BEYOND METERING

BEYOND METERING
Aidon Nyhetsbrev / Mars 2014
20. MARS: Hvordan løse nettutfordringen når halve nabolaget skal lade el-bilen samtidig, diskuterer
prosjektleder for eSmart i Sogn og Fjordane Energi, Ole Gustav Hovstad, på Oslo Kongressenter.
TU Smart Grid Summit, 2014:
Mer enn debatten om el-bilutfordringen
Med el-bilens store gjennombrudd på det norske markedet har den blitt «dingsen» nettoperatører også må forholde
seg til i stadig større grad. Teknisk Ukeblads Smart Grid Summit på Oslo Kongressenter 20. mars var likevel en arena
for å diskutere mye mer enn utfordringene som følger av den store el-bilbølgen.
- Det er et spørsmål hva som egentlig
er utfordringen, sier Ole Gaute Hovstad,
prosjektleder for eSmart i Sogn og Fjordane Energi, fra podiet. Han har kommet for
å besvare spørsmålet «hvordan løse nettutfordringene når halve nabolaget skal
lade elbilen samtidig», og peker på «lastmarerittet» bransjen opplever når el-bilen
skal lades «på toppen av alt annet».
- Det er ikke el-bilen som utløser
investeringsbehovet i nettet. Den kan
være fleksibel. Det er de andre øyeblikkslastene vi må gjøre noe med. Vi ordner
lastproblematikken bare vi får lov til å
bruke den smarte teknologien som ligger
der, understreker han.
Behovet for data
Eirik Gundegjerde, administrerende
direktør i Lyse Smart, er blant dem som
ser mulighetene – bare forbrukerne får
noe smart mellom hendene.
- Det vi vet er at du aldri vil kaste bort
smarthuset ditt når det først er på plass,
sier Gundegjerde fra podiet.
målerne, begynner vi virkelig å snakke,
sier Smart-sjefen.
Derfor AMS
Det er ved å tenke på hva kundene vil ha
at Lyse for lengst er i gang med å «utvikle
morgendagens infrastruktur» i lavere
spenningsnivå. Det er der Lyse må ha
kontroll, som Gundegjerde sier det, for at
de skal kunne videreutvikle Smartly-konseptet sitt for smarte hus. Spørsmålet har
vært hvordan de skal få det til.
- Vi begynte å se på smarte målere,
men spurte oss hvor smarte de egentlig
er. Det vi kom fram til var at de måtte være
så åpne, konfigurerbare og oppgraderbare som overhodet mulig, understreker
Gundegjerde, for på den måten å kunne
koble målerne til deres egne gatewayteknologi.
- Og når vi kan få sanntidsdata fra
Et av spørsmålene som dermed ble berørt,
men ikke direkte besvart fra podiet, er
hvilken rolle AMS egentlig spiller i smarte
nett. På standen til Aidon tar forretningsutvikler Rolf Pedersen oss med til utgangspunktet. Målet med smarte nett er
som han forklarer å utvikle et elektrifisert
samfunn basert på fornybare energikilder.
- Utfordringen er at innfasingen av
fornybare energikilder i nettet vårt gjør
nettet ustabilt; belastningen og spenningskvaliteten utfordres. For å kunne
opprettholde stabiliteten trenger vi
styringsinformasjon. Det er denne informasjonen dataene fra AMS gir oss, sier
Pedersen.
4 kjappe
Vi spurte et utvalg deltakere på konferansen to enkle spørsmål for å lodde stemningen.
1
Hvorfor er du opptatt av å
være her i dag?
2
Hva ser du på som det viktigste neste steget
for bransjen for å få til smarte nett?
Ole Gaute Hovstad
Prosjektleder eSmart, Sogn og Fjordane energi
1 - Jeg har jobbet med effektiv energibruk i en ti års tid, og jeg har veldig stor tro på at
fremtiden er smart. Teknologien er spennende, mulighetene som ligger der er spennende,
og jeg tror at det kommer til å ta av skikkelig.
«Future-proofness»
Fremtidens energibruk kommer
til å være mer kompleks.
2 - Det skjer naturligvis mye på det overordnede nettet i forhold til måling. Også tror jeg
at det som skjer ute i hvert enkelt hus kommer til å være veldig viktig. Det å gå over fra de
proprietære- til de åpne løsningene blir veldig sentralt. Det er ikke lenger slik at én
leverandør leverer hele pakken.
KOMPLEKS ENERGIFREMTID: Spørsmålet er hvordan energibransjen skal
forholde seg til det, sier astrofysiker Eirik Newth på TU Smart Grid Summit.
Eirik Newth:
1 - Jeg har hatt spesielt to viktige budskap med meg i dag: For det første, nettet er vår viktigste klimateknologi. Og for det andre, det smarte nettet må snakke med smarte forbrukere. Forbrukere kan ikke overstyres fordi vi tror at folk er dumme.
- AMS er en mulighet
Målet var å gi publikum to eller tre
tanker de ikke hadde hatt før, sa Eirik
Newth idet han avsluttet foredraget
sitt for en fullsatt og sammensatt sal
på TU Smart Grid Summit.
For det var slik det var: En snakkesalig
astrofysiker og fremtidsforsker stod og så
på bransjen utenfra og inn. Slik ble nye
perspektiver brakt på banen på en dag
da mye av fokuset var rettet mot smarte
dingser på hjul.
- Jeg tror det er nyttig å se på det som
er i ferd med å skje i bransjen, for eksempel
AMS, som en del av Internet of Thingstrenden, sier Newth, og referer til alle
tingene vi som forbrukere omgir oss med i
hverdagen som ikke bare er ting, men
objekter som er koblet til internett og som
på den måten kan kommunisere med
andre objekter. Nest-termostaten som nå
faller inn under Googles nye smarthusportefølje etter at sistnevnte kjøpte opp
produsenten Nest tidligere denne
måneden er bare ett eksempel.
- Men hvor i dette landskapet befinner
denne strømboksen seg – som folk bare
av og til kommer til å se på, hvis i det hele
tatt? Det jeg er her for å si, er at AMS er en
mulighet. Dataene fra AMS gir en mulighet
til å surfe på Internet of Things-bølgen.
Som Google sier, fremtiden blir datadrevet.
Og den som sitter på mest data, den vinner.
- Så når jeg først får en ny strømmåler i
hus, så innser også jeg at den kommer til å
stå der lenge. Men dét er ikke et argument
for ikke å være future-proof – det er
selvfølgelig et argument for å prøve å tenke
smart rundt det å være future-proof.
Så hvor er det naturlig å slå inn i forhold til
det å være future-proof, spør han forsamlingen.
«Future-proofness»
- Et åpenbart område er AMS, og som
bruker kan jeg si at det er måleren som
opptar meg. Er det én ting vi har lært i
IT-bransjen de siste 40 årene, så er det at
skal du være forberedt, ja så må løsningen
din være oppdaterbar og oppgraderbar.
Fremtidens energibruk kommer til å
være mer kompleks, understreker Newth.
Spørsmålet er hvordan energibransjen skal
forholde seg til det.
«Er det én ting vi har lært i ITbransjen de siste 40 årene, så er
det at skal du være forberedt, ja så
må løsningen din være oppdaterbar og oppgraderbar»
2 - Jeg tror mye handler om å ta i bruk løsninger i større skala. Det er da læringen som
trengs skjer. Mer innovasjon oppstår, du blir stadig mer disponert for og kommer i kontakt
med brukerne dine. Så jeg tror samarbeid om større prosjekter – i ulike former – er det
neste skrittet.
Jostein Andreassen
Sales manager, eSmart Systems
1 - Vi møter både kunder og samarbeidspartnere på samme sted, og derfor er vi her i dag.
Når det gjelder smarte nett, håper jeg at de skal bringe en balanse i energimarkedet ved
at forbrukerne også blir en del av det. Vi trenger at forbrukerne kommer på banen for å
utjevne effekttoppene.
2 - Det neste steget er ikke bare smarte målere, men at du kan begynne å styre hus og
bygninger. Vi får balanse i markedet som drar industrien i markedet. Men vi er avhengig av
aktører som er offensive, ellers skjer det ikke noe.
Eirik Gundegjerde
Administrerende direktør, Lyse Smart
- Det handler om å være «futureproof», å være forberedt på fremtiden –
og det er vanskelig i en sektor hvor
tidsperspektivene er så lange, sier den
selverklærte nerden, før han utdyper:
Siri Hall Arnøy
Politisk rådgiver for fornybar energi, Zero
Se Eiriks foredrag på
www.aidon.com/no
1 - Mitt viktigste budskap her i dag er at vi står overfor en fantastisk mulighet i AS Norge
knyttet til AMS-utrullingen, og det er bare opp til bransjen å dra nytte av den.
2 - Jeg tror at det er viktig for bransjen å tenke litt langsiktig og se litt ut av navleloen. Se
hvilke endringer vi kommer til å bli truffet av der framme, og passe på at vi posisjonerer
oss i forhold til det. Både i forhold til å være relevant overfor sluttkunden, men ikke minst
i forhold til de nettmessige problemstillingene vi står overfor – sett i forhold til at vi har en
dreining fra en energiverden til en effektverden. Det krever ganske andre mekanismer enn
vi har vært vant til i energiforsyningen.
Vi trenger mer plass og flytter derfor
et steinkast bort i gata.
Erteløkka 3 er vår nye adresse. Stedet er fortsatt Asker.
Tid for installasjon:
Her er din nye smartmåler!
Nettselskapet EB Nett i Drammen har nettopp installert smarte målere ute
hos kundene sine. Beyond Metering ble med installatør Tomas Rusten fra
OneCo for å følge installasjonsprosedyren.
Slik ser den ut: Morgenavtalene er forhåndsbooket. Inne i huset møter Tomas et
smil, før han går opp i annen etasje. Han
åpner sikringsskapet og tar et bilde av den
gamle måleren for å dokumenterer målepunktets ID og det kumulative forbruket.
Fra den nye måleren tar han en strekkode
og klistrer på den gamle, slik at utskiftningen av måler ved kundens målepunkt kan
spores.
Han skrur av strømmen, løsner den gamle
måleren, skrur på plass en ny én-fase
Aidon 6515 Energy Service Device.
Kablene kobles til i riktig rekkefølge, og
strammes. Strømmen skrus på igjen.
Målerdisplayet aktiveres.
Det står «RUN» på displayet, og det grønne LED-lyset på målermodulen begynner
å blinke: RF-forbindelsen er i ferd med å
aktiveres. Denne måleren er en slaveenhet
og søker etter en master som den kan
koble seg til. Etter noen få øyeblikk lyser
det grønne lyset uten blink, og tid og
dato dukker opp på displayet. Måleren
er koblet til masteren. «SYS»-teksten på
displayet indikerer at måleren har blitt
autorisert av avlesningssystemet. Et lite
øyeblikk senere dukker tallene 0,00 kWh
opp. Den nye måleren er oppe og går.
Målerens hoveddeksel settes på, og
installasjonen ferdigstilles idet skruene
forsegles og et siste bilde er tatt. På 10
Aidon Norge
Tel: +47 66 90 17 20
Erteløkka 3
[email protected]
1384 Asker, Norway
www.aidon.com/no
minutter er målerbyttet et faktum.
Tomas er klar til å fortsette på ruten sin, og
ringer neste kunde. Kunden er også klar
til å ta imot sin nye måler. Han kjører opp
til huset, tar med seg arbeidsbagen og
en ny måler, ringer på døra: «Jeg kommer
for å installere smartmåleren din». Denne
gangen står sikringsskapet rett innenfor.
Snart har en kunde til fått fjernstyrt måleravlesning i hus.