1. No category

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Nå er det alvor!
Ta et 8kippertak!
Gå inn for øket utbredelse av «8. MAI»
Ul l
'1
l· :11
«8. Mai» kommer ut i Oslo. -
Abonnementpris kr. 16,- pr. år,
0.32 pr. m/m. - Fåes
.
40 øre. - Annonsepris kr.
I ilØssalgspris
kioSkene hver lØrdag.
Nr. 33 _
i.,
{j Lørdag den 4. oktober 1952
·1
.
6. årg.
SN
O
8. M A I
Tyske våpen
til Spania med
amerikansk
samtyl{.l{.e
Madrid (Privat til 8. Mai)
Politisk nyorienterMnli;:hetene f~r en storkrie ing
i Vest-Tyskland?
"
t
atskilli=- nær_ere enn JUan ror
China arbeider for en utvidet
russisI{.-I{.inesisl~ støttepa}{.t
En tresidig spansk-tyskamerikansk avtale om
leveranse av moderne
tyske våpen til Spanias
forsvar ventes sluttet i
den nærmeste fremtid,
opplyses det på vel underrettet hold i Madrid.
Med henblikk på at øst - Europa
automatis.k begynner krig mot VestEuropa hvis ko.nflikten i Korea blir
utvidet til å omfatte China
Spania har forlangt å få
moderne våpen fra USA, men
amerikanerne har: verget
seg for å gå med på noen forpliktelser så lenge NATOlandene mangler våpen. Vest·
Tyskland har derimot erklært seg villig til å levere
moderne våpen til Spania
temmelig raskt, og denne
plan er godtatt i USIA, også
av den grunn at tyskerne på
denne måte kan hØste erfaringer i sin Våpenindustri fØr
den begynner å masseprodusere våpen for Vest-Tyskland
og Vest-Europa.
Kan en. i nær . fremtid vente en forandring
i den norske basepolitikk?
Paris (Privat til 8. Mai)
I NATO's ho~dkvarter legger man ikke s1("'.11 på at VestEuropa i øyeb1ikket ligger
sterkt utsatt i tilfene av et
russisk lynangreiJ. -Det er ikke
tale om å holde Elben, muligens heller ikk~ Rhinen. De
tropper som er til rådighet
for Ridgway er for fåtallige
og har for små reserver. Deres kampkraft ei' langt mindre enn divisjol)santallet kan
gi uttrykk for.
Selv om russerne vet at de
kan risikere atombombe~an­
grep ved et over fall på Europa, er det ikke sikkert at de
vil la seg skremme aven slik
eventualitet, d1l man i USA
mene'r at russeIne begynner
å få mange atombomber selv
til represalier og dessuten synes å ha gj ort en fantastisk
oppfinnelse, SOnl b,~står i
Østerrikerne
planlegger
erstatning til
jødene
~<_
'
Frankljlrt (Privat til 8. Mai)
sentrere seg om å utdanne
I USA er man ikke overbevist om at disse beregninger
flest mulig troppe. og unholder stikk. Man fortsetter
derstØtte disse med en sterk
der planleggingen etter gammarine og et slagkraftig luftle prØvede strategiske oppvåpen. Atomvåpen kan være
skrifter og vil ikke ta noen
bra, men vil ikke være avchanser. [)let britiske syn og
det amerikanske syn på Vestgjørende.
Europas forsvar begynner
De store allierte militærderfor å bli
manØvrer som er gått av stanoe divergeorende. Amerikan- belen i det «nordlige» forerne hevder at man må kon- svarsavsnitt har etter amerikanernes mening vist at man
savner flyplasser i Nord-EÅ1ropa, d.v.s. Norge og Danmark. Man vil selvsagt overlate base-problemet til de
nordiske lands. suverene avgjørelse, men man kan ikke I
Rapporter som er innlØpet til den allierte etterretningstjeneste fra China synes å tyde på at den kinesiske forhandlingsdelegasjon i Moskva har arbeidet energisk for å
få Kreml til å gå med på en utvidelse av den russisk-kinesiske stØttepakt, slik at SovjetlSamveldet og russernes
utsendelse av langtrekkende Wien (Privat til 8. Mai.
vasallstater i Øst-Europa automatisk skal begynne krig
7wsmiske stri!lør, aven slik
mot Vest-Europa i det Øyeblikk det måtte bli gjort forsØk
Den Østerrikske regjerart at de kan få fly til 'å
på å utvide konflikten i Korea til å omfatte China, enten
smelte i mange kilometers
ing har planer om å yde
ved luftangrep på kinesisk jord eller ved en marine blokade
radius.
en viss erstatning til jøav Chinas kyst.
_
dene for det tap de har
Det eneste lysglimt man har
I Washington er man av den oppfatning at disse raplidt under den annen
porter kan vise seg å være korrekte. Situasjonen skulle vestpå er enJe
. ·. lskmennenes
verdenskrig. Vest-Tyski så flaU nå være atskillig farligere enn for kort tid siden. nye - og hittlf ikke offentland hadde 650 000 jøliggjorte - a,moPPfinnelse
der og har erklært seg
som prØvekjør i australske
rede til å betale en erb!.4tni!lg . 'k;}!': 1. mU!!a!"'d
dollars. I Østerrike var
det bare 2'00 000 jØder,
og det opplyses at
Winston Churchill på NATOforeslå 140000 av dem greidde å
-·Professor Keilhau ha-r tjitf Høyeste rett::~~~~lr.'~ ~~!~=dip::;
b
d
-d
k
ff
ra
10
re
SI
e~ø:~~!_~~~~~e:_.vil
og reffsODDO iøref en
~,Jo'_~~,
Fort. side 4.
E Uer hva det opplyses. i
vel underrettede loretser,
kan man vente en politisk
nyorientering i Vest-Tyskland så snart avtalen ~m
det ettropeiske forsvarssamfunn er ratifisert og
Tyskland har fått sin hele
og fulle suverenitet tilbake.
Det er et tegn som tyder
på at ø.,et bak kulissene forhandles om opprettelsen av
et nytt sentrumsparti, som
skulle bygge på en del av
de eksisterende partier, på
næringslivets menn, de militære og det nå oppløste
sosialistiske riksparti.
Denne oppløsning ha,r
vært en av forutsetningene
for nyorientering, hevdell
det.
Den italienske sosiale bevegelse
ventes å gjøre et stort fremstøt
ved parlamentsvalgene i '1953
Roma (Privat til 8. Mai)
Etter hva Deres korrespondent får opplyst aven talsmann for Den Italienske
Sosiale Bevegelse (Movimento
Siocialcltr.~i2.no) er man i bevegelsen overbevist om at partiet vil gj Øre et meget stort
fremstØt ved parlamentsvalgene i 19153.·
Partiets store samlede personlighet er fyrst Valerio
Borghese, en mangemillionær
som var italiensk ubåtfører
under den annen verdenskrig. Marskalk Graziani er
hans rival. Fyrst Borghese
har sin egen avis, TI Secolo
d' Italia, som arbeider for
M. S. l.'s ideer, men professor
--- -- - _v ------ --
~-
-------.-~~--
- -- --
sere våpen for Vest-Tyskland
og Vest-Europa.
I
-_. .."..-------- --., ...........
I Washington er man av den oppfatning at disse rapDet eneste lysglimt man har
porter kan vise seg å være korrekte. Situasjonen skulle vestpå er engelskmennenes
i så 2014
f'all nå være atskillig farligere enn for kort tid siden. nye - og hittil ikke offentStiftelsen norsk Okkupasjonshistorie,
liggjorte ' - atomoppfinnelse
som prøvekjørec1 i australske
farvann:,
J. . ,
Det forlyder at denne oppfinnelsen er så enestående at
Winston Churchill på NATOmøtet i desember vil foreslå
et langsommere tempo i den
·hold den hele tid har fremsatt. vesteuropeiske opprustning,
idet han vil hevde at de nye
Etterkrigsoppgjøret i Norge «atom-våpen» vil kunne formed en rettsstats mest svare det vesteuropeiske Konl
-llled bryter
l
fundamentale prinsipper. Det tinent på en så effektiv måte
har gått inn ~on: et. ledd i at man trenger langt færre
makthavernes.. . hkvidermg
.
l'Ig
k
dav dl'VI'sJ'oner enn opprmne
UØnskede poht~s e mots~an e-I påtenkt.
Inntil nå er Kellhaus oppsiktsvekkende re. Derfor matte real-Jussen
ofres på hensiktsmessighetens
uttalelse tlet Ihjel
alter.
Professor Keilhaus oppsiktsl sine, siste leveår utga
strid mellom anordningen vekkende uttalelse har hittil
5
advokat Kr. Fr. BrØgger en
og Grunnlovens § 97. An- ikke vært unnergitt noen ofjurtdisk og rettsØkonomisk
ordningen, som senere fentlig kommentar og det er
oppslagsbOk som ga menigble avlØst av lov av 21. vel bare de færreste som kjenmann en utmerket orientering
febr. 1947, er derfor butt ner hans standpunkt i det heom forskj ellige rettsspØrsmål.
grunlaget for etterkr!g's- le tatt. Noen offentlig drØftelI 1951 har. prOfessor Wiltidens oppgjør" med de se må vi nok. heller ikke vente
Erklæringen har vakt
helm Keilhau besØrget en ny
norske nasister» .
oss.
Statsråd
Gundersens
og ajourfØrt utgave av boken.
taushetsparole dominerer enoverraskelse i London
FormOdentlig må det vel
Blant annet har han fått med
nå den offentlige diskusjon.
og Paris, men ingen
en artikkel som heter «Lands- medgis at universitetslæreren,
H. G.
dr.
Keilhau,)
og
med
denne
svikoppgjØret», og som i beprotester
traktning av at det er Lon- uttalelse gir både etterkrIgsdon-mannen Keilha u som er oppgjøret og ikke minst NorOl;' Madrid (Privat til 8. Mai)
forfatteren, er meget lesever- ges HØyesterett en bredside av
kraftigste slag.
I autoritative kretser i
dig.
Madrid
er man meget tilRealjuridisk
sett,
sier
dr.
I den nærmere utredning
freds med den fØrste preom «landssvik-anordningens» Keilhau, kan det ikke rå noen
stisjeseir general Franco
tilblivelse heter det eksempel- tvil om at anordningen var i Vi hitsetter fra «Morgenblahar vunnet under milideb>s
artikkel
24.
septbr.
om
strid
med.
Grunnlovens
§
97
vis:
tærforhandlingene
melselvbyggeren
Ole
Essa
i
Bambat
hele
oppgjøret
følgelig
og
«Ved den form anordninlom
Spania
og
USA.
Amele,
som
med
egne
hender
og
er
deretter.
Men,
fortsetter
gen fikk, bygget den på
rikanerne har nemlig avforutsetningen om at den han, HØyesterett antok likevel a vegne materialer bygget en
gitt en offisiell, hØytideheim
for
seg
og
sin
kone,
og
o.
s.
v.
bare skulle fastsette straflig forsikring om at de
febestemmelser og erstatJa, det skal være sikkert og som i den anledning må betale
amerikanske baser som
tributt
til
staten
ved
å
sitte
ningsansvar for handlin- visst at Høyesterett har «anmåtte stilles til rådighet
på
vann
og
brØd
i
Stathelle
ger som alt var straffbare tatt» l Og når det etter prOfesav Spania på spansk teretter den alm. straffe.. sor Keilhau er på det rene at hj elpefengse<l:
ritorium vil bli forsvaret
er
nordmen«Sannelig
lov, den militære straf- denne antagelse ikke bygger
av usA i tilfelle av krig.
nene
et
lovlydig
og
sinfelov eller den provisoris- på real-juridiske betraktninDenne ensidige ameridig folk. Og det er helke anordning av 22. janu- ger, så er det bare en forklarkanske garanti-erklæring
dig
at
Ole
Essa
er
et
ar 1942. I realiteten betød ing som er mulig. :Dlet er den
uten motydelse fra Spa,
kvalitetsmenneske. Han
imidlertid landssvikanord- Øyeblikkelige hensiktsmessignia har vakt endel overhar
fått
en
behandling
ningen at der ble reist til~ het som har beveget den Øverraskelse i London og Paav dem som rår i dette
tale j en stor rekke saker ste rettsinstans i land.et til å
ris, men det er ikke komlandet, som kunne gjort
som aldri var blitt påtalt treffe avgjØrelser som er strid
met noen offisielle pro-ham
til
en
farlig
mann
dersom denne anorlIning med Grunnlovens § 97 både i
tester fra E'ngland og
for vårt samfunn.. Men
ikke var blitt gitt. Legges ånd og bokstav. Det har> med
Frankrike til Washingdet
begynner
å
bli
manrealjuridiske betraktnin- andre ord vært prinsippet om
ton, opplyses det i Madge nu, som ofres for
ger til grunn, lar det seg at «målet helliger midlet» som
rid.
tvangsreguleringene
insåledes hevde at lands- har gått igj en. Man har tØyd
nenfor det norske desvikanordningen sto i på «antagelsen» i begge' ender
mokrati.»
strid med Grunnlovens § slik at den ble hensiktsmessig
kunne bli farlige for dagens
97 som, forbyr å gi lover for Øyeblikkets behov.
Ja, det eir riktig nok det. norske «demokrati». Mentilbakevirkende kraft. Professor Keilhaus utred- Var vi ikke kvalitetsmennes- vi lar oss ikke provosere. SkuHØyesterett har dog an- ning understreker meget kraf- ker, var vi ikke lovlydige og ta går nok i åker'n en vakker
tatt at der ikke foreligger tig den påstand som vi på vårt sindige, ville sikkertl mange dag, selv uten vår hjelpl
--Professor Kellhau har ~lttc. Høyesterett
og rettsoppgjøret en kraftig bredside
4'
Realjuridisk sett, sier han at lands.
svik-anordningen var
strid
Grunnlovens § 97
============
SN
O
En i di g garantierklæring fra
U.S.A .. til Spania
nene lor «et t;ap ue IHU'
lidt under den annen Roma (Privat til 8. Mai)
Partiets store samlede perEtter hva Deres korrespon- sonlighet er fyrst Valerio
verdenskrig. Vest-Tyskland hadde 650 000 jØ- dent får opplyst aven tals- Borghese, en mangemillionær
der og har erklært seg mann for Den Italienske som var italiensk ubåtfører
rede til å betale en er- Sosiale Bevegelse (Movimento under den annen verdens..,t..tnL"1g p~, 1. mUEard Sociak Itr.!iano) er man i be- krig. Marskalk GJ;aziani er
dollars. I· Østerrike var vegeIsen overbevist om at par- hans rival. Fyrst Bor~hese
det bare 2'00000 jØder, tiet vil gjøre et meget stort har sin egen avis, TI Secolo
og det opplyses at
fremstØt
ved parlaments- d' Italia, som arbeider for
140000 av dem greidde å valgene i 19;53.·
M. S. l.'s ideer, men professor
unnslippe.
Hovedproblemet
Den tid vil komme, uttalte Massi har nå også begynt å
for Østerrikerne er om man talsmannen, da vi kommer til utgi en avis under navnet
skal betale e,rstatning til dem å skaffe oss over 50 prosent Nazione Sociale, som legger
som undslapp eller bare' til av de aVgitte stemmer. Da vil vekt på de sosiale problemene
etterkommerne etter dem vi omskape Italia etter våre og på det vesteuropeiSke samsom mistet livet. I øyeblik- ideer, som slett ikke er fascis- arbeide.
ket er det bare 12 000 jøder tiske og slett ikke har noe
med diktatur å gjøre.
i Østerrike.
[.Dlen øster>rikske regjering
Etter hva Deres korrespon- MARIE HAMS.UN
har hittil hevdet at jØdenes dent får opplyst hos nØytrale arbeider med en bok om sin mann.
krav burde rettes til Tysk- politiske
observatører,
er Den blir ikke bare en usedvanlie;
land, ikke til Østerrike. En man ikke i tvil om at M. S. l. og dyptgående skildring av den
annen vanskelighet er at rus- kan vente «en meget betyde- store dikter, men også en selvbioserne i sitt område av Øster- Hg stemmetilvekst i 1953». De grafi, som forteller om hennes
rike har beslaglagt alle jø- andre pOlitiske partier håper barndom og ungdomskamp. Boken
diske eiendommer og al{tiva stadig at det vil oppstå et er ennå ikke ferdig og kommer
som ble tatt fra jØ_dene un-I brudd mellom M. S. I.'s bor- ikke ut fØr neste år og da på
der krigen. Russerne betrak- gerlige og radikale flØY, men tysk. Senere vil den bli ute;ltt i
ter disse aktiva som tysk i M. S. 1. forsikres det at man Danmark og Sverige. Når den
eiendom i utlandet, og al{ter vil holde sammen. l denne kommer på norSk er uvisst. Spoå beholde dem som avdrag på forbindelse henvises til par- rene skremmer.
tysk krigsgj eld.
tiets store landsmøte i Aquila
Arsaken til at den øster.. nyiig, da det møtte over 600
rikske regjering gjerne vil IØ- delegerte fra alle deler av «THE FLAGSTAD
se problemet er at USA har landet. Diskusjonens bølgel MANUSCRIPT»
protestert mot loven om am- gikk hØyt, men man samlet heter en bok som i lØpet av hØBnesti for tidligere nasjonal- 'seg om en felles .resolusjon ten vil foreligge på det intema.sjososialister. Man har inntrykk som ble vedtatt enstemmig.
:tale bokmarked. Den er riktignok
av at denne protest vil bortMens den borgerlige del a\ ikke skrevet av Kirsten Flagstad
falle hvis Østerrike ordner partiet legger hovedvekten pi: selv, men aven av USA's beste
seg med jødene.
å gj enreise Italias storhet ~<Negre», som fra hennes 'egen
arbeider den radikale flØY munn har fått beretningen om
AMERIKANSK
log s å for ~n fullsten~ig sam: hennes bevegede liv som kunstfunnsmesSlg nyordnmg p;;
I kOr?o~ativ . basis. lnteres.sant nerinne. Utenlandspressen sier at
ORnENSV~SEN.
:man med særlig interesse imøteFØr den annen verdenskrig er ImIdlertId at den :adl~aIE ser hennes fremstilling av det melkunne man ikke tale om noen flØyen er mer europeIsk mn lemværende, som slk.apte kald luft
egentlig amerikansk utdeling still.et enn den borgerlige. DE mellem henne og noen av hennes
av ordener men gang på gang radIkale - med professor Er landsmenn - hvis hun da i det
savnetl ~esident Roosevelt ~esto Massi i spissen - gå] hele tatt Ønsker å komme inn på
en utmerkelse til dem han mn for et Europas Forenh denne sak, som de fleste av henville hedre på samme måte Stater.
nes forfØlgere idag helst vil
som hans allierte. Hans tan- - - - - - - - - - - - - glemme.
ke fallt da på The American VALERIAN ZORIN
Legion of Merit og den er skal nå avlØse Jailoob Malik som
senere benyttet i stigende leder av den sovjetrussiske deleTIDENES' TEGN.
utstrekning. Den siste som gasjin ved FN. Zorin er fØdt i
India vil fra november
fikk den var forresten den 1902 og er således fire år eldrE trekke seg tilbake frå. all
ennå umyndige kong Feisal enn Malik. Hans navn ble ver- aktiv deltagelse i Koreakri~­
av Lrak, som har besØkt USA. densk,ient under omveltningene i en etterat premierminister
Man regner nå med at Legion Tsjekkoslovakiet for snart fem år Nehru gjentatte ganger har
of Merit er et av tegnene på siden og han betegnes som er: rettet kraftige angrep mot
at USA ikke er noen lokal- mann som er en smidig diplomat dem som har ansvaret for
makt, men at anvendelsen av av intellektuelt tilsnitt, men sam- krigfØringen. Således vil Inmakt og at anvendelsen av tidig robust og handlekraftig. Han dia ikke sende aVlØsning til
medalj en er opptaleten til var ambassadØr i Praha fra be- det ambulansekorps på 300
organ.isering av et rasjonelt frieiS. en til kort tid fØr omveltnin- mann, som skal dra hjem i
amarikansk
ordenssystem, gen og ble siden utnevnt til Vise-I hØst. Det begynner så smått
skriver amerikanske blade.
utenriksminister.
å rakne.
Stateli
IneUllesket
I
2
8. MAI.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Torp i U.S.A
Redaktør Arvid B. Arntzen
Disponent
P. Gerh. Berge
Utgitt av Interessentskapet «8. Mai»
Midlertidig adr. Kierschowsgt. 5, Oslo. Telefon 37 76 96.
T~'ykt for
A.s Sambandstrykkeriet i Viking Boktrykkeri.
Def sløve demokrati
Hvor stolte kan vi alle være
over at vår statsminister nu
motta es i Det hvite hus og i
andre hus i U. S. A. Torp taler
og tolkes dag ut og dag inn.
Hans begeistring for den
amerikanske kapitalisme er
like stor som hans ungdoms
begeistring for Lenin og bolsjevismen. F. B. I. har nok
Torps navn i sitt intenlasjonale kartotek, men så lenge
de li:an bruke disse folk i sin
globale strategi, så spiller det
ingen rolle om det er Tito eller Torp. Ba.re nordmennene
burde skamme sig over å h
sig representere av overlØpere. Det kan være undskyldelig
fcl' et stort folk ikke å kjenne
Stne egne., fortid, men vi kjenner dem. U. S. A. har selv oppdaget betydningen av ikke å
slippe noen nær statsstyre!,
smn tidligere har sverget til
andre idealer. Erfari.ng har
lært dem, at folk som har
p.riset den rØde reVOlusjon ikke er til å stole på, selv om de
er blitt aldri så demokratiske.
.Man må jo ba,re le av U.
S. A.'s visum-bestemmelser
som forbyr en f. h. v. frontkjemper å komme inn i Statene, når en tillate.r folk som
tidligere bar det brukne gevær på sitt jakkeoppslag. Og
som begrunnet sin holdning
med, at man ikke vilde bære
våpen for kapitalistene mot
Arbeiderstaten i øst.
Hvor blir det da av fornuften i logikken. Eir der ikke nok
renhårige i Vesten til å vinne
over bolsjevikene. Må man
raske med sig alt en kan få?
Torp & Co., mens de folk der
har ofret alt i kampen' mot
kommunismen vises den koIde skulder?
Hvorfor ble ikke Torp i
Washington spurt om hva
han hadde gjort med de tusener av frontkjempere som frivillig og uten Marshallhjelp
tok standpunkt mot kommunismen.
U. S. A. sier at det ikke vil
blande sig inn i de enkelte
lands politikk. Vi sier: Gjør
ikke Amerika det, bygger det
sitt hus på sandgrunn. En
rekke av U. S. A.'s medarbeidere i Eurbpa må slaltes ut,
ellers risikerer man at de frivillig sjalter sig ut når U. S.
A. hal' bruk for dem.
Observatør.
sl~amplett
på det
norsl~e foll~
NÅ ER DET'ALVOR
En ny protest
Vi har tddligere omtalt
Ester Torps motige ord i Morgenbladet nr. 186 om å slØyfe
dette med A«nasjonal holdning» i annonser og skjemaer.'
hun har nå fått medhold av
ennå et motigmenneske. Jo~
han Djupevik skriver i samme blad 25 .. aug. fØ,lgen9-e:
Det er en skamplett på det
norsJcefolk,
fremdeles å
føre på' søknadsslcdemaer,
attest for god nasjonal holdning under okkupasjonen.
Esler Torps artikkel bringer i erindring en episode
fra en krigsrettssak fra Stavangor i vinter mot en gutt
som 001'13 ål- i 1945 da frigjøringen kom.
Gutten hørte hjemm.e i en
NS-familie, faren var sjømann og seilte med Bergenskes ruteskip i den for oss
liVSViktige fart på Hamburg .
Derfor ble gutten nektet påmønstring tilsjøi og som en
logisk fØlge derav nektet
han militærtjeneste.
Således kan dette krav ut-
arte til at politiet fører opp
på attesten at foreldrene
eller besteforetdrene hadde
vært medlem av N. S. eller
en eller annen slektning.
Under okkupasjonen hadde
vi spørsmål om politisk innstilling, det var meget mer
ruml1~elig. Også god nasjonal holdning under okkupasjonen, er et politisk spørsmål og har intet med nOlJ'skhet eller norsk Sinnelag ,I
gjøre.
SN
O
Det var jo slik ståhei med demokratiet, da
den annen verdenskrig endelig ble slutt,
ut man skulle tro, at nå gikk verden inn
i en ny epoke med fred, fryd og frem~
skritt. Nå skulle det bli slutt med fagstyret., skreven god demokrat i en venstreavis, så skulle folket selv bestemme. Og
vi så hVlOrledes det: gikk.
Det fØrste LJm ble gjort, var å Tydde opp
blant og etter dem, som ble tatt av raset
på nederlagsmennenes side. som fluer på sukkervann samlet den nye tids kvinner og menn seg, og de surret omkring, så de nesten brakk ryggen tDplutselig nasjonal holdning, helt glemmende sin u~lderdanighet, sin geskjeftighet og sin svartebØrs, som d~ drev mens de krigfØrende
nasjoners beste kreftler ga sitt liv i skyttergravene og i
de bombeherjede b~er på alle fronter.
Men hvorledes er det så gått senere hen? Den sosiale
reVOlusjon,' som imens har funnet stied så å si i all ubemerkethet, utjevningen av kllsseforskjellen ,og fellespro.,
grammet istedetfor praktisk idepolitikk har ettlerhånden
fØrt til en følelsenes avkjøiing, til en grå tåke over samfundslivet, som truer hele meningen med -{let demokTatiske st~Teset( Når det baTe kan stables på benene 51(
mot 49 stemmer er alt i crden, det er demokTatiet, og
de 49 har intet å skulle sagt.. ReVOlUSjonen er gjennemfØrt slik, at det vitterlige Eertall i folket underkues av
det kunstllge' flertall i stortingssalen, og dette kunstige
flertall har ført til slØvhet og selvoppgivelse, mens den nypolerte ledergjeng turer frem i overmotlog underbygger
sine stillinger ved å sette sine mesf) ortodokse menn inn på
alle strategiske punkter med en lang fremtid for øye. Det
er den nye form for diktatur, som er i emning, byråkratiet
blomstrer, og såvel nærings-livet som det åndelige liv ensrettes i folkestyrets navn.
Dettie' er fasitten. Men et håp er det allikevel ennå: Det
er frykten for fremtiden og det bevisste savn av kvinner
og menn, som kan inspirere, begeistre og sette noe nytt
igang i stedet for bare å administrere og la seg administrere. T dette savn sØ'ker flere og flere etter de politikere,
virkelig politikere, som kan formå å ruske opp r i'~kene og
få folk flest til å tenke ut 07er skatteterminen og neste
dags skjemautfylling. Vi hal' lenge rqptl på dem, men slØvheten er ennå så stor at vi hittil ikke har kunnet merke
annen reaksjon:mn bitterheten og harmen. For å være
optimistisk vil vi si, at dette er allikevel noe, og så får vi
håpe, at det ikke er politisk poliomyelitt, men bare litt, Leserbrev til «8. mai»
En
LØTdag den 4. oktober 1952
__
L~
_ _ _ _ L"! -Il ___ -11_
I denne, særlig jor vårt
land, farefulle tid gjelder
det it samle folket i forsoningens
ånd,
ikke
it
~~~~, k:e~' o~æ~~n:::k!~~g~
splitte.
ta feil, men det er dårskap
å utdype sine mistak bare
for prestisjens skyld.
Et godt stykke til forsoning
ville være å frigi alle politiske fanger.
Vær. så vennlig å betale
kontingenten. H vis ikke alle nå
gjør sitt, vil det bli meget tungt
10
for oss a
fortsette
._ _1
B
k ·enom
d
esa gietav.~I ysel
N å kommer turen til Sverige
SpØrsmålet om den svenske regj erings beslag a v tysk
JOHAN DJUPE VIK.
eiendom etter kapitulasjonen
kommer nå W å rulles opp,
forteller «Fria Ord». Budskapet om" dette kommer
ikke uventet, sier bladet.i ,Deres kiosk, så ring til vårt Bonnoverenskomsten gir rikkontor, Oslo 377696 eller tignok ik.ke den tyske regjerskrivet . brevkort til vår
ing noen uttrykkelig rett til
ekspedisjon, Kierschowsgt. 5,
Oslo. De må ikke gå glipp av å få den tilbake, men den gir
noe nummer.
tyskerne mulighet for ad forhandlingsveien å SØke å gjenHelst av alt vil vi se Dem II vinne den. I Økonomiske kretsom fast abonnent. Det lmst- ser i Vesttyskland har man
er 16 kroner pr. år.
lenge forberedt seg på dette.
Beslaget av tysk eiendom
I lØpet av de nærm(~ste 6 i Sverige foregikk etter en
uker vil vårt nye trykkeri mellem de allierte og dell
være i drift, og da vil bladet
hvis økonomien tillater det svenske regjering inngått avkomme regelmessig hver uke. tale, etter hvilken det nØitrale
Er «8. Mai» utsolgt
Rettsstaten
I «Morgenbladet» for onsdag 1. oktober skriver lli. jur.
Helge Klæstad fØlgende:
Det er trist å være vidne
t,l hvordan norske myndigheter f'or tiden fjern~r seg fra de re.ttsprinsipper som er grunnlaget Itr.,enrettsstat.
Haag 26. september.
Helge Klæstad.
Dommer ved den internaSjonale domstol.
,
.
J
utgivelsen
*
*
Sverige påtok seg en folkerettsstridig servil tj eneste for
seiersmaktene til skade for
det
beseirede
Tyskland.
Schweiz på sin side hevdetl på
en langt anderledes respektinngytende måte sin selvstendighet enn Slverige under
utenriksminister Undens svaf
ke ledelse. At tyskerne or all
fremtid skulle finne seg i en
,lik fremferd kunne ikke venees. Med de alliert!es eget samtykke kan den tyske regj ering
nå melde seg på i hr. Undens
departement.
Et Hamburgerblad minner
om at konfiskasjonen av tysk
privateiendom i Sverige omfatter verdier til 500 mill. kr.
)
Da far
du detl
,
I dagens trøsteslØ'se boligdiskusj'on sier den ene: Hvis
j eg ikke snt;rt får et sted å
b.a, blir· j egaal.r - l)enannen
svarer: Ja, 'da får du et sted
å bo!
"
Det ligger etl dypt alvor i
denne repli:kkveksel. Det er
vel og bra å ta seg av de syke
og hj elP. elø.se, men tiden burde
snart være' kommet også for
l
n.o.VV'!o
(:!r\-rn
+':1
C'''(T't1O,'Y'Io
na
r\t'Y'
~; ~+
I
Jødene har aldri vært
noe .stort problem i Norge.
Når de i de siste måneder
påny er kommet frem i søkelyset:, skyldes det feiringen av 100 års-minnet for
_,'_
~J ___ .L_
• __ .............
! ... 1,.,...
+.... I"\C"ha
omtaler han også «Quislings- brudd på grunnleggende
styrets blodskyld» og spør: re' te pr:nsipper, men gjorde
« .... hvorfor protesterte ik- en eneste et alvorlig forsØk
ke anstendige medlemmer av på å stoppe «føreren»s fremNS, mens forbrytelsene fore- ferd? Antisemitene- i partiet
gikk?» Han tilføyer: «Selv var mere hØylydte».
ho trotto>, h.,.,. rløt ",klfl.-rtøt n1\
n:ot ør "nO'o.n hø.1'Y11'Y\
•
................... ,.,... .....
Dette er fasitten. Menet håp er det allikevel ennå: Det
er frykten for fremtiden og det bevisste savn av kvinner
og menn, som kan inspirere, begeistre og sette noe nytt
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
igang i stedet for bare å administrere og la seg administrere. I dette savn sØ'ker flere og flere etter de politikere,
virkelig politikere, som kan fqrmå å ruske opp i' .~9.kene og
få folk flest til å tenke ut 07e1' skatteterminen og neste
dags skjemautfylling. Vi hat' lenge rqptl på dem, men slØvheten er ennå så stor at vi hittil ikke har kunnet merke
annen reaksjon:mn bitterheten og harmen. For å være
optimistisk vil vi si, at dette er allikevel noe, og så får vi
håpe, at det ikke er politisk poliomyelitt, men bare litt,
stivhet i nakken etter alle anstrengelsene med nasj onal
holdning som plager menne3kebarnene. Med litt; planmessig trening kan den overvinnes, men den bØr komme
snart for at stivheten ikke skal bli kronisk
Når vi i lØpet av hØsten
kommer inn i ordnede
forhold med hensyn til
trykning og distribusjon,
vil vi sette pris på en
Øket kontakt med våre
I
•
UTENRIKSKRONIKK
me karakter som Peronismen
i Argentina. Ja, man kan vel
si, at general Ibanez' seir i
Chile er en paraleU tH general Naguibs kup i Egypten.
Både i Sydamerika og i den
nære Orient er det «de underved en sittdown streik. Han utVikledes revolte» som har
fikk ved valget i hØst omtrent funnet sted.
likeså mange stemmer som siChile har vært sterkt avne motkandidater tilsammen, hengig av USA. Hva tinhet
og man kan vel gå ut fra at har vært for Bolivia, er kobparlamentet, som innen 50 beret for Chile, og den pris
dager skal godkjenne den nye som USiA vil betale' for kobpresident, ikke kan komme beret, er liv eller dØd for lanforbi ham.
det. Og idag mener befolkIbanez del Campos t,riumf ningen, at USA har betalt for
kom overraskende. Ved siste lite. Chile har ikke fått så
valg til parlamentet fikk hans meget ut av prisstigningen på
tilhengere bare 18 av de 146 råvarer under, KorealITigen,
mandater (deputerkamret og som man 'hadde regnet med,
3 av de 44 i senatet. Forklar- mens prisstigningen på laningen på hans nyvundne seir dets importvarer er blitt
må søkes i de samme forhold hØyst fØlbar. Under disse forsom for noen måneder siden hold har den gamle antiyanførte Estenssoro til makten i keebevegelse fått vind i seilBolivia, hvor, andets Økono- ene.
miske avhengighet av utlanDen industrielle utvikling i
det og den sosiale utilfredshet Chile, som har foregått i
hadde skapt jordbund for en I samarbeide med amerikansk
sosial nasjonalisme av sam- kapital, har Ø,ket proruksjo-
har valgt sin
Hvor meget betalte du for
brødet dengang Ibanez var
president og hvor meget betaler du nå? Det var slagordet under presidentvalget i
Chile, som påny har bragt
den 75 år gamle general Carlos Ibanez del Campo tilbake
til makten.
Dette val~ har krav på
større interesse enn pOlitiske
begivenheter i Sydamerika e1lers er gjenstand for. Chile er
ved siden av Uruguay den
mest «europeiske» av de sydamerikanske stater og i tyve
år har landet hatt demokratisk styre, mens de fleste latinamerikanske stater har ført
en slingrende kurs' mellem
diktatur og oligarki. Men nå
har altså Chile av egen fri
vilje valgt en diktator, som
folket for 21 år siden fordrev
omtaler han også «QuisIings- brudd på grunnleggende
styrets blodskyld» og spør: re't'pr:nsipper, men gjorde
<{. • • • hvorfor protesterte ik- en eneste et alvorlig for~Øk
ke anstendige medlemmer av på å stoppe døreren»s fremNS, mens forbrytelsene fore- ferd? Antisemitene' i partiet
gikk?» Han tilfØyer: «Selv var mere hØylydte».
baketter har det skortet på
Det er ingen hemmelighet
åpen erkjennelse fra denne at jødeforfØlgelsene og adfer.
leir. Forklaringen må være at den mot frimurerne vakte
de fremdeles er blindet a v harme i vide kredser innen
rasevrØvlet og tror på faren NS, men de stod maktesløse.
for jØdisk verdensherredØm- Det var nå engang'Okkupame».
sjonsmakten somoostemte
Med sin utpregede sann- eg den hadde mange medlØhetssøken har overlægen i en pere ikke bare innen NSI men
senere artikkel erkjent, at også utenfor. Vi så da 'Også
det ble, protestert og anfør- - for vår del med bekl!:l,geler partiorganet «NS Måneds- se og gru - hvor villig det
hefte» 15/12 1942 og davær- norske ordenspolit~ fulgte or..;
ende biskop FrØylands pre- dren cm å arrestere og sende
ken i Vår Frelsers kirke i jØdene til samleleirene. Og vi
Oslo 1/2 1942 som kritiserte hp r vel heller ikke glemt traog protesterte mot jØdefor- gedien ved Skrikerudtjernet,
følgelsene. Han legger til: som ble oppklart først et,ter
«Forhåpentlig dadlet også okkupasjonen. De, som denandre av partiets medlem- gang ranet og drepte det jømer og medløpere QuiSlings diske ektepar, var som bekjent hjemmefrontfolk og de
gikk fri. Men - er dermed
tragedien med de jØdiske
dig nye revner. F'Orholdet
Nå er det imidlertid ikke flyktninger fullt oppklart? Vi
mellem de antiklerikale radi- bare de «skjortelØse» som har kan ikke besvare dette spØrskaIe og de klerikale liberale bragt Ibanez seiren. Kvinner- mål idag og det vil vel også
har ikke vært godt og også ne hadde for første gang rett bli vanskelig å komme tilpå venstre flØY "ar det util- til å stemme og de synes å ha bunns i det.
fredshet med den fungerende samlet seg 'Om den sterke
Hva v å r stHling til· jØdene
president Videlas styre som mann. De vet jo hvor skoen angår, vil vi henvise til, at vi
ble beskyldt for korrupsjon trykker i den daglige hus- allerede i mars 1949 offent.
og tilgodeseelse av handels- holdning.
liggjorde den internasjonale
bourgeoisiet. Mens de radiVed dette presidentvalg erklæring om menneskeretkaIe sØ'kte å sikre landet mot har U:SIA i tilgift til sine ellers tighetene og har gåtti helt og
utenlandsk utbytning ved å mange bekymringer måttet, fullt inn for dens prinsipper.
legge særlig store skatter på fastslå at, at WaShington har Dlen betyder vern om indide utenlandske firmaer, som fått nok en uvenlig innstillet, videts rett og frihet mot
arbeider i landet, vil Ibanez regjering mot seg på den overgrep, den avviser diskrinasjonalisere dem. Han har vestlige halvkule. Det er na- minering på grunn av rase og
forØvrig formulert sin politikk turIig at \ de ledende ameri- religion, den lover full likestilsåledes: Det skal være slutt kanske politikere er bekym- ling for alle. Dermed er alt
på oligarkiet, plutokratiet og ret over hvorledes de pOlitiske sagt. Og hadde alle så helinnflytelsesrike personers inn- og Økonomiske forbinneiser hjertet som vi gått inn for
blanding i landets styre. med Chile vil komme til å hevdelse av menne.sketettigSamtidig lover han sosiale re- arte seg og det fortelies da hetene, hadde verden, '. og
former et,ter de samme linjer også om hemmelige for- vårt eget land sett, annerlesom Peron, og det sies da og- handlinger med representan- des ut idag.
så at det hersker det aller ter for den chilenske nasjoFor oss er således j Ødebeste forhold mellem Peron nalforsamling for om mulig nes stilling i Norge ikke noe
og Ibanez samtidig som det å forhindre Ibanez' godkjen- problem og vil heller ikke bli
går..~ rykter om at Peron Skall nels,e som president, som må det, hvis ikke jØdene selv i
ha betalt, en hel del av ut- skje innen 4. november, men sin opptreden" overfor oss og
giftene til hans valgkam-I det er vel å spenne buen for' de Øvrige utstøtte av sampanj e.
hØ it.
.
1 funnet selv skaper problemer.
I
SN
r~hile
I
o
lesere i form av «leser-I
brever». Vi skal i den ut-
Da får du detl
O
Til våre lesere!
U. S. A. sier at det ikke Vill
blande sig inn i de enkelte
lands politikk. Vi sier: Gjør
I dagen~ trøsteslØse boligikke Amerika det, bygger det
sitt hus på sandgrunn. En diskusj on ,er den ene: Hvis
rekke av U. 8:. A.'s medarbei- j eg ikke sIJart får et sted å
dere i ~urbpa må ,sfaItes ut, be, blirj eB'~tl.l. - Den annen
ellers risikerer man at de fri- svarer: Ja, 'da får du et sted
"
Jødene har aldri vært
villig sjalter sig ut når U. S. å bo!
Det ligger etl dypt alvor i noe .stort problem i Norge.
A. har bruk for dem.
denne replikkveksel. Det er Når de i de siste måneder
Observatør.
vel og bra ~ ta seg av de syke påny er kommet frem i Si~­
og hjelpelØse, men tiden burde kelyset;, skyldes det feirinLeserbrev til «8. mai»
snart være" kommet også for gen av 100 års-minnet for
dem som til syvende og sist de første mosaiske trosbeStortingstidende
må bet,ale' omkostningene.
Jeg vil gjerne fØlge med i Det å bo, og ska p e nye kjenneres ankomst til Norge
norsk politikk og i stortingets hj em er nå viktigere enn alt og Det mosaiske trossamarbeide, men det er et! bry- annet, for det bet yder frem- funds 60 årsjubileum.
IfØlge offisielle tall var ansomt arbeide. Dlagspressens tiden for hele" folket. Men den
talletav medlemmer i Det
referater er for kortfattede og oppgave har' «velferdsregj ermosaiske
trossamfunn i 1946
strekning plassen tillater ~eget av det som. jeg vil vite, ingen» ikke formådd å lØse.
fmnes overhodet! lkke omtalt. Det skulle ,under andre for- oppgitt til 559 mot 1359 i
1930. I mellomtiden hadde vi
ta inn slike leserbrev,! Riktignok har vi noe som
hold være mere enn nok til
men betingelsen må væ-J heter «,stortingstidende», men at den burde forsvinne og opplevet den tyske okkupasjon og tvangsforflytningen
•
I så sent som idag har jeg ikke
re at alle skrlver kort og fått mere enn til nr. 262, og overlate maktlen til dem, som av jØdene fra Norge til Tyskbåde kan og vil. For oppgakonsist. I denne rubrikk det ,betyder forhandlingene ven er ikke: ulØselig. Se bare land.
skal vi også besvare 19. juni. Er virkelig s~ortinget på Vesttyskland, hvor hele .. Sannhetssøkeren, overlæså maktesløst, at det lkke kan
ge J'Ohan Scharffenberg har
spØrsmål, så langt våre sørge for at dets egne for- byer reiser seg av ruinene i to kronikker i Morgenbladet
etter fem års Ødeleggelser og
beskjeftiget seg med jØdene
evner og Plassen, tillater. handlinger blir trykt søk at syv års okkupasj on.
«Stortingstidende» kan komi Norge etter 1851, da grunnAl,' tsa: Vel møtt l Leser-, me ut noenlunde, ajour. S,k, al
lovsbestemmelsen om forbud
spaIten!
folket oppdras til dem'Okrati, gelser ati det får vite hva som mot jØdenes opphold i Norge '
'
er jo en av de første betin- foregår.
ble strøket. I disse kronikker
diktato~
nen med 80pet. i lØpet av de
siste 15 år,men samtidig er
både industriarbeiderne og
grubearbeiderne blittl mere
klassebevisste og det har øvet
sin innflytelse på valget.
Kommunistene fikk ved valget i 1947 ialt 91 204 stemmer, d.v.s 16,5 pet. av de avgivne stemmer, men kort tid
etter ble partiet forbudt. Ved
presidentvatgt i hØst fikk den
kandidat, som de satset på,
bare 51,984 stemmer og det
tyder på at Ibanez har fått
adskillig a ~ de kommunistis'
ke velgere i over på sin side.
«Den nasj ohale befrielse fra
imperialism,en» er som bekjent .den fØrsteetappe på
vei-en til k!ommunismenog
kommunistene kan JO' se
Ibanez so~ et redskap for
denne etappe.
Det demokrati, som har
hatt makten i de siste årtier
har ikke !vært særlig solid
Det bestod av mange småpartier og de radikale har hatt
ledelsen, men regj eringsblokken har i de siste år slått sta-
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
LØ'rdag den 4. oktober 1952
En
8. MAI.
veteran fra sei I~ Tvangsdirigeringen
'skutenes. tid
I en analyse av de pOlitiske
brytninger i Norge skriver H.
B. i det svenske ukeblad «,Fria
Ord»:
«I årtiet 1935-45 mistet
Arbeiderpartiet sin negative
karakter og ble istedet nasj 0nalistisk, roya.ist~sk, militaristisk og drev ikke lenger noen
kamp mot samfunnets privatkapitalistiske grunnvold.
Det ville ikke:Tenger gi, arl:>eiderne den Økonomiske makten, men tvertimot gi staten
den Økonomiske kontrollen,
en stat under deres egen ledelse. Istedetfor den gamle
statsfiendtligheten trådte I,>n
sterk
statsØentralisasjon
frem. istedet! for å undervurdere den politiske virksomhet
ville man Øke den politiske
regjeringsmyndighets
makt
på alle områder. Denne tendens har fått· partdets kritikere til å påstå, at norsk sosialdemokrati hal' fått en nasjonalistisk (nazistisk!) tendens,
og at partiet pnder innflytelse av liberaleren Wilhelm
Thagaard baner vei for kommunistiske ide,er og samfunnsformer. - Når alt kommer
til alt er part,iet kanskje bare et typisk uttrykk for denne vår egen tid: Uten å være
klar over sake sØker det en
synthese mellem den nasjonalisttiske th~en og den kommunistisk,e antithesen. Disse
tiden, at en tidsmessig bevegelse på den parlamentariske
grunnvolden må SØke sine
impulser hos. dem begge».
Amerikanerne· og Europa
Kriti~ke
Den tidligere tsj ekkiske
oberstlØitnant F. O. Mikche
har skrevet en bok Unkonditional Surrender» som har
vaku stor oppmerksomhet.
Forfatteren hevder at Europas nåværende u.holdbare
stilling, for en stor del skyldes
in tervensj oner.
Amerikas
Hadde de amerikanske pOlitikere studert Europas historie, ville de ha værtl forsiktigere i Teheran, Jalta og
Potsdam. Denne kritikken er
ikke grunnløs, skriver en forfatter i selveste Gøteborgs
Handelstidning, hvor den
tjekkiske oberstlØitnants kjetterier utlfØrlig ,refereres. La
oss citere:
<<lJle som tapte den siste
krigen, var ikke bare tyskerne, hevder Miksche ,men hele
den vesterlandske civilisasjon, Amerika innbefattlet.
For vestmaktenes krigspoli-
SN
O
Trygve Gundersen fra Porsgrunn, seilskuteskipper og shippingmann, fyllte 75
år den 2. oktober
Fo.r o.ss som er satt uten·
for o.g tapt våre statsbo.rgerlige rettigheter, heldigvis ennu i fle.re år - ,
er det fornØyelig å være
vidne til at det såkalte
borgerskap nå har fått
sitt eget landssvikernppgjø,r. Nå er nesen ko.mmet ned på hurrapatrintene fra 1945. Selve æren (lommebo.ken) trues
nå på det alvo.rligste. Den
gang det dreiet seg o.m
vår lnmmebok o.g våre
f.ramtidsmuligheter tok
man det ikke S3 nøye.
Selv gamle venner benyttet anledningen til å sko.
seg på en, nål' de mente
det var en sjangse til å
rane N. S. fnIks fo.rretning.
Hvo.rfo.r da dette hyleknr nå? Forretningsstanden blir nå gjo.rt til gjenstand for de meto.der,
so.m det framtredende
organ «Farmand» gikk
go.d fo.r.
Husker man ikke Fellespro.grammet? Er det såkalte f.rie næringsliv så
stupid po.litisk, at det ikke «måtte ha fo.rstått» at
det var forrederi mo.t
deres interesser å alliere
seg med de gamle Mo.skva-lakeier - mo.t den
nasjonale ungdo.m.
Hva gjør det o.ss, o.m de
nå blir flådd. FØrst tjente de seg rike på tyskerne
o.g okkupasjonen fQr såsnart som 8. mai 1945
kom å slå seg til riddere
på sin nasjo.nale (o.g
lØnnso.mme
ho.ldning)
under krigen.
Støttet disse folk oss fØr
krigen i vår kamp mo.t de
nåværende makthavere,
so.m snart ska flå dem?
Nei, dengang var de o.gså
så fo.r f'eige og ego.istiske
til å to.ne flagg. Det er
ikke no.e rart at Det no.rske Arbeiderparti ikke
ak~r på deres skrik nå.
1945>· 'Var prØveåret. De
holdt ikke mål. Nå skal
de i stØpedigelen. Finnes
det ikke et eneste mannfo.lk innen handelsstan-
TidsJenomener
3
F1regattskipet «Høvding», ka ptein Gundersens siste skute.
[)let er ikke mange igj en a v
den gamle norske skipperstand fra seilskutenes store
tid
den tiden da norsk
skipsfart og norsk sjØIDannskap grunnfestet sitt ry over
hele verden. Men her og der
sitter det ennu en grånende
olding og mimrer om den
gang da s~Øfolk var sjØfolk og
ikke fabrikkarbeidere. _ Det
var andre tider den gang, j ajaja san.
Men .oppe i heiene i Telemark sitter det en kar aven
annen type: en sprek ungdom på 75 år og likevel
veteran fra seilskipenes tid.
Det er Trygve Gunder~en fra
Porsgrunn, sjømann, senere
kaptein og enda senere kjent
forretningsmann innen shippingverdenen. En kan spØne
hva en gammel sjømann skal
langt oppe i huttiheita i Telemark - men mannen påstår
faktisk at han trives der, og
da så.
Den 2. oktober fylte Trygve Gundersen 75 år. Han er
fØdt i Porsgrunn; faren var
skipsreder eller rettSl'€
Skibsrheder Leif Gundersen,
Egentlig var det meningen at
Trygve skulle bli lege,men
det passet ikke, som han selv
verse meglere), ville den norske skipsfarten· ha støtt på
uovervinnelige vansker.
Nå har Trygve Gundersen
oppgitt ItIl forretningsvirksomhet og trukket seg tilbake
til heiegården sin, Myklid i
Skafså. Han er sprek som en
guttunge på femti. Men han
har ikke alltid vært like
kj ekko Som så mange andre
gode menn så han i Nasjonal
Samling muligheten for en
nasjonal fornyelse. lian meldte seg inn, og fikk naturligvis svi for det. Kort et,ter arrestasjonen ble han meget
syk og gjennomgikk to opera·
sjoner som tok sterkt på ham,
Men tro bare ikke han ble
lØslatt av den grunn! Ikke
før var han såvidt på bena,
så rett fra sykehuset tilbake
i konsentrasjonsleiren med
ham. Vi som så ham den gang
trodde ikke han skulle overleve det. Men det er seigt stoff
i slike karer .~ og idag på
sin. 75 årsdag er han sprekere
enn noen gang.
Under okkupasjoneh· var
Trygve Gundersen en god
mann å ha for mange mennesker. Det var ikke få som
bad om hjelp. både til det ene
Minnebok og
minnelund
Den utretteliile forkjemper for
den danske sosiale
oppreisning
for dem, som· ,politisk ble dømt
og forfulgt i
Danmark ettør5.
mai 1945, reda{ctøren av «Re vi·
Siam>, redaktør: A. Olesen) hvis
valgsprog
er
fremfor alt»,
«8andheten gaar
luf tatt tanken opp
om en minne]j,k og en minnelund for
dem;:s-om
nenes ojore.
ble bakmen-
«Bakmennenes had,
utryddelses- og !orfølgelsestrang
flammer like vildt, og enten det
,beulerkuiul:er
tikk fØrte med seg allvårlige begivenheter erkjenner en
misstak, hvis historiske fØI- av Tysklands aktive motstanger er uvisse. Demokratiet be- dere under den annen verfestet sin seir gjennem to denskrig, at det hele er grepkapitulasjoner uten vilkår, et galt an. Dette så vi og sa
som kommer til å vise seg å vi, dengang det var farlig,
være skjebnevangre. Den før- 0g vi handlet deretter med
ste galt Tyskland, som helt den fØlge at vi ble dømt og
be eliminert! som maktfaktor stemplet som «demokratiets
og buffert mot direkte inn- fiend0r». Hva sier så bakfly tel se
fra Ikke-europeisk mennenes tjenere, som dØmområde. pen andre ulykkeli- te oss, idag? Forstår de ikke,
ge kapitulasjon var viktigste at de har vært redskap for
bastion i Asia».
krefter, som i all sin grusomIfØlge den tsjekkiske for- het vi hele den hvite verdens
fatteren må deu ved siden av undergang for så å kunne
Tyskland Skapes et fast sam- triumfere på dets ruiner. Vi
fundslegeme i Central europa krever ingen blomster, men
med Østerrike som kjerne. I vi forlanger at de som tok så
sin nåværende form kan fatialt feil, skal erkjenne at
Østerrike ikke fortsette å eksi- vi gjorde rett og at vi skal
stere, da landetl utgjør en ha den oppreisning som de
potentiel fare for hele Cen- formår å gi oss, mens det entraleuropa. Hvis det ikke blir' nå er tid. De bør gjøre det,
mulig å Skape en Donaulan- for de har ikke noe håp om
denes union, så kommer et å bli tatt i bakmennenes tjenytt Anschluss til å bli uunn- neste ennå en gang. Der Mohr
gåelig, mener Miksche.
hatt: seine Pflicht getan, der
VAr herres mØlle maler Mohr kann gehen. Og hvor
langsomt, sier man, men alle-I ska han så gå? Vi har ingen
rede syv år etner de fatale i plass for ham.
2 800 millio.ner kroner
har Norge fått i Marshallhjelp o.g pra.ktisk talt
.---J
alt er gave. Itillegg til
dette har vårt forsvar
fått eno.rme summer
Våre anerkjendte saueskinnsforede stØvlettsl'
so.m vi ennå ikke har
nedsatt i pris.
o.versikt o.ver.
Alt dette er betalt a v de
Herre, i brunt og sort fetltlær kr. 102.amerikanske skattebeDame, i brun og sort bokshud kr. 81.talere og bevilget av konSkisko. Herre kr. 60.-. Dame kr. 55.gressen. Det er likefrem
Skriv eller ring.
gigantisk, men hva ville
AfS Fjo.rdane Sko.fabdkk,
ha skjedd, hvis USA ikke
Nordfj ord.id.
hadde ko.mmet til hjelp?
Det er lett å svare: Da
hadde vårt land med
den lettsindige finans- levert til handlende o.g fo.rbrukere i tønner innve~et nette
ledeIse ha vært banke- 90 kilo. fo.r den lave pris hen'3.o.ldsvis kr. 120.- og 140.-.
rott fo.r lenge siden.
Tenk så på Finnland.
Tross de store krigsherjinger har finnene betalt leveres i kasser a cirka 60 enkilos pakker.
Leveres handlende' og forbrukere rimelig.
de blo.dige krigserstatOm ko.rt tid kan påregnes kjØpt ny Isterfetsild.
ninger til Russland og
Telegramadr. Havneraas, Kr.-ltUnd N.
det er skjedd uten no.en Telefon no. 1630.
bistand fra vest o.g til
fo.rbauselse over hele
A/li
den skakkjJ}rteverden,
Kristiansund N.
so.m ikke' vet hva SISU
er.
Herrestøvletter
Damestøvletter
Skisko
Prima nysalta U er - Klippfisk - Sild
Prima skinn og benfri klippfisk
Otto Otteseu-Ilavneraas
Vekkerur
Rullegardiner
- --
....................
....uu".L.L.1..1\.'l..L
va.", lai
Ila-Hl.
v
l
~VUl ~a
"Ol".
IHt·H! utal oGtl1i:",
så for f'eige og egoistiske
til å tone flagg. Det er
ikke noe rart at Det norske Arbeidru-parti ikke
ak~r på deres skrik nå.
1945~ var prøveåret. De
holdt ikke mål. Nå skal
de i stØpedigelen. Finnes
det ikke et eneste mannfolk innen handelsstanden som kan stå fram
(som har mot til det) å
erklære de nåværende
makthavere krig på kniven. Finnes der ikke lenger innen borgerskapet
folk, som uten å være betalte sekretærer, har interesse a v aktivt å bekjempe den langsomme
bolsjevisering av Norge?
Hvorfor spise og drikke
og rope hurra for de
karene som vil Ødelegge
""",;),
reaalCtøren av «Revi-
sion», redaktør' A. Olesenl hvis
valgsprog
er
,lf..Sandheten gaar
fremfor alt», har: tatt tanken
opp
om en minneaqkl og en .minnelund forctem;;1som bleba1cmennenes opre.
«Bakmennenes had,
utryddelses- og. forfølgelsestrang
flammer like V21dt, og enten det
nu skyldes marir!lende vilje eller
evne, eller nærmest begge deler,
~ar politikerne :ikke formaaet at
stanse det, der blev sat igang for
7-8 åtr siden» sier han i en artikkel i sitt utmerkede blad «Revision» som utkpmmer i Aabenrå. Minneboken: vil komme og til
minnelunden er det stillet en naturskjØn plett til rådighet. Når
tiden snart er' inne, må det siste
tak tas, sier '. han.
::: i~~;~:t ~~!!!a:~v:or~~ Vi på vår side, vil også ta disse
går innenlands som man
saker opp, men vi har ennå
skal
bekjempe' uten- mange anære oppgaver som først
lands? Nemlig statssosia- må løses, deriblant dem å få ut
Hsmen?
av statsfengslene alle dem som
DIet er jo engang slik: - ennå sitter ,s011!-.A-statens fanger
For å tjene penger må
man være, slu, lur og fordi de ble på ~in post i de fardyktig. Må forstå å be- lige år og røktet sin gjerning på
handle sin neste, så han tross av tysk'erne og de alliertes
får tillid og derved mulig- herjinger på vålt kyst etter samgjøre eventuell fortjen- t,ykke fra den fhv. norske regjeeste på ham. Moralsk
mot og holdning kom- ring, som trodde å kunne bestemmer selvsagt i annen me over folket herhJemme i sin
rekke. Det er det som er landflyktighet.
forretning. For å bevare Vi bør lære litt av den uforf'ortjenesten må man ha trødne danske redaktør, som
andre egenskaper, da trosser den svinnende opposisjon
må man ha mot når en
bir innsirklet av røvere. og som taler Roma midt imot.
FØr kunne man betale
voktere for jobben, nå NYTT FLAGG. .
er det rØverne som for
kapitalistens regning holVerden har fått et nytt
der vokterne. (rSkatte- flagg. Det er kongeriket Liflåernes byråkrati). Mot byas. Det er en Tricolore:
kan ikke kjØpes, men det svart, rød og grønn og i midkan Ødes ved å være for ten omkranset aven stjerne.
lur og for smart. Slikt Den rØde farve symboliserer
tar på karakteren, det det libyiske blod som ble utkanman se på ansiktene i~~~tsv~~~eel'~~~'~h ~~~:b.kl:~
til . en:del' av dem ~m
6"
iH;kymret for sine ofrene og det'glf'ønne' er Isgryn.
lams tradisjonsrike farve.
Jeg så selv enrepresentativ forsamling av disse
de hårdt oppe i d.et.
herrer, mens de beleiret
Hvor mange rettferdige
Reichskommissar for å
trenges der for å redde
få gode bestillinger og
situasjonen, trenges det
samtidig støttet «Heime-I
som i Sodoma ti? Prøv
fronten». De slapp med.\
nå å finnne disse fram
skrek~n dengang ved a
fØr def el' tor sent.
gå lØS på oss, nå sitter
Harald med beinet.
SN
faktisk at han trives der, og trodde ikke han skulle overda så.
leve det. Men det er seigt stoff
norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Den Stiftelsen
2. oktober
fylte Tryg- i slike karer ,~ og idag på
ve Gundersen 75 år. Han er sin 75 årsdag er han sprekere
fØdt i Porsgrunn; faren var enn noen gang.
skipsreder eller rettere
Under okkupasjonen - var
Skibsrheder Leif Gundersen. Trygve Gundersen en god
Egentlig var det meningen at mann å ha for mange menTrygve skulle bli lege, men nesker. Det var ikke få som
det passet ikke, som han selv bad om hjelp, både til det ene
uttrykker det. Og kan noen og det andre, og Trygve sa
undre seg over det - fØdt aldri nei.
Var det en som
,og oppvokst i en sjØfartsby skulle sendes nordover, eller
og sØnn aven Rheder var det en jøde som ble arrestert, ikke underlig at, sjøen lokket. Trygve Gundersen skrev sØk16 år gammel strØk han til nader. Alt før krigen var han
sjøss. Han avanserte hurtig, i styret for et fond opprettet
og alt i 1901 overtok han av idrettsklubben Urædd til
førerposten på fregattskipet 'bygging av turnhall i Pors" '«Norge», av farens rederi, grunn. Da krigen kom, satt
som vikar for gammelskip- han alene og forvaltet fonperen som var på permisjon. dets midler. Under hele okkuGundersens fØrste tur som pasjonen nektet han å legge
kaptein gikk fra Elmdem i bal- fram regnskaper til folk som
last til St:. John, New Bruns-' var ute etter å få beslaglagt
wick, hvor han lastet trelast pengene - og etter krigens
for Melbourne. Derfra gikk slutt fremla han for styret
så ferden videre rundt Kapp regnskap og midler i skjønHorn med en hvetelast for Le neste orden - han hadde i
Ha vre.
all stillhet Øket fondet med
Alle skipene til Gundersens 23.000 kroner.
rederi gikk uforsikret den
Ale som kj enn er. Trygve
gang. Det var en stor risiko, Gundersen, og det er ikke få,
men når så skuta kom hj em kj enner ham som et bunn
igjen, fikk aksjonærene 52 % hederlig og hjertegodt menutbytte!
neske. Vi Ønsker ham en lang
Senere fØrte Gundersen og' fredelig livs aften på heiefregattskipene «Heimc.1al» og gården i Telemark.
«HØvding». Men da unionsDagfinn Gjessing.
kampene var på det verste og
det så ut som det, kunne bli
gJ"
krig, gikk han i land i Newcastle .og reiste hj em for å
'
melde seg frivillig. Alt i 1899 Vestberlins borgermester, Reuthadde han gj ennomgått et her, forteller denne historie:
frivillig kursus for' å kunne En fet russisk hund var nådd
gjøre tj eneste som underoffi- helt frem til jernteppet, da den
seJ,' i tilfelle krig. Nå kom han fikk Øie på en pjusket kjøter på
ombord i monitoren «MjØlner» den annen side. Ja, sa den rusog tj enestegj orde som under- siske hund, jeg tenkte det nok
offiser-I der.
at slik har dere det i den forGundersen bega sj Øen i bannede kapitalistiske verden. Se
1905.. Så startet han den på meg, hvorledes vi har det'
landskjente assuranseforret- med nok å spise og ingen bekymningen sin, som han senere ringer. Kom over til oss. Hvordrev opp til landets nest
for vil du ikke? -Ja, sa den
største. Riktignok ble han i pjuskede, magre ldØte:r, på en
",d937 1anmeldtav forsikrings- måte, ville jeg nok gjerne kom·,
rådet .for «ulovlig assuranseme, men det er bare det at jeg
virksomhet» og idØmt en
setter
så stor pris på å få lov
mulkt på 100 kroner. Men
til å gjØ!
Gundersen
appellerte
til
HØyesterett. Dit kom saken
aldri. Stortinget måtte for- DET ER SAGT:
andre loven. Norske skipsreThi slik er menneskenes
dere erklærte' at uten den lodd: Både de som kryper og
virksomheten som Gundersen de som flyr, skal ende der
og mange andre drev (bl. a. hvor de begyndte.
Hvalfangerforeningen og diThomas Gray <1716·1771>.
Afå lov fil å ø
I
I
\
I
I
jinger har finnene betalt
de blodige krigserstatninger til Russland og
det er skjedd uten noen
bistand fra vest og til
. forbauselse over hele
den skakkjØrteverden,
som ikke' vet hva SISU
er.
Sokneprest Eystein Poulsen uttalte i Morgenbladet 26. 2. 48:
«Det !år mer og mer opp for folk
at rettsoppgjøret som det er l&gt
an: er en stor ulykke for folket,
fra hvilken side man enn ser
det».
Siden den gang er det gått 412
.år, men ennå har i,kke våre makthavere firet på det vesentlige, på
det at tiden nå skulle være inne
til et krafttak for å få ende på
den store ulykke. Vi tror ikke at
de ville tape på et tilbaketog, og
de ville i hvert fall oppnå at det
ble borgfred her i landet og at
de i historien ville få den milde
dom, at de feilet storligen, men
gjorde alt for å bØte på det gale
og bringe landets rettsvesen tilbake til ære og verdighet.
O
-_ .. _ - ...
'nå-er'
Avholdsfolket fører oss nå
for annen gang inn i dette
motbydelige heimebrenneriet
Opp med prisene, ned med
brennevinshandelen ! Hva vil
skje når sukkeret blir fritt?
Men stemmer ikke kartet med
terrenget så er delt selvsagt
terrenget s,om er feil. Avholdsfolket gir seg nok ikke.
I Europa er det en alminnelig ØnskedrØm, at islam gjør
det forreste og midterske
østens' folkemasser immune
mot kommunismen. Man finner enslags tæøst i denne tanke på samme måte som man
for korte år siden trøstet seg
med at kinesisk kommunisme
var enslags agrarbevegelse og
ikke virkelig hårdkokt Stalinisme. Denne vesterlandske
tankegang er uten tvil et
resultat av den kommunistiske desinformasjonsvirksomhet
etslags sovemiddel,
som skal bedØve centrer i
Vestens
selvbevarelses:nstinkt. Her har ikke bare
statsmennene, men også den
naivt redigerte og statsdirigerte vestpresse en stor skyld.
V i, som forlengst gjennemskuet humbugen, er satt utenfor, og de andre sover videre
- omenn nå i urolige drømmer.
.leveres i kasser a cirka 60 en kilos pakker.
Leveres handlende' og forbrukere rimelig.
Om kort tid kan påregnes kjØpt ny Isterfetliild.
Telefon no. 1630.
Telegramadr. Havneraas, Kr.-lfUnd N.
Otto Ottesen-Ila"neraait
A/~
Kristiansund N.
Vekkerur
Rullegardiner
i prima ensfarget eller InØILlWet
Kr. 18,10 - 21,50 - 23,50
duk
kjøpes fordelaktig hoø
24,75 - 25,50 - 27,50 og
34,60.
A. E. NUMMEDAL
Sendes mot oppkrav.
Tlf. 93 B - Vik i Sogn.
Urmaker R. Gjessing,
Prøver og priser etter altDrammen
modning
.,__-..______= - c _ .~_ _ _ __=~
.
_ _ __
Vi kan igjen
skaffe de etterspurte hjulsea med 16" aluminiumsfelger. pristn er kr. 25 0,- u~en gummi og kr. 350,med gummi.
Vi sender gjerne
over hele landet mot forskudd eller oppkrav.
A.S. Kongsberg Bilopphogging
og Skr2-phandel
Lager: Kongsberg Dampsag
DAlUEKAPER
i helull-gabardin. Den alltid
moderne og populære raglan:
fasong. F'arve: Beige, blå, brun
og grønn.
Med belte og hette kr. 263,5C
og lu. 287,50.
Med belte uten hette kr. 248,og kr. 272,-.
Returrett. Rett til ombytting
HERREKAPPER
i
helull-gabardin, Raglanfasong. Farve: Beige, blå O§
brun.
HERREDRESSER
syes etter mål. Skrivette:
målskjema og tøyprøver.
P. Sp~~~em
-Sk.redderi og konfeksjon;
Aukra
~ELVSTENDIG
GARDSKAR!
35 år Ønsker ny plass fra
14. okt. - 1. nov. på et sentralt sted på et mindre
gårdsbruk hvor god leilighet
fins. Ønsker opplysninger og
lØnnstilbud under
Bill. mrk. «Ordensfolk».
Urett mot frontsykesøstre
Røde korssøst,er med spesialutdannelse.
Vennligst meld Dem i redaksjonen.
Interessert gårdbr.
Eidsvoll off landsgymnas 1922-1945
I
Attersyn og Utsyn. Uppgjerd.
Ved J. FredrIk Voss
I kom. hos Bokhandlar Per
Noen få stiykker Rheinmetall
Nes, Rena.
Reiseskrivemaskiner m/ tabulator, koffert og 1 års garanSolid mann
ti kan omgående skaffes fra
lager. Pris kr. 640.-.
med god utdannelse, regnskaps- og jordbrukskyndig.
SVERREi JACOBSEN.
Vant med skog-, sagbruk- og
Ilseng.
snikkerkyndig, sØker stilling
SalDlere ~
som bestyrer, formann el l. fra
Større samling norske og 14/4 1953 hvor husrom kan
utenl.riasj.sos. hefter, bøker, skaffes. Ev. SØkes ny forpaktaviser selges. Skriv efter liste ning fra samme' tid.
til NILO, boks 5, Nygard,
Bill. mrk.: «Alt har interesGjØvikbanen.
se» nr. 247.
8. MAI.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
LØrdag den 4. oktober 1952
Mainbrace en del av den tyske
Blind høne .OPPI(LARINGSLINJEN
La oss samle oss om den!
forsvarsplan?
Ii:an også finne
Franskmennene ønsker «Linje -)}, tyskerne {( Lommestrafegi»
VIen ifØlge Speidels plan som den roUe en tysk hær skal
lar fått sterk tHslutning fra spille i det europeiske forsvar,
~onand, gjelder det for enhver og så får man imens se tiden
pris å holde fotfestet, hvorfra an. Det er nemlig så mange
man kan rette motangrep, og politaske skjær i sjøen, at man.
det gjelder om å holde havne- fØrst må ha dem klarlagt fØr
ne hvortil det kan sendes for- det kan bli noe alvår av et
sterkninger fra England og felles forsvar. FQ,r tyskerne
USA. I amerikanske flåtekret- står rehabiliteringen i første
Jer kan man regne med stø tite rekke, og det blir ikke noe av
til Speidelplanen idet det er en virksom tl)Tsk hær, før alle
lY avgjørende betydning å. «krigsforbryterne» er' lØslatt
holde de russiske undervanns-, og har fått sine b~orgerlige retbåter sperret inne i øst er- tigheter tilbake.
sjøen.
Danmark har også sine proGeneral Ridgway har i den blemer med basepolitikken ,iste tid oppholdt seg i Tysk- for ikke å tale om Norge, som
'and for å studere de man Øv- idag synes å være bare en unrer som foregikk der og for å derordnet brikke i det store
irØfte med tyske eksperter, spill.
skuffelse forsåvidt som det
ikke vil bli nOE: resultat av det
i den retning en hadae tenkt.
Tenkemåten på det hva
<;om ivrer for nytt parti, er
antagelig denne: Vi kan ikke
vente noe tilfredsstillende resultat av de gamle partier
Jeg sitter og leser i «Småle- sannhet», fortsetter han:
angående vår sak. Ergo må vi
«Det er ikke noen tilfelnenes Amtstidende» for 6. sepskride til handling selv: dandighet at Djevelen kalles
tember, og under rubrikken
ne nytt parti. D.v.s. man melØgnens fyrste i den hel«Tidens tanker» finner j eg et
ner å kunne klare det selv,
lige skrift. Det brof'este
oppsett av den utrettelige
ta saken i sin egen hånd.
han fØrst og fremst sikMen vi er ikke sikker på
kronikØr Alex, Johnsens
rer seg i menneskets hjerat det t e er veien, ja tviler
åndsbr'Cder stiftskapellan
te, heter nØytralitet. Sistort pi det. Vi mener deriSverre Riisøen. Jeg skal åpent
den har han ingen vanmot at tid ener den faktor
erkjenne at jeg vanligvis leser
sker med å gjø,r'e svart
30m vil komme til å utrette
hans produkter med adskillig
til hvitt».
mest i den henseende, og derskepsis og med mange skulderfor
er den beste forbundsteltrekk; men denne gang har
p~ verdenskrig
nr. 2 var
han likevel noen linj er som brutt uti sa Kongen ved åple for vår sak. Og dette i tUfår meg til å minnes ordt3:ke:: ningen av det overordentlige
legg til den o p p k l a r ing
over dette stykke.
Storting den 8. septbr. 1939:
man har lagt vekt på, og
fremdeles må legge hovedarIdet! han påstår - og det «Norge må i denne krig holde
seg
strengt,
nøytralt,
og
jeg
beidet
på, vil, bli det som
har .han sikkert rett i - at
gjør utslaget tilslutt,. Og kan«en lØgn kan gjentas så ofte har herom utferdiget de nødskje er det u t v i k l ing e n
og med en slik maskinmessig vendige kunngjØringer».
Disse
ord
uttalte
Kongen
i
sin mening at nettopp de
presisjon at den får karakter
egenskap
av
statsrettslig
instisom fikk lovbruddet og uretaven ferdiglaget\ selvfØlgelig
tusjon, altså som Kongen i
ten istand, skal være de som
statsråd.'
gjør det hele godt igjen, de
eller fred, men på hva vestHvor dypt ordene i virkeligd
og ingen andre. - Tenker vi
kunne si det «som et var», oss o.n og ser nøy.e etter henmaktene kaller den kalde kri- heten stJakk, viser til overmål betyr vel ganske enkelt at "an
dinger og forhold, så kan vi
gen. Det er mulig at russerne Kongens og regJ'eringens utenog med ham regJ'er:ngenl .
ikke unngå å se at nettopp
kan miste noe av den militæ- riksminister, Halvdan Koht, . 1939 sa det sll'k som «det
.
,lik er det erfaringene vise:r
re overlegenhet, ~om de opp- når han i sin bok «Utanriks- l.l k k e var». M an h a.dd
e lage t det. Og tenker vi enda mer
nådde, i de år, da USA og politikk fram til 9. april 1940» seg en l'ten pr'vat re~ervat'c
l "
l ' att.er, finner vi at dette er det
England nedrustet, men de skriver fØlge.nde:
11tal' i og bonyttet
eg av
me
18
s
riktigste, det som der er visbygger i hvert fall opp en po«~men eg kan godt
' .
t om «or d me d d ob - dom
prmslppe
og forstand i. Eksemptentiell styrke med henblikk
no seie som det var - at belt ~unn». Hva det fØrte til, Iene som bekrefter sannheten
på fremtiden.
eg meinte vi ikkje skulle ta kan JO noen. hver av oss ut- i dette, skulle vi ikke behøve
I alt det støv som hvirvles
nØyt.ralitetskrenkingane
tale oss om Idag.. A fare. med i ei gå så langt etter.
opp omkring den bebudede
eins frå båe partane i den usannh~t o~ u.ærlIghet brmger I 'Derfor: la oss heller i størpartikongress har vi villet rekrigen som var ventande. bestandig l SIste o~gang
re grad samle og konsentrere
ferere de nØkterne tall og avEg ville ikkje at ei britisk lykke. Bedre evner .~kke den oss om det vi hittil har samholde oss fra spådommer om
nØybraiitetskreroking skulle herre som Sverre RllsØen re-I
..
hvem som skal overta den
føre oss ut i krig med Stor- spektfullt utstyrer med stor let oss, la oss med større enegentlige
ledelse etter Stalin.
Britannia. Skulle det ikkje D
samle
~
i« », a' ta h'an d om'D
s_.e t'lh
l
en . het
O pog
p kstyrke
l a r ing
sl' noss
. enom
Det er intet som t,yder på at
lulckas å holde oppe nøytra- , geres interesser
. .
l. • J
,
•
'tt
. 'kk",
. .
~
Vlkdals og Hovdens lInJe, som
l,
alderen har hatt noen synzteten, sa ma e vt l le l
E;llers. skal J~g denne g",.~g Ihittil, gjennom skrifter og
derlig innvirkning på herskenoka tilfelle koma i krig ogsa underskr~ve herr RllS- bladet og Forbundet _ uanren i Kreml, og omenn han
på tysk side».
Øens beme~knmg om at en. sett. hvilke partiskygninger de
vil avlaste seg noen av de
At prOfessor KoM i 1947 løgn ~om gJ~ntas Of.t~ og med enkelte hører til. Denne endaglige byrder, vil hans ånd -..._ _..."......,""'....ar,,__ =
maskmmesslg _preslsJ~n, får het vil lettere komme istand
fortsatt komme til å gjen- '/'karaktere.n av «ferdl.glaget, og samle flere, om det som
nemsyre administrasjonen. kjenner deres dumheter og selvfølgeh~ sannhet». 'Il behØ: smaker av parti (også NS)
Innenrikspolitisk spiller det I deres krigspontentiel og inn- ver bare a tenke på tiraden l helt blir satt ut av betraktda liten rolle, hvem som er retter seg deretter. Ingen har de mange tusener domspræ- ning.
den utførend,e kraft. Hva så god tid til å vente som misser om at «retten anser det
M. H.
utenrikspolitiken angår, vil nettop de, og hvis de så gjen- på det rene at tiltalte var fullt
både fartenogl'etningen av- nem sin nye femårsplan sue- viti'ln'tie om o.s.v.»!
P. S, «Eit me vona og veit
henge av hvorledes vestmak- cess kan styrke sin indre
forvisst: at ånd skal vinna
tene innbyrdes avfinner seg kraft, har de vel oppnådd i Takk, Sverre RiisØen!
på troll tilsist, og vit på den
Takk f,or hj elpen!
med hverandre.
Russerne hva de egentlig vil. I arge villskap».
et korn!
Av Hans Nielsen Herstad
SN
O
Den store militærØivelse
Mainbraehe, som f. to. er utspillet i norske og danske farvann, er uten tvil en del av
en ennå større strategisk plan.
Men hvilken?
Formålet med Mainbraee er
tydelig nok å prØve hvorledeE
Danmark kan forsvares ved
'bistand fra havet og luften
og ikl{e fra styrkene på den
europeiske sentralfront. Et
slikt forsvar av Danmark inngår, etter hva' det amerikanske ttidsskrift «Newsweek» forteller, i den såkalte Speidelplan for Vesteuropas forsvar,
som skal være utarbeidet av
forbundskansler Adenauers fØrende militære rådgiver, general Hans Speidel, som var
Rommeis generalstabsehef un,
der invasjonen i Normandiet,
På ball:grunn av tyskernes erfaringer i Russland, hvor de
undertåden' i sterke forsvars,
lommer lwnne holde ut mOl
en seksdoblet sterk fiende, er
Speidel kommet til den: slutrJng at Vesteuropa best kan
forsvares ve<;l at det i strategisk. gunstige egne opprettef
«forsvarsområder». - «Newsweek» sier at man regner med
fem slike lommer eller festnin,
ger: De bayerske alper, området ved Dunlcerque og Calais
den del a v Holland som ligger
bak Ysel og Rhinen, område~
omkring Weser og Danmark
Om Danmark sier «Newsweel~»
at «hVis det er tropper nok
vil man muligens forsØke å
holde Danmark».
Manibraee tyder på at
SHAPE nærmest helder ti'
iSlpeidelplanen, men det ska:
også eksistere en annen plan
den såkalte Juinplan, Som ikke regner med noe forsvar a"
Danmark. Denne plan, som er
oppkalt etter den franske
general Juin, er lagt etter df
franske tradisjoner som går
ut på at et forsvar skal bygges opp i linjer fortrinsvis
langs elvedrag. Den går ut på
at de europeiske hæreir under
det russiske trykk gradvis skal
trekke seg tilbake, fØrst til
Rhinen, deretter om nØdvendig til Somme-Meuse, Loire og
Pvrpn~prnp. om rlpt. !lår helt
rI
Det mektige ri ke i øst
Hva er det skjedd og hva rikets
mektige
materielle
ril skj e i de nærmeste uker i fremgang kan nevnes, at ho-
Æoskva ?Dlette er et spørsmål,
. Jom in ter€sserer hele verden
)g gj etningene er mange og
forvirrende. Arsakene til dete kan .være mange, men en
LV dem er,
at Moskva ikke
:Iipper ut noen nyhet, som
kke fØrst er kontrollert på
iet omhyggeligste, og at de leiende menn ikke forstår den
leI av propaganda,ens kunst,
:Dm går ut på å skape en
:ympatisk stemning. En anlen årsal{ er tien talentlØse
notpropaganda, som drives i
lesten og som går ut på at
tIt som kommer fra øst er
)are kommunistfare og kall
~rig og at det diktatur som
lten tlvil rår derborte har ba:e svarte sider. Men alt dete får den, som vil tenke selv3tendig, til å tvile på begge
;Jarter og til å SØke etter
~j ennsgj erningene
bak. alt
makket.
Hva vi vet, er at en ny fem\rsplan er satt i verk og at
iet kommunistisl{e parti er
,nnkaldti til kongress i midten
w oktober ---.:.. til den første
partikongress siden 1939. På
:fenne kongress skal partiet
reorganiserer slik at dets berømte Politbyrå skal bli er:-of.n.f-+;n..t- n"T n,4- VV10.,..O
l"\in,faftønnCJ
spitalsengenes antall forØ,kes
med minst 20 pct., plasser pI
sanatorier med 15 pet., på
hvilehjem med 30 pet., barnehaver 20 pen. og barnehjem
40 pct. Antall læger skal i lØpet av perioden stige 25 pet,
og foranstaltninger til å forbedre deres utdannelse utvides, samtidig som produksjonen a v medisiner skal' 2,5
gange,r fordobles og produksjonen av instrumenter og
annet medisinsk utstyr intensifiseres.
I lØpet av femårsplanen vil
skoleutdannelsen utvides fra
7 til 10 år i alle større byer
og det skal treffes forberedelser til i neste femårsplan å
gj ennemføre dette også i
mindre byer og i landdistriktene. Samtidig forøkes antallet av lærere som utdannes
på pedagogiske høyskoler,
med 45 pct. og bygningecr av
nye skoler i byer og landsbyer med omtrent 70 pct.
Antallet av teater og kinoer
skal Økes med 23 pet. idet også produksjonen av film blir
fremmet. Folkebibliotekenes
antall vil vokse med 30 pct.
og klu,bbene med 15 pet.
For å kunne gj ennemfØre
"',., ",ilnmfl'lJtende olan må
I de siste numre av «8.
Mai» har det fra visse hold
vært slått til lyd for dannelse
av et nytt part1.
Det kom ikke overraskiende. Av ymse ybringer i bladet
tidligere SkjØnte vi at det ulmet under halmen. Like,vel
virket det sterkt å se det slå
ut i lys lue. Forbundssekretærens artikkel var i k k e
klar nok, og verre gjorde det
at bladet. gav den det utstyret den fikk. - Vi tør være
mange som er sikker på å se
riktig når vi mener at dette
nye «tema», som vi kan kalle
det, ikke vil tjene til annet
enn å svekke og forkludre
det som er hovedsaken: å få
has på Rettsoppgjøret. Nei,
man klager over dårlig tilSlutning om en så enkel, men såre viktig ting som bladet.og
Forbundet, hvordan kan man
så ha råd til å spre de kref"
ter man har, til andre ting,
ja til en så stor og krevende
oppgave som il danne et nytt
parti? Det vil bare bli en
-
-
-,
.L
.L
-
v
v
U-I
I
Ke re~ner men nue lursvar av ,tendig, til å tvile på begge tene. Samtidig forøkes antal- fortsatt komme til å gjen-iW~'" _ _....
Ikarakteren -av - «ferdigiaget, nel VIl lettere Komme istand
Danmark. Denne plan,som er Jarter og til å søke etter let av lærere som utdannes nemsyre administrasjonen. Ikjenner deres dumheter og selvfølgelig sannhet». Vi behø- og samle flere, om det som
oppkalt etter den franske (j ennsgj erningene bak. alt på pedagogiske høyskoler, Innenrikspolitisk spiller det I deres krigspontentiel og inn- vel' bare å tenke på tiraden i smaker a v parti (også NS)
Stiftelsen
2014
general Juin,
ernorsk
lagtOkkupasjonshistorie,
etter dr makket.
med 45 pet. og bygninger a v da liten rolle, hvem som er Iretter seg deretter. Ingen har de mange t:usener domspræ- helt blir satt ut av betraktfranske tradisjoner som går
Hva vi vet, er at en ny fem - nye skoler i byer og lands- den utførende kraft. Hva så god tid til å vente som misser om at «retten anser det ning.
M. B.
ut på at et forsvar skal byg- lrsplan er satt i verk og at byer med omtrent 70 pet. utenrikspolitiken angår, vil nettop de, og hvis de så gjen- på det rene at tiltalte var fullt
ges opp i linj er fortrinsvis iet kommunistiske parti er Antallet av teater og kinoer både farten 6~ 'retningen av- nem sin nye femårsplan suc- vitenØe om o.s.v.»!
.
P. S. «Eit me vona og veit
langs elvedrag. Den går ut på .nnkaldti til kongress i midten skal økes med 23 pct. idet og- henge av hvorledes vestmak- cess kan styrke sin indre
forvisst: at ånd skal vinna
Takk,
Sverre
RiisØen!
at de europeiske hære'r under lY oktober ~ til den første så produksjonen av film blir tene innbyrdes avfinner seg kraft, har de vel oppnådd li
på troll tilsist, og vit på den
det russiske trykk gradvis skal partikongress siden 1939. På fremmet. Folk.ebibliotekenes med hverandre.
Takk for hj elpen !
Russerne hva de egentlig vil. I arge villskap».
trel~ke seg tilbake, fØrst til denne kongress
skal partiet antall vil vokse med 30 pet.
Rhinen, deretter om nØdven- reorganiserer slik at dets be- og klu,bbene med 15 pet.
dig til Somme-Meuse, Loire og rømte Politbyrå skal bli erFor å kunne gjennemføre
Pyrenæerne om det går helt staHIet av et mere omfattende en så omfattende plan må
galt,. Etter denne plan vil Dan- presidium. Stalin selv.vil den- statens kapitalinverst.eringer
mark, Holland, Belgia og Tysk- ne gang ikke personlig avleg- utvides med 90 pet. idet staland bli oppgitt, idet man vil
se rapport på partikongres- tens ytelser dog forutsettes å
Det er vidunderlig å lytte' med sikte på den amerikan- vel ikke ehokeiI'e noen .... krigen, er et faktum, vil vi tUfor"øke å holde så store deler
sen, men overlater dette hverv omfatlte bare 60 pet., idet d(: til den manns taushet, skrev ske meddelelse om opprettel- Det må vel tvertimot sies å late våre! allierte å komme'
av de alliertes hærer utenfor
de russisl{e omklamringer. :il Georgi Malenkov, som er resterende 30 pet. vil bli dek- en konservativ engelsk avis se av luftbaser i Danmark og være AUantsamarbeidets na- oss til hjelp!
et av Politbyrås yngste med- ket ved minskning av proauk- forleden i forbinneise med INorge. SelvfØlgelig ~. det be- turlige konsekvens.»
«Da er det ikke farlig lenr
d
f ts!° at Kraft
Det uavhengige kjØben- ger» skriver Trondheimsblalemmer.
sjonsomkostningene, ved for· et livlig utenriksport'Rk opp
En av de viktiigste slutnin- øket arbeidseffektivitet og
.
l lu
-I ro 1gen e a as . a
gjør i parlamentetl etter noen I har bragt osten på bane, men havnerblad «Information» er det «Adresseavisen».
Ellers
'Ser,
som
en
upartisk
tilskuer
senkning
av
prisene
på
byglllilli~lhetel,e
uttalelser av forsvartminister, mon det ikke ville vælre klokt2nig i dette og skriver: «Diet kunne det bli misforstått av
kan trekke av de lakoniske gemateriell og utstyr. Ar- lord Alexander. Ordene mr! o'g rik.tig o,gså å opplyse det: ene øieblikk klager man over S . t
d t
Rik
meddelelser er, at Sovjetsam- beidseffektiviteten forutsetb'
oVJe samvel e ~
tignok
I
veldet
_
som
det
heter
på
tes
Øket
med
50
pct.
i
indugjenklang
også
i
andre
land,
danske
folk
om
ba.seprobleat
dej
allierte,
nåJr
det
komtok
vi
det
dristige
sklrtttet å
fOI eli
norsk _ nå er kommet gjen- strien og 40 pet. i landbruket, hvor utenrikspolitikken ofte met? spØr bladet, som mener mer til stykket, ikke vil hjel- melde oss inn i A-pakfell1 og
Forts. fra side 1.
nem etterkrigsoppbygningens og industriens prOduksjons, synes å være) fungerende re- at man må ta konsekvensen pe oss. Blir det stasjonert har dermed tatt parti i tilfelle
unngå å legge merke til at umiddelbare anstrengelser og omkostninger skal i løpet av gjerings private affærer. Vi av felleSSkapet i A-pakten. allierte flymaskiner på dansk aven n,y krig, og Sovjetsamman på ansvarlig hold er be- kan se fremUden me.re for- femårsplanen senkes med er så vant til det hjemme hos Det radikale blad «Middel- område, er også det galt. De veldet) er ikke uoppmerksom
oss, at det ikke lenger er no- fart Venstireblad» sier! «Det er faktisk så svære å gjøre på det. Men derfra til å ville
kyml!et over base-spØ!rsmålet. trøstningsfullt imØte. Ta bare omkring 25 pet.
Alt dette er selvsagt an- en som reagerer - i hvert er ikke lenger avvergelsen av tilpaSS! at hensynet til dem forberede oss på å by russerMan regner imidlertid nå den forØkelse i levestandardsom sikkert at Danmark vil en, som el stillet i utsikt i den slagsvise tall, men det som er fall ikke dagspressen, som krigen, kun forberedelsen til ikke kan være noen god ne en e f f e k. t i v motstand
stille flyplasser til rådighet nye femårsplan. Den bet yder gjort hittil viser at det skju- synes å være helt ensrettet å delta i den, som er i de sosi- grunn til å hendysse en prin- om de skulle komme, er et
noe for menigmann og vil ler seg realiteter bak dem. av mangel på personligheter aldemokratiske taleres tan- sipiell diskusjon om saken, farlig skritt. Det ville ikke
for sine allierte.
Norges stilling er fremdeles uten tvil styrke det politiske Det viser også utviklingen si- som tåler en dyst. Men i Dan- ke. Hva resultatet blir for og hva den øvrige befolkning russerne like og derfor lar vi
uklar, men man anser det for system mere enn noe annet. den 1940.E1J så nØkternt blad mark, som også - omenn mot- selv de største militoore ofre angår, ville man ved å stille dt>t også være. Nei, kjære
meget verdifullt at statsmi- Den eldgamle these om brØd som «Economist» forteller at villig - har inngått Apakt- fra dansk side til detl storpo- den ovedor et fait accompli venner, fØrst etter at dere er
nister Torp får anledning ti; ')g skuespill har fremdeles sin kullproduksjonen i denne tid ekteskap, begynner enkelte litiske spill, sies det intet om. bare gi den det inntrykk, at kommet og har okkupert oss,
å lære de amerikanske syns- ;yldighet, og kan den gjen- er steget fra 166 mill. tons til å murre. Ennog regjerings- Desperasjonen synes å tatt regjeringen var ved å innlate skal vi la våre andre venner,
seg på noe luskerri». Bladet våire allierte komme å kaste
måter å kjenne ved sitt be- nemfØres, vil centralledeIsen 260 i 1950 og skal opp i 572 blade våger seg frampå, deri- overhånd».
«Danevirke»,
som
Omsider gikk det så hull vil helst ha fly fra Royal dere ut iijen. Vi vet jo fra
SØk i Washington. Norge har få arbeidsro til nye oppbyg- mill. tons· i 1955. For stål er blandt
lagt vekt på ikke å ha frem l.ingsarbeider, til gjennem- de tilsvarende tall 18,3 mill., åpent kritisersr regjeringe[l1 på bylden, idet forsvarsminis- Airforne til Danmark, ikke den forrige krigen, hvor lett
mede baser i «fredstid», men føreIsen av kommunismen i 27,3 og 44,2 - for råolje 31, for de intetsigende meddeIel- ter Har'ald Pedersen i en ra- amerikanske. Med det kjenn- det lar seg gjøre .... » Blaspørsmålet er hvor lenge lens mest stringente form.
37,8 og 69,9 - for jern 15, ser, som utenriksministeriet diotale vedgikk, at man had- skap man har til amerikansk det slutter med fØlgende:
man kan betegne de forskjelVi skal se litt nærmere på 19,4 og 34.
.
utsendte eliter utenriksminis- de innledet undersøkelser (1m selvrådighet, f. eks. ~d lllft- « ..•. Vi sier med den danlige former for kald og lun- hva femårsplanen vil betyde
Den nye femårsplan frem- ter Ole' Bjørn Kirafts forhand- hvordan ikke-danske A-pakt- angrepene mot Yalu, vil man ske forsvarsminister, atl er vi
ken krig som «fred». Dette fo.r befolkningens velferd: legges med tyve måneders linger i London med den styrker kan stasjoneres på føle seg trryggere ved å ha ikke vill-ig til alleredll i fredsspØrsmål vil man - så vidt 30vjetsamveldets nasjonalut- forsinkelse. Det vil si at den amerikanske utenriksminister flyplasser i Danmark. En av engelske enn amerikanske tid å motta den innsatsen
man fOrstår ~ overlate til 'Jytte skal på grunnlag av den siste plan ble avsluttet i 1950 Aeheson og den engelske de logiske konsekvenser av maskiner på de danske fly- våre all'ierte vil yte, vil fornordmennene selv å avgjøre, stigende prOduksjon Økes med og først nå hØrer man om utenriksminister Eden. Under det felles forsvarssystem er, plasser. Bladet vil også ha svarsfellesskapet bare være
men det pekes på at det i nor- 60 pet. og i forbinneIse med dens fortsettese. Dette e.l' dog overskriften «De talte om sa han, at det blir .så godt klarhet over·' det problem, en torn talemåte og ikke en
ske aviser begynner å heve dette skal det skje en fOl"- ikke noe usedvanlig. Vi kan ost» skriver bladet at uten- koordine~t i fredstid at det som i andre land, hvor det realitet. Ja verre en det etter
seg røster til fordel for en om· hØieIse av arbeidernes og således nevne at den tredje riksministelriets redegjørelse fungerer raskt og effektlivt ell' stasjonert fremmede fly, vår mening. Da vil forsvarsvurdering.
funksjonærenes lØnninger og plan, som skulle være frem- er presis så intetsigende som straks en krig bryter' ut. - har vakt diskusjon: Hvor felleSSkapet bare være en
(Vi henviser i denne for- 'tV bøndenes inntekter. Senk- satt i 1937, først ble forelagt denslags pleier å være. La oss I dette legger man den betyd- stor kontroll får den danske direkte fare _.»
bindelse til en redaksjonsar- ningen av detaljprisene på i 1939, da den siste partikon- bli fri for mere hemmelig- ning at basepolitikken har regjering med, hva Q.e baser
Den, som skriver utenriks-o
tikkel i «Adresseavisen» ny- forbruksvarer skal fortsette gress ble avholdt. Arsaken til hetslcremmeri, skriver bladet. vært drØftet av Ole BjØrn den stiller til rådighet anven- kronikkene i vårt blad, har
lig).
og er det viktigste middel til forsinkelsen dengang var ty- Det demokratiske danske Kraft under hans London- de's til?
aldri væ:rt begeistlret for NorI Paris fremhever man - lønningenes økning. ReaUØn- delig frykten for at Tyskland folk har krav' på å kjenne besØ'k, ogsosialdemokrat~nes
Det er således slått fast at ges hodekulse tilslutning til
ikke bare på amerikansk, men nen for arbeidere og funksjo- og Japan ville angripe på. to sannheten, alt for ofte skju- utenb:'ikspolitiske ekspert, H. Danmrurks utenriksminister Atlantpakten. Vi hadde meogså på f l' ans k hold, at nærer skal 'under hensyn- fronneI'. iDet er mulig at en les det og vildledels det i de C. Hansen, har da også på talte om melre enn smØrek- get heller sett en oriente'ring
spØrsmålet om· Vest-Europas tagen til dette Økes med 'liknende usikkerhet har gjort utsendte kommunikeer. ---< et møte i Kalundborg uttalt: sport under sit,t Londonbesøk. midtad med et intlimt samarforsvar mer og mer blir av- minst 35 pet. 'Statens ytelser seg gjeldende også denne Intetsigende, ja under tiden «Om, det samarbeide, som Like forut hadde han hatt beide! i en nordisk blokk med
hengig av det bidrag Vest- til sikring av deres sosiale vp.I- gang og at planen har til for- direkte vildledende offisielle søkes utbygget meUem At- en samtale med utenrikSmi-j alle dens fr~rntidspe'rsJ,Jekti­
Tyskland vil og kan yde. Den ferd skal samtidig Økes med mål også å imponere vest- p1eddelelser om betydnings- lantpaktens lande, skal opp- nister Lange, men han opp- ver. Vi har oppriktig talt mefranske marskall{ Juin har 30 pet. og kollektivbØndenee maktenes strateg~r.
fulle drØftelser eller avgjØrel- bygges og utbygges således at ,rettholder det norske stand- re tillit til den på rik erfaring
latt det skinne igjennom at inntekter i penger og naturaliSå vidt man kan skjØnne ser fremmer ikke interessen de samarbeidende lande også punkt: Ingen fremmede fly byggende svenske utenrikshan venter utålmodig på Vest- er med minst 40 pet. Av andre er den nye femårsplan lagt for og respekten for politikk. i fredstid gir pla.ss for visse og ingen baser for de allierte politikk enn på den ensidig
Tysklands divisjoner.
velferdstiltak, som tlyder på frem uten henblikk på krig I Når bladetl slm'lver slik er det Atlantpaktsgrupper, kan det I i Norge i fredstid. FØrst når no.rske orientering veatover.
-
ef1øt lia~e talemåte,,?
II
SN
O
o