1. No category

Medlemsblad for sykepleieledere i Oppland
Sommeren 2014
Innholdsfortegnelse
Kjære medlemmer og kollegaer! ............................................................... 2
Styret 2014 ............................................................................................ 6
Årsberetning og regnskap for NSF LSL Oppland for 2013 ..................... 7
Handlingsprogam 2014 – mål og tiltak ................................................ 12
Fylkesleder Thomas Lykken i NSF Oppland har ordet .......................... 15
Fagernesseminaret 2014 ....................................................................... 17
Refleksjon etter Helsekonferansen 7. og 8. mai 2014 ............................. 33
Utdeling av lederprisen 2013................................................................ 39
NSF LSL Oppland inviterer til fagdag på Honne den .......................... 39
NSFs nasjonale lederkonferanse 2014 .................................................. 40
Fagernesseminaret for ledere 28.-30. januar 2015 ................................. 41
NSF LSL Opplands retningslinjer for tildeling av studie-, kurs- og/
eller reisestipend ................................................................................... 44
Kontaktinformasjon alle medlemmer ..................................................... 45
Nettsiden til NSF LSL Oppland .......................................................... 46
En oppfordring .................................................................................... 46
Opplandslederen er et medlemsblad for lokalgruppen av
sykepleieledere i Oppland.
Ansvarlig redaktør og forsidebilde: Gitte Christine Korvann Forsidebilde:
2
Kjære medlemmer og kollegaer!
På vegne av Opplandsgruppa vil jeg takke deltagerne på vårt
jubileumsseminar på Fagernes for flotte dager. Programmet videre er
allerede klart og vi ønsker alle våre medlemmer velkommen til
Honne i oktober og Fagernes i januar 2015.
Tida går fort og sommeren nærmer seg. Ferieavvikling og rekruttering
av ferievikarer er en utfordring. Har vi greid å skaffe tilstrekkelig med
kvalifiserte medarbeidere? Dette er viktig for å kunne ivareta pasienter
og brukere på en tilfredsstillende måte.
Som ledere i offentlig sektor er vi utsatt for komplekse og kompliserte
problemer. Prosedyrer og retningslinjer er ikke alltid tilstrekkelig. Vi
må ha en solid fagkompetanse med langsiktig planlegging for å kunne
forstå, håndtere og løse utfordringene. Vår sektor preges av
profesjonelle medarbeidere. Det er mennesker med god utdanning og
solide kunnskaper. Vi er autonome og har klare holdninger om
hvordan vi vil bidra til pasientsikkerhet i hverdagen. I tillegg til dette er
vi bevisste i forhold til egen læring og utvikling.
Reformer har preget og preger offentlig sektor. Som ett ledd i
fornyelsen av offentlig sektor er konsulenter tatt i bruk på lik linje med
det private næringsliv. Dette kan være positivt, men helse,
helsepolitikk og fordeling av ressurser er komplekse problemstillinger.
Dette har vist seg gjennom ulike reformer uansett politisk ståsted.
Politikernes engasjement for å oppnå bedre kvalitet og effektivitet har
i stor grad bestått av økt kvalitetsstyring og mer resultatmåling, og krav
om mer dokumentasjon. Hva har denne tette styringen, kontrollen og
de økte kravene til dokumentasjon betydd for de ansatte i offentlig
sektor? Den nåværende regjeringen og helseministeren har hatt liten
tid på seg for å vise handlekraft. Vi har vel ikke merket den store
endringen enda. Det blir spennende å se hva som skjer fremover. På
helsekonferansen 2014 var fokuset pasientens helsevesen. Pasientene
skal involveres mer i egen helse, journal og behandling.
Som ledere blir vi utsatt for mange valg og noen av dem er klare og
3
tydelige. De kommer som taktiske, strategiske og formelle beslutninger
som tas i organisasjonen. Disse valgene skaper usikkerhet og
prioriteringer med konsekvenser for enkeltmennesker og
organisasjonen som helhet. Dette er valg som er synlige og som vi er
bevisste, men i tillegg kommer de valgene som ikke er så synlige og
formelle. Disse valgene står ikke i noen strategiplan eller rapport. Vi er
ikke like bevisste på disse valgene.
”Et menneskeliv blir aldri ferdig levd – det må hele tiden leves. Dette er
selve forutsetningen for menneskers frihet, men på en underlig måte
kan livet kaste skygge over seg selv. Vi kan bli så fanget i våre daglige
gjøremål at vi ikke lenger merker at livet kan være annerledes enn det
er. Vi lever som om vi ikke har noe valg” skriver Einar Øverenget.
Vi får mange råd som ledere, men det er viktig å huske på at ledelse
foregår i en relasjon. Medarbeiderne må også gjøre sin del av jobben –
og har også et ansvar. Jeg setter pris på at ledere rundt meg sier hva
de mener, og mener det de sier, sier Nikita-gründer Inger Ellen
Nicolaisen. «Det bør være en kultur for uenighet, engasjement og
høytenkning. Det er flott når man kan få lidenskapen ut, men det
krever trygge ledere. Trygghet må ligge til grunn hvis man skal tørre å
by på seg selv», forklarer hun.
Ukeavisen ledelse skriver den 22.04.14 om emnet tidstyver. Som
ledere er ikke det å bli avbrutt i hverdagen noe ukjent fenomen.
Douglas R. Contant, forfatter av boken Touchpoints: Creating Powerful
Leadership Connections in the Smallest of Moments, ser på avbrytelser
på en positiv måte. Han mener at de tusen små avbrytelsene ikke
forhindrer oss i å gjøre jobben vår – avbrytelsene ER jobben vår. Hvis
en greier å se på avbrytelser på denne måten så åpner det seg en hel
verden av nye muligheter, hevder Contant. Han mener at enhver
avbrytelse gir en mulighet til å lede på en måte som utgjør en forskjell.
Problemer kan få tilført ny energi og innsikt. Han ser organisasjoner
som et levende system der hver og en inngår i et nettverk av
relasjoner. Han har tanker om at mennesker samhandler hele tiden, og
4
at avbrytelser er en naturlig del av dette.
Vi må finne gleden ved å lede og stille spørsmål som; Hvorfor vil du
være leder? Det er det verste spørsmålet ledere kan få. Egne
ambisjoner og karriereplaner blir et uheldig svaralternativ. Hva gjør at
du har tatt på deg lederrollen? Ingen har tvunget deg til det. Slike
refleksjoner ender ofte opp i et enda verre spørsmål: Hvorfor i all
verden skulle andre la seg lede av deg? Det holder neppe lenge med en
begrunnelse om at du har vunnet stillingen, det er du som er sjefen. Du
må gjøre deg fortjent til at andre følger deg som leder. Som ledere må
vi skape en verdi gjennom å motivere. Et spørsmål blir hvordan vi gjør
det? De aller fleste har et like stort behov for å bli sett, få
tilbakemeldinger og anerkjennelse.
Det viktigste er ikke bare hvordan vi har det, men hvordan vi tar det.
”Når forandringens vind blåser, går noen i skjul, mens andre går ut for
å bygge vindmøller” (Kinesisk ordtak)
Med ønske om en flott sommer til dere alle!
Sommerhilsen fra Lillian Mistereggen
5
Styret 2014
NSF Landsgruppe av sykepleieledere, Oppland 2014-2015
NAVN
JOBB-STED
Leder
Sykehuset Innlandet,
Lillian Mistereggen Gjøvik
[email protected]
Sekretær
Sykehuset Innlandet,
Åse Rimstad
Gjøvik
Andersen
[email protected]
Økonomiansvarlig Nord – Aurdal Kommune
Toril Naustdal
[email protected]
Styremedlem
Sykehuset Innlandet,
Tom Rune Bratlien Lillehammer
[email protected]
Styremedlem
Masterstudent
Gitte Christine
Korvann
[email protected]
TLF jobb/ m
61 15 72 85
411 00 626
61 15 71 65
909 24 198
970 43 084
977 86 555
951 74 757
Varamedlem
Jevnaker kommune
Marianne Solheim
[email protected]
977 90 057
Varamedlem
Ragnhild Eide
402 23 336
Sykehuset Innlandet,
Gjøvik
[email protected]
6
Årsberetning og regnskap for NSF LSL Oppland for 2013
1. Styrets sammensetning og arbeid i perioden
Styret har i styreperioden hatt følgende sammensetning:
Leder
Lillian Mistereggen
Nestleder
Tom Rune Bratlien
Sekretær
Åse Rimstad Andersen
Økonomiansvarlig
Toril Naustdal
Styremedlem
Gitte Christine Korvann
Varamedlemmer
Marianne Solheim
Ragnhild Eide
Det har vært avholdt 12 protokollerte styremøter i perioden.
Oppfølging av handlingsplanen ved å:
 Planlegge Fagernesseminaret
 Planlegge fagdag på Honne
 Evaluering av fagdag og seminar
 Innhold i Opplandslederen
 Gjennomgang av økonomi
 Oppdatering av hjemmesida
 Behandle innkomne søknader
 Medlemsrekruttering
 Synlige med ”stand” på ulike arrangementer
 Oppfølging av Landsmøte vedtak
Det ene styremøte har vært en styrersamling over 2 dager i januar for
å forbedre årsmøte og Fagernesseminaret. I tillegg har det vært nyttig
å samle styret over litt tid for at styret skal bli bedre kjent og oppleve
en samlet tilhørighet i lokalgruppa.
Flere fra styret og medlemmer fra Opplandsgruppa deltok på GF og
lederseminar i Kirkenes i september 2013. Alle søknader som kom inn
ble innvilget. Deltagerne opplevde positive og lærerike dager og alle
7
har i julenummeret av Opplandslederen bidratt med artikler fra
dagene i Kirkenes. Styremedlem Gitte Christine Korvann ble på GF
valgt inn som styremedlem i NSF LSL.
Det er utarbeidet handlingsplan og budsjett for 2014.
2. Medlemsmasse
NSF LSL Oppland er den klart største lokalgruppa i landet med 147
medlemmer.
3. Oppfølging av handlingsplanen for 2013
3.1 Øke kompetanse for sykepleieledere med fokus på ledelse
 Fagernesseminaret 23 – 25. januar 2013 Tema: Ledelse i
sannhetens øyeblikk
o Seminarets forelesere var Lisa Wade, Lisbeth Øyum, Tor
Åm, Anne Moi Bø, Eli Gunhild By, Roar Isaksen, Petter
Hoff og Arthur Buchardt
o Det var 185 deltagere, i tillegg kom utstillere,
foredragsholdere og styret
o Fagernesseminaret i 2013 ble arrangert for 24. gang
o Alle deltakere fikk tilbud om å besvare
evalueringsskjemaet, dette har vært nyttig for styret for
å gjøre Fagernesseminaret ytterligere forbedret

Fagdag på Honne 14. oktober
o Foredragsholder, Berit Foss med temaet
 ”Ledelse – en bevegelse i ansvar og kjærlighet”
o Vel 40 personer deltok på fagdagen i tillegg til styret og
foredragsholder

Studie- og reisestipend
o Det er innvilget 9 studie- og reisestipend derav 8 til GF
og lederkonferansen i Kirkenes
8
3.2 Nettverksbygging og samarbeid
 Workshop for NSF´s planlagte ledersatsing, der deltok nestleder
og sekretær
 Møte med NSF LSL og fagrådsleder om samarbeidet mellom
landsgruppa og lokalgruppa. Leder, nestleder og
økonomiansvarlig fra begge parter møtte
 NSF LSL´s GF og lederkonferanse i Kirkenes i september der 16
fra NSF LSL lokalgruppe i Oppland deltok
 Samarbeid med fylkeskontoret – jevnlig dialog og samarbeid
med Fylkesleder
 Hjemmeside – Hjemmesiden til NSF LSL Oppland holdes
oppdatert med relevant informasjon
3.3 Øke medlemstallet
Medlemstallet er økt fra 139 til 147. I forbindelse med påmelding til
fagdagen på Honne høsten 2013 og Fagernesseminaret 2014 har det
vært mulig å melde seg inn i ledergruppa samtidig. I forbindelse med
Fagernesseminaret var det 11 som meldte seg inn, av disse har 3
personer arbeidssted i Oppland. I forbindelse med fagdagen på Honne
var det 18 stykker som meldte seg inn, alle tilfalt lokalgruppa i
Oppland. Lokalgruppa opplevde at svært mange meldte seg ut av
lokalgruppa vinteren 2013.
3.4 Medlemsbladet “Opplandslederen” er utgitt med to eksemplarer.
Opplandslederen har hatt to gode medlemsblad i 2013. Det har blant
annet vært innlegg fra de som mottok reise- og studiestipend til GF og
lederseminar, fra fylkesleder i NSF Oppland, leder NSF LSL Oppland,
omtale av hjemmesiden, artikkel om SamAks, lederprisen 2013,
årsmøte og artikkel om at lokalgruppa er 25 år i 2014. I tillegg refereres
det fra kurs og seminarer som Opplandsgruppa har arrangert eller
representert på.
9
4. Økonomi
Lokalgruppa har en god økonomi og har en egenkapital pr. 31.12.2013
på kr. 850.500,12
Fagernes, den 29. januar 2014
Lillian Mistereggen
Leder
Tom Rune Bratlien
Nestleder
Åse Rimstad Andersen
sekretær
Toril Naustdal
Økonomiansvarlig
Gitte Christine Korvann
styremedlem
10
11
Handlingsprogam 2014 – mål og tiltak
1. ØKE KOMPETANSEN TIL SYKEPLEIELEDERE
1.1 Arrangere Fagernes-seminaret for sykepleieledere fra hele landet i
slutten av januar med høyt faglig innhold
1.2 Arrangere gratis fagdag for medlemmer i NSF LSL Oppland på
Honne i oktober. Ikke medlemmer i Oppland og Hedmark inviteres og
betaler kursavgift som fastsettes av styret
1.3 Tildele økonomisk støtte til reise i forbindelse med studiebesøk,
sykepleiefaglige kurs, lederkurs og kongresser jf retningslinjer
1.4 Avsette midler for å kunne yte økonomisk støtte til relevant videreog/eller etterutdanning innen ledelse jf retningslinjene
2. FOKUS PÅ LEDELSE
Ledelse som fag skal være hovedfokus på seminar og temadager
Jobbe for at sykepleieledere skal lede sykepleietjenesten i alle ledere
Motivere medlemmene til å ta stilling til ledelsesfaglige
problemstillinger
Fylkesstyrene i Oppland og Hedmark arrangerer hvert sitt år
lederkonferanse. I 2014 er Oppland arrangør, konferansen blir på
Hafjell Quality den 22. mai. Denne er gratis for medlemmer i NSF
NSF LSL har nasjonal lederkonferanse i Oslo 25-26 september, styret
oppfordrer medlemmene til å delta. Medlemmer i Opplandsgruppa
kan søke om å få dekket konferanseavgift og opphold
3. NETTVERKSBYGGING OG SAMARBEID
Oppfordre medlemmene til å danne nettverk
Delta på seminarer og arrangementer i regi av landsgruppa
Samarbeide med fylkeskontoret og delta på faggruppe samlinger
Følge opp og videreutvikle hjemmesiden. Informasjon til medlemmer
legges ut og oppdateres jevnlig
12
4. ØKE MEDLEMSTALLET I GRUPPA
4.1 Dele ut vervebrosjyrer på alle kurs, seminarer og møter samt gi
informasjon om innmelding på hjemmesiden
4.2 Sende ut invitasjon til fagdag på Honne til alle sykepleieledere i
Oppland. Fagdagen er gratis for medlemmer i lokalgruppa. Gir tilbud
om gratis deltakelse ved innmelding i faggruppe ved påmelding.
Invitasjonen legges også ut på hjemmesiden til lokalgruppa
4.3 Sende ut invitasjon til Fagernesseminaret til alle medlemmer i
lokalgruppa i Oppland og til alle landets fylkesledere som oppfordres til
å videresende til de respektive sykepleieledere i fylke. Gir tilbud om
deltakelse til medlemspris ved innmelding i faggruppe ved påmelding.
Invitasjonen legges også ut på hjemmesiden til lokalgruppa
4.4 Mål for 2014 er å øke medlemstallet til 155
5. OPPLANDSLEDER’N
5.1 De som får økonomisk støtte til kurs/seminar samt studie- og
reisestipend må skrive om aktiviteten de har fått støtte til
5.2 Styret ønsker at medlemmene i større grad skriver artikler i
Opplandslederen der de deler sine erfaringer fra lederhverdagen
5.3 Honorere bidrag til medlemsbladet (Gjelder ikke de som har fått
tildelt økonomisk støtte)
5.4 Opplandslederen utgis to ganger pr år og sendes ut pr post samt
legges på lokalgruppas hjemmeside
13
6.ANNET
6.1 På landsmøte i 2011 ble det vedtatt ny mal for faggruppene. Det
medfører endringer for lokalgruppene. Styret vil i 2014 jobbe med
vedtektene som legges fram for årsmøte i 2015
6.2 Styret vil i 2014 starte arbeidet med sak til landsmøte i 2015, jf sak
15 fra GF i NSF LSL vedrørende vedtektsendringer
6.3 Videreutvikle skriftlige rutiner for styremedlemmenes
ansvarsområder:
6.3.1 Leder
6.3.2 Nestleder
6.3.3 Sekretær
6.3.4 Økonomiansvarlig
6.3.5 Redaktør Opplandslederen
6.3.6 Hjemmesiden
6.3.7 Fag- og seminardager
6.4 Videreutvikling av hjemmesiden
Budsjett 2014:
Inntekter
Kurs
Standleie
Renter
Sum
Bruk av
egenkapital
Sum i balanse
Utgifter
400 000 Kontor
131 000 Møter
20 000 Gaver/honnorar
Kurs/seminar
Drift/represent
asjon
Reise- og
studiestipend
Gebyr
551 000
169 250
720 250
50 000
20 000
250 000
200 000
100 000
100 000
250
720 250
720 250
14
Fylkesleder Thomas Lykken i NSF Oppland har ordet
Kjære ledermedlemmer!
Etterlengtet og velfortjent ferie tid venter på dere og deres medarbeidere,
men først non korte ord fra fylkeskontoret.
Den politiske dagsordenen til ny regjering har begynt å gjøre seg gjeldende. I
dag har arbeidsministeren presentert flere oppmykninger av
arbeidsmiljøloven. Det gjelder adgangen til å ansette midlertidig,
hyppigheten av søndagsarbeid, utvidelse av vaktlengder med mere.
Dette utfordrer dere som ledere og våre tillitsvalgte. Men det gir ingen grunn
til å ikke fortsette å ha gode drøftinger og et godt lokalt samarbeid mellom
partene.
I februar arrangerte vi et turnuskurs over 4 dager for ledere og
turnusansvarlige med Svein Arne Thrana. Det ga over 40 ledere og
dybdekunnskap i det å være ansvarlige for virksomhetens
arbeidstidsordninger. Deltakerne ga gode tilbakemeldinger og nytt kurs med
Thrana er allerede booket for neste år.
Til høsten skal vi sette opp et dagskurs i arbeidstid, men denne gang avholdes
det på Otta, håper flere ser muligheten for litt påfyll der.
Vi hadde i mai tatt mål av oss til å arrangere en større lederkonferanse i
samarbeid med Hedmark. Vi var heldige og fikk blant annet til en avtale med
helsedirektøren om en forelesning fra han. Dessverre måtte konferansen
avlyses grunnet få påmeldte. Men vi skal gå på igjen med nytt mot neste år.
15
De fleste har vel fått med seg tariffoppgjøret. Ikke alle har fått så mye i de
sentrale tilleggene, og det gjelder i særdeleshet lederne. Det er derfor viktig
at dere som ledermedlemmer nå tar del i de møter som hovedtillitsvalgte i
forkant av forhandlingene inviterer til. Og at dere som ledere stiller lønnskrav
gjennom de kanalene dere har, gjennom NSF og eller arbeidsgiver.
Jeg ønsker dere alle en riktig varm og god sommer!
Thomas Lykken
Fylkesleder
16
Fagernesseminaret 2014
Fagernesseminaret ble år arrangert for 25 gang. Det var et fullt hotell
av deltagere som denne gang fikk med seg vårt jubileumsseminar.
Tilbakemeldingene fra seminaret er gode og vi takker for at dere
deltagere gir oss gode evalueringer som bidrar til fornyelse og ennå
bedre seminarer.
Da det er lange ventelister for å delta på Fagernesseminaret og flere
skulle vært med oss ønsker styret i NSF LSL Oppland å bidra med noen
refleksjoner over foredragene slik at de kan deles med dere alle.
Årets seminar hadde som tema «Gleden ved å lede – muligheter og
utfordringer». Her kommer et utdrag fra foredragene ført i pennen av
styremedlemmer i NSF LSL Oppland. God lesning!
Morten Melhus - ”Sykt bra – begeistringsledelse i helsesektoren”
Morten Melhus snakket om humor og begeistring som et konkurransefortrinn i arbeidslivet. Sykefravær går ned og kreativiteten øker når
ansatte er begeistret på jobb. Studier viser at begeistrede
medarbeidere produserer 38 % mer og kunder er 42 % mer fornøyde.
Det er ingen forskjell på privat eller offentlig sektor.
Selv om dette er kunnskap de fleste ledere kjenner til er det en
utfordring å holde entusiasmen og begeistringen oppe i
omstillingsprosesser og travle tider.
En undersøkelse viser at det er ingen forskjell på offentlig og privat
sektor. Lederen er en nøkkelperson for å få til begeistring på
arbeidsplassen.
Hvordan virker humor? Det er hvordan vi har det i hverdagen som sier
noe om hvordan vi har det på jobb. Tiden mellom julebordet og
sommerfesten er en viktig periode.
17
AMIGO – skaper begeistring på jobben
1. Anerkjennelse, ros, bekreftelse, se og bekrefte hverandre,
positive tilbakemeldinger fra kollegaer på mestring.
2. Mestring, utvikling av egen kompetanse og talent, har
utfordringer som beherskes.
3. Inspirerende og tydelige må/visjoner som motiverer og
engasjerer, kvalitativt og kvantitativ.
4. Glede og humor, møte utfordringer og seire med latter,
galgenhumor og raushet.
5. Oss/ vi – følelsen og involvering, opplevelse av lagånd, å være
en del av noe felles og meningsfullt.
Positive medarbeidere preger arbeidsinnsatsen som igjen påvirker
produktiviteten og kvaliteten.
Begeistring er lett: være blid og hilse, ikke svare surt, alltid være
hjelpsom og komme med oppmuntrende kommentarer.
Humor er sundt! Aldri negative tanker i et latteranfall. Humor er en
stress-reduserende frustrasjons ventil.
Humor øker evnen til å takle problemer, kriser og usikkerhet.
18
Humor spiller ofte inn på forhold som er: tabu, provoserende,
støtende, pinlig, vanskelig å snakke om.
Morten Melhus har også skrevet boka ”Sykt bra- resepten på friske
sykehus”:
 Mer penger er ikke løsningen - ledelse er et fag på høyde med
legekunsten.
 40 % av pasientsikkerheten har med ledelse å gjøre.
 Ro og langsiktig fokus viktig, men er ofte er media en
ødeleggende faktor.
 Det viktigste er å bygge kultur
 Det er en myte at vi er ”helt spesielle” – folk er folk og er helt
like over alt.
Motstand mot endring
Vi er ikke mot endring når: de dekker behovene våre, gir mening og
kan mestres.
Det er viktig å ha fokus på det positive og hva vi har fått til!
Viktig at de ansatte snakker positivt om jobben sin også i endring og
omstillingsprosesser.
Arrogante, sure og/eller negative medarbeidere påvirker pasientforløp
og kollegiale forhold.
Leder må være gode på delegering av drift og administrative
arbeidsoppgaver. Ledelse kan ikke delegeres.
Begeistring og omdømme er viktig for en arbeidsplass:
 Bygg relasjoner – alt må ikke være kjedelig
 Feire seire
 Involvering
 Stolthet
 Det er ikke mulig å feire for mye
Konklusjon: Begeistring skaper entusiasme 
19
Anne Turid Wikdahl (fagsjef i Spekter) –
«Leder og arbeidsgiver i en utfordrende fremtid»
Etterspørselen etter helsetjenester er uendelige. Helsetjenester er
gratis og forventingene øker. Brukerorganisasjonene kommer stadig
mer på banen og det er over 30 fagforeninger en skal komme til
enighet med.
Antall aktører på utsiden som gir gode råd er mange og de øker.
Ledelse i sykehus er leder i et regn av lover og regler.
Hva vil skje i framtida? Det er vanskelig å spå, men utfordringene er
store, den eldre befolkning er økende, alders trinnene som gir nettoinntekt i (antall personer som er yrkesaktive) nasjonalregnskapet
krymper stadig. Problemene er ikke synlig ennå, men det omtales som
en udetonert bombe.
Levealderen øker med 12-14 minutter for hver time som går.
1 en av tre som ble født i 2013 vil bli over 100 år og det forventes 93 %
økning av personer som er 67 eller eldre. Det kalles ikke nå en
eldrebølge, men en varig endring av befolkningsstrukturen.
Folk kan ikke pumpes opp i Nordsjøen – det er folk vi kommer til å
mangle.
Flest mulig må jobbe lengst mulig og med riktigst mulig kompetanse.
I «Perspektivmelding 2013» står det at det må forventes at den enkelte
20
skal jobbe 165 timer mer pr. år. Det er viktigst å mobilisere de som
ikke jobber først og så se på de som ikke jobber 100 % om de kan
jobbe mer.
Men vil flest mulig jobbe mer? En undersøkelse viser at 35 % ikke vil
jobbe mer, men de vil ha samme nivå på velferd og/eller gjerne øke
det. Samtidig vi regjeringen redusere antall arbeidsinnvandrere. Så
utforingene er store for de kommende generasjoner. Fredagen er blitt
den nye ukefridagen så helgebemanningen blir den største
utfordringen.
Det er ikke samsvar mellom hva ungdom ønsker å utdanne seg til og
hva som trengs. De mener at jobb i helse omsorg og skole er viktige,
men de vil ikke bli utdanne seg til det.
Utdanning etter samfunnets behov eller egne interesser? Bare 8 %
mener at ungdommer bør ta hensyn til samfunnets behov når de skal
velge utdanning. Tre av ti på topp er: media, fitness og negledesigner –
det blir dermed viktig med gode veiledere fra omsorgspersoner.
CSI har inspirert til at det er økt søkning til Bioingeniører.
Fortsatt er det tradisjonelle yrkesvalg, med en tilbakegang fra 1996.
Forskning viser at tradisjonelle yrkesvalg henger sammen med landets
velstand. Det er større andel som velger utradisjonelt i utviklingsland
enn mer velstående land.
Det er underskudd på 134.000 med yrkesfagligutdanning og kort
utdanning og overskudd på høyt utdannede. Det er underskudd på
helsefagarbeidere, sykepleiere og bioingeniører mens det er overskudd
av leger.
I 2030 må hver 3. ungdom velge å jobbe i helsesektoren.
Er det noen løsninger? Vi må se på innovative løsninger i form av
teknologi. Vi må se på rett kompetanse, arbeidsformer, og arbeidstidsordninger.
Vi må tenke nytt, kjepphester må legges bak oss. Hvor mange
utdanningstilbud trenger vi? Nå er det ca. 4.000 tilbud i høyere
utdanning og fagskoler.
Master tilbudene må reduseres – alle trenger ikke master.
21
Brannfakkel: Kan en fagarbeider gjøre noe av jobben til en
profesjonsutdannet? Kan sykepleiere gjøre legejobber?
Nye arbeidsformer krever ny kompetanse. Arbeidsprosesser, team,
samhandling og effektive oppgavedeling. Endring og
utviklingskompetanse blir viktig.
Flere må jobbe lengre: Levealderen i dag er nær 80 år men de fleste
går av fra 62 år. Stort potensiale at flere kan jobbe lenger.
Særaldersgrensene må opphøre. Vi må ha kompetanseutvikling
gjennom livsløpet og øke mobiliteten. Folk må flytte på seg.
Heltidskulturen må øke, 40 % av kvinner jobber deltid, av menn er det
bare 14 %.
7 av ti norske kvinner synes det er greit å bli forsørget av en mann.
Dette gjelder også høyt utdannende kvinner. Upopulært men viktig å
få alle til å jobbe mer. Viktig for kompetanse og ikke minst pensjon.
Dersom sær aldersgrensen for sykepleiere består vil en spl. født i 1990
kun få opptjent 47 % til pensjon.
Karen Kollien Nygaard
Torsdagens foredragsholder var Karen Kollien Nygaard som er
utdannet psykolog, yogalærer og forfatter av bøkene Balanse. I sin
praksis i Oslo tar hun imot voksne, barn og unge for psykoterapi,
traumebehandling, stressmestring og prestasjonsutvikling. Terapeutisk
yoga og mindfulness meditasjon er to viktige verktøy hun benytter.
Karen er en ettertraktet og entusiastisk foreleser og har også tidligere
forelest ved fagernesseminaret. I 2008 ble hun kåret til årets
foredragsholder av Confex som er Skandinavias største kurs- og
konferanseleverandør.
Karen ankom sent men godt pga. av "bustet føre", slik Toril beskrev
det. Hun "tok" salen med en gang hun startet foredraget med sin
smittende entusiasme. Hun beskrev føret i Oslo som "festelig" og
hvordan det var å ligge etter en brøytebil som ikke skapte "klarhet i
dette tilfelle og situasjonen var til dels farlig. Den eneste alt var klart
22
for, var brøytebilsjåføren. Og med dette trakk hun paralleller til
hvordan det var å være i endring.
1)Du er smittsom:
Hvordan mitt lederskap påvirker mine medarbeidere?
Du reagerer ut fra hva du oppfatter før du kan tenke deg det. Som
leder kan det være du som starter spetakkelet. Være autentisk og
stødig, for så gode skuespillere er vi ikke. Vi må by på oss selv. Gode
verktøy kvalifiserer til å være leder ikke ansiennitet.
Karen førte oss igjennom en yogaøvelse, mindfulness meditasjon,
"Ankeret". Ved å forankre oss i gulvet, fokusere på pusten og
anerkjenne at det er lett å la tankene fly og at det er helt greit. Vi er
logget på :)
Karen fikk oss med på øvelser for å kjenne på kroppen, bli løs og ledig.
Effektiv ift. å bli avslappet før den vanskelige samtalen.
Vi styrer ikke vårt "panser" selv, vi bare må være det bevisst og påvirke
det slik at kroppen kan slappe bedre av.
Får du ikke sove - sjekk ankeret ditt, kjeven din, er den sammenbitt?
Det samme gjelder ledelse, sjekk ut om du er avslappet i kjeven. Er du
23
rolig påvirkes omgivelsene, - de andre du er satt til å lede.
Mennesker tar feil, de tar feil i alle religioner. Vi beskytter oss så godt
vi kan og kun oss selv. Som ledere må vi lære å hjelpe andre, se andre
og forstå at vår bagasje er interessant for andre. Tilby dem hva de
trenger, motivere dem til å lære dem til å ta i bruk de verktøyene vi har
tatt i bruk selv. Vi må ha en egen indre motivasjon for å bistå andre i
vår hverdag.
Karen bruker sine egne opplevelser som eksempler og oppfordrer oss
som tilhørere å finne våre eksempler.
2)Motivert hver dag:
hvordan tar jeg som leder inn over meg ny kunnskap og omsetter det i
praksis?
Livet er det det er! Her og nå! Ha noen et annet liv? Hvordan man
tenker om livet er avgjørende for hvordan man lever.
Buddhatanken: Hvordan stoppe menneskers lidelse. Det eneste du kan
gjøre noe med, er det øyeblikket du er i. Ved endringer; er som å spise,
ta en bit av gangen. Du har alltids et valg enten man velger å gå under
eller å reise seg.
Hva gjør positive mennesker som de andre ikke gjør?
Regulere sinnsstemningen med pusten. Puste inn og ut gjennom
føttene, og la pusten "vaske" igjennom kroppen.
Som leder har du en tendens til å arve utfordringer.
Og ikke være i øyeblikket vil si å tenke på hvordan man synes
situasjonen burde vært, ønsket det skulle foregått. Man er dømt til å
tape....ved å ikke være i øyeblikket.
Være nysgjerrig på hvordan man kan endre andre, ikke si at den andre
ikke fungerer. Hvordan motivere den andre til å bli slik vi ønsker.
De sterkest og mest kunnskapsrike har mest å tape ved endringer, i
motsetning til det vi oftest tror. Disse vil gjerne argumentere faglig og
sloss mot endringen.
24
Ingenting står stille. Det vil si det som er gøy på jobben i dag vil ikke
være det i morgen. Fravær av nerver er et veldig dårlig tegn og lite
motiverende. Motivasjon er også biokjemisk, FFF er en motivasjon som
gir flyt. At du presterer der du er. Motiverte mennesker er som en
dynamo, man genererer kraft mens man forbruker kraft. Vi
undervurderer ofte kroppen som intelligens, vi er ofte mye rausere
mot andre enn seg selv. Aktivering er en god ting. Ha en indre dialog
med seg selv om de valg man har, Få andre til å undre seg over
fremtiden, å leve i øyeblikket betyr ikke at man ikke skal tenke
fremover da øyeblikket vil være et helt annet i morgen.
Angst er lik kroppslig konkurs, vi er skapt for å være i jobb.
Fravær av motivasjon, gir dårligere prestasjoner.
Folk som kjeder seg er ofte negative, har for lite å gjøre. Gi dem et
prosjekt å bruke energien på så blir de mer positive.
Ofte klarer man ikke å se hva som er spennende el har vokst ut av
stillingen.
Motivasjon er ikke bare hva man har lyst på, men også hva man ikke vil
ha- er en motivasjon. Være god rollemodell for å få det slik vi vil, ikke
irritere seg men være empatisk. Ufattelig viktig å snakke med de som
ikke gjør jobben sin, hva som skjer hvis de ikke gjør det de skal. Fortelle
konsekvensene ved å ikke utføre jobben, gi dem mening.
Minne meg på hva vi vil, legge seg flat når man får tilbakemeldinger.
Vi sammenlikner ofte planen med virkeligheten, var ikke "logget på" i
øyeblikket.
25
3)Lev endringer du ønsker å skape
Behov for endringer på min arbeidsplass må kanskje starte hos meg
som leder.
Karen fortalte om Gandhis historie. Krigshistorien han leste, etter at
han flyktet, som bidro til hans "Du må leve endringen". Sannsynligvis
tilgav han seg selv.
Hvor er røttene dine? Hva skal du fortsette med og hva skal du slutte
med? Umulig å skille privatlivet og jobben. Det må være en balanse i
dette.
Lotus blomsten, vokser i selv giftig vann. Derfor et symbol for
hinduismen som ser på mennesker ulikt oss, de er nysgjerrig på hva vi
har levet livet vårt, ikke hva vi har utført.
Lett å ha meninger om andre lederskap når man ikke står i det selv.
Viktig å ha tålmodighet med seg selv, orke å stå alene over tid.
Du kjenner ikke en organisasjon før du forsøker å endre den.....
Du må fortjene lojalitet, være tydelig og sette grenser.
Skriftliggjøring i offentlig sektor starter alt for sent. Vi er for greie og
positive og skaper dårlige oppsigelses prosesser. Det finnes ingen
snarvei.
Noen må lære seg å jobbe før de kan endre seg.
Vi bør ansette en som utfordrer en selv for å skape dynamikk og økt
kompetanse på arbeidsplassen.
Ledelse begynner innenfra og ut.. Når du går endring lærer du å kunne
veilede andre. På seg selv kjenner du ingen andre. Være innstilt på at
alt kan skje under endring. Konflikter, sykmeldinger - mestringsfravær
er en flukt respons. Ikke gi den som flykter all oppmerksomhet. Hold
ankringen slik at du ikke blir smittet.
Gi alle informasjon samtidig og ikke gruppevis, man klarer aldri å gi
akkurat samme info.
Alle må orke å kjenne på å være lederen, til tross for manglende
26
entusiasme. Vi kan ikke trylle men være ærlige, autentisk og "ankret".
Vi må tåle at vi ikke strekke til, orker alt og har grenser. Dette må vi
øve på og innse at det er bra at andre kjenner på at vi ikke strekker til.
Vi må kunne vise vår egen sårbarheten vår slik at andre kan tåle å vise
oss sin. Profesjonalitet er ikke å gjøre alt riktig men å gjøre sitt beste og
fremstå som hel allikevel.
Hjelpe andre til å tåle seg selv når de ligger nede, se nye muligheter og
få til endring.
Jobbe med egen motstand for å gi andre verktøy til det samme. Bygge
egen endringskompetanse.
4)Skap hverdagsmagi
Hvordan få det beste ut av ikke optimale rammer?
Finn noen og lek med  1-2-3 og knips, klapp og tramp.
Vi øver på oppmerksomt nærvær.
Eksponerte personer synes vi det er naturlig har egne mentale
trenerer, coacher og kommunikasjonsrådgivere mens lederne står på
scenen hver dag, tåler motstand og står i konfliktene.
Interessekonflikter mellom fag og ledelse. Finne ut hva som er
bevegelige rammer og hva som ikke er det.
Prestasjonsmodus, er sunt for en periode. Kroppen er skapt for å
mobilisere og å slappe av. Når vi opplever at rammene ikke strekker til
kan vi rammes av utbrenthet og dette kommer ikke over natten. Når
du er i kampmodus er du litt paranoid. Det er ikke optimalt for
samhandling med kollegaer...
Forsvarsmekanisme er normal etter en farlig opplevelse og handler
ofte om biologiske reaksjoner selv om man med hodet forstår.
Kan gi info men ikke den folk ønsker å høre. Dette oppleves som ingen
informasjon.
Det uforutsigbare er det forutsigbare.
27
Kunnskapen vi har er en plikt til å dele med andre. Viktig å bruke
energien riktig, hva vi kan påvirke. For hvem sine premisser snakker vi
da? Vi må forstå hvordan vi snakker med andre.
Hva vil vi oppnå? Hvilke rammer har vi? Hvordan kan vi få mest mulig
ut av rammen og hva skal vi ikke gjøre? Hva kan vi la være å gjøre? Hva
kan vi ikke la være å gjøre? Gi slipp på "bedre tider", for når kommer
de?
Plasseringen av deg selv, hva er det jeg vil? Benytt strategitenkning og
kast ut janteloven.





Vær leken og åpen
Skape motivasjon i deg selv
Det viktigste du har, er deg selv
Få det beste ut av deg selv og andre i de rammene som er
De andre har svaret når du legger problemstillingen frem
Det eneste du kan gjøre noe med er her og nå
Buddha:
«Hva har meditasjon lært deg? Ingenting, men jeg har mistet angst og
redsel»
28
Petter Hoff - «De fire temperamenter»
Fredagen inntok Petter Hoff igjen podiet. Han foreleste også i fjor på
Fagernesseminaret og fikk så gode tilbakemeldinger at vi ønsket et
gjensyn. Denne gang kom han som seg selv og ikke mindre enn 4 andre
personer for å snakke om de fire temperamenter, eller personligheter.
Dette ble en formiddag hvor vi virkelig «møtte» oss selv og vår
forutinntatthet. Å gjenskape øyeblikket med Petter Hoff er nesten en
umulighet da det er interaksjonen med publikum som skaper
foredraget.
«Vi er alle fra samme produksjonshall og med de samme råvarer, men
samtidig har vi ulikt utkom...
Dersom vi behandler alle likt, innebærer det at ingen blir behandlet
rett. Nettopp fordi vi er så forskjellig, av ulik bakgrunn, ulike meninger
og ulik erfaring.»
Gjennom Petter Hoff og hans fire «typer» var vi sammen om et
eksperiment hvor vi skulle karakterisere personen kun ved bruk av
kroppsspråket til den enkelte.
Den 1. personen vi møtte utstrålte: Makt, arroganse, utålmodighet, var
misfornøyd, skeptisk, redd og irritert. Han virket som en som hadde lav
selvtillit men var til å stole på. Dette er flegmatikeren.
29
Person nr. 2 var: Positiv, useriøs, flørt, klovn, humørspreder, skilt,
flyvert, slitsom. En som hadde lav selvtillit og ikke til å stole på. Dette
er sangvinikeren.
Petter som sangvinikeren
Den 3. personen virket: Vettskremt, hypokonder, stakkarslig, klønete,
selvopptatt, redd, ugift, bor hos mamma. Dette var en vi kunne stole
på men en med lav selvtillit. Dette er melankolikeren.
Person nr. 4. var: Petimeter, tysk, tvangsnevroser, detaljorientert,
kontrollerende, kjedelig, nøyaktig, forutsigbar, gift m/ den andre
revisoren. Han hadde god selvtillit og en man kan stole på. Dette er
kolerikeren.
Ingen i salen ønsket å ansette noen av disse til en stilling i
helsesektoren. De ville ha nye utlysninger.
De fire personlighetene vi møtte på Fagernes , møter vi hver dag. Alle
har vi deler/ aspekter av de ulike personlighetene i oss. Ofte går dette i
faser i livet. Men noen er mer utpregete enn andre.
30
Vi fortolker hele tiden, sier Petter Hoff. På ca.12 min. har vi gjort oss
opp en mening. Stammespråket, hvor du kommer fra? Hvem du er?
Alle ønsker å bli likt.
Vi er mer primitive enn vi liker å tro. Ingen vil ha pers. 3 som partner.
Hvordan tar vi med oss dette som ledere?
Medarbeidersamtaler har ikke ønsket effekt i følge studier. Bærer preg
av ulik maktbalansen. Konstruktiv kritikk er oppskrytt.
Sjekke ut hva du får til, og finne ut hvorfor du får det til, og gjøre mer
av det. Ikke bruk energien på hva du ikke er god til.
Lederutviklingsprogram har ingen vitenskapelig effekt. Hvordan
implementerer du din kunnskap på egen arbeidsplass. Vi blir fanget av
tidspresset. Hvordan holde på med egenutvikling.
Hvordan mobilisere all kunnskap i salen. Du må fortelle hva du kan, for
andre bare ser hva du gjør. Som leder skaper du alltid forventninger
uansett hva du sier eller ikke.
Individuell tilnærming er viktig for nordmenn. Vi er store
individualister. Hvordan skape kollektivistisk tilnærming for å spare tid.
Vi er ikke skapt til å endre oss men til å tilpasse oss.
Ledere som er kolerisk har tydelig kommunikasjon. Alle får én sjanse til
endring men ikke fler.
Leder type som ofte føler seg misforstått. Har en maskulin stil.
Produserer mye. Ivaretagende for de som fortjenester. Kontrollerende.
Ledere som er sangvinsk ønsker å skape god stemning og ha det moro
på jobben.
Mye problemfokusering som er unødvendig. Finne løsninger med det
som virker. Livet er det som skjer nå og man har valg i fht. hva man
velger å se på som sitt "problem". Ikke løse problemene til
medarbeiderne, og andre problemer kan vente. Bryr seg ikke om
detaljer.
31
Egoismen har en vesentlig innflytelse på alle 4 temperamenter. .
Det som er viktig og merke seg at vi har gått inn på det enkelte
temperament og dette vil virke firkantet og begrensende.
I virkeligheten er menneskers adferd vesentlig mildere og generell,
fordi alle er som før nevnt en blanding av alle 4 temperamentene.
Når man møter mennesker i det daglige liv kan samme person fremstå
sangvinsk i en situasjon, og kolerisk i en annen. Dette er bra for livet
ville bli ganske grått og kjedelig hvis vi oppførte oss akkurat som vårt
temperament sier.
Menneskets evne til å tilpasse seg situasjoner og andre mennesker er
kanskje hovedgrunnen til at vi står på topp i næringskjeden.
Vår velutviklede kommunikasjonsevner og intuisjon, sier Hoff, gjør oss
tilpasningsdyktige i forhold til kultur, person og maktforhold. Alle
mennesker uansett temperament vil være styrt av behovet for aksept
og anerkjennelse. – Aksept for den personen de er og annerkjennelse
for det de gjør. Dette i kombinasjon med det å få lov til å bli inkludert i
en sosial gruppe.
Mange tror at et av temperamentene er bedre en de andre, dette er
feil. I virkeligheten viser det seg at jo flere temperamenter som
samspiller i en gruppe jo bedre og rikere vil hver enkelt oppleve
situasjonene.
Når flere temperamenter samarbeider og problemløser, oppnås det
større grad av læring og forståelse i gruppen.
Ved bedømmelse av mennesker må man først se på det som er mest
iøynefallende og dominerende ved personens adferd. Trekk ikke for
raske slutninger, bruk dine evner til observasjon og vurdering. Teorien
om de 4 temperamentene kan være et godt ”verktøy” for å gjenkjenne
atferdsmønstre og personlighetstrekk i ditt arbeide med å forstå et
medmenneske litt dypere enn du er vant til, sier Petter Hoff.
32
Refleksjon etter Helsekonferansen 7. og 8. mai 2014
Styret i NSF LSL Oppland deltar vært år på den nasjonale
Helsekonferansen som avholdes i mai hvert år. Helsekonferansen i regi
av Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet gir en god
pekepinn på hva den sittende regjering ser på som det viktigste
arbeidet innen helsesektoren dette året. I 2014 var overordnet tema
for konferansen «Pasientens helsetjeneste»
Åse Rimstad Andersen i NSF LSL Oppland har utarbeidet dette
refleksjonsnotatet for oss. Dersom du ønsker mer utfyllende om de
forskjellige temaer som ble belyst er også mulig å se og høre
foredragene på www.helsekonferansen.no.
Først ut på konferansen var statsminister Erna Solberg med tema: ” Vi
skal skape pasientens helsevesen”.
Hun presiserte at hun var opptatt av hele helse Norge også forbrukerorganisasjonene. At det var mange gode helsetjenester i Norge, men at
politikken lever av å finne feil. At det var viktig å huske de som står på
hver eneste dag for at helse Norge skal fungere. Ventetid er krevende
for pasienter og da spesielt for de som er alvorlig syke. Regjeringen
skal derfor åpne flere diagnosesentre i løpet av året og kjerne journal
er et viktig arbeid de ønsker å prioritere for å nå målet som er: God og
effektiv pasient behandling. De ønsker også og opprettholde
tilgjengelighet og kvalitet, men økt fokus på å redusere køer og det skal
lyttes mer til hva pasientene selv vil. De skal legge fram ny nasjonal
helse og sykehusreform hvor målet er å møte framtidas pasienter.
Politikerne er gode på de store reformene mens det er fagfolket som
står for møtet med pasientene. Dagens pasient googler symptomene
sine før de går til legen og pasientens kunnskap og erfaringer må
brukes som et ledd i behandlingen. Alle er vi eksperter på vårt eget liv.
Pasientene må bli likeverdige samarbeids partnere. Regjeringen vil
derfor satse videre på ”likemanns prosjekter” hvor personer deler
kunnskap og råd med andre med tilsvarende diagnoser. Økt kontroll og
styring over eget liv er målet. De vil også gjennomføre pasient
33
tilfredshetsundersøkelser som vil være åpne for vurderinger – åpenhet
fører til økt kvalitet. Det skal være trygt for pasienter som ikke er
fornøyde å stå fram. Ny teknologi skal gjøre pasienten til sjef i eget liv
ved å mestre selvhjelp, slippe å oppsøke helsevesenet. Regjeringen har
også som mål og øke kvaliteten ved å forenkle de nettbaserte tjenester
så alt kan finnes på ei nettside hvor pasientene lett kan manøvrere seg
fram til hva som gjelder for den enkelte. Pasientene må også inn i
prioriteringsdebatten hvilke behandlingsformer evnt. overbehandling
skal vi gjøre mer/mindre av. Øke kunnskapen hos pasientene om
konsekvensene for fortsatt behandling eller avslutte behandling.
Selv som statsminister måtte hun innse at ingen ting skjer selv om
politikerne beslutter noe dersom det ikke gjennomføres ute i
organisasjonene. De som jobber i helsevesenet har all æren for den
innsatsen som gjøres. Hun takket for det personlige ansvaret hver
enkelt ansatt i helsevesenet tar på jobb hver dag. Det er viktigst og må
aldri glemmes!
Bent Høies foredrag var: ” Ny retning i helsepolitikken”
Helse- og omsorgsministeren ønsket også å flytte makt og skape
pasientenes helsetjeneste. Dette fordi pasienter føler avmakt i møte
med helsevesenet. Ventetiden skal ned ved at det åpnes mer for fritt
sykehusvalg og bedre utnyttelse av ressursene. Ny teknologi gjør nye
løsninger mulig – ekspertisen skal flyttes ut til folket. Økt kunnskap hos
34
pasientene føler til trygghet og hindrer overbehandling. Kommunene
må samarbeide for å få til gode løsninger, er en forutsetning for å få
DMS opp å stå. Folk skal få et tilbud der de bor og slippe og oppsøke
helsetjenestene. Flytte ressurser til de eldre, de skal også komme med
et løft innen rus og psykiatri. Normer for bemanning og kvalitet skal
også komme på plass.
Høie var også opptatt av definisjonen på helse og at den måtte være
mulig å oppnå mens en var i livet. Han mente det var mer
imponerende å delta i Ridderrennet enn Birken og likte deres motto:
Det umulige er mulig. ”Helse er å tåle den belastningen livet utsetter
en for” - Hva er viktigst i mitt liv og hva skal til for at jeg skal mestre
det? Høie siterte Per Fuggeli som sier at: ”God helse er langt mer enn
fravær av sykdom”.
Hans regjering lover også å kutte ned på byråkrati og tidstyver. Han var
også imponert over fagligheten og engasjementet på pasientens vegne
til de som jobbet i helsesektoren.
Diabetes forbundet ved Generalsekretær Bjørnar Allgot
Helsetjenesten kan ikke gjøre kronikerne bra, men brukerne vil bli tatt
på alvor. De ønsker tillitt, trygghet og god gammaldags folkeskikk. Hvor
er fokuset? Viktig med opplæring i egenomsorg, folk er ulike og har
ulike behov. En pasient er ikke alltid hjelpetrengende og passiv.
Brukeren vil være en medspiller. Kronikere har en sykdom, men er
ikke syke – kropp og sjel henger sammen. Se pasienten/kronikeren
som en ressurs- brukermedvirkning er en menneskerett og
demokratisk som igjen gir helsegevinst.
Statssekretær i helse og omsorgsdepartementet: Lisbeth Normann
Helse Norge har et sammensatt utfordringsbilde. Organiseringen av
arbeidet er ikke optimalt. Legevakts ordning og tilbudet til de psykisk
syke er de svakeste leddene. En samlet gjennomgang av
primærhelsetjenesten er innovativt. Utfordringene er sammensatte og
krever grundig beskrivelse og nye løsninger. God samhandling mellom
sykehus og kommune er en nødvendighet. God kvalitet avhenger av å
35
lytte til pasienter og pårørende. Regjeringen vil drøfte dagens ledelses
struktur, kompetanse og utdanningsbehov. Opptrappingsplan for rus,
habilitering og rehababilitering. Barn og unge kronikere. Legevaktens
kompetansebehov og rolle, samt etablere kommunale helse og
omsorgsregistre. Se på nye IKT løsninger. Alle relevante aktører skal få
komme med innspill.
”Å lede er å være tilstede der det skjer” var tema til Per Bleikelia,
direktør ved Ringerike sykehus
Er det mulig å lede et sykehus? ”Fyrbøter i helvete».
Felles for sykehusene er at de er store organisasjoner og er de mulig å
lede fra toppen? Møtet mellom behandler og pasient er det det
handler om. Viktig å snu pyramiden på hodet – all makt fra bunnen.
Adm. dir må være en tilrettelegger. Det er kun bevilget penger til
pasientbehandling – må aldri glemmes. Vi som jobber i helsevesenet er
kjempeheldige, men vi må bruke pengene riktig. Møtet mellom pasient
og behandler må være optimalt. For å nå dette målet må ledelsen
forstå de ansatte, se dem og finne løsninger i fellesskap for å nå målet.
Syke mennesker er ikke interessert i å møte direktøren. Å følge
rammene er en forutsetning og det er ledelsens ansvar. De ansatte må
ha det bra på jobb, det er de som møter pasientene. Alle ønsker
endring, men ingen ønsker forandring. Fagfolk er heltene i sykehusene.
Alle som jobber på sykehuset må ta ansvar. Det primære i
sykehusdriften er å stå sammen og alle tar samme ansvar. Vi er
36
forberedt for den eldre generasjonen, men ikke den yngre garde – det
blir vår største utfordring. De vil ikke være lojale, men velge det beste
tilbudet – shoppe på nettet. Tillit er like viktig som kontroll, viktig med
mer makt ned i organisasjonene.
Leder for Nasjonal foreningen for folkehelsens demens råd og leder
for statens senior råd: Wenche Frogn Sælleg
Personer med demens vil selv bli hørt!
Personer med demens har ofte betydelige ressurser å ta i bruk, hvis de
får hjelp til å bygge bro over til ”den andre siden”. Eks. hjelpe til med å
vaske huset eller å lage mat sammen med andre. De trenger hjelp til å
ta disse ressursene i bruk. Det handler og mestring og hjelp til
selvhjelp. Aktivitet hindrer utvikling av sykdommen. Den demente
brukeren har også rett til medvirkning ikke bare retten til en diagnose
og retten til å motta hjelp.
Ønske er en garanti etter en modell fra Scotland: ” Ingen skal gå alene
gjennom livet med en demenssykdom”.
Nasjonalforeningen planlegger en opplæringsplan av offentlige
institusjoner i samarbeid med brukerorganisasjonen og pårørende,
men det er også viktig å begynne med oss selv.
Helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet tematerte: ”God
dialog og medvirkning”
Helsepersonell er til stede ved fødsel og død. Hvordan ønsker vi å bli
mottatt? På våre egne premisser eller på systemets premisser? Vi er
gode på helsetjenester i Norge, men ikke så gode på å ta inn brukerens
perspektiv. Vi var tidlig ute med pasientrettighets lov, men ikke klart å
få dette til. Spørre, lytte og være interessert i den som skal motta
tjenesten fører til økt kvalitet. Hva er det å jobbe kunnskapsbasert?
Forskningsbasert, men hva med kunnskapen som er erfaringsbasert?
Der bør den grunnleggende kunnskapen ligge. Argumentene mot
brukermedvirkning er hvem som blir hørt? Er det menigmanns stemme
som blir hørt? Brukermedvirkning er det største kvalitetsgrepet
helsetjenesten kan gjøre. Det bør forskes mer for å skape lokale og
37
nasjonale veivisere. Brukermedvirkning er ikke det samme som at
brukeren skal bestemme egen behandling. Det må alltid ligge i
fagmiljøet. Viktig å finne en balanse som gagner alle – fornøyde
brukere og god kvalitet. Hva er vanskelig med brukermedvirkning?
Hvordan få til en helhetlig systematikk for å nyttiggjøre disse
opplysningene? Eks. venterom? Er brukerne brukt i utformingen? Hva
er viktig for brukeren på et venterom? Lederne må inkludere all
brukermedvirkning i kvalitets arbeidet og det må være i samsvar med
organisasjonens mål og verdigrunnlag. Brukermedvirkning er
godpraksis og viktig som forebygging av negative opplevelser.
Brukerne må bli flinkere til å etterspørre og kreve medvirkning.
General sekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon: Liv Arum
”Ønske det, tenke det, ville det, men gjøre det?”
Mange ønsker pasients helsetjenester, men hvordan komme i gang?
Vanskelig å sette pasienten i sentrum når en sitter der selv! Kronikere
har ofte kontakt med flere tjenester, men tjenestene kommuniserer
ikke med hverandre. Det blir vanskelig å finne fram i jungelen, mangler
en samlet oversikt for pasientene og tjenestene. Målet er god helse og
mestring av eget liv. Overgangene er sårbare, der glipper det ofte - fra
barn til voksen, mellom organisasjoner og/eller tjenestetilbud.
Pasientene er ikke opptatt av hvem som har ansvaret for hva, men å få
den behandling som fungerer og de har krav på. Koordinatorer er
viktige, pasienten blir ofte sin egen koordinator. Det skal ikke være lov
å slippe en pasient før en annen har tatt over ansvaret. Kanskje må det
sanksjoner til! 52 % av pasienter mente de ikke fikk god nok
informasjon ved utskrivelse viser «Pasop undersøkelsen». Pasientene
etterlyser tid til å få snakke med legen og få svar på det de lurer på.
Mestring er målet - tid er avgjørende for å nå pasienten. Viktig for
legen å se hva de ikke kan å henvise videre til andre. Tre av fire
pasienter ble avbrutt av legen etter 18 sek. Dørhåndtaksyndromet:
Pasienten presenterer sitt største problem på vei ut, med ei hånd på
dørhåndtaket. Lytt til pasienten. Kjendiser blir sett, hørt og lyttet til hvorfor ikke gjøre det samme med menig mann?
38
Utdeling av lederprisen 2013
NSF Oppland deler hvert år ut lederprisen. Den går til en leder som har
utmerket seg i sin lederstil ved blant annet å sette klare mål for
sykepleietjenesten, når gode pasientresultater i samarbeid med de
ansatte og skaper trivsel på arbeidsplassen.
For 2013 gikk lederprisen til NSF LSL Opplands leder Lillian Mistereggen
som fikk prisen utdelt under Fagernesseminaret utdelt av Fylkesleder
Thomas Lykken. Lederprisen fikk hun for det flotte arbeidet hun gjør
som avdelingssykepleier på SI Gjøvik. Vi gratulerer!
NSF LSL Oppland inviterer til fagdag på Honne den
13. oktober 2014 med Marco Elsafadi
Denne lederkonferansen er gratis for våre medlemmer i NSF LSL
Oppland. Andre betaler kr. 600,Marco er tidligere landslagsspiller i basket og vant i fjor konkurransen
«Mesternes mester»
Vi begynner med lunsj kl. 12.00.
Tema varer fra 13.00 - 17.00 med passelige pauser.
Påmelding innen 30.08.14 til: [email protected]
39
NSFs nasjonale lederkonferanse 2014
«Levende ledelse»
Gode ledere leder – levende ledelse gir liv til medarbeidere –
levende ledelse gir levende organisasjoner og fornøyde
pasienter
Velkommen til en konferanse med fokus på
engasjement, rolle og fag
Tid: 27. og 28. november 2014
Sted: Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen
Målgruppe: Alle ledere på alle nivå i helse- og
omsorgsektoren
Sett av dagene nå – utfyllende program og påmelding
kommer på vår nettside www.nsf.no
Arrangører:
NSF, NSF LSL og Sentralt fagforum i NSF
40
Fagernesseminaret for ledere 28.-30. januar 2015
på Quality Hotell & Resort Fagernes
Styret har den glede å presentere rammene omkring Fagernesseminaret
2015 allerede nå . Seminaret arrangeres for 26. gang. Foredragsholdere er
klare og vi jobber nå med å forme innholdet og overskrifter på alle foredrag.
Vi starter med lunsj onsdag 28. januar og avslutter med lunsj fredag 30.
januar.
Program onsdag fra kl. 12.30






Kulturelt innslag
Åpning ved leder Lillian Mistereggen
Ole Hope med tema - «Mellomlederen som kraft i iverksettingen»
Johan Kaggestad - tema under avklaring
Årsmøte i NSF LSL Oppland kl. 17.00
Middag for de som bor på hotellet kl. 19.30
Program torsdag fra kl. 09.00





Kulturelt innslag
Linda Lai – tema under avklaring
Anders Martinius Tangen med tema «Født til omstilling og Its all in
the huggu»
Utdeling av sykepleielederprisen v/fylkesleder NSF Oppland kl. 16.45
Festmiddag kl. 19.00
Program fredag fra kl. 09.00



Kulturelt innslag
Henrik Syse – tema under avklaring
Oppsummering og avslutning
41
Vi vil også i 2015 invitere utstillere til konferansen. Det blir gode pauser med
besøk i utstillingen mellom foredragene. Det er også lagt inn en god
lunsjpause.
Pågangen til konferansen har de senere år vært stor at påmeldingen er blitt
stoppet en stund før påmeldingsfristen har utgått.
Vi vil derfor gi våre medlemmer i Opplandsgruppa anledning til å melde seg
på allerede nå. Dersom du ønsker å melde deg på nå så sender du en epost til
Tom Rune Bratlien.
[email protected]
Programmet i sin helhet og påmeldingen åpnes i september med
påmeldingsfrist 1. november 2014.
Oversikt på priser for konferansedeltakelse:
Deltakeravgift for medlemmer
av NSF LSL
1900,-
Deltakeravgift for andre
2600,-
Hotellpakke
2900,-
I enkeltrom med fullpensjon
Hotellpakke
2190,-
I dobbeltrom med fullpensjon,
inkl. festmiddag
Dagpakke
420,/dag
Inkluderer kaffe, lunsj og frukt
565,-
Inkluderer 3 retters festmeny
med 2 enheter drikke
(For de som ikke bor på hotellet)
Festmiddag
(for de som ikke bor på hotellet)
42
VIKTIG OPPLYSNING: Det er mange som gjerne vil delta på vårt
Fagernesseminar. Men hotellkapasiteten er en begrensende faktor. Derfor
oppfordrer vi dere som har mulighet til å dele rom med en kollega, eller to, å
gjøre nettopp det. Når du melder deg på får du spørsmål om hvem du ønsker
å dele rom med.
Vi ønsker å gjøre våre medlemmer oppmerksom på følgende:




Ved avmelding av konferansen før påmeldingsfristen utgår – ingen
avgift
Ved avmelding mellom 1. november og 30. november betales 50 % av
deltakeravgiften, ingen avgift for dagpakke eller hotellopphold
Ved avmelding mellom 1. desember og 31. desember betales 75 % av
deltakeravgiften, samt eventuell dagpakke eller hotellopphold
Ved avmelding mellom 1. januar og konferansen betales 100 % av
deltakeravgiften, samt eventuell dagpakke eller hotellopphold
 Dersom det er venteliste og rommene/bestilte dagpakker benyttes av
andre, belastes ikke dette ved avbestilling
Styret i NSF LSL Oppland
ønsker dere alle vel møtt til
Fagernes i 2015!
43
NSF LSL Opplands retningslinjer for tildeling av
studie-, kurs- og/ eller reisestipend
Godkjent av årsmøtet i 2012, revidert og godkjent i 2014
A. Formål
Stipendet er begrenset oppad til kr. 15 000 pr. år. og skal være en
støtte til medlemmer av NSFLSL`s Lokalgruppe i Oppland som ønsker
videre- / etterutdanning innen ledelse.
Kurs- og/eller reisestipendet begrenses oppad til kr 8.000 pr år og skal
være en støtte til medlemmer av NSFLSL`s Lokalgruppe i Oppland som
ønsker å delta på sykepleiefaglige kurs, lederkurs, kongresser og
studiebesøk.
B. Stipendets omfang
1. Lokalgruppen for sykepleieledere i Oppland avsetter hvert år en
sum i budsjettet som gis benevnelsen «Studie og reisestipend».
Den budsjetterte sum vedtas på årsmøtet og offentliggjøres
gjennom ”Opplandslederen”.
2. Forslag til endringer i summen som avsettes, samt forslag til
endringer i størrelsen av støtten til den enkelte søker skal
vedtas på årsmøtet hvert år.
3. Studiestipend gjelder utgifter knyttet direkte til videre/etterutdanning innen ledelse.
4. Reisestipendet gjelder utgifter i forbindelse med kurs,
konferanser, kongresser og studiebesøk.
C. Søkere og gangen i søknadsprosessen
1. Søkeren må ha vært medlem av NSF LSL`s Lokalgruppe i
Oppland i minimum 1 år og være à jour med kontingenten.
2. Program og formål for kurs / konferanse/ studie samt
bekreftelse på påmelding skal vedlegges søknaden.
3. Endringer / frafall må meldes styret i NSFLSL Oppland.
44
4. Ved tvil om søker oppfyller kriteriene skal styrets vurdering,
være avgjørende.
5. Det benyttes egne søknadsskjemaer som fås ved henvendelse
til styret.
6. Opplysning om andre former for økonomisk støtte vedlegges
søknaden.
7. Utfylt søknadsskjema sendes: NSF LSL`s Lokalgruppe i Oppland
v/ leder.
8. Styret behandler søknader på ordinære avsatte styremøter.
D. Rapportering
1. Innvilget støtte/ stipend innebærer tilbakerapporteringsplikt i
form av artikkel i ”Opplandslederen”.
2. Utbetaling av støtte/ stipend skjer når
tilbakerapporteringsskjema er sendt kasserer. Kvitteringer for
dokumenterte utgifter vedlegges.
3. Rapport sendes på e-post til leder av Opplandsgruppen.
Kontaktinformasjon alle medlemmer
Husk å gi beskjed til NSF medlemsregister når du flytter på deg. Da
kan du hjelpe til med å spare både tid og penger 
NSF LSL Oppland får medlemslister fra NSF sentralt. Opplysninger er
basert på de opplysninger det enkelte medlem har registrert under
”mine sider”. For at medlemslistene skal være korrekte er styret
avhengige av at alle medlemmer legger inn riktige opplysninger. Det er
nødvendig at alle opplysninger til enhver tid er korrekte med tanke på
at dere som medlemmer skal få tilsendt tilbud om kurs, seminar mv.
Styret oppfordrer alle til å gå inn for å sjekke at de opplysninger som er
45
registrert på deg stemmer. For å sjekke dette gjør du følgende:
1. Gå inn på www.sykepleierforbundet.no
2. Klikk på ”logg inn” øverst til høyre
3. Skriv inn brukernavn (ditt medlemsnummer) og passord (ditt
personnummer evt. det passord du har laget)
4. Klikk på ”Min side” - ”Medlemskap”- "Personalia”
5. Du kan nå sjekke at opplysninger om deg er korrekte.
6. Husk å lagre!
Nettsiden til NSF LSL Oppland
For mer informasjon om NSF LSL Oppland, gå inn på vår hjemmeside:
https://www.sykepleierforbundet.no/felles/fag/faggrupper/sykepleiele
dere/lokalgrupper/oppland
Der har vi nå lagt ut informasjon om styret, fagdager, seminarer, litt
om Opplandslederen, årsmøte, og om hvordan du skal bli medlem. Så
skal vi også få inn søknadsskjema til studie – og reisestipend. Er det
annet du savner der, så bare si ifra til oss.
På www.sykepleierforbundet.no, eller kunnskapssenteret.no kan du
også finne andre interessante temaer også om ledelse, og andre kurs
og seminarer.
Vi minner om at vi i NSF LSL Oppland har midler avsatt til medlemmene
til disse formålene. Benytt de gode mulighetene!
En oppfordring
Fylkesleder Thomas Lykken oppfordrer oss til å delta i diskusjoner og
komme med innspill. Både for å synliggjøre oss selv, og ikke minst om
hvilket fantastisk arbeid vi får til. Det foregår mange spennende
utviklingsprosesser i helse Norge i dag anført av dyktige
46
sykepleieledere.
VI oppfordrer DEG til å ta denne utfordringen. Bruk også oss!! Fortell
oss hva som skjer hos deg/dere av stort og smått. Del din kunnskap og
erfaring med andre ledere, og skriv litt om det og send det til oss og vi
skal presentere det i Opplandslederen. Alle bidrag blir belønnet!
Styret i NSF LSL Oppland
ønsker dere alle
en riktig god sommer!
47
Returadresse:
B
TRYKO AS
Jernbanegt.6
2609 Lillehammer
Landsgruppa for Sykepleieledere har egen
nettside!
Her finner du nyttig og interessant informasjon
fra faggruppen vår.
www.nsf.no/faggrupper/ledere
Noen nyttige nettsteder:
www.sykepleierforbundet.no www.nsf.no
www.ukeavisenledelse.no
www.mindtoo.no
www.ogbedreskaldetbli.no
www.ks.no
www.nhs.no