1. No category

Delplan for Ny-Ålesund geodetiske
observatorium - Planbeskrivelse
Sub-plan for the Ny-Ålesund geodetic observatory – plan description
Sist oppdatert 17. mars 2015
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Kartet viser delplanens utstrekning i forhold til Ny-Ålesund arealplanområde.
Side 1
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
INNHOLD
INNHOLD ....................................................................................................................................................................................................... 2
1.1 BAKGRUNN ....................................................................................................................................................................................... 4
1.1 BACKGROUND (UK) ..................................................................................................................................................................... 7
1.2 FORMÅLET MED DELPLANEN ......................................................................................................................................................11
1.2 PURPOSE OF THE SUB-PLAN (UK) .........................................................................................................................................12
2 BESKRIVELSE AV DE PLANLAGTE TILTAKENE OG PLANENS AREALFORMÅL MV. ............................................................13
2.1 FELLESBESTEMMELSER ...............................................................................................................................................................13
2.2 HYTTEOMRÅDER............................................................................................................................................................................13
2.3 KULTURMINNE-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER..............................................................................................................13
2.4 FORSKNINGSOMRÅDE MED TILHØRENDE ANLEGG .............................................................................................................13
2.5 VIKTIG LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET - ADKOMSTVEI........................................................................................16
2.6 SPESIALOMRÅDER, HERUNDER FAREOMRÅDER ..................................................................................................................20
2.6.1 FAREOMRÅDE FOR SKYTESEKTOR.......................................................................................................................................20
2.6.2 SIKRINGSSONE RUNDT FORSKNINGSANLEGG ................................................................................................................20
2.6.3 SIKRINGSSONE RUNDT RADIONAVIGASJONSINSTRUMENT ........................................................................................21
2.6.4 BÅNDLEGGINGSSONE RUNDT AUTOMATISK FREDET KULTURMINNE .......................................................................21
2.7 NATUROMRÅDE I SJØ OG VASSDRAG.....................................................................................................................................22
2.7.1 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE ..............................................................22
2.8 MIDLERTIDIG ANLEGGSOMRÅDE (JURIDISK FLATE) .........................................................................................................22
2.9 BESTEMMELSESOMRÅDE – FIBERKABEL (JURIDISK FLATE) ...........................................................................................22
3 PLANPROSESSEN ...............................................................................................................................................................................25
3.1 FORHÅNDSKONFERANSE OG VARSEL OM OPPSTART .........................................................................................................25
3.2 UTREDNINGSPLIKT ......................................................................................................................................................................25
3.4 KOMMENTARER TIL PLANEN 2014 - 2015.........................................................................................................................26
3.5 KOMMENTARER TIL PLANEN 2011-2012 ...........................................................................................................................28
4 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET .........................................................................................................................................30
Side 2
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
4.1
KONSEKVENSER SOM FØLGE AV LOKALISERINGEN AV FORSKNINGSOMRÅDET ................................................30
4.1.1 VIRKNINGEN PÅ LANDSKAPET .............................................................................................................................................31
4.1.2 FORSKNINGSOMRÅDETS ESTETISKE UTTRYKK I LANDSKAPET ..................................................................................32
4.1.3 VIRKNINGEN PÅ FRILUFTSLIVET .........................................................................................................................................34
4.1.4 FORURENSING – AVLØP FRA ANLEGGET ..........................................................................................................................35
4.1.5 RISIKO – BRANN- OG DRIFTSSIKKERHET UTEN ÅPEN VINTERVEI ..........................................................................35
4.1.6 FORSKNING OG FORHOLDET TIL NY-ÅLESUND SOM LOKALSAMFUNN ...................................................................36
4.2 KONSEKVENSER SOM FØLGE AV ADKOMSTVEIEN ..............................................................................................................36
4.2.1 KULTURMINNER – HERUNDER SIKRINGSSONEN RUNDT DISSE ................................................................................36
4.2.2 VIRKNINGEN PÅ LANDSKAP ..................................................................................................................................................36
4.2.3 HYDROLOGISKE VIRKNINGER ..............................................................................................................................................37
4.2.4 VIRKNINGER AV STØV FRA VEIEN ......................................................................................................................................37
4.2.5 VIRKNINGEN PÅ FRILUFTSLIV ..............................................................................................................................................38
4.2.6 RISIKO OG SIKKERHET ..........................................................................................................................................................38
5 VIRKNINGENE PÅ VEGETASJON OG PLANTELIV........................................................................................................................38
6 VIRKNINGEN PÅ DYRELIV OG FUGLELIV.....................................................................................................................................38
6.1 VIRVELLØSE DYR (INVERTEBRATER) .....................................................................................................................................39
6.2 FUGLELIVET....................................................................................................................................................................................39
6.3 PATTEDYR .......................................................................................................................................................................................40
7 VEDLEGG .............................................................................................................................................................................................40
Side 3
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
1.1 Bakgrunn
I 2012 ble det vedtatt en delplan for bygging av nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, med
tilhørende anleggsvei og trase for fiberkabel. Årsaken til at planen nå skal endres skyldes flere forhold.
Under arbeidet med veien inn til forskningsområdet der instrumentparken skal ligge, gjorde forhold i
terrenget at det måtte gjøres mindre endringer i traseen. Dette er nå tegnet inn i det oppdaterte
delplankartet som legges ut på høring.
I den vedtatte planen er det også lagt inn et bestemmelsesområde for nedgraving av fiberkabel. Da
UNINETT var i Ny-Ålesund i 2013 viste det seg at det ikke var mulig å bore kabelen inn på land nordvest
for Brandallaguna, der det var planlagt. I samråd med Sysselmannen etablerte derfor UNINETT landtak
for fiberkabel lagt på østenden av Brandallaguna. Dette betyr at bestemmelsesområde for fiberkabel også
måtte endret.
I tillegg er det lagt inn et nytt arealformål (bruk og vern av sjø og vassdrag), etter ønske fra
Sysselmannen. Dette ligger under bestemmelsesområde for fiberkabel i delplankartet. Delplanområdet er
også utvidet med et område i øst for å få med hele området som blir berørt av fiberkabelen innenfor
delplanområdet. Etter ønske fra flere institusjoner som driver forskning i Ny-Ålesund ønskes det også å
legge inn et nytt forskningsområde for å få plass til ei bu for lysømfintlige instrumenter.
Statens kartverk (Kartverket) etablerte i 1993 sitt geodetiske observatorium i Ny-Ålesund. Forventet
levetid på antenne er 20 år. Byggetid for nye antenner er fem år. I ytterligere tre år er det nødvendig
med overlapp med gammel antenne for å ivareta tidsseriene. Observatoriet med tilhørende instrumenter
er i dag plassert ved siden av flystripa i Ny-Ålesund. Plasseringen gjør en utvidelse og oppgradering
vanskelig. Observatoriet må utvides og oppgraderes som følge av nye krav, internasjonale krav og
standarder. Videre vil denne utvidelsen og oppgraderingen etter hvert også komme i konflikt med
luftfartsmyndighetenes krav til flysikkerhet m.v.
Et område vest for Brandallagunen ble etter undersøkelser av grunnforholdene, horisont, avstand til
forstyrrende aktivitet på flyplassen og i Ny-Ålesund, valgt som lokalitet for ny instrumentpark.
Kartverkets eksisterende observatoriebygg, GNSS-utstyr, gravimeter, lagerbygg og leilighet vil forbli på
dagens lokalitet på Hamnerabben.
Lokaliseringen ble nøye vurdert, og alternativet oppgradering av det eksisterende anlegget samt
lokalisering innenfor områdene avsatt til
byggeområder og forskningsområde i
arealplan for Ny-Ålesund ble vurdert
tidligere i prosessen som resulterte i den
vedtatte delplanen fra 2012. Ved
vurdering av lokalisering tok Kartverket
bl.a. hensyn til at ny instrumentpark må
ligge utenfor sikkerhetssonen (faresone på
delplankartet) til Andøya Rakettskytefelt
(SvalRak).
Dagens observatorium er lokalisert helt
inntil flystripen i Ny-Ålesund og kan være
en fare for flysikkerheten. Vurderinger
gjort av Det Norske Veritas (DNV) viste at
dagens antenne utgjør nær halvparten av
risikobildet med hensyn til flysikkerheten.
Stedet har også liten plass for nye
tekniske installasjoner, jf. illustrasjonen i
figur 1. Analysene viser at en utvidelse på
Figur 1. Den eksisterende antenne står 75 m fra senterlinjen på flystripen.
Side 4
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
nåværende lokalitet vil utgjøre en så stor risiko for flysikkerheten at Luftfartstilsynet vil vurdere å stenge
flyplassdriften på Hamnerabben, jf. bl.a. tilsynets uttalelse den 15. juli 2012.
Videre ble Knudsenryggen vurdert som en mulig lokalisering. Undersøkelsene gjort av DNV viser at
høyeste punkt på antenne vil være ca. 8 meter over og 1,3 kilometer fra rullebanenivå, og utgjør derfor
mindre fare enn lokalisering på Hamnerabben.
Et viktig moment for etablering av nye antenner ved Brandallagunen var muligheten for fri sikt mot
himmelen. Høye fjell vil skjerme for mulighetene til å observere til lavtliggende kilder (kvasarer) og
dermed begrense datatilfanget. De bratte fjellsidene på store deler av Svalbard gjør at det er svært
vanskelig å finne egnede steder for plassering av slike observatorier.
VLBI2010-standarden anbefaler ikke en dårligere horisont enn 50 i minst 95 % av horisonten. Det er
ingen lokalitet innen områdene regulert til byggeområder i Ny-Ålesund som kan tilfredsstille dette kravet.
Illustrasjonene i figur 2 viser hvilke områder i Ny-Ålesunds arealplanområde som skjermes for lave
observasjoner på grunn av fjellene i syd. For å få en klar illustrasjon er skjermingene skravert for de
høyeste toppene i fjellmassivet i syd. Det viser at man kan observere ned mot 120 på Hamnerabben der
eksisterende antenne er plassert, videre ved Brandallagunen, i strandsonene i havneområdet for NyÅlesund og på Gluudneset. Av disse ble det vurdert at Gluudneset elvedeltaområde er uegnet bl.a. på
grunn av grunn-forholdene og hensynet til å bevare en svært sårbar hydrologi. Havneområdet i NyÅlesund er uegnet på grunn av mye radiostøy og forstyrrelser fra ferdsel både på land og sjø. Området
ved eksisterende antenne er usikkert i et langsiktig perspektiv på grunn av flysikkerhetsbestemmelser og
det gjør at området vest for Brandallagunen framstår som den eneste mulige plassering av en ny
geodetisk instrumentpark.
Illustrasjonen viser hvilke områder som blir skjermet av de høyeste fjellene rundt Ny-Ålesund med en
vinkel på 120 over horisonten. De skraverte grønne feltene viser skjermingen fra disse fjellene. Dess
mørkere grønnfarge, jo fler fjell som skjermer. Ved 120 går eksisterende og ny stasjon klar av de høyest
ragende fjell.
Figur 2. Skyggekart i forhold til fri sikt mot 12° over horisonten
Side 5
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Figur 3. Skyggekart i forhold til fri sikt mot 11° over horisonten
Illustrasjonen over (figur 3) viser hvilke områder som blir skjermet av fjellene ved en vinkel på 110.
Dette viser hvor avgjørende en god horisont har for plassering av nye antenner. Videre viser
illustrasjonene i forhold til hverandre hvor stort utslag bare en enkel grad gir. Illustrasjonene er generert
fra 3D modeller utført av ekstern konsulent (Rambøll Mapping).
Illustrasjonene viser at plasseringen ved Brandallagunen vil gi tilsvarende observasjonsforhold som ved
dages plassering.
Et ytterligere moment er at det i og nær de bebygde sentrumsområdene i Ny-Ålesund brukes en rekke
samfunnskritiske kommunikasjonssystemer i dag, som for eksempel samband mellom fly og flytårn, VHFradio for ansatte i Kings Bay AS, skredsøkere, GPS, og satellittelefon i krisesituasjoner. Bruk av
mikrobølgeovn, fjernkontroll for TV, trådløse telefoner m.m. vil det være vanskelig å sette begrensninger
for. Radiostøy fra cruiseskip og fiskefartøy er et økende problem. Likeså er det økende antall
cruiseturister som forventer dekning for sine mobil- eller smarttelefoner. Radiolinken mellom Ny-Ålesund
og Longyearbyen utgjør også et problem. Med redundant fiberoptisk kabel (2 sløyfer) som er lagt mellom
Longyearbyen og Ny-Ålesund, blir dette problemet borte. For at resultatene fra målinger utført ved
observatoriet skal bli best mulig, er det nødvendig med mest mulig radiostillhet. Instrumentpark måtte
derfor lokaliseres i et område med minst mulig radiostøy.
I illustrasjonene i figurene 2 og 3 er sentrum i Ny-Ålesund skravert (grå skravur) for å indikere at dette
er et ikke egnet området pga. radiostøy.
Kartverket ser liten mulighet for å skjerme seg mot radiostøy utover å begrense bruken av radiosendere
som brukes i Ny-Ålesund i dag. Vi viser også til at radiostillhet ble innført i en radius på 20 km rundt NyÅlesund, i etterkant av at eksisterende anlegg ble operativt. Kravet om radiostillhet framgår av vedtak og
konsesjoner gitt av Post- og teletilsynet. Sentrumsområdene i Ny-Ålesund ble derfor ansett som lite
egnet for lokalisering av geodetiske instrumenter.
Selv med en lokalisering ved Brandallagunen vil radiokommunikasjon til og fra Ny-Ålesund kunne
forstyrre målingene. NySMAC har utarbeidet en frekvensoversikt for den øvrige virksomheten i NyÅlesund. Frekvensoversikten vedlikeholdes av Kings Bay AS og må respekteres for at målingene med
VLBI skal bli minst mulig forstyrret.
Side 6
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
De geodetiske instrumentene er dessuten svært følsomme for bevegelser i grunnen. Med krav til
presisjonsmålinger på millimeternivå, vil 1 mm støy være altfor mye. Tungtransport som passerer
stasjonen vil kunne gi feil i opp til 3 mm i høydebestemmelsene. Aktivitet som gir sprekker i grunnen og
vanninntrenging, kan gi endringer i antennes posisjon. Erfaring viser at sprengning for bygging av for
eksempel marinlaboratoriet kan ha virket inn på målingene fra dagens lokalisering.
Antennene måtte av hensyn til presisjonsnivået være fundamentert mot fjell for å sikre stabiliteten for
meget nøyaktige observasjoner. Det ble gjennomført seismiske undersøkelser sommeren 2009 og
grunnboringer vinteren 2010. Disse boringene viser bl.a. at de alternative lokaliseringene ikke har stabile
masser, eller at det er for langt ned til disse (over 12 meter). Ved Brandallagunen er det på den aktuelle
lokaliseringen fra 1,2 til mer en 12 meter ned til fast fjell. På de steder det er 12 meter ned til fast fjell
eller mer vil fundamenteringen måtte være forankret under havnivå.
Den valgte lokaliseringen ligger innenfor arealplan for Ny-Ålesund vedtatt av Sysselmannen den 16.
februar 2009. Instrumentparken og adkomstvei til anlegget m.v. er tenkt plassert i et område avsatt til
kultur-, natur- og friluftsområde (KNF-område), jf. sml. § 49 tredje ledd nr. 3. § 6.2 i de utfyllende
bestemmelsene til arealplanen er det stilt krav om utarbeiding av delplan ved etablering av større tiltak i
KNF-områdene, jf. sml. § 49 sjette ledd bokstav a. Ifølge arealplanens bestemmelse i § 6.2 skal
delplanen avgrenses til området der tiltaket skal utføres. Ny lokalisering er ca. 1,5 km nord fra det
nåværende anlegg.
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium vil etter dette gå foran arealplan for Ny-Ålesund i det
aktuelle område. Arealplan for Ny-Ålesund vil fortsatt være gjeldende for området. Ved revisjon av
arealplanen anses det som naturlig at delplanen innarbeides, jf. sml. § 49 andre ledd.
Nærmere informasjon om virksomheten ved Kartverks geodetiske observatorium i Ny-Ålesund finnes i
konsekvensutredningen, og begrunnelsen for valget av lokaliseringen ved Brandallagunen er nærmere
beskrevet i utredningen.
1.1 Background (UK)
The Norwegian Mapping Authority (NMA) established its geodetic observatory at Ny-Ålesund in 1993. In
2012, a new plan for the Geodetic Observatory was confirmed by the Governor. The reason the plan is
now being revised is because of several circumstances. During construction of the road to the instrument
area, ground conditions made it necessary to move the road a few meters in some places.
When UNINETT was in Ny-Ålesund in 2013 to drill the cable ashore, the area reserved for the fiber optic
cable was found to be unsuitable for drilling. It was therefore necessary to move the route of the fiber
optic cable to east of Brandallaguna, and expand the borders of the sub-plan in the east. Kings Bay AS
also wishes to put up a small hut for light sensitive instruments, in cooperation with several members of
the scientific community in Ny-Ålesund.
The expected working life of the antenna is 20 years. Construction time for new antennas is five years.
An overlap with the old antenna is necessary for a further three years in order to safeguard the time
series. At present, the observatory and its associated instruments are positioned alongside the runway in
Ny-Ålesund. That location makes expansion and upgrading difficult. The observatory needed to be
expanded and upgraded as a result of new demands, international requirements and standards.
Furthermore, this expansion and upgrading will eventually come into conflict with the requirements of the
Norwegian aviation authorities for air safety and so forth.
Side 7
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Following investigations of ground conditions,
horizon, and distance from disruptive
activities at the airport and in Ny-Ålesund, an
area west of Brandallagunen (Brandal
Lagoon) has been selected as the site for a
new instrument park. The NMA’s existing
observatory building, GNSS equipment,
gravimeter, warehouse and flat will remain in
the present location at Hamnerabben.
The NMA would observe that the siting has
been carefully assessed, and the options of
upgrading the existing facility or a site within
the areas allocated for construction and
research in the land use plan for Ny-Ålesund
have been assessed earlier in the process.
When evaluating the location, the NMA has
had to take account of such considerations
Figure 1. The existing antenna stands 75 metres from the centre line of the
runway.
as the need to site a new instrument park
outside the security zone (hazard zone on the
sub-plan map) for the Andøya rocket launch site (SvalRak).
Today’s observatory is located right next to the runway in Ny-Ålesund and could pose a threat to air
safety. Assessments by Det Norske Veritas (DNV) show that the present antenna accounts for almost half
the air-safety risk picture. The site also has little space for new technical installations. See the illustration
in figure 1. These analyses show that an expansion in the present location will present such a substantial
risk to air safety that the Norwegian Civil Aviation Authority would consider ceasing airport operation at
Hamnerabben. See, for instance, the authority’s statement of 15 July 2012.
Knudsenryggen has also been assessed as a possible site. Surveys conducted by DNV show that the
highest point of the antennas would be roughly eight metres above and 1.3 kilometres from the runway
level, and accordingly poses a smaller risk than the Hamnerabben site.
An important consideration for establishing new antennas at Brandallagunen is the opportunity for a clear
horizon. High mountains would prevent observation of sources (quasars) located low in the heavens, and
thereby limit the scope of the data. The steep mountainsides in many parts of Svalbard make it very
difficult to find suitable locations for such observatories.
The 2010 standard for very long baseline interferometry (VLBI) recommends that the obstructed horizon
should not be more than 5° over at least 95 per cent of the horizon. None of the locations zoned for
construction in Ny–Ålesund can satisfy that requirement.
The illustrations in figure 2 show the areas covered by the Ny-Ålesund land use plan where low-level
observations are curtailed by the mountains to the south. In order to provide a clear illustration, the
barriers are shaded for the highest peaks in the southern mountains. This shows that it is possible to
observe down to 12° at Hamnerabben, where the existing antenna is located, at Brandallagunen, in the
shore zone of the Ny-Ålesund harbour area and at Gluudneset. Of these, the Gluudneset river delta area
is unsuitable – in part because of the ground conditions and the need to preserve a very vulnerable
hydrology. The harbour area in Ny-Ålesund is unsuitable because of much radio noise and disruption from
travel both on land and at sea. The area by the existing antenna is inappropriate in a long-term
perspective because of air safety regulations. This makes the site west of Brandallagunen the only
possible location for a new geodetic instrument park.
Side 8
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Figure 2. Map showing clear visibility at 12° above the horizon in the Ny-Ålesund plan area.
The figure shows where visibility is curtailed by the highest mountains around Ny-Ålesund to an angle of
12° above the horizon. The green shaded areas show the obstacles presented by these heights. The
darker the green, the more the mountains block visibility. At 12°, the new and the existing stations
escape the highest peaks.
Figure 3 shows which areas are blocked by mountains at an angle of 11°C. This shows how crucial a good
horizon is for positioning new antenna. Furthermore, comparing the figures with each other shows how
much of an effect a single degree can have. The figures have been generated from three-dimensional
Figure 3. Map showing clear visibility at 12° above the horizon in the Ny-Ålesund plan area.
Side 9
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
models prepared by an external consultant (Rambøll Mapping).
These figures show that a location near Brandallagunen will provide similar observational conditions as
the present site.
A further consideration is that a number of socially critical communication systems are currently used in
and close to the centre of Ny-Ålesund, such as communication between aircraft and control tower, VHF
radio for employees of Kings Bay AS, avalanche detectors, GPS and satellite phones for emergencies. It
would be difficult to impose restrictions on using microwave ovens, TV remote controls, cordless phones
and so forth. Radio noise from cruise liners and fishing vessels is a growing problem. So are the
increasing numbers of cruise passengers who expect coverage for their mobiles or smartphones. The
radio link between Ny-Ålesund and Longyearbyen also poses a problem – which would be eliminated if
redundant fibreoptic cables (two loops) were installed between these two settlements. The greatest
possible radio silence is desirable to ensure optimum results from measurements at the observatory. As a
result, the instrument park should be located in an area with a minimum of radio noise.
Central Ny-Ålesund is shown in figures 2 and 3 by a grey shading to indicate that radio noise makes this
an unsuitable are.
The NMA sees little opportunity to protect itself from radio noise other than to limit the use of the radio
transmitters found in Ny-Ålesund. It also notes that radio silence was introduced in a radius of 20
kilometres around Ny-Ålesund after the existing facility became operational. The requirement for radio
silence is enshrined in decisions and licences issued by the Norwegian Post and Telecommunications
Authority. The central parts of Ny-Ålesund are accordingly regarded as unsuitable for the installation of
geodetic instruments.
Even with a site at Brandallagunen, radio communication to and from Ny-Ålesund could interfere with
measurements. NySMAC has accordingly prepared a frequency overview for other activities in the
settlement. This is maintained by Kings Bay AS and must be respected in order to minimise interference
with VLBI measurements.
The geodetic instruments are also very sensitive to movements in the ground. With measurement
tolerances at the millimetric level, even one millimetre of noise would be far too much. Heavy vehicles
passing the site could give errors of up to three millimetres in height determination. Activity which causes
fracturing of the ground and water intrusion could causes changes in antenna position. Experience shows
that blasting to build the marine laboratory, for example, could have affected measurements from today’s
location.
To ensure the required level of precision, the antennas must be founded on bedrock to provide stability
for extremely accurate observations. Seismic surveys were conducted in the summer of 2009 and shallow
drilling in the winter of 2010. Among other results, the drilling shows that the alternative sites either lack
stable bedrock or this is too far down (more than 12 metres). Bedrock is 1.2 to 12 metres down at the
relevant Brandallagunen site. In those places where bedrock is 12 metres or more down, the foundations
will have to be anchored below sea level.
The chosen site lies within the land use plan for Ny-Ålesund adopted by the governor of Svalbard on 16
February 2009. It is proposed to place the instrument park, the access road to the facility and so forth in
an area zoned for cultural heritage, wildlife and recreational (KNF). See section 49, sub-section 3,
paragraph three of the Svalbard Environmental Act. Section 6.2 in the supplementary provisions for the
land use plan requires the preparation of a sub-plan when undertaking major activities in KNF areas. See
section 49, sub-section 7a of the Svalbard Environmental Act. According to section 6.2 of the land use
plan, the sub-plan must be limited to the area in which the activity is to be conducted. The new location
is about 1.5 kilometres from the present facility.
The sub-plan for the Ny-Ålesund geodetic observatory will hereafter take precedence over the land use
plan for Ny-Ålesund in the relevant area. However, the land use plan will continue to apply to the area. It
Side 10
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
is considered natural for the sub-plan to be incorporated in the land use plan when the latter is revised.
See section 49, sub-section 2 of the Svalbard Environmental Act.
More detailed information on activities at the NMA’s geodetic observatory in Ny-Ålesund can be found in
the impact assessment, and justifications for the choice of the Brandallagunen site are described in
greater detail in the assessment. The NMA also refers to the Supplementary information for the
environmental impact assessment submitted to the governor of Svalbard in March 2012.
1.2 Formålet med delplanen
Formålet med delplanen da den ble vedtatt i 2012 var å fastlegge rammene for utvidelse av det
geodetiske observatorium, gjennom etablering av en ny instrumentpark som bl.a. omfatter plassering av
nye antenner med tilhørende teknisk infrastruktur, samt vei og bro til anlegget. Vedtatt plan fra 2012 kan
finnes på http://kingsbay.no/ny_lesund/land_use_plan/. Her finnes også delplanen som nå ligger på
høring med endringer. Formålet med å legge delplanen ut på nytt, er å få inn endringer som har tvunget
seg fram underveis i arbeidet som har pågått innenfor delplanområdet.
I delplanen er nytt område omtalt som instrumentpark ev. som antennene. Området eies av Kings Bay
AS. Kartverket vil leie området, men eie de tekniske installasjonene og tilhørende bygninger. Kartverket
vil ha ansvaret for vedlikehold av adkomstvei, broen over Bayelva og for at løpet til Mørebekken verken
endres eller tilstoppes som følge av passeringen. Dette hvis ikke annet avtales med Kings Bay AS.
Planområdet er skissert i figur 4.
Figur 4. Området hvor tiltaket skal gjennomføres
Side 11
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
1.2 Purpose of the sub-plan (UK)
The sub-plan when it was approved in 2012 was intended to specify the framework for expanding the
geodetic observatory by establishing a new instrument park, which includes installing new antennas with
associated technical infrastructure as well as a road and bridge to the facility. That plan description
utilized the plan maps of September the 25th and provisions of September the 25th and the approved plan
can be found here: http://kingsbay.no/ny_lesund/land_use_plan/. The reason the plan is being revised,
is to show the changes that has had to be made during road construction and drilling of the fiber optic
cable.
In the sub-plan, the new area is described as the instrument park or the antennas. The site is owned by
Kings Bay. The NMA will lease the site, but will own the technical installations and associated buildings.
Responsibility for maintaining the access road and the bridge over the Bayelva River will rest with the
NMA, which will also be responsible for ensuring that the course of the Mørebekken stream is not
changed or blocked by the crossing. Unless otherwise agreed with Kings Bay AS. The plan area is
indicated in figure 4.
Figure 4. The area where the development is planned
Side 12
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
2 Beskrivelse av de planlagte tiltakene og planens arealformål mv.
2.1 Fellesbestemmelser
I kapittel 1.2 er det vist til at delplan for Ny-Ålesund geodetiske
observatorium etter dette vil gå foran arealplan for Ny-Ålesund i det
aktuelle område. På den andre siden vil bestemmelsene for
arealplan for Ny-Ålesund fortsatt være gjeldende for området.
Bestemmelsen i § 1.1 til delplan for Ny-Ålesund geodetiske
observatorium tar for seg rangforholdet mellom disse to planene.
De tiltak som planlegges i delplanområdet vil føre til inngrep i
vegetasjonsdekket, jf. også kapitlene 2.2, 2.3 og 4. Bestemmelsen i
§ 1.2 gir derfor regler for håndteringen av vegetasjonsdekket under
bygging av tiltakene, samt gjennomføring av revegetering.
Figur 5. Idéskisse instrumentpark
Forskning er den viktigste forutsetning for dagens virksomhet i Ny-Ålesund. Ny lokalisering av NyÅlesund geodetiske observatorium skal ikke være til hinder for annen virksomhet, samtidig skal heller
ikke annen forskningsvirksomhet være til hinder for Kartverkets aktivitet. Bestemmelsen i § 1.3 regulerer
dette samspillet.
2.2 Hytteområder
Eksisterende hytter er på plankartet regulert til hytteområder iht. sml. § 49 tredje ledd nr. 2. Vedlikehold
av de eksiterende hytter som ikke fører til endring av fasadene vil ikke kreve tillatelse fra Riksantikvaren
for dette. Tiltak som ligger innenfor båndleggingssoner rundt automatisk fredet kulturminner krever
imidlertid tillatelse fra Sysselmannen før de kan igangsettes.
Det vises her til bestemmelsene i § 2 med retningslinje.
2.3 Kulturminne-, natur- og friluftsområder
Store deler av delplanområdet er kulturminne-, natur og friluftsområde iht. sml. § 49 tredje ledd nr. 3.
Disse arealer har tilsvarende formål i arealplan for Ny-Ålesund av 16. februar 2009. Forholdet mellom de
to planene er omhandlet i bestemmelsen i § 1.3. Bestemmelsene til arealplanen i § 6 med retningslinjer
gjelder derfor i sin helhet for delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium, jf. også § 3.
I tillegg vises til kapittel 2.6.4 – Båndleggingssone rundt automatisk fredet kulturminne.
2.4 Forskningsområde med tilhørende anlegg
Forskningsområde F1: Vest for Brandallagunen på delplankartet er et område regulert til forskning, jf.
sml. § 49 tredje ledd nr. 5. I området skal det bygges to antenner på sokkel som går ca. 11 meter fra
terrenget og opp til senterpunkt for feste av antenneskål. Antenneskål har en diameter på ca. 13 meter.
Maksimalhøyden på antennene blir dermed ca. 19,5 meter når de er i drift. I tillegg til antenner, skal det
bygges et teknisk bygg med overbygde gangveier til antennene. Det skal også settes opp et SLR (satellitt
laser) instrument i forlengelsen av gangvei samt to plattformer for gravimetri. Utnyttingsgraden er satt til
BYA på 900 m2 beregnet iht. reglene i teknisk byggeforskrift § 5-2 og 5-7. Parkeringsarealer inngår i det
bebygde arealet. Byggehøydene er noe justert i forhold til planen som ble vedtatt i 2012 (se
bestemmelsene § 4).
Side 13
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Konsekvensene av lokaliseringen av forskningsområdet er nærmere beskrevet i kapittel 4.1.
Regler om tiltakene innen forskningsområdet; maksimalt areal som kan bygges, høyde, plassering innen
området, estetiske krav, samt tillatt bruk og krav til løsning av sanitæranlegg er det gitt bestemmelser
om i § 4 med retningslinjer. Bestemmelsens innhold er begrunnet med behov for areal og bruk av
området. Samtidig har bestemmelsen til formål å gjøre effekten av tiltakets fjernvirkning minst mulig.
Bestemmelsen skal også sikre at forurensing fra tiltaket tilfredsstiller King Bay AS retningslinjer.
Bestemmelsen inneholder også krav til innholdet i melding om tiltaket iht. sml. § 58. Dette dels som en
påminnelse om kravene til slik melding, bl.a. kravet om utarbeiding av situasjonsplan, og dels for å
konkretisere disse kravene for disse konkrete tiltakene. Illustrasjonsplan av plassering av bygg og div.
instrumenter framgår av figur 14. I byggeperioden vil forskningsområdet bli brukt som midlertidig
anleggsområde. Det er bl.a. blitt satt opp anleggsrigg.
Figur 6 Illustrasjonen viser stasjonsområdet med de nye høydene som er tatt inn i bestemmelsene.
Side 14
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Figur 7 Illustrasjonen viser stasjonsområdet med høydene vedtatt i 2012.
Forskningsområde F2: Nord for veien fra flyplassen til forskningsområde F1 ligger et mindre
forskningsområde hvor Kings Bay AS ønsker å sette opp ei bu for lysømfintlige instrumenter.
Bestemmelse §4.1 regulerer bygging, utforming og bruk av forskningsområde F2.
Det gjøres allerede en rekke målinger i Ny-Ålesund med instrumenter som krever mørke for å få optimale
resultater. Disse har blant annet vært plassert på tak av bygg rundt omkring i byen. Gjennom årene har
Ny-Ålesund utviklet seg i aktivitet, og på grunn av sikkerhet i mørketida er det nå godt med belysning i
sentrum av Ny-Ålesund. Dette går igjen ut over målingene til de lysømfintlige instrumentene.
Flere land og institusjoner har uttrykt et ønske om å få plassere enkelte av de eksisterende
instrumentene, samt en del nye på et sted der lysforurensning fra by og flyplass er minimal.
I tillegg krever instrumentene vidt utsyn mot nattehimmelen, slik at ikke fjell og bygg hindrer sikt. Det er
også en forutsetning at det er strøm og internett i bua. Det finnes i dag ingen andre steder enn ved veien
til Brandal som oppfyller alle disse kriteriene. Bua blir liggende langt nok borte fra byen til å ikke blir
påvirket av lysforurensning. I tillegg er strøm og nett lett tilgjengelig. Dette er gravd ned i veien, og kan
lett føres inn i bua, som blir liggende tett opptil vei. Bua blir liggende på ei slette med god avstand til
fjellskyggen i sør og vest.
Bua blir liggende ca 1,5 meter fra vei, innenfor det som nå brukes som midlertidig anleggsområde. Nå
ligger det en møteplass her, men den vil bli fjernet etter at anleggsarbeidet på Brandal er ferdig.
Undergrunnen her er stein, uten vegetasjon. Operasjonen av bua vil bli fjernstyrt fra Ny-Ålesund, og vil
generere lite trafikk på veien. I de tilfellene man må ut for å se til instrumentene, skal det parkeres
direkte på vei, og det er ikke planlagt parkeringsplass ved bua. Bua vil stå på pæler i tundraen.
Side 15
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
2.5 Viktig ledd i kommunikasjonssystemet - adkomstvei
Formålet viktige ledd i kommunikasjonssystemet – adkomstvei iht. sml. § 49 tredje ledd nr. 6 innebærer
bygging av vei på ca. 1 550 meter. Veien er nå anlagt, men traseen er noe endret i forhold til det som ble
vedtatt i 2012.
Bro over Bayelva er bygget som planlagt over en kløft ca. 170 meter nedenfor dagens gangbro. Videre
passerer veien Mørebekken og fortsetter nordover før den ender opp ved det foreslåtte området for ny
instrumentpark vest for Brandallagunen. Veien svinger i en bue mot øst ved vannene på Knudsenheia.
Veiens maksimale stigning er på 10,2 %.
Årsaken til at traseen for veien ble endret, er at det i anleggsperioden i 2013 viste seg at deler av
terrenget der veien skulle legges var svært fuktig store deler av året. Dersom veien hadde blitt lagt på
disse stedene, ville det kreve mer omfattende grunnforberedelser, noe som igjen hadde ført til større
fyllinger og inngrep i naturen enn nødvendig. Veien ble på disse stedene flyttet for å unngå de fuktigste
områdene.
I forbindelse med planarbeidet i 2012 ble det utarbeidet en tilleggsrapport (vedlagt) om traséens
konsekvenser for landskap, vegetasjon og dyreliv av NINA.1 Her ble det lagt vekt på at traseen må følge
terrenget for å ha minst mulig innvirkning på landskapet. Flyttingen av veien har bidratt til at den nå
ligger fint i terrenget, uten store skjæringer og inngrep i landskapet. I rapporten pekes det også på at
den viktigste verdien på strekningen er fuglelivet ved vannene på Knudsenheia, og at fuglelivet kan
påvirkes negativt av anleggsarbeid og trafikk på veien. Slik veien ligger nå, er den mellom 3 og 16 meter
lenger unna vannene enn veien opprinnelig var tegnet inn, og omleggingen av veien har derfor ikke hatt
ytterligere negative konsekvenser for denne verdien.
I planen som ble vedtatt i 2012 er veien tegnet inn med en bredde på 4 meter. Veien som nå er bygget
har opptil 5 meter bredde enkelte steder, da særlig i skråninger og krappe svinger. Det er særlig i
anleggsperioden at det er behov for ekstra bredde her. Vi har også erfart i senere tid (etter at
konsekvensutredningen ble utarbeidet) behovet eller muligheten for at disse enkeltutvidelsene ble
permanente slik at Kings Bay mobil kranbil kan benytte veien også etter anleggsperioden, hvis større
mekanisk feil oppstår på nye antenner i fremtiden. Kings Bay mobile kranbil har en hjulbredde på 3,8
meter.
Ferdsel på adkomstvei vil være lysregulert. Lysreguleringen skal styres fra flytårnet på Hamnerabben,
slik at trafikk på adkomstvegen ikke fører til blending av flyginger. Bommen ved brua over Bayelva skal
hindre uønsket motorisert ferdsel, jf. eget punktsymbol på plankartet. Veien bygges med enkel bredde,
slik at to kjøretøyer kun kan møtes på 2 møteplasser på strekningen. Møteplassene framgår av også av
delplankartet.
Skjæringer og fyllinger er utført på en slik måte at inngrepene er minimalisert. Veien er skjært inn i
terrenget, og massene i veifyllinger. Sideskjæringene har slak vinkel slik at man på vinteren i størst
mulig grad oppnår at den kryssende vinden kan blåse rent det meste av tverrprofilet for snø uten å skape
for mye turbulens og snøfonner.
Veien går forbi et forskningsfelt på vestsiden, og passerer gjennom sikringssonen til kulturminnet som er
angitt på delplankartet som K1. Veien svinger så i en bue mot øst ved vannene på Knudsenheia. Veien
skal ha toppdekke og vedlikeholdsgrus som har lite innehold av finstoff for å redusere spredningen av
støv. Veien skal i anleggsperioden vannes for å hindre støv fra bil- og anleggstrafikk. Videre er veien
drenert slik at mest mulig naturlig vanntransport i jordsmonnet i området blir opprettholdt.
1 NINA Minirapport 364 - Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny–Ålesund, Svalbard. Konsekvenser for landskap, vegetasjon og dyreliv.
Tilleggsutredning for ny, alternativ veitrase,
Side 16
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Figur 8 Kartet viser forskjellene i gammel og ny trase.
Side 17
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Bro over Bayelva er bygget over en kløft ca. 170 meter nedenfor dagens gangbro. Dette var det beste
punktet for å gi fundamentene til broen god forankring til fjell. Videre passerer veien Mørebekken og
fortsetter nordover før den ender opp ved området for ny instrumentpark vest for Brandallagunen.
Der Mørebekken krysses er bekkebredden ca. 10 – 12 meter. Et rør er lagt inn mot vertikalsiden på
nordsiden av kryssingen. Et større rør er lagt i midten av dagens bekkeleie, med to mindre rør ved siden
av det store røret.
Deretter går veien nordover og treffer ryggen i terrenget på nordsiden av bekken. Veien går deretter
innover flaten rett nord og svinger nordøstover langsetter en ny rygg i retning Brandallagunen. Ved
kulturminne K7 svinger veien i østlig retning for å øke avstanden til vannene på Knudsenheia. Denne
avstanden er nå noe større enn det den vedtatte delplanen fra 2012 viser. Veien svinger i utkanten av
sikringssonen til kulturminne K 8 i nordlig retning mot Branddallagunen. Veien er bygget med enkel
bredde. Etter behov er det gravet grunne dreneringsgrøfter langs mesteparten av traseen, på den ene
eller begge sidene av veien. Bærelaget er 15-20 centimeter tykt, og litt tykkere i de våteste partiene.
Massen som skal brukes i bærelaget er hentet fra fastlandet. Der er også lagt ned trekkerør for strøm- og
signalkabler.
Figur 9. Tverrprofil av veikropp.
Side 18
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Figur 10. Tverrprofil ved Mørebekken
Figur 11. Tverrprofil brokar Bayelva
Side 19
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Dimensjoner på veien er styrt av behov i anleggs- og monteringsfasen når de store antenneelementene
og andre byggematerialer skal transporteres inn fra kaia i Ny-Ålesund og ned til nytt område for
instrumentpark. Når nye instrumenter er satt i drift er behovet for adkomstvei knyttet til drift og
vedlikehold av anlegget. Endelig veibredde skal da være 3 meter med 0,5 meter veiskuldre, men med en
bredde på opptil 5 meter i skråninger og krappe svinger. Det er normalt ikke behov for vinteråpen vei når
området er tatt i bruk. Vinterbrøyting er tenkt kun ved spesielle behov. Ferdsel til og fra
instrumentparken vil skje med snøscooter, beltevogn, eller tilsvarende egnet kjøretøy på snødekt mark.
Det vil ikke være behov for daglig trafikk ut til området når det er satt i normal drift. Ved driftsstans og
krevende vedlikehold kan det bli noe mer kjøring og årsgjennomsnittet er derfor satt til 2-4 bevegelser
per dag.
Konsekvensene av adkomstveien, bygging av bro og kryssing av Mørebekken er nærmere beskrevet
under kapittel 4.2.
Bestemmelsen i § 5 stiller krav om maksimalbredde på veien, og til skånsom bygging av veien, bru over
Bayelva og kryssing av Mørebekken for å gjøre fjernvirkningen og innvirkningen på området som følge av
tiltakene minst mulig. Maksimal veibredde er satt til 4 meter, med unntak av to møteplasser, samt
krappe svinger.
2.6 Spesialområder, herunder fareområder
I delplanområdet er det fire spesialområder, herunder fareområder. Slike områder er hjemlet i sml. § 49
tredje ledd nr. 7. Spesialområder kan betraktes som en samlebestemmelse hvor ytterligere spesifikasjon
i praksis vil være nødvendig, selv om det ikke stilles krav om det i loven, jf. Miljøverndepartementets
veileder om arealplanlegging og konsekvensutredninger i planområdene på Svalbard fra november 2007
side 12.
2.6.1 Fareområde for skytesektor
Virksomheten ved Andøya Rakettskytefelt – SvalRak innebærer utskyting av ulike raktetter i
forskningssammenheng. Faresonen som er regulert i delplanen har til hensikt å sikre at ferdselen til NyÅlesund geodetiske observatorium skjer i innenfor forsvarlige rammer. Dette er avspeilet i delplanens
bestemmelse i § 7.1. Videre vil bestemmelsene til arealplan for Ny-Ålesund i §§ 3.1 og 7.2 også være
gjeldende for Andøya Rakettskytefelt – SvalRak, jf. bestemmelsen til delplanen i § 1.1.
2.6.2 Sikringssone rundt forskningsanlegg
I og med at måleinstrumentene er svært sensitive for utstråling fra radioutstyr, er det regulert en
sikringssone rundt instrumentparken i delplanområdet, jf. kap. 1.1. Sikringssonen innebærer en
restriksjon for bruk av radio. Ferdsel i området rammes i utgangspunktet ikke av sikringssonen. Ved broa
over Bayelva (der bom vil bli oppsatt) vil et skilt med oppfordring om å slå av radiosendere bli satt opp.
På delplankartet er sikringssonen avsatt fra midten av instrument området og fram til høydedragene
langs Mørebekken og utløpet av Bayelva. Sikringssonen er på ca 900 meter. Med bakgrunn i dette er det
i bestemmelsen til delplanen § 7.2 med retningslinjer vist til at all ferdsel i området skal ta hensyn til
virksomheten til Ny-Ålesund geodetiske obeservatorium. I nødssituasjoner er det av hensyn til
sikkerheten tillatt med radiosamband.
Side 20
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
2.6.3 Sikringssone rundt radionavigasjonsinstrument
Flyplassen i Ny-Ålesund er underlagt en rekke krav til sikkerhet. Sikringssonen knytter seg til
radionavigasjonsutstyret på flyplassen på Hamnerabben. I delplanens bestemmelse i § 7.3 er det vist til
bestemmelsen i § 9.7 til arealplan for Ny-Ålesund som fortsatt skal gjelder for sikringssonen.
2.6.4 Båndleggingssone rundt automatisk fredet kulturminne
Faste kulturminner fra før 1. januar 1946 er automatisk fredet, jf. sml. § 39 første ledd bokstav a. til
faste automatisk fredet kulturminner hører en sikringssone på 100 meter i alle retninger rundt den
synlige eller kjente ytterkant på kulturminnet, jf. sml. § 39 tredje ledd. Båndleggingssonene rundt de
automatisk fredet kulturminner i delplanområdet er vist iht. kravet i sml. § 39 tredje ledd.
I bestemmelsen i § 7.4 til delplanen er det vist til at bestemmelsene og retningslinjene til arealplan for
Ny-Ålesund i § 6.3 og 6.5 også gjelder for delplanen. I 2012 etter at deplanen ble vedtatt, ble det utført
arkeologiske registreringer innenfor delplanområdet. Det ble da funnet flere kulturminner enn det som lå
inne på delplankartet som ble vedtatt. I delplankartet som nå legges til høring er alle kjente kulturminner
tatt med, også de som ble registrert i 2012.
K-nummer
K1
K2
K3
K4
K5
Akeladden-ID
136822
136823
136828
136829
136830
Type
Fangstlokalitet
Fangstlokalitet
Fangstlokalitet
Fangstlokalitet
Fangstlokalitet
K6
K7
93523
157361
Fangstlokalitet
Fangstlokalitet
K8
157396
Fangstlokalitet
K9
157402
Fangstlokalitet
K10
K11
158706
158604
Fangstlokalitet
Fangstlokalitet
K12
158761
Skipsfunn
K13
K14
K15
K16
158618
158483
158482
158481
Fangstlokalitet
Fangstlokalitet
Fangstlokalitet
Fangstlokalitet
K17
158321
Fangstlokalitet
K18
158485
Fangstinretning
K19
K20
158772
158708
Fangstlokalitet
Fangstlokalitet
Beskrivelse
Revefelle, lem
Revefelle, lem
Revefelle, lem
Revefelle, lem
Revelem. Antagelig flyttet fra opprinnelig sted da det er kun
lemmen som ligger her, ikke steiner.
Brandalshytta
Revefelle. Lemfelle med ca åtte steiner som tyngde. Selve
lemmen er skadet og deler av borte. Spikre er ikke
galvaniserte.
Mulig revefelle. Lemfelle for fangst av rev. Svært skadet, kun
noen spredte steiner og rester av trelemmen er bevart. Åtte
steiner ligger spredt over et område på ca 3 m i diameter. To
planker og rester av en tverrplanke.
Revefelle. Lemfelle for fangst av rev. Kun en stein, mens store
deler av selve lemmen er bevart (en relativt liten lem). Tre
tverrplanker og smale sideplanker. Lemmen er ca 40 x 40 cm
stor. Spikerne er ikke galvaniserte.
Revefelle. 1 x 1 meter lem. Noen litt større stein
Lemfelle for rev, ca. 1 x 1 meter. Det ligger 7 steiner på
lemmen.
Ganske godt bevart båt, noe råte i bunnen. Lengde 6,5 m, 1
95 m på det bredeste. Mulig tilhørt Arthur Oxaas som bygde
Brandalhytta
Lem til lemfelle for rev. Ligger nede i skråning.
Lem til lemfelle for rev. Ligger nede i skråning.
Revefelle, lem. Lemmen ligger utpå en pynt to meter fra en
samling med stein.
Samling på rundt 8 større stein med noen spredte plankebiter
i umiddelbar nærhet. Ligger fint til på en liten høyde.
Lemfelle for rev. Lemmen ligger ved siden av samling av rundt
8 stein. Det står to lekablokker ved siden av, det kan tyde på
at revefellen ikke er automatisk fredet.
Revefelle, lem. Ca. 1 x 1 meter.
Mulig revefelle. To hauger med stein bygd opp. Noen biter
med treverk. Noen knokler ligger rundt.
Tabell 1 Oversikt over kulturminnene innenfor delplanområdet
Side 21
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
2.7 Naturområde i sjø og vassdrag
I delplanområdet et det også arealer som er naturområde i sjø og vassdrag, jf. sml. § 49 nr. 8. Delplanen
har ingen egne bestemmelser til disse områdene. Bestemmelsene til arealplan for Ny-Ålesund i § 10
gjelder imidlertid også for delplanen, jf. bestemmelsen til delplanen i § 1.1.
2.7.1 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøren de strandsone
I forbindelse med de horisontale boringene da fiberkabelen skulle føres i land, viste det seg at
grunnforholdene i strandkanten ved Marinlab og nord-vestsiden av Brandalspynten ble for utfordrende for
boreteknologien som ble brukt av UNINETT. To landtak er nødvendig for å få redundans i fibernettet, og i
samråd med Sysselmannen ble det derfor bestemt at begge landtakene skulle ligge på sør-østsiden av
Brandallaguna. Dette har igjen ført til at traseen, og dermed bestemmelsesområdet for fiberkabel (se
også 2.9 i denne planbeskrivelsen), måtte legges om. I samråd med råd fra Sysselmannen er arealformål
«Bruk og vern av sjø og vassdrag» tatt med i delplankart og bestemmelser (§ 6).
2.8 Midlertidig anleggsområde (juridisk flate)
Delplanen inneholder areal regulert til midlertidig anleggsområde. Midlertidig anleggsområde skal brukes
til lagringsplass for masser, massetak, anleggsvei og anleggsområde. Etter avsluttet anleggsperiode
opphører formålet, og området ryddes og istandsettes. Midlertidig anleggsområde er en
rekkefølgebestemmelse, jf. sml. § 49 sjette ledd. Bestemmelsene § 1.2 med retningslinjer vil være
gjeldende for disse områdene, jf. kapittel 2.1. Videre er det i § 7.1 gitt en egen bestemmelse om
områdene. Hensikten med disse bestemmelser er å gjøre inngrepene minst mulig, og å sikre at det over
tid vil være mulig å reversere inngrepene anleggsområdene vil føre til. I delplanen som ble vedtatt i 2012
var det lagt inn 4 midlertidige anleggsområder. Tre av disse er nå avsluttet, og dermed tatt ut av
delplankartet.
2.9 Bestemmelsesområde – fiberkabel (juridisk flate)
Bestemmelsesområde – fiberkabel er på samme måte som det midlertidige anleggsområdet hjemlet i
sml. § 49 sjette ledd. Den planlagte fiberkabelforbindelsen fra Longyearbyen til Ny-Ålesund har to
landtak i Ny-Ålesund. Begge ligger på Brandalpynten.
Side 22
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Figur 12. Kartet viser beliggenheten til de to landtakene for fiberkabel.
Kabelgrøft til den ene kabelen graves fra landtakene og videre sørover til et punkt ca. 450 meter nord for
Kolhamnlagunen, ca 250 meter nord for utløpet av Bayelva. Her fortsetter kabelen ut i sjøen, for å tas i
land ved havna i Ny-Ålesund. Graving langs strandkanten skal gjøres ved lavvann, slik at det ikke blir
permanente spor i strandgrusen (jfr. Bestemmelser § 8.2). Området rundt utløpet av Bayelva er i
konsekvensutredningen betegnet som et potensielt hekkeområde for sandløper, og kan få økt betydning
som hekkehabitat for vadere dersom fjellrevbestanden minker. Graving av kabel vi være en
engangshendelse som utføres utenfor hekkesesongen, og dermed ikke vil få varige virkninger på dette
hekkeområdet.
Den andre kabelen skal graves fra landtaket og videre til det nordøstre hjørnet av forskningsområdet.
Opprinnelig var trase for kabel tenkt å gå fra landtaket og bort til strandkanten øst for Brandalhytta
(Askeladden-ID 93523) for så å krysse inn i terrenget mot nordvest og møte forskningsområdet. Fordelen
med denne løsningen er at det er korteste strekning over land. Denne løsningen gjør at traseen kommer
svært nær kulturminnene som ligger her (Askeladden-ID 93523, 136830, 136829 og 158761). Fra
stranda og opp mot forskningsområdet er det sårbar heivegetasjon. Konsekvensutredningen fra NINA fra
2011 fastslår at vegetasjonsdekket i influensområdet er sårbart for fysisk forstyrrelse, også passasje med
kjøretøy, som kan føre til varige kjørespor. Ved graving av kabel her vil vegetasjonen bli skadet, og selv
med revegetering vil ca 320 meter med terreng få varige skader av gravinga. I den sørøstlige delen av
denne strekningen kommer det fast fjell fram i dagen. For å grave ned kabel her, blir det nødvendig å
pigge seg ned i fjellet, noe Kings Bay AS ser på som lite ønskelig.
Side 23
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Sommeren 2014 var veldig tørr, noe som gjorde at vannstanden i Brandallaguna nå er meget lav. For å
minimere inngrep i vegetasjon og lage permanent/langvarig skade på vegetasjon, foreslår derfor Kings
Bay AS å grave kabelen gjennom Brandallaguna på det som nå er tørt land, men som i år med vanlig
vannstand ligger under vann. Kabelen skal graves ca 1 meter ned i bakken, og kjørespor dekkes og
jevnes til. Alle spor etter gravings vil på denne måten forsvinne når lagunen fylles igjen.
Figur 13 Bilder viser vannstanden i Brandallaguna sommeren 2014. Vannet har ikke steget nevneverdig etter dette. Den grønne linja viser trase
for fiberkabel.
Fra lagunen ønskes det å legge kabelen i vegetasjonsdekket terreng opp til forskningsområdet. Her er en
strekning på 20 meter vegetasjon berørt. I konsekvensutredningen fra NINA nevnes spesielt strandvollen
i Brandallaguna som et område med høy verdi. For å legge kabelen i den foreslåtte traseen, vil det bli
nødvendig å grave seg gjennom strandvollen, fra landtaket og inn i lagunen. Bredden på grøft er ca 60
cm, og 1 meter dyp. Landtaket som grøfta skal graves fra, ligger ca 1 meter over havflaten, og toppen på
strandvollen er ca 2 meter over havflaten. Dette fører til at det ikke er fare for at sjøvann renner inn i
Brandallaguna under arbeidet. Skaden på selve strandvollen blir minimal, ettersom det ikke er nødvendig
å kjøre med gravemaskin på den. Selve skaden på strandvollen blir kun 60 cm, dvs. en skuffebredde på
gravemaskinen.
Slik vi ser det er dette en bedre løsning enn å legge kabelen utelukkende gjennom vegetasjonsdekket
terreng, slik det opprinnelig var tenkt. Etter en sommer med normal nedbør, vil ingen spor etter graving i
lagunen synes, og kun 20 meter vegetasjonsdekket terreng vil være berørt, i motsetning til 320 meter
om kabeltraseen går over land hele veien.
Side 24
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
I konsekvensutredning blir det påpekt at Brandallagunen har høy verdi som habitat for fugleliv med sitt
mangfold av fugler og lite press fra rev. For å minske konsekvensene av tiltaket vil all graving foregå
utenom hekkesesongen som er mellom 15. mai og 15. september. Graving her vil være unnagjort på en
uke, og ikke føre til varige forstyrrelser av fuglelivet.
Fra landtaket lengst mot nord, foreslår vi å legge fiberkabel og strøm ut mot fyrlykta på Brandalspynten.
I dag er det Norsk polarinstitutt som betjener fyret på vegne av Kystverket. Fyret drives i dag av en
batteribank. Etter en forespørsel fra Norsk Polarinstitutt ved Jarl. G. Pedersen, er det ønskelig å føre
strøm og fiber ut til fyret. Derfor er dette strekket tatt med i delplanen.
Fra forskningsområdet vil fiberkabel trekkes i nedgravde rør i veien. Området der landtak og kabelgrøften
vil måtte graves er i delplanen regulert til bestemmelsesområde iht. § 7.2 i delplanens bestemmelser.
Videre vil bestemmelsen i § 1.2 om revegetering gjelde for landtaket og kabelgrøften for fiberkabelen.
3 Planprosessen
3.1 Forhåndskonferanse og varsel om oppstart
Kartverk og Sysselmannen hadde i november 2009 et møte i Longyearbyen vedrørende nytt geodetisk
observatorium i Ny-Ålesund. I e-post den 29. mars 2010 til bl.a. Sysselmannen, gav Kartverket en
forhåndsmelding med forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning, og informasjon om
nødvendige tiltak for etablering av nytt geodetisk observatorium.
Delplanen ble vedtatt i 2012, men flere forhold har ført til at planen må endres. Varsel om oppstart av
arbeid med endringer av planen ble derfor sendt ut 28. juli 2014.
3.2 Utredningsplikt
Sysselmannen traff den 22. april 2010 følgende vedtak:
«Sysselmannen vedtar at Statens kartverk skal utarbeide en særskilt konsekvensutredning for å belyse
hvilke virkninger på miljøet anlegging av et nytt geodetisk observatorium ved Brandalspynten vil ha.
Vedtaket er hjemlet i svalbardmiljøloven § 59.»
Vedtaket er begrunnet med at det planlagte tiltaket vil kunne få betydelig virkning på miljøet i
planområdet. Dette fordi området var uberørt og villmarkspreget, og bygging av vei, bro og ny
instrumentpark med to antenner, en satellittlaser (SLR) og tilhørende bygninger, påvirker både
landskapselementer, kulturminner, flora og fauna, samt gir en reduksjon i det sammenhengende
villmarkspregede området.
Endringene fra den vedtatte planen er av en slik karakter at Kings Bay AS, i samråd med Sysselmannen,
har vurdert det slik at det ikke er behov for en ny konsekvensutredning.
Side 25
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
3.4 Kommentarer til planen 2014 - 2015
28. juli 2014 ble det varslet om oppstart av planarbeid for endringer av delplan for nytt
geodesiobservatorium i Ny-Ålesund. Frist for innkomne kommentarer ble satt til 27. august 2014. Det
kom inn 7 innspill til varselet. Innspillene, samt Kings Bays kommentarer til disse er gjengitt i tabellen
nedenfor.
Høringspart
Dato
Uttalelse og kommentar
Kartverket
03.09.2014
Kartverket kommenterer at kjøring med bil, snøskuter eller lignende til og fra Forskningsområde F1 vil
generere en del lys på vinteren, noe som kan virke forstyrrende på instrumentene i lysbua. Særlig vil
dette gjelde i anleggsperioden fram til 2018. Kartverket støtter planene om å sette opp ei lysbu, men
oppfordrer til at det gjøres tiltak for å skjerme instrumenter fra uønsket lysstøy i forbindelse med
nærliggende vei og stasjonsområde.
Sysselmannen
Norsk Polarinstitutt
21.08.2014
09.10.2014
Bergmesteren på
Svalbard
21.08.2014
Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE)
29.08.2014
Kings Bays kommentar: Frekvensen av kjøring på veien ned til stasjonsområdet vil, når anlegget
kommer i drift, være så lav at det ikke vil forstyrre driften av lysbua nevneverdig. Kings Bay ser også
på muligheten for tiltak for å skjerme instrumentene fra lysstøy. I § 4.1 i delplanens bestemmelser er
det tatt med i retningslinjene at lysbua ikke skal forstyrre Kartverkets aktivitet på Brandal.
Slik plangrensen fremgår av varsel vil det stå igjen en liten trekant i sjøen som ikke dekkes av
arealplanen. Dette må innlemmes i delplanområdet. Liste over høringsinstanser er utdatert, og flere
av instansene har nye e-postadresser.
Kings Bays kommentar: Delplanområdet som legges ut på høring er nå utvidet til også å gjelde
trekanten i sjøen som er en del av planområdet. Høringsinstansene der varsel om oppstart var sendt
feil, ble kontaktet. De fleste hadde fått det likevel, ettersom de gamle epostkontoene hadde
videresendt til riktig avsender.
NP kommenter at en justering av plangrensa for ilandføring av fiberkabel synes uproblematisk. Det
samme gjelder mindre justering av veitrase. NP er bekymret for at opprettelsen av ei lysbu vil være
første ledd i videre utbygging langs veien, og ønsker at bua blir lagt til et mindre miljøsensitivt
område.
Kings Bays kommentar: Opprettelsen av ei lysbu vil ikke føre til ytterligere utbygging langs veien. Det
kommer klart fram i bestemmelsen til forskningsområde F1 at det innenfor området bare skal tillates
ett bygg (lysbu). Instrumentene i bua skal fjernstyres fra Ny-Ålesund, og bua kommer derfor ikke til å
generere mer trafikk på veien. Kings Bay har sett på alternative plasseringer av lysbu. I sentrum av NyÅlesund er det for mye lys. Ei lysbu er også avhengig av strøm og internett. Ved veien inn til
forskningsområde F1 ligger dette allerede i veiskulder. Ellers i arealplanområdet må det graves for å
legge opp strøm og nett. Dette vil skade vegetasjon, og er derfor ikke ønskelig. Instrumentene som
blir stående i bua er avhengige av så mye utsyn mot himmelen som mulig. De stedene det er allerede
er gravd ned strøm og nett, ligger i skyggen av fjell, og er derfor ikke egnet.
Ingen merknader.
NVE viser til innspillene som kom da delplanen var ute til offentlig ettersyn i 2012, og da særlig til at
vei over Mørebekken blir lagt i bru og ikke kulvert. De viser også til at bruer og kulverter
dimensjoneres tilstrekkelig til å ta hensyn til 200-årsflom og 50-års nedbørintensitet.
Kings Bays kommentar: Krysningen av Mørebekken blir ikke berørt av endringene i delplanen.
Kystverket
25.08.2014
Avinor
20.08.2014
Kystverket gjør oppmerksom på at alle tiltak/byggearbeider langs land og ut i sjøen må behandles
etter havne- og farvannsloven. Det er Staten ved Kystverket som har ansvaret og myndighet for
denne loven på Svalbard utenfor Longyearbyen arealplanområde.
Veiendringen og endringen av fiberkabeltraseen får ingen uheldig radioteknisk virkning. Etableringen
av to parabolantenner får heller ingen negativ radioteknisk virkning. Avinor vil ha inn en
bestemmelse i reguleringsplanen om at all bruk av tårnkraner innenfor byggeområdet i
anleggsperioden skal sendes Avinor for radioteknisk vurdering og godkjenning.
Kings Bays kommentar: Avinors krav om radioteknisk vurdering av bruk av tårnkraner innenfor
delplanområdet tas inn i retningslinjene til bestemmelse §4.
Tabell 2. Kommentarer til varsel om oppstart av delplanarbeid i 2014.
Side 26
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Planen ble sendt på høring til berørte parter 24.11.2014. Frist for innkomne merknader ble satt til
05.01.2015. Det kom inn innspill fra 8 parter under høringsrunden. Innspillene, samt Kings Bays
kommentarer er gjengitt i tabellen nedenfor.
Høringspart
Dato
Uttalelse og kommentar
Kartverket
06. 01. 2015
Ingen kommentarer til planen
Sysselmannen
14. 01.2015
Sysselmannen ber om at det må fremkomme hvorfor bredden på bestemmelsesområdet for fiberkabel er
så bredt.
Kings Bays kommentar: Bredden på bestemmelsesområdet er nå endret til en bredde på 10 meter i stedet
for 25 som vist i forrige plankart.
I fellesbestemmelsene ber Sysselmannen om at det henvises til svalbardmiljøloven § 58, Virksomhet i
planområder med godkjent plan.
Det må også tas inn en setning om forbud mot ferdsel og tiltak etter at fiberkabelen er gravd ned i
bestemmelse §8.2..
Kings Bays kommentar: Begge delene er tatt inn i bestemmelsene til planen.
Sysselmannen påpeker i angående planbeskrivelsen at innspillene som kom i planprosess for gjeldende
delplan ikke er tatt med, og må innarbeides. I tillegg må illustrasjonene som viser de forskjellige
byggehøydene i illustrasjonene på side 14 må byttes uti mer beskrivende figurer, samt at figuren som
viser rigg/illustrasjonsplan må byttes i en med bedre oppløsning. I planbeskrivelsen bør det også tas inn et
kart som viser både gammel og ny veitrase.
Kings Bays kommentar: Kommentarene fra begge høringene av den allerede vedtatte planen er nå tatt inn
i planbeskrivelsen. Illustrasjonene som viser forskjell i byggehøyder er byttet ut med nye, mer leselige
illustrasjoner. Illustrasjonen som viser riggplanen er byttet ut med en med bedre oppløsning.
Sysselmannen ber om at planbeskrivelsen inneholder en oversikt hvor det fremkommer hvilket
Askeladden-nummer hvert k-nummer har, samt en kort beskrivelse av hvert kulturminne. I tillegg er
kulturminner registrert etter 2012 ikke gitt eget k-nummer i plankartet.
NySmac
05.02.2015
Kings Bays kommentar: Planbeskrivelsen inneholder nå en liste over hvert kulturminne med Askeladdenog k-nummer, samt beskrivelse. Ved en feil hadde ikke alle kulturminner fått k-nummer i plankartet. Dette
er nå på plass. Ettersom kulturminner med k-nummer k14 til k18 ligger så tett at det ikke er
hensiktsmessig å nummerere hvert enkelt, er de i kartet merket med «K14-K18».
*Både UK Arctic Research Station og Netherlands Arctic Station bemerker at trafikk på veien ut til Brandal
må holdes på et minimum, og at det bør vurderes å sette opp et fotosystem for å logge aktivitet på veien.
I tillegg bemerker NAS at snørydding kan berøre tundraen rundt veien, og at det bør loggføres når snøen
bli ryddet. Snørydding bør ikke foregå når det er grus oppe i dagen, og rydding av snø i hekketida vil
tiltrekkes seg fugler som hekker i de bare områdene. Hvis dette skjer, må reirene merkes, og trafikken gå
utenom. NAS bemerker videre at fot- og sykkeltrafikk vil øke innenfor delplanområdet på grunn av veien,
og at dette bør frarådes.
Kings Bays kommentar: Etter anleggsperioden vil veien ut til Brandalspynten være stengt med bom, slik at
kun absolutt nødvendig kjøring foregår. Slik vi ser det er det mer hensiktsmessige med et bomsystem
(som også eventuelt teller antall passeringer) enn et kamera. Det vil kun bli ryddet snø på veien i
anleggsperioden. Etter dette vil veien holdes vinterstengt. Det blir heller ikke ryddet snø på veien når det
er så lite at grusen er synlig. Når det gjelder hekkende fugler langs vei, så vil dette også kun være aktuelt i
anleggsperioden. Antageligvis vil fot- og sykkeltrafikk ut til Brandal øke noe med den nye veien. Området
på Brandal har i alle år vært et viktig friluftsområde for folk i Ny-Ålesund. Ved å konsentrere denne
trafikken inn på opparbeidet vei i stedet for spredt utover hele området, vil man spare både vegetasjon og
fugle-/dyreliv.
*NAS bemerker at lysbua kommer til å bli liggende i et sensitivt område for fugl. Menneskelig aktivitet
utenfor og rundt bua fra midten av juni til august må minimeres. UK ARS ber om et det ikke tillates flere
installasjoner langs veien fra flyplassen til Brandalslaguna annet enn lysbua, og at ingen flere veier skal
konstrueres i området.
Bergmesteren på
Svalbard
05. 01.2015
Kings Bays kommentar: Menneskelig aktivitet rundt lysbua skal ikke forekomme i hekketida, annet enn
om man må inn og gjøre helt nødvendige reparasjoner. Lysbya vil bli fjernstyrt fra Ny-Ålesund. Eventuelle
andre reparasjoner/installeringer kan gjøres utenom hekkesesong. Det kan i følge kart og bestemmelser
til planen ikke tillates bygging av ytterligere installasjoner eller veier i området.
Ingen merknader til planen.
Side 27
Norges vassdragsog energidirektorat
(NVE)
07. 01.2015
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
NVE mener tidligere innspill er godt ivaretatt, og har ingen ytterligere merknader til saken.
Kystverket
19.12.2014
Har ingen merknader til planen utover det som er gitt i brev av 25.08.2014.
Riksantikvaren
17. 12.2014
Bemerker at det i avsnitt 2.2 i planbeskrivelsen står at det er Sysselmannen som gir tillatelse til inngrep
innenfor båndleggingssoner rundt automatisk fredet kulturminne. Det er Riksantikvaren som gir tillatelse
etter svalbardmiljølovens § 44.
Kings Bays kommentar: Dette er rettet opp i denne planbeskrivelsen.
Bemerker at Avinors krav om radioteknisk vurdering av tårnkranene er innarbeidet som retningslinje i
bestemmelsene til planen. Endringene i kotehøyder på byggene er innenfor det Avinor tidligere har
akseptert. Fiberkabeltrase vil ikke påvirke FNT-anlegg i Ny-Ålesund. Endringene i delplanen vil ikke påvirke
FNT-utstyr.
Tabell 3. Kommentarer til høring av delplan. NySmac sendte felles svar på vegne av medlemmene, og regnes her derfor som kun en part.
Avinor
05.01.2015
3.5 Kommentarer til planen 2011-2012
I 2011 ble konsekvensutredningen og søknad om tillatelse til etableringen av geodetisk observatorium
(instrumentpark) oversendt Sysselmannen for høring, jf. svalbardemiljøloven § 58 tredje ledd, samt
forskrift om planområdene på Svalbard mv. § 4 sjette ledd. Se også § 6.2 i de utfyllende bestemmelsene
til arealplan for Ny-Ålesund.
Delplanen ble fremmet som et privat forslag for Kings Bay AS som planansvarlig i Ny-Ålesund, jf.
svalbardmiljøloven (sml.) § 51. Kings Bay AS la delplanen ut til offentlig ettersyn i samsvar med sml. §
50 den 8. juli 2011. Sammendrag av høringsuttalelsene til delplanforslaget som ble lagt ut den gangen,
er tatt inn i tabell 2 under, dette for å vise hvilke uttalelser som kom, og hvilke hensyn som ble tatt.
Høringspart
Dato
Uttalelse
Luftfartstilsynet
15.07.2011
Punkt 3.1.1 er misvisende. En utvidelse er uaktuell på Hamnerabben. Skjer en utvidelse på
Hamnerabben vil Luftfartstilsynet vurdere å stenge flyplassdriften.
Longyearbyen
lokalstyre
9.08.2011
Ingen merknader.
Riksantikvaren
9.082011
Tar opp forhold vedr. arealplanen for Ny-Ålesund og delplanen. Bl.a. benevnelser og framstilling av
plankart, samt bestemmelsene. Forholdet til kulturminnene og søknad om dispensasjon fra sml. til å
bygge vei gjennom sikringssonene omtales også.
Bergmesteren på
Svalbard
17.08.2011
Ingen merknader.
Norges vassdrags- og
energidirektorat
(NVE)
22.08.2011
Oppfordrer til å følge samme praksis som på fastlandet vedrørende inngrep og arealbruk som på
fastlandet. Anbefaler bru over Mørebekken framfor kulvert, slik at vannstrengen ikke blir berørt av
tiltaket. Bru og kulvert bør dimensjoneres ut fra 200-årsflom, minimum 50-årsflom. Kryssing av vassdrag
bør utformes slik at man unngår erosjon og masselagring. Tilbyr hjelp med ytterligere informasjon og
veiledning.
Kystverket
30.08.2011
Ingen merknader.
Forskningsrådet
24.08.2011
Er positive til tiltaket. Forutsetter at observatoriet ikke vil ha noen negative effekter på forskning og
overvåkingen som foregår i og rundt Ny-Ålesund.
Avinor
15.09.2011
Forutsetter at det utarbeides en frekvensplan med utstrålte effekter på de ulike frekvenser. Avinor vil
deretter kunne vurdere om tiltaket vil ha innvirkning på eksisterende flynavigasjonsanlegg ved
flyplassen i Ny-Ålesund.
Side 28
Norsk polarinstitutt
(NP)
9.09.2011
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Reagerer på at konsekvensutredningsprosessen og dermed formelt vedtak om plassering av
observatoriet ikke er gjennomført før delplanen ble lagt ut på høring. Mener videre det er svært uheldig
at nye områder innenfor KNF-området i arealplan for Ny-Ålesund foreslås tatt i bruk, noe som fører til
reduksjon av inngrepsfrieområder med 15,5 km2. Er av den oppfatning at planbeskrivelsen er unøyaktig
mht. bl.a. NINAs rapport om virkningene for miljøet. Anser at de miljømessige virkningene overgår hva
gjeldene arealplan tillater når det gjelder utplassering av forskningsinstrumenter. Kritiserer videre NIBRs
utredning om konsekvenser for forskning i Ny-Ålesund som følge av det planlagte tiltaket. NP er av den
oppfatning at andre lokaliteter må utredes nøyere. Bruken av stedsnavn tas også opp. NP mener at
delplanen gir en betydelig konflikt med naturfaglige verdier og forskningsinteresser i Ny-Ålesund. Videre
trekkes faren for å danne presidens for å etablerer tiltak utenfor Ny-Ålesunds kjerneområde fram. NP
anser dessuten at geodesiobservatoriet i seg selv vil kunne virke ekskluderende for andre
forskningsinstitusjoner som ønsker å utplassere mindre omfattende forskningsinstrumenter i
delplanområdet.
Tabell 4. Høringsuttalelser etter første utlegg til høring i 2011.
Planforslaget ble så lagt ut til offentlig ettersyn for andre gang den 12. juni med frist for å gi uttalelse
den 13. juli 2012. Den nye utleggelsen var begrunnet ut fra bl.a. valg av annen vegtrasé enn den som
var på høring fra den 8. juli 2011. Sammendrag av uttalelsene er tatt inn i tabellen under.
Høringspart
Dato
Uttalelse
Bergmesteren for Svalbard
15. juni 2012
Ingen merknader
Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE)
10. juli 2012
Viser til sin uttalelse den 22. august 2011, men har ut fra en helhetlig vurdering forståelse
for at kryssing av Mørebekken skal skje med kuvert.
Norsk polarinstitutt
13. juli 2012
Tidligere uttaler fastholdes, og forutsetter det i godkjennelse av konsekvensutredningen
stilles vilkår oppfølgingsprogram iht. forskrift om planområdene på Svalbard mv. § 8
tredje ledd. Frykter at etableringen vil skape presedens for liknende tiltak. Veg-traséen
bør legges lengre fra Knudsenvannene. Håper at selve tiltaket blir plassert enda lenger
unna Brandallaguna. Nødvendig med endring i bestemmelsen § 1.2, og at det gis
retningslinjer om at byggingen så langt som mulig skal legges utenom hekketiden.
Riksantikvaren
2. juli 2012
Viser til eget brev om dispensasjon for tiltak i sikringssoner til automatisk fredete
kulturminner i planområdet. Se under.
Sysselmannen
10. juli 2012
Vegtraséen må legges i en bue lengst mulig mot øst ved vannene på Knutsenheia, men
slik at den fortsatt ligger oppå brinken og ellers følger terrenget på en god måte for å
redusere synlighet på avstand. Nødvendig med endring i teksten til § 1.7. Minner om at
automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent og derfor ikke framgår av plankartet
uansett har en sikringssone på 100 meter.
Tabell 5. Høringsuttalelser etter andre utlegg til høring i 2012
Kartverket fulgte i det alt vesentlige opp uttalelsene til andre høring. Konsekvensutredningen var
undergitt egen behandling av Sysselmannen. Kartverket ga Sysselmannen tilleggsopplysninger til
konsekvensutredningen. Sysselmannen godkjente den 7. september 2012 konsekvensutredningen med
tilleggsopplysninger. Det er knyttet en rekke vilkår til godkjennelse. Vilkårene inneholder krav om
utarbeiding av en rekke planer om plassering, konkrete tiltak for å redusere veiens og observatoriets
innvirkning på natur og fauna under bygging og i daglig drift, samt avfallshåndtering. Videre er det stilt
krav om utarbeidelse og gjennomføring av et overvåkingsprogram. De konkrete vilkårene i
godkjenningsvedtaket vil bli fulgt opp av Kartverket gjennom utarbeiding av planene og
overvåkingsprogrammet før de blir sendt Sysselmannen for godkjenning. Oppfyllelsen av vilkårene og
godkjennelsene fra Sysselmannen vil inngå i kontraktene med utførende entreprenør.
Side 29
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
4 Konsekvenser av planforslaget
Konsekvensene av planforslaget er nærmere dokumentert i konsekvensutredningen vedlagt denne
delplan.
4.1
Konsekvenser som følge av lokaliseringen av forskningsområdet
Sysselmannen befarte traséen for adkomstvei og antenneområdet den 16. juni 2010. Ifølge
Sysselmannens brev/referat fra befaringen og Riksantikvarens database over fredete kulturminner er det
registrert fire revefeller og en tidligere fangsthytte ved forskningsområdet. Disse er å anse som faste
kulturminner iht. sml. § 39 første ledd bokstav a. Slike fredete kulturminner skal ifølge samme
bestemmelses tredje ledd ha en sikringssone rundt den synlige eller kjente ytterkant i en utstrekning på
100 meter i alle retninger. Sikringssonen rundt Brandalhytta blir berørt, ettersom fiberkabelen graves
ned i strandsonen 32 meter øst for hytta. Brandalhytta blir også kalt Oxaashytta.
Forskningsområdet ved Brandallagunen vil berøre sikringssonene til fire av revefellene, men uten direkte
berøring med revefellene. Parallelt med denne planprosessen søkes det dispensasjon for inngrep i
sikringssonene til kulturminnene.
Figur 14. Situasjonsplan over nytt forskningsområde med geodetisk observatorium mv.
Side 30
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Figur 15. Fotografiet gir et vist inntrykk av høydeforskjellen fra forskningsområdet og ned mot selve
lagunen. Personen på fotografiet er Per Kyrre Reymert tidl. ansatt hos Sysselmannen.
4.1.1 Virkningen på landskapet
Ny-Ålesund ligger sentralt i Kongsfjordens fjordlandskap og framstår som godt bevart og en nøkkel til å
oppleve spenningsfeltet mellom arktisk villmark og utnyttelse av naturressursene. Landskapsverdiene er
store både naturhistorisk og for landskapsopplevelse. Ny-Ålesund ligger i et lokalt landskapsrom som mot
vest avgrenses av Brandalpynten og åsryggen innenfor. Forskningsområdet ligger innenfor dette
landskapsrommet til byen i mot villmarka og er dermed en viktig del av byen og byens plassering i
landskapet.
De viktigste elementene her er bukta med utløpet av Bayelva, som i utløpet danner en elvevifte i sitt
deltaområde avgrenset mot havet med en markert strandvoll. Brandallagunen med sin strandvoll som
henger sammen med strandvollen ved Bayelvas vifte og delta, og den slake halvmåneformede fjordsiden
innenfor bukta mot Knudsenheia, Mørebekken og Trehyrningen. Skråningene her er slake og landformene
avrundete i sterk kontrast til fjellene rundt som dominerer utsikten med spisse tinder og botner.
Skråningen har serier med strandvoller som gir en landskapsstruktur vinkelrett på skråningen. Isolert
sett har alle disse elementene regional til stor lokal verdi, jf. rapport fra Norsk institutt for naturforskning
nr. 675 som inngår i konsekvensutredningen.
Brandallagunen blir berørt av anlegget. Dette pga. nærheten til lagunen, og landtak samt nedgravingen
av fiberkabelen. Antennene vil være synlig i det meste av Kongsfjordens landskapsrom og vil kunne
fungere som et landemerke ved innseiling til Ny-Ålesund. Avstanden til grensen for beregnet synlighet er
rundt 7,5 km mot nordvest og drøyt 13 km mot øst, se kartet på neste side.
Side 31
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Figur 16. Synligheten av de to planlagte antennene. Problemstillingen om synlighet er nærmere beskrevet i vedlegg 13a og 13b fra NINA
(Minirapport 364 + kommentar)
Synligheten av de to planlagte antennene på Brandalspynten er vist i figur 16 over. Instrumentområdet
er markert med gul prikk, bebyggelsen i Ny-Ålesund er markert rød. Synligheten vil fortsette utover
Kongsfjorden. Hvor langt utover Kongsfjorden og om antennene vil være synlig fra Kapp Guissez evt.
Guissez-holmen, eller fra den andre siden av Krossfjorden er vanskelig å si med sikkerhet.
Problemstillingen om synlighet er nærmere beskrevet i vedlegg 13a og 13b fra NINA (Minirapport 364 +
kommentar)
Etableringen vil medføre at områdets kategorisering som inngrepsfritt område i klasse 1, jf. Direktoratet
for naturforvaltnings indikator for arealutviklingen i Norge, vil endre seg til henholdsvis inngrepsnære
områder, og områder med tekniske inngrep.
Tiltaket vil ha negative konsekvenser for områdets villmarkspreg, jf. Sysselmannens vurdering av
konsekvensutredning i brev av 7. september 2012. Totalt sett vil inngrepsnært område (innenfor 1 km
fra større tekniske inngrep inkludert vei og antenneanlegg) øke med ca. 4,2 km2, mens villmarkspregede
områder på Brøggerhalvøya vil minske med ca. 15,5 km2 som følge av tiltakene. Til tross for dette har
Sysselmannen godkjent konsekvensutredningen som danner grunnlaget for denne delplanen.
4.1.2 Forskningsområdets estetiske uttrykk i landskapet
Teknisk bygg i instrumentpark er utformet slik at det vil være innvendige passasjer mellom bygget og ut
til antennene formet som en T. Videre vil bygget være utformet slik at det følger landskapet bak sett fra
fjordsiden.
Side 32
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Utformingen av selve antennene vil ikke være mulig å tilpasse omgivelsene sommertid. Antennene må
bl.a. males hvite for å redusere effekten av soloppvarming. Hvitfargen vil være tilnærmet eggeskall hvit.
De vil imidlertid ha en utforming som må anses som et rimelig estetisk uttrykk ut fra deres funksjon.
Antennene vil være vesentlig mindre enn nåværende antenne på Hamnerabben. I bestemmelsene til
delplanen § 4 er det stilt krav til utforming, plassering, materialbruk og fargebruk på tiltakene.
Figur 17. Visualisering av anlegget sett fra sjøen utenfor Brandalpynten. Avstanden er så vidt stor at en vei som er skånsomt bygget og
ikke ligger forhøyet i terrenget ikke vil bli særlig synlig fra Kongsfjorden.
Revegetering av områder som er avdekket i forbindelse med bygging vil bli utført. Det vises til at planter
på Svalbard har vanskeligheter med å sette modnet frø, og derfor stort sett er krypende, jf. Olaf I.
Rønning: Svalbards flora.
Side 33
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
4.1.3 Virkningen på friluftslivet
På generelt grunnlag er det vanskelig å kvantifisere inngrepets konsekvens for friluftslivet, fordi det er
snakk om en opplevelse av naturen, altså en mental størrelse som er avgjørende for bruken av området
til friluftsliv.
Området brukes i dag til ulike friluftsaktiviteter. I mørketiden vil en turgåer se antennene i form av noen
markeringslys og kanskje litt lys i teknisk bygg like ved. En summing fra elektrisk motor vil også,
avhengig av vindretning, være hørbar innenfor en radius av ca. 500 meter når antennene er i drift.
Antennene får størst betydning Brandalhytta (Oxaashytta) og Lagunehytta (Antons Verk). Brandalhytta
er fredet. Ingen av hyttene har innlagt vann eller toalett. All avtrede ved opphold på hyttene må derfor
finne sted utendørs, og dermed synlig fra instrumentparken. Siden opphold i forskningsområdet er
sporadisk vil ev. avtrede ved hyttene neppe vil være til sjenanse for hyttebrukerne eller de som
oppholder seg ved observatoriet. Begge hytter er mye brukt året rundt siden de ligger nært Ny-Ålesund.
Bl.a. brukes de i mørketida når det ikke er scooterføre, da avstanden er overkommelig til fots eller på ski.
Ifølge hyttebøkene er det ca. 300 personbesøk på Brandalhytta og ca. 200 til Antons verk i løpet av et år.
I mørketiden brukes disse flittig, da det er vanskelig å ta seg fram til mer fjerntliggende hytter, spesielt
når det er lite snø. I snøscootersesongen flyttes mye av aktiviteten lenger vekk fra nærområdet og
Brandal.
Antennene vil være godt synlig fra både Brandalhytta og Lagunehytta, og dette vil føre til at
villmarkspreget vil oppleves mindre enn i dag ved opphold, spesielt ved opphold ute. Opplevelsen av
natur og fugleliv kan også bli noe redusert. Når en antenne kjøres kan bevegelsen og en svak lyd være
merkbar. Lagunehytta kan miste noe av sin rekreasjonsverdi fordi man også vil kunne høre motorene til
antennene. På den andre siden vil lokaliseringen av et nytt tiltak i området der Brandalhytta og
Lagunehytta er etablert, kunne sies å føre til et mindre inngrep enn om området var helt jomfrulig.
Figur 18. Fotografiet viser nærheten mellom forskningsområdet (observatoriet) og Lagunehytta.
Skiløpere kan oppleve antennene som et skår i naturen, selv om effekten er noe dempet fordi både snøen
og antennene er hvite. Når snøen har smeltet blir antennene noe mer fremtredende som hvite paraboler
på brun/grønn/grå bakgrunn. Arbeidspresset på staben i Ny-Ålesund og besøkende forskere kan være
stort på denne tiden og muligheten for å gå en tur i terrenget etter endt arbeidsdag kan virke
Side 34
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
tiltrekkende. Hyttene på Brandal er egnede mål når man har noen få timer til rådighet. Videre vil
muligheten til å gå eller sykle på adkomstveien kunne gjøre instrumentparken til et turmål i seg selv.
4.1.4 Forurensing – avløp fra anlegget
Avløp fra anlegget vil bli løst ved bruk av en fast tank, jfr. nåværende løsning på Hamnerabben som
tømmes i intervall i tråd med de muligheter og rutiner Kings Bay AS har. Det vil kunne tilrettelegges for
latrinefasiliteter for brukere av Brandalhytta og Lagunehytta/Antons Verk. Avfall fra byggeperioden vil bli
samlet sammen, og fraktet til fastlandet med skip. Utarbeiding av avfallsplan i anleggsperioden vil bli
forelagt Sysselmannen for godkjenning i forbindelse med innsending av melding om tiltaket i henhold til
sml. § 58.
4.1.5 Risiko – Brann- og driftssikkerhet uten åpen vinterv ei
Teknisk bygg vil bli oppført iht. kapittel 11 i forskrift om tekniske krav til byggverk. Brannklasse og
risikoklasse vil bli fastlagt i prosjekteringsfasen. På nåværende tidspunkt er det grunn til å anta at bygget
vil være i risikoklasse 1 (laveste klasse), da bygget kun er beregnet for sporadisk personopphold, jf.
forskriftens § 11-2. Fastsetting av brannklasse er avhengig av den endelige utformingen av bygget, og
kan derfor først avklares når endelig utforming er bestemt, jf. teknisk forskrifts § 11-3.
Kartverket planlegger å montere slukningsutstyr over hele bygget. Alle rom med teknisk utstyr, skap
fordelinger etc. får installert gasslukking ved hjelp av Inergen gass. Denne gassen er helt ufarlig og
slukker flammer, men gjør ikke skade på utstyr. Gassen leveres via flaskebank. Dette kan også
installeres i rom som produserer strøm. Det vil i tillegg bli montert vanntanker på 3000 – 4000 liter i
bygget som kan brukes av personer som kommer til unnsetning. En av tankene vil utelukkende være til
bruk ved brann. Slanger monteres med pumpe ned i tanken. Det vil bli etablert en elektronisk overføring
fra brannskap i bygget til lokalt brannberedskap i Ny-Ålesund.
Brannbil eller annen type utrykningskjøretøy vil i perioder med redusert tilgjengelighet grunnet snø, være
avhengig av tilgang til snørydding med brøytebil. Instrumentparken vil være ubemannet med unntak av
de tidspunkter det utføres vedlikehold. Kings Bay AS har per i dag ingen branninstruks for ubemannede
stasjoner som dette eller for tilsvarende, Corbel- og Zeppelinstasjonen som er i samme kategori. Kings
Bay AS har med dagens bemanning ikke mulighet å avtale en beredskap for byggene på Brandalspynten.
Ved et ev. branntilløp vil det la seg gjøre å stille med de ressursene (brannbil/bemanning) som er
tilgjengelig i byen. Kings Bay AS kan imidlertid ikke garanter hvor lang responstiden vil være. I verste
fall (som i enkelte helger med stor utfart) kan det være kun en person på vakt, og vedkommende vil ikke
kunne forlate Ny-Ålesund da han også har ansvar for kraftstasjonen og øvrig infrastruktur.
En eventuell brann vil kunne skade den nærmeste revefellen, kulturminne K4 på plankartet. Ved svært
ugunstig vindforhold vil også de øvrige revefellene kunne lide samme skjebne Brandalhytta ligger ca. 300
meter unna, mens Lagunehytta ligger ca. 200 – 150 meter unna observatoriet. Avstanden mellom
Lagunehytta og arealet i forskningsområdet som kan bebygges er på sitt nærmeste ca. 80 meter.
Værforholdene må etter Kartverkets mening være særdeles ekstreme før dette vil kunne inntreffe.
Vegetasjon og invertbrater vil bli ødelagt som følge av en brann. Over tid vil disse i noen grad kunne
etablere seg i området igjen.
Virkningene av en ev. brann vil således være at observatoriet enten vil måtte bygget på nytt, eller
området ryddes og forsøkes tilbakeført til KNF-område. Kartverket er som annen statlig virksomhet
selvassurert.
Ved personskade vil frakt av person inntil Ny-Ålesund skje ved kjøring på veien. Vinterstid vil transport
på snøscooter være mulig.
Side 35
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
4.1.6 Forskning og forholdet til Ny-Ålesund som lokalsamfunn
Tiltakshaver viser til vedlagte utredning foretatt av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).
Rapporten konkluderer med at de negative konsekvensene av tiltaket for forskningen på naturmiljøet blir
svakt negative (ev. ingen konsekvens). NIBR har ikke avdekket konsekvenser for noen andre
forskningsområder. Det vil bli middels positive økonomiske konsekvenser av tiltaket for Kings Bay AS i
forbindelse med en liten økning i bemanningen.
4.2 Konsekvenser som følge av adkomstveien
4 .2.1 Kulturminner – herunder sikringssonen rundt disse
Sysselmannen befarte de opprinnelige traséene for adkomstvei den 16. juni 2010. Ifølge Sysselmannens
brev/referat fra befaringen og Riksantikvarens database over fredete kulturminner er det registrert
revefeller nær veitraséen. Disse er å anse som faste kulturminner iht. sml. § 39 første ledd bokstav a.
Slike fredet kulturminner skal ifølge samme bestemmelses tredje ledd ha en sikringssone rundt den
synlige eller kjente ytterkant i en utstrekning på 100 m i alle retninger. Området er siden befart flere
ganger, senest sommeren 2012.
Traséen for adkomstvei vil være nær revefellen som er angitt som K1 på plankartet, men uten direkte
berøring med revefellen, jf. her Riksantikvarens vedtak av 2. juli 2012 som framgår av kapittel 3.6 foran.
4.2.2 Virkningen på landskap
Beskrivelsen av landskapsrommet Ny-Ålesund ligger i er nærmere beskrevet i punkt 4.1.2.
NINA gir i sin minirapport 364 fra januar 2012 uttrykk for at synligheten til veien (nåværende
traséforslag) i landskapet vil være minst dersom den følger terrengformen. Traséen ligger så parallelt
som mulig med terrengstrukturene, strandlinjer og overgang mellom bart fjell og løsmasser, noe som
bidrar til å gjøre veien lite synlig. Kryssingen av Mørebekken har en fylling som er synlig i landskapet.
Anleggsdriften under bygging av veien har vært skånsom, og revegetering når anleggsperioden er over
vil dempe effektene av veien. Fra sjøsiden er veien skjermet av selve anlegget, og derfor lite synlig.
Bygging av bro over Bayelva og adkomstvei ble utført så skånsomt som mulig, men det vil være
vanskelig å eliminere effekten anlegget vil ha på landskapet fullstendig.
Side 36
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Figur 19. Teoretisk synlighet fra 11 punkter spredt jevnt langs traséen
Kartet over viser teoretisk synlighet fra 11 punkter spredt jevnt langs traséen. Tre mørkhetsgrader på
rasteret angir synlighet fra 1-4, 4-8 og 8-11 punkter. Synligheten er angitt etter skala som angir hvor
mange av de elleve punktene som er synlige.
Betydningen av adkomstveien mht. områdets kategorisering som inngrepsfritt område i klasse 1, jf.
Direktoratet for naturforvaltnings indikator for arealutviklingen i Norge, vises det til punkt 4.1.2.
Nødvendig anleggsvei har anleggsperioden ett enkelt kjørespor på 3 meter + 0,5 meter skulder. I svinger
og hellende terreng er veien opp til 4 meter bred.
4.2.3 Hydrologiske virkninger
Adkomstveien krysser både Bayelva og Mørebekken, jf. beskrivelse av veien i punkt 1.3. Da planen lå ute
på høring i 2012 ba Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i sin høringsuttalelse bl.a. om at det ble
vurdert å bygge bru også over Mørebekken. Kartverket avgjorde gjennom dialog med representanter for
NVE, at vannføringen i Mørebekken er såpass liten at det ikke forsvarte det inngrep i landskapet en bru
vil medføre. Mørebekken ble derfor lagt i kulverter der adkomstveien krysser bekken.
4.2.4 Virkninger av støv fra veien
Støv fra veien vil neppe på sikt påvirke den terrestrisk baserte forskningen som forgår i Ny-Ålesund,
herunder målene som foretas på Zeppelinobservatoriet.
Kartverket har hensyn til vegetasjon og dyrelivet bruk toppdekke og vedlikeholdsgrus som har lite
innhold av finstoff for å holde støvet på et minimum. I anleggsperioden vil veien bli vannet uten bruk av
kjemikalierBruk av eksisterende masser fra bygging av veien vil bli gjenbrukt i størst mulig utstrekning.
Side 37
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
4.2.5 Virkningen på friluftsliv
Adkomstveien passerer forbi Nilsebu som er mye brukt året rundt siden den ligger nært Ny-Ålesund. Fra
Nilsebu vil brua over Bayelva være synlig og det kan gis noe støy fra adkomstvei. Støy og støv fra veien
vil være størst i anleggsperioden, mens kjøringen i driftsperioden vil være begrenset til kjøring i
forbindelse med vedlikehold. Det vises til punkt 4.2.4. Årsgjennomsnittet vil være på to til fire kjøringer
per dag avhengig av vedlikeholdsbehov. Ved driftsstans vil antallet bevegelser sannsynligvis bli noe
høyere.
4.2.6 Risiko og sikkerhet
Over noen korte avstander på 10-150 meter går veien fra enden på flystripa til broen over Bayelva i noe
sidebratt terreng. Denne delen skal normalt ikke holdes vinteråpen. Fare for ras eller erosjon må således
anses å være minimal. For broen over Bayelva er brokarene forankret i fast fjell og er dermed godt
sikret. Kulvertene i kryssingen av Mørebekken er dimensjonert for flom. Når det gjelder de hydrologiske
konsekvensene vises til punkt 4.2.3. Siden adkomstveien ellers er lagt i terreng som ikke vil bli utsatt for
spesiell risiko, utover at den vil være utsatt for føyking.
Betydningen av at veien ikke er vinteråpen er nærmere omtalt i punkt 4.1.6.
5 Virkningene på vegetasjon og planteliv
Virkningene av tiltakene på vegetasjon og planteliv anses nokså likt for både forskningsområdet og
adkomstveien. Kartverket har derfor valgt å behandle virkningene under ett.
Bygging av ny instrumentpark med teknisk bygg, veitrasé m.v. fører til at vegetasjon blir ødelagt der
tiltakene utføres. I tillegg vil vegetasjon i nærområdene til anleggene være direkte truet av
anleggsvirksomheten dersom det forekommer kjøring eller annen virksomhet her. I delplanen er derfor
arealbruken begrenset. Videre har Kartverket gjennom avtaler med de utførende entreprenører, sikret
høy bevissthet hos de utførende om å begrense inngrepene mest mulig. Utførende entreprenør er
Veidekke Arctic AS. I tillegg bli toppmasser og vegetasjon som er fjernet langs og fra adkomstveiens
trasé gjenbruket for å sikre bedre gjenvekst i veiskjæring og i
overgangssoner mot inngrepene.
Virkningene av avbøtende tiltak på vegetasjon har direkte
sammenheng med vurderingene av virkningen på landskapet lokalt.
Strukturen og de detaljerte terrengforholdene er styrende for den
detaljerte fordeling av vegetasjonstyper.
Tiltak for å avbøte denne virkningen vil bli gjennomført. Videre er
verdien av vegetasjon i influensområdet alt redusert som følge av
overbeite fra Svalbardrein som ble gjeninnført på slutten av
1970-tallet. Det kan dessuten ikke kunne påvises at tiltakene vil
påvirke forekomster av rødlistarter eller artsmangfoldet i området.
Rødsildre, Kilde: Wikipedia
Vegetasjonen der det meste av adkomstveien er etablert er dominert av vedaktige arter og tørketålende
urter og gressarter. De mest eksponerte områdene har nesten ikke snødekke gjennom vinteren, og de
planter som vokser her blir utsatt for strek vind, mekanisk forstyrrelse og uttørkning. I selve veitraséen
er det over Knudsenheia stor grad av naken grus og stein.
6 Virkningen på dyreliv og fugleliv
Side 38
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Virkningene av tiltakene på dyreliv anses nokså likt for både forskningsområdet og adkomstveien.
Kartverket har derfor valgt å behandle virkningene under ett. Når det gjelder fuglelivet vil det være noen
forskjeller mellom forskingsområdet og adkomstveien. Kartverket velger likevel å behandle virkningene
på fuglelivet samlet i dette punktet under B).
6.1 Virvelløse dyr (invertebrater)
Anleggsaktiviteten knyttet til etablering av instrument park, adkomstvei m.v. vil ha negativ effekt på
invertebratsamfunnet lokalt rundt inngrepene. Eventuell lokal forurensning og endring av
avrenningsmønster vil også kunne ha negativ effekt på Brandallagunen og ferskvannsøkosystemet i
lagunen, som potensielt vil kunne ha effekter oppover i næringskjeden og til fugl, se under. Trolig er alle
arter av virvelløse dyr som finnes i nærheten av tiltaket vanlig langs hele vestkysten av Svalbard, og de
fleste gjennom hele polarregionen. Når det gjelder graving av fiberkabel gjennom Brandallaguna, vil
dette skje når lagunen er tørr. Det vil ikke graves så dypt at sjøvann vil renne inn i lagunen.
De avbøtende tiltak som ellers skal gjennomføres i område er også dekkende for invertebratene som blir
berørt av tiltakene.
6.2 Fuglelivet
I delplanområdet er det en del bakkehekkende fugl, bl.a. tyvjo. Bakkehekkende fugl er generelt sårbare
for menneskelig forstyrrelse. Flere av disse artene har en krevende foreldreinvesteringsperiode hvor
kyllinger fores ved reiret eller i nærheten av reiret. Vadere er såkalte reirflyktere, og ungene bruker et
stort areal rundt reiret for å finne mat sammen med foreldrene. Gjentatt forstyrrelse kan medføre
redusert produktivitet. Forstyrrelse i rugetida kan også føre til dårligere hekkesuksess. Ferdsel i sårbare
hekkeområder bør unngås. Inngrep som reduserer tilgjengelig hekkeareal har direkte negativ
konsekvens.
Brandallagunen er en etablert hekkelokalitet for smålom, og
i tillegg antar Institutt for Naturforskning at fjæreplytt, og
snøspurv hekker like ved. Bygging av ny instrumentpark
antas å medføre at smålom vil slutte å hekke her.
Brandallagunen har også andre funksjonsområder for
fuglelivet som blir påvirket av det planlagte inngrepet. Dette
inkluderer funksjonsområder som næringstilgang,
beskyttelse, hvileplass, drikkeplass og vaskedam. Det er en
rekke arter som benytter seg av disse funksjonene, bl.a.
ærfugl.
Bygging av instrumentpark med teknisk bygg vil bli lagt så
lang unna lagunen som grunnforholdene gjør det mulig, for
om mulig å avbøte virkningen på fuglelivet i Brandallagunen.
Tyvjo, Kilde: Wikipedia, Michael Haferkamp
Menneskelig aktivitet i området og i teknisk bygg vil normalt ikke være nærmere Brandallagunen enn 90
meter. I anleggsperioden blir det aktivitet i området mellom det tekniske bygget og antennene.
Områdene som vil bli brukt til midlertidig anleggsområder er markert på arealkartkartet. Etter
anleggsperioden vil bestemmelsesområdene for midlertidig anleggsområde fjernes fra plankartet. I
driftsperioden vil det bli minimalt med utendørs aktivitet i forskningsområdet. Dette sikres gjennom å
bygge overbygde gangveier mellom antennene og det tekniske bygget. Den valgte antennemodellen
muliggjør at det meste av vedlikeholdet kan skje fra innsiden av antennekroppen. Dette er ment som
avbøtende tiltak av hensyn til fuglelivet og nærheten til lagunen.
Graving av fiberkabeltrase vil skje utenfor hekketiden, og antas dermed å ikke ha noen forstyrrende
effekt på hekkende fugler.
Side 39
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
6.3 Pattedyr
Svalbardrein reagerer på forstyrrelse, enten det er knyttet til helikopter, snøscooter eller aktivitet til fots.
Den kan tilpasse seg til noe aktivitet, og det skyldes delvis at den lever i et predatorfritt miljø.
Svalbardreinen er mest sårbar for forstyrrelser på senvinteren
og i kalvingstiden. Det antas at reinen som oppholder seg i
områdene nært Ny-Ålesund er relativt tilvendt menneskelig
aktivitet, og det er derfor grunn til å tro at aktiviteten knyttet
til adkomstvei og observatoriet ikke vil ha nevneverdig
innvirkning på reinbestanden og overvåkingen på Svalbardrein
på Brøggerhalvøya, men man må påregne noe tap av
beiteareal som følge av etableringen av observatoriet, det
tekniske bygget og adkomstvei.
Fjellreven (Polarreven) har ingen kjente hilokaliteter som blir
berørt av adkomstvei eller instrumentpark. Håndtering av avfall
kan ha attraksjonseffekt på fjellreven. Denne problemstillingen
vil være størst i anleggsperioden, men det vil bli satt i verk
tiltak for å minimere denne attraksjonseffekten.
Tiltakene i delplanområdet antas ikke å ville ha noen effekt på
Svalbardrein, Kilde: Wikipedia, Marius Fiskum
sjøpattedyr, med mindre man velger adkomst over isen og det
ligger sel på isen ut til anlegget. Tiltakshaver anser det svært lite
sannsynlig at det blir behov for å bruke isen som adkomstvei til antennepark. Denne adkomstmuligheten
vil ev. kun være aktuell dersom det vil være helt umulig å nå observatoriet fra landsiden, samt at det er
behov for vedlikehold av anlegget i en slik prekær situasjon.
7 Vedlegg
Vedlegg 1: Bestemmelser og retningslinjer til delplanen, november 2014
Vedlegg 2a: Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium, november 2014
Vedlegg 2b: Delplan-utsnitt for Ny-Ålesund geodetiske observatorium, November 2014
Vedlegg 3: Rapport fra NIBR: Forskningsmessige konsekvenser av geodetisk observatorium i Ny-Ålesund.
Vedlegg 4: Brev fra Sysselmannen, kulturminnebefaring, juni 2010
Vedlegg 5: Rapport fra DNV: Risikoanalyse av Ny-Ålesund flyplass Hamnerabben, 2005
Vedlegg 6: Rapport fra DNV: Risikoanalyse av ny antenneløsning på Ny-Ålesund, 2008
Vedlegg 7: Rapport fra DNV: Risikovurdering av plassering av VLBI-antenner, 2010
Vedlegg 8: Notat fra DNV: Risikovurdering av plassering av VLBI-antenner på Brandalpynten, 2010
Vedlegg 9: Notat fra DNV: Antenne og sidehinder på Ny-Ålesund flyplass Hamnerabben, 2011
Vedlegg 10a: Minirapport 364 fra NINA: Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, 2012
Vedlegg 10b: Synlighet antenner ved Brandalpynten – en kommentar 364, 2012
Vedlegg 10c: Landskap, vegetasjon og dyreliv NINA Rapport 675, 2011
Side 40
Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium
Vedlegg 11a: Konsekvensutredning for etablering av nytt geodesiobservatorium i Ny-Ålesund, juni 2011
Vedlegg 11b: Tilleggsopplysninger til konsekvensutredningen, mars 2012
Vedlegg 11c: Tillatelse til etablering av antennepark og instrumentbygning ved Brandallagunen, sept 2012
Vedlegg 12: Notat fra NILU - Rundt støvproblematikk i Ny-Ålesund, desember 2011
Vedlegg 13a: Høringsuttalelse – Sysselmannen om delplan august 2014
Vedlegg 13b: Høringsuttalelse – Norsk Polarinstitutt, om delplan august 2014
Vedlegg 13c: Høringsuttalelse – Bergmesteren om delplan, august 2014
Vedlegg 13d: Høringsuttalelse – Kartverket, om delplan august 2014
Vedlegg 13e: Høringsuttalelse – NVE om delplan, august 2014
Vedlegg 13f: Høringsuttalelse – Kystverket om delplan, august 2014
Vedlegg 13g: Høringsuttalelse – Avinor om delplan, august 2014
Side 41