1. No category

 1 Arrangementskomite: Margareth Eilifsen, førstelektor Trude Færevaag, hovedbibliotekar Tjalve Madsen, prodekan for utdanning Lok Subba, høgskolelektor Nina Grieg Viig, prodekan for forskning Vitenskapelig komite: Åshild Berg Brekkhus, stipendiat Kari Flornes, førsteamanuensis Mette Bøe Lyngstad, høgskolelektor Nina Grieg Viig, prodekan for forskning 2 Kjære konferansedeltaker! Det er en glede å kunne ønske velkommen til den andre FoU-­‐konferansen her på Avdeling for lærerutdanning! Gjennom sine FoU-­‐konferanser ønsker Avdeling for lærerutdanning å skape et forum der ansatte og studenter setter fokus på eget forsknings-­‐ og utviklingsarbeid. På konferansen Lærerprofesjonens mangfold og muligheter vises bredden av FoU-­‐arbeidet som foregår på avdelingen. Flere av avdelingens faglig vitenskapelig ansatte deltar på konferanser i inn-­‐ og utland der de presenterer forskningen sin. Vår lokale FoU-­‐konferanse åpner opp for at også studenter og de nærmeste kollegaene på egen høgskole får anledning til å høre presentasjonene. Det foregår også mye godt forsknings-­‐ og utviklingsarbeid blant våre master-­‐ og bachelorstudenter. Konferansen gir oss mulighet til å få innblikk i noe av dette arbeidet som ofte kun blir presentert innenfor «klasserommenes fire vegger». I Norge i dag opplever vi at lærerutdanningene satses på av myndighetene. Vi er både kritisert, samtidig som vi får tillit, støtte og bygges opp. Myndighetene vil vi skal bli kunnskaps-­‐ og forskningsbaserte institusjoner med sammensatt kompetanse: vi skal ha erfaring, dyktige praktikere og skolefolk. Vi skal ha fagdidaktikere. Vi skal ha tett tilknytning til skole og til praksis og være med å utvikle dem. Vi skal både kunne lære av og utvikle praksisfeltet. Konferanseprogrammet viser et mangfold og en bredde jeg mener nettopp ivaretar forventningene fra myndighetene, og som karakteriserer FoU-­‐virksomheten her ved avdelingen. Fra det praksisnære og det konkrete til de mer overordnede perspektivene. Jeg ønsker alle lykke til og gode FoU-­‐dager her på Kronstad! Nina Grieg Viig Prodekan for forskning Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen 3 Program Torsdag 16. april TID ROM HVA HVEM 08.30 – 09.00 09.00 – 09.45 09.45 – 10.15 10.15 – 10.30 10.30 – 11.50 Foajé Registrering Kaffe og frukt Mimes brønn Åpning Læring for fremtidens skole v/elever fra Rothaugen skole Integrering av barn og unge med minoritetsbakgrunn i lokalsamfunnet -­‐ frivillige organisasjoner, skolen og lokale myndigheter sin rolle. Nina Grieg Viig, prodekan for forskning v/AL FoU-­‐direktør Gro Anita Foldnes Flaten Sigmund Graff, Kristina Mowatt Storm Haugland, Ola Alexander Schei og Nora Flatseth Trippestad Professor Bodil Ravneberg, Samfunnsfagseksjonen Pause F-­‐117 F-­‐118 F-­‐119 E-­‐105 (Aud.12) Sosial sone v/F105 Kantinen 1. parallellsesjon Poster-­‐presentasjoner LUNSJ i kantinen F-­‐117 F-­‐118 F-­‐119 E-­‐105 (Aud.12) Mimes brønn 2. parallellsesjon 11.50 – 12.45 12.45 – 14.05 Mimes brønn 4 14.05-­‐ 14.15 14.15 – 15.35 15.45 – 16.15 16.30 – 19.00 Pause F-­‐117 F-­‐118 F-­‐119 E-­‐105 (Aud.12) 3. parallellsesjon Mimes brønn Åpningsmarkering for Avdeling for lærerutdanning og Høgskolen i Bergens phd-­‐studium «Studier av danning og didaktiske praksiser» Fyr-­‐
rommet Konferansekroen «Mat, mangfold og muligheter» Under ledelse av daglig leder for phd-­‐
studiet, professor Thorolf Krüger Kunstnerisk presentasjon: Naernaxi, student ved Master i dramapedagogikk og anvendt teater presenterer mongolsk dans. Fredag 17. april TID ROM HVA HVEM 8.15 – 8.30 8.25 – 8.55 9.00 – 9.30 9.30 – 10.00 Fyrrom Kaffeservering Fyrrom Fortellerfrokost Mette Bøe Lyngstad og Kari Thorkildsen Begge: Dramaseksjonen Mimes brønn International and intercultural teaching: Myth and Reality Professor Solvejg Jobst, Pedagogikkseksjonen GLU. Mimes brønn ”Afhold fremmer velstand og lykke” Om samanhengen mellom religion, fråhaldssaken og moderniseringa av fiskeria kring 1900 Professor Karl Egil Johansen, Samfunnsfagseksjonen 5 10.00 – 10.30 10.30 – 10.45 10.45 – 12.05 12.05 – 13.00 13.00 – 14.40 14.40
– 15.00 15.00 – 15.30 15.30 – 15.40 Mimes brønn It´s just as well kids don´t vote: the positioning of children through public discourse around national testing Førsteamanuensis Troels Lange, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Pause F-­‐117 F-­‐118 F-­‐119 E-­‐105 (Aud.12) 4. parallellsesjon LUNSJ i kantinen F-­‐117 F-­‐118 F-­‐119 E-­‐105 (Aud.12) 5. parallellsesjon Foajé Pause Frukt Mimes brønn Tospråklige utdannelse 1754-­‐1837: Norske og tyske læregutter I Bergen Professor Agnete Nesse, norskseksjonen Mimes brønn Avslutning Prodekan for forskning Nina Grieg Viig 6 Program PARALLELLE SESJONER Torsdag 16. april Sesjon 1 Kl. 10.30 – 11.50 Navn Tittel Presentasjon Rom A: POSTER-­‐
PRESENTASJONER Leder av sesjonen: Kari Flornes og Lok Subba Sosial sone, v/F105 Ingrid Trætteberg Student, Master i dramapedagogikk og anvendt teater Student, Master i barne-­‐ og ungdomslitteratur Interaktivt teater med de yngste barna Hvem er jeg? En studie av litterære karakterers flerkulturelle identitet i tre nordiske ungdomsromaner. Og vinneren er: En studie av vinnerne av ARKs barnebokpris 2011-­‐2013 Litteraturformidling i skolen Nytt liv til en forslitt karakter. En sammenlikning av to adapsjoner av Don Quijote med fokus på den implisitte leseren Spenninga mellom humor og alvor i møte med døden. Ei lesing av tre bildebøker for barn Intertekstualitet i nyare realistisk ungevaksnelitteratur. Forekomst og effekt på protagonist og lesar Perspektiver på grunnskolemodellering Anette Karlsen Cathrine Dagestad Eikeland Stine Drotningsvik Maren Karlsen Student, Master i barne-­‐ og ungdomslitteratur Student, Master i barne-­‐ og ungdomslitteratur Student, Master i barne-­‐ og ungdomslitteratur Trine Dale Student, Master i barne-­‐ og ungdomslitteratur Anne-­‐Dagrun Husabø Student, Master i barne-­‐ og ungdomslitteratur Ragnhild Hansen Førsteamanuensis Seksjon for matematikk fagdidaktikk Høgskolelektor Høgskolelektor Begge: Pedagogikkseksjonen GLU Student, Master i dramapedagogikk og anvendt teater Førstelektor Høgskolelektor Begge: Pedagogikkseksjonen BLU May Britt Revheim Brekke Marianne Leikvoll Eide Anne-­‐Beate Ulveseth Lilletvedt Nina Carson Kristine Hjelle Hvordan lærerstudenter forstår teori og praksis som tema i trepartsamtalen. Stemmer fra innvandrerkvinner Tegning som metode i studentenes profesjonsutvikling B: Utdanning for bærekraftig utvikling (Del 1) Leder av sesjonen: Marianne Presthus Heggen F117 Marianne Presthus Heggen Forskergruppeleder, Førsteamanuensis, Naturfagseksjonen Utdanning for bærekraftig utvikling -­‐ innledning 7 Fabian Beltran Hege Merete Seim Maren Stenersen Anna Maria Cecilia Södergren Linda Sollie Trulsen Karina Tveite Studenter ved Bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning, Barnehagelærerutdanningen Barnehagens nærmiljø, barns medvirkning og bærekraftig utvikling Student ved Bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning, Barnehagelærerutdanningen Høgskolelektor, Samfunnsfagseksjonen Førsteamanuensis, Pedagogikkseksjonen BLU Førsteamanuensis, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Førsteamanuensis, Naturfagseksjonen Frå jord til bord C: Naturen som danningsarena Leder av sesjonen: Bjørg Oddrun Hallås F118 Bjørg Oddrun Hallås Forskergruppeleder, Førstelektor, Idrettseksjonen Høgskolelektor, Høgskolelektor, Høgskolelektor, alle: Naturfagseksjonen Høgskolelektor, Idrettseksj. Høgskolelektor, Idrettseksj. Høgskolelektor, Idrettseksj. Høgskolelektor, Naturfagseksj. Førstelektor, Idrettseksj. Førstelektor, Idrettseksj. Høgskolelektor, Idrettseksj. Høgskolelektor, Idrettseksj. Førsteamanuensis, Naturfagseksj. Naturen som danningsarena -­‐ strategi Viktige arbeidsmåter i naturfag – studentinvolvering i forskning Friluftslivsundervisning – didaktisk praksis og undervisningsmetodikk Glokal uteskole – et nordisk lærerutdanningssamarbeid Friluftsliv for alle – i et flerkulturelt perspektiv D: Musikkpedagogisk virksomhet – i og utenfor utdanningsinstitusjonen Leder av sesjonen: Nils Sørbø F119 Trine Daviknes Høgskolelektor, Musikkseksjonen Rigmor Titt Høgskolelektor, Musikkseksjonen Student, Master i musikkpedagogikk Student, Master i musikkpedagogikk Korlederen – en refleksjon rundt prosjektlederrollen av et kunstnerisk utviklingsarbeid Med blokkfløyte i ranselen «Korps er veldig lite korps, da!» Come as you are! Approaches to practice in three community music activities in Western Norway Yvonne Bakken Liv Torunn Grindheim Kjellrun Hiis Hauge Marianne Presthus Heggen Jan Egil Bjørndal Karstein Erstad Kari Sælemyr Karl Løtveit Anne Henriksen Tom Lund Karstein Erstad Bjørg Oddrun Hallås Bjørg Oddrun Hallås Ann-­‐Helen Odberg Karen Klepsvik Marianne P. Heggen Oline Strømmegjerde Felicity Burbridge Rinde Forskjeller og motsetninger som vilkår for læring i et samarbeid om tverrfaglig undervisning 8 E: TESTLAB Leder av sesjonen: Morten Kristoffersen E105 (Aud.12) Morten Kristoffersen Ann-­‐Kristin Nilsen Vegard Iversen Hilde S. Gundersen Merete Engeseth Silje Mæland Ola Drange Røksund Kjetil Engnestangen Rune Aakre Solheim Arne Instebø Gregor Monsen Høgskolelektor, Idrettseksjonen Høgskolelektor, Idrettseksjonen Førsteamanuensis, Idrettseksjonen Førsteamanuensis, Idrettseksjonen Høgskolelektor, Institutt for ergo/fysio/radio AHS Førsteamanuensis, Institutt for ergo/fysio/radio AHS Førsteamanuensis, Institutt for ergo/fysio/radio, AHS Student, AHS Student, AHS SK Brann SK Brann Kartlegging av fysisk kapasitet, trening og livsstilsvaner hos mannlige fotballspillere i Bergen Torsdag 16. april Sesjon 2 Kl. 12.45 – 14.05 Navn Tittel Presentasjon Rom A: Utdanning for bærekraftig utvikling (Del 2) Leder av sesjonen: Marianne Presthus Heggen F117 Torbjørn Lundhaug Magli Sofie Økland Tone Aarre Høgskolelektor, Idrettseksjonen Høgskolelektor, Pedagogikkseksjonen BLU Førstelektor, Samfunnsfagseksjonen Førsteamanuensis, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Førsteamanuensis, Naturfagseksjonen Student, Barnehagelærerutdanningen (BLU) Samisk kulturformidling gjennom uteaktiviteter Elevers uttrykte kunnskap om bærekraftig utvikling i en diskusjon om oljeboring OMEPs studentgruppe Kjellrun Hiis Hauge Marianne Presthus Heggen Remi Kaldhussæter 9 B: Master i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø (Del 1) Leder av sesjonen: Bjørg Oddrun Hallås F118 Lina Marie Brathaug Jakob Gyring Astri Helene Hamre Henrik Hysing-­‐Dahl Cecilie Johansson Mirjam Kristoffersen Anne-­‐Marthe Lønstad Anna Markhus Esben H. Martinsen Jarle Nondal Ulrik Torkildsen Risberg Eivind J. Wengaard Asle Holthe Hege Wergedahl Bjørg Oddrun Hallås Torbjørn Lundhaug Studenter, Master i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø Forskning innenfor fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø som er relevant for eget forskningstema/masterprosjekt og hvordan dette bidrar til å utvikle fagfeltet. Forskningstemaet blir plassert i en større forskningstradisjon Førsteamanuensis Professor Førstelektor Høgskolelektor Alle: Lærere på Master i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø Forskning innenfor fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø C: Språk og skrift Leder av sesjonen: Morten Rønning F119 Marianne Røskeland Gro Ulland Førstelektor, Norskseksjonen Høgskolelektor, Norskseksjonen Førstelektor, Høgskolelektor, Førsteamanuensis, Alle: Engelskseksjonen Førstelektor, Norskseksjonen Elevers skriftliggjøring i matematikk From reading thrill to writing skill: The effect of extensive reading on writing skills in English as a Foreign Language (EFL) Språkets kriterier -­‐ verdiformidling i norske ungdomsromaner Etikk og narrativ form i Ringens Herre og Harry Potter Anna Birketveit Hege Emma Rimmereide Monika Bader Åse Høyvoll Kallestad Lykke Guanio-­‐Uluru Førsteamanuensis, Norskseksjonen D: Flerkulturelle perspektiver Leder av sesjonen: Andrea Eikset E105 (AUD.12) Vigdis Alver Førstelektor, Norskseksjonen Mette Bøe Lyngstad Høgskolelektor, Dramaseksjonen Kristel Zilmer Førsteamanuensis, Norskseksjonen Førsteamanuensis, Pedagogikkseksjonen GLU Transspråking – veien til språket for voksne? Foreldrene forteller -­‐ En undersøkelse av et fortellerprosjekt med innvandrermødre Den multimodale middelalderen – i klasserommet og utenfor In search of my hidden perceptions as a researcher Vibeke Solbue 10 E: Lærer-­‐
profesjonalitet Leder av sesjonen: Anne Hammer Mimes brønn Gro Espedal Stipendiat, Senter for utdanningsforskning Margareth Eilifsen Førstelektor, Pedagogikkseksjonen BLU Dosent, Høgskolelektor, Høgskolelektor, Alle: RLE-­‐seksjonen Rom for profesjonalitet. En studie om utforming av profesjonalitet i allmennlærerutdanningen ved en statlig høgskole Kunnskapsutvikling i barnehagelærerutdanningen Praktisk-­‐didaktisk guide til studieturer Per Bjørnar Grande Sigbjørg Ladstein Berge Eva Mila Lindhardt Torsdag 16. april Sesjon 3 14.15 – 15.35 Navn Tittel Presentasjon Rom Leder av sesjonen: Bente Brathetland F117 Litteraturlesing som visuell erfaring. Om bilde og litteraturdidaktikk Web-­‐applikasjon for automatisk syntaks-­‐
analyse Spor. Et internasjonalt kunstfaglig prosjekt Lærerstemmen A: Studentenes læring Marianne Røskeland Førstelektor, Norskseksjonen Petter Haugereid Førsteamanuensis, Norskseksjonen Høgskolelektor, Kunst og håndverkseksjonen Førstelektor, Musikkseksj. Høgskolelektor, Dramaseksj. Førstelektor, Førsteamanuensis, begge: Musikkseksjonen Anne Paulsen Torunn Bakken Hauge Siv Ødemotland Bjørg Solsvik Åvitsland Tiri Bergesen Schei B: Master i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø (Del 2) Leder av sesjonen: Bjørg Oddrun Hallås F118 Lina Marie Brathaug Jakob Gyring Astri Helene Hamre Henrik Hysing-­‐Dahl Cecilie Johansson Mirjam Kristoffersen Anne-­‐Marthe Lønstad Anna Markhus Esben H. Martinsen Jarle Nondal Ulrik Torkildsen Risberg Eivind J. Wengaard Studenter, Master i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø Forskning innenfor fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø som er relevant for eget forskningstema/masterprosjekt og hvordan dette bidrar til å utvikle fagfeltet. Forskningstemaet blir plassert i en større forskningstradisjon 11 Asle Holthe Hege Wergedahl Bjørg Oddrun Hallås Torbjørn Lundhaug Hege Wergedahl Førsteamanuensis Professor Førstelektor Høgskolelektor Alle: Lærere på Master i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø Professor, Mat og helse-­‐
seksjonen Forskning innenfor fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø Fokus på metode – Systematisk observasjon av læringsatferd i klasserommet Fokus på metode – Fokusgruppeintervju med 5.-­‐klassinger om erfaringer med og oppfatninger av skolemåltidet Digitalt fortalte historier i mat og helsefaget – et utviklingsarbeid på vei mot et forskningsarbeid Eldbjørg Fossgard Førsteamanuensis, Mat og helse-­‐seksjonen Eva Mila Lindhardt Høgskolelektor, Mat og helse-­‐
seksjonen C: Dialog Leder av sesjonen: Mette Bøe Lyngstad F119 Anne Ørvig Førstelektor, Dramaseksjonen Arne Kristoffer Tynæs Stipendiat, Senter for Kunst, Kultur og Kommunikasjon Dosent, Norskseksjonen Dramatisk dialog som demokratisk prosjekt Stearinlysene må ikke falle ned! Tidleg start med skriving på begge målformer Forhandling og fiksjon i litteratursamtalen Hilde Traavik Gro Ulland Høgskolelektor, Norskseksjonen D. Blikk på læring Leder av sesjonen: Dziuginta Baraldsnes E105 (AUD.12) Gunvor Wilhelmsen Førsteamanuensis, Pedagogikkseksjonen GLU Førsteamanuensis, Pedagogikkseksjonen GLU Høgskolelektor, Musikkseksjonen Phd-­‐kandidat og høgskolelektor, Pedagogikkseksjonen GLU Bedre syn gir bedre læring Terapi eller pedagogikk i skolen Pedagogiske grep, feilgrep og overgrep Primary and lower secondary school teachers’ perceptions of how they manage to support students with specific learning difficulties in regular classrooms Helge Holgersen Aslaug Furholt Lok Subba 12 Fredag 17. april Sesjon 4 10.45 – 12.05 Navn Tittel Presentasjon Rom A: Utvikling av lærerprofesjonalitet Leder av sesjonen: Solveig Barstad F117 Stipendiat, Senter for utdanningsforskning Førstelektor, tidl. Pedagogikk-­‐
seksjonen BLU Stipendiat, Senter for utdanningsforskning Høgskolelektor, Idrettseksjonen Førstelektor, HSH Stipendiat, NIH/HiSF Høgskolelektor, Naturfagseksjonen Barnehagepionerene forteller Hvem er de nye lærerutdannerne i Norge? En oppfølgingsstudie av fem kroppsøvingslæreres undervisnings-­‐ og vurderingspraksis etter innføringen av revidert læreplan for kroppsøving av 2012 Hvordan få elever til å snakke om det de observerer – utfordringer og muligheter B: Nature in Children´s Literature (NaChiLit) Leder av sesjonen: Nina Goga F118 Hege Emma Rimmereide Høgskolelektor, Engelskseksjonen Tone Birkeland Førsteamanuensis, Norskseksjonen Ture Schwebs Professor, Norskseksjonen Aslaug Nyrnes Professor, Norskseksjonen, leder for forsknings-­‐
programmet Kunstfagdidaktikk Forskergruppeleder, Førsteamanuensis, Norskseksjonen The wilderness as a pivotal topos in The Savage (2009, David Almond and Dave McKean) Et gjensyn med bildeboken Kaninliv (1977, Die Kanincheninsel) av Jörg Steiner og Jörg Müller Natur, teknologi og nostalgi i appen Numberlys (2012) Litteratur gjennom landskap Hva var det hun sa? Ungdomsskoleelevers svar på en boktittel Geir Aaserud Ida Knudsen Ketil Langørgen Ann-­‐Kristin Nilsen Trond Egil Arnesen Petter Erik Leirhaug Idar Mestad Nina Goga C: Reformer Leder av sesjonen: Aslaug Furholt F119 Andrea Eikset Høgskolelektor, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Førsteamanuensis, Senterleder, Senter for utdanningsforskning Høgskolelektor, Pedagogikkseksjonen BLU Professor, Pedagogikkseksjonen BLU Førstelektor, Naturfagseksjonen Forskningsprosjekt om tverrfaglighet ved to høgskoler Reformer eller deformer? Hva kjennetegner barnehagens observasjonspraksis? Do they have to take care of every child? Tom Are Trippestad Johanna Birkeland Elin Eriksen Ødegaard Anne S.E. Hammer 13 D: Praksisrelatert FOU Leder av sesjonen: Johan Lie E105 (AUD.12) Eva Mila Lindhardt og Solveig Kalgraf Høgskolelektor, Mat og helse-­‐
seksjonen/RLE-­‐seksjonen Høgskolelektor, Pedagogikkseksjonen GLU Stipendiat, Senter for utdanningsforskning «Lærerutdanner si rolle i møte med praksis» Konstruksjon/Danning av profesjonell identitet hos praksislærar som lærerutdannar Kvalitet i utdanningen/Kultur for motivasjon (KKMotivasjon) Rural Teaching in Norway, Poland and Lithuania. Voices from kindergarten and school Siv Yndestad Borgen Beate Lode Suela Kacerja Dziuginta Baraldsnes Alicja Sadownik Tobias Werler Høgskolelektor, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Førsteamanuensis, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Høgskolelektor, Pedagogikkseksjonen GLU Førsteamanuensis, Pedagogikkseksjonen BLU Professor, Pedagogikkseksjonen GLU Fredag 17. april Sesjon 5 13.00 – 14.40 Navn Tittel Presentasjon Rom A: Elevers diskusjoner om samfunnsaktuelle tema v/forskningsgruppen Kritisk demokratisk danning Leder av sesjonen: Kjellrun Hiis Hauge F117 Marit Johnsen-­‐Høines Professor, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Ingrid Nyhamn Student, Master i undervisningsvitenskap Førsteamanuensis, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Førsteamanuensis, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Studenter, Master i undervisningsvitenskap Førsteamanuensis, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Hvordan kan ungdommers kritisk demokratiske kompetanser bli tydelig? Metodiske sammenhenger Å forberede elever på det uforutsette – i lys av risikosamfunnet Kristisk matematisk argumentasjon og agens Kritiske refleksjoner rundt den globale temperaturutviklingen Rune Herheim Toril Eskeland Rangnes Tor Inge Vethe Maria Astad Sørngård Andreas Austlid Hagen Terje André Bringeland Marius Sætren Sumstad Kjellrun Hiis Hauge 14 Ole Kristian Hole Student, Master i undervisningsvitenskap Elever i videregående skole fra Lofoten og Bergen sine diskusjoner om oljeboring i LoVeSe Contested topics and scenario building in classrooms: petroleum exploitation in Lofoten Argumentasjonsstrategiar i klasserommet Elevers ferdigheter knyttet til risiko – med utgangspunkt i en klasseromsdiskusjon om oljeboring Tobias Werler Professor, Pedagogikkseksjonen GLU Kjersti Rongen Breivega Førsteamanuensis, Norskseksjonen Kjellrun Hiis Hauge Forskergruppeleder, Førsteamanuensis, Seksjon for matematikk fagdidaktikk B: Fra tekst til teater Leder av sesjonen: Katrine Heggstad B410 Katrine Heggstad Kari Mjaaland Heggstad Stig A. Eriksson Høgskolelektor, Dosent, Professor Alle: Dramaseksjonen Heltrinnsprosjektet Anne Pedersdotter. Presentasjon av et kunstfagdidaktisk FoU-­‐
prosjekt – ”Fra tekst til teater” – og invitasjon til forestilling på Den Nasjonale Scene NB! Krever påmelding Deltakerne får tilbud om å se forestillingen ”Anne Pedersdotter” på Den Nasjonale Scene til sterkt rabattert pris. MAX 40 deltakere C: Utdanning i Tanzania Leder av sesjonen: Vibeke Vågenes/Erlend Eidsvik F119 Erlend Eidsvik Førsteamanuensis, Samfunnsfagseksjonen Vibeke Vågenes Førsteamanuensis, Samfunnsfagseksjonen Anders Haugen Student, Master i samfunnsfagdidaktikk Øyvind Mellingen Student, Master i samfunnsfagdidaktikk Julie Gaarder Student, Master i samfunnsfagdidaktikk Clean Development Mechanisms in Africa: Plantations, exclusions and conflicts – and the hitherto lacking role of education Education is my weapon – om jenter, kultur og utdanning Europe and Europeans in Tanzanian secondary education Implementering av læreplaner i Tanzanias Secondary Education – fra ide til virkelighet Privatisering av Secondary Education i Tanzania D: Barns utvikling – motoriske og språklige Leder av sesjonen: Siv Ødemotland E105 (AUD.12) Hanne Værum Sørensen Hvordan kan strukturerende fysiske aktiviteter i börnehaven bidrage til 5-­‐6 årige børns sundhed, trivsel, læring og udvikling? Førsteamanuensis, Pedagogikk BLU 15 Karen Klepsvik Ann-­‐Kristin Nilsen Anne Henriksen Karen Klepsvik Høgskolelektor, Idrettseksjonen Høgskolelektor, Idrettseksjonen Høgskolelektor, Idrettseksjonen Høgskolelektor, Idrettseksjonen Tone Stangeland Førstelektor, Dramaseksjonen Dagmar Cejka Høgskolelektor, Norskseksjonen Premiere på filmen «Barns motoriske utvikling fra 1-­‐6 år» «Oppfyller 2 åringene på småbarnsavdelingene i ulike barnehager Helsedirektoratets anbefalinger i forhold til fysisk aktivitet? «Teaterarbeid i barnehagen.» Når voksne lager devisingteater sammen med barn i barnehagen, hvem og hva bestemmer hva da? «Minuscule» i småskolen. Å fremme god språkutvikling i overgangen fra barnehage til skole 16 ABSTRAKTOVERSIKT PLENUMSFORELESNINGER Torsdag 16. april Mimes brønn Kl. 9.15 Læring for fremtidens skole v/elever fra Rothaugen skole Sigmund Graff, Kristina Mowatt Storm Haugland, Ola Alexander Schei og Nora Flatseth Trippestad Høsten 2014 starter Rothaugen skole opp et tverrfaglig prosjekt i to pilotklasser i fagene matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og norsk som skal fokusere på en mer praktisk og samfunnsrettet tilrettelegging av undervisningen. Spesielt er dette aktuelt i matematikk-­‐ og naturfagsundervisningen hvor faget ofte blir oppfattet som lite meningsfylt og komplisert. Vi legger opp til undervisning som har som mål å engasjere og motivere elevene. I prosjektet driver vi med utstrakt bruk av samskriving både i klassen og med skoler i utlandet, her har vi gjort prosjekt med skoler i USA og Australia. Vi tar også i bruk ny teknologi, og har brukt droner i et tverrfaglig arbeid i matematikk, naturfag, RLE og norsk, samt holder på å avslutte et historisk prosjekt med Bergen by i 1814 som vi skal 3D printe. Kl. 9.45 Bodil Ravneberg: Integrering av barn og unge med minoritetsbakgrunn i lokalsamfunnet – frivillige organisasjoner, skolen og lokale myndigheters rolle Temaet for forelesningen er minoriteters rekruttering til deltagelse i frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet. Hva er de frivillige organisasjonene sin rolle når det gjelder dette, og hvordan samarbeider de med offentlige institusjoner som kommuner, skoler og barnehager i nærmiljøet? Med utgangspunkt i begrepene «bonding», «bridging» og «linking» sosial kapital diskuteres hvordan frivillige og offentlige lokalsamfunnsaktører bidrar til å kommunisere med, og koble sammen ulike lokale grupper for å synliggjøre og senke terskelen for deltagelse i de foreningsaktivitetene som finnes lokalt. Hvordan er samspillet mellom ulike arenaer, hvordan fungerer de som rekrutteringskanaler og hvordan bidrar de til å dempe sosiale eksklusjonsmekanismer knyttet til språk, kultur og økonomi? 17 Fredag 17. april Fyrrommet Kl. 8.15 Morgenkaffe og fortellerfrokost FORTELLERFORESTILLING: Mette Bøe Lyngstad: De eldste plukket lus av de yngste! Bilder fra en barndom Kari Thorkildsen: Og så satt vi der og så på prøvebildet! Fortellinger fra en gate på Landås Fortellerforestillingen presenterer et bearbeidet materiale, innsamlet gjennom intervju. Mimes brønn Kl. 9.00 Solvejg Jobst: International and intercultural teaching: Myth and Reality Pedagogical concepts that focus on the formation of supranational and intercultural identity are considered as the key to democratic internationalization and multiculturalism. However, within the educational practices of teachers those concepts quite often turn out to be ethnocentric and non-­‐
sensible with regard to social-­‐cultural inequality. The presentation focuses on the teachers´s role within this ambivalent process. Based on the comparative study “Teaching European Identity” it will be shown that teachers in different contexts do not only attach different meanings to the formation of supranational identity, but rather their „international teaching“ strengthens national identity. This gap between pedagogical concepts and educational practice can also be identified within intercultural education, where teachers reproduce and produce (mono)cultural hegemony. Against this background the presentation points to teaching as an arena of conflict. Teachers appear as agents of dominant power/ideology as well as agents of democratic change and equal participation. Theoretical approaches like curriculum theory, the concept of political governance, the theory of habitus and an interactionist perspective on teaching profession shall help to understand this complex and contradictory position of teachers within school and wider society. 18 Kl. 9.30 Karl Egil Johansen: "Afhold fremmer velstand og lykke." Om samanhengen mellom religion, fråhaldssak og moderniseringa av fiskeria kring 1900 Foredraget vil ta utgangspunkt i underteikna sitt bidrag i bind 3 av Norges fiskeri-­‐ og kysthistorie (2014), perioden ca. 1880–1920, den kanskje viktigaste omformingsperioden i norsk fiske i nyare tid. Dette var samtidig ein sterk vekstperiode for den pietistiske «kystreligiøsiteten» både i Norge og andre land i Nordsjø-­‐området. I sitt mykje omtalte verk Den protestantiske etikk og den kapitalistiske ånd (1904) hevda den tyske sosiologen Max Weber at den protestantiske etikken var ei viktig drivkraft i framveksten av den moderne kapitalismen. Ein variant av det same er teksten på eit gamalt veggbroderi i eit hus ute på Senja: "Afhold fremmer Velstand og Lykke. Spirituosa nydes og bydes ikke!" Fanst det i denne perioden ein slik samanheng mellom livssyn, fråhaldssak og den hurtige moderniseringa av fiskeria? Kl. 10.00 Troels Lange, It’s just as well kids don’t wote: the positioning of children through public discourse around national testing The importance of mathematics or its alter ego ‘numeracy’ is being cemented in the public's mind with the instigation of national, high-­‐stakes testing in Australia. Discussions about national testing in press releases, online news articles and online public comments tacitly attribute importance to mathematics. In these discussions, children are positioned as commodities, with mathematics achievement being the value that can be added to them. Deficit language identified some children as being less valuable commodities and less likely to gain value from schooling. In the same public discourse, the value of the sort of mathematics that can be assessed in these tests appeared to be so accepted that it did not need to be mentioned. This has social justice implications. Kl. 15.00 Agnete Nesse: Tospråklig utdannelse i 1754-­‐1837: Norske og tyske læregutter i Bergen Fra midten av 1300-­‐tallet og frem til midten av 1700-­‐tallet var Bergen en tospråklig by, på grunn av tilstedeværelsen av hanseatiske kjøpmenn i byen. Etter at det hanseatiske kontor ble mindre viktig i løpet av 1700-­‐tallet, og til slutt ble lagt ned, fortsatte likevel den tyske innvandringen til Bergen. Både voksne kjøpmenn og unge læregutter kom til byen for å få arbeid, og dette førte til at overgangen fra tysk til norskdansk språk i utdannelsen av kjøpmannslæreguttene måtte bli gradvis. I denne perioden fra 1754 til 1837 var læreguttene både tyske, danske og norske. De fleste norske var fra Bergen eller fra nabobygdene, som for eksempel Sandviken (!). Guttene som kom til Bergen, kom i kontakt med en type tospråklighet som – fra vårt synspunkt – fremstår som påfallende pragmatisk. Alle i miljøet, og de aller fleste som bodde i resten av byen også – forsto både tysk og norsk. Kjøpmennene kunne lese og skrive, og de skrev det språket de behersket best, uansett hvem som skulle lese det de hadde skrevet. Dette ble også fulgt i utdannelsen av guttene, som kunne velge hvilket språk de skulle tilegne seg teorien på, og hvilket språk vitnemålene skulle utstedes på. Foredraget mitt tar for seg to tekster som begge er viktige for å forstå koblingen mellom språk og utdannelse på Bryggen på slutten av 1700-­‐ og begynnelsen av 1800-­‐tallet. Den første er en 19 trykt, tospråklig lærebok fra 1754. Boken gir ikke bare et interessant innblikk i tospråkligheten i samfunnet, men viser også ulik praksis med hensyn til bruken av franske lånord. I tillegg er oversettelsesprosessen interessant i seg selv: Selv om boken åpenbart er oversatt fra en enspråklig, tysk lærebok, påstås det i forordet at det er en dansk bok som er oversatt til tysk. Dette viser oss at selv om kjøpmennen hadde et pragmatisk forhold til språk, så var språk også en viktig politisk faktor i samfunnet akkurat da. Den andre teksten er to protokoller som inneholder opplysninger om eksamen – og ikke minst – hvilket språk guttene ønsket å få vitnemålene sine på. Koblet med informasjon om hvor guttene kom fra, kan en se om språkønske hadde sammenheng med hvor guttene var født, eller om det var andre forhold, for eksempel prestisje eller taktikk, som styrte språkvalgene. PARALLELLE SESJONER Sesjon 1, torsdag 16. april, 10.30 – 11.50 A. Posterpresentasjoner (rom Sosial sone, F-­‐blokken, v/F105) 1) Ingrid Trætteberg, student, Master i dramapedagogikk og anvendt teater Interaktivt teater med de yngste barna Mitt masterprosjekt er et kunstnerisk forskningsarbeid. Sammen med barnehagebarn i alderen 1-­‐3 år, har jeg lekt, improvisert og utviklet ideer til den egenskapte forestillingen “Ett-­‐to, en støvel og en?” som ble spilt i fire barnehager i januar 2015. Hensikten med prosjektet har vært å undersøke på hvilken måte barna er medskapere underveis i devising/skapelsesprossessen og under forestillingene. Jeg ser nærmere på hvilken type interaksjon som oppstår mellom barna og meg som formidler og i hvilken grad det åpnes opp for deres initiativ og utfoldelse i scenerommet. Jeg har også vært interessert i å erfare hvilke utfordringer jeg som pedagog og formidler må forholde meg til når de små barna inntar scenerommet. Studiets problemstilling er: -­‐ På hvilken måte blir barna medskapere i forestillingen og i hvilken grad oppstår det en interaksjon mellom barna og formidleren?” og forskningsspørsmålene er formulert slik: - Hvilke pedagogiske og kunstneriske strategier benytter formidleren når barna inntar scenerommet? - Hvilken påvirkningskraft har barnas innspill på formidlerens spill og forestillingens forløp? 20 Prosjektet kan defineres som et kvalitativt og fortolkende forskningsprosjekt. Å forske på egen teaterprosess og forestilling er etterhvert blitt en anerkjent undersøkelsesmetode innen drama og teaterfeltet. Blant de fremste i Norge er Lise Hovik med teatergruppen Teaterfot, som siden 2005 har hatt en rekke kunstneriske forskningsprosjekter. Hun peker på at kunstnerisk forskning ikke bare har kunstverket som fokus, men også handlingsbasert erfaring, erkjennelse og kunnskap (Hovik 2012a: 97). Det empiriske materialet er samlet inn gjennom loggføring, videoopptak, ekstern observatør og refleksjonsnotater fra tilsette i de barnehagene. Analysen så langt i prosessen peker på at det er fire svært forskjellige forestillinger. Som i den performative teorien, betegner jeg det som hendelser fordi de ulike barnegruppene tar forskjellige initiativ, og vårt samspill (eller mangel på det) påvirker mine valg og forestillingens forløp, og dermed vil den være en ny opplevelse hver gang. Barne-­‐gruppen har deltatt som medskapere på ulike måter. I to av barnehagene var jeg noe kjent med barna fra før, og her deltok de mest verbalt og fysisk i scenerommet. Grad av interaktivitet kan også knyttes opp til temaer som inntoning, bruk av tid og evnen til å skape trygghet. Jeg identifiserer fire knutepunkt i den interaktive forestillingen. Det dreier seg om forholdet kaos/kontroll, forholdet regissert/improvisert, forholdet lek/teater og forholdet til tid. 2) Anette Karlsen, student, Master i barne-­‐ og ungdomslitteratur Hvem er jeg? En studie av litterære karakterers flerkulturelle identitet I tre nordiske ungdomsromaner Problemstilling: Hvilken betydning har det flerkulturelle for hovedpersonens identitetsdanning i et utvalg skandinaviske ungdomsbøker? Oppgaven undersøker språk, kulturelle forutsetninger og de flerkulturelle stemmene som kommer til uttrykk i bøkene med fokus på identitet. 3) Cathrine Dagestad Eikeland, student, Master i barne-­‐ og ungdomslitteratur Og vinneren er: En studie av vinnerne av ARKs barnebokpris 2011-­‐2013 Problemstilling: Hva kjennetegner bøkene som vinner ARKs barnebokpris? I denne masteroppgaven undersøker jeg hva som kjennetegner bøker som anbefales av barn. Materialet mitt består av bøkene som har vunnet Arks barnebokpris 2011-­‐2013. I oppgaven fokuserer jeg på: Sjanger (fantastisk litteratur) Hovedpersoner (som heltekarakterer) Lærerik skjønnlitteratur (hvordan de samtidig formidler fakta) Serielitteratur (hva har det å si for bøkene?) 21 4) Stine Drotningsvik, student, Master i barne-­‐ og ungdomslitteratur Litteraturformidling i skolen Problemstilling: Hvordan formidles litteratur i læreverk for norskfaget? I denne oppgaven undersøker jeg hvordan litteraturoppgavene fungerer som litteraturformidlere i læreverk for norskfaget. Studien tar utgangspunkt i to læreverk for niendetrinn som følger den reviderte læreplanen i norsk for 2013. Analysene av litteraturoppgavene i læreverkene bygger på både en kvantitativ og kvalitativ metode. Funnene ses opp mot litteraturdidaktiske teorier, kunst-­‐ og litteraturformidlingsteori og tidligere forskning på litteraturoppgaver i morsmålsfag. Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan litteratur blir formidlet til ungdom i skolen gjennom læreverk for norskfaget. Dette vil være med å gi et bilde av skolens funksjon som litteraturformidler til ungdom. Undersøkelsen vil en gi en oversikt over ulike formidlingsformer og drøfte hvordan disse er med på å forme litteraturundervisningen i skolen og elevenes møte med litteratur. 5) Maren Karlsen, student, Master i barne-­‐ og ungdomslitteratur Nytt liv til en forslitt karakter. En sammenlikning av to adapsjoner av Don Quijote med fokus på den implisitte leseren Problemstilling: hvordan endres den implisitte leseren når en skjønnlitterær klassiker blir adaptert til barnelitteratur? Mål med oppgaven: - Beskrive hvordan romanen blir adaptert til et nytt medium. På hvilken måte blir kompleksiteten i romanen bevart? - Analysere tekstelementet den implisitte leseren for å beskrive signaler og tolkningsmuligheter som finnes mellom tekst og leser. - Drøfte hvilke ideologiske tendenser som blir overført, eventuelt adaptert for å tilpasses et moderne syn på barnet og barndom. 6) Trine Dale, student, Master i barne-­‐ og ungdomslitteratur Spenninga mellom humor og alvor i møte med døden. Ei lesing av tre bildebøker for barn Problemstilling: Korleis er spenningsforholdet mellom humor og alvor i eit utval bildebøker for barn som tematiserer døden? Mål med oppgåva: - Undersøke korleis det muntre og det alvorlege opptrer samtidig i eit multimodalt samspel, og korleis dette er gjort i eit utval bildebøker der barn er den implisitte lesaren. - Studere korleis dei humoristiske elementa fungerer i samband med forteljinga og formidlinga av døden som tematikk. Drøfte om dette er døme på litterære grenseoverskridingar og vurdere korleis denne litteraturen kan verka i møte med barnelesaren. 22 7) Anne-­‐Dagrun Husabø, student, Master i barne-­‐ og ungdomslitteratur Intertekstualitet i nyare realistisk ungevaksnelitteratur. Forekomst og effekt på protagonist og lesar Problemstilling: Stemmer det at dagens realistiske ungevaksnelitteratur har omfattande innslag av intertekstualitet og at denne litteraturen påverkar utviklinga hjå hovudpersonen i boka? Har dei litterære hinta nokon påviseleg effekt på lesaren? Forskingstema: Registrering av omfang, og presentasjon av ulike former for litterære hint i ungevaksnebøkene. Har dei litterære referansane implikasjonar på identitetsutviklinga hjå protagonisten? Har innslaget av intertekstualitet effekt på lesarar av dagens ungevaksnelitteratur? 8) Ragnhild Hansen, førsteamanuensis, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Perspektiver på grunnskolemodellering Modellering er en fordelaktig læringsarena for kritisk matematikkundervisning, men kun en av flere mulige arbeidskontekster for matematikklæring. Det er ikke gjort systematiske studier av læringseffekter av gjennomføringer av modelleringsforløp i norsk grunnskole. Blant annet kan det være viktig å diskutere kvaliteter ved den matematiske og kritiske kompetansen elever oppnår gjennom et modelleringsarbeid. Ved å forholde meg til utvalgte eksempler fra modelleringsforløp i norske grunnskoleklasser, pekes det på noen problemstillinger i forbindelse med didaktisk modellering som innfallsport til kritisk og matematisk læring. For beskrivelse av en typisk modelleringsprosess velges Blomhøj’s stadiemodell som blant annet inkluderer fasene «Problemformulering», «Matematisering» og «Evaluering av modellens validitet». Prosjektet sorterer under LiDiS; «Lived Democracy in School». 9) May Britt Revheim Brekke, høgskolelektor og Marianne Leikvoll Eide, høgskolelektor, begge: Pedagogikkseksjonen GLU Hvordan lærerstudenter forstår teori og praksis som tema i trepartsamtalen. Arbeidet med denne posteren går ut fra prosjektet «Praksismøte og lærerprofesjonalitet. Praksismøtet som arena for kollaborativ forskning på lærerprofesjonalitet». Overordnet problemstilling er: Hvilke prosesser foregår i praksismøtet i forbindelse med en undervisningsøkt, og hvordan opplever aktørene sin egen rolle og møtet som arena for utvikling av lærerprofesjonalitet? Samtalen i praksismøtet er en kilde for utvikling av lærerprofesjonalitet og lærerkompetanse i skjæringspunktet mellom teori og praksis. Koblingen mellom teori og praksis vil være overordnet og sentralt. I GLU-­‐utdanningen er dette vektlagt, og PEL-­‐faget har et særlig ansvar for å fremme forståelsen av teori og praksis som en integrert helhet. 23 I lærerutdanningen vil det ha stor betydning å få mer kunnskap om hvordan partene i trepartsamtalen forstår praktisk-­‐teoretiske lærerkunnskaper. På bakgrunn av gjennomførte intervju, fokuserer vi i denne posteren på hva studentene er opptatt av i samtalene. Slik kunnskap kan være med å gi et bedre grunnlag for utvikling av gode trepartsamtaler. Posteren fokuserer på noen funn i undersøkelsen. 10) Anne-­‐Beate Ulveseth Lilletvedt, Student, Master i dramapedagogikk og anvendt teater Stemmer fra innvandrerkvinner I mitt masterprosjekt jobbet jeg høsten 2014 med dramatisk arbeid sammen med ti innvandrerkvinner i Bergen. Til sammen hadde vi elleve treff hvor det siste bestod av en forestilling i dramasalen på Høyskolen i Bergen, hvor innvandrerkvinnene selv var aktørene på scenen. Intensjonen i masterprosjektet var å gi innvandrerkvinner en arena hvor de kunne vise noe eget. Jeg ville gi de mulighet til å ha en stemme på en scene. Det var viktig for meg at det var deres tanker, meninger, og erfaringer som ble presentert på scenen og at de følte et eierskap til forestillingen. Problemformulering i den skriftlige oppgaven: På hvilke måter kan dramatisk arbeid bidra til myndiggjøring hos innvandrerkvinner gjennom en prosess med en forestilling som sluttprodukt? For å finne svar på problemformuleringen belyser jeg hendelser fra prosessen og analyserer dem på bakgrunn av mine to forskningsspørsmål: 1. Hvilke utfordringer kan oppstå i et dramaprosjekt med minoritetsspråklige deltakere, og hvilke føringer legger utfordringene for fasilitator? 2. I hvilke grad oppnådde deltakerne mestring gjennom prosjektet på tross av ulike nasjonaliteter, erfaringer, norskspråklige ferdigheter og med en ukjent dramatisk arbeidsform? 11) Nina Carson, førstelektor og Kristine Hjelle, høgskolelektor, begge: Pedagogikkseksjonen, BLU Tegning som metode i studentenes profesjonsutvikling I prosjektet Tegning som metode i studentenes profesjonsutvikling har vi sett på hvordan tegning som pedagogisk metode kan bidra til studenters personlig kompetanse. Personlig kompetanse knyttes til profesjonsutvikling, gjennom at vi støtter oss til Skaus (2011) forståelse av begrepet. I denne forståelsen defineres profesjonsutvikling som en samlet profesjonell kompetanse, der personlig kompetanse er en av tre komponenter. I prosjektet ble tegning som pedagogisk metode brukt i et undervisningsopplegg knyttet til eksamensforberedelse i en FØU-­‐klasse som skulle opp i muntlig eksamen pedagogikk, emne 2. Oppgaven som ble til studentene var for halve klassen å tegne seg selv i eksamenssituasjon og for den andre halvdelen å tegne seg selv som leder/pedagogisk leder i barnehagen. Tegningene ble samlet inn med samtykke fra studentene, og sammen med et spørreskjema gitt i etterkant utgjør dette datamaterialet. Analysen befinner seg i en hermeneutisk tilnærming utviklet av den franske filosofen Paul Ricoeur. 24 Hovedfunnet vårt er at studentene fikk gjennom å tegne bli kjent med en annen form enn verbal kommunikasjon for å kommunisere sine opplevelser. Studentenes tilbakemelding kan tolkes til at det å tegne ga bedre forutsetninger for å kommunisere følelser og det nonverbale. Det å benytte seg av denne formen ga dermed muligheter for nye tanker og refleksjoner. Tolkningen vår er at tegningen knyttet til eksamenssituasjonen utløste angstfølelser i større grad enn tegningene knyttet til ledelse, og disse følelsene er med å bidra til å utvikle personlig kompetanse. B. Utdanning for bærekraftig utvikling (Del 1) (rom F117) Marianne Presthus Heggen, Forskergruppeleder, Førsteamanuensis, Naturfagseksjonen Utdanning for bærekraftig utvikling – innledning Utdanning for bærekraftig utvikling er et tema med større fokus både internasjonalt og nasjonalt, og miljøet ved Høyskolen i Bergen arbeider aktivt for å frambringe ny kunnskap på dette feltet. En forskningsgruppe om dette temaet er under oppstart ved høyskolen. Gjennom OMEP, organisasjonen for små barns danning og oppvekst, har dette ført til både nasjonal og internasjonal forskning på bærekraftig utvikling, praksis og holdning i barnehagen, forskning på miljøundervisning i skole. Det ar også ført til utviklingen av en nyskapende og transfaglig fordypning: Bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning og følgeforskning på denne. Presentasjonen tar utgangspunkt i aktiviteten ved høyskolen og presenterer bakgrunnen for det tverrfaglige perspektivet på bærekraftig utvikling. Fabian Beltran, Hege Merete Seim, Maren Stenersen, Anna Maria Cecilia Södergren og Linda Sollie Trulsen, studenter ved Bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning, Barnehagelærerutdanningen Barnehagens nærmiljø, barns medvirkning og bærekraftig utvikling Hvordan kan vi gjennom barns medvirkning vekke interesse for bruk av barnehagens nærmiljø? Vi opplever at innhold i tur/aktiviteter i nærmiljøet ofte er voksenstyrt. Personal mangel kan føre til at turer blir avlyst og barnas hverdag forblir innenfor barnehagens nærmiljø. Vi som «ekstra bemanning» i praksis perioden, vil utnytte muligheten og bruke tid på barns interesse uten å ha krav til barnehagens interne prosjekter. Vi vil la barna styre oss og bruke tid på det de viser interesse for. Allikevel er vårt ønske å sette nærmiljøet i fokus, og arena for opphold. Vi mener at ved å tilbringe tid i nærmiljøet/naturen – så forsterkes båndet til den og dermed lære å respektere og ikke minst bruke den med et bærekraftig utgangspunkt. 25 Karina Tveite, student ved Bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning, Barnehagelærerutdanningen Frå jord til bord Vårt prosjekt i barnehagen heiter ”Frå jord til bord”. Me har arbeida med dette prosjektet i fleire veker på skulen med planlegging og rapportskriving, og to veker i barnehagen. Vår problemstilling er Hvordan arbeide med mat i barnehagen, med fokus på barns medvirkning? Me laga òg to underproblemstillingar slik at me fekk noko meir konkret å arbeida med på den korte tida me hadde i barnehagen. Desse underproblemstillingane er: Hvordan bevisstgjøre barna på hvor grønnsaker kommer fra? Hvordan gir barna uttrykk for matopplevelser? Ved å arbeida med dette i barnehagen var målet vårt at borna skulle få betre kjennskap til kor grønsaker kjem frå, og at dei ikkje vert laga på butikken der borna vanlegvis får dei ifrå. I tillegg ville me sjå korleis borna gav uttrykk for matopplevelsar. Dette ville me observera under leik og under måltidssituasjonar. Vårt mål var at me skulle læra av borna, samtidig som me skulle utforska saman. Yvonne Bakken, høgskolelektor, Samfunnsfagseksjonen, Liv Torunn Grindheim, førsteamanuensis, Pedagogikkseksjonen BLU, Kjellrun Hiis Hauge, førsteamanuensis, Seksjon for matematikk fagdidaktikk og Marianne Presthus Heggen, førsteamanuensis, Naturfagseksjonen Forskjeller og motsetninger som vilkår for læring i et samarbeid om tverrfaglig undervisning Vi er foreleserne av kurset Bærekraftig utvikling gjennom barns medvirkning, og vi representerer hver vår fagdisiplin. I prosjektet studerer vi vår egen praksis for å få innsikt i kompleksiteten som ligger i det å utvikle og gjennomføre et tverrfaglig kurs. Vårt forskningsprosjekt har som mål å utforske hvordan vi opplever våre forventninger til kurset i møte med hverandre og med studentene. Vår følgeforskning viser at vi forelesere er forskjellige på flere måter: vi kommer fra forskjellige fagområder, har ulik forståelse av bærekraftig utvikling, vi har forskjellige undervisningsstiler og er ulike i hvilke typer ansvar som faller naturlig for oss. Motsetningene har også vært mangfoldige: Betydningen av «medvirkning» har vært motsetningsfylt, studentenes ambisjoner har stått i kontrast til våre ambisjoner om studentmedvirkning og ideer i planleggingsfasen har ikke vært gjennomført i praksis. Disse motsetningene har ført til at vi har endret syn på egne mål og egen praksis og krevd at vi har vært løsningsorientert. Det vi imidlertid har hatt felles er et sterkt ønske om vi skulle lykkes i å lage et tverrfaglig kurs og en raushet for hverandres synspunkter og opplevelser. I foredraget beskriver vi hvordan samarbeidet har utviklet oss som forelesere gjennom utfyllende forskjeller og opplevde motsetningene. 26 C. Naturen som danningsarena (rom F118) Bjørg Oddrun Hallås, Forskergruppeleder, Førstelektor, idrettseksjonen Naturen som danningsarena – strategi Forskergruppen Naturen som danningsarena arbeider med å frambringe ny kunnskap om naturen og nærmiljøet som avgjørende arenaer for danning, bærekraftig utvikling og gjennomføring av ulike didaktiske praksiser innenfor barnehage, skole og høyere utdanning. Forskergruppen ble samlet og etablert i 2012. De ulike fagmiljøene: idrett, naturfag, pedagogikk, kunst & håndverk og samfunnsfag har arbeidet med tematikken i undervisning, forskning og utviklingsarbeid gjennom svært mange år ved HiB, AL. I 2015 har forskergruppen knyttet til seg totalt 17 fagansatte fra fem ulike fagseksjoner. Tolv delprosjekt er lagt inn. Hvor går vi videre? Jan Egil Bjørndal, høgskolelektor, Karstein Erstad, høgskolelektor og Kari Sælemyr, høgskolelektor, alle: Naturfagseksjonen Viktige arbeidsmåter i naturfag – studentinvolvering i forskning Formålet med undersøkelsen var å gi svar på om studentdeltakelse i forskning påvirket studentenes eget syn på bruk av arbeidsmåter i naturfag, og om dette kan være en arbeidsmåte som fremmer studentenes innsikt i naturfagdidaktikk. Undersøkelsen er basert på to studier. Det ene studiet er en kvantitativ spørreundersøkelse som naturfagstudenter har gjennomført blant elever i grunnskolen. Det andre studiet er en kvalitativ intervjuundersøkelse blant naturfagstudenter som gjennomførte elevundersøkelsen. Resultatene tyder på at informantene har fått innblikk i forskningsmetode, og de gir uttrykk for et reflektert syn på bruk av viktige arbeidsmåter i naturfag. Det går ikke klart fram i hvor stor grad informantenes prioritering av arbeidsmåter skyldes deltakelse i dette forskningsarbeidet. Resultatene tyder likevel på at studentdeltakelse i forskning kan gi viktige bidrag til danning som naturfaglærere. Karl Løtveit, høgskolelektor, Idrettseksjonen, Anne Henriksen, høgskolelektor, Idrettseksjonen, Tom Lund, høgskolelektor, Idrettseksjonen, Karstein Erstad, høgskolelektor, Naturfagseksjonen, Bjørg Oddrun Hallås, førstelektor, Idrettseksjonen Friluftslivsundervisning – didaktisk praksis og undervisningsmetodikk Forskningsprosjektet har til hensikt å studere ulike didaktiske praksiser innenfor friluftslivsundervisning med skoleelever på 5-­‐7 trinn, med spesifikt fokus på ulike undervisningsmetoder i kano/kajakk. I innlæring av redningsprosedyrer forskes det på ulike instruksjonsmetoder. 27 Bjørg Oddrun Hallås, førstelektor, Idrettseksjonen og Ann-­‐Helen Odberg, høgskolelektor, Idrettseksjonen Glokal uteskole – et nordisk lærerutdanningssamarbeid I dette prosjektet er det overordnede temaet hvordan internasjonalisering gjør det mulig å bringe global kunnskap til samarbeidspartnere. Her er temaet konkretisert i forhold til hvordan arbeidsmåten uteskole blir tilpasset og transformert til en lokal natur og kultur for bedre å kunne møte lokale behov, berike kulturen og motstå det som virker fremmed. Glokal uteskole (Outdoor education in a glocal perspective) beskriver hvordan det globale og lokale virker sammen. Prosjektet tar tak i noen av de utfordringer som lærerprofesjonen står overfor i forhold til globalisering. Karen Klepsvik, høgskolelektor, Idrettseksjonen og Marianne Presthus Heggen, førsteamanuensis, Naturfagseksjonen Friluftsliv for alle – i et flerkulturelt perspektiv Prosjektet tar tak i følgende problemstilling: Hvorfor er det viktig å jobbe med friluftsliv i en barnehage som har over 90% flerkulturelle barn og hvordan involvere foreldrene i dette arbeidet. Det overordnede perspektivet handler om identitetsskaping og erfaringsbasert læring. D. Musikkpedagogisk virksomhet – i og utenfor utdanningsinstitusjonen (rom F119) Trine Daviknes, høgskolelektor, Musikkseksjonen Korlederen – en refleksjon rundt prosjektlederrollen av et kunstnerisk utviklingsarbeid Jeg dirigerer personalkoret KORFUH som en del av mine arbeidsoppgaver ved HiB-­‐AL. Koret består av sangglade mennesker som jobber ved AL, AHS og AI ved HiB, UiB og Kunsthøgskolen i Bergen. Min oppgave er å inspirere dem, jobbe med å finne en god balanse mellom det musikalske og det sosiale, være med å skape glede, mestringsfølelse, mening og opplevelser med koraktiviteten som de bruker sin fritid på. Kormedlemmene gir tydelig uttrykk for at de trives med å synge sammen, og det felleskapet som oppstår i koret, er viktig for dem. Høsten 2014 jobbet koret med et visuelt og auditivt produkt; en konsert med kor, solister, musikere og bilder i en fortellerform. Tittel: Norge gjennom 200 år fra 1814 – 2014. I den forbindelse har jeg gått inn med forskerblikk og sett på ulike sider ved prosjektlederrollen av et kunstnerisk utviklingsarbeid. Hvilke utfordringer står en leder av et kunstnerisk utviklingsprosjekt overfor? Hvilke ledelsesstrategier bør en slik leder velge for å balansere motstridende behov når man på den ene siden skal være en tydelig leder, og på den andre siden kunne gi rom for kunstneriske innspill fra deltakerne i prosjektet? 28 Rigmor Titt, høgskolelektor, Musikkseksjonen Med blokkfløyte i ranselen For mange norske barn ble blokkfløyten en del av skolehverdagen da ”Læreplan for forsøk med 9-­‐årig skole” trådte i kraft i 1960 (FP-­‐60). Det gamle sangfaget fikk ved denne planen et nytt innhold og ble omdefinert til Musikk, og hovedfokuset ble flyttet fra sang og stemmepleie til aktiv musisering der spill på instrumenter fikk stor plass. Blokkfløyten gjorde med dette sin innmarsj i den norske grunnskolen og har siden representert et stort og viktig kapitel innen norsk skolehistorie, både fordi den var planfestet som obligatorisk skoleinstrument og fordi den gjennom tidene har vært gjenstand for mange sterke meninger. For å forstå den relativt store oppmerksomheten som blokkfløyten etter hvert fikk, må vi gå bakover i tid og se på den generelle situasjonen for sangfaget forut for innføringen av FP-­‐60. Mange mente at undervisningen i sangfaget hadde stagnert og faglærerne følte et stort behov for fornyelse. Allerede fra slutten av 1930-­‐tallet kan vi i diverse nummer av Norsk Skuleblad lese at det ble tatt til orde for blokkfløyten som et ”godt og tjenlig skoleinstrument”. Begeistringen for blokkfløyten ble etter hvert overveldende. Og dette var ikke uten grunn: Endelig hadde man funnet et instrument som tilsynelatende var så lett å spille at "alle" kunne mestre det. Oline Strømmegjerde, student, Master i musikkpedagogikk ”Korps er veldig lite korps, da” Studien tar utgangspunkt i forskingsspørsmålet Korleis kan ein ved hjelp av sosiokulturell læringsteori forstå musikantars erfaringar av deltaking i eit skulekorps?. For å finne svar på dette, har musikantar frå eit valt skulekorps deltatt i fokusgruppeintervju som blir brukt i tillegg til observasjonar av dette skulekorpset. Det innsamla datamaterialet vil bli diskutert i forhold til sosiokulturelle perspektiv på læring, med særleg vekt på Jean Lave og Etienne Wengers teoriar. Diskusjonen vil setje lys på sjølvsagtheiter og innvendingar både til datamaterialet, men også til skulekorpset som fritidsaktivitet. Diskusjonen tar utgangspunkt i sentrale omgrep innanfor det sosiokulturelle perspektivet på læring og musikantane sine eigne erfaringar og opplevingar av deltaking i skulekorpset. Skulekorpsmusikantane er opptekne av å legitimere deltakinga i, og aktiviteten i seg sjølv, og er i stor grad positive til denne. Det er eit tett forhold mellom dei yngre og dei eldre musikantane, og det sosiale miljøet ser ut til å vere ein nesten like stor del av aktiviteten som det musikalske. Fellesskapskjensla står også sterkt, og vil bli diskutert i forhold til om skulekorpset gir rom for individualitet. Korpsets status i samfunnet vil også bli diskutert. Nøkkelord: situert læring, legitim perifer deltaking, meisterlære, praksisfellesskap, motivasjon. 29 Felicity Burbridge Rinde, student, Master i musikkpedagogikk Come as you are! Approaches to practice in three community music activities in Western Norway Masteroppgaven min handler om musikkpedagogisk virksomhet i Norge utenfor formelle utdanningsinstitusjoner, der musikkfaglige mål går hånd i hånd med utenonmusikalske målsettinger. Fokuset er på erfarne musikkpedagoger som leder og tilrettelegger diverse inkluderende, lavterskels musikktilbud rettet mot ulike grupper i samfunnet. Problemstillingen er What approaches to practice can be found among professional leaders of three community music activities in Western Norway? Problemstillingen utforskes i lys av community music-­‐teori, hovedsakelig Lee Higgins (2012) sin teori om hospitality i community music-­‐aktiviteter og Jane Bentley (2011) sin grounded theory om integrative musical interaction. Metoden er halvstrukturerte dybdeintervjuer med fire informanter som har gjort nybrottsarbeid på feltet. Tematisk analyse av det innsamlede datamaterialet førte til identifisering av fire ulike hovedkategorier/tilnærminger til praksis hos informantene. Et annet funn er at aktiv deltagelse i musikalsk samspill, kan fungere som kommunikasjon mellom mennesker som av ulike årsaker mangler (et felles) verbalspråk. I siste kapittel ser jeg på relevansen av mine funn og begrepene hospitality og integrative musical interaction for musikkpedagogisk forskning. E. Testlab (rom E105, Aud.12) ”Kartlegging av fysisk kapasitet, trening og livsstilsvaner hos mannlige fotballspillere i Bergen” Kristoffersen M1, Nilsen A-­‐K1, Iversen V1, Røksund O D2, Mæland S2, Engesetht M S2, Bogen B E2, Rune Aakre Solheim A. R2, Kjetil Engnestangen K2, Wisnes A3, Monsen G4, Instebø A4,Tønnesen E3, Gundersen H1. 1
Idrettseksjonene, Høgskolen i Bergen, 2 Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi, Høgskolen i Bergen 3Olypiatoppen Vest-­‐Norge 4SK Brann, Bergen 30 Bakgrunn og formål Prosjektet har flere mål. 1. Kartlegge fysisk kapasitet og trening og livstilsvaner hos mannlige fotballspillere i Bergen. 2. Undersøke sammenhenger mellom ulike fysiske egenskaper, samt validere fotballspesifikke tester 3. Gi alle spillerne og trenerne innføring i bruk av Olympiatoppens treningsdagbok, noe som gir grunnlag for videre oppfølging og forskning 4.Undersøke om det er mulig å gjennomføre store forskningsprosjekt i nye lokaler ved Høgskolen i Bergen (Fysiologisk testlab, styrkerom og fysioterapi lab) 5. Gjennomføre forskning på tvers av seksjon/institutt og institusjoner (etablere forskningsgruppe). 6. Involvere studenter i forskningsarbeid. Prosjektet er et samarbeid mellom Høgskolen i Bergen (seksjon for idrett, og institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi) og Olympiatoppen (OLT) Vest-­‐Norge. Fana I.L, FK Fyllingsdalen og S.K. Brann er deltagere på klubbnivå, og prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med de respektive klubbenes trenere. Metode I forbindelse med informasjonsmøte en uke før testing svarte spillerne en på spørreskjemapakke (121 spørsmål) angående trening, skadehistorikk, astma, allergi og livsstilsvaner. Det ble også gitt innføring i OLT sin treningsdagbok. Alle spillerne (forsøkspersonene) har fylt ut samtykkeerklæring. Testleder og involverte i prosjektet har underskrevet taushetserklæring. Fysiske tester ble gjennomført over to dager første uken i januar og første uken i mars 2015. Dag 1: 40 meter sprint, 8 ganger 20 meter repetert sprint, 30 meter sprint med retningsforandringer, 90 sekunder hopp over benk, hopp og hink på kraftplatform, knebøy, benkpress, chins og brutalbenk. Dag 2.: Kroppssammensetningsanalyse (InBody), spirometri, maksimalt oksygenopptak med laktatmåling balanse, bevegelighet og håndstyrke. Resultat Er under analyse og vil bli presentert på konferansen. Temaer som vil blir presentert er: 1. Bakgrunn og erfaringer med prosjektet – Morten Kristoffersen 2. Sammenhengen mellom ulike fysiske egenskaper hos mannlige fotballspillere – Hilde S. Gundersen 3. Pusteproblematikk/astma hos mannlige fotballspillere – Ola Drange Røksund 4. Bevegelighet hos mannlige fotballspillere – en tversnittundersøkelse – Merete Engeseth/Silje Mæland 5. Kartlegging av skader -­‐ Rune Aakre Solheim/Kjetil Engnestangen 6. Samarbeid HiB og Brann, betydningen av baselinetester – Arne Instebø/Gregor Monsen 7. Oppsummering, veien videre – Morten Kristoffersen 31 Sesjon 2, torsdag 16. april, 12.45 – 14.05 A. Utdanning for bærekraftig utvikling (Del 2) (rom F117) Torbjørn Lundhaug, høgskolelektor, Idrettseksjonen, Magli Sofie Økland, høgskolelektor, Pedagogikkseksjonen BLU og Tone Aarre, Førstelektor, Samfunnsfagseksjonen Samisk kulturformidling gjennom uteaktiviteter Målet med prosjektet er å utvikle kunnskap og styrke det samiske perspektivet i den nye barnehagelærerutdanningen. Den samiske minoriteten er en viktig del av Norge som flerkulturelt samfunn. Samisk innhold i barnehagen er et sentralt tema i Rammeplan for barnehagen og forskrift og nasjonale retningslinjer for den nye barnehagelærerutdanningen. Vi skal utvikle kunnskap om hvordan kultur formidles gjennom ulike former for uteaktiviteter i barnehager i kjernesamiske områder for å styrke det samiske perspektivet i den nye barnehagelærerutdanningen. Kjellrun Hiis Hauge, førsteamanuensis, Seksjon for matematikk fagdidaktikk og Marianne Presthus Heggen, førsteamanuensis, Naturfagseksjonen Elevers uttrykte kunnskap om bærekraftig utvikling i en diskusjon om oljeboring To ungdomsskoleklasser i Lofoten diskuterer oljeboring i Lofoten en hel skoledag. I denne undersøkelsen studerer vi hvordan elevene drar inn begrepet «bærekraftig utvikling» i diskusjonen og hvordan de uttrykker ferdigheter knyttet til begrepet. De bruker «bærekraftig utvikling» aktivt i forbindelse med både økonomisk og økologisk bærekraft. Økonomisk bærekraft blir knyttet til arbeidsplasser i Lofoten, og elevene uttrykker uenighet om en petroleumsindustri vil sørge for en økonomisk bærekraftig utvikling for området. Økologisk bærekraft blir benyttet i forbindelse med skreien og skreifisket. Selv om elevene ikke knytter alle argumentene til de aktuelle begrepene, faller argumentene inn under de ulike pilarene. For eksempel kan utsagn om sjansene for Lofotens fiskevær å komme på UNESCOs verdensarvliste betegnes som utsagn om sosial og kulturell bærekraft. Noen ganger uttrykker elevene at pilarene er motstridende ved at oljeboring kan være ødeleggende for fisken, mens andre uttrykker at fiskeri-­‐, olje-­‐ og turistsektoren kan leve side om side og kanskje styrke hverandre. Elevene erfarte uenighet på flere plan og en kompleksitet i argumentasjonene totalt sett. Vi diskuterer hvordan slike klasseromsdiskusjoner kan fremme kyndighet i forstå hvordan bærekraftig utvikling blir brukt i samfunnet og hvorfor det er vanskelig å arbeide mot en økologisk bærekraftig utvikling. 32 Remi Kaldhussæter, student, Barnehagelærerutdanningen (BLU) OMEPs studentgruppe OMEP er en internasjonal organisasjon for små barns oppvekst og danning. Studentgruppen er under oppstart våren 2015 og ønsker blant annet å bli en ressursgruppe for barnehager som ønsker å videreutvikle seg innenfor de feltene OMEP fokuserer på. Hver student har mulighet til å bruke sine erfaringer og interesser. Dette kan være rene dugnadsprosjekter som å spikre sammen kompostbinger eller etablere en grønnsakhage, til å bistå med planlegging og gjennomføring av turer i skogen, til biblioteket, eller sette opp en teaterforestilling. B. Master i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø (Del 1) (rom F118) Masterstudenter på MASTER I FYSISK AKTIVITET OG KOSTHOLD I ET SKOLEMILJØ, som har valgt valgmodulene FYSISK AKTIVITET (4A) og MAT OG HELSE (4B) presenterer: Forskning innenfor fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø som er relevant for eget forskningstema/masterprosjekt og hvordan dette bidrar til å utvikle fagfeltet. Forskningstemaet blir plassert i en større forskningstradisjon. Studenter Lina Marie Brathaug Jakob Gyring Astri Helene Hamre Henrik Hysing-­‐Dahl Cecilie Johansson Mirjam Kristoffersen Anne-­‐Marthe Lønstad Anna Markhus Esben H. Martinsen Jarle Nondal Ulrik Torkildsen Risberg Eivind J. Wengaard Fagansatte Asle Holthe Hege Wergedahl Bjørg Oddrun Hallås Torbjørn Lundhaug 33 C. Språk og skrift (rom F119) Marianne Røskeland, førstelektor og Gro Ulland, høgskolelektor, begge: Norskseksjonen Elevers skriftliggjøring i matematikk Forskningsarbeidet vi ønsker å presentere er knyttet til forskningsgruppen Ungdomstrinn i utvikling, og er et tverrfaglig samarbeid mellom matematikkseksjonen (Inger Elin Liland og Rune Herheim) og norskseksjonen (Marianne Røskeland og Gro Ulland). Arbeidet tar mål av seg å studere eksempler på bruk av skriftliggjøring av tankeprosesser i matematikkfaget i ungdomsskolen. Det innsamlede materialet består av et utvalg eksempler der matematikklærere har gitt elevene i oppdrag å skrive hvordan de tenker og går fram for å løse en matematikkoppgave. Elevene skal altså både løse oppgaven og skrive om sine egne tanker i prosessen. Bakteppet for prosjektet er en antagelse om at norske ungdomsskoleelever bruker et snevert utvalg av skrivehandlinger i matematikk, på tross av at kompetansemålene i matematikk etter 10. trinn krever at elevene skal kunne formulere logiske resonnement, beskrive, grunngi og gjøre greie for ulike metoder. Fra et norskfaglig standpunkt vil vi undersøke hvordan elevene skriver (beskrivende, reflekterende, utforskende, forestillende, argumenterende), hvilket språk elevene bruker (dagligspråk vs symbolspråk), hva skrivingen kan gjøre med tankeprosessen og hva skrivingen tilfører som ikke muntlig kommunikasjon av prosessen kan tilføre. Presentasjonen på konferansen vil belyse noen eksempeltekster med hensyn til ovennevnte problemstillinger. Anna Birketveit, førstelektor, Hege Emma Rimmereide, høgskolelektor og Monika Bader, førsteamanuensis, alle: Engelskseksjonen From reading thrill to writing skill: The effect of extensive reading on writing skills in English as a Foreign Language (EFL) Krashen, (2004) argues that free and voluntary reading, often referred to as extensive reading, is one of the most powerful tools in language acquisition. Numerous studies have consistently provided evidence for positive effects of extensive reading on different aspects of language development (Elley & Mangubhai 1983, Nation 1997, Krashen 2004, etc.) The most robust effects are observed in the development of reading skills but a number of studies have also shown a correlation between extensive reading and writing proficiency (Elley & Mangubhai 1983, Tudor and Hafiz 1989 etc.) Birketveit & Rimmereide (2013) have conducted a smaller scale study on a class of Norwegian 6th-­‐ graders, examining the impact that the extensive reading of authentic picture books and illustrated books had on the learners' writing skills. The positive results of this preliminary study call for a more extensive investigation of the correlation between the amount of L2 reading and L2 writing proficiency. Therefore, a larger study involving 170 learners in the 6th /7th grade has been undertaken in this project, with the aim to investigate the effect of extensive reading on learners’ writing skills in EFL. Additionally, learners’ preference regarding the choice of texts will be investigated. Altogether, six texts will be collected from each learner, totaling 1020 texts. The texts will be collected in three cycles, stretching over a period of one year. The first cycle has been conducted in February 2015. Both the narrative and the linguistic aspects of the written texts will be analyzed. We hope that the 34 study will give us insight into the effects and the potential of extensive reading in developing writing skills in young EFL learners. Åse Høyvoll Kallestad, førstelektor, Norskseksjonen Språkets kriterier -­‐ verdiformidling i norske ungdomsromaner I en tiårsperiode har jeg publisert ulike artikler om traderte overleveringer i norske samtidsromaner. I stor grad har det dreid seg om religiøse uttrykk, men i de senere arbeidene har jeg drøftet muligheten for verdioverlevering gjennom det litterære språket, særlig i en didaktisk sammenheng. Fokuset mitt er hvordan det skjønnlitterære språket er et møtested mellom tradisjonens overleveringer, som i stor grad nettopp befinner seg i de språklige uttrykkene, og samtidslitteraturens fremstilling av vår egen tid og menneskenes liv i et forholdsvis sekulært samfunn. Stanley Cavells dagligsspråkfilosofi har vært en viktig teoretisk hjelp til å forstå hvordan den traderte overleveringen fungerer i de ulike tekstene. Begreper som «språkets kriterier» og «automatismer» har bidratt til å se klarere hvordan ulike ord og uttrykk er ladet med mening og med et sett av verdier vi som lesere slutter oss til eller tar avstand fra. Med utgangspunkt i tekstutdrag fra et par norske ungdomsromaner, vil jeg forsøke å vise hvordan kriteriebegrepet hjelper til i drøftingen av hvordan lesningen av en skjønnlitterær tekst setter leseren på etiske valg. Romanenes handlinger gir få eller ingen moralske føringer, men gjennom språket utfordres den unge leseren til å ta stilling til kriteriene som ligger nedfelt i ord og uttrykk. Lykke Guanio-­‐Uluru, førsteamanuensis, Norskseksjonen Etikk og narrativ form i Ringens Herre og Harry Potter Presentasjonen vil inneholde en smakebit fra min PhD-­‐avhandling ‘Best-­‐selling Ethics: A Literary Analysis of Ethical Aspects of J. R. R. Tolkien’s The Lord of the Rings and J. K. Rowling’s Harry Potter series’, UiO, (2013). Quest-­‐fantasy struktureres som regel omkring en profeti. Jeg vil gi en kort analyse av profetien som strukturerer Ringens Herre, og sammenlikne denne med profetien som strukturerende element i Harry Potter-­‐serien. Jeg vil også snakke litt om narrativ etisk teori i forhold til filosofisk etikk, og om teoretiske og metodiske spørsmål som oppstår når man analyserer etikk i populær litteratur. 35 D. Flerkulturelle perspektiver (rom E105, Aud.12) Vigdis Alver, førstelektor, Norskseksjonen Transspråking – veien til språket for voksne? Selv om forskning og erfaring viser at bruk av morsmål kan lette andrespråksinnlæring, er det en sterk tradisjon i Norge for en monolingval undervisningsmodell i klasserommet når voksne tilegner seg andrespråket. Det har lenge vært en slags sannhet at andrespråket tilegnes best dersom alt i klasserommet foregår på andrespråket, det gjelder så vel instruksjoner som oppgaver og tekster. Oversettelse har heller ingen plass i vår kommunikative undervisningstilnærming fordi det blir assosiert med den diskrediterte grammatikk-­‐ og oversettelsesmetoden. Jeg har gjennom en periode på 2 år (2011-­‐13) fulgt en klasse med minoritetsspråklige voksne med liten skolebakgrunn fra hjemlandet som er i ferd med å lære seg norsk og lese-­‐ og skrive ferdigheter. Deltakerne fikk deler av sin opplæring i diaglossisk klasserom. Vi kan også betegne det som foregikk i klasserommet for transspråking (translanguaging). Det vil si at deltakerne kunne bruke både norsk og morsmålet sitt fleksibelt og funksjonelt i timene, og de hadde såkalte språkhjelpere som behersket både morsmålet og norsk. Jeg har intervjuet og studert hvordan 29 deltakere opplevde denne situasjonen, og videre sett på om deltakernes argumentasjon for denne modellen samsvarer med det talspersoner for en diaglossisk/transpråklig undervisningsmodell, hevder. Dette er en pedagogisk praksis som tidligere i hovedsak har rettet seg mot barn og unge i skolen. Mette Bøe Lyngstad, høgskolelektor, Dramaseksjonen Foreldrene forteller – en undersøkelse av et fortellerprosjekt med innvandrermødre Hvordan kan man i en gruppe med innvandrermødre fremme lyst og trygghet til å fortelle personlige og kulturbærende fortellinger både for hverandre, og for elevene på skolen? Hvordan fremme en demokratisk skapelsesprosess, der alle tar eierskap i prosjektet? Anerkjennelse og gjensidighet er grunnleggende pilarer i demokratiet. Det ligger en forventning om at en som medborger bidrar i fellesskapet. I dette prosjektet ønsker jeg å få mødrene til å fortelle for skoleelever. Jeg vil undersøke hvorvidt deltakerne opplever at de er medvirkende i den skapende prosessen, samt se nærmere på deres erfaringer med å dele personlige og kulturbærende fortellinger. Jeg vil undersøke hvilke fortellinger som hentes frem, og hvordan de fortelles. Narrativ teori ligger til grunn og kvantitative og kvalitativ forskningsmetoder tas i bruk. Jeg vil føre logg underveis i prosjektet, mens jeg i etterkant av prosjektet vil foreta en spørreundersøkelse og gjennomføre intervju. Prosjektet er i startfasen. Paperet vil belyse prosjektets muligheter og utfordringer så langt. 36 Kristel Zilmer, førsteamanuensis, Norskseksjonen Den multimodale middelalderen – i klasserommet og utenfor Multimodale tekster utgjør et velkjent fokuspunkt i grunnutdanningen og særlig i norskfaget, med begrepsbruken og eksemplene godt forankret i moderne multimodal tekstteori. Selve fenomenet er imidlertid eldgammelt, som bevitnet av variert kulturhistorisk kildemateriale. Dette innlegget omhandler middelalderens sammensatte tekstkultur i Norden/Europa som en formidlingsressurs, basert på pågående forskning og fagdidaktisk utviklingsarbeid. Begreper som tekst, sjanger og medium relateres til middelalderkonteksten, og eksemplene spenner fra håndskrifter til kirkegraffiti og runeinnskrifter. Ved å sette den multimodale middelalderen i fokus, viser jeg hvordan historiske teksttradisjoner kan være et berikende moment i arbeid med sammensatte tekster, blant annet med tanke på inspirasjonen som moderne (fantastisk) litteratur har hentet fra middelalderen. Samtidig påstår jeg at moderne perspektiver også åpner for nye innfallsvinkler innenfor middelalderforskning. «Fortiden er et fremmed land. De gjør ting annerledes der» lyder et kjent utsagn (L.P.Hartley). Men: en kan kjenne seg igjen i det tilsynelatende fjerne fortidige landskapet og finne paralleller til nåtidige praksiser. En slik tilnærming har samklang med norsklæreplanens vektlegging av spenninger mellom nåtiden og fortiden, samt flerkulturell kommunikasjon (Udir, 2013). Vår dialog med kulturuttrykk fra ulike tider inngår som ledd i en flerkulturell kommunikasjonsprosess – sett i et diakront perspektiv. Vibeke Solbue, førsteamanusensis, Pedagogikkseksjonen GLU In search of my hidden perceptions as a researcher The aim of this paper is to discuss the methodological challenges researchers face when reflecting on personal attitudes and preconceptions during the data interpretation process. The paper describes how I as researcher discovered my own preconceptions in meetings with the response community in a study examining the experiences of immigrant youngsters’ in a Norwegian school. My unconscious attitudes influenced the research. Some preconceptions were brought into the open through a reflexive process. In the current study the reflexive process takes place within an interpretative zone of a collegial response community. The concept of working within the interpretive zone (Wasser & Bresler, 1996) becomes relevant in this work where the researcher’s professional growth is enhanced by reflections. “Working in the interpretive zone” is a term used to describe the mental location where interpretation takes place in a process of collaborative work in a group of researchers. In the interpretive zone the object of study is linked to the researcher’s position and preferences. It is important not to scrutinise this work in the interpretive zone, because that would link the researcher to the object of study (Tillema, Orland-­‐Barak, & Marcos, 2008). The model used in this reflective activity can be described as an ongoing process where the colleague response community plays a crucial role as a tool for finding the hidden preconception of the researcher (Solbue, 2008). Through participating in such a reflective process I found my own hidden preconceptions. My hidden preconception describes the awareness of the researcher’s position and attitudes in relation to the subjects and the context. Understanding some of my own hidden preconceptions became important when positioning myself within the context of the study (immigrant youth) and in relation to the data analysis. My personal attitudes and prejudices were challenged, and this was important for further interpretation of the young immigrants’ narratives. 37 E. Lærerprofesjonalitet (rom: Mimes brønn) Gro Espedal, stipendiat, Senter for utdanningsforskning Rom for profesjonalitet. En studie om utforming av profesjonalitet i allmennlærerutdanningen ved en statlig Høgskolen i Bergen Arbeidstittel: Rom for profesjonalitet. En studie om utforming av profesjonalitet i allmennlærerutdanningen ved en statlig høgskole Studien søker innsikt i betingelser og vilkår for utforming av lærerstudenters profesjonelle identitet innenfor et konkret utdanningsrom, allmennlærerutdanningen ved en statlig høgskole. Åtte lærerstudenter følges gjennom tre år av lærerutdanningen. Fire av studentene går på ‘skolebasert allmennlærerutdanning’, SALU, der studentene har mer av sin utdanning ved praksisskolen, mens fire studenter følger ordinært løp. Den sentrale teoretikeren er Michel Foucault. I tråd med Foucaults teorier om diskursive praksiser, ses utdanningsinstitusjonen som et sosiokulturelt rom der det sirkulerer diskurser og motdiskurser som konstruerer og bærer i seg sannheter knyttet til ideer om blant annet lærerrollen, lærerstudentrollen og utøving av læreryrket. Hovedarbeidet blir å søke innsikt i hvordan studentenes profesjonelle ”selv” utformes i utdanningsrommet. Studentene intervjues en til tre ganger hvert år gjennom de første tre årene av utdanningen, og utsagnene behandles i en diskursorientert analyse inspirert av Foucault. Ut fra materialet setter jeg opp noen sentrale utsagnskategorier, og jeg forsøker å identifisere dominerende diskurser som kan virke på og konstruere den profesjonelle identiteten i utdanningen. Mitt fokus er ikke hva institusjonen etterspør av lærerprofesjonalitet, men hvordan de institusjonelle utsagnene tas opp i studentene og blir en del av deres profesjonelle selv. I dette paperet vil jeg legge fram foreløpige funn fra materialet mitt. Jeg vil identifisere rådende diskurser hos informantene, se etter endinger fra første til tredje år, og spore mulige forskjeller mellom studenter på ordinær og skolebasert utdanning. I dette søker jeg innsikt i hvordan studentene forhandler sitt profesjonelle selv i utdanningsrommet. Margareth Eilifsen, førstelektor, Pedagogikkseksjonen BLU Kunnskapsutvikling i barnehagelærerutdanningen Hovedmålet med dette prosjektet har vært å utvikle studenters og utdannerenes kompetanse i bruk av nettbrett i barnehagelærerutdanningen. Lærerteam og studenter fra en 2. klasse på barnehagelærerutdanningen har vært delaktige i den nasjonale nettbrettstafetten til Senter for IKT i lærerutdanningen (SIKT). Formålet har vært å gi studentene erfaring med nettbrett som verktøy for å arbeide frem en billedbok sammen med en valgt barnegruppe. Ved bruk av nettbrett som verktøy ønsket vi å bidra til å fremme perspektivet på barn som produsenter av egen kultur. Problemstillingen har vært hvordan studenter i barnehagelærerutdanningen erfarer nettbrett som verktøy for å fremme refleksjon over hvordan de selv kan legge til rette for barns medvirkning og hvordan de kan lede barns lærings-­‐ og lekekompetanse? 38 Og forskningsspørsmålene har gått på å se etter hvilke erfaringer studentene har gjort seg med bruk av nettbrett som tegne-­‐ og skriveverktøy, hvordan beskriver studentene at de har jobbet med barns medvirkning, og hvilke refleksjoner rundt egen kompetanse kommer frem? Prosjektet har blitt gjennomført i uke 2-­‐8, og det skrives for tiden på en rapport over endt arbeid. Videre arbeid med innsamlet materiale vil bli sett på i lys av lærende fellesskap (Wenger) og lærerutdanningsreformasjoner (Ellis og McNicholl, 2015). Aktuelle drøftingsspørsmål er: -­‐ Hvordan kan barnehagelærerstudentene tilegne seg nødvendig digital kompetanse i utdanningen, og hvilken kompetanse innenfor IKT er nødvendig å tilegne seg, og hvorfor? Per Bjørnar Grande, dosent, Sigbjørg Ladstein Berge, høgskolelektor og Eva Mila Lindhardt, høgskolelektor, alle: RLE-­‐seksjonen Praktisk-­‐didaktisk guide til studieturer Sigbjørg Ladstein Berge, Eva Mila Lindhardt og Per Bjørnar Grande jobber med en bok omkring ekskursjoner og studieturer. Boka skal inneholde tips til hvordan dette kan planlegges og gjennomføres. Tanken er altså en håndbok om hvordan man kan legge opp en studietur/ekskursjon for studenter og elever. Boka vil bygge på erfaringene av å ha ledet studieturer til Istanbul og Roma i en periode på over ti år, samt ulike ekskursjoner i Bergen som De kirkehistoriske samlingene og Mariakirken. Dette vil først og fremst være en praktisk didaktisk guide med relevans for både skoleklasser, universiteter og høyskoler. Hoveddelen vil bestå av erfaringer gjort i forbindelse mer ekskursjoner og studieturer i Bergen, Roma og Istanbul. RLE-­‐faget her i Bergen har opparbeidet en stor kompetanse på dette området. Vi vil under konferansen gjerne presentere noen smakebiter fra boka, sannsynligvis noe om hvorfor man bør dra på studieturer og ekskursjoner med eksempler fra våre ulike studieturer og ekskursjoner.
39 Sesjon 3, torsdag 16. april, 14.15 – 15.35 A. Studentenes læring (rom F117) Marianne Røskeland, førstelektor, Norskseksjonen Litteraturlesing som visuell erfaring. Om bilde og literaturdidaktikk Utgangspunktet er ei generell interesse for kva som skjer når vi les litteratur og kvifor vi skal drive med skjønnlitteratur i skolen. Dette prosjektet handlar særleg om det vi kan kalle det "bildemessige" i litteraturen og litteraturlesinga. I skolen er det ulike tradisjonar som gjer seg gjeldande, med ulike begrep om visualisering og bilde i samband med lesing, formidling og forståing av (verbalspråkleg) litteratur. Dette er eit forsøk på å utforske og sortere litt i dette feltet. På kva måtar kan litteratur skape indre bilde i lesaren? Kva er "indre bilde"? Korleis kan det bildemessige knytast til litteraturdidaktikk? Slike spørsmål heng saman både med kva vi vil med litteraturen i skolen og kva syn ein har på kva litteratur er. Spørsmåla er ikkje nye. "The soul never thinks without mental images" (Aristoteles, De Anima). Men slike spørsmål blir stadig aktualisert i nye kontekstar. På konferansen vil eg presentere eksempel på korleis ein kan reflektere omkring det bildemessige i ein skjønnlitterær tekst i lys av nemnde problemstillingar. Teori blir henta frå ulike disiplinar, som litteraturforsking, retorikk og leseforsking. Petter Haugereid, førsteamanuensis, Norskseksjonen Web-­‐applikasjon for automatisk syntaksanalyse Prosjektet går ut på å utvikle en web-­‐applikasjon som studenter kan bruke når de lærer seg syntaks. Applikasjonen vil ta en setning som input, parse den og gi tilbake den type analyse som studenten vil ha. Den vil kunne vise både funksjonsanalyser og felt-­‐analyser i det samme formatet som brukes i norskundervisningen. Applikasjon vil kunne gi studentene et lavterskel-­‐tilbud som de kan bruke når de har analysert en setning og vil sjekke om de har riktig analyse, eller når de har en setning og gjerne vil vite hvordan den analyseres. Til grunn for applikasjonen ligger en implementert grammatikk for norsk som jeg har utviklet siden 2004. Grammatikken dekker i dag en lang rekke syntaktiske fenomener i norsk, men den er ikke i stand til å peke ut den korrekte analysen når en setning er flertydig, noe den svært ofte er. Så i tillegg til å bygge selve applikasjonen og tilpasse den brukerne, vil en hovedutfordring bli å lage en statistisk modell som hjelper til med å finne den mest sannsynlige analysen.
40 Anne Paulsen, høgskolelektor, Kunst-­‐ og håndverkseksjonen, Torunn Bakken Hauge, førstelektor, Musikkseksjonen og Siv Ødemotland, høgskolelektor, Dramaseksjonen Spor. Et internasjonalt kunstfaglig prosjekt Høsten 2013 ble det gjennomført et internasjonalt kunstfaglig prosjekt over en uke som resulterte i en forestilling kalt SPOR. Prosjektet var i utgangspunktet deltagersentrert. Bakgrunnsmaterialet var ulike vetter i norsk folketro. Det skulle lages en forestilling, komponeres musikk, lages dans, kostymer og scenografi. Vi hadde en uke, vi hadde 60 deltakere fra seks land. En vill ide? Vår hovedproblemstilling er: Hvilke særlige utfordringer og dilemma ligger i ledelse av slike prosjekt med hensyn til tidsbegrensning, kulturelle ulikheter i ulike undervisningstradisjoner, antall deltakere, ulik erfaring med musikk, dans, drama og kunst og håndverk, og erfaring med kunstnerisk prosjektarbeid? Gjennom observasjon, intervju og spørreskjema har vi samlet inn materiale. Hvilke erfaringer kom til utrykk i materialet? Bjørg Solsvik Åvitsland, førstelektor og Tiri Bergesen Schei, førsteamanuensis, begge: Musikkseksjonen Lærerstemmen Læreryrket er stemmekrevende, men faget stemmebruk er ikke på pensum. Hvor læres dette hvis det ikke er en del av opplæringen i lærerutdanningen? Er stemmebruk en kompetanse som kommer helt av seg selv? En velfungerende stemme er en stemme som har klang, som bærer godt og som har nyanser. Lærere må snakke mye med høyt volum i løpet av skoledagen og stemmen må tåle å være under press og stress. Kropp, pust og muskulatur må være i balanse. Det er når stemmen går utover «normalen», når den blir skurrete, spiss, skarp eller irriterende, at vi lar oss affisere av en annens stemme. Og det er slett ikke sikkert at vi forstår hvorfor vi ikke kjenner oss helt bekvem sammen med en stemmebruker som ikke formidler budskapet sitt på en velklingende måte. I perioden 2011-­‐13 stilte vi 282 lærerstudenter noen spørsmål i etterkant av deres ene undervisningstime i stemmebruk i løpet av studietiden. Alle lærerstudentene som fikk undervisningen svarte skriftlig på fire spørsmål. Datamaterialet har vi kodet og analysert. Vi vil her legge frem noen eksempler på sammenhenger hvor lærerstudentene dokumenterer at de har kjent heshet eller tretthet i stemmen og i hvilke situasjoner dette har forekommet. På bakgrunn av svarene vil vi diskutere noen av funnene og foreslå tiltak. 41 B. Master i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø (Del 2) (rom F118) Se sesjon 2, rom F118 (Del 1) I tillegg presenteres problemstillinger fra ProMeal-­‐prosjektet: Hege Wergedahl, professor, Mat og helseseksjonen Fokus på metode – systematisk observasjon av læringsatferd i klasserommet I skoleåret 2013-­‐14 deltok flere kollegaer ved mat og helseseksjonen i et nordisk forskningsprosjekt om skolemat og læring. Et av delmålene i studiet var å undersøke om det var sammenheng mellom 5. klassingers matinntak i lunsjpausen og læring. Å finne mål for læring var utfordrende, men det ble valgt systematisk observasjon for å måle oppmerksomhet i klasserommet, psykologiske PC-­‐tester for å måle konsentrasjon og resultater fra nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk for å måle faglig nivå. Innlegget på FoU-­‐konferansen vil fokusere på metoden for systematisk observasjon av læringsatferd. Metoden er beskrevet av professor Blatchford et. al. fra Høgskolen i London, og består i korte trekk av flere korte (10 sek.) observasjoner av samme elev over et visst tidsrom der man observerer hva eleven gjør og hvilken læringssituasjon eleven befinner seg i. Metoden vil bli presentert og diskutert. Eldbjørg Fossgard, førsteamanuensis, Mat og helseseksjonen Fokus på metode – fokusgruppeintervju med 5.-­‐klassinger om erfaringer med og oppfatninger av skolemåltidet I studieåret 2013-­‐14 deltok fire av de fagtilsatte ved mat-­‐ og helseseksjonen i et nordisk forskningsprosjekt om skolemat og læring. Ett av delprosjektene i undersøkelsen var å få informasjon om 5-­‐klassingenes erfaringer med og oppfatninger av skolemåltidet, og her valgte vi å bruke fokusgruppe-­‐intervju med 6-­‐9 elever i hver gruppe. Intervjuene ble gjort etter at alle de andre dataene i prosjektet var samlet inn (datatester, spørreskjema, matpakkefotografering, observasjoner). Innlegget på FoU-­‐konferansen vil fokusere på fokusgruppe som intervjumetode. For å få i gang en samtale mellom elevene ble det brukt bilder av forskjellige mat-­‐ og måltids-­‐situasjoner som de skulle relatere til sin egen hverdag. Diskusjonen startet med kommentarer til bildene, og barna stod ganske fritt til å snakke og kommentere de de andre hadde sagt. Styrker og svakheter med metoden vil bli diskutert, i tillegg til å fokusere på femteklassingenes egne oppfatninger av skolematen og skolemåltidet.
42 Eva Mila Lindhardt, høgskolelektor, Mat og helseseksjonen og RLE-­‐seksjonen Digitalt fortalte historier i mat og helsefaget – et utviklingsarbeid på vei mot et forskningsarbeid Sammen med en lærer i grunnskolen har jeg i det forløpne år jobbet med å prøve ut et undervisningsopplegg om digitalt fortalte i historier i mat og helse faget, både i grunnskolen og i lærerutdanningen. Utgangspunktet for prosjektet var at vi hadde det inntrykk at mange som jobber med mat og helse i skolen opplever at det er de praktiske øktene er de mest populære. Vi trodde på at det kunne være mulig å øke interessen for teoridelen av faget, ved å forsøke å bygge en bro mellom teori og praksis ved hjelp av digitalt fortalte historier. Tanken var at muligheten for å gi stoffet et personlig preg gjennom en digitalt fortalt historie kunne øke motivasjonen for læring hos elevene. Dette kunne så igjen også fremme en bedre forståelse og innlæring av faget. Resultatet har blitt to undervisningsopplegg og en del eksempelfortellinger som ligger ute på hjemmesidene til Nasjonalt senter for kosthold og fysisk aktivitet. Nå ønsker vi å gå videre og lage en evalueringsstudie: Etter utprøving og utarbeidelse av undervisningsoppleggene ønsker vi nå å gå et skritt videre og innhente opplysninger fra elever og studenter om deres erfaringer med å jobbe med digitalt fortalte historier i mat og helse. På konferansen vil jeg gjerne presentere selve opplegget samt noen tanker om evalueringsstudiet. C. Dialog (rom F119) Anne Ørvig, førstelektor, Dramaseksjonen Dramatisk dialog som demokratisk prosjekt Prosjektet er en del av det nasjonale prosjektet ”Drama – Teater – Demokrati” (2014-­‐2017) I lys av Michail Bakhtins begrep om dialog undersøker prosjektet den dramatiske dialogen (klassesamtalen i fiksjon), slik den beskrives i et utvalg av den dramapedagogiske faglitteraturen og slik den gjennomføres i utvalgte videoer. Ulike deltakerstrukturer identifiseres, og det belyses hvorvidt disse er dialogiske og dermed kan fremme demokrati i praksis. Prosjektet søker å finne svar på følgende: Hvordan åpner den dramatiske fiksjonens klassesamtaler for dialogiske deltakerstrukturer? Bakhtins teori og hans forståelse og beskrivelse av dialog på mikroplan, er teoretisk utgangspunkt for prosjektet. Det mellommenneskelige, relasjonelle aspektet er sterkt framhevet i Bakhtins teorier. Kunnskapsutvikling skjer gjennom forhandlinger om mening i dialogen. Dette er et moment som er relevant i sentral dramapedagogikk. I et dialogisk perspektiv er etablering av deltakerstrukturer viktig. Disse tjener som forberedelse til samfunnsdeltakelse. Myndiggjøring er ett av flere overordnede perspektiver som ligger til grunn for arbeidet med maktutredningen Ungdom, makt og medvirkning. Her vises det til viktigheten av å diskutere hvordan ulike former for medvirkning bidrar til myndiggjøring. Myndiggjøring står også svært sentralt i dramapedagogikken. Prosjektet er en hermeneutisk orientert teoristudie. 43 Arne Kristoffer Tynæs, stipendiat, Senter for Kunst, Kultur og Kommunikasjon Stearinlysene må ikke falle ned! Om et luciaopptog som meningsgivende hendelse, om språk og sansning i et performativt og pragmatisk perspektiv. Paperet tar utgangspunkt i en beskrivelse av et Luciaopptog ved en barne-­‐ og ungdomsskole jeg overvar. Hendelsen blir analysert som et meningsskapende/meningsbekreftende møte hvor jeg fester blikket på samspillet mellom det sanselige og det diskursive/språklige. Hendelsen blir sett i lys av pragmatikeren John Dewey teorier om estetisk erfaring, og i lys av performativitetsteoretikeren Erika Fischer-­‐Lichte som transformativ hendelse. Disse teoretiske momentene vil dessuten ses i lys av hverandre, gjennom mine observasjoner av Luciahendelsen. Hilde Traavik, dosent, Norskseksjonen Tidleg start med skriving på begge målformer Forskingsprosjektet tar utgangspunkt i at skoleelevar skal lære å lese og skrive både nynorsk og bokmål, og etter 10. trinn skal kompetansen vere likeverdig i begge skriftspråka. Tidleg start med skriving og lesing på begge skriftspråka vil truleg vere ein fordel for å oppnå dette. Formålet med prosjektet er å få kunnskap om skrivekompetanse og prosessar i utviklinga av denne kompetansen. Å lære å skrive bokmål som sidemål er oftast resultat av ein uformell læringsprosess som startar tidleg, og nynorskelevar meistrar sidemålet betre enn bokmålselevar. Ulike studiar og resultata våre tyder på at også bokmålselevar tidleg kan utvikle sidemålskompetanse dersom dei får høve til å lese nynorsk litteratur, kombinert med utprøvande skriving og kontrastivt språkarbeid. Det teoretiske rammeverket er knytt til ulike funksjonar skriving kan ha (Berge 2005), skriveutvikling (Bereiter 1980, Smidt 2007) og barns utforsking av språket (Matre 2006). Materialet er først og fremst elevtekstar. Tilnærminga er i hovudsak kvalitativ. I dette delprosjektet samanliknar vi skrivekompetanse på begge skriftspråka hos 4.-­‐ og 7.-­‐
trinnselevar. Analyseverktøy er forventningsnormene utvikla i NORM-­‐prosjektet (Solheim og Matre 2014). Resultata så langt viser at mange elevar er blitt habile skrivarar på begge målformer allereie på barnesteget.
Gro Ulland, høgskolelektor, Norskseksjonen Forhandling og fiksjon i litteratursamtalen Forskningsarbeidet jeg ønsker å presentere er et foredrag jeg holdt på den nordiske barnelitteraturkonferansen Se og Les i 2014. Arbeidet illustrerer hvordan 10-­‐åringer kontinuerlig beveger seg mellom fiksjon og virkelighet i en litterær samtale om den prisbelønte barneboken Brune (Øvreås / Torseter 2013). Boken utfordrer 10-­‐åringene ved å innføre elementer som er vanskelig forenlige med virkeligheten, og litteratursamtalen synliggjør hvordan tekstens fantasiinnslag forstyrrer elevenes oppfatning av realismen i boken. Presentasjonen berører kort teori om litteratursamtalen (Aase, Ulland, Håland), om mellomtrinnsleseren (Appleyard) og om efferent og estetisk lesing (Rosenblatt). I sin helhet belyser presentasjonen hvordan elevene forhandler om mening, hvordan de identifiserer seg med 44 karakterene i teksten og hvordan de veksler mellom å tolke tekstens fantasielementer som drøm eller virkelighet. Et overordnet spørsmål er hvordan vi kan bruke litteratursamtalen til å gjøre elevene til bedre lesere og på den måten få til en utvikling i elevenes skjønnlitterære lesing. Videre åpner presentasjonen opp for å diskutere hvordan lærerens rolle kan styre samtalen og elevenes lesing i estetisk eller efferent retning. D. Blikk på læring (rom E105, Aud.12) Gunvor Wilhelmsen, førsteamanuensis, Pedagogikkseksjonen GLU Bedre syn gir bedre læring Læring er avhengig av godt syn, men vel 20 % av elevene sliter med synsforstyrrelser som påvirker deres oppmerksomhet, lesing og sosiale kommunikasjon. Pedagoger som får innsikt i synets betydning for barns utvikling og læring, kan kartlegge visuelle kvaliteter og gi et individuelt pedagogisk opplæringstilbud som løfter elevens visuelle kapasitet og hjelper dem til bedre læring og utvikling. Her presenteres de positive resultatene to studenter ved videreutdanningen «Syn for lesing og læring» raskt oppnådde i sin praksis med hver sin elev under studiet. Den ene eleven hadde en dysleksidiagnose mens den andre eleven har glaukom. Begge hadde store utfordringer i skolen, men oppnådde riktigere og raskere lesing samt målbart forbedret syn gjennom en intensiv synspedagogisk opplæring. Resultatene bekrefter at selv små synsforstyrrelser hemmer lesing, men at syn kan læres. De viser at det er behov for at undervisningssektoren bryter ut av WHO’s ICD-­‐10 definisjon av hvem som er synshemmet og forholder seg til den enkelte elevs funksjonsnivå slik WHO legger opp til i ICF. Dataene illustrerer og bekrefter tidligere forskning på nye muligheter for elever med visuelle forstyrrelser og viser hvorfor synspedagogisk kompetanse må være tilgjengelig i skoler og førskoler. Helge Holgersen, førsteamanuensis, Pedagogikkseksjonen GLU Terapi eller pedagogikk i skolen Enhver skoleledelse som ønsker å framstå som handlingsorientert til barnas beste huser i dag en rekke psykologiske program som enten skal fremme en bestemt type handlinger, så som prososial atferd, fremme sosial kompetanse, eller hindre fremvekst av ulike sosiale problem og psykiske lidelser. Programmene legitimeres gjennomgående ved en observert , registrert eller antatt mangel ved skolen og pedagogikken som en særskilt psykologisk tenkning ofte overført fra arbeid med kliniske populasjoner skal kunne bøte på. Den foreliggende artikkel presenterer og drøfter to slike programmer; PALS som skal styrke sosial kompetanse og lavdosert kognitiv atferdsterapi i skolen, KAT, som skal forebygge angst hos barn. Programmene blir presentert og drøftet opp mot hvordan pedagogikken og lærere selv kan ha strategier som fremmer de forhold programmene har til hensikt å oppøve. Det argumenteres for at programmene har lite empirisk støtte i de sammenhenger de anvendes, og konkluderes med at det er et kategorimistak å tro at kunnskap hentet fra arbeid fra kliniske populasjoner skal kunne anvendes i en allmenn setting. 45 Aslaug Furholt, høgskolelektor, Musikkseksjonen Pedagogiske grep, feilgrep og overgrep Presentasjonen har utgangspunkt i eit komposisjonsprosjekt i en barnehage i Bergen. Prosjektet hadde som uttalt strategi å formidle og skape kunst for og med små barn på prosessorienterte måtar basert på dialog og medverknad. Formålet med min studie var å studere korleis eit slikt komposisjonsprosjektet blir gjennomført i praksis. Det er eitt særleg tilfelle (case) frå datamaterialet eg ønsker å presentere, som viser korleis formidlaren (kunstnaren/pedagogen) trass ulike pedagogiske grep for å fremje læring, oppnår utilsikta negative resultat for barnet. Gjennom prosessen blir barnet tidvis villeia gjennom uklare, mangelfulle og direkte gale instruksjonar og tilbakemeldingar. Trass dei beste intensjonar resulterer «pedagogen(e)» sine strategiar i feilslått pedagogikk og «falske» resultat; læringsmålet blir ikkje nådd, og det framstår som om hindringane ligg i barnet. Eksemplet løftar fram spørsmål av generell art, om i kva grad «formidlaren» til eikvar tid er bevisst og evnar å overskode konsekvensane av eigne pedagogiske grep. Eksemplet viser korleis modellen med formidlaren einsidig posisjonert i ekspert-­‐rolla og barnet i lære-­‐rolla kan stå i vegen for reell dialog og læring. På denne bakgrunnen ønsker eg å aktualisere barn og unge sin rett til medverknad i empatiske forhandlingar om læring og identitet på opplæringsarenaen. Lok Subba, phd-­‐kandidat og høgskolelektor, Pedagogikkseksjonen GLU Primary and lower secondary school teachers’ perceptions of how they manage to support students with specific learning difficulties in regular classrooms. Most of students with specific learning difficulties (SLDs) receive, today, their education in regular classrooms. Previous studies involving teachers and students show that supports need of students with SLDs in regular classroom concern a wide range of issues. There is, however, very little research on how teachers experience their own teaching and support practices in inclusive classrooms. This study aims to investigate teachers’ perceptions of how they manage to support students with SLDs in regular classrooms. Twenty-­‐five primary and lower secondary teachers, who were currently teaching students with SLDs, participated in this study. Employing varimax manual rotations, three factors were adopted, where each factor represents a specific constellation of viewpoints shared by teachers. The results suggest that participating teachers perceived their teaching and support practices in inclusive classrooms in three main different ways. The findings imply that there are variations in teaching efficacies and support practices among teachers who teach students with learning difficulties in regular classrooms. 46 Sesjon 4, fredag 17. april, 10.45 – 12.05 A. Utvikling av lærerprofesjonalitet (rom F117) Geir Aaserud, stipendiat, Senter for utdanningsforskning og Ida Knudsen, førstelektor, tidl. Pedagogikkseksjonen BLU Barnehagepionerene forteller Kunnskaper om barnehagens tradisjon og historie er viktig for å kunne forstå barnehagen og barnehagelærerprofesjonalitet i dagens samfunn, og for å kunne utvikle barnehagelærerutdanningen. Forsknings-­‐ og formildingsprosjektet Barnehagepionerene startet som et delprosjekt i NFRprosjektet Barnehagen som danningsarena(2009-­‐2014) og fortsetter videre for perioden 2014-­‐2018. Stipendiatprosjektet Barnehagelærernes danningsprosesser– dilemmaer og idealer i personlige og politiske fortellinger (Geir Aaserud) ses som en del av dette arbeidet. Disse prosjektene har det til felles av de har som mål å studere hvilke personlige og politiske danningsidealer som var og er virksomme i utdanningsfeltet. Målet med pionerprosjektet er å undersøke, dokumentere og formidle personlige livsfortellinger av barnehagefaglig interesse. Hensikten har også vært å skape ny innsikt om barnehagens tradisjon i Norge; hvordan den er utviklet, hva som har vært viktige hendelser og veiskiller og hva utvalgte aktører har bidratt med til utviklingen. Prosjektet henter inspirasjon både fra historisk metode, biografisk og narrativ metodologi og politisk filosofi og dokumentanalyse og multimodal formidling. Det er utviklet en nettside som stadig er under utvikling. Her er det utarbeidet og publisert tidslinjer med historiske milepæler og biografiske videofortellinger fra en rekke av pionerne. Presentasjonen vil guide gjennom nettsiden og vil vise eksempler fra et utvalg av videofortellinger og minidokumentarer. Ketil Langørgen, stipendiat, Senter for utdanningsforskning Hvem er de nye lærerutdannerne i Norge Selv om det de siste tiårene har vært stadig mer fokus på forskning i lærerutdanning, finnes fortsatt lite forskning om lærerutdannere som yrkesgruppe både internasjonalt og nasjonalt (Harrison & McKeon, 2008; Murray & Male, 2005; van Velzen, van der Klink, Swennen, & Yaffe, 2010). Av den aktuelle forskningen som finnes, blir ofte nye lærerutdannere beskrevet som tidligere lærere med en vellykket lærerpraksis, lav forskerkompetanse og begrenset erfaring med strukturer og prosesser i høyere utdanningsinstitusjoner (Saito, 2012). Andre studier peker på ulike forutsetningene til den akademiske skolerte nye lærerutdanneren og den profesjonsorienterte med tidligere lærerbakgrunn (Smith, 2011). Felles for de fleste studiene om nye lærerutdannere er et underliggende mål om å bidra til en bedre og mer tilrettelagt inngang til yrket for nye lærerutdannere, men variasjon bakgrunn og forutsetninger for nye lærerutdannere synes gjerne å være mer mangfoldig enn det som i forskningen har lagt til grunn (Martinez, 2008; Mayer, Mitchell, Santoro, & White, 2011). Denne presentasjonen er en del av en tverrsnittstudie om nye lærerutdannere og handler om nye lærerutdanneres karriereveier inn i lærerutdanningen. Studien bygger på data fra en digital survey 47 rettet mot nye lærerutdannere ved norske lærerutdanningsinstitusjoner og i denne delen er sentrale elementer som kjønn, alder, utdanning og tidligere yrkesbakgrunn presentert og drøftet med tanke på å forstå mer av det mangfoldet som finnes av veier inn i lærerutdanningen i Norge. Ann-­‐Kristin Nilsen, høgskolelektor, Idrettseksjonen, Trond Egil Arnesen, førstelektor, HSH og Petter Erik Leirhaug, stipendiat, NIH/HiSF En oppfølgingsstudie av fem kroppsøvingslæreres undervisnings-­‐ og vurderingspraksis etter innføringen av revidert læreplan for kroppsøving av 2012 Bakgrunn og mål: I artikkelen Arnesen, Nilsen og Leirhaug (2013) konkluderte vi med at om lag halvparten av kroppsøvingslærerne hadde endret måten å vurdere på etter innføringa av kunnskapsløftet i 2006, men at endringene gikk i ulike og tidvis motstridende retninger. Innføringen av revidert læreplan i kroppsøving fra august 2012 kan dels tolkes som en konsekvens av dette spriket i vurderingspraksis. Dette er en oppfølgingsstudie med mål om å undersøke hvordan den reviderte læreplanen blir oppfattet av kroppsøvingslærere og hvordan den eventuelt har påvirket deres undervisnings-­‐ og vurderingspraksis. Vi har intervjuet fem av de seks lærerne som var med i den kvalitative delen av studien vi ovenfor refererer til. Metode og drøfting: I tillegg til nye kvalitative intervju med fem kroppsøvingslærere vil resultater fra forrige intervjurunde med de samme kroppsøvingslærerne utgjøre datagrunnlaget i studien. Bernsteins (1975) tre «message systems», læreplan, undervisning og vurdering, brukes, sammen med Handal og Lauvås (1999) sitt begrep praksisteori, som teoretisk ramme for å tolke og forstå rapporterte endringer i lærernes praksis. Idar Mestad, høgskolelektor, Naturfagseksjonen Hvordan få elever til å snakke om det de observerer – utfordringer og muligheter Presentasjonen redegjør for en studie der to forskere samarbeidet med fem lærere for å legge til rette for språkaktiviteter med det formål å forbedre elevenes læring fra praktisk arbeid i naturfag. Studien utforsker videre hvordan enkelte lærerpraksiser kan støtte eller hindre elevenes læring. Fire episoder fra studiet ble analysert ved å bruke Vygotsky’s begrep proximal utviklingssone og Wallace’s bruk av begrepet språkautentisitet. De to første episodene er trukket fram for å illustrere at selv om anerkjente pedagogiske prinsipp lå til grunn for undervisningen, så brukte elevene i liten grad egne foreløpige ideer for å utrykke forståelse ved utforsking av fenomen og ideer. Analysen viste videre hvordan lærerne prøve å gjøre elevene i stand til å tolke observasjoner riktig og bruke naturfaglige ideer på rett måte ved å legge vekt på teoretisk kunnskap og begrep. Imidlertid medførte dette til at elevene ble hindret i å artikulere sin egen forståelse. Dette resultatet indikerer at å det arbeide innenfor elevenes proximale utviklingssone krever en ny tilnærmingsmåte. Basert analysen av de to siste episodene argumenterer vi for at elevene må oppmuntres til å bearbeide sitt eget autentiske språk for å utvikle et mer vitenskapelig språk når de gjennomfører praktisk arbeid i naturfag. 48 Studien som presenteres er og publisert i tidsskriftet «Science Education», november 2014 under tittelen “Using the Concept of Zone of Proximal Development to Explore the Challenges of and Opportunities in Designing Discourse Activities Based on Practical Work”. B. Feirende eller problematiserende? Framstillinger av natur i barnelitteraturen (rom F118) Paneldeltakere: Hege Emma Rimmereide, Tone Birkeland, Ture Schwebs, Aslaug Nyrnes and Nina Goga For en bedre forståelse av de ulike paneldeltakernes arbeider, presenterer vi først en samlet beskrivelse av prosjektets grunntenkning: Få forestillinger i vestlig kultur er så tett sammenfiltret som forestillingen om ‘natur’ og ‘barn’. Barne-­‐ og ungdomslitteraturen er et egnet felt å undersøke nettopp kulturens forestillinger om naturen, omgivelsene og menneskets forhold til disse (Lesnik-­‐Oberstein 1998:216). Til tross for den så åpenbare og kulturelt manifeste sammenhengen mellom ‘natur’ og ‘barn’, har forbindelsen mellom dem nærmest vært beskyttet mot analyser og endring (ibid:210). NaChiLit-­‐prosjektet skal utfordre de ulike måtene natur er forstått på innenfor det barnelitterære feltet. I vid forstand kan vi si at alle tekster inneholder traderte og kulturelt lagrete tankefigurer som påvirker vår forståelse av kunnskap, inkludert vår forståelse av og kunnskap om naturen, mennesket og dets omgivelser. Naturen er med andre ord ikke bare en fysisk størrelse, den er også et kulturelt begrep. Vår tids miljø-­‐ og klimautfordringer krever an grunnleggende endring i vårt forhold til naturen. Noe som ikke minst har vært påpekt av det Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC 2013). Det overordnede målet til prosjektet er å undersøke på hvilke måter verbale og visuelle representasjoner i litteraturen danner grunnlag for barn og unges forståelse av klima-­‐ og miljøutfordringer når de selv skal beskrive disse. Prosjektet har som mål å studere ulike måter natur er representert i barne-­‐ og ungdomslitteratur på og å undersøke om (og hvordan) barn-­‐ og unges miljø-­‐ og klimaoppmerksomhet påvirkes av møtet med ulike representasjoner av natur i litteraturen. Kan barne-­‐ og ungdomslitteraturens fremstillinger av natur være med å utvikle barn og unges språk og måter å tenke på om miljø og klima? Alt materialet i prosjektet vil bli plassert inn i en matrise som er utviklet av forskningsgruppen. Matrisen har karakter av et koordinatsystem der aksene er delt inn i en hyllende/problematiserende innstilling til naturen og et antroposentriske/biosentriske perspektiv på naturen. Natur feirende Antroposentrisk horisont Natur problematiserende Biosentrisk horisont Fig. 1 49 De fire aksene bygger på følgende resonnement: Tradisjonell barnelitteraturforskning og danningsteori er kjennetegnet av et syn på forholdet mellom barn og natur som tett og positivt. Dette perspektivet kan kalles natur-­‐feirende. En konsekvens av den eskalerende klimakrisen og et stigende engasjement for økokritisk barnelitteratur, er et økende antall tekster som har en kritisk og problematiserende holdning til naturen (natur-­‐problematiserende). Barneboken Tonje Glimmerdal er et eksempel på en barnelitterær tekst som kan diskuteres mot denne matrisen. I boken møter vi jenten Tonje som lever et fritt liv i en liten vestlandsbygd, med fjell, ferge og campingplass. Boken kan leses som et eksempel på en type litteratur som hyller naturen, og framstiller barndommen som en idyll, der barnet er fritt og selvstendig i naturen. På den andre siden finner vi særlig ungdomslitteratur som er preget av dystopiske trekk. Denne litteraturen handler om en fremtid etter en form for katastrofe – en krig, en naturkatastrofe eller et samfunnssammenbrudd – som for eksempel i Hunger Games. Spørsmålet er om den dystopiske barn-­‐ og ungdomslitteraturen kan leses som naturproblematiserende eller som en lengsel etter noe renere og mer urørt, eller kanskje som en advarsel om hva som kan skje om vi ikke handler, eller tar vare på naturen. Litteraturens rolle kan her være avgjørende fordi den kan utfordre og motivere oss til forskyve tenkningen vår fra en antroposentrisk til en biosentrisk horisont (Mortensen, 2013:285). Litteraturen kan være et viktig moment ved barns sosialisering og deres muligheter for å bli reflekterte deltakere i det framtidige samfunnet som skal ta vare på verden. Det teoretiske og metodiske utgangspunktet for NaChiLit-­‐prosjektet er et retorisk og topologisk perspektiv på tekst (Andersen 1995, Nyrnes 2002, Goga 2008 and 2013) i kritisk dialog med det tverrfaglige forskningsfeltet kalt grønn humaniora (Environamental humanities) (Garrard 2012; Glotfelty 1996). Det er utført noen studier av barns kultur i lys av økokritisk tenkning (Lesnik-­‐
Oberstein 1998, Dobrin and Kidd 2004), og noen studier av hvordan barnelitteratur påvirker og former våre forestillinger og forståelse av steder og omgivelser (Cutter-­‐Mackenzie, Payne & Reid 2011). De fleste av disse studiene er utført i forhold til angloamerikansk barnelitteratur og læringspraksiser. Foreløpig finnes det ingen større studier som kan sammenliknes med disse utført i forhold til nordisk barnelitteratur og læringspraksiser NaChiLit-­‐prosjektene foregår i en vekselvirkning mellom forskernes tekstlesninger, og barn og unges møte med de samme tekstene og diskusjoner omkring disse. Noen prosjekter ser på hvordan leserne formulerer seg muntlig, mens andre ser på hvordan de uttrykker seg skriftlig, og hvordan de reflekterer over noen av de problemstillingene som reises i tekstene. Prosjektet skal utvikle et egnet begrepsapparat og analyseverktøy å møte og utforske aktuell barnelitteratur med. I tillegg skal prosjektet gi økt kunnskap om (og hvordan) denne barnelitteraturen kan utvikle barn og unges verbale og visuelle forståelse og følsomhet for vår tids klima-­‐ og miljøutfordringer. Korte presentasjoner av de enkelte paneldeltakernes prosjekter: Hege Emma Rimmereide, høgskolelektor, Engelskseksjonen The wilderness as a pivotal topos in The Savage (2009, David Almond and Dave McKean) En analyse av hvordan villmarken og det dialektiske forholdet mellom natur og kultur kommer til uttrykk i dialogen mellom tekst og bilde og mellom et dannet (cultivated), formelt verbalspråk og et udannet (uncultivated), ukorrekt verbal språk. 50 Tone Birkeland, førsteamanuensis, Norskseksjonen Et gjensyn med bildeboken Kaninliv (1977, Die Kanincheninsel) av Jörg Steiner og Jörg Müller Da den kom, ble Kaninliv som en bok om industrialisering og fremmedgjøring. Lest i dag, i lys av klimakrisen og en ny forståelse av økokritikk og økologi, kan den også forstås som en refleksjon over naturens dobbeltkarakter – dvs. naturen som sårbar og opprinnelig og naturen som skremmende og fremmed. Ture Schwebs, professor, Norskseksjonen Natur, teknologi og nostalgi i appen Numberlys (2012) I en vev av interkulturelle og intertekstuelle referanser framstiller appen et dikotomisk blikk på tall og bokstaver, teknologi og natur, det ikke-­‐menneskelige og det menneskelige. Aslaug Nyrnes, professor, Norskseksjonen og leder for forskningsprogrammet Kunstfagdidaktikk Litteratur gjennom landskap Vergils hjul (rota Virgilii) er en retorisk modell (fra middelalderen) som forbinder språklig stil med landskapsformer. Utgangspunktet er Vergils tre mønsterdikt: Bucolica – lavstil – utmark; Georgica – mellomstil – gård; Æneiden – høystil – by. Arbeidet presenterer en gjenlesning av Vergils hjul og en drøfting av hvordan refleksjoner over og perspektiv på landskap og språk kan møte arbeidet med de litterære eksemplene i prosjektet. Utfordrer natur-­‐kultur dikotomien. Nina Goga, forskergruppeleder, førsteamanuensis, Norskseksjonen Hva var det hun sa? Ungdomsskoleelevers svar på en boktittel Et litteraturprosjekt med utgangspunkt i Agnar Lirhus og Rune Markhus’ bildebok Hva var det hun sa? (2014). Målet er å studere hvordan elevene uttrykker seg om møtet med en litterær tekst der klimakrisen og miljøtrusler er en vesentlig del av tema. C. Reformer (rom F119) Andrea Eikset, høgskolelektor, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Forskningsprosjekt om tverrfaglighet ved to høgskoler Datagrunnlaget for denne studien er møter ved to høgskoler som ble besøkt av Følgegruppa for barnehagelærerutdanning. I begge tilfeller diskuterer de som er til stede hvordan implementeringen av den nye barnehagelærerutdanningen har gått, og om endringen fra å ha enkeltfag i den gamle førskolelærerutdanningen, til det å ha Kunnskapsområder i den nye, har påvirket utdanningen. I 51 studien er transkripsjonene kategorisert med et mål om å se nærmere på hvordan de ansatte, studentene og praksisfeltet omtaler flerfaglige-­‐ og tverrfaglige perspektiver. Kategoriene tar for seg mål for tverrfaglighet, hvordan den arter seg og organisatoriske tiltak som er gjort i forbindelse med dette. I kjølvannet kommer også ulike utfordringer og motsetninger. I prosessene som er satt i gang i implementeringen vises det i dataene at det har vært behov for rolleavklaringer på flere nivå. Ved én av høgskolene samarbeider studentene med faglærere og praksisfeltet om å utarbeide egne mål for praksis. Jeg diskuterer hvordan denne likeverdige behandlingen av studentene eventuelt bidrar til tverrfaglighet eller transfaglighet eller om dette kun kan knyttes til profesjonalisering av studentene. Tom Are Trippestad, førsteamanuensis, senterleder, Senter for utdanningsforskning Reformer eller deformer? Forelesningen presenterer en retorisk analyse av sentrale argumenter i målstyrte reformer. Målstyringens egenteori belyses med kritiske ressurser fra politisk filosofi om åpne og lukkede samfunn. Forelesningen spør: Er det relevant å bruke visjoner i styringen? Hvordan ser ledermodellen ut og hvorfor settes fagfolk og lærere til siden i reformarbeid? Hvorfor gjennomføres reformer hurtig og kommer i gal rekkefølge? Hvilke negative konsekvenser medfører reformer? Johanna Birkeland, høgskolelektor og Elin Eriksen Ødegaard, professor, begge: Pedagogikkseksjonen BLU Hva kjennetegner barnehagens observasjonspraksis? Pedagogikk i barnehagelærerutdanningen spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å styrke profesjonsrettingen. Studien tar temperaturen på praksisbarnehagenes observasjonspraksis for å kunne rette et kritisk søkelys på pedagogikkundervisningen i tema observasjon i barnehagen; hvor profesjonsrettet er den og hva vil vi med undervisningen i tema observasjon, hva trenger barnehagelæreren av kunnskaper og ferdigheter om observasjon for sin yrkesutøvelse, er de motiverende utgangsspørsmålene. Forskningsspørsmålet er knyttet til først å identifisere hvilke verktøy praksislærere selv bruker, så hvilke begrunnelser de har for sin praksis. Svarene på dette vil danne utgangspunkt for en kritisk gjennomgang av campusundervisningen. Det er i barnehagepraksis studentene øver seg på å observere og det er praksislærere som er deres modeller og veiledere. Observasjon er et tema med lang historie i pedagogikk, men mye tyder på at vi trenger å revitalisere og endre vår undervisning både på campus og i barnehagen. Studien er inspirert fra en praksisutviklende tradisjon der undervisning ses som en sosial aktivitet der etiske, politiske og historiske aspekter har relevans. Practice always forms and transforms the one who practices, along with those who are also involved in and affected by the practice (Stephen Kemmis et al., 2014, s. 25). Metodene er både praksisutviklende og vitenskapelige. Questback, foto av praksislæreres gruppearbeider på fagdag og fokusgruppe intervju er aktuelle tilnærminger. 52 Anne S. E. Hammer, førstelektor, Naturfagseksjonen Do they have to take care of every child? I fremlegget vil jeg presentere noen resultater fra en studie som sammenlignet førskolelæreres tilrettelegging for barns naturfaglige læring i en norsk og en kinesisk barnehage. Førskolelærere i en barnehage i Shanghai og i en barnehage i Bergen ble bedt om å filme aktiviteter med naturfaglig innhold i sine respektive barnehager. Disse filmene så vel som filmer laget av forskerne bak studien ble brukt som utgangspunkt for intervjuer med førskolelærerne i de to barnehagene. Målet med studien var å få innsikt i hvilke naturfaglige aktiviteter som faktisk fant sted i barnehagene, hvilke mål førskolelærerne hadde med aktivitetene og hvilke sosiokulturelle faktorer som påvirket praksisene. En komparativ studie kan vise nye måter å utøve pedagogisk praksis på. Den kan også gjøre oss mer kjent med vår egen måte å utøve pedagogisk praksis på ved å bringe til overflaten underliggende verdier og tradisjoner som vi er så vant med at vi ikke reflekterer over de i det daglige. Det litt kritiske spørsmålet jeg har brukt som tittel på fremlegget ble stilt av en de kinesiske førskolelærerne etter å ha sett på filmene fra den norske barnehagen. Jeg mener det er viktig å drøfte relevans av dette spørsmålet relatert til naturfaglig læring i norsk barnehage. D. Praksisrelatert FoU (rom E105, Aud.12) Eva Mila Lindhardt, høgskolelektor, Mat og helse-­‐/RLE-­‐seksjonen og Solveig Kalgraf, høgskolelektor, Pedagogikkseksjonen GLU Lærerutdanner si rolle i møte med praksis Vi held på med eit forskingsprosjekt om praksismøtet mellom studentar, praksislærar og faglærar frå høgskolen. Dette er ein del av eit større forskingsprosjekt der fleire fag er representerte. Pt skriv vi på ein artikkel der vi ser nærare på korleis lærarutdannarar frå høgkolesektoren ser på eigen rolle og på korleis denne rolla vert oppfatta av dei andre aktørane i møtet. Preliminær tittel: «Lærarutdannar si rolle i møte med praksis” Praksismøtet vert sett på som eit profesjonelt fellesskap der ulike aktørar med ulike erfaringar, kunnskapsforståingar og forventningar møtest. Rollene og mandata er ulike, men møta vil ideelt sett vere ein møteplass for utvikling av gjensidig forståing for alle aktørane. Det som går føre seg i praksismøtet, vil truleg påverke studentane si profesjonsutvikling. Dette stiller mellom anna krav til lærarutdannaren si eiga rolle og forståinga av denne i møte med praksis. Spørsmål og tema som blir undersøkte: Korleis forstår aktørane lærarutdannar si rolle praksismøtet? Er samtalen er prega av samarbeid mellom praksislærar, lærarutdannar og student? Kva kjenneteiknar kommunikasjonen i praksismøtet når lærarutdannaren er aktiv deltakar? Kva betydning spelar relasjonane mellom aktørane? Funn: På FOU-­‐konferansen vil vi presentere nokre av våre funn så langt. 53 Siv Yndestad Borgen, stipendiat, Senter for utdanningsforskning Konstruksjon/Danning av profesjonell identitet hos praksislærar som lærerutdannar Konstruksjon/ Danning av profesjonell identitet hos praksislærar som lærarutdannar. I dette prosjektet er hovedintensjonen å få kunnskap om korleis praksislærar dannar sin profesjonelle identitet som lærarutdannar. Med eit sosial-­‐konstruksjonistisk perspektiv som utgangspunkt ser eg identitet som konstruert i fleire fellesskap som består av ulike individ som gjennom kommunikasjon, i ein gitt kontekst samhandlar og interagerar, -­‐og gjennom denne prosessen vert nye identitetar og kunnskap skapt. Prosjektet har som teoretisk ramme Sosial-­‐ konstruksjonisme (Burr, 1995: Wenneberg, 2010), dette inkluderar Diskursive teoriar (Jørgensen & Philips,1999), og Sosio-­‐kulturelle teoriar (Vygotsky, 1978). Prosjektet har eit spesielt fokus på Praksisfellesskap. Ifylgje Lave og Wenger (1991) oppstår læring primært gjennom deltaking i praksisfellesskap. I fyrste del av prosjektet var ein av hovedmåla mine å finne representasjonar for ulike former for praksisfellesskap som praksislærar har deltatt eller deltok i, for deretter å finne noken hovedspor for identitetsprosessen. Dei forløbige funna mine viser at identitetsprosessen har hovedsakleg fylgt to «spor», det marginaliserande og det myndiggjerande sporet. På denne konferansen ynskjer eg å legge fram deler av prosjektet og diskutere kvifor desse to motsetnadsfylte spora er framtredande. Beate Lode, høgskolelektor og Suela Kacerja, førsteamanuensis, begge: Seksjon for matematikk fagdidaktikk Kvalitet i utdanningen/Kultur for motivasjon (KKMotivasjon) Kvalitet i utdanningen/ Kultur for motivasjon (KKMotivasjon) er et forsknings-­‐ og utviklingsprosjekt som skal initieres høsten 2015 og hvor det skal forskes på hva som motiverer studenter for å lære i Matematikk 1, samtidig som det er et uttalt mål å utvikle studenters læringsformer innen matematikkundervisning i grunnutdanningen. Læringsarenaer som undervisning på høgskole og praksisperiode må knyttes tettere sammen. Vi tenker at det gjensidige potensiale i forholdet mellom de to læringsarenaene, undervisning på høgskole og praksisperiode, trenger å synliggjøres. Når vi underviser studenter, har vi alltid fokus på hvordan dette kan undervises i grunnskolen, og vi bringer eksempler fra klasserommet tilbake til høgskolen. Dette ser vi som en synliggjøring mellom de to arenaene. Vi ønsker å undersøke hvordan en slik synliggjøring kan ha innvirkning på studenters motivasjon og læring i Matematikk 1. Vi har utviklet og jobbet etter modellen læringsløypa med ideer fra Johnsen-­‐Høines. Modellen har gitt oss mulighet til å identifisere de deler av læringsløypa som kan ha stor verdi å studere med tanke på studenters motivasjon, og derav utvikling av kvaliteten på læringsformer innen matematikkundervisning. I dette prosjektet jobber vi videre med å identifisere vilkår for studenters motivasjon for å lære. 54 Dziuginta Baraldsnes, høgskolelektor, Pedagogikkseksjonen GLU, Alicja Sadownik, førsteamanuensis, Pedagogikkseksjonen BLU og Tobias Werler, professor, Pedagogikkseksjonen GLU Rural teaching in Norway, Poland and Lithuania. Voices from kindergarten and school Much of current teaching practice seems to be based on models derived from urban knowledge and competence contexts which have little in common with the demands of rural areas. Only a very limited research literature is available, that documents or analyses the unique approaches and challenges of rural teaching. Aim of the project is to reconstruct unique qualities of educational professionalism at schools and kindergartens situated in rural, sparsely populated areas, and thereby to reconstruct unique contributions to rural community wellbeing, that can be introduced to teacher education. International research on teacher professionalism seems to be neutral, in terms of distinction between urbanity and rurality. A way from some Canadian examples (Preston 2006) it does not consider rural ways of being a teacher. This is surprising, because pedagogy of place (Mendel 2006, 2009) as well as, place-­‐based education (Sobel 2004) comes with a clear argument that place matters. Places with their communities are creating particular intersubjectivities that are framing (well)being of a (good) teacher. This project will outline teachers role in three culturally and socially different contexts of ‘the rural’ school and kindergarten. In each of these places we are going to give voice to the teachers, asking them: what does it mean to be a teacher here? We will present first findings from this qualitative comparative research project (n: 25). Sesjon 5, fredag 17. april, 13.00 – 14.40 A. Elevers diskusjoner om samfunnsaktuelle tema (rom F117) Marit Johnsen-­‐Høines, professor, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Hvordan kan ungdommers kritisk demokratiske kompetanser bli tydelig? Metodiske sammenhenger Lived Democracy in School (LiDiS) har til hensikt å dokumentere og beskrive ungdommers demokratiske kompetanse, og å fremme kritisk demokratisk danning. Dette innlegget handler om hvordan forskningssituasjoner kan legges til rette for; hvordan en legger til rette for forskbare situasjoner der elevers demokratiske kompetanse blir tydelig. I to delprosjekt (åttende trinn) er dette håndtert ulikt. Det første prosjektet handler om trafikksikkerhet og skolevei. Læreren legger til rette for et opplegg som forskerne forsker i. I det andre delprosjektet, som dette innlegget har fokus på, 55 diskuterer elever fra Lofoten oljeutvinning. Lærere påvirker ikke forskningssituasjonen. Forskerne «låner elevene», inviterer til og arrangerer scenario-­‐basert debatt på skolen. Prosjektets metodologi kan beskrives gjennom to spor; gjennom undervisningens metodologi og forskningens metodologi. I noen prosjekt kan sporene beskrives som adskilte, de løper til dels parallelt, med noe koordinering. I Lofoten-­‐prosjektet krysses og sammenfattes sporene. Feltet der forskning og undervisning blandes blir komplekst. Forskerne som søker å utvikle didaktiske grep for å fristille elevenes argumentasjon, utfordres til oppgaver som tilhører læreres kompetanseområde. Forskerne inntar ukjente roller, går utenfor sitt kompetanseområde og sin komfortsone. De erfarer situasjonen risikofylt. De erfarer egen sårbarhet. Innlegget handler om metodiske valg, om håndtering av metodologisk kompleksitet. Ingrid Nyhamn, student, Master i undervisningsvitenskap Å forberede elever på det uforutsette – i lys av risikosamfunnet Temaet for min masteroppgave er læreres ledelse for det uforutsette. Måten det har blitt utøvd ledelse på i skolen har alltid stått i sammenheng med hvilket hovedoppdrag skolen anses å ha i samfunnet, hvilke kompetanser samfunnet har bruk for. Vi skal ikke langt tilbake i tid før elevene ble betraktet som passive objekter, kunnskap skulle ”overføres” fra lærer til elev. I lys av industrisamfunnet handlet det om å fremskaffe punktlighet, utholdenhet, tålmodige, pliktoppfyllende og lydige samfunnsborgere. Skolens hovedoppdrag endres med samfunnets utvikling, lærere må lede på nye måter for å gi elevene de nødvendige kompetanser og egenskaper for å bli aktive deltakere i arbeids-­‐ og samfunnsliv. Følgende spørsmål danner fokus for mitt masterprosjekt:Hva har dette å si for hvordan vi skal utøve ledelse i skolen i dag? Hvordan kan vi forberede elevene på noe vi ikke kan være sikker på hva er? Hvilke typer ledelse forbereder elevene på det uforutsette – på «risikosamfunnet» (Bech, 1992)? I innlegget mitt vil jeg diskutere disse spørsmålene i lys av forsvarets lederfilosofi knyttet til uforutsette hendelser og Ulrich Beck (1992) sin bok om risikosamfunnet. Rune Herheim, førsteamanuensis og Toril Eskeland Rangnes, førsteamanuensis, begge: Seksjon for matematikk fagdidaktikk Kritisk matematisk argumentasjon og agens Innlegget diskuterer elevar sin kritisk matematiske argumentasjon og lærar si tilrettelegging for slik argumentasjon. Elevar sin matematiske agens (engelsk: agency) og lærar si tilrettelegging av dette er tett vevd saman med argumentasjon. Elevar handlar gjennom argumentasjon slik at argumentasjon kan synleggjera elevar sin agens. Døma er henta frå eit tverrfagleg prosjekt om trafikktryggleik. Kjenneteikn og vilkår for elevar sin kritisk matematiske argumentasjonen og agens vert identifisert og diskutert med eit særleg fokus på elevar si handlekraft og myndiggjering. 56 Tor Inge Vethe, Maria Astad Sørngård, Andreas Austlid Hagen, Terje André Bringeland, Marius Sætren Sumstad, alle: studenter, Master i undervisningsvitenskap, og Kjellrun Hiis Hauge, førsteamanuensis, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Kritiske refleksjoner rundt den globale temeraturutviklingen Mange samfunnsdebatter relatert til risiko inneholder matematiske vurderinger. Likevel er det lite klasseromsforskning som handler om hvordan risiko håndteres som tema i undervisning. I denne artikkelen undersøker vi hvordan en gruppe masterstudenter og deres lærer reflekterer kritisk over klimapanelets graf som viser prognoser for temperaturvariasjoner av den globale gjennomsnittstemperaturen. Videre ser vi på hva det vil si å være kritisk reflekterende. I analysen bruker vi begreper og analyseverktøy fra didaktisk forskning innen kritisk matematikk som er opptatt av kritisk deltagelse i samfunnet. Studentene i vår undersøkelse reflekterer kritisk over data til temperaturprognosene, til betydningen av å bruke flere matematiske modeller og til modellenes rolle i samfunnsdebatten. De reflekterer også over egen deltagelse i klasseromsdiskusjonen. Vi argumenterer for at slike refleksjoner har en verdi, selv uten å ha kjennskap til den underliggende matematikken. Vi diskuterer denne betydningen og antyder kort hvordan kritisk kompetanse i forbindelse med komplekse samfunnsspørsmål kan overføres til skolen. Ole Kristian Hole, student, Master i undervisningsvitenskap Elever i videregående skole fra Lofoten og Bergen sine diskusjoner om oljeboring i LoVeSe Denne undersøkelsen har blitt gjort med tre fokusgruppeintervju, to i Lofoten og ett i Bergen. I elevenes diskusjoner om oljeboring i LoVeSe beveger de seg gjennom ulike geografiske nivå når saken blir diskutert. Dette kan man se i bruken av elevenes «vi» og «oss». Noen ganger blir det snakket om «vi som nordmenn», mens andre ganger kan det snakkes om lokale «vi i Lofoten» eller transnasjonale «vi i vesten». Man kan si at elevene har hybride stedsidentiteter som justerer seg etter konteksten. Elevene i Lofoten skiller seg her ut for saken berører dem på flere geografiske nivå, enn det gjør for andre i landet. I dataene får vi se hvordan lokale argument kan bli marginalisert i møte med erfarne debattanter som diskuterer saken på et nasjonalt og globalt nivå. Vi får også se at elever som diskuterer i sin stilling som lokalbefolkning opplever en nord-­‐sør konflikt der de frykter at «de sørpå» ikke forstår seg på lokale forhold når avgjørelsen skal tas. Med stedsteori kan man si at elevene frykter at politikernes «sense of place» gjør dem blind for Lofotens «locale». Tobias Werler, professor, Pedagogikkseksjonen GLU Contested topics and scenario building in classrooms: petroleum exploitation in Lofoten Many assessment studies have shown that Norwegian students have a high proficiency when it comes to civic education (Mikkelsen et.al. 2002; Fjeldstad et.al. 2010,). But there are just a few design based research studies capturing aspects of students’ lived participatory activities when it comes to discuss contested risk issues from their local community (Wilson Ranson & Stewart, 1998). The issue at stake in this research project is petroleum exploitation in Lofoten. Building on that the research question is as follows: What are the characteristics of discussion in classrooms related to risk when applying scenario building as teaching method? 57 The research question will be addressed through design-­‐based research (Brown, 1992) with the aim to study and develop classroom practice. Didactical tools based on hypothetic and multidimensional scenario building will be developed and applied as a tool to generate classroom discussions on an anticipated future (van Notten et.al. 2005) related to the risk issue. Three brief scenarios were to the students in a school in Lofoten: the first representing a future where a risk related activity is prohibited; the second where the activity is carried out, and the third outlining some sort of compromise. The students initially work in groups developing their arguments, defending or challenging their scenario and adding aspects to the scenario. Then a plenary discussion takes place. To analyze video data, tools designed for scenario building are used (Swart et al., 2004; Mercer, 2010). Kjersti Rongen Breivega, førsteamanuensis, Norskseksjonen Argumentasjonsstrategiar i klasserommet Lofoten-­‐materialet, der elevar på 8. steget diskuterer ulike scenario knytte til oljeboring i Lofoten, gjev eit unikt innblikk kva debattkompetanse ungdomskuleelevar har. I skulens danningsprosjekt er debatten ein sentral sjanger, og i norskfaget er det å kunne «delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon» eit eksplisitt formulert kompetansemål etter 10. steget. Likevel veit vi lite om denne sida ved munnleg som grunnleggjande ferdigheit, m.a. fordi det i norskfaget dei seinare åra har vore eit sterkt fokus på den individuelle munnlege elevpresentasjonen. I innlegget mitt vil eg gjere greie for ulike argumentasjonsstrategiar som kan påvisast i dette materialet, m.a. argumentasjonsfasar og resonnementsstrukturar; dessutan språklege strategiar for å signalisere ulike gradar av sikkerheit («Jeg vet ikke helt om det er hundre prosent sikkert…»). Sistnemnde fenomen ser vi all argumentasjon, men dette materialet omhandlar framtidsscenario, og diskusjonane dreier seg dermed i stor grad om hypotetiske problemstillingar og opnar for mykje tvil og undring. Resultata tyder på at norske ungdomsskuleelevar meistrar ei rekkje argumentasjonsstrategiar. Dei grunngjev påstandar og lyttar til andre, og dei garderer, presiserer og nyanserer påstandsinnhald. At slike strategiar er i frekvent bruk, vitnar om at elevane har forhandlingskompetanse og det understrekar viktige sider ved debatten som danningsarena, nemleg korleis ein i språkleg samhandling tilpassar seg eit fellesskap og byggjer ein sosial identitet. Prosjektet sorterer under LiDiS; «Lived Democracy in School». Kjellrun Hiis Hauge, forskergruppeleder, førsteamanuensis, Seksjon for matematikk fagdidaktikk Elevers ferdigheter knyttet til risiko – med utgangspunkt i en klasseromsdiskusjon om oljeboring Risiko er en del av det moderne samfunnet og er hyppig diskutert i media. Risiko omhandler en ukjent fremtid, og folk er ofte uenig om hva som er akseptabel risiko. Spørsmål om risiko er svært sammensatt når det er snakk om samspill mellom menneskelig aktivitet og økosystem. Lofotens samspill mellom natur og samfunn kan karakteriseres som et komplekst system. Dette medfører at 58 man ikke kan ha absolutte kunnskaper om systemet og at ting kan være uforutsigbare. Denne studien søker innsikt i elevers uformelle kunnskap om risiko ved å undersøke hvordan to ungdomsklasser i Lofoten diskuterer oljeboring i Lofoten. Klasseromsdiskusjonen får frem at elevene er uenige om oljeboring vil ha positiv eller negativ innflytelse på deres lokalsamfunn og nåværende aktiviteter. Kompleksiteten i spørsmålet om oljeboring gjenspeiles ved at elevene stadig introduserer nye elementer i argumentene, som enten blir videreutviklet av medelever eller argumentert i mot. Slik uttrykkes det at alt henger sammen og at konsekvensene av oljeboring, både positive og negative, er usikre. Diskusjonen ble en arena der elevene kunne få erfaring med å forholde seg til typiske trekk ved risiko: andres og egne verdier, kompleksitet og usikkerhet. Et demokrati nyter godt av kritisk medborgerskap, noe klasseromsdiskusjonen ble en øvelse i. B. Fra tekst til teater (rom F118) Katrine Heggstad, høgskolelektor, Kari Mjaaland Heggstad, dosent og Stig Eriksson, professor, alle: Dramaseksjonen Heltrinnsprosjektet Anne Pedersdotter. Presentasjon av et kunstfagdidaktisk FoU-­‐prosjekt – ”Fra tekst til teater” – og invitasjon til forestilling på Den Nasjonale Scene NB! Krever påmelding. Deltakerne får tilbud om å se forestillingen ”Anne Pedersdotter” på Den Nasjonale Scene til sterkt rabattert pris. Tidsramme: 90 minutter. Første del (60 min.): Praktisk eksemplarisk workshop med materiale fra forestillingen Anne Pedersdotter, som nå spilles på den Nationale Scene. Deltakerne i vår økt får tilbud om å se forestillingen til sterkt rabattert pris (kr. 150,-­‐): 20., 21. eller 22. april kl.19.30. Andre del (30 minutter): Presentasjon av forskning knyttet til utviklingen av Heltrinnsprosjektet Anne Pedersdotter. DNS har fått midler av Bergen Kommune til å tilby samtlige elever på 10. trinn billetter til dagforestillinger av Anne Pedersdotter. Dramaseksjonen (ved Heggstad, Heggstad og Eriksson) medvirker i prosjektet med en FOU-­‐komponent som omfatter a) utvikling av historisk bakgrunnsmateriale, b) skolebesøk med workshop for 10.klassene i Bergen -­‐ før klassen går i teatret og ser forestillingen, og c) en oppfølgende undersøkelse av elev-­‐ og lærerresponser etter at de foregående faser er gjennomført. Vi undersøker om forberedende arbeid og praktisk workshoparbeid i klasserommet påvirker hvordan en opplever og vurderer sin opplevelse av et teaterbesøk. På Høgskolen i Bergen sine hjemmesider vil forskningen presenteres når resultater foreligger. I juni 2015 vil deler av prosjektet presenteres på en internasjonal konferanse i Singapore under tittelen Visiting schools for visiting theatre. Researching young people´s response to introductory theatre. Vi er invitert til å beskrive prosjektet i en internasjonal fagfellevurdert dramavitenskaplig publikasjon og det vil sannsynligvis også produseres en norsk artikkel. 59 C. Utdanning i Tanzania (rom F119) Erlend Eidsvik, førsteamanuensis, Samfunnsfagseksjonen Clean Development Mechanisms in Africa: Plantations, exclusions and conflicts – and the hitherto lacking role of education. Clean Development Mechanism (CDM) is concrete mitigation measures attempting to adjust for increased levels of CO2, as defined in the Kyoto protocol. One remedial action within this scheme is forest plantations. A majority of these plantations are investments from European enterprises carried out on foreign territory; in Africa, Asia and Latin America, in compliance with the European Union’s Emission Trading Scheme – the most influential cap-­‐and-­‐trade programme for greenhouse gases. Scandinavian companies alone have invested 1.2 million ha in plantations on the African continent the last decade, and a single Norwegian company is currently the largest plantation company in Africa. Although there is established scientific consensus on the human impact on climate change, it has not been established a consensus on the effect of CDMs or carbon trading schemes. The carbon scheme industry seeks to legitimise its activity by establishing narratives where degraded fallow land is converted into carbon sinks and thus contributing to local and sustainable development. An emerging body of critical voices, however, describes this as a fraud, depicting a commercial (foreign) industry that legitimizes itself through the carbon credit system, where local users/dwellers are excluded and marginalized. By looking at these contradictory factors, whether they are mirrored through the lenses of neo-­‐
colonialism or perceived as sustainable regional development projects, this presentation aims to analyse the content of central documents, narratives and practices from involved stakeholders. First, it analyses the narratives and practices established by Green Resources, a Norwegian plantation company that has invested in large-­‐scale forest plantations in Tanzania, Uganda and Mozambique. This narrative will be analysed towards critical ground study reports, such as ‘The CDM in Africa Cannot Deliver the Money’ published by published by EJOLT (Enviornmental Justice Organizations, Liability and Trade). www.cdm-­‐africa.org Finally, the presentation will look into the (lacking) role of education in Tanzania in dealing with issues on such investments and practices, and the sovereignty of natural resources (land, forests, regulations) connected to the carbon credit industry and the omnipresent issue of climate change.
Vibeke Vågenes, førsteamanuensis, Samfunnsfagseksjonen Education is my weapon – om jenter, kultur og utdanning Mange barn, og særlig jenter, i Tanzania får ikke anledning til å gå på Secondary School, til tross for myndighetenes satsning på å få alle inn i Secondary Education. Dette prosjektet ser på hvordan jenter fra noen av minoritetsgruppene i Tanzania slåss for å få utdannelse og kontroll i sine egne liv. 60 Maasai og Baragaiga / Datoga er to grupper som praktiserer tidlig ekteskap. Jenter som vokser opp i rurale pastoralsamfunn blir gjerne omskåret og giftet bort etter at de er ferdig med Primary School, som er obligatorisk i Tanzania. I mange tilfeller er ektefellen en langt eldre mann som har flere koner allerede. MaaSAE Secondary School er en av de institusjonene som har som mål å hjelpe slike jenter til et liv der de selv skal bestemme. Denne skolen tar opp utvalgte jenter direkte fra eksamen i 7. klasse, og gir dem mulighet til å fullføre Secondary og Tertiary Education. Målet er empowerment av jentene; gjennom utdannelse og videre karriere skal de fungere som endringsagenter, både i egne liv, men også i de lokalsamfunnene de kommer fra. Dette prosjektet har gjennom intervjuer, fokusgrupper og livshistorieintervjuer fokus på hvordan jenter i denne skolen, samt andre berørte kvinner ser situasjonen. Anders Haugen, student, Master i samfunnsfagdidaktikk Europe and Europeans in Tanzanian secondary education How to present the “Others” is one of the greater challenges facing social science teachers today. Since Said launched his theory known as Orientalism, the Western world has had a critical view on how we present the “Others”, especially within education. However, in other parts of the world this matter has not been given much attention, and especially so in Africa. Much research has been done on how the global South is presented in the Western world, but what would be found if we turned the situation upside down and asked: How are Europe and Europeans presented in the global South? In my Master’s thesis, I want to give an example of this looking into how Tanzanian secondary education presents Europe and Europeans in Geography, Civics and General Studies. My data was collected during a two months’ stay in Tanzania, where 6 weeks were spent teaching at a governmental secondary school. During this time I looked into how the formal part of the education presented Europe through textbooks and the different syllabuses, and was able to talk and discuss with my colleagues how they both perceived and taught about the continent. Last, but not least, I got to know my students and how their impressions of Europe and Europeans, both from teaching and from life in general. Øyvind Mellingen, student, Master i samfunnsfagdidaktikk Implementering av læreplaner i Tanzanias Secondary Education – fra ide til virkelighet Den tanzanianske læreplanen er en detaljert læreplan. Den forklarer ikke bare hva lærerne skal undervise, men også hvilke metoder de skal bruke, hvilke resurser de skal bruke og hvor lang tid de skal bruke. Dette medfører tykke læreplaner i alle fagene og en nesten uoverkommelig mengde stoff. Hvordan utarter dette seg i den faktiske undervisningen? Klarer lærerne i den tanzanianske skolen å implementere denne store læreplanen? Jeg har forsket på hvordan lærerne i Tanzaniansk Secondary school (tilsvarende norsk ungdomskole) forholder seg til geografilæreplanen. Ved implementeringen av denne læreplanen oppstår det store gap fra den formelle læreplanen via den oppfattede læreplanen og til den utøvde læreplanen. Undervisningen i klasserommet er både innholdsmessig, pedagogisk og materielt helt annerledes enn det læreplanen skal tilsi. Dette medfører spørsmål om 61 hva som skaper disse gapene? Nasjonale eksamener, ressursspørsmål, lærerutdanning og en alt for overambisiøs læreplan er alle noen av bidragsyterne i et stadig stort sprik mellom det myndighetene ideelt sett ønsker at elevene lærer og hva de reelt sett lærer. Læreplanen går fra et ideal til en virkelighet. Julie Gaarder, student, Master i samfunnsfagdidaktikk Privatisering av Secondary Education i Tanzania I lys av ideologien «utvikling gjennom utdanning» har jeg undersøkt nærmere privatiseringen av secondary education i Tanzania. Antallet private secondary schools har tredoblet seg fra 2006 og 2013. Min underliggende hypotese var at folk flest mente at man må ta utdanningen på en private skole for å få god kvalitet. Dermed kan man spørre seg: satser myndighetene riktig når de bygger skoler uten å kunne fylle dem med kvalifiserte lærere og en utdanning av god kvalitet? Dette ledet igjen til følgende problemstilling: 1. Hvem er hovedaktørene bak veksten av private secondary skoler og hva er deres motiver? 2. Hvordan forklarer de faktorene som forårsaker denne veksten? For å kunne besvare disse spørsmålene reiste jeg på et tre måneders feltarbeid i Tanzania. Jeg besøkte 9 ulike private skoler, snakket med 44 informanter og gjennomførte 21 intervjuer. De fleste av informantene var lærere, dernest rektorer. Ifølge det jeg betegner som «the education gospel» er utdanning en forutsetning for fattigdomsreduksjon og økonomisk utvikling. Dette var myndighetenes utgangspunkt da de innførte programmet Universal Primary Education. Da UPE ikke innfridde til forventning, begynte man å rett blikket mot secondary og høyere utdanning. Jeg argumenterer imidlertid for at utdanningens utviklingseffekt ikke kan forventes å være dramatisk med mindre utdanning behandles som en del av en bredere transformasjon. De uheldige forholdene i den offentlige skolen er helt klart en av årsakene til veksten av private skoler. Den offentlige skolen har store klasser, og de mangler både bøker, fasiliteter og kvalifiserte lærere. Lærernes motivasjon er også mangelfull på grunn av svært lave og ustabile lønninger, samt en konstant risiko for å bli overført til en annen skole. Mange av mine informanter mener at dette er en bevisst strategi fra myndighetenes side. De ønsker ikke å utruste folk med evne og vilje til å utfordre autoriteter, derfor arbeider de lite for å forbedre forholdene i skolene. De mange privatskolene er svær ulike hverandre. Selv om jeg i stor grad fant at eiernes motivasjon er en blanding av å tjene penger og gjøre noe godt, har skolene som er eid av bedrifter en større tendens til å drives av ønsket om profitt, i motsetning til skolene som eies av enkeltpersoner. Uavhengig av eiernes motivasjon var alle informantene enige om at privatiseringen av utdanning vil fortsette, til tross for at dette medfører konsekvenser. Det finnes empirisk bevis på at privatisering forverrer situasjonen for de som ikke er i stand til å konkurrere i markedet. Videre hevdes det at privatisering egentlig er en mer sofistikert måte å reprodusere de tradisjonelle skillene mellom ulike typer skoler og de elevene som går der. Videre fant jeg at den kunnskapsbaserte økonomien tilegner utdanning den viktigste rollen i prosessen med økonomisk utvikling. Denne rollen reflekteres i «the education gospel» og den nye globale agendaen. Rollen gir både nye ansvarsområder, prioriteringer og funksjoner til utdanningsinstitusjoner, og agendaen er tydelig satt lys av globalisering. Det er midlertid ikke uproblematisk at denne globale agendaen ikke gir rom for lokalkunnskap. 62 D. Barns utvikling – motorisk og språklig (rom E105, Aud.12) Hanne Værum Sørensen, førsteamanuensis, Pedagogikkseksjonen BLU Hvordan kan strukturerende fysiske aktiviteter i börnehaven bidrage til 5-­‐6 årige børns sundhed, trivsel, læring og udvikling? Adskillige internationale studier, heriblandt også en del skandinaviske, har påvist at små børn i alderen 3 – 6 år er fysisk aktive i mindre omfang, end det anbefales af sundhedsforskere og af sundhedsmyndighederne, og det gælder især for pigerne. Anbefalingerne om at børn skal være fysiske aktive i mindst én time dagligt har som formål at sikre børns trivsel og sundhed, aktuelt og på længere sigt, mindske forekomsten af livsstilslidelser og forbedre den generelle folkesundhed. Andre videnskabelige studier har vist at forældres engagement, støtte og eget aktivitetsniveau har indflydelse på børns fysiske aktivitet, men også at børnehaven er en vigtig faktor. Især har legepladsens rammer indflydelse på børns muligheder for at være fysiske aktive, tilligemed den pædagogiske praksis og børnehavens værdier. Derudover har forældres og pædagogers omsorgsstil indflydelse på børn læring, udvikling og socialisering, også når det drejer sig om fysisk aktivitet. I dette studie har jeg fokus på det dynamiske forhold mellem den pædagogiske målsætning for arbejdet med Krop og bevægelse i børnehaven; den måde som fysiske aktiviteter struktureres for børn i alderen 5-­‐6 år, samt pædagogernes omsorgsstil på den ene side og på den anden side den variation af måder, som børn kan deltage i disse aktiviteter på. Videoobservationer af to strukturerede aktiviteter: stikbold og fodbold, som er planlagt og gennemført af pædagogerne, er analyseret, med fokus på hvordan den pædagogiske praksis i forbindelse med aktiviteten har betydning for børns deltagelse i fysisk aktivitet og for deres sundhed, trivsel, læring og udvikling. Stikord: Struktureret fysisk aktivitet, Krop og bevægelse, Børnehavebørn, Pædagogisk omsorgsstil, Børns deltagelse. Karen Klepsvik, høgskolelektor og Ann-­‐Kristin Nilsen, høgskolelektor, begge: Idrettseksjonen Premiere på filmen ”Barns motoriske utvikling fra 1-­‐6 år” Filmen ferdigstilles i løpet av mars 2015. Varighet: ca 20 minutter. 63 Anne Henriksen, høgskolelektor og Karen Klepsvik, høgskolelektor, begge: Idrettseksjonen Oppfyller 2 åringene på småbarnsavdelingene i ulike barnehager Helsedirektoratets anbefalinger i forhold til fysisk aktivitet? Bakgrunn for prosjekt: Vi ønsker å kartlegge om 2 åringer på småbarnsavdelinger i ulike barnehager oppfyller kriteriene som Helsedirektoratet har lagt ut om fysisk aktivitet pr i dag, http://helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Sider/nye-­‐nordiske-­‐neringsstoffanbefalinger-­‐.aspx Oppfyller de kravet i barnehagen? Det er gjort flere kartleggingsstudier på barn ved bruk av akselerometer (Løndal, K. & Bergsjø, C.H. 2007, Giske R., Tjensvoll M., Dyrstad S. M 2010), men ikke med så små barn som vi ønsker å kartlegge. Hvorfor 2 åringen? Pr dags dato har vi omtrent full barnehagedekning. Dvs. si at det har kommet en stor andel små barn i barnehagen. Små barn er aktive av natur, hvis de får muligheten til å bevege seg. Er 2 åringen så aktivt som vi faktisk tror? Ut i fra den infoen vi har pr dags dato finnes det ingen tilsvarende studier på så små barn. Vi tenker oss en longitudinell studie over tre år. Observasjon og testing av de samme barna som 2 og 5 åringer. Metode: Observasjon: Vi vil ta i bruk et observasjonsskjema som registrer type aktivitet, intensitet, varighet og frekvens. For å få kvantifiserbare data vil vi legge vekt på systematisk observasjon og registrering. I tillegg vil vi legge til rette for mulighet for kvalitative beskrivelser av aktivitetene Akselerometer: Vi vil også prøve ut akselerometer som testmetode for aktivitetsnivå på denne aldersgruppen. Kan det være et nyttig redskap i barnehagen? Et akselerometer er en liten elektronisk innretning som brukes til å måle enkeltindividers aktivitetsnivå. Akselerometeret festes med belte på kroppen for måling av akselerasjon og krefter produsert av tyngdekraft Intervju og observasjon av personalet: Intervju med et utvalg av personalet, for å vurdere om og hvordan det blir lagt til rette for fysisk aktivitet, samt å gjøre noen registreringer av lokalitetene til barnehagen. Nåværende status: Helt i oppstartfasen, idèdugnadsfasen Samarbeidspartnere: Noen ansatte og ca. 60 barn fra 6 ulike barnehager. Høgskolen i Bergen v/ høgskolelektor Anne Henriksen, førsteamanuensis Hilde Gundersen og høgskolelektor Karen Klepsvik Høgskolen i Oslo og Akershus v/ dosent, ph.d Knut Løndal Tidsramme for prosjektet: 3 år; Høst 2014 – vår 2017 Hva forventer vi å oppnå med prosjektet: Finne ut om 2 åringer på småbarnsavdelinger i barnehagen oppfyller Helsedirektoratets anbefalingene i forhold til fysisk aktivitet. 64 Tone Stangeland, førstelektor, Dramaseksjonen «Teaterarbeid i barnehagen» Når voksne lager devisingteater sammen med barn i barnehagen, hvem og hva bestemmer hva da? Jeg har erfaring med at devisingteknikker brukes i prosessdrama i barnehagen, men ikke når det skal skapes teater. Kjente fortellinger og ”teaterstykker” er ”trygt og godt” å spille som teater i barnehagen. Ofte reproduseres de samme fortellingene og den voksne bestemmer formen på teaterproduktet. Intensjonen med studien er å undersøke teaterprosesser der jeg som reflekterende praktiker sammen med barn utvikler spillsekvenser. Jeg jakter på arbeidsprinsipper som kan frigjøre voksne fra tradisjoner, til å våge mer eksperimentering med devisingteater frem mot et produkt ingen kjenner på forhånd. I et teaterlaboratorium eksperimenteres det med kunstdidaktisk praksis som utfordrer forholdet mellom demokratisk arbeidsform og estetisk form. Som forsker og «reflekterende praktiker» ønsker jeg å få erfaring med barn. Hvem og hva i rommet bidrar i å bestemme hvordan spillet utvikler seg? I mitt materiale, undersøker jeg hvor, når og hvordan en eventuell demokratisk medskaping oppstår/ikke oppstår mellom meg og barna, og barna imellom, når estetiske valg tas. Jeg håper at mine forskningserfaringer kan bidra inn i kunstdidaktisk refleksjon og praksis i barnehagelærerens teaterprosesser med barn. Studien er en kvalitativ forskning basert på hermeneutisk tradisjon. ”Reflection-­‐in-­‐action/reflection-­‐on-­‐action” problematiseres. Dagmar Cejka, høgskolelektor, Norskseksjonen «Minuscule» i småskolen. Å fremme god språkutvikling i overgangen fra barnehage til skole Jeg vil skissere et språkstimuleringsopplegg som tar utgangspunkt i en serie med animasjonsfilmer à ca. 5 minutter hver. Serien heter «Minuscule» og omhandler insektenes verden. I hver episode er det et eller flere innsekter som står i fokus – en edderkopp, en marihøne, snegler eller maur. Historiene blir fortalt uten verbalspråk og dialog men er underlagt med en spennende lydkulisse – de er underfundige, oppfinnsomme og med mengder av humor. Utgangspunktet for arbeidet med «Minuscule»-­‐serien er at språk læres i samspill med andre, og kommunikasjon oppstår ut fra ønsket om å formidle noe. Filmene vil gi elevene en felles positiv opplevelse ispedd humor, med et innhold som engasjerer og som motiverer barna til å sette ord på det de har sett. Siden filmene ikke inneholder verbalspråk, er de også tilgjengelige for minoritetsspråklige barn som ikke har kommet så langt i sin norskspråklige utvikling. Episodene kan gi opphav til mange ulike måter å arbeide på, og det er dette jeg vil komme nærmere inn på i mitt fremlegg. 65 Deltakerliste Etternavn Aarre Aaserud Alver Arnesen Asphaug Assmann Bader Bakke Bakken Baraldsnes Barlaup Barstad Beltran Berge Bergseth Bergsvik Berntsen Birkeland Birkeland Birketveit Bjørndal Borgen Borsholm Brathaug Brathetland Breivega Brekke Brekkhus Bringeland Bruland Bygstad Bøhn Carson Cejka Christophersen Dale Daviknes Djupvik Drotningsvik Eide Eide Eidsvik Fornavn Tone Geir Vigdis Trond Egil Johnny Hanna Monika Lene Yvonne Dziuginta Tobias Krogsæter Solveig Hoel Fabian Sigbjørg Ladstein Wenche Bergseth Eli Monica Johanna Tone Anna Jan Egil Siv Yndestad Eli Lina Marie Bente Kjersti Rongen May-­‐Britt Revheim Åshild Berg Terje André Ellen Arne Anders Nina Dagmar Jonas Trine Trine Anita Stine Gro Marianne Leikvoll Erlend Tittel Førstelektor Stipendiat Førstelektor Førstelektor, HSH Student Student Førsteamanuensis Høgskolelektor Høgskolelektor Høgskolelektor Student E-­‐post [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Høgskolelektor Student Høgskolelektor Student [email protected] [email protected] [email protected] Høgskolelektor Student Høgskolelektor Førsteamanuensis Førstelektor Høgskolelektor Stipendiat Rådgiver Student Førstelektor Førsteamanuensis Høgskolelektor [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Stipendiat Student Student Førstelektor Student Førstelektor Høgskolelektor Førstelektor Student Høgskolelektor Student Student Høgskolelektor Høgskolelektor [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Førsteamanuensis [email protected] 66 Etternavn Eikeland Eikset Eilifsen Eriksen Eriksson Erstad Espedal Fahlvik Faye Fenne Flaten Flornes Foss Foss Fossgard Fosshagen Frøyland Furholt Færevaag Færevaag Førde Førde Gaarder Gjerland Goga Grande Grindheim Guanio-­‐Uluru Gundersen Gyring Hagen Hallås Hammer Hamre Hana Hansen Hauge Hauge Haugen Haugereid Heggen Heggstad Heggstad Fornavn Cathrine Dagestad Andrea Margareth Unni Nylund Stig Karstein Gro Morten Reidun Ingvild Sveinsgjerd Gro Anita Fonnes Kari Karen S. Vigdis Eldbjørg Charlotte Rikke Aslaug Margaret Klepstad Trude Sara Jolanta Sagatowska Julie Laila Martine Nina Per Bjørnar Liv Torunn Lykke Hilde Stokvold Jakob Andreas Austlid Bjørg Oddrun Anne S.E. Astri Helene Gert Monstad Ragnhild Kjellrun Hiis Torunn Bakken Anders Petter Marianne Presthus Kari Mjaaland Katrine Tittel Student E-­‐post Høgskolelektor Førstelektor Student Professor Høgskolelektor Stipendiat Seniorrådgiver Stipendiat Førsteamanuensis [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Forskningsdirektør Førsteamanuensis Førstelektor Høgskolelektor Førsteamanuensis Student Høgskolelektor Høgskolelektor Førstelektor [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] eldbjø[email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Fung. Biblioteksdirektør Høgskolelektor Student [email protected] Student Student Førsteamanuensis Dosent Førsteamanuensis Førsteamanuensis Førsteamanuensis Student Student Førstelektor Førstelektor Student Førsteamanuensis Førsteamanuensis Førsteamanuensis Førstelektor Student Førsteamanuensis Førsteamanuensis [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Dosent Høgskolelektor [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 67 Etternavn Henriksen Henriksen Herheim Hermann Hinna Hjelle Hodneland Hole Holgersen Holthe Hope Horsås Husabø Hustveit Hvidsten Hysing-­‐Dahl Høgberg Iversen Iversen Iversen Iversen Jacobsen Jobst Johannesen Fornavn Anne Jorunn Anette Rune Frida Charlotte Kristin Kristine Kari Gina Ole Kristian Helge Asle Christine May-­‐Britt Anne-­‐Dagrun Britt Margun Bente Henrik Jenny Sarah Hoem Wenche Espen Vegard Odd W. Solvejg Caroline Johannessen Johansen Johansen Helen Karl Egil Gunn Kari Ilebekk Cecilie Marit Suela Remi Solveig Åse Høyvoll Jan Helge Birgitte Anette Maren Solveig Ahmed Ida Karen Ronny Mirjam Morten Thorolf Johansson Johnsen-­‐Høines Kacerja Kaldhussæter Kalgraf Kallestad Kallestad Kallestad Karlsen Karlsen Kavli Khateeb Knudsen Klepsvik Knutsen Kristoffersen Kristoffersen Krüger Tittel Høgskolelektor Seniorkonsulent Førsteamanuensis Student Førstelektor Høgskolelektor Høgskolelektor Student Førsteamanuensis Førsteamanuensis Høgskolelektor Student Student Student Høgskolelektor Student Student Førsteamanuensis Tegnespråktolk Student Førsteamanuensis Førsteamanuensis Professor Seniorrådgiver, Nasj.senter for mat, helse og fysisk aktivitet Høgskolelektor Professor Student E-­‐post [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Student Professor Førsteamanuensis Student Høgskolelektor Førstelektor Programansvarlig Student Student Student Universitetsbibliotekar Høgskolelektor Førstelektor Høgskolelektor Student Student Høgskolelektor Professor [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 68 Etternavn Lange Langørgen Leirhaug Lekven Lie Lien Lilletvedt Lindhardt Lode Lund Lundhaug Lygre Lyngstad Lyngtun Lønstad Løtveit Madsen Markhus Martinsen Melting Mellingen Mestad Michelsen Midtbø Mjaatvedt Nepstad Nesse Nikolaisen Nilsen Nondal Norheim Nummedal Nyhamn Nyrnes Odberg Ohm Olsen Onsrud Opedal Orseth Paulsen Prestegård Ramstad Rangnes Ravneberg Revheim Fornavn Troels Ketil Petter Erik Anne Johan Kari Økland Anne-­‐ Beate Ulveseth Eva Mila Beate Tom Torbjørn Åsta Mette Bøe Jannike Anne-­‐Marthe Karl Tjalve Gj. Anna Esben H. Jacob Øyvind Idar Per Arne Ida Lervik Olav Aina Karin Agnete Vera Skøelv Ann-­‐Kristin Jarle Dag Siv Birgit Ingrid Aslaug Ann-­‐Helen Modgunn Elisabet Trengereid Silje Valde Vidar Dag Anne Evy Camilla Særsten Toril Eskeland Bodil Hege Gjerstad Tittel Førsteamanuensis Stipendiat Stipendiat, NIH, HiSF Student Førsteamanuensis Student Student E-­‐post [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Høgskolelektor Høgskolelektor Høgskolelektor Høgskolelektor Student Høgskolelektor Seniorkonsulent Student Høgskolelektor Prodekan for utdanning Student Student Programansvarlig Student Førsteamanuensis Dekan Høgskolelektor Førsteamanuensis Student Professor Student Høgskolelektor Student Førsteamanuensis Student Student Professor Høgskolelektor Høgskolelektor Høgskolelektor [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Senterleder Student Programansvarlig Høgskolelektor Student Student Førsteamanuensis Professor Student [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 69 Etternavn Rimmereide Rinde Risberg Røskeland Sadownik Sataøen Schei Schwebs Seim Seland Skaten Skjelbred Skjælaaen Solberg Solbue Stangeland Steffensen Stenersen Stenersen Strømmegjerde Subba Sumstad Svendsen Sælemyr Södergren Sørbø Sørensen Sørngård Titt Traavik Traavik Trippestad Trulsen Trætteberg Tufta Turøy Tvedt Tveite Tynæs Ulland Urdal Vabø Vareberg Varga Vethe Vevatne Fornavn Hege Emma Felicity Burbridge Ulrik Torkildsen Marianne Alicja Svein Ole Tiri Bergesen Ture Hege Merete Eli Heldaas Ingeborg Bente Helen Inge Randi Botnevik Vibeke Tone Lisa Arnhild Liene Maren Oline Lok Marius Sætren Gunnhild Kari Anna Maria Cecilia Nils Hanne Værum Maria Astad Rigmor Hilde Njål Vidar Tom Are Linda Sollie Ingrid Katrine Anne Kristine Wallace Sissel Karina Arne Kristoffer Gro Gro Hege Saltnes Klaus Ståle Dag Ove Zoltan Tor Inge Signe Vibeke Tittel Høgskolelektor Student E-­‐post [email protected] [email protected] Student Førstelektor Førsteamanuensis Førsteamanuensis Førsteamanuensis Professor Student Førstebibliotekar Høgskolelektor Høgskolelektor Førsteamanuensis Student Førsteamanuensis Førstelektor Høgskolelektor Høgskolelektor Student Student Høgskolelektor Student Student Høgskolelektor Student [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Førstelektor Førsteamanuensis Student Høgskolelektor Dosent Høgskolelektor Senterleder Student Student Høgskolelektor Førstelektor [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Student Student Stipendiat Høgskolelektor Høgskolelektor Student Seniorkonsulent Førsteamanuensis Student Høgskolelærer [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 70 Etternavn Viig Vindenes Vågenes Wengaard Wergedahl Werler Wik Wilhelmsen Zilmer Ødemotland Økland Ørvig Åvitsland Fornavn Nina Grieg Njål Vibeke Eivind J. Hege Tobias Arne Gunvor B. Kristel Siv Magli Sofie Anne Bjørg Solsvik Tittel Prodekan for forskning Førsteamanuensis Førsteamanuensis Student Professor Professor Førstelektor Førsteamanuensis Førsteamanuensis Høgskolelektor Høgskolelektor Førstelektor Førstelektor E-­‐post [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 71 Notatsider 72 73 74 75 76 77