Førebuing
Førebuing 23.11.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning Elevar og privatistar Nynorsk Christian Krohg: Gode venner, 1897 Nynorsk Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Informasjon om vurderinga Tekstar Førebuingstida varer éin dag. Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. Du kan samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Omsetjingsprogram er heller ikkje tillatne. Eksamensoppgåvene er knytte til tekstane i denne førebuingsdelen. Du skal ta med deg dette heftet og notata dine på eksamensdagen. Dersom du i tillegg vil bruke andre kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du her, under Eksamensveiledninger studieforberedende: http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/ Bjerke, André; “Barnet”, Fakkeltog, 1942 (utdrag) Christensen, Lars Saabye: Historien om Gly, Cappelen 1976 (utdrag) Holm, Astri: “Fleirspråklegheit ein ressurs”, Adresseavisa 01.06.2010, www.adressa.no/meninger/article1488753.ece (omsett og tilpassa for dette oppgåvesettet) Gibran, Kahlil: Profeten, Bokklubbens lyrikkvenner, 1980. Gjendikta til norsk bokmål av Annie Riis, omsett til nynorsk for dette oppgåvesettet Iversen, Bente: «God gamal årgang», Universitetsavisa nr. 10, 06.06.1996. Tilpassa og omsett til nynorsk for dette oppgåvesettet Krohg, Christian: Gode venner, 1897. Nasjonalgalleriet Parr, Maria: Tonje Glimmerdal, Det norske Samlaget 2009 (utdrag) Riaz, Wasim: “Ungdommer står på venteliste”, Aftenposten 27.01.2015, www.osloby.no/Ungdommer-star-pa-venteliste-for-a-bli-besoksvenn-pa-sykehjem7877824.html (tilpassa for dette oppgavesettet) NOR1049 Førebuing Side 2 av 8 GOD GAMAL ÅRGANG Kven vil ta seg av dei gamle foreldra sine i Noreg? dette meiner Adom er fleire, blant anna korleis Noreg organiserer familielivet. Det finst få frivillige til den oppgåva her til lands. Nordmenn har verken tid, pengar eller særleg lyst til å ta seg av dei gamle foreldra sine. Dessutan betaler vi jo masse skatt for at staten skal gjere den jobben. - I Noreg står kjernefamilien med mor, far og barn heilt sentralt. Det er slutt på at fleire generasjonar bur saman. Når foreldra blir gamle, tek staten over ansvaret, og dei blir plasserte på institusjon. Ingen synest å ha bruk for dei meir. Då er det kanskje ikkje så rart at færre unge nordmenn ser fram til det å bli gamle, seier Adom, som sjølv kjem frå Nigeria. Hadde vi stilt det same spørsmålet i det afrikanske landet Nigeria, ville dei sannsynlegvis berre kikka rart på oss. Det er omtrent utenkjeleg at ungane ikkje tek seg av foreldra sine når den tida kjem. I Nigeria nyt eldre framleis stor respekt og blir sett som ein viktig del av samfunnet. Sjølv om forskjellane i haldningar til eldre er store i Noreg og Nigeria, har Ahams Adom også funne interessante likskapar i sitt doktorgradsarbeid i psykologi. I ein krysskulturell studie har Adom sett på korleis unge vaksne ser på eldre i landet sitt, og korleis dei opplever seg sjølve i forhold til eldre menneske. - Funna mine tyder på at det er vesentlege likskapar, men også interessante forskjellar når ein ser på unge menneske sine haldningar til eldre og det å bli eldre sjølv i desse to landa, seier Adom. Dei geografiske, kulturelle og sosioøkonomiske forskjellane mellom Noreg og Nigeria er store. Dette ser også ut til å prege haldningane unge har til eldre. I Adoms undersøking, som er gjort blant universitetsstudentar, er unge nigerianarar meir positive til det å bli gamle enn norske ungdommar er. Årsakene til Unge nordmenn meiner likevel at eldre menneske har fleire positive eigenskapar enn ungdommar har. Det same meiner unge i Nigeria, men i større grad. - Det er fordi vi i Nigeria har eit heilt anna syn på dei gamle enn nordmenn har. I Nigeria er det storfamilien som er den viktigaste familietypen. Der bur fleire generasjonar saman. Tidlegare undersøkingar har vist at dersom unge har kontakt med eldre menneske, får dei ei meir positiv haldning til dei. Adom peikar på at eldre i Nigeria nyt stor respekt i samfunnet. Dei unge rådfører seg svært ofte med dei før dei tek viktige avgjerder. - Eldre er ein aktiv del av det nigerianske samfunnet, sjølv etter at dei har slutta å jobbe. Eldre menn er overhovud i familien og tek viktige avgjerder, løyser kranglar og gir råd. Eldre kvinner får ofte rolla som barnevakt og gir råd til det beste for familien. Slik har dei eldre ein sterk posisjon både i familien og ute i samfunnet. Av Bente Iversen, Universitetsavisa nr. 10, 6. juni 1996 www.ntnu.no/universitetsavisa/nr10/gamle.htm (25.08.15). (Omsett til nynorsk og tilpassa dette oppgavesettet) NOR1049 Førebuing Side 3 av 8 Barnet Å møte et barn i blikket er mer enn et møte med vår, det er som å dra på en reise tilbake titusener år og ikke bare finne sin egen barndom på ny, men artenes famlende barndom i tidenes morgengry! Profeten Og ei kvinne som heldt eit barn mot brystet, sa: Snakk til oss om barn. Det er som om tusener slekter, glemt av historiens sang lever i ungens lemmer, lever – for annen gang; livet i årmyriader på veien mot det som ble oss, speiles av barnekropper som dråpen speiler en foss! Og han sa: Jeg sitter og ser på den lille som leker på morgenens strand og bygger med flinke hender riker av rinnende sand. Jeg føler at her er den samme famlende, skapende hånd som engang hugget i stenen med urtidens lyn i sin ånd – De kan gi dei kjærleik, men ikkje tankar, Barn! Som viljeløst gjentar selve naturens motiv: Veksten – og bærer i deg summen av jordens liv, gro imot nye former i tidenes evige vår, du lille urtidsvesen på fire velsignede år! André Bjerke, 1942 Dykkar barn er ikkje dykkar barn. Dei er Livets søner og døtrer med sine eigne lengsler. Dei kjem gjennom dykk, men ikkje frå dykk. Og sjølv om dei er saman med dykk, tilhøyrer dei ikkje dykk. For dei har sine eigne tankar. De kan gi hus til kroppane deira, men ikkje til sjelene, For sjelene til barna bur i morgondagens hus, og dit kan de ikkje kome, sjølv ikkje når de drøymer. De kan streve etter å likne dei, men ikkje prøv å få barna til å likne dykk. For livet går ikkje bakover eller blir verande ved dagen i går. De er dei bogane som barna dykkar blir skotne ut frå som levande piler. Bogeskyttaren ser merket på den evige stien, og Han bøyer deg med krafta si, så pilene hans skal flyge langt og fort. Ver glad når du blir bøygd i handa til bogeskyttaren, For slik Han elskar pilene som flyg, elskar Han også den trygge bogen. Utdrag frå boka Profeten av Kahlil Gibran, 1923. Gjendikta til norsk av Annie Riis, omsett til nynorsk for dette oppgåvesettet NOR1049 Førebuing Side 4 av 8 Historien om Gly I boka “Historien om Gly” møter vi Gly som bor på Fredheim Hospits. I rommet ved siden av han bor frøken Monsen. I værelset ved siden av Gly bor frøken Monsen. Frøken Monsen er eldre enn de fleste. Hun får de fleste til å føle seg yngre. Hun klager alltid. Trekk fra vinduet. Sengen. Kranene som ikke virker. Men frøken Monsen blir boende. Det forundrer Gly. Gly interesserer seg for lyder. Hver morgen hører han frøken Monsen: Sengen som knirker idet hun står opp. Skrittene over gulvet mot vasken. Vannet som renner. Stillheten når hun kler på seg. Best liker han lyden av stokken hennes mot trappetrinnene. Problem: Frøken Monsen våkner hver morgen til nøyaktig samme tid. Frøken Monsen har ingen vekkerklokke. Gly hører frøken Monsen komme opp trappen. Han går ut og venter på henne. Hvordan har det seg at De våkner på samme tid hver morgen? Frøken Monsen blir stående. Munnen snurper seg sammen til en liten kvist under nesen. Hun forsvinner uten å snu seg. En morgen hørte ikke Gly lydene fra Monsens rom. Senere hørte han sykebilen. Han oppfanget noen stemmer. En lege og to hjelpere. Så hørte han portierens latter nede i trappen. Noen har fortalt en vits. Et tomt rom. Et plutselig fravær. Under sengen et par tøfler. Returnerte brev. En nøkkel blir hengt opp på tavlen. av Lars Saabye Christensen, 1976 NOR1049 Førebuing Side 5 av 8 «Forskningskampanjen 2014 viser elles at barn og unge snakkar mange språk, og halvparten seier dei bruker meir enn eitt språk eller éin dialekt dagleg. Over ein tredel snakkar tre språk, ein av fem kan fire språk.» Frå artikkelen «’Norsklish’ inntar ungdomsspråket» av Kristine Grue Langset, Aftenposten oppvekst 1/2015 Fleirspråklegheit ein ressurs I dag bruker meir enn 50 prosent av menneska på jorda to eller fleire språk til dagleg som er heilt forskjellige. I 1984 var eg på besøk i ein flyktningleir i Eritrea, der det var mange barn i skolepliktig alder. Enno kan eg hugse korleis barna sat tett i tett under eit stort akasietre, mens dei følgde ivrig med på undervisninga. Etter kvart gikk det opp for meg at desse barna kunne tre forskjellige alfabet. Morsmålet til barna var tigrinja. Dette språket brukte dei i munnleg kommunikasjon med familie og vener. Tigrinja har eit eige alfabet som for meg, som er vane med det latinske alfabetet, liknar på kinesisk. I tillegg lærte barna arabisk og italiensk. Begge desse språka har forskjellige alfabet. I Noreg tenkjer vi sjeldan på at vi berre bruker eitt alfabet når vi skal lære dei språka som har hatt status og interesse i vår kulturkrins. Diskusjonen hos oss har stort sett dreia seg om kor vanskeleg det er for norske skolebarn å lære seg nynorsk og bokmål. Elles er språkdebatten prega av kor problematisk det er at minoritetar får opplæring på morsmålet sitt, saman med norsk. Tidlegare, faktisk så seint som på 1960-talet, var det ei vanleg oppfatning at det å bruke minoritetsspråk gjorde det vanskelegare å lære seg majoritetsspråket. I løpet av dei siste tjuefem åra har både internasjonal og nordisk forsking vist at morsmålsopplæring ofte fremjer læring av majoritetsspråket. Einar Haugen (1906–1994) var ein amerikansk lingvist og professor ved universiteta Wisconsin-Madison og Harvard i USA. Haugen var sjølv ein tospråkleg amerikanar med norsk som det andre morsmålet sitt. Haugen såg mangfaldet av språk i verda som ei NOR1049 Førebuing velsigning og ei kjelde til eit rikare liv for alle som har meir enn eitt språk. Sjølv opplevde han å lære seg det amerikanske språket på skolen og saman med vener. Den norske dialekten fekk han tilgang til gjennom dei norske foreldra sine, som var frå Oppdal. I boka «Babels forbrødring» skriv han om barn som veks opp med to språk at det ikkje har uheldige følgjer å vere tospråkleg, dersom miljøet er godt og støttande. Under slike forhold vil problema med å integrere to kulturar og to språk ikkje bli for store for barnet: «Tvert imot gir det ei tilfredsstilling som i alle fall for meg har vore større enn det eg har fått ved å lære andre språk seinare i livet.» Haugen trekkjer her fram eit støttande miljø og aksept for tospråklegheit som viktige element for å lære seg fleire språk. Korleis blir eit barn som har vakse opp i Irak, møtt i den norske skolen og samfunnet i dag når det har med seg arabisk i den språklege bagasjen? Synest vi det er ein ressurs å få innbyggjarar i Noreg som i framtida kan meistre arabisk så godt at dei kan ha kontakt med menneske og kultur, og utvikle økonomiske og kulturelle band til eit språksamfunn med over 170 millionar menneske? Astri Holm, Adresseavisa 1. juni 2010, www.adressa.no/meninger/article1488753.ece Teksten er tilpassa og omsett til nynorsk for dette oppgavesettet Side 6 av 8 FOTO: ROBERT MCPHERSON Ungdommer står på venteliste for å bli besøksvenn på sykehjem Ballongtrim, Ludo og historier fra annen verdenskrig er noen av stikkordene når tenåringer besøker eldre på Stovnerskogen sykehjem. - Vi snakker ikke bare om én ting. Det er litt av hvert. Det er jo koselig å ha ungdom på besøk, sier Hildur Lovise Lier (93). Siden høsten 2013 har elever fra Tokerud skole i Groruddalen hatt muligheten til å besøke eldre på Stovnerskogen sykehjem. Interessen blant elevene er så stor at man må sende søknad, og deretter blir man kalt inn til intervju før man blir valgt ut. De unge besøker sykehjemmet en gang i måneden. - Jeg ble veldig glad da jeg ble plukket ut. Her hører jeg historier fra annen verdenskrig og gjør andre morsomme ting sammen med beboerne. Jeg har tenkt å ta helse- og oppvekstfag på videregående, og vurderer å jobbe med eldre i fremtiden, sier Sahana Suwaminathan (15) som går i tiende klasse. - Her lærer jeg masse. Blant annet hvordan man skal kommunisere med eldre. Noen ganger kan det være vanskelig å sette i gang samtaler fordi ikke alle klarer å henge med på grunn av sin sykdom. Andre ganger kan det komme uventede reaksjoner på grunn av minner fra gamle dager. Vi må kunne takle slike situasjoner, sier Sara El-Hasan (15). - Forskjellen mellom dagens unge og eldre er enorm. De som er født i Norge de siste 20 årene har bare hatt det godt. De har ikke opplevd dårlige tider og krig som de eldre. Det NOR1049 Førebuing er synd at det er svake bånd mellom generasjonene. Derfor er det viktig med slike møter, sier Ali Al-Jabri (16), som også sitter i gruppen som organiserer hele ordningen. Det var Liv Bergh, diakon i Høybråten, Fossum og Stovner sogn, som kom på ideen om å koble sammen de unge med sykehjemmet. Hun mener at unge og eldre kan lære mye av hverandre. - Hele 27 ungdommer er i dag besøksvenner på Stovnerskogen sykehjem, og i tillegg står 40 ungdommer på venteliste for å være med på ordningen. I disse dager skal vi ha et møte med Sykehjemsetaten. Vi tror at dette kommer til å bli igangsatt for ungdommer i hele byen, sier Bergh. Ungdommer som blir valgt ut får kurs og veiledning før de starter som besøksvenner. Ordningen er også en del av valgfaget "innsats for andre" på Tokerud skole. Det er liten tvil om at de unge blir satt pris på. - Ikke glem oss! Dette sa de eldre til oss siste gang vi var her før sommerferien i fjor. Selv om mange her har demens og ikke husker ansiktene våre, så forstår vi hvor mye disse besøkene betyr for beboerne, sier Ali. Av Wasim K. Riaz, Aftenposten 27.01.2015 Side 7 av 8 Tonje Glimmerdal Tonje er det einaste barnet som bur i Glimmerdalen. Bestevennen til Tonje er Gunnvald på 74 år, og dei to kjenner kvarandre ut og inn. − Tenk å vere bestevenn med ein slik gammal staur, seier Tonje i tunge stunder. – Det er min santen eit sørgjeleg utval vi har her i Glimmerdalen. Men inst inne veit Tonje at Gunnvald hadde vore bestevennen hennar om det så budde ti år gamle barn på kvar einaste tue i heile dalen. Ho er så glad i Gunnvald at det knakar i hjartet. Han er faktisk gudfaren hennar også. Det var modig av mamma og pappa å la ein slik brumlebasse bere henne til dåpen, synest Tonje. Han kunne berre sleppt henne rett i kyrkjegolvet med eit klask, om han var i det humøret. Ja, for Gunnvald kan vere så vrang somme tider at det er heilt utruleg. Likevel ville mamma og pappa at det skulle vere Gunnvald og ingen annan. Dei la Tonje i dei digre nevane hans, og sidan har han aldri sleppt henne. − Kva skulle du gjort utan meg, Gunnvald? spør Tonje ofte. − Då hadde eg grave meg ned og sjølvdaua, svarar Gunnvald. Utdrag frå Tonje Glimmerdal av Maria Parr, 2009 NOR1049 Førebuing Side 8 av 8
© Copyright 2024