Førebuing/ Forberedelse - Utdanningsdirektoratet
Førebuing/ Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Nynorsk/Bokmål 18.11.2015 Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Førebuingstida varer éin dag. Hjelpemiddel På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Bruk av kjelder Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg 1. Postmodernisme av Jorunn Øveland Nyhus, Heidi Mobekk Solbakken og Marion Federl, NDLA, lasta ned 19.5.2015 http://ndla.no/nb/node/82932 2. Forskningsmetode og vitenskapsteori (1) (utdrag) av Hans Petter Ulleberg, NTNU, lasta ned 19.5.2015 http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/vitenskaph99.htm 3. Jürgen Habermas frå Lokus.no, lasta ned 19.5.2015 4. Moderniseringsagenten av Erik Oddvar Eriksen, Aftenposten.no, lasta ned 19.5.2015 http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Moderniseringsagenten6620433.html Andre opplysningar Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing. Informasjon om vurderinga Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på www.utdanningsdirektoratet.no. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 2 av 16 Tema: Vitskap – velsigning eller forbanning? Set deg inn i utviklinga av vitskapen i moderne tid, og finn ulike eksempel på korleis samfunnet har blitt prega av nyvinningane i vitskapen. Set deg også inn i tenking om modernitet. Du skal førebu deg på å belyse, kommentere og drøfte ulike problemstillingar som temaet reiser, slik at du på eksamensdagen får vist den historie- og filosofifaglege kompetansen du har tileigna deg i arbeidet med faget. Les dei vedlagde tekstane. Tekstane er meinte som eksempel på aktualisering av temaet og skal gi ulike høve til å trekkje inn historie- og filosofifagleg kompetanse. 1. Postmodernisme av Jorunn Øveland Nyhus, Heidi Mobekk Solbakken og Marion Federl 2. Forskningsmetode og vitenskapsteori (1) (utdrag) av Hans Petter Ulleberg 3. Jürgen Habermas utdrag frå Lokus.no, forfattar ikkje oppgitt 4. Moderniseringsagenten av Erik Oddvar Eriksen Nedanfor finn du tilvising til ein tekst som kan gi deg fleire innfallsvinklar til temaet. Det er ikkje eit krav at du skal bruke alle tekstane i eksamenssvaret ditt. Aktuell tekst: "Viktigere enn håp" av Arne Johan Vetlesen Dersom du treng meir stoff, kan du sjølv finne andre kjelder. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 3 av 16 Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Forberedelsestiden varer én dag. Hjelpemidler På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Bruk av kilder Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg 1. Postmodernisme av Jorunn Øveland Nyhus, Heidi Mobekk Solbakken og Marion Federl, NDLA, lastet ned 19.5.2015 http://ndla.no/nb/node/82932 2. Forskningsmetode og vitenskapsteori (1) (utdrag) av Hans Petter Ulleberg, NTNU, lastet ned 19.5.2015 http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/vitenskaph99.htm 3. Jürgen Habermas fra Lokus.no, lastet ned 19.5.2015 4. Moderniseringsagenten av Erik Oddvar Eriksen, Aftenposten.no, lastet ned 19.5.2015 http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Moderniseringsagenten6620433.html Andre opplysninger Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. Informasjon om vurderingen Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på www.utdanningsdirektoratet.no. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 4 av 16 Tema: Vitenskap – velsignelse eller forbannelse? Sett deg inn i vitenskapens utvikling i moderne tid, og finn ulike eksempler på hvordan samfunnet har blitt preget av vitenskapens nyvinninger. Sett deg også inn i tenkning om modernitet. Du skal forberede deg på å belyse, kommentere og drøfte ulike problemstillinger som temaet reiser, slik at du på eksamensdagen får vist den historie- og filosofifaglige kompetansen du har tilegnet deg i arbeidet med faget. Les de vedlagte tekstene. Tekstene er ment som eksempler på aktualisering av temaet og skal gi ulike muligheter til å trekke inn historie- og filosofifaglig kompetanse. 1. Postmodernisme av Jorunn Øveland Nyhus, Heidi Mobekk Solbakken og Marion Federl 2. Forskningsmetode og vitenskapsteori (1) (utdrag) av Hans Petter Ulleberg 3. Jürgen Habermas utdrag fra Lokus.no, forfatter ikke oppgitt 4. Moderniseringsagenten av Erik Oddvar Eriksen Nedenfor finner du henvisning til en tekst som kan gi deg flere innfallsvinkler til temaet. Det er ikke et krav at du skal bruke alle tekstene i eksamensbesvarelsen din. Aktuell tekst: "Viktigere enn håp" av Arne Johan Vetlesen Trenger du mer stoff, kan du selv finne andre kilder. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 5 av 16 SAM3002-H15 VEDLEGG 1 (Side 1 av 2) Postmodernisme Av Jorunn Øveland Nyhus, Heidi Mobekk Solbakken og Marion Federl Ordforklaringar/Ordforklaringer: postmodernisme sett saman av latin post, "etter", og modernisme alludere vise til, spele på; låne frå ein annan tekst / postmodernisme satt sammen av latin post, "etter", og modernisme alludere vise til, spille på; låne fra en annen tekst Et oppgjør med modernismen Fra 1960-tallet og utover ser vi nye tendenser og strømninger innen kunst, arkitektur og litteratur som vi kan sammenfatte under begrepet postmodernisme. Postmodernismen kan sees som et oppgjør med kravene til innhold og form i den modernistiske kunsten. Der høymodernistene bevisst brøt med tidligere kunstformer og tok avstand fra massekulturen, gjør postmodernistene det stikk motsatte: De kombinerer nytt og gammelt, høykultur og massekultur, de alluderer til kjente tekster, ironiserer over både egne og andres verk – og resultatet er ofte et lekent og frodig uttrykk. Det postmoderne samfunnet: et mediesamfunn Vi lever i et mediesamfunn som nærmest bombarderer oss med inntrykk og informasjon. Mange postmodernistiske forfattere omfavner den nye medievirkeligheten de er en del av. Andre igjen er skeptiske til hva dette mediesamfunnet gjør med oss: Hvordan skal vi klare å skille det som er viktig fra det som er mindre viktig? Hva gjør denne utviklingen med vår måte å kommunisere på? Går verden egentlig framover? Menneskene i det postmoderne samfunnet har ikke lenger den samme tiltroen til teknologi og vitenskap som tidligere. De ser at modernisering og menneskelige inngrep i naturen ofte får utilsiktede konsekvenser, og at mennesker og natur blir rammet vilkårlig og uten hensyn til landegrenser. Samtidig er mange av disse farene vanskelig å få øye på. Vi kan for eksempel ikke se farlige tilsetningsstoffer i mat, eller radioaktivitet, drivhuseffekt og ozonhull. I tillegg tar det ofte lang tid før skadevirkningene blir synlige. I et komplekst moderne samfunn er det stadig færre områder der vi forstår og har kontroll med hva som skjer. De store fortellingene er døde I boka Den postmoderne tilstand: En rapport om kunnskap (1979) skriver den franske filosofen Jean-François Lyotard (1924–1998) at "de store fortellingene er døde". Det han mener med fortellinger, er de ideologiene som vi tror på og som setter det vi gjør og opplever til daglig inn i en sammenheng og gir det mening. Lyotard hevder særlig at de overordnede ideene som det moderne prosjektet bygger på – frihet, framskritt og fornuft –, ikke lenger er gyldige. Vitenskapen og den teknologiske utviklingen har ikke gitt alle SAM3002-H15 VEDLEGG 1 (Side 2 av 2) Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 6 av 16 menneskene et bedre liv og større frihet, tvert om. Det kan faktisk se ut som om denne utviklingen skaper fattigdoms- og miljøproblemer mange steder i verden snarere enn å løse dem. Fra store til små fortellinger Når de store fortellingene er døde, må menneskene selv skape sine egne små fortellinger – finne sin mening i livet. Hanne Ørstavik (1969–) og Erlend Loe (1969–) er to forfattere som problematiserer nettopp hvordan vi som enkeltmennesker i en stor, uoversiktlig og til tider skremmende verden prøver å skape mening i livene våre. SAM3002-H15 VEDLEGG 2 Utdrag frå/fra “Forskningsmetode og vitenskapsteori (1)” av Hans Petter Ulleberg 2002 Max Weber hevdet i talen ”Vitenskap som livskall” (1917) at • vitenskapen inngår i stadig flere av samfunnets sektorer som et ledd i den vestlige rasjonaliseringsprosessen. Målene i den prosess er kontroll og klarhet. Faren er imidlertid et kaldt samfunn (Iron-cage - Jernbur rundt oss). • Og, hevder Weber; vitenskapen har ikke evnet å gi livet og naturen mening. Vi snakker da om at avmystifiseringen av verden har sin begrensning. Men dette er heller ikke vitenskapens funksjon: • Vitenskapen skal uttale seg om fakta (herunder også sosiale fakta). Disse uttalelsene har en annen karakter enn uttalelser om verden. Forskning har ingenting med religion eller politikk å gjøre; ”kateterets autonomi fra politikken; læreren som verken prest eller politiker”. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 7 av 16 SAM3002-H15 VEDLEGG 3 (Side 1 av 2) Jürgen Habermas (utdrag frå Lokus.no, forfattar ikkje oppgitt / utdrag fra Lokus.no, forfatter ikke oppgitt) Liv og bakgrunn Jürgen Habermas er født i Düsseldorf i 1929, vokste opp under nazistenes tredje rike og fikk oppleve Tysklands grusomheter og sammenbrudd tidlig i livet. Han tok sin doktorgrad i Bonn i 1954, var professor i filosofi i Heidelberg fra 1962, og i sosiologi og filosofi i Frankfurt am Main fra 1964. Det ligger en grunnleggende følelse av ansvar for filosofiens politiske rolle under det meste av hans forskning. I sine tidligere arbeider drøfter Habermas betingelsene for fremveksten av en demokratisk kultur i vesten. Han vendte fra midten av 1960-tallet oppmerksomheten mot den politiske rollen som ulike vitenskaper spiller i vestlige samfunn. Hans kritiske blikk på samfunnsvitenskapen preget en rekke arbeider i de følgende årene, frem til han ga ut sitt hovedverk om rasjonalitet og kommunikasjon tidlig på 1980-tallet. Dette arbeidet ble raskt oppfulgt med utviklingen av en teori om kommunikasjon som basis for etikken. Hans arbeid på 1990-tallet har bygget en teori om retten og den demokratiske rettsstaten på dette grunnlaget. Habermas har vært ekstremt produktiv, og skrevet en rekke bøker, faglige essays og avisartikler. Han har stått i sentrum av en rekke filosofiske, samfunnsvitenskapelige og politiske debatter, bl.a. diskusjonen om studentopprøret på 1960-tallet; debatten med Luhmann om systemteorien og Gadamer om hermeneutikken som modeller for vitenskapelig forskning på 1970tallet; med Lyotard om postmodernisme og med forskjellige tyske historikere om nasjonalsosialismen plass i historien på 1980-tallet. Nå mot slutten av 1990-tallet er han levende engasjert i debatten om den Europeiske Unionens fremtid. Kritisk teori og offentlig diskusjon Habermas første innflytelse var den kritiske teori utviklet av den såkalte frankfurterskolen ledet av Adorno og Horkheimer. Disse filosofene videreutviklet Marx' teori om at den rasjonelle tenkemåte som er satt i system i det moderne samfunnet bidrar til at mennesket fremmedgjøres i forhold til seg selv, andre mennesker og omgivelsene forøvrig. Denne fremmedgjøringen skaper en tilværelse preget av tvang. Det kan se ut som om den rasjonelle tenkemåte som skulle være vårt viktigste våpen for å frigjøre oss fra gammel overtro og undertrykkelse, ubønnhørlig skaper nye former for overtro og undertrykkelse. Habermas vil overvinne dette pessimistiske synet og videreføre den demokratiske arven fra opplysningstiden. Han finner ut at den demokratiske kulturen hviler på en politisk offentlighet hvor spørsmål som angår alle kan diskuteres fritt, uten at man må ta hensyn til bestemte gruppers eller institusjoners særinteresser. En slik offentlighet oppsto på 1700-tallet i England og spilte en avgjørende rolle for fremveksten av demokratiet på 1800-tallet i resten av den vestlige verden. På 1900-tallet er imidlertid denne offentligheten blitt kolonisert av ekspertkultur, massemedia og pengemakt. Habermas mener derfor at demokratiets grunnlag i dag er i ferd med å bli undergravet, ironisk nok i et samfunn hvor overbygningen av demokratiske institusjoner er mer velutviklet enn noensinne. Erkjennelse og interesse Habermas ser de tenkemåter som er blitt forbilder i institusjonaliserte ekspertkulturer som en viktig årsak til undergraving av den frie politiske offentlighetens rolle i moderne vestlige samfunn. Disse tenkemåtene gjør seg også gjeldende i vitenskapen, og har en tendens til å gjøre vitenskapen blind for sin egen rolle i Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 8 av 16 SAM3002-H15 VEDLEGG 3 (Side 2 av 2) samfunnet og de interesser den tjener. Han hevder at vitenskapene kan deles inn etter visse erkjennelsesledende interesser som motiverer og gir retning til forskningen. Naturvitenskapene er i følge Habermas orientert ut fra en teknisk, humanvitenskapene ut fra en praktisk og samfunnsvitenskapen bør i følge Habermas orienteres ut fra en frigjørende erkjennelsesinteresse. Den tekniske interessen har som mål å gjøre det mulig å forklare gjenstander i verden og forholdet mellom dem slik at vi kan gripe inn i og kontrollere dem for å produsere ting som er nødvendige for at vi skal kunne leve. Den praktiske interessen har som mål å vedlikeholde forståelse i ulike typer felleskaper og den selvforståelsen individene må utvikle for å bli en del av dem. Den frigjørende interessen har som mål å gjøre rede for maktforholdene i samfunnet slik at de kan fremstå som legitime for selvstendige og reflekterte personer. Denne teorien innebærer at Habermas avviser at vitenskapelig forskning kan forholde seg nøytralt til menneskelige interesser, og at vitenskap som all annen menneskelig virksomhet fyller en rolle i samfunnet som kan vurderes moralsk. Livsverden og system Habermas mener at den tekniske erkjennelsesinteressen ligger til grunn for et system av moderne institusjoner som invaderer og uthuler våre personlige livsverdener. I følge Habermas er det moderne samfunn preget av at hvert enkeltmenneskes livsverden i større grad enn tidligere invaderes av de systemer som omgir det. Livsverdenen omfatter all den forståelse som enkeltindivider bygger opp gjennom sine personlige erfaringer. Dette er den helheten av mening som vi vever rundt oss gjennom samvær med våre nærmeste, som familie, venner, kolleger. Systemene omfatter den forståelse som enkeltindivider tilegner seg når de fyller bestemte roller i aktiviteter som ikke er bygget på deres personlige erfaring, men tvert imot gjør bruk av bestemte deler av deres personlighet. Dette er helheter av mening som vokser frem rundt næringsliv, vitenskapelig forskning, offentlig og privat forvaltning og lignende. Individet kan ikke gå fullstendig opp i rollene som finnes i disse systemene uten å få en ensidig og oppsplittet oppfatning av seg selv og omgivelsene. En slik ensidig og oppsplittet forståelse undergraver den enkeltes integritet som en moralsk person med selvstendig ansvar for sine handlinger. I stedet for å betrakte hverandre som moralske personer, behandler vi hverandre i stadig større grad f.eks. som konkurrenter, som forskningsgjenstander eller som klienter. Den praktiske erkjennelsesinteressen som forfølges i mange former for humanistisk vitenskap utgjør en slags motvekt mot denne tendensen, men de humanistiske vitenskapene har til dels hatt et uansvarlig forhold til hvordan fellesskapsfølelse kan misbrukes politisk. Samfunnsvitenskapen har en splittet sjel, og har trekk fra begge disse typene av vitenskap. Habermas mener at fremtidens samfunnsvitenskap må utvikles slik at den kan forholde seg kritisk til andre vitenskaper og rede grunnen for legitim maktfordeling i samfunnet i samspill med den politiske offentlighet. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 9 av 16 SAM3002-H15 VEDLEGG 4 (Side 1 av 3) Moderniseringsagenten av Erik Oddvar Eriksen FORSKNING. Universitetets bidrag til allmennytten er uomtvistelig, men det må settes på begrep og utsies offentlig! Ingen velgermagnet. Forskning er ingen velgermagnet. En forklaring kan være at Universitetet har store problemer med å bryte lydmuren i et trangt medieformat. Formuleringer må være spisse og utspill provoserende for å fanges opp. Selve mediet for den vitenskapelige samtale, den rasjonelle diskurs, kan ikke konkurrere med provokatører som setter sinn i kok. En annen forklaring på forskningens svake gjennomslagskraft er at universitetet ikke støttes av noen særinteresser. Resultatene er i stor grad kollektive goder som ikke kan reserveres for enkelte særlig berørte grupper. Forskerne kan bare begrunne seg ved å vise til allmenninteresser, og de kan ikke true med å lamme viktige samfunnsfunksjoner. Uten dem stopper ikke Norge. Mon det. Basis. For, en kan spørre hvor samfunnet ville vært uten vitenskapen og de vitenskapsbaserte profesjonene. Hvordan ville det sett ut uten legene, juristene, ingeniørene, økonomene, psykologene? Hvor hadde oljeindustrien vært uten teknologisk forskning, hvor hadde rettsstaten vært uten den rasjonelle rettspleien, og hvor hadde den administrative og politiske problemløsningskapasiteten vært uten samfunnsvitere av ulike slag? De vitenskapsbaserte profesjonenes historiske rolle kan knapt overdrives. De er basis for det moderne samfunn. Uomtvistelige bidrag. Forskningens bidrag til vekst og utvikling, til løsning av problemer og kriser av ulike slag er uomtvistelige. På alle samfunnsområder ser en økende kunnskapsspesifikk organisering, oppdeling av institusjoner og videre spesialisering og sub-spesialisering av funksjoner. Det arbeidsdelte, spesialiserte og pluralistiske samfunn vi kjenner, hadde ikke eksistert uten de fagprofesjonelle. Vi kan ikke tenke oss det moderne samfunn, med en vitenskapeliggjort kultur og en teknologisk avansert industri og økonomi, med en rasjonell forvaltning, med utdannings-, helse- og velferdssystem, uten de profesjonelle og deres kunnskaps- og sertifiseringssystem. Nå er det nok av feilsteg, ufornuft og katastrofer i vitenskapens kjølvann. Botemidlet har imidlertid alltid vist seg å være ny og bedre kunnskap. Kunnskapsvegring og tilbakevending til tradisjon gir ingen løsning, det skaper heller nye problemer. Vitenskapelige tenkemåte. Den vitenskapelige tenkemåte er det Universitetet som er bærer av, som en institusjonalisert refleksjon over natur, kultur og samfunn. Derfor er det viktig ikke Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 10 av 16 SAM3002-H15 VEDLEGG 4 (Side 2 av 3) bare å se på vitenskapens kontante bidrag til politikk, til innovasjon, til reformer og nye tiltak. Vel så viktig er den rollen de profesjonelle har i det sivile samfunn, som basis for meningsdannelse og som kritikere av tidsånden. Det er her opposisjon kan ha sin basis og kritikk være med til å mobilisere kraft bak sosiale bevegelser, nye verdier og ny politikk. Kjernen. Universitetet er altså en del av det sivile samfunn utenfor stat og marked. Det er ikke en del av disse selv om det kan høres slik ut i dagens begrunnelse for den frie grunnforskningen, nemlig at den bidrar til samfunnets omstillingsevne, beredskap, innovasjon og utdanning. Grunnforskningen har flere begrunnelser og noen av dem går til kjernen av vår sivilisasjon. Under moderne vilkår er vi nådeløst utlevert til hverandres evne til å erverve og forholde oss til kunnskap. Grunnforskningen er den beste garantien for at kunnskapen har en sikker basis. Moderne vitenskap og opplysning har erstattet den universelle muligheten for frelse med den universelle muligheten for utdanning; og det universelle trosfellesskapet med den universelle menneskehet. Refleksjonsstopp, tradisjon og faste verdier fungerer ikke integrerende. Det ser en i alle forsøk på å reaktivisere religion som politikkens grunnlag. Moderniseringsagent. Vammel dannelse eller bornert selvrefleksjon er heller ikke svaret. Svaret på integrasjonsutfordringen ligger i institusjonalisering av motekspertise. Ingen har en privilegert adgang til det bedre argument. I dag er en ekspert bare ekspert i forhold til en annen ekspert. Universitetet er ikke en dannelsesagent, men en moderniseringsagent. Det er ikke lenger felles tro som binder politiske fellesskap, men tilliten til at de prosedyrer som er etablert klarer å håndtere konflikt og løse problemer. De står og faller på at dette skjer på en fornuftig og rettferdig måte. Her har en ikke stort annet å hvile på enn gode argumenter basert på empirisk dokumentasjon, normativ refleksjon og den stående invitasjon til hele verden om å kjenne dem ugyldig. Beste garantien. Det moderne prosjekt er ikke sikret en gang for alle. Fundamentalister av alle slag vil skru klokken tilbake. Dette prosjektet må kjempes for og utvikles, det må nedfelles i en politisk kultur og i sosiale omgangsformer. Dette kan ikke påføres utenfra eller ovenfra. Gjennom å utfordre herskende mentaliteter, påtvinge seg selv og sine studenter refleksivitet og gjensidig anerkjennelse er Universitetet den beste garantien for at dette skjer nedenfra. Vitenskapen representerer en innstilling og en problemløsningsmetode som vår sivilisasjon står og faller på. Uten dette, intet demokrati, ingen rettsstat og langt mindre en velferdsstat. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 11 av 16 SAM3002-H15 VEDLEGG 4 (Side 3 av 3) Faglig begrunnelse. Alle politiske vedtak må i dag ha en faglig begrunnelse for i det hele å kunne stå seg i offentligheten. Vitenskapssamfunnet bidrar ved å levere premisser for reformer, og det bidrar ved å kritisere programmer og politiske initiativ. Forskerne kvalitetssikrer beslutningsfatningen, sørger for at motforestillinger artikuleres. De bringer norske beslutningstagere i forbindelse med det internasjonale kunnskaps- og rettssystemet. Det gjelder alt fra kunnskap om teknologiske muligheter, innovasjoner, sykdoms- og epidemibekjempelse, til kunnskap om rettsordener, politiske og institusjonelle faktorer som må tas hensyn til før beslutninger fattes. Det er ikke så få norske statsråder som har fått seg en ganske bratt læringskurve når de har startet i regjeringskvartalet. Synliggjøre resultater. Det har vært mye høysang til Universitetets grunnlag og idé, om fri meningsbrytning, om kritikk og sannhetssøking. Universitetet har en unik suksesshistorie å se tilbake på. Problemet har vært å kunne synliggjøre resultater. Men for noen er det nærmest helligbrøde å spørre etter resultater etter som forskningen skal være fri og ubundet, og den dannelsen Universitetet står for er god nok grunn til at samfunnet skal betale for sektoren. Universitetets rolle som tradisjonsformidler og fornyer er utvilsom, og resultater kan være vanskelig å måle, men en kan ikke unndra seg begrunnelsesplikten. Universitetets bidrag til allmennytten er uomtvistelig, men det må settes på begrep og utsies offentlig! Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 12 av 16 Denne sida er utan innhald. / Denne siden er uten innhold. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 13 av 16 Denne sida er utan innhald. / Denne siden er uten innhold. Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 14 av 16 Denne sida er utan innhald. / Denne siden er uten innhold Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2 Side 15 av 16 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 www.utdanningsdirektoratet.no
© Copyright 2024