Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen Svalbard 24 - 28 juli. Kart over Svalbard med seilingsruten for MS Nordstjernen. Fredag, 24. juli 17:00, 78°10’N Longyearbyen Norsk bosetning og regnet som Svalbards hovedstad. Longyearbyen har fått navn etter amerikaneren John Munroe Longyear som startet produksjon i Longyeardalen i 1906. I 1916 ble anlegget kjøpt opp av Store Norske Spitsbergen Kullkompani. I dag er byen en moderne bosetning med litt over 2000 innbyggere. Det er fortsatt gruvedrift i Longyearbyen, men de siste årene er turisme og forskning blitt en stadig større del av samfunnet. Etter frokost på hotellet var det sightseeing i Longyearbyen hvor vi besøkte museumet og kunstgalleriet i Nybyen. Kl. 1700 gikk vi om bord på MS Nordstjernen og la kursen mot den russiske bosetningen Barentsburg. På veien passerte vi de nedlagte bosetningene Grumant og Coles Bay som ble nedlagt på 60-tallet. Fredag, 24. juli 20:00, 78°14’N Barentsburg ligger ca. 60 km rett vest for Longyearbyen Barentsburg Den eneste aktive russiske bosetningen på Svalbard I dag og ligger på østsiden av Grønfjorden. Den første bygningen kom opp i 1912 og ble bygd av et norsk selskap. I 1920 ble utmålet overtatt av N.V. Nederlansche Spitsbergen Compagnie som ga området navnet Barentsburg. I 1932 ble Barentsburg solgt til Russland. I Barentsburg bor det i dag ca. 300 innbyggere. Der ble vi mottatt av russiske guider som viste oss rundt i byen og vi fikk oppleve et ekte russisk folklore show som blir fremført av gruvearbeiderne der. Vi fikk også besøkte hotellet hvor enkelte prøvde seg på den russiske vodkaen. Allerede da vi seilte ut av Isfjorden, og hadde satt kursen mot nord, oppdaget vi tre isbjørner på land! En binne med to store unger ruslet i retning mot Kapp Linnè. Dette var litt av en start på turen! Lørdag, 25. juli 09:00, 79°30’N Magdalenfjorden I dag våknet vi opp, på vei inn i Magdalenafjorden. Dette er en av de mest kjente fjordene på Spitsbergen og den er omgitt av høye spisse fjell. Sannsynligvis var det disse fjellene nederlenderen Wilhelm Barents så da han oppdaget Spitsbergen i 1596, og som da har gitt navn til øya (spits = spisse, berge = fjell). Halveis inn fjorden stikker det et lite nes ut fra sørsiden med en liten haug ytterst. Dette er Gravneset og er et av de stedende hvor nederlendere og engelskmenn kom på 17- og 18- tallet for å begrave sine døde. Man regner med at det ligger omtrent 130 personer gravlagt her. Mens vi gikk i retning mot Gullybreen fortalte guidene om hvalfangsthistorie og på vei opp fra stranden så vi rester av 3 gamle spekkovner. Disse ble brukt til å koke spekk i fra hval og hvalross og fra dette destillerte man olje. Oljen ble brukt til blant annet lykter og produksjon av såpe. Det ligger også en hytte ovenfor Gravneset som tilhører Sysselmannen på Svalbard. På sommeren er det to feltinspektører som holder til her og som holder oppsyn med kulturminner og miljøet. Like nedenfor Sysselmannshytten ligger en vakker sandstrand, der de tøffeste i gjengen kastet seg ut i det iskalde vannet. Gravneset er et kjent gravsted fra hvalfangsten på 1600 til 1700-tallet. 15:00, 79°45’N Smeerenburgbreen Mens vi spiste lunsj, seilte vi videre nordover mot Smeerenburgfjorden. Fjorden er oppkalt etter den nederlandske hvalfangerstasjonen «Smeerenburg», som betyr spekkbyen. Forran Smeerenburgbreen hadde vi et nydelig brecruise i polarsirkelbåtene. Guidene fortalte om isbreene på Svalbard, og vi fikk til og med sett noen kalvinger. På vei ut av Smeerenburgfjorden oppdaget vi en sovende isbjørn som hadde lagt seg godt til rette i fjellsiden. Den strakk potene høyt i været et par ganger og tittet ned på de nysgjerrige tilskuerene. Vi satte kursen videre gjennom det trange Sørgattet, og betraktet de vakre omgivelsene. På veien så vi hvalross som lekte seg i vannet, og på Ytre Norskeøya var vi så heldige å se enda en isbjørn! Han klatret høyt opp i fjellsiden, og forsynte seg godt av fuglereirene på veien. Raudfjorden Ferden fortsatte videre, og i kveldssolen seilte vi innom den vakre Raudfjorden. Raudfjorden er den vestligste fjorden på nordkysten av Spitsbergen. Spektakulære brefronter går helt ned i fjorden som ofte er fylt med is etter kalving. Navnet «Raudfjorden» kommer av de rødfargede fjellene i området, en farge som oppsto når disse delene av Svalbard var en varm ørken på 30 ºN (ca. 3-400 millioner år siden). Søndag, 26. juli 10:00 79°35’ N III IV II I Woodfjorden og Liefdefjorden. Monacobreen (I) ligger I hjørnet nede til venstre. II. Texas Bar; III. Worsleyhamn; IV. Mushamna Liefdefjorden Vi våknet opp i Liefdefjorden, forran den mektige Monacobreen. «Liefde» er det nederlandske ordet for «kjærlighet» sånn at betydningen av Liefdefjorden blir «Kjærlighetsfjorden». Vi satte deretter kursen mot Texas Bar, og dagens første ilandstigning. Texas Bar Fangsthytten Texas Bar ble bygget i 1927 av den kjente fangstmannen Hilmar Nøis. Vi gikk i land ved hytten, der vi fikk titte inn, og guidene fortalte oss om norsk overvintringsfangst på Svalbard. Så hadde vi en hyggelig gåtur opp i høyden. Her så vi på de vakre blomstene, og hørte krykkjene i fuglefjellet skravle i kor. På veien fant vi en gammel revefelle, som kanskje ble brukt av selveste Hilmar Nøis. Mushamna Dette er den største og et av de mest modern fangstasjonene på Svalbard. Det er et større anlegg med flere bygningen – inkludert Sauna! Reidar Hovelsrud bygde Mushamna i 1987 og bodde her det meste av tiden frem til 1995. Stasjonen er bygd av drivtømmer og er et av de få stasjonene som er blitt laftet. Vi gikk i land på stranden, og gikk opp til den flotte fangststasjonen. Guidene viste oss de mange bygningene, og vi fikk se et ekte kjøttstativ, der fangstmennene hang opp kjøttet for lagring. Juni 13 09:00, 80°N Moffen Rett etter at vi hadde skålt på 80 grader nord, så kom vi til øya Moffen. Den er nesten helt flat hvorav det høyeste punktet er kun 5 meter over havet. På kartet ser den nesten ut som et blåskjell med en lagune i mid ten. Øya er kjent som en hvalrosskoloni og man får derfor olle lov å gå nærmere enn 300 meter. De svære hvalrossene kan veie mellom 1500 til 2000 kilo og er lett gjenkjennelige Moffen er kjent for dens karakteriske utseende og rolle som hvalrosskoloni. med sine lange støttenner. 27. juli 07:00 Lilliehöökfjorden Her våknet vi opp foran Lilliehöökbreen, som imponerte med sin 6 km. lange brefront. Mens vi spiste frokost gikk M/S Nordstjernen forbi langs fugleklippene ved Cardiopynten. Dette er tilholdssted for krykkje, polarlomvi og også lundefugl. Nå setter vi kursen mot Ny-Ålesund 27. juli 10:00, 78°56’N Ny-Ålesund På 78 og en halv grad nord ligger Ny-Ålesund som er det nordligste permanente samfunnet i verden. Ny-Ålesund var tidligere et gruvesamfunn, men er i dag et internasjonalt forskningssamfunn. Her forskes det på atmosfæren og ozonlaget, men også på emner innenfor geologi, glasiologi og biologi. I land fikk vi en kort guidet tur igjennom byen og dens historie som starter i 1910 med kulldrift fram til 1929. I denne tiden fikk Ny-Ålesund også internasjonal oppmerksomhet som utgangspunkt for Amundsen forsøk på å nå nordpolen. Første forsøk var i 1925 med sjøflyene N24 og N25 men det var først året etter med luftskipet Norge at Amundsen klarte å fly over Nordpolen. Etter andre verdenskrig, frem til 1962 var det på nytt gruvedrift i Ny-Ålesund. Driften var preget av mange ulykker i forbindelse med gass, støv og ustabilt fjell. Totalt har 70 mennesker mistet livet sitt i forbindelse med gruveulykker her. I 1962 var det en stor eksplosjon i gruven som heter Esther og 21 mennesker mistet livet sitt. Driften var på dette tidspunktet i stor grad eid av den norske stat som hadde hatt kjennskap til de dårlige forholdene i forkant. På grunn av dette ble det stilt mistillit til Statsminister Einar Gerhardsen og hans regjering med det resultat at de måtte gå av. I etterkant ble gruvedriften lagt ned. I 1964 gikk Kings Bay Kullselskap over til å bli et logistikk selskap for forskning, kalt King Bay As. På årsbasis er det i dag 10 000 arbeidstimer med forskere fra omtrent 15 forskjellige nasjoner fordelt på over 120 vitenskapelige prosjekt. 14:00, 78°58’ N Blomstrandhalvøya / Ny London Ny-London ligger på andre siden av Kongsfjorden, på sørsiden av det som heter Blomstrandhalvøya. På 90-tallet hang denne øya fast med resten av Spitsbergen via Blomstrandbreen. Siden den tid har breen trukket seg tilbake og det er i dag en øy – ikke en halvøy. På sørsiden av Blomstrandhalvøya besøkte vi Ny-London hvor det på begynnelsen av 1900-tallet ble forsøkt å ta ut marmor. Dette var et stort gruveeventyr – det største på Svalbard etter kullet. Ernest Mansfield hadde her overbevist britiske investorer om at man her hadde en øy av den reneste marmor. Det ble innvestert store summer i stedet, men dessverre så viste det seg at marmoren var råtten og full i sprekker. Når den kom til England smuldret den opp og kunne ikke brukes. Likevel fortsette man å innvestere i Ny-London – sannsynligvis takket være Mansfields karismatiske vesen. Vi fikk mulighet til å titte inn i de gamle husene, og da vi fortsatte videre opp mot dampmaskinen så vi en liten polarrev. På vei tilbake fra den lille gåturen vår, oppdaget vi en flokk med hvithval som svømte forbi bukta i Ny London. Dette inspirerte de vågale «isbjørnene» i gruppa, som benyttet siste sjanse til å ta en iskald dukkert. Kongsfjorden. Ny-Ålesund ligger på nordsiden av Brøggerhalvøya, mens Ny-London ligger på motsatt side av fjorden på Blomstrandhalvøya. 27. juli 18:00 Avskjedsmøte På slutten av turen samlet mannskap og gjester seg for en liten feiring av turen i aktersalongen. Ekspedisjonslederen oppsummerte turen og det vi hadde sett og opplevd. Det ble delt ut sertifikat for kryssing av 80º grader nord og «isbjørnene» fikk også sertifikat for å ha kastet seg ut i det iskalde arktiske vannet. Nå har M/S Nordstjernen lagt kursen mot Longyearbyen og for de fleste er dette slutten på sommer-eventyret for denne gang. Vi håper at du har hatt en fin reise med M/S Nordstjernen. Er du nysjerrig på hvordan det ser ut her på vinteren? Spør om en kopi av katalogen vår, eller besøk www.spitsbergentravel.no. Vi håper å se deg igjen for et nytt eventyr i Arktis. Mannskapet på skipet, guidene og Spitsbergen Travel ønsker deg en trygg og behagelig reise hjem Beste ønsker Cruise guider: Anne Marte, Yann, Andreas, Remi, Karolina, Ingunn og Helene