1. No category

NOU 2014:13
Kapitalbeskatning i en internasjonal
økonomi
Gjennomgang av NOROGs høringsinnspill datert 5. april 2015
mai 15
Oppnevning og mandat
•
Utvalget oppnevnt i mars 2013:
•
Vurdere ulike endringer i selskapsskatten, herunder vurdere om
beskatningen av selskaper er godt nok tilpasset den internasjonale
utviklingen
•
Forutsetningene for mandatet innebar at særskatteregimene ikke skulle
vurderes
•
Utvalgsmedlemmer med særlig kjennskap til petroleumsbeskatning:
- Beate Bentzen
- Joachim M. Bjerke
- Anette Alstadsæter
2
Hvordan er utredningen relevant for vår næring?
•
Dagens struktur: alminnelig inntekt fastsatt med visse særregler samt
særskattegrunnlag som bygger på det alminnelige skattegrunnlaget.
•
Forutsetningsvis vil man også i fremtiden ha en struktur med to
skattegrunnlag; alminnelig inntekt og særskatt
•
Endringer i alminnelig inntektsgrunnlag og beskatning vil også måtte
vurderes i forhold til oppstrømsvirksomheten:
•
Skattesats
•
Avskrivningsregler
•
Rentefradrag
3
NOROGs arbeid med høringen
•
NOROG ikke egen høringsinnstans
•
Etablert en ad-hoc gruppe for å utarbeide høringssvar
•
Aktive medlemmer: Statoil, ENI, BP, Total, CoP, Exxon, Shell mfl.
•
Bistand fra Jan Samuelsen for å føre innspillene i pennen
•
Diskutert i utvalgsmøte i mars
•
Kommunikasjon mot NHO osv
4
NOROGs innspill
•
Mange av forslagene vil få stor betydning for selskaper som driver lete- og
utvinningsvirksomhet på norsk sokkel
•
Understreker behovet for rammevilkår som gir stabilitet og
forutberegnelighet i et langsiktig perspektiv
•
Viktig at eventuelle endringer i petroleumsskattesystemet som følge av
endringer i det generelle skattesystemet får en grundig og helhetlig
gjennomgang med industrien som bidragsyter
5
Generelle betraktninger
•
Petroleumsvirksomhetens betydning
•
Endring i konkurransesituasjonen
•
Global industri der kapital og kompetanse er begrensende faktorer
•
Fremover vil man se flere nye felt som ikke har avkastning ut over det man
finner i landbasert industri (normalavkastning)
•
Nye utfordringer medfører behov for en bevisst og aktiv tilnærming til fiskale
rammevilkår
•
Stiller spørsmål ved om det virkelig er slik at alle privatøkonomiske
lønnsomme prosjekter vil bli realisert, gitt usikkerhet, materialitet, finansielt
volum osv
6
Økt utvinning fra eksisterende felt
•
Industrien svarer på kostnadsutfordringene – betydelig reduksjon i aktivitet
•
Innføring av ytterligere skjermingselementer for særskatt for konkrete
prosjekter bør vurderes nå
•
Ref tidligere presentasjoner i dag
7
Kommentarer til de enkelte punkter av betydning for
petroleumsbeskatningen – SKATTESATS
•
NOROG støtter forslag om å redusere selskapsskatten
•
MEN, om og eventuelt hvor mye særskatten skal justeres for å opprettholde
skattetrykket for petroleumsnæringen må være gjenstand for en helhetlig og
grundig vurdering
•
Det kan ikke være gitt at dagens samlede skattetrykk skal opprettholdes for
alle prosjekter
8
Investeringsbaserte fradrag
•
Utvalget viser igjen til NOU 2000:18 og fremholder som en etablert sannhet
at de investeringsbaserte fradragene er for høye
•
NOROG stiller spørsmål ved hvorfor det skal legges større vekt på NOU
2000:18 nå enn i 2000 og viser til at man i den etterfølgende behandlingen
ikke fant å legge vekt på forslagene, tvert i mot ble friinntektsordningen
forbedret i 2004/2005
•
Rapporten er så gammel at den neppe gir god veiledning for hvordan et
hensiktsmessig petroleumsskatteregime skal utformes i dag
9
Avskrivninger
•
Rapporten legger opp til at skattemessige avskrivninger i størst mulig grad
bør samsvare med faktisk verdifall
•
Det påpekes spesifikt at dette også bør gjelde for avskrivninger innenfor
petroleumsskatteregimet
•
Synes som om rapporten kun uttaler seg om avskrivninger innefor alm
skattegrunnlag
•
NOROG går i mot en slik løsning og mener det er lite gjennomtenkt
- kompliserende med ulik avskrivning i de to skattegrunnlagene
- nær sammenheng med friinntekt
- manglende fradrag for avsetning til fjerning innebærer en klar
underestimering av skattemessig avskrivningsgrunnlag
- spørrende til om lengre avskrivningsperiode vil kompenseres med lavere
skattesats ?
- kompliserende ved mangeartet bruk/tilknytning til andre felt/andre brukere
osv
10
Øvrige elementer
•
Det bør ikke være noen automatikk i at friinntektssatsen justeres selv om
friinntektens relative betydning vil øke ved en forskyving mellom alminnelig
skattegrunnlag og særskattegrunnlag
•
For lete-og utvinningsselskapene ligger det allerede en betydelig
assymmetri ved at de inntektene som de rentebærende lånenen skal
finansiere beskattes med 78%, mens rentefradraget for en betydelig del er
begrenset til 27%. Ved fordelingsreglen for finanskostnader ligger det
allerede en effektiv begrensningsregel for rentefradrag
•
NOROG mener det er lite hensiktsmessig å innføre
kildeskattebestemmelser for renter or royaltites
•
NOROG mener at dagens ulovfestede omgåelsesregel har funnet sin form
gjennom lang praksis. En lovfesting vel lett gi lavere forutberegnelighet. Det
er vikitg for skattyterne å kunne forhold seg til klare lovregler.
11
Internprising, armlengdeprinsippet og dobbeltbeskatning
•
Gitt det eksisterende regimet med normpriser og intensiv ligningskontroll er
det begrenset risiko for flytting av skattegrunnlag.
•
Tvert i mot er det betydelig større risiko for dobbeltbeskatning som følge av
at praksis avviker fra det som følges i andre land
•
Liten skattytergruppe med oversiktlig selskaps- og virksomhetsstruktur
12
OEDs høringsinnspill
I utgangspunktet er særskatteregimet for petroleumssektoren ikke en del av
utvalgets mandat. Utvalget har likevel valgt å kommentere petroleumsskatten.
De skriver bl.a.
”Særskatten i petroleumsbeskatningen bygger på det samme faglige grunnlaget
som grunnrenteskatten for vannkraftanlegg, men i petroleumsbeskatningen er
imidlertid de investeringsbaserte fradragene for høye. Selskapenes andel etter
skatt av investeringskostnadene er om lag 12%, mens de skulle ha dekket om
lag 25% i et nøytralt skattesystem, jf Prop 150 LS (2012-2013) Endringer i
skatte-,avgifts- og tollovgivinga”
Olje-og energidepartementet synes det er noe underlig at utvalget referer til at
selskapenes andel etter skatt av investeringskostnadene bare er om lag 12%
når dette spørsmålet er høyst omdiskutert blant fagøkonomer, jf debatt i
Samfunnsøkonomen i etterkant av reduksjonen av friinntektssatsen i 2013.
Hadde skatteutvalget hatt en drøfting av problemstillingen der faktisk adferd og
deltakerbetingelsen ble diskutert hadde vi hatt forståelse for at utvalget, ut i fra
deres drøfting, kunne ha trukket en slik konklusjon. En slik bred drøfting er
imidlertid slik vi kan se, fraværende.
Olje- og energidepartementet mener videre at det er uheldig at utvalget drøfter en
liten del av petroleumsbeskatningen, avskrivningene mot ordinær skatt, uten å
se hele petroleumsskattesystemet i sammenheng. En riktig vurdering av
petroleumsskattesystemet forutsetter , etter vår mening at alle elementer i
petroleumskattesystemet drøftes, og der en også tar hensyn til selskapenes
faktiske adferd
13
Utfordringer fremover
•
Justere reglene for å sikre at alle lønnsomme ressurser blir produsert og at
tidskritiske prosjekter realiseres
•
Tilpasse petroleumsskattesystemet til endringer i det alminnelige
skattesystemet
•
Fortsatt opprettholde et system med full og effektiv skattekonsolidering
•
Skatteverdien av fjerningsfradrag ved sats- og systemendringer
14