Universitetet i Stavanger
Styret ved Universitetet i Stavanger
US 45/15
Orientering om Meld. St. 28 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren
Saksnr:
15/02673-1
Møtedag: 23.04.2015
Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør
Saksansvarlig:
Informasjonsansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør
Saken gjelder
Orientering om stortingsmeldingen om strukturreformen i UH-sektoren. Meldingen skal behandles på
Stortinget 11. juni i år.
Bakgrunn
27. mars kom Kunnskapsdepartementet med en tilråding til Stortinget; Meld. St. 18 (20142015)
Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Norge har bla.
for mange små og sårbare fagmiljøer og for mange spredte og små utdanningstilbud med sviktende
rekruttering. Derfor legger regjeringen nå frem en strukturreform for å få utdanning og forskning av høy
kvalitet, robuste fagmiljøer og god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet.
Universitetsdirektørens vurdering
Universitetsdirektøren har bl.a. merket seg at meldingen stiller strengere krav til universitetsstatus og til
master- og doktorgradsprogram og at det planlegges at NOKUT får større handlingsrom til å gjennomføre
målrettet tilsyn. Videre at Regjeringen går inn for en ny ledelsesmodell med ansatt rektor som
hovedregel. Generelt er det strengere krav til kvalitet for institusjonene, men det er viktig å huske at
fusjoner alene ikke automatisk gir kvalitetsgevinst.
Når det gjelder finansieringsmodellen, er signalet at hovedtrekkene i dagens finansieringssystem
videreføres, men den resultatbaserte andelen skal øke over tid. For UiS er særlig en styrking av
basiskomponenten viktig for at UiS, UiA og UiN skal kunne gi forskningsvilkår til de vitenskapelige ansatte
mer på linje med de etablerte universitetene. Universitetsdirektøren understreker viktigheten av at UiS
fortsetter sitt arbeid mot myndighetene for en styrking av basiskomponenten.
Grunnet de strengere kravene i meldingen til universitetsstatus og til master- og doktorgradsprogram vil
universitetsdirektøren initiere en gjennomgang av UiS sine doktorgradsstudier og masterporteføljen.
Med forbehold om Stortingets behandling i juni vil universitetet, etter sammenslåingen med HSH, bli møtt
med de overnevnte skjerpede kravene. Det er derfor naturlig å ha disse kravene som et bakteppe under
arbeidet med fusjonen denne våren.
Forslag til vedtak:
Styret tar Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og
høyskolesektoren» til orientering med de merknader som kom frem i møtet.
Stavanger, 14.04.2015
John. B. Møst
universitetsdirektør
1
US 45/15
Orientering om Meld. St. 28 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet –
Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren
Saken gjelder
I denne saken får styret en orientering om stortingsmeldingen om strukturreformen i UH-sektoren.
Meldingen skal behandles på Stortinget 11. juni i år.
Innledning
27. mars kom Kunnskapsdepartementet med en tilråding til Stortinget; Meld. St. 18 (20142015)
Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Meldingen kan i sin helhet
lastes ned i denne lenken: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld.-st.-18-20142015/id2402377/
I meldingen heter det at dagens struktur i universitets- og høyskolesektoren ikke er egnet til å møte
fremtidens utfordringer. Norge har for mange små og sårbare fagmiljøer og for mange spredte og små
utdanningstilbud med sviktende rekruttering. Derfor legger regjeringen nå frem en strukturreform for å få
utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer og god tilgang til utdanning og kompetanse over
hele landet.
Målene for strukturreformen er: Utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer, god tilgang til
utdanning og kompetanse over hele landet, regional utvikling, verdensledende fagmiljøer og effektiv
ressursbruk.
Strukturelle endringer
Se vedlagte kart fra Kunnskapsdepartementet. For deler av sektoren foreligger det konkrete planer om
strukturendringer, andre sammenslåinger skal utredes og for noen institusjoner vil deres fremtidige plass
avklares på grunnlag av kvalitetskriterier.
Flere av institusjonene som slås sammen med andre institusjoner, har en kvalitet og styrke som innebærer
at de ville kunne fortsatt som selvstendige institusjoner. Disse institusjonene vil bidra til å heve kvaliteten
på de institusjonene de slås sammen med, eller ser selv at de kan styrkes ytterligere gjennom
sammenslåing med andre.
Om sammenslåingen av UiS og HSH sier meldingen at mange av utdanningene som tilbys ved HSH, finnes
også ved UiS. En sammenslåing vil samle fagmiljøene og gjøre dem mer solide og bærekraftige og bedre
rustet til å møte eksisterende og kommende utfordringer og muligheter. En sammenslåing av de to
institusjonene vil gi en bredere regional forankring og kontaktflate. De to institusjonene vil således både
forsterke og utfylle hverandre faglig.
Endrede krav til opprettelse av studieprogrammer på master- og doktorgradsnivå
Etablering av høyere gradsutdanning må springe ut av fagmiljøer som allerede er faglig sterke, slik at
studentene får høy kvalitet. Regjerningen vil sette i gang en prosess for å skjerpe kravene for opprettelse
av master- og doktorgradsprogrammer. Arbeidet vil skje i samråd med NOKUT1 og Norges forskningsråd.
Master- og doktorgradsprogrammer må ha større bredde og forankres i vesentlige sterkere fagmiljøer enn
det som har vært godkjent på grunnlag av dagens regler. Allerede eksisterende programmer skal i løpet av
en overgangsperiode reakkrediteres i henhold til de nye kravene.
1
For å sikre at kvaliteten i norsk høyere utdanning er tilfredsstillende, samt bidra til kvalitetsutvikling, fører NOKUT
tilsyn med eksisterende studietilbud. NOKUT kan på fritt grunnlag føre tilsyn med alle eksisterende studietilbud på
universiteter og høyskoler. Dette inkluderer både de studietilbudene NOKUT har akkreditert og de som universitetene
og høyskolene har etablert på egen fullmakt. Når NOKUT fører tilsyn med eksisterende studietilbud, brukes de samme
kriteriene som ved akkreditering av nye studietilbud (Kilde: NOKUTs nettside)
2
Endrede krav for institusjonsakkreditering
Regjeringen forventer at enkelte høyskoler vil ha en størrelse og samlet kompetanse som gir grunnlag for å
søke om akkreditering som universitet. Regjeringen åpner opp igjen for at institusjonene kan søke om
endring av institusjonskategori, men høyner samtidig akkrediteringskravene.
Kravene for akkreditering som universitet skjerpes på følgende måte:



Vilkåret om at institusjonene må kunne tilby doktorgradsutdanning i fire fag alene for å bli universitet, videreføres, men universitetsakkreditering avhenger av at de fire doktorgrads‐ utdanningene dekker institusjonens hovedområder og ikke kun omfatter mindre deler av institusjonens faglige virksomheter. Institusjonene må dokumentere at de har minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid. Institusjonene må også dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene har en gjennomsnittlig uteksaminering av fem kandidater per år over en treårsperiode. Kravene for akkreditering som vitenskapelig høyskole skjerpes også.
Kvalitetsvurderinger for strukturelle endringer
I arbeidet med strukturmeldingen har departementet vurdert institusjonenes resultater på en rekke
indikatorer. Indikatorene som er benyttet, er ikke nye. De er tilgjengelige gjennom Database for statistikk
om høgre utdanning (DBH) og Studiebarometeret og brukes også i Kunnskaps- departementets årlige
«Tilstandsrapport for høyere utdanning» og i styringsdialogen.
Flere av høyskolene blir slått sammen med et av dagens åtte universiteter. Andre høyskoler vil slås
sammen med hverandre. Noen av dagens institusjoner som ønsker å fortsette som selvstendige
institusjoner, vil kunne sikre kvalitet i utdanning og forskning på egen hånd. Departementet vil fortsette
dialogen med andre institusjoner for å vurdere deres framtidige plass og rolle i den nye strukturen basert
på følgende kriterier for kvalitet og robusthet:









Andel og antall årsverk i førstestillinger Søkning til høyere utdanning – studentrekruttering sier noe om utdanningens attraktivitet og mulighet for robuste fagmiljøer Gjennomføring i høyere utdanning Studentenes tidsbruk, rapportert i Studiebarometeret Publisering, dvs. antall publiseringspoeng ved institusjonene og i de ulike fagmiljøene, publiseringspoeng per faglig stilling og om det publiseres i internasjonale kanaler Eksterne forskningsinntekter fra Forskningsrådet og EU Størrelse på doktorgradsutdanningene, dvs. antall doktorgradsstudenter og antall avlagte doktorgrader Internasjonal orientering, dvs. internasjonalt samarbeid i form av felles forskningsprosjekter og sampubliseringer, felles utdanningsprogrammer og studentutveksling Samspill med samfunnet, dvs. bidrags‐ og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), antall kommersialiseringer og omfang av etter- og videreutdanning
Det finnes også andre kilder og forhold som kan være relevante for å vurdere kvaliteten ved universiteter
og høyskoler, slik som evalueringer fra Norges forskningsråd og NOKUT, arbeidsgiveres vurdering av de
ferdig utdannete kandidatene, studentenes vurdering av utdanningene, institusjonenes kvalitetsarbeid,
lærestedenes forventninger til studentene, institusjonenes innovasjonskraft med mer. Disse forholdene tas
også med i vurderingene som gjøres.
Forholdet til instituttsektoren
Meldingen handler først og fremst om universitets- og høyskole- sektoren, men strukturelle endringer der
kan indirekte berøre instituttsektoren. Flere universiteter ønsker tettere samarbeid eller sammenslåing
3
med instituttsektoren. Meldingen nevner bl.a. at samarbeidsflaten mellom UiS og IRIS allerede er
omfattende og at UiS vil ha drøftelser med IRIS om et enda mer forpliktende samarbeid. Regjeringen har
lagt opp til at eventuelle sammenslåinger skal foreslås av instituttene selv. Den vil støtte sammenslåinger
og tettere samarbeid der det kan gi høyere kvalitet hos de involverte institusjonene.
Styring, ledelse og administrasjon
Strukturreformen vil få en rekke konsekvenser for institusjonene. Bl.a. vil sammenslåinger og endrede
behov kreve ny bruk og organisering av systemer for faglig aktivitet og administrasjon. God
gjennomføring krever god styring og ledelse.
Regjeringen vil gå inn for at ekstern styreleder og ansatt rektor skal være hovedmodellen for styring og
ledelse av institusjonene. Regjeringen vil også gå inn for at Kunnskapsdepartementet skal oppnevne alle
de eksterne styremedlemmene med numeriske varamedlemmer ved alle institusjonene. I dag oppnevner
departementet og fylkeskommunene to eksterne styremedlemmer hver for de statlige høyskolene.
Regjeringens forslag om å oppnevne alle de eksterne styremedlemmene er i tråd med dagens oppnevning
av eksterne styremedlemmer for universitetene, bortsett fra at det i dag er personlige varamenn.
Finansiering
Regjeringen vil videreføre hovedtrekkene i dagens finansieringssystem med en forholdsvis stor
basiskomponent og resultatindikatorer på utvalgte områder. Den resultatbaserte andelen skal øke over
tid. Til den resultatbaserte delen skal det være knyttet insentiver som bidrar til god måloppnåelse.
Regjeringen vil vurdere følgende indikatorer: studiepoeng, kandidater på bachelor-, master- og
doktorgradsnivå, internasjonal utveksling av studenter og mobilitet av yngre forskere, inntekter fra EU og
Norges Forskningsråd, publiseringspoeng og bidrags- og oppdragsinntekter. En endret finansieringsmodell
med tilhørende indikatorer vil bli presentert i forslag til statsbudsjett for 2016.
Det vil også bli gjort en vurdering av om utviklings-, kvalitets- og profilavtaler kan være et godt grep for å
bidra til at universiteter og høyskoler utvikler tydeligere institusjonsprofiler.
Andre kvalitetsfremmende virkemidler
Regjeringen vil be NOKUT om å videreutvikle Studiebarometeret slik at det i større grad måler
studentenes læringsengasjement. Videre vil Regjeringen bl.a. be NOKUT om å gjennomgå regelverket for å
sikre at institusjonene i tilstrekkelig grad gjennomfører det kvalitetsarbeidet som følger av de faglige
fullmaktene samt gjennomgå regelverket med sikte på at NOKUT skal få større handlingsrom til å
gjennomføre målrettet tilsyn med akkrediterte institusjoner og utdanningstilbud.
Kunnskapen om og tilsynet med kvaliteten i norsk universitets- og høyskolesektor må styrkes. Regjeringen
tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning våren 2017.
Studentsamskipnadene
Kunnskapsdepartementet mener at det er hensiktsmessig at en institusjon i utgangspunktet kun skal
betjenes av én studentsamskipnad. Studentsamskipnader som blir berørt av strukturendringene i
universitets- og høyskolesektoren, bør så snart som mulig komme til enighet om rammene for eventuell
sammenslåing. I utgangspunktet bør sammenslåinger av studentsamskipnader som følge av
strukturendringer gjennomføres fra samme tidspunkt som sammenslåing av utdanningsinstitusjoner.
Kunnskapsdepartementet fatter det endelige vedtaket om sammenslåing.
Studentinvolvering
Det forutsettes at studentene involveres tidlig i ulike faser av omstillingsprosessene i UH-sektoren, også i
arbeidsprosesser der regelverket ikke nødvendigvis stiller krav om at studentene skal være representert.
4
Universitetsdirektørens vurdering
Universitetsdirektøren har bl.a. merket seg at meldingen stiller strengere krav til universitetsstatus og til
master- og doktorgradsprogram og at det planlegges at NOKUT får større handlingsrom til å gjennomføre
målrettet tilsyn. Videre at Regjeringen går inn for en ny ledelsesmodell med ansatt rektor som
hovedregel. Generelt er det strengere krav til kvalitet for institusjonene, men det er viktig å huske at
fusjoner alene ikke automatisk gir kvalitetsgevinst.
Finansiering
Når det gjelder finansieringsmodellen, er signalet at hovedtrekkene i dagens finansieringssystem
videreføres, men den resultatbaserte andelen skal øke over tid.
I februar 2015 gav UiS sitt innspill til rapporten fra ekspertgruppen nedsatt av KD, «Finansiering for
kvalitet, mangfold og samspill – Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler». I innspillet
vektlegger UiS særlig at en styrking av basiskomponenten er viktig for at UiS, UiA og UiN skal kunne gi
forskningsvilkår til de vitenskapelige ansatte mer på linje med de etablerte universitetene. Ikke minst ved
tanke på rekruttering er det viktig at det gis like arbeidsvilkår (særlig på forskning) på alle universiteter.
Universitetsdirektøren merker seg at meldingen viser til at universiteter og høyskoler hadde ulike
synspunkt i høringsrunden på hva som bør skje med basiskomponenten. De gamle universitetene, de fleste
vitenskapelige høyskolene og enkelte høyskoler støtter ekspertgruppens forslag om å videreføre dagens
basis. UiA, UiN og UiS og et flertall av de private og statlige høyskolene ønsker en eller annen form for
dekomponering.
Enkelte av tabellene i meldingen kan, etter universitetsdirektørens mening, gi en skjev fremstilling av
fakta ved at de underkommuniserer at økte bevilgninger til de nye universitetene også skyldes
institusjonenes egne resultater (resultatbasert finansiering).
Universitetsdirektøren understreker viktigheten av at UiS fortsetter sitt arbeid mot myndighetene for en
styrking av basiskomponenten.
Krav til universitetsstatus
Meldingen trekker frem at norske doktorgradsutdanninger har vært evaluert jevnlig og evalueringene i
både 2002 og 2012 viser at utdanningene jevnt over holder et høyt internasjonalt nivå. Den siste
evalueringen påpeker imidlertid en begynnende bekymring for kvaliteten ved doktorgradsutdanningene
ved nye universiteter og statlige høyskoler, men understreker at datamaterialet er for lite til at det er
grunnlag for å trekke noen konklusjoner.
Skjerpede krav til universitetsstatus innebærer at UiS må ytterligere kvalitetssikre doktorgradsstudiene. I
dag er UiS sine doktorgradsutdanninger organisert i 11 doktorgradsstudier innen fire programmer;
teknologi- og naturvitenskap, samfunnsvitenskap, utdanningsvitenskap og lesevitenskap.
Per 01.12.2014 har UiS 302 doktorgradsavtaler. Når det gjelder kravet om minst 15 studenter per
doktorgradsprogram over tid, holder dette mål for hver av de 11 doktorgradsstudiene (risikostyring- og
samfunnssikkerhet på TN og SV ses da under ett).
Imidlertid er det nye kravet om at minst to av doktorgradsprogrammene skal uteksaminere i gjennomsnitt
fem kandidater per år over en treårsperiode en utfordring i forhold til dagens krav om at kandidatene ved
minst to av doktorgradsutdanningene skal ha rimelig progresjon og disputere innen rimelig tid.
Universitetsdirektøren mener at UiS må ha et djervere mål enn minimumskravet.
I 2012, 2013 og 2014 ble det avlagt hhv 32, 34 og 26 doktorgrader på UiS. Det er nødvendig å se nærmere
på antall uteksaminerte kandidater per doktorgradsstudium særlig når det gjelder presentasjon av
utdanningene og rapportering av tallmaterialet på uteksaminerte kandidater. Det kan bli nødvendig å
omorganisere, omdefinere eller redusere antall doktorgradsstudier for å sikre robusthet og gode
stipendiatmiljøer på UiS i årene fremover.
5
Regjeringen vil sette i gang en prosess for å skjerpe kravene for opprettelse av master- og
doktorgradsprogrammer i samråd med NOKUT og Norges forskningsråd. Når kravene er klare, vil
universitetsdirektøren også initiere en gjennomgang av UiS sin masterportefølje.
Med forbehold om Stortingets behandling vil universitetet, etter sammenslåingen med HSH, bli møtt med
de skjerpede kravene til universitetsstatus og master- og doktorgradsutdanninger samt til kriteriene for
kvalitet og robusthet. Det er derfor naturlig å ha disse kravene som et bakteppe under arbeidet med
fusjonen denne våren.
Stortingsbehandling
KUF-komiteen fikk Stortingsmeldingen til behandling 7. april. Søknad om å få delta på høring var 13. april,
og UiA, UiN og UiS har sammen søkt om å få delta på komitehøringen som er 28. april. Frist for avgivelse
av innstilling fra komiteen er 4. juni, og foreløpig dato satt for behandling av meldingen på Stortinget er
11. juni.
Forslag til vedtak:
Styret tar Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og
høyskolesektoren» til orientering med de merknader som kom frem i møtet.
Stavanger, 14.04.2015
John B. Møst
Anne Selnes
universitetsdirektør
strategi- og kommunikasjonsdirektør
Saksbehandler: Hege M. Skjelbred-Knudsen, seniorrådgiver SKA
Vedlegg: Kart fra Kunnskapsdepartementet - oversikt strukturendringer
6
Finnmarksfakultetet til UiT
Kategori 1:
SAMMENSLÅINGER
UiT – Norges
arktiske universitet
14 institusjoner blir til 5
Samisk høgskole
Egen prosess p.g.a. særskilt rolle
Universitetet i Tromsø
– Norges arktiske universitet (UiT)
Høgskolen i Harstad (HiH)
Høgskolen i
Harstad
Høgskolen i Narvik (HiN)
Høgskolen i Narvik
Universitetet i Nordland (UiN)
Kategori 2:
Sammenslåinger som vil utredes
Høgskolen i Nesna (HiNe)
Tentativt Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT)
5 statlige institusjoner kan bli til 2
4 private institusjoner kan bli til 1
Universitetet
Nordland
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU)
Universitetet i Bergen (UiB)
Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB)
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)
Høgskolen
i Nesna
STATLIGE
Høgskolen i Gjøvik (HiG)
Høgskolen i Ålesund (HiÅ)
Universitetet i Stavanger (UiS)
Høgskolen Stord/Haugesund (HSH)
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO)
Norges musikkhøgskole (NMH)
PRIVATE
Diakonhjemmet høgskole (DH)
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV)
Høgskolen i Telemark (HiT)
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Molde
– Vit. høgskole i logistikk
Høgskolen i Ålesund
Misjonshøgskolen (MH)
Haraldsplass diakonale høgskole (HDH)
Høgskolen Betanien (HB)
Kategori 3:
Fremtidig plass avklares på
grunnlag av kvalitetskriterier
Høgskolen i Molde – Vit. høgskole i logistikk
Høgskulen i Volda
Høgskolen i Bergen (HiB)
Høgskolen i Hedmark (HiHe)
Høgskulen i
Sogn og Fjordane
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Hedmark
Norges handelshøyskole
Universitetet
i Bergen
Høgskolen i Bergen
Høgskolen Stord/
Haugesund
Universitetet i
Stavanger
Høgskolen i Lillehammer (HiL)
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF)
Kunst- og designhøgskolen i Bergen
Høgskolen i
Buskerud og Vestfold
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i
Oslo og Akershus
Universitetet i Oslo
Norges idrettshøgskole
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Høgskolen i
Telemark
Høgskolen
i Østfold
Høgskulen i Volda (HiVo)
Høgskolen i Østfold (HiØ)
Norges Handelshøgskole (NHH)
Norges idrettshøgskole (NIH)
Norges miljø- og biovitenskapelige univ. (NMBU)
Universitetet i Agder (UiA)
Universitetet i Oslo (UiO)
Kartet viser institusjonenens hovedcampus.
Universitetet i Agder
KUNNSKAPSDEPARTEMENTET