Årsmøte 11. mars 2015 kl. 19.00 – Bakke gård. - Åpning Konstituering Årsberetning – Trondheim lokallag Årsberetning - Fylkeslaget Regnskap 2014 Budsjett 2015 Arbeidsplan Uttalelser Innkomne forslag Valg Avslutning. Kl. 18.00 Åpent møte: «Bymarka for alle? Skiparken ved Gråkallen – et brudd med planer og faginstanser» Innledninger til diskusjon: - Kommunalråd Geirmund Lykke, Krf - Kommunalråd Merethe Baustad Ranum, Høyre - Steinar Nygaard, Naturvernforbundet. Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag - Årsberetning 2014. Årsmøtet 2014. Årsmøtet ble holdt 13. mars på Bakke gård. Ca. 30 personer var til stede. Temaet for det åpne møtet før årsmøtet var «Rotvoll – kulturlandskap og matjord». Først landbruksdirektør Tore Bjørkli som vektla den store betydning matjorda har for vår matproduksjon, eksemplifisert ved den utbygging som skal skje på Rotvoll. Videre den betydning det har å ta vare på de resterende areal. Deretter ga Tor Bollingmo et bilde av kampen for å bevare kulturlandskapet på Rotvoll i forbindelse med Statoils utbygging. Det var etter begge innledningene en rekke spørsmål fra salen. Steinar Nygaard ble valgt som møteleder – Hallgeir Frøset Opdal som referent. Under valgene ble det henstilt om å prøve å få en bedre kjønnsfordeling for tillitsverv. Det ble anmodet om å vurdere en valgordning slik at ikke alle velges i samme år for en lik periode. I tillegg til de vanlige årsmøtesakene ble følgende to uttalelser enstemmig vedtatt: - Vern matjorda Ja, til ei fremtidsretta og miljømessig god regionhavn. Et forslag om Vindkraft til havs ble vedtatt oversendt styret. Protokollen er underskrevet av Wilma Haagaas og Idar Støwer Organisasjon. Styret – verv i organisasjonen. På årsmøtet 2014 ble følgende styre valgt: Steinar Nygaard, leder, styremedlemmer Magne Vågsland, økonomiansvarlig, Anna Bergengren, Mads Løkeland, Erik Brenna og Torleif Hugdahl, ansvarlig Trondheim lokallag. NU og Studentlaget kan møte med en representant hver i styret. Varamedlemmer: Bjørnar Sandberg, Sebastian Holand Hansen, Jann Krangnes. På det første styremøte ble Mads Løkeland valgt som nestleder. Therese Hunstad ble valgt som revisor. Valgkomite: Ingeborg Gjærum, Gaute Wahl og Ottar Michelsen. Det er henstilt til valgkomiteen å forsøke å få en bedre kjønnsmessig balanse. Steinar Nygaard har representert fylket i Landsstyret – Ingeborg Briseid Kraft har vært varamedlem. Det har i året vært 4 to-dagers møter. Mads Løkeland har vært medlem av Sentralstyret og medlem av forbundets Gruveutvalg og Vassdragsrådet. Erik Brenna har vært observatør i Rovviltnemnda og møtt som fylkets representant i FNF hvor han har vært leder av AU. Steinar Nygaard har vært medlem av komiteen som har foreslått rammene for forbundet arbeidsprogram og medlem av Rådet for Roltdalen og Skarvan nasjonalpark. Det har i året vært avholdt 10 styremøter. Det har forøvrig vært jevnlig kontakt mellom styremedlemmene i konkrete saker. I perioder har fylkessekretær og leder hatt daglig kontakt. Kontakten med de aktuelle deler av forbundets administrasjon i Oslo har fungert meget bra. Det har vært et fellesmøte med fylkeslaget i Nord-Trøndelag hvor særlig arrangement i forbindelse med forbundets 100-årsjubileum ble drøftet og planlagt. Samarbeidet med nord-fylket er godt. Vi var representert på deres årsmøte. Vi har organisert deler av arbeidet i grupper. Markagruppa har vært meget aktiv i Gråkallsaken. Det samme gjelder gruppa for Byplan og bynær natur. Regionsekretærordningen. Fylkeslagene i Trøndelag var de første som ble inkludert i ordningen som tar sikte på å omfatte alle fylker på samarbeidsbasis. Nord-Norge har fått sin regionsekretær, og nå er den neste lyst ut. Etter en foreløpig fullfinansieringsgaranti fra sentralt de første to år, som også innebar en prøveordning, er stillingen nå permanent. Det vil være økonomien sentralt som avgjør hvor stort tilskuddet skal være, og en har nå tilpasset seg en tilskuddsandel på 30 %. De to fylkene yter 20 %, og det resterende må dekkes opp med prosjektmidler. Disse kommer etter søknader til ulike instanser. Søknadene skisserer hvilken virksomhet en tar sikte på få gjennomført. Tilgjengelige prosjektmidler er begrenset, det er mange interessenter. Spørsmålet er om en bruker for mye tid på arbeidet for å få disse midlene. I Sør-Trøndelag har prosjektet «Oljefri» - arbeidet for å få folk til å fase ut oljefyringsanleggene og gå over til en mer miljøvennlig energibruk vært sentralt. Det har fungert godt i Trondheim – fylkessekretær Hallgeir Frøseth Opdal har gjort en god jobb i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Interessen fra folk har i enkelte tilfeller vært så stor at det har vært problematisk å håndtere. Etter stillstand, er det mulig at aktiviteten igjen kan øke. Det har vært vanskelig å få gehør i andre kommuner i fylket. Nord-Trøndelag vil undersøke interessen og eventuelt drive prosjektet parallelt. Regionsekretæren har ellers vært sterkt engasjert i de forskjellige jubileumsarrangement. Han har permisjon ett år fra 1/11-14 og deltar i norsk bistandsarbeid i Namibia. Vikar er ansatt. En stilling hvor det var flere kvalifiserte søkere. Lokallag. Aktiviteten i lokallagene er ofte avhengig av om det oppstår saker som engasjerer både lokallaget og folk i området. Det er nettopp da det også er viktig å ha et virksomt lokallag på stedet. Den andre viktige oppgaven er å kunne påpeke aktuelle forhold i en tidlig fase. Lokallaget i Orklaregionen (Orkdal, Meldal, Skaun, Snillfjord og Agdenes) har hatt flere utfordrende saker i sitt område. Hva som vil skje med Grytdalen og Sognli-eiendommen er fortsatt uavklart. Spørsmålet om nedsalg fra Statsbyggs side vil kunne virke avgjørende på hvordan dette området blir i fremtida. Lokalt har laget folkelig støtte og enkelte positive signaler om et jaktfritt område er kommet fra departementet. Etter at havna på Orkanger er inkorporert i det utvidede Trondheim havneområde, har en rekke spørsmål av miljømessige spørsmål, knyttet til havna, blitt aktuelle. Den gamle gruvedriftens virkninger i Orkla og vindkraftprosjekter har også vært viktige saker for et svært aktivt lokallag. Lokallaget i Fjellregionen Røros, Holtålen og Os i Hedmark) har vært under reetablering i lengre tid, men ser nå ut til å fungere med Roald Evensen i Haltdalen som krumtapp. Bl.a. ble åpningsarrangementet i jubileumsåret gjennomført på Røros. Laget har engasjert seg i de konsekvenser det gir for naturen at det nye lovforslaget om motorferdsel i utmark blir gjennomført. Hitra & Frøya har allerede kommet godt i gang med en rekke aktiviteter. Flere medlemsmøter med gode, aktuelle tema og godt oppmøte. Det er startet en ungdomsgruppe med god aktivitet, og det er arrangert turer for barn og voksne. Laget har mottatt kr. 10.000 av Salmarfondet til drift. De viktigste sakene i Malvik er utforingene som ligger i arealbruken. Presset fra Trondheim vil gjøre seg gjeldende på ulike måter. Det er viktig å påse at de planer som inkluderer områder for friluftsliv og ivaretar viktige naturverdier blir overholdt. Malvik var i lang tid aktuell for plassering av den nye godssentralen. Det medførte et stort folkelig engasjement. Slik situasjonen er nå ser det ut som arealene Midtsand og Muruvik-Hell ikke lenger er aktuelle. Situasjonen på Fosen er som tidligere. Etter den noe turbulente situasjon for en tid tilbake, har det ikke lyktes å reise et nytt lokallag. Fosen naturvernforening – organisasjonen som ble et resultat av konflikten i Rissa – arbeider meget godt med de fleste viktige saker i alle kommuner på Fosen. Vi har et godt forhold og god kontakt med foreningen. Å gjøre denne til et lokallag i Naturvernforbundet står mest opp til foreningen selv å vurdere. Det er kommuner hvor dannelsen av formelle lokallag ikke er aktuelt. Vi har kontaktpersoner i de fleste. Medlemstall. Organisasjoner sliter ofte i dag med å opprettholde sine medlemstall. Det er positivt at Naturvernforbundet i det siste har øket antall medlemmer og har nå passert 21.000. Det har også i Sør-Trøndelag vært en positiv tendens. Vi har siste år øket med 7 % og har nå 1396 medlemmer. Vi tror det er et potensiale for ytterligere medlemsvekst, bl.a. gjennom markeringen av hundreårsjubileet for Trøndelag. Medlemstall har ikke bare en økonomisk side. Det betyr noe i den eksterne holdningen til organisasjonen. Medlemskontakt. Oppdaterte nettsider er viktig for kontakten med medlemmene. En stor del av medlemmene nås gjennom de inngitte epost-adresser. Vi ønsker at flere kommer til. Utsendelse av medlemsbrev er etter hvert blitt en stor utgift. Vi forsøker å få dette som innlegg i det sentrale medlemsbladet. Denne kontakten ligger ikke bare i enveis informasjon – vi er også interessert i å høre medlemmenes meninger, spesielt i aktuelle saker som har bred interesse. Mange av disse sakene går i faser over lengre tid. Kontoret – Sandgata 30. Vi har et gunstig leieforhold med to fremleier. Kontoret gir den plass vi trenger, men den manglende mulighet for kjøkkenfasiliteter medfører at forholdene personalmessig ikke er optimal. Eksterne samarbeidsforhold. Vi har et godt samarbeid fylkeslaget i Nor-Trøndelag. Noe som forsterkes ved den felles regionsekretærordning. Vi er medlem av FNF – Forum for natur og friluftsliv – og har et meget godt samarbeid med den fast ansatte koordinator for trøndelagsfylkene. Det gjelder bl.a. uttalelser i viktige saker. Medlemsorganisasjonene i FNF har mange felles interesser – d e t er jo grunnlaget for en slik organisasjon. Men det skal heller ikke legges skjul på at i enkelte saker er meningene delte. Det har i særlig grad gjort seg gjeldende i spørsmålet om ferdsel i utmark og muligheten for et jaktfritt referanseområde i Orkdal. I uttalelser ordnes det praktisk ved at de som er uenige tar forbehold eller at de som er enige står ansvarlig utad. Arbeidsgiveransvaret som hittil har ligget i Naturvernforbundet, vil i nær fremtid inkluderes i en ny sentral administrasjon. Saken om nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen har medført kontakt og samarbeid med en rekke interessenter i flere kommuner. Det gjelder også politiske partier. Både arealmessig og på andre måter er dette den største saken i dette området på lang tid. Det er også et prosjekt som har et langt fremtidig perspektiv. Kontakten med de samarbeidende foreninger for «Bedre byluft» i Trondheim er opprettholdt. Målinger har vist en bedring i forholdene, men i pakt med de nye skjerpede forskrifter er det vår holdning at trykket bør opprettholdes. Det gjelder bl.a. å gjeninnføre den såkalte piggdekkavgiften. Vi har gjennom møter med NSB gitt klart uttrykk for vår holdning for utvikling av jernbanen i fylket, se nedenfor. Vi har som tidligere støttet Fortidsminneforeningen i arbeidet for å bevare kulturlandskapet på Østmarka i Trondheim. Kontakt med offentlige myndigheter er av ulike årsaker viktig. Det har vært god kontakt med Trondheim kommune – særlig Byplankontoret i plansaker og Enheten for idrett og friluftsliv i saker som gjelder Trondheim bymark. Fylkeskommunen ønsker tydeligvis å forholde seg til paraplyorganisasjonen FNF – vårt forhold må sies å være noe fjern. Fylkesmannen miljøavdeling er en aktiv og kompetent organisasjon. Vi har i flere sammenhenger hatt et nært samarbeid, bl.a. med aktiviteter på Verdens miljøverndag. Samarbeidet med Naturvernforbundet sentrale ledelse og administrasjon er både nødvendig og nyttig i flere sammenhenger. Vi har benyttet den bistand og kompetanse som sentralenheten kan gi - med gode erfaringer. Arrangement. Året har vært preget av «Natur i hundre» - Naturvernforbundets hundreårsjubileum. Orklaregionen startet med et vellykket fellesarrangement med Orkdal kommune og Grytdalens Venner i januar hvor Arne Nevras «Norske Naturperler» var hovedposten - en film som også inkluderer Grytdalen. Fullt hus og stor stemning. Det fortsatte på Røros med en festlig kveld i en godt besøkt «Storstuggu». Et arrangement med mange gode innslag - en unison hyllest til naturen. Skal vi nevne ett må det det bli Jon Østeng Hovs enkle «Stillhet». I Trondheim ble jubileumsåret først markert med Åpen dag på Lavollen. Det skulle egentlig fange inn de mange skiløperne som vanligvis passerer. Slik var ikke situasjonen. Men selv i den snøløse bymark fikk 70 små og store høre foredrag om Bymarkas historie og Jervens vandringer i vårt nærområde. Vårt bidrag til Verdens miljøverndag var lagt til Rotvollområdet. Først med en redegjørelse om kulturlandskapet og kampen om bevaringen av landskapet da Statoil etablerte sitt forskningssenter i området. Deretter var det besøk og omvisning på virksomheten på Camphill Rotvoll. Vi hadde lagt betydelig arbeid i den planlagte dagsturen langs Gaula – fra Øysand til Ålen. Vi nådde ikke det antall deltakere vi hadde satt som minimum og måtte avlyse. Men planen om gjennomføring er ikke lagt bort. Økogruppa vår samarbeidet med Oikos om gjennomføringen av Økouka 2014. Over tre dager i oktober arrangerte vi medlemssamling i Trondheim. Bra deltakelse. Foruten våre egne, var det deltakere fra fire andre fylker. En rekke gode innslag med godt faglig innhold . Den siste dagen i medlemssamlinga var den åpne jubileumskonferansen. Temaene som ble presentert holdt høyt faglig nivå. Det var tydeligvis mange blitt klar over - auditoriet i Statens Hus var godt besatt. Ved det siste åpne møtet i jubileumsåret ble lokalet i Sandgata for lite. Interessen for Bymarka i Trondheim er stor. Det har engasjementet for den såkalte Gråkallen skipark tydelig vist. Den sentrale fotoutstillinga ble vist først på møtet på Røros, og har siden vært vist på flere steder. Trøndersk natur- og miljøpris. Selv etter at de to avisene falt bort som bidragsytere, og den donasjonen vi baserte oss på i 2013 ikke var aktuell i år, bestemte vi oss for at prisen skulle deles ut på vanlig måte. Sør- Trøndelag dekket de utgifter som dette innebar – et prisbeløp og den kunstneriske utforming av selve prisen. Per Flatberg og Ottar Michelsen ble oppnevnt som jury. Det kom inn mange forslag. Alle vel begrunnet i ulike former for aktivitet. Valget falt til slutt på Ørland kommune. Særlig ble fremhevet kommunens arbeid med de to publikumsanlegg i forbindelse med de vernede fugleområder og det arbeid som skjer ved restaureringen av Rusasetvatnet. Det er første gang prisen tildeles en kommune. Prisen ble utdelt av Naturvernforbundets æresmedlem Per Flatberg i forbindelse med Jubileumskonferansen. Møter - befaringer – uttalelser – mediekontakt. Vindkraftprosjektene har også dette året vært et dominerende område for vårt arbeid. Etter at de mange prosjekter på Fosen var kommet til en foreløpig slutt i 2013, kom de tilsvarende for innlandet inn i sterkere grad. Vi har tidligere påpekt, og sterkt kritisert, den endring som skjedde i fylkeskommunens holdning i forhold til sin egen fylkesdelplan som fastslo at denne type prosjekter ikke skulle etableres i innlandet. Som en omgåelse av fylkesdelplanen satte fylkeskommunen i gang en form for arealanalyse som ikke kunne betraktes på annen måte enn å gi mulighet til utbygging i utlandet. Denne arealanalysen ble både fra vår side og andre sterkt kritisert og ble fraværende i den videre debatt. I forbindelse med konsesjonssøknadene har vi deltatt på de møter som har vært arrangert av NVE, kommuner og organisasjoner. Det har vært møter med stort engasjement – et engasjement som tydeligvis har gått motstandens vei i forhold til de møter som ble arrangert da prosessen startet tre år tilbake. Det må også antas at dette har påvirket kommunestyrene i Melhus, Selbu og Klæbu da deres innstilling kom opp for endelig vurdering og konklusjon. Disse var stort sett negative. Det er gitt konsesjon for Stokkfjellet i Selbu, men forøvrig er søknadene til behandling i NVE. Vi har avgitt uttalelser både til de enkelte program for konsekvensutredningene og selve konsesjonssøknadene. Vi anser det er viktig at flest mulig av de involverte organisasjoner gir uttrykk for sitt syn. I enkelte saker har vi sluttet oss til de uttalelser FNF har avgitt. Selv om konsesjoner for vindkraftutbygging blir gitt, vil den endelige beslutning bero på en økonomisk vurdering og i den sammenheng om subsidieringen av slik kraft utvides ytterligere. Vi har deltatt i et møte med Enheten for idrett og friluftsliv i Trondheim kommune. Etter invitasjon har vi vært i møter med NSB om utvidelse av Trønderbanen, organisasjonen som arbeider med elektrifisering av Trønderbanen nord og Meråkerbanen og den interessegruppe som har foreslått en ny trasè Hommelvik – Ranheim. Spørsmålet om tosporsutvidelse Trondheim-Værnes er viktig for en effektiv togtrafikk, men innebærer samtididig betydelige miljøutfordringer. Det har mange møter om alpinanlegget i Gråkallen. Vår uttalelse mot dette anlegget følger alle faginstansers syn. Fra vår side er også pekt på andre gode muligheter for alpinsporten, bl.a. i den ferske utredning kommunen selv har fremlagt hvor det anbefales å satse på 11 lokale rekrutteringsanlegg. Vi har hatt aksjoner med utdeling av løpesedler på Lavollen og Baklidammen. Det har vært en rekke avisinnlegg i de aktuelle saker – både i Adresseavisa og lokale aviser hvor lokallagene har vært aktive. Når det gjelder avisenes redaksjonelle holdning til enkeltsaker, må avisene selv bestemme den, men en bør forvente en viss objektivitet ved at sakenes ulike sider blir belyst. I hvert fall må dette gjelde sakens fakta. Vi har i enkelte saker vært invitert av NRK-Trøndelag for å fremlegge våre synspunkter. Etter innbydelse har vi møtt representanter for 3 politiske partier. Det har vært deltakelse på enkelte fagkurs, bl.a. Fylkesmannens naturmangfoldkonferanse. Miljøpolitiske spørsmål – prioritering av saker. Omfanget saker har økt betydelig den senere tid. Det gjelder ikke minst det siste året. I dette ligger også spørsmålet om avgrensninger. Det ene, som har vært drøftet sentralt i Naturvernforbundet, er grenseoppgangen til saker som ligger i grenseland faglig og innholdsmessig sett. Forholdet til kulturminnevern og byplanlegging er eksempler. Men det kan også være politiske saker hvor det avgjørende må være den virkning det har på miljø og natur. Det andre er økning i henvendelser fra grupper eller enkeltpersoner som forventer at Naturvernforbundet skal engasjere seg som deres «advokat». Det er saker som i flere tilfeller vil være svært arbeidskrevende. Vårt arbeid må primært være saker som får virkning i et visst felles rom. Det er selvfølgelig også et spørsmål om kapasitet som for vårt vedkommende er begrenset. Det er ikke å legge skjul på at vindkraft er et kontroversielt tema. Etter landsmøtets vedtak er vår holdning klar – det må ikke bygges vindkraft på bekostning av viktige naturverdier. Fra vår side er i mange sammenhenger fremholdt det potensialet som ligger i energieffektivisering og en helt annen forvaltning av vår energi. Og et konkret spørsmål er: Skal vi være Europas grønne batteri? I 2014 kom Miljødirektoratets nye tall for bortfall av inngrepsfri natur i siste periode. Her var Sør-Trøndelag på en beklagelig «topp». Når vi vet at den delen av INON som betegnes villmark, fra før er kommet ned på 4,3 % av nivået ved målingenes startet, vil det være katastrofalt dersom en stor del av vindkraftprosjektene blir gjennomført. Spørsmålet om vern av Garbergelva i Selbu drar ut. Det er den elva i Sør-Trøndelag som står på Naturvernforbundets sentrale liste for verneprioriterte vassdrag. En utvidelse av adgangen til å bruke snøscooter – hjemmel for såkalt fornøyelseskjøring – har stått sentralt i debatten siden det ble kjent at et slikt forslag var på gang. Det ble i første omgang stanset av Sivilombudsmannen av lovformelige grunner, men har også møtt sterk motstand fra mange, også utenfor de organisasjoner som arbeider med natur- og miljøspørsmål. Uansett – det vil være en sak hvor en må arbeide kontinuerlig for en begrensning av slik ferdsel. Vi har fortsatt brukt tid på plasseringen av det nye logistikknutepunktet. Ved det valg som nå ser ut til å være endelig, er det positivt at en unngår de aktuelle steder som ville gitt sterke negative konsekvenser miljømessig sett. Det som fortsatt er uvisst for det siste er koblingen til havn på Orkanger. Vi har i flere aktuelle saker klart tilkjennegitt vår holdning når det gjelder omregulering av matjord med høy bonitet. Det har vært god kontakt med både fylkesmannens landbruksavdeling og Bondelaget. At de mange gode ord om jordvern ikke når frem i praktisk handling, viser at det fortsatt bør være en prioritert sak. Et jubileum og et jubileumsskrift – «Trøndersk natur». Naturvernforbundet feiret «De hundre» i fjor. I år, 2. november, er det hundre år siden «Trøndelagens kredsforening av landsforeningen for naturfredning i Norge» ble stiftet i Trondheim. Det skal selvfølgelig markeres. I samarbeid med fylkeslaget i Nord-Trøndelag startet vi i fjor arbeidet med et jubileumsskrift – «Trøndersk natur». En rekke bidragsytere ble forespurt og de fleste sa ja. Arbeidet har tatt tid. Årsaken til det er at flere av de som var positive ikke har gitt det som var lovet. I flere tilfeller har vi måttet be andre om bidrag. Nå ser det ut som det meste av innholdet er på plass, men redigeringsarbeidet gjenstår. Vi tar sikte på gjennom arrangement i året å markere at «Kredsforeningen» fra 1915 lever i beste velgående. Økonomi. Fylkeslagets økonomiske situasjon er stabil og god. Tross stor aktivitet har forvaltningen og forbruket vært nøkternt. Det er enighet om at vi ikke skal ha en situasjon hvor økonomien blir utfordringen i arbeidet. Vi regner med å bruke noe til markeringen av våre 100 år, spesielt gjelder det jubileumsskriftet. …………………………………………………………………….. En takk til alle som støtter oss – ved medlemskap, gaver og ikke minst engasjement i saker som står sentralt i vårt arbeid. Det siste har vi sett i flere tilfeller det siste år – både når det gjelder vindkraft og Trondheim bymark. Det er viktig at politikerne som skal ta de endelige beslutninger ser at opinionen engasjerer seg på naturens side. Vi er også opptatt av at de som har interesse i å delta nærmere i vårt arbeid tar kontakt. Vi tror at det alltid er noen «der ute» som vil engasjere seg i den løpende virksomhet eller i enkeltsaker. Vi takker for tilliten som ble gitt oss ved årsmøtet 2014. Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag – mars 2015. Steinar Nygaard Mads Løkeland Magne Vågsland Erik Brenna Torleif Hugdal Anna Bergengren