TINN KOMMUNE
TINN KOMMUNE Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Tinn kommunestyre Kommunestyresal, Rådhuset 29.10.2015 16:00 Møte merknad: Valg til styre, råd og utvalg Forfall meldes på tlf 35 08 25 02 til Inger Brit Meland, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Partienes gruppemøter: Medlemmer velkommen AP - mandag 26.10. kl. 18.00 LO-huset H - tirsdag 27.10. kl. 18.00 PPT-Bøen Skole SP-SV-MDG – tirsdag 27.10. kl 18.00 - Rådhuset (k-sal) -1- Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket PS 90/15 Spørretime PS 91/15 Valg av medlemmer og varamedlemmer til Administrasjonsutvalget 20152019 PS 92/15 Valg av medlemmer til samfunns- og miljøutvalget 2015-2019 PS 93/15 Valg av medlemmer til kultur- og oppvekstutvalget 2015-2019 PS 94/15 Valg av medlemmer og varamedlemmer til Levekår og inkluderingsutvalg 2015-2019 PS 95/15 Takstnemnd og felles klagenemnd -2015-2019 - Valg av medlemmer og vararepresentanter PS 96/15 Felles klagenemnd 2015-2019 - valg av medlemmer og varamedlemmer PS 97/15 Forliksråd 2015-2019- valg av representanter PS 98/15 Telemark Kommunerevisjon IKS - valg av representanter 2015-2019 PS 99/15 Telemark Interkommunale Næringsfond - valg av representanter 2015- 2019 PS 100/15 IKA Kongsberg - valg av representant og vararepresentant til Representantskapet 2015-2019 PS 101/15 Forstanderskap Tinn Sparebank 2015-2019 - Valg av representanter PS 102/15 Valg av medlemmer til Eldrerådet 2015-2019 PS 103/15 Valg av medlemmer til Råd for funksjonshemmede 2015-2019 PS 104/15 Samarbeidsutvalgene for skole og barnehager - valg av representanter 20152019 PS 105/15 Vegutvalg 2015-2019 - valg av medlemmer og varamedlemmer PS 106/15 Motorferdselsutvalg 2015-2019 - valg av medlemmer og vararepresentanter PS 107/15 Fjellab 2015-2019 - valg av representanter PS 108/15 Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen Landskapsvernområde - Val av nye representantar for perioden 2015 - 2019 PS 109/15 Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet og Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell - val av kandidatar for perioden 2015 - 2019. PS 110/15 Fjellnettverket, Fjellregionsamarbeidet Tinn/Vinje - Oppnevning av kandidater til nettverket 2015-2019 PS 111/15 Utmarkskommunenes Sammenslutning USS - 2015-2019 - oppnevning av representant med vara PS 112/15 Viltnemnd 2015 - 2019 - Valg av medlemmer PS 113/15 Tinn Landbruksforum 2015-2019 - valg av representanter PS 114/15 Vannregionutvalg VOU 2015-2019 - oppnevning av representant og vara PS 115/15 Heimevernsnemnd 2015-2019 - valg av medlemmer PS 116/15 Krisesenteret i Telemark - Valg av representanter fra Tinn 2015-2019 PS 117/15 Fellesråd for kirkene 2015-2019 - oppnevning av representanter -2- -3- PS90/15Spørretime -4- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5059-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 13.10.2015 SAKSFRAMLEGG Valg av medlemmer og varamedlemmer til Administrasjonsutvalget 2015-2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 91/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges 3 representanter til administrasjonsutvalget for perioden 2015-2019. Det oppnevnes 3 vararepresentanter pr parti/gruppering til administrasjonsutvalget. Det foretas valg av leder og nestleder. Innledning: Administrasjonsutvalget er kommunen/fylkeskommunens hovedutvalg for lønns- og personalspørsmål. Fakta: Administrasjonsutvalg, utvalg i fylkeskommuner og kommuner; behandler ansettelsessaker, omgjøring og endring av stillinger, reglementer, instrukser, permisjoner, tolkning av avtaler, utarbeider personalpolitiske retningslinjer m.m. Viser til Reglement for politiske organer, vedtatt i Tinn kommunestyre k-sak 125/12 pr 01.11.2011, oppdatert etter k-sak 144/14 pr 18.12.2014: 3.1.3. ADMINISTRASJONSUTVALG – kl. § 25. Kommunestyret velger representanter til et partsammensatt utvalg – administrasjonsutvalg som er ansvarlig for saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, hvor avgjørelsesmyndigheten ikke er lagt til andre organer. Størrelse og sammensetning: Administrasjonsutvalget har 3 arbeidsgiverrepresentanter og 2 arbeidstakerrepresentanter med personlige varamedlemmer. Kommunestyret velger 3 medlemmer som arbeidsgiverrepresentanter og leder og nestleder blant disse. Arbeidsgiverrepresentantene velges blant medlemmene/varamedlemmene til formannskapet. -5- Arbeidstakerrepresentantene utpekes av arbeidstakerorganisasjonene etter reglene i hovedavtalen og kl. § 25.2 og 3. Rådmann, kommunalsjefer og virksomhetsledere er ikke valgbare som arbeidstakerrepresentanter i administrasjonsutvalget, jfr. punkt 8.1.3 i Reglement for politiske organer i Tinn kommune. Arbeidstakerrepresentantene blir medlemmer av utvalget med samme rettigheter og plikter som arbeidsgiverrepresentantene. I forhold til kl. § 14, jfr. kl § 25 nr. 3 er arbeidstakerrepresentantene unntatt fra bostedskravet, men har plikt til å tre ut av utvalget i valgperioden dersom arbeidsforholdet i kommunen opphører. Oppgaver og myndighet: Administrasjonsutvalget er politisk ansvarlig for interne saker og saker om organisasjonsutvikling, Administrasjonsutvalget har avgjørelsesmyndighet i de saker som framgår av punkt 5 i delegeringsreglementet for Tinn kommune. Et mindretall kan anke administrasjonsutvalgets avgjørelse i slike saker inn for kommunestyret. Administrasjonsutvalget ivaretar kommunens oppgaver og interesser som følger av følgende lover og avtaler: Kommunelovens § 25 Likestillingsloven Arbeidsmiljøloven Opplæringsloven (vedr. tilsettinger m.v.) Hovedavtalen Hovedtariffavtalen Administrasjonsutvalget har innstillingsrett i medbestemmelsessaker som avgjøres av kommunestyret, jfr. punkt 5 i delegeringsreglementet for Tinn kommune. Faste utvalg under administrasjonsutvalget. IT-utvalg og Likestillingsutvalg er personidentisk med administrasjonsutvalget Ansettelsesutvalget er et underutvalg av Administrasjonsutvalget Vurdering: Utvalget skal ha 5 representanter, og i tillegg vararepresentanter. Det må utnevnes 3 politisk valgte representanter. Ref hovedavtalen om medbestemmelsesrett, gis de ansatte anledning til å være representert med minst to representanter i administrasjonsutvalget. Av erfaring bør det oppnevnes 3 vararepresentanter pr gruppering. Konklusjon: Det velges 3 representanter til administrasjonsutvalget for perioden 2015-2019. Det oppnevnes 3 vararepresentanter pr parti/gruppering til administrasjonsutvalget. Det foretas valg av leder og nestleder. Journalposter i saken: 1 S 13.10.2015 Valg av medlemmer og varamedlemmer til Administrajsonsutvalget 2015-2019 -6- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5065-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 14.10.2015 SAKSFRAMLEGG Valg av medlemmer til samfunns- og miljøutvalget 2015-2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 92/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges 5 representanter til Samfunns- og miljøutvalget Det velges en vara pr. representant, pluss en ekstra pr. parti/gruppering. Innledning: Under henvisning til Reglement for politiske organer i Tinn kommune, § 3.1: «Kommunestyret velger de kommunale utvalg som er angitt i kommuneloven. Dersom intet annet er angitt her eller i eget reglement, er utvalgenes størrelse, sammensetning, oppgaverog myndighet fastsatt i de respektive lovbestemmelsene.» Fakta: 2.2.3 SAMFUNNS OG MILJØUTVALGET er politisk ansvarlig for kommunale tjenester og tilbud etter plan- og bygningsloven, bortsett fra kommuneplan, kommunedelplaner og områdeplaner, hvor formannskapet er ansvarlig. Samfunns og miljøutvalget er videre politisk ansvarlig for kommunale tjenester og tilbud innen landbruk, fisk og vilt, kommuneskog, renovasjon, og infrastruktur (vei, vann og avløp), veinavn, miljøvern, forurensning, sektor for samfunnsutvikling Samfunnsutvalget ivaretar kommunens oppgaver og interesser som følger av følgende lover og avtaler: Plan- og bygningsloven med forskrifter Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27.06.2008 med forskrifter Forurensingsloven med forskrifter Naturmangfoldsloven og verneforskriftene for verneområder der kommunen er delegert forvaltningsansvaret Naturoppsynsloven Forurensingsloven Viltloven Lov om innlandsfiske Fjelloven Vegloven Delingsloven Matrikkelloven Eierseksjonsloven -7- Oreigningsloven Lov om kulturvern Lov om jernbane Konsesjonsloven Jordloven Skogbruksloven Forpaktningsloven Odelsloven Andre spesielle lover knyttet til landbruksvirksomheten Vegtrafikkloven herunder skiltforskriftene Vassdragsreguleringsloven Vannressursloven Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter med forskrifter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter Lov om friluftsliv Kommunehelsetjenestelovens forskrifter for badeanlegg, bassengbad og badstue. Lov om brann- og eksplosjonsvern Vurdering: Samfunnsutvalgets møter er krevende på tid og kapasitet. I perioder er det vanskelig for representantene å møte. Erfaringsmessig rådes det derfor til at det oppnevnes en ekstra vararepresentant pr gruppering i tillegg til de vararepresentanter som velges pr representant i utvalget. Konklusjon: Det velges 5 representanter til Samfunns- og miljøutvalget Det velges en vara pr. representant, pluss en ekstra pr. parti/gruppering. Journalposter i saken: 1 S 14.10.2015 Valg av medlemmer til samfunns- og miljøutvalget 2015-2019 -8- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5076-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 15.10.2015 SAKSFRAMLEGG Valg av medlemmer til kultur- og oppvekstutvalget 2015-2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 93/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges 5 representanter til levekår og inkluderingsutvalget. Det velges en vara pr. representant, pluss en ekstra pr. parti/gruppering. Kommunestyret velger leder og nestleder blant de valgte representanter. Innledning: Under henvisning til Reglement for politiske organer i Tinn kommune, § 3.1: «Kommunestyret velger de kommunale utvalg som er angitt i kommuneloven. Dersom intet annet er angitt her eller i eget reglement, er utvalgenes størrelse, sammensetning, oppgaver og myndighet fastsatt i de respektive lovbestemmelsene.» Fakta: 2.2.2. KULTUR OG OPPVEKSTUTVALGET er politisk ansvarlig for undervisning og tjenester i barnehager, grunnskolen, voksenopplæringen, bibliotek, kulturskolen, kirke, kultur, kulturvern og ungdomsklubber. Oppvekst og kulturutvalget ivaretar kommunens oppgaver og interesser som følger av følgende lover og avtaler: Lov om opplæring Lov om barnehager Lov om voksenopplæring Lov om friskoler Lov om folkebibliotek Lov om nærkringkasting Lov om film og videogram Lov om kulturminne Lov om stadnavn Lov om trossamfunn Lov om tipping - forskrift om prioritering av spillemidler -9- Vurdering: I perioder kan det være vanskelig å fylle plassene ved forfall Erfaringsmessig rådes det derfor til at det oppnevnes en ekstra vararepresentant pr gruppering i tillegg til de vararepresentanter som velges pr representant i utvalget. Konklusjon: Det velges 5 representanter til levekår og inkluderingsutvalget. Det velges en vara pr. representant, pluss en ekstra pr. parti/gruppering. Kommunestyret velger leder og nestleder blant de valgte representanter. Journalposter i saken: 1 S 15.10.2015 Valg av medlemmer til kultur- og oppvekstutvalget 20152019 -10- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5072-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 14.10.2015 SAKSFRAMLEGG Valg av medlemmer og varamedlemmer til Levekår og inkluderingsutvalg 2015-2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 94/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges 5 representanter til levekår- og inkluderingsutvalget for perioden 2015 – 2019. Det velges en vara pr representant, pluss en ekstra pr parti/gruppering. Det foretas valg av leder og nestleder. Innledning: Under henvisning til Reglement for politiske organer i Tinn kommune, § 3.1: «Kommunestyret velger de kommunale utvalg som er angitt i kommuneloven. Dersom intet annet er angitt her eller i eget reglement, er utvalgenes størrelse, sammensetning, oppgaver og myndighet fastsatt i de respektive lovbestemmelsene.» Fakta: 2.2.4. LEVEKÅRSUTVALGET er politisk ansvarlig for kommunens helse-, sosial- og omsorgstjenester, samhandlingsreformen med mer. Levekårsutvalget ivaretar kommunens oppgaver og interesser som følger av følgende lover og avtaler: Lov om sosiale tjenester Lov om barnevern Folkehelseloven Helse- og omsorgstjenesteloven Lov om psykisk helsevern Smittevernloven Avviklingsloven (ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede) Alkoholloven (jfr. også F/S) Lov om kommunale eldreråd Lov om kommunale råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. Gravferdsloven Lov om vern mot tobakksskader § 6 -11- Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Vurdering: I perioder kan det være vanskelig å fylle plassene ved forfall Erfaringsmessig rådes det derfor til at det oppnevnes en ekstra vararepresentant pr gruppering i tillegg til de vararepresentanter som velges pr representant i utvalget. Konklusjon: Det velges 5 representanter til levekår- og inkluderingsutvalget for perioden 2015 – 2019. Det velges en vara pr representant, pluss en ekstra pr parti/gruppering. Det foretas valg av leder og nestleder. Kommunestyret velger leder og nestleder blant de valgte representanter. Journalposter i saken: 1 S 14.10.2015 Valg av medlemmer og varamedlemmer til Levekår og inkluderingsutvalg 2015-2019 -12- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5173-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 20.10.2015 SAKSFRAMLEGG Takstnemnd 2015-2019 - Valg av medlemmer og vararepresentanter Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 95/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Kommunestyret oppnevner 3 medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem til takstnemnd. I tillegg velges 3 personlige varamedlemmer. Innledning: Til å foreta taksering av alle eiendomsskattepliktige eiendommer i kommunen med unntak av vannkraftanlegg (jf skatteloven (sktl.) § 18-1 (2) a), oppnevne kommunestyret en eller flere takstnemnder, jr. eiendomsskatteloven (esktl.) §§ 8A-3 I alle år har det vært oppnevnt kun én takstnemnd i Tinn kommune. Fakta: Takstnemnda skal ha tre medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem. I tillegg velges 3 personlig varamedlemmer. De som er pliktige til å motta valg til kommunestyret, er valgbare og pliktige til å motta valg til takstnemndene. Det gjelder ikke faste medlemmer av formannskapet, jf. esktl. § 21.1. Valgperioden følger kommunevalgperioden Vurdering: Kommunestyret oppnevner en takstnemnd til å taksere eiendommer som skal takseres for eiendomsskatt. Konklusjon: Takstnemnda skal ha tre medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem. I tillegg velges 3 personlig varamedlemmer. -13- Vedlegg: 1 Vedtekter for eiendomsskattetakstnemndene i Tinn kommune Journalposter i saken: 1 S 20.10.2015 Takstnemnd og felles klagenemnd -2015-2019 - Valg av medlemmer og vararepresentanter -14- -15- -16- -17- -18- -19- -20- -21- -22- -23- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5179-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 20.10.2015 SAKSFRAMLEGG Felles klagenemnd 2015-2019 - valg av medlemmer og varamedlemmer Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 96/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Kommunestyret oppnevner 3 medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem til klagenemnd. I tillegg velges 3 personlige varamedlemmer. Innledning: Til å foreta taksering av alle eiendomsskattepliktige eiendommer i kommunen med unntak av vannkraftanlegg (jf skatteloven (sktl.) § 18-1 (2) a), oppnevner kommunestyret en eller flere takstnemnder, jr. eiendomsskatteloven (esktl.) §§ 8A-3 Fakta: Klagenemnda behandler klager på takst som takstnemnda har foretatt. Dessuten behandler klagenemnda klager på utskrivingsvedtak på eiendomsskatt som kemneren har foretatt. Klagenemnda skal ha tre medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem. I tillegg velges 3 personlig varamedlemmer. De som er pliktige til å motta valg til kommunestyret, er valgbare og pliktige til å motta valg til takstnemndene. Det gjelder ikke faste medlemmer av formannskapet, jf. esktl. § 21.1. Valgperioden følger kommunevalgperioden. Vurdering: Kommunestyret oppnevner en felles klagenemnd til å behandle både klager og takstnemnden(e)s takstvedtak (overtakst) og klager over eiendomsskattekontorets utskrivingsvedtak, jf. eskt. §§ 19 og 20. -24- Konklusjon: Klagenemnda skal ha tre medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem. I tillegg velges 3 personlige varamedlemmer. Journalposter i saken: 1 S 20.10.2015 Felles klagenemnd 2015-2019 - valg av medlemmer og varamedlemmer -25- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5236-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 22.10.2015 SAKSFRAMLEGG Forliksråd 2015-2019- valg av representanter Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 97/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges 3 representanter til forliksrådet, med dobbelt antall vara. Leder og nestleder velges av de tre representanter. Innledning: Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er en meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet. Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunenes innbyggere for fire år om gangen. Fakta: Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunenes innbyggere for fire år om gangen. Forliksrådets hovedoppgave er å legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig. Både forlik og dom i forliksrådet har rettsvirkning og kan eventuelt tvangsfullbyrdes hos namsmannen. Forliksrådets sekretariatsoppgaver ivaretas av politiet som en sivil oppgave. I lensmannsdistrikt er lensmannen sekretær, i politidistrikt er det politistasjonssjefen Vurdering: Tilbakemelding fra representanter som har sittet de siste 4 år i forliksrådet, er at det har vært viktig og nyttig for rådet at noen av representantene har hatt byggfaglig erfaring, bl.a. med kompetanse som entreprenører eller andre bygningstekniske kunnskaper. Det har vært behov for de 6 vararepresentanter som har vært valgt. Det rådes til at det også for neste periode velges 6 vara til de 3 faste medlemmer. -26- Konklusjon: Det velges 3 representanter til forliksrådet, med dobbelt antall vara. Leder og nestleder velges av de tre representanter. Vedlegg: 1 Veileder - Hva er forliksråd Journalposter i saken: 1 S 22.10.2015 Forliksråd 2015-2019- valg av representanter -27- -28- -29- -30- -31- -32- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5265-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 22.10.2015 SAKSFRAMLEGG Telemark Kommunerevisjon IKS - valg av representanter 2015-2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 98/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges en representant og en vararepresentant til styret i Telemark Kommunerevisjon IKS for perioden 2015-2019. Innledning: Telemark kommunerevisjon IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper – lov av 29.01.1999 nr. 06. Fakta: Telemark kommunerevisjon IKS (Tekomrev) er et av landets største interkommunale revisjonsselskaper. Telemark kommunerevisjon IKS skal utføre de lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne. Telemark kommunerevisjon IKS kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne. Telemark kommunerevisjon IKS kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre selskaper. Selskapet har ikke erverv til formål. Alle de 18 kommunene i Telemark, kommunene Larvik og Lardal i Vestfold og Telemark fylkeskommune er eiere av selskapet. Tekomrev utfører tjenester for sine eiere og andre kommunale/fylkeskommunale aktører. Vurdering: Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige deltakerkommuner og fylkeskommunen velger hver sin representant med personlig vararepresentant. Ved voteringer vektes den enkelte kommunes stemme svarende til deltakernes eierandel i selskapet med utgangspunkt i fremmøtte deltakere. Representantskapet velger selv leder og nestleder. -33- Konklusjon: For Tinn velges en representant og en vararepresentant til styret i Telemark Kommunerevisjon IKS for perioden 2015-2019. Journalposter i saken: 1 S 22.10.2015 Telemark Kommunerevisjon IKS - valg av representanter 2015-2019 -34- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5263-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 22.10.2015 SAKSFRAMLEGG Telemark Interkommunale Næringsfond - valg av representanter 2015- 2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 99/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges en representant og en vararepresentant til TIN for perioden 2015-2019. Innledning: Kommuner i Telemark er tilsluttet Telemark Interkommunale Næringsfond (TIN) Fakta: Telemark Interkommunale Næringsfond TIN arbeider for å stimulere til utvikling og gjennomføring av kommunale / regionale utviklingsprosjekt for å styrke næringslivet i Telemark. Vurdering: Tinn kommune hadde i perioden 2011-2015 en representant og med en vararepresentant i TIN Konklusjon: Det velges en representant og en vararepresentant til TIN for perioden 2015-2019. Journalposter i saken: 1 S 22.10.2015 Telemark Interkommunale Næringsfond - valg av representanter 2015- 2019 -35- TINN KOMMUNE Arkiv: 033 Saksnr.: 2014/5265-12 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 21.10.2015 SAKSFRAMLEGG IKA Kongsberg - valg av representant og vararepresentant til Representantskapet Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 100/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det oppnevnes en representant med to vararepresentanter til representantskapet i IKA Kongsberg for perioden 2015-2019. Innledning: IKA Kongsberg er det interkommunale arkiv for Buskerud, Telemark og Vestfold. Fakta: I henhold til Lov om interkommunale selskap skal det foretas nyvalg av representant med vara til de interkommunale selskapenes representantskap etter kommunevalget. Det bør velges 1 representant med minst 2 vararepresentanter til IKA Kongsbergs representantskap. Dette vil bidra til gjennomføring av beslutningsdyktige representantskapsmøter i hektiske tider hos eierne. Vurdering: I den foregående periode har det vist seg å være nødvendig med 2 vararepresentanter. Konklusjon: Det oppnevnes en representant med to vararepresentanter til representantskapet i IKA Kongsberg for perioden 2015-2019. Journalposter i saken: 1 I 09.12.2014 Dato for ordinært representantskapsmøte 2015 2 I 24.02.2015 Innkalling til ordinært -36- IKA Kongsberg INTERKOMMUNALT ARKIV representantskapsmøte 2015 4 U 11.03.2015 Påmelding til ordinært representantskapsmøte 2015 5 I 30.03.2015 6 I 15.04.2015 7 I 17.04.2015 8 I 02.09.2015 9 I 21.09.2015 10 X 05.10.2015 11 I 13.10.2015 12 S 21.10.2015 IKA Kongsbergs representantskapsmøte 22. april 2015 - Innkalling med sakspapir Alternativt forslag fra Larvik kommune - Kommunens valgte representant til IKA Kongsbergs representantskap Kommunens valgte representant til IKA Kongsbergs representantskap - Valgkomitéens innstilling Innkalling til ekstraordinært representantskap 30.09.2015 for IKA Kongsberg IKA Kongsberg - ekstraordinært representantskapsmøte 30.09.2015 Notat i forbindelse med mitt mandat i representantskapet 30. september Valg av representant med vararepresentanter IKA Kongsberg - valg av representant og vararepresentant til Representantskapet -37- FOR BUSKERUD VESTFOLD OG TELEMARK IKS INTERKOMMUNALT ARKIV FOR BUSKERUD VESTFOLD OG TELEMARK IKS m.fl. IKA Kongsberg Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS INTERKOMMUNALT ARKIV FOR BUSKERUD VESTFOLD OG TELEMARK IKS IKA Kongsberg IKA Kongsberg Rune Lødøen IKA Kongsberg TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5247-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 22.10.2015 SAKSFRAMLEGG Forstanderskap Tinn Sparebank 2015-2019 - Valg av representanter Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 101/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges 3 representanter og 1 vararepresentant til forstanderskapet i Tinn Sparebank. Innledning: Sparebankene er almenn-nyttige og selveiende institusjoner med lokal forankring der innskyterne har stor innflytelse på ledelsen. En sparebank skal i henhold til sparebankloven ha følgende organer: 1. Forstanderskap 2. Kontrollkomitè 3. Styre Fakta: Forstanderskapet er sparebankenes høyeste organ. Det fastsetter bankens vedtekter, velger styre og kontrollkomitè og fører tilsyn med at banken virker i samsvar med lover, vedtekter og forstanderskapets egne vedtak. Det hører med til tilsynsmyndigheten at forstanderskapet behandler og fastsetter bankens regnskap. Vurdering: I Tinn Sparebank består forstanderskapet av 16 medlemmer der 8 er valgt av innskyterne, 3 av kommunestyret i Tinn og 1 fra Vinje og 4 blant de ansatte. Medlemmene velges for 4 år. Blant de innskytervalgte er 2 medlemmer på valg hvert år, mens de kommunevalgte (politisk valgte) og deres vararepresentanter velges av det nye kommunestyret hvert 4. år. De innskytervalgtes varamedlemmer er på valg hvert år. -38- Konklusjon: Det velges 3 representanter og 1 vararepresentant til forstanderskapet i Tinn Sparebank. Vedlegg: 1 Orientering om ekstern organisering 2 Forstanderskapet i Tinn Sparebank 2011-2015 Journalposter i saken: 1 S 22.10.2015 Forstanderskap Tinn Sparebank 2015-2019 - Valg av representanter -39- ORIENTERING OM EKSTERN ORGANISASJON I SPAREBANKEN Sparebankene er almenn-nyttige og selveiende institusjoner med lokal forankring der innskyterne har stor innflytelse på ledelsen. En sparebank skal i henhold til sparebankloven ha følgende organer: 1. Forstanderskap 2. Kontrollkomitè 3. Styre Forstanderskapet Forstanderskapet er sparebankenes høyeste organ. Det fastsetter bankens vedtekter, velger styre og kontrollkomitè og fører tilsyn med at banken virker i samsvar med lover, vedtekter og forstanderskapets egne vedtak. Det hører med til tilsynsmyndigheten at forstanderskapet behandler og fastsetter bankens regnskap. I Tinn Sparebank består forstanderskapet av 16 medlemmer der 8 er valgt av innskyterne, 4 av kommunestyrene i Tinn og Vinje og 4 blant de ansatte. Medlemmene velges for 4 år. Blant de innskytervalgte er 2 medlemmer på valg hvert år, mens de kommunevalgte og deres vararepresentanter velges av det nye kommunestyret hvert 4. år. De innskytervalgtes varamedlemmer er på valg hvert år. Når det gjelder valg av innskytervalgte forstandere skjer dette ved at en valgkomitè på 3 medlemmer (av forstanderskapet) kommer med sin innstilling. Denne innstillingen blir slått opp i bankens ekspedisjonslokaler. Deretter blir det i lokalavisene kunngjort at innskytervalgmøte vil finne sted. Alle myndige innskytere som bor eller har sitt virke i bankens geografiske virkeområde og som de siste 6 måneder har hatt et innskudd i banken på minst kr. 500,- har stemmerett. Alle som har stemmerett er valgbare, og det foreligger plikt til å motta valg med mindre man har tjenestegjort tidligere. Kontrollkomiteen Forstanderskapet er en stor forsamling som ikke kan følge med i bankens daglige arbeid. For å avhjelpe dette er det i loven bestemt at forstanderskapet skal velge en kontrollkomitè på minst 3 medlemmer som ivaretar forstanderskapets løpende kontrollfunksjon. Det velges ny kontrollkomitè hvert annet år. Styret Styret leder bankens virksomhet. Medlemmene av styret velges for 2 år. Medlemmer av Tinn Sparbank’s styre for 2015 er: Andres Sætre, Rjukan, leder Anne Stormoen, Miland, nestleder Olav Dale Traen, Atrå Liv Sigrun Nykos Midtun, Rauland Torill Holmgard (ansattes representant) samt 5 vararepresentanter som velges for 1 år av gangen. -40- Styret leder sparebankens virksomhet. Styret er ansvarlig for at de midler sparebanken rår over, forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av bankens virksomhet og har plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret fastsetter instruks for daglig leder med særlig vekt på oppgaver og ansvar. Styret skal påse at banken har god intern kontroll for oppfyllelse av de bestemmelser som gjelder for virksomheten, herunder bankens verdigrunnlag og etiske retningslinjer. Styret fastsetter de nødvendige fullmakter for bankens virksomhet. Styrets leder/bankens daglige leder eller to av styrets andre medlemmer i fellesskap representerer sparebanken og forplikter med sin underskrift. Styret kan gi prokura og spesialfullmakter. Styret som revisjonsutvalg I samsvar med Finanstilsynets forskrift 11.01.2010 skal bankens samlede styre fungere som revisjonsutvalg i henhold til Sparebankloven §17c. Styret skal samlet ha den kompetanse som ut fra bankens organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta revisjonsutvalgets oppgaver. Minst et av medlemmene skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. Revisjonsutvaltets oppgaver er: a) Forberede styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen b) Overvåke systemene for intern kontroll og risikostyring samt bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert c) Ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet d) Vurdere og overvåke revisors uavhengighet, jfr. Revisorloven kapittel 4, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjør en trussel mot uavhengigheten. -41- TILLITSVALGTE I TINN SPAREBANK 2015 INNSKYTERVALGTE FORSTANDERE: Eivind Ørnes Olaug Anne Fjellerud Ole-Eivind Kleiverud Torbjørg Lien Inger Lena Grindalen Bjørn-Åge Einungbrekke Kari Rongsjord Marumsrud Svein Kostveit Rjukan Tinn Austbygd Hovin Rauland Tinn Austbygd Rjukan Atrå Rauland Varamedlemmer: Sigmund Haugen Helene Hansen Bakka Per Oddvar Andersen Magnhild Sæbø Tinn Austbygd Hovin Rjukan Rauland KOMMUNEVALGTE FORSTANDERE: (NYE FRA ÅR 2012) Rigmor Severinsen Rabbe Tor Helge Flåto Håvard Johnsen Jarstad Aslak Ofte Tinn Austbygd Hovin Rjukan Rauland Varamedlemmer: Gunnar Odd Hagen Gunn Aslaug Seltveit Bøe Rjukan Rauland ANSATTES REPRESENTANTER: Einar Bjørtuft Liv Asborg Mogen Ingunn Øigarden Marit Våle Miland Miland Atrå Tinn Austbygd Vararepresentanter: Hanne Varnes Renathe Wibe Rjukan Rauland 2015 -42- Forstanderskapets leder: Aslak Ofte Rauland Forstanderskapets nestleder: Eivind Ørnes Rjukan STYRET: Andres Sætre Anne Stormoen Rjukan Miland Olav Dale Traen Liv Sigrun Nykos Midtun Torill Holmgard Atrå Rauland Ansatt Olav Eggerud Geir Midtbø Anfinn Maurud Kari Anne Valsø Einar Bjørtuft Tinn Austbygd Rauland Rjukan Miland Ansatt Varamedlemmer: KONTROLLKOMITEEN: Varamedlemmer: VALGKOMITEEN FOR FORSTANDERSKAPET: Varamedlemmer: VALGKOMITEEN FOR INNSKYTERNES VALG: Varamedlemmer: Leder Nestleder Leder Toril Nicolaisen Rauland Kari Rongsjord Marumsrud Atrå Bjørn-Åge Einungbrekke Rjukan Eivind Ørnes Svein Kostveit Rjukan Rauland Leder Håvard Johnsen Jarstad Svein Kostveit Einar Bjørtuft Rjukan Rauland Ansatt Eivind Ørnes Tor Helge Flåto Liv Asborg Mogen Rjukan Hovin Ansatt Leder Bjørn-Åge Einungbrekke Torbjørn Lien Ole-Eivind Kleiverud Rjukan Raulnd Hovin Inger Lena Grindalen Tinn Austbygd Kari Rongsjord Marumsrud Atrå Olaug Anne Fjellerud Tinn Austbygd 2015 -43- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5155-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 20.10.2015 SAKSFRAMLEGG Valg av medlemmer til Eldrerådet 2015-2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 102/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges 2 politiske representanter til Eldrerådet, hvorav disse ikke er fra levekårsutvalget. Eldrerådet velger selv leder og nestleder. Innledning: Særlov i bestemmelsene i §§ 1 og 5 i eldrerådsloven gjør det til en plikt for kommunene og fylkeskommunene å opprette eldreråd. Råd for eldre er pålagt organ. Loven trådte i kraft 1. januar 1992. Fakta: I Tinn kommune har Rådet bestått av 5 medlemmer. To politisk valgte representanter. Ref. reglement for politiske organer, kan de valgte representanter ikke også være medlemmer av levekårsutvalget. 3 representanter valgt fra pensjonistlagene. - Hovin - Navn kommer - Tinn Austbygd - Bjørg Steinsrud - Rjukan - Liv Tove Øvereng Eldrerådet (ikke kommunestyret) velger selv leder og nestleder. Vurdering: Pensjonistlagene har meddelt at de melde sine respektive lags ledere som medlemmer til Eldrerådet. -44- Konklusjon: Det velges 2 politiske representanter til Eldrerådet, hvorav disse ikke er fra levekårsutvalget. Eldrerådet velger selv leder og nestleder. Journalposter i saken: 1 S 20.10.2015 Valg av medlemmer til Eldrerådet 2015-2019 -45- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5086-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 15.10.2015 SAKSFRAMLEGG Valg av medlemmer til Råd for funksjonshemmede 2015-2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 103/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges 3 politisk valgte representanter og 2 politisk valgte vararepresentanter til Råd for funksjonshemmede (RFF) for perioden 2015 – 2019. Innledning: Viser til Reglement for politiske organer i Tinn kommune: 3.2. LOVBESTEMTE KOMMUNALE UTVALG - ANDRE LOVER Kommunestyret velger de kommunale utvalg som er angitt i særlovverket. Dersom intet annet er angitt her, er utvalgenes størrelse, sammensetning, oppgaver og myndighet fastsatt i de respektive lovbestemmelsene. Fakta: Råd for funksjonshemma (Lov om råd eller anna representasjonsordning for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m), med 7 medlemmer (3 politisk valgte – 2 valgt av de funksjonshemmedes organisasjoner). Medlemmer av rådet kan ikke også være medlemmer av Levekårsutvalget. Vurdering: RFF velger selv sine medlemmer til utvalget. RFF velger selv leder og nestleder. Konklusjon: Det velges 3 politisk valgte repr. og 2 vararepr. til Råd for funksjonshemmede (RFF) for perioden 2015 – 2019. Vedlegg: 1 Reglement Råd for funksjonshemmede i Tinn kommune Journalposter i saken: 1 S 15.10.2015 Valg av medlemmer til Råd for funksjonshemmede 2015-2019 -46- -47- -48- -49- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5266-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 22.10.2015 SAKSFRAMLEGG Samarbeidsutvalgene for skole og barnehager - valg av representanter 20152019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 104/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges en representant til hver av skole-/barnehagene for perioden 2015-2019. Innledning: Det er 5 grunnskoler i Tinn og 6 barnehager. Det skal velges representanter for foreldrene til hver av disse skoler-/barnehagers samarbeidsutvalg (SAU) Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for alle parter i skolesamfunnet. Utvalget skal særlig arbeide for å fremme kontakten mellom skolen og lokalsamfunnet. Samarbeidsorganer i skolen (og det øvrige hjem-skolesamarbeidet) skal styrke elever og foreldres mulighet for medvirkning i skolen. Fakta: Den politiske representanten har et særlig ansvar for å informere samarbeidsutvalget om skolepolitiske saker og bidra til at samarbeidsutvalget kan drøfte saker før de behandles i politiske utvalg eller kommunestyret. Den politiske representanten skal også ivareta skolens interesser overfor organer med beslutningsmyndighet. Vurdering: Det velges representanter til Samarbeidsutvalgene for skole-/barnehager for perioden 20152019. Rjukan barneskole = 1 person Rjukan ungdomsskole = 1 person -50- Miland barneskole = 1 person Atrå barne- og ungdomsskole = 1 person Hovin skole- og barnehage = 1 person Bøen barnehage = 1 person Skibakkesletta barnehage = 1 person Øverland barnehage = 1 person Dale-Bakhus barnehage = 1 person Furuheim barnehage = 1 person Konklusjon: Det velges en representant til hver av skole-/barnehagene for perioden 2015-2019 Vedlegg: 1 Informasjon om samarbeidsutvalgets funksjon Journalposter i saken: 1 S 22.10.2015 Samarbeidsutvalgene for skole og barnehager - valg av representanter 2015-2019 -51- -52- MEDLEM AV SKOLENS SAMARBEIDSUTVALG Til medlemmer av samarbeidsutvalget: Foreldre, elever, ansatte, skolepolitiker og rektor. Foreldreutvalget for grunnopplæringen håper at publikasjonen vil bidra til at arbeidet i samarbeidsutvalget blir interessant og meningsfylt. En publikasjon kan hjelpe dere på veien, men jobben krever først og fremst innsats og motivasjon fra dere selv! Lykke til! Foreldreutvalget for grunnopplæringen(FUG) Mars 2012 Innhold: 3_Alle grunnskoler skal ha et samarbeidsutvalg (SU) 3_Hvem er medlem av samarbeidsutvalget? 5_Hvilke saker kan samarbeidsutvalget behandle? 5_Hvilke saker er aktuelle for samarbeidsutvalget? 6_Kommunikasjon på møtene 7_Hvordan fungerer samarbeidsutvalget 8_Krev skolering og lokale retningslinjer for arbeidet! 8_Års-/aktivitetsplan for samarbeidsutvalget 9_Faste og forpliktende vedtekter 9_Om taushetsplikt 10_Grunnlag og retningslinjer for roller, oppgaver og mandat 12_Håndtering av saker i samarbeidsutvalget 12_Eksempel 1: Samarbeidsutvalget behandler Skolevurdering 14_Eksempel 2: Samarbeidsutvalget behandler MEDLEM AV SKOLENS SAMARBEIDSUTVALG Foreldreutvalget for grunnopplæringen www.fug.no [email protected] © FUG 2012, 2. utgave Layout: Månelyst as Foto: iStockphoto Lærings- og oppvekstmiljø – Antisosial atferd og mobbing 16_Eksempel 3: Samarbeidsutvalget behandler Forsøksvirksomhet i skolen 17_Samarbeidsutvalget behandler skolens budsjett fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_2 -53- Hva er grunnlaget for arbeidet i SU? Grunnskolen i Norge bygger på demokratiske verdier. Alle de viktige partene i skolesamfunnet er representert i samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for alle parter i skolesamfunnet. Utvalget skal særlig arbeide for å fremme kontakten mellom skolen og lokalsamfunnet. Samarbeidsorganer i skolen (og det øvrige hjem-skolesamarbeidet) skal styrke elever og foreldres mulighet for medvirkning i skolen. Alle grunnskoler skal ha et samarbeidsutvalg (SU). • Samarbeidsutvalget er skolens øverste samarbeidsorgan. Det er hjemlet i Opplæringslova (Opl.l.) § 11-1. Hvem er medlemmer av samarbeidsutvalget? I Opplæringslova, § 11-1, står det hvem som er medlemmer av samarbeidsutvalget: • To representanter for undervisningspersonalet • En representant for andre ansatte • Skal velges av og blant alle ansatte, ikke av organisasjonene • To representanter for foreldrerådet Alle foreldre som har barn på skolen, er medlem av foreldrerådet. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU). FAU velger to repre sentanter til samarbeidsutvalget, lederen av FAU skal være den ene av disse to. Det velges også to personlige vararepresentanter til samarbeidsutvalget. • To representanter for elevene. Den enkelte kommune regulerer nærmere hvordan elevene skal peke ut elevrepresentantene. Det mest vanlige er at de to elevene kommer fra elevrådet. En forutsetning er at elevrepresentantene skal representere alle elevene på skolen. (Kravet om elevråd gjelder ikke for 1. – 4. klasse.). Elevrepresentantene skal ikke være til stede under saker som omfattes av taushetsplikt etter lov og forskrifter. • To representanter for kommunen. Den ene representanten for kommunen skal være rektor. Medlemmene representerer ulike grupper Medlemmene i samarbeidsutvalget skal ivareta interessene til dem de representerer. De må ha god kontakt med ”sine grupper”. Den politiske representanten har et særlig ansvar for å informere samarbeidsutvalget om skolepolitiske saker og bidra til at samarbeidsutvalget kan drøfte saker før de behandles i politiske utvalg eller kommunestyret. Den politiske representanten skal også ivareta skolens interesser overfor organer med beslutningsmyndighet. Rektor har en nøkkelrolle. – – – – Rektor skal legge forholdene til rette slik at utvalget kan fungere og utvikle seg etter intensjonene. Rektor må sørge for informasjon til og fra alle parter og utvalg. Rektor kjenner skolens virksomhet og når ulike saker har frister osv. Derfor har skoleleder en nøkkelrolle når det gjelder å lage en års-/ aktivitetsplan for samarbeidsutvalget. Når er fristen for innsending av skolens budsjett? Når må da samarbeidsutvalget og andre drøfte saken? Når bestemmes utviklingsområder for skolen? Når må råd og utvalg gi innspill? Rektor har også i samarbeid med leder av SU, en sentral rolle i oppfølging av vedtak i samarbeidsutvalget og skal melde tilbake hvordan vedtakene er fulgt opp og hvilke konsekvenser de fikk. Det første møtet Så fort som mulig etter skolestart om høsten holdes det første møtet. Representanter til samarbeidsutvalget bør være valgt innen 1. september. Forslag til dagsorden: – – – – Konstituering, valg av leder, nestleder og sekretær. Gjennomgang av samarbeidsutvalgets mandat, hva betyr det å være rådgivende, hvor stor innflytelse har utvalget osv. Nødvendige rutiner for kontakt med elevrådet, FAU, personalet, kommuneadministrasjonen, politikerne. En første skisse over møteplan for samarbeidsutvalget. fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_3 -54- Når skolen har nedfelt rutiner for hjem-skole-samarbeidet, kan retningslinjer for innhold for samarbeidsutvalgets første møte inngå her. – – – En første skisse til en helhetlig plan for møter i elevråd, FAU, personalgruppene, skoleledermøter, politisk møtekalender osv. En første skisse over saker samarbeidsutvalget skal behandle (Se avsnittet ”Hvilke saker kan samarbeidsutvalget behandle?”) Rutiner for melding av saker, saksforberedelse, referat osv. Referater Det skal skrives referat fra møtene i samarbeidsutvalget. Referatet skal vise hvem som var til stede, hvor/når møtet ble avholdt, hvilke saker som ble drøftet, hvilke vedtak som ble gjort, ansvar for oppfølging, hvordan saken evt. skal følges opp og frist. Referatene skal sendes de andre rådene og utvalgene ved skolen. Medlemmene i samarbeidsutvalget har et særlig ansvar for å gjøre utvalgets arbeid kjent. Skolens nettsider med informasjon fra samarbeidsutvalget I lov og forskrift står det ikke noe om hvem som skal være leder for samarbeidsutvalget. Etter FUGs mening bør det være en annen enn rektor som er utvalgets leder fordi rektor allerede er helt sentral når det gjelder informasjon, saksforberedelse og oppfølging av vedtak. I tidligere retningslinjer sto det at rektor skulle være samarbeidsutvalgets sekretær. FUG oppfordrer samarbeidsutvalgene til å be kommunen klarlegge sitt syn på utvalgenes rolle. Hvilken rolle og myndighet mener de samarbeidsutvalgene skal ha på skolen og overfor kommunen? Hva menes med ”rådgivende”? Har kommunen en bevisst holdning til hvilke saker som kan delegeres til samarbeidsutvalgene? I hvilke saker vil kommunen ha utvalgenes råd? Skolen plikter å legge til rette for samarbeid med foreldrene og å bidra til at samarbeidet er godt. Foreldre har et medansvar. Flere og flere skoler har egne nettsider. Skolens råd og utvalg kan bruke nettsidene sine til å informere om viktige saker, om vedtak, oppfordre til innspill osv. Sakslister og referat kan legges ut. Elektronisk samarbeid Flere og flere skoler har begynt å ta i bruk intranett/ekstranett som samarbeidsform bl.a. mellom hjem og skole. Hvilke muligheter er det for et slikt samarbeid hos dere? Regelmessige møter mellom samarbeidsutvalgets leder og rektor Når møteplan for samarbeidsutvalget er lagt, må rektor og utvalgets leder legge rammer for sitt samarbeid. Det kan brukes e-post, sms, telefon og møter. Godt forarbeid og god oppfølging av møtene i samarbeidsutvalget gjør utvalgsjobben lettere og mer oversiktlig, og større sjanse for at utvalget blir ”gjøre-gruppe” mer enn ”prate-gruppe”. For- og etterarbeid er bl.a.: aktuelle saker, meldte saker, oppfølging av saker, oppsett av sakslister, saksdokumenter, hvordan sakene skal håndteres, hva trengs av informasjon m.m.. Kommunen kan delegere avgjørelsesmyndighet til samarbeidsutvalget I Opplæringsloven § 11-1 åpnes det for at kommunen kan gi samarbeidsutvalget styringsoppgaver og dermed fullmakter – altså avgjørelsesmyndighet - på nærmere avgrensede områder. Samarbeidsutvalgets medlemmer kan selv ta initiativ overfor kommunen for få avgjørelsesmyndighet. §11 i Opplæringsloven gir bestemmelser for opprettelser av eget styre ved skolen og sammensetning av et styre. Kommunen kan også velge å oppnevne samarbeidsutvalget som styre for skole. Det kan dannes felles utvalg for grunnskole og barnehage Det kan dannes et felles samarbeidsutvalg for grunnskole og en kommunal barnehage (etter avtale kan det dannes tilsvarende med en privat barnehage). § 11-1 gir nærmere bestemmelser om dette. Dette er hensiktsmessig der hvor rektor også er øverste leder for barnehagen (noen steder kalles dette oppvekstsenter eller nærmiljøsenter), der barnehagen er i samme bygningsanlegg, eller der hvor barnehage og skole ligger tett ved hverandre og de har systematisk tilrettelagt samarbeid. fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_4 -55- Hvilke saker kan samarbeidsutvalget behandle? I loven står det at samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Det kan være: • Skolens planarbeid, for eksempel virksomhets- og utviklingsplaner • Skolens mål og visjon • Kvalitetsutvikling • Skolevurdering • Forsøks- og utviklingsarbeid • Skolens informasjonsarbeid • Elev- og foreldremedvirkning • Opplæring i de enkelte fag • Organisering av opplæringen • Spesialundervisning • Håndtering av motsetninger mellom hjem og skole • Ordensreglementet • SFO • Antisosial atferd og mobbing • Sosial kompetanse • Skolehelsetjeneste • Budsjett • Disponering av undervisningstimer • Skoleskyss • Skoleanlegget • Valg av undervisningsmateriell • Trafikksikkerhet • Elevbedrift • Skolenedleggelse • Endring av skolekretsgrenser • Og andre saker. Hvilke saker er aktuelle for oss? Listen ovenfor kan være utgangspunkt når samarbeidsutvalget lager sin egen årsplan. Det kan være nyttig å spørre – Skal vi fortsette å behandle de sakene som sto på sakskartet forrige skoleår? – Skal vi behandle dem på samme måten som i fjor? (Se videre i dette heftet, der finner dere forslag til håndtering av saker.) – Er det saker som er spesielt viktig for oss å jobbe med på vår skole dette skoleåret? – Er det sammenheng mellom saks mengde og tiden vi har til rådighet? Hva betyr det at samarbeidsutvalget skal være rådgivende? Samarbeidsutvalget skal gi råd om skolens virksomhet, om bruk av rammer, om innhold, om drift og utvikling av skolen, osv. Rådene (vedtakene) i samarbeidsutvalget gis til rektor som skolens leder. Det er så utvalgets leder og rektors oppgave å redegjøre for hvordan vedtakene er fulgt opp og hvilke resultater det kan vises til. Samarbeidsutvalget kan også være høringsorganer i skolepolitiske saker, og gi sine råd til rådmann og ordfører. Samarbeidsutvalget må også ta opp forhold ved skolen som ikke fungerer tilfredsstillende og gi kommunen informasjon om dette. Hvem kan melde saker til samarbeidsutvalget Alle kan melde saker! FAU, elevrådet, skolens plangruppe (utviklingsgruppe), ansattes grupper kan melde saker gjennom sine representanter. Medlemmene i samarbeidsutvalget kan selv ta initiativ til å få saker på dagsordenen. Saker kan være ”til informasjon”, man kan be om ”synspunkter” eller om retningslinjer for hvordan partene kan medvirke og påvirke. Uansett hvem som melder saker – sakene må være godt forberedt, og alle må ha anledning til å sette seg inn i saken og gjøre nødvendig forarbeid. Det vil også sikre reell medvirkning. Når en sak skal meldes – Gjør det skriftlig. – Si hva saken gjelder. – Si hvordan saken bør håndteres. – Lag et forslag til vedtak. – Si hvordan for eksempel ansatte, foreldre, elever skal informeres/ involveres i for- og etterkant. fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_5 -56- Saksliste, utsendelse og vedtak Sakslisten med vedlegg (sakspapirer) sendes ut minst en uke før møtet Faste punkter på sakslisten kan være – Læringsmiljøet ved skolen – Referat fra forrige møtet – Eventueltsaker (det kan ikke gjøres bindende vedtak under eventuelt, medlemmene har ikke fått tilstrekkelig saksinformasjon og anledning til og drøfte med sine egne grupper (– unntak kan gjøres i spesielle hastesaker) – Orienteringssaker (saker der det ikke skal gjøres vedtak) Vedtak gjøres – – – – I saker der samarbeidsutvalget er rådgivende organ, kan utvalget tilrå, be om, foreslå overfor skolens ledelse at________ Eller ta endelig avgjørelse i saker der samarbeidsutvalget eventuelt har fått delegert myndighet fra kommunen. Vedtaket skal inneholde hvem som har ansvar for oppfølging, hvordan saken evt. skal følges opp og frist. Ønsker deres SU økt grad av delegert myndighet? Kommunikasjon på møtene I lov, læreplan og stortingsmeldinger gis det retningslinjer for ”godt samarbeid”, samarbeidet skal være preget av: –Respekt – Tillit –Åpenhet –Likeverdighet – Dialog Om dette er tilfelle hos dere, kan dere undersøke ved å stille spørsmål i skjemaet nedenfor. • Først skal hvert medlem fylle ut skjemaet, markere enighet eller uenighet (se anvisning). • Deretter går dere gjennom spørs målene ett for ett. Etter tur tar dere spørsmål for spørsmål. Hver og en forteller om sin markering og begrun nelse for markering. • Det er liten vits å diskutere hvorvidt markeringen er riktig eller rettferdig. Poenget er å få fram hvordan medlemmene opplever kommunikasjonen. • Etter at alle spørsmålene er gjennom gått, blir utfordringen: Hva må gjøres for at møtene skal bli bedre? • Noter de nye ”kjørereglene” og følg dem spesielt nøye i de neste møtene. Utsagn: E = enig, DE = delvis enig, ? = vet ikke, DU = delvis uenig, U = uenig. 1. Jeg føler meg alltid forberedt til møtene. 2. Jeg får alltid komme fram med mine synspunkter. 3. De andre stiller oppfølgingsspørsmål til innleggene mine. 4. Jeg tør å si hva jeg mener. 5. Jeg blir ofte avbrutt når jeg har innlegg. 6. Jeg sier fra hvis det er noe jeg ikke forstår. 7. Vi håndterer uenighet og motsetninger godt. 8. Mine meninger påvirker vedtakene. fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_6 -57- Hvordan fungerer samarbeidsutvalget? Skjemaet i forrige avsnitt dreide seg om kommunikasjon. Nedenfor finner dere forslag til flere spørsmål som kan brukes hvis dere vil stoppe opp, vurdere og evt. justere kursen for arbeidet. Plukk ut de spørsmålene som er aktuelle for dere, og lag gjerne deres egne spørsmål. Metode: • • • • • Ut fra utsagnene skal du først gi din egen vurdering etter skalaen: E = enig, DE = delvis enig, ? = vet ikke, DU = delvis uenig eller U = uenig. Ta så en runde på ett og ett spørsmål. Alle informerer hva de har markert. Noter de andre medlemmenes vurdering i de tomme feltene. Godta uenighet i vurderingene! Man opplever ting forskjellig. Finn ut hva dere vil gjøre for å endre uønsket praksis. Utsagn: Egen vurdering De andres vurdering 1. Mange av skolens foreldre vet ikke hvem som sitter i samarbeidsutvalget. 2. Det er rektor som har ansvaret for utvalgets samlede arbeidsinnsats. 3. Det er rektor som bestemmer hvor stor innflytelse utvalget har. 4. Samarbeidsutvalget bør behandle alle forhold på skolen. 5. Vi kjenner lovene og prinsippene for arbeidet i samarbeidsutvalget. 6. Samarbeidsutvalget skal være løpende orientert om skolens budsjett. 7. Kommuneadministrasjonen og politikerne kjenner godt til arbeidet i utvalget vårt. 8. Elevene har ingen reell innflytelse på sin skolehverdag. 9. Det er viktig å stå fast på egne prinsipper. 10. Vi har års-/aktivitetsplan for arbeidet. 11. Møtereferatene er gode og informative. 12. Arbeidet vårt fører til en bedre hverdag for elevene. 13. Vi sikrer at foreldre, elever og ansatte vet hva som er besluttet i utvalget. 14. Vi er godt kjent med mandat og roller for arbeidet i utvalget. fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_7 -58- Krev skolering og lokale retningslinjer for arbeidet! Stortingsmelding 14 (1997-98) Om foreldremedverknad i grunnskolen understreker kommunens ansvar for skolering av tillitsvalgte foreldre. FUG mener det må være rutiner for skolering i enhver kommune, at det minimum en gang i året arrangeres en samling for kommunens samarbeidsutvalg. Aktuelle tema: • Gjennomgang av hvordan skolen styres. • Grunnlaget for arbeidet i sam arbeidsutvalget. • Hvordan komme i gang med arbeidet. • Hvilken rolle de enkelte medlem mene har. • Presentasjon av kommunens prioriterte satsninger når det gjelder grunnskolen. • Retningslinjer, rutiner, vedtekter. Alle foreldre trenger noe informasjon om skolen og skolesystemet. Tillitsvalgte foreldre trenger noe ekstra for lettere å kunne takle oppgavene som klassekontakt eller rådsmedlem. Samarbeidsutvalget kan ta initiativ til og bidra til gode rutiner for skolering, bl.a. lage en ”kurspakke” som gjennomføres jevnlig. Flere skoler kan slå seg sammen og arrangere felles kurskvelder, eller kommunen kan samle utvalgene fra alle skolene i kommunen til fellessamlinger. Det fins etter hvert eksempler på at kommuner har utarbeidet felles retningslinjer for alle skolene i kommunen. Enkelte kommuner har også klart definert hva hjem-skole-samarbeidet skal bestå i og hvorfor foreldremedvirkning er viktig for elevene og skolene. Med en slik felles plattform, er man kommet langt på vei i avklaring av roller og forventninger til samarbeidet. Samarbeidsutvalget ved en enkelt skole kan ta initiativ overfor rådmann/ skolefaglig ansvarlig til at det utarbeides felles retningslinjer for alle skolene. I kommuner der det fins foreldreorganisasjon på kommunalt nivå (KFU), er de en viktig og nødvendig samarbeidspart. En representant kan delta på et møte i samarbeidsutvalget og orientere om virksomheten. Det anbefales jevnlig, gjensidig informasjon og kontakt. En egen mappe til hvert medlem i samarbeidsutvalget bør være selvsagt Mappen bør minst inneholde følgende: – Opplæringsloven med forskrifter. – Skolens virksomhetsplan, utviklings plan, evt andre aktuelle plandokumenter. – Regler om taushetsplikt. – Sentrale og lokale retningslinjer og rutiner for rådsorganene. – Organisering av opplæringen ved skolen. – Skolens ordensreglement. – Navn og adresser, telefonnumrene til lederne/medlemmer i råd og utvalg. – Liste over klassekontakter. – Innkallinger, sakspapirer og referater. Års-/aktivitetsplan for samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalgets møteplan bør inngå i en helhetlig plan for møter i FAU, elevrådsmøter, møter for de ulike ansattes grupper. Den bør inneholde punkter som – Møtedager (der møtene i FAU, elev rådet, ansattegrupper også er satt opp). – Jevnlige møter mellom leder av samarbeidsutvalget og rektor. – Beskrivelse av et realistisk antall oppgaver og aktiviteter. – Tiltaksbeskrivelser av arbeidsområdene/oppgavene. – Retningslinjer for informasjon til/fra samarbeidsutvalget. – Hvem som tar ansvar for å legge ut informasjon på skolens nettsider. Det bør i tillegg til årsplan lages en årsmelding. I meldingen skal det bl.a. stå hvilke saker utvalget har behandlet, hvilket mandat utvalget har og hvordan arbeidet har vært. Samarbeidsutvalget vurderer hva man har fått til i henhold til planen og angir hva det bør arbeides videre med. Årsmeldingen bidrar til kontinuitet gjennom at nye medlemmer kan se hva som har skjedd tidligere. Årsmeldingene sendes til kommunen (sektorkontor og hovedutvalg for undervisning). På sentralt hold i kommunen bør det kontrolleres at hjem-skolesamarbeidet fungerer ved de enkelte skolene. fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_8 -59- Faste og forpliktende vedtekter Det bør foreligge vedtekter for samarbeidsutvalgene gjeldende på alle skoler i kommunen. Der det ikke er tilfelle, må den enkelte skole selv utarbeide vedtekter. Vedtektene bør inneholde: –Formål – Taushetsplikt – Valgordning – Møte- og arbeidsrutiner (sakspapirer, fordele saker, forberedelse, ansvar, oppfølgingsrutiner o.a.) –Økonomi –Arbeidsområder – Rutiner for kontinuitet – Endring av vedtekter – Organisering internt Om taushetsplikt Opplæringsloven § 15-1 slår fast at Forvaltningsloven §§13-13e om taushetsplikt gjelder for skolen og for alle som kommer i kontakt med opplysninger i forbindelse med arbeid eller tjeneste. Taushetsplikten gjelder dermed både for de tilsatte i skolen og medlemmer av utvalg og råd slik som samarbeidsutvalget og FAU. Den gjelder også for klassekontakter og for foreldre som i forbindelse med deltakelse på leirskoler, turer og lignende får kjennskap til taushetsbelagte opplysninger. Elevrepresentanter i samarbeidsutvalget skal ikke være til stede når saker som omfattes av taushetsplikten behandles i samarbeidsutvalget. (Opplæringsloven § 11-1). Dersom elevrepresentanter, for eksempel i elevrådet, likevel får opplysninger som omfattes av taushetsplikten, så har også de taushetsplikt. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger kan gjøres kjent for dem det direkte gjelder. Mottar man for eksempel opplysninger fra en elev om den ene av foreldrene, kan man bringe opplysningene videre til vedkommende. Om det er klokt å gjøre det, beror på skjønn. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger bringes videre til andre dersom den som har krav på taushet og som opplysningene gjelder, samtykker. Taushetsplikten gjelder i skolesammenheng personlige forhold. Med dette menes at taushetsplikten omfatter opplysninger både om elever, foreldrene, skolens personale og deres familier. For eksempel vil det gjelde opplysninger om en elevs slektskaps-, familie- og hjemmeforhold. Opplysninger om at en elev og familien har en sak gående med barnevernet, vil omfattes av taushetsplikten. At en elev eller hans familie mottar sosialhjelp og opplysninger om fysiske eller psykiske problemer av en eller annen art, er andre eksempler. Opplysninger om adresse, fødested og lignende er ikke taushetsbelagte med mindre disse vil røpe forhold som omfattes av taushetsplikten – for eksempel dersom vedkommendes adresse er en klinikk for stoffmisbrukere. Som en god tommelfingerregel kan vi si at taushetsplikten gjelder opplysninger som det er vanlig å holde for seg selv. Opplysninger man mottar privat eller rent tilfeldig – for eksempel rykter man hører på butikken – omfattes ikke av taushetsplikten. En annen sak er at man bør ha en etisk holdning til dette og ikke være den som bringer slike rykter videre. Samarbeidsutvalget – bør være valgt innen 1. september Det beste vil være om skolen hadde rutiner som sikrer at det er kontinuitet i samarbeidsutvalget. Alle medlemmene bør ikke skiftes ut på en gang. Skoler har ulike retningslinjer for valg av klassekontakter, FAU og elevrådsrepresentanter. FUG anbefaler at alle valg gjøres før sommerferien slik at utvalgene er i gang med en gang nytt skoleår begynner. Det er rektors ansvar å sørge for at samarbeidsutvalget (og andre samarbeids- og brukerorganer) kommer i gang med arbeidet. fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_9 -60- Grunnlag og retningslinjer for roller, oppgaver og mandat Nedenfor finner dere omfattende utdrag av Opplæringslova, Kunnskapsløftet, stortingsmeldinger som sier hvor høyt prioritert samarbeids-utvalget er – og hvor viktig foreldremedvirkning og hjemskole-sam-arbeidet er! • • • • • • Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for alle parter i skolesamfunnet. Utvalget skal særlig arbeide for å fremme kontakten mellom skolen og lokalsamfunnet. Grunnskolen i Norge bygger på demokratiske verdier. Alle de viktige partene i skolesamfunnet er representert i samarbeidsutvalget. Det er i følge norsk lov foreldrene som har hovedansvaret for barnas oppdragelse og opplæring. Dette faktum er det viktig å ha klart for seg også i samarbeidsutvalget. Samarbeidsorganer i skolen (og det øvrige hjem-skole-samarbeidet) skal styrke elever og foreldres mulighet for medvirkning i skolen. Skolen plikter å legge til rette for samarbeid med foreldrene og å bidra til at samarbeidet er godt. Foreldre har også ansvar for at samarbeidet med skolen er godt. Formålsparagrafen i Opplæringsloven (§ 1-1) er grunnlaget for samarbeid mellom hjem og skole. § 1-1 Formålet med opplæringa: Opplæringa i skole og bedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opna dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturell mangfold og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistra liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Foreldrenes rolle omtales i Kunnskapsløftet: I den generelle delen omtales foreldrenes rolle i skolens virksomhet i kapitlet Det samarbeidende menneske. Her heter det: «Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeid mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene.» I del ll, Prinsipper for opplæringen, heter det bl.a.: Samarbeid med hjemmet Foreldrene/de foresatte har hovedansvaret for egne barn og de har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_10 -61- på skolen. En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. I samarbeidet vil gjensidig kommunikasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling stå sentralt. Samarbeidet mellom hjem og skole er viktig i hele grunnopplæringen, men vil endre karakter og form etter hvert som elevene blir eldre og får større ansvar for egen læring og utvikling. Foreldremedvirkning – betydning for den enkelte elev: • Hjelp, støtte og oppmuntring • Økt skolemotivasjon og trivsel • Positive holdninger til skolen • Større utbytte av undervisningen • Flinkere til å lese, større innsats med hjemmearbeidet • Bevisst skolevalg Samarbeid mellom hjemmet og skolen er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet. Opplæringsloven, forskrift til loven og Læreplanverket danner grunnlaget for samarbeidet, og foreldrene/de foresatte skal ha reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt. Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Videre skal hjemmet ha informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeids- måter og vurderingsformer som brukes. Det må også legges til rette for at foreldrene/de foresatte får nødvendige opplysninger for å kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen av skolen. (Oppl.l. § 1-1 og forskrift kap. 20) Stortingsmelding nr 14 (1997-98) Om foreldremedverknad i grunnskolen Denne stortingsmeldingen er det mest omfattende offentlige dokument i Norge om hjem-skole-samarbeid. Den ble vedtatt av Stortinget i mars 1998. Hovedkonklusjonene i meldingen er: • Foreldrene har ansvaret for at barna deres får en forsvarlig opp- dragelse og utdanning. De har derfor rett til å være med på å påvirke det som skjer i skolen, både faglig og sosialt. • Det skal være et likeverdig samarbeid mellom hjem og skole • En god dialog mellom hjem og skole skaper et positivt og trygt klasse- og skolemiljø og hindrer utvikling av vold og mobbing. • Samarbeid mellom hjem og skole skal utvikles gjennom dialog basert på gjensidig respekt og tillit. Kvaliteten på samarbeidet er i mange tilfelle avhengig av rektors holdning til foreldrene. • Samarbeid mellom hjem og skole skal inngå i kommunenes planer for kompetanseutvikling. fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_11 -62- Håndtering av saker i samarbeidsutvalget Mange måter å behandle saker på Samarbeidsutvalget må, ved skoleårets start, bli enige - om hvilke saker de vil behandle grundig, hvilke saker man ønsker skal være preget av medbestemmelse, hvilke saker medlemmene bare skal gi innspill til, hvilke saker samarbeidsutvalget skal får til orientering osv. Konkretiseringen må munne ut i en årsplan for arbeidet. Kommunen bør kontaktes for å få en oversikt over de saker som vil bli sendt samarbeidsutvalget til uttalelse i løpet av skoleåret. Årsplanen må gjøres kjent slik at de grupper som er representert i SU, gis anledning til å behandle sakene i sine fora før behandling i SU finner sted. Til første/på første møte i SU må det klargjøres om det er utarbeidet retningslinjer sentralt i kommunen for arbeidet i SU (hvilke saker er det delegert avgjørelsesmyndighet i osv.). Reelt samarbeid, dialog og medbestemmelse Nedenfor gir vi tre eksempler på aktuelle saker for samarbeidsutvalget og beskriver hvordan sakene kan håndteres. Eksemplene vi har valgt er alle omfattende saker, men de griper alle inn i områdene kvalitet for elevene. Kanskje eksemplene kan bidra til at samarbeidsutvalget utvider saksområdene sine eller begynner å jobbe på en annen måte. Metodene og spørsmålene vi skisserer, kan brukes som ideer til alle saksområdene samarbeidsutvalget vil behandle. Eksempel 1: Samarbeidsutvalget behandler Skolevurdering Retningslinjer for skolevurdering Alle skoler skal drive skolevurdering. Vurdering og utvikling henger nøye sammen. Vurderingen skal gi noen svar på kvaliteten på enkeltområder av virksomheten. Vurderingsresultatene er grunnlag for videreutvikling av området. Både foreldre og elever skal delta i vurderingsarbeidet. I Forskriften til opplæringslova (§ 2-1) heter det: «Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.» I St meld nr 47 (1995-96) Om elevvurdering, skolevurdering og nasjonalt vurderingssystem, er det understreket at ”… foreldra og elevane skal vere med i den skolebaserte vurderinga i emne som særleg gjeld dei” ”… at foreldra er aktivt med i arbeidet med kva for tema som skal vurderast, i val av metodar og i analysane av resultata. Dette bør derfor takast opp i samarbeidsutvalet etter drøftingar i Foreldrerådets arbeidsutval (FAU). fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_12 -63- Aktuelle spørsmål til første møte om saken Grunnlag før drøftingen kan for eksempel være ett eller flere av disse spørsmålene: – Hva syns medlemmene i samarbeidsutvalget fungerer bra på skolen, hva kan bli bedre (bør konsentreres om skolens kjerne virksomhet – det som skjer i klasserommet og med, for og blant elevene)? – Hvilke områder i virksomhetsplanen/utviklingsplanen bør vi under søke nærmere hvilke områder ved skolens virksomhet er det viktig å vurdere kvaliteten på? – Hvordan kan vi legge opp vurderingsarbeidet, hva kan vi om denne type arbeid her på vår skole? – Hvilken rolle skal samarbeidsutvalget ha i vurderingsarbeidet, kanskje fungere som en styringsgruppe, eller en samordningsgruppe? Hvilke områder? Samarbeidsvalget må bli enige om det er de selv som skal foreslå for eksempel fire-fem områder det skal prioriteres blant, eller om henholdsvis foreldre, elever og ansatte selv skal ta stilling til det åpne spørsmålet ”Hvilke områder ved skolens virksomhet skal vurderes?”. Hvis samarbeidsutvalget bestemmer seg for å la spørsmålet til partene være åpent, kan det sies noe om hvordan prosessene bør legges opp, om omfang på arbeidet og hvilken rolle samarbeidsutvalget skal ha. Drøfting i gruppene medlemmene representerer Uansett valg av fremgangsmåte – de enkelte medlemmene ”tar med seg saken” til ”sine grupper”: Elevrepresentantene til elevrådet/klasserådene, foreldrerepresentantene til foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), rektor/ansattes representanter til personalgruppene og den politiske representanten til sine organer. Drøfting i elevrådet og informasjon til skolens elever Elevrådet har en kontaktlærer som skal hjelpe og støtte i arbeidet. Elevrepresentantene må sette saken opp på sin saksliste, forberede hvordan elevrådet skal informeres og bidra til at hele elevgruppen informeres og involveres på en hensiktsmessig måte. Drøfting i FAU og informasjon til foreldrene Foreldrerepresentantene orienterer medlemmene i FAU. FAU gir sine innspill til saken. Noen FAU er sammensatt av klassekontakter. Dersom klasseforeldregruppene skal være med på dette stadiet i arbeidet, skal klassekontaktene ivareta oppgaven videre. Dersom skolen er forholdsvis liten, kan det være relevant å invitere til Foreldrerådsmøte. Det er svært viktig at foreldre får informasjon om at det er et vurderingsarbeid på gang, hvilke faser det legges opp til, intensjonen med arbeidet, osv. Drøfting og informasjon i personalgruppene De samme kommentarene som gjelder ovenfor, gjelder også for videre håndtering av saken i personalet. Samarbeidsutvalgets politiske representant Den politiske representanten informerer sine organer om arbeidet. Denne representanten har også som oppgave å formidle politiske signaler og vedtak til samarbeidsutvalget ved skolen. Aktuelle spørsmål for andre (og kanskje tredje) møte i samarbeidsutvalget Etter ca en måned kan samarbeidsutvalget ta opp saken igjen. Nå kan rammene for vurderingsarbeidet legges – Foreldre, elever og ansatte skal delta i arbeidet som likeverdige samarbeidsparter – hva betyr det når det gjelder ”vekting” av innspillene fra partene? fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_13 -64- – Hvilke innspill hadde de andre gruppene? – Var det fellesnevnere, eller sprikte innspillene? – Hvis det er store sprik, kan man likevel finne et minste felles multiplum? – Hvis det er stor uenighet, hvordan kan samarbeidsutvalget håndtere dette (hvis denne typen arbeid er ukjent for partene, er det kanskje lurere å komme i gang og skaffe seg noen erfaringer – enn å ri egne kjepphester) – Greier utvalget å avgrense og konkretisere vurderingsarbeidet – Hva er kjennetegn på kvalitet innen det området man velger, og hvem skal bidra i videre definisjon av kvalitet? – Hvilke vurderingsmetoder vil være aktuelle? – Hvem skal være informanter? – Når skal arbeidet gjøres og av hvem? – Hvilken funksjon skal samarbeidsutvalget ha i det videre arbeidet? – Hvordan håndtere resultatene og hvordan informere alle partene (her trengs en plan!)? Skolevurdering – en omfattende sak FUG anbefaler å søke råd og veiledning i kommunen når det gjelder bruk av ulike vurderingsmetoder og -verktøy. Som vi ser av eksemplet over, er det en omfattende oppgave å gå i gang med skolevurdering, og mange spørsmål skal avklares. Men – slik vi ser det – er det bedre å jobbe ordentlig med en stor sak enn å berøre mange saker bare på overflaten. Ved å gå grundig til verks er sjansen god for å få til reell brukermedvirkning. Eksempel 2: Samarbeidsutvalget behandler Lærings- og oppvekstmiljø Grunnlag Hvis dere vil bruke spørreskjemaer om mobbing, trivselsundersøkelser o.a., søk hjelp i kommunen. Kap 9a i Opplæringslova (§ 9a-1) ” (…) Alle elevar i grunnskular og vidaregåande skular har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Når det gjelder ”antisosial atferd” er det et begrep som må defineres nærmere. Samarbeidsutvalgets medlemmer og partene i skolesamfunnet kan bidra. ”Antisosial atferd” dreier seg om handlinger og holdninger som bidrar ikke bare til å ødelegge for andre, men også for seg selv. I § 9a-3 som handler om det psykososiale miljøet, heter det.: ”Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.” Alle partene i skolen har en rolle i å utvikle et trygt og stimulerende læringsmiljø. Når læringsmiljøet er sak for samarbeidsutvalget, kan det bidra til å sikre at både elever, foreldre og ansatte klargjør sine roller i arbeidet. Utvikling av et godt læringsmiljø for elevene er en sak som jevnlig må følges opp. En ekstraordinær, prioritert satsning en periode er ikke nok. Samarbeidsutvalget kan ha som oppgave at denne saken følges opp hvert eneste skoleår og at nødvendige tiltak iverksettes. fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_14 -65- Møte i samarbeidsutvalget En god start vil være å ha undersøkt i hvilket omfang mobbing skjer på skolen. Både ansatte, elever og foreldre har nok sine antagelser og opplevelser av mobbeomfanget på skolen. Vi vet at mobbing kan foregå i det skjulte for voksne; elevenes innspill er derfor viktige. Resultatene fra Elev- og foreldreundersøkelsen er et godt utgangspunkt for arbeidet i samarbeidsutvalget. Avhengig av hvordan læringsmiljøet er, må samarbeidsutvalget gi sine innspill til hvordan partene kan samarbeide om dette, bidra med forslag til tiltak og hva man kan forvente av henholdsvis elever, foreldre og ansatte i arbeidet. Utvalget kan utarbeide forslag til mål for arbeidet og beskrive ”en ønsket tilstand” eller ”slik er et godt læringsmiljø”. Utvalget kan diskutere hvordan den enkelte klasse, elever, lærere og foreldre kan jobbe med utvikling av læringsmiljøet. Det kan være at kommunen sentralt, kanskje politiske utvalg, har vedtatt en felles satsning for alle skolene i kommunen. Den politiske representanten og rektor må da redegjøre for det grunnlaget som er lagt. Videre oppfølging Etter en diskusjon som beskrevet over, har representantene fått et grunnlag for å jobbe videre med ”sine” parter. På de neste møtene i samarbeidsutvalget kan man sette av tid til å utveksle erfaringer, om noen av partene (eller klassene) trenger hjelp til oppfølging, hvordan går det med arbeidet, osv. Samarbeidsutvalget kan lede et målrettet arbeid mot mobbing. Utvalget kan være styrings – eller koordineringsgruppe for arbeidet, og bestemme at alle – elever, ansatte – tar saken opp i felles møter for klassen. Samarbeidsutvalget kan legge noen føringer: – Det skal straks sies fra hvis det er mistanke om mobbing eller om mobbing foregår – Mobbing skal tas alvorlig, det er de voksne (ansatte og foreldre) som har ansvar for å handle når det meldes om mobbing – Mobbing skal ikke tolereres – Det er ikke sladring å si fra om mobbing – I hver klasse skal det inngås en avtale mellom lærere, foreldre og elever om hvilke tiltak som settes i verk når mobbing oppdages/ skjer Samarbeidsutvalget ber om rapportering fra hver klasse om hvilke avtaler som er inngått. Jevnlige oppfølgings- og rapporteringsrutiner legges opp i forbindelse med møtene i samarbeidsutvalget. Rutiner for oppfølging - kontakt med alle elever, foreldre og ansatte Eksemplene viser at samarbeidsutvalget må sørge for å ha rutiner for kontakt med de gruppene man representerer. • Foreldrene i samarbeidsutvalget gir/får innspill i FAU • FAU holder løpende kontakt med klassekontakter • Klassekontaktene har ansvaret for at klasseforeldrene informeres og involveres • Elevene i samarbeidsutvalget gir/får innspill i elevrådet • Representantene i elevrådet har ansvaret for at elevene i hver klasse informeres og involveres. • Elevrådet har også ansvaret for kontakten med – og å representere klasser (småskoletrinnet) som ikke er medlem av elevrådet. • Rektor og representanter for de ansatte gir/får innspill i sine respektive personalgrupper/team fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_15 -66- • • Avhengig av hvordan skolens personale er organisert, må det sørges for at partene får informasjon og anledning til medvirkning Den politiske representanten gir/får informasjon og innspill i sine organer. Politiske representanter får, ved å sitte i en skoles samarbeidsutvalg, god kjennskap til skolens virksomhet. Eksempel 3: Samarbeidsutvalget behandler Forsøksvirksomhet i skolen Grunnlag Opplæringslova (§1-4) gir skolen mulighet til å drive forsøksarbeid, altså avvik fra lov og forskrift. FUG får mange henvendelser fra foreldre som bl.a. forteller at de er usikre på hvordan hjem-skole-samarbeidet skal ivaretas når skolens organisering av undervisningen endres, eller blir utrygge når skolen endrer rammer for opplæringen. Skoler kan oppleve at foreldregruppen er negativ til endring. Foreldre er i liten grad reelle samarbeidspartnere i denne type endringsprosesser. FUG mener at foreldre må få god informasjon om forsøks- og utviklingsarbeid skolen ønsker å sette i gang, bl.a. hva som er bakgrunn, målsettingen, hvordan målsettingen skal nås, hva som blir endret, konsekvenser for elever og foreldre. • Før søknad om forsøk sendes eller utviklingsprosjekter igangsettes, skal skolens rådsorganer ha drøftet saken og hatt anledning til å sette seg inn i saksområdet. • Elevenes og foreldrenes rett til medvirkning skal ivaretas i planlegging, gjennomføring og evaluering. • Arbeidet må jevnlig evalueres og justeres underveis. Retten til brukermedvirkning fastslås i rundskriv F 1/2002 fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet. Her står det også at søknad om forsøk ikke vil bli innvilget dersom ikke minst 50 % av en brukergruppe er enige. Møtet i samarbeidsutvalget Både foreldre, elever og ansatte kan fremme sak om forsøk. Erfaringsmessig er det slik at det ofte er skolens leder og ansatte som foreslår, men FUG kjenner også til at foreldre tar initiativ til forsøksvirksomhet. Når en av gruppene representert i samarbeidsutvalget har begynt å diskutere eventuell forsøksvirksomhet, må det raskest mulig drøftes i samarbeidsutvalget. Det som står skrevet ovenfor under ”grunnlag”, kan danne retningslinjer for de problemstillingene samarbeidsutvalget skal diskutere: – Hva er målsettingen med forsøket? – Hvordan skal forslaget behandles? – Har andre skoler gjort liknende arbeid? – Hvordan informere partene? – Hvordan følge opp og evaluere arbeidet? – Hva trenger vi av ny kunnskap? Utvalgets medlemmer gir innspill og forslag til hvordan saken skal håndteres frem til endelig avgjørelse. fug.no Medlem av skolens samarbeidsutvalg_16 -67- Eksempel 4: Samarbeidsutvalget behandler Skolens budsjett Det må være klart hvilken rolle samarbeidsutvalget har i budsjettsaker og hvor i prosessen de kommer inn. – Er utvalget med på å gi innspill til kommunen om skolens behov for budsjettramme? – Er utvalget aktivt med på å sette opp budsjettforslag? Samarbeidsutvalget må få budsjettsaker i god tid før behandling og vedtak. Samarbeidsutvalget må få god informasjon om prosessen i budsjettsaker og veiledning i hvordan budsjettforslaget skal leses og forstås. – – – – – – – – Budsjett må legges frem slik at alle medlemmene forstår det! Det må være klart hva de ulike utgifts- og inntektspostene innebærer (detaljert nok). Virksomhetsplanen og budsjettforslaget er dokumenter som forteller om skolens virksomhet og prioriteringer, er det sammenheng mellom disse? Det må for eksempel være tydelig hva som er skolens ”frie midler”, hva som er bundet opp i lønnsmidler og hva som er driftsmidler, om rektor har det ”totale budsjettansvar” osv. Budsjettforslaget skal være begrunnet. Forslaget skal også inneholde konsekvenser for virksomheten. Det må være tydelig hva samarbeidsutvalget kan mene noe om. Kan samarbeidsutvalget f. eks. si noe om organisering av opplæringen og skoledagen, for å spare eller bruke penger på en annen måte? Hvilke retningslinjer fins for å flytte beløp mellom poster? Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er et nasjonalt utvalg for og med foreldre som har barn i skolen. FUG er opptatt av: Hjem-skole-samarbeid • Å ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng • Å gi kunnskap om hvordan et hjem-skole-samarbeid fungerer • Å gi kunnskap om hvordan foreldre kan støtte sine barn • Å sette dagsorden og støtte foreldre når det gjelder sentrale tema som inneklima, mobbing, foreldremøter, skolearbeid, med mer. www.fug.no – en nettressurs for foreldre med barn i skolen Medlem av skolens samarbeidsutvalg © FUG 2012 -68- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5176-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 20.10.2015 SAKSFRAMLEGG Vegutvalg 2015-2019 - valg av medlemmer og varamedlemmer Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 105/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Kommunestyret velger politiske representanter til Vegkomiteen for perioden 2015 – 2019. 3 representanter og 3 vararepresentanter. Kommunestyret velger leder og nestleder. Administrasjonen stiller sekretær. Innledning: Komiteen nedsettes for å gi innstillinger/kommentere og påvirke veg og transportplaner. Fakta: I perioden 2011 – 2015 besto komiteen av 5 politiske representanter og 5 vararepresentanter. 1 representant fra Transportnæringen. 1 representant fra Næringslivet. Fra administrasjonen har en fra rådmannens stab stilt, denne er også sekretær. Det velges leder og nestleder. Vurdering: Hovedutvalgene er for perioden 2015-2019 redusert fra 7 til 5 representanter. Underutvalg, som vegutvalget, reduseres tilsvarende med 2 representanter. I tillegg kommer 1 representant fra Transportnæringen. 1 representant fra Næringslivet. Totalt 5 medlemmer i Vegutvalget 2015-2019. -69- Konklusjon: Kommunestyret velger representanter til Vegkomiteen for perioden 2015 – 2019. 3 representanter og 3 vararepresentanter. Kommunestyret velger leder og nestleder. Administrasjonen stiller sekretær. Journalposter i saken: 1 S 20.10.2015 Vegutvalg 2015-2019 - valg av medlemmer og varamedlemmer -70- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5230-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 21.10.2015 SAKSFRAMLEGG Motorferdselsutvalg 2015-2019 - valg av medlemmer og vararepresentanter Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 106/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det oppnevnes 3 representanter med 3 vararepresentanter for perioden 2015-2019. Det velges leder, nestleder og medlem. Innledning: Kommunen har de siste perioder hatt 3 representanter med vararepresentanter til motorferdselsutvalget. Fakta: Etter motorferdsellovens § 1 er formålet med loven "ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen." Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet "naturmiljø" skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen "fremme trivselen" innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt, jf. § 3 – med mindre annet følger av loven selv eller vedtak med hjemmel i loven. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Vurdering: Utvalget skal følge opp håndtering av motorferdselsloven i kommunen. Konklusjon: Det oppnevnes 3 representanter med 3 vararepresentanter for perioden 2015-2019 Det velges leder, nestleder og medlem. -71- Journalposter i saken: 1 S 21.10.2015 Motorferdselsutvalg 2015-2019 - valg av medlemmer og vararepresentanter -72- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5180-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 20.10.2015 SAKSFRAMLEGG Fjellab 2015-2019 - valg av representanter Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 107/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges 1 representant og 1 vara representant til Fjellab for perioden 2015 - 2019. Fakta: Interkommunalt, Tinn, Tokke og Vinje. 1 repr. med vara hver. Journalposter i saken: 1 S 20.10.2015 Fjellab 2015-2019 - valg av representanter -73- TINN KOMMUNE Arkiv: 033 Saksnr.: 2015/4597-3 Saksbeh.: Dagfinn Jaren Dato: 21.10.2015 SAKSFRAMLEGG Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen Landskapsvernområde - Val av nye representantar for perioden 2015 - 2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 108/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det veljast 1 mannleg og 1 kvinneleg representant til Verneområdestyret for BrattefjellVindeggen Landskapsvernområde. Innleiing: Miljødirektoratet ber om at kommunar og fylkeskommunar som har verneområde som forvaltast av eit nasjonalpark-/verneområdestyre, utpeikar nye representantar til desse. I Tinn gjeld dette Brattefjell-Vindeggen Landskapsvernområde. For verneområda på Hardangervidda vidareførast ordninga med tilsynsutval som før. Fakta: Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde ligg i eit fjellområde sud-aust for Møsvatn i Telemark. Namnet skriv seg frå dei to fjella Brattefjell(1540 moh) og Vindeggen(1516 moh) som ligg i kjerna av fjellområdet. Samla areal er snaut 382 kvadratkilometer. Området er i privat eige fordelt på 299 eigedomar. Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde blei oppretta i 2000. Utanom Hardangervidda er Brattefjell-Vindeggen det største samanhengande fjellområdet i Telemark utan vesentlege tekniske inngrep. Området ligg innafor kommunane Hjartdal, Seljord, Tinn og Vinje og ligg sør for Møsvatn/Rjukan, vest for Gaustatoppen, nord for Hjartdal og aust for Rauland. Føremålet med å verne Brattefjell-Vindeggen er å ta vare på eit vakkert og eigenarta naturlandskap med urørt høgfjell og fjellskogområde, ta vare på det biologiske mangfaldet i området med villreinstamme og eit rikt plante- og dyreliv, og å ta vare på verdifulle kulturlandskap og kulturminne. Vedtektene set rammene for verneområdestyret sitt arbeid som forvaltningsmyndigheit. I brev datert 26. august 2010 frå statsråden i Miljøverndepartementet vart det vedteke at det skulle etablerast eit verneområdestyre for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Medlemmene -74- i verneområdestyret er lokale og regionale politikarar. I perioden 2011 – 2015 har styret vore samansett slik: Solveig Sundbø Abrahamsen(leiar) Sven Tore Løkslid(nestleiar) Steinar Bergsland Bjørn Skinnarland Gunhild Lurås Seljord kommune Hjartdal kommune Tinn kommune Vinje kommune Telemark fylkeskommune Kvar kommune skal ifølgje direktoratet vere representert med eitt medlem, primært ordførar eller formannskapsmedlem evt. faste kommunestyrerepresentantar, og innstiller ei kvinne og ein mann. Samansetjinga av styret skal følgje krava til kjønnsfordeling i likestillingsloven § 13. Vi går ut frå at representantane kommunen foreslår gjerne kan prioriterast som hv. medlem og varamedlem frå kommunens side, men dette vil kunne fråvikast av direktoratet av omsyn til kjønnsfordeling i styret. Vedlegg: 1 Forslag til nye representanter til nasjonalpark- og verneområdestyrene 2 Vedtekter for Brattefjell-Vindeggen verneområdestyre Journalposter i saken: 1 I 14.09.2015 Forslag til nye representanter til nasjonalpark- Miljødirektoratet og verneområdestyrene 2 I 14.10.2015 Vedtekter for verneområdestyret for Fylkesmannen i Telemark Brattefjell Vindeggen - Endring 3 S 21.10.2015 Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen Landskapsvernområde - Val av nye representantar for perioden 2015 - 2019 -75- Likelydende brev til kommuner og fylkeskommuner med verneområder som forvaltes av et nasjonalpark-/verneområdestyre Trondheim, 11.09.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/9199 Saksbehandler: Marte Eliasson Utpeking av nye representanter til nasjonalpark- og verneområdestyrene. Med bakgrunn i høstens kommune- og fylkestingsvalg ber Miljødirektoratet om at kommuner og fylkeskommuner som har verneområder som forvaltes av et nasjonalpark-/verneområdestyre utpeker nye representanter til nasjonalpark-/verneområdestyrene. Hver kommune skal være representert med ett medlem, primært ordfører eller formannskapsmedlem evt. faste kommunestyrerepresentanter i kommunen, og innstiller en kvinne og en mann. Kommuner som skal være representert med to medlemmer, utpeker to menn og to kvinner. Fylkeskommunen skal være representert med ett medlem fra fylkestinget/fylkesrådet, og innstiller en kvinne og en mann blant fylkestingets/fylkesrådets faste medlemmer. Miljødirektoratet ber videre om at utpekte representanter og vararepresentanter til nasjonalpark/verneområdestyrene sendes til direktoratet så snart som mulig. Miljødirektoratet vil så snart vi har fått svar fra kommunene/fylkeskommunene reoppnevne nasjonalpark-/verneområdestyrene på bakgrunn av forslagene som er kommet fra kommunene/fylkeskommunene. Sammensetningen av styret skal følge kravene til kjønnsfordeling i likestillingsloven § 13. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Olav Nord-Varhaug fung. avdelingsdirektør Marte Eliasson Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo| -76- 1 Kopi: Alle nasjonalpark- og verneområdestyrer 2 -77- Vedtekter for Brattefjell-Vindeggen verneområdestyre Miljødirektoratet har med hjemmel i naturmangfoldloven § 62 annet ledd og tredje punktum, jf Klima- og miljødepartementets delegering av myndighet til Miljødirektoratet i brev av 14. oktober 2014, jf. kongelig resolusjon av 4. juni 2010 fastsatt følgende vedtekter for verneområdestyret gjeldende fra 24. august 2015: 1. VEDTEKTENES FORMÅL Formålet med disse vedtektene er å legge til rette for en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av de verneområder styret har ansvar for. Vedtektene skal sørge for at verneområdestyret skal kunne oppfylle formålet med vernet i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. 2. STYRETS MYNDIGHET Dette verneområdet skal forvaltes av et verneområdestyre, jf. naturmangfoldloven § 62 annet ledd tredje punktum, innenfor rammen av naturmangfoldloven, herunder lovkapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, lovkapittel V Områdevern og verneforskrifter for de enkelte verneområdene. Verneområdestyret anses som en juridisk person med myndighet til å inngå avtaler og påta seg forpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret disponerer. 3.GEOGRAFISK VIRKEOMRÅDE Verneområdestyret skal ha forvaltningsansvaret for følgende verneområde(r): IID Områdenavn Verneform VV00001888 Brattefjell-Vindeggen Landskapsvernområde med dyrelivsfredning -78- 4. VERNEOMRÅDESTYRETS MEDLEMMER, OPPNEVNING, SAMMENSETNING MV Sammensetningen av styret skal følge kravene til kjønnsfordeling i likestillingsloven § 13 Verneområdestyret skal ha 5 medlemmer med personlige varamedlemmer som møter når det faste medlemmet har forfall. Verneområdestyret oppnevnes av Miljødirektoratet etter innstilling fra de berørte kommunene og fylkestinget i Telemark. Hver kommune skal være representert med ett medlem og innstiller en kvinne og en mann blant kommunestyrets medlemmer. Fylkeskommunen skal være representert med ett medlem fra fylkestinget/fylkesrådet, og innstiller en kvinne og en mann blant fylkestingets/fylkesrådets medlemmer. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for henholdsvis kommunestyret og fylkestinget. Verneområdestyret velger selv sin leder og nestleder. 5. OPPRETTELSE AV ARBEIDSUTVALG Styret kan nedsette et arbeidsutvalg bestående av personer fra styret. Styret kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene. 6. VERNEOMRÅDESTYRESEKRETARIAT Sekretariatet for verneområdestyret består av en eller flere verneområdeforvalter(e) som ansettes av Fylkesmannen i Telemark og i dialog med styret. Fylkesmannen i Telemark har personalansvaret for verneområdeforvalteren(e). 6.1 Forvalters rolle Forvalteren skal i samråd med verneområdestyret sørge for enhetlig og helhetlig forvaltning av verneområdet uavhengig av administrative grenser. Forvalterens hovedfunksjon er å være sekretariat for verneområdestyret og faglig forberede alle styresaker. Forvalteren skal gjennom sin saksbehandling bidra til at styret forvalter -79- områdene i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene, og følge forvaltningslovens bestemmelser. Forvalteren er underlagt styret i forvaltningen av verneområdet. Vedtak forvalteren fatter ved delegert myndighet etter pkt. 6.2 skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikke foreligger godkjent forvaltningsplan skal styret vurdere om det skal gis særskilte retningslinjer for behandlingen av denne typen saker. 6.2 Styrets rolle i forhold til forvalter(ene) Styret kan gi forvalter(e) myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven § 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/AU i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Styret disponerer forvalters arbeidstid. Betalt overtid avtales særskilt med fylkesmannen. 6.3 Fylkesmannens rolle i forhold til forvalter Ved søknader om permisjon, langtidsfravær, eller der forvalter varsler om fratredelse fra sin stilling, skal fylkesmannen i dialog med styret komme til enighet om hvordan forvalters arbeidsoppgaver skal løses inntil forvalter er tilbake, eller ny forvalter er ansatt. -80- Klima- og miljødepartementet har utarbeidet en egen instruks for prosessen knyttet til ansettelse av nasjonalpark-/verneområdeforvalter. 7. OM MØTENE I VERNEOMRÅDESTYRET Kommuneloven kap. 6 om saksbehandlingen i folkevalgte organer kommer til anvendelse så langt de passer, med de tilpasninger som er fastsatt i denne vedtekten. Kommuneloven § 40 gjelder tilsvarende. Styret bør tre sammen minst fire ganger hvert år og ellers når lederen bestemmer. Lederen plikter å kalle inn dersom minst en tredel av medlemmene ønsker det. Varsel om innkalling til møte i verneområdestyret skal skje med 2 ukers varsel. Endelig innkalling med saksdokumentene sendes 1 uke før møtet. Styret avgjør selv om det vil ta opp eventuelle saker som ettersendes senere enn dette. Det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av styreleder og ett medlem som velges ved møtets begynnelse. Eventuelle protokolltilførsler må fremsettes i møtet. Forvalters tilråding til vedtak skal fremgå av møteprotokollen. I tilfeller der styrets vedtak har et annet utfall enn forvalters tilrådning til vedtak, må styrets begrunnelse for valg av annet utfall komme frem i vedtaket. For at forvaltningsstyret skal være beslutningsdyktig må minimum halvparten av representantene være til stede. Vedtak fattes ved flertallsbeslutninger. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. 8. STYRETS OPPGAVER Medlemmene av styret skal forvalte verneområdet i samsvar med internasjonale forpliktelser, naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Alle representantene i styret har et felles ansvar for en helhetlig forvaltning av verneområdet hvor ivaretakelse av verneverdiene og verneformålet er hovedoppgaven. 8.1 Forvaltningsplan Styret skal utarbeide/revidere forvaltningsplan for verneområdet. Oppstart av planarbeidet bør skje i dialog med Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner skal utarbeides innenfor rammene av naturmangfoldloven og verneforskriftene. Forvaltningsplanen skal konkretisere hvordan formålet med vernet skal nås, og skal inneholde enn flerårig -81- tiltaksplan og en besøksstrategi. Utkast til forvaltningsplan skal sendes til direktoratet for faglig gjennomgang før høring. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 8.2 Skjøtsel og besøksforvaltning Som forvaltningsmyndighet skal styret ut fra naturmangfoldloven § 33 og verneformålet i de enkelte verneforskrifter vurdere behov for og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging skal, jf. §§ 35 og 36 siste ledd, inngå i en forvaltningsplan godkjent av Miljødirektoratet. Forvaltningstiltak iverksettes på et kunnskapsbasert grunnlag i samsvar med vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Styret kan som forvaltningsmyndighet legge til rette for at verneområdets potensial for verdiskapning utnyttes innenfor rammen av verneforskriften og naturmangfoldloven. Dette skal skje gjennom konkrete forvaltnings- og skjøtselstiltak, fortrinnsvis i tråd med den delen av forvaltningsplanen som omhandler besøksstrategi. Styret skal ikke opptre som næringsaktør, men bør i denne sammenhengen innlede et samarbeid med lokalt reiseliv/øvrig reiseliv, samt det autoriserte besøkssenter. Verneområdestyret skal utarbeide årlige prioriteringer av skjøtsels- og forvaltningstiltak i verneområdet i tråd med den flerårige tiltaksplanen. Styret skal etablere et nært samarbeid med Statens naturoppsyn lokalt. Styret tildeles etter søknad til Miljødirektoratet årlig midler til skjøtsel og forvaltning til prioriterte tiltak i henhold til vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Tildelingene skjer ut i fra de budsjettmessige rammer det enkelte året. Verneområdestyret prioriterer bruken av de tildelte midlene. Alle tiltak skal være i tråd med godkjent forvaltnings-/tiltaksplan for verneområdet og andre relevante styringsdokumenter. 8.3 Myndighetsbeslutninger Styret har myndighet til å treffe vedtak etter verneforskriften. Styret har også myndighet til å gi dispensasjoner etter naturmangfoldloven § 48, jf. § 77 annet punktum. 8.4 Grensemerking og informasjon Styret har ansvar for at det gjennomføres nødvendig grensemerking og vedlikehold av merkingen i verneområdet. Merkingen skal gjennomføres etter retningslinjer gitt av Miljødirektoratet. Som forvaltningsmyndighet skal styret i besøksstrategien vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak. Styret er hovedansvarlig for informasjonstiltak og skal gjennomføre dette i henhold til Miljødirektoratets merkestrategi. -82- 8.5 Brudd på naturmangfoldloven/verneforskriften, rapporter og anmeldelser Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriften som styret får kjennskap til blir rapportert/anmeldt til politiet dersom det er grunn til å anta at forholdet er straffbart. Kopi av anmeldelse/rapport, samt avgjørelse fra politiet skal sendes Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Der administrative sanksjoner er aktuelt jf naturmangfoldloven kap. IX, skal styret oversende en rapport om forholdet til Fylkesmannen - med kopi til Miljødirektoratet. 8.6 Orientering om vedtak Fylkesmannen i Telemark og Miljødirektoratet skal ha tilsendt kopi av alle vedtak truffet av verneområdestyret, verneområdeforvalteren eller arbeidsutvalget. Rapporter og anmeldelser for brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene skal sendes til Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Vedtak styret, forvalteren eller arbeidsutvalget har truffet i medhold av naturmangfoldloven og verneforskriften skal fortløpende registreres i Miljøvedtaksregisteret. 8.7 Rapportering om forvaltning Styret har ansvar for årlig å rapportere om forvaltningen til Miljødirektoratet og Fylkesmannen etter fastsatte maler. 9. RÅDGIVENDE UTVALG Styret skal oppnevne et rådgivende utvalg. Utvalget skal bestå av representanter for de ulike interessene i området, som bl.a. grunneiere, reindriften andre særlig berørte offentlige organer som for eksempel friluftsråd, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøorganisasjoner og lignende. Verneområdestyret bør ha minst ett årlig dialogmøte med rådgivende utvalg. 10. ADMINISTRATIVT KONTAKTUTVALG For å sikre at forvaltningen av verneområdene blir godt integrert i den kommunale forvaltningen, bør styret oppnevne et administrativt kontaktutvalg bestående av representanter fra administrativt nivå i de ulike kommunene. -83- 11. TILSYN Statens naturoppsyn har tilsynsmyndighet i verneområder, jf. lov om statlig naturoppsyn. 12. KLAGEADGANG, KLAGEINSTANS OG KLAGEBEHANDLING Fylkesmannen har klagerett på vedtak fattet av verneområdestyret jf. naturmangfoldloven § 62 tredje ledd siste setning. For øvrig gjelder de alminnelige regler om klageadgang. Klage på vedtak truffet av styret, må vurderes/klagebehandles av styret med mindre det er avtalt at saken kan behandles av AU/forvalter. Dersom vedtak truffet av AU/forvalteren etter delegert myndighet påklages, skal klagen vurderes/klagebehandles av styret/arbeidsutvalget før den eventuelt sendes over til Miljødirektoratet som endelig klageinstans. Miljødirektoratet er endelig klageinstans for vedtak som treffes av styret/ forvalter som forvaltningsmyndighet. 13. INSTRUKSJON, TILBAKEKALLING AV DELEGERT MYNDIGHET Dersom forutsetningene for delegeringen av forvaltningsmyndighet endres vesentlig, plikter styret å informere Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan gripe inn gjennom instruksjon, eller eventuelt tilbakekalling av delegert myndighet dersom forvaltningen av verneområdet ikke er i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene. 14. ENDRING AV VEDTEKTENE Miljødirektoratet kan endre disse vedtektene. -84- TINN KOMMUNE Arkiv: 033 Saksnr.: 2015/4853-2 Saksbeh.: Dagfinn Jaren Dato: 21.10.2015 SAKSFRAMLEGG Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet og Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell - val av kandidatar for perioden 2015 - 2019. Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 109/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det veljast 1 mannleg og 1 kvinneleg representant til Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet. Det veljast 1 mannleg og 1 kvinneleg representant til Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell. Innleiing: Kommunar med areal i eitt eller fleire villreinområde skal for kvart av områda fremje forslag om ein mannleg og ein kvinneleg representant til villreinnemnda. Fakta: Villreinnemnda skal arbeide for ei langsiktig berekraftig forvaltning av villreinen og villreinens leveområde i samsvar med naturmangfoldloven og viltloven. Vidare skal villreinnemnda utføre oppgåver i samsvar med hjorteviltforskrifta, herunder fatte vedtak om årleg fellingskvote, godkjenning av vald m.v. Villreinnemnda har også i oppgåve å uttale seg i relevante arealplansaker som påverkar villrein og villreinens leveområde. Villreinnemnda sine medlemer og personlege varamedlemer oppnemnast av Miljødirektoratet etter forslag om ein mannleg og ein kvinneleg kandidat frå kvar kommune som har villreinareal innafor den enkelte nemnda sitt virkeområde. Dette er for å oppfylle krava i likestillingslova om minst 40 prosent av kvart kjønn. Representantane kommunen foreslår kan gjerne prioriterast som hv. medlem og varamedlem frå kommunens side, men dette vil kunne fråvikast av direktoratet av omsyn som nemnt. For øvrig viser vi til vedlagt brev frå Miljødirektoratet om andre omsyn kommunen etter direktoratets meining bør ta ved val av sine representantar. -85- Vedlegg: 1 Oppnevning av nye medlemmer til villreinnemndene 2 Oversikt over hvilke villreinnemnder de ulike kommunene skal være representert i Journalposter i saken: 1 I 28.09.2015 Oppnevning av nye medlemmer til villreinnemndene 2 S 21.10.2015 Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet og Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell - val av kandidatar for perioden 2015 - 2019. -86- Miljødirektoratet Adresseliste Trondheim, 24.09.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/9899 Saksbehandler: Kari Bjørneraas Oppnevning av nye medlemmer til villreinnemndene Kommuner med areal i ett eller flere villreinområder skal fremme forslag om en mannlig og en kvinnelig representant til villreinnemnda. Er kommunen berørt av to eller tre villreinnemnder, må det foreslås to representanter til hver av disse nemndene. Forslaget sendes Miljødirektoratet innen 23. november 2015, fortrinnsvis elektronisk til [email protected]. Om villreinnemnder Villreinen i alle villreinområder med areal i to eller flere kommuner skal forvaltes av en villreinnemnd. Villreinnemndene består av ett medlem fra hver av kommunene som har areal innenfor nemndas geografiske ansvarsområde. Alle medlemmer i villreinnemnda har et personlig varamedlem. Villreinnemndene er hjemlet i forskrift 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt (hjorteviltforskriften): § 5 Villreinnemnd Villreinen i alle villreinområder med areal i to eller flere kommuner skal forvaltes av en villreinnemnd. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i samsvar med lov 19.6.2009 nr. 100 om naturens mangfold og lov 29.5.1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt. Det skal være 9 villreinnemnder: 1) Villreinnemnda for Setesdalområdet. (Omfatter villreinområdene Setesdal-Ryfylke,Setesdal Austhei og Våmur-Roan.) 2) Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell. (Omfatter villreinområdene Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, og Norefjell-Reinsjøfjell.) 3) Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet. (Omfatter villreinområdene Hardangervidda, Skaulen-Etnefjell og Oksenhalvøya.) 4) Villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen. (Omfatter villreinområdene Nordfjella og Fjellheimen.) 5) Villreinnemnda for Sogn og Fjordane. (Omfatter villreinområdene Lærdal-Årdal, Vest-Jotunheimen, Sunnfjord, Førdefjella og Svartebotnen.) Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo| -87- 1 6) Villreinnemnda for Ottadalen. (Omfatter villreinområdet Ottadalen.) 7) Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten. (Omfatter villreinområdene Rondane og Sølnkletten.) 8) Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø. (Omfatter villreinområdene Snøhetta og Knutshø.) 9) Villreinnemnda for Forollhogna. (Omfatter villreinområdet Forollhogna.) Tolga kommune fungerer som villreinnemnd for Tolga Østfjell villreinområde. Villreinnemndas medlemmer og personlige varamedlemmer oppnevnes av Direktoratet for naturforvaltning etter forslag om en kvinnelig og en mannlig kandidat fra hver kommune som har villreinareal innenfor den enkelte nemnds virkeområde. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for kommunevalget. Villreinnemnda velger selv leder og nestleder. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i samsvar med naturmangfoldloven og viltloven. Videre skal villreinnemnda utføre oppgaver i samsvar med hjorteviltforskriften, herunder fatte vedtak om årlig fellingskvote, godkjenne vald mv. Villreinnemnda har også i oppgave å uttale seg i relevante arealplansaker som berører villrein og dens leveområder. Hjorteviltforskriften har vært ute på høring, og fastsettelse av ny forskrift ventes mot årsskiftet. I høringen og høringsinnspillene er det ikke foreslått endringer som har betydning for villreinnemndas rolle. Villreinnemnda for Ottadalen, samt Ottadalen villreinområde, vil imidlertid skifte navn til Reinheimen-Breheimen etter innspill fra nåværende villreinnemnd. Bestemmelsene om forvaltning av villrein ble endret i 2007, og den offentlige delen av villreinforvaltningen har siden da blitt ivaretatt av ni statlige villreinnemnder. Østlandsforskning gjennomførte i 2011 en evaluering av nemndenes struktur og funksjon, rapporten finnes på denne lenken: http://www.ostforsk.no/rapport/visrapport.cfm?RapportID=660. Oppnevning av nye villreinnemnder Miljødirektoratet ber kommunene om å foreslå en kvinnelig og en mannlig representant til hver villreinnemnd de berøres av. En oversikt over hvilke kommuner som skal være representert i hvilke villreinnemnder følger som vedlegg til dette brevet. Er kommunen berørt av flere villreinnemnder, må det foreslås to representanter til hver av disse villreinnemndene. Oppnevningen vil gjelde for kommunevalgperioden, det vil si at ei villreinnemnd sitter i fire år. I henhold til likestillingsloven skal villreinnemnda som andre offentlige utvalg ha minimum 40 prosent av hvert kjønn, jf. § 13 e. For å sikre at likestillingslovens krav oppfylles, foretar Miljødirektoratet den formelle oppnevningen av villreinnemndene. Representantene kommunen foreslår kan gjerne prioriteres som henholdsvis medlem og varamedlem fra kommunens side, men i tilfeller der det er nødvendig for å oppfylle lovens krav til kjønnssammensetning av den samlede nemnda kan vi måtte fravike denne prioriteringen under den formelle oppnevningen av villreinnemndene. 2 -88- Kommunen bør legge vekt på å foreslå personer som sitter i kommunestyret eller i politisk organ med ansvar for vilt- eller arealforvaltning. Tidligere villreinnemnder har gitt innspill om at medlemmene også bør har interesse og engasjement for villreinforvaltning. Vi ber derfor kommunen, så langt som råd, legge dette til grunn for kandidatforslagene. Føringen om at representanter bør sitte i kommunestyret eller annet relevant politisk organ i kommunen er ikke absolutt, og kan fravikes dersom det etter kommunens skjønn er nødvendig. Intensjonen med denne retningslinjen er å sikre en god kontakt og kobling mellom representanten i villreinnemnda og kommunens politiske og administrative ledelse. Forslag til en kvinnelig og en mannlig representant sendes Miljødirektoratet innen 25. november 2015, fortrinnsvis elektronisk til [email protected]. Oversendelsen må inneholde kandidatens navn, postadresse, telefonnummer og e-postadresse. Det er viktig at korrekt e-postadresse oppgis da oppnevningsbrevet vil bli formidlet til kandidatenes personlige e-postadresse, med kopi til kommunen. Merk oversendelsen med referansenummer 2015/9899. Skulle oppnevnte kandidater fratre sitt verv i villreinnemnda i løpet av valgperioden, må kommunen sende forslag til ny kandidat til Miljødirektoratet som vil foreta den formelle oppnevningen. Sekretariat Villreinnemnda skal ha et sekretariat med tilstrekkelig faglig kompetanse og kapasitet innen villreinfaglige og gjerne også arealplanfaglige spørsmål, samt generell forvaltningskunnskap. Sekretariatordningen er basert på en modell med tjenestekjøp, og inngåelse av slike avtaler vil bli håndtert i henhold til økonomireglementet. Hovedansvarlige fylkesmenn For hver villreinnemnd er det oppnevnt en hovedansvarlig fylkesmann som har ansvaret for veiledning av villreinnemnda og nemndas økonomi (regnskapsførende enhet). Område Fylkesmann 1. Setesdalsområdet Vest-Agder 2. Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, Norefjell-Reinsjøfjell Telemark 3. Hardangerviddaområdet Buskerud 4. Nordfjella og Fjellheimen Sogn og Fjordane 5. Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane 6. Ottadalen (Reinheimen-Breheimen) Møre og Romsdal 7. Rondane og Sølnkletten Oppland 8. Snøhetta og Knutshø Sør-Trøndelag 9. Forollhogna Hedmark Tolga Østfjell Hedmark 3 -89- Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Erik Lund Fung. seksjonsleder Kari Bjørneraas rådgiver Vedlegg: Oversikt over hvilke villreinnemnder de ulike kommunene skal være representert i 4 -90- Vedlegg til sak 2015/9899 - Oppnevning av nye medlemmer til villreinnemndene Oversikt over hvilke villreinnemnder de ulike kommunene skal være representert i Kommune Villreinnemnd I Villreinnemnd II Alvdal Snøhetta og Knutshø Rondane og Sølnkletten Askvold Sogn og Fjordane Aurland Nordfjella og Fjellheimen Bygland Setesdalsområdet Bykle Setesdalsområdet Dovre Rondane og Sølnkletten Eidfjord Hardangerviddaområdet Etne Hardangerviddaområdet Flesberg Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, Norefjell-Reinsjøfjell Flå Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, Norefjell-Reinsjøfjell Folldal Rondane og Sølnkletten Forsand Setesdalsområdet Fyresdal Setesdalsområdet Førde Sogn og Fjordane Gaular Sogn og Fjordane Gjesdal Setesdalsområdet Gloppen Sogn og Fjordane Granvin Hardangerviddaområdet Hamar Rondane og Sølnkletten Hemsedal Nordfjella og Fjellheimen Hjartdal Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, Norefjell-Reinsjøfjell Hjelmeland Setesdalsområdet Hol Hardangerviddaområdet Holtålen Forollhogna Hægebostad Setesdalsområdet Høyanger Nordfjella og Fjellheimen Jølster Sogn og Fjordane Kongsberg Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, Norefjell-Reinsjøfjell Krødsherad Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, Norefjell-Reinsjøfjell Kvinesdal Setesdalsområdet Kviteseid Setesdalsområdet Lesja Snøhetta og Knutshø Villreinnemnd III Hardangerviddaområdet Snøhetta og Knutshø Snøhetta og Knutshø Nordfjella og Fjellheimen Ottadalen -91- Ottadalen Lom Ottadalen Luster Ottadalen Sogn og Fjordane Lærdal Nordfjella og Fjellheimen Sogn og Fjordane Midtre Gauldal Forollhogna Modalen Nordfjella og Fjellheimen Naustdal Sogn og Fjordane Nes Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, Norefjell-Reinsjøfjell Nesset Snøhetta og Knutshø Nissedal Setesdalsområdet Norddal Ottadalen Nord-Fron Rondane og Sølnkletten Nore og Uvdal Hardangerviddaområdet Notodden Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, Norefjell-Reinsjøfjell Odda Hardangerviddaområdet Oppdal Snøhetta og Knutshø Os (Os i Østerdalen) Forollhogna Rauma Snøhetta og Knutshø Rendalen Rondane og Sølnkletten Rennebu Forollhogna Ringebu Rondane og Sølnkletten Ringsaker Rondane og Sølnkletten Rollag Hardangerviddaområdet Røros Forollhogna Sauda Hardangerviddaområdet Sel Rondane og Sølnkletten Seljord Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, Norefjell-Reinsjøfjell Sigdal Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, Norefjell-Reinsjøfjell Sirdal Setesdalsområdet Skjåk Ottadalen Stor-Elvdal Rondane og Sølnkletten Stranda Ottadalen Stryn Ottadalen Sogn og Fjordane Suldal Setesdalsområdet Hardangerviddaområdet Sunndal Snøhetta og Knutshø Sør-Fron Rondane og Sølnkletten Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, NorefjellReinsjøfjell Setesdalsområdet Ottadalen Snøhetta og Knutshø Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, NorefjellReinsjøfjell Side 2 av 3 Notat -92- Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, NorefjellReinsjøfjell Tinn Hardangerviddaområdet Tokke Setesdalsområdet Tolga Forollhogna Tolga Østfjell* Tynset Forollhogna Snøhetta og Knutshø Ullensvang Hardangerviddaområdet Ulvik Hardangerviddaområdet Valle Setesdalsområdet Vaksdal Nordfjella og Fjellheimen Vik Nordfjella og Fjellheimen Vindafjord Hardangerviddaområdet Vinje Hardangerviddaområdet Voss Nordfjella og Fjellheimen Vågå Ottadalen Øyer Rondane og Sølnkletten Ål Nordfjella og Fjellheimen Åmli Setesdalsområdet Åmot Rondane og Sølnkletten Årdal Sogn og Fjordane Nordfjella og Fjellheimen Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, NorefjellReinsjøfjell Setesdalsområdet Åseral Setesdalsområdet *Tolga kommune fungerer som villreinnemnd for villreinområdet Tolga Østfjell. Side 3 av 3 Notat -93- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5215-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 21.10.2015 SAKSFRAMLEGG Fjellnettverket, Fjellregionsamarbeidet Tinn/Vinje - Oppnevning av kandidater til nettverket Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 110/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det fremmes forslag til to kandidater til Fjellnettverket, kjønnskvotert. Innledning: Fjellregionsamarbeidet Tinn/Vinje har skiftet navn til FJELLNETTVERKET. Ref vedtektene § 1 Fjellnettverket Fjellregionsamarbeidet er eit politisk nettverk for fjellområda i Sør- og Midt-Noreg (ref §4). § 2 Rettsleg grunnlag Fjellnettverket er eit politisk nettverk, og er ikkje ein sjølvstendig juridisk person. Fakta: Fjellnettverket arbeider for levende og livskraftige bygder i fjellområda. Fjellnettverket er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier i fjellområda gir grunnlag for utvikling og trivsel i fjellbygdene. Fjellnettverket arbeider gjennom å være en aktiv deltaker og leverandør i regionalpolitiske diskusjoner å formidle kunnskap om fjellområdene å delta aktivt i internasjonalt samarbeid sette i verk egne prosjekt og tiltak Medlemskap i nettverket: Fjellnettverket er åpent for kommuner, regionråd/kommuneregioner og fylkeskommuner. Vurdering: Det skal fremmes forslag til kandidater til nettverket. -94- Representanter fra toppledelsen i kommunen, og kjønnskvotert. På fjellnettverkets hjemmeside www.fjellnettverket.no finnes mye informasjon rådet. Konklusjon: Det fremmes forslag på 2 kandidater fra Tinn til Fjellnettverket, kjønnskvotert. Journalposter i saken: 1 S 21.10.2015 Fjellnettverket, Fjellregionsamarbeidet Tinn/Vinje - Oppnevning av kandidater til nettverket -95- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5228-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 21.10.2015 SAKSFRAMLEGG Utmarkskommunenes Sammenslutning USS - 2015-2019 - oppnevning av representant med vara Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 111/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det oppnevnes en representant med vara for perioden 2015-2019. Innledning: Utmarkskommunenes Sammenslutning har i dag 86 medlemskommuner fra Kvalsund i nord til Kvinesdal i sør. USS-kommunene dekker 35% av Norges areal. Medlemskommunene har store utmarksressurser innen for sine grenser. Fakta: Utmarkskommunenes Sammenslutning skal fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål, og styrke det lokale selvstyret i saker om utmarksforvaltning. Fra Telemark, er kommunene Hjartdal, Nome Tokke Tinn og Vinje representert. Vurdering: Viser til vedtektene. Konklusjon: Det oppnevnes en representant med vara for perioden 2015-2019 Vedlegg: 1 Utmarkskommunenes Sammenslutning USS - Vedtekter Journalposter i saken: 1 S 21.10.2015 Utmarkskommunenes Sammenslutning USS - 2015-2019 - -96- oppnevning av representant med vara -97- Vedtekter for Utmarkskommunenes Sammenslutning Vedtatt på landsmøtet 11. april 2013 § 1 Formål (1) Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. Utmarkskommunenes Sammenslutning skal søke å styrke det lokale selvstyret i saker om forvaltning av utmark og bedre samspillet mellom hensynet til natur- og miljøvern og lokal næringsutvikling. Arbeidet i Utmarkskommunenes Sammenslutning skal skje innenfor de rammer en bærekraftig utvikling og livskraftige lokalsamfunn tilsier. (2) Utmarkskommunenes Sammenslutning er partipolitisk nøytral. § 2 Medlemskap (1) Alle primærkommuner med store utmarksområder eller stor andel av areal som utmark kan være med i sammenslutningen. (2) Tegnet medlemskap gjelder for kalenderåret og etterfølgende år. Utmelding må skje innen 1. juni før det år medlemskapet opphører. § 3 Organer 1. Landsmøtet (1) Landsmøtet er organisasjonens øverste organ. Landsmøtet innkalles en gang i året, og alle medlemskommuner har rett til å delta. Landsmøtet holdes til tid og sted som landsstyret fastsetter. (2) Innkalling til landsmøtet sendes medlemskommunene minst 3 måneder i forveien. Saksdokumenter sendes medlemskommunene minst 1 måned i forveien. (3) Landsmøtet behandler og godkjenner årsmelding og regnskap for det foregående år, og fastsetter budsjett for det kommende år. (4) Landsmøtet kan fastsette et arbeidsprogram for kommende år. (5) Landsmøtet velger organisasjonens leder. Leder velges for to år. Gjenvalg av leder kan skje for to perioder, slik at maksimal sammenhengende funksjonstid som leder er seks år. Valg av leder og -98- leders funksjonstid er uavhengig av valg på landsstyremedlemmer og funksjonstid som landsstyremedlem. (6) Landsmøtet fastsetter lederhonorar og møtegodtgjørelser for landsstyremedlemmer. (7) Landsmøtet velger medlemmer til valgkomiteen. Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer. Valg til valgkomiteen rullerer, slik at det på hvert landsmøte er én plass på valg for en periode på tre år. Valgkomiteens medlemmer skal ha tilhold i ulike landsdeler. Medlemmer av landsstyret er ikke valgbare til valgkomite. Medlemmer av valgkomiteen fratrer vervet hvis de blir valgt til landsstyret. (8) Landsmøtet ledes av to dirigenter, som velges på møtet. Dagsorden fastsettes av landsstyret og utsendes samtidig med innkallingen til landsmøtet. (9) Vedtak på landsmøtet treffes med alminnelig stemmeflertall. Hver kommune har en stemme, men samtlige delegater har tale- og forslagsrett. Landsstyret kan innkalle til ekstraordinært landsmøte når det selv finner det nødvendig, eller når minst ¼ av medlemskommunene krever det. 2. Landsstyret (1) Landsstyret er organisasjonens øverste organ mellom landsstyremøtene. (2) Landsstyret består av en representant fra hvert fylke. Valg av landsstyremedlem og varamedlem foretas av medlemskommunene i fylkesmøte som avholdes i forbindelse med landsmøtet. Hvert fylke har en personlig vararepresentant for hvert landsstyremedlem. (3) Landsstyremedlem med personlig vararepresentant velges for en periode av 2 år. Gjenvalg kan skje for ytterligere to perioder, slik at maksimal sammenhengende funksjonstid blir 6 år. Begrensningen i funksjonstid gjelder ikke for tid som vararepresentant. Funksjonstid som leder teller ikke med i funksjonstid som landsstyremedlem. (4) Landsstyremedlem og varamedlem skal på forespørsel gi valgkomiteen beskjed om de søker gjenvalg i god tid før landsmøtet. (5) Valgbare til landsstyret er de personer som bekler sentrale politiske verv eller sentrale kommunale stillinger i en medlemskommune. Ved vesentlige endringer i forutsetninger for valget, kan fylkesmøtet foreta nyvalg i løpet av valgperioden. Et flertall av medlemskommunene i et fylke kan treffe beslutning om slikt fylkesmøte. (6) Landsstyrets medlemmer står til valg på annethvert landsmøte. (7) På hvert landsmøte står halvparten av landsstyret på valg. (8) Landsstyremøtet ledes av lederen. Alle saker avgjøres ved simpelt flertall. I tilfelle av stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget. (9) Landsstyret har til oppgave å lede sammenslutningens virksomhet mellom landsmøtene, herunder å legge fram regnskap og forslag til budsjett for landsmøtet, avgi uttalelser på organisasjonens vegne og utarbeide årsmelding om virksomheten. Landsstyret kan beslutte å nedsette underutvalg som får mandat til å arbeide med særskilte saker. -99- (10)Landsstyret kaller inn til landsmøte og foreslår dagsorden. (11)Innkalling til landsstyremøter bør utsendes senest 14 dager i forveien med forslag til dagsorden. 3. Arbeidsutvalget (1) Landsstyret velger blant sine medlemmer fire personer, herunder en nestleder, som utgjør arbeidsutvalget sammen med leder. Landsstyret velger nestleder og medlemmer av arbeidsutvalget for en periode av ett år. (2) Arbeidsutvalget skal ha medlemmer av begge kjønn og fra ulike landsdeler. Arbeidsutvalget bør ha en bred partipolitisk representasjon. (3) Arbeidsutvalget kaller inn til landsstyremøte og foreslår dagsorden. For øvrig utfører arbeidsutvalget de oppgaver det til enhver tid blir pålagt av landsstyret. 4. Valgkomiteen (1) Valgkomiteen skal samordne valg på landsstyremedlem i de enkelte fylker slik at det nye landsstyret sikres en best mulig kjønnsbalanse og en bred partipolitisk representasjon. Valgkomiteen har ikke besluttende myndighet, men skal gi råd og veiledning til de enkelte medlemskommuner innenfor gjeldende vedtekter. (2) Valgkomiteen skal fremme skriftlig forslag for landsmøtet på valg av leder, jf. § 3 pkt. 1, femte avsnitt. (3) Valgkomiteen skal fremme skriftlig forslag for landsmøtet på lederhonorar og møtegodtgjørelser for landsstyremedlemmene, jf. § 3 pkt. 1, sjette avsnitt. (4) Valgkomiteen skal fremme skriftlig forslag for landsmøtet på valgkomite, jfr. § 3 pkt. 1, syvende avsnitt. (5) De skriftlige forslagene fra valgkomiteen til landsmøtet skal sendes ut til medlemskommunene senest en måned før landsmøtet. (6) Valgkomiteen skal fremme forslag til det nye landsstyret på valg av nestleder og arbeidsutvalg blant de valgte landsstyrerepresentantene. 5. Sekretariatet (1) Sekretariatet har det praktiske ansvaret for innkalling til landsmøtet, landsstyremøter og arbeidsutvalgsmøter og står for den daglige korrespondansen. (2) Sekretariatet fører regnskap, utarbeider forslag til budsjett, fører medlemsarkiv og saksarkiv. (3) Sekretariatet utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av sammenslutningens organer. (4) Landsstyret skal hvert fjerde år ta stilling til hvor sekretariatsfunksjonen skal lokaliseres. Dersom flertallet i landsstyret krever det, kan lokalisering av sekretariatsfunksjonen også vurderes utenom dette. -100- § 4. Kontingent (1) Sammenslutningens utgifter dekkes ved en årlig kontingent som hver medlemskommune betaler til sekretariatet innen utløpet av februar hvert år. (2) Kontingentens størrelse fastsettes av landsmøtet i forbindelse med budsjettvedtak. § 5. Årsmelding (1) Arbeidsutvalget fremlegger årsmelding på første landsstyremøte hvert år. Årsmeldingen skal bl.a. inneholde kort referat av de sentrale saker sammenslutningen har arbeidet med i foregående år. (2) Årsmeldingen sendes medlemskommunene hvert år sammen med saksdokumentene til landsmøtet. (3) Budsjett fremlegges for første kalenderår etter det år landsmøtet holdes. § 6 Revisjon (1) Regnskapet revideres av statsautorisert revisor. § 7 Vedtektsendringer (1) Forslag til vedtektsendringer må være sekretariatet i hende senest seks uker før landsmøtet. (2) Forslag til vedtektsendringer sendes medlemskommunene sammen med de øvrige saksdokumenter senest en måned før landsmøtet, jf. § 3 punkt 1 annet avsnitt. (3) Endring av vedtektene krever 2/3 flertall på landsmøtet. (4) Vedtektsendringer trer i kraft ved avslutningen av landsmøtet, med mindre annet blir særskilt bestemt. § 8 Formål og rammer for USS sitt arbeid Utmarkskommunenes Sammenslutning skal: Styrke kommunenes posisjon i saker om utmarksforvaltning. Øke forståelsen for samspillet mellom lokale interesser og nasjonale interesser i saker om bruk av utmarka. Være en pådriver for lokalt selvstyre i areal- og naturforvaltningen. Være en kommunikasjonskanal for kommunenes utmarksinteresser inn mot statlige myndigheter. Styrke den lokale forvaltningen av nasjonalparker og andre områder som er underlagt statlige verneplaner. Være en kunnskapsressurs for medlemskommunene. Avgi høringsuttalelser på medlemskommunenes vegne i saker som berører utmarksspørsmål. Fremme forslag til lov- og forskriftsendringer og andre vedtak i utmarkssaker som har betydning for medlemskommunene. Vurdere krav om deltakelse i statlig utredningsarbeid. -101- Samarbeide med andre aktører og organisasjoner innenfor temaer som er relevant for USS. -102- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5249-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 22.10.2015 SAKSFRAMLEGG Viltnemnd 2015 - 2019 - Valg av medlemmer Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 112/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det oppnevnes 3 representanter med 3 vararepresentanter til Viltnemnda for perioden 20152019. Leder og nestleder velges. Innledning: En viltnemnd er en kommunal nemnd som ivaretar oppgaver innen viltforvaltning. Oppgavene følger av viltloven, som i paragraf 4 første ledd bestemmer at viltforvaltning ligger til kommunen. Fakta: En viltnemnd er en kommunal nemnd som ivaretar oppgaver innen viltforvaltning. Oppgavene følger av viltloven, som i paragraf 4 første ledd bestemmer at viltforvaltning ligger til kommunen. Viltnemndens oppgaver er blant annet å fremme viltstellet og mulighetene for jakt, drive viltforskning og organisere viltstellområder, det vil si samle de mange små eiendommer i kommunen til felles områder store nok til å drive rasjonelt viltstell og jakt. Vurdering: Viltnemnda i Tinn har bestått av 5 representanter med vara. Det har gjentatte ganger vært vanskelig å få alle representantene til å stille. Møtene har i perioden 2015-2019 har hatt sine møter på kveldstid. Hovedutvalgene er redusert fra 7 til 5 representanter, det er derfor naturlig å redusere Viltnemnda til 3 representanter, med 3 vara. -103- Konklusjon: Det oppnevnes 3 representanter med 3 vararepresentanter til Viltnemnda for perioden 20152019. Leder og nestleder velges. Journalposter i saken: 1 S 22.10.2015 Viltnemnd 2015 - 2019 - Valg av medlemmer -104- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5264-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 22.10.2015 SAKSFRAMLEGG Tinn Landbruksforum 2015-2019 - valg av representanter Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 113/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det oppnevnes en representant med vara for perioden 2015-2019 Innledning: Fakta: Landbruksplan skal revideres, det er gjort en del forberedelser til dette. Vurdering: Det bør derfor oppnevnes representanter til Tinn Landbruksforum, selv om det har vært liten aktivitet den siste perioden. Det er pt ikke gjort noen oppløsning av forumet. Konklusjon: Det oppnevnes en representant med vara for perioden 2015-2019 Journalposter i saken: 1 S 22.10.2015 Tinn Landbruksforum 2015-2019 - valg av representanter -105- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5226-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 21.10.2015 SAKSFRAMLEGG Vannregionutvalg VOU 2015-2019 - oppnevning av representant og vara Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 114/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det oppnevnes en politisk representant med vararepresentant til styringsgruppa i Aust-Telemark vassområde. Innledning: Skal være ei styringsgruppe i Aust-Telemark vassområde. Skal lede prosjekt om å gjennomføre tiltak i samsvar med regional forvaltningsplan som skal godkjennes sentralt i 2016. Planen skal rulleres. Vannforvaltningsplanen skal etter vannforskriften vedtas i alle fylkesting i nov/des i år, før den går til sentral godkjenning. Fakta: Det må veljast ein politisk representant og vararepresentant fra Tinn kommune til styringsgruppa i Aust-Telemark vassområde. Medvirkende kommuner pr i dag er Vinje og Tinn, som har representanter i styringsgruppa, samt Telemark Fylkeskommune. Vurdering: Representantene bør forstå viktigheten av riktig vassforvaltning og samfunnsøkonomi. Vannregionmyndigheten skal behandle innspill til nasjonal gjennomgang av vannkraftkonsesjoner, med revisjonsadgang i 2022. Konklusjon: Det oppnevnes en politisk representant med vararepresentant til styringsgruppa i Aust-Telemark vassområde. -106- Journalposter i saken: 1 S 21.10.2015 Vannregionutvalg VOU 2015-2019 - oppnevning av representant og vara -107- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5162-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 20.10.2015 SAKSFRAMLEGG Heimevernnemnd 2015-2019 - valg av medlemmer Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 115/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges 1 repr. og 1 vara repr. til Heimevernnemnda for perioden 2015 – 2019. Nemnda velger selv leder og nestleder. Innledning: I hver kommune skal det være en kommunal heimevernnemnd med rådgivende myndighet. Fakta: Nemnda skal ha som medlemmer: - to medlemmer oppnevnt av kommunestyret - ett medlem fra den lokale politimyndighet. Nemnda velger selv leder og sekretær blant nemndas medlemmer. Vurdering: Heimevernnemndas oppgaver: Nemnda representerer de sivile myndigheter i kommunen og skal fremme samarbeidet a) mellom disse og heimevernsområdene i kommunen. Nemnda kan uttale seg i saker av spesiell viktighet for Heimevernet når nemnda anser dette b) nødvendig. Nemnda skal spesielt behandle de personellsaker som det er gitt egne bestemmelser for under c) heimevernslovens §§ 4, 5 og 6. Ved behandlingen av slike saker skal vedkommende områdesjef delta. Konklusjon: Det velges 1 repr. og 1 vara repr. til Heimevernnemnda for perioden 2015 – 2019. Nemnda velger selv leder og nestleder. -108- Journalposter i saken: 1 S 20.10.2015 Heimevernnemnd 2015-2019 - valg av medlemmer -109- TINN KOMMUNE Arkiv: H43 Saksnr.: 2015/1479-2 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 22.10.2015 SAKSFRAMLEGG Krisesenteret i Telemark - Valg av representanter fra Tinn 2015-2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 116/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges en representant med vara for Tinn til Telemark Krisesenter for perioden 2015-2019. Innledning: Loven om krisesenter trådte i kraft 1. januar 2010 og gir alle kommuner en plikt til å sørge for et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner. Fakta: Tinn har i siste periode hatt en representant med vara til Krisesenteret i Telemark representantskap. Vurdering: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget en veileder til lov om kommunale krisesentertilbud. Den følger saken. Konklusjon: Tinn kommunestyre velger en representant med vara for perioden 2015-2019. Vedlegg: 1 Kommunene - følgebrev 2 Veileder Krisesenterloven 1-2015 (web) Journalposter i saken: 1 I 20.03.2015 Veileder til krisesenterloven -110- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2 S 22.10.2015 Krisesenteret i Telemark - Valg av representanter fra Tinn 2015-2019 -111- Kommunene Vår ref: 2015/51191-1 Arkivkode: Dato: 20.3.15 Veileder til krisesenterloven Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget en veileder til lov om kommunale krisesentertilbud. Loven trådte i kraft 1. januar 2010 og gir alle kommuner en plikt til å sørge for et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner. Kommunenes implementering av krisesenterloven er nylig evaluert.1 Funnene tyder på at loven har bidratt til en positiv utvikling, både når det gjelder tilbudet til voksne og til barn. Samtidig viser evalueringen at lovens krav om et helhetlig tilbud, gjennom samordning av hjelp fra krisesentertilbudet og andre tjenester, i mindre grad er oppfylt. Det samme gjelder kravene om tilrettelegging for voldsutsatte med særlige utfordringer, som rus, alvorlige psykiske lidelser og funksjonsnedsettelser. Formålet med veilederen er å bistå kommunene med å gi sine innbyggere et godt krisesentertilbud. Arbeidet inngår i regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014 – 2017), Et liv uten vold (tiltak 15). Veilederen bygger på loven og dens forarbeider. Hovedformålet er å vise, blant annet ved bruk av konkrete eksempler, hvordan kommunen kan realisere lovens forpliktelser. Spørsmål som drøftes er: - Hvilke krav stiller loven til innholdet i krisesentertilbudet? Hva betyr det at krisesenteret skal være trygt? Hva er et godt tilbud til barn på krisesenter? Hva innebærer et helhetlig krisesentertilbud? Hvilken hjelp har voldsutsatte krav på i reetableringsfasen? Hvilken kompetanse er nødvendig blant ansatte på krisesenter? Veilederen ligger vedlagt i papirutgave. Flere eksemplarer kan bestilles på: http://bestill.bufdir.no/pub/vold-og-overgrep/krisesentertilbud Den kan også lastes ned her: http://www2.bufetat.no/Documents/Bufetat.no/Nyheter/Veileder%20Krisesenterloven%2012015%20(web).pdf. 1 Bakketeig, E. m fl (2014) Krisesentertilbudet i kommunene. Evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven. Oslo: NOVA. www.bufdir.no Saksbehandler: Elin Skogøy Organisasjonsnr: 986 128 433 [email protected] -112- Postboks 2233 3103 Tønsberg Telefon: 466 15 000 Veileder og retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet informasjonsmateriell for å forebygge og sikre en god håndtering ved seksuelle overgrep, eller mistanke om dette, mot voksne personer med utviklingshemming. Det avdekkes få slike saker, og retningslinjer for avdekking og håndtering har vært etterlyst. Kommuner, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Kripos har bidratt med kvalitetssikring. Målgruppen er personer som arbeider med voksne med utviklingshemming i kommunene, enten det er i bolig, dagsentra, bedrifter eller andre steder. Materiellet er tilgjengelig på www.vernmotovergrep.no og det omfatter: - Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming Veileder til retningslinjene Plakat som viser saksgangen i konkrete saker Lettlestbrosjyre for utviklingshemmede Opplæringsmateriell ansatte i tjenestene for utviklingshemmede Fagartikler Direktoratet håper bruk av materiellet kan bidra til å forebygge seksuelle overgrep og sikre god håndtering når slike overgrep avdekkes. Direktoratet vil derfor sterkt oppfordre kommunen til å ta det i bruk. Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner Regjeringen har oppfordret alle kommuner til å utarbeide en kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. En slik handlingsplan kan gjerne omfatte vold mot både barn, voksne og grupper med særlig risiko, for eksempel knyttet til rus, alvorlige psykiske lidelser, funksjonsnedsettelser og utviklingshemming. Å forebygge krenkelser som tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold hører også med i kommunens innsats mot vold i nære relasjoner. Det er utarbeidet en nettbasert veileder for kommunenes arbeid med handlingsplan: http://www.nkvts.no/sites/komplan/Sider/default.aspx. Veilederen omfatter både praktiske råd og nyttig fagstoff på området. De regionale sentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har i sitt mandat å veilede kommuner i arbeidet med slike planer. Informasjon om materiellet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ber om at denne henvendelsen videreformidles til ansvarlige enheter i kommunen. De fleste krisesentrene blir drevet gjennom et samarbeid mellom flere kommuner. Hvis kommunene som samarbeider ønsker det, vil Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vurdere konkrete forespørsler om å delta på relevante fora med å presentere materiellet beskrevet her i brevet. Evt. henvendelser kan rettes til: [email protected] Med vennlig hilsen Mari Trommald direktør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur. 2 -113- 01 / 2015 veileder til Krisesenterloven -114- Utgi v er / Barne-, ungdomsog familiedirektoratet 01 /2015 Postadresse Postboks 2233 3103 tønsberg Besøksadresse stensberggaten 27 0170 oslo sentralbord: 466 15 000 isBn 978-82-8286-238-7 Bestilling/nedlastning: bufetat.no/bestilling design: oktan oslo Foto: tine Poppe trykk: rolf ottesen As 2 v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -115- / in nh ol d innhold veileder til Krisesenterloven 1. InnlednIng ............................................................................................................................................... 4 Krisesenterloven ........................................................................................................................................ 4 oppbygging av veilederen ........................................................................................................................ 4 informasjon om krisesentertilbudet ...................................................................................................... 4 2. loven med kommentarer tIl de enkelte bestemmelsene ............................................. 6 § 1: lovens formål ...................................................................................................................................... 6 § 2: Krav til krisesentertilbudet .............................................................................................................. 7 § 3: individuell tilrettelegging av tilbudet ............................................................................................ 14 § 4: samordning av tjenester .................................................................................................................. 20 § 5 taushetsplikt ....................................................................................................................................... 22 § 6: opplysningsplikt til barneverntjenesten ...................................................................................... 24 § 7: Politiattest ........................................................................................................................................... 25 § 8: internkontroll ....................................................................................................................................... 26 § 9: statlig tilsyn ........................................................................................................................................ 27 § 10: Bruk av loven på svalbard .............................................................................................................. 27 § 11: iverksettelse av overgangsregler ................................................................................................. 27 § 12: endring i annen lovgiving ................................................................................................................ 27 3. admInIstratIve forhold .................................................................................................................. 30 organisering av krisesentertilbudet ...................................................................................................... 30 samarbeid mellom kommuner om krisesentertilbud ........................................................................ 30 4. vedlegg ..................................................................................................................................................... 32 vedlegg 1: Krisesenterloven .................................................................................................................... 32 vedlegg 2: eksempel på skjema for brukerevaluering ...................................................................... 36 vedlegg 3: eksempel på arbeidsbeskrivelse - barneansvarlig ........................................................ 38 vedlegg 4: eksempel på skjema for samtykke til registrering av personopplysninger.............. 39 v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -116- 3 innl edning / 1 innledning Krisesenterloven Krisesenterloven slår fast at kommunene har ansvar for å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud (§ 1, se vedlegg 1). det er kommunene som i følge loven skal sørge for at personer utsatt for vold i nære relasjoner har tilgang til et krisesentertilbud i form av botilbud, dagtilbud, telefontilbud og oppfølging i reetableringsfasen (§ 2). tilbudet skal være individuelt tilrettelagt (§ 3) og samordnet med hjelp fra andre tjenester (§ 4). regjeringen fremmet i 2009 et lovforslag Ot. prp. nr. 96 (2008 – 2009) Om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova). lov om kommunale krisesentertilbud, heretter omtalt som krisesenterloven, ble vedtatt 19. juni 2009. loven trådte i kraft 1. januar 2010.1 et hvert menneske har rett til et liv uten vold. vold krenker den enkeltes integritet og selvbestemmelse og skaper utrygghet og frykt. en rekke internasjonale konvensjoner, som norge har sluttet seg til, understreker statens ansvar for å bekjempe alle former for vold og trakassering. det gjelder for eksempel den europeiske menneskerettskonvensjonen, Fns kvinnekonvensjon og Fns barnekonvensjon. oPPBygging av veilederen veilederen bygger på krisesenterloven og lovens forarbeider.2 det gis i tillegg praktiske eksempler fra kommuner og krisesentertilbud, for å vise hvordan lovens forpliktelser kan realiseres. Først gjennomgås de enkelte bestemmelsene i loven (del 2). Avslutningsvis drøftes alternativer for organisering av tilbudet og samarbeid mellom kommuner (del 3). informasjon om KrisesentertilBudet Krisesentertilbudet skal være et tilgjengelig lavterskeltilbud for personer utsatt for vold i nære relasjoner (§ 2). dette forutsetter at tilbudet er kjent for kommunens befolkning. Krisesenterloven har ingen egne krav til informasjon, fordi kommunen er pålagt å drive aktiv informasjon om sin virksomhet etter kommunelovens § 4.3 informasjon om hjelpetilbudet for berørte generelt (utsatte og utøvere) og om krisesentertilbudet spesielt, hører derfor med i kommunens informasjon om sin virksomhet. informasjonen bør utformes slik at både utsatte, utøvere og pårørende kan kjenne seg igjen. det kan for eksempel fokuseres på: Informasjon om vold i nære relasjoner: vold i nære relasjoner omfatter et bredt spekter av krenkelser (jf. § 2) og med ulik alvorlighetsgrad. Informasjon om krisesentertilbudet: tilbudet omfatter både et trygt og midlertidig botilbud og mulighet for samtaler for å få råd og veiledning. Kontaktinformasjon hører med (telefon, e-post, nettside). Eksempel: Informasjon om krisesentertilbudet se informasjon om Krisesenteret for sunnmøre, på Ålesund kommunes nettsider: https://www.alesund.kommune.no/sub/krisesenter/ 4 v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -117- / in n ledn in g Informasjon om målgruppen: tilbudet retter seg mot alle som er utsatt for vold i nære relasjoner, det vil si både kvinner og menn, eldre, barn (sammen med omsorgsperson), unge, personer med funksjonsnedsettelser, lhbt-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) og personer i samkjønna relasjoner. informasjon om kommunens krisesentertilbud må være skrevet på en lett tilgjengelig måte, og være lett å finne fram til. det må være i en lett tilgjengelig språkform og oversatt til de mest aktuelle språkene for kommunens innbyggere. nettsider skal være utformet i samsvar med Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (iKt)-løsninger.4 informasjon om krisesentertilbudet bør være tilgjengelig for både brukere og ansatte i andre tjenester i kommunen, og kan gjerne formidles til lokale bruker- og interesseorganisasjoner. Fakta: konsekvenser av vold i nære relasjoner vold i nære relasjoner rammer et stort antall mennesker.5 Å være utsatt for vold kan ha konsekvenser som fysiske skader, psykiske helseplager (angst, depresjon og Ptsd) og begrenset deltakelse i arbeidslivet.6 vold i nære relasjoner har derfor store omkostninger, både for berørte og for samfunnet.7 Fakta: krisesentertilbudet Bestemmelsene i krisesenterloven bygger i stor grad på det tilbudet krisesentrene har gitt. sentrene har siden 80-tallet vært et viktig hjelpetilbud for voldsutsatte kvinner. Årlig benytter rundt 2000 brukere seg av botilbudet, mens enda flere benytter seg av dagtilbudet (samtale/rådgivning).8 de siste årene har mellom 1700 og 1800 barn oppholdt seg i botilbudet, sammen med foresatte. et økende antall menn har etter lovfestingen søkt hjelp på krisesenter (111 i 2013). noter 1 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2009-06-19-44 2 ot. prp. nr. 96 (2008 – 2009) om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova), se: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/otprp-nr-96-2008-2009-/id 561009/?docid=otP200820090096000dddePis&ch=1&q= 3 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-09-25-107 4 https://lovdata.no/dokument/sF/forskrift/2013-06-21-732 5 thoresen, s. og hjemdal o. K. (2014) Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. oslo: nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 6 hjemdal, o. K. m fl (2012) Vold, negative livshendelser og helse. En gjennomgang av data fra to regionale helseundersøkelser. oslo: nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 7 rasmussen, i. m. fl. (2012) Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner. vista Analyse, rapport 2012:41. 8 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014) Rapportering fra krisesentertilbudene 2013. v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -118- 5 § 1 : lovens For m Å l / 2 loven med KommentArer til § 1: lovens formål Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar. Bestemmelsen angir formålet med loven. et godt og helhetlig krisesentertilbud betyr at lovens krav er ivaretatt, når det gjelder 1) innholdet i selve krisesentertilbudet (§ 2 og 3) 2) samordning av krisesentertilbudet med andre deler av tjenesteapparatet (§ 4) et godt og helhetlig krisesentertilbud forutsetter at kommunen har et hjelpetilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner både i en akuttsituasjon og med oppfølging over tid. Kommunes ansvar for et helhetlig tilbud går altså utover selve krisesentertilbudet. dette forutsetter en gjennomgang av om kommunens tjenester er godt tilpasset voldsutsattes behov (jf. § 4). 6 Bestemmelsen fastsetter også målgruppen for krisesentertilbudet: kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Krisesentrene har tradisjonelt rettet seg mot kvinner, som er mest utsatt for vold og dermed utgjør den største brukergruppen.9 det foreligger samtidig stadig mer kunnskap om at menn utsettes for vold i nære relasjoner. Kommunen skal derfor også ha et krisesentertilbud for menn. Barn utgjør også en stor del av beboerne, sammen med foresatte. de siste årene har omtrent halvparten av beboerne vært barn.10 når krisesenterloven nevner barn eksplisitt, avspeiler det at barn regnes som selvstendige brukere og rettssubjekter med egne behov (jf. § 3). v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -119- / § 2 : Kr Av t il Kr is es en t ert ilBU d et de enKelte Bestemmelsene § 2: Krav til krisesentertilbudet Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og d) oppfølging i reetableringsfasen, jf. § 4. Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane. Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring av lokale. første ledd slår fast at det er kommunen som har ansvar for å sørge for et krisesentertilbud. tilbudet skal være rettet mot personer utsatt for vold i nære relasjoner og som har behov for veiledning eller et midlertidig botilbud. Vold defineres ofte som «enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, eller får den andre personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil».11 vold kan omfatte ulike typer krenkelser: fysisk vold, psykisk vold, trusler, seksuell vold, materiell vold, økonomisk vold, digital vold, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og menneskehandel. For personer med nedsatt funksjonsevne og for barn, kan også forsømmelse og ignorering av hjelpebehov være en form for vold. Eksempel: grupper med fokus på foreldrerollen. veiledning kan omfatte blant annet foreldrerollen. Å være i krise kan gjøre det vanskelig å se barnet og barnets behov. vest-Agder Krisesenter har en mødregruppe som møtes ukentlig. ett av målene med gruppa er å hjelpe kvinnen til å flytte fokus fra volden og voldutøver og over mot barnet og mot rollen som mor. samtalene i gruppa kan handle om: hva liker barnet ditt? hva trenger barnet ditt? hva kan dere gjøre sammen? hva kan dere gjøre på fritiden og i ferier? gruppa drives av barnefaglig ansvarlig ved krisesenteret og en behandler fra ABUP. v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -120- 7 § 2: K rAv ti l Kri se se nt e rt i l B U d e t / vold i nære relasjoner betyr at utøver og den utsatte er knyttet til hverandre gjennom familie- og slektskapsbånd, eller på annen måte har nære bånd til hverandre. Krisesenterlovens forarbeider legger til grunn samme definisjon som forarbeidene til straffelovens § 219 om mishandling i familien: - tidligere eller nåværende ektefelle, partner eller samboer - familie og slekt - medlemmer av samme husstand - personer som har omsorg for vedkommende vold i nære relasjoner kan omfatte krenkelser fra et større familiefellesskap, slik det ofte er tilfelle ved tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. Barn kan erfare vold direkte mot seg selv, eller mot omsorgsperson eller søsken. Personer med funksjonsnedsettelser kan rammes av krenkelser og overgrep fra personer man er avhengig av i hverdagen (tjenesteytere/ assistenter). vold i nære relasjoner er altså ikke avgrenset til partnervold, men omfatter vold utøvd av flere i (stor-)familien, vold mot barn og 8 vold utøvd av tjenesteytere. Personer utsatt for voldtekt, eller menneskehandel innen prostitusjon eller andre seksuelle formål12, av noen de ikke står i en nær relasjon til, inngår også i målgruppen for krisesentertilbudet. andre ledd angir innholdet i kommunens krisesentertilbud. tilbudet skal gi brukerne: Støtte: når voldsutsatte tar kontakt med krisesentertilbudet, befinner de seg ofte i krise. støtte betyr å bli møtt av ansatte med kunnskap om vold i nære reaksjoner og om typiske reaksjoner på å være utsatt for vold. det krever kunnskap om de ulike fasene i et kriseforløp, med særegne hjelpebehov. i brukerundersøkelser framheves det å møte ansatte med kunnskap om vold og som tror på det man forteller om krenkelser og det å møte andre i samme situasjon som særlig positivt.13 Veiledning: voldsutsatte har ofte behov for informasjon om hvilke muligheter de har, sammen med støtte og hjelp til å ta gode valg i en vanskelig livssituasjon. sentrale v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -121- / § 2 : Kr Av t il Kr is es en t ert ilBU d et Eksempel: foreldreveiledning/ICdP for foreldre på krisesenter enkelte krisesentre driver grupper med foreldreveiledning/iCdP. det er utviklet en egen variant av programmet tilpasset for foreldre på krisesenter. det legges særlig vekt på barns erfaringer med vold, hvordan foreldre kan snakke med barna temaer i veiledning er sikkerhet, økonomi, det å være forelder, bolig, etc. det krever ansatte som har nødvendig kunnskap om disse temaene, og som kan formidle relevant informasjon tilpasset at brukerne befinner seg i krise, samt deres kunnskap om det norske samfunnet og språkforståelse. Hjelp til å ta kontakt med andre tjenester: en stor del av brukerne trenger hjelp fra andre instanser (se faktaboks). Bestemmelsen forutsetter at brukerne får informasjon om rettigheter og plikter etter annet lov- og regelverk, om relevante tjenester og ytelser andre instanser kan gi, samt hjelp til å kontakte disse. det bør være rom for å følge brukere til møter med andre tjenester. Kontakt med andre instanser, på vegne av brukere, må foregå etter bestemmelsen om taushetsplikt (jf. § 5). Kommunens krisesentertilbud skal omfatte ulike elementer: a) Et krisesenter eller tilsvarende trygt og midlertidig botilbud: Krisesentertilbudet skal omfatte et botilbud. Botilbudet skal være tilgjengelig døgnet rundt, alle dager i året. Botilbudet skal være trygt. Beskyttelse er et hovedelement i krisesentertilbudet. mange om vanskelige temaer og om hvordan samspillet mellom foreldre og barn kan bedres. hovedmålet er å hjelpe forelder til å øve opp empati og sensitivitet overfor barnets opplevelser og behov, i en situasjon som ofte er vanskelig for alle parter. av brukerne har vært utsatt for alvorlig vold. Å bryte ut av et mishandlingsforhold kan i seg selv øke risikoen for nye og mer alvorlige overgrep, fordi den utsatte utfordrer utøvers kontroll og dominans. det foreligger en brosjyre om sikkerhet i krisesentertilbudet.14 Brosjyren omhandler temaer som fysisk sikring av lokaler, kartlegging av trusler, bevisstgjøring om egen sikkerhet, individuelle sikkerhetstiltak, samarbeid med politiet og kompetanse drøftes. lokalt politi er en sentral samarbeidspartner når det gjelder trusselvurderinger, initiering av ulike beskyttelsestiltak for brukerne og veiledning om fysisk sikring av lokaler. Alle politidistrikter har familievoldskoordinator med særlig kompetanse om vold i nære relasjoner. Krisesentertilbudet er et midlertidig botilbud. oppholdet skal vare så kort som mulig. dette må tilpasses tiden det tar å få nødvendig hjelp til reetablering fra andre instanser. i utgangspunktet skal ingen voldsutsatte avvises. et krisesenter er ikke nødvendigvis et godt tilbud for alle. voldsutsatte som henvender seg må få en individuell vurdering av sin situasjon og behov for hjelp. hvis tilbudet ikke er egnet til å imøtekomme den utsattes behov, eller vedkommende kan Fakta: hjelp fra andre tjenester vold i nære relasjoner kan ramme den utsatte på mange områder, for eksempel sikkerhet, økonomi, helse, etc. Fire av fem beboere og omtrent halvparten av dagbrukerne trenger derfor hjelp fra andre instanser.15 det gjelder i særlig grad advokat, nAv, politi, men også helsetjenester, barnevernet og familievernet. v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -122- 9 § 2: K rAv ti l Kri se se nt e rt i l B U d e t / utgjøre en fare for andre brukere eller ansatte, er kommunen pliktig å tilby et tilsvarende og likeverdig tilbud. det kan være et eget tilbud for brukere med særlige utfordringer, eller å sørge for at vedkommende vises videre til instanser som kan gi relevant oppfølging eller behandling. det kan være en institusjon med heldøgnstilsyn innen eldreomsorgen, psykisk helsevern eller rusomsorgen. 2) tiltak i regi av andre tjenester, som helsetjenesten, nAv, introduksjonsordningen, politiet, etc. Kommunen har ansvar for at brukeren får oppfølging etter annet lovverk. Kommunen er pliktig til å samordne tiltak fra krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet, slik at den voldsutsatte får helhetlig oppfølging, også i reetableringsfasen (jf. § 4). b) Et gratis dagtilbud: Krisesentertilbudet skal gi et dagtilbud med støtte, råd og veiledning gjennom samtaler eller deltakelse i grupper eller aktiviteter. dagtilbudet skal rette seg både mot tidligere beboere og brukere som utelukkende benytter dagtilbudet. tilbudet skal være gratis. Bestemmelsen om oppfølging i reetableringsfasen gjelder også for barn. c) Et telefontilbud: Krisesentertilbudet skal gi et telefontilbud, hvor voldsutsatte som henvender seg får informasjon, råd og veiledning. tilbudet skal være tilgjengelig hele døgnet, alle dager i året. de som ringer skal kunne være anonyme. tredje ledd stiller krav til krisesentertilbudet som lavterskeltilbud. Personer som er utsatt for vold i nære relasjoner skal i utgangspunktet ikke avvises, men få en individuell vurdering av sin situasjon og sine hjelpebehov. et lavterskeltilbud betyr: Direkte henvendelse: enkeltpersoner skal kunne henvende seg direkte, uten henvisning fra andre eller timeavtale. d) Tilbud om oppfølging i reetableringsfasen: oppfølging i reetableringsfasen omfatter: Gratis: Krisesentertilbudet skal være gratis, og det skal ikke kreves egenandel. Unntak fra dette er bidrag til utgifter til mat til kostpris. 1) fortsatt hjelp fra krisesenteret, for eksempel mulighet for å ringe, komme til samtale eller delta i grupper og aktiviteter (jf. dagtilbudet, punkt b). en stor del av dagbrukerne er tidligere beboere.16 Kommunetilhørighet: Krisesentertilbudet skal være tilgjengelig for voldsutsatte som henvender seg uavhengig av kommunetilhørighet. At personen kommer fra en kommune som ikke deltar i samarbeid om Eksempel: tilbud for kvinner uten bolig og i aktiv rus erfaringer fra krisesenteret i vest Agder har vist at det er et behov for et eget tilbud for kvinner i aktiv rus utsatt for vold i nære relasjoner. det er nå avsatt to plasser i et døgnbemannet botiltak for kvinner som ruser seg og er uten bolig. tilbudet er opprettet gjennom en avtale som Krisesenteret i vest-Agder 10 og Kristiansand kommune i fellesskap har inngått med Kirkens Bymisjon. Beboerne får inntakssamtale og tilbud om oppfølging fra ansatte i krisesentertilbudet, mens Kirkens Bymisjon er ansvarlig for beskyttelse og drift. Plassene er skjermet fra andre beboere. v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -123- / § 2 : Kr Av t il Kr is es en t ert ilBU d et tilbudet, eller er uten kommunetilhørighet, gir ikke grunnlag for å avvise vedkommende. For noen kan nettopp avstand til hjemkommune og voldsutøver(ne) være nødvendig for deres trygghet og sikkerhet. Oppholdsstatus: Krisesentertilbudet skal være tilgjengelig for voldsutsatte som henvender seg, uavhengig av oppholdsstatus i norge. det kan være personer med midlertidig opphold, asylsøkere eller personer uten lovlig opphold i landet. Avstand: Kommunen skal sørge for at det finnes et krisesentertilbud i rimelig reiseavstand. hva som er rimelig reiseavstand, er avhengig av både avstand i kilometer, reisetid og offentlig kommunikasjon. geografisk nærhet til tilbudet fører sannsynligvis til økt bruk.17 Avstand har også betydning for om beboere kan fortsette i arbeid, barnehage og skole under et opphold. fjerde ledd stiller krav til god kvalitet i krisesentertilbudet. god kvalitet konkretiseres i lovens forarbeider som 1) faglig innhold, 2) fysiske lokaler og 3) kompetanse blant ansatte. Krav til faglig innhold inngår i de øvrige bestemmelsene i loven (§§ 2, 3 og 4), og er et ansvar som påligger kommunen. Fysiske lokaler: Krisesentertilbudets lokaler, og plasseringen av lokalene, må være anvendelige for formålet, som vil si: Fysisk sikret: Krisesentertilbudet skal være et trygt botilbud (jf. første og andre ledd), slik at lokalene må være tilstrekkelig fysisk sikret (jf. brosjyre om sikkerhet i krisesentertilbudet). Universell utforming: det er ingen egen bestemmelse i krisesenterloven om tilrettelegging av lokaler. det følger imidlertid av annet regelverk at kommunen plikter å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming i sine tilbud, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.18 med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjonsog kommunikasjonsteknologi (iKt), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. i en del tilfeller kan det være hensiktsmessig at kommunene samarbeider om fysisk tilrettelegging av de ulike krisesentertilbudene, slik at det regionale krisesentertilbudet samlet sett fremstår som tilgjengelig for alle brukere med behov for tilrettelagte lokaler. rundskriv Q-29/2010 gir nærmere informasjon om kommunenes plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming.19 Eksempel: tiltak i regi av krisesentertilbudet i reetableringsfasen tiltak etter utflytting kan være muligheter til fortsatte samtaler med ansatte og til deltakelse i aktiviteter som samtalegrupper, hjemmebesøk, mødregrupper, foreldreveiledningsgrupper, nettverksmøter, sosiale aktiviteter og feiringer (bursdager, høytidsmarkeringer, etc.). tiltak for barn kan være mulighet for å komme på besøk til senteret, muligheter for fortsatte samtaler med ansatte, invitasjon til aktiviteter for barn også etter oppholdet, arrangere bursdagsfeiringer den første tiden etter utflytting, etc. v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -124- 11 § 2: K rAv ti l Kri se se nt e rt i l B U d e t / Samtalerom som ivaretar taushetsplikten: For å ivareta taushetsplikten (§ 5) er det nødvendig med samtalerom uten gjennomgang og hvor andre ikke kan overhøre samtaler. Rom og utearealer tilrettelagt for barn: Kravet om individuell tilrettelegging for barn (§ 3) forutsetter egnede leke- og aktivitetsrom, rom for å ta imot venner og trygge utearealer for barn. Arbeidsmiljø: lokalene må være i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven.20 Kapasitet: et tilgjengelig krisesentertilbud forutsetter tilstrekkelig kapasitet. Kompetanse: Kompetanse og erfaring blant ansatte er avgjørende for faglig kvalitet. loven fastsetter ingen krav til formell kompetanse for ansatte. mange ansatte uten formelle kvalifikasjoner har omfattende erfaringsbasert kompetanse (realkompetanse). lovens forarbeider peker imidlertid på flere sentrale kompetanseområder, og andre følger av de oppgaver krisesentertilbudet etter loven skal ivareta: - Kunnskap om det å være utsatt for vold, typiske reaksjoner på vold - Kunnskap om å møte mennesker i krise (faser i et kriseforløp, traumestabilisering) - veiledningskompetanse, veiledning av mennesker i krise - kunnskap om andre tjenester og voldsutsattes rettigheter etter annet lov- og regelverk - kunnskap om samarbeid og samordning av tiltak (tverretatlig samarbeid) - kunnskap om særlige utfordringer som krever individuell tilrettelegging knyttet til kjønn, alder, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet og språk - bruk av tolk 12 sentrale kompetanseområder for ansatte som jobber med barn er: - kunnskap om vold mot barn, konsekvenser av vold - kunnskap om mestrings- og overlevelsesstrategier hos barn som erfarer vold - kunnskap om barns grunnleggende rettigheter - samtaler med barn, innsikt i barns virkelighet og betingelser - kunnskap om barns rettigheter etter annet lov- og regelverk - kunnskap om andre tjenester for barn og tverretatlig samarbeid - kunnskap om opplysningsplikten til barnevernet veiledning av ansatte bidrar til faglig kvalitet. Ansatte møter daglig brukere i livskrise og stilt overfor alvorlige trusler. de forholder seg til en rekke andre instanser som har varierende kunnskap om voldsutsattes utfordringer og hjelpebehov. dette utgjør en risiko for å utvikle helseplager, utbrenthet og sekundærtraumatisering. rutiner for veiledning, med ekstern og kompetent veileder, kan være et viktig tiltak med tanke på ansattes arbeidsforhold og kvalitet i tilbudet til brukerne. femte ledd slår fast at botilbudet til kvinner og botilbudet til menn skal være fysisk atskilt. Formålet er å bidra til at kvinner skal kunne føle seg trygge. mange av beboerne er kvinner som har vært utsatt for alvorlig vold fra menn. noen har bakgrunn fra sterkt kjønnssegregerte samfunn. Kvinner og menn skal derfor ikke bo sammen eller ha felles oppholdsrom. sjette ledd gir departementet adgang til å fastsette krav i forskrift til kompetanse blant ansatte og fysisk sikring av krisesentertilbudets lokaler. det er pr. januar 2015 ikke utarbeidet en slik forskrift. v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -125- / § 2 : Kr Av t il Kr is es en t ert ilBU d et Eksempel: tiltak for å frigi kapasitet når voldsutsatte henvender seg til krisesentertilbudet, kan det vurderes hvilken hjelp vedkommende har behov for. vil råd og veiledning i dagtilbudet være tilstrekkelig? har vedkommende behov for et botilbud? det viktigste hensynet i en slik vurdering er behovet for beskyttelse, det vil si risikoen for nye krenkelser for den som henvender seg og/eller eventuelle barn. Krisesentertilbudet kan prioritere hjelp til å finne bolig, for eksempel til å hjelpe beboerne i å søke på internett, følge på visning, vurdere sikkerhet, praktisk hjelp til flytting, etc. Asker og Bærum krisesenter har utviklet en manual som benyttes i samarbeid med brukerne, med konkret veiledning for de ulike fasene i boligsøking og flytting. god hjelp til å finne bolig kan korte ned oppholdstiden. Beboere i krisesentertilbudet kan prioriteres i kommunens generelle boligsosiale arbeid. tilbud om god hjelp i reetableringsfasen kan også bidra til at beboerne opplever det som trygt å flytte videre på et tidligere tidspunkt. v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -126- 13 § 3: i ndi v i dUel l t i l re t t e l eggi ng Av t i l B U d et / § 3: individuell tilrettelegging av tilbudet Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte. Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også sørgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod. Kommunen skal sørgje for rutinar for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketenester. Bestemmelsen slår fast at kravet om individuell tilrettelegging av krisesentertilbudet er kommunens ansvar. første ledd pålegger kommunen å sørge for at krisesentertilbudet er tilrettelagt for den enkelte brukers behov. det gjelder både hva slags hjelp den enkelte får tilbud om og praktisk tilrettelegging av hjelpen. individuell tilrettelegging kan være nødvendig for at det reelt sett blir et likeverdig tilbud. Krisesenterlovens forarbeider peker på kjønn, alder, etnisitet, språk, funksjonsevne og voldserfaringer som sentrale kriterier for tilrettelegging. disse kriteriene kan innebære en særlig sårbarhet for å utsettes for vold (risikofaktor) og et særlig behov for tilrettelegging. det er samtidig forhold som kan innebære rett til hjelp etter annet lovverk. Formuleringen ”så langt råd er” innebærer at kommunen kan vurdere kravene til individuell tilpasning i det enkelte tilfelle. Kjønn: et likeverdig tilbud er ikke nødvendigvis det samme tilbudet, men et tilbud tilrettelagt utfra kjønnsspesifikke behov for både kvinner og menn. Kvinner er mest utsatt for vold og mest utsatt for alvorlig vold.21 Krisesentrene ble etablert som et tilbud av og for kvinner, og har i den forstand vært særlig tilpasset kvinners behov. vold i nære relasjoner rammer imidlertid også menn. tilrettelegging for menn krever ansatte med kunnskap om menns særlige utfordringer som voldsutsatte, for 14 eksempel frykt for ikke å bli trodd, at det kan utfordre deres identitet som mann og at de risikerer å bli «straffet» med å bli fratatt kontakten med eventuelle barn i forholdet hvis de bryter ut.22 erfaring tyder også på at mannlige beboere, inkludert deres barn, ofte oppholder seg alene i botilbudet. tiltak for å motvirke isolasjon og ensomhet er et annet eksempel på tilrettelegging for menn. Funksjonsevne: Universell utforming legger til rette for personer med funksjonsnedsettelse. Universell utforming betyr at omgivelsene er utformet slik at de er tilgjengelige for flest mulig. det omfatter tilrettelegging av fysiske lokaler (jf. § 2), informasjon, tilgang til tegnspråktolk eller skrivetolk (se om krav til tolk nedenfor), teleslynge, ledetråd for personer med nedsatt syn, muligheter for å ha med assistenter, ledsagerhund, etc. Etnisitet og oppholdsstatus: tilrettelegging etter etnisitet gjelder både urfolk (samer), nasjonale minoriteter (skogfinner, jøder, kvener, rom og romani) og personer med innvandrerbakgrunn. tilrettelegging kan være tilgang til tolk (se om krav til tolk nedenfor). noen brukere med innvandrerbakgrunn står overfor særlige utfordringer når det gjelder oppholdsstatus. de kan ha midlertidig opphold i norge knyttet til familieetablering eller være uten lovlig opphold. oppholdsstatus er helt avgjørende for hvilke rettigheter vedkommende har. v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -127- / § 3 : in div idU ell t ilr et t eleg g in g Av t ilBU d et tilgang til juridisk hjelp med god kompetanse innen utlendingsrett er derfor en svært viktig tilrettelegging for disse brukerne. Voldserfaringer: en del brukere har vært utsatt for vold fra (stor-)familien, tvangsekteskap, æresrelatert vold eller menneskehandel. volden er ofte utøvd av flere, enten i (stor-) familien eller personer involvert i organisert kriminalitet. tilrettelegging kan i slike tilfeller kreve et spesielt fokus på sikkerhet. Andre former for tilrettelegging kan være ansatte med god kunnskap om utfordringer knyttet til skilsmisse, opplevelse av skam og savn av familie, også når mishandling har funnet sted. Brukere utsatt for slike krenkelser trenger også hjelp fra flere instanser og har lengre opphold enn brukere generelt.23 Kravet om individuell tilrettelegging krever kartlegging av den enkelte brukers situasjon. etablerte rutiner og en skriftlig mal bidrar til at kartlegging blir systematisk. resultatet fra kartleggingen er et viktig grunnlag for tilrettelegging og videre oppfølging. sentrale temaer er: - hvilke trusler brukeren står overfor - hvilke hjelpebehov brukeren har - hvilke andre instanser brukeren får eller trenger hjelp fra - evt. særlige utfordringer for tilrettelegging et krisesenter er ikke nødvendigvis et godt tilbud for alle. Personer som henvender seg, skal få sine hjelpebehov og sin situasjon vurdert. Kartleggingen kan imidlertid avdekke at tilbudet ikke er egnet til å imøtekomme den utsattes behov, eller at vedkommende kan utgjøre en fare for andre brukere eller ansatte. i slike tilfeller er kommunen pliktig finne et tilsvarende og likeverdig tilbud (jf. § 2) eller sørge for at vedkommende vises videre til instanser som kan gi relevant oppfølging eller behandling. det kan være et eget tilbud for voldsutsatte med særlige utfordringer, eller en institusjon med heldøgnstilsyn innen eldreomsorgen, psykisk helsevern eller rusomsorgen. individuell tilrettelegging omfatter også brukermedvirkning. På individnivå betyr det at brukerne deltar i valg av konkrete tiltak. På tjenestenivå krever det rutiner for å innhente og benytte brukernes erfaringer og synspunkter i utvikling av tilbudet. samarbeidspartnernes erfaringer med tilbudet kan også være nyttige. Barnas synspunkter hører med, både om oppfølgingen de får, utforming av tilbudet til barn og samværsordninger. Brukermedvirkning bidrar til autonomi, myndighet og kontroll over eget liv, noe som kjennetegner den helende prosessen for voldsutsatte. Eksempel: brukermedvirkning rutiner for å innhente brukernes erfaringer og synspunkter kan være regelmessige brukermøter, forslagskasse og at brukere (både voksne og barn) får anledning til å komme med synspunkter på aktivitetstilbudet. det kan også omfatte evaluering sammen med brukeren ved avslutning av samarbeidet, anonyme evalueringsskjemaer, at brukere er representert i råd eller styre og egne brukerundersøkelser. vedlegg 2 er et eksempel på evalueringsskjema ved vest- Agder krisesenter. Asker og Bærum krisesenter benytter Kor (klient og resultatstyrt praksis) i samarbeidet med brukerne. Kor innebærer at brukerne regelmessig og systematisk gir tilbakemelding på hvordan de vurderer egen utvikling og relasjonen til hjelper. det gir hjelp til å identifisere hva som fungerer og hva som ikke fungerer i samarbeidet. Kor retter oppmerksomheten mot brukerens rolle i å skape framgang i arbeidet, noe som sammenfaller med selvhjelpstanken som har stått sentralt i krisesenterbevegelsen. Kor benyttes også for barna. v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -128- 15 § 3: i ndi v i dUel l t i l re t t e l eggi ng Av t i l B U d et / Eksempel: barneansvarlig en stor del av krisesetertilbudene har egne ansatte som jobber spesielt med barna, ofte kalt barneansvarlig. Kommunen kan stille krav til barnefaglig og evt. barnevernfaglig kompetanse for ansatte i en slik stilling. vedlegg 3 gir et eksempel på arbeidsbeskrivelse for barneansvarlig ved Krisesenteret for Bergen og omland andre ledd slår fast at kommunen skal ivareta barn i krisesentertilbudet tilpasset deres særlige behov. Krisesenterloven gir barn status som selvstendige brukere (§ 1). tilrettelegging omfatter både deres behov som barn generelt og som barn med erfaringer med vold. det foreligger stadig mer kunnskap om hvordan det å leve med vold er skadelig for barn, både på kort og lengre sikt.24 et godt tilbud til barn har dermed et viktig forebyggende sikte. en stor del av krisesentrene har egne ansatte med ansvar for tilbudet til barn, ofte kalt barneansvarlig. det foreligger en elektronisk håndbok for arbeidet med barn på krisesenter, med fokus på oppfølging av barn og samarbeid med andre instanser.25 Barn i krisesentertilbudet har samme rettigheter som barn generelt. god kvalitet i tilbudet til barn må derfor ses i lys av deres rettigheter etter annet regelverk, inkludert Fns barnekonvensjon26 (se faktaboks side 17) som er inkorporert i norsk lov. det gjelder særlig om hensynet til barnets beste og barns rett til utvikling, deltakelse og å bli hørt, til beskyttelse mot alle former for overgrep og til lek, stimulering og utdanning. Å ivareta barns generelle rettigheter under et krisesenteropphold, kan kreve spesiell tilrettelegging. det gjelder for eksempel: Hverdagsliv og rutiner: Barns hverdagsliv og rutiner – når det gjelder barnehage, skole, fritidsaktiviteter og vennesamvær – bør så 16 Krisesenter. oppgaven omfatter ofte ansvar for utforming av tilbudet til barn, det vil si: 1) rutiner for oppfølging av det enkelte barn 2) rutiner for samarbeid med andre tjenester rettet mot barn (barnevern, BUP, helsesøster, etc.) 3) aktivitetstilbudet for barn langt som mulig opprettholdes mens barnet oppholder seg i krisesentertilbudet. mens oppholdet ideelt sett bør vare så kort som mulig, er det samtidig viktig å sikre en trygg hverdag og å unngå nye, foreløpige løsninger etter oppholdet. Lek og aktiviteter: Barns lek er viktig både for å kunne bearbeide og for å få en pause fra erfaringer med vold. det bør derfor være egne leke- og aktivitetsrom, samt trygge utearealer for barn og egnet rom for å få besøk av venner (jf. om fysiske lokaler, § 2). tilrettelegging for større barn og tenåringer kan være lekse- og aktivitetsrom, muligheter for tv, dataspill, internett og kontakt og samvær med venner. det bør legges til rette for at barna fortsetter i faste fritidsaktiviteter, hvis det er tilrådelig av sikkerhetshensyn. Aktiviteter spesielt for barna i krisesentertilbudet, i regi av krisesentertilbudet eller andre (lokale organisasjoner e. l.), kan også bidra til en strukturert hverdag og gi positive opplevelser for barn. Beskyttelse: Barns deltakelse utenfor krisesentertilbudet kan innebære en risiko, for eksempel at voldsutøver(ne) tar kontakt. selv om barn ikke har ansvaret for sin sikkerhet, forstår de ofte at det er risiko involvert og tar sine forholdsregler.27 det er derfor nødvendig med systematisk kartlegging av trusler mot det enkelte barn.. Brosjyren om sikkerhet i krisesentertilbudet28 tar opp momenter i kartlegging, risikovurderinger og valg av v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -129- / § 3 : in div idU ell t ilr et t eleg g in g Av t ilBU d et Fakta: barnekonvensjonen særlig aktuelle artikler er: art. 3: til barnets beste. ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. staten skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller beskyttelsen av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn. art. 6: rett til liv og utvikling. staten plikter så langt som mulig å sørge for at barn overlever og får utvikle seg. art. 12: Å si sin mening og bli hørt. Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. art. 13: få og gi informasjon. Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter. art. 19: Beskyttelse mot misbruk. staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. art. 28: utdanning. Barnet har rett til utdanning. staten skal gjøre grunnskole- utdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, samt sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. staten skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov. art. 31: lek og fritid. Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv. art. 34: seksuell utnytting. Barnet har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting, skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt. art. 35: Bortføring, prostitusjon og salg. staten har plikt til å gjennomføre nasjonale og internasjonale tiltak for å hindre kidnapping, bortføring eller salg av barn til ethvert formål og i enhver form. art. 37a: tortur og straff. Barn skal ikke utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -130- 17 § 3: i ndi v i dUel l t i l re t t e l eggi ng Av t i l B U d et / sikkerhetstiltak for å beskytte barn (jf. § 2 om sikkerhet). hvis barn etter et opphold i krisesenter tas med tilbake til voldsutøver, utløser dette opplysningsplikt til barnevernet (jf. § 6). Informasjon og deltakelse: Barns rett til deltakelse og til å bli hørt omfatter rett til relevant informasjon om sine rettigheter og om den faktiske situasjonen. Barn har rett til informasjon om hvor de befinner seg, hvorfor de er der og hva som skal skje videre.29 Barn må også få mulighet til å gi uttrykk for egne ønsker og synspunkter om samværsordninger med forelder som ikke oppholder seg i krisesentertilbudet og familie for øvrig. Samtaletilbud: mange barn vil ha nytte av et samtaletilbud. det bør legges til rette for enesamtaler med ansatte i tilfeller hvor barnet ønsker det. Barn kan også ha behov for å bearbeide sine erfaringer med vold. Å ta opp temaer som erfaringer med vold, trygghet og sikkerhet, kan frita barna fra å ta ansvar for situasjonen. slike temaer hører med i maler for rutinemessige inntaks- og oppfølgingssamtaler, tilpasset barnas alder og utviklingsnivå. andre ledd slår videre fast at kommunen skal sørge for at barns rettigheter etter annet lovverk skal ivaretas under opphold i krisesentertilbudet. Barna har rett til skolegang på lik linje med andre barn (opplæringslova § 2-1).30 de har rett til å fortsette på sin vanlige grunnskole, selv om krisesentertilbudet er lokalisert utenfor hjemkommunen eller hjemfylket (opplæringslova § 8-1). i noen tilfeller kan det imidlertid være mest hensiktsmessig å bytte skole i en periode, på grunn av uforsvarlig lang skolevei eller trusler mot barnet. Barn som oppholder seg i krisesentertilbudet har rett til skoleskyss, hvis de ordinære vilkårene er til stede (opplæringslova § 7-1). Kommunen må i praktiseringen av 18 regelverket ta hensyn til at eleven er i en svært vanskelig livssituasjon, og bør derfor være fleksibel og ta raske beslutninger for å minske eventuelle skadevirkninger for eleven (rundskriv fra Utdanningsdirektoratet 3-2009).31 lang skolevei eller barnets sikkerhet kan gjøre det nødvendig med drosje til skolen. hvis barna ikke kan benytte det ordinære skoletilbudet, må kommunen legge til rette for alternative løsninger, for eksempel opplæring i krisesentertilbudet. Barns erfaringer med vold eller familiens situasjon kan medvirke til problemer, helseplager og psykiske vansker,32 utfordringer som gir barna rett til hjelp fra andre tjenester. det kan være barneverntjenesten, helsesøster, fastlege eller BUP, et poliklinisk spesialisthelsetilbud innenfor psykisk helsevern for barn og ungdom og deres familier. statens barnehus33 tilbyr støtte knyttet til dommeravhør og kan vurdere behov for og tilby oppfølging, behandling og samarbeid med eller hjelp til å kontakte andre instanser. målgruppen er barn og unge som kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep, hvor det foreligger en politianmeldelse. det er foresatte som har omsorgen for barna under opphold i krisesentertilbudet. Alle tiltak som vedrører barn bør skje i regi av foresatte, i samarbeid med ansatte i krisesentertilbudet og ev. andre relevante instanser. Ansatte skal ikke overta ansvar eller oppgaver til foresatte eller barnefaglige instanser. Krisesentertilbudet er dermed ikke egnet for barn uten omsorgspersoner og heller ikke et alternativ for plassering alene med hjemmel i barnevernloven. i slike tilfeller skal barna plasseres i egnet barneverntiltak. tredje ledd slår fast at kommunen skal sørge for kvalifisert tolk ved behov. Bestemmelsen gjelder urfolk (samer), nasjonale minoriteter (skogfinner, jøder, kvener, rom og romani), personer med innvandrerbakgrunn og personer v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -131- / § 3 : in div idU ell t ilr et t eleg g in g Av t ilBU d et Eksempel: tverretatlig samarbeid ved trondheim Krisesenter får beboerne en primærkontakt, som etter ankomst foretar en grundig kartlegging av brukerens situasjon (inkludert evt. barn), som utfylles etter hvert som brukeren er ute av den mest akutte krisen. sentrale temaer er bakgrunn for henvendelsen til krisesentertilbudet, trusler(utøver(e), barnas situasjon, boligstatus, nettverk, økonomi, behov for hjelp fra andre instanser, etc. i etterkant vurderer brukeren og primærkontakten i fellesskap hvilke andre tjenester det er nødvendig å involvere. det gjelder særlig: nav: For å informere om ytelser brukeren kan ha rett på. det kan være hjelp til ny bolig, økonomisk støtte og økonomisk veiledning eller arbeidsrettede tiltak. familievoldskoordinator: For å delta i trusselvurderinger for bruker, inkludert barn. samtalene handler om hva som må til for at brukeren skal kjenne seg trygg, både under oppholdet og etter utflytting, samt hvilke sikkerhetstiltak politiet kan bidra med (voldsalarm, besøksforbud, etc.) Helsesøster: For å få informasjon om at barnet befinner seg på krisesenter og om hvorfor (barnets erfaringer med vold), i saker med barn som har erfart alvorlig vold. med behov for tegnspråktolk eller skrivetolk. det gjelder også barn. god kommunikasjon er nødvendig for å få formidlet sin situasjon og få riktig hjelp, noe som krever tolk på et tidlig tidspunkt. Å bli hørt og få informasjon i saker som vedgår en, er grunnleggende rettigheter.34 nordiske borgere har rett til å bruke sitt eget språk i kontakt med myndigheter og offentlige organer.35 dette gjør det lettere for barnet å kontakte helsesøster i skoletiden. helsesøster har ansvar for kontakt med barnets kontaktlærer. Barneverntjenesten: Primærkontakt orienterer om hvordan tjenesten kan være en ressurs i en vanskelig situasjon. mange er i starten skeptiske, noe som krever god informasjon og tillitsbygging. Kommunal voldskoordinator: i tilfeller hvor brukerne har store utfordringer i tillegg til vold (for eksempel alvorlig rus/ psykiatri el. l.) inviteres kommunens voldskoordinator. vedkommende planlegger og koordinerer oppfølging etter utflytting fra krisesentertilbudet. i slike saker søker ofte bruker om videre oppfølging fra helseog velferdsavdelingen i kommunen. innledende møter med andre tjenester foregår ofte på krisesenteret. det oppleves trygt for brukeren. det gir også tjenestene god kunnskap om tilbudet, noe som ser ut til å bidra positivt til samarbeidet. det avholdes både møter med enkelttjenester og møter hvor alle involverte tjenester deltar. trondheim kommune har utarbeidet en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som legger føringer for krisesentertilbudets arbeid og samarbeidet mellom tjenestene. kravene til oppføring i nasjonalt tolkeregister (www.tolkeportalen.no). Barn og foreldre er ikke upartiske og kan derfor ikke være tolk for hverandre. Bestilling og bruk av tolk stiller krav til den som skal gjennomføre samtalen og utgjør en kompetanse i seg selv. integrerings- og mangfoldsdirektoratet (imdi) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og har laget en veileder for kjøp og bruk av tolketjenester.36 Kvalifiserte tolker betyr upartiske personer med kvalifikasjoner som tilfredsstiller v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -132- 19 § 4: sA mordni ng Av t je ne st e r / § 4: samordning av tjenester Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet. Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1, pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1, og lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen §§ 28 og 33. første ledd slår fast at det er kommunen som har ansvar for å sørge for at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner får helhetlig oppfølging. et helhetlig krisesentertilbud inngår i selve formålet med krisesenterloven (§ 1), og det omfatter både hjelp i en akuttfase og oppfølging fra flere tjenester over tid. Fire av fem beboere i krisesentertilbudet trenger hjelp fra andre tjenester, i særlig grad nAv, juridisk bistand, politiet, helsetjenester og barnevern.37 For en del av dem er tjenestene allerede involvert. Kravet om helhetlig oppfølging innebærer at kommunes ansvar går utover selve krisesentertilbu,det. det stiller krav til: 1) innholdet i selve krisesentertilbudet (§ 2 og 3) 2) samordning av krisesentertilbudet med andre deler av tjenesteapparatet (§ 4) Bestemmelsen forutsetter i følge lovens forarbeider at kommunen må foreta en gjennomgang av om rutinene i de eksisterende tjenestene er godt tilpasset voldsutsattes behov. sentrale spørsmål i en slik gjennomgang er: - har kommunene de nødvendige tiltak og tjenester for å ivareta kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner på en god måte? - er tiltak og tjenester for voldutsatte samordnet, slik at brukerne får en helhetlig oppfølging, både på kort og lengre sikt? - inngår helhetlig oppfølging av voldsutsatte i kommunens system for internkontroll? 20 helhetlig oppfølging for den enkelte bruker forutsetter at tjenestene vedkommende trenger hjelp fra samarbeider på en god måte. Krav om samordning og samarbeid er nedfelt i lovgrunnlaget for de ulike tjenestene, for eksempel: - lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 1338 - lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-439 - lov om barneverntjenester § 3-2a40 godt tverretatlig samarbeid må ta utgangspunkt i tjenestenes ulike formål, mandat og virkemidler. mens krisesentertilbudet tilbyr opphold, beskyttelse og råd/veiledning, har nAv ansvar for økonomisk støtte og kvalifiseringstiltak. Politiet står for sikkerhetstiltak og straffeforfølgelse, mens barnevernet vurderer barnas omsorgssituasjon. det foreligger et rundskriv om forebyggende arbeid (Q 16/2013),41 hvor helhetlig oppfølging og samarbeid inngår i formålet. de ulike tjenestenes rolle i forebyggende arbeid beskrives. det er opp til kommunen hvordan samarbeidet mellom tjenestene konkret organiseres. når ansvaret for helhetlig oppfølging påligger kommunen, legger det til rette for å finne hensiktsmessige lokale løsninger. godt samarbeid krever en tydelig rolle- og ansvarsavklaring mellom ulike etater, forankret på ledernivå. Konkrete rutiner for hvem som skal gjøre hva og når, kan bidra til god v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -133- / § 4 : sA mo r dn in g Av t j en e ster samordning i den enkelte sak. slike rutiner kan inngå i medarbeidernes stillingsinstrukser og oppgavebeskrivelser i de ulike tjenestene, for å unngå at samarbeid overlates til personlige prioriteringer og kontakter. regjeringen anbefaler kommunene å utarbeide en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. et helhetlig hjelpetilbud for både utsatte og utøvere inngår i formålet med en slik plan. det foreligger en nettbasert veileder.42 Kunnskap i tjenestene om vold i nære relasjoner og godt tverretatlig samarbeid framheves som viktig. Krisesentertilbudet står sentralt i en slik handlingsplan, som det viktigste tilbudet til voldutsatte som trenger beskyttelse eller råd og veiledning. Krisesenteret kan også være en ressurs for andre tjenester, ved å bistå i kompetanseheving eller veiledning i enkeltsaker. de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging43 har i sitt mandat å veilede kommunene i arbeidet med kommunale handlingsplaner og tverretatlig samarbeid. andre ledd slår fast at oppfølgingen av voldsutsatte kan samordnes gjennom bruk av individuell plan. Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester, som vil gjelde en del av krisesentertilbudets brukere, har en lovfestet rett til å få utarbeidet en individuell plan (lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 28 og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 7-2).44 det foreligger også forskrifter til lovene.45 Kommunen skal ha en koordinerende enhet og tilby en koordinator med ansvar for oppfølging av brukere med individuell plan.46 nAv kommune har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet med individuell plan igangsettes.47 retten til individuell plan omfatter også barn (barnevernloven § 3-2a).48 Bestemmelsen pålegger barnevernet å samarbeide med andre tjenester som barnet mottar tiltak fra. Formålet med individuell plan er at brukeren skal få et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, hvor en instans har hovedansvaret for oppfølging av brukeren. siden krisesentertilbudet er et midlertidig tilbud, bør det koordinerende ansvaret ligge i en annen instans. individuell plan kan være særlig aktuelt for voldsutsatte med funksjonsnedsettelser, alvorlig rusmisbruk, alvorlige psykiske lidelser eller andre utfordringer som kan medvirke til behov for hjelp fra flere tjenester over tid. v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -134- 21 § 5 tAUshetsPl i K t / § 5 taushetsplikt Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova, har teieplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Brot på teieplikta straffast etter straffeloven § 121. Teieplikta gjeld også fødestad, fødselsdato, personnummer, statsborgarforhold, sivilstand, yrke, bustad, arbeidsstad og andre opplysningar som kan røpe at nokon har vore i kontakt med tilbodet. Opplysningar til andre forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan berre givast når dette er nødvendig for å fremme oppgåvene til kommunen etter denne lova, eller for å førebyggje vesentleg fare for liv eller alvorleg skade på helsa til nokon. første ledd gir alle ansatte i krisesentertilbudet taushetsplikt om brukerens personlige forhold, i tråd med bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.49 taushetsplikten i forvaltningsloven gjelder også etter at ansatte har avsluttet sitt arbeidsforhold, men faller bort etter 60 år. taushetsplikten forutsetter at krisesentertilbudet har samtalerom hvor andre ikke kan overhøre samtaler og uten gjennomgang (jf. krav til fysiske lokaler, § 2). Brudd på taushetsplikten er straffbart etter straffeloven. Krisesenterloven gir ingen journalplikt. registrering og oppbevaring av slik informasjon reguleres av personopplysningsloven50 og personopplysningsforskriften51. håndtering av personopplysninger må foregå i samsvar med krav i lov og forskrift, enten det gjøres gjennom manuell journalføring eller ved elektroniske systemer. andre ledd gir i krisesentertilbudet en utvidet taushetsplikt. vold i nære relasjoner kan oppleves som et personlig og tabubelagt anliggende. Brukere kan være stilt overfor alvorlige trusler. de må kunne ha absolutt tillit til at informasjon ikke blir videreformidlet. taushetsplikten omfatter derfor opplysninger om brukernes fødselssted, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted, arbeidssted og andre opplysninger som kan røpe at vedkommende har vært i kontakt med tilbudet. taushetsplikten gjelder også overfor brukerens samboer, partner, ektefelle og familie. i krisesentertilbudenes arbeid med å gi den enkelte bruker god og helhetlig oppfølging (jf. § 4), kan det være hensiktsmessig å registrere taushetsbelagte opplysninger. 22 registering av personopplysninger forutsetter samtykke fra bruker. samtykket bør være skriftlig, det bør klart framgå hva som er formålet og hvilke opplysninger det gjelder. vedlegg 4 gir eksempel på samtykkeskjema for registrering av personopplysninger. Personer som søker hjelp i krisesentertilbudet, har rett til å være anonyme overfor andre brukere og ansatte, mens leder skal vite hvem som oppholder seg på krisesenteret. tredje ledd angir unntak fra taushetsplikten. det gjelder blant annet når det er nødvendig ut fra krisesenterlovens formål. det kan for eksempel være: - å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig helseskade - forhold som faller inn under opplysningsplikten til barneverntjenesten (jf. § 6) - forhold som faller inn under den generelle avvergingsplikten (straffelovens § 139)52 v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -135- / § 5 tAU s h etsPl iK t når lovteksten krever at det er ”nødvendig” å gi opplysninger til andre, er dette et strengt krav. det bør prøves å innhente samtykke fra den saken gjelder. samtykket bør være skriftlig. det bør presiseres hvilke opplysninger det omfatter, til hvilke instanser og for hvilket formål. hvis oppgavene kan løses på andre måter, skal opplysninger ikke gis videre. Anonym drøfting kan være et alternativ, det vil si at en sak drøftes med andre tjenester anonymisert eller på generelt grunnlag, hvor opplysninger som kan identifisere personen holdes utenfor. hensynet til å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig helseskade er overordnet taushetsplikten. risikoen må være vesentlig, og skaden man frykter må kunne karakteriseres som alvorlig. Foreldre til barn som oppholder seg i krisesentertilbud har rett til informasjon og skal samtykke i viktige beslutninger vedrørende barnet.53 taushetsplikten gjelder derfor ikke for dem. retten er imidlertid avgrenset til opplysninger om barnet, for eksempel om barnets skolegang eller helse, og gjelder ikke informasjon om den andre forelder. Forelder som ikke oppholder seg i krisesentertilbudet, vil i en del tilfeller være voldsutøver. hvis hensynet til sikkerhet eller helse for barnet eller omsorgspersonen tilsier at opplysninger ikke bør gis, kan det nektes med hjemmel i allmenne retningslinjer knyttet til nødretten.54 For foreldre uten foreldreansvar er retten til opplysninger mer avgrenset til for eksempel informasjon om barnehage, skole og helse.55 dette kan imidlertid nektes, hvis det kan være til skade for barnet.56 v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -136- 23 § 6: oPPlysni ng sP l i K t t i l BA r ne v e r nt je nest en / § 6: opplysningsplikt til barneverntjenesten Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova, skal i utføringa av arbeidet vere merksame på forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. Utan hinder av teieplikta skal alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova av eiga tiltak gi opplysningar til barneverntenesta i kommunen når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. barnevernloven § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det same gjeld når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. barnevernloven § 4-24. Barnevernloven § 6-4 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande. første ledd pålegger ansatte i krisesentertilbudet å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. hvis ansatte er klar over slike forhold, men vurderer at opplysningsplikten ikke er til stede (se neste ledd), bør barnets omsorgsperson alltid oppmuntres til selv å ta kontakt med barnevernet, for å få hjelp i form av frivillige tiltak. dette gjelder også ved bekymring for barnets omsorgssituasjon etter utflytting, hvis opplysningsplikten vurderes å ikke være til stede. andre ledd gir ansatte i krisesentertilbudet en plikt til, på eget initiativ, å gi opplysninger til barneverntjenesten når - et barn blir mishandlet i hjemme - det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt - når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker Forholdene beskrevet ovenfor sammenfaller med tilsvarende forhold omtalt i barnevernloven.57 det er forhold som kan danne grunnlag for tiltak i barnevernet mot foreldrenes vilje.58 Krisesenterlovens formulering «grunn til å tro» er et lavt beviskrav. det innebærer at ansatte ikke trenger å være sikre på at det foreligger slike forhold. opplysningsplikten inntrer når det foreligger konkrete holdepunkter som gir mistanke om at barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt. det er barneverntjenesten, og ikke ansatte i krisesentertilbudet, som skal undersøke og vurdere om det er grunnlag for tiltak etter barnevernloven.59 24 opplysningsplikt til barneverntjenesten inntreffer når et barn etter opphold i krisesentertilbudet blir tatt med tilbake til voldsutøver(ne), og det er risiko for at barnet kommer til å bli utsatt for vold. Plikten inkluderer tilfeller hvor barnet selv ikke er direkte utsatt, men erfarer vold mellom foreldre/ omsorgspersoner. At foresatte har søkt hjelp i krisesentertilbudet, kan medvirke til å øke risikoen for nye overgrep. For en del av barna er barneverntjenesten allerede involvert før oppholdet i krisesentertilbudet. dette fritar ikke ansatte i krisesentertilbudene fra sin selvstendige opplysningsplikt. Barneverntjenesten er ikke nødvendigvis kjent med at barn tas med tilbake til voldsutøver. opplysningsplikten til barnevernet påhviler den enkelte ansatte i krisesentertilbudene. i alvorlige tilfeller kan manglende aktivitet for å avverge straffbare forhold være straffbart etter straffelovens § 139 (avvergerplikten). opplysningsplikten går foran taushetsplikten, og hensynet til barnet går foran hensynet til foreldrene. det foreligger et rundskriv som gir veiledning: Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten (Q-24/2005).60 meldinger til barneverntjenesten er sensitive opplysninger og skal behandles i samsvar med gjeldende regler (jf. § 5). Krisesentertilbudet skal ikke oppbevare meldingene lengre enn nødvendig.61 tredje ledd slår fast at en tilsvarende opplysningsplikt som andre ledd, gjelder alle offentlige myndigheter etter barnevernloven. v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -137- / § 7 : P o lit iAttest § 7: Politiattest Den som blir tilsett eller får tildelt oppgåver som inneber kontakt med brukarar av eit krisesenter eller tilsvarande bu- og dagtilbod, skal leggje fram politiattest. Politiattesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt, har vedteke førelegg eller er dømd for brot på straffeloven §§ 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201, 201 a, 203, 204 a, 219, 224, 229 andre og tredje straffealternativ, 231, 233, 267 og 268. Brot på straffeloven §§ 192 til 197, 199, 200 andre ledd, 201 første ledd bokstav c, 201 a, 203, 204 a og 233 skal det opplysast om utan den tidsavgrensinga som følgjer av lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6 første ledd nr. 4-9. Brot på dei andre føresegnene som er nemnde ovanfor, skal det opplysast om i samsvar med lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6. Attesten skal ikkje vere eldre enn tre månader. Departementet kan gi nærmare forskrift om krav til politiattest, medrekna retningslinjer om oppbevaring av attestane. første ledd slår fast at ansatte og andre som er i kontakt med brukere skal legge fram politiattest. Formålet er å beskytte brukerne mot vold, overgrep og skadelig påvirkning. det er først og fremst et forebyggende tiltak. en attest sier kun noe om hva vedkommende er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for, og ingenting om hva som reelt sett er begått eller om framtidige intensjoner. Kravet er avgrenset til personer som det faktisk er planer om å ansette eller tildele oppgaver og ikke søkere på et tidlig stadium i ansettelsesprosessen. Arbeidsgiver eller andre som får kjennskap til opplysningene, har taushetsplikt. Bestemmelsen har ikke tilbakevirkende kraft. andre ledd angir hva attesten skal inneholde, det vil si om vedkommende er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for forhold som narkotikaforbrytelser, seksuelle lovbrudd, vold i nære relasjoner (mishandling), menneskehandel, legemsbeskadigelse, drap og ran. tredje ledd gir regler for foreldelse for forholdene som attesten skal omfatte. når det gjelder seksualforbrytelser, skal forholdene oppgis uten tidsavgrensninger. ved andre forhold gjelder straffelovens regler for foreldelse. dette sammenfaller med tilsvarende krav hjemlet i andre lover, for eksempel barnevernloven. fjerde ledd gir departementet hjemmel til å utarbeide en forskrift om krav til politiattest, inkludert retningslinjer om oppbevaring av attestene. det er pr. januar 2015 ikke utarbeidet en slik forskrift. v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -138- 25 § 8: i nternKont ro l l / § 8: internkontroll Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at dei verksemdene og tenestene som utgjer krisesentertilbodet, utfører oppgåvene sine i samsvar med krav fastsette i lov eller forskrift. Kommunen må kunne gjere greie for korleis ein oppfyller denne plikta. Bestemmelsen pålegger kommunen å ha system for internkontroll av krisesentertilbudet. Formålet er å sikre at lovens krav til virksomheten oppfylles, å forebygge svikt og uheldige hendelser og at feil som skjer fører til læring. Kravet om internkontroll er avgrenset til oppgaver som kommunen er pålagt i lov eller forskrift. Kommunen har en generell plikt til å føre kontroll med egen virksomhet.62 Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan plikten til internkontrollen etter denne bestemmelsen oppfylles. Kommunen må selv utarbeide et system som dokumenterer hvordan kravene til tilbudet overholdes. det er administrativ leder i kommunen 26 (rådmann) som har ansvar for å sørge for internkontroll, men oppgaven delegeres vanligvis til ansvarlig for fagfeltet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har laget en veileder for kommunen om internkontroll i kommunalt krisesentertilbud.63 veilederen angir elementer som bør inngå i internkontroll og ulike faser i arbeidet. Betydningen av risikoanalyse understrekes, det vil si å identifisere områder med risiko for at kravene ikke oppfylles. det kan for eksempel være samordning av kommunale tjenester, individuell tilrettelegging, helhetlig oppfølging (inkludert av barn), tilgang til tolketjenester og opplysningsplikten til barneverntjenesten. v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -139- / § 9 : stAt lig t ilsy n / § 10 : BrU K Av lov en PÅ svA l BAr d / § 1 1 : i v e rK se t t e ls e Av ov erg A n g s r eg ler / § 12 : en dr in g i A n n en lovgivin g § 9: statlig tilsyn Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene pålagde etter §§ 2, 3, 4 og 8. Reglane i kommuneloven kapittel 10 A gjeld for den tilsynsverksemda som er nemnd i første leddet. første ledd gir fylkesmannen en plikt til å føre tilsyn med at kommunene oppfyller de forpliktelser som krisesenterloven pålegger dem. tilsynet er avgrenset til kommunens oppgaver etter loven, det vil si innhold i krisesentertilbudet (§ 2), individuell tilrettelegging (§ 3), samordning av tjenester (§ 4) og internkontroll (§ 8). tilsynet omfatter private tjenesteytere som utfører tjenester etter avtale med kommunen. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen, og må i tillegg ha tilgang til krisesentertilbudet kommunen bruker for å ivareta den lovpålagte plikten. Fylkesmannen står fritt til å velge metode for tilsynsarbeidet, som for eksempel kartlegging, egenrapportering, dokumentanalyser, stikkprøvekontroll, intervjuer eller systemrevisjon. andre ledd fastsetter at fylkesmannens tilsyn skal skje etter gjeldende regler for tilsyn i kommunelovens kapittel 10 A.64 Fylkesmannen kan vurdere hvor ofte det skal føres tilsyn i hver kommune. hvis det avdekkes lovbrudd eller fare for lovbrudd, skal dette ikke medføre reaksjoner overfor det enkelte krisesentertilbud. eventuelle reaksjoner skal rettes mot kommunen hvor tilsynet finner sted. 65 Kommunen har plikt til å sørge for at eventuelle pålegg blir fulgt opp. det er utarbeidet en veileder for fylkesmannens tilsyn med krisesentertilbudet.66 § 10: Bruk av loven på svalbard Kongen kan gi forskrifter om bruken av lova på Svalbard og har høve til å fastsetje særlege reglar der det blir teke omsyn til forholda på staden. Krisesenterloven gjelder i utgangspunktet ikke på svalbard, med mindre det fastsettes i egen forskrift. det kan gis en forskrift om at loven skal gjelde på svalbard, eventuelt med særlige regler som tar hensyn til forholdene på stedet. det foreligger pr. januar 2015 ikke en slik forskrift. § 11: iverksettelse av overgangsregler Lova blir sett i kraft frå den tid Kongen bestemmer. Departementet kan i forskrift gi nærmare overgangsreglar. loven gjelder fra 1. januar 2010. § 12: endring i annen lovgiving Med verknad frå ikraftsetjinga av lova gjer ein denne endringa i anna lovgjeving: Barnevernloven § 6-4 a blir oppheva. Bestemmelsen slår fast at krisesentrenes opplysningsplikt til barneverntjenesten, hjemlet i barnevernloven (tidligere § 6-4 a), oppheves og erstattes av tilsvarende plikt i krisesenterlovens § 6. v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -140- 27 n oter / noter 28 9 Både norsk og internasjonal forskning viser at kvinner er mest utsatt for vold, se for eksempel: thoresen, s. og hjemdal o. K. (2014) Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. oslo: nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, haaland, t. m fl (2005) Vold i parforhold - ulike perspektiver. Den første landsdekkende undersøkelsen i Norge. oslo: niBr-rapport 2005:3 og Archer, j. (2000): “sex differences in aggression between heterosexual partners: A meta-analytic review.” Psychological Bulletin, 126(5), 651–680. 10 1746 barn bodde på krisesenter i 2013, jf. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014) Rapportering fra krisesentertilbudene 2013. 11 isdal, P. (2000) Meningen med volden, Bergen: Kommuneforlaget, side 36. 12 i følge brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av 20.03.2013 til Krisesentersekretariatet. 13 se for eksempel jonassen, W. og eidheim, F. (2001) Den gode vilje. Mishandlede kvinners erfaringer med hjelpeapparatet. oslo: niBr og jonassen, W. og skogøy, e. (2010) «Et hjem for oss, et hjem for deg » En studie av endring i brukersammensetning og bruk av krisesentrene. oslo: nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 14 http://www.bufetat.no/documents/Bufetat.no/Bufdir/Krisesentre/sikkerhetsbrosjyre%202013_nett.pdf 15 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014) Rapportering fra krisesentertilbudene 2013. 16 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014) Rapportering fra krisesentertilbudene 2013. 17 moss Kommune (2013) Krisesenter for Østfold, kostnader og struktur. rapport laget av Agenda Kaupang. 18 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2013-06-21-61 19 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/universellutforming/rettetrundskrivdiskriminering.pdf 20 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2005-06-17-62?q=arbeidsmilj%C3%B8loven 21 justis- og beredskapsdepartementet (2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner – Det handler om å leve, stortingsmelding nr 15 (2012 – 2013). 22 Fjell, t. (2013) Den usynliggjorte volden. Om menn som utsettes for partnervold fra kvinner. Oslo/trondheim: Akademika forlag. 23 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014) Rapportering fra krisesentertilbudene 2013. 24 se for eksempel heltne, U. og steinsvåg, P. Ø. (2011) Barn som lever med vold i familien. oslo: Universitetsforlaget og Kirkengen, A. l. (2009) Hvordan krenkede barn blir syke voksne. oslo: Universitetsforlaget 2009. 25 Bufetat (2009) Barn på krisesenter. Modell for oppfølging av barn på krisesenter, og forslag til samarbeidsmodell for krisesenter, familievernkontor og andre sentrale aktører. se: http://www.bufetat.no/documents/Bufetat.no/Bufdir/Krisesentre/Barn%20p%C3%A5%20krisesenter.pdf 26 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf 27 Øverlien, C. m. fl. (2009) Barns erfaringer fra livet på krisesenter. En landsomfattende studie om flukten, oppholdet og forestillinger om fremtiden. oslo: nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 28 http://www.bufetat.no/documents/Bufetat.no/Bufdir/Krisesentre/sikkerhetsbrosjyre%202013_nett.pdf 29 jf. barnekonvensjonen, art. 12 og Øverlien, C. m. fl. (2009) Barns erfaringer fra livet på krisesenter. En landsomfattende studie om flukten, oppholdet og forestillinger om fremtiden. oslo: nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 30 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1998-07-17-61 31 http://www.udir.no/Upload/rundskriv/2009/5/udir-3-2009.pdf?epslanguage=no 32 heltne, U. og steinsvåg, P. Ø. (2011) Barn som lever med vold i familien. oslo: Universitetsforlaget 33 http://www.statensbarnehus.no/ v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -141- / noter 34 Forvaltningsloven §§ 11 og 17. 35 nordisk språkkonvensjon, art. 2. 36 https://www.tolkeportalen.no/global/tolking/veileder%20for%20kjoep%20av%20tolketjenester.pdf 37 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014) Rapportering fra krisesentertilbudene 2013. 38 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2009-12-18-131 39 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30?q=%09lov+om+kommunale+helse-+og 40 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-07-17-100?q=lov+om+barneverntjenester 41 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/ rus/2005/0003/ddd/pdfv/258676-rundskriv_q-252005.pdf 42 http://www.nkvts.no/sites/komplan/sider/default.aspx 43 www.rvts.no 44 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2009-12-18-131 og https://lovdata.no/ dokument/nl/lov/2011-06-24-30?q=%09lov+om+kommunale+helse-+og 45 Forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen og Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, se: https://lovdata.no/dokument/sF/ forskrift/2010-11-19-1462?q=Forskrift+om+individuell+plan+i og https://lovdata.no/dokument/ sF/forskrift/2011-12-16-1256?q=Forskrift+om+habilitering+og+rehabilitering%2C 46 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 6. 47 Forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen § 6. 48 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-07-17-100?q=lov+om+barneverntjenester 49 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1967-02-10?q=forvaltningsloven 50 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2000-04-14-31?q=personopplysningsloven 51 https://lovdata.no/dokument/sF/forskrift/2000-12-15-1265?q=personopplysningsforskriften 52 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1902-05-22-10?q=straffeloven 53 Barneloven § 30 og forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 1. 54 straffelovens § 47. 55 Barneloven § 47. 56 Barneloven § 47 første ledd siste setning. 57 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-07-17-100?q=lov+om+barneverntjenester 58 og i tilfeller hvor barnet er over 15 år og part i egen sak, evt. også mot barnets vilje. 59 Barnevernloven § 4-3. 60 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/rus/2005/0002/ ddd/pdfv/243383-q-24_rundskriv_taushetsplikt.pdf 61 Personopplysningsloven § 28. 62 jf. kommuneloven §§ 23 og 77 og ot.prp. nr. 70 (2002-2003) om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107. 63 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/krisesenter/internkontroll_krisesentertilbud_web.pdf 64 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-09-25-107 65 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2010) Fylkesmannens tilsyn med krisesentertilbudet, s. 20. 66 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/krisesenter/fylkesmannenstilsynmedkrisesentertilbudet.pdf v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -142- 29 AdministrAti v e Fo r h o l d / 3 AdministrAtive Forhold organisering av KrisesentertilBudet Krisesenterloven har ingen bestemmelse om hvordan et krisesentertilbud skal organiseres. Kommunen må selv vurdere hva som er mest hensiktsmessig. det kan være en kommunal tjeneste, et interkommunalt selskap eller drives av en organisasjon, stiftelse eller privat aktør etter avtale med kommunen(e). samarBeid mellom Kommuner om KrisesentertilBud For å ivareta kommunens plikt til å sørge for et godt og helhetlig krisesentertilbud, vil det i mange tilfeller være en fordel at flere kommuner samarbeider. dette kan organiseres på ulike måter: - Flere kommuner oppretter et styre til løsning av felles oppgaver (kommuneloven § 27)67 - Flere kommuner delegerer ansvaret til kommunen hvor tilbudet er lokalisert (kommuneloven § 28-1a.-k.68, om vertskommunesamarbeid). - Flere kommuner samarbeider som samkommune (kommuneloven §§28-2a. – v.)69 - Krisesentertilbudet er organisert som et interkommunalt selskap (lov om interkommunale selskap)70 Eksempel: samarbeid mellom kommuner Krisesenteret i Follo er organisert som et iKs, et interkommunalt selskap drevet i fellesskap av de sju Follo-kommunene. senteret er lokalisert i Ås kommune. selskapet har et representantskap og et styre, som har regelmessige møter. tjenestene i den enkelte kommune har ansvar for å følge opp brukere fra sin kommune. Kostnadene til driften deles på kommunene etter innbyggertall. Fordelen med en slik organisering er at styret og representantskapet har nødvendig handlingsrom til å drive og utvikle senteret, samtidig som det gir alle kommuner en eierskapsfølelse både til tilbudet og sine respektive brukere. noter 30 67 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-09-25-107 68 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-09-25-107 69 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-09-25-107 70 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-01-29-6 v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -143- / A dmin ist r At iv e Fo r h ol d v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -144- 31 vedl egg 1 : K ri se se nt e rlov e n / 4 vedlegg veileder til Krisesenterloven 2015 vedlegg 1: Krisesenterloven § 1 formålet med lova Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar. § 2 Krav til krisesentertilbodet Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og d) oppfølging i reetableringsfasen, jf. § 4. Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane. Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring av lokale. 32 v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -145- / v edleg g 1: Kr is es en t er loven § 3 individuell tilrettelegging av tilbod Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte. Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også sørgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod. Kommunen skal sørgje for rutinar for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketenester. § 4 samordning av tenester Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet. Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. sosialtjenesteloven § 4-3 a, pasientrettighetsloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1 og lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-2 a. § 5 teieplikt Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova, har teieplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Brot på teieplikta straffast etter straffeloven § 121. Teieplikta gjeld også fødestad, fødselsdato, personnummer, statsborgarforhold, sivilstand, yrke, bustad, arbeidsstad og andre opplysningar som kan røpe at nokon har vore i kontakt med tilbodet. Opplysningar til andre forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan berre givast når dette er nødvendig for å fremme oppgåvene til kommunen etter denne lova, eller for å førebyggje vesentleg fare for liv eller alvorlig skade på helsa til nokon. v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -146- 33 vedl egg 1 : K ri se se nt e rlov e n / § 6 opplysningar til barneverntenesta Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lo-va, skal i utføringa av arbeidet vere merksame på forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. Utan hinder av teieplikta skal alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova av eiga tiltak gi opplysningar til barneverntenesta i kommunen når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. barnevernloven § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det same gjeld når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. barnevernloven § 4-24. 82 Barnevernloven § 6-4 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande. § 7 Politiattest Den som blir tilsett eller får tildelt oppgåver som inneber kontakt med brukarar av eit krisesenter eller tilsvarande bu- og dagtilbod, skal leggje fram politiattest. Politiattesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt, har vedteke førelegg eller er dømd for brot på straffeloven §§ 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201, 201 a, 203, 204 a, 219, 224, 229 andre og tredje straffealternativ, 231, 233, 267 og 268. Brot på straffeloven §§ 192 til 197, 199, 200 andre ledd, 201 c, 201 a, 203, 204 a og 233 skal det opplysast om utan den tidsavgrensinga som følgjer av lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6 første ledd nr. 4-9. Brot på dei andre føresegnene som er nemnde ovanfor, skal det opplysast om i samsvar med lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6. Attesten skal ikkje vere eldre enn tre månader. Departementet kan gi nærmare forskrift om krav til politiattest, medrekna retningslinjer om oppbevaring av attestane. 34 v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -147- / v edleg g 1: Kr is es en t er loven § 8 internkontroll Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at dei verksemdene og tenestene som utgjer krisesentertilbodet, utfører oppgåvene sine i samsvar med krav fastsette i lov eller forskrift. Kommunen må kunne gjere greie for korleis ein oppfyller denne plikta. § 9 statleg tilsyn Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene pålagde etter §§ 2, 3, 4 og 8. Reglane i kommuneloven kapittel 10 A gjeld for den tilsynsverksemda som er nemnd i første leddet. § 10 Bruk av lova på svalbard Kongen kan gi forskrifter om bruken av lova på Svalbard og har høve til å fastsetje særlege reglar der det blir teke omsyn til forholda på staden. § 11 ikraftsetjing og overgangsreglar Lova blir sett i kraft frå den tid Kongen bestemmer. Departementet kan i forskrift gi nærmare overgangsreglar. § 12 endring i anna lovgjeving Med verknad frå ikraftsetjinga av lova gjer ein desse endringane i anna lovgjeving: Barnevernloven § 6-4 a blir oppheva. v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -148- 35 vedl egg 2: eKsem P e l PÅ sK je m A Fo r B rU K er evA lU er in g / vedlegg 2: eKsemPel PÅ sKjema for BruKerevaluering, vest-agder Krisesenter Spørreskjema til kvinner som bruker Vest-Agder Krisesenter. Til alle brukere. Vi vil gjerne vite hvor fornøyde dere er med deres kontakt med krisesenteret, og vi håper dere kan fylle ut dette spørreskjemaet. Formålet med undersøkelsen er: • Å undersøke hvor fornøyde dere er med å bruke krisesenteret. • Å kunne utvikle oss som tilbud. Du bes om å sette ett kryss for hvert spørsmål. Skjemaet kan du fylle ut når som helst mens du bor her. Legg det i postkasse merket ”Spørreskjema” i resepsjonen. Kassen tømmes en gang hver måned. Dine svar behandles anonymt. Har du et annet morsmål enn norsk, kan du fylle ut skjemaet sammen med en tolk uten at noen av oss er tilstede. Hilsen de ansatte på krisesenteret. 36 v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -149- / v edleg g 2 : eKs emP el PÅ s Kj emA Fo r BrU Ker evA lU er in g vedlegg 2: eKsemPel PÅ sKjema for BruKerevaluering, vest-agder Krisesenter Måned: ................................... År:....................... Brukerundersøkelse Stiftelsen Vest-Agder Krisesenter. Ja, i høy grad Ja, i noen grad Nei, ikke særlig Slett ikke Føler du deg trygg på krisesenteret? Ønsker du å si noe nærmere om dette? Synes du personalet viser hensyn og respekt for deg som menneske? Ønsker du å si noe nærmere om dette? Har du fått den støtte du behøver? Ønsker du å si noe nærmere om dette? Synes du tilbudet til dine barn har vært godt? Ønsker du å si noe nærmere om dette? Vil du anbefale andre i lignende situasjon å ta kontakt med oss? Ønsker du å si noe nærmere om dette? Har du forslag til forbedringer? Hvilke? Takk for at du svarte på skjemaet! v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B u f di r -150- 37 vedl egg 3: eKsem P e l PÅ A rB e i d sB e sK ri v e ls e - BA r n eA n svA r lig / vedlegg 3: eKsemPel PÅ arBeidsBesKrivelse - Barneansvarlig stillingsbeskrivelse Barnefaglig ansvarlig og barnefaglig medarbeider ved Krisesenteret for Bergen og omegn. stillingen innebærer å arbeide både ved Krisesenteret for kvinner og menn. Hovedmål for arbeidet: Barn og foreldre skal få hjelp til å leve et liv uten vold. arbeidsoppgaver: - mottak av barn og foreldre som kommer til Krisesenteret. - Kartlegging av barn og foreldre, hva har situasjonen vært før familien kom til Krisesenteret, inkludert erfaringer med vold - Kartlegge familiens nettverk, skole, barnehage, fritidsaktiviteter og evt. hvilken kontakt familien har hatt med BUP, PPt, barnevern, helse etc. - Kartlegge risiko og beskyttelsesbehov i den aktuelle situasjonen, inkludert risikofaktorer / beskyttelsesfaktorer i barnets omsorgsmiljø utenfor Ks. - samarbeide med foreldre og deres primærkontakt på Krisesenteret for å tilrettelegge for at barna ivaretas mens de er på Krisesenteret, med utgangspunkt i barnets behov. - Kontakt med skole, barnehage, andre, dersom foresatte samtykker til dette. - samarbeide om utarbeiding av sikkerhetsplan for barnet på skole, barnehage etc. - Bidra til at barn får nødvendig hjelp og omsorg fra instanser utenfor Krisesenteret. - støttesamtaler med barn / foresatte - råd og veiledning til foreldre - informasjon til foresatte om konsekvenser av vold mot barn og vold i familien. - ivareta meldeplikt til barnevernet/ kontakte barnevernet i samarbeid med foresatte - Anmelde vold mot barn til politiet, kontakt med advokat/ bistandsadvokat. - møte som vitne i retten / evt. fylkesnemndene - tilrettelegge for aktiviteter ved senteret. - drive barnegrupper. - samarbeide med frivillige organisasjoner. - Følge opp barn som bor sammen med mor eller far i overgangsleiligheter. - Utadrettet informasjonsvirksomhet. - Bidra til å utvikle det barnefaglige arbeidet på Krisesenteret til det beste for barna. Krav til kvalifikasjoner: - høyskoleutdanning som barnevernspedagog eller sosionom. - videreutdanning som er relevant for stillingen. - erfaring fra kommunal barneverntjeneste. - Alder over 25 år. - gode samarbeidsevner. - god skriftlig og muntlig fremstillingsevne - Personlig egnethet. 38 v eileder t il Kri se se n te rlove n 2015 / Bufdi r -151- / v e d l egg 4: e K se m P e l PÅ sK jemA Fo r sA mt y KKe t il r eg ist r er in g Av P ers o n o P P lys nin g er vedlegg 4: eKsemPel PÅ sKjema for samtyKKe til registrering av PersonoPPlysninger SAMTYKKESKJEMA FOR OPPBEVARING AV PERSONOPPLYSNINGER ............................................................................................................................ gir herved (Brukers navn) ............................................................................................................................ krisesenter (Krisesenterets navn) V/........................................................................................................................ til å oppbevare (navn på den ansatte på krisesenteret) mine personopplysninger i: (sett kryss for antall år) 0 – 2 år 2 – 3 år 3 – 4 år 4 – 5 år Jeg har til en hver tid rett til å trekke tilbake dette samtykke og mine personopplysninger skal da slettes/fjernes umiddelbart. Sted ............................... Dato................................ ................................................................................................... (Brukers signatur) Mal fra Krisesentersekretariatet. v e i l e d e r ti l K r i se se nte r lov e n 201 5 / B U F di r -152- 39 Postadresse Postboks 2233 3103 tønsberg Besøksadresse stensberggaten 27 0170 oslo bufdir.no -153- TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2015/5181-1 Saksbeh.: Inger Brit Meland Dato: 20.10.2015 SAKSFRAMLEGG Fellesråd for kirkene 2015-2019 - oppnevning av representanter Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre 117/15 29.10.2015 Rådmannens innstilling: Det velges 1 repr. og 1 vara rep. til Fellesråd for kirkene for perioden 2015 – 2019. Innledning: Det er menighetsrådet som opptrer på vegne av soknet(menigheten) dersom ikke noe annet kommer tydelig fram i loven eller har hjemmel i lov. I kirkeloven § 14 er det slått fast at menighetene gjennom fellesrådet skal samarbeide om visse oppgaver innenfor kommunen. Fakta: I kirkeloven § 14 er det slått fast at menighetene gjennom fellesrådet skal samarbeide om visse oppgaver innenfor kommunen. Dette gjelder: Mål og planar for den kirkelig virksomhet i kommunen. Det vil si blant annet å koordinere planene menighetene har for sin virksomhet, og å se dette i forhold til tilgjengelige ressurser. Arbeidsgiveransvar (tilsettinger, ledelse, arbeidsmiljø, stillingsomtaler osv.) Fremme samarbeid mellom soknene(menighetene) og ivareta ansvaret soknene(menighetene) har overfor kommunen. Fellesrådet legger forholdene til rette og hjelper til med å organisere arbeidet i kirka lokalt på en best mulig måte. Fellesrådet har på mange områder fått fullmakt til å gjøre selvstendige vedtak på vegne av soknene(menighetene). Det vil utfordre soknene(menighetene) til samarbeid og kompromissløsinger. Fellesrådet vil videre være viktig som talerør for den felles strategien i menighetene, og for prioriteringer og økonomi overfor kommunen. Kirkeloven § 14 gir disse konkrete oppgavene til fellesrådet: Bygging, drift og vedlikehold av kirker, kirkeinventar og kirkegårder. Framskaffing og drift av menighets- og prestekontor. Framskaffing av lokale, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, også tilrettelegging for funksjonshemmede. Forvaltning av arbeidsgiveransvaret gjennom å o opprette/nedlegge stillinger o tilsette/si opp arbeidstakerer o ivareta partsansvar (inngå og si opp tariffavtaler) o ledelse og arbeidsmiljø o utøve styringsrett over felles ressurser. Forvaltning av felles økonomien o midler fra kommunen o midler/tilskudd fra staten o tilskudd fra bispedømmerådet o midler som menighetene overgir til fellesrådet -154- o inntekter og formue knytta til fond o gaver, arv mv til kirkebygg, stillinger osv. Administrativ hjelp for prosten når staten gir tilskudd til det. Fellesrådet skal også godkjenne at et menighetsråd oppretter stillinger på innsamlede midler. Fellesrådet skal blant annet vurdere om menighetsrådet har økonomisk evne til å bære de framtidige lønnsutgiftene til stillingen. Godkjenning innebærer ikke at fellesrådet tar på seg noe finansielt ansvar eller arbeidsgiveransvar for stillingen. Menighetsrådet vil i utgangspunktet fullt ut ta på seg pliktene som følger med det å være arbeidsgiver. Fellesrådet kan gi menighetsrådet fullmakt til ansettelser og andre arbeidsgiverfunksjoner. Dette vil særlig være aktuelt i store fellesråd med store sokn, og der det er en egen daglig leder i soknet I mange kommuner er det bare et menighetsråd og dermed ikke noe fellesråd. Da må det ansvaret og de oppgavene som loven legger til fellesrådet, bli tatt hånd om av menighetsrådet. Det innebærer at det blir det same organet som representerer soknet både i spørsmål knyttet til kristelig virksomhet og spørsmål knyttet til økonomi, arbeidsgiveransvar og administrasjon. Det skal være en daglig leder (kirkeverge) for virksomheten i fellesrådet, og også for virksomheten i menighetsrådet der menighetsrådet tar hånd om funksjonene til fellesrådet. Utgifter til stilling som daglig leder for fellesrådet inngår i det økonomiske ansvaret kommunen har. Loven sier ingenting om størrelsen på stillingen. De aller fleste fellesrådene kaller stillingen for «kirkeverge». En opplisting av oppgaver et fellesråd må ivareta, i tillegg til oppgavene nevnt i kirkeloven § 14, ser slik ut: Opprette og gi fullmakt til partssammensatte utvalg, kl § 35 Gi fullmakt til menighetsråd, kl § 14 Vedta økonomireglement for menighetsråd Vedta kirkegårdsvedtekter som skal godkjennes av bispedømmerådet, kl § 21 Vedta planer for kirkelig virksomhet i kommunen, kl § 14 tilsette kirkeverge og eventuelt andre medarbeidere, kl § 13 Vedta utleiesatser for kirken, kl § 20 Lage forslag om avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav, som skal fastsettes av kommunen, kl § 21. Vurdering: Fellesrådet er menighetens organ på den måten at medlemmene av fellesrådet blir valgt av og blant de som er valgt til medlemmer av de forskjellige menighetsrådene, kl § 12. Det er altså ikke direkte valg til fellesråd. Det er antallet menighetsråd i kommunen som avgjør tallet på medlemmer i fellesrådet. Er det fra to til fire menighetsråd, blir det valgt to medlemmer fra hvert menighetsråd. Er det fem eller flere menighetsråd i kommunen, velger en ett medlem fra hvert menighetsråd. Det er kun faste medlemmer av menighetsrådene som kan velges til fellesrådet. Formålet med en slik representasjon er å sikre at fellesrådsmedlemmene har god kontakt og godt innblikk i menighetsråds arbeidet, men det er likevel ikke slik at menighetsrådet kan binde sine representanter i fellesrådet. I tillegg er det lovbestemt at prosten eller en annen prest oppnevnt av biskopen er medlem av fellesrådet. Kommunestyret oppnevner også et medlem til kirkelig fellesråd. Han eller hun må være medlem av Den norske kirke. Representanten blir valgt for samme periode som kommunestyret, dvs. at representanten vil kunne bli skifta ut midt i fellesrådsperioden. Administrative og økonomiske oppgaver, eks. koordinering av budsjettarbeidet på vegne av menighetene. Medlemmene blir valgt for fire år. Konklusjon: Det velges 1 repr. og 1 vara rep. til Fellesråd for kirkene for perioden 2015 - 2019 Journalposter i saken: 1 S 20.10.2015 Fellesråd for kirkene 2015-2019 - oppnevning av representanter -155-
© Copyright 2024