MAGNUS GROVA SØILEN
TIDEN NORSK FORLAG
Bare nå alle oppfører seg
Forstår at det er bestilt kiste,
krans og mat, ikke
sprit og gråtekoner
Tror alle er kommet,
får gå ut å se etter Siri igjen
Jeg kikker inn frostet glass,
folk ikke til å skjelne fra
hverandre som kvinne
eller mann, gammel, ung
Vi kan ikke vente lenger,
alle lei av å spørre om
været, lokalet,
duftene fra kjøkkenet,
begynner vel snart å
krangle om hvem som
skal ha hytten
Jeg går inn
for å ønske velkommen
til bords
ERIK SEUDER
Vi som dveler i gater
som fikk sove igjen
etter morgenrushet:
trillefedre, pensjonister, narkiser
og frakker i yrker uten arbeidstid og lønn,
vi driver sakte omkring i regnet til hver
vår lyst vekkes
Dampende Centraalbrenneri:
barnevogner rugges
mens de skriker og svensken
bak disken svetter stygt,
heller finmalt liberica i
irritable bevegelser, går til
med tamperen som stoppet
han dynamitt i borehull
morgen etter lønningsfest
Jeg smiler til ham for meg selv,
tipper hatten på sluskevis, sneit
For oldefar lå der oppe på anlegg:
Jag tar min fejsel och mitt spett,
jag knogar dagen lång
Om det är kallt om det är hett
så sjunger jag min sång,
nynne oss sammen igjen
gjennom våre forfedre mens
barn skriker i tre støt mot
melkeeksplosjon i munnen
Under disken ligger siste
stykke Hvit dame,
marsipanen skinner som
Hallingskeid
Men køen er lang,
mannen hører ikke
min indre sang
MALIN SEUDER-GRAN
Tidene har vel endret seg
siden jeg var jentunge:
da fatet gikk rundt alltid
strekke seg etter minste stykke,
som var jeg vertinne
i egen familie
og guttene gjester,
hver dag
Alltid er jeg glad i dem,
klemmer høyreiste kropper
når de kommer, når de går,
klemmer oftere meg selv nå
for jeg savner slik Frode
Han sa alltid til mor:
Fortell en historie,
så tar jeg oppvasken
mens du forteller
OLE SEUDER-GRAN
Jeg slår snarveien via
kirkegårdens østre del der
gravsten står dekket
av sort plast og
rosa betalingskrav
Å, hadde ikke kuren
tatt tredje gang:
Jeg ville vært «gnagd
til knoklene» nå,
som kusine Ruth sa
Fem år siden siste kontroll,
jeg er frisk, bank i bordet
Passerer rivningstomten,
Cranes & Søn, trappen opp
til kontoret vi fryktet, trappen
fører ingensteds nå, øverste
etasje alt revet av,
fortvilt armering strekker
seg fra nedtaggede
betongvegger, umulig å lese
hva det står, så vrengte fonter
Skal bygges kunstskole her,
strøket lever
Kunne vi aldri forestilt oss
sommeren jeg gikk
doble skift og løp på by’n
Forandring alltid uforståelig:
Legen pekte på røntgenbildet
med en mine alvorlig som
hadde han skrapt de mørke
skyggene frem selv,
første uken de lærte mezzotint
LISE SEUDER-GRAN
Jeg fikk et kurs i nygresk til jul,
en av hans fellesgaver
Første gang humret vi høflig
da læreren spurte: Er
dette helt gresk for dere?
Andre gang sukket vi og
dufter fra toskansk kokekurs
sev sakte inn langs luftanlegget,
blandet seg med de rare tegnene,
slo kiler i grammatisk konsentrasjon
Nå kan jeg stave navnet mitt på gresk
og telle helt til tungen slår krøll
Blir jeg en dag så gammel
skal jeg ta kurser for viderekomne
i leire og pottemakeri
Samle alle gavekort fra Per
i en skjevbrent krukke
jeg har dreid selv for
Kunnskap er makt,
står det først i katalogen