1. No category

Referat fra møte i ESK Ekspertgruppe
Dato:
Tid:
Sted:
Onsdag 2. mai 2012
09:00 – 15:00
Radisson blu hotell, Gardermoen
Prosjekt for Effektivt
Sluttbrukermarked for Kraft
11. mai 2012
Referat fra møte i ESK Ekspertgruppe onsdag 2. mai 2012
Deltagere:
Prosjektdeltakere Ekspertgruppe
Arnstein Flaskerud
Fjordkraft
Bjørn Skaret
Ustekveikja
Finn A. Gravdehaug
Istad
Haldis Skagemo
Lyse
Thore Sveen
Hafslund Strøm
Trond Thorsen
Skagerak
Statnett Prosjektgruppe
Christer Jensen
Quartz+Co
Gorm Lunde
Quartz+Co
Leif Morland
Sysco
Ove Nesvik
EdiSys
Tor Heiberg
Statnett
Til informasjon
Knut Lockert
DEFO
Kristin H. Lind
KS Bedrift Energi
Ole Haugen
Energi Norge
Vedlegg:










Ingen
1 Godkjenning av dagens agenda
Dagens agenda ble godkjent.
2 Godkjenning av forrige referat
Forrige referat ble godkjent og vil bli lagt up på Ediel-portalen.
3 Kostnadsanalyse basert på hjemmelekse (hovedtema på møtet)
Gorm presenterte en kostnads- og besparelsesanalyse:
 Lyse og Fjordkraft mener det er vanskelig å vurdere forskjell i kostnad for kommunikasjonshub (KH) og datahub (DH).
 Prosessen: Måleverdinnsamling og korreksjoner
o Ustekveikja mottar i dag måleverdier fra 124 ulike aktører og benytter mye tid på
oppfølging og korreksjoner. Ustekveikja estimerer at kostnadene vil være 44 % av
dagens ved en DH og 88 % ved en KH.
o Lyse kommenterte at mye av dagens problemer med måleverdinnsamling kan
forsvinne ved innføring av AMS.
o Fjordkraft ser for seg 90 % besparelse (10 % av dagens kostnader) uavhengig av
KH/DH, bl.a. som følge av forslaget om at korreksjoner kun skal skje inntil 3 måneder
tilbake i tid.
ESK
Side 1
Ustekveikja ser klare fordeler med en DH framfor en KH, spesielt fordi det kun er en
plass å hente data, istedenfor å måtte forholde seg til 130 nettselskap.
o Hafslund har sent et underlag der det ikke er forskjell på kostnader mellom KH og
DH, og heller ikke forskjeller på dagens løsning. Mye av begrunnelsen ligger i at
Hafslund strøm i all hovedsak har kunder i Hafslund sitt nett og dermed vinner lite på
å flytte dette fra nettselskapet til en DH.
o Istad støtter Ustekveikja på at en DH vil være langt mer effektiv enn en KH på grunn
av sentraliseringen av måleverdiinnsamlingen.
o Det ble påpekt at det er et potensial for besparelse i en DH ved at kontroll av
måleverdier skjer sentralt i huben og ikke hos alle kraftleverandører. Lyse påpekte at
dette uansett er nettselskapenes ansvar og at det ikke bør være noen forskjell.
o Forskjellene mellom en KH og dagens løsning ligger i hovedsak i utvidet
supportfunksjon.
o Ved en KH må nettselskapene ha høyere oppetid enn ved DH, kanskje ikke de store
som uansett vil ha høy oppetid. – DETTE GJELDER OGSÅ FOR EN DEL ANDRE
PROSESSER
o Hafslund påpekte at det vil ligge en besparelse for nettselskapet ved at måledatabasen
og deler av kvalitetssikringen flyttes fra nettselskapene til en DH.
o Vi bør skille mellom validering (VEE) hos nettselskapet og ”feilhåndtering”/
”rimelighets-kontroll” i datahuben. En datahub med et ansvar for
aggregering/beregning vil ha en høyere kvalitet overfor kraftleverandørene enn en
kommunikasjonshub.
o Hafslund påpekte at det er viktig med riktige forutsetninger. F.eks. er 60 % av dagens
kraftleverandører en del av et integrert selskap og ved en overgang til en
«Leverandørsentrisk modell» vil kostnadene øke betraktelig for disse uavhengig av
innføring av KH eller DH.
o Fjordkraft tror kostnadsforskjellene mellom KH og DH er større for små nettselskap
enn store.
o Leif presiserte at det vil komme en spørrefunksjon der kraftleverandørene skal kunne
spørre på historiske måleverdier. Dette vil bli en ekstra kostnad for nettselskapene i en
KH-modell. Med andre ord vil antagelig kostnadene for nettselskapene øke med en
KH.
o Kostnad for tilgjengeliggjøring av måledata. Dette er en ny prosess som vil ha høyere
kost i en kommunikasjonshub løsning enn en datahub løsning. En måte å beregne
forskjellen på er å ta antatt kost for en sentral løsning og fordele per
målepunkt/nettselskap, og legge på en minimum overhead per selskap for HW og
tidsforbruk.
o Tor konkluderte med at fordelene med en DH er:
 Mer enhetlig grensesnitt for måledata for kraftleverandørene
 En DH kan enklere disiplinere nettselskapene i forhold til datakvalitet enn
enkelt-leverandører.
 Bedre/enklere kontroll av måledata. QA gjennom bruk av KPI'er
 Mulighet for aggregering av data som er mer tilrettelagt for leverandører
o Fjordkraft: Større sannsynlighet for høyere kostnad hos leverandøren på grunn av
manglende datakvalitet ved en KH
o Hafslund: Nettselskapene vil bli purret av mange ved en KH, dette vil medføre en økt
kostand
o Gorm foreslo å sette besparelsene for kraftleverandørene til 25-30 % ved en KH og
50-60 % ved en DH
o Det ble konkludert med at det vil være en besparelse for nettselskapene og at
besparelsen er høyere for en DH enn for en KH
o For nettselskapene antas det en økning i kostnader, noe høyere for KH enn for en DH.
Prosessen: Leverandørbytte:
o Det ligger potensielle besparelser i:
o

ESK
Side 2



ESK
Ikke lenger nødvendig for kraftleverandør å skaffe byttestand 6-20 virkedager
tilbake i tid
 Kraftleverandørene får ansvar for kundedata og dermed mindre korrigeringer
og uoverensstemmelser mellom nettselskapet og kraftleverandør
o For integrerte selskap vil en leverandørsentrisk modell øke kostnadene uansett
o De fleste som har sendt inn svar mener at leverandørbytte vil minske kostandene for
både nettselskap og kraftleverandør, med noe høyere besparelser med DH enn KH.
Istad og Hafslund tror kostandene vil være uforandret.
o Utveksling av grunnlagsdata vil forenkles betraktelig med en DH og det vil kun være
kraftleverandørene (ny og gammel) som håndterer leverandørskiftet, uten at
nettselskapene blir involvert.
o Må vurdere vedlikehold av faste data i denne prosessen
o For nettselskapene vil en DH-løsning bety store besparelser i systemkostnader
o AMS og leverandørsentrisk modell vil uansett reduserer kostandene drastisk
o Ved DH slipper man kostbare «PRODAT løsninger».
Prosessen: Flytting
o Alle som har sent inn data forventer besparelser for nettselskapene fra 100 %
besparelse (Hafslund) til 10 % besparelse (Istad).
o Hafslund tror imidlertid at kraftleverandørene vil få økte kostnader både ved KH og
DH, mens andre som har sent inn mener det er store besparelser for
kraftleverandørene.
o Fjordkraft mener at besparelsene for kraftleverandør er store (rundt 30 % for en KH
og 70 % for en DH). Noe arbeid vil gjenstå, bl.a. til kundekontakt.
o Flytting internt i Norge kan håndteres bedre i en datahub løsning som har oversikt
over alle målepunkt i Norge.
o Lyse tror det er små forskjeller i kostnader mellom en KH og en DH, siden
nettselskapene uansett må ha meldingsutveksling mellom enten datahuben eller
sluttkunden.
o Fjordkraft påpekte at det i en DH-modell kun vil gå en informasjonsmelding til
nettselskapene, mens nettselskapene vil måtte håndtere hele prosessen i en KHmodell.
o For nettselskapene vil flytteprosessen og tilhørende kommunikasjon sentraliseres i en
DH-modell. Med andre ord vil ikke lenger nettselskapet kommunisere med
kraftleverandørene, men kun få en informasjonsmelding om inn- eller utflytting.
Prosessen: Avregning og fakturering
o Utgangspunkt for diskusjonen er at prosessen inkluderer fellesfakturering, med
ferdige fakturalinjer fra nettselskapet.
o De som har kommet med innspill mener at den nye prosessen blir dyrere for
kraftleverandør, men billigere for nettselskapet.
o Økningen hos kraftleverandørene begrunnes med at hyppigheten for fakturering vil
øke, samt økt oppfølging av nettselskapenes fakturaer.
o Hafslund fortalte at de ved å øke faktureringshyppighetene har fått øke
faktureringskostnader, men lavere likviditetskostnader (går opp-i-opp). Økte inntekter
på purring!
o Med opsjon for nettleiefakturering i DH vil besparelsene for nettselskapet bli større,
kanskje fra 30 % til 70 %.
o For nettselskapene vil det bli høyere besparelser ved en DH enn ved en KH.
o Det kan se ut til at kostnadsøkningen hos kraftleverandørene oppveies av besparelsen
hos nettselskapene.
o For kraftleverandør forventes i størrelse 150 % kostnadsøkning ved DH og 170-175 %
ved KH
o For nettselskapene forventes 30 % besparelse ved KH og 50 % besparelse ved DH.
o Ved opsjon nettleiefakturering i DH vil besparelsene for nettselskapet øke ytterligere
på grunn av laver kostnader for faktureringssystem.
Side 3
Det er grunn til å tro at besparelsene er større hos nettselskapene enn utgiftsøkningen
hos kraftleverandørene.
o Vurderingen DH vs KH blir mye tilsvarende som for måleverdier.
o Ny kost for nett ved at de må fakturere og inndrive fra leverandørene
o Leif mener at kostnaden for nett bør gå mer ned enn den økte kost på kraft, fordi
kraftleverandøren uansett må håndtere avregning/kunde, men nett slipper håndtering
av avregning og kundeoppfølging på målepunktnivå.
o Avregningsopsjon, Gir 50% kostbesparelse for nett. Vil alene gir en rask ROI for
denne opsjonen!?
Definisjoner (klargjøring av begreper):
o Måleverdier er innsamling og distribusjon av måleverdier, både for
kontroll/planlegging og fakturering
o Kundeavregning er avregning av sluttbruker etter at måleverdiinnsamling er
gjennomført og inkluderer fakturalinjer fra nettselskap til kraftleverandør
o Leverandøravregning forsvinner med AMS
o Ukeavregning (nytt forslag: rapportering til balanseavregning) er aggregerte
måleverdier til bruk i balanseavregning mot avregningsansvarlig
o Avviksoppgjør er korrigeringer på måleverdier, både profilavregnede (saldooppgjør)
og timeavregnede målepunkter (nytt forslag: Avviksoppgjør mot kundeavregning) ,
samt mot balanseavregning (nytt forslag: Avviksoppgjør mot balanseavregning).
Prosessen: Leverandøravregning og ukeavregning (sammenslått)
o For nettselskapene blir det en vesentlig besparelse (50-90 %) ved DH og uendret ved
KH.
o For kraftleverandørene tror Ustekveikja at det vil bli en kostnadsøkning på 70 %
uavhengig av KH/DH.
o Kostnadene for Avviksoppgjør ser ut til å være uavhengig av modell (KH/DH), men
vil bli langt enklere enn i dag, siden det foreslås korrigeringer maksimalt 3 måneder
tilbake i tid.
o Det forventes at halvparten av kostnadene til leverandøravregning og ukeavregning
vil forsvinne med AMS.
Prosessen: Kundeservice
o Kraftleverandør vil i ny leverandørsentrisk modell være kontaktpunkt mot sluttbruker.
o Det forventes økte kostnader for kraftleverandør og tilsvarende mindre kostnader for
nettselskapene.
o I en leverandørsentrisk modell vil alle kundehenvendelser gå via kraftleverandør.
Dette vil øke kostnadene til kraftleverandør, men det antas likevel at besparelsene hos
nettselskapene blir større enn økningen hos kraftleverandørene.
Prosessen: Innfordring
o Ustekveikja ser for seg økte tap på dårlige betalere siden kraftleverandør skal
fakturere både kraft og nett i en ny modell.
o En påpekes at det må bli klare retningslinjer for når/hvordan kraftleverandør kan
stenging og/eller strupe leveransen til sluttbruker.
o Besparelsene vil avhenge av hvordan leveringsplikt- anvisningsleverandør blir
håndtert i framtidig modell.
o Det er liten (ingen) forskjell mellom KH eller DH.
o Det er store besparelser for nettselskapene og økte (doble) kostnader for
kraftleverandørene.
Prosessen: Inngåelse og avslutning av kontrakter
o Noe økte kostander hos kraftleverandør og reduserte (50 %) kostnader hos
nettselskapene.
o En DH vil minske kostnadene hos kraftleverandørene bl.a. på grunn av enklere
spørrefunksjoner.
Prosessen: Stengning og åpning av anlegg
o Det ses ingen forskjell mellom KH og DH.
o






ESK
Side 4


o Det forventes at prosessen blir rimeligere i framtiden uavhengig av modell.
Målerhåndtering skal også i framtiden håndteres av nettselskapene og vil ikke påvirke hubdiskusjonen.
Lyse presiserte at det uavhengig av modell vil bli høye kostander for bransjen å implementere
en leverandørsentrisk modell.
4 Overgangsløsning (1/2 time)
Leif presenterte et forslag til overgangsløsninger og implementering:
 Implementering av nye krav
o Dagens distribuerte løsning
 Alle må implementere alle endringer
 Oppleves som kostbare og uforutsigbare kostnader
 Omfattende verifisering og koordinering
 Sårbar i forhold til at noen få ikke når fristen
o Kommunikasjonshub
 Samme ulemper som dagens løsning
 I tillegg må KH oppgraderes
 Gevinst i forhold til færre kommunikasjonsparter
o Datahub
 Endinger vil først og fremst berører DH, og i mange tilfeller kun datahuben
 Mer forenkling jo flere funksjoner som sentraliseres
 Nettselskapene kan klare seg med enklere IT systemer enn i dag
 Etablering
o Kommunikasjonshub
 Enklest å etablere
 Aktørene vil høst sannsynlig bruke mest tid
 Bør kunne være klar til høsten 2014
o Datahub
 Mer omfattende
 Aktørene vil bruke mindre tid enn etableringen av datahuben
 Bør kunne være klar til høsten 2015
 Overgangsordning
o Kommunikasjonshub
 Når motoren er på plass, kan nye prosesser relativt enkelt legges til
 Fasedeling/overgangsordning er mindre relevant, siden prosessen ligger hos
nettselskapet
 En fasedeling har også en relativ lav ekstra kostnad
o Datahub
 Fasedeling/overgangsordning vil kunne gi en raskere oppstart for den
viktigste funksjonaliteten
 En fasedeling vil redusere risiko, men føre til betydelig høyere totalkost
 Ved en fasedeling vil det være naturlig å flytte funksjonalitet etter som de
uansett vil måtte endres for eksempel p.g.a. AMS og leverandørsentrisk
modell
 Det vil være utfordrende å håndtere tilsvarende prosesser (pre/post AMS)
både hos nettselskap og DH over flere år.
 Det er grunn til å tro at dagens regelverk vil ha lav tilleggskost i en DH, og
sentralt ansvar for leverandøravregning og saldooppgjør etter gammel modell
vil ha en stordriftsfordel sentralt.
 Eksempel på faseinndeling basert på innføring av AMS:
ESK
Side 5
AMS
avhengighet
Fase 1 (start): Tilgjengeliggjøring av AMS måleverdier (kun AMS
målepunkt må inn)
Fase 2 (tidlig): Ny (leverandørsentrisk) modell for alle MP og alle
prosesser (alle MP må inn)
Fase 3 (sent): Ny ukesavregning og avviksoppgjør (en sentral
løsning støtter også gjenstående profilmålte)
Fase 4 (100%): AMS tilleggstjenester (hører kanskje til 2/3?)
Uavhengig: Totalfakturering m/u nettleie opsjon
Diskusjon:
 Flere kommenterte at det er lite å spare på en faseinndeling av en DH. Antagelig er det enklere
for nettselskapene å ta en «big bang» overgang enn å ta det i faser.
 Fjordkraft mener at det vil være en fordel å legge fase 2 inn i fase 1.
 Tor fortalte at kravet om at måleverdier skal være klare til kl. 09:00 dagen etter trer antagelig
ikke i kraft før 1017 (etter full utrulling av AMS). Med andre ord er det åpning for
overgangsløsninger.
 Dersom det velges en DH-modell er det viktig å få på plass en leverandørsentrisk modell tidlig
i prosessen, inkludert roller og ansvarsfordeling, samt en sentral målepunktdatabase.
 Det mest hensiktsmessige er å flytte alle målepunkter på en gang, eventuelt splittet faser for
ulike prosesser.
 Leif antar at det er rimeligere å implementere en midlertidig løsning for avviksoppgjør for
profilavregnede målepunkter (saldooppgjør) i en DH, enn summen av nettselskapenes
lisenskostnader for avviksoppgjøret.
 Prosessansvar bør ikke dele mellom nett (gammelt regelverk) og datahub (nytt regelverk) da
dette fører til en mer komplisert totalløsning og høyere kost
 Verdien av en overgangsordning/fasedeling av lav og sannsynligvis negativ, fordi tidsperioden
er for kort. En vil da ha flere parallelle utviklings og test/verifikasjonsløp gående i parallell.
 Fjordkraft (og andre kraftleverandører) ønsker å implementere en leverandørsentrisk modell så
raskt som mulig, uavhengig av utrulling av AMS, siden dette vil gi store besparelser for
kraftleverandørene.
 Leif nevnte at det må lages nye algoritmer for beregning av avviksoppgjør for profilavregnede
målepunkter (saldooppgjør) når andelen profilavregnede målepunkter synker (rundt 25 %
profilavregnede målepunkter). Dette er et argument for å sentralisere avviksoppgjøret for
profilavregnede målepunkter (saldooppgjør).
 Konklusjonen var at en «big bang» overgang er å foretrekke framfor en gradvis overgang.
5 M2+M9: Tilleggstjenester til AMS og prisinformasjon (dersom tid)
Det var ikke tid til å se på tilleggstjenester til AMS og prisinformasjon
ESK
Side 6
6 Neste steg
Prosjektgruppen vil konsentrere seg om sluttrapporten. Et første utkast vil distribueres til
ekspertgruppen (ikke for distribusjon til bransjen) i løpet av uken.
Det var enighet om å arrangere et ekstra ekspertgruppemøte onsdag 16. mai 2012 på Gardermoen.
7 Eventuelt
Presentasjonene fra ESK seminaret ble etterlyst. Tor lovet å distribuere disse til seminardeltagerne i
løpet av kort tid.
ESK
Side 7