du og bilen Lettvint og dyrt Årlig ender rundt 6750 kollisjoner med skylddeling. Lettvint saksbehandling er lønnsomt for forsikringsselskapene, men ikke for bileierne. Tekst: Svein Ola Hope Foto: Ronald Johansen, Bladet Tromsø D et sier advokatfullmektig Lise Jørgensen hos Advokatene Leiros & Olsen as i Tromsø. Hun snakker om forsikringsselskapenes standardløsninger etter kollisjoner og hvem det er som tjener på dette. Forsikringsselskapene markedsfører trygge oppgjør og rask behandling. – Som representant for den private part opplever jeg en helt annen virkelighet. Når flere biler er involvert, er det forsikringsselskapet som bestemmer hvem som er ansvarlig for kollisjonen. Ofte anfører selskapene at bevisene kun består i påstander fra hver side, og påstand mot påstand fører til at hver må betale for egen skade. Den private part får som regel ikke ta del i drøftelsene, og jeg har erfart at selskapet har nektet innsyn i sakens dokumenter, sier Lise Jørgensen. HUN MENER FORBRUKERNE ikke uten videre skal godta forsikringsselskapenes standardløsninger. – Jeg har erfart at selskapenes avtalte løsninger ofte er feil. Her er det mange eksempler. I ett tilfelle kjørte en motorsyklist for fort, han holdt en fart på 120 km/t, og kolliderte med en varebil som brøt vikeplikten. Varebilens forsikringsselskap nektet ethvert ansvar. Domstolen kom til at hoveddelen av ansvaret lå på varebilen. – Dette viser at selskapenes avgjørelse tidvis er uriktige, og at det kan lønne seg å ta saken videre dersom du er uenig i selskapenes konklusjon, sier Lise Jørgensen. KUNNSKAP OM BEVISREGLENE synes også å være for dårlig hos saksbehandlerne. Mange saker stopper opp dersom det foreligger mer enn én mulig forklaring på hva som har skjedd. En myte LETTVINT: Ansvardeling er enkelt, men ikke alltid lønnsomt for forsikringskundene, sier advokatfullmektig Lise Jørgensen. – Det er ingen tvil om at den overflatiske saksbehandlingen er lønnsom for selskapene. Dersom begge parter må bære egne kostnader, unngår selskapene å utbetale penger. Slike løsninger hvor hver må betale for egen skade vil aldri bli resultatet i en dom. Retten må alltid legge til grunn det mest sannsynlige hendelsesforløpet, sier Lise Jørgensen. EN GJENNOMSNITTSSKADE KOSTER ca. 17 000 kroner å reparere. I mange situasjoner vil bileieren vurdere hvor stor egenandelen er, og velge reparasjon dersom egenandelen er lavere. Mange er imidlertid uvitende om bonustapet, og at dette kan føre til et større tap enn selve reparasjonen, sier Jørgensen. Aftenposten har beregnet at bruk av kasko ved 20 prosent bonus, vil føre til et reelt bonustap på 30 prosent, og koster 42 400 kroner. Jo lavere bonus man har, jo dyrere blir det. I slike tilfeller må skaden være svært kostbar før det lønner seg å reparere den. For dem som ikke har kasko, vil det være verdien på bilen som går tapt. – Og selv om man ikke velger å reparere egen bil, vil man bli påført bonustap dersom man er ansvarlig for skade på den andre bilen. Å godta selskapenes avgjørelse kan altså bli mye dyrere enn man tror, sier advokatfullmektig Lise Jørgensen. Gullkorn Jevner seg ut Forsikringsbransjen sier at antall saker gjør standardløsninger rimelig fornuftig. – Men for den private part vil uriktig resultat kunne få store økonomiske konsekvenser. I beste fall vil erstatningsansvar medføre økonomisk tap i form av egenandel. I verste fall vil tapet i tillegg omfatte bonustap og skade på egen motorvogn, dersom vognen ikke er kaskoforsikret, sier advokatfullmektig Lise Jørgensen. Tåler tap Dersom du vinner saken mot forsikringsselskapet, må de dekke alle dine kostnader. Og selv om du skulle tape saken, vil det sannsynligvis koste mindre enn du tror. Både bilforsikringen og innboforsikringen din inneholder en rettshjelpsdekning. Det vil si at ditt eget forsikringsselskap må betale omkring 80 prosent av dine utgifter. – Er bileieren i tvil om forsikringsselskapets avgjørelse om ansvarsdeling er riktig, vil våre advokater foreta en kostnadsfri vurdering av forholdet, samt anbefale hvilke alternative framgangsmåter som er aktuelle for å imøtegå selskapenes avgjørelse, sier Lise Jørgensen hos Advokatene Leiros & Olsen as. – Tenk å komme fra Sarpsborg og fortelle meg åssen vi skal kjøre rundkjøringer i Fredrikstad! – Det var bil Bs skyld, som trodde han hadde vikeplikt for motgående trafikk i rundkjøringer. – Selv om høyreregelen er sterk, så mener jeg at fører B må ta i alle fall litt skyld. Det var jo tross alt isete veier og vanskelig å bremse den kvelden. Fra boka ”Plutselig svingte veien, men det gjorde ikke jeg!” av Arve Torkelsen. Det er en myte at så mange kollisjoner blir oppgjort med skylddeling, vi snakker høyst om tre prosent, sier informasjonsdirektør Jack Frostad i If til Motor. I 2009 behandlet norske forsikringsselskap rundt 225 000 kollisjonssaker, ifølge statistikk fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO). Det skulle tilsi rundt 6750 saker med skylddeling. – Forsikringsselskapenes standardløsninger er blitt til for å få til enklere og raskere skadeoppgjør. Når to parter fyller ut skademelding forventer vi at de enes om hvor kollisjonen fant sted, om det var i et kryss eller på landevei, men når vi kommer til side to opplever vi ofte at man gjør alt for å skyve skylden over på motparten. Enkelte av slike saker avgjøres i et utvalg med representanter for de forskjellige selskapene, sier Frostad. Ifølge Odd Kvernaas i Gjensidige forsikring er følgende sammenstøt ofte gjenstand for skylddeling: Flettesituasjoner og sammenstøt hvor begge er feilplassert i veibanen, ikke minst gjelder dette rundkjøringer, videre situasjoner hvor begge parter rygger – ofte på parkeringsplasser og i garasjeanlegg. Det er også en del vikepliktsituasjoner hvor den som i utgangspunktet ikke har vikeplikt ligger feilplassert i sin veibane, eller bryter andre regler som fører til et medvirkningsansvar. Gode råd Fyll ut skademeldingsskjemaet på ulykkesstedet. Vær nøye med stedsangivelsen. Bruk skademeldingsskjema selv på små og ubetydelige skader. Vær nøye med utfylling og avkryssing. Husk å beholde ditt eksemplar av skademeldingsskjemaet. Tegn en skisse over skadestedet, helst målsatt. Fotografi av skadestedet med bremsespor eller forhold som kan gi bilde av ulykkesforløpet er god dokumentasjon. Dersom dere er uenige om skadeforløpet må dette kommenteres i skademeldingsskjemaet. (Kilde: If Skadeforsikring) Motor oktober 2010 35