1. No category

Offentlig
ISBN nr. 978-82-93150-01-5
AMS—Tilleggstjenester.
Tredjepartsadgang
Utarbeidet for NVE
Prosjektnr NVE-2010-4
Januar 2011
2 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
FORORD
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) av
THEMA Consulting Group og Devoteam daVinci i samarbeid. Devoteam daVinci har hatt
hovedansvar for de kommunikasjonsmessige vurderingene i rapporten og THEMA for de
økonomiske vurderingene og regulatoriske anbefalingene.
I arbeidet med rapporten har vi intervjuet et antall aktører i kraftsektoren og andre bransjer og hatt
flere møter med NVE. Alle konklusjoner og anbefalinger er imidlertid fullt og helt prosjektteamets
ansvar.
3 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
SAMMENDRAG
Bakgrunn og problemstilling
NVE legger opp til at nettselskapene skal ha tatt i bruk avanserte måle- og styringssystem (AMS)
innen 1. januar 2017, og tar sikte på å foreta nødvendige forskriftsendringer i løpet av 1. halvår
2011. AMS-målere skal installeres hos alle strømforbrukere. Disse målerene skal lese av forbruket
(energi og effekt) og sende dette automatisk til nettselskapet.Tredjepartstilgang og et utvidet
tjenestetilbud kan øke den samfunnsmessige nytten av innføring av AMS. Vi har analysert hva
denne nytten kan bestå i og vurdert hvordan tredjepartstilgang bør reguleres for å sikre nøytralitet,
datasikkerhet og riktig overføringsprioritet.
Analysen
bygger
blant
annet
på
intervjuer
med
elektronikkentreprenører, direktorater og bransjeorganisasjoner.
aktører
innen
kraftbransjen,
AMS-infrastruktur og kommunikasjonsledd
AMS-utstyrets basisfunksjon er å måle energi- og effektforbruket og oversende måledata til
nettselskapet. Tilleggstjenester øker kommunikasjonsbehovet ut over dette. Ulike tilleggstjenester
vil ha ulikt behov for kommunikasjon. For å kunne tilby alle typer tilleggstjenester, må AMS-utstyret
kunne kommunisere med annet utstyr i bygget/boligen. I tillegg må måledata eller andre data
sendes til tredjeparter og tjenesteleverandøren må kunne kommunisere med sluttbruker.
Den grunnleggende infrastrukturen for kommunikasjon knyttet til AMS-utstyret går mellom AMSmåleren og nettselskapet (AMS-kanalen). Det er ulike teknologier som kan benyttes av
nettselskapene når de skal sette opp en AMS-kanal for overføring av måledata. Nettselskapene kan
benytte eksisterende åpen infrastruktur, for eksempel fiber, ADSL eller andre internett som er
tilgjengelig. Disse kanalene kan sikres (lukkes) ved hjelp av for eksempel kryptering. Alternativt kan
nettselskapene sette opp sine egne, lukkede kanaler, for eksempel GPRS (trådløs
mobiltelefonteknologi) eller PLC (der strømnettet er bærer for datasignaler i tillegg til strøm). Denne
kanalen må være IP-basert for å kunne oppfylle alle funksjonskrav som er definert i EUs arbeid og
for å kunne bære tilleggstjenester.
For å kunne tilby tilleggstjenester er følgende kommunikasjonsledd viktige:

Kommunikasjon mellom tilleggstjenester og AMS-måleren. For å overføre data mellom AMSmålere og display/tilleggstjenester internt i boligen/bygget, må måleren ha en gateway.
Gatewayens interface må være bygget på åpne standarder og IP, dette vil være en forutsetning
for at alle typer tilleggsutstyr kan kommunisere med AMS-måleren, eventuelt ved at man
plugger inn egne kommunikasjonsmoduler som er tilpasse tilleggstjenestens behov. Generelle
grensesnitt for datanett (Ethernet, Bluetooth, etc) eller HAN standarder kan benyttes som
kommunikasjon mellom målerens interface og tilleggstjenester.

Kommunikasjon mellom nettselskapet og tredjepart. Overføring av data (for eksempel
måleverdier) fra en måleverdidatabase til tredjeparter kan skje ved oversendelse av data på
gitte tidspunkt (for eksempel ukentlig) eller at tredjepart laster ned informasjonen via en server/
spørrefunksjon (for eksempel NUBIX). Man kan også se for seg at tredjeparter kan oversende
data til sluttbruker via AMS-kanalen på tilsvarende måter.

Kommunikasjon mellom tredjeparter og sluttbruker. Dersom AMS-kanalen er den eneste måten
å kommunisere med sluttkunden på (for eksempel til et display som kun er koblet til AMS og
ikke Internett) eller man trenger en trygg kanal, for eksempel til å styre hvitevarer i bygget, kan
AMS-kanalen være aktuell for tredjeparter å benytte. I de fleste andre oversendelser av
informasjon vil Internett være den men mest aktuelle kommunikasjonskanalen til boliger og
bygg.
Tilleggstjenester som krever regulering
Det finnes i hovedsak to grupper av tilleggstjenester/tredjepartstilgang som er relevante for
regulering. Den viktigste av disse er sluttbrukers og tredjepartstilgang til måledata, både i sanntid og
historiske data. Den andre er tredjepartsadgang til å benytte AMS-kanalen til andre tjenester enn
det som er direkte relatert til AMS. Verdien for tredjepartsadgang til kommunikasjonskanalen som
settes opp for AMS, vil være avhengig av hvilke tilleggstjenester som blir etterspurt og utviklingen av
og kostnader knyttet til alternative kommunikasjonskanaler som Internett.
4 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
Pålegg framfor økonomiske incentiver
Nettselskapene har noen indirekte incentiver til å legge til rette for å gi sluttbrukeren gode måledata
ved at det kan bidra til å redusere effekttopper og øke sluttbrukers prisfølsomhet. Vi anser imidlertid
at disse indirekte incentivene ikke vil være tilstrekkelig til å sikre at tilleggstjenester utløses og at det
vil være behov for regulering på dette området.
Vi vurderer økonomiske virkemidler som lite treffsikre dersom de ønskede tilleggstjenestene skal
realiseres, og de er heller ikke særlig kostnadseffektive ettersom de vil kreve ekstra ressurser fra
NVEs side til å innhente nødvendig kostnadsinformasjon (alle typer virkemidler) og overvåke og
kontrollere at ikke incentivordningene misbrukes (ved kostnadsdekning og spesifikk belønning).
Virkemidler i form av påbud er derfor best egnet.
Anbefalte pålegg knyttet til sluttbrukers tilgang til måledata
Tilgang til måledata, både historiske data og sanntidsdata, har stor betydning for å realisere
nytteeffekten av AMS knyttet til bevisstgjøring av sluttbruker, energisparing og mulighet til å
begrense effekttopper.
Tilgang til sanntidsdata vil kreve at man kan koble på en kommunikasjonsmodul på AMS-utstyrets
interface og hente ut data direkte fra måleren. En slik løsning mener vi dekkes av kommende EUkrav og vil uansett måtte implementeres av nettselskapene. Krav om tilrettelegging av mulighet for å
koble kommunikasjonsporter mot målerens interface vil derfor ikke medføre ekstra kostnader for
nettselskapene.
Tilgang til historiske data vil kreve at nettselskapene sender dette videre til sluttkunden selv eller til
tredjeparter som er autorisert av sluttbruker. Også dette vil medføre svært begrensede kostnader for
nettselskapet sammenlignet med nytteverdien for sluttbrukeren.
Til tross for at et display kan forsterke nytten ved innføring av AMS, vil vi ikke foreslå at display skal
bli obligatorisk ved installasjon av AMS-utstyr. Årsaken til dette er at det finnes alternative måter å
formidle informasjon om måledata til sluttbruker. Det kan være via Internett, mobiltelefoner, nettbrett
eller andre skjermer som allerede finnes i bygget eller boligen. Krav om display kan dermed være
fordyrende uten at det gir ekstra nytte for alle sluttbrukere.
Basert på dette anbefaler vi at NVE tar med følgende krav i AMS-forskriften:

AMS-målere skal installeres med et interface basert på IP-baserte og åpne standarder.
(tilsvarende EUs standard når den foreligger), og som gjør det mulig å koble på
kommunikasjonsporter for overføring av data til/fra sluttbruker/ tredjeparter lokalt. Fysiske
uttak skal følge ISO-standarder (for eksempel USB eller lignende). Kostnader til dette
inngår som en del av kostnadsgrunnlaget i inntektsrammereguleringen på samme måte
som resten av AMS-utstyret.

Nettselskapets ansvar slutter ved interfacet på måleren

Kommunikasjonsporten anses som en del av tilleggstjenesten og bekostes av sluttbruker

Nettselskapet plikter å videresende eller på annet vis gjøre tilgjengelig historiske måledata
til sluttbrukeren/ tredjeparter på standardisert format og tidsintervaller (helst daglig)

Nettselskapet skal tilby display til brukere som ønsker det.

Sluttbruker bekoster selv display og kommunikasjonsløsningen mellom AMS-måleren og
displayet. Nettselskapet plikter kun å tilby standard kommunikasjonsløsninger mellom
AMS-måleren i sikringsskapet og display som er plassert andre steder enn i
sikringsskapet (for eksempel trådløs kommunikasjon inntil 40 m).

Prisene nettselskapet tar for installasjon av display skal rapporteres til NVE

Nettselskap og kraftleverandør skal gjøre sine priser og avtalen med kunden tilgjengelig
for sluttbrukerer eller tredjeparter autorisert av sluttbruker på et standardisert format
5 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
Anbefalte pålegg knyttet til tredjepartstilgang til AMS-kanalen
AMS-kanalen er satt opp profesjonelt. Dette gjør den sikrere og mer tilgjengelig enn Internett, særlig
er dette viktig dersom man skal sende styringssignaler inn i boligen for å styre hvitevarer eller annet
utstyr. Denne nytten er imidlertid noe usikker i og med at man i dag ikke vet hvor aktuelt det blir å
styre hvitevarer, varmtvannstanker etc. utenfra boligen i framtiden. Videre vil det være usikkerhet
knyttet til om det er nettselskapet (for eksempel ved å skille mellom prioritert og uprioritert forbruk)
eller tjenesteleverandører (for eksempel for å holde forbruket under gitte effektgrenser) som bør
sende signalene, og hvilke signaler som eventuelt skal prioriteres.
En kanal som er satt opp for å bære AMS-trafikk, vil ha tilstrekkelig kapasitet til å bære alle tjenester
som er beskrevet i denne rapporten. Dette fordi både måledata fra AMS og fra disse
tilleggstjenestene vil representere begrensede datamengder, og at ingen av dem krever kontinuerlig
overføring av data. Spesielle krav om kapasitet i AMS-kanalen utover det som vil være nødvendig
for overføring av måledata, anses derfor ikke som nødvendig. Kanalen bør være IP-basert, dette vil
være nødvendig for at tilleggstjenester skal kunne benytte kanalen, men også for å oppfylle alle
funksjonskravene som er satt i EU. Tredjeparters adgang til AMS-kanalen til den type tilleggstjenester vi har diskutert i denne rapporten, vil dermed ikke medføre ekstra installasjonskostnader i
noen særlig grad, med et visst forbehold om kostnader til etablering av IKT-infrastruktur for
autentisering og autorisering av tredjeparter.
Basert på dette, anbefaler vi at NVE tar med følgende krav i AMS-forskriften:

AMS-kanalen dimensjoneres ut fra behovet nettselskapet har til overføring av data.

AMS-kanalen skal være IP-basert.

Kommunikasjonskanalen som settes opp for å overføre måledata fra AMS-måleren til
nettselskapets måleverdidatabase, skal ha løsninger for at tredjeparter kan sende
informasjon til/fra sluttbruker på standardiserte format.

Tredjeparter eller sluttbruker sørger selv for kommunikasjonsmoduler og kobler denne på
AMS-målerens interface.

Dersom det blir satt opp displayer som kun er koblet til AMS-kanalen (og ikke internett),
skal nettselskapene åpne for at tredjeparter skal kunne sende informasjon til dette
displayet med strømrelatert informasjon som strømpriser, sikkerhetsinformasjon etc.

Hvem som skal kunne få tilgang til AMS-kanalen, hvilke data som skal tillates og på hvilke
vilkår, kan reguleres i detalj på et senere tidspunkt når brukernes og tredjepartes faktiske
behov er klarlagt.
6 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
INNHOLD
1
INNLEDNING ..............................................................................................8
1.1
Bakgrunn ................................................................................................................... 8
1.2
Problemstilling ........................................................................................................... 8
1.3
Metode....................................................................................................................... 8
1.4
Om rapporten ............................................................................................................ 9
2
HVA ER AMS? ..........................................................................................10
2.1.1
Planlagte krav i forskriften ....................................................................................... 10
2.1.2
Standardiseringsarbeid i EU.................................................................................... 11
3
MULIGE KOMMUNIKASJONSLØSNINGER FOR AMS OG
TILLEGGSTJENESTER ...........................................................................13
3.1
Generelle trekk ved kommunikasjonsløsninger ...................................................... 13
3.1.1 Aktuelle tilleggstjenester har ikke behov for kapasitet i AMS-kanalen utover det som
trengs til basisfunksjonen .................................................................................................... 13
3.1.2
Framtidens kommunikasjon skjer over IP-protokoll ................................................ 14
3.1.3
Prioriteringsmekanismer.......................................................................................... 14
3.1.4
Sikkerhet.................................................................................................................. 14
3.2
De ulike leddene i kommunikasjonskjeden ............................................................. 15
3.2.1
Kommunikasjon mellom AMS-måleren og nettselskapet ........................................ 16
3.2.2
Kommunikasjon mellom tilleggstjenester og AMS-målere ...................................... 18
3.2.3
Kommunikasjon mellom nettselskapet og tredjepart .............................................. 19
3.2.4
Kommunikasjon mellom tredjepart og kunder av tilleggstjenester .......................... 19
4
HVA ER AKTUELLE TILLEGGSTJENESTER? ........................................20
4.1
Tjenester som har behov for tilgang til AMS-måledata ........................................... 20
4.1.1
Statistikk over historisk forbruk ............................................................................... 20
4.1.2
Statistikk over historiske strømkostnader ................................................................ 21
4.1.3
Informasjon om forbruk i sanntid ............................................................................. 21
4.1.4
Energi- og effektstyringsystemer ............................................................................. 21
4.1.5
Estimat på framtidige strømkostnader .................................................................... 22
4.1.6
Oppsummering ........................................................................................................ 22
4.2
Tjenester som kan benytte kommunikasjonskanalen for AMS ............................... 23
4.2.1
Trygghetsalarmer .................................................................................................... 23
4.2.2
Boligalarm ............................................................................................................... 24
4.2.3
Informasjon/styring til bygget via AMS-kanalen ...................................................... 24
4.2.4
Måling av forbruk som ikke er knyttet til elektrisitet ................................................. 25
4.2.5
Oppsummering ........................................................................................................ 27
4.3
4.3.1
Tilleggsfunksjoner relatert til selve måleren og elforbruk ........................................ 27
Avbrudd / spenningsforstyrrelser ............................................................................ 27
7 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
4.3.2
Display ..................................................................................................................... 28
4.3.3
Jordfeilregistrering ................................................................................................... 28
4.3.4
Oppsummering ........................................................................................................ 29
5
HVORDAN KAN REGULERING BIDRA TIL ØKT SAMFUNNSNYTTE FRA
TILLEGGSTJENESTER? .........................................................................30
5.1
Overordnede føringer for regulatoriske tiltak........................................................... 30
5.2
Reguleringsbehovet ................................................................................................ 30
5.2.1
5.3
Nettselskapenes incentiver ..................................................................................... 31
Virkemidler .............................................................................................................. 34
5.3.1
Økonomiske virkemidler .......................................................................................... 34
5.3.2
Påbud ...................................................................................................................... 34
5.3.3
Finansiering av reguleringstiltakene ........................................................................ 35
6
KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER .................................................37
6.1
Pålegg framfor økonomiske incentiver .................................................................... 37
6.2
Sluttbrukers tilgang til måledata .............................................................................. 37
6.3
Tredjepartstilgang til AMS-kanalen ......................................................................... 38
8 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
1
INNLEDNING
1.1 Bakgrunn
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har besluttet at det skal stilles krav om obligatoriske
automatiske måle- og styresystemer (AMS) for alle sluttkunder i kraftmarkedet. Nettselskapene skal
i henhold til NVEs forslag ha installert AMS innen 1. januar 2017.
Et viktig element i forbindelse med utviklingen av AMS-regelverket er håndteringen av
tilleggstjenester. NVE omtaler tilleggstjenester og tredjepartsadgang i sitt dokument ”Forskrift om
AMS – Plan for det videre arbeidet” som er sendt ut til alle nettselskaper. Om tilleggsfunksjoner sier
NVE her at ”nettonytten for samfunnet og lønnsomheten for det enkelte nettselskap kan øke ved at
det AMS-utstyret som installeres legger til rette for tilleggsfunksjoner eller –tjenester. Selv om NVE
ikke direkte regulerer slike sekundærtjenester, er det viktig at de krav som settes ikke er til hinder
for at nettselskapene og andre kan utnytte de tilleggsmuligheter som AMS måtte gi”.
Når det gjelder tredjepartstilgang, har NVE i høringsutkast uttalt at ”nettselskapet har råderett over
eget kommunikasjonsnett, og at tredjeparter eventuelt må etablere egne kommunikasjonskanaler
med kunden eller kjøpe kommunikasjonstjenester av andre, herunder nettselskapene”. Econ Pöyry
og Edisys argumenterer imidlertid i rapporten Informasjonsutveksling ved AMS (Econ Pöyry og
Edisys, 2010) for at det bør være like muligheter for alle tjenesteleverandører, herunder eksterne og
selvstendige leverandører, for å sikre effektiv utnyttelse av den etablerte infrastrukturen og at man
må sikre nøytralitet og likebehandling for alle aktører.
1.2 Problemstilling
Tredjepartstilgang og et utvidet tjenestetilbud kan øke den samfunnsmessige nytten av innføring av
AMS. Spørsmålet er hvordan slik tredjepartstilgang bør reguleres for å sikre at de ønskede
nyttevirkningene realiseres samtidig som hensyn til nettselskapenes nøytralitet, datasikkerhet og
riktig overføringsprioritet ivaretas. Vi vil besvare denne problemstillingen gjennom følgende
delproblemstillinger:

Hvilke tjenester, utover det som er foreslått som minimumskrav, kan føre til økt
samfunnsnytte ved innføring av AMS? Hvem er mulige tilbydere av disse tjenestene, og
hvilke aktører vil etterspørre dem?

Hvilke tekniske løsninger vil kunne gi tredjepartsaktører tilgang og samtidig gi tilstrekkelig
datasikkerhet?

Hvordan kan man utforme regulering som bidrar til å realisere samfunnsnytte ved
tilleggstjenester tilbudt av tredjeparter på en måte som sikrer nøytralitet og at
nettselskapene kan utføre sine pliktoppgaver på en god måte?
Problemstillingen er begrenset til tilgang og bruk av måledata (forbruk og eventuelt leveringskvalitet)
eller bruk av informasjonskanalen som er satt opp for å overføre måledata til nettselskapet.
Vurderingen av aktuelle tilleggstjenester er begrenset til tjenester som tilbys til sluttbruker.
1.3 Metode
Rapporten er basert på konsulentenes erfaring, sekundærdata fra offentlig tilgjengelige rapporter og
artikler samt primærdata i form av intervjuer med aktører som kan være aktuelle for å tilby
tilleggstjenester til sluttbrukere i strømmarkedet og representanter for myndighetsorganer.
Beskrivelser av aktuelle kommunikasjonssystemer i kapittel 3 er i hovedsak basert på erfaring og på
tilgjengelige rapporter. Oversikten over mulige tilleggstjenester er i stor grad basert på intervjuer. Vi
har søkt å få intervjuobjektene til å si noe om hva som kan være aktuelle tilleggstjenester og
brukere/kunder, hva slags kommunikasjon man vil måtte ha med sluttbrukerne og hvilke tekniske
krav de ulike tjenester stiller til kommunikasjon. I noen tilfeller har vi selv måte tolke hvilke krav
tjenestene setter til kommunikasjon. I tillegg til tjenester som intervjuobjekter selv har pekt på, har vi
testet ut andre mulige tjenester basert på egne forslag. Tabellen under lister opp hvilke selskaper
og personer vi har intervjuet i forbindelse med denne rapporten.
9 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
Tabell 1: Oversikt over selskapet og personer som har blitt intervjuet
Bransje
Selskap
Kontaktperson
Bransjeorganisasjon
Integra*
Erik Pihlgård, daglig leder
Bransjeorganisasjon
Norsk Teknologi*
Oddvin Breiteig, rådgiver
Konsulentselskap
Adapt*
Jørgen Festervoll, konsulent
Elektroentreprenør
Schneider*
Nariman Fakhraee, avdelingsleder
Elektroentreprenør
YIT
Jens Petter Burud, utviklingssjef
Elektroentreprenør
AF Energi og miljøteknikk
Tommy Rudihagen, direktør
Energi og infrastruktur
NTE
Kristin Selvåg, IKT-sjef
Energi og infrastruktur
Lyse
Asbjørn Høivik, telecomdirektør
Nettselskap
NTE Nett
Steinar Fines, leder for AMS-prosjektet og
leder NEK-komiteen
Fjernvarmeselskap
BioVarme Akershus
Fredrik Dahl-Paulsen, daglig leder
Alarmselskap
Securitas Direct
Annbjørn Skårn, teknisk sjef
Alarm- og trygghetsalarmselskap
Hjelp24
John Arild Berge, supportansvarlig
Måleroperatør
Ista
Frank Molander
Målerleverandør
Landis&Gyr
Petter Pettersen og Ronny Brudeseth
Målerleverandør
Kamstrup
Per Otto Lie og Frank Skoglund
Direktorat
DSB
Ørjan Sten, fagkonsulent
Bransjeorganisasjon
Brannvernforeningen
Dagfinn Kalheim, adm.dir
* Dette intervjuet ble holdt i et felles møte for disse aktørene
1.4 Om rapporten
Rapporten er utarbeidet av THEMA Consulting Group og Devoteam daVinci i samarbeid, og har
følgende innhold:




I kapittel 2 beskriver vi kort bakgrunnen for AMS, hva som vil inkluderes i AMS-forskriften
og standardiseringsarbeidet knyttet til AMS-målere som pågår i EU.
I kapittel 3 beskriver vi de ulike kommunikasjonsleddene for AMS-måling og tilleggstjenester
med tredjepartsadgang. Flere tekniske løsninger er mulig og vil trolig bli benyttet, ulike
løsninger er derfor beskrevet.
Kapittel 4 tar for seg aktuelle tilleggstjenester. Vi beskriver tjenesten, hvem som er aktuelle
brukere og tilbydere av tjenesten og hvilke kommunikasjonsløsninger som kreves for at de
skal være aktuelle.
I kapittel 5 beskriver vi hvordan dette området bør reguleres for å sikre at tilleggstjenester
som øker samfunnsnytten av AMS blir tilbudt til sluttbrukeren.
10 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
2
HVA ER AMS?
Prosessen som har ledet fram til den forestående forskriften om innføring av AMS har pågått i flere
år, og satte fart i 2007. NVE legger opp til at nettselskapene skal ha tatt i bruk avanserte måle- og
styringssystem (AMS) innen 1. januar 2017, og tar sikte på å foreta nødvendige forskriftsendringer i
løpet av 1. halvår 2011. Begrunnelsen for innføring av AMS er at slik teknologi vil bidra til at
nettselskapet og andre kan utføre sine tjenester og oppfylle sine oppgaver mer effektivt og med
høyere kvalitet enn i dag, og at AMS kan gjøre det mulig å tilby nye tjenester.
Konkrete forbedringer ved innføring av AMS vil være at strømforbruket vil avleses automatisk og at
fakturering kan skje basert på faktiske timeverdier og ikke stipulert forbruk. Hyppigere avlesninger
gir mulighet for hyppigere fakturering og reduserte finanskostnader for kraftleverandørene, samt
enklere håndtering av kundedata og redusert kundeservice. Videre kan leverandørbytter skje
enklere og raskere, noe som bidrar til lavere kostnader ved dette og økt konkurranse om
strømkundene.Det foregår nå et arbeid i EU med å utvikle standarder for AMS-utstyr. Første del av
dette arbeidet handler om krav til kommunikasjon og forslag på dette skulle vært lagt fram for EUkommisjonen innen utgangen av 2010. Ved ferdigstillelse av denne rapporten var det endelige
resultatet av del 1 ikke offentliggjort. Andre del av dette arbeidet handler om standardisering av
funksjonskrav knyttet til tilleggstjenester. Etter planen skal anbefalinger om dette legges fram innen
tredje kvartal 2011.
Den norske avregningsforskriften og krav fra EU vil samlet danne rammen for den norske
innføringen av AMS.
2.1.1
Planlagte krav i forskriften
Basert på informasjon fra NVE, vil følgende være krav i den kommende forskriften:

Tidsoppløsning: Data skal lagres med en oppløsning på maks 60 minutter. Systemet skal
gjøre det mulig å registrere data hvert 15 minutt i tilfelle det blir behov for dette i framtiden.

Lagring av data: Data skal kunne lagres i måleren fram til overføring til nettselskapers
sentral. Dette skal også sikres dersom det er avbrudd i strømforsyningen.

Overføring av data: Utstyret som installeres skal gjøre det mulig med momentan avlesning
og datainnhenting fra den enkelte kunden ved behov. Data fra kunden skal overføres hver
dag, og skal kunne tilpasses det til enhver tid gjeldende krav til avregning og fakturering og
hva som er avtalt mellom sluttbruker og nettselskap

Måling av lokal produksjon: Det vil bli et krav at måleren skal kunne måle produksjon av
strøm i bygget som mates ut på nettet. Dette skal skje uten ekstra kostnad for brukeren

Tilkobling av tilleggsutstyr: AMS-utstyret skal kunne kobles til eksternt utstyr.

Distribusjon av informasjon til kundene: Sluttbruker skal få tilgang til egne måledata over
Internett eller SMS. Videre skal kunden kunne få tilgang til måledata slik kunden selv
ønsker det. Dersom det medfører ekstrakostnader for nettselskapet å tilby disse dataene,
for eksempel ved et display, skal sluttkunden selv betale for dette.

Sikkerhet: Krav om åpne grensesnitt slik at tilleggsfunksjoner kan installeres, men
nettselskapet har ansvar for at sikkerheten er tilstrekkelig til at ikke måledata kan
manipuleres eller misbrukes. Trolig vil standarder i EU dekke dette.

Struping av forbruk: Mulighet for struping av forbruk ned til 1 kW vil bli et krav i forskriften.

Mulighet for kunden å selv velge måler: NVE vurderer om sluttbrukeren selv skal kunne
velge hvilken måler som skal installeres mot at de selv betaler en eventuell merkostnad
Følgende punkter vil ikke forskriftsfestet:
11 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang

Avbrudd og registrering av spenningsfall: Dette vil ikke bli forskriftsfestet på grunn av at
dagens målere har begrensede muligheter for å fange opp spenningsavvik med tilstrekkelig
kvalitet på måledata.

Kommunikasjonsbærer: NVE vil ikke forskriftsfeste hvilke bærere som skal benyttes, men
heller definere funksjonelle krav for å sikre at kommunikasjonsløsninger som velges har
tilstrekkelig kapasitet.

Hvilke måledata kunden skal ha tilgang til: Forskriften spesifiserer at sluttbrukeren skal ha
tilgang til informasjon om eget forbruk. Ut over dette er det ikke spesifisert om og eventuelt
hvordan sluttbrukeren skal ha tilgang til andre måledata som for eksempel leveringskvalitet.
2.1.2
Standardiseringsarbeid i EU
EU er i gang med å utarbeide forslag til standardisering av AMS- målere som skal implementeres i
alle medlemsland (inkludert Norge som EØS-medlem).
1
2
3
EU-kommisjonen har gitt CEN , CENELEC og ETSI mandat til å utvikle (mandat M/441, 2009):
1. Kommunikasjonsstandarder for AMS målere: en europeisk standard for software and
hardware for måleverktøy som støtter sikker toveis kommunikasjon gjennom åpne,
standardiserte grensesnitt og datautvekslingsformat om tillater avanserte informasjons-,
kontroll- og styringssystem for konsumenter og tjenestetilbydere. Dette skal presenteres
innen utgangen av 2010.
2. En europeisk standard som inneholder en harmonisert løsning for tilleggstjenester med
detaljering av funksjoner. Dette skal bygge på et interoperatibelt rammeverk bygget på en
åpen arkitektur av standardisert kommunikasjon som beskrevet i punktet over. Dette skal
være fullført innen utgangen av 2011. I denne delen vil man blant annet vurdere om
tredjeparter skal få tilgang til kommunikasjonskanalen som settes opp, eller om tredjeparter
må sette opp sin egen kanal for å kommunisere med sluttbrukeren. Det kan også være en
mulighet at begge deler kan/skal være mulig.
Figur 1: Omfang av standardisering i M/441
Kilde: (CENELEC m.fl, 2009)
1
CEN står for ”European Committee of Standardization”
2
CENELEC står for ”European Committee for Electrotechnical Standardization”
3
ETSI står for ”The European Telecommunications Standard Institute”
12 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
Følgende funksjonskrav er definert i M/441 (CENELEC m.fl, 2009 og Fines, 2010)

Fjernavlesning av målerstander og utsendelse av dette til markedsoperatør(er)

Toveiskommunikasjon mellom måler og markedsoperatør(er), dvs at man også kan sende
informasjon ut til måleren og ikke bare hente data

Måleren skal kunne støtte avanserte tariffer som kan gi optimale prissignaler til
sluttbrukeren (for eksempel ulike priser i høy- og lavlastperioder over døgnet) og avanserte
betalingssystemer (for eksempel forhåndsbetaling/ ”kontantkort”)

Det skal være mulig strupe, stenge og åpne strømleveransen via måleren.

Måleren skal kunne kommunisere med (og når nødvendig også styre) utstyr i boligen/
bygget, for eksempel ved krevende situasjoner i nettet eller ved skille mellom prioritert og
uprioritert forbruk

Måleren skal kunne kommunisere via en portal/ gateway til et display eller hjelpesystemer i
boligen/ bygget
De to siste punktene er ikke mulig å få til på en enkel måte (uten proprietære løsninger) dersom
man ikke har et interoperatibelt rammeverk. En standard er definert som åpen når den oppfyller
følgende (CENELEC m.fl, 2009):

Standarden er godkjent og vedlikeholdes av, en ikke-kommersiell organisasjon og utvikling
skjer basert på åpne beslutningsprosesser som inkluderer alle interesserte parter.

Standardene er offentlig tilgjengelige.

Standardene skal ikke hindre utvikling av interoperatible produkter og tjenester,
grensesnittene er åpent kommunisert.

Intellektuell eiendom knyttet til standarder (for eksempel patenter) skal være rettferdige,
rimelige og ikke-diskriminerende som beskrevet i CEN/CLC guide 8 og ETSIs guide om
rettigheter knyttet til intellektuell eiendom.

Det er ingen begrensninger på bruk av standardene.
Interoperabilitet kan defineres på ulike måter, men generelt kan man definere det som et systems
eller produkts evne til å jobbe mot andre systemer eller produkter. Interoperabilitet oppnås ved at
produkter eller systemer oppfyller standarder for grensesnitt for eksempel slik man i dag kan koble
sammen av ulike merker PCer med skrivere av ulike merker.
For å oppnå full interoperabilitet som beskrevet i M/441, må man definere åpne kommunikasjonsstandarder for a) alle kommunikasjonslag knyttet til AMS-måleren, både lokalt mot målersystemet
og lokale nett (LAN) og b) interoperabilitet med tilgjengelige kommunikasjonsstandarder (CENELEC
m.fl, 2009). Det siste betyr å gjøre grensesnitt, signaler, meldinger og arbeidsflyt interoperable, og
ikke å definere målere, utstyr og software i seg selv.
Rapport fra del 1 av standardiseringsarbeidet i EU er ikke offentliggjort, men foreløpige signaler er
at man ikke har kommet til enighet om et interoperatibelt rammeverk. Arbeidsgruppen vil trolig lande
på en løsning med et standardisert grensesnitt (interface) mot måleren. Kommunikasjonsmoduler
tilpasset de enkelte tilleggstjenesters behov kan dermed kobles på dette grensesnittet. Måleren vil
dermed ikke kommunisere sømløst med andre enheter, men det skal være mulig å koble på
moduler som ”oversetter” mellom måleren og tilleggstjenester.
13 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
3
MULIGE KOMMUNIKASJONSLØSNINGER FOR AMS OG
TILLEGGSTJENESTER
I dette kapittelet vil vi beskrive ulike kommunikasjonsløsninger for AMS-tilleggstjenester og
tredjepartstilgang. Det gjelder løsninger for kommunikasjon mellom tilleggstjenester og AMS-utstyr i
bygget, overføring av måledata (og eventuelt data knyttet til tilleggstjenester), kommunikasjon med
tredjepart og kommunikasjon med utstyr hos sluttbrukeren i bygget. En prinsippskisse på dette er
vist i figuren under.
Figur 2: Prinsipp for kommunikasjon
Kilde: THEMA Consulting Group og Devoteam daVinci
3.1 Generelle trekk ved kommunikasjonsløsninger
Før vi går spesifikt inn på de enkelte leddene i kommunikasjonskjeden, vil vi beskrive noen
generelle trekk knyttet til kommunikasjon.
3.1.1
Aktuelle tilleggstjenester har ikke behov for kapasitet i AMS-kanalen utover det som
trengs til basisfunksjonen
AMS-utstyrets basisfunksjon er å registrere og overføre måledata automatisk til nettselskapet. AMS
(måleravlesningen) som sådan har ikke behov for kommunikasjon mot andre tjenester.
Ved innføring av tilleggstjenester som skal benytte måledata eller AMS-datakanalen, vil AMSutstyret måtte kommunisere med omverden ut over det som kreves for å utføre basistjenesten.
Betingelsen er at det finnes en lokal bærer, et grensesnitt, en protokoll og enighet om format for
slike tjenester samt de nødvendige sikkerhetsmekanismer som gjør at data overføres på en sikker
måte.
Datakanalen som settes opp for å overføre måledata til nettselskapet (AMS-kanalen) er
premissgiver for kravene til nettverkstjeneste. Eventuelle tilleggstjenester får således tilgang til
overskuddskapasitet på denne kanalen. Dette utelukker tjenester som innebærer større datamengder, for eksempel ulike innholdstjenester med lyd og bilde, som neppe vil være aktuelle å
sende via AMS-kanalen uansett (det kreves blant annet helt andre kapasitetsforhold enn det som vil
være aktuelt for AMS-kanalen). Alle tilleggstjenester som er diskutert i denne rapporten, vil kunne
14 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
basere seg på overskuddskapasitet i en AMS-kanal. Tilleggstjenester vil da ikke gå på bekostning
av AMS-funksjonaliteten.
3.1.2
Framtidens kommunikasjon skjer over IP-protokoll
Det er en generell trend at all (data-)kommunikasjon i økende grad skjer over IP-protokoll, enten
dagens IP v.4 eller senere IP v.6. Vi ser at de tjenesteleverandører som tidligere brukte analog
telefon som datakanal er på vei bort fra dette mot Ethernet/Internet og/eller GSM/GPRS-baserte
løsninger. Det eneste som det er noen realisme i å vurdere er dermed IP-trafikk (OSI lag 3). Vi ser
likevel at det vil finnes en rekke underliggende protokoller på lavere lag, typisk de vi kjenner fra
datanett (Ethernet i sine mange varianter) og de som er mer spesifikke for hjemmeautomatisering.
Dette betyr at AMS-nettet må kunne bære IP-trafikk og trolig ikke noen annen form for trafikk for å
bære tilleggstjenester.
Vi antar derfor at alle tilleggstjenester vil bli båret over et IP-nett med egnede protokoller i OSImodellens lavereliggende lag. Sett fra tilleggstjenesten vil et IP-nett levert over AMS-kanalen ha
samme funksjonalitet som en Internet aksess-linje.
3.1.3
Prioriteringsmekanismer
I den grad et er behov for prioriteringsmekanismer der det er flere aktører som benytter en AMSkanal er dette en typisk OSI lag 3/4-funksjonalitet, som ligger utenfor det man normalt forbinder med
en internettaksess. For å få dette til må man ha en ”router” som utfører dette ut fra en omforent
modell. Dette er standardløsninger for alle typer datanett, både mellom aktører og mellom mer eller
mindre tidskritisk trafikk for samme aktør. Hvis den største påtrykte trafikken (målt over en
forholdsvis kort periode) ikke overstiger linjens kapasitet, det vil si at linjen har lav utnyttelsesgrad,
vil det ha samme effekt som prioritering (det vil i praksis si at behovet for prioritering er lite).
3.1.4
Sikkerhet
Sikkerhet i et kommunikasjonssystem omhandler :



Integritet - at informasjonsinnholdet ikke kan endres mellom avsender og mottager
Konfidensialitet - at innholdet er beskyttet mot innsyn mellom avsender og mottager
Tilgjengelighet - at tjenesten er disponibel for sitt formål (oppetid)
Tilleggstjenester kan være overføring av måleverdier/debiteringsinformasjon for andre energikilder,
vannforbruk og annet. Det sikkerhetsregimet som implementeres for slik informasjonsoverføring, må
være tilsvare sikkerhetsmekanismer i AMS-systemet for avlesning av forbruk av elektrisk energi. For
bruk av AMS-nettet som informasjonsbærer er det bare tilgjengelighet som er relevant. Typisk vil en
kabelbasert kommersielt levert internettaksess ha en tilgjengelighet på over 99,0 prosent. For
privatkunder gis det normalt ikke garantier, men den vil ligge på omtrent samme som for
kommersielle kunder. Opplevd tilgjengelighet vil normalt være mye bedre enn faktisk tilgjengelighet.
GPRS-basert Internet-aksess er basert på mobilnettet og kan variere sterkt avhengig av lokale
forhold, enten permanente eller sporadiske. For eksempel vil en ugunstig parkert stor bil kunne
hindre at informasjon kommer fram.
Integritet og konfidensialitet skal sikre at data ikke kan endres underveis eller leses av
uvedkommende. Det vanligste ved bruk av åpne nett (Internett) er at sikkerhet og integritet legges
på systemnivå. Dette betyr at for eksempel en kryptering foregår i det kundeplasserte utstyret og
dekrypteres ikke noe sted underveis før det er hos tjenesteleverandør. Dette sikrer både integriteten
og konfidensialiteten mot sikkerhetshull i hele leveransekjeden. Datatilsynet har retningslinjer for
hvilken type datatrafikk som krever kryptering. Kryptering vil derimot ikke være nødvendig i et lukket
nett, det vil si et kommunikasjonsnett der man har kontroll på begge ender av linjen og det ikke er
mulig for andre å bryte seg inn underveis.
Det finnes standardiserte måter for å oppnå integritet og konfidensialitet i alle
kommunikasjonsbærere som vi omtaler i denne rapporten. Dette er dermed ikke til hinder for å tilby
tredjeparter adgang til AMS-kanalen.
15 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
3.2 De ulike leddene i kommunikasjonskjeden
Det er fire aktuelle områder for kommunikasjon knyttet til tilleggstjenester som vist i figuren under.
For noen tjenester er alle delene aktuelle, for andre er det kun en eller noen av dem som er av
interesse.
Figur 3: De ulike leddene i kommunikasjonskjeden
Kilde: THEMA Consulting Group og Devoteam daVinci
AMS-utstyrets basisfunksjon er å måle energi- og effektforbruket og oversende måledata til
nettselskapet. Tilleggstjenester øker kommunikasjonsbehovet ut over dette. For å kunne tilby alle
typer tilleggstjenester, må AMS-utstyret kunne kommunisere med annet utstyr i bygget/boligen. I
tillegg må måledata eller andre data sendes til tredjeparter og tjenesteleverandøren må kunne
kommunisere med sluttbruker.
Basis kommunikasjonsfunksjon i AMS-utstyret består av:
1. Kommunikasjon mellom AMS-måleren og nettselskapet (AMS-kanalen). Det er ulike teknologier
som kan benyttes av nettselskapene når de skal sette opp en AMS-kanal for overføring av
måledata. Nettselskapene kan benytte eksisterende åpen infrastruktur, for eksempel fiber,
ADSL eller andre internett som er tilgjengelig. Disse kanalene kan sikres (lukkes) ved hjelp av
for eksempel kryptering. Alternativt kan nettselskapene sette opp sine egne, lukkede kanaler,
for eksempel GPRS (trådløs mobiltelefonteknologi) eller PLC (der strømnettet er bærer for
datasignaler i tillegg til strøm). Denne kanalen må være IP-basert for å kunne oppfylle alle
funksjonskrav som er definert i EUs arbeid og for å kunne bære tilleggstjenester
Kommunikasjonsledd som er nødvendig for å kunne tilby tilleggstjenester:
2. Kommunikasjon mellom tilleggstjenester og AMS-måleren. For å overføre data mellom AMSmålere og display/tilleggstjenester internt i boligen/bygget, må måleren ha en gateway.
Gatewayens interface må være bygget på åpne standarder og IP, dette vil være en forutsetning
for at alle typer tilleggsutstyr kan kommunisere med AMS-måleren, eventuelt ved at man
plugger inn egne kommunikasjonsmoduler som er tilpasse tilleggstjenestens behov. Generelle
grensesnitt for datanett (Ethernet, Bluetooth etc.) eller HAN-standarder kan benyttes som
kommunikasjon mellom målerens interface og tilleggstjenester.
3. Kommunikasjon mellom nettselskapet og tredjepart. Overføring av data (for eksempel
måleverdier) fra en måleverdidatabase til tredjeparter kan skje ved oversendelse av data på
gitte tidspunkt (for eksempel ukentlig) eller at tredjepart laster ned informasjonen via en server/
16 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
spørrefunksjon (for eksempel NUBIX). Man kan også se for seg at tredjeparter kan oversende
data til sluttbruker via AMS-kanalen på tilsvarende måter.
4. Kommunikasjon mellom tredjeparter og sluttbruker. Dersom AMS kanalen er den eneste måten
å kommunisere med sluttkunden (for eksempel til et display som kun er koblet til AMS og ikke
Internett) eller man trenger en trygg kanal, for eksempel til å styre hvitevarer i bygget, kan AMSkanalen være aktuell for tredjeparter å benytte. I de fleste andre oversendelser av informasjon
vil Internett være den men mest aktuelle kommunikasjonskanalen til boliger og bygg.
Vi vil i de neste fire delkapitlene utdype de tekniske aspektene ved de fire kommunikasjonsleddene.
3.2.1
Kommunikasjon mellom AMS-måleren og nettselskapet
Måledata basert på timesmålinger tilsvarer en omtrentlig datamengde som vist i tabellen under. I
følge (Econ Pöyry og Edisys, 2010) vil antall tegn i meldingsutvekslingen bli ca 10-12 ganger større
enn i dag ved ukentlig overføring, og knapt dobbelt så stor ved daglig overføring. Dette gjelder
overføring av måledata for forbruk, og ikke andre data som for eksempel leveringskvalitet eller
driftsdata til nettselskapet.
Tabell 2: Datategn som overføres ved ulikt antall målinger per overføring for tre ulike overføringsformat.
En måling
24 målinger
168 målinger
(et døgn)
(en uke)
I dag (14 målinger
per uke)
MSCONS
50
1200
8400
700
UTILTS
18
432
3024
252
XML
80
1920
13440
1120
Kilde: Econ Pöyry og Edisys (2010)
I dag benyttes det i hovedsak EDIFACT-meldinger ved overføring av måledata på timesmålte
anlegg. MSCONS og UTILTS meldinger er i følge Econ Pöyry og Edisys (2010) mer effektivt og vil
dermed kunne være aktuelt å benytte ved innføring av AMS siden dette ligger litt fram i tid. Uansett
hvilket format som benyttes, vil dette utgjøre en veldig lav belastning av et datanett og kan
overføres greit på selv nett med lav overføringskapasitet.
AMS må ha en bærerinfrastruktur som primært skal brukes til overføring av måledata til faste tider
eller på forespørsel. Denne infrastrukturen vil være et datanett som har ulike egenskaper avhengig
av den tekniske løsningen det enkelte nettselskap velger. I dag vet vi ikke hvilken infrastruktur de
ulike operatører vil velge. I tillegg kan nettselskapene velge ulike infrastrukturer innenfor samme
nettområde. Det er i utgangspunktet to grupper teknologier for overføring av AMS-måledata til
nettselskapet: De som er satt opp for spesifikt for formålet og de som benytter tilgjengelig
infrastruktur for internett. De som er satt opp spesifikt, vil være lukket i og med at nettselskapet har
kontroll over begge ender, og linjen underveis ikke er tilgjengelig for uvedkommende. Åpne nett vil
være kommersielt tilgjengelige internett, men dette kan sikres, for eksempel ved kryptering ved
behov.
Kommunikasjon via lukkede nett:

PLC, (Power Line Communication) er en teknologi der strømnettet brukes som bærer. I
teorien kan denne overføre data med en kapasitet som gjør den til en reell konkurrent av de
teknikker som en ISP (Internet Service Provider) vil bruke, typisk ADSL, fiber, ulike CATVløsninger etc, med hastigheter opp i flere megabit/sekund. PLC har den betydelige fordelen
at den er tilgjengelig i sikringsskapet der AMS-utstyret er plassert. PLC krever en
infrastruktur ”oppå” strømnettet til ulike konsentrasjonspunkter i fordelingsnettet. For
målerens del må den ha en innebygget kommunikasjonsenhet, IP-baserte eller proprietære
protokoller. Hastighetene vil typisk være i kbps-området for en løsning som bare skal levere
AMS-tjenester, men teknologien kan brukes til høyere overføringshastigheter over kortere
strekninger. Løsningen kan brukes på alle spenningsnivåer. Den krever en fast installert
17 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
infrastruktur i fordelingsnettet, og hvor langt PLC vil benyttes før datatrafikken rutes over i
ordinære datanett er installasjonsavhengig.

GSM/GPRS (General packet radio service) er en trådløs (mobiltelefon) teknologi som gir
pakkeorientert overføring av data opp til noe over 100 kbps. 4G som er en videreutvikling av
dette kan overføre opp i over 100 Mbps. Dette betinger normalt at måleren med AMS
funksjonalitet har en slik sender/mottager innebygget. Hvorvidt den er satt opp slik at den
bare kan levere måledata på forespørsel (pull) eller selv kan ta initiativ til å rapportere
måledata eller andre data (push) kan være avhengig av oppsett. Sett fra operatøren av
mobilnettet kan slik trafikk ha ulike prismodeller der blant annet datavolum kan være en
parameter.
Det finnes beslektede teknologier med omtrent samme egenskaper. Normalt er dette en
kjøpt tjeneste der en mobilnettoperatør leverer hele løsningen på nett-nivå. Kostnaden for
tjenesten kan være fastpris eller forbruksbasert. En slik løsning krever ingen fast
infrastruktur utenfor det som ligger mellom mobiloperatørens Internet-aksess-punkt og
nettselskapet måleverdidatabase og kan realiseres ”punktvis” og ikke innenfor geografiske
begrensede områder.

Lukket radionett. Enkelte målerleverandører har konsesjon for radiotrafikk i VHF-båndet.
Dette vil ha mye av samme funksjonalitet som PLC bortsett fra at det går over radio i stedet
for kobberkabel.Det vil for eksempel være nødvendig med en radioinfrastruktur med en
topologi som vil ligne PLC, dvs at det er nødvendig med basestasjoner,
konsentrasjonspunkter mm.
Kommunikasjon via åpne nett:

Ekstern kommunikasjon/iInternett. Dette vil er en kommunikasjonsløsning som ligger
utenfor AMS der nettselskapet bruker en eksisterende infrastruktur for formålet. AMSmåleren har en port som leverer til et generelt datanett på utsiden av måleren. Dette nettet
kan være en vanlig internettaksess med Ethernet-port eller trådløst /dedikert datanett for
dette formålet med et egnet grensesnitt. Disse kan ha en hvilken som helst tilgjengelig
overføringskapasitet. Det er verdt å merke seg at disse da må kunne bringes fram til
måleren på en praktisk måte.
En åpen kanal kan lukkes ved kryptering, enten på systemnivå eller på nettnivå. Eksempel på
kryptert (lukket) kommunikasjonskanal er:

HTTPS

VPN (flere varianter)

Ende-til-ende-kryptering på datalinje eller på den delen som er utenfor brukers kontroll
Eksempel på kryptert data:

Selve datafilen som skal overføres, uansett overføringsmetode, krypteres og overføres på
vilkårlig måte til bruker som har nøkkelen til dekrypteringen.
Eksempel på løsninger:

Epost er normalt ukryptert. Det betinger igjen at det som transporteres i eposten er kryptert,
ettersom epost i seg selv er usikkert, blant annet fordi automatiske videresendinger kan
sende en epost ut ”på ville veier”.

I den grad man vil hente dataene på en web-portal og over internett må det være på
kryptert protokoll, HTTPS, da kan dataene som overføres være ukrypterte. Dette vil kunne
være en manuell henting eller automatisert, det påvirker ikke krypteringsbehovet.

Filoverføringer ellers kan være kryptert eller ukryptert avhengig av om
kommunikasjonskanalen er kryptert eller ikke.
18 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
3.2.2
Kommunikasjon mellom tilleggstjenester og AMS-målere
Kommunikasjon mellom tilleggstjenester eller tredjeparter og AMS-målere er aktuelt i to
sammenhenger: dersom AMS kanalen skal brukes til å overføre data mellom tilleggstjenester og
AMS-målerutstyret eller for at tredjeparter eller brukeren skal få direkte tilgang til måledata.
Hvis det skal være mulig å hente måledata lokalt direkte fra måleren eller man skal sende data til/
fra AMS-målerutstyret, er det to hovedkrav som må oppfylles:

Måleren må ha et datakommunikasjonsgrensesnitt (interface) og tilhørende protokoller oppover
i OSI-stacken slik at den kan utveksle (enveis) med en form for datamaskin. Et slikt interfece
bør være basert på IP og åpne standarder for å kunne støtte kommunikasjonsmoduler mot:
o
Generelle datagrensesnitt som Ethernet (trådløst eller kablet), Bluetooth (for korte
avstander) med mer. Over dette og IP med TCP/UDP på nett og transportlaget. De
trådløse grensesnittene vil også være tilgjengelig fra smarte mobiltelefoner.
Vi forutsetter at alle disse grensesnittene er eksternt tilgjengelige på et åpent
patchepunkt og er konfigurerbare der det er aktuelt, for eksempel ved trådløst Ethernet
med WEP-koder og lignende. Trådbundet nett (ikke PLC) kan være vanskelig å koble
på AMS-måleren i og med at et sikringsskap normalt ikke har uttak for et (svakstrøms-)
datakablingssystem. I boliger er sikringsskapet heller ikke alltid plassert i nærheten av
der tilleggstjenester brukes, men i yttergangen eller i kjelleren. Det finnes teknologier
som gjør det mulig å koble tilleggstjenester mot målerutstyr i sikringsskapet, for
eksempel ”home plug”-teknologien som emulerer en typisk datakabel over kraftnettet.
Denne teknologien har noen begrensninger, for eksempel at de ikke fungerer ved
strømbrudd selv om nettet mot måleren i seg selv skulle være tilgengelig.
o

Home Automation Network (HAN)-type kommunikasjonsprotokoll. Innenfor dette er den
en rekke ulike protokoller som går fra av/på-funksjonalitet til de standarder som brukes
for “smarte hvitevarer”, typisk IEC62480. HAN kan bruke alt fra proprietære løsninger til
åpne standarder og kan enten være trådløse eller kablede, da mest sannsynlig over en
ordinær data infrastruktur. Typiske eksempler på kablede er LonWorks og KNX og de
trådløse Z-Wave og ZigBee. Bruksområdet er typisk styring av ulike ”smarthus”gjenstander så som belysning og varme og mer avansert bruk som kontroll av og
muligens fjernstyring av for eksempel varmtvannstanken. Disse kan være integrert i en
AMS-måler og ha PLC lokalt fra måler til annen enhet i boligen.
Måleren må ha serverfunksjonalitet i den betydning at den på anmodning kan levere fra seg
forespurte data. Slike data vil mest sannsynlig vil ha noen form for filstruktur, men det kan være
flere filer, eksempelvis måledata, energipriser etc. Dette kan være:
o
Webserver i IP-nett, HTTP, HTTPS (om man vil ha kryptering) og vil da være
tilgjengelig for hva som helst som kan kjøre IP-trafikk mot den og har en browser.
o
Fil-server i IP-nett med en form for filoverføringsprotokoll (TFTP eller noe enklere).
Normalt tilgjengelig fra datamaskiner, muligens også fra ”smarte” mobilelefoner.
o
HAN-spesifikke løsninger
o
Enkle løsninger, typisk de man har ”peer-to-peer” ved filoverføringer mellom to
PC’er/mobiltelefoner med mer som står nær (Bluetooth, IR, direkte kabel på ulike
fysiske grensesnitt etc). Bare egnet for sporadisk uthenting av data.
Valget mellom en rent IP-miljø eller et HAN-miljø er ikke nødvendigvis et enten/eller. Disse må
kunne ko-eksistere.
Serverfunksjonalitet er i denne sammenhengen bare en måte å beskrive hvordan man får tilgang til
data. Vi snakker ikke om store filservere, databaseservere eller lignende. Det er mer naturlig å
sammenligne med for eksempel oppsettet av en trådløs ruter til hjemmebruk der man bruker en
nettleser for å administrere, den ser da ut som en web-server sett fra PC’en.
19 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
3.2.3
Kommunikasjon mellom nettselskapet og tredjepart
Dersom tredjeparter skal ha tilgang til den lukkede AMS-kanalen, må kommunikasjonen mellom
sluttbruker og tjenesteleverandører (tredjeparter) sendes via nettselskapet.
I denne sammenhengen er det to ulike tidsaspekt: Momentant eller ”uten unødig opphold”, typisk
slik vi oppfatter at epost skal gå.
Ved behov for momentan overføring vil det være nødvendig med en form for fast datalinje mellom
partene. Denne må ha tilstrekkelig kapasitet for formålet. Dette gjelder også der AMS-nett har
funksjonalitet tilsvarende analog telefon over IP. Dette gjelder alt som har med styring, overvåking,
kontroll etc.
I tillegg til tidsaspektet kan vi skille på hvordan data blir gjort tilgjengelig; om de må lastes ned av
tredjepart fra en server/spørrefunksjon, om de sendes til tredjepart fra nettselskapet eller om de
overføres umiddelbart til tredjepart (for eksempel en alarm).
For overføring av måledata, prisinformasjon med mer kan det være tilstrekkelig at disse enten
legges eller kan hentes på en portal eller overføres som epost eller på epost-lignende vis. Dette kan
skje over internett eller over en dedikert fast forbindelse. All henting av måledata som ikke
oversendes automatisk til faste mottagere, må ha noen form for autentiserings- og
autoriseringsmekanisme. I enkleste tilfelle er dette brukernavn og passord. I den grad man vurderer
måledata som sensitiv informasjon vil det være nødvendig med to-faktor-autentisering, jf.
nettbankløsningene.
Dette er i hovedsak en helt ordinær sammenkobling av to datanett der det skal etableres et
regelsett for hva som er tillatt i begge retninger og det skal dimensjoneres for gitt kapasitet.
3.2.4
Kommunikasjon mellom tredjepart og kunder av tilleggstjenester
Hvilken kommunikasjon man trenger mellom kunde og tilbyder av tilleggstjenester, vil være
avhengig av hvilken type tjeneste det er snakk om. I noen tilfeller vil det være snakk om å overføre
informasjon om for eksempel strømforbruk og priser, i andre tilfeller å sende styringssignaler til
energistyringssystemer eller ønsker å kontrollere om varmeovner står på eller ikke.
Dersom det er aktuelt å styre funksjonalitet lokalt i bygget eller boligen, krever det at man har
installert en styringssentral (konsoll) som tjenestetilbyderen kan kommunisere via. Forbindelsen bør
være toveis om det skal være mulig å overføre styreparametre, dvs administrasjon av systemet.
Dette vil som regel ha en lokal (brukernær) del og i enkelte tilfelle en brukerportal (webside hos
tjenesteleverandør).
Internett er tilgjengelig for alle brukere og er etablerte kanaler inn i de aller fleste bygg. Videre er det
tilgjengelig inne i bygget/ boligen og ikke i sikringsskapet slik tilfeller er for AMS-kanalen. Det er
derfor naturlig å benytte internett til informasjonstjenester basert på webløsninger.
AMS-kanalen vil derimot være et godt alternativ når man trenger økt sikkerhet, for eksempel til å
sende signaler om å slå av enkelte hvitevarer. Dersom man installerer display som man ikke enkelt
eller rimelig nok kan koble til internett, vil det også være naturlig å benytte AMS-kanalen til dette.
20 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
4
HVA ER AKTUELLE TILLEGGSTJENESTER?
Vi vil i dette kapittelet beskrive ulike tilleggstjenester og aktuelle tredjeparter knyttet til AMS.
Tjenestene er kategorisert i tre områder:

Tjenester som har behov for tilgang til AMS-måledata kan være rene informasjonstjenester
om historisk forbruk, eller de kan styre energi/ effektforbruket basert på målerinformasjon i
sanntid. Videre kan informasjonen dreie seg om kun måledata eller måledata i kombinasjon
med andre data som historiske eller framtidige kraft- og nettpriser.

Tjenester som har behov for å benytte AMS-kommunikasjonskanalen kan være tjenester
som har behov for en sikker kanal med kjent konfigurasjon for å sende styringssignaler eller
alarmer. Videre kan det være aktuelt å benytte AMS-kanalen for å sende informasjon til
utstyr som for eksempel ligger i sikringsskapet eller som ikke enkelt kan få informasjon via
internett, for eksempel et display installert i sikringsskapet.

Funksjoner relatert til selve AMS-måleren kan være utstyr/ funksjoner som kan kobles
direkte på måleren, eller funksjoner utover det som forskriftsfestes som er innebygget i
måleren som installeres. Slike tilleggsfunksjoner kan være en del av måleren fordi dette er
inkludert i standardmålerne, eller fordi nettselskapet vil benytte funksjonen til andre formål.
Tilleggsfunksjoner kan også inkluderes av nettselskapet fordi de ønsker å tilby dette til
sluttbrukeren som en betalbar tilleggsfunksjon.
Vi vil i dette kapittelet beskrive aktuelle tilleggstjenester innenfor disse kategoriene mer i detalj,
inkludert hvem som vil være aktuelle brukere og tilbydere av tjenestene. Fokuset vil være på
tjenester levert av tredjeparter, men noen tjenester der nettselskapet er den mest naturlige
tilbyderen vil også beskrives.
4.1 Tjenester som har behov for tilgang til AMS-måledata
Et viktig argument for innføring av AMS, i tillegg til økt automatisering og bedre driftsdata for
nettselskapet, er at det kan bidra til økt bevissthet hos sluttbruker om eget strømforbruk. For at dette
skal være mulig, må forbruker få tilgang til egne måledata. Dette skjer til en viss grad i dag gjennom
oversikt over historisk forbruk på faktura eller ved innlogging på internett. Dagens informasjon er
begrenset til forbruk mellom manuelle avlesninger eller estimert forbruk for anlegg uten timesmålere
(de fleste anlegg med forbruk under 100.000 kWh per år).
I intervjuene har vi avdekket flere mulige tjenester basert på AMS-måledata. Hvilke tjenester som
kan tilbys, er avhengig av når og hvor hyppig dataene blir tilgjengeliggjort for tjenestetilbyderen.
Måleren skal registrere strømforbruker og makseffekten hver time, og overføre dette til
nettselskapet daglig. For enkelte tjenester vil det være tilstrekkelig å få tilgang til måledata i ettertid
(for eksempel ukentlig eller månedlig), men for å ha mulighet til å styre forbruket løpende på en god
måte, må man ha tilgang til løpende måledata. Verdien på måledata vil øke dersom den kombineres
med andre data, for eksempel prisinformasjon på kraft og nettleie, eller brukes til styring av forbruk.
Vi vil beskrive følgende mulige tilleggstjenester som er basert på måledata (eventuelt i kombinasjon
med andre data):

Statistikk over historisk forbruk

Statistikk over historiske strømkostnader

Informasjon om forbruk i sanntid

Energi- og effektstyringssystemer

Informasjon om framtidige strømkostnader
4.1.1
Statistikk over historisk forbruk
Som tidligere nevnt, har forbrukeren i dag tilgang til historisk forbruk, enten anlegg på faktura eller
via MinSide-funksjonalitet på internett. Etter innføring av AMS vil man kunne få tilgang til riktigere og
mer detaljerte data for alle boliger og bygg. Dette kan være forbruk (per time, per dag, per uke, per
21 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
måned) forbruksprofiler (per dag, per ukedag, per uke etc). Makseffekter i ulike tidsperioder kan
også vises. Slike data kan fortsatt gjøres tilgjengelig via nettselskapet på tilsvarende måte etter
innføring av AMS, for eksempel via ”MinSide”.
Andre tjenesteleverandører (kraftleverandører, ENØK-aktører) kan ønske å tilby de samme dataene
til sluttkunden, gjerne ved å gjøre statistikken mer relevant eller tilby gode verktøy for å få oversikt
over sitt historiske strømforbruk. En forutsetning for slike tjenester er at tjenesteleverandører får
tilgang til måledata på lik linje med nettselskapet. Dette kan skje i form av automatisk usending av
data på epost fra nettselskapet, eller ved at tjenesteleverandøren kan hente data fra nettselskapets
databaser. Se for øvrig kapittel 3.2.3.
4.1.2
Statistikk over historiske strømkostnader
Dersom historiske måledata kombineres med historiske priser, vil brukeren kunne få oversikt over
sine historiske strømkostnader før fakturaen kommer, for eksempel ukentlig. Sluttbrukeren vil kunne
få oversikt over de totale kostnadene knyttet til sitt strømforbruk som inkluderer både strømforbruket
og nettleien for eksempel siste døgn, uke og måned. En slik oversikt vil også kunne benyttes til å
kontrollere strøm- og nettfakturaer.
God informasjon om historiske strømkostnader vil være aktuelt for alle sluttbrukere. Aktuelle
tjenestetilbydere av en slik tjeneste er nettselskap, kraftleverandører eller andre tjenesteleverandører. Kunder har ulik kraftavtale med din kraftleverandør. Man kan ha spotpriser, standard
variabel og fastprisavtaler, og disse kan ha ulikt prisnivå og ulik struktur mellom ulike leverandører.
For at tjenesteleverandører skal kunne konkurrere på like vilkår, må de ha enkel og elektronisk
tilgang på måledata og sluttkundens avtalevilkår med både nettselskapet og kraftleverandøren.
Dette bør være på et standardformat slik at kraft- eller nettleieavtaler fra alle tilbydere kan håndteres
likt av tjenestetilbydere.
4.1.3
Informasjon om forbruk i sanntid
Oversikt over energi og effektforbruk i sanntid gir sluttbrukeren mulighet til å agere manuelt basert
på målerverdiene. Det kan handle om at man oppdager feil ved at forbruket plutselig øker eller at
man ser at man nærmer seg effektgrenser man ønsker å holde seg under. Større bygg som har
timesmålte anlegg i dag, faktureres basert på uttatt effekt i tillegg til forbruk av strøm. De har
dermed incentiver til å holde seg under visse effektgrenser. Etter innføring av AMS vil det være
mulig for nettselskapet å etablere effekttariffer for alle sine kunder. Oversikt over effektforbruk i
sanntid vil i så fall bli relevant for alle nettkunder.
Aktuelle tilbydere vil for eksempel være kraftselskaper, tilbydere av ENØK-tjenester og energistyringssystemer. Etterspørselen av forbruksinformasjon i sanntid vil være avhengig av kostnaden
på en slik tjeneste, men vil i prinsippet være aktuelt for alle sluttbrukere. Slik informasjon er særlig
aktuelt for brukere med energistyringssystemer som beskrevet i neste delkapittel.
Dersom sluttbrukeren skal hente ut sanntidsdata fra AMS-måleren via nettselskapets
målerverdidatabase, stiller det krav til kontinuerlig kommunikasjon av data til nettselskapene og at
data enkelt kan hentes ut løpende fra nettselskapets database. Dette er lite aktuelt i og med at det
ikke stilles krav til at måledata skal overføres oftere enn daglig. Da blir direkte tilgang til data fra
måleren eneste reelle mulighet for å gi sluttbruker eller tredjeparter tilgang til måledata i sanntid. Da
vil måleren direkte kunne overføre måledata til energistyringssystemet i boligen/ bygget. Løsninger
for dette er nærmere beskrevet i kapittel 3.2.2.
Byggeier får i dag ikke alltid tilgang til sanntidsdata fra timesmålerne som er installert av
nettselskapene. Hvis slik tilgang gis, må byggeier ofte betale nettselskapet for dette. I en del tilfeller
er det satt opp egne målere av byggeier eller tredjeparter i tillegg til nettselskapets måler for å få
enkel tilgang til måledata i sanntid.
4.1.4
Energi- og effektstyringsystemer
I en del større bygg har man installert energistyringssystemer, der energiforbruket justeres
automatisk basert på ulike parametre som tid, bruk, temperatur etc. Måledata fra de timesmålte
anleggene er også viktig input til slike styringssystemer.
Slike systemer vil ha behov for to grensesnitt:
22 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang

Lokalt grensesnitt for overføring av måledata i sanntid

Administrasjon og styring av energi- og effektstyringssystemer kan skje:
o
Utenfor boligen via internett eller dedikert programvare på en avansert mobiltelefon.
o
I boligen. Kan styres over et lokalt grensesnitt eller internett.
Tilbydere av slike energi- og effektstyringssystem er i dag hovedsakelig elektroentreprenører. Disse
vil trolig fortsatt være mest aktuell for større bygg, og kan også være det i boligmarkedet for større
boliger. Kraftselskaper, leverandører av ENØK-tjenester kan også være aktuelle
tjenesteleverandører her. Trolig vil også enkle energisystemer bli tilgjengelig hos elektroforhandlere
dersom fokuset på energistyring øker etter innføring av AMS.
Slike styringssystemer benyttes til å redusere strømforbruket, og kan også benyttes til å begrense
effekttopper. Dette kan bidra til at energi- og effektstyringssystemer blir aktuelt for en større
kundegruppe enn i dag. På grunn av kostnader ved å ta i bruk slike systemer, vil dette være mest
aktuelt for sluttbrukere med et visst strømforbruk, for eksempel eneboliger eller større enheter.
Dersom prisene for slike systemer blir tilstrekkelig lave, kan de bli aktuelle for alle sluttbrukere.
For å kunne styre energi- og effekt i et bygg optimalt, har man behov for måledata i sanntid som
beskrevet i kapittel 4.1.3.
4.1.5
Estimat på framtidige strømkostnader
Dersom historiske forbruksdata kombineres med prognoser for strømpriser neste døgn eller uke
(eller andre prisestimater relatert til kraftavtalen med strømforbrukeren), kan man gi forbrukeren
informasjon om forventede totale strømkostnader framover. Dersom kunden ikke har spotprisavtale,
vil man måtte beregne eller innhente informasjon om andre prisprognoser, for eksempel priser for
standard variabel framover i den aktuelle perioden. Dette kan man for eksempel også kombinere
med vær- og temperaturprognoser for den neste uken som et utgangspunkt for å estimere
strømforbruk i perioden. Aktuell informasjon kan også være varsling om dager eller timer med
spesielt høy eller lav kraftpris slik at sluttbrukeren kan tilpasse forbruket sitt i forhold til dette.
De færreste sluttbrukere klarer i dag å selv estimere den totale strømkostnaden i og med at både
priser og forbruk varierer over året. Dermed vil alle sluttbrukere være aktuelle brukere av en slik
informasjonstjeneste.Også her er nettselskaper, kraftselskaper og andre tjenestetilbydere aktuelle
for å levere tjenesten. I tillegg til enkel tilgang til måledata og avtaler med nett- og kraftselskapet, vil
man ha behov for forwardpriser fra børsen.
4.1.6
Oppsummering
En oppsummering av tjenester, aktuelle tilbydere, forutsetninger for å tilby tjenesten og tilbyders
incentiv for å tilby tjenesten er vist i tabellen under.
23 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
Tabell 3: Oversikt over tjenester som har behov for AMS-måledata
Tjeneste
Nytteverdi
Aktuelle tilbydere
Forutsetninger
Incentiver
Statistikk over
historisk forbruk
 Økt bevissthet
hos forbruker > ENØK
 Nettselskaper
 Kraftselskaper
 Tilgang på historiske
måledata
 Salg av tjenester
 Krav i EUs energitjenestedirektiv
Statistikk over
historiske
strømkostnader
 Økt kontroll
over strømkostnader
 Kontroll av
faktura
 Tjenesteleverandører
 Nettselskaper
 Kraftselskaper
 Tilgang til historiske
måledata
 Tilgang til nett- og
kraftavtaler
 Salg av
informasjonstjeneste/-verktøy
 Bedre service fra
nett- eller
kraftselskapet
Oversikt over
forbruk i sanntid
 Økt bevissthet
 Mulighet til å
styre forbruk
basert på
informasjon
 Tjenesteleverandører
 Nettselskaper
 Kraftselskaper
 Tilgang til måledata i
sanntid
 Salg av
informasjonstjeneste/ -verktøy
Energi- og
effektstyringssystemer
 ENØK /
effektstyring
 Reduserte
kostnader
 Tjenesteleverandører
 Nettselskaper
 Kraftselskaper
 Tilgang til
målderdata i sanntid
 Salg av tjenester
 Reduksjon av
effekttopper
Informasjon om
framtidige
strømpriser /kostnader
 Unngå forbruk
ved høye
kraftpriser
 Tjenesteleverandører
 Nettselskaper
 Kraftselskaper
 Tilgang til historiske
måledata og
framtidige kraftpriser
 Salg av
informasjonstjenester,
 Reduksjon av
effekttopper
4.2 Tjenester som kan benytte kommunikasjonskanalen for AMS
I dette kapittelet ser beskriver vi noen tilleggstjenester som kan ha nytte av å benytte AMS-kanalen.
Vi har sett på

Alarmtjenester

Informasjon/ styring til bolig/bygg via AMS-kanalen

Måling av annet forbruk enn elektrisitet
AMS-kanalen kan være ekstra attraktiv for noen tredjeparter i og med at den representerer en kanal
som er satt opp profesjonelt av nettselskapet og oppsettet er kjent. AMS-kanalen representerer en
lukket og trygg kanal som allerede er tilgjengelig for bruk. Ulempen er at den ender i sikringsskapet,
noe som kan skape problemer for tjenester som ligger inne bygget/ boligen.
Åpne internettkanaler er ofte ikke profesjonelt installert, og tredjeparter eller nettselskapet har ikke
kontroll med verken sikkerhetsnivå eller oppetid. Store variasjoner i utstyr og oppsett hos sluttbruker
gjør det vanskelig å sette opp sikker tilgang for tredjeparter/ tjenesteleverandører.
4.2.1
Trygghetsalarmer
Trygghetsalarmer brukes i av eldre som bor hjemme eller andre som kan ha bruk for å tilkalle hjelp.
Slike alarmer er ofte et offentlig tilbud, og leveres av tjenesteleverandører. Alarmer kan utløses
aktivt av brukeren selv, eller utløses ved registrering av fall. Når alarmen utløses, sendes signaler til
en alarmsentral som sender ut hjelp. Slike alarmer aktiverer ofte også en toveis talekanal, slik at
alarmsentralen kan snakke med personen som har utløst alarmen. Ved noen installasjoner sendes
det også over stillbilder fra boligen sammen med alarmen slik at man raskt kan få et overblikk over
hva som har hendt i boligen og dermed kan sende riktig assistanse ut.
24 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
Dagens alarmtjenester går enten mot en analog telefonport (der telefonporten er som en vilkårlig
annen fungerende telefonport) eller bruker infrastrukturen i et datanett. Den typiske trygghetsalarm i
dag går over ordinært (gammeldags) analogt telefonnett med tonesignalering (POTS/DTMF).
Tonesignaleringen brukes både til selve oppkoblingen av ”samtalen” og identifikasjon av bruker når
ferdig oppkoblet, mye av samme prinsipper som en kontofon-tjeneste. I oppkoblet tilstand er det i
hovedsak en toveis talekanal og i den tilstanden kan trygghetsalarmen sees på som en ordinær
høyttalende telefon.
Mer avanserte hjemmeovervåkingssystemer med videooverføring fra boligen kan gå på en oppringt
telefonlinje med en videokvalitet som er tilstrekkelig for formålet. Avhengig av takseringsprinsipp
kan denne stå oppe kontinuerlig eller settes opp ”on demand” og da helst fra både abonnentsiden
og fra sentral side. Slike tjenester kan også bæres av en hvilken som helst datalinje på hastigheter
ned til ”noen titalls” kbps og med bra kvalitet fra 64 kbps.
Neste generasjon trygghetsalarm går på IP. I en testmodell for dette var en overføringskapasitet på
ca 512 kbps tilstrekkelig, muligens kan også lavere hastigheter benyttes. For at operatøren skal
kunne bruke et IP-nett, må spesifikke kvalitetskrav være oppfylt med hensyn til tilgjengelighet og
minimumskapasitet. Operatøren oppgir at overgang fra telefonett til IP-baserte systemer vil
redusere responstiden ved besvarelse av en alarm og dermed også tiden det tar å få fram hjelp.
AMS-kanalen kan benyttes til disse tjenestene. Fordelen med dette framfor de kommersielle
internettleverandørene er at installasjonspraksis vanligvis er av høyere kvalitet enn ”gjør det selv”oppkoblings-løsningene for internett og at påliteligheten dermed blir bedre. Det vil også alltid være
tilgjengelig kapasitet på AMS-kanalen i og med at det ikke vil være noen konkurranse om trafikken
der.
Dataporten i et AMS-nett er imidlertid ikke alltid er tilgjengelig sentralt i boligen, men i et
sikringsskap i kjeller etc. Dette kan løses ved å sette opp kommunikasjon mellom sikringsskapet og
boligen, men det vil kunne bli altfor kostbart til at det er realiserbart. I verste fall risikerer man å
måtte ha inn både en svakstrømsinstallatør og en sterkstrømsinstallatør for å sette opp dette.
Videre vil en slik løsning vil ikke tåle strømbrudd selv om alarmen i seg selv tåler strømbrudd.
Basert på dette, vil andre kommunikasjonsløsninger enn AMS-kanalen være mest aktuelle å
benytte for trygghetsalarmtjenester der de finnes tilgjengelig.
4.2.2
Boligalarm
Boligalarmer installeres i næringsbygg eller boliger. Dette kan være kun et alarmsignal ved
innbrudd, eller det kan være bilder/ video i tilegg. Det finnes en rekke alarmselskaper som tilbyr
alarmtjenester.
Innbruddsalarmer bruker vanligvis analogt telefonnett eller en mobiltelefonbasert løsning, og
fungerer da på samme måte som trygghetsalarm og med tilsvarende krav. Framtidige boligalarmer
vil ha både Ethernet-tilkobling mot internett og innebygd GSM/GPRS for oppkobling via mobilnettet.
Internet er ikke alene en hundre prosent sikker tilkobling, men med GSM/GPRS som reserveløsning
hos alle kunder vil boligalarmer får en oppkobling som er tilnærmet hundre prosent sikker. Dersom
strømmen går, kan internettaksessen bli borte, men GSM/GPRS-løsningen holdes oppe. Dette
tegner til å bli den mest aktuelle løsningen på dette området framover, og analoge linjer vil fases ut.
Teknisk er det mulig for alarmselskapene å benytte AMS-kanalen dersom den er satt opp som en
åpen internettkanal med tilstrekkelig hastighet til å overføre bilder (ett og ett stillbilde av webkvalitet
om gangen). I praksis er det lite aktuelt for alarmselskaper å benytte andre linjer enn de de selv
setter opp i og med at de velger standardløsninger som de ønsker å benytte for alle sine kunder. I
tillegg vil begrensningene som er beskrevet for trygghetsalarmer også gjelde for alarmtjenester.
4.2.3
Informasjon/styring til bygget via AMS-kanalen
I dag har nettselskapet ansvar for å gi strømforbrukeren oversikt over forbruket via brev (sammen
med faktura) eller via MinSide-funksjoner på internett. På samme måte vil annen energirelatert
informasjon kunne sendes til forbruker fra nettselskapet, kraftselskapet eller andre tjenesteleverandører via internett eller mobil uten at man benytter kommunikasjonskanaler opprettet for
AMS. Den enkleste måten å kommunisere med sluttkunden i en bolig eller et bygg vil i de fleste
tilfeller fortsatt være via internett eller mobile enheter som mobiler, nettbrett eller lignende.
25 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
Man kan imidlertid se for seg at displayer som er koblet til AMS-utstyret ikke er koblet til internett, og
dermed kun kan nås via AMS-kanalen. I slike tilfeller vil informasjonen måtte sendes via
nettselskapet. Både informasjon fra nettselskapet og tredjeparter som kraftleverandører og
tjenestetilbydere vil være relevant for sluttbrukeren å få fram på et slikt display.
Aktuell informasjon å sende ut vil være:

Driftsinformasjon fra nettselskapet: Planlagte avbrudd eller andre spesielle forhold i nettet,
hvordan forbruket er i forhold til effektgrenser til enhver tid, spenningsforstyrrelser etc.

Leveringskvalitet: Statistisk leveringskvalitet eller hvor lenge man har vært under definerte
grenser.

Sikkerhetsinformasjon: Nettselskapene har ansvar for å føre tilsyn med elanlegg i sitt
område. De skal gjøre inspeksjoner og be strømforbrukeren om å rette eventuelle feil. Etter
en slik inspeksjon, kan nettselskapet eventuelt informere elektronisk (i tillegg til skriftlig) via
AMS-systemet. Dersom det er installert registrering av jordfeil (som beskrevet i kapittel
4.3.3), vil man også kunne varsle dersom en slik feil skulle oppstå inkludert informasjon om
hva forbrukeren må gjøre og hva nettselskapet vil foreta seg.

Annet: I tillegg vil informasjon fra tjenester beskrevet i kapittel 4.1 være aktuelt å overføre til
et display.
For at andre enn nettselskapene skal kunne sende informasjon til display som ikke er koblet til
internett (for eksempel kraftleverandøren eller andre tredjeparter), må disse kunne sende
informasjon via nettselskapet. Dette kan gjøres ved at tredjeparter sender data til nettselskapet som
beskrevet i 3.2.3.
Når det gjelder styring av hvitevarer eller annet utstyr via AMS-kanalen, kan dette være aktuelt for å:

Skille mellom prioritert-/uprioritert forbruk i bygget (for eksempel at nettselskapet skal kunne
koble ut varmtvannstank eller oppvarming).

Slå av/på utstyr i boligen/bygget av andre grunner (for eksempel ved høye priser eller i
forbindelse med ferie).
Dette er definert som en av basisfunksjonene i målere fra EUs side, og vil derfor ikke defineres som
en tilleggstjeneste. Vi tar det likevel med her, i og med at det ikke er entydig så langt om det kun er
nettselskapene eller også tredjeparter som skal få tilgang til denne funksjonen. Det er kun
nettselskapet som kan koble ut uprioritert forbruk i henhold til deres avtale med kunden. Dersom
kunden derimot ikke har en slik avtale med sin nettleverandør, kan man tenke seg at tredjeparter
likevel kan gjøre dette, for eksempel gjennom et enklere energistyringssystem for å holde forbruket
under gitte effektgrenser.
4.2.4
Måling av forbruk som ikke er knyttet til elektrisitet
Alle bulkvarer som leveres til strømkunder vil i prinsippet kunne benytte AMS-kanalen til overføring
av måledata. Dette kan for eksempel være fjernvarme, gass og vannforbruk. Avfall veies for noen
større næringsbygg, og kostnaden til avfallshåndtering er basert på avfallsmengden i kilo.
Data fra andre forbruksmålere må sende data til AMS-utstyret som beskrevet i kapittel 3.2.2.
Dataene sendes i sin tur videre til nettselskapets sentrale lager for måleverdier via AMS-kanalen.
Dataene må overføres videre til riktig tjenesteleverandør for videre håndtering og fakturering. En slik
løsning kan også gi muligheter for enklere løsninger for fellesfakturering av slike bulktjenester
dersom det er ønskelig for de involverte aktørene.
Vi beskriver her hvordan fjernvarme og vann avleses i dag og hvordan dette kan samordnes med
måleravlesning for el.
Fjernvarme
26 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
Avlesning av måledata for fjernvarme kan gjøres automatisk eller manuelt. Automatisk innhenting av
måledata kan skje via toveis fiberkommunikasjon eller overføring av data via mobilnettet. Innsamling
kan også skje via radiosignaler ved at man kjører forbi fjernvarmkundene med en mottaker som tar
imot måledata fra bygget. Noen målere kan sende informasjon om forbruk også direkte til en intern
driftssentral i bygget, slik at kunden selv kan følge med på forbruket sitt uten å måtte vente på
faktura fra fjernvarmeselskapet.
Mange av de små fjernvarmeselskapene har noen få større bygninger som kunder. For disse kan
manuell måleravlesning være like enkelt å håndtere som å sette opp automatiske systemer for
måling og avregning. Ved få kunder er det også enklere å ha god oversikt over forbruk og
forbruksprofil til hver enkelt kunde, slik at det ikke er et stort behov for fjernstyring av
kundesentralen. Fjernvarmeselskapene har fysisk tilgang til kundesentralen, slik at måledata kan
også hentes ved at fjernvarmeselskapet drar ut til kunden en gang i måneden for å lese av manuelt.
For selskaper som bygger fjernvarme i byer eller i større tettsteder, vil det ikke være naturlig å lese
av hver enkelt måler manuelt. De fleste av disse legger ut eget fibernett i fjernvarmegrøftene som
benyttes til avlesning av forbruk og styring av kundesentralen. De selskapene som gjør dette, har
dermed sikret seg en egen infrastruktur for toveiskommunikasjon med kundene. Dette gjør det mulig
å ha oversikt over energi og effektforbruk i sanntid og styre kundesentralen direkte for å sikre og
optimalisere driften av fjernvarmesystemet. Toveiskommunikasjon med varmevekslere er først blitt
installert de siste årene, slik at eldre kundesentraler ikke har denne funksjonaliteten.
Bruk av informasjonskanalen for AMS vil i hovedsak være aktuelt for to områder. Det første er
overføring av måledata fra bygg som ikke er tilknyttet fibernett fra fjernvarmeselskapet. Det andre
kan være avlesning av forbruk for enkelbrukere innenfor et bygg som er fellesmålt fra
fjernvarmeselskapets sin side. Det vil si at hver enkelt bruksenhet i bygget ikke har egne målere. I
det siste tilfellet vil det ikke være snakk om måleverdier som er grunnlag for fakturering fra
fjernvarmeselskapets side, men måledata som kan benyttes til å fordele varmekostnader mellom
ulike brukere i bygget. Mottaker av data er dermed ikke fjernvarmeselskapet, men byggeier som
igjen fordeler fakturaen på brukerne/ beboerne.
Vannforbruk
Vannforsyningen i Norge skal være selvfinansierende, og avgiftene tilpasses de faktiske
kostnadene vannverkene har. Kommunene fastsetter selv hvordan avgiftene skal utformes, og
forbruket av vann kan enten stipuleres basert på boligens areal eller måles ved hjelp av en
vannmåler. Avlesningen av vannmåleren skjer som regel manuelt av brukeren som rapporterer
målerstanden inn til vannverket via en internettløsning eller ved å sende det inn per brev. Med
andre ord gjøres dette omtrent på samme måte som man måler strømforbruket for mindre anlegg i
dag. Måledata for vann kan også overføres automatisk på samme måte som måledata for
fjernvarme. Brukeren kan, på samme måte som for elektrisitet i dag, be om å få installert en måler
og selv bekoste dette.
Dersom det i framtiden blir viktigere å registrere vannforbruket mer eksakt eller oftere enn i dag, kan
det være en mulighet å hente inn også målerstand på dette området automatisk via AMS-utstyret på
samme måte som er beskrevet for fjernvarme.
27 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
4.2.5
Oppsummering
En oppsummering av tjenester, aktuelle tilbydere, forutsetninger for å tilby tjenesten og tilbyders
incentiv for å tilby tjenesten er vist i tabellen under.
Tabell 4: Oversikt over tjenester som kan benytte AMS-kanalen
Tjeneste
Nytteverdi
Aktuelle
tilbydere
Forutsetninger
Incentiver for å tilby
tjenesten via AMSkanalen
Trygghetsalarm
 Liten
 Tilbydere av
trygghetsalarmer
 Intern
kommunikasjon
 God
tilgjengelighet
 Mest aktuelt å
benytte andre
kanaler
Annen alarm
 Liten
 Alarmselskaper
 Intern
kommunikasjon
 God
tilgjengelighet
 Mest aktuelt å
benytte andre
kanaler
 Dersom enkleste/
eneste mulighet
 Nettselskap
 Tjenestetilbyder
 Må sende via
nettselskapet
 Benyttes dersom
display ikke er
koblet via internett,
kun via måleren
 Skille på prioritert
og uprioritert
forbruk
 Holde forbruket
under
effektgrenser
 Nettselskap
 Kommunikasjon
via målere og
hvitevarer
 Tilgang til AMSkanalen
 Begrense
investeringer i
nettet
 Salg av tjeneste til
sluttbruker
 Kommunikasjon
mellom målere
 Videresending av
data fra
nettselskap
 Samfakturering
 Enklere installasjon
av andre målere
Informasjon
display
til
Styring av
hvitevarer i
bygget
Data fra andre
målere
 Per i dag liten,
men kan øke ved
økt målefrekvens
på fjernvarme,
gass, vann etc
 Tjenestetilbyder
 Nettselskap
4.3 Tilleggsfunksjoner relatert til selve måleren og elforbruk
Noen tjenester vil kunne være enkelt tilgjengelig ved at funksjonene inngår i mange standard
målere, eller at de vil være svært rimelig å legge til i målerne og kan tilbys om tilleggstjenester til
sluttbruker. Vi vil se litt nærmere på:

Avbrudd/ spenningsforstyrrelser

Display

Jordfeilsregistrering
4.3.1
Avbrudd / spenningsforstyrrelser
Registrering og varsling om avbrudd og spenningsforstyrrelser blir ikke et krav i AMS-forskriften.
Dermed kan man tenke seg dette som en tilleggstjeneste.
Hvis strømbrudd skal detekteres og varsles må AMS-utstyret selv kunne sende alarmer uten selv å
ha driftsspenning. En leverandør oppgir at dette ikke overføres momentant fordi det vil ”jamme
nettet”, men at informasjon om bruddet lagres og kan hentes. Det er mulig å detektere strømbrudd
på andre måter enn i AMS-systemet. For eksempel kan de aller fleste boligalarmer og
trygghetsalarmer detektere strømbrudd som en bieffekt av at de har kontroll med
spenningsmatingen til alarmen. Dette er dermed tjenester som kan leveres til sluttbrukeren helt
uavhengig av AMS.
28 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
Nettselskapet har allerede et krav om å opplyse om leveringskvaliteten på forespørsel fra
sluttkunden i henhold til forskrift om leveringskvalitet. Dersom AMS-utstyret som installeres hos
brukeren har innebygget funksjoner for registrering av avbrudd eller spenningsforstyrrelser, kan
nettselskapet tilby informasjonstjenester til sluttbruker. Dette kan være en betalbar tjeneste eller en
ekstra service til for eksempel kunder i områder med hyppige spenningsforstyrrelser.
Det vil trolig være lav etterspørsel etter slike tjenester fra sluttbrukers side. Slik informasjon kan
imidlertid bli mer aktuelt dersom det blir økende bruk av tidsstyring av forbruk som et resultat av økt
fokus på ENØK. Dersom slike tidsstyringssystemer får nullstilt klokker, vil det være interessant for
sluttbrukeren å få beskjed ved spenningsforstyrrelser.
4.3.2
Display
Econ Pöyry og Edisys (2010) påpeker at et display ved måleren eller annen sentral plassering i
boligen/bygget vil øke bevisstheten til kundene om eget strømforbruk og at det dermed kan bidra til
økt energieffektivisering i bygg.
Et slikt display vil også gi nettselskapene og tredjeparter mulighet til å informere sluttbrukerne som
vist i kapittel 4.2.3. Displayet kan i prinsippet kobles enten vil internett via AMS-kanalen eller begge
deler. Dette har imidlertid en kostnadsside; det vil (per i dag) være vesentlig dyrere med et display
som kan kobles opp via internett enn ett som kun er koblet via AMS-kanalen.
Tilbydere av display kan være hvem som helst, og ved økt standardisering er det sannsynlig at slike
display blir tilgjengelig i alle butikker for elektriske artikler til en vesentlig lavere pris enn i dag.
4.3.3
Jordfeilregistrering
En jordfeil fører til at berørbare deler av utstyr blir spenningsførende. Dette kan skje dersom det
oppstår to feil, en i hver fase på samme transformatorkrets. Jordfeilbrytere i sikringsskap vil utløses
ved jordfeil på en krets i et bygg og dermed beskytte mot ulykker som følge av jordfeil, samt at feilen
oppdages av brukeren. Jordfeilbrytere finnes i alle nye anlegg på de viktigste kretsene. Ikke alle
kretser har jordfeilsbryter, og ofte er det ikke på hovedkursen. Dette fordi den ofte går av andre
årsaker enn jordfeil, og dette gjør at man ikke ønsker en slik bryter på kretser man er avhengig av å
ha oppe i lengre perioder når man ikke er til stede i bygget. Det finnes imidlertid ca 2 millioner
gamle anlegg i Norge uten jordfeilbrytere. I disse vil det være krevende å oppdage feil og få dem
rettet opp.
Det er krav til nettselskapene om at de skal oppdage og rette jordfeil innen 24 dager. I praksis er
dette nesten umulig å følge opp, i og med at jordfeil oftere er i brukerutstyr (for eksempel
vaskemaskiner og annet teknisk utstyr) enn i selve nettet. Slike feil vil bare kunne oppdages når
dette utstyret er i bruk.
Nettselskapene skal hver uke gå igjennom alle nettstasjonene for å sjekke om det er indikasjoner
på jordfeil. Dersom det er det, må de sette opp overvåking; søke i nettet og ut i felten for å lete.
Dette er krevende og vanskelig, og det anslås at det er tusenvis av jordfeil som ikke oppdages og
rettes. Og de som oppdages, skal rettes med en frist på 24 dager. Det ideelle er at slike feil rettes
med en gang.
Dersom man installerer registrering og varsling av jordfeil i AMS-måleren, vil nettselskapene få en
mulighet til å få varsel om jordfeil med en gang det skjer. Feilen kan både sted- og tidfestes. Det
siste gjør det mulig å finne ut hvilket utstyr som har vært i bruk på et gitt tidspunkt, slik at jordfeil i
utstyr kan oppdages.
Det vil være opp til nettselskapet om de ønsker å installere jordfeilsregistreing for å øke sikkerheten
i sitt eget nett. DSB har signalisert overfor nettselskapene at de etter innføringen av AMS vil skjerpe
håndhevingen av dagens regelverk når det gjelder retting av jordfeil i deres område. Det kan være
et incentiv for nettselskapene å installere jordfeilsregistrering i AMS utstyret som installeres hos
sluttbruker.
29 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
4.3.4
Oppsummering
En oppsummering av tjenester, aktuelle tilbydere, forutsetninger for å tilby tjenesten og tilbyders
incentiv for å tilby tjenesten er vist i tabellen under.
Tabell 5: Oversikt over tilleggstjenester relatert til selve måleren og elforbruk
Tjeneste
Nytteverdi
Aktuelle tilbydere
Forutsetninger
Incentiver
Avbruddsvarsling
 Informasjon
dersom strømmen
har vært borte i en
kort eller lengre
periode
 Nettselskaper
 Finnes i måleren
 Tilby som
informasjonstjeneste utover
krav i forskrift
 Økt service
Display
 Informasjon er
tilgjengelig for alle i
boligen
 Nettselskap
 Tjenestetilbyder
 AMS – måleren kan
sende måledata og
annen data direkte til
display eller
displayet kan motta
informasjon over
internett
 Salg av display
og relaterte
informasjonstjenester
Jordfeilregistrering
 Finne jordfeil -> økt
sikkerhet ved rask
retting
 Nettselskaper
 Finnes i måleren
 Enklere å
oppfylle krav fra
DSB
30 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
5
HVORDAN KAN REGULERING BIDRA TIL ØKT SAMFUNNSNYTTE
FRA TILLEGGSTJENESTER?
Vi har i de foregående kapitlene beskrevet hva slags tilleggstjenester som kan tilbys via AMSutstyret og drøftet den samfunnsøkonomiske nytten, kostnader og aktørenes incentiver til å tilby
tjenestene. I dette kapitlet drøfter vi hvordan NVE som reguleringsmyndighet kan bidra til at det
etableres et samfunnsøkonomisk effektivt tilbud av tilleggstjenester. Behovet for og utformingen av
regulatoriske virkemidler avklares gjennom følgende spørsmål:

Hvilke tilleggstjenester gir særlig høy samfunnsøkonomisk verdi og kan realiseres til
akseptable kostnader?

Hvilke av disse tilleggstjenestene vil bli tilbudt uten ytterligere regulatoriske tiltak, og hvilke
krever en eller annen form for regulering (det vil si finnes det noen form for markedssvikt)?

Hvilke regulatoriske virkemidler vil gi det ønskede tilbudet, og vil nytten av at tilbudet
etableres overstige kostnadene som reguleringen medfører?
Først beskriver vi imidlertid sentrale føringer fra norske og internasjonale myndigheter for
regulatoriske tiltak rettet mot AMS-tilleggstjenester.
5.1 Overordnede føringer for regulatoriske tiltak
Vi legger til grunn følgende overordnede føringer for reguleringen:

Vi ser utelukkende på regulatoriske tiltak innenfor NVEs ansvarsområde. Aktuelle tiltak må
falle innenfor forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og
fakturering av nettjenester, eventuelt også forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet og
forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og
tariffer.

Et bærende prinsipp for NVEs regulering er at nettselskapene skal opptre nøytralt. Dette
prinsippet må også ligge til grunn for regulatoriske tiltak rettet mot tilleggstjenester.

NVEs foreløpige signaler om innholdet i AMS-forskriften for øvrig legges til grunn, jf.
nærmere beskrivelse i kapittel 2.

EUs standardiseringsarbeid vil i stor grad påvirke handlingsrommet for norske særkrav til
utformingen av AMS-utstyr og tilhørende regulatoriske krav knyttet til informasjonsflyt og
andre forhold. Spesielle norske krav utover hva EU-standarden inneholder og legger til rette
for, kan bli kostnadskrevende. EU-standarden legger videre føringer på AMS-arkitekturen
og mulighetene for kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom ulike aktører, og
påvirker på den måten både handlingsrommet og det residuale norske reguleringsbehovet. I
den grad EU-standarden dekker norske behov allerede, er det ikke behov for ytterligere
regulering.
5.2 Reguleringsbehovet
Vi kan dele inn de mest interessante tilleggstjenestene i følgende tre kategorier ut fra typen kobling
til AMS:

Tilgang på data i sanntid for styringsformål hos kunden

Muligheter til å bruke AMS-kommunikasjonskanalen, for eksempel til:
o
å formidle historiske data og annen informasjon til display hos kundene
o
overføring av data fra andre målere (vann, fjernvarme, gass) eller alarmsignaler
o
energistyringssystemer eller direkte styring av hvitevarer hos kunden
AMS-utstyret kan også brukes til å registrere jordfeil og ulike aspekter ved leveringskvalitet
(avbrudd, spenningsforhold). Vi forutsetter at DSBs forskriftskrav og tilsynsvirksomhet vil gi de
nødvendige incentiver for nettselskapene til å bruke AMS-utstyret til jordfeilregistrering.
Sluttkundene har allerede i dag rett til å be om informasjon fra nettselskapet om leveringskvalitet (jf.
31 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet §4-2), og vi legger til grunn at nettselskapene bruker
AMS-data på en hensiktsmessig måte for å oppfylle forskriftskravene. Vi drøfter derfor ikke jordfeil
og leveringskvalitet nærmere i denne rapporten.
I tabellen nedenfor oppsummerer vi de viktigste nyttevirkningene av de aktuelle tilleggstjenestene
og tilhørende krav til AMS-utstyret:
Tabell 6: Egenskaper ved tilleggstjenester
Tilleggstjeneste
Krav til AMS
Nyttevirkninger
Data i sanntid
Kommunikasjonsport
med standardisert og
åpent grensesnitt
Mer effektiv bruk av energi hos sluttbruker (+++)
Tilgang til AMSkommunikasjonskanal
Tilgang til nettselskapets
kommunikasjonskanal
ved at informasjon går
via nettselskapet som
sender videre via AMSkanalen
Trygg og tilgjengelig kanal for:
Mer treffsikker formidling av generell kraftrelatert
informasjon (+)
Økt bevissthet om energibruk, samt mulighet for
energistyring (+)
Mer effektiv innsamling av data fra andre målere
(ikke elektrisitet) (+)
Ekstra kanal for formidling av alarmsignaler (+)
Antall plusstegn i kolonnen for nyttevirkninger angir den relative viktigheten av de ulike
nyttevirkningene. De største nyttevirkningene av AMS-tilleggstjenester vil bestå i mer effektiv bruk
av energi hos sluttbruker, og vi vurderer at disse virkningene er vesentig sterkere enn andre.
Det finnes alternativer for formidling av informasjon (internett), enten ved at displayer er koblet til
internett eller at man får måledata og annen kraftrelatert informasjon sendt til datamaskinen eller
mobiltelefoner. Alarmaktører og andre har mulighet til å sette opp egne, lukkede
kommunikasjonskanaler ved behov. AMS-kanalen kan representere en trygg og tigjengelig kanal
som kan være en effektiv løsning for tredjeparter (og sluttbrukeren). Den marginale verdien av
4
AMS-utstyret kan derfor bli mindre for disse tjenestene enn for tilgang til måledata i sanntid .
5.2.1
Nettselskapenes incentiver
Vi ser først på nettselskapenes incentiver til å velge de ønskede løsningene med hensyn til
tilleggstjenester isolert sett, det vil si uten å trekke inn annen virksomhet. Den økonomiske
reguleringen av nettselskapene er den viktigste faktoren i den sammenhengen (gitt at det ikke
finnes regulatoriske krav som påbyr nettselskapene bestemte løsninger). Nettselskapene kan
generelt tjene på å velge løsninger som legger til rette for realisering av tilleggstjenester på
5
følgende måter:

Tilleggstjenestene medfører lavere kostnader innenfor de aktivitetene som omfattes av
NVEs økonomiske regulering (inntektsrammereguleringen). Lavere kostnader reduserer
kostnadsgrunnlaget for inntektsrammene, men med to års tidsetterslep. Gevinsten av lavere
kostnader tilfaller på denne måten nettselskapene på kort sikt (dette gjelder for
driftskostnader, for kapitalkostnader er tidsetterslepet fjernet fra 2009). Lavere kostnader vil
også alt annet likt medføre økt kostnadsnorm som følge av høyere målt effektivitet (høyere
DEA-score).
4
Også for tilgang til data i sanntid eksisterer det alternativer, for eksempel ved at leverandører eller
kunder kan sette opp parallelle målere. Dette er imidlertid en ineffektiv løsning all den tid AMS-utstyret finnes
og den nødvendige funksjonaliteten kan inkluderes til marginale ekstrakostnader og uten at integriteten til
måleren eller nettselskapets kommunikasjonskjede brytes.
5
Se NVE (2010a) for en nærmere beskrivelse av den økonomiske reguleringen av nettselskapene.
32 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang

Tilleggstjenestene medfører høyere inntekter utenfor inntektsrammesystemet. Det kan være
mulig for nettselskapene å selge separate tjenester der kostnadene ikke inngår i
inntektsrammegrunnlaget, og der inntektene fra tjenestesalget ikke omfattes av taket på
inntektene fra salg av nettjenester. Dersom inntektene fra tjenestesalget overstiger
kostnadene, vil nettselskapet ha bedriftsøkonomiske incentiver til å tilby de aktuelle
tjenestene. Vi forutsetter da at det er mulig for nettselskapene å ha ikke-regulerte inntekter
med tilhørende kostnader og at NVE er i stand til å skille de ulike virksomhetsområdene fra
hverandre (dette er jo tilfelle allerede i dag for nettselskaper som driver kraftomsetning eller
produksjon innenfor samme juridiske enhet).
For integrerte selskaper som også driver med kraftomsetning eller annen konkurranseutsatt
virksomhet i tillegg til nett, kan incentivene se annerledes ut. De samlede virkningene for
nettvirksomheten og den konkurranseutsatte virksomheten vil i prinsippet være den relevante
beslutningsparameteren (i praksis kan det selvsagt være at et integrert selskap ikke ønsker å
utnytte eventuelle konkurransefortrinn som nettvirksomheten kan gi – vi er imidlertid opptatt av de
prinsipielle virkningene her).
Tilgang på data i sanntid
Energieffektivisering som følge av at tredjepart kan utnytte tilgang på data i sanntid til å tilby
overvåkings- og styringstjenester, kan gi nettselskapene en gevinst gjennom lavere overføringstap
og lavere investeringsbehov som følge av at topplastforbruket og eventuelt totalforbruket reduseres.
Deler av gevinsten vil åpenbart tilfalle sluttkunden (og leverandøren av tilleggstjenesten), men det
kan altså være en indirekte gevinst for nettselskapet. Samtidig har nettselskapene mulighet til å
realisere store deler av slike gevinster på egenhånd gjennom å tilby tariffer som stimulerer til effektiv
utnyttelse av nettet (for eksempel ved å bruke tidsvariable energiledd som i større grad enn i dag
reflekterer løpende marginaltap i nettet og eventuelle kapasitetsbegrensninger i distribusjons- og
6
regionalnettet).
På den andre siden kan lavere overførte volumer medføre lavere DEA-score og reduserte inntekter.
Dette har relevans både for nettselskapenes incentiver til å tilby tidsvariable tariffer og legge til rette
for tredjepart.
Det er mulig for tredjeparter og sluttbrukere å installere egne parallelle målere som gir den
nødvendige tilgangen på data for overvåkings- og styringstjenester. Det er imidlertid åpenbart en
dyr løsning samfunnsøkonomisk sett med en dobbel infrastruktur for måling. Et annet alternativ er at
nettselskapene etablerer en fast kommunikasjonslinje fra måleren til tredjepart som (tilnærmet)
kontinuerlig overfører data fra måleren. Det er også en fordyrende løsning ettersom det stiller
strengere krav til kommunikasjonsstrukturen enn det som er nødvendig for overføring av måledata i
seg selv.
Nettselskapene kan potensielt også velge å selge overvåkings- og styringstjenester selv, men da
reises spørsmålet om tredjepartsadgang til dataene uansett. Salg av overvåkings- og styringstjenester er åpenbart ikke en del av det naturlige nettmonopolet (noe dagens marked for slike
tjenester er et bevis på), og kravet til nøytral opptreden fra nettselskapet må gjelde. Dette betyr
også at vi ikke kan legge til grunn at nettselskapet og tredjepart/sluttkunde vil inngå kommersielle
avtaler om tilgang til data på ikke-diskriminerende vilkår. Det kan selvsagt ikke utelukkes at slike
avtaler vil bli inngått også uten reguleringer, men det vil i så fall være en forhandlingssak mellom
6
De eksakte virkningene avhenger også av hvorvidt variasjonene i nettkostnader sammenfaller med
tilsvarende variasjoner i kraftprisen. Knapphet på kapasitet i sentralnettet er et særtilfelle her. Knapphet på
kapasitet i sentralnettet vil i betydelig grad komme til uttrykk gjennom forskjeller i områdepriser på Nord Pool
med dagens markedsorganisering, og vil på den måten komme til uttrykk gjennom kraftprisen kundene står
overfor, ikke nettariffene. Det kan i tillegg tenkes å oppstå muligheter for å gi signaler om knapphet i
sentralnettet internt i prisområder som håndteres ved hjelp av såkalt spesialregulering. Et annet spørsmål er
hva felles tariffering av regional- og sentralnett kan ha å si for tariffmodellene kundene i distribusjonsnettet står
overfor. Vi har ikke analysert konsekvensene av NVEs forslag om felles tariffering av regional- og sentralnett
(se NVE, 2010b).
33 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
nettselskapet og tredjepart. Behovet for forhandlinger vil i så måte utgjøre et kostnadselement som
skaper risiko for at potensialet for overvåkings- og styringstjenester underutnyttes.
Nettselskapene vil på denne måten ha incentiver til å tilby sanntids datatilgang til sluttkunder og
tredjeparter i noen tilfeller. På generelt grunnlag vil imidlertid incentivene være for svake innenfor
dagens reguleringsmodell. Det skyldes at deler av gevinstene vil tilfalle andre parter, dels at det
krever tid og ressurser for å inngå de nødvendige avtalene (transaksjonskostnader). For et
nettselskap som er en del av et konsern som driver med kraftomsetning eller overvåkings- og
styringstjenester kan incentivene derimot være sterke nok. Nettselskapenes nøytralitet vil imidlertid
da bli utfordret (problemstillingen er prinsipielt akkurat den samme som for ordinær
kraftomsetning).Både av hensyn til nettselskapenes nøytralitet og de generelle incentivene vil det
være behov for regulering for å sikre at den nødvendige funksjonaliteten blir installert.
Bruk av AMS-kommunikasjonskanalen for formidling av informasjon
Når det gjelder tilgang til AMS-kanalen for å sende informasjon til/fra sluttbruker eller tredjepart, vil
den nødvendige infrastrukturen for kommunikasjon til og fra måler/gateway etter alt å dømme
komme på plass som følge av standardiseringsarbeidet som foregår i EU. Bruk av kanalen vil
imidlertid innebære kostnader, blant annet i form av administrasjon fra nettselskapets side og
datatrafikk. De økte kostnadene motsvares ikke av tilsvarende økt output i NVEs modell for
fastsettelse av kostnadsnormen, og det er trolig ingen nyttevirkninger for nettselskapene på andre
måter (i form av lavere kostnader eller høyere inntekter). Det er derfor sannsynlig at nettselskapet
7
vil tape økonomisk på at sluttkunden eller tredjepart bruker kanalen. Det er derfor igjen et
reguleringsbehov for å sikre at kommunikasjonen kan finne sted.
Vi ser det ikke som hensiktsmessig at display blir en obligatorisk del av AMS-utstyret. Det skyldes at
kostnadene ved installering av display hos samtlige sluttkunder trolig blir relativt høye, selv om det
kan argumenteres for at kostnadene vil falle over tid (jf. Econ Pöyry og Edisys, 2010). Det vil også
finnes rikelig med andre kanaler for å formidle informasjon til sluttkundene (internett via pc’er,
nettbrett, telefoner og TV). For de kundene som selv ønsker å få installert display, bør det derimot
være mulig å kunne få det levert fra nettselskapet mot at kundene selv dekker kostnadene (jf. NVE,
2008). For øvrig må AMS-infrastrukturen være tilrettelagt for ettermontering av display uten at det
krever avanserte inngrep. Vi anbefaler ikke at eventuelle display skal ha direkte tilgang til internett.
En slik tilgang blir en dyr løsning, både fordi det krever en egen kommunikasjonsmodul og fordi det i
en del tilfeller kan være stor avstand mellom sikringsskapet og boligen, slik at det blir behov for
egen kommunikasjonsinfrastruktur for displayet i tillegg.
AMS-kanalen er den eneste kostnadseffektive tilgangen til displayet. Spesielt når det gjelder
formidling av informasjon til et display, er det derfor viktig at andre aktører gis tilgang på linje med
nettselskapet. Dette er nødvendig for å ivareta det overordnede kravet til nettselskapenes
nøytralitet, ikke minst der nettselskapet er del av et konsern med kraftomsetning eller annen
konkurranseutsatt virksomhet. Det er også rimelig å stille et slikt krav når displayet er finansiert av
kunden selv.
Det er en mulighet for at nettselskapene og tredjeparter/sluttkunder kan komme til enighet om
tilgang til kommunikasjonskanalen gjennom frivillige avtaler på kommersielle vilkår. I denne
sammenhengen er det også relevant at tredjepart har mulighet til å velge andre løsninger enn AMSutstyret for å kommunisere med andre målere, display osv. Nettselskapets monopolstilling er derfor
noe svakere enn i tilfellet med tilgang på data i sanntid. Det er likevel et prinsipielt behov for å sikre
at slike avtaler kan inngås på en enklest mulig måte, gitt at det kan gjennomføres med
kostnadseffektive og treffsikre regulatoriske virkemidler. Det har en samfunnsøkonomisk verdi at det
legges til rette for at AMS-utstyret kan utgjøre et alternativ som aktørene kan velge å benytte eller
ikke, avhengig av kostnadene ved ulike løsninger.
7
Konklusjonen kan bli en annen dersom alle nettselskaper får om lag samme relative kostnadsøkning,
slik at selskapenes relative DEA-score ikke påvirkes. Det er usannsynlig. Det er heller ikke hensiktsmessig å
innføre noe eget outputmål for ekstern datatrafikk og lignende i DEA-modellen.
34 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
5.3 Virkemidler
NVE har i prinsippet to hovedgrupper av regulatoriske virkemidler:

Økonomiske incentiver, der nettselskapene gis en økonomisk belønning for å velge
løsninger som legger til rette for realisering av det ønskede tilbudet av tilleggstjenester.

Påbud, der det stilles krav til nettselskapene om konkrete tiltak som legger til rette for
tilleggstjenester.
5.3.1
Økonomiske virkemidler
Vi har allerede argumentert for at nettselskapene ikke vil ha incentiver gjennom den generelle
økonomiske reguleringen (inntektsrammesystemet) til å velge de samfunnsøkonomisk riktige
løsningene. Det vil derfor være behov for å styrke incentivene i den eksisterende reguleringen eller
innføre spesialordninger rettet inn mot tilleggstjenester. For å gi bedriftsøkonomisk lønnsomhet av
de ønskede tiltakene, er det tre typer virkemidler som er aktuelle innenfor rammen av den
økonomiske reguleringen:

Innføring av outputmål. Dette innebærer at outputmål knyttet til tilleggstjenester i modellen
for fastsettelse av kostnadsnormen, slik at nettselskapene får en høyere DEA-score dersom
de velger å gjennomføre tiltak som fører til økt innslag av tilleggstjenester. En svakhet ved
en slik løsning er at det ikke er ønskelig å øke antall variabler i modellen for fastsettelse av
kostnadsnormen med mindre det er strengt nødvendig, gitt NVEs gjeldende modell. Det
skyldes at flere outputvariabler medfører at en høyere andel av nettselskapene framstår
som effektive. Det kan også være krevende å definere outputmålet i praksis på en måte
som gjør at målet både reflekterer det relevante underliggende tiltaket og får riktig vekt i
forhold til andre outputvariabler.

Garantert kostnadsdekning av tiltak. Dette innebærer at nettselskapenes kostnader til tiltak
knyttet til tilleggstjenester kan viderefaktureres i sin helhet. Dette er den samme ordningen
som gjelder for blant annet kostnader til overliggende nett og eiendomsskatt i dagens
økonomiske regulering. Adgang til viderefakturering har den fordelen at tiltakene blir
bedriftsøkonomisk lønnsomme direkte. På den andre siden kan adgang til viderefakturering
føre til nye regulatoriske utfordringer ved at nettselskapene får incentiver til å overdrive
kostnadene ved tiltakene relatert til tilleggstjenestene. Det kan være krevende for NVE å
avdekke det reelle kostnadsnivået uten å bruke ekstra ressurser på overvåking og kontroll.
Kostnader til overliggende nett og eiendomsskatt er i denne sammenhengen enkle å
identifisere og avgrense, og krever ikke betydelige kontrollressurser fra myndighetene.

Spesifikk belønning for tiltak. Dette innebærer at nettselskapene gis et påslag i den tillatte
inntekten for definerte tiltak, for eksempel i form av en fast sum pr. installerte måler som
oppfyller gitte standarder knyttet til tilleggstjenester. NVE vil i dette tilfellet trenge
informasjon om det riktige kostnadsnivået for å kunne fastsette den riktige belønningen. For
høy belønning vil medføre for høye nettariffer, mens for lav belønning vil medføre
underinvesteringer.
I sum er det vår vurdering at økonomiske virkemidler er lite treffsikre dersom de ønskede tilleggstjenestene skal realiseres, og de er heller ikke særlig kostnadseffektive ettersom de vil kreve ekstra
ressurser fra NVEs side til å innhente nødvendig kostnadsinformasjon (alle typer virkemidler) og
overvåke og kontrollere at ikke incentivordningene misbrukes (ved kostnadsdekning og spesifikk
belønning). Virkemidler i form av påbud er derfor best egnet.
5.3.2
Påbud
Vi foreslår at NVE stiller følgende krav til AMS-utstyret gjennom forskrift:

AMS-utstyret skal ha et IP-basert grensesnitt (interface) med åpne standarder som gjør at
sluttkunder og tredjepart kan koble på kommunikasjonsmoduler å hente ut data fra måleren
i sanntid. Vi sikter i denne sammenhengen spesielt til data for uttak av effekt og energi, ikke
driftsdata som primært er av relevans for nettvirksomheten. De foreløpige signalene på EUnivå tyder på at slik tilgang vil bli en del av standardløsningen i Europa. Et norsk
regulatorisk krav vil derfor trolig bli overflødig på sikt, men vi mener likevel det har en verdi
35 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
at NVE presiserer allerede nå hva slags krav som vil bli stilt. Den sannsynlige utviklingen i
standardiseringsarbeidet i EU innebærer også at merkostnaden ved å stille krav om
interface for alle praktiske formål blir null, ettersom alle målere som kjøpes inn uansett vil ha
den nødvendige funksjonaliteten.

Dersom nettselskapet ønsker å sende informasjon til sluttbruker via et display koblet til
AMS-utstyret, skal andre aktører også gis mulighet til å sende informasjon via samme
kanal. Det må være mulig for tredjepart å sende informasjonen til nettselskapet, som
deretter videreformidler til displayet via sin egen kommunikasjonskanal. Nettselskapet skal i
det siste tilfellet tliby tilgang til selvkost for selve datatrafikken og eventuelt et
administrasjonsgebyr.

Det skal være mulig for sluttbruker/tredjepart å benytte AMS-kanalen til andre formål, for
eksempel å overføre informasjon fra andre målere, formidle alarmsignaler eller til styring av
energiforbruk. Slik kommunikasjon skal sendes via nettselskapet som håndterer
kommunikasjonen via AMS-kanalen. Nettselskapet skal tilby adgang til å sende/hente ut
informasjon på standardiserte, ikke-diskriminerende og transparente vilkår, basert på
kostnadene ved å formidle informasjonen (bruken av AMS-kanalen). Det vil påløpe
kostnader til infrastruktur for autentisering og autorisering av brukere for å ivareta krav til
datasikkerhet, samt kostnader til håndtering av forespørsler og eventuelle avtalte
8
overføringer av informasjon.
Vi forutsetter at kapasiteten for dataoverføring i de ulike leddene i kommunikasjonskjeden er
tilstrekkelig til å dekke både nettselskapets egne behov og tilleggstjenestene. Med unntak av data i
sanntid, hvor dataene sendes parallelt fra måler til tredjepart eller sluttkunden selv, vil imidlertid
datamengdene være små i forhold til dataene nettselskapene skal samle inn.
5.3.3
Finansiering av reguleringstiltakene
Reguleringstiltakene vi foreslår ovenfor, vil medføre kostnader for nettselskapene. Vi foreslår at
kostnadene dekkes gjennom følgende mekanismer:
8

Alle kostnader til måler og infrastruktur i henhold til standardkravene, herunder interface og
etablering av infrastruktur for at tredjepart og sluttkunder kan benytte ulike tilleggstjenester,
inngår som en del av kostnadsgrunnlaget for nettselskapenes inntektsrammer. Dette er
kostnader som i stor grad vil framstå som et konstant påslag pr. måler. Påslaget vil
dessuten trolig være tilnærmet null, gitt at det meste av infrastrukturen vil være en del av
standardløsningen i det europeiske markedet. Også kostnader til infrastruktur for tilgang til
kommunikasjonskanalen bør inngå i kostnadsgrunnlaget.

Kostnader til bruk av nettselskapets kommunikasjonskanal vil åpenbart avhenge av
etterspørselen fra tredjepart og sluttkunder. Det kan oppstå betydelige kostnadsforskjeller
mellom nettselskapene: I noen nett vil mange kunder ønske display, i andre nett vil det
være få. Tilsvarende vil det i noen nettområder være enkelt og rimelig å sette opp
alternativer kanaler for dataoverføring , mens det kan være mer krevende å få til andre
steder. Gitt at det er vanskelig og trolig lite ønskelig å inkludere bruk av AMS-kanalen som
en parameter i den økonomiske reguleringen, er brukerfinansiering å foretrekke. Det
innebærer at nettselskapene inngår avtaler med tredjepart og/eller sluttbrukere der det
betales for faktisk bruk av kanalen, i henhold til de standardiserte vilkårene. Betalingen kan
for eksempel dekke nødvendige investeringer (jf. display), administrative kostnader hos
nettselskapet, datatrafikk og eventuell kvalitetssikring av måleverdikjeden på vegne av
tredjepart (noe som kan være relevant for fjernvarme og vannforsyning). Det innebærer
også at nettselskapenes inntekter og kostnader knyttet til selve bruken av AMS-kanalen
holdes utenfor inntektsrammereguleringen. Som tidligere nevnt vil eksistensen av
alternative løsninger uansett medføre at nettselskapet neppe har noen dominerende
markedsstilling. NVE må overvåke prisene nettselskapene setter for bruk av AMS-kanalen
Det er tenkelig at NUBIX kan benyttes som utgangspunkt for tilsvarende funksjonalitet for tilgang til
AMS-kanalen og ikke bare i forbindelse med spørringer om kundedata. Det har vi imidlertid ikke utredet
nærmere i denne rapporten.
36 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
og eventuelt gripe inn dersom det er store avvik. Dette medfører kostnader for NVE, men
samfunnsøkonomisk oppveies det av at tredjeparter, sluttkunder og nettselskaper ikke
trenger å bruke lang tid på å forhandle fram avtaler. Det bør være adgang for
nettselskapene til å overvelte spesifikke kostnader knyttet til datatrafikk i mobilnettet,
dersom ekstern overføringskapasitet benyttes (det vil si at datatrafikken leveres av en
internettleverandør eller teleselskap, ikke nettselskapet). Selve rapporteringen av inntekter
og kostnader knyttet til bruken kan baseres direkte på den økonomiske og tekniske
rapporteringen til NVE, og vil neppe utgjøre noen stor administrativ kostnad.
37 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
6
KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER
Vi har i de foregående kapitlene drøftet nytten av ulike typer tilleggstjenester og behovet for
regulering. I dette kapitlet oppsummerer vi konklusjonene og våre regulatoriske anbefalinger. Det er
i hovedsak to typer tilleggstjenester som er aktuelle for regulering. Den viktigste av disse er
sluttbrukers og tredjeparts tilgang til måledata. Den andre er tredjeparts adgang til å sende
informasjon til og fra sluttbruker. Verdien for tredjepartsadgang til kommunikasjonskanalen som
settes opp for AMS, vil være avhengig av hvilke tilleggstjenester som blir etterspurt og utviklingen av
og kostnader knyttet til alternative kommunikasjonskanaler som Internett.
6.1 Pålegg framfor økonomiske incentiver
Nettselskapene har indirekte incentiver til å legge til rette for å gi sluttbrukeren gode måledata ved
at det kan bidra til å redusere effekttopper og øke sluttbrukers prisfølsomhet. Vi anser imidlertid at
disse indirekte incentivene ikke vil være tilstrekkelige til å sikre at tilleggstjenester utløses og at det
vil være behov for regulering på dette området.
Vi vurderer økonomiske virkemidler som lite treffsikre dersom de ønskede tilleggstjenestene skal
realiseres, og de er heller ikke særlig kostnadseffektive ettersom de vil kreve ekstra ressurser fra
NVEs side til å innhente nødvendig kostnadsinformasjon (alle typer virkemidler) og overvåke og
kontrollere at ikke incentivordningene misbrukes (ved kostnadsdekning og spesifikk belønning).
Virkemidler i form av påbud er derfor best egnet.
6.2 Sluttbrukers tilgang til måledata
Tilgang til måledata, både historiske data og sanntidsdata, har stor betydning for å realisere
nytteeffekten av AMS knyttet til bevisstgjøring av sluttbruker, energisparing og mulighet til å
begrense effekttopper. Installering av display kan ytterligere forsterke denne nytten ved at data er
enkelt tilgjengelig for alle i boligen/bygget på et sentralt sted. Dersom sluttbruker får tilgang til
samlet prisdata for nett og strøm (eventuelt også prognoser om framtidig forbruk og kostnader), vil
dette ytterligere øke sluttbrukers bevissthet knyttet til strømforbruket og hvordan man kan spare
utgifter til strøm.
Tilgang til sanntidsdata vil kreve at man kan koble på en kommunikasjonsport på AMS-utstyrets
interface og hente ut data direkte fra måleren. En slik løsning mener vi dekkes av kommende EUkrav og vil uansett måtte implementeres av nettselskapene. Krav om tilrettelegging av mulighet for å
koble kommunikasjonsporter mot målerens interface vil derfor ikke medføre ekstra kostnader for
nettselskapene. Et alternativ til lokalt uttak av måledata, vil være at data overføres løpende i sanntid
via nettselskapet til tredjepart eller sluttbruker. Dette vil imidlertid kreve en fast datalinje som er
kontinuerlig tilgjengelig fra AMS-måleren til nettselskapet og vil stille fordyrende krav til selve AMSkanalen. Vi anser derfor ikke dette som en god løsning.
Tilgang til historiske data vil kreve at nettselskapene sender dette videre til sluttkunden selv eller til
tredjeparter som er autorisert av sluttbruker. Også dette vil medføre svært begrensede kostnader for
nettselskapet sammenlignet med nytteverdien for sluttbrukeren.
Til tross for at et display kan forsterke nytten ved innføring av AMS, vil vi ikke foreslå at display skal
bli obligatorisk ved installasjon av AMS-utstyr. Årsaken til dette er at det finnes alternative måter å
formidle informasjon om måledata til sluttbruker. Det kan være via Internett, mobiltelefoner, iPad
eller andre skjermer som allerede finnes i bygget eller boligen. Krav om display kan dermed være
fordyrende uten at det gir ekstra nytte for alle sluttbrukere.
Basert på dette anbefaler vi at NVE tar med følgende krav i AMS-forskriften:

AMS-målere skal installeres med et interface basert på IP-baserte og åpne standarder.
(tilsvarende EUs standard når den foreligger), og som gjør det mulig å koble på
kommunikasjonsporter for overføring av data til/fra sluttbruker/ tredjeparter lokalt. Fysiske
uttak skal følge ISO-standarder (for eksempel USB eller lignende). Kostnader til dette
inngår som en del av kostnadsgrunnlaget i inntektsrammereguleringen på samme måte
som resten av AMS-utstyret.

Nettselskapets ansvar slutter ved interfacet på måleren.
38 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang

Kommunikasjonsporten anses som en del av tilleggstjenesten og bekostes av sluttbruker

Nettselskapet plikter å videresende eller på annet vis gjøre tilgjengelig historiske måledata
til sluttbrukeren/ tredjeparter på standardisert format og tidsintervaller (helst daglig)

Nettselskapet skal tilby display til brukere som ønsker det.

Sluttbruker bekoster selv display og kommunikasjonsløsningen mellom AMS-måleren og
displayet. Nettselskapet plikter kun å tilby standard kommunikasjonsløsninger mellom
AMS-måleren i sikringsskapet og display som er plassert andre steder enn i
sikringsskapet (for eksempel trådløs kommunikasjon inntil 40 m).

Prisene nettselskapet tar for installasjon av display skal rapporteres til NVE

Nettselskap og kraftleverandør skal gjøre sine priser og avtalen med kunden tilgjengelig
for sluttbrukerer eller tredjeparter autorisert av sluttbruker på et standardisert format
6.3 Tredjepartstilgang til AMS-kanalen
AMS-kanalen er som beskrevet i kapittel 3 satt opp profesjonelt. Dette gjør den sikrere og mer
tilgjengelig enn internett, særlig er dette viktig dersom man skal sende styringssignaler inn i boligen
for å styre hvitevarer eller annet utstyr. Denne nytten er imidlertid noe usikker i og med at man i dag
ikke vet hvor aktuelt det blir å styre hvitevarer, varmtvannstanker etc utenfra boligen i framtiden.
Videre vil det være usikkerhet knyttet til om det er nettselskapet (for eksempel ved å skille mellom
prioritert og uprioritert forbruk) eller tjenesteleverandører (for eksempel for å holde forbruket under
gitte effektgrenser) som bør gjøre dette.
En kanal som er satt opp for å bære AMS-trafikk, vil ha tilstrekkelig kapasitet til å bære alle tjenester
som er beskrevet i denne rapporten. Både måledata fra AMS og fra disse tilleggstjenestene vil
representere begrensede datamengder, og ingen av dem krever kontinuerlig overføring av data.
Overføring av måledata vil i hovedsak skje en gang per dag, og det meste av tiden vil dermed
denne kanalen ha kapasitet til annen trafikk med lavt datavolum. Krav om at AMS-målerne har et
interface som støtter muligheten for at å koble på kommunikaasjonsmoduler som gjør at måleren
kan kommunisere med tilleggstjenester og display, gjør at dette vil være en del av standardmålere
på markedet i hele EU. Tredjeparters adgang til AMS-kanalen til den type tilleggstjenester vi har
diskutert i denne rapporten, vil dermed ikke medføre ekstra installasjonskostnader i noen særlig
grad, med et visst forbehold om kostnadene til infrastruktur for adgang (autentisering og
autorisering).
Basert på dette, anbefaler vi at NVE tar med følgende krav i AMS-forskriften:

AMS-kanalen dimensjoneres ut fra behovet nettselskapet har til overføring av data.

AMS-kanalen skal være IP-basert.

Kommunikasjonskanalen som settes opp for å overføre måledata fra AMS-måleren til
nettselskapets måleverdidatabase, skal ha løsninger for at tredjeparter kan sende
informasjon til/fra sluttbruker på standardiserte format.

Tredjeparter eller sluttbruker sørger selv for kommunikasjonsmoduler og kobler denne på
AMS-målerens interface.

Dersom det blir satt opp displayer som kun er koblet til AMS-kanalen (og ikke internett),
skal nettselskapene åpne for at tredjeparter skal kunne sende informasjon til dette
displayet med strømrelatert informasjon som strømpriser, sikkerhetsinformasjon etc.

Hvem som skal kunne få tilgang til AMS-kanalen, hvilke data som skal tillates og på hvilke
vilkår, kan reguleres i detalj på et senere tidspunkt når brukernes og tredjepartes faktiske
behov er klarlagt.
39 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
REFERANSELISTE
CENELEC m.fl. (2009): Final Report (Version 0.7 – 2009-12-10) Smart Meter Coordination Group
(CEN, CENELEC, ETSI)
Econ Pöyry og Edisys (2010): Utveksling av informasjon ved innføring av AMS. Econ-rapport R2010-045.
EU-kommisjonen (2009): Standardisation mandate to CEN, CENELEC and ETSI in the field of
measuring instruments for the development of an open architecture for utility meters involving
communication protocols enabling interoperability.
NVE (2008): Avanserte måle- og styringssystem (AMS). Forslag til endringer i forskrift 11. mars
1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av
nettjenester. Dokument nr. 12/2008, Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE (2010a): Gjennomgang av den samlede reguleringen. Notat 20.01.2010, Norges vassdragsog energidirektorat.
NVE (2010b): Felles tariffering av regional- og sentralnettet – høringsdokument. 1. november 2010,
Norges vassdrags- og energidirektorat.
40 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
VEDLEGG: INTERVJUGUIDE
Bakgrunn for undersøkelsen
NVE legger opp til at nettselskapene skal ha tatt i bruk avanserte måle- og styringssystem (AMS)
innen 1. januar 2018, og tar sikte på å foreta nødvendige forskriftsendringer i løpet av 1. halvår
2011. Nettonytten for samfunnet ved innføring av AMS kan økes ved at det AMS utstyret som
leveres legger til rette for tilleggsfunksjoner eller –tjenester. Selv om NVE ikke direkte regulerer
tilleggsgtjenester, er det viktig at de krav som settes ikke hindrer utnyttelse av de tilleggsmuligheter
som AMS kan gi.
På oppdrag fra NVE skal Devoteam daVinci og THEMA Consulting Group vurdere følgende tre
problemstillinger:

Hvilke tjenester, utover det som er foreslått som minimumskrav, kan føre til økt
samfunnsnytte ved innføring av AMS? Hvem er mulige tilbydere av disse tjenestene, og
hvilke aktører vil etterspørre dem?

Hvilke tekniske løsninger vil kunne gi tredjepartsaktører tilgang og samtidig gi tilstrekkelig
datasikkerhet?

Hvordan kan man utforme regulering som bidrar til å realisere samfunnsnytte ved
tilleggstjenester tilbudt av tredjeparter på en måte som sikrer nøytralitet og at
nettselskapene kan utføre sine pliktoppgaver på en god måte?
Intervjuer skal i hovedsak hjelpe oss til å svare på de to første spørsmålet overfor.
Tilleggstjenester deles inn i to hovedkategorier:


Energi- og elektrisitetsrelatertet tjenester eller funksjonalitet (som kommer i tillegg til det
som er forskriftsfestet)
Ikke-energi- eller elektrisitetsrelatertet tjenester eller funksjonalitet
Bakgrunnsinformasjon om selskapet:
Selskap:
Bransje:
Geografisk nedslagsfelt:
Intervjuobjekt:
Stilling:
41 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
Prinsippskisse for AMS og tilleggstjenester
1. Mulige tilleggstjenester
Hvilke mulige tjenester kan være aktuelle som tilleggstjenester knyttet til innføring av AMS og
hvilken nytteverdi vil dette ha for brukeren/ kunden?
Mulig tjeneste
Aktuelle kunder
Nytteverdi for kunden
Hvorfor kan det være
aktuelt for ditt selskap
å tilby denne tjenesten
via AMS?
Tjeneste/ funksjon 1
Tjeneste/ funksjon 2
For hver at tjenestene / funksjonene som er oppgitt i forrige spørsmål, ønsker vi en vurdering av
følgende:



Hva slags kommunikasjon vil det være behov for internt i boligen/ bygget?
Krever tjenesten tilgang til energirelaterte data? I så fall hvilke?
Krever tjenesten styring av objekter i bygget? I så fall hvilke og hvordan?
42 av 42
AMS-Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang
2. Krav til grensesnitt mot AMS:
Hvilke tekniske forutsetninger finnes for at AMS skal være en aktuell kanal for disse tjenestene?
Mulig
tjeneste
Hva
er
aktuelle
grensesnitt for
tjenesten
mellom bygg
og
sentralt
utstyr?
Hvilke krav
stiler
tjenesten til
prioritet?
Kan
man
bruke både
push og pull
av data?
Hvilke krav
stiller
tjenesten til
kapasitet
i
kanalen?
Stiller
tjenesten
spesielle krav
til sikkerhet,
kryptering
etc?
Andre
forutsetninger?
Tjeneste/
funksjon 1
Tjeneste/
funksjon 2
3. Kommunikasjon mot kunden
Hvilke behov vil tjenesten stille for kommunikasjon / interaksjon med bruker/ kunde?
Mulig tjeneste
Tjeneste/
funksjon 1
Tjeneste/
funksjon 2
Hvilken
kommunikasjon
kunden
type
med
Hvor bør kunden ha
tilgang til oppfølging av
tjenesten (PC, mobil, etc)?
Vil det være behov for
eller ønske om display
i bolig/ bygg?