Førebuing/ Forberedelse - Utdanningsdirektoratet

Førebuing/
Forberedelse
SAM3002 Historie og filosofi 2
Nynorsk/Bokmål
18.11.2015
Nynorsk
Informasjon til førebuingsdelen
Førebuingstid
Førebuingstida varer éin dag.
Hjelpemiddel
På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett.
På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som
kan brukast til kommunikasjon.
Bruk av kjelder
Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at
lesaren kan finne fram til dei.
Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur.
Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig
nettadresse og nedlastingsdato.
Vedlegg
1. Postmodernisme av Jorunn Øveland Nyhus, Heidi Mobekk Solbakken og Marion
Federl, NDLA, lasta ned 19.5.2015
http://ndla.no/nb/node/82932
2. Forskningsmetode og vitenskapsteori (1) (utdrag) av Hans Petter Ulleberg, NTNU,
lasta ned 19.5.2015
http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/vitenskaph99.htm
3. Jürgen Habermas frå Lokus.no, lasta ned 19.5.2015
4. Moderniseringsagenten av Erik Oddvar Eriksen, Aftenposten.no, lasta ned
19.5.2015
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Moderniseringsagenten6620433.html
Andre
opplysningar
Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du samarbeide med
andre, finne informasjon og få rettleiing.
Informasjon om
vurderinga
Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg
eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på www.utdanningsdirektoratet.no.
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 2 av 16
Tema: Vitskap – velsigning eller forbanning?
Set deg inn i utviklinga av vitskapen i moderne tid, og finn ulike eksempel på korleis
samfunnet har blitt prega av nyvinningane i vitskapen. Set deg også inn i tenking om
modernitet.
Du skal førebu deg på å belyse, kommentere og drøfte ulike problemstillingar som temaet
reiser, slik at du på eksamensdagen får vist den historie- og filosofifaglege kompetansen
du har tileigna deg i arbeidet med faget.
Les dei vedlagde tekstane.
Tekstane er meinte som eksempel på aktualisering av temaet og skal gi ulike høve til å
trekkje inn historie- og filosofifagleg kompetanse.
1. Postmodernisme av Jorunn Øveland Nyhus, Heidi Mobekk Solbakken og Marion
Federl
2. Forskningsmetode og vitenskapsteori (1) (utdrag) av Hans Petter Ulleberg
3. Jürgen Habermas utdrag frå Lokus.no, forfattar ikkje oppgitt
4. Moderniseringsagenten av Erik Oddvar Eriksen
Nedanfor finn du tilvising til ein tekst som kan gi deg fleire innfallsvinklar til temaet. Det
er ikkje eit krav at du skal bruke alle tekstane i eksamenssvaret ditt.
Aktuell tekst:
"Viktigere
enn håp" av Arne Johan Vetlesen
Dersom du treng meir stoff, kan du sjølv finne andre kjelder.
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 3 av 16
Bokmål
Informasjon til forberedelsesdelen
Forberedelsestid
Forberedelsestiden varer én dag.
Hjelpemidler
På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett.
På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som
kan brukes til kommunikasjon.
Bruk av kilder
Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at
leseren kan finne fram til dem.
Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur.
Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du oppgi nøyaktig
nettadresse og nedlastingsdato.
Vedlegg
1. Postmodernisme av Jorunn Øveland Nyhus, Heidi Mobekk Solbakken og
Marion Federl, NDLA, lastet ned 19.5.2015
http://ndla.no/nb/node/82932
2. Forskningsmetode og vitenskapsteori (1) (utdrag) av Hans Petter Ulleberg,
NTNU, lastet ned 19.5.2015
http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/vitenskaph99.htm
3. Jürgen Habermas fra Lokus.no, lastet ned 19.5.2015
4. Moderniseringsagenten av Erik Oddvar Eriksen, Aftenposten.no, lastet ned
19.5.2015
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Moderniseringsagenten6620433.html
Andre
opplysninger
Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du
samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning.
Informasjon om
vurderingen
Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt
skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på
www.utdanningsdirektoratet.no.
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 4 av 16
Tema: Vitenskap – velsignelse eller forbannelse?
Sett deg inn i vitenskapens utvikling i moderne tid, og finn ulike eksempler på hvordan
samfunnet har blitt preget av vitenskapens nyvinninger. Sett deg også inn i tenkning om
modernitet.
Du skal forberede deg på å belyse, kommentere og drøfte ulike problemstillinger som
temaet reiser, slik at du på eksamensdagen får vist den historie- og filosofifaglige
kompetansen du har tilegnet deg i arbeidet med faget.
Les de vedlagte tekstene.
Tekstene er ment som eksempler på aktualisering av temaet og skal gi ulike muligheter
til å trekke inn historie- og filosofifaglig kompetanse.
1. Postmodernisme av Jorunn Øveland Nyhus, Heidi Mobekk Solbakken og Marion
Federl
2. Forskningsmetode og vitenskapsteori (1) (utdrag) av Hans Petter Ulleberg
3. Jürgen Habermas utdrag fra Lokus.no, forfatter ikke oppgitt
4. Moderniseringsagenten av Erik Oddvar Eriksen
Nedenfor finner du henvisning til en tekst som kan gi deg flere innfallsvinkler til temaet.
Det er ikke et krav at du skal bruke alle tekstene i eksamensbesvarelsen din.
Aktuell tekst:
"Viktigere
enn håp" av Arne Johan Vetlesen
Trenger du mer stoff, kan du selv finne andre kilder.
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 5 av 16
SAM3002-H15 VEDLEGG 1
(Side 1 av 2)
Postmodernisme
Av Jorunn Øveland Nyhus, Heidi Mobekk Solbakken og Marion Federl
Ordforklaringar/Ordforklaringer:
postmodernisme sett saman av latin post, "etter", og modernisme
alludere vise til, spele på; låne frå ein annan tekst /
postmodernisme satt sammen av latin post, "etter", og modernisme
alludere vise til, spille på; låne fra en annen tekst
Et oppgjør med modernismen
Fra 1960-tallet og utover ser vi nye tendenser og strømninger innen kunst, arkitektur og
litteratur som vi kan sammenfatte under begrepet postmodernisme. Postmodernismen
kan sees som et oppgjør med kravene til innhold og form i den modernistiske kunsten.
Der høymodernistene bevisst brøt med tidligere kunstformer og tok avstand fra
massekulturen, gjør postmodernistene det stikk motsatte: De kombinerer nytt og
gammelt, høykultur og massekultur, de alluderer til kjente tekster, ironiserer over både
egne og andres verk – og resultatet er ofte et lekent og frodig uttrykk.
Det postmoderne samfunnet: et mediesamfunn
Vi lever i et mediesamfunn som nærmest bombarderer oss med inntrykk og informasjon.
Mange postmodernistiske forfattere omfavner den nye medievirkeligheten de er en del
av. Andre igjen er skeptiske til hva dette mediesamfunnet gjør med oss: Hvordan skal vi
klare å skille det som er viktig fra det som er mindre viktig? Hva gjør denne utviklingen
med vår måte å kommunisere på?
Går verden egentlig framover?
Menneskene i det postmoderne samfunnet har ikke lenger den samme tiltroen til
teknologi og vitenskap som tidligere. De ser at modernisering og menneskelige inngrep i
naturen ofte får utilsiktede konsekvenser, og at mennesker og natur blir rammet vilkårlig
og uten hensyn til landegrenser.
Samtidig er mange av disse farene vanskelig å få øye på. Vi kan for eksempel ikke se
farlige tilsetningsstoffer i mat, eller radioaktivitet, drivhuseffekt og ozonhull. I tillegg tar
det ofte lang tid før skadevirkningene blir synlige. I et komplekst moderne samfunn er det
stadig færre områder der vi forstår og har kontroll med hva som skjer.
De store fortellingene er døde
I boka Den postmoderne tilstand: En rapport om kunnskap (1979) skriver den franske
filosofen Jean-François Lyotard (1924–1998) at "de store fortellingene er døde". Det han
mener med fortellinger, er de ideologiene som vi tror på og som setter det vi gjør og
opplever til daglig inn i en sammenheng og gir det mening. Lyotard hevder særlig at de
overordnede ideene som det moderne prosjektet bygger på – frihet, framskritt og fornuft
–, ikke lenger er gyldige. Vitenskapen og den teknologiske utviklingen har ikke gitt alle
SAM3002-H15 VEDLEGG 1
(Side 2 av 2)
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 6 av 16
menneskene et bedre liv og større frihet, tvert om. Det kan faktisk se ut som om denne
utviklingen skaper fattigdoms- og miljøproblemer mange steder i verden snarere enn å
løse dem.
Fra store til små fortellinger
Når de store fortellingene er døde, må menneskene selv skape sine egne små fortellinger
– finne sin mening i livet. Hanne Ørstavik (1969–) og Erlend Loe (1969–) er to forfattere
som problematiserer nettopp hvordan vi som enkeltmennesker i en stor, uoversiktlig og
til tider skremmende verden prøver å skape mening i livene våre.
SAM3002-H15 VEDLEGG 2
Utdrag frå/fra
“Forskningsmetode og vitenskapsteori (1)” av Hans Petter Ulleberg 2002
Max Weber hevdet i talen ”Vitenskap som livskall” (1917) at
• vitenskapen inngår i stadig flere av samfunnets sektorer som et ledd i den vestlige
rasjonaliseringsprosessen. Målene i den prosess er kontroll og klarhet. Faren er imidlertid
et kaldt samfunn (Iron-cage - Jernbur rundt oss).
• Og, hevder Weber; vitenskapen har ikke evnet å gi livet og naturen mening. Vi snakker
da om at avmystifiseringen av verden har sin begrensning. Men dette er heller ikke
vitenskapens funksjon:
• Vitenskapen skal uttale seg om fakta (herunder også sosiale fakta). Disse uttalelsene
har en annen karakter enn uttalelser om verden. Forskning har ingenting med religion
eller politikk å gjøre; ”kateterets autonomi fra politikken; læreren som verken prest eller
politiker”.
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 7 av 16
SAM3002-H15 VEDLEGG 3
(Side 1 av 2)
Jürgen Habermas (utdrag frå Lokus.no, forfattar ikkje oppgitt / utdrag fra Lokus.no, forfatter ikke oppgitt)
Liv og bakgrunn
Jürgen Habermas er født i Düsseldorf i 1929, vokste opp under nazistenes tredje rike
og fikk oppleve Tysklands grusomheter og sammenbrudd tidlig i livet. Han tok sin
doktorgrad i Bonn i 1954, var professor i filosofi i Heidelberg fra 1962, og i sosiologi
og filosofi i Frankfurt am Main fra 1964. Det ligger en grunnleggende følelse av
ansvar for filosofiens politiske rolle under det meste av hans forskning. I sine tidligere
arbeider drøfter Habermas betingelsene for fremveksten av en demokratisk kultur i
vesten. Han vendte fra midten av 1960-tallet oppmerksomheten mot den politiske
rollen som ulike vitenskaper spiller i vestlige samfunn. Hans kritiske blikk på
samfunnsvitenskapen preget en rekke arbeider i de følgende årene, frem til han ga ut
sitt hovedverk om rasjonalitet og kommunikasjon tidlig på 1980-tallet. Dette arbeidet
ble raskt oppfulgt med utviklingen av en teori om kommunikasjon som basis for
etikken. Hans arbeid på 1990-tallet har bygget en teori om retten og den
demokratiske rettsstaten på dette grunnlaget. Habermas har vært ekstremt produktiv,
og skrevet en rekke bøker, faglige essays og avisartikler. Han har stått i sentrum av
en rekke filosofiske, samfunnsvitenskapelige og politiske debatter, bl.a. diskusjonen
om studentopprøret på 1960-tallet; debatten med Luhmann om systemteorien og
Gadamer om hermeneutikken som modeller for vitenskapelig forskning på 1970tallet; med Lyotard om postmodernisme og med forskjellige tyske historikere om
nasjonalsosialismen plass i historien på 1980-tallet. Nå mot slutten av 1990-tallet er
han levende engasjert i debatten om den Europeiske Unionens fremtid.
Kritisk teori og offentlig diskusjon
Habermas første innflytelse var den kritiske teori utviklet av den såkalte
frankfurterskolen ledet av Adorno og Horkheimer. Disse filosofene videreutviklet
Marx' teori om at den rasjonelle tenkemåte som er satt i system i det moderne
samfunnet bidrar til at mennesket fremmedgjøres i forhold til seg selv, andre
mennesker og omgivelsene forøvrig. Denne fremmedgjøringen skaper en tilværelse
preget av tvang. Det kan se ut som om den rasjonelle tenkemåte som skulle være
vårt viktigste våpen for å frigjøre oss fra gammel overtro og undertrykkelse,
ubønnhørlig skaper nye former for overtro og undertrykkelse. Habermas vil overvinne
dette pessimistiske synet og videreføre den demokratiske arven fra opplysningstiden.
Han finner ut at den demokratiske kulturen hviler på en politisk offentlighet hvor
spørsmål som angår alle kan diskuteres fritt, uten at man må ta hensyn til bestemte
gruppers eller institusjoners særinteresser. En slik offentlighet oppsto på 1700-tallet i
England og spilte en avgjørende rolle for fremveksten av demokratiet på 1800-tallet i
resten av den vestlige verden. På 1900-tallet er imidlertid denne offentligheten blitt
kolonisert av ekspertkultur, massemedia og pengemakt. Habermas mener derfor at
demokratiets grunnlag i dag er i ferd med å bli undergravet, ironisk nok i et samfunn
hvor overbygningen av demokratiske institusjoner er mer velutviklet enn noensinne.
Erkjennelse og interesse
Habermas ser de tenkemåter som er blitt forbilder i institusjonaliserte ekspertkulturer
som en viktig årsak til undergraving av den frie politiske offentlighetens rolle i
moderne vestlige samfunn. Disse tenkemåtene gjør seg også gjeldende i
vitenskapen, og har en tendens til å gjøre vitenskapen blind for sin egen rolle i
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 8 av 16
SAM3002-H15 VEDLEGG 3
(Side 2 av 2)
samfunnet og de interesser den tjener. Han hevder at vitenskapene kan deles inn
etter visse erkjennelsesledende interesser som motiverer og gir retning til
forskningen. Naturvitenskapene er i følge Habermas orientert ut fra en teknisk,
humanvitenskapene ut fra en praktisk og samfunnsvitenskapen bør i følge Habermas
orienteres ut fra en frigjørende erkjennelsesinteresse. Den tekniske interessen har
som mål å gjøre det mulig å forklare gjenstander i verden og forholdet mellom dem
slik at vi kan gripe inn i og kontrollere dem for å produsere ting som er nødvendige
for at vi skal kunne leve. Den praktiske interessen har som mål å vedlikeholde
forståelse i ulike typer felleskaper og den selvforståelsen individene må utvikle for å
bli en del av dem. Den frigjørende interessen har som mål å gjøre rede for
maktforholdene i samfunnet slik at de kan fremstå som legitime for selvstendige og
reflekterte personer. Denne teorien innebærer at Habermas avviser at vitenskapelig
forskning kan forholde seg nøytralt til menneskelige interesser, og at vitenskap som
all annen menneskelig virksomhet fyller en rolle i samfunnet som kan vurderes
moralsk.
Livsverden og system
Habermas mener at den tekniske erkjennelsesinteressen ligger til grunn for et system
av moderne institusjoner som invaderer og uthuler våre personlige livsverdener. I
følge Habermas er det moderne samfunn preget av at hvert enkeltmenneskes
livsverden i større grad enn tidligere invaderes av de systemer som omgir det.
Livsverdenen omfatter all den forståelse som enkeltindivider bygger opp gjennom
sine personlige erfaringer. Dette er den helheten av mening som vi vever rundt oss
gjennom samvær med våre nærmeste, som familie, venner, kolleger. Systemene
omfatter den forståelse som enkeltindivider tilegner seg når de fyller bestemte roller i
aktiviteter som ikke er bygget på deres personlige erfaring, men tvert imot gjør bruk
av bestemte deler av deres personlighet. Dette er helheter av mening som vokser
frem rundt næringsliv, vitenskapelig forskning, offentlig og privat forvaltning og
lignende. Individet kan ikke gå fullstendig opp i rollene som finnes i disse systemene
uten å få en ensidig og oppsplittet oppfatning av seg selv og omgivelsene. En slik
ensidig og oppsplittet forståelse undergraver den enkeltes integritet som en moralsk
person med selvstendig ansvar for sine handlinger. I stedet for å betrakte hverandre
som moralske personer, behandler vi hverandre i stadig større grad f.eks. som
konkurrenter, som forskningsgjenstander eller som klienter. Den praktiske
erkjennelsesinteressen som forfølges i mange former for humanistisk vitenskap
utgjør en slags motvekt mot denne tendensen, men de humanistiske vitenskapene
har til dels hatt et uansvarlig forhold til hvordan fellesskapsfølelse kan misbrukes
politisk. Samfunnsvitenskapen har en splittet sjel, og har trekk fra begge disse typene
av vitenskap. Habermas mener at fremtidens samfunnsvitenskap må utvikles slik at
den kan forholde seg kritisk til andre vitenskaper og rede grunnen for legitim
maktfordeling i samfunnet i samspill med den politiske offentlighet.
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 9 av 16
SAM3002-H15 VEDLEGG 4
(Side 1 av 3)
Moderniseringsagenten
av Erik Oddvar Eriksen
FORSKNING. Universitetets bidrag til allmennytten er uomtvistelig, men det må
settes på begrep og utsies offentlig!
Ingen velgermagnet.
Forskning er ingen velgermagnet. En forklaring kan være at Universitetet har store
problemer med å bryte lydmuren i et trangt medieformat. Formuleringer må være
spisse og utspill provoserende for å fanges opp. Selve mediet for den vitenskapelige
samtale, den rasjonelle diskurs, kan ikke konkurrere med provokatører som setter
sinn i kok.
En annen forklaring på forskningens svake gjennomslagskraft er at universitetet ikke
støttes av noen særinteresser. Resultatene er i stor grad kollektive goder som ikke
kan reserveres for enkelte særlig berørte grupper. Forskerne kan bare begrunne seg
ved å vise til allmenninteresser, og de kan ikke true med å lamme viktige
samfunnsfunksjoner. Uten dem stopper ikke Norge. Mon det.
Basis.
For, en kan spørre hvor samfunnet ville vært uten vitenskapen og de
vitenskapsbaserte profesjonene. Hvordan ville det sett ut uten legene, juristene,
ingeniørene, økonomene, psykologene? Hvor hadde oljeindustrien vært uten
teknologisk forskning, hvor hadde rettsstaten vært uten den rasjonelle rettspleien, og
hvor hadde den administrative og politiske problemløsningskapasiteten vært uten
samfunnsvitere av ulike slag? De vitenskapsbaserte profesjonenes historiske rolle
kan knapt overdrives. De er basis for det moderne samfunn.
Uomtvistelige bidrag.
Forskningens bidrag til vekst og utvikling, til løsning av problemer og kriser av ulike
slag er uomtvistelige. På alle samfunnsområder ser en økende kunnskapsspesifikk
organisering, oppdeling av institusjoner og videre spesialisering og sub-spesialisering
av funksjoner. Det arbeidsdelte, spesialiserte og pluralistiske samfunn vi kjenner,
hadde ikke eksistert uten de fagprofesjonelle. Vi kan ikke tenke oss det moderne
samfunn, med en vitenskapeliggjort kultur og en teknologisk avansert industri og
økonomi, med en rasjonell forvaltning, med utdannings-, helse- og velferdssystem,
uten de profesjonelle og deres kunnskaps- og sertifiseringssystem.
Nå er det nok av feilsteg, ufornuft og katastrofer i vitenskapens kjølvann. Botemidlet
har imidlertid alltid vist seg å være ny og bedre kunnskap. Kunnskapsvegring og
tilbakevending til tradisjon gir ingen løsning, det skaper heller nye problemer.
Vitenskapelige tenkemåte.
Den vitenskapelige tenkemåte er det Universitetet som er bærer av, som en
institusjonalisert refleksjon over natur, kultur og samfunn. Derfor er det viktig ikke
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 10 av 16
SAM3002-H15 VEDLEGG 4
(Side 2 av 3)
bare å se på vitenskapens kontante bidrag til politikk, til innovasjon, til reformer og
nye tiltak. Vel så viktig er den rollen de profesjonelle har i det sivile samfunn, som
basis for meningsdannelse og som kritikere av tidsånden. Det er her opposisjon kan
ha sin basis og kritikk være med til å mobilisere kraft bak sosiale bevegelser, nye
verdier og ny politikk.
Kjernen.
Universitetet er altså en del av det sivile samfunn utenfor stat og marked. Det er ikke
en del av disse selv om det kan høres slik ut i dagens begrunnelse for den frie
grunnforskningen, nemlig at den bidrar til samfunnets omstillingsevne, beredskap,
innovasjon og utdanning. Grunnforskningen har flere begrunnelser og noen av dem
går til kjernen av vår sivilisasjon.
Under moderne vilkår er vi nådeløst utlevert til hverandres evne til å erverve og
forholde oss til kunnskap. Grunnforskningen er den beste garantien for at
kunnskapen har en sikker basis. Moderne vitenskap og opplysning har erstattet den
universelle muligheten for frelse med den universelle muligheten for utdanning; og
det universelle trosfellesskapet med den universelle menneskehet. Refleksjonsstopp,
tradisjon og faste verdier fungerer ikke integrerende. Det ser en i alle forsøk på å
reaktivisere religion som politikkens grunnlag.
Moderniseringsagent.
Vammel dannelse eller bornert selvrefleksjon er heller ikke svaret. Svaret på
integrasjonsutfordringen ligger i institusjonalisering av motekspertise. Ingen har en
privilegert adgang til det bedre argument. I dag er en ekspert bare ekspert i forhold til
en annen ekspert. Universitetet er ikke en dannelsesagent, men en
moderniseringsagent.
Det er ikke lenger felles tro som binder politiske fellesskap, men tilliten til at de
prosedyrer som er etablert klarer å håndtere konflikt og løse problemer. De står og
faller på at dette skjer på en fornuftig og rettferdig måte. Her har en ikke stort annet å
hvile på enn gode argumenter basert på empirisk dokumentasjon, normativ refleksjon
og den stående invitasjon til hele verden om å kjenne dem ugyldig.
Beste garantien.
Det moderne prosjekt er ikke sikret en gang for alle. Fundamentalister av alle slag vil
skru klokken tilbake. Dette prosjektet må kjempes for og utvikles, det må nedfelles i
en politisk kultur og i sosiale omgangsformer. Dette kan ikke påføres utenfra eller
ovenfra. Gjennom å utfordre herskende mentaliteter, påtvinge seg selv og sine
studenter refleksivitet og gjensidig anerkjennelse er Universitetet den beste garantien
for at dette skjer nedenfra.
Vitenskapen representerer en innstilling og en problemløsningsmetode som vår
sivilisasjon står og faller på. Uten dette, intet demokrati, ingen rettsstat og langt
mindre en velferdsstat.
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 11 av 16
SAM3002-H15 VEDLEGG 4
(Side 3 av 3)
Faglig begrunnelse.
Alle politiske vedtak må i dag ha en faglig begrunnelse for i det hele å kunne stå seg i
offentligheten. Vitenskapssamfunnet bidrar ved å levere premisser for reformer, og
det bidrar ved å kritisere programmer og politiske initiativ.
Forskerne kvalitetssikrer beslutningsfatningen, sørger for at motforestillinger
artikuleres. De bringer norske beslutningstagere i forbindelse med det internasjonale
kunnskaps- og rettssystemet. Det gjelder alt fra kunnskap om teknologiske
muligheter, innovasjoner, sykdoms- og epidemibekjempelse, til kunnskap om
rettsordener, politiske og institusjonelle faktorer som må tas hensyn til før
beslutninger fattes. Det er ikke så få norske statsråder som har fått seg en ganske
bratt læringskurve når de har startet i regjeringskvartalet.
Synliggjøre resultater.
Det har vært mye høysang til Universitetets grunnlag og idé, om fri meningsbrytning,
om kritikk og sannhetssøking. Universitetet har en unik suksesshistorie å se tilbake
på. Problemet har vært å kunne synliggjøre resultater. Men for noen er det nærmest
helligbrøde å spørre etter resultater etter som forskningen skal være fri og ubundet,
og den dannelsen Universitetet står for er god nok grunn til at samfunnet skal betale
for sektoren. Universitetets rolle som tradisjonsformidler og fornyer er utvilsom, og
resultater kan være vanskelig å måle, men en kan ikke unndra seg
begrunnelsesplikten.
Universitetets bidrag til allmennytten er uomtvistelig, men det må settes på begrep og
utsies offentlig!
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 12 av 16
Denne sida er utan innhald. / Denne siden er uten innhold.
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 13 av 16
Denne sida er utan innhald. / Denne siden er uten innhold.
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 14 av 16
Denne sida er utan innhald. / Denne siden er uten innhold
Førebuing/Forberedelse SAM3002 Historie og filosofi 2
Side 15 av 16
Schweigaards gate 15
Postboks 9359 Grønland
0135 OSLO
Telefon 23 30 12 00
www.utdanningsdirektoratet.no