MAGNUS GROVA SØILEN TIDEN NORSK FORLAG Bare nå alle oppfører seg Forstår at det er bestilt kiste, krans og mat, ikke sprit og gråtekoner Tror alle er kommet, får gå ut å se etter Siri igjen Jeg kikker inn frostet glass, folk ikke til å skjelne fra hverandre som kvinne eller mann, gammel, ung Vi kan ikke vente lenger, alle lei av å spørre om været, lokalet, duftene fra kjøkkenet, begynner vel snart å krangle om hvem som skal ha hytten Jeg går inn for å ønske velkommen til bords ERIK SEUDER Vi som dveler i gater som fikk sove igjen etter morgenrushet: trillefedre, pensjonister, narkiser og frakker i yrker uten arbeidstid og lønn, vi driver sakte omkring i regnet til hver vår lyst vekkes Dampende Centraalbrenneri: barnevogner rugges mens de skriker og svensken bak disken svetter stygt, heller finmalt liberica i irritable bevegelser, går til med tamperen som stoppet han dynamitt i borehull morgen etter lønningsfest Jeg smiler til ham for meg selv, tipper hatten på sluskevis, sneit For oldefar lå der oppe på anlegg: Jag tar min fejsel och mitt spett, jag knogar dagen lång Om det är kallt om det är hett så sjunger jag min sång, nynne oss sammen igjen gjennom våre forfedre mens barn skriker i tre støt mot melkeeksplosjon i munnen Under disken ligger siste stykke Hvit dame, marsipanen skinner som Hallingskeid Men køen er lang, mannen hører ikke min indre sang MALIN SEUDER-GRAN Tidene har vel endret seg siden jeg var jentunge: da fatet gikk rundt alltid strekke seg etter minste stykke, som var jeg vertinne i egen familie og guttene gjester, hver dag Alltid er jeg glad i dem, klemmer høyreiste kropper når de kommer, når de går, klemmer oftere meg selv nå for jeg savner slik Frode Han sa alltid til mor: Fortell en historie, så tar jeg oppvasken mens du forteller OLE SEUDER-GRAN Jeg slår snarveien via kirkegårdens østre del der gravsten står dekket av sort plast og rosa betalingskrav Å, hadde ikke kuren tatt tredje gang: Jeg ville vært «gnagd til knoklene» nå, som kusine Ruth sa Fem år siden siste kontroll, jeg er frisk, bank i bordet Passerer rivningstomten, Cranes & Søn, trappen opp til kontoret vi fryktet, trappen fører ingensteds nå, øverste etasje alt revet av, fortvilt armering strekker seg fra nedtaggede betongvegger, umulig å lese hva det står, så vrengte fonter Skal bygges kunstskole her, strøket lever Kunne vi aldri forestilt oss sommeren jeg gikk doble skift og løp på by’n Forandring alltid uforståelig: Legen pekte på røntgenbildet med en mine alvorlig som hadde han skrapt de mørke skyggene frem selv, første uken de lærte mezzotint LISE SEUDER-GRAN Jeg fikk et kurs i nygresk til jul, en av hans fellesgaver Første gang humret vi høflig da læreren spurte: Er dette helt gresk for dere? Andre gang sukket vi og dufter fra toskansk kokekurs sev sakte inn langs luftanlegget, blandet seg med de rare tegnene, slo kiler i grammatisk konsentrasjon Nå kan jeg stave navnet mitt på gresk og telle helt til tungen slår krøll Blir jeg en dag så gammel skal jeg ta kurser for viderekomne i leire og pottemakeri Samle alle gavekort fra Per i en skjevbrent krukke jeg har dreid selv for Kunnskap er makt, står det først i katalogen
© Copyright 2024