Foto: Monica Løvdahl SAKSPAPIRER Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 8. - 10. mai 2015 Clarion Hotel Energy, Stavanger 1 Kjære delegat, Vi ønsker deg velkommen til landsmøtet til Miljøpartiet De Grønne i Stavanger, 8.10. mai! Landsmøtet er partiets høyeste organ, og over 200 tillitsvalgte fra hele landet kommer for å diskutere politikk i tre dager. Enten dette er ditt første landsmøte eller du er en gammel traver, er vi glade for å se deg! Du som er valgt som delegat skal være med å ta viktige beslutninger på vegne av medlemmene. Vi ber deg derfor om å lese sakspapirene grundig slik at du har et best mulig grunnlag for å stemme når du kommer til landsmøtet. På de neste sidene finner du en guide til hvilke saker som skal behandles, og hvordan du finner frem i sakspapirene. På årets landsmøte skal vi velge hvem som skal sitte i sentralstyret, programkomitéen for neste arbeidsprogram (vedtas i 2017), styret til Grønt Kvinnenettverk, valgkomitéen og kontrollkomitéen. Dette er sentrale verv i partiet, og du bestemmer hvem som skal fylle dem det neste året. Om kort tid vil du motta valgkomitéens innstilling, hvor det redegjøres for hvem som foreslås til de ulike vervene. De to andre viktige sakene som skal behandles er forslag til politiske uttalelser og vedtektsendringer. Landsmøtet skal ikke bare være debatter og voteringer, men også en sosial møteplass. Vi håper du benytter anledningen til å snakke med sidemannen eller kvinnen. Det blir tid til sosialisering både på lørdag kveld under festmiddagen og i pausene bruk den til å bli kjent med noen du ikke har snakket med før. Det er stor sjanse for at dere har mye til felles! I 2015 er det kommunevalg, og landsmøtet markerer starten på valgkampen vår. Vi stiller til valg i over 200 kommuner og til alle fylkesting. Det gir oss et kjempebra utgangspunkt for å gjøre vårt beste lokalvalg noensinne, og rykke inn i kommunestyrene for å farge lokalsamfunnene grønne. På landsmøtet skal vi diskutere og vedta ny politikk og hente inspirasjon og motivasjon hos hverandre for å gå inn i valgkampen med grønne superkrefter. Vi ønsker deg et godt landsmøte, og gleder oss til å se deg i Stavanger! Med grønne hilsner, Lars Gaupset, partisekretær Hilde Opoku, talsperson Rasmus Hansson, talsperson 2 INNHOLDSFORTEGNELSE S. 4 PRAKTISK INFORMASJON S. 7 HJELP, JEG ER PÅ LANDSMØTE! PROGRAM FOR LANDSMØTET S.12 LANDSSTYRETS INNSTILLING TIL FORRETNINGSORDEN S.14 S. 18 FORSLAG TIL RESOLUSJONER S.44 FORSLAG TIL VEDTEKTSENDRINGER S.65 A1 - Forslag 1-7 Fordeling av kontingentinntekter A2 - Forslag 8 Stemmerett for sentralstyremedlemmer i landstyret A3 - Forslag 9 Sentralstyremedlemmer i arbeidsutvalget A4 - Forslag 10, 11 og 12 om krav til gjennomsiktighet og referater B-debatter B1 Forslag 13 om medlemskap og stemmerett Redaksjonskomiteen innstiller derfor på at forslag 1 fra Kontrollkomiteen vedtas. B2 Forslag 14 om mulighet for representative årsmøter hos fylkeslagene B3 Forslag 15 om delegatfordeling B4 Forslag 16, 17 og 18 om internasjonal kontakt B5 Forslag 19 om konflikthåndtering B6 Forslag 24 om valg av landstyrerepresentanter på årsmøte ÅRSMELDINGER 1. Årsmelding 2014-2015 for sentrale organer i Miljøpartiet De Grønne 2. Årsmelding Grønn Ungdom 3. Årsmelding Grønne studenter 4. Årsmelding Grønt kvinnenettverk 5. Årsmelding kontrollkomitéen 6. Årsmelding Stortingsgruppa VEDLEGG S.80 Vedlegg 1 Regnskap for 2014 Vedlegg 2 Budsjett for 2015 Vedlegg 3Grønn ungdoms årsmelding Vedlegg 4 Valgkomiteens innstilling Vedlegg 5 Deltakerliste 3 PRAKTISK INFORMASJON Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2015 finner sted på Clarion Hotel Energy i Stavanger. Adresse: Ishockeyveien 2, 4021 Stavanger / tlf 51 34 78 00 Foto: Snøhetta Clarion Hotel Energy ble valgt fordi de gav oss det suverent beste tilbudet, fordi det er et stilig hotell og fordi de har gode retningslinjer for samfunns- og miljøansvar: www.nordicchoicehotels.no/samfunnsansvar BUSS FRA BYTERMINALEN / TOGSTASJONEN Buss 3, 6, 7, 9 og 29 går fra Byterminalen / togstasjonen til hotellet. Bussene går hyppig og turen tar 6 minutter når det ikke er kø. Gå av på stoppet “Stavanger turnhall”, gå til andre side av veien i fotgjengerundergangen og du ser hotellet rett borti gata. OBS! Bussen koster 32,- kroner en vei. Man kan ikke betale med kort. ANKOMST MED BÅT Finn Byterminalen (fem minutter å gå) og ta buss herfra. BIL Fra nord: Følg E39 til Stavanger og ta til høyre på Rv509. Du ser hotellet etter 500 meter på venstre side av veien. Fra sør: Følg E39 til Stavanger og sving til venstre der den plutselig stopper. Du er da på Rv509. Følg RV509 i ca 1,5 km og du vil se hotellet på venstre siden av veien. Parkering: Garasjeparkering koster kr 100,- per døgn. Dagparkering fra 08.00-17.00 koster 80,Parkeringsbevis fås i resepsjonen. Dette må plasseres tydelig i frontruten. 4 FLYBUSS FRA/TIL SOLA Fredag: Avgang fra flyplassen hvert 30. minutt (...14.08, 14.38, 15.08, 15.38...) Flybussen kjører to ulike ruter, så spør om den stopper ved DnB Arena. DnB Arena-stoppet er rett utenfor hotellet. Søndag: Avgang fra hotellet/Stavanger Turnhall hvert 20 minutt. (...12.50, 13.10, 13.30, 13.50…) PS! Stoppet er på andre siden av veien. Turen tar ca 20 min uten kø. VELKOMMEN TIL STAVANGER Utenfor hotellet står elektriske sykler for utleie. Det tar ca ti minutter å sykle til sentrum, og det er også fine parkområder med vann og turstier like i nærheten. Denne helgen er det både Mai-jazz i Stavanger og russetreff i Kongeparken, så byen vil preges av våryre musikere og russ. BRA STEDER Sentrumskjernen: Hvite hus og bilfrie brostensgater opp og ned og på kryss og tvers. Her kan du gå deg vill! Gamle Stavanger: Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Superkoselig. Fargegata: En engasjert frisør og en kunstner initierte denne attraksjonen. Ledaal: Rød herregård på venstre side av Eiganesveien på vei mot byen. Stavangers offisielle kongebolig. Geoparken: Industripark med både barnefamilier og parkour-utøvere som målgruppe. Oljemuseet: Vi mener mye forskjellig om oljemuseet, men arkitektonisk er det tross alt spennende. Stavanger kunstmuseum: Glasskuppelen du finner i Mosvannsparken ikke langt fra hotellet. Stavanger konserthus: Byens nye konserthus som åpnet 2012. Mye flott arkitektur, særlig inni. De rustne mennene: Kunstprosjektet Broken Column av Antony Gormley NuArt: Årlig festival som preger byen vår med røff, tøff og storslagen gatekunst. Ryfast: Gigantomanisk tunnellprosjekt til 6 mrd kroner. Ikke så bra, men verdt å nevne. 5 6 HJELP, JEG ER PÅ LANDSMØTE! Foto: Øyvind Aukrust Er du ny på landsmøte i Miljøpartiet De Grønne? Kanskje er dette ditt første landsmøte noensinne? Har du vært på landsmøte før, men sliter med å henge med? Fortvil ikke, her er noen landsmøte-vettregler slik at du kan komme deg gjennom helga uten å svette. På fredag kl. 17 blir det en innføring i landsmøtet for alle delegater som alle anbefales å være med på. 1. Legg aldri ut på landsmøte-tur uten forberedelse Det viktigste du kan gjøre for å møte godt rustet til landsmøtet er å lese igjennom sakspapirene. Det kan være vanskelig å henge med i svingene når det skal stemmes, så ikke regn med å ta ting på sparket. Vi oppfordrer alle til å ta ordet fra talerstolen, men husk å forberede innlegget ditt på forhånd. Du har ikke mye taletid, og det gjelder å få fram budskapet ditt. 2. Søk råd hos erfarne delegater Er du usikker på noe? Ikke vær redd for å spørre fylkeslederen din, eller andre som har vært på mange landsmøter før. Du kan også spørre regionsekretæren for ditt fylke - du finner oversikten over dem her: https://www.mdg.no/om-oss/sekretariatet/. Det er bedre å spørre en gang for mye enn en for lite. 3. Meld fra hvis du forlater salen I et landsmøte er man avhengig av å vite hvor mange som befinner seg i salen for å telle hvor mange som har stemmerett. Må du ut av salen utenom pausene må du derfor levere fra deg stemmeskiltet ved døra slik at vi har oversikt. 7 4. Ingen skam å snu! Dukker det opp nye argumenter i en debatt bør du ikke være redd for å skifte mening. Hvis alle bare skulle stemme slik de har bestemt seg for på forhånd hadde det ikke vært noe poeng i å komme på et landsmøte for å diskutere med hverandre - da kunne vi blitt hjemme og stemt per e-post. Lytt til andres argumenter, ikke bare hva du selv har å si. Da blir debatten og beslutningene som tas bedre. 5. Gå ikke alene Landsmøtet er fullt av bra folk som tilhører samme parti som deg og som brenner for et grønnere samfunn. Bruk mulighetene du har til å bli kjent med andre i pauser og under måltidene! 6. Spar på kreftene Landsmøtet skal være sosialt og hyggelig, men husk at du skal være opplagt og klar for neste landsmøtedag. Bruk pausene til å trekke frisk luft, strekke på beina og å få i deg frukt og nøtter slik at du holder ut de neste timene. 7. Vis respekt for dine meddelegater og møtelederne Landsmøtet er en stor forsamling med over 200 deltakere. For at et så stort møte skal gå så smidig som mulig er det viktig at alle respekterer kjørereglene. Forretningsorden som vedtas på begynnelsen av møtet bestemmer når og hvor lenge hver delegat kan prate. Respekter taletiden og ikke ta ordet når du ikke har fått det. Unngå tilrop fra salen, det forstyrrer møtet. Husk at møtelederne er der for å hjelpe landsmøtet til å komme igjennom dagsorden slik at alle får lik mulighet til å ta ordet og være med å påvirke. Kom tidsnok tilbake fra pauser og vær presis når møtet starter - på den måten unngår en at møtet blir forsinket og tidsplanen sprekker. 8. Ikke glem godt humør Den viktigste regelen på et landsmøte er å ha med seg det gode humøret. Selv om vi kan være uenige i enkeltsaker, deler vi det samme verdigrunnlaget. Gå på sak, ikke person - og ta ting med et smil. 8 Greit å vite før om sakene som skal behandles på årets landsmøte Behandling av resolusjoner På fredagen skal landsmøtet bestemme hvilke av de innsendte resolusjonene som skal behandles. Når dette er gjort, vil det vil være mulig å tegne seg til debatten om resolusjoner på ark som blir lagt ut i salen. Det er mulig å fremme endringsforslag til resolusjonene frem til strek er satt for debatten. Disse må fremmes skriftlig til møtelederbordet. Etter at debatten er ferdig på lørdag vil redaksjonskomitéen trekke seg tilbake og gå igjennom endringsforslagene som er kommet inn. komitéen vil dele ut sin innstilling så snart den er klar, og senest søndag morgen. Søndag vil landsmøtet stemme over endringsforslagene og uttalelsene. Hasteresolusjoner Det åpnes for at det kan fremmes hasteresolusjoner etter at fristen har gått ut. Dette må være uttalelser som handler om dagsaktuelle hendelser etter forslagsfristen som ikke kunne forutsees. Landsmøtet tar stilling til om innkomne hasteresolusjoner skal behandles - disse kommer i så fall i tillegg til de “ordinære” resolusjonene, og vil ta tid fra de øvrige sakene. Du finner mer informasjon behandling av resolusjoner i innstillinga fra redaksjonskomitéen (eget dokument). Vedtekter Du finner endringsforslagene til vedtekter og nærmere forklaring i sakspapirene. Det er ikke mulig å fremme endringsforslag til vedtektene, du kan bare stemme for eller i mot. I motsetning til andre saker kreves det ⅔ flertall for å vedta endringer av vedtektene. Valg Det er mulig å fremme andre kandidater enn de som er foreslått av valgkomitéen. Dette kan gjøres helt frem til valget skal foregå, men for at møtelederne skal kunne planlegge valget så godt som mulig, vil de gjerne vite det om du vil fremme forslag om andre kandidater. Dersom det er mer enn en kandidat til et verv vil man få muligheten til å holde en valgtale og få en annen delegat til å holde en støttetale. Ikke vær redd for å komme med andre forslag, det er en styrke å ha flere kandidater å velge imellom. Mer informasjon om valg blir gitt fra møtelederne. Budsjett og regnskap Etter endring av vedtektene i 2014 er det ikke lenger landsmøtet, men landsstyret, som vedtar budsjett for Miljøpartiet De Grønne. Budsjettet for 2015 ble vedtatt av Landsstyret på sitt møte i Bergen i november 2014. Landsmøtet får derfor bare budsjettet til orientering. Regnskapet for 2014 godkjennes av landsmøtet, og revisjonsberetningen legges frem under selve landsmøtet. 9 Ordliste Delegat Utsending som er valgt av fylkeslaget for å representere medlemmene på landsmøtet. Har stemmerett. Observatør Deltaker på landsmøtet som ikke har stemmerett. Forretningsorden Møteregler, angir taletid, frister for å fremme forslag m.m. Resolusjon Politiske uttalelser fra landsmøtet . Vedtekter Partiets lover, angir hva som er tillatt og ikke tillatt/påkrevd for alle ledd i organisasjonen. Konstituering Formell åpning av møtet, valg av møteledere, referenter osv. Dagsorden Angir hvilke saker som skal behandles og rekkefølgen på sakene. Protokoll Annet ord for referat, dokumenterer hva som er vedtatt på møtet og hvem som var til stede. Protokollunderskrivere To personer som skriver under på at protokollen stemmer, for å være sikker på at det som skjedde på møtet er riktig gjengitt. Tellekorps Personer som teller stemmeskilt ved avstemninger under landsmøtet. Redaksjonskomité Komité som har er valgt av landsmøtet og som har mandat til foreslå redaksjonelle endringer i resolusjonene og fremme dem for landsmøtet. Kontrollkomité Komité som er valgt av landsmøtet for å påse at vedtektene følges og at valg og behandling av andre saker går riktig for seg. Programkomité Komité som skal velges av landsmøtet for å utarbeide nytt arbeidsprogram for neste stortingsperiode, dvs. 2017-2021. Forslaget behandles på landsmøtet i 2017. Valgkomité Komité som skal velges av landsstyret for å foreslå talspersoner, nytt sentralstyre og øvrige tillitsverv på landsmøtet i 2016. 10 SAKSLISTE Sak 1: Konstituering av landsmøtet a. Godkjenning av innkallingen b. Valg av ordstyrere c. Valg av referenter d. Valg av to til å undertegne protokollen e. Valg av tellekorps f. Valg av redaksjonskomité for uttalelser g. Godkjenning av delegater h. Godkjenning av forretningsorden i. Godkjenning av dagsorden Sak 2: Resolusjoner Sak 3: Årsmeldinger a. Sentralstyret, Landsstyret og sekretariatet b. Grønn Ungdom c. Grønt Kvinnenettverk d. Grønne Studenter e.Kontrollkomitéen f.Stortingsgruppen Sak 4: Regnskap for 2014 og budsjett for 2015 Sak 5: Valg a.Partisekretær b. Internasjonal kontakt + vara c. 6 sentralstyremedlemmer og varamedlemmer d. Grønt Kvinnenettverk e.Programkomité f.Kontrollkomité g.Valgkomité Sak 6: Vedtekter 11 PROGRAM FOR LANDSMØTET med forbehold om endringer i tidspunkt Fredag 16:00 - 18:00: Registrering av delegater 17:00 Formøter for alle delegater og observatører 18:00 Åpning og konstituering Velkomsthilsen fra Stavanger MDG Hilsningstale fra ordføreren i Stavanger Taler /v talspersonene Hilde Opoku og Rasmus Hansson Konstituering av møtet v/ møteledere 20:00 - 21:00: Middagspause 21:00 Hilsningstale v/ partisekretær i Miljöpartiet de Gröna, Anders Wallner 21.10 Behandling av resolusjoner Presentasjon av redaksjonskomitéens innstilling Debatt Votering Møteslutt senest 23.00 Lørdag 9:00 Presentasjon av årsmeldinger 9:45 Taler av Grønn Ungdoms talspersoner 10:00 Presentasjon av valgkomitéens innstilling 10:30 Pause 10:45 Resolusjonsdebatt 12:00 - 13:00: Lunsj 13:00 - 14:30 Parallelle politiske verksteder Verksted A: Hvordan forebygge ekstremisme? Trusselen fra ekstremisme - både fra høyre som den 22. juli og islamistisk terror - har ført til økt fokus på hva som får ungdom til å bli radikalisert via nettet og bli rekruttert inn i ekstreme miljøer. Hva kan vi gjøre som samfunn for å forebygge og forhindre ekstremisme, i nærmiljøet, på skoler og arbeidsplasser? Panelsamtale med Shoaib Sultan, ordførerkandidat i Oslo for MDG, Øyvind Strømmen, frilansjournalist, forfatter og lokalpolitiker i Samnanger og Tina Kornmo, tidligere styreleder i Likestilling-Integrering-Mangfold (LIM). Verksted B: Hva er egentlig grønt næringsliv? «Alle» snakker om framtidens grønne næringsliv, men få har en klar idé om hva slags bedrifter og arbeidsplasser dette egentlig skal være. Hva skal vi egentlig leve av i det bærekraftige framtidssamfunnet? Vår tydelige oljepolitikk gjør at vi må ha gode svar på disse spørsmålene – særlig når vi befinner oss i oljebyen Stavanger. Målsettingen med denne workshopen er å gi disse svarene. 12 Den tredje muligheten er å bli med ned til sentrum for å delta på en morsom markering. Vi skal sørge for at innbyggerne i Stavanger og mediene legger merke til at Miljøpartiet De Grønne har landsmøte. For å komme dit kan vi enten hoppe på en buss rett utenfor hotellet eller bruke de elektriske lånesyklene som er parkert ved inngangen. 14.30 - 16.00: Resolusjonsdebatt fortsetter 16:00 Pause 16:15 Valg av sentrale tillitsverv 17:15 Sofasamtale om grønn byutvikling med talsperson Hilde Opoku, Mehmet Kaplan, bolig- og byutviklingsminister i den svenske regjeringen (Mp) og Reinhard Bütikofer, co-president i European Green Party og EU-parlamentariker. Samtalen ledes av Andrew Kroglund. 18:30 Møteslutt 20.30 Festmiddag med taler og underholdning Søndag 9:00 Votering over resolusjoner 10:15 Pause 10.30 Vedtektsdebatt 12:30 Votering - vedtekter 13:00 Avslutningstale v/ partisekretær Lars Gaupset Avtakking og vel hjem Møtet heves 13:30. Lunsj og avreise. Reinhard Bütikofer, co-president i European Green Party, snakker om grønn byutvikling. 13 Foto: Monica Løvdahl LANDSSTYRETS INNSTILLING TIL FORRETNINGSORDEN FOR LANDSMØTET FOR MILJØPARTIET DE GRØNNE I STAVANGER, 8. - 10. MAI 2015 Foto: Øyvind Aukrust Generelt §1 - Formalia Møtereglene regulerer landsmøtet 2015. Møtereglene er underlagt vedtektene. Dersom det er uoverensstemmelser mellom møtereglene og vedtektene, er vedtektene styrende. Møtereglene vedtas med alminnelig flertall. Møtereglene kan endres med 2/3-flertall. Landsmøtet skal vedta dagsorden. Dagsorden regulerer rekkefølge og omtrentlig tidsbruk for saksbehandlingen på landsmøtet. Dagsorden vedtas med alminnelig flertall, og kan endres med alminnelig flertall. §2 - Opptreden på landsmøtet På landsmøtet skal representantene opptre med respekt for hverandre og landsmøtet, på en måte som best mulig bidrar til at landsmøtet fatter avgjørelser på en saklig og korrekt måte. Personangrep og usaklige kommentarer skal påtales av ordstyrerne, og ved gjentatte eller grove tilfeller skal taleren beordres ned fra talerstolen. Utilbørlig påvirkning av salen (jubling, buing, plakater, signaler osv.) er forbudt. Ved grove tilfeller skal representanten som utfører dette bortvises fra salen. 14 Representasjon §3 - Delegater Ifølge vedtektene har alle delegater og ansatte i sekretariatet tale- og forslagsrett. Landsmøtet kan innvilge tale- og forslagsrett til observatører ved møtestart, eller i den enkelte sak. Stemmeskiltene til delegatene skal ha annen farge enn observatørene, slik at tellekorps og ordstyrere lett kan skjelne mellom dem under votering. Delegater skal være til stede fra møtet er satt til det avsluttes, og har selv ansvar for å holde seg oppdatert om møtets gang. Dersom en delegat midlertidig forlater landsmøtesalen skal vedkommende levere inn sitt stemmeskilt til tellekorpset ved utgangen, slik at de til enhver tid har oversikt over antall stemmeberettigede i rommet. §4 – Andre gjester Alle som ønsker det kan overvære landsmøtet fra anviste plasser som gjester, såfremt plassen tillater det. §5 - Lukkede dører Landsmøtet kan ved allminnelig flertall vedta å holde landsmøtet for lukkede dører. Et slikt vedtak medfører at kun delegater, observatører og ansatte har anledning til å overvære landsmøtet. Saksgang og konstituering §6 - Oppstart av møtet Landsmøtet velger ordstyrere, tellekorps, redaksjonskomitéen, protokollundertegnere og referenter etter innstilling fra Sentralstyret og/eller Landsstyret. Deretter behandles forretningsorden og dagsorden. Etter dette følger landsmøtets dagsorden. §7 - Ordstyrernes fullmakter Ordstyrerne skal foreslå tilpasninger til dagsorden, møtereglene, taletid, voteringsorden o.l. for å sikre en forsvarlig demokratisk behandling av landsmøtets saker. Ordstyrerne skal påtale upassende oppførsel på landsmøtet. Ordstyrerne gis fullmakt til å foreta mindre endringer i dagsorden (tidsbruk på saker, setting av strek for innlegg, pauser m.m.). Endringer som innebærer at rekkefølgen på saker endres eller at en sak flyttes til en annen dag enn den vedtatte dagsorden skal voteres over. Ordstyrerne gis fullmakt til å innstille på voteringsorden i alle saker. §8 - Referenter og protokoll Det velges minst en referent til å føre landsmøtets protokoll. Det skal til enhver tid være en referent som fører protokollen. Protokollen skal inneholde hvilke saker som blir behandlet, hvem som hadde ordet, alle forslag og alle voteringer. Der det blir tatt opptelling skal stemmetallene føres i protokollen, unntatt ved personvalg. Dersom alle kandidatene samtykker, kan stemmetallene fra et personvalg føres i protokollen. Kandidatene har til en hver tid innsyn i stemmetallene. Landsmøtet velger to protokollunderskrivere etter innstilling fra Landsstyret eller Sentralstyret. §9 - Redaksjonskomitéer Det velges redaksjonskomité for resolusjoner. Redaksjonskomitéen har anledning til å komme med omforente forslag. Redaksjonskomitéen skal innstille på alle forslag som har blitt fremmet skriftlig. Redaksjonskomitéen for resolusjoner skal bestå av fem personer, hvorav en skal være leder. 15 Debatter §10 - Innlegg Delegater og observatører ber om ordet til innlegg ved å rekke opp skiltet. Innlegg er på to minutter. Det gis ikke anledning til replikker. Ordstyrer skal prioritere førstegangs talende, og kan endre rekkefølgen på talelisten for å skape en bedre kjønnsbalanse eller geografisk spredning. En delegat kan ikke tegne seg mer enn to ganger til den samme debatten. Dersom en taler ikke respekterer taletiden skal ordstyrer påtale dette, og om nødvendig kutte lyden på mikrofonen dersom dette er teknisk mulig. Hver taler skal gis beskjed fra ordstyrerbordet når det er 30 sekunder igjen av taletiden. Alle innlegg skal holdes fra talestolen, og neste taler bes holde seg klar ved talerstolen for å spare tid. §11 - Saksinnledninger Til hver sak gis det anledning til en innledning fra saksforbereder eller redaksjonskomité på inntil 10 minutter, med mindre noe annet er bestemt i dagsorden. §12 - Voteringsorden, møteregler, dagsorden, saksopplysninger Delegater som ønsker å tegne seg til voteringsorden og dagsorden må levere inn en skriftlig beskjed til ordstyrerbordet hvor de angir hvorfor de ønsker å ta ordet eller hva forslaget går ut på. Dersom ordstyrerbordet godkjenner det, får vedkommende en taletid på maks 30 sekunder. Det er ikke anledning til å komme med saksopplysninger, dette må tas i debatten. Det er ikke anledning til å ta ordet på dagsorden eller møteregler for å forklare intensjonen eller fremme et forslag. §13 Debatt om resolusjoner Resolusjonsdebatten deles i flere deler. Først blir det anledning til å debattere redaksjonskomitéens innstilling av antallet og hvilke resolusjoner som skal behandles. Deretter grupperes resolusjonene i tematiske bolker, og det blir anledning til å debattere resolusjonene hver for seg. De resolusjonene som ikke trenger videre redigering vedtas etter at debatten er over. De resolusjonene som krever arbeid i redaksjonskomitéen blir lagt fram på nytt påfølgende dag før de debatteres over. Hasteresolusjoner behandles for seg. Det er bare tillatt å fremme hasteresolusjoner om tema som er aktuelle / hendelser som inntreffer etter at fristen for å fremme resolusjoner går ut, eller som oppstår under landsmøtet. Resolusjoner som ikke omhandler dagsaktuelle tema og som burde vært fremmet innen fristen vil bli avvist og realitetsbehandles ikke. §14 Debatt om vedtekter Delegater får anledning til å inntegne seg på forhånd i debatten om vedtekter. Det åpnes bare for 1 innlegg for og i mot hvert forslag. Forslag og voteringer §15 - Frister Fristen for å levere endringsforslag til vedtekter og ordinære resolusjoner gikk ut 13. mars, jf. vedtektene. Endringsforslag til resolusjoner som skal behandles på landsmøtet kan fremmes innen strek for debatten er satt. Frist for å fremme hasteresolusjoner er ved møtestart. Forslag på kandidater til tillitsverv kan fremmes helt frem til votering, men det anbefales at forslag fremmes innen kl. 12 lørdag 9. mai. Alle forslag skal fremmes skriftlig. Forslagsstiller skal underskrive forslaget. 16 §16 – Avstemninger Under avstemninger holdes dørene lukket. Ingen kan forlate eller komme inn i salen før stemmegivningen er avsluttet. Avstemninger foregår ved at skiltene rekkes opp når ordstyrerne sier at det stemmes. Personvalg avholdes skriftlig dersom det er mer enn en kandidat til et verv, eller dersom en representant krever det. §17 - Valg Til verv hvor det kun skal velges en person følges følgende rutine: 1. Ordstyrer spør om det finnes andre kandidater. Dersom det gjør det: a) Forslagsstiller for hver øvrig kandidat holder en redegjørelse for sin kandidat, valgkomitéen redegjør for sin innstilling av kandidaten. b) Hver kandidat holder valgtale. c) Det gis anledning til to støttetalere med to minutters taletid per kandidat. 2. Dersom det finnes flere kandidater, eller dersom noen krever det, skal det avholdes skriftlig valg. Følgende rutiner gjelder i skriftlig valg: a) Det deles ut stemmesedler til hver delegat som så fylles ut og samles inn. Opptellingen gjøres av tellekorpset. En representant for hver av kandidatene kan overvåke opptellingen. b) Dersom en kandidat har fått mer enn halvparten av stemmene, utenom forkastede og blanke stemmer, er den valgt. c) Dersom det ikke finnes en som har mer enn halvparten av stemmene, tas kandidaten med færrest stemmer ut av valget og man fortsetter fra steg 2a- d. Dersom det oppstår stemmelikhet, avholdes det nytt valg. Ved fortsatt stemmelikhet trekkes det lodd. 3. Dersom det ikke finnes andre kandidater eller kreves skriftlig votering, er den innstilte valgt ved akklamasjon. 4. Stemmetall ved personvalg skal føres inn i referatet og leses opp høyt av ordstyrerne. Diverse §18 – Rusmidler og forstyrrende atferd Det er ikke tillatt å nyte alkoholholdige drikkevarer i landsmøtesalen. Berusede personer vises bort ifra landsmøtet. Personer som forstyrrer landsmøtet eller ved gjentatte anledninger oppfører seg ufint overfor andre delegater eller observatører vil bli vist bort fra landsmøtet. 17 FORSLAG TIL RESOLUSJONER Foto: Øyvind Aukrust Den forberedende redaksjonskomiteen for resolusjoner (heretter kun redaksjonskomiteen) ble satt ned av landsstyret i møte 25.01.2015 og har bestått av Frode Lindal (Finnmark), Leif Johnsen (Hordland), Julie Næss (Oslo) og Une Aina Bastholm (stortingsgruppa), og ble supplert med Mattis Ulvang (Grønn ungdom) i sentralstyremøtet 19.02. Komiteen har hatt som mandat å bidra til en best mulig behandling og samordning av forslag som skal behandles på landsmøtet og har hatt samarbeid med AU og mediegruppa. Komiteen skal erstattes av en redaksjonskomité som velges på selve landsmøtet for bearbeiding av innkomne endringsforslag. Redaksjonskomiteen har gjennom nyhetsbrev informert om at vi vil prioritere resolusjonsforslag som - samler partiet foran en viktig valgkamp i høst - setter oss på agendaen i lokalvalget - er ny politikk, eller utdyping av allerede vedtatt politikk Redaksjonskomiteen har innstilt på antall resolusjoner som skal behandles av Landsmøtet og hvilke som skal behandles, samt foreslått opplegg for debatten. Alle innsendte forslag er inkludert i dette saksdokumentet med komiteens innstilling. Vårt arbeid har foregått med knappe frister og samtidig med partiets kampanje for å stille lister i flest mulig kommuner. Det har ikke ligget i vårt mandat å bearbeide innhold, men vi har vært i kontakt med noen av forslagsstillerne for å gjøre mindre endringer i det som presenteres for Landsmøtet. Evalueringen av fjorårets landsmøte viser at mange ønsket mer tid til å behandle resolusjoner. Vi har lagt opp til å diskutere resolusjonene i to bolker, og håper at det bidrar til en oversiktlig debatt. For at det skal være tilstrekkelig tid til debatt, endringsforslag og votering har vi valgt å innstille på at Landsmøtet kun behandler ti resolusjoner. Vi er på vei inn i et kommunevalg. Av den grunn har vi lagt vekt på den lokalpolitiske relevansen av resolusjonsforslagene, og forslagenes evne til å samle og ruste partiet til en viktig valgkamp. Vi har i vår innstilling sett resolusjonsforslagene i sammenheng slik at de i helhet gir en bredde i temaer, og angår forskjellige deler av landet. 18 Redaksjonskomiteen har valgt å gi en kort kommentar til de innsendte resolusjonsforslagene for å forklare vår innstilling på hvilke som skal realitetsbehandles. Vår innstilling betyr ikke nødvendigvis at alle komiteens medlemmer er enige i det politiske innholdet, eller mener resolusjonen er klar til å vedtas. Vi har innstilt på de forslagene til resolusjoner som vi mener har innhold og tematikk som partiet har mest utbytte av å diskutere og ta stilling til på årets landsmøte. Redaksjonskomiteens forslag til vedtak: ● ● • • Landsmøtet behandler 10 resolusjoner, fordelt i to bolker. Landsmøtet behandler følgende resolusjoner Bolk 1 1. #6 Ikke tillat søndagsåpne butikker 2. #10 E18: Ingen skam å snu! 3. #11 Styrk forvaltningen av reindrifta 4. #19 Ta ikke maten fra barna våre! 5. #24 Menneskevennlige lokalsamfunn og offentlige rom Bolk 2 1. #8 Krav til norsk våpeneksport 2. #12 Handelsavtalene TISA og TTIP utgjør en trussel mot demokratiet 3. #13 Sterkere yrkesfaglige linjer 4. #17 Ja til naturlig reklame - alternativt Nei til retusjert reklame 5. #20 En ny boligpolitikk Innkomne resolusjoner #1 Arveavgift #2 Fremmedspråk nr 2 i vidergående skole må bli frivillig #3 Vern om norsk landbruk #4 Nei til utsalg av offentlige tjenester #5 Vi vil ikke ha et tøffere arbeidsliv #6 Ikke tillat søndagsåpne butikker #7 Det grønne skiftet må starte i kommunene #8 Krav til norsk våpeneksport #9 Norge må bidra på hjemmebane #10 E18: Ingen skam å snu! #11 Styrk forvaltningen av reindrifta #12 Handelsavtalene TISA og TTIP utgjør en trussel mot demokratiet #13 Sterkere yrkesfaglige linjer #14 Vi krever et fritt Vest-Sahara #15 Nei til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden #16 Nei til olje i Arktis #17 Ja til naturlig reklame - alternativt Nei til retusjert reklame #18 Innkjøpsordninger som stimulerer det grønne skiftet #19 Ta ikke maten fra barna våre! #20 En ny boligpolitikk #21 Miljøpartiet De Grønne vil gjøre toget konkurransedyktig #22 Vi anerkjenner Palestina #23 TRUKKET: Avskaff skjønnhetstyranniet #24 Menneskevennlige lokalsamfunn og offentlige rom #25 Norge må fordømme USAs torturbruk #26 Snu ordningen med organdonasjon #27 De Grønne vil styrke det nordisk samarbeidet #28 Statlig medfinansiering av det grønne skiftet i transportsektoren 19 #1 Arveavgift Vi vil innføre arveavgift men med et unntak for jordbrukseiendommer som drives videre. Verdens rikdom er skjevt fordelt, og noen få mennesker sitter med mesteparten. Denne rikdommen medfører også makt som brukes til å videreføre et urettferdig system. Gjeninnføre arveavgift vil bidra til å bryte maktmonopolene, og fordele deler av denne rikdommen tilbake til resten av samfunnet. Vi må unngå at noen få mennesker sitter med eiendomsrett til naturressursene. Forslagsstiller: K. Engja Nordre Aker Behandling : Medlem Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Kjetil Engja [email protected] 95828574 Vurdering fra redkom: Tema for denne resolusjonen går inn i arbeidet med grønn skattereform som vi tror bør behandles mer helhetlig, å behandle en slik resolusjon nå vil kunne gi begrensninger i det videre arbeidet. Innstilling fra redkom: Behandles ikke. #2 Fremmedspråk nr 2 i vidergående skole må bli frivillig En del unger klarer ikke å lære seg et fremmedspråk i tillegg til engelsk på videregående skole, ved at de stryker i faget eller slutter. De vil slite for å få studieplass. Norge kan dermed risikere å gå glipp av studenter innen innovasjon, psykologi, kreativitet og IKT-studier. Dette løses ved at fremmedspråk nr 2 gjøres frivillig, og at andre fag i stedet kan velges. Hvis et andre fremmedspråk velges, skal det være spansk, tysk, fransk, arabisk eller kinesisk. Forslagsstiller : K. Engja Behandling : Medlem K. Engja Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Kjetil Engja [email protected] 95828574 Vurdering fra redkom: Vi mener denne er uferdig og for lite underbygget. Innstilling: Behandles ikke. #3 Vern om norsk landbruk Det er ingen grunn til å tro at EU og USA vil sikre våre interesser i handelsavtaler og tollvern. Sylvi Listhaug støtter heller ikke norske interesser. Tvert i mot har hun i Brussel uttalt til vår motpart at hun gjerne taper saken om ostetoll. For norsk matproduksjon er det et bakholdsangrep. I 2013 innledet EU og USA forhandlinger om den såkalte TTIP-avtalen, verdens største frihandelsavtale, Transatlantic Trade and Investment Partnership, som handler om toll-lettelser og felles regler innenfor vare- og tjenesteområder. Forhandlingene er nå i sluttspurten, og resultatet vil få store konsekvenser for norsk landbruk. Regjeringen er tilsynelatende likegyldig til dette, i sin ensidige tro på frihandel. Uten tollvernet vil norsk landbruk tape svært mye. Allerede i dag importerer vi 60 prosent av maten vi spiser, og to-tredeler av maten kommer fra EU. Det kan ikke kalles proteksjonisme. Men USA og EU vil at vi skal gjøre oss avhengige av dem for all maten vi spiser. De bryr seg ikke 20 om vi beholder landbruk i Norge. EU og TTIP-avtalen, med USA i spissen, sier at vi må godta alt i avtalene de fremforhandler. Det betyr at vi risikerer å miste muligheten til å beskytte oss mot 95 prosent utenlandske landbruksvarer som vi i dag kan legge toll på. Dette er ensbetydende med å legge ned nesten hele det norske landbruket. Vi krever at Listhaug og regjeringen, med V og KrF, entydig vil stå fast ved våre interesser og verne norsk landbruk. Forslagsstiller : Styret MDG Buskerud Behandling : Lokallagsstyret, Fylkesstyret Bakgrunn og kilder: Resolusjonen kommer fra lokallaget Lier, er vedtatt på lokallagets årsmøte og er skrevet av MDG sin førstekandidat i Lier, Janicke Karin Solheim. Resolusjonen er anvendt til avisinnlegg som ble sendt D.T. og Lierposten. Resolusjonen ble bekreftet på styremøte i MDG Buskerud og vedtatt sendt til Landsmøtet. Janicke er innforstått med dette og samtykker at den sendes på vegne av Buskerud. Resolusjonen tar opp en sentral spørsmålsstilling når det gjelder et kjerneområde i mdg sin politikk, jordvern. Adresse til Janicke er [email protected] Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Ralf Heberling [email protected] 47261118 Vurdering fra redkom: Redaksjonskomiteen har innstilt på at det skal behandles en resolusjon om Landbruk (#19) og en om TTIP og TISA (#12). Vi mener innholdet i denne er ivaretatt ved at resolusjon nr #12 og #19 behandles på LM, og at de andre tekstene er sterkere på de to temaene som tas opp i denne resolusjonen. Innstilling: Behandles ikke. #4 Nei til utsalg av offentlige tjenester TISA (Trade In Services Agreement) er en handelsavtale for tjenester. Den forhandles frem av en gruppe land med arbeidsnavnet ”Really Good Friends of Services”. Norge er ett av 51 land som deltar i forhandlingene. Avtalen forhandles av en norsk regjering som vil slippe flere private inn i offentlig sektor - og ikke engang alle våre folkevalgte på stortinget har innsyn i forhandlingene. Kun når avtalen er ferdigforhandlet vil den forelegges stortinget. UD forhandler på vegne av Norge. Avtalen skal i utgangspunktet ikke berøre tjenester som i dag kun er offentlige. Dermed definerer avtalen offentlige tjenester som: tjenester som verken tilbys på kommersiell basis, eller er i konkurranse med en eller flere tjenesteleverandører. Dette betyr at tjenester der det også eksisterer private tilbydere - i avtalen ikke regnes som offentlige tjenester. Barnehager, sykehus, barnevern, eldreomsorg, skoler og rusbehandling åpnes opp for de private markedskreftene. I praksis er det kun tjenester som politi, brannvesen, forsvar og domstoler som utelates fra forhandlingene. Konkurranseutsatte tjenester markedsføres som å stimulere til verdiskapning, skape bedre tjenester og effektivisering. Krav til profitt for eierne kan medføre at tjenestene kuttes til beinet for å gi størst mulig overskudd, med mindre tjenestene blir så dyre at de kun kan benyttes av de mest velbemidlede i samfunnet. De som har mulighet kjøper seg de beste tilbudene innen barnehage, 21 skole, sykebehandling og eldreomsorg. Vi kan ende opp med en klassedeling for hele livsløpet. Det er dessverre også et faktum at den beste kompetansen trekkes dit de største lønningsposene er å finne. Ytterligere liberalisering av tjenestesektoren vil gi økt press for privatisering og konkurranseutsetting av velferdstjenestene. TISA avtalen er en trussel mot demokratiet og velferdsstaten. Den vil gi multinasjonale selskaper juridiske rettigheter til å overstyre demokratiske beslutninger som berører de enkelte lands offentlige tjenestetilbud. Dette er ikke en retning MDG ønsker samfunnet skal bevege seg i. MDG vil derfor arbeide for at Norge trekker seg ut av disse forhandlingene umiddelbart. MDG vil arbeide for at TISA forhandlingene åpnes for fullt innsyn. Først da kan den reelle demokratiske prosessen gjennomføres, og vi vil få fullt innsyn i hvordan regjeringen forsøker å forhandle frem en samfunnsendring MDG ikke kan stille seg bak. Forslagsstiller : MDG Stavanger Behandling : Lokallagsstyret Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Svein Skjæveland [email protected] 92662697 Vurdering fra redkom: Det er meldt inn hele tre resolusjoner om TISA og TTIP, så dette er helt klart et tema som engasjerer og bør løftes til LM. Redaksjonskomiteen har innstilt på at resolusjon #12 som vi mener er den sterkeste av de tre resolusjonene som omhandler internasjonale handelsavtaler. Innstilling: Behandles ikke. #5 Vi vil ikke ha et tøffere arbeidsliv Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven har skapt mye debatt. I januar i år resulterte forslagene i at fagforeninger som representerer 1,4 millioner arbeidstakere i Norge gikk til streik. Forslagene åpner blant annet opp for økt bruk av midlertidighet, søndagsåpne butikker og økt bruk av overtid. I sum vil endringene skape et arbeidsliv der mer makt flyttes fra arbeidstakere over til arbeidsgivere. Noen av konsekvensene om forslagene går gjennom er svekkelse av fagbevegelsene, vanskeligere låneopptak, uforutsigbar pensjonsopptjening og mindre faglig utvikling for arbeidstakerne. En stabil, forutsigbar personlig økonomi er vanskeligere å oppnå om man periodevis ikke har arbeid. Vi kan få et todelt arbeidsliv, der A-laget har faste jobber mens B-laget hopper fra den ene midlertidige stillingen til den andre. MDG vil ikke ha et hardere arbeidsliv i Norge. Rettighetene de norske arbeidstakerne har opparbeidet gjennom mange år skal ikke fjernes. MDG vil bevare den norske trepartsmodellen der arbeidstakere, arbeidsgivere og staten sammen utformer arbeidslivspolitikken. Dette skaper en stabil og trygg utviklig som både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden tjener på. MDG vil derfor ikke gå inn for de foreslåtte justeringene i AML. Forslagsstiller : MDG Stavanger Behandling : Lokallagsstyret Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Svein Skjæveland [email protected] 92662697 Vurdering fra redkom: Vi mener temaet arbeidsliv er aktuelt, men at teksten kunne vært mer kon- 22 kret på på hvilke lovendringer som gir en uønsket effekt og at resolusjonen sier for lite om hva som er den grønn tilnærmingen til arbeidslivet. Vi ser ikke uten videre at trepartssamarbeidet er truet, og vi har allerede en formulering i arbeidsprogrammet om at vi vil videreføre “den norske modellen”. Innstilling: Behandles ikke. #6 Ikke tillat søndagsåpne butikker Regjeringen har foreslått å åpne opp for søndagsåpne butikker i detaljhandelen. Begrunnelsene er å skape større valgfrihet for oss som konsumenter, samt å rettferdigjøre de delene av handelsstanden som i dag kan ha søndagsåpent (bensinstasjoner, brustadbuer, hagesenter osv.). Økt sysselsetning er også et mål. Liknende endringer ble tidligere innført i Danmark. Arbeidskraftundersøkelser derfra viser imidlertid at det verken er vekst i sysselsetting eller i omsetning etter at de fikk en ekstra handledag. Danskene oppgir imidlertid at omsetningen har økt i helgene og at danske varehandlesansatte jobber mer i helgene. I tilegg har mange butikker bukket under. Sett fra et miljøståsted er forslaget katastrofalt. Vi vil få en ekstra dag pr uke der arbeidskraft skal transporteres til og fra arbeidsplassene. Varetransport må levere varer også på søndagene. Vektere, vedlikeholdsarbeidere, renholdere, sjåfører og lagerarbeidere blir alle berørte og må også øke søndagsjobbingen. I sum vil CO2 utslippene øke når flere hundre tusen arbeidstakere skal jobbe en ekstra dag i uken, og når alle konsumentene kan handle en ekstra dag. For vårt tradisjonelle familieliv, der søndagene lenge har vært den dagen der familiene har fri og tid til å gjøre aktiviteter sammen, er forslaget like katastrofalt. Arbeidstakere får mindre eierskap til sin egen fritid. MDG vil arbeide for at søndagene fortsetter å være fridager for hoveddelen av norsk arbeidskraft. Forslaget om søndagsåpning har åpenbart store negative miljømessige og familiære konsekvenser. MDG ønsker ikke et samfunn som skrur opp tempoet enda mer når det kommer til økt omsetning og økt forbruk. Et samfunn åpent for rekreasjon og økt livskvalitet er vanskeligere å oppnå når arbeidspresset øker. Forslagsstiller : MDG Stavanger Behandling : Lokallagsstyret Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Svein Skjæveland [email protected] 92662697 Vurdering fra redkom: Dette er en sak MDG har jobbet med nasjonalt, og som vi ser at kan brukes til lokalvalgkampen. Vi tror denne kan videreutvikles av LM. Vi ser også at det kan være relevant å problematisere dagens praktisering av brustadbu-loven og søndagsåpne kjøpesenter før jul eller å trekke inn hva som skjer med småbutikker og nisjebutikker i levende bysentrum som forventes å ha vanskeligere for å overleve om de skal konkurrere med søndagsåpne kjeder. Innstilling: Behandles på LM 23 #7 Det grønne skiftet må starte i kommunene Miljøpartiet De Grønne (MDG) ser med bekymring på at både regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ikke tar inn over seg behovet for det grønne skiftet. De vil alle bore etter olje i Lofoten, Vesterålen og Senja. Regjeringen har lyst ut 57 leteblokker i Barentshavet og sårbare områder ved iskanten, uten protester fra Arbeiderpartiet. Den viktigste politiske skillelinjen går ikke lenger mellom en blå borgerlig og en rød sosialistisk blokk, men mellom de grønne og de store, oljesvarte partiene. MDG mener de store partiene må slutte å la seg styre av oljeindustrien. De må ta på alvor at fossil energi utgjør den største trusselen mot at våre etterkommere kan få gode liv. I stedet for å subsidiere oljeutvinning med milliardbeløp, må midlene vris over til forskning og utvikling av miljøteknologi og nye, fornybare energikilder. Dette vil gi grunnlag for mange nye arbeidsplasser i Norge og eksport av viktig teknologi. MDG er et blokkuavhengig parti, og vi vil i kommunevalgkampen søke å gjenreise et sterkt, grønt sentrum i norsk politikk. Ved at KrF, Venstre, Senterpartiet og MDG samarbeider, kan partiene trekke stemmer både fra Høyre og Arbeiderpartiet. Da kan det bli flertall i mange kommuner for å satse offensivt på et grønt skifte. Ambisiøse og forpliktende klima- og energiplaner med klare tidsfrister, vil bidra til å gjøre Norge karbonnøytralt i løpet av få år. Ikke bare av hensyn til klima og miljø er det nødvendig at Norge er ledende i det grønne skiftet. Vi kan ellers ende i en økonomisk hengemyr, hvor vi subsidierer prosjekter som går med tap i en oljeindustri som ikke lenger er økonomisk lønnsom. Derfor vil vi oppfordre de andre partiene i sentrum av norsk politikk til å være med og vise vei ut av hengemyra ved kommunevalget. Gjennom samarbeid kan vi bli sterke og få gjennomslag for en offensiv klima- og miljøpolitikk i kommunene. Det kan skape grunnlag for at de oljesvarte partiene sentralt må gjennom en reell grønnvasking og ikke bare pynte seg med litt grønt i festtalene. Norge har økonomiske muskler til å bli ledende i det grønne skiftet. Da må vi ikke åpne flere oljekraner, men starte omleggingen til en bedre fremtid nå. Forslagsstiller : Vestby MDG Behandling : Lokallagsstyret Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Bente Bakke [email protected] 41274720 Vurdering fra redkom: Redkom mener temaet er interessant, men at resolusjonen mangler ny politikk. Videre så bærer ikke innholdet preg av å være en resolusjon, men mer en situasjonsbeskrivelse av MDG i sentrum av politikken. Innstilling: Behandles ikke. #8 Krav til norsk våpeneksport Norge produserer i dag krigsmateriell som har blitt eksportert til stater som Libya, Saudi-Arabia og Bahrain. Disse landene begår grove menneskerettighetsbrudd, og er langt fra demokratiske. Grønn Ungdom krever derfor at offentligheten må få innsyn i søknadsprosessene som gjennomføres i tilknytning til eksport av krigsmateriell fra Norge. 24 Eksport av våpen og krigsmateriell skjer til tross for at Norge har et regelverk som krever at vi tar hensyn til demokrati og menneskerettigheter når en eksportlisens skal vurderes. Samtidig har norske politikere og sivilsamfunnet lite innsyn i søknader om eksportlisens som ligger til behandling. Mulighet til å føre kontroll med eksporten er dermed også begrenset. Dette fører til at politikere slipper å stå til ansvar for at norsk krigsmateriell selges til autoritære diktaturer. Derfor er det nødvendig at den norske offentligheten får innsyn i søknadsprosessene underveis. Slik kan det kan bli en offentlig debatt rundt de aktuelle søknadene mens de behandles. Miljøpartiet De Grønne krever at: ● Det må være åpent for offentligheten under søknadsprosessen hvem som er forventet å ende opp med krigsmateriellet til slutt. ● Eksportmeldingen må inneholde en begrunnelse for hvorfor en søknad ble avslått eller godkjent, og den må legges frem på vårhalvåret året etter eksporten er gjennomført. ● Det skal opprettes et utvalg på Stortinget som må godkjenne alle søknader som hvor mottakerland søker om nytt krigsmateriell. På den måten må politikerne stå til ansvar for disse avgjørelsene løpende. Forslagsstiller : Grønn Ungdom Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte 6. - 8. mars 2015 Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, og vedtatt meldt opp til MDGLM. Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst [email protected] 95108480 Vurdering fra redkom: Vi mener denne konkretiserer arbeidsprogrammet, og at temaet er aktuelt. Innstilling: Behandles på LM. #9 Norge må bidra på hjemmebane Desember 2015 avholdes COP21 (Conference of the Parties) i Paris. Verden trenger sårt at deltakerlandene evner å få på plass en forpliktende og ambisiøs klimaavtale. Miljøpartiet De Grønne krever at Norge tilbyr å forplikte seg til å gjennomføre klimarettferdige utslippskutt på hjemmebane. Tradisjonelt sett er det vestlige industriland som Norge som bærer ansvaret for den økologiske krisa verden står overfor. Samtidig er det land som oss som i minst grad merker resultatene av denne krisa. Det er i tillegg vi som har mest penger til å beskytte oss mot klimaendringene, og best forutsetninger for å iverksette en storstilt grønn omstillingspolitikk. Paradoksalt nok har hittil vestlige og rike land som Norge bidratt i minimal grad internasjonalt ved å forplikte seg rettferdige utslippskutt på hjemmebane. Dette er et grovt eksempel på den klimaurettferdigheten som hersker mellom land i det globale nord og land i det globale sør. Det er på svært høy tid at Norge går foran som et godt forbilde internasjonalt. Første skritt på veien er klimaforhandlingene i Paris. Tall fra Stockholm Environment Institute, Ecoquity og IGSD indikerer at Norge må kutte mellom 65% og 75% av sine klimagassutslipp hjemme innen 2030, og bidra med over 120 milliarder kroner i klimafinansiering innen samme år, hvis vi skal veie opp for vårt historiske ansvar for global oppvarming og på en rettferdig måte bidra til at togradersmålet innfris. 25 I 2015 har vi beveget oss inn i en svært kritisk tidsperiode. Skal vi ha mulighet til å unngå fatal temperaturstigning må verdens industriland begynne å kutte sine utslipp med over 8% årlig. Det er på overtid at vi får på plass en internasjonal klimaavtale. Tidligere har det vist seg svært utfordrende å komme til enighet i klimaforhandlingene. Ubalansen mellom ressurssterke vestlige land og sårbare utviklingsland har vanskeliggjort prosessen. Det er derfor nødvendig at den norske forhandlingsdelegasjonen viser i Paris at Norge er villig til å ta sitt klimarettferdige ansvar. Miljøpartiet De Grønne krever at: ● Norge under klimaforhandlingene i Paris 2015 forplikter seg til å kutte innenlands klimagassutslipp med over 60% innen 2030. ● Norge under klimaforhandlingene i Paris 2015 forplikter seg til å bidra med finansieringshjelp til utviklingsland, for å sikre 1) landenes mulighet til å bygge opp klimanøytral infrastruktur, og 2) landenes mulighet til å redusere skadevirkningene av pågående klimaendringer gjennom klimatilpasning. Forslagsstiller : Grønn Ungdom Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, som også vedtok å sende denne inn til MDGLM. Sjekk http://www.climatefairshares.org/ for tallgrunnlaget 60 %-målet baserer seg på. Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst [email protected] 95108480 Vurdering fra redkom: Vi mener denne teksten forsåvidt er god, men ikke representerer ny politikk for MDG. Innstilling: Behandles ikke. #10 E18: Ingen skam å snu! Den planlagte utbyggingen av ny E18 Vestkorridoren bryter med klimaforliket fra 2012 og vil ikke løse trafikkproblemene. Miljøpartiet De Grønne vil skrote det rådyre monsterprosjektet og i stedet satse på klimasmart samferdsel. Ruter fastslår at det mangler 30 milliarder kroner til kollektivtransporten i Oslo og Akershus de neste ti årene. Samtidig vil flertallet av partiene på Stortinget bruke 40 milliarder på en ny bilvei med 12 felter (og hele 14 felter over Ramstadsletta) i Asker og Bærum.For disse pengene kunne Oslo og Akershus fått nye tbaneruter og sentrumstunnel i Oslo, Fornebubane, nye trikketraseer og et sammenhengende nettverk av sykkelveier. Alle partiene på Stortinget har gjennom klimaforliket satt som mål at veksten i persontransport i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I tillegg har regjeringen nylig satt seg mål om å redusere klimagassutslippene i Norge med 40% i forhold til 1990nivå innen 2030. Likevel mener de samme partiene at det er byggingen av en forurensende og arealkrevende kjempevei i vestkorridoren mellom Asker og Oslo som skal ta unna trafikkveksten og lindre forsinkelsesproblemene. Det går ikke an å bygge seg ut av køproblemer med mer bilvei. Flere bilfelt gir oss bare bredere køer. Plan og bygningsetaten i Oslo har uttalt at hovedstaden ikke har mottagerkapasitet for utbyggingen. Oslo bystyre deler nok bekymringen: De vil ikke bygge ut på Lysaker og dermed skal de 12 feltene fra E18 sammen med feltene fra Fornebu alle presses inn til seks felt ved fylkesgrensen. Dette løser ikke trafikkproblemene. Selv Statens vegvesen bekrefter i sin egen hovedrapport om E18utbyggingen at den ikke vil reduse- 26 re biltrafikken, og skriver: ”De to alternativene for utbygging av ny E18 gjennom Bærum gir begge økt kapasitet for biltrafikk på ny og avlastet veg.” De innrømmer at dette kan gi dårligere fremkommelighet på sikt. Tar ikke flertallet på Stortinget sine egne mål på alvor? De nasjonale klimamålene blir sjelden fulgt opp på lokalt plan. Det blir ikke engang utredet hvordan nye prosjekter vil påvirke målene. Det foreligger ingen egen konseptvalgutredning (KVU) for utbyggingen av E18, og flertallet på Stortinget har allerede forkastet et godt forslag fra SV om dette. En egen KVU må ta hensyn til de overordnede målene i klimaforliket som utvilsomt er oversett i de foreliggende planene. Det er urovekkende at regjeringen velger løsninger som er i strid med de langsiktige målene som Stortinget selv har vedtatt for transportutvikling i Norge. Det er på høy tid at regjeringen tar stortingsvedtak på alvor: De må gjøre vedtak som kutter utslipp, ikke bare sette opp fine mål som fasade og pynt. Mange grønne alternativer Det finnes gode alternativer til utbygging av E18. Ruter har angitt at jernbanen, sammen med den nylig oppgraderte Kolsåsbanen, vil ha nok kapasitet til å ta all trafikkvekst i svært lang tid, sammen med bygging av Fornebubane, samt buss på kollektivfelt i begge retninger. Forbedringer for gående og syklende vil også kunne avlaste transportsystemet. En sykkelekspressvei på strekningen kan gjøre sykkel til et realistisk og attraktivt alternativ for pendlere. I tillegg må det innføres økonomiske virkemidler som begrenser bilbruk og som får folk over på kollektivtransport. Disse tiltakene vil løse trafikkproblemer effektivt og redusere de store klimagassutslippene i transportsektoren. Miljøpartiet De Grønne mener at E18prosjektet er korttenkt og ikke løser trafikkproblemene i Vestkorridoren. Vi vil bruke nasjonale mål og tenke nytt om samferdsel: Det skal lønne seg å velge kollektivt, så mye at det svir litt å velge fossilbilen. Forslagsstiller : Oslo MDG, Bærum MDG og valgkampgruppa i Akershus Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Torkil Vederhus Vurdering fra redkom: Vi vurderer dette som en stor og viktig lokalsak som egner seg for Landsmøtet. Innstilling: Behandles på LM. #11 Styrk forvaltningen av reindrifta Miljøpartiet De Grønne krever at reindrifta innrettes slik at hensynet til naturmangfold, samisk kulturarv og dyrevelferd ivaretas. I reindriftsåret 2013/2014 døde omlag 100.000 reinsdyr på Finnmarksvidda, hvorav flesteparten døde av sult. Tidlig i 2014 varslet landbruks- og matminister Sylvi Listhaug tvangsslakting på 40.000 rein i Finnmark. Nå truer mange reindriftsutøvere med å gå til felles søksmål mot staten fordi reduksjonsplanen trosser folkeretten. At reduksjonsplanen opererer med forholdsmessig reduksjon gjør skaper problemer for reindriftsutøvere som vil drive med kontinuitet og økonomisk stabilitet. Dette betyr at hver siidaandel (enkeltpersoner eller andre poler med eierandeler i siidaen) i en siida (familie) må redusere 27 med samme prosentvise sats. Dette vil gå kraftig utover de med minst rein og betyr at mange reindriftutøvere, spesielt de med mindre flokker, risikerer å måtte slutte. Vi må jobbe for å sikre at fremtidige generasjoner kan få muligheten til å utøve reindrift, og dermed muligheten til å videreføre den samiske reindriftskulturen. Viktige beiteområder blir gradvis nedbygd av kraftutbygging, veier, hyttebyer, gruvedrift og annen form for arealinteresser. Reindrifta må få en sterkere stemme i saker som kan bidra til en bærekraftig, økologisk og økonomisk balansert næring. All form for næringsvirksomhet og arealinteresser som planlegges på reindriftens beiteareal må skje i tett samarbeid med reindriftsnæringen. Alle er enige om at reintallet må reduseres, både utøverne og Stortinget. For en næring som kanskje er den viktigste bæreren av samisk språk og kultur, er det viktig å ta vare på deres kulturarv slik at også kommende generasjoner kan få et forhold til samisk kultur og historie. Sametinget jobber i dag for å ivareta disse premissene, og er et nærliggende organ med god kjennskap til reindriftskulturen og utfordringene næringen står ovenfor. Derfor mener vi at Landbruks- og Matdepartementet må revurdere Sametingets rolle i forvaltningen av reinsdriftsnæringen. Med henvisning til Norske Reindriftsamers Landsforbund’s (NRL) reindriftskrav til behandlingen av reindriftsavtalen 2015/2016 er vi enig om at samspillet mellom økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er en grunnleggende premiss for utformingen av reindriftspolitikken. Miljøpartiet De Grønne krever at: ● Landbruks- og Matdepartementet må revurdere om Sametingets rolle i forvaltninga av reinsdriftsnringen bør styrkes. ● Reduseringsplaner alltid må skje innenfor akseptable juridiske, økonomiske og økologiske rammer, i god samtale med reindriftsnæringen. ● Samtidig som det tas høyde for økologisk bærekraft i form av redusering av reintallet, må arealvernet om beiteområder styrkes. ● Reindriftsnæringa må inkluderes i planprosesser som angår deres beiteområder, slik at arealkonflikter i mindre grad oppstår. Forslagsstiller : Grønn Ungdom Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, som også vedtok å sende denne inn til MDGLM. Orginal tittel var: “Reintallet må ned” men i samråd med redaksjonskomiteen for resolusjoner har man kommet frem til en ny tittel som reflekterer innholdet i resolusjonen bedre. Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst [email protected] 95108480 Vurdering fra redkom: Vi mener at vi i denne saken trenger å nyansere og tydeliggjøre vår politikk. Å avveie mellom naturmangfold, kulturarv og dyrevelferd er for øvrig et interessant utgangspunkt for en debatt på landsmøtet. Innstilling: Behandles på LM. #12 Handelsavtalene TISA og TTIP utgjør en trussel mot demokratiet Miljøpartiet De Grønne mener at tynt funderte lovnader om økt økonomisk vekst og flere arbeidsplasser i Norge ikke kan gå på bekostning av vår selvråderett og vårt demokratiske handlingsrom. Vi sier nei til udemokratiske handelsavtaler med irreversible konsekvenser! 28 Regjeringen er for tiden i forhandlinger om en ny, massiv handelsavtale kalt TISA. Samtidig risikerer vi å bli hardt rammet av en annen avtale som nå fremforhandles mellom EU og USA, TTIP-avtalen. Utad presenterer Regjeringen et forledende og lite realitetsorientert bilde av konsekvensene samfunnet står overfor om avtalene inngås slik vi nå kjenner dem. Retorikken som brukes fokuserer på økonomisk vekst og arbeidsplasser. I beste fall er det snakk om minimale positive effekter. Disse overskygges fullstendig av de negative. Samtidig har avtaletekstene og forhandlingsprosessen har vært sterkt preget av hemmelighold. Lekkasjer har sikret oss kunnskapen vi i dag har om avtalene. En av flere de kontroversielle elementer i TISA-avtalen er en klausul som vil hindre Norge i å - ved et senere tidspunkt - gå tilbake på konkurranseutsetting av et eller flere markeder, som er avtalens primære mål. Ved ny kunnskap om at konkurranseutsettingen slo negativt ut på samfunnet, vil Norge stå handlingslammet igjen. TTIP-avtalen legger til rette for multinasjonale selskapers rett til å bli tilkjent erstatning dersom Norges lover legger bånd på deres inntjeningsmuligheter. Dette vil skje gjennom overnasjonale organer, og vil være utenfor demokratisk kontroll. Miljøpartiet De Grønne vil advare på det sterkeste mot å inngå avtaler som kan medføre ikke-reversibel konkurranseutsetting av nasjonale markeder, eller hindre folkets mulighet til å innføre lover som anses å være formålstjenlige for samfunnet. Å stramme inn demokratiets handlingsrom for kommende generasjoner på denne måten er både frekt og egoistisk. Regjeringen må tenke seg godt om før de serverer selvråderetten vår på sølvfat til utenlandske investorer. Miljøpartiet De Grønne krever at: ● Norge tar et aktivt standpunkt overfor EU mot TTIP-avtalen. ● Norge umiddelbart trekker seg ut av forhandlingene om TISA-avtalen. Forslagsstiller : Grønn Ungdom Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, som også vedtok å sende den til MDGLM. Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst [email protected] 95108480 Vurdering fra redkom: Vi vurdere denne som den sterkeste av de tre tekstene som handler om internasjonale handelsavtaler. Temaet virker å engasjere og er aktuelt. Vi innstiller derfor på at denne resolusjonen skal behandles av landsmøtet. Innstilling: Behandles på LM #13 Sterkere yrkesfaglige linjer Miljøpartiet De Grønne mener det er svært problematisk at frafallet på yrkesfaglige linjer er på 45%. Situasjonen krever tiltak både i grunnskolen, i overgangen fra grunnskole til videregående, og på de yrkesfaglige skolene. Om ti år anslås det at Norge har behov for 90.000 nye fagarbeidere. Behovet for å starte en ny giv i yrkesfagene er akutt. Mens frafallet på de yrkesfaglige linjene er høyt, står samtidig flere tusen norske yrkesfagelever hvert år uten lærlingplass ved endt skolegang. Det er knyttet en lavere status til de praktiske fagene i skolen sammenlignet med de teoretiske. Statusproblemet kan bidra til å forklare både det høye frafallet på yrkesfaglige linjer, og mangelen på politisk handlekraft til å imøtekomme problemstillingen. 29 For å løse dette bør vi fokusere på motivasjon for de som allerede har valgt de yrkesfaglige retningene, for å hindre frafall. Det kan vi gjøre ved bl.a. bedre læring og oppfølging av elevene. Idealisering av de teoritunge fagene preger norsk skole. Når det er lite rom for elever i grunnskolen til å bli utfordret, få utvikle seg og blomstre innenfor praktiske fag, kan det redusere læringslyst og motivasjon hos dem som er mindre teoriorientert. De Grønne mener en løsning på yrkesfagenes problem, er å innføre valgfag i barneskolen. Når 10.-klassinger skal velge videregående, er det viktig at de møter en kompetent rådgivningstjeneste, som kan gi råd om utdanningsvalget til elevene basert på mer enn karakterer. I dag er det bare anbefalte retningslinjer som gis til rådgivere ved norske skoler. Det er ikke tilfredsstillende. De Grønne mener antall skoleplasser som tilbys på hver yrkesfaglige linje må stå i forhold til behovene som finnes i arbeidslivet. Samtidig vet vi at behovet for arbeidskraft ikke står i samsvar med antall tilbudte lærlingplasser. Når skoleplasser skal deles ut må det være samfunnets behov, ikke enkeltbedriftenes vilje til å tilby lærlingplasser, som bestemmer antall skoleplasser som tilbys på hver linje. I dag er antall lærlingplasser som tilbys innenfor mange sektorer altfor få. Miljøpartiet De Grønne vil: ● Innføre mulighet til å velge praktiske, estetiske og teoretiske fag fra 5. klasse i barneskolen. ● Sette formelle krav til alle som skal ansettes som utdannings og yrkesfaglige rådgivere i norsk grunnskole og videregående skole. ● Sette ned et utvalg som i hvert fylke skal vurdere følgende for alle yrkesfaglige linjer: balansen mellom antall skoleplasser som tilbys, og framtidsbehovet for arbeidskraft innenfor det aktuelle yrket. Når tilbudte skoleplasser står i forhold til samfunnets behov er det selvsagt at det skal være nok lærlingplasser til alle elever som får skoleplass. ● Sette ned et utvalg som vurderer resultatene av regjeringas innstramminger i lærlingklausuler. Utvalget bør vurdere om fylkeskommuner og kommuner også på sikt skal innføre slike klausuler. ● Pålegge kommunene å ta i mot lærlinger innen helse og oppvekstfagene, der elever står uten lærlingplass. Forslagsstiller : Grønn Ungdom Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, som også vedtok å sende den videre til MDGLM. (PS: Originalversjonen vedtatt av GULM hadde en del mer brødtekst, som måtte redigeres vekk for å passe inn under grensa på 3000 tegn. Intensjonen er bevart) Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst [email protected] 95108480 Vurdering fra redkom: Vi ønsker at landsmøtet skal få mulighet til å diskutere skole foran lokalvalget og ser styrker i denne resolusjonen. Innstilling: Behandles på LM #14 Vi krever et fritt Vest-Sahara Vest-Sahara har vært okkupert i 40 år, og marokkanske myndigheter fortsetter å begå alvorlige overgrep mot Vest-Saharas folk. FNs spesialrapportør mot tortur, samt årlige rapporter fra FNs 30 generalsekretær, fastslår et akutt behov for en permanent og uavhengig overvåkning av menneskerettighetssituasjonen på territoriet. FNs operasjon i Vest-Sahara, MINURSO, har ikke mandat til å rapportere om overgrepene som begås. Hvert år blokkerer Frankrike, Marokkos nære allierte, muligheten for menneskerettigheter i MINURSO-mandatet. Flere norske selskaper er dessverre delaktige i kontroversielt næringsliv i det okkuperte Vest-Sahara. Bedriftenes aktiviteter, som omfatter oljevirksomhet, shipping og fiskeri, er både politisk og etisk svært problematiske. FNs juridiske kontor har fastslått at bruken av territoriets ressurser er i strid med folkeretten hvis bruken ikke representerer ønskene og interessene til Vest-Saharas folk. Fiskeavtalen mellom marokkanske myndigheter og EU som gir fiskere fra EU rett til å fiske i Vest-Sahara har startet opp igjen. I fjor ble det avslørt at utrangerte norske fiskebåter eksporteres for å delta i ulovlig fiske i farvann utenfor Vest-Sahara. Den første oljeboringen i Vest-Saharas fiskerike farvann ble igangsatt i desember 2014. Miljøpartiet De Grønne krever at: ● Norge anerkjenner den Saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR) som selvstendig stat. ● Utenriksdepartementet uttaler sin støtte offentlig og tydelig overfor franske myndigheter til at MINURSO skal få et mandat til å rapportere om menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara, og at Frankrike må støtte det samme. ● Norge oppfordrer Marokko til å oppheve blokaden av Vest-Sahara og tillater parlamentarikere, journalister, menneskerettighetsaktivister og andre internasjonale observatører å bevege seg fritt i landet. ● EU avslutter fiskeavtalen med Marokko som gir fiskere fra EU rett til å fiske i Vest-Sahara. ● Norge og EgU arbeider for full stans av all petroleumsrelatert aktivitet i Vest- Sahara. ● Statens Pensjonsfond Utland trekker seg ut av investeringer i selskaper som i strid med folkeretten har inngått avtaler om oljeleting og oljeutvinning i territoriet. ● Norge arbeider for internasjonale sanksjoner mot folkerettsstridig næringsvirksomhet i okkupert område. Forslagsstiller : Grønn Ungdom Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, den 8. mars 2015, som også vedtok å sende den inn til MDGLM. Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : John Slinning Jannesson [email protected] 40483743 Vurdering fra redkom: Dette er en sterk resolusjon, men ukontroversiell. Vi har valgt å prioritere to andre utenrikspolitiske resolusjoner som vi vurdere som mer aktuelle, om våpeneksport og internasjonale handelsavtaler. Innstilling: Behandles ikke. #15 Nei til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden Selskapene Nordic Mining og Nussir ASA har søkt tillatelse om å få dumpe giftig gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden. Miljøpartiet De Grønne sier nei til å ødelegge norske fjorder! 31 Å tillate gruvedeponi i fjorder er å tillate forurensing av norske fjorder og gambling med marint liv i områdene. Nordic Mining har søkt om å deponere opp til 6 millioner tonn avgangsmasse på bunnen av Førdefjorden hvert år, eller 17 lastebillass i timen i femti år. Havforskningsinstituttet (HI) frykter at et sjødeponi i Førdefjorden vil utslette det meste av liv i fjordene i flere tiår fremover og at kjemikaliene som blir dumpet vil kunne spre seg til andre deler av fjordsystemet. I Repparfjorden har Nussir ASA søkt tillatelse om å få dumpe 30 millioner tonn utslipp på 30 meters dyp gjennom en tidsperiode på 20 år. Det tilsvarer et årlig utslipp på opp til 1400 tonn kobber, 588 tonn krom og 240 tonn nikkel. Tidligere erfaringer med kobberutvinning ved Folldal Verk og tilhørende sjødeponi Repparfjorden mellom 1972 og 1978 viser at sjødeponiet medførte sterk nedgang i fisket i området samt endringer i landskapet under vann. Det kan vi ikke akseptere. I tillegg til de åpenbare miljøødeleggende effektene av sjødeponi er det paradoksalt at Norge fremstiller seg som en miljønasjon samtidig som vi er et av kun fem land i verden som fortsatt tillater sjødeponi. Det er ikke ofte Norge må sammenligne seg med Malaysia og Papa Ny-Guinea på miljøfronten. Bedre alternativer finnes. For det første må behovet for mineralutvinning vurderes. Videre kan overskuddsmasse fra gruvedrift utnyttes i andre produkter før eventuelt avfall legges tilbake i gruvene. Miljøpartiet De Grønne sier nei til dumping av giftig avfall i fjorder, spesielt i Førdefjorden og Repparfjorden. Forslagsstiller : Grønn Ungdom Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte Bakgrunn og kilder :Grønn Ungdoms landsmøte Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst [email protected] 95108480 Vurdering fra redkom: Resolusjon om dette har blitt vedtatt på de to foregående årene. Ingen ny politikk. Innstilling: Behandles ikke. #16 Nei til olje i Arktis Miljøpartiet De Grønne mener det er et generasjonssvik at regjeringa gjennomfører 23. konsesjonsrunde og lyser ut 56 blokker i Barentshavet. Videre er det uansvarlig og naturfiendtlig å redefinere iskanten, etter eget forgodtbefinnende. Det er stor risiko forbundet både med lete og boreaktivitet i Barentshavet. Ved oljesøl i islagte områder står en i fare for å gjøre ubotelig skade på et unikt artsmangfold. Miljøpartiet De Grønne syns derfor det er svært bekymringsverdig at regjeringa setter ønsket om å utlyse flest mulig blokker foran nødvendigheten av å ha en faglig vurdering av hvor iskanten går. Miljøpartiet De Grønne mener samtidig at uenighet om iskanten ikke må overskygge det mest alarmerende ved 23. konsesjonsrunde: vi leter etter mer olje når vi allerede har funnet for mye. I en ny rapport publisert i Nature slås det fast at innenfor togradersmålets rammer er det ikke plass til å pumpe opp én dråpe olje nord for polarsirkelen. Da er det uansvarlig og kortsiktig og av norske politikere å gi grønt lys til å lete etter enda mer fossile reserver. 32 I Stortingets klimaforlik legges FNs togradersmål til grunn. Skal denne temperaturøkninga være mulig å unngå er det nødvendig at vestlige land som Norge fra og med 2015 kutter sine utslipp av klimagasser med minst 8 % årlig. I regjeringas statsbudsjett legges det eksplisitt opp til en utslippsøkning helt fram til 2020. Da har vi for lengst passert det handlingsrommet hvor det er mulig for Norge å iverksette tiltak som bidrar til å unngå to graders global oppvarming. Miljøpartiet De Grønne mener 23. konsesjonsrunde bør avlyses, og at alle planer om olje og gassutvinning nord for polarsirkelen må skrinlegges. Forslagsstiller : Grønn Ungdom Behandling : Grønn Ungdoms landsmøte Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte, 8. mars 2015, som også vedtok å sende den inn til MDGLM. Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nøst [email protected] 95108480 Vurdering fra redkom: Innholdsmessig er denne resolusjonen god, men den inneholder ingen ny politikk. Blant annet ble det vedtatt en resolusjon på forrige Landsmøte hvor kravet var at 23. konsesjonsrunde skulle avlyses. Reaksjonskomiteen ser derfor ikke noen grunn til å ta dette opp til behandling i år også. Derimot oppfordres GU til å skrive denne om som et leserinnlegg for å få frem politikken vår. Innstilling: Behandles ikke. #17 Ja til naturlig reklame - alternativt Nei til retusjert reklame Retusjert reklame må merkes Reklame skal være rettferdig. Det er markedsføring av produkter, og som mottaker av reklamebudskapet skal vi kunne stole på at det er korrekt. Hvis ikke er det villedning av forbrukerne, det er ulovlig og i strid med markedsføringsloven. Reklamer for produkter som skal gjøre oss slankere, sunnere, penere, mer velkledde og vellykkede er et område hvor forbrukerne er lett påvirkelige. Mange blir drevet til å tro at de må se ut som et fiktivt idealbilde – et manipulert virkelighetsbilde vi hele tiden blir utsatt for på TV, i aviser og på nett. Uansett hva reklamebransjen mener, så viser ikke reklamebilder en 1-1 fremstilling av virkeligheten med dertil hørende rynker og pigmentflekker. Reklamebildene er ofte manipulerte og skaper en idealisering av menneskekroppen som ingen kan leve opp til. I Storbritannia er nå denne type reklame forbudt. Årsaken der som her, er at kvinner ikke fremstilles slik de faktisk ser ut, men som urealistiske skjønnhetsidealer. MDG er et parti der grunnverdier som naturlighet står i sentrum. Retusjert reklame fører til skjønnhetspress på kvinner og menn i alle aldre og bidrar til å gjøre særlig unge mennesker usikre på om de er gode nok. Forslag til vedtak: Miljøpartiet De Grønne går inn for at manipulert reklame som fremstiller mennesker skal være 33 tydelig merket. Hvor dette ikke overholdes, skal reklamen trekkes tilbake og belastes med bøter. Forslagsstiller : Bærum MDG og Grønt Kvinnenettverk Behandling : Lokallagsstyret Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Nikki Schei [email protected] 93268966 Vurdering fra redkom: Komitéen tror en tekst på dette temaet vil være interessant både som debatt på landsmøtet og for å markere oss på i offentligheten. Vi ser mulighet for at en kommer inn på flere grønne temaer underveis. Innstilling: Behandles på LM. #18 Innkjøpsordninger som stimulerer det grønne skiftet Staten og norske kommuner kjøper inn for omtrent 400 milliarder hvert eneste år. Dermed er disse innkjøpene en av de viktigste faktorene som påvirker næringslivet. Den politiske viljen til grønne innkjøp er tilstede, men i praksis har både staten og kommunene fremdeles mange hindringer igjen før innkjøp som stimulerer både bærekraftige og innovative bedrifter er normen, ikke unntaket. Miljøpartiet De Grønne ønsker å endre statens og kommunenes innkjøpspraksis slik at de stimulerer til grønnere innkjøp - selv når det klimavennlige alternativet ikke er billigst. Målsettingen er at klimahensyn skal være et overordnet krav alle offentlige innkjøp. Miljøpartiet De Grønne vil ● Styrke vektingen for smarte og grønne innkjøpsordninger. Det er et krevende arbeid som krysser flere sektorgrenser. Men effektene av det vil styrke vår samlede miljøsatsing og stimulere den delen av næringslivet som er en del av det grønne skiftet ● At staten og norske kommunes i større grad skal benytte seg av metoden for såkalte innovative innkjøp. Det vil si at man presenterer behov for markedet og får forslag til løsninger før man legger ut en anbud. Da kan man oftest få bedre løsninger enn bestiller kunne tenkt ut selv. NHO har gode studier på denne metoden og mener at den er et godt virkemiddel for å stimulere, mindre bedrifter, gründere og grønne bedrifter. Forslagsstiller : Oslo MDG Behandling : Fylkesstyret Bakgrunn og kilder: Faggruppen for næringslivspolitikk i Oslo har hatt en omfattende møtevirksomhet med næringslivsaktører i Norge; Innovasjon Norge, Bedriftsforbundet, Finans Norge, NHO, Bellona, Oslo Business Region, Oslo Renewable Energy and Enviroment Cluster (OREEC) og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) De fleste av disse har pekt på at offentlige innkjøp kan stimulere både den ”grønne” delen av næringlivet og de innovative bedriftene inkludert gründerbedriftene ved å ta i bruk virkemidlene som er beskrevet i resolusjonen Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Stig E. Rygh-Johansen [email protected] 90725588 Vurdering fra redkom: Vi vurderer dette som viktig grønn politikk, men er usikre på om den vil få oppmerksomhet og virke engasjerende. Innstilling: Behandles ikke. 34 #19 Ta ikke maten fra barna våre! Norge har ekstremt lite landbruksland, bare 2,9 % er dyrkbart. Derfor har vi i tidligere tider hatt hungersnød. Under krigen gikk mange sultne selv om vi hadde fisk i havet, folk dyrket mat i hager og på balkonger og hadde gris og høns i villastrøk. I Norge som i alle andre land bosatte folk seg der de kunne skaffe seg mat og dyrka jord. De mest tettbefolkede områdene i landet er også de som har de største ressursene med matjord av ypperste kvalitet. Den beste jorda vi har finnes på flatbygdene rundt Oslofjorden, rundt Mjøsa, på Jæren og på flatbygdene rundt Trondheimsfjorden. Befolkningen i landet har økt mye de senere årene, og i dag kan vi kun fø 40 % av vår egen befolkning. Opptrappingsvedtaket på 70-tallet hadde som mål at vi skulle være selvforsynt, men ambisjonsnivået har dalt betraktelig de senere årene. Siste landbruksmelding ”Velkommen til bords” la imidlertid opp til en økning i matproduksjonen på 20% de nærmeste 20 årene. Det er umulig å nå dette målet hvis vi skal fortsette å bygge ned matjord. Med internasjonal uro, økende befolkning på kloden og klimaendringer kan vi ikke belage oss på å for all fremtid importere mat fra utlandet. Vi må ha en strategi for å klare å være så selvforsynt som mulig. Matjord er en viktig beredskap for at vi faktisk skal kunne fortsette å bo i landet. Vi står foran en periode hvor det forventes stor tilflytning til det sentrale Østlandet. Det er utarbeidet en plan for hvordan Oslo og Akershus skal møte denne tilstrømningen av folk. Planen legger opp til å bygge ned store arealer med fulldyrka jord. I Akershus er spesielt Tanumplatået i Bærum, Dælijordet i Vestby, Nordbyjordet i Skedsmo truet. Utover dette vet vi at det er en rekke attraktive utbyggingsområder som ligger på matjord av svært god kvalitet. Jordloven sier at ” Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponerast slik at ho ikke vert egna til jordbruksproduksjon i framtida .” Likevel ser vi i praksis at kommunene stadig gir dispensasjon etter jordloven. For å verne om matjorda vår er det viktig at vi får til en endring i lovverket slik at jordloven får høyere status og faktisk er likestilt med eller står over plan og bygningsloven. Alle byggetiltak etter plan og bygningsloven må vurderes etter jordloven på lik linje som med naturmangfoldloven. MDG vil: ● Lovfeste en nullvisjon for tap av matjord ● At matjord skal vernes på lik linje med truede arter, økosystemer og naturtyper ● At jordloven får høyere status og ikke kan overkjøres av plan og bygningsloven ● Styrke Fylkesmannens innsigelsesmulighet i jordlovsaker Forslagsstiller : Akershus MDG Behandling : Fylkesstyret, Årsmøte i fylkeslaget Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Øyvind Solum [email protected] 90995595 Vurdering fra redkom: Landsstyret har vedtatt at jordvern skal løftes i valgkampen. Vi vurderer at denne teksten er den sterkeste av de som har kommet inn på temaet og bør være utgangspunktet for videre diskusjon. Innstilling: Behandles av LM. 35 #20 En ny boligpolitikk Miljøpartiet De Grønne ønsker å gjeninnføre en aktiv boligpolitikk som sikrer et variert og godt botilbud for alle grupper, og som motvirker ukontrollert prisvekst. Fra midten av forrige århundre utviklet det seg i Norge politisk enighet om at alle skulle ha mulighet til å eie sin egen bolig. Det ble lagt til rette for dette med rimelige Husbanklån, rentefradrag på boliglån og lav skatt på formue i bolig. Fra 1980-tallet ble utviklingen av boligprisene overlatt til markedet alene, noe som har resultert i at i de store byene har boligprisene de siste 20 årene steget med opp til 500 %, mens lønnsveksten i samme periode har vært på 60 %. Dette fører til at stadig flere av oss må bruke stadig mer av inntekten på bolig, og at vi må jobbe stadig mer for å få råd til å bo. Følgene er åpenbare: Mindre fritid, høyere lønnspress og lavere livskvalitet. Stadig flere stenges i praksis ute fra muligheten til å skaffe seg et godt og langsiktig sted å bo. I de store byene har kun de som har høye lønninger eller arv, en reell mulighet til å kjøpe bolig. Dette er en utvikling som utelukkende gagner spekulanter og meglere, og som er skadelig for alle andre. I tillegg til de menneskelige omkostningene, tapper boligspekulasjon samfunnet for kapital som i stedet burde blitt investert i det grønne skiftet Norge trenger for å komme ut av oljealderen og over i fornybarsamfunnet. I dag bindes enorme summer i boligmarkedet, både som den mest gunstige måten å spare på, og i form av ren spekulasjon. Miljøpartiet De Grønne ønsker å ta aktive grep i boligpolitikken for å snu den negative trenden i boligmarkedet. Vi vil legge til rette for at det skal bli attraktivt for profesjonelle utbyggere å bygge og drifte utleieleiligheter, noe som vil dempe presset på boligmarkedet. Stat og kommune må bidra med insentiver som stimulerer til bygging av utleieboliger, f.eks. ved å regulere tomteareal til dette formålet og forplikte seg til å disponere en andel av leilighetene til ikke-kommersielle utleieboliger. Flere og regulerte utleieboliger vil spesielt i byene gi en mer dynamisk og fleksibel boligpolitikk som gjenspeiler naturlige flyttemønstre. Høyre- og venstresiden har begge like mye historisk skyld for den situasjonen vi nå har i boligmarkedet. De Grønne ønsker en mer aktiv boligpolitikk, som vil styrke både privat- og samfunnsøkonomien. Miljøpartiet De Grønne vil: ● Tredoble satsningen på studentboliger i forhold til dagens nivå ● Øke rammene til Husbanken med 2 milliarder i inneværende stortingsperiode ● Øke tilskuddene til kommunale, ikke-kommersielle utleieboliger med 1 milliard i samme periode ● Begrense retten til fradrag for renter ved skatteligningen til 40 G (3 534 800) ● Innføre likningstakst på 90 % i formuesskatten fra og med bolig nr. to Forslagsstiller : Oslo MDG Behandling : Fylkesstyret Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Carl Johansen [email protected] 95725414 Vurdering fra redkom: Vi ser dette som en god resolusjon som vi kan vise til ved lokalvalget. LM bør ta stilling til om vi ønsker de virkemidlene som foreslås. Innstilling: Behandles av LM 36 #21 Miljøpartiet De Grønne vil gjøre toget konkurransedyktig Jernbanen skal være ryggraden i Norges transportsystem og toget skal være det foretrukne transportmiddelet mellom de store byene i Norge. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at toget må bli konkurransedyktig med fly, både på tid, pris og komfort. Elektriske tog har lavere utslipp og mindre arealbruk enn noen annen kollektivtransport. I dag er kun 2500 av 4224 km jernbane i Norge elektrisk. Miljøpartiet De Grønne vil elektrifisere hele den norske jernbanen. Dette vil gi betydelige utslippsreduksjoner, økte hastigheter og stordriftsfordeler som følge av standardisering. En satsning på jernbanen vil gi flere, grønne arbeidsplasser og økt behov for fagkompetanse. Miljøpartiet De Grønne ønsker derfor å etablere flere studieplasser i jernbanefag både på bachelor- og masternivå. Forslagsstiller : Marie Loe Halvorsen, Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Behandling : Utvalg for utvikling av MDGs samferdselspolitikk, nedsatt av sentralstyret Bakgrunn og kilder :Sentralstyret vedtok følgende 19. februar i år: ”Sentralstyret setter ned en arbeidsgruppe som avklarer de viktigste prioriteringene innen aktuelle samferdselsssaker for MDG. Gruppe skal komme med forslag til plan for oppgradering av norsk jernbane de neste 20 år, og hvilke strekninger det bør prioriteres utbygging av høyhastighetsbane, både ut fra et klimaperspektiv og økonomisk perspektiv. Gruppen skal også komme med forslag til hvordan MDG skal forholde seg til den kommende stortingsmeldingen om organiseringen av norsk jernbane. Gruppen skal levere en statusrapport til landsstyret innen 13. mai. Utredningen skal være klar 1. august. Gruppa ledes av Marie Loe Halvorsen, som gis i oppgave å finne medlemmer til gruppa. ” Denne resolusjonen er det første leddet i arbeidet til gruppen. Det er viktig å utdype vår politikk på jernbane denne våren, da det også vil være debatt om en jernbanereform i Stortinget. Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Marie Loe Halvorsen [email protected] 91643732 Vurdering fra redkom: Vi ser behovet for å utdype vår jernbanepolitikk, men denne resolusjonen gir ikke så mye nytt i forhold til det vi allerede har i arbeidsprogrammet. Innstilling: Behandles ikke. #22 Vi anerkjenner Palestina Miljøpartiet De Grønne mener de folkerettslige kriteriene for Palestina som selvstendig stat er oppfylte. Minst 135 av FNs medlemsland har anerkjent Palestina som selvstendig stat. Dette bør Norge óg gjøre. En slik anerkjennelse vil støtte de moderate kreftene blant palestinerne: de som skal styre den komplekse palestinske statsbyggingen og de som på ny skal sette seg ved forhandlingsbordet. For det andre havner partene i forhandlingene mer på likefot. Målet er at Israel og Palestina skal kunne leve med grensene fra 1967 som utgangspunkt og med Jerusalem som hovedstad for to stater og der jordbytter kun skal aksepteres ved forhandlinger. 37 For det tredje håper vi å kunne bidra til mer håp og fremtidstro blant de unge palestinere og israelere. Så lenge det mangler et troverdig alternativ til vold og status quo risikerer de å utsettes for radikalisering. Vi oppfordrer Stortinget til å anerkjenne Palestina som selvstendig stat. Forslagsstiller : Gamle Oslo MDG Bakgrunn og kilder :Resolusjonen er høyaktuell da Stortinget ser ut til å skulle behandle spørsmålet 28.05.2015:https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61016 Island var i 2011 det første vesteuropeiske landet som anerkjente Palestina. I oktober ble Sverige land nummer 135 til å gjøre det samme, med vårt søsterparti i regjering. Høsten 2014 har også folkevalgte i land som Storbritannia, Frankrike og Irland stemt frem uforpliktende vedtak om å anerkjenne Palestina som selvstendig stat. Land som tilsvarer 80 prosent av verdens befolkning har gjort det samme. Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Viktor Gjengaar [email protected] 45065050 Vurdering fra redkom: Vi ser at dette kan være en god resolusjon, men har forsøkt å velge bort utenrikspolitiske saker til fordel for saker som er aktuelle i forhold til lokalvalget. Innstilling: Behandles ikke. #23 TRUKKET: Avskaff skjønnhetstyranniet Miljøpartiet De Grønne vil at alle kjønn skal ha lik rett og mulighet til å utvikle sin autonomi og leve et verdig og godt liv i tråd med egne verdier. Dette innebærer å jobbe for å frigjøre oss fra trange kjønnsroller og -forventninger og jobbe aktivt mot diskriminering, innen alle samfunnsområder. Å avskaffe skjønnhetstyranniet som undertrykker spesielt kvinner er en fundamental del av dette prosjektet. Frihet og likeverd innebærer retten til å leve et meningsfylt og godt liv uten å måtte leve opp til et urealistisk kroppsideal. Objektifiseringen av kvinnekroppen i vår mediale og seksualiserte kultur har resultert i en enorm skjønnhetsindustri som lever av at kvinner undertrykkes til å ikke føle seg gode nok. Dette skjønnhetspresset forringer selvtillit, selvbilde og livskvalitet. Det truer spesielt jenter og unge kvinners fysiske og psykiske helse og resulterer alt for ofte i spiseforstyrrelser og depresjon, samt plastisk kirurgi. Objektifisering av kvinnekroppen har som ytterste konsekvens at ytringsfriheten til kvinner trues og krenkes av seksuell hets og trusler, samt at kvinner kjøpes til nytelse som varer, og i verste fall misbrukes og voldtas. Dette er alvorlige likestillingsutfordringer og brudd på grunnleggende menneskerettigheter som må bekjempes ved å fjerne objektifisering og kjønnsstereotypier, samt ved å bygge respekt, medmenneskelighet og likeverd. Frihet og likeverd krever frigjøring fra de undertrykkelsesmekanismene som gjør skjønnhet til et barometer på kvinners verdi. De Grønne som parti ønsker å redusere forbruket i samfunnet, samt å skifte fokus vekk fra materielle verdier. Ved å bekjempe skjønnhetspress og utseendefokus bekjemper vi også materialisme og forbruk til fordel for livskvalitet og reell frihet til å være seg selv. Det vil gi likeverd i praksis. 38 Forslag til Vedtak: Miljøpartiet De Grønne ønsker å jobbe for at kvinner ikke fremstilles som objekter eller skjønnhetsidealer, men som enkeltindivider. Forslagsstiller : Grønt Kvinnenettverk Behandling : GK Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Frøydis, Gammelsæter [email protected] 99503594 Vurdering fra redkom: Innstilling: Forslaget er trukket til fordel for #17. #24 Menneskevennlige lokalsamfunn og offentlige rom Miljøpartiet De Grønne bygger på prinsipper om medmenneskelighet og livskvalitet. En sentral del av dette er å skape gode, menneskevennlige og demokratiske lokalsamfunn. Menneskevennlige steder kjennetegnes ved at det offentlige rom tilpasses innbyggerne, ikke omvendt. Vi ønsker å skape et samfunn hvor alle føler seg ønsket og velkommen, uavhengig av alder og økonomiske og fysiske forutsetninger. Den jobben begynner med å sikre gratis sitteplasser, toaletter og drikkefontener slik at våre helt grunnleggende behov er dekket. I tillegg til å gjøre våre offentlige rom til bedre, mer tilgjengelige steder for alle vil gratis, offentlig tilgjengelig drikkevann kraftig redusere forbruket av kjøpevann; vann produsert med olje, fraktet med olje, lagret på små flasker laget av olje. Derfor vil vi sørge for at det skal være kort vei til drikkevannsfontener der hvor mennesker samles og beveger seg. Vi ønsker at våre offentlige rom skal være sosiale, demokratiske steder hvor mennesker kan leve, være og omgås. God tilgang på gatemøbler som benker og bord som alle kan benytte seg av, uten å måtte kjøpe noe, vil bidra til å gjøre offentlige rom til mer enn markedsplasser og grå gjennomfartsårer. Et menneskevennlig samfunn er et hvor ingen kvier seg for å gå ut, eller påtvinges uhygeniske og uverdige forhold og store bøter, fordi det ikke finnes tilgjengelige toaletter. Miljøpartiet De Grønne vil utrede hvordan vi kan bygge ut et anstendig tilbud for gratis, offentlige toaletter av høy kvalitet og med jevnlig vedlikehold uten å måtte ty til mer reklamefinansiering eller å sprenge allerede stramme kommunebudsjetter. Slik kan vi ta enda noen skritt mot vårt mål om et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Forslagsstillere: Børge A. Roum, styrevara Oslo, Nils-Anders Nøttseter, leder Os, Kristian Vea, styremedlem Grünerløkka, Heidimarie Evensen, styremedlem Grünerløkka, Elisabeth Helgeland, medlem Bergen, Jan Bojer Vindheim, folkevalgt Trondheim, Sondre Båtstrand, folkevalgt Bergen, Harald A. Nissen, folkevalgt Oslo Behandling : Oss imellom :) Bakgrunn og kilder :I arbeidsprogrammet står det: ”Gode offentlige tilbud må til for å sikre god livskvalitet, og at alle får best mulige levekår” Forbruket av engangsvannflasker er enormt. Folk tvinges til å gå på do på gata fordi det ikke finnes gratis offentlig toaletter. Mange steder er det svært vanskelig å finne en sitteplass om man ikke har råd eller lyst til å kjøpe noe på en kafé. 39 Dette er spesielt viktig for de fattigste og de som sliter med helsa, men alle som bruker våre byer, tettsteder, osv vil få økt livskvalitet av dette. Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Børge A. Roum [email protected] 97983262 Vurdering fra redkom: Aktuelt å debattere utforming av offentlige rom. Vi ser både potensiale og rom for forbedring på LM. Innstilling: Behandles på LM. #25 Norge må fordømme USAs torturbruk Den amerikanske Kongressens rapport om etteretningstjenestens bruk av tortur er skremmende lesning. Ikke lenger går det an å hevde at USA simpelthen drev med “utvidede avhørsteknikker”. Tortur utført på en rekke fanger, holdt i hemmelige fengsler med allierte land som vertskap, var godkjent i alle ledd tross sterke bekymringsmeldinger fra de som utførte handlingene. Det er positivt at Kongressen har gjennomført granskningen som endte i denne rapporten. Nå er det essensielt at funnene ikke bare blir liggende i en skuff, og at landet tar et oppgjør med tankesettet og mekanismene som kunne lede til dette fraværet av dømmekraft Miljøpartiet De Grønne mener at: - Norge har et moralsk ansvar for å tydelig og offentlig fordømme USAs tidligere bruk av tortur. - Norge må stille krav til landets myndigheter om å igangsette en rettsprosess for å ansvarliggjøre dem som godkjente praksisen. - dersom USA viser seg ute av stand til å stille de ansvarlige for retten innenfor sine nasjonale domstoler, så må Norge jobbe for å samle støtte til en internasjonal rettsprosess med sikte på å holde de rette vedkommende ansvarlige. Forslagsstiller : Oslo Grønn Ungdom Behandling : Fylkesstyret Bakgrunn og kilder :Bakgrunn og kilder ettersendes. Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Sindre Fjeldstad [email protected] 98046157 Vurdering fra redkom: Vi vurderer at denne resolusjonen i hovedsak er en symbolsk erklæring, men ikke inneholder konkret politikk. Vi har forsøkt å begrense de utenrikspolitiske sakene til fordel for de lokale og ser ikke at denne har konkrete tiltak som vi kan fremme. Resolusjonen kunne også vært mer generell på hvordan vi skal forholde oss til forskjellige andre land som har utført tortur. Innstilling: Behandles ikke. #26 Snu ordningen med organdonasjon I dag venter mer enn 400 mennesker på transplantasjon av livsviktige organer i Norge. Befolkningen blir eldre, og livsstilsykdommer som diabetes brer om seg. Stadig flere trenger friske organer når deres egne ikke lenger fungerer. I fjor var det 116 donasjoner fra avdøde givere. Det er færre donorer enn det som er nødvendig for å dekke behovet. Hvert år dør flere titalls nordmenn på venteliste for transplantasjon. I Norge finnes ikke noe register over donorer. Det er ikke et problem i seg selv, siden alle vurderes som potensielle donorer. Med ordninger som donorkort og donorapp kan man vise at man ønsker å være giver, men det blir likevel opp til pårørende å ta valget om donasjon. Utviklingen i Norge 40 går feil vei: På tross av at vi trenger flere donorer, blir det færre som sier seg villig. Miljøpartiete De Grønne vil gjøre organdonasjon til ditt valg, og ikke noe pårørende må ta stilling til i en vanskelig situasjon. Samtidig vet vi fra andre land, at langt færre enn de som er positive til å donere organer faktisk registrerer seg. Derfor mener vi at et donorregister ikke bør ha fokus på hvem som ønsker å være donor, men hvem som vil reservere seg mot det. Dette er ikke et uproblematisk forslag. Noen vil føle at man tvert om mister retten over egen kropp, at man på et vis blir statens eiendom etter sin død. Derfor må et slikt neiregister ikke bli en “offentlig hemmelighet”, men et valg man tilbys. For eksempel ved at man ved myndig alder automatisk får presentert en mulighet til å fylle ut et elektronisk reservasjonsskjema. En mulig forklaring på at få registrerer seg som donor, er at vi skyver tanken på at vi kan å dø foran oss. Det kan også være grunnen til at få skriver et testamente. Ordninger som snur donasjonsregisteret, viser en tydelig tendens. I Tyskland, som har et “ja-register”, er 12 % av befolkningen registrert som givere. I Østerrike, et land som kulturelt har mye til felles med sin nabo, er 99,98 % potensielle organdonorer. Spania har også en ordning med et “nei-register”, og er det landet i verden med høyest donasjonsrate. Ingen skulle behøve å dø unødvendig på venteliste i Norge. Miljøpartiet De Grønne ønsker å sette dette på dagsorden, og mener at Norge trenger en ny ordning: Et reservasjonsregister som gir flere muligheten til et nytt liv, samtidig som retten til å bestemme over egen kropp skal respekteres. Forslagsstiller : Aust-Agder MDG Behandling : Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Aust-Agder MDG [email protected] Vurdering fra redkom: Vi ser at dette er en resolusjon som kan gi medieinteresse, som er konkret og slik den er formulert trenger en prinsippiell avklaring gjennom en landsmøtebehandling. Samtidig tror vi det er mulig å gjøre mindre endringer slik at det som kan være kontroversielt og dermed har debatt- og nyhetsverdi faller bort. Vi ser grunnintensjonen i teksten som en god idé men er usikre på om det er behov for å behandle den på LM. Innstilling: Behandles ikke. #27 De Grønne vil styrke det nordisk samarbeidet I en tid med nye allianser og nye utenrikspolitiske utfordringer mener Miljøpartiet de Grønne (MDG) at tiden er overmoden for å utforske og utvikle det nordiske samarbeidet. Kultur og historie forener Norden. Norden er preget av felles kultur, språk og historie. Det nordiske samarbeidet har bred forankring og den folkelige kontakten mellom mennesker i Norden er tett. Dette gir samarbeidet i Norden en unik karakter. For å ivareta og videreutvikle Norden og det nordiske samarbeidet, kreves kontinuerlig innsats for å styrke de nordiske båndene. Særlig viktig er det å styrke det holdningsskapende arbeidet for den fellesnordiske kultur- og språkforståelsen. De Grønne ønsker å bidra både til at det nordiske samarbeidet styrkes og videreutvikles, og at stortinget bidrar aktivt for å utrede mulighetene og begrensingene som ligger i ulike former for nordisk samarbeid, inklusiv en Nordisk forbundsstat. Områder som miljøsamarbeid, utdanning og forskning, språk og kultur og arbeidsmarked, og en felles utenrikspolitikk og utenrikstjeneste kan og bør styrkes ved hjelp av et sterkere nordisk samarbeid. 41 Landsmøtet i MDG mener at arbeidet for å sikre bred tilgang til det nordiske kulturfellesskapet og det skandinaviske språkfellesskapet bør ha en høy prioritet. Å kunne kommunisere med hverandre på skandinavisk, gir stor samfunnsgevinst og styrker den nordiske samfølelsen. Særlig viktig er det å gi unge mennesker og nye nordiske borgere forståelse, engasjement og kunnskap om verdien av det nordiske kulturfellesskapet. Mulighetene forener Norden. De Grønne vil styrke bevisstheten om mulighetene som ligger i nordisk samarbeid og i den nordisk integrasjonsprosessen. Et forent Norden vil gi større muligheter for studier, arbeid og næringsvirksomhet for alle som bor i regionen. I samarbeid med nasjonale og nordiske organisasjoner og myndigheter vil MDG bidra til å sette sterkere fokus på Norden, og skape større forståelse for de muligheter som ligger i et forpliktende nordisk samarbeid i en nordisk forbundsstat. Sammen kan Norden skape den mest nyskapende og dynamiske miljø-regionen i verden. Landsmøte til Miljøpartiet de Grønne utaler derfor at: 1. MDG sin stortingsgruppe oppfordres på å arbeide aktivt for å få fart på utviklingen av det nordiske samarbeidet i Stortinget, i Nordisk råd og i Nordisk ministerråds. Dette innebærer ikke minst å utforske ulike modeller for samarbeid inklusiv forslaget om utredning av en nordisk forbundsstat. 2. Alle partiets kommende folkevalgte på alle nivå utfordres til å arbeide for økt fokus på nordisk samarbeid. 3. At Miljøpartiet de Grønne melder seg inn i Foreningen Norden Forslagsstiller : Tom Sverre Behandling : Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Tom Sverre Tomren [email protected] Vurdering fra redkom: Resolusjonen legger sterke bindinger på våre folkevalgte. Vi mener denne saken ikke er aktualisert, og vi tror ikke vi får en tilstrekkelig debatt på denne i konkurranse med de andre sakene som er relevante for kommunevalget. Innstilling: Behandles ikke. #28 Statlig medfinansiering av det grønne skiftet i transportsektoren Finansiering av klimavenleg ferjeflåte Dei fleste fylkesvegferjer er gamle. Mange ferjestrekningar skal ut på anbod i perioden 2015 – 2020. Ved ei offensiv satsing på fornying av ferjeflåten med null- eller lågutsleppsteknologi kan den maritime næringa i Noreg skape nye grøne arbeidsplassar og leie an i utviklinga av klimavenleg teknologi. Offentlege investeringar i lågutsleppsferjer kan vege opp for den sviktande marknaden i offshore-sektoren og gjere det grøne skiftet i norsk næringsliv lønsamt. Ei batteriferje på ei strekning inneber ei monaleg investeringsauke i båt og infrastruktur på land som fylkeskommunane ikkje kan klare med dagens finansieringsordning. På den andre sida vert drifta rimelegare fordi elferjer og hybridferjer er meir energieffektive og elektrisitet rimelegare enn fossilt drivstoff. Ei satsing på lågutsleppsteknologi vil bidra til å sikre vidareutviklinga av maritim næring og over 11 000 arbeidsplassar. Staten må bidra med finansiering slik at minimum 20 % av ferjestrekningane som kjem på anbod i perioden 2015 - 2020 vert låg- eller nullutsleppsferjer. Vidareføring av elbilgoda og finansiering av hurtigladeinfrastruktur for elbilar Det er avgjerande at dei viktigaste elbilgodane vidareførast etter 50 000 elbilar som vi når i år. Det 42 aller viktigaste er at ein ikkje legg på avgifter på elbilar ved kjøp som gjer dei dyrare enn tilsvarande fossilbilar. Fritaket for meirverdiavgift og eingongsavgift må vidareførast til 2020. Elbilar må framleis også vere gratis eller minimum ha meir enn 50 % rabatt ved bomringar, parkering og på ferjer. Rabatt bør også innførast for ladbare hybridar for å stimulera til lågare lokale utslepp av klimagassar. På den andre sida skal sjølvsagt ikkje elbilar skape kø i kollektivfelt slik at dei hindrar bussar i å kome fram. Her bør lokale styresmakter regulere dette for dei einskilde kollektivfelta. Den norske elbilpolitikken har vore ein suksess som har gjort Noreg verdsleiane i innføring av elbilar. Normallading er det viktigaste og vanlegaste for ein elbil. Hurtiglading gjer at elbilen kan nyttast også på langtur i helgen og i ferier. Hurtigladenettet er det som gjer at ein familie kan klare seg med ein bil, ein elbil. Transnova har støtta utbygging av nettet av hurtigladestasjonar. Det som står att å bygge ut er i stor grad fjellovergangar og andre plassar der det ikkje er privatøkonomisk lønsamt å bygge hurtigladestasjonar. Difor er det avgjerande at Enova, som har overteke Transnova si rolle, vidareførar støtteordninga for hurtigladestasjonar. Slik kan ein fullføre den strategiske planen som Transnova utarbeida for utbygging av hurtigladenettet. Dette inneber at statlig medfinansiering gjennom Enova syt for at dei viktigaste stamvegane i Noreg vert køyrbare for elbilar. Fyllestasjonar for hydrogen og bioetanol Hydrogenbilar er elbilar med 500 – 700 km rekkevidde. Hydrogenbilar vil vere eit attraktivt alternativ for mange hushald i Noreg. Ein hydrogen produksjons- og fyllestasjon kostar om lag 16 mill. og finnast førebels berre på sentrale Austlandet. Det trengs sju nye stasjonar for at hydrogenbilar skal kunne køyre i heile Sør-Noreg; Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand i 2016 og Møre, Gol og Dombås i 2017. Det er trong for statleg medfinansiering for at dette skal kunne bli realisert. Bioetanol (E85 og E95) kan nyttast både på personbilar og tyngre køyretøy som lastebilar og bussar. Stasjonar for påfylling vert stadig færre. Statlege verkemiddel er naudsynte for å snu trenden. Finansiering av låg- og nullutslepps bussar Det er politisk semje i Noreg om at veksten i trafikken i dei største byane skal kome innan gange, sykkel og kollektivtrafikk. Det skal ikkje vere vekst i biltrafikken. I tillegg er det naudsynt at kollektivselskapa startar innføring av og vinn erfaring med drift av batteribussar, trolleybussar, hydrogenbussussar, biogassbussar og ulike hybridløysingar. På grunn av den venta veksten i etterspurnaden etter kollektivtransport, har ikkje fylkeskommunane finansielt grunnlag for å starte innføring av meir klimavenlege bussar. Her er det naudsynt med auka statlig medfinansiering. Offensiv utbygging av sykkelvegar Det er trong for ei snarleg og offensiv utbygging av sykkelvegnettet i dei største byane slik at ein får gjennomgåande og samanhengande sykkelvegnett, slik at sykling blir lettvint og trygt. Dette krev også auka statlig medfinansiering, t.d. gjennom bymiljøpakkene. Statleg medfinansiering er naudsynt for det grøne skiftet i transportsektoren. Regjeringa må gjennom oppdragsbrev til Enova, vidareføring av elbilgodane, bymiljøpakker og elles syte for statlig medfinansiering for å fremje det grøne skiftet i transportsektoren. Forslagsstiller : MDG Hordaland ved fylkesstyret. Behandling : Bakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Tom Sverre Tomren [email protected] Vurdering fra redkom: Vi mener denne trenger å kortes ned og spisses for å bli en god resolusjon å presentere. Vi tror deler av innholdet allerede går fram av arbeidsprogrammet. Innstilling: Behandles ikke. 43 FORSLAG TIL VEDTEKTSENDRINGER Redaksjonskomiteens vurdering av vedtektsendringer Foto: Øyvind Aukrust Redaksjonskomiteen har bestått av Marie Loe Halvorsen, Torkil Vederhus og Natalia Goulis (leder). Vi har hatt 3 skypemøter siden fristen gikk ut. Medlemmene har fordelt arbeidet i mellom hvert møte, og skrevet referat. Vi har satt opp voteringsorden, og har innstilt på forslagene på vegne av red.kom komiteen. I mange av vedtektforslagene har vi spurt forslagsstilerne om oppklaringer, konkretiseringer og samordning mulighet for svært like forslag. Forslagene er delt opp i tre typer debatter: A= Åpen debatt avgrenset til 15 minutter B= Begrenset debatt fremlegg; en for og en imot C=Direkte til votering Det vil før behandlingen av vedtektsendringer blir åpnet for å endre bokstav-prioriteringen av debattene.Det er ikke ikke mulig for landsmøte å fremme endringsforslag til tekst eller fremlegg på enkelt forslag, men det er mulig å be om at endringsforslag deles opp og voteres over delvis, dersom man er enig/ uenig i deler av forslaget Under følger noen av vedtektskomiteenes vurdering i debattrekkefølge, med grundigere vurderinger i de spørsmålene vi har ansett som viktigere. Forslagene merket som C-debatter er av red.kom vurdert som ukontroversielle og blir derfor ikke forklart nærmere. 44 A1 - Forslag 1-7 Fordeling av kontingentinntekter Dagens paragraf: 4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. Det samme gjelder pengegaver der giveren ikke har spesifisert annet. Avregning til lagene skjer en gang i året. Redaksjonskomiteens vurdering: Endringsforslagene handler om tre forskjellige elementer i paragraf 4.4, og vurderingen kommer derfor i tre deler: 1. Fordeling av kontingent Alle innkomne forslag til paragraf 4.4 vil bety økt andel av kontingent til fylkeslag og lokallag og mindre til sentralorganisasjonen. Disse endringen vil etter vedtektskomiteens vurdering gjelde fra 2016, da budsjettene for 2015 allerede er lagt. Akershus MDG og Bærum MDG foreslår begge å gi sentralorganisasjonen 50%, mens Hordaland MDG foreslår 1/3 til sentralorganisasjonen. Forslag: Dagens vedtekt Akershus #3 Bærum #2 Hordaland #1 Andel sentralt 1 050 000 787 500 787 500 575 000 393 750 575 000 393 750 575 000 Andel alle fylkeslag Andel alle lokallag 575 000 787 500 Sentralorganisasjonen har i 2015 budsjetterte inntekter på rundt 12 000 000 fratrukket penger de viderebetaler til lokallag/fylkeslag. Sentralorganisasjonen bruker i dag mye mer enn deres andel av medlemskontingenten på å støtte fylkes og lokallag direkte i deres arbeid. For eksempel brukes 1 700 000 på lønn til regionsekretærer. I tillegg står sentralorganisasjonen for essensielle støttefunksjoner for fylkeslag og lokallag som nettsider og medlemsregister. Redaksjonskomiteen mener at fylkeslag og lokallag i størst mulig grad bør kunne styre sine egne midler, og at den endrede økonomiske situasjonen etter stortingsvalget 2013 gjør det naturlig å fordele mer penger til lokal og fylkeslag. Forslag 3 fra Akershus MDG sier ingenting om fordelingen mellom lokal og fylkeslaget, men vil i sum bety samme fordeling som forslag 2 fra Bærum MDG, som foreslår 25% til lokallag og 25% til fylkeslag. Bærum MDG sitt forslag gir ryddigere og tydeligere føringer på hvordan pengene skal fordeles mellom lokallag og fylkeslag. Redaksjonskomiteen innstiller derfor på å vedta forslag 1 fra Hordaland MDG. Hvis 1 faller innstiller redaksjonskomiteen på at forslag 2 fra Bærum MDG vedtas. Hvis 2 også faller innstiller redaksjonskomiteen på at forslag 3 fra Akershus MDG vedtas. 2. Fordeling av kontingent fra medlemmer uten lokallag Forslag 4 fra Hordaland MDG innebærer at kontingenten fra medlemmer uten lokallag går til sentralorganisasjonen. Forslag 5 fra Bærum MDG innebærer at tilsvarende kontingent går til fylkeslaget. Redaksjonskomiteen mener det er naturlig at det er fylkeslaget som får kontingenten fra medlemmer uten lokallag, da det er fylkeslaget som er nærmest å oppfylle funksjonen til lokallaget i disse tilfellene.Vi mener at det uansett er bra å ha avklart hva som gjøres med kontingenten fra medlemmer uten lokallag. Vedtektskomiteen innstiller derfor på å vedta forslag 5 fra Bærum MDG, sekundært at 4 fra Hordaland MDG vedtas. 45 3. Avregningstidspunkt Forslag 6 fra Hans Petter Sveen innebærer at avregning av medlemskontingent kan skje flere ganger i året, mot dagens en. Forslag 7 fra Bærum MDG innebærer at avregning av medlemskontingent skal skje så fort som mulig etter årskiftet. Redaksjonskomiteen mener det er viktig med fleksibilitet rundt avregning av medlemskontingent, slik at man kan få brukt innkommen kontingent når det er viktig, f.eks. i valgkamp. Forslag 6 ivaretar dette. Forslag 7 innebærer at kontingent fra nye medlemmer etter avregning ved årskiftet ikke vil bli utbetalt til fylkeslag før året etter, men forslagene kan kombineres slik at det skjer minst en utbetaling så fort som mulig etter årskiftet. Redaksjonskomiteen mener likevel at spesifisering av tidspunkt ikke er nødvendig eller hensiktsmessig. Vedtektskomiteen innstiller derfor på å vedta forslag 7 fra Hans Petter Sveen og på å avslå forslag 8 fra Bærum MDG. A2 - Forslag 8 Stemmerett for sentralstyremedlemmer i landstyret Det er foreslått at sentralstyret skal bli en del av landsstyret. Redaksjonskomitéen gir en delt innstilling på dette endringsforslaget. Redaksjonskomiteens vurdering: Flertallet i redaksjonskomitéen, bestående av Marie og Torkil, støtter forslaget om å innlemme sentralstyret som en del av landsstyret. Dette er fordi vi mener at landsstyret, som øverste organ mellom landsmøtene, bør bestå av alle nasjonale tillitsvalgte - både fylkesledere og sentralstyret, som er valgt av landsmøtet. Mindretallet i redaksjonskomitéen, bestående av Natalia, støtter ikke forslaget om å innlemme sentralstyret som en del av landsstyret. Dette bunner i ønsket om at landstyret skal forbli et eget uavhengig utøvende organ, det øverste organ imellom landsmøtene. Landsstyret gir bred og solid representasjon for heile landet. Andre nasjonale tilittsvalgte har mynde i kraft av sine verv og det vil ikke være hensiktsmessig å blande de to verv. Representantene er valgt på fylkenes årsmøter og skal ha eit balansert forhold til sentralstyre og sentrale tillittsvalgte. A3 - Forslag 9 Sentralstyremedlemmer i arbeidsutvalget Dagens paragraf: § 10: AU 10.1. Arbeidsutvalget består av talspersonene og partisekretæren. Arbeidsutvalget har ikke varamedlemmer. 10.2 Arbeidsutvalget tar avgjørelser i saker som er delegert av sentralstyret eller landsstyret, og i saker som krever så rask behandling at sentralstyret vanskelig kan innkalles. 10.3. Arbeidsutvalget møtes minst ukentlig og ellers når et av medlemmene ber om det. 10.4. Når konsensus ikke oppnås i saker under arbeidsutvalgets myndighet, eller når arbeidsutvalget opplever tvil om sin myndighet, skal saken til sentralstyret. Redaksjonskomiteens vurdering: Forslagets intensjon er att to sentralstyremedlemmer møter fast i AU-møter, uten stemmerett. I dagens vedtekter er arbeidsutvalgets formål og handlemåte ved mangel på konsensus tydelig definert. Redaksjonskomiteen mener at forslag fire hvisker ut skillet mellom arbeidsutvalget og sentralstyret, ved å gjøre arbeidsutvalget større. Redaksjonskomiteen mener at det må være opp til arbeidsutvalget å vurdere om man vil ha med sentralstyremedlemmer eller andre til ordstyring og referatføring av deres møter. Derfor innstiller Redaksjonskomiteen på at forslag 9 ikke vedtas. 46 A4 - Forslag 10, 11 og 12 om krav til gjennomsiktighet og referater Dagens paragrafer: 8.7: «Referater fra landsstyret skal godkjennes av de medlemmene som deltok på møtet/avstemmingen, sendes kontrollkomiteen og gjøres tilgjengelige for partiets øvrige tillitsvalgte innen 2 uker.» 9.10: «Referater fra sentralstyret skal godkjennes av de medlemmene som deltok på møtet/avstemmingen, sendes kontrollkomiteen, landsstyret og gjøres tilgjengelige for partiets øvrige tillitsvalgte og lokallag innen 1 uke.» Redaksjonskomiteens vurdering: Tre separate forslag har blitt sendt inn som går på gjennomsiktighet og referatføring i MDGs sentralorganisasjon. To (forslag 10 og 11) er sendt inn av Oslo MDGs årsmøte og stadfester innhold og en bredere offentliggjøring av referater fra landstyret og sentralstyret. Det tredje forslaget er fra Børge Roum og innebærer en ny paragraf med generelle prinsipper for gjennomsiktighet og deling. Redaksjonskomiteen mener det er viktig at landsmøtet diskuterer hvordan partiet kan bli mer gjennomsiktig enn det er i dag, og at forslagene sender tydelige signaler om ønsker om økt gjennomsiktighet fra grasrota. Vi mener likevel at forslagene om referater innebærer en detaljstyring via vedtektene partiet bør unngå. Partiets medlemmer kan påvirke referatføringen og gjennomsiktigheten fra landstyrte og sentralstyret gjennom oppfølging fra fylkeslag og i ytterste konsekvens valg av medlemmer i styrene. Vi mener også forslag 12 fra Børge Roum ikke passer inn i vedtektene, men heller i egne retningslinjer. Hvis forslaget vedtas har vi foreslått at det får paragrafnummer 14. Redaksjonskomiteen innstiller derfor på å ikke vedta forslag 10, 11 eller 12 47 B-debatter B1 Forslag 13 om medlemskap og stemmerett Kontrollkomiteen har foreslått en omfattende justering av hvordan medlemskap og stemmerett omtales i vedtektene. Realiteten er godt utredet av dem selv i forslagsblekka, og redaksjonskomiteen støtter forslagene. Forslaget innebærer en tydeliggjøring av hva som skal til for å regnes som medlem i MDG, og at medlemmer generelt har stemmerett og er valgbare på årsmøter o.l. Redaksjonskomiteen innstiller derfor på at forslag 13 fra Kontrollkomiteen vedtas. B2 Forslag 14 om mulighet for representative årsmøter hos fylkeslagene Redaksjonskomiteen mener det er viktig å gi fylkeslagene mulighet til å gjennomføre representative årsmøter og nominasjonsmøter og innstiller derfor på å vedta forslaget. B3 Forslag 15 om delegatfordeling Forslag X om delegatfordeling har hatt en grundig behandling i sentralstyret og landstyret. Redaksjonskomiteen oppfatter det at ikke har kommet noen motstridene forslag på dette punktet som at det er bred enighet i partiet om hvordan delegatfordeling til landsmøtet skal gjennomføres. Redaksjonskomiteen innstiller derfor på å vedta forslag 15. B4 Forslag 16, 17 og 18 om internasjonal kontakt Redaksjonskomiteen slutter seg til landstyret og innstiller på at forslagene om internasjonal kontakt vedtas. B5 Forslag 19 om konflikthåndtering Redaksjonskomiteen slutter seg til kontrollkomiteens opprydning i vedtekten om konflikthåndtering og innstiller på at forslag 19 vedtas. B6 Forslag 24 om valg av landstyrerepresentanter på årsmøte Dette forslaget gjelder bare standardvedtektene for fylkes og lokallag, og innebærer at alle fylkeslag som følger standardvedtektene velger LS-representant på årsmøte. Redaksjonskomiteen synes det er en god ide å fremheve viktigheten av LS-representanten på denne måten, og innstiller på at forslag 24 vedtas. 48 Alle endringsforslag 1 A1 Endringsforslag Forslagsstiller Gjeldende vedtekt Hordaland MDG Forslag §4.4 Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler:1/3 av kontingenten tilfaller fylkeslaget, 1/3 til lokallaget og 1/3 til sentralorganisasjonen. (...) Realitet Flytter ⅓ av kontingenten fra sentralorganisasjonen til lokal- og fylkeslaget Begrunnelse fra forslagsstiller Inntekstrømmen i organisasjonen er i stor grad rettet mot sentralleddet. Uavhengig av hvor storting stemmene kommer fra tilfaller støtten partiets sentralledd. Vi ser derfor behov for å styrke de forutsigbare inntektene til lokallagene. I dagens eksisterende vedtekter heter det at 1/3 av inntektene skal tilfalle fylkeslag eller lokallag og at 2/3 skal tilfalle sentralleddet. Vi ønsker at inntektene skal fordeles med 1/3 på hvert av organisasjonsnivåene. Redaksjons komiteens innstilling for 2 Forslags- Endringsforslag stiller Gjeldende vedtekt §4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. (...) Strider mot 2 og 3 A1 Bærum MDG §4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. Det samme gjelder pengegaver der giveren ikke har spesifisert annet. Avregning til lagene skjer en gang i året. Forslag Endre første setning til: Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 25% av kontingenten tilfaller lokallaget, 25% til fylkeslaget og 50% til sentralorganisasjonen. Realitet Konsekvensen av endringen er at den raskt økende aktiviteten på lokalplan i MDG støttes med en noen bedre og mer forutsigbar finansiering enn ved dagens inntektsfordeling mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Begrunnelse fra forslagsstiller I takt med partiets økende oppslutning øker aktiviteten på lokalplanet kraftig. Det er etablert mange nye lokallag og medlemsmassen og aktiviteten har generelt økt mye de siste årene. Medlemsavgift og gaver er en meget viktige del av lokallagenes finansiering. Dagens inntektsfordelingsmodell gir en liten og ikke forutsigbar andel til lokallagene. Det er opp til fylkesstyret å bestemme fordelingen av midler mellom fylket og lokallagene. Dette gjøres ofte sent slik at lokallagene mangler kunnskap om disse inntektene når de budsjetterer. Dessuten varierer erfaringsmessig fylkesstyrets vurderinger fra år til år slik at lokallagenes inntektesbudsjett er uforutsigbart. Dette hemmer initativ og tiltakslyst på lokalplanet, i strid med hva som er i partiets interesse både på kort og lang sikt. Ulempen ved at finansieringen av partiets sentrale organisasjon svekkes litt er mye mindre enn gevinsten ved økt aktivitet og motivasjon på lokalplanet. For fylkeslaget vil forslaget ikke medføre endringer sammenholdt med dagens praksis. strider mot 1 og 3 Redaksjons komiteens innstilling Sekundært, hvis 1 faller 49 3 Endringsforslag A1 Forslagsstiller Akershus MDG Gjeldende vedtekt §4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. Forslag §4.4 Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i to deler: 1/2 av kontingenten tilfaller lokal- eller fylkeslaget, 1/2 til sentralorganisasjonen. Realitet Sentralorganisasjonen får litt mindre, og fylkes- og/eller lokallag får tilsvarende mere av kontingenter og gaver. Begrunnelse fra forslagsstiller Fordelingen 1/3 til fylkes- og lokallag og 2/3 til sentral org. var fornuftig og nødvendig når partiet hadde svært lite inntekter. I 2013 og før hadde MDG sentralt en statsstøtte på under en million, ut fra hva vi husker. Fra 2014 har MDG sentralt statsstøtte på over 10 millioner. Det er etter vår mening derfor ikke av stor betydning for sentralleddet å få litt mindre av kontingent- og gavene. For fylkes- og lokallag er det derimot svært viktig å få økt sine ressurser. Redaksjons komiteens innstilling For- om 1 og 2 faller Strider mot 1 og 2 Endringsforslag- Tillegg A1 4 Forslagsstiller Hordaland MDG Gjeldende vedtekt §4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. Forslag §4.4 Legge til:. Der det ikke er lokallag tilfaller lokallagets andel sentralorganisasjonen Realitet Begrunnelse fra forslagsstiller Inntekstrømmen i organisasjonen er i stor grad rettet mot sentralleddet. Uavhengig av hvor storting stemmene kommer fra tilfaller støtten partiets sentralledd. Vi ser derfor behov for å styrke de forutsigbare inntektene til lokallagene. I dagens eksisterende vedtekter heter det at 1/3 av inntektene skal tilfalle fylkeslag eller lokallag og at 2/3 skal tilfalle sentralleddet. Vi ønsker at inntektene skal fordeles med 1/3 på hvert av organisasjonsnivåene. Redaksjons komiteens innstilling Om 5 faller: for Strider med 5 50 5 Endringsforslag- Tillegg A1 Forslagsstiller Bærum MDG Gjeldende vedtekt §4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. Forslag §4.4 Legge til: (..). Fylkeslaget disponerer midlene fra medlemmer som ikke tilhører noe lokallag eller som tilhører lokallag uten et fungerende styre. Realitet Konsekvensen av endringen er at den raskt økende aktiviteten på lokalplan i MDG støttes med en noen bedre og mer forutsigbar finansiering enn ved dagens inntektsfordeling mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Begrunnelse fra forslagsstiller Redaksjons komiteens innstilling 6 For strider mot 4 Endringsforslag A1 Forslagsstiller Hans Petter Sveen Gjeldende vedtekt §4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. (...) Avregning til lagene skjer en gang i året. Forslag Legge til minst ser slik ut: §4.4 (...) Avregning til lagene skjer minst én gang i året Realitet Avregning til lagene kan skje mer enn en gang i året. Begrunnelse fra forslagsstiller Fylkes- og lokallag kan få utbetalt kontingenter og gaver også midt i året, av kontingenter og gaver som er kommet inn tidlig i året. Dette er fordelaktig i valgår, da en får mere midler å drive valgkamp med, og dette ble da også gjort i 2013. Det vil jo da medføre at fylkes- og lokallag får mindre det kommende året, noe som kan være litt uheldig. Redaksjons komiteens innstilling for Må sees i sammenheng med 7, men strider ikke mot denne. 51 7 Endringsforslag A1 Forslagsstiller Bærum MDG Gjeldende vedtekt §4.4. Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokal eller fylkeslaget, 2/3 til sentralorganisasjonen. (...) Avregning til lagene skjer en gang i året. Forslag Legge til tidspunkt: §4.4. (...) Avregning til lagene skjer en gang i året, tidligst mulig etter årsskiftet. Realitet Definerer når avregning til lagene skal skje. Begrunnelse fra forslagsstiller Konsekvensen av endringen er at den raskt økende aktiviteten på lokalplan i MDG støttes med en noen bedre og mer forutsigbar finansiering enn ved dagens inntektsfordeling mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Redaksjons komiteens innstilling mot 8 må sees i sammenheng med 6, men strider ikke mot denne. Endringsforslag A2 Forslagsstiller Hilde Lengali Gjeldende vedtekt §8.1. Landsstyret består av to nasjonale talspersoner, lederen i hvert fylke eller en annen som fylkeslaget velger blant sine medlemmer, samt en av talspersonene i Grønn Ungdom, Grønne Studenter og Grønt Kvinnenettverks leder. (...) Øvrige sentralstyremedlemmer må møte dersom landsstyret ønsker det. Forslag §8.1. Landsstyret består av to nasjonale talspersoner, lederen i hvert fylke eller en annen som fylkeslaget velger blant sine medlemmer, sentralstyrets faste medlemmer samt en av talspersonene i Grønn Ungdom og Grønne Studenter, og Grønt Kvinnenettverks leder. (...) Realitet Utvider landsstyret, slik at sentralstyret også er en del av landsstyret. Som en konsekvens strykes også setningen om at sentralstyremedlemmer må møte dersom landsstyret ønsker det. Begrunnelse fra forslagsstiller Organisasjonen Miljøpartiet De Grønne har fungert med sentralstyre siden 2012. På landsstyremøtene har fylkesrepresentantene og arbeidsutvalget i sentralstyret stemmerett. Øvrige sentralstyremedlemmer har møterett, uten at den er ytterligere spesifisert. Sentralstyrets medlemmer har deltatt sporadisk i landsstyremøtene, og med lite ansvar. Med stemmerett til sentralstyremedlemmer vil maktfordelingen i partiet bli større, og makten hos arbeidsutvalget bli mindre. Landsstyret vil uansett være flertallet av de stemmeberettigede, med sine nitten fylkesrepresentanter, og vedtektene sier at minimum tolv av dem må være til stede for at LS skal være vedtaksdyktig. (Sentralstyret med arbeidsutvalget er til sammen 11 personer). Redaksjons Komiteens innstilling For m/dissens 52 9 Endringsforslag Debattnr. A3 Forslagsstiller Hilde Lengali Gjeldende vedtekt §10.1. Arbeidsutvalget består av talspersonene og partisekretæren. Arbeidsutvalget har ikke varamedlemmer. Forslag §10.1. Arbeidsutvalget består av talspersonene og partisekretæren. Arbeidsutvalget har ikke varamedlemmer. To sentralstyrerepresentanter møter fast i AU. Realitet Arbeidsutvalget utvides med to sentralstyrerepresentanter som observatører. Begrunnelse fra forslagsstiller Vi har ikke hittil tatt høyde for leder/talspersonrekruttering i partiet, og med et utvidet au vil sst ha bedre innsyn i og forståelse for ledelse av partiet. Talspersonmodellen vår gir mye makt til de tre som nå sitter i au, og en utvidelse med to sentralstyremedlemmer vil gi bedre arbeidsforhold når det ikke er konsensus i au. Umiddelbart etter landsmøtet velger arbeidsutvalget (talspersoner og partisekretær) to personer fra sentralstyret som skal være medlemmer i au (henholdsvis møteleder og referent) i au møter. Observatørene har tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. Alle sentralstyremedlemmer er valgbare til utvidet au. Redaksjons komiteens innstilling 10 mot Endringsforslag A4 Forslagsstiller Gjeldende vedtekt Oslo MDG Forslag §8.7 Referater fra landsstyret skal minst inneholde oversikt over når og hvor møtet fant sted, hvem som var tilstede på møtet, hvilke saker som ble behandlet, og hvilke vedtak som ble fattet. Referatet skal også inneholde oversikt over de vedtakene som har blitt fattet på epost siden sist møte. Det kan gjøres unntak fra referatføringen når kontrollkomiteen bestemmer det. Kontrollkomiteen skal gjøre slikt unntak når det kreves av lov, eller andre tungtveiende hensyn tilsier det. Landsstyrets referater skal tilgjengeliggjøres på partiets nettsider innen to uker etter møtet. Realitet Strengere krav til referatføring og offentliggjøring av referat Begrunnelse fra forslagsstiller Gjennomsiktighet er en viktig verdi. I dag har medlemmer flest lite innsyn i hva landsstyret gjør. Møtene er ikke hemmelige, men du må kjenne de rette menneskene for å få vite hvilke saker landsstyret behandler og hva de vedtar. Det er urettferdig, og kan avhjelpes ved innføring av dokumentoffentlighet. Kan sees i sammenheng med 11 Redaksjons komiteens innstilling §8.7: Referater fra landsstyret skal godkjennes av de medlemmene som deltok på møtet/avstemmingen, sendes kontrollkomiteen og gjøres tilgjengelige for partiets øvrige tillitsvalgte innen 2 uker. Mot 53 11 Endringsforslag A4 Forslagsstiller Oslo MDG Gjeldende vedtekt §9.10: Referater fra sentralstyret skal godkjennes av de medlemmene som deltok på møtet/avstemmingen, sendes kontrollkomiteen, landsstyret og gjøres tilgjengelige for partiets øvrige tillitsvalgte og lokallag innen 1 uke. Forslag §9.10 Referater fra sentralstyret skal minst inneholde oversikt over når og hvor møtet fant sted, hvem som var tilstede på møtet, hvilke saker som ble behandlet, og hvilke vedtak som ble fattet. Referatet skal også inneholde oversikt over de vedtakene som har blitt fattet på epost siden sist møte. Det kan gjøres unntak fra referatføringen når kontrollkomiteen bestemmer det. Kontrollkomiteen skal gjøre slikt unntak når det kreves av lov, eller andre tungtveiende hensyn tilsier det. Sentralstyrets referater skal tilgjengeliggjøres på partiets nettsider innen en uke etter møtet. Realitet Strengere krav til referatføring og offentliggjøring av sentralstyrets vedtak Begrunnelse fra forslagsstiller Gjennomsiktighet er en viktig verdi. I dag har medlemmer flest lite innsyn i hva sentralstyret gjør. Møtene er ikke hemmelige, men du må kjenne de rette menneskene for å få vite hvilke saker sentralstyret behandler og hva de vedtar. Det er urettferdig, og kan avhjelpes ved innføring av dokumentoffentlighet. Redaksjons komiteens innstilling Mot 12 Ny tekst Kan sees i sammenheng med 10 A4 Forslagsstiller Børge Roum Gjeldende vedtekt Ingen Forslag §14 Gjennomsiktighet og deling §14.1 Med unntak av pressemeldinger og andre kortlevde dokumenter skal dokumenter fra Sentralstyret, Landsstyret og folkevalgte, som ikke er spesifikt ment å være unntatt offentligheten, være samlet på ett lett tilgjengelig sted påinternett. §14.2 Alle dokumenter, bilder, og annet Miljøpartiet De Grønne er opphaver til eller innehar opphavsretten til, og som ikke er spesifikt ment å være unntatt offentligheten, må være lisensiert under en hensiktsmessig lisens for frie kulturelle verk. §14.3 Ved utveksling av digital informasjon internt og eksternt må åpne og frie filformater skal benyttes så langt det lar seg gjøre. §14.4 I tilfeller der det er sannsynlig at informasjon vil få merverdi for noen dersom den gjøres tilgjengelig i datalesbare formater bør dette gjøres. Realitet Ny paragraf i vedtektene som går på deling av informasjon om transparens i partiet. 54 Begrunnelse fra forslagsstiller Redaksjons komiteens innstilling Vi vil leve opp til våre egne programfestede krav til andre og stå fram som det mest gjennomsiktige, åpne, progressive og framtidsretta partiet i Norge. Dette kan virke som unødvendig tekniske og kompliserte punkter for vedtektene,og som noe som kun vil skape merarbeid. Jeg vil argumentere for hvorfor det ikke er slik, og hvorfor punktene bør med i vedtektene. Likevel ber jeg om at punktene voteres over separat, så ikke alle faller dersom de fleste skulle være uenig i f.eks.bare ett av punktene. §14.1: Lokaldemokrati, åpenhet og gjennomsiktighet er grunnverdier til MDG. Da er det viktig at vi gjør relevant informasjon for en opplyst demokratisk prosess lett tilgjengelig. Om de finnes, men ingen finner dem er de ikke til hjelp. Vi må gå forran som et godt eksempel like mye på dette området som på andre områder hvor vi stiller strenge krav til andre. Dette vil kreve litt arbeid for å få på plass, men etter det bør det ikke føre til nevneverdig med ekstraarbeid. §14.2: En lisens for frie kulturelle verk betyr ikke annet enn at vi tillater andre å gjenbruke det vi har laget, under visse vilkår. Gjenbruk er grønt, også innen informasjon. Grunnen til at vi skaper ting er jo for å få budskapet vårt ut, da bør vi legge best mulig tilrette for dette. Vi har programfestet at alle offentlige data og offentlig fullfinansierte kulturelle verk må være fritt lisensierte, da er det merkelig om vi ikke selv gjør det samme. Dette krever minimalt arbeid i en kort innfasings-periode. §14.3 Frie filformater sikrer at filene våre kan leses av alle og er varige. Andre formater kan kreve spesifikk programvare fra enkeltleverandører, og disse kan når som helst velge å slutte å støtte formatet, og dermed gjøre filene uleselige. Dette handler også om å ikke overlate kontrollen til store firmaer, men la den være i hendene til folket. Vi har programfestet at det offentlige må bruke frie formater. Krever litt opplæring og endring av rutiner, men ikke varig ekstraarbeid. §14.4 Slike tilfeller vil være sjeldne nå i starten, men vil bli vanligere ettersom vi bli større. Poenget er å gjøre det mulig for de som ønsker å bruke informasjon fra oss i for eksempel visualiseringer eller sammenlikninger av data å gjøre nettopp det. Et godt eksempel er Holder De Ord, en tjeneste som viser hvilke politiske partier som stemmer på hva, og sammenlikner dem med hverandre og hva de har lovet å stemme på. Dette hadde ikke vært mulig uten at informasjonen om hva partiene stemmer var tilgjengelig i datalesbare formater. Dette styrker demokrati og åpenhet. §14.5 Fri programvare er dataprogrammer hvor koden som styrer programmet er tilgjengelig og kan endres av alle. Det fører til økt sikkerhet og spredning av makt. Vanlig programvare er kontrollert av et stort firma, og man kan ikke vite hva de gjør på våre maskiner. Fri programvare handler om demokrati, åpenhet, deling, maktfordeling og autonomi. Snowdens avsløringer om at NSA bruker store summer på å bygge inn sikkerhetshull de kan utnytte til å spionere på folk i dataprogrammer viser én av grunnene til at dette er viktig. Vi har flere punkter i programmet om å bruke og styrke Fri programvare. Siden partiet selv disponerer få maskiner vil dette ikke føre til mye ekstraarbeid. Fri programvare er gratis. Mot 55 13 Endringsforslag B1 Forslagsstiller Kontrollkomiteen Gjeldende vedtekt Hele §4 om medlemskap; §7.4 og 7.8 om stemmerett med mer ved landsmøtet, §9.3 om valbarheit i sst, §5.4 og 5.2 om stemmerett med mer i lokal- og fylkeslag, Forslag Ny tekst i kursiv, strykinger gjennomstr. § 4: Medlemskap, stemmerett og valgbarhet. §4.1. Som medlem i Miljøpartiet De Grønne regnes den som er over har fylt 15 år, har betalt kontingent til partiet i for inneværende eller foregående år og ikke aktivt har meldt seg ut. §4.2. Siste frist for fornying av kontingenten er 31.12 det året kontingenten gjelder for. Medlemmer som melder seg inn og betaler etter 01.11. får kontingenten gjeldende for både inneværende og etterfølgende år. Tilhørighet til lokal- og fylkeslag defineres ved registrert adresse pr. 31.12. i foregående år. §4.3. Stemmerett og valgbarhet i partiets møter og organer følger medlemskapet etter §4.1, med følgende unntak: Nye medlemmer og medlemmer som melder seg inn igjen etter opphold får stemmerett og blir valgbare 4 uker etter at kontingenten er betalt. Medlemmer av partiets sideorganisasjoner (jf §6) har stemmerett i partiets møter og organer når medlemskapet er gyldig etter organisasjonenes egne vedtekter, med samme unntak som i første ledd. Det er ikke anledning til å stemme på vegne av andre representanter i noen av partiets møter og organer. §5.4. Laget plikter å avholde årsmøte med valg. Stemmerett i laget har de som har betalt medlemskontingent til Miljøpartiet De Grønne eller Grønn Ungdom inneværende år og som er over 14 år. For å ha stemmerett på årsmøtet eller et nominasjonsmøte må en ha betalt kontingent minst fire uker tidligere. Årsmelding for laget, revidert regnskap og melding om valg av styre og landsmøterepresentanter skal sendes sekretariatet, kontrollkomiteen og for lokallagets del: fylkesstyret. §5.2. Medlemmer er de partimedlemmene som bor i lagets distrikt (for lokallag: kommune; for fylkeslag: fylke). Under Oslo fylkeslag kan det etableres bydelslag med rettigheter som lokallag. Tilhørigheten defineres ved registrert adresse pr. 31.12. i foregående år. Medlemmer kan søke landsstyret om å tilhøre et annet lag, men de kan ikke være medlem av to lag samtidig. §7.4. Stemmerett på landsmøtet krever betalt kontingent både inneværende og foregående år. Landsmøtet kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen med 2/3 flertall. §7.8. Valgbare til sentrale verv er medlemmer av Miljøpartiet De Grønne, Grønn Ungdom eller Grønne Studenter så sant de har gitt sitt samtykke og har betalt kontingent for inneværende og foregående år. Landsmøtet kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen med 2/3 flertall. §9.3. Valgbare til sentralstyret er partimedlemmer som har betalt kontingent inneværende og foregående år. 56 Realitet. §4.1 1. Tydeleggjer at vi snakkar om medlemar av MDG. GU og GS er ikkje automatisk medlemar av MDG, med mindre dei betaler kontingent fleire stader. For nokre år sidan var det omvendt, og endringa har ikkje vore tydeleg nok i alle samanhengar. GU- og GS-medlemar har likevel vide rettar i MDG, dette er omtalt i seinare §§. 2. Tydeleggjer aldersgrensa. Den gamle formuleringa ”er over 14” kan tolkast både som ”har fylt 14” og ”er minst 15”. 3. Fastset aldersgrensa til ”fylt 15”. Dette inneber at partiet slepp problematikk kring samtykke frå føresette når ”ungar under 15 melder seg inn i organisasjon”, jf Barnelova §32 og utgreiing frå Barneombodet (http://www.frivillighetnorge.no/?module=Articles&action=Article. publicOpen&id=1082). Yngre personar har framleis tilgang til GU frå 12 års alder. 4. Det viktige med kontingenten er kva år han gjeld, ikkje når han faktisk er innbetalt. Dette som sameining med dagens praksis, og neste §. §4.2 Siste setninga flyttast til §5.2 om lokallag. §4.3, §7.4, §7.8, og §9.3 1. Krava til stemmerett og valbarheit forenklast, tydeleggjerast og samkøyrast for alle møte og organ i partiet, også landsmøtet, og samlast i denne og påfølgande paragraf. Dagens §7.4, 7.8 og 9.3 går dermed ut. Ny variant av stemmerettskravet er identisk med kontrollkomiteen si tolking gjeldande for årsmøta i 2015. Stemmerett mm for visse tillitsvalde på landsmøtet blir framleis ståande i §7.5 om landsmøtet. Alt dette er i tråd med framlegg frå sentralstyret, men med ein annan redaksjonell vri. 2. Skiljet mellom medlemar av MDG og medlemar av GU/GS frå §4.1 følgast opp med presisering om krava til stemmerett for desse. Når vi her ikkje omtaler ”valbarheit” inneber det at medlemar av GU/GS må melda seg inn i MDG for å bli valbare til tillitsverv i moderpartiet. Dette er ikkje til hinder for å gi GU/ GS eigne plassar i lokal- og fylkeslagsstyre, sentralstyret og landsstyret (jf §8.1 og 9.1) utan krav om direkte medlemskap, fordi dei då stiller som formelle representantar frå sideorganisasjonane, på eksklusiv og avgrensa kvote. Avgrensinga gjeld sjølvsagt heller ikkje for nominasjon til folkevalde verv. 3. Passusen om å stemma på vegne av andre er flytta hit frå §7.5 og gjort generell for alle møte, ikkje berre landsmøte. 4. Vi meiner ”…så sant de har gitt sitt samtykke…” i gml §7.8 er ein overflødig rest frå hardare tider og bør strykast uansett. §5.2 Tredje setninga er flytta hit frå §4.2. §5.4 1. Innhaldet i 2. og 3. setninga blir no dekt av §4.1 og 4.3. 2. Vi stryk ”landsmøterepresentanter” i 4.setninga fordi dette kun gjeld fylkeslag, ikkje lokallag. Òg fordi det er unødvendig, fylkeslaga vil neppe gløyma å melda på delegatar til landsmøtet. 3. Vi stryk ”kontrollkomiteen” i 4.setninga fordi det er ein sovande paragraf som vi ikkje ønsker å vekka opp att. Kontrollkomiteen kan uansett be om innsyn når det trengst. Begrunnelse fra forslagsstiller Redaksjons komiteens innstilling Kontrollkomiteen har siste året vore belasta med ei rekke spm om medlemskap og stemmerett. Vi har utarbeidd eit samla og heilskapleg endringsframlegg som ryddar i denne materien. Eit hovudgrep er å samla det aller meste av emnet i èin paragraf. Dette reduserer sjansen for å mista heilskapen av syne ved framtidige justeringar. Vi har òg utarbeidd korresponderande endringar i «Standardvedtekter for lokal- og fylkeslag», noko som gjerne blir gløymt når ein endrar hovudvedtektene. For 57 14 Tillegg til paragraf 5.4 B2 Forslagsstiller Kontrollkomiteen og Hordaland MDG Gjeldende vedtekt §5.4 Laget plikter å avholde årsmøte med valg. (...) Forslag §5.4 Laget plikter å avholde årsmøte med valg. (...) Fylkeslag kan fastsette regler for delegasjon til fylkesårsmøter og nominasjonsmøter, det samme gjelder lokallag som har bydelslag. Realitet Åpner for representative årsmøter i fylkeslag og lokallag med bydelslag. Begrunnelse fra forslagsstiller Organisasjonen vokser. I Hordaland har vi nå om lag 1000 medlemmer fordelt på snart 20 lokallag. For å sikre en breiest mulig demokratisk prosess der alle lokallag deltar aktivt, og for å kunne avvikle års og nominasjonsmøtene i forutsigbare rammer ønsker vi å skape en åpning for at de fylkeslag som ønsker det kan ha representative års og nominasjonsmøter. Dette er i tråd med tidligere års formuleringer, men muligheten falt bort etter en uttalelse fra kontrollkomiteen nå i høst. Redaksjons komiteens innstilling for 15 Endringsforslag B3 Forslagsstiller Landsstyret Gjeldende vedtekt 7.5. Valgte representanter fra fylkeslag har stemmerett på landsmøtet. Det er ikke anledning til å stemme på vegne av representanter som ikke er til stede. Hvert fylkeslag kan sende en delegat for hvert 20. betalende medlem foregående år, minimum 2 og maksimum 30 delegater. Landsstyret kan utpeke 1 representant fra fylker der fylkeslaget ikke er konstituert. Fylkeslagene kan til sammen sende maksimalt 190 delegater. Dersom medlemstallet tilsier at grensen overskrides fordeles 190 delegater med 2 til hvert fylke og 152 fordelt etter medlemstall på de fylkene som utløser mer enn minstetallet. De nasjonale talspersonene har automatisk stemmerett i kraft av sine verv. Partisekretæren har møteplikt, forslags- og talerett, mens andre medlemmer av sekretariatet har forslags- og talerett. Grønn Ungdom kan sende en delegat for hver 70. påbegynte betalende medlem (jf 4.1 annet ledd). Grønne Studenter kan sende 1 delegat for hvert lærested de har lokallag (universitet eller høyskole). Forslag Ny 7.5: Landsmøtet består av 190 fylkesdelegater som fordeles proposjonalt etter fylkeslagenes andel av medlemsmassen, men slik at hvert fylke får minimum 3 delegater. I tillegg kan ungdomspartiet Grønn Ungdom sende 12 delegater, og Grønne Studenter 4. De nasjonale talspersonene har automatisk stemmerett i kraft av sine verv. Partisekretæren har møteplikt, forslags- og talerett, mens andre medlemmer av sekretariatet har forslags- og talerett. Sentralstyret og Grønt Kvinnenettverks leder samt et styremedlem har møte-, tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Realitet Begrunnelse fra forslagsstiller 58 Redaksjons komiteens innstilling 16 for Strykning B4 Forslagsstiller Landstyret Gjeldende vedtekt §7.7 Landsmøtet velger en internasjonal kontakt som i samarbeid med landsstyret forbereder saker til European Green Party (EGP) og leverer referat til landsstyret og medlemspublikasjon. Forslag Strykes Realitet Begrunnelse fra forslagsstiller Erstattes med nytt forslag til §9.11 og §9.12 Redaksjons komiteens innstilling for Må sees i sammenheng med 17 og 18 Ny tekst B4 17 Forslagsstiller Landsstyret Gjeldende vedtekt Ingen Forslag Internasjonal kontakt er ansvarlig for å følge opp partiets internasjonale kontaktnettverk, ansvarlig for partiets deltagelse og votering i the European Green Party i henhold til partiet program, og leder av internasjonalt utvalg. Internasjonal kontakt samarbeider tett med resten av sentralstyret, arbeidsutvalget og landsstyret, og oppdaterer sentralstyret og landsstyret jevnlig om sitt arbeid. Realitet Begrunnelse fra forslagsstiller Følger av strykning av setning i §7.7 Redaksjons komiteens innstilling for Må sees i sammenheng med 16 og 18 59 18 Ny tekst B4 Forslagsstiller Landsstyret Gjeldende vedtekt Ingen Forslag Internasjonalt utvalg består av internasjonal kontakt og vara til denne, to personer som velges av landsmøtet og et medlem fra Grønn Ungdoms internasjonale utvalg. Disse to innstilles av valgkomitèen og velges av landsmøtet. Utvalgets rolle er å bistå internasjonal kontakt med dennes oppgaver. Realitet Begrunnelse fra forslagsstiller Følger av strykning av setning i §7.7 Redaksjons komiteens innstilling for Må sees i sammenheng med 16 og 17 Endring B5 19 Forslagsstiller Kontrollkomiteen Gjeldende vedtekt §17 Konflikthåndtering. Forslag §17.1. Medlemmer som åpenbart motarbeider partiets grunnleggende prinsipper, grovt bryter vedtekter og skriftlige retningslinjer eller som handler på en slik måte at det grovt kan skade partiets omdømme, kan suspenderes/ekskluderes fra partiet. Det samme gjelder partimedlemmer som stiller til valg på lister som konkurrerer med Miljøpartiet De Grønnes lister. Suspensjonen gjelder frem til første landsmøtet. Se neste, her framgår gjeldende vedtekter med strykinger gjennomstrøket og ny tekst i kursiv. §17.2. Forslag om suspensjon/eksklusjon kan fremmes enten av et lokallag, et fylkesstyre, av kontrollkomiteen, av sentralstyret eller av landsstyret. Forslag om suspensjon/eksklusjon sendes til landsstyret for uttalelse. Vedtak om eksklusjon krever absolutt flertall blant medlemmene i både landsstyret og kontrollkomiteen. §17.5 3. En person som er ekskludert fra partiet kan søke landsstyret om å få igjen medlemskapet. Innvilgelse av søknaden krever vedtak med ⅔ flertall i [både landsstyret og kontrollkomiteen]. Slik søknad kan bare fremmes én gang. §17.3 4. Dersom landsstyret mener en tillitsvalgt i partiet ikke utfører sitt verv i tråd med kriteriene i §17.1, kan landsstyret frata vedkommende vervet for resten av vervets virkeperiode. Vedtaket kan klages inn for kontrollkomiteen. 60 Realitet 1. Alt som omhandlar suspensjon er kutta heilt. Dette er ein rest frå tidlegare vedtekter som vart hengande att i ”lause lufta” etter vedtektsendringane i 2014. 2. 17.1 omtalar kriterium for eksklusjon. Dette er i dag spreidd på 17.1 og 17.4. Vi beheld ”grovt” men droppar ”alvorleg” (smør på flesk). 3. 17.2 omtalar no (og ryddar opp i) kven som vedtek eksklusjon, og følger logisk som neste steg. Dette står i dag i 17.4. 4. 17.3 omtalar no oppheving av eksklusjon, dette er flytta frå dagens 17.5, og vi legg vedtaksmynde til dei same organa som vedtok eksklusjonen. 5. Dagens 17.3 er den einaste som ikkje omhandlar eksklusjon, og er difor plassert heilt bakerst. Begrunnelse fra forslagsstiller Her er alle endringar basert på kontrollkomiteen sine tolkingar frå juni 2014. Dette vart gjort fordi vi såg at revideringa av paragrafen på landsmøtet 2014 kom skeivt ut med ein uhandterleg miks av nye og gamle formuleringar. Redaksjons komiteens innstilling For Strider ikke mot andre forslag. Endringsforslag C 20 Forslagsstiller Jon Hoel Gjeldende vedtekt §3.6. Det gjelder kun to offisielle betegnelser på partiet og dets representanter, nemlig Miljøpartiet De Grønne (nynorsk: Miljøpartiet Dei Grøne / samisk: Birasbellodat Ruonát) eller De Grønne (Dei Grøne/Ruonát). Miljøpartiet De Grønne som registrert partinavn er hovedformen, De Grønne er kortformen. Offisiell forkortelse av partinavnet er MDG (MDG/BR). Andre varianter må ikke brukes. Forslag §3.6 Partiorganisasjonens registrerte navn er Miljøpartiet De Grønne. Partiets offisielle betegnelser er Miljøpartiet De Grønne (nynorsk: Miljøpartiet Dei Grøne / samisk: Birasbellodat Ruonát) eller De Grønne (Dei Grøne/Ruonát). Offisiell forkortelse av partinavnet er MDG (MDG/BR). Realitet Språkvask og innkorting. Begrunnelse fra forslagsstiller Rydder opp i ordlyden. Unødvendig å si hva som ikke kan benyttes når det står ettertrykkelig hva som er ment å brukes offisielt. Redaksjons komiteens innstilling for Strider ikke mot andre endringsforslag 61 21 Endringsforslag C Forslagsstiller Barbara Vögele Gjeldende vedtekt §7.6. (...) Landsmøtedokumentene skal være de påmeldte delegatene og alle registrerte lokallag og fylkeslag i hende seinest fire uker før første møtedag Forslag §7.6. (...) Landsmøtedokumentene skal være de påmeldte delegatene og alle lokallag og fylkeslag i hende seinest fire uker før første møtedag. Realitet Stryker ʺregistrerteʺ Begrunnelse fra forslagsstiller Man er ikke et lokal- eller fylkeslag i MDG uten å være registrert. Redaksjons komiteens innstilling for 22 Ny tekst C Forslagsstiller Grønn Ungdom Gjeldende vedtekt §9.1. Sentralstyret består av to talspersoner (av forskjellige kjønn), partisekretær, internasjonal kontakt, 6 andre landsmøtevalgte medlemmer samt en av talspersonene for Grønn Ungdom. (...) Forslag §9.1. Sentralstyret består av to talspersoner (av forskjellige kjønn), partisekretær, internasjonal kontakt, 6 andre landsmøtevalgte medlemmer samt en av talspersonene for Grønn Ungdom. Grønn Ungdom har mulighet til å sende generalsekretær som vara for talspersonene dersom ingen av disse har mulighet til å stille. (...) Realitet Formaliserer hvem som er Grønn Ungdom sin andre vara om begge talspersoner er forhindret fra å stille. Begrunnelse fra forslagsstiller Grønn Ungdoms talspersoner og generalsekretær utgjør tilsammen ledelsestrioen i Grønn Ungdom. Talspersonene har ansvar for representasjon i MDG, men om begge disse er forhindret i å stille, inntrer generalsekretær som en naturlig andre-vara. Dette er allerede formalisert i MDG sitt landsstyre, hvor Grønn Ungdoms generalsekretær per dagens vedtekter kan møte når talspersonene ikke kan. Redaksjons komiteens innstilling for 62 23 Endringsforslag C Forslagsstiller Kontrollkomiteen Gjeldende vedtekt Standardvedtekter for lokal- og fylkeslag, diverse §. Forslag. Ny tekst i kursiv, strykinger gjennomstr. §3 Medlemskap, stemmerett og valgbarhet. Medlemmer i lokal/fylkeslaget er alle som har betalt kontingent for året til Miljøpartiet De Grønne, Grønn Ungdom eller Grønne Studenter, som er bosatt i X og som ikke har meldt seg ut av partiet eller med sentralstyrets samtykke har valgt å tilhøre et annet lokal/fylkeslag. Medlemmer av partiet som er bosatt i andre fylker/kommuner men som har søkt og fått landsstyrets tillatelse til å tilhøre MDG X, er også medlemmer av lokal/fylkeslaget. a) Som medlem i Miljøpartiet De Grønne regnes den som har fylt 14 [15] år, har betalt kontingent til partiet for inneværende eller foregående år og ikke meldt seg ut. b) Som medlem i Miljøpartiet De Grønne X regnes medlemmer etter første ledd som har folkeregistrert adresse i X. Slike medlemmer som med landsstyrets samtykke har valgt å tilhøre annet lokal/fylkeslag kommer til fradrag, og medlemmer som med tilsvarende samtykke har valgt motsatt endring av tilhørighet kommer i tillegg. c) Stemmerett og valgbarhet i lagets møter og organer følger medlemskapet etter 3a og b, med følgende unntak: Nye medlemmer og medlemmer som melder seg inn igjen etter opphold får stemmerett 4 uker etter at kontingenten er betalt. Det er ikke anledning til å stemme på vegne av andre i noen av lagets møter og organer. §4 Årsmøtet. d) Medlemmer av MDG X som har betalt kontingent for inneværende år og senest fire uker før årsmøtet har stemmerett på årsmøtet. §5 Styret. b) Styret består av minst tre medlemmer, inkludert leder eller talspersoner kasserer og sekretær som velges ved særskilt valg. Varamedlemmer velges i nummerert rekkefølge. d) Alle lokal-/fylkeslagets medlemmer er valgbare til styret. Realitet Begrunnelse fra forslagsstiller Redaksjons komiteens innstilling 1. Samkøyring med tilsvarande i hovudvedtektenes 5.3 (leiar/talspersonar). 2. Vi foreslår å droppa kravet om at kasserar og sekretær skal inngå i styret. Nokre lag har i dag andre kurante løysingar på dette. 3. Valbarheit dekkast no av §3c. Nødvendige justeringar som følge av endringane i 13. For Sees i sammenheng med forslag 13 63 24 Nytt ledd paragraf 6 e) i standardvetekter for lokallag B6 Forslagsstiller Bente Aina Ingebrigtsen Gjeldende vedtekt Ingen Forslag §6 e) Årsmøtet velger fylkeslagets representant og vararepresentant til landsstyret etter innstilling fra valgkomiteen. Det skal holdes ekstraordinært årsmøte for å velge ny representant dersom både den valgte representanten og dennes vara flytter ut av fylket, eller av andre grunner ikke lenger kan representere fylkeslaget. Realitet Spesifiserer hvordan landsstyrets representanter skal velges i standardvedtektene for fylkeslag. Har ingen påvirkning på fylkeslag som har vedtatt egne vedtekter. Begrunnelse fra forslagsstiller Dette er et viktig tillitsverv og representanten bør derfor velges av årsmøtet. Nasjonale vedtekter gir rom for dette. Redaksjons komiteens innstilling For Strider ikke mot andre endringsforslag 64 ÅRSMELDINGER Foto: CF Wesenberg 1. Årsmelding 2014-2015 for sentrale organer i Miljøpartiet De Grønne Sentralstyret Sentralstyret har i perioden 2014-2015 bestått av: Hilde Opoku (talsperson), Rasmus Hansson (talsperson), Lars Gaupset (partisekretær), Barbara Vögele, Hilde Lengali, Hallvard Surlien, Marie Loe Halvorsen, Mikkel Storm Glomstein, Diane Berbain, Trude Blomseth Thy (internasjonal kontakt). Ingrid Ophaug Dahl og Lage Nøst møtte som representanter for Grønn Ungdom, men etter GUs landsmøte i mars møtte Anna Kvam i stedet for Ophaug Dahl. Varamedlemmer i nummerert rekkefølge har vært Torfinn Ingeborgrud, Birte Simonsen, Andrew Kroglund, Petra J. Helgesen og Kristin Gjørv. Vara for internasjonal kontakt har vært Erik S. Evans. Sentralstyret har hatt 15 møter i perioden. Det har vært 1 ordinært møte per måned, og ellers ekstraordinære møter ved behov, blant annet for å innstille på saker til landsstyremøtet. Møtene har vært ledet av enten partisekretær Lars Gaupset eller talsperson Hilde Opoku, men ved noen tilfeller av ordinære sentralstyremedlemmer. Organisasjonssekretær Ragnhild Sjyvollen har deltatt på møtene som referent. Landsstyret Landsstyret har hatt fem møter siden landsmøtet i 2014, tre av dem i 2014 og to i 2015. De som har møtt fast i perioden (varamedlemmer ikke tatt med) har vært Harald Nissen (Oslo), Øyvind Solum (Akershus), Ralf Heberling (Buskerud), Bård S. Grasbekk (Hedmark), Ron Bruinvis (Telemark), Halvard Klevmark (Oppland), Kaare Vennerød og Anne Skottvåg (Vestfold), Odd Bergstøl (Østfold), Gjertrud Berg (Sør-Trøndelag), Tommy Reinås (Nord-Trøndelag), Svein Husjord (Nordland), Askild Gjerstad (Troms), Frode Lindal (Finnmark), John John Bruseth (Møre og Romsdal), Elisabeth Veivåg (Sogn og Fjordane), Natalia Golis (Hordaland), Bjørn-Erik Davidsen (Rogaland), Kai Olav Fredriksen (Aust-Agder) og Birte Simonsen (Vest-Agder). Ingrid Ophaug Dahl og Lage Nøst møtte på vegne av Grønn Ungdom, Ida Beth Hald møtte på vegne av Grønt Kvinnenettverk og Ingrid Fjellberg møtte på vegne av Grønne Studenter. I Buskerud og Sør-Trøndelag var det bytte av fylkesledere midtveis i perioden. Gjertrud Berg overtok for Svein Hammer og Ralf Heberling for Espen Jørgensen. Grønne Studenter valgte ny talsperson på sitt landsmøte i 2014, og byttet derfor også landsstyrerepresentant fra Julie Mørch til Ingrid Fjellberg. På grunn av årsmøtene som ble avholdt fra januar - mars i 2015 ble det også nye landsstyrerepresentanter for et flertall av fylkeslagene, men de er ikke tatt med i denne oversikten. 65 Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget (AU) har bestått av talspersoner Rasmus Hansson og Hilde Opoku og partisekretær Lars Gaupset. AU har møttes en gang i uken og ellers når det har vært behov for det. Gaupset har fungert som sekretær for AU og skrevet innkallinger og referater. Internasjonalt De Grønne har vært representert på the European Green Party (EGP)s Electoral Convention i Brussel februar 2014 og på rådsmøtet i Istanbul i november 2014. Til dette møtet fremmet vi en resolusjon mot atomvåpen som ble vedtatt. Vi fikk hjelp fra ICAN - International Campaign to Abolish Nuclear Weapons til å utarbeide resolusjonsteksten. Vi har gjennom året hatt tett kontakt med Miljöpartiet De Gröna (MP) i Sverige. En talsperson og partisekretær deltok på MPs kongress i 2014, og på valgvaken til MP i september 2014. Vi har fått et nytt dansk søsterparti i løpet av 2014, da SF - Socialistisk Folkeparti ble tatt opp som fullt medlem av the European Green Party mot vår stemme i november 2014. Vi har og hatt noe kontakt med initiativtagerne bak et nytt grønt parti i Danmark, Miljøpartiet De Grønne Dk, da disse kontaktet oss for råd og innspill. Internasjonal kontakt og vara, samt tre medlemmer av internasjonalt utvalg var på skoleringstur i Brussel i september, og besøkte Norges Hus i Brussel og partikontoret til EGP. Internasjonal kontakt, vara til internasjonal kontakt og et medlem av internasjonalt utvalg deltok deretter på seminaret ”Greening Europe: Toolkit for the European Green Activist” i regi av the Green European Foundation. I 2014 har vi hatt et internasjonalt utvalg for første gang. Utvalget fant ikke en velfungerende form i løpet av året, men det er et mål at vi skal få på plass et velfungerende internasjonalt utvalg i fremtiden. Medlemsutvikling Også 2014 var et år med vekst i antall medlemmer. Miljøpartiet De Grønne gikk fra å ha 5321 betalende medlemmer i 2013 til 6398 ved utgangen av 2014 (31.12). Det er en vekst på 20% fra 2014. Fordelt per fylke fordelte medlemmene seg slik den 31.12.2014 (rangert etter medlemstall. NB! Tallet er betalende medlemmer, ikke registrerte): Oslo 1736 Akershus 776 Hordaland 702 Sør-Trøndelag 449 Rogaland 415 Vestfold 267 Oppland 230 Buskerud 285 Telemark 181 Østfold Tall ikke tilgjengelig Hedmark 184 Sogn og Fjordane 101 Troms 161 Møre og Romsdal 141 Nordland 140 66 Vest-Agder 133 Aust-Agder 92 Nord-Trøndelag 74 Finnmark 64 Lokallag I perioden 2014-2015 ble det stiftet et stort antall nye lokallag, spesielt i forbindelse med arbeidet med å stille lister til kommune- og fylkestingsvalget. Den 31.03.2014 hadde Miljøpartiet De Grønne 211 lokallag, noe som er nesten en dobling i forhold til 107 lokallag i 2013. Det var 19 fungerende fylkeslag i perioden, og i tillegg har det blitt etablert et lokallag på Svalbard. Lister til kommune- og fylkestingsvalget Når fristen for å levere inn lister gikk ut 31.03 i år viste partiets egen oversikt at det har blitt levert inn 206 kommunelister, 18 fylkestingslister (Oslo telles som kommune) og 15 bydelslister i Oslo. I tillegg kommer en fellesliste med Rødt i Hof kommune i Vestfold. Tilsammen leverte De Grønne 240 lister. Til sammenligning stilte MDG i 55 kommuner i 2011 og 88 lister totalt i kommune- og fylkesvalget i 2011. Det tas forbehold om at listene ikke godkjennes før 1. juni. Synlighet i media I Retriever var det 3401 treff på “Miljøpartiet De Grønne” eller “Miljøpartiet Dei Grøne” i løpet av 2014. Til sammenligning var det 4865 treff i 2013, noe som er en nedgang. Imidlertid er det erfaringsmessig høyere treff i valgår enn mellomvalgår. Sammenligner en med mellomvalgåret 2012 var det 1362 treff, noe som utgjør over en tredobling i antall treff. Synlighet på sosiale medier Den 1.01.2014 hadde vi 29500 “likes” på vår nasjonale facebook-side. Dette antallet økte til 37300 til 31.12 samme år, noe som er en vekst på 20%. I mars 2014 hadde vi ca. 13000 følgere på twitterkontoen vår @partiet, nå har vi 17.800 følgere. I tillegg har De Grønne en Instagram-konto med over 4600 følgere, opp fra rundt 1600 følgere på samme tid i fjor, og er i dag det største politiske partiet i Norge på Instagram. Sekretariatet Sekretariatet ble kraftig utvidet i 2014. Det ble ansatt fem regionsekretærer, som er: Carl Johansen (Oslo og Akershus), Ingunn Emdal (Østlandet), Eline Hansen Næset (Midt-Norge), Brynmor Evans (Nord-Norge) og Kristin Hammerås (Sør- og Vestlandet). I tillegg ble Laurie MacGregor ansatt som digital kommunikasjonsrådgiver med ansvar for webutvikling og sosiale medier, og Ragnhild Sjyvollen ble ansatt i et 10 måneders fødselsvikariat for Madelen R. Ueland som organisasjonssekretær. Totalt teller sekretariatet nå 12 ansatte. De øvrige ansatte er Lars Gaupset (partisekretær, 100%), Hilde Opoku (talsperson, 100%), Ilze Vakse (økonomikonsulent, 100%), Hans Joar Høiby Hansen (medlemssekretær, 100%) og Sindre Buchanan (kommunikasjonssjef, 100%). I tillegg har Lars Giæver, Anja Joramo og Riccardo Falco vært tilknyttet sekretariatet i ordinær arbeidspraksis via NAV. Sekretariatet har hatt ukentlige mandagsmøter for å ta opp relevante saker, og det ble gjennomført en stabssamling sammen med de ansatte på Stortinget i juni 2014. I desember ble Miljøpartiet De Grønnes ansatte omfattet av tariffavtalen mellom YS og Virke. Hans Joar Høiby Hansen er de ansattes tillitsvalgte. Miljøpartiet De Grønne har hatt et godt samarbeid med Grønn Ungdom, Grønne Studenter og Grønt Kvinnenettverk i perioden. Disse har levert egne årsmeldinger som dere finner nedenfor. I tillegg har kontrollkomitéen en egen årsmelding. Lars Gaupset, partisekretær, Oslo, 10. april. (internasjonal kontakt Trude Blomseth Thy har skrevet delen om det internasjonale arbeidet) 67 2. Årsmelding Grønn Ungdom Se vedlegg bakerst. 3. Årsmelding Grønne studenter Grønne Studenter avholdt sitt Landsmøte 29 mars 2014, på Det Norske Studentersamfund i Oslo. Julie Mørch og Magnus Rees ble valgt til talspersoner, og det ble vedtatt at et landsstyre bestående av to representanter fra hvert lokallag skulle fungere som det øverste styringsorganet i GS mellom landsmøter. Første ordinære landsstyremøte ble avholdt 7. mai over skype. Det er avholdt 7 landstyremøter siden landsmøtet 2014. Julie Mørch gikk ut i persmisjon i november, Ingrid Fjellberg har vært fungerende talsperson i Mørchs sted. Lokallag Det eksisterte 4 lokallag ved landsmøtet 2014: Oslo, Bergen, Trondheim og Ås. I løpet av året som har gått er det opprettet lokallag i Stavanger, Lillehammer, Tromsø og Kristiansand. Vi har nå totalt 8 lokallag og tilsammen 166 medlemmer. Økonomi I 2014 har Grønne Studenter hatt liten økonomisk aktivitet store deler av året. På våren 2014 var det kun ett arrangement som var av relevans for vår økonomi, og dette var landsmøtet den 29. mars. Landsmøtet ble finansiert av lokallagene (2000 kroner), av Miljøpartiet De Grønne (6000) og av en deltakeravgift på 100 kroner pr delegat (2200). På Miljøpartiet De Grønnes landsstyremøte den 13. juni ble budsjett behandla og det ble vedtatt at Grønne Studenter skulle få en støtte på 50 000 kroner. Da MDG hadde finansiert 6000 kroner av våre landsmøteutgifter ble det bestemt av vi skulle motta 44 000 kroner. Grønne Studenter vedtok budsjettet for 2014 på deres landsstyremøte den 13. juni. Dette budsjettet kommer fram av regnskapet for 2015. Utbetalingen av denne støtten lot dessverre vente på seg da Grønne Studenter nasjonalt ikke hadde en egen konto pengene kunne utbetales til. Midlene ble derfor overført Grønne Studenter Oslo sin konto. Dette skjedde 14. oktober. Samme dag valgte Grønne Studenters Landsstyre Jens Petter Grini Pedersen som økonomisk ansvarlig i Grønne Studenter, og satte ned en budsjettgruppe med ansvar for å lage budsjett for 2015 bestående av Jens Petter, Ingrid Fjellberg, Endre Borgen Mæland, og Julie Mørch. Da Jens Petter var og er økonomisk ansvarlig i Grønne Studenter Bergen ble Grønne Studenter sine penger overført til Grønne Studenter Bergen sin konto den 21. oktober hvorfra Jens Petter siden har administrert Grønne Studenters økonomi. Etter den 21. oktober begynte Grønne Studenter å få en reell økonomisk aktivitet. Enkeltmedlemmer som hadde lagt ut på vegne av Grønne Studenter tidligere fikk sine utgifter refundert, vi kjøpte inn T-skjorter og Buttons, og Grønne Studenters lokallag fikk, som vedtatt i vårt budsjett for 2014, muligheten til å søke om oppstartmidler på 3000 kroner pr nye lokallag og andre nødvendige midler via en lokallagspott. Grønne Studenters utgifter blir redegjort mer utførlig for i forbindelse med behandlingen av regnskapet. 68 15.-16. november vedtok Miljøpartiet De Grønne sitt budsjett for 2015. I dette budsjettet fikk Grønne Studenter 50 000 kroner som ble utbetalt allerede 12. januar 2015. Siden 16. januar 2015 har Grønne Studenter sin økonomi blitt styrt etter landsstyrets innstilling til budsjett overfor landsmøtet. Denne innstillingen tas opp i forbindelse med behandlingen av budsjett. Samarbeid med Miljøpartiet De Grønne og Grønn Ungdom Grønne Studenter har siden landsmøtet deltatt på 4 landsstyremøter. Det er totalt avholdt 4 landsstyremøter. GS er representert i fylkesstyret til MDG i Oslo og Trondheim. I løpet av første kvartal 2015, bidrar GS til å finne personer som er villig til å stille på liste under kommunevalget. Oslo GS og Trondheim GS har hatt felles arrangementer med GU. Det har vært avholdt ett offisielt møte mellom Grønne Studenters talspersoner og Grønn Ungoms arbeidsutvalg. Det fremkom under dette møtet at det er et behov for tettere kontakt og mer samarbeid. Utvalg og komitéer Det ble på landsmøtet 2014 opprettet et organisasjonsutvalg, med ansvar for ekspandering og organisasjonsutvikling. Det ble på landsstyremøtet i oktober 2015 opprettet et IT-utvalg med ansvar for hjemmesider og sosiale medier, samt en budsjettgruppe med ansvar for å bistå økonomiansvarlig med budsjett og andre økonomiske problemstillinger om nødvendig. Det ble på landsstyremøtet i februar opprettet en valgkomité med ansvar for å innstille på nasjonale verv og struktur. 4. Årsmelding Grønt kvinnenettverk Oppsummering om Grønt Kvinnenettverk 12.5 2014 til 1.4 2015 Styremedlemmer har vært: IdaBeth Hald, leder og nestledere Frøydis Gammelsæter og JohnJohn Bruseth. Øvrige styremedlemmer har vært Sirin Hellvin Stav, Nikki Schei, Shabana Rehman, Andrea Bruer, Ronja Gustavsson og Andrea Tveit (GU). Varamedlemmer har vært Hilde Lengali og Claudia Behrens (som trakk seg i løpet av året) og Michelle Flagstad (GU). Dette første året som konstituert nettverk har vært preget av utprøvinger og utfordringer. GK er fremdeles en nyskapning i MDG. Vi har jobbet med å bli mer synlig, og har særlig brukt egen Facebook-side, nyhetsbrev, Grønt kvinnenettverk-diskusjonsforumet samt artikler på mdg.no som verktøy for å oppnå dette – i tillegg til å blant annet informere og tipse andre personlig om at vi finnes. Ifølge vedtektene til GK skal vi bidra til at MDG formes og frontes også av kvinner. På det første styremøtet ble styret enige om å vekte 50/50 politikkutforming og intern skolering. Styret har avholdt 12 protokollførte møter, lagt frem diskusjonsnotat om Grønn Feminisme på LS i november, saksfremlegg om sexkjøpsloven på LS i januar, og vi fremmet resolusjon om sexkjøpsloven på LS i mars. Vi har arrangert to skoleringer, på Fredshuset 18. og 19. oktober og på Steinerhøyskolen 7. og 8. mars. Politikkutforming Grønn feminisme En arbeidsgruppe i GK har arbeidet med et diskusjonsnotat om begrepet Grønn feminisme. Ar- 69 beidet ble presentert og brukt som case under skoleringshelgen 18.-19. oktober 2014. Diskusjonsnotatet om begrepet Grønn feminisme ble oversendt og presentert for landsstyret på landsstyremøtet 15. & 16. november i Bergen. Innholdet i diskusjonsnotatet ble godt tatt i mot, selv om det var innvendinger, særlig mot å bruke begrepet feminisme i det hele tatt. GK går videre med saken, med tanke på å få befestet MDG som et feministisk parti. Dette første notatet ble publisert i Facebook-gruppen «Diskusjonsforum for Grønt kvinnenettverk», og har blitt heftig diskutert der. GK jobber videre med definisjonen av Grønn Feminisme for å beskrive begrepet Grønn Feminisme på en måte som MDG kan enes om og stå for. Sexkjøpsloven GK har lagt ned god del arbeid i å hente inn informasjon for å ta stilling til MDGs omstridte programpunkt om avvikling av sexkjøpsloven, samt å utarbeide konkrete politikkforslag som knytter seg til problemstillingen. GK har behandlet denne saken meget grundig. På styremøte 6.10 gjorde GK vedtak om å beholde sexkjøpsloven, og ønsker å få det programfestet i et fremtidig partiprogram. Forslaget fra GK om sexkjøpsloven ble lagt frem for Landsstyret på møtet i januar, og GK oppfatter at vi fikk tilslutning til intensjonen om å endre partiprogrammet på dette punktet. GK la deretter frem to resolusjoner ved Landsstyremøtet i Oslo 14-15.3 og en av disse ble vedtatt. Intern skolering Skoleringer 18. og 19. oktober arrangerte GK-styret skoleringshelg på Fredshuset i Oslo. Det var 34 påmeldte. Vi hadde et variert program, med flere foredrag, workshop, talerstoltrening og dialog. Målet med skoleringen var særlig å bli trygg på å ta ordet i forsamlinger, i tillegg til å få et innblikk i hvordan det er å være folkevalgt. GK brukte også anledningen til å legge fram vårt arbeid med begrepet grønn feminisme for å få innspill i det videre arbeidet. Det var mange helt nye medlemmer blant deltakerne. Gode tilbakemeldinger. 7. og 8. mars hadde GK skolering på Steinerhøyskolen i Oslo 7.-8. mars. 40 påmeldte, dog noe frafall på kort varsel. På programmet hadde vi blant annet foredrag, debatt og talerstoltrening, kurs i mediehåndtering og forming av eget politisk uttrykk. Kurshelgen ble avsluttet med 8. mars-tog. GK planlegger også skolering etter valget i september. Øvrige aktiviteter Sosiale medier-strategi Det er utarbeidet en sosiale medier-strategi for GK, og i august ble det opprettet en side på Facebook – ”Grønt Kvinnenettverk”. Denne har hittil oppnådd 476 likes. I følge en spørreundersøkelse om informasjonsflyten i sammeneng med skoleringen 7.-8. mars fremkommer det at nesten 70 prosent av respondentene fikk vite om skoleringen via FB-siden vår. 90 prosent oppga også at de syntes det var enklest å dele informasjon om skoleringen ved å dele et ferdig Facebook-innlegg fra siden vår om dette. De resterende fikk vite det gjennom enten artiklene om skoleringen på mdg.no, i nyhetsbrev – eller ble tipset direkte. Vi har også en lukket gruppe ”Diskusjonsforum for Grønt Kvinnenettverk”, som også fungerer som en arena der vi kan dele informasjon om skoleringen. Vi anbefaler forøvrig at Facebook-siden og diskusjonsgruppen vedlikeholdes videre av det neste styret, og da primært benyttes skoleringsrekruttering, ettersom dette har vist seg svært virkningsfullt – eventuelt for å dele saker fra MDG nasjonalt eller GU som er relevante for GK. Handlingsplan for GK 70 GK er ennå i støpeskjeen og leter etter «fastere former». Vi jobber med en arbeidsplan/handlingsplan som vil være til hjelp for det neste styret å forholde seg til. Statistikk på kjønnsbalanse i partiet GK ser at det trengs fakta for å dokumentere at det er flest menn som tar ordet og har ordet også internt i MDG. GK vil derfor begynne å samle inn opplysninger om dette, og også telle antall kvinner/menn på valglistene som leveres inn innen 31.3. Aktiviteter for å fremme kjønnsbalanse på listene 3. september ble det sendt ut en oppfordring til alle 5 regionssekretærer om å videreformidle til alle ledd i partiorganisasjonen (herunder fylkesleder og alle nominasjonskomitéene i fylket) at det er viktig for oss som et grønt parti at vi tilstreber en 50:50 fordeling kvinner/menn på listene våre til kommune og fylkestingsvalg, så langt det er mulig. 17. oktober sendte GK ut et brev til alle lokal- og fylkeslag: ”Flere kvinner på topp i MDG”. GK-kontakter i fylkene Vi arbeider med å få på plass GKs fylkeskontakter over hele landet. Pr. 1.april mangler kun to fylker GK-kontakter. Førjulstreff og vårtreff Vi holdt førjulstreff på The Kasbah i Oslo 11. desember. Formålet var å ha en sosial plattform der man kunne treffe andre som var opptatt av å fremme kjønnsrettferdighet i MDG. Dette ble en trivelig og sosial kveld som vi fikk gode tilbakemeldinger på. Vi har planlagt apriltreff torsdag 16. april på Funky Fresh Foods med samme formål. Seminar GK deltok på et to dagers seminar på Rømskog i regi av Stortingsgruppa i midten av januar. Det spilles inn mange saker til GK for tiden og det tyder på at GK har fått økt synlighet i året som har gått. Med vennlig hilsen Styret i Grønt Kvinnenettverk 71 5. Årsmelding kontrollkomitéen Innleiing komitéen har bestått av Tore Bergum (leiar), Veronika Brokke Olsen (nestleiar), Bente Aina Ingebrigtsen, Klaus Stafto, Adam Tumidajewicz, Helene Gallis (vara), Kristian Normand (vara) og Marlene Martin (vara). Føregåande år vart det gjort godt arbeid med å etablera arkiv og arbeidsrutinar for kontrollkomitéen. Vi har følgd opp dette, og meiner arbeidet og samarbeidet oss imellom har gått knirkefritt. Både faste- og varamedlemar har delteke fullt på linje i arbeidet, og alle vedtak er gjort samrøystes. Vi har notert snaut 20 saker i arkivet for perioden. komitéen har ikkje møttest fysisk, kun jobba via epost, telefon og videokonferanse. Eit roleg år Vi har heller ikkje vorte utfordra med spesielt krevande saker dette året. Det er usikkert i kva grad dette kan tolkast som at partikulturen er i ferd med å setta seg i eit positivt spor. Ein må forventa at omfanget av konfliktsaker varierer noko frå år til år, både med naturlege høgdepunkt i partidrifta (nominasjonar, programvedtak, leiarval) og meir tilfeldig personalproblematikk. komitéen meiner likevel å sjå at den interne friksjonen blir mindre og fangast opp tidlegare og betre etterkvart som heile partiapparatet blir meir solid på mange vis. Vi reknar med dette vil gjelda sideorganisasjonane òg, når dei no er i ferd med å finna si faste form med ulik grad av sjølvstende. Vi har ikkje vore involvert i konfliktsaker sentralt i partiet i perioden, og kun overflatisk vore borti eit par lokale konflikter. Ikkje i mål med vedtektene Kontrollkomitéen har eit særskild ansvar for å sjå til at vedtekter og vedtak blir følgd opp. Hovudtyngda av arbeidet i perioden har bestått i å svara på spørsmål om vedtektene. Til trass for betydelege rundar med oppgradering av vedtektene dei siste åra, er vi framleis stadig nødt til å gjera tolkingar av nokså sentrale spørsmål, td knytt til medlemskap og stemmerett. Her har vi bistått sekretariatet med å avklara viktige spørsmål som gjeld alle lag. Når det har vorte reist usikkerheit på meir lokalt nivå, har vi valt å ikkje vera så strenge med mindre det oppstår reelle konflikter. Vi ser at landsmøtet er det svakaste punktet når det kjem til vedtektene. Det er ein tendens til at vedtektsendringar som på førehand er gjennomarbeidd og tilpassa heilskapen blir oppstykka og vedteke slik at resultatet ikkje heng godt nok saman. For å unngå dette utan å tukla med landsmøtet sin suverene rett til å bestemma, ligg eit stort ansvar på dei som førebur og presenterer framlegg til vedtektendringar overfor landsmøtet. Kontrollkomitéen har engasjert seg aktivt vedtektsarbeidet fram mot landsmøte 2015 med sikt på å rydda unna dei svakheitene vi har bala mest med i perioden. Leiinga og sekretariatet komitéen har samarbeidd godt og effektivt med partileiinga og sekretariatet. Vi har delteke på landsstyremøta som observatørar så langt som råd. Når det gjeld økonomi er dette no underlagt både ekstern revisjon (årsrekneskap) og løpande innsyn frå landsstyret (oppfølging og justering av budsjett). komitéen har ikkje motteke signal som har gitt grunnlag for å gå nærare inn på dette feltet. Det same gjeld andre vedtak frå landsmøtet. Kun på eitt saksfelt har vi på eige initiativ påtalt svakheiter ved administrasjonen. Dette handlar om rutinane for arkivering og deling av partiformalia. Vedtektene seier at referat frå sentrale partiorgan skal gjerast tilgjengeleg for alle tillitsvalde innan to veker. Det har vore prøvd ulike tekniske løysingar for dette dei siste åra. Per i dag har vi enno ikkje ei ordning som samlar alle relevante dokument (også historiske) digitalt på ein og same plass, med tilstrekkeleg låg inngangsterskel og god treffsikkerheit overfor alle skiftande tillitsvalde i partiet. 72 Grimo, 9.3.15 For kontrollkomitéen, Tore Bergum, leiar. 73 6. Årsmelding Stortingsgruppa Foto: Monica Løvdahl Ansatte Gruppesekretariatet består nå av seks fulltidsansatte og en 25% kommunikasjonsstilling (kom.sjef Sindre Buchanan). Per Christian Rålm (vikarierende sekretariatsleder), Une Aina Bastholm (politisk rådgiver), Aud Hegli Nordø (medierådgiver), Knut F. Qvigstad (politisk rådgiver), Daniel Rees (finanspolitisk rådgiver) og Hanne Lisa Matt (konsulent og kontoransvarlig). Møter og rutiner Stortinget: møte i salen (ti/to), spørretime (ons), komitémøter (ti KKK/to EMK) Faste interne møter: morgen- og mediemøte (hver dag; GU, AU og kommunikasjonsmedarbeidere er invitert), fredagsmøte (kl. 12-14) Partimøter: AU-møter (fre. kl.14-16), gruppemøte (avviklet), SST, LS (5 i 2014), LM Gruppemøte 2014 Løpende, strategisk-politiske beslutninger i 2014 ble tatt i Gruppemøtet (ons kl 15 på Stortinget). Møtende: partiledelsen (AU), en representant fra Grønn Ungdom, en fra Landsstyret og en fra Grønt Kvinnenettverk, i tillegg til kommunikasjonssjef og ansatte i gruppesekretariatet. Gruppeseminar Datoen er satt av Stortingets presidentskap og er møtefri med det formål å gi stortings-gruppene mulighet til et slikt seminar. Første gruppeseminar ble holdt 6.-7. februar 2014 i Rømskog, hvor de fleste faste møtende til Gruppemøtet deltok i idémyldring og planlegging av politiske prioriteringer og arbeidsformer. Andre seminar ble holdt 15.-16. januar 2015 i Rømskog, denne gangen sammen med sentralstyret. Hensikten også denne gang var strategiarbeid, å styrke og kartlegge samarbeid med partiorganisasjonen, samt å planlegge valgåret i 2015 og hvordan stortingsgruppa kan bidra til lokalvalgkampen. 74 Overordnede politiske prioriteringer Hverdagen på Stortinget gjør det nødvendig å prioritere tiden og arbeidet strengt, men etter skjønn. En rekke viktige, politiske saker må nedprioriteres for at partiet skal kunne beholde den viktige stemmen vi har på kjerneområdet: miljø- og klimapolitikken. Det vil imidlertid oppstå situasjoner der vi prioriterer andre saker, fordi partiet har en tydelig og avklart profil og kan utgjøre en viktig stemme. Alternativt statsbudsjett er høyt prioritert. Landsstyret har i tillegg til miljø og klima vedtatt saksfelt som stortingsgruppa følger ekstra nøye. Landsstyret har i januar 2015 også vedtatt en valgkampstrategi som stortingsgruppa skal se til. I kommunevalgåret 2015 kommer vi til å ha ekstra fokus på saker som bidrar til synergieffekter lokalt, og dette var fokus i arbeidet med alternativt statsbudsjett 2015. Om arbeidet på Stortinget i 2014 Våren 2014 begynte andre partier, journalister og publikum å merke at vi var blitt varme i trøya på tinget (media, egne forslag, brukte spørretimen aktivt, arrangerte seminarer, knyttet nettverk og utfordret regjeringen og andre partier på miljøpolitikk, økonomisk politikk, dyrevern, næringspolitikk og flere andre viktige områder). Vi har hatt styrket og godt (men variert) samarbeid med de faglige ressursgruppene nedsatt av sentralstyret, særlig helsegruppa, utdanningsgruppa, klimagruppa, gruppa for kommunal og forvaltning og kystutvalget. God dialog med landbruksgruppa i forbindelse med landbruksoppgjør 2014. Vi er mye i møter med fagfolk, organisasjoner og andre partier. Rasmus Hansson har deltatt i 92 lobbymøter (siden vi som første parti i Norge lansert eget lobbyregister januar 2014) og i tillegg kommer møter hvor kun rådgivere har deltatt. Vi har hatt mer enn 60 eksterne oppdrag (presentasjoner, innledninger/foredrag, appeller og paneldebatter). I tillegg til utallige besøk av egne lokal- og fylkeslag både av Rasmus Hansson, men også besøk v/1. og 2. vara. Vi har vært med i fire partilederdebatter siden vi kom på Stortinget: etter valget 2013 (NRK), Arendal 2014, Statsbudsjett 2014, Zerokonferanse 2014 Vi har arrangert tre seminarer på Stortinget i 2014 om hhv kyllingvelferd, klimalov og sjødeponi, samt vært initiativtaker til flere tverrpolitiske møter bl.a. om pels og naturkartlegging (elsertifikatordningen). (Seminar = Kurs/politiskverksted med foredrag fra fagfolk/ næringa og diskusjon om et eller flere emner/temaer.) Kvantitativt oversikt over aktivitet i salen i 2014 og frem til januar 2015 Skriftlige spørsmål, Une: 1 Skriftlige spørsmål: 32 Spørsmål spørretime: 15 Muntlig spørsmål: 5 Interpellasjoner: 3 Representantforslag: 14 Du finner også våre representantforslag og interpellasjoner på stortinget.no. Spørretimen og skriftlige spørsmål Spørretimen (både muntlig og ordinær) bruker vi for å utfordre og påminne statsrådene om viktige saker, tydeliggjøre synspunkter og markere oss på kjernesakene. Skriftlige spørsmål er gode «lavterskel» måter å bevisstgjøre embetsverk og statsråder, og i tillegg vise bredde i vårt politiske arbeid. 75 Alle spørretimespørsmål finnes her (stortinget.no). Mange av spørretimedebattene vi har deltatt i ligger dessuten ute på nett på MDGs YouTube-kanal. Alle skriftlige spørsmål finnes her. Debatter på Stortinget og viktige saker 2014 Våren 2014: Mange av initiativene vi hadde tatt tidligere (forslag og interpellasjoner) kom først opp til debatt i juni 2014. I tillegg ble det behandlet mange saker som er viktige for våre velgere – som jordbruksoppgjøret, Utsira-høgden, SPU (oljefondet) og rovdyrdebatt. Det var et høyt trykk fra stadig flere voteringer i saker som var nye for partiet. ● 13. mai: Une Bastholm debuterte som møtende vara, i debatten om grunnlovsfesting av en rekke menneskerettigheter ● 22. mai: Vi fremmet vi interpellasjon til klima- og miljøministeren om en ny klimapolitikk. ● 3. juni: Debatt om forvaltningsmeldingen for Statens Pensjonsfond Utland ● 5. juni: Debatt om våre forslag om hhv 23. konsesjonsrunde og tjæresand ● 10 juni: Seminar om sjødeponi av gruveavfall på Stortinget (som vi var med på å arrangere) ● 12. juni: MDGs interpellasjon om havvind, debatt om Utsirahøgden, klimabudsjettforslag av SV og endringer i naturmangfoldsloven ● 11. juni: Debatt om Riksrevisjonens rapport om fornybarkonsesjoner ● 17. juni: Debatt om jordbruksavtalen ● 19. juni: Debatt om en norsk klimaprosent (vårt forslag) og om snøscooter-forslag ● 20. juni: Debatt om revidert nasjonalbudsjett ● Vi havnet plutselig på vippen i behandlingen av forslaget om påbud om flytevester på sjøen. Saken kommer sannsynligvis opp igjen i næringskomitéen til høsten, og MDG må kanskje ta ny stilling til saken. ● Begynnende arbeid med alternativt statsbudsjett i landsstyret. ● Egne forslag fremmet alene: o 25.3: Trekke Statoil ut av tjæresandvirksomhet i Canada o 25.3: Stanse 23. konsesjonsrunde o 6.5: Innføre en årlig norsk klimaprosent til klimatiltak i utlandet, tilsvarende én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). ● Egne forslag fremmet med andre: o 6.5: Representantforslag om stans i norsk implementering av datalagringsdirektivet (m/Sp, V, SV og KrF) o 17.6: Bedret sikkerhet på sjøen (m/Ap, KrF, Sp og V) – vedtatt Høsten 2014: Høsten på Stortinget var preget av statsbudsjettarbeid. Både på høsten og i tiden før sommeren fokuserte vi på en inkluderende prosess innom LS, SSt. og Gruppemøtet. ● August 2014: Arendalsuka med media, debatter og mye organisatorisk ● Sept: Rasmus Hansson på langreise til USA med energi- og miljøkomitéen, inkl klimademonstrasjon i New York 21.sept. og klimatoppmøte i NY 23.sept. ● 6. okt.: Trontaledebatten. Veldig endring siden sist i mottakelse hos de andre partiene. Vi fikk langt flere replikker enn forrige år, med Jonas Gahr Støre (Ap) først ut. ● 8. okt: Finansministeren la fram forslag til statsbudsjett, og partilederdebatt på NRK på kvelden. Aldri før har en partilederdebatt vært mer preget av klima! 76 ● 24. nov: Framlegg av MDGs alternative statsbudsjett for 2015. Videreutviklet MDGs alternative statsbudsjett 2014, med særlig fokus på næringspolitikk (”det grønne skiftet”) og lokalpolitisk relevante saker. ● Ellers mye olje- og klimadebatt, inkl om kull og fornybare investeringer av oljefondet (SPU). ● Dyrevelferd – vi hadde ekstra fokus på pelsdyroppdrett på grunn av fakkeltoget i november og pelsutvalget som la fram sin konklusjon 15. desember. Stilte spørsmål i spørretimen om kirurgisk kastrering av grisunger. ● Egne forslag fremmet alene: o 11.11: Endring av opplysningskontorene (dvs omsetningsloven) til også å vektlegge helse og miljø (4. oktober, i forbindelse med FIVHs kampanje om kjøttforbruk) – innstilling fra næringskomitéen avgitt. Debatt 3.5.15 o 11.11: Avvikling av pelsdyroppdrett og forbud mot import av ulovlige animalske produkter - til behandling i næringskom. o 8.12: Trekke SPU ut av kullselskaper - til behandling i finanskom o 4.12: Minimum tre års vekststans i oppdrettsnæringen ● Egne forslag fremmet med andre: o 13.11: Utarbeide forslag til en klimalov (med KrF og Sp) o 25.11: Videreutvikle indikatorene for bærekraftig utvikling (med Ap) – til behandling i energi- og miljøkom o 4.12: Beskytte kamptolker fra Afghanistan – til behandling i kommunalkom (inkl vært høring) o 5.12: Sikre at ulovlig fremskaffede produkter fra hai ikke importeres (med KrF) - til behandling i næringskom ● Vi har for første gang oppnådd flertall i Stortinget for et forslag vi har fremmet, nemlig om å igangsette planlegging av en fornybar framtid på Svalbard. Forslaget kommer til endelig votering i løpet av vinteren. ● Januar 2015: Fremmet interpellasjon om de nye bærekraftsmålene til FN, forslag om å utelate klimakvoter i utviklingsland fra norsk klimaregnskap, Komitéarbeidet Rasmus Hansson sitter i to faste komitéer (Energi- og miljøkomitéen (EMK), Kontroll- og konstitusjonskomitéen (KKK)), i tillegg til den utvidede Utenriks- og forsvarskomitéen (Duufk). Kontroll- og konstitusjonskomitéen (KKK): Arbeidet i Kontroll- og konstitusjonskomitéen fører en stor mengde rapporter fra Riksrevisjonen med seg. - Grunnlovsjubileum gjorde arbeidet med endringer i Grunnloven (både endring av språkdrakt og grunnlovsfesting av menneskerettigheter) til en viktig sak i KKK i 2014. Gruppemøtet ble tett involvert i dette, og vi leide inn Pål Thygesen til å hjelpe med å forberede behandlingen. Endelige debatt var 13. mai 2014. - Riksrevisjonen undersøkelse av tilskudd til naturmangfold og friluftsliv, Dok 3:13 (20122013), hvor vi fikk resten av komitéen med på gode merknader, bl.a. om det ufravikelige behovet for å prioritere bevaring av biologisk mangfold. - Riksrevisjonens gjennomgang av statens arbeid med CO2-håndtering, «Mongstad-rapporten» Dok 3:14 (2012-2013). MDG var her blant partiene som insisterte på en mer grundig behandling i komitéen, med kontrollhøringer og befaring på Mongstad. Saken avsluttes med debatt i Stortingssalen i april 2014. - Riksrevisjonsrapport om nasjonalparkene - Rasmus Hansson var saksordfører for to Riksrevisjonsrapporter i 2014: ● Dok 3:5 (2013-2014) Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i konsesjonsbehandlingen av fornybar energi. (Tok en del fokus i mars og april. Debatt i salen 11. juni 2014. ) ● Dok 3:8 om kystforvaltningens arbeid med å øke andelen godstransport på sjø. Debatt i 77 salen 02. des 2014. De viktigste sakene i KKK i januar og februar 2015: Av flere rapporter fra Riksrevisjonen vil vil ha særlig fokus på Dok 3:12 om bistand til ren energi og Dok 3:3 om myndighetens arbeid med Arktis råd (Rasmus er saksordfører). En rekke tunge kontrollsaker med medieinteresse løper parallelt: ● ● ● ● ● ● VimpelCom – mulig korrupsjonssak - kontrollhøring Sykehussaken Møre og Romsdal - kontrollhøring Leiekontrakt Avinor og Travel Retail Norge (taxfree) Lengeværende asylbarn – mulig feilinformering av Stortinget - kontrollhøring Scandinavian Star - parlamentarisk granskning Salg av norske marinefartøyer til paramilitære grupper - kontrollhøring Dessuten er noen grunnlovsforslag blitt utsatt fra 2014 som skal avgis våren 2015. Energi og miljøkomitéen (EMK): I Energi- og miljøkomitéen er budsjettinnstillingen fra Energi- og miljøkomitéen en viktig sak hvor partiet har vist tydelig hvordan vår politikk skiller seg fra de andre partiene, samtidig som vi også fikk tilslutning til enkelte av våre merknader fra resten av komitéen. I dette arbeidet tar partiet stilling til en rekke energi- og miljøspørsmål på et langt mer detaljert nivå enn vi har gjort tidligere. Både Rasmus Hansson og rådgivere har brukt mye tid på å påvirke andre viktige saker som nå ligger i komitéen, bl.a. til forslaget om blyhagl. ● Dokument 8:87 S (2013-2014) – Ap forslag om handlingsplan for en giftfri hverdag ● Dokument 8:64 S (2013-2014) – Vårt forslag om en norsk klimaprosent ● Dokument 8:55 S (2013-2014) – Ap forslag om å tillate bruk av blyhagl utenfor våtmarksområder og skytebaner – her er det en reell politisk mulighet for å stoppe dette forslaget og få en tydelig miljødebatt hvor MDG i utgangspunktet står alene Våren 2014 eksploderte arbeidsmengden i EMK. Vi jobbet intensivt med å bevege andre partier i viktige saker og skrev egne merknader. De viktigste sakene: Sps forslag om endringer i rovdyrforliket (debatt var 20. mai, forslaget falt – hurra!) Våre egne forslag (23. konsesjonsrunde og tjæresand), debatt i salen 5. juni Foreslåtte endringer i Naturmangfoldsloven, debatt 12. juni SVs representantforslag om et klimabudsjett (obs: kan integreres i vårt forslag om klimalov), debatt 12. juni ● Elektrifisering av Utsira-høgden, debatt 12. juni ● ● ● ● EMK høsten 2014: ● ● ● ● Prop. 121 L (2013-2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenkling) Dokument 8:87 S (2013-2014) – AP forslag om handlingsplan for en giftfri hverdag Dokument 8:64 S (2013-2014) – MDG forslag om en norsk klimaprosent Dokument 8:55 S (2013-2014) – AP forslag om å tillate bruk av blyhagl utenfor våtmarks- 78 områder og skytebaner – her er det en reell politisk mulighet for å stoppe dette forslaget og få en tydelig miljødebatt hvor MDG i utgangspunktet står alene De viktigste sakene i EMK i januar og februar 2015: ● ● ● ● ● ● Aps dok 8-forslag om å fjerne forbud mot blyhagl Dok 8 om en giftfri hverdag og om forbud mot miljøgifter Dok 8 fra Venstre om virkemidler for kommunene for redusert forurensing Dok 8 fra Sp om erstatningsvern yngleområde for rovdyr Dok 8 fra Sp om en kunnskapsbasert naturforvaltning Dok 8 fra SV om klimamål for 2020 I tillegg kommer det i vårsesjonen flere viktige saker om rovdyrforvaltning samt saker om hhv Norges klimamål for 2030 og om lokal forvaltning av snøscooter-kjøring. Også MDGs to forslag om hhv en klimalov og å slutte å kjøpe CDM-kvoter skal behandles i vår. Til slutt: De som ønsker kan melde seg på epostvarsel om Rasmus Hansson og gruppas aktivitet på Stortinget. Det gjør en ved å be om e-postvarsel her. En får da bare den informasjonen som er formell og offentlig, ikke arbeidet i komitéene, men det er en måte å holde seg oppdatert om initiativ i stortingssalen på. 79 VEDLEGG Vedlegg 1 Regnskap for 2014 Vedlegg 2 Budsjett for 2015 Vedlegg 3 Grønn Ungdoms årsmelding Vedlegg 4 Valgkomiteens innstilling Vedlegg 5 Deltakerliste 80 VEDLEGG 1 81 82 83 Miljøpartiet De Grønne Noter 2014 Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet er satt opp i samsvar med partiloven og partilovforskriften og god regnskapsskikk for små foretak. Fordringer Kundefordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap. Avsetning til påregnelig tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Andre fordringer er også gjenstand for en tilsvarende vurdering. Sammenlignbare tall foregående år ikke er omarbeidet og at den nye forskriften gjelder f.o.m. regnskapsåret 2014. Noter for Miljøpartiet De Grønne Organisasjonsnr. 971377461 84 Miljøpartiet De Grønne Noter 2014 Note 1 - Lønnskostnad Partiet har hatt 12 årsverk i regnskapsåret. Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterte ytelser Totalt I år I fjor 3 924 004 611 183 230 655 -137 941 4 627 900 1 388 223 205 832 27 312 138 157 1 759 524 Ytelser til ledende personer og revisor Lønn Daglig leder Styrets leder Styremedlemmer Talspersoner PensjonsAnnen forpliktelse godtgjørelse 250 543 275 693 556 687 276 020 0 0 0 0 2 562 112 500 7 842 22 642 Sum 253 105 388 193 564 529 277 484 Revisjonshonorar, som består av: Revisjon Årsregnskapsteknisk bistand Samlet honorar til revisor 36 198 35 800 71 998 Det er ikke utbetalt pensjonsytelser eller andre ytelser enn lønn til daglig leder og styremedlemmer. Spesifikasjon av lån og sikkerhetsstillelse på person for ledende ansatte og medlemmer av styret: Navn og stilling/funksjon: Lån: Sikkerhets- Vilkår / rente / Stillelse avdragsplan Styretsleder 0 Noter for Miljøpartiet De Grønne 75 000 0 Organisasjonsnr. 971377461 85 Miljøpartiet De Grønne Noter 2014 Note 2 - Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm. Avskrivningstablå Driftsløsøre, kontorm. Anskaffelseskost pr. 1/1 Anskaffelseskost pr. 31/12 16 520 16 520 Akk. av/nedskr. pr 1/1 + Ordinære avskrivninger Akk. av/nedskr. pr. 31/12 4 589 5 507 10 096 Balanseført verdi pr 31/12 6 424 Prosentsats for ord. avskr. 33-33 Note 3 - Bankinnskudd, kontanter o.l. Skattetrekkinnskudd utgjør pr 31.12. i år kr 88 662 og utgjorde pr 31.12. i fjor kr 118 260. Bundne bankinnskudd ut over skattetrekkinnskudd utgjør pr 31.12. i år kr 224 800. Note 4 - Udekket tap Sum formålskapital Pr 1.1. +Fra årets resultat Pr 31.12. -1 763 702 1 491 320 -272 382 Noter for Miljøpartiet De Grønne Organisasjonsnr. 971377461 86 KOMMENTAR TIL REGNSKAP OG BALANSE 2014 Driftsregnskap for 2014 viser et overskudd på kr 1.491.319. Ifølge vedtatt budsjett for 2014 skal akkumulert underskudd fra 2012 og 2013, totalt kr 1.763.702, dekkes inn i 2014. Når det er gjort, er resultatet et underskudd på kr 272.382. Det vises som negativ formålskapital (egenkapital) i balanse pr. 31.12.2014. De viktigste årsakene til underskuddet er betydelig lavere gave- og kontingentinntekter enn planlagt og økte utgifter på noen utgiftsposter (sekretariatet, lønn, pensjon, økonomi). Likviditeten har vært god gjennom hele 2014. I 2014 hadde MDG for første gang full revisjonsplikt. Regnskap og balanse er satt opp i samsvar med ny regnskapsforskrift i partiloven som gjelder fra og med regnskapsåret 2014. Oppsettet er derfor annerledes enn vanlig årsregnskap. Nedenfor følger en nærmere forklaring på hva som ligger under de postene som ikke er selvforklarende. Lønnskostnader er fordelt på 3 kategorier: Partiaktiviteter, administrasjon, valgkamp, jfr. krav i ny regnskapsforskrift i partiloven. RESULTATREGNSKAP Post Omfatter Inntekter egen virksomhet Medlemskontingent, renteinntekter, annet salg Bidrag fra andre, privatpersoner Gaver og faste bidrag Overføringer fra andre partiledd Reiseutjevning LM Andre inntekter Observatøravgift LM, egenandel og deltakeravgift arrangementer, utleie av loft, støtte fra Studieforbundet o.l., diverse andre inntekter Inntekter fra forretningsvirksomhet Nettbutikk Bidrag fra andre, kommersielle foretak Gave fra et firma Kostnader i forbindelse med partiaktiviteter Alle driftsutgifter knyttet til partiets aktiviteter (materiell, reiser, arrangementer, møter, AU, SST, LS, LM, valgkomite, internasjonalt utvalg, faglige ressursgrupper, GK, skolering, Arendalsuka osv.) 87 Overføringer til andre partiledd Gave- og kontingentandel til fylkeslag, 10 % statsstøtte til GU, fylkeslagsstøtte, oppstartsstøtte til nye lokallag, støtte til Grønne Studenter Administrasjonskostnader Sekretariatet, økonomi, husleie talspersons leilighet, regionssekretærer, nettsider, medieverktøy, varekjøp nettbutikk, medlemsregister, miljøfyrtårnsertifisering, osv. 88 89 90 BUDSJETT 2015 Miljøpartiet De Grønne AVDELING INNTEKTER UTGIFTER 1575000 150000 525000 6859778 3412613 318000 100000 Vedtatt av landsstyret i november 2014. −1027239Fordelingsnøkkel vedtatt av LS på tidligere møte, videreføring fra 2014. −100000Inkl. internasjonale reiser til EGP m.m. −55000 −250000 −20000 −834813Lønn 100 % kommunikasjonssjef og 50 % av talsperson −527742 Lønn digital rådgiver (kr 500.650). Digital Ocean (mdg.no), Vimeo, Google, MailChimp, Solidus −200000Fast utgiftspost over flere år 0 0 −150000Opoint, Retriever, Hootsuite, NTB 0 −85000 0Tilskudd fra NAV. Skal gå i null 1050000Inkl. 1/3 til fylkeslag/GU 100000Inkl. 1/3 til fylkeslag/GU 350000Inkl. 1/3 til fylkeslag/GU 6859778 3412613 −1001681Lønn: 100 % partisekretær og 50 % av talsperson (inkl. bostøtte Hilde Opoku) −252521Lønn: 50 % av organisasjonssekretær −252521Lønn: 50 % av organisasjonssekretær −505042Lønn: Medlemsansvarlig −750042Lønn økonomiansvarlig (kr 500.650). Revisjon, regnskap −1364935Se detaljert budsjett for spesifikasjon. Inkl. 3 mnd. prosjektstilling administrasjon −916346Se detaljert budsjett for spesifikasjon −1700161Lønn (kr 1.400.161), reise og driftsmidler −10000 −130000 −46800Virke, Attac, SLUG, Næring og samfunn, European Green Party (EGP) 0 Bare et anslag, da det er vanskelig å si noe om hvor mye av materiell vil bli solgt, og hvor mye som deles AVDELINGSRESULTAT KOMMENTAR −525000 −50000 −175000 −1001681 −252521 −252521 −505042 −750042 −1364935 −1234346 −1700161 −10000 −130000 −46800 −100000 −834813 −527742 −200000 −150000 −85000 −1027239 −100000 −55000 −250000 −20000 91 Nasjonalt Medlemskontingent Gave/donasjon Faste bidrag Partiloven: Stemmestøtte Partiloven: Grunnstøtte Ledelse/administrasjon Saksbehandling Fylkesoppfølging Medlemsarbeid Økonomi (revisjon/regnskap) Sekretariatet Landsmøte Regionssekretærer Miljøfyrtårnsertifisering Medlemsregister Medlemskap i organisasjoner Nettbutikk Kommunikasjon og IT Kommunikasjon lønnskostnader IT / digitalt Web - videreutvikling av sider - nettsider Visuell profil Video og streamingutstyr Medieverktøy Medieanalyse (spørreundersøkelser) Markedsføring Prosjekt: Praksisplass kommunikasjon Grønn Ungdom (10 % av MDGs statsstøtte) Arbeidsutvalget (reiseutgifter etc.) Sentralstyret (reiser, møter, konferanser) Landsstyret Kontrollkomiteen (reiser, møter) Organer, utvalg og nettverk VEDLEGG 2 Valgkomiteen (reiser, møter) Internasjonalt utvalg Folkevalgtgruppe Faglige ressursgrupper Kvinnenettverket Grønne Studenter Valgkamprelaterte prosjekter Valgfond for fylkes- og lokallag Lokallagsstøtte Valgkampmateriell Prosjekt, valgrelatert: Skolering og kursing Prosjekt, valgrelatert: Arendalsuka Andre utgifter Driftsfond Låneforpliktelser RESULTAT 12940391 −20000 −55000 −50000 −50000 −200000 −200000 −300000 −800000 −25000 −13047843 −20000 −55000 0 0 −50000 −50000 −200000 −200000 −300000 −800000Dekker partisamling for 1. kandidater −25000 0 0 −107452 92 BUDSJETTUTKAST 2015 Sist redigert 24.10.2014, Ilze Vakse Avdeling Miljøpartiet De Grønne DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter 3000 Salgsinntekt, avgiftspliktig 3021 Salg av MDG-materiell (MVA) Faste bidrag 525000 525000 150000 −175000 0 0 0 525000 −50000 0 0 0 150000 150000 Medlemskontingent Gave 0 0 3022 Deltakeravgift(ikke undervisning; MVA):Observatøravgift 3110 Medlemskontigent 1575000 3115 Gave uspesifisert 3117 Faste bidrag (månedlige trekk) 3123 Tjenester til andre partiledd: Reiseutjevning LM 3200 Salgsinntekt, utenfor avgiftsområdet Salgsinntekter 1575000 Annen driftsinntekt 3440 Offentlig støtte etter partiloven 3900 Annen driftsrelatert inntekt Annen driftsinntekt 0 1575000 SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Sum varekostnad Varekostnad 4300 Innkjøp av varer for videresalg Lønnskostnad 5000 Lønn til ansatte - faste lønninger 5020 Feriepenger 5210 Fri telefon 5230 Fri kost, losji og bolig (bostøtte Hilde) 5280 Annen fordel i arbeidsforhold: Honorar ordstyrere LM 5290 Motkonto for gruppe 52 5400 Arbeidsgiveravgift 5401 Arbeidsgiveravgift av påløpt ferielønn 5720 Annet lønnstilskudd 5800 Refusjon av sykepenger 5901 Gave til ansatte, f.eks. på Landsmøte 5910 Kantinekostnad Sum lønnskostnad 5920 Yrkesskadeforsikring 5945 Pensjonsforsikring for ansatte 5990 Annen personalkostnad (velferdstiltak for ansatte) Annen driftskostnad 6200 Elektrisitet 6300 Leie lokale 6310 Felleskostnader kontorlokaler 6330 Husleie tjenesteleilighet 6360 Renhold 6400 Leie maskiner −525000 6420 Leie datasystemer. Lisenser, programvare, digitale tjenester 6490 Annen leiekostnad 6540 Inventar (oppgradering av kontoret) 6550 Driftsmateriale (ikke kontorrekvisita) 6551 Datautstyr (hardware) 6552 Datautstyr (software) 6560 Rekvisita 6620 Reparasjon og vedlikehold utstyr 6701 Honorar revisjon 6705 Honorar regnskap 6800 Kontorrekvisita 6820 Trykksak (i 2014: design t-skjorter) 6840 Aviser, tidsskrifter, bøker o.l. 6860 Møte, kurs, oppdatering, foredrag o.l. 6882 Støtte fylkeslag og lokallag 6883 Kontingentandel fylkes- og lokallag 6884 Andel gaver fylkes- og lokallag 6885 10 % statsstøtte til Grønn Ungdom 6890 Annen kontorkostnad 6900 Telefon 6920 Internettabonnement 6930 SMS utsendelse 6940 Porto 7100 Bilgodtgjørelse oppgavepliktig 7140 Reisekostnad, ikke oppgavepliktig 7141 Reisekostnad - besøk til lokallag og fylkeslag 7160 Diettkostnad, ikke oppgavepliktig 7320 Reklamekostnad 0 3412613 0 Stemme- Grunn-st Ledelse støtte øtte 6859778 0 0 0 0 0 Saksbehan Fylkes-oppf Medlems Økonomi Sekreta ølging dling arbeid riatet 0 −4392 −4392 −30000 −30000 −20000 −12500 −120000 −22000 −570786 −85239 −10000 −20000 −189710 −6000 −25000 −7431 −131279 0 0 0 0 0 0 0 0 0 −2196 −250325 −500650 −500650 0 0 0 0 0 0 0 −2196 −250325 0 0 −6588 −252521 −505042 −505042 −50000 −65000 LM 50000 Video & Medie-ver Medie-anal Nettbutikk Markeds-f streaming ktøy yse øring 0 0 0 0 100000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Låne-forplikt elser 0 0 0 Praksis Medlemsk. Sentral-syr Lands-styr Kontroll-k Valg-komit Internasj. Folkevalgtg Faglige Kvinne-net Grønne Skolering Materiell Arendals-u Valgkampfon Miljø-fyrtå Medlems- kommunikasj organisasjon Driftsfond d fylkeslag et et omiteen een utvalg ruppe ress.gr. tverket studenter ka rn register on er 0 AU 0 Visuell profil 0 Kommunik IT / digitalt Web asjon nettsider 0 Valgkampfon Lokallags-støt d fylker te 0 GU 0 Regionssek retærer 0 100000 200000 150000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 100000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 −1000 −1000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 −100000 −100000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 −130000 0 0 0 0 0 −10000 −5000 0 0 0 0 0 0 0 −4392 −523350 0 −674190 0 −21960 135000 −19035 −699813 −527742 −1378201 0 −6588 −135000 0 −150000 −150000 −150000 SUM 0 100000 50000 1575000 150000 525000 150000 0 Avdeling DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter 3000 Salgsinntekt, avgiftspliktig 3021 Salg av MDG-materiell (MVA) 3022 Deltakeravgift(ikke undervisning; MVA):Observatøravgift 3110 Medlemskontigent 3115 Gave uspesifisert 3117 Faste bidrag (månedlige trekk) 3123 Tjenester til andre partiledd: Reiseutjevning LM 3200 Salgsinntekt, utenfor avgiftsområdet Sum varekostnad Varekostnad 4300 Innkjøp av varer for videresalg DRIFTSKOSTNADER Salgsinntekter 2550000 Annen driftsinntekt 10272391 3440 Offentlig støtte etter partiloven 0 3900 Annen driftsrelatert inntekt 10272391 Annen driftsinntekt 12822391 SUM DRIFTSINNTEKTER −100000 −100000 Annen driftskostnad 6200 Elektrisitet 6300 Leie lokale 6310 Felleskostnader kontorlokaler 6330 Husleie tjenesteleilighet 6360 Renhold 6400 Leie maskiner 6420 Leie datasystemer 6490 Annen leiekostnad Lønnskostnad −5050028 5000 Lønn til ansatte - faste lønninger 0 5020 Feriepenger −52704 5210 Fri telefon −270000 5230 Fri kost, losji og bolig (bostøtte Hilde) −6000 5280 Annen fordel i arbeidsforhold: Honorar ordstyrere LM 270000 5290 Motkonto for gruppe 52 −46347 5400 Arbeidsgiveravgift 0 5401 Arbeidsgiveravgift av påløpt ferielønn 0 5720 Annet lønnstilskudd 0 5800 Refusjon av sykepenger −2000 5901 Gave til ansatte, f.eks. på Landsmøte −25000 5910 Kantinekostnad −6000 5920 Yrkesskadeforsikring 0 5945 Pensjonsforsikring for ansatte −20000 5990 Annen personalkostnad (velferdstiltak for ansatte) −5208079 Sum lønnskostnad −10000 −570786 −85239 −270000 −22000 −12500 −653000 −5000 Brutto driftsresultat 0 6540 Inventar (oppgradering av kontoret) −30000 6550 Driftsmateriale (ikke kontorrekvisita) −20000 6551 Datautstyr (hardware) 0 6552 Datautstyr (software) −210000 6560 Rekvisita 0 6620 Reparasjon og vedlikehold utstyr −65000 6701 Honorar revisjon −130000 6705 Honorar regnskap −20000 6800 Kontorrekvisita −150000 6820 Trykksak (i 2014: design t-skjorter) −12000 6840 Aviser, tidsskrifter, bøker o.l. −1057000 6860 Møte, kurs, oppdatering, foredrag o.l. −400000 6882 Støtte fylkeslag og lokallag −525000 6883 Kontingentandel fylkes- og lokallag −225000 6884 Andel gaver fylkes- og lokallag −1027239 6885 10 % statsstøtte til Grønn Ungdom 0 6890 Annen kontorkostnad −60000 6900 Telefon −30000 6920 Internettabonnement −50000 6930 SMS utsendelse −60000 6940 Porto −5000 7100 Bilgodtgjørelse oppgavepliktig −696500 7140 Reisekostnad, ikke oppgavepliktig −52000 7141 Reisekostnad - besøk til lokallag og fylkeslag −30000 7160 Diettkostnad, ikke oppgavepliktig −85000 7320 Reklamekostnad −46800 7410 Kontingent, ikke fradragsberettiget (EGP, studieforbund etc. −855000 7430 Gave, ikke fradragsberettiget 0 7440 Støtte til Grønn Ungdom (gave) −3700 7500 Forsikringspremie (løsøre kontor, reise) −5000 7560 Servicekostnad (kopimaskin o.l.) −12000 7770 Bank og kortgebyrer −500 7790 Annen kostnad, fradragsberettiget (purregebyr o.l.) −14000 7791 Annen kostnad, ikke fradragsberettiget 0 −7505264 Sum annen driftskostnad 0 −12813343 SUM DRIFTSKOSTNADER 0 0 200000 0 −846 −6000 −1000 0 −135000 0 −20000 0 0 −7000 −46800 −46800 −8000 0 0 −200000 −22000 −100000 −10000 −130000 −10000 −130000 −200000 0 0 −10000 −25000 −25000 −30000 −50000 −800000 −300000 −50000 −800000 −300000 −48000 −50000 −50000 −12000 0 0 −20000 0 0 −200000 −5000 −55000 −55000 −33000 −144000 −20000 −20000 −1027239 −48000 −20000 −20000 −52000 −55000 −249000 −55000 −250000 −46800 −100000 −100000 −50000 −800000 −85000 −85000 −85000 0 −100000 −30000 −240000 −30000 −7846 −1400161 −3000 −20000 −850000 −110000 −5000 0 0 −10000 −150000 −150000 −4000 0 0 −130000 −20000 −12000 −20000 −1500 −60000 −30000 −50000 −60000 −3700 −5000 0 0 −12000 −500 −200000 −200000 0 0 0 0 −527742 0 0 0 0 −135000 −834813 0 0 0 0 −200000 −200000 0 0 0 0 −200000 −200000 0 0 0 0 0 Netto finansresultat −992000 −300000 −1027239 −999846 −1700161 −1027239 0 0 0 0 0 0 0 −245000 −1175225 −252521 −505042 −750042 −1364935 0 0 0 0 0 0 −252521 −252521 −841058 135000 −19035 −135000 −866681 −135000 0 −135000 0 −1001681 0 0 6859778 3412613 6859778 3412613 0 0 0 0 0 0 0 0 0 −175000 −175000 0 0 0 0 0 −50000 −50000 Finansinntekter og finanskostnader 0 0 0 0 0 −525000 −525000 9048 0 0 0 0 −46800 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 −46800 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 −10000 −130000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 −25000 0 0 0 0 0 −50000 −800000 −300000 0 0 0 0 −25000 −50000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 −55000 0 0 0 0 0 −20000 0 0 0 0 −50000 −20000 0 0 0 0 0 −55000 −250000 0 0 0 0 0 −100000 0 0 0 0 0 −85000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 −55000 −150000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 −20000 0 0 0 0 0 0 −200000 0 0 0 0 −20000 −527742 0 0 0 0 0 −834813 0 0 0 0 0 −200000 0 0 0 0 0 −200000 0 0 0 0 −100000 −799846 −1700161 −1027239 0 0 0 0 0 −252521 −505042 −750042 −1364935 0 0 0 0 −85000 −252521 0 0 0 0 0 6859778 3412613 −1001681 0 0 0 0 0 350000 0 0 0 0 0 100000 0 0 0 0 0 Finansinntekter Annen finansinntekt 8050 Annen renteinntekt 0 0 0 0 0 MER- ELLER MINDREFORBRUK Dekking av evt. underskudd fra 2014 Avsetning til driftsfond Netto driftsresultat Sum finanskostnader Finanskostnader Annen finanskostnad 8140 Rentekostnad lån 8150 Annen rentekostnad Annen finanskostnad Sum finansinntekter 8060 Valutagevinst (agio) Annen finansinntekt 0 0 0 0 −150000 0 0 0 0 9048 9048 0 −10000 −130000 0 −50000 −800000 −300000 0 −55000 −250000 0 0 0 0 −200000 −46800 0 −10000 −130000 0 −527742 0 0 −50000 −800000 −300000 −25000 −834813 −50000 0 0 −200000 0 0 −55000 −200000 −20000 0 −55000 −250000 −20000 0 −100000 0 −799846 −1700161 −1027239 −85000 0 0 0 0 0 −150000 0 −252521 −505042 −750042 −1364935 0 0 −252521 −799846 −1700161 −1027239 0 0 −252521 −505042 −750042 −1364935 −200000 0 −252521 −527742 0 6859778 3412613 −1001681 −1001681 −834813 0 3412613 −200000 350000 6859778 −200000 0 350000 100000 100000 0 1050000 1050000 1050000 7410 Kontingent, ikke fradragsberettiget (EGP, studieforbund etc.) 7430 Gave, ikke fradragsberettiget 7440 Støtte til Grønn Ungdom (gave) 7500 Forsikringspremie (løsøre kontor, reise) 7560 Servicekostnad (kopimaskin o.l.) 7770 Bank og kortgebyrer 7790 Annen kostnad, fradragsberettiget (purregebyr o.l.) 7791 Annen kostnad, ikke fradragsberettiget Sum annen driftskostnad SUM DRIFTSKOSTNADER Brutto driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Annen finansinntekt 8050 Annen renteinntekt 8060 Valutagevinst (agio) Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen finanskostnad 8140 Rentekostnad lån 8150 Annen rentekostnad Annen finanskostnad Sum finanskostnader Netto finansresultat Netto driftsresultat Dekking av evt. underskudd fra 2014 Avsetning til driftsfond MER- ELLER MINDREFORBRUK 93 VEDLEGG 3 SAK 5: ÅRSMELDING FOR GRØNN UNGDOM, 2014 - 2015 INNLEDNING Dette er årsmeldingen for Grønn Ungdom (GU) 2014 – 2015. Her redegjør arbeidsutvalget og internasjonalt utvalg for hvilke mål fra arbeidsplanen for 2014 – 2015 (vedtatt av forrige landsmøte) som er nådd og ikke nådd, for hvilke tiltak som er gjennomført og for hvordan arbeidet har vært lagt opp. Se også vedleggene ”Status arbeidsplan” (Vedlegg 1) og ”Status arbeidsplan IU” (Vedlegg 4), for skjematisk, detaljert oversikt over hvilke mål vi har nådd og ikke. Landsstyret har blitt holdt oppdatert om ”Status arbeidsplan” for AU hele perioden, da dette har vært en fast sak på landsstyremøtene. ARBEIDSUTVALGET ARBEIDET I ARBEIDSUTVALGET I rollen som arbeidsutvalget (AU) 2014 - 2015 har vi sett: Ingrid Ophaug Dahl (talsperson), Lage Nøst (talsperson), Anders Skyrud Danielsen (generalsekretær), John Slinning Jannesson (internasjonal kontakt), Andrea Søgnen Tveit (AU-medlem), Jens Hunsbeth Schreuder (AU-medlem), Kristin Viko Rasmussen (AU-medlem), Isa Maline Alstadius Isene (AU-medlem), Mattis Ulvang (AU-medlem) og Anna Serafima Svendsen Kvam (AU-medlem). Cecilie Ness (AU-medlem) trakk seg fra vervet i september. Maëlle Thorheim har vært ansatt som organisasjonssekretær (30 %) siden rett før forrige landsmøte. Hun slutter nå i mars, fordi hun skal flytte. Sekretariatet (i 2014 bestående kun av org. sek.) administreres av generalsekretær. MØTER Per 12. februar 2015 hadde arbeidsutvalget hatt 14 ordinære møter, og ett siste er planlagt før landsmøtet, noe som gir 15 ordinære møter totalt i perioden. I tillegg har vi hatt en påtroppingshelg i mars i fjor, like etter landsmøtet (GULM), hvor både avtroppende og påtroppende AU møttes, og vi ble bedre kjent og la planer for året. 94 I begynnelsen hadde vi AU-møte annenhver uke, men før sommeren la vi om til ordinært AU-møte hver tredje uke. Vi arbeider som regel med større oppgaver og løpende arbeid i prosjektgrupper. Vi har en fast mediagruppe, og har hatt sommerleirgruppe, vervegruppe og kampanjegruppe. Utover dette møtes mange AU-medlemmer titt og ofte (om enn sporadisk) på partikontoret, hvor vi sitter og jobber sammen rett som det er. REPRESENTASJON Ingrid og Lage representerer GU i landsstyret og sentralstyret til Miljøpartiet De Grønne (MDG). Anders har fungert som vara når ingen av talspersonene har kunnet møte. På det første landsstyremøtet i MDG etter GULM 2014 møtte tidligere GU-talsperson Hallvard Surlien for oss, fordi AU hadde påtroppingshelg. Vi har vært på 5 landsstyremøter og 10 sentralstyremøter i MDG. I tillegg har vi deltatt i stortingsgruppemøter annenhver uke fram til jul, men dette organet er nå blitt ”nedlagt” til fordel for sentralstyret på nyåret – pga. uavklart funksjon i partiet, samt at MDG er en enmannsgruppe. Stortingsgruppa arrangerte også et strategiseminar sammen med sentralstyret i januar som Lage og Isa deltok på. Til landsmøtet i MDG (MDGLM) 2014 sendte GU en delegasjon bestående av 12 delegater, som da forvaltet tale-, forslags- og stemmerett på vegne av GUs landsmøte. Etter instruks fra landsstyret skulle 6 av disse delegatene velges i AU, og 6 velges av GULM. Dessverre meldte 2 av delegatene valgt av GULM avbud, noe som ledet til at 8 av delegatene våre til MDGLM kom fra AU. I forkant av MDGLM hadde delegasjonen (+ hele AU) 5 forberedende møter. Se egen sluttrapport fra MDGLM (Vedlegg 2) FYLKES- OG LOKALLAGSARBEID * Mål fra arbeidsplanen: ”Ha etablert 19 fylkesstyrer innen neste ordinære landsmøte.” Status: Forrige landsmøte hadde vi 17 aktive fylkeslag, og i dag har vi 17 aktive fylkeslag. Disse er: Oslo, Akershus, Sør-Trøndelag, Hordaland, Troms, Nordland, Møre & Romsdal, Aust-Agder, Vest-Agder, Oppland, Telemark, Buskerud, Rogaland, Nord-Trøndelag (ikke styre enda, men aktive ildsjeler), Østfold, Vestfold og Finnmark. Sogn & Fjordane og Hedmark er sovende. Forrige landsmøte var det Finnmark og Møre & Romsdal som manglet for at vi skulle ha 19 fylkesstyrer, mens Sogn & Fjordane og Hedmark var oppe og gikk. Nå er bildet et annet – noe som illustrerer godt en ungdomsorganisasjons iboende dynamikk; organisasjonen blir fort veldig avhengig av enkeltpersoner, og aktivitetsnivå varierer med utflyttingsmønster og årskull i fylkene, blant andre ting. * Mål fra arbeidsplanen: ” Opprettholde og styrke aktiviteten i de eksisterende fylkeslagene.” 95 Status: 2014 bar preg av at aktiviteten i en del fylkeslag ”duppet” litt, og noen fylkeslag stoppet helt opp, for eksempel grunnet fraflytting. Dette skjedde på tross av at fylkeslagoppfølgerarbeidet (gjennom FLO-ordningen) fikk en ”boost" i starten av perioden, da AU vedtok nye retningslinjer for FLO (Se: ”Feel the FLO”, Vedlegg 3). FLO-arbeidet er viktig, og skal prioriteres høyt, men det er også krevende – særlig hvis fylkeslag ikke kommuniserer tydelig hvor skoen trykker, eller ikke selv greier å skape aktivitet. Alle AU-medlemmer er også fylkeslagsoppfølgere, og kombinerer dette med andre oppgaver. Vi kan bli flinkere til å etterleve retningslinjene for FLO. De fylkeslagene som har brukt sin FLO flittig melder likevel at de er godt fornøyde. Siden i høst har aktiviteten tatt seg opp igjen jevnt over, og vi har fått nye, motiverte fylkesstyrer mange steder. Organisasjonen har et godt utgangspunkt for å mobilisere mye bredere før valgkampinnspurten, men det vil kreve at FLO-arbeidet får høyere prioritet, at fylkesstyrene skoleres godt og at medlemsregister og andre tekniske systemer fungerer smertefritt. * Mål fra arbeidsplanen: ”Besøke så mange som mulig av fylkeslagene i løpet av året.” Status: Vi har besøkt nesten alle fylkene i løpet av perioden. FLO-er har deltatt på årsmøter, skolestands, regionsseminarer og verveaksjoner. Lage tok i oktober med seg Harald Berger fra Grønn Ungdom Romerike på klimarettferdighetsturné. REGIONSSEMINARER * Mål fra arbeidsplanen: ” Avholde årlig regionsseminar i Vest-Norge, Øst-Norge og NordNorge.” Status: Fylkene har per 13. februar 2015 avholdt to av tre regionsseminarer. Det siste finner sted 20. – 22. februar. RegSem Vest ble holdt i Stavanger (Rogaland) 23. – 25. januar, og RegSem Øst i Rælingen (Akershus) 30. januar – 1. februar. Andrea og Kristin fra AU har koordinert felles regionseminarmøter mellom fylkene over Skype/Google Hangouts i planleggingsprosessen. MEDLEMMER * Mål fra arbeidsplanen: ”Opprette eget medlemsregister for Grønn Ungdom.” Status: Det nye medlemsregisteret vårt HyperSys er endelig oppe og går, etter mye teknisk tjas og mas. MDG bruker samme system, men registrene er nå adskilte. Det betyr at du må betale medlemskap i MDG og GU separat (kr 50,- til GU, kr 150,- eller kr 300,- til MDG). Det er fremdeles en del svakheter i systemet som vi må utbedre i samarbeid med et tregt og overarbeidet leverandørselskap. Blant annet har vi ikke greid å innfri følgende mål fra arbeidsplanen: ”Tilstrebe at alle GU-medlemmer også velger å være medlem i Miljøpartiet De Grønne, og gjøre det enkelt å inngå medlemskap i begge organisasjoner samtidig.” , og vi har ikke fått på plass SMS-innmelding enda, eller gjort det mulig å kartlegge hvem som vil bli aktive, slik at fylkeslagene kan følge opp dette. 96 * Mål fra arbeidsplanen: ”Ha minst 1000 medlemmer innen utgangen av 2014.” Status: Grønn Ungdom hadde 983 registrerte medlemmer pr. 13. februar 2015, men vi hadde over 1000 registrerte medlemmer ved årsskiftet (ca. 1150 den 7. februar, faktisk). Grunnen til at tallet har gått ned, er både at vi fjernet alle som var født i 1988 fra registeret (de hadde kommet med ved en feil, tross den øvre aldersgrensen i GU) og en konsekvens av at folk som ikke fornyer medlemskapet sitt på to år faller ut av registeret (+ noen aktive utmeldinger i møte med årets faktura). VERVING * Mål fra arbeidsplanen: ”Ha et særlig fokus på verving gjennom hele året, i forbindelse med alle arrangementer og kampanjer, nasjonalt og lokalt.” Status: Jens har ledet en vervegruppe som har vært virksom med å lage en overordnet vervestrategi, og med å få fylkene til å sette seg egne vervemål og stimulere til verving gjennom en konkurranse (med premier). Likevel kan vi ikke hevde å ha hatt ”et særlig fokus” på verving hele året. Det meste av innsatsen var konsentrert rundt skolestart og i forbindelse med høstkampanjen. Vi har ikke trykket opp noen egen vervebrosjyre. En av grunnene til at verving fikk mindre oppmerksomhet enn arbeidsplanen skulle tilsi, var at overgangen til nytt medlemsregister likevel ikke krevde at vi nullstilte hele lista, og fikk 0 medlemmer. I stedet sendte vi ut en SMS der medlemmer måtte aktivt si ”NEI” om de ikke ønsket å bli med over i det nye registeret. Slik fikk vi med oss de fleste. MEDIEARBEID, SYNLIGHET OG PROFILERING Mediearbeidet i AU gjøres i mediegruppa, som har bestått av talspersonene, Anna (koordinator), Mattis og Andrea. Mediegruppa har møte hver mandag. I tillegg møter vi daglig (08:30) på morgenmøtene til stortingsgruppa og kommunikasjonsavdelingen – talspersonene tar dette annenhver uke, med vara fra mediegruppa om hverken Lage eller Ingrid kan. * Mål fra arbeidsplanen: ” Være synlige i nasjonale medier to ganger i uken og regelmessig i lokale medier.” Status: Mellom forrige landsmøte (møteslutt 9. mars 2014) og 13. februar 2015 har Grønn Ungdom vært nevnt i minst 329 ulike oppslag/artikler i ulike kanaler – enten redaksjonell omtale, omtale grunnet våre egne kronikker og leserinnlegg, eller andres omtale av oss (Kilde: Retriever). Dette er litt flere oppslag enn i 2013/14, hvis vi ikke regner med valgkampen (da ble vi nevnt 321 ganger u/valgkamp, 719 m/valgkamp). Merk at tallet på oppslag som kan sies å handle om Grønn Ungdom eller vår politikk nok er lavere, og publiserte egenproduserte innlegg o.l. ligger på rundt 90* (Kilde: Mediegruppas egen oversikt). Figur 1 viser hvordan denne synligheten har fordelt seg over tid. Mai 2014 utpreger seg, mye * Med forbehold om ufullstendig oversikt/manglende oppdatering. Tallet er sannsynligvis noe høyere. 97 takket være at GU Troms og GU Oppland var svært synlige i lokalmedia om bl.a. forbud mot ville dyr i sirkus. Figur 1 - Mediedekning over tid: (ant. oppslag med ”Grønn Ungdom” nevnt i seg per måned) Målet om å være i nasjonale medier to ganger i uken har ikke mediegruppa forholdt seg aktivt til, men grovt sett har vi blitt nevnt i media 7 ganger i uken. Hvis vi bare tar for oss papirpressen (173 oppslag), og ser på hvor stor andel av den totale omtalen der som har vært i nasjonale aviser eller nyhetsbyråer, lander vi på i snitt 1,75 omtaler fra riksdekkende presse i uken. I tillegg kommer over 150 omtaler på nettsider og blogger, som jo må sies å være ”nasjonale” (kanskje til og med internasjonale?). Figur 2 - Mediedekning per kildetype: (kun papir) 98 Merk at kategorien ”Magasin/Tidsskrift” i Figur 2 bare dekker ukesavisen Ny Tid – det dreier seg altså ikke om at GU har gjort inntog i fagblader og akademiske tidsskrifter; vi har tvert imot en jobb å gjøre for å komme på i slike flater! Ingrid har vært på TV to ganger, i debatt om kraftkabler mot SU på Dagsnytt Atten (også radio) og med appell på Eidsvoll i forbindelse med grunnlovsjubileet og paragraf 112 (begge sendt på NRK). Hun satt også i ungdomspartilederdebatt under Arendalsuka, som ble direkteoverført på nett og NRK. Lage har flere ganger vært i studentradiokanaler, bl.a. om kjønnsnøytralt pronomen og om Kyoto-avtalen. * Mål fra arbeidsplanen: ”Opprettholde og øke tilstedeværelsen på sosiale medier.” Status: Vi vokser stadig i sosiale medier. På Twitter har vi økt antall følgere fra 2125 til 3130. På Instagram har vi gått fra 437 følgere til 740 følgere (pr. 13.02.15). På Facebook hadde vi 3026 ”likes” (= følgere) pr. 08.03.2014. Den 11.02.2015 hadde vi økt med 1561 følgere til 4587 ”likes”. Høstkampanjen i oktober i fjor, hvor vi la en del ressurser inn i en grafikk-kampanje i sosiale medier, satte i gang en kraftig økning i Facebook-likes (se Figur 3), og den siste tidens satsing på egenproduserte grafikker ser ut til å ha sparket i gang en lignende trend. Figur 3 – Totalt antall Facebook-”likes” per måned: 99 Vi er det 6. største ungdomspartiet på Facebook, men har sterkest vekst og skaper mest engasjement per post og per ”like”. Facebook er den desidert viktigste kanalen vår på internett, og det er her vi når flest. I gjennomsnitt har vi nådd ut til 20964 unike Facebook-brukere hver uke i perioden 08.03.14 til 11.02.15, men spennet er alt fra 628 brukere i uka ved lav aktivitet, til 128 571 unike brukere når vi har hatt en (eller flere) post(er) som har truffet skikkelig (Se Figur 4). Figur 4 – Total ukentlig rekkevidde på Facebook: (unike brukere som ser noe av vårt innhold) 100 I løpet av året har vi også vært synlige gjennom andre organisasjoners plattformer på nett, blant annet i form av at Lage talte på Statoils generalforsamling, noe som ble streamet og lagt opp på YouTube, samt en videohilsen fra Ingrid og Lage på grunnlovssekretariatets nettsider om § 112, og at Lage deltok i World Against Prejudice sin julekalender med en videoappell om kjønnsroller. * Mål fra arbeidsplanen: ”Videreutvikle utformingen av nettsidene.” Status: Det var i utgangspunktet satt av 30 000 kroner til oppussing av nettsidene, men budsjettposten ble kraftig redusert da vi oppdaget at man ikke får gjort noe for så lite penger hos profesjonelle (deler av pengene ble prioritert brukt på stand under EuroPride i stedet). Vi har satt i gang en prosess for å endre menystrukturen på sidene, og skal prøve å få til så mye som mulig for så lite penger som mulig. Nettsidene har blitt besøkt av 14 863 unike brukere siden forrige landsmøte (pr. 13.02.14) – omtrent like mange som i fjor. Flest besøkende hadde vi mandag 23. juni (317 stk.) i forbindelse med en nettsak om landsstyrets ”Nei til OL i Oslo 2022”-vedtak. Vi har hatt et mål om å skrive mer på nynorsk, som vi tragisk nok ikke har greid å innfri! NASJONALE ARRANGEMENTER LANDSMØTET Landsmøtet i 2014 ble arrangert 7. – 9. mars på Nordseter skole, på Nordstrand i Oslo. Tilstede var 79 til sammen delegater, internasjonale gjester og AU-medlemmer. Vi hadde hilsningstaler fra flere ungdomspartier (KrFU, Unge Venstre, Senterungdommen) og andre organisasjoner, samt foredrag og workshops og diskoparty med Mathias Stubø som DJ. Landsmøtet vedtok følgende 8 resolusjoner: Behold sexkjøpsloven Nei til reservasjonsrett for leger Norge har plass til syriske flyktninger TFO-ordningen må avskaffes Nei til ny arbeidstidsordning for lærarar Ja til to talspersoner Motstandsdyktig og karbonlagrande landbruk Forby import av pels Resolusjonene ble videresendt til MDG sitt landsmøte, hvor vi fikk gjennomslag for tre av dem, samt for intensjonen bak “Ja til to talspersoner” (MDG beholdt talspersonmodellen). I tillegg til valg av AU, var det for første gang valg av både Internasjonalt Utvalg (Se egen årsmelding) og delegater til MDGLM (Se egen sluttrapport for info om hvem som ble valgt). 101 LANDSSTYREMØTER * Mål i arbeidsplanen: ”Arrangere fire landsstyremøter. Møtene blir avholdt i Oslo og arrangeres av arbeidsutvalget.” Status: LS-1-1415 avholdt i Oslo 20. - 22. juni. LS-2-1415 avholdt på Maridalen skole i Oslo 26. - 28. september. LS-3-1415 avholdt i Maridalen 26. - 28. september 2014. LS-4-1415 avholdt 6. - 8. februar 2015 på partikontoret i Oslo. Politiske saker landsstyret har behandlet i perioden inkluderer: OL i Oslo, livssynsnøytral grunnlov, Ti LHBTQ-krav, bosetting av flyktninger, søndagsåpne butikker, statlig eierskap av selskaper, konkurranseutsetting av jernbane, E18 ”Vestkorridoren”. LS-4-1415 innstilte på saker til dette landsmøtet. SOMMERLEIR * Mål fra arbeidsplanen: ”Arrangere en sommerleir over 5 dager i juni/juli/august, med fokus på grønn ideologi og organisasjonsbygging.” Status: Vi arrangerte sommerleir fra og med 21. til og med 25. juli 2014, på Buskerud folkehøgskole i Darbu kommune i Øvre Eiker. Det var den hittil største sommerleiren i Grønn Ungdoms historie, med rundt 60 deltakere. I løpet av de fem dagene ble leiren gjestet av blant andre komiker og styremedlem i Grønt Kvinnenettverk, Shabana Rehman, stortingsrepresentantene Rasmus Hansson (MDG) og Per Olaf Lundteigen (Sp), samt tidligere “språkrör” i svenske Miljöpartiet, Maria Wetterstrand. Vi hadde også stand-torg med en rekke organisasjoner, workshop med Skeiv Ungdom og SAIH, konserter med KlimaForLiket, Trine Harbak og Sturle Dagsland, og en heidundrande volleyballturnering (som laget til generalsekretæren vant). 102 Sommerleiren ble planlagt av en sommerleirgruppe koordinert av ”sommerleirhøvding” Isa. Gruppa ble satt sammen av AU etter en kort utlysningsrunde, og bestod av Isa, Lage og Anna fra AU, sammen med Kaja Ellisyv, Lise Mari Lorentzen og Nicholas Wenga. Det ble utarbeidet en egen evaluering og sluttrapport etter sommerleiren, til bruk for kommende sommerleirgrupper. ØKONOMISKOLERING * Mål fra arbeidsplanen: ”Arrangere skolering for landsstyret og fylkesstyrene i økonomiarbeid.” Status: Det ble arrangert en skoleringshelg for fylkesstyrenes økonomiansvarlige 29. – 31. august 2014 om hvordan gjøre økonomiarbeid i et styre. Kristin og Anders var ansvarlige. ARENDALSUKA Arendalsuka var ikke nevnt i arbeidsplanen, men vi vurderte det som en såpass viktig arena å delta på at Anna fikk i ansvar å organisere GU-tur dit (i samarbeid med MDG). En gruppe på ca. 11 - 12 GU-ere tok inn på en roklubb i utkanten av Arendal, og hadde dette som base i ei uke hvor debatter og stand og mingling med andre politikere og organisasjoner stod på agendaen. GU deltok i en rekke debatter (bl.a. TV-sendt ungdomspartilederdebatt), og arrangerte også en egen en med ungdomspartiene om klimarettferdighet. EUROPRIDE Den 20. – 28. juni var europeisk pride-festival i Oslo. Her kunne organisasjoner stå på stand i noe som het Pride Park på Rådhusplassen fra 25. – 28. juni. Dette hadde ikke partiet i utgangspunktet tenkt å være med på, noe vi mente var hårreisende – siden De Grønne jo skal være best på skeiv politikk! Arbeidsutvalget i Grønn Ungdom tok sammen med Oslo MDG initiativ til at MDG skulle være representert, GU betalte i underkant av 1/3 av prisen for standplass (5000 kroner), og vi tok på oss ansvaret for å sikre personell og aktivitet til standen. 103 ØKONOMI * Mål i arbeidsplanen: ” Ha en trygg og stabil økonomi.” Status: Generalsekretæren har det øverste ansvaret for økonomien i Grønn Ungdom. Perioden har vært preget av at budsjettet fra ett år til et annet økte med nesten 700 %. Den økonomiske situasjonen til Grønn Ungdom har derfor vært fundamentalt annerledes i 2014 enn i tidligere år. Blant de aller største organisatoriske endringene vil vi trekke fram at vi har hatt en ansatt i tillegg til å honorere 3 tillitsvalgte – de to talspersonene og generalsekretær. Det har økt kapasiteten sentralt, men også redusert den slitasjen som det tidligere har vært på disse 3 vervene. I perioden har Grønn Ungdom mottatt enkelte regnskapstjenester fra Miljøpartiet De Grønne. Anja Joramo har jobbet ved kontoret og håndtert økonomien vår ved siden av studier som regnskapsfører. Denne ordningen har vært veldig vellykket. Året har også vært preget av at man økonomisk har måttet ”finne opp hjulet på nytt” og lage seg helt nye rutiner. Økonomien har derfor vært styrt ganske restriktivt, noe som har ført til at Grønn Ungdom nå går inn i 2015 med mye penger på bok. SAKSUTVALG * Mål i arbeidsplanen: ”Opprettholde aktiviteten i utvalgene på landbruk og dyrevern, og bistå utvalgene ved behov.” Status: Arbeidsutvalget vedtok i mai at saksutvalgene skulle endre navn fra ”utvalg” til ”grupper”, fordi medlemskap i dem ikke krever at en blir valgt, men er åpent for alle. ”Dyrevernpolitisk utvalg” ble omdøpt til ”Dyrevernsgruppa” og ”Landbrukspolitisk utvalg” fikk navnet ”Landbruksgruppa”. Gruppene hadde noe aktivitet før sommeren, særlig dyreverngruppa. AU var minimalt involvert i å opprettholde denne aktiviteten, og har ikke hatt kapasitet til å prioritere å følge opp gruppene. I løpet av høsten har gruppene stilnet og sovnet inn. HØSTKAMPANJE 2014 104 * Mål i arbeidsplanen: ”Arrangere høstkampanje om klimarettferdighet.” Status: Vi gjennomførte en landsomfattende kampanje om klimarettferdighet ved navn ”VELG #KLIMARETTFERDIG”. Kampanjen hadde ”kick-off” i forbindelse med landsstyremøtet i slutten av september, og varte ut oktober. Landsmøtet i 2014 vedtok å endre modell for hvordan det politiske arbeidet i Grønn Ungdom struktureres fra ”prioriterte hovedsaker” til en kampanjemodell. I utgangspunktet ble det lagt opp til at GU skulle arrangere to nasjonale kampanjer i året, en på våren og en på høsten, (med unntak av valgår, hvor det skulle være én). 2014 skulle være ”prøvekanin”, og landsstyret skulle i november – etter høstkampanjen – avgjøre hvorvidt modellen med to kampanjer var bærekraftig, og om planene om å arrangere en vårkampanje på nyåret med tema ”Grønn utdanning” skulle fullbyrdes. Kampanjen tok mye krefter å planlegge, og det var enighet om at én kampanje i året er mer enn nok for en organisasjon med vår kapasitet og øvrige arbeidsmengde. Det gir også bedre mulighet til å fordype seg i et emne, og spisse budskapet. Landsstyret gikk derfor inn for å ikke arrangere noen vårkampanje i 2015. Klimarettferdighetskampanjen ble planlagt og satt ut i live av en kampanjegruppe bestående av Lage, Ingrid, Andrea og Anna sammen med vervegruppa bestående av Mattis og Jens. * Mål fra arbeidsplanen: ”Lage et (gripende) kampanje-design, grafisk profil og slagord, til bruk på t-skjorter og annet materiell.” Status: Kampanjen baserte seg i stor grad på grafikker til Facebook laget av grafisk designer Ragne Balteskard, som ble hyret inn i august. En brosjyre ble trykket opp basert på disse grafikkene. Kampanjeposten på budsjettet var den eneste som rommet innkjøp av noe materiell. Kampanjegruppa bestemte seg etter hvert for ikke å trykke opp t-skjorter med kampanjespesifikt trykk, men bestilte heller inn rene Grønn Ungdom t-skjorter med kun logo (og en variant med regnbue-farget logo), da dette ikke fantes i sortimentet fra før. T-skjorteinnkjøpet ble sett i sammenheng med vervemålene – om GU-ere i kampanjemåneden gikk rundt med en stor Grønn Ungdom-logo på brystet, ville det være bedre merkevarebygging enn om det var en tidsavgrenset kampanjelogo folk fikk se. Det ble også bestilt ”Null utslipp”-kondomer av den typen vi delte ut i valgkampen 2013. Tanken var at disse skulle være med Lage rundt på skoler i klimarettferdighetsturneen, men 105 forsendingen kom for sent fram til partikontoret, dessverre. * Mål fra arbeidsplanen: ”Arrangere en landsomfattende aksjon i samarbeid med fylkeslagene og evt. andre ungdomsorganisasjoner.” Status: I stedet for en enkelt storstilt aksjonsdag, la vi opp til at kampanjearbeidet ”on the ground” skulle baseres rundt en underskriftskampanje for Miljøpartiet De Grønnes forslag om å bevilge en klimaprosent av BNI til klimatiltak i utviklingsland. Vi har per 13.02.15 samlet inn 1170 underskrifter på http://www.gronnungdom.no/klimaprosent/. Landsstyret har vedtatt at underskriftskampanjen skal kunne tas opp igjen denne våren, slik at vi kan samle inn enda flere. * Mål fra arbeidsplanen: ”At AU/talsperson(er) drar på foredragsturné i fylkene, og innleder om klimarettferdighet.” Status: Dette bestemte vi oss for å gjennomføre med en kul tvist, nemlig å utlyse muligheten for et GU-medlem til å bli med Lage rundt i landet – for å hjelpe og lære og verve. Harald Berger fra GU Romerike ble valgt ut blant søkerne. Lage og Harald besøkte Bergen, Tromsø, Bodø, Trondheim og Molde i løpet av en uke i oktober (13. – 18. okt.), og hadde medlemsmøter alle steder med foredrag og workshop om kampanjen og klimarettferdighet. VALGKAMP 2015 (FORBEREDELSER) * Mål fra arbeidsplanen: ” Begynne det strategiske forarbeidet før valget 2015 tidlig.” Status: Før LS-2-1415 satte AU ned et strategisk valgkamputvalg (SVU) med oppgave å lage et utkast til valgkampstrategi, til vedtak på dette landsmøtet. SVU har vært koordinert av Kristin, og bestått av henne, Anna, Isa fra AU, samt Sabina Syed, Sara Marie Blichner og Pål Thygesen. Se egen sak. INTERNASJONALT UTVALG Høsten 2013 ga Landsstyret Arbeidsutvalget i oppdrag å opprette et internasjonalt utvalg. Arbeidsutvalget utlyste og valgte fire personer til Internasjonalt Utvalg (IU), i tillegg til Internasjonal Kontakt. I November 2013 ble IU opprettet og første møte avholdt. Medlemmer av IU: Marie Storli, November 2013 - Landsmøtet mars 2015 Jens H. Schreuder, November 2013 - Landsmøtet mars 2015 John S. Jannesson, November 2013 - Landsmøtet mars 2015 (Internasjonal Kontakt i Arbeidsutvalget) Kari Blumer, November 2013 - oktober 2014 Hummam F. Bhutta, November 2013 - juni 2014 106 Ressurspersoner: Vemund H. Jernsletten, April 2014 - Landsmøtet mars 2015 Christine Bangum, April 2014 - Landsmøtet mars 2015 IU har hatt høy arbeidsmengde, og i april 2014 valgte arbeidsutvalget Christine Bangum og Vemund H. Jernsletten som ressurspersoner. Ressurspersonene har fungert som ordinære IU-medlemmer uten stemmerett. Hummam Bhutta hadde dårlig tid og trakk seg i juni 2014. Kari Blumer trakk seg oktober 2014 grunnet manglende kapasitet. STATISTIKK IU har i perioden: knyttet kontakt med 95 personer utenfor Norge knyttet kontakt med 31 personer i Norge som driver med internasjonal politikk hatt 59 deltakere på internasjonale arrangementer. 38 av disse har reist uten fly, inkludert seks reisende til Frankrike Fylke Oslo Akers Horda Rogal Troms Busk N. Trndlg Nordl A. Agder Finnm Antall deltakere 34 4 2 6 1 2 1 1 7 1 Én person kan delta flere ganger i løpet av denne perioden. Totalt er det 36 forskjellige personer som har reist på Internasjonalt Utvalg sine arrangementer. Oslo er sterkt overrepresentert, fordi mange sentrale personer bor i Oslo og 16 personer fra Oslo reiste til Sverige i riksdagsvalget 2014. Aust-Agder er overrepresentert ettersom en av ressurspersonene til IU bor der. ARBEIDET I INTERNASJONALT UTVALG Arbeidet i IU har vært preget av at utvalget er nyopprettet og at vi gjør mange ting for første gang. Mye kapasitet har gått til å etablere rutiner og få på plass strukturen for et velfungerende utvalg. Fokus har også vært å knytte kontakt med våre søsterorganisasjoner i verden og relevante partnere i Norge. Det meste har gått bra, men vi har vært rammet av manglende kapasitet og frafall av medlemmer. Skype, Facebook og nettskyer som Google Drive har vært gode hjelpemidler for utvalget. IU er et av de mest aktive organene i GU målt etter antall møter og det meste av arbeidet har skjedd mellom møtene. Skypemøter supplert med to-tre fysiske møter har fungert for å skape godt samhold og god arbeidsmoral i utvalget. Noen ganger har prosjekter kommet i gang sent og vi har hatt kort tid til tidsfrister, her er det forbedringspotensiale for neste IU. 107 Når vi har gjort ting for første gang har vi enten lært ved å gjøre noe eller spurt mer erfarne mennesker eller organisasjoner om hjelp. Vi har også vært på kurs i regi av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). AKTIVITETER FYEG nordisk vinterleir I desember 2013 reiste ni personer fra Grønn Ungdom på Federation of Young European Greens (FYEG) sin nordiske vinterleir i Göteborg. På leiren var det deltakere fra Grön Ungdom i Sverige, ViNO i Finland og representanter fra FYEG. EU-valget og migrasjon var blant temaene. Grön Ungdom RÅM Vår søsterorganisasjon i Sverige, Grön Ungdom, avholdt sitt riksårsmøte (landsmøte) 21.-23. februar 2014. Der stilte Grønn Ungdom personsterke med fem observatører. Det er naturlig for Grønn Ungdom å videreutvikle sitt forhold til de grønne i Sverige. Siden vi kommer fra like land har vi mye å lære av hverandre. For grønne ungdommer i Norge er det spennende å se at de grønne er så store og etablerte i vårt naboland, de har mye erfaring og det er masse inspirasjon å hente fra dem. CDN General Assembly Jens representerte Grønn Ungdom på Cooperation and Development Network Eastern Europe (CDN) sin kongress i Beograd i februar 2014. Hovedformålet med møtet var å stifte kontakt med søsterorganisasjoner i Øst-Europa med mål om å finne en partner å søke støtteordningen LNU Demokratimidlene med. Målet ble oppnådd, og Georgian Young Greens ble samarbeidspartnere. Ellers knyttet Jens kontakt med organisasjoner fra hele Øst-Europa, både på Balkan, i Kaukasus, Sør-Europa og RUMB-landene (Russland, Ukraina, Belarus og Moldova). Partnermøte med Kenya Young Greens i Nairobi Det første IU gjorde etter sin opprettelse vinteren 2013 var å søke prosjektstøtten LNU Utveksling. Dette skulle bli det største prosjektet i Grønn Ungdoms historie. Prosjektet er et samarbeid mellom én norsk organisasjon og én organisasjon i sør med formål om å øke oppmerksomhet og fremme forståelse rundt ett Nord/Sør-tema. I vårt tilfelle et samarbeidsprosjekt med Kenya Young Greens (KYG) om klimarettferdighet. Det ble bestemt at oo utvekslingsdeltakere fra Norge og to fra Kenya skulle jobbe sammen fire måneder i Norge og fire måneder i Kenya, både med sitt selvstendige prosjekt og for sin vertsorganisasjon. 108 I forbindelse med forberedelsesarbeidet reiste Marie og John i mars 2014 på partnermøte med KYG. De dro dit for å ta viktige skritt videre i forberedelsene til dette prosjektet; bli kjent med KYG og legge forholdene til rette for utvekslingen. Dette skulle vise seg nyttig da språklige, organisatoriske og kulturelle forskjeller var store. Videre møtte de med Skeiv Ungdom som på denne tiden hadde deltakere i sitt prosjekt under samme prosjektstøtte i Nairobi. Det var svært lærerikt, og vi har hatt et godt samarbeid med Skeiv Ungdom i etterkant, som har hatt tre utvekslinger med deres søsterorganisasjon i Kenya. Vi møtte også med Afrogreens og Mazingira Party, samt én representant fra Global Young Greens (GYG) sin Steering Committee (tilsvarende AU). Europaparlamentsvalgkamp i Sverige Vemund og to andre GUere reiste til Göteborg i mai for å hjelpe til med Miljöpartiets (MP) valgkamp til Europaparlamentet. Selv om reisefølget var ganske lite var arrangementet vellykket - MP ble nest største parti og endte opp med hele fire representanter i parlamentet. Arrangementet bygget opp under en tradisjon mellom de norske og svenske grønne for at vi hjelper hverandre i valgkamper, og var en nyttig forberedende erfaring for den større riksdagsvalgkampanjen. Forprosjektmøte Georgian Young Greens Grønn Ungdom sendte en delegasjon på seks (fem fra Internasjonalt Utvalg) til et forprosjektmøte i Strasbourg i juni sammen med Georgian Young Greens. Møtet ble holdt på European Youth Center over flere dager og hadde mange fruktbare diskusjoner. Et utkast til det videre prosjektet ble skrevet og kontakt ble knyttet med Georgian Young Greens. I etterkant hadde de prosjektansvarlige dårlige erfaringer med LNU, og det var vanskelig å få klarhet i om vi kom til få utbetalt penger vi brukte på forprosjektet. Pengene kom frem til slutt, men neste gang bør IU være mer påpasselige med å få garantier på forhånd. FYEG General Assembly Grønn Ungdom benyttet anledningen til å ha forprosjektmøtet sammen med Georgian Young Greens i forkant av FYEG General Assembly (kongress) som også ble avholdt i Strasbourg. Det muliggjorde at Grønn Ungdom kunne stille opp som den nest mest tallrike delegasjonen på hele kongressen! Delegasjonen markerte seg i debattene og fikk gjennom forslaget sitt om å utrede muligheten for å innføre valgkomité i FYEG. GU-delegasjonen fikk knyttet kontakt med over 60 mennesker fra hele Europa. I tillegg lærte alle de norske deltakerne mye nytt på de forskjellige workshopene som ble arrangert. Utveksling med Kenya Young Greens 109 I august startet utvekslingen i Oslo. Prosjektet har tatt en god del kapasitet både fra IU og Generalsekretær i Grønn Ungdom, men vi har også opparbeidet oss mye erfaring og kompetanse. Deltakerne var hovedsakelig i Oslo under sitt opphold i Norge, hvor de arbeidet fra MDGs kontor. De har også reist rundt og besøkt mange skoler og fylkeslag. IU og prosjektdeltagerne har lært mye av å jobbe sammen med noen fra en annen del av verden, både om Nord-Sørproblematikk, bistand og utviklingsarbeid, samt hvordan kulturklæsj kan oppstå og løses. Internasjonale prosjekter er generelt vanskeligere å utføre og kommer med en høyere risiko; å operere i Afrika er en ekstra stor utfordring som vi er glade for å ha hatt LNU og Fredskorpset i ryggen for å takle. I desember 2014 var KYG-leder Ann Bulimu i Oslo slik at vi kunne evaluere og planlegge prosjektet videre. I januar 2015 startet utvekslernes fire måneders periode i Kenya. Valgkamp riksdagsvalg Grønn Ungdom sendte 19 personer fra Miljøpartiet De Grønne og Grønn Ungdom til Göteborg i riksdagsvalgkampen i september. Deltakerne ble kjent med medlemmer av Miljöpartiet (MP) og hvordan MP driver valgkamp. Selv om MP gjorde et relativt dårlig valg og fikk 6,9 %, kom de i regjering. MDG og MP kan lære av hverandres fremgang og feil. Denne turen tok ganske mye kapasitet å planlegge og gjennomføre, her kunne GU samarbeidet med IU i Miljøpartiet De Grønne for å dele på arbeidsbyrden. Grüne Jugend kongress John og Christine besøkte Grüne Jugend Tysklands landsmøte i Dresden 10.-14. oktober. Dette var første gangen noen fra Grønn Ungdom besøkte en kongress til våre søsterparti utenfor Norden. Her deltok de på workshoper med sentrale personer i Bündnis 90/Die Grünen, holdt tale og ble kjent med unge grønne fra Tyskland, Tsjekkia og Østerrike. De fikk erfaring med å være gjester på et landsmøte og tok med mange gode ideer til Norge som GU kan bruke. Ungdommens Nordiske Råd IU sendte en delegasjon til Ungdommens Nordiske Råd (UNR) sitt årsmøte i Stockholm 24.26. oktober. UNR er et felles forum for alle nordiske ungdomspartier, tilknyttet Nordisk Råd. Siden dette var første gang GU deltok ble det sendt to delegater, Anna fra Arbeidsutvalget og Vemund, for bedre å kunne evaluere nytteverdien av å delta. Erfaringen var at UNR ikke virker aktuell som en hovedarena for IU å ta i bruk, men neste IU bør fortsette å sende en delegat til årsmøtene da reiseutgiftene for dette blir dekket og de får møte Grön Ungdom og ViNO Finland. Neste møte er i Reykjavik. Vest-Sahara og møte med De Grønne i Marokko 110 I januar 2015 gjennomførte John og Vemund et todelt prosjekt i Marrakesh, Marokko og Laayoune, Vest-Sahara. Først knyttet de kontakt med Miljøpartiet De Grønnes søsterparti i Marokko, så møtte de med saharawiske menneskerettighetsforkjempere i okkuperte VestSahara. Møtet med de marokkanske grønne foregikk i én dag og hovedsaklig med én person, generalsekretæren for organisasjonen. Det ble lite produktivt når det kommer til konkret informasjon om organisasjon og muligheter for samarbeid, men var en inntrykksrik opplevelse. Konklusjonen ble at det ikke er aktuelt for IU å oppsøke videre samarbeid med organisasjonen for øyeblikket. Opplegget i Vest-Sahara var bedre organisert, mye på grunn av hjelp fra Støttekomiteen for Vest-Sahara. Gruppen møtte flere saharawiske grupper som aktivt jobber med menneskerettighetsproblematikk i den okkuperte regionen og fikk en veldig direkte innsikt opplevelsene disse har blitt påført. Samtidig fikk de selv også erfare totalovervåkning fra myndighetenes side. Etter at prosjektet var ferdig ble det skrevet et resolusjonsforslag til GUs landsmøte 2015 om Vest-Sahara. MÅLOPPNÅELSE IU har klart å oppfylle de fleste målene i arbeidsplanen (se Vedlegg 4). IUs overordnede mål har vært “Være best av ungdomspartiene på internasjonalt arbeid i år 2015”. Dette er vanskelig å måle, men IU har prøvd å invitere de andre ungdomspartiene på møte for å bli kjent med de og finne ut av hvor høy internasjonal aktivitet de har, men de har ikke dukket opp. Kenyaprosjektet til GU er sannsynligvis det største internasjonale prosjektet blant ungdomspartiene. GU har fått et sterkt nettverk i FYEG, og er blant de beste ungdomsorganisasjonene i Norge på internasjonalt arbeid foreløpig og forhåpentligvis best om noen år. Det er et stort forbedringspotensiale for IU gjeldende kommunikasjon og aktivisering av medlemmer. Mediearbeidet er også et felt hvor det er rom for vesentlig forbedring. Nettsider og Wikipediaside på engelsk har IU ikke klart å få til ved tidspunktet for utsending av sakspapirer til landsmøtet. De fleste andre tingene i arbeidsplanen som IU ikke har klart å oppnå har ikke blitt oppnådd på grunn av eksterne faktorer som vi ikke rår over. VEDLEGG Vedlegg 1: Status arbeidsplan, http://www.gronnungdom.no/wpcontent/uploads/2015/02/Status-arbeidsplan-2014-2015.pdf 111 Vedlegg 2: Sluttrapport for MDGLM 2014, http://www.gronnungdom.no/wpcontent/uploads/2015/02/Sluttrapport-MDGLM.pdf Vedlegg 3: ”Feel the FLO” – retningslinjer for fylkeslagoppfølgerordningen, http://www.gronnungdom.no/wp-content/uploads/2015/02/FLO-rutiner.pdf Vedlegg 4: Status arbeidsplan IU, http://www.gronnungdom.no/wpcontent/uploads/2015/02/Status-arbeidsplan-IU-2014-2015.pdf 112 VEDLEGG 4 Valgkomiteens innstilling I følge vedtektene er valgkomiteens mandat å innstille kandidater til alle sentrale verv i partiet; Sentralstyre, Kontrollkomité og Grønt Kvinnnenettverk. I år skal det også velges programkomité som skal jobbe frem arbeidsprogrammet for 2017-2021. Valgkomiteen bestod i utgangspunktet av Maiken McCormick (leder), Brynmor Evans, Svein Skotheim, Ida Karina Kann og Trine Harbak med Dag Tore Seierstad, Kristin Eriksen og Øyvind Strømmen som vara. Harbak trakk seg ved oppstart av personlige grunner, Seierstad trakk seg litt lenger ut i prosessen på grunn av arbeidssituasjon, Øyvind Strømmen trakk seg da han selv ble aktuell som kandidat til sentrale verv. Komiteen har dermed bestått av McCormick, Evans, Kann, Skotheim og Eriksen. Valgkomiteen har tatt seg god tid til å vurdere sammensetningen av kompetanse, erfaring, geografi og politikkområder når vi har jobbet med innstillingene til de ulike organene. Valgkomiteen har i årets arbeid hatt et luksusproblem. Det er stor rift om vervene. Vi har måttet velge blant en lang liste av meget kompetente kandidater. I arbeidet med innstillingen har vi gjennomført over 100 kartlegginger og intervjuer. Arbeidet startet med kartlegging blant eksisterende medlemmer av organene og fortsatte i dialog med tilltsvalgte og medlemmer i hele organisasjonen. Vi deltok på landsstyremøte i MDG i mars, der vi ba landsstyredelegatene om innspill til valgkomiteen. Vi har også innhentet CVer og kandidatinformasjon fra alle aktuelle kandidater for å få en helhetlig oversikt før endelige innstillinger ble landet. Nå er det opp til Landsmøtet å bestemme den endelige sammensetningen. Vi ønsker alle landsmøtedelegater et godt møte og ser frem til å legge frem innstillingen. Maiken McCormick leder for valgkomiteen Ida Karina Kann Svein Skotheim Brynmor Evans medlemmer av valgkomiteen 113 Kristin Eriksen Sentralstyret (SSt) Sentralstyret leder det politiske, organisatoriske og økonomiske arbeidet mellom landsstyremøtene, og består av: Arbeidsutvalget på tre personer - to talspersoner og en partisekretær, internasjonal kontakt med personlig vara, sju ordinære medlemmer - hvorav en utpekes av Grønn Ungdom, og til slutt er det fem nummererte varaer. Begrunnelse I arbeidet med innstillingen til nytt Sentralstyre har valgkomiteen vektlagt kontinuitet høyt siden det krever tid og erfaring å sette seg inn i styrets arbeidsform og oppgaver. Fjorårets valgkomité økte den geografiske spredningen. Også i årets innstilling er spredningen stor blant de faste medlemmene, mens den er mindre på varalisten, hvor unge politiske talenter er prioritert høyt. Andre viktige kriterier vi har jobbet etter er politisk bredde og evne til å utvikle politikk. Organisasjonserfaring og utviklingsarbeid er også vektet høyt siden partiet står overfor en stor vekst som må håndteres både politisk og organisatorisk. I år er vervet som partisekretær på valg. Valgkomiteen opplever at Gaupset har full tillit i organisasjonen. I tillegg er partisekretær et verv der kontinuitet er svært viktig. Derfor har vi innstilt på Gaupset som partisekretær. Innstillingen Arbeidsutvalget Talsperson - Hilde Opoku (valgt for to år, ikke på valg i 2015). Talsperson - Rasmus Hansson (valgt for to år, ikke på valg i 2015). Partisekretær - Lars Gaupset (velges for to år av gangen. På valg i år). Internasjonal kontakt (IK) (velges for ett år av gangen). Internasjonal Kontakt - Andrew Kroglund (Gjenvalg, nytt verv) Vara Internasjonal Kontakt - Hanna Marcussen(Ny) Faste medlemmer (velges for ett år av gangen). Hilde Lengali (Gjenvalg) Marie Loe Halvorsen (Gjenvalg) Gerrit Mosebach (Ny) Birte Simonsen (Gjenvalg, nytt verv) Per Svae (Ny) Barbara Vögele (Gjenvalg) Medlem fra Grønn Ungdom - velges av GU Nummererte varaer - velges for ett år av gangen 1. Sara Marie Blichner (Ny) 114 2. Torfinn Ingeborgrud (Gjenvalg) 3. Marion Godager Tveter (Ny) 4. Eivind Trædal (Ny) 5. Anders Skyrud Danielsen (Ny) Kandidatene Talspersoner Hilde Opoku, Sør-Trøndelag Ikke på valg. Rasmus Hanson, Oslo (bor i Akershus) Ikke på valg. Partisekretær Lars Gaupset 30 år, oppvokst i Trondheim, bor i Oslo. Gaupset ble valgt som partisekretær i 2014. Gaupset har jobbet som daglig leder i Nei til Atomvåpen, og har en mastergrad i freds- og konfliktstudier fra Universitetet i Oslo. Han har arbeidserfaring fra bl.a Utviklingsfondet, Landinfo (UDIs enhet for landinformasjon), Norsk Organisasjon for Asylsøkere og FNs Høykommissær for flyktninger. Gaupset har hatt en rekke tillitsverv i Miljøpartiet De Grønne. Han var talsperson for Grønn Ungdom (2002-2003), styremedlem i Trondheim MDG (2002-2003), og satt i perioden 2012-2014 som fast medlem av partiets sentralstyre. I tillegg til tillitsverv i De Grønne har Gaupset styreerfaring fra Nei til Atomvåpen (både lokalt og sentralt) og fra Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse. Gaupset er spesielt opptatt av å senke terskelen for det enkelte medlem til å påvirke beslutningsprosesser i partiet, blant annet ved å skape flere arenaer for politikkutvikling og diskusjon mellom landsmøtene. Politisk er Gaupset mest engasjert i flyktning- og asylpolitikk, utvikling-, freds- og sikkerhetspolitikk. Internasjonal kontakt Andrew Kroglund 56 år, født i Trondheim, bosatt i Oslo de siste 25 årene. Kroglund har vært aktivt medlem siden 2012, sittet i styret i Oslo MDG, vært vara for Sst siden 2013 og ledet Utenriksgruppa. Han har engelsk, tysk og statsvitenskap fra Universitet i Trondheim og Oslo. Er i dag freelance forfatter, møteleder, konsulent og foredragsholder. Kroglund er kjent som en god formidler, samt en dyktig 115 skribent. Kroglund blir omtalt som en meget behagelig og åpen person som lett bygger nettverk. Denne egenskapen er viktig i arbeidet som internasjonal kontakt og er løftet opp som et viktig argument blant de som har fremmet hans kandidatur. Kroglund er språkmektig og har vist stort engasjement for å ta på seg rollen som internasjonal kontakt og ønsker å bidra til økt kontakt og erfaringsoverføring fra de grønne partiene internasjonalt, samt bidra her hjemme til økt forståelse for de grønnes betydning og tankesett. Kroglund har 8 års erfaring som styreleder av Forum for Utvikling og Miljø. Han har vært Daglig leder av Blekkulfs Miljødetektiver/Miljøagentene, daglig leder i Regnskogsfondet, Informasjons og politikksjef i Utviklingsfondet, samt innehaver av flere andre styreverv. Kroglund har lang erfaring fra internasjonalt utviklings- og miljøarbeid, hvor han har bygget opp et relevant nettverk for partiet. Vara til internasjonal kontakt: Hanna Marcussen 38 år, vokst opp på Sandøya utenfor Arendal. Marcussen har siden sin inntreden i partiet 2007 brukt all sin tid og energi på å bygge organisasjonen og utvikle politikken. Etter at hun takket av som talskvinne etter 6 års grensen var nådd har hun tredt inn i stillingen som daglig leder av Bergfald miljøkonsulenter. At Marcussen allerede ønsker å komme tilbake og benytte sin erfaring og kompetanse for partiet i rollen som vara til internasjonal kontakt mener valgkomiteen er et scoop for organisasjonen. Hannas målrettethet, arbeidskapasitet, viljestyrke og utholdenhet er imponerende. Som nasjonal talskvinne i 6 år har hun bygget et enormt nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. Hun er godt kjent med den grønne bevegelsen og et kjent navn i spesielt det europeiske nettverket. Marcussen har bygget opp en solid politisk erfaring. Hun har kunnskap og erfaring innen partiets kjernesaker og er spesielt dyktig på klima og digitale rettigheter. Marcussen er 9. kandidat på Oslo MDGs bystyreliste. Faste medlemmer Hilde Lengali 46 år. Lengali er en veteran i sentralstyret. Hun har vært vært medlem av ledelsen av MDG siden 2009, i rollen som partisekretær, landsstyremedlem og sentralstyremedlem. Hun er blant annet initiativtaker til Grønt Kvinnenettverk og Buskerud Fylkeslag.Hun ledet arbeidet med å revidere prinsipprogrammet i 2012 - 2013 og jobbet med høringer på arbeidsprogrammet 2013 – 2017. Hun har vært førstekandidat for partiet ved Stortingsvalg og fylkesvalg, og er nå førstekandidat i Hurum. Hun har utviklet og leverer kurs i dialogisk møteledelse og blir av partikolleger omtalt som en viktig miljøskaper som ser og lytter til alle. Hun jobber som daglig leder i Steinerskolens foreldrefor- 116 bund (Sff) hvor hun blant annet leverer foreldrekurs og utvikler organisasjonen. Hun har erfaring som kommunestyrepolitiker i Gildeskål og nestleder i Nordland Senterparti. Lengali er opptatt av mennesket og hvordan vi sammen kan få til å utvikle en politikk som baserer seg på empati og økologisk balanse. Marie Loe Halvorsen 28 år. Loe Halvorsen er en gryende politiker og fagperson innen klima og energi. Hun er utdannet sivilingeniør i miljøfysikk og fornybar energi fra Universitetet i for Miljø og Biovitenskap, og har i studietiden jobbet for blant annet GRID-Arendal og Nordisk Energiforskning. Hun jobber som energirådgiver i NSB. Loe Halvorsen har erfaring fra politisk arbeid både på lokalt og nasjonalt nivå. Som andrekandidat for Akershus MDG ved stortingsvalget i 2013 spilte hun en viktig rolle i valgkampen, både som profilert toppkandidat i media og debatter, og som sentral i organiseringen av valgkampen. Hun har også erfaring fra lokalpolitisk arbeid gjennom sitt verv som lokallagsleder i Miljøpartiet De grønne i Ås fra 2010 til 2012. Lokallaget fikk én representant i Ås kommunestyre ved lokalvalget i 2011. Loe Halvorsen har vært medlem i De Grønne siden 2010 og har sittet i sentralstyret siden 2013. Hun har også tidligere vært ansatt i partiets nasjonale sekretariat som organisasjonssekretær, med ansvar for å forbedre rutiner i organisasjonen, herunder den nasjonale evalueringer av valgkampen i 2013. Birte Simonsen 67 år. Simonsen har doktorgrad i pedagogikk og er dekan ved avdeling for lærerutdanning, Universitetet i Agder. Hun har 23 vitenskapelige artikler og bokkapitler, samt 5 bøker, på samvittigheten, og er leder for nasjonalt råd for lærerutdanning. Hun har 27 års fartstid i partiet, og var med på å stifte norges beste parti. Simonsen har særdeles god kjennskap til politikken vår etter flere år med tillitsverv og programarbeid, og som folkevalgt i flere perioder i Kristiansand kommunestyre og en periode i fylkestinget. Har meget god kjennskap til MDGs organisasjon og tillitsvalgt og gode strategiske egenskaper. Gode egenskaper innen kommunikasjon, basert på erfaring innad i partiet og som folkevalgt. Har utviklet gode evner til å omsette partiets politikk overfor kommunestyre og fylkesting. Simonsen har utviklet gode evner til å ta vanskelige beslutninger fra arbeid og politikk og innehar kunnskap om organisasjonsutvikling. Hun har meget god politisk innsikt innenfor skole, barnehage, høyere utdanning, bymiljø og spesifikt forvaltning, siden hun har to perioder i kommunens kontrollutvalg. Barbara Vögele 47 år. Vögele er fra Freiburg og har hovedfag i biologi, med fokus på marin økologi. Til daglig jobber hun ved Akvaplanniva, Tromsø, som seniorrådgiver for miljøspørsmål i kystnære områder, 117 men har jobbet som miljørådgiver, forskningsdykker, laboratorieleder, verneombud, kvalitetsleder og HMS-koordinator. Vögele har god erfaring fra lokal- og fylkespolitisk arbeid i partiet. Førstevara i kommunestyret og byutviklingskomité i Tromsø, samt politisk representant i Brukerråd for rus- og psykiatritjenesten. Meddommer i Nord-Troms Tingrett, alminnelig medlem i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Hun er også styremedlem i Troms, styremedlem i Tromsø og talsperson siden 2014. Med jevne mellomrom delegat til Landsstyret (som vara). Nå medlem i sentralstyret med særrolle i forhold til konflikthåndtering. Vögele har god kompetanse innen kommunikasjon, organisasjon og ledelse fra arbeid og politikk. Godt nettverk i Nord-Norge innen politikk, forvaltning, akvakultur FOU, landbruk, fiskeri, og fortidsminnevern. Gerrit Mosebach 48 år. Arkitekt, byplanlegger, diplomingeniør. Foreleser, sensor, førsteamanuensis ved ulike institusjoner. Har jobbet selvstendig som arkitekt og byplanleggingskonsulent i flere år. Nå er han sjefsarkitekt og prosjektleder i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune. Da Mosebach var leder i Grünerløkka MDG bidro han til at lokallaget har blitt Oslos nest største og ett av de mest aktive. Er nå svært aktiv i Gamle Oslo MDG, hvor han blant annen sammen med lokallagsleder, har tatt initiativ til vellykkede bydelsvandringer. Han er også vara i fylkesstyret. Før han kom tilbake til Norge var han i Tyskland gjennom 80- og 90tallet tett innpå Bündnis 90/Die Grünen, og kjenner den grønne bevegelsen i Europa godt. Han har vist stor evne til å utvikle politikk og å gjennomføre saker og aktiviteter. Han har jobbet tett med bystyregruppa i Oslo. Han er flink med media og en glimrende foredragsholder. Han er sterk på bærekraftig byutvikling, samordnet areal- og transportplanlegging og energipolitikk. Mosebach har blant annet har jobbet frem den nye T-banenlinjen fra Økern til Furuset. Mosebach blir omtalt som en uredd og kløktig debattant som krever kunnskap hos dem som vil argumenterer mot. Bak kontroversene ligger en søken etter både nyanser og presisjon for å utvikle politikk som virker for dem den gjelder. Mosebach er opptatt av grasrotengasjement og inkludering og er sulten på en rolle i sentralstyret hvor han ønsker å bidra med politikkutforming og dele fra sitt organisatoriske talent og konstruktive væremåte. Per Svae 62 år. Siviløkonom, Norges Handelshøyskole, Bergen. Praktisk-pedagogisk utdannelse. Miljøleiing / master of science ved handelshøgskulen BI. Svae har skrive boka “Løsningen er grønn økonomi, politikk og livsstil”. Har vore medlem av Miljøpartiet Dei Grøne sidan 2012, og har vore kasserar i fylkesstyret sidan 2013, også medlem av valkampstyret i Hordaland i 2013 og 2015, og medlem av stortingsgruppa si ressursgruppe for økonomi og finans. Svae har sidan 2009 vore prosjektleiar i Hordaland fylkeskommune for gjennomføring av miljøsertifisering av alle einingar. Han har vore sentral i prosessen med å utarbeida og gjennomføra klimaplan for Hordaland fylkeskommune. Svae er sterk på makroøkonomi, det grøne skiftet, næringspolitikk og klimatiltak generelt. Han var initiativtakar til klimavettreglane som Framtiden i våre hender har bearbeidd og publisert for Klimavalalliansen, for å påverka alle partiprogram og 118 valet 2015. Han har pensjonert seg 50 % for å frigjera tid til politisk arbeid. Representant fra Grønn Ungdom Grønn Ungdom velger egen kandidat i sentralstyret: en av Grønn Ungdoms talspersoner, med den andre talspersonen og generalsekretær som personlig vara. Varamedlemmer: 1. vara: Sara Marie Blichner 25 år, oppvokst på Ås i Akershus, bor i Oslo. Har bachelorgrad i både filosofi og matematikk, samt mastergrad i matematikk fra London School of Economics. For tiden studerer Blichner meteorologi og oseanografi ved Universitetet i Oslo. Blichner ble medlem i 2010, og i 2012 ble hun valgt som økonomiansvarlig i Arbeidsutvalget til Grønn Ungdom. Hun har også vært med i strategisk valgkamputvalg i GU 2014/2015. Blichner har erfaring med saksutredning og politikkutforming, i tillegg har hun deltatt i debatter og holdt appeller på vegne av GU. I 2015 var hun leder for valgkomiteen til GU. Blichner er sterk på likestillingspolitikk, og er både faglig og politisk sterk på klima. 2. vara: Torfinn Ingeborgrud 60 år, bor i Stavanger. Universitetslektor ved Universitetet i Stavanger. Har stått på i to valgkamper, deltatt på tre landsmøter og er representant i bystyret i Stavanger. Var sentral i utforming av program i Stavanger 2011 og 2015. Ingeborgrud har hatt ansvar for å skrive alternative budsjett for Stavanger i årene 2011 - 2014. Er en av de mest aktive i bystyret med henhold til antall innlegg og antall alternative forslag til vedtak. Han er sterk på klima/transport, jordbruk, barnehage/oppvekst. 3. vara: Marion Godager Tveter Godager Tveter er en kunnskapsrik og handlekraftig med bred organisasjonserfaring og politisk teft. Kommer opprinnelig fra Ringsaker i Hedmark. Godager Tveter har vært medlem i De Grønne siden 2013 og ble i løpet av kort tid blitt leder for Østensjø MDG, medlem i programkomiteen i Oslo MDG og medlem av internasjonalt utvalg nasjonalt, i tillegg har hun bidratt som fagperson i utenriks- og forsvarsspørsmål. I tillegg til vervene i De Grønne, sitter hun i kontrollkomiteen i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). For tiden jobber Godager Tveter som prosjektkoordinator i internasjonal seksjon i Politidirektoratet. Godager Tveter har en britisk mastergrad i diplomati og hovedfagsemner i statsvitenskap, og bred bakgrunn fra organisasjonslivet. I tillegg til internasjonale spørsmål, miljø og klima, er hun blant annet opptatt av oppvekstpolitikk. 4. vara: Eivind Trædal 30 år. Oppvokst på Sandøya, bosatt i Oslo. Trædal er en miljøaktivist, organisasjonsmann og omtales som et stort politisk talent. Har markert seg som kunnskapsrik i miljødebatten. Har også vært en synlig figur i en rekke andre spørsmål, blant annet asyl og innvandringspolitikk. Har sittet i programkomiteen til Oslo MDG. Trædal jobber som kommunikasjonsrådgiver i Naturvernforbundet. Han har studert statsvitenskap og tatt en mastergrad ved Senter for Utvikling og Miljø, med masteroppgave om viktigheten av 119 å gjøre klimaendringer lokale og forståelige for folk. Han har lang fartstid fra organisasjonsarbeid og politisk arbeid i miljøbevegelsen, blant annet fra ti år i Natur og Ungdom. Her var han blant annet lokallagsleder og medlem av landsstyret i NU, samt redaktør for miljømagasinet Putsj, og ga ut «Aktivistens håndbok». Trædal har også jobbet som debattredaktør i Klassekampen, og arbeider som humortekstforfatter og foredragsholder. Han er dessuten nemndsmedlem i Utlendingsnemnda. Trædal er også 10. kandidat på Oslo MDGs bystyreliste. 5. vara: Anders Skyrud Danielsen Fra Nannestad, bor i Oslo. Født 1989. Ansatt som kommunikasjonsrådgiver for stortingsgruppa til MDG. Har studert på lektorprogrammet og statsvitenskap på UiO. Skyrud Danielsen har bakgrunn fra Grønn Ungdom hvor han først satt i arbeidsutvalget ett år, og deretter var generalsekretær i 2 år, blant annet under valgkampen i 2013. Siden valget i 2011 har han sittet i Oppvekst-, kulturog nærmiljøkomiteen til Bydelsutvalget i Bydel Gamle Oslo for MDG. Skyrud Danielsen har også jobbet som studentrekrutterer og foredragsholder for Universitetet i Oslo og deltar aktivt i samfunnsdebatten. På fritida er Skyrud Danielsen glad i ski og friluftsliv, og bruker naturen aktivt til rekreasjon. NB! På grunn av sitt engasjement for stortingsgruppa vil Skyrud Danielsen søke permisjon fra vervet som vara til sentralstyret fram til engasjementet utløper i oktober. 120 Grønt Kvinnenettverk (GK) Grønt Kvinnenettverk er partiets kvinnenettverk, og skal jobbe for å bedre likestillingen i partiet. Styret i Grønt Kvinnenettverk fokuserer på skolering av alle kjønnene, skal utvikle kvinnelige talenter og likestillingspolitikken til partiet. Begrunnelse I innstillingen har vi vektlagt kriterier basert på tilbakemeldinger fra det nåværende styret og vedtektene til GK. Kriterier som er vektlagt er organisasjonserfaring, erfaring med politisk arbeid og arbeidskapasitet, interesse for likestillingspolitiske saker og motivasjon for å løfte frem et mangfold av talenter i partiet. I følge vedtektene skal styremedlemmen i størst mulig grad reflektere bredden av holdninger og livssituasjoner i partiet. I tillegg skal ett av medlemmene i GKs styre sitte i sentralstyret. Vi har derfor innstilt Sara Marie Blichner til både GK og sentralstyret. Innstillingen Leder: Ragnhild Sjyvollen, (Ny) 1. nestleder: Andrea Søgnen Tveit (Gjenvalg, nytt verv) 2. nestleder: Nikki Schei, Akershus (Gjenvalg, nytt verv) Medlem: Sara Marie Blichner (Ny) Medlem: Suhur Lorch-Falch (Ny) Medlem: Ellen Sandvik Mikkelsen (Ny) Medlem: Ingebjørg Nordbø (Ny) Medlem: Aud Hegli Nordbø (Ny) GU-medlem: Grønn Ungdom velger selv. 1. vara: Olaug Julie Aasan (Ny) 2. vara: Anette Nistad (Ny) 3. vara: Hanna Gjermundrød (Ny) Kandidatene Leder: Ragnhild Sjyvollen 29 år fra Nordland, bor i Oslo. Sjyvollen jobber i dag som organisasjonsekretær i partiet frem til 01.06.15, og kjenner organisasjonen godt. Hun har bred organisjonserfaring fra blant annet Elevorganisasjonen, OD og PRESS - Redd Barna Ungdom og har arbeidet politisk med disse på nasjonalt nivå. Hun har i tillegg arbeidet med informasjonskampanjer og kurs rettet mot alle aldersgrupper i de ovennevnte organisasjoner. Sjyvollen vil jobbe for å etablere en god organisasjonskultur som gir rom for mangfold, styrke den likestillingspolitiske kompetansen i partiapparatet og sørge for godt skolerte kvinner blant våre folkevalgte kvinnelige listetopper i 2017. 1. nestleder: Andrea Søgnen Tveit 25 år og fra Nesodden i Akershus. Søgnen Tveit har sittet som GU-medlem forhenværende periode og ønsker å fortsette arbeidet i Grønt Kvinnenettverk. Søgnen Tveit har hatt verv i Arbeidsutvalget til Grønn Ungdom siden mars 2013, og har erfaring med gjennomføring av større og mindre politiske arrangementer. Hun har i tillegg hatt ansvar for budsjett og regnskap i GU og er godt kjent 121 med medie- og kampanjearbeid. Søgnen Tveit er interessert i å jobbe med blant annet normkritikk, retusjert reklame i forbindelse med psykisk helse i skolen og lik lønn for likt arbeid. 2. nestleder: Nikki Schei 52 år, fra Bærum. Schei er utdannet som siviløkonom, Norges Handelshøyskole, Bergen. Har jobbet som coach, trener og lederutvikler. Schei har vært generalsekretær i Grønt Kvinnenettverk i forhenværende periode og har arbeidet med utformingen av politikken til GK. Schei har hatt flere sentrale roller i MDG i tillegg til å ha vært skoleringsansvarlig og kjenner partiet godt. Schei vil jobbe med å utvikle likeverdspolitikken, både internt og eksternt i organisasjonen. Faste medlemmer Sara Marie Blichner 25 år, fra Ås i Akershus, bor i Oslo. Blichner har vært medlem og økonomiansvarlig i Arbeidsutvalget til Grønn Ungdom (GU), og vært med i strategisk valgkamputvalg i GU 2014/2015. Hun har erfaring med saksutredning og politikkutforming, i tillegg har hun deltatt i debatter og holdt appeller på vegne av GU. Blichner vil jobbe med å styrke kvinners tilstedeværelse og rolle i partiet, samt å utvikle likestillingspolitikken og kommunikasjonen av denne utad. Suhur Lorch-Falch 40 år og bor i Eidskog, Hedmark. Lorch-Falch har vært politisk aktiv i Somalia for kvinners rett til å delta i politikken. Hun har organisasjonserfaring fra Norsk Folkehjelp, og er leder lokalt i Eidskog. Hun er også med i Framfylkingen som er LOs barne- og familieorganisasjon, og er også leder for Framfylkingen i Hedmark. Lorch-Falch er brennende engasjert for barn, kvinner og flyktningearbeid og vil jobbe for et samfunn som er bærekraftig og har en rettferdig fordeling. Ellen Sandvik Mikkelsen 35 år og bor i Fredrikstad. Sandvik Mikkelsen er leder i Fredrikstad MDG, og har vært frivillig i URO-prosjektet til Røde Kors, samt jobbet lokalt med SOS rasisme. Hun er svært engasjert i å få flere kvinner til å ta på seg verv, og vil jobbe målbevisst for å inspirere og skolere kvinner slik at de tør å ta plass i politikken. Ingebjørg Nordbø 60 år og fra Bø i Telemark. Nordbø var med i oppstarten av MDG (1989) og har etter en periode i Venstre kommet tilbake til MDG. Nordbø har lokalpolitisk erfaring med tre perioder i kommunestyret i Bø, og har i tillegg hatt en rekke tillitsverv i ulike organisasjoner. Ingebjørg vil jobbe med å skape et klima for at kvinner skal tørre å kaste seg litt frempå, og vil bidra til dette med sine mangeårige erfaringer med politisk arbeid. Aud Hegli Nordbø 33 år og kommer fra Trondheim. Nordbø er utdannet journalist, og jobber i stortingsgruppa til MDG som kommunikasjonsrådgiver. Før Nordbø kom til MDG arbeidet hun i Arbeiderpartiets Stortingsgruppe. Der har hun jobbet spesielt med fagfeltene utdanning, forskning, helse og utenriks. Hun er utdannet journalist med spesialisering innen plan og miljø. Hun har tidligere arbeidet som nyhetsreporter i TV2 og som prosjektleder i et tv-produksjonsselskap. Hun vil jobbe med å utvikle utformingen av likestillingspolitikken i MDG og jobbe aktivt med likestillingsproblematikken i partiet. 122 Varamedlemmer 1. vara: Olaug Julie Aasan Olaug Julie Aasan, 34 år bor i Levanger i Nord-Trøndelag. Aasan er psykiatrisk sykepleier og er snart ferdig med min mastergrad i psykisk helsearbeid. Aasan arbeider som lærer ved sykepleieutdanningen på Høgskolen i Nord-Trøndelag i vikariat. Av organisasjonserfaring har Aasan har vært med i styret til Miljøpartiet De Grønne i Levanger siden hun ble medlem i 2013. Gjennom Grønt Kvinnenettverk ønsker Aasan å bidra til en god og inkluderende partikultur hvor de som vil, skal kunne glede seg til å bidra ut fra sitt ståsted i arbeidet som gjøres i partiet. Hun er opptatt av å opprettholde gode demokratiske prosesser innad i paritet hvor et kvinneperspektiv er godt representert. 2. vara: Anette Nistad 29 år, opprinnelig fra Førde, bor i Trondheim. Nistad er utdanna med mastergrad i Statsvitenskap og jobbar per dags dato på NTNU Vitenskapsmuseet. Nistad er i dag fylkessekretær for Sør-Trøndelag, har organisasjonserfaring fra OD, gruppeleder for “Den Internasjonale Studenfestivalen i Trondheim” og pressekontakt for Kosmorama. Hun har også representert de Videregående skole i ungdommens bystyre. Som medlem i distriktskomiteen for OD arrangerte Nistad kursing for skolekomiteer og lærere i tillegg til å holde foredrag. Nistad ønsker å jobbe for at kjønn (i noen retning) ikke skal være til hinder for utfoldelse. 3. vara: Hanna Gjermundrød 31 år og bor i Skarnes, Sør Odal i Hedmark. Gjermundrød er oppvokst og bor i Sør- Odal i Hedmark. Gjermundrød meldte seg inn i Miljøpartiet De Grønne høsten 2012 og har siden dette vært sekretær og aktivt styremedlem i MDG Glåmdalen. Våren 2015 etablerte hun MDGs første valgliste i Sør- Odal kommune der hun stiller som førstekandidat. Hun ble også nylig valgt som én av to talspersoner for MDG Hedmark og stiller som 2. kandidat på Miljøpartiet De Grønnes valgliste i Hedmark fylke. Gjermundrøds hjertesaker er kulturpolitikk, kunstfagets rolle i skolen samt skolepolitikk forøvrig. 123 Kontrollkomiteen (KK) Kontrollkomiteen er partiets høyeste organ mellom landsmøtene i saker som gjelder: Tolkning av vedtekter; Kontroll med at vedtektene blir fulgt; Kontroll med at budsjettet blir fulgt; Revisjon; Kontroll med bruk av partiets midler, både sentralt og lokalt. Begrunnelse I innstilling til kontrollkomité har valgkomiteen vektlagt hensynet til kontinuitet høyt. Tilbakemeldinger vi har mottatt tilsier at dagens komité fungerer godt og har dermed kun hentet inn nye kandidater for å fylle plassene til kandidater som har takket av. I søket etter nye kandidater har vi vektlagt kompetanse innen jus, organisasjon, kjennskap til partiet og involvering av organisatoriske talenter fra Grønn Ungdom. Innstilling Leder: Tore Bergum (Gjenvalg) Medlem: Helena Anderssen (Ny) Medlem: Klaus Stafto (Gjenvalg) Medlem: Adam Tumidajewicz (Gjenvalg) Medlem: Sabina Syed (Ny) 1. vara: Kristin Gjørv (Ny) 2. vara: Pål Thygesen (Ny) 3. vara: Marlene Martin (Gjenvalg) Kandidatene Tore Bergum (leder) Bergum er 42 år, busett med kone og barn i Ullensvang, Hardanger. Han kommer opprinneleg frå Namsos. Utdanna og aktiv som lærar og småbrukar. Medlem av partiet sidan 1993; partisekretær 1996-99; landsstyret 2008-10; førstevara sentralstyret 20011-13; programkomiteen 1997/2009/2013; leiar i kontrollkomiteen frå 2014; diverse verv i fylkeslaget. Diverse verv i Natur og ungdom, idrettslag etc; kasserar og dels leiar i Oikos vest 2007-2013; utlånt til SV i kommunestyret 2003-11. Har arbeidd mykje med økonomi, administrasjon, vedtekter, program- og mediatekstar for partiet. Faste medlemmer: Helena Anderssen Anderssen er opprinnelig fra Molde og flyttet til Mortensrud (Søndre Nordstrand) med sin familie for et og et halvt år siden. Hun er snart ferdig med tredjeavdeling jus på Universitetet i Oslo. Hun er ganske ny i MDG, og er nettopp innvalgt som styremedlem i Søndre Nordstrand. Anderssen har tidligere vært leder i Norges Handikapforbund i Molde og har hatt verv som vara for Venstre i Molde kommunestyre. Med sin bakgrunn fra juridiske fag har hun god forståelse for regeltolkning, analyse og problemløsning. Klaus Stafto Stafto er 42 år, bosatt i Trondheim, men er oppvokst i Oslo og Namsos. Stafto har vært medlem cirka siden 2000. Stafto har hatt verv som lokallagsleder i Gamle Oslo (2010-2011), AU-medlem 124 (2011-2012), sentralstyre-vara (2012-2013), Kontrollkomitémedlem siden 2013. Medlem av hovedstyret i Framtiden i våre hender 2000-2010. Medlem av studentutvalg og studentalltinget i studietiden i Trondheim. Har hovedfag (tilsvarende mastergrad) i informatikk fra NTNU og lager datasystemer for å redusere varesvinn og energibruk i jobben som IT-arkitekt i Iwmac. Adam Tumidajewicz Tumidajewicz er 29 år og kommer fra Rælingen, bosatt i Oslo. Tumidajewicz har master innen retorikk, Universitetet i København, der han skrev masteroppgave om standup, og jobber som saksbehandler og profesjonell komiker. Tumidajewicz har vært medlem i partiet i 10 år og er for tiden lokallagsleder i Frogner MDG og sittende medlem i Kontrollkomiteen for 2014-15. Tumidajewicz har hatt verv i kontrollkomiteen 2011/2012, og valgkomité nasjonalt i 2013. Han er også tidligere valgt i Landsstyret og var med i landstyret i 2007 og ansatt som valgkampkoordinator 2009. Sabina Syed Syed er 23 år og kommer fra Gøteborg. Hennes engasjement i den grønne bevegelsen begynte i Sverige i 2009, da hun ble aktiv i Miljöpartiet de gröna. Engasjementet tok hun med seg da hun flyttet til Oslo i 2013. (MDG var en bidragende faktor til at hun flyttet til Oslo). I 2013 satt hun i arbeidsutvalget til Grønn Ungdom. Syed har en bachelor i miljøøkonomi fra universitetet i Gøteborg, og jobber nå som miljørådgiver hos Bergfald Miljørådgivere. Hun mener hun vil kunne bidra som medlem i kontrollkomitéen, blant annet ettersom hun har 6 års erfaring med organisasjon fra både Miljöpartiet i Sverige og MDG. Varamedlemmer: 1. vara: Kristin Gjørv 28 år, oppvokst i Bardu i Troms, men har blant annet bodd i Trondheim og Oslo. Studerer master i organisasjon og ledelse i Tromsø og er for tiden valgkampkoordinator i Troms og styremedlem i Grønne Studenter Tromsø. Ble medlem i 2011 og har siden da vært lokallagsleder på Grünerløkka, medlem av valgkomiteen i Oslo og varamedlem i sentralstyret i to år. 2. vara: Pål Thygesen Thygesen (f. 1988) er fra Kristiansand og studerer nå jus ved Universitetet i Oslo. Han ble medlem i MDG i juni 2011 og jobber i dag som politisk rådgiver for bystyregruppen i Oslo ved siden av studiene. Han er tidligere generalsekretær for Grønn Ungdom, og er også bystyrekandidat ved høstens valg. Thygesen er for tiden møtende vararepresentant i styret til LNU - Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. 3. vara: Marlene Martin Martin (f.1987) fra Sarpsborg har vært engasjert i partiet siden 2008. Hun har erfaring som fylkesleder og landsstyrerepresentant, vara i kontrollkomiteen, og fra en rekke verv i lokallag, redaksjons- og forberedende komiteer. Hun har tidligere vært aktiv i Grønn Ungdom, er sekretær i Naturvernforbundet Østfold, gartner og skribent. Programkomiteen (PK) Felles begrunnelse for innstilling til programkomité Miljøpartiet De Grønne skal gå på valg i stortingsvalget 2017 med et revidert program. Denne prosessen skal programkomiteen (PK) gjennomføre. Vi hadde særdeles mange gode kandidater å velge 125 mellom. Dette viser at partiet har fått enda flere medlemmer med høy kompetanse de siste årene. Arbeidet med å sette sammen Programkomité har vært spesielt viktig, spennende og sammensatt. Av mangel på mandat for arbeidsprogramkomiteen har valgkomiteen laget et forslag til kriterier for hvordan vi skal sette sammen en arbeidsprogramkomité. Etter intervjuer med både sentralstyret og noen av de aktuelle kandidatene til programkomiteen har vi kartlagt en rekke perspektiver for hvordan sammensetningen bør være. Kriteriene vi har lagt vekt på i innstillingen er: politisk bredde, kjennskap til partiet, kontinuitet fra forrige programkomité, evne til å formulere politisk tekst, arbeidskapasitet, evne til å samarbeide, kommunikasjonsevner både utadrettet og innadrettet (evne til å engasjere og kommunisere med grasrota i partiet), erfaring med lignende prosessarbeid, erfaring fra stortingsarbeid og lokalpolitisk kunnskap. Når det kommer til antall medlemmer av programkomiteen, må det være en såpass stor gruppe at alle de overnevnte kriteriene/egenskapene er med, og at komiteen har stor politisk bredde. Samtidig har vi fått mange innspill på at gruppa også må begrenses i antall, med hensyn til at medlemmene føler nok ansvar, at det skal bli mulig å gjennomføre møter og at kommunikasjonen ellers ikke blir for vanskelig. Vi har også fått innspill om hvilke fagområder som anses som viktige, da dagens program enten er mangelfullt på disse områdene eller som anses som ekstra viktige for partiets politikk. Disse er klima, miljø, naturvern, energi, økonomi, skole, helse, næringsliv og samferdsel. Med forslaget til innstilling opplever vi at alle disse fagområdene er dekket av de foreslåtte kandidatene. Vi anbefaler at landsstyret etter landsmøtet utformer og vedtar mandat for hvordan programkomiteen skal organisere seg. Valgkomiteen har delt innstilling til Programkomiteen. Flertallet består av McCormick (leder), Evans og Skotheim. Mindretallet består av Kann og Eriksen. Se de ulike begrunnelsene nedenfor. Flertallets begrunnelse (McCormick, Evans, Skotheim) Valgkomiteen jobbet i tidlig fase med å innhente informasjon om kriterier for sammensetningen av PK. Nøkkelordet som kom ut av kartleggingen var en inkluderende, strukturert ledelse som evner å fasilitere en god prosess i komiteen og som engasjerer hele organisasjonen.Dette dannet grunnlaget for utformingen av utkast til mandat som ble spilt inn til sentralstyret. Arbeidet i komiteen har fokusert mye på utfyllende teamsammensetning som både gjennom erfaring, politisk bredde og egenskaper. Vi kan samlet sett presentere ett lag som har sterk faglig og politisk bredde, samt profesjonell erfaringer med prosessgjennomføring. Vi foreslår en leder og to nestledere som har det formelle ansvaret for prosessen. Ledertrioen representerer egenskaper og kunnskap som dekker flere av de viktigste oppgavene vi har identifisert. Inkluderende og trygg ledelse, kjennskap til partiet, praktisk erfaring med politikk, prosessforståelse, prosessmetodikk og medvirkning. Leder (Traavik) har tilsammen flere tiårs ledererfaring fra akademia. Særdeles god politisk fagkunnskap innen landbruk, dyrevern og folkehelse. Erfaring med å bygge opp og drive forskningsinstitusjoner, kunnskapsledelse og prosjektstyring på internasjonalt nivå. Nestleder (Ingebrigtsen) har lang erfaring innen partiet. Hun har hatt flere verv på sentralt nivå og har erfaring fra fylke og lokallag i Sør-Trøndelag. Hun har lang leder-, forsknings-, og utredningserfaring. Hun har omfattende fagkunnskap innen organisasjons- , arbeids- og næringsliv samt forskningspolitikk. 126 Nestleder (Evensen) har god politisk kunnskap innen områdene helse, arbeid, velferd og sosial. Lang erfaring innen planlegging og gjennomføring av prosesser som kan sammenliknes med det komiten skal gjennomføre. Som en erfaren prosessdriver ønsker Evensen støtte med struktur som bidrar til motivasjon gjennom hele prosessen. De resterende medlemmene har høy kunnskap som supplerer leder og nestledere, spesielt på prioriterte felt som økonomi, næring, miljø og klima, og generell kunnskap om politiske nyanser i partiet. Ved å kombinere høyt faglig nivå og bred og dyp kjennskap til partiets forskjellige politiske skillelinjer, har flertallets innstilling den beste kombinasjon i kryssningen mellom kunnskap om partiet, politiske skillelinjer og prosessdriving, med meget lang erfaring innen politisk kunnskapsutvikling. Flertallets innstilling Leder: Terje Traavik Nestleder: Bente Aina Ingebrigtsen Nestleder: Heidimarie Evensen Medlem: John Hille Medlem: Ingrid Liland Medlem: Daniel Rees Medlem: Øyvind Strømmen Medlem: Hilde Opoku Medlem: Karina Reigstad Mindretallets begrunnelse (Eriksen og Kann) Hovedårsaken til at vi kommer med en alternativ innstilling til programkomité er at vi mener at vervet som leder av programkomiteen er et tungt politisk verv - et av de tyngste i organisasjonen, der det er svært viktig med kjennskap til partiet som organisasjon og partiets politikk. Helt fra starten av valgkomiteens arbeid i år har Hallvard Surlien vært en åpenbar kandidat til ledervervet i programkomiteen. Svært mange medlemmer både i ulike fylkeslag og i sentrale organer har anbefalt valgkomiteen å innstille på Hallvard som leder av programkomiteen. Vi anser det som svært viktig at lederen av programkomiteen har politisk erfaring fra MDG og at han kjenner organisasjonen godt. Det er også viktig at han har erfaring med å lede demokratiske prosesser i et politisk parti. Hallvard har erfaring fra flere sentrale organer i partiet (beskrevet under kandidatpresentasjonen av Hallvard). I tillegg har Hallvard praktisk erfaring med politisk arbeid, som f.eks. arbeid med alternativ klimamelding og innspill til dagens program. I fjor høst var Hallvard ansatt i prosjektstilling for å jobbe med alternativt statsbudsjett for 2015, der han hadde ansvar for energi, skole, justis og utenriks. Gjennom alt dette har Hallvard fått et godt grunnlag til å gjøre strategiske politiske vurderinger, forståelse av hvordan programmet bør utformes for å brukes i det daglige politiske arbeidet og erfaring med nasjonale politikkutviklingsprosesser. Sammensetningen av programkomiteen for øvrig mener vi viser en stor bredde - både politisk og faglig. Vi ivaretar også kontinuitet ved å innstille på Hille og Liland, som satt i forrige arbeidsprogramkomité, og Strømmen som satt i forrige prinsipprogramkomité. For begrunnelse for de øvrige kandidatene henviser vi til felles begrunnelse og kandidatbeskrivelsene. 127 Mindretallets innstilling Leder: Hallvard Surlien Medlem: Ingrid Liland Medlem: Terje Traavik Medlem: Heidimarie Evensen Medlem: John Hille Medlem: Bente Aina Ingebritsen Medlem: Daniel Rees Medlem: Øyvind Strømmen Medlem: Karina Reigstad Kandidatene Ingemar Terje Traavik 72 år, Troms. Traavik er utdannet vetrinær og Dr.philos innen virologi (virus). Traavik har jobbet innen akademia på internasjonalt nivå. Han er pensjonist og vil bruke 75% av sin våkne tid på partiet. Han har meget høy arbeidskapasitet. Traavik blir omtalt som en særdeles dyktig og engasjerende leder som evner å løfte folk rundt seg. Alle referansene valgkomiteen har snakket med bekrefter at han evner å se mennesker, forsterke og benytte deres sterke sider i arbeidsprosesser. Han omtales som en kreativ leder som evner å skape begeistring og god teamdynamikk. Han er dyktig på å fomidle kompliserte temaer og problemstillinger på en forståelig måte skriftlig som muntlig. Traavik er for tiden andre kandidat for Miljøpatiet De Grønne i Tromsø. Han har vært formann i Østmarka Sosialistisk Folkeparti (SF) (Oslo) 1970-72, og formann i SF Øko-politiske sentralkomite 1973-74. Han har også erfaring fra Tromsø kommunestyre i 1986-89 for partiet Venstre. Traavik har bygget opp avdeling for virologi ved Universitetet i Tromsø, og forskningsinstitusjonen GenØk i Tromsø med cirka 40 ansatte. Han har markert seg innenfor genteknologien og har forsvart føre- var-prinsippet, hvor mange av Traaviks antagelser har vist seg i ettertid å være riktige. Dette i kontrast til forvaltningens og industriens motstand innen akademia og i media. Traavik har en CV som strekker seg fra praktiserende vetrinær i Vega til seniorforsker innen virologi ved folkehelseinstituttet i Oslo frem til 1977. Frem til 2003 har han vært ass.professor, fagkonsulent og avdelingsleder ved Universitetet og Universitetssykehus i Tromsø. Fra 1998 har han bygget opp Norsk institutt for GenØkologi (GenØk) og vært forskningsdirektør for GenØK og ved avdeling for Bio-sikkerhet. Han har fortsatt som Professor 2 fra 2003 ved UIT og senior konsulent hos GenØk fra 2011 til dags dato. Traavik er nominert til forskningspris innen bio-medisin og tildelt pris for fremragende kreftforskning. Han har mottatt 14 stipend og utmerkelser i Norge, Malaysia, U.S.A, Storbritannia og New Zealand. Traavik har innehatt 13 akademiske styreverv i Norge og medlem av “Walløe-komiteen” (NOU 2000:29) og Bioteknologinemnda fra 2008 til 2013. Internasjonale verv, styreverv og rådgiver, blant annet ovenfor United Nations Environment Program og European Medicines Authorit og forskningsrådgiver for “Third World Network” i Malaysia. Han har vært medlem, grunnlegger og formann for sju konferanser og møter. Traavik har bidratt med 250 intervjuer, som avisartikler, for radio og TV i Norge og internasjonalt 128 siden 1997. To DN-rapporter som Traavik står bak har blitt oversatt til flere utenlandske språk. Han har bidratt til to dokumentarfilmer som er vist flere ganger i internasjonale TV-kanaler og vunnet priser. Traavik har opptrått i forskningsmagasinet Schrødingers Katt på NRK og som skuespiller på Hålogaland Teater i en rolle “som seg selv”. Traavik har assistert og hatt tilsyn ovenfor 100 master-, doktorgrader og professorater. Traavik har fremragende gode faglige egenskaper. Er beviselig særdeles god på skriftlig tilbakemelding og prosessene rundt kreativ skriving og metode. Er svært godt på individ-, gruppedynamikk og ledelse. Har god politisk innsikt og erfaring fra praktisk politisk arbeid lokal og sentralt fra to andre partier. Traaviks politiske kompetanseområer er spesielt knyttet til landbruk - konvensjonell, økologisk og overfor genmodifisering. Ellers meget god forståelse for folkehelse og god kunnskap på vaksiner. Bente Aina Ingebrigtsen 62 år, Trondheim, Sør-Trøndelag.Ingebrigsen er utdannet arbeids- og organisasjonssosiolog med doktorgrad om rettferdig lønn. Hun arbeider som forsker. Hun har jobbet som forsker ved flere forskningsinstitutter i Oslo, Bodø og Trondheim og vært toppleder for to av dem. Hun har også vært med i den administrative toppledelsen for en fylkeskommune med delansvar for alle fylkeskommunale oppgaver og med særlig oppfølging av videregående skoler, tannhelse og personalpolitikken. Ingebrigtsen har opparbeidet seg god kjennskap til organisasjonen siden hun ble medlem i 2011. Hun blir ansett som en person med stor integritet og evne til å snakke med alle i organisasjonen. Hun var fylkesleder i Sør-Trøndelag fra 2011-2014, LS-representant fra 2012-2014, Talsperson i Trondheim siden 2014, medlem av kontrollkomitéen siden 2014 og leder for organisasjonsutvalget 2013-2014. Ingebrigtsen er først og fremst opptatt av hvordan ting henger sammen i samfunnet, både økonomisk, normativt og praktisk. Har spesiell kompetanse på arbeids- og næringsliv, fagforeninger og organisasjoner generelt, samt forskningspolitikk. Hun vil fokusere på å bidra til utviklingen av et pragmatisk og gjennomførbart program. Ingebrigtsen uttrykker motivasjon for å ta en nestlederrolle og har lyst til å bidra aktivt til at vi får en god prosess i programarbeidet slik at partiet får et program som gjenspeiler vårt grunnsyn og som dekker alle politikkområder. Hennes langvarige samfunnsinteresse og arbeidserfaring har gitt henne et godt innblikk på nå-situasjon, utfordringer og historisk utviklingen innenfor mange politikkområder. Ingebrigtsen innehar en rekke styreverv, blant annet i Nordlandsforskning AS, Etisk komité for forskningsinstitutter og Norsk Arbeidslivsforum, som hun etablerte og var styreleder for i 10 år. Tidligere har hun hatt flere styreverv, blant annet organisasjon for regionale forskningsinstitutter, medlem i regjeringsoppnevnt utvalg om olje-miljø og regionalt utvalg om olje-fisk-miljø. Hun ledet utredning om regionalt utviklingsarbeid og leder for utvalg om innovasjonssenter. Heidimarie Evensen 33 år, Oslo. Har en master i sosiologi og bachelor i kultur- og samfunnsfag fra Universitetet i Oslo. Evensen sine sterkeste politiske områder er helse og sosial, herunder rusomsorg og psykiatri, samt utdanning. Dette ut fra mye jobberfaring, studier, praktisk erfaring fra politisk arbeid og pårørendepraksis. Videre har hun kunnskap angående likestiling og LHBTQ+, samt samferdsel, fra studier 129 og frivilligerfaring. Evensen har bred prosjektledererfaring og flere års profesjonell erfaring fra ledelse av arbeidsgrupper for utviklings- og erfaringsformål,. Hun har spesielt fokus på kunnskapsorganisasjoner i offentlig sektor på feltene helse, arbeid og velferd. Hun er opptatt av metodeutvikling og kunnskapsdeling. Blant metodene hun har kompetanse innenfor inngår blant annet fasilitering av arbeidsgrupper, referansegrupper og workshops gjennom en årrekke i konsulentfirmaet Deloitte. Evensen har høy politisk kunnskap innen områdene helse, arbeid, velferd og sosial, felt andre i komiteen ikke innehar like høy kunnskap om og meget lang erfaring innen planlegging og prosessene som komiten skal igjennom. Evensen har en god faglig spesialisering, men er en særdeles erfaren prosessdriver med fokus på struktur og milepæler. Evensen er derfor tiltenkt rollen som nestleder i programkomiteen som en lederstøtte. John Hille 60 år, Oslo. Hille har vært medlem i partiet siden 2007 og vært fylkesleder, medlem i landsstyre i fem år og to år i sentralstyret. Hille sterkeste faglige sider er økonomi, samferdsel, energi- og ressurspolitikk, men har særdeles god kjennskap til partiets politiske skillelinjer og prosessen som skal gjennomføres i komiteen. Arbeidskapasitetet for komiteen er cirka to hele dager i uka. Hille ledet arbeidsprogramkomiteen 2012-2013, faglig ressursgruppe om økonomisk politikk 2014-2015 og bisto stortingsgruppa med å utarbeide alternative statsbudsjett for 2014 og 2015. Hille var leder ved forrige programkomite og har derfor beviselig særdeles god forståelse for jobben som skal gjøres fremover. Hille har lang erfaring med å utforme og skrive rapporter, artikler, bokkapittel, og har forståelse for kvalitetssikring av tekst. Hille var med å stifte Stiftelsen Idébanken i 1991 og har ledet stiftelsen, blant annet lengst som fagsjef fra til 2007, hvor han sitter fortsatt i styret. Hille har derfor lang erfaring med å gi prosesshjelp til blant annet kommuner og organisasjoner som ønsker å arbeide for bærekraft. Ingrid Liland 25 år, oppvokst i Vikna, Nord-Trøndelag, bor nå i Oslo. Medlem siden vår 2011. Liland var medlem av arbeidsprogramkomiteen 2012/2013. Hun har vært ordstyrer på flere av MDGs landsmøter og årsmøter. Hun var også medlem og senere fungerende leder av kontrollkomiteen til MDG 2013/2014. Liland er i ferd med å fullføre en mastergrad i musikkvitenskap ved Universitet i Oslo. Hun har vært både landsstyremedlem og sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen, og var leder av samme organisasjon i perioden 2009-2010. I 2010 deltok Liland i Kvinnepanelet til Audun Lysbakken, med tilhørende utarbeidelse av panelets rapport. Gjennom sitt engasjement i Elevorganisasjonen har Liland erfaring med politisk saksbehandling, muntlig og skriftlig høringsarbeid og utforming av politikk. Hun er motivert for å arbeide fram et pragmatisk, vitenskapsbasert, helhetlig og ideologisk forankret program. Lilands har sterk fagkompetanse på skole, demokrati og deltakelse samt kultur. Daniel Rees 33 år, Oslo. Rees har en master i statsvitenskap fra NTNU, Trondheim. Masteroppgaven omhandlet økonomiske teorier i forhold til næringer og bedrifter. Også utdanning fra Frankrike, Ghana 130 og Japan. Rees har hatt flere verv innen arbeidslivet, utdanning og NGO, blant annet innen feltet klimaendringer. For tiden arbeider han som økonomisk rådgiver for partigruppa på Stortinget. Rees har vært forsker for BI, Senter for klimastrategi, under professor Jørgen Randers. Senior rådgiver hos TNS Gallup innen temaene klima, energi og selskaper, med blant annet ansvar for flernasjonale undersøkelser. Har jobbet for Statoil med ansvar for intern distribusjon av markedsforskning og innsikt overfor hele organisasjonen, og utviklet et omdømme program for Statoil globalt. Rees har jobbet som freelance energi- og klima-journalist i Norge, Frankrike og Japan. Og som journalist og assistent i NRK for “Her og Nå” på radio i tre år. Intern hos United Nations Information Centre Norden, med ansvar for re-etablering av nettside og utvikling av dens brukeropplevelsen og tilgang til nyheter og informasjon fra hele FN-organisasjonen. Rees har særdeles god faglig tyngde og erfaring på økonomi, markeder, klima, politikk og media. Han har meget god kjennskap til stortinget, partiet sentralt og nyansene i vår politikk. Øyvind Strømmen 34 år, Hordaland. Utdanna journalist, redaktørerfaring. Avslutter mastergrad i religionsvitskap juni 2015. Medlem i partiet sidan 2007. Medlem av kommunestyret i Samnanger. Har vore landsstyremedlem, internasjonal kontakt, vara til internasjonal kontakt, medlem av prinsipprogramkomiteen, leiar for valkomiteen, medlem av internasjonalt utval, utsending til European Green Party-møter, fylkesleiar og kandidat ved ulike val. Styreverv i Europabevegelsen. Sterk på utanrikspolitikk, energipolitikk og samferdsel med eit landleg utgangspunkt. Strømmen er med andre ord ein erfaren, allsidig og kompetent ung mann som i tillegg er høgst skrive- og talefør. Nokre kan oppleve han som noko direkte og kan hende utålmodig i debatter, men valkomiteen er ikkje redd for debatter i programkomiteen. Han høyrer til den meir pragmatiske delen av partiet. Hans ønskje er å få eit partiprogram som ikkje er prega av sære småsaker, men av dei store og viktige politiske vala. Alt i alt ein svært sterk kandidat til programkomiteen. Hilde Opoku 46 år, Sør-Trøndelag. Talsperson med lang erfaring som folkevalgt politiker i Trondheim kommunestyre. Opoku er en av partiets desidert mest erfarne politikere. Hun startet aktivt partipolitisk i 2000, har hatt ulike styreverv og var leder for Miljøpolitisk utvalg i Sør Trøndelag SV. Kom inn i Trondheim Bystyre i 2003 og har vært leder for Oppvekstkomiteen i to perioder. Hun meldte overgang til MDG i 2010. Hun er nå nasjonal talsperson for partiet og gruppeleder for MDG i Bystyret i Trondheim. Opoku ser arbeidsprogramkomitearbeid som muligheten til å skape landets mest spennende politiske tenke-tank som aktivt involverer partiets lokallag og medlemmer. Hun ønsker å bidra til at arbeidsprogrammet blir et konkret verktøy som viser velgerne veien mot det grønne samfunnet. Hennes fokus er å skape et realistisk, helhetlig og gjennomførbart program som tar oss de neste stegene mot bærekraftsamfunnet. Hun motiveres av denne unike mulighet til partibygging og politikkutvikling. Hun omtales som et klokt politisk hode med vidsyn og som spesielt god på å kvalitetsikre og slutt- 131 føre prosesser i tråd med helheten i partiets politikk. Hennes kommunikative egenskaper kan i samarbeid med leder av programkomiteen benyttes for å kommunisere arbeidet ut i media. Opoku er utdannet Statsviter. Hun er i dag Styreledere i Trondheim Kunstmuseum på vegne av partiet. Sitter også i styret for Olavshallen, er nestleder i Kultur, idrett og friluftslivskomiteen i Bystyret og er vara til mangfoldsrådet. Opoku er visjonær og analytisk, med helhetlig politisk blikk og kunnskap, men er spesielt dyktig innen fagområdene klima og miljø, skole, barnehage, barnevern, kultur, fritid, mental helse ungdom og barn i asyl. Hallvard Surlien 25 år gammel, oppvokst på gård i Hvittingfoss i Buskerud, bor nå i Oslo. Surlien ble valgt inn som talsperson for Grønn Ungdom i 2012, og i løpet av sine to perioder som talsperson var han med på å bygge opp ungdomsorganisasjon fra å være svært liten til å bli et profesjonelt og slagkraftig ungdomsparti. Blant annet fikk Grønn Ungdom i denne perioden etablert et landsstyre og gikk fra å ha fire til 17 fylkeslag. I løpet av Surliens periode gikk antallet medlemmer opp fra 400 til 1200 medlemmer. I 2014 gikk han av som talsperson for Grønn Ungdom og ble valgt inn som fast medlem av MDGs sentralstyre. Gjennom oppbyggingen av GU har Hallvard fått god innsikt i arbeidet i partiet nasjonalt og blitt kjent med de ulike fylkeslagene. I GU besøkte han fylkeslag i alle landsdeler. Som sentralstyremedlem og skoleringsansvarlig har Hallvard både besøkt lokallag og arrangert nasjonale skoleringssamlinger. Det har gitt ham kjennskap til hva folk er opptatt av, skillelinjer i partiet, hvilke debatter som er sensitive og kontroversielle og hvor vi har kompetanse. Surlien har god kjennskap til grønn politikk og ideologi. I GU skrev han høringsuttalelse på landbruksmeldinga og var med å lage innspill til dagens program på flere saksområder. Han besøkte Miljöpartiet i Sverige flere ganger, og fikk innblikk i grønn politikk utenfor Norge. Surlien var også med på å skrive MDGs alternative klimamelding i 2012 og jobbet frivillig i stortingsgruppa med kapittelet om internasjonal klimahandling i alternativt statsbudsjett i 2014, alternativt opplegg til jordbruksoppgjøret 2014-15 og representantforslag om Klimaprosent. Utenfor partiet er Surlien leder for miljøgruppa i Kongsberg Jazzfestival, der han blant annet har ansvar for miljøstrategi og Miljøfyrtårn-sertifisering av festivalen. Han har tidligere hatt verv i organisasjoner som 4H, Spire og Natur og Ungdom. Han har et godt kontaktnettverk, særlig innenfor miljøbevegelsen. Surlien har også fulgt de internasjonale klimaforhandlingene tett siden 2009, og deltatt på fem forhandlingsmøter i FN for ulike organisasjoner. Karina Garnes Registad 28 år gammel, fra Meland i Hordaland. Reigstad har en mastergrad i Internasjonale studier og diplomati med fordypning i nordområde-utvinning og global energi- og klimapolitikk fra England. Her har hun praktisert klimaforhandling med det britiske utenriksdepartementet og arbeidet med BBC World Service i medieretorikk. I tillegg har hun en bachelorgrad i internasjonale studier og politikk, samt et årsstudium i kunst. Hun har også bakgrunn i internasjonal klimaforhandling, kommunikasjonsrådgivning, energianalyse, regional politikkutvikling og klimatiltaksanalyse. Hun har publikasjonserfaring og har blant annet publisert et kapittel om nordområde-utvinning i ”Green Economics: the Greening of Energy Policies”, forfattet i internasjonale vitenskapelige journaler 132 samt arbeidet med en rapport på vegne av WWF, Greenpeace og Framtiden i våre hender til Stortingets ekspertgruppes gjennomgang av for Statens Pensjonsfond Utlands investeringer i kull. Hun har lang internasjonal erfaring hvor hun i England blant annet har arbeidet som energianalytiker og redaktør. Hun har fra 2013 sittet i utenriksgruppens ekspertutvalg for utenriks- og forsvarsaker og vært sentral i programarbeidet for MDG lokalt. Medlem siden 2013. Reigstad er 4. kandidat på fylkeslista til Hordaland, og er også MDGs toppkandidat til kommunevalget i Meland. Reigstad har god fagkompetanse på klima-, energi- og utenrikspolitikk. I tillegg er hun sterk på bærekraftig næringsutvikling, innovasjon, fiskeri og havbruk, samt bærekraftig landbruk. Reigstad har god erfaring med politisk skriving, posisjonsanalyse og taleskriving, både som frilandsskribent og redaktør. Landsmøtested 2016 Det har i år kommet svært få innspill til valgkomiteen om hvor landsmøtet skal avholdes i 2016. Komiteen har blitt anbefalt å innstille på Oslo, av økonomiske grunner. I år ble delegatavgiften tre ganger så høy på grunn av reisekostnadene. Ved å avholde landsmøtet i Oslo vil partiet spare mye penger på reisekostnader, noe valgkomiteen anser som fornuftig året før et stortingsvalg. Forslag til vedtak: Landsmøtet til Miljøpartiet De Grønne i 2016 avholdes i Oslo den 8.-10. april 2016. 133 Innstilling fra Landsstyret på ny valgkomité for Miljøpartiet De Grønne Faste medlemmer av valgkomiteen: Ikke på valg: Maiken McCormick Svein Skotheim 2 år: Trude Blomseth Thy Magne Njåstad Eline Vigre 1 år: Frode Lindal Kristin Eriksen Vara: 2 år: Dag Tore Seierstad Tonje Følling Valenzuela 1 år: Endre Borgen Mæland Anne Skottvåg Hallvard Surlien Monica Gjesdal Larsen Presentasjon: Maiken McCormick (39år). Oslo. Har jobbet med organisasjonsutvikling og skolering i MDG siden 2011. Sittet en kort periode i OKN i Gamle Oslo. Medlem av valgkomiteen fra 2014, og leder i nåværende valgkomite. Har hovedfag i samfunnsgeografi, mellomfag statsvitenskap, spansk og italiensk semesteremner. Er kreativ leder og partner i Splint AS som i 13 år har utviklet ledere og medarbeidere i norsk næringsliv med bruk av interaktive læringsmetoder. Var en av initiativtakerne til MAJOBO (Mat og jord, der du bor), samt medgründer og partner i Kompass & Co, sosialentreprenører som gir ungdom arbeid i hele syklusen fra jord til bord. Svein Skotheim (68 år). Os. Medlem av MDG fra 2013, styremedlem i Os og i Hordaland MDG, leder av valgkampgruppa for Hordaland. Aktivt medlem av SV i mer enn 40 år, 10 av dem på heltid, bl.a. som partisekretær. Tidligere redaktør i «Vi over 60» og en del andre 134 publikasjoner. Har drevet forlag i Bergen i 30 år, og utgitt boka «Hva skjer to besteforeldre på klimareise i Norge» sammen med Bente Bakke. Trude Blomseth Thy (29 år). Gjøvik, Bærum. Medlem av MDG siden 2009. Fylkesleder i Akershus 2010-2012, leder i Oslo Grønne Studenter 2011, og leder i Ski MDG 2011-2013. Vært med å stifte 11 lokallag i Akershus, og bidratt til ny oppstart av MDG i Møreog Romsdal. Har vært internasjonal kontakt og sentralstyremedlem 20122015, 1.kandidat på stortingslista for NordTrøndelag MDG 2013, nestleder i Oppland MDG 2014 og kasserer i Gjøvik MDG. Har en bachelor i utviklingspsykologi fra UiO, og er pedagogisk medarbeider i barnehage. Magne Njåstad, f 1962. Trondheim. Medlem siden 1991. Nasjonale verv: redaktør for Grønn Kontakt ca 199294, ledet kontrollkomiteen ca 199596. Talsperson i Trondheim 201112, har ellers deltatt i diverse valgog nominasjonskomiteer lokalt og i fylket med jevne mellomrom de siste 20 årene. Vararepresentant i kommunestyret 200711, sitter for tiden i 17. maikomiteen i Trondheim og styret for trondheimregionens friluftsråd. Stilling: Førsteamanuensis i historie, NTNU. Eline Vigre (31 år). Stavanger. Har vært styreleder, medlem og leder i valgkampstyret i Stavanger MDG. Jobber med miljøformidling og rådgivning innen ytre miljø. Selvstendig næringsdrivende. Utdanning innen natur og miljø, historie, musikk og pedagogikk. Frode Elias Lindal (30 år). Alta. Har hatt følgende verv i partiet: Leder Hitra MDG, sekretær Finnmark MDG, er nå leder Alta MDG og Talsperson Finnmark MDG. Har en bachelor i samfunnsvitenskap med fordypning i samfunnsøkonomi. Kristin Eriksen (25 år). Nesodden. Satt i GUs arbeidsutvalg i 2012, var leder for Akershus Grønn Ungdom, styremedlem i Ås MDG og medlem av kontrollkomiteen i 2013, og ledet Grønn Ungdom Nesodden og valgkomiteen i Akershus MDG i 2014. Er ferdig utdannet jordskiftekandidat i 2016, med en master i eiendomsfag. Dag Tore Seierstad (46 år). Geneve, Oslo. Var frivillig strategirådgiver for partiledelsen valgkampen 2013. Har vært sekretariatsleder i Stortinggsgruppa siden valget 2013, men har permisjon ut 2015 p.g.a. jobb i FN. Har vært valgt som vara, men fungert som fast medlem i valgkomiteen i år. Tonje Følling Valenzuela (51 år). Arendal. Sekretær og nestleder i fylkesstyret i Aust-Agder. Styremedlem i Arendal lokallag. Medlem av valgkomiteen for Arendal lokallag. Standsansvarlig for MDG under Arendalsuka i 2014 og med i MDGs arbeidskomite for uka i år, i MDGs ressurgruppe for helsepolitikk. Utdannet lege. Spesialist i barneog ungdomspsykiatri. For øyeblikket assisterende fylkeslege i AustAgder. Hallvard Surlien (25 år). Oslo. Talsperson i GU 2012-2014, Sentralstyre-medlem 2014-2015. Student. 135 Anne Skottvåg (34 år). Holmestrand. Talsperson i Vestfold MDG og LS-representant året 2014/2015. Tannlege. Endre Borgen Mæland (25 år). Oslo. Har vært aktiv som styremedlem i Frogner MDG, samt forskjellige roller i Grønne Studenter, og er nå talsperson. Student ved UiO, og jobber ellers med Det Grønne Hjørnet. Monica Gjesdal Larsen, f 1970. Aurland. Medlem siden 2007. Da var vi tre. Har etablert lokallaget og er i kommunestyret i Aurland. Utdannet agronom. Jobber ved Sogn Jordog Hagebruksskule med grønnsaksproduksjon. Har i tillegg utdannelse innen foto og pedagogikk. 136 VEDLEGG 5 - DELTAKERLISTE Fornavn Etternavn Delegasjon Delegat eller observatør? Hilde Opoku Talsperson Delegat Rasmus Hansson Talsperson Delegat Lars Gaupset Partisekretær Observatør Linda Othilie Hofseth-Østli Akerhus Delegat May Lindseth Akerhus Delegat Maria Fuglevaag Warsinska-varsi Akerhus Delegat Bente Bakke Akerhus Delegat Shabana Rehman Akerhus Delegat Signe Bakke Johannessen Akerhus Delegat Linda Byström Akerhus Delegat Ernst-Modest Herdieckerhoff Akerhus Delegat Eline Stangeland Akerhus Delegat Trude Røisen Akerhus Delegat Cecilie Rolseth Akerhus Delegat Kristin Antun Akerhus Delegat Harald Berger Akerhus Delegat Heidi Horgen Akerhus Delegat Kaisa Ramona Hautala Akerhus Delegat Tom Morten Berge Akerhus Delegat Aage Berge Akerhus Delegat Pål Ivar Brekke Akerhus Delegat Linda Byström Akerhus Delegat Nikki Schei Akerhus Delegat Anne Hilde Røsvik Akerhus Delegat Ingunn Bohmann Akerhus Delegat Svein Medhus Akerhus Observatør Jørn Strømholm Akerhus Observatør Liv Baggerånås Akerhus Observatør Kim Zimmer Akerhus Observatør Ingar Sagedal Bie Akerhus Observatør Esben Moy Aust-Agder Delegat Stian Spanne Iversen Aust-Agder Delegat siv eidissen Aust-Agder Delegat Tonje Valenzuela Aust-Agder Delegat Vegard Berget Buskerud Delegat Ralf Thomas Heberling Buskerud Delegat Arne Johan Isaksen Buskerud Delegat Arild Bakke Hansen Buskerud Delegat Janicke Karin Solheim Buskerud Delegat Hilde Gunn Sletten Buskerud Delegat Hilde Marie Steinhovden Buskerud Delegat Ståle Sørensen Buskerud Delegat Anne Sørensen Buskerud Delegat Knut Arild Melbøe Buskerud Delegat 137 Håkon Solberg Buskerud Observatør Frode Lindal Finnmark Observatør Ellen Marie Winther Finnmark Delegat Arne Liaklev Finnmark Delegat John Slinning Jannesson Grønn Ungdom Observatør Anna Kvam Grønn Ungdom Delegat Jens Hunsbeth Schreuder Grønn Ungdom Delegat Lage Nøst Grønn Ungdom Observatør Christine Bangum Grønn Ungdom Observatør Andrea Søgnen Tveit Grønn Ungdom Delegat Sara Marie Blichner Grønn Ungdom Delegat Martin Rognlien Grønn Ungdom Delegat Ola Eian Grønn Ungdom Delegat Parshang Aminian Grønne Studenter Delegat Endre Borgen Mæland Grønne Studenter Delegat Jon Hoel Grønne Studenter Delegat Eline Aresdatter Haakestad Grønne Studenter Delegat Øyvind Elgstøen Grønne Studenter Delegat Johannes S. Bolstad Grønne Studenter Delegat Martine Elise Skoglund Hammer Grønne Studenter Delegat Maria Skalleberg Hedmark Delegat Bård Sødal Grasbekk Hedmark Delegat Hanna Gjermundrød Hedmark Delegat Øystein Hanevik Hedmark Delegat Elisabeth Berggrav Hedmark Delegat Suhur Lorch-Falch Hedmark Delegat Tom Sverre Tomren Hordaland Delegat Natahlie Golis Hordaland Delegat Øyvind Strømmen Hordaland Delegat Nils-Anders Nøttseter Hordaland Delegat Ingrid Fjellberg Hordaland Delegat Janne Brurarøy Hordaland Delegat Tommy Hufthammar Hordaland Delegat Ann Karin Aakra Hordaland Delegat Lillian Rogne Hordaland Delegat Karina Reigstad Hordaland Delegat Janne Midtbø Hordaland Delegat Birger Berntsen Hordaland Delegat Leif Johnsen Hordaland Delegat Hanne Løvland Hordaland Delegat Randi Amundsen Hordaland Delegat Jeanett Wiiberg Hordaland Delegat Øystein Bønes Hordaland Delegat Erik Reitan Hordaland Delegat Ida Salthe Johanessen Hordaland Delegat 138 Jens Petter Grini Pedersen Hordaland Delegat Sandra Haltbakk Møre og Romsdal Delegat Bjørn Helset Møre og Romsdal Observatør Asle André Orseth Møre og Romsdal Delegat Jarle Hauge Steffenssen Møre og Romsdal Delegat Therese Grønvold Møre og Romsdal Delegat Knut-Ivar Bjørlykhaug Møre og Romsdal Delegat Tommy Reinås Nord-Trøndelag Delegat May-Jorunn Barlien Nord-Trøndelag Delegat Bent Bakkan Nordland Delegat Toine C. Sannes Nordland Delegat Robert Svendsen Nordland Delegat Anne-Birgith Mørkved-Rommerud Nordland Delegat Bjarne Benjaminsen Nordland Delegat Halvard Olav Finsrud Oppland Observatør Halvard Klevmark Oppland Delegat Anlaug Seljevold Oppland Delegat Jon Andre Danielsen Oppland Delegat Lars Giæver Oppland Delegat Guro Veum Oppland Delegat Arvid Udo de haes Oppland Delegat Ole Morten Fossli Oppland Delegat Geir Karlsen Oppland Delegat Kjersti Aspheim Oslo Delegat Margaretha Isaksen Oslo Delegat Julie Mørch Oslo Delegat Marius Torp Oslo Delegat Ingrid Folde Oslo Delegat Adam Tumidajewicz Oslo Delegat Toril Myreng Oslo Delegat Pål Thygesen Oslo Delegat Beate Folkestad habhab Oslo Delegat Isa Maline A. Isene Oslo Delegat Viktor Gjengaar Oslo Delegat Gerrit Mosebach Oslo Delegat Morten Svensson Oslo Delegat Lan Marie Nguyen Berg Oslo Delegat Mohammad Shoaib Sultan Oslo Delegat Lillian Bredal Eriksen Oslo Delegat Hulda Holtvedt Oslo Delegat Inger-Marie Schjønberg Oslo Delegat Harald A. Nissen Oslo Delegat Matias Holte Oslo Delegat Mattis Ulvang Oslo Delegat Halvard sutterud Oslo Delegat 139 Torkil Vederhus Oslo Delegat Einy Langmoen Oslo Delegat Harald Bue Oslo Delegat Elsa-Britt Enger Oslo Delegat Håkon Andreas Møller Oslo Delegat Julie Ness Oslo Delegat Eivind Trædal Oslo Delegat Kristian Vea Oslo Delegat Heidimarie Evensen Oslo Delegat Sindre T. H. Fjeldstad Oslo Delegat Emma Langmoen Oslo Delegat Truls Matias Torgersen Oslo Delegat Hanna E. Marcussen Oslo Delegat Marion Godager Tveter Oslo Delegat Rasmus Reinvang Oslo Delegat Karen Frivik Oslo Delegat Helene Gallis Oslo Delegat Børge Roum Oslo Delegat Eivind Kristiansen Oslo Delegat Kristoffer Robin Haug Oslo Delegat Stig E. Rygh-Johansen Oslo Delegat Svein Skjæveland Rogaland Delegat Cathrine Fuglestad Rogaland Delegat Erlend Kristensen Rogaland Delegat Daria Maria Johnsen Rogaland Delegat Susanne Heart Rogaland Delegat Heidi Westin Eikje Rogaland Delegat Thomas Bendiksen Rogaland Delegat Zain Rage Rogaland Delegat Thorbjørg Isafold Kristjansdottir Rogaland Delegat Tone Lill Molund Rogaland Delegat Ivar Meling Rogaland Delegat Alexander Rugert-Raustein Rogaland Delegat Ove Braaten Rogaland Observatør Lise Berg Braaten Rogaland Observatør Marièl Eikeset Koren Sogn og Fjordane Delegat Martin Eikeset Koren Sogn og Fjordane Delegat Lars Volldal Sogn og Fjordane Delegat Hanne Feragen Sør-Trøndelag Delegat Bente Aina Ingebrigtsen Sør-Trøndelag Delegat Geir Arne Kjønstad Sør-Trøndelag Delegat Jan Bojer Vindheim Sør-Trøndelag Delegat Vegard Bilsbak Sør-Trøndelag Delegat Elisa Monsø Sør-Trøndelag Delegat Knut Svisdahl Sør-Trøndelag Delegat 140 Mari Bremnes Ese Sør-Trøndelag Delegat Andreas Bergsland Sør-Trøndelag Delegat Margarita Pareja Sør-Trøndelag Observatør Elin Thorbjørnsen Sør-Trøndelag Delegat Jørgen Ranum Krokstad Sør-Trøndelag Delegat Gjertrud Berg Sør-Trøndelag Delegat Jarle Inge Holten Sør-Trøndelag Delegat Lena Solli Sal Telemark Delegat Tore Krossli Telemark Delegat Ron Bruinvis Telemark Delegat Kristin Hovden Telemark Delegat Ingebjørg Nordbø Telemark Delegat Peter Fjågesund Telemark Delegat Mona Nicolaissen Telemark Delegat Lise Mari Lorentzen Troms Delegat Terje Traavik Troms Delegat Lena Albrigtsen Troms Delegat Ruth Bech Troms Delegat Espen Rotevatn Troms Delegat Tor Mikalsen Troms Delegat Yngvar Monstad Vest-Agder Delegat Erik Hoffmoen Vest-Agder Delegat Knut Helge Thompsen Vest-Agder Delegat Birte Simonsen Vest-Agder Delegat Stina Therese Lorås Hessaa Vest-Agder Delegat Mira Svartnes Thorsen Vest-Agder Observatør Elianne Brulid Vest-Agder Observatør Terje Olsen Vestfold Delegat Stine-Marie Antun Vestfold Delegat Kjell Anders Lier Vestfold Delegat Anne Katrine Hauge Vestfold Delegat Harald Moskvil Vestfold Delegat Inger Karlsen Sæther Vestfold Delegat Rune Høgalmen Vestfold Delegat Elisabet Høgalmen Vestfold Delegat Tor Øyvind Westbye Østfold Delegat Thomas Bedin Østfold Delegat Inger Marie Johansen Østfold Delegat Ellen Sandvik Mikkelsen Østfold Delegat Frank Vigart Eriksen Østfold Delegat Anne Marit Skovly Østfold Delegat Jonas Sjolte Østfold Delegat Hallvard Surlien Sentralstyret Observatør Marie Loe Halvorsen Sentralstyret Observatør Barbara Vögele Sentralstyret Observatør 141 Torfinn Ingeborgrud Sentralstyret Observatør Diane Berbain Sentralstyret Observatør Andrew Kroglund Sentralstyret Observatør Hilde Lengali Sentralstyret Observatør John John Bruseth Grønt Kvinnenettverk Observatør Maiken McCormick Valgkomiteen Observatør Ida Karina Kann Valgkomiteen Observatør Tore Bergum Kontrollkomiteen Observatør Anders Ravik Jupskås Universitetslektor, Universitetet i Oslo Gjest Mari Heglum Masterstudent, Universitetet i Oslo Gjest Mehmet Kaplan Byutviklingsminister i Sverige Gjest Reinhard Bütikofer Co-president i European Green Party Gjest Anders Wallner Partisekretær i Miljöpartiet de Gröna Gjest Eva Berge Frivillig-sjef Observatør Andreas Nordang Uhre Frivillig Frivillig David Harestad Frivillig Frivillig Thor Frøitland Frivillig Frivillig Marianne Sol Levinsen Frivillig Frivillig Krister Selnes Pedersen Frivillig Frivillig Michelle Flagstad Frivillig Frivillig David Moen Frivillig Frivillig Nicolas Kolnes-Cassis Frivillig Frivillig Reidar Garthus Frivillig Frivillig Lars Sutterud Frivillig Frivillig Nikki Schei Ordstyrer Ordstyrer Ingrid Ophaug Dahl Ordstyrer Ordstyrer Ingrid H. Liland Ordstyrer Ordstyrer Mali Hole Skogen Ordstyrer Ordstyrer Aud Hegli Nordø De Grønnes Stortingsgruppe Observatør Hanne Lisa Matt De Grønnes Stortingsgruppe Observatør Daniel Rees De Grønnes Stortingsgruppe Observatør Anders Skyrud Danielsen De Grønnes Stortingsgruppe Observatør Knut Qvigstad De Grønnes Stortingsgruppe Observatør Per Christian Rålm De Grønnes Stortingsgruppe Observatør Kristin Hammerås Sekretariatet Observatør Eline Hansen Næset Sekretariatet Observatør Brynmor Evans Sekretariatet Observatør Riccardo Falco Sekretariatet Observatør Ingunn Emdal Sekretariatet Observatør Odin Hørthe Omdal Sekretariatet Observatør Anja Joramo Sekretariatet Observatør Laurie MacGregor Sekretariatet Observatør Carl Johansen Sekretariatet Observatør Ilze Vakse Sekretariatet Observatør Ragnhild Sjyvollen Sekretariatet Observatør 142 Vegard Setrom Sekretariatet Observatør Lars Gaupset Sekretariatet Observatør Sindre Buchanan Sekretariatet Observatør Madelen Ueland Sekretariatet Observatør Hans Joar Høiby-Hansen Sekretariatet Observatør 143
© Copyright 2024