Rapport: Finansielle utviklingstrekk 2015
FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 Finansielle utviklingstrekk 2015 Finansielle utviklingstrekk (november 2015) er en oppdatering av rapporten Finansielt utsyn som ble presentert i april 2015. Finanstilsynet har publisert rapporter om tilstanden i finansmarkedet hvert år siden 2003. Finansielle utviklingstrekk inneholder en oppdatering av situasjonen i internasjonal og norsk økonomi. I rapporten drøftes økonomisk utvikling og risiko, bankenes soliditet og likviditet, utfordringer for livsforsikringsselskaper og regulering av finanssektoren. Rapporten har i tillegg temaomtaler av boliglånsundersøkelsen fra høsten 2015, norsk økonomis oljeavhengighet og betydningen for finansiell stabilitet, gjeldsveksten i ikke-finansiell sektor og forsikringsselskaper og finansiell stabilitet. ISSN: 2464-1650 INNHOLD FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 UTSIKTENE FOR FINANSIELL STABILITET KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER Internasjonaløkonomi Norskøkonomi Verdipapir‐ogvalutamarkedene Utviklingeniutvalgtemarkeder Risikofaktorer KAPITTEL 2 BANKER Lønnsomhet Kredittrisiko Likviditetsrisiko Stabilfinansiering Soliditet KAPITTEL 3 FORSIKRING OG PENSJON Resultater Investeringerilivsforsikringsselskaperogpensjonskasser Soliditetogstresstester KAPITTEL 4 REGULERING EUsfinanstilsynssystem Reguleringavbankermv. Forsikringsselskaperogpensjonskasser Finansiellegrupperderbankogforsikringinngår Verdipapirområdet Endringersompåvirkerfleretyperforetak TEMA I BOLIGLÅNSUNDERSØKELSEN Forskriftomboliglån Boliglånsundersøkelsen Konklusjon TEMA II BETYDNINGEN AV NORSK ØKONOMIS OLJEAVHENGIGHET FOR FINANSIELL STABILITET Innledning Oljevirksomhetogbankeneskredittrisiko Effektenavvariglavoljeprispånorskøkonomi–ulikemodellberegninger Utsikteneforfinansiellstabilitet Oppsummering TEMA III GJELDSVEKSTEN I IKKE-FINANSIELL SEKTOR Utviklingenipublikumsgjeld Nærmereomhusholdningene Nærmereomforetakene Nærmereomkommunene Kredittvekstogfinansiellstabilitet Avslutning TEMA IV FORSIKRINGSSELSKAPER OG FINANSIELL STABILITET Systemrisikogenerelt Norskepensjonsinnretninger Pensjonsinnretningeneereksponertmotsystemrisiko 3 5 5 6 8 11 16 18 18 20 22 25 27 30 30 32 34 36 36 36 41 42 43 44 46 46 46 50 51 51 51 56 58 59 60 60 61 62 64 64 67 68 68 69 69 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 1 Pensjonsinnretninger–enmedsyklisksektor? Laverenter 70 71 Redaksjonavsluttet9.november2015. Korrigeringer11.november2015:FigurIII.6ererstattetmedny.OverskrifteniIII.7errettet.Sisteheleavsnittpåside65er korrigert. 2 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 UTSIKTENE FOR FINANSIELL STABILITET UTSIKTENE FOR FINANSIELL STABILITET Oljeprisfalletpregernorskøkonomi.Lavereetterspørselfra petroleumsvirksomhet harførttilbetydelig lavereaktivitet og svekket lønnsomhet i næringene som leverer varer og tjenestertildennevirksomheten.Ringvirkningenetilresten av norsk økonomi har så langt vært begrensede. Veksten i fastlandsøkonomien har falt og arbeidsledigheten har økt noe, men i mange næringer utenom oljerelaterte næringer er det fortsatt høy aktivitet. Finanspolitikken og pengepolitikken stimulerer innenlandsk etterspørsel gjennom økt bruk av oljepenger og lavere rente. Husholdningenesetterspørselerfortsatthøy,ogensvekket kronekursharstimulertkonkurranseutsattnæringsliv. Både Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og en del andre prognosemakere forventer en moderat økning i arbeidsledigheten og at veksten i fastlandsøkonomien relativt raskt tar seg opp. Samtidig understrekes usikkerheten knyttet til utviklingen i internasjonaløkonomiogoljeprisen,ogtilringvirkningenei fastlandsøkonomien som følger av lavere etterspørsel fra petroleumsvirksomheten. Norsk økonomi kan bli langt hardere rammet enn lagt til grunn i de økonomiske prognosene. Deterstorusikkerhetknyttettilutviklingeniinternasjonal økonomi.VekstenermoderatiUSAogsvakieuroområdet, ogdeterlaverevekstiframvoksendeøkonomier.Idelerav Europaerarbeidsledighetenstor,ogoffentligogprivatgjeld høy. Kvantitative lettelser og eksepsjonelt lave styringsrenter i USA og Europa har stimulert økonomien, men kan også ha bidratt til finansielle ubalanser gjennom økte formuespriser og lavere risikopremier. Det er derfor betydeligusikkerhetknyttettildeøkonomiskevirkningene nårdenekstraordinærepengepolitikkenskalfasesut. Økte renter i USA kan påvirke aksje‐ og obligasjonsmarkedene negativt og føre til kapitalutstrømming fra framvoksende økonomier, redusert investeringsaktivitet og svekket vekst i disse landene. Veksten i Kina har holdt seg høy, men det er stor oppmerksomhet på risikoen som har bygget seg opp i kreditt‐ og eiendomsmarkedet etter en lang periode med høy kredittvekst og store eiendomsinvesteringer. Russisk økonomi er i resesjon og underlagt vestlige sanksjoner, og offentligefinanserersterktsvekketavlavoljepris. Husholdningenes gjeldsbelastning og boligprisene er på historisk høye nivåer. De fleste boliglån har flytende rente, sominnebæreratenrenteøkningrasktførertilatenstørre del av låntakers inntekt går med til å betjene gjeld. Mange husholdningerharsværthøygjeldiforholdtilinntektenog samtidig små finansielle buffere. Til tross for lavere økonomiskvekst,øktarbeidsledighet,laverereallønnsvekst og generelt økt økonomisk usikkerhet som følge av oljeprisfallet,hargjeldentilhusholdningenefortsattåvokse sterkere enn inntektene. Tolvmånedersveksten i boligprisene har avtatt i høst, men det er for tidlig å si om dettereflektereretomslagiboligmarkedet. Lavelånerenter og forventningeromlangvariglavrenteer enviktigårsaktildenneutviklingen.Realrentenpåboliglån etter skatt er nå omtrent null. Selv om omslaget i norsk økonomiisolertsettkanbidratilådempehusholdningenes etterspørsel, er det en fare for at den høye veksten i husholdningenesgjeldogboligpriserkanvedvarenoentid. Risikoen for at dette senere vil utløse et brått omslag i boligprisene og i husholdningenes etterspørsel, vil i så fall øke. En brå og kraftig finansiell konsolidering i husholdningssektoren vil få store ringvirkninger i økonomien. Konsekvensene av økonomiske sjokk har erfaringsmessig vært større i situasjoner med høy husholdningsgjeldogubalanseriboligmarkedet. I markedet for næringseiendommer er eiendommer med stabile leieinntekter attraktive investeringsobjekter, og andelen utenlandske investorer i dette segmentet har økt. Nedgangen i direkteavkastning leieinntekter i forhold til pris indikerer at risikopremien knyttet til denne typen investeringer er redusert. Dette kan skyldes "søken etter avkastning" mer enn nedgang i reell risiko. Norske og internasjonale erfaringer har vist at markedet for næringseiendom er svært konjunkturutsatt. Et økonomisk tilbakeslag vil raskt føre til lavere leieinntekter og ledige arealer, og dermed lavere priser og panteverdier på eiendommene. Norske banker har høy eksponering mot bolig‐ognæringseiendomsmarkedene. De direkte eksponeringene mot oljerelatert virksomhet utgjørenrelativtlitendelavnorskebankerssamledeutlån, men det er forskjeller mellom bankene. Dersom omslaget i norskøkonomiblirmoderat,medenmidlertidigsvakvekst, må norske banker forventes å få noe økte tap og redusert inntjening,menikkeen dramatisk svekkelseavsoliditeten. Tapene på enkeltengasjementer kan likevel bli betydelige. Vedetkraftigtilbakeslagsomrammernorskøkonomibredt, kanimidlertidbankeneblipåførtbetydeligtappåfleredeler avutlånsporteføljen. Finansdepartementetfastsattemedvirkningfra1.juli2015 forskriftombankenesutlånspraksisforlånmedpantibolig. Siktemålet er å bidra til nøktern utlånspraksis og dermed dempe den sterke låneveksten og presset i boligmarkedet. Forskriften tar utgangspunkt i kravene som var nedfelt i Finanstilsynets tidligere retningslinjer, bl.a. maksimal FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 3 UTSIKTENE FOR FINANSIELL STABILITET belåningsgrad på 85 prosent for nedbetalingslån og betjeningsevne etter en renteøkning på 5 prosentpoeng. I tilleggerdetkravtilavdragpålånmedhøybelåningsgrad. Etter forskriften kan det innvilges lån som ikke oppfyller kravene,forinntil10prosentav volumetav innvilgedelån medpantiboligperkvartal. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse, som er basert på et utvalg av nye boliglån, tyder på at det siste året har vært nedgangiandelen lånsom gårutoverkravet om maksimal belåningsgrad på 85 prosent. Det har også vært en reduksjon i innvilgede lån der bankene har beregnet at låntaker ikke klarer å betjene gjelden etter en renteøkning på 5 prosentpoeng. Undersøkelsen viser imidlertid at gjeldsgraden, målt som gjeld i forhold til brutto inntekt, er høy,ogspesielthøyforungelåntakere. Lønnsomheten i bankene har vært god i årene etter finanskrisen. Inntjeningen er også god så langt i 2015. Misligholdogutlånstaperfortsattlave,ogbankeneharikke sett behov for å øke tapsavsetningene i særlig grad. Kapitaldekningen har økt i perioden etter finanskrisen. Uvektet ren kjernekapitalandel har imidlertid økt langt mindre, og er fortsatt ikke større enn den var på begynnelsenav2000‐tallet.Detskyldeslangtsterkerevekst i forvaltningskapitalen enn i det risikovektede beregningsgrunnlaget. Detnyeeuropeiskekapitaldekningsregelverketbleinnførti Norge i 2013, med gradvis innføring av nye bufferkrav, samtidigsombankenemåholdekapitalforderisikoersom ikkeerdekketavminste‐ogbufferkrav.Bufferkraveneøkte i 2015 og øker videre i 2016 som følge av økning i bufferkravet for systemviktige institusjoner og økt krav til motsykliskkapitalbuffer. Svakere vekst i norsk økonomi, høy gjeld i husholdningene og faren for ubalanser i eiendomsmarkedene, tilsier at bankenefortsattbedrersinsoliditetslikatdeeristandtilå yte kreditt til kredittverdige kunder i dårligere tider. Hvis ikke, kan nedgangen bli forsterket av kredittørke. Bankene må benytte en vesentlig del av overskuddene til å øke den rene kjernekapitaldekningen. Dette forutsetter moderate utbyttebetalinger. Bankene har stor andel markedsfinansiering og mye av dette er tatt opp i utenlandsk valuta. En betydelig del av både norsk og internasjonal markedsfinansiering har løpetid kortere enn tre måneder. I tredje kvartal økte risikopremienepådeflestetyperobligasjoner.Økningenvar særlig stor for obligasjoner utstedt av selskaper innenfor olje‐ og offshorenæringen, men også risikopremiene på senior bankobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett OMF økte. Dette tyder på at markedsaktørene vurderer framtiden som mer usikker. Som erfart under den 4 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 internasjonale finanskrisen i 2008, er norske banker sårbareforuroiinternasjonalepenge‐ogkapitalmarkeder. Det er derfor nødvendig at bankene fortsetter å øke likviditetsreservene og sikrer langsiktig finansiering av langsiktige eiendeler. OMF‐finansiering har bidratt til å reduserelikviditetsrisikoen,menkanhagjortbankenemer sårbare for et tilbakeslag i økonomien og boligmarkedet. Pantsetting av eiendeler må derfor holdes på et forsvarlig nivå. For pensjonsinnretningene er det lave rentenivået og utsiktertillaverenterilangtidframover,enstorutfordring. En vesentlig andel av forpliktelsene består av kontrakter medårliggarantertavkastningpåetnivåsomerhøyereenn dagensmarkedsrente.Ietlavrenteregimeerdetvanskeligå oppnåtilstrekkeligavkastningpåpensjonsmidlene.Itillegg kreverøkendelevealderhøyereforsikringsavsetninger. Deteråpnetforat kravettiløkteavsetninger somfølge av øktlevealder,kanoppfyllesoverenperiodepåinntil7årog at avkastningsoverskudd, som ellers tildeles kunden, kan benyttes til å øke avsetningene. Pensjonsinnretningenes egenkapital skal dekke minimum 20 prosent. Blir pensjonsinnretningenes avkastning lavere enn det som er nødvendig for å dekke årlig garantert avkastning og kundensandelavreserveøkningen,måselskapenedekkeen størreandelenn20prosent. Innføringen av Solvens II fra 1. januar 2016 vil bedre reflektere risikoen i forsikringsvirksomheten enn tidligere solvenskrav. Dette vil særlig komme til syne for livsforsikringsselskapene, fordi forsikringsforpliktelsene etter det nye solvensregelverket skal verdsettes til markedsverdi.Meddagenslaverentenivåinnebærerdeten til dels betydelig økning i verdien av forpliktelsene sammenlignet med gjeldende regelverk. Livsforsikrings‐ selskapene er gitt mulighet til å benytte en overgangsordning for tekniske avsetninger i en periode på 16år.Dettevilbidratilålettesolvenskravetforselskapenei enperiode,selvomdenunderliggenderisikoenikkeendres. KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER 1.1 BNP-vekst for industriland og framvoksende økonomier og prognoser gitt på ulike tidspunkter 9 8 7 Prosent KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER 6 5 4 3 2 1 0 2010 IMFnedjustertevekstprognoseneforinternasjonaløkonomi for2015og2016med0,2prosentpoengfrajulitiloktoberi 2015. Nedjusteringen hadde bakgrunn i forventninger om svakere oppgang i 2015 og 2016 i USA og i oljeeksporterende økonomier, som Brasil og Russland. Utviklingen i kinesisk økonomi og euroområdet var i henhold til tidligere prognoser, mens ringvirkningene av lavere kinesisk etterspørsel på verdensmarkedet har vært noehøyereennIMFsåforsegfornoenmånedersiden. Utviklingen i amerikansk økonomi var positiv i 2014. Etter svakvekstiBNPiførstekvartal2015,økteproduksjoneni andre kvartal for så å avta igjen i tredje kvartal. Privat konsumharværtdensterkestedrivkraftensålangtiår.Det antas at lav oljepris og reduserte drivstoffutgifter har stimulerttilhøyereforbruk.Arbeidsmarkedetharvisttegn til bedring. Ledigheten falt med 0,7 prosentpoeng fra inngangen av 2015, til 5,0 prosent i oktober 2015, se figur 1.2. Tidligere har fall i sysselsettingsraten kunnet forklare deler av reduksjonen i arbeidsledigheten. Dette synes i mindre grad å være gjeldende nå, men sysselsettingsraten er på et lavt nivå. Prognosene fra IMF peker mot fortsatt oppgangiamerikanskøkonomi,setabell1.1. 2012 2013 2014 2015 2016 Framv. økonomier IMF, april 2015 Framv. økonomier IMF, oktober 2015 Kilde: IMFs World Economic Outlook, april og oktober 2015 1.2 Arbeidsledighet i utvalgte land 30 25 20 INTERNASJONAL ØKONOMI Moderat vekst i USA, svak vekst i euroområdet og lavere vekst enn tidligere i de framvoksende økonomiene preger internasjonal økonomi. De framvoksende økonomiene vokser fortsatt betydelig høyere enn industrilandene, se figur 1.1. I Kina fortsetter veksten å falle, men fra et høyt nivå. Svakere produksjonsøkning i Kina har negativ innvirkning på den økonomiske utviklingen hos landets handelspartnere. 2011 Industriland IMF, april 2015 Industriland IMF, oktober 2015 Prosent Veksten i internasjonal økonomi er moderat. I de framvoksende økonomiene avtar veksten, og BNP faller i enkelte land. For industrilandene samlet er det ventet en svak oppgang framover, men det er stor forskjell mellom landene. For norsk økonomi peker prognosene mot svak vekst i inneværende år og neste år, men oppgang fra 2017. Det betydelige aktivitetsfallet i petroleumssektoren og risikoenforvedvarendelavoljeprisøkerusikkerhetenrundt den videre utviklingen i norsk økonomi. Kraftig kronedepresiering øker konkurransekraften for eksportbedriftene.Samtidigfortsetterhusholdningenesgjeld åvoksesterkereenninntektene.Boligpriseneerfortsattpået høytnivå. 15 10 5 0 2005 2006 2007 USA 2008 2009 2010 Euroområdet 2011 2012 Spania 2013 2014 2015 Tyskland Kilde: Thomson Reuters Datastream I euroområdet er pengepolitikken fortsatt ekspansivt innrettet. BNP‐veksten i euroområdet samlet sett tok seg opp gjennom 2014. I første halvår av 2015 var veksten moderat. Det er vesentlige forskjeller mellom landene. I TysklandvoksteBNPmed1,6prosent annualisert iandre kvartal.Økteksportsomfølgeavsvakvalutakurs,forklarer enstordelav veksten. Isammeperiode vardetnullveksti Frankrike.Blantdetidligerekriselandeneieuroområdethar veksten tatt seg betydelig opp i Spania, Irland og Portugal. Italiensk økonomi har hatt moderat vekst tre kvartaler på rad. Arbeidsmarkedet i euroområdet er fortsatt svakt, og ledighetsraten var 10,8 prosent i september 2015. Det er imidlertid stor spredning mellom medlemslandene, og ledigheten varierer fra 25 prosent i Hellas til 4,5 prosent i Tyskland. Inflasjonen i euroområdet falt betydelig høsten 2014 som følge av lave energipriser. Etter å ha økt noe gjennom første halvår i 2015, er prisutviklingen igjen flat i oktober.IMFleggertilgrunnatBNP‐vekstenviltasegsvakt oppframmot2016,setabell1.1. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 5 KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER Tabell 1.1 Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prognoser for 2015 og 2016 USA Euroområdet Kina 2014 2015 2016 2014 2015 2016 2014 2015 2016 BNP 2,4 2,6 2,8 0,9 1,5 1,6 7,3 6,8 6,3 Inflasjon 1,6 0,1 1,1 0,4 0,2 1,0 2,0 1,5 1,8 Arbeidsledighet 6,2 5,3 4,9 11,6 11,0 10,5 4,1 4,1 4,1 Kilde: IMF, World Economic Outlook, oktober 2015 1.3 Husholdningens gjelds- og rentebelastning 20 250 200 Prosent 150 10 Prosent 15 100 5 50 0 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 K4 K4 K4 K4 K4 K4 K4 K4 K4 K4 K4 K4 K4 K4 Rentebelastning (venstre akse) 0 Gjeldsbelastning (høyre akse) Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet Til tross for oppbremsing, vokser de framvoksende økonomiene samlet sett fortsatt sterkere enn industrilandene. Det er store forskjeller mellom oljeeksporterende og oljeimporterende framvoksende økonomier. Mens BNP faller kraftig i Russland og Brasil, øker veksten i India. I Kina avtok veksten gjennom 2014, men fra et høyt nivå. Så langt i 2015 synes veksten å ha stabilisertseg.Myndigheteneharsattigangfleretiltakforå stimulereaktiviteten.Falletiaksjemarkedeneharsålangti mindre grad slått inn i realøkonomien. Prognosene peker mot fortsatt relativt høy vekst framover, se tabell 1.1. Overkapasitet i deler av økonomien og høy gjeld i privat sektordemperimidlertidvekstutsiktene. NORSK ØKONOMI Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at årsveksten i BNP for Fastlands‐Norge var 1,0 prosent i første halvår 2015. Fallet i oljeprisen i andre halvår 2014 har bidratt til en markant nedgang i etterspørselen fra petroleumsrelaterte næringer,ogtillaverevekstinorskøkonomi.Forventninger omvedvarendelavoljeprisantasåvillebidratilfortsattlave oljeinvesteringer. Både Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet forventer en konjunkturnedgang i 2015 og 2016, og deretter moderat økt vekst i aktivitetsnivåeti2017,setabell1.2. De betydelige vekstimpulsene norsk økonomi har fått fra realinvesteringene i petroleumsnæringen gjennom flere år, avtar. Nedgang i vareinnsats i petroleumsnæringen og lavere eksport av varer og tjenester fra oljerelaterte næringer bidrar også til lavere aktivitet.1 Investeringene i petroleumsnæringenhargåttgradvisnedfratredjekvartal 2013. Svekket lønnsomhet som følge av høy kostnadsvekst og lavere oljepris ventes å bidra til fortsatt fall i investeringeneiåreneframover.Flerefeltvilikkebliutbygd før utbyggingskostnadene er redusert eller oljeprisen har økt. Fallet i oljeprisen fører dessuten til markant nedgang i produksjonsverdiogistatensdirekteogindirekteinntekter fra petroleumsvirksomheten. Finansdepartementet venter en nedgang i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhetenfra312mrd.kroneri2014til199 mrd. kroner i 2017. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 med tilleggsproposisjon som følge av økt antall asylankomster, foreslås en samlet økning i bruken av oljeinntekter på 23,8 mrd. kroner. Dette tilsvarer en budsjettimpulspå0,7prosentavBNPforFastlands‐Norge.I 2015varimpulsenomlag½prosent. Relativt høy inntektsvekst i husholdningene har bidratt til fortsatt sterk utvikling i privat forbruk. Trolig bidrar også svært lav realrente etter skatt til veksten i privat forbruk. Veksten i forbruket var 3 prosent målt som årlig rate i første halvår 2015. Statistisk sentralbyrå venter at nedgangen i norsk økonomi vil dempe utviklingen i det private forbruket framover. Kortidsindikatorene peker mot svakutviklingiforbruketitredjekvartal. Prognosene peker mot videre nedgang i realrenten etter skatt, som antas å bli negativ i 2016. Husholdningenes gjeldsbelastning2 har – etter en kort periode rundt den internasjonale finanskrisen i 2008 med tilnærmet uendret forholdmellomgjeldoginntekt–igjenstegetdesisteårene, 1 Norske bankers eksponeringer mot oljeindustrien og tilknyttede næringer er nærmere omtalt i temakapittel II. Gjeldsbelastning er definert som husholdningenes brutto gjeld til innenlandske kilder (K2) i forhold til disponibel inntekt siste fire kvartaler. 2 6 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER Tabell 1.2 Makroøkonomiske hovedstørrelser for norsk økonomi. Prognoser 2015–2018. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår. 2014 2015 2016 2017 2018 Regnskap* SSB NB FIN SSB NB FIN SSB NB FIN SSB NB FIN 2,0 2,6 2½ 2,5 1,8 1¾ 1,9 3,0 3 2,8 2,7 3 – 1,7 0,5 – – 3,6 – – 6,5 – – 4,2 – – Boliginvestering -1,6 0,2 – 1,2 3,5 – 1,4 5,4 – 4,4 4,9 – – Eksport, varer*** 2,3 5,8 5¼ 4,1 4,4 3¼ 4,0 3,6 4 4,0 3,3 3¾ – BNP Fastlands-Norge 2,2 1,3 1¼ 1,3 1,8 1¼ 1,8 2,9 2 2,1 2,5 2½ – Arbeidsledighetsrate (AKU)**** 3,5 4,4 4¼ 4,4 4,6 4½ 4,5 4,2 4¼ 4,2 4,1 4 – Årslønn 3,1 2,8 2¾ 2,7 2,9 2¾ 2,7 2,8 3¼ 3,0 3,0 3¾ – Konsumprisindeksen (KPI) 2,0 2,1 2¼ 2,1 2,9 2¾ 2,5 2,0 2¼ 2,1 1,8 2 – Boligpriser 2,7 5,7 – – 2,7 – – 4,3 – – 2,2 – – Privat konsum Bruttorealinvestering Fastlands-Norge** i tradisjonelle * Foreløpige tall, ** Tall for Finansdepartementet er Bruttoinvesteringer i fast kapital, *** Tall for Norges Bank er eksport fra Fastlands-Norge, **** Nivå i prosent. Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet Både Norges Banks regionale nettverk og Næringslivets hovedorganisasjon NHO peker på utfordringene for næringer innenfor olje‐ og gassvirksomhet. Dette gjenspeiles i NHOs investeringsindeks. Bedrifter innenfor olje‐ og gassvirksomhet oppgir å ville redusere investeringsaktiviteten i 2016. I Norges Banks regionale nettverk framhever enkelte bedrifter at usikkerhet knyttet til kinesisk økonomi vil bidra til å påvirke norsk eksport negativt.IfølgeNHOvarimidlertidvekstenietterspørselen ettertradisjonelleeksportvarerog‐tjenesteriandrekvartal 2015 større enn nedgangen i etterspørselen fra oljeinvesteringene regnet i kroner. SSBs konjunkturbarometer for industri og bergverk viser nedgang i industriproduksjonen i tredje kvartal 2015 sammenlignet med foregående kvartal, som særlig er knyttet til redusert aktivitet hos leverandører til oljeindustrien. Innenfor tradisjonell eksportrettet industri vardetøkningiproduksjoneninnenfordeflestenæringene. Norges Banks regionale nettverk indikerer at produksjons‐ vekstenibyggoganleggharavtatt.Deregionaleforskjellene ‐ 1.4. Driftsmargin* i børsnoterte foretak** 25 20 Prosent se figur 1.3. Ved utgangen av andre kvartal 2015 var husholdningenes gjeldsbelastning 210 prosent. Høyt og økende gjeldsnivå gjør husholdningene mer sårbare for renteoppgang og redusert inntekt. Imidlertid er det stor forskjell mellom husholdningene, og enkelte grupper er betydelig mer utsatt enn andre. Husholdningsdata viser store forskjeller i gjeld, renteutgifter, inntekt og formue mellom ulike alders‐ og inntektsgrupper. Det er særlig de yngrealdersgruppenesomharhøy gjeldsbelastning.Deter ogsådissegruppenesomhardelavestefinansiellebufferne iformavbankinnskudd. 15 10 5 0 -5 * Driftsmargin viser driftsresultatet i prosent av driftsinntektene. ** Eksklusive banker og forsikringsselskaper. Kilde: Statistisk sentralbyrå er blitt større, og det framheves at boligbygging og oppføring av privat næringseiendom på Sør‐ og Vestlandet trekkerned. Etter å ha økt i 2013, falt totalkapitalrentabiliteten til de børsnoterte konsernselskapene i 2014. SSBs kvartalsvise regnskapsstatistikk for børsnoterte selskaper viser meget svakutviklingiførstekvartal2015.Detteknyttesistorgrad til nedskrivinger og underskudd i ledende selskaper innenforenergisektoren.Figur1.4viseratdriftsmargineni de børsnoterte selskapene tok seg noe opp i andre kvartal 2015, men at den fortsatt var svakere enn samme kvartal åretfør.Dersomikkeandrehalvår2015blirsværtgodtfor de børsnoterte selskapene, vil totalkapitalrentabiliteten i 2015 trolig bli enda lavere enn i 2014. Det har historisk værtnærsammenhengmellomutviklingenidebørsnoterte FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 7 KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER arbeidsledigheten var 2,9 prosent i oktober 2015. Dette er en svak økning fra samme måned året før. Med lav vekst i norsk økonomi framover, venter Statistisk sentralbyrå og Norges Bank at arbeidsledigheten AKU vil bli om lag 4,5 prosenti2016. 1.5 Arbeidsstyrke, sysselsetting og arbeidsledighet. Sesongjustert 6 2 800 2 700 4 2 500 Prosent 1 000 personer 2 600 2 400 2 300 2 2 200 2 100 2 000 des. 00 0 des. 02 des. 04 Arbeidsstyrke des. 06 des. 08 Sysselsetting des. 10 des. 12 des. 14 Ledighet (høyre akse) Kilde: Statistisk sentralbyrå 1.6 Konsumpriser (tolvmånedersvekst) og styringsrente 7 6 Svekkelsen av kronekursen har bidratt til oppgang i underliggende prisstigning. I september 2015 var tolvmånedersveksten i KPI og KPI‐JAE KPI justert for avgifter og energi hhv. 2,1 og 3,1 prosent, se figur 1.6. StatistisksentralbyråogNorgesBankforventerenøkningi inflasjonen i 2016, og deretter nedgang lenger fram i prognoseperioden,setabell1.2.NorgesBanksstyringsrente blesattned25basispunkteribådejuniogseptember,ogble pårentemøtetibegynnelsenavnovemberholdtuendretpå 0,75prosent.Beslutningenomrentenedsettelseiseptember ble begrunnet med at vekstutsiktene for norsk økonomi er svekket,ogatinflasjonenetterhvertforventesåavta.Ifølge Norges Banks anslag i Pengepolitisk rapport nr. 3 2015 vil styringsrentenkunnesenkesytterligere. 5 Prosent 4 VERDIPAPIR- OG VALUTAMARKEDENE 3 2 1 0 -1 des. 06 des. 07 des. 08 KPI des. 09 des. 10 des. 11 KPI-JAE des. 12 des. 13 des. 14 Styringsrente Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank ogdeikke‐børsnoterteselskapene.Deterderforgrunntilå troatutviklingenideikke‐børsnoterteselskapeneogsåhar vært negativ den siste tiden. Med fortsatt lav oljepris, reduserte oljeinvesteringer og lav økonomisk vekst hos Norges handelspartnere er det grunn til å forvente svak utviklingilønnsomhetentilnorskebedrifter. Bruttoinvesteringene i Fastlands‐Norge gikk ned 2,4 prosentiførstehalvår2015,somerdenstørstenedgangen siden 2010, da ettervirkningene etter den internasjonale finanskrisen slo inn. Eksporten av tradisjonelle varer økte med 3,3 prosent i første halvår 2015, mens importen av tradisjonellevarersteg2,3prosent.Sidenutgangenav2012 harkronensvekketsegrundt28prosent.Kronesvekkelsen hargunstigeffektpåkonkurranseevnentilnorsknæringsliv, ogvilbidratilvekstinettoeksportenavtradisjonellevarer framover. Frautgangenav2014tilaugust2015stegarbeidsledigheten målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse AKU fra3,8til4,6prosent.Mensantallsysselsattevarom lag uforandret, økte arbeidsstyrken med 0,7 prosent i samme periode, se figur 1.5. Den registrerte 8 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 Verdipapir‐ og valutamarkedene var i sommer preget av frykt for atturbulensi detkinesiskefinansmarkedetskulle utløse et langt mer alvorlig nedsidescenario for realøkonomien, som kunne få store konsekvenser for verdensøkonomien. De siste månedene har det også vært mye oppmerksomhet om utviklingen i flere lands pengepolitikk. For å motvirke svake konjunkturer og lav inflasjon, har flere sentralbanker i lengre tid ført en ekspansiv pengepolitikk, med styringsrenter ned til nær null, og i noen tilfeller også negative. De ulike økonomiene er i forskjellige faser, og det har en tid vært stor spenning knyttet til tidspunktet for når den amerikanske sentralbanken Fed vil starte med rentehevinger. Den svenske Riksbanken satte ned styringsrenten fra ‐0,25 til ‐ 0,35prosentijuli2015. Svak økonomisk vekst og ekspansiv pengepolitikk har bidratttilhistorisklavekorteoglangerenter.Detharvært små bevegelser i amerikanske, europeiske og norske interbankrenter siden utgangen av 2012. Imidlertid har de europeiske og norske interbank‐rentene gått noe ned de siste månedene, mens de amerikanske har trukket litt opp. Forskjellenemellom3‐månedersinterbank‐ogstatsrenteri bådeUSA,euroområdetogNorgeharværtsmåsiden2012. Rentenpå3‐månederstyskestatspapirervar‐0,33prosenti begynnelsen av november 2015. Også i Frankrike, Italia og Spania var korte statsrenter negative i begynnelsen av november. I løpet av de siste månedene har det vært en uensartet utviklingidelangestatsrentene,sefigur1.7.Mensrentene på10‐årigestatsobligasjonerfraårsskiftettilbegynnelsen KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER 1.7 Rente på 10-årige statsobligasjoner 1.8 Utviklingen i kursen på norske kroner 8 120 Indeks = 100 per 31. desember 2008 7 Prosent 6 5 4 3 2 110 100 90 80 1 0 31.12.07 31.12.09 USA Tyskland 31.12.11 Japan 70 31.12.08 31.12.13 Spania 31.12.09 31.12.10 NOK/USD Norge 31.12.11 31.12.12 NOK/EUR Kilde: Thomson Reuters Datastream Kilde: Thomson Reuters Datastream avnovemberstegmoderatiUSA,Tyskland,SpaniaogNorge, gikktilsvarenderenteriJapan,ItaliaogPortugalsvaktned. Renteutviklingen kan i noen grad tilskrives forskjeller i pengepolitisk innretning som følge av at landene er i ulike faser av konjunktursyklusen. Markedsuroen knyttet til usikkerhetomutviklingenikinesiskøkonomipåvirketogså renteutviklingenisommer.Ibegynnelsenavnovembervar deneffektiverentenpå5‐årigestatsobligasjoneriTyskland nærnull,mensdeniSveitsvarfortsattnegativ. 1.9 Aksjeavkastning, MSCI-indekser Denamerikanskedollarenharhittili2015styrketseg,trolig som følge av bedre vekstutsikter for amerikansk økonomi ogsterkereforventningeromensnarligrentehevingfraFed. Dennorskekronenharsidenårsskiftetblittsvakere,sefigur 1.8.Kronenersvekketmotbådedollar,euro,britiskepund, sveitsiske franc og svenske og danske kroner. Kursen på norske kroner har i perioder vært svært volatil. Kronen begynte å svekke seg i 2012 og har akkumulert depresiert omtrent 28 prosent de siste tre årene. Målt ved konkurransekursindeksen svekket kronen seg 5,8 prosent fra utgangen av 2014 til begynnelsen av november 2015. Det er nærliggende å se siste års svekkelse av den norske kronen i sammenheng med sterkere forventninger om vedvarende lav oljepris, redusert styringsrente og svakere vekstutsikterfornorskøkonomi. 31.12.14 240 Indeks = 100 per 31. desember 2005 220 200 180 160 140 120 100 80 60 40 31.12.05 USA 31.12.07 Euroområdet 31.12.09 Japan 31.12.11 31.12.13 Framvoksende økonomier Norge Kilde: Thomson Reuters Datastream 1.10 Implisitt volatilitet for utvalgte aksjemarkeder 70 60 50 Prosent Forskjellen mellom renten på norske høyrenteobligasjoner og 3‐måneders interbankrente NIBOR steg markant i tredje kvartal 2015. Oppgangen i rentene på høyrenteobligasjoner utstedt av selskaper i oljenæringen harværtsærligsterk.Dettegjenspeilerøktkredittrisikopå slike obligasjoner og investorers ønske om redusert eksponeringmotoljeselskaper. 31.12.13 NOK/Konkurransekursindeks 40 30 20 10 0 31.12.10 31.12.11 USA 31.12.12 Tyskland 31.12.13 31.12.14 Framvoksende økonomier Kilde: Thomson Reuters Datastream FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 9 KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER Selv om vekstutsiktene for amerikansk økonomi fortsatt er gode, har avkastningen på amerikanske aksjer hittil i år værtsvak,sefigur1.9.Dettekansesisammenhengmeddet markante fallet på aksjebørsene internasjonalt i august, da detvarstorusikkerhetknyttettilutviklingenidekinesiske finans‐ogverdipapirmarkedene.Densterkeaksjekursutvik‐ lingenieuroområdetsidenutgangenav2014kantroligsesi sammenheng med ESBs mer ekspansive pengepolitikk og noe bedring i europeiske makroindikatorer. Samtidig har utviklingen i aksjemarkedene i framvoksende økonomier vært svak, som gjenspeiler lavere vekstutsikter i disse landene.Avkastningenpånorskeaksjerharsålangti2015 vært relativt god, til tross for lav oljepris og nedreviderte vekstutsikter for norsk økonomi. Trolig har kronesvekkelsen bidratt positivt ved å bedre resultatutsiktene for norske foretak som konkurrerer med utenlandskebedrifter. Usikkerheten om utviklingen i aksjemarkedene, målt ved implisittvolatilitetiopsjonsmarkedet,varibegynnelsenav november 2015 tilbake på normale nivåer, etter å ha vært sværthøyeiaugustdafryktenforutviklingeniKinavarpå det sterkeste, se figur 1.10. Markedsaktørene synes, basert påprisingenavkredittforsikringsavtaler CDS‐kontrakter i begynnelsen av november, å vurdere 5‐årige europeiske senior bankobligasjoner som om lag like risikable som 5‐årige obligasjoner utstedt av europeiske ikke‐finansielle foretakmedhøykredittverdighet. |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Lave renter og finansiell stabilitet Detinternasjonalerentenivåeterrekordlavt,bådenominelt og justert for inflasjon. I mange land er sentralbankenes styringsrenter nær null, og endog negativ i enkelte land. Langsiktige renter er også rekordlave og reflekterer forventningeromlangvariglavrente. Renteneharfaltoverenårrekke.Detkanværeflereårsaker tildette.Iåreneetterfinanskrisenharsentralbankeneholdt pengemarkedsrentene svært lave for å stimulere etterspørselenettervarerogtjenester.Renteneerlaverenå enn i de første årene etter finanskrisen. Lav kapasitetsutnyttelse og høy statsgjeld, som gir lite rom for finanspolitiskstimulans,harbidratttilforventningeromat sentralbankenevilholderentenlavlenge. Rentene falt også i årene med høykonjunktur før finanskrisenutløsteøkonomisktilbakeslag.Determyesom tyder på at nedgangen de senere årene i tillegg til å være konjunkturell, også er strukturell og reflekterer lavere avkastning på realinvesteringene og stort spareoverskudd og dermed lavere økonomisk vekst. Dersom lav rente reflekterer lav framtidig vekst, kan det være behov for å bygge ned gjeldsgraden og gjennomføre strukturelle 10 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 reformer i økonomien. Lav rente svekker imidlertid insentivene til å redusere gjeldsgraden, og kan dermed forskyveennødvendigtilpasning. Enlangvarigperiodemednegativerealrenter,slikennåhar imangeland ogforrenterlangtutpåavkastningskurven , påvirker aktørenes spare‐ og investeringsbeslutninger. Det erogsåhensiktenmeddenekspansivepengepolitikken.Det innebærer imidlertid også økt fare for oppbygging av finansielle ubalanser, med direkte virkninger for finansinstitusjonenesinntjeningogsoliditetogforfinansiell stabilitet. Lave renter er et sterkt insentiv til fortsatt låneopptak for både stater og private aktører. Den lave rentebelastningen kan gi et misvisende bilde av hvor bærekraftigdenhøyegjeldsbelastningener. Selvomlaverenterkanstimuleretilfortsattlåneopptakfor både stater og private aktører og økt forbruk og realinvesteringer på kort sikt, gir det også grobunn for bekymringer knyttet til sparing til alderdommen. Effekten av lave renter kan være at husholdningene reduserer konsumetogøkersparingenforåsikretilstrekkeligmidler til pensjonstiden. Det svekker effekten lave renter normalt vilhapåaktivitetsnivåetiøkonomien. Lave renter kan stimulere formuespriser ved at nåverdien av framtidige inntekter, som utbyttebetalinger og leieinntekter, øker. I tillegg vil formuespriser øke dersom laverenterbidrartilbedredevekstutsikter.Laverenterkan imidlertid også reflektere lav forventet framtidig vekst, reduserteutbytteroglavereleieinntekteriframtiden. Lave renter kan medføre økt risikotaking. Søken etter avkastning dreier etterspørselen fra antatt sikre statsobligasjoner til mer risikable aktiva som aksjer, kredittobligasjoner og eiendom. Langvarig lave renter kan derfor føre til at risikopremiene i finans‐ og eiendomsmarkedene presses ned. I flere markeder er risikopremiene nå nære nivåene fra førfinanskrisen,som i ettertid viste seg ikke å stå i forhold til reell risiko i markedene. Figur 1 illustrerer nedgangen i risikopremiene for italienske og spanske statsobligasjoner siden finanskrisen.Oppgangeni internasjonale aksjemarkederde senereårenekanogsåsesiensliksammenheng. Søken etter avkastning har ledet til store kapitalstrømmer tilframvoksendeøkonomier.Bekymringforkonsekvensene av reversering av disse strømmene ved normalisering av pengepolitikkeniUSA,harpregetfinansmarkedenedetsiste året. En slik reversering vil kunne ha stor realøkonomisk betydningbådeforutvikledeogframvoksendeøkonomier. I Norge, og i en rekke andre land som ikke ble rammet så hardt av finanskrisen, har finansielle ubalanser fortsatt å bygge seg opp i etterkant av krisen. I flere land er KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER Lave renter betyr svekkede insentiver for stater, bedrifter og husholdninger til finansiell sparing. Mest ekstremt er detteforlandsomkanlånetilnegativerenter.Ieurosonen harstatsgjeldeniprosentavBNPøktfra73prosenti2007 til 108 prosent i 2015. Forventinger om vedvarende lav rentebelastning øker også risikoen for at privat sektor bygger opp gjeld som ikke er bærekraftig på sikt. Dette vil også ha virkninger for effektivitet og ressursbruk i økonomien. Finansinstitusjoner og andre investorer i langsiktige obligasjonerkanværeutsattvedennormaliseringavlange renter. En brå oppgang i langsiktige renter kan få alvorlige konsekvenserforfinansiellstabilitet.4 Lave renter påvirker finansinstitusjonenes inntjening og soliditet. Situasjonen er spesielt utfordrende for pensjonsinnretningene som har kontrakter med avkastningsgarantier som strekker seg flere tiår fram i tid. Detblirvanskeligereåoppnåenløpende,stabilavkastning på forsikringsmidlene som overstiger rentegarantiene til kundene. Risikoen for svekket stabilitet i livsforsikringssektorenerøktdesenereårene.Sekapittel3 ogTemakapittelIVfornærmereomtale. Vedvarende lave renter kan også svekke bankenes inntjening.5 Det skyldes blant annet at en flat avkastningskurve reduserer netto renteinntekter ettersom løpetidspremien,somtradisjoneltharværtknyttettilutlån med lang løpetid og kortsiktig finansiering, reduseres. En empiriskundersøkelsefraBIS6viseratreduksjoneninetto renteinntekter er større enn gevinstene av lavere renter, som består av lavere tapssannsynligheter og finansieringskostnader. Undersøkelsen viser også at de negative effektene øker når rentene nærmer seg null. Det skyldes at marginene mellom innskuddsrenter og pengemarkedsrenterpressesfordinullerennaturlig 3 Se utredning fra Riksgälden om drivkrefter bak husholdningenes gjeldsvekst: http://www.fi.se/upload/43_Utredningar/90_samverkan/2015/drivkrafterhush-skulder-150701-3.pdf 4 Både kredittrisiko- og løpetidspremien på obligasjoner har falt. Det siste vises i utflating av rentekurven. 5 En oppsummering av virkninger av negative renter finnes i http://www.worldbank.org/content/dam/Worldbank/GEP/GEP2015b/GlobalEconomic-Prospects-June-2015-Negative-interest-rates.pdf 6 Bygger på data fra 109 store internasjonale banker fra 14 land. Se BIS Annual Report 2015, s 111. Risikopåslag over tysk langsiktig statsobligasjonsrente 6 5 Prosentpoeng gjeldsbelastningen til husholdningssektoren historisk høy, ogdeterfareforbobleriboligmarkedet.Denkredittdrevne boligprisoppgangenbekymrermyndigheteriflereland,som i Norge, Sverige, Canada og Australia. Et rekordlavt rentenivå,medrealrenteetterskattrundtnull,forklareren vesentlig del av kreditt‐ og boligprisvekst både i Norge og andreland.3 4 3 2 1 0 2000 2005 Spania 2010 2015 Italia Kilde: Thomson Reuters Datastream barriere for innskuddsrenten.7 En lignende effekt på totalkapitalavkastningen kan knyttes til en flatere avkastningskurve.Destoflatereavkastningskurvener,desto mer vil bankenes inntjening svekkes av en ytterligere utflating av kurven. For norske banker kan effektene være mindre. Det skyldes at norske banker i svært stor grad repriser utlånene med jevne mellomrom etter hvert sin finansieringskostnadeneendres. Årsakene til det internasjonale rentefallet er sammensatte og usikre. Historien har vist at renter kan endre seg mye i løpetavkorttid.Nominellerenterkanøkesomfølgeavøkt realrente, økt prisstigning eller økte risikopremier. I vurderingeravdetfinansiellesystemetsrobusthetogtiltak foråforebyggefinansiellustabilitet,mådettashøydeforat rentenivåetkanøkebetydelig. |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| UTVIKLINGEN I UTVALGTE MARKEDER KREDITTMARKEDET Den samlede kredittveksten K3 for Fastlands‐Norge har steget noe siden siste halvdel av 2014, og var 5,9 prosent ved utgangen av august, se figur 1.11. Den innenlandske kredittveksten K2 har i etterkant av finanskrisen vært relativt stabil for husholdningene, er noe redusert for kommunene og har økt svakt i foretakene, se figur 1.12. Gjeldsvekstenerfortsatthøyihusholdningerogkommuner. Samlet var tolvmånedersveksten i den innenlandske kreditten 5,6 prosent ved utgangen av september 2015. Kredittveksten ligger over den nominelle veksten i fastlandsøkonomien,sombetyratgjeldsgradeniøkonomien øker. Utenlandsgjelden for Fastlands‐Norge har steget relativt mye i 2015 blant annet som følge av svekket kronekurs, men denne størrelsen er langt mer volatil enn deninnenlandskegjelden. 7 En reduksjon av sentralbankenes styringsrente fra 1 prosent til 0 prosent anslås å redusere bankenes totalkapitalavkastning med 0,4 prosentpoeng, som er om lag dobbelt så mye som når renten reduseres fra 7 til 6 prosent. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 11 KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER 1.11 Tolvmånedersvekst i kreditt og nominelt BNP, Fastlands-Norge 1.13 Utvikling i bruktboligpriser, tolvmåneders vekst og sesongjustert månedsvekst 16 20 250 14 15 200 10 Prosent Prosent 10 8 150 5 100 6 0 4 Indeks, 2004 = 100 12 50 -5 2 0 2005 0 -10 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2007 2009 BNP, Fastlands-Norge 2011 2013 K2, Publikum 2015 Tolvmånedersvekst (venstre akse) K3, Fastlands-Norge Nominelt prisnivå (høyre akse) Kilde: Statistisk sentralbyrå Kilder: Eiendom Norge, Finn.no og Eiendomsverdi 1.12 Innenlandsk kredittvekst til husholdninger, ikkefinansielle foretak og kommuner 1.14 Utvikling i regionale boligpriser 300 25 Indeks = 100 per januar 2003 250 20 Prosent 15 10 5 150 100 50 0 -5 Oslo Kommuneforvaltningen Ikke-finansielle foretak Kristiansand Stavanger Bergen Tromsø Husholdninger Kilde: Statistisk sentralbyrå Kilder: Eiendom Norge, Finn.no og Eiendomsverdi Tolvmånedersvekstenisamletkreditt K3 var5,9prosent ved utgangen av august 2015, og dette er ned 0,8 prosentpoengsammenlignetmedjuniogjuliiår.Iperioden januar–juli var samlet kredittvekst i foretak tilknyttet olje‐ og sjøfartsnæringer høyere enn tilsvarende vekst for Fastlands‐Norge. Gjeldsveksten for olje‐ og sjøfartsnæringene har imidlertid gått ned de siste to månedene,ogutgjorde5,7prosentvedutgangenavaugust. oktober har prisene utviklet seg noe svakere, og tolvmånedersvekstenpålandsbasisharfaltfra7,7prosenti august til 5,6 prosent i oktober, se figur 1.13. De regionale forskjelleneharblitttydeligeregjennom2015,sefigur1.14. Prisveksten har vært spesielt sterk i Oslo, mens den har vært svakere i Stavanger og resten av Sør‐Vestlandet, hvor virksomheter med tilknytning til oljesektoren utgjør en vesentlig del av samlet næringsvirksomhet. I september og oktober2015faltboligpriseneialledestorebyene. SetemakapittelIIIforennærmereomtaleavindikatorerfor kredittvekst i ikke‐finansiell sektor og diskusjon knyttet til sammenhengenmellomgjeldsvekstogfinansiellstabilitet. BOLIGMARKEDET Boligprisene økte betydelig gjennom 2014 og første halvår 2015. Hittil i andre halvår har prisutviklingen vært moderat. Ved utgangen av oktober var prisene på brukte boliger 14 prosent høyere enn i desember 2013, som markertebunnenforfalletiboligprisenei2013. Prisenepåbrukteboligerøktemed7,1prosentide8første månedenei2015ifølgeEiendomNorge.Iseptemberog 12 200 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 Tolvmånedersveksten ser ut til å avta i de fleste regioner. Lavest var tolvmånedersveksten for oktober i Stavanger med ‐3,9 prosent, mens den var høyest i Oslo med 9,7 prosent.Tolvmånedersvekstenvar også betydelig iTromsø og i Bergen der prisene økte med henholdsvis 6,9 og 6,4 prosent. Aktiviteten i markedet er høy. Omsetningen målt i antall solgteenhetervarrekordhøyi2014.Iperiodenfrajanuartil oktober 2015 var omsetningen høyere enn for tilsvarende periodei2014,sefigur1.15.Etternoelengreomsetningstid i2014ennåretfør,haromsetningstidenværtrelativlavpå landsbasisi2015.Deterimidlertidstoreregionale KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER 1.15 Omsetning antall boliger 1.16 Ferdigstilte boliger 90000 35000 80000 30000 Antall Antall solgte boliger 70000 60000 25000 50000 20000 40000 15000 30000 10000 20000 5000 10000 0 0 2006 Enebolig 2007 2008 Delt bolig 2009 2010 2011 Leiligheter 2012 2013 2014 jan– okt 2014 jan– okt 2015 Gjennomsnitt 2006–2014 Kilder: Eiendomsverdi, Eiendom Norge og Finn.no Kilde: Statistisk sentralbyrå forskjeller, og omsetningstiden i oktober 2015 varierte fra 17dageriOslotilover50dageriStavangerogKristiansand. 1.17 Boligpris deflatert husholdning (årsdata) MARKEDET FOR NÆRINGSEIENDOM Inntekter fra utleie av kontorlokaler er den viktigste inntektskilden for eiendomsforetakene. Leieprisene for kontorer med god standard og sentral beliggenhet steg ifølgeOPAKnoeiTrondheim,menvarellersuforandretide største byene i andre halvår 2014. I første halvår 2015 og inn i tredje kvartal har kontorleieprisene i de store byene vært uendret, eller falt svakt, se figur 1.18. I enkelte områder av Stavanger med høy tetthet av oljerelaterte selskaper,har kontorleien sunketmed 10prosent detsiste året.OgsåiOsloharleieprisenesunketfordefleste inntekt per Indeks = 100 i 1985 160 140 120 100 80 60 1985 1989 1993 1997 2001 2005 Boligpris / disponibel inntekt per husholdning 2009 2013 Gjennomsnitt 1985–2014 Kilder: Eiendomsverdi, Eiendom Norge, Finn.no, Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet 1.18 Leiepriser på kontorlokaler i norske storbyer 3 500 3 000 2 500 Pris per kvm. Flere faktorer har bidratt til den sterke prisveksten i boligmarkedet de siste årene. Veksten i husholdningenes disponible inntekt har vært høy blant annet som følge av høy lønnsvekst, lav arbeidsledighet og reduserte renter. Boligpriseneiforholdtildisponibelinntektperhusholdning var i 2014 høyere enn tilsvarende forholdstall i forkant av boligprisfallene på slutten av 1980‐tallet, i 2008 og i 2013, sefigur1.17. disponibel 180 Tilbudet av brukte boliger, spesielt i de store byene, var i første kvartal 2015 betydelig lavere enn i 2014, noe som bidro til økt prispress. Ifølge statistikk fra Eiendom Norge varantalletbrukteboligertilsalgsiandreogtredjekvartal 2015 nær gjennomsnittet for tidligere år. Isolert sett bidro dettetillavereprispressimarkedetforbrukteboliger. Salgavnyeboligertoksegbetydeligeoppi2014oghittil i 2015. Dette reflekteres også i byggeaktiviteten. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall ferdigstilte boliger i 2015troligviløkeiforholdtil2014,sefigur1.16.Desenere årene har ferdigstilte boliger vært lavere enn veksten i antall husholdninger. For 2015 synes byggeaktiviteten i størregradåabsorberetilfangetavnyehusholdninger. med 2 000 1 500 1 000 500 0 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Oslo Stavanger olje Kristiansand Bergen Stavanger Trondheim Kilder: OPAK og Dagens Næringsliv FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 13 KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER segmentene.KontorleieniOsloforsentralelokalermedhøy standardvarifølgeOPAKuendretiførstehalvår2015. 1.19 Eiendomstransaksjoner over 50 mill. kroner 80 70 Tall fra DNB Næringsmegling viser at arealledigheten i kontormarkedetiOslo,AskerogBærumøktesvakt,fra8,9 prosent iførstekvartal 2015til9 prosentvedutgangen av tredje kvartal 2015. Arealledigheten er på et høyt nivå historisksett.Enmåtilbaketil2004foråfinneforrigegang ledigheten i kontormarkedet var over 9 prosent. DNB Næringsmeglingantaratarealledighetenøkerviderei2015 og 2016 før den avtar i 2017. På etterspørselssiden bidrar svakere utsikter for norsk økonomi negativt. Flere leietakere har allerede for store arealer, og omfanget av framleie rapporteres å være tiltagende. På tilbudssiden ventes økt omfang av ferdigstilte arealer i 2015 og 2016 sammenliknet med 2014. Konverteringer av næringseiendom til boligformål kan dempe tilfanget noe. Samlet kan dette ifølge DNB bidra til svakt fallende leiepriser framover for de fleste segmentene. I regioner og områder med næringsstruktur knyttet til oljesektoren i Stavanger og enkelte områder i Oslo, antas presset på leiepriseneåblistørst. 60 NOK mrd. 50 40 30 20 10 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 K3 K3 2014 2015 Transaksjonsvolum Gjennomsnitt 2003–2014 Kilde: DNB Næringsmegling 1.20 Avkastningskrav på kontoreiendom i Oslo, sentral beliggenhet, høy standard 8 7 Prosent 6 5 4 3 2 1 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kilder: OPAK og Dagens Næringsliv 1.21 Realpris (BNP-deflator) og nominell pris på kontoreiendom i Oslo. Sentral beliggenhet, høy standard 200 60000 180 Indeks, = 100 i 1998 140 40000 120 100 30000 80 20000 60 40 10000 20 0 0 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 Realpris, BNP-deflator (venstre akse) Gjennomsn. realpris 1982–2015 (venstre akse) Nominelle priser (høyre akse) Kilder: OPAK og Dagens Næringsliv 14 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 NOK per kvm. 50000 160 Aktiviteten i markedet for kjøp og salg av forretningseiendommer tiltok betydelig gjennom 2014. Verdienaveiendomstransaksjonerover50mill.kronerøkte fraomlag42mrd.kroneri2013til75mrd.kroneri2014, sefigur1.19.Aktivitetenvarstørstinnenforkontorbyggog butikk/handel. Etterspørselen etter næringseiendom har holdtsegoppehittili2015.Vedutgangenavtredjekvartal 2015utgjordeverdieneavstoreeiendomstransaksjonerom lag 74 mrd. kroner. Det ventes at transaksjonsverdiene vil øke til over 100 mrd. kroner for 2015 samlet. Flere drivkrefterharbidratttildette.Laveutlånsrenter hargjort det mer attraktivt å investere i næringseiendom med lav risiko sikre leieinntekter . I tillegg har større bredde på etterspørselssiden og spesielt utenlandske investorer blitt mer framtredende. Ifølge tall fra DNB Næringsmegling sto utenlandske investorer for nær 50 prosent av transaksjonsverdieneidetreførstekvartalenei2015. Lave finansieringskostnader og stor etterspørsel etter kvalitetseiendom har pressetavkastningskravet på sentralt beliggende kontorbygg med lange leiekontrakter i Oslo‐ området under 4,5 prosent i tredje kvartal 2015, se figur 1.20. Reduksjonen i avkastningskravet for kontoreiendom med normal standard og beliggenhet har ifølge DNB Næringsmegling vært noe lavere de siste to årene. Avkastningskravetpåkontoreiendommednormalstandard iOslolåvedutgangenavtredjekvartal2015mellom5,75og 6,75 prosent, avhengig av beliggenhet. Historisk lavt avkastningskrav på kontoreiendom i Oslo med sentral beliggenhet vises også i prisutviklingen. Prisen på kontoreiendom i dette segmentet økte markant i andre halvår2014,oginni2015,sefigur1.21. KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER 1.22 Prisutvikling på råolje og aluminium 1.24 Oslo Børs Oljeservice-indeks 160 3500 140 140 3000 120 2000 80 1500 Indeks = 100 i januar 2000 2500 100 USD per tonn Dollar per fat 120 60 1000 40 20 500 0 31.12.06 0 31.12.08 31.12.10 31.12.12 Råolje (Nordsjøen) 100 80 60 40 20 0 2000 31.12.14 2003 2006 2009 2012 Kilde: Thomson Reuters Datastream Kilde: Oslo Børs 1.23 Prisutvikling på laks, Fish Pool Index Spot 1.25 Utvikling i fraktrater, tradisjonell skipsfart 1400 55 1200 Indeks = 100 i 1998 50 45 NOK per kilo 2015 Aluminium 40 35 30 1000 800 600 400 25 200 20 15 31.12.07 0 1998 31.12.08 31.12.09 31.12.10 31.12.11 31.12.12 31.12.13 31.12.14 2000 2002 2004 Fraktrater tank (råolje) 2006 2008 2010 2012 2014 Fraktrater tørrlast (bulk) Kilde: Thomson Reuters Datastream Kilde: Baltic Exchange RÅVAREMARKEDENE Oljeprisen har siden sommeren 2014 falt fra om lag 110 dollar per fat til under 50 dollar per fat, se figur 1.22. En midlertidig oppgang i første halvår ble reversert i tredje kvartal. Faktorer på både tilbuds‐ og etterspørselssiden ligger bak nedgangen i oljeprisen. Økt produksjon i flere land gjennom 2014 bidro til å presse oljeprisen ned, og da OPECs ministermøte i november 2014 ikke vedtok å redusere produksjonen, falt prisen ytterligere utover vinteren.OgsåiUSAharoljeproduksjonenøktogvistsegå være mindre prissensitiv enn forventet. Atomavtalen med Iran antas å gi betydelig økning i landets oljeeksport så snartsanksjonenelettes. gjennom sommeren og høsten til under 55 dollar per fat i 2016og2017.Storusikkerhetpregerdagensoljemarked,og det påvirker også usikkerheten knyttet til utviklingen i norskøkonomi.8 Etterspørselssidengirnoeblandedesignaler.Svakerevekst i Kina, som har stått for størsteparten av etterspørselsveksten de siste ti årene, trekker i retning av avtakende etterspørsel. Effekten forsterkes av at oppbremsing i Kina også demper den globale økonomiske veksten. Samtidig stimulerer lavere oljepris til økt forbruk avolje.Samletsettharutviklingenbidratttilatprognosene forutviklingenioljeprisendenesteåreneerblittnedjustert Aluminiumsprisenfalt12,6prosentfrautgangenav2014til begynnelsen av november, se figur 1.22. Ifølge Verdens‐ bankenkanprisnedgangensesisammenhengmedredusert kinesisk etterspørsel og økt smeltekapasitet i Kina. Prisen på oppdrettslaks gikk ned 3,4 prosent fra årsskiftet til begynnelsenavnovember,tilomlag42kronerperkilo,se figur1.23. SKIPSFART- OG OFFSHOREMARKEDENE Norskfastlandsøkonomibleiårenemedhøyeinvesteringer ipetroleumssektorenistørregradrettetmotleveransertil petroleumsbransjen både nasjonalt og internasjonalt. Oljeprisfallet og behovet for omstillinger i oljesektoren bidrar til lavere investeringer i petroleumssektoren på 8 Se temakapittel II for en diskusjon av oljeprisens betydning for finansiell stabilitet. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 15 KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER verdensbasis. Utsiktene innenfor rigg‐ og offshoreskip‐ segmentet er svært usikre. Ratene for dypvannsrigger har falt betydelig det siste året, og kapasitetsutnyttelsen av riggflåtenerlav.IfølgeMaritimesopplagsregistervaromlag 35 av 119 rigger i Nord‐Europa enten i opplag eller uten kontrakt i oktober 2015. I markedet for supply‐skip er overkapasiteten også stor, og flere båter har gått i opplag. Tall fra Maritime viste at det i begynnelsen av november 2015varomlag90offshore‐skiptilknyttetnorskerederieri opplag. Dette var en økning på 60 skip siden mai 2015. Redusert lønnsomhet i sektoren har ført til at børsverdien avselskapeneharfaltmarkert.Oljeservice‐indeksenpåOslo Børsharfaltmedover50prosentsidensommeren2014,se figur1.24. Tradisjonell skipsfart har i flere år vært preget av lav kapasitetsutnyttelse, lave fraktrater og svak lønnsomhet. Innenfor tankmarkedet økte kapasitetsutnyttelsen noe i 2014. Etterspørselen etter tonnasje økte høsten 2014, flåteveksten avtok og fraktratene steg. Etterspørsel etter olje fra asiatiske land og i første rekke fra Kina, bidro til ytterligere oppgang i fraktratene i første halvår 2015, se figur1.25.Etterfallitredjekvartalharfraktrateneigjenøkt innifjerdekvartal. I markedet for tørrlast bulk skip ble 2014 et svakt år. LavereetterspørseletterkullogmetallfraKina,kombinert medstort tilfangavny tonnasjebidrospesielt.Fraktratene utviklet seg svakt i første halvår 2015, men har økt noe siden, se figur 1.25. Lave fraktrater og svak inntjening i lengre tid har medført at en del eldre skip har blitt hugget opp. Dette har redusert overkapasiteten i markedet noe. Utviklingen i fraktratene framover avhenger i stor grad av etterspørselenfraframvoksendeøkonomier. framvoksende økonomier har økt. Den er spesielt høy for Kinaderdetkankommeensterkereoppbremsingennlagt til grunn tidligere. Eiendomsprisene har økt kraftig, og det errisikoforenkorreksjonmedtilhørendeøktetappåutlån. Lavere etterspørsel etter og økt produksjon av råvarer har førttiletkraftigfalliprisene.Oljeprisenermerennhalvert siden sommeren 2014. Utviklingen så langt i 2015 har økt sannsynligheten for at oljeprisen forblir lav lenge. Generelt påvirkes oljeproduserende land negativt og oljeimporterende land positivt av lav oljepris. IMF anslår samleteffektpåverdensøkonomiensompositiv. Nedgangen i oljepris kombinert med ekspansiv pengepolitikk stimulerer produksjonen i EU‐landene. Risikoen rundtutviklingen i EU er likevel betydelig. Mange av landene har fortsatt svært høy offentlig og privat gjeld, lav vekst og stor arbeidsledighet. Tyskland har lenge vært den viktigste drivkraften i euroområdet, drevet av eksport og tysk bilindustri. Omdømmerisiko i forbindelse med problemene i Volkswagen‐konsernet kan ramme den tyske bilindustrien og eksportsektoren. Den geopolitiske situasjonen i Midtøsten og håndtering av flyktninge‐ strømmentileuropeiskeland,erforeløpiguløst. I USA har ekspansiv pengepolitikk bidratt til økt aktivitetsnivå og stigende formuespriser. Støttekjøp av obligasjoner ble avsluttet i oktober 2014. Det er ventet at sentralbanken vil heve styringsrenten i nær framtid, men usikkerhetenrundtutviklingeniarbeidsmarkedettrekkeri retning av at rentehevingen kommer noe senere enn tidligere antatt. Enkelte analytikere frykter at rentehevingene kan skje for raskt, og at resultatet blir et tilbakeslag i økonomien med nedgang i aksje‐ og obligasjonskurser. RISIKOFAKTORER Risikobildetharikkeendretsegvesentligdetsistehalvåret, menenkelterisikofaktorererblittmerframtredende. Den markante todelingen i økonomisk vekst mellom industriland og framvoksendeøkonomiergjennomflereår, er noe dempet. Dette skyldes i sterkere grad nedgang i veksten i de framvoksende landene enn oppgang i industrilandene. Utviklingen må ses i sammenheng med etterdønningene etter finanskrisen og de statsfinansielle problemene som fulgte i mange land. Ekspansiv pengepolitikk med kvantitative lettelser og lave styringsrenterbidrartilåopprettholdemoderatøkonomisk vekst i industrilandene. Samtidig har det lave rentenivået ført til at framvoksende økonomier over lengre tid har framstått som attraktive investeringsmarkeder. Kapitalinnstrømming har bidratt til investeringer, høyere vekstogøktetterspørsel.Framvoksendeøkonomier,særlig Kina,haristorgradværtdriverneiinternasjonaløkonomii etterkant av finanskrisen. Usikkerheten rundt utviklingen i 16 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 EnnormaliseringavpengepolitikkeniUSAogforventninger om høyere rentenivå, kan bidra til kapitalutstrømming fra framvoksende økonomier. Det kan svekke vekstutsiktene ytterligere,ogkanføretiluroifinans‐ogvalutamarkedene. Sommerens erfaringer fra fallet i de kinesiske aksjemarkedene viser at slik uro raskt spres til andre markeder.Størreusikkerhetharalleredegittutslagihøyere risikopremierinoensegmenter. Effekten av det markante oljeprisfallet begynner nå å vise seginorskøkonomi.Flereindikatorerbekrefterinntrykket av svakere næringsliv. Pessimismen er særlig stor i oljeleverandørindustrien, men også deler av både tradisjonell eksportindustri og bygg og anlegg merker dårligere tider. De fleste industribedriftene oppfatter framtidsutsiktenesommernegativeennfør.Denbetydelige kronesvekkelsen demper effekten noe gjennom styrket konkurranseevne for tradisjonelle eksportsektorer. De negative ringvirkningene kan likevel bli store dersom KAPITTEL 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER oljeprisen forblir lav og omstillingen av økonomien går langsomt. Kronedepresiering fører til høyere inflasjon, som demper husholdningenes kjøpekraft og bidrar til at forbruket utvikler seg svakere enn det ellers ville gjort. Husholdningenes tilpasning til dårligere tider utgjør en betydelig usikkerhet i norsk økonomi. Husholdningene er alleredeiensårbarposisjon.Gjeldsbelastningenerhistorisk høy fordi gjelden har økt mer enn inntektene i lang tid. Samlet sett utgjør gjelden nå rundt 210 prosent av den disponible inntekten, men mange husholdninger har gjeld som er tre til fem ganger inntekten. Denne utviklingen må ses i lys av boligmarkedet, der prisene har økt markant de siste20årene. Flere faktorer vil påvirke boligprisene framover. Lav rente, betydelig konkurranse om boliglån, relativt sterkt arbeidsmarked og svak utvikling i nybygging i de store byenekanbidratilviderevekstiboligprisene.Pådenandre siden kan større usikkerhet knyttet til utviklingen i norsk økonomiogutsiktertiløktarbeidsledighetvirkedempende på prisveksten. Det er en risiko for at boligpriser og husholdningsgjeldkanfortsetteåøkeendainoetidtiltross forsvakerevekstognoeøktledighet.Detteøkerimidlertid fallhøydenlengerframitid. Det er regionale forskjeller knyttet til risikoen for korreksjoner i boligprisene. I regioner dominert av petroleumsvirksomhet har prisene allerede falt noe. Reduserttropåframtidenkanføretiletbetydeligprisfalli boligmarkedet. Høyere ledighet bidrar til lavere inntekter i husholdningene.Dettegirøktgjelds‐ogrentebelastningog kanføretilfinansiellkonsolidering.Enslikutviklingsvekker lønnsomheteninæringslivetogkanledenorskøkonomiinn iennedadgåendespiral. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 17 KAPITTEL 2 BANKER Norske banker har hatt gode resultater i årene etter den internasjonalefinanskrisen.Flereårmedgunstigøkonomisk utvikling innenlands, kombinert med synkende rentenivå, harbidratttiløkteforretningsvolumeroginntekter,samtidig som utlånstapene har vært lave. Andelen markedsfinansiering, for en stor del tatt opp i utlandet, er høy. Dette kan gjøre bankene sårbare for eventuell markedsuro internasjonalt. Siden utgangen av første halvår har det vært en markert økning i risikopåslagene på obligasjonsfinansiering. Innfasingen av pilar 1‐kravene begynte i 2013 og fortsetter fram til 2016. Bankene vil ha behovforåholdetilbakebetydeligedeleravoverskuddetfor 2015 og 2016. Høyere kredittrisiko, som følge av svakere økonomisk utvikling, kan føre til økte tap på utlån i tiden framover. Sammen med økt press på rentemarginen kan dettebidratilsvekketlønnsomhet. 2.1 Resultat før skatt og utlånstap 4 3 2 Prosent av GFK KAPITTEL 2 BANKER 1 0 -1 -2 -3 1990 1995 2000 2005 Resultat før skatt 2010 1. halvår 2015 Tap på utlån Kilde: Finanstilsynet 2.2 Egenkapitalavkastning LØNNSOMHET 18 16 14 Prosent Flereårmedhøyøkonomiskvekstinnenlandsbidrotilgode resultaterfornorskebankeriåreneetterdeninternasjonale finanskrisen. Tapene på utlån holdt seg lave, samtidig som inntektsveksten var høy. Inntektene økte særlig som følge avøktevolumeroglavereinnlånskostnader.Iførstehalvår 2015 hadde bankene samlet et overskudd før skatt på 29 mrd.kroner,enøkningpå6prosentfrasammeperiodeåret før.Somfølgeavvolumvekstsankresultatetnoeiforholdtil forvaltningskapitalen, til 1,2 prosent, se figur 2.1. Avkastningen på bankenes egenkapital har økt de siste årene,til12,6prosentiførstehalvår,tiltrossforatbankene har økt egenkapitalandelen. Den positive utviklingen i bankenesegenkapitalavkastningharkommetsamtidigmed at statsobligasjonsrenten har vist en synkende trend i mangeår,sefigur2.2. 12 10 8 6 4 2 0 1997 2000 2003 2006 Egenkapitalavkastning 2009 2012 1. halvår 2015 10-årige statsobligasjoner (snitt år) Kilder: Finanstilsynet og Norges Bank (statsobligasjonsrente) 2.3 Egenkapitalavkastning i grupper* 16 14 12 Prosent Egenkapitalavkastningenberegnessomresultatetterskatti forholdtilegenkapitalen.Høyereegenkapitalandelbidrartil lavere avkastningsrisiko. Egenkapitalavkastningen må derfor isolert sett forventes å bli lavere, jo høyere egenkapitalandelener.Foråunngåetforlavtkapitalnivåer bankene underlagt et omfattende regelverk, men banknæ‐ ringen har likevel et lavere egenkapitalnivå enn andre næringer.Tallfordenorskebankeneviseratstørrebanker gjennomgående oppnår høyere egenkapital‐avkastning enn mindrebanker,sefigur2.3.Genereltlavereegenkapitalnivå idestørrebankeneenndemindrebankenebidrartildette. 10 8 6 4 2 0 Store Netto renteinntekter er den viktigste inntektskilden for norske banker, og utgjør om lag tre fjerdedeler av totale inntekter. Rentenivået på bankenes utlån har sunket betydeligdesisteårene.Høyereutlånsvolumerharderimot bidratttilattotalerenteinntekterharøkt,omennmoderat. 18 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 2011 Mellomstore 2012 2013 2014 Mindre 1. halvår 2015 * Gruppen av store banker er de syv største norske bankene, mellomstore banker er øvrige banker større enn 10 mrd. kroner i forvaltningskapital, mindre banker er banker med forvaltningskapital under 10 mrd. kroner. Kilde: Finanstilsynet KAPITTEL 2 BANKER 2.4 Nettorente og rentemargin 2.5 Renteinntekter og rentekostnader 200 6 180 160 140 4 NOK mrd. Prosent 5 3 120 100 80 2 60 40 1 20 0 1990 1995 2000 Nettorente (prosent av GFK) 2005 2010 Rentemargin* 0 31.12.09 1. halvår 2015 * Differansen mellom gjennomsnittlig utlånsrente og gjennomsnittlig innskuddsrente. Kilde: Finanstilsynet 31.12.10 Renteinntekter 31.12.11 31.12.12 31.12.13 Rentekostnader 31.12.14 Nettorente Kilde: Finanstilsynet 2.6 Driftskostnader En viktig forklaring på reduserte finansieringskostnader er lavere kostnad på finansiering gjennom verdipapir‐ markedet.Obligasjonerutgjøriunderkantav30prosentav finansieringen, så kostnaden ved slik finansiering har stor betydning for bankenes nettorente. Risikopåslagene ved obligasjonsfinansiering falt betydelig fra slutten av 2012. Bankenesobligasjonslånharvedforfallblitterstattetavnye lån med lavere risikopåslag i renten, som har bidratt til lavererentekostnader.Dersomrisikopåslageneblirliggende på nivået fra begynnelsen av november, vil bankene i liten gradnyte godtavtilsvarendeeffektitidenframover,siden nivået da var nær den gjennomsnittlige kostnaden på eksisterende finansiering. En medvirkende årsak til synkende rentekostnader er at bankenes egenkapital har økt siden finanskrisen. Dette bidrar til å redusere behovet for finansiering gjennom rentebærende gjeld. Den direkte kostnadseffekten vil være begrenset, siden økningen i egenkapital er beskjeden sammenlignet med totalt finansieringsbehov. Bedret soliditet kan også bidra til reduserteinnlånskostnadergjennomlavererisikopåslagpå innlånsrentene. Den langsiktige synkende trenden i bankenes nettorente som andel av forvaltningskapitalen, har bare i beskjeden grad blitt kompensert med økning i andre inntektskilder. Lønnsomhetenharistedetblittopprettholdtgjennomet 70 1,0 60 0,8 0,6 40 Prosent 50 Prosent av GFK Nårbankenesnettorenteinntekterlikevelharvistenpositiv utvikling, skyldes det i hovedsak at bankenes nominelle rentekostnaderharsunketsidentredjekvartal2012.Ifigur 2.5 vises tolvmåneders renteinntekts‐ og rentekostnadsstrømmer. Ved utgangen av første halvår var rentekostnadene20prosentlavereenntreårtidligere.Den viktigste finansieringskilden for bankene er innskudd fra kunder,somutgjøromlag43prosentavtotalfinansiering. Kostnaden ved denne finansieringen, innskuddsrenten, har sunket de siste årene, i stor grad i samme takt som utlånsrenten. 30 0,4 20 0,2 10 0,0 1999 2003 Lønn mv. Øvrige kostnader 2007 2011 0 1.h.2015 Administrasjonskostnader Kostnad/inntekt (høyre akse) Kilde: Finanstilsynet synkende nivå på bankenes driftskostnader. Totale driftskostnader utgjorde i underkant av 48 prosent av driftsinntekteneiførstehalvår2015,omlaguendretfraett år tidligere. Som figur 2.6 viser, har nivået på både lønnskostnaderogadministrasjonskostnader IT‐kostnader, markedsføring mv. sunket betydelig i perioden siden årtusenskiftet. Alle grupper av banker har vist synkende kostnadsnivåoverflereår. I første halvår 2015 skilte gruppen av mellomstore banker segutmed noehøyeretapenndeøvrigebankene,sefigur 2.7.Detteskyldesistorgradatenkeltebankerigruppenhar betydelige porteføljer av forbrukslån, som har høyere tapsnivå enn pantesikrede utlån. De lave utlånstapene for norske banker har vært en viktig forklaring på de gode resultatene i næringen de senere årene. Tapene har vært lave både på utlån til næringslivskunder og personkunder, se figur 2.8. I første halvår 2015 var utviklingen fremdeles positiv.Dettemåblantannetsesilysavatoljeprisfalletså langt har hatt begrenset virkning på fastlandsøkonomien. Det kan være et betydelig tidsetterslep før en kundes svekkedefinansiellesituasjonreflekteresibankenes FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 19 KAPITTEL 2 BANKER 2.7 Utlånstap i grupper 2.9 Utlånsvekst til personkunder 35 0,4 30 25 Prosent Prosent av utlån 0,3 0,2 20 15 10 0,1 5 0 30.06.05 0,0 Store Mellomstore 2011 2012 2013 Mindre 2014 30.06.07 30.06.09 Norske banker 1. halvår 2015 30.06.11 30.06.13 30.06.15 Filialer av utenlandske banker Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet 2.8 Utlånstap på nærings- og personkunder 2.10 Utlånsvekst til innenlandske bedriftskunder 50 10 9 40 8 30 Prosent Prosent av utlån 7 6 5 4 20 10 3 0 2 1 -10 0 -1 1987 1990 1993 1996 Bedriftskunder 1999 2002 2005 2008 2011 2014 Personkunder -20 30.06.05 30.06.07 Norske banker 30.06.09 30.06.11 30.06.13 30.06.15 Filialer av utenlandske banker Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet regnskapsførteutlånstap.Dersomutlånstapeneøkeritiden framover,kandettefåbetydelignegativeffektpåbankenes egenkapitalavkastning.Enøkningpåkun10basispunkteri utlånstap vil isolert sett redusere egenkapitalavkastningen medomlag70basispunkter. bankers filialer i Norge hadde vesentlig høyere vekst. Utlånsveksten til innenlandske bedrifter var lav gjennom 2013og2014,mentoksegoppmotsluttenavfjoråret.Ved utgangen av første halvår i år var veksten 4,5 prosent for norskebanker,sefigur2.10,mensdenvar13,7prosentfor utenlandskebankersfilialer. KREDITTRISIKO Utlån til kunder utgjør i overkant av 70 prosent av norske bankers samlede forvaltningskapital. Kredittrisiko er dermed den største risikoen bankene står overfor, jf. figur 2.30og2.31.Utlånsvekstentoksegoppgjennom2014ogi startenavinneværendeår,ogvar7,7prosentvedutgangen av første halvår. Svekkelsen av den norske kronen har medvirket til økningen i vekstraten fordi utlån i valuta regnes om til norske kroner i bankenes regnskaper. Dette påvirker særlig utlånsveksten for de største bankene, som har betydelige deler av sin utlånsportefølje i utenlandsk valuta. Over flere år har den høye utlånsveksten til personkunder bidratttilåholdedentotaleutlånsvekstenoppe.Vekstentil personkunder har ligget betydelig over inntektsveksten i mange år, og var 6,9 prosent for norske banker ved utgangenavførstehalvår2015,sefigur2.9.Utenlandske 20 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 Utenlandsk eide banker har betydelige markedsandeler i Norge,noesomsærligertilfelleforutlåntilbedriftskunder. Utenlandskeidedatterbankerhaddeenmarkedsandelpå17 prosent av totale utlån til bedriftskunder ved utgangen av første halvår 2015, mens filialer av utenlandske banker hadde19prosentavmarkedet,sefigur2.11.Deutenlandske bankenesmarkedsandelvarpåsitthøyestevedutgangenav tredje kvartal 2008, med nær 43 prosent av utlån til bedrifter. I de første årene etter finanskrisen sank så de utenlandske bankenes markedsandel betydelig, både som følge av at de islandske krisebankenes norske aktivitet ble overtattavnorskebanker,oggjennomredusertutlånsakti‐ vitetidegjenværendeutenlandskedatterbankerogfilialer. Utenlandske banker reduserte sine utlån til bedrifter betraktelig,mensutlånfranorskeidebankerkungikksvakt nedi2009,forigjenåøkedepåfølgendeårene.Forutlåntil personkunderhardeutenlandskebankeneenmindre KAPITTEL 2 BANKER 2.11 Markedsandel* utlån til bedriftskunder 2.12 Markedsandel utlån til personkunder 100 % 100 % 90 % 90 % 80 % 80 % 70 % 70 % 60 % 60 % 50 % 50 % 40 % 40 % 30 % 30 % 20 % 20 % 10 % 10 % 0% 31.12.95 Norskeide 31.12.00 31.12.05 Døtre av utenlandske banker 31.12.10 0% 31.12.95 30.06.15 Filialer av utenlandske banker * Markedsandeler for utlån (bedriftskunder og personkunder) fra samtlige banker, kredittforetak og finansieringsselskaper i Norge Kilde: Finanstilsynet FORBRUKSLÅN Norske husholdningers lån er i stor grad med pant i bolig, mensnoeerlånmedsikkerhetifritidsboligogkjøretøymv. samtstudielån.Omfangetavforbrukslånutensikkerheter forholdsvis lite, og utgjorde om lag 3 prosent av husholdningenessamledelånvedutgangenavførstehalvår 2015. Forbrukslån tilbys i form av ulike produkter, og omfatter både kortbaserte lån og andre forbrukslån uten sikkerhet. Den effektive renten varierer mye, avhengig av lånebeløp og nedbetalingstid, men er gjennomgående høy. Enhøyandelavlånesøknadenebliravslått. Finanstilsynet kartlegger jevnlig virksomheten til et utvalg selskaper som tilbyr forbruksfinansiering. Utvalget bestod vedutgangenavførstehalvår2015av23selskaper 13 31.12.05 Døtre av utenlandske banker 31.12.10 30.06.15 Filialer av utenlandske banker Kilde: Finanstilsynet 2.13 Misligholdte utlån t.o.m. 30.06.2015* markedsandelpå24prosentvedutgangenavjuni2015,se figur2.12.Endringerimarkedsandelerovertidkanhaflere årsaker, og påvirkes blant annet av bankers ulike vekstambisjoner. 4 3 3 Prosent av utlån Omfangetavmisligholdtelånidenorskebankeneharvært lavt, og synkende, i lang tid, se figur 2.13. Det var en nedadgåendetrendimisligholdogsåiførstehalvår2015,til 1,1 prosent av utlånsmassen. De siste kvartalene har det vært en betydelig reduksjon i mislighold både for bedrifts‐ og personkunder. Svakere økonomisk vekst hadde dermed ennå ikke gitt seg utslag i økte misligholdsnivåer. Det historisk lave rentenivået har bidratt til den gunstige utviklingenimislighold.Bankeneharforetattnedskrivinger på 25 prosent av misligholdsvolumet. Nedskrivingsgraden har økt noe de siste årene, både som følge av redusert misligholdogøktenedskrivinger.Inkludereslånsomikkeer misligholdte, men hvor bankene har gjort tapsnedskrivinger, var nedskrivingsgraden for totale problemengasjementer31prosent. 31.12.00 Norskeide 2 2 1 1 0 31.12.03 31.12.05 31.12.07 Personkunder 31.12.09 Bedriftskunder 31.12.11 31.12.13 Totalt * Misligholdsdefinisjonen ble endret f.o.m. 31.12.2009 til å omfatte engasjementer hvor det var mer enn 30 dager siden forfall/overtrekk. Tidligere grense var 90 dager. Tallene gjelder for banker i Norge. Kilde: Finanstilsynet banker og 10 finansieringsselskaper , og omfattet både norskeselskaperogutenlandskefilialer. God lønnsomhet over lengre tid har gjort forbrukslån attraktivtfornyetilbydere.Dettereflekteresiatvekstenhar vært høyere enn den generelle kredittveksten til personkunder. Det var sterk økning i forbrukslån i årene fram mot finanskrisen i 2008. Veksten var klart lavere i etterkant av krisen, men har økt igjen de siste årene. Ved utgangen av første halvår 2015 var tolvmånedersveksten 9,0prosent,somvarnoelavereennvedutgangenav2014, se figur 2.14. En del av veksten har kommet i det utenlandske markedet. Hvis økningen i det utenlandske markedetholdesutenfor,villeårsvekstenliggetpåomlag7 prosent,altsånoelavereennbankenestotaleutlånsveksttil innenlandskepersonkunder. Nettorenteinntekterharsiden2009liggetstabiltpåover11 prosentavGFK,noesomindikereratselskapenepriserinn den høyere risikoen som er knyttet til forbrukslån. Målt i forholdtilGFKvarresultatetiførstehalvår2015noe FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 21 KAPITTEL 2 BANKER svakere enn for hele 2014. Resultatnedgangen skyldtes i hovedsak gruppemessige tapsnedskrivinger i ett enkeltselskap. Tapsnivået har vært stabilt de siste årene, menvisteenøkningiførstehalvår2015somfølgeavdisse gruppenedskrivingene. Misligholdte lån i prosent av totale forbrukslån ligger forholdsvis stabilt, men nivået på tap og mislighold er generelt høyere enn for andre virksomhetsområderibankerogfinansieringsselskaper. 2.14 Utviklingen i forbrukslån 20 18 16 14 Prosent 12 10 8 6 4 2 0 2008 2009 Vekst 2010 2011 Nettorente (% av GFK) 2012 2013 2014 Tap (% av utlån) 1. halvår 2015 Resultat (% av GFK) Kilde: Finanstilsynet 2.15 Forbrukslån fordelt på aldersgrupper 35 30 LIKVIDITETSRISIKO 25 Prosent Forbrukslångisilitengradtillåntakereunder30år.Låntil denne gruppen utgjorde i underkant av 8 prosent av samledeforbrukslånvedutgangenavførstehalvår2015,og andelen har vært forholdsvis stabil de siste årene, se figur 2.15.Forlåntakereover60årharandelenøktnoedesiste to årene. Aldersgruppen 40–49 år hadde den største andelenavforbrukslånene,mediunderkantav30prosent. Til sammen var 54 prosent av lånene gitt til låntakere mellom40og60år. 20 15 10 5 0 18–29 år 31.12.2012 30–39 år 40–49 år 31.12.2013 50–59 år 31.12.2014 Over 60 år 30.06.2015 En av bankenes hovedoppgaver er å omdanne innlån med kort løpetid til langsiktige utlån til kunder. Misforholdet i løpetidmellominnlånogutlångjøratbankenepåtarsegen risiko knyttet til løpende refinansiering i penge‐ og kapitalmarkedene nasjonalt og internasjonalt. I perioder med uro i disse markedene kan det være vanskelig for bankene å skaffe markedsfinansiering, selv til et rentenivå med en betydelig likviditets‐ og kredittrisikopremie. Langsiktigfinansieringoghøyandellikvideeiendelerbidrar tilågjørebankenemerrobustemotmarkedsuro. Kilde: Finanstilsynet 2.16 DNB Markets indikative påslag for seniorobligasjoner og OMF, 5 år mot 3m-NIBOR. T.o.m. uke 45 2015. 300 Basispunkter 250 200 150 100 50 0 2007 2008 2010 Små banker (FK under 2 mrd. kr) DNB Bank Eika Boligkreditt m.fl. 2011 2012 2013 2015 Mellomstore banker (FK 5-15 mrd. kr) DNB Boligkreditt SITUASJONEN I PENGE- OG KAPITALMARKEDENE Forholdeneideinternasjonalepenge‐ogkapitalmarkedene var gjennomgående gode i første halvår av 2015, men den uavklarte situasjonen i Hellas førte til noe færre obligasjonsutstedelser og økte risikopåslag på seniorobligasjoner. Norske banker hadde god tilgang på bådelangsiktigogkortsiktigmarkedsfinansiering,menogså for norske banker økte risikopåslagene. Så langt i andre halvår 2015 har det, som nevnt i kapittel 1, vært noe mer uro i internasjonale penge‐ og kapitalmarkeder. Det har vært lavere aktivitet i andrehåndsmarkedet, og risikopåslagene har økt ytterligere. Ved begynnelsen av november 2015 hadde risikopåslagene for norske bankers seniorobligasjoner økt med om lag 50 basispunkter siden utgangen av første halvår, mens påslagene på OMF hadde øktmedomlag25basispunkter,sefigur2.16. Kilde: DNB Markets 22 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 KAPITTEL 2 BANKER 2.17 Finansieringskilder, banker og OMF-foretak 2.18 Innskuddsdekning av utlån til kunder 100 60 90 50 80 70 Prosent Prosent 40 30 60 50 20 40 10 30 20 0 10 Innskudd og innlån kunder Seniorobligasjoner Kort markedsfinansiering + interbank 0 30.06.99 Egenkapital + ansvarlig lån OMF 30.06.03 30.06.07 Banker inkl. OMF 30.06.11 30.06.15 Morbanker Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet BANKENES FINANSIERINGSSTRUKTUR Bankenes finansiering består i hovedsak av innskudd fra kunder og innlån fra penge‐ og kapitalmarkedene. Høsten 2008 viste at en generell tillitskrise og stor usikkerhet kan føre til at penge‐ og kapitalmarkedene slutter å fungere i perioder. Kundeinnskudd har derimot vist seg å være en relativt stabil finansieringskilde for norske banker, også i periodermedmarkedsuro. 2.19 Utvikling i markedsfinansiering, banker og OMF-foretak 40 Prosent 30 20 10 INNSKUDD OG INNSKUDDSDEKNING Innskuddfrakunderstegmed7,4prosentsisteår.Andelen kundeinnskudd av total finansiering var 43 prosent ved utgangen av første halvår 2015, en svak økning sammenlignetmedførstehalvårifjor,sefigur2.17. Innskuddsdekningen innskuddfrakundersettiforholdtil bruttoutlåntilkunder imorbankeneøktemarkertiårene etter finanskrisen som følge av overføringer av utlån fra bankene til boligkredittforetakene, og utgjorde 95 prosent ved utgangen av første halvår 2015. Inkluderes utlånene i OMF‐foretak, herunder gruppeeide foretak, var innskuddsdekningen58prosent,sefigur2.18. MARKEDSFINANSIERING Samlet sett har norske banker høy andel markedsfinansiering, med en betydelig andel kortsiktige innlånfrautlandet.Bankenesaktiva,somihovedsakbestår avutlån,harderimotnormaltbetydeliglengreløpetid,oger i hovedsak i norske kroner. Dette innebærer at norske banker er sårbare for en forverret markedssituasjon internasjonalt.Deteriførsterekkedestørstebankenesom finansierersegiutlandet, mensdemindre norske bankene harliteelleringendirekteutenlandskfinansering. Bankenes markedsfinansiering økte markant fra 2007, da det ble mulig for bankene å utstede OMF gjennom kredittforetak. De siste årene har andelen markedsfinansiering av total finansiering vært stabil på i underkantav50prosent.Vedutgangenavførstehalvår 0 31.12.11 31.12.12 31.12.13 31.12.14 30.06.15 Norge > 1 år Utland > 1 år Norge 3 md.–1 år Utland 3 md.–1 år Norge < 3 md. Utland < 3 md. Kilde: Finanstilsynet 2015varandelen48prosent.AndelenOMFvaruendretpå 20prosent,mensseniorobligasjonerutgjorde9prosent. Omlag60prosentavbankenesmarkedsfinansieringergjeld til utlandet, se figur 2.19. En betydelig andel av dette er kortsiktig finansiering under 3 måneder i penge‐ og kapitalmarkedene. Denne andelen var 20 prosent ved utgangen av første halvår 2015, tilsvarende som ved utgangen av første halvår i fjor. Dersom bankene i for stor grad blir avhengige av markedsfinansiering med kort løpetid, kan det svekke deres evne til å håndtere perioder med markedsuro. Bankene bør derfor ha tilstrekkelig grad avlangogstabilfinansiering.Finansieringmedløpetidover ettårutgjorde63prosentavtotalmarkedsfinansieringved utgangen av første halvår 2015, tilsvarende som ved utgangenavførstehalvåråretfør. Hoveddelen av bankenes lange markedsfinansiering er obligasjoner med fortrinnsrett OMF . Ved utgangen av første halvår 2015 utgjorde utstedte OMF over 950 mrd. kroner.Emisjonsvolumetvarlavereiførstehalvår2015enn i første halvår året før. Dette tilskrives i hovedsak mindre omfang av utenlandske emisjoner, men også emisjoner i Norgevarnoelavereenniførstehalvår2014,sefigur2.20. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 23 KAPITTEL 2 BANKER 2.20 Obligasjonsutstedelser per halvår 350 300 NOK mrd. 250 200 150 100 50 1h 2015 2h 2014 1h 2014 2h 2013 1h 2013 2h 2012 1h 2012 2h 2011 1h 2011 1h 2015 2h 2014 1h 2014 2h 2013 1h 2013 2h 2012 1h 2012 2h 2011 1h 2011 0 Kredittforetak Bank Norge Utland Kilde: Statistisk sentralbyrå 2.21 Total LCR, vektet gjennomsnitt 140 Stor avhengighet av obligasjoner med fortrinnsrett, utstedt med sikkerhet i boliglån, gjør at bankenes finansierings‐ risiko i større grad enn tidligere er knyttet til utviklingen i boligmarkedet.Etkraftigboligprisfallkanføretilatbankene får økte finansieringsutfordringer knyttet til OMF. RegelverketforOMF‐foretak,herundergrenseformaksimal belåningsgradpå75 prosentforboliglånsomkanbenyttes som sikkerhet, har til hensikt å redusere denne risikoen. Ved utgangen av første halvår 2015 var gjennomsnittlig belåningsgrad på utlån som inngår i sikkerhetsmassen mellom45og55prosentfordeulikeOMF‐foretakene. LIKVIDITETSBUFFER Deterviktigatbankenehartilstrekkeligelikviditetsbuffere tilåtåleenperiodemedbegrensettilgangpålikviditet.Det nye kravet til likviditetsbuffer i CRD IV, Liquidity Coverage Ratio LCR ,målerstørrelsenpåbankeneslikvideeiendeler iforholdtilnettolikviditetsutgang30dagerframitidgitten stressituasjon. 120 LCRforbankene bankkonsern samletsettvar125prosent ved utgangen av første halvår 2015. Gruppen av de store bankeneoggruppenavdemindrebankenehaddebeggeen LCR på 127 prosent, mens de mellomstore bankene samlet sett hadde en LCR på 106 prosent. Alle bankgruppene har hatt en økning i LCR sammenlignet med årsslutt 2014, se figur2.21. Prosent 100 80 60 40 20 0 Store banker Mellomstore banker 31.12.14 31.03.15 Mindre banker 30.06.15 Kilde: Finanstilsynet SelvombankgruppenesamletsettharhøyLCR,erdetstor variasjoninnadideulikegruppene.Vedutgangenavførste halvår2015hadde40bankerenLCRunder100prosent,og fireavdissehaddeenLCRunder60prosent. 2.22 Total LCR og LCR i NOK, 30.06.2015 ItilleggtiltotalLCR totalelikvideeiendelerovertotalnetto likviditetsutgang , rapporteres også LCR i norske kroner likvide eiendeler i norske kroner i forhold til netto likviditetsutgang i norske kroner , og i andre valutaer dersom gjeld i en annen valuta enn norske kroner utgjør over 5 prosent av institusjonens totale gjeld signifikant valuta . 140 120 Prosent 100 80 60 40 20 0 Store banker Mellomstore banker Total Mindre banker NOK Kilde: Finanstilsynet Emisjoner i utlandet utgjør fortsatt hoveddelen av OMF‐ utstedelsene,menandelenbleredusertfra59til56prosent sammenlignetmedførstehalvår2014.Emisjonsvolumetav seniorobligasjonervarogsånoelavere i førstehalvår 2015 ennisammeperiodeåretfør. 24 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 Vedutgangenavførstehalvår2015varLCRinorskekroner 66 prosent for bankene samlet sett, altså markant lavere enn total LCR. Årsaken er at for de store bankene er LCR i andre signifikante valutaer enn norske kroner høy og trekkeropptotalLCR.FordemellomstorebankeneerLCRi norskekronerhøyereenntotalLCR.Årsakentildetteerat enkelte banker i denne gruppen har lave LCR‐verdier i andre signifikante valutaer enn norske kroner. De mindre bankene har ikke andre signifikante valutaer enn norske kroner. Total LCR og LCR i norske kroner er derfor lik, se figur2.22.LCRieuroogdollarvarhenholdsvis323og230 prosent for bankene samlet sett ved utgangen av første halvår2015.LCRisvenskekronervarsamletsett3prosent. KAPITTEL 2 BANKER For mer om likviditetskravene i CRD IV og innføringen i Norge,seomtalenikapittel4. 2.23 Likviditetsindikator 1, norske banker 120 110 |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| 100 90 1 7 Prosent 100 Sammensetning av likviditetsbufferen, LCR 90 80 8 22 20 80 70 19 70 Prosent 28 60 60 36 50 50 2009 40 30 2010 2011 Store banker 67 52 2012 2013 Mellomstore banker 2014 31.03.2015 30.06.2015 Mindre banker Kilde: Finanstilsynet 42 20 STABIL FINANSIERING 10 0 Store banker Nivå 1-eiendeler ekskl. OMF Mellomstore banker Nivå 1 OMF Nivå 2A-eiendeler Mindre banker Nivå 2B-eiendeler Kilde: Finanstilsynet Sammensetningen av likviditetsbufferen Eiendelene som kan inngå i LCR er delt inn i nivåer basert på grad av likviditet og kredittkvalitet. Det er to hovednivåer av LCR‐eiendeler, nivå 1 og nivå 2. Nivå 2‐ eiendelene er videre delt inn i nivå 2A og nivå 2B. For å kvalifisere til nivå 1, må eiendelene ha svært god likviditet og kredittkvalitet, mens nivå 2‐eiendeler må ha god likviditetogkredittkvalitet. 85 prosent av norske bankers samlede likviditetsbuffer beståravnivå1‐eiendeler.21prosentpoengavdetteerOMF ratet av godkjent ratingbyrå, risikoklasse 1, og minimum utstedelsesvolum EUR 500 mill. , mens de resterende 64 prosentpoengene er andre nivå 1‐eiendeler, i hovedsak innskuddi sentralbanker og statspapirer.Restenavnorske bankers likviditetsbuffer består av nivå 2‐eiendeler, primært OMF med lavere rating enn risikoklasse 1 eller uten rating, og minimum utstedelsesvolum EUR 250 mill. , men også obligasjoner utstedt av norske kommuner. De store bankene har også noe RMBS residential mortgage backed securities og ABS asset backed securities i sin likviditetsbuffer. OMF utgjør om lag 30 prosent av likviditetsbufferen til norske banker samlet sett. De mellomstore og mindre bankene har særlig stor andel OMF i sin likviditetsbuffer. OMFutgjøromlaghalvpartenavdemellomstorebankenes, og om lag 40 prosent av de mindre bankenes likviditetsbuffer. |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Dersom bankene i for stor grad blir avhengige av kort og mindre stabil markedsfinansiering, kan det svekke deres evne til å håndtere perioder med markedsuro og redusert tilgang på ny finansiering i penge‐ og kapitalmarkedene. Både Finanstilsynets likviditetsindikator 1 og Net Stable Funding Ratio NSFR i CRD IV er mål på i hvilken grad bankenefinansierermindrelikvideoglangsiktigeeiendeler medlangogstabilfinansiering. Likviditetsindikator 1 benyttes i oppfølgingen av bankenes likviditetsrisikoogmålerbankenesfinansieringmedløpetid over 1 år som andel av illikvide eiendeler. I finansieringen inngår kundeinnskudd, obligasjonslån, gjeld til kredittinstitusjoner, ansvarlig lånekapital og egenkapital. Illikvide eiendeler består i hovedsak av utlån til kunder og kredittinstitusjoner, og pantsatte verdipapirer. Etter å ha øktsidenfinanskrisen,harindikatorenfordestorebankene faltgjennom2015,sefigur2.23. For de store bankene var andelen langsiktig finansiering 100prosentvedutgangenavandrekvartal2015,somvar3 prosentpoeng lavere enn i tilsvarende periode for ett år siden. For de mellomstore og mindre bankene var andelen henholdsvis 106 og 111 prosent. Det innebærer at andelen for de mellomstore bankene har økt med om lag 5 prosentpoeng,mensdeneruendretfordemindrebankene sammenlignet med utgangen av andre kvartal 2014. For bankenesamletsettharandelenlangsiktigfinansieringøkt desenereårene. Net Stable Funding Ratio NSFR inngår i CRD IV / CRR og målerbankenestilgjengeligestabilefinansieringsomandel av nødvendig stabil finansiering over en periode på ett år. NSFRerendaikkeferdigutformet,mendeterventetatEU‐ kommisjonen vil komme med nærmere definisjon av NSFR innenutgangenav2016.Ihøringsnotatetogforskrifts‐ FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 25 KAPITTEL 2 BANKER eiendeler som krever stabil finansiering i euro, utgjør tilgjengelig stabil finansiering i euro over 300 prosent. I dollar dekker tilgjengelig stabil finansiering omlag tre fjerdedeleraveiendelersomkreverstabilfinansiering. 2.24 Total NSFR, vektet gjennomsnitt 140 120 Prosent 100 Vedutgangenavandrekvartal2015vardetialtfirebanker som hadde samlet NSFR lavere enn 100 prosent. Åtte bankerhaddelavereNSFRinorskekronerenn100prosent. 80 60 40 |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| 20 0 Alle banker Store banker 31.12.2014 Mellomstore banker 31.03.2015 Mindre banker 30.06.2015 Kilde: Finanstilsynet 2.25 NOK NSFR, vektet gjennomsnitt 140 120 Prosent 100 80 60 40 20 0 Alle banker 31.12.2014 Store banker Mellomstore banker 31.03.2015 Mindre banker 30.06.2015 Kilde: Finanstilsynet forslagettilinnføringavnyelikviditetskraviNorge,foreslår Finanstilsynet å avvente innføringen av minimumskrav til NSFRiNorge,sekapittel4.Inntilennærmeredefinisjonav NFSRforeliggeriEU,beregnesindikatorenpåbakgrunnav Baselkomitéensendeligeanbefalingerfraoktober2014. For bankene samlet sett økte NSFR fra 103 prosent ved utgangen av 2014 til 109 prosent ved utgangen av andre kvartal 2015, se figur 2.24. De store bankene har gjennomgåendelavereNSFRenndemellomstoreogmindre bankene.Detteskyldestildelsatdestørstebankeneharen større andel markedsfinansiering enn de mellomstore og mindrebankene. Ved utgangen av andre kvartal 2015 var NSFR i norske kroner84prosentfordestorebankene,121prosentforde mellomstore bankene og 133 for de mindre bankene, se figur 2.25. De store bankene er i større grad enn de øvrige bankene avhengige av finansiering i utenlandsk valuta. Dermed vil NSFR i norske kroner isolert sett være noe lavere for de store bankene enn de øvrige, fordi utlån i norskekronerimindregradfinansieresmedinnlåninorske kroner.Forutennorskekronerer eurodenviktigstekilden til finansiering i de store bankene. Sammenlignet med 26 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 Sikkerhetsstillelse av eiendeler og mottatte sikkerheter i norske kredittinstitusjoner Som en konsekvens av den økte oppmerksomheten rundt kredittinstitusjonenes evne til å finansiere seg under turbulente finansielle forhold, er det rettet mer oppmerksomhetmotomfangetavfinansieringsomersikret med pant – og hvor store reserver som er tilgjengelige for sikkerhetsstillelse. Lave finansieringskostnader for obligasjoner med fortrinnsrett OMF har resultert i økt bruk. Finansiering med pant i eiendeler vil trolig være lettere tilgjengelig i situasjoner med uro i finansieringsmarkedene enn annen finansiering. Økt bruk avsikretfinansieringiroligetiderkanderforføretilstørre likviditetsproblemer i situasjoner med stress. Det er ikke tallfestet restriksjoner på kredittinstitusjonenes bruk av sikretfinansiering. Graden av sikkerhetsstillelse i norske kredittinstitusjoner var 23 prosent per 30.06.2015.9 Dette er noe lavere enn gjennomsnittsverdien i EU10 som var 27 prosent per 31.03.15 , men en sammenligning med EU‐gjennomsnittet er av begrenset verdi da det er stor variasjon mellom landene. 11 I tillegg til omfattende finansiering ved bruk av covered bonds, vil en høy andel repo‐finansiering samt utbredt handel med OTC‐derivater resultere i høyere grad av sikkerhetsstillelser i kredittinstitusjonene. Blant norske kredittinstitusjoner brukes eiendelene primært til å sikre OMF. Av den balanseførte verdien til forpliktelsene som er sikret med pant, er i overkant av 90 prosent forpliktelser i form av OMF. De resterende sikrede forpliktelsene er i hovedsak innskudd og repoer. Dette medfører at majoriteten av de sikkerhetsstilte eiendelene er lån med sikkerhet i fast eiendom. I hovedsak overstiger den gjenværende løpetiden på OMF to år, noe som forklarer at løpetiden på de sikrede forpliktelsene er betydelig lengre i NorgeennEU‐gjennomsnittet. 9 "Graden av sikkerhetsstillelse" er definert som sikkerhetsstilte verdier / verdier tilgjengelig for sikkerhetsstillelser. Utvalget av kredittinstitusjoner er begrenset til rapportører som rapporterer konsolidert oppgave. 10 I underkant av 200 banker inngår i utvalget av europeiske banker. 11 Estland har en grad av sikkerhetsstillelse nær null prosent, mens Danmark og Hellas har verdier på i overkant av 40 prosent. En høy andel sentralbankfinansiering, som for Hellas, eller et etablert marked for covered bonds, som er tilfellet i Danmark, fører med seg en naturlig høyere grad av sikkerhetsstillelse. KAPITTEL 2 BANKER 2.26 Ren kjernekapitaldekning og ren kjernekapital som andel av forvaltningskapital i norske banker/bankkonsern 16 14 12 10 Prosent NorskebankerkanvedbehovlåneiNorgesBankmotpanti godkjente eiendeler. Ti prosent av de totale verdiene som per 30.06.15 var tilgjengelig for pantsettelse i sentralbanken, var ved samme tidspunkt brukt som sikkerhetforlån.Detteermerenn30prosentpoenglavere ennEU‐gjennomsnittet.IEuropautgjørstatsobligasjonerog covered bonds en stor andel av sikkerhetsmassen i repo‐ transaksjoner, noe som medfører at en større andel av verdienesomertilgjengeligforpantsettelseisentralbanken brukessomsikkerhetiandretransaksjoner. 8 6 4 2 |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| 0 Ren kjernekapitaldekning m/ gulv Ren kjernekapital / forvaltningskapital Ren kjernekapitaldekning u/ gulv Kilde: Finanstilsynet 2.27 Ren kjernekapitaldekning i norske banker/bankkonsern 18 16 14 12 Prosent For de norske kredittinstitusjonene utgjør sikkerhetsmassensamletsett132prosentavforpliktelsene. OMF‐foretakene har en overpantsettelse på 29 prosent, og det er særlig de heleide foretakene som har høy overpantsettelse. Det at de norske OMF‐foretakene har en såpass høy overpantsettelse, gjør at norske banker har mulighet til å finansiere aktiviteten i enda større grad gjennom OMF dersom behovet melder seg. Samtidig er en høy andel av boliglånene i norske bankeroverført til OMF‐ foretak. 10 SOLIDITET 8 Bankenes samlede rene kjernekapitaldekning var 13,2 prosent ved utgangen av første halvår 2015, en økning på 1,2 prosentpoeng sammenlignet med samme tidspunkt i fjor, se figur 2.26. Samtlige av de norske bankene tilfredsstilte gjeldende minstekrav til ren kjernekapitaldekning, inkludert bufferkrav. Ren kjernekapitaldekningforstorebankervar12,8prosentved utgangen av første halvår 2015, mens den for de mellomstore og små bankene var henholdsvis 13,7 og 16,4 prosent, se figur 2.27. Ren kjernekapital i forhold til forvaltningskapital var 6,8 prosent samlet for alle bankene ved utgangen av andre kvartal 2015. Sammenlignet med årsskiftethardenneandelenøktmed0,2prosentpoeng,og med 0,5 prosentpoeng sammenlignet med utgangen av førstehalvårifjor. 6 4 2 0 Store banker Mellomstore banker 30.06.2014 Mindre banker 31.12.2014 Banker (i alt) 30.06.2015 Kilde: Finanstilsynet 2.28 Ren kjernekapitaldekning i de syv største bankene 18 16 14 Prosent 12 10 8 6 Bare et fåtall av bankene inkluderer delårsresultatet i kjernekapitalen i kvartalene før årsskiftet. I kvartalsberegning av soliditet gis kun mulighet for å medregne positivt resultat dersom det er revisorgodkjent. Soliditeten ved utgangen av året sammenlignet med kvartalsberegninger førstetiltredjekvartal børderforses isammenhengmeddette. Fra 2008 har gapet mellom det risikovektede beregningsgrunnlaget og forvaltningskapitalen økt betydelig, se figur2.29.Innføringenav internemodellerog lavere risikovekter for standardmetoden gjennom Basel II forklarer den forholdsvis lave veksten i beregningsgrunnlaget.Vedutgangenavførstehalvår2015 4 2 0 30.06.2014 31.12.2014 30.06.2015 Kilde: Finanstilsynet FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 27 KAPITTEL 2 BANKER 2.29 Beregningsgrunnlag og forvaltningskapital i norske banker/bankkonsern 2.31 Risikofaktorer bak kapitalkravet, standardmetodebanker (prosent av totalt kapitalkrav) 5000 7,4 % 4500 0,3 % 0,1 % 4000 NOK mrd. 3500 Kredittrisiko SA 3000 2500 Markedsrisiko 2000 Operasjonell risiko 1500 1000 CVA-risiko 500 92,2 % 0 Beregningsgrunnlag Forvaltningskapital Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet 2.30 Risikofaktorer bak kapitalkravet, IRB-banker (prosent av totalt kapitalkrav) 2.32 Kreditteksponering (innerste sirkel) og kapitalkrav (ytterste sirkel) for IRB-porteføljer i Norge. 1% 4% 13,2 % 23,1 % 0,7 % 7,3 % Kredittrisiko SA 25 % Foretak 6% Kredittrisiko IRB 1,3 % 2% Bolig 46 % Markedsrisiko 46 % Øvrig massemarked Operasjonell risiko CVA-risiko 70 % Institusjoner Gulvtillegg 54,4 % Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet utgjorde beregningsgrunnlaget hensyntatt Basel I‐gulvet 51prosentavforvaltningskapitalen. IRB-MODELLER Kredittrisiko står for den største andelen av det totale kapitalkravet. Banker som benytter interne modeller for å beregnekredittrisiko IRB‐banker haddeetkapitalkravfor kredittrisiko på 115 mrd. kroner, som utgjorde 78 prosent av totalt kapitalkrav. Ved utgangen av første halvår 2015 hadde ti norske banker tillatelse til å benytte interne modeller. Øvrige banker benytter standardmetoden for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko SA‐banker . I disse bankene utgjorde kredittrisikoens andel av samlet kapitalkrav 92 prosent. Det totale kapitalkravet skal også dekke markedsrisiko, operasjonell risiko og CVA‐risiko, se figur2.30og2.31. GulvkravetbleinnførtiNorgeogandreeuropeiskelandved overgangen til Basel II for å motvirke en uforsvarlig reduksjon av beregningsgrunnlaget. Dette gulvkravet innebærer at beregningsgrunnlaget etter Basel II‐reglene ikke kan være lavere enn 80 prosent av beregningsgrunnlagetetterBaselI. Beregningsgrunnlaget uten gulv for IRB‐bankene var 13,2 prosent lavere enn beregningsgrunnlaget med gulv ved utgangenavførstehalvår2015.Påsammetidspunkti2014 varforskjellen14,6prosent.Reduksjonenigulvtilleggetkan forklares av økt beregningsgrunnlag etter Finanstilsynets innstramninger i kravene til IRB‐modellene for boliglån og innføringenavettilleggskravforkredittrisikohosmotparti derivatavtaler CVA‐risiko . 28 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 Gjennomsnittlig risikovekt for boliglån i de norske IRB‐ bankenevar22prosentvedutgangenavførsthalvår2015. Ved utgangen av 2014 var denne risikovekten 16 prosent. Økningen skyldes Finanstilsynets innstramminger til IRB‐ modeller for boliglån i rundskriv 8/2014, som ble gjort gjeldende fra første kvartal 2015. Rundskrivet inneholder krav til forsvarlige estimater for misligholdssannsynlighet PD og tapsgrad LGD . For banker som benytter standardmetodenerrisikovektenforgodtsikredeboliglån KAPITTEL 2 BANKER 2.34 Ren kjernekapitaldekning og uvektet kjernekapitalandel i norske banker/bankkonsern per 30.06.2015* 3500 140 3000 120 16 2500 100 14 2000 80 1500 60 1000 40 500 20 18 10 8 6 4 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Engasjementsbeløp foretak (ventre akse) Engasjementsbeløp massemarked (venstre akse) Kapitalkrav foretak og massem. uten gulv (høyre akse) Kapitalkrav massemarked (høyre akse) Kapitalkrav foretak (høyre akse) Kapitalkrav foretak og massem. med gulv (høyre akse) 2014 0 2. kv. 2015 Kilde: Finanstilsynet 35prosent.Figur2.32viseratboliglånogforetakslånutgjør like store andeler av totale kreditteksponeringer i norske IRB‐porteføljer, men at foretakseksponeringer utgjør den klartstørstedelenavkapitalkravet. Figur 2.33 viser utviklingen i samlet engasjementsbeløp og kapitalkrav for de seks største IRB‐bankene fra 2008 til andre kvartal 2015. Beløpene er avgrenset til bankenes massemarkeds‐12 og foretaksporteføljer. Boliglån utgjorde 89 prosent av massemarkedsporteføljen ved utgangen av perioden. Den samlede norske banksektorens utlån til massemarkedet er nær det doble av utlån til foretak, mens figurenviseratdeseksbankeneharlikestoreutlåntildeto sektorene. Årsaken er at de største av disse bankene har høyere andel foretaksengasjementer enn de fleste andre banker. Figuren viser vekst i engasjementsbeløp gjennom perioden. For massemarkedsporteføljen var veksten 58 prosent, mens økningen for foretaksporteføljen var 16 prosent.Samletvarengasjementsveksten33prosentforde toporteføljene. Samlet kapitalkrav for foretak og massemarked inkludert kapitalkrav for Basel I‐gulvet for de seks bankene er redusertmed2,4prosentfra2008tilandrekvartal2015,til tross for at samlet engasjementsbeløp har økt betydelig. Kapitalkravet for foretaksporteføljen er redusert med 30 prosent, mens kapitalkravet for massemarked har økt med 78 prosent. Det har vært økning i det samlede kravet de siste to årene, men økningen er mindre enn utlånsveksten. Reduksjonenikapitalkravetforforetakkanforklaresmedat bankene gjennom perioden har fått mulighet til å beregne risikovekterforenstørreandelavforetaksporteføljenemed mer avanserte metoder. Kapitalkravet for massemarkeds‐ porteføljen holdt seg relativt konstantfra 2008 til 2013, til trossforøkningiengasjementsbeløp.Derettervardeten 12 12 Prosent Kapitalkrav – NOK mrd. Engasjementsbeløp – NOK mrd. 2.33 Utvikling av engasjementsbeløp og kapitalkrav i seks største IRB-banker i Norge. Mrd. kroner 2 0 Store banker Mellomstore banker Ren kjernekapital / forvaltningskapital Mindre banker Uvektet kjernekapitalandel Banker (i alt) Ren kjernekapitaldekning * Telleren i uvektet kjernekapitalandel er lik eller større enn ren kjernekapital. I noen tilfeller kan nettoføring av derivater føre til at eksponeringsmålet blir lavere enn forvaltningskapitalen. Kilde: Finanstilsynet klar økning i kapitalkravet. Innføring av LGD‐gulvet på 20 prosent for boliglånsengasjementer i januar 2014, og ytterligere innstramninger i boliglånsmodellene fra første kvartal 2015, er hovedårsaken til økningen i kapitalkravet for massemarkedsengasjementer etter 2013. Utlånsvekst har også bidratt til økningen i kapitalkravet for massemarked. UVEKTET KJERNEKAPITALDEKNING Fraogmedtredjekvartal2014blerapporteringavuvektet kjernekapitalandel Leverage ratio innført i Norge i tråd med CRD IV. Uvektet kjernekapitalandel er definert som forholdet mellom kjernekapitalen og et eksponeringsmål. Eksponeringsmålet består i hovedsak av tilsvarende eiendelsposter som i kapitaldekningen, men uten bruk av risikovekter.Sidenposterutenombalansenskalinkluderesi nevneren, vil eksponeringsmålet normalt være høyere enn bankensforvaltningskapital.IEUerdetlagtopptilåinnføre et minstekrav til uvektet kjernekapitalandel fra og med 1. januar 2018. EU‐kommisjonen vedtok en kommisjons‐ forordning 10. oktober 2014, hvor definisjonen av uvektet kjernekapitalandel i større grad ble tilpasset definisjonen gitt av Baselkomitéen i januar 2014. I beregningene for uvektet kjernekapitalandel i neste avsnitt er Basel‐ definisjonenbrukt. Samlet var uvektet kjernekapitalandel i norske banker 6,7 prosent ved utgangen av første halvår 2015, en økning fra 6,5 prosent ved utgangen av 2014. Medianen var 8,7 prosent, hvilket viser at de større institusjonene generelt har lavere uvektet kjernekapitalandel enn de mindre. Ved utgangen av andre kvartal tilsvarte beregningsgrunnlaget i kapitaldekningen og eksponeringsmålet i uvektet kjernekapitalandel henholdsvis 51,2 og 110,4 prosent av forvaltningskapitaleninorskebanker. Boliglån og andre lån til privatpersoner, og lån til mindre foretak. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 29 KAPITTEL 3 FORSIKRING OG PENSJON Pensjonsinnretningene livsforsikringsselskaper og pensjonskasser står overfor store utfordringer. Det lave rentenivåetgjørdetutfordrendeforpensjonsinnretningeneå sikredenårligegaranterteavkastningenpåpensjonsmidlene. I tillegg bidrar økende levealder til at det må foretas ytterligere avsetninger for å møte framtidige pensjonsutbetalinger. 3.1 Resultat i livsforsikringsselskaper, fordelt på eier og kunder (inkl. oppreservering for langt liv) 3 Prosent av GFK KAPITTEL 3 FORSIKRING OG PENSJON 2 1 0 1. halvår 2011 1. halvår 2012 1. halvår 2013 Resultat til kunder inkl. oppreservering for langt liv RESULTATER Livsforsikringsselskapenehaddeiførstehalvår2015et resultatpå11,8mrd.kronerførskatt,oppreserveringfor langtlivogøvrigtildelingtilkunder,tilsvarende1,9prosent avgjennomsnittligforvaltningskapital GFK ,sefigur3.1. Deternoesvakereennåretfør.Overskuddtilkunder inkludertoppreserveringforlangtlivutgjorde7,4mrd. kroner,eller1,2prosentavGFK.Deterforetattnoe oppreserveringiførstehalvår2015,menhoveddelenav oppreserveringengjøresiforbindelsemedårsoppgjøret. Pensjonskassenehaddeiførstehalvår2015etresultatfør oppreservering,tildelingtilkunderogskattpå5,8mrd. kroner,tilsvarende4,3prosentavGFK.Detteernoebedre ennisammeperiodei2014,sefigur3.2. 30 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 1. halvår 2015 Resultat før skatt (til eier) Kilde: Finanstilsynet 3.2 Resultat i pensjonskasser, før tildeling til kunder 5 4 Prosent av GFK InnføringenavSolvensIIfra1.januar2016erkrevendefor forsikringsselskapene, både soliditets‐ og systemmessig. Utfordringene er særlig store for livsforsikringsselskapene, fordi forsikringsforpliktelsene etter det nye solvensregelverket diskonteres med den til enhver tid gjeldende risikofrie renten, og verdsettes til markedsverdi. Meddagenslaverentenivåinnebærerdetentildelsbetydelig økningiverdienavforpliktelsenesammenlignetmeddagens regelverk. Livsforsikringsselskapene er gitt mulighet til å benytte en overgangsordning for forsikringstekniske avsetninger over en periode på 16 år. Dette vil bidra til lettelse i solvenskravet for selskapene i en periode, selv om den underliggende risikoen ikke endres. Solvens II omfatter ikke pensjonskassene, som vil være underlagt Solvens I‐ kravetinntiletnyttsolvensregelverkfortjenestepensjonblir vedtatt,sannsynligvisnoenårframitid.Detvillikevelvære tetttilsynsmessigoppfølgingavpensjonskassene,blantannet basertpåinnrapportertestresstester. 1. halvår 2014 3 2 1 0 1. halvår 2011 1. halvår 2012 1. halvår 2013 1. halvår 2014 1. halvår 2015 Kilde: Finanstilsynet |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Oppreservering for økt levealder Finanstilsynet fastsatte i mars 2013 nye minimumskrav til pensjonsinnretningenes dødelighetstariffer K2013 , som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2014. Det nye kravet innebar en vesentlig økning i kravet til pensjonsinnretningenes avsetninger. Av hensyn til pensjonsinnretningenes soliditet, kan Finanstilsynet med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven beslutte at avkastningsoverskudd og overskudd på risikoresultatet i særskiltetilfellerskalbenyttestilstyrkingavavsetningene. Dette er midler som ellers kan deles ut som overskudd til kundene.Dennehjemmelenertattibrukiforbindelsemed overgangen til K2013. Samtidig stilles det krav om at pensjonsinnretningen bidrar til å finansiere minimum 20 prosentavoppreserveringengjennomegenkapital.Ibrevav 2. april 2014 fra Finanstilsynet ble det åpnet for opptrappingsplaner på inntil syv år. Før dette kunne pensjonsinnretningene i årene 2011–2013 avsette kundeoverskudd for framtidig oppreservering i påvente av nydødelighetstariff. KAPITTEL 3 FORSIKRING OG PENSJON Oppreserveringskravet for livsforsikringsselskapene til K2013varvedutgangenav2013pårundt41mrd.kroner, fordeltmed13mrd.kronerforpremiebetalendekontrakter i privat sektor, 16 mrd. kroner for fripoliser utgått fra kollektivpensjonog13mrd.kronerikommunalsektor.Ved utgangen av 2014 var kravet, på grunn av overgang fra ytelses‐ til innskuddspensjon med tilhørende utstedelse av fripoliser, redusert til 11 mrd. kroner for premiebetalende kontrakter i privat sektor og økt til 18 mrd. kroner for fripoliser. Det er i alt oppreservert med 27 mrd. kroner, herav rundt 4,5 mrd. kroner fra egenkapital, som tilsvarer vel 50 prosent av det egenkapitalen minimum skal dekke. Forpremiebetalendeiprivatsektoreromlag60prosentav nødvendig reservestyrking gjennomført, for fripoliser om lag 45 prosent, mens kommunale ordninger er fullt oppreservert. ForpensjonskasservaroppreserveringskravettilK2013på rundt 11,5 mrd. kroner, fordelt på 8,5 mrd. kroner for private pensjonskasser og 3 mrd. kroner for kommunale pensjonskasser. Pensjonskassene hadde oppreservert med 10,5 mrd. kroner ved utgangen av 2014. Kommunale pensjonskasser er i all hovedsak ferdig oppreservert, mens gjenstående oppreserveringsbehov for private pensjonskasservarca.1mrd.kronervedutgangenav2014. Om lag to tredeler av de private pensjonskassene er ferdig oppreservert. Bruk av risikoutjevningsfondet Forsikringsvirksomhetsloven har som en hovedregel at et negativt risikoresultat underskudd skal dekkes av forsikringsselskapet, mens et overskudd skal tildeles kundenemedutgangspunktiderisikopremiersomerbetalt idenenkeltekontrakt.Selskapenekanlikevelavsetteinntil halvparten av et overskudd på risikoresultatet i et risikoutjevningsfond. Selvomrisikoutjevningsfondetifinansregnskapetføressom egenkapital,erfondetetterforsikringsvirksomhetslovenen del av de forsikringsmessige avsetningene. Fondet skal i utgangspunktet benyttes til å dekke underskudd på risikoresultatet. I tillegg kan risikoutjevningsfondet anvendes til å øke premiereserven kapitalverdien av framtidige forpliktelser knyttet til forsikringsrisiko. Når hensynet til selskapets soliditet tilsier det, kan Finanstilsynet pålegge et selskap å benytte hele eller deler avfondettilåøkepremiereservenforkontrakterderdette ansesnødvendig. En del norske livsforsikringsselskaper har de senere årene avsatt betydelige midler til risikoutjevningsfondet. I en situasjon der myndighetene har funnet det nødvendig å tillateatenstordelavbehovetforøktereserverdekkesav kundenes overskudd, er det naturlig at tidligere avsatte midler i risikoutjevningsfondet raskt benyttes til å dekke behovetforøktereserver. Selskapenes opptrappingsplaner for de nye avsetningskraveneskalgodkjennesavFinanstilsynet.Inoen avplanenevardetetterFinanstilsynetsvurderingikkelagt opp til en tilstrekkelig rask anvendelse av risikoutjevningsfondet. Finanstilsynet har drøftet utfor‐ mingen av opptrappingsplanene med berørte selskaper, og hargjortdetklartatrisikoutjevningsfondmåanvendesien tidligfaseavopptrappingsplanen.Tilsynetharderforkrevd at en stor del av fondet brukes til å øke premiereservene i 2015 og 2016. Selskapene har tatt hensyn til dette i sine oppreserveringsplaner. |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Renteinntekter utgjør en vesentlig del av livsforsikringsselskapenes samlede finansinntekter, og har tradisjonelt vært en relativt stabil inntektskilde. Rentenedgangendesisteåreneharimidlertidbidratttilnoe lavererenteinntekter,sefigur3.3.Selskapeneharfremdeles en betydelig andel obligasjoner med forfall flere år fram i tid, og med høyere rente enn dagens markedsrente. Ved forfall vil disse reinvesteres til en lavere rente, noe som bidrartilåredusererenteinntekteneogsåframover. Svingningeriaksjemarkedetpåvirkerinntekteneibetydelig grad. I første halvår 2015 var livsforsikringsselskapenes urealiserte gevinster på aksjeporteføljen noe lavere enn i sammeperiodeåretfør,daoppgangeniaksjemarkedetvar vesentlig høyere. Flere selskaper har imidlertid hatt høye realiserte aksjegevinster i første halvår 2015, som de også haddeiførstehalvår2014.Renteøkningiførstehalvårbidro til verdireduksjon på obligasjonsporteføljen. Også pensjonskassene hadde noe lavere urealiserte gevinster på aksjeporteføljen i første halvår 2015 enn i samme periode året før, se figur 3.4. Samtidig hadde de imidlertid en betydeligøkningirealiserteaksjegevinster. Tiltrossforenbetydeligøkningiinnskuddspensjonmed investeringsvalg,harfremdelesnær80prosentav forsikringsforpliktelseneilivsforsikringsselskapeneenårlig garantertminsteavkastning.Vedutgangenavandrekvartal 2015vargjennomsnittliggarantertrenteiunderkantav3,2 prosent.Fripoliseneharengjennomsnittliggarantertrente somisnitternoehøyereenniøvrigprivattjenestepensjon. Denbokførteavkastningen,somskaldekkedeårlige garanterteforpliktelsene,erfremdeleshøyereennden årligerentegarantienfordeflestelivsforsikringsselskapene, tiltrossforlavtrentenivå.Detteskyldesblantannetpositiv utviklingiaksjemarkedene.Denbokførteavkastningeni livsforsikringsselskapenesamletvar4,4prosentannualisert iførstehalvår2015.Ipensjonskassenevardenbokførte avkastningen6,6prosentannualisert. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 31 KAPITTEL 3 FORSIKRING OG PENSJON 3.3 Finansinntekter, livsforsikringsselskaper 3.6 Akkumulert verdijustert avkastning i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser 3,0 260 2,5 220 Indeks 1999 = 100 Prosent av GFK 2,0 1,5 1,0 0,5 180 140 0,0 -0,5 Renteinntekter Verdiendring aksjer 1. halvår 2012 Verdiendring obligasjoner 1. halvår 2013 Real. gevinst / tap aksjer 1. halvår 2014 Real. gevinst / tap obl. 100 1. halvår 2015 Livsforsikringsselskaper Pensjonskasser Kilde: Finanstilsynet * Annualisert. Kilde: Finanstilsynet 3.4 Finansinntekter, pensjonskasser annualisert, se figur 3.5. Dette var lavere enn i samme periode i 2014. For pensjonskassene, som har en vesentlig høyere aksjeandel enn livsforsikringsselskapene, var verdijustert avkastning 6,4 prosent. Også dette var lavere ennisammeperiodei2014.Høyereaksjeandelharmedført at pensjonskassenes verdijusterte avkastning i perioder med kursoppgang har vært vesentlig høyere enn i livsforsikringsselskapene,ogidårligetidervesentliglavere. Samletsetthardenakkumulerteverdijusterteavkastningen vært høyere i pensjonskassene enn i livsforsikrings‐ selskapenedesiste15årene,sefigur3.6. 4 Prosent av GFK 3 2 1 0 -1 Renteinntekter Verdiendring aksjer 1. halvår 2012 Verdiendring obligasjoner 1. halvår 2013 Real. gevinst / tap aksjer 1. halvår 2014 Real. gevinst / tap obl. 1. halvår 2015 Kilde: Finanstilsynet 3.5 Verdijustert avkastning i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser 15 10 Prosent 5 0 INVESTERINGER I LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER OG PENSJONSKASSER Positiv utvikling i aksjemarkedene og økt verdi på obligasjonsporteføljen som følge av rentefall har bidratt til god avkastning i pensjonsinnretningene de siste årene. Det lave rentenivået vil imidlertid etter hvert føre til lavere avkastning på rentepapirer. Investeringer i papirer med høyerekredittrisiko,somforeksempellavtellerikke‐ratede obligasjoner,kanderforframståsometattraktivtalternativ for selskapene, med høyere forventet avkastning men samtidig økt avkastningsrisiko. Under Solvens II vil kapitalkraveneøkemedøktantattrisiko,noesomkanbidra tilådempeetterspørselenetterhøyrisikoinvesteringer. -5 -10 2000 2002 2004 2006 Livsforsikringsselskaper 2008 2010 2012 2014 Pensjonskasser Kilde: Finanstilsynet Ilivsforsikringsselskapenevardenverdijusterteavkast‐ ningen,somogsåinkludererdeurealisertefinansinn‐ tektene,noehøyereenndenbokførte,med4,8prosent 32 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 Sammensetningen av livsforsikringsselskapenes investe‐ ringer i kollektivporteføljen endret seg lite i første halvår 2015. Totalt utgjorde rentepapirer nær 70 prosent av investeringene i kollektivporteføljen, se figur 3.7. Andelen obligasjoner målt til virkelig verdi har vært stabil på rundt 30 prosent de siste årene. Obligasjonene som måles til amortisert kost, inkludert hold til forfall‐obligasjoner, utgjorde nær 40 prosent. Dette er obligasjoner som gir en stabilogforutsigbaravkastningipapiretsløpetid,somfølge av at den regnskapsmessige verdien ikke svinger med renteendringer. KAPITTEL 3 FORSIKRING OG PENSJON 3.7 Investeringer i kollektivporteføljen, livsforsikringsselskaper 3.8 Obligasjoner fordelt på ratingklasser i livsforsikringsselskapene 40 100 % 90 % 80 % 30 70 % Prosent 60 % 20 50 % 40 % 30 % 10 20 % 10 % 0 2008 2009 2010 Aksjer Obligasjoner hold til forfall Eiendom 2011 2012 2013 2014 Obligasjoner virkelig verdi Øvrige obligasjoner amort. kost 0% 2. kvartal 2015 2010 AAA 2011 AA A 2012 BBB 2013 BB eller lavere Ikke ratet 2014 2. kvartal 2015 OMF AAA OMF AA Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet Ikke‐ratede obligasjoner utgjør den største delen av obligasjonsporteføljen i livsforsikringsselskapene, men andelen er redusert de siste årene, se figur 3.8. En av årsakene til den høye andelen er at en betydelig andel obligasjoner utstedt i Norge ikke er ratet, blant annet obligasjoner utstedt av kommuner og flertallet av norske banker. Obligasjoner med fortrinnsrett OMF økte betydeligfra2010til2012,menutviklingenharflatetnoeut de siste årene. Andelen høyt ratede obligasjoner AAA er redusert de siste årene, mens lavere ratede obligasjoner A og BBB har økt. Høyt ratede obligasjoner har lavere risikopremie, og dermed lavere rente. I en periode med svært lavt rentenivå, er det naturlig å anta at livsforsikringsselskapene og pensjonskassene tar noe høyere kredittrisiko for å oppnå høyere forventet avkastning. 3.9 Investeringer i kollektivporteføljen, pensjonskasser I pensjonskassene utgjorde obligasjoner målt til virkelig verdi nær 50 prosent av investeringene i kollektivporteføljen, se figur 3.9. Obligasjoner målt til amortisertkostutgjorde8prosent,somer vesentlig lavere enn i livsforsikringsselskapene. Generelt utgjorde obligasjonermedhøykredittrisiko highyield‐obligasjoner en liten andel av den samlede obligasjonsporteføljen, men andelen var noe høyere i pensjonskassene enn i livsforsikringsselskapene. Ved utgangen av andre kvartal 2015 utgjorde aksjeporteføljen 15 prosent av investeringene i kollektivporteføljenilivsforsikringsselskapene.Detteerdet samme nivået som ved utgangen av 2014. I andelsberegningene er det ikke tatt hensyn til aksjederivatposisjoner. Hoveddelen av aksjebeholdningen beståravbørsnoterteaksjerutstedtiEØSogøvrigeOECD‐ land. Andelen øvrige aksjer, inkludert aktive eierfond og hedgefond,utgjorde26prosentavaksjeporteføljen,sefigur 3.10.Andelenharværtsynkendedesistefireårene. 60 50 Prosent 40 30 20 10 0 2008 2009 Aksjer 2010 2011 2012 Obligasjoner virkelig verdi 2013 2014 2. kvartal 2015 Obligasjoner amort. kost Eiendom Kilde: Finanstilsynet 3.10 Børsnoterte aksjer utstedt i EØS-/OECD-området og øvrige aksjer i livsforsikringsselskaper 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 4. kv. 2008 4. kv. 2009 4. kv. 2010 4. kv. 2011 4. kv. 2012 4. kv. 2013 4. kv. 2014 2. kv. 2015 Øvrige aksjer (inkl. PE og hedgefond) Børsnoterte aksjer utstedt i EØS-området og øvrige OECD-stater Kilde: Finanstilsynet FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 33 KAPITTEL 3 FORSIKRING OG PENSJON Pensjonskassene har en betydelig høyere risikobærende evne bufferkapital enn livsforsikringsselskapene. Sammensetningen av investeringene i pensjonskassene viser at de generelt tar noe høyere risiko enn livsforsikringsselskapene. Høyere risiko innebærer større potensialfortap,menogsåmulighetforhøyereavkastning. Avkastningen i pensjonskassene har, som nevnt over, vært høyereennilivsforsikringsselskapene,sefigur3.6. 3.11 Bufferfond i livsforsikringsselskapene 80 60 NOK mrd. Pensjonskassene hadde en aksjeandel på 35 prosent ved utgangen av andre kvartal 2015, noe som er betydelig høyereennilivsforsikringsselskapene.Andelenbørsnoterte aksjer utstedt i EØS og øvrige OECD‐land var noe høyere i pensjonskasseneennilivsforsikringsselskapene. 40 20 0 4. kv. 2008 4. kv. 2009 Tilleggsavsetninger 4. kv. 2010 4. kv. 2011 Kursreguleringsfond 4. kv. 2012 4. kv. 2013 4. kv. 2014 Risikoutjevningsfond 2. kv. 2015 Andre fond Kilde: Finanstilsynet SOLIDITET OG STRESSTESTER Størrelsenpåfondenesomeropparbeidetgjennomtidligere års meravkastning avkastning utover garantert rente , og som kan benyttes til utjevning av resultatet, sier noe om pensjonsinnretningenes evne til å møte svake avkastnings‐ og risikoresultater framover. Figur 3.11 viser utviklingen i bufferfondene i livsforsikringsselskapene fra 2008. Ved utgangen av første halvår 2015 var samlede bufferfond på 76 mrd. kroner, som tilsvarer 8,7 prosent av forsikringsforpliktelsene. Gjennomsnittlig rentegaranti i porteføljen var på 3,2 prosent. I tillegg har selskapene et gjenstående oppreserveringsbehov på i underkant av 30 mrd. kroner 3,5 prosent av forsikringsforpliktelsene som skal dekkes inn i løpet av de kommende årene. Selv med bufferfond som nevnt over, kan det med dagens lave rentenivå bli utfordrende å oppfylle rentegarantien og finansieregjenværendeoppreserveringsbehovframover. Størrelsenpåbufferfondenevarierermellomselskapene,og også mellom kontrakter innenfor et selskap tilleggsavsetninger er fordelt på den enkelte kontrakt . Samtidigvilnivåetpårentegarantienogselskapetsmulighet til å ta betalt for risikoen knyttet til rentegarantien variere mellom ulike kontrakter. Utfordringene er størst for porteføljenavfripoliser,jf.omtalenavstresstesterunder.I pensjonskassenevarsamledebufferfondpå44mrd.kroner ved utgangen av andre kvartal 2015, som utgjorde 19,9 prosent av forsikringsforpliktelsene, se figur 3.12. Gjenstående oppreserveringsbehov i pensjonskassene er lavtsammenlignetmedlivsforsikringsselskapene. 34 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 3.12 Bufferfond i pensjonskassene 50 40 NOK mrd. En vesentlig andel av pensjonsinnretningenes forpliktelser overfor sine pensjonskunder består av kontrakter med en årlig avkastningsgaranti. Loven åpner imidlertid for at foretakenegjennomulikefondkanjevneutavkastnings‐og risikoresultatene, slik at gode resultater et enkelt år kan dekkesvakereavkastningsresultatersenereår.Dettegjørat selskapene kan ta noe mer risiko enn de ellers kunne ha gjort. 30 20 10 0 4. kv. 2012 4. kv. 2013 Tilleggavsetninger Ureal. gev, selskapsporteføljen Premiefond (inv.valg) 4. kv.2014 2. kv. 2015 Kursreguleringsfond Risikoutjevningsfond Kilde: Finanstilsynet I Solvens II skal forpliktelsene vurderes til den antatte verdien som et annet foretak vil kreve for å overta forpliktelsene markedsverdi . Med dagens lave rentenivå, blir verdien av forpliktelsene høyere enn etter gjeldende regelverk for kontrakter med garantert rente. Høyere forpliktelsergirlavereverdipåkapitalen.ISolvensIIkreves detsamtidigatselskapeneharkapitalsomkanbenyttestilå dekke tap. Det potensielle tapet beregnes ved bruk av standardisertestresstester. Både forsikringsselskaper og pensjonskasser rapporterer stresstester til Finanstilsynet hvert kvartal de mindre pensjonskassene, som utgjør flertallet, rapporterer hvert halvår . For forsikringsselskapene erstattes denne rapporteringen av Solvens II‐rapportering fra 1. januar 2016, mens den videreføres for pensjonskasser. I Finanstilsynets stresstest I er metodikk og forutsetninger tilpasset Solvens II. Stresstesten er basert på virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser, og vurderer hvilken kapital som vil være tilgjengelig i en situasjon der foretaket må avvikles.I stresstestenberegnespotensialetfortapforalle relevanterisikoer,sliksommarkedsrisiko,forsikringsrisiko og motpartsrisiko, relativt til tilgjengelig kapital KAPITTEL 3 FORSIKRING OG PENSJON bufferkapitalen . En bufferkapitalutnyttelse over 100 prosent indikerer at selskapets samlede tapspotensial er høyere enn bufferkapitalen. Gitt dagens lave rentenivå er det utfordrende for selskapene å oppfylle kapitalkravene i Solvens II. Dette reflekteres i bufferkapitalutnyttelsen i stresstesten. Ved utgangen av første halvår 2015 var gjennomsnittlig bufferkapitalutnyttelse på 107 prosent for livsforsikringsselskapene samlet. Dette var en bedring sammenlignet med utgangen av 2014, som følge av renteøkningogoppgangiaksjemarkedene.Vedutgangenav tredje kvartal har imidlertid 10 års swap‐rente falt tilbake tilnivåetvedutgangenav2014,ogbufferkapitalutnyttelsen forventes å være svakere per tredje kvartal. Det er særlig selskaper med stor andel privat ytelsespensjon med garantert avkastning, samt fripoliser, som vil få de største utfordringenemedåoppfylledekommendekapitalkravene. utgangenav2014,somfølgeavrenteøkningiførstehalvår. Flerepensjonskasserharimidlertidtildelsbetydelighøyere bufferkapitalutnyttelse. Etter utgangen av første halvår 2015 har renten igjen falt, og det er forventet høyere bufferkapitalutnyttelse i pensjonskassene ved utgangen av tredjekvartal. Fraogmedandrekvartal2015skalallepensjonskassersom rapporterer en bufferkapitalutnyttelse basert på verdsettingsprinsippene i Solvens II på over 200 prosent, samtidig redegjøre for vurderte, planlagte eller gjennomførte tiltak for styrking av pensjonskassenes finansielle stilling. Finansdepartementet har i brev av 25. august 2015 bedt om Finanstilsynets vurdering av om SolvensII‐kraveneheltellerdelvisskalleggestilgrunnved beregningenavkravtilkapitalipensjonskasser,seomtalei kapittel4. OVERGANGSREGLER Med det lave rentenivået vil flere europeiske livsforsikringsselskaperfåutfordringermedåmøteSolvens II‐kravene fra dag 1. Derfor ble det i 2014 vedtatt overgangsregler som åpner for at tilsynsmyndighetene kan gi selskapene noe tid på å oppfylle nye krav. Overgangsreglene som følger av Omnibus II‐direktivet, er tattinniSolvensII‐forskriften seomtaleikapittel4 .Disse overgangsbestemmelsene, som innebærer at økningen av tekniskeavsetningerkaninnfasesoverenperiodepå16år, er ikke reflektert i stresstest I. Overgangsreglene vil lette kapitalbehovetbetydeligforflereselskapervedinnføringen av Solvens II i 2016. Finanstilsynet har utarbeidet relativt groveestimaterpåbufferkapitalutnyttelseetteranvendelse av overgangsregelen. Resultatene viser en reduksjon i samlet bufferkapitalutnyttelse på rundt 12 prosentpoeng, fra 107 til 95 prosent. Overgangsreglene reduserer imidlertid ikke de underliggende soliditetsmessige utfordringeneknyttettildetlaverentenivået. NÆRMERE OM SOLIDITET I PENSJONSKASSENE Pensjonskassene er i dag underlagt de samme kapitalkravene som livsforsikringsselskapene. Solvensmarginkravet under Solvens I skal dekke risikoen knyttet til den garanterte renten samt forsikringsrisiko i form av dødelighets‐, uføre‐ og opplevelsesrisiko som gjenspeiles i selskapets premier og avsetninger. Kravet til solvensmarginkapital i Solvens I tar ikke hensyn til renterisikoenknyttettilforetakenesforsikringsforpliktelser framtidig avkastningsrisiko , og heller ikke eventuell underreservering i en situasjon der foretakene er på opptrappingsplan. Stresstester basert på Solvens II er siden 2008 gradvis innført for pensjonskassene, og tillegges stor vekt i Finanstilsynets oppfølging av pensjonskassene. Per utgangen av første halvår 2015 var gjennomsnittlig bufferkapitalutnyttelse for alle pensjonskasser sett under ett 91 prosent. Dette var en bedring sammenlignet med FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 35 KAPITTEL 4 REGULERING KAPITTEL 4 REGULERING Flere nye regler på finansmarkedsområdet er foreslått og/eller innført i 2015, og det pågår fortsatt et betydelig regelverksarbeidbådeinternasjonaltogiNorge.Forskriftom nye lån med pant i bolig ble innført med virkning fra 1. juli 2015. Fra 1. januar 2016 innføres Solvens II for norske og europeiske forsikringsselskap. Ny finansforetakslov trer i kraftpåsammetidspunkt.Finanstilsynetharpåoppdragfra Finansdepartementet foreslått innføring av nye likviditetskrav for banker og kredittforetak. Banklov‐ kommisjonenforberedernyereglerforkrisehåndteringitråd med EUs regelverk på området. Det er i 2015 satt ned flere lovutvalg, blant annet på verdipapirområdet, regnskapsområdet og hvitvaskings‐området. EU og EØS/EFTA‐landene herunder Norge arbeider med konkretisering av EØS‐tilpasninger til rettsakter om tilsynsbyråer, og enighet om dette vil åpne for at et stort antall andre rettsakter på finansmarkedsområdet kan tilpassesogtasinniEØS‐avtalen.Selvomrettsakteneikkeer tattinniEØS‐avtalenharnorskemyndigheterlagtvektpåå utviklenorskregelverkisamsvarmedutviklingeniEU. EUS FINANSTILSYNSSYSTEM I etterkant av den internasjonale finanskrisen i 2008 besluttet EU å styrke strukturen for tilsynet med finanssektoren. I januar 2011 ble det nye europeiske finanstilsynssystemet etablert, med et overordnet makrotilsyn, ESRB13, og sektortilsynene EBA14 bank , ESMA15 verdipapir og EIOPA16 forsikring og pensjon . Forordningene som etablerte disse nye finanstilsynene er EØS‐relevante. Norge har, sammen med de andre EØS/EFTA‐landene, drøftet med EU hvordan rollen og oppgavene som på EU‐ siden ivaretas av EUs finanstilsyn, skal ivaretas på EFTA‐ siden. Både topilar‐strukturen i EØS‐avtalen og hensynene baketenhetligovernasjonaltfinanstilsyniEØSmåivaretas. I møtet mellom EUs og EFTAs finans‐ og økonomiministre 14. oktober 2014 ble det oppnådd politisk enighet om prinsippene for en EØS‐tilpasning. Etter dette har EFTA‐ landene sammen med EU arbeidet for å enes om de konkrete tilpasninger som må gjøres, blant annet til forordningenesomopprettetEUsfinanstilsyn,medsiktepå å ta de inn i EØS‐avtalen. Det synes nå realistisk å få uformell enighet med Kommisjonen i løpet av høsten om dennepakkenmedrettsakter.17 13 European Systemic Risk Board European Banking Authority European Securities and Markets Authority 16 European Insurance and Pensions Authority 17 Det vises til statsråd Helgesens redegjørelse i Stortinget 3.11.2015. 14 15 36 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 Prinsippene i løsningen innebærer at EFTAs overvåkingsorgan får myndighet til å ta formelle bindende beslutninger rettet mot nasjonale myndigheter og markedsaktører i EØS/EFTA‐landene. Vedtaket skal fattes på grunnlag av et utkast fra det relevante EU‐tilsynet. Overføring av myndighet fra norske myndigheter til EFTAs overvåkingsorganforutsetteratStortingetgirsittsamtykke med¾flertall,jf.Grunnloven§115.Regjeringenharuttrykt et mål om å sende samtykkeproposisjon for pakken med rettsakter m/tilpasninger til Stortinget slik at saken kan behandles i vårsesjonen 2016. Det er også et mål at nødvendige lovendringer skal kunne vedtas i løpet av vårsesjonenogtreikraft1.juli2016. Regjeringen tar sikte på at Stortinget bes om å gi slikt samtykkeførdetleggesopptilvedtakiEØS‐komitéenomå ta inn i EØS‐avtalen de rettsaktene som etablerer EUs finanstilsyn. EUhardesisteårenevedtattetstortantallandrerettsakter for banker, forsikringsselskaper og kapitalmarkedene. Før rettsaktene som etablerer EUs tilsynsmyndigheter er tatt inniEØS‐avtalen,erdetvanskeligåtainnandrerettsakter på finansmarkedsområdet som gir oppgaver til EUs tilsynsbyråer. Når det er enighet om tilpasningene for forordningene som opprettet EUs nye finanstilsynssystem, vildetderforåpneforatetstortantallandrerettsakterpå finansmarkedsområdet kan tilpasses og tas inn i EØS‐ avtalen. Selvomenformellløsningikkeerpåplass,harEBA,ESMA og EIOPA de siste årene invitert Finanstilsynet, sammen medfinanstilsynenepåIslandogiLiechtenstein,tilådeltai deresarbeid.Finanstilsyneneinviteressomobservatørertil styrene for EBA, ESMA og EIOPA, og deltar fullt ut i arbeidsgrupper, med forberedelser av regelverk og i tilsynssamarbeidet. Deltakelsen omfatter både utvikling av tilsynsmetoder, overvåking av finansmarkedene og tilsyn med enkeltforetak. Finanstilsynet deltar som observatør i ATC AdvisoryTechnicalCommittee somforberedersaker tilstyretiESRB. Norske myndigheter har, til tross for at rettsaktene på finansmarkedsområdet ikke er tatt inn i EØS‐avtalen, lagt vektpååutviklenorskregelverkisamsvarmedutviklingen iEU. REGULERING AV BANKER MV. KRAV TIL KAPITAL – PILAR 1 Det norske kapitaldekningsregelverket er tilpasset EUs kapitaldekningsdirektiv CRDIV ogforordning CRR .Nye kapitaldekningskravbletattinniloveni2013med KAPITTEL 4 REGULERING Tabell 4.1: Minstekrav til ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning (tall i prosent) for banker og finansieringsforetak Juli 2015 Systemviktige foretak Ren kjernekapitaldekning Juli 2016 Øvrige foretak Systemviktige foretak Øvrige foretak 12 11 13,5 11,5 Kjernekapitaldekning 13,5 12,5 15 13 Kapitaldekning 15,5 14,5 17 15 særskilte regler for innfasing av nye bufferkrav. Det følger av loven at banker og finansieringsforetak som minimum skalharenkjernekapital,kjernekapitalogansvarligkapital på henholdsvis 4,5, 6 og 8 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. I tillegg skal foretakene ha en bevaringsbuffer på 2,5 prosent, en systemrisikobuffer på 3prosentogenmotsykliskbuffermellom0og2,5prosent. Systemviktige foretak skal fra 1. juli 2015 i tillegg ha en bufferpå1prosentogfra1.juli2016enbufferpå2prosent. Bufferkraveneskaloppfyllesmedrenkjernekapital. Kravet til motsyklisk buffer fastsettes av Finansdepartementet hvert kvartal. Finansdepartementet fastsatteforførstegangidesember2013kravtilmotsyklisk buffer på 1 prosent med virkning fra 30. juni 2015. I juni 2015bledetbesluttetatkravettilmotsykliskbufferøkestil 1,5prosentfra30.juni2016. Finansdepartementet skal hvert år treffe beslutning om hvilkefinansinstitusjonersomskalansessomsystemviktige i Norge. I juni 2014 ble det besluttet at DNB ASA, Nordea Bank Norge ASA og Kommunalbanken AS skal anses som systemviktigeforetaksomitrådmedlovenskaloppfylleet særskilt bufferkrav. I juni 2015 meddelte Finansdepartementet at de samme tre foretakene fortsatt skalansessomsystemviktige. Tabell 4.1 viser de samlede kravene til kapital for henholdsvis systemviktige foretak og øvrige banker og finansieringsforetak. I finanskonsern bestående av både banker og forsikrings‐ selskap, vil beregningen av konsolidert kapitaldekning endresfraogmed1.januar2016somfølgeavinnføringen avSolvensIIforforsikringsselskap.Detvisestilomtaleav regelverkforfinansiellegruppersenereidettekapittelet. KRAV TIL IRB-MODELLER Regelverket åpner for at kapitalkravet kan beregnes ved brukavinternemodeller.Destørstebankenebrukerinterne modeller IRB til å beregne risikovekter som bestemmer hvormyekapitalsomskalstillesbakutlån.Etterdetnorske regelverket kan beregningsgrunnlaget med IRB‐modeller ikkeblilavereenn80prosentavberegningsgrunnlagetved brukavstandardmetodenetterBaselI‐regelverket. Finanstilsynet har ved flere anledninger uttrykt bekymring for om bankenes modeller godt nok fanger opp risikoen i boligmarkedet, og i 2014 ble det innført strengere krav til slikemodeller.Finansdepartementetøktenedregrensefor tapsgrad ved mislighold – "LGD‐gulvet" – fra 10 til 20 prosent med virkning fra 1. januar 2014. I juli 2014 gikk Finanstilsynetutmedytterligereinnstrammingerikravene ved å presisere nærmere forutsetninger som skal ligge til grunnimodellene.Dettegjelderhvordanmisligholdstallfra den norske bankkrisen i perioden 1988‐1992 skal hensyntas, nedre grenser for antatt misligholdssannsynlighetidebesterisikoklasseneognedre grense for tapsgrader. Disse innstrammingene i krav til modellene, i kombinasjon med LGD‐gulvet, har bidratt til å øke risikovektene for boliglån fra 10‐15 prosent til 20‐25 prosent,jf.omtaleikapittel2. Etter at flere av de større norske bankene fikk IRB‐ tillatelsenei2007,harogsåenkeltemindrebankersøktom IRB‐tillatelse. Det er Finanstilsynets erfaring fra søknadsbehandlingenatdetgenereltermegetkrevendefor bankeneåtilpassesegtilkraveneforIRB‐tillatelse,noesom er kommentert i et notat av 12. mars 2015 publisert på Finanstilsynetsnettsted18 .ForåsøkeomIRB‐tillatelse,må banken tilpasse systemer for risikostyring, sikre kompetanse og erfaring med bruk av modeller, og ikke minst samle datagrunnlag for forsvarlig estimering av parametere og kapitalkrav. Disse utfordringene kan være store for mindre institusjoner. Bruk av IRB‐metoden stiller store krav til styret, som er ansvarlig for at modellene gir forsvarlige estimater på risikoparameterne, at systemet anvendes i tråd med kravene og at kapitalkravet er tilstrekkelig ut fra risikoen i virksomheten. Styret må ha god innsikt i modeller og parametere for å ivareta sitt ansvarforIRB‐systemetsometsentraltverktøyistyringen avbanken. KONSEKVENSER AV KAPITALKRAV PÅ UTLÅNSAKTIVITETEN EU‐kommisjonen sendte 15. juli 2015 ut et konsultasjonsdokument der det bes om synspunkter på hvordan strengere kapitalkrav har påvirket bankenes 18 http://www.finanstilsynet.no/no/Artikkelarkiv/Aktuelt/2015/1_kvartal/Kravtil-banker-som-soker-om-IRB/ FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 37 KAPITTEL 4 REGULERING utlånsaktivitet. Konsultasjonsrunden ble avsluttet 7. oktober 2015. Kommisjonen ba om innspill på følgende spørsmål: HvordanharCRDIVogCRRpåvirketnivåetpåkapitali bankene? Er alle kravene som er innført rimelig utformet hensyntattrisikoendeermentådekke? Hvordan har kravene påvirket utlån til små‐ og mellomstorebedrifteroginfrastrukturprosjekter? Kannoenavregleneforenklesellerdifferensieresetter risiko eller størrelse uten å undergrave hensynet til finansiellstabilitet? Innspillene skal brukes i utarbeidelsen av en rapport som Kommisjonen etter CRR er pålagt å oversende til ParlamentetogRådet. |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Forslag fra Baselkomitéen om endringer i kapitaldekningsregelverket EU følger i all hovedsak Baselkomitéens anbefalinger på kapitaldekningsområdet. Baselkomitéen har de siste årene lagtframforslagtilendringerifleredeleravstandardenfor beregning av kapitaldekning, blant annet med sikte på å redusere observerte variasjoner i bankenes risikovektede beregningsgrunnlag som skyldes andre forhold enn forskjelleririsiko.Deteri2014og2015lagtframforslagtil endringer i kapitaldekningsstandarden for kredittrisiko, markedsrisikoogoperasjonellrisikosamtforslagtilendret beregning av gulvet som setter en nedre grense for kapitalkravet ved bruk av interne modeller. Endringer i Baselkomitéens standard kan få betydning for framtidig kapitaldekningsregelverkiEUogNorge.Ientale9.oktober 2015 ga Baselkomitéens leder, Stefan Ingves, en oppdatering av status på området.19 Status på de ulike områdeneomtalesnedenfor. Forslag til endringer i standardmetoden for kredittrisiko Idesember2014sendteBaselkomitéenpåhøringetforslag til omfattende endringer i standardmetoden for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Bakgrunnen for forslaget varblantannetknyttettiletønskeomåreduserebrukenav ratinger i kapitaldekningsregelverket, bl.a. som en følge av erfaringene fra finanskrisen. Bankenes bruk av rating kan fort bli mekaniske, og føre til dårligere selvstendige risikovurderinger av engasjementene. Langt fra alle engasjementer har rating, som medfører behov for en alternativ risikodifferensiering. Baselkomitéen foreslo derfor å gjøre standardmetoden mer risikosensitiv ved å endre kriteriene for inndeling i risikoklasser og oppdatere 19 38 http://www.bis.org/speeches/sp151010.htm FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 kalibreringen av noen av risikovektene. Det vises til Finansieltutsyn2015fornærmereomtaleavforslaget. Flere høringsinstanser kritiserte forslaget for å være for komplekst.Baselkomitéenvurdererderforforenklingerved å relansere bruk av ekstern rating i kapitaldekningsregelverket.DetforventesatBaselkomitéen vil komme med et nytt forslag som vil sendes på høring i løpetavåret. Forslag til endringer i beregningen av kapitalkravet for markedsrisiko Baselkomitéen har etter finanskrisen i 2008 vurdert flere endringer i regelverket for beregning av kapitalkrav for markedsrisiko.Etnyttforslagblelagtframpåkonsultasjon med frist februar 2015. Forslaget innebærer en revidert standardmetode som er mer risikosensitiv samt strengere krav til interne modeller. Baselkomiteen har varslet at ambisjoneneråferdigstilleennystandardinnenutgangen av2015. Forslag til ny standardmetode for operasjonell risiko Baselkomitéenforesloi2014endringer istandardmetoden for beregning av kapitalkravet for operasjonell risiko. Forslagetinnebærerenendringihvilkenindikatorsomskal legges til grunn for beregning av kapitalkravet og en ny kalibrering som i praksis innebærer strengere kapitalkrav foroperasjonellrisiko,spesieltforstore,kompleksebanker. Baselkomitéen varsler et nytt konsultasjonsdokument i løpet av 2015 og gjennomføring av en beregningsstudie i 2016.Detvarslessamtidigatdenavansertemetoden AMA vilfjernesfraregelverket. Forslagtilendretgulvberegning Idesember2014laBaselkomitéenogså framforslagomat overgangsordningen med gulv basert på risikovektene fra Basel I erstattes av et gulv basert på revidert standardmetode. Gulvet skal sikre at kapitalkravene ved brukavinternemodellerikkereduseresiforstorgrad.Bruk avgulvvilbådekunnereduserenoeavrisikoensomliggeri modellene, og bankenes insentiver til å underestimere risiko.Baselkomitéensledervarsleratkomitéenvilkomme tilbake til den endelige utformingen av gulvet når de ulike elementeneiregelverketerpåplass. RevisjonavregelverketforIRB‐modeller Baselkomitéenharvarsletatdeiløpetavåretvilleggefram en pakke med forslag som skal ta sikte på å forbedre sammenliknbarheten i risikovekter som er beregnet ved brukavIRB‐modeller.Pakkenvilinneholdeforslagom: restriksjoner på parameterne som inngår i beregningen,foreksempelLGDforporteføljermedlavt mislighold KAPITTEL 4 REGULERING forenkling og harmonisering av regelverket for risikoreduserende tiltak ‐ harmonisering av eksponeringsmåletsombenyttesistandardmetodenog iIRB Baselkomitéen la for øvrig i januar 2015 fram en ny standard for offentliggjøring som også innebar utvidede krav til bankenes offentliggjøring av informasjon om IRB‐ modellene. Forslag til behandling av renterisiko i bankporteføljen Renterisiko i bankporteføljen er etter gjeldende regelverk ikke dekket i pilar 1, men skal tas hensyn til i pilar 2, se omtale av pilar 2 i eget avsnitt i kapittel 4. Baselkomitéen sendte8.juni2015påhøringforslagtilhvordanrenterisiko i bankboken skal behandles ved beregning av kapitaldekning.Iforslagetpresenterestoalternativer:enten å behandle renterisiko i bankboken etter standardiserte metoder i pilar 1 eller å behandle det i pilar 2 basert på metodikken som foreslått i pilar 1, men slik at det kan tas hensyntilforskjellerimarkedenesvirkemåteogpraksisfor risikostyringmellomland. |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| KRAV TIL LIKVIDITET EUsregelverkinneholdertokvantitativelikviditetskrav,for hhv. likviditetsbuffer Liquidity Coverage Ratio ‐ LCR og stabil finansiering Net Stable Funding Ratio ‐ NSFR . RegleneomLCRgjøresgjeldeneiEUfra1.oktober2015og fases gradvis inn fram til 2018. Det er ikke besluttet hvordan krav til stabil finansiering skal gjennomføres i EU. Finansdepartementet ba høsten 2014 Finanstilsynet om å utarbeideforslagtilinnføringavnyelikviditetskraviNorge som så langt det passer, svarer til likviditetsregelverket i CRR/CRD IV. Finanstilsynet oversendte sitt forslag til nye regler 1. juni 2015. Forslaget ble sendt på høring 19. juni 2015medhøringsfrist21.september2015. CRR/CRDIVbyggerpåprinsippetomfullharmonisering.På likviditetsområdeterdetimidlertidåpnetforatlandenekan ha strengere regler fram til minimumskrav til likviditetsbuffer er fullt innfaset i 2018 og krav til stabil finansieringerbesluttetinnført.Landenekandermedvelge å fase inn kravet til likviditetsbuffer raskere enn det som følger av forordningen og innføre tilleggskrav, herunder minstekrav til likviditetsbuffer i enkeltvalutaer. Det innebærer at landene også kan innføre krav til stabil finansieringpåettidligeretidspunktenndetsombesluttesi EU. Finanstilsynet la i sitt forslag opp til at alle kredittinstitusjoner skal oppfylle et minstekrav på 60 prosentLCRfra1.oktober2015,itrådmedminstekravet i EU. Videre ble det foreslått at de systemviktige foretakene samt andre foretak med forvaltningskapital over 20 mrd. kroner målt på konsolidert grunnlag , omfattes av et minstekrav til LCR på 100 prosent fra 1. januar 2016. For foretak med forvaltningskapital under 20 mrd. kroner foreslo Finanstilsynet å følge EUs minimumskrav til innfasing av LCR, som innebærer krav om 60 prosent LCR fra 1. oktober 2015, 70 prosent fra 1. januar 2016, 80 prosent fra 1. januar 2017 og 100 prosent fra 1. januar 2018. Når det gjelder krav til likviditet i enkeltvalutaer, foreslo Finanstilsynet å stille krav om 100 prosent LCR‐dekning i USD og EUR fra 1. januar 2016. Ut i fra hensynet til likviditeten i det norske verdipapirmarkedet, foretakenes forretningsmodell og individuelle forhold, ble det ikke vurdertsomhensiktsmessigåangiettgenereltminstekravi NOK. Finanstilsynet foreslo videre å avvente innføringen av minimumskravtilNSFRiNorgetilEUharbesluttetendelig utforming av indikatoren, og om den skal innføres som et minimumskrav.NårendeligutformingavNSFRerbeslutteti EU, mener Finanstilsynet indikatoren bør innføres som et minimumskrav på 100 prosent til de systemviktige foretakenesamtandreforetakmedforvaltningskapitalover 20 mrd. kroner de som foreslås omfattet av krav til 100 prosent LCR fra 1. januar 2016 . Inntil NSFR er innført i Norge, vil Finanstilsynet videreføre bruken av likviditetsindikator 1 i oppfølgingen av foretakenes langsiktige finansiering. Likviditetsindikator 1 har likhetstrekkmedNSFR. KRAV TIL UVEKTET KAPITALANDEL Som følge av erfaringene fra finanskrisen i 2008, foreslo Baselkomitéen i 2011 å innføre uvektet kjernekapitalandel som et supplerende kapitalmål til kapitaldekning basert på risikovektet beregningsgrunnlag. I forslaget ble det lagt til grunn et minstekrav på 3 prosent. Det ble foreslått en testperiode fra 2013 til 2017, der nivå og utforming skal vurderes nærmere. EU fulgte opp gjennom å innføre krav i CRDIVomberegningavuvektetkjernekapitalandelogmed en ambisjon om å innføre minimumskrav til nivået på uvektetkjernekapitalandelfra2018. Finansdepartementet ba høsten 2014 Finanstilsynet om å vurderenåroghvordanetkravtiluvektetkapitalandelbør gjennomføresiNorge.Finanstilsynetsanbefalteibrevav26. juni 2015 at det ikke fastsettes et nasjonalt minstekrav til uvektet kapitalandel før regelverket i EU er kjent. I brevet framgår det at Finanstilsynet, blant annet gjennom pilar 2, fortsatt vil legge stor vekt på betydningen av ren kjernekapital og uvektet kapitalandel i vurderingen av norskebankerssoliditet. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 39 KAPITTEL 4 REGULERING Detblevisttilatdetivurderingenaveventuellinnføringav kravtiluvektetkapitalandel, må tas ibetraktningat nivået ikke er endelig kalibrert og at definisjonen kan bli justert. Følgelig vil eventuell førtidig innføring av nasjonale regler om uvektet kapitalandel måtte endres/reverseres når det endelige regelverket i EU er fastsatt. Norskebanker har en betydelig høyere uvektet kjernekapitalandel enn minstekravet på 3 prosent som Baselkomitéen opprinnelig anbefalte, og høyere enn gjennomsnittet for europeiske banker.Uvektetrenkjernekapitalandelfornorskebankerer likevel ikke spesielt høy i et historisk perspektiv. Det er Finanstilsynets vurdering at norske banker samlet sett bør økesinuvektedekapitalandelytterligere. SREP‐vurdering.IbrevettilFinansdepartementetvisesdet til at foretak med børsnoterte papirer selv må vurdere om informasjonsplikten etter Verdipapirhandelloven tilsier at tilsynsmyndighetenspilar2‐vurderingmåoffentliggjøres. PILAR 2 CRD IV stiller krav til foretakenes egenvurdering av risiko og kapitalbehov ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process og krav til tilsynsmyndighetenes vurdering SREP – Supervisory Review and Evaluation Process . Tilsynsmyndighetene kan stille krav om tilpasninger i virksomheten eller kapital utover minstekravene "pilar 2‐krav" . Direktivkravene er gjennomført i finansieringsvirksomhetsloven. Bestemmelsene vil fra 1. januar 2016 bli erstattet av likelydende bestemmelser i ny finansforetakslov. Verdipapirhandelloven inneholder tilsvarende bestemmelserforverdipapirforetak. Finanstilsynet ser at det er økende oppmerksomhet rundt internasjonal harmonisering og et forsterket ønske om offentliggjøringavpilar2‐kravframarkedet.Ibrevetav26. juni 2015 påpekes det at Finanstilsynet er forberedt på at innholdet i og prosessen for pilar 2 vil kunne endres framover. Finanstilsynet anbefaler at Norge følger prosesseniEUogvurderertilpasningerirammeneforpilar 2ilysavutviklingeninternasjonalt. Det har vært betydelige variasjoner i hvordan europeiske landharpraktisertSREP.EBAgaderforidesember2014en anbefaling med sikte på å harmonisere praksis. FinanstilsynetharmeddeltEBAatdethartilhensiktåfølge denne "intendstocomply" .Detteblefulgtoppirundskriv 9/2015 der Finanstilsynet presenterte sin nye praksis for vurderingavrisikoogkapitalbehov. Etter CRD IV er det et nasjonalt valg om tilsynsmyndighetenes pilar 2‐krav skal offentliggjøres. Finansdepartementet ba høsten 2014 Finanstilsynet om å vurdere om det vil være hensiktsmessig å offentliggjøre tilsynets pilar 2‐krav overfor enkeltinstitusjoner. I brev av 26.juni2015pekerFinanstilsynetpåatfraettilsynsmessig ståsted vil offentliggjøring svekke pilar 2 som tilsynsverktøy. Mens pilar 1 er basert på klare beregningsregler og slik at kravet automatisk tilpasses endreteksponering,ervurderingenavkapitalbehovetipilar 2 basert på stor grad av skjønn. SREP‐tilbakemeldingen er en del av Finanstilsynets dialog med foretaket, der vurdering av kapitaliseringen bare er ett av temaene som berøres, og er basert på situasjonen på et gitt tidspunkt. Finanstilsynet er ikke kjent med at det er tilsynsmyndigheter som i dag offentliggjør kapitalvurderingenesomfølgeravtilsynsmyndighetenes 40 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 Finanstilsynettarsiktepååutarbeideoffentliginformasjon ommetoderogpraksisforpilar2,herunderoffentliggjøring av referanser benchmarks for enkelte risikotyper. Dette vilbidratiløktinnsynigrunnlagetforpilar2‐vurderingene. Finanstilsynet vil også, når ny metodikk for SREP er tatt i bruk jf.rundskriv9/2015 ,vurdereomdetskalpubliseres aggregerte tall for næringen som helhet for tilsynsmyndighetenesvurderingavkapitalbehovipilar2. RAMMEVERKET FOR KRISEHÅNDTERING EUs krisehåndteringsdirektiv trådte i kraft 1. januar 2015. Formålet med direktivet er å gi banker og andre kredittinstitusjoner, samt myndighetene, et verktøy for å forebyggeoghåndterekriserpåettidligstadium.Detvises tilomtaleiFinansieltutsyn2015. Det følger av direktivet at alle banker skal utarbeide gjenopprettelsesplaner recovery plans med konkrete og gjennomførbare tiltak for håndtering av finansielle krisesituasjoner. Planene skal godkjennes av nasjonale tilsynsmyndigheter. Nasjonale krisehåndterings‐ myndigheter skal utarbeide avviklingsplaner resolution plans forfinansinstitusjonermedhovedseteihjemlandet. Etviktigformålmeddirektiveteråbegrensekostnadenefor skattebetalerne som følge av krise i et foretak og unngå at krise i et systemviktig foretak truer finansiell stabilitet. Direktivet legger vekt på at aksjonærer og kreditorer må bære sin andel av kostnadene når et foretak er i krise. Det følger av direktivet at foretakene skal ha et minimum nivå på ansvarlig kapital og tellende gjeld "eligible liabilities" somkannedskrivesellerkonverterestil egenkapital være gjenstandfor"bail‐in" nårenbankerikrise.Innskuddsom dekkes av innskuddsgarantiordninger skal normalt skjermes fra tap. Enkelte andre typer forpliktelser er unntatt fra "bail‐in". Den europeiske banktilsynsmyndigheten, EBA, har utarbeidet forslag til teknisk standard for fastsettelse av minimumskrav til ansvarlig kapital og tellende gjeld Minimum Requirement KAPITTEL 4 REGULERING forOwnFundsandEligibleLiabilities,MREL .20Standarden er til vurdering i Kommisjonen. Det framgår av forslag til standard at det er krisehåndteringsmyndigheten som skal fastsette MREL individuelt for hvert foretak, basert på de generelleprinsippenesomfølgeravstandarden. Banklovkommisjonenharfåttioppdragåvurdereutkasttil lovregler som gjennomfører forventede EØS‐regler som svarer til krisehåndteringsdirektivet i norsk rett, herunder legge fram forslag om utpeking av krisehåndterings‐ myndighet. SelvomEUskrisehåndteringsdirektivikkeergjennomførti norskrett,tilsierhensynenebakkravettilgjenopprettelses‐ planer at også norske banker utarbeider slike. De største norske bankene er bedt om å oversende gjenopp‐ rettingsplanertilFinanstilsynetinnenutgangenav2015. NYE REGLER FOR REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING AV TAP PÅ UTLÅN På regnskapsområdet er det særlig en ny standard for regnskapsmessig behandling av tap på utlån som kan få betydning for bankene. IASB International Accounting Standards Board ferdigstilte i juli 2014 en ny standard, IFRS 9, som blant annet inneholder en ny modell for nedskriving av utlån. Standarden skal gjelde fra 2018. For europeiske selskaper herunder børsnoterte norske foretak vil bruk av standarden bli obligatorisk fra samme tidspunkt, forutsatt at den innlemmes som forordning i EU.21 Etter gjeldende regnskapsregler foretas det nedskriving av utlån først når det foreligger objektive bevis for tapshendelse. Vesentlige finansielle vanskeligheter hos debitor er et eksempel på en slik tapshendelse. Den nye standardeninnebærerkravomtapsavsetningerogsåpånye og "friske" utlån ved at det skal foretas en nedskriving for forventet kredittap som følge av forventet mislighold de nærmestetolvmånedene.Forutlånhvorkredittrisikoenhar økt vesentlig etter etableringen, skal forventet kredittap nedskrives over utlånenes løpetid. Endret prinsipp forventesåmedføreøktetapsavsetninger. 20 http://www.eba.europa.eu/regulation-and-policy/recovery-andresolution/regulatory-technical-standards-on-minimum-requirement-forown-funds-and-eligible-liabilities-mrel21 EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) har anbefalt Kommisjonen at det skal stilles krav om bruk av standarden fra 2018, men slik at det for forsikringsselskaper vil være frivillig å anvende standarden. http://www.efrag.org/files/IFRS%209%20endorsement/IFRS_9_Final_endo rsement_advice.pdf FORSIKRINGSSELSKAPER OG PENSJONSKASSER SOLVENS II Det nye soliditetsregelverket for forsikringsselskaper, Solvens II, er vedtatt innført fra 1. januar 2016, samtidig som regelverket trer i kraft i EU. Solvens II reflekterer i større grad enn gjeldende solvensregelverk forsikringsselskapenes reelle risiko. Blant annet skal forsikringsforpliktelsene verdsettes til markedsverdi, som meddagenslaverentenivåinnebærerenbetydeligøkningi verdien av forpliktelsene til mange livsforsikringsselskaper sammenlignetmedgjeldenderegelverk.Detnyeregelverket innebærer også betydelig høyere kapitalkrav for mange foretak. Foretakene må regelmessig gjennomføre en egenvurdering av risiko og kapitalbehov, og det blir økte kravtilrapporteringogoffentliggjøring.EUvedtoki2014at nasjonale myndigheter kan gi overgangsregler som gir selskapenenoetidpååtilpassesegnyeregler.Detvisestil omtaleiFinansieltutsyn2015. Hovedreglene i Solvens II‐direktivet er gjennomført i finansforetaksloven som trer i kraft 1. januar 2016. Finansdepartementet fastsatte 25. august 2015 en forskrift Solvens II‐forskriften som gir nærmere regler samt gir omfattende overgangsregler innenfor rammene som er fastsatt av EU. Solvens II‐direktivet suppleres med utfyllende bestemmelser, tekniske standarder og anbefalingersomutdyperdeoverordnedebestemmelsenei direktivet. EU‐kommisjonen vedtok forordningen med utfyllende bestemmelser 10. oktober 2014. Finanstilsynet vil innen utgangen av 2015 fastsette utfyllende bestemmelsersomnorskforskrift. Overgangsregler Det er gitt overgangsregler som innebærer at nye krav til avsetninger for forsikringsforpliktelser kan fases gradvis inn over en periode på 16 år. Det følger av Solvens II‐ forskriften at foretakene til og med 31. desember 2031, og etter godkjenning fra Finanstilsynet, kan redusere verdien avforsikringstekniskeavsetningerberegnetetterSolvensII med en andel av differansen mellom forsikringstekniske avsetningeretterSolvensIIogavsetninger22beregnetetter regelverket som gjelder fram til 31. desember 2015. Den maksimalereduksjonenavtrappeslineærtvedbegynnelsen av hvert år, fra 100 prosent 1. januar 2016 til 0 prosent 1. januar 2032. Sammenligning mot gjeldende regelverk og fradragforetasforlikeartederisikogrupper bransjer ,men slikatdesamledeavsetningeneikkekanblilavereenndet laveste av Solvens II‐avsetningene og avsetningene etter gjeldende regelverk. Finanstilsynet skal ikke tillate bruk av overgangsordningendersomforetaketikkeharenrealistisk plan for å oppfylle kapitalkravet etter Solvens II i 2032. 22 Dvs. premiereserve, tilleggsavsetninger, innskuddsfond og pensjonistenes overskuddsfond. kursreguleringsfond, FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 41 KAPITTEL 4 REGULERING Finanstilsynet kan også trekke en tillatelse tilbake dersom det senere viser seg at det er urealistisk at foretaket vil kunneoppfyllekravene. Solvens II‐regelverket inneholder to typer kapitalkrav: Solvenskapitalkravet SCR og minstekapitalkravet MCR . Det er ulike regler for hvilken kapital som kan dekke hhv. SCRogMCR,ogdeterulikekonsekvenservedovertredelse av kravene. Ved overtredelse av MCR, skal konsesjonen trekkes tilbake innen 3 måneder. Ved overtredelse av SCR kan det gis dispensasjon i inntil 6 måneder med mulighet forforlengelse dersomdetforeliggerenrealistiskplanforå gjenopprette solvenskapitalen. Det er gitt overgangsregler som innebærer at foretak som oppfyller gjeldende solvensmarginkrav per 31. desember 2015, men som ikke oppfyller solvenskapitalkravet når regelverket trer i kraft, kan få to år på seg til å oppfylle dette. Det er også gitt overgangsregler som innebærer at foretak som oppfyller gjeldende solvensmarginkrav per 31. desember 2015, men somikkeoppfyllerminstekapitalkravetnårregelverkettrer ikraft,kanfåettårpåsegtilåoppfylledette. Ombehandlingenavlåntilkommuner Solvens II‐regelverket kan innebære vesentlig høyere kapitalkrav for engasjementer med norske kommuner mv. enn gjeldende regelverk. Slike engasjementer skal etter Solvens II‐regelverket behandles som engasjementer med vanligeforetakutenkredittratingmedmindredeansesåha samme risiko som statspapirer. Norske myndigheter har ved flereanledningertatt tilordeforenmellomløsningfor kommuneengasjementer, slik som i CRR/CRD IV‐ regelverket, jf. bl.a. brev 29. august 2014 fra finansministeren til tidligere kommisær Barnier. Etter CRR/CRDIVfårkommunerenrisikovektpå20prosent. Finansdepartementet har i brev av 19. oktober 2015 bedt FinanstilsynetomåfastsetteutfyllendereglertilSolvensII‐ forskriftensombidrartilåvidereføreenmellomløsningfor investeringerinorskkommunegjeld.Departementetvarsler samtidigatdetvilkommetilbaketilsakenvedinnlemmelse avdeaktuellerettsakteneiEØS‐avtalen. SOLIDITETSREGELVERK FOR PENSJONSKASSER Ved ikrafttredelsen av finansforetaksloven blir dagens kapitaldekningskrav etter finansieringsvirksomhetsloven opphevet for forsikringsforetak og pensjonskasser med virkning fra 1. januar 2016. Dagens solvensmarginkapitalkrav SolvensI videreføres. Det pågår et arbeid i regi av EIOPA med å forberede nytt solvensregelverk for tjenestepensjonsforetak IORP II . I Prop. 125 L 2013–2014 uttalte Finansdepartementet at det på sikt bør innføres bindende kapitalkrav for pensjonskassene som sikrer mest mulig like rammebetingelser mellom livsforsikringsforetakene og 42 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 pensjonskassene, og at det kan være aktuelt å innføre Finanstilsynets stresstest I jf. omtale i kapittel 3 som et bindende kapitalkrav for pensjonskassene dersom prosessen med et nytt europeisk solvensregelverk for pensjonsforetaktrekker uti tid. Finansdepartementethari brev av 25. august 2015 bedt Finanstilsynets vurdere om SolvensII‐kraveneheltellerdelvisskalleggestilgrunnved beregningenavkravtilkapitalipensjonskasser. Finanstilsynet har for øvrig i høringsnotat om forslag til tilpasninger av forskrifter til ny finansforetakslov høringsfrist 1. oktober 2015 , foreslått at enkelte bestemmelser videreføres for pensjonskasser inntil nytt solvensregelverk er på plass. Dette gjelder blant annet kapitalforvaltningsforskriften, aktuarforskriften og bestemmelsen om maksimal grunnlagsrente. For forsikringsselskaper vil disse reglene vil ikke gjelde etter innføringenavSolvensII. FRIPOLISER MED INVESTERINGSVALG Fra og med 1. september 2014 ble det åpnet for at pensjonsinnretningene og fripoliseinnehavere kan inngå avtale om investeringsvalg. Investeringsvalg betyr at innehaveren av en fripolise kan velge hvordan alderspensjonskapitalen skal forvaltes. All avkastning tilfaller fripolisekontoen. Samtidig faller livsforsikringsselskapenes rentegaranti bort, og fripolisekundenselvvilbærekostnadervedadministrasjon ogforvaltningavmidlene,samtløperisikoenforatverdien av den akkumulerte pensjonskapitalen blir redusert. Levealdersrisikoen overføres i noen grad fra pensjonsinnretningentilfripoliseinnehaveren.Detfølgerav regelverketatkontraktenskalværefulltoppreserverttilny dødelighetstariff når avtale om investeringsvalg inngås. I lovreglene om fripoliser med investeringsvalg stilles det kravtilinformasjonogrådgivingtilkundersomvurdererå gå over til investeringsvalg. Blant annet må pensjonsleverandøren kartlegge kundens behov og ønske om risiko, opplyse om eventuelle forhold som tilsier at overgang til investeringsvalg ikke vil være i kundens interesse, og gi råd om sammensetningen av investeringsporteføljen. Det følger videre av regelverket at pensjonsleverandørene også skal gi kundene skriftlige, realistiske eksempler som viser hvor stor årlig avkastning en gitt investeringsportefølje minst må ha for å oppnå bestemtepensjonsytelser,oghvorsannsynligeogusikrede ulikeutfalleneer. FINANSIELLE GRUPPER DER BANK OG FORSIKRING INNGÅR Innføringen av CRD IV / CRR og Solvens II innebærer sektorspesifikke regler for ansvarlig kapital og kapitalkrav medvesentligulikutforming.CRRharregleromanvendelse avsoliditets‐ogsikkerhetskravpåkonsolidertbasisnåren kredittinstitusjon eller et verdipapirforetak har KAPITTEL 4 REGULERING deltakerinteresserietforetakifinansiellsektorellerereiet av et holdingforetak. Etter Solvens II‐direktivet skal det foretas gruppebasert tilsyn og beregning av gruppesolvens når et forsikringsforetak har deltakerinteresser i eller er underlagt felles ledelse med et annet forsikringsforetak, eller selv er eiet av et holdingforetak i finanskonsern. Samtidig stiller konglomeratdirektivet krav til gruppetilsyn ogberegningavoppfyllelseavsoliditetskravpågruppenivå. Finanstilsynet oversendte i april 2015 til Finansdepartementet forslag til nye soliditetsregler for finansiellegrupper.Forslaget blesendtpåhøringmedfrist 10.august2015.VedinnføringavSolvensII1.januar2016 oppheves kapitaldekningsforskriften for forsikringsselskap. Detinnebæreratdetigrupperderbådebankogforsikring inngår, ikke lenger vil beregnes en konsolidert kapitaldekning inklusive beregningsgrunnlag fra forsikringsdelen av gruppen. I Finanstilsynets høringsnotat ble det foreslått at ved beregning av kapitaldekning på konsolidert basis skal investeringer i forsikringsselskaper i stedet trekkes fra i den ansvarlige kapitalen etter reglene som følger av EU‐forordningen CRR . I høringsnotatet ble det også foreslått at Finanstilsynet kan unnta grupper fra regler påkonsolidertbasissomgjelderdenminstesektoren igruppennårgruppenerunderlagtbådeCRDIVogSolvens II.Viderebledetlagtframforslagtilreglerforberegningav overførbarhet av kapital mellom bank‐ og forsikringsdelen avkonsernetvedsoliditetsberegningerpåkonsolidertbasis etterkonglomeratdirektivet. VERDIPAPIROMRÅDET GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV KOMMENDE EØS-REGLER PÅ VERDIPAPIROMRÅDET Regjeringen oppnevnte 22. mai 2015 et lovutvalg som skal utrede og foreslå gjennomføring i norsk rettav kommende EØS‐regler på verdipapirområdet. Utvalgets mandat omfatterblantannetnyedirektiverogforordningervedtatt av EU som erstatter eller endrer MiFID Markets in FinancialInstrumentsDirective ,rapporteringsdirektivetog markedsmisbruksdirektivet. I tillegg skal utvalget utrede ytterligere nasjonal regulering for å sikre forbrukerbeskyttelseforkunderiverdipapirforetakoggjøre envurderingavtilbudsplikt‐regleneogenkelteprosessuelle forhold knyttet til behandling av saker for klagenemnd og for domstolene i saker der offentligrettslig kompetanse er delegerttiletregulertmarked. Mandatettilutvalgeterdeltitredeler.Utvalgetskallevere førsteutredningidesember2015,ogsisteutredninginnen juni2017. VERDIPAPIROPPGJØR OG VERDIPAPIRREGISTRE (CSD-FORORDNINGEN) OG OM INNSYN I OBLIGASJONSEIERREGISTRE På oppdrag av Finansdepartementet har Finanstilsynet oppnevnt en arbeidsgruppe som skal foreslå regler til gjennomføring av ventede EØS‐regler som svarer til forordning EU nr. 909/2014 om forbedring av verdipapiroppgjør og om verdipapirregistre CSD‐ forordningen . Arbeidsgruppen skal i tillegg foreslå regler somklargjør/girobligasjonsutstedereretttilåavtaleinnsyn ihvemsomeiervedkommendesobligasjoner. CSD‐forordningen skal sikre høy oppgjørsgrad og raskere oppgjør av handler i finansielle instrumenter. CSD‐ forordningen inneholder krav til autorisering, organisering og virksomhetsutøvelse for verdipapirregistre. Verdipapirregistreskalhahensiktsmessigesanksjonerforå sikrerettidigoppgjør.CSD‐forordningentrådteikraftiEU 17. september 2014, men vil først få full virkning etter ikrafttredelsenavutfyllendekommisjonsforordninger. Finansdepartementet har bedt om at arbeidsgruppens mandat reflekterer at det er ønskelig at gjeldende norske rettsvernsregler og regler om innsyn i verdipapirregisterloven i størst mulig grad videreføres. CSD‐forordningen gir utstedere av finansielle instrumenter som handles på markedsplass rett til å velge verdipapirregister, imidlertid slik at nasjonal selskapslovgivning fortsetter å gjelde. Arbeidsgruppen skal derfor også gjennomgå norsk selskapslovgivning for å klargjøre hvilke regler som utenlandske verdipapirregistre måoppfylleforåkunnetilbytjenestertilnorskeutstedere. VERDIPAPIRFOND OG ALTERNATIVE INVESTERINGSFOND UCITS V‐direktivet 2014/91/EU endrer UCITS IV‐ direktivet 2009/65/EF om kollektive investeringer i omsettelige verdipapirer. Formålet med direktivet er først og fremst å tilpasse reglene til markedsutviklingen og å harmonisere og styrke reglene om depotmottaker, godtgjørelsesordninger og sanksjoner. De nye reglene skal bidra til å forsterke de beskyttelsesmekanismer som i dag allerede gjelder for UCITS‐fond, og skal legge ytterligere til retteforatUCITS‐fondskalegnesegsomsparealternativfor forbrukere. UCITS V vil medføre endringer i verdipapirfondloven og tilhørende forskrift. Finanstilsynet har utarbeidet forslag til regler som gjennomfører endringene. Finansdepartementet sendte Finanstilsynets forslagpåhøring21.september2015. Lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond trådte i kraft 1. juli 2014. Loven gjennomfører AIFM‐direktivet direktiv 2011/61/EU . EU harvedtattforordningeromenkeltestandardisertetyperav alternative investeringsfond. Dette gjelder forordning om europeiske venturekapitalfond EU No 345/2013 – EuVECA , forordning om europeiske sosiale entreprenørskapsfond EU No 346/2013 ‐ EuSEF og forordning om europeiske langsiktige investeringsfond FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 43 KAPITTEL 4 REGULERING EU No2015/760‐ELTIF . Formålet med forordningene om venturekapitalfond og sosialeentreprenørskapsfonderålettetilgangentilkapital for blant annet små og mellomstore bedrifter og virksomhetermedetsamfunnsnyttigformål.ELTIFerment å representere en alternativ finansieringsmåte for prosjekter som kan komme i tillegg til eller istedenfor bankfinansiering og andre finansieringsformer, og vil være rettet mot investorer som ønsker å investere langsiktig. Finanstilsynets høringsnotat om gjennomføring av EuVECA ogEuSEFinorskrettblesendtpåhøring24.april2015,og ertilbehandlingiFinansdepartementet. FORSLAG TIL NY LOV OM FASTSETTELSE AV REFERANSERENTER Finansdepartementet la 19. juni 2015 fram en proposisjon med forslag til ny lov om fastsettelse av referanserenter. Regler for å fastsette pengemarkedsrenten Nibor og tilsvarenderenteriandrelandharstortsettværtoverlatttil de involverte bankene og deres organisasjoner. I proposisjonen foreslås det nye lovregler om fastsettelse av såkaltereferanserenter,somNibor,inntattienegennylov om fastsettelse av referanserenter. Etter forslaget skal fastsettelsenavallmentbruktereferanserenterorganiseres forsvarlig,ogbåde administrator densom eransvarligfor fastsettelsen av referanserenten og organiseringen skal godkjennes av Finansdepartementet. Det foreslås at Finanstilsynet skal føre tilsyn med fastsettelsen av referanserenter. ENDRINGER SOM PÅVIRKER FLERE TYPER FORETAK NY FINANSFORETAKSLOV Stortinget vedtok i april 2015 ny finansforetakslov. Loven trer i kraft 1. januar 2016. Finansdepartementet sendte 3. juli2015påhøring medfrist1.oktober2016 etutkasttil forskrifter, herunder overgangsregler, som må være på plass til finansforetaksloven trer i kraft 1. januar 2016. Finansdepartementet har videre bedt Finanstilsynet innen 1. februar 2016 om å gjennomgå det resterende forskriftsverket knyttet til lover som oppheves når finansforetaksloventrerikraft,ogforeslåhvordandissebør videreføres med hjemmel i finansforetaksloven. Inntil slike forskrifter er vedtatt, vil gjeldende forskrifter til finansieringsvirksomhetsloven, sparebankloven og forretningsbanklovenvidereføres. FORSKRIFT OM NYE LÅN MED PANT I BOLIG Finansdepartementet fastsatte 15. juni 2015 forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig. Forskriften bygger på tidligere retningslinjer fra Finanstilsynet som omtalt i rundskriv 29/2011. Formålet med forskriften, som trådte i kraft1.juli2015,eråbidratilenmerbærekraftigutviklingi boliglånsmarkedet. Alle finansinstitusjoner er omfattet av 44 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 forskriften, som har en tidsbegrenset varighet fram til 31. desember2016. Finansinstitusjonene skal etter forskriften blant annet beregnekundensevnetilåbetjeneboliglånetutfrainntekt og alle relevante utgifter, inkludert normale utgifter til livsopphold, og ta høyde for en renteøkning på 5 prosentpoeng. Nedbetalingslån med pant i bolig skal ikke overstige 85 prosent av boligens verdi, mens rammekreditter ikke skal overstige 70 prosent av boligens verdi. Disse kravene kan oppfylles med tilleggsikkerhet i formavpantiannenfasteiendomellerselvskyldnerkausjon eller ‐garanti. For boliglån som overstiger 70 prosent av boligensverdi,stillesdetkravomavdragsbetaling.Forågi finansinstitusjonene fortsatt fleksibilitet til å kunne yte lån til kredittverdige kunder som ikke oppfyller alle kravene i forskriften,åpnesdetforatinntil10prosentavvolumetav innvilgede lån per kvartal kan være lån som ikke oppfyller ett eller flere av forskriftskravene om betjeningsevne, belåningsgradelleravdragsbetaling.Innvilgelseavslikelån må være innenfor rammer og retningslinjer fastsatt av bankensstyre.Foråopprettholdekonkurransenimarkedet skal lån som flyttes fra et foretak til en annet refinansiering ikkeregnesmedikvotenpå10prosent.23 HVITVASKING Finansdepartementetsatte2.februar2015nedetlovutvalg som skal vurdere endringer i hvitvaskingsregelverket. Gjeldende regelverk bygger på EUs tredje hvitvaskingsdirektiv som igjen bygger på standard utarbeidet av FATF Financial Action Task Force i 2003. FATFoppdatertesinstandardi2012.EUvedtokimai2015 etnytthvitvaskingsdirektivsomblantannetbyggerpåden nye standarden. Norge ble i 2014 evaluert etter FATFs nye standard. I evalueringsrapporten, som ble publisert i desember 2014, ble det påpekt flere svakheter i norsk regelverk. I tillegg til å forberede gjennomføringen av EU‐ regelverket,skalutvalgetvurderehvordansvakhetenesom ble påpekt av FATF kan utbedres. Utvalget har frist til å levereendelutredning6.november2015ogresterendedel innen 6. august 2016, se nærmere omtale på Finansdepartementetsnettsted. UTKONTRAKTERING, IT-SIKKERHET MV. Medvirkningfra1.juli2014bledetiFinanstilsynslovengitt reglerommeldepliktvedutkontrakteringavvirksomhetfra foretak under tilsyn samt hjemmel for Finanstilsynet til å gripe inn mot utkontraktering. Finanstilsynet fastsatte 5. juni 2015 en forskrift som gir enkelte unntak fra meldeplikten. 23 Forutsatt at det refinansierte lånet 1) ikke overstiger tidligere lån 2) har pant i samme bolig 3) har en løpetid som ikke er lengre enn gjenværende løpetid på eksisterende lån 4) har samme eller strengere krav til avdragsbetaling som eksisterende lån. KAPITTEL 4 REGULERING Utviklingen på betalingssystemområdet og finansforetakenes bruk av IKT‐tjenester gjør det krevende for foretakene å opprettholde og sikre et akseptabelt risikonivå. Kriminell aktivitet rettet mot betalingstjenester somerdistribuertdigitalt,utgjørendelavrisikobildet.Økt kompleksitet, både når det gjelder grunnleggende IKT‐ infrastruktur og betalingstjenester som baseres på ulike teknologierogoperatører,kanværeutfordrende. Også innenfor EU har disse utviklingstrekkene fått oppmerksomhet, og EBA har etablert retningslinjer for sikkerhetforinternettbetalingersomblirgjortgjeldendefra 1. august 2015. Finanstilsynet sendte 16. juni 2015 på høringforslagtilregleromsikkerhetskravforsystemerfor betalingstjenester. Forskriften gis med hjemmel i betalingssystemloven.ItilleggforesloFinanstilsynetatdeti IKT‐forskriftenfastsetteskravomatforetakenesstyrerskal behandleavtaleromutkontrakteringavIKT‐virksomhetog endringerislikeavtaler. EUS KAPITALMARKEDSUNION EU‐kommisjonen har en uttrykt ambisjon om å legge til rette for en europeisk kapitalmarkedsunion «CMU» for å fremmesysselsettingogvekstiEuropa.Kommisjonenla30. september2015framenhandlingsplansometførsteskritt på veien mot en framtidig kapitalmarkedsunion. Handlingsplanenleggeropptilåetablereetrammeverkfor sikre, transparente og standardiserte verdipapiriseringer, herunder endret behandling av slike investeringer i kapitalkravsregelverket CRR . Videre legges det opp til å endre Solvens II‐regelverket med sikte på å gjøre det mer attraktivt å investere i infrastruktur. Kommisjonen varslet også at de i løpet av året vil komme med forslag til endringeriprospektdirektivetforåbidratilforenklingerfor småogmellomstorebedriftersomskalhenteinnkapital. Kommisjonenlansertesamtidigtreulikekonsultasjoner: om hvordan det kan utvikles et pan‐europeisk rammeverkforobligasjonermedfortrinnsrett om hvordan endringer i regelverket for venturefond kanbidratilågjøredissemerattraktivesamt om endringene i det samlede regelverket på finansområdet de senere år, herunder inkonsistens mellom regler på ulike områder, huller i reguleringen og hvorvidt omfanget av reguleringen har hatt negativ effektpålangsiktigeinvesteringerogvekst. Kommisjonen har gitt uttrykk for at den vil følge opp ambisjonen om en kapitalmarkedsunion gjennom tiltak på en rekke områder de kommende årene. Målet er å ha en velfungerendekapitalmarkedsunionpåplassinnen2019. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 45 TEMA I BOLIGLÅNSUNDERSØKELSEN TEMA I BOLIGLÅNSUNDERSØKELSEN Bankenes utlånspraksis har stor betydning for finansiell stabilitet og et velfungerende kredittmarked. Om lag 60 prosent av bankenes utlån er til husholdningene, og i hovedsakiformavlånmedpantibolig.Høyogøkendegjeldi husholdningssektorengirrisikoforøkonomisktilbakeslagog finansiellustabilitet. FORSKRIFT OM BOLIGLÅN Finansdepartementet fastsatte 15. juni 2015 forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig boliglånsforskriften medvirkningfra1.juli2015.Forskriftenfastsettergrenser for belåningsgrad, krav til vurdering av betjeningsevne og kravtilnedbetaling: Maksimal belåningsgrad er 85 prosent for nedbetalingslånog70prosentforrammekreditter. Forlånsomoverstiger70prosentavverdienavpantet, skal det kreves betaling av årlige avdrag som er minst 2,5 prosent av innvilgede lån eller avdrag på et annuitetslånmed30årsnedbetalingstid. Låntaker skal ha evne til å betjene lånet etter en renteøkning på 5 prosentpoeng og samtidig ha tilstrekkeligemidlertilnormaleutgiftertillivsopphold. Innenforetkvartalkan10prosentavverdienavlånsomgis, avvikefraettellerflereavkravenesomfølgeravforskriften. Refinansieringslån som tilfredsstiller konkrete krav i forskriftens§824regnesikkemedidennekvoten.Detvises tilomtaleikapittel4Regulering. BOLIGLÅNSUNDERSØKELSEN Finanstilsynet har gjennomført boliglånsundersøkelsen siden1994.Høsten2015rapportertede30størstebankene norske og utenlandske informasjon om innvilgelse av nedbetalingslån og rammekreditter med pant i bolig. Bankene i utvalget har samlet en markedsandel på 88 prosent av lån med pant i bolig i Norge. Totalt ble det innhentet opplysninger om i overkant av 8000 nye nedbetalingslånogrammekreditterinnvilgetetter1.august 2015. Dataene ble rapportert til Finanstilsynet 30. september. Formålet med boliglånsundersøkelsen er ikke å kartlegge etterlevelse av boliglånsforskriften, men å fange opp utviklingstrekk i utlånspraksis. Oppfølgingen av boliglåns‐ forskriften vil skje gjennom stedlig tilsyn og innhenting av styrerapportering. Det vises til rundskriv 8/2015, der Finanstilsynet påpeker at foretakene må tilpasse interne rutinerogstyrerapporteringtildenyekraveneiforskriften. HOVEDBILDET Boliglånsundersøkelsentyderpåatbankenesamletsetthar strammet inn sin utlånspraksis. Både andelen nedbetalingslån over 85 prosent, andelen lån med likviditetsunderskudd og andelen lån med avdragsfrihet sanki2015,setabellI.1.Forrammekredittersankandelen med belåningsgrad over 70 prosent når det tas hensyn til tilleggssikkerhet,setabellI.2. Tabell I.1 Andeler for nedbetalingslån, i prosent. 2013 2014 2015 Belåningsgrad over 85 prosent 15 19 16 Belåningsgrad over 85 prosent medregnet tilleggssikkerhet 8 10 7 Likviditetsunderskudd ved 5 prosentpoeng renteøkning 6 5 2 Avdragsfrihet 12 14 11 Kilde: Finanstilsynet Tabell I.2 Andeler for rammekreditter, i prosent. 2013 2014 2015 Belåningsgrad over 70 prosent 11 12 13 Belåningsgrad over 70 prosent medregnet tilleggssikkerhet 6 8 6 Likviditetsunderskudd ved 5 prosentpoeng renteøkning 2 2 1 Kilde: Finanstilsynet NEDBETALINGSLÅN Nedbetalingslån er den vanligste låneformen til kjøp av bolig og utgjør 79 prosent av totale boliglån fra banker og kredittforetak.25 Slike lån benyttes også ved refinansiering aveksisterendeboliglånfrasammebankellerandrebanker. Lån benyttet til boligkjøp utgjorde 30 prosent av samtlige nedbetalingslån i undersøkelsen, hvorav kjøp av sekundærbolig utgjorde 6 prosent, se tabell I.3. Kjøp av sekundærbolig omfatter kjøp av bolig til låntakers barn og kjøp av bolig som investering, som utgjorde henholdsvis 2 og 4 prosent av totale lån til boligkjøp. Andelen lån som følge av bytte av bankforbindelse var 10 prosent. De resterende nedbetalingslånene 60 prosent i undersøkelsenvarknyttettilrefinansieringisammebank. RAMMEKREDITTER Rammekreditterutgjøromlag21prosentavtotaleboliglån frabankerogkredittforetakiNorge.Utnyttelsesgraden 24 Forutsatt samme pant, et lånebeløp som ikke er høyere, løpetiden ikke er lengre og at kravene til avdragsbetaling er de samme eller strengere. 46 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 25 Kilden er Finanstilsynet, ORBOF. TEMA I BOLIGLÅNSUNDERSØKELSEN Tabell I.3 Finansieringsformål, nedbetalingslån. Andel i prosent. Formål Kjøp av bolig 2010 2011 2012 2013 2014 2015 32 41 38 41 36 30 6 6 6 6 62 59 64 70 9 10 - hvorav kjøp av sekundærbolig Refinansiering 68 59 - hvorav refinansiering fra andre banker Kilde: Finanstilsynet BELÅNINGSGRAD FOR NEDBETALINGSLÅN Boliglånsundersøkelsenviserathusholdningersomtokopp nye lån i gjennomsnitt hadde noe høyere belåningsgrad i 2015 68 prosent enn i fjorårets undersøkelse 65 prosent . Bankene innvilget imidlertid en lavere andel av boliglån som oversteg kravet til belåningsgrad. Andelen nedbetalingslån med belåningsgrad over 85 prosent utgjorde 16 prosent, som er 2 prosentpoeng lavere enn forrigeår,sefigureneI.2ogI.4.Formangeavlånenevardet innhentet tilleggssikkerhet for å tilfredsstille kravet om 85 prosent belåningsgrad. Medregnet tilleggssikkerhet hadde 7 prosent av lånene høyere belåningsgrad enn 85 prosent. Dettevar3prosentpoenglavereenni2014.Etterenøkning ifjor,erandeleniårlavereenni2013,sefigureneI.3ogI.5. Åretsboliglånsundersøkelseviseratbankeneinnhentetmer tilleggssikkerhetenntidligereår.Tilleggssikkerhetiformav pant i annen fast eiendom, kausjon eller garanti skal medregnes i forskriftens beregning om belåningsgrad. For samlede nedbetalingslån som gikk over 85 prosent belåningsgrad, hadde bankene innhentet tilleggssikkerhet for 66 prosent av lånene. Sammenlignet med årene 2012– 2014hardenneandelenøktmedomlag10prosentpoeng. Nedbetalingslån som ble innvilget til kjøp av bolig, hadde høyere belåningsgrad enn andre lån. Gjennomsnittlig belåningsgrad var 76 prosent for lån knyttet til boligkjøp, mens den var 65 prosent for andre nedbetalingslån. Bankene innvilget også flere lån til boligkjøp med belåningsgradover85prosentenntillånmedandreformål. For lån til boligkjøp var andelen 28 prosent, og over en tredjedelavdissehaddebelåningsgradhøyereennboligens verdi. Sammenlignet med i fjor er andelen redusert med 3 prosentpoeng,sefigureneI.6ogI.7.Nårdettashensyntil 100 25 90 20 80 15 70 10 60 5 50 Prosent Prosent 30 0 2005 40 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Andel av totale boliglån (venstre akse) 2012 2013 2014 Utnyttelsesgrad (høyre akse) Kilde: Finanstilsynet, ORBOF I.2 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 100 80 Prosent Iåretsboliglånsundersøkelsebledetrapportertinformasjon om lag 3300 rammekreditter. Låntakere under 35 år stod for 5 prosent av rammekredittene i undersøkelsen, mens gruppenfikkinnvilget30prosentavnedbetalingslånene. I.1 Totalt omfang av rammekreditter og utnyttelsesgrad 60 40 20 0 Under 85 prosent Over 100 prosent 85–100 prosent 2013 2014 2015 Kilde: Finanstilsynet I.3 Nedbetalingslån etter belåningsgrad medregnet tilleggssikkerhet 100 80 Prosent trukketbeløpiforholdtilbevilgetramme harsunketsvakt fratidligereårogvar72prosentvedutgangenav2014,se figurI.1. 60 40 20 0 Under 85 prosent 2013 Over 100 prosent 85–100 prosent 2014 2015 Kilde: Finanstilsynet FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 47 TEMA I BOLIGLÅNSUNDERSØKELSEN I.4 Nedbetalingslån etter belåningsgrad – endring fra 2014 til 2015 I.7 Nedbetalingslån til boligkjøp etter belåningsgrad – endring fra 2014 til 2015 10 8 6 6 4 4 Prosentpoeng Prosentpoeng 8 2 0 2 0 -2 -2 -4 -4 -6 -6 -8 Under 85 prosent -8 Under 85 prosent Alle Alle Låntakere under 35 år 85–100 prosent Over 100 prosent Over 100 prosent 85–100 prosent Låntakere under 35 år Øvrige Øvrige Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet I.5 Nedbetalingslån etter belåningsgrad medregnet tilleggssikkerhet – endring fra 2014 til 2015 8 6 Prosentpoeng 4 2 0 -2 -4 -6 -8 Under 85 prosent Over 100 prosent 85–100 prosent Alle Låntakere under 35 år Øvrige Kilde: Finanstilsynet I.6 Nedbetalingslån til boligkjøp etter belåningsgrad 100 Prosent 80 60 40 20 0 Under 85 prosent Alle 85–100 prosent Over 100 prosent Låntakere under 35 år Kilde: Finanstilsynet Øvrige tilleggssikkerhet,fallerandelenlånmedbelåningsgradover 85 prosent til 13 prosent. Sammenlignet med fjorårets undersøkelse ble denne andelen redusert med 5 prosentpoeng,sefigureneI.8ogI.9. LÅN TIL UNGE LÅNTAKERE Enfordelingavallenedbetalingslåneneetterlåntakersalder viser at det er særlig unge låntakere som har høy belåning påboligen.Låntakereunder35 århaddeigjennomsnitten belåningsgradpå78prosent,mensdenforøvrigelåntakere var 64 prosent. Unge låntakere har også høyest andel lån utover 85 prosent belåningsgrad. Andelen var 27 prosent, mens den for øvrige låntakere var 12 prosent. Sammenlignet med 2014 er andelen for unge låntakere redusert med 7 prosentpoeng. Når tilleggssikkerhet regnes med,faltandelenlånmedbelåningsgradover85prosentfra 21prosentifjortil14prosentiår. 36prosentavlåntilungelåntakerehvorformåletvarkjøp avbolighadde høyerebelåningsgradenn85prosent.Dette var10prosentpoenglavereenni2014.Forioverkantaven tredjedel av disse sakene oversteg lånene boligens verdi. Det ble stilt tilleggssikkerhet for 60 prosent av lånene. Inkluderes tilleggssikkerheter, falt andelen lån med belåningsgrad utover 85 prosent til 20 prosent. Dette er 9 prosentpoenglavereenni2014. BELÅNINGSGRAD FOR RAMMEKREDITTER Gjennomsnittlig belåningsgrad for rammekreditter var 55 prosent. 13 prosent av totale innvilgede rammekreditter haddebelåningsgradover70prosent,sefigurI.10.Andelen var noe høyere enn i fjor, se figur I.11. Medregnet tilleggssikkerhet var andelen 6 prosent, mot 8 prosent i 2014. 48 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 TEMA I BOLIGLÅNSUNDERSØKELSEN I.8 Nedbetalingslån til boligkjøp etter belåningsgrad medregnet tilleggssikkerhet I.10 Rammekreditter etter belåningsgrad 100 100 80 Prosent Prosent 80 60 60 40 40 20 20 0 Under 70 prosent 0 Under 85 prosent Alle 85–100 prosent Låntakere under 35 år Over 100 prosent Alle Over 100 prosent 70–100 prosent Låntakere under 35 år Øvrige Øvrige Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet I.9 Nedbetalingslån til boligkjøp etter belåningsgrad medregnet tilleggssikkerhet – endring fra 2014 til 2015 I.11 Rammekreditter etter belåningsgrad – endring fra 2014 til 2015 8 10 6 8 4 Prosentpoeng 6 Prosentpoeng 4 2 2 0 0 -2 -2 -4 -4 -6 -6 Under 70 prosent -8 Under 85 prosent Alle 85–100 prosent Låntakere under 35 år Over 100 prosent Alle 70–100 prosent Låntakere under 35 år Over 100 prosent Øvrige Øvrige Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet GJELDSGRAD Gjennomsnittliggjeldsgrad,måltsomsamlet gjeld iforhold tilbruttoinntekt,var297prosentforlåntakeresomtokopp nedbetalingslån med pant i bolig. Dette er 8 prosentpoeng lavereenni2014.Forungelåntakerevargjeldsgraden341 prosent, som er 15 prosentpoeng lavere enn i fjor. Gjeldsgradeni2014varspesielthøy. Figur I.12 viser gjeldsgraden for låntakere med belåning under og over 85 prosent av boligens verdi, hensyntatt eventuelle tilleggssikkerheter. Låntakere som tok opp lån med høyere belåningsgrad enn 85 prosent, hadde en gjennomsnittlig gjeldsgrad på 354 prosent. For unge låntakereisolertvargjeldsgraden371prosent. GJELDSBETJENINGSEVNE Boliglånsundersøkelsen viser at samtlige banker beregner kundenes gjeldsbetjeningsevne med et rentepåslag på 5 prosentpoeng. Bankene innvilget færre lån hvor kunden ikke hadde tilstrekkelig inntekt til å dekke gjeldsbetjening ognormalelivsoppholdsutgifter likviditetsunderskudd i 2015 enn i 2014. I 2 prosent av lånesakene hadde lånekunden et beregnet likviditetsunderskudd. I 2014 og 2013 var andelene henholdsvis 5 og 6 prosent. I disse lånesakene ble 84 prosent av kundene gitt fraråding i henholdtilfinansavtaleloven§47iåretsundersøkelse. Ilånesakerderbelåningsgradenvarhøyereenn85prosent, ble det beregnet likviditetsunderskudd i 4 prosent av sakene,somer3prosentpoenglavereenni2014.Forunge låntakere var denne andelen 6 prosent, mens den var 8 prosent i fjor. Inkluderes tilleggssikkerhet, reduseres andelentil3prosentforungelåntakereog2prosentsamlet forallelåntakere. 1 prosent av rammekredittene ble innvilget til låntakere med likviditetsunderskudd. Rammekreditter med belåningsgrad høyere enn 70 prosent og der bankene i tilleggberegnetlikviditetsunderskuddforlåntaker,utgjorde også1prosent. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 49 TEMA I BOLIGLÅNSUNDERSØKELSEN I.12 Gjeldsgrad, nedbetalingslån I.13 Andel avdragsfrie lån og gjennomsnittlig avdragsfrihet 400 25 5 20 4 15 3 10 2 5 1 300 250 0 2006 200 2012 Alle nedbetalingslån 2013 Belåningsgrad inntil 85 prosent 2014 0 2007 2008 Belåningsgrad over 85 prosent Kilde: Finanstilsynet AVDRAGSFRIHET OG LØPETID FOR NEDBETALINGSLÅN Etterenøkningiandelenlånmedavdragsfriheti2014,har andelen igjen falt og utgjorde 11 prosent i årets undersøkelse. 9 prosent av lån med belåningsgrad høyere enn70prosentvaravdragsfrie.Periodenmedavdragsfrihet var4årigjennomsnitt,someruendretfraåretfør,sefigur I.13. Avdragsfrie lån gir redusert likviditetsbelastning, og kan bidra til at enkelte kunder tar opp større lån enn de ellers ville gjort. I over 90 prosent av lånesakene har bankene i beregningen av betjeningsevne lagt til grunn normale avdrag også i lånesaker hvor det er innvilget avdragsfrihetforenperiode. FLEKSIBILITET Detfølgeravboliglånsforskriftenatbankenekanavvikefra forskriftens krav for inntil 10 prosent av lånene hvert kvartal. Boliglånsundersøkelsen omfatter kun et utvalg av låninnvilgetetter1.augustogframtil30.september2015. Resultatene i undersøkelsen viser at 9 prosent av volumet avinnvilgedenedbetalingslånmedpantiboligikkeoppfylte ett eller flere av kriteriene i forskriften og dermed blir omfattet av fleksibilitetskvoten. For rammekreditter var benyttelsen av fleksibilitetskvoten lavere. Samlet var 7 prosent av innvilgede nedbetalingslån og rammekreditter omfattetavfleksibilitetskvoten. Boliglånsundersøkelsen viser at bankene har innvilget en lavereandellånmedhøyebelåningsgraderi2015ennåret før. Undersøkelsen indikerer at kredittpraksis også er strammetinnisakerderkundenikkeharevnetilåbetjene samletgjelddersomrentenøker.Påandreområderhardet også vært en innstramming sammenlignet med fjorårets undersøkelse.Samtidigviserundersøkelsenatgjeldsgraden er høy for låntakerne som tok opp lån i 2015, særlig for yngrelåntakere.Noeavårsakentildettekanværeatdet FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 2010 Andel avdragsfrie lån (venstre akse) Kilde: Finanstilsynet 2009 2011 2012 2013 2014 2015 2015 KONKLUSJON 50 År Prosent Prosent 350 Gjennomsnittlig avdragsfrihet (høyre akse) historisk lave rentenivået isolert sett har bidratt til at låntaker kan betjene større gjeld og undervurderer sårbarhetenknyttettiløkterenteroginntektsbortfall. TEMA II BETYDNINGEN AV NORSK ØKONOMIS OLJEAVHENGIGHET FOR FINANSIELL STABILITET II.1 Utviklingen i realoljepris 1970–2015 160 140 120 Dollar per fat TEMA II BETYDNINGEN AV NORSK ØKONOMIS OLJEAVHENGIGHET FOR FINANSIELL STABILITET 100 80 60 40 INNLEDNING Norsk økonomi har hatt en gunstig utvikling etter bankkrisenpåbegynnelsenav1990‐tallet,medsterkveksti fastlandsøkonomien.Desisteåreneharhøyoljeprisværten viktig drivkraft. Norsk økonomi har blitt mer avhengig av petroleumsnæringen26. Næringens etterspørsel etter varer og tjenester som produseres i fastlandsøkonomien, har økt kraftig de siste ti årene. Etter at oljeprisen ble mer enn halvert i andre halvår 2014, har veksten i norsk økonomi avtatt. I et historisk perspektiv er oljeprisen nå reelt sett omtrent lik gjennomsnittet for de siste 45 årene, se figur II.1. En varig lav oljepris vil gi store ringvirkninger i norsk økonomi, og påvirke norske banker og det finansielle systemet.Forbankeneerdetavbetydninghvorstoreutlån som erytttilpetroleumssektorenognæringersomleverer varer og tjenester til petroleumsvirksomhet, og hvordan låntakernes finansielle stilling påvirkes av en langvarig lav oljepris. I dette temakapittelet presenteres sensitivitetsanalyser som viser mulige virkninger på bankenessamlede resultater og soliditet av tap på utlån til olje‐ og oljerelaterte næringer. Analysene er gjort med bakgrunn i bankenes rapportering og egne risikovurderinger, samt regnskapsanalyser av den finansielle stillingen til norske konsern innenfor petroleumssektoren. Norskebankerharstyrketsoliditetendesisteåreneogkan tåle relativt store tap på utlån til petroleumsnæringen. Ringvirkningene til resten av økonomien kan imidlertid bli betydelige.Itemakapitteleterderforanalysenavbankenes utlåntiloljevirksomhetensupplertmedendrøftingavulike metoder for å måle negative ringvirkninger av varig lav oljeprispåfastlandsøkonomien.Deterforskjellerieffektene altetterhvilkemodellersombenyttes.Allemetodenepeker imidlertid i retning av at utviklingen i oljeprisen har stor betydning for fastlandsøkonomien og dermed også for bankenesinntjeningogkapitaldekning. 26 Med petroleumsnæringen menes her olje- og gassproduksjon og leverandører til olje- og gassvirksomhet. 20 0 1970 1975 1980 1985 1990 Oljepris (faste 2015-priser) 1995 2000 2005 2010 2015 Gjennomsnitt 1970–2015 Kilde: Thomson Reuters Datastream OLJEVIRKSOMHET OG BANKENES KREDITTRISIKO NORSKE BANKERS EKSPONERING MOT OLJENÆRINGEN OG OLJERELATERTE BRANSJER Finanstilsynet innhentet i januar 2015 informasjon om syv av de største norske bankenes kreditteksponering mot oljenæringen og oljerelaterte bransjer. De øvrige norske bankeneharlitenelleringeneksponeringpådetteområdet. Ifølge denne informasjonen utgjør eksponeringer mot selskaper som etter bankenes egne vurderinger vil bli direktenegativtpåvirketavlavereoljepris,mellom5og25 prosent av den enkelte banks totale bedriftsmarkedsportefølje. Dette er hovedsakelig eksponeringer mot selskaper innenfor utvinning av olje og gass,offshore bl.a.rigg,offshoreservicefartøy,seismikk og oljeservice bl.a.lete‐ogoppstartboring . Fire av bankene oppga også eksponeringer mot selskaper som mer indirekte er påvirket av lavere oljepris. Dette omfatter blant annet utlån til næringseiendomsselskaper som leier ut til oljeselskaper og til selskaper som leverer konsulenttjenester til oljenæringen. Andelene varierer fra 4 til 12 prosent av de fire bankenes totale bedriftsmarkedsportefølje. Det er lite sannsynlig at en større,diversifisertnorskbankikkehareksponeringermot for eksempel næringseiendom og tjenesteytende næringer som blir negativt påvirket av lavere aktivitet blant oljeselskapene. For de tre bankene som ikke har anslått slike eksponeringer, er det her antatt at denne andelen utgjørhalvpartenav detvektede gjennomsnittetfordefire bankene som har anslått en indirekte eksponering. Det betyratytterligereomlag3,5prosentavbedriftsporteføljen tildissebankeneforutsettesåblinegativtpåvirketavlavere oljepris. De samlede eksponeringene mot oljenæringen og oljerelaterte bransjer omtales heretter som "direkte oljeeksponeringer". Andelen omfatter ikke eksponeringer sommerindirektekanblinegativtpåvirketavlavere FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 51 TEMA II BETYDNINGEN AV NORSK ØKONOMIS OLJEAVHENGIGHET FOR FINANSIELL STABILITET Tabell II.1 Faktisk mislighold og misligholdsannsynligheter (probability of default, PD) for frisk portefølje. Olje- og oljerelaterte kreditteksponeringer per 31.12.2014. Ikke-konsoliderte selskapsregnskap Faktisk mislighold Vektet gjennomsnitt PD frisk portefølje Eksponeringsvektet Eksponeringsvektet Mean Standardavvik Median 0,10 % 0,78 % 1,37 % 2,25 % 0,75 % Kilde: Finanstilsynet oljepris, som for eksempel husholdningene varehandelenognæringseiendomgenerelt. eller Det er stor forskjell mellom de syv bankenes direkte oljeeksponering.Idenmestoljeeksponertebankenvarden direkte oljeeksponeringen 1,6 ganger større enn bankens rene kjernekapital ved utgangen av 2014, mens eksponeringenidenminstoljeeksponertebankenutgjordei underkantavhalvpartenavdenrenekjernekapitalen. Desyvbankenessamlededirekteoljeeksponeringerover6 ganger større enn bankenes 2014‐resultat før skatt. Det betyratbankene samletikke kantapemerenn16prosent av denne eksponeringen "tapsandel" før 2014‐resultatet før skatt ville blitt negativt, andre forhold like. Større tap enn dette vil føre til redusert kjernekapital. Tapsandelen den enkelte banken kan tåle på direkte oljeeksponeringer før 2014‐resultatet før skatt blir negativt, varierer mellom 13og46prosent. Resultatmessigvar2014etgodtårfornorskebanker.Deter lite trolig at bankene klarer å opprettholde så gode resultatergittenalvorligogvedvarendenegativutvikling i oljenæringenogoljerelatertebransjer.Iensliksituasjonvil bankenefåøkteutlånstapogsåinnenforandrenæringerog påutlåntilhusholdninger. Imakroanalyseninesteavsnitt gjøresengenerellvurderingavdennerisikoen. Itilleggvil bankene få et verdifall på deler av aksje‐ og obligasjonsporteføljene. Rentenettoen kan også bli svekket. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital var de norske bankenes samlede årsresultat om lag halvparten så storti2002og2008somi2014,sefigur2.1ikapittel2.Selv om 2002 og 2008 var relativt svake år for norske banker, var dette ikke "kriseår". Situasjonen for mange internasjonale banker under finanskrisen og for norske bankerunderbankkrisenpåbegynnelsenav1990‐talletvar langtverre. Hvis det for eksempel forutsettes at resultatet blir halvparten så stort som i 2014, vil bankene få et negativt resultat før skatt når tapsandelen på de direkte oljeeksponeringeneoverstiger8prosent. Under bankkrisen utgjorde de totale tapene på de norske bankenes bedriftsutlån nesten 9 prosent av 52 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 bedriftsmarkedsporteføljen,sefigur2.8ikapittel2.Selvom detkorrigeresforatdeleravdissetapenebletilbakeførtpå et senere tidspunkt, var utlånstapene trolig høyere enn 8 prosent for enkelte næringer. I 2002 var utlånstapene knyttet til fiskeoppdrett over 20 prosent. Utlånstap på 8 prosent eller mer av utlånene er ikke urealistisk gitt en alvorlig og vedvarende negativ utvikling i oljenæringen og oljerelatertebransjer.Inesteavsnittdrøftestapspotensialet nærmere. BANKENES EGNE VURDERINGER AV KREDITTRISIKOEN KNYTTET TIL OLJE- OG OLJERELATERTE EKSPONERINGER Undersøkelsen av de syv bankene gir ikke grunnlag for en analyse av kredittrisikoen knyttet til bankenes olje og oljerelaterteeksponeringer.Bankenerapportererimidlertid årlig informasjon om sin bedriftsmarkedsportefølje, herunder næringskoder, internt beregnede mislighold‐ sannsynligheter og total eksponering. Med basis i denne rapporteringen har Finanstilsynet definert og beregnet bankenes eksponeringer innenfor seks ulike bransjer av oljenæringen, se figur II.2. Basert på denne informasjonen kanendannesegetbildeavhvordanbankeneselvvurderte kredittrisikoen knyttet til oljerelaterte eksponeringer ved utgangenav2014. Figur II.2 og tabell II.1 omfatter i underkant av 700 eksponeringer,somtil sammenutgjorde137mrd.kroneri bevilgetkredittvedutgangenav2014.Ienkeltetilfellerhar bankene eksponering mot den samme lånekunden. Eksponeringenomfatterhereksponeringentilden juridiske selskapsenheten.Konsern‐ellergruppedimensjonenknyttet tillåneengasjementenefangesderforikkeopp.27Anslagsvis halvparten av den bevilgede kreditten er til utenlandskregistrerte selskap. Eksponeringer til selskaper somermerindirektepåvirketavutviklingenioljeprisen,for eksempel næringseiendom utleid til oljeselskaper, inngår ikkeidatagrunnlaget. Bankene selv vurderte kredittrisikoen knyttet til oljenæringenogoljerelatertebransjersomlavvedutgangen av2014,setabellII.1.Samleteksponeringsvektetmislighold i de syv bankene var, slik mislighold her er definert, bare 27 I neste avsnitt følger en analyse basert på konsernregnskap. TEMA II BETYDNINGEN AV NORSK ØKONOMIS OLJEAVHENGIGHET FOR FINANSIELL STABILITET 0,10 prosent ved utgangen av 2014.28 I en av de minste bankene i utvalget var det to relativt store misligholdte engasjementersombidrotilåtrekkeoppmisligholdet. Eksponeringsvektet misligholdsannsynlighet PD på"frisk" portefølje var ved utgangen av 2014 0,78 prosent i de syv bankene samlet sett, se tabell II.1. Med frisk portefølje menes total eksponering minus eksponeringer som var i mislighold ved utgangen av 2014. Banken med høyest gjeldsvektet PD har en PD på nesten 2 prosent. En slik PD antasofteårepresentere"middelskredittrisiko". II.2 Syv av de største norske bankenes bevilgede kreditt til selskaper innenfor oljenæringen og oljerelaterte bransjer. Bevilget kreditt i prosent av total bevilget kreditt til bedriftsmarkedet. Per 31.12.2014 Tjenester knyttet til utvinning av råolje og naturgass Utvinning av råolje og naturgass Forsyning og andre sjøtransporttjenester for offshore Bygging av oljeplattformer og moduler Rørtransport Innredning og innstallasjonsarbeid på oljeplatformer og moduler PD‐ene i tabell II.1 er estimert ut fra regnskaps‐ og adferdsinformasjon for olje‐ og oljerelaterte selskaper.29 I enkelte tilfeller er også kvalitative opplysninger brukt. I de fleste tilfeller er det selskapenes 2013‐regnskaper som er lagttilgrunn.I2013varoljeprisenfortsattpåetsværthøyt nivå, som bidro til at dette generelt ble et godt år resultatmessig. Videre hadde ikke de negative effektene av fallet i oljeprisen begynt å påvirke adferdsinformasjonen i særliggradvedutgangenav2014. Foreløpige analyser basert på selskapenes 2014‐regnskap, viseratgjeldsbetjeningsevnensvekketsegiforholdtil2013. Det tilsier at PDene i gjennomsnitt vil øke noe når 2014‐ regnskapene inkluderes, men det er trolig ikke før i 2015‐ regnskapeneateffekteneavlavoljeprisogredusertaktivitet for alvor gir utslag i svakere regnskapstall. En negativ utvikling i adferdsinformasjonen kan inntreffe på et tidligeretidspunkt.30 Hvor raskt og i hvilken grad endringer i regnskapstall og adferdsinformasjon påvirker PDene avhenger av hvordan PD‐modellen er konstruert.31 Det er betydelige forskjeller i de norske bankenes PD‐modeller. For eksempel har de to selskapene som bidrar mest til en relativt høy eksponeringsvektet PD i den ene banken, en PD på henholdsvis 6,2 og 5,7 prosent i denne banken, mens de samme selskapene har en PD på 1,0 og 0,5 prosent i en annen av bankene. Bankenes modeller og modellkalibreringer er basert på lange dataserier, der "gamle"datafraenperiodemedlavtmisligholdkanvære 28 Mislighold omfatter her lånekunder som hadde en misligholdsannsynlighet (PD) på 100 prosent ved utgangen av 2014. Årsaken til at PDen er satt til 100 prosent, kan for eksempel være at lånekunden har vært 90 dager eller mer i mislighold. 29 Adferdsinformasjon kan for eksempel være betalingsanmerkninger, inkassovarsel eller overtrekk på driftskreditten. 30 Ifølge kredittvurderingsselskapet Lindorff, var det i perioden 1. kvartal 2014 til 1. kvartal 2015 en betydelig økning i andelen selskaper med betalingsanmerkninger samt andelen konkurser innenfor bransjer som er tjenesteleverandører til olje- og offshorenæringen. Se Lindorffanalysen, 2. utgave 2015. Den negative utviklingen har trolig forsterket seg utover i 2015. 31 For en diskusjon av kredittrisikomodellers "point-in-time" (PIT) og "through-the-cycle" (TTC) egenskaper, se blant annet John Kiff, Kisser, M. og Schumacher, L.: Rating Through-the-Cycle: What does the Concept Imply for Rating Stability and Accuracy?, IMF Working Paper 13/64. Prøveboring Tjenester tilknyttet drift av rørledninger 0% 1% 2% 3% Kilde: Finanstilsynet gittrelativtstorvekt.Ulikemodellerogmodellkalibreringer gjør det vanskelig å danne seg et godt framtidsbilde av kredittrisikoen ut fra bankenes risikoestimater, spesielt på ettidspunktderdenøkonomiskeutviklingeneriferdmedå slåkraftigom. ANALYSE AV NORSKE KONSERN INNENFOR OLJEOG OLJERELATERT VIRKSOMHET Gjennomgangen av misligholdsannsynligheter i foregående avsnitt er basert på bankenes analyser av de ikke‐ konsoliderte selskapsregnskapene, og fanger ikke opp konsern‐ eller gruppe‐dimensjonen knyttet til bankenes lånekunder. Finanstilsynet har ikke tilgang til PDer for kundegrupper eller konsern. Tradisjonelle regnskapsanalyser gir imidlertid innsikt i konsernenes økonomiske stilling. Finanstilsynet har ut fra årsregnskapene til de norskregistrerte konsernene innenfor oljenæringen og oljerelaterte bransjer beregnet at den samlede gjeldsbetjeningsevnensvekketsegi2014og varpåsamme nivåsomiåreneunderfinanskrisen,sefigurII.3.Inkludert Statoilerdensamledegjeldsbetjeningsevnenpåsittlaveste nivå siden 1999. Det er imidlertid store forskjeller mellom konserneneiutvalget. Enkelte av de syv bankene er i større eller mindre grad eksponerte mot flere av disse konsernene. Formålet med analysen av konsernene er imidlertid ikke å analysere de norske bankenes kreditteksponering, men å analysere kredittrisikoen til de norskregistrerte konsernene innenfor oljenæringenogoljerelatertebransjer. I perioden 2007 til 2014 økte konsernenes eksklusive Statoil totale netto rentebærende gjeld NIBD med 92 mrd.kroner enøkningpå287prosent .Detbetyratkravet tilinntjeningøktekraftig.Isammeperiodeøktedrifts‐ FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 53 TEMA II BETYDNINGEN AV NORSK ØKONOMIS OLJEAVHENGIGHET FOR FINANSIELL STABILITET II.3 Gjeldsbetjeningsevne og egenkapitalandel i norskregistrerte konsern innenfor oljenæringen og oljerelaterte bransjer. Ekskl. Statoil. Vektet gjennomsnitt 1999–2014(15) II.4 Andel netto rentebærende gjeld (NIBD) i ulike risikoklasser. Norskregistrerte konsern innenfor oljenæringen og oljerelaterte bransjer. Ekskl. Statoil. 2005– 2014 100 40 60 20 60 Prosent 30 USD per fat 80 80 Prosent 100 120 50 40 40 10 0 1999 20 20 0 2001 2003 2005 2007 Gjeldsbetjeningsevne* (venstre akse) 2009 2011 2013 2015 0 2005 Bokført egenkapitalandel** (venstre akse) Oljepris*** (høyre akse) |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Risikoklassifiseringsmatrise Lav risiko Middels risiko Høy risiko Egenkapitalandel (EKA)** GBE > 10 % EKA > 20 % GBE > 10 % EKA > 0 % og EKA < 20 % GBE > 3 % og < 10 % EKA > 20 % GBE > 10 % EKA < 0 % GBE > 3 % og < 10 % EKA > 0 % og EKA < 20 % GBE < 3 % EKA > 20 % GBE > 3 % og < 10 % EKA < 0 % GBE < 3 % EKA > 0 % og EKA < 20 % GBE < 3 % EKA < 0 % *Driftsresultat pluss av- og nedskrivinger (EBITDA) i prosent av Total netto rentebærende gjeld (NIBD). **Bokført egenkapital minus Immaterielle eiendeler i prosent av Totale balanseførte eiendeler minus Immaterielle eiendeler. Kilde: Finanstilsynet |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| resultatetplussav‐ognedskrivinger EBITDA medkun10 mrd.kroner 93prosent . Egenkapitalandelen fratrukket immaterielle eiendeler falt kraftig i 2014. Ved utgangen av året var den på kun 14 prosent, som er det laveste nivået i perioden 1999–2014. Inkludert Statoil‐konsernet, var egenkapitalandelen på 28 prosentvedutgangenav2014. 2008 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 2009 2010 Middels risiko* 2011 2012 2013 2014 Høy risiko* * Se matrise i venstre spalte for en forklaring til risikoklassene. I figuren er de tre underkategoriene i hver risikoklasse slått sammen. Kilde: Finanstilsynet Figur II.3 indikerer at de olje og oljerelaterte konsernenes gjeldsbetjeningsevne er følsom for endringer i oljeprisen. Hvis oljeprisen fortsetter å være lav eller faller ytterligere denesteårene,erdetrisikoforatgjeldsbetjeningsevnentil mange konsern faller til et svært lavt nivå og forblir svak i flereår.Detvilisåfallføretilenmeralvorligsituasjonfor konsernenes kreditorer enn det som har vært tilfellet så langt.Selvommangekonserntroligvilklareåomstilleseg til en langvarig lav oljepris og lavere oljeinvesteringer, er det neppe plass til like mange aktører i markedet som da oljeprisenvarover100dollar. Det er normalt konsernene med de svakeste økonomiske nøkkeltallene som bidrar mest til utlånstapene. I 2014 hadde 23 prosent av konsernene innenfor oljenæringen og oljerelaterte bransjer negativt driftsresultat før av‐ og nedskrivinger EBITDA . Dette er konsern hvor driftsinntekteneikkedekkervarekostnader,lønnskostnader og andre ordinære driftskostnader. Konsernene med negativ gjeldsbetjeningsevne er imidlertid relativt små, og kun 3,5 prosent av netto rentebærende gjeld var i konsern mednegativgjeldsbetjeningsevnevedutgangenav2014. Ved utgangen av 2014 hadde 28 prosent av konsernene negativ bokført egenkapital fratrukket immaterielle eiendeler32. Omlag 1/3 av netto rentebærende gjeld var i konsernmednegativegenkapital.Negativegenkapitalbetyr i praksis at kreditorene tar hele nedsiderisikoen. Det er et dårlig tegn at en så stor andel som 1/3 av netto rentebærende gjeld var i konsern med negativ bokført egenkapital på et tidspunkt der den svake utviklingen i oljesektorenennåikkeharslåttfulltutiregnskapstallene. 32 54 2007 Lav risiko* * Driftsresultat pluss av- og nedskrivinger (EBITDA) i prosent av Total netto rentebærende gjeld (NIBD). **Bokført egenkapital minus Immaterielle eiendeler) i prosent av Balanseførte eiendeler minus Immaterielle eiendeler. ***Crude Oil North Sea. USD per fat ved utgangen av året. Kilder: Finanstilsynet og Thomson Reuters Datastream Gjeldsbetjeningsevne (GBE)* 2006 Immaterielle eiendeler har ofte liten eller ingen verdi i en krisesituasjon. TEMA II BETYDNINGEN AV NORSK ØKONOMIS OLJEAVHENGIGHET FOR FINANSIELL STABILITET Finanstilsynet har utviklet en enkel risikoklassifisering basert på de to antatt viktigste nøkkeltallene, gjeldsbetjeningsevne og egenkapitalandel eksklusive immaterielleeiendeler,serisikoklassifiseringsmatrises.54. Ved utgangen av 2014 var 33 prosent av netto rentebærende gjeld i konsern med høy kredittrisiko, mens 66prosentavgjeldenvariselskapermedlavrisiko,sefigur II.4. På midten av 2000‐tallet var nesten hele netto rentebærendegjeldikonsernmedlavrisiko. Den kraftige økningen i høyrisikoklassen i 2014 skyldes hovedsakeligat detstørstenorskeprivateide oljeselskapet, DetnorskeoljeselskapASA,kjøpteoppdetamerikanskeide oljeselskapet Marathon Oil Norge AS. Oppkjøpet var i stor grad gjeldsfinansiert, som bidro til at Det norske oljeselskaps egenkapitalandel fratrukket immaterielle eiendeler ble sterkt negativ. Ekskludert Det norske oljeselskap, økte andelen netto rentebærende gjeld i høyrisikoklassenfra6prosenti2013til11prosenti2014. Regnskapstallenekanendresegrasktogmye.Foreksempel kan et oljesupply‐selskap gå fra positiv til negativ gjeldsbetjeningsevne dersom et par av skipene må legges i opplag og dermed ikke lenger genererer inntekter. Et selskap kan også bli tvunget til å ta store nedskrivinger på prosjektersomikkelengerer lønnsomme.33Vedutgangen av september ble aksjer i norske supply‐selskaper handlet til mellom 10 og 23 prosent av bokført egenkapital. Det indikerer at disse selskapenes bokførte egenkapital er overvurdert. Overvurderte eller ikke‐oppdaterte regnskapstall kan innebære at økonomiske nøkkeltall og mislighold‐ sannsynligheter ikke gjenspeiler reell kredittrisiko. Usikkerheten er ekstra stor når økonomien går inn i en periode med store endringer. For å belyse usikkerheten nærmere er det utført en enkel sensitivitetsanalyse. Analysen tar bare for seg én av mange usikkerhetsfaktorer relaterttilbankenesutlånstap. 33 Et konkret eksempel på dette er BP Norge AS, som i 2014 måtte skrive ned verdien av sine eiendeler på norsk sokkel med 7,1 mrd. kroner. Beløpet var større enn selskapets totale egenkapital ved inngangen til 2014. Selskapet klarte imidlertid å ta mesteparten av nedskrivingen over driften, slik at den bokførte egenkapitalandelen kun falt fra 16,6 til 15,1 prosent. SENSITIVITETSANALYSER AV BANKENES POTENSIELLE UTLÅNSTAP KNYTTET TIL OLJE- OG OLJERELATERTE KREDITTEKSPONERINGER34 Måletmedsensitivitetsanalyseneråbelysesammenhengen mellom hvilke selskaper som går i mislighold og betydningen dette kan ha for bankenes utlånstap. Utvalget av banker og selskaper er det samme som lagt til grunn i figurII.2. Detantasatselskapenesinntjeningoglikviditetsvekkesså mye at ett av ti tilfeldig trukne selskaper kommer i en så anstrengtsituasjonatkreditoreneblirtvungettilårealisere sikkerhetene eller forutsette realisering på et framtidig tidspunkt. I Finanstilsynets makrostresstest i Finansielt utsyn2015,økerproblemlånsandelen35knyttettilbankenes utlåntilnæringslivettil11prosent.Detforutsettesvidereat bankenessikkerhetermårealiseresietmarkedmedsterkt redusertepriser.Enanalysebasertpånorskedataindikerer atnorskebankerstapgittmislighold LGD påbedriftsutlån på det meste var oppe i 70 prosent under bankkrisen.36 Internasjonale analyser indikerer at tap gitt realisering på amerikanske seniorobligasjoner i "kriseår" kan være over 70 prosent.37 Tap gitt realisering settes på bakgrunn av dette til 70 prosent. Prosessen med å trekke ut ti tilfeldige selskap,somfårettapgittrealiseringpå70prosent,gjentas 100 ganger. Det eneste som varierer fra gang til gang er hvilkeselskapersomtrekkesut. Detgjennomsnittligeellerforventedeutlånstapetpådesyv bankenes samlede eksponering beregnes til om lag 7 prosentavutlånene,sefigurII.5.Etsliktutlånstapvilføretil atnestenhalvpartenavbankenessamlede2014‐resultatfør skatt går med til å dekke tap på olje‐ og oljerelaterte eksponeringeralene. 34 Sensitivitetsanalysen tar kun hensyn til året hvor utlånstapet når sin topp. Historisk har toppen kommet flere år etter at den negative økonomiske utviklingen har begynt. Gjeldende regnskapsregler for nedskriving av utlån i bankene spesifiserer at en objektiv hendelse (for eksempel faktisk mislighold) må inntreffe før en vurdering av nedskrivingsbehovet skal gjennomføres. Dette betyr at det kan ta tid før utlånstapene avleirer seg i bankenes resultatregnskaper. 35 Problemlån omfatter misligholdte utlån og ikke-misligholdte utlån der det er foretatt nedskriving. 36 Jf. "Stress Testing the Enterprise Sector's Bank Debt: A Micro Approach", Bernhardsen, E. og Syversten B.D., International Journal of Central Banking, September 2009. 37 Jf. "What Determines Creditor Recovery Rates", av Nada Mora, Federal Reserve Bank of Kansas www.KansasCityFed.org. Ifølge artikkelen var gjennomsnittlig gjenvinningsgrad (recovery rate) på amerikanske senior foretaksobligasjoner i perioden 1970–2010 om lag 56 prosent. I "kriseårene" 1981, 1990 og 2008 var gjenvinningsgraden på alle typer foretaksobligasjoner om lag halvparten så stor som gjennomsnittet for perioden. Det antas at det samme forholdet gjelder for seniorobligasjonene. Det gir en gjenvinningsgrad i et "kriseår" for seniorobligasjonene på om lag 28 prosent, som igjen gir et "tap gitt realisering" på 72 prosent. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor relevante disse anslagene er for de norske bankenes olje- og oljerelaterte eksponeringer. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 55 TEMA II BETYDNINGEN AV NORSK ØKONOMIS OLJEAVHENGIGHET FOR FINANSIELL STABILITET II.5 Utlånstap ved 100 tilfeldige trekninger. De syv mest oljeeksponerte norske bankene Kilde: Finanstilsynet Forskjellene i utlånstapene i de 100 trekningene er store; tapet varierer fra 3,5 til 12 prosent. Det som avgjør hvor stort tapet blir, er hvor stor eksponering bankene har mot selskapene som blir trukket ut som "realiseringsselskap". I 27 av de 100 tilfeldige trekningene blir det samlede utlånstapetmellom8og12prosentidesyvbankene.Tapi denne størrelsesorden overstiger halvparten av de syv bankenes 2014‐resultat før skatt. I tillegg vil den rene kjernekapitaldekningen reduseres med opptil 0,5 prosentpoeng. Reduksjonen er en konsekvens av økte utlånstappåolje‐ogoljerelaterteeksponeringeralene.Ide mest oljeeksponerte bankene vil 2014‐resultatet før skatt blinulliflereavtrekningene. Analysen indikerer at flere av bankene i en ekstrem, men ikkeurealistisksituasjon,kanfåetnullresultatførskattsom følge av utlånstap på olje‐ og oljerelaterte eksponeringer alene. De mest oljeeksponerte bankene kan i tillegg få en reduksjonikapitaldekningen. EFFEKTEN AV VARIG LAV OLJEPRIS PÅ NORSK ØKONOMI – ULIKE MODELLBEREGNINGER Itidenframovermåbankeneværeforberedtpåøktetappå utlån til oljerelaterte næringer, som vist i de foregående avsnittene.Situasjonenforbankenekanimidlertidforverres fordidennegativeutviklingenioljesektorensmitteroverpå andredeleravnorskøkonomi. KRYSSLØPSANALYSE Mange næringer leverer varer og tjenester direkte til petroleumsnæringen.Dedirekteleveranseneomfatterbåde investeringer og vareinnsats. Det er også en betydelig eksport fra oljeservicenæringen. For å få et mer helhetlig bilde av hvilke sektorer som berøres av endringer i etterspørselen fra petroleumssektoren, må det også ses på hvilke næringer som leverer innsatsfaktorer til produksjonen av de direkte leveransene, det vil si de 56 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 indirekte leveransene. Dette kan gjøres ved hjelp av kryssløpsberegninger, som belyser strømmene av varer og tjenester mellom sektorer. Statistisk sentralbyrå har i en kryssløpsanalyse38vistatnårdettashensyntildeindirekte leveransene i form av produktinnsats, er det et bredt spekter av næringer som berøres av utviklingen i oljesektoren. Den største og mest volatile etterspørselskomponentenfrapetroleumsnæringenerkjøp avinvesteringsprodukter.Detertjenestenæringenesomhar denstørsteandelenavleveransenetilpetroleumsnæringens investeringer, med rundt 41 prosent. Dette skyldes at sektoren i stor grad bruker ingeniørtjenester, men også annen privat tjenesteyting bidrar mye. Industrien står for nær 13 prosent av leveransene, mens resten dekkes gjennomimport. De siste tolv årene har vært preget av høy etterspørsel fra petroleumssektoren. Beregningene gjort i Statistisk sentralbyrå viser at samlet ressursbruk i petroleumsnæringeniprosentavBNPFastlands‐Norgeøkte fra 8 prosent i 2002 til 13 prosent i 2014. Investeringene, somutgjørdenstørstedelenavetterspørselen,harøktmest iperioden.Samtidigbledetanslåttatdeti2014var240000 sysselsatte personer som kan knyttes til aktiviteten i petroleumssektoren. I en kryssløpsanalyse identifiseres de næringene som står for leveransene til petroleumsnæringen enten direkte eller indirekte via andre næringer, men det er ikke det samme somvirkningeneavpetroleumsnæringenpånorskøkonomi. Ringvirkningene fra endrede inntekter i husholdninger, foretak og offentlig sektor, og de makroøkonomiske effektene fra slike ringvirkninger, inkluderes ikke i en kryssløpsberegning. For å gjøre mer helhetlige analyser av oljevirksomhetens betydning, benyttes beregninger basert påuliketypermodelleravnorskøkonomi. Det foreligger flere analyser av virkningene på norsk økonomiavlavoljepris.Analyseneerulikeivalgavmetode ogforutsetninger,menalleviseratenvariglavoljepriskan få betydelige konsekvenser. I stresstester analyseres virkningeneavalvorlige,menikkeusannsynlige,scenarioer. STATISTISK SENTRALBYRÅS VIRKNINGSBEREGNINGER Statistisk sentralbyrå har beregnet makroøkonomiske effekterfornorskøkonomiframtil2040avetstortogbrått fall i oljeprisen.39 I rapporten drøftes virkningene på norsk økonomi av to ulike stress‐scenarioer; et hvor oljeprisen 38 Rapport 2015/8 Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi av Joakim Blix Prestmo, Birger Strøm og Hilde Karoline Midsem, Statistisk sentralbyrå. 39 Rapporter 2013/59 Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi og lønnsdannelse av Ådne Cappelen, Torbjørn Eika og Joakim Blix Prestmo, Statistisk sentralbyrå. TEMA II BETYDNINGEN AV NORSK ØKONOMIS OLJEAVHENGIGHET FOR FINANSIELL STABILITET faller som følge av fall i internasjonal aktivitet og etterspørsel, og et hvor oljeprisen faller på grunn av et positivt tilbudssidesjokk i oljemarkedet. De to stress‐ scenarioene sammenliknes med utviklingen i norsk økonomi i en referansebane. Framskrivingene er gjort ved hjelpavdenmakroøkonometriskemodellenMODAG40. Referansebanenbeskriverenbalansertøkonomiskutvikling iNorge.IberegningenelaStatistisksentralbyråtilgrunnat etterspørselen fra petroleumsnæringen ville fortsette å vokseytterligereinoenår,mensutvinningenvilleholdeseg stabiliknappetiårframover.IreferansebanenanslåsBNP Fastlands‐Norge å øke i gjennomsnitt med 2,6 prosent per år fra 2013 til 2020, mens arbeidsledigheten øker fra 3,5 prosent i perioden 2013–2015 til 3,7 prosent i perioden 2016–2020. Idetførstestress‐scenarioetanalysereseffekteneavetfalli internasjonaletterspørselfraogmed2015,somrasktfører til en permanent reduksjon i oljeprisen fra 94 til 63 dollar per fat målt i 2015‐priser. Mens den internasjonale nedgangen påvirker norsk økonomi nærmest umiddelbart, tar det litt lengre tid før etterspørselen fra petroleumsvirksomheten reduseres for alvor. Bruttoinvesteringeneinæringeneutvinningavoljeoggass, inkludert rørtransport, og boliger er i dette scenarioet beregnetåliggehenholdsvis30og20prosentundernivåeti referansebaneni2020.Dettemåsesilysavatoljesektoren rammes direkte av prisnedgangen, mens boligmarkedet påvirkes negativt av at arbeidsledigheten øker, og at gjennomsnittlig timelønn i 2020 ligger 7,5 prosent under nivåetireferansebanen.Boligpriseneerberegnetåvære25 prosentlavereennireferansebaneni2020.BNPFastlands‐ Norge anslås å bli 5,7 prosentpoeng lavere enn i referansebanen, mens arbeidsledigheten anslås å nå toppnivåetpå 5,0prosenti2020,somer1,3prosentpoeng høyereennireferansebanen. I det andre stress‐scenarioet analyseres virkningene av et prisfall som skyldes et positivt tilbudssjokk i petroleumsmarkedet. De kvalitative virkningene er om lag somidetførstescenarioet,meneffekteneermindre.Dette skyldes hovedsakelig utviklingen i eksporten, som i dette scenarioet øker gjennom hele framskrivingsperioden. NedgangeniBNPFastlands‐Norgeblirderfornoelavereenn i det første scenarioet 3,9 prosentpoeng lavere enn i referansebanen i 2020 , og arbeidsledigheten øker mindre 4,7 prosent i 2020, dvs. 1,0 prosentpoeng høyere enn i referansebanen . Virkningene i boligmarkedet blir dempet av en mer gunstig utvikling for husholdningene, slik at boligprisene i 2020 er beregnet å ligge 16,4 prosent under 40 Modellen er dokumentert i Sosiale og økonomiske studier 108 MODAG En makroøkonomisk modell for norsk økonomi av Pål Boug, Yngvar Dyvi, Per Richard Johansen og Bjørn Naug, Statistisk sentralbyrå. nivået i referansebanen. Effektene for petroleumsnæringen erdesammeuavhengigavomoljeprisfalletskyldestilbuds‐ elleretterspørselssiden. Statistisksentralbyråsberegningerbleutførtførdetkraftige fallet i oljeprisen fra sommeren 2014. Et viktig resultat av beregningene er at de viser en betydelig større negativ effektdersomprisfalletskyldeslavereetterspørseletterolje enn når prisnedgangen kommer på grunn av høyere produksjon.AnalyserfraIMFviseratmensprisfallethøsten 2014 hovedsakelig skyldtes lavere etterspørsel, tok høy produksjonavoljeoversomdrivkraftvåren2015.Iløpetav inneværende år har det imidlertid kommet signaler om at lavere etterspørsel igjen er i ferd med å påvirke prisutviklingen, noesomsærligmåses isammenhengmed utviklingeniKina. FINANSTILSYNETS MAKROØKONOMISKE STRESSTEST41 Finanstilsynet analyserte våren 201542 utviklingen i norsk økonomimedsærligvektpåfinansiellsårbarhetvedlavere inntektoghøyererente.Toulikescenarioerbledrøftet.Idet førstescenarioet referansebanen falleroljeinvesteringene, men samlet blir det en fortsatt positiv utvikling i norsk økonomi. Det andre scenarioet stress‐scenarioet legger til grunn at dengodeutviklingeninorskøkonomifortsetterut2015,og at omslaget kommer i 2016. Da fører lavere internasjonal etterspørseltilatoljeprisenfallerfraomlag54tilrundt40 dollar per fat, og blir liggende på det nivået ut beregningsperioden. Arbeidsledigheten øker betydelig, mensinntekts‐ogkredittvekstenogboligprisenefaller.Økt ledighet og finansiell konsolidering fører til at husholdningenes konsum går ned. Redusert konsum gir lavere produksjon i vare og tjenesteytende næringer. Beregningene viser at en varig lav oljepris kombinert med fall i internasjonal etterspørsel vil bidra til en betydelig økning i bankenes problemlån. Mot slutten av framskriv‐ ingsperioden i 2020 utgjør problemlånene i foretakene 11 prosentavtotaleutlåntilnæringslivet, mensdei2014var om lag 2 prosent. Også for husholdningene øker andelen problemlån sterkt. Økningen i problemlån vil føre til økte utlånstap, og alt annet like vil kunne svekke bankenes kapitaldekning. Finanstilsynet utarbeider ikke prognoser for utviklingen i norskøkonomi.Ingenavscenarioeneersåledesprognoser, men representerer mulige utviklingsbaner for norsk 41 Både Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet med flere venter en myk landing for norsk økonomi til tross for fortsatt lav oljepris, men understreker samtidig nedsiderisikoen. I makrostresstester analyseres mulige konsekvenser av ulike nedsidescenarioer for utviklingen i norsk økonomi. 42 Finansielt utsyn 2015, Finanstilsynet. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 57 TEMA II BETYDNINGEN AV NORSK ØKONOMIS OLJEAVHENGIGHET FOR FINANSIELL STABILITET økonomiframmot2020.Framskrivingeneergjortmedden makroøkonometriske modellen NAM‐FT 243. Denne modellen er utviklet særlig med tanke på stresstesting av bankeroganalyseravfinansiellstabilitet. II.6 De 16 største bankenes og kredittinstitusjonenes utlån til ulike sektorer Næringseiendom 16 % Øvrige næringer 29 % Oljerelatert virksomhet 5% IMFS MAKROØKONOMISKE STRESSTEST SomleddiFinancialSectorAssessmentProgram FSAP for Norge i 2015 analyserte Det internasjonale pengefondet IMF virkningen av makroøkonomiske sjokk på norsk økonomi og det norske finansielle systemet44. Referansebanen var basert på IMFs makroøkonomiske framskrivinger per utgangen av 2014. To stress‐scenarioer bleanalysert;ettmedaktivpengepolitikk,ogettutenaktiv pengepolitikk. Personmarked 50 % Kilde: Finanstilsynet I stress‐scenarioene forutsatte IMF økt volatilitet i de internasjonale finansmarkedene og avdempet global vekst. SvakerevekstblantNorgeshandelspartnerevilblantannet ledetillavereoljepris,somigjenførertillaverevekstinorsk økonomi, økt arbeidsledighet og en markert nedgang i eiendomsmarkedet. Oljeprisen ble forutsatt å falle til 40 dollar per fat gjennom hele framskrivingsperioden, mens pengemarkedsrentene ville stige med 2 prosentpoeng og risikopremien i rentemarkedet ville øke med ytterligere 0,15 prosentpoeng relativt til referansebanen . Videre forutsatte IMF en nedgang i bolig‐ og nærings‐ eiendomsprisene på 40 prosent over fem år. Forutsetningenebyggeristorgradpåerfaringerfrafaktiske kriserimangeland. IMF beregnet at BNP Fastlands‐Norge ville være 16,1 prosentlavereennireferansebaneni2019iscenarioetuten aktivpengepolitikkog13,9prosentlavereiscenarioetmed aktivpengepolitikk. Alle de omtalte virkningsberegningene gir kvalitativt det sammeresultatet,dervarig,lavoljeprisførertillavereBNP, høyere arbeidsledighet og betydelig nedgang i eiendomsmarkedene. Tilbakeslaget i norsk økonomi varierer imidlertid noe med styrken og varigheten av oljeprisfallet. Av vesentlig betydning er også om oljeprisfalletantasåskyldesøktoljeproduksjonellerlavere etterspørsel i kjølvannet av internasjonal nedgangs‐ konjunktur. Det siste er mer alvorlig siden bortfall av aktivitet i oljesektoren ikke kompenseres med økt norsk eksportavtradisjonellevarer. UTSIKTENE FOR FINANSIELL STABILITET Virkningsberegninger utført ved hjelp av ulike modeller viser at norsk økonomi er sårbar for varig lavere oljepris. Den direkte virkningen av lavere produksjon i petroleumsnæringen er betydelig. Kryssløpsanalyser viser atfastlandsindustrien,ogiendastørregradtjenesteytende næringer, står for en stor andel av leveransene til petroleumsinvesteringene. Ulike makroøkonometriske tilnærminger har anslått at etterspørselen fra petroleumsnæringen utgjør mellom 12 og 17 prosent av BNP Fastlands‐Norge. Det kan imidlertid diskuteres om dissemodellenefangeroppeffekteneavoljeprisnedgangeni tilstrekkelig stor grad. Alternative beregninger gjort ved Senter for anvendt makro‐ og petroleumsøkonomi CAMP ved Handelshøyskolen BI45 tyder på at ringvirkningene av en nedgang i oljesektoren kan bli betydelig større. Beregningene er utført på data for norsk økonomi for perioden1996til2012ogindikereratetteretttiltoårkan 25 til 30 prosent av variasjonene i fastlandsøkonomien tilskrives oljen, enten direkte gjennom oljeaktiviteten, eller merindirektegjennomoljeprisen. Allevirkningsberegningenepekermotateiendomssektoren vil bli sterkt rammet av en oljeprisdrevet nedgang i norsk økonomi. De negative konsekvenser for finansiell stabilitet kanblistore.Halvpartenavde16størstebankenessamlede utlån er til husholdningssektoren, se figur II.6, og hoveddelen av lånene er lån med pant i bolig. Den største eksponeringen i bedriftsmarkedet er mot næringseiendom, somutgjør16prosentavtotaleutlånogrundt40prosentav bedriftslånene. I forbindelse med FSAP for Norge har IMF foretatt en analyseavsammenkjedingenavnæringeneiøkonomienog ringvirkningenemellomnæringene.Detersærligsettpåde 43 Se Finansielt utsyn 2015, Finanstilsynet, for nærmere omtale av modellen og beregningene. Norway Financial Sector Assessment Program Technical Note, Stress Testing the Banking Sector, IMF 2015 44 58 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 45 CAMP Working Paper Series No 6/2014: Boom or Gloom? Examining the Dutch disease in a two-speed economy av Hilde C. Bjørnland og Leif Anders Thorsrud. TEMA II BETYDNINGEN AV NORSK ØKONOMIS OLJEAVHENGIGHET FOR FINANSIELL STABILITET ulike næringenes betydning for utviklingen i finans og forsikring.Resultatenetyderpåatsåmyesom30prosentav bankenes resultater kan forklares av utviklingen i oljerelatertvirksomhetogeffektendennevirksomhetenhar på øvrige fastlandsnæringer. Dette er betydelig høyere enn detsomkunneventesdersomdetkunsespåbankenesutlån til oljesektoren som andel av totale utlån. Beregningene viserogsåateiendomsnæringeneravhengigavutviklingeni oljevirksomheten. Stresstester av bankenes soliditet, som omfatter tap på øvrigenæringersomfølgerikjølvannetavsvakereutvikling i norsk økonomi, viser markant nedgang i kjernekapitaldekningen. Både IMF og Finanstilsynet har benyttet de omtalte makroscenariene i stresstester av bankenes soliditet. I det mestalvorligescenarietfraIMF utenpolitikkrespons blir bankenes rene kjernekapitaldekning redusert fra 12,9 prosent av beregningsgrunnlaget ved utgangen av 2014 til 6,3 prosent av beregningsgrunnlaget i 2020. Det er høyere tap, økte risikovekter i beregningsgrunnlaget og høyere finansieringskostnader som forklarer nedgangen. Kapitalkraveneerfremdelesunderopptrapping.Allenorske banker skal fra 1. juli 2016 ha ren kjernekapital på 11,5 prosent minstekrav og bufferkrav inkludert motsyklisk kapitalbuffer , og systemviktige finansinstitusjoner skal ha renkjernekapitalpå13,5prosentavberegningsgrunnlaget. Samlet sett innebærer IMFs stresstest at bankene får et akkumulertrekapitaliseringsbehovpå4,6prosentavBNP i periodenframtilogmed2019.Tilsvarendeanalyserutført av Finanstilsynet viser et kapitalbehov på 2,7 prosent av BNP for samme periode. IMF peker på at forskjellen i resultatene fra de to stresstestene hovedsakelig skyldes at Pengefondets modeller benytter parametere som gjenspeiler den globale erfaringen med finanskriser, mens Finanstilsynetsmodellbyggerpånorskedata. I forbindelse med FSAP stresstestet de seks største norske bankene sitt resultat og kapitaldekning ved bruk av egne modeller, men basert på de samme makroøkonomiske scenarioenesomIMFogFinanstilsynetlatilgrunniFSAPen. Bankenes egne stresstester gir betydelig lavere effekt på kapitaldekningen enn IMFs og Finanstilsynets stresstester. IMF påpeker at resultatene indikerer at bankene bør vurdereåleggetilgrunnmerkonservativeforutsetningeri sinemodeller. OPPSUMMERING Med fortsatt lav oljepris må det forventes økte tap på bankenesutlåntiloljevirksomhetogoljerelatertenæringer. Selv om det er forskjeller mellom bankenes direkte eksponeringer mot disse næringene, er de samlede eksponeringene en begrenset del av bankenes samlede utlån. Oljeprisnedgangen vil kunne føre til betydelige utlånstap på enkeltengasjementer i næringen. Rammes norsk økonomi bredt, vil bankenes utlånstap bli vesentlig større. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 59 TEMA III GJELDSVEKSTEN I IKKE-FINANSIELL SEKTOR TEMA III GJELDSVEKSTEN I IKKE-FINANSIELL SEKTOR Finanstilsynets arbeid med makrotilsyn innebærer tett oppfølging og analyser av nøkkelindikatorer for norsk realøkonomi og finansmarkeder. Bærekraftig utvikling i gjelden til norske husholdninger og foretak er viktig for finansiell stabilitet. I temakapittelet drøftes indikatorer for gjeld og gjeldsvekst i ikke‐finansiell sektor. Viktige drivere bak gjeldsveksten de seneste årene belyses. Videre inneholder kapittelet en internasjonal sammenligning av indikatorer på området, og empiriske resultater knyttet til sammenhengen mellom gjeldsvekst og finansiell ustabilitet drøftes. III.1 K3 fordelt på debitorsektorer, desember 2014 Husholdninger 45% Ikke-finansielle foretak Utenlandsk gjeld 23% Ikke-finansielle foretak 25% Kommuneforvaltningen 7% Øvrige sektorer Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet III.2 K3 fordelt på kredittkilder, 1987–2015 1,0 0,9 0,8 Publikums samlede gjeld K3 omfatter innenlandsk gjeld K2 og gjeld til utenlandske kreditorer. Ved utgangen av 2014 utgjorde K3 6 065 mrd. kroner, som tilsvarer 193 prosent av BNP. Husholdningenes og foretakenes gjeld utgjorde henholdsvis 45 og 48 prosent av K3, mens kommuneforvaltningens gjeld utgjorde 7 prosent, se figur III.1. Noe under halvparten av foretakenes gjeld var til utenlandske kilder. Husholdningenes gjeld er nesten utelukkendeiformavinnenlandskgjeld.Innenlandskgjeld K2 stodfor¾avsamletgjeld. Norske banker og kredittforetak er de viktigste långiverne, medover60prosentavgjeldeniK3perutgangenav2014. Samletharandelen utlånfrabankerogkredittforetakvært relativt stabil over tid, men som det framkommer av figur III.2, har kredittforetakenes andel økt de siste 6–7 årene. Dette har sammenheng med at store deler av bankenes boliglånsporteføljer har blitt overført til hel‐ og deleide kredittforetaksomsikkerhetforutstedelseravobligasjoner medfortrinnsrett OMF .46Videreharutenlandsgjeldensom andel av samlet gjeld vokst noe fra 1987 og fram til i dag. Obligasjonerogsertifikaterutstedtiutlandeter inkluderti utenlandsgjelden i figur III.2. Innenlandsk og utenlandsk verdipapirgjeld utgjorde til sammen 12 prosent av K3 ved utgangenav2014. Den innenlandske gjeldsveksten var på sitt laveste i forbindelse med bankkrisen på starten av 1990‐tallet, da tolvmåneders‐veksten kom ned i ‐4,4 prosent oktober 1992 ,sefigurIII.4.Etterbankkrisentokgjeldsvekstenseg 46 For mer informasjon om bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/bytte-av-statspapir-motobligasjoner-med/id533944/ 60 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 Andeler 0,7 UTVIKLINGEN I PUBLIKUMS GJELD 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 des. 87 des. 90 des. 93 des. 96 des. 99 des. 02 des. 05 des. 08 des. 11 des. 14 Banker Statlige låneinstitutter Kredittforetak Obligasjoner og sertifikater Utenlandsk gjeld Øvrige kilder Kilde: Statistisk sentralbyrå opp for både foretakene og husholdningene, og tolvmånedersveksten var over 10 prosent for begge sektorene rundt årtusenskiftet, se figur III.3. Husholdningenes gjeldsvekst fortsatte å stige på starten av 2000‐tallet, mens foretakenes gjeldsvekst falt kraftig fram mot2003–2004.Dettekansesisammenhengmeddot.com‐ krisen og fallende aksjemarkeder i perioden. Foretakenes gjeldsvekst tok seg kraftig opp etter dette. Kombinert med fortsatt høy vekst for husholdningene, nådde tolvmånedersveksten i K2 sitt foreløpige toppunkt i september 2006 med 15,1 prosent. Finanskrisen som brøt ut høsten 2008 fikk stor betydning for kredittveksten, se figur III.3. Foretakenes gjeldsvekst falt fra 22 prosent i begynnelsen av 2008 til minus 2 prosent ved utgangen av 2009. Veksten i utenlandsgjelden falt enda kraftigere enn vekstenideninnenlandskegjelden,sefigurIII.4. Gjeldsveksten for både husholdninger og foretak har siden finanskrisenværtlavereenniåreneframtilkrisenbrøtut. For perioden 1988–2015 var husholdningenes og foretakenes årlige gjeldsvekst K2 i gjennomsnitt henholdsvis 7,0 og 6,5 prosent. Kredittveksten har imidlertidværtvesentlig mer volatil for foretakeneennfor husholdningene,ogstandardavvikeneerhenholdsvis7,2og TEMA III GJELDSVEKSTEN I IKKE-FINANSIELL SEKTOR III.3 Tolvmånedersvekst i K2 III.4 Tolvmånedersvekst i K2 og utenlandsk gjeld 50 20 40 15 30 10 20 Prosent Prosent 25 5 10 0 0 -10 -5 -20 -10 -30 Kommuneforvaltningen Ikke-finansielle foretak Husholdninger Kilde: Statistisk sentralbyrå 3,9prosentpoeng.Forbeggesektoreneharvolatilitetengått ned etter finanskrisen. Høyere volatilitet i foretakenes gjeldsvekst kan være knyttet til at foretakene i større grad taroppgjeldmedkortereløpetidennhusholdningeneogat foretakenes gjeldsvekst derfor reagerer raskere på økonomiske sjokk. Foretakenes gjeld og investeringer er også mer konjunkturavhengig enn husholdningenes, og bankenestrammerinnkredittpraksisspesieltoverfordenne sektorenidårligeretider. Innenlandsk gjeld (K2) Utenlandsk gjeld Kilde: Statistisk sentralbyrå III.5 Utlån i K2 – husholdninger etter sikkerhet/type 5% 85 % 10 % Lån med pant i bolig Øvrige utlån Studielån Husholdningenes innenlandske gjeld utgjorde 2850 mrd. kroner ved utgangen av tredje kvartal 2015, som tilsvarer om lag 90 prosent av BNP for Fastlands‐Norge. Gjelden bestårihovedsakavutlånfrabankerogkredittforetakmed pant i bolig, se figur III.5. De siste 7‐8 årene har veksten i husholdningenes boliglån vært høyere enn vekst husholdningenesøvrigelån,sefigurIII.6. Husholdningene har i gjennomsnitt negativ netto finansiell formue48. Hoveddelen av husholdningenes realformue er boligformue, se figur III.7. Husholdningenes gjeld er estimert til å utgjøre om lag 40 prosent av samlet verdi av boliger og fritidsboliger. Gjeld og formue er samtidig ulikt fordeltmellomaldersgrupper.Typiskharyngre 47 Se temakapittel I og rundskriv 8/2015: http://www.finanstilsynet.no/Global/Venstremeny/Rundskriv_vedlegg/2015/ 2_kvartal/Rundskriv_8_2015.pdf 48 Forsikrings- og pensjonskrav ikke inkludert. III.6 Vekst i K2, boliglån og øvrige lån, tolvmånedersvekst 25 87 20 82 15 77 10 Prosent NÆRMERE OM HUSHOLDNINGENE Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet Prosent I Norges Banks utlånsundersøkelse for tredje kvartal 2015 rapporterte flere banker om noe strammere kredittpraksis overforhusholdninger.Dettevaritrådmedforventningene i undersøkelsene per andre kvartal, og knyttes blant annet tildennyeboliglånsforskriften47.Densammeundersøkelsen indikerer innstramminger i kredittpraksisen for foretak i fjerdekvartal.Strammerekredittpraksisvilkunnebidratilå reduserehusholdningenesogbedriftenesgjeldsvekstitiden somkommer. 72 5 67 0 -5 2005 2007 2009 2011 2013 62 2015 Øvrige utlån (lønnstakere) Boliglån (lønnstakere) K2-husholdninger Andel boliglån i K2 (h.a.) Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet aldersgrupperlitefinansiellefordringerogmyegjeld,mens eldre aldersgrupper har mindre gjeld og større finansielle fordringer. Yngre aldersgrupper er langt mer sårbare for inntektsbortfall eller økte renteutgifter enn eldre aldersgrupper. Figur III.7 viser også at det er stor forskjell mellom gjennomsnittlig nettoformue og medianen. Dette innebæreratdeterstorgradavskjevfordelingavfinansielle fordringeroggjeldogsåinnenfordeulikealdersgruppene. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 61 TEMA III GJELDSVEKSTEN I IKKE-FINANSIELL SEKTOR III.7 Husholdningenes formue og gjeld, 2013 5 000 000 4 000 000 3 000 000 NOK 2 000 000 1 000 000 0 -1 000 000 -2 000 000 -3 000 000 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60 62 64 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90+ Alder til hovedinntektstaker i husholdningen Gjennomsnittlig realkapital Gjennomsnittlig (skattbar) finanskapital Median nettoformue Gjennomsnittlig nettoformue Husholdningenesøkeråglattesittkonsumoverlivssyklusen for å opprettholde en stabil levestandard. Kredittmarkedet gir mulighet for å framskynde investeringer i bolig eller andre formuesobjekter samt øke konsumet basert på forventetframtidiginntekt.Utlånmedpantiboligutgjørom lag 85 prosent av husholdningenes gjeld. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse se temakapittel I viser at en høy andelavdisselånenegårtilandreformålennkjøpavbolig.I Norge har husholdningenes konsum i gjennomsnitt utgjort merenn95prosentavdisponibelinntekt49. formueseffektiperioderderkredittharværtrasjonerteller førdeninternasjonaleliberaliseringenavkredittmarkedene. 51 Iåreneførdeninternasjonalefinanskrisenøktekonsumeti blant annet USA sterkt. En årsak var at husholdningene lånefinansierte konsum ved å øke boligopplåningen. I sammeperiodevardetingenrealvekstiinntektenetilstore deler av husholdningene. Forbruket ble holdt oppe av økt gjeld, og ble et viktig bidrag til den økonomiske veksten. Forholdetmellomgjeldogdisponibelinntektøktemarkant. Husholdningene endret gradvis syn på hvormye gjeld som var akseptabelt, og finansielle innovasjoner førte til økt kredittilbud. Utviklingen var ikke bærekraftig, og finans‐ krisenførtetilsterknedgangikonsumet.Detharikkevært tilsvarende sterk lånefinansiert forbruksvekst i Norge. Det er likevel bekymringsfullt at husholdningenes gjeldsvekst overenlangperiodeharværthøyereenninntektsveksten. Det er dokumentert at endringer i verdien av husholdningenes formue hovedsakelig bolig påvirker konsumetterspørselen formueseffekten . Jansen finner at én prosent reduksjon i husholdningenes formue reduserer konsumetmedmellom0,15prosentog0,27prosent.50Dette indikereratøkteboligpriserpotensieltkanhastoreffektpå husholdningenes konsum. Internasjonale undersøkelser viserimidlertidatdetervanskeligåpåviseensignifikant 49 Disponibel inntekt korrigert for sparing i pensjonsfond. Gjennomsnittet er beregnet for perioden 1978–2013. "Kan formueseffekter forklare utviklingen i privat konsum", Samfunnsøkonomen nr. 5 2009 50 62 Gjennomsnittlig gjeld Kilde: Statistisk sentralbyrå FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 I flere makromodeller er det høy grad av simultanitet mellom endringer i boligpriser, kreditt og konsum. Økende boligpriser gir økt kredittvekst og høyere konsum. Det er derfor vanskelig å skille effektene på husholdningenes konsumfraboligprisvekstogfrakredittvekst. Bank of England finner selvstendige virkninger av husholdningenes gjeldsnivå på husholdningenes konsum.52 Ved hjelp av mikrodata finner de at høy gjeldsvekst i britiske husholdninger, etter at det er kontrollert for formueseffekter knyttet til økte boligpriser, bidro til å øke samlet konsum før finanskrisen, og at husholdninger med høyt gjeldsnivå bidro til å forsterke nedgangen i husholdningeneskonsumetterfinanskrisen.Husholdninger med høy gjeldsbelastning reduserte konsumet som andel av inntekt mer enn gjennomsnittet. Bank of England presiserer at det kan være vanskelig å måle nøyaktig hva somgjøratdissehusholdningeneredusererkonsumetmer enn gjennomsnittet, men mener at reduksjonen skyldes en kombinasjon av kredittinnstramminger og økt usikkerhet knyttettilframtidiginntektoggjeldsbetjeningsevne. NÆRMERE OM FORETAKENE Foretakenes innenlandske gjeld K2 er dominert av tradisjonelle utlån fra kredittinstitusjoner 80 prosent . Øvrigedeleravgjeldenbeståravsertifikaterogobligasjoner iNorge 14prosent ogøvrigekredittkilder 6prosent .Det 51 Se "Rising Household Debt: Its causes and Macroeconomic Implications – A Long-Period Analysis", Cambridge Journal of Economics, January 2009 52http://www.bankofengland.co.uk/publications/Documents/ quarterlybulletin/2014/qb14q304.pdf TEMA III GJELDSVEKSTEN I IKKE-FINANSIELL SEKTOR III.8 Foretakenes verdipapirgjeld (andel av foretakenes samlede gjeld) III.9 Tolvmånedersvekst i utlån til ulike næringer 20 25 15 20 15 Prosent Prosent 10 10 5 0 -5 -10 5 -15 0 -20 mai. 10 des. des. des. des. des. des. des. des. des. des. des. des. des. des. des. 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 jan. 11 sep. 11 mai. 12 jan. 13 Industri Bygg og anlegg Øvrige næringer Verdipapirgjeld som andel av K3 (foretak) Innenlandsk verdipapirgjeld som andel av K2 (foretak) sep. 13 mai. 14 jan. 15 Varehandel, overnatting og servering Næringseiendom Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet eriallhovedsakforetakenesomtaroppgjeldiutlandet.Ved utgangenav2014fordelteutenlandsgjeldensegomtrentlikt mellom foretak tilknyttet Fastlands‐Norge og foretak tilknyttet olje‐ og sjøfartsnæringer. Foretakenes samlede gjeld K3 bestod av tradisjonelle utlån fra kredittinstitusjoner 46 prosent samt utstedelse av sertifikaterogobligasjoneriNorge 7prosent ,obligasjoner og sertifikater utstedt i utlandet 14 prosent og øvrige kilder 33prosent vedutgangenav2014. III.10 Næringsfordelte utlån fra banker og kredittforetak, per juni 2015* 14 % 6% Industri 7% 10 % 7% Varehandel, overnatting og servering Bygg og anlegg Tjenesteyting 53 Korrelasjonskoeffisienten er 0,89. Næringseiendom Oljevirksomhet og utenriks sjøfart Øvrige næringer 46 % *) Inkluderer kun trukket beløp. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet III.11 Foretakenes gjeldsgrad 3500 10 3000 8 2500 6 2000 1500 4 1000 Gjeld/kontantinntjening Verdipapirgjelden som andel av foretakenes samlede gjeld, var relativt stabil i perioden 2007–2012 før andelen steg i 2013–2014,sefigurIII.8.Oljerelaterteselskaperstofordet mesteavdenøkteverdipapiropplåningenidenneperioden. Øktverdipapirfinansieringkanværeenindikasjonpåsøken etter avkastning blant investorer som følge av det vedvarendelaverentenivåetiNorgeoginternasjonalt.Fallet i oljeprisen førte imidlertid til kraftig økning i risikopåslagene fra høsten 2014, og betydelig reduksjon i utstedelsene, spesielt for oljeservicenæringer. Figur III.8 viserogsåatforetakenesinnenlandskeverdipapirgjeldsom andel avderestotaleinnenlandskegjeld,falt noeframmot finanskrisen, før den stabiliserte seg rundt 12‐14 prosent etter krisen. Det har ikke vært like sterk vekst i andelen innenlandsk verdipapirgjeld som i andelen utenlandsk de siste årene, og dette kan indikere at det internasjonale 10 % NOK mill. Foretakenes gjeldsopptak i utlandet har over tid gitt et signifikant bidrag til fastlands‐foretakenes samlede gjeldsvekst. Det er en betydelig samvariasjon53 mellom vekst i foretakenes gjeld i Norge og utlandet, og tallene indikererikkeateventueltlavttilbudavkredittiNorgeøker gjeldsopptaket i utlandet eller omvendt. Utstedelser av foretaksobligasjonerskjerimidlertidofteideinternasjonale kapitalmarkedene, og skillet mellom innland og utland vil normalt være av begrenset betydning for denne typen finansiering. 2 500 0 2000 0 2002 2004 Gjeld (venstre akse) 2006 2008 2010 2012 Gjeldsgrad (høyre akse) Kilde: Finanstilsynet FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 63 TEMA III GJELDSVEKSTEN I IKKE-FINANSIELL SEKTOR kapitalmarkedetharfåttøktbetydningfornorskeforetak. Den største delen av foretakslånene er til foretak innen omsetning og drift av fast eiendom, og en høy andel er knyttet til utvikling av byggeprosjekter. Utviklingen i eiendomspriser er derfor en betydelig risikofaktor. Figur III.9ogIII.10viseratutlåntilnæringene byggoganleggog næringseiendom har vært de dominerende driverne bak samletvekstiforetakenesgjelddetsisteåret.Omsetningen avnæringseiendomvarspesielthøyi2014,ogaktivitetener opprettholdt i første halvår 2015, se kapittel 1. Utlån til foretak innenfor bygg og anlegg har steget gradvis de siste årene,ogvekstenharværthøydetsisteåretsammenlignet med andre store næringer. Utlånene til bygg og anlegg har imidlertid hatt det sterkeste fallet i veksten de siste månedene.Utlånsvekstentilnorskindustrihartattsegopp densistetiden,etteråhaværtlavistoredelerav2014. Foretakenes gjeld økte sterkt fram til finanskrisen, se figur III.3. Fra 2008 til 2009 falt gjelden og har deretter økt moderat. Gjeld relativt til foretakenes inntjening er likevel påethøythistorisknivå,sefigurIII.11. NÆRMERE OM KOMMUNENE54 Norske kommuner har hatt sterk kredittvekst i mange år. Etter finanskrisen har gjeldsveksten i kommunene vært sterkere enn i både foretakene og husholdningene. Kommunenes bruttogjeld utgjorde om lag 400 mrd. kroner ved utgangenav2014, og kommunenesgjeldsomandelav publikums samlede innenlandske gjeld har økt fra 3,5 prosenti2004tilnesten9prosentvedutgangenav2014. Utlån fra finansforetak, og spesielt Kommunalbanken, er denviktigstekredittkilden,ogdisseutgjorde74prosentav kommunenes samlede gjeld per utgangen av 2014. Gjeldsopptak gjennom utstedelse av verdipapirer har imidlertid blitt en viktigere finansieringskilde for norske kommuner. Volumet av slike utstedelser har økt betydelig de siste fem årene, og som andel av kommunenes samlede gjeld har verdipapirfinansieringen økt fra om lag 19 til 26 prosent. Finansinstitusjonene har behov for likvide eiendeler, og sertifikater og obligasjoner utstedt av norske kommuner kvalifiserer som likvide eiendeler i likviditetsindikatoren LCR. Ved utgangen av 2014 eide norske banker over 40 prosent av verdipapirer utstedt av norskekommuner. I februar 2015 la Riksrevisjonen fram en rapport55 med utgangspunkt i kommunenes økende låneopptak. Kommunenesnettolånegjeld langsiktiggjeldfratrukket 54 Kommunalt eide selskaper er ikke inkludert i definisjonen av kommuneforvaltningen. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Documents/20142015/KommunenesLaaneopptakOgGjeldsbelastning.pdf 55 64 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 formidlingslån og utlån av egne midler utgjorde i følge Riksrevisjonen 244 milliarder kroner i 2013. Kommunenes gjeldsomandelavinntekteneharøktfra60prosenti2004 til 76 prosent i 2013. Riksrevisjonen viser også til at den renteeksponerte delen av kommunegjelden har økt fra 9 prosenti2006til30prosentavinntektenei201356.Norske kommunerharfølgeligblittmersårbareforrenteøkninger. Riksrevisjonenuttrykkerbekymringforathøygjeldsbyrdei enkeltekommunervilkunnepåvirkemulighetertilåivareta den nasjonale politikken på vesentlig velferdsområder. I rapporten understrekes det at det er store variasjoner mellomkommunene,ogatgjeldiprosentavinntektvarierte fra0til160prosenti2013. KREDITTVEKST OG FINANSIELL STABILITET Mange år med høy kredittvekst har ført til at gjeldsbelastningen i norske husholdninger, bedrifter og kommuner har økt med om lag 65 prosentpoeng over de siste20årene,sefigurIII.12. Grunnlaget for finansielle kriser legges ofte under økonomiske oppgangsperioder. Kredittfinansierte investeringer i boliger og andre formuesobjekter fører til gjeldsoppbygging og høye formuespriser, og gjeldsoppbyggingen bidrar til økt konsum. Dette øker sårbarhetenihusholdningerogbedrifter,ogkredittrisikoen i banksektoren øker. En lærdom fra finanskrisen var at tapene i banksektoren og den realøkonomiske nedgangen ble særlig sterk i land der kredittveksten hadde vært høy i de foregående årene. Empiriske undersøkelser tyder på at produksjonen i gjennomsnitt faller 50 prosent mer under resesjoner der en også har fall i finansielle størrelser som boligpriserogkreditt.57 Høy gjeldsbelastning i husholdningssektoren innebærer at utslagetpåprivatkonsumavøkonomiskenedgangstiderog finansielle kriser øker.58 Det skyldes blant annet at boliggjeld utgjør hoveddelen av husholdningenes gjeld i de fleste land, men også at mye av konsumetterspørselen har vært lånefinansiert.59 I land der en høy andel av befolkningen eier egen bolig, som i Norge, er naturlig nok boliggjeldensærlighøy. I forkant av finanskrisen økte gjelden kraftig for både husholdningene og bedriftene i så godt som alle industrialiserte land, se figur III.13 og III.14. Gjeldsveksten varspesielthøyiIrlandogSpania,medengjennomsnittlig 56 I 2013 var 78 prosent av kommunesektorens gjeld med flytende rente eller rentebinding under ett år. Drehmann et al. (2012). Gjelder endring i reelt BNP fra topp til bunn. 58 Se "Dealing with household debt", World Economic Outlook: Growth resuming, dangers remain, IMF, April 2012. 59 For endringer og nivå på boligjeld i forhold til samlet gjeld i en rekke land, se: "The great mortgaging: Housing Finance, Crises, and Business Cycles", Federal Reserve Bank of San Francisco working paper number 2014-23, September 2014. 57 TEMA III GJELDSVEKSTEN I IKKE-FINANSIELL SEKTOR III.12 Gjeld (K2) i prosent av BNP Fastlands-Norge. III.14 Kredittvekst, foretak 20 200 15 Prosent Prosent 150 100 10 5 0 50 -5 0 1990 1995 Husholdninger 2000 2005 Foretak 2010 Kommuner 2015 2002–2008 2008–2014 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kilde: Bank for International Settlements III.13 Kredittvekst, husholdninger III.15 Boligprisvekst. Akkumulert over periode 20 150 15 Prosent Prosent 100 10 50 5 0 0 -50 -5 2002–2008 2008–2014 2001–2007 2008–2015 2001–2015 Kilde: Bank for International Settlements Kilde: Bank for International Settlements årlig vekst på 15‐20 prosent i 5‐årsperioden fram til finanskrisen. Norge var blant landene med mer enn 10 prosentårliggjeldsvekstidenneperioden. I landene som merket effektene av finanskrisen særlig sterkt, har husholdningssektoren vært gjennom en konsolideringsperiode. I USA har forholdet mellom husholdningenes gjeld og disponible inntekt falt med 26 prosentpoengsiden2007.Detteharskjeddgjennomtappå utlån, redusert opptak av nye lån og nedbetalinger av eksisterende lån. I land som Spania og Irland falt boligprisene betydelig, og gjeldsveksten har vært negativ over de siste 6 årene, slik at også gjeldsbelastningen er redusert. I flere amerikanske delstater kan låntaker overførepantettillångiverogsamtidigfåslettetgjelden.Det harbidratttilhøyetappåboliglån,menharogsåmedvirket til at finansiell konsolidering har kunnet gå raskere i USA ennideflesteandreland. Gjeldsveksten var særlig sterk for husholdningene og må seesisammenhengmedsterkboligprisvekstimangeland.I Spania og Irland var gjennomsnittlig årlig vekst i boligprisene i underkant av 15 prosent i årene før finanskrisen.OgsåiNorgevarboligprisvekstenhøy,meden gjennomsnittligårligvekstpå9prosent,sefigurIII.15. Figur III.16 viser boligprisvekst horisontal akse og kredittvekst vertikal akse for 6‐årsperioden fram til finanskrisen rosa symboler og for 6‐årsperioden etter krisen oransjesymboler foretutvalgland.Somventeter det en klar sammenheng mellom boligprisvekst og kredittvekst til husholdningene, både i perioden før finanskrisenogitidenetterpå.60Figurenviserogsåatland med spesielt høy vekst i boligpriser og kreditt forut for finanskrisenharhattfallendeboligpriseroglavellernegativ kredittvekstiåreneetterkrisen. 60 Korrelasjonskoeffisienten er 0,75 boligprisvekst og kredittvekst i figur III.16. mellom observasjonene av Iflerelandderboligprisfalletvarmindreogmerkortvarig, hardetogsåværtenkonsolideringihusholdningsgjelden.I Storbritannia er gjeldsbelastningen redusert med mer enn 20 prosentpoeng siden finanskrisen, mens det har vært en litennedgangiNederland. Tyskland og Japan skiller seg ut med lav gjeldsvekst og boligprisvekstogsåiperiodenførfinanskrisen.Ibeggeland FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 65 TEMA III GJELDSVEKSTEN I IKKE-FINANSIELL SEKTOR III.16 Boligprisvekst og kredittvekst for husholdninger i utvalgte land. Vekst over angitt periode i lokal valuta. Prosent. 200 Irland 2002-2008 2008-2014 150 Spania Australia 100 Kredittvekst (prosent) Finland Norge Italia Danmark UK USA Frankrike Italia Nederland 0 Norge Australia Sverige Canada Finland Sveits Sveits Danmark Tyskland Japan Tyskland Japan Frankrike Belgia Nederland 50 Belgia Canada Sverige UK USA Spania Irland -50 -40 -20 0 Kilde: Bank for International Settlements 66 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 20 Boligprisvekst (prosent) 40 60 80 TEMA III GJELDSVEKSTEN I IKKE-FINANSIELL SEKTOR faltgjeldsbelastningengjennom2000‐tallet,ogdenfortsatte åfalleiperiodenetterfinanskrisen. III.17 Husholdningenes gjeld i prosent av disponibel inntekt. 2014 eller siste tilgjengelige observasjon 350 I Norge og en rekke andre land har gjeldsbelastningen fortsatt å øke etter finanskrisen. Dette har skjedd til tross for at gjeldsbelastningen allerede var på historisk høye nivåer,sefigurIII.17.Norge,sammenmedSverige,Australia og Canada, har hatt sterkest boligpris‐ og kredittvekst de siste 6 årene. I disse landene har husholdningenes gjelds‐ vekst vært høyere enn inntektsveksten, slik at gjelds‐ belastningenharøktbetydeligiperioden,setabellIII.1. Prosent 300 250 200 150 100 50 0 AVSLUTNING Utsiktene til svært lave renter i lang tid øker bekymringen foratdenhøyegjeldsbelastningensomharbyggetsegopp gjennom mange år, vil kunne fortsette å stige. Risikoen for bobler i boligmarkedet og historisk høy gjeldsbelastning utgjør en risiko for finansiell stabilitet på sikt og uroer tilsynsmyndigheter internasjonalt. I mange land har myndighetene innført reguleringer for å forsøke å dempe veksten i kreditt til boligformål. Makrovirkemidler som er innført i tiden etter finanskrisen, omfatter blant annet maksimalgrenser for lån i prosent av boligverdi loan‐to‐ value‐grenser , krav til avdragsbetaling på boliglån, fastsettelse av motsyklisk kapitalbuffer og økte kapitalkrav på boliglån. I Norge fastsatte Finansdepartementet 15. juni 2015 forskrift om nye boliglån, se kapittel 1 for nærmere beskrivelseavboliglånsforskriften. Kilde: OECD Tabell III.1 Husholdningenes gjeld i prosent av disponibel inntekt 2014 Endring 2008–2014 Danmark 315 -24 Nederland 274 -1 Island 234 13 Norge 224 16 Irland 214 -13 Australia 201 13 Sveits 197 17 Sverige 173 14 Selv om kredittveksten til norske bedrifter har vært moderat siden finanskrisen, er gjeldsbelastningen på et historisk høyt nivå. Bedriftene benytter i større grad enn tidligere innlån fra obligasjonsmarkedet. I perioden etter oljeprisfallet har bedrifter i oljerelatert virksomhet hatt vanskeligheter med å refinansiere verdipapirgjeld når den forfaller. Canada 164 15 New Zealand 160 1 Storbritannia 156 -23 Japan 129 -3 Spania 128 -22 Finland 127 10 USA 113 -22 Gjelden til norske kommuner har vokst sterkt de senere årene. Som andel av inntektene har gjelden økt fra 60 prosent i 2004 til 76 prosent i 2013. Den renteeksponerte delenavkommunegjeldenharøktfra9prosenti2006til30 prosentavinntektenei2013.Norskekommunererdermed blittmersårbareforrenteøkninger. Belgia 112 22 Frankrike 105 6 Tyskland 94 -6 Italia 90 8 Den høye gjeldsbelastningen i norske husholdninger, bedrifter og kommuner stiller store krav til bankenes soliditet,likviditetogrisikostyring. OECD anvender en noe annen definisjon av husholdningenes gjeldsbelastning enn Finanstilsynet. Tall for Norge i tabellen avviker derfor fra omtalen i kapittel 1 og figur 1.3. Kilde: OECD FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 67 TEMA IV FORSIKRINGSSELSKAPER OG FINANSIELL STABILITET TEMA IV FORSIKRINGSSELSKAPER OG FINANSIELL STABILITET Finanskrisenvisteatsystemrisikoenifinansmarkedenekan værehøyogatreguleringenavsystemrisikovarmangelfull. Tradisjonelt har diskusjonen om systemrisiko i finanssektorenogbehovetformakrotilsynværtkonsentrert om banker. Det gjenspeiler bankenes sentrale roller i finanskrisenesomharvært.Mensbankereravhengigeavet velfungerende interbankmarked, er det ingen parallell til dette for forsikringsselskaper. Forsikringsvirksomhet baserersegpåinnbetaltepremier.Virksomheteninnebærer hellerikkeløpetidstransformasjon,somerenkildetilrisiko ibanker.Genereltsvakeresammenkoblinger viafordringer og gjeld med banker og andre finansinstitusjoner innebæreratsektorenharblittvurdertsommindresentral forsystemrisikoenifinansmarkedetennbanker. stabilitet på dagsorden. Dels har lave renter svekket selskapenes inntjening og soliditet slik at sårbarheten i sektoren har økt. Fallende renter har også ført til at ytelsesbaserte, garanterte pensjonsprodukter har blitt kostbare og bidratt til en økning i innskuddsbaserte produkter. Dette flytter risiko fra selskapene til husholdningene slik at sårbarheten i selskapene reduseres, mens husholdningene får økt eksponering mot verdipapirmarkedene. I tillegg kan lave renter føre til økt risikoviljeogsøkenetterhøyereavkastning,somkanføretil feilprisingerogbobletendenserifinansmarkedene.Detøker både individuell risiko i selskapene og systemrisikoen i finansmarkedene. I litteraturen om forsikringsselskapenes betydning for finansiellstabilitet62,trekkesdetblantannetframat: SYSTEMRISIKO GENERELT Øktoppmerksomhetomsystemrisikoharimidlertidbidratt til at tilsynsmyndigheter og akademia i økende grad har debattert forsikringsselskapenes betydning for finansiell stabilitet.Utviklingavnyefinansielleprodukterogdannelse av store finansielle konglomerater med bank, forsikring og andre finans‐ og verdipapirinstitusjoner har økt sammenkoblingene i det finansielle systemet. Amerikanske myndigheter valgte i 2008 å gå inn med store beløp i AIG, som var verdens største forsikringsselskap, fordi en konkurs i selskapet ville påført andre finansinstitusjoner store tap. Systemrisikoen som var knyttet til selskapets virksomhet,bleavmyndighetenevurdertsomsværthøy. Den internasjonale sammenslutningen av tilsyns‐ myndigheterforforsikring,IAIS,utarbeideti2013kriterier for å identifisere systemviktige forsikringsselskap. Kriteriene bygger på størrelse, global aktivitet, sammenkobling med andre finansinstitusjoner, utøvelse av ikke‐tradisjonell forsikringsvirksomhet og substituer‐ barhet.61 Disse forholdene anses som potensielle kilder til systemrisikoogfinansiellustabilitet. Falletirenterinternasjonaltogutsiktertilsværtlaverenter i lang tid har også bidratt til å setteforsikring og finansiell Tradisjonell forsikringsvirksomhet i liten grad skaper ellerforsterkersystemrisikoidetfinansiellesystemet Ikke‐tradisjonell forsikringsvirksomhet, som salg av kredittforsikringsavtaler CDSer og spesielle finansielle garantiprodukter, øker smitterisikoen mellom forsikringsselskaper og banker, og er derfor kildetilsystemrisiko. Forsikringsselskapenes tendens til å handle medsyklisk,foreksempelvedåselgeaksjerietfallende aksjemarked, kan forsterke svingninger i finansmarkederogrealøkonomi. Pensjonsprodukter med garantert minsteavkastning kan være en kilde til systemrisiko fordi insentivene til medsyklisk tilpasning forsterkes. Denne problematikken aktualiseres ytterligere med dagens laverente. Lave renter øker selskapenes forsikringsforpliktelser og bidrar til å gjøre ytelsesbaserte ordninger utfordrendeforforsikringsselskapene.Svekketsoliditet i selskapene kan redusere tilliten til ordningene og virkenegativtiforholdtilfinansiellstabilitet. Solvens II er utformet med sikte på at alle vesentlige risikoer ‐ beregnet ut fra markedsverdier på eiendeler og forpliktelser‐skalværereflektertiselskapeneskapitalkrav. Prinsippet om bruk av markedsverdier kan føre til at selskapene blir mer medsykliske i sin tilpasning enn tidligere.SamtidigerdetgjennomOmnibusIIfastsatttiltak som vil dempe de sykliske effektene. Et av tiltakene er anledning til å volatilitetsjustere markedsrentene som skal benyttestilådiskontereforsikringsforpliktelsene.Detviltil envissgradkunnekompensereformidlertidigesvingninger imarkedene. 61 Etter forslag fra IAIS annonserte Financial Stability Board i 2013 ni globalt systemviktige forsikringsselskaper som vil være underlagt felles regulering, se "FSB - Financial Stability Board (2013); Global systemically important insurers (G-SIIs) and the policy measures that will apply to them". 68 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 62 En gjennomgang av artikler fra tilsynsmyndigheter og akademia om ulike former for systemrisiko i forsikring finnes i "Systemic risk in the insurance sector – What do we know" Working paper on risk management and Insurance, University of St.Gallen, 2014 TEMA IV FORSIKRINGSSELSKAPER OG FINANSIELL STABILITET NORSKE PENSJONSINNRETNINGER IV.1 Plassering av husholdningenes finansielle formue Pensjonskasseroglivsforsikringsselskaper pensjonsinnret‐ ninger forvalter om lag 1400 mrd. kroner eller vel 1/4 av husholdningenes finansielle formue, se figur IV.1. Selskapenes eiendeler utgjør nesten 1/5 av eiendelene i norskefinansinstitusjoner,sefigurIV.2.Gruppenavnorske pensjons‐innretninger er følgelig en viktig forvalter av husholdningenesfinansiellesparingogensentralinvestori verdipapir‐ogeiendomsmarkedene. Pensjonsinnretninger 28 % 36 % Statens pensjonskasse 11 % Reguleringen av norske pensjonsinnretninger begrenser systemrisikoen knyttet til virksomheten. Blant annet har selskapene ikke anledning til å ta opp lån og det er begrensninger på utøvelse av ikke‐tradisjonell forsikringsvirksomhet. Det innebærer at selskapene ikke kan øke balansen gjennom lånefinansierte investeringer og ikkeharanledningtilåhandlemedfinansiellegarantierog derivater63,bortsettfraisikringsøyemed.Inorskeselskaper er det således ikke grunn til å frykte systemrisiko av den typensomoppstoiAIG. Bankinnskudd 25 % Andre finansielle fordringer Pensjonsrettigheter i folketrygden er ikke inkludert. Statens pensjonskasse (SPK) er en "pay as you go"-ordning, (ikke fondert). Husholdningenes fordringer på SPK er et avtalt krav på den norske stat. Kilde: Statistisk sentralbyrå IV.2 Eiendeler i norske finansinstitusjoner 3% 3% PENSJONSINNRETNINGENE ER EKSPONERT MOT SYSTEMRISIKO Banker og kredittforetak 15 % I økonomiske nedgangstider og finanskriser vil ofte aksjemarkedenefalle,risikopåslageneirentemarkedeneøke og risikofrie renter falle. I tillegg reduseres likviditeten i deler av finansmarkedet, og enkelte markeder kan i verste fallbrytesammen. Livsforsikringsselskaper Pensjonskasser 79 % Skadeforsikringsselskaper Etsliktscenario gjerneomtaltsomdouble‐hitscenario vil svekkesoliditetenipensjonsinnretningenepåfleremåter: Kilde: Statistisk sentralbyrå IV.3 Aksjeandel i livsforsikringsselskaper og kursutviklingen på Oslo Børs Gjennomeksponeringiverdipapirmarkedeneoglangsiktige, garanterte forpliktelser er pensjonsinnretningene svært eksponertforsystemrisiko.Soliditetsreguleringenav 35 700 30 600 25 500 20 400 15 300 10 200 5 100 0 Oslo Børs Aksjer,kredittobligasjonerogeiendomvilfalleiverdi Risikofrie renteplasseringer og selskapenes forpliktelser vil øke i verdi når risikofrie renter diskonteringsrenter faller Dårlig fungerende derivatmarkeder kan påføre selskapenetaphvisrulleringavderivatkontrakterikke lar seg gjennomføre og selskapene tvinges til å selge utenlandskeplasseringerietlitelikvidmarked64 Svekkelse av banksektoren kan medføre tap på livselskapenes beholdninger av bankobligasjoner og bankinnskudd Askjer i prosent av FK 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2. kv. 2015 Aksjeandel (andel av kollektivporteføljen)* Oslo Børs Kilder: Thomson Reuters Datastream og Finanstilsynet 63 Derivater kan kun anvendes i den utstrekning de bidrar til å redusere selskapets risiko eller på annen måte effektiviserer forvaltningen av selskapets eiendeler eller forpliktelser og kun når det foreligger en betydelig handel med betryggende kursfastsettelse på derivatets underliggende. 64 Derivater anvendes til sikring av blant annet valutaeksponering. Hvis sikringen bortfaller, vil valutaeksponeringen øke og selskapene kan bli nødt til å selge plasseringer i utenlandsk valuta. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 69 TEMA IV FORSIKRINGSSELSKAPER OG FINANSIELL STABILITET IV.4 Skjematisk oversikt over fordringer i det norske finansielle system. *VPS-registrerte obligasjoner, OMF og seniorobligasjoner. Inkluderer ikke fond. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet selskapene har som siktemål å sikre at selskapene har en nødvendigbufferforåkunnetåletap. PENSJONSINNRETNINGER – EN MEDSYKLISK SEKTOR? Detergodtdokumentertatfinansmarkedeneisinnaturer medsykliske og at dette kan ha store negative økonomiske virkninger.65Inedgangsperioderkansalgavrisikableaktiva "brannskadesalg" setteigangselvforsterkendeogfallende prisspiraler som vil kunne være en fare for finansiell stabilitet, jf. siste finanskrise. I oppgangsperioder kan økt risikoappetitt medføre at kredittrisiko og likvidtetsrisiko undervurderes slik at systemrisikoen øker i finansmarkedene. Pensjonsinnretningene er store institusjonelle investorer i verdipapirmarkedene. Bank of England, IMF og andre institusjoner66 har pekt på at forsikringsselskapene i visse 65 IMF, 2013. 66 Se "Procyclicality and structural trends in investment allocation by 70 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 situasjoner utviser flokkadferd og at dette bidrar til systemrisiko. Det blir også hevdet at økt vektlegging på regulering basert på markedsverdier tvinger selskapene til en mer kortsiktig tilpasning og dermed større innslag av medsyklisk tilpasning. I et "double hit"‐scenario vil solvenskapitalen i selskapene falle, både fordi eiendeler faller i verdi og fordi forsikringsforpliktelsene øker i verdi når risikofrie renter faller. Selskaper med små soliditetsbuffere i utgangspunktet vil da bli tvunget til å redusere samlet risiko. Det er begrenset hva de kan gjøre med forsikringsforpliktelsene på kort sikt, og risikoreduksjonen må derfor skje ved salg av aksjer og andre plasseringer med relativt høy risiko. I oppgangstider er mekanismen motsatt. Verdistigning på eiendeler og redusert verdi på forsikringsforpliktelser gir rom for økt risikotaking,somøkteaksjeandeler. Flere studier viser at forsikringsselskapenes salg av aksjer på begynnelsen av 2000‐tallet og under den siste finanskrisenbidrotilåforsterkekursfalletpåbørsene.Også insurance companies and pension funds", Bank of England 2014 og "Procyclical Behavior of Institutional Investors During the Recent Financial Crisis: Causes, Impacts, and Challenges", IMF Working Paper 2013. TEMA IV FORSIKRINGSSELSKAPER OG FINANSIELL STABILITET norske livsforsikringsselskaper har en tendens til å kjøpe aksjer når kursene stiger og selge når kursene faller.67 Underdensistefinanskrisenvarnedsalgetlikevelbegrenset anslagsvis 0,6 prosent av aksjene på Oslo Børs , og i etterkant av krisen vurderte Finanskriseutvalget også effekten av dette nedsalget som liten sammenliknet med effekten av nedsalget fra utenlandske investorer. Aksjekursfallet førte til redusert verdi av selskapenes aksjeporteføljer, men ikke til et dramatisk nedsalg, se figur IV.3. De siste årene kan tilpasning til nytt europeisk soliditetsregelverk SolvensII habidratttilataksjeandelen ikkeilikestorgradharfulgtutviklingeniaksjemarkedene. Pensjonsinnretningene eier nå om lag 1,5 prosent av aksjene på Oslo Børs, slik at potensielt nedsalg av norske aksjerienkriseerbegrenset. Norske banker og kredittforetak er i stor grad avhengig av markedsfinansiering. Husholdningenes finansielle sparing skjeristorgradiformavfondssparingogpensjonssparing. Struktureni det norske finansmarkedetkjennetegnes blant annetvedatenhøyandelavhusholdningenespensjons‐og forsikringssparing plasseres i utenlandske verdipapirer, og at banker og kredittforetak i stor grad er avhengige av utenlandsfinansiering,sefigurIV.4. Bankenes markedsfinansiering økte fra 2007 da det ble mulig for bankene å utstede OMF gjennom kredittforetak. Markedsfinansieringsandelen er nå om lag 50 prosent. Norskebankereier50prosentavOMFutstedtidetnorske markedet, som også har sammenheng med bankenes tilpasningtilkommendeLCR‐regulering. Banker, kredittforetak og pensjonsinnretninger eier i overkantav60prosentavOMFogbankobligasjonerutstedt i det norske markedet. Strukturen i dette markedet skaper sammenkoblinger i finansmarkedet som kan bidra til systemrisiko. Dersom pensjonsinnretningene skulle velge å vri sine plasseringer bort fra norske banker, kan dette få konsekvenser for bankenes markedsfinansiering. Et raskt nedsalg i OMF og usikrede bankobligasjoner vil antakelig henge sammen med forutgående økt kredittrisiko i banksektoren.Iensliksituasjonvilbankenealleredeværei en vanskelig situasjon, som vil forverres av pensjonsinnretningenes nedsalg. I sin vurdering av strukturenidetnorskeOMF‐markedetpåpekerIMF68atien situasjon der bankene prøver å selge hverandres OMF, kan likviditeten i markedet bli så svak at muligheten for 67 En alternativ modell er anvendelse av referanseindekser i porteføljeforvaltningen. Da vil selskapene kjøpe når kursene faller og vice versa, slik at deres handlemønster virker motsyklisk. Statens pensjonsfond utland (SPU) blir ofte framhevet som eksempel på et fond som handlet motsyklisk under finanskrisen, se kilder i fotnote over. Faste aksje- og obligasjonsvekter i referanseporteføljen til SPU innebærer at fondet vil kjøpe aksjer når markedet faller for å opprettholde aksjeandelen av samlet portefølje. 68 Technical note on Macroprudential Policy, 2015. nyutstedelser svekkes, nettopp i en situasjon der behovet forlangsiktigfinansieringerstort. De høye eierandelene i OMF fra banker og forsikringsselskaper må ses i sammenheng med den særskilte sikkerheten som er bygget inn i dette instrumentet, noe som er grunnen til at OMF behandles relativt gunstig i likviditetsregulering og soliditetsregulering. Det er likevel en fare for at sammenkoblingene mellom banker, kredittforetak og forsikringsselskaperkangiuheldigesystemvirkninger. Høy etterspørsel etter OMF kan føre til bobletendenser i markedet. Risikopremiene kan reduseres mer enn reell risiko tilsier. Tidligere har en erfart slik "feilprising" i obligasjonsmarkedet som følge av stor etterspørsel etter obligasjoner med lang løpetid. I dagens situasjon med ekstremt lave renter advarer blant annet Bank for Inter‐ national Settlements BIS mot at søken etter avkastning kangiforlaverisikopremierimarkedene.Denneadvarselen er også relevant for prisingen av norske obligasjoner. RisikopremienepåOMFharfaltbetydeligsidenfinanskrisen ogernåkunmarginalthøyereenndevariforkantavkrisen, sekapittel2.Frasommeren2015årharrisikopremienepå OMF steget noe. Dette er ikke et særnorsk fenomen. Den uavklarte situasjonen i Hellas og usikkerheten knyttet til utviklingen i Kina har økt risikopremiene i obligasjonsmarkedene i 2015, mest for papirer med svak ratingogmermoderatforhøytratedeOMF. Pensjonsinnretningenes porteføljesammensetning har vært relativt stabil de senere årene, se omtale i kapittel 3. I livsforsikringsselskapeneerandelenhøyrisikoinvesteringer high yield liten, og det er ikke observert noen vesentlig økning som følge av det lave rentenivået. For livsforsikringsselskapene samlet har det likevel vært observert noe høyere risikoeksponering i obligasjonsporteføljene.UnderSolvensIIvilkapitalkravene øke med økt beregnet risiko og bidra til å dempe etterspørselen etter høyrisikoinvesteringer. Pensjonskassene, som samlet sett har høyere bufferkapital som andel av forpliktelsene enn livsforsikringsselskapene, harnoehøyereandelhøyrenteobligasjoner. LAVE RENTER Langsiktigerenterharfaltienårrekke,sefigurIV.5.Desiste 4‐5 årene har de lange rentene nådd nivåer som er lavere ennpensjonsinnretningenesgaranterterenter.Utsiktenetil at rentene vil holde seg lave, og kanskje også kan falle ytterligere, blir framhevet som den største risikofaktoren forlivsforsikringsselskaperogpensjonskasser.69 69 Financial Stability Report, EIOPA. FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 71 TEMA IV FORSIKRINGSSELSKAPER OG FINANSIELL STABILITET foretattberegningeraveffektenavetytterligererentefallpå ulike selskapers soliditet. De finner blant annet at de negative effektene er størst for sentral‐ og nordeuropeiske selskaper med høy andel garanterte produkter , mens britiske selskaper – som har lite garanterte produkter – i liten grad berøres. Søreuropeiske og franske selskaper blir også mindre berørt. Beregninger for tyske forsikringsselskaper72 indikerer at moderat nedgang i risikofrie renter øker sannsynligheten betydelig for at selskapeneikkeviloppfyllesoliditetskraveneiSolvensII. IV.5 Statsobligasjonsrenter 7 6 Prosent 5 4 3 2 1 0 10 år stat NOK 10 år stat USD 10 år stat EUR Gj.snitt garantert rente Kilder: Thomson Reuters Datastream og Finanstilsynet Tabell IV.1 Durasjonsgapet i pensjonsinnretninger i utvalgte land Land Durasjonsgap Norge >10 år Tyskland >10 år Sverige >10 år Østerrike >10 år Nederland 5 1/2 år Frankrike 4 3/4 år Danmark 4 1/2 år Spania <1 år Italia <1 år Irland <0 år Storbritannia <0 år En vesentlig andel av de norske pensjonsinnretningenes forpliktelser består av kontrakter med en årlig garantert avkastning. Innrapporterte stresstester viser at norske pensjonsinnretninger, spesielt de med høy andel privat ytelsespensjon og fripoliser, er svært sårbare for lavt og fallende rentenivå. Risikoen for at det ikke oppnås tilstrekkelig avkastning til å innfri framtidige forsikringsforpliktelser øker når renten faller. Solvens II reflekterer den underliggende risikoen på en bedre måte enn kravene i dagens solvensregelverk. Med det lave rentenivået vil imidlertid flere europeiske livsforsikringsselskaperfåutfordringermedåmøteSolvens II‐kravene fra dag 1. Derfor ble det i 2014 vedtatt overgangsregler som åpner for at tilsynsmyndighetene kan gi selskapene noe tid på å oppfylle nye krav, se omtale i kapittel 4. Finanstilsynet har åpnet for at norske selskaper kan benytte slike overgangsregler, som innebærer en langvarigoggradvisinnfasingavdenyekravene. Kilder: Bank of England og Finanstilsynet Rentefallet har ført til at gjennomsnittlig rente på selskapenes renteporteføljer er redusert. Etter hvert som obligasjoner kommer til forfall og erstattes med obligasjoner med lavere rente, vil renteavkastningen på obligasjonsbeholdningene falle. Denne nedgangen vil antakelig fortsette de nærmeste årene, selv om langsiktige renter forblir på dagens nivå eller skulle stige noe. Norske selskaper har betydelig renterisiko siden selskapene har langthøyeredurasjon70påsineforpliktelser igjennomsnitt om lag 14 år enn på sine plasseringer i gjennomsnitt om lag 4 år . Durasjonsgapet på ti år er høyt i internasjonal sammenheng, se tabell IV.1, og fører til høyere kapitalkrav underSolvensII. Laverenterrammerselskapermedenhøyandelgaranterte produkter hardest. Forsikringsselskapet Swiss Re71 har 70 Durasjon uttrykker vektet gjennomsnittstid til forfall for en fordring/ forpliktelse. Se "Facing the interest rate challenge: A key risk management issue for insurers", Journal of Risk Management in Financial Institutions, Volume Eight, Number Two, Spring 2015. 71 72 FINANSTILSYNET FINANSIELLE UTVIKLINGSTREKK 2015 72 "The effect of a low interest rate environment on life insurers", Goethe University and Research Center, 2015. FINANSTILSYNET Revierstredet 3 Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Telefon 22 93 98 00 Faks 22 63 02 26 [email protected] finanstilsynet.no
© Copyright 2024