«Tiltaks- og tjenesteutvikling innenfor
psykisk helsefeltet i Fjell Kommune»
- med spesielt fokus på barn/unge
Anja Høye Rogde
kommunepsykolog/psykologspesialist
Fjell Kommune/RKBU Vest
«Ledelse i en omskiftelig tid»
Schizofrenidagene 04.11.2015
Agenda:
• Bakgrunn for satsing på psykisk helsefeltet i kommunen
• Organisering og samhandling
• Hvilken målgrupper skal det satses på?
• Hvilken tiltak trengs i kommunen?
• Hvordan oppnå robuste tjenester?
• Kommunenær forskning
Fjell Kommune
•
Nærmer oss 25 000 innbyggere
•
1/3 under 18 år
•
Stor arbeidsinnvandring
•
Satsing på utvikling av helsetjenester
•
Psykisk helsesatsing forankret hos
administrativ- (rådmann)
og politisk ledelse
•
Full barnehagedekning
•
Straume byutvikling
BAKGRUNN FOR UTVIKLING AV PSYKISK
HELSE TJENESTER I KOMMUNEN
«Vi fikk oss for øret at de slet med barna på skolene –
og tok runden og pratet med rektorene»
(Steinar Nesse og Svein Fjelland, 2000).
Bakgrunn for utviklingen
UTFORDRINGER
• Fragmenterte tjenester
• Høye terskler
• Mye utredning
• Lite endringstiltak
ÅRSAKER
• Lovmessige begrensninger
• Underdimensjonerte tjenester
• Manglende kunnskap el tilgang på gode nok tiltak?
• Lite evaluering (om tiltak har effekt)
KONSEKVENSER
• Lite effektiv bruk av fagpersonell
• ”Klienter/brukere i kaldt badevann”
Styringsfilosofi:
«Gå i deg selv først det er det eneste du kan gjøre noe med!»
«Vi må ha egne tjenester på plass i kommunen før vi kan
forvente noe av andre (BUP)» (Steinar Nesse, 2006)
Nye øremerkete stillinger
•
•
•
•
•
•
•
•
Barneterapeut ansatt i psykiatrisk team (2004).
Kommunepsykolog barn og unge (2006).
Rettleiarteam barnehage
Rettleiarteam skole
Rettleiarteam barnevern
Helsesøster øremerket familier i risiko
Jordmor øremerket gravide i risiko
Barnehagehelsesøster
Kommunepsykologenes mandat
«MOBIL INNSATSSTYRKE» som skal bidra med å identifisere mangler
og utvikle og bedre tiltaksrekken for barn og unge med psykiske
vansker og er i risiko for psykiske vansker»
« Må være kraftig enhet (flere psykologer) med differensierte
oppgaver» ( Steinar Nesse , 2006).
Kommunepsykologene i Fjell pr i dag
Organisert under helsesjefen:
8 kommunepsykologer (7 faste pluss 1 prosjektstilling)
•
4 barne-og ungdomspsykologer (1 øremerket ungdom 13-19)
•
4 voksenpsykologer (1.5 øremerket flyktninger, 1 øremerket Rask Psykisk Helsehjelp)
Midler fra helsedirektoratet vært svært viktig!
OPPGAVER:
•
poliklinikk/gruppetilbud
•
undervisning, kompetanseheving/veiledning
•
organisasjonsutvikling/systemarbeid (prosjekter etc)
Organisert under PPTleder:
5 PPT-psykologer
Den nasjonale satsingen på psykisk helsetjenester
•
•
•
Opptrappingsplanen (1999).
Evaluering av opptrappingsplanen (2009).
Samhandlingsreformen (2012)
•
Positiv utvikling: MEN kommunene har behov for hjelp til tydeligere
anbefalinger ifht metoder, metodeutvikling og systematiserte evalueringer.
•
«Betre føre var…». (Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:1).
•
Statlige finansierte satsinger:
eks Tilskudd kommunepsykologstillinger, Rask Psykisk helsehjelp og andre
konkrete prosjekt som modellkommuneprosjektet
Det lysner i horisonten.....
•
Kunnskap om prevalens av psykisk lidelse i befolkningen
•
Kunnskap om viktighet av tidlig intervensjon.
•
Kunnskap om og tilgang på mer kunnskapsbaserte metoder.
•
NB! Erkjent behov for å utvikle mer kunnskapsbaserte metoder.
•
Kunnskap om implementering/
organisatorisk endringsarbeid
•
Kunnskap om viktigheten av
evaluering av tiltak/eget arbeid
ORGANISERING OG SAMHANDLING
«Dere skal ha faste strukturer for samhandling internt i
kommunen og med spesialisthelsetjenesten»
«Det forventes at dere aldri omtaler hverandre/andre
tjenester negativt»
«Vi skal støtte opp om samhandlingen vertikalt (ledere-stat)»
(Steinar Nesse, 2006)
Forutsetninger for endring.....(Fixsen, 2008).
•
”Readiness” i organisasjonen
•
Forutsetning med ledelsesforankring
•
Tydelig mandat!
•
Fagpersonene ”på gulvet” må være klar
•
Ildsjeler på banen.
•
OMSTILLINGSVILJE!
I Fjell valgte vi:
”Psykisk helseteam for barn og unge”
Ved å satse på alle etater, også barnehage-og skolebasertetiltak, kan langt
flere få tilbud om hjelp og vi får en mer effektiv bruk av
fagpersonell/ressurser.
Rådmannens
tjenesteteam
OmSkul
Hels Bar Sosi sorg
ee- ne- al- ssjef
sjef hag sjef sjef
esjef
Psykisk helse team
Kommunepsykologar
Barnevern
Støttetiltak
Sosialkontor / NAV
Barnehagane
Psykiatritenesta
Gangstø
PPT
Rettleiarteam
Helsesøstre
Fastlegane
Ergo- /fysio
Skulane
Samhandling 2006-2012
INTERNT: PSYKISK HELSETEAM
•
•
•
•
•
•
•
•
Implementerings- og samhandlingsteam
Ledet av kommunepsykolog
Mandat å bedre psykisk helsefeltet på tvers av avdelinger
Identifisere mangler og lage plan for hvordan fylle mangelene
Gjeng med ildsjeler fra alle avdelinger som jobber med barn og familier
Fokus kompetanseheving
Fokus på å implementere kvalitativt gode tiltak i alle avdelinger
Samhandling med kompetansesenter og forskningsmiljø for å få evaluert tiltakene
som implementeres
MED BUP: MELLOMLEDERMØTE
• Mellomledere frå alle helse og sosialavd i kommunen (barn og voksen) samt BUPleder.
• SAM KOM AVTALE KOMMUNEN-BUP der det enes om at barn i risiko og samarbeid
om tiltak for høyfrekvente lidelser skal prioriteres.
Samhandling 2014 SAMHANDLINGSTEAM
• Målsetning som psykisk helseteam
• Mellomledere – mer overordnet ansvar
• Rapportere rådmann
• Vedlikehold tiltakene (oppretholdelse og fortsatt metodeutvikling).
• Overordnet ansvar
• Fasilitere samhandling med kompetansenettverk og forskningsmiljø.
•
Felles samhandling og kompetanseheving over tid kommune og
helseforetak!!!! (Oktoberseminar 9. året….).
•
Utfordring: behov for mer samhandling med DPS/voksenpsyk og familievern
«Vi ledere kan økonomi og skal legge til rette for at dere
fagpersoner skal kunne utføre det dere kan best så godt
som mulig. Ledere skal aldri stå i veien for utvikling»
(Steinar Nesse og Terje Handal, 2015)
«Stor grad av autonomi og medbestemmelse over de
konkrete arbeidsoppgavene gir en opplevelse av ansvar og
meningsfullhet - og gir oss det ekstra giret vi trenger for å
lykkes» (Anja H Rogde & Trude Senneseth, 2006-2015)
HVILKEN MÅLGRUPPER SKAL SATSES PÅ?
Folkehelseperspektivet (cost/benefit)
Nasjonale prevalens tall
Lokale forhold
Tilgjengelige tiltak
Prevalenstall som retningsgivende
«Ca 20% av alle barn/ungdom har hatt en psykisk lidelse i oppveksten som påvirker
deres livsfunksjon. Hos noen er de forbigående, men for mange er dette vansker som
øker på og blir mer stabile» (Folkehelseinst, 2009)
Hackman: for hver dollar investert i førskolealder får en 10 ganger mer effekt igjen enn
for hver dollar invistert senere.
Emosjonelle vansker (angst/depresjon): Angst mest vanlig i barnealder – 3.2%
angstdiagnose 8-10 år (Barn i Bergen, 2008). Ca 20% får en angstlidelse i løpet av
oppveksten (Mathisen, 2008). Angst (10-15%) og depresjon (3-8%) mest vanlig i
ungdomsalder (Folkehelseinstituttet).
Samspills-/atferdsvansker: Ca 1.7-1.8% diagnostiserbare alvorlige tilstander (CD,
ODD), befolknstudier viser ca 3% i Europa (Folkehelseinst, 2013).
Barn i risiko: Barn av psykisk syke foreldre/rusavhengige foreldre. 2/3 av barna får
psykiske lidelser i voksenalder, av disse 1/3 alvorlige.
HVILKEN TILTAK TRENGS I KOMMUNEN?
Kunnskapsbaserte tiltak
«Ledere må få forklart tjenestene for å forstå
hva som trengs for å fremme utvikling og gi folk
bedre liv».
« Må ha stort apparat som er med å identifisere vansker hos
barna og som hjelper til med tiltak»
« Ønsker raskt iverksatte tiltak som vi kan se for oss i vårt
indre øye»
« Vi skal vise frem det vi gjør til politikerne»
(Steinar Nesse og Terje Handal, 2015)
Nivå av intervensjon
Prior to
Før debut
Onset
av lidelse
of Disorder
Universell forebygging
 Tiltak som inkluderer alle barn
 Fokus på trivsel, emosjonell helse, resiliens, ferdigheter
 Programmer i skole eller barnehage – ZIPPY, De utrulege åra, Trygg i Fjell
Selektiv Forebygging
 Tiltak som inkluderer barn som er i kjente risikogrupper
 Eks barn av psykisk syke foreldre Styrking av familiar, Trygg Start,
Samspillsgruppe for deprimerte mødre, Modellkommuneprosjekt
Timing of
Intervention
Etter debut av
lidelse
Indikert forebygging
 Tiltak som selekterer barn med moderate
symptomer, angstgrupper (FRIENDS, Chilled,VÅG),
Foreldrekurs ved samspillsvansker (DUÅ og COS)
Behandling
 Tiltak for barn med en diagnostisert tilstand
(kommunepsykologene, familieveiledere barnevern)
”Window of opportunities“
Tiltak rettet mot de minste barna i risiko:
TRYGG START:
Forsterket helsestasjon for gravide og foreldre med psykisk sykdom
og/eller rusmissbruk med barn 0-3(6) år.
Del av «modellkommuneprosjektet».
Samarbeid mellom helsestasjon (jordmor og helsesøster), kommunepsykolog,
barnevern, sosial/NAV (BUP, DPS). Møtes hver annen uke.
SAMSPILLSGRUPPE:
Gruppebehandling for deprimerte mødre (barn 0-12 mnd)
Basert på depresjonsbehandling (kognitiv terapi) og samspillsveilending/COS og fysioterapi.
Samarbeid psykiatrisk team, helsestasjon ved helsesøster, jordmor, DPS/VOP,
fysioterapeut, kommunepsykolog for vaksne (ledet av Marit Bjørkhaug).
Samspills- og tilknytningsfremmende tiltak:
COS/Circle of security :
Tilknytningsbaserte foreldreveiledningsgrupper for foreldre som
opplever utfordrende samspill med sitt barn.
Samarbeide: Barnevern, kommunepsykologar, rettleiare/
barnehage og i senere tid helsestasjon. Fjell tatt initiativ til
Samarbeid med RKBU Vest ifht evaluering.
De utrolige årene:
Grupper for foreldre med barn med samspillsvansker. Barnehageprogram
og Dinogruppe for barn i barnehagen.
Samarbeide: Rettlederteam for barnehage, kommunepsykolog,
helsestasjon, psykiatrisk team, RKBU Vest. UIT evaluert dinogrupper.
Foreldrerupper for skolebarn siden 2007.
Planer fremover: DUÅ 0-2 år.
Tiltak rettet mot barn i risiko:
STYRKING AV FAMILIAR:
Gruppetilbod for barn av psykisk syke og deres foreldre (8-15 år) med
utgangspunkt Strenghtening familiesmodellen. Pilotprosjekt/evalueres.
Samarbeid Interkommunalt Sund og Fjell og RKBU Vest v Bente S.M Haugland.
VALDS – OG OVERGREPSTEAM:
Tverrfaglig, konsultasjonsteam, kompetanseheving.
Samarbeid BVT Kommunepsykolog, BUP, famiievern,
helsestasjon og rettleiarteam barnehage, (politi). RVTS evaluerer.
Tiltak for barn/ungdom med
emosjonelle vansker:
FRIENDS:
Grupper for barn og ungdom med angst- og depresjonssymptomer.
SAMARBEIDE: Kommunepsykolog, skolehelsestjenesten (helsesøstre), RKBU VEST.
Pilotevalueringsstudie 2009 og 2012 – resultater offentliggjøres i 2016.
Prosjektleder Bente S M Haugland, Anja H Rogde,
Krister W. Fjermestad og Jon F Bjaastad.
Grunnlaget for større RCT studie LIST-prosjektet 2014-16
(Evaluering av angstprogram ”Chilled” og VÅG som er mer lavintensivt).
ZIPPYS VENNER:
Universelt, undervisningsbasertprogram for alle elevene i 1. klasse.
Målsetning: fremme god psykisk helse, selvmordsforebyggende.
SAMARBEIDE: Skole, helsestasjon, kommunepsykolog, PPT
Evaluert nasjonalt av RKBU Sør/Øst.
Voksenfeltets modell for lavterskeltilbud:
Rask Psykisk Helsehjelp (H Dir prosjekt 2014-16)
IAPT –Improved Access to Psychological Therapy
individuell terapi
Kurs i angst- og
depresjonsmeistring
Rettleia sjølvhjelp
Mixed care model
Sjølvhjelp
HVORDAN OPPNÅ ROBUSTE TJENESTER?
Implementeringsfeltet – et hittil ukjent felt
Kommunenær forskning
”Forskningsresultater peker på viktigheten
av systematikk i implementering av nye
tiltak i en tjeneste eller organisasjon”
(Fixsen et al., 2005).
Implementeringskomponenter
Metodeintegritet
Prosess- og
utfallsmål
Organisator
isk
tilretteleggi
ng
Ekstern
støtte
(Fixsen et al., 2009)
31
Implementering av
kunnskapsbaserte tiltak
1.
Forberedelsesfase (kunnskapsformiding, dialog politiske og administrative
ledere, relasjonsbygging, samhandling)
2.
Planleggingsfase (hvem, hva ,hvor, hvordan, opplæringsfase)
3.
Rekrutteringsfase (informasjon ut i befolkningen)
4.
Gjennomføringsfase (kvalitetssikring, tid, veiledning, kontinuerlig evaluering)
5.
Vedlikeholdsfase (sikre forpliktelser/forankring, planverk etc)
6.
Evalueringssfase (evaluering effekt, brukertilfredshet,
gruppelederes tilfredshet, implementeringsevalueringer).
Tørre å være ambisiøse: MÅL: RCT studier på tiltak i kommunene!
For utvikling av fremtidens modeller er vi avhengig
av samarbeid med forskningsmiljøene:
ANGSTPROSJEKT STØTTET AV REGIONALT FORSKNINGFOND VEST
1.Utprøving av tidlig intervensjonstiltak for ungdom med angstsymptomer.
•
Samarbeid kommunene Fjell, Sund, Øygarden og Askøy,
•
Del av større RCT studie ledet av Regionalt Kunnskapssenter barn og unges psykiske helse, VEST Ved
Bente Storm Mowatt Haugland (totalt 9 kommuner frå vestlandet, Modum og Sørlandet Sjukehus) (LIST,
2014-2016) Støttet av Najonalt Forskningsråd.
2. Utvikle, prøve ut og evaluere standard KAT program for ungdom med angst CHILLED (12 sesjoner) og
nyutviklet lavintensivprogram ”VÅG” (5 sesjoner i gruppe, inkl Raknes PF skrin)
3. Finne ut hvilken faktorer som skal til for å lykkes med å innføre nye program i kommunen
(implementeringsstudie)
•
Søkt Regionalt Forskningsfond VEST om støtte til å ansette Dr grads stipendiat i Fjell Kommune
«Vi må fortelle politikerne at de må vente minst
10 år og lenger før vi kan se resultater av den
nye satsingen – og vi ledere må beskytte og
skjerme lavterskeltjenestene»
« Vi venter ikke på evalueringen av de nye
lavterskeltjenestene for å overføre prosjekter (som Rask
Psykisk Helsehjelp) til ordinær drift. Vi skal fortsette
satsingen. Jeg ser tiltaket i drift hver dag på jobb og vet hva
dette betyr for befolkningen» (Steinar Nesse,2015)