Skriving i «Barnehageforestilling – eleven som kulturformidler»
Av Trude Kringstad – Nasjonalt senter for skriveopplæring
SKRIVING SOM
GRUNNLEGGENDE FERDIGHET
Skriving i prosjektet
«Barnehageforestilling – eleven som
kulturformidler»
I Stortingsmelding 30, Kultur for læring,
slås det fast at de ulike fagene er ulikt
egnet til å utvikle elevenes grunnleggende
ferdigheter, men at de grunnleggende
ferdighetene er helt nødvendige
forutsetninger for læring og utvikling (St.
m. 30, Kultur for læring, 2003-2004:33).
Prosjektet «Barnehageforestilling – eleven
som kulturformidler» viser hvordan man
kan utnytte det potensialet som ligger i å
knytte skriving til praktiske aktiviteter.
Det er et mål at undervisninga på
ungdomstrinnet skal bli mer praktisk,
variert, relevant og utfordrende. Dette for
å skape større motivasjon og opplevelse
av mestring hos elevene, noe som igjen vil
føre til bedre læring
(Kunnskapsdepartementet, 2012). Fagene
musikk, kunst og håndverk, mat og helse
og kroppsøving har betegnelsen praktisk
hengende ved seg, og det er helt sentralt
at elevene får utvikle seg faglig gjennom
praktisk utøvelse av disse fagene. Dette
betyr likevel ikke at elevene ikke kan bruke
skriving i fagene, men det er viktig at
skrivinga knyttes til de praktiske
aktivitetene elevene utfører.
Skriveoppdrag som tar utgangspunkt i
praktisk aktiviteter, er gjerne motiverende
fordi de har tydelige formål. Det kan være
å utvikle ideer til et produkt som
skal lages, det kan være å lage
invitasjoner og program til ei
forestilling, eller det kan være å utarbeide
en rapport som beskriver, dokumenterer
og evaluerer en arbeidsprosess. Når
skriving knyttes til praktiske aktiviteter,
oppleves gjerne skrivinga som relevant for
elevene, noe som igjen bidrar til
motivasjon for å skrive.
Elevene bør få bruke både den formelle og
den uformelle skrivinga i de praktiskestetiske fagene. Gjennom den uformelle
skrivinga får elevene mulighet til å
utforske og reflektere over fagstoffet. Det
å ta i bruk for eksempel tenkeskriving i
ulike faser av en arbeidsprosess, kan
hjelpe elevene til å utvikle ideer og til å
reflektere over egne valg i
arbeidsprosessen, og slik er den uformelle
skrivinga med på å øke elevenes kunnskap
i faget. I prosjektet «Barnehageforestilling
– eleven som kulturformidler» er den
uformelle skrivinga knyttet til at elevene
bruker skriving til å utvikle ideer, til å
planlegge arbeidet sitt og til å vurdere det
arbeidet som utføres.
Den mer formelle skrivinga i opplegget
«Barnehageforestilling – eleven som
kulturformidler» , er det vi ofte omtaler
som presentasjonsskriving og er først og
fremst knyttet til tekstene som elevene
skal presentere på scenen, enten det
dreier seg om omskriving av en kjent tekst
eller det dreier seg om å skape en helt ny
tekst til en sang, en sketsj, eller et eventyr.
Her fungerer de opprinnelige tekstene
1
Skriving i «Barnehageforestilling – eleven som kulturformidler»
Av Trude Kringstad – Nasjonalt senter for skriveopplæring
som modelltekster og ramme for elevenes
skriving, noe som gir elevene god støtte i
tekstskapinga. Når elevene skal framføre
tekstene for andre, får tekstene både et
tydelig formål (å underholde) og reelle
mottakere (barnehagebarna). Å skrive ut
fra tydelige formål og for reelle mottakere
er en viktig motivasjonsfaktor i elevenes
skrivearbeid. Den formelle skrivinga
knytter seg også til elevenes utarbeidelse
av program og invitasjoner. Program og
invitasjoner fra tidligere/lignende
forestillinger utgjør gode modeller for
disse tekstene.
Referanser:
Kunnskapsdepartementet. (2012). Strategi
for ungdomstrinnet. Motivasjon og
mestring for bedre læring. Felles
satsing på klasseledelse, regning,
lesing og skriving.
http://www.regjeringen.no/nb/de
p/kd/dok/rapporter_planer/planer
/2012/strategi-forungdomstrinnet.html?id=682495
Kunnskapsdepartementet. St. Meld. 30
(2003-2004) Kultur for læring.
Oslo.
http://www.regjeringen.no/nb/de
p/kd/dok/regpubl/stmeld/2003200
4/stmeld-nr-030-2003-2004.html?id=404433
Trude Kringstad
Rådgiver – Nasjonalt senter for
skriveopplæring og skriveforskning
2