelverket er utarbeidet av Raselaget for steigarsau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverket er utarbeidet av Raselaget for steigarsau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverk for kåring av oxforddown 2015 Om regelverket Aller raser som kåres i regi av NSG må ha et eget regelverk. Dette regelverket er utarbeidet av Avlsrådet i påvente av at det blir laget et regelverk som ivaretar rasens særtrekk. Værlam som skal kåres etter reglene for oxforddown skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 6 Oxforddown Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 6 Oxforddown Avlsrådet forventer at lammet som skal kåres er rasereint (minst ¾). Kåring av oxforddown følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis rasepreget er godt. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke avvik fra buskapsmiddelet. Lammet skal ha beregnet O-indeks, men det settes ingen krav til O-indeksen Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 4 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av dorset Egenskap Dommerpoeng: Kropp Beinstilling Ullkvalitet Ullmengde Rasepreg Sum kåringspoeng Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Sum kåringspoeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 5 Minst 6 Minst 6 X X X X X Minst 35 Minst 30 Rasestandard og dommerveiledning: Ikke utarbeidet Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverk for kåring av suffolk 2015 Værlam som skal kåres etter reglene for Suffolk skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 7 Suffolk Ha kjent far og mor i Sauekontrollen med rasekode 7 Norsk Suffolklag forventer at et lam som stilles til kåring som Suffolk er rasereint (minst 7/8). Kåring av Suffolk følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far og mor til væren skal ha rasekode 7 Suffolk. Har far og/eller mor en annen rasekode, kan væren ikke kåres. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis lammet er rasereint og rasepreget er godt. Dommeren setter poeng for de 6 egenskapene som er spesifisert nedenfor. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke avvik fra buskapsmiddelet. Lammet skal ha beregnet O-indeks, men det settes ingen krav til O-indeksen. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Suffolk Egenskap Dommerpoeng: Hode Frampart og rygg Kryss og bakpart Bein og klauver Ull og hud Rasepreg Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Sum kåringsp. 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 X X X X X X Minst 42 Minst 36 Sum kåringspoeng Rasestandard og dommerveiledning: Se neste side. Regelverket er utarbeidet av Norsk Suffolklag. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Rasestandard for Suffolk Generelt Hode Frampart og rygg Kryss og bakpart Bein og klauver Ull og hud Suffolk er en middels stor til stor hvit sau med svart hode og svarte ben. Både søyer og værer skal være harmoniske, rektangulære og kraftige bygget. Hos både værer og søyer skal kroppens dybde være halvparten av kroppshøyden. Kollet og ikke for stort. Det skal være edelt med god reisning og et våkent blikk. Det skal være blanksvart og fritt for ull. Hos værer kan det forekomme rynker på neseryggen. Lepper og mule skal være svarte. Ørene skal være store, hengende og ha en lett bøy i spissen. Bredt, dypt og framskutt brystparti med brede og faste albuer. Lang, bred og muskuløs rygg med jevn bredde fra fram- til bakparti. Parallell over- og underlinje med godt buede, kjøttfylte brystben. Krysset skal være bredt, avrundet (U-formet), langt og svakt hellende. Bakbena skal være kraftige, velvinklede med svært god muskelmasse på innog utsiden, og svært brede og dype lår. Rette, svarte med sterke koder og klauver, ull til knær og haser. God bredde mellom frambeina. Crossbred med hvit og finfibret ull uten mørke eller svarte flekker. Svarte fiber i ulla eller marghår er uønsket, men ingen vrakingsårsak. Ullfrie deler skal være blanksvarte. Huden skal være lyserød uten svarte flekker. Svarte innslag på huden aksepteres på lårenes og albuenes innsider. Regelverket er utarbeidet av Norsk Suffolklag. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverk for kåring av Svartfjes 2014 Værlam som skal kåres etter reglene for Svartfjes skal: Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 9 Svartfjes Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 9 Svartfjeslaget forventer at et lam som stilles til kåring skal være raserent (minst 7/8). Kåring av Svartfjes følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis det er raserent og rasepreget er godt. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Rasen får ikke beregnet indeks, og det settes følgelig ingen krav til O-indeksen. Rasen skal ha horn, og horn er derfor ingen vrakingsårsak. Antall speneanlegg skal telles og føres på kåringsskjemaet. Har væren mer enn 2 speneanlegg skal den vrakes. Ullfellen trenger ikke holde klasse 1 ved klassifisering av ulla på ullstasjonen for at væren skal kåres på ordinært vis. Dommeren setter poeng for de 4 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 2 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Ullfell og rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Svartfjes Egenskap Dommerpoeng: Kropp Beinstilling Ullfell Rasepreg Sum kåringspoeng Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Sum kåringsp. 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 X X X X Minst 28 Minst 24 Rasebeskrivelse og dommerveiledning: Se neste side. Regelverket er utarbeidet av Svartfjeslaget. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 07.09.2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Rasebeskrivelse Navn Rasens norske navn er svartfjes. Den er også kjent som lyngfår. Formål Formålet med rasen svartfjes er å avle på en hardfør sau som egner seg godt til utegange, samtidig som den skal produsere lam av middels slaktevekt og god kjøttfylde. Rasebeskrivelse Rasebeskrivelsen er et idealmål for de beste dyrene, men Raselaget for svartfjes aksepterer noe avvik og variasjon i populasjonen. Ved vurderingen av enkeltindivider er det helhetsinntrykket som er avgjørende. 1. Generelt Svartfjes er en lettbygd og lågstilt sau. Den er svært hardfør og livskraftig og har lette lamminger. Noe lågt lammetall. Søyene har fine jur og gode morsegenskaper. – 2. Horn Begge kjønn skal ha horn. Det skal være god avstand mellom kjeve og hornas innside. 3. Ulltype Ullfellen er lang og grov. Avkom etter importerte dyr fra Skottland (embryo eller semin) kan ha kortere ullfell av crossbreedtype. 4. Farge Ullfellen er kvit. Svarte eller mørke hår og flekker kan forekomme, særlig i nakke og på hale. 5. Vekt Voksne værer kan nå opp til 80-100 kg levendevekt. Søyenes levendevekt er 45-60 kg. 6. Jur – spener Svartfjes har fint forma jur med forholdsvis små spener som er lett tilgjengelig for lamma. Marispener forekommer stort sett aldri. Regelverket er utarbeidet av Svartfjeslaget. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 07.09.2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef 7. Hale Halen er halvlang og ulldekt. Er vanligvis kvit. 8. Hode Hodet skal være svart eller svart med kvite avtegn. Ønskelig med markert overgang mellom det svarte hodet og den kvite fellen. Eldre dyr har ofte grå mule. Hodet skal framstå som kraftig og robust med svakt konveks neserygg. 9. Rygg Ryggen skal være rett og bred, med jevn overgang fra manken. 10. Bryst Brystet bør være bredt med bogene godt sluttet til kroppen. Det bør ikke være noe knip bak bogene ved overgangen til brystet. Det bør være god bredde mellom frambeina. 11. Kryss Krysset bør være hellende. 12. Bein Rasen har forholdsvis kraftige, relativt korte bein med gode kodeledd og haser. Ganglaget skal være kraftfullt og spenstig med god beinføring. Klauvene skal være kraftige og jevne. Beina skal være svarte og kvite Dommerveiledning Ullfell For å oppnå 10 poeng i ullfell må ullhåra være grove og lange, typisk for den norske varianten av rasen. Ull-lengden måles på krysset og føres på kåringsskjemaet. o 10 poeng: Minst 15 cm o 9 poeng: Minst 13 cm o 8 poeng: Minst 11 cm o 7 poeng: Minst 9 cm o 6 poeng: Minst 7 cm Det skal ikke trekkes for marghår. Rasepreg For å oppnå 10 poeng i rasepreg må væren oppfylle følgende krav: o God bredde over ryggen, kjøttfulle lår og gode bein o Helt kvit fell – også halen skal være kvit o Minst 50 % av hodet er svart o Markert skille mellom svart farge i hodet og ullfell. Det skal ikke være svarte hår innover i fellen o God avstand mellom horn og kinnbein o Konveks neserygg Regelverket er utarbeidet av Svartfjeslaget. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 07.09.2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverk for kåring av texel 2015 Værlam som skal kåres etter reglene for Texel skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 11 Texel Ha kjent far og mor i Sauekontrollen med rasekode 11 Avlsrådet forventer at værlam som stilles til kåring er raserent (minst ¾ Texel). Reglene for kjøttkåring følger NSG sine generelle kåringsregler så langt det lar seg gjøre. Unntak fra og presiseringer til reglene i § 5 er vist nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis det ellers holder krava som er spesifisert. Ullfellen skal være kvit. Lammet skal være klipt 7 til 20 dager før kåring, men det skal stå igjen en ulldott på ca 10x10 cm på krysset for kontroll av ullkvaliteten. Ultralydmåling av kjøtt og fett er obligatorisk. Både målte og korrigerte verdier for kjøtt og fett oppgis på kåringsbeviset. Hvis det ikke finnes et tilbud om ultralydmåling i området, kan væren kåres på dispensasjon. Det settes ikke krav til korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Lammets K-indeks oppgis på kåringsskjemaet, men det er ikke noe krav til K-indeksen. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. EGENSKAPER SOM SKAL VURDERES VED KÅRING Ordinær kåring Egenskap Skala Krav Ultralydmåling Kjøttmål korrigert millimeter Minst 32 mm Fettmål korrigert millimeter Maks 4,0 mm Dispensasjon Krav Sum kåringsp. Minst 32 mm Maks 4,0 mm Dommerpoeng Rygg Lår Beinstilling Bruksegenskaper Ullkvalitet 1 – 15 poeng (EUROP-slaktekl.) 1 – 15 poeng (EUROP- slaktekl.) 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng Sum kåringspoeng Minst 12 Minst 11 X Minst 12 Minst 11 X Minst 7 Minst 7 Minst 7 Minst 6 Minst 6 Minst 5 X X X Minst 45 Minst 45 Dommerveiledning: Se neste side Utkast til regelverket er utarbeidet av Jærtexel. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 1 Dommerveiledning Rasebeskrivelse Er ikke utarbeidet. Rase Værlam som kåres etter dette regelverket skal være reinrasa Texel. Værlam som ikke er reinrasa Texel (minst ¾) skal kodes om til rasekode 20 Nor-X. Dette er en rasekode hvor vi samler krysningene av «kjøttsau». Egenskaper som bedømmes ved kåring Egenskap Rygg Lår Beinstilling Bruksegenskaper Ullkvalitet Kommentar Bedøm kjøttfylde og lengde på ryggen Bedøm kjøttfylde (dype og brede lår) Væren skal ha fra middels gode til gode bein Væren skal ha en kroppsbygning som gir lite fødselsvansker unngå dyr med grov kropp og/eller bein unngå dyr med kort og/eller rett kryss Ullfellen skal dømmes etter ”Norsk ullstandard” klasse C1 Dyr med farga hår i en kvit ullfell skal vrakes Dyr med meir enn 0,3 % dauhår (dyrehår) skal vrakes Ved vurdering av ullkvaliteten må dommeren ta hensyn til o fiberfinheten o jevn fibertykkelse o jevn lengde på fibrene i stapelen o tett fell med god spenst o minst mulig marghår (maks 3 %) Ull-lengde ned til 6 cm målt på krysset akspeteres Lengden skal korrigeres for: o Alder på lammet: Korriger til 145 dagers alder med 0,5 cm per uke (legg til for yngre dyr og trekk fra for eldre). Raser som har kort ull, Texel og spesielt Charollais, må korrigeres med mindre enn 0,5 cm i uka. o Burd Korrigeres til burd tvillinglam. Trekk frå 1 cm for et enstaka lam og legg til 1 cm for et trillinglam Filting av ubetydelig grad aksepteres Ullkvaliteten må ellers tilfredsstille kravene til klasse C1 for at væren skal få minst 6 poeng i ullkvalitet Værer som ikke holder kravene over gis 5 poeng. Slike dyr kan kåres på dispensasjon hvis det ellers har gode egenskaper. Utkast til regelverket er utarbeidet av Jærtexel. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 2 Poeng for rygg og lår Poeng for rygg og poeng for lår skal bedømmes på samme måte som ved klassifisering av slakt. Her er noen ”oversettelser” av slakteklasse til poeng ved kjøttkåring. Slakteklasse E = 14 poeng Slakteklasse U = 11 poeng Slakteklasse R = 8 poeng Dommeren skal dømme dyret slik det framstår på kåringsdagen, uten å korrigere for alder og vekt på lammet, alder på mor og burd. Ultralydmåling Ultralydmåling av kjøtt og fett gir ekstra informasjon om slaktekvalitetsegenskapene til væren. De målte verdiene for kjøtt og fett må korrigeres for alder på lammet, alder på mor og burd. Korrigerte ultralydmål blir automatisk beregnet ved registering av lammet i NSG sin kåringsdatabase. Korrigering for mm kjøtt etter alder på mor og burd om høsten Alder mor Einstaka Tvilling Trilling 1 år 0 4 8 2 år og eldre -2 0 4 Korrigering for mm fett etter alder på lammet (dager) <131 132-137 138-143 144-149 150-160 161-167 168-173 174-179 0,9 0,7 0,5 0,3 0 -0,3 -0,5 -0,7 >180 -0,9 Korrigering for mm fett etter burd Alder mor 1 år 2 år og eldre 1/1 1/2 2/1 0,0 -0,5 0,2 0,0 0,1 -0,5 Burd født / høst 2/2 3/1 0,5 0,0 0,5 0,2 3/2 3/3 4/2 0,7 0,3 1,0 0,5 1,2 0,5 Kåring på dispensasjon Et lam kan kåres på dispensasjon hvis: Lammet er avlsmessig spesielt interessant, for eksempel etter en importfar. Lammet er svak på en egenskap men sterk på andre, for eksempel svak på ullkvalitet og sterk på kjøttfylde. Det er behov for flere kårede Texel-lam for å dekke etterspørselen i området. Utkast til regelverket er utarbeidet av Jærtexel. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 3 Regelverk for kåring av pelssau 2015 Vêrlam som skal kåres etter reglene for Pelssau skal Vera registrert i Sauekontrollen Ha rasekode 12 Pelssau Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 12 Kåring av vêrlam av rasen Norsk pelssau følgjer NSG sine generelle kåringsreglar så langt dei høver. Unnatak frå dei generelle reglane er vist nedanfor. EIGENSKAPAR SOM SKAL VURDERAST VED KÅRING Ordinær kåring Eigenskap Skala Krav O-indeks 50 - 150 Minst 105 Kropp 5 - 10 Minst 6 Beinstilling 5 - 10 Minst 6 Pelseigenskapar Fargenyanse (1=kvit; 8=svart) 1-8 2-6 Fargepoeng 1-6 Minst 4 Lokkform (1=liten; 5=utan) 1-5 2-3 Lokkpoeng 1-6 Minst 4 Pelshårpoeng 1-6 Minst 4 Tettleik (1=glissen; 5=svært tett) 1-5 2-4 Heilheit pels 1-6 Minst 4 Sum kåringspoeng Minst 135 Dispensasjon Krav Minst 100 Minst 6 Minst 6 Sum kåringsp. X X X 2-6 Minst 4 2-3 Minst 3 Minst 3 2-4 Minst 3 X X X X Minst 130 SPESIELL DISPENSASJON FOR BRUKSBESETNINGAR SOM IKKJE HAR O-INDEKS For å få utrekna delindeksar for pelseigenskapane og ein samla O-indeks, er det ein føresetnad at pelseigenskapane vert dømde i lammeflokken. Alle avlsbuskapane og nokre bruksbuskapar får utrekna pelsindeksar og O-indeks, men dei fleste bruksbuskapane har ikkje fått det. For at bruksbuskapane utan O-indeks skal få kåre lam, vert det i 2015 og 2016 gjeve dispensasjon frå kravet til O-indeks i slike buskapar. Dei andre kåringskrava i tabellen over gjeld. I merknadsfeltet skal det stå: «Kåra på dispensasjon på grunn av manglande pelsindeksar og O-indeks». I 2016 gjeld dispensasjonen berre for bruk av den kåra veren i eigen flokk, og veren kan ikkje seljast eller på annan måte brukast i andre buskapar. Kåringsdommaren skal i merknadsfeltet på kåringssetelen skrive: " Kåra på dispensasjon berre for bruk i eigen flokk." FARGE Fargenyanse Kode Nyanse 1 Kvit 2 Kvitgrå 3 Ekstra lysgrå 4 Lysgrå 5 Grå 6 Mørkgrå 7 Svartgrå 8 Svart Forkorting kv kvg xlg lg g mg sg s Maks fargepoeng 6 6 6 6 6 6 6 6 Merknad Skal vrakast Skal vrakast Skal vrakast Fargepoeng Beskriv kor jamn fargeutbreiinga er, og om fargen er klår og rein. Skala frå 1 til 6, med 6 som beste poeng. Regelverket er utarbeidd av Norsk Pelssaulag og Avlssjefen i NSG etter fullmakt frå Avlsrådet for Sau. 24. august 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Fargeavvik (Beskriv kva type avvik ein har i fargen) Mørke avvik Lyse avvik Ål ål Lys bak bogen Mørk manke mm Lyse sider Mørk rygg mr Lys buk Mørke bøger mbg Lys bak Mørke lår ml Mørk bak mb LOKK Lokktype Kode 1 2 3 4 5 Lokktype Forkorting Liten lokk Middels lokk Stor lokk Bølga lokk Utan lokk ll ml sl bl ul lbb ls lbuk lb Maks lokkpoeng 3 6 6 3 3 Uynskte avvik Lyse flekker Mørke flekker Skjoldet Urein farge Ujamn ”Pepar og salt” lfl mfl skj ur uj ps Merknad Skal vrakast Skal vrakast Skal vrakast Lokkpoeng Det er kvaliteten og kor jamn lokktypen er i utbreiing som avgjer lokkpoenget. Skala frå 1 til 6, med 6 som beste poeng. PELSHÅR Pelshårpoeng I omgrepet pelshårkvalitet skal vi vurdere 3 faktorar som kvar for seg er avgjerande for verdien av skinnet som pelsverk; diameteren på pelshåra, glansen (korleis pelsmassen reflekterer lyset) og det ein føler når ein tek grep i hårfestet. Skala frå 1 til 6, med 6 som beste poeng. Pelshåravvik Kode Omtale 1 Daudhår 2 Manhår 3 Grov lårull Forkorting Dh Mh Grl TETTLEIK Tettleik beskriv tal hår per flateeining (dekning av huda) Kode Omtale Forkorting Merknad 1 Altfor glissen pels Ag Skal vrakast 2 Noko glissen Ng 3 Brukande dekning Bd 4 God dekning Gd 5 Svært tett pels St Skal vrakast HEILHEIT PELS Heilheitspoenget er ei samanveging av samtlege tidlegare poengsette pelseigenskapar. Det er ikkje ei matematisk utrekning, men ei avveging med tanke på om dyret kan eigne seg til påsett. Dei viktigaste delpoenga, lokk og pelshårkvalitet, verkar sterkare inn enn til dømes dekning. Om såleis pelshårkvaliteten er utilfredsstillande kan ikkje eit godt fargepoeng eller ideell dekning høgde heilheitspoenget. Heilheitspoenget har ein skala frå 1 til 6, med 6 som beste poeng. Poeng 6 5 4 3 2 1 Omtale Topp pelskvalitet Svært god pels Bra pels Svakare pels Dårleg pels Svært dårleg pels Merknad Minst 11 i sum lokkpoeng og pelshårpoeng. Minst 4 i fargepoeng. Minst 5 i pelshårpoeng. Minst 4 i lokkpoeng og fargepoeng. Minst 4 i alle poeng Kan kårast på dispensasjon (3 poeng i enten pelshår eller lokk) Skal vrakast (svake 3 poeng eller 2 poeng i pelshår og lokk) Skal vrakast (høgst 2 poeng i pelshår og lokk eller ein 1-ar) MEIR INFORMASJON Reglane for dømming av pelslam er nærare kommenterte i notatet ”Dømming av pelseigenskapane hos norsk pelssau”, utarbeid av Atle Arnesen og datert 17.08.2011. Regelverket er utarbeidd av Norsk Pelssaulag og Avlssjefen i NSG etter fullmakt frå Avlsrådet for Sau. 24. august 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverk for kåring av gammelnorsk sau (villsau) 2015 Om regelverket Gammelnorsk sau ble tidligere kåret etter det vanlige O-kåringsreglementet. Dette er så lite tilpasset kåring av Gammelnorsk sau at Avlssjefen fant å måtte fastsette et regelverk til bruk i 2012 på NSGs kåringsarrangementer. Dette har ikke blitt videreutviklet etter den tid. Det finnes ingen rasebeskrivelse eller dommerveiledning knyttet til regelverket. Dommerne oppfordres om å ”gjøre det beste ut av det” basert på kunnskap om rasen. Regelverket for 2015 Værlam som skal kåres etter reglene for Gammelnorsk sau skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 15 Gammelnorsk sau Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 15 Avlsrådet forventer at lammet som stilles til kåring er raserent (minst 7/8 Gammelnorsk sau). Kåring av Gammelnorsk sau følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far til lammet bør være kåra. Er far ukåra kan værlammet likevel kåres på ordinært vis. Rasen får ikke beregnet indeks, og det settes følgelig ingen krav til O-indeksen. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke korrigert høstvekt og heller ikke avvik fra buskapsmiddelet. Rasen skal ha horn, og horn er derfor ingen vrakingsårsak. Antall speneanlegg skal telles og føres på kåringsskjemaet. Ullfellen trenger ikke holde klasse 1 ved klassifisering av ulla på ullstasjonen for at væren skal kåres på ordinært vis. Dommeren setter poeng for de 4 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 2 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Ullfell og rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Gammelnorsk sau Egenskap Dommerpoeng: Kropp Beinstilling Ullfell Rasepreg Sum kåringspoeng Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Sum kåringsp. 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 X X X X Minst 28 Minst 24 Brukes ved kåring av Gammelnorsk spæl på NSGs kåringsarrangementer Godkjent av Avlsrådet i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverk for kåring av gammalnorsk spælsau 2015 Værlam som kåres etter reglene for Gammalnorsk spælsau skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 16 Gammalnorsk spælsau Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 16. Landslaget for Gammalnorsk spælsau forventer at et værlam som stilles til kåring er raserent ut fra stamtavle og rasestandard. Kåring av Gammalnorsk spælsau følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far til lammet bør være kåra. Er far ukåra kan værlammet likevel kåres på ordinært vis. Det er ønskelig å bevare alle farger og tegninger som finnes i rasen. Lammets farge og tegninger skal oppgis på kåringsskjemaet. Rasen inkluderer både hornede og kollede dyr og begge kategoriene kan kåres. Hornet/kollet oppgis på kåringsskjemaet. Marispener er ikke ønskelig. Antall spener oppgis på kåringsskjemaet. Dekkulla må måle minst 17 cm for å kunne kåres ordinært. Ull-lengen måles på krysset og oppgis på kåringsskjemaet. Spælen må ikke være lenger enn 13 cm, målt under eller på sida, for å kunne kåres ordinært. Ikke lenger enn 15 cm for å kåres på disp. Spællengden oppgis på kåringsskjemaet. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Gammalnorsk spælsau Egenskap Dommerpoeng: Kropp Beinstilling Dekkull Bunnull Rasepreg Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Sum kåringsp. 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 X X X X X Minst 35 Minst 30 Sum kåringspoeng Rasestandard og dommerveiledning: Se neste side. Regelverket er utarbeidet av Landslaget for Gammalnorsk spælsau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef NSG Rasestandard Rasen har i utgangspunktet et genetisk mangfold som ønskes ivaretatt videre. Rasen skal ikke ha innslag av andre saueraser. Individer forekommer både som høgfota og lågfota, korte og kompakte eller lange kropper med en strak overlinje. Rasen er fra gammelt av en lett sauerase, det vil si at sauene skal være mindre i vekt enn de moderne sauerasene. Bena skal være gode, ikke for grove med korte, strake koder. Både værer og søyer kan være horna eller kolla. På væren skal hornspissene peke utover og det skal være god bredde mellom spissene. Hornene skal ha en tydelig trekantet form. De skal ikke være deformerte eller dårlige på annen måte. Sauene skal ha kort hale (spæl) som ikke bør være over 13 cm målt på undersiden. De skal ha kronelokk, små ører og livlige øyne. Alle varianter i dyrenes farge (svart, grått, blått, brunt, lys brunt, hvitt, hvite avtegn i hode og på kroppen) ønskes ivaretatt i populasjonen. Sjeldne og gamle fargemønster som grelet og viltfarge bør bevares. Det må være tydelig forskjell mellom bunnull og dekkull. Bunnulla skal være ca en tredjedel så lang som dekkulla. Lengden av ulla skal være minst 17 cm over krysset og ellers over 20 cm. Ulla skal ha god glans og ikke være filta. Dommerveiledning Farger og tegninger Alle varianter i dyrenes grunnfarge, svart, grått, blått, brunt, lys brunt, hvitt, hvite avtegn i hode og på kroppen ønskes ivaretatt i populasjonen. Sjeldne, gamle fargemønster, som grelet og viltfarget, bør bevares. Hovedfarger Tegninger (mønster) Hvit Lys blå Blå Mørk blå Lys brun Brun Brunblå Svart Ensfarga Ensfarga kropp med hvite avtegn i hode og/eller på ben Grelet (badgerface – grevlingfjes) Viltfarget (muflon) Flekkete / rosete Både farge og tegninger (mønster) skal noteres på kåringsskjemaet. Regelverket er utarbeidet av Landslaget for Gammalnorsk spælsau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef NSG Elementene som kåringsdommeren gir poeng Kropp Kroppen skal være strak, med god overlinje. Høgfota og lågfota, korte, kompakte og lange individer godtas. Hodet skal ha kronelokk og små ører. Hornene skal ha en tydelig vinkelform på den øverste linjen (ikke runde), fint formet og det skal være god bredde mellom spissene og med god vridning. Spælen skal ikke være over 13 cm lang målt under eller fra sida. Det er ikke ønskelig med ullhår på spælen. Vekt. Rasen er fra gammelt av en lett sauerase, det vil si at sauene skal være mindre i vekt enn de moderne sauerasene. Bein Ullkvalitet Rasepreg Disse kriteriene skal samlet danne grunnlaget for poengsummen for kropp, men enkeltvis ikke være lavere enn 6. Beina skal være gode, ikke for grove med rette, korte, strake koder Ullkvaliteten bedømmes ut fra ull på sida ved bogen. Dekkulla skal være glansfull, spenstig og sterk og være lenger enn på krysset. Bunnulla skal være glansfull, myk og cirka 1/3 av lengda på dekkulla. Ulla skal ikke være filta. Noe dauhår kan godtas. Fellen som helhet skal ha god fylde og mengde. På krysset skal dekkulla være minst 17 cm lang for et lam som er 5 måneder gammelt. Hvor rasetypisk lammet er. Regelverket er utarbeidet av Landslaget for Gammalnorsk spælsau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef NSG Regelverket er utarbeidet av Landslaget for Gammalnorsk spælsau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17. september 2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef NSG Regelverk for kåring av grå trøndersau 2015 Værlam som skal kåres etter reglene for grå trøndersau skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 17 Grå Trøndersau Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 17 Raselaget for Grå Trøndersau forventer at lam som stilles til kåring er raserent (minst 7/8). Kåring av Grå Trøndersau følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon. Lammet skal ha registrert høstvekt. Korrigert avvik fra buskapsmiddelet beregnes ikke. Lammet skal ha beregnet O-indeks, men det settes ingen krav til O-indeksen. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 4 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Grå Trøndersau Ordinær kåring Dispensasjon Egenskap Skala Krav Krav Dommerpoeng: Kropp 5 – 10 poeng Minst 6 Minst 6 Beinstilling 5 – 10 poeng Minst 6 Minst 6 Ullkvalitet 5 – 10 poeng Minst 6 Minst 6 Ullmengde 5 – 10 poeng Minst 6 Minst 6 Rasepreg 5 – 10 poeng Minst 6 Minst 6 Sum kåringspoeng Minst 35 Sum kåringsp. X X X X X Minst 30 Rasestandard og dommerveiledning: Se neste side. Regelverket er utarbeidet av Raselaget for Grå Trøndersau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Rasebeskrivelse Grå trøndersau er en lettbygd og noe høgstilt sau. Den er spedbeint, med god beinstilling. Den har crossbred ull. Søya har velforma jur, med små spener. Det er en sau med gode morsegenskaper, og rasen har et utpreget flokkinstinkt. Farger/ tegninger Ull Hale Hode Føtter/Buk Horn Vekt Fargen er stålgrå på sidene og over ryggen, men med individuelle variasjoner. Ulike grånyanser, fra lysegrå til svart, er vanlig. Brune ullspisser finnes også. Finfibret pigmentert fellull av crossbredtype. Ulla kjennetegnes ved at den er myk og har god spenst. Det godtas bare ubetydelig marginnhold og ikke dødhår som vokser i fellen. Fellen bør ha jevn fiberfinhet og lengde. Ullfellen skal tilfredsstille kravene som kreves for klassen C1S i Norsk ullstandard, i tillegg kreves det en minimumslengde på 70 mm for lammeulla. Grå eller svart hale. Tradisjonelt er sauen omtalt med halvlang hale. Denne egenskapen har en liten produksjonsmessig betydning. Ved bedømming ellers like dyr skal likevel de med halvlang hale gå foran de med korte eller lange haler. Karakteristiske hvite flekker (dråper) under øynene. Hvite hår over neserygg forekommer. Resten av hode er svart. Ønskelig med minst mulig hvite hår utenom "dråpene". Ved valg av avlsværer bør dyr med de reneste ”dråpene” og minst mulig hvite hår over neseryggen foretrekkes. Sorte og noe oppadstående ører. Føtter og buk er svarte Både værer og søyer skal være kollete Værer: 60-90 kg. Søyer: 50-80 kg. Dommerveiledning Ullkvalitet Ullfellen skal i utgangspunktet tilfredsstille kravene som kreves for klassen C1S i Norsk ullstandard for å få 6 poeng eller mer i ullkvalitet. Lam som har tilfredsstillende ullkvalitet mht finhet og mengde, men med moderate mengder dyrehår, gis 6 poeng for ullkvalitet og kåres på dispensasjon. Funn og mengde av dyrehår skal noteres i kåringsskjemaet sitt merknadsfelt. Rasepreg For å kunne få 10 poeng i rasepreg må væren oppfylle følgende krav: Lys grå til svart fell. Det godtas brune spisser i ulla. Feller med kvit eller brun underfarge i ulla godtas ikke. Hodet skal ha svart farge med kvite flekker (dråper) under øynene. Svarte ører Svart buk Svarte føtter Ved avvik i kravene over trekkes det minimum 0,5 poeng for hvert av dem. Eventuell avrunding opp eller ned til helt poeng avgjøres av dommeren ut fra en totalvurdering av rasepreget. Regelverket er utarbeidet av Raselaget for Grå Trøndersau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverk for kåring av fuglestadbrogete sau 2015 Værlam som skal kåres etter reglene for Fuglestadbrogete sau skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 18 Fuglestadbrogete sau Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 18 Fuglestadbrogete og Blæselaget forventer at lammet som stilles til kåring er raserent (minst 7/8). Kåring av Fuglestadbrogete sau følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke avvik fra buskapsmiddelet. Lammet skal ha beregnet O-indeks, men det settes ingen krav til O-indeksen. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 4 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Fuglestadbrogete sau Egenskap Dommerpoeng: Kropp Beinstilling Ullkvalitet Ullmengde Rasepreg Sum kåringspoeng Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Sum kåringsp. Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 35 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 30 X X X X X 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng Rasestandard og dommerveiledning: Se neste side. Forslag til regelverket er utarbeidet av Fuglestadbrogete og Blæselaget. Tilpasset og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Rasestandard Opprinnelse Fuglestadbrogete sau kan dokumenteres tilbake til en import fra England i 1909. De engelske sauene ble krysset inn på de lokalesauene som fantes i området før 1920. De stedegne sauene var mye oppblandet med ”Setesdalsspæl” som fulgte sauen fra Rogaland fra beite i heia. Etter 1940 er rasen også påvirket av rygjasauen. Rasebeskrivelse Den fuglestadbrogete sauen er høgstilt, langstrakt og noe smalvokst sau av en lett type. Den er spedbeint, med god beinstilling. Den har crossbredull, som kan være noe grov på lårene. Søya har velforma jur, med små spener. Det er en god melkesau med gode morsegenskaper, og er regnet som en god morrase i kryssing. Rasen har hvit underfarge, og hvit ullfarge. Farger / På hode og bein er de svartbrogete (flekkete). tegninger Utbredelsen av de svarte flekkene kan variere fra noen prikker til helt svart i hodet. Ull av crossbredtype. Hvit ull, kan inneholde noen svarte hår. Ull Ull-lengde ca. 12 cm ull. Noe grov ull på lårene. Hale Lang hale med hvit ull, kan ha svart innslag Hvit underfarge, og svart broging, fra noen flekker til nesten helt svart. Hode I overgang fra hodet til nakke godkjennes en håndsbredd svart ull. Det skal være innslag av svart på begge ørene. Fellen skal ha helt hvitt utseende men innslag av enkelte svarte hår godkjennes. Rygg Rosete lam godkjennes ikke. Har hvit underfarge på bein og svarte flekker, kan også være nesten helt svarte. Føtter Det må være innslag av svart på alle 4 føtter. Horn Både værer og søyer skal være kollete Vekt Værer: 90-110 kg. Søyer: 70-90 kg. Dommerveiledning Rasepreg For å kunne få 10 poeng i rasepreg må væren oppfylle følgende krav: Fellen skal være hvit, men kan ha ha innslag av enkelte svarte hår Hodet skal ha hvit underfarge og fra noen flekker til nesten helt svart hode 50% svart på ørene Innslag av svart på alle 4 føtter Ved avvik i kravene over trekkes det minimum 0,5 poeng for hvert av dem. Eventuell avrunding opp eller ned til helt poeng avgjøres av dommeren ut fra en totalvurdering av rasepreget. Ullkvalitet Vi setter ikke samme strenge kravet til marg i ulla som for NKS, da dette vil gå hardt ut over rasetypiske dyr. For å få 9 poeng i ullkvalitet må ulla være fri for marg Ull med noe marg kan få maksimum 7 poeng i ullkvalitet Lam med marg skal ikke vrakes, men dette skal noteres under merknad Forslag til regelverket er utarbeidet av Fuglestadbrogete og Blæselaget. Tilpasset og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverk for kåring av blæset sau 2015 Værlam som skal kåres etter reglene for blæset sau skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 19 Blæset sau Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 19 Fuglestadbrogete og Blæselaget forventer at lammet som stilles til kåring er raserent (minst 7/8). Kåring av Blæset sau følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke avvik fra buskapsmiddelet Lammet skal ha beregnet O-indeks, men det settes ingen krav til O-indeksen. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 4 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Blæset sau Egenskap Dommerpoeng: Kropp Beinstilling Ullkvalitet Ullmengde Rasepreg Sum kåringspoeng Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Sum kåringsp. Minst 7 Minst 7 Minst 7 Minst 7 Minst 7 Minst 35 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 35 X X X X X 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng Rasestandard og dommerveiledning: Se neste side. Forslag til regelverket er utarbeidet av Fuglestadbrogete og Blæselaget. Tilpasset og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Rasestandard Opprinnelse Blæset sau er kjent i Rogaland siden 1920-tallet. Rasen tilhører gruppen av crossbredsauer. Det antas at opprinnelsen helt eller delvis er en krysning av svart rygjasau og spælsau. Noen hevder at den er oppstått etter kryssing av svart og hvit rygjasau på før 1920-tallet. Rasebeskrivelse Horn Både værer og søyer skal være kollete Ull av crossbredtype. Svart eller brunlig ull med lengde på ca. 10 cm. Kan være Ull grålig når de blir eldre. Rasen er lett gjenkjennelig med det hvite bleset som har gitt rasen navn. Ullfargen er hos lam og ungsau svart eller brunlig, og kan bli gråere med årene. Farger / Hele fellen skal være svart/brunlig. tegninger Det er tillat med noe hvitt i brystet og på buken. Fellen kan ikke være rosete. Den skal ha hvite sokker på 2 eller flere føtter. Hale Hvit haletipp. Svart med hvitt bles. Bleset kan være delt, det kan også gå helt under nesen. Så lite som stjerne eller så mye hvitt at det ser ut som dyret har briller, godkjennes Hode ikke. Har lammet hvit ring, eller tilnærmet hvit ring rundt halsen, skal det vrakes. Bryst Tillat med noe hvitt i brystet. Føtter Skal ha hvite sokker på minimum 2 bein. Vekt Andre særtrekk Værer: 95- 125 kg. Søyer: 75-95 kg. Blæset sau er kjent for sine gode morsegenskaper, godt lynne og god fruktbarhet. Dommerveiledning Ullkvalitet Vi setter ikke samme strenge kravet til marg i ulla som for NKS. For å få 9 poeng i ullkvalitet må ulla være fri for marg Ull med litt marg kan få maksimum 6 poeng i ullkvalitet Ull med mye marg skal gis 5 poeng i ullkvalitet. Væren skal vrakes Forslag til regelverket er utarbeidet av Fuglestadbrogete og Blæselaget. Tilpasset og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Rasepreg For å kunne få 10 poeng i rasepreg må væren oppfylle følgende krav: Helt svart/brunlig fell (et absolutt krav) Hel blæs Svarte ører Svart bryst Svart buk Innslag av hvitt på alle 4 føtter Hvit haletipp Ved avvik i kravene over trekkes det minimum 0,5 poeng for hvert av dem – maks 3,5 poeng. Eventuell avrunding opp eller ned til helt poeng avgjøres av dommeren ut fra en totalvurdering av rasepreget. Eksempel: Lam med hvitt i fellen skal vrakes (utenom bryst/buk) skal vrakes. Et lam med mye hvitt i bryst og buk skal straffes hardt (maks 8 i rasepreg). Hvite sokker på bare 2 bein gir 0,5 poeng i trekk totalt. Et lam med delt blæs eller bare hvitt på tre føtter kan få 10 i rasepreg dersom helhelhetsvurderingen til dommeren tilsier å ville gi lammet 10 og ett av disse er eneste avvik. Sløyfelam skal ha 9 eller 10 i rasepreg. Forslag til regelverket er utarbeidet av Fuglestadbrogete og Blæselaget. Tilpasset og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverk for kåring av Nor-X 2015 Værlam som skal kåres etter reglene for Nor-X skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 20 Nor-X Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, med en av rasekodene 20, 10, 11 eller 23. Reglene for kjøttkåring følger NSG sine generelle kåringsregler så langt det lar seg gjøre. Unntak fra og presiseringer til reglene i § 5 er vist nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis det ellers holder krava som er spesifisert. Ullfellen skal være kvit. Lammet skal være klipt 7 til 20 dager før kåring, men det skal stå igjen en ulldott på ca 10x10 cm på krysset for kontroll av ullkvaliteten. Ultralydmåling av kjøtt og fett er ikke obligatorisk ved kåring av Nor-X. Er væren ultralydmålt skal både målte og korrigerte verdier for kjøtt og fett oppgis på kåringsbeviset. Det settes ikke krav til korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. EGENSKAPER SOM SKAL VURDERES VED KÅRING Ordinær kåring Egenskap Skala Krav K-indeks 50 - 150 Minst 100 Dommerpoeng 1 – 15 poeng Rygg Minst 10 (EUROP- slaktekl.) 1 – 15 poeng Lår Minst 10 (EUROP- slaktekl.) Beinstilling 5 – 10 poeng Minst 7 Bruksegenskaper 5 – 10 poeng Minst 7 Ullkvalitet 5 – 10 poeng Minst 6 Sum kåringspoeng Minst 145 Dispensasjon Krav Minst 90 Sum kåringsp. X Minst 9 X Minst 9 X Minst 6 Minst 6 Minst 6 X X X Minst 135 Dommerveiledning: Se neste side Utformet og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 1 Dommerveiledning Rase Værlam som kåres etter dette regelverket skal ha rasekoden 20 Nor-X. Rasekode 11 brukes for reinrasa Texel, og rasekode 23 for reinrasa Charollais. Værlam er som er krysning mellom rasekodene 20 Nor-X,10 NKS, 11 Texel eller 23 Charollais skal kodes om til rasekode 20 Nor-X. Dette er en rasekode hvor vi samler krysningene. Har lammet en annen rasekode enn 20 Nor-X, for eksempel 10 NKS, skal det kodes om til rasekode 20 Nor-X før det kåres etter dette regelverket. Værer med rasekode 20 Nor-X kan ikke settes inn til avkomsgransking i en NKS værering. Krav til K-indeks Kravet til ordinær kåring er 100 i K-indeks. Dette kravet klarer de aller fleste Nor-X-lam og NKS-lam av «kjøtttype». Krysninger mellom NKS eller Nor-X og importert Texel og Charollais (sæd), vil ofte komme lavt i indeks og må kåres på dispensasjon ned til 90 i indeks. Egenskaper som bedømmes ved kåring Egenskap Rygg Lår Beinstilling Bruksegenskaper Ullkvalitet Kommentar Bedøm kjøttfylde og lengde på ryggen Bedøm kjøttfylde (dype og brede lår) Væren skal ha fra middels gode til gode bein Væren skal ha en kroppsbygning som gir lite fødselsvansker unngå dyr med grov kropp og/eller bein unngå dyr med kort og/eller rett kryss Ullfellen skal dømmes etter ”Norsk ullstandard” klasse C1 Dyr med farga hår i en kvit ullfell skal vrakes Dyr med meir enn 0,3 % dauhår (dyrehår) skal vrakes Ved vurdering av ullkvaliteten må dommeren ta hensyn til o fiberfinheten o jevn fibertykkelse o jevn lengde på fibrene i stapelen o tett fell med god spenst o minst mulig marghår (maks 3 %) Ull-lengde ned til 6 cm målt på krysset akspeteres Lengden skal korrigeres for: o Alder på lammet: Korriger til 145 dagers alder med 0,5 cm per uke (legg til for yngre dyr og trekk fra for eldre). Raser som har kort ull, Texel og spesielt Charollais, må korrigeres med mindre enn 0,5 cm i uka. o Burd Korrigeres til burd tvillinglam. Trekk frå 1 cm for et enstaka lam og legg til 1 cm for et trillinglam Filting av ubetydelig grad aksepteres Ullkvaliteten må ellers tilfredsstille kravene til klasse C1 Utformet og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 2 Poeng for rygg og lår Poeng for rygg og poeng for lår skal bedømmes på samme måte som ved klassifisering av slakt. Her er noen ”oversettelser” av slakteklasse til poeng ved kjøttkåring. Slakteklasse E = 14 poeng Slakteklasse U = 11 poeng Slakteklasse R = 8 poeng Det har vært gitt forholdsvis høye poeng for de beste dyra, der 13 og 14 er vanlig brukt. Det er sjelden at slaktedyr får fra E minus og oppover, slik at det ser ut å ha skjedd en viss glidning på skalaen. Vi regner med en viss innstramming i bruken av skalaen fra og med 2012. Kravet til ordinær kåring er senket fra 11 til 10 poeng (klasse U minus) for rygg og for lår. Kravet til kåring på dispensasjon er senket fra 10 til 9 (R pluss). Poeng for rygg og lår må korrigeres for vekta på lammet, burd og alder mor. Vi har dessverre ikke beregnet korrigeringsfaktorer, og dermed må kåringsdommeren bruke sitt skjønn. Utgangspunktet er et lam som er 20 kg slakta (40-45 kg levendevekt), tvilling og ei mor som er to år gammel. Et slikt lam korrigeres ikke. Sum kåringspoeng Kravet til sum kåringspoeng ved ordinær kåring er fortsatt minst 145. Dette er 5 poeng over minstekravet til hver av de 5 elementene som inngår i sumpoenget. Kravet til sum kåringspoeng ved kåring på dispensasjon er fortsatt minst 135. Dette er 9 poeng over minstekravet til hver av de 5 elementene som inngår i sumpoenget. Frivillig ultralydmåling Ultralydmåling av kjøtt og fett gir ekstra informasjon om slaktekvalitetsegenskapene til væren. De målte verdiene for kjøtt og fett må korrigeres for alder på lammet, alder på mor og burd. Korrigering for mm kjøtt etter alder på mor og burd om høsten Alder mor Einstaka Tvilling Trilling 1 år 0 4 8 2 år og eldre -2 0 4 Korrigering for mm fett etter alder på lammet (dager) <131 132-137 138-143 144-149 150-160 161-167 168-173 174-179 0,9 0,7 0,5 0,3 0 -0,3 -0,5 -0,7 >180 -0,9 Korrigering for mm fett etter burd Alder mor 1 år 2 år og eldre 1/1 1/2 2/1 0,0 -0,5 0,2 0,0 0,1 -0,5 Burd født / høst 2/2 3/1 0,5 0,0 0,5 0,2 3/2 3/3 4/2 0,7 0,3 1,0 0,5 1,2 0,5 Utformet og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 3 Regelverk for kåring av farga spælsau 2015 Værlam som kåres etter reglene for farga spæl skal: Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 21 Farga spæl Ha kjent far og mor i Sauekontrollen med rasekode 21 eller rasekode 4 Kåring av Farga spæl følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far til værlammet skal være kåra. Er far ukåra kan værlammet kåres på dispensasjon. Farga spæl skal være kollet. Værlam med tydelige faste horn skal vrakes. Ullfellen o Fargen på fellen skal ha nyanser innenfor blått, brunt, svart, og kan ha tegninger inn i fellen. Hovedfargen og mønsteret skal noteres på kåringsskjemaet. o Værer med helt kvit fell kan ikke kåres etter regelverket for farga spæl. o Ulla skal være mest mulig fri for dauhår (dyrehår). o Ved fastsetting av poeng for dekkull og botnull må dommeren se på hele fellen og vurdere den i forhold til alder på lammet, alder på mor og burd. Antall spener telles og noteres på kåringsskjemaet. Flere enn 2 spener er ikke vrakingsårsak. O-indeks på lammet oppgis på kåringsbeviset. Det settes ikke noe minstekrav til lammets egen O-indeks. O-indeks inngår ikke i sum kåringspoeng. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke avvik fra buskapsmiddelet. Dommeren setter poeng for de 7 egenskaper som er spesifisert nedenfor. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Farga spæl Egenskap Dommerpoeng: Framkropp Rygg Bakpart Beinstilling Dekkull Bunnull Rasepreg Sum kåringspoeng Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Sum kåringsp. Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 49 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 42 X X X X X X X 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng 5 – 10 poeng Dommerveiledning: Se neste side. Regelverket er utarbeidet av Interesselaget for Farga spæl. Godkjent av Avlsrådet for sau i NSG. Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Dommerveiledning Egenskap Kommentar Framkropp Framkroppen skal ha god kjøttfylde i bryst og bog, med kort hals og nett hode. Rygg Ryggen skal være jevn og kjøttfull fra manke til kryss. Bakpart Bakparten skal være godt kjøttsatt med et kryss som er svakt hellende. Låra skal være store, runde og kjøttfulle. Beinstilling Beina skal være spenstige, ikke for grove og uten synlige mangler. Dekkull Dekkulla skal være glansfull, spenstig og sterk med jevn ullfell. Lengden på dekkulla måles på sida av dyret og føres opp på kåringsskjemaet. På siden av dyret bør ulla være cirka 24 cm lang, 64 my tjukk og ikke for tynn. Dette er grunnlag for 10 poeng. Botnull Botnulla skal være glansfull, mest mulig finfibra og cirka 1/3 av lengda på dekkulla. Dette er grunnlag for 10 poeng. Rasepreg Hvor godt de enkelte delene av dyret harmonerer med hverandre, og i hvilken grad dyret er i samsvar med ønsket rasepreg på farga spæl. Regelverket er utarbeidet av Interesselaget for Farga spæl. Godkjent av Avlsrådet for sau i NSG. Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverk for kåring av dorset 2015 Om regelverket Aller raser som kåres i regi av NSG må ha et eget regelverk. Dette regelverket er utarbeidet av Avlsrådet i påvente av at det blir laget et regelverk som ivaretar dorsetrasen særtrekk. Værlam som skal kåres etter reglene for dorset skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 22 Dorset Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 22 Dorset Avlsrådet forventer at lammet som skal kåres er rasereint (minst ¾). Kåring av dorset følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis rasepreget er godt. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke avvik fra buskapsmiddelet. Lammet skal ha beregnet O-indeks, men det settes ingen krav til O-indeksen Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 4 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av dorset Egenskap Dommerpoeng: Kropp Beinstilling Ullkvalitet Ullmengde Rasepreg Sum kåringspoeng Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Sum kåringspoeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 5 Minst 6 Minst 6 X X X X X Minst 35 Minst 30 Rasestandard og dommerveiledning: Ikke utarbeidet Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Regelverk for kåring av Charollais 2015 Værlam som skal kåres etter reglene for Charollais skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 23 Charollais Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 23. Avlsrådet forventer at lammet som stilles til kåring er reinrasa (minst ¾ Charollais). Reglene for kjøttkåring følger NSG sine generelle kåringsregler så langt det lar seg gjøre. Unntak fra og presiseringer til reglene i § 5 er vist nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis det ellers holder krava som er spesifisert. Ullfellen skal være kvit. Lammet skal være klipt 7 til 20 dager før kåring, men det skal stå igjen en ulldott på ca 10x10 cm på krysset for kontroll av ullkvaliteten. Ultralydmåling av kjøtt og fett er frivillig. Er væren ultralydmålt skal både målte og korrigerte verdier for kjøtt og fett oppgis på kåringsbeviset. Det settes ikke krav til korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Lammets K-indeks oppgis på kåringsskjemaet, men det er ikke noe krav til K-indeksen. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. EGENSKAPER SOM SKAL VURDERES VED KÅRING Ordinær kåring Egenskap Skala Krav Dommerpoeng 1 – 15 poeng Rygg Minst 11 (EUROP-slaktekl.) 1 – 15 poeng Lår Minst 11 (EUROP- slaktekl.) Beinstilling 5 – 10 poeng Minst 7 Bruksegenskaper 5 – 10 poeng Minst 7 Ullkvalitet 5 – 10 poeng Minst 6 Sum kåringspoeng Minst 45 Dispensasjon Krav Sum kåringsp. Minst 9 X Minst 9 X Minst 6 Minst 6 Minst 5 X X X Minst 42 Dommerveiledning: Se neste side Utformet og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 1 Dommerveiledning Rasebeskrivelse Er ikke utarbeidet. Rase Værlam som kåres etter dette regelverket skal ha rasekode 23 og lammet skal være reinrasa Charollais. Værlam som ikke er reinrasa Charollais (minst ¾) skal kodes om til rasekode 20 Nor-X. Dette er en rasekode hvor vi samler krysningene av «kjøttsau». Egenskaper som bedømmes ved kåring Egenskap Rygg Lår Beinstilling Bruksegenskaper Ullkvalitet Kommentar Bedøm kjøttfylde og lengde på ryggen Bedøm kjøttfylde (dype og brede lår) Væren skal ha fra middels gode til gode bein Væren skal ha en kroppsbygning som gir lite fødselsvansker unngå dyr med grov kropp og/eller bein unngå dyr med kort og/eller rett kryss Ullfellen skal dømmes etter ”Norsk ullstandard” klasse C1 Dyr med farga hår i en kvit ullfell skal vrakes Dyr med meir enn 0,3 % dauhår (dyrehår) skal vrakes Ved vurdering av ullkvaliteten må dommeren ta hensyn til o fiberfinheten o jevn fibertykkelse o jevn lengde på fibrene i stapelen o tett fell med god spenst o minst mulig marghår (maks 3 %) Ull-lengde ned til 6 cm målt på krysset akspeteres Lengden skal korrigeres for: o Alder på lammet: Korriger til 145 dagers alder med 0,5 cm per uke (legg til for yngre dyr og trekk fra for eldre). Raser som har kort ull, og det gjelder spesielt Charollais, må korrigeres med mindre enn 0,5 cm i uka. o Burd Korrigeres til burd tvillinglam. Trekk frå 1 cm for et enstaka lam og legg til 1 cm for et trillinglam Filting av ubetydelig grad aksepteres Ullkvaliteten må ellers tilfredsstille kravene til klasse C1 for at væren skal få minst 6 poeng i ullkvalitet Værer som ikke holder kravene over gis 5 poeng. Slike dyr kan kåres på dispensasjon hvis det ellers har gode egenskaper. Utformet og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 2 Poeng for rygg og lår Poeng for rygg og poeng for lår skal bedømmes på samme måte som ved klassifisering av slakt. Her er noen ”oversettelser” av slakteklasse til poeng ved kjøttkåring. Slakteklasse E = 14 poeng Slakteklasse U = 11 poeng Slakteklasse R = 8 poeng Dommeren skal dømme dyret slik det framstår på kåringsdagen, og deretter korrigere for alder og vekt på lammet, alder på mor og burd. Utgangspunkt for korrigeringene er et lam på 20 kg, mor 2 år og burd høst 2. Det er ikke beregnet korrigeringsfaktorer, så dommeren må bruke sitt beste skjønn. Ultralydmåling Ultralydmåling av kjøtt og fett gir ekstra informasjon om slaktekvalitetsegenskapene til væren. De målte verdiene for kjøtt og fett må korrigeres for alder på lammet, alder på mor og burd. Korrigerte ultralydmål blir automatisk beregnet ved registering av lammet i NSG sin kåringsdatabase. Korrigering for mm kjøtt etter alder på mor og burd om høsten Alder mor Einstaka Tvilling Trilling 1 år 0 4 8 2 år og eldre -2 0 4 Korrigering for mm fett etter alder på lammet (dager) <131 132-137 138-143 144-149 150-160 161-167 168-173 174-179 0,9 0,7 0,5 0,3 0 -0,3 -0,5 -0,7 >180 -0,9 Korrigering for mm fett etter burd Alder mor 1 år 2 år og eldre 1/1 1/2 2/1 0,0 -0,5 0,2 0,0 0,1 -0,5 Burd født / høst 2/2 3/1 0,5 0,0 0,5 0,2 3/2 3/3 4/2 0,7 0,3 1,0 0,5 1,2 0,5 Kåring på dispensasjon Et lam kan kåres på dispensasjon hvis: Lammet er avlsmessig spesielt interessant, for eksempel etter en importfar. Lammet er svak på en egenskap men sterk på andre, for eksempel svak på ullkvalitet og sterk på kjøttfylde. Det er behov for flere kårede Charollais-lam for å dekke etterspørselen i området. Utformet og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 3 Regelverk for kåring av shropshire 2015 Om regelverket Aller raser som kåres i regi av NSG må ha et eget regelverk. Dette regelverket er utarbeidet av Avlsrådet i påvente av at det blir laget et regelverk som ivaretar shropshirerasens særtrekk. Værlam som skal kåres etter reglene for shropshire skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 25 Shropshire Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 25 Shropshire Avlsrådet forventer at lammet som skal kåres er rasereint (minst ¾). Kåring av shropshire følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring § 5 er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis rasepreget er typisk. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke avvik fra buskapsmiddelet. Lammet skal ha beregnet O-indeks, men det settes ingen krav til O-indeksen Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 4 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av shropshire Egenskap Dommerpoeng: Kropp Beinstilling Ullkvalitet Ullmengde Rasepreg Sum kåringspoeng Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Sum kåringspoeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng 5 -10 poeng Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 6 Minst 5 Minst 6 Minst 6 X X X X X Minst 35 Minst 30 Rasestandard og dommerveiledning: Ikke utarbeidet Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit. Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef
© Copyright 2024