Stortingsgruppens årsberetning

Innhold
1.
Årsberetning ..................................................................................................................... 2
1.1
Gruppestyret ............................................................................................................... 2
1.2
Gruppens sammensetning og komiteansvar ............................................................ 3
1.3
Gruppesekretariatet ................................................................................................... 4
2.0
Fremtredende stortingsverv besatt av Fremskrittspartiet¨ ....................................... 5
3.0
Møtende vararepresentanter i perioden ..................................................................... 5
4.0
Gruppens representasjon i internasjonale organisasjoner........................................ 6
5.0
Det politiske arbeid ....................................................................................................... 7
5.1
Grunnlovsforslag ........................................................................................................ 7
5.2.1 Revidert Nasjonalbudsjett 2014 ................................................................................ 8
5.2.2 Statsbudsjettet 2015 ................................................................................................... 8
5.3
Komiteene ................................................................................................................. 11
5.3.1
Finans ................................................................................................................ 11
5.3.2
Utenriks- og forsvarskomitéen ........................................................................ 13
5.3.3
Helse- og omsorgskomiteen ............................................................................. 14
5.3.4
Arbeids- og sosialkomitéen .............................................................................. 15
5.3.5
Energi og Miljøkomiteen ................................................................................. 17
5.3.6
Næringskomitéen .............................................................................................. 18
5.3.7
Familie- og kulturkomitéen ............................................................................. 19
5.3.8
Kontroll- og konstitusjonskomitéen ............................................................... 20
5.3.9
Justiskomitéen .................................................................................................. 21
5.3.10 Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen .................................................. 23
5.3.11 Transport- og kommunikasjonskomitéen ...................................................... 24
5.3.12 Kommunal- og forvaltningskomitéen ............................................................. 26
5.4
Kommunikasjonsavdelingen ................................................................................... 27
5.5
Status ......................................................................................................................... 28
2
1.
ÅRSBERETNING
1.1
Gruppestyret
Parlamentarisk leder:
Parlamentarisk 1. nestleder
Parlamentarisk 2. nestleder
Innpisker:
Stortingets 2. visepresident:
Medlem:
Medlem:
1.varamedlem:
2.varamedlem:
3.varamedlem:
4.varamedlem:
Harald Tom Nesvik
Gjermund Hagesæter
Ulf Leirstein
Ib Thomsen
Kenneth Svendsen
Åse Michaelsen
Hans Andreas Limi
Bente Thorsen
Christian Tybring-Gjedde
Roy Steffensen
Ingebjørg Godskesen
Sentralstyrets representant 01.03.2014-05.12.2014
Sentralstyrets representant 05.12.2014-28.02.2015
Tom Cato Carlsen
Atle Simonsen
3
1.2
Gruppens sammensetning og komiteansvar
Fraksjonsledere
Erlend Wiborg
Oskar Grimstad
Morten Stordalen
Ulf Leirstein
Bente Thorsen
Øyvind Korsberg
Komite
Arbeid- og sosialkomiteen
Energi- og miljøkomiteen
Familie- og kulturkomiteen
Justiskomiteen
Kirke- utdanning- og
Forskningskomiteen
Kommunalkomiteen
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Næringskomiteen
Åse Michaelsen
Transportkomiteen
Kari Kjønaas Kjos
Helse- og omsorgskomiteen
3) Kristian Norheim
Utenriks- og forsvarskomiteen
Gjermund Hagesæter
Finanskomiteen
Helge André Njåstad
Kenneth Svendsen
1)
2)
3)
4)
-
Medlemmer
Tor André Johnsen
Jan H. Fredriksen
Ib Thomsen
Jan A. Ellingsen
Sivert Bjørnstad
1) Mazyar Keshvari
2) Helge Thorheim
Morten Ø. Johansen
Jørund Rytman
Ingebjørg Godskesen
Roy Steffensen
Morten Wold
Harald T. Nesvik
Christian Tybring-Gjedde
Per Sandberg
Hans Andreas Limi
4) Tom E. B. Holthe
Fast møtende vara for statsråd Siv Jensen
Fast møtende vara for statsråd Solveig Horne
Fast møtende vara for statssekretær Bård Hoksrud
Fast møtende vara for statsråd Anders Anundsen
Landsstyrets representanter i Stortingsgruppen
Frank Willy Djuvik, Morgan Langfeldt, Arild Birkenes, Gunnar Bakke og Leif Eriksen. Fra
mars 2015 er disse: Lars Svein Drabløs, Morgan Langfeldt, Arild Birkenes, Einar Almås og
Leif Eriksen.
Stortingsgruppens representanter i Landsstyret
1. Morten Stordalen
1.vara Jan Henrik Fredriksen
2. Bente Thorsen
2.vara Tor Andre Johnsen
3. Morten Wold
3.vara Ib Thomsen
4. Sivert Bjørnstad
4.vara Helge Thorheim
5. Jørund Rytman
5.vara Tom E. B. Holthe
Valgkomiteens medlemmer:
Ulf Leirstein (leder)
Kari Kjønaas Kjos
Bente Thorsen
Sivert Bjørnstad
Mazyar Keshvari
4
1.3
Gruppesekretariatet
Stortingsgruppens sekretariat er støtteapparat for stortingsgruppen, og arbeider med politisk
saksbehandling for denne. Oppgavene omfatter bl.a. faktainnhenting, utarbeidelse av
saksnotater til gruppens ulike organer, sekretærarbeid i ulike utvalg, produksjon av artikler,
komitemerknader, foredragsvirksomhet om gruppens arbeid m.v.
Sekretariatsleder
Sekretariatsnestleder
Kommunikasjonssjef
Informasjonsleder
Kommunikasjonsrådgiver
Kommunikasjonsrådgiver
Spesialrådgiver
Spesialrådgiver
Politisk rådgiver
Politisk rådgiver
Politisk rådgiver
Politisk rådgiver
Politisk rådgiver
Politisk rådgiver
Politisk rådgiver
Politisk rådgiver
Politisk rådgiver
Politisk rådgiver
Politisk rådgiver
Spesialkonsulent
Spesialkonsulent
Seniorkonsulent
Førstekonsulent
Per Kristian Solbak
Espen Espeset
André M. Larssen
Ida Krag
Erik Tørrissen
Kristian P. Larsson – fra 01.05.2014
Brage Baklien
Tone Liljeroth
Thor Magne Bostad
Hårek Hansen
Hans Morten Vardøy
Kjell Tore Wirum
Pål Arne Davidsen – til 22.09.2014
Anne Kristine L. Toje - i permisjon
Per Christian Krogh
Glenn S. Nerdal
Toril C.U. Reynolds
Julia Brännström – fra 01.08.2014
Tobias Brännström – fra 18.08.2014
Synøve Gram Brynildsen
Bente Dagslet
Beate Holland
Karin Vistad – til 30.04.2014
5
2.0
FREMTREDENDE STORTINGSVERV BESATT AV
FREMSKRITTSPARTIET
Kenneth Svendsen
Kari Kjønaas Kjos
Helge André Njåstad
Erlend Wiborg
Øyvind Korsberg
Kristian Norheim
3.0
2.visepresident
Leder av Helse- og omsorgskomiteen
Leder av Kommunal- og forvaltningskomiteen|
1.nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen
1.nestleder i Næringskomiteen
2.nestleder i Den utvidede utenriks- og forsvarskomite
MØTENDE VARAREPRESENTANTER I PERIODEN
Tone Heimdal Brataas
Gry Anette Rekanes Amundsen
Peter N. Myhre
Kari Raustein
Anette Elseth
Lene Langemyr
Kjell Ivar Larsen
Dagfinn Henrik Olsen
Lill Harriet Sandaune
Kjell Håvard Jensen
Ellen Eriksen
Greta Johanne Solfall
Hege Jensen
Laila M. Reiertsen
Lavrans Kierulf
Tom Cato Karlsen
Ronny Berg
Harald Eivind Bakke
Mette Hanekamhaug
Aina Stenersen
6
4.0
GRUPPENS REPRESENTASJON I INTERNASJONALE
ORGANISASJONER
Medlemmer av Stortingets delegasjon til Nordisk Råd
Medlemmer: Sivert Haugen Bjørnstad, Ingebjørg A. Godskesen, Kristian Norheim,
Varamedlemmer:
Harald Tom Nesvik, Oskar J. Grimstad og Morten Wold.
Medlemmer av Stortingets delegasjon i Europarådets parlamentariske forsamling
Medlemmer: Morten Wold
Varamedlem: Ingebjørg A. Godskesen
Medlemmer av Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles
EØS-parlamentarikerkomiteen
Medlemmer: Jørund Rytman
Varamedlemmer: Hans Andreas Limi, Harald Tom Nesvik
Medlemmer av Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling
Medlemmer: Christian Tybring-Gjedde
Varamedlemmer: Jan Arild Ellingsen
Medlemmer av Stortingets delegasjon for forbindelse med Europaparlamentet
Medlemmer: Kristian Norheim (2.nestleder), Christian Tybring-Gjedde
Varamedlemmer: Øyvind Korsberg
Medlemmer av Stortingets delegasjon til Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i
Europa (OSSEs) parlamentariske forsamling
Nestleder: Åse Michaelsen
Varamedlem: Tor André Johnsen
Medlemmer av Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU)
Leder: Kenneth Svendsen
Varamedlem:
Medlemmer av Stortingets delegasjon til Arktisk parlamentarisk komite
Medlemmer: Jan-Henrik Fredriksen
Varamedlem: Tor André Johnsen
Stortingets delegasjon til konferansen til konferansen for overvåking av EUs utenriks-,
sikkerhets- og forsvarspolitikk
Fast medlem: Christian Tybring-Gjedde
Varamedlem: Per Sandberg
7
5.0
DET POLITISKE ARBEID
5.1
Grunnlovsforslag
I alt er det fremmet 42 grunnlovsforslag som er til behandling i denne perioden. Forslagene er
tatt inn i Dokument 12 (2011-2012). Den forberedende behandling av grunnlovsforslagene
skjer i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor Fremskrittspartiet har to medlemmer,
Kenneth Svendsen og Helge Thorheim.
Fordi Grunnloven står i en særstilling i norsk rett gjelder det særlige regler for hvordan de
vedtas. De mest fremtredende forskjellene i forhold til vanlige lover er at forslagene må hvile
over et stortingsvalg for så å vedtas av det neste storting. I tillegg må Grunnlovsforslagene
vedtas med 2/3 flertall.
I forbindelse med 200-års jubileet for Grunnloven ble det behandlet to viktige grunnlovssaker
i 2014. Dette var sakene som omhandlet språklig fornyelse av Grunnloven på tidsmessig
bokmål og nynorsk, og menneskerettighetene.
De fleste har fått med seg at Grunnloven er skrevet på et gammelmodig språk, men de
færreste vet at dette språket er et normert 1903 språk og ikke fra 1814. I 1903 ble det foretatt
en språklig oppdatering av Grunnloven og siden 1903 er alle endringer og utvidelser av
Grunnloven ført tilbake til språkdrakten fra denne tiden.
Før Carl I Hagen forlot Stortinget fremmet han sammen med Finn Erik Vinje et forslag om
språklig oppdatering av grunnloven til et mer tidsmessig bokmål. Forslaget fikk ikke det
nødvendige 2/3 flertall, men et stort flertall gav uttrykk for at de kunne godta en språklig
oppdatering dersom det kom en nynorsk versjon i tillegg.
Kort oppsummert vedtok Stortinget en språklig fornyelse av Grunnloven til bokmål og
nynorsk våren 2014, på Carl I Hagens 70-års dag. Samme dag ble også menneskerettighetene
i Grunnloven vedtatt, i overensstemmelse med Carl I Hagens anbefalinger som medlem i
menneskerettighetsutvalget.
En oversikt over alle grunnlovsforslagene som er fremmet for behandling i denne perioden,
hvor vi enten er forslagsstillere eller stiller oss bak, er opplistet i fjorårets beretning.
8
5.2.1 Revidert Nasjonalbudsjett 2014
Revidert nasjonalbudsjett er i hovedsak en oppdatering av statsbudsjettet for inneværende år,
der budsjettposter endres som følge av nye anslag og lignende. I tillegg til rene tekniske
justeringer fant imidlertid H/FrP-regjeringen plass til to viktige symbolsaker med klar FrPprofil i revidert nasjonalbudsjett 2014:
1. Avgiften på båtmotorer ble foreslått fjernet fra 1. juli 2014. Dette er en avgift som
Arbeiderpartiet hadde innført i 1978, og som i 2014 utgjorde 161,50 kroner per hk for
båtmotorer med minst 9 hestekrefter. I forhandlingene greide vi å skaffe flertall for
forslaget med Kristelig Folkeparti og Venstre, blant annet fordi vi gikk med på noen
økte miljøbevilgninger. Fjerningen gjorde det mulig for folk å kjøpe nye firetakts
påhengsmotorer som hadde lavere støy og bensinforbruk enn gamle totaktsmotorene.
Selv en liten båtmotor på 9,9HK ble 2000 kroner billigere, og man sparte over 20.000
kroner på en båtmotor med 100 hester. Forhandlere fikk refusjon for ubrukte
båtmotorer som var på lager 1. juli 2014.
2. Fra 1. juli 2014 økte vi også taxfreekvoten med to flasker vin for de som ikke kjøpte
tobakk, slik at alle kunne ta med 6 flasker vin over grensen hvis de dropper sprit og
tobakk. H/FrP-regjeringen fikk støtte fra Venstre til å få endringen gjennom Stortinget,
mens Kristelig Folkeparti stemte imot.
For å få flertall for revidert nasjonalbudsjett ble vi enige med Venstre og Kristelig Folkeparti
om 380 mill. kroner i økte bevilgninger, herunder 175 mill. kroner ekstra til barnehager (økt
innbyggertilskudd til kommunene), 65 mill. kroner ekstra til belønningsordningen for bedre
kollektivtransport i byområdene og 49 mill. kroner ekstra til grunnfinansiering av statlige
universiteter og høyskoler. De 380 mill. kronene ble dekket inn gjennom redusert
klimakvotekjøp og trekk i den såkalte ymse-posten.
5.2.2 Statsbudsjettet 2015
Statsbudsjettet for 2015 var det første rendyrkede H/FrP-budsjettet, fordi vårt statsbudsjett for
2014 tok utgangspunkt i et statsbudsjett utarbeidet av Ap/Sp/SV. H/FrP-regjeringen la i sitt
forslag for 2015 opp til solide personskattelettelser, blant annet:
 Forslag om at 100.000 færre skulle betale formuesskatt. Satsen skulle reduseres fra 1 % til
0,75% og bunnfradraget økes fra 1,0 til 1,2 mill. kroner.
 Forslag om at 37.000 færre skulle være toppskattytere ved at innslagspunktet økes med
7500 kroner.
 Forslag om å øke frikortgrensen til 50.000
 Forslag om å redusere trygdeavgiften med 0,1 %
 Forslag om å økt minstefradrag for lønn og pensjon.
Regjeringen la også opp til betydelige avgiftslettelser, blant annet:
 Forslag om å øke 200-kronersgrensen for avgiftsfri import til 500 kroner inkl. frakt- og
forsikringskostnader
9
 Forslag om å kutte engangsavgiften for motorsykler og snøscootere med 30 %, tilsvarende
en lettelse på 30.000 kroner for Norges mest solgte motorsykkel.
 Forslag om å kutte omregistreringsavgiften for brukte biler med 35 %
 Forslag om å kutte vektårsavgiften for tungtransporten med 50 %
 Forslag om å fjerne årsavgiften for campingvogner
 Forslag om ikke å prisjusterer drivstoffavgift på bensin og diesel
Statsbudsjettet inneholdt imidlertid også oppfølgingen av uførereformen som ble vedtatt av
Stortinget i 2011 under rødgrønt flertall med virkning fra 2015. Ordningen innebærer at
uføretrygden blir skattlagt som lønnsinntekt, og ikke som pensjon. For å kompensere for den
økte skatten er størrelsen på uføretrygden før skatt høyere. Satsen på trygdeavgiften for
uføretrygd øker til samme nivå som for lønnsinntekt. I tillegg gikk regjeringen inn for å endre
barnetillegget, slik at folk skulle få sterkere incentiver til å jobbe.
Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre ble etter lange forhandlinger enige om et
budsjettforlik med følgende rammer:
Beskrivelse
Utgiftsøkninger sosialt sikkerhetsnett og
solidaritet
Utgiftsøkninger ruste Norge for fremtiden
Utgiftsøkninger klima og miljø
Utgiftsøkninger annet
Sum økte utgifter
Påløpt endring
Bokført endring
1 945 400 000
1 035 217 000
1 528 800 000
161 745 000
4 671 162 000
1 945 400 000
1 035 217 000
1 528 800 000
161 745 000
4 671 162 000
Sum utgiftsøkninger og skattelettelser
6 949 162 000
6 408 162 000
Sum utgiftsreduksjoner og skatteøkninger
7 208 162 000
6 408 162 000
Her er tabellen over «grønne avgiftslettelser» i forliket, der lettelsene for miljøbiler er uthevet:
Beskrivelse
Økte avskrivningssatsen for lastebil, vogntog og busser
fra 20 til 22 pst.
Lavere avgift på hybridbiler: bortfall av laveste
oppnåelige engangsavgift (3713 kr)
Øke fratrekket i vektkomponenten i engangsavgiften
til 26 % for plug-in hybrider
Økning i CO2-fradrag i engangsavgiften fra 0
gram/km til 105 gram/km, med 50 kroner
Øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitrafikk til
fra 3,5 til 5,5 pst. Halv veibruksavgift på bioetanol.
Endringene gjelder fra 1.7.2015
Øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitrafikk til
fra 3,5 til 5,5 pst. Fjerning veibruksavgift på biodiesel.
Endringene gjelder fra 1.7.2015
Beholde avgiftsfritaket for spillolje m.m.
Påløpt endring Bokført endring
220 000 000
45 000 000
10 000 000
9 000 000
340 000 000
312 000 000
50 000 000
45 000 000
30 000 000
25 000 000
275 000 000
70 000 000
230 000 000
62 000 000
995 000 000
728 000 000
10
Beskrivelse
Påløpt endring
Nytt bunnfradrag på 16.000 kroner i reisefradraget (opp
fra 15.000)
110 000 000
Omdisponere regjeringens forslag til lettelse i
vektårsavgiften for tyngre kjøretøy
200 000 000
Utvide veibruksavgift til også å omfatte naturgass og
LPG, fra 1. juli
45 000 000
Økt el-avgift 1 øre
640 000 000
Økt CO2-avgift på 0,48 kroner per liter for innenriks
kvotepliktig luftfart og 0,19 kroner for annen innenriks
luftfart.
180 000 000
Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) økes med 5%
20 000 000
Avgift på utslipp av NOx økes med 1,50 kroner per kg 3 000 000
Miljøavgift på plastposer, kr 1,50 pr pose
900 000 000
Miljøavgift på papirposer, kr 1,50 pr pose
100 000 000
2 198 000 000
Bokført endring
90 000 000
200 000 000
38 000 000
480 000 000
165 000 000
18 000 000
2 000 000
900 000 000
100 000 000
1 993 000 000
I tillegg ble det foretatt noen andre skatteendringer, blant annet:
 Øvre grense i minstefradraget justert opp til 89.050 kroner.
 Liten endring i formuesskatteopplegget: Satsen ble redusert 0,1 % mindre enn regjeringens
forslag, og verdsettelsesrabatten for næringseiendom og alle sekundærboliger satt til 30 %.
 Ny grense for avgiftsfri import satt til 350 kroner inkludert frakt og forsikringskostnader,
og ikke 500 kroner som i regjeringens forslag.
 Regjeringen fikk ikke gjennomslag for lettelse i trygdeavgift
 Toppskatt. Innslagspunktet justeres til 550 550 kroner
 Økt maksgrense for skattefradrag fra 20.000 til 100.000 i overgangsordningen fra gammel
til ny uføretrygd, og innslagspunktet holdes på 6000 kroner.
Når det gjaldt barnetillegget i uføretrygden ble partiene enige om at dagens ordning med
behovsprøvd barnetillegg videreføres samtidig som det innføres et tak på 95 %
kompensasjonsgrad brutto, det vil si maks 95 % av inntekt før uførhet (IFU). Ny ordning
innføres fra 1. januar 2016 med tre års overgangsperiode.
For å unngå like omfattende forhandlingen om 2016-budsjettet, ble partiene enige om at
Kristelig Folkeparti og Venstre skulle inngå i arbeidsgruppen som skal gjennomgå bil- og
drivstoffavgiftene, og at partiene i fellesskap skal legge frem en omforent avtale.
Som en oppsummering av budsjettforliket for 2015 er det verdt å minne om at forhandlingene
flyttet på 6,4 mrd. kroner i et statsbudsjett på 1200 mrd. kroner, tilsvarende 0,5 % av
budsjettrammen.
11
5.3
Komiteene
5.3.1 Finans
Finanskomiteen behandler i hovedsak saker om statsbudsjett og oljepengebruk, avgifter, skatt,
bank, forsikring, børs, regnskap og revisjon.
Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde i perioden 1. mars 2014 til
28. februar 2015:
Gjermund Hagesæter, fraksjonsleder
Finanspolitisk talsmann.
Hans Andreas Limi
Skatte- og avgiftspolitisk talsmann
Tom E. B. Holthe
Talsmann for toll, gebyrer, oljefondet, regnskap og
revisjon, børs og verdipapir.
Brage Baklien
Spesialrådgiver
Viktige saker i perioden:
Finansmarkedsmeldingen 2013, Meld. St. 21 (2013–2014), Innst. 214 S (2013–2014)
Finansmarkedsmeldingen er en stortingsmelding der regjeringen gjennomgår det
makroøkonomiske bildet, pengepolitikken, konkurransen i bankmarkedet og regelendringer.
Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter var saksordfører og det ble avholdt høring om saken
torsdag 15. mai 2014 der sentralbanksjef Øystein Olsen var særskilt invitert. I innstillingen
fikk Fremskrittspartiet fikk blant annet flertall for å ta avstand fra ideen om innføring av en
såkalt finansskatt som kunne ha rammet både norske bedrifter og norske husholdninger. Vi
greide også å få flertall for formuleringer om å åpne for at Folketrygdfondet også kan
investere direkte i blant annet eiendom, veier og jernbane i Norge.
Endringer i finansieringsvirksomhetsloven og eiendomsmeglingsloven mv.
(klagenemndbehandling, oppgjør av eiendomshandler mv.), Prop. 87 L (2013–2014),
Innst. 265 L (2013–2014)
Denne proposisjonen inneholdt forslag til endringer i børsloven og verdipapirhandelloven og
ny lov om kredittvurderingsbyråer, og en rekke andre lover. Hovedbolken av
realitetsendringer i proposisjonen kom som følge av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen,
samt et mål om å sikre likeverdige norske regler som legger til rette for at norske aktører
fortsetter å ha adgang til EU-markedet. Tom E. B. Holthe var saksordfører, og en enstemmig
komité sluttet seg til Fremskrittspartiets forslag til merknader. Fremskrittspartiet fikk flertall
for særskilt omtale i innstillingen av to viktige forhold: Formuleringer om at
forsikringsselskapene måtte gis tilstrekkelig med tid til å tilpasse seg nye regler for
kjønnsnøytrale premier, og ytelser i livsforsikringskontrakter. Vi fikk også fullt gjennomslag
for formuleringer om at regulering av utkontraktering må ta hensyn til effektivitet og
konkurranseevne hos finansforetakene.
Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013, Meld. St. 19 (2013–2014), Innst. 200 S
(2013–2014)
I denne meldingen la Finansdepartementet frem resultater og vurderinger av forvaltningen av
Statens pensjonsfond i 2013. I Stortingets behandling ble det mye fokus på om Statens
pensjonsfond skulle trekke seg ut av kullselskaper, men vi greide å bli enige med våre
samarbeidspartier om å vente på anbefalingene fra ekspertgruppen som skulle inngå som en
12
del av grunnlaget for neste stortingsmelding om SPU våren 2015. Denne rapporten kom
forøvrig i desember 2014, og rapporten slo fast at eierskapsutøvelse (og ikke eksklusjon) bør
være Statens pensjonsfond utlands (SPU) viktigste redskap for å adressere klimaspørsmål.
Ekspertgruppens konklusjon er i tråd med det Fremskrittspartiet har ment hele tiden.
Lov om forvaltning av alternative investeringsfond, Prop. 77 L (2013–2014), Innst. 194 L
(2013–2014)
Dette lovforslaget fra regjeringen innebar lovregulering av forvaltere av en rekke kollektive
investeringsstrukturer som tidligere ikke var underlagt særskilt regulering, herunder aktive
eierfond (private equity) og ulike investeringsselskaper. Målet med lovforslaget var økt
gjennomsiktighet og økt investorvern. Sosialistisk Venstreparti fremmet i denne saken meget
problematiske forslag om forbud mot forskjellige typer fond, men vi lykkes fullt ut med å
skaffe et bredt flertall for regjeringens forslag.
Statsbudsjettet 2015
Det vises til eget kapittel om dette i årsberetningen.
Revidert nasjonalbudsjett 2014
Det vises til eget kapittel om dette i årsberetningen.
13
5.3.2 Utenriks- og forsvarskomitéen
Komiteen behandler saker fra Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.
Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde 1. mars 2014 til 28.februar 2015:
Kristian Norheim, fraksjonsleder
Utenriks generelt
Christian Tybring-Gjedde
Forsvar og utenlandsoperasjoner
Per Sandberg
Utvikling/bistand,
Per Christian Krogh, politisk rådgiver
Viktige saker i perioden:
Nordisk samarbeid
Regjeringen fikk støtte av et samlet Storting om å fortsette utviklingen av det nordiske
samarbeidet, og å utvide dette til også å ha nære relasjoner med andre nasjoner det geografisk
er interessant å ha kontakt med.
Utdanning for utvikling
Regjeringen legger opp til å satse på utdanning som en viktig del av utviklingsarbeidet. Dette
gir mottakerlandene en bedre mulighet til utvikling. Opposisjonen mener regjeringen ikke
gjør nok, selv om de selv i regjering nedprioriterte dette betydelig.
Investeringer i Forsvaret
Meldingen tar for seg behov for investeringer i Forsvaret, mye knyttet til nye kampfly. De
viktigste investeringsbehovene er:
Ørland – nytt skvadronsbygg F-35
Nye stasjoner til Grensevakta i Sør-Varanger
Oppgradering av luftvernsystem til Fridtjof Nansen-klassen fregatter
Endringer i statsbudsjettet 2014 under Forsvarsdepartementet (Gjennomføring av Joint
Strike Missile utvikling trinn 3)
Regjeringen fikk støtte fra samtlige partier unntatt SV for å videreføre finansieringen av
utviklingen av JSM.
14
5.3.3 Helse- og omsorgskomiteen
Helse- og omsorgskomiteen behandler saker som gjelder spesialisthelsetjenesten,
helseforetakene, primærhelsetjenesten og omsorgstjenestene.
Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde 28. februar til d.d.:
Kari Kjønaas Kjos, leder
helseforetakene, spesialisthelsetjenesten,
eldreomsorg, rehabilitering og rusomsorg
Morten Wold, medlem
psykisk helse, folkehelse, primærhelsetjenesten,
tannhelsetjenesten
Harald T. Nesvik, medlem
parlamentarisk leder
Julia Brännström, politisk rådgiver (fra 1. august 2014)
Anne Kristine L. Toje, politisk rådgiver (permisjon fra august 2014)
Viktige saker i perioden:
Lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Prop. 86 L (2013-2014), Innst. 294 L (2013-2014)
Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som innebærer en rett til å få enkelte tjenester
organisert som BPA. Rettigheten skal gjelde for personer under 67 år med langvarig og stort
behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Utvidede pasientrettigheter ved helsetjenester over landegrensene
Prop. 135 S (2013-2014), Innst. 99 S (2014-2015)
Innføring av pasientrettighetsdirektivet, hvor formålet er å fastsette bestemmelser som gjør
det lettere å sikre helsetjenester av høy kvalitet over landegrensene og bidra til samarbeid
mellom medlemslandene på helseområdet. Denne proposisjonen fjernet de rødgrønnes krav til
forhåndsgodkjenning før pasienten reiser til utlandet.
Flere åpningsdager for Vinmonopolet Prop. 127 L (2013-2014), Innst. 58 L (2014-2015)
Regjeringen foreslo å åpne for at Vinmonopolet skal kunne ha åpent jul-, nyttårs-, påske-, og
pinseaften, og for dagligvarebutikker på valgdager og dager for folkeavstemming. Vi fikk
gjennomslag for alle dagene med unntak av julaften.
Ny pasientjournallov og ny helseregisterlov Prop. 72 L (2013-2014), Innst. 295 L (20132014)
Innført ny pasientjournallov og en ny helseregisterlov som erstattet daværende
helseregisterlov. Formålet var å tilpasse reglene til dagens informasjonsbehov ved
samhandling og koordinering av helsehjelp til den enkelte pasient.
Kort fra gjennomslagene i statsbudsjettet for 2015:
- Økt pasientbehandling: 2 mrd. kr. mer sammenlignet med saldert budsjett for 2014.
- Økt kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten på 568 mill. kroner.
- Forsøksprosjekt med statlig finansiering av eldreomsorgen
- Utredning om lovfestet rett til sykehjemsplass.
- 2500 heldøgns omsorgsplasser.
- 1070 dagaktivitetsplasser for personer med demens.
- Samlet styrking av overføringene til kommunene til forebyggende innsats på 470 mill.
kroner (skolehelsetjenesten, helsestasjonstjenesten, flere psykologer i kommunene).
15
5.3.4 Arbeids- og sosialkomitéen
Arbeids- og sosialkomiteen behandler saker som angår arbeidsmarkedet, folketrygdens
pensjoner, Statens Pensjonskasse, arbeidsavklaring-, uføre- og sykdomsutgifter, grunn- og
hjelpestønad samt utgifter til overgangsstønad og gravferdsstønad.
Fraksjonens medlemmer og ansvarsområder:
Erlend Wiborg, fraksjonsleder
Fraksjonen har delt ansvar for: Sykepenger,
Tor Andre Johnsen, medlem
funksjonshemmede, hjelpemidler, NAV, pensjoner,
uføretrygd, arbeidsmarkedstiltak, dagpenger,
arbeidsmarkedet, petroleums- og Arbeidstilsynet,
ulike stønader
Thor Magne Bostad, politisk rådgiver
Viktige saker i perioden:
Kompensasjon til nordsjødykkerne
Saken om kompensasjon til pionerdykkerne har versert i mange år. Etter at det ble avsagt
endelig dom i Strasbourg, hvor dykkerne tapte på 7 av 8 punkter men ble tilkjent en erstatning
på €8000 hver, valgte regjeringen å gå i samtaler med dykkernes organisasjoner. Wiborg var
saksordfører. Stortinget valgte å øke kompensasjonen ytterligere til 25G, og det ble vedtatt en
beklagelse og en minneplakett. Endelig kan det settes strek under en trist sak.
Trygdeeksport
Wiborg fremmet interpellasjon om utfordringene med trygdeeksport. For å sikre bærekraften
og legitimiteten til velferdsordningene er det viktig at vi hindrer misbruk av ordningene og at
ytelsene går til dem som er ment å være mottakere. I regjeringsplattformen har Regjeringen
sagt at den skal vurdere tiltak som begrenser eller stanser trygdeeksport innenfor det
handlingsrommet som internasjonale avtaler gir oss.
Utviklingshemmede med arbeidsevne
Wiborg fremmet interpellasjon om hvordan man skal legge til rette for at flere
utviklingshemmede får benytte sin arbeidsevne helt eller delvis i ordinært arbeid. FrP har vært
klar på at det er et mål å hjelpe flere personer inn i arbeidslivet. Derfor har Regjeringen
styrket virkemidler som hjelper flere inn, bl.a. gjennom å skape et mer fleksibelt arbeidsliv
som har plass til flere.
Uførereformen
Uførereformen ble foreslått av regjeringen Stoltenberg og vedtatt av et enstemmig Storting i
2011. Målet med reformen er å gjøre terskelen for å utnytte eventuell restarbeidsevne lavere.
Den gang var FrP det eneste parti som advarte mot uheldige konsekvenser og foreslo
overgangsordninger. Reformen er nå gjennomført, med en overgangsordning som vår
regjering foreslo. Allikevel har opinionen i stor grad gitt dagens regjeringspartier «skylden»
for at enkelte kommer dårligere ut. I Stortinget har det blitt arbeidet aktivt med å informere
om historikk i reformen, rydde av veien misforståelser, samt å oppdage utilsiktede
konsekvenser og finne løsninger på dem.
Representantforslag om lovfesting av nasjonal minstelønn
Representanter fra Venstre fremmet forslaget, i tråd med hva de og FrP har argumentert for i
16
mange år. En nasjonal minstelønn vil sikre arbeidstakere i virksomheter uten tariffavtale, samt
motvirke sosial dumping. En rekke europeiske land har slik nasjonal minstelønn. FrP og V
stemte for forslaget.
Arbeidsmiljøloven
Regjeringen har foreslått en rekke endringer som er ment å gi et mer fleksibelt og
velfungerende arbeidsliv. Mest strid har det vært om å åpne på generell basis for midlertidige
ansettelser. I tillegg har forslaget om mer fleksibilitet rundt arbeidstidsberegninger møtt
motstand, selv om rammene beholdes. I skrivende stund forhandles det med
samarbeidspartiene i Stortinget om endringene.
17
5.3.5 Energi og Miljøkomiteen
Komiteen behandler saker under Olje- og energidepartementet (OED), Klima- og
miljødepartementet (KLD) samt regional planlegging under Kommunal- og
moderniseringsdepartementet (KMD)
Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde i perioden 1.mars 2014 – 28.februar 2015:
Oskar Jarle Grimstad, fraksjonsleder
Jan Henrik Fredriksen, medlem
Generell energipolitikk, petroleum- og
gassvirksomhet, energi, vassdrag, fornybar, klima
Miljøvern, forurensnings- og utslippsproblematikk,
regional planlegging, kulturminner, friluftsliv,
villaks, rovdyr, biologisk mangfold,
avfallshåndtering, Riksantikvarens virkeområde
Pål Arne Davidsen, politisk rådgiver (t.o.m. 30.august 2014)
Kjell Tore Wirum, politisk rådgiver (f.o.m 1.september 2014)
Saker i perioden 1.mars 2014 – 28.februar 2015:
Energi- og miljøkomiteen har i perioden behandlet 27 saker, hvorav 1 proposisjon, 6 lovsaker,
4 budsjettsaker, 0 meldinger og 16 representantforslag.
Blant viktige saker kan nevnes:
Prop. 61 L (2013-2014) Endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling kapittel 14
(bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annen lovgivning)
Prop. 121 L (2013-2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger mv. i plandelen)
Dokument 8:23 S (2013-2014) Representantforslag om tiltak for å oppfylle rovdyrforliket
Dokument 8:55 S (2013-2014) Representantforslag om å tillate bruk av blyhagl utenfor
våtmarksområder og skytebaner
Dokument 8:87 S (2013-2014) Representantforslag om handlingsplan for en giftfri hverdag
Dokument 8:104 S (2013-2014) Representantforslag om nasjonalt forbud mot miljøgifter
Dokument 8:8 S (2014-2015) Representantforslag om tiltak for å skape ny grønn vekst i
Norge og like konkurransevilkår med Norges naboland for etablering av grønne datasentre
Dokument 8:10 S (2014-2015) Representantforslag om å følge opp anbefalinger for å nå
Norges klimamål i 2020
18
5.3.6 Næringskomitéen
Komiteen behandler saker under Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og
matdepartementet.
Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde perioden 1.mars 2014 til 28. februar 2015:
Øyvind Korsberg, fraksjonsleder
Generell næring, maritim (fiskeri, skipsfart), statlig
eierskap, konkurransespørsmål, industri og reiseliv
Jørund Rytman, medlem
Bedrifts- og industripolitikk, romvirksomhet,
forenkling og handelspolitikk.
Morten Ørsal Johansen, medlem
Landbruk, skogbruk, næringsmiddel og
treforedlingsindustri.
Tone Irén Liljeroth, politisk rådgiver
Erik Tørrisen, kommunikasjonsrådgiver
Viktige saker i perioden:
Jordbruksoppgjøret 2014,
Eierskapsmeldingen,
St. prop. 106S (2013-2014)
St.mld. 27 (2013-2014)
19
5.3.7 Familie- og kulturkomitéen
Fraksjonen behandler saker fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,
Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet.
Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde perioden 1. mars 2014 til 28. februar 2015
Morten Stordalen (fraksjonsleder)
Familie, barnehage og forbruker
Ib Thomsen
Kultur, idrett, kunst og medier
Toril Charlotte Ulleberg Reynolds (politisk rådgiver).
Viktige saker i perioden:
H, Ap og Krf er også representert i komiteen med henholdsvis tre, fire og ett medlem(mer).
Komiteen har behandlet 24 saker i perioden 1.3.14 - 13.2.15, og det ligger fem saker til
behandling i komiteen per 1.3.15.
Endringer i folketrygdloven (reduksjon av mødrekvoten og fedrekvoten)
Prop. 40 L (2013-2014), Innst. 180 L (2013-2014)
Endringer i pengespilloven og lotteriloven (tippenøkkelen, private pokerlag)
Prop. 6 L (2014-2015), Innst. 97 L (2014–2015)
Oppheving av lov om forbud mot profesjonell boksing
Prop. 2 L (2014-2015), Innst. 113 L (2014–2015)
Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier
Meld. St. 20 (2013-2014), Innst. 287 S (2013–2014)
Saken omhandlet innføring av et øvre tak for produksjonsstøtte. Forslaget falt pga. et
manglende flertall i Stortinget.
Lengre komitereiser:
Komiteen har vært på fem studieturer til utlandet, herunder til Danmark, Storbritannia,
Finland, Filippinene og Sverige.
Synlighet:
Fraksjonen har til sammen hatt 1176 mediesaker i perioden, fordelt på representantene på
henholdsvis 441 saker og 735 saker. Gruppas median er 733 saker. Komiteens median er 665
saker.
20
5.3.8 Kontroll- og konstitusjonskomitéen
Arbeidsoppgavene til Kontroll- og konstitusjonskomiteen er nedfelt i Stortingets
forretningsorden § 14 nr. 9. Oppgavene er nærmere beskrevet i håndbok for Kontroll- og
konstitusjonskomiteen 2013-2017.
Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde:
Kenneth Svendsen, fraksjonsleder,
Helge Thorheim, medlem
Hans Morten Vardøy, rådgiver
Viktige saker i perioden:
Komiteen har behandlet vel 30 lovpålagte saker i perioden 1. mars 2014 til 28. februar 2015,
hvorav halvparten er Riksrevisjonssaker. Sakene fordeles jevnt utover året. Av andre saker
som har vært til behandling er Statsbudsjettet, Melding fra EOS-utvalget, Melding fra
Sivilombudsmannen, Ombudsmannen for forsvaret, Statsrådsprotokoller, Melding om
anmodnings- og utredningsvedtak fra Stortinget mv.
Kontrollfraksjonen har 42 grunnlovsforslag til behandling hvorav 16 grunnlovsforslag som
gjelder språket og menneskerettighetene. Grunnlovsforslagene om språket og
menneskerettighetene skulle opprinnelig ha vært ferdigbehandlet til grunnlovsjubileet 17. mai
2014, men fire paragrafer ble utsatt til behandling på høsten 2014. De øvrige forslagene vil bli
fordelt utover i perioden. For en nærmere redegjørelse, se pkt. 5.1 grunnlovsforslag
Kontrollkomiteen er den eneste komiteen på Stortinget som kan ta opp saker på eget initiativ.
I perioden februar 2014 til februar 2015 har kontrollkomiteen avholdt 6 høringer. Dette er
konsesjonsloven og praktiseringen av priskontrollen, trasevalget for E16 gjennom Lærdal,
asylbarnsaken, Telenors håndtering i VimpelCom saken og nytt sykehus i Nordmøre og
Romsdal. Kontrollkomiteen har også Nigeriabåtsaken til behandling, men denne er utsatt i
påvente av hva som kommer frem i straffesaken som pågår.
Av øvrige saker som har vært og er til behandling i kontrollkomiteen kan nevnes; Særskilt
melding til Stortinget fra EOS-utvalget om lagring av opplysninger om norske kilder i Etjenesten, Særskilt melding til Stortinget fra EOS-utvalget om påstander om ulovlig politisk
overvåking i PST med bakgrunn i Høiby som kilde, Leiekontrakten om taxfree-ordningen på
Gardermoen mellom Avinor og Travel Retail Norway, plassering av Høyskolen i Buskerud
mv.
Kontrollkomiteen har også anmodet Stortinget om å oppnevne en ny granskningskommisjon
for å se på Scandinavian Star tragedien.
21
5.3.9 Justiskomitéen
Justiskomiteen behandler saker som angår rettsvesen, kriminalomsorg, politiet, andre
justisformål, sivil beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgivning,
straffelovgivning, prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning.
Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde 1. mars 2014 til 28.februar 2015:
Ulf Leirstein, fraksjonsleder
Fraksjonen har delt ansvar for: rettsvesen,
Jan Arild Ellingsen, medlem
kriminalomsorg, politiet, andre justisformål, sivil
beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig
forvaltningslovgivning, straffelovgivning,
prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning.
Glenn Simon Nerdal, politisk rådgiver
Viktige saker i perioden:
Skjerpe forvaringsordningen - Prop. 96 L (2013–2014)
Minstetid for forvaringsdømte utvidet fra 10 til 20 år. Tidligere var det mulig å slippe ut
tidligere ved forvaringsdom enn ved ordinær fengselsstraff. Dette er nå utbedret.
Fjerne foreldelsesfristen for drap og grove seksuelle overgrep - Prop. 96 L (2013–2014)
En sak FrP har kjempet lenge for. Drap og alvorlige overgrep vil ikke lenger foreldes.
Lovendringen gjelder for alle tilfeller som ikke var blitt foreldet per juni 2014.
Kommunale tiggeforbud - Prop. 83 L (2013–2014)
Sammen med Senterpartiet sikret regjeringen kommunene en mulighet for å innføre
tiggeforbud. Dessverre brøt Senterpartiet avtalen om å innføre nasjonalt tiggeforbud i
vårsesjonen 2015, men regjeringen har allerede sikret gjennomslag for kommunale forbud.
Midler til politiet
Politiet vil innen utgangen av 2015 ha fått tilført over 700 ferske politistillinger. Dette er et
viktig tiltak for å sikre politistudenter en jobb. 350 av disse stillingene er finansiert i budsjett
for 2015. Det legges opp til frigjøring av politistillinger gjennom å ansette sivile. Spesielt
prioriterte områder er arrestforvarere og psykiatriambulanser. PST er også styrket med 68
millioner kroner.
Styrking av politijuristene
Påtalemyndigheten har fått hele 69 nye stillinger i budsjett for 2015, og politijuristenes leder
har omtalt dette som «tidenes satsing på påtalemyndigheten». Dette vil være ekstremt viktig
for å unngå henleggelser på grunn av kapasitetsmangel.
Styrking av kriminalomsorgen og strakstiltak for reduksjon av fengselskøene
Å få kontroll på soningskapasiteten er en av hovedprioriteringene til H/FrP-regjeringen.
Regjeringen har så langt frigjort over 120 fengselsplasser i Norge. Dette er gjort gjennom å
bygge ut innenfor eksisterende murer, dublere celler og opprette behandlingsinstitusjoner for
kriminelle med rusproblemer. I tillegg har regjeringen inngått en avtale med Nederland om
leie av 242 fengselsplasser. Dette er et viktig og midlertidig tiltak frem til ett eller flere nye
fengsler kan bygges i Norge.
22
Kraftig økning i tvangsreturer
H/FrP-regjeringen vil ha uttransportert 18 000 kriminelle utlendinger og asylsøkere med
endelig avslag innen utgangen av 2015. Politiet har uttrykt at de nå operer nær full kapasitet
på dette området. Det er viktig å avdekke illegale innvandrere som har gått under jorden.
Derfor har regjeringen styrket operativ utlendingsenhet i hovedstaden med 32 stillinger, slik at
kriminelle utlendinger kan oppdages, pågripes og uttransportertes.
Ny avtale på asylområdet
Fremskrittspartiet har fått godt gjennomslag i asylavtalen mellom regjeringen og Krf/V. FrP
har blant annet fått gjennomslag for ny mottaksstruktur, 24-års grense, flere DNA-tester og
økt inntektskrav for familiegjenforening, bokravet for permanent oppholdstillatelse økes fra
tre til fem år, samt en strengere linje ovenfor kriminelle utlendinger. V/Krf har fått
gjennomslag for en engangsløsning for asylbarn og enkelte presiseringer for fremtidig
behandling av asylbarnssaker. Det har vært noe kontrovers rundt praktiseringen av
asylbarnavtalen. Justisminister Anders Anundsen har ikke brutt avtalen, og UDI har bekreftet
at ingen asylbarn er sendt ut i strid med avtalen på innvandringsfeltet.
Styrking av domstolene
Domstolene har lenge måtte praktisere ansettelsesstopp. H/FrP-regjeringen har nå begynt å
snu denne negative trenden gjennom å tilføre domstolene 10 ferske stillinger i budsjett for
2015.
Lukkede asylmottak
Kapasiteten på Trandum er økt med over 30 prosent i budsjett for 2015. I tillegg har det
kommet et nytt, lukket mottak i transittområdet på Gardermoen. 500 plasser i
sikkerhetsforsterket mottak utredes, og vil gjennomføres i henhold til samarbeidsavtalen.
23
5.3.10 Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen
Fraksjonens arbeid er knyttet til saker som blir behandlet i Kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen. Komiteen behandler først og fremst saker fra Kunnskapsdepartementet
om utdanning og forskning, og Fornyings-, administrasjon og kirkedepartementet om kirke. I
tillegg behandler komiteen forskningssaker fra LMD, NHD og FKD, samt saker fra
Kulturdepartementet om trosspørsmål.
Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde perioden 1.mars til 28.februar 2015:
Bente Thorsen, fraksjonsleder.
Grunnskole, vgs. og fagskoler
Sivert Bjørnstad, medlem.
Høyere utdanning og forskning
Hårek Hansen, rådgiver
Tobias Brännström
Til 1.aug. 2014, og fra og med. 16.feb. 2015
Fra 1.aug. 2014 frem til 16.feb. 2015
Viktige saker i perioden:
Frp fikk gjennomslag for flere viktige saker i årets statsbudsjett. Her vil vi særlig trekke frem:
Yrkesfagløft
 Lærlingtilskuddet økes med 4 000 kr pr. kontrakt.
 43 mill. kroner til prosjektet som skal øke yrkesretting og relevans i fellesfagene.
Lærerløft:
 Målrettet satsing på kompetanseutvikling for lærere. Videreutdanning for 5 050 lærere
 Kompetanseløft for ufaglært undervisningspersonell
 Styrking av småskoletrinnet 1. – 4. klasse med flere lærere, med en bevilgning på 200
mill.
Forskningsløft:
 SkatteFUNN styrkes med 120 millioner.
 Langtidsplanen er en milepæl for norsk forskning og høyere utdanning. For første
gang legges det frem en plan som gir næringslivet og forsknings- og
utdanningsmiljøene forutsigbarhet og langsiktighet.
 Den totale FoU-veksten i budsjettet er på 4,2 prosent. Det er høyere enn
gjennomsnittet under den forrige regjeringen.
o 100 millioner kroner til en satsing på verdensledende fagmiljøer
o 100 millioner kroner mer til forskningsinfrastruktur
o 60 millioner kroner mer til fri prosjektstøtte
o 115 millioner kroner mer for å stimulere til økt norsk deltakelse i Horisont
2020.
o Bevilgningene til forskning øker fra 0,90 til 0,93 prosent av BNP
Styrket UH-sektor
 75 mill. kroner til oppgradering og rehabilitering av universitetsbygg.
 Strukturmeldingen med fokus på kvalitet og effektive institusjoner.
24
5.3.11 Transport- og kommunikasjonskomitéen
Fraksjonen behandler saker om vei, jernbane, flytrafikk, skipstrafikk og IKT-infrastruktur.
Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde 1. mars 2014 til 28.februar 2015:
Åse Michaelsen, fraksjonsleder
Totalansvar, luftfart, nødnett, NTP og
grensesamarbeid
Roy Steffensen, medlem
Vei og havn.
Ingebjørg Godskesen, medlem
Kollektivtransport, post og tele
Espen Espeset, sekretariatsnestleder.
Viktige saker i perioden:
Viktige temaområder:
Veiinvesteringer og vedlikehold
Prop. 1 S (2014-2015), Innst. 13 S (2014-2015) Statsbudsjett 2015(transport)
Bevilgningene til riksveiinvesteringer øker med 17,4 % til 13,7 mrd.kr. For første gang på
flere 10 år reduseres vedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet. Bevilgningene til drift og
vedlikehold økes med 12,3 % til 10,6 mrd.kr. Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene
videreføres og investeringsrammen økes fra 2 til mrd.kr. Betydelig økning i
planleggingsmidler slik at flere nye veiprosjekter kan planlegges.
Jernbaneinvesteringer og vedlikehold
Prop. 1 S (2014-2015), Innst. 13 S (2014-2015) Statsbudsjett 2015(transport)
Bevilgningene til jernbaneinvesteringer øker betydelig med 13,8 % til 11,3 mrd.kr.
Vedlikeholdsetterslepet reduseres nå for jernbanen etter å ha vært økende over flere år.
Bevilgningen økes med 21,4 % til 6,9 mrd.kr. Planleggingsmidlene for nye strekninger øker
med 740 mill.kr der mesteparten av dette går til forsert planlegging på InterCity-strekningene.
Redusert bruk av bompenger
I statsbudsjettet ble bompengebidraget for nye veiprosjekter redusert. På Nye E-18 i Vestfold
er bompengetakstene redusert fra opprinnelig forslag fra forrige Regjering på 116 kr. Til
57.kr.
Det arbeides med en bompengereform der færre bomselskaper skal gi lavere administrasjonsog finansieringskostnader som skal komme bilistene til gode gjennom lavere takster eller
kortere nedbetalingstid.
Infrastrukturfond
Infrastrukturfondet har nå kommet opp i 70 milliarder kroner i kapital. Formålet er å etablere
en ordning som bidrar til en varig og forutsigbar finansiering av infrastruktur. Midlene tilføres
infrastrukturutvikling.
Trafikksikkerhet
Kontroller med tungbiler ved grenseovergangene er firedoblet sammenliknet med før
regjeringsskifte. Det er innført krav om obligatorisk bombrikke for tungbiler i næringsdrift.
Kravene til vinterdekk er skjerpet, og nå kreves det også vinterdekk på alle aksler for tungbil
25
og deres tilhengere. Videre er det tatt initiativ for å få på plass nye krav til
yrkessjåføropplæring på europeisk nivå. Forslaget er at kjøring under vanskelige vær- og
føreforhold skal inngå som en del av yrkessjåføropplæringen.
Havn
Prop. 65 L (2013-2014), Innst. 253 L (2013-2014), Losloven.
Omorganiseringen av losordningen har som formål å styrke konkurranseevnen til
nærskipsfartsflåten. Loven er en av flere endringer for å gi mer godstransport på sjø.
26
5.3.12 Kommunal- og forvaltningskomitéen
Fraksjonens arbeidsområder er kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk,
innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål,
organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig
personalpolitikk med lønns- og pensjonsforhold samt partistøtte.
Fraksjonens medlemmer i perioden 01.03.2014 – 28.02.2015
Helge André Njåstad,
fraksjonsleder/komiteleder
kommunalpolitisk, fornying og effektivisering og
vann- og avløp, offentlig forvaltning,
distriktspolitikk og regionalpolitikk, boligpolitikk
Mazyar Keshvari, medlem
innvandrings-, integrerings- og flyktningpolitikk,
UDI og UNE, samt samer nasjonale minoriteter
Kjell Tore Wirum, politisk rådgiver (frem til 08.09.2014)
Hårek Hansen, politisk rådgiver (fra 08.09.2014 frem til 23.02.2015)
Tobias Brännström, politisk rådgiver (fra 23.02.2015)
Viktige saker i perioden:
Prop. 34 L (2014-2015) Endringer i utlendingsloven m.m. (gjelder utvisning av
særreaksjonsdømte utlendinger.)
Lovendringer for å forenkle gjennomføringen av utvisningsvedtak som gjelder utlendinger
som er dømt til tvungen omsorg eller tvungen psykisk helsevern.
Prop. 37 L (2014-2015) Endringer i utlendingsloven (bortvisning på grunn av straff i
utlandet)
Endringen innebærer et lavere krav til strafferamme for å kunne bortvise en
utlending som har vært straffet for alvorlige forhold i utlandet, uavhengig av hvor langt tilbake i tid
forholdet ligger.
Prop. 103 L (2013–2014) Endringer i utlendingsloven (politiattest ved ansettelse i mottak)
Endringene innebærer en skjerpelse av kravene til politiattest for ansatte som har oppgaver
knyttet til mindreårige i mottak.
Prop. 99 L (2013-2014) Endringer i plan og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og
oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak)
Endringene gjør det enklere å bygge boliger, blant annet ved å sikre raskere saksbehandling
av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven. Eksempler på forenklinger er fritak for
søknadsplikt for mindre frittliggende bygg som er i overensstemmelse med plan og regelverk for
øvrig.
Videre fjernes kravet om lokal godkjenning av foretak samtidig med at det er fremmet flere
virkemidler for å fange opp useriøse foretak.
Hovedhensikten med endringene er forenkling, raskere saksbehandling og at loven skal bli en
«ja-lov».
27
5.4
Kommunikasjonsavdelingen
Kommunikasjonsavdelingen på Stortinget består pr. mars 2015 av kommunikasjonssjef André
M Larssen, informasjonsleder Ida Krag og kommunikasjonsrådgiverne Erik Tørrissen og
Kristian Larsson. Avdelingen er redusert fra tidligere periode, men følger fortsatt alle
fagfraksjoner i stortingsgruppen.
Arbeidsområder
Avdelingen jobber til daglig med alle oppgaver knyttet til stortingsgruppens mediedeltakelse.
Det innebærer pressekontakt, rådgivning, medietrening, utsending av pressemeldinger og
leserinnlegg med mer.
Kommunikasjonsavdelingen har ansvaret for å forberede og evaluere partiets representanter
som deltar i debatter i riksmedier. I tillegg gis det råd og hjelp til lokale representanter og FpU
når disse deltar i debatter som strekker seg utover ren lokal interesse.
Avdelingen jobber ikke lenger i skift for å dekke hele nyhetsdøgnet, men bemanner en
vakttelefon for henvendelser fra journalister døgnet rundt.
Kommunikasjonssjefen har ansvaret for koordinering av informasjonsflyten fra regjering via
storting og ut i partiorganisasjonen. I tillegg følger han organisasjonsutvalget og håndterer alle
saker som måtte komme fra dem.
Arbeidet i beretningsperioden
Kommunikasjonsavdelingen jobber kontinuerlig med de sakene gruppens representanter til
enhver tid tar opp og fronter i media. I tillegg er det ekstra fokus på større hendelser som
budsjettbehandling, revidert budsjett og landbruksoppgjøret.
Budsjettbehandlingene ble preget av unødvendig mye støy som ikke har gavnet noen av
partiene. I etterkant har de fire partiene kommet til enighet om å legge om prosessene slik at
samarbeidspartiene fremstår mer samlet, og at fokuset ligger mer på hva man har vunnet.
Kommunikasjonsavdelingen tilbyr alle representanter medietrening minst en gang pr sesjon.
Representantene velger selv om de vil delta på dette og velger i stor grad tema selv.
Sommeren 2014 hadde stortingsgruppen sommertraineer som under ledelse av
kommunikasjonsavdelingen arbeidet med politikk og medier i sommerperioden. Traineene ble
ledet av Erik Tørrissen og Kristian Larsson.
Denne valgperioden er ansvaret for partiets/gruppens deltakelse i sosiale medier, og nettsiden
www.frp.no, overført til partiorganisasjonen/Generalsekretæren. Kommunikasjonsavdelingen
leverer daglig stortingsaktuelle saker til nettsiden.
28
5.5
Status
Et politisk taktskifte for Norge – og for stortingsgruppen
I fjorårets årsberetning for stortingsgruppen skrev vi:
«Etter 40 år opposisjon for partiet har stortingsgruppen kommet i posisjon, med reelle
muligheter til ikke bare å få synliggjort, men til å få gjennomført løsninger på de
problemstillingene som alltid har stått sentralt for partiet. Den store endringen er at
partiets politikk nå faktisk blir gjennomført, at gruppens innspill til Regjeringen tas på
alvor, blir hørt og resulterer i konkrete forandringer til det bedre.»
Stortingsgruppen har siden dette vært gjennom et drøyt «årshjul» i posisjon, og betydningen
av foranstående sitat er ytterligere forsterket og synliggjort gjennom praktisk politikk.
Gruppen har vært gjennom en full statsbudsjettprosess som posisjonsparti, med tilhørende
oppgaver i Stortinget, for å få mindretallsregjeringen av Høyre og FrP sitt budsjettforslag
gjennom. Også reformer og andre større saker har engasjert gruppen og gitt utfordrende
oppgaver for å få gjennomført mest mulig av partiets politikk. Et utvalg av viktige saker er
redegjort på de foranstående sidene, og viser til fulle at regjeringsprosjektet og grunnlaget i
partiets stortingsgruppe bidrar til frihet, trygghet og ny politisk handlekraft for Norge.
Det oppleves fortsatt forbedringspotensial i samhandlingen med politisk ledelse i
departementene. Dette tas opp løpende. Prosesser og rutiner for samhandling og informasjon
er i løpet av året videreutviklet, og fungerer etter gruppens syn meget godt når disse følges.
Stortingsgruppen arbeider tett med partiorganisasjonen, gir tidlige innspill til politisk ledelse i
departementene og bidrar aktivt til å lose regjeringens initiativer gjennom i Stortinget.